2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon
Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon (ETS nr. 174) (heretter «konvensjonen») ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 9. september 1999. Norge undertegnet konvensjonen 4. november 1999, da den ble åpnet for undertegning. Konvensjonen trådte i kraft 1. november 2003. Den sivilrettslige konvensjonen inngår – sammen med Europarådets strafferettslige konvensjon 27. januar 1999 om korrupsjon (ETS nr. 173) – i det felles arbeidet for å bekjempe korrupsjon. På grunnlag av Straffelovrådets utredning NOU 2002: 22 En alminnelig straffebestemmelse mot korrupsjon og Ot. prp. nr. 78 (2002-2003) ble det i 2003 vedtatt endringer i straffeloven 1902 for å gjennomføre den strafferettslige korrupsjonskonvensjonen i norsk rett.
Nedenfor gis det en oversikt over bestemmelsene i den sivilrettslige konvensjonen. Konvensjonen er vedlagt proposisjonen her i engelsk versjon og norsk oversettelse.
Konvensjonen har 23 artikler. Artikkel 1 til 12 inneholder de materielle bestemmelsene om korrupsjon og angir hvilke tiltak konvensjonsstatene skal iverksette nasjonalt. Artikkel 13 og 14 har bestemmelser om samarbeid mellom konvensjonsstatene og om overvåking av gjennomføringen av konvensjonen. Artiklene 15 til 23 inneholder standardbestemmelser om undertegning, ratifikasjon og tiltredelse til konvensjonen samt territoriell anvendelse m.m. Det er utarbeidet en forklarende rapport til konvensjonen.
Artikkel 1 angir konvensjonens formål. Det slås fast at konvensjonsstatene skal sørge for at det finnes effektive rettsmidler i nasjonal rett for dem som har lidd skade som følge av korrupsjon, slik at de kan forsvare sine rettigheter og interesser og ha mulighet til å få erstatning.
Artikkel 2 definerer hva som menes med korrupsjon etter konvensjonen.
Artikkel 3 til 7 regulerer spørsmål om rett til erstatning ved korrupsjon. Etter artikkel 3 skal konvensjonsstatene sørge for at skadelidte som følge av korrupsjon kan gå til søksmål for å få full erstatning. Erstatningen kan omfatte materiell skade, tap av fortjeneste og ikke-økonomisk tap. Artikkel 4 angir vilkårene for erstatning. For det første må den saksøkte ha begått eller gitt tillatelse til korrupsjonen, eller unnlatt å treffe rimelige tiltak for å hindre korrupsjonen. I tillegg må saksøkeren ha lidd skade, og det må være årsakssammenheng mellom skaden og korrupsjonen. Artikkel 4 bestemmer videre at det i nasjonal lovgivning skal finnes regler om solidaransvar hvis flere er ansvarlig for skade som skyldes den samme korrupsjonsvirksomheten.
Artikkel 5 foreskriver at konvensjonsstatene skal sørge for at det finnes hensiktsmessige fremgangsmåter for å saksøke staten for erstatning når skade er oppstått som følge av korrupsjon begått av dens offentlige tjenestemenn i tjenesten. Artikkel 6 fastsetter at medvirkning skal kunne føre til reduksjon eller bortfall av erstatningskravet. Artikkel 7 har regler om foreldelse av erstatningskrav.
Artikkel 8 regulerer avtalers gyldighet. Konvensjonsstatene skal sørge for at avtaler eller avtalevilkår om korrupsjon skal være døde og maktesløse. Videre skal den avtalepart som er villedet på grunn av korrupsjon, kunne reise søksmål for å få kjent avtalen ugyldig.
Artikkel 9 bestemmer at nasjonal rett må gi hensiktsmessig vern mot uberettigede sanksjoner for arbeidstakere som på grunnlag av rimelig mistanke og i god tro melder fra om korrupsjon til ansvarlige personer eller myndigheter.
Etter artikkel 10 skal nasjonal rett sikre at bedrifters årsregnskap gir et tydelig og pålitelig bilde av bedriftens økonomiske stilling. Videre understreker artikkel 10 betydningen av revisors arbeid for å hindre korrupsjon, ved at det i nasjonal rett skal fastsettes at revisor skal bekrefte at årsregnskapet gir et pålitelig bilde av bedriftens økonomiske stilling.
Artikkel 11, 12 og 13 omhandler innhenting av bevis, midlertidige tiltak og internasjonalt samarbeid. Bestemmelsene konkretiserer ikke hvilket innhold de nasjonale reglene skal ha, men partene forplikter seg til å utvikle effektive systemer som tilgodeser de hensyn som konvensjonen tar sikte på å ivareta.
Partenes gjennomføring av konvensjonen skal overvåkes av Europarådets eget overvåkingsorgan, Gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO), jf. artikkel 14 .
I artikkel 15 til 23 finnes bestemmelser om bl.a. stedlig virkeområde, ikrafttredelse, tiltredelse og endringer i konvensjonen. Det er ikke mulig å ta forbehold mot noen av bestemmelsene i konvensjonen, jf. artikkel 17. Ifølge artikkel 19 berører ikke konvensjonen de rettigheter og forpliktelser som følger av internasjonale multilaterale instrumenter om særlige forhold.
2.2 Høringene
Justisdepartementet sendte 8. oktober 2003 konvensjonen på høring med sikte på ratifikasjon. Høringsfristen var 8. januar 2004. Departementet la i høringsnotatet foreløpig til grunn at norsk rett oppfyller de krav som konvensjonen stiller. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Bergen tingrett
Drammen tingrett
Kristiansand tingrett
Sunnmøre tingrett
Stavanger tingrett
Trondheim tingrett
Nord-Troms tingrett
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidirektoratet
ØKOKRIM
Regjeringsadvokaten
Sivilombudsmannen
Datatilsynet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Forsvarergruppen av 1977
Norges Juristforbund
Amnesty International Norge
NGO-forum for menneskerettigheter
Norsk Presseforbund
Redaktørforeningen
Rettspolitisk forening
Transparency International Norge
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
IKT-Norge
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Kommuneforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Statstjenestemannsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.
Følgende høringsinstanser hadde merknader:
Den Norske Advokatforening
Finansdepartementet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forsvarsdepartementet
Helsedepartementet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Oslo politidistrikt
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Trondheim tingrett
Utenriksdepartementet.
Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Datatilsynet
Fiskeridepartementet
Forbrukerrådet
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
Kultur- og kirkedepartementet
Landbruksdepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosialdepartementet
Miljøverndepartementet.
Etter høringen ble enkelte spørsmål vurdert på nytt av departementet. Det gjaldt spørsmålene om norsk erstatningsrett oppfyller konvensjonens krav, om korrupsjonsavtalers gyldighet og om vern av arbeidstakere som varsler om korrupsjon. Når det gjaldt erstatningsspørsmålet, fant man grunn til tvil om forholdet mellom norsk rett og konvensjonens krav. Justisdepartementet sendte derfor 12. oktober 2005 på høring et forslag til en ny erstatningsbestemmelse om korrupsjon. Høringsfristen var 1. februar 2006.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Salten tingrett
Stavanger tingrett
Trondheim tingrett
Domstoladministrasjonen
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudsmannen
ØKOKRIM
Datatilsynet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Fylkesmennene
Bergen kommune
Bodø kommune
Hamar kommune
Kristiansand kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Akademikerne
Amnesty International Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske revisorforening
De regionale helseforetakene
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forsvarergruppen av 1977
Framtiden i våre hender
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
IKT-Norge
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
NGO-forum for menneskerettigheter
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbund
Norske Skatterevisorers Landsforening
Norsk Forsikringsjuridisk Forening
Norsk Kommuneforbund
Norsk senter for menneskerettigheter
Næringslivets Hovedorganisasjon
Politiembetsmennenes landsforbund
Politiets fellesforbund
Rettspolitisk forening
Statsadvokatenes forening
Statstjenestemannsforbundet
Transparency International Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.
Følgende høringsinstanser har hatt merknader til høringsnotatet:
Den Norske Advokatforening
Domstoladministrasjonen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Jernbaneverket
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo kommune, byrådsavdelingen for finans og utvikling
Politiets Fellesforbund
Troms politidistrikt
Riksadvokaten
Rogaland Statsadvokatembeter
Utenriksdepartementet.
Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader eller valgte ikke å uttale seg:
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Datatilsynet
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Helse- og omsorgsdepartementet
Høyesterett
Konkurransetilsynet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Miljøverndepartementet
Politidirektoratet
Samferdselsdepartementet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.
Høringsinstansenes syn vil bli tatt opp i tilknytning til de spørsmål uttalelsene gjelder.