1 Fritak frå arveavgift for visse sambuarar

1.1 Innleiing

Sidan 1836 har ektefellar vore fritekne frå plikta til å svare avgift ved gåve eller arv seg imellom. Regelen om avgiftsfritak for ektefellar var opphavleg teken inn i det årlege avgiftsvedtaket. I gjeldande arveavgiftslov 19. juni 1964 nr. 14 vart fritaket lovfest.

Ekteskapet var tidlegare den heilt dominerande samlivsform. I dei seinare år har og sambuarskap vorte vanleg. Statistisk sentralbyrå har gjennomført ei undersøking for å få sambuarar meir innpassa i statistikken. Rapporter 2001/40 opplyser at det i 1999 var om lag 91 500 sambuarpar, definert som par med minst eitt felles barn som var registrert busett saman med paret. Same året var 37,6 prosent av alle nyfødde barn fødde av mor som levde i sambuarskap. I intervjuundersøkingar reknar om lag 250 000 par sjølve at dei lever i sambuarskap.

Departementet gjer med dette framlegg om at sambuarar som fell inn under definisjonen i folketrygdlova § 1-5, skal likestillast med ektefellar med omsyn til avgift av arv og gåve.

1.2 Gjeldande rett

Hovudregelen er at avgift skal svarast av all arv. For gåver er avgiftsplikta ikkje generell, men er positivt avgrensa i arveavgiftslova § 2. I hovudsak er det avgiftsplikt ved gåver til legal- og testamentsarvingar og deira nærståande. Arv og gåve til ektefelle, under dette til registrert partnar, har fritak. Satsstrukturen for avgifta gjer elles at dei første 200 000 kroner frå ein arvlatar eller givar til ein avgiftspliktig mottakar, ikkje fører til at avgift blir ilagt.

Avgiftsfritaket for ektefellar og registrerte partnarar, jf. arveavgiftslova § 4 fjerde ledd, gjeld i dag ikkje for sambuarar. Arv og gåve til sambuar er avgiftspliktige etter den høgste avgiftsklassa. Men når det ikkje ligg føre testament, er gåver mellom sambuarar avgiftsfrie.

Attlevande sambuar har ikkje arverett og heller ikkje rett til å sitja i uskifte med buet etter avdød sambuar. Ved arveoppgjeret beheld attlevande sambuar det ho eller han eig, medan verdiane etter avdøde vert delt på arvingane. Sambuarar kan opprette testament til føremon for kvarandre. Etterlet den døde sambuaren seg livsarvingar, blir denne testamentretten redusert av deira pliktdel, som er to tredeler av eiga til arvlataren, men avgrensa til 1 000 000 kroner for kvart barn. Etter reglane i hustandsfellesskapslova kan attlevande sambuar når særlege grunnar talar for det, få rett til å overta felles bustad og innbu som heilt eller delvis tilhøyrde den avlidne. Utgangspunktet er at det da skal betalast marknadsverdi.

1.3 Utreiingar

Finansdepartementet oppnemnde 27. mai 1998 eit utval for gjennomgang av arveavgiftslova. I utvalet sitt mandat, som i utgangspunktet var svært omfattande, vart det bede om ei vurdering av avgiftsreglane for den gruppa av sambuarar som trygderettsleg er likestilte med ektefellar og partnarar i registrert partnarskap.

I si innstilling, NOU 2000:8, gjer arveavgiftsutvalet framlegg om at alle sambuarar som fell inn under folketrygdlova § 1-5, bør likestillast med ektefellar.

Arveavgiftsutvalet meiner at ei likestilling av sambuarar og ektefellar med omsyn til regelen om avgiftsfritak, bør ha som konsekvens at sambuarar og ektefellar blir likestilte med omsyn til dei andre reglane om arveavgift. Om ein legg til grunn at ei gåve til slektningar av ektefellen til givaren eller til ektefellen til slektningar av givaren skal medføre plikt til å svara avgift, er det liten grunn til at det same ikkje skal gjelda for sambuarar når det elles er likestilling. Desse reglane er det gjort nærare greie for under avsnitt 1.6.4. Utvalet gjer framlegg om at det i arveavgiftslova blir fastsett ein generell regel om at det som etter lova gjeld for ektefellar, også gjeld for sambuarar som er omfatta av folketrygdlova § 1-5. Dette gjeld personar som tidlegare har vore gifte med kvarandre, eller som har eller har hatt felles barn.

I NOU 1999:25 s. 160 gjer fleirtalet framlegg om at sambuarar som har levd saman i minst to år før den første av dei gjekk bort, eller har felles barn, får fritak for avgift på arv og gåve på lik line med ektefellar. Fleirtalet i dette utvalet meiner vidare at sambuar bør ha rett til å sitja i uskifte med felles bustad og innbu. Denne retten bør gjelde for sambuarar med felles barn og for sambuarar som har levd saman i minst fem år. Mindretalet meinte at spørsmålet burde takast opp etter at arveavgiftsutvalet hadde levert si innstilling. Barne- og familiedepartementet arbeider no med denne utvalsutreiinga, med sikte på ei stortingsmelding.

Arveavgiftsutvalet har ikkje drøfta om sambuarutvalet sitt omgrep bør brukast også i arveavgiftsretten, men seier at det kan vera grunn til å ta opp spørsmålet om sambuaromgrepet i arveavgiftslova bør utformast på same måten dersom forslaget frå sambuarutvalet blir lov. Barne- og familiedepartementet skal etter planen leggje fram familiemeldinga ved årsskiftet, og tek sikte på å omtale spørsmålet her.

1.4 Høyring

NOU 2000:8 vart send på høyring 26. juni 2000. Tre av høyringsinstansane har uttalt seg om forslaget om arveavgiftsfritak for sambuarar.

Skattebetalerforeningen uttalte:

«Mandatet begrenser kretsen til etterlatt samboer som «i trygdemessig henseende likestilles med ektefelle». Utvalget tolker mandatet slik at en her sikter til de samboere som faller inn under folketrygdloven § 1-5, ikke bare de som er meldepliktige etter folketrygdloven § 25-4.

Skattebetalerforeningen er enig i at disse samboere likestilles med ektefeller, men er av den oppfatning at det ikke er grunn til å skille mellom samboere hvor en eller begge har ytelser fra folketrygden og andre samboere. Vi er derfor enige med samboerutvalgets flertall som i NOU 1999:25 gikk inn for at samboere som har levd sammen i minst to år før førstavdøde (avgikk ved døden), gis fritak for arveavgift og gaveavgift på linje med ektefeller. De samme hensyn gjør seg gjeldende for samboere, som har levd sammen gjennom flere år, som for ektefeller.»

Både det permanente lovutvalet for skatterett og det permanente lovutvalet for familierett, arverett og skifte i Den Norske Advokatforening har uttalt seg om spørsmålet om sambuarar si stilling når det gjeld arveavgift.

Lovutvalet for familierett, arv og skifte uttalte:

«Når det gjelder samboeres arveavgiftsmessig stilling, har Arveavgiftslovutvalget foreslått at alle samboere som faller inn under folketrygdloven § 1-5 skal likestilles med ektefeller. Men Arveavgiftslovutvalget har under henvisning til sitt mandat ikke drøftet om Samboerutvalgets (NOU 1999:25) samboerbegrep også bør anvendes i arveavgiftsretten.

Lovutvalget har i tilknytning til Samboerutvalgets utredning tidligere gitt uttrykk for at man ikke kan støtte Samboerutvalgets forslag om å gi samboere fritak for arveavgift på like linje med ektefeller, jfr. Advokatforeningens brev av 23.12.1999 til Barne- og familiedepartementet.

Lovutvalget har derfor vurdert spørsmålet på ny. Et mindretall i lovutvalget (Lång og Fosmark) er enig i Arveavgiftslovutvalgets forslag og begrunnelse om å likestille samboere som faller inn under folketrygdloven § 1-5 med ektefeller. Samboere som trygdemessig likestilles med ektefeller, bør likestilles også arveavgiftsmessig. Lovutvalgets flertall (Holte, Musæus og Vogt) ønsker at dagens regler blir videreført. Dersom man ønsker å fastholde at det på arverettens område er forskjell på ekteskap og samboerforhold, og at det ikke skal være legalarverett for samboere, finner disse medlemmer det mest konsistent å fastholde prinsippet om arveavgift også for gruppene med felles barn, og de som har vært gift før.»

Lovutvalet for skatterett uttalte:

«Zimmerutvalget går inn for at avgiftsfritaket for gjenlevende ektefelle beholdes. Man går videre inn for at alle samboere som faller inn under folketrygdloven § 1-5 bør likestilles med ektefeller, ikke bare når det gjelder avgiftsplikt, men også i andre tilfeller der ekteskap er relevant ved fastsettelsen av arveavgift. Videre gås det inn for å beholde ordningen med ekstra fradrag i arveavgiften for mindreårige arvinger.

Advokatforeningen slutter seg til Zimmerutvalget når det gjelder disse punktene».

1.5 Framand rett

Den vanlege regelen internasjonalt er at det ikkje gjeld noko unntak for arv og gåve til sambuar. Det same gjeld også for ektefellar, men desse har i fleire land høgare frådrag i avgiftsgrunnlaget enn andre.

I Danmark er ektefellen friteken for avgift, men sambuar betaler avgift etter lågaste sats. Den lågaste satsen gjeld likevel alle som har hatt felles bustad med den avlidne i dei to siste åra før dødsfallet.

I Sverige, der det ikkje er noko spesielt fritak for sambuarar og ektefellar, får begge kategoriar eit høgre botnfrådrag enn andre arvingar.

I Finland er utgangspunktet at sambuar betaler avgift i klasse III, dvs. den strengaste klassen. Sambuar som blir likestilt med ektefelle ved skattlegging av inntekt, svarar likevel avgift i klasse I som for ektefellar. Dette gjeld personar som har felles barn eller som tidlegare har vore gifte med kvarandre.

Storbritannia og Spania har ingen særreglar for sambuarar. USA har heller ingen særreglar for sambuarar i dei føderale reglane. Arv og gåve til ektefelle er normalt avgiftsfri i Storbritannia og USA. I Spania blir det gitt frådrag i avgiftsgrunnlaget.

1.6 Vurdering og forslag frå departementet

1.6.1 Generelt om fritaket

Dei omsyn som ligg til grunn for at ektefellar etter norsk rett er fritekne frå arveavgift, går fram av forarbeida til arveavgiftslova av 1964. I Ot.prp. nr. 48 (1962-63) uttalte departementet:

«Med den formuesordning som gjelder mellom ektefeller finner departementet det lite hensiktsmessig å innføre avgiftsplikt for arv som tilfaller arvelateres ektefelle eller gave mellom ektefeller. Uansett om det er felleseie eller særeie vil det bero svært meget på tilfeldigheter hvem som har bidratt mest til boets størrelse når ektefellene har hatt en felles økonomi i praksis gjennom mange år. Avgiftsplikt i denne relasjon vil sikkert føre til så mange ordninger mellom ektefellene at det vil bli nærmest umulig å få avgiftsplikten til å ramme noenlunde etter forutsetningene.»

Komiteen slutta seg til departementet sitt syn.

Av di sambuarar ikkje har felleseige, vil noko av argumentasjonen ovanfor om ektefellar vera mindre relevant. Argumentet om at arv og gåve ofte ikkje fører med seg nokon reell auke i skatteevna, gjeld likevel også for mange sambuarar, jf. sambuarutvalet si opplysning om at om lag 75 prosent av sambuarane har heilt eller delvis felles økonomi. Omsynet til sambuarane sine felles barn talar også for fritak for arveavgift. I fall arveavgifta fører til at den tidlegare felles bustaden må seljast, vil dette kunne føre til at barna vert rivne opp frå sitt vante miljø.

Gåver mellom sambuarar er avgiftspliktige berre dersom givar har oppretta testament til føremon for sambuaren. Dette vil kunne motverke at sambuarar opprettar testament, noko som regelmessig ville styrke den økonomiske situasjonen til gjenlevande sambuar og eventuelle barn.

Ei eventuell utviding av den lovmessige arveretten og retten til å sitja i uskifte, vil måtte skje gjennom ei endring av arvelova, jf. sambuarutvalet sitt forslag. Dette er endringar som særleg vil kunne styrke og sikre ei tryggare økonomisk stilling for dei etterlatne sambuarane og deira barn.

Ein avgiftspliktig arvtakar under 21 år som tek i mot arv etter sin forsørgjar, får frådrag i avgiftsgrunnlaget. Han kan trekkje frå eit fastsett beløp for kvart år som manglar på at han har fylt 21 år. I 2002 vart det årlege frådraget sett opp frå 25 000 kroner til 35 000 kroner. Regjeringa meiner det er viktig å skjerme barn som får arv etter forsørgjaren og gjer framlegg om å auka det årlege frådraget til 50 000 kroner.

Framlegget får og verknad for barn som har gifte foreldre eller om forsørgjaren er einsleg.

Regjeringa gjer framlegg om at endringa skal gjelde for arv der råderetten er oppnådd 1. januar 2002 eller seinare. Dette krev endring i avgiftsvedtaket for 2002.

1.6.2 Val av sambuaromgrep

Det finst ikkje nokon eintydig definisjon av kven som kan seiast å vera sambuarar. Folketrygdlova § 1-5 slår fast at reglane for ektefellar i folketrygdlova også skal gjelde for to ugifte personar som lever saman når paret a) har eller har hatt felles barn, eller b) tidlegare har vore gifte med kvarandre.

Skattelova likestiller også visse sambuarar med ektefellar. Dette gjeld sambuarar med særskild meldeplikt etter folketrygdlova § 25-4. I tillegg til sambuarar som nemnt i folketrygdlova § 1-5, gjeld dette sambuarpar som har budd saman i 12 av dei siste 18 månadene når dei får pensjon, overgangsstønad frå folketrygda eller avtalefesta pensjon.

Departementet er samd med arveavgiftsutvalet, som meiner at sambuarar etter folketrygdlova § 1-5 bør likestillast med ektefellar. Dette reiser ikkje store administrative problem eller bevisproblem. Avgiftsfritaket vil truleg ha mest å seie for gjenlevande sambuar som sit att med felles barn etter dødsfallet, og slikt fritak er oppnådd med ei endring som vert avgrensa etter forslaget.

Departementet ser at det kan vera grunn til å vurdere ei likestilling også for visse andre grupper av sambuarar. Men dette vil krevje utreiing og truleg ny høyring. Det vidare arbeidet må og sjåast i samanheng med eventuelle endringar som skjer for sambuarar i arve- og familieretten, jf. den planlagde oppfølginga av sambuarutvalet. For barn av sambuarar vil det i første rekkje vera skiftereglane som avgjer når arven fell og arveavgifta dermed vert utløyst.

1.6.3 Nærare om definisjon av sambuaromgrepet i folketrygdlova § 1-5

I folketrygdlova § 1-5 tredje ledd er sambuarar definerte som to ugifte personar som lever saman og som anten har eller har hatt felles barn (under dette felles adoptivbarn) eller som tidlegare har vore gifte med kvarandre. Det er gitt nærare reglar i fjerde ledd om kva som ligg i kravet til at dei skal leva saman. Bur partane i ulike deler av same hus, vert dei likevel rekna å leva saman. Men har huset meir enn fire sjølvstendige bueiningar, kan det gjerast unntak frå dette dersom dei bur i kvar si klårt separate bueining. Når to personer som har barn saman bur i kvar sin del av tomannsbustad, vert dei såleis rekna som sambuarar. Om dei til vanleg bur saman, fører ikkje mellombels separat bustad, til dømes på grunn av utdaning eller militærteneste, til endring. Ved varig brot blir sambuarskapet rekna som avslutta frå den dagen sambuarane flytter frå kvarandre. Testament mellom sambuarar vil ofte vera slik utforma at arveretten fell bort ved varig brot mellom dei. I så fall oppstår ikkje avgiftsspørsmål etter slikt brot.

Departementet gjer framlegg om at det i ein ny paragraf 47A blir teken inn ein uttrykkeleg definisjon av omgrepet sambuar. Det vil lette lesinga av lovteksten fordi ein utan fare for mistydingar da kan bruke uttrykka «ektefellar» og «sambuarar» i den lovteksten der dette er relevant.

1.6.4 Andre endringar i arveavgiftslova som konsekvens av fritak for arveavgift

Når sambuarar som kjem inn under folketrygdlova § 1-5 blir likestilte med ektefellar med omsyn til avgiftsfritak, meiner departementet at også dei reglane som fører med seg plikter for ektefellar, bør gjelde sambuarar. Avgiftsplikta for gåver er i hovudsak innskrenka til å gjelde gåver til arvingar og deira nærståande, fordi eit viktig formål med avgiftsplikt på visse gåver er å hindre omgåing av plikta til å svare avgift av regulær arv. Det er denne avgrensinga som er lagt til grunn for arveavgiftslova, jf. Ot. prp. 48 (1962-63) s. 6 og Innst. O. nr.XV (1963-64) s. 2. Når gåve til slektningar av ektefelle til givar eller til ektefellar til slektningar av givar kjem inn under avgiftsplikta, er det liten grunn til at ikkje tilsvarande skal gjelde for sambuar når sambuarar og ektefellar elles blir likestilte. Dei same reglane som har vore sett som naudsynte for å hindre omgåing av plikta til å svare arveavgift, bør også gjelde sambuarar og deira slektningar.

Etter § 2 bokstav a kjem gåve til næraste arving til ektefellen til givar etter lova inn under plikta til å svare arveavgift. I dag kjem ikkje gåve til sambuar sitt særkullsbarn inn under avgiftsplikta, med mindre sambuar eller særkullsbarnet er nemnd i testamentet til givaren. Etter forslaget blir regelen utvida til å gjelda gåve til sambuar sin næraste arving etter lova. Gåve til foreldre og svigerforeldre vil vere avgiftspliktig om givar eller ektefelle ikkje sjølve har livsarvingar. Avgiftsplikta er foreslått utvida til å gjelde gåve til foreldre til sambuar.

Etter § 2 første ledd bokstav c vil gåve til livsarving etter ektefellen sin næraste arving vera avgiftspliktig. Det blir såleis avgiftsplikt om ektefellen gir gåve til barnebarn av ektefellen (barn av særkullsbarn). Ved endring av § 2 bokstav a vil dette etter bokstav c også gjelde livsarving etter næraste arving til sambuar.

Etter § 2 første ledd bokstav d er det avgiftsplikt for gåve til ektefellen til nokon som fell inn under bokstav a til c. Etter forslaget blir bokstav d utvida til å gjelde gåve til sambuar til nokon som fell inn under a til c. Ved utvidinga vil også gåve gitt sambuar til barn og eventuelle barnebarn bli avgiftspliktig. Avgiftsplikta vil også gjelde for gåve til sambuar av ein som er nemnd i testamentet til givaren. Regelen vil også hindre omgåing ved at ei gåve bli gitt avgiftsfritt til ektefelle eller sambuar til ein person som sjølv er avgiftspliktig.

Etter § 2 første ledd bokstav e er det avgiftsplikt for gåve til mellom anna eit selskap der nokon som fell inn under a til d er aksjonær. Ved endring av bokstav a og d vil bokstav e også omfatte sambuarar.

Etter § 2 andre ledd andre punktum er det avgiftsplikt for gåve om mottakar eller ektefellen til denne er tilgodesett i testamentet til givaren og gåva blei gitt mindre enn fem år før dødsfallet. Krinsen av avgiftspliktige blir her foreslått utvida til å gjelde sambuarar.

I § 2 fjerde ledd blir det presisert at det er uten relevans for dei reglane som her er omtalt om ekteskapet er oppløyst ved død. Det blir gjort framlegg om at dette også skal gjelda for sambuarar.

§ 5 fjerde ledd fastset at ein inntektsnytar skal reknast som eigar av den kapitalen som er avsett til inntektsgrunnlag i fall kapitalen skal tilfalle nokon av hans eller ektefellen sine slektningar i rett nedstigande line, eller ektefelle til slik slektning. Etter forslaget skal dette gjelde også for sambuarar.

§ 7 femte ledd regulerer kven arven skal reknast å kome frå om ektefellar har oppretta felles siste viljeerklæring (typisk gjensidig testament). Om det etter tolkinga av testamentet er usikkert kven arven kjem frå, skal den reknast å kome frå begge med ein halvpart frå kvar. Arv som fell på nokon som berre blir omfatta av den eine ektefellen sine arvegangsklasser etter arvelova, vert rekna heilt å kome frå denne.

§ 8 andre ledd første punktum fastset at når nokon døyr før han har skaffa seg råderetten over midel som han elles ville ha avgiftsplikt av, skal den som midelen går til reknast å ha fått arven direkte frå den opphavlege givar eller arvlatar. I andre punktum er det gjort eit unntak frå denne regelen. Om midelen fell på ektefellen til den døde, skal avgifta reknast som om den døde fekk råderetten sjølv. Fritaket for ektefellar vil da gjelda. Denne regelen blir såleis utvida til å gjelda sambuarar.

I § 14 fjerde ledd siste punktum er det ein særregel om at ektefellar med omsyn til reglane i fjerde ledd (om gunstig verdsetjing i høve av åsetesrett) skal reknast som ein arvlatar. Denne regelen tilrår ein også skal gjelde sambuarar.

Etter § 28 første ledd skal attlevande ektefelle gi opplysningar om avgiftspliktig midel og om alle omstende av relevans for avgiftsplikta. Etter forslaget skal regelen utvidast til å gjelde sambuarar.

1.6.5 Verknad for provenyet

Frå Statistisk sentralbyrå er det opplyst at det i 1999 var 129 dødsfall blant sambuarar med felles heimebuande barn. I tillegg kjem dødsfall blant sambuarar som ikkje har heimebuande barn og sambuarar utan felles barn som tidlegare har vore gifte med kvarandre. På svært usikkert grunnlag er det grunn til å tru at færre enn 500 sambuarar årleg vil bli omfatta av den nye regelen om avgiftsfritak. Provenyverknaden av å fjerne avgiftsplikta for desse sambuarane er derfor truleg liten. Avgiftsauke på grunn av innføring av avgift på gåver til slektningar av sambuaren blir venteleg svært låg.

1.6.6 Ikraftsetjing

Departementet gjer framlegg om at fritaket for arveavgift for sambuarar, jf. I nedanfor, vert sett i kraft med verknad for arv og gåve der råderetten er vunnen 1. januar 2002 eller seinare, jf. §§ 9 og 10. Dermed blir verknadstidspunktet og utgangspunktet for det årlege arveavgiftsvedtaket det same. Fastsetjing av arveavgift ved dødsfall har eit visst etterslep, da fristen for innsending av arvemelding er 6 månader etter dødsfallet. Dette kan grunngje ein viss verknad bakover i høve til lovvedtaket. Lengre tilbakeverknad ville derimot auke faren for at det ikkje blir lik handsaming av like tilfelle, og ville kunne føre til gjenopptaking av eit ikkje oversiktleg tal avslutta saker, med meirarbeid for skattefutar og skifterettar. Lengre tilbakeverknad ville også verka tilfeldig for alle som heller ikkje da ville bli omfatta av avgiftsfritaket.

Når det gjelde den nye avgiftsplikta, foreslår departementet at regelen blir sett i kraft med verknad for råderett som skjer frå det tidspunkt lovendringa er sett i kraft. Med dette blir det ikkje tilbakeverknad av dei skjerpande sidene ved lovforslaget.