Forslag til lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
I
Lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift av skjenking på bevertningssteder av alkoholhaldige drikkevarer opphevast.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gåver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort:
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Midler som noen mottar som arv eller gave fra sin ektefelle eller samboerer fritatt for avgiftsplikt.
§ 5 fjerde ledd første punktum skal lyde:
En inntektsnyter blir å anse som eier av kapital som er avsatt til inntektsnytelsen hvis kapitalen skal tilfalle noen av hans eller hans ektefelles eller samboersslektninger i rett nedstigende linje eller slik slektnings ektefelle eller samboer, eller hvis inntektsnyteren kan rå over kapitalen ved testament.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Uten hensyn til bestemmelsen i de foregående ledd gjelder: Har ektefeller eller samboere opprettet en siste felles viljeserklæring og det er uvisst fra hvilken av ektefellene eller samboerneet arvebeløp kommer, ansees beløpet ved avgiftsfastsettelsen å komme med en halvpart fra hver av ektefellene eller samboerne. Arvebeløp som tilfaller noen som er så nær beslektet med den ene av ektefellene eller samboerne at han omfattes av arvelovens arvegangsklasser, ansees i sin helhet å komme fra denne ektefelle eller samboer. Hvis den ene ektefelles eller samboerslodd overskrides av arvebeløp som etter de to foregående punktum skal anses å komme fra ham, blir det overskytende - i tilfelle med en forholdsmessig del av flere arvebeløp - å anse som arv fra den andre ektefellen eller samboer.
§ 8 annet ledd andre punktum skal lyde:
Tilfaller midlene den avdødes ektefelle eller samboer som arv eller boslodd, blir dog avgift å beregne som om den avdøde selv hadde ervervet rådigheten over dem.
§ 14 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Ektefeller eller samboereansees i denne henseende som én arvelater, selv om ekteskapet eller samboerskapet er opphørt ved døden.
§ 28 første ledd skal lyde:
Gjenlevende ektefelle eller samboer plikter, også uten å være loddeier eller arving i boet, på forlangende av avgiftsmyndigheten å gi alle opplysninger som nevnt i § 25, sjette ledd.
Ny § 47 A skal lyde:
Definisjon
Som samboere regnes i denne lov personer som omfattes av bestemmelsen i folketrygdloven § 1-5.
III
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gåver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort:
§ 2 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Noen som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboersnærmeste arving etter loven eller fosterbarn,
Bokstav d skal lyde:
d) Ektefelle eller samboer til noen som er nevnt under a), b) eller c), eller som ville stått i slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live.
§ 2 andre ledd andre punktum skal lyde:
Er mottakeren eller hans ektefelle eller samboer betenkt i giverens testament ved dødsfallet, gjelder det samme for gave som ikke var ytet senest 5 år før giverens død.
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet eller samboerskapet som omfattes av folketrygdloven § 1-5er opphørt ved dødsfall.
IV
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om meirverdiavgift vert det gjort følgjande endring:
§ 5 b første ledd ny nr. 16 skal lyde:
Tjenester som gjelder opplysninger om rutegående persontransport.
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vert gjort følgjande endringar:
§ 10-5 sjuande ledd andre punktum vert oppheva.
§ 10-11 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Det gjelder heller ikke for utbetalt refusjon etter § 16-50.
§ 10-34 andre ledd andre punktum skal lyde:
Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10-12, refusjon etter § 16-50, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter § 18-3 og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5.
§ 11-21 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i konkrete saker samtykke i overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som omfattes av første ledd a. Det kan settes vilkår for samtykket etter denne bestemmelsen.
VI
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjerast følgjande endringar:
§ 6-80 første ledd skal lyde:
Skattyter som forsørger barn som det ikke kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag for, foreldre eller personer som tilhører samme husstand som skattyter, gis et særfradrag i alminnelig inntekt når det vil være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattlegging av forsørgeren. Et barn regnes ikke som forsørget dersom barnet, uten behovsprøving mot foreldreinntekt, har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året. Særfradrag gis for forsørgelse av inntil fire personer.
§ 6-80 tredje ledd første punktum skal lyde:
Særfradraget skal være 5 000 kroner for hver forsørget person.
§ 10-5 andre ledd første punktum skal lyde:
Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, ogen beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier.
VII
Endringane under I og IV vert sett i kraft frå 1. juli 2002.
Endringane under II vert sett i kraft straks med verknad for arv og gåve der råderetten blir oppnådd 1. januar 2002 eller seinare.
Endringane under III vert sett i kraft straks med verknad for arv og gåve der råderetten blir oppnådd etter at lova er sett i kraft.
Endringane under V vert sett i kraft straks.
Endringane under VI vert sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2002.