2 Bakgrunnen for lovforslaget
Under behandlinga av St. meld. nr. 11 (1998-99) «Om regionalt skyte - og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet», jf. innst. S. nr. 129 (1998-99), tok ein mellom anna opp spørsmåla om framgangsmåte og erstatning ved overtaking av grunn. Stortinget viste til gjennomføringa av saka om Rødsmoen, Rena leir og streka under at det var viktig at det blei nytta erstatningsareal og jordskifte også i saka som no sto føre. Ein viser til s. 22 i innstillinga, der det er uttalt:
«Flertallet mener at et makeskifte er den erstatningsform som er mest tjenlig når offentlige inngrep finner sted. Dette vil i særlig grad gjelde de som må avstå eiendom og som fortsatt ønsker å drive næring på samme grunnlag som før et offentlig inngrep.
Flertallet vil peke på at et makeskifte knyttet til etablering av regionfelt på Gråfjellet må være hovedfremgangsmåten i erstatningssaker. Da dette dreier seg om makeskifte av et betydelig omfang og dels innenfor et område der makeskifte tidligere ved etablering av Rena Leir har redusert fleksibiliteten innenfor private eiendommer, vil flertallet understreke at det er nødvendig at Statskog og Opplysningsvesenets Fond-skog medvirker til makeskifte.
Flertallet legger til grunn at det stilles midler til rådighet for å gjennomføre jordskifte i den regionen som blir belastet og på denne måten styrke eksisterende eiendomsstruktur. Flertallet ber videre om at det vurderes muligheter for trekantbytter der grunneiere bosatt i andre kommuner gis mulighet for å få tilført arealer i sin hjemkommune for derved å frigjøre makeskiftearealer.
Flertallet legger videre til grunn for slikt makeskifte at det ikke oppstår problemer i forhold til bestemmelser i landbrukslovgivningen f.eks. når det gjelder bo- og driveplikt.
Flertallet vil peke på at ny eiendom i størst mulig grad må gi tilsvarende handlefrihet etter overtakelse som eier hadde på den opprinnelige eiendom.»
Stortinget gav uttrykk for tilsvarande synspunkt under behandlinga av St. meld. nr. 40 (1994-95) «Opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000 (Barskogvernmeldingen)». Ein viser til innst. S. nr. 220 (1995-96) s. 6 andre spalte tredje siste avsnitt flg.
Den 6. oktober 1997 sette Landbruksdepartementet ned eit utval, leidd av landbruksdirektør Idun N. Christie, til å evaluere dei jordskiftefaglege sidene av jordskiftesaka i samband med forsvarets etablering av Rena Leir, Rødsmoen i Åmot kommune i Hedmark. Innstillinga frå utvalet var samrøystes og er datert 19. august 1998. Utvalet uttaler på s. 6 i innstillinga:
«Hovedkonklusjonen er at voldgiftsjordskiftesaken er gjennomført på en måte som i sin helhet framstår som vellykket og som er gjennomført med stor profesjonell dyktighet fra sakens ulike aktører. Saken har fått anerkjennelse fra berørte grunneiere, utbygger (Forsvarets bygningstjeneste, FBT), lokale forvaltningsmyndigheter og lokale politiske myndigheter. Et kjennetegn ved saken er fraværet av «støy».
Utvalget deler konklusjonene og anbefalingene til Silkosetutvalget 1 når det gjelder jordskifte (arealbytte) som alternativ til tradisjonell gjennomføring av grunnerverv/ekspropriasjon og tilrår at jordskifte blir vurdert ved framtidig gjennomføring av utbyggings- og vernetiltak.»
Christieutvalet gav vidare uttrykk for at ein burde endre jordskiftelova - slik at ein på nokre avgrensa område i lova får klarare heimlar - ved framtidige liknande saker. Ein viser til innstillinga kap. 5, s.16 flg. og til konklusjonen under kap. 5.3, s. 26 og 27.
Fotnotar
Silkosetutvalget, ledet av direktør Ove Silkoset, ble nedsatt av Samferdelsdepartementet for å evaluere grunnervervet i tilknytning til utbyggingen av Gardermoprosjektet.