3 Gjeldende rett

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget, som fastsettes ut fra vedkommendes pensjonsgivende inntekt i året før inntekts-/arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten eller ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste årene før samme tidspunkt dersom dette gir et høyere grunnlag. Minste årlige ytelse skal likevel være 1,8G jf. folketrygdloven §§ 10-10 annet ledd, 11-11 annet ledd og 12-13 nr. 1 annet ledd. For medlem som får arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år pga. en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsen 2,4G jf. §§ 10-10, tredje ledd, 11-11 tredje ledd og 12-13 tredje ledd.

Overgangsstønad til enslig mor eller far er 1,85G jf. § 15-7.

Ordningen med supplerende stønad til personer med kort botid i Norge ble innført fra 1. januar 2006 for å sikre personer over 67 år med liten eller ingen pensjon fra folketrygden en samlet inntekt svarende til minstepensjon. Ytelsene fra ordningen prøves mot inntekt og også mot formue, og det er et vilkår at stønadsmottaker er bosatt i Norge. Detaljene i ordningen går fram av Ot.prp. nr. 14 (2004-2005). Garantinivået i ordningen etter § 5 i loven om supplerende stønad svarer til minstepensjon, med unntak av at regelen i folketrygden om dobbelt særtillegg til en pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år ikke er inkorporert i ordningen. Det er dermed tre satser for supplerende stønad:

• 1,7933 G for enslige

• 2,2933 G for en stønadstaker med ektefelle under 67 år

• 1,6433 G for hver av ektefellene når begge har fylt 67 år.

Med ektefeller menes også samboere mv. (se § 2 andre ledd i loven).