4 Departementets vurdering

4.1 Behovet for bestemmelser om åremål og midlertidige ansettelser i universitets- og høyskoleloven

4.1.1 Vurdering av behovet for åremål og midlertidige ansettelser

Institusjonens styre har i dag valgfrihet mellom å ansette ledere for avdelinger eller grunnenheter på åremål eller å la disse lederstillingene være en valgt funksjon for en valgperiode. Ved universiteter og høyskoler er dette strategisk viktige stillinger, hvor oppgavene krever en særlig grad av evne til nyorientering. I den utstrekning den enkelte institusjon selv ønsker å ansette i disse stillingene, bør de være åremålsstillinger. Dette er nødvendig for å sikre faglig fornyelse. Slike lederstillinger vil ofte bli besatt av personer som allerede har en faglig stilling ved vedkommende eller andre institusjoner, som det vil være naturlig å gå tilbake til etter endt åremålsperiode.

I dag hjemler universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstilling i inntil tolv år ved deltakelse i prosjekt. Til tross for at flere av institusjonene har ønsket å videreføre denne bestemmelsen, legger departementet vekt på at dette vil kunne gi utrygghet for arbeidstakerne i en meget lang periode, og departementet foreslår derfor å oppheve bestemmelsen.

Det er behov for midlertidige ansettelser i postdoktor- og utdanningsstillinger, jf. loven § 6-4 første ledd bokstavene f, g, h og i, slik at flest mulig kan kvalifisere seg for ansettelse ved universiteter og høyskoler eller gjennomføre en spesialistutdanning. Uten åremål ville begrunnelsen og grunnlaget for disse stillingene falle bort.

Universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav j gir adgang til ansettelse på åremål i undervisnings- og forskerstilling når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse er et vesentlig element i kompetansekravet. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det i slike stillinger ofte er forutsatt at stillingsinnehaveren er en aktivt utøvende kunstner på høyt internasjonalt nivå. Det er nødvendig med faglig fornyelse i kunstutdanningene, og det vil være uheldig om et lite antall lærere skal kunne prege en hel generasjon av kunstnere. Det er derfor behov for muligheten til å kunne benytte åremål i slike stillinger.

En ordning som også bør videreføres, er adgangen til midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstilling når det ikke melder seg søkere som er kvalifisert for fast ansettelse, jf. universitets- og høyskoleloven § 6-5. Slike ansettelser for inntil tre år er en kombinasjon av rekrutterings- og kompetanseoppbyggende virkemiddel, og dermed av stor interesse både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Ved mangel på kvalifiserte søkere må institusjonen også ha adgang til midlertidig ansettelse i lavere stilling i påvente av at det blir rekruttert arbeidstaker med nødvendig kompetanse. En slik ordning kan i enkelte tilfeller være helt avgjørende for å få ivaretatt forpliktelser knyttet til undervisningen. Dette gjelder særlig hvis det er vanskelig å skaffe timelærere.

I tillegg kan det ansettes midlertidig i bistilling i inntil 20 % av full undervisnings- og forskerstilling, jf. universitets- og høyskoleloven § 6-6. Denne bestemmelsen er viktig for å kunne sikre universitets- og høyskolesektoren faglig utveksling mellom institusjonene og for å knytte til seg kompetanse fra arbeidslivet ellers. I slike situasjoner er det viktig for institusjonene å kunne knytte til seg medarbeidere i bistillinger (for eksempel professor II) for å kunne sikre høy spisskompetanse innen visse områder. Slike midlertidige ansettelser legger dessuten til rette for faglig utveksling og utvikling, både for medarbeidere og fagmiljøene/institusjonene imellom. Ordningen med å ansette midlertidig i bistilling i inntil 20 % av full stilling, er også viktig for å rekruttere vitenskapelig personale med hovedstilling i næringslivet eller annen offentlig virksomhet til universitets- og høyskolesektoren. Midlertidige bistillinger bidrar i denne sammenhengen til bedre kontakt mellom sektorene. For ansatte i slike stillinger vil det ikke være det samme behovet for stillingsvern som for øvrige ansatte, ettersom de i de aller fleste tilfeller har en hovedstilling hos en annen arbeidsgiver.

4.1.2 Lovstruktur

Universitets- og høyskoleloven har særbestemmelser om utlysing, ansettelses­prosedyrer og regler om sakkyndig bedømmelse for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger. Med hjemmel i loven er det fastsatt forskrifter med kriterier for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, slik at kvalifikasjons­kravene til de enkelte undervisnings- og forskerstillingene er fastsatt i forskrift. Når den særlige reguleringen av åremål og midlertidige ansettelser blir beholdt i universitets- og høyskoleloven, vil det regelverket som bare gjelder ved universiteter og høyskoler, finnes i en lov som er felles for statlige og private institusjoner. Når det gjelder stillinger som ikke er særegne for universiteter og høyskoler, gjelder de alminnelige bestemmelsene fullt ut, det vil si arbeidsmiljø­loven for de private institusjonene og tjenestemannsloven for de statlige institusjonene.

Universitets- og høyskoleloven gjelder for både statlige og private institusjoner. Etter endringene i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven fra 1. januar 2006, finnes det ingen helhetlig regulering av midlertidige ansettelser som gjelder likt for ansatte i privat og offentlig sektor. Hvis bestemmelsene om åremål og midlertidige ansettelser ble fjernet fra universitets- og høyskoleloven, måtte de private institusjonene forholde seg til arbeidsmiljøloven, de statlige til tjenestemannsloven og tjenestemannslovens forskrifter i forhold til vilkårene for bruk av åremål og midlertidige ansettelser. Institusjonene måtte samtidig forholde seg til universitets- og høyskoleloven i forhold til ansettelsesprosedyrer (utlysing, sakkyndig bedømmelse og innstilling) og forskrifter fastsatt med hjemmel i universitets- og høyskoleloven i forhold til kvalifikasjonskrav.

Etter departementets vurdering er det lovteknisk best og enklest å samle alle bestemmelsene om ansettelsesforhold som er særegne for universiteter og høyskoler, i særloven for disse institusjonene. Departementet mener at brukervennlighet er et hensyn som bør tillegges stor vekt i vurderingen av spørsmålet om lovstruktur. Etter departementets syn gir dette en lettere tilgjengelighet og bedre oversikt over de relevante bestemmelser for primærbrukerne dersom de er samlet i en lov framfor å spre dem på flere lover og forskrifter. Departementet har av den grunn kommet til at de særbestemmelser om tilsetting som gjelder for universitets- og høyskolesektoren, fortsatt bør stå i universitets- og høyskoleloven.

4.2 Opphevelse av universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e

Flere av institusjonene går imot opphevelsen av bestemmelsen. Det vises til uttalelsene ovenfor. Mange av institusjonene har imidlertid støttet forslaget om at denne åremålshjemmelen fjernes eller ikke hatt merknader til det, slik at for sektoren som helhet vil en opphevelse ikke være dramatisk. Stillingen ble innført i 2002 og ved å oppheve bestemmelsen vil rettstilstanden før 1. juli 2002 bli gjeninnført.

Opphevelse av § 6-4 første ledd bokstav e vil ikke få konsekvenser for de arbeidstakere som i dag er ansatt på åremål etter denne bestemmelsen. Departementet legger til grunn at det er reglene om stillingsvern på ansettelses­tidspunktet som er avgjørende for om en arbeidstaker skal fratre stillingen uten oppsigelse eller ikke.

Virkningen av opphevelsen av universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e vil bli forskjellig for statlige og private institusjoner.

For de statlige institusjonene vil tjenestemannslovens regler komme til anvendelse. Med hjemmel i tjenestemannsloven § 3 nr. 2 bokstav a kan det ansettes midlertidig når tjenestemannen trengs bare for et bestemt tidsrom eller skal utføre et bestemt oppdrag. Hvis prosjektet er tidsbegrenset og under fire år, fratrer arbeidstakeren uten oppsigelse. Hvis prosjektet ikke er tidsbegrenset i utgangpunktet, må arbeids­takeren eventuelt sies opp. Etter fire års tjeneste vil en midlertidig ansatt i staten få det samme oppsigelsesvernet som en fast ansatt, jf. tjenestemannsloven § 10.

For ansatte ved private institusjoner vil det være arbeidsmiljøloven § 14-9 som avgjør om det kan ansettes midlertidig. Arbeidsmiljøloven har ingen bestemmelse som tilsvarer tjenestemannslovens § 3 nr. 2 bokstav a. Arbeidsmiljøloven § 14-9 tredje ledd åpner for at det kan inngås tariffavtale med landsomfattende arbeidstaker­organisasjon om adgangen til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett.

Departementet legger til grunn at det er bestemmelsene om åremål på ansettelsestidspunktet som avgjør om arbeidstakeren skal fratre uten oppsigelse. Arbeidstakere som har blitt ansatt på åremål med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e (tidligere universitets- og høgskoleloven § 30 nr. 2), fortsetter på åremål ut perioden.

Det vises til vurderingene av behovet for midlertidige ansettelser og åremål ovenfor. På bakgrunn av den utrygghet denne tilsettingsformen medfører, foreslår departementet å oppheve adgangen til å ansette midlertidig i undervisnings- og forskerstilling når vedkommende skal delta i prosjekt.

4.3 Åremålsperiodens lengde for administrerende direktør

Åremålsperioden for rektor, prorektor og leder av avdeling og grunnenhet er fire år, noe som tilsvarer valgperiodens lengde der dette er fastsatt i loven. Åremålsperiodene for utdannings- og kvalifiseringsstillinger er fra to til fire år, avhengig av hvor lang tid det normalt tar å gjennomføre utdanningen eller å kvalifisere seg. Åremålsperioden for undervisnings- og forskerstillinger der kunstnerisk kompetanse er et vesentlig element i kompetansekravet, er fra fire til seks år.

Ved behandlingen av universitets- og høyskoleloven i Stortinget i 2005 ble det tatt inn bestemmelse i loven om åremål for administrerende direktør. Åremålsperiodens lengde ble derimot ikke fastsatt i loven.

I høringsutkastet foreslo derfor departementet at det tas inn en bestemmelse i loven om at åremålsperioden skal være fire til seks år når administrerende direktør blir ansatt på åremål, og at man maksimalt kan være ansatt i en sammenhengende periode på tolv år.

Høringsinstansene hadde ingen merknader eller støttet forslaget, med unntak av Høgskolen i Nord-Trøndelag som foreslo at åremålsperioden skulle være fire år.

I staten skal en åremålsperiode normalt være seks år, jf. tjenestemannslovens forskrifter § 3. Ettersom universitets- og høyskoleloven også gjelder for private institusjoner, og øvrige lederstillinger har åremålsperioder på fire år, foreslår departementet at en åremålsperiode for administrerende direktør kan være mellom fire og seks år, og at man maksimalt kan være ansatt for en sammenhengende periode på tolv år.