3 Justisdepartementet sine merknader

3.1 Sikkerhet til sjøs

Ansvaret for å redusere antall ulykker med fritidsbåter er ikke bare et ansvar for offentlige myndigheter. Det er først og fremst den enkelte som har ansvaret for sin egen sikkerhet. Det offentliges primæroppgave er å legge forholdene til rette for å hindre ulykker til sjøs. Både myndighetene, organisasjonene og fagfolk legger stor vekt på holdningsskapende arbeid. Et økt engasjement fra flere hold er en viktig årsak til det synkende antall dødsulykker i løpet av de siste årene, men holdningsskapende arbeid er i seg selv ikke nok til å få tallene ned. En kombinasjon av holdningsskapende arbeid og effektive sanksjoner synes mest hensiktsmessig. Et av virkemidlene er å anvende forenklet forelegg for overtredelser ved bruk av fritidsbåter.

Det er svært få ulykker med fritidsbåter som har sin årsak i feil konstruksjon eller tekniske mangler ved båten. En stor del av ulykkene skyldes uvettig båtbruk, dårlig sjømannskap og mangelfull kunnskap om båtbruk og naturelementene. Ifølge politidistriktenes statistikk for perioden 1991-97 var 90% av de omkomne, menn over 16 år. Nesten halvparten var påvirket av alkohol. Med økende alder på den forulykkede økte også sannsynligheten for at alkohol var en medvirkende årsak. To tredjedeler manglet flyteutstyr, og de fleste dødsulykkene skjedde fra åpen motorbåt, robåt eller jolle. Ofte var den forulykkede alene i båten med kantring og fall over bord som hovedårsak. I flere tilfeller var høy fart en medvirkende årsak. Over halvparten av ulykkene skjedde under ellers svært gunstige forhold. For de yngste var brudd på lov om minstealder for å føre båt den viktigste forseelsen. For aldersgruppen opp mot 30 år var råkjøring eller kjøring med uregistrert båt den vanligste forseelsen.

3.2 Forenkling av dagens system og kapasitet i kontrollvirksomheten

I de tilfellene kontrollmyndighetene er ute i felten er det fordelaktig å få avgjort saken på stedet. En ordning med forenklet forelegg vil innebære forenklinger og store praktiske fordeler. En vil kunne spare både tid og ressurser ved å slippe etterfølgende etterforsking og annen saksbehandling. Både for den enkelte tjenestemann som utferdiger forelegg på stedet, og for påtalemyndigheten som normalt utferdiger forelegg i ettertid, vil ordningen være tidsbesparende. Tjenestemannen slipper skriving av anmeldelse, registrering og videre oppfølging av saken. Påtalemyndigheten slipper med en enkel, etterfølgende kontroll av de forenklede forelegg.

Det er også et tungtveiende hensyn at de siktede vil kunne se seg tjent med at saken avgjøres på stedet. De blir ferdig med saken uten ytterligere tidsspille og ubehag. Nok et hensyn for bruk av forenklet forelegg er at de siktede lettere vil kunne akseptere en standardbot på stedet siden slike bøter ikke medfører alminnelig strafferegistrering.

Det har i enkelte politidistrikt forekommet at sjøfartssaker har blitt henlagt på grunn av kapasitetshensyn. Dette går frem av Sjøvettkampanjens rapport vedrørende forseelser i fritidsbåttrafikken i perioden 1983-93. Ved å innføre forenklet forelegg for denne sakstypen, vil det være mulig å unngå at slike saker ikke får en positiv påtaleavgjørelse.

3.3 Overtredelser som kan avgjøres med forenklet forelegg

Som nevnt innledningsvis vil det bli utarbeidet en forskrift som skal ta for seg hvilke typer overtredelser som skal kunne avgjøres med forenklet forelegg. En del sentrale kriterier bør være retningsgivende i denne sammenheng.

Ordningen med forenklet forelegg som gjelder for veitrafikk- og tollovovertredelser, har som utgangspunkt at forenklet forelegg bare skal brukes i normaltilfellene. Dette innebærer at ordningen ikke kommer til anvendelse dersom det foreligger særlig skjerpende eller formildende omstendigheter. I slike tilfeller skal overtredelsene enten avgjøres med ordinært forelegg/domstolsbehandling eller ordinært forelegg med lavere bot/påtaleunnlatelse/muntlig advarsel. Tilsvarende bør gjelde for ordningen med forenklet forelegg i båttrafikken

Et viktig kriterium er at den aktuelle overtredelse må være forholdsvis lett konstaterbar for kontrollmyndighetene. I dette ligger at kontrollmyndighetene på en nokså enkel måte må kunne fastslå at den aktuelle bestemmelsen er overtrådt. Dette innebærer at bestemmelsen ikke er basert på stor grad av skjønn. Overtredelsene må videre fremstå som klare og være bevismessig enkle. Dette innebærer at overtredelsen fremstår som temmelig åpenbar både for kontrollmyndigheten og den aktuelle lovovertreder.

Man har videre lagt vekt på at overtredelsen skal være knyttet direkte til bruken av fritids- og småbåter. Ordningen skal være et bidrag til å ivareta sikkerheten til sjøs og til vanns. I tillegg kommer de hensyn som ligger bak reglene om registrering av slike fartøyer.

Departementet vil også vektlegge at bestemmelsene i ordningen skal representere «masseovertredelser». Dette innebærer at overtredelsene må være relativt hyppig forekommende i praksis, og representere lovbrudd det er naturlig for kontrollmyndighetene å slå ned på. Dette kriterium er av betydning for å ivareta hensynet til forenkling og effektivisering av kontrollvirksomheten ved innføring av en slik ordning.

Endelig har man lagt vekt på at overtredelsene ikke skal være for alvorlige til å kunne avgjøres med forenklet forelegg. Ordningen skal ikke innebære en avkriminalisering eller nedkriminalisering av lovovertredelser med fritids- og småbåter. Dette innebærer at eksempelvis båtføring i påvirket tilstand og overtredelser ved småbåtulykker klart faller utenfor ordningen. På den annen side vil bruken av forenklet forelegg på noen områder komme til å erstatte mange av de muntlige advarsler som politiet og delvis tollvesenet tidligere har gitt til båtførere. På disse områdene vil derfor ordningen kunne representere en kriminalisering i forhold til tidligere praksis. Helt bagatellmessige overtredelser vil det derfor ikke være riktig å ta med i ordningen. Det er vesentlig at man finner en naturlig balanse her.

3.4 Harmonisering med vegtrafikkloven

På veitrafikkens område har bøtelegging på stedet med forenklet forelegg for enklere trafikkforseelser vært praktisert i en årrekke med gode resultater. Forenklet forelegg blir der anvendt på enkle, lett konstaterbare overtredelser av mindre alvorlig art. Reaksjonen består av standardisert bot. Veitrafikk og småbåttrafikk har store likhetstrekk, og det er etter Justisdepartementets vurdering få hensyn som skulle tilsi at man ved bruk av fritidsbåter ikke skulle anvende forenklet forelegg etter nærmere angitte kriterier. Flere typer overtredelser ved bruk av fritids- og småbåt vil kunne egne seg for forenklet forelegg.

Selv om det er klare likhetstrekk mellom trafikken til lands og til vanns, er det likevel slik at veitrafikken, bl.a. på grunn av volumet, har størst fare- og skadepotensial. Dette innebærer at det er mindre betenkelig å innføre en ordning med forenklet forelegg til sjøs.

På samme måte som i vegtrafikklovgivningen skal forenklet forelegg for overtredelser ved bruk av fritids- og småbåter, ikke registreres i straffe- eller bøteregister.

3.5 Kontrollmyndighet som bør gis forenklet foreleggsmyndighet

Det er primært politiet som skal gis myndighet til å ilegge forenklet forelegg. Andre kontrolletater som kan være aktuelle er kun tolletaten og kystvakten. Kystdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet har ikke signalisert noe ønske eller behov for at egne, underliggende etater får myndighet til å ilegge forenklet forelegg.

Håndhevingen av registreringsbestemmelsene er lagt til tollvesenet og politiet. Begge disse kontrollinstansene har dessuten adgang til å reagere forvaltningsmessig i forhold til registreringsbestemmelsene. Det er derfor departementets oppfatning at også tollvesenet bør gis adgang til å utferdige forenklet forelegg, men slik at ordningen for tollvesenet begrenses til kun å gjelde overtredelser av registreringsbestemmelser. Med hjemmel i tolloven § 68 utsteder i dag tolltjenestemenn forenklet forelegg for overtredelser av innførselsbestemmelsene. Det er stor enighet om at denne ordningen fungerer bra. Tollvesenet initierer i tillegg en rekke ordinære straffesaker på årsbasis. På denne bakgrunn kan det konkluderes med at tollvesenet har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere saker som kan avgjøres med forenklet forelegg og saker som skal anmeldes.

3.6 Plassering av hjemmelen for forenklet forelegg

Justisdepartementet går inn for at hjemmelen for forenklet forelegg på sjøen plasseres i fritids- og småbåtloven. Det vil være naturlig at et eget utvalg vurderer om det bør innføres generelle bestemmelser om forenklet forelegg i straffeprosessloven. Inntil dette er vurdert på et prinsipielt grunnlag, bør hjemmelen plasseres i fritids- og småbåtloven med vegtrafikkloven § 31b og tolloven § 68 som mønstre.

Ved lov 7. juli 2000 nr. 72 foretok Miljøverndepartementet endringer i fritids- og småbåtloven som innebærer at nåværende kapittel 5 blir nytt kapittel 6 og nåværende §§ 38, 39 og 40 blir nye §§ 41, 42 og 43. Endringene trer i kraft 1. januar 2001.