4 Økonomiske og administrative konsekvenser
4.1 Eierkontroll i finansinstitusjoner – gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2007/44/EF
Finansdepartementet fremmer i denne lovproposisjonen forslag til endringer i finansieringsvirksomhetslovens regler om egnethetskontroll ved erverv av eierandeler i norske finansinstitusjoner. Dette er endringer som anses som nødvendige for at norsk rett skal være i samsvar med direktiv 2007/44/EF.
Gjennomføring av direktivet antas ikke å ha store økonomiske eller administrative konsekvenser for verken myndighetene eller næringslivet. Det antas imidlertid at myndighetenes rutiner ved konsesjonsbehandlingen må legges om noe, blant annet ved klarere krav til tidsfrist for Kredittilsynets tilråding overfor Finansdepartementet for å sikre forsvarlig saksbehandlingstid i besluttende myndighetsorgan.
4.2 Eierbegrensning og eierkontroll i infrastrukturforetak på verdipapirområdet (børs m.m.)
4.2.1 Innledning
Når det gjelder regulerte markeder og verdipapirregistre innebærer forslaget at erverv av eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i slike foretak må meldes til Kredittilsynet. Tilsynet skal foreta en egnethetsvurdering. Departementet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon dersom eierandelen overstiger 20 prosent av aksjekapitalen i børs eller verdipapirregister. Videre skal departementet behandle søknader i henhold til unntaksbestemmelsen i børsloven § 35 tredje ledd og verdipapirregisterloven § 5-3 tredje ledd, herunder foreta en egnethetsvurdering og kontroll av bakenforliggende eierskap og dets virksomhet.
Når det gjelder oppgjørssentraler innebærer forslaget at eierbegrensningsreglene oppheves. Kredittilsynet skal foreta en egnethetsvurdering ved erverv av eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et slikt foretak.
4.2.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige
Departementet antar at forslaget kun i beskjeden grad vil medføre økt ressursbruk for det offentlige. Nærmere regler om hvilke opplysninger søknad etter børsloven § 35 og verdipapirregisterloven § 5-3 skal inneholde og de nærmere kriterier for skjønnsutøvelse antas å bidra til effektivisering av saksbehandlingen. Behovet for økt ressursbruk vil både avhenge av søknadsmengden og av de ressurser som en forsvarlig behandling av den enkelte sak vil kreve. Forlaget om opphevelse av eierbegrensinger i oppgjørssentraler antas å redusere ressursbruken noe i forhold til i dag da det ikke lenger vil være nødvendig å vurdere dispensasjoner fra hovedregelen om eierskapstak på 20 prosent. Departementet venter ikke at den økte ressursbruken vil være av en slik størrelsesorden at det vil få budsjettmessige konsekvenser.
4.2.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for private aktører
For infrastrukturforetakene synes konsekvensen å være begrenset, da lovforslaget ikke pålegger disse vesentlig endrede rammevilkår.
Heller ikke for eierne vil forslaget medføre umiddelbare konsekvenser for eierskapet. Forslaget er i samsvar med dagens dispensasjonspraksis for børser og verdipapirregistre, jf. børsloven § 35 første ledd siste punktum og verdipapirregisterloven § 5-3 første ledd siste punktum. Slik sett vil ikke endringsforslaget medføre krav til endringer av eksisterende eierforhold før dispensasjonstiden utløper. Dertil kommer at eier med eierandel under 20 prosent i børs eller verdipapirregister kan videreføre sitt eierskap på varig basis i medhold av forslaget til verdipapirregisterloven § 5-3 første ledd og børsloven § 35 første ledd. Unntaket i de samme lovbestemmelsenes tredje ledd medfører dessuten at særskilte grupper foretak etter søknad kan kjøpe seg opp over 20 prosent i børs og verdipapirregister, forutsatt at det gis tillatelse fra departementet.
Alle eiere av oppgjørssentraler i dag har dispensasjon fra eierbegrensningsreglene. Forslaget innebærer at dagens eierforhold i oppgjørssentraler ikke lenger trenger dispensasjoner for å kunne videreføres.