3 Omfang og virkninger av konflikten

Arbeidsnedleggelsene har rammet betydelige deler av samferdselssektoren og skolesektoren, særlig da arbeidstvistene ble opptrappet fra 12 juni 1998 til også å omfatte flygeledere. Helsesektoren ble også rammet, direkte ved at sykepleiere ved Rikshospitalet ble tatt ut i streik, og indirekte som en følge av de store forsinkelsene som oppsto i forsendelsen av medisiner og prøver på grunn av at arbeidstakere i Posten var tatt ut i streik.

Helsesektoren

Ved Rikshospitalet var totalt 196 AF-medlemmer i streik. Til tross for at det ble gitt en del dispensasjoner, måtte mange operasjoner avlyses, bl a ortopedi-operasjoner og nyretransplantasjoner. Poliklinikken ved Folkehelsa ble stengt som en følge av streiken. Dette førte til at de som skulle reise til utlandet, fikk problemer med nødvendig vaksinasjon. Forsyningene til andre sykehus og legesentra av nødvendige vaksiner var også truet. Streiken ville på sikt ført til at spebarnsvaksinasjoner stanset opp.

Samferdsel

For Posten førte streiken i første omgang til store problemer ved at sorteringsmaskiner stoppet opp uten å bli satt i drift igjen fordi teknisk personale var tatt ut i streik. Dette førte raskt til store forsinkelser og Posten ble snart tvunget til å stanse inntaket av B- og C-post. Dette førte til en kraftig økning av mengden A-post. Den 12 juni 1998 rapporterte Posten at man da hadde betydelige mengder post liggende ved Brevsenteret i Oslo, og også andre steder i landet ble store mengder post liggende. Enkelte steder, spesielt steder i Finnmark, var helt avstengt fra postsendinger, også fra forsendelser av medisinpakker o.l. De store mengdene med post som ble liggende kunne også omfatte sendinger med innhold som var viktig for liv og helse, bl a forsyninger til apoteker og sykehus, uten at Posten hadde noen mulighet for å skaffe seg oversikt over omfanget av dette problemet. Da flygelederne ble omfattet av konflikten fra 12 juni 1998, ble Postens problemer betydelig forsterket. Forsinkelsen for A-post ble da på 2-5 dager.

Lufttrafikken fikk store problemer da flygelederne ved Oslo kontrollsenter i Røyken, ved Sola lufthavn og i Ålesund ble tatt ut i streik fra 12 juni 1998, i tillegg til at Kristiansund og Bergen lufthavn allerede var rammet av konflikten. Dette førte til at alle ruteflyvninger i Sør-Norge og mellom Sør- og Nord-Norge ble innstilt. Internasjonale flygninger til og fra Sør-Norge stanset også opp og ble vanskeliggjort fra Nord-Norge, fordi det ikke kunne foretas overflygninger av Sør-Norge. Det ble gitt dispensasjoner for nødvendig ambulanse- og militærtrafikk og flygning for søk- og redningstjeneste. Servicen og effektiviteten også i forhold til disse flygningene ble imidlertid dårligere da Luftfartsverkets landsdekkende kommunikasjonssystem for lufttrafikktjenesten stanset opp fredag 12 juni 1998. Størstedelen av helikoptertrafikken i Nordsjøen stanset opp fra 12 juni 1998 med den følge at arbeidstakerne på plattformene ikke kunne komme til land. Når streik hindrer hjemreise, kan oppholdsperioden forlenges og driften i utgangspunktet fortsette. Streiken førte derfor ikke til noen umiddelbar stans i oljeproduksjonen. Imidlertid vil det kunne innebære en stor belastning for arbeidstakerne å måtte oppholde seg på plattformene vesentlig lenger enn ordinær oppholdstid.

Oslo kontrollsenter i Røyken skal ha ansvaret for trafikkavviklingen ved den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Da kontrollsenteret ble rammet av streiken, var det nettopp blitt startet opp et omfattende opplæringsprogram i det nye trafikksystemet. Streiken førte til stans i dette opplæringsprogrammet. Mangelfull opplæring av personell ville kunne føre til at Gardermoen måtte åpne med redusert kapasitet, dvs færre avganger og ankomster enn det som er planlagt. Disse konsekvensene ville også kunne forplante seg til utlandet, ved at ankomst og avgangstider for utenlandstrafikken måtte justeres etter den reduserte kapasiteten. På grunn av ferieavvikling og den korte tiden som gjenstår frem til åpningen av Gardermoen, ville det være svært vanskelig å ta igjen forsinkelsene i opplæringen. Det ville heller ikke være mulig å løse problemene ved hjelp av overtid, fordi mange av flygelederne allerede har høy overtidsbelastning. Dersom konflikten førte til stans i opplæringen lenger enn til 15 juni 1998, så ville det få konsekvenser for åpningskapasiteten ved den nye flyplassen.

Som en følge av problemene i flytrafikken ble det varslet omfattende permitteringer i flyselskapene og i reiselivsnæringen. De første permitteringene ble satt i verk fra 15 juni 1998.

Jernbaneverket ble rammet av konflikten ved at prosjektmedarbeidere i utbyggingsavdelingen ble tatt ut i streik. Dette rammet i særlig grad utbygging av Skøyen og Nationaltheatret stasjoner. Fra 12 juni 1998 ble også prosjektledelsen for kontaktledningsnettet på strekningen mellom Skøyen og Stabekk rammet. Det kunne føre til at det kunne oppstå driftsforstyrrelser på denne strekningen. Denne strekningen er svært trafikkbelastet, både når det gjelder nær- og fjerntrafikk.

Skolesektoren

For grunnskolene førte streiken til problemer med eksamensavviklingen for 10. klassene. Dersom streiken hadde fortsatt enda lenger, ville det ved noen skoler bli problemer med å få satt standpunktkarakterer før opptaksfristen til videregående skoler går ut. I tillegg har streiken i grunnskolen vært belastende for mange barn og foreldre, fordi barna over lengre tid ikke har hatt noe undervisningstilbud.

Størst konsekvenser har konflikten hatt for elever og privatister ved de videregående skolene. Mange privatister har ikke fått gjennomført de nødvendige eksamener, og både privatister og elever kan få problemer med å få vitnemål i tide for søknadsfristen for opptak til universiteter og høyskoler. Selv om denne fristen er blitt forlenget til 10 juli 1998, ville en fortsatt streik medført problemer også i forhold til den nye fristen. Manglende vitnemål kan også føre til problemer for dem som har planlagt å studere i utlandet. For privatister vil det bli forsøkt gjennomført eksamener så snart streiken avsluttes, men effekten av dette vil selvsagt være avhengig av at konflikten ikke blir ytterligere forlenget.

Ved universiteter og høyskoler har en del muntlige eksamener blitt avlyst. En fortsatt streik ville ført til at også skriftlige eksamener hadde blitt avlyst. Dette kunne fått betydning for studenter som skal fortsette med hovedfagsstudier. Disse ville i noen tilfeller blitt inntil 6 måneder forsinket i studiene.