6 Lovgivningen i de andre nordiske land

6.1 Sverige

Den svenske regjeringen fremsatte forslag til «lag om kvalificerade elektroniska signaturer m.m.» for den svenske riksdagen den 18. mai 2000, Prop. 1999/2000:117. Det tas sikte på at loven skal tre i kraft den 1. januar 2001.

I loven utpekes Post- och telestyrelsen som tilsynsmyndighet. Det legges opp til at tilbydere skal sende inn en registreringsmelding til tilsynet før de kan utstede kvalifiserte sertifikater. Tilsynet skal på begjæring få alle de opplysninger og dokumenter de trenger for å kunne utføre tilsynet.

Sertifikatutsteder omtales i den svenske loven som «certifikatutfärdare» og defineres som den som utsteder sertifikater eller som garanterer at noen annens sertifikat oppfyller visse krav.

I loven innføres en definisjon av kvalifiserte elektroniske signaturer og bestemmelsen om disse kvalifiserte signaturenes rettsvirkninger er tilnærmet identisk med den norske.

6.2 Danmark

Allerede i 1998 ble det fremmet et lovforslag om regulering av sertifikatutstedere i Danmark. Forslaget innebar bl.a. at alle typer elektroniske signaturer skulle gis rettsvirkninger. En konsekvens av dette forslaget ville være at offentlige myndigheter måtte investere i nye og dyre systemer for å kunne håndtere alle elektroniske signaturer. På denne bakgrunn, og også fordi EU hadde begynt å arbeide med et direktiv om elektroniske signaturer, ble lovforslaget trukket tilbake.

Det er nå utarbeidet en ny lov som ble fremsatt for Folketinget av den danske forskningsministeren den 22. mars 2000, lovforslag nr L 229. Denne loven vil tre i kraft den 1. oktober 2000.

Loven regulerer sertifikatutstedere, som omtales som «nøglecenter» og som defineres som en fysisk eller juridisk person som utsteder sertifikater.

I tidligere lovforslag ble ikke direktivets artikkel 5 vedrørende elektroniske signaturers retts- og bevisvirkning regulert. Det ble i stedet nedsatt et utvalg som skulle foreslå hvordan artikkel 5 skulle implementeres i dansk rett. Utvalget ser også nærmere på behovet for å lovregulere i hvilket omfang elektroniske meldinger skal kunne brukes på områder hvor det oppstilles formkrav og rettsvirkningene mellom avsender og mottaker i visse nærmere avgrensede situasjoner. Utvalgets arbeid ledes av Justisministeriet og er ennå ikke avsluttet. Bestemmelsen om rettsvirkninger er nå innarbeidet i loven om elektroniske signaturer. Bestemmelsen er tilnærmet lik tilsvarende bestemmelse i det norske og svenske lovforslaget.

Tilsynsmyndighet skal i henhold til loven være Telestyrelsen. Før en sertifikatutsteder kan markedsføre eller utstede kvalifiserte sertifikater, skal utstederen sende inn en registreringsmelding til tilsynet.

I Danmark har de valgt en «IT revisjons-modell» som tilsynsmodell. Sertifikatutstederne skal ved registrering, og deretter årlig, levere en rapport til tilsynet med en beskrivelse av virksomheten og de systemer som anvendes samt en erklæring fra ledelsen og valgte IT-revisor.

6.3 Finland

I desember 1999 ble loven om elektronisk dokumenthåndtering innen forvaltningen og lov om borgerkort vedtatt. I Finland arbeides det nå med gjennomføringen av EU-direktivet i finsk rett i et forslag til en ny lov om elektronisk signatur. I henhold til dette lovforslaget vil tilsynsmyndighet bli det finske Teletilsynet. Det er allerede konstatert at den nye loven vil erstatte deler av de bestemmelser som nå finnes i loven om elektronisk dokumenthåndtering.

6.4 Island

På Island arbeides det også for tiden med et forslag til en lov om elektronisk signatur. Det ser ut til at dette forslaget vil ligge nært opp til det norske forslaget. Forslaget vil bli fremsatt for det Islandske parlamentet til høsten. Tilsynsmyndighet vil bli Löggildingarstofa som ligger under Næringsdepartemetet.