3 Endringer i folketrygdloven m.v.
Omorganiseringen skal ikke medføre endringer i brukernes rettigheter eller plikter. Dette innebærer at vilkårene for refusjon skal være de samme som i dag og at saksbehandlingsreglene og klagesystemet videreføres.
Ved overføringen av helserefusjonsområdet til Helsedirektoratet går staten ved Helsedirektoratet inn som avtalepart i de avtaler på området som Arbeids- og velferdsetaten tidligere var part i. Ettersom partsposisjonene overføres mellom to statlige etater, beholder helsepersonell, apotek og andre avtalemotparter de rettigheter og plikter som følger av avtalene. Det er således ikke behov for en særskilt lovregulering av dette spørsmålet.
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven samt folketrygdloven kapitler 21, 22 og 25 gir bestemmelser om saksbehandling av vedtak fattet med hjemmel i folketrygdloven. I den grad disse reglene i dag er relevante for NAVs vedtak om helserefusjon etter folketrygdloven kapittel 5, skal de etter overføringen av helserefusjonsområdet også gjelde for Helsedirektoratets vedtak etter folketrygdloven kapittel 5.
Bestemmelsene i folketrygdloven kapitler 21, 22 og 25 gjelder for alle vedtak etter loven – også for vedtak etter kapittel 5. Rettigheter og plikter etter bestemmelsene er imidlertid i mange tilfeller uttrykkelig lagt til Arbeids- og velferdsetaten. Helsedirektoratet er ikke en del av denne etaten. Det vil derfor være behov for å gi Helsedirektoratet og de underordnede organene som har fått delegert kompetanse, de samme rettigheter og plikter når saker hjemlet i folketrygdloven kapittel 5 behandles. Dette kan i stor utstrekning gjøres ved å legge til «Helsedirektoratet» og de underordnede organene som rettighets- og pliktsubjekt. De aktuelle rettighetene og pliktene vil naturlig nok kun gjelde i saker hvor direktoratet er kompetent til å fatte vedtak etter kapittel 5.
Bestemmelsene i arbeids- og velferdsforvaltningsloven fastsetter hvilke hovedoppgaver Arbeids- og velferdsetaten har, hvordan den skal være organisert osv. Tilsvarende lovgivning finnes ikke for Helsedirektoratets virksomhet. Loven gjelder i dag for alle vedtak etter folketrygdloven – også kapittel 5. Flere av disse bestemmelsene er tidligere blitt flyttet ut fra folketrygdloven. Bestemmelser som gir rettigheter og plikter av relevans for vedtak om helserefusjoner etter folketrygdloven kapittel 5 må derfor også gjelde for Helsedirektoratet.
Departementet finner det ikke hensiktsmessig å foreslå en egen lov for Helsedirektoratets begrensede saksbehandling etter folketrygdloven kapittel 5 om helserefusjon. Det er heller ikke ønskelig å innarbeide Helsedirektoratet som rettighets- og pliktsubjekt i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Begrunnelsen er at Helsedirektoratet ikke er en del av Arbeids- og velferdsforvaltningen og at det ikke bør være tvil om at hovedansvaret for forvaltningen av folketrygdloven fortsatt skal ligge hos Arbeids- og velferdsetaten.
Departementet har etter en gjennomgang av de ulike bestemmelsene i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen funnet at det kun er § 6 om brukermedvirkning og § 7 om taushetsplikt som gir materielle regler med relevans for vedtak om helserefusjon. De øvrige bestemmelsene omhandler hovedsakelig organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen eller de får kun anvendelse ved vedtak med hjemmel i andre av folketrygdlovens kapitler. På denne bakgrunn har departementet valgt å foreslå at det i folketrygdloven kapittel 21 presiseres at lov om arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 6 og 7 gis tilsvarende anvendelse for Helsedirektoratets saksbehandling.
Det bør fremgå av folketrygdloven at Helsedirektoratet overtar forvaltningen av folketrygdloven kapittel 5. Departementet foreslår derfor å presisere i folketrygdloven at Helsedirektoratet skal forvalte kapittel 5, sikre rett ytelse til den enkelte og ha ansvaret for å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. Samtidig foreslås det å unnta dette forvaltningsansvaret for folketrygdloven kapittel 5 fra Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområde ved et unntak i arbeids- og velferdsloven § 4 annet ledd. Reguleringen innebærer ingen endring av forholdet mellom Helsedirektoratet og departementet. Helsedirektoratet skal også på dette saksområdet være underlagt Helse- og omsorgsdepartementets alminnelige instruksjonsmyndighet.
Ved overføringen av ansvaret for vedtak om helserefusjon vil Helsedirektoratet også overta ansvaret for å registrere og behandle de nødvendige personopplysningene. Departementet foreslår å endre folketrygdloven § 21 – 4 slik at Helsedirektoratet får samme mulighet som arbeids- og velferdsetaten til å innhente nødvendige opplysninger. Helsedirektoratet blir databehandlingsansvarlig for disse personopplysningene, jf. forslag til ny § 21 – 11 a.
Trygdeforvaltningens behandling av personopplysninger omfattes i dag ikke av helseregisterlovens virkeområde, jf. Ot.prp. nr. 5 (1999 – 2000) Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) s. 100 og s. 157. Opplysningene og behandlingen av disse endrer ikke karakter etter overføringen av helserefusjoner til Helsedirektoratet – det er fremdeles tale om forvaltning av trygdestønader. Departementet foreslår derfor å videreføre gjeldende rett ved å lovfeste i folketrygdloven § 21 – 11 a at personopplysningsloven og ikke helseregisterloven gjelder for Helsedirektoratets behandling av personopplysninger i tilknytning til folketrygdloven kapittel 5. Departementet vil på et senere tidspunkt kunne vurdere behovet for å utvide virkeområdet for helseregisterloven til også å gjelde opplysninger innsamlet med hjemmel i folketrygdloven. Dette er imidlertid et spørsmål som går ut over rammen for den omorganiseringen som omhandles i dette lovforslaget.