3 Godskriving av pensjonspoeng i folketrygden

I brev av 28. april 1997 til statsministeren ba partene i kommunal sektor (KS, LOK, YS-K og AF-K) om at pensjonsordningene i KS' tariffområde likestilles med ordningene i privat sektor i forhold til framtidig opptjening av pensjonspoeng i folketrygden.

I statsministerens brev av 22. mai 1997 til partene i kommunal sektor heter det:

«AFP-ordningen i privat sektor følger folketrygdens system for beregning av uførepensjon, og får godskrevet framtidige pensjonspoeng i folketrygden til og med det året pensjonisten fyller 66 år.

AFP-ordningene i offentlig sektor følger stort sett LO/NHO-modellen for 64-åringer, men det tas ikke hensyn til ektefelles pensjon, slik som for pensjoner fra folketrygden og for avtalefestet pensjon i privat sektor. Fra 65 år er det adgang til ordinær tjenestepensjon, mens pensjonsnivået i LO/NHO-modellen fungerer som en minstesikring fram til 67 år. Tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor har ellers gunstigere regler for inntektsprøving enn i folketrygden og avtalefestet pensjon i privat sektor.

Hvis AFP-ordninger i offentlig sektor for alle i det enkelte årskullet, ned til 62 år, følger folketrygdens pensjonsordninger slik dette er utformet i LO/NHO-ordningen, er Regjeringen innstilt på å fremme forslag om godskriving av pensjonspoeng i folketrygden for de årskullene som er aktuelle.

Sosial- og helsedepartementet er i såfall innstilt på å drøfte de administrative sidene ved en slik ordning.

Ordningen med poengopptjening vil for øvrig bli vurdert utfaset fra år 2007, slik det ble uttalt i mitt brev av 5. april 1997 til LO og NHO. Kopi av brevet ligger vedlagt.»

For å få rett til full tilleggspensjon fra folketrygden, kreves det vanligvis 40 poengår. Dersom pensjonisten har færre poengår, avkortes tilleggspensjonen tilsvarende. For at også uførepensjonister skal kunne oppnå full tilleggspensjon, regnes det med antatte framtidige pensjonspoeng fra uføreåret til og med det året pensjonisten fyller 66 år. Disse poengene godskrives senere, slik at pensjonisten ikke får redusert ytelse når vedkommende blir alderspensjonist.

Etter lov 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon, beregnes avtalefestet pensjon for 64- til 66-åringer på samme måte som folketrygdens uførepensjon. Dette gjelder for ordningene i privat sektor som i dag omfatter tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, og bedrifter utenfor NHO som har tariffavtaler med forbund innen LO. Yrkesorganisasjonenens Sentralforbund har en tilsvarende avtale. For bank og finansnæringen er det avtalt en AFP-ordning fra 1. januar 1995.

I Ot prp nr 79 for 1996-97 foreslås det å endre tilskottsloven, slik at pensjonister som tar ut AFP fra 62 år, også skal få godskrevet pensjonspoeng i folketrygden.

Regjeringen er, som uttalt i statsministerens brev, innstilt på å foreslå at det skal godskrives pensjonspoeng for alle i det enkelte årskullet som mottar avtalefestet pensjon fra en statlig, kommunal eller tilsvarende pensjonsordning, dersom ordningen er tilpasset folketrygdens regelverk, slik som det er gjort i LO/NHO-ordningen.

På denne bakgrunn legges det fram forslag om endringer i folketrygdloven § 3-19 Godskriving av antatte framtidige pensjonspoeng for uførepensjonister. Forslaget innebærer at det kan godskrives pensjonspoeng til 62-, 63- og 64-åringer som mottar avtalefestet pensjon fra en statlig, kommunal eller tilsvarende pensjonsordning. Som det går fram av statsministerens brev, skal det ikke kunne godskrives pensjonspoeng til 65- og 66-åringer, fordi disse årskullene kan få tjenestepensjon.

I Statsministerens brev pekes det på at ordningen med godskriving av pensjonspoeng i folketrygden vil bli vurdert utfaset fra 2007. Avtalefestet pensjon for 62- og 63-åringer er begrunnet ut fra hensynet til arbeidstakere som har en lang arbeidskarriere og som har behov for en «verdig avslutning» av denne. Det utredes nå ulike former for fleksibel alderspensjonering i folketrygden, slik Stortinget har bedt om. Av hensyn til prinsippet om likebehandling i folketrygden og målet om å få til en høyere gjennomsnittlig pensjoneringsalder, bør ordningen med særskilt poengopptjening i folketrygden av de som omfattes av avtalefestet pensjon være midlertidig. Det vises imidlertid til at spørsmålet om utfasing av denne ordningen med poengopptjening skal vurderes nærmere, og at dette skal inngå i den offentlige utredningen som Statsministeren varslet i sitt brev av 5. april til LO og NHO.

For at ordningen med avtalefestet pensjon i offentlig sektor skal harmonere med folketrygdens beregningsregler, foreslås det at folketrygdloven § 3-2 Grunnpensjon endres, slik at full grunnpensjon skal være 75 prosent av grunnbeløpet også for en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar avtalefestet pensjon fra en statlig, kommunal eller tilsvarende pensjonsordning. Det foreslås også endringer i folketrygdloven 3-24 Ektefelletillegg, slik at det ikke lenger kan gis ektefelletillegg når pensjonisten har en ektefelle som mottar avtalefestet pensjon fra en statlig, kommunal eller tilsvarende pensjonsordning.

Det foreslås videre endringer i folketrygdloven §§ 3-14, 8-52, 10-5, 10-12, 11-12, 12-14,15-14, 16-10, 17-11, 19-8, 24-2, 25-4, lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven §§ 3-2 og 15-14 og samordningsloven § 3. Forslagene er en konsekvens av at det skal godskrives pensjonspoeng i folketrygden til personer som mottar avtalefestet pensjon fra en statlig, kommunal eller tilsvarende pensjonsordning.

Folketrygdloven vil dermed likebehandle avtalefestet pensjon i offentlig sektor og avtalefestet pensjon i privat sektor.

Forslagene til lovendringer er utarbeidet i samråd med Sosial- og helsedepartementet.

Det vises til lovforslaget.