4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ikrafttredelse

De endringene i ordningen med avtalefestet pensjon i statlig og kommunal sektor som det ble enighet om under vårens lønnsforhandlinger, skal tre i kraft fra 1. oktober 1997 når det gjelder 63-åringer og fra 1. mars 1998 når det gjelder 62-åringer.

Endringene i lov 6. juli 1957 nr 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, lov 11. juni 1993 nr 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m fl, og lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) foreslås å tre i kraft 1. oktober 1997. Endringene skal gjelde nye pensjonstilfeller.

Endringene i lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) foreslås å tre i kraft 1. januar 1998.

Økonomiske konsekvenser av at 62- og 63-åringer får rett til avtalefestet pensjon i staten

Det er usikkert hvor mange ansatte som vil benytte ordningen med avtalefestet pensjon. Beregningsteknisk har departementet lagt til grunn at 20 pst. av 62-åringene, 22,5 pst. av 63-åringene og 24,5 pst. av 64-åringene med rett til AFP vil være på denne ordningen. Videre er det lagt til grunn at antallet arbeidstakere med rett til å gå av med avtalefestet pensjon blir om lag som i dag. Departementet anslår på dette grunnlaget at forslaget vil innebære en merutgift på om lag 140 mill. kroner pr. år når ordningen er fullt ut iverksatt i 1998.

Økonomiske konsekvenser for folketrygden

Departementet legger beregningsteknisk til grunn at det vil være omlag 6 000 AFP-pensjonister i alderen 62, 63 og 64 år i offentlig sektor. Videre legges det til grunn at hvert år med poengopptjening som AFP-pensjonist gjennomsnittlig gir en årlig fordel på 2 000 kroner som alderspensjonist i folketrygden, og at hver av disse i gjennomsnitt er folketrygdpensjonist i 15 år. Det antas at gjennomsnittstiden som en pensjonist fra offentlig sektor får godskrevet pensjonspoeng for, blir mindre enn tre år, anslagsvis to år. I gjennomsnitt innebærer dette at folketrygdens utbetalinger til den enkelte pensjonist øker med 4 000 kroner.

De årlige merutgifter som følge av dette vil øke først når de første kullene av AFP-pensjonister som får godskrevet pensjonspoeng i folketrygden blir alderspensjonister. De påfølgende 15-20 årene vil de årlige merutgiftene øke i takt med at antallet alderspensjonister som har fått poengopptjening som AFP-pensjonister øker. Etter 20 år anslås de årlige merutgiftene, under forutsetningene nevnt ovenfor, å utgjøre 120 mill. kroner. En mulig utfasing av ordningen med poengopptjening, jf. Statsministerens brev av 22. mai 1997 til partene i kommunal sektor, vil redusere merutgiftene knyttet til poengopptjeningen. At det fra og med år 2007 vil være mulig å oppnå fullt antall poengår i folketrygden før den enkelte går av som AFP-pensjonist, vil også kunne redusere folketrygdens merutgifter knyttet til poengopptjening.

Disse beregningene gjelder statens, inklusive folketrygdens, utgifter til AFP-ordningen og alderspensjon. I beregningene er det ikke innarbeidet virkninger av at f.eks. utgifter til uførepensjon kan bli påvirket.

Samordningen av pensjonsutbetalingene fra folketrygden og offentlige pensjonskasser innebærer at merutgiftene i folketrygden i betydlig grad blir motsvart av lavere utgifter for de offentlige pensjonskassene.

Administrative konsekvenser

Det antas at trygdeetatens merarbeid i forbindelse med beregning av pensjon og godskriving av pensjonspoeng for AFP i offentlig sektor vil tilsvare 4 årsverk. Dette kommer Regjeringen tilbake til i forbindelse med budsjettet for 1998.