3 Høring, vurderinger og forslag

3.1 Forslag i høringsbrevet

I høringsutkastet foreslo departementet følgende lovtektst:

«§ 4a. Læringsmiljø

1. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Styret skal, i samarbeid med studentorgan dersom et slikt er opprettet i samsvar med § 4, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

2. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for:

   1. at lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives.

   2. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.

   3. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.

   4. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.

   5. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.

   6. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse.

   7. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.

   8. at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.

   9. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

   Departementet kan fastsette forskrift.

3. Tilbyder av fagskoleutdanning skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

4. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i nr. 2 overholdes. Arbeidsmiljølovens kapittel XIII om tilsyn og tvangsmidler m.v. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan fastsette forskrift.

3.1.1 Krav til læringsmiljøet

Forslaget stiller krav både til fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Departementet har lagt til grunn en forståelse av begrepet psykisk arbeidsmiljø som er noe annerledes enn tilsvarende begrep i arbeidsmiljøloven § 12, tatt i betraktning at studentene har en annen tilknytning til institusjonene enn arbeidstakere har til arbeidsplassen i arbeidsmiljølovens forstand. I høringsbrevet la departementet til grunn at kjerneområdet for det psykiske arbeidsmiljøet, og som Arbeidstilsynet hensiktsmessig vil kunne ta ansvar for tilsyn med, vil være forhold knyttet til mobbe- og trakasseringssaker relatert til studiesituasjonen. Studierelaterte forhold (for eksempel forhold vedrørende organisering av eksamen, undervisningstilbudet og pedagogisk opplegg, samt progresjon i studiet) utgjør en viktig del av studentenes læringsmiljø også for det psykiske elementet, men det vil etter departementets syn ikke være hensiktsmessig at Arbeidstilsynet fører tilsyn med dette.

3.1.2 Tilsyn med læringsmiljøet

Det foreslås at Arbeidstilsynet får tilsynsansvaret. Dette synes naturlig siden Arbeidstilsynet allerede fører tilsyn med mesteparten av studentenes fysiske læringsmiljø i relasjon til tilsynet med de ansattes arbeidsmiljø. Videre har Arbeidstilsynet innarbeidede rutiner for tilsyn med utdanningsinstitusjoner i og med at de allerede fører tilsyn ved universiteter og høgskoler.

I det foreliggende endringsforslaget foreslås det at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med både de fysiske og de psykiske krav til læringsmiljøet, jf. formuleringen »kravene i nr. 2 overholdes». Forslaget legger videre opp til at Arbeidstilsynet får samme sanksjonsmyndighet som arbeidsmiljøloven fastsetter. Tilsvarende sanksjonsbestemmelse finnes i universitets- og høgskoleloven §44, og er videreført i § 4-3 i forslaget til ny universitets- og høyskolelov, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003-2004). De sanksjoner som står til rådighet, er pålegg, tvangsmulkt og mulighet til å stenge institusjonen (eller deler av den) for kortere perioder, jf. arbeidsmiljøloven §§ 77 og 78.

3.2 Høringsinstansenes merknader

Alle høringsinstansene som har uttalt seg, er positive til at bestemmelser om læringsmiljøet i fagskoler lovfestes. De fleste høringsinstansene støtter også departementets forslag til lovtekst.

3.2.1 Krav til læringsmiljøet

Noen høringsuttalelser viser til andre lovbestemmelser som regulerer læringsmiljøet. Barne- og familiedepartementet (BFD) påpeker at fravær av mobbing og trakassering er en viktig forutsetning for et godt og stimulerende arbeidsmiljø, og viser til at bestemmelser i likestillingsloven gir utdanningsinstitusjonene et ansvar for å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering. Helsedepartementet (HD) og Statens helsetilsyn påpeker at læringsmiljøet fra før delvis er regulert gjennom regelverket om miljørettet helsevern, som er fastsatt med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. Virksomheter, herunder utdanningsinstitusjoner, har etter disse reglene plikt til å drive på en helsemessig tilfredsstillende måte, og det stilles konkrete krav til en rekke miljøforhold.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) etterlyser en drøfting av om det bør stilles samme generelle krav til fagskoler som til veletablerte institusjoner som universitet og høgskoler. Andre høringsinstanser mener at studentene har for svake muligheter til å ivareta sine interesser, og foreslår at det lovfestes ordninger som styrker studentenes medvirkning i beslutningsprosessen. Fylkesmannen i Rogaland foreslår å lovfeste krav om at skolene har et studentorgan, jf. § 4a 1. ledd, mens Telemark fylkeskommune mener det bør vurderes om studentene bør ha lovfestet rett til representasjon i arbeidsmiljøutvalgene ved skolene.

Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund viser til de spesielle krav til utstyr som kreves for en del av de utdanningstilbud som vil kunne godkjennes etter fagskoleloven. Det påpekes at ansvarsforholdene når det gjelder det offentliges kontroll av slikt utstyr, må være klart definerte.

Statens helsetilsyn mener at vurderingen av hva som er forsvarlig inneklima, gode lyd- og lysforhold og lignende bestemmelser bør harmoniseres med de kravene som gjelder for skole og barnehager. Helsetilsynet viser til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og anbefaler at det henvises til disse bestemmelsene.

Arbeidsgiverforeningen NAVO viser til at det for enkelte utdanninger er fastsatt spesielle helseforskrifter ved opptak, som stiller krav til full førlighet. I disse tilfellene er det etter NAVOs mening viktig at det foretas en vurdering av hvilke krav det er rimelig å stille til institusjonene når det gjelder å legge det fysiske miljøet til rette for funksjonshemmede studenter.

3.2.2 Tilsyn med læringsmiljøet

Fylkesmannen i Rogaland er opptatt av Arbeidstilsynets mulighet for å kontrollere om bestemmelsene overholdes. Det påpekes at Arbeidstilsynet kun har mulighet for å nå et begrenset antall virksomheter årlig, og at tilsynet i sin natur vil være systemtilsyn, som ikke kan tas som garanti for at alt er i orden når det gjelder studentenes opplevde fysiske og psykiske læringsmiljø.

Arbeidstilsynet skriver i sin høringsuttalelse at de foreslåtte reglene anses rimelig tilfredsstillende i forhold til muligheten for hensiktsmessig og effektiv utføring av tilsynsoppgaven. Tilsynet peker på at begrepet psykisk arbeidsmiljø vil måtte omfatte vesentlig mer enn rene mobbe- og personkonfliktsaker. Arbeidstilsynet framhever at regler som sikrer tilsyn også med psykisk arbeidsmiljø ved lærestedene, vil likestille studenter, som ofte er en mindre innflytelsesrik gruppe, med arbeidstakere.

Arbeidstilsynet påpeker videre at velferdsmessige forhold er et vanskeligere begrep å avgrense og håndheve i læringsmiljøer enn på tradisjonelle arbeidsplasser. Begrepet studentvelverd omfatter forhold som tiltak for sosiale sammenkomster på fritiden med videre, som faller utenfor velferdsbegrepet i arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet anbefaler at bestemmelsene vedrørende velferdsbegrepet fjernes eller omarbeides, slik at disse forholdene faller utenfor Arbeidstilsynets tilsynsansvar.

Helsedepartementet og Statens helsetilsyn viser til at kommunenes helsetjeneste har tilsynsansvaret etter regelverk fastsatt med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. Helsetjenesten har hjemmel for å gi ulike pålegg dersom det foreligger forhold som er i strid med regelverket. På områder der det finnes en spesiell tilsynsmyndighet, for eksempel Arbeidstilsynet, er det primært denne myndigheten som skal fatte vedtak. Kommunehelsetjenesteloven § 1-4 fastsetter at kommunehelsetjenesten skal varsle Arbeidstilsynet dersom den blir kjent med forhold som er i strid med Arbeidsmiljøloven. Kommunen har imidlertid fortsatt kompetanse til å gi pålegg etter kommunehelsetjenesteloven, for eksempel dersom den spesielle tilsynsmyndigheten ikke følger opp, eller det foreligger forhold som ikke fanges opp av det spesielle regelverket. Helsedepartementet påpeker at dette forhold vil måtte gjelde også i forholdet mellom kommunehelsetjenesteloven og fagskoleloven § 4a.

Akershus fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune viser til at mange fagskoletilbud organiseres som en del av de videregående skolers opplæringstilbud, og peker på at det kan være uheldig å benytte ulike læringsmiljøbestemmelser ved samme skoleenhet. Det anføres at læringsmiljøbestemmelsene i opplæringsloven bør kunne gjøres gjeldende også for fagskoler. Hordaland fylkeskommune viser videre til at det er Fylkesmannen som er tillagt ansvaret for å følge opp arbeidsmiljøet i videregående skoler. Det kan derfor oppstå problemer når Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med arbeidsmiljøet ved fagskoletilbudet, mens en annen instans skal føre tilsyn med arbeidsmiljøet ved den samme skolens tilbud innenfor videregående opplæring.