4 Departementets vurdering

4.1 Krav til læringsmiljøet

Departementet legger vekt på at studenter som tar fagskoleutdanning, har samme status som studenter ved universiteter og høgskoler i den forstand at disse utdanningene ikke er rettighetsfestet. Hensynet til likhet og konsekvens i lovverket taler for at fagskoleloven får tilsvarende tilsynsbestemmelser som universitets- og høgskoleloven.

Studentene er gitt medvirkning blant annet ved den lovfestede representasjonen i styret, jf. fagskoleloven § 3 femte ledd. Studentenes rettigheter er videre regulert i fagskoleloven § 4, hvor det blant annet framgår at tilbyder skal legge til rette for opprettelsen av studentorgan. Forslaget til ny § 4a nr. 1 fastsetter at dersom det er opprettet studentorgan, skal styret samarbeide med dette om studiemiljø og studentvelferd. Departementet legger til grunn at studentene selv må avgjøre om de ønsker å opprette studentorgan. Vi finner det derfor ikke ønskelig å gi utdanningstilbyderne plikt til å sørge for at studentorgan opprettes.

Forslaget til lovbestemmelser angir konkrete kriterier for vurderingen av det fysiske arbeidsmiljøet. For noen av kriteriene kan det oppstå tolkingsspørsmål med hensyn til hva som er akseptabel standard i henhold lovens krav. Ved vurderingen av hva som er forsvarlig standard, kan det være relevant å sammenligne med retningslinjer som er fastsatt for læringsmiljøet i grunnskoler og videregående skoler, jamfør forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. og tilhørende veileder. I praktiseringen må det likevel tas hensyn til at dette regelverket er fastsatt med utgangspunkt i bestemmelser som ikke er fullt ut samsvarende med de foreslåtte bestemmelser i fagskoleloven. Krav til utforming av fysisk arbeidsmiljø kan i noen grad også sees i sammenheng med helsekrav for opptak til utdanningen dersom disse helsekravene er grunngitt med krav for ansettelse i de yrker skolen utdanner kandidater til.

Lov om fagskoleutdanning skal dekke et vidt spekter av utdanningstilbud innenfor ulike fagretninger. Departementet ser det ikke hensiktsmessig å lovfeste spesielle bestemmelser for de ulike fagretningene. Loven skal gi generelle bestemmelser om læringsmiljøet. Styret har ansvar for å vurdere hvilke konkrete tiltak som er nødvendige for at den enkelte skole kan oppfylle kravene til læringsmiljø. I denne sammenhengen er det naturlig at styret ser hen til de bestemmelser som gjelder for de aktuelle bransjer som skolens utdanning er innrettet mot.

Utdannings- og forskningspartementet er enig i at fravær av mobbing og trakassering er en viktig del av det psykiske arbeidsmiljøet. Likestillingslovens forbud mot seksuell trakassering gjelder også for utdanningsinstitusjonener. Den foreslåtte generelle bestemmelsen i fagskoleloven gir studentene vern også mot andre former for trakassering.

4.2 Tilsyn med læringsmiljøet

Departementet viser til at Arbeidstilsynet allerede har tilsyn med store deler av arealene på fagskolene, og at Arbeidstilsynet derfor bør ha gode muligheter for på en effektiv måte å utvide tilsynet til også å omfatte de resterende arealer ved skolene. Gjennomføring av læringsmiljøkravene kan imidlertid ikke baseres på kontroll alene. Det er de enkelte virksomhetene som har ansvaret for å etterleve kravene og å nå målene for læringsmiljø. Arbeidstilsynet skal medvirke til at virksomhetene tar sitt ansvar på alvor og arbeider systematisk og målrettet med læringsmiljøet. Hovedvirkemiddelet for Arbeidstilsynet er tilsyn med virksomhetens systematiske helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll). Tilsynet risikobaseres, og rettes således først og fremst mot bransjer med stor risiko for helseskade eller stor potensiell gevinst for mange arbeidstakere.

Begrepet velferd inngår i to sammenhenger i forslaget til lovendring. I § 4a 1. ledd heter det at styret skal arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Arbeidstilsynet skal ikke føre tilsyn med styrets håndtering av denne bestemmelsen, jamfør § 4a 4. ledd der Arbeidstilsynets tilsynsoppgaver begrenses til kravene i § 4a 2. ledd. Velferd er i tillegg nevnt som et av kriteriene for å vurdere det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet, som Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med, jf. § 4a 2. ledd. Det er imidlertid ikke studentvelferd i seg selv som omfattes av tilsynet, men velferdsmessige forhold skal være et kriterium i vurderingen av det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet ved lærestedet. Arbeidstilsynets tilsyn vil ikke omfatte velferdsmessige forhold knyttet til studentenes boligsituasjon eller fritidstilbud utenfor skolen.

Når det gjelder psykisk arbeidsmiljø, legger departementet til grunn at kjerneområdet for Arbeidstilsynets tilsyn vil være lærestedenes ivaretaking av psykiske krav til arbeidsmiljøet som del av det systematiske helse,- miljø- og sikkerhetsarbeidet, spesielt med henblikk på mobbing og trakassering relatert til studiesituasjonen. Arbeidstilsynet vil ikke ha kapasitet eller kompetanse til å gå inn som konfliktløsere i enkeltsaker, eller anvise konkrete løsninger ved personkonflikter eller i andre typer arbeidsmiljøsaker. Arbeidstilsynet kan imidlertid undersøke forholdene rundt en konflikt. Slike undersøkelser kan munne ut i pålegg til lærestedet om å ta konkret ansvar for å løse saken. I andre tilfeller kan utfallet bli pålegg om tiltak for generell forbedring av det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet.

På noen områder fører også andre etater tilsyn med hjemmel i særlover. Arbeidsdelingen mellom Arbeidstilsynet og andre tilsynsmyndigheter må løses på samme måten som ved tilsvarende forhold i arbeidslivet. Ved skoler som er kombinerte fagskoler og videregående skoler, vil både Arbeidstilsynet og Fylkesmannen ha tilsynsansvar. Bestemmelsene om læringsmiljø er også noe ulike for de to skoleslagene. Det er i slike tilfeller viktig at tilsynsinstansene samordner seg og i fellesskap finner fram til rimelige tilsynsløsninger.