3 Merknader til ny § 23 b. Forbud mot bruk av elektronisk utstyr, der utstyret kan forstyrre fører
Stadig nye typer elektronisk utstyr gjøres tilgjengelig for bruk i motorvogn, uten at dette utstyret er knyttet til eller påkrevet i forhold til motorvognens primærfunksjon som transportmiddel. Førermiljø med til dels utstrakt bruk av ekstrautstyr blir stadig vanligere. For eksempel kan nevnes teknologisk avansert utstyr som mobiltelefon, telefaks, elektroniske informasjonssystemer, kartverk- og ruteplanleggere, herunder også interaktive slike, samt mer tradisjonelt utstyr som radio- og musikkanlegg og mikrofoner til informasjons- og guidebruk. Det er grunn til å anta at den teknologiske utviklingen også fremover vil tilpasse og utvikle stadig mer avansert utstyr og systemer til bruk i motorvogn. Nye generasjoner av motorvognførere, som i stor grad ellers er fortrolige med og benytter utstyr som nevnt, vil antakelig i større utstrekning se bruk av slikt utstyr som naturlig også under føring av motorvogn. Departementet ser i denne utviklingen en fare for at motorvognføreren får en redusert aktsomhet i forhold til hva som er påkrevet ved selve førerfunksjonen og mot trafikken for øvrig, og således også en økt ulykkesrisiko.
Departementet ser det derfor av trafikksikkerhetshensyn som viktig å sikre seg hjemmel til, i takt med den teknologiske utviklingen, å kunne regulere bruk av elektronisk utstyr i motorvogn. Det foreslås på denne bakgrunn en ny § 23 b i vegtrafikkloven som gir Samferdselsdepartementet myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om forbud mot bruk av slikt utstyr, der dette er egnet til å forstyrre føreren. Bl.a. er det ønskelig å kunne regulere førers bruk av mobiltelefon under kjøring med motorvogn.
Pr. i dag inneholder vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter ingen eksplisitt regulering av mobiltelefonbruk under kjøring. Den generelle aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3 vil imidlertid også kunne omfatte bruk av mobiltelefon. Aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3 vil fortsatt gjelde generelt uavhengig av forslaget her .Der en ulykke skyldes brudd på aktsomhetsnormen etter § 3, kan det medføre bl.a. bøter eller fengsel etter vegtrafikkloven § 31. Straffelovens bestemmelser i §§ 238 og 239 vil også kunne komme til anvendelse i slike tilfeller.
En del europeiske land, herunder Italia, Sveits, Frankrike, Østerrike, Spania og Portugal, har allerede innført forskjellige former for lovfestede restriksjoner på bruk av mobiltelefon i motorvogn. Spesielt nevnes at det i Danmark fra 1. juli 1998 er innført et forbud mot at fører bruker håndholdt mobiltelefon under kjøring. I de danske forarbeidene er det vist til at det ikke foreligger sikre holdepunkter for at bruk av mobiltelefon under kjøring fører til økte ulykker. Tiltakets forebyggende art er imidlertid fremhevet som et selvstendig argument for reguleringen.
Pr. 1. januar 1999 er det 2.105.000 mobiltelefonabonnenter i Norge, mot 280.000 ved årsskiftet 1992/93, og det antas at tallet vil fortsette å stige i årene fremover. Samferdselsdepartementet har sett behov for nærmere utredninger for å få bedre faglig kunnskap om eventuelle sammenhenger mellom vegtrafikkulykker og mobiltelefonbruk. Transportøkonomisk Institutt (TØI), har derfor på oppdrag fra departementet gjennomført en undersøkelse av forholdet, jf. TØI rapport 387/1998 «Betydningen av mobiltelefonbruk for ulykkesrisiko i trafikken».
Hovedkonklusjonen i rapporten er at mobiltelefonbruk under kjøring generelt medfører en viss økning i ulykkesrisiko, dvs uavhengig av hvilken telefontype som benyttes. Undersøkelsen avdekker at omlag 20 personskadeulykker (eller ca. 0,23 pst.) i offisiell ulykkesstatistikk for personbil er forårsaket av mobiltelefonbruk. Undersøkelsen avdekker ikke forskjeller i ulykkesrisiko mellom bruk av håndholdte mobiltelefoner og mobiltelefoner generelt.
På bakgrunn av den økte ulykkesrisikoen ved bruk av mobiltelefon under kjøring, kombinert med den sterke økningen i antall mobiltelefoner, har Samferdselsdepartementet kommet til at bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn bør forbys. Et slikt forbud vil også ha en pedagogisk virkning, og understreker faren som er forbundet med slik mobiltelefonbruk. Departementet mener at et slikt forbud vil være viktig selv om det er et mindre antall ulykker som kan tilbakeføres direkte til mobiltelefonbruk, og som dermed vil unngås pga. forbudet.
Samferdselsdepartementet vil med hjemmel i den foreslåtte § 23 b i vegtrafikkloven fastsette forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn. Forslaget innebærer bl.a. at fører av motorvogn ikke må bruke mobiltelefon under kjøringen, med mindre mobiltelefonen under bruken er plassert i en holder som er forsvarlig fastmontert i motorvognen. Utkast til slik forskrift har vært sendt på høring sammen med forslag til ny § 23 b i vegtrafikkloven.
Samferdselsdepartementet foreslår at brudd på den nye § 23 b i vegtrafikkloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne medfører bøter med mulighet for ileggelse på stedet ved forenklet forelegg, jf. vegtrafikkloven §§ 31 og 31 b, jf. forskrift 29. juni 1990 nr. 492 om forenklet forelegg i vegtrafikksaker.
Høringsinstansene gir uttrykk for noe ulike vurderinger av forslaget til ny § 23 b og forslag til forskrift om forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn.
Enkelte høringsinstanser herunder bl.a. Finansdepartementet, er i tvil om hensiktsmessigheten av å regulere håndholdt mobiltelefon som virkemiddel for å øke trafikksikkerheten, men vil etter en samlet vurdering ikke motsette seg forslaget.
Justis- og politidepartementetsamt Riksadvokaten vil ikke direkte fraråde forslaget til ny lovregel og forskrift. De påpeker imidlertid at det bør foreligge et empirisk grunnlag som viser at bruk av håndholdt mobiltelefon representerer en klar risikofaktor, sett i lys av at forholdet foreslås gjort straffbart. På den annen side er de klar over at flere europeiske land allerede har innført ulike reaksjoner på bruk av mobiltelefon i motorvogn.
Forsvarsdepartementet ber om at det gjøres unntak fra loven for militær tjenestemanns bruk av elektronisk utstyr i motorvogn i krise- og krigstid. Samferdselsdepartementetviser til at vegtrafikkloven § 42 åpner for at det kan gis slikt unntak . Forsvarsdepartementet ønsker også et unntak for bruk av militære sambandsmidler i administrative kjøretøy eller kjøretøy rekvirert av Forsvaret til militære formål. Samferdselsdepartementet viser til at forslag til forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn kun regulerer kommunikasjon over offentlig nett og at bruk av sambandsmidler over lukket nett vil falle utenfor reguleringen.
Norges Automobil-forbundforutsetter at det utarbeides klare retningslinjer for politiets håndheving av forbudet mot bruk av håndholdt mobiltelefon. Departementetviser til at det eventuelt kan være aktuelt å utarbeide nærmere instruks for politiets håndheving dersom dette viser seg nødvendig.
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbundunderstreker ift. forskriften at det er samtalefasen som er problematisk og at det derfor bør vurderes om ringing ut fra motorvogn med mobiltelefon kan forbys i sin helhet. Det påpekes at bruk av elektronisk utstyr i motorvogn utover håndholdt mobiltelefon, som f.eks. innebygd TV o.l., også bør forbys allerede nå. Departementet vil ikke nå gå inn for et mer vidtgående forbud når det gjelder bruk av håndholdt mobiltelefon eller annet elektronisk utstyr i motorvogn, men påpeker at det på sikt kan være aktuelt å vurdere andre restriksjoner med hjemmel i foreslåtte § 23 b. Bruk av slikt annet utstyr kan dessuten rammes av den generelle aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3.
Telenor Mobil mener at forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon går for langt ved å påby håndfri betjening, og vil heller satse på holdningsskapende arbeid. De mener det vil være uheldig å påby en bestemt løsning som i praksis utelukker andre som kan være trafikksikre. Departementetviser til at forslaget til forskriften ikke søker å regulere annet enn bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring.
Trygg Trafikk mener at forbudet mot bruk av håndholdt mobiltelefon bør tre i kraft snarest og senest 1. oktober 1999. Departementetvil peke på at det normalt gis en viss overgangsperiode når tekniske forskrifter vedtas, og vil foreslå at forskriften trer i kraft fra 1. januar 2000.