(1) Plikt til å svare skatt har enhver person som er bosatt i riket.

(2) Som bosatt i riket anses person som har tatt opphold her og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst seks måneders varighet anses som bosettelse fra det tidspunkt vedkommende tok opphold, selv om oppholdet er midlertidig.

(3) Plikten til å svare formuesskatt er betinget av at skattyteren bor i riket 1. januar i det år ligningen foretas.

(4) Midlertidig opphold i utlandet opphever ikke skatteplikten. Skatteplikten opphører når vedkommende person har oppholdt seg i utlandet i minst fire år. Har oppholdet vart i minst ett år, faller skatteplikten bort fra det tidspunkt vedkommende godtgjør skatteplikt som innenlandsboende i oppholdsstaten.

(5) Norsk sjømann anses som bosatt i riket uansett om vedkommende arbeider om bord på norsk eller utenlandsk skip, forutsatt at vedkommende ikke har tatt fast opphold i utlandet og godtgjør skatteplikt for hele hyreinntekten i oppholdsstaten.

(6) Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, anses som bosatt i utlandet. Det samme gjelder for arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet.

(7) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet. Skatteplikten gjelder likevel ikke formue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger i utlandet.

(1) Plikt til å svare skatt har følgende selskaper mv såfremt de er hjemmehørende i riket:

(2) Følgende selskaper er ikke egne skattesubjekter:

(3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd lignes hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf §§ 4-40 og 10-40 til 10-45.

(4) Skatt av inntekt kan ilignes selv om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret.

(5) For selskap mv som har plikt til å svare formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1. januar i det år ligningen foretas.

(6) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet. Skatteplikten gjelder likevel ikke formue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger i utlandet.

(1) Person, selskap eller innretning, som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, plikter å svare skatt av

(2) Arbeidstaker som er bosatt i utlandet og stilles til rådighet for andre for å utføre arbeid her i riket, plikter å svare skatt av inntekt av dette arbeidet.

(3) Person som tidligere har hatt skatteplikt etter § 2-1, men som ikke lenger anses som bosatt i riket, er skattepliktig for inntekt ved realisasjon av følgende formuesobjekter innen fem år etter utløpet av det kalenderår bostedsskatteplikten til Norge bortfalt:

Eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap og sammenslutning i lavskattland er skattepliktig for andel av selskapets resultat etter bestemmelsene i §§ 10-60 til 10-68. Det samme gjelder for skattyter som kontrollerer annen selvstendig innretning og formuesmasse i lavskattland, og som skattyteren har fordeler av.

(1) Staten har plikt til å svare skatt av

(2) Fylkeskommunene har plikt til å svare skatt av

(3) Kommunene har plikt til å svare skatt av

Ektefeller og barn mv

Ektefeller lignes under ett for begges formue og inntekt når ikke annet er bestemt i denne lov.

(1) Har begge ektefeller inntekt, kan hver av dem kreve å bli særskilt lignet for inntekten.

(2) Særskilt ligning gjennomføres også uten at ektefellene har fremsatt krav om det, hvis det gir lavere samlet skatt enn ligning under ett, og dersom grunnlaget for fordeling mellom ektefellene er dokumentert.

(3) Ved inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere dokumentasjon kreve å bli lignet for en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon.

(4) Ved særskilt ligning skal ektefellenes samlede formue lignes hos den ektefellen som har høyest alminnelig inntekt.

Ektefeller lignes hver for seg

(1) Ektefeller som helt eller delvis er lignet under ett, jf §§ 2-10, 2-11 fjerde ledd og 2-12 a annet punktum, kan kreve at skatt på

(2) Fordeling etter første ledd gjennomføres også når hensynet til opptjening av pensjonspoeng i folketrygden eller andre forhold gjør det nødvendig med eget skatteoppgjør for hver ektefelle. Fordeling gjennomføres bare når grunnlaget for fordeling mellom ektefellene er dokumentert.

(3) Ved fordelingen av skatt etter første ledd skal

(4) Tredje ledd fravikes når ektefellene er enige om en annen fordeling.

(5) Krav om fordeling etter første ledd må settes frem innen fristen for innlevering av selvangivelse, jf ligningsloven § 4-7. I den utstrekning det ikke i tidligere selvangivelse foreligger opplysning som kan legges til grunn ved fordelingen, må det fremlegges oppgave over hvilke formues- og inntektsposter som gjelder den enkelte ektefelle. Dersom ligningskontoret ikke finner oppgaven tilfredsstillende, kan kravet om fordeling avvises.

(6) Fristen i femte ledd gjelder ikke ved dødsfall, separasjon og skilsmisse. Etter at utlegging av skattelister er kunngjort, kan fordeling likevel bare kreves når den ubetalte del av den skatt som er utlignet under ett for inntektsåret, utgjør minst 300 kroner. Krav om fordeling skal i så fall rettes til skatteoppkreveren. Skatteoppkreveren oversender henvendelsen til ligningskontoret, som foretar fordeling av utlignet skatt.

(7) Endret skatt ved endring av ligning senere enn to år etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet tilregnes den ektefellen som endringen gjelder. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

(1) Barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret, lignes under ett med foreldrene for sin formue og inntekt. Barn som i inntektsåret fyller 13 år eller er eldre, lignes likevel særskilt for egen arbeidsinntekt.

(2) Har noen av foreldrene overført til barnet formue eller rett til å oppebære inntekt, skal overført formue med avkastning og overført inntekt lignes under ett med foreldrenes formue og inntekt når barnet er ugift og ikke er fylt 20 år ved utløpet av inntektsåret.

(3) Når barn lignes under ett med foreldrene, og foreldrene lignes særskilt etter § 2-11, skal

(1) Ved dødsfall i inntektsåret lignes boet eller arving som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes samlede inntekt i dette året. Arving kan likevel kreve sin og avdødes inntekt lignet hver for seg.

(2) Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, skattlegges for boets formue og inntekt. Har dødsfallet funnet sted i inntektsåret, og den gjenlevende har overtatt boet uskiftet, gjelder §§ 2-10, 2-11 og 2-13 tilsvarende for avdødes og gjenlevende ektefelles inntekt og skatt.

(1) Bestemmelsene i §§ 2-10 til 2-15 gjelder tilsvarende for samboere hvor den ene er pensjonist med meldeplikt i henhold til folketrygdloven § 25-4.

(2)Første ledd omfatter ikke tilfeller hvor samboerskapet er etablert og begge hadde folketrygdpensjon før 1. januar 1994.

Eierskifte

Når eiendom eller virksomhet skifter eier i inntektsåret, skattlegges hver av eierne for den inntekten som etter tidfestingsreglene faller i vedkommendes eiertid, jf likevel § 2-15 om ligning etter dødsfall og § 10-41 om realisasjon av andel i deltakerlignet selskap mv.

Fritak for og begrensninger i skatteplikt

(1) Fritatt for skatteplikt er

(2) Utlending som oppholder seg i Norge for å studere, skal ikke svare skatt av formue i og inntekt fra utlandet.

(3) Departementet kan i forskrift helt eller delvis frita andre staters diplomater og konsulære tjenestemenn med familie og tjenere for plikt til å svare skatt.

(1) Det svares ikke skatt av

(2) Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses som bureiser etter første ledd d.

(1) Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt.

(2) Driver institusjon eller organisasjon som omfattes av første ledd økonomisk virksomhet - herunder bortleie av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis er benyttet til egen bruk - vil formue i og inntekt av den økonomiske virksomheten være skattepliktig. Økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger 70 000 kroner. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140 000 kroner.

(3) For institusjon eller organisasjon som har skatteplikt etter annet ledd, skal vederlag ved realisasjon av driftsmiddel benyttet i den økonomiske virksomheten ikke regnes som inntekt med høyere beløp enn det som er kommet til fradrag i inntekten som avskrivninger.

(4) Selveiende institusjon som eier privat skole, er fritatt for skattlegging av skolevirksomheten dersom skolen mottar lovbestemt offentlig tilskudd. Institusjonen er likevel skattepliktig for formue i og inntekt av økonomisk virksomhet utenom undervisning og forskning.

(5) Familiestiftelse og andre formuesmasser hvor avkastningen fortrinnsvis tilfaller medlemmer av en bestemt slekt, skattlegges for formue.

(1) Konkursbo og insolvent døds- og administrasjonsbo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som drives for boets regning. Ved siden av boet kan skyldneren ilignes skatt av inntekt som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter boet. Skyldneren ilignes skatt av formue som skyldneren eller ektefellen eier ved utløpet av inntektsåret, og som ikke er inndratt i boet. Underholdsbidrag som boet betaler skyldneren, fradras i boets inntekt, men skattlegges hos skyldneren.

(2) Besitteren av Stamhuset Jarlsberg skattlegges som om vedkommende forpaktet eiendommen.

(1) Person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 første eller annet ledd eller 2-2 første eller annet ledd, skal ikke svare skatt av formue i og inntekt vunnet ved eie og drift av

(2) Første ledd gjelder ikke for tilfeller hvor Norge i skatteavtale er tillagt eksklusiv rett til å skattlegge formue og inntekt som nevnt i første ledd, eller virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

(3) Første ledd gjelder for utenlandsk selskap med begrenset ansvar eller utenlandsk innretning bare når skattytere som har skatteplikt etter §§ 2-1 første eller annet ledd eller 2-2 første eller annet ledd (innenlandske skattytere)

(4) Første og tredje ledd gjelder bare dersom skattyter

(1) Det skal ikke svares skatt etter denne lov av inntekt som omfattes av lov om skatt på honorarer til utenlandske artister m v.

(2) For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser i egen lov. Personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende på Svalbard skal ved anvendelsen av denne lov likestilles med personer som er bosatt i utlandet, eller selskaper som er hjemmehørende i utlandet. Personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet kan ikke ilignes skatt etter denne lov for inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.

(1) Fritatt for skatt på formue er

(2) Fritatt for skatt på formue til staten er

(3) Fritatt for skatt på formue til kommune er annet selskap eller sammenslutning som er skattepliktig etter § 2-2, og som ikke omfattes av første og annet ledd.

(4) Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er person som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd g, for så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat.

(5) Fritatt for skatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt til staten er person som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd h, for så vidt gjelder inntekt ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver virksomhet på norsk registrert fartøy.

(1) Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved bestemmelse i avtale inngått i medhold av lov av 28. juli 1949 nr 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv.

(2) Person som ikke er bosatt eller selskap mv som ikke er hjemmehørende i Norge, kan fritas for skatteplikt for skip ved fart på havn i Norge eller mellom norske havner. Fritaket forutsetter at person som er bosatt eller selskap mv som er hjemmehørende i Norge, er fritatt for skattlegging av tilsvarende virksomhet i vedkommende stat. Dersom vilkåret om gjensidighet ikke er oppfylt, kan departementet i forskrift bestemme at utenlandske personer, selskaper og innretninger skal svare skatt av formue i og/eller inntekt av virksomhet som nevnt. Tilsvarende gjelder for fly som trafikkerer norske lufthavner.

(3) Etter begjæring av vedkommende kommune kan departementet inngå avtale med annen stat om fordeling av beskatningen når en skattyter driver virksomhet som medfører skatteplikt for inntekt både her i riket og i utlandet.

(4) Innehar person eller selskap mv som er skattepliktig etter § 2-1 første ledd eller § 2-2 første ledd, minst 95 prosent av aksjekapitalen i utenlandsk selskap som eier fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet, og dobbeltbeskatning ikke er forebygd i skatteavtale, kan departementet samtykke i at skattyteren anses som eier av vedkommende eiendom eller anlegg med tilbehør og som deltaker i tilknyttet næringsdrift med så stor del som svarer til skattyterens andel av aksjekapitalen. Det samme gjelder når inntil ti slike skattytere til sammen innehar minst 95 prosent av aksjekapitalen i selskap som omhandlet i første punktum, og aksjene er ervervet i anledning av et interessefellesskap i vedkommende stat.

(1) Personlig skattyter svarer skatt til bostedskommunen med de unntak som følger av bestemmelsene i dette kapittel.

(2) Bostedskommunen er den kommunen hvor skattyteren er bosatt ved utløpet av 1. november i året før inntektsåret. Skattyter som er flyttet fra sitt tidligere bosted, anses fortsatt som bosatt i sin tidligere bostedskommune dersom skattyteren ikke er kommet til sitt nye bosted 1. november i året før inntektsåret. Skattyter som ikke har vært bosatt i noen kommune her i landet 1. november i året før inntektsåret, skal svare skatt av formue og inntekt til den kommunen hvor vedkommende først bosatte seg eller tok opphold.

(3) Ved ligning under ett etter § 2-12 a svares skatt til bostedskommunen til den av ektefellene som har høyest alminnelig inntekt.

(4) Dødsbo svarer skatt av formue og inntekt til den kommunen som ville blitt ansett som avdødes bostedskommune, hvis ikke formue eller inntekt etter annen bestemmelse i dette kapittel skal skattlegges i noen annen kommune her i riket.

(5) Personlig skattyter anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende har sitt hjem. Opphold utenfor hjemmet som følge av arbeid eller av andre grunner endrer ikke bosted med mindre forholdene ellers er slike at skattyteren må regnes å ha sitt hjem på det nye oppholdsstedet.

(6) Person som bor sammen med ektefelle eller barn, anses i alminnelighet å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes i alminnelighet deres felles bolig som hjem.

(7) Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor, anses som bosatt i den kommunen der de hadde bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen. Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke lignes under ett med personen.

(8) Person uten fast oppholdssted anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende etter sine øvrige forhold må antas å ha sitt hjem. Sjømann som er skattepliktig etter § 2-1 femte ledd, og som ikke har fast oppholdssted, svarer skatt til rederiets kontorkommune.

(9) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om skattemessig bosted for personlige skattytere.

(1) Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annen upersonlig skattyter svarer skatt til kontorkommunen med de unntak som følger av bestemmelsene i dette kapittel.

(2) Upersonlig skattyter som har flere kontorer, skattlegges i hovedkontorkommunen.

(3) Upersonlig skattyter som ikke har kontor, skattlegges i den kommunen hvor skattyterens styre har sitt sete.

(4) Avdeling av upersonlig skattyter som står under egen bestyrelse, skattlegges i den kommunen hvor avdelingen har sitt kontor.

(1) Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg, samt virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg, skattlegges i den kommunen hvor eiendommen eller anlegget ligger.

(2) Stedbunden skattlegging etter første ledd omfatter blant annet:

(3) Stedbunden skattlegging etter første og annet ledd omfatter også

(4) Inntekt av virksomhet ved omsetning av egne tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen. Foregår det omsetning fra lager i annen kommune, skattlegges 1/10 av inntekten i lagerkommunen. Formue i råstoffbeholdning og tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen.

(5) Selskap hvor virksomheten består i lagring og omsetning av petroleum eller lignende, skattlegges med 1/3 av inntekten i kontorkommunen og med 2/3 av inntekten i den eller de kommuner hvor lageret ligger. Mellom flere lagerkommuner fordeles inntekten til skattlegging i forhold til den varemengde som i årets løp er uttatt av lageret innen hver kommune. Formue i lagerbeholdning skattlegges på basis av beholdningen i den enkelte kommune.

(6) Inntekt ved avvirkning i egen skog skattlegges fullt ut i den kommunen hvor eiendommen ligger. Skogavgiftsmidler som godkjennes overført til investering i skog i annen kommune, tas til inntekt der.

(7) Hører det til fast eiendom rettighet i allmenning i annen kommune (eiendoms- eller bruksrett, herunder seterrett) med tilknyttet anlegg, skattlegges formue i og inntekt av rettigheten med 3/4 i den kommunen hvor den berettigede eiendommen ligger, og med 1/4 i den kommunen hvor allmenningen ligger. Departementet kan gi tillatelse til at de berørte kommunene avtaler en annen fordelingsmåte med virkning for de bruksberettigede. Avtalen skal gjelde for begrenset tid eller inntil utgangen av det første budsjettåret etter at avtalen er sagt opp av en av partene.

(8) Skattlegging skjer etter bestemmelsene i denne paragraf, uansett om virksomheten foregår i et lengre eller kortere tidsrom, og uten hensyn til om virksomheten er opphørt ved utløpet av inntektsåret.

(1) Rederiselskaps skatt fordeles mellom aksjonærenes bosteds- eller kontorkommuner.

(2) Med rederiselskap menes i denne lov

(3) Som aksjonær (parthaver) regnes den som 1. januar i ligningsåret står oppført i selskapets aksjeeierbok, aksjeeierregister eller liste over parthaverne som eier av vedkommende aksje eller part.

(4) Ved fordeling av skatten etter første ledd skal hver kommune ha en andel som motsvarer eierandelene til de aksjonærene som var bosatt eller hjemmehørende i kommunen pr 1. januar i ligningsåret. Var rederiselskapet oppløst tidligere, legges i stedet til grunn forholdene den dag da fordelingen av midlene til aksjonærene i anledning av oppløsningen startet. Den andelen som faller på aksje som tilhører utlending, jf § 2-3, og andel som vil gi mindre skatt enn 100 kroner, skattlegges under ett i selskapets kontorkommune eller i den kommunen hvor bestyrelsen av selskapet foregår.

(5) Aksje i rederiselskap som eies av selskap som har til formål å eie og forvalte eller for egen regning omsette slike aksjer, anses å tilhøre de enkelte aksjonærene i dette selskapet med den andelen som faller på hver av dem. Skatt som i en kommune ikke overstiger 300 kroner, utlignes ikke i aksjonærens skattekommune. Skattleggingen skjer i stedet i det aksjeeiende selskapets skattekommune.

Andelsmeieris inntekt fra meieridriften, og formue i tilknytning til meieridriften, fordeles mellom de kommunene hvor melkeleverandørene driver jordbruk. Fordelingen skjer i forhold til den melkemengden som er mottatt fra leverandørene i de enkelte kommuner. De kommuneandelene av formuen og inntekten som etter endelig fordeling ikke vil føre til minst 100 kroner i samlet skatt, skattlegges under ett i kontorkommunen. Inntekt og formue fra annen virksomhet enn selve meieridriften fordeles etter reglene i § 3-3.

Skatt som ilignes sparebank, fordeles mellom de kommunene hvor banken har ekspedisjonskontorer, på grunnlag av kundeinnskudd fra personer bosatt i og fra andre kunder med kontor i disse kommunene. Oppstår uenighet om fordelingen, fastsettes den av departementet.

(1) Person som ikke er bosatt, og selskap eller innretning som ikke er hjemmehørende i riket, som har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd a og b, skattlegges i den kommunen som følger av § 3-3. Hvis § 3-3 ikke er anvendelig, skal skattlegging finne sted til den kommunen hvor næringsdriften eller virksomheten foregår.

(2) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd d og annet ledd, svarer skatt til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg 1. november i året før inntektsåret. Har slik skattyter ikke oppholdt seg i noen kommune her i landet på dette tidspunktet, svares skatten til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg da skatteplikten etter § 2-3 første ledd d og annet ledd oppstod.

(3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse mv til den kommunen eller de kommunene hvor vedkommende selskaps produksjonsvirksomhet foregår, eller, hvis selskapet ikke driver produksjonsvirksomhet, til den kommunen hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår, jf § 3-2. Foretas det fordeling av generalkostnadene mellom flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, skal godtgjørelse som nevnt i første punktum fordeles på de samme selskapene og på samme måte.

(4) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3 tredje ledd, svarer skatt til den kommunen hvor selskapet har sitt kontor (hovedkontor).

(5) Person som ikke er bosatt, og selskap eller innretning som ikke er hjemmehørende i riket, som regelmessig driver berging med sammenhengende virksomhet på norsk territorium, skattlegges for formue i og inntekt av den virksomheten som drives her, til den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært stasjonert i inntektsåret.

(1) Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for.

(2) For skattyter med avvikende regnskapsår etter ligningsloven § 5-3 skal formuesfastsettelsen omfatte formuen ved utløpet av siste regnskapsår før 1. januar i ligningsåret.

(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue unntas følgende eiendeler:

(2) Departementet kan gi forskrift om at også andre arter av livsforsikring og pensjonsspareprodukter enn nevnt under første ledd j ikke skal tas med i formuen.

Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis det ikke fradrag for

Særlige verdsettelsesregler

(1) Verdien av boligeiendommer, herunder fritidseiendommer, kan settes lavere enn omsetningsverdien.

(2) Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7-12, settes til andelshaverens andel av boligselskapets netto formue, beregnet på grunnlag av forholdet mellom påløpt husleie for andelshaverens boenhet i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshaverne i året. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue.

(1) Jordbrukseiendom verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen.

(2) Verdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift etter forskrift gitt av departementet, jf ligningsloven § 7-1 nr 3.

(3) Reinflokk verdsettes ut fra antall kalver under ett år og dyr på ett år eller mer til henholdsvis 15 og 30 prosent av den slakteprisen som ble oppnådd i landsgjennomsnitt for dyr på ett år eller mer i året før inntektsåret.

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i ligningsåret.

(2) Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

(3) Ikke børsnotert aksje verdsettes til 65 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

(4) Departementet kan

(5) Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.

(6) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(7) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret.

(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til pålydende beløp. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12 tredje ledd.

(2) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i året før ligningsåret er forhøyet eller satt ned, eller med uendret størrelse er fordelt på et større eller mindre antall aksjer, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen. Det samme gjelder såfremt selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i året før ligningsåret er strøket fra notering på børs eller notering på SMB-listen ved Oslo Børs. For øvrig gjelder § 4-12 tredje ledd.

Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert i Verdipapirsentralen og lignende verdipapir verdsettes til kursverdien, eller til antatt omsetningsverdi dersom kursen ikke er notert.

Pantobligasjon, gjeldsbrev, bankinnskudd og annet utestående krav verdsettes til pålydende. Krav som ikke ventes innfridd helt eller delvis, verdsettes til det kravet med rimelig sikkerhet vil innbringe.

(1) Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien. Det tas ikke hensyn til avtale eller forsikringsvilkår om at forsikringen ikke kan kreves gjenkjøpt. Er gjenkjøpsverdien ikke tilfredsstillende opplyst, fastsettes den ved skjønn.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Beholdning av varer og råstoffer i virksomhet verdsettes til samme verdi som legges til grunn ved inntektsligningen, jf § 14-5 annet ledd.

For utenlandsk forsikringsselskap som er skattepliktig her i riket etter § 2-3 første ledd a og b, verdsettes formuen til det tidobbelte av selskapets beregnede årsinntekt, med mindre verdien av selskapets faste eiendommer eller anlegg innen riket, etter fradrag av gjeld, utgjør et større beløp.

Skattefri formue

(1) Personlig skattyters formue i

(2) Personer som lignes under ett, har ett felles fribeløp etter første ledd.

Departementet kan bestemme at innskuddskonti med småbeløp skal unntas ved fastsettelse av skattepliktig formue, og kan fastsette hvilke beløp og antall konti som fritaket skal omfatte.

Fordeling av gjeldsfradrag

(1) Har skattyter formue i flere kommuner, fratrekkes gjelden forholdsmessig etter størrelsen av bruttoformuen i hver kommune.

(2) Hvis skattyterens formue i en kommune bare består av formue i prosentlignet fritidsbolig, skal denne formuen ikke tas med i grunnlaget for gjeldsfordelingen så langt skattyteren får dekket gjeldsfradraget i formue i andre kommuner.

(3) Første og annet ledd gjelder særskilt for hver ektefelle når ektefellene får skatten fordelt etter § 2-13. Overstiger den ene ektefellens samlede gjeld vedkommendes samlede bruttoformue, skal det overskytende beløp overføres til fradrag på den andre ektefellens hånd og tas med ved en eventuell fordeling av denne ektefellens gjeld mellom flere kommuner.

(4) Når et industriselskap har datterselskap og har tatt opp lån som kommer disse selskapene til gode, kan kommune hvor morselskap er skattepliktig, kreve at fradrag for gjeld fordeles forholdsmessig som om morselskapet og datterselskapet hadde vært ett selskap. Fradraget fordeles på grunnlag av selskapenes samlede bruttoformue i de forskjellige kommunene. Krav om slik fordeling må være levert Skattedirektoratet innen utløpet av april måned i ligningsåret.

(5) Når det vil være særlig urimelig å fordele et industriselskaps gjeld etter de vanlige reglene, kan en kommune hvor selskapet er skattepliktig, kreve at en del av gjelden som svarer til verdien av selskapets kontantbeholdning, utestående fordringer, aksjer, ihendehaverobligasjoner, obligasjoner registrert i Verdipapirsentralen og andre gjeldsbrev - eller det mindre beløp som gjelden utgjør - skal komme til fradrag i den eller de kommuner hvor de nevnte verdiene etter loven skal skattlegges. Dekker ikke disse verdiene den samlede gjelden, fordeles restgjelden etter de vanlige reglene, og hvor fjerde ledd får anvendelse, etter reglene i fjerde ledd. Krav om fordeling som nevnt i første punktum må være sendt til Skattedirektoratet innen utløpet av april måned i ligningsåret.

(1) Skattyter som er skattepliktig etter §§ 2-1 eller 2-2, og som har formue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet, gis forholdsmessig fradrag for gjeld beregnet etter forholdet mellom formue som nevnt i utlandet og skattyterens øvrige bruttoformue.

(2) Når § 2-37 fjerde ledd anvendes, tas ved beregningen i betraktning den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig beregning faller på verdien av vedkommende eiendom eller anlegg mv, i den utstrekning skattyteren regnes som eier av disse.

(3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3, gis fradrag bare for gjeld stiftet til fremme av virksomhet som det skal svares skatt av her i riket. Utenlandsk forsikringsselskap som får formuen fastsatt etter § 4-18, gis ikke fradrag for gjeld.

Deltakerlignede selskaper

For deltaker i deltakerlignet selskap som omfattes av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesligningen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter.

Kommandittister og stille deltakere gis fradrag for andel av negativ formue innenfor den delen av innskuddsforpliktelsen som ikke er innkalt.

Forskjellige bestemmelser

Er det ved testament eller annen gyldig disposisjon bestemt at inntektsnytelsen av en kapital eller bruksnytelsen av en eiendom i kortere eller lengre tid skal tilkomme en person, men at selve kapitalen eller eiendommen skal tilfalle en annen person, stiftelse eller innretning, formueslignes rente- eller bruksnyteren for kapitalen eller eiendommen så lenge denne retten vedvarer.

Er det i innsendt aksjonæroppgave oppført noen som har forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens styre om at aksje eller grunnfondsbevis mv er realisert, lignes vedkommende som eier av aksjen eller grunnfondsbeviset mv, med mindre vedkommende påviser hvem som er den virkelige eieren.

Forsikrings- og livrenteselskap gis fradrag for premiereserven og for andre fond som skal dekke eller sikre forpliktelser selskapet har påtatt seg i avtaler med de forsikrede. Bonusfond kommer til fradrag bare ved forsikring som omfattes av §§ 6-46 annet ledd og 6-47 c.

(1) Stat, fylkeskommune og kommune gis fradrag for gjeld med et beløp som svarer til halvparten av den skattepliktige bruttoformueen i vedkommende skattekommune.

(2) Når det i tilknytning til kommunal eiendom som nevnt i § 2-5 tredje ledd b nr 2 drives skattepliktig virksomhet, gis det ikke fradrag for gjeld.

(1) Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente.

(2) Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml § 5-30. Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum.

Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring - herunder også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap - av formuesgjenstand, vare eller tjeneste. Ved uttak fra enmannsforetak eller sameie som ikke lignes etter §§ 10-40 til 10-45, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved ligningen. Skatteplikten gjelder ikke ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet når gavemottakeren plikter å svare arveavgift etter lov av 19. juni 1964 nr 14 og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten. Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi, jf kapittel 9.

Fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes til omsetningsverdi.

Arbeidsinntekt

Fordel vunnet ved arbeid omfatter blant annet:

(1) Med utgiftsgodtgjørelse menes ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid.

(2) Utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig så langt den

(3) Departementet kan gi forskrift om i hvilken utstrekning reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser skal gis tilsvarende anvendelse ved ligningen, jf skattebetalingsloven § 5 nr 1 c.

(1) Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.

(2) Verdien av naturalytelser fastsettes etter § 5-3 med mindre annet er særskilt bestemt.

(3) Fordel vunnet ved kost og losji skal regnes som inntekt med den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 6 nr 2.

(4) Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes til differansen mellom en normalrentesats og lånets faktiske rentesats. Stortinget fastsetter normalrentesats til bruk ved beregning av fordel ved lån i arbeidsforhold. Rentefordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når lånet - når det blir gitt - ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

(1) Fordel vunnet ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde på 10 000 km med tillegg av kjøring mellom hjem og arbeidssted. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om standard kilometersatser og særregler for biler som hovedsakelig er anskaffet av hensyn til den private bruk, samt for leasede og kostbare biler.

(1) For fordel vunnet ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs gjelder:

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.

(3) For fordel vunnet ved opsjoner mv i arbeidsforhold gjelder:

(1) Som inntekt regnes ikke

(2) Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor fastsatte rammer, og kan herunder fastsette beløpsgrenser. Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehave for ansattes barn.

Kapitalinntekt

(1) Fordel vunnet ved kapital omfatter blant annet avkastning utenfor virksomhet av

(2) Årlig avkastning på sparedelen av en livsforsikring i norsk selskap (kapitalforsikring) regnes som fordel vunnet ved kapital for forsikringstakeren. Departementet kan gi forskrift om beregning av avkastning.

(1) Forbruksgjenstander som klær, innbo, personbiler, lystbåter o l, regnes ikke som inntektsgivende når de brukes av eieren eller eierens familie.

(2) Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) regnes ikke som inntekt, unntatt

(3) Departementet kan bestemme at avkastning på innskuddskonti med små beløp ikke skal regnes som inntekt, og kan fastsette hvilke beløp og hvor mange konti som fritaket skal omfatte.

Virksomhetsinntekt

(1) Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten.

(2) Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9.

(3) Inntekt vunnet ved virksomhet omfatter også ytelser som nevnt i § 5-10 c som erstatter virksomhetsinntekt.

Som inntekt regnes ikke

Pensjon, periodiske ytelser mv

(1) Skatteplikten etter § 5-1 omfatter etterlønn ved arbeidstakers død og etterpensjon ved pensjonists død, i den utstrekning beløpet overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt dødsfallet inntraff.

(2) Skatteplikten etter § 5-1 omfatter engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser, sikret ved premier eller tilskudd som det er gitt fradrag for ved ligningen.

(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c.

(4) Bestemmelsene i annet og tredje ledd og § 5-41 gjelder tilsvarende for ytelser fra annen pensjonsordning i arbeidsforhold enn pensjonsforsikring.

(5) Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for individuelle pensjonsavtaler som er omfattet av § 6-47 c, uavhengig av om det er gitt inntektsfradrag ved ligningen.

(6) Dersom utbetaling som omhandlet i femte ledd ikke er skattepliktig for mottaker etter § 12-2, skal beløpet skattlegges med den skattesats som Stortinget fastsetter, og etter nærmere regler gitt av departementet.

(1) For livrente som er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, er skatteplikten etter § 5-1 begrenset til den del av livrenten som anses å gå ut over tilbakebetalingen av premie for forsikringen. Det gjelder under forutsetning av at det ikke er gitt fradrag for premien ved ligningen. Departementet kan gi forskrift om størrelsen av den skattepliktige delen, om vilkår for begrensning av skatteplikten og om hel eller delvis skatteplikt ved brudd på vilkår.

(2) Reglene i første ledd gjelder ikke ved utbetaling under kollektiv livrente i arbeidsforhold.

Som skattepliktig inntekt anses

(1) Som inntekt regnes ikke

(2) Samordning av helt eller delvis skattefri inntekt etter første ledd c eller f med ytelse som nevnt i samordningsloven skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen.

Tilfeldig inntekt

(1) Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10 000 kroner, og tilfeldig gevinst ved funn av malm og mineraler mv.

(2) Som inntekt regnes ikke, uansett verdi, gevinst fra

(3) Som inntekt regnes ikke formuesforøkelse ved arv eller gave.

Bestemmelser med tilknytning til flere inntektstyper

Som inntekt regnes ikke rente ved tilbakebetaling av skatt etter avregning. Forrige punktum omfatter ikke rentegodtgjørelse ved for mye innbetalt skatt etter petroleumsskatteloven § 7 nr 5.

(1) Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Bestemmelser som presiserer, utvider eller innskrenker fradragsretten for kostnader som nevnt i forrige punktum er gitt i §§ 6-10 til 6-32.

(2) Det gis ikke fradrag for private kostnader for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold.

(1) Det gis fradrag for

(2) Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9, herunder om begrensning av fradragsretten for tap etter første ledd.

(1) Når fradragsberettigede kostnader overstiger inntekter fra samme inntektskilde, gis det fradrag for underskuddet i inntekt fra andre inntektskilder.

(2) Fradrag etter første ledd gis i den kommunen hvor underskuddet er oppstått. Dersom fradraget overstiger inntektene i kommunen, kan fradraget gis i andre kommuner etter § 6-90 første ledd b.

(3) Dersom den ene ektefellens fradragsberettigede kostnader overstiger inntekten, overføres det udekkede beløpet til fradrag i den andre ektefellens inntekt.

(4) Udekket underskudd ved årets ligning kan fremføres til fradrag etter § 14-6. Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag etter §§ 6-80 til 6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring.

(5) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer tilhørende kostnad ikke for noen del til fradrag ved ligning av inntekt her i landet.

Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt

(1) Det gis fradrag for avskrivning for verdiforringelse ved slit eller elde på betydelige driftsmidler, jf §§ 14-30 flg.

(2) Det gis fradrag for avskrivning av forretningsverdi som er ervervet ved

(3) Fradrag for avskrivning av annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi gis bare hvis verdifallet er åpenbart. Er det immaterielle driftsmidlet en tidsbegrenset rettighet kan avskrivninger likevel kreves i samsvar med § 14-50.

(4) Ved avskrivning etter første ledd tas det ikke hensyn til ekstraordinære opp- eller nedskrivninger av verdien av faste eiendommer. Dette gjelder likevel ikke for livsforsikringsselskaper, private tjenestepensjonskasser eller kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser for så vidt angår opp- eller nedskrivning av egne faste eiendommer overført til vedkommende selskaps eller kasses forikringsfond.

Det gis fradrag for kostnad til vedlikehold og forsikring av hus samt lignende kostnad for skip, fiskebåt og annet driftsmiddel. Ved prosentligning av egen bolig eller fritidseiendom gjelder reglene i kapittel 7.

(1) Fradrag for kostnad ved bilhold reduseres med det beløp som faller på bruk av bilen til privatkjøring. Reduksjonsbeløpet fastsettes etter § 5-13.

(2) Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 50 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Kostnadene fastsettes til driftskostnader med et tillegg for verdiforringelse med ti prosent per år, beregnet av bilens kostpris som ny. Er bilen ti år eller eldre, faller tillegget for verdiforringelse bort.

(3) Departemenet kan gi forskrift om beregningen etter annet ledd.

(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet. Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet. Dersom skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader, kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legitimerer arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis etter § 6-44.

(2) I virksomhet skal fradrag for kostutgifter som påføres ved yrkesreise med overnatting ikke reduseres med kostbesparelsen i hjemmet.

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Fradrag for kostnad ved seminar, kurs og møte mv som holdes utenfor landets grenser og som har et ikke rimelig innslag av ikke-faglig karakter eller har feriemessig preg, kan etter ligningsmyndighetenes skjønn reduseres eller falle bort.

Det gis fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke. For egen bolig eller fritidseiendom som prosentlignes gjelder reglene i kapittel 7.

Når krav på en fordel er ervervet ved arv eller gave og fordelen regnes som inntekt, gis fradrag for arveavgift som er betalt av fordelen.

Ved fastsettelse av fradrag for kostnad ved utnyttelse av naturforekomst tas det hensyn til forårsaket jordskade. Kan det antas at forekomsten har bevirket en økning av eiendommens kostpris ved ervervet, gis det forholdsmessig fradrag i inntekten.

Fradrag gis ikke for foreningskontingent utenom de tilfellene som omfattes av § 6-19 og § 6-20.

(1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening. Fradraget kan ikke settes høyere enn til fire promille av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening.

(2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontingenten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller med inntil fire promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.

(3) Samlet fradrag etter første og annet ledd kan ikke overstige fire promille av samlet utbetalt lønn.

(4) Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler mv.

(1) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag.

(2) Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.

(3) Kontingent til arbeidstakerorganisasjon opprettet etter 1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket når organisasjonen står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departementet kan samtykke i at også kontingent til annen organisasjon som er opprettet etter det nevnte tidspunkt, kan føres til fradrag.

(4) Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

(5) Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd forsikringspremie, kommer også denne delen av kontingenten til fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde ledd i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.

(6) Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler mv.

Fradrag gis ikke for kostnad ved representasjon. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder om hvordan kostnad ved representasjon skal avgrenses i forhold til kostnad som kan føres til fradrag i inntekt.

Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle ha skjedd, og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge.

Minstefradrag

(1) Fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt og annen inntekt som omfattes av § 6-31, gis som minstefradrag med mindre skattyteren har hatt større faktiske kostnader. Minstefradraget omfatter likevel ikke fradrag etter §§ 6-13 og 6-20.

(2) For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for forsikringspremie mv etter § 6-47 d til f. Det samme gjelder fradragsberettiget forsikringspremie som inngår i ikke fradragsberettiget fagforeningskontingent.

(1) Minstefradrag gis i skattepliktig

(2) Minstefradrag i vederlag fra forlegger til forfatter og oversetter gis bare når vederlaget er beregnet på annen måte enn etter salg (royalty).

(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 20 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31. Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minstefradrag.

(2) Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som lignes under ett etter §§ 2-10 og 2-12 a annet punktum. Det gis særskilt fradrag i underholdsbidrag, pensjon o l til barn. Det samme gjelder for ektefelletillegg etter folketrygdloven.

(3) Ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhører den andre ektefellen eller begge ektefellene, kan ikke kreve minstefradrag av denne inntekten. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

(4) Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret, avkortes maksimumsgrensen for minstefradrag etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf § 2-3 første ledd d og annet ledd. For skattyter bosatt i utlandet, jf § 2-3 første ledd e og f, kan fradrag ikke overstige minimumsgrensen etter første ledd i denne paragraf.

Særlige bestemmelser om fradrag

(1) Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld.

(2) Det gis fradrag for renter som er betalt i inntektsåret ved kjøp av løsøre på kreditt. Departementet kan gi forskrift om begrensning av og vilkår for fradragsretten etter dette ledd.

(3) I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31 tredje ledd og 4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.

(4) Det gis ikke fradrag for

(5) Det gis ikke fradrag for rente av gjeld til utenlandsk fordringshaver hvis rentekostnaden ikke dokumenteres på den måten departementet har bestemt.

Det gis fradrag for leie-, bruks- og forpaktningsavgift, føderåd, regelmessig personlig understøttelse og lignende som skattyter er forpliktet til å yte etter lov eller avtale, og som etter denne lov er skattepliktig inntekt for mottaker.

(1) Det gis fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår

(2) Utgjør tilskuddet mer enn 10 000 kroner, kan fradraget ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt før fradrag for tilskuddet.

Det gis fradrag for kostnader ved fremlegging av trykt vitenskapelig arbeid som godkjennes til å forsvares for doktor- eller lisensiatgrad ved norsk universitet eller høyskole, herunder reisekostnader i forbindelse med doktor- eller lisensiatprøven og andre påviselige kostnader som har direkte sammenheng med vedkommende arbeid.

(1) Det gis fradrag for kostnad ved reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 med den del av samlet kostnad som overstiger 7 000 kroner.

(2) Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, og hva som skal anses som yrkesreise.

Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter reglene i §§ 6-46 og 6-47 når kostnaden ikke er pålagt i eller i medhold av lov.

(1) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til privat tjenestepensjonsordning som er i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradraget omfatter

(2) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til pensjonsfond med inntil det beløp som fastsettes av departementet.

(3) Fradrag etter første og annet ledd gis når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår.

(4) Departementet gir forskrift om bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og pensjonsfond.

(1) Det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av hjemmeværende barn som er under 12 år i inntektsåret. Foreldrefradraget begrenses oppad til beløp som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår. Begrensningen er felles for ektefeller, og for samboere med felles barn. Fradrag gis først i den høyeste inntekten dersom ektefellene eller samboerne ikke er enige om en annen fordeling.

(2) For barn som på grunn av handikap e l har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader, også om barnet er 12 år eller eldre.

(1) Barn gis særskilt inntektsfradrag når barnet har arbeidsinntekt og blir lignet for underholdsbidrag, barnepensjon ol.

(2) Fradraget etter første ledd begrenses oppad til personfradragsbeløpet i klasse 1, jf § 15-4. Fradraget skal verken overstige arbeidsinntekten eller mottatt underholdsbidrag, barnepensjon o l, redusert med minstefradrag etter §§ 6-30 til 6-32.

Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 70 000 kroner.

(2) Fradrag etter første ledd kan ikke gis samtidig med fradrag etter § 6-61.

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd.

(4) Det gis fradrag for kostnad til kosthold under fiske og fangst.

(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten ombord, begrenset til 70 000 kroner.

(2) Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart eller flytende installasjon som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil.

(3) Inntekt om bord omfatter

(4) Skattyter som har minst 130 dagers arbeid, dels ved arbeid om bord som omfattes av annet ledd, dels som fisker, gis fradrag etter første ledd selv om kravet om 130 dagers arbeid om bord i samme inntektsår etter annet ledd ikke er oppfylt.

(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker

(1) Skattyter som

(2) Standardfradraget utgjør 15 prosent av samme beregningsgrunnlag som minstefradrag, jf § 6-31.

(3) Standardfradraget trer i stedet for andre fradrag enn

Særfradrag i alminnelig inntekt

(1) Skattyter som forsørger andre enn barn som det kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag for, gis et særfradrag i alminnelig inntekt når det vil være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattlegging av forsørgeren. Et barn regnes ikke som forsørget dersom barnet, uten behovsprøving mot foreldreinntekt, har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året.

(2) Fradrag gis med en halvpart til hver av ektefellene når de lignes særskilt etter § 2-11, eller når de får skatt som er utlignet under ett, fordelt etter § 2-13.

(3) Særfradraget skal være 5 000 kroner for hver forsørget person. Hvis det er klart at mindre enn halvparten av den forsørgedes ordinære levekostnader i inntektsåret er dekket av skattyteren, skal særfradraget reduseres til det halve eller falle bort. Særfradrag for forsørget som er bosatt i utlandet, kan begrenses til faktiske kostnader til forsørgelse.

(1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler:

(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i inntekten på 1470 kroner pr påbegynt måned.

(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd.

(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.

Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uførepensjon eller annen offentlig stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske situasjon. Særfradraget skal ikke overstige seks ganger månedsfradraget etter § 6-81 annet ledd.

(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt. Særfradraget skal i alminnelighet ikke overstige seks ganger månedsfradraget etter § 6-81 annet ledd.

(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til særfradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse- og sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd

(4) Det gis ikke fradrag for kostnader til opphold i alders- og sykehjem eller for kostnader i forbindelse med helsereiser, jf § 6-1 annet ledd.

(1) Gis fullt særfradrag for alder etter § 6-81 første ledd a for et helt år, kan det ikke samtidig gis særfradrag for uførhet mv etter § 6-81 annet og tredje ledd, eller særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6-82, verken for skattyter eller ektefelle.

(2) Gis redusert særfradrag for alder etter § 6-81 første ledd b, skal de samlede fradragene etter § 6-81 første ledd b, annet og tredje ledd og § 6-82 ikke overstige særfradraget etter § 6-81 annet ledd for et helt år.

(3) Hvis skattyter tidligere har hatt større samlet særfradrag for uførhet mv etter § 6-81 annet og tredje ledd og for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6-82, skal fradraget ikke settes ned om skattyteren eller ektefellen tilstås alderspensjon. Heller ikke hvis skattyter og ektefellen tidligere samlet har hatt større fradrag etter § 6-81 annet og tredje ledd og § 6-82, skal fradragene settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.

(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

Har skattyter vært bosatt riket bare en del av året, reduseres særfradraget slik at det bare gis særfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket.

Fordeling og begrensning av fradrag

Har skattyter inntekt i flere kommuner, skal følgende fradrag fordeles forholdsmessig etter størrelsen av inntekten i hver kommune:

(2) Har skattyter inntekt fra reindrift i flere kommuner, skal fradrag for avsetning til avviklings- og omstillingsfond for reineiere etter § 8-3 fordeles i forhold til inntekten fra slik virksomhet i hver kommune.

(3) Er prosentinntekt av fritidsbolig eneste inntekt i en kommune, skal inntekten i denne kommunen ikke tas med i fordelingsgrunnlaget så langt skattyteren får dekket fradrag som omfattes av første ledd, i andre kommuner.

(4) Er ektefellene lignet særskilt etter § 2-11, eller får de skatten fordelt etter § 2-13, gjelder første og tredje ledd særskilt for hver av dem.

(5) Ved overføring av underskudd mellom ektefeller etter § 6-3 tredje ledd, skal det overførte beløpet fordeles etter reglene i første ledd hos den ektefellen det er overført til.

(6) Når et industriselskaps gjeld fordeles etter § 4-30 fjerde ledd, skal gjeldsrenter fordeles på samme måte som gjelden.

(7) Når et industriselskaps gjeld fordeles etter § 4-30 femte ledd, skal de gjeldsrentene som svarer til summen av renter og andre inntekter av de formuesverdiene som er nevnt i bestemmelsen - eller det mindre beløpet som gjeldsrentene utgjør - til fradrag i den kommunen eller i de kommunene hvor de aktuelle rentene og andre inntektene etter de alminnelige reglene skal skattlegges. Den øvrige delen av gjeldsrentene fordeles til fradrag etter størrelsen av den øvrige bruttoinntekten.

Har skattyter formue eller inntekt i flere stater, fordeles fradrag for gjeldsrenter på inntekt i utlandet og den øvrige inntekt etter det samme forhold som gjeldsfradraget, jf § 4-31 første ledd. Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg mv, i den utstrekning selskapet anses som eier av disse, jf § 4-31 annet ledd.

Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, gis det fullt fradrag for kostnad til erverv av inntekt som er opptjent i den del av året skattyter er bosatt i riket og som skattlegges her. For andre kostnader gis fradrag med en forholdsmessig del svarende til hvor lenge skattyteren har vært bosatt i riket.

Fordel ved bruk av egen bolig- eller fritidseiendom er skattepliktig, jf § 5-20. Fordelen fastsettes ved

Prosentligning

(1) Nettoinntekt ved egen bruk fastsettes ved prosentligning for

(2) Våningshus på gårdsbruk er unntatt fra prosentligning.

(3) Prosentligning gjennomføres når eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. For tomannsbolig må dette vilkåret være oppfylt for den leiligheten som eieren bruker som egen bolig.

(4) Prosentligning gjennomføres ved utleie av hele eller en større del av boligen mindre enn halve inntektsåret.

(5) Prosentligning gjennomføres ved bruk av en del av boligen i eierens ervervsvirksomhet når eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. Foretas prosentligning, skal det gis fradrag for ervervsbruken beregnet på grunnlag av ligningsverdien for ervervsdelen etter regler som fastsettes av departementet.

(6) For fritidseiendom gjennomføres prosentligning selv om eiendommen leies ut deler av året. Det samme gjelder ved delvis utleie av eiendommen gjennom hele året. Utleiehytter skal ikke prosentlignes.

(7) Er eiendommen fredet etter lov om kulturminner, kan eieren kreve at reglene om prosentligning ikke anvendes, og at eiendommen undergis direkte ligning (regnskapsligning). Slik ligning skal da gjennomføres i minst ti år.

Nettoinntekt (prosentinntekt) av egen bolig- eller fritidseiendom som nevnt i § 7-10 første ledd a til c beregnes slik:

(1) Boligselskaper lignes ikke som selskaper. I stedet lignes andelshaverne for inntekt etter denne paragaf.

(2) Boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) er selskap med delt eller begrenset ansvar og med hovedformål å gi andelshaverne bolig i hus eid av selskapet.

(3) Beregning av inntekt etter denne paragraf gjennomføres når minst 85 prosent av et boligselskaps leieinntekt kommer fra

(4) Beregning av inntekt etter denne paragraf gjennomføres selv om vilkårene i tredje ledd ikke er oppfylt, når ligningsmyndighetene finner at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige forhold enn ligning etter regnskap ville gjøre. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av forrige punktum, herunder gi nærmere regler om beregning av leieinntekt.

(5) Beregning av inntekt etter denne paragraf gjennomføres også når en kommune

(6) Inntekten fastsettes på den enkelte andelshavers hånd. Inntekten beregnes slik:

Det gis fradrag for kostnad som skyldes ekstraordinær skade på prosentlignet bolig- eller fritidseiendom, herunder soppskade, storm- eller vannskade. Fradrag gis bare for den delen av kostnaden som overstiger 10 000 kroner.

Forskjellige bestemmelser

(1) Ved prosentligning av bolig- eller fritidseiendom som tidligere har vært direkte lignet, gis det fradrag for kostnader ved vedlikehold i inntil fem år etter overgang til prosentligning. Det gis ikke fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10 000 kroner. Av overskytende beløp gis det fradrag med ti prosent for hvert av de siste fem årene eieren har blitt direkte lignet.

(2) Ved direkte ligning av bolig- eller fritidseiendom som tidligere har vært prosentlignet, gis det fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10 000 kroner. Fradrag for overskytende beløp reduseres med ti prosent for hvert år eieren har vært prosentlignet de siste fem årene.

(3) Fredet eiendom som nevnt i § 7-10 syvende ledd omfattes ikke av denne paragraf.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel, herunder om prosentligning av eierseksjoner og levering av ligningsoppgaver fra boligsameier.

(1) Som inntekt regnes ikke

(2) Det gis fradrag for innbetaling til medlemskonto i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond. Utbetaling fra medlemskontoen er skattepliktig inntekt. Departementet kan gi forskrift om den skattemessige virkningen av inn- og utbetalinger på slikt fond.

(3) Det gis fradrag for kostnad ved planering for jordbruksformål og ved nydyrking og overflatedyrking på landbrukseiendom, herunder ikke medregnet verdien av skattyterens eget arbeid. Fradrag gis bare når planering og dyrking er gjennomført i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradrag gis ikke for den delen av kostnaden som er dekket ved offentlig tilskudd. Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-83.

(4) Når kostnad ved drift av våningshus i jordbruk overstiger inntekten av jordbruket, gis det fradrag for underskuddet i inntekt av jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring, men ikke i annen inntekt. Begrensningen gjelder ikke våningshus som er fredet. Underskudd som nevnt i første punktum kan fremføres til fradrag bare i inntekt av jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring.

(5) Dyr som inngår i buskap på gårdsbruk, reinflokk i reindriftsnæringen eller bestand i pelsdyrnæringen, anses som omløpsmidler i virksomhet. Det samme gjelder fisk i oppdrettsvirksomhet.

(1) Offentlige tilskudd til nyanlegg av varig art inntektsbeskattes ikke dersom tilskuddet brukes til nedskrivning av det nye anleggets kostpris, uten tilsvarende fradrag ved inntektsfastsettelsen.

(2) Tidligere avsatte skogavgiftsmidler som utbetales, er skattepliktig inntekt. Ved utbetalingen gjelder følgende særregler:

(3) Når skog er kjøpt til uthogst, fastsettes kjøperens inntekt til det faktiske utbyttet i det enkelte inntektsår. Utbyttet fastsettes ved at de påløpne driftskostnadene og den delen av kjøpesummen som antas å falle på det tømmeret som er hogd i året, trekkes fra tømmerets salsgssum eller antatte salgsverdi.

(4) Det gis fradrag for kostnad til skogkultur og bygging av skogsveier.

(5) Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller bare har skog som ennå ikke er inntektsgivende, gis fradrag for kostnad til skogreising på egen eiendom med inntil ti prosent av nettoinntekten ved ligningen i samme kommune. Fradrag gis bare for skogreising i område som etter departementets bestemmelse skal anses som skogløst eller skogfattig.

(1) Dersom beholdningen av rein er redusert i inntektsåret med minst en tredjedel som følge av salg til slakt, salg av livdyr eller tap av dyr, gis reineier fradrag i inntekt av reindrift for avsetning til avviklings- og omstillingsfond. Fradrag på grunn av salg av livdyr gis bare når områdestyret etter reindriftsloven har gitt skriftlig underretning om at salget vil fremme nødvendig omstilling i reindriftsnæringen.

(2) Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82 blir fastsatt til. Avsetningsbeløpet kan ikke være mindre enn 30 000 kroner.

(3) Fradrag for avsetning gis bare dersom skattyteren innen utløpet av selvangivelsesfristen har satt avsetningsbeløpet inn på særskilt konto i innenlandsk bank. Erklæring fra banken om at ligningskontoret vil få skriftlig underretning når det skjer bevegelse på kontoen eller innskuddet stilles som sikkerhet for gjeld, må vedlegges selvangivelsen.

(4) Fører den ordinære ligningsbehandling til at skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn det beløp skattyteren regnet med som maksimum, er det adgang til å øke fradraget tilsvarende, forutsatt at økningen utgjør minst 5 000 kroner.

(5) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt - eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82 - for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves. Skattlegging skal skje senest ved ligningen for det syvende året etter at det ble gitt fradrag for beløpet. Rentebeløp som godskrives fondskontoen, behandles på samme måte. Innestående midler anses som hevet dersom de stilles som sikkerhet for gjeld. Skattyteren anses for å ha disponert over fondsmidlene i samme rekkefølge som beløpene ble avsatt. Ved skattlegging av fondsmidler gjelder bestemmelsen i § 6-90 annet ledd tilsvarende.

(6) Disponerte avsetningsbeløp som legges til skattyterens inntekter etter femte ledd, kan ikke danne grunnlag for ny avsetning etter første ledd.

(7) Ved skattyterens død skal avsatte midler på fondskontoen skattlegges i dødsåret. Dødsboet eller gjenlevende ektefelle eller arving som overtar reindriftsvirksomheten udelt, trer likevel inn i avdødes rettigheter og plikter etter denne paragraf.

(8) Ved skattyterens konkurs skal avsatte midler på fondskontoen skattlegges i det året konkursen åpnes.

(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Det gis fradrag for avgift som

(1) Forsikringsaksjeselskap, forsikringsallmennaksjeselskap og gjensidig forsikringsselskap gis fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede.

(2) Gjensidig livsforsikringsselskap kan skattefritt overføre sikkerhetsfond som det har pr 31. desember 1987, til egenkapitalfondet. Tilsvarende gjelder for livsforsikringsaksjeselskap og forsikringsallmennaksjeselskap der aksjonærene i selskapet eller holdingsselskap er interesseorganisasjon eller samvirkeforetak.

(3) Ved omdanning av gjensidig livsforsikringsselskap til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap plikter selskapet å inntektsføre de midlene som er overført skattefritt fra sikkerhetsfond til egenkapitalfond. Tilsvarende gjelder dersom aksjer i selskapet overdras eller utstedes til andre enn interesseorganisasjoner og samvirkeforetak.

(4) For utenlandsk forsikringsselskap skal nettoinntekt av skadeforsikring settes lik summen av

(5) Departementet kan gi forskrift om beregning av nettoinntekt for annen forsikringsvirksomhet som drives av utenlandsk forsikringsselskap.

For avsetning til fond for selvassuranse av skip gjelder:

Skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper

Bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-19 gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, og som krever ligning etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-19.

Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet kan kun eie følgende eiendeler:

(2) Eierandel i selskap som nevnt i første ledd d-f må være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder bare aksjonærer og deltakere som er selskaper innenfor ordningen.

(3) Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som nevnt i første ledd f må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd d-f. Selskap som nevnt i nr 1 d-e må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b.

(4) Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet eller selskapet som nevnt i første ledd f eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd d-f anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

(5) Realiserer selskap som nevnt i første ledd d-e eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet i første punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

(6) Etter anskaffelse som nevnt i fjerde ledd må selskapet eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd d-f i minst to år. Etter anskaffelse som nevnt i femte ledd, må selskapet eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b i minst to år. Kravet i første og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen i fjerde eller femte ledd er en ufrivillig realisasjon, jf § 14-70. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret etter fjerde eller femte ledd.

(7) Ufrivillig realisasjon etter § 14-70 skal ikke anses som brudd på vilkårene i sjette ledd. Etter slik realisasjon løper en ny ettårsfrist etter fjerde og femte ledd.

(8) Departementet kan gi nærmere regler om hvilke fartøyer som skal omfattes av første ledd a og b.

Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån til skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre.

(1) Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide fartøy.

(2) Arbeidsinnsats i selskap innenfor ordningen kan bare forestås av foretak som ikke får inntekten fastsatt etter § 8-15. Som arbeidsinnsats anses ikke ren forvaltning av eierinteresser. Ordinær deltakelse i styre eller selskapsmøter anses heller ikke som arbeidsinnsats dersom styret eller selskapsmøtet ikke tar del i den daglige drift.

(3) Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. Selskap innenfor ordningen kan likevel ha inntekt som oppebæres ved transport av personell eller forsyninger med skip eller ved drift av taubåt, forsyningsfartøy eller andre fartøy selv om slik virksomhet er nevnt i petroleumsskatteloven § 1.

(1) Vilkårene i §§ 8-11 til 8-18 må være oppfylt gjennom hele inntektsåret.

(2) Selskap som trer inn i ordningen etter fisjon med skattemessig kontinuitet, kan ikke tre inn før 1. januar i inntektsåret etter at slik fisjon er gjennomført.

(3) Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 14-64 annet og tredje ledd. Inntekten skattlegges i det året selskapet trer inn i ordningen. Ved beregningen av inntekten skal bare differansen mellom foretatte avskrivninger og avskrivninger etter § 14-62 annet ledd regnes med fra og med inntektsåret 1997.

(1) Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt med de unntak som følger av annet til sjette ledd.

(2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta eller realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første ledd d-f. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde ledd, og kan ikke fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6.

(3) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor ordningen skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt. Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet ikke er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen ved inntreden i ordningen settes lik aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og egenkapitalandelen av netto positive midlertidige forskjeller eller den skattlagte andel av netto negative midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skattepliktig inntekt legges til kontoen. Utdelinger som nevnt i fjerde ledd a nr 1 til 3 og utlignet skatt trekkes fra kontoen.

(4)

(5) Utdeling av ubeskattet inntekt fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen skattlegges ikke. Utdeling av skattlagt inntekt fra aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen legges til det mottakende selskaps konto for skattlagt inntekt.

(6) Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende 30 prosent av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Dersom selskapets totale faktiske rentekostnader er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradraget, anses differansen som skattepliktig inntekt etter annet ledd første punktum. Departementet fastsetter normrente i forskrift.

(1) Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Skatt etter første punktum skal også svares for innleid skip og flyttbar innretning når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller innretningen. Bestemmelsene i §§ 10-41 og 10-65 gjelder tilsvarende.

(2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnasjeskatt for samme skip eller innretning i samme tidsrom.

(1) Selskapet anses som trådt ut av ordningen fra og med det inntektsåret da

(2) Ved uttreden skal det foretas et inntektsoppgjør. Skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap fastsettes til omsetningsverdien av selskapets eiendeler, fratrukket saldoen på kontoen for tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse og tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Gevinsten eller tapet føres på gevinst- og tapskonto. Ligningsmyndighetene kan sette som vilkår for føring over gevinst- og tapskonto at det stilles tilfredsstillende garanti for skatteforpliktelsen. Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og varighet fastsettes av Sentralskattekontoret for storbedrifter.

(3) Selskapet anses ikke som trådt ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene etter §§ 8-11 og 8-13 første og annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet oppstod. Første ledd gjelder ikke ved gjentatte brudd på vilkår i § 8-13 første og annet ledd innen 3 år regnet fra det tidspunkt forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 8-11 fjerde og femte ledd.

(1) Det skal ikke tilordnes personinntekt etter § 12-10 fra selskap innenfor ordningen. Dersom aksjonæren yter tjenester til selskapet på vegne av annet foretak, skal tjenesteytingen alltid anses som arbeidsinnsats i det tjenesteytende foretaket.

(2) Reglene om aksjonærbidrag i §§ 10-20 til 10-25 gjelder ikke for selskap innenfor ordningen.

(3) Utdeling som nevnt i § 8-15 fjerde ledd a nr 3 regnes som utbytte på mottakende aksjonærs hånd, jf §§ 10-10 til 10-13.

(4)

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-18.

Med mindre annet er bestemt eller følger av sammenhengen, gjelder bestemmelsene i dette kapittel fastsettelse av gevinst og tap ved realisasjon av formuesobjekt

(1) Realisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett, herunder blant annet:

(2) Likestilt med realisasjon er stiftelse av varig rettighet i formuesobjekt mot engangsvederlag.

(3) Realisasjon omfatter ikke blant annet:

(1) Gevinst ved realisasjon av følgende formuesobjekter er unntatt fra skatteplikt utenfor virksomhet:

(2) Gevinst ved realisasjon av boligeiendom (herunder selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett) er unntatt fra skatteplikt når følgende betingelser er oppfylt:

(3) Annet ledd gjelder tilsvarende for

(4) Gevinst ved realisasjon av fritidseiendom er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn fem år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført.

(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av annet til fjerde ledd.

(6) Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk er fritatt for skatteplikt når eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales. Skattefritaket i første punktum omfatter også melkekvote som realiseres sammen med det alminnelige gårdsbruket. Gjenstår det ved realisasjonen mindre enn fem år av fristen, fritas en femtedel av gevinsten for skattlegging for hvert år eieren har eid eiendommen mer enn fem år. Gjenstående tid avrundes oppover til nærmeste antall hele år.

(7) Første til sjette ledd gjelder ikke gevinst ved

Det gis fradrag for tap ved realisasjon i samme utstrekning som en gevinst er skattepliktig etter bestemmelsene i dette kapittel.

Ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap, jf § 7-12, tas det hensyn til endring i selskapets gjeld i eierens eiertid etter bestemmelser som fastsettes av departementet.

Inngangsverdien ved varig rettighetsstiftelse i formuesobjekt settes til en forholdsmessig andel av inngangsverdien for formuesobjektet.

Inngangsverdien for formuesobjekt som er ervervet ved arv eller gave eller overtatt på skifte med medarvinger, kan ved senere inntektsoppgjør - herunder ved beregning av avskrivning eller ved realisasjon - ikke settes høyere enn til det beløpet som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen.

Departementet kan fastsette regler om oppregulering av inngangsverdien for

Valutagevinst utenfor virksomhet som fremkommer ved realisasjon av muntlig fordring eller annen fordring enn mengdegjeldsbrev, regnes som inntekt. Valutagevinst ved innfrielse av gjeld regnes tilsvarende som inntekt. Denne paragraf gjelder for fordringer og gjeld som er etablert etter 12. april 1991.

(1) Gevinst ved realisasjon, innløsning eller bortfall av finansiell opsjon regnes som inntekt.

(2) Som finansiell opsjon regnes kontrakt der utstederen gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge følgende underliggende objekt:

(3) Beregning av gevinst og tap for innehaver (kjøper):

(4) Beregning av gevinst og tap for utsteder (selger):

(5) Transaksjonskostnader forbundet med opsjonen kan føres til fradrag når gevinst skattlegges eller tap fradras.

(6) Innløses opsjon ved levering av opsjonens underliggende objekt, settes kjøperens anskaffelsesverdi og selgerens utgangsverdi på det underliggende objekt til objektets omsetningsverdi på innløsningstidspunktet.

(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

(1) Bestemmelsene i §§ 10-2 til 10-6 gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap mv som nevnt i § 2-2 første ledd b til e. For selskap mv som nevnt i § 2-2 første ledd f og g, samt for Postbanken BA, gjelder bestemmelsene så langt de passer.

(2) Bestemmelsene gjelder ikke for boligselskap som får inntekten fastsatt etter § 7-12.

(3) Med aksjefond menes i denne lov et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer. Med obligasjonsfond menes et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer enn aksjer.

(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan kreve fradrag ved inntektsligningen for konsernbidrag så langt dette ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, og for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig i forhold til aksjelovens og allmennaksjelovens regler. Likestilt selskap og sammenslutning kan kreve fradrag for konsernbidrag i den utstrekning aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan gjøre det.

(2) Overstiger konsernbidrag fra ett eller flere selskaper det ligningsmessige underskuddet i det mottakende selskapet, kommer det overskytende konsernbidraget ikke til fradrag for det ytende selskapet dersom det er hjemmehørende i en annen kommune enn mottakerselskapet. Yter flere selskaper konsernbidrag, skal det foretas en forholdmessig fordeling etter størrelsen på hvert selskaps konsernbidrag.

(3) Det kan ikke kreves fradrag i inntekt som skattlegges etter reglene i petroleumsskatteloven. Det kan ikke kreves fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd i virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven §§ 3 og 5.

(4) Selskap som nevnt i § 18-1 første ledd gis ikke fradrag for konsernbidrag som overstiger ligningsmessig underskudd i mottakerselskapet. Bestemmelsen i foregående punktum gjelder likevel bare for selskaper som direkte eller indirekte eies av kommuner og fylkeskommuner.

(1) Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren i samme inntektsår som det er fradragsberettiget for giveren. Den delen av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for etter § 10-2 annet og fjerde ledd, er ikke skattepliktig for mottakeren.

(2) Konsernbidrag regnes ikke som utbytte i forhold til reglene i §§ 10-10 til 10-13.

(1) Giver og mottaker må være norske selskaper eller sammenslutninger. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper må tilhøre samme konsern, jf aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, og morselskapet må eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet samt ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf aksjeloven § 4-26 og allmennaksjeloven § 4-25. Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende i Norge selv om morselskapet er hjemmehørende i en annen stat, dersom selskapene ellers tilfredstiller kravene.

(2) Når det er inngått gjensidig avtale med fremmed stat, kan departementet dispensere fra kravet om at mottaker av konsernbidrag må være norsk selskap.

(3) Giver og mottaker må levere oppgaver etter ligningsloven § 4-4 nr 5.

(1) Selskap som har alminnelig skatteplikt til Norge for hele sitt overskudd, skal inntektsføre en korreksjonsinntekt når selskapet har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling.

(2) Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, tilbakeføringsfond samt en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret, og selskapets skattemessige verdier. Den beregnede egenkapitalandelen settes til differansen mellom positive og negative midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, fratrukket en beregnet skatteforpliktelse som knytter seg til differansen. Ved beregningen av skatteforpliktelsen nyttes skattesatsen for alminnelig inntekt. Det tas ikke hensyn til utsatt skattefordel som knytter seg til skatt av korreksjonsinntekt for vedkommende regnskapsår.

(3) Inntektsføring skal bare foretas så langt underdekningen skyldes at

(4) Korreksjonsinntekt settes til et bruttobeløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, tilsvarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt eller utdelt ut over grensen etter annet ledd, jf tredje ledd.

(5) Korreksjonsinntekt skal ikke samordnes med andre fradrag selskapet måtte ha for samme inntektsår.

(6) Skattepliktig inntekt etter første til fjerde ledd kan kreves fradratt i senere års inntekt så langt selskapet ikke har underdekning etter annet ledd.

(7) Selskap som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, omfattes ikke av første til sjette ledd. Når slike selskaper anvender et regnskapsmessig oppskrivningsbeløp eller oppskrivningsfond til fondsemisjon, skal selskapet inntektsføre beløpet i det året da omdisponeringen foretas.

Obligasjonsfond kan kreve fradrag i inntekten for beløp utdelt til andelshaverne.

Skattlegging av utbytte

(1) Bestemmelsene i §§ 10-11 til 11-13 gjelder for aksjonærer og deltakere i likestilt selskap og sammenslutning etter § 10-1.

(2) Med aksjonær likestilles i dette kapittel eier av grunnfondsbevis, annen deltaker i selskap eller sammenslutning som omfattes av § 10-1.

(3) Med aksje likestilles i dette kapittel grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og annen sammenslutning som omfattes av § 10-1.

(4) Med aksjekapital likestilles i dette kapittel andre former for innskuddskapital i selskap og annen sammenslutning som omfattes av § 10-1.

(1) Utbytte fra selskaper som omfattes av § 10-1, regnes som skattepliktig inntekt, jf §§ 5-20 og 5-30.

(2) Som utbytte regnes enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær. Dette gjelder ikke for tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, eller utbetaling ved likvidasjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf 10-37. Det gjelder heller ikke for utbetalt refusjon etter § 16-40. Som utbytte til vedkommende aksjonær regnes også vederlagsfri overføring til aksjonærens ektefelle eller til personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante.

(3) Som innbetalt aksjekapital etter reglene i forrige ledd regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning, og tilskrivning på aksjer.

(4) Ved utbetaling til aksjonærene i forbindelse med en nedskrivning av aksjekapitalen skal denne utbetalingen i tilfelle avregnes mot den forhøyelsen av kapitalen uten nytegning som er foretatt sist.

(5) Bonus som nevnt i § 10-50 regnes ikke som utbytte etter §§ 10-11 til 10-13.

(6) Bestemmelsen i § 4-51 får tilsvarende anvendelse ved forsømmelse av meldeplikt ved realisasjon av aksje, grunnfondsbevis mv.

(7) Departementet kan ved forskrift bestemme at mindre beløp som utdeles fra samvirkeforetak ikke skal skattlegges som utbytte.

(1) Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

(2) Skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, gis fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt av alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom det utdelende selskapet er skattepliktig til Norge for hele sitt overskudd, og utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Utdeling fra obligasjonsfond gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse.

(3) Dersom godtgjørelsen overstiger utlignet skatt av alminnelig inntekt i ligningsåret, fremføres det overskytende til fradrag i skatt av alminnelig inntekt i senere år.

(4) § 14-6 om fremføring av underskudd gis anvendelse så langt bestemmelsen passer.

Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten etter en sats som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak, jf kapittel 15. Skatteberegningen skjer under ett i den kommunen der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt sete, eventuelt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter dersom selskapet lignes der. Selskapet er ansvarlig for den skatten som etter denne paragraf faller på aksjonærene. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond.

Aksjonærbidrag

(1) Aksjonær som er bosatt eller hjemmehørende i riket, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for bidrag som er innbetalt kontant for å dekke underskudd i norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, som driver ny virksomhet.

(2) Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap anses for å drive ny virksomhet i stiftelsesåret og de påfølgende fire kalenderår såfremt virksomheten ikke i det vesentlige er en videreføring av tidligere virksomhet. Hvis det er grunn til å anta at dette er tilfelle, plikter selskapet å godtgjøre at det ikke foreligger slik videreføring.

(3) Det kan ikke kreves fradrag for bidrag til selskap som driver bank, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet (herunder leasing). Det samme gjelder selskap som for en ikke uvesentlig del driver utleie av fast eiendom eller løsøre.

(4) Det gis ikke fradrag i inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum, jf petroleumsskatteloven §§ 3 og 5.

(5) Det kan ikke kreves fradrag for bidrag til selskap som i samme inntektsår som bidraget refererer seg til, yter eller mottar konsernbidrag.

(6) Krav om fradrag må fremsettes innen utløpet av fristen for levering av selvangivelse.

Selskapets ligningsmessige underskudd fordeles på samtlige aksjer etter pålydende 31. desember i underskuddsåret. Den enkelte aksjonærs fradrag begrenses til den forholdsmessige andel av underskudd som henføres til vedkommendes aksjer.

Aksjonæren gis fradrag og bidraget må innbetales senest året etter underskuddsåret.

(1) Ved fusjon eller fisjon i stiftelsesåret eller de påfølgende fire kalenderår bortfaller retten til fradrag.

(2) 30 prosent av innrømmede fradrag tilbakeføres til skattlegging dersom en aksjonær overdrar aksjer eller tar bopel utenfor riket innen tre år etter utløpet av det siste året da fradrag er innrømmet, eller selskapet fusjonerer eller fisjonerer i etableringsperioden eller innen tre år etter utløpet av etableringsperioden.

(3) Overdras bare en del av en aksjepost, tilbakeføres en forholdsmessig andel av innrømmede fradrag svarende til de aksjene som er overdratt.

(4) Tilbakeførte beløpskattlegges som inntekt i det året da overdragelse, utflytting, fusjon eller fisjon fant sted.

Bidrag som nevnt i § 10-20 regnes som skattepliktig inntekt for selskapet i det året da det innbetales. Bidraget regnes ikke som innbetalt aksjekapital etter § 10-11.

(1) Fylkesskattekontoret i det fylket der selskapet har hovedkontor (i Oslo ligningskontoret), avgjør etter søknad om vilkårene i § 10-20 annet ledd er oppfylt og foretar registrering. For selskap som lignes av Sentralskattekontoret for storbedrifter, avgjør dette kontoret om vilkårene etter § 10-20 annet ledd er oppfylt, og foretar registrering. Selskapet må levere søknad innen selvangivelsesfristens utløp for det første underskuddsåret reglene om aksjonærbidrag kreves benyttet. Når det foreligger særlige grunner, kan fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret), eller Sentralskattekontoret for storbedrifter i de tilfellene dette kontoret skal avgjøre søknaden, ta søknaden under behandling selv om den er levert for sent.

(2) Avgjørelsen kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker etter at selskapet har mottatt melding om avgjørelsen.

(3) Selskapet plikter å varsle fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret) om forhold som kan ha betydning for om vilkårene i § 10-20 annet ledd oppfylles. Selskap som lignes av Sentralskattekontoret for storbedrifter, plikter å varsle dette kontoret.

Gevinstbeskatning av aksjer mv

(1) Bestemmelsene i §§ 10-31 til 10-37 gjelder for aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge. Likt med aksje regnes andel i verdipapirfond samt grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak som omfattes av § 10-1. Bestemmelsen gjelder ikke for aksje i boligselskap som nevnt i § 7-12.

(2) Bestemmelsene i § 10-31, § 10-32 første ledd og § 10-33 får anvendelse på fortrinnsrett til tegning av aksje og tildelingsbevis.

(3) Bestemmelsene i § 10-31, § 10-32 første og tredje ledd, § 10-33, § 10-36 og § 10-37 første og annet ledd får anvendelse på aksjer i aksjeselskaper hjemmehørende i utlandet.

(4) Bestemmelsene i §§ 10-31 til 10-37 får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale etter § 6-47 første ledd c når avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap.

(1) Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig inntekt, jf §§ 5-20, 5-30 og kapittel 9.

(2) Tap ved realisasjon av aksje kan føres til fradrag i skattyters inntekt, jf § 6-2 og kapittel 9.

(3) Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, forutsatt at fondets vedtekter forbyr utdeling av slike gevinster som utbytte.

(1) Gevinst eller tap etter § 10-31 settes til vederlaget ved realisasjonen, fratrukket aksjens inngangsverdi.

(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Anskaffelsesverdien settes til det beløpet skattyter har betalt for aksjen, dersom annet ikke er bestemt.

(3) Inngangsverdien på fondsaksje settes til en forholdsmessig del av inngangsverdien på den eller de aksjer som fondsaksjen knytter seg til. Inngangsverdien på de sistnevnte aksjene reduseres tilsvarende. Fordeling av kostprisen skjer på grunnlag av antall aksjer før og etter fondsemisjonen.

(4) Har skattyter mottatt utbytte fra selskapet, og utbyttet ikke er kommet til fradrag i reguleringen etter § 10-34 på hans hånd, skal dette utbyttet redusere inngangsverdien ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av aksjene.

(5) Skattyter kan kreve at utbytte som er utdelt til en annen aksjonær, og som er kommet til fradrag i reguleringen etter § 10-34 på skattyterens hånd, skal legges til inngangsverdien ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av aksjene.

Kostnader som skattyter har hatt til mekler eller lignende ved anskaffelse og realisasjon av aksjen, kan føres til fradrag i skattyterens inntekt når aksjen realiseres.

(1) Aksjens inngangsverdi skal opp- eller nedreguleres med endring i selskapets skattlagte kapital for det tidsrommet aksjonæren har eid aksjen. Reguleringen foretas med summen av de årlige beløpene som fremkommer etter reglene i annet til sjette ledd.

(2) På grunnlag av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets ligning beregnes for hvert inntektsår endring i selskapets skattlagte kapital. Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10-12, refusjon etter § 16-40, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter § 18-3 og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5. Differanse mellom avsatt utbytte ved foregående årsoppgjør og besluttet utdelt utbytte i inntektsåret skal regnes med som endring i selskapets skattlagte kapital i inntektsåret. Har selskapet realisert aksjer i løpet av inntektsåret, skal det gjøres tillegg for positivt reguleringsbeløp etter denne paragraf som knytter seg til disse aksjene. Negativt reguleringsbeløp skal tilsvarende komme til fradrag.

(3) Endring i aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets skattlagte kapital fastsatt etter annet ledd fordeles på aksjene i selskapet etter pålydende. Regulering av aksjenes inngangsverdi skjer med virkning fra 1. januar i selskapets ligningsår. Tidligere registrerte tillegg til eller fradrag fra den enkelte aksjes inngangsverdi skal endres i følgende tilfeller:

Når det har skjedd en slik omfordeling skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av omfordelingsåret, sende melding om omfordelingen til ligningskontoret i selskapets kontorkommune. Selskaper som er vedtatt overført til sentral ligning, skal sende melding om omfordelingen til Sentralskattekontoret for storbedrifter. Departementet kan gi nærmere regler om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse. Departementet kan gi nærmere regler om omfordeling av tidligere registrerte tillegg til eller fradrag fra aksjenes inngangsverdi.

(4) Selskapet skal sende melding til aksjonærene om de årlige endringene av aksjens inngangsverdi samt om omfordeling og retting av tidligere års reguleringsbeløp etter reglene i tredje og femte ledd. Er selskapet registrert i Verdipapirsentralen, jf verdipapirsentralloven § 1-2 og § 1-3, kan melding sendes av Verdipapirsentralen. Departementet kan gi forskrift om meldingens innhold og frister for utsendelse.

(5) Endring av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets ligning skal regulere aksjenes inngangsverdi med virkning fra 1. januar i det året vedtak om endring treffes. Retting av beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse og fordeling av endring i selskapets skattlagte kapital, jf annet og tredje ledd, skal regulere aksjens inngangsverdi med samme virkningstidspunkt som det opprinnelig uriktig fastsatte reguleringsbeløpet, jf tredje ledd annet punktum.

(6) Departementet kan gi forskrift om at inngangsverdien på aksjer og fondsandeler i nærmere fastsatte tilfeller skal reguleres med endring i skattlagt kapital også i andre aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper enn det selskapet eller fondet som aksjen eller andelen knytter seg til.

Nedsetting av selskapets aksjekapital med minsking av aksjens pålydende og tilbakebetaling til aksjonæren skal redusere inngangsverdien på aksjen fra det tidspunkt beløpet er tilbakebetalt. Det samme gjelder tilbakebetaling av innbetalt overkurs.

(1) Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme aksjeklasse i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den aksjen som var først anskaffet, for å være realisert først.

(2) Foreligger det ikke opplysninger om når en aksje er anskaffet, anses denne aksjen som realisert først dersom den har lavere inngangsverdi enn den av aksjene med kjent anskaffelsestidspunkt som ble anskaffet først.

(1) Som realisasjon av aksje regnes registrering av utdeling av likvidasjonsoverskudd på aksjeeierens konto i Verdipapirsentralen eller tilsvarende oppgivelse av aksjen ved selskapets likvidasjon. Utdeling etter aksjeloven § 16-9 og allmennaksjeloven § 16-9 regnes som vederlag for aksjen.

(2) Som realisasjon regnes også innløsning av enkelt aksje.

(3) Gevinst eller tap fastsettes etter reglene i §§ 10-31 til 10-36 så langt de passer. Endring i selskapets skattlagte kapital foretas frem til og med eventuell forhåndsligning etter ligningsloven § 4-7, jf § 8-10. Endring av ligning etter at oppløsning har funnet sted, påvirker ikke aksjonærens inngangsverdi.

Skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap m v

(1) Bestemmelsene i §§ 10-41 til 10-45 gjelder for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og for stille deltakere.

(2) Bestemmelsene gjelder også for sameiere, jf lov av 18. juni 1965 nr 6 om sameige, når en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne og denne bruken ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen bruk. Bestemmelsene gjelder likevel for sameiere hvor vilkårene etter første punktum ikke lenger er oppfylt, og hvor ingen av sameierne krever annen ligningsmåte. Bestemmelsene gjelder ikke for sameiere etter lov av 23. mai 1997 nr 31 om eierseksjoner. Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene ikke skal gjelde særlige grupper sameiere.

(3) Bestemmelsene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1-1 fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver kraftproduksjon, når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.

Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i skattelovgivningen som om selskapet var skattyter. Andel av underskudd i utenlandsk selskap kommer bare til fradrag dersom deltakeren uttrykkelig erklærer at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring. Ved realisasjon av andel i løpet av inntektsåret skal årets overskudd eller underskudd på andelen fordeles forholdsmessig mellom overdrager og erverver av andelen etter antall måneder av året hver av dem har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til erververen.

Ved fastsettelse av personinntekt etter kapittel 12 for en eller flere av deltakerne beregnes personinntekten av selskapet som om selskapet var skattyter.

(1) Kommandittister kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt bare kreve fradrag for underskudd i kommandittselskapet innenfor en fradragsramme.

(2) Fradragsrammen fastsettes til:

(3) Hvis flere eier en kommandittandel i fellesskap, fastsettes en felles fradragsramme som fordeles i forhold til den enkeltes andel i kommandittandelen.

(4) Deltakers andel av underskudd som ikke kommer til fradrag på grunn av reglene i denne paragraf, kan fremføres til fradrag i senere års andel av overskudd fra selskapet, i annen alminnelig inntekt ved forhøyelse av innskuddsforpliktelsen eller i gevinst ved realisasjon av andel.

(5) Nedsettelse av innskuddsforpliktelsen eller utbetaling av overskudd inntektsføres i den utstrekning det medfører eller øker en negativ fradragsramme. Dette gjelder bare i den utstrekning kommandittisten tidligere har fått fradrag for beløpet.

(6) Reglene foran gjelder tilsvarende for stille deltakere.

(1) Gevinst ved realisasjon av andel, herunder innløsning av enkeltandeler eller oppløsning av selskapet, er skattepliktig som alminnelig inntekt. Tilsvarende tap er fradragsberettiget i annen alminnelig inntekt.

(2) Endring av eierandel ved opptak av deltaker mot innskudd eller ved forhøyelse av selskapskapitalen anses som realisasjon av andelen.

(3) Gevinst eller tap fastsettes som differansen mellom vederlaget og deltakers andel av selskapets skattemessige verdier på realisasjonstidspunktet, korrigert for over- eller underpris ved erverv av selskapsandelen. Bestemmelsen i § 10-43 annet ledd a annet punktum gjelder tilsvarende ved fastsettelsen av gevinst og tap etter første punktum. Over- eller underpris ved erverv av andel fastsettes som en del av ligningen for ervervsåret.

(4) Gevinst inntektsføres og tap fradragsføres i realisasjonsåret.

I forhold til § 10-41 og § 10-42 anses disposisjoner mellom deltaker og selskap som foretatt mellom selvstendige skattesubjekter.

Samvirkeforetak

(1) Samvirkeforetak som drives i samsvar med anerkjente samvirkeprinsipper, kan kreve fradrag i inntekten for bonus som utbetales til medlemmene i forhold til deres omsetning med foretaket. I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid andelskapital med inntil 15 prosent av inntekten. Fradrag gis bare i inntekt av omsetning med medlemmene. Omsetning med medlemmene og likestilt omsetning må fremgå av regnskapet og kunne legitimeres.

(2) Første ledd omfatter følgende samvirkeforetak:

(3) Likestilt med kjøp fra egne medlemmer er

(4) Som jordbruksvirksomhet regnes også hagebruk, gartneri, biavl og pelsdyravl som blir drevet i forbindelse med jordbruk.

(5) Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt fra medlemmene skal fastsettes, og om kravene til legitimasjon.

(1) Boligbyggelag som omfattes av boligbyggelagsloven, ilignes skatt av den inntekten som vinnes av lagets formue, men skattlegges ikke for virksomheten som drives.

(2) Forestår laget oppføring eller forvaltning av bygg på vegne av andre enn andelseierne, skattlegges laget for den virkelige inntekten dette gir.

Skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper mv hjemmehørende i lavskattland

Bestemmelsene i §§ 10-61 til 10-68 gjelder for deltaker i norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning, jf § 10-1, som er hjemmehørende i lavskattland. Reglene gjelder videre for skattyter som alene eller sammen med andre direkte eller indirekte kontrollerer annen selvstendig innretning eller formuesmasse hjemmehørende i lavskattland, og som skattyteren direkte eller indirekte har fordeler av.

Eier mv som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskap eller innretning som nevnt i § 10-60, er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 10-65, uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen, jf likevel § 10-64. Underskudd fastsatt etter de samme reglene kan føres til fradrag med de begrensninger som følger av § 10-66. Aksjonær i selskap som eier fartøy som nevnt i § 8-11 første ledd a og b, kan ikke kreve fradrag for underskudd etter forrige punktum. Aksjonær i slikt selskap kan fremføre underskuddet til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Reglene i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.

(1) Norsk kontroll av utenlandsk selskap eller innretning anses å foreligge hvor minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets begynnelse og utgang.

(2) Norsk kontroll foreligger også dersom selskapet eller innretningen ble ansett som norsk-kontrollert i året før inntektsåret, unntatt dersom mindre enn halvparten av andelene eller kapitalen direkte eller indirekte kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets begynnelse og utgang.

(3) Dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mer enn 60 prosent av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang, foreligger norsk kontroll uavhengig av bestemmelsene i første og annet ledd. Tilsvarende foreligger ikke norsk kontroll dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mindre enn 40 prosent av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang.

Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge.

Dersom selskapet eller innretningen er omfattet av avtale Norge har inngått med annen stat til unngåelse av dobbeltbeskatning, skal skattlegging etter reglene i §§ 10-61 til 10-68 ikke foretas med mindre selskapets eller innretningens inntekter hovedsakelig er av passiv karakter.

(1) Eiers inntekt settes til vedkommendes andel av selskapets eller innretningens overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i norsk skattelovgivning som om selskapet eller innretningen var skattyter.

(2) Skattyter som indirekte eier eller kontrollerer andel i selskap eller innretning som nevnt i § 10-60, skal skattlegges direkte for vedkommendes andel av selskapets eller innretningens overskudd eller underskudd. Skattlegging etter forrige punktum skal bare skje når indirekte eie eller kontroll av andel skjer gjennom norsk-kontrollert utenlandsk selskap eller innretning hvor overskuddet ikke skattlegges løpende i Norge.

(1) Underskudd kommer bare til fradrag dersom det uttrykkelig erklæres at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.

(2) Eieren kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt bare kreve fradrag for underskudd innenfor en fradragsramme. Fradragsrammen fastsettes etter reglene i § 10-43 så langt de passer.

Utdelt overskudd er ikke skattepliktig i den utstrekning det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten som er skattlagt i medhold av § 10-65.

Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring i selskapets kapital etter reglene i § 10-34 så langt de passer. Inngangsverdien skal nedreguleres med skattemessig underskudd uten hensyn til de begrensninger som følger av § 10-66. Det skal kun foretas regulering i år deltakerneskattlegges etter reglene i dette kapittel.

Fullmaktshjemmel

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.

(1) For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling) av selskaper og sameier gjelder alminnelige regler om inntektsbeskatning med de fritak og begrensninger som følger av dette kapittel.

(2) Fritakene og begrensningene i dette kapittel gjelder bare når alle selskapene som deltar i fusjonen eller fisjonen, er hjemmehørende i Norge, og bare når fusjonen eller fisjonen gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler.

(1) To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper kan fusjoneres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel ikke fusjon i konsern etter nevnte lovers § 13-2 annet ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.

(2) Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter bestemmelsene i § 10-1, kan fusjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf første ledd. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning.

To eller flere selskaper, herunder sameier, hvor deltakerne lignes etter §§ 10-40 til 10-45, kan fusjoneres uten skattlegging ved at ett eller flere selskaper overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at et selskap erverver alle andeler i et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget.

(1) Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan fisjoneres uten skattlegging av selskapet og aksjonærene når fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel ikke fisjon i konsern etter de nevnte lovene § 14-2 tredje ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.

(2) Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter § 10-1, kan fisjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf første ledd. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning.

Et selskap, herunder sameie, som nevnt i § 10-40, kan fisjoneres uten skattlegging ved at det overdrar en del av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at det overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til to eller flere andre selskaper med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overdragende eller det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget.

(1) Skattefritak ved fusjon og fisjon omfatter ikke annet vederlag til aksjonær eller deltaker enn aksjer eller andeler i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen.

(2) Skattefritaket omfatter heller ikke gavedisposisjoner ved fusjon eller fisjon.

(1) Når fusjon eller fisjon gjennomføres etter dette kapittel, skal overtakende selskap videreføre de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende selskaps øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap.

(2) Samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for skattyters vederlag i form av aksjer settes lik skattyters samlede inngangsverdi og ervervstidspunkt for aksjer i overdragende selskap.

(3) Reglene i første og annet ledd påvirkes ikke av øvrige regler av betydning for den enkelte skatteposisjon.

(4) Retten til å videreføre skatteposisjon i form av underskudd, negativ saldo på gevinst- og tapskonto eller tom positiv saldo faller bort dersom det er sannsynlig at utnyttelse av slik posisjon er det overveiende motiv for fusjonen eller fisjonen.

(5) For deltaker som får høyere eller lavere skattemessig verdi på andel i selskap som nevnt i § 10-40 etter fusjon eller fisjon, skal differansen behandles på samme måte som over- eller underpris ved beregning av inngangsverdien på andel ved realisasjon, jf § 10-44 tredje ledd. Fradragsrammen for kommandittist og stille deltaker, jf § 10-43 annet ledd, skal også korrigeres for differanse som nevnt i første punktum.

(1) Ved fisjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap fordeles nominell og innbetalt aksjekapital i samme forhold som nettoverdiene fordeles i mellom selskapene.

(2) Ved fisjon av deltakerlignet selskap hvor deltakerne eier andeler i flere av de fisjonerte selskapene, skal over- og underpris på selskapsandeler fordeles i samme forhold som selskapets nettoverdier. Det samme gjelder tillegg til fradragsramme i henhold til overgangsregler til skattereformen, fremførbart underskudd etter oppfylt fradragsramme i kommandittselskapet, jf § 10-43 fjerde ledd, differansesaldoer knyttet til driftsmidler som nevnt i § 14-41 første ledd a-d og differanse som nevnt i § 11-7 femte ledd første punktum.

(3) Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet overføres til det selskapet som fortsetter den virksomheten som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres, fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som nettoverdiene i selskapet fordeles i. Avsetning etter § 14-70 skal overtas av ett selskap.

(4) Ved fisjon overføres skatteposisjoner knyttet til eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet til det selskapet som overtar eiendelene og gjelden. Samlesaldo i det overdragende selskapet fordeles i samme forhold som omsetningsverdien på fisjonstidspunktet for driftsmidler som inngår på saldo.

Når en fusjon eller fisjon innebærer at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til andre selskaper, skal det overdragende selskapet oppløses og avvikles straks etter overdragelsen. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om slik oppløsning og avvikling.

(1) Skattefri fusjon og fisjon av selskaper som nevnt i § 10-40 får virkning fra det tidspunktet det overdragende selskapet foretar innskudd i det overtakende selskapet.

(2) Fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virkningene av fusjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til aksjeloven § 13-16 eller allmennaksjeloven § 13-17.

(3) Fisjon av aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virkningene av fisjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til aksjeloven § 14-8 eller allmennaksjeloven § 14-8.

(1) Når et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er hjemmehørende i riket, jf § 2-2, blir fusjonert med et utenlandsk selskap, skal det finne sted skattlegging etter reglene i §§ 10-30 til 10-37.

(2) Departementet kan gi dispensasjon fra første ledd, og sette nærmere vilkår.

Annen omdanning

(1) Departementet kan gi forskrift om at følgende transaksjoner kan gjennomføres uten å utløse skattlegging:

(2) Ved overføring etter første ledd skal skatteposisjoner knyttet til virksomheten overføres uendret til selskapet.

(1) Departementet kan gi forskrift om at eiendeler i virksomhet kan overføres uten å utløse skattlegging i følgende tilfeller:

(2) Ved overføring etter første ledd skal skatteposisjoner knyttet til eiendelene følge eiendelene uendret.

(3) Departementet kan i konkrete saker samtykke i overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som omfattes av første ledd a.

(1) Departementet kan samtykke i at inntekt ved realisasjon av

(2) Fritak eller nedsettelse kan bare gis når omstendighetene i særlig grad taler for det, og det er påtakelig at det vil lette omorganiseringen eller omleggingen.

(3) Til fritaket eller nedsettelsen kan det knyttes vilkår, herunder med hensyn til bruken av vederlaget eller deler av det.

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for skattepliktig tilskudd som ytes til skattyter mot at virksomheten helt eller delvis blir nedlagt som ledd i strukturrasjonalisering eller lignende.

Dette kapittel gjelder fastsettelse av personinntekt. Personinntekt er grunnlag for utligning av toppskatt til staten og trygdeavgift til folketrygden.

Personinntekt omfatter:

Har begge ektefellene personinntekt, skal personinntekten fastsettes særskilt for hver av dem.

Beregnet personinntekt

(1) Det skal beregnes personinntekt av et foretaks inntekt for

(2) Beregnet personinntekt fastsettes bare når et foretak driver virksomhet. Begynner eller slutter foretaket å drive virksomhet i inntektsåret, beregnes personinntekt bare for den del av inntekten som er innvunnet og tidfestet i den perioden virksomheten blir drevet.

(3) Det skal likevel ikke beregnes personinntekt etter første ledd c når minst to tredjedeler av selskapets aksjer eies av aktive som hver for seg ikke eier mer enn fem prosent av selskapets aksjer, forutsatt at alle aksjene har lik rett til utbytte fra selskapet, og at ikke vedtekter eller annen bestemmelse i selskapet eller mellom aksjonærene setter begrensninger i aksjenes omsettelighet. Unntaket i foregående punktum gjelder ikke når lønn til en eller flere aktive aksjonærer er vesentlig lavere enn den lønnen som antas å ville ha vært avtalt dersom vedkommende ikke hadde eierinteresser i selskapet. Departementet kan dispensere fra kravet til aksjenes frie omsettelighet i første punktum.

(1) Aksje eller andel eid av den aktives nærstående er likestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyteren selv ved beregning av personinntekt etter § 12-10 første ledd b og c. Som nærstående regnes skattyterens ektefelle, samboer og mindreårige barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes likt med skattyterens aksje eller andel.

(2) På samme måte likestilles aksje eller andel eid av selskap eller innretning hvor aktive skattytere og/eller personer, selskaper eller innretninger disse skal identifiseres med, har eierandel på minst to tredjedeler eller oppebærer eller har krav på minst to tredjedeler av overskuddet eller utbyttet.

(3) Ved eie av aksje eller andel gjennom flere ledd anses vilkårene i annet ledd for å være oppfylt dersom de aktive deltakerne og/eller personer, selskaper eller innretninger disse skal identifiseres med, eier minst to tredjedeler av aksjene eller andelene i hvert ledd i eierkjeden eller oppebærer eller har krav på minst to tredjedeler av overskuddet eller utbyttet i hvert ledd i eierkjeden.

(4) Dersom to eller flere skattytere utøver aktivitet i forskjellige selskaper som helt eller delvis eies gjennom felles eierselskap, skal den enkelte skattyterens aksjer eller andeler i eierselskapet likestilles med aksje eller andel eid av de øvrige aktive. Slik identifikasjon gjelder også om en eller flere av skattyterne utøver aktivitet i det felles eierselskap. Ved indirekte eie gjelder andre og tredje ledd tilsvarende.

(1) Alminnelig inntekt fra virksomheten eller selskapet er utgangspunkt for beregning av personinntekt, jf § 12-2 f. I den alminnelige inntekten gjøres de tillegg og fradrag som fremgår av denne og etterfølgende paragrafer.

(2) Følgende poster legges til:

(3) Følgende poster trekkes fra:

(1) Beregnet kapitalavkastning er lik kapitalavkastningsgrunnlaget etter annet ledd multiplisert med kapitalavkastningsraten etter tredje ledd.

(2) Kapitalavkastningsgrunnlaget fastsettes etter følgende regler:

(3) Stortinget fastsetter den maksimale kapitalavkastningsraten for det enkelte inntektsår.

Personinntekten fra selskapet fordeles i sin helhet på selskapets aktive eiere som skal regnes med ved vurderingen av om eierkravet er oppfylt. Personinntekten fordeles på de aktive eierne i forhold til det krav hver enkelt har på utbytte eller andel av overskudd i selskapet.

(1) Hvis det er ansatte lønnstakere i virksomheten eller selskapet, skal det ved fastsettelsen av beregnet personinntekt for den enkelte aktive eier, gis et lønnsfradrag.

(2) Lønnsfradraget settes til 20 prosent av summen av

(3) Lønnsfradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

(4) Lønnsfradrag kan kun kreves i det året som lønnskostnadene refererer seg til.

(5) Fremførbar negativ personinntekt kommer til fradrag etter at det er gitt fradrag for det særskilte lønnsfradraget.

(1) Beregnet negativ personinntekt kan ikke trekkes fra i personinntekt utenfor virksomheten eller selskapet, men kan kreves fremført mot positiv beregnet personinntekt i senere år fra den samme virksomheten eller selskapet.

(2) Fremføring av negativ beregnet personinntekt etter første ledd skal skje før begrensning av beregnet personinntekt etter § 12-17.

(3) Adgangen til å fremføre negativ beregnet personinntekt faller bort i den utstrekning skattyteren unnlater fremføring det første året vedkommende har anledning til det.

(1) Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 16 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet. Den delen av samlet personinntekt fra foretak som utgjør mellom 75 og 134 G er likevel ikke grunnlag for begrensning ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt enn beregnet personinntekt, jf § 12-2, skal ikke begrenses.

(2) Personinntekt fra foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaksinntekt skal likevel ikke begrenses. Departementet kan i forskrift bestemme at nærmere angitte typer foretak skal omfattes av dette ledd.

Fullmaktshjemmel

Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.

(1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning.

(2) Er den andre personen, selskapet eller innretningen som er nevnt i første ledd, bosatt eller hjemmehørende i utlandet og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert, skal reduksjonen anses for å være en følge av interessefellesskapet med mindre skattyteren godtgjør at det ikke er tilfelle.

(3) Ved skjønnet skal formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget.

(1) Med mindre annet er bestemt, er inntektsperioden kalenderåret.

(2) Er skatteplikten avhengig av bostedet og skattyteren anses som bosatt i riket bare en del av inntektsåret, jf §§ 2-1 annet og femte ledd og § 2-3 første ledd d, fastsettes inntekten til det beløpet som etter bestemmelsene i dette kapittel skal tas til inntekt i vedkommende tidsrom.

(3) For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter som med samtykke fra ligningsmyndighetene benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), jf ligningsloven § 5-3, fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres.

(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når staten, Opplysningsvesenets fond eller en kommune skal ilignes skatt og det foreligger regnskap som ikke følger kalenderåret.

(5) Går skattyteren over til å benytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsårets begynnelse skattlegges særskilt.

(1) Med mindre annet er bestemt, skal en fordel tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen.

(2) Med mindre annet er bestemt, skal en kostnad fradras i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden.

(1) Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag o l tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr 66 om merverdiavgift § 5 nr 1 a.

(3) Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i første og annet ledd fradras i det inntektsåret da kostnaden betales eller utredes. Det samme gjelder for kostnad til underholdsbidrag og annen ytelse som nevnt i §§ 5-40 til 5-42.

(4) Ved inn- og utflytting i riket gjelder:

(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Departementet kan også gi forskrift om tidfesting av og beregning av det enkelte års skattepliktige inntekt for

(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.

(2) Skattyterens årsoppgjør legges til grunn for tidfesting av inntekt og fradrag for så vidt regnskapet er oppgjort i overensstemmelse med de regler som følger av regnskapslovgivningen, og ikke annet er særskilt bestemt i skattelovgivningen. Bestemmelsen i § 14-2 anses ikke som slik særskilt bestemmelse.

(3) Ved fastsettelse av inntekten skal det ikke tas hensyn til

(4) Uttak eller overføring av verdier til endret bruk etter § 5-2 inntektsføres på uttaks- eller overføringstidspunktet.

(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.

(2) Varebeholdning vurderes etter følgende regler:

(3) Tilvirkningskontrakt som ikke er fullført, verdsettes etter reglene for tilvirkning etter bestilling, jf annet ledd a. Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på slik tilvirkningskontrakt i skattyterens årsoppgjør.

(4) For opp- eller nedskrivning av fordringer gjelder:

(5)

(6) Departementet kan gi forskrift om at grupper av skattytere uavhengig av regnskapsloven skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestående fordringer og gjeld.

(1) Det gis fradrag for underskudd som omfattes av § 6-3 første ledd, som skattyteren har hatt i de ti forutgående år. Underskudd i et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet før det gis fradrag for underskudd i et senere år. Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsligning av inntekt av skogbruk, jf § 14-81.

(2) Retten til fradrag for underskudd i virksomhet i tidligere år faller bort når skattyter legger ned eller på annen måte opphører med virksomheten, herunder når virksomheten overdras til andre. Udekket underskudd i virksomhet tilbakeføres etter § 14-7.

(3) Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.

(4) Blir skattyters bo behandlet som konkursbo, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket med inntil det beløp skattyter tilbakebetaler til kreditorene av udekket gjeld etter konkursen.

(5) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf § 14-81.

(1) Når det ved opphør av en virksomhet er et udekket underskudd som er oppstått i det året da virksomheten opphører, skal ligningen for det foregående og om nødvendig også for det nest foregående året endres, idet det i inntekten for disse år gis fradrag for det udekkede underskuddet. Er underskuddet oppstått i året forut for opphørsåret, skal ligningen for det foregående året endres tilsvarende.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende når et underskudd står udekket ved oppløsning av et selskap eller annen skattepliktig innretning.

(3) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf § 14-81.

(1) Beregnet personinntekt fra deltakerlignet selskap tas med ved ligningen av den aktive deltakeren for det året inntekten anses opptjent av selskapet.

(2) Beregnet personinntekt fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap regnes som inntekt hos selskapets aktive aksjonærer i året etter selskapets opptjeningsår.

Uforklart formuesøkning kan regnes som inntekt for det året da det er konstatert at den er til stede, hvis skattyteren ikke godtgjør at økningen er lagt opp av inntekt som skal skattlegges i tidligere år.

Særregler om tidfesting

(1) Denne paragraf gjelder ikke for virksomhet som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.

(2) For påløpte renter som ikke er betalt ved forfall gjelder følgende unntak fra § 14-2:

(3) For renter av gjeld til Statens lånekasse for utdanning gjelder § 14-3 tredje ledd tilsvarende.

Avkastning av sparedelen av livsforsikring (kapitalforsikring) skattlegges i året etter opptjeningsåret.

Drives oppdrett av pelsdyr av en enkelt eier eller av ansvarlig selskap, regnes inntekt ved salg av pelsdyr eller skinn for oppebåret i det året dasalget fant sted eller skinnet ble markedsført. Dyr eller skinn regnes som solgt for deres antatte verdi når de blir overført til en annen kommune.

(1) Renteelement som ligger i at mengdegjeldsbrev skal innfris til høyere kurs enn utstedelseskursen, skattlegges i det året da renteelementet er påløpt.

(2) Utsteder av mengdegjeldsbrev kan føre renteelement som nevnt i første ledd, til fradrag i det året da renteelementet er pådratt.

(3) Departementet kan gi forskrift om hvordan årlig renteelement skal beregnes, og om at mindre avvik mellom kurs ved utstedelse og innfrielse ikke skal falle inn under reglene i denne paragraf.

Fellesregler for avskrivning

Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene i dette kapittel anses som ervervet ved levering. Driftsmiddel som skattyteren selv tilvirker, anses som ervervet når det er ferdig.

Saldoavskrivning

(1) Følgende driftsmidler avskrives etter §§ 14-41 til 14-48:

(2) Driftsmiddel med kortere brukstid enn tre år eller lavere kostpris enn 15 000 kroner kan fradragsføres i anskaffelsesåret eller avskrives.

(3) Påkostning på driftsmiddel som avskrives skal føres inn på saldo selv om påkostningen er mindre enn 15 000 kroner.

(1) Driftsmidler som avskrives etter § 14-40, inndeles i følgende saldogrupper:

(2) Når de enkelte delene av et bygg kan henføres til forskjellige avskrivningsgrupper eller ikke er avskrivbare (kombinerte bygg), bedømmes bygget under ett i forhold til spørsmålet om avskrivning på grunnlag av leieverdien for de forskjellige delene. Er bygget delt opp i eierseksjoner, bedømmes hver eierseksjon for seg.

(3) Fast installasjon som varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o l avskrives under ett med bygget. Bygningsmessig arbeid ved montering av produksjonsmaskineri kan avskrives sammen med dette i gruppe d.

(4) Driftsmidler som inngår i gruppe a, b, c og d, avskrives under ett. Grupperingen foretas for hver av skattyterens næringer, jf § 14-42 første ledd, og for hver kommune når samme næring drives i flere kommuner, jf § 14-45 første ledd. I gruppene e, f, g og h føres hvert enkelt driftsmiddel på egen saldo.

(1) Hver saldo, jf § 14-41, er ett avskrivningsgrunnlag eller grunnlag for inntektsføring av negativ saldo.

(2) Saldoen består av saldo etter foregående års avskrivninger eller inntektsføring av negativ saldo, med

(3) I kombinerte bygg holdes eierens egen boligdel utenfor saldo. Ved utskillelsen settes verdien til den del av byggets nedskrevne verdi som svarer til forholdet mellom leieverdiene.

(1) Saldo for driftsmidler mv som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:

(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for

(1) Ved realisasjon av driftsmiddel som saldoavskrives, kan skattyteren ta hele eller deler av vederlaget til inntekt i realisasjonsåret. Tilskudd som er gitt til investering i distriktene, etter forskrift gitt av Kongen, regnes som en del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år etter at det ble ervervet.

(2) Ved realisasjon av driftsmiddel mv i saldogruppe a til d, jf § 14-41 første ledd, skal vederlaget, så langt det ikke er inntektsført, nedskrives på saldoen for driftsmidlet. Ved realisasjon av egenutviklet forretningsverdi nedskrives vederlaget på saldoen for ervervet forretningsverdi så langt beløpet ikke er inntektsført.

(3) Ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe e til h skal gevinst eller tap føres på gevinst- og tapskontoen, jf § 14-45. Også negativ saldo på saldogruppe b føres på gevinst- og tapskontoen. Ved beregning av gevinst eller tap holdes beløp inntektsført etter første ledd utenfor.

(4) For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h realisert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropriasjon mv gjelder § 14-70 så langt den passer. Hvis skattyteren ikke oppfyller vilkårene for gjenanskaffelse, skal 20 prosent av gevinsten, eller en forholdsmessig del av den, skattlegges i det inntektsåret fristen løper ut. Den resterende gevinsten skal i samme inntektsår føres på gevinst- og tapskontoen, jf § 14-45.

(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende ved uttak av driftsmiddel som avskrives etter §§ 14-40 til 14-48 og 18-6.

(6) Gevinst ved realisasjon av hel buskap på gårdsbruk ved opphør av driftsgren kan legges til gevinst- og tapskontoen etter reglene i § 14-45.

(1) Skattyteren skal føre gevinst- og tapskonto særskilt for hver næring og for hver kommune som skattyteren er skattepliktig til, og som skal tilordnes gevinst eller tap undergitt stedbunden skattlegging etter § 3-3.

(2) Grunnlaget for årets inntekts- eller kostnadsføring er saldo fra forrige år etter inntekts- eller kostnadsføring, tillagt gevinster ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e til h i inntektsåret, jf § 14-44 tredje ledd, samt den delen av gevinst som ikke skal inntektsføres direkte etter § 14-44 fjerde ledd. Tilsvarende skal tap ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e til h i året fradras i saldoen. Er vederlaget inntektsført direkte, skal resterende saldo for driftsmidlet fradras. Saldoen skal videre korrigeres med inntekts- og fradragsføring etter § 14-47. Saldoen tillegges også gevinst i form av negativ saldo fra saldogruppe b, jf § 14-44 tredje ledd annet punktum.

(3) Saldoen skal tillegges gevinster og fradras tap på driftsmidler som nevnt i § 14-60.

(4) Er saldoen positiv skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ skal inntil 20 prosent fradragsføres.

For inntektsår hvor saldo i gruppe a, c og d, fastsatt i henhold til § 14-42, er negativ, skal en andel minst tilsvarende gruppens maksimale avskrivningssats inntektsføres.

(1) Avskrivningsgrunnlag og tapssaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før reduksjon med årets fradragsføring, er mindre enn 15 000 kroner, kan i sin helhet fradragsføres i dette året.

(2) Negativ saldo i gruppe a, c og d og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før årets inntektsføring, er mindre enn 15 000 kroner, skal i sin helhet inntektsføres i dette året.

(1) Ved skattyterens død skal negativ saldo i gruppe a, c og d, samt gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, føres til inntekt i dødsåret. Tilsvarende skal tapssaldo på gevinst- og tapskonto og positiv saldo i gruppe a, c og d hvor tilhørende driftsmidler er realisert, føres til fradrag. Første og annet punktum gjelder ikke så langt gjenlevende ektefelle i uskifte eller enearving overtar boet udelt, og trer inn i avdødes rettigheter og plikter etter §§ 14-15 til 14-48.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved fullstendig likvidasjon av aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet skattepliktig selskap eller innretning, og ved oppløsning av selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd.

(3) Første ledd gjelder også tilsvarende ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i §§ 2-1 til 2-4. Gjelder opphøret deltaker som omfattes av § 2-2 annet ledd, skal inntekts- og fradragsføring skje med slik andel som etter det underliggende rettsforhold må tilordnes deltakeren. Inntekts- og fradragsføring etter det foregående punktum påvirker ikke grunnlaget for fastsettelse av alminnelig inntekt etter § 10-41. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om avregning dersom skatteplikt inntrer på nytt.

Annen avskrivning

Tidsbegrenset rettighet avskrives med like store årlige beløp over driftsmidlets levetid. Høyere årlig avskrivningsfradrag gis bare hvis verdifallet åpenbart skjer hurtigere.

Ved bergverksdrift gis avskrivning med en passende prosent av den kapitalen som er nedlagt i virksomheten, iberegnet det som er betalt for mineralforekomsten.Ved fastsettelsen av avskrivningsprosenten tas det hensyn til hvor langt tidsrom som antas å ville gå før forekomsten er uttømt

Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmidler i virksomhet som ikke kan saldoavskrives, kan helt eller delvis tas til inntekt i realisasjonsåret. I den grad gevinsten ikke er inntektsført, legges den til gevinst- og tapskontoen etter reglene i § 14-45, med mindre annet følger av særlig lov eller forskrift. Tap ved realisasjon kommer til fradrag i gevinst- og tapskontoen. Dette ledd omfatter ikke verdipapirer, fordringer eller andre finansielle eiendeler.

Driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde

(1) Bestemmelsene i §§ 14-60 til 14-66 får virkning for driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde. Bestemmelsene gjelder ikke for driftsmiddel som omfattes av petroleumsskatteloven § 3 første ledd b.

(2) Med driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde, menes driftsmiddel som etter anskaffelsen får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til driftsmidlet.

(3) Med driftsmiddel som tas ut av norsk beskatningsområde, menes

(4) Bestemmelsene i §§ 14-62 til 14-64 gjelder bare for driftsmidler som omfattes av §§ 14-40 til 14-48.

(1) For driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde settes inntaksverdien til eierens anskaffelsespris, redusert med beregnede avskrivninger etter § 14-62 første ledd for eiertiden frem til inntakstidspunktet. Anskaffelsesprisen omregnes etter valutakursen på anskaffelsestidspunktet. Har driftsmidlet tidligere vært avskrevet i norsk beskatningsområde, medregnes i stedet disse faktiske avskrivninger for et slikt tidsrom.

(2) Inntaksverdien utgjør den nedskrevne verdi som er gjenstand for videre avskrivning i norsk beskatningsområde.

(1) Avskrivning med sikte på å fastsette inntaksverdi etter § 14-61 første ledd beregnes lineært ut fra eierens anskaffelsesverdi. Avskrivning beregnes forholdsmessig for del av inntaksår som driftsmidlet ikke er i norsk beskatningsområde.

(2) Avskrivning etter inntak i norsk beskatningsområde beregnes lineært. Avskrivning beregnes forholdsmessig for den del av inntaks- og uttaksår som driftsmidlet er i norsk beskatningsområde.

(3) Departementet gir forskrift med nærmere regler og satser for lineær avskrivning etter første og annet ledd.

(1) Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene i § 14-62 skal avskrives etter bestemmelsene i §§ 14-40 til 14-48 fra og med det fjerde hele inntektsår som driftsmidlet uten avbrudd er i norsk beskatningsområde. Departementet kan fastsette avvikende minsteperiode etter første punktum for særskilte typer driftsmidler.

(2) Dersom skattyteren på forhånd sannsynliggjør at driftsmidlet vil bli i norsk beskatningsområde ut over det fjerde hele inntektsår etter inntakstidspunktet, kan skattyteren kreve at driftsmidlet avskrives etter §§ 14-40 til 14-48 fra og med det inntektsår slik sannsynliggjøring foreligger for. Opplysninger til slik sannsynliggjøring må senest være gitt innen skattyters selvangivelsesfrist for vedkommende inntektsår.

(1) Ved uttak av driftsmiddel fra norsk beskatningsområde skal det foretas et inntektsoppgjør etter bestemmelsene i annet til fjerde ledd nedenfor. Dette gjelder ikke for driftsmiddel som er avskrevet etter bestemmelsene i § 14-62 annet ledd

(2) Inntektsoppgjør foretas dersom driftsmidlet tas ut innen fire år fra utgangen av det år driftsmidlet ble påbegynt avskrevet av skattyteren etter norske regler, og ikke senere er tatt ut av norsk beskatningsområde. For skip, fartøy, rigger mv etter § 14-43 første ledd e er fristen åtte år. Inntektsoppgjør unnlates dersom driftsmidlet tas inn igjen i norsk beskatningsområde av samme eier innen ett år etter uttakstidspunktet.

(3) Ved inntektsoppgjøret regnes differansen mellom foretatte avskrivninger i perioden og beregnede avskrivninger etter § 14-62 annet ledd som skattepliktig inntekt for uttaksåret, og inntektsføres for dette året. Negativ differanse gir ikke rett til inntektsfradrag.

(4) Skattyteren kan pålegges å stille sikkerhet for skatt av inntekten etter tredje ledd. Departementet gir nærmere bestemmelser om slik sikkerhetsstillelse.

(1) For andel i deltakerlignet selskap som tas inn i norsk beskatningsområde, får reglene i §§ 14-61 til 14-63 anvendelse for den forholdsmessige del av selskapets driftsmidler som andelen representerer.

(2) For andel i deltakerlignet selskap som tas ut av norsk beskatningsområde, får reglene i § 14-64 anvendelse for den forholdsmessige del av selskapets driftsmidler som andelen representerer. Fristen etter § 14-64 annet ledd regnes fra utgangen av det år driftsmidlet ble påbegynt avskrevet av selskapet. Ved inntektsoppgjøret etter § 14-64 tredje ledd skal bare medregnes foretatte avskrivninger i vedkommende deltakers eiertid.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av §§ 14-60 til 14-65.

Betinget skattefritak

(1) Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt kan kreves fritatt for inntektsskatt når objektet

(2) Nytt formuesobjekt må være ervervet eller bindende avtale om erverv må være inngått innen utløpet av året etter realisasjonsåret. Gevinsten skal fradras det nye objektets kostpris uten å komme til fradrag ved inntektsligningen.

(3) Oppfylles ikke vilkårene for fritak som nevnt under annet ledd, skal endring av ligning foretas for gevinsten eller en forholdsmessig del av den etter ligningsloven § 9-5 annet ledd b. For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h gjelder § 14-44 fjerde ledd annet og tredje punktum.

(4) Fritaket gjelder ikke for

(5) Omfatter realisasjonen minst 25 prosent av beholdningen regnet etter omsetningsverdi, gjelder fritaket likevel for

(6) Nedslakting av buskap på gårdsbruk som omfattes av femte ledd, anses som ufrivillig realisasjon når den pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett som ønskelig ifølge attest fra slik myndighet. Når fjøs eller annet anlegg for slik buskap av veterinærmyndigheten er pålagt å stå tomt en periode etter pålagt nedslakting på grunn av smittefaren etter sykdom, forlenges reinvesteringsfristen etter annet ledd med lengden av nevnte stengningsperiode. Eventuell resterende skattepliktig gevinst i tilfeller som nevnt i dette ledd kan legges til gevinst- og tapskonto etter reglene i § 14-45.

(7) Ved opphør av skatteplikt gjelder § 14-48 tredje ledd tilsvarende for gevinst som er fritatt for skattlegging etter denne paragraf.

(1) Gevinst ved realisasjon av fast eiendom som ikke omfattes av §§ 14-40 til 14-48 eller § 14-52, kan kreves fritatt for inntektsbeskatning i det året da realisasjonen finner sted, så langt skattyteren som vederlag har mottatt ny fast eiendom som ledd i makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 prosent av aksjene.

(2) Gevinsten tas til beskatning ved overdragelse av den nye eiendommen hvis realisasjon av den frabyttede eiendommen på dette tidspunktet ville ha medført skatteplikt for gevinsten.

Inntektsutjevning, gjennomsnittsligning

Opphavsmann til åndsverk (herunder patentert oppfinnelse) kan, når personinntekten i det sist forløpne året i vesentlig grad overstiger personinntekten i de to forutgående årene, kreve å få den samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med like stort beløp hvert år. Endring av ligningen skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene. Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder for innlevering av selvangivelsen.

(1) Ved gjennomsnittsligning av skogbruk fastsettes inntekten på følgende måte:

(2) Gjennomsnittsligning skal foretas når næringen har vært drevet i åtte år. Gjennomsnittsligning kan foretas for tidligere år, forutsatt at skattyteren har drevet næringen i minst to år og krever slik ligning innen selvangivelsesfristen.

(3) Når det på grunn av naturkatastrofe som brann, vindfall, insektangrep o l foretas en ekstraordinær hogst som i vesentlig grad minsker skogens kubikkmasse, kan departementet etter søknad vedta at utbyttet av denne hogsten skal fordeles til skattlegging over flere år.

(4) Gjennomsnittsligning skal ikke foretas

(5) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene overstiger summen av gjennomsnittslignede inntekter for samme tidsrom med mer enn 15 000 kroner, skal differansen skattlegges ved endring av ligning. Ved endringen skal differansen fordeles forholdsmessig til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt overstiger gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært gjennomsnittslignet så lenge som fire år, gjelder det samme for de årene hvor skogbruket har vært gjennomsnittslignet.

(6) Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses ikke som skogbruk etter denne paragraf, men skattlegges sammen med skattyterens øvrige inntekt.

(1) Inntekt av reindrift og bierverv knyttet til denne fastsettes på følgende måte:

(2) Ved opphør eller realisasjon av virksomheten og dersom skattyteren går konkurs, avbrytes gjennomsnittsligningen. Gjennomsnittsligning foretas ikke for dette året. Gjennomsnittsligningen avbrytes likevel ikke

(3) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste året avviker mer enn ti prosent fra det beløpet årsinntekten utgjorde, legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettelsen gjennom endring av ligningen for vedkommende inntektsår.

Kostnad ved planering til jordbruksformål som er fradragsberettiget etter § 8-1 og som overstiger 10 000 kroner, skal i sin helhet føres til fradrag med 1/10 for det året da arbeidet er ferdig, og med 1/10 for hvert av de ni følgende årene uavhengig av om eiendommen overdras.

Stortinget fastsetter hvert år satser for skatt til staten av formue og inntekt, herunder skatt av utbytte betalt til aksjonær bosatt i utlandet etter § 10-13.

(1) Stortinget fastsetter hvert år minimums- og maksimumssatser for

(2) For rederiselskap, jf § 3-4 annet ledd, skal inntektsskatt beregnes etter den satsen som gjelder i kontorkommunen.

(1) Kommunestyrer og fylkesting skal i forbindelse med budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommune og fylkeskommune. Disse satsene skal gjelde ved utskrivning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for det kommende inntektsåret for skattytere som plikter å betale forskudd på skatt etter skattebetalingsloven. Vedtak må gjøres senest 1. november i året før inntektsåret. Departementet kan i forskrift forlenge denne fristen og gi nærmere regler om gjennomføringen av fristforlengelsen.

(2) Er vedtak etter første ledd ikke gjort innen den fastsatte fristen, skal foregående års vedtak gjelde ved utskrivning av forskudd på skatt.

(3) De skattesatsene som gjelder ved utskrivning av forskudd på skatt, skal gjelde også ved ligningen. Kommunestyre og fylkesting kan likevel innen utgangen av april måned i året etter inntektsåret vedta andre skattesatser som skal gjelde ved ligningen. Vedtaket må godkjennes av Fylkesmannen for å bli gyldig.

(1) Personlig skattyter skal ha personfradrag i alminnelig inntekt. Stortinget fastsetter personfradrag i klasse 1 og klasse 2 for det enkelte inntektsår.

(2) Personfradrag i klasse 2 gis til

(3) Andre personlige skattytere enn nevnt i annet ledd skal ha personfradrag i klasse 1.

(4) Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret, kan den ektefellen som det meste av året har forsørget den andre, gis personfradrag i klasse 2 i stedet for fradrag for bidrag etter § 6-41.

(5) Er en av ektefellene avgått ved døden i inntektsåret, skal gjenlevende ektefelle som lignes for sin og avdødes inntekt under ett, ha personfradrag i klasse 2. Kreves ektefellens inntekt lignet særskilt etter § 2-11 første ledd, gis personfradrag i klasse 1 i avdødes inntekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt. Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende ektefelle er eller sannsynligvis vil bli lignet særskilt, skal boet ha personfradrag i klasse 1. Boet skal ikke ha personfradrag for de etterfølgende inntektsårene.

(6) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

(7) Personfradrag gis bare når skattyteren enten

(8) Har skattyteren vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres personfradraget slik at det gis personfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for person som har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2-3 første ledd d og annet ledd ved opphold i riket en del av året.

(1) Personlig skattyter som etter § 15-4, jf § 3-1 og ligningsloven § 8-6 nr 2 c, får fastsatt personfradrag i en kommune i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal ha et særskilt fradrag i alminnelig inntekt. Fradrag gis likevel ikke til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret.

(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000 kroner i klasse 1 og 30 000 kroner i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.

(3) Fradraget skal ikke påvirke netto inntekt fastsatt etter skattelovgivningens øvrige bestemmelser.

(4) Ved beregningen av skatter får reglene om personfradrag tilsvarende anvendelse for fradrag etter denne paragraf, jf likevel skattebetalingsloven § 43 nr 5.

(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan gi særlige regler for grupper av skattytere.

(1) Personlig skattyter som er bosatt i riket, jf § 2-1, og har barn som er bosatt i riket og som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift.

(2) Forsørgerfradraget skal være 1 820 kroner for hvert barn til og med det året barnet fyller 15 år.

(3) Forsørgerfradraget skal være 2 540 kroner fra og med det året barnet fyller 16 år, til og med det året barnet fyller 18 år. Er mindre enn halvparten av barnets ordinære levekostnader i inntektsåret dekket av forsørgeren, reduseres forsørgerfradraget for dette barnet til det halve eller faller bort.

(4) Er forsørgeren enslig og bare forsørger barn som nevnt i tredje ledd første punktum, skal forsørgerfradrag gis for ett barn mer enn det antallet som det er fradragsrett for etter tredje ledd.

(5) Overstiger forsørgerfradraget utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven.

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på forsørgerfradrag.

Fradrag i skatt ved visse spareformer

(1) Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret vedkommende fyller 33 år, fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto i innenlandsk bank, samvirkelag eller fast organisert innenlandsk spareforening, når innskuddet skal brukes til erverv av - eller til nedbetaling av gjeld på - egen bolig som er anskaffet etter at kontrakt om sparing ble inngått. Fra og med det år skattyteren disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke skattefradrag. En person får fradrag bare for innskudd på en konto.

(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 20 prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 15 000 kroner pr inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 100 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

(4) Skattefradrag gis ikke med høyere beløp enn summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift. Det overskytende beløpet kan ikke fremføres til senere fradrag.

(5) Fødselsnummer skal registreres når boligsparekonto opprettes. Fradrag gis på grunnlag av melding fra vedkommende spareinstitusjon.

(6) Når det er gitt skattefradrag etter første ledd, og vilkårene for boligsparing anses brutt, skal det gjøres et tillegg i utlignet skatt for det året vilkårene anses brutt. Tillegget skal svare til det skattebeløpet som det tidligere er gitt fradrag for.

(7) Departementet kan gi regler om adgangen til å disponere over avkastningen på kontoen.

(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

(1) Personlig skattyter gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med 15 prosent av innskudd i verdipapirfond, eller av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av forrige punktum. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.

(2) Fradraget kan ikke regnes av høyere beløp enn

(3) Skattefradrag gis ikke med et høyere beløp enn summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift. Det overskytende beløpet kan ikke fremføres til senere fradrag.

(4) Foreldre kan ikke kreve fradrag i skatt på bakgrunn av AMS-innskudd eller -investering i barns navn.

(5) Kapitalinnskudd som inngår i ordning med aksjesparing i verdipapirfond, skal holdes plassert i norske aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innenfor rammen av verdipapirfondloven § 4-4 første ledd. Ti prosent av fondets midler kan likevel plasseres i utenlandske aksjer som faller innenfor rammen av verdipapirfondloven § 4-4 første ledd. Annet ledd i samme bestemmelse får tilsvarende anvendelse.

(6) Skattyters fødselsnummer skal registreres i forbindelse med investeringen. Ved kjøp av andeler i verdipapirfond gis fradrag på grunnlag av melding fra forvaltningsselskap som forvalter midlene i vedkommende aksjefond. Ved kjøp av aksjer og grunnfondsbevis gis fradrag på grunnlag av melding fra Verdipapirsentralen.

(7) Dersom skattyteren realiserer eller pantsetter andel av innskudd i verdipapirfond som det er gitt fradrag for etter første ledd før fire år etter innskuddsdato, skal det gjøres tillegg i skatten for realisasjonsåret. Det samme gjelder når aksje eller grunnfondsbevis realiseres eller pantsettes før fire år etter den dato ervervet ble registrert som aksjesparing med skattefradrag i Verdipapirsentralen. Tillegget skal være 15 prosent av den andel av det innskuddet eller den investeringen som er realisert eller pantsatt. Tillegg beregnes ikke når eierskiftet skjer ved arv, eller når aksje eller grunnfondsbevis blir ufrivillig realisert som følge av tvungen overføring av aksjer i datterselskap etter aksjeloven § 4-26 og allmennaksjeloven § 4-25 eller som følge av selskapets eller foretakets konkurs.

(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat

(1) Skattyter som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 som her i riket må svare skatt av

(2) Skattyter som nevnt i første ledd som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i §§ 10-40 til 10-45 og 10-60 til 10-68, kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatten som selskapet har betalt i den staten hvor selskapet er hjemmehørende.

(1) Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16-20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på utenlandsinntekten. Fradraget er også begrenset til den inntektsskatten som skattyteren har betalt i kildestaten på denne inntekten. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag i norsk inntektsskatt.

(2) Fradrag i norsk formuesskatt etter § 16-20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig formue, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på utenlandsformuen. Fradraget er også begrenset til den formuesskatten som skattyteren har betalt i den staten hvor formuen er. Utenlandsk formuesskatt kan bare komme til fradrag i norsk formuesskatt.

(3) Med utenlandsinntekt og utenlandsformue menes inntekt med kilde i utlandet og formue i utlandet, somskattlegges i utlandet og som inngår i skattyterens samlede inntekt eller formue som er skattepliktig i Norge.

(4) Utenlandsk skatt kan bare fradras i norsk skatt i det inntektsåret som den utenlandske skatten må henføres til etter reglene i vedkommende stat.

Utenlandsk skatt begrenset til maksimalt skattefradrag i det året retten til fradrag oppstår, som på grunn av skatteberegningen ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i inntil ti påfølgende årene. Fremført fradrag gis etter at det er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter seg til vedkommende inntektsår.

Ved fradrag i skatten etter §§ 16-20 til 16-28 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre regler.

Krav om fradrag etter §§ 16-20 til 16-28 må fremsettes før utløpet av selvangivelsesfristen for det året inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket, eller om kravet ikke kan godtgjøres før, senest seks måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke under noen omstendighet fremsettes senere enn ti år etter utløpet av det året inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket.

Departementet kan i særlige tilfelle samtykke i at det gis fradrag i norsk skatt etter § 16-20 for beløp som anses å være skatt som er belastet skattyteren i fremmed stat.

Bestemmelsene i §§ 16-20 til 16-25 gis anvendelse så langt de passer, når det ved skatteavtale er bestemt at begge stater kan skattlegge inntekt eller formue som oppebæres av en person bosatt eller et selskap hjemmehørende i Norge. For så vidt gjelder kildeskatt og annen lignende skatt, gis det ikke fradrag for et større beløp enn det Norge i henhold til overenskomsten er forpliktet til å gi fradrag for.

(1) Ved hel eller delvis avhendelse av virksomhet i utlandet til et utenlandsk selskap eller innretning som undergis selvstendig skattlegging, og som eies eller kontrolleres av den eller de samme skattepliktige, skal et beløp svarende til hva som måtte være fradragsført i inntekt fra andre kilder når realisasjonsåret og fire forutgående år ses under ett, tas til inntekt i realisasjonsåret eller senest i løpet av de to påfølgende årene.

(2) Det utenlandske selskapet eller innretningen anses som eid eller kontrollert av den eller de samme skattepliktige dersom minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av den eller de samme skattepliktige. Ved avgjørelsen av om de samme skattepliktige eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen, får bestemmelsene i § 12-11 anvendelse så langt de passer.

(3) Skattyteren kan kreve utsettelse med inntektsbeskatningen så lenge han fortsatt lignes som eier av de enkelte eiendeler etter bestemmelsene i § 2-37 fjerde ledd eller §§ 10-60 til 10-68.

(4) Beløp som føres tilbake til beskatning etter første ledd, skal regnes med i kostprisen for skattyterens andel i selskapet.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av §§ 16-20 til 16-27.

Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte mv fra utenlandsk datterselskap

(1) I riket hjemmehørende aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger (morselskaper) etter § 10-1, som eier minst ti prosent av kapitalen og har minst ti prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap eller sammenslutning som ikke har skatteplikt etter § 2-2 (utenlandsk selskap eller sammenslutning), kan kreve fradrag i norsk skatt etter denne paragraf. Eier- og stemmekravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.

(2) Selskap som nevnt i første ledd kan kreve fradrag i norsk skatt for

(3) Morselskapet kan i det året datterselskapet mottar utbytte fra et datterdatterselskap kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inntektsåret utbyttet kan henføres til, regnes som betalt av datterselskapet. Dette gjelder bare når datterdatterselskapet er hjemmehørende i samme stat som datterselskapet. Datterdatterselskapets skatt som skal regnes som betalt av datterselskapet er begrenset til den andelen av datterdatterselskapets skatt som svarer til den andelen av datterdatterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt som utbytte av datterselskapet. Overskudd etter skatt i datterselskapet settes i tilfelle til skattlagt overskudd fastsatt av datterselskapets hjemstat, fratrukket skatt betalt av datterselskapet og fratrukket eventuelt inntektsført godtgjørelse knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom utbytte fra datterdatterselskapet ikke inngår i datterselskapets skattepliktige overskudd, skal dette utbyttet tillegges. Vilkåret for at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet er at morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar utbytte fra indirekte eier minst 25 prosent av datterdatterselskapet. Eierkravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.

(4) Selskapet kan kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterselskapet i inntil fire år forut for det året utbyttet skal henføres til, skal regnes som betalt det året det kreves fradrag i den utstrekning morselskapet ikke tidligere har krevet fradrag for denne skatten, og at inntekt etter skatt i samme periode skal regnes som opptjent dette året. For hvert av årene kan det kreves at skatt som vedkommer utbytte fra datterdatterselskapet som datterselskapet har mottatt i vedkommende år, regnes som betalt av datterselskapet. Skatt og overskudd etter skatt i datterdatterselskapet ses under ett for det året utbyttet skal henføres til og inntektsår forut for utbytteutdelingen innen samme periode som nevnt ovenfor. Dersom det kreves fradrag for skatt betalt i tidligere år, må kravene til eier- og stemmeandel ved utgangen av hvert inntektsår være oppfylt i datter- og eventuelt datterdatterselskapet fra og med det året det kreves kredit for, til og med det året utbytte utdeles til det norske morselskapet.

(5) Et beløp tilsvarende det som fradras etter annet ledd b, regnes som inntekt for det innenlandske selskapet eller sammenslutningen.

(6) Fradrag i norsk skatt etter første ledd er begrenset til den norske skatten som faller på det mottatte utbyttet og det beløpet som inntektsføres etter annet ledd. Det beløpet som inntektsføres etter annet ledd, reduseres tilsvarende.

(7) Godtgjørelse som det norske morselskapet mottar fra den andre staten for selskapsskatt betalt av datterselskapet, reduserer skattefradraget uten å redusere det beløpet som skal inntektsføres etter annet ledd.

(8) Det gis ikke fradrag for skatt som datterselskap eller datterdatterselskap betaler til en annen stat enn hjemstaten.

Fradrag beregnet etter § 16-30 som ikke kan utnyttes av selskapet, kan fremføres til fradrag i skatt for et senere år, forutsatt at fradraget er inntektsført i samsvar med § 16-30 annet ledd. Bestemmelsene i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.

Krav om fradrag etter § 16-30 må fremsettes så snart som mulig og senest seks måneder etter at endelig skatt for vedkommende år er fastsatt i utlandet.

Ved fradrag i skatt etter bestemmelsene i §§ 16-30 til 16-32 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre regler.

Refusjon av toppskatt og trygdeavgift

Skattyter som er ilignet toppskatt eller trygdeavgift av beregnet personinntekt etter § 12-10 første ledd b eller c, kan etter at skatten eller avgiften er utlignet og betalt, kreve denne refundert av det selskapet hvor aktiviteten er utøvet. Dersom skattyteren har annen personinntekt utover den beregnede personinntekten i selskapet, skal den beregnede personinntekten utgjøre den øverste delen av samlet personinntekt. Forskuttering av refusjonsbeløpet før skatten eller avgiften er utlignet og betalt, regnes ikke som lån etter aksjeloven §§ 8-7 til 8-11, allmennaksjeloven §§ 8-7 til 8-11 og selskapsloven § 3-17. Slikt forskudd kan ikke overstige forfalt forskuddsskatt så langt denne må antas å gjelde forventet skatt som kan kreves refundert fra selskapet etter første punktum. I den grad forskuddet overstiger denne utlignede skatten, regnes uoppgjort forskuttert refusjon som lån etter aksjeloven §§ 8-7 til 8-11, allmennaksjeloven §§ 8-7 til 8-11 og selskapsloven § 3-17 fra den fjerde uken etter utligningen.

(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som

(2) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd overstiger de fastsatte grensebeløpene, skal summen av

(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges tre prosent av skattyters og ektefelle eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200 000 kroner. I formuen medregnes ikke positiv andel av netto formue i boligselskap som nevnt i § 7-12. Tillegget avrundes til nærmeste 100 kroner.

(4) Har skattyter hatt opphold i riket bare en del av inntektsåret, skal alminnelig inntekt - med tillegg etter tredje ledd - omregnes til årsinntekt på grunnlag av det antall hele måneder oppholdet har vart før det foretas skattebegrensning. Skattebegrensningen skal deretter reduseres forholdsmessig.

(1) Ved skattebegrensning etter § 17-1 skal ektefellers inntekt fastsettes under ett uansett om ektefellene lignes under ett eller særskilt. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.

(2) Ektefeller som lignes hver for seg etter § 2-12, anses som enslige i forhold til § 17-1.

Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha den skattebegrensningen som avdøde ville hatt krav på etter § 17-1. Gjenlevende ektefelle skal for dette året vurderes sammen med avdøde ved anvendelsen av skatte-begrensningsregelen i § 17-1.

(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

(2) Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader.

(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

(4) Ved utøvelse av skjønn etter første til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag ved ligningen for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av §§ 17-1 til 17-4.

Begrensning til 80 prosent av alminnelig inntekt

(1) Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke nedsettes under 0,6 prosent av den overskytende formue.

(2) Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven kan ikke nedsettes.

(3) Samlede skatter etter første ledd omfatter

(4) Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen av §§ 17-10 og 17-11:

(5) Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til personfradrag etter § 15-4 og for slik skattyters dødsbo.

Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for skattlegging av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft.

(2) Definisjoner:

(1) Skattyter som eier kraftverk, eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de kommunene og fylkeskommunene som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 3-3.

(2) Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene. Av produksjonen i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA, fastsettes ikke naturressursskatt.

(3) Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,0 øre pr kilowattime. Naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr kilowattime.

(4) Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag i alminnelig inntekt. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet fellesskatt til staten. Dersom naturressursskatten overstiger fellesskatt for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift.

(5) Ved utligning og betaling av naturressursskatt gjelder ligningsloven og skattebetalingsloven.

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

(1) Skattyter som eier kraftverk, eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare skatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt som fastsettes etter bestemmelsene i annet til åttende ledd for hvert kraftverk. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.

(2) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt av løpende inntekt fra kraftvirksomhet er brutto salgsinntekter som fastsettes på følgende måte:

(3) Grunnrenteinntekten for løpende inntekt fra kraftvirksomhet fremkommer ved at det i beregningsgrunnlaget gis følgende fradrag:

(4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører til at grunnrenteinntekten blir negativ, kan differansen fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt. Differansen fremføres med rente som nevnt i tredje ledd. Negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skattyteren eier, eller i skattyterens øvrige inntekter.

(5) Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et kraftverk.

(6) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk og fallrettighet fastsettes på følgende måte:

(7) Av produksjonen i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.

(8) I kraftverk som deltakerlignes etter en bruttometode, jf § 10-40 tredje ledd, fastsettes grunnrenteinntekt for hver deltaker.

(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ved inntektsligningen av virksomhet som nevnt i § 18-1 første ledd og som drives av stat, kommune eller fylkeskommune. Bestemmelsene gjelder videre for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andelslag eller annen sammenslutning som driver slik virksomhet og hvor staten, kommuner eller fylkeskommuner direkte eller indirekte eier minst to tredjedeler av aksjene eller andelene.

(2) Når skattyters faktiske netto finanskostnader overstiger beregnede maksimale netto finanskostnader, skal fradragsberettigede brutto finanskostnader for skattytere som nevnt i første ledd reduseres med det samme beløpet. Beregnede maksimale netto finanskostnader skal utgjøre 70 prosent av gjennomsnittet av inntektsårets inngående og utgående skattemessige verdi av skattyters driftsmidler, multiplisert med en normrente som departementet fastsetter i forskrift. Med netto finanskostnader menes gjeldsrenter, tap som følge av kurssvingninger på valuta samt andre finansielle kostnader, etter at det er gjort fradrag for renteinntekter, gevinst som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter. Når skattyteren har inntekt i flere kommuner, fordeles fradragsberettigede brutto finanskostnader, redusert med fradrag for eventuell positiv differanse mellom faktiske og maksimale netto finanskostnader, forholdsmessig etter størrelsen av inntekten i hver kommune.

(3) Bestemmelsen i § 10-45 gjelder tilsvarende for låneforhold mellom kommunalt eid kraftforetak og eierkommunen når låneforholdet er vedtatt av kommunestyret.

(1) Kraftanlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr 1. januar i ligningsåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over ubegrenset tid. Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket driftskostnader som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr 1 og nr 2 samt nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler. Videre fratrekkes pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket. Fastsettelse av nåverdi av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler skal skje hvert tiende år, men ny taksering kan kreves når forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst ble holdt. Formue i kraftverk som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr 1. januar i ligningsåret.

(2) Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem årenes spotmarkedspriser pr time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnittene i de enkelte år, med de unntak som følger av bestemmelsene i § 18-3 annet ledd. Har kraftverket vært omfattet av denne bestemmelsen i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene til grunn. Omsetningsverdien av produksjonen fra de foregående årene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret.

(3) Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig verdi pr 1. januar i ligningsåret.

(4) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, settes til skattemessig verdi pr 1. januar i ligningsåret.

(5) I kraftverk som deltakerlignes etter en bruttometode, jf § 10-40 tredje ledd, verdsettes formuen for hver deltaker.

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første og annet ledd. Rentesats ved kapitalisering bestemmes av departementet i forskrift.

(1) Følgende særskilte driftsmidler som benyttes i kraftproduksjon skal avskrives lineært over lovforutsatt levetid med inntil angitt andel av anskaffelsesverdi som årlig avskrivningsbeløp:

(2) Driftsmidler i kraftverk som hjemfaller til staten, kan avskrives med en høyere sats i den grad det er nødvendig for at driftsmidlene skal være helt avskrevet ved konsesjonstidens utløp. Avskrivningene skal i så fall foretas med like store beløp fra ervervsåret eller det året avskrivningene endres, frem til året for hjemfall.

(3) For hvert driftsmiddel føres egen konto.

(4) For påkostninger på driftsmiddel føres egen konto. Påkostning på driftsmiddel avskrives med samme sats og over en like lang periode som angitt i første ledd for driftsmidlet.

(5) Ved realisasjon av særskilte driftsmidler som benyttes i kraftproduksjon gjelder likevel bestemmelsene for driftsmidler som angitt i § 14-41 første ledd e til h tilsvarende.

(1) Formue i kraftanlegg som helt eller delvis nytter reguleringsanlegg for å øke vassdragets naturlige lavvannføring, skattlegges i den eller de kommuner som berøres av reguleringen. Denne delen av formuen fastsettes til:

(2) Verdien etter første ledd a skattlegges i den eller de kommuner hvor reguleringsanlegget ligger. Verdien etter første ledd b skattlegges i vedkommende kommuner, mens verdien etter første ledd c fordeles til skattlegging mellom de kommunene som støter til reguleringsanlegget, i forhold til verdien etter første ledd b. Hvis eieren av kraftverket ikke er medeier i reguleringen, skal verdiene etter første ledd a og b skattlegges hos eieren av reguleringen, mens verdien etter første ledd c skattlegges hos eieren av kraftverket.

(3) Når kraftverket helt eller delvis ligger i en annen kommune enn vannfallet, skal 60 prosent av formuen i kraftverket - formuen i kraftanlegget fratrukket verdiene etter første ledd a-c - skattlegges i den eller de kommuner der vannfallet ligger. De resterende 40 prosent av formuen i kraftverket skattlegges i kraftverkskommunen. Dersom kraftverket ligger i flere kommuner fordeles de resterende 40 prosent mellom disse iht de alminnelige reglene om stedbundet skattlegging. De berørte kommunene kan etter godkjenning fra departementet avtale en annen fordeling.

(4) Nytter kraftverket vann fra to eller flere vassdrag, skal den del av formuen som faller på vannfallskommunene fordeles mellom vassdragskommunene i forhold til vassdragenes bidrag til den samlede utnyttbare vannføringen i kraftanlegget multiplisert med de utnyttede fallhøydene. Ligger et vassdrag i to eller flere kommuner, skal den delen av formuen som faller på vassdragskommunen, fordeles mellom vedkommende kommuner i forhold til de utnyttede fallhøyder. Gjelder det et overført vassdrag, skjer fordeling som nevnt i foregående punktum mellom samtlige kommuner som berøres av overføringen, i forhold til fallhøydene innen hver kommune.

(5) Formue i kraftanlegg skal fordeles til skattlegging mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen blir fordelt i etter første til fjerde ledd ved ligningen for inntektsåret 1996.

(6) Bruttoinntekt ved produksjon og omsetning av elektrisk kraft tilordnes det enkelte kraftverk på følgende måte:

(7) Inntekten fra kraftverket fordeles til skattlegging i forhold til de skattemessige formuesverdiene i hver kommune, jf femte ledd. Tilsvarende gjelder for inntekt ved overføring og distribusjon av elektrisk kraft i henholdsvis sentral-, regional- og distribusjonsnett. Fordeling skjer i alle tilfeller før fradrag for gjeldsrenter og generalkostnader (jf § 6-90).

(8) Naturressursskatt etter § 18-2 fordeles mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i kraftanlegget, jf femte ledd. Mellom berettigede fylkeskommuner fordeles naturressursskatten i forhold til skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune.

Denne lov trer i kraft 1. januar 2000. Fra samme dato blir lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt opphevet.

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: