4 Høringen
Forslaget om å innføre en ny § 6 a i merkeloven ble sendt på høring 12. mars 2001, med frist for uttalelse 10. april 2001. Høringen omfattet også forslag til forskrift etter den foreslåtte bestemmelsen, som nærmere skal regulere praktisk gjennomføring av direktivets bestemmelser.
Forslaget har vært forelagt følgende departementer, offentlige og private institusjoner og organisasjoner:
Departementene
Vegdirektoratet
Akademikerne
Akademikernes Fellesorganisasjon
Annonsørforeningen
Bilimportørenes Landsforening
Den Norske Advokatforening
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forum for utvikling og miljø
Fremtiden i våre hender
Greenpeace Norden
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kongelig Norsk Automobilklub
Konkurransetilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Markedsrådet
Miljøheimevernet
Miljøstiftelsen Bellona
Motorførernes Avholdsforbund
Natur og ungdom
Norges Naturvernforbund
Norsk Bedriftsforbund
Norges Astma og Allergiforbund
Norges Automobil-Forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Markedsføringsforbund
Norges Miljøvernforbund
Norske Avisers Landsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Opplysningsrådet for Veitrafikken
Regjeringsadvokatembetet
Reklamebyråforeningen
Riksadvokatembetet
Statens institutt for forbruksforskning
Statens forurensningstilsyn
Stiftelsen Miljømerking
Transportøkonomisk Institutt
Verdens Naturfond WWF Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Av 25 innkomne svar er det 23 høringsinstanser som støtter forslaget til ny § 6 a eller som ikke har merknader. 1 høringsinstans har ikke villet avgi uttalelse, mens 1 har merknader til informasjonsplikten og til deler av den praktiske ordningen som direktivet fastsetter.
Bilimportørenes Landsforening oppfatter det som prinsipielt betenkelig at næringsdrivende ved markedsføringen av et produkt, pålegges å informere forbrukere om visse sider av produktet.
Departementet vil understreke at forslaget fremmes for å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det fremgår av direktivets fortale at fremlegging av nøyaktige, relevante og sammenlignbare opplysninger kan bidra til at forbrukernes valg styres i retning av mer miljøvennlige biler. Videre fremheves det at slik informasjon, som spiller en viktig rolle for markedskreftenes virkemåte, best kan gjøres tilgjengelig for forbrukerne ved at all salgsfremmende informasjon inneholder opplysninger om drivstofforbruk og CO2-utslipp.
Forbrukerombudettar i sitt høringssvar opp spørsmålet knyttet til hvem som skal påse at regelverket etterleves. Det påpekes at Forbrukerombudet håndhever markedsføringsloven, som blant annet setter forbud mot handling som er urimelig overfor forbruker eller som forøvrig strider mot god markedsføringsskikk. Det opplyses at det følger av sikker praksis både i Markedsrådet og hos Forbrukerombudet at markedsføring som er i strid med bestemmelsene i spesiallovgivningen, også kan anses å stride mot markedsføringsloven. Forutsetningen er at det dreier seg om regler satt til å beskytte forbrukerne.
Departementet slutter seg til Forbrukerombudets vurderinger når det gjelder spørsmålet om tilsyn, og mener kontroll med etterlevelse av regelverket bør falle inn under Forbrukerombudets alminnelige innsats på området.