2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst fastsetter en avgift på inntil 3 % ved omsetning av billedkunst. Inntektene forvaltes av Bildende Kunstneres Hjelpefond og pengene brukes til sosial- og kulturpolitisk fundert støtte innenfor norsk billedkunst.

Før innføringen av denne kollektive avgiftsordningen hadde flere tatt til orde for en individuell vederlagsordning hvor kunstneren skulle ha krav på vederlag ved senere omsetning av originaleksemplar av hans kunstverk, jf. eksempelvis utkastet § 30 i Ot.prp. nr. 19 (1927). Denne retten kalles følgerett.

Forslaget om innføring av en følgerett ble ikke fulgt opp i Ot.prp. nr. 22 om lov om vern for åndsverker i 1930. Det ble særlig pekt på andre lands erfaring med praktiske vanskeligheter ved gjennomføringen av følgerett, de fallende priser på markedet, og at størrelsen på inntektene ikke ville kunne forsvare de administrative kostnadene som nødvendigvis ville komme. Etter ytterligere diskusjon ble det i 1948 innført en kollektiv vederlagsordning ved kunstavgiftsloven, som har fungert godt.

Det har blitt anført flere begrunnelser for ordningen med følgerettsvederlag. Flere har eksempelvis oppfattet det som urimelig at billedkunstneren ikke har de samme muligheter til å utnytte sitt verk som andre kunstnere. For mens komponisten og forfatteren kan gjøre krav på vederlag når deres verk skal fremføres eller utgis, har ikke billedkunstneren noe slikt generelt krav på vederlag for visning av sitt verk når det først er solgt. Og når det ikke finnes noe marked for reproduksjoner av hans verk, er kunstnerens inntekt i hovedsak bestemt av vederlaget han mottar når originaleksemplarene selges. Spesielt har det blitt fremhevet som støtende at billedkunstneren som tidlig i sin karriere får et relativt lavt vederlag for sitt verk, og som pga. egen innsats senere i sin karriere får økt anerkjennelse og popularitet, vil se sine tidligere solgte verk øke i verdi uten å kunne få del i denne verdistigningen. Verdistigningen vil i sin helhet tilfalle den kanskje tilfeldige eier av verket. Det har også blitt anført en begrunnelse for følgeretten som er nærmere den tradisjonelle opphavsrettslige: når originaleksemplaret av verket blir solgt, gjøres det tilgjengelig for en ny krets av personer, og denne nye utnyttelsen av verket er det rimelig at opphavsmannen får vederlag for.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk ble vedtatt 27. september 2001 og publisert i EF-tidende 13. oktober 2001. Direktivet er EØS-relevant, og EØS-komiteen vedtok 6. desember 2002, ved beslutning nr. 171/2002, å endre EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett). Stortinget ga samtykke til godkjenning av beslutningen 3. juni 2003.

Fristen for gjennomføring av direktivet var 1. januar 2006 for alle EØS-land. I direktivet artikkel 8 er det imidlertid en spesialregel som gjelder følgerett for rettighetshavere etter kunstnerens død. I forhold til slike rettighetshavere kan gjennomføringen av direktivet utsettes til 1. januar 2010 i de land som 13. oktober 2001 ikke hadde regler om følgerett. Under visse omstendigheter kan denne delen av gjennomføringen utsettes ytterligere to år, til 1. januar 2012. Mange EØS-land hadde ikke gjennomført de nødvendige deler av direktivet da den første fristen utløp 1. januar i år, og i Norden var direktivet gjennomført bare i Danmark.

Under stortingsbehandlingen av innlemmelsen i EØS-avtalen, ble det, både i St.prp. nr. 49 (2002-2003) og i Innst. S. nr. 228 (2002-2003), lagt til grunn at ordningen med følgerett vil eksistere parallelt med den kollektive vederlagsordningen. Forutsatt at den kollektive ordningen skulle beholdes uendret, ble det på side 2 i stortingsproposisjonen uttalt:

«Ved innføring av følgerettsdirektivet i norsk rett vil inntektene til Bildende kunstneres hjelpefond bli redusert med ca. 15 %. Dette er en forholdsvis liten reduksjon som gjør det mulig å opprettholde den vel etablerte kollektive ordningen.»

Lovforslaget her søker på denne bakgrunn å ivareta begge ordningene.

2.2 Nærmere om avgiftsordningen

Ved lov 4. november 1948 nr. 1 ble det i Norge innført en avgift på inntil 3 % ved offentlig omsetning av billedkunst. Avgiften går til Bildende Kunstneres Hjelpefond, som forvalter ordningen. Fondets styre oppnevnes av Kultur- og kirkedepartementet for fire år av gangen. Etter gjeldende regler skal midlene brukes til støtte for billedkunstnere som hovedsakelig har eller har hatt sitt virke i Norge, deres etterlatte og andre formål til fremme av norsk billedkunst.

«Billedkunst» i kunstavgiftslovens forstand favner blant annet maleri, tekstilbilledkunst, glassmalerier, mosaikk og andre materialbilder, skulptur og relieffer, grafikk og tegnekunst, i enhver teknikk, materialbruk og utførelse. Hvem som har laget verket, hvor det er laget eller når det er laget er uten betydning for lovens regler om avgift. Dersom verket kan regnes som billedkunst i lovens forstand, skal det betales avgift på 3 % hver gang det blir omsatt offentlig i Norge.

Avgiften kommer som et tillegg til prisen på verket. Hovedregelen er at kjøperen skal betale avgiften, mens selgeren/arrangøren er ansvarlig for innkreving og innsending.

Loven gir ingen klar definisjon av hva som regnes som offentlig omsetning, men det er ikke noe krav at omsetningen er knyttet til en virksomhet eller et foretak. Museer, samlinger, gallerier o.l. som kjøper til sine samlinger, skal ifølge loven betale avgift på 3 % selv når de handler privat eller direkte fra kunstner. Det skal også betales avgift på utsmykningsoppdrag, konkurranseutkast, bestillingsverk, samt eventuelle andre erverv som kan likestilles med offentlig omsetning.

Loven gir ellers regler om innkreving og sanksjoner ved overtredelse av lovens regler.

En betydelig andel av midlene til avgiftsordningen kommer fra salg som ikke vil kunne omfattes av en følgerettsordning. Dette gjelder eksempelvis førstegangssalg og salg av originaleksemplar av åndsverk som har falt i det fri.

2.3 Følgerettsdirektivet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk ble vedtatt 27. september 2001 og publisert 13. oktober 2001. Hjemmel er EF-traktaten artikkel 95. Direktivet fastsetter langt på vei et harmonisert regelverk for følgerettsvederlag.

Artikkel 1 bestemmer at statene til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk skal ha regler om følgerett. Følgerett defineres som «en uavhendelig rett som opphavsmannen heller ikke på forhånd kan gi avkall på, og som gir rett til å motta et vederlag på grunnlag av salgsprisen som oppnås ved ethvert videresalg etter opphavsmannens første avhending av verket.» Retten begrenses til videresalg der det er involvert en selger, kjøper eller formidler som er profesjonell aktør på kunstmarkedet. Ifølge fortalen 18 bør følgeretten imidlertid ikke omfatte videresalg fra privatpersoner til ideelle museer som er åpne for publikum. Artikkelen gir adgang til å unnta fra følgeretten de videresalg der selger har anskaffet eksemplaret direkte fra opphavsmannen under tre år før videresalget, dersom prisen ikke overstiger 10.000 euro.

I artikkel 2 gis eksempler på hvilke verkstyper som omfattes av følgeretten: kollasjer, malerier, tegninger, stikk, trykk, litografier, bildetepper, keramikk, glassvarer og fotografier. Følgerettsvederlaget skal kun omfatte såkalt «originalkunstverk», som direktivet definerer som eksemplar utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller under vedkommendes ansvar. Dette skal forstås slik at eksemplarene normalt vil være nummerert, signert eller på annen måte behørig autorisert av kunstneren.

Artikkel 3 bestemmer at det skal settes en minste salgspris som skal utgjøre den nedre grense for hvilke salg som omfattes av følgeretten. Denne kan høyst være 3.000 euro.

Artiklene 4 og 5 bestemmer hvordan følgerettsvederlaget skal beregnes. Grunnlaget for beregningen er salgsprisene uten avgifter. Statene skal fastsette regler slik at vederlaget tilsvarer:

• 4 eller 5 % av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50.000 euro,

• 3 % av den del av salgsprisen som ligger mellom 50.000,01 euro og 200.000 euro,

• 1 % av den del av salgsprisen som ligger mellom 200.000,01 euro og 350.000 euro,

• 0,5 % av den del av salgsprisen som ligger mellom 350.000,01 euro og 500.000 euro og

• 0,25 % av den del av salgsprisen som overstiger 500.000,01 euro.

Dersom den nedre beløpsgrensen som settes etter artikkel 3 er lavere enn 3.000 euro, kan det ifølge direktivet fastsettes en vederlagssats på minst 4 % for den del av salgsprisen som ikke overstiger 3.000 euro. Det samlede følgerettsvederlaget for hvert enkelt salg skal ikke overstige 12.500 euro.

Artikkel 6 fastsetter at det er opphavsmannen, og etter hans død hans rettsetterfølgere, som skal motta følgerettsvederlaget. Følgeretten skal altså gå i arv, men ifølge fortalen 27 bør ikke direktivet berøre arverettslovgivningen. Dette innebærer at det ikke stilles bestemte krav til hvem retten skal gå i arv til. Bestemmelsen tar imidlertid forbehold for artikkel 8 nr. 2 om utsatt gjennomføringsfrist for følgerett til fordel for opphavsmannens rettsetterfølgere. Artikkelen åpner for å fastsette regler om valgfri eller obligatorisk kollektiv forvaltning av vederlaget.

Artikkel 7 innebærer at reglene om følgerett skal omfatte borgere fra tredjestater bare dersom vedkommende tredjestat gir følgerettsvern for opphavsmenn fra EØS-statene og deres rettsetterfølgere. Tredjestat betyr i denne sammenheng stater utenfor EØS. Artikkelen åpner for å likebehandle dem som har sitt vanlige bosted i en EØS-stat med statens egne borgere.

Ifølge artikkel 8 skal vernetiden for følgeretten tilsvare den som i direktiv 93/98/EØF er fastsatt for opphavsretten. Hovedregelen er der at retten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Bestemmelsen åpner dessuten for at de land som ikke hadde regler om følgerett den dag direktivet ble kunngjort i De Europeiske Felleskaps Tidende (13. oktober 2001), kan utsette innføringen av en følgerett for rettsetterfølgerne til opphavsmannen frem til 1. januar 2010. Etter nærmere bestemte regler kan det gis ytterligere to års utsettelse. Følgerettsvern for opphavsmannen må i alle tilfeller innføres.

Artikkel 9 pålegger EØS-statene å gi regler om at de berettigede etter artikkel 6 skal kunne kreve at de profesjonelle aktørene nevnt i artikkel 1 skal fremlegge alle nødvendige opplysninger for å sikre utbetaling av vederlag i forbindelse med de siste tre års salg.

Artiklene 10 til 14 inneholder enkelte sluttbestemmelser.

2.4 Øvrige nordiske land

2.4.1 Danmark

Danmark har hatt regler om følgerett siden 1990. Ordningen er i hovedsak basert på individuell fordeling av midlene, men en del kan gå til kollektive formål. Gjennomføring av følgerettsdirektivet krevde visse endringer i følgerettsordningen. I fjor ble det derfor vedtatt en endringslov som trådte i kraft 1. januar 2006.

Reglene om følgerettsvederlag finnes i den danske opphavsrettsloven § 38. Bestemmelsen gir opphavsmannen krav på følgerettsvederlag for nærmere bestemte videresalg av kunstverk når prisen overstiger 300 euro ekskl. moms. Vederlagssatsen skal være 5 % for den delen av salgsprisen som utgjør inntil 50.000 euro ekskl. moms. Det er forutsatt at det ikke skal betales vederlag når privatpersoner selger kunstverk til ikke-kommersielle museer som er åpne for allmennheten. Danmark har ikke benyttet seg av muligheten til å unnta fra følgeretten de videresalg der selger har anskaffet eksemplaret direkte fra opphavsmannen under tre år før videresalget, dersom prisen ikke overstiger 10.000 euro. Betalingsplikten påligger selger eller formidler. Følgeretten faller i arv til ektefelle eller livsarvinger. Det er innført obligatorisk forvaltning av følgerettsvederlaget hvor rettighetshaver må rette sitt følgerettsvederlag til en forvaltningsorganisasjon som med kulturministerens godkjenning har fått enerett til å innkreve vederlaget. Det er innført rapporteringsplikt for selgere eller formidlere som innebærer årlig innsendelse innen 1. juni, av det foregående års følgerettspliktige salg attestert av en statsautorisert eller registrert revisor. Organisasjonen kan kreve oversendt alle opplysninger som er nødvendige for å sikre betaling av vederlag for de siste tre års salg. Unnlatt rapportering kan straffes med bøter.

2.4.2 Finland

Den finske riksdagen vedtok tidligere i år lovendringer til gjennomføring av følgerettsdirektivet. Endringene er foreløpig ikke trådt i kraft.

Reglene om følgerettsvederlag finnes i den finske loven kapittel 2b. Følgeretten gjelder videresalg der salgsprisen uten merverdiavgift er høyere enn 255 euro. Satsen for vederlaget skal være 5 % for opptil 50.000 euro av salgsprisen. For de andre delene av prisen gjelder direktivets satser. Salg fra en privatperson til museer som er åpne for allmennheten omfattes ikke, men det legges til grunn at det ikke finnes kommersielle museer i Finland. Unntaksadgangen i direktivet artikkel 1 nr. 3 om salg fra selger som har anskaffet eksemplaret direkte fra opphavsmannen under tre år før videresalget, og der prisen ikke overstiger 10.000 euro, er ikke benyttet. Selger og formidler som er yrkesmessig virksomme på kunstmarkedet er betalingspliktige. Deltar det ikke slike selgere eller formidlere i salget, er kjøper ansvarlig for vederlaget. De betalingspliktige må årlig rapportere sine følgerettspliktige videresalg til organisasjonen som forvalter følgeretten. Det er ikke fastsatt begrensninger mht. hvem retten kan gå over til ved opphavsmannens død. Etterlater han seg ingen arvinger, er det imidlertid bestemt at eventuelle følgerettsvederlag skal gå til kollektive formål. Ordningen med obligatorisk forvaltning av følgerettsvederlaget videreføres.

2.4.3 Island

Island har regler om følgerett for enkelte videresalg av kunstverk. Vederlagssatsen er 10 %. Forslag til gjennomføring av følgerettsdirektivet er til behandling i Alltinget. Satsen på 10 % er foreslått opprettholdt for den del av salgssummen som ikke overstiger 3.000 euro.

2.4.4 Sverige

Sverige har regler om følgerett i kapittel 2 a i sin opphavsrettslov. Vederlagssatsen er 5 % av salgsprisen ekskl. merverdiavgift. Følgerettsdirektivet er ikke gjennomført.

2.5 Bernkonvensjonen

Norge har tiltrådt Bernkonvensjonen av 1886 om beskyttelse av litterære og kunstneriske verk, sist revidert i 1971. Artikkel 14ter har regler om følgerett. Bestemmelsen overlater til medlemslandene selv å avgjøre om det skal innføres regler om følgerett i nasjonal rett, og hvordan disse eventuelt skal utformes. Men når regler om følgerett først er innført bestemmer artikkelen at krav i henhold til disse reglene kan gjøres gjeldende kun når det foreligger gjensidighet i forhold til den staten opphavsmannen er statsborger av eller har sitt vanlige bosted i. Opphavsmenn fra de land som er bundet av bestemmelsen får med dette ikke rett til mer enn det de enkelte konvensjonsland gir egne borgere.

2.6 Høringen

Departementet sendte den 28. mars 2006 forslag til endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst på høring. I hovedsak ble det foreslått endringer til gjennomføring av følgerettsdirektivet. Det ble også foreslått enkelte mindre endringer i åndsverkloven, samt en harmonisering av avgiftsnivået og vederlagssatsen. Høringsinstansene ble bedt om synspunkter på en eventuell utvidelse av avgiftsgrunnlaget til enkelte andre verkstyper. Høringsutkastet ble sendt til følgende instanser og organisasjoner:

• Departementene

• ABM-utvikling

• Akademikerne

• Antipiratgruppen i Norge

• Bildende Kunstneres Hjelpefond

• BONO

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den Norske Fagpresses Forening

• Den norske Forfatterforening

• Den Norske Forleggerforening

• Det norske komponistfond

• Elektronisk Forpost Norge

• Fond for lyd og bilde

• Fond for utøvende kunstnere

• FONO

• Forbundet Frie Fotografer

• Grafill

• GramArt

• Gramo

• Handel- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• IFPI Norge

• IKT-Norge

• Kopinor

• KS

• Kunstnernes Hus

• Landsforeningen norske malere

• Landsorganisasjonen

• LINO

• Magasin- og Ukepresseforeningen

• Mediebedriftenes Landsforening

• Musikernes fellesorganisasjon

• Nasjonalbiblioteket

• Nasjonalmuseet for kunst

• NAViO

• NOPA

• Norges Fotografforbund

• Norges Kunst- og Antikvitetshandleres Forening

• Norges Museumsforbund

• Norges Praktiserende Arkitekter

• Norsk Artistforbund

• Norsk Bibliotekforening

• Norsk Billedhoggerforening

• Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF)

• Norsk forbund for Lokal-TV

• Norsk Forening for opphavsrett

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kabel-TV forbund

• Norsk komponistforening

• Norsk Kritikerlag

• Norsk Lokalradioforbund

• Norsk musikkforleggerforening

• Norsk Skuespillerforbund

• Norske Antikk og Brukthandleres Forening

• Norske Arkitekters Landsforbund

• Norske AV-sentralers landsforbund

• Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, NBU

• Norske Bildebyråers Forening

• Norske Billedkunstnere

• Norske Dansekunstnere

• Norske Dramatikeres Forbund

• Norske film- og tv-produsenters forening

• Norske Filmregissører

• Norske Grafikere

• Norske Industridesignere

• Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer

• Norske Kunstforeninger

• Norske Kunsthåndverkere

• Norske Reklamefotografer

• Norske Scenografer

• Norske tekstilkunstnere

• Norwaco

• NRK

• Næringslivets hovedorganisasjon

• P4 Radio Hele Norge

• Reiselivsbedriftenes Landsforening

• Samisk Kunstnerråd

• Stiftelsen Fotogalleriet

• Tegnerforbundet

• TONO

• TV 2 AS

• TVNorge AS

• UBON

• Unge Kunstneres Samfund

• UPC Norge AS

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Departementet har fått 15 uttalelser om høringsutkastet. Noen gir generelle kommentarer til forslaget om innføring av følgerett i norsk rett. Forbundet Frie Fotografer er i prinsippet mot forslaget om innføring av følgerett i Norge, fordi forbundet mener den strider mot den eksisterende kollektive ordningen innenfor billedkunstfeltet. Norsk Journalistlag støtter forslaget. Det samme gjør BONO , som uttrykker at de i stor utstrekning er tilfreds med utformingen av forslaget i høringsutkastet. Generelt uttaler BONO at følgerettsdirektivet vil gi billedkunstnerne og kunsthåndverkerne «et bedre økonomisk utbytte av sin opphavsrett». Norske Billedkunstnere mener at reglene foreslått i høringsutkastet «samlet sett vil styrke billedkunstnernes økonomiske situasjon, til beste for aktive kunstnere og skapende kunstproduksjon». Norske Kunsthåndverkere peker på at kunsthåndverkernes økonomiske betingelser skiller seg ut i negativ retning, og «hilser derfor med glede et tiltak som kan rette opp dette misforholdet». Utover de merknader Norske Kunsthåndverkere selv gir, bemerker organisasjonen at den slutter seg til BONOs høringsuttalelse.

Konkurransetilsynet uttaler at de ikke kan se at forslaget vil virke skadelig for konkurransen. Harmoniseringen av reglene om følgerett innenfor EU/EØS muliggjør konkurranse på like vilkår, og Konkurransetilsynet stiller seg derfor positiv til forslaget om innføring av følgerett i norsk rett.

For øvrig er høringsuttalelser gjengitt og kommentert i tilknytning til det enkelte forslag nedenfor.