5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføringen av en følgerett i norsk rett innebærer at enkelte opphavsmenn og deres arvinger, får en direkte økonomisk interesse i enkelte videresalg av kunstverk. For slike videresalg vil det måtte betales følgerettsvederlag i stedet for avgift til Bildende Kunstneres Hjelpefond. Dette medfører en viss omfordeling fra nålevende kunstnere til kunstneres arvinger.

Innføringen av følgerettsvederlaget fører til at avgiftsgrunnlaget innsnevres. Forutsatt gjeldende avgiftsordning vil inntektene til nevnte fond reduseres med anslagsvis 15 %.

Satsen for følgerettsvederlaget foreslås satt til 5 % for den laveste delen av salgsprisen. Ettersom avgiftssatsen nå er 3 %, vil innføringen av følgerettsvederlaget medføre at prisen på en del kunstverk som omfattes av følgerettsordningen vil øke. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle ved salg av de dyreste kunstverkene, hvor vederlaget beregnes etter gradvis synkende vederlagssatser og hvor det høyst kan være 12.500 euro.

Innføringen av følgerettsordningen vil medføre en viss økning i de totale administrasjonskostnadene sammenlignet med nåværende situasjon. Tatt i betraktning utformingen av forslaget, er det imidlertid tvilsomt om økningen vil ha økonomiske konsekvenser av særlig betydning. Vesentlige administrative merkostnader for kunsthandlerne vil forslaget ikke ha.

For øvrig antar departementet at endringsforslagene ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, verken for det offentlige eller private.