1 Innledning og sammendrag

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold 12. juni 1987 nr. 56 trådte i kraft 24. februar 1989.

Innstillingen til lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ble utarbeidet av Samerettsutvalget og presentert i NOU 1984:18 om samenes rettsstilling, og forslag til lov ble fremmet av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 33 (1986-87). Den tilføyelse i sameloven som fant sted ved lov av 21. desember 1990 nr. 78 vedrørende samisk språk, skjedde på grunnlag av Ot.prp. nr. 60 (1989-90) fremmet av Kirke- og kulturdepartementet. Kommunal- og arbeidsdepartementet er tillagt det overordnede ansvar for samiske spørsmål og forvaltnings- og budsjettmessig ansvar for Sametinget.

Det første sametingsvalg ble avholdt samtidig med stortingsvalget i september 1989, og det første Sameting trådte i funksjon den 9. oktober 1989. Det har i perioden etter Sametingets etablering skjedd store endringer i norsk forvaltning og administrasjon av samiske spørsmål. Det er i perioden blitt delegert myndighet til Sametinget til å forvalte de fleste tilskuddsordninger til samiske formål. Dette gjelder tilskuddsordninger som tidligere ble forvaltet av Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kulturdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Under forberedelsen av sameloven var det stor enighet om at Sametingets beslutningsmyndighet ikke burde fastlegges en gang for alle, men kunne utvikles i tråd med organets egen oppfatning og det alminnelige samfunnssyn på den samiske befolknings stilling i Norge. Stortingets justiskomité understreket i Innst. O. nr. 79 (1986-87) at

"både lovens innhold og forskrifter til loven bør undergis en løpende vurdering, og det vil påligge Regjeringen enten å foreslå lovendringer eller foreta forskriftsendringer dersom loven ikke synes å virke etter intensjonene. Sametinget selv - etter at det er valgt - bør foreta en gjennomgang og vurdering av valgordningen".

Departementet fremmer herved forslag om revisjon av enkelte paragrafer i sameloven. Revisjonen vil for det første omfatte forslag til endringer som fremkommer på grunnlag av departementets erfaringer etter at Sametinget nå har vært i funksjon i snart sju år, og dernest endringer som vil være nødvendige for å følge opp Sametingets forslag til endringer av valgreglene og enkelte øvrige bestemmelser i loven.

Sametingets prinsipielle merknader til disse spørsmål er det gjort rede for i St.meld. nr. 52 (1992-93) på grunnlag av Sametingets vedtak i sak 38/91. Sametinget behandlet på bakgrunn av en utredning fra et eget nedsatt utvalg forslag til endringer av valgreglene på nytt i sak 3/95.

Sametinget har også lagt frem to forslag som departementet ikke har funnet grunn til å fremme, jfr. pkt. 2.9 nedenfor.

Departementets forslag har til hensikt å oppfylle spesielle behov for endringer hvor dette er påvist, eller avklaringer hvor dette har vist seg nødvendig. Departementet har ikke til hensikt å fremme forslag om større endringer av prinsipielle karakter. Dette gjelder heller ikke i spørsmål som Stortinget bevisst lot stå åpne ved lovens vedtakelse. Departementet legger således til grunn at spørsmål om eventuell utvidelse av Sametingets myndighet, f eks i arealforvaltning o.l. vil måtte avvente Samerettsutvalgets innstilling og behandlingen av denne.

I forbindelse med den foreslåtte revisjon, har departementet også overveid forslag om en ordning med utjevningsmandater ved sametingsvalg. Departementet mener at erfaringene etter de to avholdte valg viser et tildels uforholdsmessig stort misforhold mellom avgitte stemmer og mandatfordelingen mellom de politiske grupper at en endring synes klart ønskelig for å oppnå ensammensetning av tinget som bedre er i samsvar med valgresultatet.

Sametingets eget nedsatte utvalg foretok en vurdering av spørsmål tilknyttet kretsinndeling og mandatfordeling. Utvalget anfører:

"Man uttrykker forståelse for at dagens ordning kan synes lite fordelaktig dersom man utelukkende legger til grunn en vurdering hvor antallet avgitte stemmer i en valgkrets danner vurderingsgrunnlaget. Det anføres blant annet at en ordning som i for stor grad tilgodeser de store kretsene lett kan føre til at Sametinget får uforholdsmessig høy representasjon fra Finnmark fylke. Dette er noe som kan ha negative virkninger for interesse og oppslutning om sametingsvalg i kretser utenfor Finnmark fylke, og som overveiende sannsynlig vil bli underrepresentert i forhold til dagens ordning. Det forhold at mange av kretsene omfatter et stort antall kommuner anføres også som et viktig forhold i denne vurderingen. Dersom disse kretsene ved en eventuell endring får en dårligere representasjon enn dagens tre representanter vil dette skape store problemer, da de valgte representantene har så mange forskjellige kommunale forhold å ta hensyn til. Videre anføres det til fordel for dagens ordning at denne tar nødvendig hensyn til de samiske minoritetsgruppene. Det understrekes også at man hittil ikke har fattet noen beslutninger i Sametinget som er av en slik karakter at man utfra rettferdighetshensyn kan forsvare at de største valgkretsene bør få økt antall mandater. Man er også av den oppfatning at eventuelle endringer ikke bør finne sted før Sametinget har fått en forsterket stilling i samfunnet. Det er også viktig å avvente inntil manntallet gir et mer korrekt bilde av den samiske bosetningen, da man legger til grunn at det fremdeles i svært mange kretser er et stort ubenyttet innskrivningspotensial. Når man har kommet dithen at manntallet gir et noenlunde riktig bilde av den samiske bosetningen og det samlede velgerpotensialet, kan man igjen ta opp spørsmålet om mandatfordeling. Man finner det heller ikke riktig å prioritere en økning av antallet representanter innenfor dagens økonomiske rammebetingelser."

Et mindretall, Senterpartiets og Arbeiderpartiets representanter, fremmet forslag om en økning av mandattallet til 41, hvorav de to nye mandater skulle være utjevningsmandater og fordeles på grunnlag av den totale velgeroppslutning på landsbasis.

Departementet fremmer ikke forslag om innføring av utjevningsmandater i denne omgang, men er av den oppfatning at en ordning med utjevningsmandater bør utredes og eventuelt tatt stilling til før Sametingsvalget i 2001.

Kommunal- og arbeidsdepartementet fremmer forslag om endringer i sameloven vedrørende følgende forhold:

1.1 Hjemmel for å delegere avgjørelsesmyndighet til Sametinget

Det lovfestes hjemmel for departementene til å delegere avgjørelsesmyndighet til Sametinget over de bevilgninger som årlig stilles til samiske formål over statsbudsjettet (§ 2-1 nytt tredje ledd).

1.2 Hjemmel for Sametinget til å videredelegere avgjørelsesmyndighet til egne underliggende styrer, råd eller utvalg

Det lovfestes adgang for Sametinget, som et ledd i sin egen interne organisering, å videredelegere avgjørelsesmyndighet til egne opprettede styrer, råd eller utvalg (§ 2-12 nytt tredje ledd).

Delegasjonsadgangen begrenses til ikke å gjelde forhold som klart bør ligge under Sametingets egen avgjørelsesmyndighet (§ 2-12 nytt fjerde ledd).

1.3 Adgang til å klage over vedtak fattet av styrer, råd eller utvalg nedsatt av Sametinget

Det lovfestes at enkeltvedtak fattet av styre, råd eller utvalg oppnevnt av Sametinget, i samsvar med forvaltningslovens regler, kan påklages til Sametinget eller til særskilt klagenemnd som Sametinget har nedsatt (§ 2-12 nytt femte ledd).

1.4 Fastsettelse av status til Sametingets tjenestemenn i forhold til tjenestemannsloven mv.

Det lovfestes at Sametingets tjenestemenn skal være underlagt den lovgivning som gjelder for statens tjenestemenn så langt det passer (§ 2-12 nytt annet ledd).

1.5 Utvidelse av kriteriene for å kunne innskrives i samemanntallet

Språkkriteriene i § 2-6 b utvides til også å omfatte oldeforelder med samisk som hjemmespråk (§ 2-6 første ledd, bokstav b).

Barn av person som er eller har vært oppført i samemanntallet skal kunne begjære seg innført i samemanntallet (§ 2-6 første ledd, ny bokstav c) uten hensyn til språkkriteriene i paragrafens pkt a og b (§ 2-6 nytt andre ledd).

1.6 Bruk av det alminnelige folkeregister i kommunen ved manntallsføring og adgang til bruk av EDB ved utarbeidelsen av manntallet

Det etableres adgang til bruk av det alminnelige folkeregister i kommunen ved utarbeidelse av samemanntallet (§ 2-6 nytt tredje ledd).

Samemanntallet skal kunne etableres ved bruk av en anmerkning (et skjult prefiks) som identifiserer den som har begjært seg ført inn i samemanntallet (§ 2-6 nytt fjerde ledd).

Det åpnes adgang til bruk av EDB ved utarbeiding av samemanntallet (§ 2-6 nytt femte ledd).

1.7 Adgang til registrering av gruppe, parti eller annen sammenslutning for deltakelse i sametingsvalget

Det lovfestes at en gruppe, et parti eller annen sammenslutning skal kunne registreres på grunnlag av begjæring ledsaget av underskrifter av minst 300 personer med stemmerett ved sametingsvalg (§ 2-7 nytt tredje ledd).

1.8 Rett og plikt til å delta i møter i Sametinget og i Sametingets organer

Det lovfestes at den som er valgt som medlem av Sametinget eller i et av Sametingets organer plikter å møte dersom det ikke foreligger gyldig forfall (§ 2-8 nytt tredje ledd).

Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikten (§ 2-8 nytt fjerde ledd).