6 Merknader til lovteksten

6.1 Arbeidsmiljøloven

Til § 2- 2 tredje ledd

Med sikte på klargjøring er forskriftshjemmelen i tredje ledd omformulert slik at den relaterer seg til arbeidsgivers plikter etter § 2-2 som sådan og ikke kun til første ledd.

Til § 6-1

Fjerde ledd

Første punktum foreslås opphevet, slik at det ikke lenger gjelder noe krav om at arbeidsgiver skal gi melding til det lokale arbeidstilsyn når verneombud er valgt.

Til § 7-1

Fjerde ledd

Betegnelsen «verne- og helsepersonalet» er erstattet med «bedriftshelsetjenesten» som er betegnelsen som benyttes for øvrig i loven, jf. blant annet § 3-3.

Til § 7-2

Sjette ledd

Kravet om at arbeidsmiljøutvalget hvert år skal avgi rapport om sin virksomhet til Arbeidstilsynet er tatt ut. Det er for øvrig ikke gjort endringer i rapporteringsplikten til virksomhetens styrende organer eller arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidstilsynet vil fremdeles kunne etterspørre rapporten med hjemmel i § 18-5.

Til § 10-4

Andre ledd

Bestemmelsen er en sammenslåing av § 10-4 andre og tredje ledd. Arbeid av passiv karakter viderefører de tidligere begrepene «beredskapstjeneste» og «passiv tjeneste». Arbeidstilsynets adgang til å forlenge arbeidstiden i disse tilfellene er begrenset til tilfeller hvor arbeidet er særlig passivt. Presiseringen er ment å videreføre dagens grense og praktisering av dispensasjonsadgangen.

Arbeidet må «helt eller i det vesentlige» være av passiv karakter for at arbeidstiden skal kunne forlenges. Presiseringen utelukker forlengelse av arbeidstiden i tilfeller hvor arbeidet i perioder er passivt, men hvor det stadig er avbrytelser med aktivt arbeid.

Bestemmelsen kommer til anvendelse dersom arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsstedet eller et annet sted som arbeidsgiver anviser. I tilfeller hvor arbeidstaker ikke er bundet til å oppholde seg på et bestemt sted må det vurderes om forholdet skal defineres som regulær arbeidstid eller om reglene om beredskapsvakt i tredje ledd kommer til anvendelse.

Tredje ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende fjerde ledd, men hjemmevaktsbegrepet er erstattet med «beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet». Formuleringen innebærer en modernisering av ordlyden i tråd med den teknologiske utvikling som har funnet sted, men innebærer ingen materiell endring. Hvorvidt det foreligger en vaktordning som omfattes av bestemmelsen, vil som før bero på en konkret vurdering. Begrepet må avgrenses mot arbeid av passiv karakter hvor arbeidstakeren ikke må oppholde seg på arbeidsstedet, jf. merknaden til andre ledd.

Det er foretatt mindre språklige justeringer i andre og tredje punktum som ikke innebærer noen materiell endring.

Til § 10-5

Det er presisert i alle tre leddene at både den daglige og den ukentlige begrensningen gjelder.

Fordi det vil være anledning til å arbeide overtid utover grensene i andre ledd, er den «samlede» arbeidstiden erstattet med den «alminnelige» arbeidstiden. Begrensningen til 6 uker i andre punktum er erstattet med en grense på 48 timer for den ukentlige arbeidstiden som kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Grensen på 54 timer for noen enkelt uke er videreført i andre punktum.

Til § 10-6

Femte ledd

Gjeldende begrensning på 12 uker for varigheten av en avtale om utvidet overtid er ikke videreført.

Niende ledd

Adgangen til å avtale arbeid i den arbeidsfrie perioden er flyttet til § 10-8 tredje ledd. Samtidig er det presisert at den samlede daglige arbeidstiden ikke kan overstige 16 timer.

Til § 10-8

Første ledd

Gjeldende andre punktum foreslås opphevet. I nytt andre punktum presiseres det at den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder. Bestemmelsen er tatt inn for å gjøre det klart at det ikke er anledning til å plassere den arbeidsfrie perioden i forkant og etterkant av to arbeidsperioder. Presiseringen gjelder bare i forhold til den sammenhengende arbeidsfrie perioden på 11 timer i første punktum. «Hovedarbeidsperiode» vil være sammenfallende med arbeidsperiode i de tilfeller arbeidsdagen ikke deles opp. Har arbeidstaker derimot ni timers arbeidsdag som er delt opp i to bolker på for eksempel 4 og 5 timer vil presiseringen tydeliggjøre at den arbeidsfrie perioden ikke skal komme mellom disse arbeidsperiodene. De to arbeidsperiodene må da vurderes samlet som en hovedarbeidsperiode. En slik oppdeling av arbeidsdagen forutsetter at arbeidstakerne innenfor den definerte 24 timers perioden skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 11 timer.

Tredje ledd

Nytt fjerde og femte punktum er flyttet fra § 10-6 niende ledd for å tydeliggjøre at det bare er adgang til å fravike kravet til arbeidsfrie perioder og at det således ikke er adgang til å arbeide utover lovens rammer. Hjemmevaktsbegrepet er erstattet med «beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet» i tråd med endringen i § 10-4 tredje ledd. Overtidsbegrepet er erstattet med en henvisning til § 10-6 første ledd for å gjøre det klart at bestemmelsen kommer til anvendelse på alt arbeid som blir pålagt utover den avtalte arbeidstid, uavhengig av om dette resulterer i at arbeidstaker arbeider utover lovens alminnelige arbeidstid eller ikke. Det er videre gjort enkelte omstruktureringer i fjerde punktum for å gjøre det klart at både arbeid utover den avtalte arbeidstiden og utkalling under beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet, kan foregå i den arbeidsfrie perioden forutsatt at dette er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser. Kravet om at arbeidstakerne skal sikres kompenserende hvile eller annet passende vern vil gjelde tilsvarende både etter fjerde og femte punktum.

I tredje punktum er den «daglige» og «ukentlige» arbeidsfrie perioden erstattet med «24 timer» og «sju dager». Endringen har ingen materiell betydning.

Til § 10-12

Sjette ledd

Dispensasjonsadgangen er begrenset til de tilfeller der det er nødvendig å sikre en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene, og er ment for situasjoner der det på samme arbeidsplass er inne flere virksomheter og hvor det er en gjensidig avhengighet mellom de ulike virksomheters aktivitet på arbeidsplassen. Det typiske tilfellet vil være der det er inngått tariffavtale etter § 10-12 fjerde ledd med den eller de dominerende virksomhetene på arbeidsplassen, og tilsvarende arbeidstidsordninger ikke kan følges av andre virksomheter fordi arbeidstakerne ikke har kompetanse til å inngå en slik avtale. Manglende kompetanse kan skyldes at arbeidstakerne ikke er organisert eller er organisert i en fagforening som ikke oppfyller kravene til «innstillingsrett», jf. § 10-12 fjerde ledd.

Bestemmelsen gir adgang til å fravike kravet til daglig og ukentlig hvile, til å gi tillatelse til arbeid på søndager og til å fastsette en annen fordeling av fridøgnene. Det er ikke adgang til å gi dispensasjon til en arbeidstidsordning som går utover øvrige rammer i loven. For eksempel vil den daglige og den ukentlige begrensningen på henholdsvis 13 og 48 timer som ellers gjelder for gjennomsnittsberegning i § 10-5 tredje ledd, også være en ramme for dispensasjon etter denne bestemmelsen.

Det forutsettes at tilsynsmyndighetene ikke gir dispensasjon med mindre de ansatte ønsker å følge den ordningen det søkes om. Før Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet behandler en søknad om dispensasjon, må de derfor skaffe seg informasjon om arbeidstakernes tillitsvalgte eller andre representanter støtter søknaden. Dersom det ikke er tillitsvalgte eller andre representanter for arbeidstakerne i virksomheten, bør det innhentes uttalelse fra den enkelte arbeidstaker.

Kravet om at dispensasjonen må være nødvendig for å sikre en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på arbeidsplassen, forutsetter at tilsvarende arbeidstidsordning dominerer på arbeidsplassen eller er den dominerende ordningen for de arbeidstakerne som utfører det arbeidet hvor det er en gjensidig avhengighet i arbeidsforholdet. Det forutsettes at dispensasjon ikke gis med mindre det har sikkerhetsmessig betydning å ha en «helhetlig arbeidstidsordning» på arbeidsplassen.

Sjuende ledd

Bestemmelsen viderefører i hovedsak den tidligere dispensasjonsadgangen i arbeidsmiljøloven av 1977, men er noe begrenset i forhold til denne ettersom fravik fra kravet til daglig hvile samt adgang til å arbeide utover 13 timer, forutsetter kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.

Kravet om at arbeidet helt eller delvis skal være av passiv karakter åpner for at det, på samme måte som i 1977-loven, kan gis dispensasjon ut fra en helhetsvurdering av arbeidet. Arbeidet vil for eksempel være av passiv karakter i de tilfeller arbeidet krever tilstedeværelse, men gir rom for lengre perioder med hvile og/eller søvn. Graden av passivitet må vurderes ut fra fraviket som gis.

Helse- og omsorgsarbeid vil typisk være arbeid i institusjoner, men kan også være arbeid i andres eller eget hjem. For eksempel kan bestemmelsen komme til anvendelse for arbeidstaker som arbeider med pleietrengende som bor i egen bolig. Det kan også være arbeidstakere som normalt arbeider vanlig turnus i institusjoner, men hvor det kan være behov for særordninger når arbeidstakerne skal følge institusjonens klienter på feriereise og lignende.

Vakt- og overvåkningsarbeid omfatter for eksempel livvakt- og eskortetjeneste samt mer ordinært vakt- og overvåkningsarbeid.

Bestemmelsen gir adgang til å fravike kravet til daglig og ukentlig hvile i § 10-8 første og andre ledd, samt til å fravike grensen på 13 timer i § 10-5 tredje ledd. Det er således ikke adgang til å gi dispensasjon til en arbeidstidsordning som går utover de øvrige rammer i loven.

Det forutsettes at dispensasjon ikke gis med mindre arbeidstakerne ønsker dette, se også merknaden til § 10-12 sjette ledd.

Åttende ledd

Dispensasjon skal ikke gis dersom partene har kompetanse til å inngå avtale om den omsøkte arbeidstidsordning. Manglende kompetanse kan skyldes at de ansatte ikke er organisert eller er organisert i en fagforening som ikke har «innstillingsrett», jf. den generelle fraviksadgangen i § 10-12 fjerde ledd. Før Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet behandler en søknad om dispensasjon, må de derfor skaffe seg informasjon om de ansatte har kompetanse til å inngå tilsvarende avtale.

Til §§14-17, 14-18 og 14-19

For å sikre konsistent begrepsbruk i loven er begrepet «Direktoratet for arbeidstilsynet» i §§ 14-17, 14-18 og 14-19 foreslått endret til «Arbeidstilsynet», uten at det innebærer noen ­realitetsendring.

Til § 15-4 andre ledd bokstav d

Etter arbeidsmiljøloven § 15-4 andre ledd bokstav d skal en oppsigelse opplyse om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist. Dette kravet er ved en inkurie gjentatt i siste setning i samme ledd. Paragraf 15-4 andre ledd siste setning oppheves derfor, uten at det innebærer noen realitetsendring.

Til § 17-2 fjerde ledd

Forskriftsfullmakten i fjerde ledd endres slik at det fremkommer tydelig at departementet i forskrift kan fastsette nærmere bestemmelser om frister for å fremme sak for nemnda. Endringen tar sikte på en klargjøring av forskriftsfullmakten og innebærer ingen realitetsendring.

Til § 17-4 femte ledd siste punktum

Med sikte på klargjøring er formuleringen «eller avskjed» i femte ledd siste punktum tatt ut av bestemmelsen, uten at det innebærer noen realitetsendring.

6.2 Diskrimineringsloven

Til § 3 nytt tredje ledd

Bestemmelsen er ny, og innfører hjemmelsgrunnlag for diskrimineringslovens anvendelse for utsendte arbeidstakere som ledd i gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting. Den materielle rekkevidden for diskrimineringslovens anvendelse for utsendte arbeidstakere vil bli fastsatt ved endring av forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere.