5 Elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver etter merverdiavgiftsloven

5.1 Innledning

Finansdepartementet foreslår at det innføres særskilt hjemmel i merverdiavgiftsloven til elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver til avgiftsmyndighetene.

Finansdepartementet foreslår at den særskilte hjemmelen plasseres i merverdiavgiftsloven § 29 nytt sjette ledd, hvor departementet får fullmakt til i forskrift å fastsette de nærmere vilkår for elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver.

5.2 Bakgrunn

Skatteetaten er inne i en betydelig omstillingsprosess og har som mål å effektivisere virksomheten og heve kvaliteten i sitt daglige arbeid. Etaten har i sin strategi blant annet vektlagt en styrket innsats overfor næringslivet. Strategien innebærer blant annet at skatte- og avgiftsmyndighetene skal yte bedre service.

I St.meld. nr. 41 (1998-1999) punkt 7.3 blir det uttalt som et mål å utvikle både automatiserte og interaktive løsninger for innrapportering fra næringslivet til offentlige etater.

På skatte-, toll- og avgiftsområdet er det gjennomført et betydelig arbeid for å legge til rette for elektronisk kommunikasjon.

På tollområdet har det fra 1992 eksistert et system for elektronisk utveksling av dokumenter mellom næringslivet og tollvesenet, TVINN. På særavgiftsområdet utredes mulighetene for elektronisk levering av avgiftsoppgaver. På skatteområdet er det igangsatt et prøveprosjekt med elektronisk overlevering av ligningsoppgaver (selvangivelse, næringsoppgave og vedlegg) fra næringsdrivende til ligningsmyndighetene. Videre er det adgang til innlevering av forhåndsutfylt selvangivelse over Internett for personlig skattytere.

Det er også åpnet for elektronisk betaling av de fleste skatte-, toll- og avgiftskrav.

Skatteetaten har fokus på aktiv og effektiv utnyttelse av ny teknologi og har som overordnet strategi at saksbehandlingen i så stor grad som mulig skal være elektronisk og automatisert. Finansdepartementet har som ambisjon å legge til rette for elektronisk kommunikasjon på de fleste områder i fremtiden.

Etter merverdiavgiftsreformen vil det være anslagsvis 330 000 merverdiavgiftspliktige som leverer omsetningsoppgaver 6 ganger årlig. På bakgrunn av det store antall oppgaver vil en forenkling på dette området kunne gi store ressursbesparelser.

5.3 Prøveprosjektet og landsdekkende tilbud om elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver

Skattedirektoratet har gjennomført prøvedrift med elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver over Internett fra og med andre termin 2000. Prøveordningen var frivillig og omfattet avgiftspliktige i Akershus fylke. Det ble utarbeidet en ny omsetningsoppgave hvor skjermbildet i internettversjonen og blanketten for papirbasert innsendelse var likt utformet.

Erfaringene fra prøvedriften i Akershus er jevnt over positive. Det oppsto innkjøringsproblemer forsåvidt gjaldt de papirbaserte oppgavene. Problemene knyttet seg til feilaktige utfylte oppgaver samt feil oppstått ved elektronisk lesing. Problemene var avtagende i senere terminer. Tilsvarende problemer oppsto ikke for oppgaver levert via Internett. Det antas at den interaktive kontrollen som ligger i internettjenesten, og som vil bli beskrevet nedenfor, innebærer at slike feilføringer blir rettet opp før avlevering.

På bakgrunn av erfaringene fra prøvedriften i Akershus ble prøvedriften fra 1. januar 2001 utvidet til å omfatte avgiftspliktige i Buskerud.

Fra 1. mars 2001 omfatter tilbudet om elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver alle avgiftspliktige over hele landet. Ordningen er frivillig, slik at avgiftspliktige som ønsker å sende papirbaserte oppgaver fortsatt vil ha anledning til det.

5.4 Gjeldende rett

Etter merverdiavgiftsloven § 29 første ledd skal den avgiftspliktige sende avgiftsmyndigheten oppgave over omsetning mv. Det følger av § 29 fjerde ledd at departementet fastsetter oppgaveskjema. Myndigheten til å fastsette oppgaveskjema er delegert til Skattedirektoratet.

Etter merverdiavgiftsloven § 29 tredje ledd skal omsetningsoppgaven være undertegnet av den avgiftspliktige eller den som kan forplikte ham. Underskriften skal tjene til å identifisere avsenderen (autentisering) og skal knytte vedkommende til dokumentets innhold (ikke-benekting). Merverdiavgiftsloven legger videre opp til oversendelse per post, der oversendelse i lukket konvolutt blant annet ivaretar krav til at opplysningene i oppgaven ikke er endret på veien til skatteetaten (sikring av integritet). Således blir både krav til sikkerhet og konfidensialitet oppfylt.

Systemet er utformet på en tid da det ikke var aktuelt med elektronisk kommunikasjon og tar naturlig nok ikke høyde for en slik utvikling. Etter departementets oppfatning må derfor begrepene som benyttes i merverdiavgiftsloven § 29 i stor utstrekning tolkes slik at de ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Et grunnleggende vilkår er da at kravene til blant annet autentisering, integritet, konfidensialitet og ikke-benekting er oppfylt i minst samme grad ved elektronisk kommunikasjon som ved papirbasert kommunikasjon.

Etter departementets oppfatning er disse kravene oppfylt i tilstrekkelig grad når det gjelder den ordning for elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver som er innført. Det er likevel slik at lovteksten i merverdiavgiftsloven § 29 regulerer en ordning med overlevering av papirbaserte oppgaver.

5.5 Høring

Departementet sendte et utkast til lovendring på høring 22. desember 2000, med høringsfrist 12. februar 2001. I høringsnotatet beskrev departementet hovedtrekkene i ordningen med elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver og foreslo at ordningen blir hjemlet ved tilføyelse av nytt sjette ledd i merverdiavgiftsloven § 29. Bestemmelsen ble foreslått utformet som en fullmaktsbestemmelse hvor departementet gis fullmakt til i forskrift å regulere ordningen nærmere.

Følgende har avgitt høringsuttalelse:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Akademikerne, Datatilsynet, Den norske Revisorforening, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Bank, Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Kommuneforbund, Riksarkivaren, Riksrevisjonen, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Skattefogdenes landsforening, Landslaget for regnskapskonsulenter, Toll- og avgiftsdirektoratet, Statistisk Sentralbyrå, Fylkesskattesjefenes forening og Handelshøyskolen BI.

Mange av høringsinstansene hadde ingen kommentarer til utkastet til lovendring. De høringsinstanser som hadde kommentarer er jevnt over positive til en ordning med elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver. Ingen høringsinstanser går imot innføring av elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver.

Departementet vil komme tilbake til enkelte av høringsuttalelsene nedenfor.

5.6 Nærmere om ordningen med elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver

5.6.1 Nærmere om elektronisk oversendelse og mottak av omsetningsoppgaver

Elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver innebærer at de opplysninger som i dag gis på papir i terminoppgave eller årsoppgave overføres elektronisk til avgiftsmyndighetene.

I første omgang tilbys innberetning over Internett. I den versjon som tilbys i dag må avgiftspliktige eller annen oppgavegiver, typisk regnskapsfører, logge seg på en internettilkobling på skatteetatens hjemmeside. Opplysningene må deretter tastes inn i rett rubrikk i skjermbildet. Det arbeides med å utvikle internettversjonen slik at det kan foregå automatisk nedlasting av data fra avgiftspliktiges/oppgavegivers regnskapsprogrammer.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening spør om det kan dokumenteres hvilke opplysninger regnskapsfører legger inn og hvilke endringer avgiftspliktige selv foretar. Dette er av betydning der regnskapsfører ikke har fullmakt til å forplikte avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven § 29 tredje ledd.

Internettjenesten åpner for at ulike personer kan ha adgang til utfylling og godkjenning av opplysningene. Slik ansvarsfordeling er vanlig ved bruk av regnskapsfører. Finansdepartementet vil presisere at enhver med tilgang til internettjenesten er registrert i en rolle som enten «utfyller» eller «godkjenner». Systemet loggfører hvilke registreringer som foretas av henholdsvis «utfyller» og «godkjenner».

Det tas sikte på også å kunne tilby en mer brukervennlig løsning for innberetning på et senere tidspunkt, nærmere bestemt en løsning basert på avgiverprogramvare installert på avgiftspliktiges/oppgavegivers PC. Programvaren skal kommunisere med avgivers interne systemer og hente data direkte til oversendelse. Oversendelsen vil da skje via EDI (electronic data interchange).

Det er opprettet en egen formidlingsmeldingssentral for mottak av alle typer oppgaver, uavhengig av om de overleveres elektronisk eller på papir. Det er inngått kontrakt med en ekstern tjenesteleverandør som skal fungere som formidlingsmeldingssentral. Formidlingsmeldingssentralen benyttes også til innberetning av grunnlagsdata, innlevering av selvangivelse for personlige skattytere, endring av skattekort og mottak av ligningsdata ved elektronisk overlevering av ligningsoppgaver fra næringsdrivende.

Ved innberetning over Internett blir det etablert interaktiv kontakt mellom avgiver og formidlingsmeldingssentralen. Omsetningsoppgavene blir umiddelbart underlagt en interaktiv kontroll. Her foretas kontroll av avsenders identitet og at oppgaven ikke inneholder spesifikke feil eller tilsynelatende feil sammenstilling av tall eller andre logiske feil. Avsender mottar deretter en elektronisk tilbakemelding på at oppgaven er levert, i form av en kvittering. Ved eventuelle feilutfyllinger mottar avsender en feilmelding som viser hvilke feil som er registrert ved utfyllingen. Oppgaven anses da ikke avsendt. Avsender får dermed en oppfordring til å sjekke de innsendte opplysninger på nytt og kan rette feilen eller gi forklaringer/kommentarer til feilmeldingen i et eget felt i skjermbildet. Tilsvarende løsning vil gjelde for EDI, som det tas sikte på å innføre senere.

Etter at overleveringen er akseptert, oversendes omsetningsoppgaven til avgiftsmyndighetene for ytterligere maskinell kontroll og eventuell manuell datastøttet behandling.

5.6.2 Krav til signatur og sikker oversendelse

Etter departementets oppfatning er det i dag ikke grunnlag for å gå bort fra kravet om en form for «underskrift» som ivaretar de funksjoner som dagens underskrift har. Videre legges til grunn at det er nødvendig å sikre integriteten, det vil si at opplysningene ikke er endret på veien fra avgiver til mottager.

Ved elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver er det ikke mulig å påføre oppgavene håndskrevet underskrift. Etter departementets oppfatning vil en ordning med digital signatur være den beste løsningen ved elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver. En digital signatur vil i det vesentlige ivareta nevnte funksjoner. Anvendelse av digital signatur ved overlevering av oppgaver til avgiftsmyndighetene bør etter departementets syn ideelt sett inngå som en del av et mer omfattende system hvor signaturen brukes i en rekke sammenhenger. I lov om elektronisk signatur legges det opp til et system med utstedelse av sertifikater fra tiltrodde tredjeparter for å øke sikkerheten og sikre tilliten til elektronisk kommunikasjon.

Nærings- og handelsdepartementet uttaler at det allerede i dag på det norske markedet finnes flere aktører som påtar seg oppgaven å utstede sertifikater for digital signatur. Det foreligger altså muligheter for å etablere ordninger for digital signatur med smartkort. Nærings- og handelsdepartementet uttaler videre at slike løsninger foreløpig er mer kostnadskrevende enn den internettbaserte løsningen som er valgt.

Finansdepartementet legger til grunn at en løsning med digital signatur på nåværende tidspunkt er mer kostnadskrevende for avgiftspliktige/oppgavegiver enn den internettbaserte løsningen. Videre er departementet av den oppfatning at digitale signaturer benyttes i liten grad i dag, blant annet fordi avgiftspliktige/oppgavegiver mangler nødvendig utstyr for bruk av slike signaturer. For departementet er rask innføring av løsning for elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver høyt prioritert og tilbys i dag gjennom den beskrevne internettversjonen. Som påpekt av Næringslivets Hovedorganisasjonforutsetter internettversjonen i liten grad at avgiftspliktige/oppgavegiver må foreta investeringer i nytt utstyr eller programvare.

Det er derfor lagt opp til at kravet om håndskrevet underskrift i denne omgang erstattes med krav om oppgivelse av fødselsnummer, organisasjonsnummer og særskilt passord ved pålogging. Avgiftspliktige vil motta et papirbasert registreringsskjema om bruk av elektronisk overlevering som skal undertegnes av ansvarlig i virksomheten. Ved første gangs pålogging vil avgiftspliktige/oppgavegiver benytte et passord som er sendt per brev til folkeregistrert adresse. Dette gjelder også for personer med adgang til å innsende opplysninger på selskapets vegne. Passordet må deretter endres av avgiftspliktige/oppgavegiver selv og senere hvert halvår.

Sosial- og helsedepartementet uttaler at de savner en drøftelse av nødvendigheten av å bruke fødselsnummer for å identifisere avsender, og at det ikke fremgår hvem sitt fødselsnummer som skal benyttes.

Begrunnelsen for at fødselsnummer er valgt er å sikre tilstrekkelig identifisering av avsender/oppgavegiver. Rollene «utfyller» og «godkjenner» er knyttet til person og ikke foretaket som sådan eller en særskilt stilling. Dette gjelder for øvrig tilsvarende ved gjeldende krav til papirbasert underskrift.

Landslaget for Regnskapskonsulenter er opptatt av at ordningen skal være brukervennlig også for regnskapskontorene. Det pekes blant annet på at det bør være regnskapskontorene som har fullmakt for sine kunder og at de enkelt kan bevege seg i kundemassen uten å logge seg inn og ut en rekke ganger med ulike brukernavn og passord.

I foreliggende internettversjon er det etablert brukerstøtte som skal komme alle brukere til gode. Det vil videre ut fra erfaringene fra driften bli vurdert å foreta endringer som gjør ordningen mer brukervennlig, derunder vurdere om det er nødvendig å skifte passord hvert halvår. Det er videre tatt hensyn til «storbrukere» som regnskapskontorer. Regnskapsførere som har oppdrag for flere avgiftspliktige behøver blant annet ikke logge seg på for hver enkelt avgiftspliktig. Derimot er det i foreliggende versjon ikke åpnet for at et foretak som sådan kan være ansvarshavende. Foreløpig kan kun fysiske personer ha denne rollen.

Ved pålogging blir det gjennomført kontroller av avgivers identitet. Når avgiftspliktige/oppgavegiver har fylt ut skjermbildet overleveres oppgaven ved at avgiftspliktige/oppgavegiver trykker på «godkjenn»-knappen. Den ferdig utfylte oppgaven vil bli sendt på kryptert linje (SSL - secure sockets layer) til formidlingsmeldingssentralen. Dersom oppgavedataene er endret i forsendelsen mellom avgiver og formidlingsmeldingssentralen, vil krypteringssystemet SSL kunne påvise dette.

Departementet anser denne løsning for overlevering av elektroniske omsetningsoppgaver som tilstrekkelig sikker. Systemet vil imidlertid kunne misbrukes dersom uvedkommende får tilgang til oppgavepliktiges identifikasjonsnumre og passord. Det kan imidlertid stilles spørsmål om dette innebærer noen større risiko enn dagens muligheter for å forfalske håndskrevne signaturer. Dessuten vil det, dersom avgiftspliktige/oppgavegiver oppdager tap eller misbruk av identifikasjonsnumre/passord og melder fra om det, kunne hentes ut opplysninger fra etatens system om hvilke oppgaver som er utstyrt med den misbrukte signaturen. Departementet antar også at faren for at noen skulle ønske å sende inn omsetningsoppgaver for en annen person/virksomhet uten vedkommendes aksept, er svært begrenset.

5.6.3 Nærmere om sted og tid for innlevering av elektroniske omsetningsoppgaver

5.6.3.1 Leveringssted for omsetningsoppgaver som faller inn under ordningen

Etter merverdiavgiftsloven § 29 skal avgiftspliktige sende omsetningsoppgave til «avgiftsmyndighetene». Etter forskrift 19. desember 1969 nr. 15 (nr. 17) om avgiftsforvaltningen og avgiftskontrollen og om klagenemndas organisasjon og saksbehandling § 1 er dette fylkesskattesjefen i fylkene, mens Skattedirektoratet er overordnet avgiftsmyndighet. Departementet legger opp til at elektroniske oppgaver skal overleveres til formidlingsmeldingssentralen. Dette vil bli nærmere regulert i forskriften vedrørende elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver.

5.6.3.2 Tidspunkt for når oppgavene skal anses levert

Etter merverdiavgiftsloven § 33 må en omsetningsoppgave (terminoppgave) være kommet frem til avgiftsmyndighetene innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av terminen for å være rettidig. Oppgave som sendes i posten, anses fremkommet i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av fristen.

Ved elektronisk oppgavelevering foreligger det ikke lenger noen fysisk overlevering eller postforsendelse. Departementet legger i forslaget opp til at elektroniske oppgaver må være kommet frem til formidlingsmeldingssentralen innen de frister som gjelder etter merverdiavgiftsloven § 33. For elektroniske oppgaver som overleveres via Internett antar departementet at de må anses fremkommet ved loggføring av den mottatte oppgaven. Oppgavegiver vil som nevnt umiddelbart motta kvittering på at oppgaven er levert, der loggføringstidspunktet vil fremgå.

Eventuell forsinkelse etter dette tidspunkt, ved videreformidling fra formidlingsmeldingssentralen til avgiftsmyndighetenes produksjonssystemer vil være uten betydning for den avgiftspliktige.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) tar i sin høringsuttalelse opp enkelte problemer knyttet til innleveringsfristen for omsetningsoppgaver. Som NARF selv peker på er dette problemer som gjelder uavhengig av tilbudet om elektronisk innlevering av elektroniske omsetningsoppgaver, selv om utvidet frist for elektronisk overlevering kunne medføre økt bruk av dette tilbudet. Departementet vil ikke foreslå hjemmel til utvidet frist ved elektronisk overlevering og anser det mest hensiktsmessig at dette spørsmålet eventuelt vurderes i en bredere sammenheng.

5.6.3.3 Aksept/avvisning av oppgave ved mottak

For at mottakssystemet skal kunne godta en oppgave som levert må oppgaven oppfylle visse formelle minimumskrav. Disse kravene omfatter i hovedsak identifisering av oppgavepliktige/avsender, at mottakssystemet er i stand til å lese oppgaven, samt at oppgavens innhold har passert kontrollen for avdekking av logiske og formelle feil. Oppgaven blir ikke akseptert før oppgaven oppfyller disse krav, eller det er gitt en forklaring på de feil som blir påpekt i kontrollen. All aktivitet i denne forbindelse blir loggført.

5.6.4 Taushetsplikt

Merverdiavgiftsloven § 7 inneholder bestemmelser om taushetsplikt. Det følger av bestemmelsens første ledd første punktum at

«Enhver som innehar offentlig verv, stilling eller oppdrag som er knyttet til avgiftsforvaltningen etter denne lov, skal med de begrensninger som følger av hans gjøremål, bevare taushet om det han i sitt arbeid har fått vite om noens forretnings-, drifts-, formues- og inntektsforhold og om andre økonomiske og personlige forhold som ikke er alminnelig kjent.»

Etter departementets syn vil leverandører av ulike tjenester til avgiftsforvaltningen, det være seg programmer, nettverkskapasitet, mellommannstjenester osv. omfattes av taushetsplikten etter denne bestemmelsen, hvis de som ledd i sitt leveransearbeid får tilgang til ellers taushetsbelagt informasjon i forvaltningen. Slike leverandører står i et oppdragsforhold til avgiftsmyndighetene. Tilsvarende må gjelde for de som arbeider for disse leverandørene. Departementet forutsetter at den enkelte som vil ha tilgang til opplysninger underlagt taushetsplikt avgir skriftlig erklæring om at han kjenner og vil overholde taushetsplikten, jf. merverdiavgiftsloven § 8.

Ved elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver må det også stilles krav til overleveringsprogrammene, slik at uvedkommende ikke gis tilgang til opplysningene. Oppgavene som sendes over Internett vil som tidligere nevnt bli kryptert (SSL). Dersom uvedkommende klarer å tolke krypteringen vil den enkelte oppgave sannsynligvis ikke kunne leses i sin helhet, da Internett splitter dataene og sender dem over flere ulike linjer. For oversendelsen mellom formidlingsmeldingssentralen og skatteetaten opprettes et privat virtuelt nettverk som sørger for konfidensialitet på denne linjen. Departementet antar at de valgte løsninger gir et tilstrekkelig sikkerhetsnivå.

Tilsvarende må det stilles krav til de systemene som skal anvendes av avgiftsmyndighetene, slik at kravene til taushetsplikt blir ivaretatt.

5.7 Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets oppfatning innebærer en ordning med elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver en forbedring av tilbudet til avgiftspliktige og regnskapsførere som utfører ulike tjenester for avgiftspliktige i tilknytning til merverdiavgiften. Det antas at et flertall av de avgiftspliktige og regnskapsførerne har PC med tilgang til Internett og at dette IT-verktøyet i stor grad benyttes som erstatning for papirbasert kommunikasjon. Elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver innebærer derfor at disse grupper vil kunne få en mer kostnadseffektiv bruk av IT-verktøyet eller motivasjon til å innføre løsninger for elektronisk utveksling av informasjon med skatte- og avgiftsmyndighetene.

Elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver automatiserer arbeidet med å legge inn relevante opplysninger i avgiftsmyndighetenes forvaltningssystemer. Dette vil kunne frigjøre ressurser i etaten. Ressursene vil kunne overføres til andre oppgaver, for eksempel grundigere kontroll av utvalgte avgiftspliktige eller grupper av avgiftspliktige. Departementet antar at dette er egnet til å skape tillit til avgiftsforvaltningen og motivere til korrekt og rettidig innsendelse av opplysninger. Dette kan også føre til en økning i avgiftsprovenyet.

Departementet vil nevne at det i forlengelsen av etableringen av mottak for elektronisk overleverte omsetningsoppgaver i tillegg er etablert systemer for elektronisk lesing av papirbaserte omsetningsoppgaver. Papirbaserte oppgaver leses inn og behandles deretter på samme måte som elektronisk innsendte omsetningsoppgaver. Ordningen fjerner således en feilkilde, ved at opplysninger på de papirbaserte oppgavene ikke lenger skal legges inn manuelt i avgiftsmyndighetenes forvaltningssystemer. Det bemerkes at papirbaserte oppgaver etter elektronisk innlesing vil bli behandlet på samme måte som elektronisk overleverte oppgaver.

I forbindelse med oppstart av MVA3, nytt forvaltningssystem for merverdiavgiften, tas det sikte på at også alle papirbaserte oppgaver skal sendes direkte til formidlingsmeldingssentralen. Departementet vil i forskrift gi regler om at formidlingsmeldingssentralen skal være rette leveringssted for papirbaserte omsetningsoppgaver. Departementet antar det er hensiktsmessig å plassere slike regler i forskrift 19. desember 1969 nr. 15 (nr. 17). Til sammen sikrer ovennevnte et mer enhetlig og grunnleggende kvalitetsnivå på oppgavene før de går til videre behandling i forvaltningssystemet for merverdiavgiften.

Etter departementets oppfatning er det nødvendig med et robust og hensiktsmessig regelverk i forbindelse med elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver og foreslår derfor at det innføres særskilt hjemmel til dette i merverdiavgiftsloven § 29 nytt sjette ledd. Lovteksten bør utformes med sikte på at den skal være robust også i forhold til senere endringer av ordningen som følge av utviklingen av nye tekniske løsninger.

I høringsnotatet foreslo departementet at ordlyden i merverdiavgiftsloven § 29 nytt sjette ledd skulle legges tett opp til ordlyden i ligningsloven § 4-2 nr. 6 om elektronisk overlevering av ligningsoppgaver for næringsdrivende.

Det ble på denne bakgrunn foreslått følgende ordlyd:

«Departementet kan bestemme at oppgavene kan sendes elektronisk, og kan fastsette nærmere vilkår for overleveringen. Departementet kan også fastsette skjema og gi bestemmelser om underskrift ved elektronisk overlevering (herunder bruk av elektronisk signatur), bruk av nettverksleverandører, i hvilken form elektroniske oppgaver skal gis, godkjenning av programvare, samt vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. For øvrig gjelder merverdiavgiftsloven tilsvarende.»

Enkelte av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget til lovtekst.

Riksrevisjonen har reist spørsmål om presisjonen i forslaget til lovtekst for så vidt gjelder bestemmelsen om at departementet kan gi bestemmelser om underskrift ved elektronisk overlevering. Riksrevisjonen peker på at det i realiteten er tale om en identitetsbekreftelse som skal fungere til erstatning for underskrift.

Nærings- og handelsdepartementet peker på at det i stedet for å benytte begrepet «underskrift» ved elektronisk overlevering, bør «autentisering av avgiver» benyttes. Dette er et mer generelt og teknologinøytralt begrep. Nærings- og handelsdepartementet peker videre på at «tjenesteleverandører» bør benyttes i stedet for «nettverksleverandører», ettersom tjenesteleverandører er et bredere begrep og for eksempel også omfatter formidlingsmeldingssentral.

Etter departementets oppfatning innebærer de endringene som er foreslått en forbedring av forslaget til lovtekst. I tillegg har departementet kommet til at forslaget til lovtekst bør presiseres ytterligere slik at det kommer klart frem at departementet kan gi nærmere regler om signering, autentisering, integritet og konfidensialitet.

Dersom de foreslåtte endringene legges til grunn i forslaget til lovtekst, vil lovteksten avvike noe fra ligningsloven § 4-2 nr 6. Dette er et område som frem til nå i liten grad har vært underlagt lovregulering og departementet foreslår derfor at forslaget til lovtekst endres i samsvar med det som er foreslått ovenfor.

Den foreslåtte lovteksten innebærer at merverdiavgiftslovens generelle regler som hovedregel skal gjelde ved elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver, men at det kan gis forskrifter som regulerer de særlige forhold som er aktuelle ved elektronisk overlevering.

NARFer av den oppfatning at utkastet til merverdiavgiftsloven § 29 nytt sjette ledd i høringsutkastet gir adgang til i forskrift å fravike de ordinære frister for innlevering av omsetningsoppgaver. Det følger av det ovennevnte at departementet ikke deler denne oppfatningen. Innleveringsfristene er ikke et særskilt forhold knyttet til den elektroniske overleveringen.

Departementet vil senere vurdere om det er hensiktsmessig å delegere kompetansen til å gi nærmere forskrifter om elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver til Skattedirektoratet.

Departementet viser til forslag til nytt sjette ledd i merverdiavgiftsloven § 29. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

5.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver vil forenkle innberetningen av merverdiavgift for både avgiftspliktige og etaten.

Skatteetatens kostnader ved elektronisk overlevering over internett er vesentlig lavere enn mottak av papirbaserte oppgaver. Behandling av papiroppgaver er 2 til 3 ganger dyrere enn mottak og videresending av elektroniske oppgaver. Andelen oppgaver med formelle feil er vesentlig lavere ved elektronisk innberetning, fordi avgiver blir gjort oppmerksom på eventuelle formelle feil i forbindelse med oversendelsen. Oppfølgningen av disse oppgavene blir derfor mindre ressurskrevende for avgiftsmyndighetene. Det samme gjelder for papirbaserte oppgaver når også de skal oversendes formidlingsmeldingssentralen. De frigjorte ressursene kan brukes til mer verdiorientert virksomhet i skatteetaten.

Skattedirektoratet har hatt kostnader i forbindelse med utvikling av løsningene for elektronisk innberetning og optisk tolkning av oppgavedata. I tillegg påløper årlige utgifter til drift.