1 Proposisjonens hovedinnhold
1.1 Bakgrunn - arbeidsinnvandring
Mange arbeidsgivere i Norge har problemer med å dekke sitt behov for arbeidskraft. Behovet vil høyst sannsynlig øke i årene framover. Rekruttering fra utlandet er ett blant flere aktuelle virkemidler for å dekke dette behovet. Erfaringene med et felles arbeidsmarked innen EØS-landene viser at få personer fra EU-land utenom Norden har valgt å flytte til Norge, til tross for at arbeidsledigheten har vært betydelig høyere enn i Norge. De som klarer å rekruttere arbeidskraft fra land utenfor EØS-området, opplever ofte å støte på formelle hindringer, blant annet i form av lang saksbehandlingstid, før arbeidstakeren kan starte i arbeid.
Å tiltrekke seg arbeidskraft med de ønskede kvalifikasjoner kan være vanskelig, blant annet fordi det er flere land som etterspør arbeidskraft med de samme kvalifikasjoner som vi gjør. Vi må derfor ha et regelverk som legger til rette for en smidig og rask avgjørelse av søknader om arbeidstillatelse.
At regelverket for utlendinger som ønsker å få arbeidstillatelse i Norge er lite fleksibelt har blant annet sammenheng med at det er utformet for å sikre en kontrollert innvandring til Norge og for at utenlandsk arbeidskraft ikke skal fortrenge innenlandsk arbeidskraft. Regjeringen ønsker å holde fast ved hovedprinsippet om at innvandring til Norge skal være begrenset og kontrollert. Regjeringen anser at en som hovedregel bør satse på å rekruttere arbeidstakere som etter regelverket kan få varig opphold og at disse arbeidstakerne får like muligheter, rettigheter og plikter som befolkningen ellers. Innenfor disse hensynene er det likevel mulig å lage et mer smidig regelverk.
En statssekretærgruppe under ledelse av statssekretær Øystein Mæland i Justisdepartementet har etter oppdrag fra Kommunal- og regionalministeren kommet med forslag til en rekke forenklinger i utlendingslovgivningen med sikte på å gjøre det lettere å rekruttere etterspurt arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Regjeringen ønsker å gå videre med forslagene fra statssekretærgruppen og tar sikte på å gjøre de nødvendige endringene i utlendingslovgivningen som følger av dette. Blant annet har statssekretærgruppen foreslått å utvide adgangen for personer med lovlig opphold til å søke førstegangs arbeidstillatelse fra Norge. Videre foreslås å gi enkelte utenriksstasjoner myndighet til å innvilge spesialistarbeidstillatelser, og å gi politiet myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse. Disse forslagene krever endring av utlendingsloven § 6. Regjeringen legger med dette fram forslag til endringer i utlendingsloven § 6.
I utlendingsloven § 6 foreslås det for det første en endring som innebærer at utlending med lovlig opphold som hovedregel kan søke fra Norge om arbeidstillatelse som spesialist. Det foreslås også en utvidet adgang til å gi forskriftsbestemmelser om at søknad om arbeidstillatelse også på annet grunnlag enn som spesialist, kan fremmes fra Norge. Videre foreslås det endringer som innebærer at det kan gis forskriftsbestemmelser som bemyndiger politiet og norske utenriksstasjoner til å henholdsvis avgjøre og innvilge søknader om arbeidstillatelse. Det er forventet at slike tiltak vil kunne lette rekrutteringen av arbeidskraft til Norge fra land utenfor EØS-området, og redusere saksbehandlingstiden.
1.2 Bakgrunn - Eurodac
Stortinget har gitt samtykke til inngåelse av en avtale mellom Kongeriket Norge og Republikken Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, jfr. St.prp. nr. 38 (2000-2001) og Inst. S. nr. 136 (2000-2001). Avtalen innebærer bl.a. at Norge slutter seg til Rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 (Eurodac-forordningen) som ble vedtatt av EUs Råd 11. desember 2000.
I St.prp. nr. 38 (2000-2001) varslet Regjeringen at forslag til endringer i utlendingsloven som følge av norsk deltakelse i det europeiske fingeravtrykksamarbeidet Eurodac, vil bli framlagt for Stortinget i 2001. I §§ 37 c og 37 e foreslås det bestemmelser som regulerer adgangen til å ta og oversende fingeravtrykk som ledd i dette samarbeidet.
1.3 Høringsuttalelser
Høringsbrev av 23.03.01 inneholdt forslag til endringer av utlendingsloven § 6 og § 37. Høringsinstansene framgår av vedlegg til proposisjonen. Høringsfristen var 22.04.01. Enkelte av høringsinstansene har kritisert den korte høringsfristen. Det kom høringsuttalelser fra 35 høringsinstanser. 9 uttalelser er fra departementer, 6 er fra politiet, 4 er fra kirkelige instanser og 16 er fra humanitære eller andre organisasjoner.
1.4 Videre arbeid
Kommunal- og regionaldepartementet arbeider fortløpende også med andre endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften med sikte på å få et mer smidig regelverk og redusert saksbehandlingstid i utlendingssaker. Som et ledd i fornyelsen av offentlig sektor har Kommunal- og regionaldepartementet samtidig satt i gang arbeidet med å oppnevne et lovutvalg for en bred gjennomgang av utlendingsloven. Også her vil siktemålet være en forenkling og oppmyking av regelverket.