3 Bakgrunn

Det dramatiske fallet i oljeprisene i 1998 førte til at oljeselskapene revurderte sine investeringsplaner og strammet inn investeringsaktiviteten. Dette har ført til en vanskelig situasjon med omfattende permitterings- og oppsigelsesvarsler for offshoreverftene og den oljerelaterte leverandørindustrien. Problemene antas å være av midlertidig karakter. Det forventes en økning i investeringsaktiviteten i løpet av annet halvår 2001.

I budsjettinnstillingen for 2000 gikk et flertall i Kommunalkomiteen inn for en tiltaksplan rettet mot oljerelatert verfts- og leverandørindustri. Tiltakene ble tilrettelagt innenfor Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og Tilskudd til bedriftsintern opplæring (BIO). Regjeringen ble i tillegg bedt om å vurdere å innføre en dispensasjonshjemmel fra 52-ukers regelen i permitteringslønnsloven som kunne benyttes i konkrete enkelttilfeller der permitterte arbeidstakere deltar i kompetansegivende kurs arrangert av Arbeidsmarkedsetaten eller utdanningsmyndighetene. Hensikten med en eventuell dispensasjonsadgang skulle være å beholde viktig nøkkelkompetanse når bedriften har snarlig utsikt til nye oppdrag.

For å legge til rette for gjennomføringen av tiltaksplanen endret Arbeids- og administrasjonsdepartementet reglene for arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og fastsatte ny forskrift for Tilskudd til bedriftsintern opplæring (BIO).

I forbindelse med tiltaksplanen rettet mot oljerelatert verfts- og leverandørindustri ble det vurdert å innføre en dispensasjonshjemmel fra 52-ukers regelen i permitteringslønnsloven som kunne benyttes i konkrete enkelttilfeller. Etter arbeidsmarkedsmyndighetenes syn (som skulle administrere ordningen) ville en slik dispensasjonsadgang være en administrativt komplisert og tidkrevende ordning med vilkår det ville være vanskelig å praktisere. Det ville bl.a. lett kunne føre til forskjellsbehandling fordi dispensasjonssøknader må avgjøres av de lokale arbeidskontorene.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslo derfor en endring i permitteringslønnsloven § 3 nr. 2. Endringen gikk ut på at arbeidsgivers lønnplikt ikke gjeninntrer for permittert arbeidstaker som på det tidspunktet 52-ukers grensen nås deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Arbeidstakeren vil i stedet for lønn fra arbeidsgiver, ha krav på dagpenger i tiltaksperioden. Endringen er ikke begrenset til den oljerelaterte verfts- og leverandørindustrien, men gjelder generelt innenfor alle bransjer og virksomheter. Denne løsningen ble valgt for å sikre at det ikke oppsto problemer i forhold til Norges EØS-forpliktelser. I samsvar med Regjeringens forslag vedtok Stortinget 16. juni 2000 Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) om midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering. Loven ble sanksjonert 23. juni 2000.