Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

I arbeidet med kystkultur legger Fiskeri- og kystdepartementet vekt på samspillet mellom statlig aktivitet og lokal forankring. I dette samspillet er det et viktig mål at kystkulturen skal være en del av det levende og aktive miljøet langs kysten. Det ble derfor opprettet et tilskudd til kystkulturtiltak i 2003. I 2009 har Etatsmuseet for Kystverket, som ble åpnet i 2008, fått 6 millioner kroner. Videre er Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseer tildelt 500 000 kroner og Norsk fyrhistorisk forening har fått 200 000 kroner. I tillegg er det gitt mindre tilskudd til andre tiltak.

Tildelinga av 6 mill. kroner til Kystverkets etatsmuseum er i tråd med den modellen som er utarbeidet for etableringa av etatsmuseum for Kystverket, som bygger på videreutvikling av dagens fyrmuseumsnettverk, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Denne modellen legger til grunn ei statlig finansiering på 6 mill. kroner, mens det på lokalt og regionalt nivå forutsettes bidrag på 4 mill. kroner. Etatsmuseet ble etablert som en nettverksmodell i 2008 med fire samarbeidspartnere. I budsjettet for 2010 foreslås det en videreføring av post 71 tilskudd til kystkultur på 6,2 mill. kroner til Kystverkets etatsmuseum og 2,05 mill. kroner i tilskudd til øvrige kystkulturtiltak. Fiskeri- og kystdepartementet deltar i et samarbeid med Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet om kystkultur. I tillegg er det etablert et sektorovergripende samarbeid om kystkultur mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling. Det vises til nærmere omtale av det generelle arbeidet knyttet til kystkultur under kapittel 7.2 Bevaring og bruk av kulturminner.

Budsjettforslag for 2010

Innledning

De internasjonale organisasjonene Norge er medlem av er viktige premissleverandører for utforminga av norsk fiskeri- og kystforvaltning inklusive regelverket for fiskeriforvaltning, sjømattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd. Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at Norge skal spille en aktiv rolle i utforminga av internasjonalt sanitært og etisk regelverk langs hele produksjonskjeden innen fiskeri og havbruk, i utviklinga av internasjonal havrett og forvaltninga av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norske forvaltningspolitiske prinsipper regionalt og globalt.

Sjøtransporten er internasjonal. Rammebetingelsene for havner og sjøtransport fastsettes derfor i stor grad utenfor Norges grenser. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider i internasjonale fora for å ivareta Norges interesser for kyststat i denne sammenheng.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgiving og forskning

Forvaltninga av fiskebestandene i det nordlige Atlanterhavet er basert på internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale avtaler og gjennom regionale fiskeriorganisasjoner. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet og om forvaltninga av fiskebestandene. Med utgangspunkt i denne rådgivinga drøftes årlige kvoter og reguleringstiltak for de ulike fiskebestandene med de aktuelle partene. For å styrke tilpasninga til ei økosystembasert rådgivning har ICES endret rådgivningsprosessene og de er blitt mer tidsfleksible og åpne for at interesseorganisasjoner kan delta som observatører.

Norge deltar aktivt i de to regionale fiskeriorganisasjonene i Nord-Atlanteren: Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) og Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC). Arbeidet omfatter blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmål om kontroll og tvisteløsningsmekanismer. NEAFC spiller en aktiv rolle i reguleringa av bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet. NEAFC har de seinere år hatt stadig større betydning for utvikling av nye rammeverk for effektiv bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og for nytenking omkring økosystembasert forvaltning. NEAFC har nylig oppdatert konvensjonsteksten for å bringe den i samsvar med moderne havrett. NEAFC har også som den første regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen foretatt en evaluering med eksterne deltakere av hvordan NEAFC oppfyller sine mål og forpliktelser.

Norge har fått gjennomslag for et regime om havnestatskontroll som skal sikre kontroll med ressursuttaket i området. Regimet er implementert av NEAFC-landene med virkning fra 1. mai 2007. Alt dette har ført til behov for å bygge ut organisasjonens sekretariat for å kunne løse nye oppgaver. Tilsvarende regler er vedtatt, men ikke i trådt i kraft i NAFO.

NAFO fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minst fordi sentrale aktører som USA, Canada, EU og Japan, foruten Norge, er medlemmer. Det er vedtatt endringer i NAFO for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklinga innen internasjonal havrett.

Både NEAFC og NAFO har det siste året vedtatt nye regler for å beskytte sårbare bunnhabitat mot fiskeriaktivitet.

Norge tiltrådte i 2004 Den internasjonale konvensjon for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Formålet med Norges deltakelse i ICCAT har vært å bidra til ei forvaltning som sikrer gjenoppbygging av makrellstørjebestanden i Det østlige Atlanterhav slik at bestanden igjen kan bli fiskbar i norske farvann. For å kunne delta i et framtidig makrellstørjefiske må Norge, i tråd med sine havrettslige forpliktelser, samarbeide med den relevante regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen, dvs. ICCAT.

Bestandssituasjonen for makrellstørje er imidlertid dramatisk og havforskerne mener det er stor fare for bestandskollaps. Norge ble for 2007 for første gang tildelt en nasjonal kvote på makrellstørje. Kvotene fastsettes for fire år av gangen, og ICCAT har vedtatt en gradvis nedtrappingsplan av fisket for perioden 2007–2011. Norge har vedtatt forbud mot å fiske makrellstørje. Forbudet vil bli revurdert dersom bestandssituasjonen bedres.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) ble etablert 20. april 2001. Norge ratifiserte konvensjonen 12. februar 2003. Organisasjonen skal ha ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i området, både vandrende og stasjonære bestander, og er den første regionale fiskeriorganisasjon som ble etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav.

Formålet til Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) er samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, medregnet de store bardehvalene. Det er en viktig del av organisasjonens arbeid å formidle informasjon om bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr. NAMMCOs vitenskapskomité arbeider blant annet med å utvikle modeller for å kunne beregne økonomiske sider ved samspill mellom sjøpattedyr og fiskerier i Nord-Atlanteren. NAMMCO gjør også en betydelig innsats i arbeidet med å forbedre avlivningsmetodene for hval og sel.

Organisasjonen EUROFISH ble etablert i 2001 som arvtaker etter FAOs EASTFISH-prosjekt. Formålet er bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske land. Oppgavene omfatter innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand i form av kurs, assistanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av messer med mer. EUROFISH gjennomfører ei rekke utredninger, og utgir publikasjoner om fiskerisektoren i de aktuelle land i tillegg til å produsere et fagtidsskrift.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar også i andre internasjonale organisasjoner og fora som har betydning for norsk hav- og fiskeriforvaltning, der det ikke bevilges kontingent over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

En organisasjon som har fått økende betydning for norsk fiskeri de siste åra er Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR). CCAMLR forvalter fiskeriene i Sørishavet. Organisasjonen har særlig utfordringer som følge av enorme havområder, ugjestmilde forhold og økosystem som krever særskilt omtanke med sikte på bærekraftig forvaltning. Norge har meldt på fartøy for deltakelse i fisket etter krill i 2008. Norge deltok tidligere også med fartøy i fisket etter tannfisk, men har ikke meldt på fartøy i dette fisket i 2009 eller 2010.

I Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) arbeider Norge med å få modernisert den modellen som benyttes for å beregne kvoter for hvalfangst (RMP). Norge vurderer fortløpende hvilket forum som er best egnet for å håndtere spørsmål om forvaltning av de store bardehvalene.

Andre organisasjoner der departementet deltar er Arktisk råd, Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR), Nordisk fiskerisamarbeid, Nordatlantisk Fiskeriministerkonferanse (NAFMC), FNs matvareorganisasjon (FAO), Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Verdens naturvernunion (IUCN), Konvensjonen om vern av migrerende arter (Bonn-konvensjonen), Konvensjonen for handel med truede dyre- og plantearter (CITES), uformelle statspartsmøter og revisjonskonferanser for FN-avtalen om fiske på det åpne hav, FNs uformelle konsultasjoner om havspørsmål og havrett (ICP) og fiskeri- og havdebatten i FNs generalforsamling.

Havner, farleier, navigasjon og beredskap

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) driver med utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleier og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av standarder og systemer for navigasjonsveiledning og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsinnretninger og –hjelpemidler.

Bonn-avtalen er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot forurensing, og bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensing og hindre miljølovbrudd.

I tillegg deltar Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket i ulike komiteer i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Kontingenten for Norges medlemskap dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Innen beredskap mot akutt forurensning er Norge også medlem i Københavnavtalen (Norge, Danmark og Sverige), og har inngått bilaterale avtaler med Russland og Storbritannia.

Sjømatrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd

Norges medlemskap i de relevante organisasjonene på dette området dekkes over budsjettene til Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Internasjonalt regelverk innenfor disse områdene gir viktige rammebetingelser for de marine næringene. Norsk deltakelse er viktig fordi den internasjonale kunnskapen om sjømat er begrenset sammenlignet med kunnskapen om annen mat.

Norge er medlem av WTO/SPS-komiteen. Komiteen er det globale forumet for å løse handelskonflikter mellom medlemmer i WTO (Verdens handelsorganisasjon) som er begrunnet i mattrygghet eller forhold knyttet til dyrehelse/fiskehelse.

Handelskonflikter knyttet til sjømat som er begrunnet i ulike lands kvalitetsregelverk, sorterer under WTO/TBT-komiteen, der Norge er medlem. Arbeidet i komiteen er blant annet viktig for å få etablert et grunnlag i WTO for å sammenligne om ulike lands mattilsynssystemer er likeverdige mht. effekt selv om de er bygget opp på ulike måter (ekvivalens).

Norge er medlem i to internasjonale organisasjoner på det sanitære området. Codex Alimentarius er en internasjonal organisasjon for matvarestandarder, som er etablert i fellesskap mellom FAO og WHO (Verdens helseorganisasjon). OIE er en internasjonal dyrehelseorganisasjon. Begge organisasjonene er spesifikke referansepunkter under WTO/SPS-avtalen. Et land som følger retningslinjer og standarder utarbeidet av disse organisasjonene, kan ikke anklages for urettmessige handelshindringer. Retningslinjer utarbeidet i disse organisasjonene påvirker i stor grad EU-regelverket, og gir mer forutsigbare betingelser mht. markedsadgang for norsk sjømat til land også utenfor EØS-området.

Globale risikovurderinger mht. mattrygghet gjøres av ulike FN-organer. Joint FAO/WHO Committee on Food Additives (JECFA) utfører globale risikovurderinger av fremmedstoffer i mat. I regi av FAO og WHO arrangeres også ekspertkonsultasjoner ved behov for å ha grunnlag for å lage globale matvarestandarder.

Norge er medlem av Europarådet, og har signert og ratifisert Europarådets konvensjon om beskyttelse av produksjonsdyr. I regi av Europarådet utarbeides det nå tilrådinger om etiske standarder og forhold ved hold av ulike arter, blant annet oppdrettsfisk.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar i embetsmannskomiteen for næringsmiddelspørsmål under Nordisk ministerråd. I denne komiteen legges blant annet grunnlaget for å fremme den felles nordiske modellen for mattrygghet og matkvalitet i ulike internasjonale fora.

Budsjettforslag 2010

Innledning

Havforskningsinstituttet er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. Instituttet rapporterer til et styre oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet. Havforskningsinstituttet eier og driver også forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene.

Havforskningsinstituttet har et nasjonalt ansvar for rådgiving knyttet til de marine økosystemene på kysten, i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og innen sentrale havbrukstema. Gjennom deltakelse i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) bidrar instituttet til rådgiving om fiskebestander og marine økosystemer. Instituttet gir også råd etter bestilling fra myndighetene eller når instituttet har frambrakt resultater som det mener forvaltninga bør kjenne til. Rådgivinga spiller en viktig rolle som grunnlag for fiskeri-, havbruk-, og matforvaltningas beslutninger.

Havforskningsinstituttet har en beredskapsrolle ved akutte hendelser, for eksempel i forhold til strålevern, oljeutslipp og algeoppblomstring. Instituttet skal også bistå i genetisk sporing av urapportert rømt fisk fra havbruksanlegg.

Følgende mål er sentrale for instituttets arbeid:

• Vitenskapsbasert rådgiving for bærekraftig høsting av enkeltbestander gjennom økt bruk av økosysteminformasjon i beregning av bestander og forventet bestandsutvikling.

• Forske på og dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene, på kysten og i havene, og gi råd om virkninger som følge av endret tilstand.

• Skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte.

Opprettholde og videreutvikle funksjonelle og miljøvennlige fartøyer, stasjoner, laboratorier og annen infrastruktur.

Bærekraftig høsting av de levende marine ressursene forutsetter vitenskapelige råd som er utarbeidet med kjennskap til de enkelte bestandene og miljøet de lever i. Dette krever tverrfaglig innsats og systematisk vurdering av havklima, næringssaltfordeling som grunnlag for plante- og dyreplankton og hele den videre næringskjeden inklusiv sjøpattedyrene. Havforskningsinstituttets organisasjonsstruktur avspeiler dette. Forskning og rådgiving skjer i tverrfaglige programmer som henter kompetanse og ressurser fra faggrupper og avdelinger.

I 2008 ble det utført 652 årsverk på Havforskningsinstituttet, hvorav 231 årsverk i vitenskapelige stillinger. Havforskningsinstituttet har hovedkontor i Bergen, kontorer i Tromsø, Oslo og Flødevigen og forskningsstasjoner i Austevoll og Matre.

65 pst. av instituttets finansiering kommer fra Fiskeri- og kystdepartementet gjennom tilskudd og fangstinntekter. Øvrig virksomhet finansieres av prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EU og oppdrag fra NORAD, Utenriksdepartementet og andre kilder. En betydelig del av instituttets kostnader gjelder drift av forskningsstasjoner og forskningsfartøyer.

Havforskningsinstituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Instituttets strategi for perioden 2006–2011 innebærer en ambisjon om å være internasjonalt ledende på sitt område. Det innebærer en pådriverrolle i internasjonale og regionale organisasjoner.

Arbeidet i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) er spesielt viktig. Gjennom deltakelse i flere overnasjonale organer har instituttet i oppgave å bidra til utvikling av helhetlige strategier for langsiktig, optimal utnyttelse av havets ressurser. Instituttet har sentrale posisjoner i flere av organisasjonene.

Felles forvaltning av de marine ressursene i nord har resultert i et 50-årig samarbeid med russiske forskningsmiljøer, som videre danner hovedgrunnlaget for arbeidet i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon og Den norsk-russiske miljøvernkommisjon.

Internasjonalt har instituttet samarbeidsavtaler med en rekke forskningsorganisasjoner i Europa, Amerika, Afrika og Asia. På oppdrag fra Utenriksdepartementet, NORAD, har instituttet i flere tiår hatt i oppgave å utvikle effektive, forskningsbaserte forvaltningssystemer og institusjoner i utviklingsland, samt drift av forskningsfartøyet ”Dr. Fridtjof Nansen” for FAO. Fiskerifaglig bistand har vært dominerende, men oppdrag innen havbruk og problemstillinger relatert til olje-fisk-miljø er økende.

Det formaliserte samarbeidet med Fiskeridirektoratet, Kystvakta og fiskeri- og havbruksnæringa er viktig for instituttets forskning og rådgiving. Instituttet har også formaliserte samarbeidsavtaler med Norsk Polarinstitutt (NP), Veterinærinstituttet (VI), NINA, NIVA, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Statens kartverk, Oljedirektoratet, Mattilsynet, universitetene i Tromsø og Bergen, Møreforskning, SINTEF og NTNU. Instituttet leder Nasjonalkomiteen for polarforskning under Norges forskningsråd. Havforskningsinstituttet arbeider med å få på plass en samarbeidsavtale med Nofima i 2009 som trekker opp arbeidsdelinga mellom den næringsrettede og forvaltningsrettede forskning.

Polarområdene er sentrale i Havforskningsinstituttets arbeid, og instituttet spiller en viktig rolle i regjeringas nordområdesatsing, bl.a. ved å lede den systematiske bunnkartlegginga (Mareano), ved å lede det interdepartementale arbeidet med nytt isgående fartøy og ved å delta i utredninga av et mulig helhetlig sivilt overvåkings- og varslingssystem for nordområdene.

Havforskningsinstituttet vil delta aktivt i den videre utvikling og oppfølging av forvaltningsplanene for våre havområder, og leder blant annet overvåkingsgruppa som nå vil bli utvidet til å omfatte Norskehavet.

Forvaltningsplanarbeidet for Nordsjøen er startet i regi av Statens forurensningstilsyn. Havforskningsinstituttet vil også her bli en sentral bidragsyter.

Samarbeidsprosjekter i regi av Det internasjonale polaråret (IPY) har gitt verdifull ny viten om tilstanden i Arktis og Antarktis.

Havforskningsinstituttet har veiledningsansvar for ca. 30 mastergradsstudenter og har tilsatt omlag 30 universitetsstipendiater. Sentralt i samarbeidet med Universitetet i Bergen står klimaforskninga, og Havforskningsinstituttet deltar i Bjerknessamarbeidet (Senter for fremragende forskning). I 2008 ble Bergen Marine Forskningsklynge etablert for å styrke samarbeidet innen forskning på klima/klimaeffekter, miljø, ressurser, teknologi og helse. Åtte institusjoner deltar. Gjennom ordninga med Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) deltar Havforskningsinstituttet sammen med flere aktører i Statistikk for innovasjon, administrert av Norsk Regnesentral.

Mål og prioriteringer

Den faglige virksomheten ved Havforskningsinstituttet er prioritert innen tre satsingsområder: 1) Havområdene, 2) Havbruk og kystsona og 3) Ytre påvirkning. I det følgende presenteres målene og prioriteringene for de tre satsingsområdene.

Havområdene

Havforskningsinstituttet skal gi råd om forvaltning av de marine ressursene gjennom samarbeid i internasjonale fora som Det internasjonale råd for havforskning (ICES), Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) og Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO). Havforskningsinstituttet har de siste 10 år dreid rådgivinga mot ei mer økosystembasert tilnærming. Økosystemspesifikke forsknings- og rådgivingsprogram er etablert, og toktene har fått et mer helhetlig innhold.

Nye krav knyttet til økosystembasert fiskeriforvaltning øker behovet og kravene til kunnskap om økosystemenes struktur og funksjon. Den økosystembaserte ressursforvaltninga, som er nedfelt i den nye havressursloven, setter krav til vurdering av bærekraftighet i fiskeriene. Dette krever større kunnskap om hvilken rolle de ulike bestandene har i økosystemet, og hvilken effekt høstinga har på andre bestander og på andre deler av økosystemet. Klimavariasjoner og endringer påvirker produksjonen og den geografiske fordelinga av plankton, fisk, skalldyr og pattedyr, og må i betydelig større grad tas inn i bestandsvurderinger og rådgiving. En mer kompleks og sammensatt rådgivning stiller krav til utvikling av bestandsvurderingsmodellene. Gjennom økt kunnskap om rekrutteringsmekanismer, grunnlaget for biologisk produksjon og de økologiske sammenhengene, vil kvaliteten på rådene om høsting av de ulike bestandene bli bedre.

Det foreslås å styrke forsknings- og overvåkingsaktiviteten med 9 mill kroner over budsjettet i 2010 for å følge opp havressurslovens krav til forvaltning av viltlevende marine ressurser. Instituttets overvåking må omfatte mulige konsekvenser av klimaendringene, blant annet forsuring av havet som følge av økningen av CO₂ i atmosfære og hav. Globale modellresultater viser at forsuringa vil bli størst på høye breddegrader. Det foreslås en styrking av Havforskningsinstituttets forskning på klimaeffekter og klimaeffektenes virkninger på fiskebestander, økosystemer og havbruk med 8 mill. kroner.

Prioriteringer

• Heve kunnskapsnivået for en økosystemtilnærming i fiskerirådgivninga.

• Utvikle verktøy for å identifisere populasjonsstruktur for bruk i forvaltning.

• Utvikle genomiske verktøy for å identifisere og studere planktonorganismers økologi.

• Utvikle grunnlaget for marine forvaltningsplaner og høstingsstrategier.

• Forbedre og videreutvikle mengdemålingsmetodikk i et økologisk perspektiv.

• Videreutvikle bestandsberegningsmetodikken (variabilitet i tid og rom).

• Videreutvikle ei sammensatt økosystembasert rådgiving etter føre-var-prinsippet, bærekraftighet og nye målformuleringer som optimalisering, risikovurderinger og opprettholdelse av biologisk mangfold.

• Utvikle kunnskap og rådgiving som grunnlag for høsting på flere nivåer i økosystemene.

• Øke overvåking og kunnskap om effekter av klimaendringer, medregnet forsuring av havet og påvirkning på fiskebestander, økosystemer og havbruk.

Havbruk og kystsona

I kystsona møtes kryssende interesser med behov for areal til fangst, fiske, havbruk, industri, naturreservater og rekreasjon. De siste 20 åra er det arbeidet med å utvikle ei helhetlig, økosystembasert kystsoneforvaltning (ICZM –Integrert kystsoneforvaltning), med funksjonelle verktøy tilpasset denne type forvaltning. Ambisjonen er å bevare økosystemer som avviker lite fra ”naturtilstanden”, og hvor verdiskaping ikke går på bekostning av et reint miljø, biologisk produksjon og mangfold. Instituttets arbeid med fjordøkologi skal styrkes i 2010, medregnet forskning på sel og kongekrabbe i et fjordøkologisk perspektiv.

Havbruk har vokst til ei betydelig kystnæring, og står for en stor og økende andel av verdiskapinga i norsk sjømatnæring. Veksten fører til økt press på kystsona med risiko for negative økosystemeffekter. Det er derfor viktig å styrke kunnskapen om genetiske, smittemessige og andre økologiske virkninger av havbruk og utvikle gode indikatorer for slike virkninger. Det er også økende oppmerksomhet på fiskevelferd og sykdomsinteraksjon mellom viltlevende bestander og arter i oppdrett. Dette stiller krav til kunnskap om biologi og miljøkrav hos de ulike oppdrettsartene, og kunnskap om ulike sykdomsframkallende organismer og hvordan disse spres.

Kunnskapsbasert rådgiving for helhetlig forvaltning av kystsona krever overvåking av miljøet (forurensning og avrenning fra land) og den biologiske produksjonen og styrket kunnskap om økologiske sammenhenger og tilstanden til lokale og regionale marine ressurser. Robuste overvåkings- og rådgivingsrutiner er nødvendig for å forvalte kystnære marine ressurser etter havressursloven. Også overvåking knyttet til EUs Vannrammedirektiv og ivaretakelse av biologisk mangfold står sentralt.

For ei bærekraftig utvikling av havbruksnæringa er god fiskehelse og –velferd og minimering av negative miljøvirkninger som lakselus sentrale element. Det trengs derfor kunnskap om miljøpåvirkning, miljøkrav og atferd gjennom hele livssyklusen for å sikre et godt oppdrettsmiljø og hensiktmessige oppdrettsprosedyrer og teknologi. For å kunne vurdere miljøkonsekvensene trenger vi kunnskap om hvordan rømt fisk og utslipp av smittestoffer, medregnet lakselus, organisk materiale, næringssalter, kjemikalier og legemidler fra oppdrett, virker inn på det omkringliggende miljøet. Oppdrett konkurrerer også om bruk av areal og andre ressurser i kystsona. Kunnskap om optimal lokalisering, fysisk organisering og drift av oppdrettsanlegg er derfor viktig for optimal kystutnyttelse, minimalisering av negative miljøvirkninger og for å sikre god helse og velferd i oppdrett.

Det foreslås å styrke forvaltningsrettet havbruksforskning med 4 mill kroner for å bidra til en miljømessig bærekraftig vekst i havbruksnæringa.

Prioriteringer

• Forbedre økologisk kunnskap om og modeller for kystsona, inklusiv virkninger av endrede tilførsler av ferskvann, næringsstoffer og forurensning.

• Bidra til utvikling av robuste og bærekraftige forvaltnings- og høstingsmetoder for levende utnyttbare bestander av fisk og pattedyr.

• Bedre kunnskapen om økologiske konsekvenser av havbruk, inklusive tålegrenser i økosystemet og gode indikatorer for overvåking av økosystemvirkninger.

• Bedre kunnskapen om oppdrettsarters grunnleggende miljøkrav og miljøtoleranse og utvikle indikatorer for å overvåke velferd.

• Utvikle overvåkingssystemer og helhetlige forvaltningssystemer for bærekraftighet og optimalisering av en bærekraftig havbruksnæring i norske fjord og kystområder.

• Foreta risikovurderinger og konsekvensutredninger for konkurrerende bruk av kystsona.

• Utvikle scenarier for endringer i regionale og lokale økosystemtilstander og produktivitet under globale klimaendringer.

Ytre påvirkning

Kyst- og havområdene tilføres næringssalter, kjemisk og radioaktiv forurensning og støy fra ulike aktiviteter og kilder. Forurensninga kan være svært sammensatt og vanskelig å karakterisere i detalj ved kjemiske analyser. Havforskningsinstituttets oppgave er å dokumentere forekomsten av forurensning i marint miljø, og øke kunnskapen om hvilken virkning ulike typer forurensning kan ha på organismer og bestander. Dokumentasjonen er viktig for å kunne vurdere mulige konsekvenser av forurensning for miljøet, våre marine økosystemer og deres produktivitet. Havforskningsinstituttets overvåking omfatter organiske miljøgifter, radioaktive elementer og utslipp av kjemisk forurensning fra oljeindustrien til havs. Et viktig mål er også å få klarhet i virkningene miljøgifter kan ha på marine ressurser og miljø.

Overgjødsling knyttet til lokale utslipp og langtransporterte næringsstoffer må fortsatt være en del av instituttets overvåking.

Økt virksomhet knyttet til olje- og gassutvinning i våre havområder og langs kysten krever at instituttet har beredskap ved skipsforlis og til å overvåke og framskaffe kunnskap om virkningene på miljøet ved uhell. Utplassering av alternative energikilder som vindmølleparker vil også stille krav til instituttets miljørådgiving. Et tredje element gjelder deponering/destruksjon av store installasjoner og håndtering av miljøfarlige vrak.

Økt maritim ferdsel er i seg selv ei utfordring for det marine miljøet, og endringer i klima vil øke problemene med fremmede arter som spres ved ballastvann.

Det ligger store utfordringer i å utvikle fiskeredskaper som både gir godt økonomisk utbytte og samtidig møter morgendagens krav til ansvarlig høsting av marine ressurser uten negative virkninger på økosystemet.

Havforskningsinstituttet skal bidra med kunnskap til bruk ved revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og bidra med data og kunnskap fra overvåking og forskning på radioaktivitet og andre miljøgifter i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Statens strålevern.

Prioriteringer

• Øke kunnskapen om sårbarheten av petroleumsaktivitet og eventuell oljeforurensning i nordområdene.

• Bedre kunnskapen om seismikkens og oljeforurensningas påvirkning på organismer i gyte- og larvedriftområder.

• Kunnskap og rådgiving for deponering/destruksjon av store installasjoner.

• Bedre kunnskapen om eutrofiering, mekanismene for oppblomstring av skadelige alger og utvikling av overvåkingsmetodikk for disse.

• Øke kunnskapen om spredning og økologisk betydning av introduserte arter.

• Utvikling av ansvarlige fangstmetoder (redusert påvirkning av bunnhabitater, utslipp av klimagasser, bifangst, osv.).

Resultater 2008–2009

I Havforskningsinstituttets virksomhet er programmene produksjonsleddet som leverer overvåking, forskning og rådgivning, jf. tabell 6.5 over virksomhetsregnskapet. Hvert økosystem representerer særegne forvaltningsmessige utfordringer, og det er derfor særskilte programmer for økosystemene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og kystsona, så vel som programmer for aktuelle forskningsutfordringer og mer langsiktig kompetanseoppbygging. Innenfor gitte rammer har instituttet styrket innsatsen på kystsona som økosystem og forskning på den gjensidige påvirkninga mellom oppdrett, fiskeri og økosystem. Oppfølging av Forvaltningsplan Barentshavet, bidrag til Forvaltningsplan Norskehavet og problemstillinger knyttet til oljeutvikling og kartlegging av de marine arealer (MAREANO) har vært store oppgaver ved instituttet.

Resultatene rapporteres under hovedområdene for 2008: 1) Økosystemene, 2) Havbruk, 3) Klima, olje og miljø, 4) Langsiktig grunnleggende forskning for å forbedre forvaltningsrådgivinga og 5) MAREANO.

Hovedområde 1: Økosystemene

Havforskningsinstituttet sammenfatter status i økosystemene i de årlige rapportene Havets ressurser og miljø og Kyst og havbruk. Havforskningsinstituttet leverer også tilstandsrapport om det marine miljø til nettstedet Miljøstatus.no.

Økosysteminformasjon i bestandsberegninger og prognoser

Kjerneleveransen i programmene er vurderinger og prognoser for de enkelte fiskebestandene med gradvis innarbeiding av økosysteminformasjon i rådene. Dette krever grundig dokumentasjon om den enkelte bestand, samt kunnskap om sammenhengene mellom bestandene og miljøet de lever i. Videre må data om havklima, forekomst av næringssalter og produksjon av plante- og dyreplankton integreres med data om fiskebestandene til en helhetlig økosystemvurdering. Rådene utarbeides i Det internasjonale råd for havforskning (ICES,) på bakgrunn av nasjonalt innsamlede data og arbeidsdokumenter. Instituttet produserer i enkelte sammenhenger en vesentlig del av bakgrunnsdokumentasjonen som nyttes i ICES. Etter kvalitetssikring i ICES blir resultatene gjort operative i konkret rådgiving. Rådene fra ICES er grunnleggende for fiskeriforvaltninga, både i internasjonale forhandlinger om kvoter og nasjonalt.

Fiskeressurser

Havforskningsinstituttet overvåker systematisk 45 fiskebestander, der størstedelen av innsatsen for å beregne mengde, tilstand og utvikling rettes mot de 10-15 økonomisk viktigste bestandene. Det er knyttet usikkerhet til naturlige svingninger i bestandene, beregningsmåten og fangststatistikken. Usikkerhet som følge av det ulovlige og uregistrerte fisket etter torsk i Barentshavet synes nå å være redusert.

De fleste store fiskebestandene i Barentshavet er i god forfatning. Loddefisket ble i 2009 åpnet for første gang siden 2003. Dersom torsk fiskes i samsvar med vedtatt høstingsregel, kan en vente svakt stigende utbytte av denne bestanden i de nærmeste åra. Mye umoden hyse og høy gytebestand gir gode utsikter for denne bestanden de kommende år. Et unntak fra denne positive utviklinga er seibestanden i nord. Her er det synkende rekruttering, og det ventes nedgang i gytebestandsstørrelse og fangstvolum i de kommende år.

I Nordsjøen er det registrert lav rekruttering av nordsjøsild for syvende år på rad. Det arbeides med å finne grunnen til at larver ikke klarer å overleve den første vinteren. Lav rekruttering og høy beskatning har ført til revisjon av forvaltingsplanen for sild.

For nordsjøtorsken er det utarbeidet ny gjenoppbyggings- og forvaltningsplan.

Tobisforekomstene i norsk økonomisk sone er så lave at området ble stengt for fiske i 2009. Den er viktig som mat for fisk, fugl og sjøpattedyr, og det harde fisketrykket vurderes som medvirkende årsak til at nordsjøbestander er i dårlig forfatning.

Norsk vårgytende sild i Norskehavet er i meget god forfatning, men det forventes at bestanden vil reduseres på grunn av at svakere årsklasser kommer inn i gytebestanden. Bestanden overvintrer nå nord og vest av Vesterålen.

Gytebestanden av kolmule er redusert med 30 pst. fra 2007 til 2008.

Makrellen fordeler seg stadig lengre nord i Norskehavet om sommeren. Utkast og urapportert fiske er et problem i makrellfisket i Nordsjøen.

Mengden av dyreplankton i Norskehavet har hatt en jevn nedgang de siste 10 åra. Dette kan ha en sammenheng med den store mengden pelagisk fisk som beiter der. Det er et sentralt spørsmål om det er nok plankton i Norskehavet til all den pelagiske fisken.

Dyphavets enorme dimensjoner og fysiske betingelser gjør det spesielt krevende å studere fiskeressurser som kveite, blåkveite, uerartene, lange, brosme, vassild, skolest, isgalt, haier og skater, jf. den nye havressurslovens intensjoner. Uerartene er meget svake, og det ventes å vedvare.

Det norsk-russiske forskningsprogrammet for blåkveite har frambrakt mye ny kunnskap om regionale genetiske forskjeller, utbredelse, gyteområder, byttedyr og beitepress. Gytebestanden er fremdeles lav, men i bedring.

For kysttorsk nord for 62°N har ICES beregnet årsklassestyrken til å være på et faretruende lavt nivå. Prøver av torsk fra Kvitsjøen og norskekysten påviser tydelige forskjeller mellom skrei og kysttorsk og mellom torsk fra ulike regioner.

Det vises til kapittel 4 for en nærmere omtale av status for fiskeressursene. Det er satt i gang et arbeid for å utvikle en gjenoppbyggingsplan for kysttorsk nord for 62ºN, og det er foreslått tiltak for å verne kysttorsken i sør.

Biologisk mangfold

Å gi råd om bruk og vern av artsmangfoldet er en relativt ny oppgave. Instituttet har derfor styrket kompetansen på bunndyr og makroalger. Referanseområder er definert for å kunne vurdere eventuelle endringer i artssammensetninga. I kystsona kartlegges det biologiske mangfoldet med vekt på ulike naturtyper. Det inkluderer kartlegging av gyte- og oppvekstområder. Kart over verdiklassifiserte utbredelsesområder for utvalgte naturtyper er utarbeidet for deler av kystsona. Kartlegginga viser at flere naturtyper og leveområder er truet. Store deler av tareskogen i Nord-Norge er nedbeitet av kråkeboller. Sukkertaren er kraftig redusert, særlig på de indre deler av Skagerrakkysten, og reduksjon i utbredelse er også påvist på Vestlandet. Temperaturøkning, nedslamming av sjøbunnen og oppblomstring av trådformede alger har forringet artens levevilkår. Instituttet har spesielt prioritert å kartlegge forekomst av introduserte arter, inkludert utbredelse av kongekrabbe og den økologiske virkninga av den. Instituttet har ledet ei arbeidsgruppe i ICES med mål å forhindre introduksjon av nye arter via skipsfarten.

Usikkerhet i fangststatistikken

UUU-fisket og utkast av fangst gir usikkerhet i bestandsprognosene. Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Kystvakta har sammen levert en rapport om antatt urapportert fiske. Det russiske forskermiljøet har gitt verdifullt bidrag til arbeidet. Det vises til nærmere omtale av innsatsen mot UUU-fisket i programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning. En bedre forståelse av kystbestandenes biologi og utbredelse krever større presisjon i fangststatistikken med hensyn til fangstområde.

Forskningssamarbeid med Russland

Det tette 50-årige forskningssamarbeidet mellom Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk er en styrke i forvaltninga av felles bestander i Barentshavet. Et temahefte om samarbeidet er utgitt i journalen Marine Biology Research i 2008. Det arbeides nå med en norsk- russisk bok om Barentshavets økosystem og forvaltning som skal være ferdig høsten 2010. Det legges stor vekt på omforente forskeranbefalinger i arbeidet med å operasjonalisere føre-var-tilnærminga gjennom høstingsregler for sentrale bestander. Overvåking og datautveksling er sentralt i arbeidet. Samarbeidet på miljøsiden er styrket, og det utgis årlig en felles rapport om miljøstatus for Barentshavet. I et prosjekt for å kartlegge bunndyr har instituttet tilgang til russiske langtidsserier som strekker seg tilbake til 1926. Det er avholdt en rekke fellesmøter, utarbeidet felles rapporter/publikasjoner og gjennomført felles tokt/undersøkelser.

Produksjonsforholdene

Ei av hovedsatsingene innen overvåking er å si noe om produksjonen av plante- og dyreplankton i havet, og hvordan denne varierer geografisk, sesongmessig og mellom år. Produksjonstall for dyreplankton er viktig for å kunne si noe om hvor mye mat som er tilgjengelig for høyere trofiske nivåer og som grunnlag for et eventuelt fiske av plankton til bruk i havbruksnæringa. Dette temaet er blitt stadig mer aktuelt de siste åra, for eksempel høstbarhet av krill i Sørishavet og raudåte i nordlige farvann.

I Norskehavet er det registrert en nedgang i mengden dyreplankton de siste åra. 2008 viste et minimum for de siste ti åra og var 10 – 15 pst. lavere enn året før. Det er ikke klart om denne nedgangen skyldes de store bestandene av planktonspisende fisk (sild, kolmule, makrell). I de senere åra er det sporadisk observert forekomster av mer sørlige planktonorganismer sør i Norskehavet. Dette kan skyldes høyere temperatur eller økt vanntransport sørfra. Forekomstene er fortsatt relativt sjeldne, men synes å øke i hyppighet, og utviklinga vil bli fulgt nøye i åra som kommer.

I 2008 ble det målt vesentlig mindre dyreplankton i Barentshavet i forhold til de to foregående åra. Det er nærliggende å anta at beitepresset fra lodda er ansvarlig for mye av denne reduksjonen, sammen med en betydelig redusert innstrømming av atlantisk vann. En annen medvirkende årsak kan være at siden dyreplanktonbestanden i Norskehavet har vært minkende de siste åra, har dette resultert i redusert import av dyreplankton til Barentshavet. Overvåkingsgruppas mandat er utvidet til å gjelde Norskehavet i henhold til stortingsmeldinga om forvaltningsplanen for Norskehavet som ble lagt fram våren 2009.

I Nordsjøen er rekrutteringssvikten i sildebestanden knyttet til endringer i dyreplanktonproduksjonen. Strømforholdene har ført til at lite plankton er kommet inn fra Norskehavet. Problemstillinger knyttet til rekrutteringsprosesser er en viktig del av det internasjonale forskersamarbeidet.

Langs kysten av Skagerrak har høstoppblomstring av store dinoflagelater nærmest uteblitt de siste 5-6 åra. I samme periode har mengden av langtransportert næringssalter (særlig nitrogen) fra den sørlige Nordsjøen til Skagerrak blitt mindre.

Sjøpattedyr

Metodikkutvikling og rutinemessig oppdatering av rådgivingsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning av ishavssel (grønlandssel og klappmyss) og hval (med særlig vekt på vågehval) er gjennomført. Rådgivinga har vært basert på måling av tallrikhet, fortløpende undersøkelser av produksjonspotensial og bestandsstruktur og overvåking og tallfesting av artenes romlige fordeling, diett, konsum og betydning for økosystemene og de øvrige ressursene. Ishavssel er bestandstaksert, og resultatene presentert for NAMMCOs vitenskapskomité, for ICES arbeidsgruppe og som forvaltningsråd til Sjøpattedyrrådet og til Den blandete norsk - russiske fiskerikommisjon. ICES arbeider for å definere likevektsnivået for sel og hval og finne kostnad/gevinst ved gjeldende sjøpattedyrforvaltning. Et felles norsk-russisk program er igangsatt for perioden 2008-2012.

Et nytt vågehvalestimat, basert på tellesyklusen 2002-2007, og vurderinger av bestandsstruktur basert på DNA-analyse ble presentert for vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, IWC. Bestandsestimatet godkjennes ikke før usikkerhetsberegningene omfatter at tellingene foretas i en seksårssyklus per område der fordelingsmønsteret kan være endret.

Studier av vågehvalens fødevalg viste at betydninga av krill økte med økende breddegrad. I Norskehavet spiste hvalene nesten utelukkende voksen sild, mens dietten i Nordsjøen særlig besto av tobis og makrell.

Kystsona

Systematiske observasjoner fra deler av kysten går tilbake til 1920. I dag overvåkes kyst- og fjordområder fra svenskegrensa til grensa mot Russland. Mest omfattende er overvåkinga langs kysten av Skagerrak. Kartlegginga gir innsikt i miljøforhold, produksjonsforhold og mulige virkninger av klima og menneskelig aktivitet og bidrar til å oppfylle mål som følge av oppgaver i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann.

Miljøovervåkinga har dokumentert forandring i klimaforhold langs kysten. Instituttet legger særlig vekt på økologien i utvalgte områder, herunder åpne fjorder som Porsangerfjorden, og terskelfjorder som Hardangerfjorden.

Gjennom et EU-prosjekt blir det tilrettelagt kunnskap og metodikk for ei helhetlig kystsoneforvaltning. Instituttet har bidratt til ny forvaltningsplan og reguleringsbestemmelser for hummerfisket og tilsvarende for ål. Et bidrag til en bedre forvaltning av kysttorsk på Vestlandet og langs Skagerrakkysten er også levert.

Fritidsfiske

Det arbeides med et større prosjekt for å kartlegge turistfisket langs kysten. I denne fasen vektlegges metodeutvikling gjennom samarbeid med et representativt utvalg av bedrifter som leier ut rom og båter til fisketurister. Havforskningsinstituttet har per i dag oversikt over 400 bedrifter som driver med fisketurisme, og samarbeider med 100 bedrifter som er representativt valgt og fordelt langs hele kysten. Disse bedriftene rapporterer data på fiskeinnsats, og organiserer innsamling av data på fangst og innsats gjennom fangstdagbøker som turistene selv fyller ut. I tillegg utfører instituttet en undersøkelse for å kartlegge fritidsfiske etter kysttorsk på Sørlandet. Turist- og fritidsfisket utgjør en viktig del av det kystnære fisket på eksempelvis en overbeskattet ressurs som kysttorsk. I ei bærekraftig forvaltning av kystnære ressurser for framtida, må uttaket av ressurser, både gjennom turist- og fritidsfisket, beregnes og tas hensyn til. Dette er krevende, og vil kreve betydelige ressurser siden fritidsfisket er spredt langs hele kysten.

Interessante korallfunn

De siste åra er det først og fremst midtnorsk sokkel som er undersøkt, og det beskrives stadig nye kaldtvannskorallrev. Noen av disse dekker store arealer. Midtnorsk sokkel inneholder de største Lopheliarev-kompleksene og den høyest kjente tettheten av slike korallrev. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 meter. Revene er store, biologiske konstruksjoner som gjør dem til et egnet leveområde for mange organismer. Hittil er det foretatt få undersøkelser av det tilknyttede dyrelivet, men det er allerede funnet 614 arter på Lopheliarevene langs norskekysten. Instituttet har nå flere EU-prosjekter knyttet til korallrev.

I det sørlige Barentshavet og nordlige Norskehavet har MAREANO kartlagt naturtyper, her inngår også korallrev. Utenfor Vesterålen er 330 Lopheliarev kartlagt, og spredte rev er dokumentert i Andfjorden, Stjernsund og ved Malangsdypet. Videre er et ødelagt rev funnet vest for Lofoten.

Det er levert forslag til Fiskeri- og kystdepartementet med kriterier for vern av korallrev og nye korallområder som bør vurderes vernet i Norskehavet og i Barentshavet. Til Forvaltningsplan for Norskehavet er det levert beskrivelse av bunndyrsamfunn og naturtyper, samt oversikt over sårbare bunndyrsamfunn.

Forvaltningsplaner

Havforskningsinstituttet har en sentral rolle i forvaltningsplanarbeidet. Instituttet deltar i faglige forum som er opprettet for henholdsvis Barentshavet og Norskehavet. Instituttet leder og har sekretariatsansvaret for Forvaltningsplan Barentshavets overvåkingsgruppe, som gir tilstandsstatus på alle nivåer i næringskjeden – fra planteplankton til isbjørn, og deltar i risikogruppa og i faglig forum. Den årlige rapporten fra overvåkingsgruppa var ferdig våren 2009. Overvåkingsgruppa er utvidet til også å omfatte Norskehavet.

Havforskningsinstituttet har vært en sentral aktør i utarbeidelsen av Forvaltningsplan Norskehavet. Instituttet har, sammen med Direktoratet for naturforvaltning, levert en arealrapport med miljø- og ressursbeskrivelse for Norskehavet. Sammen med Statens forurensningstilsyn utarbeidet instituttet forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser for et overvåkingssystem for tilstanden i økosystemet. Instituttet har hatt hovedansvaret for å utarbeide sårbarhetsanalyse for økosystemet, samt rapporten som vurderte kunnskapsstatus og -behov. Havforskningsinstituttet har også gitt innspill til stortingsmeldinga som ble lagt fram våren 2009.

Havforskningsinstituttet er involvert i forarbeidene til en forvaltningsplan for Nordsjøen der instituttets kompetansebredde og nære relasjoner til andre Nordsjøland gjennom samarbeidet i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og OSPAR kommer til nytte.

Havressursloven

Havforskningsinstituttet har, i samarbeid med Fiskeridirektoratet, arbeidet med å lage et beslutningsgrunnlag for Fiskeri- og kystdepartementets prioritering av arbeidsoppgaver i forbindelse med implementering av den nye havressursloven.

Hovedområde 2: Havbruk

Havforskningsinstituttet har identifisert lakselus, rømming og utviklinga av torskeoppdrett som de mest vesentlige risikofaktorene for havbruksforvaltninga og næringas utviklingspotensial. Forsknings- og rådgivingsprogram akvakultur er delt inn i fire prioriterte arbeidsområder:

• Bæreevne – miljøvirkninger, økologiske virkninger og lokalisering.

• Fiskevelferd og -velferdsindikatorer.

• Rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner.

• Sykdom og smittespredning.

Bæreevne

Utvikling av standardisert metodikk for registrering av hvordan oppdrett virker på miljøet er kommet langt, og MOLO-programmet har utarbeidet oversikt over miljøkravene til laks, torsk, kveite, hummer, blåskjell og kamskjell. I 2008 har det særlig vært arbeidet med lokaliseringskriterier og muligheter for sambruk. Når det gjelder bæreevne for blåskjell er det vist at kunstig oppstrømming av næringsrikt vann fra dypet gir grunnlag for en mer forutsigbar blåskjelldyrking i utvalgte fjordområder. Prosjektet med utsetting av hummer på Kvitsøy har gitt kompetanse som ble nyttet av forvaltninga da nye regler for hummerforvaltninga ble utarbeidet.

Fiskevelferd og fiskehelse

Gjennom flere prosjekter fra EU og Forskningsrådet er det utviklet ny kunnskap om produksjonslidelser i forhold til stress og feilutvikling. Det er også identifisert gode, operasjonelle velferdsindikatorer. Det er studert hvordan miljøkvalitet og miljøendringer påvirker fiskens atferd, beitemotivasjon, fysiologi, immunrespons og velferd, og gjennomført studier av læringsevner og hukommelse hos torsk og kveite. Det er utviklet en mekanisk, økofysiologisk modell for laks som inkluderer en stress/velferdskomponent. Videre er det undersøkt hvordan trykkendringer påvirker tømme- og fyllerater i torskens svømmeblære, atferdsmessig oppdriftskontroll er undersøkt og det er utviklet protokoll for heving og senking av torsk i merder. Et internettbasert database- og ekspertsystem er utviklet for overvåking av oppdrettsmerder, der observasjoner fra oppdretter og data fra en profilerende miljølogger (velferdsmeter) blir overført til Havforskningsinstituttet hvor dataene blir fortolket og videre presentert for brukeren på en internettside.

Grunnleggende kunnskap om immunologi, smitteorganismer, virus og vaksineutvikling er framskaffet gjennom flere doktorgradsarbeider. En har bl.a. forsket på den viktige rollen parasittiske organismer har i økosystemene, og rollen til sykdomsframkallende organismer i regulerering av populasjonsstørrelsen til noen fiskebestander og i miljøvirkninger av oppdrett.

Rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner

Havforskningsinstituttet har i oppgave å bidra i overvåking og evaluering av virkninga av nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag. Det vurderes om tiltaket gir villfisk beskyttelse mot genflyt fra rømt oppdrettslaks.

Havforskningsinstituttet har dokumentert at sporing ved hjelp av DNA-markører i mange situasjoner er en egnet metode for å identifisere hvilke oppdrettsanlegg urapportert rømt laks og regnbueørret kommer fra. Undersøkelsene av genflyt fra rømt oppdrettslaks og stabilitet i DNA-profiler er samordnet med Fiskeridirektoratets undersøkelser av rømt laks i elv, og er ellers basert på innspill fra Direktoratet for naturforvaltning og NINA.

Havforskningsinstituttet har undersøkt DNA-profiler i ulike laksestammer fra elver med varierende andel rømt laks. I tre av syv bestander ble det påvist endring i DNA-profil over tid. Uventet var det ingen endring i to elver med høyt innslag av rømt laks over lang tid. Siden det er vist at oppdrettslaksens gytesuksess er meget lav når tettheten av villaks er høy, kan forklaringa være at i elver som fremdeles har en god villaksbestand utkonkurreres oppdrettslaksen. Arbeidet med å komplettere utvalget omfatter nå 20 populasjoner og det arbeides med videreutviklet analysemetoder.

Gjenfangster av voksen laks fra simulerte rømminger tyder på at fisk som rømmer som postsmolt i juni – juli, har vel så bra overlevelse i havet som smolt som rømmer i mai. Dette samsvarer ikke med tidligere undersøkelser om at fisk som rømmer senere enn det som er et naturlig tidspunkt for utvandring har lavere overlevelse.

Ved bruk av genetisk merket oppdrettstorsk er det vist at befruktede egg fra en merd med torsk vil spre seg ut i miljøet. Det viste seg at 25 til 35 pst. av alle torskelarvene i det studerte området stammet fra gytinga i merden, med spredning av egg og larver på et uventet stort geografisk område. Det er nå i gang omfattende undersøkelser for å klarlegge i hvilken grad disse larvene overlever til gytemoden alder og krysser seg med vill torsk. I samarbeid med havbruksnæringa gjøres fullskala forsøk med basis i genetisk merket torsk, og det er også funnet genetisk merket voksen fisk i området for utslipp.

Sykdom

Lakselus utgjør et problem både for villfisk og for oppdrettsfiskens helse og velferd. Ved hjelp av en informasjonsbase kombineres observasjoner og eksperimenter med resultater fra numeriske modeller. Forsøk viser at det er mer lus på sjøørret enn på laksesmolt, trolig fordi sjøørreten oppholder seg lenger i fjorden.

Overvåking av lakselussituasjonen i Hardanger og Osterfjorden i perioden når villaksen vandrer ut viste økt lusenivå i Hardangerfjorden i 2008 sammenlignet med åra før. I den ytre delen av fjorden ble lusenivået på villfisken inntil firedoblet. Dette var ikke tilfelle i Osterfjordbassenget hvor nivåene var sammenlignbare med åra før. Seinere påvisning av nedsatt følsomhet for avlusningsmidlene som har vært brukt, og mulig resistens, tyder på at dette kan være noe av årsaken. Variasjoner i temperatur og saltholdighet mellom de ulike åra spiller også inn. Vinteren 2007/2008 var varmere enn åra før.

Fokus på torskeoppdrett og rømming har også brakt fram praktiske problemstillinger rundt sykdom framkalt av bakterien francisella. For 2008 har det derfor i tillegg til prøvetaking etter rømt oppdrettstorsk blitt tatt prøver av denne bakterien i både villfisk og oppdrettsfisk funnet i søkeområdet. Resultatene bekrefter hypotesen om at bakterien er svært utbredt i det marine miljø og svært overlevingsdyktig.

Hovedområde 3: Klima, olje og miljø

Klimaendringer og økt oljeutvinning er miljøutfordringer som har aktualisert behovet for intensivert kunnskapsoppbygging. Havforskningsinstituttet har derfor opprettet to forskningsprogram for å fylle kunnskapshullene og imøtekomme rådgivingsbehovet, Forskningsprogram klima – fisk og Forskningsprogram olje – fisk. Programmene skal gi kunnskapsstøtte til regjeringas nordområdesatsing, forvaltningsplanarbeidet, St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og EUs rammedirektiv for vann.

Forskningsprogram klima – fisk

Vi er fremdeles inne i en rekordhøy varmeperiode i norske fiskeriområder. Isutbredelsen i polbassenget var lav i 2008. Utbredelsen av fiskeartene mot nord og øst i Barentshavet, og særlig flyttinga av gytefeltene for skrei mot nordøst, vil ikke endres de første åra, fordi slike endringer skjer mye tregere enn endringene i rekruttering. Forskninga har gitt store nyvinninger de siste åra innen fysisk-biologisk modellering og måling av fiskeegg, fiskelarver og dyreplankton. Havsirkulasjonsmodellering har vist nye detaljerte strømsystemer og fronter i norske fiskeriområder.

2008 var et varmt år i Barentshavet, men ikke varmere enn i 2006. Sett under ett var 2008 litt kaldere enn året før. Dette skyldes sannsynligvis at innstrømninga av atlanterhavsvann var kraftig redusert i forhold til åra før. Det kan være grunnen til at det ble målt vesentlig mindre dyreplankton i Barentshavet sammenliknet med de to foregående åra. Men det kan også være nærliggende å anta at beitepresset fra en økende loddebestand kan være årsaken.

Norskehavet er sentralt i forståelsen av flere klimarelaterte prosesser. Etter flere år med relativt varmt og salt atlanterhavsvann i Norskehavet har temperaturen sunket de to siste åra slik at temperaturen er nær normal sentralt og vest i Norskehavet. Øst i Norskehavet og nær kysten er derimot atlanterhavsvannet fortsatt betydelig varmere enn normalt på grunn av et fortsatt varmere og saltere innstrømmende atlanterhavsvann. Innstrømminga av atlanterhavsvann til Norskehavet var lavere i 2008 enn normalt.

I Nordsjøen var temperaturen godt over langtidsmiddelet fram til høsten 2008. Ved slutten av året var den nær det normale. Der var en kraftig innstrømming av nitratrikt jyllandsvann om våren som gjorde at oksygennivået dypt i Skagerrak avtok i 2008. Den store mengden næringssalter fra tyske elver fører til høy omsetning av organisk materiale og lavt oksygennivå. Dette får betydning for oksygenverdiene i fjordene på Sørøstlandet.

Kysten preges av et klimaskifte. Siden slutten av 1980-tallet har temperaturen i havoverflaten om vinteren gjennomgående vært forholdsvis høy i Sør-Norge. Fra rundt år 2000 har dette også vært tilfelle i Nord-Norge. Gradvis er temperaturen også i dypvannet (150 m) steget. I løpet av de neste hundre åra kan middeltemperaturen i sjøen langs kysten stige med ca. 2 ºC og påvirke ulike arters utbredelsesområde langs kysten.

Forskningsprogram olje – fisk

Programmets aktivitet har vært delt i tre temaer: overvåking av forurensing, effekter av forurensing og effekter av lyd.

Overvåking av forurensing

Forurensingsnivået i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er overvåket som en del av økosystemtoktene. Det tas prøver av vann og fisk for å finne miljøgifter og radioaktive stoffers nivå, transport og virkninger på de marine ressurser. Prøvene viser at nivåene er lave. Havforskningsinstituttet og NIFES koordinerer overvåkinga i miljøet og i sjømaten, mens instituttet samarbeider med Statens stålevern om overvåking av radioaktiv forurensing og med SFT om miljøtilstanden. I samarbeid med NIVA undersøkes miljøtilstanden i Grenlandsfjorden og resultatene rapporteres til SFT. Som ledd i beredskapstjenesten har instituttet undersøkt havmiljøet etter akutte oljeutslipp og inspisert spesifikke områder (f.eks. ved vraket av U-864 ved Fedje, krysseren Murmansk ved Sørvær og Komsomolets ved Bjørnøya). Det ble ikke påvist negative konsekvenser i undersøkelsene etter utslippet fra Statfjord A i desember 2007.

Effekter av forurensing

Usikkerhet knyttet til overlevelse av fisk fra larver til voksen gjør det vanskelig å beregne og vurdere konsekvensene av potensielle oljeutslipp i spesielt verdifulle områder, som Mørebankene og Lofoten - Vesterålen. Det er også liten kunnskap om hvordan alkylfenol og andre persistente gifter virker på de lavere trofiske nivåer. Kunnskapsnivået om effekter av seismisk støy er også begrenset til et fåtall kommersielle arter, bl.a. mangler kunnskap om virkninger på fisk uten svømmeblære (makrell), dyreplankton og sjøpattedyr i norske farvann.

Studier av langtidsvirkninger hos torsk som er eksponert for alkylfenoler og/eller produksjonsvann bekrefter forsinket gonadeutvikling hos voksen hunn- og hannfisk på individnivå. Det er levert data til risikovurdering av hormonforstyrrende effekter på fiskebestandene i Nordsjøen. I samarbeid med SINTEF undersøkes virkninger av oljedråper i vann på torskelarver. Instituttet leder også arbeidet med å studere effekter på sild av oljeholdig fôr, og virkninger av olje og annen type forurensing på lipider i membranen til celler.

I samarbeid med Universitetet i Oslo og ARCTOS-nettverket i Tromsø søker instituttet å frambringe et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne modellere effekten av oljesøl. Dette samarbeidet har også blitt utvidet til PINRO, og instituttet har gjennom det fått tilgang til lange tidsserier over fordeling av fiskelarver og dyreplankton som er viktige for å kunne modellere effekter av potensielle oljeutslipp. Instituttet samarbeider også med Universitetet i Oslo (CEES) om å studere virkninger av potensielle oljeutslipp på dyreplankton i Barentshavet. Disse aktivitetene, sammen med et nytt prosjekt for å forbedre kunnskapen om konsekvenser av oljeutslipp, utgjør kjernen i Havforskningsinstituttets aktivitet for å forbedre rådgivinga om miljøkonsekvenser ved oljeutslipp.

Effekter av lyd

Det er i utstrakt grad gitt råd og uttalelser angående seismiske og elektromagnetiske undersøkelser. I løpet av ett år er det gitt ca. 300 vurderinger og flere høringsuttalelser om seismikk og sprengninger. Temaet har krevd betydelig dialog med myndigheter, næringer og interesseorganisasjoner. Fra januar 2009 har instituttet satt i gang to prosjekter for å studere effekter av seismikk på dyreplankton og sjøpattedyr.

I samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt arbeides det med å gjøre Sjøforsvaret i stand til å operere lavfrekvente sonarer på en miljømessig sikker måte. Dette prosjektet har i 2008 gjennomført feltforsøk der fisk utsettes for sonarlyd fra de nye norske fregattene, og instituttet vil i 2009 gjenta disse forsøkene. Sommeren 2009 ble det i samarbeid med Oljedirektoratet gjennomført et omfattende forskningsprosjekt utenfor Lofoten og Vesterålen for å vurdere virkningene av seismiske undersøkelser. Resultatene av dette prosjektet vil være klare i 2010.

I henhold til anleggskonsesjonen for vindkraftverket Havsul I skal det gjennomføres et miljøovervåkingsprogram som blant annet ser på anleggets påvirkning på fugl og fisk. Programmet skal gjennomføres etter anerkjente prinsipper for før- og etterundersøkelser. Plan for overvåkingsprogrammet skal foreligge i god tid før anleggsstart slik at nødvendige før-undersøkelser kan gjennomføres. Miljøovervåkingsprogrammet skal forelegges relevante fagmyndigheter før godkjenning.

Rådgiving

Havforskningsinstituttet gir råd i forbindelse med søknadsbehandling av alle typer av utslippstillatelser til sjø, samt av tillatelser til installasjoner på bunnen slik som rørledninger og vindmøller. Instituttet avgir også høringsuttalelser i forbindelse med at nye områder lyses ut for petroleumsvirksomhet gjennom konesesjonsrunder, i TFO-runder og i forvaltningsplanarbeidet i Barentshavet og Norskehavet.

Hovedområde 4: Langsiktig grunnleggende forskning for å forbedre forvaltningsrådgivinga

For å være i forskningsfronten på instituttets kjerneområder er det iverksatt to programmer som skal arbeide med langsiktige, grunnleggende problemstillinger. Kvalitetssikret ny viten vil fortløpende innarbeides i rådgivinga.

• Forskningsprogram økosystem og bestandsdynamikk.

• Forskningsprogram biologiske mekanismer i marine økosystem og havbruk.

Forskningsprogram økosystem og bestandsdynamikk

Programmet skal utvikle og bruke nye metoder og verktøy for å forstå og kvantifisere variabiliteten i marine økosystemer spesielt knyttet til dynamikken i fiskebestandene. Programmet skal også bidra til økosystemtilnærming. Det er særlig lagt vekt på økosystemstruktur og -prosesser, rådgivingsmetodikk, observasjonsmetodikk og dataflyt og fiskeridata.

I januar-mars 2008 var “G.O. Sars” på tokt i Sørishavet. Det ble foretatt omfattende studier av hydrografiske forhold og næringsgrunnlaget for krill, og dessuten ble det gjort mye for å utvikle mengdemålingsteknikken for krill.

Arbeid på romlig fordeling og samspill mellom artene i Barentshavet har vist at mens fordelinga til de fleste pelagiske artene er geografisk begrenset, opptrer bardehval i nordlige og sørlige habitat. I nord, hvor tettheten er størst, samler bardehvalene seg i randsonene til pelagisk fisk, mens de i sør grupperer seg i områder med høy tetthet av pelagisk fisk. Dette antyder konkurranse mellom bardehval og pelagisk fisk i nord, men predasjon på pelagisk fisk i sør. Det har også blitt gjort store framskritt innen utvikling av romlige økosystemmodeller for Norskehavet der en integrerer en fysisk modell med biologiske modeller for plankton og fisk.

I samarbeid med PINRO og VNIRO i Russland er det utviklet et dataprogram (TASACS) for å gjøre bestandsberegninger som består av ei samling beregningsmodeller, diagnostikkverktøy og et brukergrensesnitt for redigering av data. Verktøyet ble tatt i bruk i Det internasjonale råd for havforskning, ICES, for å beregne bestandsstørrelse av norsk vårgytende sild høsten 2008. Programmet er generelt og kan tas i bruk for andre arter.

Forskningsprogram biologiske mekanismer i marine økosystem og havbruk

Det kreves langsiktig grunnleggende forskning for å avdekke biologiske mekanismer og samspillet med miljøfaktorer, både for arter i oppdrett og i økosystemene på kysten og i havet. Til det kreves utvikling av eksperimentelle modeller og ny forskningsmetodikk, bl.a. populasjonsgenetiske – og genomiske verktøy. Grunnleggende kunnskap om aktuelle dyrs fysiologi og metabolisme er en forutsetning for å kunne løse problemer knyttet til forvaltning av marine økosystemer og biologisk produksjon.

Det er etablert en ny metode for å skille ulike populasjoner av torsk basert på enkeltmutasjoner i DNA, og det er etablert en database med genetiske profiler fra over 40 villakspopulasjoner. Dette er viktig for å kunne vurdere virkningene av rømt laks på villaks.

Ei rekke nøkkelgen som styrer kjønnsmodning hos torsk er identifisert, og der er laget en mikromatrise for torsk som vil være et viktig verktøy for å studere hvordan ulike miljøbetingelser virker på torsk. Det er vist at villtorsk i Norge er infisert med en ny undertype nodavirus med utbredelse fra Møre og sørover.

Det er identifisert ei rekke gen som er påvirket av lysperiodestyring hos laks i sjøvannsfasen. Disse genene kan ha betydning for normal vekst og utvikling av skjelettet.

Detaljerte kart er laget over utbredelse av kysttorsk og skrei, blant annet basert på historiske gjenfangstdata fra ca. 80 000 individer.

Det er vist at torsk og kveite har god evne til læring, blant annet til å assosiere hendelser adskilt i tid og rom. Resultatene viser at både torsk og kveite har en form for deklarativt minne og bevissthet, og at de har evne til fleksibel atferd basert på kunnskap om framtidige hendelser.

Det er påvist at lysforholdene er kritisk for normal utvikling av kveitelarver.

Makrell er ekstremt sårbar for håndtering og stress. Trenging i not medførte 80-100 pst. dødelighet. Trenging av sild ga ikke entydige resultat, men den synes mer robust enn makrell. Fangst av torsk viste at 90 pst. var egnet for fangstbasert havbruk og at dødelighet og skader på fisken var lav.

Hovedområde 5: MAREANO

MAREANO (Marin arealdatabase for norske hav- og kystområder) skal legge grunnlag for forvaltning av biologisk mangfold og følsomme habitater, øke kunnskapen for å drive økosystembasert forvaltning av norske kyst- og havområder, og fremme kunnskapsbasert, bærekraftig utnyttelse av ressursene. Arbeidet omfatter en systematisk kartlegging av havbunnen og bunnorganismene, med hovedvekt på geografisk utbredelse av naturresurser, artsmangfold, følsomme habitater, fiskerieffekter, sedimenttyper og miljøgifter. Videre vil kartlegginga gi nødvendig grunnlag for vurdering av marine verneområder.

I 2008 er Troms II og Nordland VII dybdemålt ned til 2700 meter, og geologi og naturressurser kartlagt ned til 2200 meter. Sjømåling på eggakanten i nord ble påbegynt. Oppdatert materiale og karttjeneste vil foreligge i 2009. Data fra 2007 og 2008 er presentert på Mareano-web. Nye naturtyper og landskapsformer på dyp fra 500-2200 meter er dokumentert. Et ukjent, men ødelagt korallrev ble oppdaget utenfor Lofoten. Et prosjekt på bunnstrømsmodellering i kartlagte områder ble startet opp. Opparbeiding av Mareano-materiale fra MPA-områder i kyst (Stjernsund/Sørøysund og Lopphavet samt Andfjord-transektet) er startet finansiert av Direktoratet for naturforvaltning.

I samarbeid med Bergen Museum er ei referansesamling for bunndyrmateriale under etablering. Resultatene er brukt i Direktoratet for naturforvaltnings modellarbeid for verdi- og sårbarhetsvurdering og i Artsdatabankens beskrivelser av naturtyper i Norge. Mareano har framskaffet ny kunnskap til Faglig forum og Overvåkingsgruppa for Forvaltningsplan Barenshavet. Internasjonalt leveres rådene primært til ICES og OSPAR. Erfaringer og resultater fra programmet er dokumentert i ca. 20 publikasjoner og har ført til deltakelse i store internasjonale prosjekter.

Budsjettforslag 2010

Budsjettforsalg 2010

Innledning

Kapitlet omfatter drift av Havforskningsinstituttets forskningsfartøyer ”G.O. Sars”, ”Johan Hjort”, ”Håkon Mosby”og ”G.M. Dannevig” og instituttets rederiavdeling. Kapitlet omfatter også leie av ”Fangst” om lag 200 dager per år og ”Jan Mayen” 75 dager per år, bemanning og drift av ”Dr. Fridtjof Nansen” som NORAD eier og finansierer, og bemanning og drift av ”Hans Brattström” som Universitetet i Bergen eier. Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet har samarbeidsavtale om felles bruk og drift av forskningsfartøy og annet vitenskapelig utstyr, og lager for vitenskapelig utstyr.

Forskninga er styrende for driften av forskningsfartøyene, jf. nærmere omtale under kap. 1020. Havforskningsfartøyene har høy utnyttelsesgrad med over 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Bruk av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging slik at personell fra andre institusjoner kan delta på planlagte tokt. Forsknings- og leiefartøyene er årlig på havet i omlag 3 000 døgn til sammen.

Mål og prioriteringer

Forskningsfartøyene skal være plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, og studier av geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt, og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Forskningsfartøyene skal gi et veltilpasset tilbud for å kunne gjennomføre Havforskningsinstituttets og Universitetet i Bergens virksomhet på sjøen.

Samarbeidet med andre institusjoner om nasjonal toktkomité og felles instrumentpool videreføres.

Samarbeidet med Universitetet i Tromsø om bruk av forskningsfartøyet ”Jan Mayen” videreføres. Det er et mål å inngå ytterligere samdriftsavtaler.

Resultater 2008–2009

Samarbeidet som ble etablert i 2005 ved opprettelsen av en nasjonal toktkomité og instrumentpool hvor de fleste eiere og brukere av forskningsfartøyer deltar er videreført i arbeidet med en nasjonal fornyelsesplan for forskningsfartøyer.

I St. meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav ble det varslet en utredning om hvordan samordning av drift for alle norske hav- og fiskeriforskningsfartøy kan gjennomføres. I oppfølginga av dette har ei arbeidsgruppe med deltakere fra Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet gjennomført en utredning av ulike modeller for samordning av drift av de norske forskningsfartøyene. Arbeidsgruppas konklusjoner er i hovedtrekk følgende:

• Arbeidet med en felles toktkomité som en frivillig ordning med bred deltakelse og utvikling av toktsamarbeidet fortsetter.

• Videre utvikling og drift av instrumentpoolen bør ivaretas i det samarbeidet som er etablert mellom institusjonene.

• Organisering av forskningsfartøydriften bygger videre på dagens organisasjonsstruktur, og det oppfordres til å forsterke samarbeidet knyttet til drift av fartøyene basert på frivillige avtaler.

• Det oppfordres til at institusjonene i felleskap prioriterer nybygg og utskifting av forskningsfartøy.

• Det synes mest realistisk at nybygging av forskningsfartøy finansieres med investeringsbevilgninger over statsbudsjettet etter dagens budsjettmodell.

Rapporten er sendt på høring og de fleste høringsinstansene er positive til forslagene om samordning av drift som arbeidsgruppa foreslår. Med bakgrunn i dette vil Fiskeri- og kystdepartementet på det nåværende tidspunkt ikke gjøre endringer når det gjelder drift av norske forskningsfartøy.

I 2008 og 2009 ble det bevilget til sammen 8 mill. kroner til forprosjektering av et isgående fartøy. Havforskningsinstituttet leder prosjekteringa.

Budsjettforslag 2010

Mål og prioriteringer

NIFES er myndighetens forsknings- og kompetansesenter innenfor sjømat og ernæring. Instituttets virksomhet skal ha sin basis i forskning og utvikling og omfatter analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner knyttet til analysemetoder. Kvalitetssikret og akkreditert metodikk er avgjørende for de oppgavene instituttet har. Dette er spesielt knyttet til NIFES beredskap innen mattrygghet og funksjonen som nasjonalt referanselaboratorium for analyse av ulike næringsstoffer, fremmedstoffer, mikrobiologi og parasitter.

NIFES har et omfattende nettverk av samarbeidende fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Da største delen av norsk sjømat blir eksportert er den internasjonale dimensjonen spesielt viktig med hensyn på samhandling med andre lands forskningsinstitusjoner og matmyndigheter.

Sentrale mål for instituttets arbeid er å

• være norsk kunnskapsinstitusjon på kjerneområdene trygg og sunn sjømat i produksjonskjeden fra fjord til bord

• være en av de ledende internasjonale kunnskapsinstitusjonene på området

• gi forskningsbasert forvaltningsstøtte og rådgivning til Mattilsynet og departementet og

• formidle forskningsresultater gjennom internasjonale tidsskrift på høyt faglig nivå, populærvitenskapelige artikler og gjennom undervisning og annet.

Omfanget av fiskeoppdrett øker, og prognoser viser at i 2030 vil den globale produksjonen av sjømat være like stor i akvakultur og fiskeri. Tradisjonelt har fiskefôr hatt en stor del av fiskemel og fiskeolje, men begrensinger i tilgangen på råvarer fra fiskeriene vil gjøre det nødvendig å se etter alternativer til fiskemel og fiskeolje. Planteoljer, plantemel og krillmel er eksempler på slike alternativer. Sammensetninga av næringsstoffer i fôret er avgjørende for at oppdrettsfisken skal utvikle seg normalt og være sunn og god å spise. Innsatsen innen havbrukserernæring (fôr og fôrressurser) og helsevirkninger av inntak av sjømat ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning foreslås derfor styrket med 2 mill. kroner i 2010.

Forskningsaktiviteten i NIFES er delt inn i fire programmer, som omfatter forskning og dokumentasjon i spennet fra råvarer til virkninger på fisk og folks helse. De fire programmene er Program for trygg sjømat, Program for sjømat og helse, Program for havbruksernæring og Program for overvåking.

Program for akvakulturernæring

Programmets hovedmål er å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for bruk av bærekraftige, alternative fôrressurser, som for eksempel genmodifiserte planter. Det er også viktig å framskaffe kunnskap om ernæringas betydning for oppdrettsfiskens helse, blant annet når det gjelder motstandsdyktighet mot sykdom.

Programmet skal bidra til å utvikle kunnskap om betydning av fôrsammensetning og konsekvenser av endringer i klima. Økt kunnskap om hvordan næringsstoffer og miljøgifter i fôret påvirker fisken er også en prioritert oppgave. Det vil bli lagt vekt på å fortsette utviklinga av forskningsmetoder som gir innblikk i hvordan næringsstoffer og fôringredienser påvirker fiskens gener og proteiner.

NIFES skal videreutvikle bruk av modellverktøy som cellekulturer og sebrafisk, for å minimere antall forsøksdyr og for å kunne vurdere ett næringsstoff om gangen, og samhandling mellom næringsstoffer og miljøgifter. NIFES skal øke kunnskapen om næringsstoffenes funksjon, metabolisme og betydning for normal utvikling.

Program for trygg sjømat

Programmet for trygg sjømat skal generere og formidle kunnskap om trygg sjømat til myndigheter, forbrukere og næring. Kunnskapen skal sikre et riktig grunnlag for risikovurderinger og utforming av lovverk som angår sjømat.

Forskning på naturlig forekommende stoffer, fremmedstoffer og tilsetningsstoffer i fôr og fôrvarer som kan påvirke mattryggheten, er særlig prioritert. Forskninga omfatter, i tillegg til forhold som har betydning for konsumentenes helse, også forhold knyttet til dyrevelferd. Økt oppmerksomhet omkring miljøgifter og andre fremmedstoffer har ført til et behov for en balansert helserisikovurdering som tar hensyn til både positive og negative komponenter i sjømaten. Kunnskapen som kommer fram gjennom dette programmet er en viktig del av det vitenskaplige grunnlaget for EUs arbeid med risikovurderinger og tilpasning av regelverket på sjømatområdet.

Program for sjømat og helse

Forskningsprogrammets hovedmål er å bidra med kunnskapsbasert forvaltningsstøtte til matmyndighetene ved å dokumentere og formidle helsevirkningene av å spise sjømat og marine næringsstoffer. Programmet dokumenterer norske marine produkters ernæringsmessige kvalitet, noe som er viktig for markedsadgang. Videre bidrar programmet med kunnskap og dokumentasjon om de samlede helsemessige effektene av å spise sjømat, noe som er et viktig grunnlag for den nasjonale mat- og ernæringspolitikken.

Denne kunnskapen vil blant annet være sentral i oppfølginga av ”Handlingsplan for bedre kosthold i befolkninga 2007-2011”, hvor et av målene er å øke sjømatinntak i befolkninga.

NIFES prioriterer å dokumentere sjømatens potensial til å forebygge og hemme utviklinga av livsstilssykdommer. Det legges også stor vekt på formidling av resultatene. Arbeidet med å framskaffe dokumentasjon på de samlede helseeffektene av sjømat i kostholdet og styrke forskninga på ernæring og læring hos barn og ungdom vil også bli videreført.

Program for overvåking

Programmets hovedmål er å overvåke nivåene av fremmedstoffer i fisk og annen sjømat. Dette gjelder både villfangede og oppdrettede arter. Forskninga omfatter både kjemiske og mikrobiologiske komponenter og parasitter av betydning for sjømattrygghet. Det er videre et mål å framskaffe pålitelige langtidsserier (såkalte basisundersøkelser) for de fremmedstoffene som er viktige for sjømattrygghet for å kunne følge utviklinga av disse over tid. Overvåking i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten prioriteres i tråd med St. melding nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan). I tillegg vil NIFES prioritere oppfølging av den nylig framlagte stortingsmeldinga om Norskehavet som vil kreve en utvidet innsats knyttet til måling og vurdering av sjømattrygghet for fiskearter i dette området. NIFES vil også bidra i arbeidet med den kommende forvaltningsplanen for Nordsjøen.

Kunnskapen som genereres vil være et svært viktig bidrag i arbeidet med å dokumentere kvaliteten av norsk sjømat i et internasjonalt krevende matmarked. Kunnskap om fremmedstoffer i villfisk vil ikke bare brukes til å bedømme sjømattrygghet, men kan også brukes i en helhetlig økosystembasert forvaltning.

Resultater 2008–2009

Program for akvakulturernæring

En økning i produksjonen av oppdrettsfisk krever økt produksjon av fiskefôr. Endring i bruk av fôringredienser vil også kunne gi et nytt sluttprodukt. Hva dette betyr for forbrukerens helse er en sentral problemstilling i framtidig forskning på området. Som følge av klimaendringer vil perioden med høye sjøvannstemperaturer sannsynligvis øke i åra som kommer. Dette vil kreve tilpasset fôr for å sikre fiskens helse. NIFES og Havforskningsinstituttet har startet et forskningssamarbeid om dette.

NIFES har gjennomført et fôringsforsøk hvor laks har fått fôr med høye innblandinger av både planteproteiner og planteoljer i fôret. Dette ga to kilo lakseprotein per kilo fiskemelsprotein i fôret, og viser at det er mulig å produsere høykvalitetsprotein fra lavkvalitetsprotein. Imidlertid ble veksten noe svekket, og det ble avdekket en endring i laksens stoffskifte.

Soya og mais er viktige kilder til proteiner i fôr til laks, og på verdensmarkedet er store andeler av soya, raps, bomull og mais genmodifiserte (GMO). NIFES har kartlagt effekten på smoltkvalitet og helse når laks ble fôret med GM-soya i overgangen fra ferskvannsfasen til saltvannsfasen. Resultatene viser at når soyaprotein utgjorde rundt 20 pst. av det totale innholdet av protein i fôret, hadde ikke GM-soya andre virkninger på laks enn ordinær soya i denne livsfasen.

Innenfor oppdrett av marine arter (torsk og kveite) har NIFES gjort flere viktige funn når det gjelder fôring som vil kunne senke dødelighet og redusere utvikling av beindeformiteter hos fiskelarver.

Program for trygg sjømat

Kunnskap om hvordan uønskede stoffer i sjømat påvirker helsen er nødvendig for å utføre solid og oppdatert risikoanalyse og rådgivning på dette området. NIFES har utviklet matematiske modeller som kan forutsi mengden av uønskede stoffer i spiselig del av fisken basert på konsentrasjonen av de uønskede stoffene i fôret. NIFES har gjort undersøkelser som viser at næringsstoffet selén, som det finnes mye av i fisk, kan redusere giftigheten av kvikksølv. Undersøkelser viser også at bromerte flammehemmere akkumuleres i mindre grad når de inntas sammen med fisk. NIFES har utført studier på cellekulturer som viser at cellene må eksponeres for høye doser av polyfluorerte organiske forbindelser (PFOS) og toxafen før det er mulig å se noen effekter. Beindeformiteter i ryggrad er et tilbakevendende problem i oppdrett av laks. Fôringsforsøk ved NIFES viser at høye nivåer av vitamin A i fôr til laks resulterer i økt forekomst av beindeformiteter.

Program for sjømat og helse

Personer med begynnende beinskjørhet anbefales å ta vitamin D-tilskudd. NIFES har produsert vitamin D-beriket laks som skal brukes i et spiseforsøk. Hensikten med forsøket er å se om vitamin D har en bedre effekt på beinhelsen når den tas opp gjennom laksen enn når den tas i pilleform.

Ca. 50 pst. av norske barn og ungdommer spiser sjelden eller aldri fisk og annen sjømat. Samtidig viser flere utenlandske studier positive sammenhenger mellom sjømat, læring og mental helse. NIFES har gjennomført et pilotprosjekt hvor skoleelever fikk feit fisk som laks, ørret og makrell. Hensikten var å finne ut om feit fisk i seg selv, og ikke bare enkeltkomponenter som for eksempel omega-3, virket positivt på elevene. De foreløpige resultatene er lovende.

Som en oppfølging av et tidligere pilotforsøk hvor en undersøkte effekten av feit fisk hos innsatte i Bergen Fengsel er NIFES i gang med en større studie med 96 deltakere. Spiseforsøket er inne i en avsluttende fase, og resultatene av studien vil foreligge i løpet av 2009.

Program for overvåking

Forskningsinnsatsen i programmet har i hovedsak vært knyttet til følgende områder: Basisundersøkelser NVG-sild, forvaltningsplanen Barentshavet, overvåking av sjømattrygghet knyttet til vrak (U864, Orizaba og Welheim), langtidsovervåking av parasittstatus og hygiene i norsk pelagisk sektor og databasen ”Sjømatdata”. NIFES har gjennomført mange store overvåkingsprogrammer for Mattilsynet også i 2008.

Basisundersøkelsen for NVG-sild inkluderte 800 prøver fra hele utbredelsesområdet til silda og også prøver gjennom hele livssyklusen. På tross av forholdsvis lave nivåer av de undersøkte fremmedstoffene var det forskjeller i konsentrasjonen mellom ulike grupper av sild avhengig av alder, gytesyklus og fødestatus. Konsentrasjonene av dioksiner målt i torskelever var overraskende høye i forhold til EUs kommende grenseverdi, og viser behovet for en basisundersøkelse også for torsk.

Siden 2006 har NIFES gjennomført undersøkelser av parasittstatus og hygiene i de viktigste pelagiske fiskebestandene. Materialet har gitt viktige bidrag til dokumentasjonen av sjømattrygghet og kvalitet i disse produktene. Resultatene som har framkommet er benyttet i relevante arbeidsgrupper i Europakommisjonen, samt som grunnlagsdata ved eksportproblemer for norsk fisk.

Fremmedstoffdatabasen (Sjømatdata) er en søkbar database som finnes på hjemmesiden til NIFES (www.NIFES.no/Sjømatdata). Databasen ble opprettet i 2004 og inkluderer data om fremmedstoffer i fisk og annen sjømat tilbake til 1994. I 2008 ble ca. 20 forskjellige pesticider i prøver av torskelever, makrell og Nordsjøsild inkludert i databasen. Data som genereres blir lagt inn i databasen. Data for en rekke medisinrester i laks finnes nå også i databasen.

Budsjettforslag for 2010

Spesielle driftsutgifter (jf. post 21)

I forbindelse med beslutninga om å åpne for 5 pst. økning i maksimal tillatt biomasse for den enkelte oppdrettskonsesjon, er det avsatt totalt 15 mill. kroner til forskning og overvåking mv. for gjennomføring og oppfølging av Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Midlene, som er avsatt med 8 mill. kroner til Fiskeri- og kystdepartementet og 7 mill. kroner til Miljøverndepartementet, vil bli disponert i samarbeid mellom fiskeri- og miljøvernmyndighetene.

Det vil bli lagt særlig vekt på å bruke disse midlene på prosjekter og forskningsaktiviteter som gir resultatoppnåelse på kort sikt, herunder datagenerering og utvikling av indikatorer for måloppnåelse, og retningslinjer for lokalisering av oppdrettsvirksomhet. Midlene skal i hovedsak gå til fokusområdene genetisk interaksjon, forurensning/utslipp og sykdom/lakselus. Det skal spesielt legges vekt på kartlegging av endringer i gensammensetning på villaks, styrket kunnskap om fjordområder med risiko for overgjødsling som følge av oppdrett og bestandseffekter av lakselus på laks og sjøørret.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Mål og prioriteringer

Norges forskningsråd er regjeringas viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken. Forskningsrådet forvalter tilskudd for om lag 6 mrd. kroner på vegne av 16 departementer.

Fra 2010 vil departementene bruke en felles målstruktur for sine tildelinger til Norges forskningsråd. Målstrukturen består av tre mål med tilhørende delmål. Målene for departementenes tildelinger til Norges forskningsråd er som følger:

Overordnet mål:

Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskninga skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

• Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet.

• Mål 2: God ressursutnyttelse og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet.

• Mål 3: Forskningas resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet.

Målene for Fiskeri- og kystdepartementets tildeling til Norges forskningsråd er nærmere konkretisert under.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd skal styrke forvaltnings- og næringsrettet FoU i tråd med prioriteringene i forskningsmeldinga og Fiskeri- og kystdepartementets strategier. Tilskuddet skal dekke både grunnleggende, strategisk og brukerstyrt forskning. Det forventes at Forskningsrådet ser midlene i sammenheng med tilskudd fra andre departementer, slik at det blir en best mulig bruk av departementenes forskningsmidler samlet sett.

I tråd med Fiskeri- og kystdepartementets overordnede strategi skal tilskuddet til Norges forskningsråd bidra til

• å utvikle kunnskap, teknologi og metoder som kan danne grunnlag for ei bærekraftig høsting av de biologiske ressursene i havet og en lønnsom næringsvirksomhet med basis i disse ressursene

• at den ressurs- og miljørettede forskninga gir et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

• kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker verdiskapingspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringa gjennom blant annet forsuring av havområder, innvirkning på havbruk og sjøsikkerhet

• å utvikle kunnskap om mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd, medregnet lakselus og lakselusvaksine, og bidra til verdiskaping gjennom kunnskap om handelspolitiske rammebetingelser og forbrukskrav

• at havbruksforskninga styrker eksisterende næringsvirksomhet, åpner nye muligheter for næringsutvikling (medregnet nye arter i oppdrett) og sikrer ei bærekraftig forvaltning

• at den markeds- og industrirettede forskninga styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling

• at forskning og utvikling innenfor havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren, og bidrar til å utvikle teknologi, organisering og rammebetingelser.

Det internasjonale forskningssamarbeidet innenfor det marine og maritime området skal prioriteres, og det skal legges særlig vekt på å videreutvikle forskningssamarbeidet med Europa, USA, Canada, Japan og India.

De prioriterte programmene og satsingsområdene i 2009 videreføres i 2010. Forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene skal prioriteres.

Klimaendringer påvirker havet. Det er behov for mer kunnskap om havets rolle i klimautviklinga, kunnskap om endringene og effektene, medregnet forsuring av havet, og om konsekvenser for fiskeri, havbruk og andre næringer. Satsinga på klimaforskning knytta til hav i Norges forskningsråd foreslås styrket med 6 mill. kroner i 2010.

I 2008 ble det satt i gang ei fireårig satsing på fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden. Satsinga skal bidra til å styrke den helhetlige marinøkologiske forståelsen og møte utfordringene som ligger i forvaltninga av kystsona. Det foreslås ei ramme for satsinga på 4 mill. kroner i 2010. I tillegg skal forskninga om fjordøkologi, inkludert studier av kongekrabbe og sel, ved Havforskningsinstituttet styrkes med 2 mill. kroner.

Som en del av regjeringas satsing på fornybar og miljøvennlig energi foreslås det å styrke bevilgninga til Norges forskningsråd med 4 mill. kroner til forskning på bruk av marine alger til bioenergi og tiltak for å fremme forskning på mer miljø og klimavennlig teknologi i marin og maritim sektor (for eksempel havbruks- og fiskeriteknologi, redusert utslipp av klimagasser og til oljevernberedskap).

Basisbevilgninger til forskningsinstitutter

Det er innført et nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren fra og med 2009. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet er felles ansvarlige departement for grunnbevilgningene til primærnæringsarenaen. Felles finansiering og oppfølging krever en budsjettmessig lik håndtering av primærnæringsarenaen fra de ansvarlige departementene. Den statlige basisfinansieringa av forskningsinstituttene består av grunnbevilgning og strategiske bevilgninger. Grunnbevilgninga består av en fast del og en resultatbasert del. En del av grunnbevilgninga skal fordeles etter resultatindikatorene vitenskapelig publisering, samarbeid med universiteter og høyskoler (avlagte doktorgrader og bistillinger), internasjonale inntekter, inntekter fra Norges forskningsråd og nasjonale oppdragsinntekter. Alle indikatorene skal vektes mot en relevanskomponent som består av summen av internasjonale inntekter, forskningsrådsinntekter og nasjonale oppdragsinntekter som del av samlete forskningsinntekter ved instituttene (ekskl. finansinntekter).

Bare nye midler ble fordelt etter resultat i 2009. Fra 2010 skal deler av eksisterende grunnbevilgning bli omfordelt etter oppnådde resultat, og regjeringa tok sikte på en omfordeling på 10 pst. av grunnbevilgninga dette året. Når det gjaldt primærnæringsarenaen tok regjeringa forbehold om å vurdere virkningene etter det første året før nivå på omfordeling av eksisterende grunnbevilgning ble fastsatt. Basert på ei vurdering av virkningene etter det første året, vil 2,5 pst. av grunnbevilgningsramma for primærnæringsinstituttene benyttes til resultatbasert omfordeling i 2010. Dette er nødvendig for å gi instituttene mer tid til å omstille seg til det nye systemet. Omfordelingsandelen vil bli vurdert på nytt i 2011. Fiskeri- og kystdepartementet setter av 90,042 mill. kroner til basisbevilgning innenfor primærnæringsarenaen for 2010.

Inntil 30 pst. av basisbevilgninga på fordelingsarenaen for primærnæringsinstituttene skal brukes til strategiske instituttbevilgninger, for å ivareta langsiktig kompetanseheving og kunnskapsoppbygging ved instituttene på områder av spesiell interesse for sektoren. Kontrakter om strategiske instituttprogram som instituttene har inngått skal i hovedsak gå som avtalt også etter overgangen til ny basisfinansieringsordning. Nye strategiske satsinger kan først lyses ut når alle instituttene på arenaen har avsluttet de vesentligste kontraktene om strategiske instituttprogram fra den tidligere ordninga, dvs. tidligst fra 2011. Som hovedregel skal de strategiske bevilgningene lyses ut i regi av Norges forskningsråd. Bare unntaksvis, og når faglige vurderinger tilsier at bare ett institutt kan påta seg oppdraget, kan sektordepartementene tildele midler direkte til et institutt.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at Norges forskningsråd fortsatt tildeler midler til strategiske satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES innenfor en samlet ramme på 22,549 mill. kroner. Fiskeri- og kystdepartementet vil fortsette dialogen med Norges forskningsråd om hvordan strategiske satsinger i disse to instituttene skal ivaretas framover.

Resultater 2008–2009

Forskningsrådet har i 2008 videreført arbeidet med analyser av hvordan prosjektporteføljen samsvarer med forskningsmeldingas tematiske, teknologiske og strukturelle prioriteringer. For Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd i 2008, viser analysen at 63 mill. kroner gikk til målrettede satsinger innenfor temaområdet Hav og 172 mill. kroner gikk til satsinger innenfor temaområdet Mat. Når det gjelder de strukturelle prioriteringene er nyskaping og innovasjon finansiert med 181 mill. kroner, grunnforskning med 37 mill. kroner og internasjonalisering med 19 mill. kroner.

Forskningsrådet finansierer også forskning innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområder med midler fra Fondet for forskning og nyskaping, som bevilges over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Fondsmidlene er i særlig grad benyttet til satsinger som styrker innsatsen innenfor Energi og miljø, som blant annet det store programmet NORKLIMA og Det internasjonale polaråret. Innenfor temaområdet Hav er Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) og programmet Havet og kysten viktige virkemidler. Innenfor temaområdet Mat er sentrale virkemidler bl.a. det store programmet HAVBRUK og programmet Norsk mat fra sjø og land. For mer omtale av Fondet for forskning og nyskaping, se St.prp. nr. 1 (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet.

Strategisk arbeid

Operasjonalisering av strategien Forskning.nord har vært en sentral oppgave for Forskningsrådet i 2008. Det har vært avholdt en større Nordområdekonferanse i Kirkenes, der internasjonalt samarbeid i nord var hovedsaka. Forskningsrådet har bidratt i arbeidet med en nasjonal strategi for bioprospektering, jf. omtale i boks 6.10. Prioritering av nordområderelevant forskning er presisert i utlysninga av midler i 2008 innenfor alle relevante programmer og aktiviteter, og det er satt i gang nye prosjekter med relevans i og for nordområdene. Satsingsområdet Miljø og marine ressurser har økt fra en innsats på knapt 120 mill. kroner i 2007 til knapt 170 mill. kroner i 2008.

Som en oppfølging av regjeringas Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner (2008 – 2013) har Forskningsrådet laget en opptrappingsplan for perioden. VRI-regionene har utarbeidet handlingsplaner for hvordan de vil arbeide for økt kjønnsbalanse. Forskningsrådet har samarbeidet tett med Innovasjon Norge og SIVA om satsinga ”Mer entreprenørskap” i 2008.

Internasjonalisering

EUs 7. rammeprogram (7RP)

Forskningsrådet har analysert norsk deltakelse i marine temaer utlyst i 7RP hittil. Innstilte prosjekter med norske partnere dekker tema som fiskeri og havbruk, IKT, marin energi, marine økosystemer, maritim transport, sikkerhetsspørsmål relatert til havet, romvirksomhet, infrastruktur, regionale satsninger og formidling av vitenskaplige resultater. Hittil er norske aktører integrert i 84 prosjekter med marin eller maritim relevans. Dette utgjør hele 27 pst. av alle prosjekter med norsk partner. Uttellinga innen marine og maritime temaer er meget høy: Norge deltar i over halvparten av alle marine prosjekt som skal finansieres, og suksessraten for norske søknader innen disse områdene er dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle norske søknader. Marin og maritim forskning bidrar dermed vesentlig til at Norge hevder seg godt i konkurransen om EU-midler. Under 6. rammeprogram (6RP) var norske små og mellomstore bedrifter svært aktive på de marine og maritime områdene. Denne interessen holder seg godt oppe i 7RP, og det er et betydelig antall SMB-prosjekter knyttet til spesielt akvakultur og fiskeri som ledes av norske aktører.

EU vedtok sin European Maritime Policy i slutten av 2007. Policyen blir viktig med henblikk på innholdet av marin og maritim forskning i 7RP framover idet den bidrar til å synliggjøre marine problemstillinger i europeisk politikk. Gjennom deltagelse i Marine Board – European Science Foundation har Forskningsrådet drevet aktiv påvirkning av Maritime Policy, og arbeidet for å realisere marin og maritim forskning som en tverrgående aktivitet i 7RP.

Øvrig internasjonalt forskningssamarbeid

Med basis i den norsk-indiske samarbeidsavtalen er det nå etablert forskningsprosjekter om fiske- og dyrevaksiner på norsk og indisk side. Samarbeidet vil vare i fem år, og innsatsen fra norsk side er 20 mill. kroner pr. år. Satsinga innebærer en klar styrking av forskninga om fiskevaksiner, og det forventes at den økte forskningsinnsatsen vil bidra til ny og viktig kunnskap innenfor feltet.

Forskningssamarbeidet mellom Norge, USA og Canada innenfor havbruk ble videreført i 2008. Samarbeidet er i første rekke knyttet til temaene helse, fôr og ernæring, genomikk og rømming av fisk. Satsinga har bidratt til etablering av samarbeidsplattformer og utveksling av forskere og studenter.

Forskningsrådet har i 2008 styrket det nordiske forskningssamarbeidet, spesielt gjennom NordForsk. Sektorforskningssamarbeidet innenfor fiskeri er videreført, og Forskningsrådet er representert i Nordisk arbeidsgruppe for fiskeriteknologi innenfor Nordisk Ministerråd.

Forvaltningsrettet forskning

Ressurs- og miljøforskning og forskning på økosystemet

Programmet Havet og kysten har satt i gang prosjekter med vekt på marine økosystemer, grunnlag for verdiskaping, forvaltningskonflikt, utvikling av nye metoder og modeller for overvåking av bestander og utvikling av fiskeredskap. Den marine miljøforskninga er videreført, og det er satt i gang prosjekter med vekt på rent hav, miljøgifter, marin eutrofi, miljøgifter fra forurensende deponier og sedimenter, opprydding og tiltak og introduserte arter og sykdommer. Framover er det en utfordring å bidra til mer forskning av tversgående karakter som dekker flere områder innenfor programmet. Internasjonalt samarbeid på feltet er styrket, blant annet gjennom deltakelse i ERA-Net, og forskningssamarbeidet med Grønland har vært fulgt opp. Det har også vært gjennomført telletokt for vågehval. I programmet Natur og næring har det vært gjennomført prosjekter innenfor temaer som rettsspørsmål i sjøområder, kystsoneforvaltning, konflikter og konflikthåndtering samt reguleringsmodeller i kystfisket.

Programmene Natur og næring, HAVBRUK og Havet og kysten gjennomførte i 2008 i samarbeid med FHF, en felles utlysning for å få etablert tverrfaglig forskning (biologi, teknologi, samfunn) som skal legge grunnlaget for bedre forvaltning og bærekraftig verdiskaping i kystsona. Det er startet et stort prosjekt som involverer forskningsmiljøer, forvaltningsenheter og næringsorganisasjoner. Norges fiskerihøgskole leder prosjektet, i nært samarbeid med NTNU og SINTEF.

Innenfor NORKLIMA er det en omfattende forskningsinnsats for å få mer kunnskap om klimaendringer og konsekvenser av disse. Programmet finansierte i 2008 forskning for økt kunnskap om havets rolle i klimasystemet og konsekvenser for økosystemer, fiskerier og forvaltning. Forskninga viser at marine økosystemer og næringer vil gjennomgå betydelige endringer som følge av endringer i næringskjeden og geografisk forskyvning av optimale habitater. Det er utført studier av hvordan endringer i sjøtemperaturen vil påvirke fiskebestanden i Barentshavet. Andre prosjekter omfatter varmetransporten i havet i våre nærområder. Denne har avgjørende betydning for klimaet. Et resultat av forskninga viser at hovedgrenen av Golfstrømmen inn i Norskehavet er vesentlig mer stabil enn tidligere antatt. Dersom isen forsvinner på sokkelen i Arktis i framtida, kan dette ha betydelige negative følger for veksten av den fettrike ishavsåta. Dette har igjen store følger for en rekke andre dyr i økosystemet som for eksempel grønnlandshval, alkekonge og polartorsk.

Programmet Miljø 2015 støtter bl.a. et tverrfaglig prosjekt som søker å forbedre miljøindikatorer for bærekraftig utvikling, bl.a. relatert til høsting og kritisk bestand i fiskerisektoren, i tillegg til at kystsoneproblematikk er viktig i flere prosjekter. Også forurensningsproblematikk i grenseflaten mellom ferskvann og marint miljø støttes.

Forvaltningsrettet havbruksforskning – miljø, fiskehelse og fiskevelferd

Miljøforskning er et viktig tema i det store programmet HAVBRUK. Det gjennomføres forskning for å studere effekter av rømt fisk på ville bestander både for laks og torsk. Et prosjekt med sikte på å teste ulike metoder for sporing av urapportert rømt laks er nylig avsluttet, jf. omtale i egen boks.

Programmet HAVBRUK har etablert en kunnskapsplattform innenfor fiskehelse ”Plattform for viral aquamedicine” som er tilknyttet Veterinærinstituttet og der flere miljøer inngår. Resultatene fra fiskehelseforskninga bidrar allerede til raskere diagnostisering og økt kunnskap om ulike sykdommer, noe som har gitt grunnlag bl.a. for mer presise tiltak i bekjempelsen av Francisellose og Pancreas Disease. Resultatene fra forskninga gir også viktig kunnskap til arbeidet med å utvikle nye og bedre vaksiner og i bekjempelsen av ulike parasitter. Forskning for å framskaffe kunnskap som kan redusere problemene med lakselus er høyt prioritert. Det gjennomføres forskning på flere metoder slik som biologiske metoder med bruk av leppefisk, resistensutvikling og studier for mulig utvikling av vaksine mot lakselus. Det blir også gjennomført økologiske og modellbaserte studier, og det er satt i gang tiltak med sikte på å komme fram til en samordning av forskninga med Irland og Canada på dette feltet.

Forskning om fiskevelferd er utpreget integrert og tverrfaglig, der basal kunnskap om dyrenes atferd, fysiologi og helse er sentralt. Programmet HAVBRUK vektlegger forskning om kriterier og metoder for å evaluere velferd hos oppdrettsfisk, inklusive negative og positive velferdsindikatorer, og forskning om generell atferd og atferdsbehov hos oppdrettsfisk, og om sammenhenger mellom miljøfaktorer, stress, mestring, atferd, produksjonslidelser og velferd i intensivt oppdrett. Deler av forskninga innenfor helse og innenfor produksjonsbiologi har klar relevans til fiskevelferd. HAVBRUK har flere prosjekter innenfor dette feltet, bl.a. en kunnskapsplattform om normalutvikling/feilutvikling. På dette området er det etablert samarbeid med NORECOPA.

Forskning og overvåking knyttet til sjømattrygghet og kvalitet

Matprogrammet har i 2008 hatt betydelig aktivitet innenfor sjømattrygghet og kvalitet gjennom igangværende og nye prosjekter, i tillegg til midler utlyst gjennom ERA-Nettet SAFEFOODERA. Innenfor mattrygghet og kvalitet i den pelagiske verdikjeden er det gjennomført et prosjekt i samarbeid med fiskeflåten og i regi av FHL i samarbeid med sentrale FoU-institusjoner. Prosjektet har framskaffet dokumentasjon for generell hygiene og betydninga av Listeria monocytogenes og andre aktuelle bakterier i norsk pelagisk verdikjede, og gir anbefalinger om tiltak som sikrer kontinuerlig høy hygienestandard i norsk pelagisk næring. FHL har også gjennomført prosjektet ”Optimal emballering av pelagisk fisk”, der de utførende forskningsmiljø har vært SINTEF og Nofima. Ulike emballasjematerialer ble testet til sild, makrell og lodde.

I et prosjekt i regi av NIFES er det gjennomført et doktorgradsarbeid som omfatter effekter av kvikksølv og næringsstoffer på forskjellige typer nerveceller. Hypotesen om at næringsstoffer fra fisk kan bidra til å beskytte hjernen mot metylkvikksølv er støttet og videre forsøk med mus skal gjennomføres. Videre vil et igangsatt doktorgradsstudium undersøke positive og negative effekter ved sjømat.

Også programmet HAVBRUK prioriterer forskning om trygt fôr og trygg mat. Behovet for kunnskap om fremmedstoffer, slik som miljøforurensninger, tungmetaller, pesticider og algetoksiner, er stort, likeså kunnskap om interaksjoner mellom uønskede stoff og ernæringsmessige forhold i sjømat. Økt bruk av fôrråstoff fra ikke marine kilder til oppdrett av fisk medfører økende kunnskapsbehov på dette området. Det er viktig med kunnskap langs hele verdikjeden fra hav til forbruker, og temaet involverer flere program i Forskningsrådet.

Forskning knyttet til sjømat og human ernæring

For å kunne møte forbrukerens ønsker og krav om sunn, smakelig og holdbar mat fra fiskeoppdrett, tar havbruksforskninga høyde for de forhold som har sammenheng med markedets krav til produktkvalitet. Programmet HAVBRUK prioriterer blant annet forskning som kan framskaffe grunnleggende kunnskap om hvordan genetiske og fysiologiske egenskaper, ulike produksjonsregimer og fôrets sammensetning kan utnyttes til å gi oppdrettsartene en ønsket produktkvalitet. Det gjennomføres også forskning for å framskaffe grunnleggende kunnskap om hvilke faktorer under oppdrett, slakting, transport, håndtering og prosessering som har betydning for sensorisk og ernæringsmessige kvalitet.

Matprogrammet har i 2008 hatt betydelig aktivitet av prosjekter som undersøker helseeffekter ved inntak av marint råstoff i kosten. Det er gjennomført studier for å undersøke i hvilken grad fiskeoljer kan være helsegunstig. Forskning ved NIFES framskaffer ny kunnskap innenfor feltet der medisin, ernæring og matteknologi kombineres. Det arbeides også med et prosjekt der det undersøkes egnet fôr til laks med høyt innhold av vitamin D og K for å redusere problemer med osteoporose hos kvinner.

Den økende forekomst av overvekt og type 2 diabetes er et av de viktigste helseproblemer både i utviklede og mindre utviklede land. De velkjente gunstige metabolske virkningene av flerumettede fettsyrer som finnes i rikelige mengder i sjømat, er ikke nødvendigvis alene ansvarlig for helseeffektene av fiskekonsum. Nyere vitenskapelige arbeider ved Universitetet i Bergen indikerer at proteinhydrolysater og vannløselige komponenter fra fiskeråstoff også kan ha stor betydning for bedret human helse. Bioaktive peptider kan ha en rekke ulike virkninger.

Forskning knyttet til havner og infrastruktur for sjøtransport

Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) hadde sitt andre driftsår i 2008. Effektive havner og havneinfrastruktur er et hovedområde for programmet. SMARTRANS har sammen med nordiske samarbeidspartnere og NordForsk i 2008 utarbeidet grunnlaget for nordiske fellesprosjekter på området ”Sustainable Freight Transport in a Nordic Context”. Programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) har som mål å frambringe kunnskap som kan gi en bedre forståelse av transportrisiko, og et bedre grunnlag for risikohåndtering innenfor transportsektoren. Det er fra 2008 satt i gang fem prosjekter som dekker problemstillinger knyttet til sjøfart og havner, men som også er relevante for flere transportformer. Programmet MAROFF har lagt regjeringas strategi for miljøvennlig vekst i de marine næringer ”Stø kurs” til grunn for utlysninga av forskningsmidler i 2008. Disse er miljøvennlig skipsfart, avansert logistikk og transport, og krevende miljøvennlige maritime operasjoner. Innenfor miljøvennlig skipsfart er det utført prosjekter for at norske skip skal overholde internasjonale avtaler om NOx, SOx, utslipp fra eksos til luft og spredning av uønskede organismer fra ballastvann og gift fra bunnstoff til sjø. De fleste logistikkprosjektene er knyttet til nærskipsfart og intermodal transport. Krevende miljøvennlige maritime operasjoner omfatter prosjekter fra havbruksteknologi, fiskeriteknologi, offshore olje- og gassvirksomhet og sjøtransport i nordområdene. MAROFF har videre en stor portefølje av prosjekter fra fagområdet eNavigasjon og kommunikasjon med anvendelser inn mot sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Næringsrettet forskning og utvikling

Næringsrettet havbruksforskning

Programmet HAVBRUK retter seg både mot oppdrettssektoren og leverandørnæringene, og legger til rette for grunnleggende og brukerstyrt forskning som bidrag til den videre næringsutviklinga. Det legges vekt på kunnskap som kan sikre utvikling av verdiskapende og lønnsom virksomhet basert på markedsrettet og bærekraftig produksjon i alle ledd. En viktig del av den næringsrettede forskninga er rettet mot utvikling av nye arter i oppdrett. Den siste tiden har forskninga i hovedsak vært rettet mot torsk, men også forskning rettet mot arter som kveite, skjell og hummer er aktuelt. ”Plan for koordinert satsing på torsk” legges til grunn når det gjelder forskning på torsk. En viktig utfordring er å hindre rømming fra anleggene, og HAVBRUK har etablert en kunnskapsplattform for miljøvennlig teknologi og forbedring av rutiner for drifting av anlegg for laks og torsk. Det er nært samarbeid mellom denne og andre store satsinger innenfor temaet. Et prosjekt som studerer hvordan, og hvorfor torsk rømmer, og et prosjekt som studerer interaksjoner mellom rømt oppdrettstorsk og torsk i ville bestander er nylig avsluttet. Fôrprodusentene er sentrale aktører i flere brukerstyrte prosjekter, men også andre deler av havbruksnæringa er aktiv. Et prosjekt der metoder for måling av kvalitet i fisken er vurdert, er nylig avsluttet. Resultatene kan bli nyttige i det videre arbeidet med en del kvalitetsparametre.

Forskning for markedsretting og nyskaping i marin sektor

Matprogrammet har lagt vekt på å øke næringslivets investeringer i forskning. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) er de siste tre åra tatt i bruk som de mest sentrale virkemidlene i programmet, og utgjorde i 2008 om lag 2/3 av porteføljen. Det har også vært en økning i aktiviteter innenfor markedsforskning, der kunnskap om forbrukerpreferanser, trender og matvalg har vært prioritert. Det er startet opp nye prosjekter innenfor internasjonal utvikling, blant annet om handelspolitikk og handels- og miljøavtaler med relevans til sjømatindustrien. I programmet Natur og næring er det bevilget midler til et større prosjekt ved IRIS (International Research Institute of Stavanger AS), som i et samarbeid mellom forskere i Norge, Danmark, Kina, Storbritannia, (India) og USA vil utvikle kunnskap om handelspolitiske utviklingstrekk uavhengig av om det blir en avtale i Doha-runden.

Programmet MAROFF har i 2008 videreført satsinga innenfor fiskeri- og havbruksteknologi. Det er blant annet stort behov for å fornye og energioptimalisere trålerne som står for en stor del av de norske NOx-utslippene. Bedriften Rolls-Royce Marine fikk i 2008 Fiskebåtredernes miljøpris for prosjektet ”Fremtidens tråler”. Prosjektet har utviklet en tråler som beregnes å få drivstoffbesparelser i størrelsesorden 25 pst. ved dieselelektrisk drift kombinert med utnyttelse av energien i eksosvarmen til kjøling av fisk.

Programmet FORNY skal bidra til at ideer med stort forretningsmessig potensial fra forskninga ved offentlige finansierte forskningsinstitusjoner blir ført fram til markedet og kommersialisert. Fiskeri- og kystdepartementets midler til programmet er benyttet til finansiering av verifiseringsprosjekter hvor funksjonen av teknologien/oppfinnelsen blir testet mot anvendelse og nødvendig oppskalering til industrielt nivå. FORNY anvendte 48,5 mill. kroner på dette feltet i 2008 og det ble finansiert tre marine prosjekter for til sammen 3,6 mill. kroner. FORNY vurderer tiltak for å stimulere til at flere ideer blir hentet ut fra marin forskning. Programmet har nylig gjennomgått ei evaluering, og dagens ordning videreføres i 2010. Ei ny satsing vil foreligge fra 1. januar 2011.

Basisbevilgninger og instituttarbeidet

Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde har Forskningsrådet i 2008 hatt basisbevilgningsansvar for Nofima (tidl. Fiskeriforskning og Norconserv) og SINTEF Fiskeri og havbruk. I tillegg har Forskningsrådet tildelt strategiske instituttprogrammer til Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Veterinærinstituttet.

Tabell 6.8 viser basisbevilgningene til fiskeriforskningsinstituttene i 2008. Beløpet under strategiske instituttprogrammer (SIP) gjelder den samlede bevilgning der instituttet er kontraktspart. Dersom en annen FoU-utførende institusjon deltar i gjennomføringa av programmet, vil en del av midlene bli overført dit.

I tillegg ble det i 2008 gitt en bevilgning på 2,0 mill. kroner til Nofima som driftstilskudd ved etableringa.

Grunnbevilgninga til SINTEF Fiskeri og havbruk ble økt fra 3,8 mill. kroner i 2007 til 5,1 mill. kroner i 2008. Det er etablert samarbeidsavtaler mellom SINTEF Fiskeri og havbruk og hhv. Nofima og Havforskningsinstituttet som støtter opp om arbeidsdelinga mellom forvaltnings- og næringsrettede institutter.

Det ble for 2008 gjennomført en begrenset, dialogbasert utlysning av nye SIP og det ble tildelt fire nye SIP for 2008 med en samlet økonomisk ramme på 13,0 mill. kroner i 2008. Det ble videreført 14 igangværende SIP med en forpliktelse i 2008 på 39,0 mill. kroner.

Veterinærinstituttet (jf. post 51)

Mål og prioriteringer

Veterinærinstituttet skal bidra til at Norge har bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskaping, god lønnsomhet og internasjonal konkurransekraft i hele verdikjeden. Norsk sjømat skal være trygg og kjent for kvalitet. Fangst, produksjon og produkter skal holde en høy standard når det gjelder miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd.

Veterinærinstituttet er myndighetenes forskningsbaserte kompetanseinstitusjon innen fiskehelse. Videre skal Veterinærinstituttet være ansvarlig leverandør av forskningsbasert kunnskapsstøtte på det mikrobiologiske området, og for biotoksiner når det gjelder sjømat.

Veterinærinstituttet skal gjennom landsdekkende beredskap, aktiv helseovervåking og målrettet diagnostikk bidra til å sikre friske populasjoner av fisk og trygg sjømat.

For å sikre at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser innen fiskehelse og sjømattrygghet vil Veterinærinstituttet prioritere oppgaven som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer og enkelte områder innenfor sjømattrygghet. Et nasjonalt referanselaboratorium skal også bidra til å sikre kvaliteten hos private leverandører av tjenester innen fiskehelse.

Kvalitetssikret metodikk er grunnleggende for de oppgavene som Veterinærinstituttet har innen beredskap, overvåking, sykdomsoppklaring, kunnskapsutvikling og som nasjonalt referanselaboratorium. For å sikre raskere og mer effektiv diagnostikk er molekylærbiologiske metoder et viktig verktøy i det diagnostiske arbeidet ved Veterinærinstituttet Oslo. Instituttet vil videreføre arbeidet med å integrere molekylærbiologisk metodikk i sine regionale laboratorier.

For viltlevende bestander kan sykdommer utgjøre en alvorlig belastning. Av sykdommer i oppdrett er det først og fremst lakselus som i dag er dokumentert å ha alvorlig negativ virkning på villfisk. Veterinærinstituttet skal prioritere kunnskapsutvikling på lakselus og bistå med kompetanse og tjenester angående forebygging og bekjempelse. Instituttet skal også bidra ved bekjempelse og forebygging av sykdommer forårsaket av Gyrodactylus salaris og krepsepest.

Kunnskap er viktig for at myndighetene skal kunne utarbeide gode styringsredskaper, regelverk, overvåkingsprogrammer og andre aktuelle tiltak. Forskning og kunnskapsutvikling på Veterinærinstituttet skal ha som mål å få fram kunnskap innen fiskehelse og sjømattrygghet som er av særlig betydning for beredskap og forvaltningas behov. Det skal legges et langsiktig perspektiv til grunn for instituttets forskning.

Veterinærinstituttet supplerer kunnskap som utvikles på Havforskningsinstituttet gjennom sitt arbeid med velferd knyttet til sykdom, og gjennom sin funksjon som sekretariat for Norecopa som arbeider for alternativer til bruk av fisk som forsøksdyr.

Norsk sjømat skal være trygg, og den skal oppleves som trygg. Kunnskap om mikroorganismer, parasitter, antibiotika og uønsket genetisk materiale i fisk eller sjømatprodukter er en forutsetning for mattrygghet og forbrukertillit. Veterinærinstituttet vil fortsette arbeidet innenfor enkelte områder innen mikrobiell sjømattrygghet. Dette vil generere kunnskap som er viktig for å forstå spredning av smittestoffer i verdikjeden fra råvare til sjømatprodukt. Slik kunnskap danner grunnlag for beredskap ved sykdomsutbrudd, overvåking av sjømat og tiltak som kan forebygge sykdom hos menneske forårsaket av sjømat.

I løpet av de siste åra har Veterinærinstituttet bygd opp et omfattende nettverk av samarbeidende fagmiljøer med stor betydning for kunnskapsutviklinga. Samarbeidet om produksjon og utveksling av kunnskap med andre nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer, blant annet NIFES og Havforskningsinstituttet, skal utvikles videre og styrkes. Veterinærinstituttets generelle kunnskapsplattform innenfor mikrobiologi, toksikologi, GMO med videre skal utnyttes i samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonene for å komme forvaltninga og havbruksnæringa til gode.

Resultater 2008–2009

Beredskap, diagnostikk, helseovervåking og rådgiving har ved siden av forskning og kunnskapsutvikling vært hovedaktivitetene til Veterinærinstituttet innen fiskehelse og sjømattrygghet.

Veterinærinstituttet har etablert en døgnkontinuerlig vaktordning som sikrer nasjonal beredskap mot alvorlige tapsbringende sykdommer hos fisk. Norge har i flere år hatt en relativt god situasjon for oppdrettsfisk, men i de senere år har dette bildet blitt mer nyansert. Etterspørselen etter Veterinærinstituttets diagnostiske tjenester har økt som følge av veksten i næringa og nye helsemessige utfordringer.

Aktiv overvåking av helsetilstanden hos fisk og kvaliteten på produkter er viktig for en eksportrettet næring. Veterinærinstituttet har bidratt til å dokumentere helsetilstanden hos norsk oppdrettsfisk gjennom rapporten Helsesituasjonen hos oppdrettfisk 2008. Videre har Veterinærinstituttet gjennomført overvåkingsprogrammer for sykdommene VHS/IHN, bakteriell nyresyke og gyrodaktylose på laksefisk og bonamiose og marteiliose hos flatøsters på oppdrag fra Mattilsynet. Det har også blitt gjennomført et pilotprosjekt hvor man undersøkte for PD og ILA i stamfisk (laksefisk).

Et system for rapportering av tap og sykdommer i oppdrett (MFISK) er etablert i samarbeid med Mattilsynet, næringa og Fiskeri- og kystdepartementet. MFISK er delt i to underprosjekter. Et delprosjekt omfatter rapporteringssystemer for meldepliktige sykdommer og samordnes på Veterinærinstituttets hjemmeside med Mattilsynets MATS-system. Det andre delprosjektet omfatter ikke-rapporteringspliktige sykdommer. For torskeoppdrett er det i samarbeid med næringa utvikla et enkelt system for registrering av svinn som følge av sykdom.

Veterinærinstituttet har i større grad enn tidligere blitt brukt som rådgiver i faglige spørsmål både ved regelverksutvikling, ved høringer og ved utredning av strategier for overvåking og bekjempelse. Instituttets kompetanse innen epidemiologi har også blitt brukt i større utstrekning enn tidligere. Dette gjelder blant annet geografiske presentasjoner av sykdomsutbrudd, kartløsninger, bekjempelsessoner og populasjonsfordelinger.

Veterinærinstituttet har bidratt til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser ved å være nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer og listeria i sjømat. I tillegg er Veterinærinstituttet OIE-referanselaboratorium for fiskesykdommene ILA og infeksjon med Gyrodactylus salaris.

Innenfor fiskehelse har den overordnete målsetning vært å framskaffe mer kunnskap om alvorlige tapsbringende sykdommer hos laks og marine arter i oppdrett og hos villfisk. Utvikling av nye metoder som sikrer raskere og bedre diagnostikk har vært grunnleggende i denne forskninga. For å kunne utvikle mer effektive helseforebyggende tiltak, har instituttet vektlagt forskning på sykdommers årsak, utvikling, forekomst og risikofaktorer. I tillegg har utviklinga av modeller for sykdomsspredning bidratt til at forvaltning og næring har fått bedre grunnlag for de tiltakene som settes i verk ved sykdomsutbrudd.

Innenfor sjømattrygghet har Veterinærinstituttet bidratt med ny kunnskap om vekst og overlevelse av listeriabakterien i produkter gjennom prosessering og lagring. Resultatene er viktige som grunnlag for rådgivning til Mattilsynet og internasjonale myndigheter. Videre har instituttet framskaffet ny kunnskap om algegifter. Denne kunnskapen kan bidra til å bedre overvåkinga av algegifter i skjell.

Stortinget vedtok i 2008 at Veterinærinstituttet Oslo skal flyttes til Ås, og det har vært arbeidet med å planlegge nye lokaler på Ås.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Bevilgninga på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak finansierer tiltak som er gitt særlig prioritet, og som ikke faller naturlig inn under andre budsjettposter. Innsatsen har dels vært organisert gjennom større programmer, og dels i form av enkeltprosjekter.

Mål og prioriteringer

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 71 har som mål å

• øke verdiskapinga i fiskeri- og havbruksnæringa, og sette næringa bedre i stand til å etterspørre og utnytte FoU-resultater innen marin sektor

• øke sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransportens konkurransefortrinn, og gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i sektoren

• bidra til kunnskapsgrunnlaget for gjennomføringa av Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Fiskeri- og kystdepartementet gir tilskudd til utviklingsprosjekter som bygger opp under departementets strategi og hovedmål. Det gis tilskudd både til større programmer og enkeltprosjekter.

Siden 2006 er det satt av et årlig tilskudd på 3,5 mill. kroner til styrking av markedsforskningsmiljøet ved Nofima i Tromsø. Det foreslås å videreføre bevilgninga til markedsforskningsprosjekter også i 2010.

Det foreslås satt av 3,1 mill. kroner til videreføring av nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, med vekt på marin kartlegging i kystsona.

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har vedtatt å etablere en komité for fiskeri og havbruk. Norge har ledelse og sekretariat for denne komiteen. Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra til finansieringa av dette arbeidet.

Det vil også bli gitt tilskudd til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, blant annet utredninger som støtter opp under Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Resultater 2008–2009

Disponeringen av tilskuddet på posten i 2009 er presentert i tabell 6.9. Det er satt av 3,5 mill. kroner til markedsforskning ved Nofima og 3,1 mill. kroner til Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

EUs Marco Polo-program skal fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem. Programmet kan blant annet gi økonomisk startstøtte til nye transportløsninger som kan bidra til å overføre transport av gods fra vei til sjø og jernbane. I tillegg kan prosjekter som legger til rette for intermodalitet og fremmer samarbeid i godstransportnæringa få støtte. Norge har deltatt i programmet siden 2004, og det er vedtatt å delta videre i programperioden 2007–2013 (Marco Polo II). Programmet har en klar internasjonal dimensjon siden det bare er transporter som krysser grenser som får støtte. Norge er fullverdig medlem av programmet slik at norske prosjektsøknader blir vurdert på lik linje med søknader fra aktører i EU-land.

1,2 mill. kroner av tilskuddet på posten går i 2009 til Norsk romsenters arbeid med navigasjonspolitikk. Fiskeri- og kystdepartementet har innen rammen av Vardøinitativet for 2009 gitt et tilskudd på 900 000 kroner til et toårig prosjektsamarbeid mellom Nordkapp maritime fagskole og videregående skole, Vardø videregående skole og Kystverket om en desentralisert fagskoleutdanning innen nautiske fag i Vardø. Målet er å kunne bedre grunnlaget for lokal rekruttering til trafikksentralen i Vardø.

Tilskudd til Nofima AS (jf. post 72)

Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som ble opprettet 1. juni 2007. Instituttet har omlag 470 ansatte. Konsernets hovedkontor er i Tromsø. Konsernet har datterselskaper på Ås, i Bergen og i Tromsø.

Nofima har følgende eiere:

• Staten v/Fiskeri- og kystdepartementet 56,8 pst.

• Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning 33,2 pst.

• Akvainvest Møre og Romsdal AS 10 pst.

Det er inngått en intensjonsavtale mellom staten og Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning om et statlig nedsalg, men hvor staten fortsatt skal eie mer enn 50 pst. av Nofima AS. Per i dag eier Nofima AS sine datterselskaper i Bergen (Nofima Bergen AS), Tromsø (Nofima Marin AS) og Ås (Nofima Mat AS) 100 pst. Datterselskapet i Tromsø har et datterselskap i Stavanger, som er eid 49 pst. av morselskapet og 51 pst. av datterselskapet i Tromsø.

Nofima blir i 2010 finansiert ved direkte bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet via Forskningsrådet, strategiske instituttprogrammer fra Landbruks- og matdepartementet, langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond, betalte prosjekter og oppdrag fra norsk næringsmiddel-, fiskeri- og havbruksnæring, oppdrag fra forvaltninga og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra bl.a. Norges forskningsråd og EU.

Nofima er organisert etter en forretningsområdemodell. Modellen er per 2009 ikke sammenfallende med selskapets juridiske struktur som er geografisk basert. Hovedårsaken til dette er at forretningsområdemodellen er basert på en faglig og markedsmessig inndeling, medarbeidernes kompetanse og selskapets infrastruktur. Bakgrunnen for valg av forretningsområdemodellen er å kunne nyttiggjøre seg kompetanse på tvers av juridiske enheter, for på den måten ta ut både faglige og kostnadsmessige synergier i konsernet.

Mål og prioriteringer

Visjonen for Nofima: Sammen skaper vi verdier, henspeiler på instituttets næringsrettede oppdrag.

Hovedmålet er å bidra til å øke konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien og fiskeri- og havbruksnæringa gjennom forskning i verdensklasse og verdiøkende tjenesteleveranser. For å oppnå dette må forskninga ta utgangspunkt i næringsutøvernes brukerbehov, og levere ny kunnskap og nye løsninger som industrien kan ta i bruk. Parallelt med dette må instituttet drive langsiktig, kompetansebyggende forskning.

Forskningsaktiviteten i Nofima er delt i fire forretningsområder, Nofima Marin, Nofima Mat, Nofima Ingrediens og Nofima Marked.

Nofima Marin driver forskning, utvikling, nyskaping og kunnskapsoverføring for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringa. Kjerneområdene er avl og genetikk, fôr og ernæring, fiskehelse, effektiv og bærekraftig produksjon, prosess- og produktutvikling av sjømat samt marin bioprospektering.

Nofima Mat leverer forskning og rådgiving innen matforedling med sikte på bedre matkvalitet, råvareutnyttelse og ernæring. Kjerneområdene er råvarekvalitet og prosessoptimalisering, trygg og holdbar mat, forbrukerforståelse og sensorikk, mat og helse, industriell gastronomi og innovasjon.

Nofima Ingrediens leverer forskning, analysetjenester og pilotproduksjoner til ingrediens-, havbruks-, næringsmiddel- og farmasøytisk industri. Kjerneområdene er råstoffkunnskap, biproduktutnyttelse, fôr og ernæring samt prosessering av ingredienser og fôr.

Nofima Marked er et samfunnsvitenskapelig forretningsområde som tilbyr økonomiske analyser, perspektiv- og foresightanalyser, forbrukerforskning, markedsanalyse og strategisk rådgivning. Videre arbeides det med informasjonslogistikk og sporbarhet.

Forskning i Nofima skal bidra til å fremme kundenes konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, produktutvikling og verdiskaping i Norge. Et viktig mål for Nofima er å integrere forskning fra blå og grønn sektor og å utnytte kompetanse og metodikk på tvers av tidligere institutt- og sektorgrenser.

Matproduksjon spiller en vesentlig rolle for Norges verdiskaping og sysselsetting. Økende konkurranse gjennom internasjonalisering, strukturelle endringer i samfunnet for øvrig og stadig mer krevende forbrukere, stiller næringene overfor store utfordringer med krav til konkurransekraft. Kunnskapselementet utgjør en stor del av konkurransekraften i sektoren. For at norsk matproduksjon skal være konkurransedyktig, er det nødvendig å tilrettelegge for effektivisert og optimalisert framstilling av matprodukter som imøtekommer forbrukernes krav til kvalitet, tilgjengelighet, produksjonsmetoder, helseeffekter av mat og etikk og miljø. Det må derfor legges til rette for forskning og dokumentasjon for utnyttelse av verdiskapingspotensialet knyttet til denne samfunnsutviklinga. Klimaendringene vil påvirke matproduksjon i Norge. Det er nødvendig med kunnskap for å redusere negative virkninger av klimaendringene og for å utnytte eventuelle nye muligheter for matproduksjonen som endringer i klimaet vil kunne gi.

Nofima skal gjennom sin forskning bidra til at villfanget fisk høstes mest mulig optimalt med tanke på tilgjengelighet, kvalitet og markedsverdi og framskaffe kunnskapsgrunnlaget for å sikre en framtidsrettet og konkurransedyktig produksjon i norsk havbruksnæring.

Nofima skal gjennom forskning og rådgiving bidra til verdiskaping, innovasjon og forbedret konkurranseevne i næringsmiddelbedrifter og til bedre matkvalitet, råvareutnyttelse og ernæring, og gjennom dette bidra til morgendagens matløsninger.

Nofima skal framskaffe samfunnsvitenskapelig og økonomisk kunnskap som kan brukes til markedstilpasset produktutvikling og til å styrke næringsaktørenes konkurransekraft og gi råd til forvaltninga.

En stor andel av forskninga som utøves av Nofima er definert som nordområderelevant forskning. Forskning i og for nordområdene skal prioriteres i 2010. Det forutsettes at Nofima samarbeider tett med både nasjonale og internasjonal kompetansemiljøer i institutt-, universitets- og høyskolesektoren. Nofima skal legge vekt på å utvikle et strategisk, faglig og organisatorisk samarbeid med aktuelle fagmiljøer ved universiteter, høyskoler og i instituttsektoren. Viktige siktemål er rasjonell utnyttelse av infrastruktur og grunnleggende kompetansebyggende forskning. Nofima skal legge vekt på å utvikle et samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk.

Fiskeri- og kystdepartementets direkte bevilgning

Fiskeri- og kystdepartementets direkte bevilgning til Nofima skal bidra til å bygge opp under departementets strategi gjennom forskning og utvikling for å fremme økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringa.

Forskning som øker utbudet av fersk og bearbeidet sjømat – hvor særegne norske konkurransefortrinn er identifisert og utnyttet– skal prioriteres.

Nofima skal gjennom sin forskning bidra til at villfanget fisk høstes mest mulig optimalt med tanke på tilgjengelighet, kvalitet og markedsverdi. Her legges det spesiell vekt på markedsbaserte høstingsstrategier, fangsthåndtering og levende mellomlagring som bidrar til å utnytte råvarepotensialet maksimalt, og som styrker forutsetningene for viderebehandling og salg.

Nofima skal videreutvikle sin kunnskap om oppdrett, produksjon og foredling av sjømat i nordlige strøk, om bioprospektering og bioteknologi basert på organismer i kaldt vann, og om arktisk teknologi og kunnskap av spesiell betydning for nordområdene. Her skal det også legges vekt på samfunnsvitenskapelig forskning, økonomisk forskning, markedsforskning og forskningssamarbeid i Barentsregionen, og da spesielt med Russland.

Havbruksforskninga videreføres. Forskninga skal fremme økt verdiskaping og økt lønnsomhet gjennom optimalisering av produksjonen og utvikling av kommersiell produksjon av nye arter. Nofima skal prioritere forskning på oppdrett av torsk, inklusive forskning på næringsøkonomi og marked, som kan bidra til optimal langsiktig markedsutvikling og synergi mot villfangstnæringa.

Det vurderes som nødvendig at avlsprogrammet for torsk i nåværende fase fortsatt drives i offentlig regi. Dette bidrar til å sikre kvaliteten i avlsarbeidet, og den stabilitet og langsiktighet som er nødvendig i denne typen arbeid. Eventuelle inntekter fra avlsstasjonen i 2010 skal gå til drift av stasjonen. Det forutsettes at havbruksnæringa på sikt selv skal overta ansvaret for avl på torsk, slik den tidligere har gjort for laks. Tilskuddet til drift og utvikling av torskeavlsprogrammet foreslås videreført på samme nivå som tidligere år. I den videre drifta av avlsprogrammet må det tas høyde for at næringsmessige, distriktsmessige og miljømessige hensyn skal ivaretas. Nofima bes om at den videre utviklinga av avlsprogrammet skjer i nært samarbeid med forvaltninga og andre forskningsmiljø.

Nofima har et ansvar for å bygge og vedlikeholde datamessige infrastrukturer knyttet til lønnsomhetsanalyser og fangststatistikk. Bevilgninga til industri- og markedsrettet forskning foreslås videreført.

Nofima skal bygge opp kompetanse på informasjonslogistikk og sporing. Konsumenter og handelsledd stiller stadig større krav til produktinformasjon. Sporingssystemer brukes for å tilfredsstille lovverk knyttet til matvaresikkerhet. I økende grad brukes slike systemer også til å fremme produkters attraktivitet, noe som kan styrke norsk industris konkurransekraft i markedet.

Resultater 2008–2009

Nofima har ansvaret for det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Samlet tilskudd til avlsprogrammet i 2008 var 29 mill. kroner, hvorav 13,270 mill. kroner gikk til leie av avlsstasjon. Produksjonen foregår på Kraknes like utenfor Tromsø ved Nasjonal avlsstasjon for torsk. Avlsprogrammet baseres på om lag 200 familiegrupper. Selektert stamfisk ble benyttet første gang i 2006. I 2009 ble det produsert andre generasjons selektert fisk. I seleksjonen er det lagt vekt på vekstegenskaper og resistens mot vibriose. Det er ventet at fisken som ble produsert i 2009 vil vokse ca 30 pst. raskere enn villfisk. Hovedsaka i avlsprogrammet har så langt vært å få på plass de produksjonsmessige sidene ved avlsprosessen, medregnet etablering av gode produksjonsfasiliteter og tilstrekkelig antall familier, kvalitetssikring, rutiner for testing av sykdomsresistens og datahåndtering. Fra og med 2008 er det lagt større vekt på leveranser til næringa. Avlsprogrammet kan nå levere egg fire ganger i året, dvs. at de også kan levere utenom ordinær gytesesong. I 2008 ble det solgt egg og oversskuddsyngel for nærmere 5 mill. kroner. Inntekter fra salget er benyttet til driften av avlsprogrammet.

Instituttets arbeid innen produksjonsoptimalisering, fiskesykdommer og fangstbasert havbruk har stor næringsmessig interesse. Forsøk har blant annet vist at det er betydelig variasjon i fôrutnyttelse mellom fisk i ulike merder. Dette indikerer at det er stort potensial for bedre fôrutnyttelse hos laks i merd.

Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien. Denne viser at fiskeindustrien fortsatt har store utfordringer med å skape lønnsomhet i sin produksjon. Deler av hvitfiskindustrien hadde markert fall i inntjeninga i 2007. Spesielt var lønnsomheten svak i saltfiskindustrien, som samlet sett gikk med store underskudd. Også i filetindustrien var resultatene svakere enn året før. Økt råstofftilgang ga derimot industrien som produserer sild og makrell bedre inntjening. Likeledes fikk industrien som foredler laks og ørret noe bedre inntjening. Sysselsettinga i industrien var omtrent på samme nivå som året før, etter at denne hadde falt kraftig de fem foregående åra.

Videre har Nofima forsket på næringsrelevante tema knyttet til råstoff, sporing, foredling, produktutvikling og marin bioteknologi der resultatene er blitt presentert for ulike målgrupper. Forskninga i Nofima Marin har i 2008 laget et gen-bibliotek. Dette danner et grunnlag for å utvikle verktøy som kan brukes til å måle respons i immunsystemet for uttesting av vaksiner, helsefôr og liknende. En studie viser at holdbarheten til oppdrettet og villfanget fisk er noe forskjellig. Vurdert etter mikrobiologiske kriterier hadde oppdrettstorsken en holdbarhet på 8-9 dager, mens vill torsk hadde en holdbarhet på 12 dager.

Nofima har tett dialog med næringsaktørene og legger vekt på at forskninga og utviklinga i konsernet skal bidra til å skape en kunnskapsbasert industri med stort potensial for verdiskaping.

Tilskudd til marin bioteknologi mv. (jf. post 74)

Posten skal dekke tilskudd til marin bioteknologi og bioprospektering. Bioteknologi får stadig større betydning for verdiskaping og næringsutvikling i marin sektor, og havbruksnæringa tar i økende grad i bruk bioteknologiske metoder og kompetanse.

Marin bioprospektering er systematisk leting etter verdifulle, biologisk aktive komponenter fra organismer i havet. Norge forvalter store havområder hvor det trolig finnes tusenvis av marine arter med unike egenskaper som hittil er lite undersøkt. Ved å kombinere Norges lange tradisjon med å høste biologiske ressurser fra havet og vår kompetanse innen marin og bioteknologisk forskning, har Norge et godt utgangspunkt for marin bioprospektering.

Det er gjennomført flere tiltak for å støtte opp om utvikling av marin bioprospektering i Norge. Det gjelder finansiering av grunnleggende forskning, kartlegging, innsamling og kommersialiseringstiltak. Tromsø er senter for satsinga på marin bioprospektering, men det finnes sterke miljøer også ved andre universiteter og forskningsinstitutter og blant industrielle aktører. Gjennom den nasjonale strategien for marin bioprospektering vil regjeringa videreutvikle infrastruktur og forskningskompetanse med særlig vekt på nordområdeperspektivet. Se mer omtale i boks 6.10.

Tilskudd over denne posten omfatter avsetning til det internasjonale samarbeidsprosjektet for sekvensering av laksens genom, oppfølging av strategien for marin bioprospektering med bevilgninger til Marbank (en marin biobank etablert i Tromsø som skal innhente, kartlegge og oppbevare materiale), MABIT (et næringsrettet forsknings- og utviklingsprogram innen marin bioteknologi i Nord-Norge), FUGE (stort bioteknologiprogram i Forskningsrådet med erfaring fra etablering av nasjonale nettverk bl.a. innen biobanker og marin bioteknologi og ansvar for bioprospekteringsprosjekt). Videre omfattes bevilgninger til RUBIN-programmet (Resirkulering og utnyttelse og organiske biprodukter i Norge) og samarbeidsprosjekt mellom Nofima og SINTEF Fiskeri og havbruk.

Mål og prioriteringer

Målet med tilskuddsposten er å utløse potensialet for næringsvirksomhet med basis i marine biologiske og genetiske ressurser. Fiskeri- og kystdepartementet vil styrke den nasjonale kompetansen innenfor genomforskning av viktige fiskearter og følge opp strategien for marin bioprospektering gjennom å styrke infrastrukturen innenfor biobanker, øke forskningsinnsatsen og legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater innenfor marin bioteknologi og bioprospektering.

Genkartlegging (sekvensering) av laks vil være en viktig plattform for videre forskning om avl, vekst, sykdomsmekanismer og resistens, fôrbruk og mulig genetisk interaksjon med villfisk, mv. Norge deltar i et internasjonalt samarbeid med Canada og Chile for sekvensering av laksens genom. Sekvensering av laksens genom vil utgjøre et fundament for den næringsrettede forskninga på laks og gir generisk kompetanse til nytte for utvikling av forskning på andre fiskearter.

Det foreslås å øke satsinga på marin bioprospektering over denne budsjettposten med 7 mill. kroner i tråd med den nasjonale strategien for marin bioprospektering.

Leting og innhenting av interessante marine organismer, oftest i havets ekstreme omgivelser (store dyp, høyt trykk og skiftende lysforhold), kan være svært kostbart og ressurskrevende. Innhentet materiale krever betydelig tilrettelegging i biobanker for at det skal bli tilgjengelig for forskning og næringsutvikling. Innsamling foregår i dag i regi av flere aktører, og det bør tilrettelegges slik at innsamlet materiale blir knyttet sammen og gjøres tilgjengelig for ulike brukere. Dette innebærer at det bør etableres nettverk av marine biobanker med Marbank i en koordinerende rolle. Marbank skal over tid fungere som en nasjonal biobank som kan tilby ulike tjenester, som innsamling og tilgjengeliggjøring av innsamlet materiale og forskningsbistand. Det skal utarbeides retningslinjer for biobanken mht. juridiske forhold, drift og brukere. Marbanks eierforhold og organisasjonsform skal utredes. Det avsettes inntil 4,5 mill. kroner til Marbank i 2010.

Videre vil departementet i 2010 sette av minst 13 mill. kroner til FUGE for å styrke forskning og etablere et nasjonalt nettverk for marine biobanker. Midlene skal sees i nær sammenheng med øvrige departements bevilgninger til marin bioprospektering for å sikre synergi og en helhetlig oppfølging av regjeringas nasjonale strategi for marin bioprospektering.

Tilskuddet over denne posten fordeles for øvrig med 6 mill. kroner til MABIT-programmet og 4 mill. kroner til RUBIN. Det avsettes også midler til et samarbeidsprosjekt mellom Nofima og SINTEF Fiskeri og havbruk for å styrke samarbeid innen marin bioteknologi samt midler til sekvensering av laksens genom.

Resultater 2008–2009

Programmet MABIT ble i 2008 forlenget fram til og med 2010. I 2009 ble det satt av 6 mill. kroner til programmet.

Det er et mål å utnytte sjømatproduksjon bedre ved å realisere mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter og andre marine råstoff. Et viktig virkemiddel i denne forbindelse er stiftelsen RUBIN, og det ble i 2009 gitt et tilskudd på 3 mill. kroner.

Fiskeri- og kystdepartementet har siden 2003 gitt tilskudd til etablering og drift av en marin biobank i Tromsø (Marbank). I 2008 ble det bevilget 1,5 mill. kroner til Marbank. Tilsvarende beløp ble bevilget i 2009. Det ble også gitt en ekstrabevilgning i 2009 på 5 mill. kroner for å styrke Marbank som nasjonal marin biobank. Det resterende beløp over denne posten ble avsatt for å følge opp regjeringas strategi for marin bioprospektering. Strategien ble lansert 8. september i Tromsø, og midlene bevilges i henhold til strategien.

Tilskudd Akvariet i Bergen (jf. ny post 75)

Husleien har til nå har blitt dekket over Havforskningsinstituttets samlede driftsbevilgning. Bakgrunnen for dette er at da Havforskningsinstituttets bygningsmasse på Nordnes i Bergen ble overført til Statsbygg i 1995/96 ble også den delen av Akvariets bygningsmasse som staten tidligere har fått som gave lagt inn i Statsbygg, og husleieberegnet. Disse byggene ble opprinnelig gitt til staten som gave mot at staten tok på seg vedlikeholdsansvaret. De brukeravhengige kostnadene er i hele perioden dekket av Akvariet.

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår med bakgrunn i dette å opprette en ny tilskuddspost for å dekke husleie til Statsbygg for bygg som Akvariet i Bergens disponerer.

Budsjettforslag 2010

Innledning

Innovasjon Norges samlede tilsagn innenfor marin sektor i 2008 var på 1 009 mill. kroner. Fiskeri- og kystdepartementet ser Innovasjon Norge som et viktig virkemiddel for å styrke sjømatnæringas konkurranseevne gjennom en helhetlig satsing på verdikjedene fra råstoff til marked.

Det siste året har deler av fiskerinæringa hatt store utfordringer som følge av finansuroen. I viktige markeder reduseres kjøpekraften og rimeligere substitutter fra andre land vinner priskonkurransen i flere markedssegmenter, særlig innen hvitfisk. Manglende produktdifferensiering antas også å være en medvirkende årsak til de problemer deler av fiskerinæringa erfarer som følge av finansuroen. Marint verdiskapingsprogram tar opp flere av de problemene som næringa i dag har. For å bedre situasjonen for fiskerinæringa ble det i forbindelse med regjeringas tiltakspakke etablert ei egen garantiordning for førstehåndsomsetninga for fisk. Dette innebærer at garantiordninga Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag har hos Innovasjon Norge ble forlenget og utvidet i 2009 ved at staten bidrar med inntil 525 mill. kroner i garantier. Det ble seinere vedtatt at 97,5 mill. kroner av denne ramma kan benyttes til garanti for driftskreditt generelt. Fiskeri- og kystdepartementet ser Innovasjon Norge som et viktig virkemiddel i det videre arbeidet med å redusere de negative virkningene finansuroen medfører for marin sektor.

Fiskeri- og kystdepartementet fastsatte i januar 2009 nye fiskeripolitiske retningslinjer for virkemiddelbruken i Innovasjon Norge, med hjemmel i Kgl. resolusjon av 20. desember 1996. Regjeringas mål er at Norge skal bli en av de ledende innovative dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Marin sektor er i den sammenheng et prioritert innsatsområde. Regjeringa vil, gjennom en helhetlig kyst- og fiskeripolitikk bidra til en langsiktig miljømessig forsvarlig marin verdiskaping og rettferdig fordeling av ressursene. Det legges vekt på at verdiskapinga av de nasjonale fiskeressursene i størst mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene til gode.

Retningslinjene fastsetter fire delmål for marin næringsutvikling:

1. Innovasjon Norge skal arbeide for å realisere det langsiktige verdiskapingspotensialet i de marine næringene ved å bidra til å utvikle

   • markedsorienterte og bærekraftige verdikjeder

   • nyskapende og internasjonalt ledende produkter

   • nyskapende og internasjonalt ledende produksjonsprosesser.

2. Innovasjon Norge skal bidra til å øke kommersialiseringa av FoU-resultater i marine virksomheter.

3. Innovasjon Norge skal bidra til et bedre samarbeid i og mellom marine verdikjeder, og med andre næringer. Dette gjelder særlig tiltak som bidrar til å øke tilførselen av fersk fisk av høy kvalitet.

4. Innovasjon Norge skal arbeide for en høyere andel kvinner i marin sektor.

Innovasjon Norges tre hovedsatsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Gjennom disse hovedsatsingene vil Innovasjon Norge arbeide for å styrke forutsetningene for økt lønnsomhet i de marine næringene og iverksette tiltak som direkte eller indirekte fremmer økt verdiskaping, også i samarbeid med øvrig næringsliv. Dette omfatter behandling av lån og tilskudd til enkeltbedrifter og fartøy, initiering av tiltak for kompetanseheving i bedrifter og etablering og oppfølging av nettverk. Et særlig satsingsområde i Innovasjon Norges marine arbeid er oppfølginga av Marint verdiskapingsprogram.

Innovasjon Norge gir gode muligheter for å styrke kvaliteten på utviklingsarbeidet rettet mot marin sektor. Det gjøres blant annet ved å kople marin og innovasjonsfaglig kompetanse, og aktivt ta i bruk hele apparatet som spenner fra internasjonale markeder til kundene langs kysten, med sikte på helhetlig og verdibasert utvikling av næringa. Samarbeid og god koordinering med Norges forskningsråd og det øvrige virkemiddelapparatet for fremme av innovasjon står sentralt.

Innovasjon Norge har ei viktig rolle overfor de regionale partnerskapene, og bidrar med kompetanse og premisser for det marine utviklingsarbeidet i fylker og regioner med sikte på størst mulig nasjonal effekt.

Innovasjon Norge har, gjennom arbeidet i Marint verdiskapingsprogram, etablert et tettere samarbeid med Eksportutvalget for fisk (EFF). En sterkere samhandling mellom de bedriftsrettede virkemidlene og EFFs generiske markedsarbeid anses som viktig i arbeidet med å styrke bedriftenes markedsrettede arbeid. Ikke minst setter EFFs utvikling av Kvalitetsmerker for ulike sjømatprodukter fokus på behovet for koordinering mellom fellestiltak og næringas evne til å utvikle strategisk markedstilpasning på bedriftsnivå.

Innovasjon Norge har sammen med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) delfinansiert flere prosjekter på sporing av sjømat med en total ramme på 8 mill. kroner.

Det statlige investeringsselskapet, Investinor AS, med en forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner, er nå i drift. Investeringsselskapet er organisert som et datterselskap av Innovasjon Norge og lokalisert til Trondheim. Selskapet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. Prioriterte satsingsområder for Investinor AS er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. Av forvaltningskapitalen på 2,2 mrd. kroner er 500 mill. kroner satt av til investeringer i marint næringsliv. Selskapet skal spesielt konsentrere seg om investeringer i den tidlige vekstfasen, men kan også investere i ekspansjonsfasen. Per august 2009 er det foretatt investeringer i ett marint selskap.

Innovasjon Norge har administrert Strukturfondet for kapasitetstilpasning i fiskeflåten inntil lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift utløp 1. juli 2008, jf. omtale under kap. 1050 post 76. Siden det etter dette fortsatt var restmidler på fondet, ble det også utlyst en kondemneringsrunde våren 2009.

Marint verdiskapingsprogram

Mål og prioriteringer

Formålet med Marint verdiskapingsprogram er å forsterke sjømatnæringas evne til bedre å utnytte de markedsmessige konkurransefortrinnene som ligger i marint kvalitetsråstoff og det høye kompetansenivået i Norge. Målet er å øke verdien av hver produserte kilo.

Fiskeri- og havbruksnæringa opererer i et internasjonalt marked der globaliseringa fører til stadig hardere konkurranse i markedene. Organiseringa av moderne matvaremarkeder, bedre globale logistikkløsninger og industriell utvikling i nye regioner skjerper konkurransen både når det gjelder råstoff og konsumprodukter. Slike endringer krever større innsats for nyskaping og markedsretting i den marine verdikjeden.

Store deler av norsk sjømatnæring har en syklisk lønnsomhet. Næringa investerer årlig betydelige beløp for å optimalisere kostnadssiden i produksjonen, mens det i mindre grad gjennomføres investeringer nedstrøms mot marked. I tillegg selger mange bedrifter sine produkter gjennom uavhengige eksportører, som gir liten tilgang til informasjon om kundepreferanser og markedet. På sikt bidrar det til å svekke norske produsenters mulighet til å hente ut større andeler av verdiskapinga som skjer ut til forbruker.

Marint verdiskapingsprogram bygger på at det finnes en markedssvikt når det gjelder markedsinformasjon og kompetanse som gjør at næringa ikke evner å ta ut potensialet for verdiskaping. Programmet skal derfor styrke bedriftenes evne til langsiktig og strategisk markedsarbeid gjennom samarbeid og kompetanseheving. Målgruppa for programmet er marine bedrifter som vil utvikle en strategisk orientering mot globale og norske sjømatmarkeder gjennom forpliktende, markedsrettede nettverk. Fordeler som kan oppnås gjennom samarbeid i nettverk er blant annet leveringskontinuitet, større tyngde i markedsføring, evne til å utvikle produktfortrinn og opparbeide nye markeder, kompetanseoppbygging og bedre balanse mellom kjøper og selger i forhandlinger. Programmet ble i 2007 utvidet for å styrke arbeidet i fiskeriavhengige kystsamfunn, et arbeid som er samordnet med og skal forsterke regjeringas generelle arbeid med utsatte kystdistrikter.

Programmet skal

• styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedriftene i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering

• omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling i bedriftene

• fremme ei sjømatnæring som øker verdiskapinga ved å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer

• bedre koordineringa av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping.

Innovasjon Norge har utarbeidet en programbeskrivelse for Marint verdiskapingsprogram som er lagt ut på deres hjemmeside, og er ansvarlig for gjennomføringa. Det er også etablert et mål- og resultatstyringssystem for programmet.

Innovasjon Norge skal gjennom programmet bidra til god koordinering av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping, og blant annet legge opp til nært samarbeid med fylkeskommunene, Norge forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Det er opprettet ei nasjonal rådgivende arbeidsgruppe med representanter fra Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, LO, Eksportutvalget for fisk, Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og fylkeskommunene.

Tilbudene til bedriftene gjennom Marint verdiskapingsprogram er dermed rettet inn mot både å stimulere til økt kontakt i verdikjeden og økt kunnskap om marked og strategi. Konkret består tilbudene av følgende:

• Bedriftsnettverk i verdikjeden: Interesserte bedrifter kan kartlegge fordeler og ulemper med et samarbeid i en kort forprosjektfase. Hovedprosjektfasen bygger på at bedriftene må inngå et forpliktende samarbeid mot marked.

• Kompetanseprogram på 30 studiepoeng om strategi, organisering, allianse- og merkevarebygging.

• Traineeordning med markedsopphold.

• Kystnæringer mot marked er et mobiliseringstilbud for bedrifter i fiskeriavhengige kommuner til å delta i det øvrige tilbudet i Marint verdiskapingsprogram.

• Internasjonaliseringstiltak for å overføre markedskompetanse til norske bedrifter.

• Utviklingstiltak, som blant annet inneholder:

  • Målrettet satsing mot produsenter av fersk torsk og deres strategiske markedsarbeid.

  • Utvikling av strategier og omdømmeprosjekt for norske bedrifter som eksporterer kompetanse og teknologi for utnyttelse av marine ressurser. Bærekraft og helhetlig tenking står her helt sentralt.

Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av at marine bedrifter i hele verdikjeden blir kjent med og får tilbud om å delta i Marint verdiskapingsprogram. Det er videre viktig at bedriftene i nettverkene blir gjort kjent med og får tilbud om å delta i de ulike støtteaktivitetene, da de ulike tilbudene er ment å komplettere hverandre.

Deler av marin sektor har i dag en lav andel kvinner. Departementet har derfor bedt Innovasjon Norge sette interne mål for kvinneandelen i Marint verdiskapingsprogram. Erfaringene de siste åra er at andelen kvinner har økt på de aktuelle delprogrammene hvor dette måles. Innovasjon Norge har også selv framhevet at de ser programmet som et egnet virkemiddel for å bidra til å øke andelen kvinner i næringa. Ambisjonen med programmet er å styrke sjømatbedriftene i deres markedsrettete arbeid. I tillegg til ei mer konkurransedyktig næring ventes det at dette også vil skape arbeidsplasser som er mer attraktive for nyutdannede arbeidstakere, ikke minst kvinner.

Fiskeri- og kystdepartementet setter av 10 mill. kroner av midlene på posten til supplerende tiltak til Marint verdiskapingsprogram. I 2010 skal midlene blant annet anvendes til å frambringe mer kunnskap om levendefangst og –lagring av fisk, bedre kommunenes posisjon og tjenestetilbud innen næringsutvikling, og styrke interessen for sjømat blant barn og unge gjennom prosjektet Fiskesprell.

Eksportutvalget for fisk vil øke sin bevilgning til kostholdsprosjektet Fiskesprell i 2010. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor øke bevilgninga til Fiskesprell i 2010 til 3 mill. kroner. Fiskesprell er et samarbeidsporsjekt mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Eksportutvalget for fisk og fiskesalgslagene. Målsettinga er å øke konsumet av sjømat blant barn og unge. Prosjektet, som har blitt svært godt mottatt, har til nå vært innretta mot barnehager og ungdomsskoler. Med økte midler tas det også sikte på å inkludere barneskolene.

Fiskeri- og kystdepartementet vil i 2010 opprette et senter for levendelagring og oppforing. Senteret skal frambringe kunnskap om viktige utfordringer knyttet til levendelagring. Forbrukerne etterspør i stadig større grad ferske sjømatprodukter av høy kvalitet, og industrien som eksporterer fersk fisk, kan gjennom mer levendelagring få jevnere tilgang på fisk av god kvalitet. Ved å fange torsk levende som har beitet på lodde (”loddesprengt torsk”), og levendelagre den i en periode, kan kvaliteten økes betraktelig.

Levendelagring i større omfang er en relativt ny næring, og det er behov for mer kunnskap om redskapsutvikling, låssetting, fiskevelferd osv. Det er også behov for å utveksle erfaringer og kompetanse mellom aktørene som driver med levendefangst og -lagring, og mellom forskere og aktører.

Regjeringa foreslår å bevilge 3 mill. kroner i 2010 til oppbygging av et senter ved Nofima i Tromsø. Nofima har kunnskap og kompetanse på området og god kontakt med miljøene som driver med levendelagring og oppforing.

Kommuneprosjektet, som skal styrke kommunens posisjon og tjenestetilbud innen næringsutvikling, med særlig oppmerksomhet rettet mot entreprenører og mindre bedrifter, skal videreføres i 2010. Kvinner og unge er prioriterte målgrupper. Foruten Fiskeri- og kystdepartementet, bidrar Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet finansielt til prosjektet som administreres av Innovasjon Norge og Kommunenes Sentralforbund. Sentrale elementer i prosjektet er kompetansehevende tiltak rettet mot kommuneadministrasjonene styrking av det interkommunale samarbeidet. Fiskeri- og kystdepartementet har bidratt med 1 mill. kroner årlig siden 2008.

Resultater 2008–2009

I første halvdel av 2009 ble det gjennomført en ekstern vurdering av den strategiske retninga på programmet og delprogrammenes egnethet. Konklusjonen fra gjennomgangen viser at programmets innretting i all hovedsak adresserer utfordringene i næringa. I overveiende grad gis det gode tilbakemeldinger fra brukerne og bedriftene. Over 80 pst. av de intervjuede bedriftene har meldt tilbake at deltagelse i nettverkene er nyttig med sikte på økt eller mer stabil lønnsomhet. Deltagerne på kompetanseprogrammet mener det er høy kvalitet på utdanninga og at de fleste drar nytte av denne kunnskapen i egen bedrift. Tilbakemeldingene på traineeprogrammet har vært mer blandet. Tilbudet ble justert i tråd med kritiske tilbakemeldinger fra første kull. Traineene på andre kull rapporterer også om økt nytteverdi. Innovasjon Norge vurderer løpende nye tilpasninger for å ytterligere øke effekten for brukerne. Fiskeri- og kystdepartementet vil følge opp anbefalingene fra kvalitetsvurderinga i det videre arbeidet med programmet. Videre vil gjennomgangen gi et første innspill til en kommende midtveisevaluering av programmet.

Hoveddelen av midlene i Marint verdiskapingsprogram går til tiltak i næringa som er internasjonalt rettet og til bedrifter med en spredt geografisk lokalisering.

Det er nå etablert et system hvor alle bedrifter som deltar nettverksprogrammet gjennomgår en nullpunktsanalyse. Totalt er det gitt støtte til samarbeid som involverer over 300 bedrifter, hvorav 90 forprosjekt og 25 hovedprosjekt. I 2008 ble det satt i gang 23 forprosjekt og 15 hovedprosjekt (75 bedrifter totalt). Fem av hovedprosjektene har sitt utspring i delprogrammet Kystnæringer mot marked. Nettverkene omfatter alle deler av verdikjeden, og omfatter bedrifter i hele landet. Eksempler på vellykkede nettverkssamarbeid er arbeidet med å posisjonere økologisk torsk i markedet og samarbeidet mellom en norsk fiskematprodusent og svenske markedsaktører om lansering av norskproduserte lakseburgere i Sverige.

Kompetanseprogrammet har fem samlinger over ett år, og leveres av Norges Handelshøyskole. Tredje kull startet med 30 deltagere. Andelen kvinner har økt til 40 pst. Kurset avsluttes med at deltagerne legger fram og forsvarer en markedsrettet strategioppgave med utgangspunkt i egen bedrift. Innovasjon Norge arbeider med en oppfølgingsmodul, for blant annet å adressere utfordringene som ligger i å implementere kunnskapen i bedriftene. En viktig tilleggseffekt er at deltagernes prosjektsamarbeid i flere tilfeller har ført til nettverksutvikling og nye samarbeidskonstellasjoner mellom deltagernes bedrifter.

Nøkkelpersoner fra sjømatbedrifter blir gjennom traineeprogrammet tilbudt et markedsopphold fra tre til tolv måneder. Det meste av oppholdet skal gjennomføres hos en eller flere markedsaktører utenlands. Sju traineer, hvorav fire kvinner, gjennomførte traineeprogrammet i 2008/2009. Traineene kommer fra bedrifter i hele landet, og har vært utplassert i ulike internasjonale markeder fra Ukraina til Frankrike. Innovasjon Norge har gjennomført tilpasninger i tiltaket for å øke utbyttet for deltagerne. Dette omfatter forberedelser og krav til deltakerne, og oppfølginga traineene får fra Innovasjon Norges utekontorer og EFF.

I delprogrammet ”Kystnæringer mot marked” er det i samarbeid med fylkeskommunene og kommunene valgt ut syv områder med til sammen 25 kommuner for videre målrettet innsats. Områdene er:

• Lebesby og Gamvik i Finnmark.

• Måsøy, Hasvik og Loppa i Finnmark.

• Vardø i Finnmark.

• Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Torsken og Bjarkøy i Troms.

• Herøy, Lødingen, Vågan, Vestvågøy, Bø og Øksnes i Nordland.

• Nærøy, Vikan, Flatanger, Osen, Roan og Frøya i Nord- og Sør-Trøndelag.

• Vågsøy, Selje og Bremanger i Sogn og Fjordane.

Det har vært lagt ned en betydelig innsats for å samle bedriftene og avdekke aktuelle konkurransefortrinn og prosjekter. Totalt var 199 personer fra 164 bedrifter involvert i denne fasen. Innsatsen videre vil bli konsentrert om å følge opp aktuelle prosjekter fra bedriftene. I 2009 følges bedriftene opp med bedriftsanalyser og realisering av konkrete prosjekter. Foreløpig er 26 prosjekter finansiert, hvorav over halvparten er et samarbeid mellom flere bedrifter.

Innovasjon Norge inviterte til et læringsseminar i april om oppnådde erfaringer så langt. Erfaringene viser til dels store forskjeller mellom de ulike områdene mht. hvordan bedriftene nyttiggjør seg tilbudet. Innovasjon Norge øker sin innsats for å få med seg flere bedrifter, og følge disse mer aktivt opp. Videre foretas det justeringer av oppfølginga av bedriftene i tråd med tilbakemeldingene så langt.

Målet med felles internasjonaliseringstiltak er å overføre markedskompetanse til norske sjømatbedrifter. Innovasjon Norge har i samarbeid med Eksportutvalget for fisk invitert marine bedrifter til fellessamlinger og arenaer for markedsmuligheter, profilering og omdømmebygging. I 2008/2009 har deltagelse på Brussel Seafood Exposition, World Food Moscow, SIAL Paris og Seoul Food and Hotel Exhibition og China Fisheries and Seafood Exposition vært prioritert.

Innovasjon Norge har i 2008/2009 arbeidet med å konkretisere et eget tiltak rettet mot produsenter av fersk torsk. Dette har omfattet et grundig analysearbeid av de viktigste markedene for fersk torsk, organiseringa i verdikjeden og logistikk. Arbeidet har avdekket at en relativt mindre andel av verdiskapinga som skjer fra produksjon til marked på fersk torsk tilfaller produsentene sammenlignet med for eksempel laks. Det er etablert en styringsgruppe bestående av aktører fra oppdrett av torsk til villfanget torsk, med siktemål å finne et felles strategisk utgangspunkt for det videre markedsrettede arbeidet. De første pilotprosjektene vil bli startet opp i 2009.

Fiskeri- og kystdepartementet har i 2008 og 2009 benyttet 3,6 mill. kroner årlig til det treårige prosjektet Sett sjøbein, som skal bedre rekrutteringa til marin sektor. Prosjektet skal sluttføres i 2010.

Det er i 2009 avsatt 500 000 kroner til Stiftelsen norsk matkultur, til et pilotprosjekt i Nord-Norge som skal stimulere til økt og bedre bruk av lokal mat. Prosjektet skal blant annet gi norske serveringssteder et tilbud om opplæring i bruk av lokale råvarer. Prosjektet skal også se på mulighetene for å etablere tilsvarende regionale kokkefaglige miljøer rundt om i landet. Gjennom prosjektet skal kokker og andre fagfolk i nord få muligheten til å lære enda mer om gode lokale råvarer og mattradisjoner. Målet er å skape entusiasme for den lokale matprofilen overfor innenlandske og utenlandske gjester. Satsinga er en del av oppfølginga av Fiskeri- og kystdepartementets strategi for utvikling av kystbasert reiseliv.

Kommuneprosjektet er et tverrdepartementalt prosjekt med sikte på å styrke kommunenes posisjon og tjenestetilbud innen næringsutvikling. Prosjektet er særlig rettet mot innovasjon og entreprenørskap, og mot tiltak som kan stimulere til økt interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling. Det ble i 2009 avsatt kroner 1 mill. kroner til prosjektet.

Posten ble i 2009 styrket med 20 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av tiltakspakken, jf. St.prp. nr 37 (2008–2009). 11 mill. kroner av denne summen er fordelt til markedsføringstiltak i regi av Eksportutvalget for fisk. Av de resterende midlene er 6,5 mill. kroner avsatt som tilskudd til mottaksstasjoner, og 1,5 mill. kroner til føringstilskudd.

Budsjettforslag 2010

Innledning

Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltninga, og er i tillegg en viktig rådgiver for Fiskeri- og kystdepartementet. Direktoratet skal betjene og yte service til næringsaktørene innen fiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Direktoratet sysselsatte 430 årsverk i 2008. Den faglige virksomheten i Fiskeridirektoratet er delt inn i tre virksomhetsområder: Havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning.

Fiskeridirektoratets visjon er: Livet i havet – vårt felles ansvar.

Forvaltningsreformen medfører overføring av oppgaver fra Fiskeridirektoratets regionkontorer til fylkeskommunene. Oppgavene er anslått til 12,5 årsverk. Det forventes at nøkkelpersonell vil ønske å følge oppgavene og søke ansettelse i fylkeskommunene. Dette vil tappe direktoratet for kompetanse, også på områder som ikke omfattes av forvaltningsreformen, samtidig som direktoratet, både sentral og regionalt, vil få tilleggsoppgaver knyttet til kompetanseoverføring og kontroll.

Mål og prioriteringer

Hovedmål: Fiskeridirektoratet vil fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

I det følgende presenteres mål, prioriteringer og resultater for direktoratets tre virksomhetsområder og for fornying og brukerretting av virksomheten.

Havbruksforvaltning

Mål og prioriteringer

Mål: Fiskeridirektoratet vil bidra til å fremme ei lønnsom og bærekraftig havbruksnæring og sikre at overordnede nasjonale og regionale mål og samfunnsinteresser blir ivaretatt. Fiskeridirektoratet vil også bidra til at næringa utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av kystområder, unngås.

Havbruksforvaltninga skal være kompetent og effektiv, og Fiskeridirektoratet vil bidra gjennom en brukerorientert og rasjonell oppgaveløsning. Direktoratet vil samarbeide aktivt med andre sektormyndigheter og fylkeskommunene. Søknader, klager og henvendelser skal besvares innen rimelig tid. Direktoratet vil bidra i arbeidet med å forbedre regelverk og saksbehandlingspraksis på oppdrag fra departementet, og videreføre arbeidet med å utvikle egnede forvaltningsverktøy.

Fiskeridirektoratet vil bidra til en kunnskapsbasert forvaltning som sikrer at veksten i havbruksnæringa skjer på en bærekraftig måte. Fiskeridirektoratet vil videreføre arbeidet med å tydeliggjøre sin rolle som bruker og premissleverandør for departementets prioritering av forvaltningsrelevant forskning. Direktoratet skal øke sin kompetanse om næringa gjennom prosjektet AkvaBest. Kvalitetskontroll skal fremme Akvakulturregisteret som et realregister.

Fiskeridirektoratet skal føre et risikobasert tilsyn med havbruksnæringa, og samarbeide aktivt med de andre tilsynsmyndighetene. Det systematiske tilsynsarbeidet skal videreutvikles og forbedres gjennom kompetanseheving og styringssystemer. I 2010 vil tilsyn og kontroll av havbruksnæringa bli styrket med 10 mill. kroner.

Fiskeridirektoratet skal, sammen med relevante forskningsmiljøer, dokumentere og overvåke miljøvirkningene av havbruksaktiviteten. Et tilstrekkelig måleprogram som verifiserer de vesentlige miljøvirkningene av havbruksnæringa skal planlegges. Direktoratets rolle som sekretariat for rømmingskommisjonen for akvakultur (RKA) skal videreføres. Fiskeridirektoratet skal bidra til å bekjempe alle former for miljøkriminalitet hos aktører i havbruksnæringa. Fiskeridirektoratet skal samle tilgjengelig informasjon om rømmingssituasjonen gjennom statistikk og rapporter.

Resultater 2008–2009

Effektiv og brukerorientert saksbehandling

Nytt akvakulturregister ble satt i drift i mai 2009. Direktoratet har hatt en god utvikling på registerkvaliteten. Elektronisk rapportering via Altinn er bygd videre ut.

Det er innført nytt regime for behandling av stamfisktillatelser. I den forbindelse er Fiskeridirektoratets stamfiskråd etablert.

Forberedelse til gjennomføring av forvaltningsreformen, inkludert egne modeller for kompetanseoverføring og saksbehandlingstid, har vært gitt prioritet.

Fiskeridirektoratet har utarbeidet forvaltningsråd og forslag til forskrift i forbindelse med tildeling av 65 nye matfisktillatelser for laks og regnbueørret i 2009. Søknadene er under behandling ved Fiskeridirektoratets regionkontorer.

Regelverksutvikling

Fiskeridirektoratet har deltatt i flere arbeider med å utvikle og revidere regelverket. De mest fremtredende er reaksjonsforskriften, driftsforskriften, regelverkssamordninga med Mattilsynet, stamfiskforskriften, tildelingsforskrift for FoU, tildelingsrunden 2009 og NYTEK. Fiskeridirektoratet har levert innspill til nytt forvaltningsregime for oppdrett av torsk, og forslag til regional forskrift for Hardangerfjorden. Det er utarbeidet forslag til forskrift om tidsfrister i saksbehandlinga av søknader om havbrukstillatelser.

Motvirke rømming

Fiskeridirektoratet har ansvaret for sekretariat til rømmingskommisjonen for akvakultur (RKA). Arbeidet med oppfølginga av ”Visjon Nullflukt” er videreført. Blant de prioriterte områdene er etablering av en intern erfaringsbase i Fiskeridirektoratet, AkvaBest. RKA har bidratt positivt med råd, korreksjoner og kunnskap. Fiskeridirektoratets regionkontor prioriterer rask inspeksjon etter rømming for å kartlegge årsaksforholdet og vurdere om oppdretteren har handlet uforsvarlig.

Fiskeridirektoratet deltar i det nasjonale overvåkings- og evalueringsprogrammet for å følge opp ordninga med nasjonale laksevassdrag (NLV) og nasjonale laksefjorder (NLF). De innrapporterte rømmingstallene viser en nedgang for laks og regnbueørret, men en oppgang for torsk.

Tilsynsaktivitet

Tilsynet med havbruksnæringa skal være risikobasert. Næringa har hatt sterk vekst, og samtidig som tilsynsobjektene er blitt mer komplekse. Risikoanalyser tilsier et økende behov for tilsyn. Det er ført tilsyn med alle anlegg innenfor NLF. Direktoratet har hatt et nært samarbeid med Økokrim. Fiskeridirektoratet har lagt særlig vekt på reaksjoner og bruk av overtredelsesgebyr knyttet til overtredelse av reglene for maksimalt tillatt biomasse i anleggene.

Fiskeridirektoratet har hatt ansvaret for en kartleggings- og tilsynskampanje rettet mot blåskjellnæringa. Over 500 tillatelser er fysisk kontrollert og en rekke passive tillatelser er trukket inn.

Regjeringa foreslår å styrke tilsynsaktiviteten med 10 mill. kroner i 2010 mot tilsvarende avgiftsøkning.

Havressursforvaltning

Mål og prioriteringer

Mål: Fiskeridirektoratet vil bidra til å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av marine ressurser og gjennomføre regulering og kontroll med fiske og fangst på en måte som sikrer balanse mellom utnyttelse og vern.

Fiskeridirektoratet økte i 2009 innsatsen mot urapportert fiske fra norske fartøy, blant annet gjennom økt landingskontroll og optimal samordning av kontrollressursene i tilstøtende regioner. Sjøgående kontrollvirksomhet skal prioriteres og samordnes med kontroller på land.

Direktoratet vil utvikle verktøy for regulering og kontroll av uttaket av blant annet arter som i dag ikke er underlagt omfattende reguleringstiltak, og fortsette arbeidet med å utvikle og implementere bruk av mer selektive redskaper i det utøvende fisket.

Direktoratet vil fortsette med å kartlegge den reelle fangstsammensetninga i de ulike fiskeriene som et ledd i arbeidet med å få et bedre mål på uregistrert fiskedødelighet.

Fiskeridirektoratet vil i 2010 fortsatt legge vekt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) i Barentshavet, og arbeide nasjonalt, bilateralt og multilateralt for å få slutt på denne type kriminalitet.

Fiskeridirektoratet vil prioritere arbeidet med å implementere havressursloven.

Direktoratet vil fortsette arbeidet med å videreutvikle elektroniske verktøy og oppdatere og vedlikeholde de forskjellige registrene som er utviklet. Kvalitetssikring av data og elektroniske datasystemer prioriteres høyt.

Videreutvikling av den elektroniske fangstdagboka og tilhørende systemer for elektronisk rapportering fra fiskefartøyer prioriteres høyt. Forenkling vil stå sentralt.

Ressursforvaltning

Mål: Fiskeridirektoratet vil bidra til å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av marine ressurser og gjennomføre regulering og kontroll med fiske og fangst som sikrer en ansvarlig gjennomføring av aktiviteten.

Fiskeridirektoratet vil bidra til utviklinga av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet både til ressursene i havet og lønnsomheten i fiskeriene, og følge opp vedtatte reguleringer.

Fiskeridirektoratet vil arbeide med å oppdatere og kvalitetssikre deltaker- og kvoteregister løpende. Framskaffing, kvalitetskontroll, bearbeiding og distribusjon av nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet vil også bli prioritert.

Direktoratet vil innføre elektronisk søknadsprosedyre for ervervstillatelser, og det skal legges til rette for en serviceorientert, grundig og rask saksbehandlingstid.

Ressurskontroll

Mål: Fiskeridirektoratet vil sikre at ressursuttaket blir i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser og drive en effektiv og målrettet ressurskontroll både nasjonalt og internasjonalt.

Fiskeridirektoratet vil arbeide for å innføre elektronisk fangstdagbok for alle dagbokspliktige fartøy som er underlagt sporingsplikt.

Direktoratet vil representere norske fiskerimyndigheter i utviklingsarbeid og prosjekter om fangstsertifikat og sporing for å sikre at ressurskontroll inngår som et element i den samlede bruken av sertifikater og sporingssystemer for fisk og fiskeprodukter.

Fiskeridirektoratet vil arbeide med et internasjonalt kontrollregime basert på havnestatskontroll, medregnet også arbeide bilateralt for å få på plass gode kontakter og rutiner med andre land for å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet.

Fiskeridirektoratet vil gjennomføre målrettet ressurskontroll, basert på forutgående risikovurdering og analyser av hver sak, og øke omfanget av omsetningskontroller og videreutvikle kontrollmetodene særlig for å avdekke eventuell grov økonomisk kriminalitet. Det vil også bli gjennomført kontroller for å avdekke norske aktørers rolle i handel med ulovlig fanget fisk fra Barentshavet.

Fiskeridirektoratet vil effektivisere utnyttelsen av de samlede kontrollressursene gjennom å videreutvikle inspeksjonsdatabasen og samarbeidet med Kystvakta, fiskesalgslagene, tollmyndigheter, skatteetaten og påtalemyndigheten, og styrke samarbeidet med fiskesalgslagene med sikte på bedre utnyttelse av de samlede kontrollressursene.

Direktoratet vil fortsette samarbeidet med EU og Færøyene for å få på plass mer harmoniserte regler for kontroll.

Samarbeid med andre land

Mål: Fiskeridirektoratet vil bidra til å ivareta Norges interesser som havnasjon gjennom internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning, og arbeide for å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av levende marine ressurser.

Fiskeridirektoratet vil arbeide i relevante internasjonale organisasjoner både regionalt og globalt, og bidra til at det inngås avtaler for å sikre ei bærekraftig forvaltning av fiskebestandene.

Fiskeridirektoratet vil delta og eventuelt lede norske delegasjoner i forhandlinger med andre land, og utarbeide beslutningsnotat og beregninger til bruk i slike forhandlinger.

Fiskeridirektoratet vil ha særskilt ansvar for arbeidet i de regionale forvaltningsorganisasjonene CCAMLR, NAFO og SEAFO, og bidra til arbeidet i relevante internasjonale miljøorganisasjoner, medregnet CBD og OSPAR.

Fiskeridirektoratet vil delta i arbeidet med å utvikle og forbedre rammeverket for marin ressursforvaltning i FN og FAO, og legge særlig vekt på inngåelse og implementering av en internasjonal bindende avtale om havnestatskontroll i regi av FAO.

Fiskeridirektoratet vil ha ansvar for prosjekter i regi av NORAD som gjelder lovgivning og operativ ressurskontroll i fiskeriforvaltninga i de land Norge yter slik bistand til.

Fiskeridirektoratet vil sikre nødvendig koordinering av internasjonale standarder for produksjon av fiskeristatistikk gjennom deltakelse i EUROSTAT.

Resultater 2008–2009

Ressursforvaltning

Fiskeridirektoratet gir sine råd og forslag til departementet basert på best mulig kunnskap og balanse mellom en miljømessig og bærekraftig tilnærming og hensynet til ei lønnsom fiskerinæring.

Fiskeridirektoratet har utarbeidet forslag til og iverksatt regulering av, om lag 30 viktige kommersielle fiskerier, medregnet oppfølging og overvåking av fiskeriene. I tillegg har en startet arbeidet med å utarbeide et system for regelmessig oppfølging av marine arter som i dag ikke er underlagt årlige fangstreguleringer, herunder truede arter. Det er offentliggjort ei liste over truede arter som en følger spesielt opp.

Direktoratet har hatt et særskilt fokus på hummer og ål. Forslag til reguleringer av disse artene er framlagt. Videre har en gjenåpnet fisket etter lodde i Barentshavet.

Arbeidet med regelverk som var nødvendig for at havressursloven skulle tre i kraft er ferdigstilt.

Som et ledd i å samle, forenkle og modernisere eksisterende regler på området, har Fiskerdirektoratet utarbeidet et komplett utkast til høringsnotat med forskrifter til deltakerloven.

Arbeidet med regionale forskrifter for tang og tarer ferdigstilt.

Direktoratet har deltatt i forberedelse til Forvaltningsreformen.

Det er utarbeidet forslag til regulering av enkelte lite utnyttede arter.

I 2008 og 2009 er det drevet kontinuerlig overvåkning av Norges havområder og foretatt midlertidige stengninger av fiskefelt med for stor innblanding av fisk under minstemål eller for stor innblanding av bifangst.

For å redusere faren for skjult og uregistrert beskatning er det gjennomført garnopprydding i norsk sone nord for 62 grader nord. Fiskeridirektoratet har også vært med som rådgiver for planlegging av garnoppryddinga i EU-farvann.

Fiskeridirektoratet har utført forsøk med bruk av sorteringsrist i fisket med småmasket trål etter kolmule i Nordsjøen, noe som har resultert i et godkjent system for bruk av sorteringsrist i kolmuletrål.

Fiskeridirektoratet har bistått i arbeidet med sjøfuglovervåkninga, og skal bidra til Direktoratet for naturforvaltnings arbeide med en handlingsplan for sjøfugl i 2009. Direktoratet har bidratt i forberedelsene til kartlegging av bifangst av sjøfugl i fiskeri.

Fiskeridirektoratet har lagt vekt på korallvern, og ytterligere områder er foreslått vernet for å ta vare på korallforekomster.

Ressurskontroll

Fiskeridirektoratet har opprettet døgnkontinuerlig bemanning med sikte på å betjene kontroll og informasjonsoppgaver overfor fiskeri og havbruksnæringa. Videre har Fiskeridirektoratet, i samarbeid med fiskesalgslagene (Prosjekt Salgslag), arbeidet med å øke kvaliteten og redusere tidsetterslepet for fangstdata. Grensen for hvilke fartøy som skal sende posisjonssignaler til Fiskeridirektoratet er senket fra 24 til 21 meter, og det er utviklet kartverktøy med sikte på en mer effektiv bruk av fangstinformasjon, i første rekke fra fangstdagbøkene.

I arbeidet med å styrke den nasjonale ressurskontrollen har direktoratet i perioden lagt hovedvekt på problemene med regelbrudd under torskefiskeriene i nord. Det er holdt egne møter med næringa. Det arbeides videre langs to akser. For det første har regionene etablert samarbeid der kontrollressurser i større grad benyttes på tvers av grensene, og gjennomført en forsterket kontrollinnsats gjennom den såkalte ”Torskeoffensiven”. For det andre er det satt i gang arbeid rettet mot å styrke regelverket på dette feltet.

Fiskeridirektoratet har fortsatt hatt stor oppmerksomhet mot det russiske overfiske i Barentshavet. Analyser viser en reduksjon i omfanget. Arbeidet med kontrollspørsmål har foregått direkte med russisk fiskeriforvaltning gjennom Det permanente utvalg for forvaltnings og kontrollspørsmål på fiskerisektoren (DPU), som er et norsk/russisk samarbeidsutvalg.

Informasjonsflyten som er etablert i forbindelse med havnestatskontrollen fungerer og de positive effektene av kontrollen opprettholdes. Det avtalte kontrollnivået er oppfylt i perioden.

Fiskeridirektoratet har inngått et omfattende forskningssamarbeid med Universitetet i Bergen for å utvikle et moderne IT- beslutningsstøttesystem til bruk i ressurskontrollen for identifisering og håndtering av risiko for regelbrudd. Arbeidet har i utviklingsfasen vært konsentrert om risiko for slipping og neddreping av makrell. Systemet er basert på moderne statistiske metoder for optimal risikohåndtering og benytter data fra en rekke interne og eksterne datakilder, bl.a. fra Kystvakta, salgslagene og Meteorologisk institutt. Det arbeides nå med å utvide systemet til å omfatte flere fiskerier.

Fangstmåleren som er utviklet til bruk under pelagiske fiskerier foreligger nå i en kommersiell versjon. Måleren kan benyttes til å fastslå hvor mye fisk som pumpes om bord i et fartøy. Presisjonen er god og måleren er derfor vel egnet til bruk ved føring av fangstdagbok. Den kan også benyttes som kontrollverktøy i forhold til andre formål, for eksempel avdekke utkast fra fartøy som fryser inn fangsten om bord.

Fiskeridirektoratet har sendt forslag til forskrift om elektronisk rapportering, elektronisk fangstdagbok og posisjonsrapportering på høring.

Samarbeidet med Kystvakta, tolletaten, skatteetaten og politi/påtalemyndigheten er videreført.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet har også i denne perioden spilt en aktiv rolle i arbeidet med å ivareta Norges interesse som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid. Det har bilateralt og i regionale organisasjoner vært arbeidet med å få på plass avtaler om fellesforvaltning av blant annet uer og diverse dyphavsarter.

I samarbeidet mellom Norge – Russland er det etablert to nye arbeidsgrupper, ei gruppe som ser på harmonisering av minstemål og maskevidde og ei som ser på blåkveiteproblematikken.

Fiskeridirektoratet har samarbeidet med EU om innføring av elektronisk rapportering og elektronisk fangstdagbok. Direktoratet har videre inngått samarbeid med Sverige og Danmark om utvidet utveksling av posisjonsrapportering i Skagerrak. Norge og EU har også innført elektronisk lisensiering.

Fiskeridirektoratet har deltatt i flere prosesser i Norge-EU samarbeidet med tanke på å forbedre beskatningsmønsteret i Nordsjøen og Skagerrak. I forhandlinger med EU er det lagt særlig vekt på å redusere utkast i Nordsjøen, medregnet samarbeid med EU for å stenge felt på grunn av stor innblanding av yngel og småfisk.

Fiskeridirektoratet har samarbeidet med medlemsland i EU om garnopprenskning i EU-sona.

Direktoratet har deltatt i arbeidet med miljøsaker i FN, CBD og OSPAR og har blant annet vært med i utvalg/arbeidsgrupper som arbeider med Ospars marine statusrapport for det marine miljø (QSR 2010) og etablering av verneområder på det åpne hav.

Fiskeridirektoratet har deltatt aktivt i arbeidet innenfor IWC og NAMMCO.

Fiskeridirektoratet har deltatt på årsmøter i NAFO, NEAFC, CCAMLR og ICCAT.

Fiskeridirektoratet har hatt en sentral posisjon i arbeidet med havnestatskontroll i FAO.

I NEAFC har direktoratet arbeidet bredt med spesiell vekt på kontroll og marine verneområder. Det siste har nær sammenheng med prosesser i FAO hvor tekniske retningslinjer er utarbeidet også med direktoratets deltakelse.

Fiskeridirektoratet stod som en av arrangørene av den globale konferansen om ressurskontroll i Trondheim som ble holdt i forkant av Nor-Fishing.

Gjennom NORAD-prosjekter har Fiskeridirektoratet bistått Sør-Afrika, land i vest-Afrika, Mauritius, Mosambik og Vietnam.

Konkurrerende bruk av hav og kystsone

Mål og prioriteringer

Mål: Fiskeridirektoratet skal utvikle rollen som inkluderende totalforvalter gjennom arbeidet i hav og kystsone. Direktoratet skal gjennom gode prosesser sikre at ulike brukere, medregnet allmennheten, får adgang til å benytte felles ressurser både til havs og i kystsona på en bærekraftig måte.

Fiskeridirektoratet skal fremme havbruks- og fiskerivirksomhet der disse står for den samfunnsmessig beste og mest bærekraftige utnyttelsen av havet og kystsona. Direktoratet skal ha effektiv dialog med alle relevante myndigheter, nærings- og interesseorganisasjoner om marin arealforvaltning, og delta på en hensiktsmessig måte i kommunale, fylkeskommunale og statlige planprosesser.

Fiskeridirektoratet skal delta i areal- og verneplanprosesser for å sikre areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer. I forhold til kystsona må dette ses i sammenheng med forskrift om rammer for vannforvaltninga (implementeringa av EUs vannrammedirektiv) og kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene.

Direktoratet skal synliggjøre og gi informasjon om fiskeri- og havbruksinteressenes bruk og behov for areal gjennom tilrettelegging av geodata for fiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet skal arbeide aktivt for å bedre sameksistens mellom olje og fisk gjennom tett samarbeid med Oljedirektoratet og næringsaktørene.

Direktoratet skal delta i arbeidet med forvaltningsplaner i våre havområder gjennom å forberede og delta i Forvaltningsplan Nordsjøen, delta i arbeidet med å revidere Forvaltningsplan for Barentshavet, og delta i oppfølginga av forvaltningsplan for Norskehavet.

Fiskeridirektoratet skal spesielt utvikle samarbeidet med Kystverket for å samordne strategi, faglig forståelse og tjenester overfor brukerne.

Direktoratet skal bygge opp kompetanse om, og delta i internasjonale fora som kan påvirke norsk marin arealforvaltning.

Fiskeridirektoratet skal i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringas behov for krisehåndteringer i sjøområder.

Fiskeridirektoratet skal bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljø slik at allmennheten kan få forståelse for og opplevelse av kulturverdiene.

Resultater 2008–2009

Fiskeridirektoratet har deltatt i aktuelle prosesser innen kystsoneforvaltning, som arbeid med kommuneplaner, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven og fylkesplaner.

Fiskeridirektoratet har dessuten behandlet flere verneplaner som berører sjø og deltatt i arbeidet med marin verneplan. Det er utarbeidet status for kystsoneplaner per 31.12.08. 96 pst. av kystkommunene har nå utarbeidet kystsoneplan. Fiskeridirektoratet deltar aktivt i arbeidet med å implementere vannrammedirektivet i norsk forvaltning som deltaker i direktoratsgruppen og som rådgiver for Fiskeri- og kystdepartementet. Regionene har i 2008 og 2009 deltatt i å utarbeide forslag til regionale forvaltningsplaner, jf vannforskriften. Fiskeridirektoratet har samarbeidet med bl.a. HI, NIBR, Norges Fiskarlag, DN, FHF-fondet og andre med vekt på forvaltning, forskning og utvikling av kystsona. Direktoratet har deltatt i kontaktgruppe for kystsoneforvaltning og på en internasjonal konferanse om kystsoneplanlegging i Canada.

Ei arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet har gjennomgått regelverk og praktisering av bestemmelser om konsekvensutredninger (KU) etter plan- og bygningsloven og bestemmelsene om miljøundersøkelser i akvakulturloven.

I 2009 ble den sjette felleskonferansen med Kystverket avviklet. Konferansen hadde tittel ”Nye tider i kystsonen” og temaene spente fra GIS og revidert plan- og bygningslov, til farleiforskriften og forvaltningsreformen.

Fiskeridirektoratet har vært involvert i 20 beredskapssituasjoner i rapportperioden, som omfatter grunnstøting, motorhavarier, forlis, oljeutslipp, algeoppblomstring og manetinvasjon. Forslag til plan om håndtering av oljeskadet sel og hval er utarbeidet.

Fiskeridirektoratet har vært medarrangør for Nasjonal kystkulturkonferanse i Bergen i mai 2008. Direktoratet deltar også i prosjektet ”Fortellinger om Kyst-Norge”, og har hatt jevnlige møter i Direktoratsgruppen for kystkultur.

Fiskeridirektoratet har videreutviklet kartinnsynsløsning til bruk for STAK-prosjektet (Stedfesting av akvakultur) og flere kartdatasett utarbeidet av Fiskeridirektoratet og andre etater er gjort tilgjengelig for interne og eksterne brukere. Direktoratet har også bidratt med digitaliserte gytefelt basert på intervju til prosjektet ”Kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene”. Direktoratet arbeider med å forbedre retningslinjer for innsamling, registrering, verdivurdering og offentliggjøring av fiskeridata. Fiskeridirektoratet deltar i Norge digitalt samarbeidet og leder programgruppen for MAREANO.

Fiskeridirektoratet har sammen med Oljedirektoratet lagt fram en omfattende plan for endringer i forholdet mellom fiskeri- og seismikkaktivitet. Arbeidet med å implementere denne planen pågår. Fiskeridirektoratet er sekretariat for erstatningsordninger for fiskere. I 2008-2009 har det blitt behandlet langt over 100 søknader om erstatning i forbindelse med beslagleggelse av fiskefelt. Saksbehandlinga er gjennomført innenfor de frister som er gitt.

Fiskeridirektoratet har deltatt i arbeidet med Forvaltningsplan Norskehavet, i forberedelsesarbeidet med Forvaltningsplan Nordsjøen, og i oppfølgingsarbeidet med Forvaltningsplan Barentshavet.

Fornying og brukerretting

Direktoratet har den seinere tida satset sterkt på utvikling av lederkompetanse blant yngre, godt kvalifiserte medarbeidere i etaten. Fiskeridirektoratets kompetanseprogram innen ledelse ble avsluttet i 2008 med eksamen i prosjektledelse for 16 deltakere. I tillegg har 30 ansatte tidligere gjennomført denne eksamenen med meget godt resultat. To seksjonssjefer har fullført Difi/Statskonsults mellomlederprogram.

Ved årsskiftet 2008/2009 var 17 pst. av topplederne og 34 pst. av mellomlederne kvinner. Andelen av ansatte med innvandrerbakgrunn har økt fra 4,0 pst. i 2007 til 5,1 pst. i 2008.

På IT-siden inngikk Fiskeridirektoratet i desember 2008 kontrakt med TDC A/S angående leveranse av linjetjenester med vekt på bedre kapasitet og funksjonalitet.

Fiskeridirektoratet har etablert et norsk FMC (Fisheries Monitoring Center) med døgnkontinuerlig bemanning, der en tar sikte på å følge fiskeriaktiviteten kontinuerlig og videreutvikle den risikobaserte kontrollen. Senteret er også direktoratets kontaktpunkt ved henvendelser fra fiskere, kystvakten og publikum, og det betjener den nyopprettede tipstelefonen.

Fiskeridirektoratet har utarbeidet en statusbeskrivelse for registre og statistikk basert på Statistisk Sentralbyrås mal ”Om statistikken”. Statusbeskrivelsen er tilgjengelig på direktoratets nettsider.

Direktoratet innførte felles postadresse høsten 2008 og elektronisk arkiv fra årsskiftet 2008/2009.

Budsjettforslag 2010

Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringa, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalen. Fra 2010 omfatter kapitlet også tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Tilskudd til fylkeskommuner (jf. post 60)

I forbindelse med tildelinga av nye konsesjoner til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, ble det i budsjettet for 2009 bevilget 3 mill. kroner per konsesjon til aktuelle fylkeskommuner over kap. 1050, post 60, totalt 195 mill. kroner. Midlene ble bevilget som frie midler og blir utbetalt etter tallet på nye konsesjoner som blir delt ut i de enkelte fylkene. Bevilgninga for de økologiske oppdrettskonsesjonene blir fordelt mellom de fylkeskommunene der konsesjonene blir etablert. Alle tillatelsene er tildelt og vederlagene innbetalt. Tilskuddet til fylkeskommunen vil derfor bli utbetalt høsten 2009.

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere (jf. ny post 72)

Forvaltninga av tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere er fra og med budsjettet for 2010 overført fra Kunnskapsdepartementet (kap. 229, post 70) til Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1050, ny post 72).

Sikkerhetsopplæring for fiskere er regulert av FOR 1989-02-20 nr. 88 Forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere med hjemmel i lov av 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger på sjøen. Loven og forskriften er forvaltet av Nærings- og handelsdepartementet. Fra 1. juni 2006 er sikkerhetsopplæring for fiskere bare arrangert på kursfartøy. Kapasiteten for sikkerhetsopplæring ligger mellom 900 og 1 100 kursplasser, og er avhengig av forholdet mellom grunnkurs (40 timer) og repetisjonskurs (20 timer).

809 personer deltok på sikkerhetsopplæring for fiskere i 2008. Av disse deltok 502 på grunnkurs og 307 på repetisjonskurs. Dette er en reduksjon på totalt 215 deltakere sammenlignet med 2007.

Departementet foreslår at bevilgninga blir videreført på samme nivå som i 2009.

Erstatninger, kan overføres (jf. post 74)

Midlene på posten skal dekke forskudd på erstatninger ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med hjemmel i petroleumsloven kap. VI, kompensasjon ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra oljeindustrien og tap av fiskefelt. Ordninga omfatter også erstatninger for direkte tap knyttet til seismikk. Erstatningsnemnda som behandler krav om erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt har hatt en stor økning i antall saker etter sommeren 2008. Det har vært innsamling av seismikk i regi av Oljedirektoratet utenfor Lofoten og Vesterålen både sommeren 2007 og sommeren 2008. Seismiske undersøkelser foregår ved at det skytes kraftige lydbølger ned mot havbunnen. Mange fiskere søker om erstatning for reduserte fangstinntekter som følge av at fisken er blitt skremt bort av seismikkskytinga.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 ble bevilgninga på posten økt med 4,2 mill. kroner. Sammen med overførte midler fra 2008 gir dette en samlet disponibel bevilgning på 10,5 mill. kroner i 2009, som tilsvarer de anslåtte tildelte erstatningene i 2009.

Som følge av at det ikke er planlagt seismikkskyting i 2010 legges det i 2010 opp til en videreføring av bevilgningsnivået i saldert budsjett 2009.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Midlene på posten benyttes til å dekke de ordningene som ble videreført etter at fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble sagt opp fra 1. januar 2005. I 2009 ble det bevilget 54 mill. kroner på posten. Bevilgninga ble benyttet til føringstilskudd, tilskudd til selfangstnæringa, garantilottordninga, opprydning av tapte fiskeredskap og etableringstilskudd til unge fiskere. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble bevilgninga økt med 19 mill. kroner knyttet til økte behov for føringstilskudd og ekstraordinære statlige tilskudd til markedstiltak for torsk gjennom Eksportutvalget for fisk AS.

Mål, prioriteringer og resultater 2008–2009

Formålet med tilskuddet på posten er å legge til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringa som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet.

Det vil fortsatt være behov for å videreføre ordninga med føringstilskudd, tilskudd til selfangsten, garantilott, garnopprydding og etableringstilskudd.

Føringstilskudd

Tilskudd til føring av fisk har som formål å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder med mottaks- og/eller avsetningsproblemer.

Ordninger med tilskudd til føring av fisk fra mottak til produksjonsanlegg og fra områder med mottaksproblemer til områder med ledig kapasitet er viktig for den mindre kystflåten. Hovedformålet med ordninga er å bidra til å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljøer, bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder selv om det ikke er produksjonsbedrifter i umiddelbar nærhet og å bidra til en mer effektiv gjennomføring av fisket ved avtaksproblemer.

I tillegg til å være et distriktspolitisk virkemiddel, bidrar tilskuddet til å utnytte ressursene i flere områder. Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av salgslagene. I 2009 ble det gitt et tilskudd på 31,6 mill. kroner til føring innenfor bevilgninga på kap. 1050 post. I tillegg ble det bevilget 1,5 mill. kroner til føringstilskudd og 6,5 mill. kroner i tilskudd til mottaksstasjoner innenfor tilleggsbevilgninga på 20 mill. kroner som ble gitt til Marint verdiskapingsprogram (kap. 2415 post 75) i forbindelse med regjeringas tiltakspakke for sysselsetting. Det ble videre bevilget ytterligere 10 mill. kroner til føringstilskudd i forbindelse med revidert budsjett 2009, med bakgrunn i den vanskelige omsetningssituasjonen. Samlet ble det bevilget 49,6 mill. kroner til føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner i 2009. Det innebærer en økning på 20,6 mill. kroner sammenlignet med 2008.

Nofima marked evaluerte i 2008 ordninga med føringstilskudd. Hovedformålet med evalueringa var å utrede hvordan tilskuddene blir brukt og om virkemidlene er effektive og formålstjenelige. Konklusjonen var at ordninga i ulik grad bidrar til å oppfylle de mål som er satt. Finanskrisen førte imidlertid til visse problemer i markeds- og omsetningssituasjonen i torskesektoren i 2009, og det ble derfor ikke gjort noen grunnleggende endringer i ordninga i 2009.

Fiskeri- og kystdepartementet vil ta konklusjonene fra rapporten med i betraktning ved vurdering av innretning av føringstilskuddet for 2010.

Selfangst

Formålet med ordninga er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt.

Det er nødvendig å beskatte bestanden av grønlandssel av hensyn til balansen i økosystemet i havet. Det gis derfor tilskudd til norsk selfangstnæring for å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt. Det er svak lønnsomhet i næringa, og den er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Næringa står overfor betydelige utfordringer, særlig på markedssiden. Det ble avsatt en ramme på rundt 15,3 mill. kroner til selfangstnæringa i 2009. I 2009 deltok tre fartøy i fangsten. I tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet og til prosjekter som bidrar til produkt- og markedsutvikling. Departementet fastsetter årlig retningslinjer for utbetaling av tilskudd til fartøy og mottak. Departementet la i 2009 til rette for å videreutvikle samarbeidet om fangst av grønlandssel i Østisen i samarbeid med russiske fangstkollektiv som har pågått siden 2006. På bakgrunn av sene avklaringer av rammevilkårene og at russiske myndigheter innførte et forbud mot fangst av selunger i Kvitsjøen, ble imidlertid aktiviteten ikke gjennomført i 2009.

Stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk

19. juni 2009 la Fiskeri- og kystdepartementet fram St.meld. nr. 46 (2008-2009) om Norsk sjøpattedyrpolitikk. Meldinga ble framlagt som ei oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 27 (2003-2004) om norsk sjøpattedyrpolitikk. Meldinga inneholder ei oppdatering av de tiltak som ble varslet i 2004. Meldinga varsler også at støtten til å opprettholde norsk selfangst i Vestisen skal videreføres. Støtten skal ta sikte på å legge til rette for en lønnsom næring og skal være verdibasert. Støtten til selfangst i Østisen skal videreføres til samarbeidsprosjekter med russere i Kvitsjøen dersom dette igjen blir aktuelt.

Garantilott

Formålet med ordninga med garantilott er å sikre fiskerne, i første rekke på de mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil.

Ordninga med garantilott sikrer fiskerne en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil. Ordninga fungerer som et sikkerhetsnett, i første rekke for de mindre fartøyene. Garantilottordninga administreres av Garantikassen for fiskere etter forskrift for garantiordninga for fiskere. Garantibeløpet og egengarantiperioden fastsettes av departementet. På bakgrunn av den vanskelige omsetnings- og markedssituasjonen i torskefiskeriene ble garantilottordninga midlertidig styrket for 2009. Ukebeløpet ble økt fra 2 200 kroner til 3 500 kroner, og antall garantiperioder er økt fra to til tre, med en tilskuddsperiode på ti uker i hver periode. Dette ga en total økning på 26 til 30 uker med maksimalgaranti for 2009. Det ble i første omgang satt av 5 mill. kroner til ordninga i 2009, men utbetalingene i 2009 vil øke noe utover dette som følge av de midlertidige endringene.

Opprydding av tapte fiskeredskap

Tilskuddet til ordninga skal bidra til at arbeidet med fjerning av tapte fiskeredskap opprettholdes.

Tapte garn kan bli liggende og fiske i mange år, og er derfor viktig å få fjernet. Norge er ledende når det gjelder slik garnopprydding, og bidrar med sin kunnskap internasjonalt. Tilskuddet ble økt fra 2,3 mill. kroner i 2008 til 2,5 mill. kroner i 2009, blant annet som følge av økte kostnader til drivstoff og leie av fartøy til garnopprydding.

Etableringstilskudd til unge fiskere

Formålet med ordninga er å legge til rette for at unge fiskere kan etablere seg med eget fartøy.

I 2009 ble det opprettet ei ordning med tildeling av stipender til ungdom som ønsker å etablere seg som fartøyeier. På bakgrunn av overførte midler ble det satt av 7,5 mill. kroner som skal gå til 30 stipender. Fiskeridirektoratet administrerer ordninga. Deltakeradgangene og stipendene ble utlyst i juli 2009 med søknadsfrist 1. september 2009.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning (jf. post 76)

Mål og prioriteringer

Strukturfondet for kapasitetstilpasning av fiskeflåten ble etablert 1. juli 2003 som et kondemneringstilbud for fiskefartøy under 15 meter. Lovbestemmelsen ble gjort midlertidig, til fem år fra ikrafttredelsen, noe som betyr at lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift utløp 1. juli 2008.

Resultater 2008–2009

Bevilgninga på posten var 22,5 mill kroner i 2008. Avgiftssatsen var 0,18 pst. av førstehåndsomsetninga første halvår i 2008, noe som innebærer at næringa finansierte 11,25 mill. kroner av strukturfondet.

I 2008 ble kondemneringsordninga lyst ut én gang. Det ble innvilget totalt 40 søknader. Alle søknader som oppfylte kravene fikk tilbud. 30 søkere takket ja, og det ble utbetalt i alt 14,4 mill. kroner. Kondemneringsordninga skulle egentlig avvikles i 2008, men da det var restmidler igjen på Strukturfondet har det også vært en søknadsrunde som ble lyst ut i våren 2009.

Kondemneringsordninga er evaluert og resultatene av evalueringa ble presentert i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Evalueringa konkluderer med at det per nå ikke er grunn til å foreslå en ny runde med offentlig finansiert kondemneringsordning.

Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten (jf. post 77)

Mål og prioriteringer

Posten ble opprettet i 2007 for å dekke investeringstilskudd til kostnadseffektive NOx-reduserende tiltak for fiskefartøy som til enhver tid er omfattet av avgifta på NOx-utslipp.

Resultater 2008–2009

Staten ved Miljøverndepartementet inngikk i mai 2008 en miljøavtale med 14 næringsorganisasjoner om reduksjon av utslippene av NOx. Tilsluttede virksomheter får fritak for NOx-avgifta. Fiskefartøy som er omfattet av NOx-avgifta har meldt seg inn i miljøavtalen. Det er derfor ikke utbetalt midler på ordninga. Bevilgninga i 2008 ble vedtatt trukket ut i forbindelse med revidert budsjett for 2008, mens det ikke ble bevilget midler til ordninga i 2009. Opprinnelig bevilgning på 75 mill. kroner til ordninga i 2007 er i sin helhet overført til 2009 for å ta høyde for eventuelle søknader. Midlene vil ikke kunne overføres til 2010. Det foreslås ikke bevilget midler til ordninga i 2010.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr.

Mål og prioriteringer

Hovedmålet med posten er å fremme prinsippet om bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, medregnet sjøpattedyr. Forvaltning av sjøpattedyr må ses i sammenheng med den øvrige ressursforvaltninga, der en balansert utnyttelse av de ulike artene i økosystemet er et bærende prinsipp. Den langsiktige strategien er derfor å arbeide innenfor globale prosesser der vern og bærekraftig bruk er bærende prinsipper for forvaltning av naturressursene.

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike fiskearter og særlig sjøpattedyr på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Sjøpattedyrforvaltninga er stadig på dagsorden, og det er behov for aktiv informasjonsvirksomhet. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil fortsatt stå sentralt i dette arbeidet.

Resultater 2008–2009

Norsk ressursforvaltning nyter stor respekt internasjonalt, men fortsatt preger påstander fra verneorganisasjoner debatten om enkelte deler av denne politikken. Verneorganisasjonenes kritikk er ofte basert mer på følelser enn på vitenskapelige argumenter. De følelsesbaserte argumentene finner imidlertid grobunn i opinionen i mange vestlige land, og disse argumentene ser vi legges til grunn for politikken i mange land. Det vises i denne forbindelse til EUs forbud mot selprodukter.

For å skape en motvekt samarbeider Fiskeri- og kystdepartementet med ulike organisasjoner for å fremme Norges syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Det er viktig at dette arbeidet videreføres og intensiveres. Departementet har også i 2008 og 2009 engasjert vitenskapelige rådgivere i forbindelse med informasjonsarbeidet.

Budsjettforslag for 2010

Sjøtransport og havner

Kystverket har etatsansvar for sjøtransporten i arbeidet med Nasjonal transportplan. De tre transportetatene Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket, samt Avinor, har et tett samarbeid om felles utredninger og faglig plangrunnlag for Nasjonal transportplan. De fire transportformene både konkurrerer og utfyller hverandre. Transportformene møtes i passasjer- og omlastingsterminaler der havnene er knutepunkt mellom land og sjø. Offentlige og private havner er viktige aktører for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport.

Mål og prioriteringer

• Ivareta hensynet til en sikker og effektiv sjøtransport i alt planarbeid.

• Styrke kompetansen og deltakelsen i lokale og regionale planprosesser for å sikre at havne- og sjøtransportinteresser blir ivaretatt.

• Sikre høy faglig kvalitet på utredninger.

• Levere innspill og bidrag til forvaltningsplaner for norske havområder.

• Sikre at Norges forpliktelser til innføring av internasjonalt regelverk om havnesikring blir oppfylt.

• Følge opp eventuelle avvik og forbedringer etter interne revisjoner og eksterne inspeksjoner i Norge av ESA.

Krav til sikring i norske havner

Norge har et ansvar for å følge opp arbeidet med innføringa av IMO og EU sitt regelverk om sikring og terrorberedskap i norske havner. Arbeidet innebærer blant annet å godkjenne sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner, og å føre tilsyn og kontroll med havnene for å sikre at tiltakene i sikringsplanene blir innført og etterlevd. Kystverket har utøvende myndighet knyttet til dette arbeidet.

I 2007 startet Kystverket prosessen med å bygge opp ei fast organisering av oppgavene knyttet til havnesikring. Kystverkets utgifter har hittil vært dekket gjennom ei årsavgift pålagt godkjente havneterminaler. I 2009 var denne budsjettert til 14,7 mill. kroner. Regjeringa foreslår i budsjettet for 2010 å avvikle havnesikkerhetsavgifta, slik at Kystverkets arbeid fra 2010 blir statlig finansiert.

Resultat 2008–2009

Kystverket har i 2008 brukt plan- og utredningskapasitet på arbeidet med Nasjonal transportplan 2010–2019. Forslag til Nasjonal transportplan ble overlevert departementene i januar 2008, og Kystverket ble trukket inn i arbeidet fram til St.meld. nr. 14 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 ble lagt fram i mars 2009. Vesentlige ressurser er også brukt på bidrag til ekstern kvalitetssikring (KS1) av Stad skipstunnel, Forvaltningsplanen for Norskehavet og oppfølging av Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Innenfor havnesikringsområdet var de prioriterte arbeidsoppgavene å foreta verifikasjon av tiltak i havneterminaler. Tilsyn ved tidligere godkjente terminaler (mellomliggende revisjon) ble prioritert i 2008. Utvikling av prosedyrer og styrende dokument for mellomliggende revisjoner har vært en del av dette arbeidet.

Kystverket gjennomførte totalt 219 slike revisjoner i 2008. Tallet ventes å bli om lag det samme i 2009. Videre har revisjon av forskriften som fanger opp EU-direktiv 2005/65 stått sentralt, likeså utvikling av prosedyrer og styrende dokument for mellomliggende revisjoner av godkjente havneterminaler.

Godkjenningsperioden for ISPS terminaler er fem år. Utarbeidelse av prosedyrer for første gangs fornyet godkjenning av ISPS terminaler har også blitt prioritert. Ved utgangen av 2008 var det om lag 570 godkjente ISPS terminaler i Norge. I 2009 står 370 av disse foran fornyet godkjenning.

Resultatindikatorer 2009–2010

• Oppfølging av St.meld. nr. 14 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019.

• Utarbeiding av handlingsplan for miljø i Kystverket.

• Bidra i arbeidet med kvalitetssikring av utredninga om Stad skipstunnel.

• Antall gjennomførte tilsyn og revisjoner knyttet til oppfølging av regelverket om sikring og terrorberedskap i havner.

Kystsoneforvaltning

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven, losloven, deler av forurensningsloven og svalbardmiljøloven. Kystverket bidrar med råd og innspill til kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Kystverkets planmedvirkning skal ivareta sjøtransportens og havnenes interesser. Krav til framkommelighet og trygg ferdsel til sjøs er sentrale elementer som etaten legger vekt på i en helhetlig forvaltning av kystsona.

Mål og prioriteringer

Mål:

• God kvalitet i myndighetsutøvelsen.

• God kvalitet på innspill i lokal og regional kystsoneplanlegging.

• Effektiv saksbehandling, herunder aktuelle planprosesser, konseptvalgutredninger og konsekvensutredninger.

• God kvalitet på regelverksarbeidet i forbindelse med ny havne- og farvannslov.

• Ivareta Kystverkets ansvar i tilknytning til EUs vanndirektiv.

Kystverket sine hovedprioriteringer på området i 2010:

• Arbeidet med terrorsikring i havnene.

• Kompetanseheving knyttet til myndighetsutøvelse for det regelverket som Kystverket forvalter.

• Å delta i videre arbeid med forskrifter til ny havne- og farvannslov, og veiledning og informasjon, eksternt og internt.

• Være faglig bidragsyter til Fiskeri- og kystdepartementet, blant annet i forbindelse med regelverksarbeid.

• Å delta i offentlig planlegging for bruk av kystsonen, primært for å ivareta kystforvaltningas behov for areal innenfor bærekraftige rammer.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2010 å øke bevilgninga til Kystverkets arbeid som myndighets- og planetat med 14,6 mill. kroner.

Resultat 2008–2009

Det er et viktig og arbeidskrevende felt å ivareta sjøtransportens og havnenes rolle innen kystsoneforvaltninga. Dette er ofte knyttet opp til løpende prosesser med flere involverte myndighetsnivåer. Under følger en omtale av noen av prosessene i 2008 og 2009.

Kystverket har bistått Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med arbeidet med innføring av havne- og farvannsloven på Svalbard, med innføringa av nytt kapittel 8 i sjøtrafikkforskriften med regler om innseilinga til Svea, og i arbeidet med innføring av forskrift om posisjonsrapportering for fartøy i farvannene ved Svalbard.

Nye krav til merking av havbruksanlegg i tråd med internasjonale retningslinjer ble satt i verk i 2008. Kystverket deltok på tilsynsrunder sammen med Fiskeridirektoratet for å se på merking av anlegg, og laget prosedyrer og skjema til bruk i dette arbeidet.

Kystverket bidrar i arbeidet med en gjennomgang av forskriftene til ny havne- og farvannslov.

Kystverket har fastsatt og godkjent flere lokale fartsforskrifter, forskrifter om havnedistrikt i sjøen og om bruk av og orden i havner.

Kystverket har i tillegg behandlet søknader, blant annet om omlasting av olje ved skip-til-skip-operasjoner, behandlet klagesaker om tiltak i sjøen. Kystverket har også besvart spørsmål fra havner og havnebrukere, særlig om forvaltning av havnekassen og organisering av havnevirksomheten, og veiledet kommuner i saker som gjelder fjerning av vrak.

Resultatindikatorer for 2009–2010

• Antall saker som gjelder enkeltvedtak som er eldre enn tre måneder.

• Antall omgjorte vedtak.

• Antall kontroller med merking av havbruksanlegg.

Fiskerihavner

Mål og prioriteringer

Norge skal ha bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskaping, god lønnsomhet og internasjonal konkurransekraft i hele verdikjeden.

Kystverket skal bidra til utvikling av fiskerihavner som gir høy verdiskapning, og prioritere følgende:

• Gjennomføre prosjektering og utbygging av fiskerihavner etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2010-2019 til planlagt omfang, kvalitet, kostnad og framdrift.

• Gjennomføre nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold av moloer og øvrige installasjoner i statens fiskerihavner.

• Planlegge nye fiskerihavnetiltak i tråd med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2010-2019.

• Gjennomføre avhending eller overføring til nye bruksformål av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikle statens ansvar for bunnkjettinger i fiskerihavner.

• Prioritere vedlikehold av moloer slik at nedlagt kapital i maritim infrastruktur ikke forringes.

• Rådgiving til kommunene.

Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar, men det er behov for å yte tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor ei tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak. Forslag til fordeling av tilskuddsmidler for budsjettåret framkommer i utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Utviklinga av strukturen i både flåten og industrien vil være av betydning for framtidig utbygging av fiskerihavner. Overgang til større fiskefartøyer er en medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre framkommeligheten i farleiene. I dag fraktes fersk fisk i hovedsak med lastebil og/eller fly, mens frossen fisk i større grad fraktes på sjø. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller også større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene.

Kystverket vil arbeide for å samordne sine forslag om fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskaping. Det innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene.

Økte miljøkrav til opprydding i havner og farleier øker kostnadene ved utdypinger der det er forurensede bunnsedimenter. Kostnadene vil ofte måtte bæres av tiltakshaver, som i dette tilfellet vil være Kystverket. Når det i tillegg er nye krav om mer omfattende planprosesser før arbeid kan startes, fører det til at de samlede utgiftene til prosjektene blir høyere enn tidligere. Planlegginga av nye tiltak i fiskerihavner er beskrevet i Kystverkets handlingsprogram for perioden 2010–2019.

Fiskerinæringas behov for fiskerihavner endrer seg. Staten har vedlikeholdsansvar for en del havner som ikke lenger har noen betydning for næringa. Stortinget har samtykket i at slike ikke næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Fra og med budsjettet for 2003 er det gitt en årlig fullmakt til at inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner kan benyttes til å dekke salgsomkostninger og nødvendig rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere og vedlikehold av andre fiskerihavner.

Prioritering av de enkelte utbyggingsprosjektene framkommer i et utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Resultat 2008–2009

Prosjektet Strand havn, Osen kommune i Sør-Trøndelag, ble ferdigstilt i 2008. Miljøkrav er gjennomført ved miljømudring av massene, og kontrollmålinger er utført i 2008 og 2009.

Arbeidene med reparasjon av Laukvik molo, Vågan kommune i Nordland, startet i 2008. Utlegging av ny skuldermolo er gjennomført sommeren 2009. Arbeidet er ett av de siste porteføljeoppdragene i henhold til avtale mellom Kystverket og Secora AS.

Utdypingsarbeidet i Værøy fiskerihavn, Værøy kommune i Nordland, ble ferdigstilt våren 2008, og oppmerking av innseilinga til Sørlandsvågen er utført andre halvår. Målinger fra Sjøkartverket viser at det er noen punkter som er for grunne i innseilinga til Røsnesvågen. Oppmerking av denne innseilinga er utsatt etter krav om utdyping og drøftinger med kommunen og det lokale fiskarlaget.

Anlegget i Melbu havn, Melbu kommune i Nordland, ble ferdigstilt i 2008 med ny innseiling og stenging av gammel atkomst til havna.

Utdypningsarbeidene i Havøysund, Måsøy kommune i Finnmark, startet høsten 2008 og gjennomføres i løpet av 2009 og 2010.

Reparasjon og forsterkning av Lista molo, Farsund kommune i Vest-Agder, er gjennomført i 2009.

Det er i 2008 utført 16 og i 2009 planlagt gjennomført 39 vedlikeholdstiltak; mindre reparasjoner av moloer og utdyping, delvis i samarbeid med kommunene. Det stramme anleggsmarkedet medførte i 2008 høyere priser, og det var vanskelig å få engasjert lokale entreprenører til oppgavene. Markedet er bedret i 2009. Ingen av de gjenværende bunnkjettinganleggene i Nordland er blitt avviklet i 2008. Tre anlegg i Troms og fem anlegg i Finnmark er i 2008 overført til nye eiere. En gjennomgang av status viser at det er 42 anlegg (mot antatt 30 i 2008) som gjenstår til oppfølging i 2009.

19 nye kommunale fiskerihavnetiltak ble i 2008 gitt tilsagn om tilskudd i 2009 eller 2010. Forslag til tildeling i 2010 og tilsagn i 2011 framgår av utrykt vedlegg til denne proposisjonen. Reviderte regler for tildeling av tilskudd fra 2010 er utarbeidet.

Nye fiskerihavneanlegg innenfor ordinært budsjett 2009 er reparasjon av Andenes molo, Andenes kommune i Nordland, og start av arbeidene med ny molo i Gryllefjord, Torsken kommune i Troms. I tillegg til ramma i NTP for perioden 2006-2015 ble det i ordinært budsjett gitt 30 mill kroner til omlegging av innseilinga til Stamsund, Vestvågøy kommune i Nordland. Alle tre anleggene videreføres i 2010-2011.

I tillegg til ordinært budsjett ble bevilgninga til utbygging og vedlikehold av fiskerihavner i 2009 økt med 80 mill kroner gjennom regjeringas tiltakspakke for økt sysselsetting, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Ekstramidlene er planlagt benyttet i 2009 til:

• Mudring (utdyping) i Nordmela, Andøy kommune, Nordland.

• Ny molo i Stø, Øksnes kommune, Nordland.

• Mudring indre havn i Honningsvåg, Nordkapp kommune, Finnmark.

• Mudring i Torsvåg, Karlsøy kommune, Troms.

• Ny molo i Båtsfjord molo, Båtsfjord kommune, Finnmark.

Det var også satt av midler til forsering av fiskerihavneprosjektet i Stamsund, men anbudet på dette prosjektet ble lavere enn opprinnelig antatt. Midlene har derfor gått til de prosjekter som ble dyrere enn stipulert i tiltakspakken.

Resultatindikatorer for 2009–2010

• Antall gjennomførte utbyggingstiltak etter årsplan.

• Antall gjennomførte utbyggingstiltak innenfor fastsatte budsjettrammer.

• Antall gjennomførte reparasjoner og vedlikeholdstiltak.

• Antall gjennomførte planer og undersøkelser for neste handlingsprogram.

• Antall salg av ikke-næringsaktive fiskerihavner.

• Status knyttet til tildeling av tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg i tråd med gitte retningslinjer.

• Antall avviklinger av statens ansvar for bunnkjettingsanlegg i fiskerihavner.

Sjøsikkerhet

Utbedring av farleier

Mål og prioriteringer

Kystverkets utbygging av farleier skal gi trygge og effektive transportkorridorer. Kystverket skal ferdigstille en farleisnormal som benyttes ved prosjektering. Bruk av farleisnormalen vil bidra til å gi trygge farleier med lik minimumsstandard langs hele kysten.

• Utvikling av farleier. Igangsatte anlegg skal ferdigstilles før oppstart av nye.

• Kystverket skal prioritere investeringer i farleier i samsvar med nasjonale mål som bedrer sikkerheten og framkommeligheten og som gir størst samfunnsøkonomisk nytte av statlige bevilgninger.

• Kystverket skal planlegge tiltak i farleier i samsvar med norsk lov og regelverk, for bedre sjøsikkerhet og etter nasjonale krav til god miljøforvaltning.

• Merking skal utføres som en del av farleistiltakene når farleiene utdypes eller endres.

Kystverket skal utarbeide en prioriteringsmodell og ei etatshåndbok for utforming av farleier basert på risikobasert metode for planlegging av farleistiltak (utbedringer og merking).

Utbygging og merking av farleier i regi av Kystverket omfatter statlig utdyping og merking av farleier i stamnettet og innseiling til viktige havner. Det legges opp til en sterk økning i utviklinga av farleiene både ved fysiske tiltak for utdyping og utretting av leier, samt fornyelse og teknologisk utvikling av oppmerkinga i leia.

Kystverkets utbygging av farleier bidrar direkte til Kystverkets mål om sikker seilas. Planlagte tiltak er fastsatt i Kystverkets handlingsprogram for perioden 2010–2019. Prioritering av de enkelte utbyggingsprosjektene framkommer i et utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Farleiene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen. Det er i dag om lag 150 hovedleier og 700 bileier.

Skipsfarten endres i retning av færre, men større fartøy, høyere fart og flere spesialfartøy. Endringer i type fartøy og endret trafikkbilde setter nye krav til farleier og havner, med økt behov for utdyping og manøvreringsareal. Utdyping og utretting av leia medfører at det også må gjøres ny oppmerking i farleia. Framkommeligheten blir bedre ved utretting av trange leier og det blir større rom for manøvrering til havn.

Nye krav til opprydding i havner og farleier øker kostnadene ved utdyping i urene bunnsediment. Kostnadene må bæres av tiltakshaver, og ved utdyping i farleier er dette Kystverket. Økte krav til dokumentasjon og planlegging etter plan- og bygningsloven har også økt kostnadene ved utbyggingstiltak.

For at ei farlei skal være farbar for et såkalt dimensjonerende skip må den oppfylle visse krav til dybde, bredde, fri høyde, svingradius med mer. For deler av farleisnettet er det behov for vesentlig utbedring for å oppfylle kravene.

Farleiskatalogen omfatter farleier og bruksområder i kystfarvann, og dekker blant annet behovet for følgende:

• Å kunne definere ei farlei eller et bruksområde på en standardisert og kortfattet måte.

• Å fastsette farleias eller bruksområdets viktighet, for å kunne planlegge og prioritere ressursinnsatsen best mulig.

Etatshåndboka om farleisstandarder skal primært være et verktøy for saksbehandlinga i Kystverket, samtidig som den også kan være veileder for andre aktører.

Kystverket arbeider videre med å oppdatere farleiskatalogen, og vil i 2009 fastsette en etatshåndbok om farleisstandarder.

Regjeringa foreslår i budsjettet for 2010 å øke bevilgninga til fiskerihavner og farleier med 50 mill. kroner.

Resultat 2008–2009

Oppmerking av Svelvikstrømmen ble utført i 2007 – 2008. Sterk isgang fra Drammensfjorden vinteren 2008 – 2009 medførte at merker er ristet løs fra innfestinga i løsmassene og det er behov for fornying av navigasjonsinnretningene som ble montert inn i de nye merkene. Skadene prioriteres reparert innenfor tildelt budsjett 2009.

Utdyping av Brevikstrømmen skulle vært ferdig i 2008, men har ikke holdt planlagt framdrift. Entreprise på fundamenter til oppmerkinga og Kystverkets egne arbeider ved oppmerkinga ble tilsvarende forsinket. Hele prosjektet ferdigstilles i 2009.

Oppmerking i Drøbaksundet og utdyping / ny oppmerking av innseilinga til Gunnhildvågen, Sogn og Fjordane ble sluttført rundt årsskiftet 2008–2009.

Nye farleier ved Buholmråsa og Sandviksberget i Osen kommune Sør-Trøndelag ble åpnet 27. august 2008.

Utdypingsarbeidet i Røyrasundet under Herøybrua i Herøy kommune i Møre og Romsdal, ble fullført våren 2009. Dette er siste prosjektet i porteføljen som Secora AS har med Kystverket ved overgangen til aksjeselskap.

Nye anlegg som er startet i 2009 er Salttønna – innseilinga til vestre havn i Svolvær, Vågan kommune i Nordland og fjerning av grunner i Gisundet og Rystraumen i Troms fylke. Anleggene fortsetter i 2010 – 2011.

Resultatindikatorer 2009–2010

• Antall gjennomførte utbyggingstiltak etter årsplan.

• Antall gjennomførte utbyggingstiltak innenfor fastsatte budsjettrammer.

Navigasjonsinnretninger (merking av farleier og kystfarvannet)

Navigasjonsinnretningene omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning (flomlys), lysbøyer og staker, faste merker og radarsvarere. Om lag 5 000 innretninger sender aktivt ut lyssignal eller signal som vises på radar, mens om lag 15 000 innretninger er passive i sin virkemåte. Utgiftene til investeringer, forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretninger eid av Kystverket ble i 2009 finansiert med 34 pst. av brukerne gjennom kystgebyret.

Mål og prioriteringer

• Det skal ikke skje uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinnretninger eller mangelfull navigasjonsveiledning i leiene og kystfarvannet.

• Tilby navigasjonsinnretninger i samsvar med behovene til sjøfarende så langt det er mulig, herunder sette opp nye navigasjonsinnretninger, spesielt i leier som blir brukt av hurtiggående fartøy og passasjerferjer.

• Sørge for at fornying, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretningene skjer på en effektiv og hensiktsmessig måte.

• Opprettholde en operativ oppetid for innretninger som gir lys- eller radarsignal på minst 99,8 pst. i samsvar med retningslinjer gitt av Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen IALA.

Navigasjonsinnretningene står i et miljø med til dels store påkjenninger og krever regelmessig tilsyn og vedlikehold. Enkelte steder har vedlikeholdet vært mangelfullt slik at særlig bygningsmessig standard på innretningene ikke har blitt opprettholdt. Et forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystem (FDV-system) brukes til å skaffe oversikt over og til å følge opp vedlikeholdsarbeidet. FDV-systemet vil dessuten være viktig i forbindelse med det kulturhistoriske vedlikeholdet som følge av Kystverkets verneplan som ble ferdigstilt i 2009 – Verneplan for maritim infrastruktur (SKE-rapporten). Det er en intensjon at det kulturhistoriske vedlikeholdet i størst mulig grad integreres i det ordinære vedlikeholdet. Se for øvrig kap. 7.5.

Gjennomføring av tiltakene i Kystverkets handlingsprogram blir prioritert, samtidig som en vil oppfylle kravene til drift og legge vekt på fornying og vedlikehold av navigasjonsinnretningene. Utvikling av tekniske løsninger for navigasjonsinnretningene og administrative systemer, herunder FDV-basert planverktøy og nautisk fagsystem, videreføres i 2010. Det vil bli lagt vekt på å utveksle data mellom Kystverket og Sjøkartverket pålitelig og effektivt.

For 2010 foreslås en økning av bevilgninga til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner på 10 mill. kroner. Videre foreslås det å redusere kystavgifta fra 34 pst. til 30 pst. av de samlede utgiftene. Dette innebærer en avgiftsreduksjon på 12 mill. kroner.

Resultat 2008–2009

Det er i 2008 ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinnretninger eller mangelfull navigasjonsveiledning i farleiene og kystfarvannet.

Drift og vedlikehold skal sikre at navigasjonsinnretningene oppfyller sin funksjon på kort og lang sikt. Et viktig driftsmål er krav til operativ oppetid. For innretninger som sender ut lys- eller radarsignal ble det i 2008 oppnådd en operativ oppetid på 99,83 pst., noe som betyr at resultatmålet er oppfylt. Det var i alt registrert 754 slukninger som gav 3 526 slukningsdøgn. Slukningsstatistikken er basert på rapportering fra de sjøfarende.

Det er i 2008 og 2009 satt opp nye innretninger for å bedre navigasjonsveiledninga. Eksempel på nye tiltak som er startet, videreført eller fullført i 2008, er merking av lei for hurtigbåt i Sogn og Fjordane og i Nordland, og etablering av enkeltinnretninger.

Antall innretninger med kort rekkevidde for nærnavigasjon har økt de seineste åra. Det er fortsatt et udekt behov for slike navigasjonsinnretninger, særlig i farleier som blir benyttet av hurtiggående fartøyer.

Det ble i tiltakspakken for arbeid i 2009 bevilget 10 mill. kroner til økt vedlikehold av fyrstasjonen Slettnes, Kjølnes, Makkaur og Vardø i Finnmark, Skomvær fyr i Nordland, Feistein fyr i Rogaland og Jomfruland fyr i Telemark.

Resultatindikatorer for 2009–2010

• Antall uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinnretninger eller mangelfull navigasjonsveiledning i leiene og kystfarvannet.

• Operativ oppetid.

• Antall opprettede og nedlagte navigasjonsinnretninger.

Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Elektroniske navigasjonshjelpemiddel omfatter DGPS (Differential Global Positioning System) og AIS (automatisk identifikasjonssystem).

Mål og prioriteringer

• Det skal ikke skje uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende elektroniske navigasjonshjelpemiddel.

• Offentlige brukere/etater skal sikres tilgang til data fra AIS-nettet.

• AIS-data skal utnyttes optimalt for å fremme sikkerheten på sjøen.

• Tilgjengeligheten av AIS-data fra hver enkelt AIS-basestasjon bør være 99,5 pst. eller bedre over en toårsperiode.

• Kystverkets sjøtrafikksentraler bør sikres tilgang til AIS-data med maksimalt ett sekund forsinkelse.

• Andre brukere i Kystverket og offentlige etater med behov bør sikres tilgang til AIS-data med maksimalt to sekunder forsinkelse.

• Kystverket skal arrangere brukerforum for å fremme bruken av AIS-data og LRIT-data, og bidra til optimal utnyttelse av slike data.

• Kystverkets DGPS-tjeneste bør innenfor sitt dekningsområde ha en signaltilgjengelighet på minst 99,5 pst. over en toårsperiode.

Kystverket startet utbygging av DGPS-tjenesten i 1990. Kystverkets DGPS-utstyr er ikke oppgradert siden installasjonen, og utstyret nærmer seg grensa for teknisk levealder. Sett i lys av internasjonale aktiviteter, utvikling og planer innen feltet DGPS/DGNSS, vurderer Kystverket videre bruk og utvikling av tjenesten og det vil bli tatt hensyn til hva andre land legger til grunn for bruk av DGPS.

Navigering i farvannet rundt Svalbard er utfordrende, og med den økende skipstrafikken i dette området ble havne- og farvannsloven gjeldende på Svalbard fra 1. mai 2008. Behovene for bedret dekning i Barentshavet av elektroniske navigasjonssignaler påpekes også i Nasjonal transportplan 2010-2019 og i regjeringas nordområdestrategi.

IMO har fastsatt krav om at skip over 300 bruttotonn skal ha LRIT fra 1/7 2009. Norge samarbeider med EU om systemet for innsamling av data. Det er utført arbeid med å legge til rette for datainnsamling og bruk av LRIT. Arbeidet fortsetter også etter at systemets datasenter er i drift fra 1/7 2009.

Resultat 2008–2009

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller sviktende elektroniske navigasjonssystem. Målet om tilgjengelighet er i stor grad opprettholdt, med unntak av problem med enkelte DGPS-stasjoner.

Kravet til oppetid på DGPS er fremdeles ikke innfridd på grunn av tekniske problem med flere av Kystverkets gamle stasjoner.

Driftssituasjonen i AIS-nettverket har vært tilfredsstillende. Tilgjenglighet på AIS-data har vært bedre enn 99,5 pst. regnet over siste toårsperiode. Både Kystverket og andre offentlige etater har hatt tilgang på AIS-data innenfor resultatkravet.

AIS-stasjoner er i prøvedrift ved Svea på Svalbard og på Bjørnøya. Behovet for videre utbygging av AIS-dekning i området er under vurdering.

Presentasjonstjenesten for AIS-data, AISOnline, er under videreutvikling på bakgrunn av innmeldte behov fra det nasjonale brukerforumet.

Nasjonalt brukerforum for LRIT er etablert for oppfølging av nødvendige oppgaver. Dette for å sikre en rettidig implementering av LRIT i Norge, og å utrede konsept for distribusjon av LRIT-data til nasjonale brukere.

Resultatindikatorer 2009–2010

• Tilgjengligheten av AIS-data fra hver enkelt AIS-basestasjon.

• DGPS-tjenestens signaltilgjengelighet.

• Sjøtrafikksentralenes tilgang til AIS-data.

• Tilgang til AIS-data for andre brukere i Kystverket og offentlige etater.

• Antall arrangerte brukerforum for å fremme bruken av AIS-data og LRIT-data.

Meldingstjenester

Mål og prioriteringer

Det skal ikke skje skipsuhell eller skipsulykker på kyststrekninger eller i skipsleier som har bølge- vind- og strømvarsling, som følge av manglende varsling av farlige vind-, strøm- eller bølgeforhold. Behovene for bølge- og strømvarsler på ytterligere strekninger skal vurderes og videre etablering av varslinger skal gjøres ut i fra dette.

Resultat 2008–2009

Bølgevarsel for Stad, Trondheimsleia, Sletta, Boknafjorden, Nyhavna/Hustadvika, Vestfjorden og Breisundet er tilgjengelig på Kystverkets internettsider. Bølgevarslingstjenesten utføres i nært samarbeid med Meteorologisk Institutt som kvalitetssikrer varslingene to ganger i døgnet.

Det er ikke registrert hendelser/nestenulykker der Kystverket har bølge- og strømvarsling.

Resultatindikatorer 2009–2010

• Bølgevarsel for utvalgte strekninger skal være lett tilgjengelig for brukerne.

• Økt tilgjengelighet til bølgevarsling for fritidsbåter.

Meldingssystem

Mål og prioriteringer

• Tilby et elektronisk rapporterings- og meldingssystem for skip i samsvar med nasjonale og internasjonale forskrifter.

• Videreutvikle norsk SafeSeaNet til ett felles system som de sjøfarende kan benytte mot det offentlige Norge og alle fartøy som har meldeplikt skal benytte Safe-SeaNet.

• Øke brukervennligheten til meldingssystem – automatisk informasjonsutveksling mellom SafeSeaNet og systemene til informasjonsbrukerne.

Resultat 2008–2009

Kystverket har ansvaret for tjenester om meldinger fra og om skipstrafikken. Kystverket har ansvaret for den norske SafeSeaNet-løsninga. Meldingene i den norske løsninga har opplysninger om anløp, farlig og/eller forurensende last, så vel som informasjon relatert til terrorberedskap. Den norske løsninga sender automatisk meldinger direkte til den sentrale løsinga i EU som er operert av EMSA.

Kystverket har i perioden arbeidet videre for å nå målet om å etablere en tjeneste som gjør det mulig for skip å rapportere til norske myndigheter gjennom ett felles system. Det er satt i gang prøvedrift i samarbeid med Tolldirektoratet og det er etablert samarbeidsavtaler med Politidirektoratet og Norsk Havneforening som en del av dette.

Resultatindikatorer for 2009–2010

• Antall brudd på meldingsforskriftene.

• SafeSeaNet oppetid.

• Antall mottatte meldinger.

Los

Mål og prioriteringer

• Det skal ikke oppstå ulykker med fartøy som har los om bord.

• Det skal ikke oppstå ulykker med fartøy som seiler på farleibevis.

• Rekruttering av loslærlinger skal være av et slik antall og av en slik kvalitet at en kan opprettholde et loskorps som kan ivareta sikkerheten langs kysten på dagens nivå.

• All losbestilling skal skje elektronisk.

Lostjenesten finansieres av gebyr betalt av brukerne. I tillegg til statslosene omfatter tjenesten losfartøy, losformidling og administrasjon. Tjenesten skal bedre sikkerheten til sjøs, bidra til god framkommelighet og beskytte det marine miljøet. Kystverket vil i 2010 prioritere innføring av tiltak for å effektivisere lostjenesten.

Lostjenesten ble fra 1. mai i 2009 underlagt et kvalitetsstyringssystem. Hovedformålet med et slik system er å kunne styre hele tjenesten på en bedre måte slik at den drives og utøves etter klare og kvalitetssikrede prosedyrer og instrukser gjeldende for hele landet. Dette for å sikre at de styrende dokumenter som gjelder for tjenesten blir fulgt, samt å kunne avdekke avvik og gjøre korrigerende tiltak på en bedre og mer målrettet måte.

Resultat 2008–2009

I 2008 ble det utført 47 894 losoppdrag. Det er en nedgang på 2,7 pst. fra 2007, som fortsatt står som et rekordår for antall utførte losoppdrag. Finanskrisen har siden 2008 utviklet seg til å få realøkonomiske virkninger. Særlig gjelder dette internasjonalt. Dette har blant annet resultert i en nedgang i internasjonal skipsfart, og dermed også en nedgang i etterspørselen etter lostjenester. Per 31. juli 2009 er det en nedgang i antall losoppdrag på 16,2 pst. sammenlignet med samme periode i fjor. Videre har Kystverket foretatt en gjennomgang av særavtaler som gjelder for ansatte innen lostjenesten, for å få avtalene mer i samsvar med gjeldende rammer i Hovedtariffavtalen i staten. Dette har også hatt betydning for kostnadssiden i 2009. Drift av lostjenesten hadde i 2008 et underskudd på 12,6 mill. kroner mot et overskudd på 28,7 mill. kroner i 2007. Foreliggende prognose for 2009 tilsier at det kan gå mot et underskudd for lostjenesten på opp mot 30 mill. kroner. Dette tilsvarer ca. 5,5 pst. av samlet kostnadsnivå for lostjenesten. Det er vanskelig å gi mer nøyaktige prognoser, da aktiviteten i skipsfartsnæringa, og dermed lostjenesten, kan variere betydelig gjennom året. Underskuddet i 2009 vil bli dekket inn over senere budsjettår. Det arbeides for å finne mulige kostnadsbesparende tiltak innen lostjenesten.

Kystverket har i 2008 fått levert to nye losbåter, mens en losbåt ble levert sommeren 2009. De 18 hovedfartøyene var i gjennomsnitt 12,4 år gamle ved utgangen av 2008. Levetiden for hovedfartøy er satt til 15 år. I tillegg hadde Kystverket ni reservefartøy i drift med langt høyere alder. Gjennomsnittlig alder for totalt 27 losfartøy i drift er 16,9 år. Til sammenligning er gjennomsnittlig levetid for en slik flåte beregnet til 16,7 år. For å redusere den gjennomsnittlige alderen på flåten videreføres det relativt tette innkjøpsprogrammet.

Det ble i 2008 registrert 16 ulykker med fartøy som hadde los om bord, mot 14 i 2007. Ved slike ulykker gjennomføres det undersøkelser i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet for å finne årsaken til hendelsen. Tallet på ulykker med fartøy som seiler med farleibevis var tre. Det har ikke vært ulykker med fartøy som har seilt på dispensasjon fra plikten til å ha los om bord.

På bakgrunn av rapporterte brudd på losplikten og/eller farleibevisforskriftene, ble ett farleibevis inndratt mens fire saker er politianmeldt. Tallet på brudd har vært lavt de siste åra.

I juni 2008 tok lostjenesten i bruk et nyutviklet system for losformidling. Systemet videreutvikles i 2009 og Kystverket forventer at systemet skal bidra til å effektivisere tjenesten.

Lospliktreglene og farleibevisordninga er under revidering. Forslaget til nye regler sendes på høring i løpet av 2009. I hovedsak foreslås det at den generelle lospliktsgrensen blir endret fra 500 BT til 70 meter. Videre foreslås det at det i enkelte bestemte farvann som anses som særs krevende, fortsatt skal være losplikt for alle fartøy over 50 meter. Det foreslås losplikt for alle fartøy over 50 meter som fører særlig farlig og/eller forurensende last. Det foreslås at de nye lospliktreglene skal gjelde for alle typer fartøy og ikke skille på fartøy som går i utenriks og innenriks fart.

Losplikten kan overholdes ved at et fartøy tar los om bord, eller at kapteinen om bord innehar et gyldig farleibevis. Den nye ordninga med farleibevis vil medføre at vilkårene for å få et farledsbevis skal vris fra vektlegging av formelle krav til fartstid og seiling på norskekysten. Det vil være en faktisk prøving både teoretisk og praktisk av navigatørenes reelle kompetanse. Dette vil føre til at en navigatør kan få sitt farleibevis mye raskere, men det vil stilles større krav til å bevise at vedkommende faktisk er i stand til å seile på norskekysten uten losbistand.

Losgebyrene foreslås også revidert slik at fartøy som tar los bærer en større del av lostjenestens kostnader enn i dag.

Resultatindikatorer 2008–2009:

Måling av losaktiviteten gjennom:

• Antall ulykker med fartøy med los om bord.

• Antall ulykker med fartøy som seiler med farleibevis.

Sjøtrafikksentraler (VTS)

Mål og prioriteringer

• Fremme sikkerhet og effektivitet i farleier og havner og beskytte det marine miljøet gjennom å tilby kvalitetsmessig gode og behovsmessig tilpasset VTS- og beredskapstjenester.

• Overvåke skipstrafikken i norske hav- og kystområder med spesiell vekt på:

  • fartøy som fører farlig eller forurensende last

  • kontroll av fastsatte reguleringer etablert i områder med særlig høy risiko

• Inngå i Kystverkets beredskapsorganisasjon og bidra til å redusere omfanget og konsekvenser av hendelser/ulykker.

• Ingen uhell eller ulykker skal kunne føres tilbake til feil eller svikt ved sjøtrafikksentralene.

Sjøtrafikksentralene utfører trafikkovervåking og kontroll av skipstrafikken. Tjenesten skal samvirke med fartøy og respondere på trafikksituasjoner som kan utvikle seg til uønskede hendelser.

Sjøtrafikktjenesten bygger på informasjon fra radar, AIS-nettet, LRIT, fartøysrapporteringsystemet SafeSeaNet, VHF-kommunikasjon, kamera og meteorologiske stasjoner. I samsvar med internasjonale tilrådinger deles tjenesten inn i kategoriene

• informasjonstjenester

• navigasjonsveiledning

• trafikkregulering

Kystverket driver fem sjøtrafikksentraler. For sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje er kravet at driften skal være selvfinansierende. Driften av Vardø VTS dekkes over statsbudsjettet fordi den i hovedsak overvåker passerende trafikk utenfor norsk territorialfarvann, hvor det ikke er adgang til å pålegge skipsfarten gebyr. Kostnadene skal holdes så lave om mulig, samtidig som kravet til sikker seilas og et forsvarlig nivå på tjenestene ved sjøtrafikksentralene skal ivaretas. Utstyret på Fedje sjøtrafikksentral var gammelt og slitt og lite tidsmessig ut fra dagens behov. I tiltakspakken for arbeid som ble lagt fram i januar 2009 ble det derfor bevilget 40 mill. kroner til fornyelse av utstyret ved sentralen. Det er et stort behov for ny- og reinvestering i teknisk utstyr også ved de øvrige sjøtrafikksentralene. For å opprettholde den gode overvåkinga av trafikken langs kysten er det i NTP 2010-2019 foreslått økning i bevilgninga til investeringer i nytt utstyr ved sjøtrafikksentralene med om lag 25 mill. kroner årlig.

Farleiene inn og ut av Bergen er noen av Norges mest trafikkerte farvannsområder, med stort innslag av fartøyer med farlig og forurensende last i tillegg til stor passasjer- og cruisetrafikk. På bakgrunn av dette vil Kystverket, som ledd i en helhetlig vurdering knyttet til skipstrafikken inn og ut av Bergen og i farvannet omkring, utrede utvidelse av ansvarsområdet til Fedje trafikksentral.

Regjeringa foreslår i budsjettet for 2010 å styrke den statlige bevilgninga til fornying av utstyr ved sjøtrafikksentralene med 25 mill. kroner.

Resultat 2008–2009

Vardø sjøtrafikksentral ble satt i ordinær drift 1. januar 2007. Evaluering av system og operative oppgaver det første året viste et behov for justeringer og datakoordinering for å oppnå en optimal utnyttelse av sjøtrafikksentralen. Erfaringene vil benyttes i forbindelse med framtidig fornying av sjøtrafikksentralene.

I 2007 besluttet IMO å etablere fem nye internasjonale ansvarsområder for koordinering og utsending av navigasjonsvarsel (NAVAREA) i nordområdene. Norge, ved Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket, er tildelt oppgaven å være område-koordinator for det nye NAVAREA XIX. Oppgaven vil bli ivaretatt ved sjøtrafikksentralen i Vardø, som er samlokalisert med Vardø kystradio. Kystverket har sammen med Telenor Maritim Radio startet arbeidet med å ta på seg oppgaven som NAVAREA-koordinator med prøvedrift fra 2010. Russland og Canada er også involvert i dette arbeidet.

Driften av de selvfinansierende sjøtrafikksentralene hadde et overskudd på 0,4 mill. kroner i 2008, mot et overskudd på 4,6 mill. kroner i 2007. Tjenesten har et akkumulert underskudd fra tidligere år, som med overskuddet fra 2008 er redusert til 0,474 mill. kroner. Arbeidet med å bringe tjenesten i økonomisk balanse fortsetter i 2009.

De fire sjøtrafikksentralene i Sør-Norge har i 2008 gitt 251 138 seilingsklareringer og foretatt 4 885 aktive handlinger for å avklare trafikksituasjoner. Dette utgjør 3,4 aksjoner per sjøtrafikksentral per døgn. Det var i 2008 registrert fem ulykker og 68 uønskede hendelser med skip i VTS-områdene. Ingen av ulykkene skyldes svikt i VTS-tjenesten eller manglende håndhevelse av regelverket. Det er i tillegg rapportert ti brudd på gjeldende seilingsregler i 2008.

Det ble i tiltakspakken for arbeid i 2009 bevilget 40 mill. kroner til utskifting av utstyr ved Fedje trafikksentral.

Resultatindikatorer 2009–2010

• Antall inngrep fra sjøtrafikksentralene for å avklare trafikksituasjoner eller korrigere kurs og/eller hastighet på fartøy.

• Antall skipsulykker i VTS-området.

• Antall skipsulykker i VTS-området som skyldes enten svikt i VTS-tjenesten, eller manglende håndhevelse av regelverket.

• Antall rapporterte avvik/brudd på gjeldende seilingsregler og lospliktbestemmelser.

• Antall døgn VTS-området er overvåket.

Internasjonalt arbeid

Mål og prioriteringer

Kystverket skal i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet være en pådriver i utviklinga av internasjonalt regelverk, standarder og tekniske løsninger som bidrar til å øke sjøsikkerheten i norske farvann, med spesiell vekt på:

• Regulering av skipstrafikken i utsatte områder utenfor territorialfarvannet.

• Satellittbaserte navigasjonssystemer.

• Nordområdene.

• Overvåknings- og informasjonssystem.

• Maritim infrastruktur.

Resultat 2008–2009

Kystverket har hatt stor internasjonal aktivitet i 2008-2009. Sammen med Fiskeri- og kystdepartementet har Kystverket bidratt i relevante internasjonale fora hvor saker av betydning for våre ansvarsområder blir behandlet.

FNs sjøsikkerhetsorgan IMO har hatt flere store saker av betydning for sjøtransporten og Norge som kyststat på agendaen de senere år, og som vil fortsette i åra framover. Av spesiell betydning kan nevnes utviklinga av et system for langtrekkende identifikasjon og sporing av skip (Long Range Identification and Tracking, LRIT). Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket har deltatt aktivt i utviklinga av både de strategiske og tekniske sidene ved konseptet i IMO. Kystverket har ansvaret for den nasjonale implementeringa av LRIT-systemet. EUs sjøsikkerhetsorgan EMSA koordinerer den europeiske implementeringa av systemet, og Kystverket har deltatt aktivt også i EMSAs arbeid med de tekniske løsningene for Europa. Det europeiske LRIT-datasenteret har vært i full drift siden juni 2009.

Relatert til LRIT er også utviklinga av e-navigasjon konseptet i IMO. Kystverket har siden sommeren 2009 ledet ei arbeidsgruppe i IMO som arbeider med utviklinga av konseptet, og som også koordinerer arbeid i IMOs underkomiteer i saken.

Sammen med Fiskeri- og kystdepartementet har Kystverket deltatt i å utvikle regelverk i IMO av betydning for nordområdene. Her kan spesielt nevnes et nytt kapittel i MARPOL Annex som gir standarder for omlasting av olje mellom skip ble (vedtatt sommeren 2009), arbeid med utvikling av krav til kompetanse på is-navigasjon, revisjon av IMOs Manual on Oil Pollution Section 1: Prevention, og revisjon av eksisterende Polarkode. Norge har også vært pådriver for å få startet arbeid med å utvide Polarkoden ytterligere og gjøre den bindende. IMO starter arbeidet med utvikling av en bindende polarkode i 2010.

I EMSA deltar også Kystverket i videreutviklinga av meldingssystemet SafeSeaNet og utviklinga av en masterplan for AIS. Gjennom IALAs los-forum PAF arbeider Kystverket med å utvikle standarder for internasjonal harmonisering av lostjenesten. Kystverket bidrar ellers i løpende arbeid med å utvikle internasjonale standarder for maritime tjenester og infrastruktur gjennom IALA, PIANC og BPAC.

Resultatindikatorer 2009–2010

• Forberede og fremme forslag til nye seilingsleier i IMO.

• Bidra til utvikling av LRIT i IMO og EU.

• Bidra til utvikling av e-navigasjon-konseptet i IMO og IALA.

• Bidra til utvikling av SafeSeaNet-systemet og Single Window-konseptet i EU og IMO.

• Bidra til utvikling av regelverk og standarder som fører til økt sjøsikkerhet for nordområdene gjennom IMO, IALA og andre relevante samarbeidsfora.

• Bidra til IMOs arbeid med samordning av operative og tekniske metoder og prosedyrer knyttet til maritime tjenester.

• Arbeide for videreutvikling av internasjonale standarder for lostjenesten og samordning med naboland gjennom BPAC, IMO og IALA.

• Ivareta internasjonale avtaleforpliktelser relatert til ansvar som koordinator for NAVAREA XIX (IMO – COMSAR, IHO – CPRNW).

• Bidra i IALAs arbeid med å utvikle nye standarder og anbefalinger innen maritim infrastruktur, trafikkovervåkning, navigasjonssystemer, los og kulturminneforvaltning.

• Bidra i PIANCs arbeid med retningslinjer og anbefalinger for havn og maritim infrastruktur.

• Bidra i EUs arbeid med vannrammedirektivet.

Beredskap mot akutt forurensing

Mål og prioriteringer

• Akseptabel nasjonal beredskap mot akutt forurensning i forhold til risiko for miljøskade som følge av slik forurensning.

• Velfungerende beredskapsorganisasjon med nødvendig utstyr og kompetanse i alle ledd, for å redusere akutt forurensning på sjø og land og ivareta statens aksjonsansvar.

• Kompetent tilsynsmyndighet for å redusere miljørisiko som følge av akutt forurensning fra kilder på sjø og land.

• Utvikle og bruke av nasjonale og internasjonale avtaler om gjensidig bistand og samarbeid ved akutt forurensning.

• Bedre utnyttelsen og samordninga av private, kommunale og statlige ressurser innen den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning.

• Realisere mulige koordineringsgevinster med tanke på lokalisering av depot.

• Ha tilpasset overvåkingskapasitet med fly og satellitt i hele ansvarsområdet. Ny tjeneste om flyovervåkning skal være etablert fra 2010.

• Drive en statlig slepeberedskap i nordområdene, opprette en statlig slepebåtberedskap på Sørlandet og ha oversikt over sleperessurser langs hele kysten.

• Oversikt over nødhavner langs hele norskekysten.

• Gjennomføre tiltak mot miljørisiko fra U-864.

• Gjennomføre tiltak for prioriterte skipsvrak.

Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av den statlige beredskapen mot akutt forurensning, og fører tilsyn med tiltak og aksjoner i regi av private virksomheter og kommuner når akutt forurensning har skjedd. Det omfatter følgende:

• Ha en vakt- og beredskapsorganisasjon som utnytter Kystverkets samlede kapasitet og kompetanse, og som samarbeider med eksterne aktører i beredskapen mot sjøulykker og akutt forurensning.

• Fra 2010 bygge opp en kjemikalievernberedskap for å imøtekomme krav som følge av norsk ratifisering av OPRC HNS-konvensjonen under IMO.

• Gjennomføre opplæringstiltak og realistiske øvelser for å være best mulig rustet til å håndtere aksjoner, og samordne alle kurs og opplæringstiltak fra statlige, kommunale og private aktører for å sikre kvalitet og sammenheng.

• Ha tilgjenglig egnet utstyr med en geografisk formålstjenlig spredning for å sikre kort responstid og redusere skadevirkninger ved akutt forurensning.

• Ha miljøfaglig kompetanse.

Det skal arbeides videre med oppfølging av St.meld. nr. 14 (2004–2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap, St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og St. meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. Innsatsen blir konsentrert om følgende hovedområder:

• Anskaffe utstyr for håndtering av akutt forurensning.

• Følge opp rapporten om status for tidligere undersøkte vrak langs norskekysten.

• Følge opp tiltak i forbindelse med vrakene av den tyske ubåten U-864 og krysseren ”Murmansk”.

• Videreføre og utvikle den operative beredskapen ved å øke innsatsen på kompetanseheving i egen og samarbeidende beredskapsorganisasjoner.

Budsjettet for beredskap mot akutt forurensing ble styrket betydelig i perioden 2006-2009, og bevilgninga i 2009 ligger 122 mill. kroner høyere enn i 2005. Bevilgningsnivået fra 2009 foreslås videreført i 2010. Regjeringa vil med dette fullt ut følge opp Kystverkets anbefalte utskiftingsplan for perioden 2006-2010.

I tillegg foreslår regjeringa i budsjettet for 2010 å bevilge 5 mill. kroner til et kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i tilknytning til trafikksentralen i Vardø.

Resultat 2008–2009

I 2008 mottok beredskapstelefonen til Kystverket 1 304 meldinger. Av disse var det 437 hendelser som medførte akutte utslipp. Det er omtrent det samme som i 2007. Det ble til sammen sluppet ut om lag 1 600 kbm forurensende stoffer.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å videreutvikle den statlige beredskapen med hensyn på miljørisiko:

• Startet oppfølgingsarbeidet med statusrapporten for oljevernutstyr.

• Reetablert statlig oljeverndepot på Fedje.

• Kystvaktfartøyene; KV Svalbard, KV Barentshav og KV Bergen blir i løpet av 2009 utrustet med oljevernutstyr.

• Det er utført en vurdering av nødhavner langs kysten av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ut fra miljø og nautiske hensyn. Arbeidet blir videreført for resten av norskekysten i 2009. Det er utarbeidet en rettledning for å velge ut nødhavner basert blant annet på miljørisiko og nautiske vurderinger.

Kystverkets reviderte beredskapsplanverk legger opp til at ressursene til sjøtrafikksentralene og lostjenesten skal brukes mer aktivt i oljevernberedskapen.

Kurs- og øvingsaktivitetene ble gjennomført som planlagt i 2008. Det er gjennomført rundt 50 kurs- og øvingsaktiviteter på nasjonalt og internasjonalt plan, hvorav to var større samordningsøvelser med andre beredskapsparter. Det er gjennomført en nordisk regionøvelse med samarbeidsparter under København-avtalen, og en øvelse ble planlagt med Russland under JPG-avtalen, men oljeverndelen ble ikke gjennomført. Det er lagt opp til en vesentlig økning i kurs- og øvingsaktiviteten for 2009 hvor det, blant annet, er gjennomført en stor øvelse i Vestfjord-bassenget der 3 IUA’er, depotstyrker, Kystvakta, egne fartøyer og andre deltok. Dette gjøres for å øke satsinga i nordområdene. Det gjennomføres også et tredagers kurs for alle depotmannskaper i løpet av 2009 i Horten.

Kystverket samarbeider nært med Forsvaret for å kunne reagere raskt når akutt forurensning truer eller har inntruffet. Kystvakta er inne i et større fornyingsprogram for sine fartøy og Kystverket finansierer oljevernutstyr til de nye kystvaktfartøyene både i indre og ytre Kystvakt. I løpet av 2010 vil antall kystvaktfartøy med oljevernutstyr om bord ha økt fra ni til elleve. I tillegg kommer oljevernutstyr for håndtering av akutt forurensning og nødlossepakker plassert på depot.

I Kystverkets rapport om vrak og tilstand som ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet i september 2006 er det foreslått tiltak for fem vrak. Av disse er det sluttført tiltak knyttet til ”Nordvard” i Mossesundet og ”Welheim” ved Florø.

”Norvard” ble i 2008 tømt for 483 000 liter diesel og ”Welheim” for 137 000 liter. Miljørisikoen for begge fartøyene er redusert betydelig, og vrakene er nedgradert i skipsvrakdatabasen.

Under andre verdenskrig ble en tysk ubåt, U-864, senket utenfor Fedje i Hordaland. Ubåten var lastet med bl.a. kvikksølv da den ble torpedert. Det representerer en betydelig fare for miljøet fordi kvikksølv blir akkumulert i næringskjeden. I 2006 ble det gjennomført en kartlegging av havbunnen og av vrakrester. Et hevings- og et tildekkingsalternativ ble utredet som mulige tiltak for å redusere forurensningsfaren. Kystverket anbefalte tildekkingsalternativet ut fra en samlet vurdering av alternativene og risikoen ved disse. I den påfølgende håndteringa av saken har Fiskeri- og kystdepartementet bedt om at hevingsalternativet skal utredes nærmere før det blir tatt endelig stilling til valg av tiltak. Utredning av flere hevingsalternativ ble gjennomført i 2007 og 2008 og Kystverket overleverte ny anbefaling i november 2008. Etter at regjeringa gikk inn for heving av vraket, har Kystverket arbeidet videre med sentral styringsdokumentasjon for prosjektet og videre detaljert planlegging.

Arbeidet med informasjon om vrakene i Skagerrak og varslingsprosedyre for fiskere i tråd med ny rettledning i regi av OSPAR (Oslo-Paris-konvensjonen) ble sluttført i 2007. Kystverket har nå utarbeidet og distribuert en veiledning til norske fiskere ved funn av kjemiske stridsmidler i disse områdene. Brosjyren inneholder veiledning om varsling, strakstiltak og hvilket utstyr som bør finnes om bord. I tillegg er det utarbeidet en tiltaksliste som fiskerne kan bruke om bord.

Det er på grunnlag av etablerte rutiner gjennomført erfaringsutveksling med russiske samarbeidspartnere i Murmansk. Det er iverksatt tiltak for å styrke den forebyggende og skadereduserende beredskapen i nordområdene. Det er bl.a. gjennomført oljevernkurs i Murmansk. Norsk industri og SINTEF har tatt initiativ til å etablere et laboratorium i Murmansk for å forbedre kunnskapen om russiske råoljer.

I 2007 ble det gjennomført en omfattende oljevernaksjon etter ”Server”s forlis ved Fedje 12. januar 2007. Strandsaneringsaksjonen ble avsluttet i midten av juni. Kystverket fikk en tilleggsbevilgning på 225,5 mill. kroner til å dekke kostnadene i forbindelse med aksjonen. Det vil bli krevd regress for statens kostnader ved oljevernaksjonen i samsvar med gjeldende regelverk. Det er fortsatt usikkert hva den samlede kostnaden blir da ikke alle krav fra eksterne aktører er ferdige, men tilleggbevilgninga vil trolig være tilstrekklig. Miljøundersøkelser som Kystverket har fått gjennomført under og etter ”Server”s forlis viser moderate konsekvenser for naturmiljøet. Aksjonen er grundig evaluert intern og med ekstern hjelp. En rekke forbedringspunkter er identifisert og det arbeides fortløpende med å bedre de forhold som er omtalt i evalueringene.

Resultatindikatorer 2009–2010

• Antall påbegynte og gjennomførte aksjoner mot akutt forurensning.

• Antall avsluttede aksjoner mot akutt forurensning.

• Antall gjennomførte kurs og øvelser for å videreutvikle kompetansen i den operative beredskapen.

• Antall meldinger til beredskapsvakta.

Kystverket rederi

Kystverket rederi disponerer fartøy som er særlig tilpasset arbeid med navigasjonsinnretninger, annet lettere byggearbeid i sjø og aksjoner ved akutt forurensning av olje. Fartøyene har en høy gjennomsnittsalder og krever derfor mye vedlikehold og er heller ikke så miljøvennlige i drift som ønskelig. Kystverket har utarbeidet en fornyelsesplan for rederiflåten som er oversendt Fiskeri- og kystdepartementet. Som en start på oppfølginga av flåtefornyelsesplanen, har departementet gitt Kystverket adgang til å bygge et nytt hjelpefartøy innenfor gjeldende budsjettramme. Hjelpefartøyet vil bli levert på slutten av 2009. I tillegg fremmes det forslag om 45 mill. kroner i 2010 til bygging av et nytt hovedfartøy.

NSSR – Redningsselskapet (jf. post 70)

Redningsselskapet er en landsdekkende, frivillig, humanitær organisasjon. De primære formålene er å redde liv og berge verdier på sjøen, verne kystmiljøet, drive ulykkesforebyggende arbeid samt å opprettholde og utføre søks-, rednings- og hjelpetjeneste langs den norske kyst og tilstøtende havområder.

Resultater 2008-2009

Redningsselskapet reddet 26 personer drukning i 2008 og berget 84 fartøyer fra forlis. 15 av disse var fiskefartøyer. De siste ti åra har selskapets skøyter reddet i snitt rundt 40 mennesker fra drukning hvert år, og hatt en vekst i antall assistanser til båter i nød på nesten 50 pst.

Redningsselskapet har 24 redningsskøyter bemannet med faste mannskaper i døgnkontinuerlig beredskap og 16 skøyter som bemannes av frivillige. Redningsskøytene er spesialkonstruert for å beherske krevende redningsaksjoner under alle værforhold, holde høy hastighet og ha slepekapasitet.

Skøytene er strategisk stasjonert langs kysten og på Mjøsa og Femunden, med kapasiteter som er tilpasset de lokale forholdene. Stasjoneringa er basert på omfattende høringer hos redningsmyndigheter og brukerorganisasjoner.

Redningsselskapet er en sentral aktør innen sjøsikkerhetsarbeid i Norge og har i løpet av 2008 økt sitt engasjement. Målgruppene strekker seg fra de aller yngste til voksne som har sjøen som arbeidsplass eller bruker den som rekreasjonsområde. Formålet er å spre kunnskap om sjøsikkerhet og båtbruk, samt kjennskap til utstyr for å avverge ulykker, og fremme god adferd og trygg ferdsel.

I 2008 formidlet Redningsselskapet sjøvett til rundt 25 000 barn og unge.

Eliasklubben er Redningsselskapets barneklubb for de aller yngste.

For barn og unge i alderen 9-12 år har Redningsselskapet sommerskoler, der deltakerne opplever og lærer seg å mestre sjø- og båtlivet og lærer sjøvett i tillegg. Selskapet arrangerer også sommerleire for ungdom i alderen 13-16 år i 2008, med innlagt båtførerprøve.

Stormvik er Redningsselskapets nettbaserte undervisningsopplegg for femte til syvende klassetrinn om sjøvett, svømming, miljø og kystkultur. Selskapet tilbyr skolene dette kostnadsfritt. Over 600 skoler er nå registrert som Stormvik-brukere.

Redningsselskapet legger stor vekt på å tilby kurs og opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet. Det satses spesielt på båtføreropplæring av ungdom og kvinner, og selskapet har utviklet kursinnhold og -former som er tilpasset disse målgruppene. Redningsselskapet tilbyr også båtføreropplæring på nett.

Sjøredningsskolen i Stavern ble åpnet i 2008. Dette er Redningsselskapets eget kurs- og opplæringssenter, med verdens første hurtigbåtsimulator som er sertifisert av Veritas. Her blir selskapets faste og frivillige mannskaper utdannet til maritime redningsmenn gjennom trening og øvelser knyttet til sikkerhet, førstehjelp og redning. I 2008 utdannet skolen også mannskaper til sjøredningstjenesten i Algerie.

Sjøredningsskolen kan gi opplæring i navigasjon og sjøsikkerhet til fritidsbåtflåten.

I skolens råd sitter representanter for hovedredningssentralene, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og Norges Rederiforbund.

Samarbeid med andre aktører

I tillegg til Redningsselskapet er Forsvarets 330-skvadron, Kystvakta og Kystverket med sine losbåter i kontinuerlig beredskap for innsatsen til sjøs. Hovedredningssentralene koordinerer redningsoperasjoner. Redningsselskapet har lang erfaring i samarbeidet og samvirket med disse aktørene og deltar i felles øvelser med dem.

Trender i statistikken

Over de siste ti åra er det registrert en nedgang i antall personer som Redningsselskapet har reddet fra drukningsdøden, mens antall assistanser til fartøy er økende.

En mulig årsaksforklaring er at Redningsselskapet i løpet av samme periode har byttet ut sine store, saktegående redningsskøyter med mindre og langt raskere skøyter. Dermed kan redningsskøyta nå være på plass i en tidligere fase av en truende situasjon og forhindre at den utvikler seg til mulig havari og personskader.

For 2009 mottok Redningsselskapet et statlig tilskudd på 41 mill. kroner. Gjennom rammetilskuddet vil staten bistå i å opprettholde selskapets innsats innen den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet innen kystforvaltning. Tilskuddet skal dekke en andel av selskapets driftsutgifter forbundet med søk- og redningsberedskapen. I tillegg til dette mottok Redningsselskapet om lag 132 mill. kroner av Kirke- og kulturdepartementets budsjett som kompensasjon for bortfall av inntekter fra den tidligere spilleautomatvirksomheten i selskapet i henhold til en framforhandlet avtale. Fra 2010 vil ”Forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping” av 12. juni 2009 gi et samlet tilskudd på 18 pst. av det årlige overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping. Redningsselskapet omfattes av forskriften. Tilskuddet beregnes på bakgrunn av den enkelte organisasjons andel av det samlede overskuddet fra gevinstautomater i 2001. Disse gevinstene har bl.a. medført at flere organisasjoner har bygget opp betydelige finansformuer, herunder Redningsselskapet. I henhold til nevnte forskrift vil Redningsselskapet i 2010 motta 21,5 pst. av avsatt beløp fra overskuddet til Norsk Tipping.

Budsjettforslag 2010

Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Fiskeri- og kystdepartementet har også ansvaret for driften av Loran-C-systemet. Samfunnet Jan Mayen omfatter all infrastruktur på øya og det personell som driver denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Loran-C, Det norske meteorologiske institutt, Telenors kystradio og eventuelle andre som har virksomhet på øya.

Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har inngått en avtale om drift av Samfunnet Jan Mayen. Avtalen innebærer at Fiskeri- og kystdepartementet kjøper tjenester for driften av Samfunnet Jan Mayen fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Det norske meteorologiske institutt og Telenor Nett A/S refunderer Fiskeri- og kystdepartementet for sine deler av felleskostnadene.

Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og alle driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa.

Prioriteringer

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Fiskeri- og kystdepartementet ble det orientert om at regjeringa hadde besluttet å videreføre driften av de fire norske Loran-C-stasjonene Værlandet (Askvoll kommune i Sogn og Fjordane), Bø i Vesterålen (Nordland), Berlevåg (Finnmark) og Jan Mayen. Bakgrunnen for denne beslutninga er den internasjonale utviklinga omkring Loran-C. Det blir fra flere hold framholdt at det er et økende behov for en back-up til de satellittbaserte systemene. Loran oppfattes å være det eneste tilgjengelige bakkebaserte elektroniske navigasjonssystemet som dekker større regioner og som i en videreutviklet versjon, kalt eLoran, kan tjene som støttesystem til satellittbaserte navigasjonssystemer. Ved en slik utvikling vil de fire norske Loran-stasjonene være en avgjørende del av den samlede europeiske infrastrukturen for posisjonering, navigasjon og tidsreferanse. Det vises til nærmere omtale av saken under Programkategori 16.60.

En arbeidsgruppe som avleverte rapport høsten 2007 la til grunn at det vil være nok aktivitet på Jan Mayen i åra framover. Aktiviteten vil være knyttet til driften av Loran-C, meteorologiske observasjoner, ulike automatiserte tjenester som drift av en kystradiostasjon og vitenskapelige målinger. I tillegg vil det på sikt være aktuelt med aktiviteter knyttet til en økende sjøtrafikk, forsknings- og mulige petroleumsaktiviteter.

Bygningsmassen i Samfunnet Jan Mayen er av eldre dato. Statsbygg vurderte i 2002 alternativer for bygningsinvesteringer på Jan Mayen, og pekte på at rehabilitering av eksisterende bygninger er vanskelig å gjennomføre og det er en kostbar løsning. Videre er kjøretøyparken på Jan Mayen av eldre dato, og det er behov for å skifte ut tyngre kjøretøy og utstyr på øya. Det er også avdekket et behov for vedlikehold og oppjustering på Loran-C-stasjonene på fastlandet.

Resultater 2008–2009

De norske Loran-C stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til det tidligere nordvesteuropeiske Loran-C-systemet (Nothwest European Loran-C System NELS).

Det er i revidert budsjett 2007 og i 2009-budsjettet bevilget til sammen 13 mill. kroner til utskiftning av strømaggregat på Jan Mayen. I revidert budsjett 2009 ble det bevilget 2,6 mill. kroner for å dekke økte driftsutgifter og vedlikehold.

Budsjettforslag 2010