1 Innledning

Justisdepartementet ivaretar rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse, rollen som etatsleder i forhold til en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan. Departementet er organisert med sju avdelinger, en informasjonsenhet, et dokumentasjonssenter og et internasjonalt sekretariat.

Under denne kategorien utdypes enkelte viktige områder som lovarbeid, internasjonalt engasjement og utviklings- og effektiviseringsarbeid. Under omtalen av de øvrige programkategoriene og i hovedinnledningen redegjøres det nærmere for det arbeidet departementet utfører.

Administrasjon og oppfølging av virksomhetene innebærer en omfattende oppgave for departementet. I justissektoren er det 20 362 årsverk fordelt på ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets ledelse.

Som en del av departementets etatslederrolle ligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak, og et ansvar for den faglige gjennomføringen og oppfølgingen av tiltakene. Gjennomføringen av denne type tiltak er av betydning for å realisere de mål som Regjeringen og Stortinget har satt for virksomhetene i justissektoren. Dette er igjen viktig for en effektiv utnyttelse av ressursene i justissektoren, og de tjenester sektoren skal yte til samfunnet.

Departementets rolle som forvaltningsorgan er todelt. Justisdepartementet har et forvaltningsansvar for om lag 170 lover. I et samfunn i stadig utvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er oppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnådd og sentrale hensyn ivaretatt. Departementet er dessuten overordnet klageorgan i forvaltningssaker.

Justisdepartementet har en samordnings- og tilsynsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Justisdepartementet har også ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet i sivil sektor.

Justisdepartementet har ansvaret for å samordne norsk politikk i polarområdene (Svalbard, Jan Mayen og bilandene i Antarktis), og er leder av Det interdepartementale polarutvalg og nestleder i den norske delegasjonen til de årlige møtene i Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM). I tillegg har departementet ansvar for å utarbeide Svalbardbudsjettet.

2 Hoved- og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

For departementet er hovedutfordringen å legge til rette for at justissektoren kan realisere hovedmålene for 2010, jf. pkt. 1.3 i hovedinnledningen.

Sentralt for departementet er det også å få etablert gode og forpliktende samarbeidsløsninger på tvers av sektorer og i forhold til private og frivillige organisasjoner for å forebygge og bekjempe kriminaliteten på bred front.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Styrke det kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende arbeidet

Regjeringen har som målsetning å styrke samfunnets forebyggende innsats i bred forstand. I Soria Moria-erklæringen understrekes det at mange av velferdsstatens problemer og utgifter har sammenheng med mangelfull forebygging, noe som medfører at flere støtes ut av arbeids- og samfunnslivet. Derfor la Regjeringen sommeren 2009 frem «Regjeringens strategi for forebygging» med vekt på fellesskap, trygghet og utjevning.

Arbeidet med kriminalitetsforebygging er en viktig del av forebyggingsarbeidet. Å sørge for trygghet i samfunnet er et sentralt velferdsspørsmål og et offentlig ansvar. En helhetlig forebyggingsstrategi rettet mot kriminalitet krever samarbeid av alle gode krefter, også frivillig sektor og lokalt næringsliv. Skal kriminalitetsforebygging lykkes må det samarbeides på tvers av etater, profesjoner og organer. Med et styrket samarbeid på tvers kan det tas et krafttak i kriminalitetsforebyggingen. Gode velferdstilbud for alle kan bidra til at kriminalitet forebygges og mange av startblokkene for en kriminell løpebane fjernes. Dette er hovedtanken bak den fireårige handlingsplanen om kriminalitetsforebygging som Regjeringen også lanserte sommeren 2009.

På grunn av kriminalitetens kompleksitet er kommunenes mange velferdstjenester viktige i arbeidet for å skape et trygt og inkluderende samfunn. Soria Moria-erklæringen vektlegger politiråd som en viktig kriminalitetsforebyggende arbeidsform. For å få til en helhetlig og velferdsbasert kriminalpolitikk skal man gjennom politiråd involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere og utvikle et strategisk samarbeid med det lokale selvstyret. Dette vil bidra til en bred og slagkraftig kriminalitetsforebyggende innsats i våre lokalsamfunn. Det er per 31.12.2008 etablert 276 politiråd som omfatter 309 kommuner (72 prosent av kommunene). I tillegg planlegger 12 prosent av kommunene å etablere politiråd.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er Regjeringens organ for langsiktig og prinsipiell kriminalpolitisk tenkning. KRÅD har etter sitt mandat til oppgave å fremme samarbeidet mellom myndigheter og organisasjoner samt å gi veiledning om kriminalitetsforebyggende strategier og konkrete tiltak.

Erfaringer viser at det er en rekke tiltak som har god effekt. KRÅD prioriterer derfor å informere om kriminalitetsforebygging gjennom foredrag, nasjonalt og internasjonalt samarbeid og ved aktiv deltakelse i samfunnsdebatten.

Økt trygghet kan ikke være ansvar for en etat eller ett organ alene. For å oppnå en helhetlig kriminalitetsbekjempelse har KRÅD utviklet SLT-modellen. SLT er en forkortelse for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Hovedtanken bak SLT er å koordinere samarbeidet mellom skole, barnevern, helse- og sosialetat og politi. I underkant av 200 kommuner arbeider nå kriminalitetsforebyggende etter SLT-modellen. Vedtak i det enkelte kommunestyret og forpliktende løfter om samarbeid fra den lokale politimesteren bidrar til å systematisere og samordne de forskjellige tiltakene i kommunen og utvikle nye.

Justisdepartementet deler hvert år ut stimuleringsmidler til etablering og videreføring av SLT-modellen. De siste årene har det totale årlige støttebeløpet vært fem mill. kroner. Nytt fra 2010 er at Regjeringens årlige kriminalitetsforebyggende pris innstiftes. Prisen vil tildeles en kommune som gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid har oppnådd gode resultater i kriminalitetsforebyggingen.

Det forelå en evaluering av SLT-modellen i begynnelsen av 2009, utført av Politihøgskolens forskningsavdeling. Et hovedfunn er at SLT-modellen representerer en type samordning av tiltak som i mange tilfeller fungerer svært bra, men evalueringen peker også på forbedringspunkter. Blant annet anbefales det at den kriminalitetsforebyggende profilen i SLT-modellen rendyrkes på bekostning av det generelle ungdomsarbeidet. Evalueringen avdekker også behov for å styrke kompetansen til SLT-koordinatorene om kriminalitetsforebygging og ledelse av tverrfaglig samarbeid. Videre peker rapporten på at flere parter, som videregående skoler, konfliktrådene og NAV, med fordel kan inviteres inn i SLT-samarbeidet. KRÅD arbeider nå med en videreutvikling av SLT-arbeidet på grunnlag av rapporten.

4.1.2 Forsvarlig og effektiv straffeforfølgning

Departementet fremmet 09.11.2007 Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) Om lov om endringer i straffeloven 20.05.2005 nr. 28 mv. med blant annet kapitler om folkemord, krigsforbrytelse og forbrytelser mot menneskeheten, vern om rikets indre og ytre sikkerhet og straffebestemmelser mot terrorhandlinger og terror-relaterte handlinger. Lovforslaget ble vedtatt i mars 2008, og deler av det er satt i kraft.

Departementet har i desember 2008 fremmet en proposisjon med forslag til en samlet ny straffelov, jf. Ot.prp. nr. 60 (2008-2009). Forslaget ble vedtatt i juni 2009. Ot. prp. nr. 108 (2008–2009) om politiregisterloven ble fremmet i august 2009. Det er nødvendig med omfattende forberedelser før lovene kan settes i kraft, ikke minst gjelder dette politiets IKT-systemer.

Departementet vil også fortsette arbeidet med å følge opp utredningen fra Sanksjonsutvalget NOU 2003: 15 Fra bot til bedring, om administrative sanksjoner som reaksjon på lovbrudd.

Regjeringen fremmet i august 2009 forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009). Hensikten med lovforslaget er å styrke personvern samtidig som loven skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv måte. Lovforslaget inneholder videre til dels betydelig omarbeidete regler om vandelskontroll og politiattester.

4.2 Ivareta rettssikkerheten for individer og grupper

4.2.1 Styrke kriminalitetsofrenes stilling

Departementet fremmet 16.11.2007 Ot. prp. nr. 11 (2007-2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte). Lovforslaget ble vedtatt 07.03.2008 nr. 5. Departementet fremmet 16.11.2007 Ot.prp. nr. 10 (2007-2008) Om lov om endringer i lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven). Lovforslaget ble vedtatt ved lov 21.12.2007 nr. 125 endringslov til voldsoffererstatningsloven.

Departementet fremmet 14.11.2008 Ot.prp. nr. 12 (2008-2009) Om lov om endringar i lov om erstatning frå staten for personskade valda ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningslova). I proposisjonen foreslo departementet å øke maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G. Lovendringen ble vedtatt 18.12.2008 og trådte i kraft 01.01.2009.

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) ble i 2007 og første halvår 2008 styrket gjennom opprettingen av to nye rådgivningskontorer - ett i Nord-Trøndelag (Steinkjer) og ett i Vestfold (Tønsberg). Det er i dag 14 kontorer rundt om i landet. Regjeringen etablerte 01.09.2008 en landsdekkende gratis støttetelefon for kriminalitetsofre. Støttetelefonen driftes av RKK.

4.2.2 Ivareta rettshjelpstilbudene

Regjeringen har nylig lagt frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp - rett hjelp. Meldingens viktigste elementer er:

• En ny førstelinjetjeneste der alle, uavhengig av inntekt, kan få inntil én times gratis juridisk bistand hos advokat eller rettshjelper uavhengig av sakstype.

• Oppjustering av inntektsgrensene slik at flere omfattes av rettshjelpsordningen og innføring av en ny, gradert egenandelsmodell der rettshjelpsmottakeren betaler en prosentandel av sakens kostnader.

• Utvidelse av rettshjelpsordningen med enkelte nye saksområder som saker om gjeld, helse- og sosialrett, arbeidsforhold, barnebortføring, enkelte saker om arbeidsforhold og trygd, spesielle forbrukersaker og visse saker vedrørende diskriminering.

• Kvalitetssikring av advokater og andre rettshjelpere som arbeider med rettshjelpssaker.

Se nærmere omtale under kat. 06.70.

4.3 Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige

4.3.1 Videreutvikle den sentrale privatretten

Justisdepartementet har lagt frem forslag til en ny vergemålslov (Ot.prp. nr. 110 (2008-2009)). Lovforslaget vil erstatte umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927. Et viktig siktemål er å bedre ivareta rettssikkerheten og integriteten for personer under vergemål. Lovforslaget innebærer videre at oppgavene til dagens kommunale overformynderier overføres til fylkesmannsembetene.

Justisdepartementet vil arbeide med en proposisjon om en ny skiftelov, som vil avløse lov 21.02.1930 om skifte, og en ny lov om forsvunne personer som vil avløse lov 23.03.1961 nr. 1 om forsvunne personer. Arbeidet er en oppfølging av NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning.

Justisdepartementet vil også arbeide med å følge opp lovforslaget i NOU 2009: 11 Kredittavtaler. Bakgrunnen for lovarbeidet er blant annet at det er vedtatt et nytt direktiv om forbrukerkreditt. Ved gjennomføringen av det nye direktivet er det naturlig å foreta en mer omfattende vurdering av kredittkjøpsloven med forskrifter. Også finansavtaleloven må endres i tråd med det nye direktivet. Det er i tillegg blitt vurdert enkelte andre spørsmål som er oppstått etter finansavtalelovens ikrafttredelse.

Det er nedsatt et lovutvalg som skal utrede nye regler om utmåling av personskadeerstatninger, med sikte på en større standardisering av utmålingen (personskadeerstatningsutvalget). Lovarbeidet vil følge opp flere problemstillinger fra NOU 1994: 20 Personskadeerstatning, som var en prinsipputredning uten lovforslag.

Ved kongelig resolusjon 04.09.2009 ble det bestemt at skyldnernes ansvar for inkassokostnader skal reduseres med mellom 20 og 50 pst., avhengig av kravets størrelse. Formålet er å styrke stillingen til personer med gjeldsproblemer. Det innføres også et skille mellom satsene i forbrukerforhold og næringsforhold. Satsreduksjonen på mellom 20 og 50 pst. gjelder forbrukerforhold. Overfor næringsskyldnere kan kreditor kreve halvannen gang den sats som gjelder overfor forbrukere. Regjeringen har også bestemt at det skal gå lengre tid før de høyeste satsene skal kunne anvendes. I dag får en inkassosak status som såkalt «tung sak» når betalingsfristen i en betalingsoppfordring er oversittet med mer enn 14 dager. Denne fristen blir forlenget til 28 dager. Endringene trer i kraft 01.01.2010. De nye satsene gjelder for krav som forfaller etter denne datoen.

4.3.2 Ivareta offentlighet i forvaltningen og en god forvaltningslovgivning

Innbyggernes rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter er et fundamentalt prinsipp i vårt demokrati. For å styrke denne retten vedtok Stortinget en ny offentlighetslov i mai 2006, lov 19. 05.2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Loven trådte i kraft 01.01.2009. Offentleglova gir økt innsyn i forvaltningen og i selskap mv. som forvaltningen har dominerende innflytelse i.

Justisdepartementet avholdt i 2005 et seminar i samarbeid med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) om behov for revisjon av forvaltningsloven. Der ble temaet belyst fra ulike sider. Departementet vurderer hvordan dette arbeidet skal følges opp.

Justisdepartementet har hatt på høring Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Utredningen inneholder flere lovforslag knyttet til samiske rettigheter til land og vann i tradisjonelle samiske områder sør for Finnmark, samt en del forslag som gjelder Finnmark. Høringen ble avsluttet våren 2009.

Ved enkelte anledninger har det vist seg at det er behov for oppdaterte regler for ad hoc granskingskommisjoner. I mai 2007 ble det derfor oppnevnt et utvalg til å gjennomgå reglene for slike kommisjoner. Utvalgets utredning NOU 2009: 9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner ble overlevert til justisministeren 04.05.2009. Utredningen er på høring med frist 01.11.2009.

4.3.3 Ivareta personvernet i lovgivningsspørsmål

Et utvalg har på oppdrag fra Justisdepartementet vurdert om inngripende skjult metodebruk er så effektiv som lovgiverne forutsatte da reglene ble innført, og om personvern og rettssikkerhet i tilstrekkelig grad er ivaretatt. Utredningen NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll er avgitt til Justisdepartementet, og vil bli sendt på høring.

Justisdepartementet er godt i gang med etterkontrollen av personopplysningsloven. Justisdepartementet sendte 03.07.2009 ut et høringsbrev vedlagt tre rapporter og ett høringsnotat om reglene i personopplysningsloven med frist 01.11.2009.

To av rapportene er utarbeidet av professor dr. juris Dag Wiese Schartum og førsteamanuensis dr. juris Lee Bygrave på oppdrag fra departementet. Rapportene «Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven» og «Utredning om fødselsnummer, fingeravtrykk og annen bruk av biometri i forbindelse med lov om behandling av personopplysninger § 12» ble lagt frem for departementet i henholdsvis 2006 og 2008.

Reglene om fjernsynsovervåking, jf. personopplysningsloven kapittel VII, var ikke en del av mandatene som lå til grunn for de to nevnte utredningene. I brev 13.12.2005 mottok imidlertid Justisdepartementet en rapport fra Datatilsynet om dette regelverket. I samråd med Datatilsynet er også denne rapporten sendt på høring. Vedlagt rapporten er Datatilsynets brev 19.05.2009 som supplerer rapporten med tilsynets erfaringer de siste årene.

Departementet har i tillegg funnet grunn til å supplere de tre rapportene med et eget høringsnotat. Her presenteres departementets foreløpige merknader til enkelte utvalgte problemstillinger.

Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon i løpet av 2010.

4.3.4 Fremme god lovstruktur og et godt lovteknisk og tilgjengelig regelverk

Justisdepartementet har de siste årene lagt ned et betydelig arbeid med enkeltstående, men tildels omfattende lovreformer på strafferettens og straffeprosessens område, senest proposisjon med forslag til ny straffelov spesiell del (Ot.prp. nr. 22 (2008-2009). Innenfor sivilprosessen har arbeidet med en ny tvistelov stått sentralt, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 74 (2005-2006). Tvisteloven trådte i kraft 01.01.2008, jf. nærmere omtale under kat. 06.20. Departementet vil fortsatt prioritere arbeidet med den sivilrettslige lovgivningen, og forbereder nå evalueringen av om tvisteloven har ledet til de resultatene som lovforslaget ble begrunnet med.

Utviklingen i EU gjør det nødvendig å styrke innsatsen med norske bidrag til og gjennomføring av fremtidig europeisk kontraktrettslovgivning og selskapsrett. Stigende mobilitet over landegrensene reiser stadig oftere spørsmål om hvilket lands lov som skal gjelde for et rettsforhold og hvilket lands domstoler som skal kunne avgjøre tvisten. Departementet legger videre vekt på å få prioritert arbeidet med oppfølging av enkelte eksisterende utredninger på sivilrettens område.

De omfattende omlegginger av tinglysingsvesenet gjør det fortsatt aktuelt å forberede en revisjon av tinglysingsloven.

I mai 2009 ble det fremmet forslag til ny varemerkelov.

Justisdepartementet har et overordnet ansvar for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt for Justisdepartementet til lovteknisk gjennomgåelse. Departementet gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelse. Det er en sentral målsetting at de reglene som til enhver tid gjelder, er aktuelle og dekker de reelle behov.

4.4 Ivareta Norges forpliktelser og interesser internasjonalt innenfor Justisdepartementets ansvarsområder

4.4.1 Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

Justisdepartementet deltar i ulike internasjonale organisasjoner og andre internasjonale fora hvor internasjonalt lovverk utarbeides. Departementet spiller også en aktiv rolle ved vurderingen av hvordan konvensjoner bør gjennomføres i norsk rett. Sammen med Utenriksdepartementet har departementet ansvar for en stor del av rapporteringen til internasjonale menneskerettsorganer.

Det nordiske samarbeidet

Norges samarbeid med de øvrige nordiske land er særlig viktig i forbindelse med kriminalitetsbekjempelse. Norge vil fortsatt arbeide for et intensivert samarbeid både teknisk, operasjonelt og i forhold til felles analyser av kriminalitetsbildet.

Justisdepartementet samarbeider også i utstrakt grad med de nordiske landene på andre områder. Departementet deltar aktivt i det nordiske lovsamarbeidet, som har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske landene. Det nordiske rettslige samarbeidet fungerer også godt. Det er også økende oppmerksomhet om nordisk samarbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Justisministeren skal høsten 2009 være vertskap for et ministermøte mellom nordiske ministere med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Norge overtok i 2009 formannskapet for det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED.

Ivaretakelse av norske interesser overfor EU

Justisdepartementet har ansvaret for en rekke områder som faller innenfor våre hovedtilknytningsavtaler til EU: EØS-avtalen og Schengenavtalen. EUs økende bruk av sektorovergripende, sammenhengende tiltak på tvers av fagområdene, retningslinjer, handlingsplaner og åpen koordinering, gjør det mer krevende å trekke grensene for vårt EØS- og Schengen-samarbeid. Formelt sett vil Norge gjennom EØS- og Schengenavtalen bare være berørt av deler av slike bredere sektorovergripende tiltak. For Regjeringen vil det likevel være politisk ønskelig å kunne forholde seg til helheten i EUs integrerte politikkutforming, og det er derfor tatt initiativ til ulike tilknytningsavtaler innenfor det justispolitiske samarbeidet. Det gjøres dessuten oppmerksom på at EU har planer om å vedta et nytt strategisk femårsprogram på justis- og innenriksfeltet («Stockholm-programmet») i løpet av desember. Programmet vil ha direkte betydning for Norge ved at en del tiltak vil være Schengen- eller EØS-relevante.

Regjeringen vil særlig trekke frem sluttføringen av forhandlingene knyttet til Norges tiltredelsesavtale til EUs politisamarbeid (Prüm), som har som formål å knytte Norge til det intensiverte grenseoverskridende politisamarbeidet. Tilslutningsavtalen knytter Norge (og Island) til alle de materielle bestemmelsene i EUs Prüm-regelverk, og vil bl.a. gi norsk politi tilgang til direkte søk i referansedata fra andre staters databaser for DNA, fingeravtrykk og kjøretøyopplysninger. Det tas sikte på at avtalen undertegnes høsten 2009. Avtalen vil bli forelagt Stortinget før ratifikasjon.

Bruk av moderne informasjonsteknologi for å kunne samarbeide stadig bedre på det internasjonale justisfeltet har høy prioritet i EU. Regjeringen vil ta del i denne utviklingen innen de rammer som samarbeidsavtalene setter. Økt informasjonsutveksling stiller strenge krav til gode personvernregler og til datasikkerhet. Dette er en problemstilling som også har høy prioritet i EU.

Regjeringen vil fortsatt arbeide aktivt for en gjennomføring av neste generasjon Schengen informasjonssystem (SIS II). SIS II gir bl.a. flere muligheter for å registrere og søke etter informasjon. På sikt vil det også åpnes adgang for bruk av biometriske data, foto og fingeravtrykk. Prosjektarbeidet er forsinket, og dette har ført til budsjettmessige utfordringer som har blitt løst underveis.

Som følge av Norges tilslutningsavtale til Schengen er vi en del av EUs yttergrense med de forpliktelser dette medfører. Videre har Norge forpliktet seg til å delta i EUROSUR (European Border Surveillance), et system som vil forbedre grenseovervåkingen på Schengen yttergrensen bygget på nasjonale overvåkningssystemer. I 2009 startet arbeidet med opprettelsen av et nasjonalt koordineringssenter. Implementeringen vil finne sted i perioden 2010 – 2012. Norge er dessuten fullt medlem av Frontex, EUs yttergrensebyrå. I kraft av dette deltar Norge i RABIT-forordningen (Rapid Border Intervention Teams) som Frontex beredskapsteam for yttergrensekontroll. Det vises til omtale under kat. 06.40.

For å fremme en forsvarlig yttergrensekontroll i hele Schengenområdet opprettet EU et yttergrensefond for budsjettperioden 2007-2013 basert på solidarisk byrdefordeling. Norge deltar i dette fondet gjennom vår tilknytning til Schengen-regelverket. I tillegg er det i 2009 fremforhandlet en avtale som skal sikre god forvaltning av fellesskapets midler. Norge vil betale inn til fondet og vil også få allokert midler som skal kunne benyttes til samfinansiering av prosjekter som omfattes av Schengensamarbeidet. Det vises til omtale under kat. 06.40.

Gjennom EØS-avtalen deltar Justisdepartementet bl.a. i arbeidet med å utvikle regler for produktsikkerhet og håndverker- og forbrukertjenester, storulykker i virksomheter som håndterer farlige kjemikalier samt transport av farlig gods. EU tok i 2004 initiativ til å utarbeide et «European Programme for Critical Infrastructure Protection» (EPCIP). EPCIP består av et direktiv, et finansieringsprogram og et forslag til informasjons- og varslingssystem (CIWIN). Justisdepartementet leder arbeidet med å implementere EPCIP-direktivet i Norge.

EU har siden 2001 hatt gående et større prosjekt om kontraktsrett. Arbeidet går dels ut på å utvikle en felles referanseramme for europeisk kontraktsrett, dels å gå gjennom utvalgte sektordirektiver på kontraktrettens område. Arbeidet med utvikling av kontraktsretten vurderes og følges opp av Justisdepartementet, bl.a. i form av deltakelse i ekspertgrupper.

Justisdepartementet ønsker å utvide det sivilrettslige samarbeidet med EU der hvor det er hensiktsmessig og gjennomførbart. Norge er i likhet med de fleste EU-land tilsluttet to Haag-konvensjoner som regulerer henholdsvis forkynning og bevisopptak over landegrensene i sivile saker. EU har forenklet og effektivisert samarbeidet over landegrensene for forkynning og bevisopptak i sivile saker. Det sivilrettslige samarbeidet faller utenfor Schengen-samarbeidet og EØS-avtalen. Regjeringen har derfor innledet samtaler med Europakommisjonen om parallellavtaler for Norge til EUs forordninger om forkynning og bevisopptak i sivile og kommersielle saker.

Aktivt støtte til Europarådets arbeid

Regjeringen støtter opp om Europarådets arbeid, og Justisdepartementet deltar bl.a. i ulike fora i Europarådet, herunder i styringskomiteen for strafferettslig samarbeid (CDPC), styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH) og styringskomiteen for rettslig samarbeid (CDCJ). Departementet følger også arbeidet med «European Guidelines on child-friendly Justice» og arbeidsgruppen for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (CAVIHO). Denne arbeidsgruppens mandat er å forhandle frem en ny konvensjon. I Europarådet har Norge vært pådriver i arbeidet med å fremforhandle en Europarådskonvensjon om offentlighet i forvaltningen. Norge undertegnet konvensjonen da det ble åpnet for undertegning under Europarådets justisministerkonferanse i Tromsø i juni 2009. Departementet vil fortsatt delta aktivt i Europarådets antikorrupsjonsorgan Group of States Against Corruption (GRECO) og i CODEXTER om oppfølging av konvensjonen om forebygging av terrorisme.

Et styrket FN

En viktig internasjonal arena når det gjelder kriminalitetsbekjempelse er FN-organet UNODC (United Nations Office on Crime and Drugs) i Wien, hvor Norge er en av de 10 største økonomiske bidragsyterne. Videre har Norge ratifisert FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, og tilleggsprotokollene mot menneskehandel, menneskesmugling og våpen, og vi deltar i statspartskonferansene som er etablert som oppfølging av disse instrumentene.

Regjeringen understreker i Soria Moria-erklæringen at den vil styrke norsk innsats for konfliktforebygging og konfliktløsning. Det vises til FNs særlige fortrinn til å understøtte stats- og institusjonsbygging og at dette arbeidet skal prioriteres.

Justisdepartementet er også aktiv i flere andre FN-organer, som f.eks. FNs sjøfartsorganisasjon IMO og arbeidet med internasjonale konvensjoner om ansvaret til sjøs og andre sentrale sjørettslige spørsmål som er viktige for Norge. Departementet koordinerer Norges deltakelse i FNs kommisjon for internasjonal handelsrett (UNCITRAL). Som medlem for perioden 2007-2013 koordinerer og ivaretar Norge også de nordiske interessene i dette arbeidet.

Annet internasjonalt arbeid

Justisdepartementet har også en rekke andre internasjonalt relaterte oppgaver. Norge deltar aktivt i samarbeidet om å bekjempe organisert kriminalitet i Østersjøregionen gjennom vår deltakelse i Baltic Sea Task Force, et samarbeid mellom Russland, Estland, Litauen, Latvia, Finland, Tyskland, Sverige, Danmark, Polen, Island og Norge. EU-kommisjonen er også representert. Det er bl.a. opprettet en rekke ekspertgrupper som arbeider med ulike kriminalitetsformer, en operativ komité samtidig som det holdes jevnlige møter på politisk nivå. Departementet deltar aktivt i Financial Action Task Force (FATF), som er en viktig internasjonal standardsetter når det gjelder tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Justisdepartementet samarbeider med russiske myndigheter innenfor områder som kriminalomsorg, politisamarbeid og redning og beredskap. Deler av samarbeidet er regulert av en samarbeidsavtale fra 2006 mellom det norske og det russiske justisdepartementet, med tilhørende handlingsplaner for den praktiske delen av samarbeidet. Forhandlingene om en samarbeidsavtale mellom Den russiske føderasjons Riksadvokat og Justisdepartementet er på det nærmeste ferdigforhandlet. Avtalen vil legge til rette for utveksling av informasjon om «beste praksis» bl.a. knyttet til rettshjelp, utleveringssaker, lovskapende arbeid og lovhåndhevelse.

Lugano-konvensjonen om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer er ratifisert. Den bygger på EUs regelverk om det samme, og er en avtale mellom EU, Norge, Sveits og Island. Konvensjonen er gjennomført ved Lov 19. juni 2009 nr. 59 som vil tre i kraft i forhold til EU 01.01.2010.

Justisdepartementet er sentralmyndighet for anmodninger om rettslig bistand til og fra Norge. I 2008 behandlet departementet 541 rettsanmodninger i sivile saker og 504 rettsanmodninger i straffesaker. Det er registrert en jevn økning i antallet rettsanmodninger i straffesaker siden 2005. Departementet er også sentralmyndighet for saker om utlevering av lovbrytere til og fra Norge. Det ble registrert 67 utleveringssaker i 2008.

Økt internasjonalisering fører til at stadig flere familier har tilknytning til flere land, noe som igjen medfører en stadig økt risiko for at barn blir utsatt for ulovlig barnebortføring over landegrensene. Justisdepartementet er sentralmyndighet etter en Haagkonvensjon og en Europarådskonvensjon om barnebortføring, og samarbeider med andre land for å løse disse sakene. Det arbeides kontinuerlig med tiltak som tar sikte på å virke forebyggende samt å fremme raskere retur av ulovlig bortførte barn. I 2008 ble det registrert 22 barnebortføringssaker. I 2009 arbeides det med tiltak for å gjøre det lettere for berørte parter å benytte seg av advokater i Norge. I rettshjelpsmeldingen som ble lagt frem våren 2009, ble det tatt til orde for at saker om barnebortføring dekkes av rettshjelpsordningen i større grad enn i dag. Det er satt i gang et arbeid med å vurdere hvorvidt straffansvaret bør utvides i internasjonale barnebortføringssaker. Barne- og likestillingsdepartementet vurderer i samarbeid med berørte departementer om det skal innføres en ordning med stans i økonomiske ytelser/overføringer ved internasjonale barnebortføringer.

Justisdepartementet er videre sentralmyndighet for behandling av saker om soningsoverføring.

4.4.2 Bidra til demokratiutvikling og institusjonsbygging

Regjeringen understreker i Soria Moria-erklæringen at den vil styrke norsk innsats for konfliktforebygging og konfliktløsing, og departementet deltar både i FNs og EUs fredsbevarende og fredsbyggende operasjoner. Internasjonale fredsoperasjoner er i økende grad rettet mot sikkerhetssektorreform og deltakelse fra sivilt politi blir derfor stadig viktigere.

En av Regjeringens hovedprioriteringer i utenrikspolitikken i Soria Moria-erklæringen er å videreutvikle og styrke FN. Norge skal være en pådriver i FNs arbeid for felles standarder på viktige områder og i videreutviklingen av folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Det er derfor et mål å delta aktivt i FNs arbeid med kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse, samt delta med personell i FNs internasjonale fredsoperasjoner, med både sivilt politi (CIVPOL), og Styrkebrønnpersonell. Utsendelse av personell til FN-oppdrag skjer i samarbeid med Utenriksdepartementet. Se for øvrig omtale under kat. 06.40.

Justisdepartementets beredskapsgruppe «styrkebrønnen» har våren 2009 hatt til sammen 18 personer på oppdrag i Afghanistan, Aserbajdsjan, Georgia og Moldova. Oppdragene gjelder rådgiving og bistand, i første rekke knyttet til organisasjonsbygging som ledd i utvikling av rettstat og demokrati, utvikling av uavhengige domstoler og bruk av internasjonale menneskerettsinstrumenter på alle nivåer i rettskjeden.

Siden 1998 har Norge hatt et justispolitisk samarbeid med Russland, spesielt innen kriminalomsorgen. En hovedmålsetning er å bistå reformprosessen i russisk kriminalomsorg samt å bidra til kompetanseutvikling gjennom prosjektsamarbeid. Kriminalomsorgen fungerer som en langsiktig partner, spesielt i forholdt til utsatte grupper som kvinnelige domfelte og mindreårige lovbrytere. Justisdepartementet har i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet etablert et langsiktig kompetanseprosjekt i Nordvest-Russland på området rehabilitering av mindreårige lovbrytere.

Justisdepartementet deltar også i menneskerettighetsdialogen med Kina.

Gjennom EØS-finansieringsmekanismene har det innenfor Justisdepartementets fagområde vært gjennomført en rekke prosjekter, særlig innenfor politi og kriminalomsorg. Det er en målsetting at justissektoren også i neste periode skal være et prioritert område.

4.4.3 Bidra til internasjonal krisehåndtering

Justisdepartementet leder Norges arbeid i den høyere komité for sivil beredskap i NATO. Det sivile beredskapsarbeid i NATO dekker et bredt innsatsspekter, fra naturkatastrofer til sikkerhetspolitiske kriser. Samfunnssikkerhet og beredskap er også viktige samarbeidsområder innen Barentssamarbeidet, Arktisk Råd og EU.

Samfunnssikkerhet får stadig økende oppmerksomhet i EU, og det er ventet at dette vil gjenspeiles i EUs nye 5-årige arbeidsprogram for justis- og innenriksområdet som etter planen skal ferdigstilles høsten 2009. Justisdepartementet følger aktivt opp norske interesser, forpliktelser og bidrag. Opprettelsen av et eget spesialutvalg for samfunnssikkerhet under ledelse av Justisdepartementet, er et viktig tiltak for å sikre god samordning av departementenes arbeid med EU-/EØS-saker på området. Oppfølging av EUs program for beskyttelse av kritisk europeisk infrastruktur samt EU-kommisjonens forslag til handlingsplan mot kjemiske, biologiske og radiologiske trusler (CBRN-trusler), vil være sentralt i utvalgets arbeid i tiden som kommer.

De siste årene har det vært en betydelig økning i koordinerte innsatser og forespørsler om bistand gjennom EUs overvåknings- og informasjonssenter (EU MIC). Norge har meldt inn krisehåndteringsressurser til EU MIC og Justisdepartementet vil delta aktivt i videreutviklingen av senteret gjennom vår deltakelse i EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering.

Det er også økende oppmerksomhet om nordisk samarbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Justisministeren skal høsten 2009 være vertskap for et ministermøte mellom nordiske ministere med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Se nærmere omtale under kat. 06.50.

I regi av Barentsrådet er det etablert en komité for å ivareta redningssamarbeid over landegrensene. Justisdepartementet deltar i dette arbeidet. I desember 2008 ble det signert en redningsavtale for Barentsregionen hvor Finland, Russland, Norge og Sverige er parter.

Øvelse Barents Rescue 2009 ble avholdt i Murmansk høsten 2009. Øvelsen var en sivil-militær øvelse med formål å bedre krisehåndtering mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Øvingsrekken Barents Rescue avholdes annet hvert år og ansvar for øvelsene går på rundgang blant landene.

Arktisk råds ministermøte i april 2009 anbefalte at det ble nedsatt en arbeidsgruppe (Task-Force) med formål å forhandle frem en avtale/instrument om søk og redning i Arktis. Målet er at denne skal være fremforhandlet innen 2011. Justisdepartementet deltar i dette arbeidet.

Departementene har igangsatt en gjennomgang av relevant rammeverk for å kartlegge om det foreligger rettslige hindringer for mottak og utsending av katastrofebistand/nødhjelp, samt vurdere behov for regelverksendringer om det avdekkes slike rettslige hindringer. Se nærmere omtale under kat. 06.50.

4.5 En åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor

4.5.1 Ivareta god utnyttelse av justissektorens ressurser

Forskningsinnsats

Økt satsing på forskning vil bidra til kunnskapsbaserte beslutninger. Justisdepartementet vil i 2010 fortsette innsatsen for å utvikle forskning og evaluering blant annet i lys av Soria Moria-erklæringen og Regjeringens forskningsmelding. Generelt vektlegges forskning som øker kunnskapen om årsaker og sammenhenger i kriminalpolitikken og forskning som kan belyse forebygging av kriminalitet i et velferdspolitisk perspektiv. Videre er juridisk forskning og forskning om tjenester som ledd i å øke rettssikkerhet og effektivitet innad i justissektorens etater viktige forskningsfelt.

Behovet for juridisk forskning er blant annet synliggjort i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Her ble det bl.a. pekt på økt rettsliggjøring som et trekk ved samfunnsutvikingen. I Regjeringens St. meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning er det bl.a. en omtale av forskning om velferdsrettigheter for utsatte grupper og forskning som kan belyse hvordan retthjelpsordningen kan bidra til å hindre nye former for ulikhet.

Justisdepartementet vil bidra med midler til temabaserte program i regi av Norges forskningsråd for å styrke forskningen på rettsvitenskapelige temaer. Departementet er opptatt av forskning som kan gi innsikt i europeiske endringsprosesser som har betydning for den nasjonale situasjonen innen lovgivning og rettsystem. Departementet vil gi økonomiske midler til forskningsprogrammet Europa i endring.

I 2006 ble det igangsatt et forskningsprogram på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet (SAMRISK). Programmet vil gi økt forskning som kan bidra til forebygging og håndtering av samfunnssikkerhet. Temaer i programmet er bl.a. organisert kriminalitet, naturkatastrofer og sosiale og etniske konflikter. Bygging av forskningskompetansen innrettes slik at det stimulerer til økt kontakt med internasjonale forskningsmiljøer. Departementet deltar også i programkomiteen for sikkerhetsforskning innenfor EUs 7. rammeprogram.

Regjeringen ønsker mer kunnskap om sammenhengen mellom velferd og kriminalitet. Justisdepartementet bidrar med 2,5 mill kroner til programmet velferd, arbeid og integrering i 2010. Et viktig formål med Justisdepartementets deltakelse i programmet er økt kunnskap om forebygging av kriminalitet og effekten av forebyggende tiltak. Justisdepartementet er opptatt av at forskning om ofre inngår i programmet og at programmet bidrar til å belyse rettsreglers betydning for velferd og velferdsfordeling.

En forsterket innsats for å finne alternativer til fengsel og å bli mer effektive i forhold til rehabilitering er overordnede målsettinger i St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Det tverretatlige samarbeid i rehabiliteringen av straffedømte vil være et viktig forskningstema, og det er behov for forskning som kan kaste lys over hvordan samfunnet møter barn og voksne som begår kriminalitet og betydningen av samfunnets valg av reaksjoner.

Departementet har igangsatt et prosjekt som skal styrke kunnskapen om Restorative Justice og konfliktråd. Prosjektet som avsluttes i 2010 skal belyse om Restorative Justice-prosesser har den tilsiktede virkning for de berørte partene, spesielt i saker som gjelder alvorlige forseelser eller forbrytelser.

Departementet vil videre fortsatt bidra til forskning innenfor økonomisk kriminalitet. Et viktig forskningstema i 2009 var bedrifters utsatthet for økonomisk kriminalitet. I den forbindelse nevnes at det i løpet av 2009 og 2010 gjennomføres en stor intervjuundersøkelse om bedrifters utsatthet for økonomisk kriminalitet i regi av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen er en oppfølging av tilsvarende undersøkelse i 2003 og støttes i år og neste år av Finansdepartementet og Justisdepartementet. I 2010 vil departementet dessuten ta initiativ til et nærmere samarbeid med Norges Forskningsråd med sikte på å utvikle et nytt rammeprogram for forskning innen området økonomisk kriminalitet. Det arbeides med en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Denne vil også være et godt utgangspunkt for den forskning som departementet ønsker å støtte og stimulere i tiden framover.

Departementet ønsker fortsatt å bidra til forskning for å belyse rettssikkerhetsproblematikk. Departementet har tatt initiativ til økt oppmerksomhet rundt forskning som kan bidra med kunnskap for å forebygge uriktige domfellelser. Blant annet ble det fra 2008 bevilget 4 mill. kroner til Signo-stiftelsen i forbindelsen med forliket med Fritz Moens dødsbo for å opprette et fond som skal brukes til forskning og opplysningsvirksomhet rundt funksjonshemmedes stilling i strafferettspleien over en treårsperiode. Innenfor DNA-forskning er forskning om rettsikkerhet et av temaene, og et prosjekt om dette fortsetter også inn i 2010.

Et prosjekt om norske SS-soldater ved Østfronten under 2. verdenskrig avsluttes i 2010.

Evalueringsmetodikk

Departementet har i samarbeid med Senter for statlig økonomistyring lansert en veileder i evaluering av lover. Veilederen skal bidra til at det i forbindelse med lovrevisjoner og etterkontroller skal legges større vekt på de helhetlige samfunnsøkonomiske virkningene av loven og vurdering av samlet måloppnåelse, samt økt oppmerksomhet knyttet til eventuelle ulemper og kostnader knyttet til lovendringer.

Organisering

I Justisdepartementet og justissektoren er det viktig med strukturer som leder oppmerksomheten mot kjerneoppgavene på justisområdet. Forbedringer i ledelse, organisering, kompetanseutvikling og arbeidsformer er sentralt. Det legges også vekt på å undersøke hvordan ulike forbedringstiltak virker, slik at eventuelle nye tiltak blir kunnskapsbaserte.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har gjennomført en kartlegging av erfaringene fra Internasjonalt sekretariat som ble opprettet for å styrke Justisdepartementets internasjonale arbeid. Difis oppsummering er under videre bearbeiding i departementet. På oppdrag fra departementet gjennomfører også Difi en evaluering av bruken av tversgående arbeidsformer i Justisdepartementet. Evalueringen vil bli lagt til grunn for en vurdering av hvordan departementets arbeidsformer bør utvikles.

Fra 2009 er analysefunksjonen i Justisdepartementet omorganisert og Analysestaben avviklet. Arbeidsoppgavene ivaretas av Justisdepartementets øvrige avdelinger.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Virksomhetene i justissektoren forvalter og gjør bruk av svært store mengder informasjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et strategisk virkemiddel for å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert justispolitikk og -forvaltning. En effektiv og helhetlig kriminalpolitikk som skal bidra til at det forebygges bedre, oppklares mer, reageres raskere og rehabiliteres bedre, krever ulik kunnskap om kriminalitet på mange ulike nivåer. I dagens IKT-løsninger er informasjonshenting og sammenstilling av informasjon svært tungvint og i mange tilfeller ikke mulig på grunn av manglende harmonisering. Utnyttelse av teknologien må veies opp mot hensyn til rettsikkerhet, personvern og rikets sikkerhet. Det er utarbeidet en felles policy for informasjonssikkerhet ved elektronisk samhandling i straffesakskjeden. En god balanse mellom de ulike hensynene er nødvendig for å opprettholde og styrke tilliten til justissektoren.

Undersøkelser foretatt av Justisdepartementet har vist at en fornying og oppgradering av IKT-systemene spesielt i politiet og kriminalomsorgen, bl.a. vil bidra til å frigjøre ressurser, økt datakvalitet, bedre og raskere beslutningsunderlag, innfrielse av lovpålagte krav og høyere kvalitet for publikum.

En helhetlig satsing på IKT er en forutsetning for effektiv samhandling på tvers av justissektoren og i samarbeid med andre i forvaltningen. Justisdepartementet vil videreføre arbeidet med en koordinert IKT-utvikling basert på en samhandlingsarkitektur som legger til rette for deling, gjenbruk og sammenstilling av informasjon på tvers av virksomheter. Fornyingen og oppgraderingen er omfattende og vil måtte gjennomføres over en lengre periode. Det meste av satsingen vil ligge innen politiets og kriminalomsorgens område.

Arbeidet med å utarbeide en IKT-strategi for justissektoren for perioden 2010-2013 har startet. IKT-strategien skal bidra til å nå kriminalpolitiske og andre justispolitiske mål, og være i tråd med Regjeringens IKT-planer for offentlig sektor, jf. St. meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssystem for alle.

Stadig flere virksomheter i justissektoren tar i bruk videokonferanse som verktøy i den daglige driften. I forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det bevilget midler til domstolene og kriminalomsorgen til investeringer i videokonferanseutstyr. Bruk av fjernmøteteknologi i rettsystemet har vist seg å gjøre saksbehandlingen mer effektiv og domstolene mer tilgjengelige, samtidig som rettsikkerheten blir ivaretatt. Bruk av videokonferanse vil kunne frigjøre ressurser i politiet som brukes til transport og vakthold i forbindelse med fengslingsavgjørelser og vitneavhør. Forslag om permanente regler om bruk av fjernmøte og fjernavhør i straffesaker ble sendt på høring 30.03.2009 med frist 03.08.2009. Departementet arbeider med oppfølgningen av høringsrunden.

Justisdepartementet har i samarbeid med Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, bidratt i utviklingen av et nytt felles IKT saksbehandlingssystem for hele utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet). Programmet er et sentralt virkemiddel i Regjeringens satsing for å effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre brukerservicen. Målet er å redusere ressursbruken per sak, få raskere avgjørelser, bedre informasjon og service overfor søkere samt bedre samordning og kommunikasjon mellom virksomhetene ved å etablere elektronisk saksflyt mellom UDI, politiet, utenriksstasjonene, UNE og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), samt å bruke nettløsninger i kommunikasjonen med publikum og andre brukere.

Personalpolitikk

Personalpolitikken skal bidra til at Justisdepartementet og underliggende virksomheter til enhver tid har riktig bemanning og kompetanse for å nå de fastsatte mål og resultater. Justisdepartementet fastsetter i sin personalpolitikk de mål, strategier og verdier som skal gi styring og retning i det personalpolitiske arbeidet.

Departementet vil fortsette med å følge opp tiltakene i personalpolitikken og informasjon fra medarbeiderundersøkelser og lederevalueringer for å sikre motiverte og engasjerte medarbeidere som trives. Aktivitetene skal bidra til å mobilisere og utvikle de menneskelige ressursene, legge til rette for fleksible arbeidsformer, sikre nettverk og arenaer for kunnskapsdeling og dialog samt å utvikle Justisdepartementet til en attraktiv arbeidsplass.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

Departementets overordnede mål for helse, miljø og sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskader og legge grunnlag for et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær.

Arbeidsmiljøutvalget i departementet arbeider for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og behandler saker etter Arbeidsmiljølovens § 7-2. Hovedverneombud og verneombudene ivaretar medarbeideres interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

1 Innledning

Programkategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, domstolene i første instans, jordskiftedomstolene, forliksrådene og Domstoladministrasjonen.

Domstolenes organisering

Domstolene er et av samfunnets viktigste organ for konfliktløsning for både individer og virksomheter. Domstolene skal behandle straffesaker og sivile saker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene i første instans også forvaltningspregede oppgaver som f. eks. vigsler og skifte. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet, men er administrativt underlagt Domstoladministrasjonen.

Høyesterett er landets øverste domstol og består av to avdelinger og Høyesteretts ankeutvalg. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius.

Landet er inndelt i seks lagdømmer som hvert har en lagmannsrett. Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann.

Betegnelsen for domstolene i første instans er i hovedsak tingretter. Per 01.01.2009 er det totalt 68 førsteinstansdomstoler. Disse er delt inn i 67 tingretter og ett byfogdembete. Domstolene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer og én dommerfullmektig til store kollegiale domstoler, hvor Oslo tingrett er den største med til sammen 94 dommere og dommerfullmektiger.

Jordskiftedomstolene er fellesbetegnelsen for 34 jordskifteretter (førsteinstans) og fem jordskifteoverretter (ankeinstans). Jordskiftedomstolene er særdomstoler som arbeider med oppgaver som har hjemmel i jordskifteloven. Jordskiftedomstolene har også utviklingsoppgaver innenfor landmåling, kartbehandling, skogvurdering, jordskifte, IKT m.m. Jordskiftedomstolene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer til kollegiale domstoler, hvor Sør-Trøndelag jordskifterett er den største med til sammen åtte dømmende årsverk.

Forliksrådene er en del av rettspleien på nivået under tingrettene, og benevnes som meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. Det er i utgangspunktet ett forliksråd i hver kommune, og forliksrådsmedlemmene utnevnes av kommunestyrene. Det administrative ansvaret for forliksrådene ligger til Justisdepartementet. Sekretariatsfunksjonen for forliksrådene utføres av politiet som en sivil oppgave. Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådets virksomhet.

Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for domstolene, herunder jordskiftedomstolene og Finnmarkskommisjonen.

Domstoladministrasjonen er organisert som et uavhengig statlig organ og ledes av et styre.

Samhandlingen mellom Stortinget, regjeringen, Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen er ivaretatt gjennom lovfestede rammebetingelser for Domstoladministrasjonens virksomhet.

Rammebetingelsene følger fire hovedprinsipper, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) og Innst. O. nr. 103 (2000–2001):

1. Justisdepartementet skal ikke i fremtiden ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven § 3.

2. Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis sentralt fastsatte retningslinjer for de ansvarsområder som er lagt til Domstoladministrasjonen.

3. Styring av Domstoladministrasjonen skjer ved lov, forskrift eller plenarvedtak i Stortinget på vanlig måte etter forslag fra regjeringen.

4. Regjeringen skal ved kongelig resolusjon kunne instruere Domstoladministrasjonen i forhold til administrative enkeltsaker.

Retningslinjene som er nevnt i pkt. 2, skal være generelle og på overordnet nivå, for å sikre samfunnets innflytelse på hvilke hovedretninger arbeidet til Domstoladministrasjonen skal ta. Regjeringens instruksjonsmyndighet, jf. pkt. 4, er forutsatt brukt i unntakstilfeller.

2 Overordnede mål og retningslinjer

2.1 Hovedmål og delmål

Domstolene skal ivareta rettssikkerheten for individer og grupper gjennom en grundig og opplyst behandling av konflikter. Domstolene skal være tilgjengelige og sikre en rettferdig og rask prosess for tvisteløsning.

En smidig og effektiv konfliktløsning i domstolene tilsier at alternative konfliktløsningsordninger må utvikles og tas i aktiv bruk også innenfor domstolene. Domstolenes struktur og organisering må fortløpende vurderes for å sikre et godt fungerende domstolsapparat.

En åpen og kvalitetsbevisst rettspleie innebærer god utnytting av ressursene innenfor rammene av en forsvarlig saksbehandling. Domstolene skal tilrettelegge sin virksomhet slik at parter, profesjonelle aktører, publikum og media møter serviceorienterte og utadrettede domstoler som gir god informasjon til det rettssøkende publikum.

Domstoladministrasjonen skal sørge for at de overordnede krav og forventninger samfunnet stiller til domstolene ivaretas, synliggjøre domstolenes spesielle stilling og videreutvikle domstolenes rolle som en av samfunnets viktigste konfliktløsere.

2.2 Saksavviklingstider

Målene for saksavviklingen i domstolene, angitt som gjennomsnitt for henholdsvis straffesaker og sivile saker, er satt på bakgrunn av domstolenes egne krav til forsvarlig og effektiv saksbehandling.

I lovs form er det dessuten for visse sakstyper gitt anvisninger for saksavviklingstiden, bl.a. i tilfeller med unge lovbrytere, og hvor tiltalte er undergitt varetekt. Dette er omtalt nærmere under punkt 4.2.1.

Arbeidet med nye ressursfordelingsmodeller for førsteinstans- og andreinstansdomstolene ble sluttført i 2008. De nye modellene vil bli anvendt i Domstoladministrasjonens arbeid for å gi den enkelte domstol en riktig bemanning i forhold til saksmengden.

Saker ført for jordskiftedomstolene har stor variasjon i kompleksitet og arbeidsmengde, og de fleste saker krever at det blir utført teknisk arbeid og befaring på barmark. Dette er faktorer som medfører til dels store variasjoner i saksavviklingstiden. Det er viktig å sette realistiske mål, og det er derfor nødvendig med en grundig gjennomgang av de faktorer som påvirker saksavviklingstiden. En av oppgavene i prosjektet «Jordskifterettenes ressursbehov», som Domstoladministrasjonen har igangsatt, vil være å fastsette mål for saksavviklingstid i jordskifterettene. Dette arbeidet vil ferdigstilles i løpet av 2009, og nødvendige tiltak for å nå målene vil bli utarbeidet og vurdert i løpet av 2010.

2.3 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet

Justisdepartementet foreslår følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2010:

• Domstoladministrasjonen skal følge opp målsetningene om en effektiv saksavvikling med høy kvalitet, herunder særskilt følge opp domstoler som ikke er innenfor målene om saksavviklingstid

• Domstoladministrasjonen skal arbeide for en god utnyttelse av tildelte budsjettrammer for domstolene og sørge for at domstolenes oppgaver løses innenfor budsjettrammen

• Domstoladministrasjonen skal bidra til å videreutvikle hensiktsmessige samhandlingsformer med Justisdepartementet, og mellom aktørene i rettspleien, spesielt påtalemyndigheten, men også advokater og kriminalomsorgen. Dette omfatter også samhandling om IKT-strategiske spørsmål

• Faglig høyt kvalifiserte dommere med bred erfaring er av sentral betydning for en god kvalitet i rettspleien. Domstoladministrasjonen skal legge til rette for en god, balansert og bred rekruttering med vekt på å øke kvinneandelen blant dommerne og andelen dommere med flerkulturell bakgrunn. Domstoladministrasjonen skal sørge for kompetanseutviklingstiltak i domstolene, og fortsette sitt arbeid med å utvikle god og profesjonell ledelse samt tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø

• Domstoladministrasjonen skal delta i forberedelsen av lovrevisjoner som angår domstolene, spesielt ved vurderingen av praktiske, administrative og ressursmessige konsekvenser av lovendringer, herunder utarbeidelse av og gjennomføring av evalueringer og gevinstrealiseringsplaner

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for gjennomføring av vedtatte lovendringer

• Domstoladministrasjonen skal i tråd med Regjeringens handlingsplan for universell utforming tilrettelegge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne sikres tilgang til domstolene

• Domstoladministrasjonen skal bidra til at domstolene har en teknisk IKT-infrastruktur med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet, sikre domstolene saksbehandlingssystemer og nye IKT-løsninger som bidrar til åpenhet, høy kvalitet og rettssikkerhet, legge til rette for elektronisk samhandling og informasjonsutveksling mellom domstolenes brukere og aktører, og legge til rette for effektiv bruk av geografisk informasjonsteknologi (GIT) i jordskiftedomstolene

• Domstoladministrasjonen skal i tråd med økonomiregelverkets krav til risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter sørge for at risikostyring er en integrert del av mål- og resultatstyringen og skal identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko for Domstoladministrasjonens og domstolenes virksomhet

• Domstoladministrasjonen skal innenfor sitt ansvarsområde sette justisministeren i stand til å besvare henvendelser fra Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen m.fl.

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

3.1 Innledning

Domstolenes idé- og verdigrunnlag «Uavhengighet – rettssikkerhet – tillit» legges til grunn som et overordnet rammeverk for domstolenes og Domstoladministrasjonens virksomhet. For perioden 2009-2012 peker Domstoladministrasjonens strategiske plan på følgende utviklingsområder; kompetanse, styring og organisering, synlighet og åpenhet, teknologianvendelse, regelverksutvikling, sikkerhet og beredskap. Arbeidet med disse områdene skal bidra til at domstolene kan realisere de verdier og mål som er satt for deres virksomhet.

Hovedutfordringene for domstolene er å sikre alle tilgang til domstolene og sørge for rask og effektiv saksavvikling som sikrer rettssikkerheten for den enkelte. Avgjørelsene må ha høy kvalitet og avsies innen rimelig tid. Prosessen skal være åpen, kontrollerbar og effektiv. En effektiv ressursutnyttelse, med god struktur, organisering og ledelse er derfor meget viktig. Kostnader og tidsbruk forbundet med en rettslig prosess må stå i forhold til sakens betydning og omfang.

Domstolene skal ivareta enkeltmenneskets krav til en trygg og upartisk prosess. Domstolene er derfor avhengige av tillit, ikke bare hos profesjonelle aktører, lekdommere og sakkyndige, men også hos enkeltmennesker og virksomheter som får sin sak prøvd for retten, og ikke minst i befolkningen generelt.

Landbruks- og matdepartementet arbeider med forslag til ny jordskiftelov, som vil kunne innebære omfattende endringer i forhold til dagens lov.

Tiltak på IKT-området er viktige bidrag for utviklingen i domstolene. IKT-løsninger vil stå stadig mer sentralt i samhandlingen mellom domstolene, aktørene i justissektoren og i forhold til eksterne aktører. En samlet utvikling innenfor IKT-området vil bidra til åpenhet, tillit, kostnadseffektive og velfungerende domstoler.

Regjeringen foreslår for 2010 å styrke domstolenes bevilgning med 16,5 mill. kroner til dekning av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med offentlig begrunnelse av ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punkt. Dette er helårsvirkning av styrkingen i 2009 til samme formål.

I forbindelse med igangsatte prosjekter med bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett og ombyggingsarbeider for nye Inntrøndelag tingrett, er det for 2010 foreslått å bevilge henholdsvis 145 mill. kroner og 50 mill. kroner under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår i forbindelse med ombyggingsarbeidet for Inntrøndelag tingrett å styrke domstolenes bevilgning med 6,5 mill. kroner til dekning av merutgifter til husleie og engangsinvesteringer.

Som følge av økt arbeidsbelastning i Høyesterett foreslår Regjeringen å styrke Høyesteretts bevilgning med 1,5 mill. kroner til dekning av en ny høyesterettsdommerstilling.

Endringer 2006-2009

I 2006 ble domstolene styrket med 5 mill. kroner for å kunne videreføre et høyt aktivitetsnivå. I forbindelse med NOKAS-saken ble domstolenes bevilgning økt med ytterligere 19,8 mill. kroner i 2006.

Bevilgningen til domstolene ble for 2007 økt med 17,5 mill. kroner til forberedende tiltak i forbindelse med innføring av ny tvistelov. I 2008 ble det satt av 22 mill. kroner til samme formål. I forbindelse med gjennomføringen av strukturreformen i domstolene ble bevilgningen for 2007 økt med 21,9 mill. kroner til gjennomføring av lokalprosjekter for Haugaland tingrett og Gjøvik tingrett samt helårsvirkning av lokalprosjekter igangsatt i 2006. I tillegg ble domstolenes bevilgning økt i 2007 til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

I 2008 ble bevilgningen på kap. 414, post 01 økt med 0,3 mill. kroner i 2008 til erstatning for tapt inntekt og reisegodtgjørelse etter statens satser slik at fornærmede med rett til bistandsadvokat og visse etterlatte får mulighet til å være til stede under hele hovedforhandlingen.

I 2009 ble det bevilget 20 mill. kroner under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til igangsetting av bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett. For å sikre jordskiftedomstolene gode rammebetingelser i sitt arbeid, ble bevilgningen til jordskiftedomstolene i 2009 økt med 20 mill. kroner til økt lønn og investeringer i nytt teknisk utstyr. Det ble i 2009 bevilget 10 mill. kroner til engangsanskaffelse av videokonferanseutstyr i domstolene. Det ble videre bevilget 25 mill. kroner i 2009 under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til igangsetting av ombyggingsarbeidet i forbindelse med nye Inntrøndelag tingrett. Domstolenes bevilgning ble i 2009 styrket med 8,3 mill. kroner til dekning av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med offentlig begrunnelse av ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punkt.

3.2 Hensiktsmessig organisering og høy kompetanse i domstolene

Regjeringen er opptatt av at Domstoladministrasjonen arbeider for en langsiktig utvikling av driften av domstolene. Dette omfatter bl.a. organisering av arbeidsprosesser, ledelses- og kompetanseutvikling og økt bruk av IKT-løsninger. Grunnleggende rammer for dette er rettssikkerhet og kvalitet.

God ledelse i domstolene er et sentralt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og best mulig utnyttelse av menneskelige og materielle ressurser. Å medvirke til god ledelse i domstolene er en prioritert oppgave for Domstoladministrasjonen.

Domstoladministrasjonen har et overordnet ansvar for kompetanseutvikling i domstolene. For å kunne holde en høy kvalitet på rettsavgjørelsene og det øvrige arbeidet i domstolene, er faglig oppdatering og videreutvikling nødvendig både for dommere, saksbehandlere og ingeniører. Satsing på kompetanseutvikling for alle grupper er derfor en prioritert oppgave.

Godt kvalifiserte dommere med bred erfaring er en forutsetning for gode domstoler. Domstoladministrasjonen arbeider for at domstolene også skal framstå som attraktive arbeidsplasser. Hovedutfordringen er å tiltrekke seg gode søkere til ledige dommerembeter og øke kvinneandelen blant dommerne. Det er særlig ønskelig med flere kvinner blant domstolslederne.

3.3 Rask og effektiv saksavvikling

Justisdepartementet er opptatt av å bidra til å effektivisere straffesaksbehandlingen. Høsten 2006 ble det sendt på høring en rekke forslag til lovendringer. Forslaget om at mindre alvorlige foreleggssaker som behandles etter straffeprosessloven § 268 kan settes uten meddommere er gjennomført i 2009. Justisdepartementet arbeider med oppfølging av andre forslag fra høringen.

For at den enkelte skal kunne få avklart konflikter innen rimelig tid, er det viktig med en rask og effektiv saksavvikling i domstolene.

Tingrettenes gjennomsnittlige saksbehandlingstid har hatt en positiv utvikling og er nå for første gang innenfor Stortingets mål både på straffesaker og sivile saker. Når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for lagmannsrettene, er Stortingets mål ennå ikke nådd. Domstoladministrasjonen følger opp målsettingene for saksbehandlingstiden i domstolene, jf. pkt. 2.2. Domstolene i Norge er i dag mer effektive enn noen gang med en stadig kortere saksavviklingstid. Både i sivile saker og straffesaker er det oppmerksomhet rundt aktiv dommerstyring.

I jordskiftedomstolene har restansene gått ned, men fortsatt er saksavviklingstiden for lang. Det pågår et arbeid for å se på nødvendige tiltak for å nedarbeide beholdningen av ikke avgjorte saker ytterligere gjennom prosjektet «Jordskifterettenes ressursbehov», jf. nærmere omtale under pkt. 4.2.2 «Organisasjonsutvikling, ledelse og arbeidsprosesser i domstolene».

4 Tilstandsvurderinger og mål

4.1 Ivareta rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Ivareta menneskerettighetene i justissektoren

Domstolene er en viktig garanti for grundig og rettssikker behandling av straffesaker og sivile saker. Menneskerettighetene gjenspeiler seg i nasjonale og internasjonale prosessregler som domstolene følger i sin saksbehandling. Dette gjør domstolene til sentrale aktører i ivaretakelsen av disse verdiene.

4.1.2 Styrke rettssikkerheten ved straffeforfølgning

Prosessreglene sikrer en bred og godt opplyst saksbehandling i domstolene. Dette gjør domstolene til en viktig garanti for at straffesaker får en grundig behandling, at alle parter blir hørt og at alle sider av saken kommer frem. Prosessreglene bygger på en rekke rettsikkerhetsgarantier som domstolene er ansvarlig for at ivaretas.

Gjennomgangen av Fritz Moen-sakene som ble foretatt av et regjeringsoppnevnt utvalg har tydeliggjort rettssikkerhetsgarantienes viktighet. I utredningen ga utvalget en rekke anbefalinger om regelendringer og andre tiltak som kan bidra til å hindre uriktige domfellelser i fremtiden. Justisdepartementet sendte i 2008 forslag til oppfølging av utvalgets anbefalinger på høring. Oppfølgingen av høringsuttalelsene er nå til behandling i departementet.

4.2 En åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor

4.2.1 Forsvarlig, kvalitetsbevisst og effektiv saksbehandling

Både sivile saker og straffesaker i domstolene varierer i antall og kompleksitet fra år til år. Samtidig vil lov- og regelverksendringer, tekniske og organisatoriske endringer, endringer i sakenes kompleksitet m.m. kunne medføre mer varige endringer i saksmengde og sakenes tyngde.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden som framgår av tabellene nedenfor, er knyttet til behandlede saker i perioden 2006-2008. Statistikken er hentet fra domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa.

Høyesterett

Det kom i 2008 inn 891 sivile saker mot 856 saker i 2007. Behandlingstiden fra henvisning i ankeutvalget til Høyesteretts avgjørelse var i gjennomsnitt 5,1 måneder for saker med rettsmiddeldato før 01.01.2008, mens det tilsvarende tallet var 5,9 måneder i 2007. Tilsvarende behandlingstid for saker med rettsmiddeldato etter 01.01.2008 var 4,1 måneder. Antallet uavgjorte saker ved årets slutt var 29 saker, 16 færre saker enn ved forrige årsskifte.

Det kom i 2008 inn 1 021 straffesaker. Tilsvarende tall for 2007 var 993 saker. Behandlingstiden fra tillatt fremmet i ankeutvalget til Høyesteretts avgjørelse var i gjennomsnitt 2,4 måneder for saker med rettsmiddeldato før 01.01.2008, mot 2,9 måneder i 2007. Tilsvarende behandlingstid for saker med rettsmiddeldato etter 01.01.2008 var 2,5 måneder. Antallet ikke avgjorte saker ved årets slutt var 24 saker mot 21 saker i 2007.

Høyesterett har i 2008 behandlet fire saker i storkammer.

Lagmannsrettene

Lagmannsrettene fikk i 2008 inn og behandlet flere sivile anker over dom enn i 2007. Beholdningen av ikke behandlede saker er redusert fordi det nå behandles flere saker enn hva som kommer inn.

For straffesakene er antallet innkomne og behandlede saker lavere i 2008 enn i 2007 for alle sakstyper unntatt begrenset anker i meddomsrett. For disse sakene er det en liten økning i antallet innkomne saker. Beholdningen har økt for alle typer straffesaker unntatt fagdommersakene.

De senere årene har det vært gjennomført restansenedarbeidingsprosjekter i Borgarting fra 2005 til 2008 og i Gulating fra 2004 til 2007. Prosjektene har medvirket til at beholdning og saksbehandlingstid i disse domstolene er redusert.

I de siste årene har gjennomsnittlig saksbehandlingstid gått ned. Denne utviklingen fortsetter i 2008 for anke over dom i sivile saker, mens utviklingen i saksbehandlingstid for straffesaker viser liten endring. For enkelte straffesakstyper går saksbehandlingstiden opp. Borgarting er den eneste av lagmannsrettene som har redusert sin gjennomsnittlige saksbehandlingstid for alle typer straffesaker fra 2007 til 2008. Fremdeles er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden over målsetningen på seks måneder i sivile saker, og tre måneder i straffesaker for alle sakstyper i lagmannsrettene.

Det er variasjoner i gjennomsnittlig saksbehandlingstid mellom lagmannsrettene. For anke over dom i sivile saker varierer saksbehandlingstiden fra 4,2 måneder til 8,9 måneder. I fagdommersaker varierer saksbehandlingstiden fra 3,3 til 4,4 måneder i 2008. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for begrenset anke i meddomsrett varierer fra 2,7 til 4,2 måneder, og fra 4,2 til 6,0 måneder for bevisanke i meddomsrett. I lagrettesaker varierer saksbehandlingstiden fra 3,9 til 6,0 måneder.

Tingrettene

Domstolene i første instans har i 2008 fått inn og behandlet flere sivile tvistesaker enn tidligere. Økningen i antallet tvistesaker skyldes at saker vedrørende midlertidig sikring og midlertidig avgjørelse etter innføringen av ny tvistelov kategoriseres som tvistesaker. Uten denne omkategoriseringen ville antallet innkomne tvistesaker gått ned med fem pst. fra 2007 til 2008.

Når det gjelder straffesakene har de siste årenes økning i antallet innkomne og behandlede enedommersaker fortsatt i 2008. Beholdningen av enedommersaker er redusert i 2008 sammenlignet med 2007.

Antall innkomne og behandlede meddomsrettssaker er redusert fra 2007 til 2008. Det behandles flere saker enn det kommer inn, slik at beholdningen av ikke avgjorte saker går ned.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sivile tvistesaker er redusert fra 6,1 måneder i 2007 til 5,2 måneder i 2008. Dette betyr at domstolene i førsteinstans for første gang er innenfor målet om saksbehandlingstid på seks måneder. At saker om midlertidig sikring og midlertidige avgjørelser fra og med 2008 regnes som tvistesaker bidrar til å redusere saksbehandlingstiden. Uten omkategoriseringen av disse sakene ville saksbehandlingstiden for sivile tvistesaker i 2008 vært på 5,6 måneder. Det er en variasjon i saksbehandlingstid mellom tingrettene i sivile tvistesaker fra 3,2 måneder til 7,9 måneder i 2008.

Saksbehandlingstiden for enedommersaker har de siste årene vært innenfor målsettingen, og den har endret seg lite. For enedommersakene var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 0,5 måneder både i 2007 og 2008. Saksbehandlingstiden varierer fra 0,2 måneder til 1,2 måneder i 2008.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for meddomsrettssakene var 2,7 måneder i 2007 og 2,6 måneder i 2008. Tingrettene er fortsatt godt innenfor målsettingen for gjennomsnittlig saksbehandlingstid også når det gjelder meddomsrettssakene. Det er en variasjon i saksbehandlingstid fra en måned til 4,4 måneder i 2008.

Det er et mål at alle domstolene skal ha gjennomsnittlig saksbehandlingstid i samsvar med målsettingen Stortinget har gitt. Andelen domstoler med gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor denne målsettingen er 2007-tall i parentes: 80 pst. (64 pst.) i sivile tvistesaker, 99 pst. (98 pst.) i enedommersaker og 81 pst. (78 pst.) i meddomsrettssaker.

I tingrettene er det gjennomført restansenedarbeidingsprosjekter i Oslo tingrett i perioden 2004-2008 og i Bergen tingrett siden 2005. Restansenedarbeidingsprosjektene har medvirket til reduserte beholdninger av ikke avgjorte saker og saksbehandlingstider i disse domstolene. Oslo tingrett var i 2008 for første gang innenfor målsetningene om saksbehandlingstid både i sivile saker og i straffesaker. Restansenedarbeidingsprosjektet i Oslo tingrett ble avsluttet i 2008, mens Bergen tingrett fremdeles får ekstra ressurser til restansenedarbeiding.

Jordskiftedomstolene

Jordskifteoverrettene behandlet 46 saker i 2008, to flere enn året før. Det kom inn 48 nye saker. Beholdning av ikke avgjorte saker ved årsskiftet var 38 saker. Gjennomsnittlig alder (ventetid og saksbehandlingstid) på avsluttede saker var 13 måneder i 2008.

Jordskifterettene behandlet 1 175 saker i 2008 mot 1 042 saker i 2007. Det kom inn 1 047 nye saker. Beholdningen av ikke avgjorte saker var 1 668 saker. Saksbehandlingstiden på avsluttede saker er redusert fra 28 måneder i 2007 til 25 måneder i 2008. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra første rettsmøte til saken er avsluttet, er uendret fra 2007 til 2008 på 13 måneder. Særlig for de mindre jordskifterettene kan avslutningen av en enkelt sak i en periode gi tilfeldige svingninger i den gjennomsnittlige saksavviklingstiden.

Rettsmekling

Rettsmekling ble fra 01.01.2006 et tilbud ved alle tingretter og lagmannsretter og ble lovfestet ved innføring av ny tvistelov. Det vises for øvrig til nærmere omtale under pkt. 4.3.1. Av sakene som ble avgjort i 2008, er det avholdt rettsmeklingsmøter i 1 923 saker i førsteinstans og 176 saker i andreinstans, totalt 2 099 saker. Henholdsvis 1 115 saker i førsteinstans og 92 saker i andreinstans er registrert med resultat hevet ved forlik etter rettsmekling. Totalt utgjør dette 1 207 saker. Til sammenligning ble det i 2007 meklet i totalt 2 089 saker. Av disse ble 1 255 registrert med resultat hevet ved forlik etter rettsmekling. Gjennomsnittlig saksavviklingstid for saker som ble rettsmeklet og avgjort i 2008 var 5,6 måneder, mot 5,9 måneder i 2007.

Saker med lovbestemte frister

Straffeprosessloven § 275 angir frister for saksavviklingen i straffesaker. Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling berammes senest to uker etter at saken kom inn til tingretten, eller anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Hovedforhandling skal i alle saker avholdes så snart som mulig. I saker der den siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått eller er varetektsfengslet når saken berammes, gjelder særskilte frister for oppstart av hovedforhandlingen. Dersom ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling i disse sakene være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling.

Det kan være forhold som tilsier at fristene må overskrides for å sikre forsvarlig behandling av saken i retten. I tillegg vil en rekke praktiske forhold kunne medføre at frister overskrides. Eksempler på slike forhold er sykdomsforfall hos parter eller andre sentrale aktører, uteblivelse (vitner, tiltalte osv.), opptatte aktorer og forsvarere og vanskeligheter med å få tak i sakkyndige.

I april 2008 ble saksbehandlingssystemet Lovisa endret slik at det kan hentes ut statistikk for disse fristsakene. I perioden 14.04.2008-31.12.2008 ble 74 pst. av sakene i tingrettene berammet innen 14 dager. Tilsvarende tall for lagmannsrettene er 67 pst.

I tingrettene ble hovedforhandling startet opp innen seks uker i 62 pst. av de prioriterte straffesakene, mens lagmannsrettene startet opp ankeforhandling innen åtte uker i 34 pst. av de prioriterte sakene.

Dommeravhør og observasjon av barn

I straffesaker om seksuelle overgrep mot barn gjelder særlige regler om at barnets forklaring skal tas opp ved avhør utenfor rettsmøter (dommeravhør) eller ved observasjon av barnet. Aldersgrensen for bruk av dommeravhør ble med virkning fra 01.07.2008 hevet fra 14 til 16 år. Avhør av barn gir spesielle utfordringer, og det er et viktig mål å få til så gode avhør som mulig. Reglene for dommeravhør og observasjon av barn ble evaluert i 2004, og evalueringsrapporten har vært på høring. Det er etablert en landsdekkende ordning med minst ett barnehus i hver helseregion. I 2007 ble det etablert barnehus i Bergen og Hamar, i 2008 i Kristiansand, og i 2009 er det åpnet barnehus i Tromsø, Trondheim og Oslo. Regjeringen vil legge til rette for at det i 2010 etableres et nytt barnehus i Stavanger.

Ved barnehusene kan barn som har vært utsatt for overgrep bli medisinsk undersøkt, få hjelp og behandling, og det kan gjennomføres dommeravhør av barna. Se nærmere omtale av barnehusene under programkategori 06.40. Med bakgrunn i evalueringsrapporten og høringsuttalelsene samt de erfaringer som er gjort etter etableringen av barnehusene, vurderer Justisdepartementet behovet for endringer i dagens regelverk for dommeravhør og observasjon av barn.

Lekdommere

Det er lovfestet at lekdommerutvalgene skal ha en allsidig sammensetning, slik at utvalgene best mulig representerer alle deler av befolkningen. Dette innebærer at kommunene ved valg av medlemmer til lekdommerutvalgene må ta hensyn til bl.a. alder, etnisk bakgrunn og kultur. Det er et mål å tilstrebe at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn øker, jf. Mål for inkludering i Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2009–2010). I lekdommerutvalgene som gjelder for perioden 01.05.2008 til 01.01.2013 har 3,7 pst. av lekdommerne innvandrerbakgrunn. Av disse har 1,8 pst. bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika. Dette er en økning fra perioden 2004-2008 hvor de tilsvarende prosenttallene var henholdsvis 2,8 pst. og en pst.

4.2.2 Ivareta god utnyttelse av justissektorens ressurser

Oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000–2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden

Stortinget vedtok 21.05.2001 at antall førsteinstansdomstoler skulle reduseres fra 92 til 66. Det ble senere besluttet å slå sammen Oslo skifterett og byskriverembete og Oslo byfogdembete, å opprettholde Kongsberg tingrett og å slå sammen Sør-Trøndelag tingrett og Trondheim tingrett. Domstoladministrasjonen har ansvaret for gjennomføringen av den nye domstolsstrukturen.

Domstoladministrasjonen er snart i mål med å iverksette de endringer som Stortinget besluttet for fremtidig domstolsstruktur. Etter at Hadeland og Land tingrett og Toten tingrett ble slått sammen til nye Gjøvik tingrett fra 01.01.2009, er det totalt 68 førsteinstansdomstoler.

Sammenslåingen av Sør-Trøndelag tingrett og Trondheim tingrett til nye Sør-Trøndelag tingrett er planlagt gjennomført med virkningstidspunkt 01.01.2010.

Inderøy tingrett og Stjør- og Verdal tingrett skal slås sammen til Inntrøndelag tingrett, lokalisert til Steinkjer. Det er i 2009 bevilget midler til igangsetting av ombyggingsarbeidet i dagens tinghus i Steinkjer, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Innst. S. nr. 139 (2008-2009). Bygget er planlagt ferdigstilt i løpet av høsten 2010, og sammenslåing vil skje fra samme tidspunkt.

Justisdepartementet legger vekt på at strukturreformen i all hovedsak skjer i tråd med de føringer som ble lagt i forbindelse med stortingsbehandlingen av saken. Justisdepartementet har imidlertid funnet det hensiktsmessig, bl.a. i lys av innspill fra Domstoladministrasjonen, på nytt å vurdere domstolsstrukturen i Vestfold. Av Stortingets vedtak i 2001 følger at Larvik tingrett og Sandefjord tingrett skal slås sammen til Søndre Vestfold tingrett lokalisert til Sandefjord. Dette er det siste av de vedtatte strukturendringene. Det ble ved vedtaket lagt til grunn at det ville være mulig å gjennomføre sammenslåingen med en utvidelse av de eksisterende lokaler. I ettertid har det vist seg at en utvidelse likevel ikke er mulig. Et nytt tinghus vil kunne ferdigstilles tidligst i 2014, og sammenslåingen vil dermed drøye i enda flere år. Etter en helhetsvurdering foreslår Justisdepartementet at Larvik tingrett og Sandefjord tingrett opprettholdes som i dag slik at domstolsstrukturen i Vestfold består av fire førsteinstansdomstoler.

Samhandling som alternativ til strukturendringer

Domstoladministrasjonen har ledet et samhandlingsprosjekt mellom Alstahaug tingrett, Brønnøy tingrett og Rana tingrett. Samhandlingen er et alternativ til strukturendringer. Det er et sentralt mål for prosjektet å redusere sårbarheten og bedre ressursutnyttelsen i domstolene. Samhandlingen omfatter primært ressursutveksling, kompetansebygging og rutineutvikling. Samhandlingen mellom Alstahaug, Brønnøy og Rana tingretter ble evaluert våren 2009. Evalueringen viser at samhandlingen til nå ikke har fungert optimalt, men at samhandling kan være et tilfredsstillende, langsiktig og varig alternativ til strukturendringer dersom man retter opp de svakheter prosjektet har avdekket. Det vurderes om det skal settes i gang tilsvarende samhandling mellom andre mindre domstoler, spesielt i Nord-Norge.

Som del av fase 2 av prosjektet «Jordskifterettenes ressursbehov» skal det undersøkes om samhandling mellom de ulike jordskiftedomstolene kan settes i system. Også her vil samhandlingen omfatte ressursutveksling, kompetansebygging og rutineutvikling.

Ny jordskiftelov

Landbruks- og matdepartementet arbeider med forslag til ny jordskiftelov, hvor det bl.a. skal tas stilling til organisering av jordskiftedomstolenes rettsmiddelordning.

Tvisteloven

Stortinget vedtok våren 2005 lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven), jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) og Innst. S. nr. 110 (2004-2005). Loven trådte i kraft 01.01.2008. Hovedformålet med reformen er en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere og billigere tvisteløsning for partene, og som bidrar til rettsavklaring. Domstolenes tvisteløsning skal bli mer tilgjengelig for befolkningen, og den skal på sikt bli mindre ressurskrevende. De nærmere oppstilte målene for reformen fremgår av Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) Om lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover) kap. 4.3.

Justisdepartementet har, i samarbeid med Domstoladministrasjonen og Senter for statlig økonomistyring, utarbeidet et opplegg for evaluering av loven med utgangspunkt i hovedmålene for reformen. I 2008 ble det, som ledd i oppfølgingen av dette evalueringsopplegget, gjennomført en spørreundersøkelse blant advokater og dommere om erfaringer med tvistemålsloven. Denne undersøkelsen vil utgjøre et sammenlikningsgrunnlag for senere undersøkelser om erfaringer med tvisteloven.

I løpet av 2009 vil Justisdepartementet i samarbeid med Domstoladministrasjonen starte en underveisevaluering av tvisteloven hvor det bl.a. skal innhentes og bearbeides data fra domstolenes databehandlingssystemer.

Forliksrådene

Forliksrådene er viktige samfunnsinstitusjoner med lange tradisjoner og en sterk posisjon i lokalmiljøene rundt om i landet. Alle kommuner har forliksråd. Hvert forliksråd består av tre valgte lekdommere og like mange varamedlemmer som kommunestyret velger for fire år av gangen.

Justisdepartementet har det overordnede økonomiske og administrative ansvaret for forliksrådene, og for utviklingen av regelverket som gjelder for forliksrådenes virksomhet.

I alle sivile saker om formuesverdier der tvistesummen er mindre enn 125 000 kroner er forliksrådsbehandling som utgangspunkt obligatorisk for å kunne bringe saken inn for tingretten. En stor andel av sakene får sin endelige løsning gjennom behandlingen i forliksrådet. Forliksrådene gir mange steder i landet et langt mer desentralisert tvisteløsningstilbud enn det tingrettene kan gi. Sakene i forliksrådene undergis en enkel, rask og uformell behandling. Forliksrådenes styrke er at de muliggjør en rimelig og hurtig tvisteløsning som står i forhold til sakens betydning for partene.

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Virksomheten for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark er regulert i Finnmarksloven av 17. juni 2005 nr. 85, kap. 5, med tilhørende forskrift. Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal på grunnlag av gjeldende nasjonal rett utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen er eier av, etter overføringen fra Statskog SF.

Domstoladministrasjonen har det overordnede administrative ansvaret for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

Kommisjonen ble oppnevnt i statsråd i mars 2008. Minst to av medlemmene i kommisjonen skal være bosatt eller på annen måte ha sterk tilknytning til Finnmark fylke.

Domstoladministrasjonen har i 2008 bidratt til etableringen av kommisjonens sekretariat. Sekretariatet er samlokalisert med Indre Finnmark tingrett i Tana. Sekretariatet har vært i drift siden begynnelsen av 2009. Domstoladministrasjonen bistår løpende med administrativ og kompetansebyggende støtte.

Domstoladministrasjonen vil i løpet av 2010 starte forberedelsene med etablering av Utmarksdomstolen for Finnmark, slik at domstolen er oppnevnt og et sekretariat er etablert til det første kravet om rettslig prøving av Finnmarkskommisjonens utredningsrapport fremsettes.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Domstoladministrasjonen har ansvar for domstolenes IKT-løsninger. Løsningene på IKT-området skal bidra til å sikre kvalitet, bedre tilgjengelighet og forutsigbarhet, og bedre utnyttelse av ressursene. Elektronisk samhandling mellom domstolene og de andre aktørene i justissektoren er viktig i utviklingsarbeidet og i strategiplanleggingen for domstolene.

Større lovendringer medfører også behov for videreutvikling og tilpasning av saksbehandlingssystemer, muligheter for sikker elektronisk samhandling, teknologisk velutstyrte domstoler og flere elektroniske tjenester.

Funksjonelle lokaler

Standarden på domstolenes lokaler, både for kontorer, rettssaler og sikkerhetsmessige forhold, er varierende. Som en del av strukturendringene har flere domstoler fått nye lokaler. Uavhengig av strukturendringene er det fremdeles mange domstoler som har behov for nye eller utbedrede lokaler.

Nye lokaler for Haugaland tingrett ble ferdigstilt våren 2008, og nye lokaler for Gjøvik tingrett ble ferdigstilt i november 2008. For nærmere omtale av de gjennomførte strukturendringene vises det til omtale under «Oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden».

I Kviteseid ble det høsten 2008 gjennomført en samlokalisering mellom Vest-Telemark tingrett og Øvre Telemark jordskifterett. Videre ble lokalene til Øst-Finnmark tingrett utvidet. Aust-Telemark tingrett flyttet inn i nye lokaler våren 2009.

Det er i 2009 bevilget 20 mill. kroner under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til igangsetting av bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett. Kostnadsrammen for nybygget er beregnet til 410,9 mill. kroner (prisnivå per 01.07.2009). Etter planen vil de nye lokalene til Gulating lagmannsrett bli ferdigstilt sommeren 2011.

I 2009 er det videre bevilget 25 mill. kroner under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til igangsetting av ombyggingsarbeidet i forbindelse med nye Inntrøndelag tingrett. Prosjektet har en kostnadsramme på 97,5 mill. kroner (prisnivå per 01.07.2009). Bygget er planlagt ferdigstilt i løpet av høsten 2010.

Organisasjonsutvikling, ledelse og arbeidsprosesser i domstolene

Det har i de seneste årene blitt gjennomført en rekke tiltak i domstolene med sikte på god og effektiv drift. Flere av disse tiltakene har også hatt klare målsettinger om å opprettholde eller øke kvaliteten i domstolenes arbeid. Domstolene i Norge er nå blant de mest effektive i Europa. Tiltak som sikrer en høy effektivitet og produktivitet vil fortsatt ha høy prioritet. I perioden 2009-2012 vil det legges større vekt på kvalitet.

Styrking av lederkompetansen er viktig i domstolenes utviklingsarbeid. Det har i de senere årene blitt brukt betydelige ressurser på lederutviklingsprogrammer. Innen utgangen av 2009 vil alle domstolledere ha gjennomført grunnleggende lederutviklingsprogram. Lederutviklingsprogrammet for domstollederne vil bli videreutviklet.

I 2008 ble det igangsatt en forsøksordning med moderat spesialisering innenfor den enkelte domstol (spesialisering innenfor sakstype, prosessform eller stadium i saksbehandlingen). Forsøksordningen skal pågå i om lag tre år og har som målsetting å måle effekt av spesialisering, f. eks. for kvalitet, arbeidsmiljø og produktivitet. Seks domstoler, hvorav fem tingretter og en lagmannsrett, deltar i forsøksordningen.

I jordskiftedomstolene pågår et omfattende utviklingsarbeid. Fase 2 av prosjektet «Jordskifterettenes ressursbehov» ble igangsatt våren 2008 og vil avsluttes i 2009. Målet med prosjektet er å utarbeide forslag til tiltak som bl.a. vil resultere i kortere saksavviklingstid i jordskiftedomstolene.

Kompetanseutvikling

Det er avgjørende for befolkningens tillit til domstolene og domstolenes legitimitet at de utfører sine arbeidsoppgaver raskt og med høy faglig kvalitet. Det er derfor viktig at domstolene og de domstolsansatte til enhver tid sørger for å opprettholde og videreutvikle sin kompetanse. En sentral del av dette arbeidet innebærer å sette ansatte best mulig i stand til å møte nye utfordringer som følger med nye tvisteløsningsformer, nye arbeidsoppgaver, sakstyper og saksbehandlingsregler.

01.01.2009 ble det opprettet en egen enhet i Domstoladministrasjonen med ansvar for kompetansearbeidet i domstolene og Domstoladministrasjonen. Foruten å videreføre viktige sider av arbeidet fra de tidligere kompetanseutvalgene, skal enheten bl.a. bidra til at kompetansearbeidet i fremtiden får en sterk lokal forankring. Enheten skal også stimulere til samarbeid med forsknings- og universitetsmiljøer.

Innstillingsrådet for dommere

Etter reglene i Grunnloven og domstolloven utnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet er et frittstående organ, oppnevnt av Kongen i statsråd. Innstillingsrådet består av ni faste medlemmer med varamedlemmer. Medlemmene representerer ulike interesser ved at dommere, jordskiftedommere, offentlig ansatte jurister, advokater, jordskiftekandidater og allmennheten er representert. Ved innstilling til embete som jordskiftedommer tiltrer de to medlemmene med jordskiftebakgrunn og to av de øvrige medlemmene fratrer. Den enkelte innstilling – både for de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene – behandles således av syv av rådets medlemmer.

Domstoladministrasjonen deltar i Innstillingsrådets møter og intervjuer, og har ansvaret for Innstillingsrådets sekretariat. Domstoladministrasjonen ivaretar arbeidsgiverfunksjonen i rekrutteringsprosessen.

I 2008 ble det utnevnt åtte domstolledere (en i andreinstans, tre i førsteinstans og fire i jordskiftedomstolene) og 37 dommere (derav tre i Høyesterett, åtte i andreinstans, 22 i førsteinstans og fire i jordskiftedomstolene). Av de utnevnte i de alminnelige domstolene i 2008 var det en kvinneandel på 50 pst. blant dommerne og 25 pst. blant domstollederne. Av de utnevnte i jordskiftedomstolene var kvinneandelen 25 pst.

Domstoladministrasjonen skal sørge for at det er et best mulig tilfang av søkere som utgangspunkt for Innstillingsrådets utvelgelsesprosess. Søkningen til de alminnelige domstolene har gjennomgående vært tilfredsstillende, både med hensyn til antall søkere og søkernes kompetanse. Det er imidlertid til dels betydelige geografiske variasjoner. Videre arbeider Domstoladministrasjonen fortsatt med å øke søkertilfanget til Høyesterett, domstollederstillinger og stillinger i jordskifterettene.

Likestilling

Det er fortsatt behov for å bedre kjønnssammensetningen i domstolene. Andelen kvinnelige dommere ved de alminnelige domstolene var 34 pst. per 31.12.2008, mens det blant dommerfullmektigene var 52 pst. kvinner. Kvinneandelen blant dommerne i jordskiftedomstolene var 9 pst. per 31.12.2008, mens det var 15 pst. kvinner blant ingeniørene. Domstolene har en overvekt av menn i ledende stillinger og kvinner i saksbehandlerstillinger. Det er også en overvekt av menn blant dommerne i Høyesterett.

Domstoladministrasjonen har i de senere årene vært opptatt av den lave andelen kvinnelige ledere i domstolene. I 2007 ble det gjennomført en undersøkelse av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som framskaffet fakta som grunnlag for å kunne foreslå tiltak for å øke kvinneandelen. I 2008 ble det vedtatt en «Rekrutteringspolitikk for dommere og domstolledere» som bl.a. konkretiserer tiltak for å øke kvinneandelen.

Sidegjøremål

Reglene om dommeres adgang til å utføre sidegjøremål er basert på en avveining av en lang rekke hensyn, herunder at dommernes tid og oppmerksomhet primært skal vies arbeidet i domstolene og at dommerne ikke skal påta seg oppgaver som svekker tilliten til dommere generelt og domstolene. Samtidig har samfunnet behov for dommernes kompetanse til andre typer arbeid, og dommernes reelle kvalifikasjoner kan styrkes gjennom erfaring utenfor domstolene. Utviklingen har vist at det kan være behov for justeringer i regelverket. Våren 2009 fremmet Regjeringen Ot.prp. nr. 102 (2008-2009) Om lov om endringar i domstolloven mv. (godkjenning av sidegjeremål for dommarar mv.), hvor det bl.a. foreslås at dommere må søke om godkjenning for å kunne påta seg granskingsoppdrag utenfor dommerstillingen og at kompetansen til å avgjøre søknader om godkjenning av sidegjøremål for høyesterettsdommere overføres fra Domstolsadministrasjonen til Høyesterett.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Domstoladministrasjonen har overordnet ansvar for det systematiske HMS-arbeidet i domstolene. Ansvaret innebærer å forebygge og redusere arbeidsrelaterte helsebelastninger blant alle medarbeidere, og fremme et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø.

Det har de senere år vært en generell økning i antall trusler. Dette har endret det opplevde risikonivået for domstolene og har medført økt vektlegging av sikkerhet og beredskap. Domstoladministrasjonen har igangsatt et arbeid for å utvikle domstolenes beredskap til å håndtere kriser og andre alvorlige uforutsette hendelser. Arbeidet vil resultere i en sikkerhetspolitikk og overordnede retningslinjer for sikkerhet og beredskap i domstolene.

Samhandling i straffesakskjeden

For å få en god og effektiv saksbehandling i straffesakskjeden, er det nødvendig med et godt samspill mellom de ulike aktørene. På denne bakgrunn er det etablert «Forum for samhandling i straffesakskjeden». Forumet består av representanter fra alle aktørene i straffesakskjeden. Formålet er på et overordnet nivå å følge med på hva som skjer blant aktørene, og bidra til et godt og effektivt samspill og samarbeid innenfor egne sektorer. Forumet skal innhente statusrapporter fra underliggende etater, domstolene og advokatene. I tillegg skal forumet anbefale og foreslå tiltak til forbedringer på saksområdet.

4.2.3 Tilrettelegge for en serviceorientert justissektor

Serviceutvikling

Domstolene skal møte publikum, aktører og media på en profesjonell måte. Basert på erfaringer planlegger Domstoladministrasjonen å utgi en veileder for god service i domstolene i 2010. Det er videre igangsatt et arbeid som skal legge til rette for at domstolene gjennomfører brukerundersøkelser for service- og kvalitetsnivå.

Vitnestøtte

Informasjon og veiledning til vitner før, under og etter en rettssak gir trygghet. Trygge vitner er gode vitner. Domstoladministrasjonen følger opp de positive erfaringene fra vitnestøtteprosjektet i Oslo og Trondheim.

Vitnestøtte tilbys per 01.07.2009 ved 16 av landets domstoler – 12 tingretter og fire lagmannsretter, hvorav tre på forsøksbasis. Det forventes at det høsten 2009 vil bli etablert fire nye vitnestøtteordninger. Det legges først og fremst opp til at store og mellomstore domstoler etablererer egne vitnestøtteordninger. Erfaringer så langt tilsier at de minste domstolene bare fra tid til annen vil ha så stort sakstilfang at vitnestøtteordningen i særlig grad vil ha sin berettigelse. For slike domstoler vil det være aktuelt å etablere vitnestøttepooler, f. eks. fylkesvis, og Domstoladministrasjonen har som målsetting å etablere slike i 2010.

Videokonferanser i domstolene

Det er adgang til å anvende videokonferanseteknologi i rettsmøter både i sivile saker og straffesaker. I sivile saker reguleres bruken av fjernavhør og fjernmøter av tvisteloven. I straffesaker gjelder «Forskrift om fjernavhør av vitner og sakkyndige i straffesaker» og «Forskrift om fjernmøteteknologi i straffesaker». Sistnevnte forskrift etablerer en prøveordning som omfatter seks domstoler.

Fjernmøteteknologi er i ferd med å bli et reelt og i mange tilfeller godt alternativ til fysisk fremmøte i domstolen. Justisdepartementet arbeider med forslag til enkelte endringer i reglene for bruk av fjernmøte i straffesaker for å etablere permanente og generelle regler på området.

Bruk av fjernmøteteknologi er betinget av at både domstolene og andre aktører innenfor justissektoren, særlig kriminalomsorgen, har nødvendig teknisk utstyr. Det er i 2009 bevilget 10 mill. kroner til engangsanskaffelse av videokonferanseutstyr i domstolene samt 20 mill. kroner til IKT-tiltak i kriminalomsorgen hvorav deler vil gå til investeringer i videokonferanseutstyr, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Innst. S. nr. 139 (2008-2009). Med midlene som er bevilget til formålet vil om lag 40 domstoler ha videokonferanseutstyr innen utløpet av 2009.

Elektronisk samhandling

Teknologi som bidrar til effektiv saksavvikling, og systemstøtte som bidrar til god kvalitet i arbeidsprosessene, har stor betydning både for domstolenes arbeid, utvikling og den elektroniske samhandlingen med andre.

Det pågår et arbeid med å få til elektronisk dokumentutveksling med advokater og andre aktører i sivile saker. Arbeidet innbefatter løsninger for sikker elektronisk innsending av prosesskriv og mottak og behandling av elektroniske salærkrav. Domstoladministrasjonen tar sikte på at domstolene etter hvert også kan delta i arbeidet med å utvikle elektronisk tverrsektoriell samhandling i forvaltningssakene. Et eksempel på slik samhandling er e-dialog for sakstypen dødsfall/arv der flere offentlige instanser er involvert i saksbehandlingen.

Informasjon og kommunikasjon

Alle alminnelige domstoler har egne hjemmesider. Hjemmesidene er sentrale i kommunikasjonen med domstolenes brukere og aktører og innbyggerne generelt.

For å bidra til åpenhet og kunnskap arbeides det med å etablere løsninger der mediene kan nå rettsavgjørelser og tiltaler på elektroniske pressesider. I 2009 startet Domstoladministrasjonen et arbeid med en ny informasjons- og kommunikasjonsstrategi.

Europarådet har tatt initiativ til å arrangere «Rettens dag» – en årlig åpen dag i domstolene. Rettens dag skal ifølge rådet være en årlig begivenhet for å fremme forståelsen for hvordan rettsapparatet fungerer. Flere norske domstoler har avholdt et slikt arrangement i løpet de siste årene, og det planlegges nye. Domstolene oppfordres til å arrangere en slik dag i tilknytning til 25. oktober, som er datoen for European Day of Civil Justice.

Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan som behandler klager på dommere i tingrettene, lagmannsrettene, Høyesterett og dommere i jordskiftedomstolene. Ordningen gjelder også midlertidige dommere og dommerfullmektiger, samt tilsatte i jordskiftedomstolene som har allment løyve. Utvalget består av to representanter for allmennheten, en advokat og to dommere. Utvalgets sekretariat ligger i Domstoladministrasjonen.

Tilsynsutvalget kan etter klage eller på eget initiativ treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Utvalget har to former for disiplinærtiltak til rådighet; advarsel, som normalt bare vil benyttes dersom dommerens forhold ligger nær opp til straffbare tjenesteforsømmelser, og kritikk, som er den vanligste reaksjonsformen. Utvalget kan også gi generelle uttalelser i forbindelse med klagesaksbehandlingen. I 2008 mottok Tilsynsutvalget 91 klagesaker, 29 færre klager enn i 2007. Av disse var det 16 klager på jordskiftedommere, åtte flere enn i 2007. Det ble i løpet av 2008 truffet 81 vedtak, hvorav 44 avvisningsvedtak. Av de sakene som ble realitetsbehandlet, ble det gitt kritikk i to tilfeller. Det ble ikke rettet advarsel mot noen dommere i 2008. Tilsynsutvalget utgir en egen årsmelding med nærmere redegjørelse for utvalgets virksomhet samt statistikk over vedtakene.

Etisk regelverk for dommere

Domstolloven § 55 tredje ledd gir en rettesnor for vurderingen av hva som er god dommerskikk. Her heter det at «En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.» Det er foreløpig ikke vedtatt noen skriftlige profesjonsetiske regler for dommere i Norge. Etter initiativ fra Tilsynsutvalget for dommere nedsatte Domstoladministrasjonen en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til etisk regelverk for dommere. Forslaget har vært på intern høring i domstolene, og vil bli lagt frem for godkjenning i Dommerforeningen, Tekna og styret for Domstoladministrasjonen.

4.3 God og effektiv konfliktforebygging og -løsning

4.3.1 Styrke og utvikle konfliktløsningsordninger

Rettsmekling

Rettsmekling er gjort til en permanent del av prosessen i sivile saker ved ikrafttredelsen av ny tvistelov 01.01.2008. Rettsmekling skal medføre en raskere, billigere og mer skånsom løsning av en tvist. Partene selv får et ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik. Rettsmekling vil dessuten være et av virkemidlene for nedarbeiding av restansene ved en rekke domstoler. Se nærmere om saksavvikling under pkt. 4.2.1.

Landbruks- og matdepartementet fastsatte i 2007 forskrift om rettsmekling i saker som gjelder grensegang og rettsutgreiing etter jordskifteloven (jskl. §§ 88 og 88a). Rettsmekling er etablert som en forsøksordning for jordskiftedomstolene og skal gjelde fram til 31.03.2012. Ikrafttreden av forskrift om arealmekling etter § 89 bokstav b i jordskifteloven er utsatt i påvente av ny jordskiftelov.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Narkotikaprogram med domstolskontroll ble etablert som prøveprosjekt i 2006 i Oslo og Bergen. Prosjektet er en utprøving av alternativ straffereaksjon for rusmiddelbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 06.30 Kriminalomsorg.

4.3.2 Ivareta innbyggernes adgang til domstolene

For at domstolene skal være et reelt konfliktløsningsalternativ for alle grupper i befolkningen, må tinghusene gis en utforming som ivaretar ulike behov. I eksisterende tinghus er det i varierende grad tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. I nye tinghus settes det krav om funksjonalitet for alle brukere. Både bygningene og uteområdet skal kunne brukes på lik linje av alle, også personer med nedsatt funksjonsevne.

De siste årene er det investert i utstyr for trådbundet overføring av lyd i rettssaler. I 2005 ble det laget en gjennomføringsplan for tilrettelegging for hørselshemmede. Domstoladministrasjonen er i ferd med å gjennomføre planen. Det er nå åtte domstoler som ikke har noen form for utstyr for overføring av lyd i minst en rettssal. Enkelte domstoler har imidlertid annet utstyr enn trådbundet overføring, f.eks. teleslynge. Domstoladministrasjonen vil fortsatt prioritere installering av utstyr slik at hver domstol skal ha minst en rettssal med utstyr for overføring av lyd.

1 Innledning

Kriminalomsorgen gjennomfører idømt straff og stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet. Kategorien består av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), seks regionadministrasjoner, fengslene og friomsorgskontorene, to sentre for narkotikaprogram med domstolskontroll og i tillegg Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT). KSF er integrert i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet og driftsutgifter til KSF budsjetteres under kap. 400 Justisdepartementet.

Domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. De myndigheter som ellers har ansvaret for opplæring, helsetjenester, bibliotektjenester og prestetjenester, skal også yte disse tjenestene til personer under straffegjennomføring. Bevilgningene gis over henholdsvis Kunnskapsdepartementets, Helse- og omsorgsdepartementets og Kultur- og kirkedepartementets budsjetter. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette og sørge for at oppfølgingen under straffegjennomføring og ved løslatelse, planlegges i samarbeid med ansvarlige myndigheter og særlig den kommunen den løslatte skal bosette seg i.

2 Hovedmål og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

I Soria Moria-erklæringen slo Regjeringen fast at styrking av kriminalomsorgen er den største utfordringen i straffesystemet. I perioden 2006-2009 er budsjettet tilknyttet kriminalomsorgen økt med om lag 1,6 mrd. kroner til en rekke tiltak for å oppfylle målsettingene i Soria Moria-erklæringen.

Regjeringen vil ha en kriminalomsorg som kan ta seg av de straffedømte. Regjeringens plan for avvikling av soningskøen har virket. Av soningskøtiltakene har etablering av nær 400 nye fengselsplasser hatt størst effekt. Halden fengsel vil gi nye 251 plasser når det åpner våren 2010. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble iverksatt som en prøveordning 01.09.2008, et tiltak som vil tilsvare opp mot 130 fengselsplasser. Friomsorgskontorene er styrket slik at også køen for samfunnsstraffdommer nesten er avviklet.

For å ivareta tilgang til kvalifisert personell i kriminalomsorgen, er opptaket til Fengselsskolen økt til om lag 200 aspiranter i 2006 og 2007, 250 i 2008 og 170 i januar 2009. For å dekke opp frafall ble det i september 2009 tatt opp ca. 25 nye aspiranter til et desentralisert kull i Bergen. Det vil bli igangsatt ytterligere ett desentralisert kull ved Ravneberget fengsel fra januar 2010. Justisdepartementet vurderer fortløpende størrelsen på klasseopptaket ved KRUS i forhold til kriminalomsorgens behov for personell.

Alle som gjennomfører fengselsstraff i Norge skal tilbake til et liv ute i samfunnet. I tillegg til satsingen på økt kapasitet for straffegjennomføring, er bevilgningene til innholdet i soningen økt. Fengselsundervisning, bibliotek, helsetjeneste og fengselsprestetjeneste for innsatte er økt med om lag 80 mill. kroner. Det er etablert et opplæringstilbud ved alle fengsler som skal ha slike tilbud, og i 2009 vil planen for utbygging av bibliotektilbudet i fengslene være oppfylt. For at innsatte og domfelte rusmiddelmisbrukere skal få tilbud om et tverrfaglig rehabiliteringstilbud, åpner seks nye rusmestringsenheter i 2009 i tillegg til de tre som ble åpnet i 2008. I 2009 er det igangsatt et prosjekt i sju kommuner hvor NAV yter sine tjenester inne i fengslene og planlegger kvalifiseringsprogram for innsatte i samarbeid med de kommunene innsatte skal løslates til.

Egnede og godt vedlikeholdte lokaler er viktig for kvaliteten på straffegjennomføringen. Fengselseiendommene som tidligere ble eid av Justisdepartementet, ble fra 2009 overført til Statsbygg. Kriminalomsorgens budsjett ble samtidig økt med 78 mill. kroner til økt vedlikeholdsinnsats i fengslene. Av en tilleggsbevilgning på 150 mill. kroner til kriminalomsorgen i 2009, benyttes bl.a. 80 mill. kroner til vedlikeholdstiltak og 30 mill. kroner til å modernisere bl.a. lokaler til skole og besøksrom ved en rekke fengsler, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009).

I budsjettet for 2010 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med om lag 230 mill. kroner til oppstart, drift og husleie av Halden fengsel, som vil gi 251 nye fengselsplasser fra april 2010.

Oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007-2008) stiller kriminalomsorgen overfor nye utfordringer når det gjelder kompetanse, personal og hensiktsmessige lokaler mv. Regjeringen foreslår at kriminalomsorgen styrkes med 20 mill. kroner i 2010 til å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet og ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte. Det foreslås opprettet ca. 25 nye stillinger til innfasing av tilbakeføringsgarantien slik at de som skal løslates kan følges opp på en bedre måte enn i dag. 12 nye fengselsbetjentstillinger skal heve kvaliteten i straffegjennomføringen og tilbakeføringsarbeidet og ivareta tilsattes og innsattes arbeidsmiljø og sikkerhet ved de minste fengslene. De 12 nye fengselsbetjentstillingene vil bli disponert og fordelt etter drøftinger med de tilsattes organisasjoner. Om lag 3 mill. kroner av økningen på 20 mill. kroner foreslås benyttet til prosjektering av fengselskapasitet i Midtre Hålogaland politidistrikt, utredning av fremtidig løsning for Drammen og Mosjøen fengsler, oppussing Hamar fengsel (St.Torfinn) og utvidelse og etablering av rusmestringsenhet ved Hustad fengsel.

Med den foreslåtte bevilgningen til kriminalomsorgen i 2010 vil også drift av forsterket tilbud til unge under 18 år, tiltak knyttet til rusmisbruk i fengslene, herunder opprettelse av nye rusmestringsenheter ved Halden og Hustad fengsler samt innføring av IKT i fengslene bli prioritert.

Regjeringen tar sikte på at omleggingen skissert i Stortingsmeldingen skal gjennomføres i et 5-10 årsperspektiv, og vil komme tilbake til oppfølgingen av meldingen i de årlige budsjettforslagene.

3.1 Avvikling av soningskøen

Hovedutfordringene for kriminalomsorgen de siste årene har vært å avvikle soningskøen og bedre kvaliteten i straffegjennomføringen. Regjeringen har fulgt opp tiltakene i planen «Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen». Per 30.06.2006 utgjorde soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2 791 dommer, for samfunnsstraff 306 dommer og for bøtesoning 2 665 dommer. Per 04.09.2009 var det 250 ubetingede dommer i kø for straffegjennomføring. Av disse var 132 under søknadsbehandling for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. I prosjektperioden tar saksbehandlingen mer enn de 60 dagene som er fristen for iverksettelse av dommer. På sikt vil det bli vurdert å sette en egen frist for disse sakene. Av de gjenstående 118 sakene, er 79 innkalt i september, 28 i oktober og en i november. Kun 10 har ikke fått fastlagt dato for straffegjennomføring. Per 04.09.2009 var køen for samfunnsstraff på 36 dommer og for bøtesoning 498 dommer. Ordningen med fremskutt prøveløslatelse, innført av Regjeringen Bondevik II i 2004, er avviklet, og Justisdepartementet har åpnet for umiddelbar soning for alle som er idømt fengselsstraff. Soningskøen kan anses som avviklet, som lovet i Soria Moria-erklæringen.

Halden fengsel som tas i bruk våren 2010 vil med 251 nye plasser bidra til å sikre nok fengselskapasitet og varetektskapasitet i østlandsområdet. Fengselet er utformet for å gi et godt aktivitetstilbud for de innsatte. Besøksleilighet og besøksrom skal gi innsatte mulighet til å ha kontakt med barn og familie. Det etableres også servicetorg hvor forvaltningssamarbeidspartnerne skal tilby sine tjenester i fengselet med sikte på god integrering i samfunnet etter endt straff. Regjeringen foreslår å øke kriminalomsorgens budsjett med om lag 230 mill. kroner til Halden fengsel i 2010.

3.2 Innføring av tilbakeføringsgarantien

Det som skjer ved og etter løslatelsen er avgjørende for hvordan det går med den straffedømte. Blant tiltakene som omtales i St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn, er innføring av en tilbakeføringsgaranti som varslet i Soria Moria-erklæringen. Tilbakeføringsgarantien innebærer ingen nye rettigheter eller særrettigheter for domfelte. Det dreier seg om å bistå innsatte og straffedømte til å få utløst de rettighetene de allerede har som bosatt i Norge. De viktigste elementene i tilbakeføringsgarantien er tilfredsstillende bolig, muligheter for opplæring eller utdanning, arbeids- og velferdstjenester, sosiale tjenester, økonomisk rådgivning og bistand ved gjeldsproblemer og helsetjenester, herunder nødvendig behandling for psykiske lidelser og rusproblemer.

Arbeidet er avhengig av den straffedømte selv, kriminalomsorgen og samarbeidende etater. Samarbeidende etater er forpliktet til å yte sine tjenester overfor de straffedømte slik at innsatte og domfelte kan ha en rimelig mulighet til å gjøre seg nytte av dem. Den viktigste garantisten er likevel den domfelte og vedkommendes motivasjon. Som oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007-2008) og innføring av en tilbakeføringsgaranti, foreslår Regjeringen å styrke kriminalomsorgen med 17 mill. kroner til om lag 37 nye stillinger, hvorav 12 nye fengselsbetjentstillinger bl.a. skal gjøre det mulig å styrke kontaktbetjentenes tilbakeføringsarbeid ved de minste fengslene, mens om lag 25 nye stillinger skal knyttes til innfasing av tilbakeføringsgarantien. Kriminalomsorgen vil ha ansvar for at domfeltes behov for og rett til tjenester kartlegges, at informasjon om behovene videreformidles til den etat eller kommune som yter tjenesten og at dette skjer så tidlig at etaten eller kommunen har mulighet for å tilrettelegge tilbudet i god tid før løslatelse. Styrkingen skal benyttes til å tilsette personale til denne koordinerings- og formidlingsfunksjonen. I 2010 vil de store fengslene bli prioritert.

Innsatte i fengsel har ofte en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Blant innsatte i fengsel er det en langt høyere andel enn i befolkningen for øvrig som ikke har fullført grunnskole eller videregående skole. 38 pst. av innsatte i fengsel har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. 83,7 pst. av innsatte under 25 år har ikke fullført treårig videregående opplæring. St.meld. nr. 37 (2007-2008) fremhever at nøkkelen til en vellykket tilbakeføring er samarbeidet med kommunene. Det er et stort behov for at NAV skal kunne yte tjenester til innsatte og planlegge tilbakeføringen til samfunnet. På Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett er det i 2009 avsatt 8,2 mill. kroner til prosjektet Samordning av tiltak for tilbakeføring – fra fengsel til kvalifiseringsprogram i sju kommuner som har fengsel. I prosjektet yter NAV i kommunen hvor fengselet ligger, tjenester inne i fengslene og planlegger oppstart av kvalifiseringsprogrammet ved løslatelse i samarbeid med den kommunenen innsatte skal løslates til.

I St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker - mindre kriminalitet – tryggere samfunn, omtales etablering av servicetorg i fengslene. Målet er at servicetorgene skal ha tilsatte med kompetanse innen arbeidsformidling, opplæring og utdanning, bolig, sosiale tjenester og helsetjenester.

Det er et mål i Regjeringens boligpolitikk at alle skal kunne disponere en trygg og god bolig. Husbanken gir førsteprioritet innenfor sine låne- og tilskuddsordninger til tiltak som bidrar til å nå målsetningen om å avskaffe bostedsløshet. KS og Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid. Kriminalomsorgen har som mål å kartlegge boligbehov allerede ved innkomst i fengsel og/eller friomsorgskontor. I samarbeid med Husbanken er det tilsatt boligkonsulenter i fengslene. Skal den innsatte og domfelte sikres varig bolig ved løslatelsen eller hjelp til å beholde eksisterende bolig, må samarbeidet med hjemkommunen starte tidlig. Ved årsskiftet 2008-2009 hadde kriminalomsorgen inngått samarbeidsavtaler med ca. 70 kommuner slik at overgangen fra fengselsopphold gjøres på en koordinert og helhetlig måte. Flere nye avtaler er under forhandling.

3.3 Tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Fengselsstraff har særlige negative virkninger for barn og unge under 18 år. Norge har klare forpliktelser etter FNs barnekonvensjon knyttet til bruk av fengsel for denne gruppen. Vanligvis er mellom 5 til 10 barn og unge innsatt i norske fengsler. Regjeringens mål er at barn skal ut av fengsel. Det skal benyttes alternative reaksjonsformer så langt dette er mulig, slik at fengsel kun benyttes når alle andre alternativer er vurdert. Et sentralt virkemiddel er bruk av straffegjennomføring i institusjon for unge lovbrytere etter straffegjennomføringsloven § 12.

Det er besluttet å etablere to særskilte ungdomsenheter underlagt kriminalomsorgen som skal ta i mot lovbrytere under 18 år. Tilbudene etableres i Oslo og Bergen og samfinansieres bl.a. med Helse- og omsorgsdepartementet. På grunn av det lave antallet barn som settes i fengsel, skal det kun opprettes 8-10 plasser på landsbasis. Enhetene skal ta imot ungdom fra hele landet, og være et tilbud både til varetektsinnsatte og domssonere. De nye tilbudene skal i sin utforming være tilnærmet likt en bolig - uten fengselspreg. Tilbudene skal kunne åpne for at straffen, eventuelt deler av straffen, kan gjennomføres med familie eller pårørende. Kravet til sikkerhet, de særskilte behovene som denne gruppen har og kravet til fleksibilitet, vil bli ivaretatt gjennom en kombinasjon av bygningsmessige og bemanningsmessige tiltak. Det er etablert et samarbeid med andre offentlige etater, bl.a. barnevern, skolemyndigheter og helsetjenester. Justisdepartementet samarbeider bl.a. med Barne- og likestillingsdepartementet for å vurdere behovet for styrket barnefaglig bemanning. Mange av de yngste som sitter i fengsel har utenlandsk bakgrunn, og det skal tas hensyn til de særskilte behovene som denne gruppen har. Tilbudet i Bergen er etablert og var i drift fra september 2009.

Et offentlig utvalg som har utredet reaksjoner og tiltak overfor ungdom mellom 15 og 18 år som begår alvorlig kriminalitet, avga sin utredning 16.11.2008 (NOU 2008:15 Barn og straff). Utredningen munner ut i en rekke forslag, bl.a. opprettelse av særskilte ungdomsenheter i kriminalomsorgen og overføring til ungdomsstormøte som vilkår for betinget dom. Utredningen har vært på høring og følges for tiden opp i Justisdepartementet.

3.4 Styrking av tiltak mot rusmisbruk

Rusmisbruk og psykiske lidelser er viktige risikofaktorer for ny kriminalitet. 60 pst. har et alvorlig rusproblem ved innsettelse i fengsel. Å styrke behandlings- og rehabiliteringstiltakene forebygger ny kriminalitet og gjør samfunnet tryggere. I kriminalomsorgens russtrategi (2008-2011) prioriteres rehabiliteringstiltak, økt samarbeid med andre etater og bruk av kontrolltiltak som bygger opp under rehabilitering.

I løpet av 2009 vil det i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet være etablert til sammen ni rusmestringsenheter i fengslene for innsatte med rusmiddelproblemer. Rusmestringsenhetene er enheter i fengslene som i tillegg til kriminalomsorgsfaglig personell, er bemannet med helsepersonell finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det ble i 2008 etablert rusmestringsenheter ved Stavanger, Ravneberget og Bodø fengsler. I tillegg opprettes seks nye rusmestringsenheter ved fengslene Bastøy, Bergen, Ullersmo, Indre Østfold, Arendal fengsel Evje avd. og Trondheim fengsel Leira avd. i 2009.

I 2010 foreslås det i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet å etablere en ny rusmestringsenhet ved Halden fengsel. Justisdepartementet har igangsatt en gjennomgang av fengselsstrukturen, og vil utarbeide en samlet plan for å bedre sammenhengen mellom behov og kapasitet i kriminalomsorgen. Som en del av arbeidet med å omstrukturere fengselskapasiteten, vil Justisdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet vurdere etablering av flere rusmestringsenheter. Prosjektering av en utvidelse og etablering av rusmestringsenhet ved Hustad fengsel vil bli igangsatt. Oppstart av ombyggingsarbeidene ved fengselet planlegges etter sommeren 2010, med forventet ferdigstillelse sent i 2010.

For å gi kvinner et likeverdig tilbud til det som over lang tid er gitt til menn ved Oslo fengsel, er det i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet igangsatt et stifinnerprosjekt for kvinner ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Tilbudet er etablert med 10 plasser, og vil bli evaluert i 2010.

Promilleprogrammet ble 01.11.2008 utvidet til å bli et program mot ruspåvirket kjøring. Kriminalomsorgen har i 2009 utarbeidet retningslinjer for programmet, som er en straffereaksjon overfor personer som ellers ville blitt dømt til ubetinget fengselsstraff for kjøring under påvirkning av legale eller illegale rusmidler. Programmet har som mål å øke bevisstheten om egen atferd, konsekvensene av denne og hindre framtidig ruspåvirket kjøring.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster

Gjennomføring av straff skal bygge på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling. Domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet. Straffegjennomføring skal også bygge på individuelle behov og forutsetninger og støtte domfeltes evne og vilje til å bryte med kriminaliteten. Under straffegjennomføringen skal det legges til rette for at innsatte og domfelte skal få innfridd rettigheter og motta tjenester fra andre etater med sikte på en integrering i samfunnet etter endt straff, jf. pkt. 3.2 Innføring av tilbakeføringsgarantien.

Sentralt i dette arbeidet er ordningen med prøveløslatelse. Prøveløslatelse og vilkår for prøveløslatelsen gir kriminalomsorgen et viktig verktøy til å følge opp innsatte etter fengselsoppholdet. Sjansen for å lykkes i tilbakeføringen til samfunnet er langt bedre hvis det er en periode hvor kriminalomsorgen kan følge opp domfelte, og hvor det er reelle sanksjonsmuligheter i form av gjeninnsettelse ved brudd på vilkår. Dette fordrer en tett oppfølging fra kriminalomsorgens side. Kriminalomsorgens oppfølging etter løslatelse skal i fremtiden bli en bedre og viktigere støtte for gjennomføring og koordinering av de tiltak som settes i verk av forvaltningssamarbeidspartnerne i forbindelse med tilbakeføringsgarantien.

Domfelte med lengre dommer enn 74 dager kan vurderes for løslatelse på prøve etter at 2/3 av dommen er gjennomført. I 2008 fikk ca. 75 pst. av dem som søkte om løslatelse innvilget prøveløslatelse. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte prøveløslatelse hvis omstendighetene etter en totalvurdering gjør slik løslatelse utilrådelig. Hvorvidt prøveløslatelse kan anses som utilrådelig, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering hvor en rekke momenter vil være relevante. Det skal ikke bare legges vekt på domfeltes atferd under fengselsoppholdet, men også om det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare forhold i prøvetiden. Domfelte med fengselsstraffer under 74 dager gjennomfører straffen til endt tid. Denne gruppen utgjør i underkant av 60 pst. av alle domfelte.

Produksjon av fengselsdøgn - sittetid

Tilstrekkelig kapasitet er en forutsetning for å kunne sikre en målrettet straffegjennomføring. I perioden 2003–2008 har antall døgn i fengsel økt med 165 864 døgn til 1 206 269, en økning på ca. 16 pst. I den samme perioden har den gjennomsnittlige sittetiden i fengsel blitt lengre. Mens den gjennomsnittlige sittetiden for domfelte var 94 dager i 2003, hadde den økt til 97 dager i 2008.

Varetekt

Det er et mål at varetektsplasser stilles til disposisjon for politiet etter behov.

Første halvår 2009 var det 1905 nye innsettelser i varetekt, hvorav 7,7 pst. gjaldt kvinner. Av alle avsluttede varetektsopphold i 2008 satt kvinner i gjennomsnitt 58 dager og menn i 70 dager. Kvinner utgjorde i gjennomsnitt ca. 5,8 pst. av alle innsatte i fengslene i 2008 og 9 pst. av alle nyinnsettelser.

Politiet har mulighet til å holde pågrepne personer i arrest i inntil tre dager før vedkommende må fremstilles for retten til varetektsfengsling. Innsatte skal overføres fra politiarrest til fengsel innen to døgn etter pågripelsen med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Regelen skal forebygge eventuelle skadelige virkninger av fengslingen ved at varetektsfengslede sikres best mulige forhold.

I 2008 ble 435 personer fengslet med politiets innsettelsesordre og 98 pst. av disse satt mindre enn tre døgn i politiarrest før overføring. Av alle varetektsfengslede med kjennelse, ble 53 pst. plassert i fengsel samme dag og 98,5 pst. innen tre døgn etter kjennelsen. Til tross for at varetekt skal prioriteres er det til tider mangel på tilstrekkelig varetektskapasitet, særlig i østlands- og vestlandsområdet. Halden fengsel vil gi ytterligere 251 nye plasser og bedre varetektskapasitet fra våren 2010. I sammenheng med en påbegynt omstruktureringsplan vil Justisdepartementet gjennomgå kapasitetsbehovet, og har som målsetting å redusere belegget i fengslene til 90 pst. Det vil bidra til at kriminalomsorgen kan stille varetektsplasser til disposisjon ved behov, som forutsatt.

Soningkøutvikling ubetingede dommer

I en situasjon med soningskø skal det først stilles plasser til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. I tillegg skal unge under 21 år, aktive gjengmedlemmer og tungt belastede kriminelle med organisasjonstilhørighet prioriteres høyt.

04.09.2009 var det 250 ubetingede dommer i kø for straffegjennomføring. Av disse var 132 under søknadsbehandling for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. I prosjektperioden tar saksbehandlingen mer enn de 60 dagene som er fristen for iverksettelse av dommer. På sikt vil det bli vurdert å sette en egen frist for disse sakene. Av de gjenstående 118 sakene er 79 innkalt i september, 28 i oktober og en i november. Kun 10 har ikke fått fastlagt dato for straffegjennomføring.

Utvikling av fengselskapasitet og kapasitetsutnyttelse illustreres i tabellen nedenfor.

Avvikling av soningskøen

I perioden 2006-2009 er det opprettet og under etablering 398 nye fengselsplasser. I Trondheim er plasser med høyt sikkerhetsnivå midlertidig omgjort til forvaringsplasser mens de nye forvaringsplassene som er under bygging, ferdigstilles. Bruvoll fengsel, som eies av Statsbygg, er gjort permanent. Justisdepartementet tar sikte på at også Bjørgvin fengsel, som eies av Hordaland fylkeskommune, gjøres til et permanent fengsel. Nytt fengsel i Halden med 251 plasser åpner våren 2010. Som følge av dette ble fengslene i Moss og Fredrikstad med til sammen 28 plasser lagt ned fra 01.10.2009, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009). De tilsatte vil bl.a. annet utføre driftsoppgaver og delta i oppstartsprosessen ved Halden fengsel. Samtidig gjenåpnes 20 plasser ved Oslo fengsel som har vært stengt som følge av vedlikeholdsarbeider. I tillegg vil andre fengsler, primært i Vestfold, øke andelen varetektsinnsatte frem til oppstart av Halden fengsel slik at behovet for varetektskapasitet ivaretas.

01.09.2008 etablerte Justisdepartementet et prøveprosjekt med elektronisk kontroll som en ny straffegjennomføringsform utenfor fengsel i seks fylker. Ordningen er ment som et tiltak for å øke kvaliteten i soningen gjennom å gi domfelte mulighet til ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser og dermed bidra til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. De foreløpige erfaringer med elektronisk kontroll er meget gode. Det er stor interesse for å søke om denne type straffegjennomføring, og andelen som bryter vilkårene er svært lav. Per 21.08.2009 hadde det kommet inn nærmere 1400 søknader, 600 saker er iverksatt og av disse er kun 19 domfelte overført til fengsel etter brudd på vilkår for straffegjennomføringen. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) evaluerer prosjektet.

Kriminalomsorgen disponerer en eiendomsmasse som varierer med hensyn til tilstand, alder og bygningsmessig utforming. Det har over flere år bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep, og det må årlig stenges plasser på grunn av rehabilitering, ombygginger og modernisering. Statsbygg overtok i 2009 de statlige fengselseiendommene fra Justisdepartementet. Kriminalomsorgens budsjett ble samtidig økt med 78 mill. kroner til økt vedlikeholdsinnsats i fengslene. I 2009 er det i tillegg under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett bevilget 80 mill. kroner til vedlikeholdstiltak ved en rekke fengsler og 30 mill. kroner for å modernisere fengslene ved å utbedre lokaler til blant annet skole og besøksrom, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). Tilleggsbevilgningen i 2009 benyttes bl.a. til utbedringer i Bergen, Tromsø, Indre Østfold, Oslo, Ringerike, Stavanger, Sandeid og Åna fengsler. Det er prioritert å gjennomføre vedlikehold i fengsler som har stort vedlikeholdsbehov og hvor tiltak bør utføres umiddelbart. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det videre bevilget 20 mill. kroner til oppføring av et aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Prosjektering av bygget som grunnlag for å kunne fremme forslag til kostnadsramme for bygget for Stortinget, har tatt lengre tid enn forutsatt. Prosjektet vil derfor bli forsinket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Ullersmo fengsel har i dag et betydelig oppgraderingsbehov. I 2009 er det satt av 28 mill. kroner til en rekke byggetiltak, bl.a. gjennom midler fra tiltakspakken for arbeid, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). I tillegg til at det er gjennomført ekstraordinære vedlikeholdstiltak, har Justisdepartementet i tråd med krav om kvalitetssikring av store statlige investeringer, arbeidet med å utrede ulike alternativer for hvordan fengselets lokaler skal tilrettelegges for fremtiden. Regjeringen har besluttet at Ullersmo fengsel skal prosjekteres ut fra et moderniseringsalternativ hvor dagens kapasitet på 240 plasser beholdes, og at bygg som skole, aktivitetsrom og celleavdelinger moderniseres. Justisdepartementet vil i 2010 igangsette neste fase i prosjektet der detaljene i et byggeprosjekt skal planlegges.

Hamar fengsel er en enhet med både høyt og lavere sikkerhetsnivå. Avdelingen med lavere sikkerhetsnivå, også kalt St. Torfinn, er nedslitt og ikke tilpasset moderne fengselsdrift. For å kunne ivareta behovet for en helhetlig straffegjennomføringskapasitet i Hamarområdet, vil Justisdepartementet avklare behovet for nødvendig oppussing med eier og videreføre avdelingen med dagens kapasitet på 25 plasser. Justisdepartementet vil derfor i 2010 prioritere nødvendig oppussing ved St.Torfinn.

Særskilte lokale behov for fengselskapasitet, politiets behov for varetektskapasitet og strukturmessige årsaker kan medføre behov for å etablere nye fengselsplasser selv om det skulle være et tilstrekkelig antall fengselsplasser på nasjonalt nivå. Justisdepartementet vil på denne bakgrunn i 2010 vurdere aktuelle alternativer for fengselsplasser til Midtre Hålogaland politidistrikt. Justisdepartementet har gitt KSF i oppdrag å gjennomgå kriminalomsorgens struktur og utarbeide en samlet kapasitetsplan med forslag til omstrukturering av fengselskapasiteten. Det tas sikte på at planen ferdigstilles i 2009. Plasser kan bli lagt ned enkelte steder samtidig som kapasiteten kan bli økt andre steder. Fengselsplassbehovet vil bli sett i sammenheng med behovet for vedlikehold og oppgradering av eiendomsmassen. Departementet vil igangsette prosjektering av en utvidelse av Hustad fengsel med om lag åtte plasser, og i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablere ny rusmestringsenhet innen utgangen av 2010. Fengselsplasser, bl.a. der lokalene ikke egner seg for moderne fengselsdrift, kan bli lagt ned i 2010.

Overgangsboliger er et ledd i den gradvise tilbakeføringen til samfunnet, med faglig kompetanse som særlig ivaretar behovet for bo-, arbeids- og sosialtrening. Kriminalomsorgen arbeider med å etablere en ny overgangsbolig i Skedsmo kommune. Den planlagte overgangsboligen skal tilby denne type plasser i Region nordøst hvor kriminalomsorgen i dag ikke har overgangsbolig, og som erstatter overgangsboligplassene ved Arupsgate overgangsbolig som skal omgjøres til ungdomstiltak.

For å frigjøre plass i fengslene ble det i 2004 under Regjeringen Bondevik II tatt i bruk en midlertidig ordning med fremskutt prøveløslatelse. Ordningen med tidlig løslatelse som et tiltak mot soningskøen ble avviklet fra og med 01.06.2009. Siden soningskøen er avviklet, er tiltaket ikke lenger nødvendig. Ordningen med dublering, dvs. at to innsatte deler en celle som normalt er beregnet på en person, ble avviklet som soningskøtiltak fra 15.04.2008.

Saker om overføring av straffedømte innsatte med utenlandsk statsborgerskap blir behandlet av Justisdepartementet. Når det foreligger en rettskraftig dom, kan domfelte under visse vilkår overføres til sitt hjemland til fortsatt straffefullbyrdelse. Det viktigste rettslige grunnlaget for overføring er Den europeiske overføringskonvensjonen. Konvensjonen er basert på et frivillighetsprinsipp, slik at overføring som hovedregel forutsetter at den innsatte selv søker om dette. Konvensjonen krever også i utgangspunktet at det må være minimum seks måneder gjenstående soningstid når anmodning om overføring mottas av mottakerstaten. Overføring etter konvensjonen vil derfor i hovedsak bare være aktuelt for dommer av en viss lengde. En tilleggsprotokoll til overføringskonvensjonen gir mulighet for soningsoverføring uten innsattes samtykke. Dette forutsetter imidlertid at det foreligger et endelig utvisningsvedtak. Det er politiet som forbereder sak om utvisning når det foreligger rettskraftig dom. Hvorvidt vilkårene for utvisning foreligger, avgjøres av utlendingsmyndighetene. Det stilles strengere krav til utvisning av personer som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen enn til tredjelandsborgere. I alle overføringssaker er man avhengig av samtykke fra mottakerlandet, og saksbehandlingstiden med den andre staten kan være lang.

Det er et mål at utenlandske innsatte raskere kan overføres til fortsatt soning i hjemlandet. Dette er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Per 04.09.2009 satt det 922 personer registrert med utenlandske statsborgerskap i norske fengsler. Av disse er 491 personer domfelt. 36 av de domfelte er statsborgere i annet nordisk land, og de blir rutinemessig overført til soning i hjemlandet etter den nordiske overføringsloven. Når det gjelder de resterende 455 innsatte med utenlandsk statsborgerskap er det ca. 75 innsatte som er aktuelle overføringskandidater ved at de har en dom av en viss lengde samtidig som de kommer fra land som har ratifisert tilleggsprotokollen til overføringskonvensjonen. I tillegg til dette kommer domfelte som samtykker i overføring til hjemlandet på tross av at hjemlandet ikke har ratifisert tilleggsprotokollen.

Det er i 2009 overført 17 personer etter den europeiske overføringskonvensjonen og det er fattet vedtak om overføring i ytterligere 14 saker, mens 37 saker er under behandling. Ved overføring av domfelte som har lange dommer til hjemlandet er innsparingen i antall soningsdøgn betydelig. Beregninger viser at de 17 overførte dommene har gitt en innsparing på 13 175 soningsdøgn, noe som tilsvarer kapasiteten ved et fengsel med 36 plasser fullt belagt i ett år.

Samfunnsstraff

Tabellen nedenfor viser antall avviklede samfunnsstrafftimer og antall iverksatte samfunnsstraffdommer.

Kriminalomsorgen skal iverksette dommer på samfunnsstraff raskt. 78 pst. av nye samfunnsstraffdommer i 2008 ble iverksatt innen to måneder, og 91 pst. innen tre måneder. 446 (16 pst.) av iverksatte samfunnsstraffdommer gjaldt kvinner. Av iverksatte samfunnsstraffdommer var det 84 (3 pst.) som var under 17 år, 167 (6 pst.) var 17 år og 522 (19 pst.) var mellom 18 og 20 år. Iverksatte samfunnsstraffdommer for personer under 18 år viste en nedgang på 30 dommer fra 2007 til 2008. Målet om økt bruk av samfunnsstraff for personer under 18 år ble ikke nådd. Totalt var ca. 27 pst. av alle iverksatte samfunnsstraffdommer til personer under 21 år. Køen på samfunnsstraff per 04.09.2009 var på 36 dommer. Det er et mål å øke bruken av andre tiltak enn samfunnsnyttig tjeneste under samfunnsstraff som f.eks. programmer, individuelle samtaler mv. I 2008 utgjorde samfunnsnyttig tjeneste 63 pst. av samfunnsstraffen.

Megling i konfliktråd kan brukes som innhold i noen timer av en dom på samfunnsstraff. For at megling skal gjennomføres som en del av samfunnsstraffen, må både domfelte og den fornærmede part være villige til det. Program mot ruspåvirket kjøring er en straffereaksjon overfor personer som ellers ville blitt dømt til ubetinget fengselsstraff for kjøring under påvirkning av alle legale og illegale rusmidler. Det ble iverksatt 485 dommer på promilleprogram eller program mot ruspåvirket kjøring i 2008, jf. at utvidelsen av det tidligere promilleprogramet trådte i kraft 01.11.2008.

Trygghet for samfunnet – kontroll og svikt

Trygghet for samfunnet er et overordnet mål for Regjeringens kriminalpolitikk. Samfunnet skal beskyttes mot de som er farlige eller ikke har til hensikt å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Sikkerhetstiltakene i kriminalomsorgen skal imidlertid ikke medføre et unødig høyt sikkerhetsnivå for innsatte og domfelte. Et langt fengselsopphold med høyt sikkerhetsnivå og en brå overgang til frihet, øker risikoen for ny kriminalitet etter løslatelse. Også målet for rehabiliteringsarbeidet om redusert tilbakefall til ny kriminalitet, skal ivaretas.

Antall innsatte med utenlandsk statsborgeskap har økt de senere år. Av alle nyinnsettelser i og utenfor fengsel i 2008, var 82 pst. norske statsborgere (85 pst. i 2007). Kriminalomsorgen må i større grad arbeide med å tilrettelegge straffegjennomføringen for denne gruppen innsatte, og samtidig ivareta hensynet til at utenlandske statsborgere ikke skal kunne unndra seg straffeforfølgning i Norge ved å forlate landet.

Kriminalomsorgen har få rømninger og unnvikelser. Samtidig er også svikttallene i forbindelse med fremstillinger, permisjoner og frigang svært lave. Ved økt oppmerksomhet om individuelle risikovurderinger, kan det være mulig for flere innsatte å ta del i en positiv progresjon uten at svikttallene øker. Økt samarbeid med politiet og økt bruk av IKT er prioritert for å videreutvikle arbeidet med risikovurderinger.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i rømninger for perioden 2005-2008:

Den samlede kontrollaktiviteten i fengslene er stabil. Av 25 821 prøver i 2008, var nær 90 pst. uten påvisning av illegalt inntak av narkotika. Fordi ca. 60 pst. av de som sitter i fengsel har et rusmiddelmisbruk før innsettelse, vurderes omfanget av svikt som lavt.

Av 2 852 avsluttede samfunnsstraffdommer i 2008, ble 30 avsluttet grunnet dødsfall eller forhold begått før samfunnsstraffdommen ble iverksatt. Av de resterende 2 822 ble 87 pst. fullført ved endt tid og 13 pst. avbrutt på grunn av brudd på vilkår eller ny kriminalitet. Det forekom også brudd under straffegjennomføringen i en del av de fullførte dommene, men disse fikk fortsette etter en advarsel eller en innskjerpingssamtale. Totalt ble 63 pst. av de avsluttede dommene fullført uten brudd på vilkår eller ny kriminalitet.

Av totalt 506 avsluttede promilleprogramdommer, ble 11 avsluttet på grunn av dødsfall eller forhold før dommen ble iverksatt. Av de resterende 495, ble 418 (84 pst.) fullført og totalt ble 321 (65 pst.) fullført uten brudd på vilkår eller ny kriminalitet.

Rehabilitering

I St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn, tas det til orde for å innføre en systematisk kartlegging av innsatte og domfelte. I 2009 er det igangsatt et pilotprosjekt for innføring av IKT-basert kartleggingsverktøy til Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). Tiltaket vil bidra til å styrke rehabiliteringsarbeidet i kriminalomsorgen og legge til rette for en bedre tilbakeføring og et kriminalitetsfritt liv.

Som et ledd i å styrke tilbakeføringsarbeidet ble det i 2008 tatt initiativ til å etablere et KrAmi-prosjekt i Rogaland. KrAmi er et tverrfaglig senter som tilrettelegger fritidsaktiviteter og arbeid for de som skal løslates. Prosjektet ledes av Fylkesmannen i Hordaland. Det er i 2008 også etablert et samarbeid mellom «Tenk tryggleik» i Årdal kommune og kriminalomsorgen. KrAmi i Tromsø ble etablert og starter opp i 2009.

Arbeid og opplæring

Det er et mål at alle innsatte skal ha et aktivitetstilbud på dagtid. Arbeid skal gi mulighet for kvalifisering for arbeidslivet for innsatte som trenger det. Mange innsatte har en svak tilknytning til arbeidslivet, bare om lag en tredjedel er i lønnet arbeid på innsettelsestidspunktet.

Det er etablert opplæringstilbud i alle fengsler som skal ha slike tilbud. Målet er å sørge for opplæring på grunnskolenivå til innsatte, domfelte og løslatte som ikke har fullført grunnskolen samt videregående opplæring til den som har rett til og ønsker det. Det er også et mål å tilby kurs som er ikke-formelt kompetansegivende. En bedre tilpasset og kvalifiserende opplæring i tråd med Kunnskapsløftet gjør den enkelte bedre rustet i arbeidslivet og til å mestre et liv uten kriminalitet etter avsluttet straffegjennomføring. Det er lagt til rette for en begrenset bruk av internett i undervisningen i flere fengsler. Innen utgangen av 2010 vil alle fengsler som tilbyr undervisning, ha et skoletilbud der innsatte og domfelte vil få tilgang til internett slik at opplæringen kan gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende læreplaner.

I tillegg til skolens virksomhet tilbyr Arbeids- og velferdsforvaltningen kortere kurs i fengsler.

Helsetjenester

Helsetilbudet i fengslene er en del av den offentlige helsetjenesten. Justisdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om å videreutvikle og forbedre helsetjenester og sosiale tjenester til innsatte og domfelte. Utfordringene er særlig knyttet til spesialisthelsetjenestetilbudet til innsatte med psykiske lidelser og rusavhengighet.

Helsedirektoratet vil i løpet av inneværende år revidere veilederen for fengselshelsetjenesten. Midlene til de kommuner som er vertskommuner for fengsler, vil bli justert i forhold til nyetablering og nedleggelser av fengsler.

I 2009 etableres det seks nye rusmestringsenheter. Med de tre enhetene som eksisterer fra før vil det være etablert rusmestringsenheter i alle regioner i 2009. I 2010 skal det i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etableres rusmestringsenhet ved nye Halden fengsel. Som en del av det pågående arbeidet med å omstrukturere fengselskapasiteten, foreslås det etablert ny rusmestringsenhet ved Hustad fengsel sent i 2010.

Det er et mål å øke antall § 12-døgn i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Antall døgn etter straffegjennomføringsloven § 12 økte fra 42 059 i 2007 til 44 991 i 2008. Både antall overføringer etter innsettelser i fengsel og antall innsettelser direkte i behandlingsinstitusjon har økt. Samlet sett har antall domfelte som har gjennomført straff etter § 12 økt fra 457 i 2007 til 505 i 2008.

Prosjektet med narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo og Bergen som er finansiert i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, er en utprøving av alternativ straffereaksjon for rusmiddelavhengige som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Innholdet i programmet tar utgangspunkt i den domfeltes behov for tiltak som kan redusere faren for ny kriminalitet og fremme kontroll over rusmiddelmisbruket. Programmet preges av et intensivt opplegg med faste og hyppige avtaler, kontinuitet og arbeid med integrering i samfunnet. Opplegget følges opp av et team som består av representanter for ulike etater. Forslag om presiseringer i forskrift om prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll er sendt på høring.

Kultur og religiøse tjenester

I fengslene er biblioteket en sentral arena og er i enkelte tilfeller også arbeidssted for innsatte. Innsatte låner 18 ganger flere bøker og andre medier enn befolkningen utenfor fengslene. Bibliotektjenesten er underlagt Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde, og i 2009 ble det bevilget 17,3 mill. kroner til tjenesten. Som følge av økt bevilgning til bibliotektjenesten de siste årene har flere innsatte fått et tilbud. Planen for bibliotektjenester i fengsel innebærer at alle fengsler med mer enn 25 innsatte skal ha eget bibliotek eller fullgode bibliotektjenester dekket på annen måte.

Fengslene tilbyr kulturaktiviteter i noe ulikt omfang. På Kultur- og kirkedepartementets budsjett er bevilgningen på 1 mill. kroner til kulturaktiviteter i kriminalomsorgen videreført.

Innsatte som ønsker å delta i gudstjenester, søker sjelesorg eller ønsker andre tros- eller livssynstjenester, skal så langt det er praktisk mulig få anledning til dette. Alle innsatte skal ha adgang til religions- og livssynsutøvelse. Justisdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har samarbeidet om et felles rundskriv om tros- og livssynstjenester i fengsel, for å klargjøre ansvarsforholdene og samarbeidsformene mellom kriminalomsorgen, Den norske kirke og andre tros- og livssynsorganisasjoner.

Programvirksomhet

Programvirksomheten er et viktig supplement til det endringsarbeidet som skjer gjennom utdanning og arbeidstrening i fengselet. Hovedhensikten er å påvirke holdninger og atferd og å motivere og utvikle ferdigheter slik at domfelte blir bedre rustet til å leve et liv uten nye kriminelle handlinger. Det totale antallet arrangerte programmer er redusert fra 379 i 2007 til 356 i 2008. Antall domfelte som gjennomførte et program er redusert fra 1 689 i 2007 til 1 518 i 2008. Litt over 30 pst. av disse deltok i Promillekurs i fengsel (Trafikk og Rus). Det er et mål å heve kvaliteten på programvirksomheten. Etter anmodning fra kriminalomsorgens uavhengige rådgivningspanel akkrediterte KSF i 2008 programmet «Brotts-Brytet». I 2009 ble programmene «Pappa i fengsel», «VINN» og «Sinnemestring Brøset», akkreditert.

Innsattes kontakt med egne barn

Fafos rapport «Levekår blant innsatte» fra 2004 viste at 28 pst. av de innsatte hadde opplevd fengsling av familiemedlemmer i oppveksten. Siden 2007 er det årlig bevilget 1 mill. kroner til tiltak for fangers barn som er benyttet til å øke tilskuddet til Foreningen for Fangers Pårørende.

Det er utformet en modell for foreldreveiledning tilrettelagt for foreldre som er innsatt i fengsel. Videre er det en målsetting at større fengsler skal ha tilbud om foreldreveiledning eller «pappa/mamma-grupper». Kriminalomsorgen skal legge til rette for at barns behov blir ivaretatt når de er på besøk i fengslene. Besøksleiligheter for innsatte er etablert i flere fengsler, mens andre har dette under planlegging. Det ble våren 2008 åpnet et eget besøkshus ved Ringerike fengsel. Det bygges besøksleilighet også ved Halden fengsel.

4.1.2 Bekjempe alvorlig, organisert og grenseoverskridende kriminalitet

Kriminalomsorgen står overfor store utfordringer med personer som sitter i varetekt eller gjennomfører straff for alvorlig organisert kriminalitet med internasjonale forbindelser. Mange gjennomfører lange fengselsstraffer, og det er fare for at enkelte kan forsøke å unndra seg straff. Å ivareta sikkerheten og samtidig tilby en straffegjennomføring med adekvat innhold er en viktig utfordring for kriminalomsorgen.

Organisert kriminalitet er straffeskjerpende, jf. straffeloven § 60a. En gjennomgang av rettskraftige dommer hvor § 60a er benyttet, viser at det per 01.12.2008 var 88 personer av 23 ulike nasjonaliteter som var domfelt etter denne straffebestemmelsen.

For å trygge samfunnet mot de farligste, skal kriminalomsorgen i 2010 gjennomgå sin sikkerhetskategorisering av fengslene. To til fire fengsler vurderes tilrettelagt for innsatte som utgjør en særlig høy risiko.

4.2 En åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor

4.2.1 Ivareta en god utnyttelse av justissektorens ressurser

Informasjon om den enkelte domfelte og innsatte er kjernen i straffegjennomføringen og rehabiliteringsarbeidet, og for at det skal kunne treffes riktige beslutninger om sikkerhetsnivå, om tiltak for rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet etter endt straff. Kriminalomsorgen har også behov for IKT-løsninger som ivaretar nødvendige støttefunksjoner. Det er i 2009 igangsatt pilotprosjekt for innføring av IKT-basert kartleggingsverktøy og styringsinformasjonssystem ved nye Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor. Erfaringene fra prosjektet vil bli benyttet i det pågående arbeidet med et nytt etatssystem for kriminalomsorgen.

Datatilsynet og Arbeidstilsynet gjennomførte høsten 2007 tilsyn ved flere fengsler. Kriminalomsorgen har fått pålegg om å styrke personvernet og bedre sin internkontroll. Kriminalomsorgen har også fått pålegg om å styrke personvernet til de varetektsinnsatte, domfelte og deres relasjoner. Etaten er videre pålagt å etablere et helhetlig system for oppfølging av personvernet, herunder sikre rett til vanlig innsyn til de registrerte, sørge for at informasjon rettes og slettes og sørge for tilstrekkelig datasikkerhet gjennom kontrollert tilgang, tilgangsbegrensninger og logging mv. samt etablere internkontroll. Kriminalomsorgen har anskaffet et nytt databasert internkontrollsystem for å ivareta de hensyn som ble påpekt i tilsynene. Arbeidet med å implementere nye og bedrede rutiner for personvern og HMS pågår i samarbeid mellom KSF, KITT, KRUS, regionene, verneombudene og tjenestemannsorganisasjonene. Implementeringsprosessen skal avsluttes våren 2010. Kriminalomsorgen vil i 2009 etablere ett felles sentralt postmottak for kriminalomsorgen. Dette etableres i forbindelse med innføring av elektronisk dokumenthåndtering og arkiv i fengslene.

KRUS skal gjennom undervisning, utviklings- og rådgivningsarbeid, bibliotek- og dokumentasjonstjeneste samt forsknings- og evalueringsoppdrag, bidra til å sikre et høyt faglig nivå i kriminalomsorgen. Kunnskapene skal formidles i opplæringssammenheng, til brukerne i kriminalomsorgen og andre fagmiljøer.

Oppgaven med å innkalle til soning og behandle søknader om soningsutsettelse skal overføres fra politiet til kriminalomsorgen, jf. Ot.prp. nr. 34 (2007-2008). Kriminalomsorgen vil overta ansvaret fra 01.04.2010. For kriminalomsorgen har dette stor betydning for å kunne planlegge og derved utnytte straffegjennomføringskapasiteten på en effektiv måte.

Enhetsstruktur og klassifisering av kriminalomsorgens tilbud

Soningskøen kan anses som avviklet. Handlingsplanen «Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen» inneholdt mange ulike tiltak, herunder økt kapasitet, bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet og økt bruk av alternative reaksjoner. Noen av tiltakene var midlertidige, mens andre var permanente. Det er behov for å evaluere tiltakene og gjennomgå kriminalomsorgens fremtidige kapasitetsbehov.

St. meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn inneholder en rekke tiltak for å styrke innholdet i straffegjennomføringen. I meldingen gjennomgås tilbudet kriminalomsorgen gir den enkelte innsatte og domfelte. Innenfor det som er sikkerhetsmessig forsvarlig, er det en målsetting å øke bruken av fengsler med lavere sikkerhetsnivå slik at innsatte gradvis skal vende seg til frihet under ansvar. I meldingen tas det til orde for økt bruk av straffereaksjoner utenfor fengsel. På denne bakgrunn har Justisdepartementet påbegynt arbeidet med å gjennomgå kriminalomsorgens enhetsstruktur og utarbeide en samlet kapasitetsplan for å bedre sammenhengen mellom behov og kapasitet. Videre foretas en gjennomgang av hensiktsmessigheten ved dagens sikkerhetsklassifisering av enheter i fengsel med høyt og lavt sikkerhetsnivå.

Personal- og likestillingspolitikk

Fengselsbetjentyrket er krevende og forutsetter god kompetanse. Regjeringen går i St.meld. nr. 37 (2007-2008) inn for å videreføre dagens ordning med aspirantopptak og lønnet etatsutdanning, samtidig som det legges opp til å gjennomgå undervisningstilbudet med tanke på å styrke etter- og videreutdanningen. Departementet vil be NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) evaluere utdanningen med tanke på at den kan inngå i en fagkrets som leder frem til Bachelor-grad i universitets- og høyskolesystemet.

For å sikre tilgangen på fagutdannet personell i kriminalomsorgen er opptaket av aspiranter økt i perioden 2006-2008. Mens opptaket under Regjeringen Bondevik II i 2002-2005 var på om lag 630 aspiranter, vil opptaket i perioden 2006-2009 bli på om lag 820 aspiranter. Mens det i 2005 ble tatt opp 100 aspiranter, er det i 2006 og 2007 tatt opp 200 aspiranter hvert år. I 2008 er det tatt opp om lag 250 aspiranter. Det ble tatt opp ca. 170 aspiranter til det ordinære opptaket 01.01.2009.

Det er forskjeller mellom fengslene i tilgangen på utdannede fengselsbetjenter. Ved noen fengsler mangler det kvalifiserte søkere til ledige fengselsbetjentstillinger. For å møte de ulike behovene, har KRUS rekruttert aspiranter med lokal tilknytning til områder og fengsler der behovet for nye betjenter er størst. Disse aspirantene gjennomfører opplæringen ved det lokale fengselet. KRUS har ansvaret for undervisningen. For tiden gjennomføres desentraliserte undervisningsopplegg ved fengslene Åna (25 aspiranter startet januar 2008), Ravneberget (25 aspiranter startet januar 2008) og Vadsø/Tromsø (15 aspiranter startet mai 2008). På grunn av rekrutteringsproblemer på Vestlandet og for å kompensere for frafall av aspiranter i 2008 og 2009, ble det igangsatt et desentralisert opptak på 25 aspiranter fra 01.09.2009 ved Bergen fengsel. Det legges i 2010 opp til et opptak ved KRUS på seks klasser eller om lag 150 aspiranter. En av disse klassene vil bli gjennomført desentralisert ved Ravneberget fengsel. Justisdepartementet vurderer fortløpende behovet for aspirantopptak ved KRUS.

I tabellen nedenfor framkommer antall uteksaminerte aspiranter i perioden 2005-2009.

En god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø er viktige forutsetninger for at kriminalomsorgen skal kunne nå sine mål. Implementeringen av de endringene som er beskrevet i St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker, vil ha konsekvenser for kultur, kompetanse, ledelse og organisasjon. KSF vil følge opp i tett samarbeid med etaten og tjenestemannsorganisasjonene. Det vil fremdeles ligge forventninger til etaten om videre oppmerksomhet mot ledelse på alle ledernivåene som oppfølging av gjennomført ledelsesutviklingsprogram.

De senere årene har det vært en meget høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Pga. soningskøen har dette vært nødvendig, men det har medført en presset arbeidssituasjon for kriminalomsorgens tilsatte. Det er en målsetting å redusere belegget i fengslene til 90 pst., noe som vil bedre rammebetingelsene for arbeidsmiljøet. Dette må skje gradvis slik at det ikke bygger seg opp ny kø.

En viktig del av arbeidsmiljøarbeidet er kartlegging, forebygging og oppfølging av vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen. Vold og trusler kartlegges fortløpende, og KRUS utarbeider årlig en rapport som presenterer statistikk, analyse og forklaringer på voldsutviklingen. I tillegg har KSF innhentet tertialvise oversikter siden 2008. Sikkerhet i kriminalomsorgen (SiK) er summen av de virkemidlene som tar sikte på å forebygge og håndtere situasjoner der samfunnets, tilsattes, innsattes og domfeltes trygghet kan være truet, og er et ledd i å møte nye sikkerhetsmessige utfordringer. I Regjeringens budsjettforslag for 2010 er det foreslått midler til å opprette 12 nye fengselsbetjentstillinger, som bl.a. skal benyttes til å ivareta tilsattes arbeidsmiljø og sikkerhet. Midlene vil bli disponert og fordelt etter drøftinger med de tilsattes organisasjoner, der bemanningssituasjonen og forebygging av vold og trusler ved de minste fengslene vil bli vektlagt. I forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) skal det gjennomføres en bemanningsanalyse for kriminalomsorgen som grunnlag for utarbeidelse av en bemanningsrapport for kriminalomsorgen. Mandatet for denne bemanningsrapporten vil bli drøftet med de tilsattes organisasjoner, men den vil måtte inneholde en analyse av forventet avgang av personell og årsaker til dette, nåværende og fremtidig kompetansebehov og kompetansesammensetning i kriminalomsorgen, og en gjennomgang av disse forholdene sett i forhold til utdanningskapasiteten ved KRUS.

Oppfølging av sykefravær er et annet sentralt tema i arbeidsmiljøarbeidet. Det vises til omtale under punkt 5.2.4 i del III.

Likestillingsarbeidet i kriminalomsorgen skal integreres i den generelle personalpolitikken. Regionene, KRUS og KITT utarbeider strategiske planer for å videreføre likestillingsarbeidet. I 2008 var 41 pst. av nytilsatte ledere kvinner. Dette er en økning på tre pst. fra 2007, men noe lavere enn målsettingen om at 50 pst. av nytilsatte ledere skal være kvinner. Arbeidet med å øke antall kvinnelige søkere til lederstillinger videreføres. Andelen kvinner som ble tatt opp på Fengselsskolen i 2008 var ca. 46 pst., målet er 50 pst.

Kriminalomsorgen har som mål å øke mangfoldet blant tilsatte i etaten, jf. Mål for inkludering i Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2009-2010). Det vil gi etaten en bredere kompetanse og i større grad gjenspeile befolkningen. Et større mangfold blant de tilsatte kan også være et viktig moment i det kriminalitetsforebyggende arbeidet under straffegjennomføring. I 2008 utgjorde andelen rekrutterte aspiranter ved Fengselsskolen med flerspråklig bakgrunn, utover engelsk, 4,4 pst. Det er et mål å øke antallet betydelig. KRUS har samarbeidet med Arbeids- og velferdsforvaltningen om aktiv rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. Intensjonen er å gi intensiv tilrettelagt språkundervisning til aktuelle søkere som har en annen språkbakgrunn enn norsk. KRUS har i samarbeid med Politihøgskolen gjennomført et prosjekt for å øke forståelsen av hva som hemmer rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til de to etatene, og hvorfor det er viktig å øke denne andelen. Rapporten peker bl.a. på at forhold knyttet til demografi, utdanning og arbeidsmarked har generell betydning for rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. Rapporten peker også på behovet for å sette temaet tydelig på dagsorden. Kriminalomsorgen vil i løpet av 2009/2010 utarbeide en handlingsplan for å beholde og rekruttere personer med minoritetsbakgrunn.

4.2.2 Tilrettelegge for en serviceorientert justissektor

Kriminalomsorgens strategi for kommunikasjonsarbeidet legger vekt på å utvikle en kommunikasjonskultur som bygger på åpenhet, synlighet og tilgjengelighet. Det er ønskelig å være helhetlig og samordnet i kommunikasjonen, og bevisst på hvordan man bruker informasjon og kommunikasjon som virkemiddel. Gjennom kommunikasjonsvirksomhet skal kriminalomsorgen bidra til økt kunnskap om etatens arbeid og ansvarsområde, og den skal medvirke til at den offentlige debatten omkring kriminalomsorgen er mest mulig faktabasert, nyansert og korrekt. Nettportalen www.kriminalomsorgen.no er en viktig informasjonskanal for kriminalomsorgen. «Aktuelt for kriminalomsorgen» som utgis av KSF, er et fagblad for de tilsatte i kriminalomsorgen.

1 Innledning

Det er en overordnet målsetting at politiet i samvirke med andre offentlige og private aktører skal bidra til økt trygghet i samfunnet. Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, ha et politi som forebygger bedre, reagerer raskere og oppklarer mer.

Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service. Regjeringen arbeider for å sikre et politi som ivaretar publikums behov for service og beredskap, i tråd med Soria Moria-erklæringen. En solid grunnbemanning med god kompetanse er en viktig forutsetning for et lokalt forankret politi, en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og økt trygghet for befolkningen. Regjeringen har i tråd med Soria Moria-erklæringen styrket bemanningen i norsk politi. Tall fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet viser at det har vært en økning på 634 årsverk fra 01.03.06 til 01.03.09. I tillegg ga budsjettet for 2009 mulighet til å opprette om lag 250 årsverk. I Regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009), ble det også opprettet 460 sivile årsverk, noe som medførte at om lag 280 polititjenestemenn kunne frigjøres til operativt arbeid. Videre vil ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser for politiet utløse arbeidstid tilsvarende 230 årsverk. I tillegg kommer de bemanningsøkninger som er foreslått i budsjettforslaget for 2010. Samlet gir dette en betydelig bemanningsvekst i politiet. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke bemanningen i norsk politi. Det rekordhøye studentopptaket på 552 politistudenter i 2009 foreslås derfor økt til 720 studenter i 2010.

Samarbeid mellom politiet og andre offentlige og private aktører er viktig for en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Regjeringen har i overensstemmelse med Soria Moria-erklæringen styrket politiets samarbeid lokalt gjennom etablering av politiråd i kommunene. Det er per 31.12.2008 etablert 276 politiråd som omfatter 309 kommuner. Fra 01.07.2009 er plandelen i plan- og bygningsloven endret slik at kommunene nå skal ta hensyn til kriminalitetsforebygging i sine planprosesser, både i et samfunnsutviklingsperspektiv og et utbyggingsperspektiv. Dette vil gi et godt grunnlag for politirådenes arbeid. For å videreutvikle organiseringen lokalt gjennomfører Regjeringen en prøveordning i to politidistrikt for å prøve ut grensereguleringer, offentlige servicekontorer og politiråd. For å øke tryggheten for publikum har Oslo politidistrikt videreført og styrket politiposten på Holmlia, gjenåpnet politiposten på Oslo S og opprettet tre mobile politiposter.

Soria Moria-erklæringen uttrykker et mål om å forebygge i vid forstand og stimulere til tiltak som samlet gir bedre livskvalitet for den enkelte. Effektiv forebygging vil bidra til økt trygghet, samtidig som samfunnets kostnader til reaktiv og reparerende virksomhet kan reduseres på lengre sikt. Regjeringen la i juli i år fram en ny strategi for hvordan samfunnets samlede virkemiddelapparat kan innrettes for å bli mer forebyggende. Regjeringen la i tillegg i august fram en handlingsplan om kriminalitetsforebygging («Gode krefter»), der samordning og samarbeid er sentrale virkemidler.

I samsvar med Soria Moria-erklæringen er arbeidet med utsendelse av utlendinger med ulovlig opphold styrket.

Politiet og påtalemyndigheten skal, i samvirke med de andre aktørene i strafferettspleien, bidra til en effektiv straffesaksavvikling som et viktig virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen. Nærhet i tid mellom et straffbart forhold, straffereaksjon og fullbyrdelse virker preventivt, og det å redusere tiden fra straffbar handling til reaksjon og fullbyrdelse skal ha høy prioritet. Rask reaksjon og fullbyrdelse er også viktig av hensyn til fornærmede.

Oppklaring av kriminalitet er viktig for tilliten til politiet. Det er et mål for Regjeringen at den kriminaliteten som rammer flest folk blir etterforsket og oppklart, siden det er denne typen lovbrudd som gjør at mange føler utrygghet. Vinningskriminalitet er ofte saker uten vitner, men med et åsted. Her er det mulig å identifisere og registrere DNA som del av etterforskningen. Regjeringen har i tråd med Soria Moria-erklæringen utvidet adgangen til registrering i DNA-registeret fra 01.09.2008, jf. Innst. O. nr. 23 (2007-2008). Sammenlignet med tiden før DNA-reformen, sendes det nå inn tre ganger flere spor fra politidistriktene. Om lag halvparten av de spor som legges inn for søk i DNA-registeret, gir treff mot registrerte personer. Den utvidede adgangen til å registrere personer i DNA-registeret, har ført til en rekke identifiseringer og bidratt til økt oppklaring.

1.1 Organisering

Kategorien omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging.

1.1.1 Den sentrale politiledelsen

Justisdepartementet og Politidirektoratet utgjør den sentrale politiledelsen.

Politidirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet, med ansvar for planlegging, iverksetting og koordinering av tiltak innenfor politiets virksomhet. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med Riksadvokaten, som har ansvaret for den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politiet, og som i denne egenskap bare kan instrueres av Kongen i statsråd. Politidirektoratet har ansvar for etatsledelsen av politi- og lensmannsetaten, og ivaretar viktige oppgaver innenfor internasjonalt politisamarbeid.

1.1.2 Politidistriktene og særorganene

Politiet er inndelt i 27 politidistrikter som igjen er inndelt i lensmanns-, politistasjons- og namsfogdsdistrikter. Lensmanns- og politistasjonsdistrikter kan være samordnet i regionale driftsenheter. Politimestrene i Rogaland og Salten leder Hovedredningssentralene. Fra 01.01.2006 overtok politi- og lensmannsetaten ansvaret for den samlede sivile rettspleien på grunnplanet. Det ble samtidig opprettet namsfogder i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, som ble direkte underlagt Politidirektoratet. 1. kvartal 2008 ble namsfogdene i Bergen, Stavanger og Trondheim lagt under politimesteren i henholdsvis Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag, i tråd med organiseringen i landet for øvrig. Departementet avventer Politidirektoratets pågående prosjekt for å få ned saksbehandlingstid og restanser hos Namsfogden i Oslo samt erfaringer fra omorganiseringen av de tre sistnevnte, før det tas standpunkt til organiseringen i Oslo.

Det er følgende særorganer i politiet:

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, herunder krigsforbrytersaker (Kripos)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Politihøgskolen (PHS)

Særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet, jf. Politiloven § 6, 2. ledd. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete, og er derfor i sin påtalemessige virksomhet underlagt riksadvokaten.

1.1.3 Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er et eget politiorgan i henhold til Politiloven § 17 a, og er politifaglig og administrativt direkte underlagt Justisdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste representert i samtlige politidistrikter og med den sentrale ledelse lokalisert i Oslo. PSTs hovedoppgaver er av forebyggende art, men PST utfører også etterforskningsoppgaver, og rapporterer i disse sakene til Den høyere påtalemyndighet.

1.1.4 Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, ti regionale statsadvokatembeter, Økokrim og Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, herunder krigsforbrytersaker. Riksadvokaten er administrativt underlagt Justisdepartementet. Den høyere påtalemyndighet ledes faglig og administrativt av riksadvokaten, som har den overordnede påtalefaglige ledelse av etterforskningen i politidistrikter og politiets særorganer.

1.1.5 Den militære påtalemyndighet

Generaladvokaten leder Den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er påtalemessig underlagt riksadvokaten og administrativt underlagt Justisdepartementet.

1.1.6 Grensekommissæren

Grensekommissæren har bl.a. ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

2 Hovedmål og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

3.1 Hovedutfordringer

Politiet har et bredt spekter av oppgaver og utfordringer som krever høy kompetanse og kvalitet i tjenesteutførelsen. Politiet må løse sine oppgaver på en god og tillitskapende måte slik at befolkningens behov for rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd blir ivaretatt.

Regjeringen har som mål å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn med økt livskvalitet for den enkelte. Politiet skal bidra til trygghet gjennom redusert utsatthet for kriminalitet og god beredskap. Særlig viktige utfordringer i denne sammenheng er å forebygge og bekjempe vinningskriminalitet, voldskriminalitet, seksuelle overgrep, organisert, grenseoverskridende kriminalitet og kriminalitet på tvers av distriktsgrenser.

Politiet skal ha en bred tilnærming til sitt arbeid for å opprettholde befolkningens trygghet. Politiets tilstedeværelse på rett sted til rett tid i samarbeid med andre samfunnsaktører og befolkningen for øvrig, kan bidra til å opprettholde den opplevde tryggheten hos befolkningen. Det er viktig at politiet innretter ordenstjenesten slik at den har elementer av både kriminalitetsforebygging og tilstedeværelse.

Politidirektoratets innbyggerundersøkelse gjennomført i 2008, viser at ni av ti føler seg trygge der de bor og ferdes og mener at politiet skaper trygghet. Undersøkelsen viser videre at mer enn åtte av 10 har tillit til politiet. Befolkningens tillit til politiet er en forutsetning for politiets oppgaveløsning, og det er derfor viktig at den høye tilliten opprettholdes. Undersøkelsen peker også på enkelte utfordringer. Eksempelvis viser undersøkelsen at de som har vært i kontakt med politiet (meldt fra om mistenkelig forhold eller vært innblandet i ulykke) har noe lavere tillit enn de som ikke har hatt slik kontakt. Særlig gjelder det personer som har vært utsatt for vold i en eller annen form, men generelt viser undersøkelsen at de som har vært utsatt for kriminelle hendelser har klart lavere tillit til politiet enn andre. Minst tillit til politiet har unge med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land.

Situasjonen som var i politiet høsten 2008 og våren 2009 har medført utfordringer, og det vil være viktig framover å sikre at politiet fortsatt har høy tillit.

Det har vært en jevn nedgang i antallet anmeldte forbrytelser totalt de siste årene. Tall for 1. halvår 2009 viser en økning på 2,5 pst. sammenlignet med 1. halvår 2008.

Seks av ti anmeldte forbrytelser i 2008 var vinningsforbrytelser, og dette er den typen kriminalitet som rammer flest. Det er et mål for Regjeringen å øke oppklaringen av det store volumet av vinningskriminalitet, også den organiserte vinningskriminaliteten på tvers av distriktsgrenser. Kriminalitet begått av mobile kriminelle har vist en økende tendens. Bekjempelsen av kriminalitet begått av disse medfører flere utfordringer for politiet. For å møte denne utfordringen lanserte Justisdepartementet i august 2009 en 10-punkts tiltaksliste for bedre å forebygge og etterforske handlinger mot denne gruppen personer. Politiet er foreslått styrket for å sikre en bedre organisering og koordinering av politiets arbeid med å bekjempe denne kriminaliteten. Bl.a. vil UP og Kripos bli styrket med til sammen 20 årsverk i 2010. I tillegg vil Oslo og Hedmark politidistrikt bli styrket. Regjeringen har videre fremforhandlet et avtaleutkast med EU om tilslutning til Prüm-regelverket, som vil gi Norge direkte tilgang til databaser med DNA og fingeravtrykk i europeiske land.

Voldskriminalitet representerer i vid forstand et angrep på velferd og befolkningens oppfatning av trygghet, og krever særlig oppmerksomhet. Vold som forekommer i nære relasjoner rammer særlig hardt. Regjeringen har gjennom Soria Moria-erklæringen forpliktet seg til å styrke innsatsen for å bekjempe alle former for vold. For å styrke den voldsforebyggende innsatsen foreslår Regjeringen å etablere ett nytt ATV-kontor i 2010 og styrke ATVs sentrale administrasjon for faglig og administrativ oppfølging av ATV tilbudene rundt i landet. Den foreslåtte styrkingen i 2010 kommer i tillegg til de ni ATV-kontorene som allerede er etablert, og de fire som det er bevilget midler til i 2009 og som er under etablering.

Voldtekt er et særlig alvorlig overgrep, og utfordringene på dette området er mange. Regjeringen har gjennom Soria Moria-erklæringen forpliktet seg til å intensivere innsatsen mot voldtekt. Utredningen «Fra ord til handling» (NOU 2008:4), som ble lagt frem i januar 2008, fremmet bl.a. forslag om etablering av en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold. Som følge av dette vil det bli opprettet en fast voldtektsgruppe på Kripos. Kripos ble styrket med fire stillinger fra annet halvår 2009 og er foreslått styrket med ytterligere fire årsverk i 2010.

Ofre for alvorlig kriminalitet skal sikres bedre oppfølging, og arbeidet med å beskytte barn skal ha høy prioritet. Siden 2007 er det opprettet barnehus i seks byer. Tilbudet er nå tilgjengelig i alle helseregioner, og er således landsdekkende. Regjeringen vil i 2010 legge til rette for at det etableres ytterligere et nytt barnehus i Stavanger. Arbeidet med å forebygge og avdekke seksuelle overgrep mot barn på internett skal videreføres.

Regjeringen har gjennomført en bred gjennomgang av saksflyten på utlendingsfeltet. Gjennomgangen viser at for å oppnå større effektivitet og bedre kontroll, må organiseringen og finansieringen av feltet innrettes slik at aktørene samhandler bedre. Samtidig som arbeidet for å oppnå større effektivitet har pågått, har asylankomstene økt sterkt. Regjeringen har en todelt strategi for å møte disse utfordringene. Håndteringen av sakene skal effektiviseres, samtidig som personer uten lovlig opphold skal uttransporteres raskere. Regjeringen vil derfor effektivisere grensekontrollen og styrke identitetsarbeidet ved å opprette et Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID). Bedre identitetsavklaringer og raskere uttransportering forventes også å ha effekt i forhold til nye asylankomster.

Flere tjenestemenn i politioperativt arbeid er nødvendig for å opprettholde befolkningens tillit og for å møte behovet for tilstedeværelse og kriminalitetsbekjempelse. Bemanningssituasjonen i politiet har i flere år vært en utfordring, først og fremst fordi det er utdannet for få polititjenestemenn. For å sikre tilstrekkelig politiutdannet personell har Regjeringen prioritert å øke studentopptak ved Politihøgskolen i perioden 2007-2010, fra 432 studenter i 2007 og 2008, til 552 studenter i 2009 og med forslag om opptak av 720 studenter i 2010. Samlet tas det i perioden opp 888 flere studenter enn i perioden 2003-2006. Videre foreslås de 460 sivile årsverkene tildelt i Regjeringens tiltakspakke for 2009, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009), videreført i 2010. Disse vil frigjøre om lag 280 polititjenestemenn til operativt arbeid. Sammen med de 230 årsverkene som utløses av ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser inngått sommeren 2009, betyr dette en betydelig økning i antallet årsverk med politiutdannelse.

En utfordring i norsk politi er å sikre en organisering lokalt som både ivaretar publikums behov for tilstedeværelse og beredskap, og en effektiv utnyttelse av tildelte ressurser. Politiet må organisere ressursene slik at det gis hensiktsmessig respons på publikums behov for hjelp og service. For å videreutvikle organiseringen lokalt gjennomfører Regjeringen en prøveordning i to politidistrikt med mulighet for å få prøvd ut både grensereguleringer, offentlige servicekontorer og politiråd. Det skal gjennomføres en bred evaluering av prøveordningen. Evalueringen skal blant annet omfatte publikumsundersøkelse, kommunenes synspunkter og politiets vurdering av tjenesteutøvelse og ressursbruk.

3.2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen fortsetter sitt arbeid for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet. I 2010 er det foreslått å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med hele 1,3 milliarder kroner. Av dette er 117 mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning.

Et av de viktigste satsingsområdene er å øke politibemanningen framover. På grunn av lave opptak gjennom flere år, er det mangel på politiutdannet personell. Regjeringen foreslår derfor å øke opptaket til Politihøgskolen til 720 studenter i 2010.

Det har i 2009 vært stor oppmerksomhet på arbeidstidsbestemmelsenes unntak fra arbeidsmiljølovens hovedregler om arbeids- og hviletid. Det ble i juli i år oppnådd enighet mellom partene om en ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser. Avtalen som er gjort gjeldende fra 01.10.2009, gir den nødvendige fleksibiliteten i utførelsen av sentrale politigjøremål. Partene er også enige om utvidet arbeidstid med en time per uke for om lag 9 000 ansatte fram til 01.08.2012. Dette representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Bevilgningene foreslås økt med 371,6 mill. kroner for å dekke økte utgifter som følge av avtalen.

For å kunne håndtere den økte asyltilstrømningen foreslår Regjeringen å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet med en omfattende tiltakspakke på 150 mill. kroner. Økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering skal bidra til å redusere antall identitetsløse asylsøkere og bekjempe kriminalitet. Det foreslås at Politiets utlendingsenhet (PU) får en vesentlig styrking i forbindelse med denne tiltakspakken. Det foreslås etablert lokale registreringsenheter i Østfold og Romerike politidistrikter i samarbeid med Politiets utlendingsenhet. Det vil sikre at personer som melder seg som asylsøkere blir registrert raskt, og at de blir visitert for sikring av ID-dokumenter. Det foreslås i denne forbindelse at Østfold og Romerike politidistrikter får tilført to årsverk hver samt at Romerike politidistrikt i tillegg får to årsverk i forbindelse med fordelingen av de 106 nye polititjenestemannsstillingene, jf. omtale nedenfor. Østfold politidistrikt foreslås styrket med 24 årsverk for å øke kontrollen i grenseområdene og bemanne en «grensekontrollbil» som betjener Follo og Østfold politidistrikter. Det foreslås opprettet en egen transportløsning fra grensen til PU. Dette vil sikre at færre asylsøkere kvitter seg med ID-dokumenter og bidra til raskere avklaring i asylsaker. Oslo politidistrikt har i samarbeid med PU og UDI hatt en målrettet innsats mot den åpenlyse narkotikaomsetningen på Grünerløkka og Grønland. I fm. denne innsatsen er også et stort antall asylsøkere og innvandrere pågrepet og har fått sin asylsøknad raskt avgjort for deretter å bli uttransportert. Det foreslås etablert tilsvarende samarbeidsprosjekter i Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag politidistrikter. Dette tilsvarer åtte årsverk til disse distriktene og til PU. Teamet som arbeider med organisert kriminalitet i Østfold politidistrikt foreslås styrket med fire årsverk for å etterforske menneskesmugling og –handel. Videre foreslås det etablert et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID).

Det foreslås at PU blir styrket med ca 83,5 mill. kroner i 2010 for å øke antall uttransporteringer og foreta registrering av asylsøkere.

Regjeringen foreslår også å styrke innsatsen mot vinningskriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger. Kripos, UP og Oslo politidistrikt vil være sentrale i denne innsatsgruppen. I tillegg er Hedmark politidistrikt foreslått styrket.

Prognoser for 2010 viser at antall studenter som uteksamineres fra Politihøgskolen er 106 flere enn det antallet med politiutdanning som slutter i etaten. Det er foreslått å øke bevilgningene med 34,5 mill. kroner for å legge til rette for at studentene skal få jobb i etaten. Oslo politidistrikt får 20 av årsverkene og to årsverk blir lagt til Spesialenheten for politisaker i fm. oppfølging av NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring. Bekjempelse av kriminaliteten, spesielt begått av østeuropeiske mobile kriminelle, vil stå sentralt når en skal prioritere hvordan bemanningsøkningen skal nyttes. Kripos og Utrykningspolitiet vil få 10 årsverk hver. I tillegg er politidistrikt med stor grensetrafikk foreslått styrket. Dette gjelder spesielt Hedmark politidistrikt som skal styrkes med fem årsverk og Romerike politidistrikt som skal styrkes med to årsverk. Det foreslås til sammen 30 årsverk til Østfold politidistrikt ved disponeringen av tiltakspakken på 150 mill. kroner til utlendingsområdet. For å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet er Økokrim foreslått styrket med åtte årsverk. Økokrim foreslås også styrket med to årsverk til bekjempelse av miljø- og kulturminnekriminalitet. To årsverk foreslås til å styrke politiets bemanning ved Servicesenteret i Stavanger.

Videre foreslås Kripos styrket med fire årsverk i fm. etablering av voldtektsgruppe. Kripos fikk 19 sivile årsverk i fm. Regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). Sammen med forslag om styrkingen med 14 årsverk i 2010, gir det en vesentlig styrking av Kripos.

Budsjettet foreslås også styrket til IKT-investeringer.

I 2010 foreslås det opprettet barnehus i Stavanger. Dette kommer i tillegg til de allerede etablerte barnehusene i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Oslo og er viktig for å sikre et mer helhetlig og bedre samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep. Det foreslås også opprettet ytterligere et behandlingstilbud i regi av Alternativ til vold (ATV) i 2010, i tillegg til midler til å styrke ATVs sentrale administrasjon for faglig og administrativ oppfølging av ATV – tilbudene rundt i landet. Videre er bevilgningen forslått styrket til utvidet prøvetaking av DNA, og ombyggingsarbeid ved Universitetet i Tromsø i fm. forberedelsen av et nytt offentlig analyselaboratorium.

Bevilgningen er videre foreslått økt med 322 mill. kroner til 460 sivile stillinger som ble opprettet i 2009, jf. St.prp. nr 37 (2008-2009). Videre er helårsvirkningen av 104 politistillinger som ble opprettet høsten 2009 foreslått lagt inn med 53 mill. kroner. Styrkingen av Politiets sikkerhetstjeneste i RNB 2009 er foreslått videreført med 22,9 mill. kroner. Den høyere påtalemyndighet er foreslått styrket som følge av Høyesteretts kjennelse om ankesiling, jf. RNB 2009. I tillegg er det foreslått en parallelljustering på 50 mill. kroner i fm. budsjettering av salgsinntekter ved PDMT. Bevilgningen er også foreslått økt i fm. med innføring av nasjonalt ID-kort og kontroll med vaktselskaper. På grunn av at tilskuddet til EUs Yttergrensefond for 2009 og 2010 skal betales samlet i 2010, foreslås bevilgningen til dette formålet økt med 42,2 mill. kroner.

4 Tilstandsvurderinger og mål

4.1 Redusert kriminalitet

Kriminalitetsutviklingen

Hovedmålet om redusert kriminalitet krever både forebyggende og reaktive strategier. Hvilken strategi som skal velges vil avhenge av situasjon. Politiets innsats skal være kunnskapsbasert og målrettet. Regjeringen har som mål å forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer samt rehabilitere bedre.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en omfattende analyse av kriminalitetsutviklingen siden begynnelsen av 1980-tallet, basert på data fra Kriminalstatistikken og Levekårsundersøkelsen (Samfunnsspeilet 5-6/2008). En av konklusjonene som SSB trekker er at «Selv om kriminalstatistikken tilsier at det begås flere lovbrudd i Norge enn for 15-20 år siden, ser det ikke ut til at folk flest er mer utsatt. Både politianmeldelsene og levekårsundersøkelsene tilsier snarere at en mindre andel av befolkningen utsettes for kriminalitet – selv om disse kildene gir noe ulike beskrivelser av omfang, hvordan og når denne nedgangen skjedde.»

Tall fra SSB viser at det i 2008 ble anmeldt totalt 386 000 lovbrudd, en nedgang på 3 pst. sammenliknet med 2007.

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet

Det er en overordnet målsetting at politiet i samvirke med andre skal bidra til økt trygghet i samfunnet. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet henger nært sammen med det trygghetsskapende arbeidet. For å øke tryggheten styrker Regjeringen den forebyggende innsatsen.

Regjeringens satsing på forebygging er en del av arbeidet for å styrke, fornye og forbedre velferdssamfunnet, og ikke minst innsatsen for å hindre at noen faller utenfor. Til tross for at god og målrettet forebygging er viktig, viser erfaring at proaktiv innsats ofte får utilstrekkelig prioritet. Regjeringen vil gjøre det enklere å prioritere gode forebyggende tiltak, og har derfor gjennomført et bredt anlagt arbeid med en felles strategi med formål å styrke samfunnets forebyggende innsats («Regjeringens strategi for forebygging: Fellesskap – trygghet – utjevning»). Strategien ble lagt fram i juli 2009.

Velferdstiltak rettet mot alle er ikke tilstrekkelig for å forebygge kriminalitet. Ekstra innsats mot utsatte individer eller grupper er noen ganger nødvendig. For å styrke den samlede kriminalitetsforebyggende innsatsen la Regjeringen i august 2009 fram en egen handlingsplan om kriminalitetsforebygging («Gode krefter»). Planen vektlegger særlig å forsterke og videreutvikle lokale samarbeidsstrukturer som politiråd og SLT (Samordnede Lokale Tiltak), og et styrket kunnskapsgrunnlag. En videreutvikling av politiråd og SLT vil styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og bidra til et lokalt forankret politi.

For å oppnå gode resultater må den forebyggende virksomheten involvere andre offentlige og private aktører i et forpliktende samarbeid. Soria Moria-erklæringen vektlegger politiråd som en viktig kriminalitetsforebyggende arbeidsform. Det er per 31.12.2008 etablert 276 politiråd som omfatter 309 kommuner (72 pst. av kommunene), og i tillegg har 12 pst. av kommunene politiråd under planlegging.

Kunnskapsgrunnlaget skal utgjøre et grunnleggende element i arbeidet i politirådene og i SLT-arbeidet. Den forebyggende virksomheten skal være kunnskapsbasert og rettet mot barn og ungdom i risikosonen, unge lovbrytere, gjengangere, rusmiddelmisbrukere og mot vold i nære relasjoner. Politiets statistikk og analyser bør derfor i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for politirådene.

Barne- og ungdomskriminalitet

Barn og unge er en hovedmålgruppe i det forebyggende arbeidet. Regjeringen vil legge til rette for et forpliktende samarbeid mellom alle offentlige instanser som har med barn og unge å gjøre, også i et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Samarbeidsstrukturene politiråd og SLT skal være viktige arenaer for politiets arbeid mot ungdomskriminalitet. Frivillige organisasjoners innsats og aktivitet må inkluderes, og foreldres medvirkning skal vektlegges.

Prosjektet «Oppfølgingsteam» for unge lovbrytere er avsluttet og evaluert. Målet med prosjektet har vært å sikre individuelt tilpasset oppfølging gjennom å styrke det tverrfaglige samarbeidet på ulike forvaltningsnivåer. Evalueringsrapporten, som forelå 01.02.2009, konkluderer med at arbeidsformen bør videreføres og videreutvikles. Rapportens anbefaling er fulgt opp i handlingsplanen om kriminalitetsforebygging.

Samarbeidet mellom politiet og de ulike barnevaktsordningene har blitt undersøkt av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Rapporten «Problemer har ikke kontortid – akuttberedskapen i barnevernet» viser at det ikke er organisert barnefaglig beredskap i 57 pst. av kommunene etter barneverntjenestens kontortid, selv om ¾ av befolkningen er dekket av en eller annen form for akutt beredskap. Dilemmaer forbundet med ulike organisasjonsmodeller og hvordan dette konkret påvirker tilbudet til barn i krise er også beskrevet. Målet er å styrke forutsigbarheten i samarbeidet mellom barnevernet og politiet i akutte kriser utenfor barnevernets kontortid. Dette utgjør tiltak 31 i handlingsplanen «Gode krefter». Gjennomføringsansvaret er lagt til Barne- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet i fellesskap.

Politiets bekymringssamtale er et godt verktøy for å møte barn og unge som viser negativ utvikling, herunder begår kriminalitet. Politiets erfaring med bruk av bekymringssamtalen viser at det er viktig med en grundig samtale med barn og foreldre sammen. Bekymringsamtalen som metode vil bli videreutviklet for å tydeliggjøre ansvars – og rollefordelingen mellom myndigheter som har et ansvar i forhold til barn og unge. Det vil bli utviklet en ny taleveileder til bruk for politiet ved gjennomføring av selve samtalen.

Straff og kontrolltiltak skal ikke være den eneste måten å takle og begrense asosialitet, uønsket atferd og kriminalitet blant barn og ungdom. Målrettede reaksjoner på lovstridig atferd er et ledd i arbeidet for å forebygge nye lovbrudd. Kort tid mellom lovbrudd og reaksjon samt individuell tilpassing av tiltak, er viktig overfor unge lovbrytere.

Alkohol og kriminalitet

Forskning viser en klar sammenheng mellom det totale alkoholkonsumet i samfunnet og omfanget av vold. Det blir derfor viktig å regulere tilgangen på alkohol. Alkoholloven gir norske kommuner mange muligheter og stort handlingsrom for rusforebygging. Viktige virkemidler vil være antallet salgs- og skjenkebevillinger, tidsrammen for salg og skjenking og kontrollvirksomheten, men det kan reises spørsmål om mulighetene alkoholloven gir utnyttes godt nok.

I mange norske kommuner stenges alkoholserveringen først klokken tre om natten. Den siste timen med alkoholservering nattestid har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader. Mange skades eller blir utsatt for vold. Begrenset tilgjengelighet er, sammen med pris, de mest effektive virkemidlene for å begrense forbruket av alkohol. Regulering av maksimale skjenketider er viktig i denne sammenheng. Regjeringen har i 2009 sendt forslag til endring av skjenketidsbestemmelsene på høring, og foreslått at alkoholloven endres slik at de maksimale skjenketidene for alkoholdig drikke innskrenkes med én time alle dager.

Oslo – en tryggere hovedstad

Regjeringen vil bidra til at Oslo politidistrikt har tilstrekkelig ressurser slik at distriktet både kan ivareta ordinære politioppgaver, distriktets landsomfattende bistandsoppgaver og hovedstadsoppgavene på en god måte.

Åpenlys narkotikaomsetning er blitt et problem i Oslo. Synlig politi og konsekvent oppfølging vil skape trygghet for publikum. Oslo politidistrikt har derfor videreført og styrket politiposten på Holmlia, gjenåpnet politiposten på Oslo S og opprettet tre mobile politiposter. Bl.a. vil en mobil politipost som dekker Oslo vest være klar i løpet av 2009. Det betyr at politiet er sterkere og mer permanent til stede i de områdene hvor narkotikaomsetningen er høy, som nederst på Grünerløkka, langs Akerselva, i Groruddalen og rundt Oslo S. Det er inngått avtale mellom Oslo politidistrikt, Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet som sikrer at asylsøkere som selger narkotika raskt blir sendt ut av landet. Det foreslås igangsatt lignende prosjekter ved Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag politidistrikt i 2010.

Kriminalitet som begås av mobile kriminelle har økt de senere år. Politidirektoratet og riksadvokaten vil, i samarbeid med Kripos, etablere en «innsatsstyrke» mot mobil organisert kriminalitet som sikrer en bedre koordinering mellom politidistriktene. I tillegg til å sikre en bedre organisering og koordinering av bekjempelsen av organisert grenseoverskridende kriminalitet vil det også bli avsatt midler som kan fordeles til politidistriktene som tar ansvar for etterforskning av slike sakstyper. I tillegg foreslås Kripos styrket med 10 årsverk til å utføre strategiske og operative etterretningsanalyser samt til bistand til politidistriktene og til operativ planlegging. Utrykningspolitiet foreslås styrket med 10 årsverk for å styrke UP’s kontrollaktivitet med særlig henblikk på organisert kriminalitet. Oslo politidistrikt foreslås styrket med 20 årsverk i 2010, noe som bl.a. gjør distriktet bedre rustet til å ivareta innsatsen knyttet til Majorstua-prosjektet.

Kriminelle gjenger i østlandsområdet har over år opparbeidet seg en dominerende posisjon i det organiserte kriminelle miljøet og utgjør en betydelig samfunnstrussel. Gjengene er svært aktive innenfor smugling og salg av narkotika, utpressing, vold, vinning og økonomisk kriminalitet. Disse miljøene har også et høyt trusselbilde når det gjelder tilgjengelighet og bruk av skytevåpen. Gjengprosjektet som ble startet i 2006 for å bekjempe gjengrelatert kriminalitet i Oslo-området, ledes av Oslo politidistrikt og gjennomføres i samarbeid med politidistriktene Asker og Bærum, Follo, Romerike samt Kripos, Økokrim og Oslo statsadvokatembeter. Politiet holder gjennom samarbeidsprosjektet et konstant trykk mot gjengene. Politiet har gjennomført en betydelig innsats i gjengprosjektet. Prosjektet hadde fra starten 15.09.2006 fram til 01.08.2009 beslaglagt over 100 skytevåpen og mer enn 32 mill. kroner i kontanter. Prosjektet beslagla også store verdier i form av smykker, biler etc, i tillegg til betydelige mengder illegal narkotika. 1 007 personer er pågrepet, derav 492 med tydelig gjengtilknytning. Det er krevende å forebygge og bekjempe etablerte gjenger. Politiets satsing for å bekjempe gjengkriminalitet, hindre nyrekruttering til etablerte gjenger og hindre nyetablering av kriminelle gjenger videreføres.

Oslo politidistrikt fikk i fm. Regjeringens tiltakspakke i 2009, 100 nye sivile årsverk. Dette vil frigjøre politiutdannet personell til operativt politiarbeid.

Politidirektoratets innbyggerundersøkelse gjennomført i 2008, viser at ni av ti i Oslo politidistrikt føler seg trygge der de bor og ferdes.

Trafikksikkerhet

Det fremgår av Soria Moria-erklæringen at Regjeringen vil styrke arbeidet med nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller skadde i trafikken.

Det omkom 255 personer i veitrafikkulykker i 2008, 22 flere enn året før. 10 868 personer ble skadd i trafikkulykker i fjor, 1 214 færre enn i 2007. Årlig gjennomsnitt for perioden 1998-2007 var 282 drepte og 11 755 skadde. Selv om tallene har variert fra år til år, har det siste tiåret vist en nedadgående trend med hensyn til antall dødsfall og alvorlige skader i trafikken.

Politiets trafikksikkerhetsarbeid skal i særlig grad rettes mot trafikkfarlig atferd for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Politiets innsats skal rettes mot aggressiv og farlig trafikkatferd med særlig oppmerksomhet på høy hastighet, ruspåvirket kjøring og manglende bruk av verneutstyr.

Det skal fortsatt legges vekt på synlighet og tilgjengelighet som virkemidler for å bedre trafikantenes aktsomhet og øke oppdagelsesrisikoen. Politiet skal i samarbeid med veimyndighetene foreta evaluering av de mest ulykkesbelastede vegstrekningene i landet, og disse strekningene skal vies særlig oppmerksomhet.

Kontrollvolumet skal fortsatt være minst 1,8 millioner kontrollerte førere og det skal legges vekt på høy kvalitet ved gjennomføring av kontrollene. Kontroller bør gjennomføres i tidsrom med stort ulykkespotensial. Et ledd i disse kontrollene bør være utåndingsprøver.

Automatisk trafikkontroll (ATK) er et viktig virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. Kontrollvolumet skal være på minst samme nivå som i 2009. Politidistriktene skal i samarbeid med Statens vegvesen gjennomføre evaluering av ATK-punkter med tanke på at disse skal oppfylle gitte kriterier for etablering, eventuelt foreslå flytting av punkter.

Det arbeides med å innføre streknings-ATK som tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet. Det er montert utstyr på to strekninger som vil danne grunnlag for videre utplassering. Videre er to viktige forslag til trafikksikkerhetstiltak sendt på høring: Ett forslag om revisjon av prikkbelastningsordningen, som innebærer at det skal bli lettere å miste førerkort, samt ett forslag om å skjerpe vegtrafikklovgivningen i forhold til ruspåvirket kjøring utover alkohol. Ruspåvirket kjøring er et stort trafikksikkerhetsproblem. Forslaget innebærer innføring av bruk av narkometer i Norge tilsvarende som for alkotest. Dette er tiltak som vil gjøre det enklere for politiet å utføre trafikksikkerhetsarbeidet.

4.1.2 Forsvarlig og effektiv straffeforfølging

Straffesaksbehandlingens bidrag til å redusere kriminaliteten avhenger først og fremst av at straffbare handlinger blir avdekket og oppklart, og at de skyldige blir ilagt adekvat reaksjon. Rask etterforsking og iretteføring er særlig viktig når siktede sitter varetektsfengslet og i saker som gjelder unge lovbrytere. Det samme gjelder for voldskriminalitet og vinningskriminalitet begått av gjengangere. Det er avgjørende at publikum har tillit til politiets straffesaksarbeid. Tilliten vil i det alt vesentlige avhenge av de resultater som oppnås. Høy kvalitet på etterforsking og iretteføring, høy oppklaringsprosent, rask saksbehandling og adekvat reaksjon står her sentralt.

Høy kvalitet i straffesaksbehandlingen er et ufravikelig krav. Kvalitetskravet gjelder alle sider ved straffesaksbehandlingen, og knytter seg både til generelle rutiner og behandlingen av den enkelte sak. Det sikrer riktige avgjørelser og ivaretar hensynet til rettssikkerhet og hensynsfull og rettferdig behandling.

Straffesaker generelt

Arbeidet med å effektivisere straffesaksbehandlingen gjennom ulike tiltak knyttet til bl.a. saksbehandlingsrutiner, organisering, kompetanseutvikling, samhandling med andre aktører i strafferettspleien og IKT-løsninger skal videreføres i 2010.

Sentrale mål for straffesaksbehandlingen i 2010

I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging videreføres følgende sentrale mål i 2010:

• Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet og ivareta rettssikkerhet og menneskerettigheter

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelsessaker i politi- og lensmannsetaten skal, der det ikke er fastsatt særskilte frister, ikke overstige 120 dager. Målet er et landsgjennomsnitt. De lokale mål må tilpasses det enkelte politidistrikt

• I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstiden i oppklarte saker ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen seks uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør dette nødvendig, jf. straffeprosessloven § 249 annet ledd

• Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for alle kriminalitetstyper skal være minst 38 pst. Målet er et landsgjennomsnitt. De lokale mål må tilpasses det enkelte politidistrikt

• I Den høyere påtalemyndighet skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtale- og klagesakene ikke overstige 30 dager, og 90 pst. av sakene skal være avgjort innen dette tidsrom

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal statsadvokaten avgjøre spørsmålet om tiltale, eller oversende saken til riksadvokaten med innstilling om avgjørelse innen 15 dager fra statsadvokaten mottok saken fra politiet. Tiltalespørsmålet kan likevel avgjøres senere dersom hensynet til etterforskningen eller andre særlige omstendigheter gjør dette nødvendig.

Den høyere påtalemyndighet

Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de aller alvorligste straffesakene (saker som kan medføre lovens strengeste straff), og er klageinstans for påtalevedtak truffet av statsadvokatene og Spesialenheten for politisaker. Det har gjennom flere år skjedd en gradvis dreining av tyngdepunktet i riksadvokatens virksomhet fra styring gjennom enkeltsaksbehandling til overordnet faglig ledelse. Det er lagt større vekt på tydelig angivelse av mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen og på oppfølgingen av denne, og det er etablert et nært samarbeid mellom Politidirektoratet og riksadvokaten. Vektleggingen av fagledelse gir seg også utslag i at den utadrettede virksomheten er mer omfattende enn tidligere.

Statsadvokatene avgjør tiltalespørsmålet og fører selv for retten de alvorligste straffesakene. De har dessuten en sentral funksjon i den faglige oppfølgingen av etterforskingsvirksomheten i politiet og er klageinstans for politiets avgjørelser i straffesakene. Statsadvokatene skal føre tilsyn med straffesaksbehandlingen i politidistriktene og bidrar på den måten til økt effektivitet og rettssikkerhet. Statsadvokatene må innrette virksomheten slik at det blir rom for de viktigste tiltakene i den pålagte fagledelsen ved siden av straffesaksbehandlingen.

Det skal legges særskilt vekt på oppfølgingen av saksbehandlingstid – herunder frist for påtaleavgjørelser og hovedforhandlinger – og restanser, og på oppfølgingen av kvaliteten på politiets etterforskning og påtaleavgjørelser. Statsadvokatene skal også føre tilsyn med at påtalemyndigheten i politiet holder et riktig reaksjonsnivå ved sine påtaleavgjørelser og påstander for domstolene.

Måloppnåelsen i Den høyere påtalemyndighet

Ved Riksadvokatembetet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene 10 dager i 2008, og 94 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var tilsvarende tall 17 dager og 86 pst.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene ved de regionale statsadvokatembetene var 16 dager i 2008, og 86,5 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var de tilsvarende tall 18 dager og 84 pst. I saker der gjerningspersonen var under 18 år på handlingstiden ble 78 pst. av sakene behandlet innen 15 dager.

Politiet

Politimesteren har ansvaret for straffesaksbehandlingen i politidistriktet. Dette gjelder både kravet til kvalitet og oppfyllelse av mål for oppklaring, saksbehandlingstid og adekvat reaksjon. Etter at påtalemyndigheten i politiet har fått utvidet sitt myndighetsområde avgjøres nå mer enn 90 pst. av alle straffesaker i politiet uten å bli forelagt statsadvokat eller riksadvokat.

Måloppnåelsen i politiet

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser i politi- og lensmannsetaten var i første halvår 2009 123 dager, tilsvarende som for 2008.

Det svake resultatet første halvår 2009 når det gjelder oppklaringsprosent, må ses i sammenheng med en reduksjon av narkotikaforbrytelsene, noe som trolig har sammenheng med en lavere aktivitet i politiet som følge av politikonflikten. Narkotikaforbrytelsene, som har høy oppklaringsprosent, trekker den totale oppklaringsprosenten opp. Når antallet saker reduseres medvirker dette til en tilsvarende reduksjon i oppklaringsprosenten. Parallelt har antallet vinningsforbrytelser økt første halvår i år. I kraft av et stort saksvolum, og med lav oppklaringsprosent, bidrar også disse sakene til redusert oppklaringsprosent.

Fristsaker – vold

I første halvår 2009 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med frist 126 dager, en overskridelse med 36 dager sammenholdt med fastsatt frist på 90 dager for disse sakene. Politidirektoratet vil følge opp disse sakene gjennom styringsdialogen med politidistriktene.

Riksadvokaten har i brev til politimestrene og statsadvokatene minnet om betydningen av å følge opp rutiner og instrukser og gitt noen enkle, utfyllende retningslinjer for behandlingen av voldssaker med frist.

Fristsaker – unge lovbrytere

For saker med unge lovbrytere er fristen fastsatt til 6 uker (42 dager) regnet fra gjerningspersonen får status som mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker var i første halvår 2009 31 dager, 11 dager under fastsatt frist.

For å forebygge tilbakefall og videreutvikling av kriminalitet er det viktig at saksbehandlingstiden også benyttes til å finne fram til relevante tiltak og oppfølging av den enkelte forbryter.

Restansene

Antallet ikke rettskraftige restanser ble redusert med totalt 7 406 saker i 2008, fra 108 458 saker i 2007 til 101 052 saker i 2008. Resultatet skyldes at påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker er redusert med 9 050, mens de ikke påtaleavgjorte sakene viser en økning på 1 644 saker.

Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger

Det er et klart kriminalpolitisk mål at kriminalitet ikke skal lønne seg. Innenfor den profittmotiverte kriminaliteten er et viktig preventivt virkemiddel å ramme selve motivet for lovbruddene. Det må derfor sikres at politiet og påtalemyndigheten følger opp de senere års klare signaler om å styrke innsatsen for å inndra utbytte fra straffbare handlinger.

Statistikken viser at bare en liten andel av den antatte vinningen inndras. For å sikre at det arbeides mer aktivt og målrettet for at vinning fra kriminelle handlinger inndras, ble Politidirektoratet våren 2008 bedt om å identifisere og vurdere tiltak i politiet og i påtalemyndigheten som kan bidra til at disse inndrar mer utbytte fra straffbare handlinger. Rapporten ventes ferdig i løpet av 2009.

Oslo politidistrikt har en stor andel av sakene innenfor området økonomisk kriminalitet. I 2009 ble bevilgningen til distriktets innsats mot økonomisk kriminalitet, herunder skattesaker, økt med 12 mill. kroner. Økokrim foreslås også styrket med åtte årsverk i 2010.

I henhold til oversikt over ilagte inndragninger fra Statens innkrevingssentral for perioden 01.01.2009–30.06.2009, er det rettskraftig avgjort 541 inndragningskrav i perioden med et totalbeløp på 179,5 mill. kroner.

Påtalekompetanse til lensmenn i konfliktrådssaker

Prøveordningen med påtalekompetanse til lensmenn i konfliktrådssaker utløper 31.12.2009. Ordningen har vært evaluert og evalueringsrapporten har vært på høring. Justisdepartementet arbeider med utformingen av en permanent ordning.

4.1.3 Styrke arbeidet mot vold

Voldskriminalitet representerer i vid forstand et angrep på velferd og befolkningens oppfatning av trygghet. I Soria Moria-erklæringen fremholder Regjeringen at den vil styrke innsatsen mot vold mot kvinner og barn.

Det ble i 2008 anmeldt 26 200 voldslovbrudd, nesten to pst. flere enn i 2007 hvor det ble anmeldt 25 700 lovbrudd. Justert for befolkningsøkningen har omfanget av anmeldte voldslovbrudd holdt seg relativt stabilt siden tusenårsskiftet, på rundt 5,5 per 1 000 innbyggere.

Antall anmeldte forhold om vold i nære relasjoner (straffelovens § 219 om vold i familieforhold) har vist en sterk økning de siste tre årene, fra 470 saker i 2006 til 1 458 saker i 2008. Økningen antas delvis å ha sammenheng med at flere enn tidligere velger å anmelde vold i familien. Dette er antakeligvis som en følge av de tiltak som er iverksatt for å løfte vold ut av privatsfæren, og det er positivt.

Vold i nære relasjoner rammer hardt. Den nære relasjonen mellom offer og gjerningsperson har betydning, både for hvorvidt ugjerningen blir anmeldt og for hvordan offeret håndterer sin utsatthet. Anmeldelsestilbøyeligheten synker med stigende nærhet mellom de involverte. Tilsvarende kan gjensidig avhengighet medvirke til at offeret benekter at volden har funnet sted, påtar seg skyld for overgrepene og ikke ønsker straffeforfølgelse av gjerningspersonen. Dette reiser noen helt spesielle utfordringer som det er viktig å være oppmerksom på.

Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner for perioden 2008-2011 («Vendepunkt») inneholder 50 tiltak, og er utarbeidet i samarbeid mellom seks departementer. Planen skal bidra til at politiet, utdanningsinstitusjonene og hjelpeapparatet blir bedre skolert, mer samordnet og dyktigere til å avdekke, forebygge og ivareta de mange og sammensatte problemstillingene vold i nære relasjoner reiser.

En særlig utfordring i planperioden er å styrke og forankre tilbudet til ofrene i kommunene. Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har i samarbeid med de fem regionale ressurssentrene (RVTS) utviklet en mal for lokale handlingsplaner, og yter bistand til kommuner i deres arbeid med kommunale eller interkommunale planer.

Drap i nære relasjoner er den mest brutale form for familievold. Tall fra Kripos viser at i perioden 1997 til 2008 ble 82 kvinner drept av sin partner eller tidligere partner. Til sammenligning ble fem menn drept i samme periode. Som et ledd i det forebyggende arbeidet, og for å kunne identifisere risikofaktorer, har Justisdepartementet tatt initiativ til en kartlegging av drapssaker, der gjerningspersonen er offerets nåværende eller tidligere partner. Kartleggingen gjennomføres som to selvstendige prosjekter.

For bedre å identifisere risikofaktorer for fremtidig vold, og for å styrke det forebyggende arbeidet, skal Politidirektoratet gjennomføre et prosjekt i to politidistrikter med utprøving av et registreringsverktøy for å vurdere risikoen for fremtidig alvorlig partnervold ved å identifisere risikofaktorer.

Politidirektoratet har startet arbeidet med en evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Evalueringen har en bred tilnærming, og vil også omfatte en analyse av hvordan de voldsutsatte opplever møtet med politiet. Direktoratet har utarbeidet en veileder for politiets arbeid med vold i nære relasjoner.

Mobile voldsalarmer inngår som et av flere beskyttelsestiltak politiet kan iverksette. Antallet mobile voldsalarmer har økt jevnt fra 681 i januar 2005 til 1 671 per juni 2009. De eksisterende alarmene ble sommeren 2009 erstattet av nye og mer driftssikre modeller.

Arbeidet med å utvikle en løsning for elektronisk kontroll ved kontaktforbud (omvendt voldsalarm) er i sluttfasen. Det tas sikte på å starte testingen av løsningen i løpet av sommeren 2010. Prosjektet er forsinket i henhold til oppsatt plan. Dette skyldes i hovedsak at ingen ekstern leverandør kunne levere en løsning som tilfredsstiller kravspesifikasjonene, herunder kravet til integrasjon med politiets øvrige systemer. Den løsningen som skal benyttes i prosjektet er derfor utviklet av Politiets data- og materielltjeneste. Lovforslaget om innføring av en ordning med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) ble behandlet av Stortinget i mai 2009, jf. Ot.prp. nr. 25 (2008-2009) og Innst. O. nr. (2008-2009).

For å styrke situasjonen for volds- og trusselutsatte vil sperring av adresser i folkeregisteret bli overført fra Skattedirektoratet til politiet. En slik overføring vil gi politiet større mulighet til å være et kontaktpunkt for den utsatte, og til å kunne tilpasse sikkerhetstiltakene individuelt. Det er besluttet at denne funksjonen skal ligge til Kripos.

Voldelige handlingsmønstre kan endres og behandling av overgriper vil ha en forebyggende effekt. Som et ledd i arbeidet med å gjøre hjelpe- og behandlingstilbudet landsdekkende, tas det sikte på å etablere ytterligere fire tilbud i regi av Alternativ til Vold (ATV) innen utgangen av 2009. Tilbudene vil bli lokalisert i Tromsø, Bodø, Bergen og Hamar. For de nordligste landsdelene er det under etablering et hjelpe- og behandlingstilbud i regi av familievernet og ATV. De nye tilbudene kommer i tillegg til allerede etablerte tilbud i Oslo, Bærum, Telemark, Vestfold, Drammen, Stavanger, Arendal og Kristiansand. Det tas sikte på å etablere ett nytt ATV-tilbud i 2010. I tillegg foreslås det bevilget midler til å styrke ATVs sentrale administrasjon for faglig og administrativ oppfølging av ATV-tilbudene rundt i landet.

Seksualforbrytelser

Det ble anmeldt 3 950 seksualforbrytelser i 2008. En økning på nesten 4 pst. sammenliknet med 2007, da det ble anmeldt 3 800 seksualforbrytelser.

Antall voldtekter har økt fra begynnelsen av 1990-tallet til 2008. I 2008 ble det registrert like mange voldtekter (940) som i 2007. I utredningen «Fra ord til handling» (NOU 2008: 4), som ble lagt fram i januar 2008, tas det bl.a. til orde for etablering av en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold (SEPOL). Utredningen har vært på bred høring, og det er utarbeidet en oppfølingsplan i samarbeid med berørte departementer. De organisatoriske forslagene er vurdert av en arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet og riksadvokaten. Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at det opprettes en fast voldtektsgruppe på Kripos med 12 årsverk fordelt på etterretning og analyse, taktisk og teknisk etterforskning, kompetanseformidling til politidistriktene samt juridisk kompetanse. Kripos har blitt styrket med fire årsverk fra annet halvår 2009 på dette saksfeltet. I 2010 foreslås Kripos styrket med fire årsverk. Som et ytterligere tiltak for å styrke innsatsen på området, tas det sikte på å foreta tilpasninger i politiets datasystemer slik at meldinger om voldtektssaker kan formidles elektronisk fra politidistriktene. Arbeidet med voldtektssakene skal fortsatt foregå i politidistriktene. Det foreslås at det kun i helt spesielle tilfelle vil være aktuelt at Kripos overtar etterforskningen. Alle saker om voldtekt og seksuelle overgrep mot barn som etter ny straffelov vil kategoriseres som voldtekt, skal umiddelbart innrapporteres til Kripos’ voldtektsgruppe. Kripos skal tilby ulike former for bistand, opprette gode kontakter med fagmiljøet i distriktene og etablere fora for gjensidig informasjonsutveksling.

For å sikre en helhetlig tilnærming, og en mer effektiv utnyttelse av ressursene, ble ansvarsområdet til politiets familievoldskoordinator fra og med 2008 utvidet til også å gjelde seksuelle overgrep.

KRIPOS har på oppdrag fra riksadvokaten utarbeidet en elektronisk dreiebok for etterforskning i voldtektssaker. Riksadvokaten har i 2009 arrangert et fagseminar for politi og påtalemyndighet om bevisvurdering og aktorering i voldtektssaker.

Forebygging av overgrep mot barn

Regjeringen fortsetter den intensiverte innsatsen for å forebygge overgrep mot barn. Det er særlig viktig å sikre bedre oppfølging av barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep. Regjeringen vil legge til rette for en bedre forebygging og mer effektiv avdekking og straffeforfølging av slike overgrep. Det skal i denne sammenheng spesielt legges vekt på arbeidet med å hindre internettrelaterte overgrep mot barn.

Barn har et særlig behov for økt beskyttelse mot seksuelle overgrep. Politiet og påtalemyndigheten har med bestemmelsen mot å møte et barn med det forsett om å begå seksuelt overgrep («grooming»), fått et bedre grunnlag for sin kontrollvirksomhet på nettet. Etterforskning av saker etter «grooming» – bestemmelsen reiser metodespørsmål for politi og påtalemyndighet, og Det nasjonale statsadvokatembetet har fått i oppdrag å utarbeide en veileder for etterforskning på nettet.

Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) Om lov om behandling av opplysninger i politi og påtalemyndigheten (politiregisterloven) å innføre en bestemmelse om hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på politiattester for personer som skal ha omsorg eller oppgaver knyttet til mindreårige. Begrunnelsen er dels et ønske om å skape en ensartet praksis og dels at man ikke finner det tilstrekkelig at vandelskontrollen bare omfatter seksuelle overgrep mot barn. Det foreslås derfor at vandelskontroll også skal omfatte seksualforbrytelser mot voksne, samt grov voldskriminalitet og rans- og narkotikakriminalitet.

Politiet skal i samarbeid med bransjen styrke det forebyggende arbeidet for å hindre at voksne bruker Internett, eller andre elektroniske hjelpemidler, for å spre bilder av overgrep mot barn, eller utnytter barns tillit for senere å begå overgrep. Politiet skal videre bidra til å utvikle muligheten for å kunne identifisere både ofre og gjerningspersoner i slike overgrepssaker. Muligheten for å rapportere direkte til politiet ved hjelp av en lett identifiserbar knapp («rød knapp») på nettsiden, skal videreføres.

Kripos har opprettet en nasjonal database for å oppnå kontroll over norskproduserte overgrepsbilder av barn. Databasen er direkte tilknyttet Interpols database. Kripos samarbeider internasjonalt med å gjøre den norske filterteknologien, som anvendes for å hindre spredning av overgrepsbilder, mer tilgjengelig.

På nordisk plan skal initiativet til de nordiske justisministrene om å utvikle et fellesnordisk samarbeid mot internettrelaterte overgrep og spredning av overgrepsbilder fortsette. Samarbeidet for å avdekke overgripere og identifisere ofre for seksuelle overgrep skal utvikles. Politidirektoratet har fått en sentral rolle i utviklingen av dette nordiske politisamarbeidet.

For å løfte frem etterforskning og påtalebehandling av saker som gjelder mishandling og alvorlig vold mot barn, samarbeider riksadvokaten med Politidirektoratet og Kripos om et program, i første rekke rettet mot etterforskere i politidistriktene. Kunnskap og erfaring fra programmet skal danne grunnlag for arbeidet videre.

Barnehus

Ofre for alvorlig kriminalitet, særlig voldskriminalitet, skal sikres bedre oppfølging enn i dag. Regjeringen vil, i overensstemmelse med Soria Moria-erklæringen, gjennom opprettelse av barnehus sikre et mer helhetlig og bedre samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep. Barnehusene skal være et sentralt knutepunkt mellom offentlige instanser som har oppgaver og ansvar for behandling av saker som gjelder vold og overgrep mot barn.

Regjeringen har siden 2007 etablert barnehus i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Oslo. Det er nå etablert minst ett barnehus i hver helseregion, slik at tilbudet er landsdekkende. Med barnehuset i Oslo vil det i Helseregion Sør-Øst være tre barnehus. Dette er nødvendig for å dekke de mest befolkede områdene, som også har flest saker. Regjeringen vil i tillegg legge til rette for at det etableres ett nytt barnehus i Stavanger i 2010. Ålesund vil være neste by hvor det er aktuelt å etablere barnehus.

Det er særlig viktig å etablere et tett og formalisert samarbeid mellom barnehusene og politiet. Her vil koordinator for familievold og seksuelle overgrep være kontaktpunktet. Våren 2009 ble samtlige barnehusledere, sammen med familievoldskoordinatorene, invitert til et kompetansehevende kurs ved Politihøgskolen. Hensikten var gjensidig informasjonsutveksling og å knytte koordinatorene nærmere til barnehuset i sin region. Det er i tillegg etablert samarbeid mellom barnehusene og de regionale volds- og traumesentrene i helseregionene.

Regjeringen vil legge til rette for at barnehusene utnyttes godt, samt styrke og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet med sikte på videre utbygging av dette tilbudet til barn. Politidirektoratet vil iverksette en evaluering av barnehusene i løpet av 2010.

Arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Regjeringen la fram ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse i februar 2008. Justisdepartementet har ansvar for tre tiltak som er å utrede endring i reglene for foreldelsesfrist, utarbeide retningslinjer for å inndra pass ved mistanke om utreise for å utføre kjønnslemlestelse samt styrke kompetanse og organisering i politidistriktene. Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 86 (2008-2009) å endre straffelovens foreldelsesregler i saker om kjønnslemlestelse. Lovforslaget gjelder utsatt utgangspunkt for foreldelsesfristen, slik at fristen gjelder fra fornærmede fyller 18 år. Retningslinjer for å inndra pass ved mistanke om utreise for å utføre kjønnslemlestelse er ferdigstilt. Det er videre utarbeidet en egen veileder i arbeidet mot kjønnslemlestelse.

Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 – 2011) ble lagt fram i juni 2007. Justisdepartementet er ansvarlig for tre tiltak med målsetting å sikre en effektiv håndheving av lovverket mot tvangsekteskap. De tre tiltakene har som formål på ulike måter å styrke kompetansen og organiseringen av arbeidet mot tvangsekteskap i politidistriktene. Som en del av arbeidet har politiet i 2009 publisert ny veileder knyttet til arbeidet mot vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap.

Psykisk syke

Politiet bruker mye ressurser på å rykke ut til og ta seg av psykisk syke mennesker, som enten er til fare for seg selv eller omgivelsene, eller er innblandet i kriminelle handlinger. Et godt samarbeid mellom politi og helsevesen er viktig. Et felles rundskriv om samarbeid mellom helsetjenesten og politiet klargjør ansvars- og oppgavefordeling på området.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal undersøke mulig svikt i systemer og forløp knyttet til mennesker med kjent psykisk lidelse og som har tatt liv. Utvalget skal vise hvor i systemet det eventuelt har sviktet, finne årsaken til svikten og gi råd om hva som kan gjøres for å forebygge nye tragedier. Utvalget skal levere rapport innen 01.05.2010.

4.1.4 Bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet

Generelt om bekjempelse av organisert kriminalitet og kriminelle nettverk

Kampen mot organisert kriminalitet og alvorlig gjengkriminalitet skal prioriteres. For å bekjempe denne kriminaliteten er det nødvendig med høy kompetanse i politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Tiltak fra alle berørte aktører skal i best mulig grad samordnes.

Politidirektoratet gjennomførte i 2005 en analyse av den organiserte kriminaliteten i Norge, og påviste om lag 125 definerte kriminelle nettverk. Det ble gjennomført en ny analyse i 2008/2009. Der rapporten fra 2005 samlet og systematiserte informasjon på individnivå, er rapporten fra 2008/2009 rettet mot trusselbildet innenfor utvalgte kriminalitetsretninger. Rapporten gir et overordnet perspektiv på områder hvor det er særlig risiko for en negativ utvikling i den organiserte kriminaliteten. Rapporten anbefaler følgende innsatsområder:

• En helhetlig innsats mot narkotikakriminalitet, med særlig oppmerksomhet på kokain

• Forebygging og bekjempelse av kriminelle gjenger

• Styrket innsats mot vinningskriminalitet med fokus på helerne

• Innsats for å avdekke bakmennene i menneskehandel og menneskesmugling

• Innsats for å avdekke hvitvasking og inndra utbytte fra straffbare handlinger

De største kriminelle nettverkene har store deler av Norge som nedslagsfelt. Skal denne typen distriktsovergripende kriminalitet bekjempes, må politi og påtalemyndighet bli bedre til å utveksle informasjon og samordne etterforskningen på tvers av distriktsgrenser. Det nasjonale kriminaletterretningssystemet Indicia, som nå er på plass i samtlige politidistrikt, sammen med Politidirektoratets strategi for etterretning og analyse, vil være sentrale virkemidler i kampen mot slik kriminalitet. Politidistriktenes analysekompetanse er som følge av dette styrket. Dette har bidratt til bedre oversikt over kriminaliteten generelt, og spesielt i forhold til den distriktsovergripende kriminaliteten.

Østeuropeiske mobile kriminelle

Kriminalitet begått av mobile (ofte østeuropiske) kriminelle har økt de senere år. Kriminaliteten som begås av disse miljøene er i hovedsak vinningskriminalitet og kriminaliteten er organisert og grense- og distriktsovergripende. Slik organisert kriminalitet krever optimal utnyttelse av etterretningsinformasjon og bedre koordinering av politiets arbeid med å bekjempe denne type kriminalitet.

Justisdepartementet lanserte i august 2009 en 10-punkts tiltaksliste for bedre å bekjempe slik kriminalitet. Tiltakslisten skiller mellom nasjonale og internasjonale tiltak. Nasjonalt skal samarbeid og samordning av tiltak innad i politiet, mellom nasjonale organer og det offentlige og næringslivet sikre bedre måloppnåelse. Internasjonalt er det særlig tilknytning til internasjonalt politisamarbeid, politisk og myndighetsmessig dialog med aktuelle lands respektive myndigheter som er omhandlet. I tillegg til størst mulig grad av soningsoverføring til hjemland.

Politidirektoratet og riksadvokaten vil, i samarbeid med Kripos sørge for koordinering av innsatsen mot mobil organisert kriminalitet. Det etableres en «innsatsstyrke» med basis i UP og Kripos. Utgangspunktet for styrken er å styrke samarbeid og samordning mellom Kripos, UP og de lokale politidistriktene i arbeidet mot organiserte mobile kriminelle. Innsatsstyrkens arbeid ses i sammenheng med politiets styrkede innsats mot mobil organisert kriminalitet og hurtigprosjektene for effektiv pågripelse, domfellelse og uttransportering av utenlandske statsborgere som begår kriminalitet og den styrkede innsatsen knyttet til grensenære kontroller. Styrken skal ikke være et nytt særorgan, men ta utgangspunkt i eksisterende strukturer. I tillegg til å sikre en bedre organisering og koordinering av bekjempelsen av organisert grenseoverskridende kriminalitet, vil Politidirektoratet avsette midler som kan fordeles til politidistriktene som tar ansvar for etterforskning av like sakstyper.

Kripos foreslås styrket med 10 årsverk til å utføre strategiske og operative etterretningsanalyser samt til bistand til politidistriktene og til operativ planlegging. Utrykningspolitiet foreslås styrket med 10 årsverk for å styrke UPs kontrollaktivitet med særlig henblikk på organisert kriminalitet. Oslo politidistrikt foreslås styrket med 20 årsverk i 2010, noe som gjør distriktet bedre rustet til bl.a. å ivareta innsatsen knyttet til Majorstua-prosjektet. Andre politidistrikt med stor grensetrafikk er også foreslått styrket. Hedmark politidistrikt foreslås tilført 5 årsverk knyttet til Kongsvinger politistasjon.

Internasjonalt og bilateralt samarbeid

Regjeringen vil intensivere kampen mot organisert kriminalitet, med særskilt vekt på grenseoverskridende samarbeid mellom aktuelle land. Internasjonalt samarbeid er en forutsetning om man skal lykkes i å bekjempe denne formen for kriminalitet. Regjeringen vil derfor bidra aktivt til at det internasjonale politisamarbeidet styrkes og slik øke innsatsen for å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet i Norge. Det er i denne sammenheng viktig at det utvikles strategiske rammer for det internasjonale samarbeidet slik at grenseoverskridende, organisert kriminalitet kan bekjempes mer effektivt. Utvikling av bilaterale avtaler er et hensiktsmessig tiltak for å få i stand utleveringsavtaler.

Norges samarbeid med de øvrige nordiske land er særlig viktig for å bekjempe grenseoverskridende organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. En rekke kriminalitetsutfordringer er de samme i alle de nordiske land. Norge vil fortsatt arbeide for et intensivert samarbeid både teknisk, operasjonelt og i forhold til felles analyser av kriminalitetsbildet.

Samarbeidet i Østersjøområdet gjennom «Task Force» mot organisert kriminalitet er utviklet som et viktig samarbeidsforum for bekjempelse av organisert kriminalitet i vår del av verden. Medlemslandene vil om kort tid ta stilling til om mandatet skal forlenges for ytterligere to år, dvs. for 2011 og 2012.

I tillegg har det bilaterale samarbeid med Russland fått stor betydning for bekjempelse av kriminalitet rettet mot ressurser og sårbare miljøer i nordområdene. To avtaleutkast, et mellom Justisdepartementet og riksadvokaten i Russland, og et mellom riksadvokaten i Norge og riksadvokaten i Russland, vil kunne bli nyttige verktøy for å skjerpe kampen mot denne kriminaliteten.

Det europeiske politisamarbeidet er av økende betydning for Norge. Det er gode operasjonelle erfaringer med Norges tilknytning til Europol. Norge deltar som aktiv partner i flere av Europols analysefiler (Analytical Work Files, AWF). Dette samarbeidet har bidratt til etterforskning og iretteføring av kriminelle nettverk på en rekke kriminalitetsområder både i Norge og i utlandet. Norge deltar videre i det internasjonale politisamarbeidet gjennom bruk av de ulike instrumenter gitt i medhold av Schengenavtalen. Av særlig betydning for det politioperative samarbeidet er Schengen Information System (SIS). Regjeringen tar sikte på å undertegne avtale med EU om tilslutning til Prüm-regelverket i løpet av høsten, og det arbeides nå med de tekniske løsninger for implementering. Denne avtalen vil bl.a. gi Norge direkte tilgang til databaser med DNA og fingeravtrykk fra en rekke EU-land.

Norge spiller en aktiv rolle i det globale politisamarbeidet innenfor Interpol. Norge er, som et av fire land, pilot for den nye databasen over internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn. Norge har for øvrig en nyvalgt representant i Interpols styre, og bidrar her med føringer for organisasjonens utvikling.

For å styrke kunnskapen om de muligheter som foreligger for norsk politi, og for å øke utnyttelsesgraden av tilgjengelige verktøy, har Politidirektoratet iversatt flere tiltak av kompetansehevende art. Et hospiteringsprogram i Europol er innført for politidistriktene. Videre er det etablert et nasjonalt kompetansenettverk med kontaktperson i alle politidistrikt.

Gjengkriminalitet og mc-gjenger

Kriminalitet knyttet til MC-miljøer, etablerte gjenger og nettverk stiller høye krav til politiet når det gjelder kunnskap og bruk av metoder. Politidirektoratets strategi for etterretning og analyse danner grunnlaget for politiets kunnskapsstyrte innsats også mot disse miljøene.

Politiets arbeid mot de etablerte gjengene skal også gjenspeiles gjennom forebyggende og tverretatlig samarbeid. Den allerede etablerte satsingen mot gjengmiljøene har vært vellykket og videreføres. Det forekommer stadig sammenstøt mellom grupperingene, men gjennom politiets aktive tilstedeværelse og stadig bedre miljøkunnskap, ser man tendens til at antallet grove voldshandlinger i det offentlige rom er redusert og at gjengenes kapasitet og gjennomslagskraft er svekket. Til tross for dette eksisterer gjengene i samme struktur og omfang som tidligere. Det vil derfor være avgjørende å fortsette innsatsen gjennom systematisk å hindre lovbrudd og nyrekruttering.

Politiets erfaringer viser økt aktivitet i de kriminelle MC-miljøene. Etablering av nye avdelinger i stadig flere distrikter fortsetter. Man ser også en tendens til territoriell maktkamp mellom de internasjonalt forankrede klubbene gjennom å verve nye supporterklubber. Politidirektoratets handlingsplan: «Politiets bekjempelse av kriminelle MC-miljøer 2003-2008» er under evaluering. Dette arbeidet ferdigstilles høsten 2009, og vil danne grunnlaget for politiets videre satsing på området.

Når det gjelder omtale av kriminelle gjenger i østlandsområdet, vises til pkt. 4.1 «Oslo en tryggere hovedstad».

Menneskehandel

Regjeringen har som målsetting å bidra til å bekjempe alle former for menneskehandel nasjonalt og internasjonalt. Soria Moria-erklæringen understreker betydningen av å styrke politiets arbeid for å bekjempe menneskehandel og å gjøre det lettere for ofre å få midlertidig opphold i Norge.

Regjeringen presenterte høsten 2006 handlingsplanen «Stopp menneskehandelen 2006-2009». Justisdepartementet leder en tverrdepartemental arbeidsgruppe som koordinerer innsatsen for å gjennomføre tiltakene i planen. Handlingsplanen er nå under evaluering, og Justisdepartementet tar sikte på at det kan fremlegges en ny handlingsplan i 2010.

Regjeringen fremmet våren 2008 et lovforslag om å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester, som Stortinget senere sluttet seg til. Den nye loven trådte i kraft 01.01.2009. En sentral målsetting med forslaget var å gjøre det mindre attraktivt for menneskehandlere å drive virksomhet i Norge. Effekten av lovendringen viste seg ved en umiddelbar nedgang i gateprostitusjon i de større byene. I Oslo ble en rekke menn bøtelagt på nyåret for å markere at loven innebærer en ny situasjon. Politiets utfordring blir å kartlegge endringene i markedet og opprettholde trykket mot kjøperne, både på ute- og innemarkedet. Virkningen av lovendringen følges nøye av Justisdepartementet. Det ble i forkant av lovendringen gjennomført en kartlegging av prostitusjonsmarkedene, med tanke på senere evalueringer.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009), ble det bevilget 10 mill. kroner under Justisdepartementets budsjett til prosjekter som kan bedre situasjonen for prostituerte og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon, jf. Budsjettinnst. S I (2008-2009). Etter avholdte dialogmøter med representanter for hjelpetiltakene og berørte myndigheter, ble prosjektmidlene utlyst og fordelt våren 2009. Midler ble gitt til tiltak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det ble bl.a. gitt støtte til prosjekter knyttet til arbeidstrening, bolig og psykososial oppfølging.

For å sikre bistand og beskyttelse til kvinner utsatt for menneskehandel, støtter Justisdepartementet årlig prosjektet ROSA (Reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse) i regi av Krisesentersekretariatet med om lag to mill. kroner, blant annet til finansiering av to prosjektstillinger.

Norsk politi er avhengig av at ofrene for menneskehandel anmelder og vitner mot bakmenn. For å sikre at ofre kan vitne under trygge forhold, er politiet avhengig av et nært samarbeid med andre etater og organisasjoner. Politidirektoratet administrerer Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM-prosjektet), et prosjekt som bistår politiet og hjelpeapparatet med koordinering og mobilisering av bistands- og beskyttelsestiltak. KOM-prosjektet vil fortsette sitt arbeid med bistand og beskyttelse til alle typer ofre for menneskehandel.

Hjelpeapparatet har i 2008 fulgt opp over 250 personer som antas å være ofre for menneskehandel. Fem straffesaker ble ført for domstolene. På oppdrag for Justisdepartementet lanserte KOM-prosjektet høsten 2009 informasjonsmateriell rettet mot antatte og identifiserte ofre.

Oslo politidistrikts særskilte satsing mot menneskehandel, STOP-prosjektet, har bidratt til avdekking og straffeforfølging av flere saker relatert til menneskehandel og hallikvirksomhet. Prosjektet har i tilknytning til innsatsen mot menneskehandel også avdekket flere saker vedrørende annen kriminalitet (bl.a. narkotika, våpen, hvitvasking, heleri og sigarettsmugling). STOP-prosjektet er besluttet videreført ut 2011.

Som en del av tiltakspakken på asyl- og utlendingsfeltet foreslås Østfold politidistrikt styrket med fire årsverk for å etterforske menneskesmugling og –handel, herunder avdekke bakmenn.

Narkotikakriminalitet

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lagt vekt på å føre en restriktiv og helhetlig rusmiddelpolitikk. Bekjempelse av narkotikakriminalitet er en del av denne politikken og skal være en prioritert oppgave for politiet. Regjeringens «Opptrappingsplan for rusfeltet» skal følges opp.

Det ble i 2008 anmeldt 37 500 narkotikaforbrytelser, nesten 3 300 færre enn i 2007. Nedgangen fra 2007 var noe større for narkotikalovbruddene som reguleres av legemiddelloven (ni pst.), enn for de mer alvorlige narkotikalovbruddene som reguleres av straffeloven (syv pst.). Antallet anmeldte brudd på de to lovene er nå nesten like mange, henholdsvis 19 200 og 18 300.

Den internasjonale illegale handelen med narkotika er en vesentlig del av den organiserte kriminaliteten og blir stadig mer omfattende. Det er derfor nødvendig å styrke det forpliktende og langsiktige narkotikasamarbeidet internasjonalt og motvirke liberalisering av narkotikapolitikken. Regjeringen vil rette innsatsen mot så vel narkotikaproduksjon, som smugling og handel med narkotika internasjonalt, og omsetning innen Norges grenser. Regjeringen vil i samarbeid med andre lands myndigheter styrke innsatsen i alle ledd i kjeden fra produksjon via innførsel til illegal bruk. I denne sammenheng er Norge en vesentlig bidragsyter gjennom Paris Pact – samarbeidet for bekjempelse av narkotikaproduksjon og –smugling fra Afghanistan. Foruten samarbeidet i Europarådet (Pompidougruppen), OSSE-samarbeidet og arbeidet i Dublin Group, deltar Norge også i FNs Narkotikakommisjon.

For å kunne kontrollere illegal omsetning og distribusjon av narkotika og kjemikalier som benyttes til narkotikaproduksjon, kreves det en videreutvikling av det internasjonale politi- og tollsamarbeidet. Det skal legges særlig vekt på å utvikle samarbeidet med land som er sentrale i illegal produksjon og smugling av narkotika bestemt for det norske markedet. Dette må skje gjennom et forsterket samarbeid i relevante internasjonale organer.

Politiets samarbeid med andre instanser for å redusere narkotikakriminaliteten og –misbruket, skal videreutvikles. Politiets innsats mot narkotikakriminalitet har særlig oppmerksomheten rettet mot «ytterpunktene i kjeden». Det vil si innførsel og omsetning på den ene siden, og avdekking og inngripen i forhold til begynnende bruk blant barn og unge på den andre siden. Innsatsen mot kriminaliteten i kjeden for øvrig, som illegal produksjon og transport, smugling og innførsel via kriminelle nettverk, må også styrkes.

Internett brukes også som arena for omsetning og distribusjon av narkotika og andre illegale stoffer. Politiet skal bidra til å forebygge og avdekke straffbare forhold som skjer på denne måten, herunder innsamling av elektroniske data til bruk i etterretning og etterforskning.

Miljøkriminalitet

Regjeringen har som mål at Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. Satsingen på bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet fortsetter. Kystvaktens aktivitet styrkes for å sikre myndighetsnærvær i havområdene og for å kunne oppbringe flere fartøy. Etterforsking og iretteføring av denne type saker er krevende med kompliserte rettslige spørsmål og tunge interesser involvert. Derfor blir samarbeidet med andre lands myndigheter av stor betydning. Politiet og påtalemyndigheten skal forsterke sin innsats rettet mot miljøkriminalitet som kan knyttes til rømt oppdrettsfisk.

I en rapport av mars 2008 fra Det skandinaviske ulveprosjektet «Skandulv» fremgår det at ulovlig jakt står for om lag halvparten av dødeligheten i den skandinaviske ulvebestanden. Ulovlig jakt på ulv er alvorlig miljøkriminalitet, som må bekjempes. Riksadvokaten har truffet enkelte tiltak for å styrke etterforskning og straffeforfølgning av denne type kriminalitet.

Innsatsen mot kulturminnekriminalitet vil bli styrket. Det skal legges til rette for at informasjon knyttet til kulturminnekriminalitet blir tilgjengelig i aktuelle databaser. Det er iverksatt et tverretatlig samarbeid som supplerer Økokrim i rollen som nasjonalt kompetansesenter for bekjempelse av kulturminnekriminalitet.

Nytt dataverktøy er blitt utviklet i 2009 slik at bl.a. statistikk over miljøkriminalitet raskere kan presenteres. Det videre arbeid i 2010 vil bestå i å tilpasse planverktøyet for politiets beredskapssystem til også å omhandle miljøplanverk og varslingslister.

Økokrim foreslås styrket med to årsverk i 2010 til bekjempelse av miljø- og kulturminnekriminalitet.

Datakriminalitet, teknologi og metodebruk

Datakriminalitet er svært vanskelig å etterforske ved hjelp av tradisjonelle etterforskningsmetoder. Politiets tilgang til trafikkdata fremkommet ved elektronisk kommunikasjon blir dermed viktig, og i enkelte saker helt avgjørende, i arbeidet med å etterforske og oppklare straffbare forhold.

Det er et mål å styrke politiets kompetanse på området, utnytte elektroniske spor på en bedre måte i straffesaker og å utvikle nye verktøy og metoder som kan følge den raske teknologiske utviklingen. Som et eksempel på nye metoder, kan nevnes politiets adgang til å nytte såkalte mobilregulerte soner i forbindelse med bl.a. elektronisk identitetsfanging av kommunikasjonsanlegg. Det er viktig at politiets tilgang på virkemidler og den tekniske standarden på slike systemer, er løpende oppdatert i forhold til endringer i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og at politiet styrker sin kompetanse på utviklingen og anvendelsen av slikt utstyr.

Et viktig redskap for politiet er etablering og videreutvikling av et nasjonalt system for kommunikasjonskontroll som ivaretar både tradisjonell elektronisk kommunikasjon (telekommunikasjon) og internett. I juni 2009 ble et nytt Kontrollutvalg for kommunikasjonskontroll oppnevnt. Utvalget skal kontrollere at politiets bruk av kommunikasjonskontroll skjer innenfor rammen av lov og instruks, og at bruken begrenses mest mulig. Dette omfatter ikke Politiets sikkerhetstjeneste, som blir kontrollert av EOS-utvalget.

De fleste saker innen datakriminalitet må spores over landegrenser. Internasjonalt samarbeid på området er derfor viktig. Det nordiske samarbeid innen etterforskning av IKT-relatert kriminalitet, som ble initiert av de nordiske justisministrene i 2009, er et nytt tiltak som skal bidra til økt effektivitet og innsats på området.

ID-tyveri

Også i Norge registrerer man en økning i antallet ID-tyverier. Dette påfører samfunnet store kostnader og ulemper. Justisdepartementet arbeider med flere tiltak som kan bidra til å forebygge og oppklare slik kriminalitet.

Stortinget vedtok nylig i ny straffelov å gjøre identitetstyveri straffbart i en egen bestemmelse. Den nye bestemmelsen vil gi straff for den som tar en annens identitet, opptrer med en annens identitet eller opptrer med en identitet som er lett å forveksle med en annens. I tillegg omfattes det å sette seg i besittelse av en annens identitetsbevis.

Riksadvokaten har siden 2007 i de årlige mål- og prioriteringsrundskrivene for straffesaksbehandlingen i politiet, fremhevet at ID-tyverier kan være alvorlige integritetskrenkelser og gitt enkelte anbefalinger for etterforskning av slik kriminalitet.

Departementet har fått utredet spørsmålet om bruk av fødselsnummer og biometriske teknikker for identifisering og autentisering av enkeltpersoner med utgangspunkt i personopplysningslovens § 12. Utredningen er en del av departementets arbeid med etterkontrollen av personopplysningsloven. Utredningen ble sendt på høring i sommer med frist 01.11.2009.

Pass med elektronisk lagret biometri representerer en videreutvikling av maskinlesbare pass, særlig med hensyn til å hindre misbruk. For den enkelte passinnehaver ligger gevinsten i redusert risiko for identitetstyveri, samtidig som passkontrollen kan gjøres raskere og mindre inngripende gjennom automatisert kontrollprosess.

Regjeringen har besluttet at det skal innføres et nasjonalt ID-kort. Kortet vil inneholde de samme elementene som elektronisk pass. I tillegg vil et nasjonalt ID-kort inneholde en elektronisk ID som kan benyttes for sikker kommunikasjon mellom bruker og offentlig myndighet. ID-kortet vil også inneholde bilde for alminnelig identitetsformål.

Skimming

Skimming som begrep brukes om kopiering av elektroniske betalingskort. Kortinformasjon som blir kopiert blir vanligvis brukt til å produsere falske kort, som igjen brukes til minibankuttak eller varekjøp. Metoden medfører at bankene i løpet av kort tid kan svindles for store beløp. I samarbeid med Finansnæringens Hovedorganisasjon arbeides det med å bekjempe denne type kriminalitet.

De fleste norske banker utsteder nå kun chip-kort. Fordelen med chip-kort er at informasjon lagres tryggere på kortet enn i magnetstripen. Denne typen kort innføres nå internasjonalt, men det vil enda ta noen år før samtlige kort med magnetstripe er byttet ut.

4.1.5 Styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og internasjonal finansiell kriminalitet

Som det fremgår av Soria Moria-erklæringen prioriterer Regjeringen kampen mot økonomisk kriminalitet, og vil styrke innsatsen ytterligere. Politiets etterforskning av økonomiske straffesaker og samarbeidet med forvaltnings- og kontrollorganer skal videreutvikles både på sentralt og lokalt nivå.

Innsatsen mot økonomisk kriminalitet krever samarbeid, kontinuitet og langsiktighet. Justisdepartementet og Finansdepartementet arbeider med en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. For å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet foreslås Økokrim styrket med åtte årsverk. I tillegg fikk Økokrim 12 sivile årsverk i fm. Regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009).

Oslo politidistrikt fikk i 2009 økt bevilgningen med 12 mill. kroner til styrking i kampen mot økonomisk kriminalitet. Midlene er benyttet til å opprette 17 nye stillinger på seksjon for finans- og miljøkriminalitet. Det er satt sammen en ny skatte- og avgiftsgruppe, og konkursgruppen og finans- og korrupsjonsgruppen er styrket.

Økokrims hvitvaskingsverktøy, Ask, var fullt operativt fra høsten 2008. Systemet mottar og analyserer etterretningsinformasjon og forventes å bli et nyttig redskap i kriminalitetsbekjempelsen. Det forutsettes at distriktene benytter denne informasjonen aktivt.

Politidirektoratet gjennomførte i 2008 og 2009 en evaluering av politidistriktenes økoteam. De fleste distriktene har styrket innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og etablert økoteam bestående av medarbeidere med oppmerksomhet rettet mot tverrfaglig samarbeid. Kontinuitet og kompetanse i teamene er en suksessfaktor.

Ordningen med bistandsrevisorer er fra 2007 landsdekkende.

Samarbeid mellom offentlige etater, og mellom det offentlige og private, er helt avgjørende for å sikre et best mulig resultat av den samlede innsatsen mot økonomisk kriminalitet, bl.a. med hensyn til om saker skal søkes avgjort med administrative reaksjoner eller straff. For å samordne innsatsen mot økonomisk kriminalitet er det etablert et samarbeidsforum der riksadvokaten, politidirektøren, skattedirektøren og direktøren for NAV deltar.

4.2 God og effektiv konfliktforebygging og -løsning

Alternative konfliktløsningsordninger er en viktig del av Regjeringens helhetlige kriminalpolitikk. Som det fremgår av Soria Moria-erklæringen, vil Regjeringen ha økt bruk av konfliktråd for unge lovbrytere. Politiet, påtalemyndigheten og konfliktrådene skal samarbeide om å tilby møter i konfliktrådet i alle saker som er egnet for det.

En mest mulig likeartet bruk av konfliktråd som reaksjon i samtlige politidistrikt skal tilstrebes. Det er særlig viktig med en rask, målrettet og effektiv reaksjon overfor unge lovbrytere. Krav til tempo må likevel ikke påvirke kvaliteten på reaksjonen.

Politiets egen statistikk viste nedgang i antall saker overført fra påtalemyndigheten til konfliktråd fra 5 240 saker i 2007 til 5 143 saker i 2008. Det er første gang på seks år at ikke antall overføringer har økt. Resultatet i 2008 er likevel bedre enn alle foregående år bortsett fra 2007. For nærmere omtale av konfliktråd vises til kat. 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

En viktig alternativ konfliktløsningsmetode er Restorative Justice. Metoden bygger på gjenopprettings- og forsoningstanken. Politidirektoratet har i 2008 og 2009 gjennomført et pilotprosjekt med Restorative Justice i Salten politidistrikt. Erfaringene med prosjektet så langt er at det er etablert gode rutiner for overføring av saker til konfliktrådet, og antall overførte saker har økt betydelig i prosjektperioden. Prosjektet går fram til 01.08.2010, og skal deretter evalueres.

4.3 Ivareta rettssikkerhet for individer og grupper

4.3.1 Styrke kriminalitetsofferets stilling

Som oppfølging av Soria Moria-erklæringen vil Justisdepartementet utvide hjelpen og støtten til ofre for kriminalitet i samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter.

Med virkning fra 01.07.2008 ble fornærmede og etterlatte gitt styrkede rettigheter til informasjon og deltakelse i straffesaksbehandlingen. Det er i tillegg gjennomført en heving av aldersgrensen for bruk av dommeravhør fra 14 til 16 år.

Justisdepartementet har fått utarbeidet en brosjyre med informasjon om rettigheter og tilbud til ofre for vold i nære relasjoner og menneskehandel. Brosjyren, som er trykket på ni ulike språk og punktskrift, er distribuert til samtlige politidistrikt og krisesenter.

Politidirektoratet har i samarbeid med riksadvokaten utarbeidet en brosjyre med informasjon om rettigheter og ordninger for fornærmede og etterlatte i straffesaker. Brosjyren er distribuert til samtlige politidistrikt.

4.3.2 Styrke rettssikkerheten ved straffeforfølging

DNA-reformen

Adgangen til å registrere DNA-profiler i strafferettspleien ble fra 01.09.2008 i tråd med Soria Moria-erklæringen utvidet til også å omfatte kriminalitet som rammer folk flest. Sentral finansiering av DNA-analyser medførte fra samme tidspunkt at politidistriktene ikke skal betale for analysen.

Regjeringen har i 2008 og 2009 investert betydelig i personell, opplæring og utstyr for å sikre effektivitet og kvalitet i alle ledd - fra politiet sikrer spor på åsted, DNA-profiler analyseres og registreres og resultatene brukes i etterforskning og iretteføring. Formålet er en mer effektiv etterforskning og økt oppklaring, både med hensyn til den kriminaliteten som rammer flest og mer alvorlig kriminalitet. Regjeringens satsing på økt bruk av DNA som bevis i strafferettspleien videreføres.

Satsingen har medført langt flere person- og sporprøver til analyse. Politidistriktenes kapasitet og kompetanse til sikring av DNA-spor fra åsteder er styrket som en del av reformen. Kapasiteten på Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Kripos er også styrket, slik at de er i stand til å håndtere et økt volum av prøver. Det er gjennomført tiltak for å heve kvaliteten både på bestilling av DNA-analyser fra politi og påtalemyndighet, og kvalitetssikring av laboratorierutinene i RMI, herunder akkreditering. Det er viktig at de rettsgenetiske analysene har god kvalitet, og utføres på en slik måte at de ivaretar de rettssikkerhetsmessige hensyn.

Reformen er i rute, og satsingen så langt gir resultater. Det sendes inn dobbelt så mange spor per måned til Rettsmedisinsk institutt, sammenlignet med tall før DNA-reformen. Mellom 800 og 950 DNA-saker blir behandlet hver måned. Rundt halvparten av de spor som sendes inn, treffer mot registrerte personer i registeret. Siden lovgivningen åpnet for utvidet adgang til å registrere personer i politiets DNA-register har antall personer i registeret økt med 38 pst. Per september 2009 ligger 15 840 personer søkbare i registeret. Basert på erfaringer fra andre land, vil DNA i fremtiden bli ett av politiets viktigste redskap i bekjempelsen av kriminalitet.

På grunn av den store økningen i volum, har saksbehandlingstiden økt i sommer. Regjeringen foreslår derfor å sette inn ekstra ressurser i saksbehandlingen, slik at det ikke oppstår restanser. De prioriterte sakene, som eksempelvis voldtektssaker, kan saksbehandles på kort tid. Regjeringen viderefører satsingen på DNA, og foreslår i 2010 å øke bevilgningen til om lag 117 mill. kroner, bl.a. til økt analysekapasitet ved Rettsmedisinsk institutt.

Bevilgningen på 1,35 mill. kroner til Universitetet i Tromsø (UiT) i 2009 til forberedelse av et nytt offentlig analyseinstitutt, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009), foreslås videreført og det foreslås i tillegg å bevilge 1,6 mill. kroner til ombygging av lokaler i 2010.

Behandling av henvendelser om påståtte kritikkverdige forhold i politiet

Politiets adgang til legitim maktanvendelse stiller krav til samfunnets kontroll med politiet, og de kontrollordninger som er etablert må ha den nødvendige tillit i befolkningen. Justisdepartementet oppnevnte i mars 2008 et utvalg med oppdrag å evaluere kontrollmekanismene i politiet. Utvalget, som leverte sin utredning i mai 2009 (NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring), kommer med flere forslag til forbedringer både når det gjelder politiet og Spesialenheten for politisaker.

Utvalget foreslår bl.a. at den norske «tosporsordningen», som innebærer at klager på kritikkverdig tjenesteutøvelse sendes direkte til politiet og anmeldelser direkte til Spesialenheten, erstattes av en ordning hvor alle politiklager først skal til Spesialenheten. Deretter avgjør Spesialenheten om klagen skal etterforskes av enheten eller behandles av politiet som klagesak. Dette vil løse et hovedproblem som utvalget peker på, at den norske «tosporsordningen» ikke er tilstrekkelig uavhengig av politiet.

Rapporten fra utvalget vil bli sendt på høring, og Justisdepartementet vil etter dette vurdere på hvilken måte den skal følges opp. Spesialenheten foreslås styrket med to årsverk i 2010 som en første oppfølging av rapporten.

Politiregisterloven

Regjeringen fremmet i august 2009 forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009). Hensikten med lovforslaget er å styrke personvern samtidig som loven skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv måte. Politiet behandler svært mye sensitiv informasjon om personer, både mistenkte, fornærmede og andre. Det er grunnleggende for borgernes personvern at slike opplysninger behandles forsvarlig og ikke spres til uvedkommende. Politiets behandling av opplysninger har hittil ikke vært lovfestet. Når Regjeringen nå ønsker en slik lovfesting, bidrar dette til en effektiv og riktig bruk av opplysninger, styrking av den enkeltes personvern og rettssikkerhet og ikke minst tilliten til politi og påtalemyndighet. I tillegg skaper loven ensartet praksis og bedre forutberegnelighet.

Det er foreslått at reglene om politiets taushetsplikt og utlevering av opplysninger samles i en lov.

Lovforslaget inneholder videre dels betydelig omarbeidede regler om vandelskontroll og politiattester. Det gis bl.a. anvisning for hvilke formål politiattest skal kunne brukes, hvilke opplysninger de ulike typer politiattester skal inneholde, herunder attester som utstedes til personer som skal ha omsorg for barn, og det foreslås særlige regler om utstedelse av politiattest når straffbare handlinger ble begått av unge lovbrytere.

Oppfølging av vitner i straffesaker

Vitner har behov for informasjon og trygghet, både før, under og etter en rettssak. Justisdepartementet har fått utarbeidet en rapport om oppfølgingen av vitner i straffesaker. Rapporten ligger til vurdering i departementet.

4.3.3 Bekjempe etnisk diskriminering og hatkriminalitet

Etnisk diskriminering

Som det fremgår av Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen arbeide for et tolerant og flerkulturelt samfunn og motarbeide diskriminering, fordommer og rasisme. Regjeringen la i april 2009 frem en ny handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009-2012). Arbeidet koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet.

Justisdepartementet er ansvarlig for en rekke tiltak i handlingsplanen med målsetting å styrke dialogen og samhandlingen med relevante grupper i minoritetsmiljøene, øke rekrutteringen av ansatte med minoritetsbakgrunn i politi- og lensmannsetaten og styrke mangfoldsopplæringen i etaten.

Politiet arbeider aktivt for å øke rekrutteringen av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn (både med innvandrerbakgrunn og fra nasjonale minoriteter), og for å beholde tilsatte med slik bakgrunn. I 2008 hadde 2,8 pst. av ansatte i politi- og lennsmannsetaten innvandrerbakgrunn, mot 2,6 pst. i 2007.

Politidirektoratet startet i 2008 opp et 2-årig prosjekt, «Trygghet og tillit – Politiets arbeid i et multietnisk samfunn», som gjennomføres i fire politidistrikter (Oslo, Søndre Buskerud, Sør-Trøndelag og Hordaland) og ett særorgan (Politiets Utlendingsenhet (PU)). Prosjektet har som hovedmål å utvikle et godt og tillitsfullt forhold mellom politiet og innvandrerbefolkningen. Det skal utvikles metoder og tiltak med oppmerksomhet på dialog og publikumsmøter for å oppnå god tjenesteyting og kriminalitetsbekjempelse. Programmet vil bli evaluert i 2010.

Politidirektoratet laget i 2009 en mangfoldskalender hvor et utvalg innbyggere ble invitert til å gi uttrykk for hva de trenger av politiet for å føle seg trygge. Personene ble valgt ut fra et bredt mangfoldsperspektiv. Kalenderen er delt ut til alle ansatte. Hensikten er å synliggjøre mangfoldet og samtidig rette oppmerksomheten mot at politiet skal skape trygghet for alle grupper i samfunnet.

Politet gjennomfører dialogmøter med representanter for innvandreres interesseorganisasjoner, både sentralt i Politidirektoratet og lokalt i politidistriktene. Samarbeidet gir nyttige innspill til Politidirektoratets arbeid og informasjon til innvandrerorganisasjonene. Det sentrale dialogforum vil bli videreført i 2010.

Politidirektoratets mangfoldsplan (2008-2013) er under implementering og vil bli fulgt opp frem til 2013.

Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet om Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering.

Hatkriminalitet

Vold som retter seg mot personer eller grupper med utgangspunkt i hvem de er eller hvordan de ser ut, rammer ikke bare det enkelte offer. Slik vold skaper også redsel og utrygghet hos alle med samme bakgrunn, og skal derfor håndteres med stort alvor av politiet. Regjeringen tar denne type kriminalitet svært alvorlig, og har foreslått å skjerpe straffene for såkalt hatkriminalitet. Det er vedtatt (men ikke trådt i kraft enda) en ny lovbestemmelse i ny straffelov, hvor handlinger som har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse mv. skal vektlegges i skjerpende retning i straffeutmålingen.

Politidirektoratets nasjonale innbyggerundersøkelse viser at vesentlig flere unge med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn (12 pst.) har vært utsatt for hatkriminalitet sammenlignet med samme aldersgruppe i den øvrige befolkningen (fire pst.).

Justisdepartementet er ett av syv departement som står bak Regjeringens handlingsplan for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Handlingsplanen som omfatter 60 tiltak ble lagt frem i juni 2008. Et overordnet mål med handlingsplanen er å etablere nulltoleranse for alle former for diskriminering av LHBT-personer.

Politiets saksbehandlingsverktøy (BL) ble i 2006 utstyrt med en registeringsfunksjon som gjør det mulig elektronisk å skille ut saker der motivet for handlingen vurderes å være hatrelatert, og gi disse nødvendig prioritet, notoritet og fremdrift. Politidirektoratet iverksatte i 2008 en gjennomgang av merkede saker fra 2007 med sikte på å evaluere ordningen. Målet med evalueringen var å komme frem til en hensiktsmessig registreringsordning samt økt kunnskap om denne type kriminalitet.

Evalueringen av registreringen av merkede saker i 2007 avdekket at 35,6 pst. av sakene var kodet feil. Hovedutfordringen er selve registreringen, da det er komplisert å vurdere motiv. Politidirektoratet mener likevel at endring i registreringsopplegget vil kunne gi mer korrekte tall. Det er iverksatt arbeid med dette.

4.4 Økt samfunnssikkerhet

Regjeringen legger i samsvar med Soria Moria-erklæringen, økt vekt på samfunnssikkerhet.

4.4.1 Øke samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

Politiet er en sentral aktør i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Politiet skal være forberedt på et bredt spektrum av hendelser som kan kreve en større, velorganisert politiinnsats. Etaten har utarbeidet flere plan- og instruksverk for innsats ved ekstraordinære hendelser og kriser. Politiets rolle og ansvar som nød- og beredskapsorganisasjon er nærmere omtalt i St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver og i St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet.

Politiets beredskapsansvar omfatter så vel forebygging av uønskede hendelser som innsats når en uønsket handling har inntrådt. God lokalkunnskap, planverk og samkjørt øvelsesmønster med andre aktører innen redning og krisehåndtering bidrar til at politiet i samarbeid med andre aktører er godt forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser.

Ekstraordinære hendelser og kriser vil ofte kreve koordinerte tiltak fra andre etater enn politiet. Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvar for koordinert innsats ivaretas, er det avgjørende at etaten har en rolleforståelse og et øvingsmønster som ivaretar samvirke med andre nød- og beredskapsetater, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Hovedredningssentralen, fylkesmann, kommuneledelse, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum. Politiet samarbeider i beredskapsarbeidet med fylkesmennene og kommunene om ROS-analyser og utvikling av planverk. Beredskapsmessig samarbeid mellom politi og kommune og andre aktører om kriseplaner og kriseledelse, bidrar til å klargjøre ansvarsområder og ansvarlig tiltakshaver med hensyn til type hendelse, hendelsesforløp og tiltak.

4.4.2 Øke samfunnets evne til å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv, helse, miljø og materielle verdier

Politidirektoratet har beredskapsordninger, planer og tilrettelagte lokaler for å kunne bistå politidistriktene i å håndtere alvorlige hendelser. Både i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og ved akutte hendelser samarbeider Politidirektoratet med flere myndigheter, eksempelvis Utenriksdepartementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Hovedredningssentralen, Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste. Forsvaret er i det daglige representert med fast liaison i Politidirektoratet.

Politidirektoratet har med bakgrunn i St. meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering og Innst. S. nr. 265 (2004-2005) utviklet planverk og beredskapsordning for håndtering av ekstraordinære hendelser og sivile kriser i utlandet som berører mange nordmenn eller norske interesser, herunder beredskapsordning for å bistå Utenriksdepartementet, jf. nærmere omtale i St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet.

Politidirektoratet gjennomfører hvert år en større samvirkeøvelse for politiet og en rekke samvirkepartnere. Øvelsen gjennomføres i ulike politidistrikt, og med ulike scenarioer. Politiet skal øve realistisk med utgangspunkt i gjeldende trusselbilde, og tar primært utgangspunkt i å øve på scenarioer relatert til redning, naturkatastrofer og terror. I 2010 tas det sikte på å gjennomføre øvelsen i Nord-Norge.

4.4.3 Ivareta rikets sikkerhet og selvstendighet, og verne om betydelige samfunnsinteresser

Det foreligger i dag ingen direkte trussel mot rikets sikkerhet og selvstendighet. Det norske samfunnet er imidlertid utsatt for flere potensielle trusler som vil kunne bidra til å svekke norsk sikkerhet og skade nasjonale interesser hvis de ikke forebygges. Dette gjelder i første rekke trusler fra internasjonal terrorisme, andre staters etterretningsvirksomhet mot norske interesser og økt internasjonal spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike.

Terrorisme er en alvorlig form for kriminalitet som skal bekjempes med rettsstatens virkemidler. Alle antiterrorrelaterte tiltak skal gjennomføres i tråd med lovgivers intensjoner og være underlagt etterkontroll. Tvangsmidler kontrolleres av domstolene.

Den generelle terrortrusselen i Norge er i dag vurdert som lav. Samtidig må vi være forberedt på at trusselnivået kan endres raskt. I de senere årene er Europa blitt et langt mer høyprofilert mål for internasjonale terrorister enn tidligere. Tiltakende voldelig ekstremisme i flere europeiske land har i tillegg gjort situasjonen uforutsigbar og hendelser kan oppstå raskt og uten særskilt forvarsel. Den overordnede målsettingen med norsk antiterrorarbeid er derfor å forhindre terrorhandlinger i Norge, og at personer med opphold i Norge ikke bidrar til eller utøver terrorisme i utlandet.

I etterkant av attentatet mot hotell Serena i Kabul i januar 2008, har Regjeringen iverksatt flere tiltak. Bl.a. er det utarbeidet en håndbok «Sikker reise» til bruk for politikere og departementsansatte ved utenlandsreiser samt at rutinene for varsling av statsråders reiser og PSTs informasjon og sikkerhetsråd til delegasjonene er forbedret.

Myndighetspersoners reiser til risikoutsatte områder er en betydelig utfordring for livvakttjenesten i PST. Norges posisjon internasjonalt gjør at antall reiser har økt, samtidig som trusselen mange steder i verden har økt. Det er viktig at Norge bidrar til fredsskapende, humanitære og utviklingsfremmede forhold i verden. Regjeringen har derfor økt de økonomiske rammene for denne virksomheten betydelig i PST.

Norsk strategi for å bekjempe terrorisme er å forebygge, avdekke, beskytte og reagere. Gjennom ulike forebyggende tiltak tar norske myndigheter sikte på å forhindre at personer rekrutteres til terrorisme, eller på andre måter støtter grupper eller organisasjoner som har brukt eller uttalt at de vil bruke vold som virkemiddel for å realisere sine samfunnsmål. Personer med slike voldelige holdninger finnes også i miljøer i Norge. Det er av stor betydning for trusselsituasjonen å forhindre at stadig flere unge personer aksepterer vold for å nå sine politiske mål.

Til forskjell fra flere andre europeiske land har slike holdninger hittil vært en marginal utfordring i Norge, men det innehar et stort skadepotensial dersom det skulle etablere seg miljøer med voldelige ekstremistiske holdninger også i Norge. For å møte denne utfordringen arbeides det med en handlingsplan for forebygging basert på tre strategier: Dialog med de aktuelle miljøene, kunnskapsbygging og tverrdepartemental samordning.

Samtidig er det viktig å ha gode mekanismer for å fange opp og avdekke personer som er involvert i terrorrelatert virksomhet, og som kan utgjøre en terrortrussel mot Norge og norske interesser. Dette arbeidet er først og fremst etterretningsdrevet. Det er PST som har ansvaret for å følge med på personer og grupper i Norge som er involvert i planlegging, finansiering og logistikkstøtte til terror. I og med at moderne terrornettverk i det aller vesentligste opererer transnasjonalt så må også PST delta aktivt i et stadig voksende internasjonalt sikkerhetssamarbeid. For å avdekke terrortrusler mot Norge og norske interesser må samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten samt samarbeidet mellom PST og allierte lands etterretnings- og sikkerhetstjenester, være effektivt og målrettet. Det er særlig viktig å styrke samarbeidet mellom sikkerhetstjenestene i Europa.

Flere sektorer innenfor det norske samfunnet er attraktive etterretningsmål. Andre staters etterretningstjenesters aktivitet mot Norge og norske interesser er høy. Målsettingen med denne virksomheten er som regel å fremme egne strategiske interesser, ofte på bekostning av norske interesser. Dette foregår både i form av innhenting av skjermingsverdig informasjon og ulike former for påvirkning av norske beslutningstakere.

Etterretningsaktivitetens skjulte og langsiktige karakter gjør det som regel vanskelig å knytte eventuelle tap og skadevirkninger direkte til en forutgående etterretningsaktivitet. Aktiviteten vurderes likevel å kunne påføre Norge betydelig økonomisk og politisk skade. I eventuelle framtidige konflikter kan dagens etterretningsvirksomhet også få alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser senere.

Spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør en betydelig og global sikkerhetstrussel. Det er viktig å forhindre at varer, kunnskap og teknologi eksporteres fra Norge til aktører som har til hensikt å utvikle og produsere masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike. Norge deltar i ulike internasjonale ikke-spredningsregimer. Like viktig er det at nasjonale eksportkontrollmekanismer er effektivt fungerende.

Dagens teknologiutvikling har stor påvirkning på samfunnssikkerheten både i form av nye trusler og nye måter å bekjempe og motvirke disse truslene på. Informasjonsmengden som genereres i ulike elektroniske nettverk og via mobiltelefoni er stor og voksende. I tillegg er norske nettverk stadig utsatt for ulike former for dataangrep, enten som avlytting, sabotasje eller tyveri og svindel. Det er svært ressurskrevende å avdekke aktivitet på nettet som kan skade eller undergrave nasjonale interesser. Det stiller også store krav til sikkerhetsbevissthet i offentlige institusjoner, og tilstrekkelige ressurser og kompetanse for å følge opp hendelser.

En viktig forutsetning for et demokrati er at ytringsfriheten er reell, og at politiske meninger kan fremmes i den offentlige debatt, uten frykt for voldelige eller andre ulovlige reaksjoner. Den norske politiske debatten er i hovedsak fredelig, men det framsettes et uakseptablet antall ulike trusler mot profilerte politikere. Enkelte har fått drapstrusler, opplevd truende adferd eller fysiske angrep. De fleste truslene er ikke reelle, men dette er ofte ikke åpenbart når de framsettes. Selv om trusler viser seg ikke å være reelle, kan de likevel virke skremmende, og i enkelte tilfeller påvirke politisk engasjement og hvordan politiske meninger blir fremmet. PST har derfor et viktig ansvar i å forebygge og etterforske slike trusler.

4.5 Ivareta Norges forpliktelser og interesser internasjonalt innenfor Justisdepartementets ansvarsområder

4.5.1 Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

En av Regjeringens hovedprioriteringer i utenrikspolitikken i Soria Moria-erklæringen er å videreutvikle og styrke FN. Norge skal være en pådriver i FNs arbeid for felles standarder på viktige områder og i videreutviklingen av folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner.

Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal spille en aktiv rolle i det internasjonale samarbeidet for å forbygge og bekjempe den alvorlige grenseoverskridende kriminaliteten, jf. punkt 4.1.4 Bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet. En viktig internasjonal arena når det gjelder kriminalitetsbekjempelse er FN-organet UNODC (United Nations Office on Crime and Drugs) i Wien, hvor Norge er en av de 10 største økonomiske bidragsyterne.

Norge har ratifisert FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og tilleggsprotokollene mot menneskehandel, menneskesmugling og våpen. Regjeringen vil følge opp og delta i relevante prosesser for at sikre at konvensjonen og tilleggsprotokollene gjennomføres på en god måte i medlemslandene.

Regjeringen anser det internasjonale samfunnets kamp for å bekjempe korrupsjon som svært viktig og vil bidra aktivt og konstruktivt i relevante prosesser. Norge ratifiserte FN-konvensjonen mot korrupsjon i 2006 og er også statspart til Europarådets strafferettslige og sivilrettslige konvensjoner mot korrupsjon samt OECDs konvensjon mot bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn.

Regjeringen vil videreføre sitt arbeid i Financial Action Task Force som er en viktig internasjonal standardsetter når det gjelder tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Regjeringen slår videre fast i Soria Moria-erklæringen og St.meld. nr. 23 (2005-2006) om Europapolitikken at europapolitikk er et av satsingsområdene i utenrikspolitikken. Denne intensjonen er videreført i arbeidsprogrammet for samarbeid med EU på justis- og innenriksfeltet, som danner et fundament for vårt justispolitiske samarbeid med EU.

De separate avtalene Norge de senere årene har inngått med EU på justisområdet har gjort det mulig å gjennomføre et sterkt, offensivt og vellykket samarbeid mellom rettshåndhevende myndigheter i Norge og aktuelle europeiske samarbeidspartnere i bekjempelsen av grensekryssende kriminalitet.

Som omtalt under punkt 4.1.4 arbeides det i tillegg med å ferdigstille neste generasjon av Schengen informasjonssystem (SIS II) og visuminformasjonssystemet (VIS). Kontroll av visa etter den nye VIS forordningen planlegges for oppstart i 2010 for alle EU/Schengen land. I tillegg deltar Norge i arbeidet med å videreutvikle kontrollen med Schengen ytre grense gjennom EUROSUR (European Border Surveillance) og et nytt system for inn- og utreisekontroll – entry/exit. EUROSUR vil bli et felles grenseovervåkningssystem for Schengenområdet som skal understøtte personkontrollen på de ytre grenser. Innen utgangen av 2009 vil Norge ha ferdigstilt planer for etablering av et nasjonalt koordineringssenter. Implementeringen vil finne sted i 2010-2012.

Formålet med entry/exit systemet er å forbedre kontrollen med tredjelandsborgere som reiser inn og ut av Schengenområdet, samtidig som kontrollen med reisende fra Norge og andre Schengenland skal gjøres enklere og raskere. Systemet vil utnytte biometriske kjennetegn (ansiktsfoto eller fingeravtrykk) lagret elektronisk i pass, eventuelt opptatt ved søknad om visum. Arbeidet med å forhandle fram rettslige rammer for etablering av entry/exit forventes å starte i løpet av høsten 2009, og implementeringen av systemet i Schengenområdet planlegges gjennomført innen 2015. Det ligger store utfordringer for norsk politi med hensyn til utrulling av elektronisk infrastruktur på grenseovergangsstedene, ikke minst med tanke på de mange overgangsstedene med sjøgrense.

Utviklingen og bruk av de elektroniske systemene gjør det nødvendig med en grundig diskusjon rundt avveiningen av hensynene til å bevare ordningene med fri, indre grensepassering, samtidig som det føres effektiv kontroll på andre måter som også sikrer høy grad av personvern og databeskyttelse. Denne diskusjonen er nå reist på bred front i EU, og Regjeringen vil sørge for at Norge er en aktiv deltaker i denne prosessen.

Norge skal delta i EUs yttergrensefond som er en videreutvikling av Schengensamarbeidet. Fondet yter finansiell støtte til en helhetlig og forsvarlig kontroll og forvaltning av de ytre grenser (land, sjø og lufthavner) og visumutstedelse. Det er fremforhandlet en tilknytningsavtale med EU om forvaltning, kontroll og revisjon av fellesskapets midler, i det EUs regelverk om dette ikke omfattes av Schengenavtalen. Det tas sikte på å fremme en proposisjon til Stortinget høsten 2009 om samtykke til godtakelse av EUs vedtak om yttergrensefondet og om inngåelse av en tilknytningsavtale.

Norge er fullt medlem av Frontex, EUs yttergrensebyrå, og deltar i RABIT-forordningen (Rapid Border Intervention Teams) som Frontex beredskaps team for yttergrensekontroll med 20 polititjenestemenn.

Regjeringens nordområdestrategi inneholder en visjon om at grensen mellom Norge og Russland skal være en bro og ikke et stengsel, bl.a. for å understøtte utvidet næringssamarbeid og folk-til-folk kontakt mellom Finnmark og Murmansk fylke.

Det planlegges for tiden en rekke tiltak som følge av dette, bl.a. ombygging av politiets grensekontrollstasjon. En del tiltak vil bli fullført i 2009. Norge er også i forhandlinger med russiske myndigheter om inngåelse av en egen avtale om grenseboerbevis som skal erstatte behovet for visum for befolkningen i de grensenære områder på begge sider av den norsk-russiske landegrense.

Bedre trafikkavvikling med flere kjørefelt, som foreslått i Nasjonal transportplan, vil også medføre ytterligere krav til kontrollstasjonen. Justisdepartementet vil få utredet forslag til ny grensestasjon innen utgangen av året. Ressursbehovet ved økning av trafikkmengden samt mulige konsekvenser for kriminalitetsbildet, må også vurderes nærmere.

4.5.2 Bidra til demokratisering og institusjonsbygging

Regjeringen understreker i Soria Moria-erklæringen at den vil styrke norsk innsats for konfliktforebygging og konfliktløsing. Internasjonale fredsoperasjoner er i økende grad rettet mot sikkerhetssektorreform i konfliktområder, og deltakelse fra sivilt politi blir stadig viktigere for å skape en bærekraftig utvikling.

Justisdepartementet vil legge til rette for at Norge kan delta med sivilt politipersonell særlig i FNs og EUs fredsbevarende og fredsbyggende operasjoner.

Regjeringen har besluttet at inntil en prosent av den norske politistyrken kan bli stilt til disposisjon for tjeneste i slike operasjoner og annen sivil krisehåndtering. I 2008 bidro politiet totalt med i underkant av 100 polititjenestemenn/-kvinner til sivil krisehåndtering, fredsbevaring, reformprosesser og demokratioppbygging gjennom FN, EU, OSSE og bilaterale avtaler. Medio 2009 er 51 tjenestemenn/-kvinner utstasjonert.

Hovedsatsingsområdet er Afghanistan, men norsk politi deltar også i oppdrag på Balkan, i Hebron og i Afrika hvor Norge bl.a. er aktivt engasjert gjennom Training for Peace (TfP). TfP er et internasjonalt forsknings- og opplæringsprogram mellom NUPI og tre afrikanske forskningssentra, med mandat fra FN. Oppgaven er å trene afrikansk politipersonell til FN og AU (African Union) sine pågående og fremtidige fredsoperasjoner.

4.6 En åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor

Regjeringens mål om en åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor skal sikres gjennom god tilgjengelighet og service, tydelige ansvarslinjer, god ressursutnyttelse og samarbeid på tvers av ulike virksomheter. Politidirektoratets nasjonale innbyggerundersøkelse, som skal gjennomføres årlig, sammen med Regjeringens egen innbyggerundersøkelse administrert av Direktoratet for forvaltning og IKT, vil være viktig i en videreutvikling av justissektoren.

4.6.1 Ivareta en god utnyttelse av justissektorens ressurser

Regjeringen har gjennomført en budsjett- og bemanningsmessig styrking av politi- og lensmannsetaten. Det er viktig at styrkingen som er gjennomført blir riktig disponert i forhold til oppgaver og prioriteringer. Politidirektoratet arbeider med en driftsanalyse i politi- og lensmannsetaten for perioden 2002-2008. Analysen vil bl.a. vurdere kompetanse, kvalitet og karriereplaner i polititjenesten, og komme med forslag til forbedringer. Direktoratet skal også gjennomføre en særskilt analyse og vurdering av fordelingen til politiets døgnkontinuerlige beredskap i perioden (tjenestelister). Formålet med driftsanalysen er å få mer kunnskap om ressursfordeling og –disponering for, bedre enn i dag, å kunne prioritere, disponere og effektivisere. Analysen legger opp til en gjennomgang av seks politidistrikt, inklusive Oslo politidistrikt. Analysen, med forslag til forbedringer, skal være ferdig innen 31.12.2009. Politidirektoratets bemanningsutredning «Politiet mot 2020», understreker også behovet for å sikre effektiv ressursutnyttelse.

Grensereguleringer i politi- og lensmannsetaten

Justisdepartementet har til behandling forslag om grenseregulering i Røyken og Hurum lensmannsdistrikter i Søndre Buskerud politidistrikt, Fauske og Sørfold lensmannsdistrikter i Salten politidistrikt og Bø og Sauherad lensmannsdistrikter i Telemark politidistrikt. Forslagene har vært til behandling i de respektive kommunestyrene som gir sin støtte til endringene.

Politi- og lensmannsetaten har totalt 381 geografiske enheter, herav 71 politistasjoner og 299 lensmannskontorer. Dagens tjenesteenhetsstruktur med mange og til dels små enheter påvirker etatens ressursutnyttelse, bemanningsbehov og kompetanse. Ved å slå sammen lensmannsdistriktene kan flere årsverk omdisponeres fra administrasjon til publikumsrettet arbeid. Felles lokalisering av lensmannskontorene gir økonomiske rammer for å leie tidsriktige lokaler tilpasset fremtidsrettet politiarbeid. Lensmannsdistriktene bør også ha en størrelse som sikrer tilstrekkelig oppgavetilfang og mulighet for å rekruttere og beholde kompetanse. De sivilrettslige og forvaltningsmessige oppgavene vil kunne organiseres på en mer rasjonell måte og gevinsten omsettes til bedre publikumsservice samt økt effektivitet og kompetanse i saksbehandlingen. Vedtak om sammenslåing eller nedleggelse av politistasjons- og lensmannsdistrikter fattes av Kongen i Statsråd, jf. Politiloven § 16.

Prøveordning i to politidistrikt

For å videreutvikle organiseringen lokalt ble Politidirektoratet i 2007 bedt om å etablere en prøveordning i to politidistrikt med mulighet til å få prøvd ut både grensereguleringer, offentlige servicekontorer og politiråd. Sluttevalueringen av Politireform 2000 konkluderte med at dels er det for mange små enheter som er med på å komplisere samarbeidet, og dels er organiseringen på tjenesteenhetsnivå lite rasjonell med hensyn til dagens kommunikasjon og bosetting. En reduksjon i antall tjenesteenheter er det enkelttiltaket som vil ha størst effekt med tanke på å realisere hovedmålene i reformen.

Hordaland politidistrikt iverksatte sin prøveordning høsten 2008.

Prosessen i Follo politidistrikt har vært noe mer omfattende og tatt mer tid. Bl.a. ble prosessen reorganisert for å sikre god kommunal deltakelse, og etter det har distriktet gjennomført en omfattende prosess med bred medvirkning fra tillitsvalgte og berørte kommuner. Forslaget til ny organisasjonsmodell har vært på høring i samtlige kommuner i distriktet. Ordførerne oppsummerte i møte med departementet egen deltakelse i prosessen som meget bra. Justisdepartementet har i brev av 03.04.2009 til Stortingets president (svar på skriftlig spørsmål nr. 979 fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum), skrevet at Regjeringen vil komme tilbake med ytterlige omtale og forslag i Prop. 1 S (2009-2010) slik at Stortinget vil kunne få gi sine innspill.

Follo politidistrikt har i dag 13 geografiske enheter som dekker 13 kommuner med en samlet befolkning på ca. 165 000. Distriktet dekker 1 712 kvadratkilometer, og er et av landets minste i geografisk utstrekning. Politimesterens forslag til ny organisasjonsmodell innebærer en reduksjon i antall geografiske enheter fra 13 til to. Nytt Follo politistasjonsdistrikt, lokalisert til Ski, vil dekke en befolkning på ca. 122 000 innbyggere, mens nytt Indre Østfold politistasjonsdistrikt, lokalisert til Askim, med avdelingskontor i Eidsberg, vil dekke ca. 43 000 innbyggere.

Politimesteren har beregnet at forslaget vil bety en styrking av polititjenesten med ca. 18 årsverk. Dette er omdisponering fra administrasjon og ledelse til politioperativt og publikumsrettet arbeid. Det betyr at den operative tjenesten blir styrket med minst én patrulje døgnet rundt. Med de korte avstandene som er i Follo vil patruljestyrken kunne nå hele distriktet på kort tid. En styrking og rendyrking av årsverkene innen etterforskning vil gi bedre kvalitet, kontinuitet og effektivitet. Videre vil forslaget kunne gi en effektiviseringsgevinst på omlag 9 mill. kroner etter seks års drift, som følge av reduserte husleie- og driftskostnader. Det vil bli opprettet politiråd i samtlige kommuner i politidistriktet, noe som vil sikre lokal forankring og god samhandling mellom politiet og kommunene. Departementet tar sikte på å følge opp saken primo 2010.

Det skal gjennomføres en bred evaluering av prøveordningen. Evalueringen skal bl.a. omfatte publikumsundersøkelse, kommunenes synspunkter og politiets vurdering av tjenesteutøvelse og ressursbruk.

Rekruttering

En solid grunnbemanning med god kompetanse er nødvendig for å opprettholde befolkningens tillit, og for å møte behovet for tilstedeværelse og kriminalitetsbekjempelse. Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at etaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som til enhver tid skal utføres. Regjeringen foreslår derfor å øke opptaket til Politihøgskolen fra 552 studenter i 2009 til 720 studenter i 2010. Dette har bl.a. sammenheng med at avgangen fra etaten har vært noe større enn det ble lagt til grunn i Politidirektoratets bemanningsutredning «Politiet mot 2020». For å nå målene om en politidekning på to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere innen 2020 økes derfor opptaket til Politihøgskolen.

Økningen i antallet ledige stillinger hvor det ikke er søkere, har fortsatt i 2009. Det er flere årsaker til dette. Noe må tilskreves lave studentopptak til Politihøgskolen i årene 1999-2006. I tillegg etterspør arbeidsmarkedet utenfor etaten i økende grad politifaglig kompetanse, og flere enn før velger en karriere utenfor politiet.

Rekruttering til små enheter med reservetjeneste, og/eller begrenset tilfang av oppgaver, er en utfordring. For å øke rekrutteringen bør det fortsatt legges til rette for strukturelle og organisatoriske endringer som sikrer tilstrekkelig fagmiljø. Det må videre rekrutteres aktivt til oppgaver som ikke krever politiutdanning. Det vil både kunne sikre bedre utnyttelse av politiressursene og føre til at etaten tilegner seg ny og nødvendig kunnskap.

Kjønnslikestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Utfordringen er særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Andelen kvinnelige nyansatte i lederstillinger var 31 pst., hvilket betyr at målet om 30 pst. nyansatte i lederstillinger ble nådd i 2008.

Av 552 politistudenter som ble tatt opp ved Politihøgskolen i 2009, var 39 pst. kvinner. Det er den høyeste andelen kvinner Politihøgskolen har tatt opp noen gang.

Politihøgskolen har gjennom flere år hatt et aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske minoriteter. I 2009 var det 88 søkere som oppga at de har etnisk minoritetsbakgrunn. Ved studiestart høsten 2009 startet 30 studenter med etnisk minoritetsbakgrunn på første året i bachelorutdanningen.

Utdanning - Politihøgskolen

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten, og skal gjennom utdanning, forskning og formidling av fagkunnskap bidra til å dekke politiets behov for kompetanse og kompetanseheving. Høgskolen gjennomfører treårig bachelorutdanning, masterutdanning og annen etter- og videreutdanning.

Politihøgskolen skal drive forskningsbasert utdanning og må bygge kunnskap og kompetanse innen politifag og politivitenskap i et langsiktig perspektiv. Forskningen skal utvikle kunnskap om politiet som samfunnsinstitusjon og om politiets arbeid med ulike kriminalitetsformer. Videre må forskningen ha oppmerksomhet mot politiets måloppnåelse, herunder organisering, arbeidsmetoder og ressursbruk. Det skal legges vekt på faglig samarbeid både med etaten og med aktuelle utdannings- og forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt.

Akkrediteringen som høgskole forutsetter at Politihøgskolen må oppfylle klare kvalitetskrav til utdanning og forskning gitt i lov og forskrifter for universiteter og høgskoler. Dette fordrer at høgskolen har et fagpersonale med de formelle kvalifikasjonene som kreves. Høgskolen må også oppfylle kravene til internasjonalisering i utdanning og forskning.

Med økt studentvolum må høgskolen legge økt vekt på arbeidet med rekruttering og opptak av studenter til bachelorutdanningen. Særlig gjelder det å opprettholde og videreutvikle den positive utviklingen i rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn. Arbeidet skal støtte seg på forskning som gir sikker kunnskap om godt egnede rekrutteringstiltak.

Politihøgskolens studentopptak forventes å ligge på et høyt nivå i mange år fremover. Politihøgskolens anlegg i Oslo har for liten kapasitet og er lite tilpasset nye arbeids- og undervisningsformer i høyere utdanning. Det er en stor utfordring for Politihøgskolen å skaffe tilfredsstillende lokaler og gode lærekrefter slik at kvaliteten på utdanningen blir like høy som tidligere.

Politihøgskolen har utvidet kapasiteten i Bodø og startet undervisning av førsteårsstudenter ved utdanningssenteret i Kongsvinger høsten 2009. Fra høsten 2010 vil det også som et midlertidig tiltak være nødvendig å ta i bruk Justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern til undervisning av førsteårsstudenter. Med utvidelsene i Bodø, Kongsvinger og Stavern vil Politihøgskolen ha tilstrekkelig kapasitet i 2010 til et opptak på 720 studenter. Det må imidlertid gjennomføres ytterligere ombygninger og utvidelser i Oslo i løpet av 2010 for å ha tilstrekkelig kapasitet i 2011. De planlagte tiltakene gir ingen varig og god kapasitetsdekning på lang sikt, men kan fungere i noen år i påvente av nye lokaler. Undervisningen i Kongsvinger og Stavern er underlagt Politihøgskolens avdeling i Oslo. I tillegg til avdelingen i Oslo, er det kun Bodø som er organisert som en egen avdeling under Politihøgskolen.

Seniorpolitikk

Det er et mål for seniorpolitikken at eldre arbeidstakeres kompetanse brukes og utvikles på en god måte slik at etaten blir en inkluderende og attraktiv arbeidsplass for alle. Politidirektoratets veileder i seniorpolitikk er et godt utgangspunkt for arbeidet. På kort sikt tilsier bemanningssituasjonen at det er en ekstra utfordring å rekruttere og beholde polititjenestemenn. Det er derfor viktig å gjennomføre seniorpolitiske tiltak for å få flere til å stå lenger i tjenesten.

En undersøkelse som Politidirektoratet foretok i mai 2009 viste at 159 polititjenestemenn gikk av med pensjon i 2008, mens 118 fortsatte ut over den lavere aldersgrensen på 57 år.

For å prøve ut ulike virkemidler for å motivere ansatte til å stå lengre i arbeid er det igangsatt et prøveprosjekt i Hordaland politidistrikt. Dette skal avsluttes i løpet av 2010.

Arbeidstidsbestemmelser

Det har i 2009 vært stor oppmerksomhet mot arbeidstidsbestemmelsenes unntak fra arbeidsmiljølovens hovedregler om arbeids- og hviletid. Det ble i juli i år oppnådd enighet mellom partene om en ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser. Avtalen som er gjort gjeldende fra 01.10.2009 – 31.12.2012, gir den nødvendige fleksibiliteten i utførelsen av sentrale politigjøremål. Partene er også enige om utvidet arbeidstid med en time per uke for om lag 9 000 ansatte fram til 01.08.2012. Dette representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk.

Politireserven

Det vises til omtale av Politireserven i St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning og Innst. S. nr. 85 (2008-2009). Regjeringen mener at Politireserven skal videreføres på dagens nivå med mellom 800–900 operative mannskaper og innenfor dagens kostnadsramme på om lag 3,5 mill. kroner.

Justisdepartementet har delegert myndigheten til å innkalle politireserven til politidirektøren. Utrykningspolitiet skal fortsatt ha ansvaret for organiseringen av reserven, som rekrutteres fra det sentrale østlandsområdet, og utstyres som ordinært politi for de oppgaver reservistene kan bli satt til. Siden politireserven er forankret i tjenestepliktloven og således henger sammen med den militære verneplikt, skal det være en ekstraordinær situasjon som begrunner en tjenesteplikt.

Den sivile rettspleie på grunnplanet

De sivile rettspleiegjøremålene ble fra 01.01.2006 samlet i politi- og lensmannsetaten. Hovedformålet med reformen var en enhetlig og mer rasjonell organisering, og en forenkling for publikum. Reformen har ført til en bedre organisering og økt kvalitet i saksbehandlingen. Felles rapportering, sammen med bedre rapporteringsrutiner, har i tillegg gitt en bedre oversikt over utviklingen på saksområdet.

Det ble høsten 2006 gjennomført en analyse av gevinstpotensialet for elektronisk samhandling mellom alminnelig namsmann og større inkassobyråer i forbindelse med begjæringer og forliksklager. Analysen viste til muligheter for gevinster for staten. Statens innkrevingssentral (SI) inngikk høsten 2007 samarbeid med et inkassobyrå for å kartlegge en løsning for elektronisk samhandling, og avklare hvilke krav til forskriftsendringer løsningen forutsatte. En første fase i en slik elektronisk samhandling, opprinnelig planlagt til våren 2009, er utsatt til høsten 2009. Grunnen er en beslutning om å bruke Altinn til formidlingen av de elektroniske begjæringene.

Finanskrisen har gitt en sterk økning i sakstilfanget for sivile rettspleieoppgaver. Antall forliksklager har økt med 15 pst. første tertial 2009 sammenlignet med samme periode i 2008, antall begjæringer om utlegg og antall søknader om gjeldsordning har økt med henholdsvis 19 pst. og ni pst. i samme periode. I 2009 har namsmyndighetene mottatt 306 søknader om gjeldsordning i januar, 361 i februar og 441 i mars måned. Det må forventes ytterligere økning på alle saksområder i løpet av 2010. For å styrke den sivile rettspleie er deler av de sivile årsverkene det ble bevilget midler til i fm. St.prp. nr. 37 (2008-2009), tildelt namsfogdene. Det er i denne forbindelse bl.a. opprettet 14 nye stillinge ved Oslo namsfogdkontor.

Politihøgskolen har opprettet en egen seksjon for sivile rettspleiegjøremål og forvaltning. På den måten vil Politihøgskolen kunne fungere som et faglig sentrum, og samtidig bedre tilbudet om kompetanseutvikling både sentralt og lokalt i politidistriktene.

Straffegjennomføring

Ansvar for soningsinnkalling og søknader om soningsutsettelse skal overføres fra politiet til kriminalomsorgen fra 01.04.2010, jf. Ot.prp. nr. 34 (2007-2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. Overføringen medfører en mer effektiv strafferettspleie. Saksbehandlingen, etter at fullbyrdelsesordre er gitt, vil samles i en etat. For kriminalomsorgen har overføringen stor betydning for muligheten til å planlegge, og derved utnytte soningskapasiteten på en effektiv måte. Overføringen vil også legge til rette for å effektivisere saksbehandlingsrutinene.

Materiell og utstyr

På flere materiellområder er det avdekket behov for bedre oversikt over etatens samlede materiellportefølje med tanke på kosteffektiv utskifting og presise materiellanskaffelser. For å sikre en god og kosteffektiv materiellforvaltning vil tiltak bli vurdert i løpet av 2010.

Politihelikopter

Leieavtalen for helikopteret er forlenget til 01.09.10. Ved leiekontraktens utløp er Justisdepartementet forpliktet til å kjøpe helikopteret.

Det er lagt ned et betydelig arbeid i å identifisere lokaliseringsalternativer for ny helikopterbase i Oslo uten å lykkes så langt. Det er i denne prosessen også nødvendig å se på samlokalisering med andre operative enheter i politiet som vil kunne dra nytte av en slik base. Det har vist seg utfordrende å finne tilstrekkelige store områder for en helikopterbase. Støyproblematikken er også utfordrende.

Aktuelt område må deretter omreguleres til helikoptervirksomhet og nødvendige konsesjoner må foreligge.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Politiets nåværende IT-infrastruktur er teknologisk utdatert og viser en økende tendens til driftsforstyrrelser. Dette rammer politiets tjenesteproduksjon, og har alvorlige konsekvenser i forhold til politiets beredskap og håndtering av eventuell krisesituasjon. I mars 2009 ble politiet angrepet av datavirus som på kort tid infiserte flere tusen PC-er i politinettet. Virusangrepet påvirket politiets tjenesteproduksjon med hensyn til publikum, bl.a. ved redusert kapasitet. Politidirektoratet har iverksatt flere tiltak, og prioriterer IT-drift for å sikre politiet stabil tilgang til informasjonssystemer og redusere risiko for alvorlige driftsforstyrrelser.

Det er iverksatt et prosjekt for utprøving og implementering av ny IT-infrastruktur i politiet. Det skal etableres en IT-infrastruktur som er i takt med økte funksjonelle, sikkerhetsmessige og teknologiske behov. Prosjektet omfatter en satsing på en fullstendig fornyelse av eksisterende IT-infrastruktur basert på et effektivt og sentralisert driftskonsept. En slik fornyelse vil bidra til økt kvalitet og effektivitet i straffesakskjeden, bedre datasikkerhet og økt rettssikkerhet.

Det er videre nødvendig med en fornyelse av politiets IT-systemer, og da først og fremst SSP (det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret) og STRASAK (saksbehandlingsregister straffesak). De to systemene er sentrale forutsetninger for at bl.a. ny straffelov og ny politiregisterlov skal kunne tre i kraft.

Implementering av nytt Nødnett (Ny digital sambandsløsning for helse, brann og politi), fortsetter i 2010. Politidirektoratet leder og koordinerer politiets del av arbeidet gjennom et eget prosjekt SAMPOL (Samband i politiet).

Leverandøren er forsinket i sitt arbeid relatert til tester av funksjonalitet og dekning. Det pågår forhandlinger med bakgrunn i forsinkelsene, og det vil på denne bakgrunn bli utarbeidet nye planer for ferdigstilling av utbyggingen og innføring i etatene. Nye planer forventes ferdigstilt i løpet av høsten. Det legges foreløpig til grunn at nettet blir ferdigbygget i Oslo, Romerike, Follo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold politidistrikt i løpet av første kvartal 2010. Politiet har tatt i bruk de nye kommunikasjonssentralene, som fungerer godt. Politiet vil tidligst kunne ta nettet i bruk helt mot slutten av 2009.

Evalueringen knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføring startet i 2009. Politiet deltar i evalueringen, som ledes av Direktoratet for nødkommunikasjon. Det vises til omtale av Nødnett under kategori 06.50.

4.6.2 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justissektor

Forvaltningssaker

Politiets arbeid med forvaltningssaker omfatter en rekke sakstyper, bl.a. behandling av våpen, pass, førerkortsaker, kontroll med vaktselskaper, vedtak om å holde godkjent ordensvakt i henhold til serveringsloven, bevilling til å drive brukthandel, vedtak etter hundeloven om å omplassere og eventuelt avlive hund, politiattester, tvangssaker og utlendingssaker.

Vaktvirksomhet

Regjeringen har i tråd med Soria Moria-erklæringen fremmet et lovforslag om endringer i vaktvirksomhetsloven, jf. Ot.prp. nr. 49 (2008-2009). Formålet med endringene er å bidra til å heve nivået på vektertjenestene, styrke den offentlige kontrollen og sørge for at rettssikkerheten til de som kommer i kontakt med vekterne ivaretas i tilstrekkelig grad. Endringene tar også sikte på å hindre at vaktforetak som driver «ordinær» vaktvirksomhet i Norge, i tillegg tilbyr tjenester som er i strid med nasjonale og internasjonale regler i utlandet. Dette vil gjerne være oppgaver som ligger nær opptil militær virksomhet. Det er en kjennsgjerning at foretak med røtter i Norge har utført vakttjenester i utlandet, også i væpnet konflikt. Hvis et foretak som søker om tillatelse til å utøve vaktvirksomhet tilbyr slike tjenester, eller tillatelses- og kontrollmyndigheten blir kjent med at de tilbyr slike tjenester, vil foretaket ikke kunne få tillatelse til å utøve vaktvirksomhet i Norge. Lovforslaget om endringer i vaktvirksomhetsloven er behandlet av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 116 (2008-2009).

Enkelte bestemmelser vil tre i kraft i løpet av høsten, men andre må avvente nødvendig forskriftsarbeid.

Våpen

Regjeringen gjennomførte i perioden 01.05.2008 til 30.09.2008 et nytt våpenamnesti. Det kom til sammen inn 13 660 våpen i løpet av amnestiperioden.

Justisdepartementet tar sikte på å nedsette et utvalg som skal fremme forslag til ny våpenlov. Formålet er å få en våpenlov tilpasset dagens situasjon samt løfte viktige prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå.

Justisdepartementet fastsatte den 25.06.2009 en ny våpenforskrift. Forskriften trådte i kraft 01.07.2009. Formålet med den nye forskriften er å forsterke kontrollen med skytevåpen i privat eie, bidra til likebehandling samt å få et klarere og enklere regelverk. Et viktig hensyn er å hindre at våpen kommer på avveie og blir benyttet til kriminelle handlinger.

Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det skal gjennomføres tvungen etterregistrering av uregistrerte hagler som er lovlig ervervet etter 01.10.1990.

Pass

Som del av en EU/Schengen-forpliktelsen ble det i 2008 startet et prosjekt for å forberede innføring og bruk av fingeravtrykk i norske pass. Prosjektet omfattet også opptak av biometrisk informasjon ved visumutstedelse samt lesing av slike dokumenter i grensekontroll (ansiktsfoto og fingeravtrykk). Utplasseringen av utstyr for opptak av biometri, såkalte biometrikiosker, ble ferdigstilt første halvår 2009. Dette omfatter utplassering av 358 biometrikiosker fordelt på ca. 190 politistasjoner og lensmannskontorer i Norge samt utplassering av 118 biometrikiosker og 29 mobile løsninger ved utenriksstasjonene.

Ot.prp. nr. 64 (2008-2009) om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i form av fingeravtrykk i pass m.m.) ble vedtatt av Stortinget 16.06.2009, og hjemler lagring og bruk av fingeravtrykk i pass. Forslag til forskriftsendringer knyttet til lagring av fingeravtrykk i pass har vært på høring, og ny forskrift vil være på plass i løpet av 2009. Det tas sikte på å utstede pass med fingeravtrykk fra januar 2010.

I grensekontrollen skal det søkes etablert løsninger som er minst mulig forsinkende og inngripende for lovlig reisende, samtidig som sikkerhet for publikum og hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse blir ivaretatt. Det er ennå ikke gitt noen føringer for når leserutstyret for lesing av elektroniske pass skal tas i bruk i EU/Schengen.

Nasjonalt ID-kort

Regjeringen har besluttet å starte arbeidet med å innføre et nasjonalt ID-kort. Det vil bli fremmet et eget lovforslag om ordningen innen utgangen av året. Det legges opp til at ordningen skal være frivillig for norske statsborgere og andre med fast opphold i Norge. Kortet skal inneholde tre elementer. For det første vil kortet være et offentlig utstedt og allmenngyldig identitetskort. For det andre kan kortet brukes som reisedokument innenfor Schengen-området. For det tredje skal kortet klargjøres til bruk av elektronisk identitet (eID) og elektronisk signatur (e-signatur). Det tas sikte på å starte produksjonen av nasjonalt ID-kort i 4. kvartal 2010.

Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å flytte ansvaret for pass og ID-kort ut av politiet. Justisdepartementet vil starte opp arbeidet i løpet av 2009.

Utlendingsforvaltningen

Politiet utgjør en vesentlig del av utlendingsforvaltningen, og er ansvarlig for grensekontroll, generell utlendingskontroll og bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven. De 27 politidistriktene arbeider både med forvaltningssaker og straffesaker på utlendingsfeltet. De mottar, forbereder og behandler søknader om oppholds- eller arbeidstillatelse, familiegjenforening, reisedokumenter, bosettingstillatelser og statsborgerskap. Utlendinger som oppholder seg ulovlig i landet, og som ikke forlater landet frivillig, kan uttransporteres med tvang av politiet. I tillegg kan politiet bortvise utlendinger som ikke fyller kravene til innreise samt opprette og forberede utvisningssaker for Utlendingsdirektoratet.

Hovedoppgavene til Politiets utlendingsenhet (PU) er registrering av asylsøkere, undersøkelser omkring asylsøkerens reiserute, fastsetting av identitet, forberedelser av og iverksetting av endelige avslag i asylsaker og gjennomføring av alle uttransporteringer fra Norge av utlendinger med ulovlig opphold. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bidrar særlig i forhold til hvilke sikkerhetsmessige konsekvenser utlendingers opphold i riket kan ha, og forebygging og etterforsking knyttet til dette. Kripos er sentralt bistandsorgan og nasjonalt kontaktpunkt for bl.a. Interpol, Europol, Eurojust og Schengen Information System. Kripos viderefører arbeidet med kartlegging og analyse av menneskehandel.

Det har vært en sterk økning i antall asylsøkere siste halvdel av 2008 og hittil i 2009. Prognosen for asylankomster for 2009 og 2010 ligger på 18 500. Av dette utgjør enslige mindreårige asylsøkere 2 800. Sammenligningsvis var det 14 431 asylsøkere i 2008 og 6 528 i 2007. Denne situasjonen skaper store utfordringer. En av de største utfordringene på utlendingsfeltet i dag, er at en vesentlig del av asylsøkerne ikke dokumenterer sin identitet eller nasjonalitet. I dag mangler over 95 pst. av asylsøkerne pass ved registrering av asylsøknaden hos politiet og ofte mangler de også andre identitetsdokumenter. Det er betydelige utfordringer knyttet til identitetsavklaring også i andre saker enn asyl, bl.a. i saker om statsborgerskap. Manglende avklaring av identitet medfører bl.a. lengre saksbehandlingstid og gjør det vanskeligere å returnere dem som ikke får opphold i Norge.

De som ikke har lovlig opphold i Norge, er forpliktet til å forlate Norge. De som ikke gjør det frivillig, kan uttransporteres tvangsmessig av politiet. For at et mottakerland skal kunne motta tvangsutsendte personer, er det bare personer med tilfredsstillende reisedokumenter og med fastsatt identitet som kan uttransporteres.

Regjeringen vil etablere et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) i 2010. Senteret skal sikre større kompetanse, bedre koordinering og raskere håndtering av identitetsavklaringer for utlendinger som søker opphold i Norge både på asyl og på annet grunnlag. En mer effektiv avklaring av utlendingers identitet vil kunne bidra til en raskere saksbehandling i utlendingsforvaltningen, føre til flere og raskere uttransporteringer og bidra til å dempe presset på mottaksapparatet. Det tas sikte på en gradvis oppbygging av senteret, slik at det er fullt etablert innen ett til to år med de oppgaver og det personell som er nødvendig.

Regjeringen har besluttet at det skal tas fingeravtrykk av alle utlendinger som ikke kan dokumentere identiteten sin, eller der det er tvil om identiteten. Beslutningen er fulgt opp overfor politidistriktene, og ny praksis videreføres i 2010. Politiets utlendingsenhet har allerede innført denne praksisen. Det er innført et hurtigløp for saksbehandling og vedtak for asylsaker hvor det foreligger konkrete holdepunkter for å tvile på søkerens identitet. Politiet skal delta i dette samarbeidet som en sentral aktør.

Det er en utfordring at enkelte land oppgir å ha begrenset kapasitet til å motta personer som skal returneres. Det er også en utfordring at noen land ikke ønsker å samarbeide om retur av egne borgere. For å lette det praktiske arbeidet med retur, samarbeider Justisdepartementet med Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartement for å fremforhandle tilbaketakelsesavtaler. Justisdepartementet anser det viktig at det i mai 2009 ble signert en tilbaketakelsesavtale med Irak. Det er også et operativt samarbeid mellom politiet, Utlendingsdirektoratet og utenriksstasjonene for å legge praktisk til rette for returer. Som en del av Regjeringens returprosjekt er det ansatt flere spesialutsendinger i utlendingssaker ved sentrale og aktuelle utenriksstasjoner. I samarbeid med Politidirektoratet har Justisdepartementet utplassert fire spesialutsendinger i Amman, Rabat, Bangkok og Addis Abeba (flyttet fra Nairobi våren 2009). Disse utsendingene skal bidra til å styrke det tvangsmessige returarbeidet ved sentrale utenriksstasjoner. Utsendingene skal særlig arbeide for å forhindre menneskesmugling, verifisere opplysninger i opprinnelsesland og legge til rette for uttransportering av dem som ikke har tillatelse til å oppholde seg i Norge.

På bakgrunn av at prognosen for asylankomster er økt fra 15 000 til 18 500 og at det legges opp til en økning i antall uttransporteringer fra 4 000 til 4 900 i 2010, anser Regjeringen det nødvendig å tilføre politiet økte ressurser. Regjeringen har også lagt frem en omfattende tiltakspakke for å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet. Økt kontroll i grenseområdene gjennom en generell styrking av Østfold politidistrikt, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering skal bidra til å redusere antallet identitetsløse asylsøkere. Lokale registreringsenheter skal sikre at personer som melder seg som asylsøkere blir gjenstand for en umiddelbar registrering og visitasjon for sikring av id-dokumenter. I Østfold vil grensebilen oppgraderes til å ha døgnbasert drift. I tillegg opprettes en egen transportløsning for å frakte asylsøkere fra grensen til PU.

Østfold politidistrikt styrkes med fire årsverk for å etterforske menneskesmugling og – handel, herunder avdekke bakmenn. Saker om menneskesmugling og -handel er krevende, tar lang tid og er ressurskrevende å etterforske. For å kunne avdekke operative internasjonale nettverk vil det være nødvendig å samarbeide med andre lands politi og påtalemyndighet. Tiltakene vil også bidra til en generell styrking av kriminalitetsbekjempelsen.

På bakgrunn av erfaringene med den målrettede innsatsen som er gjort i et samarbeid mellom politiet i Oslo, PU og Utlendingsdirektoratet (UDI) mot den åpenlyse narkotikaomsetningen på Grünerløkka, vil det etableres lignende samarbeidsprosjekt mellom politidistriktene Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag, PU og UDI. Et stort antall asylsøkere og innvandrere er pågrepet, domfelt og har fått sin asylsøknad raskt avgjort, for deretter å bli uttransportert. Arbeidet med å returnere utviste straffedømte utlendinger skal intensiveres ytterligere. Det er et mål at utenlandske innsatte raskere kan overføres til fortsatt soning i hjemlandet. Politiet skal opprette utvisningssak for disse så snart dommen er rettskraftig, og de skal uttransporteres så snart utvisningsvedtaket er fattet i UDI, og blitt endelig, og mottakerlandet har bekreftet at overføring kan skje.

I 2010 vil Norge implementere direktiv 2008/115/EF om felles standarder og prosedyrer i medlemsstatene for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold. Rettsakten innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket. Hovedformålet med direktivet er å harmonisere returpraksis av tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig innenfor EU. Landene får en forpliktelse til å returnere dem som ikke har lovlig opphold i Norge og skal sikre at returen er i overensstemmelse med fundamentale rettigheter og rettssikkerhetsgarantier. Direktivet skal videre stimulere til økt bruk av frivillig retur. Direktivet er i hovedsak i samsvar med norsk rett, men det vil være behov for enkelte endringer i utlendingslovgivningen. Implementeringen vil føre til økte utgifter for politiet på returområdet og også føre til økte utgifter til fri rettshjelp og tolk. Politiets utlendingsenhet vil i samarbeid med IOM (International Organisation for Migration) gjennomføre særskilte informasjonskampanjer rettet mot personer uten lovlig opphold bosatt utenfor mottak.

Politiet deltar i arbeidet med utviklingen av nytt felles IKT saksbehandlingssystem for hele utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet). Programmet er et sentralt virkemiddel i Regjeringens satsing for å effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre brukerservicen. Målet er å redusere ressursbruken per sak, få raskere avgjørelser, bedre informasjon og service overfor søkere samt bedre samordning og kommunikasjon mellom virksomhetene ved å etablere elektronisk saksflyt mellom UDI, politiet, utenriksstasjonene, UNE og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) samt å bruke nettløsninger i kommunikasjonen med publikum og andre brukere. Et eget elektronisk saksbehandlingssystem er en viktig del av EFFEKT-programmet. Systemet skal også tilrettelegge for mer effektiv utlendingskontroll fra politiets side. Utgiftene til EFFEKT-programmet er for øvrig budsjettert under kap. 690 Utlendingsdirektoratet.

Et servicesenter for utenlandske arbeidstakere ble, som et prosjekt, opprettet på Tøyen i Oslo i 2007. Det er videreført i 2009. Servicesenteret er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeidstilsynet, Politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektorat og har som formål å fungere som et felles kontaktpunkt hvor utenlandske arbeidstakere og/eller deres arbeidsgivere kan henvende seg for å fremme søknader. Prosjektet har vært vurdert som positivt og viktig med hensyn til å legge til rette for arbeidsinnvandring. I 2009 vil det bli opprettet tilsvarende servicesenter i Stavanger og i Kirkenes. Kirkenes kjennetegnes ved en liten utlendingspopulasjon og et innslag av ufaglærte russiske borgere, og det er derfor foretatt tilpasninger i forhold løsningen i Oslo og Stavanger. Det legges ikke opp til en samlokalisering av etatene, men man prioriterer å få på plass faste samarbeidsmøter og en koordinert saksbehandling slik at brukerne får en rask og koordinert saksbehandling.

I løpet av 2009 vil EØS-direktiv 2004/38/EF implementeres i Norge. Dette innebærer at arbeidssøkere fra EØS-landene ikke lenger trenger å søke om arbeidstillatelse her, men at det skal være tilstrekkelig for disse å registrere seg for norske myndigheter. Implementeringen vil innebære at politiet inntil videre behandler registreringen, men en overføring av oppgavene til skattekontorene skal vurderes på sikt.

Det er utarbeidet en servicestrategi for utlendingsforvaltningen for 2008 – 2011. Servicestrategien skal følges opp gjennom konkrete tiltak på den enkelte etats område. Politidirektoratet har utarbeidet egne målekriterier for politidistriktenes saksbehandlingstid i utvalgte saker på utlendingsfeltet.

For nærmere detaljer om samarbeidet mellom utlendingsmyndighetene under Justisdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet vises for øvrig til felles omtale i Prop. 1 S (2009–2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

1 Innledning

Kategorien omfatter kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, kap. 452 Sentral krisehåndtering, kap. 455/3455 Redningstjenesten og kap. 456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon. Tiltakene under disse kapitlene skal bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet på best mulig måte settes i stand til å forebygge at ulykker, kriser og svikt i samfunnskritiske funksjoner inntreffer, samt å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner. Kategorien omhandler også kap. 450/3450 Sivile vernepliktige. Den sivile verneplikt støtter opp under rekrutteringen til den allmenne verneplikt i landet.

1.1 Organisering av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap

Trygghet og sikkerhet for innbyggerne er betinget av at samfunnssikkerhetsarbeidet er prioritert både i offentlig og privat sektor. Enhver offentlig og privat virksomhet har ansvar for en sikkerhetsmessig forsvarlig drift, og at den har systemer som både forebygger at uønskede hendelser inntreffer og gjør den i stand til å håndtere ulike hendelser på en best mulig måte. Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippet innebærer at den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon også har ansvaret for å forberede seg på og håndtere ekstraordinære hendelser på området. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet innebærer at organiseringen i en krisesituasjon skal være mest mulig lik den organisasjon man opererer med til daglig. Regjeringen understreker at ansvarsprinsippet skal videreføres som det bærende prinsipp for den praktiske ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene i samfunnets samlede beredskap. Justisdepartementet har i tråd med dette bedt alle departementene om å gi en tekstlig omtale av samfunnssikkerhet og beredskap i de årlige budsjettproposisjoner for å synliggjøre og oppsummere sitt arbeid med mål, tiltak, øvelser og prioriteringer, jf. Innst. S. nr. 49 (2004-2005). Utover sitt sektoransvar er Justisdepartementet ved kgl.res. 16. september 1994 tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap.

Sentral krisehåndtering i Norge baseres på tre hovedelementer; lederdepartement, krisekoordinering gjennom Regjeringens kriseråd samt Krisestøtteenheten (KSE). KSE skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i kriser i fredstid. Enheten er administrativt og faglig underlagt Justisdepartementet og ivaretar også en kontaktfunksjon for Justisdepartementets kriseledelse.

På samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er Fylkesmannen faglig underlagt Justisdepartementet. Fylkesmannens ansvar er nærmere beskrevet under pkt. 4.1.1 og 4.1.2.

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap tar utgangspunkt i de mål, oppgaver og prioriteringer som er gitt i St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), og St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002–2003). Regjeringen fremmet våren 2009 St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet.

Redningssamvirke

Med redningstjeneste forstås den offentlig organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner som krever koordinering. Tjenesten er integrert, det vil si at den omfatter alle typer redningsaksjoner (sjø-, land- og flyredning). Uavhengig av type hendelse vil det være samme apparat (funksjon) som tar hånd om landredning, sjøredning og flyredning i et samvirke med en rekke aktører.

Den grunnleggende idé er at alle ressurser i Norge – statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige – som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Den offentlige redningstjenesten er således organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner.

Selv om de fleste offentlige etater er etablert med tanke på andre primæroppgaver enn redningstjeneste, vil mange likevel kunne yte en viktig innsats i redningstjenesten. Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad basert på et samvirkeprinsipp. Dette innebærer at offentlige virksomheter ikke bare dekker egne utgifter i forbindelse med en redningsaksjon, men også stiller ulike rådgivningsfunksjoner og redningsrelevante data mv. kostnadsfritt til disposisjon overfor Hovedredningssentralen og de lokale redningssentraler. Private selskaper og frivillige organisasjoner får dekket sine driftsutgifter i henhold til avtale.

1.2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er på vegne av Justisdepartementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Direktoratet understøtter herunder Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle. DSB representerer et bredt faglig miljø, så vel innen forebygging som ved innsats for å legge til rette for at samfunnet kan håndtere store og sammensatte hendelser. Direktoratet skal bidra til å styrke samfunnssikkerheten og krisehåndteringsevnen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. På oppdrag fra departementet bidrar direktoratet også til samarbeid og samordning på samfunnssikkerhetsområdet internasjonalt.

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs, underlagt DSB, som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) er en sentral utdanningsinstitusjon for samfunnssikkerhet og beredskap, og er underlagt DSB. Norges brannskole er den nasjonale utdanningsinstitusjonen for kommunalt brann- og feierpersonell.

1.3 Hovedredningssentralen

Redningstjenesten er operativt organisert gjennom Hovedredningssentralen (HRS), lokalisert i Bodø og på Sola, og 28 lokale redningssentraler (LRS) lokalisert ved politidistriktene. Sysselmannen på Svalbard er lokal redningssentral innen sitt myndighetsdistrikt.

HRS har det overordnede operative ansvar for redningstjenesten og leder all sjøredning og luftredning direkte. Ved landredning overlates dette til LRS. LRS varsler uten opphold HRS ved et hvert mulig redningstilfelle. Inntil HRS treffer en annen bestemmelse, leder og koordinerer LRS søke- og redningsaksjoner i eget distrikt. LRS rapporterer til HRS som ved behov rapporterer til Justisdepartementet.

Justisdepartementet gir retningslinjer for redningstjenesten og har etatsstyringsansvar for HRS. HRS har døgnbemanning og utfører overordnet operativ koordinering av redningsaksjoner. HRS består av en redningsledelse med representanter for aktuelle offentlige etater, utpekt av de respektive departementer. Avinor, Forsvaret, politiet, Telenor, DSB, Kystverket og helsevesenet er representert i redningsledelsen. Politimestrene i hhv. Salten og Rogaland politidistrikt er ledere av redningsledelsen. Tilsvarende består LRS i hvert politidistrikt av en lokal redningsledelse med politimesteren som leder.

1.4 Direktoratet for nødkommunikasjon

Direktoratet for nødkommunikasjon er ansvarlig for å følge opp Nødnettleveransen og skal eie og forvalte det nye felles radiosambandet for nødetatene (politi, brann og helse) på vegne av staten når det er levert.

1.5 Siviltjenesten

Den sivile verneplikt skal støtte opp under rekrutteringen til den allmenne verneplikt i landet og består av vernepliktige mannskaper som av overbevisningsgrunner er fritatt for militærtjeneste (sivile vernepliktige).

De sivile vernepliktige administreres av Siviltjenesten som er lokalisert på Dillingøy i Østfold. Det legges vekt på at tjenestens innhold er mest mulig samfunnsnyttig.

1.6 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet med en faglig rapporteringslinje til Justisdepartementet på sivil side. Direktoratet er fagmyndighet for koordinering av forebyggende sikkerhetstiltak og kontroll av sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven. Under NSM ligger også en koordinerende enhet for håndtering av koordinerte IT-angrep på samfunnskritiske funksjoner (NorCERT).

2 Hoved- og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier. En av Regjeringens viktigste oppgaver er å forebygge at individ og samfunn rammes av ulykker, kriser eller katastrofer.

Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er det et mål at disse skal håndteres raskt og effektivt. Forutsetninger for effektiv håndtering er klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen legger til rette for at frivillige organisasjoner skal være viktige bidragsytere og supplement til offentlige tjenester.

I St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), redegjøres det for et risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som omfatter naturhendelser og klimaendringer, pandemi, bortfall av kritisk infrastruktur, ulykker med farlige stoffer, terror og annen sikkerhetstruende aktivitet, samt utfordringer i nordområdene. Disse områdene skal ligge til grunn for departementenes prioriteringer i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til militære trusler, men kriser av sikkerhetspolitisk eller militær art kan likevel ikke utelukkes.

Regjeringen arbeider for en helhetlig sikkerhetspolitikk og for styrket samfunnssikkerhet. Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer. Konsekvenser av klimaendringer, naturutløste katastrofer og internasjonal terrorisme kan vanskelig håndteres av enkeltnasjoner. Regjeringen tydeliggjør derfor i St.meld. nr. 22 (2007-2008) betydningen av samvirke og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt i møte med fremtidens risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde. I tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009) legger Regjeringen i dette arbeidet særlig vekt på følgende:

• samarbeid og samvirke for å sikre helhetlig og samordnet krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå

• gode risiko- og trusselvurderinger som grunnlag for beredskapsplanlegging og tiltak for beskyttelse av nasjonal samfunnskritisk infrastruktur

• forebyggende sikkerhet, inkludert informasjonssikkerhet, objektsikkerhet og HMS

• sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene er best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av større hendelser som terroranslag, bruk av masseødeleggelsesmidler og klimaendringer

• god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap

• internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet og krisehåndtering innenfor rammen av NATO, EU og FN

• kriseplanlegging basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, bl.a. om konsekvenser av klimaendringer og terrorisme samt eventuelle teknologiske og organisatoriske endringer.

Mye er gjort for å redusere risikoen for og konsekvensene av branner, og det er nå færre bygningsbranner enn tidligere. Samtidig er det de siste par årene registrert det høyeste antallet omkomne i brann på nærmere 30 år. Det er derfor nødvendig å opprettholde og forsterke den forebyggende innsatsen på brannvernområdet. Det fremgår av St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet at målrettet satsing på forebyggende arbeid er Regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner, samtidig som brannvesenets beredskap og håndteringsevne skal styrkes. Den grunnleggende målsetningen er en nullvisjon, at ingen skal omkomme i brann.

Den nye redningshelikopterbasen i Florø ble åpnet 01.09.2009. Det økte bevilgningsbehovet i 2010 som følger av dette er ivaretatt i forslaget til bevilgning under kap. 455 Redningstjenesten. Videre blir arbeidet med anskaffelse av nye redningshelikoptre videreført i 2010.

I St.prp. nr. 83 (2008-2009) opplyste Regjeringen om at det var knyttet ytterligere utfordringer og forsinkelser til Nødnettprosjektet og at det kunne bli nødvendig å øke kostnadsrammen for første byggetrinn med inntil 110 mill. kroner. Dette ble begrunnet med at etatene har avdekket behov for å endre spesifikasjoner, økt ressursbehov i DNK for oppfølging av leverandør, økte kostnader knyttet til innføring i etatene, mulig behov for økt kapasitet og dekning, samt valutakurssvingninger. Det pågår forhandlinger med bakgrunn i forsinkelsene og St.prp. nr. 83 (2008-2009), og det vil som del av dette arbeidet bli utarbeidet nye planer for ferdigstilling av utbyggingen og innføring i etatene. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av høsten. Det legges foreløpig til grunn at nettet blir ferdigbygget i Oslo, Romerike, Follo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold politidistrikt i løpet av 1. kvartal 2010. Politiet vil tidligst kunne ta nettet i bruk helt mot slutten av 2009, og de første brukerne fra brann og helse vil tidligst komme inn i Nødnett 2. kvartal 2010. Som opplyst i St.prp. nr. 83 (2008-2009) er det blitt klarlagt at en ikke ubetydelig del av bevilgningen til prosjektet i 2009 først vil komme til utbetaling i 2010 som følge av forsinkelser hos leverandøren. Som følge av forsinkelsen har DNK måttet bruke mer ressurser enn forutsatt på oppfølging av leverandørsiden. Regjeringen foreslår derfor å øke driftsbevilgningen til DNK med 20 mill. kroner i 2010.

Regjeringen besluttet i 2009 å utvide ordningen med Redningsinnsats til sjøs (RITS) fra fire til syv brannvesen i kommuner langs kysten. Stavanger, Ålesund og Tromsø er de nye RITS-kommunene i tillegg til dagens kommuner Oslo, Larvik, Bergen og Bodø.

4.1 Økt samfunnssikkerhet

Justisdepartementets samordningsrolle

Det er det ordinære konstitusjonelle ansvaret som ligger til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet, både når det gjelder forebygging og håndtering. Justisdepartementet er utover sitt sektoransvar også tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap.

DSB understøtter Justisdepartementets samordningsrolle og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Direktoratet skal på bakgrunn av oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet legge grunnlaget for helhetlig forebyggende arbeid og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet.

En rekke av de tiltak som ble skissert for å styrke Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 22 (2007-2008), er gjennomført eller igangsatt i 2008 og 2009. Departementet følger herunder opp de forhold som ble påpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Justisdepartementets samordningsansvar i 2008, jf. Dokument nr. 3:4 (2007–2008), samt Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

For å tydeliggjøre departementets samordningsrolle har departementet i 2009 bl.a. igangsatt en revisjon av kgl.res. 16. september 1994 om Justisdepartementets samordningsfunksjon på beredskapssektoren og om Rådet for sivilt beredskap og kgl.res. av 3. september 2000 om instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene. Justisdepartementet tar sikte på å fremme forslag til ny resolusjon i løpet av 2010.

Justisdepartementet legger særlig vekt på virkemidlene planverk, øvelser og tilsyn med departementene i utøvelsen av samordningsrollen. Dette arbeidet omtales nærmere i pkt. 4.1.2. Departementet legger også til rette for en rekke tverrsektorielle møteplasser og arenaer for å sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Eksempler på slike arenaer er Departementenes samordningsråd, Sentralt totalforsvarsforum, et praktisk rettet beredskapsforum for departementene og et nyopprettet spesialutvalg for samfunnssikkerhet for samordning av departementenes arbeid med EU-/EØS-saker på området.

Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å etablere særskilte samvirkeområder, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008). Samvirkeområder har til hensikt å identifisere og ta opp spørsmål som gjelder ansvarsforhold og samhandling i grenseflatene mellom ulike myndigheter. Et samvirkeområde for farlige stoffer ble etablert i 2008. Justisdepartementet har, iht. St.meld. nr. 22 (2007-2008), også gitt DSB i oppdrag å legge til rette for at departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap baseres på et helhetlig risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som felles planleggingsgrunnlag. I forlengelsen av dette har DSB på oppdrag fra Justisdepartementet utredet innretningen på et nasjonalt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde.

Forsknings- og utviklingsarbeid er også virkemidler for å få en god oversikt over risiko-, trussel, og sårbarhetsutviklingen i samfunnet. Justisdepartementet og DSB deltar sammen med NORAD og Samferdselsdepartementet i Norges forskningsråds femårige forskningsprogram «Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK)», som ble etablert i 2006. Programmet skal avdekke nye sårbarheter, bidra til et mer kunnskapsstyrt risikohåndterings- og beredskapsarbeid samt til å kvalifisere norske forskningsinstitusjoner for internasjonalt forskningssamarbeid, særlig security-forskningen i EUs 7. rammeprogram for forskning. SAMRISK-programmet er tverrfaglig og skal utføre grunnforskning, samtidig som det vil bli utført oppdragsforskning innen programmets sentrale temaer. Åtte forskningsprosjekter er finansiert under programmet. Justisdepartementet og DSB fortsetter sitt samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt om Beskyttelse av samfunnet (BAS)-prosjektene. Denne serien prosjekter har foregått siden 1994. BAS 6-prosjektet startet opp i 2008 og har en varighet på tre år. Prosjektet skal utvikle scenarioer for arbeidet med samfunnssikkerhet med særlig vekt på sivilt-militært samarbeid og tverrsektoriell samordning.

4.1.1 Øke samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker, samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

Det er en svært viktig oppgave for Regjeringen å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet på best mulig måte settes i stand til å forebygge kriser, ulykker og svikt i samfunnskritiske funksjoner. Justisdepartementet har, i tillegg til sin samordningsrolle, også et sektoransvar for forebygging gjennom forvaltning av lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven), lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og lov 17. juli 1953 nr. 34 om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven).

Justisdepartementets forebyggingsansvar gjennom samordningsrollen er forankret i kgl.res. 16. september 1994, tilsyn med departementenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid iht. kgl.res. 3. november 2000, DSBs generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker iht. kgl.res. 24. juni 2005 samt ansvar for forebyggende sikkerhet i sivil sektor etter sikkerhetsloven.

Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet som er beskrevet i St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), skal være utgangspunkt for det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet. Det beskrevne bildet skal danne grunnlag for sektorenes overordnede vurderinger av egen risiko- og sårbarhet i tillegg til de sektorspesifikke risiko- og sårbarhetsutfordringer som også må vurderes.

Naturhendelser og klimaendringer

Regjeringen har økt klimatilpasningsarbeidet. I 2007 ble det etablert en koordineringsgruppe på departementsnivå for å ivareta de tverrsektorielle oppgavene i Norges arbeid med kartlegging av sårbarhet og tilpasning til klimaendringer, jf. Stortingets anmodning i Innst. S. nr. 49 (2004-2005). Justisdepartementet har stilt DSB til disposisjon som sekretariat for den nasjonale koordineringsgruppen for arbeidet med klimatilpasning som ledes av Miljøverndepartementet. Sekretariatet bidrar med å skaffe oversikt over status for klimatilpasning, informasjons- og kunnskapsutveksling og kompetanseutvikling. I 2008 la Regjeringen fram en redegjørelse om hovedlinjer i arbeidet med tilpasning til klimaendringene, «Klimatilpasning i Norge». I 2008 ble også arbeidet med klimatilpasning i programmet Framtidens byer knyttet til klimatilpasningssekretariatet. Nettportalen www.klimatilpasning.no ble lansert våren 2009 og skal også driftes av sekretariatet. Portalen skal være et verktøy for de som arbeider med eller er interessert i klimatilpasning og skal bidra med informasjon om effekter og konsekvenser av klimaendringene, med konkrete råd og eksempler på klimatilpasningstiltak.

Regjeringen oppnevnte i desember 2008 et offentlig utvalg som skal utrede samfunnets sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringene. For å ha et felles vitenskapelig grunnlag for utvalgets vurderinger har Norsk klimasenter på oppdrag fra utvalget, utarbeidet rapporten «Klima i Norge 2100» om forventet klima i Norge i det 21. århundre. Utvalget skal legge frem sin utredning andre halvår 2010.

Fylkesmannen ivaretar viktige oppgaver i klimatilpasningsarbeidet i kraft av sin funksjon som regional sektormyndighet og som samordner av statlige aktiviteter rettet mot kommunene. For å tydeliggjøre Fylkesmannens roller og oppgaver har DSB i samarbeid med Statens forurensningstilsyn, Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for naturforvaltning og landets fylkesmenn utarbeidet en rapport om Fylkesmannens klimaarbeid.

DSB skal iht. sitt koordineringsansvar etter kgl.res. 24. juni 2005 legge til rette for forebyggende arbeid som skal redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samordning og samarbeid mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i dette arbeidet. Konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasning er særlig belyst i DSBs Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport 2009 som omhandler risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene. DSB har videre utarbeidet en veileder om kartlegging av risiko og sårbarhet i arealplanleggingen «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen».

Det arbeides for å øke kompetansen og håndteringsevnen i både Sivilforsvaret og brannvesenet bl.a. for å øke etatenes evne til å håndtere hendelser som følge av klimaendringer.

I lys av at det statlige forvaltningsansvaret for skred f.o.m. 2009 er overført til Norges vassdrags- og energidirektorat, er det avklart at det ikke er behov for et nasjonalt skredforum, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Justisdepartementets vurdering og oppfølging av rapporten fra utvalget som gjennomgikk skredulykken i Ålesund 26.03.2008, er beskrevet i Ot.prp. nr. 65 (2008-2009) om endringer i brann- og eksplosjonsvernloven og el-tilsynsloven og St. meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet.

Kritisk infrastruktur

Samfunnets funksjonsdyktighet er avhengig av stabile og robuste infrastrukturer som ofte inngår i komplekse systemer, og er gjensidig avhengige av hverandre. Sårbarhetsutfordringer innen kritisk infrastruktur har blitt forsterket bl.a. som følge av klimaendringer og fremvekst av nye former for terrortrusler. Aldring i kritisk infrastruktur, lav reinvesteringstakt og mangelfullt vedlikehold bidrar også til å øke sårbarheten ytterligere.

Ansvar for beskyttelse av kritisk infrastruktur ligger til eier av eller operatør av infrastrukturen og følger sektoransvaret. St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), følger opp Infrastrukturutvalgets utredning NOU 2006: 6 Når sikkerhet er viktigst med omtale av sektorvise tiltak som er eller vil bli iverksatt for å bedre sikkerheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner.

DSB har, sammen med andre berørte myndigheter, utarbeidet en evalueringsrapport etter kabelbrannen på Oslo sentralstasjon i november 2007. I rapporten fremkom flere forbedringspunkter. Justisdepartementet og DSB har fulgt opp evalueringen gjennom erfaringsmøter med de relevante aktørene med vekt på forbedringstiltak.

Riksrevisjonen la i oktober 2008 frem Dok. 3:15 (2008-2009) Riksrevisjonens undersøkelse av statlig virkemiddelbruk for sikker overføring av strøm i distribusjonsnettet. I rapporten viste Riksrevisjonen bl.a. til at det er betydelige utfordringer når det gjelder ansvarsfordelingen og samordningen mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og DSB. For å følge opp nevnte påpekninger fra Riksrevisjonen og merknader i Innst. S. nr. 85 (2008-2009) har Justisdepartementet og Olje- og energidepartementet i samarbeid engasjert Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til å se på grensesnittet mellom DSB og NVE og komme med forslag til tiltak som kan gjøre ansvarsfordelingen tydeligere samt bedre samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom de to etatene. Difi leverte sin rapport i juli 2009. Rapporten vil bli fulgt opp av Justisdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Pandemi

Pandemier er verdensomspennende sykdomsepidemier som store deler av befolkningen helt eller delvis mangler immunitet mot, og som kan få omfattende skadevirkninger, både medisinsk og samfunnsmessig. DSBs Nasjonale sårbarhets- og beredskapsrapport 2008 pekte på at flere samfunnskritiske funksjoner vil få problemer med å opprettholde normal drift ved et betydelig fravær av arbeidskraft ved en influensapandemi. På bakgrunn av utbruddet av influensa A (H1N1) etablerte DSB sammen med Helsedirektoratet i mai 2009 et sekretariat som yter støtte til pandemiplanlegging hos relevante aktører. Sekretariatets oppmerksomhet er rettet mot nødvendig planlegging for å sikre kontinuitet i leveranser av viktige varer og tjenester.

Krisestøtteenheten har siden 24.04.2009 støttet Helse- og omsorgsdepartementet som lederdepartement i fm. håndtering av pandemien.

Sikkerhetstruende hendelser - forebyggende sikkerhet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er fagmyndighet for koordinering av forebyggende sikkerhetstiltak og kontroll av sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven. Den forebyggende sikkerhetstjeneste omfatter tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. NSM gir anbefalinger om forebyggende sikkerhetstiltak i militær og sivil sektor og fører tilsyn med sektorene slik at disse settes bedre i stand til å ivareta sitt ansvar innenfor forebyggende sikkerhet.

Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) er en integrert funksjon i NSM. NorCERT bidrar til koordinert respons og bistand til gjenoppretning ved et eventuelt IT-angrep på samfunnskritiske funksjoner. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) er en del av NorCERT. For å sikre en helhetlig beskrivelse av IKT-trusselbildet er det etablert en koordineringsgruppe med representanter fra NorCERT, Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Målrettede angrep mot kritisk IKT-infrastruktur har økt de seneste årene. NSM har fått i oppdrag å utvikle et forslag til strategi for et nasjonalt Cyber Defence innen utgangen av 2009. Dette arbeidet skal skje i forlengelsen av Regjeringens retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten 2007-2010 og ivareta internasjonale forpliktelser på området. Justisdepartementet vil sammen med Forsvarsdepartementet ta stilling til eventuelle tiltak når strategien foreligger. Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet (KIS) skal holde oversikt over gjennomføringen av Regjeringens retningslinjer for informasjonssikkerhet, samt identifisere tverrsektorielle utfordringer på IKT-sikkerhetsområdet som krever oppfølging. Koordineringsutvalget ledes av Fornyings- og administrasjonsdepartementet med Justisdepartementet som nestleder. NSM har en sekretariatsfunksjon for utvalget.

Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal foreta en nærmere gjennomgang av etatsstyringen av NSM og direktoratets oppgaveportefølje, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-2009). Det tas sikte på at rapporten vil bli ferdigstilt i løpet av 2009.

Det vil fortsatt være behov for forhåndsplanlegging og øving på sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008). JD vil nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere retningslinjene for forhåndsplanlegging av bruk av sikringsstyrker.

Terror og annen sikkerhetstruende virksomhet er også omtalt under programkategori 06.40.

Farlige stoffer

Farlige stoffer har potensial for å forårsake betydelig skade på helse-, miljø- og materielle verdier, herunder kritisk infrastruktur, og er et felt der ansvaret deles av flere myndigheter og andre aktører. For å legge til rette for informasjons- og erfaringsutveksling mellom myndighetene samt gi bedre oversikt over risiko-, trussel- og sårbarhetsutfordringer innen feltet, har DSB etablert samvirkeområdet «farlige stoffer», jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008).

Sikring av eksplosiver og stoffer som kan benyttes til å lage eksplosiver er et prioritert område som det arbeides aktivt med både nasjonalt og internasjonalt. I EU har Rådet vedtatt en handlingsplan om økt sikring av eksplosiver. Fra norsk side deltar DSB i flere komiteer for oppfølging av tiltakene i denne handlingsplanen.

Direktoratet har i 2009 satt i gang utvikling av et beslutningsverktøy som kan være til hjelp for kommunene når det gjelder å vurdere hvilken risiko som kan aksepteres for omgivelsene ved håndtering av farlige kjemiske stoffer.

For at transport av farlig gods skal foregå på sikreste måte har DSB etablert et kontaktutvalg for transport av farlig gods. Utvalget er en møteplass for myndigheter som har et forebyggende, beredskapsmessig eller operativt ansvar.

Brannsikkerhet og risikovirksomheter

Regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner er målrettet satsing på forebyggende arbeid. Dette fremgår av St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet, og er i tråd med «Regjeringens strategi for forebygging» (2009).

Regjeringen fastsetter i meldingen følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover:

• Færre omkomne i brann

• Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier

• Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner

• Styrket beredskap og håndteringsevne

• Mindre tap av materielle verdier.

Den grunnleggende målsetningen er en nullvisjon, at ingen skal omkomme i brann.

Regjeringen skal nedsette et utvalg som skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten for særskilte risikogrupper som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger.

Tilsyn med brannvesen og risikovirksomheter

Justisdepartementets sektoransvar følger av departementets forvaltningsansvar for brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven, produktkontrolloven og sivilforsvarsloven.

Tilsyn er et viktig virkemiddel for å kunne påse at sikkerhet er ivaretatt og at regelverket etterleves. I tillegg bidrar tilsynet til å gi myndighetene oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. I 2008 gjennomførte DSB nærmere 1 600 tilsyn og markedskontroller.

I 2008 gjennomførte direktoratet tilsyn med 42 kommunale og interkommunale brannvesen. Tilsynet avdekket avvik hovedsakelig knyttet til ledelse og bemanning, forebyggende arbeid og gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekter. Utviklingen i brannvesenet er positiv, men de små kommunene har større utfordringer med å oppfylle kravene i lovverket enn større kommuner/interkommunale brannvesen. Denne problemstillingen vil bli vurdert i fm. igangsatt revisjon av forskrift 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). Samordningen av DSBs tilsyn med brannvesenene og fylkesmannens generelle beredskapstilsyn er godt innarbeidet og bidrar til felles oppfatning av og bevissthet rundt den totale beredskapen i kommunen.

Brannvesenets tilsyn med særskilte risikoobjekter er et viktig virkemiddel for kontroll med brannsikkerheten i objekter med risiko for tap av mange menneskeliv. Justisdepartementet ønsker nå å bedre brannsikkerheten i eldre leilighetsbygg med risiko for tap av mange liv ved at brannvesenet får plikt til å føre tilsyn også med denne type objekter, jf. St.meld. nr. 35 (2008-2009).

DSB fører tilsyn med nettselskapene og andre som har høyspenningsanlegg, samt maritime anlegg. Tilsyn viser at nettselskapene i ulik grad prioriterer å reinvestere i og vedlikeholde sine anlegg slik at de ikke medfører fare for liv, helse og materielle verdier. Forskriftskrav på dette området er skjerpet og vil i økende grad følges opp med økonomiske sanksjoner overfor nettselskap som ikke utfører tilstrekkelig vedlikehold med anleggene sine.

Tilsyn i 2008 med virksomheter som bruker eksplosiver til sprengningsformål, viste at det jobbbes systematisk med forbedringstiltak, men det ble avdekket avvik mht. manglende planlegging og dokumentasjon av sprengning. Mangelfulle og manglende sprengningsplaner har ført til at tilsyn med sprengningsarbeid er intensivert. Forslag til endringer i eksplosivforskriften er sendt på høring høsten 2009. Forslaget innebærer en endring av dagens sertifiseringsordning for bruk av eksplosiver. I tillegg foreslås endringer i bestemmelsene om oppbevaring, handel og erverv av eksplosiv vare.

Tilsyn i 2008 med virksomheter som oppbevarer eksplosiv vare har avdekket mangler både i forhold til tekniske og organisatoriske tiltak som skal bidra til å hindre at eksplosiver kommer på avveie og til krav om til enhver tid å ha oversikt over beholdning. Manglene ble i hovedsak avdekket hos mindre aktører i bransjen og har i enkelte tilfeller foranlediget politianmeldelse og bøtelegging.

Tilsyn med virksomheter som faller inn under storulykkeforskriften og som håndterer brannfarlige og eksplosjonsfarlige stoffer, viste i 2008 for andre år på rad en økning i antall avvik og anmerkninger vedrørende dokumentasjon og styring av virksomhetenes internkontrollsystem. Dette er en bekymringsfull utvikling som skal følges opp i samarbeid med andre berørte myndigheter. Det ble også avdekket avvik relatert til krav om vurdering og oppfølging av risiko. Videre er det flere storulykkevirksomheter som mangler eller har mangelfulle eksplosjonsverndokumenter. Når virksomheter har utilstrekkelig kontroll med eksplosjonsfarlige områder, kan det føre til økt risiko for branner og eksplosjoner. I forbindelse med storulykketilsyn i 2009 vil DSB være særskilt oppmerksom på virksomhetenes arbeid med eksplosjonsvern. DSB vil følge opp eventuelle avvik samt om nødvendig gi pålegg og benytte sanksjonsmidler etter brann- og eksplosjonsvernloven.

I 2008 gjennomførte DSB og Statens forurensningstilsyn en felles kontrollaksjon rettet mot virksomheter som håndterer farlig avfall fra oljeindustrien, bl.a. som en oppfølging av erfaringene fra Vest-Tank ulykken i Gulen kommune 24.05.2007. Kontrollene avdekket alvorlige mangler knyttet til vedlikehold og systematisk tilstandskontroll av tankene, og behov for forbedring av risikoanalyser. I tillegg ga kontrollaksjonen nyttige erfaringer knyttet til viktigheten av at tilsynsmyndigheter samarbeider om slike oppgaver. Det er igangsatt et oppfølgingsarbeid overfor de anleggene som hadde den dårligste tilstanden. Det er også lagt vekt på å informere bransjen om tilsynsfunnene. Denne typen anlegg vil også ha særlig oppmerksomhet i arbeidet med samvirkeområdet farlige stoffer.

Nedgravde eksplosiver fra krigens dager

Under og etter 2. verdenskrig ble det kassert, dumpet og gravd ned ammunisjon og eksplosiver på ulike steder i landet. Fra tid til annen dukker det fortsatt opp nedgravde eksplosiver fra krigens dager, bl.a. i Lakselv sentrum i Finmark i 2008. Det er i dag etablert rutiner for funn og fjerning av slike eksplosiver. Ansvarsforholdene i slike situasjoner har vært gjenstand for en grundig vurdering i Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Departementene er enige om at Forsvarsdepartementet er håndterings- og kostnadsansvarlig for Forsvarets rolle i fjerning av eksplosiver som utgjør akutt risiko, jf. også St.meld. nr. 22 (2007-2008). Tilsvarende gjelder også for krigsetterlatenskaper som ble overtatt av Forsvaret i henhold til lov om fiendegods og krigsbytteretten, men som senere ble kassert, jf. prinsippet om eiers og forurensers ansvar og forurensningsloven, jf. St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet. Krigsetterlatenskaper som ikke ble tatt hånd om av Forsvaret er eierløse, og Forsvarets rolle og kapasitet er i disse situasjonene begrenset til å rydde oppdukkende eksplosiver som utgjør en akutt fare. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har besluttet å opprette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på problemstillingene rundt ansvarsforhold og håndtering av slike krigsetterlatenskaper, jf. St.meld. nr. 35 (2008-2009). Det legges opp til at den planlagte arbeidsgruppen skal bestå av representanter fra Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, DSB, Forsvaret og Miljøverndepartementet.

Regelverksutvikling

Arbeidet med forenkling og modernisering av forskrifter som er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven og produktkontrolloven videreføres. Målsetningen med arbeidet er å redusere antallet forskrifter i en ny, mer oversiktlig og brukervennlig struktur innen 2011.

Fylkesmannens rolle

Fylkesmannen er Regjeringens fremste representant på regionalt nivå, og har en viktig rolle i å sikre at regelverk og mål som er fastsatt innen samfunnssikkerhet og beredskap blir fulgt opp i fylket og i kommunene, samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i eget fylke og være pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, støtte kommunene med veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) og bidra til at samfunnssikkerhetshensyn ivaretas i fylkeskommunal og kommunal planlegging. Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av sin beredskapsplikt, herunder plikten til å gjennomføre sektorovergripende risiko og sårbarhetsanalyser. Fylkesmannen skal også se til at kommuner og fylkeskommuner følger opp krav til samfunnssikkerhet, herunder klimatilpasning i arealplanleggingen. Videre har Fylkesmannen også en rolle i å bidra til at den nasjonale satsingen på tilpasninger til klimaendringer reflekteres i regional og lokal beredskapsforberedelse og krisehåndtering.

Kommunenes rolle – innføring av kommunal beredskapsplikt

Kommunene har ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunene utgjør således det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen, og er pålagt en rekke krav til beredskapsforberedelser på ulike områder, herunder innen brannvern, helse- og sosial, vann og avløp m.m.

For å styrke beredskapen på lokalt nivå, og sikre befolkningen best mulig mot kriser og katastrofer, er det vedtatt å innføre kommunal beredskapsplikt, jf. Innst. O. nr. 80 (2008-2009) og Ot.prp. nr. 61 (2008-2009). En slik bestemmelse vil kunne bidra til at kommunene vurderer samfunnssikkerhet i et mer helhetlig perspektiv. Endringene vil tre i kraft fra 01.01.2010.

Innføring av kommunal beredskapsplikt er første ledd i en revisjon av lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret. Justisdepartementet tar sikte på å fremme en ny proposisjon med forslag til øvrige endringer i sivilforsvarsloven våren 2010.

4.1.2 Øke samfunnets evne til å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv, helse, miljø og materielle verdier

Alle hendelser kan ikke forebygges. Når ulykker og katastrofer inntreffer, er målsetningen i størst mulig grad å redusere konsekvensene av slike uønskede hendelser. Dette gjøres ved å legge til rette for en best mulig koordinert innsats ved ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv, helse eller fare for omfattende skader på miljø eller materielle verdier.

Det departement som har ansvar for en sektor til daglig, har også ansvar for beredskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak i en krisesituasjon. Det vil kunne oppstå kriser eller alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner som den enkelte virksomhet eller sektor ikke kan håndtere alene, og hvor ulike sektorer og interesser må ses i sammenheng. Justisdepartementet skal gjennom sin samordningsrolle bidra til en helhetlig og samordnet krisehåndtering. Justisdepartementet skal, i likhet med andre departementer, til enhver tid være forberedt på å ivareta rollen som lederdepartement under kriser.

Med forankring i Justisdepartementets samordningsrolle er Krisestøtteenheten til daglig administrativt og faglig underlagt Justisdepartementet og ivaretar også en kontaktfunksjon for Justisdepartementets kriseledelse, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85. Krisestøtteenheten støtter sentral krisehåndtering med konsepter for krisehåndtering, kompetanse og kapasiteter i form av bl.a. tekniske løsninger, infrastruktur, lokaler og personell. Enheten videreutvikles for ytterligere å styrke helhetlig og samordnet sentral krisehåndtering.

Krisestøtteenheten har tilrettelagte krisehåndteringslokaler og har utviklet egnet teknisk utstyr og verktøy. Felles beslutningsstøtte- og loggføringssystem for departementene er anskaffet, utviklet og implementert. Enheten arbeider i det daglige med å videreutvikle og vedlikeholde de ressurser som under kriser kan stilles til disposisjon for lederdepartementet, og enheten er døgnkontinuerlig tilgjengelig. Enheten gjennomfører øvelser og kompetansehevende tiltak for departementer og faglige nettverk og skal bidra til kompetanseoverføring før, under og etter kriser.

Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet samarbeider for å gjennomgå beredskapsordningene for gjensidig sivil-militær støtte. Gjennomgangen skal sørge for en riktig dimensjonering og innretning av ordningene sett i lys av dagens trusselbilde.

Det er en grunnleggende forutsetning at ansvarlige myndigheter, på bakgrunn av oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet, utformer, vedlikeholder, øver og evaluerer beredskapsplaner for å sikre samordnet krisehåndtering lokalt, regionalt og sentralt.

Planverk

Nasjonalt beredskapssystem (NBS) bygger på NATOs planverk og består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF). I tillegg er det vesentlig at det enkelte departement har oppdaterte beredskapsplaner som er basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger. Justisdepartementet fører tilsyn med departementenes ivaretakelse av dette ansvaret. Planverket skal gjøre det mulig å raskt etablere et hensiktsmessig beredskapsnivå tilpasset et bredt spekter av kriser, f.eks. sikkerhetspolitiske kriser, naturkatastrofer og terrorhandlinger.

Det arbeides systematisk og kontinuerlig med å oppdatere og utvikle planverket på sentralt og regionalt nivå for å sikre at det er mest mulig anvendelig. Planverket revideres årlig gjennom en inkluderende og samordnet prosess der alle aktører med beredskapsansvar forventes å bidra. Det blir også øvet årlig gjennom nasjonale og internasjonale øvelser.

Øvelser

St.meld. nr. 22 (2007-2008) viser til en økt satsing på øvelser som et viktig virkemiddel for Justisdepartementets samordning innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.

Hver virksomhet, etat og departement forventes å gjennomføre og finansiere øvelser innen eget fag- og ansvarsområde. Øvelser er av avgjørende betydning for å teste rutiner og beredskapsplaner. Sammen med erfaringer fra tilsyn har Justisdepartementets samlede øvingsvirksomhet avdekket betydningen av gjensidig avklaring av roller og ansvar, informasjonsdeling mellom sentrale aktører og god oversikt over tilgjengelige ressurser. Disse erfaringene legges blant annet til grunn for revisjon av beredskapsplanverk.

DSB understøtter departementets samordningsrolle ved å bistå i arbeidet med øvelser, både planlegging og gjennomføring. Dette omfatter både etatsinterne øvelser og samvirkeøvelser, på regionalt og sentralt nivå, samt internasjonale øvelser.

DSB skal på vegne av Justisdepartementet bistå i arbeidet med å øve sivile beredskapsplaner og krisehåndteringssystemer. På sivil side koordinerer DSB blant annet den årlige NATO-øvelsen Crisis Management Exercise (CMX) samt planlegger og gjennomfører den årlige Sivile nasjonale øvelse (SNØ). En rekke departementer med oppgaver i NATO er forpliktet til å delta, men øvelsen er åpen for alle departementer.

I 2008 gjennomførte DSB og NSM Øvelse IKT/SNØ 2008 hvor scenarioet var et angrep mot digital infrastruktur innen finans-, energi- og telesektorene. Hensikten var å rette oppmerksomheten mot IKT i kritisk infrastruktur, teste ansvarlige departementers og andre utvalgte aktørers håndtering av en hendelse av nasjonal betydning, herunder samhandling mellom offentlige myndigheter og private aktører. I Innst. S. nr. 85 (2008-2009) ba forsvarskomiteen om å bli orientert av Regjeringen om resultatene og erfaringene fra øvelsen. Øvelsen viste at beredskapen mot omfattende IKT-angrep generelt er god. Det ble imidlertid identifisert forbedringspunkter knyttet til sektorovergripende planverk, opprettelse og vedlikehold av tverrsektorielt situasjonsbilde samt varsling og rapportering til berørte sektorer og etater fra varselutstedere. Øvelsen viste også at det er behov for økt oppmerksomhet på implementering og bruk av gradert samband i den sivile delen av forvaltningen.

Scenarioet i øvelse SNØ 2009 retter oppmerksomheten mot de samfunnsmessige konsekvensene av en pandemi. Rammene for øvelsen vurderes fortløpende i lys av utviklingen av influensa A (H1N1). Øvelse SNØ 2010 planlegges bl.a. i samarbeid med Statens strålevern.

I 2008 ble det gjennomført en rekke etatsinterne øvelser og samvirkeøvelser. Flere steder er det etablert samarbeids-/øvelsesutvalg med representanter fra nødetatene, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og andre aktører. Gjennom utvalgene initieres og planlegges ulike typer øvelsesaktiviteter.

Øvelse EU-SweNorEx 09 ble avholdt i juni 2009 og var et bilateralt samarbeidsprosjekt mellom DSB og den svenske Myndigheten for samhällskydd och beredskap (MSB). Øvelsen ble delfinansiert av EU. Hensikten med øvelsen var å videreutvikle det praktiske, operative samarbeidet mellom EU- og FN-eksperter for å motvirke overlapping og sikre effektiv arbeidsdeling mellom de to organisasjonene.

Tilsyn med departementenes systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Justisdepartementet fører tilsyn med departementenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i henhold til kgl.res. 3. november 2000, og har som målsetting at departementene blir gjenstand for tilsyn hvert tredje år. DSB står for den praktiske gjennomføringen av tilsynene på vegne av JD.

Justisdepartementet påbegynte høsten 2007 den andre tilsynsrunden, og i 2008 ble det gjennomført tilsyn med seks departementer. Justisdepartementet legger i denne tilsynsrunden vekt på at tilsynene tilpasses det enkelte departements utfordringer gjennom oppfølging av konkrete forbedringspunkter fra første tilsynsrunde, departementenes toårlige rapportering om status for beredskapsarbeidet og Justisdepartementets oppfølgingsmøter etter første tilsynsrunde. Hovedinntrykket etter tilsynsvirksomheten i 2008 er at det er en positiv utvikling i departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap fra 2006 til 2008. Justisdepartementet følger aktivt opp tilsynene overfor de enkelte departementene samt legger til rette for at departementene kan dele erfaringer og ta lærdom av hverandres arbeid på området. Krisestøtteenheten bistår i oppfølgingen av tilsynene. Det legges vekt på at erfaringer fra tilsyn skal benyttes som grunnlag for en best mulig helhetlig tilnærming til arbeidet med planverk og øvelser. Justisdepartementet følger med dette opp påpekninger knyttet til departementets tilsynsrolle i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Kgl.res. 3. november 2000 Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene er under revisjon.

Redningshelikoptertjenesten

Regjeringen har lagt vekt på å utvikle redningshelikoptertjenesten slik at den totalt sett fremstår med den best mulige beredskap i hele landet. 01.09.2009 åpnet en ny redningshelikopterbase i Florø. Regjeringen har dermed fulgt opp føringene i Innst. S. nr. 156 (2001-2002), jf. St. meld. nr. 44 (2000-2001), om at det skal etableres døgnkontinuerlig tilstedevakt ved seks redningshelikopterbaser på fastlandet. Tilstedevakt innebærer at både flybesetning og lege skal oppholde seg på basen i nærheten av helikopteret 24 timer i døgnet. For å få til dette har det blitt utdannet flere flybesetninger og bygd enkelte nye forlegningsfasiliteter for mannskapene på basene.

Regjeringen vil i 2010 videreføre prosessen med anskaffelse av nye redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King-helikoptre. Arbeidet foregår i to faser. I første fase analyseres alle relevante prosjektalternativer opp mot behov, overordnet strategi og de krav som skal stilles til den fremtidige redningstjenesten. Denne utredningen skal underlegges ekstern kvalitetssikring KS 1 i tråd med praksis for store statlige investeringsprosjekter. Regjeringen vil på grunnlag av dette ventelig ta stilling til konseptvalg og videre fremdift i 2010. I andre fase skal styringsunderlag og kostnadsoverslag for det valgte prosjektalternativ utredes og kvalitetssikres (KS2), som grunnlag for fremleggelse for Stortinget av forslag til kostnadsramme og startbevilgning til prosjektet.

Sea King-flåten vedlikeholdes fortløpende gjennom både ordinære og mer omfattende vedlikeholdsprogrammer for å sikre en god teknisk tilstand inntil den byttes ut med nye helikoptre. Sea King-helikoptrene skal derfor kunne fungere godt i operativ tjeneste i årene fremover.

Hovedoppgaven til redningshelikoptrene er å utføre søks- og redningsoppgaver så hurtig og sikkert som mulig i fm. hendelser til sjøs og til lands, spesielt ved fare for tap av liv. I tillegg utfører redningshelikoptrene et betydelig antall luftambulanseoppdrag. Søks-, rednings- og luftambulanseoppdrag innenfor norsk redningsansvarsområde utføres etter oppdrag fra Hovedredningssentralen. Fag- og budsjettansvaret for den offentlige redningshelikoptertjenesten er samlet i Justisdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet refunderer Justisdepartementet for kostnader ved bruk i Luftambulansetjenesten etter egen avtale. Redningshelikoptertjenesten utføres i dag i hovedsak av Luftforsvarets skvadron 330. I tillegg fungerer Sysselmannens helikopter som redningshelikopter i Svalbard-regionen.

Tabellen nedenfor gir en historisk oversikt over antall søk- og redningsoppdrag og ambulanseoppdrag:

Redningshelikoptertjenestens utførelse av luftambulanseoppdrag er et supplement til den ordinære luftambulansetjenesten. Bruken av redningshelikoptrene til luftambulanseoppdrag øker stadig, og i 2008 ble det fløyet ca. 880 ambulanseoppdrag og ca. 600 søke- og redningsoppdrag. Økningen antas å komme som følge av flere forhold, men primært større transportbehov som følge av sentralisering og spesialisering av sykehusfunksjoner samt større grad av bevissthet omkring tjenesten. Økt tilgjengelighet og kortere reaksjonstid som følge av innføring av døgnkontinuerlig tilstedevakt med full legeberedskap på basene antas også å være en medvirkende årsak. Utvidelsen av RITS-ordningen, jf. nærmere omtale nedenfor, vil legge beslag på redningshelikopterkapasitet i noe større grad enn tidligere.

Justisdepartementet har opprettet Redningsteknisk forum, bestående av representanter fra operatører fra den offentlige og private redningshelikoptertjeneste, luftambulansetjenesten og Hovedredningssentralen. Redningsteknisk forum skal gi råd og bidra til utvikling av det redningstekniske fagområdet innenfor luftambulansetjenesten og redningstjenesten og sikre et godt samarbeid mellom aktørene.

Frivillige redningsorganisasjoner

Et viktig element i norsk redningstjeneste er de frivillige redningsorganisasjonene. Disse kan hele året stille lokalkjente og trenede mannskaper til rådighet til redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede. Det er viktig å opprettholde den dugnadsånden som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering samt beholde organisasjonens kompetanse og beredskap. Regjeringen synliggjorde dette ved at tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten ble doblet fra 6,1 mill. kroner til 12,2 mill. kroner i 2008.

Justisdepartementet tegnet i 2006 en yrkesskadeforsikring for de frivillige som gjelder for organisert trening, øvelser og aksjoner innen redningstjenesten. Denne ordningen ble i 2009 utvidet til også å omfatte frivillige markører (skoleelever og lignende) som benyttes under redningsøvelser, samt for frivillige mannskaper som benyttes ved søk etter omkomne personer.

Frivillige som deltar i en redningsaksjon får også refundert utgifter. Satsene for refusjon av utgifter ble i 2007 økt med gjennomsnittelig 35 pst. Ved å styrke tilskuddet til de frivillige, øke refusjonssatsene og tegne yrkesskadeforsikring har det offentlige gitt et klart signal om verdien av det frivillige arbeidet.

Justisdepartementet anser de frivillige som bærebjelken innen landredning i Norge. Justisdepartementet ønsker at de frivillige organisasjonene skal være de primære mannskaper som benyttes ved redningsaksjoner ved hendelser der de frivillige er den mest optimale og tilgjengelige redningsressursen. Det vil være kostnadseffektivt for de lokale redningssentralene å benytte de frivillige redningsorganisasjonene, da organisasjonene årlig mottar tilskudd fra Justisdepartementet, og i tillegg får refundert sine driftsutgifter gjennom HRS ved deltagelse i redningsaksjoner. Justisdepartementet har i dialog med de frivillige opprettet Nasjonalt redningsfaglig råd, der sentrale aktører innen redningstjenesten deltar, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009). Rådet vil være en viktig arena, der sentrale redningsfaglige temaer kan bli diskutert.

Kystradio

Kystradioen er en del av Telenor Maritim Radio. Kystradioen har kontinuerlig lyttevakt på en eller flere maritime nødfrekvenser og varsler Hovedredningssentralen dersom den oppfanger nødsignaler. Justisdepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere om Telenor Maritim Radio skal tilbakeføres til staten, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Nødnett

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) skal eie og forvalte det nye digitale radionettet for nød- og beredskapsetatene, Nødnett, på vegne av staten. Direktoratet har det overordnede ansvaret for å følge opp Nødnettleveransen. DNK skal videre tilrettelegge og koordinere i forhold til innføringsprosjektene i brann-, helse- og politi.

Staten inngikk 22.12.2006 kontrakt med Siemens AS om leveranse av et nytt digitalt radiosamband til nød- og beredskapsetatene. Kontrakten gir leverandøren et totalansvar. Leverandøren skal levere et komplett, nøkkelferdig anlegg hvor alle tekniske komponenter skal være ferdige og virke i samspill før staten overtar eierskapet. Kontrakten inkluderer også en drift- og vedlikeholdsavtale som gir leverandøren ansvaret for å bygge opp og levere de løpende operatørtjenestene for hele nødnettets levetid. Arbeidet gjennomføres av Nokia Siemens Networks, som ble opprettet 01.04.2007, som resultat av at nettverksdivisjonene til Nokia og Siemens fusjonerte og dannet et nytt selskap. Leverandøren er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre utbygging av radionettet. Videre er leverandøren ansvarlig for å levere utstyr til kommunikasjonssentraler for brann (fagsentraler - 110), politi (operasjonssentraler - 112) og helse (akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - 113, akuttmottak i sykehus og kommunale legevakter).

Hoveddelen av investeringen i nytt Nødnett er knyttet til utbyggingen av radionettet. I Østfold og Follo politidistrikter, der radionettet er planlagt tatt i bruk først, er de fleste stasjoner bygget og det foregår testing av radiodekning og funksjoner i nettet. Så langt synes radiodekningen å være god, men Nødnett må ha tilnærmet komplett dekning før nødetatene kan ta systemet i bruk. Det arbeides for at politiet skal kunne ta radionettet i bruk i Østfold og Follo i løpet av 2009, men dette avhenger av leverandøren. I henhold til foreliggende opplysninger forventes det at leverandøren vil ferdigstille radionettet i Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud politidistrikt i løpet av første kvartal 2010. Dette gir en forsinkelse på over to år i forhold til opprinnelig fremdriftsplan for utbyggingen. Politiet har tatt i bruk alle sine kommunikasjonssentraler. Noen av kommunikasjonssentralene til brann forventes levert i løpet av 2009. Kommunikasjonssentraler til helse forventes levert i 2010. Dette skyldes leverandørens forsinkelse og behovet for å utvikle nødvendig funksjonalitet for sentralene til helse.

I St.prp. nr. 83 (2008-2009) ble det redegjort for status i utbyggingen av Nødnett, herunder om forsinkelsen i prosjektet. I proposisjonen la Justisdepartementet fram forslag om at Stortinget gir Kongen fullmakt til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett til inntil 1 139 mill. kroner. Forslaget innebærer en økning på inntil 110 mill. kroner i forhold til gjeldende kostnadsramme, fastsatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 30 (2006-2007). Dette ble begrunnet med at etatene har avdekket behov for å endre spesifikasjoner, økt ressursbehov i DNK for oppfølging av leverandører, økte kostnader knyttet til innføring i etatene, mulig behov for økt kapasitet og dekning, samt valutakurssvingninger. I St.prp. nr. 83 (2008-2009) ble det opplyst at det endelige behovet for økning av kostnadsrammen ville bli vurdert og klarlagt i løpet av sommeren 2009. Pga. ytterligere forsinkelser fra leverandøren i løpet av sommeren 2009, og at forhandlingene vil pågå utover høsten, vil Justisdepartementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Det skal gjennomføres en evaluering av første trinn knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføring før Regjeringen eventuelt legger fram forslag for Stortinget om vedtak om videre utbygging. Evalueringsaktiviteter er påbegynt og enkelte er allerede gjennomført, jf. omtale i St.prp. nr. 67 (2008-2009).

Stortinget har i Budsjett-Innst. S. nr. 4 (2004-2005) og i Innst. S. nr. 104 (2006-2007) sluttet seg til at brukerne skal dekke driftsutgiftene etter hvert som Nødnett bygges ut og tas i bruk. Etter foreliggende utbyggings- og innføringsplaner vil det bli innført brukerbetaling med en lav introduksjonspris i 2010.

Nødetatenes innføringsprosjekter dekkes innenfor egne rammer og inngår ikke i kostnadsrammen for nødnettutbyggingen. I tillegg vil etatene ha egne aktiviteter særlig knyttet opp til opplæring, brukerstøtte og utfasing av gammelt utstyr.

Nødmeldetjeneste

En brukerrettet og effektiv nødmeldetjeneste er avgjørende for å kunne bistå publikum på en best mulig måte i nødssituasjoner.

Etter Regjeringens beslutning om at det tas sikte på å innføre felles nødnummer og etablere felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste, ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å utrede et nærmere beslutningsgrunnlag i saken, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009). Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet mottok i juni 2009 arbeidsgruppens rapport med anbefalt løsning til hvordan en ordning med ett felles nødnummer (112) og felles nødsentraler bør innføres. Rapporten anbefaler at det etableres syv eller åtte nye 112-sentraler som mottar alle anrop over nødnummeret 112. Det anbefales videre at de nye 112-sentralene skal overta all virksomhet ved dagens sentraler for helsetjenesten og brannvesenet. Politiets operasjonssentraler foreslås beholdt i sin nåværende form med unntak av at alle 112-anrop mottas av de nye 112-sentralene. Arbeidsgruppen foreslår også at det iverksettes et pilotprosjekt i Drammen.

Rapporten er nå på høring. Med bakgrunn i rapporten og de kommende høringsuttalelsene vil departementet vurdere videre oppfølging av saken. Regjeringen vil forelegge saken for Stortinget på egnet måte når det foreligger et endelig beslutningsgrunnlag.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt DSB. Det er 20 sivilforsvarsdistrikter og 52 000 tjenestepliktige, herav er 10 000 i operativ styrke. Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser som bl.a. store branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnede personer. Sivilforsvaret driver landsomfattende varslingstjeneste, inngår i atomulykkesberedskapen, gir opplæring innen beredskap og redning, deltar i hjelpearbeid ved humanitære katastrofer i andre land og ivaretar viktige oppgaver i tilfelle krig.

Det er en målsetting at Sivilforsvaret skal dimensjonere sine forsterkningsressurser for å kunne delta i håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser som følge av alvorlige ulykker, naturskapte hendelser og terror, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Justisdepartementet har igangsatt arbeidet med tilpassing og omstilling av Sivilforsvaret i tråd med Innst. S. nr. 85 (2008-2009). Konvertering av personell fra tidligere til ny styrkestruktur og avhending av anlegg og eiendommer er igangsatt. Når det gjelder Regjeringens forslag om å legge ned to av Sivilforsvarets tre kompetanseanlegg, ga Stortinget sin tilsutning til at kompetansesenteret på Granåsen ved Trondheim ble samlokalisert med senteret på Starum (Østre Toten), jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009). Forslag om nedlegging av kompetansesenteret i Sandnes i Rogaland er nærmere behandlet i St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet som er til behandling i Stortinget. Det er videre kartlagt et behov for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008). I 2009 ble bevilgningen økt med 5 mill. kroner til formålet. Anskaffelse av nye innsatsuniformer er igangsatt og de første uniformene forventes levert tidlig i 2010. Økningen til formålet i 2009 videreføres i 2010. Justisdepartementet vil i det videre arbeidet med omstilling av Sivilforsvaret tilstrebe en hensiktsmessig balanse mellom investering og drift.

Justisdepartementet har bedt DSB om å utarbeide et forslag til overordnet konsept for kommunikasjon med befolkningen før, under og etter en krise. Konseptet skal inneholde en vurdering av befolkningsvarslingsordninger. Vurderingen skal bl.a. omfatte hensiktsmessigheten av eksisterende varslingsanlegg og videreutvikling av nye befolkningsvarslingssystemer. Justisdepartementet følger dermed opp St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Brannvesenet

De fleste brannvesen er stort sett i stand til å håndtere de vanligst forekommende hendelsene, enten alene eller gjennom bistandsavtaler med andre kommuner. Hendelser de senere årene viser imidlertid at brannvesenet har et klart forbedringspotensial når det gjelder å håndtere store hendelser med behov for kontinuerlig tilførsel av mannskaper og utstyr over lang tid. Håndtering av store hendelser krever brannvesen med profesjonell ledelse, godt planverk, godt utstyr og som regelmessig er satt på prøve. For mange kommuner vil interkommunalt samarbeid kunne medføre en styrking både av det forebyggende arbeidet og beredskapsevnen.

I St.meld. nr. 22 (2007-2008) ble det signalisert at brann- og eksplosjonsvernlovens forskrifter vil bli gjennomgått for å sikre at kravene til dimensjonering av brannvesenet gjenspeiler etatens lovpålagte oppgaver. Det er også nødvendig å vurdere om dimensjoneringskravene er tilpasset dagens behov og de oppgavene brannvesenet vil stå overfor i årene fremover. Med bakgrunn i dette har Justisdepartementet bedt DSB om å revidere forskrift 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften).

I St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet er det vist til behovet for å styrke kompetansen i brannvesenet og det skal nedsettes et utvalg som skal utrede det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet.

Skogbrann

Håndtering av skogbrann er særskilt omtalt i St.meld. nr. 35 (2008-2009), herunder oppfølgingen av rapporten som ble utarbeidet av en arbeidsgruppe i etterkant av skogbrannen i Froland sommeren 2008. Flere av arbeidsgruppens foreslåtte tiltak er allerede under oppfølging av Justisdepartementet. Dette gjelder bl.a. styrking av Fylkesmannens arbeid med tilsyn og oppfølging av kommunenes beredskapsarbeid gjennom innføring av kommunal beredskapsplikt, innføring av enhetlig innsatsledelsessystem (EIS) og behov for større grad av interkommunalt samarbeid.

DSB gjennomførte første halvår 2009 en særskilt tilsynsaksjon med skogbrannberedskapen i 100 brannvesen. Det generelle inntrykket er at de fleste brannvesen er utstyrt og forberedt på å håndtere skogbranner. DSB har også iverksatt ulike opplærings- og informasjonstiltak samt utarbeidelse av veiledningsmateriell. Det vektlegges også å sikre at det er en god dialog mellom de ulike aktørene som involveres i forbindelse med skogbrann.

DSB har inngått en fireårig rammeavtale for 2009-2012 om skogbrannhelikopterberedskap. Rammeavtalen og den årlige kontrakten innebærer at ett helikopter er i særskilt beredskap i perioden fra 15.04. til 15.08, med mulighet for å kunne sette flere helikopter i beredskap og i innsats når skogbrannfaren er stor.

DSB har også innført en egen ledestøtteordning som kan bistå lokale brannvesen med skogbrannfaglig kompetanse ved behov.

Fylkesmannens rolle i regional krisehåndtering

Fylkesmannen er regjeringens fremste representant på regionalt nivå med samordningsansvar for krisehåndtering. Regjeringen har tydeliggjort dette ansvaret og gitt nærmere retningslinjer for fylkesmannens arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet i kgl.res. 18. april 2008 Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard.

For å sikre god håndtering ved hendelser i fred, krise og krig, skal Fylkesmannen legge til rette for samordning av regionale og kommunale beredskapsplaner. Fylkesberedskapsrådet er Fylkesmannens viktigste samordningsorgan. Fylkesmannen skal aktivt benytte rådet til å drøfte beredskapsspørsmål og for gjensidig orientering om beredskapsarbeidet i fylket.

Ved kriser har Fylkesmannen en rolle som varslingsformidler, bistandsyter og samordner, og som bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter.

Fylkesmannen har et særskilt ansvar for å gi råd og legge til rette for å understøtte kommunenes evne til å forberede seg på og håndtere ekstraordinære påkjenninger og kriser. Dette ivaretar Fylkesmannen gjennom bl.a. tilsyn, øvelser, kurs og veiledning i utarbeidelse av krise- og beredskapsplaner.

Forslag til ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret

I forslag til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret ble det foreslått nye bestemmelser om Sivilforsvaret og andre aktørers plikter for vern av sivilbefolkningen for uønskede hendelser også i fredstid. Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt er vedtatt og trer i kraft 01.01.2010, jf. omtale under pkt. 4.1.1. Det arbeides for at øvrige lovendringer kan fremmes for Stortinget våren 2010.

Hovedredningssentralen (HRS)

HRS leder og koordinerer redningstjenesten, og var i 2008 involvert i 8 415 hendelser. Antall hendelser økte med 29 pst. i perioden 2005-2008. Som følge av økt aktivitetsnivå, er det behov for å foreta en vurdering av organiseringen av HRS. For å sikre en best mulig ressursutnyttelse, vil bl.a. mulighetene for å etablere en felles ledelse for enhetene i Bodø og på Sola bli vurdert.

Særskilte beredskapsordninger – redningsinnsats til sjøs (RITS)

Justisdepartementet har besluttet å utvide beredskapsordningen med redningsinnsats til sjøs (RITS) til å omfatte brannvesenene i Stavanger, Ålesund og Tromsø, i tillegg til allerede eksisterende enheter i Oslo, Larvik, Bergen og Bodø. RITS-ordningen omfatter en spesialstyrke fra brannvesenet som kan settes ombord på en havarist enten fra sjøen eller fra luften, og er basert på avtaler mellom DSB og de enkelte brannvesen langs kysten om å ivareta en utvidet beredskap for å yte bistand. Ordningen er primært ment som en bistand til redning av liv i de tilfeller hvor en ulykke er av så stort omfang at skipets besetning ikke er i stand til å håndtere den alene, og er et supplement til brannvesenets lovpålagte plikt til å bistå ved branner i skip og andre ulykkessituasjoner til sjøs.

4.2 Ivareta Norges forpliktelser og interesser internasjonalt innenfor Justisdepartementets ansvarsområder

Naturkatastrofer, industriulykker, tilsiktede handlinger eller andre uønskede hendelser utgjør en vesentlig del av det europeiske risikobildet. Internasjonalt samarbeid innenfor rammen av regionale og internasjonale organisasjoner, muliggjør at Norge kan gi effektiv assistanse til naboland, allierte, medlemmer og partnere, samtidig som det også styrker vår nasjonale samfunnssikkerhet og beredskap.

Regjeringen vil legge vekt på internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet og krisehåndtering innenfor rammen av FN, NATO og EU, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008). Internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet får stadig økt oppmerksomhet

Samfunnssikkerhet får stadig økende oppmerksomhet i EU, og det er ventet at dette vil gjenspeiles i EUs nye femårige arbeidsprogram for justis- og innenriksområdet som etter planen skal ferdigstilles høsten 2009. Justisdepartementet følger aktivt opp norske interesser, forpliktelser og bidrag. Opprettelsen av et eget spesialutvalg for samfunnssikkerhet er et tiltak for å sikre god samordning av departementenes arbeid med EU-/EØS-saker på samfunnssikkerhetsområdet. Det er også et styrket nordisk samarbeid på området.

4.2.1 Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

Oppfølging av internasjonale regelverksforpliktelser

På vegne av Justisdepartementet følger DSB opp en rekke internasjonale forpliktelser på samfunnssikkerhetsområdet, i hovedsak oppfølging av forpliktelser som følge av internasjonale konvensjoner og internasjonal utvikling av regelverk og standarder. Eksempler på oppfølging er bl.a. den internasjonale industriulykkeskonvensjonen (UNECE), kjemivåpenkonvensjonen (OPCW) og konvensjonene om veg- og jernbanetransport av farlig gods (ADR/RID). I samsvar med EØS-avtalen deltar direktoratet også i programmer og fagkomiteer i regi av Europakommisjonen og andre fora som OECD og de internasjonale standardiseringsorganisasjonene.

Som en del av EUs program for beskyttelse av kritisk europeisk infrastruktur («European Programme for Critical Infrastructure Protection» - EPCIP) har EU vedtatt et direktiv om identifisering og utpeking av kritisk europeisk infrastruktur. EPCIP-direktivet er EØS-relevant og må være gjennomført i norsk rett innen 12.01.2011. Justisdepartementet leder arbeidet med å implementere direktivet gjennom Spesialutvalget for samfunnssikkerhet.

Direktiv om kontroll med farene for storulykker med farlige kjemikalier (Seveso II direktivet) er under revisjon. Bl.a. skal FNs harmoniserte system for farlige kjemikalier tas inn i direktivet. Det forventes at Kommisjonen legger fram et forslag første halvår 2010. DSB leder den nasjonale koordineringen av Seveso II-direktivet, og sørger for nødvendig rapportering til EU-kommisjonen på hvordan kravene etterleves i Norge.

Som ledd i sitt el-sikkerhetsarbeid deltar DSB i internasjonale komiteer for utvikling av elektriske standarder og i arbeidsgrupper under EU-kommisjonen.

4.2.2 Bidra til internasjonal krisehåndtering

En styrking av det nordiske samarbeidet

Det er også økende oppmerksomhet om nordisk samarbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. For første gang ble det i april 2009 avholdt et ministermøte mellom ministere med ansvar for samfunnssikkerhet i Norden. Et felles og overgripende mål er å forebygge og begrense konsekvenser av større ulykker, naturkatastrofer og andre samfunnskriser. Det fremgår av en felles erklæring fra møtet at de nordiske landene i felleskap skal undersøke og konkretisere et samarbeid innen redningstjeneste, øvelse og utdanning, beredskap mot masseødeleggelsesmidler (CBRN), krisekommunikasjon med befolkningen, bruk av frivillige samt forskning og utvikling. Justisministeren skal være vertskap for et nytt møte mellom nordiske ministere med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i desember 2009.

Etter oppdrag fra Nordisk ministerråd avleverte Thorvald Stoltenberg i februar 2009 en rapport om fremtidig nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Rapporten inneholdt flere konkrete forslag som berører samfunnssikkerhet og beredskap, og har bidratt til økt oppmerksomhet om nordisk samarbeid på dette området. Justisdepartementet deltar i arbeidet med oppfølgingen av rapporten.

Hovedredningssentralen deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid. Norge er bl.a. part i en rekke internasjonale konvensjoner og det er inngått flere bi- og multilaterale avtaler, herunder det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED. NORDRED bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge fra 1989 om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Norge overtok i juni 2009 formannskapet for NORDRED-samarbeidet. Justisdepartementet vil i formannskapsperioden følge opp enighet på ministermøtet 27.04.2009 om at det skal vurderes alternativer for videreutvikling av NORDRED-samarbeidet, herunder spørsmålet om ansvarsområdet kan utvides til å omfatte samfunnssikkerhet og beredskap i videre forstand.

Norsk redningstjeneste deltar hvert år i en rekke internasjonale redningsøvelser både innen sjøredning, flyredning og landredning, herunder offshoreøvelser. Årlig gjennomføres NATOs sjøredningsøvelse «Bold Mercy», hvor Hovedredningssentralen har en sentral rolle. Det gjennomføres også en årlig sjøredningsøvelse sammen med Russland. Norge har inngått en «memorandum of understanding» med Island om samarbeid om søk- og redningstjeneste og sivil beredskap.

Barentssamarbeidet og samarbeid med Russland

I regi av Barentsrådet er det etablert en komité, hvor Justisdepartementet deltar, som behandler grenseoverskridende redningsfaglige spørsmål i Barentsregionen. En multilateral redningsavtale for Barentsregionen ble signert i Moskva 11.12.2008 hvor Norge, Russland, Sverige og Finland er parter. Avtalens formål er gjensidig bistand over landegrensene i krisesituasjoner og redningsoperasjoner.

Øvingsrekken Barents Rescue gjennomføres annet hvert år innenfor rammen av Barentsrådet (BEAC – Barents Euro-Arctic Council). Målet for øvingsrekken er å forenkle og bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter som kan bli involvert i kriser i regionen. Ansvaret for øvelsene går på omgang blant Barentsrådets medlemsland. Russland var vertskap for øvelsen i september 2009. Norge, Finland og Sverige deltok i øvelsen med redningsressurser som krysset grensen for å yte bistand til Russland.

Det foreligger en bilateral sjøredningsavtale fra 1995 mellom Russland og Norge om samarbeid ved søk etter savnede personer og redning av mennesker i nød i Barentshavet. Det blir avholdt årlige sjøredningsøvelser mellom Norge og Russland i samsvar med avtalen.

Arktisk Råd

Økt ressursutnyttelse og trafikk i arktiske farvann medfører behov for å vurdere redningsberedskapen i disse farvann. Arctic Marine Shipping Assessment (AMSA)-rapporten fra Arktisk råds arbeidsgruppe PAME (Protection of the Arctic Marine Environment) peker på manglende redningsberedskap i arktiske farvann og anbefaler at det utarbeides en samarbeidsavtale om søk og redning. På et ministermøte i Tromsø i april 2009 ble det gitt et mandat til å nedsette en «task force» for å fremforhandle en avtale om søk og redning i Arktis. Justisdepartementet vil delta i dette arbeidet.

FN, NATO og EU

DSB koordinerer på vegne av Justisdepartementet forespørsler om assistanse fra FN, EU og NATO, samt bilaterale henvendelser. I forlengelsen av dette vil DSB utarbeide generelle retningslinjer for sivil vertsnasjonsstøtte ved anmodning om utenlandske forsterkningsressurser. DSB er også nasjonalt kontaktpunkt for FNs arbeid med strategi for forebygging av naturkatastrofer (ISDR). Målet for samarbeidet er å redusere risikoen for naturkatastrofer i det enkelte land og på tvers av landegrensene. Strategien går bl.a. ut på at det skal bygges opp globale, regionale og nasjonale plattformer for forebygging av naturkatastrofer. Klimatilpasning inngår som en viktig del av samarbeidet og FN har vist stor interesse for at DSB som nasjonalt kontaktpunkt også er tillagt ansvaret for klimatilpasningssekretariatet, jf. nærmere omtale under pkt. 4.1.1. Justisdepartementet og DSB deltok i 2009 i den norske delegasjonen til den globale konferansen for ISDR.

Justisdepartementet leder Norges arbeid i NATOs komité for sivil beredskap og krisehåndtering (Senior Civil Emergency Planning Committee). Oppmerksomheten her er særlig rettet mot beskyttelse av befolkningen mot masseødeleggelsesmidler, sikring av kritisk infrastruktur og sivilt-militært samarbeid i forbindelse med internasjonale operasjoner. NATOs Euro-Atlantic Disaster Response Coordination Centre koordinerer hjelpeinnsats mellom medlemslandene i tilfelle naturkatastrofer. Senteret arrangerer en større øvelse i året, i 2009 Øvelse Zhetysu i Kasakstan.

På bakgrunn av et norsk initiativ innen NATO-samarbeidet er det utarbeidet en rapport om minstestandarder innen utstyr, opplæring og prosedyrer for beskyttelse av sivilbefolkningen mot hendelser ved bruk av atom-, kjemiske, biologiske og radiologiske våpen (CBRN). Standardene er nå i ferd med å bli innarbeidet i alliansen og i partnerland for å utvikle landenes beredskap innen CBRN. Norge bidrar i dette arbeidet.

Norge deltar i arbeidet med sivil krisehåndtering i EU gjennom Handlingsprogrammet for sivil beredskap og Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering. EU har opprettet et finansielt instrument for sivil beredskap for 2007-2013 som skal styrke kapasitet på krisehåndtering, varsling og koordinert innsats. Det har de siste årene vært en betydelig økning i koordinerte innsatser og forespørsler om bistand gjennom EUs overvåkings- og informasjonssenter MIC. Norge har meldt inn ressurser som kan aktiviseres via MIC. I EU legges det vekt på å videreutvikle MIC og styrke senterets operative rolle. Justisdepartementet vil bidra aktivt i dette arbeidet gjennom norsk deltakelse i samordningsmekanismen.

EU tok i 2007 initiativ til «European Programme for Critical Infrastructure Protection». Justisdepartementet vil holde seg orientert om programmet og sørge for at erfaringene fra dette arbeidet inngår i det nasjonale arbeidet for å ivareta en best mulig sikring av kritisk infrastruktur.

Kommisjonen la i juni 2009 frem et forslag til en handlingsplan mot CBRN-trusler (kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusler) med en rekke tiltak. Det legges i handlingsplanen vekt på å unngå uautorisert tilgang på CBRN-materiale, evne til å påvise CBRN-materiale samt effektiv håndtering dersom det skulle oppstå hendelser som involverer CBRN-materiale. Norge deltok i kommisjonens ekspertgrupper som har gitt innspill til planen. Justisdepartementet koordinerer norsk oppfølging av EUs videre arbeid i forbindelse med CBRN-handlingsplanen gjennom Spesialutvalget for samfunnssikkerhet. DSB har ansvaret for den praktiske oppfølgningen av dette arbeidet gjennom Faggruppen for beredskap mot masseødeleggelsesmidler (MØM-gruppen).

Mottak og utsending av katastrofebistand/nødhjelp – rettslige hindringer

Justisdepartementet har i samarbeid med en rekke departementer igangsatt en gjennomgang av relevant rammeverk for å kartlegge om det foreligger rettslige hindringer for mottak og utsending av katastrofebistand/nødhjelp, samt vurdere behov for regelverksendringer om det avdekkes slike rettslige hindringer. Arbeidet skjer i tråd med Røde Kors og Røde Halvmånes internasjonale retningslinjer for internasjonal hjelp ved katastrofer og NATO/EAPC-landenes MOU On the facilitation of cross border transport. Det skal rapporteres på det gjennomførte arbeidet til Røde Kors/Røde Halvmåne i 2011.

Sivilforsvarets internasjonale virksomhet

DSB og Sivilforsvaret har i samarbeid med Utenriksdepartementet stående beredskap for humanitær innsats, primært i regi av FN. I løpet av 24 timer kan «Norwegian Support Team» rykke ut for å sette opp og drifte teltleire som base for feltarbeidere ute i ulike oppdrag. I tillegg kommer «Norwegian UNDAC support», der primært IKT-spesialister reiser ut enkeltvis for å støtte FN-team ved katastrofevurderinger. Det er økende behov for internasjonal bistand. Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support har i løpet av 2008 og første halvår 2009 utført oppdrag i Laos, Pakistan, Honduras og Sør-Somalia.

COSPAS-SARSAT

COSPAS-SARSAT er et internasjonalt satellittbasert nødmeldingssystem for deteksjons- og posisjonsbestemmelse av signaler fra nødpeilesendere. Systemet dekker også områder som i liten eller ingen grad dekkes på annen måte, som f.eks. norsk redningsansvarsområde i nord, og hvor tid i særlig grad er avgjørende for en vellykket redningsaksjon. Norge opererer et bakkesegment bestående av Mission Control Center ved Hovedredningssentralen og nedlastningsstasjoner på Fauske, i Longyearbyen og i Tromsø. Hovedredningssentralen har ansvaret for å videresende nedleste meldinger til de nordiske land og Baltikum. Det vurderes å anskaffe en nedlesestasjon for neste generasjon COSPAS/SARSAT system som bl.a. vil benytte Galileo og GPS satellitter og som vil erstatte de nåværende systemene.

4.3 En åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor

4.3.1 Ivareta en god utnyttelse av justissektorens ressurser

Det er et mål å sikre god organisering og god kvalitet på det arbeidet som gjennomføres innen samfunnssikkerhetsområdet, redningstjenesten og innen siviltjenesteforvaltningen.

Siviltjenestens hovedfunksjon er å tjene som erstatningstjeneste i forhold til den militære verneplikt og tjenesteprofilen innenfor disse to formene for verneplikt bør være utformet slik at de blir tilnærmet like. Siviltjenesten avgir sivile vernepliktige til oppdrag innen helse-, natur og miljø- og fredssektoren. Samfunnssektorer som har et særlig stort behov for arbeidskraftressurser prioriteres.

Det har de siste årene vært en nedadgående utvikling i mannskapsproduksjonen i Siviltjenesten. I løpet av en treårsperiode (2005-2008) har antall mannskaper blitt redusert med totalt 57 pst. Antall innvilgede søknader i Vernepliktsverket første halvår 2009 er redusert med 23 pst. sammenliknet med første halvår i 2008.

Fortsatt nedgang i antall innvilgede søknader om fritak fra militær førstegangstjeneste av overbevisningsgrunner, har ført til en ytterligere reduksjon i aktiviteten i siviltjenesteadministrasjonen. Dette har ført til økende gap mellom faktisk og nødvendig bemanning for ivaretakelse av oppgavene i Siviltjenesten. Justisdepartementet har i 2009 staret arbeidet med å vurdere en alternativ utnyttelse av bemanningen i siviltjenesteadministrasjonen.

Likestilling

Det er fremdeles en utfordring å få rekruttert flere kvinnelige søkere til bl.a. Hovedredningssentralen og lederstillinger i Sivilforsvaret.

I DSB er 11 av 54 ledere kvinner. Av totalt 607 medarbeidere er 253 kvinner og 408 menn. Ledergruppen i DNK består av to kvinner og tre menn. Av totalt 49 ansatte er 15 kvinner.

Siviltjenesten har 24 ansatte, hvorav 16 er kvinner og åtte er menn. Siviltjenesten ledes av en kvinne.

Ledergruppen i Hovedredningssentralen består av fire personer, med henholdsvis to kvinner og to menn.

1 Innledning

Kategorien omfatter i 2010 Spesialenheten for politisaker og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I tillegg omfatter kategorien Den rettsmedisinske kommisjon, særskilte ulykkeskommisjoner, Norsk Lovtidend, tinglysing, aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as og særskilte straffesaksutgifter m.m.

2 Hovedmål og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Spesialenheten for politisaker skal sikre en lik og rettferdig behandling av saker som gjelder spørsmål om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Finstadutvalget påpeker i NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi at Spesialenheten for politisaker er underdimensjonert. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen ved Spesialenheten for politisaker med 0,65 mill. kroner til to stillinger ved Spesialenheten fra høsten 2010.

Endringer 2006-2009

I 2006 ble bevilgningen til Spesialenheten for politisaker økt med 0,9 mill. kroner til utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy. For å kunne redusere saksbehandlingstiden ble Spesialenheten for politisaker styrket med 3 mill. kroner i 2007 og ytterligere 1 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett samme år. I 2008 ble Spesialenheten styrket med 3 mill. kroner for å opprettholde kvalitet og sikre raskere saksavvikling.

Bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble i 2006 økt med 0,975 mill. kroner til utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy og to midlertidige stillinger. I 2007 ble bevilgningen økt med 1,5 mill. kroner og ytterligere 0,9 mill. kroner i 2008 til to stillinger samt videreutvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy. I tillegg ble bevilgningen til kommisjonen økt med 0,25 mill. kroner som følge av flere rettigheter for fornærmede i forbindelse med en eventuell gjenopptakelse av straffesaken.

Regjeringen vil at ofre for alvorlig kriminalitet, og særlig voldskriminalitet, skal sikres bedre oppfølging. Bevilgningen under særskilte straffesaksutgifter ble i 2007 økt med til sammen 1,51 mill. kroner til advokatbistand til voldtektsofre i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes og til oppjustering av stykkprisen til bistandsadvokater for å styrke ofrenes stilling. I forbindelse med oppfølgingen av NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter, ble bevilgningen under særskilte straffesaksutgifter for 2008 økt med 6,996 mill. kroner til utvidelse av retten til bistandsadvokat.

For å unngå restanseoppbygging ble bevilgningen til tinglysingsavdelingen ved Statens kartverk styrket med 16 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2007. Styrkingen ble videreført med 15 mill. kroner fra og med 2008. I 2009 ble bevilgningen økt med 10 mill. kroner til skanning av pantebokarkivet slik at dokumentene blir enklere tilgjengelig ved bestilling av tinglyste dokumenter.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Ivareta rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Styrke rettssikkerheten ved straffeforfølgning

Spesialenheten for politisaker

Politiet har i kraft av sine oppgaver en rekke maktmidler. Uten tilstrekkelig kontroll med bruken av disse, vil retten til bruk av makt kunne bli en trussel mot rettssikkerhet og demokrati. De fleste vestlige stater har i dag egne rutiner for slik kontroll.

Spesialenheten for politisaker skal sikre en lik og rettferdig behandling av saker som gjelder spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjenesten. Den skal sikre rettssikkerhet både for den som ønsker å anmelde et forhold, og for ansatte som blir anmeldt.

Justisdepartementet har, i samarbeid med Riksadvokaten og Spesialenheten, fastsatt måltall for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Spesialenheten til 150 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for påtaleavgjorte saker i 2006 var 296 dager, i 2007 202 dager og i 2008 153 dager. I 2008 kom det inn 799 nye saker til Spesialenheten for politisaker.

Spesialenheten har utgitt en publikumsrettet årsrapport for 2008. Årsrapporten gir et godt bilde av virksomheten og tar frem eksempler på saker som enheten arbeider med. Årsrapporten presenterer også statistikk over anmeldelsene og tar for seg tema som anmeldelser av rasisme, politiets bruk av håndjern, internasjonalt samarbeid, korrupsjon og torpedering.

Evaluering av Spesialenheten for politisaker

Justisdepartementet oppnevnte i mars 2008 et utvalg som skulle evaluere kontrollmekanismene for politiet (Finstadutvalget). Utvalget skulle blant annet undersøke om forutsetningene for opprettelsen av Spesialenheten er oppfylt. Videre skulle det vurderes om politiets klageordning etter klagesaksinstruksen, som trådte i kraft i 2006, er innrettet slik at kritikkverdige forhold blir fulgt opp og endret på en tilfredsstillende måte. Utvalget fikk i mandat å identifisere og beskrive eventuelle svakheter ved dagens system og legge frem forslag til tiltak. Utvalget leverte sin rapport 12.05.2009, jf. NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring.

Evalueringen gir et positivt bilde av Spesialenheten som «tillitsgiver» når det gjelder uavhengighet, effektivitet og kvalitet, men utvalgets undersøkelse viste at bare 56,2 pst. av publikum trodde at de ville få en rettferdig behandling dersom de anmeldte politiet. Utvalget mener at Spesialenheten er en faglig kompetent, engasjert og profesjonell organisasjon, men peker samtidig på at den er organisatorisk sårbar og underdimensjonert. Utvalget påpeker at det er et dilemma mellom oppfattet uavhengighet og praktiske løsninger. Det foreslås en rekke tiltak for å forsterke uavhengigheten.

Rapporten sendes på høring høsten 2009, og Justisdepartementet vil etter dette vurdere på hvilken måte den skal følges opp.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom skal få ny behandling av sin sak i retten. Dersom kommisjonen beslutter en sak gjenopptatt, skal saken henvises til ny behandling ved en annen domstol enn den som avsa gjeldende dom. Kommisjonen består av fem faste medlemmer inkludert leder, og tre varamedlemmer. Kommisjonens leder er ansatt på heltid og leder også kommisjonens sekretariat. Kommisjonen skal ha en objektiv og grundig, men samtidig effektiv saksbehandling, for å oppnå materielt riktige avgjørelser innen rimelig tid.

Siden oppstart av virksomheten 01.01.2004 har kommisjonen til sammen mottatt 852 begjæringer, hvorav 157 kom inn i 2008. 732 av sakene var avsluttet pr. 31.12.2008. Det ble i 2008 avsluttet til sammen 164 saker, hvorav 143 er realitetsbehandlet. Av de realitetsbehandlede sakene er 26 henvist til retten for ny behandling, mens 49 ikke er tatt til følge. De resterende 68 sakene er forkastet av kommisjonen eller kommisjonens leder/nestleder fordi de åpenbart ikke kunne føre frem. Det har gjennom hele kommisjonens virketid kommet inn et vesentlig større antall saker enn forutsatt av Justisdepartementet ved opprettelsen av kommisjonen.

I tråd med anbefalingene i Ot. prp. nr. 70 (2000-2001) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse) ønsker Regjeringen å se nærmere på om ordningen med Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har hatt de virkningene som ble lagt til grunn ved opprettelsen av kommisjonen. Det tas derfor sikte på å igangsette et forskningsprosjekt som skal se på ulike sider ved kommisjonens virksomhet og funksjon. Resultatene av gjennomgangen vil blant annet danne grunnlag for å vurdere behovet for en mer grundig etterkontroll av ordningen.

Den rettsmedisinske kommisjon

Den rettsmedisinske kommisjon er opprettet i medhold av straffeprosessloven § 146. Kommisjonens hovedoppgave er å kvalitetssikre rettsmedisinske sakkyndiguttalelser som avgis i straffesaker. Kommisjonen gir også råd og veiledning i rettsmedisinske spørsmål, tilbyr undervisning for sakkyndige, og bidrar med kunnskap om utvikling av rettsmedisinsk praksis. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for Den rettsmedisinske kommisjon.

Kommisjonen ble fra 01.01.2007 organisert med fire grupper og har i alt 33 medlemmer med kompetanse innenfor fagfelt som blant annet psykiatri, genetikk, patologi og biomedisin.

Totalt mottok Den rettsmedisinske kommisjon 6 796 saker i 2008, noe som er en økning på 977 saker i forhold til 2007. Kommisjonen blir oppnevnt for 3 år av gangen. Det ble oppnevnt ny kommisjon med virkning fra 01.04.2009.

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Bevilgningen under kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. dekker hovedsakelig utgifter til forsvarer for personer som er siktet eller tiltalt i straffesaker og til bistandsadvokat for fornærmede og pårørende i straffesaker. I tillegg dekker bevilgningen blant annet kostnader ved bruk av sakkyndige og tolker i straffesaker. De totale utgiftene på kapitlet avhenger hovedsakelig av antall straffesaker med oppnevnt forsvarer eller bistandsadvokat, omfanget av disse sakene og størrelsen på den offentlige salærsatsen.

De senere år har rettshjelpsutgiftene over kap. 466 økt betydelig. I hovedsak skyldes denne utviklingen oppjustering av salærsatsen, økning i antallet saker behandlet for domstolene og mer omfattende saker. Salærsatsen har siden 01.01.2009 vært 870 kroner pr. time (ekskl. mva.) og foreslås oppjustert til 890 kroner pr. time (ekskl. mva.) fra 01.01.2010.

4.2 En åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor

4.2.1 Forsvarlig, kvalitetsbevisst og effektiv saksbehandling

Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom

Statens kartverk har siden oktober 2007 forestått all tinglysing i fast eiendom i Norge. Tinglysingens servicesenter er operativt ved Statens kartverk, Ullensvang herad. Her skjer også tinglysing av rettigheter i borettslagsandeler for hele landet. I 2008 ble det tinglyst 1 160 872 rettsstiftelser i fast eiendom og 241 622 rettsstiftelser i borettslagsandeler.

Regjeringen besluttet i 2006 at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe for å utrede den fremtidige organiseringen av tinglysingen i Norge. Herunder skulle det vurderes hvordan fremtidig rollefordeling burde være for formidling av offentlig informasjon fra Grunnboken, og hvilke konsekvenser ny offentlighetslov kunne få for virksomheten til Norsk Eiendomsinformasjon as. Utredningsarbeidet ble sluttført sommeren 2009, og vil bli fulgt opp i løpet av 2009.

Elektronisk tinglysing

Innføringen av elektroniske dokumenter i tinglysingen ble igangsatt som et pilotprosjekt i juni 2007. Etter ordningen kan pantedokumenter i fast eiendom tinglyses og slettes elektronisk. Pilotprosjektet omfatter også borettslagsandeler hvor pant og slettelser av pant kan tinglyses elektronisk. I 2008 ble 60 000 rettsstiftelser kommunisert elektronisk med tinglysingen. Første kvartal 2009 ble ordningen utvidet til å omfatte Konkursregisteret og Statens Innkrevingssentral. Erfaringene er gode så langt, og Justisdepartementet tar sikte på at ordningen utvides til flere brukere. I 2008 ble det gjennomført et forprosjekt i samarbeid mellom Justisdepartementet, Statens kartverk Tinglysingen og Norsk Eiendomsinformasjon as som skulle vurdere tiltak og virkemidler som anses for å være nødvendige for å tilrettelegge for fullstendig elektronisk tinglysing. På bakgrunn av anbefalingene fra forprosjektet nedsatte Justisdepartementet våren 2009 en arbeidsgruppe med mandat å utrede og foreslå lov- og forskriftsendringer som anses nødvendige for å gjennomføre elektronisk tinglysing av rettsstiftelser i fast eiendom og borettslagsandeler. Gruppen skal levere sin rapport våren 2010.

1 Innledning

Kategorien omfatter i 2010 fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, voldsoffererstatning, erstatning i anledning av straffeforfølging, konfliktrådsordningen og konkursbobehandling. Dette er ordninger som i hovedsak søker å sikre enkeltindividers rettigheter. Kategorien omfatter også Statens sivilrettsforvaltning, inkludert utgifter knyttet til sekretariatet for Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, samt Kontoret for voldsoffererstatning, herunder Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre.

2 Hovedmål og delmål

Konfliktråd og rettshjelp

Det er viktig at det offentlige legger til rette for lett tilgjengelige konfliktløsningstilbud, slik at innbyggerne på et tidlig stadium kan få avklart og løst sine problemer og konflikter på en god og effektiv måte. Regjeringen anser det derfor som viktig for å bedre folks rettssikkerhet at det samlede tilbudet av veiledning og rådgivning om rettigheter og plikter samt bistand til konfliktløsning ses i sammenheng. Det vises til nærmere omtale under punkt 4.1.1.

En av flere måter å løse konflikter på er bruk av konfliktrådsordningen. Den grunnleggende tanken bak denne ordningen er at de berørte av en konflikt selv skal bli i stand til å løse konflikten. Dette gjøres blant annet ved mekling og tilrettelagte møter i sivile saker og straffesaker i regi av konfliktrådet. Ved konfliktrådsbehandling er dialog og gjenoppretting i sentrum, noe som kan bidra til at partene kan legge konflikten bak seg.

Konfliktrådsbehandling er et godt alternativ til sivil- eller strafferettslig behandling. Konfliktrådsordningen styrker både den enkeltes og lokalsamfunnets muligheter til selv å ta seg av konflikter.

Det samlede offentlige rettshjelpstilbudet er omfattende. Det offentlige betaler i det alt vesentlige utgiftene til forsvarer i straffesaker, jf. omtale under kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. Videre betaler det offentlige helt eller delvis utgifter til juridisk bistand i og utenfor rettergang innenfor nærmere angitte saksområder. Det gis også offentlig tilskudd til organisasjoner og institusjoner som yter rettshjelp til grupper med særskilte rettshjelpsbehov. Regjeringen har nylig lagt frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp. Meldingen angir retningen for den offentlige rettshjelpspolitikken i årene fremover. Se nærmere omtale under punkt 4.1.1.

Stortingets rettferdsvederlagsordning

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning der enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut, kan søke om skjønnsmessig kompensasjon basert på en rimelighetsvurdering uten bestemte formelle vilkår. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for rettferdsvederlagsutvalgene som avgjør søknadene om rettferdsvederlag. Det vises for øvrig til omtale under punkt 4.1.1.

Voldsoffererstatning mv.

Regjeringen er opptatt av å bedre bistanden til ofre for kriminalitet. Kriminalitetsofre kan få bistand og veiledning fra Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Sammen med voldsoffererstatning utgjør også dette et viktig bidrag for å bedre situasjonen til ofre for kriminalitet. Voldsoffererstatning skal bidra til at voldsofre ikke blir økonomisk skadelidende etter et voldsovergrep, og er et viktig tiltak der gjerningsmannen er ukjent eller har dårlig betalingsevne. Kontoret for voldsoffererstatning behandler og avgjør søknader om voldsoffererstatning, mens Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans etter forberedende behandling i Statens sivilrettsforvaltning.

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Det er en hovedutfordring å sikre innbyggerne tilgang til rimelig juridisk bistand med høy kvalitet og legge til rette for en enkel konfliktløsning, samtidig som det arbeides for å bedre utnyttelsen av og kontrollen med overføringen av offentlige midler på området. Jo tidligere i prosessen en konflikt løses, desto rimeligere blir saken for alle parter. Regjeringen ønsker derfor gode veilednings- og konfliktløsningstilbud som kan bidra til å løse saker før de havner i domstolene. Regjeringen la i april 2009 frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp, hvor utfordringene knyttet til rettshjelpsordningen er vurdert. Stortingsmeldingen legger opp til at flere grupper i samfunnet sikres juridisk bistand. Tiltakene i meldingen har rask og effektiv avklaring av juridiske problemer som målsetting, noe som vil bidra til at flere konflikter blir løst på et tidligere tidspunkt, og slik at færre saker vil belaste rettsapparatet. Det er videre et mål at rettshjelpsordningen når den gruppen mennesker som har størst behov for juridisk hjelp. Hjelpen skal gis på de områdene som er av størst velferdsmessig betydning og på en måte som medvirker til å løse problemet effektivt og riktig for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen foreslår, som ledd i arbeidet med å forbedre rettshjelpsordningen, å bevilge fem mill. kroner til igangsetting av pilotprosjekt med etablering av førstelinjetjeneste rettshjelp i ett fylke. I tillegg vil det bli satt av midler til oppstart i ytterligere ett fylke. Pilotprosjektene vil danne grunnlag for videre utvikling av førstelinjetjenesten, som foreslått i St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp.

Regjeringen vil ha økt bruk av konfliktråd for unge lovbrytere. Dette kan forebygge utviklingen av kriminell atferd og vil derfor være en viktig del av det kriminalitetsforebyggende arbeidet, særlig blant barn og unge. Det vises også til NOU 2008: 15 Barn og straff. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at bevilgningen til konfliktrådene økes med fem mill. kroner for å legge til rette for oppfølgingsteam og piloter på ungdomsstormøter.

Endringer 2006-2009

I samsvar med Soria Moria-erklæringen ble bevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatning styrket med en mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) for å styrke koordineringen av hjelpeapparatet for ofre for kriminalitet og videreutvikle ordningen med rådgivningskontor for kriminalitetsofre.

Som et ledd i arbeidet med å styrke kriminalitetsofres stilling ble bevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatning økt med en mill. kroner i 2008 til igangsetting av et pilotprosjekt for etablering av en gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.

Som følge av Regjeringens ønske om økt bruk av konfliktråd og restorative justice, ble bevilgningen til konfliktrådene økt med en mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). For å styrke bemanningen og legge til rette for ytterligere bruk av stormøter i konfliktrådene ble bevilgningen økt med seks mill. kroner i 2009.

Regjeringen er opptatt av å styrke rettssikkerheten til særlig utsatte grupper i samfunnet og å nå grupper med særlige rettshjelpsbehov. Bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak ble på denne bakgrunn økt med 4,34 mill. kroner i 2007, blant annet til studentrettshjelpstiltak og gatejuristprosjekter. I 2008 ble bevilgningen økt med ytterligere fire mill. kroner til en utvidelse av ordningen med advokatvakt ved krisesentre og Dixisentre, utvidelse av ordningen med rettshjelp i offentlige servicekontorer og gatejuristprosjektene. Regjeringen ønsker at større deler av befolkningen skal kunne gjøre bruk av den offentlige rettshjelpsordningen. Regjeringen foreslo derfor å oppjustere inntektsgrensene for fri rettshjelp fra 230 000 kroner til 246 000 kroner for enslige og fra 345 000 kroner til 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. På denne bakgrunn ble bevilgningen til fri rettshjelp økt med 36,3 mill. kroner i 2009.

For å nå målet for gjennomsnittlig saksavviklingstid i rettferdsvederlagssaker foreslo Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2007-2008) å øke bevilgningen til Statens sivilrettsforvaltning for å styrke saksbehandlingskapasiteten. Bevilgningen ble på denne bakgrunn økt med 10,1 mill. kroner i 2008.

Regjeringen vil at ofre for alvorlig kriminalitet, og særlig voldskriminalitet, skal sikres bedre oppfølging. I forbindelse med oppfølgingen av NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter, ble bevilgningen under fri rettshjelp for 2008 økt med 0,8 mill. kroner til en utvidelse av retten til advokatbistand til fornærmede ved vurderingen av anmeldelse til å gjelde alle sakstyper hvor fornærmede vil ha krav på bistandsadvokat i medhold av straffeprosesslovens kap. 9 a.

Det er viktig at Den rettsmedisinske kommisjon har et saksbehandlingssystem som både er effektivt og ivaretar personvernhensyn. Regjeringen foreslo derfor i St.prp. nr. 1 (2008-2009) å øke bevilgningen til Den rettsmedisinske kommisjon. Bevilgningen ble på denne bakgrunn økt med 0,4 mill. kroner i 2009.

Regjeringen fremmet høsten 2007 forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven med ikrafttredelse fra 01.01.2008. Endringene innebærer blant annet at flere vil kunne få voldsoffererstatning (barn som er vitne til vold, etterlatte etter drapsofre mv.). På denne bakgrunn ble bevilgningen til voldsoffererstatning økt med 13 mill. kroner i 2008. Videre ble bevilgningene til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning økt med til sammen 1,5 mill. kroner i 2008 til dekning av økt bemanningsbehov som følge av lovendringene. For å styrke voldsofrenes stilling ytterligere fremmet Regjeringen høsten 2008 forslag om å øke maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G, jf. Ot.prp. nr. 12 (2008-2009). Lovendringen ble gjort gjeldende fra 01.01.2009. Bevilgningen til voldsoffererstatning ble på denne bakgrunn økt med fire mill. kroner i 2009.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Ivareta rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Ivareta rettshjelpstilbudene

Rettshjelp og tvisteløsning

Den offentlige rettshjelpsordningens fremste oppgave er å sikre likhet for loven. Regjeringen er særlig opptatt av rettsikkerheten for de aller fattigste og de med særskilte rettshjelpsbehov. Regjeringens målsetting med fremtidens rettshjelpsordning er at den skal bidra til en effektiv og god avklaring av folks juridiske problemer og konflikter. I rettshjelpsmeldingen vurderer Regjeringen en juridisk førstelinjetjeneste som skal bidra til å senke terskelen for å få juridisk bistand samtidig som flere kan gjøre bruk av rettshjelpsordningen.

Rettshjelpsmeldingen

Regjeringen har nylig lagt frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp. Meldingen er en oppfølging av punktet i Soria Moria-erklæringen der det heter at «rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres» og anmodning fra Stortinget om å utrede rettshjelpsordningen, blant annet i lys av ordningen i Finland, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005). I meldingen tar Regjeringen bl.a. til orde for å etablere en ny førstelinjetjeneste der alle, uavhengig av inntekt, kan få inntil én times gratis juridisk bistand hos advokat eller rettshjelper uavhengig av sakstype. Hensikten er å tilby bistand i enkle juridiske spørsmål, finne en løsning på problemet og eventuelt å henvise til andre rådgivnings- eller konfliktløsningstilbud. Regjeringen tar videre til orde for endrede økonomiske vilkår i form av oppjustering av inntektsgrensene slik at flere omfattes av rettshjelpsordningen samt mulighet for fradrag for enkelte utgifter, som forsørgelse av barn og sykdomsutgifter. Dette vil medføre at antallet husholdninger som faller inn under inntektsgrensene, øker fra om lag 700 000 til om lag 1,2 millioner. Samtidig anbefales en ny, gradert egenandelsmodell der rettshjelpsmottakeren betaler en prosentandel av sakens kostnader. De som tjener minst, skal fortsatt ikke betale egenandel. Regjeringen vurderer også en utvidelse av rettshjelpsordningen med enkelte nye saksområder som har særlig stor velferdsmessig betydning. Dette gjelder saker om gjeld, helse- og sosialrett, barnebortføring, enkelte saker om arbeidsforhold og trygd, spesielle forbrukersaker og visse saker vedrørende diskriminering. Som del av en forbedret rettshjelpsordning mener Regjeringen at det bør iverksettes tiltak med sikte på økt kvalitetssikring av advokater og andre rettshjelpere som arbeider med rettshjelpssaker.

Førstelinjetjeneste rettshjelp

Som et første tiltak ønsker Regjeringen som ledd i arbeidet med å forbedre rettshjelpsordningen å etablere en ny førstelinjetjeneste i kommunene der alle, uavhengig av inntekt, kan få inntil én times gratis juridisk bistand hos advokat eller rettshjelper uavhengig av sakstype. I tråd med tiltakene i St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp, jf. omtale ovenfor, vil det bli satt i gang en forsøksordning i to fylker i 2010. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 5 mill. kroner i 2010 til et pilotprosjekt med førstelinjetjeneste rettshjelp.

Spesielle rettshjelpstiltak

Regjeringen er opptatt av rettssikkerheten til særlig utsatte grupper i samfunnet og foreslår at bevilgningen til tilskudd til organisasjoner mv. som yter rettshjelp til grupper med særskilte rettshjelpsbehov opprettholdes. Regjeringen mener at disse organisasjonene og tiltakene er gode tilbud og bidrar til å avhjelpe juridiske problemer på en god og effektiv måte. Det er også et viktig tiltak i fattigdomsbekjempelsen i Norge å nå frem med rettshjelp til de som har det aller vanskeligst i samfunnet.

Det ytes blant annet tilskudd til rettshjelpsvirksomhet i regi av jusstudenter i Oslo (Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) og Juss-Buss), Bergen (Jussformidlingen), Trondheim (Jushjelpa i Midt-Norge) og Tromsø (Jusshjelpa i Nord-Norge). Studentrettshjelpstiltakene yter gratis juridisk rådgivning og er et lavterskeltilbud som i stor grad benyttes av personer som ellers, av ulike årsaker, ikke ville oppsøkt den rettshjelpen de har behov for. I 2008 behandlet JURK 2 425 saker, Juss-Buss 5 069 saker, Jussfomidlingen 5 161 saker, Jushjelpa i Midt-Norge 1 151 saker og Jusshjelpa i Nord-Norge 2 118 saker.

Som den eneste av landets kommuner mottar Oslo kommune tilskudd til drift av et kommunalt rettshjelpskontor, Oslo kommune Fri rettshjelp. Basert på en avtale mellom Justisdepartementet og Oslo kommune høsten 2006 bidrar Justisdepartementet fra og med 2007 med seks mill. kroner, mens Oslo kommune bidrar med resten av midlene som trengs for å sikre god drift av kontoret. Oslo kommune Fri rettshjelp behandlet 4 506 saker i 2008.

Rettshjelpskontoret Indre Finnmark mottar også tilskudd. Retningslinjene for driften av dette kontoret er tilpasset rettshjelpslovens regler og søker samtidig å ivareta de særskilte behov som gjør seg gjeldende hos den samisktalende befolkningen. I 2008 mottok kontoret 173 skriftlige saker, samt bistod med rådgivning ved 145 muntlige henvendelser.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Prostituertes interesseorganisasjon (PION) fikk i 2009 tilskudd til rettshjelpstiltak. Disse organisasjonene har også fått støtte tidligere år.

«Gatejuristen» i Oslo, «Gatejuristen» i Tromsø og «Rett på gata» i Trondheim driver oppsøkende rettshjelpsvirksomhet blant rusmisbrukerne med en betydelig andel frivillige. Prosjektene har fått tilskudd i flere år, og har også for 2009 fått betydelige tilskudd. I desember 2008 ble det i tillegg innvilget midler til oppstart av tre nye gatejurister i løpet av 2009 i henholdsvis Kristiansand, Bergen og på Hamar. «Gatejuristen» i Oslo behandlet 371 saker i 2008, mens «Rett på Gata» i Trondheim behandlet om lag 250 saker i 2008. «Gatejuristen» i Tromsø behandlet 40 saker fra oktober til desember 2008.

Som tidligere år har en rekke kommuner, krisesentre og Dixisentre (sentre for voldtektsutsatte) også i 2009 fått mulighet til å tilby gratis advokatvakt til beboere og brukere. Det er tatt initiativ til å utvide ordningen med advokatvakt ved krise- og Dixisentre. Videre er det tatt initiativ til å utvide ordningen med gratis konsultasjon med advokat ved servicekontorer i en rekke kommuner. Erfaringene fra disse kommunene er et viktig grunnlag for å kunne utvikle førstelinjetjeneste slik Regjeringen har foreslått i St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp.

I 2009 fikk i tillegg HivNorge, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Krisesentersekretariatet i samarbeid med JURK støtte til brosjyrer og informasjonsarbeid innenfor rettsspørsmål rettet mot spesielle grupper.

Nedenfor følger en oversikt over fordelingen av tilskudd til de mest sentrale mottakerne av midler over budsjettkapittel 470, post 72 Spesielle rettshjelpstiltak for årene 2006-2009.

Stortingets rettferdsvederlagsordning

Stortingets rettferdsvederlagsordning er i de senere år vesentlig utvidet, jf. stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener og St. meld. nr. 24 (2004–2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. I denne forbindelse er saksbehandlingskapasiteten i både de forberedende faginstanser og i Statens sivilrettsforvaltning betydelig styrket. Utvidelsen av ordningen har medført en sterk økning i antall innkomne søknader og dermed en markant økning i antall behandlede søknader, både i faginstansene og i utvalgene. Fra 2005 til 2008 har antall årlig avgjorte saker økt fra 249 til 2 204 saker. Dette har medført en kraftig økning i utbetalinger. Mens det i 2005 ble utbetalt 12,2 mill. kroner i rettferdsvederlag, var utbetalingene 227,2 mill. kroner i 2008. Saksbehandlingstiden fra søknadene kommer inn til Statens sivilrettsforvaltning til innstilling fra faginstans foreligger, varierer fortsatt og avhenger av kapasiteten og produksjonen hos de aktuelle fagetater og instanser som er involvert i behandlingen av disse sakene.

Utbetalinger etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen føres på Finansdepartementets kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Alle administrative kostnader i forbindelse med den saksforberedende behandlingen i den enkelte faginstans dekkes av de(t) aktuelle departement. De administrative kostnadene ved behandlingen og ferdigstillelsen av søknader om rettferdsvederlag i Statens sivilrettsforvaltning dekkes over kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning.

4.1.2 Styrke kriminalitetsofrenes stilling

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre

Regjeringen er opptatt av å styrke oppfølgingen av ofre for kriminalitet, og særlig ofre for voldskriminalitet. Ordningen med rådgivningskontor for kriminalitetsofre ble gjort permanent fra 01.01.2007. Rådgivningskontorene gir et gratis tilbud til personer som har vært utsatt for kriminalitet. Tilbudet er åpent for alle, uavhengig av om forholdet er politianmeldt eller ikke. Målet er å tilby lett tilgjengelig hjelp og på denne måten bidra til økt støtte og sterkere vern for ofre for kriminalitet. Rådgivningskontorene skal foruten å gi råd og veiledning, bistå med vitnestøtte i rettssaker og gi råd og hjelp ved søknad om voldsoffererstatning. Det er nå 14 rådgivningskontorer med god geografisk spredning.

Støttetelefon for kriminalitetsofre

Regjeringen har igangsatt et toårig prøveprosjekt som tilbyr gratis støttetelefon for kriminalitetsofre. Støttetelefonen er et ledd i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I 2010 skal prøveordningen evalueres og videre drift vurderes.

Erstatning til voldsofre

Den som blir utsatt for en straffbar voldshandling, får hjelp gjennom generelle støtteordninger som for eksempel sykepenger, sosial- og trygdeordninger og forsikringer. Ofte vil det likevel gjenstå et udekket økonomisk tap. Erstatning til voldsofre er derfor et viktig tiltak. Voldsofre har rett til slik erstatning fra staten, jf. lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven).

Voldsoffersøknader avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning, mens klager avgjøres av Erstatningsnemnda for voldsofre etter forberedende behandling i Statens sivilrettsforvaltning.

For å styrke voldsofrenes stilling ytterligere fremmet Regjeringen høsten 2008 en proposisjon om å øke maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning. Maksimumsbeløpet er økt fra 20 G til 40 G med virkning fra 01.01.2009 (1 G er fra 01.05.2009 satt til 72 881 kroner).

Kontoret for voldsoffererstatning traff 3 192 vedtak om voldsoffererstatning i 2008, og samme år ble der innregistrert 410 klager hos Erstatningsnemnda for voldsofre (klageinstansen). Innvilgelsesprosenten hos Kontoret for voldsoffererstatning var 77 pst. i 2008, mot 69 pst. i 2007, og om lag 78 pst. første halvår 2009. Den betydelige oppgangen fra 2007 til 2008 skyldes særlig at Erstatningsnemnda for voldsofre har lempet på kravet om rask anmeldelse.

Første halvår 2009 gikk det i gjennomsnitt 249 dager fra søknaden ble mottatt til vedtak ble truffet. I 2008 var tallet 229 dager og i 2007 var tallet 207 dager. Saksbehandlingstiden varierer imidlertid mye fra sak til sak, avhengig av blant annet om det er rettskraftig dom i straffesaken som er grunnlag for kravet om voldsoffererstatning. 37 pst. av vedtakene om voldsoffererstatning i første halvår 2009 ble avgjort med en total saksbehandlingstid på under 30 dager, mot 36 pst. i 2008 og 41 pst. i 2007.

Evaluering av Kontoret for voldsoffererstatning og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre

Kontoret for voldsoffererstatning og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre er evaluert av Finnut Consulting as. Endelig rapport forelå i mars 2009. Evalueringens hovedformål var å se nærmere på og vurdere virksomhetens organisering, og å identifisere forbedringsområder samt foreslå eventuelle endringer som kan iverksettes for å forbedre virksomhetens forutsetninger for å nå sine mål. Det er i evalueringsrapporten foreslått en rekke forbedringstiltak. I løpet av høsten 2009 igangsettes en prosess i virksomheten for å følge opp evalueringen.

4.1.3 Styrke rettssikkerheten ved straffeforfølging

Erstatning i anledning av straffeforfølging

Etter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31, jf. forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget straffeforfølging, har en som har vært siktet rett til erstatning for økonomisk tap og til oppreisning etter faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgingen mot vedkommende blir innstilt eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Statens sivilrettsforvaltning har i 2008 behandlet 537 søknader om erstatning i anledning av straffeforfølging. Til sammenligning ble det i 2007 behandlet 317 søknader. Blant de behandlede sakene er 84 pst. av søkerne menn, 14 pst. er kvinner og 2 pst. er foretak. I alt er det helt eller delvis tilkjent erstatning i 276 saker. Det kom inn totalt 606 saker i 2008, mot 513 saker i 2007. Den reelle saksavviklingstiden i 2008, inkludert saksbehandlingstiden hos politiet, var om lag 20 måneder. Ved prioriteringen av sakene tas det hensyn til lang saksbehandlingstid hos politiet. Saker som anses helt kurante søkes behandlet fortløpende i Statens sivilrettsforvaltning. Saksbehandlingstiden har økt de senere årene og skyldes i hovedsak en vesentlig økning i sakstilfanget. Det har vært iverksatt ulike tiltak for å effektivisere saksbehandlingen, og dette har ført til at antallet avgjorte saker har steget betydelig de senere årene. Per 30.06.2009 er det behandlet 322 saker.

4.2 God og effektiv konfliktforebygging og -løsning

4.2.1 Styrke og utvikle konfliktløsningsordninger

Konfliktråd

Konfliktrådene er en viktig del av rettspleien og tilbyr mekling, tilrettelagte møter og stormøter mellom parter og andre berørte i konflikt som følge av et straffbart forhold eller sivile uoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettslig karakter. Mekling i konfliktråd er et gratis tilbud som er tilgjengelig i alle kommuner. Det finnes til sammen 22 konfliktråd i landet som hver ledes av en konfliktrådsleder. Sekretariatet for konfliktrådene har ansvaret for drift og utvikling av konfliktrådene. Uansett hvor i landet man bor skal innbyggerne ha det samme konfliktrådstilbudet og med samme høye kvalitet. Konfliktrådene har gjort et omfattende arbeid for å sikre dette, blant annet ved at det er utviklet nye standarder for hele saksforløpet – fra saken registreres hos konfliktrådet, gjennom konfliktrådsmøtene og til innfridd avtale.

I 2008 mottok konfliktrådene totalt 8 960 saker, en nedgang på om lag 2 pst. sammenlignet med 2007. Av disse var 4 497 straffesaker, mens 4 463 var sivile saker. Blant de sivile sakene var det 1 567 saker som omhandlet lovbrudd med gjerningsperson under 15 år. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 38 dager.

Konfliktrådene skal være et synlig og godt tilbud for de som er direkte eller indirekte berørt av en kriminell handling. Det arbeides stadig med å utvide bruken av metoder, for eksempel stormøter, som i større grad ivaretar ofrenes behov og som inkluderer pårørende og andre direkte eller indirekte berørte. Ved at flere enn de tradisjonelt definerte partene i en konflikt er med på stormøtet, blir også de eiere av konflikten og prosessen, noe som kan bidra til en løsning. For å styrke bemanningen og legge til rette for ytterligere bruk av stormøter i konfliktrådene foreslo Regjeringen at det skulle bevilges seks mill. kroner til konfliktrådene i 2009.

Det ble i 2008 gjennomført 67 stormøter fordelt på ni konfliktråd. I løpet av første halvår 2009 har konfliktrådene gjennomført i alt 94 stormøter. Alle landets konfliktråd skal i løpet av 2009 ha kompetanse til å ta i bruk stormøtemetodikken.

Det fremgår av Soria Moria-erklæringen at Regjeringen vil ha økt bruk av konfliktråd for unge lovbrytere. Konfliktrådene har samarbeidet med oppfølgingsteamene for unge lovbrytere som ble opprettet i Oslo, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. I Trondheim er prosjektet oppfølgingsteam forankret i konfliktrådet. Oppfølgingsteamet i Trondheim har benyttet stormøter som sitt viktigste redskap. Erfaringene viser at metoden egner seg for å få til et reelt samarbeid mellom ulike instanser til det beste for den unge lovbryteren, og man har også lykkes i å mobilisere ungdommenes private nettverk. Prosjektet kan vise til gode resultater for ungdommer med alvorlige kriminelle og atferdsmessige problemer. Prosjektet med oppfølgingsteamene er nå evaluert av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I evalueringsrapporten blir det konkludert med at «Oppfølgingsteam bør anbefales videreført og videreutviklet» og videre «det synes fornuftig å legge dette tiltaket til Konfliktrådet om man skal utvide dette til å gjelde på landsbasis.» Det vises til nærmere omtale under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet punkt 4.1.

Det er et mål at tilbudet om møter i regi av konfliktråd skal gjøres tilgjengelig for alle berørte i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden. Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen (friomsorgen og fengslene) og domstolene er samarbeidspartnere for konfliktrådene i dette arbeidet. Bruk av konfliktråd kan være et alternativ til straff, en del av innholdet i straffen (som vilkår for betinget dom og som innhold i samfunnstraff) og rehabiliterende, gjenopprettende og forsonende tiltak etter domfellelse (for eksempel under eller etter endt soning). Justisdepartementet vil derfor foreslå endringer i regelverket for å legge til rette for økt bruk av konfliktråd.

I «Vendepunkt – Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011», er konfliktrådet gitt en sentral rolle i tre av tiltakene. Det ene tiltaket, som allerede er i gang, er et pilotprosjekt i regi av konfliktrådet i Sør-Trøndelag. Prosjektet prøver ut frivillig bruk av tilrettelagte samtaler og/eller stormøter for voksne og barn som er berørte av vold i nære relasjoner. Prosjektet startet opp i 2008. Det legges opp til at prosjektet skal pågå ut 2010 og evalueres. Prøveordningen med påtalekompetanse til lensmenn i konfliktrådssaker utløper 31.12.2009. Ordningen har vært evaluert, og evalueringsrapporten har vært på høring. Justisdepartementet arbeider med utformingen av en permanent ordning. Det vises til omtale under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet punkt 4.1.2.

I NOU 2008: 15 Barn og straff foreslås det blant annet å innføre en ny straffereaksjon særlig tilpasset barn og ungdom, såkalt overføring til ungdomsstormøte, som et alternativ til ubetinget fengsel. Reaksjonen vil innebære at den domfelte skal gjennomføre et ungdomsstormøte, som igjen skal munne ut i en såkalt ungdomsplan. Organiseringen av ungdomsstormøtet og gjennomføringen av ungdomsplanen er foreslått lagt til konfliktrådet, og det arbeides med å iverksette pilotprosjekter ved ett eller flere konfliktråd. Det vises også til omtale under programkategori 06.30 Kriminalomsorg.

Sekretariatet for konfliktrådene og konfliktrådene i Norge er aktive internasjonalt i arbeidet med utviklingen av alternativ konflikthåndtering. Blant annet sitter Norge i styret i European Forum for Restorative Justice. Organisasjonen er en viktig medspiller i spørsmål om restorative justice for EU, Europarådet og FN. Konfliktrådenes solidaritetsprosjekt med Albania har gått over flere år, og finansieres av Utenriksdepartementet.

4.3 Redusert kriminalitet

4.3.1 Styrke det kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende arbeidet

Konfliktråd

Ved konfliktrådsbehandlingen i straffesaker legges det til rette for dialog og gjenoppretting (restorative justice) knyttet til de materielle og følelsesmessige skadene som er påført gjennom en lovstridig handling. Gjerningspersonen vil gjennom møtet med offeret få mulighet til å se konsekvensene av sin egen handling og å ta ansvar for å gjenopprette eventuell skade. Samtidig vil offeret kunne stille spørsmål som kan være nødvendige å få besvart for å legge saken bak seg og komme videre i livet. Dialog mellom gjerningsperson og offer vil dessuten gi offeret mulighet til å se andre sider ved gjerningspersonen, noe som kan bidra til å dempe frykten for nye overgrep.

Siden tidlig på 1990-tallet er det internasjonalt forsket mye på restorative justice. På grunn av begrenset materiale fra Norge er det all grunn til å ta i betraktning resultatene fra internasjonal forskning. Flere studier av meklings- og stormøteprosjekter viser en beskjeden, men positiv effekt på tilbakefallsstatistikkene. Effekten på tilbakefallsprosenten ser ut til å være større i saker som gjelder alvorligere kriminalitet enn for mindre alvorlige lovbrudd. Effekten er også større i saker med krenkelse mot person sammenlignet med krenkelser mot eiendom. Ofre som har deltatt i restorative justice-prosesser, er vesentlig mer fornøyd sammenlignet med de som utelukkende deltok i tradisjonelt gjennomført straffesak. Deltakere i mekling viser også redusert frykt både for å bli offer for ny kriminalitet fra samme gjerningsperson og for ny kriminalitet generelt. De som har deltatt i mekling, er også mer tilfredse med strafferettssystemet generelt.

Internasjonal forskning viser at restorative justice har større positive effekter på ofre og gjerningspersoner i voldssaker enn for mindre alvorlig kriminalitet. Et norsk forskningsprosjekt i regi av Nordlandsforskning vil belyse denne problemstillingen nærmere for norske forhold. Prosjektet analyserer ulike typer forutsetninger for gode meglingsprosesser, blant annet politiets rolle i kontakten med de berørte parter i meglingen. Det pågår også prosjekter for å sammenligne restorative justice-praksiser i de ulike nordiske land. Økt forskningsinnsats på restorative justice-feltet vil gi et godt grunnlag for videre diskusjon og videreutvikling av fagfeltet for å forebygge kriminalitet.

4.4 En åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor

4.4.1 Forsvarlig, kvalitetsbevisst og effektiv saksbehandling

Bobehandling

Et betydelig antall konkursboer blir innstilt fordi det ikke er penger til å drive videre bobehandling. Dette reduserer mulighetene for å avdekke økonomisk kriminalitet og spore opp midler som kan komme kreditorene til gode. En bedring av mulighetene for å spore opp midler og avdekke økonomisk kriminalitet, blir både et spørsmål om å tilføre boene tilstrekkelig med midler og å sikre en mest mulig effektiv bruk av midlene. Bobehandlingen er i de senere år effektivisert ved økt bruk av elektronisk kommunikasjon. Bostyrer kan nå kommunisere med aktuelle aktører gjennom en boside driftet av Brønnøysundregistrene. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle bosiden. Bruk av bosiden gjør bobehandlingen mer kostnadseffektiv, og innsparingen vil kunne gå til å dekke øvrig bobehandling. For øvrig bidrar rekvirentansvaret på 50 ganger rettsgebyret og lovbestemt pant på fem pst. til sikkerhet for nødvendige boomkostinger til at boets økonomiske stilling sikres. I tillegg gir Justisdepartementets særskilte garantiordning (se nærmere omtale under kap. 475, post 21) mulighet til å drive videre bobehandling i de konkursboene hvor det ikke er midler, men hvor det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet.