Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, kriminalitetsbekjempelse, forebyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene.

3.1 Lovarbeid

I 2010 vil miljøspørsmål stå særlig sentralt i flere prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), herunder gjennomføring av IMOs nye konvensjoner om vrakfjerning m.m.

3.2 Politi- og lensmannsetaten

For politi- og lensmannsetaten er de største miljøutfordringene knyttet til bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (uuu-fiske) i Barentshavet, rømt oppdrettsfisk, kunst- og kulturminner og forurensning.

Politi- og lensmannsetaten har en sentral rolle i arbeidet med å redusere miljøkriminalitet. Dette skjer gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomheten som utføres med politimyndighet og ved rask etterforskning og iretteføring av brudd på miljølovgivningen.

Økokrim er politiets og påtalemyndighetens fremste kompetansesenter på miljøområdet. Økokrim har en viktig funksjon både gjennom etterforskning og iretteføring i særlig alvorlige og prinsipielle saker og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene. Miljøkriminalitet følges opp av eget miljøteam i Økokrim og gjennom egne miljøkoordinatorer i politidistriktene. For å øke kompetansen i politidistriktene arrangerer Økokrim seminarer for miljøkoordinatorene og påtaleansvarlige for miljøkriminalitet. Seminarene er viktige i arbeidet med å bygge opp et nasjonalt miljønettverk.

Tverrfaglig samarbeid, kompetanse og gode fagmiljøer i politidistriktene er viktig for at politiet skal lykkes i bekjempelsen av miljøkriminalitet. Fylkesmiljøforum har i den forbindelse en sentral funksjon.

På sentralt nivå er samarbeidet styrket ved etablering av Sentralt miljøforum, under ledelse av Politidirektoratet. Formålet med forumet er å fremme samarbeid på tvers av etater, som også ivaretar miljøhensyn. Et resultat fra forumet er en samordnet hummeraksjon sommeren 2009 hvor politiet, Økokrim, Statens naturoppsyn, Fiskeridirektoratet og Kystvakten deltok.

Politidirektoratet har etablert en arbeidsgruppe der målet er å bedre og få et mer effektivt samarbeid rundt naturoppsynet.

Økokrim har i flere år vært involvert i internasjonalt politisamarbeid knyttet til bekjempelse av miljøkriminalitet, både gjennom Interpol, Europol og Baltic Sea Task Force. Trendanalyser viser at miljøkriminalitet er grensekryssende og må ses i sammenheng med organisert kriminalitet. Det kontaktnett som etableres gjennom internasjonalt politisamarbeid, er uvurderlig i bekjempelsen av miljøkriminalitet i Norge så vel som internasjonalt. Dette har i praksis vist seg i saker Økokrim har etterforsket.

3.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har oppmerksomheten særlig rettet mot forebyggende arbeid. DSB skal gjennom forebyggende arbeid redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samordning og samarbeid mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i dette arbeidet.

3.4 Svalbard

I St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 336 (2008-2009), ble det gjentatt at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard.

Lov om miljøvern på Svalbard med tilhørende forskrifter trådte i kraft 01.07.2002. Loven samler reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i en lov.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter til et godt faglig informasjonsarbeid og en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Sysselmannens oppsyns- og kontrollvirksomhet er sammen med informasjon om natur og kulturmiljøet på Svalbard viktige tiltak i denne sammenheng.

4 Oppfølging av likestillingsloven

4.1 Likestilling i justissektoren

Under den enkelte kategoriomtale er det tatt inn en generell omtale av likestilling i sektoren. Nedenfor redegjøres det nærmere for tre områder innenfor Justisdepartementets ansvarsområde som Justisdepartementet vil se nærmere på når det gjelder kjønns- og likestillingsperspektivet.

4.1.1 Straffegjennomføring etter kjønn

Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold under straffegjennomføring. Den enkelte skal få tilbud om programmer og andre egnede tiltak tilpasset deres behov for hjelp. Det er en målsetting innenfor innholdstiltakene i kriminalomsorgen at kvinner og menn skal få de samme tilbudene.

Det er høstet gode erfaringer med ulike kulturtiltak spesielt rettet mot kvinner, bl.a. Musikk i fengsel og frihet (MIFF). Mange kvinner har god erfaring med kvinneprogrammet VINN som er en strukturert samtalegruppe for kvinner i fengsel eller som gjennomfører samfunnsstraff. Programmet er igangsatt for å hjelpe kvinner til å mestre hverdagen på en bedre måte. Målsettingen er at kvinnene skal utvide sine kunnskaper, få selvinnsikt og sosiale ferdigheter og finne fram til nye alternativer i livet sitt i stedet for kriminalitet. Programmene tar opp tema som rus, vold, sedelighet, livsmestring og andre aktuelle temaer.

Kriminalomsorgen har i dag tre rene kvinnefengsler med til sammen 103 plasser ved Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget fengsler. Seks andre fengsler har til sammen 53 kvinneplasser i egne avdelinger eller øremerkede plasser for kvinner (Skien, Stavanger, Sandeid, Bergen, Trondheim og Verdal fengsler). For å sikre at kvinner har mulighet til å gjennomføre straff nær hjemstedet, vil det fortsatt tilbys plasser for kvinner i fengsler som ellers har mannlige innsatte. Kvinner som ønsker det, skal imidlertid tilbys straffegjennomføring i egne fengsler, eller på avdelinger som muliggjør skjerming fra mannlige innsatte. Forvaringsdømte kvinner mottas på Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Til tross for at det er få forvaringsdømte kvinner skal de likevel ha tilbud som er likeverdige med det de mannlige forvaringsdømte får. Departementet vil vurdere tiltak for å bedre tilbudet for forvaringsdømte kvinner på Bredtveit. I 2008 åpnet en ny åpen avdeling under Bredtveit fengsel som vil gi kvinner som har gjennomført lange dommer, et godt tilbud den siste delen av straffegjennomføringen. Avdelingen med plass til 14 kvinner erstatter den tidligere avdelingen som hadde plass til ni kvinner.

Kvinnelige innsatte og domfelte har ofte en opphoping av levekårsproblemer. De oppsøker helsetjenesten oftere enn mannlige innsatte og domfelte, mange har dårlig fysisk og psykisk helse og mange er rusavhengige. Straffegjennomføring etter § 12 innebærer at straffen gjennomføres i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Målgruppen for § 12 er domfelte og innsatte med rusproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer eller særlige omsorgsbehov. Andelen kvinner som gjennomfører straff etter § 12 er noe høyere enn andelen menn. Regjeringen har opprettet totalt ni rusmestringsenheter, hvorav Ravneberget er et kvinnefengsel, Stavanger har plasser for kvinner mens Bodø fengsel også tar imot kvinnelige innsatte. Regjeringen foreslår å opprette ytterligere en rusmestringsenhet i 2010. Regjeringen har etablert et stifinnerprosjekt for kvinner ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, slik at kvinner kan tilbys et tilsvarende tilbud som det som gis til menn ved Oslo fengsel.

4.1.2 Rekrutterings-/tilsettingspolitikken i politiet

Antall ansatte i politi- og lensmannsetaten per 31.12.2008 var 13 374. Av disse var 5 379 kvinner og 7 995 menn, hvilket gir en kvinneandel på 40 pst. mot 39 pst. i 2007.

Det var totalt 1 982 søkere til Politihøgskolen i 2008/2009 kullet. Av disse var 738 kvinner og 1244 menn. Det ble tatt opp 432 studenter. Av disse var 145 kvinner (33,6 pst.) og 287 menn. Dette var en nedgang i kvinneandelen i forhold til 2007, hvor andelen kvinner var 37,2 pst. Av de 552 politistudentene som ble tatt opp ved Politihøgskolen i 2009 var 39 pst. kvinner. Det er den høyeste andelen kvinner Politihøgskolen har tatt opp noen gang.

Mål

Kjønnslikestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Utfordringen er særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Måltallene er 20 pst. kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger, 25 pst. kvinnelige ledere i juriststillinger og 50 pst. kvinnelige ledere i administrative stillinger innen utløpet av 2013.

Andelen kvinnelige nyansatte i lederstillinger var 31 pst., hvilket betyr at målet om at 30 pst. av nyansatte i lederstillinger skal være kvinner ble nådd i 2008.

Andelen kvinner i lederstillinger har økt med en pst. fra 2007 til 2008. Andelen kvinnelige ledere i tjenestemannstillinger har økt fra 12 til 13 pst., andelen kvinnelige ledere i juriststillinger har økt fra 18 til 21 pst., mens andelen kvinnelige ledere i administrative stillinger har gått ned fra 54 til 52 pst.

Flere menn enn kvinner gjennomførte videreutdanning i 2008. Av kvinnene gjennomførte 12 pst. videreutdanning, mens andelen blant menn var 20 pst.

Tiltak

Det har i perioden vært satt inn flere tiltak på likestillingsområdet, bl.a. kjønnsfordeling på lederopplæringskurs/- programmer i regi av Politidirektoratet. Nettverk for kvinnelige ledere er videreført, og Politidirektoratet arrangerte en samling for dette nettverket i 2008. For å nå målet om likestilling, er det viktig å ha bevissthet rundt kjønnsfordeling generelt, samtidig som moderat kjønnskvotering etter gjeldende regler blir praktisert.

4.2 Likestilling internt i Justisdepartementet

Mål og tiltak

Justisdepartementets mål for likestilling er å sikre kjønnsbalanse og like muligheter for alle. Oppmerksomheten rettes mot tiltak som kan opprettholde balanse i rekruttering av kvinner og menn, sikre lik karriereplanlegging, unngå kjønnsrelaterte lønnsskjevheter og øke fleksibiliteten i arbeidslivet. Departementet legger til grunn en livsfaseorientert personalpolitikk som gjør det enklere for kvinner og menn å kombinere omsorgsansvar og karriere.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner.

Statistikk fordelt på kvinner og menn i Justisdepartementet

Kjønnsfordelingen totalt i Justisdepartementet er 62 pst. kvinner og 38 pst. menn. Denne kjønnsfordelingen gjenspeiler seg også på toppledernivå, der kvinnene utgjør 75 pst. På mellomledernivå utgjør kvinner 45 pst. av avdelingsdirektørene. Spesialistgruppen (bl.a. lovrådgivere og seniorrådgivere) viser en relativ jevn fordeling mellom kvinner og menn, 46 pst. av spesialistene er kvinner. I saksbehandlergruppen (rådgivere, førstekonsulenter og seniorkonsulenter) er 76 pst. av de ansatte kvinner. I kontorpersonalgruppen er alle ansatte kvinner.

Gjennomsnittlig lønn for departementet samlet er lønnstrinn 58 for kvinner og lønnstrinn 65 for menn. Forskjellen skyldes i hovedsak at kontorstillingene er bemannet med kvinner. I perioden januar – august 2009 har 57 pst. kvinner og 43 pst. menn jobbet overtid. Statistikken viser at menn jobber mer overtid enn deres kvinnelige kolleger i departementet. Det er til sammen 10 pst. av de ansatte som har redusert stilling. Seks pst. av de deltidsansatte er menn.

5 Nordområdestrategien

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Satsingen i nord omfatter tiltak i de tre nordnorske fylker, Svalbard, i havområdene og i samarbeidet med andre land i regionen.

Utenriksdepartementet vil i sin budsjettproposisjon for 2010 ha en oversikt over samlet strategioppfølging og budsjettinnsats som gjelder nordområdene. For justissektoren fremheves følgende tiltak med betydning for nordområdene:

Svalbard er en viktig del av nordområdene og en fortsatt satsing på Svalbard vil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene. I tillegg står en også overfor store geopolitiske endringer, bl.a. som følge av klimaendringer. Regjeringen la våren 2009 frem en ny stortingsmelding om Svalbar, jf. St.meld. nr. 22 (2008-2009) og Innst. S. nr. 336 (2008-2009). Stortingsmeldingen legger føringer for svalbardpolitikken en rekke år framover. Meldingen gir en helhetlig gjennomgang og vurdering av norsk svalbardpolitikk sett opp mot målene, prioriteringene og virkemidlene som gjelder spesielt for Svalbard. Det legges opp til en fortsatt stabil og forutsigbar myndighetsutøvelse og en god samfunnsutvikling på øygruppen. Regjeringen foreslår en styrking av svalbardbudsjettet med om lag 10 mill. kroner i 2010. Dette vil bidra til å styrke Sysselmannen og tydeliggjøre den viktige rollen Sysselmannen har som regjeringens øverste representant på øygruppen. Økningen foreslås videre benyttet til en styrking av Longyearbyen lokalstyre sine rammer for å møte utfordringer innenfor barnehage- og skolesektoren spesielt. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2009-2010) Svalbardbudsjettet.

Regjeringens nordområdestrategi inneholder en visjon om at grensen mellom Norge og Russland skal være en bro og ikke et stengsel, bl.a. for å understøtte utvidet næringssamarbeid og folk-til-folk kontakt mellom Finnmark og Murmansk fylker.

Det planlegges for tiden en rekke tiltak som følge av dette, bl.a. ombygging av Storskog grensestasjon. Arbeidet vil bli fullført i 2009. Når det gjelder utvidet åpningstid på grensestasjonen, avventer man fortsatt oppfølging fra den russiske part. Norge er også i forhandlinger med russiske myndigheter om inngåelse av en egen avtale om grenseboerbevis som skal erstatte behovet for visum for befolkningen i de grensenære områder på begge sider av den norsk-russiske landegrensen.

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med tilskudd til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark for å ivareta den samisktalende befolkningens særskilte behov.

Justisdepartementet deltar i utviklingen av redningssamarbeidet i nordområdene. En ny redningsavtale mellom Norge, Russland og Sverige ble undertegnet i desember 2008. Avtalen innebærer at landene yter hverandre gjensidig assistanse over landegrensene i nødssituasjoner. Øvelse Barents Resque gjennomføres annethvert år og ble i 2009 avholdt i Russland. Disse øvelsene er en viktig møteplass for redningssamarbeid i Barentsregionen. På et ministermøte i Arktisk råd i april 2009 ble det gitt et mandat til å nedsette en «task force» for å fremforhandle en avtale om søk og redning i Arktis. Justisdepartementet vil delta i dette arbeidet.

6 Anmodningsvedtak

6.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2007-2008

Vedtak nr. 405, 14.03.2008

«Stortinget har den 14. mars 2008 vedtatt en anmodning til Regjeringen om forslag til endring i barneloven § 30 i tråd med intensjonen i Dok. nr. 8:31 (2007-2008). Anmodningen oversendes Barne- og likestillingsdepartementet for oppfølging.

Det bes samtidig vurderes om det er behov for å klargjøre og eventuelt forsterke barns vern mot fysisk avstraffelse i straffeloven. Regjeringen bes legge frem lovforslag i løpet av høsten 2008/våren 2009 (jf. Innst. O. nr. 30 (2007-2008).»

Justisdepartementet uttalte i brev 22. august 2008: «Straffelovens regulering mot fysisk avstraffelse av barn vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med ny straffelov spesiell del. Proposisjonen planlegges fremmet i desember 2008.»

Svar: «Barne- og likestillingsdepartementet fremmet i Ot. prp. nr. 104 (2008-2009) forslag om å klargjøre barneloven § 30 slik at det går tydelig frem at all fysisk avstraffelse av barn er forbudt. Regjeringen la frem Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) (ny straffelov spesiell del) 19.12.2008. Det går klart frem av proposisjonen, som Stortinget sluttet seg til, at foreldres og andres refsende maktanvendelse er ulovlig og straffbar.»

Justisdepartementet anser på denne bakgrunn sin del av vedtak 405 (2007-2008) som fulgt opp.

Vedtak nr. 455, 6. mai 2008

Vedtak nr. 455, 6. mai 2008: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbeidet med ny vergemålslov gjennomgå dagens beløpsgrense, med tanke på å oppjustere denne til et mer riktig beløp, sett i lys av tiden som er gått siden siste justering og samfunnets øvrige utvikling. Det bør samtidig vurderes hvordan fremtidig oppjustering av beløpsgrensen best kan skje. Regjeringen bes deretter melde tilbake på egnet måte.»

Justisdepartementet uttalte i brev 22. august 2008: «Justisdepartementet arbeider for tiden med en odelstingsproposisjon om ny vergemålslov. I forbindelse med dette arbeidet vil beløpsgrensen for når overformynderiet skal overta forvaltningen av umyndiges midler, bli vurdert med tanke på å oppjustere denne. Som et ledd i dette vil man også vurdere hvordan fremtidige oppjusteringer helst bør foregå.»

Svar: «I Innst. S. nr.119 (2008-2009) viser komiteens flertall til at medlemmene fra AP og SV i justiskomiteen har uttalt at de er tilfreds med at spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med ny vergemålslov. Flertallet sluttet seg til merknadene fra justiskomiteens flertall og anser vedtak 455 som fulgt opp, men avventer med å utkvittere vedtaket til forslag til ny vergemålslov er fremlagt.

Regjeringen la frem Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) 04.09.2009.»

6.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2008-2009

Vedtak nr. 95, 03.12.2008

«Stortinget ber Regjeringen foreta en totalgjennomgang av kap. 430 post 70, for å sikre god kvalitet og god spredning av tilbudene.»

Svar: « Kap. 430, post 70 er en tilskuddsordning for frivillig virksomhet under kriminalomsorgens virkeområde, dvs. domfelte under straffegjennomføring. Det forutsettes at mottakerens virksomhet støtter opp om kriminalomsorgens generelle målsettinger. I Prop.1 S foreslås deler av tilskuddet øremerket til bestemte organisasjoner, mens resten av bevilgningen fordeles av Justisdepartementet etter søknad. Muligheten til å søke på tilskuddet kunngjøres årlig av Justisdepartementet.

Det er tverrpolitisk enighet om at frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere når straffedømte skal finne tilbake til sin tilhørighet og rolle i lokalsamfunnet. De frivillige organisasjonene representerer et tilbud innenfor lokalsamfunn, kultur, religiøs virksomhet, idrett og fritidsaktiviteter som kriminalomsorgen eller andre myndigheter ikke kan oppfylle. I St.meld. nr. 37 (2008-2009) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn, har Regjeringen nedfelt at de frivillige organisasjonene skal inviteres til økt innsats og samarbeid med kriminalomsorgen i forbindelse med tilbakeføringsgarantien.

Justisdepartementets tilskudd til frivillige organisasjoner gjennomgås årlig som en del av fordelingen av tilskudd etter kunngjøring, og som en del av departementets arbeid med statsbudsjettet. Justisdepartementet har etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 37 (2007–2008) igangsatt et større arbeid med oppfølging av meldingen. Det er nedsatt et eget prosjekt som skal sørge for at intensjonene i tilbakeføringsgarantien blir til virkelighet i alle ledd av kriminalomsorgen, samarbeidende forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner. Som en del av dette arbeidet vil Justisdepartementet ta initiativ til å opprette lokale «tilbakeføringsråd» hvor både kriminalomsorgen, kommunene og representanter for de frivillige organisasjonene deltar. Etter Justisdepartementets vurdering er det hensiktsmessig at totalgjennomgangen av kap. 430, post 70 sees i sammenheng med departementets oppfølging av kriminalomsorgsmeldingen. Departementet foreslår imidlertid at det ved fordeling av tilskudd i 2010 vektlegges at de organisasjonene som kriminalomsorgen har et etablert samarbeid med, skal sikres gode rammebetingelser også i 2010. Samtidig bør etter departementets vurdering tiltak som støtter opp under innføringen av en tilbakeføringsgaranti vektlegges sterkere ved tildeling av tilskudd i 2010, jf. omtalen under kap. 430, post 70.

Justisdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 95, 03.12.2008 på egnet måte.»

Vedtak nr. 425, 10. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering, sett opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Erfaringene fra Sverige vil være av stor betydning i denne vurderingen (jf. Innst. O. nr. 68).»

Svar: «Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Innst. O. nr. 68 (2008–2009) om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (kontaktforbud med elektronisk kontroll, endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.), jf. også lov 19. juni 2009 nr. 75 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (elektronisk kontroll ved kontaktforbud, saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.). Som forutsatt i anmodningsvedtaket, vil erfaringer fra Sverige når det gjelder elektronisk kontroll forut for domfellelse, være av stor betydning ved vurderingen av om det skal åpnes for bruk av elektronisk kontroll ved straffeprosessuelt besøksforbud. Det vil også være viktig å se på erfaringene fra bruk av elektronisk kontroll ved kontaktforbud i Norge. Regjeringen vil avvente disse erfaringene, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i en lovproposisjon.»

7 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet kan overføres

Regjeringen har besluttet at det skal innføres et nasjonalt ID-kort, og ansvaret for utstedelse og forvaltningen av et nasjonalt ID-kort skal legges til politiet. ID-kortet skal være brukerfinansiert. I denne forbindelse er det under kap. 3440 opprettet en ny inntektspost 08 Gebyr – Nasjonalt ID-kort.

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

8 Ansettelsesvilkår for ledere i statlige virksomheter

8.1 For leder i Norsk Eiendomsinformasjon as

8.2 For leder i ITAS amb AS

9 Bemanningsoversikt¹