Del 1
Innledning
1 Oversikt
1.1 Virkeområde
I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 23 Finansadministrasjon, herunder skatte- og avgiftsadministrasjonen, og programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Ansvaret for bevilgningene, herunder regnskapsavleggelse, under programkategoriene 00.30 Regjering og 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner tilligger henholdsvis Statsministerens kontor og Stortingets egne institusjoner. Av praktiske hensyn føres disse programkategoriene opp i Finansdepartementets proposisjon, og beløpene tas med i oversikter over bevilgninger på Finansdepartementets område. Forslag under programkategori 00.40 er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.
1.2 Hovedoppgaver og organisering
Finansdepartementet med underliggende etater har blant annet ansvar for å:
bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet
forvalte statens formue
sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter
koordinere arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten
bidra til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet
bidra til velfungerende finansmarkeder
Politikken på disse områdene er omtalt i Meld. St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010, Prop. 1 S (2009-2010) Statsbudsjettet for budsjettåret 2010 og Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Forslag til lovendringer legges fram i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Proposisjonen her omfatter i første rekke forvaltningen og administrasjonen på områdene som er nevnt ovenfor.
Nedenfor følger en oversikt over virksomheter på Finansdepartementets område.
1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Finansdepartementet
1.3.1 Samlede utgifter
Programområder under departementet:
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 | |
Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner | 1 602 539 | 1 662 060 | 1 737 300 | 4,5 | |
Programområde 23 Finansadministrasjon | 21 556 585 | 23 346 600 | 24 532 800 | 5,1 | |
Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. | 17 717 180 | 65 448 800 | 20 445 500 | -68,8 | |
Sum utgifter | 40 876 304 | 90 457 460 | 46 715 600 | -48,4 |
Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner
Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen og Stortinget med underliggende institusjoner. Forslag til bevilgning for 2010 under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner utgjør 1 737,3 mill. kroner.
Forslaget under programkategori 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.
Programområde 23 Finansadministrasjon
Programområde 23 Finansadministrasjon omfatter skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell statistikk, finansadministrasjon og enkelte andre formål. Samlet forslag til bevilgninger for 2010 under programområde 23 Finansadministrasjon utgjør 24 532,8 mill. kroner. Dette er en økning på 1 186,2 mill. kroner fra saldert budsjett 2009. Økningen under skatteetaten er på 293,9 mill. kroner og gjelder bl.a. større IT-prosjekter og en ytterligere opptrapping av innsatsen mot skatte- og avgiftskriminalitet. Videre gjelder 205 mill. kroner av økningen merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner og til private og ideelle virksomheter. Bevilgningen til kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen foreslås økt med 505 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.
Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.
Programområdet omfatter utgifter til renter og avdrag på den innenlandske og utenlandske statsgjelden, og på statskassens fordringer. I saldert budsjett for 2009 lå det her inne et stort obligasjonslån med forfall i 2009, mens det i 2010 ikke er forfall for noen lån.
Utgifter fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Post-gr. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
01-23 | Driftsutgifter | 8 595 262 | 9 491 990 | 10 542 200 | 11,1 |
30-49 | Nybygg, anlegg mv. | 248 951 | 240 120 | 216 300 | -9,9 |
60-69 | Overføringer til kommuner | 12 421 308 | 13 650 000 | 13 900 000 | 1,8 |
70-89 | Overføringer til private | 19 575 702 | 22 124 350 | 22 057 100 | -0,3 |
90-99 | Utlån, avdrag mv. | 35 081 | 44 951 000 | -100,0 | |
Sum under departementet | 40 876 304 | 90 457 460 | 46 715 600 | -48,4 |
Utgifter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde 23 Finansadministrasjon er i hovedsak administrasjonsutgifter. Av de samlede utgiftene utgjør driftsutgiftene 89,0 pst. under programområde 00 og 96,8 pst. under programområde 23, eksklusive kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift. Renteutgifter føres over postgruppe 70-89 og utgjør 92,6 pst. av forslaget for denne postgruppen.
1.3.2 Samlede inntekter
Programområder under departementet:
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 | |
Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner | 41 334 | 58 150 | 19 400 | -66,6 | |
Programområde 23 Finansadministrasjon | 2 837 367 | 5 079 200 | 3 411 500 | -32,8 | |
Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. | 8 365 034 | 14 327 700 | 10 338 400 | -27,8 | |
Sum inntekter | 11 243 735 | 19 465 050 | 13 769 300 | -29,3 |
Samlede inntekter, eksklusive skatter og avgifter, utgjør 13 769,3 mill. kroner, hvorav 10 350,0 mill. kroner er renteinntekter. For omtale av statens renteinntekter av statskassens foliokonto og andre fordringer i 2010 vises det til omtalen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. På programområde 23 Finansadministrasjon reduseres inntektene med 1 667,7 mill. kroner. Reduksjonen gjelder i det vesentlige kap. 4638 Salg av klimakvoter. Skatter og avgifter omtales i en egen proposisjon – Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
2 Prioriterte oppgaver i 2010
I tillegg til de løpende oppgavene vil Finansdepartementet særlig prioritere følgende oppgaver i 2010:
2.1 Statens pensjonsfond
Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005 nr. 123 og er en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge. Utenlandsdelen er plassert som innskudd på konto i Norges Bank, mens innenlandsdelen er plassert som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdiene forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet. Finansdepartementet er i pensjonsfondloven gitt i oppgave å forvalte fondet. Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland er delegert til Norges Bank, mens Statens pensjonsfond – Norge forvaltes av Folketrygdfondet.
Den samlede markedsverdien av Statens pensjonsfond var 2 367,4 mrd. kroner ved inngangen til 2009. Av dette gjaldt 2 279,6 mrd. kroner Statens pensjonsfond – Utland og 87,8 mrd. kroner Statens pensjonsfond – Norge. Det er ventet at fondet vil vokse i tiden framover. God forvaltning av denne fellesformuen er derfor en viktig oppgave for departementet.
Finansdepartementets arbeid med forvaltningen av Statens pensjonsfond omfatter fastsettelse av den overordnede investeringsstrategien for fondet inkludert retningslinjer for ansvarlige investeringer, og oppfølging av den operative forvaltningen. I 2010 vil det bli arbeidet med prioriterte oppgaver innen disse hovedområdene.
Arbeidet med Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i St.meld. nr. 20 (2008-2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008 og i Meld. St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010.
2.2 Arbeidet med finanskrisen
Den internasjonale finanskrisen og det påfølgende tilbakeslaget i verdensøkonomien fra høsten 2008 og inn i 2009 innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi kunne gå inn i en dyp nedgangskonjunktur. For å dempe virkningen på norsk økonomi har Regjeringen og Norges Bank iverksatt en rekke tiltak:
I oktober 2008 la Regjeringen fram forslag om en bytteordning, der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter for å kunne iverksette ordningen. Bytteordningen har en samlet ramme på 350 mrd. kroner for 2008 og 2009. Fram til 21. september 2009 er det auksjonert statspapirer tilsvarende 225 mrd. kroner i ordningen.
I januar 2009 la Regjeringen fram en tiltaksproposisjon der finanspolitikken i 2009 ble dreid kraftig i ekspansiv retning. Bruken av oljeinntekter er brakt opp på et høyt nivå og ligger nå langt over 4-prosentbanen. I Revidert nasjonalbudsjett i mai 2009 ble det lagt fram ytterligere finanspolitiske tiltak, slik at den samlede finanspolitiske impulsen fra 2008 til 2009 ble anslått til 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
I februar 2009 la Regjeringen fram forslag om å etablere to nye fond, Statens finansfond og Statens obligasjonsfond, hver med rammer på 50 mrd. kroner. Statens finansfond vil bidra midlertidig med kjernekapital til norske banker. Statens obligasjonsfond vil bidra til økt likviditet i og kapitaltilgang til det norske obligasjonsmarkedet. Fondene er nærmere omtalt i proposisjonens del II, programkategori 23.10 Finansadministrasjon, under overskriften Finansmarkedsområdet.
Regjeringen har også satt i verk en rekke andre tiltak for å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv og kommuner. For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen i Kommunalbanken økt, mens økte rammer til Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån. Regjeringen har videre inngått avtale om statlige lån til Eksportfinans, som anslås til 50 mrd. kroner over årene 2009 og 2010.
For å sikre tilliten til innskudd i banker i Norge og bidra til tillit i banksystemet, ble den norske filialen av Kaupthing Banki Hf satt under offentlig administrasjon i oktober 2008 etter sammenbruddet i den islandske banknæringen.
I perioden oktober 2008-juni 2009 ble Norges Banks styringsrente satt ned med til sammen 4½ prosentpoeng til 1¼ pst. Norges Bank har dessuten tilført F-lån i et langt større omfang og med lengre løpetider enn normalt. Banken har videre lempet på kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank med sikte på å øke bankenes låneadgang. Norges Bank har også tilført lån i valuta til markedet.
Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til at likviditeten i pengemarkedene er økt, og renten på lån mellom bankene har falt, både som følge av lavere styringsrenter og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrentene og styringsrenten har avtatt. Bankenes utlånsrenter har gått ned, og muligheten for å få lån til kjøp av bolig synes å ha blitt vesentlig bedret. Også risikopåslagene for langsiktig kreditt har falt.
Norsk økonomi påvirkes fortsatt av det internasjonale konjunkturtilbakeslaget. Løpende statistikk tyder likevel på en noe bedre økonomisk utvikling enn tidligere lagt til grunn. Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betraktelig, og nedgangen i den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere kan bli snudd til oppgang raskere enn tidligere antatt. Det vises til omtale i Meld. St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010.
De særskilte tiltakene som er iverksatt for å motvirke virkningen av finanskrisen er midlertidige. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres, vil tiltakene gradvis trappes ned. Norges Bank har i tråd med dette begynt å øke minsteprisen i byttelånsordningen i takt med at bankenes finansieringsmuligheter i markedet er blitt bedre. Det vil også være nødvendig gradvis å fase ut stimulansene i finanspolitikken og bringe bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet tilbake til 4-prosentbanen, i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken.
Et eget utvalg, Finanskriseutvalget, ble oppnevnt av Kongen i statsråd 19. juni 2009. Utvalget har fått i mandat å se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys av finanskrisen og på årsaker til den internasjonale finanskrisen og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet. Gjennom sitt arbeid kan utvalget bidra til å bedre forståelsen av de grunnleggende årsakene til den internasjonale finanskrisen. Dette vil sette oss i bedre stand til å identifisere mangler ved dagens regulering som kan ha bidratt til utviklingen av krisen og slik at reguleringen kan bedres ytterligere. Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 31. desember 2010.
2.3 Regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
På finansmarkedsområdet legges det også i 2010 opp til et omfattende arbeid med å utvikle og tilpasse finansnæringens rammebetingelser gjennom hensiktsmessige lover og forskrifter. Regelverket skal bidra til at finansmarkedene og finansinstitusjonene virker på en effektiv måte, samtidig som hensynet til sikkerhet, soliditet og stabilitet i finansmarkedet ivaretas. Det legges vekt på å ivareta kundenes interesser, med særlig vekt på forbrukerinteresser. Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet er dels gjennomføring av EØS-forpliktelser og dels modernisering og gjennomgang av rammelovgivning som ikke er EØS-initiert. Det er redegjort nærmere for prioriterte regelverksoppgaver i proposisjonens del II under kap. 1600 Finansdepartementet.
Arbeidet med finansiell stabilitet er delt mellom Finansdepartementet, Kredittilsynet og Norges Bank. Finansdepartementet har et overordnet ansvar for finansiell stabilitet og arbeider særlig med rammevilkårene for finanssektoren. En omtale av dette området og av siste års krise i internasjonale finansmarkeder er gitt i Meld. St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010, og i forrige hovedavsnitt. Det vises også til at det i den årlige Kredittmeldinga gis informasjon om utviklingen i finansmarkedet og en omtale av finansiell stabilitet.
2.4 Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet
Finansdepartementet prioriterer innsatsen mot økonomisk kriminalitet høyt. Dette gjelder både den nasjonale innsatsen og innsats gjennom de internasjonale fora departementet og virksomheter på departementets område, er med i. Unndragelsesmetoder og ulovlige handlinger utvikles i et tempo og i et omfang som krever økt innsats og nye virkemidler fra skatte- og avgiftsmyndighetene. For å sikre bedre kontroll- og sanksjonsmuligheter er det i tillegg til endringer i lovverket, løpende behov for å vurdere organisatoriske, metodiske og teknologiske tiltak.
Skatteetatens kontrollarbeid skal både avdekke og forebygge skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. I statsbudsjettet for 2009 ble det foreslått en betydelig styrking av skatteetatens kontrollvirksomhet for å forebygge og avdekke svart økonomi og skatteunndragelser, og til innsats overfor utenlandske arbeidstakere. Helårsvirkningen av denne styrkingen vil være 185,4 mill. 2009-kroner fra 2010.
Omorganiseringen av skatteetaten som trådte i kraft 1. januar 2008, legger til rette for en mer spesialisert og målrettet kontrollvirksomhet. Skatteetatens fem skattekrimenheter som skal arbeide med tunge og vanskelige saker relatert til svart økonomi og økonomisk kriminalitet, inngår som egen funksjon i ny organisering. Erfaring fra skatteetatens satsing på skattekrimenhetene skal legges til grunn for det videre arbeidet med alvorlig og omfattende skattekriminalitet.
Skatteunndragelsesutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. juni 2007 for å foreta en gjennomgang av regler om muligheter for opplysninger og kontroll i skatte- og avgiftssystemet, og for å komme med forslag til regelendringer og andre tiltak for å styrke innsatsen mot skatteunndragelser, herunder også unndragelser av merverdiavgift, toll og særavgifter. Utvalget avga sin utredning NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser 24. februar 2009. Utvalgets utredning har vært på alminnelig høring med høringsfrist 11. juni 2009. Om den videre oppfølgingen av utvalgets utredning vises det til omtalen i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Skatte- og avgiftsmyndighetene har de siste årene rettet en spesiell innsats mot bygg- og anleggsbransjen. Det vil være nødvendig å fortsette dette arbeidet også i 2010. På oppdrag fra Finansdepartementet har Skattedirektoratet vurdert ulike modeller for å ansvarliggjøre hovedentreprenør for underentreprenørens skatter og avgifter. En modell hvor oppdragsgiver gjøres ansvarlig for oppdragstakerens forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift dersom oppdragstakeren ikke er registrert i et leverandørregister, er til vurdering i departementet. Videre sendte Skattedirektoratet 3. februar 2009 på høring en utredning med forslag om at det bør innføres regler om at det er kjøper, og ikke selger, som plikter å innbetale påløpt merverdiavgift mellom aktører i byggebransjen.
Ved å benytte såkalte «skatteparadiser» kan midler unndras fra myndighetenes kunnskap. Som en oppfølging av OECDs arbeid med denne problemstillingen, vedtok Nordisk Råd i 2006 et felles nordisk prosjekt for å etablere bilaterale informasjonsutvekslingsavtaler med aktuelle skatteparadisland. I løpet av 2008 og 2009 har det vært forhandlet med flere sentrale skatteparadisland. Åtte avtaler er nå undertegnet. Forhandlingene vil fortsette i 2010 og påregnes å føre til undertegning av flere bilaterale avtaler. Avtalene forutsettes å etablere innsyn i selskapsetableringer og transaksjoner i disse landene, og også gi tilgang til opplysninger fra banker og finansinstitusjoner.
Toll- og avgiftsetaten skal i 2010 styrke virksomhetskontrollen, og det skal etableres egne enheter i to tollregioner med særskilt ansvar for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Etaten skal også prioritere bekjempelse av piratkopivarer (IPR-varer), hvor antall beslag har økt betraktelig de siste år. Denne handelen har sterke forbindelser til svart økonomi, og en styrket innsats mot piratkopier og brudd på immaterielle rettigheter beskytter produktsikkerheten, forbrukerne og hensynet til like konkurransevilkår i næringslivet. I tillegg skal etaten styrke arbeidet med risikovurderinger og analyse, ved blant annet å opprette egne analyseenheter i alle tollregioner. I budsjettforslaget for 2010 er det foreslått særskilt avsatt 18 mill. kroner til disse tiltakene. Helårsvirkningen av denne styrkingen vil være 32 mill. kroner fra 2011.
Brudd på plikten til å deklarere valuta og andre betalingsmidler er i dag et internasjonalt problem. I 2008 ble det avdekket ulovlig innførsel og utførsel av valuta til/fra Norge tilsvarende nesten 50 mill. kroner, en økning på nesten 90 pst. siste fem år. Selv om avdekkingsprosenten har gått opp, er det likevel grunn til å tro at avdekkingstallene er relativt lave sett i forhold til de faktiske beløp som bringes ut fra og inn til Norge uten å deklareres til tollmyndighetene. I 2009 ble det bevilget til sammen 20,9 mill. kroner til styrking av grensekontrollen og arbeidet med valutakontroll. Prioriteringen av dette kontrollområdet skal videreføres i 2010. Det foreslås at tollmyndighetene får adgang til å ilegge et overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere valuta og andre betalingsmidler over 25 000 kroner som bringes til og/eller fra tollområdet. Overtredelsesgebyr skal kunne ilegges med inntil 30 pst. av det ikke-deklarerte beløpet. Forslaget er nærmere omtalt i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Kontrollmyndighetene driver et utstrakt samarbeid med bransjeorganisasjonene og arbeidslivsorganisasjonene for å bedre etterlevelsen av regelverket. I tillegg legges det vekt på langsiktig, forebyggende arbeid mot flere målgrupper, særlig informasjon og veiledning overfor næringslivet og informasjonstiltak overfor ungdom. Dette arbeidet videreføres.
Finansdepartementet deltar i Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK). EMØK har hatt det administrative ansvaret for å kontrollere at tiltakene i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet 2004-2007, er fulgt opp. Justis- og politidepartementet og Finansdepartementet arbeider med en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.
Et offentlig utvalg som skulle vurdere tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon, ble oppnevnt 10. november 2006. Utredningens del I om tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering, med forslag til ny hvitvaskingslov og ny hvitvaskingsforskrift ble overlevert Finansdepartementet 24. august 2007, og er fulgt opp med forslag til ny hvitvaskingslov i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009). Utvalgets delutredning II, NOU 2008: 16 Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon, ble avgitt 19. september 2008. Utvalget har foreslått en rekke regelverksendringer som skal bidra til bedre foretaksstyring og dermed vanskeliggjøre manipulering av finansiell informasjon. Utredningen har vært på høring og er for tiden til behandling i Finansdepartementet.
2.5 Arbeidet med bærekraftig utvikling og klima
Regjeringen arbeider aktivt for å følge opp den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling som ble presentert i Nasjonalbudsjettet 2008.
Regjeringen satte i mai 2008 ned et offentlig utvalg for å vurdere hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. Utvalget leverte sin innstilling til Finansdepartementet 22. juni 2009, og den er nå på offentlig høring. Innstillingen og høringsuttalelsene vil inngå i departementets arbeid med en revisjon av bærekraftstrategien, som vil starte i 2010.
I mai 2008 etablerte Finansdepartementet en ny Møteplass for bærekraftig utvikling hvor organisasjoner, forskningsmiljøer og næringsliv drøfter og kommer med innspill til oppfølgingen av bærekraftstrategien. En rekke ulike tema knyttet til klima og bærekraftig utvikling er diskutert. I august 2009 ble det arrangert et miniseminar på Møteplassen der finansministeren blant annet oppsummerte Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling i fireårsperioden 2005–2009.
Finansdepartementet arbeider for å styrke koordineringen og øke vektleggingen av bærekraftig utvikling i Regjeringens politikk. Arbeidet med den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling følges opp og rapporteres årlig i nasjonalbudsjettene. Et viktig innspill til denne rapporteringen er Statistisk sentralbyrås årlige rapport om utviklingen i de 18 indikatorene som inngår i Regjeringens bærekraftstrategi. Disse indikatorene benyttes også ved departementenes rapportering til Finansdepartementet om deres arbeid for bærekraftig utvikling. I Nasjonalbudsjettet 2010 utvides antallet fiskeslag som inngår i indikatorsettet, samtidig som det gis en omtale av sjøfuglbestandene. Utvidelsen medfører at vi får en mer representativ oversikt over den økologiske tilstanden i vårt marine miljø.
Norge spiller en aktiv rolle i de internasjonale klimaforhandlingene fram mot klimatoppmøtet i København i desember 2009. Finansdepartementet deltar i den norske forhandlingsdelegasjonen, som ledes av Miljøverndepartementet. Finansdepartementet har løpende kontakt med finansdepartementer i en rekke land for å diskutere spørsmål knyttet til klimaforhandlingene og for å få andre lands finansdepartementer til å legge større vekt på klimaøkonomi og bli mer aktive i forhandlingene. Uansett utfallet av toppmøtet i København vil det bli betydelig arbeid med disse problemstillingene også i 2010.
I januar 2009 ble en ny nordisk strategi for bærekraftig utvikling for perioden 2009-2012 gjort gjeldende. Utkast til strategi har vært på høring hos organisasjoner i de nordiske landene og er presentert for departementene i de ulike landene. Finansdepartementet deltar i ekspertgruppen som har hatt hovedansvaret for utarbeidelsen av strategien.
3 Oversiktstabeller for budsjettet
3.1 Utgifter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
Regjering | |||||
20 | Statsministerens kontor | 77 743 | 76 220 | 85 300 | 11,9 |
21 | Statsrådet | 136 952 | 146 600 | 154 700 | 5,5 |
24 | Regjeringsadvokaten | 59 482 | 61 100 | 61 900 | 1,3 |
Sum kategori 00.30 | 274 177 | 283 920 | 301 900 | 6,3 | |
Stortinget og underliggende institusjoner | |||||
41 | Stortinget | 882 050 | 902 470 | 927 500 | 2,8 |
42 | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 4 641 | 5 300 | 5 800 | 9,4 |
43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 40 124 | 42 300 | 47 300 | 11,8 |
44 | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 7 784 | 7 670 | 8 100 | 5,6 |
51 | Riksrevisjonen | 393 763 | 420 400 | 446 700 | 6,3 |
Sum kategori 00.40 | 1 328 362 | 1 378 140 | 1 435 400 | 4,2 | |
Sum programområde 00 | 1 602 539 | 1 662 060 | 1 737 300 | 4,5 | |
Finansadministrasjon | |||||
1600 | Finansdepartementet | 348 940 | 323 200 | 336 700 | 4,2 |
1602 | Kredittilsynet | 236 200 | 247 300 | 286 900 | 16,0 |
1605 | Senter for statlig økonomistyring | 331 710 | 300 000 | 324 900 | 8,3 |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | 14 663 | 20 700 | 16 600 | -19,8 |
Sum kategori 23.10 | 931 513 | 891 200 | 965 100 | 8,3 | |
Skatte- og avgiftsadministrasjon | |||||
1610 | Toll- og avgiftsetaten | 1 251 050 | 1 313 300 | 1 363 200 | 3,8 |
1618 | Skatteetaten | 4 274 566 | 4 360 700 | 4 654 600 | 6,7 |
Sum kategori 23.20 | 5 525 616 | 5 674 000 | 6 017 800 | 6,1 | |
Offisiell statistikk | |||||
1620 | Statistisk sentralbyrå | 676 821 | 655 700 | 679 000 | 3,6 |
Sum kategori 23.30 | 676 821 | 655 700 | 679 000 | 3,6 | |
Andre formål | |||||
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 13 777 563 | 15 140 000 | 15 345 000 | 1,4 |
1634 | Statens innkrevingssentral | 254 058 | 249 800 | 253 200 | 1,4 |
1637 | EU-opplysning | 4 300 | 4 500 | 4 600 | 2,2 |
1638 | Kjøp av klimakvoter | 4 714 | 731 400 | 1 238 100 | 69,3 |
1640 | Utbetalinger i henhold til garanti for bankinnskudd | 382 000 | |||
1645 | Statens finansfond | 30 000 | |||
Sum kategori 23.40 | 14 422 635 | 16 125 700 | 16 870 900 | 4,6 | |
Sum programområde 23 | 21 556 585 | 23 346 600 | 24 532 800 | 5,1 | |
Statsgjeld, renter og avdrag mv. | |||||
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 17 717 099 | 20 497 800 | 20 445 500 | -0,3 |
1651 | Statsgjeld, avdrag og innløsning | 81 | 44 951 000 | -100,0 | |
Sum kategori 24.10 | 17 717 180 | 65 448 800 | 20 445 500 | -68,8 | |
Sum programområde 24 | 17 717 180 | 65 448 800 | 20 445 500 | -68,8 | |
Sum utgifter | 40 876 304 | 90 457 460 | 46 715 600 | -48,4 |
3.2 Inntekter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
Regjering | |||||
3020 | Statsministerens kontor | 961 | |||
3021 | Statsrådet | 546 | |||
3024 | Regjeringsadvokaten | 18 039 | 7 600 | 7 900 | 3,9 |
Sum kategori 00.30 | 19 546 | 7 600 | 7 900 | 3,9 | |
Stortinget og underliggende institusjoner | |||||
3041 | Stortinget | 9 150 | 48 250 | 8 500 | -82,4 |
3043 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 947 | |||
3051 | Riksrevisjonen | 11 691 | 2 300 | 3 000 | 30,4 |
Sum kategori 00.40 | 21 788 | 50 550 | 11 500 | -77,3 | |
Sum programområde 00 | 41 334 | 58 150 | 19 400 | -66,6 | |
Finansadministrasjon | |||||
4600 | Finansdepartementet | 19 025 | 12 300 | 12 300 | 0,0 |
4602 | Kredittilsynet | 15 267 | 1 800 | -100,0 | |
4605 | Senter for statlig økonomistyring | 36 900 | 35 700 | -3,3 | |
5580 | Sektoravgifter under Finansdepartementet | 197 178 | 245 500 | 286 900 | 16,9 |
Sum kategori 23.10 | 231 470 | 296 500 | 334 900 | 13,0 | |
Skatte- og avgiftsadministrasjon | |||||
4610 | Toll- og avgiftsetaten | 305 055 | 270 300 | 255 600 | -5,4 |
4618 | Skatteetaten | 221 586 | 104 100 | 105 000 | 0,9 |
Sum kategori 23.20 | 526 641 | 374 400 | 360 600 | -3,7 | |
Offisiell statistikk | |||||
4620 | Statistisk sentralbyrå | 211 770 | 186 800 | 193 500 | 3,6 |
Sum kategori 23.30 | 211 770 | 186 800 | 193 500 | 3,6 | |
Andre formål | |||||
4634 | Statens innkrevingssentral | 1 867 202 | 1 656 500 | 1 697 500 | 2,5 |
4638 | Salg av klimakvoter | 284 | 2 565 000 | 825 000 | -67,8 |
Sum kategori 23.40 | 1 867 486 | 4 221 500 | 2 522 500 | -40,2 | |
Sum programområde 23 | 2 837 367 | 5 079 200 | 3 411 500 | -32,8 | |
Statlige fordringer, avsetninger mv. | |||||
5341 | Avdrag på utestående fordringer | 19 009 | 5 000 100 | 200 | -100,0 |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 8 309 019 | 9 290 800 | 10 338 200 | 11,3 |
5692 | Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 37 006 | 36 800 | -100,0 | |
Sum kategori 24.20 | 8 365 034 | 14 327 700 | 10 338 400 | -27,8 | |
Sum programområde 24 | 8 365 034 | 14 327 700 | 10 338 400 | -27,8 | |
Sum inntekter | 11 243 735 | 19 465 050 | 13 769 300 | -29,3 |
3.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Kap. | Post | Betegnelse | Overført til 2009 | Forslag 2010 |
1600 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 314 | 37 200 |
1605 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 820 | - |
1608 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 542 | 16 600 |
1618 | 22 | Større IT-prosjekter | 11 707 | 218 700 |
1620 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 22 950 | 183 200 |
1638 | 01 | Driftsutgifter | 4 413 | 8 100 |
1638 | 21 | Kvotekjøp, generell ordning | 95 000 | 1 220 000 |
1638 | 22 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser | 16 000 | 10 000 |
Overførbare bevilgninger på Finansdepartementets område er knyttet til prosjekter og ordninger som går over flere år, og hvor det kan være en viss usikkerhet om framdriften. Oversikten gjelder ikke postgruppen 30-49 Nybygg, anlegg mv.
3.4 Årsverksanslag per 1. mars 2009 på Finansdepartementets område
Kap. | Betegnelse | Per 1. mars 2008 | Per 1. mars 2009 |
---|---|---|---|
20 | Statsministerens kontor | 70 | 65 |
21 | Statsrådet | 82 | 85 |
24 | Regjeringsadvokaten | 50 | 51 |
Sum | Regjering | 202 | 201 |
41 | Stortinget | 406 | 411 |
42 | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 3 | 3 |
43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 43 | 44 |
44 | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 4 | 3 |
51 | Riksrevisjonen | 475 | 491 |
Sum | Stortinget og underliggende institusjoner | 931 | 952 |
Sum | Programområde 00 | 1 133 | 1 153 |
1600 | Finansdepartementet | 290 | 289 |
1602 | Kredittilsynet | 214 | 226 |
1605 | Senter for statlig økonomistyring | 334 | 340 |
Sum | Finansadministrasjon | 838 | 855 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten | 1 693 | 1 763 |
1618 | Skatteetaten | 5 873 | 5 660 |
Sum | Skatte- og avgiftsadministrasjon | 7 566 | 7 423 |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 942 | 957 |
Sum | Offisiell statistikk | 942 | 957 |
1634 | Statens innkrevingssentral | 327 | 314 |
Sum | Andre formål | 327 | 314 |
Sum | Programområde 23 | 9 673 | 9 549 |
Totalt | 10 806 | 10 702 |