Del 3
Andre saker

5 Likestilling

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a. Som nevnt i pkt. 1.1 i del I omfatter denne proposisjonen av praktiske årsaker også programkategori 00.30 Regjering som Statsministerens kontor har ansvaret for, og likestillingsstatus gis derfor også for denne programkategorien.

Budsjettkapitlene på Finansdepartementets område gjelder i det alt vesentlige administrasjon og statens gjeld og fordringer. Disponeringen av disse bevilgningene har ikke betydning for kjønns- og likestillingsforhold. Departementets arbeid med for eksempel skatte-, avgifts- og pensjonsspørsmål har i noen tilfeller likestillingskonsekvenser. Det samme gjelder departementets og dets etaters personalpolitikk.

5.1 Finansdepartementet

Det er et mål for Finansdepartementet å legge forholdene til rette for like muligheter for kvinner og menn når det gjelder tilsetting, kompetanseutvikling og avansement til høyere stillinger.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 43 pst. per 31. desember 2008. Andelen kvinnelige ledere var 24 pst. ved utgangen av 2008. Det er høyest kvinneandel blant ansatte jurister med 46 pst., etterfulgt av en kvinneandel på 32 pst. blant ansatte økonomer. Kvinneandelen for nyansatte akademikere har vært på om lag 50 pst. i de senere årene. Kvinneandelen blant nyansatte jurister er om lag 55 pst. og blant nyansatte økonomer 43 pst. Ved utgangen av 2008 hadde om lag 7 pst. av ansatte kvinner og 1 pst. av ansatte menn redusert tjeneste på grunn av omsorg for barn.

5.2 Finansdepartementets underliggende etater

Nedenfor følger en oversikt over den prosentvise kvinneandelen og andelen kvinnelige ledere per 31. desember 2008 samt en kort omtale av status.

Kredittilsynet

Likestillingsarbeidet i Kredittilsynet er forankret i Arbeidsmiljø- og likestillingsutvalget, hvor en egen tillitsvalgt for likestilling møter fast. Utvalget følger blant annet utviklingen på likelønnsområdet. En handlingsplan for likestilling er utarbeidet og angir flere konkrete målsettinger for likestillingsarbeidet. En av målsettingene er å ha særlig oppmerksomhet på rekruttering av kvinner til høyere stillingskategorier og lederstillinger.

Toll- og avgiftsetaten

Arbeidet med en utjevning i kjønnssammensetningen er forankret i toll-og avgiftsetatens personalpolitikk og videreført i dens mangfoldstrategi. Mangfoldstrategien tar utgangspunkt i at etaten skal være en inkluderende arbeidsplass og inneholder målsettinger om en balansert kjønnssammensetning. Målsetningen for perioden 2008-2012 er å øke andelen kvinnelige ledere. Det er utarbeidet tiltak knyttet til dette som retter seg mot rekrutteringspraksis, likelønn og en balansert kjønnsrepresentasjon i utvalg, prosjekt- og styringsgrupper. Likestillings- og kjønnsperspektivet skal integreres på alle nivå i organisasjonen.

Skatteetaten

Skatteetaten har utarbeidet ny handlingsplan for likestilling for 2009-2011 som prioriterer holdningsskapende arbeid i et likestillings- og mangfoldsperspektiv. Evaluering av handlingsplanen for 2006-2008 viser at skatteetaten har nådd målsettingen om å øke andelen kvinner i lederstillinger.

Per juni 2009 er 50 pst av etatens ledere er kvinner. På samme tidspunkt tar 14 av 18 menn i fødselspermisjon ut utvidet permisjon. Søkelys i den nye handlingsplanen rettes mot kvinnelige ledere og medarbeidere, herunder kvinner med innvandrerbakgrunn og kvinner med nedsatt funksjonsevne. Etaten ønsker flere kvinner med i prosjekt- og arbeidsgrupper. Handlingsplanen tar opp alder i et likestillingsperspektiv og etterstreber lik lønn for arbeid av samme verdi. Likestilling handler også om menns deltakelse i omsorgsarbeid og rettigheter ved permisjoner. Etaten ønsker videre å innføre bruk av kjønns- og mangfoldsnøytrale begrep i skriftlig og muntlig framstilling.

I handlingsplanen er det på 7 områder satt opp konkrete mål som skal være innfridd innen utgangen av 2011. Regiondirektørene i samarbeid med de regionale likestillingsgruppene samarbeider om å nå disse målene. Likestillingsutvalget og Mangfoldsutvalget vil i november 2009 arrangere et Likeverdsseminar hvor målsettingen er å få innspill til videre satsing på likestillings-, mangfolds- og likeverdsarbeid i skatteetaten.

Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en personalpolitikk som bygger på likeverd, og at alle medarbeidere gis like muligheter uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Likestilling er integrert i Statistisk sentralbyrås personalpolitikk, og virksomheten ønsker å rekruttere flere kvinnelige ledere.

Senter for statlig økonomistyring

Likestillingsarbeidet i Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er forankret i virksomhetens overordnede personalpolitikk og har som mål å legge til rette for like rettigheter, plikter og muligheter for begge kjønn. Et partssammensatt Likestillingsutvalg har som oppgave å utvikle og foreslå tiltak som fremmer likestilling i SSØ. Utvalget har siden det ble opprettet fulgt lønnsutviklingen nøye. Utvalget vil framover ha spesiell oppmerksomhet på seniorpolitikk og rekruttering av fremmedkulturelle og medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har likestillingsarbeidet som eget område i personalpolitiske plan. Målet er at kvinner og menn, uansett alder, skal gis like muligheter til utfordringer, karriere og videreutdanning. Lønnsutvikling hos kvinner og menn skal være lik. Ingen skal diskrimineres på bakgrunn av kjønn, alder eller etnisk tilhørighet. Målene skal overvåkes i rekrutteringssammenheng, i interne prosjekter og utviklingsarbeid og i kurs og opplæringssammenheng. Hvordan kvinner og menn fordeler omsorg for barn vil også være et overvåkingsområde.

5.3 Programkategori 00.30 Regjering

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har en høy andel kvinner i lederstillinger og andre stillinger der det kreves høyere utdanning. Det er et mål å beholde denne kjønnsfordelingen. I enkelte andre stillingsgrupper vil det ved ledighet være et mål å rekruttere slik at kjønnsfordelingen blir jevnere. Kontoret legger vekt på å gi kvinner og menn samme mulighet til utvikling i oppgaver og kompetanse, og gjennom dette også samme mulighet til lønnsutvikling.

Ved Statsministerens kontor var det ved utgangen av 2008 tilsatt 37 kvinner og 35 menn. Kvinneandelen i embetsstillinger var 37,5 pst. av totalt 8 stillinger. For alle stillinger tillagt lederansvar var kvinneandelen 36 pst. (totalt 11 stillinger). I rådgiver- og saksbehandlerstillinger var kvinneandelen 52 pst. av totalt 27 stillinger.

6 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 10,1 mill. kroner for 2010, jf. tabell 6.1. I tillegg kommer bevilgninger til kjøp av klimagasskvoter.

6.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar for å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag.

Direkte miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2010, anslås til 2,0 mill. kroner, og gjelder bl.a.:

• Finansiering av klimarelatert økonomisk forskning og utredning

• Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene

• Handel med klimakvoter

6.1.1 Oppfølging av arbeidet med bærekraftig utvikling

Nedenfor redegjøres det for Finansdepartementets arbeid med bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling

Finansdepartementet koordinerer Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling. For en nærmere omtale av departementets arbeid her vises til omtale i del I, pkt. 2.5 Arbeidet med bærekraftig utvikling.

Kjøp av klimagasskvoter

Den norske stat har som følge av Kyoto-protokollen påtatt seg en forpliktelse for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i perioden 2008-2012. Med en videreføring av allerede vedtatte nasjonale virkemidler, inkludert tilknytningen til EUs kvotehandelssystem der norske kvotepliktige virksomheter blir ansvarlig for selv å skaffe seg kvoter for utslipp, er Norge om lag i balanse for å oppfylle Kyoto-avtalen.

Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008-2012) med 10 pst., noe som tilsvarer 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter årlig. I tillegg har Regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO₂ årlig gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. Det legges også opp til overoppfyllelse svarende til utslipp ved gasskraftverket Mongstad og statsansattes internasjonale flyreiser.

For 2010 foreslås det en bevilgning på 1 220 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover foreslått bevilgning for inntil 3 700 mill. kroner, jf. omtale i del II under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter. Til kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly foreslås det bevilget 10,0 mill. kroner. Det vises også til at Finansdepartementet skal forestå salg av klimakvoter, jf. nærmere omtale i del II under kap. 4638.

Sektorovergripende miljøvirkemidler

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av avgifter i miljøpolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler. Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter. I perioden 2005-2009 har miljøavgiftene blitt brukt aktivt som virkemiddel for å bedre miljøet. Samlet har inntektene fra miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,55 mrd. kroner.

Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning blir videreført i 2010. I 2007 ble engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om ved at CO₂-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftsgrunnlag. CO₂-utslippene fra nye kjøretøy er redusert fra et nivå på 175 g/km i 2006 til 152 g/km i perioden januar-august 2009. Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO₂-utslipp i førstegangsregistrerte personbiler skal være 120 g/km i 2012. For å framskynde nedgangen i CO₂-utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy foreslås det at avgiftssatsene for kjøretøyenes CO₂-utslipp økes ytterligere fra 1. januar 2010. Denne økningen blir motsvart av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes effekt. Drosjene får ikke lenger 60 pst. rabatt i engangsavgiften for kjøretøyenes CO₂-utslipp.

For å motvirke at gass konkurrerer ut mer miljøvennlige alternativer blir det innført en CO₂-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Det blir samtidig innført en energiavgift på gass der satsene blir differensiert etter minstesatsene i EU. Omsetningspåbudet for biodrivstoff har bidratt til biodiesel har nådd maksimal innblanding av bioolje på 5 pst. og at statens inntekter fra dieselavgiften er blitt tilsvarende redusert. Fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel blir derfor halvert i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall på fylling. Dette fører til at miljøkostnadene ved avfallsdeponering blir lavere enn tidligere, og avgiftssatsen ved deponering av avfall blir derfor redusert fra 1. januar 2010. Endringene er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

6.2 Statistisk sentralbyrå

En delstrategi for miljøstatistikk vil bli lansert høsten 2009. Den skal danne grunnlaget for prioriteringer internt i Statistisk sentralbyrå og samtaler med overordnede myndigheter.

Generelt er statistikk over utslipp til luft et prioritert område. Prioriteringen av statistikk over utslipp av klimagasser er særlig knyttet til oppfølging av Kyoto-protokollen, og statistikk over langtransportert forurensning er en følge av Gøteborg-protokollen. Indikatorer for bærekraftig utvikling vil bli videreutviklet, med særlig vekt på opplegg for å måle helse- og miljøfarlige kjemikalier og deler av menneskelig kapital og dessuten å forbedre statistikkgrunnlaget for indikatorer for irreversibel avgang av areal.

Innen klimaforskning vil det fremdeles bli lagt vekt på samspillet mellom ulike tiltak og teknologiutvikling, og på utvikling av Kyoto-avtalen og framtidig utforming av markedet for utslippskvoter.

Evalueringen av klimagassregnskapene som FN gjennomførte våren 2007, viste at det nasjonale systemet for utslippsberegninger fungerer godt, men det er behov for videre utvikling og bedre dokumentasjon. Kvalitetskravene til utslippstallene har også økt nasjonalt. Internasjonalt er det særlig behov for å få bedre statistikk over utslipp fra internasjonal sjøfart og luftfart.

Statistikk over avfall og gjenvinning skal møte rapporteringskrav fra EU, og statistikk over vannressurser og rensetiltak for avløp må tilfredsstille omfattende internasjonal og nasjonal etterspørsel.

Sentrale, etablerte statistikker over sammenhengen mellom økonomisk utvikling og miljøutvikling, miljøvernkostnader, kommunal miljøforvaltning (KOSTRA) og arealbruk vil bli videreført. Det vil også nyere satsingsområder som statistikk over støyforurensning og kjemikaliebruk.

Etterspørselen etter miljøstatistikk til internasjonale publikasjoner og indikatorsystemer er økende. Aktuelle eksempler er EUs struktur- og bærekraftsindikatorer, OECDs miljøindikatorpublikasjon, EEAs transport- og miljøindikatorer (TERM) m.m. Det ligger an til nye internasjonale rapporteringsforpliktelser til Eurostat på flere områder; som næringsfordelte utslipp etter nasjonalregnskapsstandard (NAMEA), miljøvernkostnader og materialstrømskostnader.