Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementet disponerte 192 årsverk pr. 1. mars 2009. I tillegg til ordinær bemanning har departementet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel knyttet til ambassaden, en nasjonal ekspert knyttet til Europakommisjonen og en nasjonal ekspert knyttet til Europarlamentet.

Det ble gjennomført en omorganisering av departementet pr. 1. oktober 2008. Den nye organisasjonen består av seks avdelinger: Administrasjonsavdelingen, Eierskapsavdelingen, Næringspolitisk avdeling, Maritim avdeling, Handelspolitisk avdeling og Forsknings- og innovasjonsavdelingen. Omorganiseringen bidrar til å sikre best mulig sammenheng mellom politikkutvikling og virkemiddelbruk og å styrke fagmiljøene på prioriterte områder, bl.a. gjennom økt fokus på oppfølging av maritim sektor, reiselivssektoren, forenklingsarbeidet og arbeidet med innovasjon.

Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for enkelte råd og utvalg innenfor sitt ansvarsområde. Nærings- og handelsdepartementet forvalter en rekke virkemidler for gjennomføring av nærings- og handelspolitikken, gjennom ti underliggende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger. Forvaltningen skjer på grunnlag av fastsatte styringsprinsipper, med vekt på oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.

Regjeringen har lagt til rette for tiltak for å motvirke og begrense virkningene på norsk økonomi og næringsvirksomhet av den internasjonale finanskrisen i St.prp. nr. 30 (2008–2009) Ny saldering av statsbudsjettet 2008, St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009. På Nærings- og handelsdepartementets område gjelder satsingen bl.a. økte bevilgninger og utvidede fullmakter for låne- og garantiordninger under Innovasjon Norge og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Målsettingen med tiltakene er både å bidra til å dempe virkningene av finansuroen på kort sikt og styrke innovasjon og omstilling på lang sikt. Tiltakene skal bedre næringslivets tilgang på kapital i tillegg til å stimulere bedrifter til fortsatt å prioritere forskning og utvikling for å legge til rette for utvikling av ny næringsvirksomhet.

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for oppfølging og forvaltning av de vedtatte budsjettiltakene på departements område og følger finanskrisen og virkningen av den for norsk økonomi og næringsliv. Departementet innhenter og vurderer informasjon om utviklingen fra underliggende virksomheter, bl.a. GIEK og Innovasjon Norge. Videre mottar og innhenter departementet informasjon og synspunkter fra ulike organisasjoner og enkeltbedrifter m.v.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer 2010

Departementet har i 2008 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder forskning, innovasjon, reiseliv, næringsutvikling og -finansiering, statlig eierskap, entreprenørskap, handelspolitikk, maritim politikk og forenkling for næringslivet. De samme satsingsområdene vil også være sentrale for departementets prioriteringer i 2010. Det vises for øvrig til de innledningsvise omtalene og de berørte kapittelomtalene.

Rammevilkår for verdiskaping

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at rammevilkår utformes slik at de legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2008

EUs vekst- og sysselsettingsstrategi (tidligere kalt Lisboa-strategien) ble vedtatt i 2000. Nærings- og handelsdepartementet har fulgt utviklingen i dette arbeidet og har bl.a. utgitt seks rapporter om norsk økonomi og politikk i relasjon til strategien, senest i oktober 2008. Den siste rapporten, «Bærekraftig vekst og sysselsetting – et norsk perspektiv på EUs vekst og sysselsettingsstrategi», gir en oversikt over Regjeringens politikk for vekst og sysselsetting på mange ulike områder, ikke bare tiltak som er innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde. Rapporten ble gjennomgått og presentert i ulike fora. Det er også gjennomført fagseminar i forbindelse med en utredning Statistisk Sentralbyrå (SSB) har utført på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet om «Virkninger på norsk næringsstruktur av endringer i generelle rammebetingelser». Videre har Nærings- og handelsdepartementet i 2008 sluttført oppfølgingen av to rapporter om verdiskaping knyttet til globalisering. Arbeidet med disse rapportene og EUs vekst- og sysselsettingsstrategi generelt bidrar til å avdekke hvordan ulike tiltak og metoder bringer Norge nærmere våre politiske målsettinger. Videre har departementet vært involvert i diverse utredningsarbeid og saker knyttet til næringsøkonomiske problemstillinger, strukturelle endringer og omstillinger som følge av finansuroen, både generelt og overfor enkeltnæringer og enkeltbedrifter. Dette gjelder bl.a. utvikling av kompetanse for innenlands anvendelse av gass og tilrettelegging av vilkår for kraftkrevende industri. Nærings- og handelsdepartementet har også medvirket til andre departementers politikkutforming innenfor skatte- og avgiftsområdet, og bidratt i arbeidet med diverse miljø- og vernesaker. På miljøsektoren har departementet vært engasjert både i utredninger og planlegging av tiltak for å følge opp internasjonale klimaforhandlinger, og nasjonalt når det gjelder kartlegging av markedet for miljøteknologi i Norge, miljøavtalen for NO_X-utslipp og CO₂-rensing på Kårstø og Mongstad. Det ble i 2008 arbeidet med tilrettelegging for utvikling av tverrdepartemental forenklingsplan. Planen ble lansert i august 2008 og inneholder 120 større og mindre tiltak som vil gi forenklinger for næringslivet. Det er redegjort for prosjekt for å kartlegge og redusere de administrative kostnadene av offentlige regelverk for bedriftene under kap. 900, post 23 Forenklingstiltak. Arbeidet med gjennomføring av handlingsplanen for elektroniske tjenester rettet mot næringslivet, med utgangspunkt i Altinn-løsningen, ble videreført i 2008. Utviklingen skjer i et tett samarbeid med Brønnøysundregistrene og en rekke etater. Det vises til nærmere omtale av Altinn under kap. 904 Brønnøysundregistrene. Arbeidet med å bedre beslutningsgrunnlaget i departementene for tiltak som berører næringslivet gjennom arbeidet i Orakel-kompetansemiljø for næringsøkonomisk analyse, har vært videreført. I 2008 har arbeidet i Orakel vært konsentrert om opplæringskurs for medarbeidere i aktuelle departementer. Det ble utarbeidet forskrifter til den nye omstillingsloven, Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd, som ble lagt fram i desember 2007. Arbeidet med ny minerallov ble videreført og lovproposisjonen, Ot.prp. nr. 43 (2008–2009), ble lagt fram i mars 2009. Lov- og forskriftsendringer for iverksetting av endringer i mesterbrevloven, jf. Ot.prp. nr. 14 (2008–2009), ble klargjort i 2008.

Prioriteringer 2010

Det er usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske tilbakeslaget vi nå opplever. Selv om utslagene i produksjon og sysselsetting har vært mindre enn i de fleste andre land, er det mange bransjer og bedrifter som har fått redusert inntjeningen og dermed har vært nødt til å redusere arbeidsstokken.

Derfor er det viktig å legge til rette for et lønnsomt, konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv også i framtiden. Regjeringen vil fortsette å utforme en politikk som fremmer arbeidsstyrkens kunnskap og kompetanse, og bidrar til omstilling, innovasjon og verdiskaping.

I lys av ovenstående er det viktig å prioritere satsing på tiltak som bidrar til god innretning av generelle rammebetingelser som er viktig for innovasjons- og omstillingsevnen og dermed for verdiskapingen. Dette innebærer at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 vil fortsette sitt arbeid innenfor følgende områder:

• økonomisk politikk og skatte- og avgiftspolitikk

• effektive markeder og infrastruktur

• næringspolitiske implikasjoner for enkeltnæringer

• kunnskap og kompetanse

• lov og regelverk og tilrettelegging av offentlige tjenester

Handel og internasjonalt samarbeid

Målsetting: Fremme eksport og internasjonalisering for å øke norsk verdiskaping.

Handelsavtaler fremmer norsk eksport og import og internasjonalisering av norsk næringsliv. Handelsavtalens mål er å øke norsk verdiskaping og sysselsetting. I en tid preget av global økonomisk uro og fallende etterspørsel er handelsavtaler et viktig virkemiddel for å sikre stabile og gode vilkår for konkurranseutsatt sektor.

Resultatrapport 2008

Nærings- og handelsdepartementet skal bidra til at internasjonale rammevilkår for norsk næringsliv blir så gode som mulig. Utviklingen i EU påvirker både direkte og indirekte en rekke av Nærings- og handelsdepartementets arbeidsområder. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til at EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked kan nås.

Nærings- og handelsdepartementet deltar i Europakommisjonens rådgivende komité for indre markedspolitikk og en arbeidsgruppe under komiteen hvor det diskuteres hvordan det indre marked kan gjøres enda bedre enn det er i dag.

Europaparlamentet og Rådet vedtok 23. juni 2008 nytt regelverk for handel med varer. Det nye regelverket skal bidra til å styrke handelen med varer i det indre marked. Norge har deltatt aktivt i prosessen og gitt flere innspill til EUs institusjoner. Reglene gjelder i EU fra henholdsvis den 13. mai 2009 og 1. januar 2010. Departementet har deltatt ved utviklingen av reglene, bl.a. ved deltakelse i Europakommisjonens handelsforenklingsgruppe. Det har vært gjennomført en rekke nasjonale høringer av utkast til regler, før vedtak i EU.

Et høringsnotat med EUs tjenestedirektiv og forslag til norsk gjennomføringslov ble sendt på tre måneders høring 30. juni 2008, etter flere tidligere høringer og interne og eksterne utredninger. St.prp. nr. 34 (2008–2009) om samtykke til innlemming av tjenestedirektivet i EØS-avtalen, ble fremmet 19. desember 2008. Stortinget ga sitt samtykke 23. april 2009. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 9. juni 2009 og gjennomført i norsk rett ved lov av 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven).

Nærings- og handelsdepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for EØS-problemløsningsnettverket SOLVIT. SOLVIT Norge behandlet ti saker fra andre EØS-stater i 2008, hvorav det ble funnet løsning i åtte. SOLVIT Norge la inn tre saker mot andre EØS-stater, hvorav alle ble løst i 2008.

Nærings- og handelsdepartementet er nasjonal koordinator for informasjonssystemet for det indre marked, IMI, som ble tatt i bruk for å følge opp yrkeskvalifikasjonsdirektivet fra mars 2008. Norge og de andre EFTA-EØS-landene tok IMI i bruk høsten 2008.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for EFTAs handelsavtaler, bilaterale investeringsavtaler (BITs) og bilaterale handelsforbindelser med andre land. Departementet arbeidet i 2008 videre med frihandelsavtaler med flere land. Handelsavtalen mellom EFTA og SACU (Den sørafrikanske tollunionen) trådte i kraft 1. mai 2008. Handelsavtaler med Canada og Colombia ble signert i 2008. Det ble gjennomført forhandlinger om handelsavtaler med Peru, India, Kina og Algerie. Det ble gjennomført en forstudie om en handelsavtale mellom EFTA og Russland. I 2008 ble det besluttet at det kan startes forhandlinger om handelsavtaler med Ukraina, Malaysia, Indonesia, Serbia og Albania i 2009. Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte en analyse om investeringsavtaler i 2008.

Departementet har ansvar for de økonomiske kommisjoner med ulike land. I 2008 ble det gjennomført kommisjoner med Russland og Tyskland. Regjeringskommisjonen med Russland fikk ytterligere tyngde som bilateralt forum etter at visestatsminister Viktor Zubkov i 2008 overtok ansvaret på russisk side. Det 11. Kommisjonsmøte ble avholdt i oktober i Moskva, med bred deltakelse og agenda knyttet primært til det norsk-russiske næringssamarbeidet.

Møte i tysk-norsk økonomisk kommisjon ble avholdt i Dresden i desember 2008. Her stod så vel den internasjonale økonomiske krisa som europapolitiske spørsmål og generelle næringspolitiske spørsmål på dagsordenen. Kommisjonen utgjør et viktig element innenfor Regjeringens Tysklandsstrategi.

Departementet har arbeidet videre med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og i samråd med næringslivet, fokusert på nye og spesielt utfordrende markeder. Bilaterale politiske samtaler og konsultasjoner har vært avholdt med en rekke land. Det har vært gjennomført flere næringsfremmende arrangementer, bl.a. i forbindelse med Kongehusets besøk i Chile, Portugal og Tyrkia, og Regjeringens besøksvirksomhet. Statsråd Dag Terje Andersen deltok i juni 2008 ved St. Petersburg internasjonale Økonomiske Forum. I september 2008 møtte nærings- og handelsministeren sin tyske kollega til samtaler i Tromsø. I forbindelse med Kronprinsens besøk i Tyrkia i november 2008 ble det avholdt brede næringsfremmende arrangementer med fokus på maritim sektor/skipsfart og fornybar energi/vannkraft.

Prioriteringer 2010

Som et resultat av arbeidet med å forbedre arbeidet med det indre marked la Europakommisjonen sommeren 2009 fram en anbefaling om hvilke tiltak som kan iverksettes for å forbedre dagens arbeid med det indre marked. Nærings- og handelsdepartementet vil vurdere å følge opp tiltak i anbefalingen.

Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å få gjennomført de nye reglene for handel med varer i Norge i løpet av 2010, og har opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe som skal bistå i arbeidet. I tillegg leder departementet EFTAs arbeidsgruppe for handelsforenkling, deltar i Europakommisjonens handelsforenklingsgruppe (SOGS) og en arbeidsgruppe under SOGS som diskuterer praktisk gjennomføring av de nye reglene for handel med varer i nasjonal rett.

Departementet deltar også i Europakommisjonens ekspertmøter for tjenestedirektivet og leder EFTAs ad hoc arbeidsgruppe for direktivet. Gruppene arbeider med praktisk gjennomføring av direktivets bestemmelser bl.a. om opprettelse av kontaktpunkt og samarbeid mellom tilsynsmyndighetene over landegrensene. Informasjonssystemet for det indre marked, IMI, vil tas i bruk for å følge opp tjenesteloven i 2009.

Arbeidet med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet, med fokus på nye og spesielt utfordrende markeder, vil bli videreført i 2010. Økonomisk nedgang i Norges eksportmarkeder som følge av den internasjonale finansuroen gjør dette arbeidet viktigere og mer utfordrende enn noen gang.

Nærings- og handelsdepartementets internasjonale arbeid omfatter ulike aktiviteter og skjer på en rekke arenaer. Departementets mål er ikke minst å ivareta norske næringsinteresser gjennom deltakelse i de internasjonale organisasjoner og bilateral myndighetskontakt for dermed bidra til at norske rammevilkår blir så gode som mulig. Arbeidet med EØS-avtalen, WTO og EFTAs frihandelsavtaler er særlig sentralt for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på viktige eksportmarkeder. Programsamarbeid og OECD-arbeid er sentralt for å sikre kunnskapsutveksling.

Regjeringen prioriterer også i 2010 EFTA-handelsavtaler med India, Russland og Ukraina, og en bilateral handelsavtale med Kina. India og Kina er raskt voksende økonomier, og stadig viktigere markeder for norske produkter og tjenester.

Regjeringen prioriterer også å videreføre dialogen med Russland om en handelsavtale. Raskt voksende økonomier i Asia, som f.eks. Indonesia, Malaysia, Vietnam og Hong Kong, er også aktuelle samarbeidspartnere i 2010. Det ble besluttet å starte forhandlinger mellom EFTA og Hong Kong i 2009 og en vil prioritere å avslutte disse forhandlingene i løpet av 2010. Det planlegges å ferdigstille en forstudie med Vietnam våren 2010 med sikte på oppstart av forhandlinger høsten 2010. Forhandlinger med Indonesia og Malaysia vil kunne starte når disse landa er rede til det.

Det legges opp til at avtalene med Gulf Cooperation Council (Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar og Oman), Colombia, Peru, Serbia og Albania kan ratifiseres og tre i kraft i løpet av 2010.

Regjeringen prioriterer å inngå investeringsavtaler med India, Kina, Russland og Ukraina. Slike avtaler vil bli sett i sammenheng med pågående forhandlinger om handelsavtaler.

Myndighetskontakt om rammevilkår, faste konsultasjonsfora, kommisjoner, Norgesprofilering og enkeltsaker for norske bedrifter er viktige innsatsområder som bidrar til eksportfremme og internasjonalisering av norsk næringsliv. Departementet har også det overordnede ansvaret for næringsfremme i forbindelse med Kongehusets internasjonale besøksvirksomhet. Det planlegges også i 2010 gjennomført flere offisielle besøk til utlandet. Arbeidet med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet, med fokus på nye og spesielt utfordrende markeder, vil bli videreført i 2010. Kommisjonsmøte med Russland skal avholdes i Moskva første halvdel av 2010. Kommisjonsmøte med Tyskland vil bli avholdt i Norge i første kvartal 2010. Uformelle handelspolitiske samtaler med USA vil bli avholdt i løpet av første halvår 2010.

Departementet har det overordnede ansvaret for Norges deltakelse på verdensutstillinger. Det skal i 2010 arrangeres verdensutstilling (EXPO) i Shanghai, Kina.

Innovasjon og entreprenørskap

Målsetting: Utforme og forvalte en innovasjons- og entreprenørskapspolitikk som fremmer samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2008

Regjeringen la 5. desember 2008 fram St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen). Meldingen presenterer helheten i Regjeringens innovasjonspolitikk og skisserer retningen for det videre arbeid på området. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til økt bærekraft, som bygger på en samfunnsmodell med trygghet og tillit og som styrker innovasjonsarbeidet både i næringslivet og i offentlig sektor. Det sentrale, overordnede målet for Regjeringens innovasjonspolitikk er å legge til rette for en verdiskaping som er bærekraftig – i økonomisk, sosial og miljømessig forstand – som i neste omgang bidrar til å oppfylle Regjeringens velferdsmål.

For å få innspill til arbeidet med meldingen arrangerte departementet en rekke møter med bedrifter, forskningsmiljøer, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Arbeidet gjennom Innovasjon Norge gir gode resultater, bl.a. som virkning av Innovasjon Norges rolle som en helhetlig institusjon for næringslivet med tilstedeværelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge tilbyr støtte til etablerere i hele landet og har bidratt til å sikre at norsk næringsliv har kunnskap og kompetanse til å internasjonalisere sine ideer, produkter og virksomheter.

SIVAs nasjonale aktiviteter og innsats i nordområdene og i Nordvest-Russland ble gitt økt prioritet i 2008.

Internasjonalt samarbeid er en viktig del av innovasjonspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har deltatt i diskusjoner av innovasjons- og entreprenørskapspolitikk i internasjonale fora, bl.a. i EU og OECD.

Nærings- og handelsdepartementet tok i 2007 initiativ til utarbeiding av en landgjennomgang av norsk innovasjonspolitikk i regi av OECD. Rapporten ble lagt fram i juni 2008, og inngikk som et element i Regjeringens innovasjonsmelding.

Vedtak om norsk deltakelse i EUs nye rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007–2013 ble gjort i 2007. Nærings- og handelsdepartementet har fagansvaret for delprogrammet for Innovasjon og entreprenørskap. For å sikre god koordinering og nasjonal oppfølging av norsk deltakelse i prosjekter under innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet har Innovasjon Norge fått oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt for delprogrammet. Det er også etablert en referansegruppe med deltakere fra aktuelle organisasjoner. Videre har Nærings- og handelsdepartementet stasjonert tre nasjonale eksperter ved Europakommisjonen. Det vises til nærmere omtale under kap. 924.

Nærings- og handelsdepartementet har i 2008 gjennomført de fleste av de tiltakene departementet er hovedansvarlig for i handlingsplanen om kultur og næring. Nærings- og handelsdepartementet har deltatt i den interdepartementale referansegruppa som følger opp aktuelle tiltak og prosjekter under den reviderte strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen. Det ble videre gjennomført en ekstern evaluering av strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen.

Regjeringens « Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner» ble lagt fram i februar 2008. Handlingsplanen er utarbeidet av sju departementer og omfatter 12 tiltak. Nærings- og handelsdepartementet leder referansegruppa for handlingsplanen hvor de berørte departement og virkemiddelapparatet er representert. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA er sentrale i oppfølgingen av tiltakene i handlingsplanen (se også redegjørelsen om Likestilling i del III om spesielle temaer).

Videre deltar Nærings- og handelsdepartementet i internasjonale fora, bl.a. OECD og ICE (International Consortium of Entrepreneurship) og gjennom CIP, om samarbeidsprosjekter for forskning på entreprenørskap.

Nærings- og handelsdepartementet deltar med to representanter i Kunnskapsdepartementets team og sekretariat for Nasjonalt forum for styrket satsing på realfag. Det ble avholdt fire møter i nasjonalt forum i 2008 og gjennomført en felles rekrutteringskampanje til realfagene.

Prioriteringer 2010

Å legge til rette for nye og bedre måter å anvende ressurser på, utgjør selve kjernen i Regjeringens innovasjonspolitikk. En forutsetning for å oppnå økt verdiskaping er at virksomhetene bruker kunnskap på nye måter, utvikler nye tjenester og produkter, jobber smartere og finner nye bruksområder. Virksomheter i privat og offentlig sektor har selv ansvar for å frambringe innovasjoner i sitt arbeid. Myndigheter på ulike nivåer spiller imidlertid også en sentral rolle ved å fastlegge rammebetingelser som påvirker virksomhetenes handlingsrom. Ofte utvikles innovasjoner i et samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige myndigheter.

En helhetlig og effektiv innovasjonspolitikk er avhengig av at de ulike områdene som påvirker innovasjonsevnen ses i sammenheng. En fungerende helhetlig innovasjonspolitikk må påvirke norsk innovasjonsevne på flere områder, bl.a. regionalpolitikken, utdannings- og kompetansepolitikken, forskningspolitikken og miljøpolitikken. Dette krever satsing på langsiktig kunnskapsoppbygging i økonomien, innovasjon i næringslivet og tilrettelegging for omstilling i offentlig sektor.

I stortingsmeldingen om innovasjon (St.meld. nr. 7 (2008–2009)) varslet Regjeringen nær 100 konkrete tiltak for å styrke innovasjonsevnen i næringslivet og i offentlig sektor. Langt de fleste av tiltakene er under oppfølging, med fastlagte tids- og budsjettrammer. Nærings- og handelsdepartementet vil i 2010 fortsette dette oppfølgingsarbeidet, bl.a. ved å etablere et forum for tjenesteinnovasjon, parallelt med en utredning av virkemidler spesielt rettet mot innovasjon i tjenestenæringer. Departementet vil også iverksette en utredning av medarbeidernes medvirkning til innovasjoner i næringsliv og offentlig sektor. Departementet vil dessuten fortsette arbeidet med en ny strategi for små og mellomstore bedrifter, og vil følge opp en ny strategi for miljøteknologi, i samarbeid med Strategisk råd for miljøteknologi.

De næringsrettede virkemidlene på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde skal inngå i et oversiktlig og helhetlig innovasjonsrettet tjenestetilbud fra virkemiddelapparatet og bidra til å utløse konkrete prosjekter og bedriftsetableringer som gir økt verdiskaping.

Kulturelle trekk og holdninger i samfunnet påvirker innovasjon og entreprenørskap. Samfunn som verdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang stimulerer til innovasjon. Vektlegging av entreprenørskap i skole og utdanning er et viktig virkemiddel for å skape positive holdninger til entreprenørskap.

Nærings- og handelsdepartementet vil arbeide for at norsk økonomi sikres tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft med relevant kunnskap av høy kvalitet. Departementet skal være en pådriver for økt kvalitet og relevans i det formelle utdanningssystemet og vil vektlegge virkemidler som bidrar til økt samspill mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv. Nærings- og handelsdepartementet vil prioritere arbeidet med å få positiv uttelling av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for innovasjon og entreprenørskap i CIP.

Nærings- og handelsdepartementet deltar i referansegruppa som samordner arbeidet med utformingen av Handlingsplanen for entreprenørskap i utdanning (sammen med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet), som skal legges fram i løpet av høsten 2009. Det nye styringsdokumentet skal videreføre satsingen på entreprenørskap i grunnutdanningen, og har i tillegg fokus på tiltak innenfor høyere utdanning. Videre vil departementet følge opp tiltakene i «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner», handlingsplanen om kultur og næring, og videreføre samarbeidet med organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Reiseliv

Målsetting: Økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen. Styrket markedsføringsinnsats for å profilere Norge som reisemål og feriested innenlands og på utenlandske markeder.

Resultatrapport 2008

Innsatsen for å profilere norsk næringsliv, Norge som reisemål og Norges omdømme ble styrket i 2008. I Regjeringen nasjonale strategi for reiselivsnæringen fra desember 2007 er det lagt opp til økt satsing på virkemidler rettet mot innovasjon i reiselivsnæringen. Dette er fulgt opp overfor Innovasjon Norge, SIVA og Norsk Designråd for 2008. Visjonen for strategien er «Verdifulle opplevelser». Hovedmålene er økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor næringen og å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål. Som ledd i kompetanseoppbyggingen i næringen gjennomføres det programmer i fire utvalgte geografiske pilotområder: Røros, Trysil, Vega og Lærdal og i bedriften Geilo Fjellandsby. På det internasjonale området har departementet deltatt i OECD-prosjekter for reiselivs- og turistspørsmål. Videre ble Norge i 2008 tatt opp som medlem i FNs turistorganisasjon UNWTO, jf. omtale under kap. 900, post 70.

Prioriteringer 2010

Stadig flere land satser på turisme, og konkurransen om turistene er skjerpet, spesielt i etterkant av finansuroen. En konsekvens av finansuroen har vært at Innovasjon Norge har omprioritert midler til markedsføring av Norge som reisemål fra utenlandsmarkedene til hjemmemarkedet. Norske turister har i 2009 til en viss grad kompensert for svikten i utenlandsmarkedet, og denne prioriteringen vil videreføres i 2010. Regjeringen vil prioritere en ytterligere økt satsing på reiseliv gjennom videre arbeid med oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien. Det legges her vekt på at reiselivsnæringen er viktig i mange lokalsamfunn og gir positive ringvirkninger til annet lokalt næringsliv. Den nasjonale reiselivsstrategien skal bidra til å styrke Norges markedsposisjon på det internasjonale markedet, bl.a. gjennom satsing på et mer bærekraftig reiseliv i regi av Innovasjon Norge, innføringen av en nasjonal kvalitetssikringsordning for reiselivet og en nasjonal bookingløsning for reiselivsprodukter. I 2010 vil Nærings- og handelsdepartementet legge mer vekt på å sette tydelige resultatmål for den offentlige innsatsen for reiselivsnæringen. Det overordnede ansvaret for reiselivspolitikken ligger i Nærings- og handelsdepartementet, men for å sikre god koordinering av reiselivsrelaterte saker i de øvrige departementene holdes jevnlige møter på statssekretær- og embetsnivå.

Næringsrelevant forskning

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at det over tid utvikles et næringsliv som er mer forskningsbasert, for å legge til rette for økt omstillingsevne, innovasjon og verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2008

Nærings- og handelsdepartementets forskningsinnsats er i hovedsak kanalisert gjennom bevilgninger til programmer og ordninger i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Videre er Skattefunnordningen, som departementet har det administrative ansvaret for, et virkemiddel som utløser økt forskningsinnsats fra næringslivet.

Det ble i 2008 satt i gang et arbeid for å utarbeide et felles mål- og resultatsstyringssystem for departementene som kanaliserer midler til Forskningsrådet. Nærings- og handelsdepartementet har deltatt i arbeidet som blir videreført i 2009. Norges forskningsråd startet i 2008 opp en ny ordning med næringsdoktorgrader for å sikre næringslivet tilgang på forskere. Nærings- og handelsdepartementet deltar i ordningens referansegruppe. I forbindelse med arbeidet med ny forskningsmelding, har departementet kommet med innspill og deltatt i ulike arbeidsgrupper. Dette arbeidet ble videreført i 2009.

I mars 2008 mottok Nærings- og handelsdepartementet en evaluering av Institutt for energiteknikks nukleære virksomhet i Halden og på Kjeller. Evalueringen ble utført av et utvalg nedsatt av departementet og var ledet av professor Arild Hervik. Utvalget konkluderte med at det er betydelige positive samfunnsøkonomiske effekter knyttet til den relativt begrensede offentlige støtten som virksomheten mottar.

For å følge opp Regjeringens strategi for nordområdene har Nærings- og handelsdepartementet i 2008 startet opp et arbeid med å utvikle en nasjonal strategi for marin bioprospektering. Arbeidet foregår i samarbeid med flere departementer og virkemiddelapparatet. Som en oppfølging av stortingsmeldingen om innovasjon, startet Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Miljøverndepartementet mot slutten av 2008 opp arbeidet med et strategisk råd for miljøteknologi. Rådet består av 25 toppledere fra næringsliv, arbeidsliv, kunnskapsmiljøer og miljøbevegelsen. Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har fra 2007 hatt en femårig satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Som et ledd i denne satsingen ble det i 2008 inngått en samarbeidsavtale mellom de regionale helseforetakene, Innovasjon Norge, InnoMed og Norges forskningsråd. Som en oppfølging av Regjeringens maritime strategi «Stø kurs» ble det satset på maritim forskning, innovasjon og kompetanse, bl.a. gjennom en styrking av Maroff-programmet i Norges forskningsråd.

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for oppfølging av norsk deltakelse i fire programkomiteer i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Dette omfatter IKT, nanoteknologi og nye materialer, romvirksomhet og små og mellomstore bedrifter. Departementet har, innenfor rammen av bilateralt forskningssamarbeid, også arbeidet med å følge opp næringsrelevant forskningssamarbeid med prioriterte land. Dette gjelder bl.a. tidligere inngåtte avtaler med Japan, USA, Frankrike og avtalen som ble inngått i november 2008 med Kina. Forskningsavtalen mellom Norge og Russland utløp i mai 2008. Departementet er i dialog med russisk side om fornying av avtalen. Nærings- og handelsdepartementet var representert under Science Week i USA høsten 2008 der helserelatert forskning var et hovedtema.

Sluttrapporten for Statistisk Sentralbyrås evalueringer av Skattefunn forelå i januar 2008. Hovedkonklusjonen er at Skattefunnordningen i all hovedsak har virket etter hensikten. Regjeringen tok stilling til sluttrapporten i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, der ordningen ble videreført.

Prioriteringer 2010

Forskning er viktig for innovasjon, omstilling, framtidig verdiskaping og konkurranseevne. I den sammenheng er satsing på næringsrelevant forskning avgjørende, ved at offentlige bevilgninger, offentlig forskningsinnsats og forskningsresultater utløser økt forskningsinnsats og økt bruk av forskningsresultater i næringslivet. Erfaringsmessig øker foretakene sine forsknings- og innovasjonsprosjekter i gode tider og reduserer dem i nedgangstider. Det er derfor en utfordring å stimulere foretakene til fortsatt å investere i forskning og nyskaping, og dermed legge til rette for omstilling og utvikling av ny næringsvirksomhet.

Departementet vil arbeide med å følge opp relevante tiltak på forskningsområdet som er tatt inn i stortingsmeldingen om innovasjon og i den siste stortingsmeldingen om forskning – Klima for forskning (St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning). Arbeidet med å utvikle et bedre system for mål- og resultatstyring for forskningssektoren som viser resultatene og virkningene av den offentlige forskningsinnsatsen, vil være viktig. Arbeidet med miljøteknologi vil bli fulgt opp gjennom Strategisk råd for miljøteknologi og videreutvikling av en miljøteknologistrategi. Når det gjelder den nye nasjonale strategien for marin bioprospektering, vil Nærings- og handels departementet prioritere nødvendige oppfølgingstiltak på departementets område. Det vil også bli oppfølging på andre teknologiområder som framkommer av forskningsmeldingen.

Det vises til omtale av nukleær virksomhet under kap. 920 Norges forskningsråd, underpost 50.2 Institutter og annen infrastruktur.

Departementet vil videre vektlegge arbeidet med å sikre bedre uttelling av den norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Når det gjelder bilateralt forskningssamarbeid, vil prioriterte land bli fulgt opp.

Maritime næringer og skipsfart

Målsetting: Norge skal være en verdensledende maritim organisasjon. De norske maritime næringer skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsninger for framtiden.

Resultatrapport 2008

På skipsfartsområdet gjennomføres det et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og miljø. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU og EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og i ILO (FNs arbeidsorganisasjon). Nasjonalt har det blitt arbeidet videre med følge opp ny skipssikkerhetslov og implementering av EU-direktiver. Regjeringen fremmet i mai 2008 forslag om endringer i sjøloven, skipssikkerhetsloven, NIS-loven og fritids- og småbåtloven, jf. Ot.prp. nr. 56 (2007–2008). Endringene ble vedtatt av Stortinget i juni 2008 og trådte i kraft 1. juli 2008. St.prp. nr. 73 (2007–2008) om samtykke til ratifikasjon av Maritime Labour Convention ble fremmet i juni 2008 og vedtatt av Stortinget i desember 2008. St.meld. nr. 30 (2007–2008) om ILO-konvensjonen om arbeidsvilkår i fiskerisektoren ble framlagt i juni 2008 og behandlet av Stortinget i desember 2008. «Stø kurs – Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer» ble lagt fram i oktober 2007. Regjeringens maritime strategi omfatter satsing på fem hovedområder: Globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart. Det ble bevilget 100 mill. kroner særskilt til gjennomføring av strategien for 2008. For å underbygge strategien ble det samlet bevilget 240 mill. kroner på statsbudsjettet for 2008 til forskning, innovasjon og kompetansetiltak innenfor det maritime området over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Arbeidet med oppfølging av maritim strategi er i rute, jf. rapport om «Stø kurs – oppfølging av maritim strategi» av oktober 2008. Rapporten fra det maritime omdømmeprosjektet ble overlevert til Nærings- og handelsdepartementet i november 2008.

Prioriteringer 2010

Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide aktivt for at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. For å oppnå dette skal Norge spille en aktiv rolle i utarbeidingen av internasjonale regler og krav til skip på sikkerhets- og miljøområdet i IMO og EU. I 2010 vil det bli særlig fokus på å etablere et klimaregime for internasjonal skipsfart i IMO. Piratvirksomheten utenfor kysten Nigeria, i Asia og spesielt utenfor kysten av Somalia og i Det indiske hav utgjør fortsatt en fare for skipsfarten og Regjeringen vil følge situasjonen nøye. Norge ble i 2009 medlem i ReCaap, som er en samarbeidsavtale for å bekjempe piratvirksomhet i Asia. Nærings- og handelsdepartementet vil aktivt delta i dette arbeidet i 2010. Departementet skal arbeide for å opprettholde og utvikle Norges sterke posisjon nasjonalt og internasjonalt når det gjelder maritim forskning og innovasjon. Regjeringens maritime strategi har som mål at de norske maritime næringene skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. Nærings- og handelsdepartementet skal følge opp bevilgninger på 100 mill. kroner til oppfølging av maritim strategi i 2010. Dette omfatter 70 mill. kroner til maritim forskning og innovasjon, herunder 60 mill. kroner til MAROFF – programmet og 10 mill. kroner til nærskipsfartsordningen under Innovasjon Norge. Videre omfattes 30 mill. kroner til maritim utdanning, markedsføring av NIS og maritime prosjekter. Det er behov for økt rekruttering og styrking av maritim utdanning. Det er en utfordring å videreutvikle Norge som en ledende nasjon innen kvalitetsskipsfart og fortsatt ha gode rammebetingelser som bidrar til at rederier, sjøfolk og de norske skipsregistrene NIS og NOR er konkurransedyktige internasjonalt. Det er satt i gang en ekstern evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk som vil bli fulgt opp i 2010, jf. omtale under kap. 909. Det er behov for å fortsette arbeidet for å bedre omdømmet for de norske maritime næringene både i Norge og utlandet, bl.a. gjennom oppfølging av omdømmerapporten fra 2008. Det er også et mål at flere skip skal registreres under norsk flagg, og at flere rederier og maritime bedrifter skal lokaliseres i Norge. De maritime næringene opererer i sterkt internasjonaliserte og konkurranseutsatte markeder, og Nærings- og handelsdepartementet vil arbeide for å sikre gode konkurransevilkår for skipsfartsnæringen og skipsbyggingsindustrien. Situasjonen i de maritime næringer som følge av finanskrisen vil vurderes framover.

Statlig eierskap

Målsetting: Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Staten er eier i virksomheter som har stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og bidrar til at avkastning og utbytte fra disse kommer fellesskapet til gode. Statlig eierskap sikrer nasjonalt eierskap til nøkkelvirksomheter og bidrar til at kompetansemiljøene knyttet til hovedkontorfunksjoner og forskning og utvikling består og utvikles i Norge.

Resultatrapport 2008

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter: Til Stortinget ved egne stortingsmeldinger og i de årlige budsjettproposisjonene, til Riksrevisjonen ved statsrådens årlige redegjørelse for eierskapsutøvelsen i hvert enkelt selskap og til næringslivet i form av årlige eierberetninger. Eierberetningene oversendes Stortinget til orientering.

Statens eierberetning 2008 ble utgitt i juni 2009 og omfattet i alt 52 selskaper.

Regjeringen la i september 2008 fram en revidert versjon av dokumentet «Regjeringens eierpolitikk» på norsk og engelsk. Dokumentet sammenfatter målene og rammene for statens eierskap slik de er fastlagt av regjering og Storting, bl.a. gjennom behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. I denne meldingen ble det lagt opp til at eierpolitikkdokumentet skulle revideres årlig og koordineres med utgivelsen av eierberetningen. Dette har i praksis vist seg lite hensiktsmessig, og departementet vil vurdere nærmere hyppigheten for å revidere denne publikasjonen. Departementet viser ellers til at Stortingets behandling av St.prp. nr. 32 (2008–2009) Statlige lån til Eksportfinans ASA, har medført en endring av målkategoriseringen vedrørende Eksportfinans ASA.

I 2008 startet Nærings- og handelsdepartementet en løpende dialog om samfunnsansvar med selskaper hvor departementet forvalter statens eierskap. Det blir i 2009 bl.a. foretatt en gjennomgang av selskapenes rapportering av samfunnsansvar i sine årsrapporter. Denne kartleggingen danner grunnlag for videre oppfølging av bedriftenes arbeid med samfunnsansvar og departementets strategi på området.

Når det gjelder eierskapsutøvelsen i forhold til enkeltselskaper, var departementet i 2008 bl.a. engasjert i arbeid knyttet til at EFTAs overvåkingsorgan ESA har stilt spørsmål om det har vært gitt ulovlig statsstøtte i forbindelse med etableringen av Mesta AS. Det ventes at ESA fatter vedtak i saken i løpet av høsten 2009. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 17.30.

Prioriteringer 2010

Hovedmålene i statens eierskapsforvaltning ligger fast. Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap i nøkkelvirksomheter i norsk næringsliv. Nasjonalt eierskap legger til rette for at hovedkontorfunksjoner og forskning og utvikling består og utvikles i Norge. Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og bidrar til at avkastning og utbytte fra disse kommer fellesskapet til gode.

Nærings- og handelsdepartementet vil i 2010 bl.a. ha fokus på selskapenes finansielle soliditet og kapitaldekning i kjølvannet av uroen i de internasjonale finansmarkedene og det påfølgende globale økonomiske tilbakeslaget.

Departementet vil arbeide med forhold knyttet til selskapenes strategiske posisjon og veivalg som kan styrke grunnlaget for videre forretningsmessig utvikling.

Departementet har i eierdialogen med selskapene uttrykt klare forventninger til at de arbeider aktivt med å ivareta sitt samfunnsansvar bl.a. innenfor områder som helse, arbeidsmiljø, sikkerhet, likestilling og etiske forhold, herunder også arbeid mot korrupsjon. I 2010 vil vi videreutvikle og styrke opplegget for oppfølging av selskapenes arbeid med dette samfunnsansvaret.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målsetting: Krisehåndteringsberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningen av kriser.

Resultatrapport 2008

Nærings- og handelsdepartementets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap omfatter næringsrettede tiltak og samarbeidsordninger mellom departementet og næringslivet i tillegg til utvikling og øving av departementets og etatenes krisehåndteringsevne. God næringsberedskap er avhengig av at næringslivet og andre samfunnsviktige virksomheter sikres muligheter til å fortsette sin virksomhet under kriser og konflikter. Dette søkes oppnådd gjennom tiltak og planer som øker robustheten spesielt i samfunnskritiske funksjoner og ved omfattende informasjonsutveksling mellom myndigheter og næringsliv.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter forsyningsloven av 1956, skipsrekvisisjonsloven av 1952 og varekrigsforsikringsloven av 2003, med tilhørende regelverk. Departementet har arbeidet videre med å legge til rette for en tilpasning av forsyningslovverket til dagens utfordringer. Det er arbeidet med styrking av departementets kriseorganisasjon, øving i bruk av elektronisk krisehåndteringsverktøy og videreføring av en planmessig oppfølging av underlagte etater innen samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet har videreutviklet samarbeidet med dagligvaredistributørene, bygg- og anleggsnæringen, skipsfartsnæringen og forsikringsbransjen (varekrigsforsikring). I samarbeid med dagligvarebransjen er det bl.a. arbeidet med lageroppbyggingsplaner, og informasjonsstrategi. Når det gjelder bygg- og anleggsnæringen er det fokusert på næringens mulighet for å yte operativ bistand ved større naturkatastrofer m.m. I samarbeid med NORTRASHIP-ledelsen, Norges Rederiforbund og andre er det utviklet rutiner for informasjon om sikkerhetsspørsmål, f.eks. ved piratvirksomhet, trusler mot skipsfarten og rask tilgang til skipstransport for å dekke akutte transportbehov i krisesituasjoner. Det er i 2008 gjennomført øvelser knyttet til beredskapsordningene for dagligvarebransjen og bygg- og anleggsbransjen. I tillegg har departementet deltatt i andre øvelser.

Prioritering 2010

Innenfor samfunnssikkerhet og beredskap vil samarbeid med aktuelle bransjer og underlagte etater være høyt prioritert. Dette omfatter videreutvikling og øving av departementets krisehåndteringssystemer og interne sikkerhetsrutiner, og oppfølging av arbeidet med sikkerhet, beredskap og kriseplaner i etatene. Arbeidet med en endring av hjemmelsgrunnlaget som erstatning for den gjeldende forsyningsloven i samarbeid med berørte departementer vil bli sluttført. Det samme gjelder arbeidet med et opplegg for informasjonsberedskap ved forsyningskriser innenfor matvarer. Innenfor skipsfartsberedskap vil det bli fortsatt fokus på sikkerhetsspørsmål for skipsfarten, herunder piratvirksomhet. Videre vil det bli oppfølging av departementets samfunnssikkerhets- og beredskapsansvar knyttet til andre aktuelle problemstillinger.

Søve gruver

Driften ved Søve Gruver ble startet på 1950-tallet av statsaksjeselskapet A/S Norsk Bergverk og lagt ned i 1965. I 1970 ble anlegg og eiendommer solgt til Telemark fylkeskommune og Nome kommune. A/S Norsk Bergverk ble avviklet i 1975.

Næringskomiteen er i Budsjettinnstilling S. nr. 8 (2008–2009) opptatt av tiltak for å redusere negative miljømessige konsekvenser av eksisterende og tidligere gruvedrift der staten har eier- eller forvaltningsansvar, slik at de enkelte lokalsamfunn som er berørt, ikke blir belastet på en utilbørlig måte. Det vises bl.a. til utfordringer knyttet til Søve gruver, og flertallet i komiteen ser fram til at staten og Telemark fylkeskommune kommer fram til en minnelig ordning.

Nærings- og handelsdepartementet har engasjert eksternt firma til å kartlegge kostnader og omfang ved eventuell senere opprydding av radioaktivt materiale ved Søve gruver. Oppdragstaker bes bl.a. om å konsekvensvurdere tre handlingsalternativer til å la materialet ligge som i dag. Det legges videre til grunn at oppdragstaker skal vurdere prøvetaking og målinger som er utført ved Søve gruver de senere årene, herunder om det foreligger tilstrekkelig informasjon til å foreta forsvarlige vurderinger av alternative tiltaksløsninger. Behovet for eventuelt supplerende prøvetaking og analyse skal også vurderes. Departementet understreker i utlysningen at ansvarsforhold knyttet til eventuell senere opprydding ved Søve gruver, ikke er avklart, og at det ved kunngjøringen av kartleggingsoppdraget ikke er tatt stilling til dette spørsmålet.

Telemark fylkeskommune har i slutten av august 2009 tatt ut stevning mot staten ved Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med bl.a. radioaktivt materiale ved og fra Søve Gruver.

Bortfall av hjemfalte gruveeiendommer

I 2007 samtykket Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt. Begrunnelsen for fullmakten var at det er viktig at staten som eier av gruveeiendommer legger til rette for at gruvene kan benyttes til besøksgruvevirksomhet/museale formål. Nærings- og handelsdepartementet ber om Stortingets samtykke til at fullmakten fornyes for 2010, jf. Forslag til vedtak XII.

Budsjettforslag 2010

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern, heretter kalt Patentstyret, forvalter regelverkene for patent, varemerke og design, og er det nasjonale kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen i norsk næringsliv, ved å bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret skal ha et særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.

Patentstyrets hovedoppgave er å behandle søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge. Patentstyret skal også tilby ulike informasjonstjenester, bl.a. kurs som bidrar til å heve kompetansen om industrielle rettigheter i Norge, og forundersøkelser som bl.a. kan avdekke allerede kjent og beskyttet teknologi. Patentstyret har videre en sentral rolle som pådriver for at norsk næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet for øvrig får økt kunnskap og kompetanse om industrielle rettigheter.

Patentstyret er lokalisert i Oslo, og disponerte 257 årsverk pr. 1. mars 2009.

Det er for 2010 fastsatt to hovedmål for etaten. Patentstyret skal:

• behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid

• bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge

Sentrale utfordringer

I dagens samfunn er immaterielle verdier viktige resultater av bedriftenes investeringer i forskning, utvikling og merkevarebygging, og utgjør en stadig større del av bedriftenes kapital. Gjennom etablering av industrielle rettigheter i land med interessante markeder kan bedriften oppnå enerett av ulik varighet til utnyttelse av egenutviklet teknologi, varemerke og design. Bedriften kan på den måten sikre seg mot kopiering, samtidig som bedriften kan bruke den dokumenterte eneretten til å posisjonere seg strategisk i markedet, tiltrekke seg investorer og øke sin forhandlingsstyrke både overfor konkurrenter og partnere.

Regjeringen har som mål å legge til rette for at norsk patentpolitikk til enhver tid sikrer våre rettigheter innen patent, varemerke og design, på høyde med våre konkurrentland. Et viktig ledd i dette arbeidet er gjennomført ved at Stortinget i 2007 vedtok tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen, som medfører medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) fra 1. januar 2008, jf. St.prp. nr. 53 og Innst. S. nr. 253 (2006–2007). Medlemskapet i EPO gjør det enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent i Europa. For Patentstyret innebærer EPO-medlemskapet en vesentlig reduksjon i antall utenlandske patentsøknader som innleveres til Patentstyret. Dette vil fra og med annet halvår av 2009 føre til et bortfall av inntekter og framtidige arbeidsoppgaver på patentområdet. I en overgangsperiode vil Patentstyret imidlertid fortsatt ha høy arbeidsbelastning knyttet til nedarbeiding av søknadsmengden på patentområdet. Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en gjennomgang av hvordan Patentstyrets økonomi best kan tilpasses virkningene av EPO-medlemskapet, hvor bl.a. avgiftsnivået vurderes.

For å bidra til å opprettholde og videreutvikle Patentstyrets kompetanse på de områder som er viktige for norsk næringsliv, ga Stortinget i 2007 sitt samtykke til inngåelse av avtale mellom Danmark, Island og Norge om Nordisk Patentinstitutt (NPI), jf. St.prp. nr. 54 (2006–2007) og Innst. S. nr. 237 (2006–2007). NPI var operativt fra 1. januar 2008. Dette har medført tilførsel av nye oppgaver til Patentstyret. Gjennom NPI utfører Patentstyret bl.a. nyhetsgranskninger og foreløpige patentbarhetsvurderinger av internasjonale patentsøknader til søkere i NPI-landene. Det er ventet at EPO-medlemskapet på sikt vil bidra til å frigjøre ressurser til å nedarbeide restanser på patentområdet og utføre nye oppgaver knyttet til NPI.

NPI-aktivitetene vil i startfasen utgjøre en liten del av Patentstyrets virksomhet. Økt aktivitetsomfang må ses i forhold til den totale mengden patentsøknader til behandling. Patentstyret vil i årene framover søke å sikre en riktig balanse mellom behandlingen av ordinær søknadsbehandling og innfasing av NPI-oppgaver. Patentstyret må også tilpasse innretningen og omfanget på kurs i lys av EPO-medlemskapet.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer 2010

Søknadsbehandling

Målsetting 2008: Patentstyret skal behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

Særlig om behandling av patentsøknader: Saksbehandlingstiden for patentsøknader er vesentlig lenger enn f.eks. behandlingstiden for varemerke- og designsøknader. Dette skyldes den særlig krevende søknadsprosessen, hvor det skal gjennomføres både faglig krevende tekniske vurderinger av oppfinnelsens patenterbarhet og granskningen av om oppfinnelsen er ny ved søk i oppdaterte internasjonale registre. I tillegg er prosessen i stor grad styrt bl.a. av svarfrister og frister for betaling av avgifter før videre søknadsbehandling, noe som er fastsatt i patentregelverket. Dette medfører en klar begrensning i hvor kort saksbehandlingstiden for patentsøknader kan være.

Resultatrapport 2008: Patentstyret mottok i overkant av 5 400 patentsøknader i 2008, hvorav 22 pst. av søknadene var fra norske søkere, mens 78 pst. av søknadene primært bestod av internasjonale søknader. Når patentsøknader omtales, er det vanlig å benytte benevnelsene førstesøknad og søknad med prioritet. Førstesøknader består primært av søknader fra norske søkere hvor det ikke tidligere er innvilget patent, mens det for søknader med prioritet primært er snakk om søknader i forbindelse med konvensjonen om patentsamarbeid (PCT-søknader) hvor det allerede er innvilget patent hos andre patentmyndigheter. Disse har midlertidig patentbeskyttelse så lenge en søknad er under behandling.

Sammenlignet med 2007, sank det samlede antallet innkomne patentsøknader i 2008 med 18,5 pst., men antallet førstesøknader har vært stabilt de siste årene. Dette er en stor nedgang, selv om en tar i betraktning at enkelte søknadskategorier allerede fra årsskiftet 2007/2008 kunne leveres direkte til EPO. En sannsynlig forklaring på nedgangen er at en del utenlandske søkere feilaktig har antatt at internasjonale patentsøknader datert før 1. januar 2008 kunne leveres EPO. Patentstyret avgjorde i alt rundt 4 702 saker i 2008, hvorav om lag 1 777 saker var innvilgelse av nye patentrettigheter. Rundt 430 av de nye patentene hadde minst én norsk søker.

Det er et mål at gjennomsnittlig saksbehandlingstid på patentområdet skal komme ned mot tre år. Behandlingstid kan måles ved det en kan kalle et kapasitetsmål og reell gjennomsnittlig saksbehandlingstid.

Kapasitetsmålet beregnes ved å se på forholdet mellom totalt antall saker under behandling og årlig avvirkning. Slik vil en kunne illustrere nedarbeidingstiden basert på etatens kapasitet på rapporteringstidspunktet. Dette er et svært teoretisk mål, som er best egnet for intern styring i forhold til dimensjonering av arbeidskapasitet. Saksbehandlingstid målt på denne måten lå i 2008 på 6,1 år. Dette representerer en liten nedgang sammenlignet med 2007, og ligger innenfor planen om å komme ned mot en gjennomsnittlig nedarbeidingstid på tre år ved utgangen av 2010, da det er forventet at inngangen av PCT-søknader vil gå sterkt ned fra høsten 2009 som effekt av Norges EPO-medlemskap.

Reell gjennomsnittlig saksbehandlingstid måles som gjennomsnittlig behandlingstid de siste 12 måneder på rapporteringstidspunktet. I 2008 var behandlingstiden på 4,2 år. Selv om dette representerer en liten nedgang fra 2007, er målet kun delvis oppnådd.

I tråd med overordnede målsettinger, prioriterer Patentstyret behandling av førstesøknader slik at disse avgjøres raskere enn øvrige saker. Dette er viktig da det dreier seg om søknader uten tidligere patentregistrering. For førstesøknader er det et mål at en første uttalelse om søknadens patenterbarhet (første realitetsuttalelse) skal gis innen sju måneder. I 2008 ble dette gjort i 93 pst. av sakene. Til sammenligning var resultatene henholdsvis 92, 82 og 58 pst. de tre forutgående årene. Dette er et meget godt resultat, også sammenlignet med andre nordiske land. Den reelle gjennomsnittlige saksbehandlingstid for førstesøknader var på 1,8 år og ligger slik godt under treårsmålet.

Det har bygget seg opp til dels store restanser på søknader med prioritet. Reell gjennomsnittlig behandlingstid på disse søknadene lå i 2008 på 4,9 år, mot 5,3 år i 2007. Denne positive utviklingen kommer av flere ansettelser i løpet av de to forutgående år. Det har vært et mål å stabilisere saksbehandlingskapasiteten på patentområdet, som en del av tilpassingen til forventet nedgangen i inngangen av patentsøknader, i forbindelse med EPO-medlemskapet. I tillegg har etaten prioritert å holde en lav behandlingstid på førstesøknader.

Nærings- og handelsdepartementet og Patentstyret har i løpet av våren 2009 hatt en dialog for å finne en løsning på hvordan etaten best kan nedarbeide restansene for saker med prioritet. Departementet har bedt Patentstyret om å utarbeide en nedarbeidingsplan av restansene. Planen skisserer klare mål for hvor mange saker som er forventet å skulle behandles og avsluttes årlig. I tråd med planen ba departementet Patentstyret om å nedarbeide restansene for søknader med prioritet i 2009. Etter planen vil beholdningen av saker med prioritet være på et nivå som tilsvarer en saksbehandlingstid på patentområdet samlet, for førstesøknader og søknader med prioritet, på rundt tre år i 2017. Det forventes for øvrig at førstesøknader fremdeles gis en første uttalelse innen sju måneder og at saksbehandlingstiden ikke blir høyere enn tre år.

Patentstyret mottok i overkant av 16 250 varemerkesaker i 2008, en økning på 250 saker fra 2007. Over 60 pst. av de innkomne sakene var internasjonale registreringer (utpekinger) etter Madridprotokollen, noe som innebærer en økning på rundt 400 utpekninger sammenlignet med 2007. Det ble behandlet rundt 18 400 saker, noe som tilsvarer 5 pst. mer enn året før. Dette er et resultat av kortere behandlingstid på internasjonale varemerkeregistreringer. I 2008 kom det inn om lag 680 designsøknader, noe som tilsvarer en nedgang på 15 pst. fra 2007. Dette tallet er imidlertid noe misvisende, da antall design i den enkelte søknaden er høyere i 2008 enn før den nye designloven trådte i kraft, i 2003. Størstedelen av nedgangen skyldes at det kommer inn færre internasjonale søknader enn tidligere. En mulig forklaring til dette er finanskrisen. Det ble behandlet rundt 731 designsøknader. Dette er 53 saker mer enn søknadsinngangen. Både på varemerkeområdet og designområdet er det tilfredsstillende grad av måloppnåelse når det gjelder behandlingstid.

Patentstyrets kundeundersøkelser i 2008 viser at etatens kunder er godt fornøyd med søknadsbehandlingen på samtlige områder. Undersøkelsene viser videre at patentsøkere opplever Patentstyret som godt harmonisert med praksis i Det europeiske patentverket.

Prioriteringer 2010: Patentstyret skal i 2010 fortsatt ha fokus på å sikre tilfredsstillende bemanningsnivå og arbeide for at det skal behandles søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid. Det må være et særlig fokus på patentområdet. Samtidig er det viktig at etaten finner den riktige balansen mellom ordinær patentsøknadsbehandling og innfasingen av NPI-oppgaver. Patentstyret skal også fortsette å ivareta nasjonale og internasjonale forpliktelser som følger av norsk medlemskap i EPO. Patentstyret vil fortsette arbeidet med å tilpasse utgiftsnivået i forhold til framtidig forventet aktivitet. På varemerke- og designområdet er det viktig at Patentstyret fortsetter den positive utviklingen.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting 2008: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Resultatrapport 2008: Patentstyret tilbyr forundersøkelser, kurs og annen oppdragsvirksomhet av høy kvalitet, og skal være en pådriver for økt kompetanse om industrielle rettigheter blant norske aktører.

Omsetningen av kurs og forundersøkelser gikk tilbake med 9 pst. fra 2007 til 2008. Dette kan i hovedsak tilskrives en nedgang i antall forundersøkelser og reduksjon i oppdragsvolum fra enkelte større kunder. Det er også en viss forsiktighet fra fullmektigbransjen i lys av EPO-medlemskapet og finanskrisen. I tillegg gjør flere kunder enn tidligere oppslag selv i Patentstyrets registre. Kundeundersøkelser for tjenestene kurs og forundersøkelser viser at Patentstyrets kunder generelt er godt fornøyd med etatens tjenestetilbud.

Patentstyret arbeider systematisk med å knytte til seg samarbeidspartnere som betjener de samme målgruppene som etaten, slik som bransjeorganisasjoner og det offentlige virkemiddelapparatet. Patentstyret driver også oppsøkende virksomhet mot sine kunder.

Patentstyret gjennomførte 19 åpne kurs og to frokostmøter for varemerkejurister, med til sammen 371 deltakere på alle kurs og kompetanseprogrammer i 2008. Basert på erfaringer fra våren 2008, ble det høsten samme år lagt opp til kurs som i større grad er relatert til EPO. Patentstyret har i tillegg holdt en rekke foredrag, hatt flere innslag i media og har hatt samarbeidsprosjekter med Innovasjon Norge, SIVA, Norges forskningsråd og ulike utdanningsinstitusjoner i universitets- og høgskolesektoren.

Prioriteringer 2010: Patentstyret skal ha fokus på å dekke etterspørselen etter kurs blant både patentfullmektiger og næringslivet for øvrig, som følge av EPO-medlemskapet som trådte i kraft 1. januar 2008. Videre blir det framover en viktig oppgave å utvikle og levere informasjonstjenester, herunder forundersøkelser, som markedet og NPI etterspør.

Patentstyret skal også fortsette å være en pådriver for å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge, ved bl.a. å gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak særlig rettet mot småbedrifter og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Etaten skal videre fortsette å bygge nettverk sammen med strategiske samarbeidspartnere.

Budsjettforslag 2010

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metrologi (måleteknikk). Overordnet mål for virksomheten er å sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater. Pålitelige og sporbare målinger har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter. Pålitelige måleresultater har også betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for eksportindustrien.

Justervesenet forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk. Lov om målenheter, måling og normaltid trådte i kraft 1. januar 2008. Lovens formål er å sikre tillit til den nasjonale måletekniske infrastrukturen og sørge for at måleteknisk regulering og tilsyn bidrar til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Justervesenet sikrer formålet bl.a. gjennom å føre tilsyn med at de måleredskaper som er underlagt lovpålagt kontroll, er tilstrekkelig nøyaktige, og ved at etaten er et kompetansesenter for måleteknikk som bl.a. leverer kalibreringstjenester til næringsliv, forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter.

Justervesenet disponerte 79 årsverk pr. 1. mars 2009. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus, og fem justerkamre, i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kjeller.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer 2010

Det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet knyttet til hovedarbeidsområdene. For hvert hovedmål er det nedenfor rapportert om aktivitetene i 2008 og prioriteringer for 2010.

Regelverksforvaltning

Mål: Justervesenet skal sørge for en forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet.

Regelverket skal innrettes i tråd med den nye lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser og sikring av beskyttelsesverdige interesser. Videre skal det norske regelverket på måleteknikkområdet være i samsvar med EØS-regelverket og det skal etterstrebes harmonisering med internasjonale anbefalinger.

Dette innebærer at Justervesenet skal sikre at både gjeldende og eventuelt nytt regelverk på måleteknikkområdet, er i samsvar med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid og følge opp den internasjonale regelverksutviklingen og etterstrebe harmonisering ved utviklingen av regelverket på måleteknikkområdet.

Justervesenet deltar aktivt i internasjonalt samarbeid på måleteknikkområdet for å oppnå tillit til norske varer, sertifikater og tjenester gjennom deltakelse i forskningsprogrammer innenfor metrologi og gjennom medlemskap i en rekke internasjonale organisasjoner, som f.eks:

WELMEC, en organisasjon for samarbeid mellom nasjonale organisasjoner for lovregulert måling fra EU og EFTA.

Meterkonvensjonen, som binder Norge til å benytte det metriske SI-systemet. Norges medlemskap i Meterkonvensjonen er den mest sentrale internasjonale forpliktelsen Justervesenet er involvert i.

International Organization of Legal Metrology (OIML) har som formål å bidra til global harmonisering av prosedyrer for lovregulert måleteknikk (legal metrologi).

European Association of National Metrology Institutes (EURAMET) koordinerer samarbeidet mellom medlemmene på områder som sporbarhet, kalibrering og forskning innen måleteknikk.

Måleinstrumentdirektivet (MID) er et EU-direktiv som skal skape et felles marked og felles standard for måleinstrumenter i EU/EØS-området. Alle måleinstrumenter som blir godkjent i henhold til MID kan brukes i hele EU/EØS-området.

Resultatapport for 2008

Som følge av tidligere utført arbeid på området ble flere forskriftsendringer gjennomført i 2008 for at det norske regelverket skal være i samsvar med EØS-regelverket. Forskrift om e-merking av ferdigpakninger og forskrift om obligatoriske størrelser for visse alkoholholdige produkter ble endret som følge av at EU-direktiv om nominelle mengde for ferdigpakninger ble tatt inn i EØS-avtalen.

For å sikre at regelverket er i tråd med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser, har Justervesenet gjennomført en rekke utredningsprosjekter, bl.a. tilknyttet fiskeindustrien, ferdigpakninger og målinger i oljeindustrien og taksameter for drosjer. Taksameterprosjektet tar for seg ulike problemstillinger knyttet til bruk og salg av taksametre i drosjenæringen. Det har de siste årene blitt oppdaget flere uregelmessigheter i forbindelse med drosjenæringen, og prosjektet belyste ulike problemstillinger i næringen og viktigheten av at taksametrene beregner riktig oppgjør og gir tilstrekkelig informasjon om pris.

Internasjonalt samarbeid

Justervesenet er aktivt med i det europeiske samarbeidet innenfor lovregulert måling i Europa (WELMEC). Samarbeidet mellom WELMEC og Europakommisjonen er blitt intensivert i forbindelse med implementeringen av MID og Justervesenet deltar aktivt i flere arbeidsgrupper. Med Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen er det viktig å opprettholde god kontakt med EU-land.

Prioriteringer for 2010

Justervesenet skal i 2010 sette i gang nye utredninger på prioriterte områder og videreføre de utredningene som allerede er igangsatt. Videre skal etaten bidra til en forsvarlig og målrettet utvikling på nasjonalt og internasjonalt regelverk på måleteknikkområdet.

Tilsynsvirksomhet

Den årlige omsetningen i Norge av varer etter mål og vekt utgjør mer enn 500 mrd. kroner. Justervesenet skal føre kontroll med måleredskapers nøyaktighet i tråd med gjeldende regelverk, og gjennom å drive informasjonsvirksomhet om bruk og egenkontroll av måleinstrumenter.

Målet for Justervesenets tilsynsvirksomhet er å sikre at næringslivet, forbrukerne og offentlige myndigheter kan være trygge på at måleresultater som brukes i kjøp og salg, er tilstrekkelig nøyaktige.

For å nå dette målet forutsettes det at det er gjennomført en førmarkedskontroll av de aktuelle måleinstrumentene og at leverandørene har sørget for en nødvendig samsvarsvurdering. Videre må brukerne sørge for nødvendig vedlikehold av instrumenter som er i bruk.

Resultatrapport for 2008

Justervesenets tilsyn i 2008 er i det alt vesentlige gjennomført som periodiske kontroller. Justervesenets tilsynsvirksomhet dekker i hovedsak tre kategorier måleinstrumenter: bensinpumper, butikkvekter og automatiske vekter. Feil kategoriseres i «måletekniske feil», som i hovedsak er feil som påvirker måleresultatet, og «administrative feil», som f.eks. manglende merking og plombebrudd uten rekvisisjon. Feilsituasjonen for 2008 vurderes å være tilfredsstillende på de fleste områder, med unntak av kategorien automatiske vekter. I 2008 ble det gjennomført 800 kontroller fordelt på seks ulike typer vekter. Det ble også satt i gang en prøveordning med gjennomføring av enkelte «uroaksjoner» eller ikke varslet tilsyn. Slike aksjoner blir også videreført i 2009, og på sikt er det ventet at forsøket med alternative tilsynsmetoder skal gi bedre resultater.

Prioriteringer for 2010

Justervesenet skal føre tilsyn med måleredskaper underlagt lovpålagt kontroll. Videre skal etaten fortsette både vurderingen og utprøvingen av alternative tilsynsmetoder for å bedre feilsituasjonen for enkelte kategorier måleredskaper, løpende vurdere forbedringer i tilsynsaktiviteten og fortsette aktiviteten med å drive informasjonsvirksomhet om bruk og egenkontroll av måleinstrumenter.

Videre skal Justervesenet starte opp med årlig kontroll av alle taksametre. Innen 2012 skal alle drosjer (om lag 8 600) ha installert taksametre som oppfyller kravene i den nye forskriften.

Laboratorievirksomhet

Justervesenet skal bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen er i samsvar med internasjonale avtaler om måleenheter og at målingene er tilstrekkelig nøyaktige.

Système International d’Unités (SI) er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. En hovedoppgave for det nasjonale laboratoriet er å formidle sporbarhet til SI-enhetene for norske brukere, i næringslivet, forvaltningen og innenfor forskning. Dette skjer gjennom å utvikle og opprettholde nasjonale normaler for et utvalg av enheter og å tilby kalibreringstjenester til brukerne.

Resultatrapport for 2008

Etterspørselen etter kalibreringsoppdrag har vist seg stabil de siste fem årene. Trenden med en dreining mot større og mer omfattende oppdrag har fortsatt. Fordelingen i etterspørselen etter kalibreringsoppdrag mellom de ulike fagområdene har imidlertid endret seg.

Justervesenet har også en koordinerende rolle for nasjonale referanselaboratorier og varsler at det framover vil bli arbeidet spesielt med å utvikle nettverket innenfor kjemi og biologi.

Justervesenet deltar jevnlig i sammenlignende laboratorieprøvinger (SLP), i regi av Meterkonvensjonen eller EURAMET.

Etaten har fått godkjent deltakelse i to prosjekter i det europeiske forskningssamarbeidet på metrologi, som startet opp i 2008 og vil pågå i tre år framover.

Prioriteringer for 2010

Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket. Dette skal gjennomføres ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Justervesenet skal også ha fokus på kompetanseoverføring gjennom kursvirksomhet, FoU-virksomhet, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer.

Budsjettforslag 2010

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- og sertifiseringsorganer. Norsk Akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitetssikring, særlig på områder som helse, miljø og sikkerhet. Dette bidrar til at norske varer og tjenester har tillit både nasjonalt og internasjonalt, noe som er viktig for norsk næringslivs konkurranseevne.

Norsk Akkrediterings hovedoppgaver er å behandle søknader om akkreditering, følge opp utstedte akkrediteringer og fremme akkreditering som et virkemiddel på nye områder. Etaten bidrar til å sikre tilliten til den norske akkrediteringsordningen gjennom arbeid i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Norsk Akkreditering har myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP), som er forankret i et EU-direktiv. Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme, EMAS). Gjennom EØS-avtalen kan også norske bedrifter delta i denne frivillige ordningen. Formålet med EMAS er å fremme en kontinuerlig bedring av virksomheters miljøprestasjon. Det er i EU vedtatt nye regler for handel med varer i det indre marked. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 inneholder bl.a. bestemmelser om organisering og utføring av akkreditering. Forordningen får anvendelse i EU fra 1. januar 2010. Akkreditering har ikke tidligere vært regulert på EØS-nivå, og formålet med reglene er bl.a. å bidra til en likeartet håndtering av akkreditering i EØS.

Norsk Akkreditering disponerte 21 årsverk pr. 1. mars 2009 og er lokalisert på Kjeller i Akershus. På grunn av aktivitetsøkning leier Norsk Akkreditering avlastningskontorer i Oslo, til et fåtall ansatte.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer 2010

Målsetting: Norsk Akkreditering skal dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Videre skal etaten sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen.

Resultatrapport 2008: Norsk Akkreditering har i løpet av 2008 akkreditert åtte nye organisasjoner og innvilget 47 søknader om utvidelse av eksisterende akkrediteringsomfang. Etaten opplever økt interesse for akkreditering av medisinske laboratorier og miljølaboratorier. Utviklingen med sammenslåing av mat- og miljølaboratorier har fortsatt i 2008. Markedet for akkreditering av kalibrerings- og fysisk prøvingslaboratorier og inspeksjons- og sertifiseringsorganer er stabilt. Markedet for inspeksjon etter OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis er lite og stabilt. Etter departementets vurdering har Norsk Akkreditering dekket markedets behov for akkreditering og inspeksjon etter OECDs retningslinjer for god laboratoriepraksis i 2008. Etaten har også informert om akkrediteringsordninger overfor næringslivet og offentlige myndigheter gjennom foredrag, kurs og rådgivning.

Norsk Akkreditering har sikret internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen ved å delta aktivt i internasjonale samarbeidsorganisasjoner på akkrediteringsområdet. Etaten gjennomgikk i 2008 en kollegavurdering i regi av European co-operation for Accreditation (EA) med godt resultat, og deltok også i evalueringen av et annet europeisk akkrediteringsorgan. Norsk Akkreditering er medlem i International Accreditation Forum, og har bidratt i organisasjonens arbeid i 2008. Videre har etaten deltatt i flere bistandsprosjekter knyttet til etablering og utvikling av akkrediteringsorganer.

Prioriteringer 2010: Norsk Akkreditering skal ha fokus på å dekke offentlige og private virksomheters behov for akkreditering. Gjennom å tilby tjenester av høy kvalitet skal etaten bidra til at norske produkter og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitetssikring og således har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet for at akkreditering blir benyttet på flere områder ved å drive målrettet informasjonsarbeid overfor næringslivet og offentlige myndigheter videreføres. På den måten skal det skapes økt forståelse for nytten av akkreditering. Videre skal etaten følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet, bl.a. ved å opprettholde multilaterale avtaler med andre akkrediteringsorganisasjoner for å sikre internasjonal aksept av Norsk Akkreditering og ved å delta i systemet med kollegavurdering. I tillegg skal etaten delta i arbeidet med vurdering av reglene om akkreditering i europaparlamentets- og rådsforordningen (EF) nr. 765/2008, om akkrediterings- og markedstilsynskrav i forbindelse med markedsføring av produkter. Etaten vil bistå i å klargjøre hvilke konsekvenser en eventuell gjennomføring av forordningen i norsk rett vil ha for den eksisterende akkrediteringsordningen. Et annet viktig prioritering er aktivt deltakelse i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner for å sikre norske interesser og videreformidle internasjonale krav til norsk næringsliv og offentlige myndigheter. Det skal videre fokuseres på å dekke markedets behov for inspeksjon etter OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP).

Budsjettforslag 2010

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrene formål er å være en tillitskapende registerfører og datakilde og regjeringens utøvende organ i utvikling av elektroniske tjenester for næringslivet. Brønnøysundregistrene skal bidra til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Dette innebærer at samfunnsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger må ligge til grunn for de overordnede beslutningene, gitt andre samfunnsmål som også skal oppfylles. På denne måten kan Brønnøysundregistrene bidra til en effektiv ressursbruk, i registrene så vel som i samfunnet for øvrig. Brønnøysundregistrene skal være ledende på sine ansvarsområder. Registrene skal gjennom sin virksomhet bidra til å gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Brønnøysundregistrene skal bidra til økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle.

Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdensledende innenfor sine forvaltningsområder for å gi norsk næringsliv konkurransefortrinn, og ved å forenkle for norsk næringsliv og forvaltning ved utvikling og bruk av teknisk infrastruktur. Virksomhetsideen er: «Registersenteret for økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle».

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig forvaltning og næringsliv, og innenfor offentlig forvaltning, er viktige oppgaver. Brønnøysundregistrene utfører også tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner. Registrene yter service overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Brønnøysundregistrene har et stort internasjonalt engasjement. Gjennom European Business Register og European Commerce Registers Forum deltar etaten aktivt i erfaringsutveksling og konkret utveksling av registerløsninger sammen med europeiske samarbeidspartnere.

Etaten har spisskompetanse i utvikling og bruk av IKT som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning. Brønnøysundregistrene har derfor også en sentral rolle i Regjeringens satsing på forenkling og fornying av offentlig sektor, og er forvalter av Altinn-løsningen gjennom Altinn sentralforvaltning i samarbeid med deltakende etater. Registrene har vært gjennom større endringer på flere områder, spesielt innenfor elektronisk forvaltning og forenkling for næringslivet. Disse oppgavene skiller seg vesentlig fra de mer produksjonsorienterte registeroppgavene. Omstillingene krever spesialkompetanse som kontinuerlig må videreutvikles og oppgraderes for å holde tritt med den teknologiske utviklingen og brukernes behov. En hovedutfordring blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne gode elektroniske tjenester. Dette vil kreve store investeringer i årene framover.

Det er definert tre hovedmål for 2010:

Brønnøysundregistrene skal:

• være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

• gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

• gjøre norsk forvaltning enklere

Nedenfor følger en kort og generell presentasjon av de sentrale arbeidsområdene i Brønnøysundregistrene:

Altinn forvaltningsorganisasjon (Nærings- og handelsdepartementet) skal legge til rette for Altinn som en samordnet, elektronisk tjenesteportal for næringslivet og et effektivt verktøy for produksjon av elektroniske tjenester fra det offentlige. Dette skal sikre en enkel og effektiv dialog mellom offentlig forvaltning og brukerne.

Narviktelefonene (Nærings- og handelsdepartementet) tilbyr bedriftsrettet informasjonsformidling til næringslivet og publikum om etablerer-, bedrifts- og europaspørsmål.

Bedriftshjelp.no (Nærings- og handelsdepartementet) gir en oversikt over støtteordninger fra det offentlige til næringslivet. Tjenesten skal integreres i Altinn.

Løsøreregisteret (Justisdepartementet) er et tinglysingsregister for rettigheter og pant i løsøre hvor det også gjøres registrering av utleggstrekk og utleggspant.

Regnskapsregisteret (Finansdepartementet) er et register over årsregnskap, årsberetninger og revisjonsberetninger til innsendingspliktige. Informasjonen fra registeret benyttes av kredittopplysningsinstitusjoner, banker og næringsdrivende.

Foretaksregisteret (Nærings- og handelsdepartementet) har ansvar for registrering av de aller fleste norske og utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge. Det skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt og er en viktig kilde til informasjon om aktørene i norsk næringsliv.

Konkursregisteret (Justisdepartementet) inneholder sentrale opplysninger om konkursbo og tvangsavviklingsbo, i tillegg til konkurskaranteneregisteret.

Enhetsregisteret (Nærings- og handelsdepartementet) samordner opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre, og som er gjengangere i spørreskjemaer. Enhetsregisteret sørger for at opplysningene samles på ett sted. Enhetsregisteret inneholder grunndata om enheter som har registreringsplikt i NAVs Aa-register, Merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, Statistisk sentralbyrås bedriftsregister, Skattemanntallet for etterskuddspliktige eller Stiftelsesregisteret.

Oppgaveregisteret (Nærings- og handelsdepartementet) har som hovedoppgave å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige og finne muligheter til samordning og forenkling.

Gebyrsentralen (Justisdepartementet) har som oppgave er å registrere og fakturere bilag som grunnlag for regnskapsføring og innkreving av gebyrer til staten. Oppgaver knyttet til innkreving av gebyr ble overført til Statens innkrevingssentral i 2007.

Akvakulturregisteret (Fiskeri- og kystdepartementet) har oversikt over akvakulturtillatelser. Brønnøysundregistrene er ansvarlig for tinglysingsdelen.

Frivillighetsregistret (Kultur- og kirkedepartementet) skal bedre og forenkle samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter og sikre systematisk informasjon som kan styrke legitimiteten til og kunnskapen om den frivillige aktiviteten.

Eco-Management and Audit Scheme (EMAS) – er en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter innenfor EØS-området. Gjennom EØS-avtalen kan også norske bedrifter delta i ordningen. En EMAS-godkjenning betyr at bedriften både overholder og går lenger i sitt miljøarbeid enn det som er lovfestede miljøkrav.

Brønnøysundregistrene har også ansvaret for en rekke mindre registre knyttet til konkrete forvaltningsområder. Brønnøysundregistrene drifter til sammen 19 større og mindre registre og disponerte 497 årsverk pr. 1. mars 2009, herav 14 i Narvik.

Resultatrapport for 2008 og prioriteringer for 2010

Brønnøysundregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

Målsetting: Brønnøysundregistrene har en viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. Registrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller krav til høy hastighet og god brukerservice. Registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre. Kvalitet er særlig viktig for å skape tillit blant brukerne. Brukerne skal ha lett tilgang til registerdata tilpasset sine behov.

Resultatrapport for 2008

Utvikling i saksomfang

Aktiviteten i økonomien gjorde at det ble langt færre tinglysninger i Løsøreregistret enn forventet, og det er varslet om nedgang i gebyrinntektene i Løsøreregistret for 2009. Elektronisk innsending av utleggstrekk og intet til utlegg ble iverksatt 1. mars 2008. Dette er en ny tjeneste knyttet til Løsøreregisteret, som skal sikre bedre samordning mellom de forskjellige namsmyndighetene og gi et bedre kredittopplysningsgrunnlag.

Gebyrsentralens saksomfang reduseres fordi oppgavene knyttet til innkreving av gebyr hos namsmyndighetene ble overført til Statens innkrevingssentral i 2007. Nedgangen i konkursregistret skyldes i hovedsak at det genereres færre journaler ved elektronisk saksinngang.

Saksbehandlingstid

Målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for registreringer i Løsøreregistret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret ble ikke nådd. Det skyldes bl.a. at en tosporet saksbehandlingsløype (manuell og elektronisk) er ressurskrevende. Måltallene for manuell saksbehandlingstid i Foretaksregistret og Enhetsregistret har derfor blitt oppjustert for 2009. Nye måltall er satt på bakgrunn av en gjennomgang av faktisk saksbehandlingstid for disse to registrene siden 2000. Når det gjelder elektronisk innrapportering, ligger saksbehandlingstiden godt innenfor måltallene for 2008 ved alle registre. Etter hvert som andelen elektronisk innrapportering øker, vil også den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ved Brønnøysundregistrene totalt sett (manuell og elektronisk) kunne reduseres ytterligere.

Elektroniske tjenester

Elektronisk innrapportering er et viktig virkemiddel for å effektivisere og forenkle rapporteringen for næringslivet i tillegg til å bedre samordningen innad i offentlig sektor. Innrapporteringer som er gjort elektronisk er betydelig mindre ressurskrevende å saksbehandle enn manuell innrapportering. En høy andel elektronisk innrapportering vil kunne innebære en betydelig effektiviseringsgevinst for Brønnøysundregistrene. I tillegg til en intensivering av markedsføringen og styrking av kursvirksomheten om Altinn, har en rekke tiltak blitt gjennomført for å stimulere til økt elektronisk innrapportering, slik som senere innsendingsfrist og lavere gebyr på innmelding.

Det har vært en betydelig økning i brukere som velger å utføre sine innrapporteringsplikter elektronisk de siste par årene. Om lag 50 pst. av alle innrapporteringer skjer elektronisk.

Prioriteringer for 2010

Etaten vil prioritere å være á jour med innregistrering av dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert register. Det fastsettes mål for saksbehandlingstid, avgivelse av registerinformasjon, andel elektronisk innrapportering, svarrespons på publikums telefonanrop og kvalitetsmål for saksbehandlingen.

Det er en målsetting å øke den elektroniske innrapporteringen i 2010.

Forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning

Målsetting: Brønnøysundregistrene har en sentral rolle som forvalter av infrastruktur og tekniske løsninger for elektronisk kommunikasjon. Altinn-portalen skal gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av hvor tjenestene produseres og hvem som er brukerne. I tillegg skal Altinn videreutvikles som et produksjonsmiljø for offentlige etater og et effektivt verktøy for tjenesteproduksjon og elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne, og mellom offentlige virksomheter. Dette skal gi effektivitetsgevinster både for offentlig og privat sektor.

Resultatrapport for 2008

Etableringen av Altinn som verktøy for elektronisk kommunikasjon mellom næringsliv og forvaltning spiller en sentral rolle i arbeidet med å forenkle brukernes innrapportering til det offentlige. Bruken av Altinn økte sterkt i 2008 og vel 423 000 foretak leverte oppgaver via Altinn. Dette er en økning på nesten 10 pst. i forhold til foregående år. Videreutviklingen av Altinn gjennom Altinn II-prosjektet har kommet godt i gang.

Utvikling i bruk av Altinn

Den årlige brukerundersøkelsen viste at brukerne har god kjennskap til og er godt fornøyde med Altinn-løsningen. I undersøkelsen blant to tusen næringslivsledere svarer tre av fire at Altinn er enkel å bruke og at bedriften bruker mindre tid på offentlig skjemaarbeid etter de tok i bruk løsningen.

Prioriteringer for 2010

Altinn

Altinn har som samfunnsmål å gi effektiviserings- og samordningseffekter for både privat og offentlig sektor. Altinn skal videreutvikles gjennom Altinn II-prosjektet. Altinn-portalen skal samle alle relevante tjenester fra det offentlige rettet mot næringslivet på ett sted uavhengig av hvor tjenestene produseres. I tillegg skal Altinn videreutvikles som verktøy for tjenesteproduksjon for offentlige etater. Prosjektet varer fra 2008 til 2013 og har samlede drifts- og investeringsutgifter på om lag 1 mrd. kroner. Prosjektet ledes av Brønnøysundregistrene i nært samarbeid med involverte etater, bl.a. Skattedirektoratet og NAV. Nye kontrakter for drift, applikasjonsforvaltning og utvikling av Altinn (Altinn II-prosjektet) ble inngått i juli 2008. Elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne har potensial for store effektiviserings- og samordningsgevinster for offentlig og privat sektor. I arbeidet med de nye kontraktene ble den samfunnsøkonomiske nettonytten vurdert som positiv i perioden 2008–2017. Første versjon av den nye Altinn-løsningen igangsettes senhøstes 2009. Dette innebærer at realisering av forventede gevinster fra prosjektet vil materialisere seg etter dette, og gradvis øke etter hvert som nye tjenester og funksjonalitet innføres og tas i bruk. Flere av gevinstene vil avhenge av at deltakende etater i Altinn-samarbeidet tar i bruk og utnytter mulighetene som følger av ny løsning. Markedsføringsarbeidet for å gjøre løsningene kjent og tatt i bruk blir også et element i dette arbeidet. Andre versjon av Altinn II-løsningen er delt i to, første del skal idriftsettes senhøstes 2010 og andre del våren 2011.

Det er et mål at offentlig sektor skal unngå parallelle investeringer til produksjon og tilgjengeliggjøring av elektroniske tjenester. Dersom sektorspesifikke løsninger velges ved anskaffelse av elektroniske løsninger, må dette begrunnes særskilt i tilfeller der Altinn kan benyttes til samme formål. Hovedutfordringen i 2010 vil være å sikre at første versjon av Altinn II-løsningen fungerer slik den skal, og å utvikle versjon 2 av Altinn II i henhold til foreliggende planer.

Offentlige informasjonstjenester

Som et ledd i Regjeringens målsetting om at brukerne skal møte en åpen, tilgjengelig og samordnet offentlig sektor ble driftsansvaret for informasjonstjenestene Bedriftshjelp.no, Bedin og Narviktelefonene ble lagt til Brønnøysundregistrene 1. januar 2009.

Arbeidet med å tilpasse Narviktelefonene som en organisatorisk enhet under Brønnøysundregistrene og samkjøringen av Narviktelefonenes data og kommunikasjonssystem med Brønnøysundregistrene systemer ble ferdigstilt etter planen. Tjenestene ved Narviktelefonene er nå blitt en fullstendig integrert del av opplysningsavdelingen i Brønnøysundregistrene.

Arbeidet med å migrere informasjonen og tjenestene som ligger i Bedriftshjelp.no inn i Altinn er igangsatt og i løpet av første halvår 2010 skal nettstedet fases helt ut. Bedin skal ha et tilsvarende utviklingsløp, og vil plasseres innenfor rammene av Altinn og Bediftshjelp.no. Bedin vil opphøre som eget nettsted når all informasjon og alle rutiner er på plass innenfor Altinn.

Elmer-retningslinjene

Brønnøysundregistrene har forvaltningsansvaret for Elmer-retningslinjene (brukergrensesnitt for offentlige skjemaer på Internett). Pådriveransvar for at alle skjema i Altinn-løsningen tilfredsstiller disse retningslinjene ligger i Brønnøysundregistrene. Arbeidet med å tilby ulike kurs for hvordan nettskjema skal utformes for å oppfylle Elmer-retningslinjene vil fortsette i 2010 og tilpasses brukernes behov kontinuerlig. Den nye Altinn-løsningen (Altinn II versjon 2) vil oppfylle Elmer retningslinjene. Målsettingen om at alle skjemaer i Altinn skal tilfredsstille Elmer retningslinjene vil være oppfylt fra våren 2011.

Markedsføring av elektroniske tjenester

Brønnøysundregistrene skal holde kurs, seminar og andre markedstiltak for å styrke næringslivets kunnskap om de elektroniske tjenestene som er tilgjengelig i Altinn. Brønnøysundregistrene startet opp et nyhetsbrev som brukerne kan abonnere på for å holde seg oppdaterte om Altinn og nye tjenester og løsninger. For å øke andelen elektronisk innrapportering til Brønnøysundregistrene er det viktig å videreutvikle samarbeidet med bransjeorganisasjoner, næringsliv og offentlige etater. Det legges derfor opp til utvidet samarbeid med Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, revisorforeninger, kommunale næringsetater, servicekontorer, etablererkontorer og banker/forsikringsselskaper i 2010.

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Målsetting: Brønnøysundregistrenes rolle har de senere årene gjennomgått en vesentlig endring fra i all hovedsak å være en registeretat til å ivareta store oppgaver på områdene digital forvaltning og forenkling for næringslivet. Elektroniske løsninger har vist seg å være det enkelttiltak som har størst målbar effekt i arbeidet med å gjøre norske bedrifters hverdag enklere og derigjennom styrke næringslivets konkurranseevne. Elektroniske løsninger gjør også forvaltningen lettere tilgjengelig og mer effektiv. For å lykkes med å nå Regjeringens målsettinger er det nødvendig med tilrettelegging på flere områder og samarbeid med andre statlige etater.

Oppgaveregisteret er en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organer pålegger næringslivet. På grunnlag av etatenes estimater over tidsforbruket ved forarbeid og utfylling av skjemaene og opplysninger om totalt antall innsendinger pr. år kan Oppgaveregisteret vurdere belastningsnivået for næringslivet totalt. Tallene er estimater og kan derfor bare brukes som en indikasjon på hvordan det totale belastningsnivået endres over tid.

Resultatrapport for 2008

Oppgaveregisteret

Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået. Det gjelder hvilke nye oppgaveplikter som innføres, og hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjemaer, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene mellom). Utviklingen over tid kan sammenfattes slik:

Næringslivets belastning (årsverk)

Oppgaveregistrets arbeid med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning har i 2008 gitt en nedgang på 238 årsverk. Av disse kan 194 årsverk relateres til «Selvangivelse 2007 for næringsdrivende mv.» Totalt er forenklingseffekten ved overgang til elektronisk rapportering i 2008 på 41,7 årsverk. Av disse kan 40,6 årsverk relateres til Skattedirektoratets bruk av Altinn. Ved utgangen av 2008 var det registrert 767 forskjellige skjemavarianter med en anslått total arbeidsbelastning på om lag 4 594 årsverk. Dette er en økning på 37 skjemaer i forhold til 2007. Det ble 11 helt nye skjemaer i 2008. I tillegg ble det avdekket flere oppgaveplikter som tidligere ikke har vært registrert i oversikten. En nærmere gjennomgang av næringslivets oppgaveplikter avdekket 41 tidligere uregistrerte oppgaveplikter i 2008.

Grunndata

I 2008 tegnet 29 nye etater avtale med Brønnøysundregistrene om tilgang til Grunndata fra Enhetsregistret med «webservices». Det er nå til sammen 361 etater, fylker og kommuner, av totalt 563 som har avtale med Brønnøysundregistrene om gjenbruk av grunndata i Enhetsregistret. Det var en betydelig økning i antall avgivelsen av grunndata i forhold til foregående år. En av årsakene til økningen er at store etater som Statens Landbruksforvaltning, Politiets data- og materielltjeneste og Arbeids og inkluderingsdepartementet har tatt i bruk «webservices-løsningen» for gjenbruk av grunndata. I tillegg har også den nye tjenesten «navnesøk» som ble lansert i 2008 generert mange flere oppslag.

Metadata

Oppgaveregistret har i 2008 fortsatt produksjonen og leveransene av metadata til Altinn. Metadata er data som tjener til å definere eller å beskrive andre data. I denne sammenheng innebærer dette å sikre likt meningsinnhold i likelydende data i offentlig forvaltning. For å kunne dekke framtidige behov for metadata, der samhandling mellom ulike aktører og tilhørende systemer står sentralt, utredet Brønnøysundregistrene et forslag til ny metadataløsning med oppstart i 2010. Forslaget bygger på det pågående SERES II-prosjektet.

Prioriteringer for 2010

Samordning og forenklingstiltak

Oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og forenklingspotensialene ligger i områdene grunndata, regnskapsdata og lønns- og personaldata. Oppgaveregisteret har også en viktig funksjon med å tilrettelegge nye skjemaer som skal inn i Altinn, og dette arbeidet vil fortsette også i 2010.

Metadata

Arbeidet med det tidligere SERES II-prosjektet videreføres i 2010 i en egen satsing på metadata. Arbeidet skal sikre at Altinn II-løsningens behov for metadataløsning blir dekket for eksisterende og nye tjenester i Altinn.

Formålet med en metadataløsning er å bidra til at offentlige virksomheter har ensartede data- og begrepsdefinisjoner. Dette er viktig for å fremme gjenbruk av data og elektronisk samhandling, noe som er sentralt i arbeidet med fornying og forenkling av offentlig sektor overfor næringslivet. Bl.a. er dette sentrale forutsetninger for utvikling av nye og framtidsrettede tjenester i Altinn.

Regjeringen foreslår at det bevilges totalt 30 mill. kroner i 2010 til arbeidet med metadataløsning, hvorav 20 mill. kroner går til utviklingsarbeid i Brønnøysundregistrene, og henholdsvis 1 og 9 mill. kroner til utviklingsarbeid i NAV og Skatteetaten for å dekke de etatsvise merkostnadene. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2009–2010) for henholdsvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet.

Andre områder

Resultatrapport for 2008

Sikkerhets- og beredskapsområdet

En revisjon av krise- og beredskapsplanen ble gjennomført i 2008 med fokus på oppgaver innenfor de enkelte avdelinger og oppdatering av varslingslister. Beredskapsøvelsen som var berammet til 2008 ble utsatt til 2009.

Som et ledd i sikkerhets- og beredskapsplanen ble det kjøpt inn et sikkerhetsprogram for håndtering av dokumentasjon knyttet til informasjonssikkerhet. I tillegg ble det etablert et webfilter for å redusere sårbarheten for virus.

Registrering av utleggstrekk med mer i Løsøreregisteret

Som følge av lovendringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover ble det besluttet at utleggstrekk, utleggspant og intet til utlegg skal registreres i Løsøreregistret.

En elektronisk løsning for innsending av utleggstrekk og intet til utlegg ble iverksatt 1. mars 2008. Arbeidet med en løsning for elektronisk innsending av utleggspant er nå inne i sluttfasen.

Kommunikasjonsarbeidet

Arbeidet med å utvikle en overordnet kommunikasjonsstrategi for Brønnøysundregistrene ble ferdigstilt første halvår 2009. I forlengelsen av dette arbeidet vil det i 2010 bli utviklet kommunikasjonsplaner for konkrete områder.

Nye oppgaver i 2010

Ditt Europa

Ditt Europa er Europakommisjonens portal med informasjon om rettigheter og muligheter i det indre marked. Portalen har både europeisk og nasjonal informasjon rettet mot næringsdrivende og privatpersoner. Informasjonen finnes på flere språk og det er lenker til relevante myndigheter i de ulike EØS-statene. Det er nå foreløpig bare EU og EUs medlemsland som omtales på portalen.

Det er besluttet at Norge skal delta i næringslivsdelen av Ditt Europa, og Brønnøysundregistrene har fått ansvaret for å forberede norsk deltakelse. Brønnøysundregistrene har også fått et koordinerende redaktøransvar for Norges tekstbidrag. Det forventes at Norge er en del av nettstedet i slutten av 2009 eller i begynnelsen av 2010. Informasjonen om næringsetablering og drift i Norge vil da foreligge på norsk, engelsk, fransk og tysk.

Nasjonalt kontaktpunkt

Altinn skal være kontaktpunkt i henhold til tjenesteloven, som gjennomfører tjenestedirektivet i norsk rett. Tjenesteloven trer i kraft 28. desember 2009. Altinn blir da med i nettverket av europeiske elektroniske kontaktpunkt, der næringsdrivende skal kunne hente informasjon og gjennomføre nødvendige formaliteter for å kunne yte tjenester i EØS. Kontaktpunktet utvikles som en del av Altinn II-prosjektet. De samlede investeringskostnadene er på om lag 20 mill. kroner og vil påløpe i 2010 og 2011. Driftskostnadene vil bli fordelt mellom de forskjellige departementene, med utgangspunkt i hvor mange ordninger det enkelte departement har i kontaktpunktet.

Budsjettforslag for 2010

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

NGU er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drifte nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser. NGU har hovedsete i Trondheim og disponerte 207 årsverk pr. 1. mars 2009. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra over 20 nasjoner. Om lag 65 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, unntatt bevilgningen knyttet til arbeidet med kartlegging av skredfare som ble overført til Olje- og energidepartementer/Norges vassdrags- og energiverk (NVE) fra 1. januar 2009. Resten av midlene tilføres gjennom bidrag fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. Oppdragene finansieres i sin helhet av oppdragsgiver. For samfinansieringsprosjekter deles utgiftene mellom NGU og samarbeidspartnerne, og dataene skal kunne inngå i de nasjonale databasene. NGU skal ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private firmaer. NGU kan imidlertid påta seg oppdrag på fagområder hvor kun NGU innehar spesialkompetanse. Generelt går NGUs ansvarsområde og arbeidsoppgaver bare fram til påvisning av en forekomst eller et fareområde. Mer detaljerte undersøkelser av en forekomst eller et fareområde er et oppdrag og skal derfor ikke delfinansieres av bevilgningen. Dette prinsippet gjelder for hele NGUs virksomhet. NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet» og i strategisk plan for 2008–2012. Hovedmålene er:

• bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

• økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

• bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

• effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For aktiviteter knyttet til kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med kommuner, bedrifter og andre etater, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, industri og konsulentfirmaer. NGUs brede forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder. Høy fagkompetanse kombinert med effektiv databaseforvaltning er en forutsetning for at NGU skal kunne bidra med et godt geologisk kunnskapsgrunnlag til brukere i privat og offentlig sektor. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, bl.a. for arealplanlegging og ressursforvaltning. Den geologiske informasjonen har mange brukere, slik at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å samle dataene i nasjonale databaser. Databasen over landets mineralressurser er et viktig hjelpemiddel for den langsiktige forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For å oppnå økt verdiskaping i bergindustrien framover kreves det at nye forekomster kartlegges og klargjøres for produksjon. Det ble i 2008 tatt ut til sammen 85 mill. tonn mineralske råstoffer i Norge til en verdi av 11,4 mrd. kroner. Av dette utgjorde eksportverdien 7,2 mrd. kroner. Antall årsverk i norske mineralbedrifter er om lag 4 800.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer 2010

Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte i 2007 en ekstern evaluering av NGU. Formålet med evalueringen var å få fram hvor godt NGUs kompetanse, produkter og tjenester er tilpasset samfunnets og brukernes behov. Som oppfølging av evalueringen er det utarbeidet en ny strategisk plan for NGUs virksomhet for 2008–2012. I tråd med de anbefalinger som kom fram under evalueringen og føringer fra Nærings- og handelsdepartementet som oppfølging av evalueringen, vil NGU i årene framover øke innsatsen innenfor geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drifting av nasjonale databaser innen berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

Det er utarbeidet styringsparametere for departementets oppfølging av NGUs virksomhet, basert på måltall som viser NGUs årlige produksjon og indikatorer som viser bruken og nytten av NGUs data. Resultatene er nærmere omtalt nedenfor.

Bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til bærekraftig verdiskaping ved utnytting av landets ressurser av industrimineraler, metaller, energimineraler, byggeråstoffer, naturstein, grunnvann og grunnvarme.

Resultatrapport 2008

NGU har oppdatert informasjonen om viktige grus- og pukkforekomster i Sogn og Fjordane og Hedmark. I Rogaland og Sogn og Fjordane er det prøvetatt områder for mulig uttak av pukk. Gjennom de siste årene har NGU kartlagt mange aktuelle pukkforekomster i kystsonen i Sør-Norge. På flere av disse forekomstene har nå industrien etablert eksportpukkverk. Den samlede norske eksporten av pukk utgjorde i 2008 om lag 850 mill. kroner. NGU har i 2008 bidratt til å synliggjøre ressursmuligheter som i framtiden kan gi grunnlag for økt verdiskaping. Det gjelder bl.a. kartlegging av forekomster av høyren kvarts i Hordaland, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Flere nye forekomster av kvit karbonat er kartlagt i Nordland og Troms, og i Skjomen-Rombaken er det påvist gullmineraliseringer av samme type som har gitt grunnlag for betydelig aktivitet i Nord-Sverige. Det er også undersøkt flere muresteinsforekomster, og det ligger til rette for at enkelte av disse kan bli satt i produksjon. NGU har tilrettelagt basisinformasjon om karbonat-, nikkel-, uran- og thoriumforekomster under portalen www.prospecting.no. Samarbeidet med den russiske geologiske undersøkelsen i Barentshavet ble videreført, og felles geologisk atlas for Barentshavet skal trykkes i 2009. De magnetiske målingene fra fly i Barentshavet fortsatte med finansiering fra oljeindustrien og Oljedirektoratet. Grunnvannsdatabasen ble videreutviklet med flere nye søkefunksjoner og et forbedret brukergrensesnitt. Sammen med NVE er arbeidet med det landsomfattende grunnvannsnettet videreført.

Prioriteringer 2010

NGU skal oppdatere informasjon om alle viktige grus- og pukkforekomster i Hedmark, Nord-Trøndelag og Finnmark og fortsette kystsonekartleggingen av nye pukkforekomster i Sør-Norge med vekt på Rogaland. NGU skal bidra til å synliggjøre ressursmuligheter som i framtida kan gi grunnlag for ny virksomhet og økt verdiskaping basert på bruk av naturstein. Databasen prospecting.no skal videreutvikles med vekt på å oppdatere basisinformasjon om norske karbonat-, kobber-, gull-, molybden- og nikkelforekomster. NGU skal kartlegge forekomster og synliggjøre muligheter for utvinning av metaller og industrimineraler i de tre nordligste fylkene. NGU skal videreføre tolkninger av skorpestruktur og land-sokkelsammenheng med finansiering fra Norges forskningsråd og industripartnere. Kartleggingen av dypforvitring på land og kontinentalsokkel i samarbeid med Oljedirektoratet skal videreføres. NGU skal fortsette arbeidet med å videreutvikle grunnvannsdatabasen.

Økt bruk av geofaglig kunnskap i larealplanlegging og utbygging

Målsetting: NGU skal bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap knyttet til skredfare, forurensning og natur- og landskapsressurser. NGU skal også bidra til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de marine områdene styrkes, og at metodene for forundersøkelser ved bygging av tunneler og fjellanlegg bedres.

Resultatrapport 2008

Samarbeidet med Havforskningsinstituttet (HI) og Statens kartverk Sjø om kartleggingsprogrammet MAREANO er videreført i samsvar med føringene i St.meld.nr.8 (2005–2006) Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Kartleggingen i 2008 har vært konsentrert om områdene Troms II og Nordland VII. NGU har produsert havbunnskart som er gjort tilgjengelig for forvaltning, næringsliv og allmennhet gjennom www.mareano.no. Miljøtilstanden er kartlagt i samarbeid med HI. Statens forurensningstilsyn (SFT) har bedt NGU i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Oslo kommune om å utarbeide en mal for et nytt faglig og administrativt forvaltningssystem for håndtering av forurenset jord i de største byene. På basis av resultater fra arbeid utført av NGU er det utarbeidet en handlingsplan for opprydding av forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Fase 1, som omfatter kartlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak i 15 byer, gjennomføres i årene 2007–2010. NGU har for SFT utarbeidet en mal for kartleggingen og kvalitetssikrer kartleggingsarbeidet som utføres av konsulentfirmaer. I 2008 ble www.skrednett.no videreutviklet med data fra Jernbaneverket, Vegvesenet og Norges Geotekniske Institutt (NGI) sine databaser. NGU gjennomførte et skredoppdrag i 2008. Det var knyttet til Åknes-Tafjord-prosjektet i Møre og Romsdal. Kartleggingen av faren for store fjellskred ble videreført med konsentrasjon om utsatte områder i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. For å effektivisere arbeidet med kartlegging av faren for snøskred, steinsprang og jordskred, ble det igangsatt en metodeutvikling for å effektivisere arbeidet i kartleggingsfasen. I 2009 regner NGU med å ha aktsomhetskart for snøskred og steinsprang for hele landet. For øvrig vises det til at ansvaret for kartlegging av skredfare er overført til Olje- og energidepartementet/NVE fra 1. januar 2009.

Prioriteringer 2010

I samarbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø skal NGU videreføre MAREANO-programmet i tråd med Regjeringens prioriteringer. Framstilling av havbunnskart, marine grunnkart og kart over forurensning skal gjøres tilgjengelige på mareano.no. Dette vil øke kunnskapen om de norske kyst- og havområdene i nord og dermed bidra til å sikre en helhetlig ressursforvaltning. Den samlede bevilgningen til MAREANO-programmet foreslås til om lag 51,5 mill. kroner i 2010, derav om lag 14 mill. kroner over NGUs budsjett. NGU skal bidra til å forbedre forundersøkelser for fjellanlegg i samarbeid med Vegdirektoratet og Jernbaneverket. I samarbeid med SFT og Oslo kommune, skal NGU sluttføre arbeidet med en mal for hvordan de største bykommunene kan lage aktsomhetskart for grunnforurensning.

Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Målsetting: NGU skal i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer bidra til å utvikle den grunnleggende kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser. Basiskartlegging av berggrunn og løsmasser danner grunnlaget for å vurdere potensialet for geologiske ressurser, og kunnskapen skal også bidra til å øke forståelsen av miljøtilstand, klimaendringer og andre naturprosesser som påvirker oss.

Resultatrapport 2008

Den landsdekkende innsamlingen av referanseprøver av bergarter er videreført slik at om lag 65 pst. av landarealet var dekket ved utgangen av 2008. Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i målestokk 1:50 000 i Oslo-regionen er videreført. Feltarbeid er gjennomført i Akershus, Vestfold og Telemark og har bl.a. resultert i kart over Gea Norvegica Geopark som ble åpnet sommeren 2008. NGU har med delfinansiering fra oljeindustrien fortsatt arbeidet med modellering av jordskorpebevegelser. Dette bidrar til kunnskap som brukes i industriens leting etter olje- og gassressurser. Prosjektet om istidas innvirkning på petroleumspotensialet i Barentshavsområdet er videreført med finansiering fra Norges forskningsråd (NFR) og industrien. NGUs deltakelse i NFRs polarårsprosjekt, Science Pub, sammen med andre forskningsmiljøer ble videreført med finansiering fra NFR. Prosjektet omfatter undersøkelser av naturlige klimaendringer i Arktis i de siste 130 000 år og menneskenes tilpasning til klimaendringene.

Prioriteringer 2010

Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i målestokk 1:50 000 i Oslo-regionen videreføres slik at NGU har et oppgradert kartverk for de mest sentrale områdene. NGU skal fortsette å samle inn og analysere bergartsprøver fra hele landet. Målet er at 85 pst. av alle prøvene som skal tas, er samlet inn ved utgangen av 2010. Polarårsprosjektet Science Pub skal sluttføres. NGU skal videreføre løsmassekartleggingen og ajourføre den nasjonale løsmassedatabasen. Arbeidet med modellering av jordskorpebevegelser vil bli videreført.

Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

Målsetting: NGU skal etablere, samordne, forvalte og formidle geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på Internett. Tjenestene skal tilpasses brukernes behov.

Resultatrapport 2008

I 2008 ble det arbeidet med å integrere NGUs nasjonale databaser i Norge Digitalt. Våren 2007 vedtok EU et direktiv som skal bidra til å etablere en infrastruktur for geografisk informasjon. NGU har i 2008 fulgt opp forpliktelsene i henhold til direktivet gjennom det aktive samarbeidet i Norge Digitalt.

Prioriteringer 2010

NGU skal videreutvikle ngu.no som sin viktigste kommunikasjonskanal og legge til rette for at antall besøk på nettstedet kan øke fra 2009 til 2010. NGU skal utvikle og tilrettelegge aktuelle geofaglige produkter og tjenester for utvalgte fylker og kommuner. De nasjonale databasene skal samordnes og forvaltes som en integrert del av Norge Digitalt, bl.a. for å etterkomme de krav som det teknologiske rammeverket krever.

Budsjettforslag 2010

Virksomhetsbeskrivelse

Fra 1. januar 2010 endrer etaten navn fra Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.

Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten har hatt basis i bergverksloven, lov om erverv av kalksteinsforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster og industrikonsesjonsloven. Fra 1. januar 2010 erstattes disse lovene av ny lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Etaten tildeler rettigheter til undersøkelser (muting) og utvinning (utmål) av mineralske ressurser som staten eier, og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet. Etaten er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Etter regler om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Etaten har også innsigelseskompetanse i plansaker om uttak av mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et ansvar.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten spiller en sentral rolle for å oppfylle Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål innen geologi og mineralressursforvaltning om å opprettholde og sikre grunnlaget for verdiskaping basert på samfunnsmessig forsvarlig utvinning og foredling av mineraler.

På Svalbard er det sentrale regelverket for mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. Etaten utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard er etaten tildelt en viktig rolle i saker om konsekvensutredninger av bergverksdrift.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Etaten disponerte 16 årsverk pr. 1. mars 2009 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Etaten har også kontor på Svalbard.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsideen er det fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping i mineralnæringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Det er særskilte saksbehandlingsregler for etatens utstedelse av mutinger og utmål i Finnmark bl.a. med krav om vektlegging av samiske interesser. Dette skal sikre samisk innflytelse i saker etter bergverksloven (mineralloven fra 1. januar 2010), som regulerer aktivitet på mutbare mineraler.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer 2010

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard. Departementet har vurdert etatens gjennomføring av de fastsatte mål og strategier for 2008 som tilfredsstillende.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Målsetting

Direktoratet skal på en effektiv og god måte forvalte oppgaver tillagt virksomheten i mineralloven, plan- og bygningsloven, svalbardmiljøloven og gjennom andre fullmakter og være fagorgan og høringsinstans i saker som berører mineralske ressurser.

Resultatrapport 2008

Saksbehandling

Etter to år med sterk økning i antall mutingssøknader var det en reduksjon i 2008 til 1 227, mot 3 378 i 2007 og 1 743 i 2006. En årsak til dette kan være lavere metallpriser på verdensmarkedet. Det er ikke tildelt utmål i 2008, mot fire året før. Etaten har utstedt 71 gullvasketillatelser og gitt tre konsesjoner, en knyttet til erverv av kalksteinsrettigheter, en i forbindelse med erverv av kvartsrettigheter og en i forbindelse med overtakelse av eierinteresser. I Finnmark ble det behandlet 471 mutingssøknader mot 235 i 2007 og 674 i 2006. I Finnmark er det, i samråd med Sametinget, satt egne frister for saksbehandling fordi saksbehandlingsreglene i bergverksloven her er mer omfattende enn i landet for øvrig. Søknadene er behandlet innenfor fastsatte frister.

I henhold til overgangsregler da de nye reglene om konsekvensutredninger kom i 2005, får etaten fortsatt enkelte konsekvensutredninger til behandling etter det gamle regelverket. Etaten har behandlet én konsekvensutredning etter overgangsreglene. Kommunene har overtatt rollen som ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger, og etaten ble forelagt ti planprogrammer i 2008 i samsvar med regelverket fra 2005. I tillegg har etaten behandlet en rekke høringssaker.

På Svalbard ble det ikke tildelt utmål i 2008.

Oppfølging av forvaltningsansvaret for NHDs hjemfalte eiendommer

Etaten har fått fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Fullmakten gjelder seks angitte gruveområder. I tillegg kommer gruverom i 10 områder. Dette er gruverom som departementet har beholdt etter hjemfall hvor grunnen er overdratt til andre. Arbeid med rehabilitering av sjakttårnet på Vigsnes ble igangsatt 2008 og er nå ferdigstilt.

Prioriteringer 2010

Direktoratet skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Fristene varierer fra to uker til seks måneder. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

En viktig oppgave i 2010 er å få implementert den nye mineralloven i organisasjonen og sørge for at organisasjon og saksbehandling tilpasses det nye regelverket. Arbeidet med praktisk gjennomføring av navneendringen prioriteres.

Direktoratet skal fortsette arbeidet med å videreutvikle dialogen og samarbeidet med berørte samiske organer/organisasjoner og utvikle sin kompetanse på samiske forhold knyttet til mineralaktivitet.

Direktoratet har utarbeidet oversikt og plan for vedlikeholdsbehovet på hjemfalte eiendommer. Kartleggingen av bygningsmassen skal følges opp med gjennomføring av vedlikehold på eiendommene m.m.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Målsetting

Direktoratet skal kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal direktoratet arbeide for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Resultatrapport 2008

Forurensningstiltak

Statens forurensningstilsyn (SFT) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruveområdene med antatt størst forurensningspotensial. Etaten har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kobber og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. Etaten vurderer i samarbeid med SFT ytterligere tiltak, i disse områdene og i andre områder hvor det har vært mineralutvinning og arbeider kontinuerlig med oppfølgning av allerede gjennomførte tiltak.

Etter gjennomføringen av tiltak i Sulitjelma foretas det fortsatt målinger fordi utslippene varierer betydelig. For året sett under ett er utslippene av tungmetaller også i 2008 noe for høye i forhold til kravene fra SFT. Det kan ta flere år før utslippssituasjonen stabiliserer seg. Det er utført fiskeribiologiske undersøkelser og undersøkelser av bunndyrsamfunn i Langvann ved Sulitjelma og i vassdraget nedenfor. Resultatet fra undersøkelsen viser at forholdene for fisk i Langvann er tilfredsstillende.

Med bakgrunn i den ustabile utslippssituasjonen på Løkken ble Nærings- og handelsdepartementet pålagt av SFT å utarbeide en konsekvensutredning med forslag til tiltaksplaner. Etaten har utarbeidet en rapport om situasjonen på Løkken. Det har ikke vært merkbare endringer i utslippene til Orkla. Situasjonen følges fortløpende med målinger, og det er utarbeidet et eget beredskapsprogram for området. Det er bl.a. etablert et kalkdoseringsanlegg. På bakgrunn av etatens rapport om utslippssituasjonen påla SFT høsten 2008 departementet å utrede mulige forurensningsbegrensende tiltak.

I arbeidet med å redusere avrenningen av tungmetaller på Røros er det gjennomført oppstart av fullskaladrift på våtmarksanlegget for rensing/utfelling av tungmetaller. Effektiviteten av rensing i våtmarkssystemet er forsøkt økt ved tilførsel av kalk i 2008. Forsøkene resulterte i en umiddelbar økning i renseffekten. Etter hvert avtar imidlertid effekten. Det er gjennomført et forsøk med en avledningsbrønn for å forbedre vannkvaliteten i Orva. Det forventes en rapport etter forsøket i løpet av høsten 2009.

Etaten har fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Arbeidet som ble igangsatt i 2006 for å kontrollere og optimalisere vannmengden i området, ble ferdigstilt i 2007. Målinger gjennomført i 2008 viser nedgang i metalltransporten i forhold til forrige års målinger, men de ligger innenfor normale variasjoner. Våtmarkssystemet har også i 2008 blitt videreutviklet. Det er etablert to nye bassenger som er større enn de fire første. Det arbeides med å forbedre våtmarkssystemet for å redusere innholdet av tungmetall i vannet.

Sikringstiltak

Arbeidene som ble igangsatt i et gruveområde i Feiring, ble ferdigstilt i 2008. I tillegg til dette ble det gjennomført sikringstiltak i seks gruveområder i følgende kommuner: Rana, Meråker, Kongsvinger, Arendal, Drammen og Selbu. Videre har etaten ansvar for vassdragsanlegg knyttet til gruver, dvs. dammer og betongplugger i gruver. Det er gjennomført tilsyn med pluggene i Joma og Gjersvik (Grong Gruber). I Skorovas er det gjennomført opprensking i stollen av opphopet oker, som var i ferd med å gjøre stollen uframkommelig. Kontrollen foretas av en vassdragsteknisk ansvarlig i henhold til eget regelverk.

Prioriteringer 2010

Regjeringen foreslår en bevilgning på 10,3 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak. Etaten settes med dette i stand til å gjennomføre påkrevde sikringsarbeider og å oppfylle SFTs krav om nye tiltak for å redusere tungmetallutslipp. Løkken og Folldal gruver er to av områdene som vil bli prioritert.

SFT har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å utrede mulige forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruber. Tiltaksplan med tidsplan for gjennomføring skulle vært ferdig innen 1. september 2009. Arbeidet er svært omfattende og er derfor blitt forsinket. I dialog med SFT vil videre framdrift, prosess og valg av løsning bli avklart. Uansett valg av løsning vil kostnadene ved tiltaket kunne bli betydelige. En nærmere konkretisering av disse vil Regjeringen komme tilbake til.

Fristen for gjennomføring av tiltak i Folldal utløper i 2010. Målingene fra de forskjellige bassengene varierer. Det gjør det vanskelig å fastslå hvilke tiltak som bør velges. Etaten vil høsten 2009 komme med forslag til hvilken løsning som bør velges. Videre framdrift og endelig valg av løsning vil skje i samråd med SFT. Uansett valg av løsning vil kostnadene ved tiltaket kunne bli betydelige. En nærmere konkretisering av disse vil Regjeringen komme tilbake til.

Regjeringens mål på lengre sikt er at alle gruvemiljøer skal sikres tilstrekkelig, og at de negative miljøkonsekvensene av tidligere gruvedrift skal begrenses.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Målsetting

Direktoratet skal bidra til å gi mineralnæringen i Norge hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Resultatrapport 2008

I 2008 ble 481 tilsynsobjekter, dvs. de fleste områder hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikrings- eller forurensningstiltak, befart, mot 467 året før. Hensikten med befaringene er å påse at virksomheten skjer innenfor rammen av fastlagte reguleringsplaner og i henhold til godkjente driftsplaner. På Svalbard ble tre tilsynsobjekter befart, mot 23 året før. I tillegg er det gjennomført befaringer i Barentsburg og i Svea.

Etaten deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. Etaten har fremdeles ledervervet i nikkelgruppen og sentrale verv i bly-/sinkgruppen.

Via nettportalen prospecting.no blir data fra etaten om bergrettigheter integrert med geologiske data, kartgrunnlag og arealdisponeringer i et område. Sentral informasjon blir enkelt tilgjengelig. Portalen vil være viktig for kommunene i deres arealplanarbeid og for næringens prospekteringsarbeid. Etaten og NGU har bl.a. arbeidet med videreutvikling av portalen. I 2008 er det skiftet system for registrering. Det er fortsatt økning i bruken av nettportalen.

Prioriteringer 2010

Direktoratet skal opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. I samarbeid med andre etater med tilgrensende ansvarsområder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for Arbeidstilsynet, arbeides det med å bedre rammebetingelsene for mineralnæringen.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Målsetting

Direktoratet skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet og utvikle kontaktnettet mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning m.v. Målsettingen er å få fram betydningen av bruken av mineraler i et moderne samfunn, sysselsettings- og verdiskapingspotensial i næringen og behovet for samfunnsmessig styring for å sikre en forsvarlig utnyttelse av ikke-fornybare ressurser.

Resultatrapport 2008

Siden 2007 har etaten sammen med NGU utgitt en felles statistikk med viktige nøkkeltall om næringen. Antall skjemaer er redusert fra tre til ett, og det er tilrettelagt for elektronisk innrapportering. Skjemaet ble for første gang tatt i bruk i 2007. Forenklingsarbeidet vil redusere tidsbruken i bedriftene og frigjøre ressurser til verdiskapende virksomhet. I 2008 mottok etaten svar fra ca. 800 bedrifter, der ca. 25 pst. ble levert elektronisk. I tillegg er det på etatens nettsider lagt ut en månedlig oversikt over bl.a. prisutvikling for utvalgte metaller, valutakurser og oljepriser.

Etaten har hatt utstrakt kontakt med andre offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i etaten deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Etaten har et bredt kontaktnett i mineralnæringen. Videre har etaten holdt diverse foredrag om bergverksvirksomhet og geologi på Svalbard.

Prioriteringer 2010

Bergverksstatistikken skal vurderes fortløpende med hensyn til forenklingsmuligheter og tilrettelegges for elektronisk innrapportering via Altinn.

Direktoratet skal fortsatt arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven.

Budsjettforslag 2009

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Haugesund og 17 stasjoner fordelt på to regioner i Norge. Direktoratet utførte 292 årsverk pr. 1. mars 2009. 101 av disse er tilknyttet direktoratets stasjoner langs kysten og velferdsstasjoner i utlandet (Rotterdam, Aberdeen og Port Said).

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Miljøverndepartementet i saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet. Direktoratet samarbeider med og er rådgiver for Kystverket og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Sjøfartsdirektoratet bistår Petroleumstilsynet i håndhevingen av petroleumsloven på norsk sokkel og har prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

Styrkingen av Sjøfartsdirektoratets driftsbudsjett i revidert nasjonalbudsjett for 2008, som er videreført i budsjettet for 2009, har hatt klart positive virkninger for rekrutteringen og kapasitets- og kompetanseutviklingen. Styrkingen foreslås videreført i 2010.

Overordet mål og hovedoppgaver

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å være en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet i et rent miljø. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den fremste pådriveren i verden innen sjøsikkerhet og miljø. Direktoratets hovedoppgave er å være bidragsyter til at skip kan seile, samtidig som alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø blir ivaretatt på en betryggende måte.

Direktoratet skal være en sentral og viktig myndighetsaktør for utvikling av maritim virksomhet i Norge.

Sjøfartsdirektoratet skal arbeide helhetlig etter et overordnet kontrollprinsipp. Direktoratets oppgaver omfatter bl.a. utarbeiding av forskrifter, utsteding av sertifikater, flaggstats- og havnestatskontroller, holdnings- og adferdsmotiverende tiltak og utredningsoppgaver. I denne forbindelse er informasjonsarbeid mot og dialog med brukerne svært viktig. Videre skal direktoratet fortsatt prioriterer arbeidet knyttet til oppfølging av internasjonale forpliktelser på sjøfartsområdet, gjennom engasjement i FNs maritime organisasjon IMO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, EU- og EØS-relatert arbeid og Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding) for havnestatskontroll.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer 2010

Det var fortsatt stor aktivitet i den maritime næringen i 2008, og aktiviteten har vært særlig merkbar innenfor nybygg og ombygninger. Samtidig har det vært stor etterspørsel etter sjøfolk. Sjøfartsdirektoretat reviderte i 2008 sin strategiplan. Den reviderte strategiplanen tydeliggjør Sjøfartsdirektoratets funksjoner og målsettinger. Dokumentet viser hvordan direktoratet vil møte utfordringene knyttet til Regjeringens maritime strategi «Stø kurs».

Som omtalt i St.prp. nr. 59 (2007–2008) i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett for 2008, ble det lagt opp til at direktoratet skulle kjøpe tjenester fra klasseselskap for å møte økningen i den totale arbeidsmengden. I 2008 ble 48 offshorefartøyer og seks passasjerskip satt ut til klasseselskap. Direktoratet har på tross av stor saksmengde utstedt sertifikater til alle nybygg i tide. Sjøfartsinspektørrollen opphørte 1. juli 2008, og involverte parter i sjøulykker må heretter forklare seg direkte til politiet, Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) eller Sjøfartsdirektoratet. Dette reguleres i en endring i sjøloven. Direktoratet har hatt fokus på havnestatskontroller og har kontrollert 735 skip i 2008. Dette utgjør 31,4 pst. i gjennomsnitt for de tre siste årene og norske forpliktelser i henhold til Paris MoU er dermed oppfylt. Av skipene som ble kontrollert i 2008, ble 22 (3 pst.) holdt tilbake på grunn av alvorlige mangler.

I tillegg til den årlige Sjøvettkampanjen har Sjøfartsdirektoratet i 2008 bl.a. gjennomført Sjøvettkonferansen i Trondheim i samarbeid med Redningsselskapet. Direktoratets fokus på sjøvett skal bidra til økt bevissthet om sikkerhet og miljø hos alle som ferdes på og ved sjøen i fritiden.

Direktoratet har i 2008 prioritert arbeidet med utvikling av viktige IT-prosjekter for å videreutvikle direktoratet. Videre har direktoratet arbeidet med utforming av opplegg for senere omlegging til ny gebyrmodell basert på kostnadsbasert gebyrfastsetting.

Tilleggsbevilgningen i revidert budsjett 2008 medførte at direktoratet ble mer konkurransedyktig i arbeidsmarkedet, og dette har gjort at antall ledige stillinger gikk vesentlig ned. Ved utgangen av 2008 hadde direktoratet 15 ledige stillinger. Antallet ledige stillinger er redusert ytterligere i første halvår 2009.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip er godt kvalifiserte og har gode arbeids- og levevilkår.

Resultatrapport 2008

Det var totalt registrert 29 982 sjøfolk på norske skip pr. 31. desember 2008. På skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) var det 15 365 nordmenn og 1 059 utlendinger. På skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) var antallet 2 153 nordmenn og 11 405 utlendinger.

Sjøfartsdirektoratet utstedte 18 363 sertifikater i 2008. Direktoratet har, i henhold til krav i STCW (The Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for seafarers), gjennomført sju revisjoner av innenlandske utdanningsinstitusjoner. Direktoratet har i 2008 gjennomført seminar om kvalifikasjons- og dokumentasjonskontroll for utenriksstasjonene i Sør-Øst Asia.

Direktoratet har utviklet et regelverk for rapportering av sjøfolks arbeids- og levevilkår i henhold til ILO-konvensjon nr. 178. Det er gjennomført tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår. Direktoratet har fulgt opp sitt informasjons- og motivasjonsarbeid, samt rederienes gjennomføring av vedtatte konvensjoner om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for sjøfolk.

Prioriteringer 2010

Direktoratet skal, i samsvar med STCW-konvensjonen og relevant EU-regelverk, føre kontroll med at maritim undervisning bidrar til økt maritim kompetanse og tilfredsstiller de krav til innhold Norge har forpliktet seg til. Kontroll gjelder både maritime utdannings- og opplæringsinstitusjoner i Norge og i utlandet. I 2010 videreføres overgangen fra ILO-konvensjon nr. 178 om sjøfolks arbeids- og levevilkår til MLC 2006 (Maritime Labour Convention). Det forventes at MLC 2006 trer i kraft i 2011. Arbeidet med nødvendige regelverksendringer vil fortsette i 2010.

Direktoratet skal opprettholde velferdstjenesten overfor sjøfolk. Velferdstjenester overfor sjøfolk skal være tilpasset teknologisk utvikling og behovet i flåten og samfunnet for øvrig. I 2010 vil avistjenesten bli elektronisk. Dette vil gi en miljømessig og kostnadseffektiv distribusjon.

Direktoratet vil i 2010 ha et spesielt fokus på helse, miljø og sikkerhet i fiskeriflåten. Direktoratet vil videre arbeide aktivt i samarbeid med næringen for å redusere antall grunnstøtinger med skip.

Regjeringen har besluttet å innføre obligatorisk båtførerbevis for fritidsfartøyer fra 1. juli 2010. Regjeringen foreslår også å innføre regler for kjøreforbud i løpet av 2010. I tillegg til dette vil Regjeringen i gjennomføre en holdningskampanje rettet mot voksne menn, fordi de er overrepresentert på ulykkesstatistikken. Målsettingen med kampanjen er å skape en atferdsendring til sjøs.

Trygge og sikre skip

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig aktør og pådriver i det nasjonale og internasjonale regelverksarbeidet.

Resultatrapport 2008

Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet i relevante IMO-komiteer og i relevante ekspert- og arbeidsgrupper i EU som behandler spørsmål knyttet til sikkerhet, miljø og sikring mot terror. I tillegg har direktoratet deltatt i havnestatssamarbeidet i Paris MoU og EMSA (European Maritime Safety Agency).

Ved utgangen av 2008 var det 3 427 norske kontrollpliktige skip og flyttbare innretninger. Samlet utførte Sjøfartsdirektoratet 2 351 sertifikatutstedelser i 2008.

Etter forpliktelser i havnestatssamarbeidet Paris MoU skal minst 25 pst. av skipsanløpene i norsk havn kontrolleres over en treårsperiode. I 2008 ble 735 skip kontrollert. Dermed har direktoratet i gjennomsnitt gjennomført kontroll av 31,4 pst. av skipsanløpene over treårsperioden 2006–08. Direktoratet gjennomførte 382 uanmeldte inspeksjoner på norske kontrollpliktige skip i 2008. Dette utgjorde 11,2 pst. av de kontrollpliktige skipene. 71 av skipene ble holdt tilbake fordi de hadde mangler som utgjorde en fare for liv og helse, miljø og materielle verdier. Dette utgjorde 18,6 pst. av de kontrollerte skipene. En av årsakene til det forholdsvis høye prosenttallet er at Sjøfartsdirektoratet i stor grad har foretatt uanmeldt inspeksjon av fartøyer som ikke følger opp sine forpliktelser. I tillegg ble det gjennomført 227 uanmeldte inspeksjoner på ikke-kontrollpliktige fiskefartøyer med største lengde på 6–10,67 meter. Inspeksjonen avdekket mangler, og direktoratet vil fortsatt ha fokus på denne fartøygruppa. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført fem vertikalrevisjoner av klasseselskap og utført fire kontroller av godkjente foretak som er delegert myndighet til å kontrollere enkelte fiskefartøyer. På Svalbard har direktoratet gjennomført to havnestatsinspeksjoner.

I 2008 ble det rapportert om 653 ulykker med norske skip i ulike kategorier. I tillegg ble det rapportert om 29 nestenulykker. Det ble registrert en svak nedgang i antall grunnstøtinger, 80 mot 107 i 2007. I tillegg kommer 23 utenlandske fartøyer som grunnstøtte i norsk farvann.

Prioriteringer 2010

Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre dokumentasjonskontroll i forbindelse med nybygg, ombygging og innflagging av skip. Til tross for en nedgang i antall nyinnmeldte nybygg/ombygginger på grunn av finansuroen vil det også i 2010 være behov for å kjøpe tjenester av klasseselskapene. Direktoratet skal gjennomføre tilsyn, havnestatskontroll og periodiske kontroller. Kontrollene skal i stor grad være risikobaserte og basert på ulykkesanalyser, ulykkesstatistikk, erfaringer fra tidligere inspeksjoner, data fra klasseselskapene, tilbakemeldinger fra havnestatskontroller i utlandet og bekymringsmeldinger fra Kystvakt og havnemyndigheter. Direktoratet skal kontrollere utenlandske skip i henhold til forpliktelsene om havnestatskontroll i Paris MoU.

Sjøfartsdirektoratet benytter ulykkesanalyser og ulykkesstatistikk aktivt i sitt arbeid for å bedre sikkerheten til sjøs. Direktoratet vil i 2010 følge utviklingen nøye og i dialog med næringen ha et sterkt fokus på forebyggende arbeid. I den sammenheng vil direktoratet også vurdere nye krav og økt kontroll.

Direktoratet skal fortsatt ha fokus på kontroll av fiskefartøyer, lasteskip og pendelferger som trafikkerer kysten. Kampanjer rettet mot disse fartøyene vil bli gjennomført i 2010 basert på erfaringer og resultater fra kampanjene i 2009.

Direktoratet skal følge opp anbefalinger fra undersøkelseskommisjonen rapport etter forliset av Bourbon Dolphin i 2007.

På bakgrunn av bestemmelse i skipssikkerhetsloven, jf. Ot.prp. nr. 56 (2007–2008), har Sjøfartsdirektoratet anledning til å utstede overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelser i skipssikkerhetsloven. Det vises til omtale av overtredelsesgebyr under kap. 3907, ny post 06.

Rent miljø

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til et rent miljø.

Resultatrapport 2008

Direktoratet har arbeidet aktivt nasjonalt og internasjonalt for å medvirke til at skipsfarten holder en høy miljømessig standard. Sjøfartsdirektoratet har ført tilsyn med at norske skip overholder internasjonale miljøbestemmelser. Direktoratets tilsynsarbeid på miljøsiden inngår som en del av direktoratets generelle tilsyn med norske og utenlandske skip.

Prioriteringer 2010

Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver i utviklingen av internasjonalt regelverk for å redusere utslipp fra norske skip i IMO. I 2010 vil direktoratet særlig ha fokus på klimautslipp. Utslipp til luft fra skip som kan bidra til klimaendringer, er en av de viktigste langsiktige miljøutfordringene både nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet skal gjennomføre effektivt tilsyn av norske skip og havnestatskontroll for å å øke sikkerheten mot forurensning.

Budsjettforslag 2010

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Skipsregistrene skal medvirke til å oppfylle Regjeringens målsetting om at Norge skal være en ledende maritim nasjon. Skipsregistrenes overordnede målsetting er å være et konkurransedyktig og attraktivt register for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR). NOR omfatter også Skipsbyggingsregisteret. Skipsregistrene utførte 18 årsverk pr. 1. mars 2009. Virksomheten er lokalisert i Bergen.

Registrene yter service både overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlige myndigheter. Hovedmålet er å sikre at registrene er korrekte og oppdaterte. På det privatrettslige området skal Skipsregistrene sikre rettsvern til registrerte rettigheter i norske skip. På det offentligrettslige området er virksomheten ved Skipsregistrene et viktig ledd i kontrollen med skip og skips eierforhold.

For å oppnå sitt hovedmål om korrekte og oppdaterte registre, skal Skipsregistrene oppfylle følgende målsettinger:

• sikre korrekt registrering av skip og rettigheter i skip

• sikre oppdaterte registre

• ha god service

• drive aktiv markedsføring av NIS

Registrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer for 2010

Overordnet resultatvurdering

Skipsregistrene nådde målene for 2008. Hovedoppgavene med registrering av nye skip, eierforhold og pant ble prioritert. Skipsregistrene fikk i 2008 i oppdrag, sammen med Innovasjon Norge og Sjøfartsdirektoratet, å utvikle en felles strategi for markedsføring og profilering av Norge som registreringsnasjon i utlandet, herunder også markedsføring av NIS. Som et forprosjekt til dette, ble det produsert en rapport over de norske maritime næringenes omdømme i utlandet. Skipsregistrene deltar i arbeidet med oppfølging av omdømmerapporten.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

Det ble en liten økning i antallet skip registrert i NIS, fra 616 i 2007 til 621 i 2008. Registeret hadde en liten nedgang i antall nyregistrerte skip fra 79 i 2007 til 77 i 2008. På den annen side gikk antallet slettinger av skip ned fra 100 skip i 2007 til 72 i 2008. Videre ble det registrert 117 eierskifter i 2008.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

NOR har hatt en jevn økning i antall registrerte skip siden 2003. Ved utgangen av 2008 var det totalt registrert 14 192 skip i NOR, mot 13 460 året før og 12 420 ved utgangen av 2003. I 2008 ble det registrer 1 098 nye fartøyer, mot 854 i 2007. 38 av de nyregistrerte skipene i NOR er relatert til oljevirksomhet/offshoreskip. Det ble slettet 375 skip i 2008, mot 590 i 2007.

Skipsbyggingsregisteret

En omlegging av registreringspraksisen i 2006 resulterte i en økning i antall registreringer i 2007. I 2008 har antallet nyregistreringer gått ned og stabilisert seg på 2006-nivå. Det ble i 2008 registrert 138 skip under bygging, mot 223 i 2007. Det ble slettet 124 skip i 2008, mot 162 i 2007.

Sikre et korrekt og oppdatert register

Resultatrapport 2008

Skipsregistrene har hatt høyt fokus på at NOR-, NIS- og Skipsbyggingsregisteret skal være korrekte og oppdaterte. Kjerneoppgavene med registrering av skip og rettigheter i skip, tildeling av skipsnavn, IMO nummer (identifikasjonsnummer) og kjenningssignal, samt utstedelse av CSR-dokumenter (sammendrag av registreringsopplysninger for skipene), har vært prioritert.

Det er foretatt løpende samkjøringer av data mot andre offentlige registre, med daglig ajourføring og oppdatering av selskaps- og personopplysninger. Skipsregistrene har videre hatt fokus på kvalitetssikring av saksbehandlingen.

Prioriteringer 2010

Arbeidet med løpende samkjøring av data fra andre offentlige registre mot Skipsregistrenes videreføres. Videre skal Skipsregistrene kvalitetssikre at dokumenter er i samsvar med kravene i regelverket. Andre sentrale virkemiddel for å nå målsettingen er god og brukervennlig informasjon overfor brukerne om informasjonsplikt.

Høy grad av service

Resultatrapport 2008

Skipsregistrene har også lagt vekt på å opprettholde god service overfor brukerne. Virkemidlene har vært rask og korrekt saksbehandling, tilgjengelighet og god dialog med brukerne. Skipsregistrene gjennomførte høsten 2008 en brukerundersøkelse for å få innspill til forbedringer av registrenes tjenester. Registrene fikk svært gode tilbakemeldinger på undersøkelsen, og i tillegg gode innspill til forbedringer. Som oppfølging av undersøkelsen har Skipsregistrene forbedret sine nettsider med mer relevant informasjon og flere søkekriterier. I tillegg har registrenes telefontid blitt utvidet. Registeret har også satt i gang et arbeid med å få innført etterskuddsbetaling av gebyrer.

Prioriteringer 2010

For å oppnå målet om god service er rask og korrekt saksbehandling av stor betydning. Skipsregistrene skal ha definerte frister for saksbehandling og oppfølging for alle sakstyper. Det er viktig at Skipsregistrenes nettsider er brukervennlige og oppdaterte, og at registrene har gode kommunikasjonsløsninger. Et effektivt register med brukervennlige kommunikasjonsløsninger med økt bruk av internett og elektronisk formidling av tjenester og data er en viktig konkurransefaktor. Skipsregistrene skal fortsatt prioritere arbeidet med å tilpasse sin virksomhet til ny teknologi og relevante informasjonskrav fra offentlige myndigheter og eksterne brukere. I forbindelse med at kjenningsmåling av fartøyer under 15 meter skal opphøre i løpet av 2009 (utført av Sjøfartsdirektoratet), skal Skipsregistrene overta oppgaven med innhenting av måledata og kontroll av dokumentasjonen for aktuelle fartøyer.

Markedsføring av NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister)

Resultatrapport 2008

Skipsregistrene satset aktivt på markedsføring av NIS i 2008 for at flere skip registreres under norsk flagg, gjennom annonsering i internasjonale aviser og tidsskrifter, både i trykte utgaver og med nettannonser på avisers nettsider. I mai/juni og oktober/november 2008 hadde NIS kampanje på www.dn.no, og registeret opplevde en økt aktivitet på sine nettsider i disse periodene. NIS har også hatt redaksjonell omtale i flere medier. Registeret har i tillegg blitt profilert gjennom deltakelse på konferanser og messer i Norge og i utlandet.

Prioriteringer 2010

Det er Regjeringens målsetting at Norge skal være en ledende maritim nasjon, og at NIS i den forbindelse framstår som konkurransedyktig og attraktivt for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Deltakelse på messer, annonsering i relevante aviser og tidsskrifter og aktiv dialog med aktuelle brukerorganisasjoner er viktige virkemidler for å tiltrekke seg nye skip. Det viktige arbeidet med målrettet aktiv satsing på markedsføring av NIS skal videreføres i 2010. Profilering av Norge som kvalitetsflagg er et viktig virkemiddel for å nå Regjeringens målsetting om at Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden.

Andre prioriteringer i 2010

På budsjettet for 2009 er det satt av om lag 4,5 mill. kroner til gjennomføring av første fase i et prosjekt for elektronisk dokumentlagring og elektronisk rapportering. Prosjektet vil gi grunnlag for bedre elektronisk kommunikasjon med brukerne av registeret og for mottak av elektroniske dokumenter. Skipsregistrene skal videreføre prosjektet i 2010 og 2011. Arbeidet gjelder digitalisering av dokumentarkivet.

Budsjettforslag 2010

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger

Målsetting: Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Tilskuddsordningen omfatter:

• tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR

• nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøyer) i NOR

• nettolønnsordning for øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen – Kirkenes.

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk og veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Resultatrapport 2008

Tilskuddsordningen har bidratt til å sikre kompetanse og arbeidsplasser på norskregistrerte skip. Ved utgangen av 2008 var om lag 11 300 sjøfolk omfattet av ordningen, mens det i saldert budsjett 2008 var beregnet 11 000 refusjonsberettigede. Økningen i tilskuddsutbetalingene i 2008 har i hovedsak kommet på offshorefartøyer i NOR som i snitt gjennom året hadde en økning i antall sjøfolk på 12 pst. Nærmere redegjørelse for utviklingen av ordningen i løpet av 2008 er gitt i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009.

Det forutsettes at rederier som omfattes av nettolønnsordningen deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk, og innbetaler et beløp pr. ansatt pr. måned til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Stiftelsen krever inn og forvalter midlene i fondet. Fondsmidlene skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak, og prosjekter innen helse, miljø og sikkerhet i de maritime næringene. I 2008 krevde stiftelsen inn om lag 75 mill. kroner. Det er en økning på 8 mill. kroner fra 2007. 48,3 mill. kroner ble disponert til tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger. Dette er en økning på om lag 9 mill. kroner i forhold til 2007. Det ble videre avsatt 24 mill. kroner til skoleskipene Gann og Sjøkurs, mens om lag 7,3 mill. kroner ble gitt i bidrag til rekrutteringskampanjer, opplæringsprosjekter, HMS-tiltak m.m. Når det gjelder antall opplæringsstillinger, har det vært en positiv utvikling i den perioden stiftelsen har gitt tilskudd, fra om lag 1 000 opplæringsplasser i 2004 til om lag 2 300 ved utgangen av 2008.

Prioriteringer 2010

Ett av de viktigste satsningsområdene i Regjeringens aktive næringspolitikk er de maritime næringer. I Regjeringens maritime strategi følges dette opp med prioritering av økt satsing på maritim kompetanse, miljøvennlig skipsfart, nærskipsfart og maritim forskning og innovasjon.

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre kompetanse og arbeidsplasser og bidra til mer konkurransedyktige rammevilkår for norske skipsfartsnæringer. Tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt arbeidet med en ekstern evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Evalueringen vil belyse ordningens effektivitet, måloppnåelse og hensiktsmessighet. Rapporten fra denne evalueringen vil overleveres departementet i begynnelsen av 2010.

Budsjettforslag 2010

Regjeringen vil gjennom gode rammevilkår fortsatt bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen, ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensing i refusjonsutbetaling pr. sysselsatt på kr 198 000 pr. år, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Samme begrensning i utbetalingene gjøres i 2009 og foreslås videreført i statsbudsjettet for 2010. Det forutsettes at ordningens øvrige vilkår er oppfylt, bl.a. at rederier som omfattes av nettolønnsordningen innbetaler kr 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse.

Det legges til grunn at om lag 11 300 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2010. Bevilgningsbehovet anslås til 1 750 mill. kroner. Beløpsanslaget er usikkert og vil bl.a. avhenge av utviklingen i antallet og lønnsnivået for refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin 2009 (november-desember) og for 1.-5. termin 2010 (januar-oktober).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Hensikten med standardisering er å utarbeide krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser for å oppnå praktiske og økonomiske fordeler. I tillegg bidrar standardisering til å fjerne tekniske handelshindringer, bl.a. ved at ulike lands myndigheter harmoniserer kravene som stilles til varer og tjenester. Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Det er Standard Norge som fastsetter norske og internasjonale standarder som Norsk Standard. Standard Norge er medlem av den verdensomspennende standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Standard Norge har 70 ansatte.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Statstilskuddet utgjør ca. en tredjedel av Standard Norges totalbudsjett. Departementets styring og forvaltning av tilskuddet er kun knyttet til departementets formål med tilskuddet, ikke nødvendigvis til Standard Norges egne mål for sin totale virksomhet.

Tilskuddet til Standard Norge bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet. Dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

Bruk av europeisk utarbeidede standarder bidrar positivt til den økonomiske utviklingen i det europeiske fellesskap. Samtidig skal europeiske standarder bidra til at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Det er derfor et nært og forpliktende samarbeid mellom Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet på den ene siden og de europeiske standardiseringsorganisasjonene på den andre. Standard Norge fastsetter europeiske harmoniserte standarder som Norsk Standard og notifiserer utarbeidelsen av nasjonale standarder til EFTAs overvåkingsorgan ESA og Europakommisjonen via CEN.

I mars 2008 leverte Standard Norge en sluttrapport til Nærings- og handelsdepartementet om arbeidet med å utforme en nasjonal standardiseringsstrategi. Rapporten foreslår strategiske mål for bruk av standardisering som virkemiddel for næringsutvikling, innovasjon og økt verdiskaping. Strategien er utarbeidet i nært samarbeid med mange interessenter innenfor nærings- og arbeidslivet, forbrukersiden og offentlig sektor. Oppfølging av strategien vil derfor være avhengig av mange aktørers innsats. Deler av strategien ble tatt inn i stortingsmeldingen om innovasjon som ble lagt fram i desember 2008. Andre forslag vil bli fulgt opp i kontakt med berørte departementer. En rekke av tiltakene i strategien er dessuten rettet mot private organisasjoner, bedrifter, forskningen, forbrukere og standardiseringsorganisasjonene selv. Standardiseringsstrategien framhever standardisering som et viktig næringspolitisk verktøy og vil bidra til en mer bevisst holdning til hva standarder kan bety for norsk næringsliv og samfunnet som helhet.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer 2010

Målsetting: Formålet med det statlige tilskuddet er at Standard Norge skal sikre en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske næringslivsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Resultatrapport 2008: Det ble fastsatt 1 054 nye standarder, hvorav 95 pst. var basert på felles vedtatte europeiske standarder. Nesten 30 pst. av de europeiske standardene var igjen basert på internasjonale standarder utarbeidet på globalt plan. Dette bidrar betydelig til handelsforenkling i et stort europeisk marked. 165 av de nye standardene var harmoniserte standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å tilfredsstille krav i EU-direktiver. 44 nasjonale standardforslag ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse standardene dekker spesifikke nasjonale behov som ikke omfattes av europeiske eller internasjonale standarder. 16 ISO-standarder ble implementert som Norsk Standard.

En europeisk arbeidsgruppe for plastkompositter er startet opp, og norsk næringsliv har tatt på seg både ledelsen av gruppen og sekretariatet. Dette er et nybrottsarbeid for å sikre kvalitet og leveringsspesifikasjoner av plastkompositt som råmateriale. De resulterende standarder kan bidra til å styrke norsk utvikling og eksport av plastkompositter. Standard Norge har deltatt i ISOs tekniske styre. Vervet gir mulighet til å påvirke beslutninger om etablering av nye komiteer og prosjekter, fordeling av sekretariater og endringer av prosedyrer. Et eksempel her er ISO-komiteen for fiskeri og akvakultur som har norsk ledelse og sekretariat.

ISO har tildelt Standard Norge oppgaven med å arrangere ISOs generalforsamling i 2010. Arrangementet vil bli lagt til Oslo og er budsjettert til knapt 6 mill. kroner.

Standard Norge har vært aktiv i sin kontakt med offentlige myndigheter for å fremme bruk av standarder som verktøy. Dette resulterte i prosjekttilskudd på over 17 mill. kroner fra 29 ulike institusjoner, inklusiv et EU-prosjekt.

Når det gjelder funksjonen Standard Norge skal ha med å varsle om internasjonale standardiseringsprosjekter som kan ha betydning for norsk næringsliv, håndteres den på flere måter. Nye standarder offentliggjøres på Standard Norges nettsted, forslag til standarder blir lagt ut på nettstedet til høring og det etableres faglige nettverk som kan følge det internasjonale arbeidet på sine områder og eventuelt varsle norske interessenter. De faglige nettverkene vil også vurdere om forslag til standarder kan være lovstridige eller komme i konflikt med norske bedrifters interesser.

I arbeidet med å fremme felles europeiske merkeordninger har Standard Norge hatt en sentral posisjon som leder av CENs sertifiseringskomité. Her har Standard Norge arbeidet for et nærmere samarbeid med CENELEC, den europeiske standardiseringsorganisasjonen på elektroområdet, om forenkling og harmonisering av de felles Keymarkordningene som dokumenterer at en vare er produsert etter en standard. Dette kan på lengre sikt føre til en felles europeisk merkeordning.

Etter departementets vurdering har Standard Norge gjennom 2008 samlet hatt en tilfredsstillende måloppnåelse for det statlige tilskuddet. Det vil si at Standard Norge både har greid å sikre en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivaretatt norske næringslivsinteresser internasjonalt og nasjonalt.

Prioriteringer 2010: Standard Norge skal innenfor rammen av det statlige tilskuddet bidra til å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte. Gjennom aktivt samarbeid med norsk næringsliv og offentlige myndigheter skal Standard Norge sikre at standardiseringsarbeidet bidrar til innovasjon, næringsutvikling og økt verdiskaping. Standard Norge skal følge det pågående internasjonale og nasjonale arbeidet som tar sikte på å frambringe gode og hensiktsmessige miljøstandarder. Standard Norge skal i 2010 også videreføre prosjektet om utvikling av internasjonale standarder for kvantifisering og kommunikasjon av klimaspor ved å være en pådriver, og aktivt informere norsk næringsliv om framdriften og utviklingen i arbeidet. Standard Norge skal informere om og skape økt forståelse for standarders betydning og aktivt markedsføre standarder overfor næringslivet og offentlige myndigheter. Standard Norge skal videre i 2010 arbeide med å fastsette europeiske harmoniserte standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid. Organisasjonen skal sikre at norske bedrifters interesser blir ivaretatt i europeiske og internasjonale standarder, bl.a. ved å arbeide aktivt for å sikre norsk deltakelse i ulike internasjonale standardiseringskomiteer. Standard Norge skal fortsette oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av betydning for norsk næringsliv. Standard Norge skal arrangere ISOs generalforsamling i 2010. Dette vil bidra til økt forståelse av betydningen av standardisering og bruken av standarder, noe som er i tråd med hovedmålet for den nasjonale standardiseringsstrategien.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås bevilget 30,5 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2010, hvorav 3 mill. kroner skal brukes til delvis dekning av kostnadene ved ISOs generalforsamling og 0,8 mill. kroner skal gå til prosjektet med å være pådriver i utvikling av internasjonale standarder for klimaspor.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Regjeringen satser betydelig på romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i European Space Agency (ESA) og gjennom det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Deltakelsen sikrer Norge tilgang til teknologi og gode vilkår på romfartsmarkedet. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene, Galileo og på det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer, styrke kompetansen i norske brukermiljø og bidra til økt anvendelse av rombaserte tjenester i samfunnet. Ressursene konsentreres om prioriterte områder som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Viktige områder er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter.

Ministerrådsmøte i 2008

På ESAs ministerrådsmøte i november 2008 i Haag forpliktet medlemslandene seg til andeler i ESAs frivillige programmer for perioden 2009–20. Forrige ministerrådsmøte var i Berlin i 2005. Flere av programmene som ble vedtatt på Berlin-møtet, kommer til utbetaling de nærmeste årene. Programmene Norge besluttet å delta i, er nærmere omtalt i St.prp. nr. 49 (2008–2009) Noregs deltaking i europeiske romfartsprogram. Programmene som Norge deltar i, er valgt ut i fra norske næringslivs- og brukerinteresser og vil ha positiv effekt i form av kommersielle avtaler for norske bedrifter og forskningsmiljø.

Samarbeid mellom ESA og EU

EUs økende engasjement i romfartsspørsmål har ført til et tettere samarbeid og inngåelse av en rammeavtale mellom ESA og EU. På et felles ministerrådsmøte for EU og ESA i 2007 ga ministrene støtte til en felles europeisk rompolitikk. I tilknytning til dette, er det også utarbeidet et europeisk romfartsprogram der ESA vil stå for utforskning og utvikling av nye prosjekter og teknologier. EU vil ha driftsansvar for romtjenester som dekker EUs behov, i første omgang satellittnavigasjonssystemet Galileo og program for utvikling av jordobservasjonssatellitter, GMES. Våren 2009 ble det avholdt et felles ministermøte for EU og ESA hvor man drøftet videreutviklingen av den europeiske romfartspolitikken.

Nordområdene

Norge har en ideell geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen.

Eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet

Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet forvaltes av Norsk Romsenter og er organisert som egne aksjeselskap. De aktuelle virksomhetene er som følger:

Andøya Rakettskytefelt AS (ARS)

Staten eier 90 pst. av ARS. Selskapet utfører rakettoppskytinger og ballongslipp gjennom avtaler med andre land. ARS er verdens nordligste permanente oppskytningsfasilitet og er ansvarlig for alle vitenskapsrelaterte ballong- og rakettoperasjoner på norsk territorium. ARS tilbyr komplett bistand for oppskyting, nedlesing av data og bakkestøtte. Totalt er det skutt opp mer enn 800 raketter fra ARS. Forskere og ingeniører fra 100 ulike institutter og universiteter har besøkt anlegget.

Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE)

Staten eier 100 pst. av NRSE. Selskapet eier fiberkablene til Svalbard. NRSE og Kongsberg Defence & Aerospace AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). KSAT eier infrastrukturen og har driftsansvaret for Svalbard Satellittstasjon (SvalSat), Troll Satellittstasjon (TrollSat), Tromsø Satellittstasjon og Grimstad Satellittstasjon. Ved den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis har NRSE installert en satellittkommunikasjonsantenne.

SvalSat er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter. Stasjonen har åtte store og flere mindre antenner i drift. De benyttes for datamottak fra satellitter eid av store romorganisasjoner som amerikanske NASA, europeiske ESA og japanske JAXA, i tillegg til den amerikanske værvarslingsorganisasjonen NOAA/IPO og europeiske EUMETSAT. I tillegg har EUMETSAT bygd to antenner for sine satellitter for den europeiske værvarslingstjenesten. Dette gir driftsoppgaver i minst 14 år fra tjenesten ble opprettet i 2006. Fiberkabelen mellom fastlandet og Svalbard, som NRSE la i 2003, har vært i drift siden 2004 og er svært viktig for konkurransesituasjonen til SvalSat. Kabelen ble finansiert ved at de amerikanske romorganisasjonene NASA og NOAA over en femårsperiode betalte for leveranse av kommunikasjonstjenester fra SvalSat fram til 2030. Det lånet som ble tatt opp ved leggingen, var nedbetalt ved inngangen av 2009 slik at gjenstående garantiansvar til finansieringsselskapet har falt bort.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet for norsk romvirksomhet er å gi vesentlige og vedvarende bidrag til økt verdiskaping, innovasjon, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet.

Under hovedmålet er det definert følgende delmål:

• sikre at romvirksomheten gir betydelige industrielle ringvirkninger

• sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet

• bidra til å utvikle kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale og internasjonale behov

• bidra til å styrke norske forskningsmiljøer gjennom internasjonalt samarbeid

• bidra til å øke kunnskapen om teknologi og realfag gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet

Resultatrapport 2008

Hovedtall for norsk romindustri

I 2008 var den totale omsetningen av romrelaterte varer og tjenester i Norge på 7,6 mrd. kroner. Av dette utgjorde verdien av norskproduserte varer og tjenester 5,2 mrd. kroner, som er en nedgang fra 5,4 mrd. kroner året før. I 2008 var eksportandelen 72 pst. mot ca. 71 pst. i 2007. Verdien av ESA-kontrakter norske bedrifter har fått (akkumulert returkoeffisient) etter 2000, er på 1 321 mill. kroner, hvilket tilsvarer en returkoeffisient på 0,87. ESAs totale omsetning, siden Norge ble medlem, er 2 973 mill. kroner.

Norske ESA-kontrakter og tildeling gjennom nasjonale følgemidler skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av 4,60 kroner, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,6.

Norsk Romsenter har i 2008 oppnådd resultater som gjennomgående er i samsvar med fastsatte mål for ringvirkningsfaktor og for verdien av norske ESA-kontrakter. Akkumulert returkoeffisient og verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester ligger noe under målet for 2008. Nedgangen i verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester skyldes nedlegginger og reduksjon i aktivitet hos de største aktørene i Norge. Når det gjelder akkumulert returkoeffisient, er Romsenteret sammen med ESA i ferd med å gjennomgå situasjonen og iverksette tiltak for å framskynde måloppnåelsen. Dette gjøres bl.a. ved å arrangere møter mellom ESA og norsk industri og tilrettelegge prosjekter for norske forsknings- og næringsaktører. Resultatet for ringvirkningsfaktoren var i 2008 på 4,6, noe som er over målet på 4, og på samme nivå som i 2007 og i 2006.

Bevilgningen til nasjonale følgemidler var i 2008 på totalt 36,6 mill. kroner. Av disse ble 8,5 mill. kroner benyttet til arbeid med en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System). Videre ble 14,4 mill, kroner brukt til industriutvikling og 13,7 mill. kroner til tjenesteutvikling, teknologiutvikling og undervisningsutvikling. I 2008 mottok 27 ulike bedrifter og organisasjoner nasjonale følgemidler fra Norsk Romsenter gjennom til sammen 43 kontrakter.

Sikkerhet og risiko knyttet til romvirksomhetens strategiske betydning vurderes fortløpende i samarbeid med norske sikkerhetsmyndigheter. Romsenteret har i 2008 prioritert oppfølging av sikkerhetsmessige tiltak knyttet til fibersambandet til Svalbard og Galileo bakkestasjoner på Svalbard og ved Trollbasen i Antarktis.

Norsk Romsenter har økt satsingen på utadrettet virksomhet. I 2008 har Norsk Romsenter gjennomført 50 arrangementer med mer enn 1 600 deltakere. I tillegg har Norsk Romsenter vært til stede med bemannet stand på Forskningstorget i Oslo og Astrofestivalen 2008. Begge arrangementer hadde god publikumsoppsutning med henholdsvis 20 000 og 3 000 besøkende. I løpet av 2008 holdt ansatte ved Norsk Romsenter mer enn 160 foredrag på skoler, universiteter, bedrifter, organisasjoner og konferanser. Dette er en økning på 14 pst. fra 2007. Informasjonsarbeidet ved Norsk Romsenter når stadig flere grupper av interesserte.

Generelt om tilskuddsordningen

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer. Samtlige programmer som dekkes av denne bevilgningen, er programmer i regi av EU som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av gjennomførte prosjekter under det enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Andre utgifter knyttet til deltakelse i programmene (lønn og øvrige utgifter til nasjonale eksperter ved Europakommisjonen, nasjonale sekretariater, utredninger, evalueringer m.m.) betales direkte av de programansvarlige departementene.

eContent plus

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

eContent plus var et fireårig EU-program for perioden 2005–08. Målet for programmet var å utvikle der europeiske digitale innholdsmarkedet, særlig på følgende områder:

• geografisk informasjon

• utdanningssektoren

• digitale bibliotek

eConten plus-programmet var et sentralt virkemiddel i realiseringen av Lisboa-strategien og har hatt som mål å gjøre digitalt innhold i Europa mer tilgjengelig, anvendelig og utnyttbart for borgere og næringsliv uavhengig av sted og språk.

Stortinget samtykket til norsk deltakelse i eContent plus-programmet for perioden 2005–08 i juni 2005, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 235 (2004–2005). eContent plus hadde en økonomisk ramme på 149 mill. euro for programperioden. Norges kontingentforpliktelser omfattet dekning av om lag 2 pst. av den samlede utgiftsrammen, dvs. om lag 3 mill. euro, eller om lag 25 mill. kroner. I tillegg kom Norges andel av administrative utgifter, anslått til om lag 840 000 euro (om lag 7,3 mill. kroner), og utgifter til nasjonal oppfølging (sekretariat), anslagsvis 2,5 mill. kroner. Det påløper også utgifter til evaluering av programdeltakelsen. De samlede norske utgiftene til programmet anslås dermed til om lag 35 mill. kroner for hele programperioden.

Programmet er nå formelt avviklet, men det vil fortsatt være utbetalinger til gjennomføring av prosjekter under programmet i 2009 og 2010. En stor del av prosjektporteføljen vil fortsatt ha betydning innen sine ulike områder, siden bare noen prosjekter er fullført ved eContent plus-programmets avslutning.

Resultatrapport 2008

Programsekretariatet i Luxembourg har vurdert flere hundre søknader, hvorav 67 prosjekter og nettverk har fått støtte. Norske ekspertmiljøer deltar i flere prosjekter og deltakelsen i programmet har bidratt til å posisjonere norske private og offentlige virksomheter i en europeisk sammenheng. I 2008 hadde 13 av i alt 111 søknader (12 pst.) norske deltakere.

Det er gjennomført en evaluering av den norske deltakelsen i programmet i 2009. Evalueringen fastslår at Norge har vært representert i mange prosjekter i eContentplus-porteføljen, men at den økonomiske uttellingen har vært mer begrenset. Norge oppnådde en returandel på om lag 25 mill. kroner av sin prosjektdeltakelse, mens det samlede norske kontingentbidraget i programperioden utgjorde om lag 35 mill. kroner.

Budsjettforslag 2010

På grunn av forskyvninger i gjennomføringen av enkelte prosjekter vil det være etterslep i utbetalingene av kontingent til eContent plus etter utløpet av programperioden. På grunnlag av foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen foreslås det avsatt om lag 6,5 mill. kroner til eContent plus for 2010.

Fra 2009 er eContent plus programmet videreført innenfor IKT-søylen av rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Programmene som inngår i denne søylen, er omtalt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon.

EUs program for næringsliv og entreprenørskap (MAP)

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

EU vedtok i 2000 en næringspolitisk målsetting om å bli den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien innen 2010 (Lisboa-strategien). Sentralt i dette arbeidet var EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap (MAP-programmet).

MAP-programmet ble opprettet for å skape bedre vilkår for små og mellomstore bedrifter i Europa. Programmets målsetting var å stimulere nasjonale myndigheter til å utvikle en god næringspolitikk. MAP-programmet rettet seg mot hele næringslivet, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter (SMB). Programmet hadde tre virkeområder:

• identifisering, utveksling og utvikling av gode bedriftsfremmende tiltak gjennom konkrete prosjekter

• tiltak som skulle bidra til å bedre informasjon om EU og det indre marked

• finansielle virkemidler som skulle sikre tilgang på kapital for entreprenører og små og mellomstore bedrifter

EU vedtok en økonomisk ramme på 450 mill. euro for programperioden 2001–05. Norges andel av programutgiftene utgjorde om lag 75 mill. kroner, dvs. en gjennomsnittlig årlig utgift på om lag 15 mill. kroner. Programmet skulle i utgangspunktet vare fram til 2005, men ble forlenget til 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Resultatrapport 2008

Fra 2007 ble MAP programmet videreført innenfor det nye rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007–13. Konkrete prosjekter som ble igangsatt i regi av MAP, blir fullført og avsluttet i regi av CIP-programmet. I 2008 ble det først og fremst utarbeidet studier som har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget til norske aktører.

Budsjettforslag 2010

Betalingsopplegget til Europakommisjonen innebærer at det vil bli krevd inn kontingent til MAP knyttet til gjennomføring av prosjekter med flere års varighet og som avsluttes i 2007, 2008 og 2009. Det budsjetteres ikke med netto utbetaling av kontingent til MAP på grunn av tilbakeføring av for mye innbetalt kontingent for 2008.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – Delprogram for innovasjon og entreprenørskap

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

CIP er et sjuårig EU-program for perioden 2007–13. Målet for programmet er å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet har særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.

Sammen med EUs instrumenter for gjennomføring av Unionens regionalpolitikk (strukturfondene), EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og programmet for livslang læring, framheves CIP som Europakommisjonens viktigste verktøy for å oppnå økt sysselsetting og økonomisk vekst i Europa. Målsettingene i CIP skal nås gjennom tre delprogram (søyler):

• Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet

• IKT-programmet

• Energiprogrammet

Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar for å koordinere den norske deltakelsen i CIP-programmet og har fagansvaret for aktivitetene innenfor delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap. Dette delprogrammet skal øke små og mellomstore bedrifters tilgang til kapital for å finansiere teknologisk utvikling og innovasjon. Programmet skal også bidra til at samarbeidet mellom små og mellomstore bedrifter styrkes, særlig på tvers av landegrenser, og til at administrative og regulatoriske hindringer for innovasjon fjernes. Programmet skal legge særlig vekt på miljøvennlig innovasjon. Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Olje- og energidepartementet er fagansvarlige for henholdsvis IKT-programmet og Energiprogrammet.

Stortinget behandlet og besluttet norsk deltakelse i CIP 8. mai 2007, jf. St.prp. nr. 50 og Innst. S. nr. 181 (2006–2007). Norge ble formelt med i CIP fra 30. juni 2007.

CIP har en økonomisk ramme på om lag 3,6 mrd. euro for perioden 2007–13, fordelt med ca. 2,16 mrd. euro til søylen for innovasjon og entreprenørskap, 720 mill. euro til IKT-søylen og 720 mill. euro til energisøylen. Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i CIP er beregnet til om lag 85 mill. euro. I tillegg kommer utgifter til nasjonal oppfølging og nasjonale eksperter, beregnet til om lag 12 mill. kroner pr. år. Nærings- og handelsdepartementet skal finansiere tre nasjonale eksperter under delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap. Et nasjonalt kontaktpunkt for delprogrammet er etablert i Innovasjon Norge. Det nasjonale kontaktpunktet skal bl.a. informere norske aktører om mulighetene knyttet til CIP, og mobilisere til størst mulig norsk uttelling fra programmet. Fra 2010 vil det bli brukt om lag 2 mill. kroner til prosjektetableringsstøtte for å øke mulighetene for god norsk uttelling fra programmet. Kontaktpunktet skal også sikre god koordinering av den nasjonale oppfølgingen av CIP mot oppfølgingen av norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.

Resultatrapport 2008

Europakommisjonen har etter utlysning tildelt Innovasjon Norge oppgaven å drifte Enterprise Europe Network (EEN) i Norge. EEN er et europeisk nettverk av nasjonale organisasjoner som skal bidra til innovasjon og bedriftsutvikling. Nettverket erstatter de tidligere Euro Info Centre-nettverket og Innovation Relay Centre-nettverket. Den nasjonale delen av dette nettverket har 19 personer i arbeid over hele landet og tilbyr tjenester som skal bidra til at norske bedrifter utnytter markedsmuligheter og ivaretar sine rettigheter i EUs indre marked og EØS. EEN jobber aktivt med å fremme europeisk samarbeid og bidra til økt norsk deltakelse i EUs programmer. Det vises til nærmere omtale under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 70.

I tillegg har Norge deltatt aktivt i en rekke studier og ekspertgrupper. Bl.a. har Norge deltatt med en kandidat i en «Expert Group on Family Business». En annen ekspert har deltatt i «Policy-relevant Research on Entrepreneurship and SMEs». Dette er med på å øke kunnskapsgrunnlaget til politikere, virkemiddelapparat og kunnskapsmiljøer i Norge.

Næringslivet og andre relevante aktører er trukket med i den norske implementeringen av programmet gjennom en referansegruppe.

Delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap i CIP retter seg mot næringslivet og bedriftene ved at programmet skal bidra til å bedre rammevilkårene og stimulere til økt tilgang på finansiering, teknologi og innovasjon. Store deler av programmet fungerer indirekte, ved å skape bedre policy, spre god praksis og styrke nettverk, klynger og møteplasser for erfaringsutveksling. CIP er derfor ikke et program hvor bedrifter i stor grad kan delta direkte. Dette vil gjøre det vanskeligere å måle resultater av norsk deltakelse.

Budsjettforslag 2010

Innovasjon og entreprenørskapsprogrammet er beregnet å kreve om lag 440 mill. kroner i samlet norsk kontingent (om lag 50 mill. euro), dvs. om lag 63 mill. kroner i gjennomsnitt pr. år i programperioden 2007–13. For 2010 er kostnadene for deltakelse i Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet anslått til om lag 40 mill. kroner. Beløpet dekker:

• netto årskontingent basert på foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen etter fratrekk for ubrukte midler av utbetalt kontingent i 2008

• utgifter til kontaktpunkttjenester, prosjektetableringsstøtte og nasjonalt sekretariat som ivaretas av Innovasjon Norge

• utgifter til tre nasjonale eksperter

På dette grunnlag foreslås det avsatt om lag 40 mill. kroner til dekning av utgifter til innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet i CIP.

Gjennomføring og utvikling av det indre marked

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

EFTA/EØS-landene har siden 2004 bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positivt for verdiskapingen og gir norsk næringsliv like vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Ut over de rent formelle finansieringsforpliktelsene Norge har i henhold til EØS-forhandlingene, vil det reelt sett være vanskelig å kunne delta fullt ut i det indre marked uten å bidra til programmer og tiltak som skal forbedre hvordan det indre marked fungerer. Midlene benyttes til konkrete tiltak for å sikre et godt fungerende indre marked, herunder informasjonstiltak rettet mot næringslivet og privatpersoner, og innsamling av informasjon om hvordan det indre marked fungerer.

Resultatrapport 2008

Europakommisjonen finansierte i 2008 en rekke studier om bl.a. tjenestesektoren og finanssektoren i det indre marked. Den finansierte også informasjonstiltak rettet mot forbrukere og næringsliv om bl.a. problemløsningsnettverket SOLVIT. Europakommisjonen gjennomførte i samarbeid med EØS-landene flere undersøkelser med sikte på å følge opp politikken for det indre marked (Single Market Review).

Budsjettforslag 2010

Europakommisjonen forventer å videreføre aktivitetene i 2010 i tråd med dagens ordning. Det vil bl.a. bli lagt vekt på gjennomføring av nytt regelverk for handel av varer, den såkalte varepakken. Det legges til grunn at regelverket vil medvirke til å styrke handelen med varer i det indre marked. Videre vektlegges administrativt samarbeid gjennom bl.a. informasjonssystemet for det indre marked, styrket markedstilsyn og bedre samordning av informasjon til næringsdrivende og privatpersoner. Kommisjonens meddelelse om gjennomgangen av det indre marked (Single Market Review) fra november 2007 vil ligge til grunn for tiltakene som prioriteres.

På grunnlag av foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen foreslås det avsatt 5,5 mill. kroner til deltakelse i arbeidet med gjennomføring og utvikling av det indre marked.

Marco Polo-programmet

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

Hovedmålet med Marco Polo-programmet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem, bl.a. ved å redusere vegtransporten og dermed avhjelpe miljø- og kapasitetsproblemene i europeisk transport. Programmet gir støtte til foretak som legger om sine internasjonale godstransporter i en bærekraftig retning, bl.a. ved å overføre transport fra et mer overbelastet vegnett til sjø- eller banetransport. Marco Polo-programmet har en internasjonal dimensjon ved at støtte kun kan gis til grensekryssende transporter. Det kreves samarbeid mellom deltakere fra minst to EU-medlemsstater, eller mellom foretak i minst et medlemsland og et tredjeland. Norge deltar på lik linje med EUs medlemsland slik at norske interessenter kan fremme prosjektsøknader på linje med medlemsstater. Markedsføring av Marco Polo programmet skjer bl.a. gjennom Norsk senter for nærskipsfart (Short Sea Promotion centre Norway) og Samferdselsdepartementets Marco Polo-hjemmeside.

Marco Polo I-programmet ble startet opp i 2003 og omfattet treårsperioden 2004–06.

Europakommisjonen vedtok å erstatte Marco Polo I-programmet med et utvidet Marco Polo II-program fra 1. januar 2007. Norsk deltakelse i Marco Polo II-programmet ble vedtatt av Stortinget i juni 2007. Marco Polo II-programmet gjelder perioden 2007–13 og har en økonomisk ramme på 450 mill. euro. Norges andel er beregnet til om lag 9,6 mill. euro. Den norske deltakelsen i Marco Polo II dekkes av Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet med en tredjedel hver.

Resultatrapport 2008

I 2008 ble det innført en ordning med forprosjektstøtte på kr 150 000 til forberedelse av søknader til EUs Marco Polo program. Søtten kanaliseres gjennom Innovasjon Norge og Samferdselsdepartementet. Under Marco Polo II er det foreløpig gitt støtte til ett prosjekt under norsk ledelse. Det gjelder stiftelsen Norstella som for perioden 2006–09 er tildelt 900 000 euro til utvikling av elektroniske meldingsstandarder for å effektivisere nærskipsfarten i Europa. For 2008 var det totalt i overkant 40 søknader, derav to norske. 31 søknader ble utvalgt til videre forhandlinger og fikk tilsagn om støtte på om lag 31 mill. euro. Det ble ikke gitt tilsagn om støtte til de to norske søknadene.

Budsjettforslag 2010

På grunnlag av foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen foreslås det avsatt om lag 3,5 mill. kroner til dekning av Nærings- og handelsdepartementets utgifter til deltakelse i Marco Polo II-programmet.

Oppsummering av budsjettforslag for posten

Det foreslås en bevilgning til internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer på til sammen 56 mill. kroner for 2010. De endelige kontingentkravene fra Europakommisjonen kan avvike noe fra den fordelingen som er en angitt foran.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt næringsliv. Tilskuddet til Norsk Designråd er et viktig bidrag for å nå dette målet.

Norsk Designråd er en privat stiftelse med 18 ansatte. Formålet er å fremme bruk av næringsrettet design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv. Norsk Designråd markedsfører betydningen av god design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor for både industri og tjenesteytende næringer, og arbeider aktivt gjennom rådgivning og designerformidling for å få norske bedrifter til å bruke design strategisk i sin produktutvikling og markedsføring.

Målgruppen er primært næringslivet i hele Norge, og midlene innrettes mest mulig mot bedriftsrettede tiltak. Det legges særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Norsk Designråd har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge som innebærer at Norsk Designråd får benytte Innovasjon Norges distriktskontorer i arbeidet med designformidling.

Norsk Designråd etablerte aksjeselskapet Norsk design og Arkitektursenter i Oslo (DogA) i 2004 sammen med Norsk Form. Formålet var bl.a. å skape større oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design, og få en arena for utveksling og overføring av kompetanse mellom næringsliv og designere ved å tilby lokaler for utstillinger, konferanser og seminarer. De to stiftelsene er samlokalisert i senteret.

Resultatrapport 2008

Norsk Designråd hadde i 2008 driftsinntekter på 30 mill. kroner. Av dette utgjorde 25 mill. kroner ordinært tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, tilskudd fra andre og noe egeninntjening. Driftsresultatet viser et underskudd på om lag 0,9 mill. kroner i 2008.

Norsk Designråd fortsetter å styrke nettverkssamarbeidet med Innovasjon Norge med mål om en klar arbeidsdeling, hvor Innovasjon Norges kundebehandlere tilegner seg tilstrekkelig kompetanse til å tilby designrådgivning i hele landet. I samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har Norsk Designråd igangsatt et arbeid for å utarbeide en digital veileder for SkatteFUNN-søknader beregnet på bedrifter som ønsker å satse på design i sitt FoU-arbeid.

I 2008 har Norsk Designråd deltatt i en ressursgruppe for å opprette en designerdatabase. Designerdatabasen ble lansert på Næringslivsdagen i november. Norsk Designråd har prosjektlederansvaret for tjenesten.

Til sammen ble det i løpet av året arrangert 44 seminarer, kurs, workshops og foredrag. I tillegg til de faste hovedarrangementene Designdagen og Næringslivsdagen, arrangerte Norsk Designråd den internasjonale konferansen European Business Conference 2008 – Innovation Through Inclusive Design. Det ble i 2008 utarbeidet 45 nyhetssaker i 2008 mot 26 nyhetssaker i 2007. Pressestatistikken viser 792 presseklipp i 2008 mot 843 i 2007. En stadig større andel av Norsk Designråds kommunikasjon med målgruppene foregår elektronisk. I 2008 var det totalt ca. 7 500 mottakere av Norsk Designråds elektroniske nyhetsbrev. DogA Magasinet ble lagt ned i 2008 etter en evaluering på slutten av året, hvor det kom fram at produksjon og distribusjon ble for kostbart.

Norsk Designråd gjennomførte fem designutstillinger i 2008 mot sju i 2007. Den ene utstillingen var «100% Norway» i London under Storbritannias viktigste design- og interiørmesse. Den norske standen hadde mange besøkende og fikk god pressedekning også i internasjonal fagpresse.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås et tilskudd på 36 mill. kroner til Norsk Designråd i 2010.

Tilskuddet skal bl.a. brukes til bedriftsrådgivning og veiledning om bruk av design i hele landet, arbeid med designdrevet innovasjon, markedsføring av design overfor næringslivet og internasjonal eksponering av norsk design og norske designere. Norsk Designråd skal ha bransjefokus på maritim industri, reiseliv og mat- og treindustrien.

10 mill. kroner av tilskuddet foreslås forbeholdt DIP (Program for designdrevet innovasjon). Norsk næringsliv har i liten grad en systematisk og brukerstyrt tilnærming til sitt innovasjonsarbeid. Programmet skal stimulere til bruk av designmetodikk fra og med idéfasen i bedriftenes innovasjonsarbeid og helt fram til markedsintroduksjon. Internasjonale undersøkelser viser at en slik tilnærming gir økt innovasjon og verdiskaping. Utvalgte bedrifter vil bli invitert til et forpliktende samarbeid med fokus på metodeutvikling, prosess, ressursbruk og resultat. Hovedmålet er å styrke utviklingen av nye varer eller tjenester i bedriftene. Programmet skal gi økt kunnskap om metodikken og nytten av den hos den enkelte bedrift og på nasjonalt nivå.

Bakgrunn og målsettinger for tilskuddet

I 2001 ble det fastsatt en tilsagnsramme for tilskudd til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for tilskuddet var at en vesentlig del av inntektene ved salget av AS Sydvaranger skulle føres tilbake til lokalsamfunnet. Omstillingstilskuddet skal bidra til å sikre mangfold i næringsvirksomheten og styrke næringsgrunnlaget i kommunen.

Tilskuddsmidlene er i samråd med kommunen fordelt på følgende seks hovedgrupper av tiltak:

• Havneutbygging

• Kirkenes kompetansesenter

• Møtested Barentsregionen

• Reiseliv/trivsel (nytt badeanlegg)

• Veiforbindelser

• Kommunalt næringsfond

I perioden 2001–09 er det bevilget til sammen 113,5 mill. kroner, hvorav 110,5 mill. er utbetalt pr. september 2009. Omstillingsarbeidet er tidkrevende, og det vil ennå ta noe tid å gjennomføre gjenstående tiltak i programmet. Det foreslås derfor ingen bevilgning for 2010.

Resultatrapport 2008

Det ble bevilget 1 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune i 2008. I tillegg sto det til disposisjon 4,5 mill. kroner i overførte midler fra tidligere års bevilgninger. I 2008 ble det utbetalt 3,5 mill. kroner i sluttbidrag for det ferdigstilte badeanlegget.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Innovasjon Norge er organisert som et særlovsselskap, hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppnås. I tillegg til hovedkontoret, som er lokalisert i Oslo, hadde Innovasjon Norge pr. 31. desember 2008 20 distrikts- og lokalkontorer og utekontorer i 30 land. I 2008 ble det utført om lag 762 årsverk i selskapet, fordelt med 296 på distriktskontorene, 192 på utekontorene og 274 på hovedkontoret. Fra 1. januar 2010 kommer fylkeskommunene inn som deleiere av Innovasjon Norge. Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, vil eie 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen og likt fordelt vil eie 49 pst.

I 2008 utgjorde Innovasjon Norges bevilgninger til sammen om lag 5,2 mrd. kroner i tilskudd, lån, garantier og andre virkemidler. Bevilgningene til Innovasjon Norge fra de oppdragsgivende departementene er økt med om lag 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009 til revidert budsjett 2009. I tillegg er de samlede låne- og garantirammer økt fra om lag 2,8 til om lag 7 mrd. kroner. Økningen skyldes i hovedsak tiltak som er iverksatt i 2009 for å dempe virkningene av finansuroen. Midler til Innovasjon Norges virkemidler bevilges over budsjettene til:

• Nærings- og handelsdepartementet (kap. 2421)

• Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 500, post 21 og kap. 552, post 21 og 72). I tillegg tilføres Innovasjon Norge midler fra Kommunal- og regionaldepartementet gjennom bevilgninger til fylkeskommunene (fra kap. 551, post 60, 61, 64 og 71)

• Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1050, post 76 og kap. 2415, post 75)

• Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51)

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet skal kombinere de ulike virkemidlene ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer, rammen som følger av EØS-regelverket og de føringene som er lagt for selskapets virksomhet i Lov om Innovasjon Norge, årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra ovennevnte departementer og fylkeskommunene.

Tiltak for å avdempe virkningene av finansuroen

Finansuroen har ført til en betydelig økning i søknadsinngang og andre henvendelser til Innovasjon Norge, fra bedrifter som ikke før har hatt et kundeforhold til Innovasjon Norge, inkludert en rekke større bedrifter. Som en del av Regjeringens tiltak for å avdempe virkningene av finansuroen har Innovasjon Norge i 2009 fått betydelig økte rammer.

Lavrisikolånerammen for 2008 og 2009 ble i St.prp. nr. 30 (2008–2009) Ny saldering av statsbudsjettet 2008 økt fra 1,5 mrd. kroner til 2,5 mrd. kroner. Ved St.vedt. 13. februar 2009 ble det opprettet en etablererstipendordning på 150 mill. kroner, bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter (FoU-kontrakter) ble økt fra 265 mill. kroner til 330 mill. kroner, innovasjonslånerammen ble økt fra 300 mill. kroner til 900 mill. kroner og den landsdekkende garantirammen ble økt med fra 40 mill. kroner til 170 mill. kroner. Til de to sistnevnte ble Innovasjon Norge tilført 270 mill. kroner til tapsavsetninger, samt tilskudd, jf. St.prp. nr. 37 og Innst. S. nr. 139 (2008–2009).

I St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 ble lavrisikolånerammen økt fra 2,5 mrd. kroner til 3,5 mrd. kroner og innovasjonslånerammen økt fra 900 mill. kroner til 1,4 mrd. kroner, med tilhørende bevilgning til tapsavsetninger på 167 mill. kroner. Innovasjon Norge ble videre tilført 12 mill. kroner i økte midler til administrasjonskostnader for på en best mulig måte kunne håndtere den økte pågangen som følge av finansuroen. I tillegg ble det satt av 40 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for innkjøpskonsortier for kjøp av kraft.

I Dokument nr. 3:4 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 152 (2008–2009), har Riksrevisjonen undersøkt Innovasjon Norge som statlig næringsutviklingsaktør og stilt spørsmål ved Innovasjon Norges bidrag til innovasjon. Gjennom Regjeringens tiltakspakker har Innovasjon Norge i 2009 mottatt betydelig økte rammer og fått en noe annen rolle enn den tradisjonelle. Selskapet har fått i oppdrag om innenfor rammene å bidra til å utløse flest mulig lønnsomme prosjekter og dermed sikre nye og eksisterende arbeidsplasser. Innovasjon Norge har bidratt til å finansiere mange prosjekter i en periode hvor bankene har vært tilbakeholdne med kredittgivningen. Det har dermed gått inn i prosjekter, herunder store prosjekter, som bankene ville ha ivaretatt i en normal situasjon. En del av disse prosjektene har etter Innovasjon Norges vurdering hatt en lavere risiko og innovasjonsgrad enn prosjekter selskapet normalt har støttet.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I tilknytning til hovedmålet er det gitt noen generelle hensyn og føringer for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skal:

• være en kunde- og markedsorientert organisasjon

• korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

• være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng

Fra hovedmålet er det fastsatt fire delmål om at Innovasjon Norge skal:

• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

• bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

• bidra til næringsutvikling, basert på regionale forutsetninger

I tillegg skal Innovasjon Norge ha et spesielt fokus på prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. De primære målgruppene er entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Selskapet skal, som en integrert del av virksomheten, arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som entreprenører og ledere, gjennom særskilte satsinger.

Resultatrapport 2008

For å nå målene har Innovasjon Norge et bredt sett av virkemidler, fra å stimulere til utvikling av en idé til å bidra til at bedrifter skal lykkes i internasjonale markeder. Overfor samme mottaker kan Innovasjon Norge i enkelte tilfeller benytte flere virkemidler. Resultatrapporten for 2008 tar derfor utgangspunkt i å belyse måloppnåelsen for hele Innovasjon Norges virksomhet.

Resultatene for delmålene og de generelle føringene for Innovasjon Norge belyses ved kundeeffektundersøkelser og evalueringer. Hvert år gjennomfører Innovasjon Norge to undersøkelser for å måle effekten av virksomheten: En førundersøkelse for å avklare mottakernes forventninger til prosjektene, og en etterundersøkelse for å belyse resultatene i etterkant. Rapporteringen nedenfor tar utgangspunkt i en førundersøkelse om bedrifter som fikk tilsagn i 2007, og en etterundersøkelse om bedrifter som mottok støtte i 2004. Begge undersøkelsene er gjennomført i 2008. For delmål som ikke er omfattet av før- og etterundersøkelsen, rapporteres det på aktiviteter gjennomført i 2008.

Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Antall nyetableringer økte betraktelig på starten av 2000-tallet med en foreløpig topp i 2006. Tall fra Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå viser en nedgang i antall nyetableringer fra 2006. Dette har fortsatt i 2008 og første halvår av 2009.

Innovasjon Norge bidrar til økt innovasjon gjennom satsing på de tre hovedområdene entreprenørskap, innovasjon i etablerte bedrifter og etablering og oppbygging av regionale og nasjonale innovasjonsmiljøer. Etterundersøkelsen viser at av bedrifter som i 2004 mottok bistand fra Innovasjon Norge, har Innovasjon Norge i stor grad bidratt til innovasjon i produktutvikling (55 pst.), markedsutvikling (36 pst.) og prosessutvikling (36 pst.). Halvparten mente at prosjektet har vært viktig for lønnsomhetsutviklingen, og 49 pst. svarte at prosjektet hadde vært viktig for konkurranseevnen til bedriften. I overkant av halvparten oppga at prosjektet Innovasjon Norge har ytt bistand til, hadde hatt betydning for bedriftens overlevelse. Førundersøkelsen viste at hele 86 pst. av prosjektene ikke ville blitt gjennomført, ville blitt utsatt i tid eller gjennomført i mindre skala uten støtte fra Innovasjon Norge (addisjonalitet), noe som er høyere enn tidligere (82 pst. av bedriftene som mottok støtte i 2003 og 56 pst. i 2002). I perioden 2004–08 har Innovasjon Norge bidratt til å skape eller sikre minst 3 200 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn i 2004. Det er noe lavere sysselsettingseffekt sammenlignet med bedrifter som fikk tilsagn i 2003 (minst 4 100 arbeidsplasser).

Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid er konsentrert rundt formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold, utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter og internasjonal utveksling av teknologi og kunnskap. Innovasjon Norges uteapparat og avdelinger ved hovedkontoret behandlet i 2008 om lag 24 000 generelle kundehenvendelser om internasjonalisering fra norske eller utenlandske bedrifter, organisasjoner eller institusjoner, mot om lag 28 000 henvendelser i 2007. Det ble også gjennomført kurs og kompetansetiltak innenfor internasjonalisering og eksportmarkedsføring, bl.a. gjennom tjenestene International Trade Management og den nye flerbedriftstjenesten Navigator.

Innovasjon Norges programaktivitet er sentral for å bidra til bedriftenes utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter. Innovasjon Norge har flere ordninger som i den sammenheng har til hensikt å fremme internasjonalisering. Programmet Internasjonal vekst skal bidra til at små og mellomstore bedrifter med konkurransemessige fortrinn og internasjonalt vekstpotensial oppnår lønnsom vekst i internasjonale markeder. Andre ordninger som er spesielt innrettet mot internasjonalisering, er f.eks. FoU-kontrakter, egenkapital gjennom investeringsfond og ulike gjenkjøpsavtaler.

Etterundersøkelsen viste at 65 pst. av bedriftene som mottok tjenester fra Innovasjon Norge i 2004, hadde en omsetningsvekst som følge av deltakelse i Innovasjon Norges prosjekter. Innen programmet Internasjonal vekst ble det i 2008 igangsatt 160 prosjekter for til sammen 136 bedrifter.

Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

Globaliseringen har gitt norsk næringsliv større muligheter på nye markeder. Samtidig øker konkurransen om tilgang til kapital, kompetanse og kunder. En viktig del av Innovasjon Norges profileringsarbeid er å legge til rette for at bedriftene kan delta i næringslivsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk og andre offisielle besøk. Gjennom fagseminarer, rundebordskonferanser og nettverksbygging mellom bedrifter får norske bedrifter anledning til å etablere kontakter som det ellers ville tatt lang tid å oppnå. I 2008 deltok 154 bedrifter i statsbesøk/offisielle besøk til Chile, Portugal og Tyrkia. Innovasjon Norge evaluerer hver delegasjonsreise, og tilbakemeldingene viser stor tilfredshet blant deltakerne. Et annet profileringstiltak er tilbud om bistand ved deltakelse på internasjonale fagmesser. I 2008 deltok 327 bedrifter på 28 fagmesser i ulike land. Omtrent 85 pst. av bedriftene som deltok på fagmessene var små og mellomstore bedrifter. Arrangementene har vært konsentrert om sektorene olje/gass, sjømat, IKT og fornybar energi.

Profilering av Norge som reisemål i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisemålet for den kvalitetsbevisste reisende. Innovasjon Norge utarbeidet i 2005/2006 en merkevarestrategi for Norge som reisemål. Denne ligger til grunn for profileringsarbeidet.

Sentralt i markedsføringen er en ny og forbedret versjon av reiselivsportalen visitnorway.com, nylansert høsten 2008. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle visitnorway.com, både ved å lansere nettsiden i nye språkversjoner og ved å knytte til flere norske reisemål til nettsidene. Videre arbeides det med markedsprosjekter for å øke andelen utenlandske operatører som selger reiser til Norge, og pressearbeid for å øke omtalen av Norge som reisemål. I 2008 målte Innovasjon Norge 7 377 artikler i trykte media, 299 tv-innslag og 141 radioinnslag internasjonalt om Norge som reisemål. Dette var en betydelig oppgang fra 2007 og resultatet av et målrettet arbeid mot utenlandske medier. Presseoppslagene er av stor betydning i arbeidet med å gjøre Norge kjent. Prioriterte markeder for profileringsarbeidet i 2008 var Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia, USA, Japan, Russland, Kina og Polen. I Sør-Korea og India arbeides det med å utvikle en PR-strategi og etablere et distribusjonsnett.

Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge samarbeider tett med fylkeskommuner og fylkesmenn og er pådriver i en rekke fellesprosjekter, nettverk og møteplasser. Det operative samarbeidet mellom Innovasjon Norges distriktskontorer og de regionale partnerskapene er på flere områder ytterligere styrket i 2008 sammenlignet med tidligere år. Innovasjon Norge har også i 2008, og med økt styrke sammenlignet med tidligere år, samarbeidet med Norges forskningsråd, SIVA, fylkeskommunene og det øvrige partnerskapet om omforente og koordinerte satsinger knyttet til utvikling av regionale innovasjonssystemer og næringsklynger, f.eks. innenfor rammen av Forskningsrådets Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-programmet), SIVAs infrastrukturprogrammer og Innovasjon Norges programmer Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Arena.

Regional omstilling er en ekstraordinær innsats over flere år i områder med en sårbar næringsstruktur eller svikt i næringsgrunnlaget. Innovasjon Norge skal bidra til at arbeid i omstillingsområder drives profesjonelt og målrettet. For hvert område utarbeides det en handlingsplan med klare mål og strategier. Innovasjon Norge foretar årlig programstatusvurdering i alle omstillingsområder i driftsfasen. Vurderingen viser at omstillingsarbeidet drives gjennomgående på en god måte i de fleste omstillingskommunene. Innovasjon Norge har i 2008 hatt ansvaret for oppfølging og kvalitetssikring av 28 kommuner/regioner på vegne av fylkeskommuner. Det ble i løpet av 2008 startet opp omstillingsprosjekter i 16 kommuner.

Generelt

Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon: Førundersøkelsen viser at 63 pst. av bedriftene mener at Innovasjon Norges tjenester er godt tilpasset deres behov, og 80 pst. sier det er svært sannsynlig at de vil benytte Innovasjon Norge også i framtiden. Etterundersøkelsen viser at 38 pst. av bedriftene ble fulgt opp av Innovasjon Norge etter at tilsagnet ble gitt. Om lag 80 pst. av kundene er tilfredse med rådgivningen de har fått.

Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner: Førundersøkelsen for 2007 viser at i gjennomsnitt 57 pst. av bedriftene mener at bistanden fra Innovasjon Norge var utløsende for at prosjektet ble iverksatt, mot 56 pst. i førundersøkelsen for 2006. Om lag 30 pst. av prosjektene har ført til økt samarbeid med investorer eller andre finansieringsmiljøer. Selskapet bidrar til at en rekke bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir realisert. Disse hadde ikke blitt realisert dersom bedriftene kun hadde hatt de private finansmarkedene å spille på. Innovasjon Norge arbeider med å bidra til økt samhandling mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner/akademia, men har fortsatt en del igjen på dette området.

Innovasjon Norge skal være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng: Innovasjon Norge har videreført samarbeidet med Norges forskningsråd om kunnskapsportalen www.forinn.no, som er en kunnskapsportal for forsknings- og innovasjonspolitikken. I lys av finansuroen ble det i siste del av 2008 levert ulike innspill til departementene. Dette omfattet både beskrivelser av konsekvenser av krisen for Innovasjon Norges kunder og mer generelle vurderinger.

Målgrupper

Av de samlende tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene i 2008 gikk 7 pst. til etablerere mot 11 pst. i 2007, 8 pst. til unge bedrifter mot 7 pst. i 2007 og 27 pst. til små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial, som er uforandret fra 2007). Bedrifter med under 20 ansatte mottok 86 pst. av midlene og bedrifter med inntil 100 ansatte 96 pst. av midlene, mot henholdsvis 82 og 92 pst. i 2007. I 2008 gikk 27 pst. av de samlede tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene til prosjekter rettet mot kvinner, mot 19 pst. i 2007. Resultater av Innovasjon Norges kvinnesatsing er nærmere omtalt i Del III av proposisjonen.

Samarbeidsavtaler

Regjeringen legger vekt på at det samlede tilbudet til næringslivet er helhetlig og slagkraftig. Innovasjon Norge har inngått samarbeidsavtaler med en rekke aktører for å forenkle mottakernes tilgang til, og nytten av, det offentlige tilbudet for næringsutvikling.

Samarbeidsavtalen med SIVA og Norges forskningsråd danner grunnlaget for et mer omfattende samarbeid og en felles kundekontakt gjennom Innovasjon Norges kontorer. Norges forskningsråd er representert ved flere av kontorene i Norge og medfinansierer stillinger ved noen av Innovasjon Norges kontorer i utlandet. Den felles kundeportalen www.innovasjonstjenester.no skal forenkle tilgjengeligheten til de tre organisasjonenes tjenester på nett via en felles elektronisk portal.

Innovasjon Norge har videre samarbeidsavtaler med bl.a. samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn, Utenriksdepartementet, Enova, Intsok, Patentstyret, Norsk Designråd, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og Sparebankforeningen.

Evaluering

Departementet startet høsten 2009 opp en helhetlig evaluering av Innovasjon Norge. Evalueringen er satt ut til et eksternt evalueringsmiljø og skal etter planen ferdigstilles høsten 2010. Evalueringen skal vurdere hvorvidt og hvordan Innovasjon Norge oppfyller de mål og føringer som er lagt for selskapet. Det skal bl.a. gis en vurdering av sammensetningen av selskapets tjenester, tilgjengeligheten for brukerne og samfunnsøkonomiske effekter av selskapets virksomhet. Innovasjon Norge ble opprettet i 2004 gjennom en sammenslåing av SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond), Norges eksportråd, Norsk Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere. Både effektene av sammenslåingen av de fire tidligere organisasjonene og dagens organisering av selskapet evalueres. Innovasjon Norges samarbeid med andre aktører skal også vurderes. Evalueringsmiljøet er også bedt om å peke på framtidige utfordringer for videre utvikling av Innovasjon Norge. Evalueringen skal ta for seg perioden fra Innovasjon Norge ble opprettet i 2004 til 2009.

Forvaltningsreformen

Forvaltningsreformen innebærer at til sammen 49 pst. av eierskapet til Innovasjon Norge overføres fra staten til fylkeskommunene. Ved behandling av Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) sluttet Stortinget seg til de lovendringene som legger grunnlaget for gjennomføring av delt eierskap.

Nærings- og handelsdepartementet har, i samarbeid med fylkeskommunene, nedsatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til bl.a. reviderte vedtekter, eieravtale, retningslinjer for valgkomité for hovedstyret og organisering av et samarbeidsforum. Nevnte dokumenter er lagt fram for berørte departementer og fylkeskommunene, og vil legges fram for endelig godkjenning i Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene i løpet av høsten 2009.

Nærmere om eieravtalen

Eieravtalen skal regulere det økonomiske forholdet mellom eierne, i tillegg til å legge til rette for aktivt eierskap på alle nivåer i Innovasjon Norges organisasjon.

Fylkeskommunene vil som eiere gå inn med en innskuddskapital på til sammen 9,6 mill. kroner. Selskapets totale innskuddskapital vil dermed utgjøre 19,6 mill. kroner. Det økonomiske ansvaret for Innovasjon Norges ulike ordninger er regulert gjennom prinsippet om at den som bevilger midler til en ordning, er ansvarlig for ordningen, inkludert administrasjonskostnader, utbytte og tap. Samtidig har eierne er felles ansvar for ethvert tap/underskudd i selskapet som ikke kan tilordnes en enkelt ordning. Eierne er ansvarlige for å tilføre ytterligere kapital for å dekke underskudd og/eller forpliktelser i selskapet, i samme forhold som hver enkelt eiers andel av innskuddskapitalen.

Gjennom et felles eierskap ønsker eierne å videreutvikle Innovasjon Norge som en sentral aktør i utforming og gjennomføring av den nasjonale og regionale nærings- og innovasjonspolitikken. Eierne legger til grunn at selskapet skal videreutvikle en desentralisert organisasjon med utstrakt grad av kompetanse, saksbehandling og beslutningsmyndighet på regionalt nivå innenfor rammen av lov om Innovasjon Norge. For å oppfylle intensjonene bak forvaltningsreformen legges det opp til en forsterket politisk dialog mellom staten og fylkeskommunene. Det vil opprettes et samarbeidsforum mellom eierne og oppdragsgivende departementer. Forumet skal legge til rette for en langsiktig strategisk utvikling av selskapet, bl.a. drøfte overordnede prinsipper for virksomheten og hovedinnhold i kommende års oppdragsbrev.

Det foreslås å øke fylkeskommunenes rammetilskudd med 100 mill. kroner til inndekning av merkostnader til årsverk utover de midlene som overføres fra statlige aktører. Midlene består av en bevilgningsøkning på 80 mill. kroner og en rammeoverføring fra budsjettområdene til berørte departementer på til sammen 20 mill. kroner. For Nærings- og handelsdepartementets del foreslås det å overføre 1 mill. kroner til fylkeskommunenes rammetilskudd under kap. 572, post 60.

Det øvrige økonomiske opplegget for forvaltningsreformen ble presentert i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010. Samlet foreslås 117,5 mill. kroner til årsverk lagt inn i fylkeskommunenes rammetilskudd, fordelt etter kriteriene i inntektssystemet. Årsverksmidlene og helheten i forvaltningsreformen er nærmere omtalt i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Ordninger uten årlige bevilgninger

Såkornfond

Såkornordningene skal stimulere til private investeringer i bedrifter i tidlig fase. Bedriftene det investeres i, skal også tilføres kompetanse. Administrasjonen av ordningene er lagt til Innovasjon Norge.

Fond opprettet i 1997 og 2000

I 1997 ble det opprettet et landsdekkende såkornfond (START-fondet) og fire regionale fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et fond for indre Østlandet.

Kommitert kapital under ordningen er 776 mill. kroner, hvorav 50 pst. i ansvarlig lån fra staten (388 mill. kroner). Ved utgangen av 2008 hadde Innovasjon Norge utbetalt 346,8 mill. kroner i ansvarlige lån. Tilhørende tapsfond utgjorde om lag 87 mill. kroner (25 pst. av 346,8 mill. kroner). Ved utgangen av 2008 var 140,2 mill. kroner av hovedstolen tapsført utover tapsfond, en økning på 42,4 mill. kroner i løpet av året. I tillegg kommer tapsavsetninger på utestående renter på 108,4 mill. kroner.

I 2007 ble det åpnet konkurs i boet til Såkorninvest Innlandet AS. Kravet fra Innovasjon Norge i boet er 26,1 mill. kroner. Beløpet framkommer som opprinnelig lån på 30 mill. kroner, minus tapsfondet på 7,5 mill. kroner, pluss akkumulerte renter. Det er klart at behandling av boet ikke vil finne inndekning for hele det utestående kravet. Ved sluttføring av bobehandlingen må det dermed påregnes at deler av kravet er udekket. Nærings- og handelsdepartementet vil komme tilbake til den budsjettmessige håndteringen av saken når bobehandlingen er sluttført. Det forventes å skje innen utgangen av 2009.

Nærings- og handelsdepartementet følger den økonomiske utviklingen i fondene og vurderer eventuelle mulige tiltak for å bedre utviklingen og konsekvensene av disse.

Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial lokalisert i næringssvake områder en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse.

Det er til nå opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Førde og to fond i Namsos. Fondene er operative og har begynt å investere.

Et fond for Innlandet har ikke blitt etablert på grunn av manglende privat interesse. Ansvarlig lån fra staten til fondet for Innlandet ble i revidert budsjett for 2006 fastsatt til 41 mill. kroner. I tillegg til dette vil departementet kunne nytte inntil 16,3 mill. kroner som ikke ble benyttet av de to fondene i Namsos, slik at fondets totale størrelse kan komme opp i 114,6 mill. kroner, hvorav 50 pst. i statlig ansvarlig lån, med tilhørende bevilgning til tapsfond på om lag 14,3 mill. kroner.

Landsdekkende fond opprettet i 2005

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse. Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fondene er operative og har foretatt investeringer.

Evalueringen av såkornfondene

For å frambringe mer kunnskap om generelle effekter av såkornfond, og spesielt effekten av de norske såkornfondene, satte Innovasjon Norge i 2008 ut et eget evaluerings- og utredningsoppdrag. Oppdraget er utført av Menon Business Economics, i samarbeid med Nordlandsforskning. Både de seks såkornfondene som ble opprettet i 1997–2000 og de ni fondene fra 2003–05 er evaluert. Evalueringsrapporten «Veksthus eller såkorn til spille?» ble lagt fram våren 2009.

Evalueringen viser at såkornfondene fyller et investeringsrom som ikke dekkes av andre offentlige virkemidler, og at hver krone statlig kapital i ordningen utløser fire kroner i privat kapital. Imidlertid viser evalueringen at såkornfondene som ble opprettet i 1997–2000 i hovedsak har hatt lavere avkastning enn forventet. Fondene har til sammen kun hatt to suksessfulle salg på ti år.

Det er for tidlig å rapportere om tapsutsiktene for fondene under ordningene som ble opprettet i 2003–05, men disse skårer jevnt over bedre enn fondene fra 1997–2000, spesielt når det gjelder kompetanseoverføring til porteføljebedriftene. Evalueringen viser ellers at de landsdekkende fondene fra 2005 tar mange prosjekter direkte fra universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstitutter, teknologioverføringskontorer og inkubatorer.

Såkornfondene fra første runde har investert over hele landet, med 27 investeringer i Nord-Norge, 34 i Midt-Norge, 23 på Vestlandet, 25 på Sørlandet og 31 på Østlandet utenom Oslo. De nye fondene viser også en stor geografisk spredning så langt.

Program for svensk-norsk næringslivssamarbeid

Programmet for svensk-norsk næringssamarbeid ble etablert etter avviklingen av Svensk-Norsk Industrifond i 2005. Programmet skal vare i fem år og er på 50 mill. SEK. Programmidlene forvaltes av Innovasjon Norge og Tilväxtverket (tidligere NUTEK) i Sverige. Formålet med programmet er å fremme samarbeid mellom norsk og svensk næringsliv ved finansiell støtte til innovative prosjekter som involverer norske og svenske bedrifter. Næringslivet viste i 2008 stor interesse for programmet. Det ble gitt tilsagn om prosjektmidler for 8,1 mill. SEK, hvorav 7,2 mill. SEK ble utbetalt til ti prosjekter, mot henholdsvis 12,8 og 7,3 mill. SEK i 2007. Det var fem norske og fem svenske prosjekteiere. Støtten har hovedsakelig gått til prosjekter innen helse, bioteknologi, informasjonsteknologi og miljøteknologi.

Siste utlysning under programmet skjedde i april 2009. Det kom inn søknader for 28,7 mill. SEK for prosjektkostnader på i alt 60,7 mill. SEK. Søknadene er innenfor IKT, helse og miljø/energi. I denne søknadsrunden ble de resterende 5,5 mill. SEK under programmet fordelt. Programmet skal etter planen avsluttes ved årsskiftet.

Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene. Formålet med fondene for Nordvest-Russland er å bidra til å fremme næringsutvikling i områdene Murmansk, Arkhangelsk og Karelen, mens Investeringsfond for Øst-Europa omfatter SUS-landene og de østeuropeiske statene som ikke er medlem av EU. Videre skal de tre fondene styrke norske bedrifters konkurranseevne og verdiskaping gjennom deltakelse i kommersielle investeringsprosjekter.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Investeringsfond for Nordvest-Russland ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Det har vært en god økning i søknadene sammenlignet med tidligere år, og leverandørindustrien er i større grad omfattet. Sju investeringsprosjekter er aktive. Innovasjon Norge mottok 13 søknader i 2008, det samme som året før. Det ble foretatt investeringsvedtak på totalt 8,4 mill. kroner. Totalt investert beløp i fondets levetid er 49,5 mill. kroner. Inntil 1. september 2009 hadde fondene en stilling i Kirkenes som tilbød de samme tjenestene som staben ved hovedkontoret. Stillingen vil bli erstattet gjennom en avtale med et konsulentselskap i Kirkenes som vil stå til søkeres rådighet ved behov, og dessuten drive informasjonsarbeid. Innovasjon Norges regionkontor i Vadsø arbeider også aktivt med virksomhet rettet mot Nordvest-Russland.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en bevilgning på 30 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i 2008 gitt tilsagn om kr 730 000 i støtte til tre prosjekter. Under ordningen er det siden opprettelsen gitt 109 tilsagn. Bedrifter i Sør-Varanger kommune har mottatt støtte til 18 forprosjekter med til sammen 5,4 mill. kroner. Pr. 31. desember 2008 utgjorde disponible midler i fondet om lag 8,5 mill. kroner.

Investeringsfond for Øst-Europa

Investeringsfond for Øst-Europa ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble senere påfylt 50 mill. kroner slik at investeringsmidlene utgjør 120 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok 24 søknader i 2008, mot 17 året før. Det er totalt foretatt 20 investeringer i fondets løpetid. Sju av engasjementene er solgt og tre er konkurs, slik at det gjenstår ti aktive investeringer. Samlet utbetalt investeringsbeløp er 76,1 mill. kroner.

Prioriteringer 2010

Innovasjon Norges prioriteringer skal være i tråd med mål- og resultatstyringssystemet. Selskapets prioriterte satsingsområder for 2010 er entreprenørskap, små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner, nettverksbasert innovasjon og regional omstilling, kvinner og unge. Videre skal Innovasjon Norge følge opp Regjeringens maritime strategi og reiselivsstrategien. Bevilgningene for 2010 skal nyttes til en aktiv innsats på disse områdene. Nærmere omtale av prioriteringer er gitt under de enkelte budsjettpostene nedenfor.

Resultatrapportering 2008, prioriteringer og budsjettforslag 2010

Låne- og garantirammer

Det foreslås at rammen for landsdekkende innovasjonslån og lavrisikolån økes i forhold til saldert budsjett 2009, men reduseres til dels betydelig i forhold til gjeldende rammer for 2009 som følge av den positive utviklingen i økonomien.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, ble etablert i 1968 og har siden 1993 vært organisert som et statsforetak. SIVA SF er lokalisert i Trondheim og hadde ved utgangen av 2008 35 ansatte. SIVAs hovedmål er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon. Innen eiendom står SIVA for oppføring og utleie av bygg og fysisk infrastruktur for industribedrifter og innovasjonsmiljøer. Innen innovasjon har SIVA en pådriverrolle gjennom programarbeid, nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper. SIVA arbeider dessuten med utvikling av innovasjonssentre i Nordvest-Russland, for å bidra til økt samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv. SIVA er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2008 hadde SIVA-konsernet direkte eierposter i totalt 150 selskaper på mer enn hundre steder. Flere av disse selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. Hovedandelen av selskapene er innovasjonsselskaper etablert i tilknytning til forsknings- og kunnskapsparker og næringshager. Innovasjonsselskapene jobber for å fremme nyskapings- og nettverksaktiviteter mellom aktører fra privat virksomhet, forskning/utdanning og offentlige myndigheter. For øvrig er det rene eiendomsselskaper som står for utbygging for industribedrifter og innovasjonsmiljøer som forsknings- og kunnskapsparker. SIVA forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu Holding AS.

SIVA mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddet fra de to departementene går til å finansiere SIVAs innovasjonsaktiviteter. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet dekker også deler av SIVAs faste administrasjonskostnader. I tillegg mottar SIVA midler til spesifikke oppdrag fra andre offentlige myndigheter.

Resultatrapport 2008 og prioriteringer 2010

Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2008 et overskudd etter skatt og minoritetsinteresser på 32,8 mill. kroner, mot et overskudd på 42,9 mill. kroner året før. Årsresultatet vurderes som tilfredsstillende, og styret karakteriserer driften av selskapet som god. Som følge av at investeringer i tilknyttede selskaper blir vurdert etter egenkapitalmetoden, blir SIVAs andel av overskudd/underskudd i de enkelte selskapene tatt inn som finansinntekt/-kostnad i SIVAs regnskap. Denne resultateffekten var i 2008 positiv med 28,1 mill. kroner på konsernnivå, mot 25,3 mill. kroner året før. Herunder kommer resultateffekten av SIVAs investeringer i IT Fornebu Holding AS, som utgjorde 5,9 mill. kroner. I 2007 var resultateffekten av Fornebu-investeringene negativ med 6,4 mill. kroner. Samlet resultateffekt knyttet til investeringen i IT Fornebu var ved utgangen av 2008 negativ med 165,8 mill. kroner.

SIVA har i 2008 investert om lag 185 mill. kroner, hovedsakelig eiendomsinvesteringer gjennom datterselskaper. Gjennom tilknyttede selskaper er det gjennomført investeringer for ca. 700 mill. kroner. Tilsvarende beløp året før var henholdsvis 550 og 1 300 mill. kroner, som representerte et historisk høyt investeringsnivå for selskapet. Hoveddelen av investeringene er relatert til utbygging i forsknings- og kunnskapsparker.

I 2008 ble det etablert 95 nye virksomheter i såkalte inkubatorer1 som er spesialisert på forskningsbasert nyskaping. Kvinneandelen av etablerere er sterkt økende. Videre er 23 nye bedrifter etablert i industriinkubatorer¹. Det er i løpet av året startet opp to nye industriinkubatorer og tre nye såkalte næringshager¹.

I 2010 skal SIVA videreføre sitt arbeid med utvikling av innovasjons- og industrimiljøer i Norge og tilrettelegging for økt kommersialisering av forskningsresultater, flere nyetableringer og investeringer. SIVA skal ha et spesielt fokus på næringsutvikling innen energi, marine områder, maritim industri, miljøteknologi, reisemålsutvikling og nordområdene.

Eiendomsvirksomheten

SIVAs eiendomsengasjement er organisert under holdingselskapet SIVA Eiendom Holding (SEH) AS, som er heleid av SIVA SF. Eiendomsområdet utgjør totalt om lag 85 pst. av SIVA SFs balanse. Virksomheten består både av heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper hvor SIVA eier bygg sammen med andre aktører. Eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper og ofte knyttet opp mot forsknings- og kunnskapsparker. Målsettingen med eiendomsvirksomheten er å bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter i hele landet. Virksomheten skal bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Dette vil ofte være innenfor områder der det eksisterer markedsimperfeksjoner, som distrikt, industri og innovasjon og/eller på steder hvor det er spesielle omstillingsbehov. Virksomheten skal være risiko- og kapitalavlastende for bedriftene. Virksomheten skal styres som et rent eiendomsselskap, innenfor rammene av de særskilte målsettingene referert over. Virksomheten mottar ikke statlige tilskudd utover innskutt egenkapital og skal gå i driftsmessig balanse. Av totalt utbygd areal i SIVA Eiendom Holding AS utgjør areal til industriformål ca. 65 pst. og areal til kontorbygg om lag 35 pst.

Fra utgangen av 2008 er alle eiendommer og eiendomsselskaper i statsforetaket samlet i konsernet SIVA Eiendom Holding AS. Selskapet eier aksjer i 38 eiendomsselskaper, hvorav eierandelen i 19 er større enn 50 pst. og inngår i konsernregnskapet. Selskapet har eiendomsinvesteringer på 52 steder i Norge. Det totale antall leietakere i konsernet SIVA Eiendom Holding AS, inkludert datterselskaper og tilknyttede selskaper, var ved årsskiftet om lag 500.

Mot slutten av 2008 og utover i 2009 opplevde SIVA at det var vanskeligere å framskaffe kapital til nye investeringer ved salg av eiendomsprosjekter eller ved mobilisering av eksterne investorer. Det har likevel i løpet av 2008 vært stor aktivitet innen eiendomsvirksomheten. Det er i løpet av året investert om lag 165 mill. kroner gjennom prosjekter i datterselskaper av SIVA Eiendom Holding AS. Gjennom tilknyttede selskaper er det gjennomført investeringer for om lag 700 mill. kroner. SIVA Eiendom Holding AS har i 2008 bl.a. ferdigstilt et nytt bygg for NorSun AS i Årdal og et nytt bygg for kunnskapsparken i Alta. Det er også foretatt utvidelser av Pirsenteret i Trondheim, igangsatt oppføring av nytt senterbygg på Kjeller, utbygginger i Forskningsparken på Marineholmen i Bergen og i Forskningsparken i Oslo.

I 2010 skal SIVAs eiendomsvirksomhet fortsatt bidra til etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter på steder og i prosjekter der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Mobilisering av lokal kapital og kompetanse sett i forhold til investeringer i eiendom og infrastruktur er en viktig del av innsatsen. Virksomheten skal være selvfinansierende og skal ikke konkurrere om prosjekter med private aktører. Det foreslås tilførsel av ny egenkapital til eiendomsvirksomheten i 2010. Dette omtales nærmere under Budsjettforslag 2010.

SIVA Fornebu AS

SIVA Eiendom Holding AS overtok i 2008 SIVA SFs eierandel på 32,6 pst. i IT Fornebu Holding AS. Dette skjedde ved at SIVA Fornebu AS (som eide aksjene i IT Fornebu Holding AS) ble fusjonert med SIVA Eiendom Holding AS. SIVA rapporterer fremdeles separat for engasjementet i IT Fornebu Holding AS.

IT Fornebu Holding AS er eier av innovasjonssenteret knyttet til IT Fornebu. Staten har gjennom SIVA i alt tilført IT Fornebu-prosjektet om lag 403 mill. kroner. Bokført verdi av investeringene var pr. 31. desember 2008 om lag 237 mill. kroner. I den rehabiliterte gamle terminalbygningen på Fornebu er det nå etablert nærmere 80 selskaper, og i tillegg forsknings- og inkubatoraktivitet. Ny utbygging på 28 000 m² ferdigstilles i 2009, og nye utbyggingsprosjekter er under planlegging. Utviklingen av verdiene i selskapet vurderes som positiv. Årsresultatet for IT Fornebu Holding AS ble i 2008 for første gang positivt, med 26,8 mill. kroner. Dette ga en positiv resultateffekt for SIVA på 5,9 mill. kroner.

Innovasjonsvirksomheten

Sentrale begreper på innovasjonsområdet:

• Næringshage: Samlokalisering av virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. Tilbyr grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø, felles fysisk infrastruktur og samarbeid om f.eks. resepsjon og sentralbord. Organiseres som aksjeselskap der SIVA er medeier. Næringshageprogrammet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet.

• Inkubator: En inkubator tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester for å bidra til at gründere kan videreutvikle lovende forretningsideer. SIVA startet opp et inkubatorprogram i 2000 og tilbyr i dag inkubatortjenester til gründere innen ulike bransjer. FoU-inkubatorer er lokalisert i tilknytning til universitets- og forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljøer. FoU-inkubatorprogrammet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

• Distribuert inkubator: Gjennom distribuerte løsninger skal en FoU-inkubator tilby tjenester også til gründere i mindre sentrale deler av landet, utenom de etablerte inkubatorene.

• Industriinkubator: Inkubator knyttet opp mot en større industribedrift («morbedrift») som ønsker knoppskyting eller utvikling av nye bedrifter i tilknytning til «morbedriften».

• Forsknings- og kunnskapspark: Slike parker er nært tilknyttet de ledende universitets- og høyskolemiljøene i landet. Målet er å utvikle gode forretningsideer og forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. I forskningsparkene tilbys alltid inkubatoraktivitet.

• Investeringsselskap: For å bedre tilgangen på risikokapital til bedrifter lokalisert i distriktene har SIVA, sammen med andre offentlige og private samarbeidspartnere, engasjert seg i oppbygging av regionale investeringsselskaper (såkorn og venture). For SIVAs del er denne virksomheten redusert de senere årene.

SIVA har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskaper som har som mål å legge til rette for nyskaping. Virksomheten omfatter både eierskap i de enkelte selskapene og programaktivitet. Målsettingen med innovasjonsvirksomheten er å tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet. Aktivitetene skal bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet – regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

SIVAs innovasjonsaktiviteter finansieres med tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet var i 2008 35 mill. kroner. Midlene gikk til videreutvikling av inkubatorer knyttet opp mot de sentrale universitets- og forskningsmiljøene og til SIVAs generelle nettverksaktiviteter. Dessuten dekket bevilgningen bidrag til videreutvikling av SIVAs aktiviteter i Nordvest-Russland, arbeidet med programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) og oppfølging av investeringer i regionale såkorn- og venturefond. Deler av midlene gikk til å dekke SIVAs faste administrative kostnader knyttet til innovasjonsvirksomheten og rentekostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på området.

I 2008 ble SIVAs innovasjonsprogrammer notifisert til EFTAs overvåkingsorgan ESA som en ordning under regelverket for statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon. Ordningen ble godkjent av ESA i desember 2008. Notifiseringen har medført gjennomgang og forbedring av rapporteringsrutiner fra innovasjonsmiljøene til SIVA, for å danne grunnlag for videre rapportering til ESA. Et nytt elektronisk rapporteringssystem er utviklet. Dette innebærer en mer systematisk registrering av og innrapportering om ressursbruk og virksomheter i næringshager og inkubatorer, og også en bedre kvalitetssikring av den årlige rapporteringen til departementene.

SIVA har engasjement i 52 næringshager, 25 forsknings- og kunnskapsparker, ni regionale såkorn- og ventureselskaper og enkelte regionale utviklingsselskaper. Selskapet har de senere årene redusert sine direkte eierskap i ventureselskapene, men flere av de innovasjonsmiljøene SIVA deltar i er aktive deltakere i såkorn-/ventureselskaper. Gjennom sin programvirksomhet gir SIVA dessuten støtte til inkubatormiljøer over hele landet. Inkubatoraktiviteten er som regel ikke organisert i egne selskaper, men utøves av forsknings- og kunnskapsparker og lignende selskaper som SIVA ofte har eierskap i.

Det nye FoU-inkubatorprogrammet ble startet opp i januar 2007 med fokus på bedriftsutviklingsfasen og kompetansetilførsel til gründerbedrifter. Tilskuddet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett finansierte i 2008 inkubatoraktivitet knyttet til ni sentrale forsknings- og kunnskapsmiljøer. Inkubatorprogrammene blir ellers finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Samtlige inkubatorer har etablert system for distribuerte løsninger, dvs. at de også tilbyr inkubatortjenester til gründere utenfor inkubatoren. Formålet er å bidra til utvikling av flere vekstbedrifter i distriktene.

Pr. 31. desember 2008 var 287 bedrifter i inkubatormiljøer støttet av SIVA. Antall ansatte i disse bedriftene utgjorde 545 personer, hvorav 24 pst. kvinner. Formålet med inkubatorprogrammet er, gjennom rådgivning, kontortjenester og støttefunksjoner og tilgang til kompetansenettverk, å bidra til vekst og utvikling for nyetablerte kunnskapsbedrifter. Fra oppstarten av det første inkubatorprogrammet i 2000 er totalt 850 virksomheter tatt opp. I 2008 startet en egen kvinnesatsing i FoU-inkubatorprogrammet, med formål å øke antall vekstbedrifter som etableres eller ledes av kvinner. Satsingen gjennomføres i tett samarbeid med næringshagenes kvinnesatsing, «kvinnovasjon», og finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet.

FoU-inkubatorprogrammet var gjenstand for en følgeevaluering i 2008. Evalueringen viser at programmet i stor grad oppfyller målkriteriene vedrørende nyskaping og vekst og gir god addisjonalitet, dvs. at en stor andel av prosjektene ikke ville blitt realisert eller realisert i et mindre omfang eller på et senere tidspunkt uten støtten gjennom programmet.

Et nytt næringshageprogram ble startet opp i 2007 med varighet på fire år. Næringshager som vektlegger nyskaping og bedriftsutvikling, er prioritert i det nye programmet. Programmet omfattet pr. 31. desember 2008 52 næringshager hvor SIVA enten deltar eller har deltatt med driftstilskudd og/eller har eierandel. 42 pst. av næringshageselskapene har kvinner i ledende stilling, og i 2008 har 34 av næringshagene deltatt som aktører i kvinnesatsingen «kvinnovasjon». Formålet er å legge til rette for arbeidsplasser for kvinner gjennom tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, mentorordning, profilering og kompetanseoppbygging. Satsingen gjøres i samarbeid med bl.a. Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Norges forskningsråd og har oppnådd gode resultater. Prosjektet hadde etter første halvår 2008 resultert i 106 bedriftsetableringer.

Næringshageprogrammet ble evaluert i 2008. Evalueringsrapporten viser gode resultater, og næringshagene får en gjennomgående positiv vurdering både av bedrifter lokalisert i næringshagene, bedrifter utenfor næringshagene, kommuner og aktører i det regionale virkemiddelapparatet. Rapporten setter også fokus på utfordringer for programmet. Dette gjelder spesielt balansen mellom det bedriftsspesifikke arbeidet og den rolle en del næringshager har tatt som regionale utviklingsaktører. Det ble også satt fokus på de økonomiske betingelsene for videreutvikling av konseptet.

Under innovasjonsområdet jobber SIVA også med aktivitetsområdene industriinkubatorer og industrielle knutepunkter. En industriinkubator skal bidra til utvikling av innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. Ved årsskiftet var det 16 industriinkubatorer i virksomhet, med totalt 48 bedrifter i inkubasjon. To industriinkubatorer ble etablert i 2008. I tillegg er et pilotprosjekt gjennomført i løpet av året. Totalt har 145 bedrifter/prosjekter vært gjennom industriinkubatorene siden oppstart av programmet i 2004. Programmet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet, med 14 mill. kroner i 2008. Industriinkubatorprogrammet ble i 2008 evaluert av Nordlandsforskning. Rapporten viser at programmet har tilfredsstillende måloppnåelse og høy grad av addisjonalitet. Flere av prosjektene og bedriftene har positiv betydning ikke bare gjennom resultater i egen bedrift, men også for det øvrige næringslivet i regionen.

Industrielle knutepunkter er en programsatsing som fremdeles er under utvikling. Høsten 2007 ble det igangsatt to pilotprosjekter, på Stord og i Årdal. Det skal avlegges rapporter fra begge pilotprosjektene innen utgangen av 2009. Disse vil danne grunnlag for en beslutning om videre satsing på konseptet.

Norwegian Centres of Expertise (NCE)-programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Formålet er å styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne. Programmet ble startet opp i 2005 og besto i 2008 av ni NCE-miljøer. I 2009 utvides programmet med ytterligere tre næringsklynger. Innovasjon Norge er programleder for NCE. SIVA har ansvar for oppfølging av og nettverksbygging mellom miljøene.

SIVA har i 2008 fortsatt samarbeidet med regionale aktører på innovasjonsområdet. Det gjennomføres tre pilotprosjekter med formål å teste ut modeller for etablering av strategiske regionale innovasjonsselskaper. I løpet av 2009 skal SIVA, i samarbeid med KS og representanter for fylkeskommunene, utarbeide et utkast til en rammemodell som kan benyttes som et grunnlag for å avklare interessen blant fylkeskommunene for eventuell etablering av slike selskaper.

I 2010 skal SIVA videreføre arbeidet med utvikling av innovasjonsmiljøer i hele landet og være pådriver for nettverksbygging og samarbeid mellom ulike regionale og nasjonale aktører. Selskapet skal fortsette å legge til rette for en tettere kobling mellom næringslivet og utdannings- og forskningsmiljøene og bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer mellom de ulike verdiskapingsmiljøene rundt i landet. FoU-inkubatorprogrammet er et viktig virkemiddel som fremdeles skal ha høy prioritet. Oppfølging av NCE-programmet skal videreføres. SIVA skal dessuten bruke sin innovasjons- og utviklingskompetanse til å bistå med å tilrettelegge for utvikling av reisemål.

SIVA skal arbeide nært og godt med de andre næringsrettede virkemiddelaktørene om aktiviteter og tiltak som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonene.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

SIVA kan påta seg spesielle oppgaver nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og tilstrekkelig finansiering medfølger. Datterselskapet SIVATECH AS, 100 pst. eid av SIVA, ble opprettet i 2005 for å ivareta SIVAs internasjonale aktiviteter.

SIVA har i 2008 fortsatt arbeidet med å videreutvikle Polarstjerna Innovasjonssenter i Murmansk. Lokalitetene er 90 pst. utleid, og det er totalt 28 virksomheter i senteret. Hovedandelen av virksomhetene er norske næringsklynger med interesser for underleveranser til russisk olje- og gassindustri. Senterets inkubator hadde ved årsskiftet sju etablerte bedrifter i inkubasjon. Senteret har utviklet og drifter den interaktive internettportalen www.barentsnova.com, som er en informasjonsportal for norsk næringsvirksomhet i Nordvest-Russland. Den fungerer også som profilering av innovasjonssenteret og av norske og russiske bedrifter som arbeider i nordområdene.

I april 2008 kjøpte SIVA, sammen med Innovasjon Norges investeringsfond for Nordvest-Russland, et område på 50 mål nær flyplassen i Murmansk. Området skal utvikles til et logistikk- og næringssenter for norske aktører, spesielt relatert til Shtokman-prosjektet. Utviklingen skjer i nært samarbeid med lokale myndigheter i Kola kommune og regionale myndigheter i Murmansk fylke. Det er flere aktuelle leietakere til anlegget, som benevnes Technopark Nor AS.

SIVA har vært engasjert i tre næringsparker i Baltikum. Avvikling av eierskapet i disse parkene ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (2003–2004) om SIVAs framtidige virksomhet, jf. Innst. S. nr. 30 (2004–2005). To av parkene ble avhendet i 2007, og den tredje var forventet solgt i løpet av 2008. SIVA har utsatt salget for å oppnå en forsvarlig pris. Den internasjonale finanskrisen har forsinket et mulig salg ytterligere, da aktuelle kjøpere har vansker med å skaffe lånekapital. SIVA jobber fremdeles aktivt med å avhende aksjene i det gjenstående selskapet i Litauen på et best mulig kommersielt grunnlag.

SIVA har på oppdrag fra Utenriksdepartementet siden 2003 arbeidet med å etablere et innovasjonssenter i Tuzla i Bosnia-Herzegovina i samarbeid med SINTEF. Prosjektet er nå inne i sitt avslutningsår, og overlevering til lokale myndigheter vil bli markert i løpet av 2009. Prosjektet har vært vellykket og hadde ved utgangen av 2008 skapt 20 nye bedrifter med 130 kompetansearbeidsplasser. SIVA er også involvert i andre prosjekter på Balkan, bl.a. utvikling av et maritimt innovasjonssenter i Kroatia. SIVAs engasjement i denne type oppdrag fullfinansieres av oppdragsgiver.

I 2010 skal SIVA videreføre satsingen i Nordvest-Russland. Oppbygging av innovasjonssentra og inkubatordrift vil fremme økonomisk samkvem og bedre norsk næringslivs muligheter til å posisjonere seg i regionen. SIVA skal spesielt konsentrere innsatsen om Murmansk-området. SIVAs engasjement bidrar til å redusere den økonomiske risikoen for bedriftene, forenkler forholdet til myndighetene og øker tilgangen til kompetanse og nettverk. Senteret i Murmansk skal, som tidligere, spesielt fokusere på de sektorer der norsk næringsliv har særlige fortrinn, som energi- og miljøsektoren, marin og maritim virksomhet.

Evaluering av SIVA

Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt en ekstern effektevaluering av hele SIVAs virksomhet, som skal dekke perioden 2002–08. Evalueringen skal se på om selskapet på en god og effektiv måte når sine mål, herunder vurdere sammensetningen av selskapets aktiviteter og programmer. Samarbeidet med andre aktører, spesielt Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og fylkeskommunene, skal belyses. Evalueringen skal også vurdere samfunnsøkonomiske og regionale effekter av virksomheten, og vurdere hvordan SIVA bør innrettes i årene som kommer. Utarbeidelse av oppdragsbeskrivelsen og den offentlige anskaffelsesprosessen for valg av evaluatormiljø er gjennomført i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Evalueringsrapport skal ferdigstilles innen utgangen av februar 2010.

Budsjettforslag 2010

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som tilbyr langsiktige garantier for eksportkreditter tilpasset norske eksportbedrifters behov for risikoavdekking. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet, og være et supplement til det private markedet. GIEK garanterer for eksport til land over hele verden, og instituttet kan medvirke til eksport av alle typer varer og tjenester.

Virksomheten er lokalisert i Oslo, og disponerte 39 årsverk pr. 1. mars 2009. GIEK har et styre som er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet.

GIEKs garantitilbud omfatter långiver-, leverandørkreditt-, kontrakts-, bond-, investerings-, remburs-, byggelåns- og anbudsgarantier. Statlig medvirkning på dette området skal bidra til å sikre norsk næringsliv tilsvarende vilkår som for deres utenlandske konkurrenter. Spesielt ved eksport til nyindustrialiserte land og utviklingsland, og for små bedrifter og bedrifter med liten eksporterfaring, er statlig medvirkning viktig for å fremme eksport.

GIEK kan avdekke både kommersiell og politisk risiko. Med kommersiell risiko menes risiko forbundet med at privat kjøper kan gå konkurs eller av andre grunner ikke betaler. Med politisk risiko menes risiko forbundet med at offentlig kjøper ikke vil betale, eller at krig, ekspropriasjon og andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. Investeringsgarantiene dekker kun politisk risiko.

Rammene for offentlig støttede eksportkreditter og -garantier reguleres internasjonalt av den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits».

GIEKs ordninger skal gå i balanse på lang sikt. GIEK avgjør selv nivået på risikoeksponering og tapsavsetninger ut fra balansekravet.

Som en følge av ulik organisering føres de ulike ordningenes regnskaper hver for seg.

GIEK har følgende aktive garantiordninger:

• Alminnelig garantiordning dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Ordningen kan avdekke alle typer risiko med unntak av de garantier som ESA (EFTA Surveillance Authority) har definert som mulig å avdekke i det kommersielle forsikrings- og garantimarkedet. Det er garantier med kortere løpetid enn to år og som dekker kommersiell risiko for kreditter hovedsakelig til kjøpere i OECD-landene. Denne type risiko kan avdekkes av GIEKs datterselskap GIEK Kredittforsikring AS (GK).

• Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) ble opprettet i 1989 og anvendes når risikoen er for høy for GIEKs alminnelige ordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører deltar i utviklingsfremmende prosjekter. U-landsordningen skal gå i balanse når grunnfondet for ordningen medregnes.

• Garantiordning for byggelån til skip benyttes til å garantere for byggelån til verft i Norge i forbindelse med bygging eller ombygging av skip. Ordningen ble etablert i 2005. Det kan garanteres for inntil 50 pst. av det enkelte lån eller dellån på like vilkår med en finansinstitusjon.

Garantiordninger som er under avvikling:

• To garantiordninger for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningene), én for vedtak fattet i perioden 1994–98 og én for vedtak i perioden 1999–2002.

• Gammel alminnelig ordning, dvs. garantier og garantitilsagn gitt til og med 31. desember 1993.

• Gamle særordninger, som inneholder fire særordninger som ble slått sammen fra 1999.

Målet er å administrere avvikling av de gamle ordningene med minst mulig erstatningsutbetaling og størst mulig gjenvinning.

I tillegg forvalter GIEK:

• Beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for Nærings- og handelsdepartementet. Ordningen er omtalt nærmere under kap. 900, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger.

• Anbudsgarantiordning for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Retningslinjene for Anbudsgarantiordningen fastsettes av Norfund, og nærmere omtale av ordningen gis under kap. 161 Næringsutvikling, på Utenriksdepartementets budsjett.

GIEKs eierinteresser i andre selskaper:

• GIEK Kredittforsikring AS (GK) er eid 100 pst. av GIEK. GK tilbyr kortsiktige kredittforsikringer. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

Forutsatt Stortingets vedtak, skal GIEK fra 2010 forvalte:

• Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

Mål for virksomheten

GIEKs hovedmål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet gjennom å utstede garantier.

Under hovedmålet inngår følgende delmål:

GIEK skal bidra til eksportkontrakter

GIEK skal gi et konkurransedyktig tilbud sammenlignet med utenlandske statlige garantiinstitutter. Det er viktig at produktene GIEK tilbyr hele tiden utvikles, og at de tilpasses bedriftenes og bankenes behov og den internasjonale konkurransen. GIEKs produkter skal være godt kjent i markedet, og GIEK skal ha en holdning for åpenhet og innsyn i virksomheten. Det skal legges vekt på å behandle enkeltsaker forsvarlig og på like premisser. Saksbehandlingstiden skal være akseptabel.

GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

GIEK skal ha en risikoprofil i sine porteføljer som samsvarer med kravet om å gå i balanse på lang sikt. Tap skal begrenses ved mislighold. GIEK skal ha fokus på grundig risikovurdering i alle saker, og avsetningene skal stå i forhold til tapsrisikoen. GIEK skal ha god kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som er viktige for norsk kapitalvareeksport.

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

GIEK skal arbeide for å harmonisere regelverk og praksis og bidra til internasjonal konkurranseutjevning i internasjonale fora, som OECD og Berne Unionen. For at GIEK skal kunne ivareta norske interesser, kreves det god kontakt med Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, finansinstitusjoner, næringslivet og virkemiddelapparatet.

Resultatrapport 2008

GIEK skal bidra til eksportkontrakter

Markedene som GIEK betjener har hatt høy aktivitet også inn i 2008. Dette har fortsatt å prege driften i GIEK, med mange saker og økt garantivolum. I andre halvår svingte likevel markedsutsiktene i mer negativ retning. Uroen i finansmarkedene har gjort at risikoen i GIEKs portefølje er økt. I tillegg har GIEK opplevd økt interesse fra nye kunder som ikke lenger har kunnet finne et tilbud i det kommersielle markedet. Prisen på kredittrisiko i markedet har økt betraktelig. Ved inngangen til 2009 var antall søknader til behandling adskillig høyere enn før.

GIEK medvirket i 2008 til eksportkontrakter til en samlet verdi på 41 mrd. kroner under Alminnelig ordning og 15 mrd. kroner under Byggelånsgarantiordningen, mot henholdsvis 33 mrd. kroner og 5,6 mrd. kroner i 2007. I 2008 har det vært mange store saker, og GIEK medvirket i sju nye kontrakter hvor garantert beløp er over 0,5 mrd. kroner, alle under Alminnelig ordning.

Samlet nytt garantiansvar under ordningene i 2008 var 16,9 mrd. kroner, mot 13,6 mrd. kroner i 2007. Samlet utestående ansvarsbeløp under alle GIEKs ordninger pr. 31. desember 2008 var 41,6 mrd. kroner, mot 25,2 mrd. kroner i 2007. Da store deler av GIEKs ansvar står i dollar, vil størrelsen på utestående ansvar bl.a. variere i takt med utviklingen i dollarkursen. Totalt kom det inn 234 søknader, mot 189 året før.

Ved utgangen av året var 85 pst. av porteføljen knyttet til maritim næring og petroleumssektoren, og 8 pst. til energisektoren. Fire land står for 84 pst. av GIEKs nye ansvar i løpet av året: Norge, India, Marshalløyene og Singapore. Norge er det landet hvor GIEK har størst samlet ansvar. Grunnen til dette er at det stilles garantier ved levering av utstyr til skip og rigger som blir bygd i utlandet for norske rederier, eller som har norsk rederi med inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet.

GIEK legger vekt på å gi informasjon om virksomheten og produktene. Hjemmesiden er aktivt benyttet. Våren 2008 lanserte GIEK et elektronisk nyhetsbrev som går til omtrent 700 abonnenter.

GIEK holder seg løpende orientert om vilkår som tilsvarende garantiinstitutter i andre land tilbyr, og justerer sine vilkår og dekningsområder for garantivirksomheten i tråd med dette. GIEK har i det vesentlige et like bredt tilbud som de fleste andre lands garantiinstitutter. Premiesatsene for politisk risiko er i stor grad harmonisert gjennom OECDs «Arrangement on Officially Supported Export Credits».

GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

Årsresultat 2008 og prognoser for 2009 og 2010

Alminnelig garantiordning

Høsten 2008 ble garantirammen først utvidet fra 50 til 60 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 10 og Innst. S. nr. 23 (2008–2009). Deretter fikk Regjeringen Stortingets fullmakt til å utvide rammen ytterligere med 50 mrd. kroner til 110 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 30 og Innst. S. nr. 104 (2008–2009). Rammen ble satt til 80 mrd. kroner ved kongelig resolusjon av 19. desember 2008. Samlet ansvar for tilsagn og poliser bundet under rammen var pr. 31. desember 2008 på 50,6 mrd. kroner. Gjeldende søknader var på samme tidspunkt 21,0 mrd. kroner. I 2008 ble det utstedt 131 nye poliser for et samlet garantiansvar på 15,2 mrd. kroner.

Årsresultatet for GIEKs Alminnelig garantiordning ble minus 506 mill. kroner. I 2007 var resultatet minus 31 mill. kroner. Det relativt store negative resultatet har i hovedsak sammenheng med at GIEK har økt sin garantigivning under ordningen og dermed har gjort større avsetninger til tap.

Behovene for økte avsetninger er knyttet til følgende faktorer:

• Mange nye garantier: Avsetningene for forventet tap gjøres ved garantienes oppstart, og regnskapsresultatene reduseres derfor i år med oppstart av mange garantier

• Utviklingen i verdensøkonomien: Høyere risiko i markedene har økt behovet for avsetninger generelt

• Valutakurs, mer enn 80 pst. av GIEKs garantiansvar under ordningen er i amerikanske dollar og når dollarkursen stiger i forhold til norske kroner, må avsetningene økes tilsvarende

Ordningen har negativ egenkapital for første gang siden 2001, på 31 mill. kroner. Ordningen forutsettes å drives i balanse på lang sikt, og GIEKs styre er av den oppfatning at virksomheten drives innenfor denne ramme.

Utviklingen i summen av egenkapital (EK) og avsetning til tap i prosent av utestående ansvar er illustrert i tabellen nedenfor.

Det ble utbetalt erstatning på fem nye erstatningssaker under Alminnelig garantiordning i 2008. Samlede utbetalinger var 18 mill. kroner, mot 23 mill. kroner i 2007. Ved årsslutt var 37 misligholdssaker til behandling, mot 24 i slutten av 2007. For å gjenvinne erstattede beløp følger GIEK opp debitor med nedbetalingsplaner eller andre tiltak.

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Det ble i årene 1989–94 bevilget til sammen ca. 300 mill. kroner i tilskudd til et grunnfond for ordningen over Utenriksdepartementets budsjett. Grunnfondet ble våren 2009 tilført ytterligere 150 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 37 og Innst. S. nr. 139 (2008–2009), og ble utvidet til 450 mill. kroner. Fondet representerer en likviditetsbuffer som GIEK trekker på når det ikke er likviditet i ordningen. Rammen kan ikke overstige sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Utestående fordringer og premieinntekter skal benyttes til å bygge opp grunnfondet til bevilget størrelse.

Samlet ansvar for tilsagn og poliser var pr. 31. desember 2008 på 0,9 mrd. kroner, og gjeldende søknader var 1,9 mrd. kroner. Det var ikke noe nytt garantiansvar i løpet av året. Det ble gitt to tilsagn under ordningen i 2008. Det ble i løpet av året mottatt fem søknader.

Årsresultatet for U-landsordningen ble 25 mill. kroner. I 2007 var resultatet minus 32 mill. kroner. Når det er få poliser under ordningen (19 ved årsslutt 2008), og sjelden nye poliser, vil resultatet variere mye fra år til år.

Grunnfondet ble tidligere regnskapsført av Nærings- og handelsdepartementet og har ikke vært en del av ordningens balanseregnskap. For å gi et bedre regnskapsmessig bilde, ble grunnfondet overført til GIEK i 2008. Grunnfondet er ikke rentebærende.

Garantiordning for byggelån til skip

Rammen for Byggelånsgarantiordningen ble høsten 2008 utvidet med 3 mrd. kroner, til 8 mrd. kroner og trekkfullmakten ble utvidet med 200 mill. kroner til 400 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 30 og Innst. S. nr. 104 (2008–2009), fordi det var fare for tap under ordningen.

Samlet ansvar for tilsagn og poliser bundet under rammen var 3,7 mrd. kroner pr. 31. desember 2008, og gjeldende søknader utgjorde 0,8 mrd. kroner. Nytt ansvar i løpet av året var på 1,7 mrd. kroner. Antall nye poliser var 19.

Byggelånsgarantiordningen hadde et negativt resultat på 44 mill. kroner i 2008. Bakgrunnen for dette er at ordningen er relativt ny.

To verft gikk konkurs i 2008. Det påløp omkostninger på ordningen i 2008, men det ble ikke foretatt noen erstatningsutbetalinger. Et verft har gått konkurs i 2009. Dette medførte at garantier under byggelånsgarantiordningen for skip ble gjort effektive. Siden erstatningsansvaret overstiger innestående beløp på konto for ordningen, ble trekkfullmakten benyttet. GIEK tok i mai 2009 opp et lån i statskassen på 104 mill. kroner for å dekke erstatningen. GIEK arbeider med gjenvinning av deler av erstatningskravet gjennom realisering av aktiva i konkursboet.

Ordninger som er under avvikling

SUS/Baltikum-ordningene

Samlet utestående garantiansvar var ved årsskiftet 23,1 mill. kroner, fordelt på fire poliser. Det er ingen løpende tilsagn under ordningene. Avsetningene til tap på garantiansvar utgjorde til sammen 4,9 mill. kroner ved utgangen av 2008. Fordringer under ordningene er regnskapsført til kr 0. Ansvaret for den eldste SUS/Baltikumordningen opphører i 2010 og den nyeste i 2015.

Samlet årsresultat var 8,9 mill. kroner i 2008.

Gammel portefølje

Gammel portefølje er en samlebetegnelse på Gammel alminnelig garantiordning og Gamle særordninger. Oppfølgingen av porteføljen består i hovedsak av inndriving av utestående krav i moratorieavtaler gjennom Parisklubben.

Utestående garantiansvar for gammel alminnelig ordning var 31. desember 2008 på 547 mill. kroner, fordelt på 18 løpende poliser.

Samlet årsresultat for Gammel portefølje for 2008 ble minus 155 mill. kroner. Årlig tilbakeføres ordningenes overskuddslikviditet til statskassen.

Samlet årsresultat ble 444 mill. kroner bedre enn året før og skyldes at det var mindre utbetalinger til statskassen, og at det ikke har vært noen gjeldsslette uten kompensasjon i 2008.

Framtidsutsikter

Uroen i finansmarkedene har skapt utfordringer for GIEKs virksomhet. Det er usikkerhet knyttet til den framtidige utviklingen i markedene som GIEK opererer i, og hvilken effekt uroen vil få på etterspørselen etter GIEKs tjenester på noe lengre sikt. Den økte risikoen i GIEKs portefølje kan forventes å vedvare i det kommende året. En kan også forvente at etterspørselen etter GIEKs produkter opprettholdes. Til tross for at det nå er færre eksportprosjekter generelt, har GIEK opplevd økt interesse. Dette er en tendens som gjenspeiles internasjonalt, at eksportkredittinstituttene tar en økende andel av en totalt minkende masse av eksportfinansiering, siden de kommersielle aktørene ikke er villige til eller kan gi et like omfattende tilbud som før.

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

Sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Eksportfinans deltar GIEK i eksportkredittgruppene i OECD. Et hovedfokus i 2008 og inn i 2009 har vært uroen i finansmarkedene og virkningen det har hatt på eksportfinansieringsmarkedene og etterspørselen etter offentlig støttet eksportfinansiering. På møtene i OECD har landene utvekslet informasjon om og erfaringer med den nye situasjonen. På samme måte som GIEK har andre lands garantiinstitutter også opplevd økende etterspørsel etter deres produkter, med mange nye kunder og nye typer prosjekter, som tidligere ikke har hatt behov for å benytte det offentlige tilbudet. Våren 2009 ble medlemslandene i eksportkredittgruppene, sammen med flere ikke-medlemsland, enige om to felles erklæringer som bl.a. forplikter landene til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i tilbudet av offentlig støttet eksportfinansiering og slik bidra til å motvirke uheldige konsekvenser av uroen. I 2008 startet også gjennomgangene av sektoravtalen for fornybar energi og vannprosjekter og sektoravtalen for atomkraftverk opp. Disse sektoravtalene er underavtaler til Arrangement on Officially Supported Export credits. Gjennomgangene avsluttes i 2009.

GIEK rapporterer til OECD i henhold til gjeldende miljøretningslinjer. Nye OECD-regler for miljø ble vedtatt i 2007, og GIEK deltar nå i et samarbeid som overvåker implementeringen av disse.

GIEK har bidratt i arbeidet med St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. I meldingen blir GIEK sammen med Eksportfinans oppfordret til å være en pådriver i OECDs eksportkredittgrupper når det gjelder arbeidet med implementeringen av konkrete retningslinjer for ivaretakelse av arbeidsvilkår. I tillegg er de to institusjonene bedt om å utarbeide egen policy for samfunnsansvar som skal prøves ut i praksis i løpet av 2009.

GIEK deltar sammen med Utenriksdepartementet i Parisklubben der arbeid med å inndrive og ettergi GIEKs fordringer på fremmede stater samordnes med andre kreditorland.

Videre deltar GIEK aktivt i Berne Unionen. Det er en internasjonal organisasjon som hovedsakelig består av statlige garantiinstitutter. Formålet med Berne Unionen er å fremme gode prinsipper innen internasjonal kredittforsikring og garantistillelse og ivareta eksportkredittorganisasjonenes felles interesser. GIEK deltar også aktivt i Stockholmklubben, hvor garantiinstituttene fra ulike land utveksler erfaringer av mer teknisk karakter. I tillegg har GIEK samarbeidet aktivt med de øvrige nordiske garantiinstituttene i løpet av året.

Annet

Gjeldsplanen

Gjeldsplanen fra 1998 med utvidelser i 2001 og 2004 opprettholdes som helhetlig strategi på gjeldsområdet og inneholder både multilaterale og bilaterale tiltak. Planen er nærmere omtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner. Gjeldsplanen medfører at GIEKs fordringer mot visse land kan ettergis uten nye bevilgninger ved avregning mot et rammebeløp. Et av hovedtiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Fordringene er i hovedsak knyttet til eksportgarantier gitt på slutten av 1970- og på begynnelsen av 1980-tallet og hører inn under Gammel Portefølje.

GIEK Kredittforsikring AS (GK)

Selskapet drives forretningsmessig og har eget styre. GK tilbyr kortsiktig kundekredittforsikring og skal rette spesielt fokus mot små og mellomstore eksportbedrifter.

Internasjonale konjunkturer ble dramatisk forverret i andre halvdel av 2008, men 2008 ble likevel et tilfredsstillende driftsår for GK. GKs årsresultat etter avsetninger og skatt ble 7,1 mill. kroner, omtrent det samme som i 2007. Det er utbetalt ca. 2 mill. kroner i utbytte til staten.

GK har hatt betydelig vekst i forsikret volum de siste årene, og veksten fortsatte i 2008. Selskapet forsikret et totalt kredittsalg på 23,5 mrd. kroner, mot 17,6 mrd. kroner i 2007. Kravsmassen, det vil si innmeldte krav fra dem som er forsikret, var på et lavt nivå i størstedelen av året, men økte mot slutten. Med bakgrunn i den usikre internasjonale økonomiske situasjonen ble det funnet nødvendig å øke sikkerhetsavsetningen med 18 mill. kroner pr. utgangen av 2008.

Selskapets risiko ved eksponeringer mot kjøpere i de fleste EU- og OECD-land (såkalt «marketable» risiko) avdekkes gjennom reforsikring i det internasjonale, private reforsikringsmarkedet. Risiko ved eksponering mot kjøpere i andre land (såkalt «non-marketable» risiko) avdekkes med reforsikring hos GIEK. Reforsikring av GIEK tilsvarte 12,7 pst. av GKs forsikringsvolum i 2008, mot 9,7 pst. i 2007.

Budsjettforslag 2010

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter.

Pr. 21. august 2009 var 61,4 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 28,9 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås dagens garantiramme videreført.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2010 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 110 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement. Pr. 21. august 2009 var 0,8 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,7 mrd. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2010, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip

Rammen for ordningen er i dag 8 mrd. kroner. Pr. 21. august 2009 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,3 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikkerhet i markedene og GIEKs vurdering av forventet aktivitetsnivå foreslås ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2010, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

Regjeringen foreslår å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Garantiordningen innebærer at GIEK, innenfor EØS-avtalens rammer skal kunne gi garantier på kommersielle vilkår for kraftintensiv industriers kjøp av kraft. Formålet med ordningen er å bidra til å skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge.

Ordningen skal forebeholdes bedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder 20, 21, 24 og 27 (SN2002) som samtidig har et årlig kraftforbruk på minimum 10 GWh. Næringskodene omfatter virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen. Garantier kan gis til både konsortier og enkeltbedrifter.

Ordningen skal være på kommersielle vilkår og i tråd med fastsatte prinsipper i EØS-regelverket. Videre skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ordningen skal notifiseres til EFTAs kontrollorgan ESA høsten 2009.

Totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar i 2010 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri foreslås på dette grunnlag satt til 20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.