Innledning

Mangfold bidrar til mer verdiskaping, og er et viktig utgangspunkt for næringspolitikken.

For å bidra til økt likestilling, er det viktig å se politikkområder i sammenheng. Regjeringen har derfor gjennom «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner», som ble lagt fram i februar 2008 etablert et viktig utgangspunkt for målrettet innsats på dette området.

Av budsjettpostene på Nærings- og handelsdepartementets område, er det tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap (kap. 900, post 73), og tilskuddsmidler som forvaltes av Norges forskningsråd (kap. 920) og Innovasjon Norge (kap. 2421) som har relevans på likestillingsområdet. Nedenfor følger en nærmere orientering om likestillingsvurderinger knyttet til de nevnte budsjettpostene. Det rapporteres også kort om aktiviteter i regi av SIVA SF (kap. 2426) som skal bidra til økt likestilling.

Videre følger en orientering om hvordan Nærings- og handelsdepartementet i følger opp likestillingsspørsmål i forvaltning av statens eierinteresser. Det redegjøres også for departementets interne status og arbeidet på likestillingsområdet for fem av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Kap. 900, post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringsliv. Det å satse på de unge gjennom entreprenørskap i utdanningen vil styrke framtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap.

Ungt Entreprenørskap arbeider bevisst for å inkludere jenter i sine aktiviteter bl.a. gjennom målrettede programmer som Jenter og ledelse. Satsingen har også gitt resultater. Rapporter viser at andelen jenter i ledelse og styrer er omtrent 50 pst. i Ungt Entreprenørskaps Ungdomsbedrifter (videregående skole). Under NM for Ungdomsbedrifter i 2009 hadde 16 av 19 bedrifter en jente som daglig leder. Departementet vurderer resultatene av Ungt Entreprenørskaps aktiviteter som tilfredsstillende, og vil videreføre støtten til organisasjonen med et tilskudd på 11 mill. kroner i 2010.

Kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd

I 2008 ble det bevilget om lag 1,2 mrd. kroner i tilskudd til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet med tilskuddet til Norges forskningsråd er å utvikle et mer FoU-intensivt næringsliv, gjennom effektiv bruk av offentlige midler. Deler av tilskuddet benyttes bl.a. til finansiering av doktorgradstipendiater. I følge Norges forskningsråd ble det i 2008 gjennom Nærings- og handelsdepartementets virkemidler finansiert om lag 450 doktorgradsstipendiater, hvorav om lag 37 pst. av disse var kvinner. Det er stor variasjon i andelen kvinner mellom ulike fagområder. Det er f.eks. en vesentlig lavere kvinneandel innenfor IKT, enn innenfor bioteknologi. Nærings- og handelsdepartementet har en målsetting om å øke andelen kvinnelige doktorgradstipendiater. Forskningsrådet vedtok i 2007 en ny politikk for likestilling og kjønnsperspektiver. Som del av dette arbeidet skal Forskningsrådet styrke eget kunnskapsgrunnlag og kartlegge kjønnsperspektivet i igangværende aktiviteter og programmer. Departementet vil, i samarbeid med Norges forskningsråd, bruke dette kunnskapsgrunnlaget og vurdere behovet for mer målrettede tiltak. Som oppfølging av Regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner (2008–13) har Forskningsrådet planlagt oppstart av et nytt forskningsprogram om entreprenørskap hvor kjønnsperspektivet vil stå sentralt.

Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond og post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer

Innovasjon Norge er et særlovsselskap. Fra 1. januar 2010 kommer fylkeskommunene inn som deleiere av Innovasjon Norge. Hovedmålet for selskapet er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. I 2008 innvilget Innovasjon Norge totalt ca. 5,2 mrd. kroner i tilskudd, lån og andre virkemidler. Innovasjon Norge har vedtatt en strategi for en helhetlig kvinnesatsing. Satsingen Kvinner i fokus skal styrke kvinners posisjon og deltakelse i næringslivet, synliggjøre deltakelsen, bygge nettverk for kvinner i næringslivet og sikre at en tilstrekkelig andel av Innovasjon Norges midler brukes til den delen av næringslivet hvor kvinner er deltakende. Det har vært en ambisjon at minst 25 pst. av de samlede midler Innovasjon Norge fordeler, skal gå til kvinnerettede prosjekter og bedrifter. I 2008 ble dette oppnådd, og Innovasjon Norge bidro med i alt ca. 1,4 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Innovasjon Norges særskilte kvinnesatsing besto i 2008 av fem delprogrammer og prosjekter. Mål og status for disse er som følger:

Nettverkskreditt: Målet med Nettverkskreditt er å styrke kvinner i etablererprosessen for å bidra til at det skapes nye og lønnsomme bedrifter. Dette er en ordning for småetablerere som gir tilbud om lån, kompetanse og nettverk. På landsbasis var det 265 nettverkskredittgrupper i 2008 med over 1 320 aktive medlemmer. I 2008 ble det etablert 33 nye grupper. Hver gruppe har fem til sju medlemmer. Som oppfølging av tiltak om forsterket satsing på nettverkskreditt i regi av Innovasjon Norge i Regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner, ble ordningen styrket med 10 mill. kroner i 2008.

Akademikerbedriften: Akademikerbedriften har som målsetting at flere humanister og samfunnsvitere starter egen virksomhet. Prosjektet tilbyr kontorplass i et tilrettelagt fellesskap, oppstartstipend, etablererkurs og oppfølging. I 2008 ble Inkubator for kunstnere, arkitekter, designere og akademikere (IKADA-inkubatoren) i Oslo nedlagt i sin nåværende form. Inkubatoren i Bergen videreføres.

Fyrtårn: Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedriftsutviklingsprogram for kvinner som allerede har lykkes som bedriftseiere eller -ledere. Målsettingen er å få fram kvinnelige etablerere, bidra til å videreutvikle deltakerbedriftene, synliggjøre dem, bygge nettverk og motivere andre kvinner til å starte og utvikle egen virksomhet. I 2008 var det 19 deltakere i programmet. Deltakerne har kommet fra hele landet og representerer mange ulike bransjer.

LederMentor: LederMentor er et lederutviklingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver deltaker får sin egen mentor. Målsettingen er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og styrer ved å støtte dem i deres karriereutvikling. LederMentor Øst, Vest og Nord ble avsluttet i 2008. Hvert av programmene har hatt deltakelse av 16 mentorer.

Styrekandidater: Målet med programmet er å bidra til økt mangfold og bedre kvalitet i styrene. Programmet kvalifiserer styrekandidater gjennom egne kurs og gjør kandidatene tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer gjennom Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater. I 2008 ble det arrangert ti kurs med ca. 280 deltakere. Det var pr. 31. desember 2008 nesten 2 200 kvalifiserte kvinner og menn som var søkbare i databasen. Effektstudien for 2007 viste at om lag 38 pst. av kandidatene i basen fikk forespørsel om styreverv det året. I 2008 ble det gjennomført en kampanje for å øke rekrutteringen fra basen.

GRO-programmet: Programmet ble ikke gjennomført i 2008 i påvente av en avklaring i forhold til ESAs likestillingsdirektiv.

I 2008 ble det framlagt en evaluering av Kvinner i fokus og Nettverkskreditt. Det generelle inntrykket i evalueringen er at tjenestene i Innovasjon Norges kvinnesatsing fungerer relativt godt innenfor sine respektive fokusområder. Tjenestene opplever generelt stor pågang, og brukerne er stort sett fornøyde.

I Regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner er et av tiltakene å forsterke prioritering av kvinner i virkemiddelapparatet. Videre er det en ambisjon at kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. I oppdragsbrevet til Innovasjon Norge er kvinner framhevet som en prioritert målgruppe. I tråd med anmodning i oppdragsbrevet, har Innovasjon Norge nedsatt klare mål for andelen kvinner i ulike programmer og tjenester. I 2008 har de utarbeidet måltall for alle programmer og tjenester hvor det er relevant å måle kvinneandelen. Hensikten med kravet om måltall er å øke kvinneandelen innenfor alle programmer og tjenester i Innovasjon Norge. I 2008 tilfalt 31 pst. av antall bevilgninger kvinner. Dette utgjorde i alt 27 pst. av totalt innvilgede beløp, og tilsvarer nær 1,4 mrd. kroner.

Gjennom oppdragsbrevet for 2010 ber Nærings- og handelsdepartementet Innovasjon Norge videreføre sin satsing på kvinner som målgruppe, og arbeide for en vesentlig økning i kvinneandelen innenfor aktuelle programmer og tjenester. Videre bes Innovasjon Norge, på en egnet måte, å arbeide for å øke kvinneandelen i styrer og ledelse for virksomheter som mottar støtte. Innovasjon Norge skal rapportere på iverksatte tiltak knyttet til dette.

Kap. 2426 SIVA SF, post 70 Tilskudd

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, er et statsforetak eid av staten ved Nærings- og handelsdepartementet. Hovedmålet er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. SIVA SF fikk i 2008 statlige bevilgninger på i alt 104,5 mill. kroner. I 2006 startet en egen kvinnesatsing i næringshagene. Dette er et SIVA-program finansiert av Kommunal- og regionaldepartement. Programmet tilbyr samlokalisering, felles infrastruktur og et faglig og sosialt miljø til små og mellomstore bedrifter i distriktene. Prosjektet, kalt Kvinnovasjon, gjennomføres i nært samarbeid med Innovasjon Norges kvinnesatsing. Formålet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinnelige etablerere i næringshagemiljøene. I 2008 har 34 næringshager deltatt som aktører i Kvinnovasjon. Det er benyttet totalt 13 mill. kroner til satsingen i perioden 2006–08. Det rapporteres om gode resultater. 42 pst. av næringshageselskapene hadde i 2008 kvinner i ledende stilling (daglig leder eller styreleder). Dette er en økning fra 37 pst. i 2007. SIVA har også i samarbeid med Kvinnovasjonsnettverket vært med å bygge opp og utvikle en felles nettportal; www.kvinnovasjon.no. I 2008 startet også SIVA en egen kvinnesatsing innenfor FoU-inkubatorprogrammet for å øke andelen kvinner i dette programmet. En FoU-inkubator er et utviklingsmiljø for nye, forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial. Kommunal- og regionaldepartementet fordelte 3 mill. kroner i 2008 til denne satsingen. I 2009 er det startet opp en kvinnesatsing også i industriinkubatorprogrammet.

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 24 selskaper hvorav åtte allmennaksjeselskaper, ni heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, tre deleide aksjeselskaper og ett AB (registrert i Sverige). Ett allmennaksjeselskap og ett heleid aksjeselskap er under avvikling.

Bestemmelsene om kjønnsrepresentasjon i styrene i de offentlig heleide foretakene og allmennaksjeselskaper er trådt i kraft. Kjønnsrepresentasjonen i disse selskapene er i samsvar med lovens bestemmelser. For privat eide aksjeselskaper gjelder det ikke bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. I selskaper der departementet er aksjonær sammen med andre, er målet at kvinneandelen skal være i overensstemmelse med aksjelovens bestemmelser om kjønnsrepresentasjon for statsaksjeselskaper. Nærings- og handelsdepartementet følger opp dette i dialog med de andre aksjonærene.

Gjennom St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007), og Regjeringens eierpolitikkdokumenter utgitt i juni 2007, september 2008 og juni 2009, kommuniserte staten som eier forventninger til selskapenes ivaretakelse av bedriftenes samfunnsansvar. Dette omfatter også statens forventninger til selskapenes ivaretakelse av likestilling. Det er lagt til grunn at selskaper med statlige eierandeler skal være ledende innen samfunnsansvar. I Regjeringens eierpolitikkdokument vises det til at rekruttering av kvinner til lederstillinger i selskapene er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. Det forventes at det drives en bevisst utviklings- og utvelgelsespolitikk i selskapenes virksomheter, slik at det blir flere kvinner å velge blant når topposisjonene skal besettes. Bevisst satsing i organisasjonen er et viktig ledelsesansvar. I eierforvaltningen følges det opp at styrene er aktive på dette feltet. Det avholdes årlige møter om samfunnsansvar med ledelsen i alle selskapene for å kartlegge status i deres arbeid. I 2009 er det et særskilt fokus på selskapenes arbeid med å fremme likestilling og kvinner i toppledelsen.

Rapport 2008 – oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.

Nærings- og handelsdepartementet

Beskrivelse av faktisk tilstand

Nedenfor følger en beskrivelse av likestilling i Nærings- og handelsdepartementet for 2008 på relevante personalområder.

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på kjønn:

Kolonnen Ansatte inkluderer også personer som er i permisjon. Av totalt 224 ansatte utgjør aktive stillinger 195.

Gjennomsnittlig lønnstrinn for alle stillingskoder i departementet er samlet sett høyere for menn enn kvinner, henholdsvis lønnstrinn 64 og 57. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdannelse. Lønnsforskjellen innen samme stillingskode er stort sett liten.

De aller fleste som arbeider deltid er kvinner. Kvinner har mindre overtid enn menn, 41 pst. av totalt antall overtidstimer.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Nærings- og handelsdepartementet skal stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver, jf. departementets tilpasningsavtale. Ifølge intensjonene skal ledere bl.a. bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter for faglig og personlig utvikling. Ved rekruttering ved tilnærmet like kvalifikasjoner, vil det kjønn som er underrepresentert ha fortrinnsrett til stilling dersom det representerer mindre enn 40 pst. av de ansatte i den aktuelle stillingsgruppe. Underrepresentert kjønn blir i kunngjøring oppfordret til å søke stillingen.

For å øke andelen kvinner i lederposisjoner, oppfordres kvinner til å søke utlyste lederstillinger. Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Tiltakene departementet har iverksatt for å fremme likestilling vil bli videreført, herunder tiltakene i forbindelse med rekruttering.

Nærings- og handelsdepartementets etater

I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i departementet omtales de fem største etatene; Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Beskrivelse av faktisk tilstand

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på etater og kjønn

Gjennomsnittslønn for summen av stillingskoder er noe høyere for menn enn kvinner i alle de fem etatene. De lønnsmessige kjønnsforskjeller skyldes bl.a. at kvinner er underrepresentert i lederstillinger og overrepresentert i stillingskategorier innen støttefunksjoner som lønnsmessig ligger lavere enn saksbehandler- og lederstillinger. I tillegg er det i hovedsak kvinner som arbeider deltid.

Brønnøysundregistrene, Patentstyret og Justervesenet oppfyller statens krav om minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Det er særlig i Sjøfartsdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse at kvinner er underrepresentert både blant ansatte og i lederposisjoner. Gjennom rekrutteringspolitikk forsøker disse to etatene å øke kvinneandelen.

Sjøfartsdirektoratet har som målsetting å rekruttere kvinner dersom deres kvalifikasjoner er minst like gode som for mannlige søkere. Utfordringen er likevel at søkerne etaten etterspør normalt kommer fra mannsdominerte yrker og utdanningsvalg. I kunngjøringer oppfordres imidlertid det kjønn som er underrepresentert om å søke når stillingen tilhører en stillingsgruppe som har mindre enn 40 pst. kvinner eller menn.

Norges geologiske undersøkelse har iverksatt tiltak for spesielt å øke andelen kvinner i lederstillinger. «Kvinner og motivasjon» er et tiltak i etaten for å motivere kvinner til å ta større ansvar for interne prosesser og beslutninger og til å ta lederansvar. Det er etablert nestlederroller hvor man spesielt ønsker å utvikle kvinner til lederstillinger. Kvinner oppfordres til å søke ledige stillinger hvor lederegenskaper etterspørres.

I Patentstyrets lønnspolitikk er det nedfelt i styrende dokumenter at lønn og lønnsutvikling er uavhengig av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn. Etaten har videre karriere- og utviklingsplaner basert på et stillingsvurderingssystem for alle stillingskategorier som i stor grad sikrer en kjønnsnøytral og forutsigbar lønnsutvikling. Lønnspolitikken ivaretar også likestillingsaspektet ved rekruttering.

I Brønnøysundregistrene har likestilling vært et satsingsområde i 2008. De har greid å snu den negative utviklingen i 2007 og er igjen innenfor målet om 40 pst. kvinner i lederstillinger. Etaten har også avsatt egne midler til likestillingstiltak. Våren 2008 deltok 20 kvinnelige ledere og rådgivere på en kongress for motivasjon og inspirasjon. For å stimulere kvinner til å ta på seg lederutfordringer, har øremerkede midler blitt avsatt for deltakelse i mentorprogrammet til Direktoratet for forvaltning og IKT. Som del av etatens kompetansestrategi tilbyr de en lokal utdanning i IT-bachelor. Åtte av 17 studenter er kvinner. Kvinnene er i flertall for å benytte seg av etatens stipendordning og får gjennomsnittlig tildelt høyere beløp enn mennene. En av grunnene til dette er at kvinner fullfører lengre studieløp.

I Justervesenet er det fokus på at kvinner og menn, under ellers like forhold, skal ha samme lønnsutvikling. I etatens personalpolitiske dokument presiseres bl.a. at kvinner og menn gis samme mulighet til faglig utvikling, kurs og etter- og videreutdanning.

Beskrivelse av planlagte tiltak

For de fem ovennevnte etatene videreføres de allerede iverksatte tiltakene i 2010, med målsetting om å forbedre kjønnsbalansen og få fram flere kvinnelige ledere.

Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene, slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

De største miljøtruslene verden står overfor i dag er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorden, stadig voksende bruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. Degradering av miljøet er ikke verdiskaping, men verdiforringelse. Ved å internalisere miljøkostnadene må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til den belastningen de påfører sine omgivelser.

Næringslivet opplever miljø som en rammebetingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt framme i miljøpolitikken, vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å minimere disse konsekvensene, samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

Den relative betydningen av at tjenesteytende sektor i økonomien øker vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.

Mål for departementets arbeid

Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til utvikling og verdiskaping. Varer og tjenester som bidrar til å løse miljøproblemer er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter, og det åpner opp for helt nye markeder (som miljøteknologi og miljøtjenester). Slike virksomheter vil ofte kunne bli etablert som følge av miljøkrav/-reguleringer som myndighetene stiller til andre deler av næringslivet, og dermed åpne for framvekst av ny virksomhet.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak for å sikre et bærekraftig framtidig næringsliv. Det er et mål for departementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av miljøvennlige teknologier og tjenester. Dette bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle konkurransemessige fortrinn. En rekke næringer i Norge har sin basis i et rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og skogbruk. Reiselivsnæringene er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Oppdrett og fiskeri er avhengig av internasjonal tillit til at norskekysten er lite forurenset. For disse næringene er det derfor positivt at norske myndigheter har satt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien.

Tre sentrale mål for miljøarbeidet er å:

• bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

• bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

• arbeide aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultater fra aktiviteten i 2008 og aktuelle tiltak framover

Tiltakene er knyttet til departementets tre mål og Miljøverndepartementets resultatområder.

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Nærings- og handelsdepartementet støtter Standard Norges arbeid med å være en pådriver i ISO i utviklingen av internasjonale standarder for kvantifisering og kommunikasjon av klimaspor. Internasjonale standarder for klimaspor og en internasjonal klimamerkeordning vil gi bedriftene like konkurransevilkår internasjonalt på dette området.

Nærings- og handelsdepartementet deltar løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljø- og klimaforhandlinger.

Norsk Romsenters nasjonale utviklingsprogrammer som SatHav, SatLuft og SatRisk dreier seg i betydelig grad om å bidra til hjemlig gjennomføring av miljø- og ressursovervåking i samarbeid med etater som SFT, Kystvakten og Direktoratet for naturforvaltning. Dette omfatter temaer som spenner fra ras- og flomfare til ozon/UV-stråling og oljesøl/miljøkriminalitet.

Norge skal delta i utbyggingen av det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Galileo vil gi økt ytelse innen satellittnavigasjon i nordområdene. Dette vil bidra til effektiv overvåking av miljø, skipstrafikk og andre aktiviteter i norske havområder. Mer presise og stabile navigasjonstjenester er av stor betydning for sikker transport på sjøen, i luften og på land.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) klassifiserer alle sine saker i miljørisikokategorier i henhold til OECDs miljøretningslinjer for eksportkreditter og -garantier. GIEK går til dels lengre enn kravene fra OECD da de også vurderer skipssaker og mindre saker.

Resultatområde 2 – Bevaring og bruk av kulturminner

Nærings- og handelsdepartementet følger opp prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer når det gjelder gamle nedlagte gruver i departementets eie. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard kartlegger bygningsmassen og har startet vedlikeholdsarbeider på enkelte bygninger. I 2008 ble sjakttårnet ved Vigsnes kobbergruve rehabilitert.

Resultatområde 3 – Underområde 4: Miljøgifter

Statens forurensningstilsyn (SFT) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er vesentlig redusert. Etaten vurderer i samarbeid med SFT ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard foretok månedlige målinger i 2008 i Sulitjelma fordi utslippene varierte. Målingene viser at avrenningen synes å ha stabilisert seg og ligger på samme nivå som året før. For 2008 sett under ett er utslippene noe for høye sammenlignet med kravene fra SFT. Undersøkelsen høsten 2008 viste at fisken i Langvannet holdt tilfredsstillende kvalitet.

SFT har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å utrede mulige forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken gruver. Departementet har gitt Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard oppdraget med å foreslå tiltak som vil legges fram for forurensningsmyndigheten.

Det har ikke vært merkbare endringer i utslippene av tungmetaller til Orkla og i Fagerliområdet. Situasjonen følges imidlertid fortløpende med målinger, og det er etablert et eget beredskapsopplegg for området.

På Røros har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard etablert et fullskala våtmarksanlegg for rensing og utfelling av tungmetaller.

I Folldal er arbeidet med å optimalisere vannstrømmene i gruveområdet ferdigstilt. Målingene ligger på samme nivå som tidligere år. Pilotprosjektet med våtmarksrensing fortsetter ut i 2009.

Nærings- og handelsdepartementet fremmer i statsbudsjettet for 2010 forslag om å videreføre fullmakten til å utgiftsføre utbetalinger uten bevilgning knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten til Raufoss ASA innenfor en garantiramme på 90 mill. kroner. På bakgrunn av tiltak som er gjennomført etter at den statlige miljøgarantien ble etablert i 2004, er det registrert en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i Raufoss Industripark, bl.a. ved at nær 500 tonn tungmetaller er fjernet fra jordsmonnet og fraktet til godkjente deponier. Overvåkningen viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene og at påvirkningen fra Raufoss Industripark er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss er dermed godt på vei til å oppfylle SFTs pålegg og de miljømålene som er etablert. Det legges opp til at resterende tiltak som er nødvendige for å tilfredsstille SFTs pålegg til Raufoss Næringspark ANS gjennomføres i løpet av 2009. Utgiftene i 2010 vil hovedsakelig knytte seg til etablering og drift av ulike miljøovervåkingsprogrammer.

Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning

I de sektorvise resultatmålene på avfallsområdet legges det vekt på å stimulere til en avfallshåndtering som kan forene hensynet til naturmiljøet, verdiskapingen og til en markedsmessig håndtering av avfall. Nærings- og handelsdepartementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og EUs direktiver på området.

Resultatområde 4 – Underområde 1: Klimaendringer

Regjeringen la i juni 2007 fram St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), som bl.a. inneholder klimahandlingsplaner for fastlandsindustrien og for nasjonal sjøtransport. Nærings- og handelsdepartementet deltok i utformingen av disse klimahandlingsplanene. Nærings- og handelsdepartementet vil videre bidra til at planene blir fulgt opp i årene som kommer.

Skip i innenriksfart er en del av dagens klimaregime. Innenriksfart er omfattet av CO₂-avgift på kjøp av bunkers. I Regjeringens maritime strategi «Stø kurs» som ble lagt fram i oktober 2007, er miljøvennlig vekst i de maritime næringer en viktig målsetting. Det er bl.a. gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge at Nærings- og handelsdepartementet har midler til å sikre en mer miljøvennlig skipsfart. I statsbudsjettet for 2008 ble bevilgningene til ordninger for maritim forskning og innovasjon i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge økt med 60 mill. kroner.

I statsbudsjettene for 2008 og 2009 ble det bevilget totalt 200 mill. kroner til oppfølgingen av «Stø kurs.» Det er bevilget midler til maritim forskning og innovasjon, miljøprosjekter i de maritime næringer og til utvikling av nærskipsfartsflåten. Strategiens satsingsområder miljø, krevende miljøvennlige maritime operasjoner og avansert transport og logistikk er prioriterte områder for de maritime virkemidlene i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. En søknadsrunde for disse innovasjonsområdene ble utlyst allerede høsten 2007 gjennom det nye MAROFF-programmet. I 2009 er det avsatt minst 10 mill. kroner til krevende maritime operasjoner i nordområdene. Regjeringen følger opp satsingen i maritim strategi i budsjettframlegget for 2010 gjennom bevilgninger til maritim forskning, innovasjon og kompetanse.

Innenfor romvirksomhet satses det både på nasjonale og internasjonale miljørelevante programmer. Norge deltar bl.a. i det europeiske GMES-programmet (Global Monitoring for Environment and Security). GMES er et miljøovervåkingssamarbeid mellom European Space Agency (ESA), Europakommisjonen og EUs medlemsland. I perioden 2011–2018 vil det bli skutt opp en rekke avanserte miljø- og klimaovervåkingssatellitter som vil ha særdeles god dekning i nord. GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et internasjonalt samarbeid om jordobservasjon. I 2005 ble det vedtatt en 10-års implementeringsplan for GEOSS. Norge har sluttet seg til retningslinjene for det videre arbeidet og har bidratt finansielt. I framtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer. Norske myndigheter arbeider for å øke bevisstheten om verdensrommets rolle innenfor klimaovervåkningen og forsøker å påvirke den europeiske romfartsorganisasjonen ESA til å utvikle nye satellitter til klimaforskning.

Aerosoler og skydannelse anses som det største usikkerhetsmomentet i dagens klimamodeller. EarthCARE er en av ESAs kommende forskningssatellitter som vil gi økt forståelse av aerosolenes betydning for global oppvarming og skydannelse. EarthCare er planlagt skutt opp i 2013.

Resultatområde 3 – Underområde 3: Oljeforurensning

Norge har lang erfaring i å bruke radarbilder fra satellitter til å overvåke oljesøl og ulovlig fiske. Mesteparten av denne varslingstjenesten utøves fra Tromsø ved KSAT. Europas nye radarsatellitt, Sentinel-1, som nå er under bygging i den europeiske romvirksomhetsorganisasjonen ESA, vil få en svært sentral rolle i framtidens oljesølovervåking.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

Norges forskningsråd

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er som regel sektorovergripende. Forskning på dette feltet er derfor avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer, og hvordan man kan drive næringsvirksomhet med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd vurderer hvert enkelt prosjekt med hensyn til miljøkonsekvenser.

Norges forskningsråd støttet miljørelevant forskning med 1,2 mrd. kroner i 2008. Dette er en økning på 75 mill. kroner (7,8 pst.) sammenlignet med 2007. Innenfor kategorien «miljørelevant forskning» utgjorde klimaforskning ca. 23 pst., bærekraftig energi ca. 25 pst., økosystemer, mangfold og friluftsliv ca. 20 pst., miljøteknologi ca. 19 pst., forurensing av luft, vann, jord og biologiske systemer ca. 11 pst., og kulturminner og kulturmiljøer ca. 2 pst. Det meste av miljøforskningen foregår i programmer (70 pst.). En mindre del av miljøforskningen foregår i virkemidler som infrastruktur og instituttiltak (23 pst.) og frittstående prosjekter (6 pst.).

Bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er i hovedsak rettet mot underkategorien bærekraftig energi, gjennom programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Nanomat og Renergi. Denne bevilgningen utgjør i overkant av 10 pst. av den totale bevilgningen innenfor miljørelevant forskning.

Innovasjon Norge

Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legges det vekt på miljø og energi. Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. I 2008 gikk 618 mill. kroner til prosjekter som vurderes som miljørettede. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene, har vært prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller tjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge har betydelige nettverksaktiviteter som er miljørelevante, og selskapet har samarbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til en satsing på miljøteknologi i statsbudsjettet til 2010. Satsingen skal bidra til å fremme forretningsutvikling som i neste omgang styrker norsk industris konkurranseevne på lengre sikt. Det overordnede formålet med satsingen er å stimulere til flere prosjekter innen miljøteknologi. Målgruppen for satsingen er små, mellomstore og store bedrifter i hele landet som skal igangsette eller er i gang med pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Prosjektene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og bidraget fra Innovasjon Norge skal være utløsende for prosjektet.

Nasjonal strategi for miljøteknologi

I St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, er et av de sentrale tiltakene at Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi og opprette et strategisk råd for miljøteknologi. Det strategiske rådet ble opprettet høsten 2008 og ledes av nærings- og handelsministeren med bistand fra miljø- og utviklingsministeren. Rådet teller 25 medlemmer og har deltakelse fra næringsliv, kunnskapsmiljøer, arbeidstakersiden og miljøbevegelsen. I tillegg er det etablert et underliggende arbeidsutvalg og et næringslivssekretariat. Den endelige strategien skal lanseres tidlig i 2010. Strategien vil være en sentral del av en helhetlig og framtidsrettet næringspolitikk.

I forbindelse med utarbeidelse av den nasjonale strategien er det gjennomført flere arbeider. MENON Business Economics har kartlagt status på miljøteknologiområdet og gjennomført en spørreundersøkelse blant norske miljøteknologibedrifter.1 Videre har næringslivssekretariatet hatt såkalte dialogmøter med næringslivet og Innovasjon Norge har kartlagt teknologistatus på ulike miljøområder. Til slutt har Norges forskningsråd kartlagt virkemiddelbruk i andre land og Statens forurensningstilsyn har kartlagt strategiske mål i andre land.

Kartleggingsarbeidet indikerer at lovgiving og miljøreguleringer er de viktigste driverne bak utvikling av miljøteknologi. I tillegg indikerer arbeidet at mange norske miljøteknologibedrifter har utviklet seg i tilknytning til de store næringsklyngene i Norge, men samtidig befinner mange av bedriftene seg i grenseland mellom flere av disse klyngene.

Relevante forskningsprogrammer i EU

Norge deltar i EUs Competitiveness and Innovation Programm (CIP). CIP består av tre ulike delprogrammer som alle skal fremme bærekraftig innovasjon. Nærings- og handelsdepartementet har koordineringsansvaret for CIP og ansvaret for å ivareta innovasjons- og entreprenørskapssøylen. Innovasjon- og entreprenørskapsprogrammet retter seg mot miljøvennlige innovasjoner som bl.a. støtte til utvikling av nye produksjonsprosesser og foretningsmodeller. Midlene skal bidra til at både miljøet og EUs mål om konkurranseevne og økonomisk vekst blir ivaretatt.

Resultatområde 3 – Underområde 1: Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skip har mulighet til å transportere store godsmengder med høy energieffektivitet og lave utslipp pr. produkt. I tillegg gir infrastrukturen til sjøtransport begrensede naturinngrep. Det er likevel en rekke miljøutfordringer knyttet til skipsfart. Den raske etterspørselen etter transporttjenester vil med dagens teknologi utfordre rammene for en bærekraftig utvikling. I tillegg er det økt fokus på miljøvennlige løsninger som innebærer at et skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet. Dette krever sterk norsk satsing på forskning og innovasjon, og vilje til å gå foran i implementering av nye miljøvennlige løsninger.

I forbindelse med oppgjøret av skattekredittene fra den forrige rederiskatteordningen har rederiene anledning til å benytte inntil en tredjedel av beløpet til miljøtiltak. Dette vil gi positive miljøeffekter, bidra til å oppfylle næringens miljøambisjoner og gi verdiskaping og sysselsetting i utstyrindustrien. Når det gjelder miljøavtalen for å oppnå Norges forpliktelse gjennom Gøteborg-protokollen, vil også dette føre til verdiskaping og sysselsetting i utstyrsindustrien.

Resultatområde 1 – Underområde 4: Friluftsliv

Som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen, la Nærings- og handelsdepartementet i desember 2007 fram en reiselivsstrategi, hvor ett av tre hovedmål er at Norge skal være et bærekraftig reisemål. Som en del av oppfølgingen av dette arbeidet ble prosjektet Bærekraftig reiseliv 2015 satt i gang i 2008. Fem pilotdestinasjoner og seks bransjegrupper ble plukket ut for å utarbeide mål og kommersielle tiltak som kan sikre at utviklingen i områdene og de respektive bransjene går i en bærekraftig retning. Dette skal gi mer kunnskap om hvordan man kan arbeide med bærekraftig reiseliv i praksis.

Videre ble det i 2008 lansert et forskningsprogram for reiseliv i Norges forskningsråd. Bærekraftig reiseliv er ett av tre prioriterte områder i programmet. Vestlandsforskning har satt i gang et prosjekt som bl.a. skal bidra til økt kunnskap om muligheter og kritiske faktorer for et CO₂-nøytralt reiseliv.

Innovasjon Norge har overtatt arbeidet med sertifiseringen «Norsk økoturisme.» Sertifiseringen tar sikte på å være en høythengende anerkjennelse for småskala, naturbaserte reiselivsbedrifter. Bedriftene må tilfredsstille en rekke miljø- og kvalitetskriterier for å gjøre seg kvalifisert til kvalitetsstempelet.

Nærings- og handelsdepartementet ledet i 2008 arbeidet med å se på hvordan nasjonalparker og andre vernede områder kan benyttes i reiselivssammenheng. En rapport fra en arbeidsgruppe forelå i januar 2009.

Resultatområde 4 – Underområde 3: Langtransporterte luftforurensninger

Norge fikk i april 2008 gjennomslag for et vedtak i IMO om nye og strenge krav som skal redusere luftforurensing fra skip. De nye kravene berører både svoveldioksider (SO₂) og nitrogenoksider (NO_X). Vedtaket medfører at skip som bygges etter 2011 skal ha 15–20 pst. lavere NO_X-utslipp enn i dag. Skip som bygges etter 2016 skal redusere utslippene med 80 pst. i spesielt sårbare områder.

NO_X-forpliktelsen i Gøteborg-protokollen er en av utfordringene Norge står overfor de nærmeste årene. Gjennom Gøteborg-protokollen har Norge forpliktet seg til å redusere de samlede årlige utslippene av nitrogenoksider (NO_X) til maksimalt 156 000 tonn innen 2010. For å stimulere til utslippsreduksjoner ble det fra 1. januar 2007 innført en avgift på NO_X-utslipp på 15 kroner pr. kilo utslipp. Avgiften omfatter skip med installert motoreffekt over 750 kW, større motorer, kjeler og turbiner i industrien og fakler på offshoreinstallasjoner og landanlegg.

I Stortingets budsjettbehandling for 2007 ble det enighet om at det skulle åpnes for miljøavtaler mellom staten og avgiftspliktige aktører. Ved inngåelse av en miljøavtale skulle avgiftplikten frafalle. I januar 2008 ble det enighet om en avtale mellom staten ved Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner om NO_X-reduserende tiltak (NO_X-avtalen) med klart fastsatte mål. Avtalen ble undertegnet 14. mai 2008. Ifølge avtalen forplikter næringsorganisasjonene seg til å redusere utslippene med 31 000 tonn innen utgangen av 2010. Avtalebedriftene har selv satt opp et fond – Næringslivets NO_X-fond – som finansierer NO_X-tiltak der dette er mest kostnadseffektivt. Pr. juni 2009 er 539 bedrifter blitt med i NO_X-fondet. Fondet blir finansiert ved innbetalinger fra bedriftene i henhold til deres utslipp. Betalingssatsen pr. kg NO_X fastsettes av fondet selv. Avtalen vil redusere bedriftenes kostnader betydelig og samtidig gi økt sikkerhet om oppnådde reduksjoner. Avgiftsfritaket gjelder i tre år – 2008, 2009 og 2010. Reduksjonene skal være gjennomført innen utgangen av 2011. Hvis næringsorganisasjonene har oppfylt mindre enn 90 pst. av den årlige forpliktelsen innen fristen, må de betale avgift for det aktuelle året. Ordningen er notifisert og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA fra 16. juli 2008.

Regjeringen har bevilget kompensasjonsordninger for de næringene som berøres sterkest av NO_X-avgiften. Ved behandling av revidert budsjett for 2008 ble det vedtatt å redusere kompensasjonsordningene med om lag 130 mill. kroner.

Styret i Næringslivets NO_X-fond har hittil behandlet over 310 søknader om støtte til NO_X-reduserende tiltak. Samlet støtte som er innvilget er om lag 1,2 mrd. kroner. En betydelig andel av støttetiltakene gjelder for skip. Tiltakene som har fått støtte er i stor grad katalytisk rensing av utslipp ved hjelp av urea, lav-NO_X løsninger ved ombygging av skipsmotorer, delfinansiering av ny motor, overgang til gass og gjenvinning av varme fra eksosgasser.

Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultatområde 4 – Underområde 1: Klimaendringer

Regjeringen foreslår i klimameldingen at Norge skal fortsette pådriverrollen i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Skipsfarten er viktig for verdenshandelen og det forventes vekst i skipstransport fram til 2020. I arbeidet med å redusere skipsfartens klimagassutslipp skal Norge være innovativ, utrede og foreslå både markedsbaserte virkemidler og krav gjennom regler.

I dag er det ikke noe bindende klimaregime for internasjonal skipsfart. IMO har imidlertid en «Assembly resolution» som identifiserer hva IMOs miljøkomité skal arbeide med for å oppnå utslippsreduksjoner. Klimaforliket viser til at skipsfart skal inn i en framtidig klimaavtale og at IMO skal trekkes med i dette arbeidet. Det er løpende en diskusjon i IMOs miljøkomité om et mulig markedsbasert system for klimagassreduksjoner fra hele skipssektoren. IMO vil trolig gi en indikasjon på hvilket markedsbasert system de ønsker å vurdere nærmere innen utgangen av 2010. Norge har presentert et forslag om et kvotehandelssystem inn i dette arbeidet.

IMO har gjennomført en klimagasstudie. Norge har vært med å finansiere studien og den Trondheimsbaserte forskningsinstitusjonen Marintek har ledet arbeidet. Studien vil være et viktig underlagsmateriale i IMOs framtidige klimaarbeid.

Resultatområde 1 – Underområde 3: Fremmede arter og GMO

Introduksjon av fremmede organismer er i dag en trussel mot det biologiske mangfoldet i marine økosystemer. Skip som kommer fra andre deler av verden med lignende klimatiske og økologiske forhold utgjør den største faren. IMO vedtok i 2004 en ny konvensjon om håndtering og rensing av ballastvann og sedimenter fra skip (Ballastvannskonvensjonen). Konvensjonen fastslår at i en overgangsperiode skal ballastvann skiftes ut i åpent farvann. Krav til rensing av ballastvannet vil bli innført over en tidsperiode fra 2011 til 2016, avhengig av skipets størrelse og byggeår.

Konvensjonen er ikke trådt i kraft og spredning av fremmede arter via ballastvann vil derfor fortsette å være en utfordring i perioden fram mot 2020. Internasjonale overenskomster om skifte eller behandling av ballastvann og generelt økende bevissthet om ballastvannproblematikken forventes å redusere faren for skadevirkninger.

Norge har ratifisert IMOs konvensjon om ballastvann. Norge ved Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en nasjonal forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannsforskriften). Forskriften vil gjennomføre ballastvannkonvensjonen. Forskriften stiller krav om at alle skip som seiler inn og ut av norsk økonomisk sone eller territorialfarvann og som har tatt opp ballastvann utenfor nærmere bestemte områder, skal håndtere ballastvannet ved rensing, utskifting eller levering til mottaksanlegg. Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Regelverket vil sikre at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og med dette reduserer risikoen for introduserte arter i norske farvann.

Resultatområde 3 – Underområde 3: Oljeforurensning

I 2005 vedtok EU nye regler for bekjempelse av forurensning fra skip ved introduksjon av straffebestemmelser. Straffebestemmelsene dekker forurensning som følge av forsettlige og grovt uaktsomme handlinger i EUs farvann og med tilliggende internasjonalt farvann. Rettsakten er EØS-relevant, men straffebestemmelsene omfattes ikke av EØS-avtalen. For øvrig er Norge positiv til samarbeid med EU om bekjempelse av forurensning fra skip. I tillegg til utfasing av tungolje globalt, fremmet Norge et forslag i IMO om forbud mot bruk av tungolje for skip i Antarktis. Dette ble vedtatt i april 2008. Det innebærer i praksis at skip innen få år ikke får benytte den sterkt forurensende tungoljen som drivstoff. Skip må da konvertere til et renere drivstoff som medfører redusert utslipp av svovel til luft, reduksjoner i partikkelutslipp og mindre oljeforurensning hvis det skulle skje et skipshavari nær land.

En ny skipssikkerhetslov trådte i kraft 1. juli 2007. Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Loven gis anvendelse innenfor norsk territorialfarvann ved Svalbard og Jan Mayen. Dette åpner for å kontrollere utenlandske skip på Svalbard gjennom havnestatskontroll.

Norge har lang erfaring i å bruke radarbilder fra satellitter til å overvåke oljesøl og ulovlig fiske. Mesteparten av denne varslingstjenesten utøves fra Kongsberg Satellite Services sin stasjon i Tromsø. Europas nye radarsatellitt, Sentinel-1, som nå er under bygging hos den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, vil få en svært sentral rolle i framtidens oljesølovervåking.

Resultatområde 3 – Underområde 1: Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skipsfart er en viktig faktor for økt aktivitet i Nordområdene. Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten viser til forventet økning av sjøtransport i dette havområdet. I forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det identifisert enkelte områder som framstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særlig aktsomhet. Det kan nevnes at Norge gjennom IMO har fått godkjent seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø–Røst for trafikk som representerer en særlig miljørisiko. IMO arbeider for tiden med en revisjon av Anneks V om søppel. Dette var et av tiltakspunktene i planen for helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Skipstrafikken langs Norskekysten øker i takt med den generelle økonomiske utviklingen i Norge og i verden for øvrig. Økt petroleumsaktivitet både nordvest i Russland og i Norskehavet og Barentshavet bidrar også til vekst i skipstrafikken gjennom Norskehavet. Siden sjøtransporten er en internasjonal næring, fastlegges rammebetingelsene for en sikker, miljøvennlig og effektiv sjøtransport i stor grad på internasjonalt nivå, og den reguleres i stor utstrekning gjennom internasjonal rett. Det internasjonale regelverket legger på denne måten viktige rammer for Norges regulering av sjøtransporten i Norskehavet. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet har Regjeringen igangsatt et arbeid med å vurdere seilingsleder eller andre trafikkregulerende tiltak fra Røst og sørover langs Norskekysten. Etablering av trafikkreguleringstiltak utenfor territorialfarvannet krever godkjenning av IMO.

Båter over 300 bruttotonn er pålagt å ha et automatisk identifikasjonssystem, AIS, som sender informasjon om bl.a. skipets posisjon, fart, kurs, last og navn til Kystverket. Den norske AIS demonstrasjonssatellitten som skytes opp høsten 2009 vil gi et langt større dekningsområde enn dagens system på land og kan dermed bidra i kampen mot internasjonal miljøkriminalitet til sjøs i nord.

Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning

En ny konvensjon om opphugging av skip basert på et norsk forslag ble vedtatt på IMOs diplomatkonferanse i mai 2009. Konvensjonen er et viktig grunnlag for å hindre de store miljøproblemene ved skipsopphugging ved at den inneholder krav til skipet gjennom hele livssyklusen, inkludert at skipet skal klargjøres før det går til opphugging. Med skipet skal det følge en fullstendig innholdsliste av miljøfarlige stoffer. Videre skal opphuggingsstedene være autorisert til å hugge opp skipet på en forsvarlig måte, håndtere alle stoffer skipet inneholder og arbeidstakerne som utfører opphuggingen skal ha opplæring og beskyttelsesutstyr.

Grønn stat

Miljøledelse i Nærings- og handelsdepartementet

Departementet har innført miljøledelse i sin virksomhet. Krav til miljøledelse er også tatt opp i styringsdialogen med underliggende virksomheter. I departementet er det iverksatt en kartlegging av ulike indikatorer av betydning for miljøarbeidet og hvordan disse skal følges opp i styringen av virksomheten. Dette omfatter også oppfølging av tiltak i handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Nærings- og handelsdepartementet har formidlet til underliggende virksomheter at Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser skal følges opp.

Nærings- og handelsdepartementet har videre pålagt Innovasjon Norge å følge opp gjeldende standarder om samfunnsansvar. Innovasjon Norge har fått i opprag å videreføre og forsterke sitt arbeid knyttet til samfunnsansvar og integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift. Dette inkluderer også miljø- og samfunnsansvar i anskaffelser.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Nils E. Joachim Høegh-Krohn mottok kr 2 475 000 i lønn for 2008. I tillegg ble en bonus opptjent i 2007 på kr 1 497 000 utbetalt i 2008. Annen godtgjørelse utgjorde kr 253 000, mens livpremie og forsikringer utgjorde kr 257 000. Selskapet har inngått en innskuddsbasert pensjonsordning som gjelder alle ansatte.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Asbjørn Kyrkjeeide mottok kr 1 013 576 i lønn for 2008. Annen godtgjørelse var på kr 12 843, mens ytelse til pensjonsforpliktelser utgjorde kr 79 058. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og avtalefestet pensjon fra 62–67 år. Administrerende direktør har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Robert Hermansen gikk av som administrerende direktør i mars 2008 og mottok kr 380 000 i lønn. Ny administrerende direktør, Bjørn Arnestad, mottok lønn på kr 1 330 000. Årets pensjonsrelaterte ytelser til ny administrerende direktør utgjorde kr 330 000. Andre godtgjørelser utgjorde kr 56 000.

Administrerende direktør inngår i samme ordinære alderspensjonsordning (67 år) som øvrige ansatte, men inngår ikke i førtidspensjonsordning fra 60 år. Det foreligger ikke sluttvederlagsordning eller bonusordning for administrerende direktør.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Selskapene har felles administrerende direktør og styre. Administrerende direktør Oddvar Midtkandal sluttet i september 2008, og ny administrerende direktør Jon Erik Nygaard overtok. Lønn til administrerende direktør utgjorde kr 973 628 og andre godtgjørelser kr 48 616 i 2008.

Entra Eiendom AS

Kyrre Olaf Johansen tiltrådte som ny administrerende direktør 1. september 2008 og mottok lønn på kr 950 000 og andre godtgjørelser på kr 43 000 i 2008. Konstituert administrerende direktør, Torodd Bøystad, mottok fast lønn på kr 2 934 000, resultatavhengig lønn på kr 367 000 og andre godtgjørelser på kr 143 000 i 2008. Pensjonsutgifter til kollektiv ordning i Statens Pensjonskasse utgjorde henholdsvis kr 35 000 og kr 103 000 for den nye og konstituerte administrerende direktør i 2008.

Flytoget AS

Thomas Havnegjerde fratrådte som administrerende direktør i oktober 2008. Han ble i november etterfulgt av Linda Bernander Silseth. Lønn til administrerende direktør utgjorde kr 1 775 000 og annen godtgjørelse kr 116 000 i 2008. Pensjonskostnadene utgjorde kr 93 000.

Lønn til administrerende direktør er fastsatt til kr 1 650 000 pr. år. Administrerende direktør har avtale om forlenget gjensidig oppsigelsestid i seks måneder. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, får hun i tillegg 12 måneders etterlønn. Etterlønn samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.

Administrerende direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Denne gir en pensjonsytelse på 66 pst. av sluttlønn (inntil 12 G) forutsatt full opptjening i Flytoget ved fylte 67 år. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn.

Mesta AS

Kyrre Olaf Johansen fratrådte stillingen som administrerende direktør i 2008. Han ble etterfulgt av Harald Rafdal i november 2008. Lønn til administrerende direktør utgjorde kr 3 127 206 i 2008. Lønnen er fordelt på tidligere administrerende direktør, konstituert administrerende direktør og ny administrerende direktør med henholdsvis kr 1 946 011, kr 708 717 og kr 472 478.

Årets pensjonskostnader til administrerende direktør utgjorde samlet kr 41 775 og er fordelt med henholdsvis kr 1 100 og kr 40 675 på tidligere og ny administrerende direktør. Annen godtgjørelse til administrerende direktør utgjorde kr 145 980 og er fordelt med henholdsvis kr 113 260 og kr 32 720 på tidligere og ny administrerende direktør.

Administrerende direktør har avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør er medlem av selskapets kollektive pensjonsordning og har rett til 66 pst. av lønn ved oppnådd pensjonsalder. Administrerende direktør har rett til å fratre ved fylte 65 år.

Administrerende direktør har en årslønn på 2 mill. kroner, firmabil og mulighet til resultatlønnavtale. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til administrerende direktør.

Secora AS

Administrerende direktør Ole-Johnny Johansen mottok i 2008 kr 1 070 458 i lønn. Øvrige godtgjørelser utgjorde kr 6 748. Pensjonskostnadene var kr 90 490. Selskapets styre har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Retningslinjene ligger til grunn for selskapets nåværende og framtidige lederlønnspolitikk.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok i 2008 kr 1 841 000 i lønn. Øvrige godtgjørelser utgjorde kr 96 000. Pensjonskostnadene var kr 116 000. Det er ikke inngått noen etterlønnsavtale med administrerende direktør ut over ordinære oppsigelsesvilkår på seks måneder.

SIVA SF

Administrerende direktør Harald Kjelstad mottok i 2008 lønn på kr 1 265 000. Annen godtgjørelse utgjorde kr 129 000. Pensjonskostnadene utgjorde kr 248 500. Under gitte forutsetninger har administrerende direktør rett og/eller plikt til å fratre sin stilling. Han har likevel rett til å arbeide som seniorkonsulent og opprettholde lønn og andre ytelser inntil redusert arbeidsplikt kan iverksettes fra fylte 60 år, eller ved full pensjonering fra og med 67 år. Redusert arbeidsplikt innebærer inntil 50 pst. av full stilling og 66 pst. av full lønn. Pensjonsrettighetene, som også omfatter pensjonsmessig dekning for lønn over 12 G, opprettholdes som om han var fullt yrkesaktiv.

Statkraft SF

Konsernsjef Bård Mikkelsen mottok i 2008 lønn på kr 3 361 530. Andre ytelser var kr 248 358. Pensjonskostnaden utgjorde kr 3 757 921. Konsernsjefen har en pensjonsalder på 65 år med pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen. Ved fylte 62 år kan konsernsjefen fratre sin stilling etter eget eller selskapets ønske. Dersom denne retten utøves, tilbys konsernsjefen stilling som rådgiver i selskapet med 66 pst. lønnsytelse fram til pensjonsalder.

Medlemmene av konsernledelsen har en pensjonsalder på 65 år med rett til 66 pst. av årslønnen. I perioden mellom 60 og 65 år har medlemmene av konsernledelsen avtaler som innebærer en gjensidig rett til nedtrapping av arbeidsoppgaver og arbeidsvederlag.

Hvert medlem av konsernledelsen, med unntak av konsernsjef, har en bonusordning som kan gi en årlig utbetaling på inntil kr 250 000. Bonusen utbetales basert på oppnåelse av individuelt fastsatte mål. Bonusrammen er fra 2008 økt til kr 500 000.

Konsernsjefen og konsernledelsen har ikke vederlagsordninger ved opphør utover det som er omtalt ovenfor. Det eksisterer heller ingen lån eller sikkerhetsstillelser.

Definisjoner

• Ledende ansatte omfatter daglig leder og andre ledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens regler om «ledende ansatte».

• Med kompensasjonsordning menes i disse retningslinjene en lønnspakke bestående av ett eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).

• Med opsjoner som avlønningsform menes her rett til å kjøpe aksjer til på forhånd avtalt pris. Retningslinjene sidestiller opsjonsavtaler hvor eventuell gevinst utbetales direkte uten foregående fysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner) med alminnelige opsjoner, jf. regnskapslovens krav til rapportering.

• Med aksjeprogram menes ordninger med direkte aksjeeierskap uten foregående opsjon. Dette kan innebære at den ansatte får aksjen som betaling, rabatt for aksjekjøp eller bonusutbetaling med betingelse om å kjøpe aksjer. Retningslinjene omfatter ikke aksjespareprogram for alle ansatte.

• Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, andre finansielle ytelser og naturalytelser.

Hovedprinsipper for fastsettelse av kompensasjonsordninger

• Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.

• Hovedelementet i en kompensasjonsordning bør være den faste grunnlønnen.

• Kompensasjonsordningene må utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.

• De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over den samlede verdi av den enkelte leders avtalte kompensasjon.

• Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret.

• Styret må påse at lederlønnsordningene ikke gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker selskapets omdømme.

• Godtgjørelse for styrearbeid skal ikke være prestasjonsbasert eller variabel.

• Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre selskaper i samme konsern.

• Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.

Opsjoner

Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel.

Aksjeprogrammer

Aksjeprogrammer kan benyttes dersom det er særlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapets utvikling, og der de bransjemessige forhold ligger til rette for bruk av slike ordninger. Aksjebasert avlønning må utformes slik at den bidrar til langsiktig innsats for selskapet og bør innebære bindingstid på aksjene på minst to år.

Variabel lønn

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende prinsipper:

• Det må være klare sammenhenger mellom de mål som ligger til grunn for den variable lønnen, og virksomhetens mål.

• Variabel lønn må være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier.

• Kriteriene skal være basert på forhold lederen kan påvirke.

• Flere relevante målekriterier bør legges til grunn.

• En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede og den maksimale utbetalingen for hver enkelt deltaker i programmet.

• Ordningen skal være tidsbegrenset.

• Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke overstige seks måneders fastlønn, med mindre særskilte hensyn tilsier det.

Pensjonsytelser

• Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i selskapet.

• I den grad det avtales lavere pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, skal pensjonsalderen som hovedregel ikke settes lavere enn 65 år.

• Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende andre ansatte i virksomheten.

• Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger.

• Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 66 pst. av lønn. Lavere pensjonsalder enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå.

• Der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, bør samlet pensjonsgrunnlag ikke overstige 12 G, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det.

• Pensjonsutbetalingene skal reguleres i takt med pensjonene i folketrygden og ikke med utgangspunkt i lønnsbetingelsene for den aktuelle stilling.

• Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen før den inngås.

Sluttvederlag

• I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang.

• Sluttvederlag bør ikke overstige 12 måneders fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden.

• Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, skal sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.

• Sluttvederlaget kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.

Innledning

Finansdepartementet har i samråd med berørte departementer etablert nye prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning pr. 31. desember med virkning for statsregnskapet for 2009. Det er i tilknyting til budsjettproposisjonen for 2010 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene.

Tabell 2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene.

Tabell 3 Virksomhetenes kontantbeholdning pr. 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer (alle beløp i 1 000 kroner)

Utgifter og inntekter etter art

Inntekter etter innektskilde

Kommentarer til tabell 2

• Bevilgninger fra andre departementer knytter seg til overføring fra Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med Norsk Romsenters bistand i arbeidet med nasjonal radionavigasjonsplan.

• Bidraget fra kommuner og fylkeskommuner er overføring fra Statens vegvesen i forbindelse med medfinansiering til et følgeprogram innen tjenesteutvikling og jordobservasjon.

• Bidrag fra private er betaling fra Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) i forbindelse med datarettigheter til Radarsat-programmet. Beløpet trekkes i fra den statlige bevilgningen til Radarsat-programmet.

• Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Rakettskytefelt. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits’ del av programmet.

• Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA og ESA om å levere tjenester til NPP-programmet og Hinode-progammet, samt kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter, og eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Virksomhetens kontantbeholdninger pr. 31. desember

Kommentarer til tabell 3

• Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet dreier seg om valutaeffekt som rettes opp i påfølgende budsjettår.

• Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

• Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til medfinansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.