Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets (OED) hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

1.1 Olje og gass

Regjeringens mål for petroleumsvirksomheten er å sikre langsiktig forvaltning og verdiskaping på norsk kontinentalsokkel innenfor miljømessig forsvarlige rammer og i sameksistens med andre næringer.

Petroleumsvirksomheten er viktig for å opprettholde høy verdiskapning og sysselsetning i Norge. Virksomheten utgjør en særdeles viktig del av norsk økonomi og har i høy grad bidratt til industriell utvikling og utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En stor del av inntektene tilfaller staten og bidrar til statens sterke finansielle stilling. I 2008 var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på over 400 mrd. kroner og sektoren bidro med 26 pst. av den totale verdiskapingen i Norge.

For petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, hvor kostnadsnivået er relativt høyt, er en oljepris på et rimelig høyt nivå viktig. Oljeprisen påvirker i stor grad også prisen på norsk gass. Høye oljepriser vil også stimulere til energieffektivisering og investering i fornybar energi.

Den siste tiden har vært preget av et kraftig fall i etterspørselen etter olje som følge av den pågående lavkonjunkturen i verdensøkonomien i tilknytning til den internasjonale finansuroen. Begrensninger i oljeproduksjonen fra OPEC og bedring i de internasjonale konjunkturene utover i 2009 har imidlertid bidratt til en stabilisering av oljemarkedet og høyere oljepriser. Oljeprisen økte fra om lag 40 USD ved årets begynnelse til om lag 70 USD i tredje kvartal.

Den internasjonale finansuroen har satt sine spor også i norsk økonomi. Effektene synes imidlertid å være mindre i Norge sett i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. En ekspansiv økonomisk politikk har bidratt til stimulanser i innenlandsk etterspørsel. Statens oljeinntekter har gjort det mulig for regjeringen å gjennomføre motsykliske tiltak gjennom fleksibiliteten i handlingsregelen. Samtidig har et rekordhøyt aktivitetsnivå på norsk sokkel bidratt til å dempe virkningene av krisen. Investeringene innen petroleumssektoren utgjør om lag en fjerdedel av landets realinvesteringer, en andel som forventes å bli opprettholdt i 2009.

Med utsikter til sterkere vekst i etterspørselen etter olje, fortsatte produksjonsbegrensninger fra OPEC og liten tilbudsvekst fra andre produsentland, kan oljepriser i området 60-90 USD være oppnåelig de neste årene.

38 pst. av Norges anslåtte ressursbase på 13,4 mrd. Sm³ oljeekvivalenter er produsert. Uoppdagede ressurser utgjør om lag en fjerdedel av ressursbasen. Det er viktig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene.

Etter om lag ti år med stabil oljeproduksjon på rundt 3 mill. fat per dag, har oljeproduksjonen de siste årene vært fallende. Norsk oljeproduksjon i 2008 var på om lag 2,5 mill. fat olje per dag (inkludert NGL og kondensat).

Gassalget er økende, og i 2008 var norsk gasseksport på om lag 96 mrd. Sm³. I de kommende årene forventes en ytterligere økning i gassalget.

Departementets tall og prognoser viser at det er høy aktivitet i petroleumsnæringen. I 2008 ble det investert for over 120 mrd. kroner på kontinentalsokkelen. Også for de neste årene er det forventet et høyt investeringsnivå.

Deler av norsk kontinentalsokkel blir i dag definert som modne områder, det vil si områder med kjent geologi, godt utbygd infrastruktur, avtakende produksjon og økende enhetskostnader. Det er i disse områdene fremdeles et betydelig potensial for å øke utvinningsgraden, effektivisere driften og bygge ut ressurser i nærheten av den etablerte infrastrukturen.

Myndighetene har vurdert potensialet for reservetilvekst i modne områder og har etablert en målsetting om å modne fram 5 mrd. fat olje i en tiårsperiode fram til 2015. Dette tilsvarer oljereservene i to Gullfaksfelt. Målsettingene er et strekkmål for industrien og myndighetene. I 2007 ble det bokført 0,41 mrd. fat olje, mens det i 2008 ble bokført 0,18 mrd. fat olje. Akkumulert reservetilvekst siden 2005 er nå 1,45 mrd. fat olje. Dette utgjør 29 pst. av myndighetenes målsetting om reservetilvekst.

I juni 2009 godkjente regjeringen plan for utbygging og drift av Troll prosjekter. Troll er det største gassfeltet på norsk kontinentalsokkel og ett av feltene med størst gjenværende oljereserver. Prosjektene som ble godkjent er modifikasjoner som vil forlenge feltets levetid. Investeringene beløper seg til 5,7 mrd. kroner.

Regjeringen har også godkjent utbygging av olje- og gassfeltet Oselvar. Produksjonen fra Oselvar skal etter planen starte i november 2011. Investeringene knyttet til Oselvar er anslått til 4,6 mrd. kroner. I tillegg til godkjente utbygginger har også flere felt på norsk sokkel kommet i produksjon det siste året. Tyrihans, Alve, Rev og Yttergryta er fire mindre felt som er kommet i produksjon i 2009.

En effektiv utnyttelse av olje- og gassressursene forutsetter kompetanse og finansiell styrke hos aktørene/selskapene. Det er også viktig med mangfold og konkurranse blant selskapene. Etter sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet har myndighetene hatt en særlig oppmerksomhet rettet mot dette.

I sin behandling av sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet, jf. Innst. S. nr. 243 (2006-2007), la Stortinget til grunn at myndighetene i tiden framover vil følge med på hvordan sammenslåingen påvirker virksomheten på norsk sokkel, leverandørindustrien og forskningsmiljøene. For å være i stand til å vurdere denne utviklingen, utarbeidet departementet februar 2009 rapporten Strukturendringer i petroleumsvirksomheten. Rapporten gir en referansesituasjon for petroleumsnæringen basert på kvantitative og kvalitative parametre som fremtidige målinger kan vurderes opp mot. Rapporten refererer også synspunktene til et bredt utvalg av aktører i næringen om hvordan virksomheten vil utvikle seg i årene fremover.

StatoilHydro ASA vil være en kompetent aktør i alle faser av virksomheten og har gitt klart uttrykk for at de fortsatt vil være en sentral aktør i den videre utviklingen av norsk sokkel. Selskapet har en vesentlig del av sin reservebase i Norge og det er i selskapets egeninteresse å utvikle sin norske virksomhet best mulig. Slike sammenslåinger er likevel heftet med usikkerhet. Om sammenslåingen blir vellykket vil avhenge av StatoilHydro ASAs evne til å utvikle selskapets vekstmuligheter, samt til å effektivisere virksomheten.

For å sikre et mangfold av aktører og høy leteaktivitet på norsk sokkel, har myndighetene de senere årene ført en aktiv konsesjonspolitikk. I forbindelse med TFO 2008 (tildeling i forhåndsdefinerte områder) ble det tildelt 35 utvinningstillatelser til i alt 40 selskaper. TFO-tildelingene har utviklet seg til å bli et sentralt element i norsk konsesjonspolitikk. Det pågår nå et arbeid med å evaluere TFO-ordningen.

Vi ser nå positive resultater av de siste års aktive konsesjonspolitikk. Det ble påbegynt 56 letebrønner i løpet av 2008. Dette er ny leterekord på norsk sokkel. Oljedirektoratets prognose for 2009 er på mellom 50-60 letebrønner. Vi har hatt en utvikling hvor leteaktiviteten har kommet opp på et nivå som gjør det mulig å påvise uoppdagede ressurser på sokkelen og sikre kontinuitet og jevnhet i aktivitetsnivået også inn i framtiden.

Det er nå betydelig interesse og optimisme knyttet til petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør. Stadig flere selskaper ønsker å delta aktivt i dette området, som kan bli en betydelig petroleumsprovins i tiden framover. Dette kan få stor betydning for lokal og regional næringsutvikling. Petroleumsaktivitet i nordområdene er også underlagt de strengeste miljøkravene på norsk sokkel. Miljøhensyn vil derfor være viktig ved vurdering av nye utbygginger i dette området.

Snøhvit er det første petroleumsfeltet som er bygget ut i Barentshavet sør. Feltet har hatt store oppstartsproblemer og kostnadsoverskridelser på grunn av ny teknologi på LNG-anlegget. Problemene i produksjonen medførte også økte utslipp til luft i forbindelse med innkjøringen av anlegg. Rettighetshaverne har arbeidet for å robustgjøre anlegget, og nesten all produksjonskapasitet blir nå utnyttet. Det er fortsatt nødvendig med tidvis stans i produksjonen for å overvåke situasjonen. Høsten 2009 vil det foregå større modifikasjoner på anlegget som krever en lengre stans i produksjonen.

Imidlertid har Snøhvit demonstrert at man kan få til utbyggingsløsninger i god sameksistens med fiskeri og andre næringer også i Barentshavet. Utbyggingen og driften på Snøhvit har også gitt store ringvirkninger i regionen, særlig i Hammerfest.

I juni 2009 godkjente Stortinget utbygging og drift av Goliat. I behandlingen av saken ble det fra myndighetenes side lagt vekt på at utbyggingen skal styrke petroleumsrelatert næringsvirksomhet i landsdelen ytterligere. I St.prp. nr. 64 (2008-2009) Utbygging og drift av Goliatfeltet, ble det stilt vilkår om tiltak for å øke de lokale og regionale ringvirkningene av utbyggingen. Utbyggingen av feltet legger også til rette for en videreutvikling av petroleumsvirksomhet i havområdet. Energibehovet på Goliat vil fra produksjonsstart bli dekket av kraft fra land kombinert med en gassturbin på innretningen. Full elektrifisering av feltet krever blant annet en bedre kraftsituasjon i Finnmark. Det er stilt vilkår om at det skal fremlegges en plan om økt bruk av kraft fra land så snart kraftsituasjonen i området er styrket, men uansett senest innen utgangen av 2018.

I 2008 og 2009 planlegges det boret til sammen ti letebrønner i Barentshavet. Åtte av boringene er gjennomført så langt, og har gitt fire nye funn. En aktiv tildelingspolitikk i Barentshavet for å følge opp leteresultater og behovet for ytterligere letearealer, er blant tiltakene i regjeringens nordområdesatsing. I TFO 2008 ble det tildelt to nye utvinningstillatelser i Barentshavet. I den 20. konsesjonsrunde ble det 27. juni 2008 utlyst 28 nye blokker i umodne områder av Barentshavet sør, og 15. mai 2009 ble det tildelt ni nye utvinningstillatelser i dette området. 20. konsesjonsrunde ble endelig ferdigstilt 15. mai 2009, og det ble tildelt 21 utvinningstillatelser. I tråd med regjeringens åpenhetslinje i petroleumspolitikken ble forslag til 20. konsesjonsrunde for første gang sendt på offentlig høring. Det ble mottatt omfattende og positiv respons på høringsrunden, og de ulike synspunktene har vært en viktig del av vurderingsgrunnlaget for regjeringens beslutning.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen), har OD sommeren 2007, 2008 og 2009 drevet seismikkinnsamling utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er i alt bevilget 410 mill. kroner i perioden til geologisk kartlegging av Nordland IV og Troms II. Undersøkelsene bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget før oppdateringen av forvaltningsplanen i 2010.

Regjeringen la i St.meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan) frem at den ønsker å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Første steg i en åpningsprosess vil være å kartlegge nærmere grunnlaget for petroleum og miljøverdiene i dette området, herunder å gjennomføre en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Basert på resultatene fra konsekvensutredningen og en forståelse av petroleumspotensialet i området, vil det tas stilling til spørsmålet om åpning.

Nordområdene er et strategisk satsingsområde for regjeringen. Strategien skal baseres på økt kunnskap, god ressursutnyttelse og et aktivt nærvær. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med Russland, USA og andre vestlige land innenfor rammen av nordområdedialoger.

I tillegg til de nevnte saker har regjeringen i oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen lagt frem følgende stortingsmeldinger, -proposisjoner og andre dokumenter:

• Rapport om elektrifisering fra januar 2008 viste at kraft fra land er et dyrt tiltak for eksisterende felt. For nye felt og ved større ombygginger kan situasjonen være annerledes. Eksempelvis er utbyggingsplanen for Gjøa, Goliat og Valhall sin videreutvikling vedtatt med kraft fra land.

• Ot.prp. nr. 48 (2008-2009) om endringer i petroleumsloven ble fremlagt og godkjent i Stortinget 27. mars 2009. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2009 og omfatter blant annet § 5-3 tidligere rettighetshavers subsidiære ansvar for disponeringsforpliktelser, § 4-8 andres bruk av innretninger i forbindelse med behandling, transport og lagring av CO₂ og § 10-18 sporing av seismikkfartøy.

• Foruten de nevnte utbygginger er følgende planer for utbygging/anlegg og drift godkjent i Stortinget i regjeringsperioden: St.prp. nr. 64 (2006-2007) Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør, St.prp. nr. 76 (2006-2007) Utbygging og drift av Valhall videreutvikling, St.prp. nr. 30 (2005-2006) Utbygging, anlegg og drift av Tyrihans og St.prp. nr. 5 (2007-2008) Utbygging, anlegg og drift av Skarv.

• I tillegg har regjeringen godkjent følgende planer for utbygging/anlegg og drift: Alve, KEP 2010, Morvin, Oselvar, Rev, Troll P-12, Troll B gassinjeksjon, Vilje, Volund, Tordis IOR, Yme og Yttergryta.

Forskning og utvikling (FoU) er et viktig virkemiddel for å opprettholde og øke verdiskapingen på norsk sokkel. Som stor ressurseier har myndighetene et ansvar for at denne verdiskapingen realiseres. De største utfordringene for petroleumssektoren er knyttet til utvikling av nye og mer effektive leteteknologier og nye metoder og teknologier for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Samtidig må arbeidet med å redusere sektorens negative effekter på klima og miljø fortsette. For å bidra til ytterligere reduksjon av utslipp fra petroleumssektoren, vil det satses mer på tiltak for mer energieffektive løsninger for energisektoren.

Framtidig utvikling og verdiskaping på norsk sokkel vil være mer teknologisk krevende og kunnskapsintensiv enn tidligere. Utvikling av teknologi og løsninger vil være med på å styrke norsk leverandørindustris konkurranseevne. Offentlig FoU-finansiering bidrar til å finansiere forsknings- og utviklingsbehov som ellers ikke ville vært igangsatt av bransjen selv. Dette gjelder spesielt langsiktig forskning og kompetansebygging.

Regjeringen har i løpet av stortingsperioden styrket satsingen på internasjonalisering av energinæringene. Norge har en velutviklet og internasjonalt konkurransedyktig petroleumsindustri. De industrielle aktørene er de viktigste pådriverne for nyskaping og økt konkurransekraft. For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, er det nødvendig at et sterkt kompetansemiljø opprettholdes og videreutvikles innenfor denne næringen. Regjeringen vil fortsatt samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer for å styrke konkurransekraften til olje- og gassindustrien. Departementet vil bidra til et godt samspill mellom norskbasert leverandørindustri og operatører på norsk sokkel. Et velfungerende marked for varer og tjenester på norsk sokkel, samt insentiver for innovasjon og teknologiutvikling, er viktig for næringens konkurransekraft.

Myndighetene legger stor vekt på betydningen av petroleumsvirksomheten for norsk næringsliv og sysselsetting, og er opptatt av å styrke de regionale ringvirkninger av aktiviteten. Det har alltid vært et mål i norsk olje- og gasspolitikk at denne virksomheten skal komme hele landet til gode. En studie utført av Menon1 for INTSOK viser at næringen produserer mer enn bare skatteinntekter for staten. Den skaper arbeidsplasser og næringsutvikling lokalt og regionalt. Det som er særlig interessant er at økt internasjonalisering slår ut i økt lokal verdiskaping og sysselsetting. Flere regioner i landet har vist at det er mulig å utvikle internasjonalt konkurransekraftige petroleumsklynger. Sørlandet, Mørekysten, Verdalsområdet og Kongsberg er gode eksempler. Den økte internasjonaliseringen styrker det langsiktige vekstgrunnlaget for disse regionene og gir nye arbeidsmuligheter. Samtidig bidrar internasjonaliseringen til et nært samspill mellom næringsliv og utdanningsorganisasjonene.

SNF2 anslo den utenlandske omsetningen for norsk petroleumsrettet leverandørindustri til om lag 50 mrd. kroner i 2005. En undersøkelse utført av Menon viste at den utenlandske omsetningen for norsk petroleumsrettet leverandørindustri var på om lag 95 mrd. kroner i 2007. Dette er en betydelig økning i løpet av to år. Den økte internasjonale omsetningen har også skapt nye arbeidsplasser i næringen. SNF anslår at 85 000 årsverk fordelt på om lag 100 000 ansatte i om lag 1 000 bedrifter var sysselsatte i spesialiserte leveranser til olje- og gassvirksomheten i 2007.

Regjeringen har som mål at norsk olje- og gassindustri skal videreutvikle seg og skape verdier gjennom aktiviteter utenfor norsk kontinentalsokkel. Regjeringen vil fortsatt bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter internasjonalt i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til bedre utnyttelsen av ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel. OED vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for internasjonalisering av norskbasert olje- og gassindustri. Dette vil skje i samarbeid med INTSOK, andre aktører som arbeider for internasjonal næringsutvikling og industrien selv.

Arbeidet med Olje for Utvikling økte også i 2008. Dette er en felles satsing hvor OED samarbeider med Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet. Initiativet Olje for Utvikling koordineres av Norad, og hensikten er å gjøre den samlede norske petroleumskompetanse tilgjengelig for land som etterspør assistanse innenfor ressursforvaltning samt forvaltning av inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Norsk olje- og gassindustri besitter også relevant kompetanse og vil derfor involveres gjennom INTSOK og Petrad.

Norge besluttet i 2007 å innføre prinsippene i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) for å bidra til at initiativet får større gjennomslagskraft internasjonalt. Initiativet tar sikte på å etablere innsyn i inntektsstrømmene fra olje-, gass- og gruveselskaper til vertsland, og derigjennom å bidra til arbeidet mot korrupsjon og for bedre styresett. Forskrift om rapportering og avstemming av pengestrømmer fra petroleumsvirksomheten ble fastsatt ved kgl.res. 26. juni 2009 og trådte i kraft 1. juli 2009. Forskriften gir rettighetshaverselskapene og relevante myndighetsorganer en rapporteringsplikt. Ved implementering av EITI-kriteriene vil vi foruten å være et foregangsland ha som mål å gjøre informasjon om betalingsstrømmene i petroleumssektoren lettere tilgjenglig for allmennheten. Den norske EITI-implementeringen skal gjennomgås av en uavhengig validator før EITI-styret tar stilling til om den norske implementeringen er i overensstemmelse med EITI.

1.2 Innenlands energiforsyning

Hovedtrekk i regjeringens energipolitikk ble trukket opp i Soria Moria-erklæringen. Denne politikken er gjennom stortingsperioden fulgt opp med omfattende tiltak over et bredt felt. Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og verdensledende innenfor utviklingen av fornybar energi.

Tilstrekkelig tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen, og for verdiskaping og arbeidsplasser. Regjeringen har derfor lagt stor vekt på å øke tilgangen av fornybar energi. De siste årene har utbyggingen av elektrisitet basert på fornybar energi økt. I treårsperioden 2006-2008 ble det satt i drift nye vann- og vindkraftverk med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende 3,0 TWh. Til sammenligning ble det i treårsperioden 2003-2005 satt i drift nye vann- og vindkraftanlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende rundt 2,1 TWh. I treårsperioden 2006-2008 ble det videre gitt konsesjoner til vann- og vindkraftanlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende om lag 4,1 TWh, mens det i treårsperioden 2003-2005 ble gitt konsesjoner til anlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende om lag 3,2 TWh. Antallet konsesjoner til fjernvarme har økt enda kraftigere. I perioden 2006-2008 ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon til fjernvarmeprosjekter med en potensiell årlig produksjon på om lag 1,5 TWh mot bare rundt 0,4 TWh i den foregående treårsperioden.

En effektiv utnyttelse av energiressursene er avhengig av et velfungerende elektrisitetsnett. Regjeringen arbeider for et hovednett for overføring av elektrisk kraft med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Regjeringen legger derfor stor vekt på å få gjennomført utbygginger og utbedringer av overføringsforbindelser både innenlands og til utlandet. Gjennom utbygging av nye overføringsforbindelser blir det norske og nordiske kraftmarkedet stadig mer integrert med kraft- og energimarkedene på kontinentet. Statnetts investeringer i tiltak i nettet har vært mer enn dobbelt så høye for årene 2006-2008 som for årene 2003-2005. Blant annet ble NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland satt i drift i mai 2008.

Det er videre et sentralt element i regjeringens energipolitikk å effektivisere og begrense energibruken. Norge har en samlet energibruk per innbygger som ligger på om lag samme nivå som i våre naboland. Elektrisitet står imidlertid for en større del av energiforbruket enn i andre land. Det henger sammen med en stor kraftintensiv industri og en omfattende bruk av elektrisitet til oppvarming. Produksjonen av elektrisitet var i 2008 nær 143 TWh. Vannkraft er fortsatt helt dominerende i strømproduksjonen. Totalt elektrisitetsforbruk i Norge var nær 129 TWh. I 2008 var netto stasjonært innenlands sluttforbruk av energi 164 TWh. Det stasjonære energiforbruket har vært om lag på samme nivå de siste tre årene til tross for en kraftig økonomisk vekst. Dette har ført til at energiintensiteten har sunket sterkt. Stasjonært energiforbruk delt på BNP for Fastlands-Norge var således nærmere 15 pst. lavere i 2008 enn i 2005.

Til tross for de omfattende tiltak regjeringen har gjennomført, er kraftsystemet fortsatt sårbart for svingningene i vannkraftproduksjonen. Det har i de siste årene blitt nødvendig å ha større oppmerksomhet rettet mot kraftsituasjonen i enkelte regioner. Bakgrunnen for dette er blant annet en økende bruk av kraft i petroleumssektoren. Regjeringen arbeider for en mer robust kraftforsyning med økt produksjon, en mer effektiv energibruk og en fortsatt styrking av overføringsforbindelsene. Både det nordiske og det nordeuropeiske kraftmarkedet er viktige fordi de jevner ut svingningene i produksjonen og begrenser sårbarheten i systemet.

Det har de siste årene vært særlig oppmerksomhet om kraftsituasjonen i Midt-Norge. Regjeringen har trukket opp en bred strategi for å redusere sårbarheten for svikt i nedbøren. Denne strategien har to hovedelementer. Et hovedelement er tiltak i regi av Statnett SF. Det andre hovedelementet er satsingen på fornybar energi og energiomlegging.

Regjeringens budsjettforslag for 2010 følger opp den politikken som er ført gjennom hele stortingsperioden med en styrking av innsatsen knyttet til innenlands energiforsyning. Dette har blant annet skjedd ved en kraftig økning av bevilgningene til tiltak i regi av NVE og Enova.

De samlede bevilgningene til NVE utenom flom- og skredforebygging er økt fra om lag 300 mill. kroner i 2005 til i overkant av 500 mill. kroner i budsjettet for 2010. Dette illustrerer det solide løftet regjeringen har gjort blant annet knyttet til utjevningsordningen, forsyningssikkerhet, konsesjonsbehandling, miljø- og beredskapstilsyn og øvrig forvaltning knyttet til fornybar energi og energiomlegging. Blant annet er konsesjonsbehandlingskapasiteten i NVE mer enn doblet siden 2005.

Utover dette har bevilgningsøkningene under NVE gitt rom for en solid styrking av den statlige innsatsen knyttet til skredforebygging, jf. nærmere omtale i kap. 1.3 Vannressurser og skredforebygging.

Videre har det vært en meget sterk økning i satsingen på energiomleggingstiltak i regjeringsperioden. Dette kan illustreres ved at i forslaget til budsjett for 2010 er de samlede inntektene til Energifondet kommet opp i 1 800 mill. kroner. I 2005 var inntektene til Energifondet på om lag 730 mill. kroner. For perioden 2006 til og med 2009 har regjeringen satt av om lag 5,3 mrd. kroner til satsingen gjennom Enova mens det ble satt av om lag 2,1 mrd. kroner for perioden 2002 til og med 2005. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med ytterligere 5 mrd. kroner i 2010. Avkastningen fra Grunnfondet alene forventes å bli på om lag 1 mrd. kroner fra og med 2011.

Enova arbeider kontinuerlig med å energieffektivisere bygg. I perioden 2006 til 2008 er det gitt støtte til prosjekter som vil gi en energisparing på om lag 1,2 TWh/år. Med midler fra regjeringens tiltakspakke er det etablert et nytt program særlig rettet mot offentlige bygg.

Det har vært et sentralt element i Enovas virksomhet å støtte tiltak for energieffektivisering i industrien. Fra 2006 til 2008 har Enova støttet om lag 100 industriprosjekter, som vil gi et energiresultat på over 2,1 TWh/år gjennom dette arbeidet. Sammenlignet med forrige stortingsperiode er dette en dobling av energiresultatet.

Enova støtter utbygging av fjernvarmeprosjekter og prosjekter for lokale energisentraler basert på fornybare energikilder. Det er etablert nye varmeprogrammer, herunder en egen satsing på infrastruktur for fjernvarme. I 2006-2008 er det støttet prosjekter som vil sørge for en varmeproduksjon tilsvarende 2,2 TWh/år. Dette er 2,5 ganger mer enn i perioden 2002-2005. Det er nå gitt konsesjon til etablering av fjernvarme 120 steder i landet.

OED har inngått en ny avtale med Enova om forvaltning av midlene fra Energifondet. I avtalen er det fastlagt et nytt mål på 18 TWh årlig fornybar varme- og kraftproduksjon og energisparing innen utgangen av 2011 med 2001 som basisår. Målene om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme inngår også i avtalen. De tre siste år (2006-2008) er det gitt tilskudd til prosjekter med et forventet energiresultat på om lag 6,1 TWh per år, bortimot 1,2 TWh mer enn i perioden 2003-2005.

Sverige og Norge ble 7. september 2009 enige om prinsippene for et felles el-sertifikatmarked. Regjeringen er innstilt på at Norge skal ta en like ambisiøs forpliktelse som Sverige og det tas sikte på oppstart av markedet fra 1. januar 2012.

Som et ledd i oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen har regjeringen lagt fram en rekke stortingsmeldinger, -proposisjoner og andre dokumenter:

• Regjeringen har styrket og sikret offentlig eierskap til vannkraftressursene gjennom lovendringer i hjemfallssaken som ble fremmet i Ot.prp. nr. 61 (2007-2008). Regjeringen har dermed sikret at landets viktigste fornybare ressurs forblir i folkets eie.

• I Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) Om lov om endring av energiloven, foreslo regjeringen å innføre en tilknytningsplikt i energiloven for produksjon og forbruk for å sikre at samfunnsmessige rasjonelle produksjonsprosjekter realiseres, og for å bedre koordinering mellom produksjon, forbruk og nett. I proposisjonen ble det også lagt frem en strategi for hvordan det skal tas enda sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges. NVE er bedt om å utrede antall nettnivåer og å se på mulighetene for en utjevning av tariffene i distribusjonsnettet.

• Tiltak for kraftintensiv industri er lagt fram i flere omganger. I forbindelse med St.prp. nr. 1 (2008-2009) la regjeringen frem sentrale tiltak for kraftintensiv industri. I forbindelse med RNB 2009 ble det lagt opp til en ordning for å tilrettelegge for etablering av innkjøpskonsortier hvor flere bedrifter kan gå sammen om å kjøpe kraft. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2010 å etablere en statlig garantiordning over NHDs budsjett for kjøp av kraft på langsiktige vilkår i kraftintensiv industri. Ordningen vil ha en ramme på 20 mrd. kroner.

• Regjeringen har innført en ny tilskuddsordning for å begrense elektrisitetsbruken i husholdninger, jf. St.prp. nr. 82 (2005-2006). Ordningen omfatter tilskudd til kjøp av pelletskaminer, varmepumper i vannbårne oppvarmingssystemer, solfangere og styringssystemer for strømsparing. Over 10 000 husholdninger har mottatt støtte under ordningen.

• Regjeringen har i Ot.prp. nr. 24 (2008-2009) lagt fram forslag til endringer i energiloven om gjennomføringen av EUs direktiv om bygningers energiytelse. Forslaget innebærer blant annet at eiere av yrkesbygninger og offentlige bygninger over 1 000 kvadratmeter skal ha en energiattest. Boliger skal ha energiattest ved salg eller utleie.

• OED opprettet et utvalg som skulle gi en oversikt over potensialet for energieffektivisering og anbefale tiltak for å styrke arbeidet med energieffektivisering. Utvalget leverte sin rapport til olje- og energiministeren i juni 2009.

• I 2008 la OED frem en egen bioenergistrategi. Målet er å sikre en koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. Et viktig punkt i strategien er avvikling av påbudet om redusert nettleie for utkoblbart forbruk som er fulgt opp gjennom forskriftsendring.

• OED fastsatte i 2007 retningslinjer for små vannkraftverk. Samme år fastsatte OED og Miljøverndepartementet sammen retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Retningslinjene benyttes i NVEs konsesjonsbehandling og av fylkeskommuner ved utarbeidelse av regionale planer. Formålet er å styrke grunnlaget for en helhetlig vurdering av konsesjonssøknader og gjøre denne prosessen mer effektiv og forutsigbar for utbyggere, myndigheter og samfunnet for øvrig.

• Med Ot.prp. nr. 107 (2008-2009) la regjeringen våren 2009 fram forslag til ny lov om fornybar energi til havs (havenergiloven) og en nasjonal strategi for havbasert fornybar energi. Lovforslaget gir offentlig styring og kontroll med disponeringen av fornybare energiressurser til havs. Strategien peker ut retningen for et langsiktig arbeid for å utvikle havbasert fornybar energi til en næring - industrielt og energimessig. Dette inkluderer blant annet aktiviteter innen forskning, utvikling og demonstrasjon, og innen kartlegging av havarealer som er egnet for fremtidig utbygging av vindkraft.

Myndighetenes satsing på forskning og utvikling (FoU) innenfor energisektoren skal bidra til økt verdiskaping, energiomlegging og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig kompetanse og næringsliv. Satsingen er et sentralt element i regjeringens visjon om at Norge skal være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

For å supplere det etablerte strategiske forskningssamarbeidet om olje og gass (OG21), har regjeringen etablert en strategi for forskning og utvikling innenfor energisektoren (Energi21), med et styre bestående av representanter for næringsliv, forsking og forvaltning, til å følge opp satsingen på miljøvennlig og fornybar energi. Strategien skal bidra til en samordnet, effektiv og styrket forsknings- og teknologiinnsats innenfor sektoren, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. En viktig oppgave i 2010 vil være å konkretisere arbeidet i innsatsgrupper innenfor de prioriterte temaområdene i strategien.

Enova og Norges forskningsråd samarbeider om utvikling og demonstrasjon av teknologier for utnyttelse av nye fornybare energikilder til havs. Satsingen skal være langsiktig og målrettet og bygger på etablerte virkemidler i de to institusjonene. Som et ledd i dette har Enova etablert en ny tematisk satsing på marin fornybar kraftproduksjon.

Som en oppfølging av klimaforliket, har regjeringen i budsjettet for 2009 og 2010 økt de samlede bevilgningene til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring med over 600 mill. kroner. Over OEDs budsjett er bevilgningene til disse formålene gjennom Forskningsrådet økt fra om lag 160 mill. kroner i 2006 til 482,5 mill. kroner i budsjettforslaget for 2010, som er en tredobling av bevilgningene. Regjeringen legger opp til en todelt satsing, der 145 mill. kroner går til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) over OEDs budsjett, mens resten går til en breddesatsing med styrking av relevante forskningsprogrammer under ulike departementer.

Økt internasjonalisering av den norske energinæringen er viktig av flere grunner. Dette vil være med på å vedlikeholde kompetanse og styrke rekrutteringen til bransjen, samt bidra til å videreutvikle det industrielle miljøet i Norge. Norsk spisskompetanse bidrar positivt til å utvikle kraftsektoren i utviklingsland med vannkraftpotensial. Norge har økt sitt engasjement i utviklingssamarbeidet innenfor kraftsektoren. Økt bruk av fornybar energi er et viktig virkemiddel i klimasammenheng. I samarbeid med energinæringen er det opprettet et prosjekt som skal arbeide for økt internasjonalisering av norskbasert energinæring. INTPOW – Norwegian Renewable Energy Partners – ble startet opp i mars 2009 og har allerede om lag 20 partnere.

1.3 Vannressurser og skredforebygging

Norge har store vannressurser. Soria Moria-erklæringen slår fast at norsk vassdragsnatur er unik og at Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven. Regjeringen la i St.prp. nr. 53 (2008-2009) våren 2009 fram en avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag. Vefsna, Langvella og nedre del av Tovdalsvassdraget er tatt inn i verneplanen.

Vannressursenes bruksområde er stort og er av stor betydning både for økonomiske interesser og allmenne interesser og må forvaltes på en bærekraftig måte. Vann kan også utgjøre en fare. Flom, erosjon og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er den sentrale institusjonen i vannressursforvaltningen når det gjelder forvaltning knyttet til vern, bruk og fare. NVE har fra 2009 overtatt det statlige ansvaret for forebygging av alle typer skred.

Regjeringen har samlet og økt bevilgningene til flom- og skredforebygging betydelig. I 2005 ble det over NVEs budsjett bevilget om lag 90 mill. kroner til forebygging av flomulykker og leirskred. I budsjettforslaget for 2010 anslås de samlede bevilgningene til flom- og skredforebygging over NVEs budsjett til over 180 mill. kroner. I tillegg har det i løpet av stortingsperioden blitt bevilget totalt rundt 145 mill. kroner til ekstraordinære sikrings- og overvåkingstiltak.

Vannressursforvaltningen

Regjeringen har i stortingsperioden styrket den nasjonale vannressursforvaltningen og fulgt opp med omfattende tiltak over et bredt felt. Forvaltningen er blitt mer helhetlig, miljørettet og kunnskapsbasert.

Den hydrologiske overvåkingen er modernisert og utvidet. Metodene for flomvarsling er videreutviklet og lagring, kommunikasjon og presentasjon av informasjon til brukere er styrket. Arbeidet for å bedre vassdragsmiljøet har bidratt til at en rekke vassdrag har blitt restaurert i retning av naturtilstand.

Innføringen av EUs vanndirektiv har ført til en omlegging av norsk vannforvaltning til en mer helhetlig og samordnet forvaltning. Alt som påvirker vannmiljøet ses i sammenheng - forurensning, biologiske endringer og fysiske inngrep som vannkraftregulering, flomforbygging og uttak av vann.

Det har i perioden blitt lagt vekt på å tilrettelegge for miljøforbedring i regulerte vassdrag og å ivareta miljøhensyn ved ny utbygging. Samling av eksisterende miljøkunnskap og fremskaffing av ny kunnskap har vært i fokus. Innen FoU-programmet Miljøbasert vannføring er det i perioden 2007-2009 satt i gang om lag 30 nye forskningsprosjekter som del av programmet.

Arbeidet med kulturminner i vannforvaltningen er styrket etter at NVEs museumsordning ble opprettet i 2003. I stortingsperioden har viktige kulturminner i kraftforsyningen blitt dokumentert. Det er også gitt tilskudd til sikrings- og vedlikeholdsarbeider ved de viktige kulturminnene Haldenkanalen og Telemarkskanalen.

Forebygging av skader fra flom og skred

Arbeidet for å redusere risikoen for ulykker som skyldes flom, erosjon og skred er styrket i stortingsperioden og en betydelig omorganisering av statlig skredforebygging er gjennomført. For å sikre mer helhetlig, effektiv og styrket bistand til skredforebygging har statens skredbistand blitt samlet hos NVE fra 2009. NVE skal bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE samarbeider tett med andre statlige fagetater som fortsatt har en sentral rolle i forbindelse med skredforebygging.

Styring av arealbruk gjennom kommunal arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å fremme flom- og skredsikker utbygging. NVEs retningslinjer for arealplanlegging i fareområder langs vassdrag er revidert og formidlet til kommuner.

Økte bevilgninger til sikringstiltak i regi av NVE mot flom, erosjon og skred langs vassdrag har de siste årene gitt økt trygghet i mange bebygde områder som har hatt utilfredsstillende sikkerhet, herunder flere byer og tettsteder. Flomsonekart og risikokart for kvikkleireområder er et viktig grunnlag for denne prioriteringen. En rekke av sikringstiltakene er en følge av flomhendelser i denne perioden. I stortingsperioden er det gjennomført større flomsikringstiltak i Follafoss, Høyanger, Jørpeland, Lauvsnes, Trysil, Vindesfjord og Ørsta. Sikringstiltak mot kvikkleireskred er blant annet gjennomført i Drammen, Fredrikstad, Hvittingfoss, Lier, Skaun, Skien, Trondheim og Øvre Eiker. Det er etablert kontinuerlig overvåking ved de skredfarlige fjellpartiene Åkneset og Hegguraksla i Storfjorden. Overvåking er også under oppbygging ved Mannen i Romsdal og Nordnes i Troms.

1.4 Klima og energi

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljø- og klimavennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Norge skal være i forkant i bruk av ny teknologi som sikrer høy ressursutnyttelse og minst mulig klimagass- og miljøutslipp.

Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Energi og klima integreres nå i sterkere grad på den internasjonale agenda. En hovedoppgave er å utvikle ny ren energi og å produsere fossile brensler med så lave CO₂-utslipp som mulig. Norge arbeider for renest mulig produksjon av energi, både når det gjelder produksjon av fornybare og fossile energikilder og når det gjelder teknologisk utvikling for å bidra til reduksjon av globale klimagassutslipp.

Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er viktige årsaker til regjeringens satsing på fangst og lagring av CO₂. Regjeringen vil bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO₂-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Målet er at Norge skal være et foregangsland på området. Det handler ikke bare om å fange CO₂ fra gasskraftproduksjon i Norge, men også om at Norge skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi slik at flere land kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslipp i forbindelse med stadig økende energiproduksjon.

Siden 2006 er det bevilget over 4 mrd. kroner til arbeidet med CO₂-håndtering, hovedsakelig knyttet til prosjektene på Mongstad og Kårstø. For 2010 foreslås det totalt bevilget om lag 3,5 mrd. kroner til CO₂-håndtering.

På Mongstad vil fangst, transport og lagring av CO₂ bli innført i to steg. Ved første steg, teknologisenteret for CO₂-håndtering på Mongstad (TCM), er byggingen godt i gang etter at et betydelig planleggingsarbeid har blitt gjennomført. Staten ved Gassnova har sammen med StatoilHydro og Shell opprettet et teknologiselskap som står for samarbeidet i utbyggingen og driften av teknologisenteret. Målet er at teknologiutviklingen som oppnås ved TCM skal bidra til økt utbredelse globalt av anlegg for CO₂-fangst. Gjennom teknologisenteret vil det vinnes praktisk erfaring med fangstteknologier knyttet til design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg. To ulike fangstteknologier vil testes på to ulike utslippskilder på Mongstad. Dette gjør at erfaringene fra teknologisenteret kan brukes videst mulig, og dermed er relevant både for utslipp fra gasskraftverk, kullkraftverk og andre typer CO₂-utslipp. Formålet er å vinne kunnskap og utvikle løsninger som kan redusere kostnadene og gi slik teknologi bred internasjonal anvendelse. I neste steg planlegges det et fullskala fangstanlegg for CO₂ på Mongstad.

Når det gjelder fullskala CO₂-håndtering på Kårstø, har regjeringen besluttet å stanse anskaffelsesprosessen for bygging av fangstanlegget til man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket. En integrasjon mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget vil kunne bidra til å redusere de samlede CO₂-utslippene på Kårstø. På den bakgrunn er Gassco og Gassnova gitt i oppdrag å gjennomføre en utredning som omfatter tekniske, miljømessige, sikkerhetsmessige, kommersielle og avtalemessige forhold ved en slik integrasjon. Det legges til grunn at arbeidet med denne utredningen vil pågå frem til februar 2010. Utredningen vil danne grunnlaget for eventuelle videre vurderinger av mulig integrasjonsløsning på Kårstø.

Miljøhensyn har vært ivaretatt i norsk energi- og petroleumsproduksjon i en årrekke. De strenge kravene som har vært stilt til virksomheten innebærer at vi i dag har en miljøvennlig energi- og petroleumsvirksomhet som er godt rustet til å møte stadig strengere krav til miljøvennlig virksomhet.

Regjeringen fortsetter å legge vekt på å redusere CO₂-utslippene fra norsk sokkel. Fra 1. januar 2008 ble det norske kvotesystemet for klimagasser utvidet til å omfatte nær 40 pst. av Norges utslipp, og alle de norske petroleumsanleggene er nå inkludert i kvotesystemet. Samtidig ble det norske kvotesystemet tilsluttet EUs kvotesystem. Petroleumssektoren offshore må kjøpe alle kvotene den trenger i markedet og er i tillegg gjenstand for CO₂-avgift.

Det er et viktig mål å sørge for at utbyggingen av vind- og vannkraft skjer uten at naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. Havbasert produksjon av fornybar energi er interessant på lang sikt og er ett område der regjeringen ser store muligheter. Imidlertid forutsetter utnytting av energiressursene til havs en betydelig satsing på blant annet forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier.

IEA-samarbeidet har vært en foregangsarena i dialogen om hvordan olje, gass og kull kan være med på å sikre en langsiktig, bærekraftig energifremtid. Med Norges betydelige olje- og gassressurser utgjør IEA-samarbeidet en viktig arena med hensyn til å styrke norske interesser innen internasjonal forskning på petroleumsområdet. Dette samarbeidet har til nå vært ad-hoc preget. For å styrke samarbeidet tas det sikte på å forankre samarbeidet mellom berørte land gjennom et permanent mandat.

2 Oversikt over budsjettforslaget

2.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2010 helt eller delvis kan foretas i 2011 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22 og kap. 1825, post 74 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.