Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget om lag 141,9 mill. kroner under posten i 2010, en netto økning på om lag 2,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen er i hovedsak knyttet til ordinær pris- og lønnsjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

For å løse sine oppgaver er departementet avhengig av tilgang til fremtredende og dyktige kunnskapsmiljøer i Norge og internasjonalt for å supplere egen fagkompetanse og saksbehandlingskapasitet.

Midlene under denne posten nyttes hovedsakelig til ulike typer utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter knyttet til oppgaver innenfor departementets ansvarsområde.

Det foreslås bevilget 33,4 mill. kroner under posten i 2010, en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

OED har en samarbeidsavtale med NORAD om bruk av OEDs faglige ressurser innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid. Samarbeidsvirksomheten budsjetteres til om lag 1,145 mill. kroner for 2010, jf. kap. 4800, post 03. I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2010 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4800, post 03 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Kongen har i 2009 fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i StatoilHydro ASA. Fullmakten foreslås videreført i 2010, jf. Forslag til vedtak III. Det vises for øvrig til omtale under kap. 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA.

Videre foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7,0 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Norsk Oljemuseum (NOM) er en stiftelse med formål å være et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. En av NOMs viktigste oppgaver er å dokumentere den norske oljehistorien gjennom å bringe frem, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale. Til dette arbeidet hører boksamling, arkivmateriale, foto og film fra oljevirksomheten, gjenstandssamling, samt dokumentasjons- og forskningsprosjekter.

Museet ble åpnet i 1999 og har gjennom de ti første driftsårene hatt en betydelig utvikling i sine aktiviteter både innenfor dokumentasjon, forskning og skole- og publikumsrettede tilbud. Gjennom de siste seks årene har museet satset bevisst på å utvikle utstillingene mer i retning av vitensenter. Dette innebærer i praksis å invitere til interaksjon med publikum og dermed gjøre utstillingene mer engasjerende. Særlig har dette vært et aktuelt virkemiddel overfor målgruppen barn og unge. Det er et mål at museets utstillinger og formidlingstilbud skal bidra til å stimulere interessen for teknologi og realfag blant utdanningssøkende ungdom.

I 2008 tok museet imot 94 598 gjester. Dette var en økning på 11,3 pst. fra 2007 (84 997), og er det høyeste besøkstallet som er notert siden åpningen i 1999. Organisert besøk fra skoleklasser utgjorde 10 109 elever i 2008. Et stadig breiere pedagogisk tilbud, kombinert med at alle undervisningstilbud er gratis (gjennomført fra 2004), gjør museet attraktivt som et «utvidet klasserom». Undervisningsopplegg tilbys til alle klassetrinn - fra småskole til den videregående skolen. Dette medfører at museet også fungerer om et bindeledd mellom skoleverk og industri ved å synliggjøre petroleumsvirksomhetens historiske og faglig-tematiske tilhørighet, men også dens behov for framtidig kompetanse.

I løpet av de siste syv årene er det gjennomført store dokumentasjonsprosjekter som «Kulturminne Ekofisk» (2002-2005) og «Kulturminne Frigg» (2005-2008), begge finansiert av de respektive operatørselskapene ConocoPhillips og Total. «Kulturminne Statfjord» ble startet i 2008 i samarbeid med StatoilHydro, og skal etter planen fullføres innen 2011. I tillegg til dette arbeider museet for tiden med prosjektet «Kulturminner i norsk petroleumsvirksomhet» på oppdrag fra OED, Oljedirektoratet og Oljeindustriens Landsforening. Prosjektet skal ferdigstilles innen utgangen av 2009. Høsten 2009 starter museet også gjennomføringen av utstillingsprosjektet med arbeidstittelen «Petroleumsøkonomien - hva ville Norge vært uten oljen?». Denne utstillingen er finansiert gjennom et samarbeid mellom Finansdepartementet, OED og StatoilHydro. Planlagt åpning er våren 2010. Prosjektene er en viktig del av museets virksomhet ved at de genererer grunnlagsdokumentasjon og skaper konstruktive relasjoner med eksterne samarbeidspartnere

Driften finansieres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, sponsorinntekter/fondsmidler og offentlige tilskudd.

Det foreslås bevilget 9,5 mill. kroner i driftsstøtte til NOM i 2010, en økning på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Den foreslåtte økningen av driftstilskuddet for 2010 vil innebære at den offentlige støtten økes til nesten 46 pst. av budsjetterte inntekter.

Post 03 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Posten omfatter inntekter knyttet til OEDs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid.

Det budsjetteres med 1,145 mill. kroner i inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten i 2010.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Staten som eier av Gassco AS garanterer for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som oppstår som følge av forsettelige handlinger hos ledende personell i Gassco innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Det foreslås at garantien videreføres i 2010, jf. Forslag til vedtak VII.

Garantipremien settes til 70 pst. av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring. Med dagens premie på om lag 2,15 mill. kroner tilsvarer dette om lag 1,5 mill. kroner per år. Garantiprovisjonen for 2010 budsjetteres dermed til 1,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 206,2 mill. kroner under posten i 2010, en økning på 4,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Foruten pris- og lønnsjustering av driftsbudsjettet (2,2 mill. kroner) knytter økningen seg til styrking av saksbehandlingskapasiteten i forbindelse med utvinningstillatelser og andre prioriterte områder.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 63 mill. kroner under posten i 2010, en reduksjon på 198,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2009.

Tilsyn med petroleumsvirksomheten

Forslaget omfatter primært utgifter til måleteknisk tilsyn og lisensmøter. I tillegg utgifter til eksterne konsulenter. Utgiftene refunderes fullt ut av operatørselskapene. Tilsyn med petroleumsvirksomhetene budsjetteres til 3,1 mill. kroner i 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Utgifter tilknyttet oppdrags- og samarbeidsvirksomheten omfatter oppgaver innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, samt ODs andel av samarbeidsprosjektene Diskos og Force. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomheten budsjetteres til 39,9 mill. kroner i 2010, en økning på 1,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, jf. kap. 4810, post 02.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2010 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Undersøkelser mv.

Posten dekker blant annet geologiske og geofysiske prosjekter knyttet til ODs kartlegging av kontinentalsokkelen, nødvendig spesialprogramvare for geologiske studier og analyser samt vedlikehold av kartleggingsverktøy.

Undersøkelser mv. budsjetteres til 20 mill. kroner i 2010, en reduksjon på 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Reduksjonen har sammenheng med at kartleggingen av Nordland IV og Troms II ferdigstilles i 2009.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Rollen som nasjonal forvalter av data og informasjon knyttet til petroleumsvirksomheten og fører av statens «grunnbok» for kontinentalsokkelen skal ivaretas og videreutvikles. Målet er å videreutvikle et godt faktagrunnlag for vurderinger og beslutninger for direktoratet, andre myndigheter, industrien og samfunnet for øvrig.

Petroleumsindustrien er ledende i bruk av informasjonsteknologi og anses for å være en av Norges viktigste kunnskapsnæringer. Informasjonsteknologien inngår som en sentral del i de fleste arbeidsprosesser. OD har vært en pådriver for utvikling av gode løsninger for effektiv tilrettelegging og deling av informasjon med næringen. Sentrale områder er effektiv kommunikasjon og felles data- og informasjonslagring. Arbeidet med å gjøre viktige felles fagdata tilgjengelige og utvikling av nye elektroniske nettverk i oljeindustrien er prioriterte områder. Disse områdene inngår også i ODs samlede behov for effektive løsninger for elektronisk arkivering. Felles for alle løsningene er at de krever stor datakraft.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner under posten i 2010, en økning på 5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009. Økningen knytter seg til investeringer i forbindelse med nybygg/rehabilitering av ODs lokaler.

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til undersøkelsestillatelser, seismiske undersøkelser, utvinningstillatelser og gebyr på utskrifter/registeringer i petroleumsregisteret. Inntektene er aktivitetsavhengige.

Det budsjetteres med gebyrinntekter på 10,4 mill. kroner i 2010, en økning på 0,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen har sammenheng med prisjustering av posten.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Posten omfatter inntekter knyttet til ODs oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, herunder samarbeidsavtalen med NORAD om rådgivning innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland. Inntekter under post 02 må ses i sammenheng med ODs utgifter under kap. 1810, post 21.

Det budsjetteres med 39,3 mill. kroner i inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten i 2010, en økning på 1,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, jf. kap. 1810 post 21.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Posten dekker rettighetshavernes refusjon til OD for utgifter i forbindelse med tilsyn med petroleumsvirksomheten innenfor ressursforvaltningsområdet. Refusjonene er knyttet til utgiftspostene 01 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter.

Refusjon av tilsynsutgifter budsjetteres med 10,7 mill. kroner, en videreføring av saldert budsjett 2009.

Resultatrapport 2008

Resultatmål a: Lete og finne mer

Oljedirektoratet har i 2008 gitt en rekke innspill til OED om hvordan en best kan legge forholdene til rette for en rask og effektiv utforskning av sokkelen.

OD har bidratt til gjennomføringen av 20. konsesjonsrunde gjennom forslag til hvilke blokker som skulle utlyses. OED lyste ut 51 blokker i Norskehavet og 28 blokker i Barentshavet. OD har kartlagt og vurdert alle disse blokkene. Alle søknader er blitt vurdert, og OD har foreslått sammensetning av utvinningstillatelser og arbeidsprogram, deltatt på forhandlingsmøter og gitt tilbakemeldinger til de enkelte selskapene.

OD har bidratt til gjennomføringen av TFO 2008. Utlysingen omfattet 215 blokker eller deler av blokker, fordelt på 114 blokker/deler av blokker i Nordsjøen, 62 i Norskehavet og 39 i Barentshavet, til sammen et areal på om lag 48 000 km². Med bakgrunn i ODs arbeid og anbefalinger ble i alt 35 nye utvinningstillatelser tildelt i januar 2009.

OD har fulgt opp helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten ved å gjennomføre planleggingen og administrert innsamlingen av totalt 10 688 km² 2D-seismikk og om lag 700 km² 3D-seismikk i Nordland VII og Troms II. Bearbeidingen av de innsamlede seismiske data er startet opp. OD har i 2008 også arbeidet med planer for innsamlingen av seismikk i 2009, som sluttfører det tre årige innsamlingsprosjektet. Tolkningen og evalueringen av ressurspotensialet i Nordland VII og Troms II vil baseres på all seismikk, både tidligere innsamlet og ny i området. Kartleggingen vil ikke bli sluttført før tidlig i 2010.

En felles arbeidsgruppe mellom Fiskeridirektoratet og OD gikk vinteren 2007/2008 gjennom problemstillinger knyttet til seismikkens virkning på fisk og fiskefangster generelt. Det ble også planlagt og iverksatt en rekke tiltak for å legge til rette for god sameksistens mellom fiskeri- og petroleumsnæringen og for et godt samarbeid mellom de aktuelle myndighetsetatene.

Resultatmål b: Utvinne mer

OD har i 2008 bidratt til at det utvinnes mer, blant annet gjennom aktiv medvirkning til at uttak av petroleum skjer på en kostnadseffektiv måte.

OD har i 2008 fulgt opp mange funn som er i planleggingsfasen for å sikre samordning mellom ulike utvinningstillatelser både gjennom felles utbyggingsløsninger og ved bruk av eksisterende infrastruktur. Eksempler på slike funn er Oselvar, Krabbe og Nemo.

OD har behandlet planene for utbygging og drift (PUD) av Yttergryta og Morvin i Norskehavet. Begge feltene vil knyttes opp mot eksisterende infrastruktur på Åsgard-feltet og gi synergieffekter i form av både økt utvinning og bedre lønnsomhet.

OD påbegynte i 2008 behandling av PUD for Frøy (ny utbygging) og Trym i Nordsjøen. OD har lagt vekt på samordning av ressurspotensialet i tilstøtende områder.

OD har også fulgt opp den planlagte utbyggingen av Goliat, der ny infrastruktur vil kunne bli etablert. OD har kartlagt ressursene i området og bedt operatøren vurdere ledig kapasitet for tilknytning av mulige tilleggsressurser, løsninger for krafttilgang fra land og mulighetene for gasseksport.

For å øke utvinningen på felt i produksjon har OD aktivt brukt og videreutviklet metodikken PIAF (Prestasjonsindikatoranalyse). Analyseresultatene bidrar til en systematisk tilnærming til dialogen mellom myndighetene og selskapene og til konkrete forbedringstiltak. En detaljert metodebeskrivelse er lagt ut på ODs hjemmeside.

OD har målrettet prioritert å følge opp utvalgte felt for å sikre at planer som legges for videre utbygging og produksjon best mulig sikrer økt utvinning og reservetilvekst. Eksempler på dette er: konseptvalg, nyinvesteringer og forlenget bruk av installasjoner på Eldfisk/Ekofisk, planer om gassløft i Valhallområdet, tidskritisk oljeutvinning på Ula, med mulig innfasing av tilleggsressurser fra mindre satelittfunn og sterkt fokus på bedre framdrift for piloter og planer for å øke uttak av gjenværende ressurser på Snorre.

Det er gjennomført områdestudier i Sleipner-området og rundt Åsgard-feltet. På Troll ble det satt som vilkår i produksjonstillatelsen for gass at rettighetshaverne må legge til rette for mulig produksjon fra nordlige deler av Troll Øst. Samtidig med injeksjonsstudier på Troll er det også utført IOR-studier. På Oseberg har OD bidratt til beslutningen om å utsette full gassnedblåsning fra 2013 til 2017, for å optimalisere oljeproduksjonen.

OD har startet en revitalisering av samarbeidsorganet FORCE for å få større fokus på metoder for økt oljeutvinning, tidskritiske oljeressurser og økt samarbeid mellom selskapene for gjennomføring av feltpiloter. Sammen med FORCE arrangerte OD et IOR- (økt utvinning) seminar med over 100 deltakere fra industri og myndigheter.

OD har engasjert konsulenter for å studere effekten av CO₂ injeksjon for økt oljeutvinning på Heidrun-feltet. Det er også studert hvorvidt det er produksjonsteknisk mulig å reprodusere injisert CO₂ i Johansen-formasjonen med tanke på senere IOR- anvendelse på aktuelle oljefelt.

OD har oversikt over riggmarkedet og den generelle kostnadsutviklingen på sokkelen. OD har utarbeidet en veileder for samfunnsøkonomiske analyser til internt bruk i etaten.

Resultatmål c: Ivareta en bærekraftig utvikling

OD har vært en pådriver og en energieffektiv og klimavennlig teknologi. Det har vært avholdt møter med OED, der alle større oljeselskap, teknologileverandører og forskningsinstitusjoner har gitt bidrag til nye løsninger for ytterligere reduksjoner i utslipp til luft. OD har vurdert alternative kraftløsninger ved de nye utbyggings- og ombyggingsprosjektene, herunder Goliat og Ekofiskområdet.

OD har sammenliknet utslippene i norsk petroleumssektor med utslipp i andre lands petroleumsvirksomhet. OD har bidratt inn i Perspektivmeldingen.

Faklingsnivået på sokkelen er vurdert i forbindelse med årlige faklingssøknader. I forbindelse med utslippstillatelser til luft har OD arbeidet aktivt for å sørge for at disse gjøres på en måte som ikke gir urimelige kostnader for selskapene sett opp mot utslippsreduksjoner.

OD har bidratt aktivt med planlegging og kvalifisering av deponier for lagring av CO₂ gjennom samarbeidet med Gassnova og Gassco. Videre har OD gitt innspill til SFT i deres arbeid i London- og Ospar- konvensjonen, samt bidratt med innspill og råd i arbeidsmøter i regi av andre lands myndigheter.

OD har arbeidet med tiltak som kan bidra til Stortingets vedtak om å kutte 15-17 mill. tonn CO₂ innenlands innen 2020 gjennom flere arbeidsprosesser. Mange tiltak, så som kraft fra land, energieffektivisering og ulike teknologier for fangst og lagring av CO₂-utslipp er kartlagt og identifisert gjennom aktiv informasjonsinnhenting fra selskapene og gjennom de utbyggingsprosjekter som har blitt utredet.

OD har deltatt aktivt i det tverretatlige arbeidet med å lage en tiltaks- og virkemiddelanalyse til bruk for ny klimamelding i 2010. Dette arbeidet er en direkte oppfølging av de målsetninger som Stortinget vedtok i klimaforliket i behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. OD har et spesielt ansvar for utslippstiltak i petroleumssektoren samt CCS-løsninger.

OD har deltatt og bidratt i oppfølgingen av forvaltningsplanen for Barentshavet, Mareano, Seapop, Faglig Forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen og i forberedelsene til forvaltningsplanen for Norskehavet. Direktoratet har også tatt del i arbeidet som skal lede frem til en ny forvaltningsplan for Nordsjøen i 2012.

Resultatmål d: Sikre et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag

OD har til fastsatte tidsfrister levert opplysninger og data om produksjon og kostnader både for leting, utbygging, drift og disponering. Videre er det gitt anslag over de totale petroleumsressursene, tariffnivå, CO₂- og arealavgift, samt oversikt over andeler i utvinningstillatelsene. OD har kommet med innspill til departementets prognosearbeid i tilknytning til statsbudsjettet.

Oppdaterte data for produksjon, kostnader og utslipp er samlet inn og bearbeidet. OD har videreført arbeidet med å lette tilgjengeligheten av informasjon og data fra petroleumsvirksomheten, både for næringen og samfunnet generelt. På bakgrunn av finanskrisen har det blitt arbeidet spesielt med investeringsprognosene, siden usikkerheten i disse har vært vurdert som særlig store.

OD har gjennomført tilsyn og oppfølging av fiskal måling knyttet til anlegg i drift. Til sammen ble det foretatt 30 tilsyn på sokkelen og på landanlegg. Det er gitt samtykke til å ta i bruk måleteknisk utstyr i forbindelse med oppstart av Rev, Alvheim, Volve, Tjeldbergodden reservekraftverk og Troll energiverk på Mongstad. Uttesting av måleløsninger for anlegg under bygging er bevitnet.

For bedre å kunne følge opp endringene i aktørbildet på norsk sokkel ved at StatoilHydro har blitt det dominerende selskapet har OD i 2008 forsterket kompetansen og kapasiteten.

Andre prioriterte arbeidsoppgaver

Varslingsrutinene mellom OED og OD knyttet til beredskapssituasjon og leveranseevne fungerer etter de prosedyrer og retningslinjer som er etablert og innøvd. Antall varslinger til OD vedrørende hendelser har økt med om lag 30 pst. i forhold til i 2007. OD deltok i mars i øvelsen LOSS som blant annet øvde myndighetenes mediehåndtering i forbindelse med en tenkt større gasslekkasje. Den årlige Gemini-øvelsen ble gjennomført som en «bord-øvelse» i mai.

Direktoratet har samarbeidet med Utenriksdepartementet/NORAD og assistert OED innenfor aktiviteter knyttet til programmet Olje for Utvikling». OD hadde i 2008 engasjement i prosjekter i Nigeria, Angola, Sao Tome, Sør Afrika, Mosambik, Tanzania, Madagaskar, Irak, Kambodsja, Øst-Timor, og Nicaragua.

For å tilpasse seg utfordringene og mangfoldet i oppgavene på norsk kontinentalsokkel har OD hatt sterkt fokus på å videreutvikle en kompetent, effektiv og fleksibel organisasjon.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 398,35 mill. kroner under posten i 2010, en økning på om lag 31 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Foruten ordinær lønns- og prisjustering av posten (4,1 mill. kroner) og flytting av 2 mill. kroner knyttet til NVEs museumsordning fra kap. 1820, post 21 til posten, knytter økningen seg til følgende:

• Styrking av tilsyn med damsikkerhet, beredskap og miljø (gebyrfinansiert), jf. omtale under kap. 4820, post 01.

• Infrastruktur knyttet til beredskap.

• Kompetanse og metodeutvikling knyttet til skredvarsling, jf. også kap. 1830, post 22.

• Enhet for skredforskning- og formidling ved NVEs regionkontor i Førde, jf. også kap. 1830, post 22.

• Økt saksbehandlingskapasitet ved regionkontorene knyttet til forberedende konsesjonsbehandling av små vannkraftverk under 1 MW hvor fylkeskommunene skal fatte vedtak fra og med 2010.

• Styrking av arbeidet med økonomisk regulering, tilsyn og oppfølging av kraftmarkedet og effektiv kraftutveksling med andre land.

• Etablering av en nasjonal tilstandsdatabase for krafttransformatorer.

• Oppstart av arealvurderinger knyttet til fornybar energiproduksjon til havs, jf. også kap. 1830, post 22.

• Oppfølging av ulike EU-direktiver, herunder blant annet merkeordning for energibruk og Energitjenestedirektivet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 64,65 mill. kroner under posten i 2010, en økning på 6,65 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen dekker lønnskostnader og andre driftsutgifter knyttet til hydrologisk oppdragsvirksomhet, institusjonelle oppdrag og samarbeidsavtalen med NORAD og finansieres av tilsvarende inntekter over kap. 4820, post 02.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomheten under NVE budsjetteres til 55,4 mill. kroner i 2010, en økning på 6,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009,jf. kap. 4820, post 02. Av bevilgningen knytter 31,4 mill. kroner seg til driften av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning, rådgivning og konsulentvirksomhet i Norge og utlandet og om lag 24 mill. kroner er knyttet til oppdrag for UD/NORAD for å følge opp regjeringens bistandspolitikk innen NVEs fagfelt. NVE er NORADs rådgiver innen forvaltning av energi- og vannressurser og utfører også selvstendige bistandsprosjekter på oppdrag fra NORAD.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2010 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Museums- og kulturminnetiltak

Formålet med NVEs museumsordning er å ivareta, systematisere og formidle historie knyttet til norsk energi- og vannressursforvaltning, samt å ta vare på kulturminner som reflekterer denne historien.

Det foreslås bevilget 9,25 mill. kroner til museums- og kulturminnetiltak innenfor energi- og vannressurssektoren i 2010, en netto økning på 0,25 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Denne økningen vil muliggjøre økt støtte til Norsk Vasskraft- og industristadmuseum. Det er omdisponert 2 mill. kroner til kap. 1820, post 01 fra denne posten knyttet til faste stillinger innen NVEs museumsordning.

Det er i budsjettet for 2010 avsatt en samlet ramme på 6 mill. kroner knyttet til tilskudd til vedlikehold av kanalanlegg som kulturminner i vassdrag, en økning på 2 mill. kroner i forhold til 2009. De resterende 3,25 mill. kroner knytter seg til NVEs museumsordning.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under kap. 1820, post 60

Det foreslås bevilget 120,8 mill. kroner til flom- og skredforebygging under post 22 i 2010, en økning på 5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Flomforebygging og miljøtiltak

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til sikrings- og miljøtiltak som ikke er relatert til skred, deriblant flomforebygging. Bevilgningen på 38,1 mill. kroner fra 2009, foreslås videreført i 2010.

Skredforebygging

Det foreslås bevilget 82,7 mill. kroner til skredforebygging i 2010, en økning på 5 mill. kroner i forhold til 2009. Økningen har sammenheng med videre styrking av NVEs utvidete arbeidsoppgaver knyttet til skredforebygging fra og med 1. januar 2009. Fysiske sikringstiltak utgjør om lag 60 mill. kroner av bevilgningen, mens resterende del går til skredkartlegging.

Fysiske sikringstiltak som gjennomføres genererer i de fleste tilfeller distriktsbidrag fra kommuner og andre som får utført flom- og skredforebygging i regi av NVE. Bidraget utgjør normalt 20 pst. av anleggets totale kostnader, mens innbetalingstidspunktet er vanskelig å anslå eksakt. Det foreslås derfor at bevilgningen for 2010 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 40 Flom- og skredforebygging, jf. Forslag til vedtak II.

For å sikre en rasjonell fremdrift i sikrings- og miljøtiltakene, og dermed en god utnyttelse av budsjettmidlene, er det nødvendig å planlegge gjennomføringen av tiltakene allerede høsten før budsjettåret begynner. Dette skyldes i all hovedsak at tidspunktet for når det er mulig å drive anleggsdrift sesongvarierer. I planleggingsfasen vil bygge- og anleggskontraktene for gjennomføringen av tiltakene inngås. Dette medfører at NVE må inngå kontrakter med varighet utover budsjettåret, og vil dermed binde opp deler av neste års budsjett. Ved slutten av hvert år vil derfor deler av påfølgende års budsjett være bundet opp i pågående tiltak. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 50 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner til oppgradering og vedlikehold av det hydrologiske stasjonsnettet i 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009.

Post 60 Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i 2010, en økning på 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen vil sikre fortsatt bistand til overvåking av fjellparti med høy skredrisiko.

Post 71 Tilskudd til strømforsyning, kan overføres

Kapasiteten i overføringskablene mellom Værøy og Å er ikke dimensjonert for dagens strømforbruk. Dette medfører svak strømforsyning til Værøy og Røst som er til hinder både for næringsutvikling og planlagt bygging av nye boliger. Situasjonen er ekstraordinær som følge av beliggenheten langt til havs som gjør det kostbart å erstatte dagens kabler. Uten det foreslåtte tilskuddet blir strømforsyning en viktig begrensning for ellers livskraftige lokalsamfunn.

Totalt investeringsbehov for ny strømkabel til Værøy er minimum 100 mill. kroner. For å løse de akutte problemene foreslås det et ekstraordinært tilskudd på 33 mill. kroner for å bidra til å realisere ny overføringskabel til Værøy. Det tas sikte på å gjennomføre prosjektet i 2010, men det foreslås at posten gjøres overførbar for å ta høyde for forsinkelser i prosjektet og utbetalingene. NVE vil få i oppdrag å følge opp prosjektet og utbetalingene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det bevilget 33 mill. kroner under posten.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer i 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009.

Mål for ordningen

Tilskuddet skal bidra til å redusere forskjeller i nettleien som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Tilskuddet bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Den er utformet slik at den ikke fjerner nettselskapenes insentiver til å drive effektivt og ha lav nettleie.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Ved tildeling av tilskudd tas det utgangspunkt i distribusjonsverkenes årlige inntektsramme fastsatt av NVE, fratrukket inntekter fra andre enn forbrukere, og tillagt kostnader fra overordnet/sideordnet nett og innbetalt eiendomsskatt. Inntektsrammen gjenspeiler kostnadsforholdene i leveringsområdet, blant annet som følge av topografi, klima og bosetting.

Kriteriet for tildeling av støtte er gjennomsnittlig nettkostnad per kWh for uttak av kraft. Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader, beregnet ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Hovedregelen er at hvert distribusjonsselskap mottar to tredjedeler av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten til forbrukere blir mindre enn 1 øre/kWh i forhold til gjennomsnittlig nettkostnad omfattes ikke av ordningen. Dette skyldes at virkningen på nettleien blir relativt beskjeden i forhold til de administrative kostnadene.

Tilskuddet inngår i selskapets tillatte inntekt (inntektsrammen) og bidrar til direkte reduksjon i nettleien til forbruker.

Oppfølging og kontroll

NVE er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsverk og for oppfølging av ordningen. Ordningen administreres lokalt av distribusjonsverkene gjennom fastsettelsen av nettleien.

Post 01 Gebyrinntekter

Inntekter under denne posten knytter seg til gebyrer fra sikkerhetstilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, miljøtilsyn og beredskapstilsyn. Gebyrinntektene dekker utgifter vedrørende kraftforsyningsberedskap og driften av tilsynsvirksomheten i NVE.

Det budsjetteres med gebyrinntekter på 54,05 mill. kroner i 2010, en økning på 6,15 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Økte utgifter knyttet til damsikkerhets-, beredskaps- og miljøtilsyn under kap. 1820, post 01 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyrer tilsvarende.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det budsjetteres med 55,4 mill. kroner i inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten i 2010, en økning på 6,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Se kap. 1820, post 21 for nærmere omtale.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Det budsjetteres med 27,25 mill. kroner i inntekter knyttet til flom- og skredforebygging i 2010, en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

I 2008 ble det utbetalt 30 mill. kroner under ordningen, som omfattet fjorten distribusjonsnett med til sammen 59 033 sluttbrukere. Selskapene som ble omfattet av ordningen hadde kunder i fylkene Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Sør-Trøndelag, Telemark, Østfold og Oppland.

I 2008 ble det tildelt støtte til distribusjonsnett med gjennomsnittlig nettkostnad høyere enn 31,8 øre/kWh. Tilskuddet lå mellom 1,2 og 6,6 øre/kWh. For en gjennomsnittlig husholdningskunde med forbruk på 20 000 kWh i disse distribusjonsnettene, tilsvarte dette en årlig reduksjon i nettleien i intervallet mellom kr 240 og 1 300 eksklusiv offentlige avgifter (mva, forbruksavgift og påslaget på nettariffen). Støtteordningen medfører at ingen distribusjonsnett i 2008 hadde høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 33,2 øre/ kWh.

Post 24 Driftsresultat

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner til utstyrsanskaffelser og vedlikehold i 2010, en økning på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen er finansiert gjennom uttak fra reguleringsfondet, jf. kap. 2490, post 24.

Det foreslås videre at bevilgningen for 2010 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5490, post 01 Salg av utstyr mv., Forslag til vedtak II.

Post 01 Salg av utstyr mv.

Det budsjetteres med salg av utstyr mv. for 0,5 mill kroner i 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009.

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner under posten i 2010, en økning på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Bevilgningen finansieres ved uttak fra reguleringsfondet.

Post 50 Overføring fra fondet

Konsesjonsavgifter betales av regulanter og energiverk som kompensasjon for de ulemper vannkraftutbygging påfører allmenne interesser, samt at det gis som en andel av verdiskapingen. Hoveddelen av avgiftene tilfaller de kommuner hvor utbygging har funnet sted. En mindre andel går til staten og er opphav til Konsesjonsavgiftsfondet. Fondet består av innbetalte avgifter som er regulert gjennom vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven. Satsene bestemmes ved tildeling av konsesjon og reguleres hvert femte år i takt med prisstigningen.

Hovedintensjonen med Konsesjonsavgiftsfondet er å ha midler til øyeblikkelig disposisjon for å forebygge, erstatte eller avbøte skader som skyldes dambrudd, isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser som følge av vassdragsreguleringer eller virksomhet i elektriske anlegg hvor staten er ansvarlig, eller hvor statens hjelp anses som påkrevd uten at andre midler kan disponeres til formålet. Konsesjonsavgiftsfondets finansielle utvikling er vist i vedlegg 1.

Det foreslås et uttak på totalt 140,5 mill. kroner fra Konsesjonsavgiftsfondet i 2010, en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Post 70 Bidrag til kulturminnevern

Mange vassdragsreguleringer, der konsesjoner er gitt før 1960, er utbygd uten at det er gjennomført kulturhistoriske undersøkelser. I tiden som kommer skal flere konsesjoner fornyes. Konsesjonsvilkårene i eldre konsesjoner kan revideres, og vilkår knyttet til kulturminner kan være aktuelle.

I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene øremerkes finansiering av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må innebetale et bidrag på henholdsvis kr 7 000 og kr 12 000 per GWh magasinkapasitet.

Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser budsjetteres som en sektoravgift under OED, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). I forbindelse med planlagte revisjoner av konsesjoner budsjetteres det med innbetalinger på 6,5 mill. kroner i 2009. Når det blir aktuelt vil OED komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan midlene skal anvendes for kulturminneformål i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser.

Det budsjetteres med innbetalinger på 6,5 mill. kroner for 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009. Anslaget knytter seg til forventede inntekter fra innbetalinger i forbindelse med revisjonssakene til Årdalsvassdraget og Selbusjøen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter til gjennomføring av Bygningsenergidirektivet og deltakelse i ulike internasjonale programmer og aktiviteter innen fornybar energi og energibruk. Videre omfatter bevilgningen driftsstøtte på 3 mill. kroner til Lavenergiprogrammet, en videreføring av nivået i forhold til 2009.

Hoveddelen av den internasjonale aktiviteten er knyttet til EUs program for fornybar energi og energieffektivisering (Intelligent Energy - Europe) der Norge har deltatt siden midten av 1990-tallet. Intelligent Energy - Europe inngår i rammeprogrammet «Competitiveness and Innovation Framework Programme» (CIP). CIP er et rammeprogram der flere eksisterende programmer er samlet under en felles administrativ paraply. Intelligent Energy - Europe utgjør energipilaren i CIP og består av tre deler;

• energieffektivisering (SAVE),

• fornybar energi (ALTENER) og

• fornybar energi i transportsektoren (STEER).

Programmet utfyller Norges satsing på fornybar energi og energieffektivisering, og flere norske aktører deltar i europeiske prosjekter finansiert gjennom programmet. Deltakelsen koordineres i et samarbeid mellom NHD, FAD og OED. Den operasjonelle oppfølgingen av Intelligent Energy - Europe i CIP, er fra norsk side delegert til Enova.

Bevilgningen dekker også NVEs utgifter knyttet til gjennomføringen av Bygningsenergidirektivet, herunder videreutvikling av Energimerkesystemet (EMS), informasjonskampanjer og tilsynsfunksjoner med de ordningene som innføres.

Det foreslås bevilget 34,5 mill. kroner under posten i 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009.

Post 50 Overføring til Energifondet

Enova SF er regjeringens viktigste verktøy i satsingen på energiomlegging og skal arbeide langsiktig mot målbare resultater. Enova forvalter midlene fra Energifondet. Energifondets inntekter kan deles i tre. En del kommer fra påslaget på nettariffen, en del bevilges over statsbudsjettet og den siste delen er renteinntekter på kapitalen i Energifondet.

Påslaget anslås å gi inntekter på om lag 760 mill. kroner i 2010.

Over statsbudsjettet foreslås det bevilget 956 mill. kroner i 2010. Av dette kommer 756 mill. kroner fra avkastningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Tilsagnsfullmakten på 400 mill. kroner foreslås videreført i 2010, jf. Forslag til vedtak V.

Renteinntektene fra Energifondet anslås til om lag 84 mill. kroner i 2009 og er disponible året etter at de har påløpt.

De samlede inntektene til Energifondet anslås til om lag 1,8 mrd. kroner i 2010.

Formål

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Satsing på energieffektivisering og energiproduksjon basert på fornybare energikilder er sentrale elementer i denne politikken. Satsingen blir kanalisert gjennom Enova SF.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Gjennom avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova SF er Enova tillagt ansvaret for å forvalte midlene fra Energifondet. Hovedmålene til Enova er i stor grad rettet mot en langsiktig utvikling av markedet for fornybar energi og energieffektivisering. Enova forvalter et bredt spekter av virkemidler som er utviklet ut fra innsikt i de ulike markedenes funksjonsmåte, og har ansvaret for å tildele støtte og følge opp de prosjektene som mottar støtte. Enova tildeler midler i henhold til de mål og kriterier som er nedfelt i avtalen med OED om forvaltningen av Energifondet og søker å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av midlene.

Viktige kriterier er blant annet at prosjektene skal bidra til en varig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Støtten skal være utløsende for prosjektene. Videre vektlegges aktørenes gjennomføringsevne, prosjektenes positive ringvirkningseffekter og betydning for markedsutviklingen. Departementets styring av Enova skjer på et overordnet nivå, hovedsaklig gjennom fastsettelse av mål og kriterier for resultatrapportering. Enovas tildeling av støtte er notifisert til ESA og godkjent gjennom ESAs vedtak av 3. mai 2006. Dette vedtaket legger begrensninger for Enovas utforming av programmer og støttetildeling til enkeltprosjekter.

Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres

Formål

Tilskuddsordningen bidrar til at modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som i dag ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelige for husholdningene. Ordningen omfatter pelletskaminer, pelletskjeler, sentrale styringssystemer, solfangere for tappevannsoppvarming og varmepumper unntatt luft-til-luft varmepumper.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Det gis støtte til privatpersoner som investerer i produkter for fornybare oppvarmingsløsninger eller energispareprodukter. Investering i støtteberettigede produkter støttes med 20 pst. av dokumenterte kostnader, oppad begrenset til et maksimalt støttebeløp. Maksimalt støttebeløp til pelletskaminer og sentralt styringssystem er kr 4 000. Maksimalt støttebeløp til solfangere, varmepumper og pelletskjeler er inntil kr 10 000. Enova SF forvalter ordningen.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås bevilget 40 mill. kroner i tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger i 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009. Ordningen finansieres av avkastningen fra Grunnfondet.

Ordingen har vært klaget inn til ESA, men ESA godkjente ordningen sommeren 2009 som lovlig statsstøtte. Det legges opp til å videreføre ordningen som et eget oppdrag til Enova for 2010, men på sikt planlegges det å gi støtte til husholdningene gjennom Energifondet. Departementet planlegger å evaluere ordningen i løpet av 2010.

Post 74 Naturgass, kan overføres

Formål

Tilskuddsordningen skal bidra til å øke kapasiteten for innenlands infrastruktur for naturgass og bidra til en konvertering fra tyngre brensel til naturgass i industri, skipsfart og transport. Formålet er at naturgass over tid skal gjøres tilgjengelig for flere områder. Enova SF forvalter ordningen.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Tilskuddene er rettet mot innkjøp av infrastrukturkapasitet og er utformet etter prinsipper for tjenesteforpliktelse av allmenn økonomisk interesse (PSO). Tilbyderne har forpliktelser med hensyn til leveringssikkerhet, gasskvalitet og drift av anleggene. Det kan gis tilskudd til bygging av transmisjonsrør eller anlegg knyttet til transport av LNG og CNG. Det er et sentralt kriterium at tilskuddene skal kunne føre til gevinster for miljøet.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås bevilget 26 mill. kroner til infrastruktur for naturgass, en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Videre foreslås tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner videreført i 2010, jf. Forslag til vedtak V.

Departementet planlegger å evaluere ordningen i løpet av 2010.

Post 95 Kapitalinnskudd

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble etablert i 2007 med et innskudd på 10 mrd. kroner for å sikre en langsiktig og stabil finansiering av satsingen på energiomlegging. Regjeringen styrket Grunnfondet med ytterligere 10 mrd. kroner i 2009. I St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk ble det varslet at regjeringen vil foreslå å øke kapitalen i Grunnfondet ytterligere, med inntil 10 mrd. kroner innen 2012. Som et ledd i dette foreslår regjeringen å øke kapitalen med 5 mrd. kroner i 2010. Avkastningen fra Grunnfondet forventes å bli på om lag 1 mrd. kroner fra 2011 når fondskapitalen kommer opp i 25 mrd. kroner.

Fondets midler blir plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825, post 50 og post 70.

Post 85 Fondsavkastning

Fjorårets avkastning av kapitalen i Grunnfondet føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside under denne posten og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825.

På bakgrunn av markedsrentene for statspapirer fastsatte Finansdepartementet 1. januar 2007 rentesatsen for innskuddet i 2007 til 4,31 pst. per år for en periode på ti år. Finansdepartementet fastsatte 1. januar 2009 rentesatsen for innskuddet i 2009 til 3,65 pst. per år for en periode på ti år.

Avkastningen fra fondskapitalen gir en utbetaling på 796 mill. kroner i 2010.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2008 ble om lag halvparten av midlene benyttet til kontingenten for Norges deltakelse i EU-programmet Intelligent Energy – Europe, samt til medfinansiering av norske deltakere i programmet. Resten av midlene er knyttet til NVEs arbeid med energimerking av bygg.

Enova står for den operative oppfølgingen av den norske deltakelsen i EU-programmet. Dette innebærer både veiledning og informasjon til potensielle søkere, og tilbud om forprosjektstøtte og nasjonal medfinansiering til prosjektgjennomføring. I 2008 fikk ni prosjekter tilbud om nasjonal medfinansiering, med et samlet tilsagnsbeløp på om lag 3 mill. kroner. I tillegg fikk to prosjekter tilbud om forprosjektstøtte på til sammen kr 80 000.

OED fremmet i desember 2008 forslag til endringene i energiloven for å gjennomføre energimerkeordningen for bygg i henhold til EUs bygningsenergidirektiv. I 2008 har NVE arbeidet med tilrettelegging for innføring av direktivet, herunder utvikling av et internettbasert beregningssystem for energimerking av bygninger (EMS).

Energifondet

Energifondets disponible ramme for 2008 omfattet først og fremst inntekter fra påslaget på nettariffen, avkastning fra Grunnfondet og overføring over statsbudsjettet. I tillegg kom renteinntekter fra Energifondet og frigjorte midler fra prosjekter som ble kansellert. Samlet hadde Enova en disponibel ramme på om lag 2 020 mill. kroner i 2008 inkludert en tilsagnsfullmakt på 360 mill. kroner. Om lag 1 457 mill. kroner ble i 2008 disponert i form av vedtak om tilsagn, kjøp av varer og tjenester og øvrige prosjekter. Øvrige udisponerte midler ble overført til 2009. Tabell 3.5 viser energiresultater og disponering av Energifondets midler for 2007 og 2008.

I 2008 ble flere prosjekter som har fått tilsagn om støtte i tidligere år kansellert. Dette bidro til å frigjøre om lag 435 mill. kroner i 2008. Enova har justert resultatene for tidligere år i henhold til dette.

Per 31. desember 2008 var om lag 3,1 mrd. kroner innestående på Energifondets konto i Norges Bank. Av dette var 81 pst. bundet opp i en portefølje av 1 130 aktive prosjekter som følges opp av Enova.

I løpet av 2008 ble det inngått kontrakter som gir et samlet energiresultat på om lag 2,15 TWh/år, jf. tabell 3.5. Resultatet har kommet fram ved å legge sammen de forventede energiresultatene i kontraktene som Enova tegner med de aktørene som er tildelt midler til sine prosjekter (kontraktfestet resultat). Prosjektene som inngår i resultatrapporteringen er derfor ikke nødvendigvis ferdigstilte i løpet av 2008. En betydelig del av prosjektene gjennomføres over flere år. Utbetaling av støttemidler vil derfor også skje over flere år. I gjennomsnitt ble det gitt om lag 57 øre i tilskudd per kWh spart eller produsert. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig støtte på 3,7 øre/kWh over prosjektenes antatte levetid.

Enova viser til at finansuroen skaper usikkerhet og utfordringer både for gjennomføringen av prosjekter Enova tidligere har gitt støtte til og for nye prosjekter i 2008. Virkningen av dette gjorde seg gjeldene på flere av Enovas områder, spesielt i andre halvår 2008.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal bidra til mer effektiv bruk av energi. Det er gitt tilsagn for 365 mill. kroner i støtte i 2008 til prosjekter innen programområdet Energibruk. Disse prosjektene gir i sum et kontraktsfestet energiresultat på 961 GWh/år. Programområdet omfatter energibruk i bygg, anlegg, næringsvirksomhet og Enovas arbeid rettet mot barn, unge og husholdninger.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal bidra til økt bruk av andre energibærere enn strøm, naturgass og olje til oppvarming. Enova har et konkret resultatmål for varme. I 2008 reviderte Enova varmeprogrammet og etablerte tre ulike støtteprogrammer tilpasset behovet i markedet, herunder et eget program for støtte til etablering av infrastruktur for fjernvarme. Enovas tre varmeprogrammer omfatter både varmedistribusjon og varmeproduksjon. Det er gitt tilsagn om 436 mill. kroner i støtte til totalt 81 prosjekter på området i 2008. Disse har en samlet kapasitet på 1 002 GWh/år, der fornybar energi utgjør 840 GWh/år.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal bidra til økt produksjon fra fornybare energikilder og Enova har et konkret resultatmål for vindkraft. Det ble gitt 445 mill. kroner i tilsagn om støtte til to vindkraftprosjekt. Disse gir en estimert produksjon på 279 GWh/år.

Det er gitt 3 mill. kroner i tilsagn om støtte til et biobrenselforedlingsprosjwekt. Prosjektet har en estimert produksjon på 60 GWh/år.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal bidra til introduksjon og utvikling av nye teknologier og løsninger i energimarkedet. Enova støttet i 2008 ti prosjekter innen utvikling av ny teknologi. Prosjektene mottok tilsagn på til sammen 52 mill. kroner og de har et estimert energiresultat på 11 GWh/år. Enova har en fellessatsing med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge på området.

Det totale energiresultatet for perioden 2001 til og med 2008 er på nær 11,6 TWh.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal bidra til velfungerende markeder for effektive og miljøvennlig energiløsninger og økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk disse løsningene. Hele Enovas virksomhet bygger opp under disse hovedmålene. Enova er i tillegg pålagt å drive et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivingstjenester. Hensikten med arbeidet er å øke oppmerksomheten om energibruk og energiløsninger og å øke kjennskapen til Enova som aktør i energiomleggingen.

Enova har etablert en nasjonal svartjeneste for husholdninger og profesjonelle aktører. Svartjenesten har besvart om lag 28 600 henvendelser i 2008. Det blir gitt råd om energieffektivisering og miljøvennlige oppvarmingsløsninger og veiledning om Enovas programmer, blant annet støtteordningen til elektrisitetssparing i husholdningene.

Enova har også etablert «Enova anbefaler», en ordning som skal gjøre det lettere å velge produkter med god energikvalitet. I 2008 omfattet ordningen energieffektive vinduer. Det ble blant annet etablert et eget nettsted for «Enova anbefaler» med oversikt over enkeltprodukter og leverandører.

Enova SF har i løpet av 2008 utført en rekke analyser og utredninger for å sikre beslutningsgrunnlaget ved utformingen av sine virkemidler.

I 2008 mottok Enova SF 75 mill. kroner fra Energifondet i administrasjonshonorar, inkludert merverdiavgift. Administrasjonshonoraret dekker ordinær drift av Enova SF for forvaltningen av Energifondet. Foretaket hadde et årsoverskudd for 2008 på om lag 8 mill. kroner. Overskuddet er overført til selskapets frie egenkapital.

Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger

Enova SF fikk høsten 2006 i oppdrag å forvalte en særskilt tilskuddsordning for å stimulere til strømsparing i husholdningene, jf. St.prp. nr. 82 (2005-2006). Bakgrunnen for ordningen var at mange husholdninger, i lys av kraftsituasjonen, var opptatt av å vurdere andre oppvarmingsalternativer enn strøm. Regjeringen ville benytte denne situasjonen til å gi et løft for modne teknologier med begrenset utbredelse i markedet. Det blir gjennom ordningen gitt støtte til kjøp av pelletskaminer, solfangere for tappevannsoppvarming, styringssystemer og varmepumper unntatt luft-til-luft varmepumper. Ordningen ble finansiert gjennom en egen bevilgning i 2006 på 71 mill. kroner. I 2008 ble det gitt en ny bevilgning på 31 mill. kroner. Ved utløpet av 2008 hadde Enova mottatt om lag 30 000 søknader, 8 000 husstander hadde fått utbetalt støtte, og rundt 7 000 husstander hadde stående tilsagn om tilskudd.

Post 74 Naturgass

I perioden 2004 til 2008 ble det gitt tilsagn om støtte på om lag 150 mill. kroner til infrastrukturprosjekter for naturgass. Dette vil bidra til etablering av infrastrukturkapasitet for naturgass tilsvarende 3-4 TWh/år når anleggene er etablert. Åtte mottaks- og lageranlegg for LNG (flytende naturgass), ett anlegg for lokalt uttak fra LNG-fabrikk (Melkøya) og ett transmisjonsrør har mottatt støtte.

Enova SF inngikk i 2008 en avtale om å dekke kostnader for tjenester av allmenn økonomisk betydning knyttet til realisering av mottaks- og lageranlegg for naturgass ved Nordic LNGs anlegg i Fredrikstad. Forpliktelsen i avtalen beløper seg til 45 mill. kroner.

Tilskuddsordningen for infrastruktur for naturgass har hatt god effekt. Den har bidratt til etablering av kapasitet i anleggene utover det som ellers ville blitt valgt. Dette gjør at anleggene vil være tilpasset en økt etterspørsel etter naturgass i framtiden.

Det finnes fortsatt regioner i Norge uten infrastruktur for naturgass. Distribusjonskjeden for LNG har trolig heller ikke kommet opp i et omfang som gjør at den kan vurderes å fungere godt uten tilskudd.

Post 22 Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker forvaltningsrettet forskning og utvikling i regi av NVE. Målet er at forskningsaktivitetene skal støtte direktoratets oppgaver og bidra til at NVE utvikler kunnskap som styrker NVEs forvaltningskompetanse. Aktiviteten er forankret i NVEs FoU-strategi og skal inkludere relevante problemstillinger knyttet til forsyningssikkerhet for energi og øke kunnskapen for best mulig kost-/nyttevurderinger av energiprosjekter. Det arbeides grunnleggende med energiteknologi, hydrologi, miljø og skred- og vassdragssikkerhet. NVE deltar i flere av programmene til Forskningsrådet og samarbeider med blant annet Energibedriftenes landsforening (EBL), Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Enova SF.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås bevilget 32,5 mill. kroner under posten i 2010, en økning på 10,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Av bevilgningen på 32,5 mill. kroner vil om lag 9,5 mill. kroner gå til skredforskning. Resterende midler omfatter forvaltningsrettet forskning og utvikling innen områdene energi, vannressurser, miljø og hydrologi. Økningen i 2010 er blant annet knyttet til følgende:

• Flytting av 3,5 mill. kroner knyttet til snøskredforskning fra kap. 1830, post 50.

• Kompetanse og metodeutvikling knyttet til skredvarsling, jf. også kap. 1820, post 01.

• Forskning og formidling knyttet til skredrisiko og skredsikring, jf. også kap. 1820, post 01.

• 2 mill. kroner til arealvurderinger knyttet til fornybar energiproduksjon til havs, jf. også kap. 1820, post 01.

For å sikre en forutsigbar, hensiktsmessig og god fremdrift i de flerårige FoU-programmene og kunne utnytte feltsesongen best mulig, er det behov for å kunne inngå kontrakter med utførende institusjoner med varighet ut over budsjettåret. Ved slutten av hvert år vil derfor deler av påfølgende års budsjett være bundet opp i pågående prosjekter. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Aktiviteter 2010

NVE vil styrke kunnskapen om effekter av klimaendringer for alle typer vannressurser. Flomvarslings- og prognosesystemet skal videreutvikles, blant annet knyttet til prognosering av vannivåer. NVE vil forbedre modellbeskrivelser av det hydrologiske kretsløpet og forbedre målemetodikk i overvåkingsnettet.

NVE skal i 2010 øke kunnskapen om skredprosesser, konsekvenser av skred, metoder for å redusere risikoen knyttet til skred, samt håndteringen av skredrisikoen i forvaltningen.

Det er behov for fortsatt snøskredforskning, og det er viktig å opprettholde fagmiljøet innen snøskredforskning ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Resultatene fra den anvendte snøskredforskningen er relevant for NVEs forvaltningsoppgaver innen skredforebygging. Midlene til snøskredforskning ble til og med 2009 bevilget gjennom Forskningsrådet, jf. kap. 1830, post 50.

NVE skal styrke kunnskapen om hele kostnads- og teknologibildet innen produksjon, transport og bruk av energi. Arbeidet med å koble nye klimadata til oversikter over utbygd og planlagt kraftproduksjon, og bruke modeller til å beregne robustheten av energiproduksjon og energiforbruk under ulike klimasenarioer, skal fortsette i 2010.

NVE skal fortsette arbeidet med kartlegging av potensialet for opprustning og utvidelse og effektproduksjon knyttet til vannkraft. NVE skal ha oversikt over potensialet for vindkraft på land og til havs, med spesiell vekt på Nordsjøen. NVE skal lede en direktoratsgruppe som skal vurdere havarealers egnethet for utbygging av vindkraft, jf. Ot.prp. nr. 107 (2008-2009). NVE skal også ha kunnskap om fordeler og ulemper ved storskala bruk av bioenergi. Når det gjelder umodne fornybare energiteknologier, skal NVE legge hovedvekt på kunnskap om havbaserte teknologier og teknologier for å utnytte geovarme.

NVE skal bedre sin kunnskap om hvordan ulike markedsstrukturer kan bidra til å sikre en samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av reguleringsressursene.

På energibruksområdet skal NVE i 2010 forbedre sine energibruksdata og -statistikk, samt analyser av forbruksutvikling.

NVEs FoU-arbeid skal gi forvaltningen bedre grunnlag for kraftbalanseanalyser og grunnlag for å identifisere miljømessige akseptable prosjekter for å dekke kraftetterspørsel. NVE skal ha kunnskap om miljø- og samfunnsvirkninger samt kunnskap om mulige konsekvensreduserende tiltak av kraftproduksjon og -overføring.

Resultatrapport 2008

Under programmene for småkraft samt opprustning og utvidelse, har NVE støttet over 65 prosjekter knyttet til tekniske, hydrologiske, miljømessige og kompetanserettede problemstillinger.

Det er gjennomført tre større prosjekter i tilknytning til den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Det er også gjennomført utredninger knyttet til vindkraft i Nordsjøen og til bioenergi.

I 2008 har det på kraftmarkedsområdet vært prosjekter i forbindelse med utenlandshandelen, samt avanserte målesystemer (AMS). Det er gjennomført ulike prosjekter for å øke kompetansen og forståelsen av hvordan energibruken utvikler seg.

På hydrologifeltet er det utviklet en prognosemodell for automatisk oppdatering av status for grunnvann og markvann. Modellen brukes til flomvarsling, til å utarbeide energiprognoser og til å studere effekter av klimaendringer. Det er gjennomført prosjekter der det hydrologiske datagrunnlaget og hydrauliske forhold i vassdraget gir grunnlag for dynamiske flomsonekart. Metodikk for automatisk måling av vannføringer basert på sporstoffer er testet ut, med lovende resultater.

NVE har sammen med energibransjen sett på problemstillinger rundt vegetasjon og vekst i vassdrag.

Det ble satt i gang en rekke nye prosjekter for å styrke miljøkunnskapen i forvaltningen, blant annet om temperaturens betydning for økologien i regulerte vassdrag, miljøkonsekvenser av effektkjøring, etterundersøkelser av miljøforholdene i vassdrag med småkraft og standardisering av miljøundersøkelser i regulerte vassdrag.

NVE videreførte sin støtte til forskning på konflikt mellom vindkraft og fugl.

Mer informasjon kan finnes på www.nve.no.

Post 50 Norges forskningsråd

Det meste av Olje- og energidepartementets bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) innenfor energi- og petroleumssektoren kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Gjennom Forskningsrådet finansieres langsiktig grunnleggende forskning, strategisk forskning og brukerstyrt forskning og teknologiutvikling. Midler går også til demonstrasjonsprosjekter innenfor petroleumssektoren.

Gjennom støtte til FoU vil regjeringen stimulere til økt verdiskaping og konkurransekraft i næringslivet og til positive økonomiske ringvirkninger i samfunnet for øvrig. Støtten skal utløse prosjekter som ellers ikke ville bli gjennomført, og forsterke næringslivets egen satsing på FoU. Forskningen skal bidra til å utnytte energi- og petroleumsressursene effektivt til det beste for landet.

OEDs midler til FoU og demonstrasjonsprosjekter blir i hovedsak kanalisert til programmene PETROMAKS, RENERGI, Demo 2000, CLIMIT og til de nye FMEene (Forskningssentre for miljøvennlig energi), jf. egen omtale. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen på fornybar energi og karbonfangst, -transport og -lagring.

Forskningsinnsatsen skal være robust for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. Med FoU-strategiene OG21 og Energi21 på plass, er det lagt et godt grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskning.

Et overordnet mål for den strategiske forskningen er å styrke institutter og universiteter innenfor fagfeltene petroleum og energi. Valg av innsatsområder gjøres ut fra fremtidige muligheter for norsk næringsliv og kompetansen norske miljøer besitter.

Det foreslås bevilget 741 mill. kroner til Norges forskningsråd over OEDs budsjett i 2010, en netto økning på 171,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen knytter seg i hovedsak til fornybar energi og karbonfangst og -lagring og er en oppfølging av Klimaforliket. I tillegg er 3,5 mill. kroner knyttet til snøskredforskning flyttet til kap. 1830, post 22.

Tilsagnsfullmakten på 33 mill. kroner foreslås videreføres for 2010, jf. Forslag til vedtak V.

I tillegg til bevilgningen over OEDs budsjett, vil midler fra avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping og bevilgninger over andre departementers budsjetter, bli brukt til forskning med relevans for petroleums- og energisektoren.

Det foreslås avsatt totalt 10 mill. kroner til strategiske fellesfunksjoner, informasjon og internasjonalisering, drift av FoU-strategiene Energi21 og OG21, samt deltakelse i og oppfølging av internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid.

Petroleumssektoren

Ressursene på norsk kontinentalsokkel representerer langsiktige muligheter for verdiskaping. Forskning og teknologiutvikling er en forutsetning for å realisere dette. OD anslår at over 60 pst. av de utvinnbare ressursene på den norske kontinentalsokkelen ennå ikke er utnyttet. Som stor ressurseier har staten et spesielt ansvar for å sørge for tilstrekkelig kompetansebygging, forskning og utvikling innenfor petroleumssektoren. De største utfordringene er knyttet til utvikling av nye, effektive leteteknologier for å finne nye drivverdige felt, samt økt utvinning av eksisterende felt. Samtidig må negative miljøkonsekvenser minimeres. I tråd med klimaforliket vil petroleumsforskningen styrke fokus på klima.

Samarbeidet rundt den nasjonale strategien for petroleumsforskning, OG21 (Olje og gass i det 21. århundre), er med på å sikre en mest mulig effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning. OG21-styret vil legge frem en revidert forskningsstrategi på nyåret.

Myndighetenes satsing på petroleumsforskning følges opp gjennom programmene PETROMAKS, Demo 2000 og PETROSAM.

PETROMAKS – program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS (2004-2014) omfatter strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, samt anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS arbeider med utgangspunkt i OG21s teknologistrategi. Programmets mål er optimal utnyttelse av petroleumsressursene og økt verdiskaping for samfunnet gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft.

PETROMAKS henvender seg til norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen. Der det er relevant, ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter.

Petroleumssektoren vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden. PETROMAKS finansierer, gjennom deltakelse i konkrete forskningsprosjekter, forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater, i tillegg til kandidater på postdoktornivå..

PETROMAKS finansierer også forskning på arktiske problemstillinger som er relevante for petroleumsvirksomheten. De fleste problemstillingene som er relevante for nordområdene er også relevante for andre områder på norsk kontinentalsokkel. Unntaket er problemstillinger knyttet til ekstremt klima, mørketiden, håndtering av is, ising på installasjoner og transport over svært lange avstander.

Demo 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

Demo 2000 skal bidra til å kommersialisere ny petroleumsteknologi gjennom støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon, samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Industrien kvier seg for å investere i kapitalkrevende prosjekter der teknologien ikke er tilstrekkelig utprøvd. Offentlig støtte gjennom Demo 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter.

Demo 2000 har internasjonalt samarbeid med Deepstar i USA og PROCAP 3000 (Petrobras) i Brasil. Sammen med INTSOK, leverandørbedrifter og oljeselskaper, arbeider Demo 2000 for å identifisere muligheter for feltutprøving og pilotering internasjonalt.

Demo 2000-programmet bidrar også til utvikling og utprøving av petroleumsteknologi som er spesielt relevant for arktiske forhold.

PETROSAM – program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning

PETROSAM (2007-2011) skal gjennom innsikt og kompetanse om samfunnsmessige forhold gi grunnlag for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv innenfor petroleumssektoren. Gjennom programmet skal det bygges opp stabile og kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt.

Den faglige målsettingen er å øke kunnskapen innenfor følgende forskningsområder: forvaltningen av norske olje- og gassressurser, internasjonale utviklingstrekk og verdien av norske olje- og gassressurser, og utviklingen i sentrale petroleumsprovinser.

Havet og kysten (PROOFNY)

«Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten» (PROOFNY) er organisert under Fiskeri- og kystdepartementets program Havet og kysten (2006-2015) som et eget delprogram. Programmet har som hovedmål å fremme forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. Programmet skal bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene ved samordning av petroleumsvirksomheten med annen bruk og vern av havmiljøet. Et viktig delmål er å sikre rekruttering og kompetanseutvikling på feltet i relevante norske forskningsmiljøer.

Strategisk petroleumsforskning

De strategiske forskningsmidlene på petroleumsområdet går i all hovedsak til strategiske institutt- og universitetsprogrammer (SIP/SUP). Det er et mål at midlene skal bidra til kompetanseoppbygging på områder som er knyttet til reservoarkarakterisering og reservoarstyring, samt til utvikling av teknologi for optimal leting/prospektidentifisering. Dette inkluderer utdanning av forskere i norske universiteter og institutter.

Videre gis det støtte til sjøfuglprogrammet SEAPOP i regi av Norsk Polarinstitutt og Norsk Institutt for naturforskning.

Energi- og vannressurssektoren

FoU er viktig for å utnytte norske energiressurser effektivt og sikre nødvendig kompetanse for langsiktig verdiskaping. Den offentlige satsingen er rettet mot effektivisering av energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og høyere systemmessig sikkerhet og fleksibilitet.

Gjennom satsingen på energiforskning skal det:

• Utvikles teknologi og kompetanse som bidrar til en effektiv energiomlegging og et miljøvennlig energisystem i Norge,

• utvikles nye, konkurransedyktige produkter og tjenester som kan gi grobunn for næringsutvikling og økt verdiskaping i Norge og

• frembringes kunnskap og analyser som grunnlag for utvikling av myndighetenes og næringslivets langsiktige strategier på energiområdet

Som en oppfølging av klimaforliket, er satsingen på forskning og utvikling av fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring økt betydelig. Det foreslås å styrke ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Det foreslås videre å øke bevilgningene til FoU på fornybar energi, energieffektivisering i både petroleumssektoren og energi- og vannressurssektoren og karbonfangst og -lagring.

Energi21: FoU-strategi for energisektoren

Energi21-strategien har som overordnet mål å øke verdiskapingen gjennom satsing på FoU og ny teknologi innenfor energisektoren. Den skal bidra til en samordnet, effektiv og styrket forsknings- og teknologiinnsats innenfor sektoren, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Energi til transport er ikke omfattet av strategien. Strategien ble lagt frem i februar 2008 og er resultat av et nært samarbeid mellom myndighetene, forskningsinstitusjoner og industrien.

Forskningsrådets RENERGI-program og den nye FME-ordningen står sentralt i oppfølgingen av strategien, i tillegg til relevante virkemidler under Enova. Energi21 anbefaler en FoU-satsing på følgende prioriterte områder:

• effektiv energibruk i bygninger, husholdninger og industri

• klimavennlig kraft fra vann, vind og sol

• CO₂-nøytral oppvarming fra biomasse og varmepumper

• energisystemer (infrastruktur, overføringsnett)

• rammebetingelser for forskning og innovasjon

Departementet opprettet i juli 2008 et styre for Energi21 som skal videreutvikle og følge opp strategien.

RENERGI – Fremtidens rene energisystem

Tematisk dekker RENERGI-programmet (2004-2013) det meste av den energirelaterte forskningen i Forskningsrådet, med unntak av forskning relatert til CO₂-håndtering. Programmet har stor faglig spennvidde og omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling, og samfunnsfaglig forskning som underlag for politikkutforming. Det legges vekt på å bygge opp kompetente og robuste FoU-miljøer som kan betjene næringsliv og forvaltning på en god måte og legge grunnlaget for næringsutvikling og innovasjon.

RENERGI skal følge opp prioriteringene i Energi21-strategien. Programmet vil således ha hovedfokus på miljøvennlig produksjon og bruk av energi. Satsingen på teknologier for fornybar energi vil stå sentralt.

Det er viktig at RENERGI samarbeider tett og koordinerer aktiviteten med sentersatsingen som Forskningsrådet har initiert gjennom FME-ordningen.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en langsiktig og målrettet satsing for fornybare energi til havs. Regjeringen vil følge opp satsing på demonstrasjon av nye teknologier gjennom relevante støtteordinger i Enova og Forskningsrådet. Med økte bevilgninger vil RENERGI kunne støtte teknologier i prototypfasen, slik at ny teknologi kan testes ut i mindre skala. Støtte til fullskala pilotprosjekter vil skje gjennom Enova sitt demonstrasjonsprogram.

FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi

Støtteordningen knyttet til etablering av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) ble startet i 2009. Formålet med FME-ordningen er å etablere forskningssentre med konsentrert og langsiktig forskning på høyt internasjonalt nivå innen energieffektivisering, fornybar energi og CO₂-håndtering. Næringslivet vil være med i sentrene. Slik vil man skape et aktivt samarbeid mellom et innovativt næringsliv og fremstående forskningsmiljøer.

Prioriteringene av satsingsområdene i Energi21 er lagt til grunn for valg av forskningssentre. Det foreslås bevilget 145 mill. kroner til sentersatsingen i 2010. Mer om forskningssentre for miljøvennlig energi kan finnes på www.forskningsradet.no/energisenter. Regjeringen vil videreføre den ekstra satsingen på FME-ordningen som var en del av tiltakspakken.

Regjeringen er opptatt av å styrke fagmiljøet innefor samfunnsvitenskapelig energiforskning. Departementet vil vurdere nærmere hvordan en slik styrking best kan organiseres.

Strategisk energiforskning

Det bevilges midler til strategiske institutt- og universitetsprogrammer (SIP/SUP) innenfor energisektoren. Målet med SIP/SUP er å etablere grunnleggende FoU-kompetanse på energiområdet av høy internasjonal kvalitet i instituttene og universitetene.

Programmet KOSK II - Katalyse og organisk syntetisk kjemi II - er etablert for perioden 2007-2012. KOSK II støtter grunnleggende forskning innenfor temaene katalyse og organisk syntetisk kjemi. OED støtter katalysedelen, mens Kunnskapsdepartementet dekker organisk syntetisk kjemi. Programmet har på katalysesiden en særlig innretning mot prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier.

Det gis videre støtte til forskning og undervisning ved Norsk Institutt for Sjørett ved UiO. Målet er å styrke norsk kompetanse innenfor energirett.

CO₂-håndtering – CLIMIT

CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO₂. Programmet dekker hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforskning til prosjekter som demonstrerer CO₂-håndteringsteknologier. Innsatsen skal være rettet mot teknologiutvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

Programmet var tidligere rettet kun mot gasskraft, men ble fra og med 2009 utvidet til å gjelde for fossilt basert kraftproduksjon generelt. Bakgrunn for utvidelsen var at til tross for at den norske satsingen på CO₂-fangst og -lagring (CCS) særlig er knyttet til gasskraft med CO₂-håndtering, er det CO₂-utslipp fra kullkraftverk som er den største utfordringen internasjonalt. Med en utvidelse av virkeområdet for CLIMIT legges det til rette for økt markedspotensial for norsk teknologi, i tillegg til at norske teknologimiljøer vil kunne delta i flere internasjonale CCS-prosjekter. Et viktig mål er å utvikle og styrke norske kompetansemiljøer og industri innenfor CCS.

På kort sikt er utfordringene å:

• Kvalifisere og få ned kostnadene knyttet til CO₂-fangst fra fossilt basert kraftproduksjon og

• etablere metodikk og bygge tillit til sikker geologisk lagring av CO₂.

På lengre sikt er utfordringene å:

• Forbedre eller utvikle teknologier med potensial for signifikant forbedring i virkningsgrad og lønnsomhet innen kraftproduksjon med CO₂-fangst og

• utvikle robust metodikk for lagring av CO₂ som oppfyller kravene til å bli godkjent som klimatiltak i henhold til internasjonale avtaler.

Programmet finansieres av Norges forskningsråd og Fond for CLIMIT. Forskningsrådet finansierer forsknings- og utviklingsdelen av programmet, mens Fond for CLIMIT finansierer demonstrasjons- og kommersialiseringsdelen, jf. kap. 1833, post 50. Samlet ramme for CLIMIT-programmet beløper seg til i overkant av 180 mill. kroner i 2010. Gassnova SF utfører i fellesskap med Forskningsrådet sekretariatsfunksjonen for programmet. Beslutninger om prosjektstøtte tas av programstyret for CLIMIT. Rammer for bruken av midler fra Fond for CLIMIT er nedfelt i vedtektene for fondet (se nærmere omtale av Post 50 Overføring til Fond for CLIMIT).

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid på energiområdet har høy prioritet, og er et viktig supplement til den nasjonale forskningen. Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå i norske forskningsmiljøer, men også for å etablere kontakter og allianser med andre land. Internasjonale prosjekter er kompetanseoppbyggende og gir faglig og økonomisk drahjelp til å løse sentrale forskningsoppgaver. Samtidig er internasjonalt samarbeid et utstillingsvindu for norske teknologi- og kunnskapsleverandører.

Norge deltar i første rekke i forskningssamarbeid innenfor den europeiske union (EU), det internasjonale energibyrået (IEA) og på nordisk nivå. Norge deltar også i bilateralt forskningssamarbeid, i første rekke med USA og Russland, og i multinasjonale samarbeidsfora som Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) og International Partnership for the Hydrogen Economy (IPHE).

Over OEDs budsjett for 2009 dekkes støtte til Nordisk energiforskning, IEAs informasjonsprogram ETDE og Det internasjonale energiforum.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås bevilget totalt 10,3 mill. kroner til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak i 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009.

Post 70 Internasjonalisering, kan overføres

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 1 368 mill. kroner under posten i 2010, en økning på 603 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Midlene over posten skal dekke planlegging og forberedelser av fullskala CO₂-fangst på Mongstad, planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO₂ og arbeid knyttet til utredning av integrasjonsløsninger for gasskraftverk med CO₂-håndtering og gassprosesseringsanlegg på Kårstø. Videre har OED behov for ulik ekstern bistand blant annet knyttet til kvalitetssikring (KS), juridiske og organisatoriske problemstillinger og statsstøtteregelverk i forbindelse med statlig engasjement i CO₂-håndteringsprosjekter. Utgifter til ekstern bistand budsjetteres til 8 mill. kroner.

Fullskala CO₂-håndtering på Mongstad – Mongstad Steg2

Regjeringen ønsker at Norge skal være et foregangsland på fangst og lagring av CO₂, og bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader gjennom realisering av prosjekter for fangst, transport og sikker lagring av CO₂. Miljøverndepartementets utslippstillatelse av oktober 2006 og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om håndtering av CO₂ på Mongstad («gjennomføringsavtalen») danner utgangspunktet for bygging av et fullskala anlegg for CO₂-håndtering på Mongstad (Mongstad Steg2). I henhold til utslippstillatelsen, skal det innen utløpet av 2014 etableres et fullskala CO₂-fangstanlegg. Gjennomføringen av CO₂-håndtering på Mongstad vil kunne bidra til viktig teknologiutvikling og vil sikre en betydelig reduksjon av CO₂-utslipp fra en av Norges største utslippskilder.

Gjennomføringsavtalen av 2006 regulerer samarbeidet mellom staten og StatoilHydro om gjennomføringen av Mongstad Steg2. Av gjennomføringsavtalen følger det at dette forpliktende rammeverket skal fylles ut og konkretiseres gjennom en mer detaljert Steg2-avtale for det videre arbeidet med fullskalaanlegget på Mongstad. Basert på planleggings- og forberedelsesarbeidet som til nå er gjennomført, vurderes forskjellige løsninger for raskest mulig realisering av CO₂-håndtering ved kraftvarmeverket. Blant annet vurderes en stegvis løsning for CO₂-fangst ved kraftvarmeverkets to turbiner som også inkluderer røykgasssirkulering (EGR). EGR innebærer at en del av røykgassen fra kraftvarmeverket føres tilbake til gassturbinen og det oppnås en mer fullstendig forbrenning og mer konsentrert røykgass.

Det fremgår av gjennomføringsavtalen at StatoilHydro skal dekke kostnader tilsvarende det som ville vært selskapets CO₂-kostnad dersom det ikke hadde vært gjennomført CO₂-håndtering ved kraftvarmeverket på Mongstad, og at staten skal dekke investerings- og driftskostnader for CO₂-fangstanlegget og transport- og lagringskostnader utover det som dekkes av StatoilHydros bidrag. Det fremgår videre av gjennomføringsavtalen at utviklingskostnader inngår som en del av investeringskostnadene.

Med bakgrunn i StatoilHydros arbeid med en overordnet plan for CO₂-håndtering på Mongstad (masterplanen), og oppfølgingsarbeidet til denne planen, er det utarbeidet et kostnadsanslag for planleggings- og forprosjekteringsarbeidet med fullskala CO₂-fangst på Mongstad. Basert på status i arbeidet, budsjetteres på usikkert grunnlag med 760 mill. kroner til planleggings- og forberedelsesarbeid med Mongstad Steg2 i 2010.

CO₂-håndtering på Kårstø

Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten høsten 2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Lavere CO₂-utslipp fra gasskraftverket vil imidlertid ikke redusere kostnadene ved å bygge et fullskala CO₂-fangstanlegg. Dersom gasskraftverket også i årene framover får et ujevnt driftsmønster, vil et CO₂-fangsanlegg ha en tilsvarende begrenset utslippseffekt. I St.prp. nr. 67 (2008-2009) ble det på denne bakgrunnen redegjort for at anskaffelsesprosessen knyttet til det planlagte CO₂-fangstanlegget på Kårstø stanses til man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket.

En integrasjon mellom gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø vil kunne bidra til å redusere de samlede utslippene av CO₂ på Kårstø. På oppdrag fra departementet har Gassco levert en kartleggingsstudie av mulige tekniske løsninger for kobling mellom Naturkrafts gasskraftverk og gassprosesseringsanlegget på Kårstø. I St.prp. nr. 67 (2008-2009) fremgår det at regjeringen går inn for å vurdere en slik integrasjon nærmere. Gassco og Gassnova er på den bakgrunn gitt i oppdrag å gjennomføre en utredning som omfatter tekniske, miljømessige, sikkerhetsmessige, kommersielle og avtalemessige forhold ved en mulig integrasjon av gasskraftverk og gassterminal på Kårstø. Det legges til grunn at det innen utgangen av februar 2010 skal rapporteres til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet om resultatene fra denne utredningen. Utredningen vil danne grunnlaget for eventuelle videre vurderinger av mulig integrasjonsløsning på Kårstø.

Det budsjetteres med 40 mill. kroner knyttet til gjennomføringen av studier av integrasjon mellom gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø i 2010.

Transport og lagring av CO₂ fra Kårstø og Mongstad

Gassnova arbeider med planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger knyttet til CO₂-håndtering på Mongstad og Kårstø. Det er utredet tre ulike alternativer for undersjøisk geologisk lagring av CO₂ fra fangstanleggene, henholdsvis injeksjon via havbunnsbrønner i Utsira-formasjonen, injeksjon via plattformbrønn fra Sleipner A i Utsira-formasjonen og injeksjon via havbunnsbrønner i Johansen-formasjonen.

Johansen-formasjonen anses, gitt sin størrelse og beliggenhet, til å kunne ha et potensial for å kunne bli et stort, sentralt lager for CO₂ på lenger sikt. Det legges derfor til grunn at utredning av Johansen-formasjonen videreføres med tanke på å utvikle alternativet som lagringssted for CO₂ fra det planlagte fullskalaanlegget på Mongstad, samt mulige tilleggsvolumer. Dette arbeidet innebærer blant annet prøveboring i Johansen-formasjonen. Fremdriftsplanen for arbeidet med transport- og lagringsløsninger for CO₂ er knyttet sammen med planlagt oppstartstidspunkt for CO₂-fangstanlegg. For Mongstad Steg2, legges det til grunn at anlegg for transport og sikker lagring av CO₂ er på plass når fangstanlegget er klart til oppstart.

Videre er OD i gang med å utarbeide kvalifiserte anslag over lagringspotensialer for CO₂ på norsk sokkel. OD vil ta utgangspunkt i eksisterende data fra norsk sokkel, samt søke å nyttegjøre seg av tilsvarende utredninger foretatt i andre land. Arbeidet skal bidra til økt kunnskap om lagringspotensialer og belyse eventuelt fremtidige utredningsbehov.

På usikkert grunnlag budsjetteres det med 500 mill. kroner i 2010 til planlegging og forberedelser av transport og lagring av CO₂.

Teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad (TCM)

Partene i teknologisenteret for CO₂-håndtering på Mongstad (TCM) inngikk deltakeravtale og fattet investeringsbeslutning for teknologisenteret våren 2009. Samtidig ble selskapsavtale for teknologiselskapet på Mongstad inngått, jf. St.prp. nr. 38 (2008-2009). Aktiviteten i teknologiselskapet (TCM DA) reguleres gjennom deltakeravtalen, som regulerer alle relevante forhold knyttet til utbygging og drift av teknologisenteret.

TCM DA vil ikke ha egne ansatte, men består av innleid personell fra partnerne og eventuelt fra andre virksomheter. Teknologiselskapets formål vil være å utvikle og teste konsepter og teknologier for CO₂-fangst med potensial for å redusere risiko og kostnader av fullskala fangst. Dette gjøres gjennom bygging, eierskap og drift av TCM. StatoilHydro er operatør for utbyggingsfasen. Operatøren vil rapportere til det øverste styringsorganet i teknologiselskapet, selskapsmøtet. Gassnovas representant er leder av selskapsmøtet.

Statens andel av driftsbudsjettet for TCM DA budsjetteres på usikkert grunnlag til 60 mill. kroner i 2010.

Resultatrapport 2008

CO₂-fangst på Kårstø

Gassnova forvalter statens interesser i Kårstø-prosjektet. Kvalifiseringsprosessen og kriterier for prekvalifisering for bygging av CO₂-fangstanlegget på Kårstø ble kunngjort i 2007. På denne bakgrunn og mottatte søknader fra teknologileverandører, har Gassnova i 2008 i samarbeid med de kvalifiserte leverandørene foretatt omfattende og grundige forberedende studier av blant annet tekniske og økonomiske forhold. Arbeidet har bidratt til å fremskaffe betydelig kunnskap om det å bygge et fullskala fangstanlegg.

Gasskraftverket på Kårstø ble satt i drift høsten 2007. Etter en testperiode var kraftverket i full drift bare i en kort periode rundt årsskiftet 2007-2008.

Teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad

Staten og StatoilHydro inngikk høsten 2006 en gjennomføringsavtale om håndtering av CO₂ på Mongstad i to steg; et teknologisenter for CO₂-fangst og etablering av fullskala CO₂-fangst på Mongstad-anleggene.

Samarbeidet om teknologisenteret er fulgt opp ved at partnerskapet som samarbeider om planlegging og forberedelser av teknologisenteret på Mongstad (TCM-partnerskapet) etablerte en prosjektorganisasjon som utarbeidet investeringsgrunnlaget for teknologisenteret. Statens deltakelse i teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad ble godkjent som lovlig statsstøtte av EFTAs overvåkningsorgan ESA i juli 2008.

Transport og lagring av CO₂ fra Kårstø og Mongstad

Gassnova har, i samarbeid med Gassco, NVE og OD utredet tre ulike alternativer for undersjøisk geologisk lagring av CO₂ fra fangstanleggene på Kårstø og Mongstad, henholdsvis Utsira-formasjonen via Sleipner A-plattformen, Utsira Sør, og Johansen-formasjonen. Disse konseptene vurderes av Gassnova til å ha varierende modenhetsgrad. Johansen-formasjonen anses å kunne ha potensial med tanke på etablering av et stort lager for CO₂ på litt lengre sikt, i kraft av sin størrelse og beliggenhet. Utredning av Johansen-formasjonen videreføres derfor for å modne alternativet som lagringssted for CO₂ fra Mongstad, samt mulig tilleggsvolumer.

Post 22 CO₂-håndtering internasjonalt, kan overføres

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner under posten i 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009.

I henhold til klimaforliket, la regjeringen i 2008 fram en handlingsplan for det internasjonale arbeidet for å fremme karbonfangst og lagring som klimatiltak. Olje- og energidepartementet er ansvarlig for koordinering og oppfølging av regjeringens strategi. Hovedmålsettingen for handlingsplanen er raskere utbredelse og bruk av fangst og lagring av CO₂ internasjonalt. Støtte til kapasitetsbygging i utviklingsland vil også være aktuelt over bistandsdelen i Utenriksdepartementets budsjett.

En sentral utfordring er å få aksept for fangst og lagring av CO₂ som et klimavirkemiddel, og å skape forståelse for det store potensialet for utslippsreduksjoner som CO₂-håndtering representerer. Demonstrasjon av teknologien vil være et viktig virkemiddel for å oppnå økt kunnskap og forståelse. Det er imidlertid knapphet på insentiver for å utløse pilot- eller fullskalaprosjekter på verdensbasis. Skal slike prosjekter settes i gang utenfor Norge i nær framtid, er det nødvendig å etablere insentiver.

Kompetansebygging i viktige utslippsland gjennom erfaringsoverføring fra lagringsprosjektene på Sleipner og Snøhvit, vil være viktige norske bidrag i arbeidet med å fremme karbonfangst og lagring internasjonalt. Etter hvert vil også erfaringene fra teknologisenteret på Mongstad, og fullskala fangst på Mongstad være viktige bidrag i oppfølgingen av handlingsplanen.

Teknologien for fangst av CO₂ fra eksosgass fra kraftverk som baserer seg på fossilt brensel er umoden og kostnadskrevende. Regjeringens visjon er at den teknologien som blir utviklet på dette området i Norge, skal bidra til betydelige reduksjoner i CO₂-utslipp også utenfor Norge.

Teknologi for separering av CO₂ fra petroleums- og industrivirksomhet er på sin side velkjent og ikke omstridd internasjonalt. De fleste land som har petrokjemisk eller petroleumsindustri skiller ut CO₂ som ledd i virksomheten. Det fins derfor relativt store mengder CO₂ i verden som allerede er utskilt gjennom denne typen aktivitet. Utskilt CO₂ blir sluppet ut i lufta eller solgt til industrielle formål. Injisering og lagring av slike utslipp representerer en god mulighet til raskt å kunne oppnå utslippsreduksjoner ved bruk av allerede kjent og anvendt teknologi for lagring av CO₂ (jf. Sleipner og Snøhvit). Norge har betydelig kompetanse på lagring av CO₂, og vil kunne bidra til å realisere prosjekter for lagring av store volum av allerede utskilt CO₂.

Handlingsplanen inneholder et sett av aksjonspunkter på kort og lang sikt. Det er formålstjenlig at man i første fase av det internasjonale arbeidet fokuserer på å øke forståelsen av CO₂-håndtering som et klimatiltak, bidrar til å heve andre lands myndigheter og andre aktuelle aktørers kompetanse med henhold til nødvendig regulering og tilrettelegging for CO₂-håndtering, fremmer samarbeid om utvikling av rammer og regelverk for transport og lagring av CO_2, og medvirker til samarbeid om lagring av allerede utskilt CO₂.

På mellomlang sikt bør prosjekter for lagring av eksisterende utslipp hvor CO₂ allerede er utskilt og pilot-/demonstrasjonsprosjekter for fangst av CO₂ fra kraftproduksjon, vurderes. På lang sikt bør det fokuseres på overføring av teknologi og erfaring fra de norske prosjektene for fangst av CO₂.

Elementer i handlingsplanen - kort og mellomlang sikt, 2009-2015:

• Formidle behovet og insentiver for fangst og lagring CO₂ som et klimatiltak og fokus på sikker lagring av CO₂ gjennom å arrangere og delta i ulike seminarer, fora, arrangementer og bilaterale møter.

• Dialog med internasjonale miljøvernorganisasjoner i samarbeid med norske miljøvernorganisasjoner.

• Samarbeid med EU om utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂.

• Bidra til utforming av internasjonale rammer og regelverk for CO₂-lagring.

• Kartlegge samarbeidsområder og eventuelle samarbeidsprosjekter om fangst og lagring av CO₂ i eksempelvis gulfstatene, Indonesia, det sørlige Afrika og Kina.

• Gjennomføre prosjektsamarbeid med utgangspunkt i gjennomført kartlegging.

Det er allerede iverksatt en rekke regionale og internasjonale samarbeid hvor Norge, ved Olje- og energidepartementet, er aktivt deltagende. Dette gjelder i særdeleshet North Sea Basin Task Force, The 4-Kingdom Initiative, Carbon Sequestration Leadership Forum og Global Carbon Capture and Storage Institute hvor departementet gikk inn som founding member i 2009. I tillegg samarbeider Norge med EU om utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂.

Det er også foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder i første rekke gulfstatene (Saudi-Arabia, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater), Indonesia, Kina og det sørlige Afrika.

Resultatrapport 2008

OED har i 2008 koordinert det interdepartementale arbeidet med å utarbeide en handlingsplan for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering internasjonalt. Målsettingen for arbeidet med en internasjonal handlingsplan er å få aksept for fangst og lagring av CO₂ som et klimavirkemiddel og en bred forståelse for reduksjonspotensialet som følger av teknologien, og bidra til at teknologien blir tatt i bruk utenfor Norge. Departementet arbeidet aktivt i 2008 med gjennomføring av handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering internasjonalt.

Post 30 Investeringer, kan overføres

Teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad

Arbeidet med CO₂-håndtering på Mongstad står sentralt i regjeringens satsing på å få fram teknologier som kan redusere utslipp av CO₂. Teknologisenteret for CO₂-håndtering på Mongstad (TCM) vil kunne være et vesentlig norsk bidrag til internasjonal teknologiutvikling gjennom etableringen av en slik testarena, jf. St.prp. nr. 38 (2008-2009) om investering i teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad og Innst. S. nr. 206 (2008-2009).

Investeringsbeslutning for TCM ble fattet våren 2009 og deltakeravtale for teknologisenteret og selskapsavtale ble inngått. Ved tidspunkt for investeringsbeslutning var oppdatert 50/50-estimat for de samlede investeringskostnader i prosjektet beregnet til om lag 5,5 mrd. 2009-kroner (inkludert merverdiavgift). Om lag 60 pst. av de samlede investeringskostnadene relaterer seg til infrastruktur og bygg for å knytte fangstanlegget til utslippskildene og nødvendig tilførsel av energi, damp og vann. De resterende investeringskostnadene er knyttet til selve teknologidelen av prosjektet.

Staten ved Olje- og energidepartementet står som deltaker i både selskapsavtalen og deltakeravtalen for TCM, og det fremgår av begge avtalene at Gassnova forvalter statens deltakerandel. Ved inngåelse av deltakeravtalen, hadde staten en eierandel på 77,56 pst. i teknologisenteret, StatoilHydro en andel på 20 pst. og Shell en andel på 2,44 pst.

TCM-prosjektet kan i hovedsak deles inn i to faser: byggefasen og testfasen. I begge faser krever deltakeravtalen enstemmighet mellom eierne i spørsmål om store, strategiske veivalg: endring i selskapets formål, endring i selskapets teststrategi, investeringer i andre testfasiliteter, deltakelse i andre joint ventures mm. I byggefasen er hovedregelen at en sak vedtas når minst to parter som representerer minst 81 pst. av eierandelene stemmer for. I testfasen er hovedregelen at en sak vedtas når minst to parter som representerer minst 51 pst. av eierandelene stemmer for. Til denne hovedregelen er det imidlertid viktige unntak hvor det er krav om at minst to parter som representerer minst 81 pst. av eierandelene må stemme for en sak for at den skal vedtas. Dette gjelder blant annet spørsmålet om de årlige testprogrammene med budsjett.

Gjennomføringsavtalen av 2006 beskriver rammer for gjennomføringen av teknologisenteret for CO₂-håndtering på Mongstad. Blant annet legger gjennomføringsavtalen rammer for håndtering av eventuelle overskridelser av budsjett på investeringsbeslutningstidspunktet. Dette er nærmere utfylt og konkretisert i avtaleverket som er fremforhandlet i forbindelse med investeringsbeslutningen for teknologisenteret. I henhold til deltakeravtalen, dekker hver av eierne en andel av eventuelle overskridelser utover forventet kostnad på investeringsbeslutningstidspunktet som tilsvarer deres respektive eierandeler. Med utgangspunkt i gjennomføringsavtalen, dekker imidlertid StatoilHydro en del av statens andel av eventuelle overskridelser utover forventet kostnad. Denne overskridelsesgarantien omfatter kostnader som knytter seg til hjelpesystemer og infrastruktur i TCM. StatoilHydro skal dekke statens andel av eventuelle overskridelser utover et omforent kostnadsestimat for hjelpesystemer og infrastruktur. Enkelte kostnader er imidlertid unntatt fra denne overskridelsesgarantien, hovedsakelig kostnader som følge av teknologiselskapets (TCM DAs) beslutninger om å gjøre endringer/tillegg i arbeidsomfanget som på investeringsbeslutningstidspunktet var definert for hjelpesystemer og infrastruktur, eventuelle kostnader som følge av endringer i teknologidelen som påvirker arbeidsomfang/fremdriftsplan for hjelpesystemer og infrastruktur, eventuelle kostnader som direkte skyldes manglende oppfyllelse av deltakeravtalen på statens side eller krav og pålegg fra staten utover det som er lagt til grunn av selskapet på investeringsbeslutningstidspunktet. Eierne i teknologisenteret, inkludert staten, skal dekke proporsjonal andel av overskridelser utover forventet kostnad for teknologidelen av TCM.

I henhold til gjeldende avtaler skal teknologiselskapet drive og aktivt bruke testanlegget for teknologiutvikling, kvalifisering, testing og verifisering. Det budsjetteres med 1 822 mill. kroner i 2010 under posten. Budsjettanslagene baserer seg på en statlig andel på 77,56 pst.

Post 50 Overføring til fond for CLIMIT

Fond for miljøvennlig gassteknologi (Gassteknologifondet) ble opprettet 1. juli 2004 med en fondskapital på 2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Fondet ble opprettet med bakgrunn i behovet for en forutsigbar og stabil finansiering av utviklingen av miljøvennlige gasskraftteknologier. På bakgrunn av at Gassnova i 2007 ble omdannet til statsforetak, har postbenevnelsen fått betegnelsen Overføring til fond for CLIMIT.

Avkastningen fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi budsjetteres til 91,8 mill. kroner i 2010, jf. kap. 4833, post 85. Det er avsatt en ramme på 10 mill. kroner knyttet til administrative utgifter ved ordningen, jf. kap. 1833, post 70. Resterende ramme på 81,8 mill. kroner avsettes til CLIMIT-programmet over denne posten og overføres til Fond for CLIMIT. Gassnova SF forvalter Fond for CLIMIT.

CLIMIT-programmet er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO₂. Programmet samfinansieres med Norges forskningsråd og Gassnova SF, der Forskningsrådet finansierer forsknings- og utviklingsdelen av programmet, jf. kap. 1830, post 50, mens Fond for CLIMIT finansierer demonstrasjons- og kommersialiseringsdelen. Samlet ramme for CLIMIT-programmet beløper seg til i overkant av 180 mill. kroner i 2010. Gassnova SF utfører i fellesskap med Forskningsrådet sekretariatsfunksjonen for programmet. Beslutninger under programmet tas av programstyret for CLIMIT. Rammer for bruken av midler fra Fond for CLIMIT er nedfelt i vedtektene for fondet.

Programmet var tidligere rettet kun mot gasskraft, men ble fra og med 2009 utvidet til å gjelde for fossilt basert kraftproduksjon generelt. Bakgrunn for utvidelsen var at til tross for at den norske satsingen på CO₂-fangst og -lagring (CCS) særlig er knyttet til gasskraft med CO₂-håndtering, er det CO₂-utslipp fra kullkraftverk som er den største utfordringen internasjonalt. Med en utvidelse av virkeområdet for CLIMIT legges det til rette for økt markedspotensial for norsk teknologi, i tillegg til at norske teknologimiljøer vil kunne delta i flere internasjonale CCS-prosjekter.

Innsatsen skal være rettet mot teknologiutvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. På kort sikt er utfordringene å:

• Kvalifisere og få ned kostnadene knyttet til CO₂-fangst fra fossilt basert kraftproduksjon og

• etablere metodikk og bygge tillit til sikker geologisk lagring av CO₂.

På lengre sikt er utfordringene å:

• Forbedre eller utvikle teknologier med potensial for signifikant forbedring i virkningsgrad og lønnsomhet innen kraftproduksjon med CO₂-fangst og

• utvikle robust metodikk for lagring av CO₂ som oppfyller kravene til å bli godkjent som klimatiltak i henhold til internasjonale avtaler.

Rammen på 81,8 mill. kroner skal benyttes til å støtte prosjekter for utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier i tråd med programplanen for CLIMIT.

Resultatrapport 2008

Gassnova har tildelt støtte til flere store satsinger innen CCS og har i løpet av året innvilget prosjekter med en samlet forpliktelse på 99,6 mill. kroner. Dette er en betydelig økning fra foregående år da tildelingene har ligget på under 20 mill. kroner per år.

Etter omorganisering av forvaltningsorganet Gassnova til statsforetak, ble det besluttet å opprette et ordinært programstyre med ansvar for tildeling av midler under CLIMIT-programmet. Dette ble opprettet tidlig i 2008 og består av representanter fra industri, forskningsinstitutter og akademia. Det har vært avholdt fem programstyremøter i løpet av året. Foruten tildelingsvirksomhet har programstyret gjennomført en revisjon av programplan for CLIMIT.

Post 70 Administrasjon, Gassnova SF

Gassnova SF (Gassnova) har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO₂-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon, lagring av CO₂), og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Det er en målsetting at foretakets arbeid skal resultere i kostnadsreduksjoner knyttet til CO₂-håndtering. Gassnova skal for øvrig bidra til gjennomføring av CLIMIT-programmet, jf. post 50.

Gassnova har ansvar for forvaltning av statens interesser i prosjektene teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad (TCM), CO₂-håndtering på Kårstø og transport og lagring av CO₂ fra Kårstø og Mongstad. I tillegg er Gassnova gitt betydelige oppgaver knyttet til arbeidet med fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Prosjektene er store, krever teknisk kompetanse og kapasitet og arbeidet innebærer utstrakt arbeid mot store industriselskaper.

Foretakets oppgaver innebærer at organisasjonen må være tilstrekkelig utrustet og robust til å møte disse utfordringene. CO₂-håndteringsprosjektene representerer betydelig teknisk og kommersiell kompleksitet, og det er viktig at Gassnova skal kunne være i stand til å ivareta statens interesser, statens evne til styring i prosjektene og i større grad sikre at læring fra prosjektene tilfaller selskapet. Erfaringen med de prosjektene Gassnova har arbeidet med viser at det er behov for relativt tett oppfølging fra Gassnovas side, enten det gjelder arbeid som utføres av samarbeidende selskaper, eller av leverandører som arbeider direkte under kontrakt med Gassnova.

Det foreslås bevilget 91 mill. kroner under posten i 2010, en økning på 21 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Den økte driftsbevilgningen knytter seg til en bemanningsvekst i foretaket for å ivareta statens interesser i CO₂-håndteringsprosjektene. Bemanningsøkningen i Gassnova vil blant annet erstatte innleid arbeidskraft. Av budsjettforslaget på 91 mill. kroner utgjør i overkant av 18 mill. kroner merverdiavgift. Gassnovas driftsbudsjett eksklusiv merverdiavgift er dermed i underkant av 73 mill. kroner. Det legges i tillegg opp til at Gassnova fakturerer for de tjenester som foretaket yter til TCM DA.

For å holde foretakets drift stabil og effektiv har Gassnova behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell, utstyr og tjenester, herunder konsulenttjenester og husleie. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Resultatrapport 2008

Statsforetaket Gassnova ble stiftet 3. juli 2007 og startet opp virksomheten 1. oktober 2007. Gassnova har tre hovedoppgaver:

• Stimulere teknologiutvikling,

• ivareta statens interesser i CO₂-håndteringsprosjekter og

• støtte forvaltningen med faglig rådgivning innen CO₂ området.

Fra 1. januar 2008 overtok Gassnova alle rettigheter og forpliktelser fra forvaltningsorganet Gassnova. Foretaket har bygget organisasjonen opp fra en ansatt i 2007 til 24 ansatte per 31. desember 2008, hvorav seks ble overført fra forvaltningsorganet Gassnova per 1. januar 2008. Det er lagt vekt på å bygge opp foretaket med egen, variert og tilstrekkelig kompetanse. I 2008 har fokus vært rettet mot å bygge opp foretaket og følge opp arbeidet i de prosjekter og rådgivningsoppdrag som foretaket har blitt tildelt.

Gassnova har i 2008 forvaltet statens interesser i CO₂-håndteringsprosjektene:

• Fullskala CO₂-fangst på Kårstø

• Teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad

• Transport og lagring av CO₂ fra Kårstø og Mongstad

Videre ble Gassnova i brev av 12. juni 2008 gitt i oppgave å gi råd til Olje- og energidepartementet i forhold til spørsmål vedrørende fullskala CO₂-håndtering på Mongstad.

Selskapets kostnader består hovedsakelig av lønn, reiser, innleid personell, husleie og øvrig kontorhold. Årsresultatet i 2008 var om lag 18 mill. kroner og ble avsatt til annen egenkapital.

Post 85 Fondsavkastning

Fond for miljøvennlig gassteknologi (Gassteknologifondet) ble opprettet 1. juli 2004 med en fondskapital på 2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Kapitalen i fondet er plassert som kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Fjorårets avkastning av fondskapitalen føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside under denne posten og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1833, post 50 Overføring til fond for CLIMIT og kap. 1833, post 70 Administrasjon, Gassnova SF.

På bakgrunn av markedsrentene for statspapirer fastsatte Finansdepartementet 1. juli 2004 rentesatsen for fondet til 4,59 pst. per år for en periode på ti år. Avkastningen fra fondskapitalen gir en utbetaling på 91,8 mill. kroner i 2010.

Post 70 Garantiprovisjon

Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002), ble det vedtatt å innføre en garantipremie på Statnett SFs lån fra 1. juli 2002 for å nøytralisere støtteelementet som ligger i statsgarantien for allerede opptatte forpliktelser.

Ordningen med garantiprovisjonen har bakgrunn i endringene i statsforetaksloven som trådte i kraft 1. januar 2003, jf. Ot.prp. nr. 13 og Innst. O. nr. 45 (2002-2003). I endringslovens overgangsregler er det vedtatt at staten opprettholder sitt garantiansvar for forpliktelser pådratt før 1. januar 2003, og at statsforetakene skal betale en årlig provisjon som motsvarer de fordeler de statsgaranterte lånene gir.

Statnett hadde per 1. januar 2003 lån med statsgaranti på til sammen 6 188 mill. kroner. Siste lånet med statsgaranti forfaller 29. november 2010 og lånet utgjorde 86,7 mill. kroner per 1. januar 2009.

På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen og fastsatt garantipremie per lån, anslår departementet garantiprovisjonen for Statnett SF i 2010 til kr 198 000. Statnett vil fra 2011 ikke lenger ha statsgaranterte lån og innbetalingen i 2010 vil derfor være siste innbetaling av garantiprovisjon.

Post 85 Utbytte

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.

For regnskapsåret 2009 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets resultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 180 mill. kroner basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2010 basert på faktisk resultat for 2009.

NVE regulerer nettselskapenes inntekt. Fakturert tariffinntekt utover denne maksimale inntekten er merinntekt, mens mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere. Merinntekt skal redusere framtidig tariff, mens mindreinntekt kan tillegges framtidig tariff. Før 2007 ble mer/mindreinntekt balanseført, men fra og med 2007 må den tas inn i årsresultatet i henhold til IFRS reglene.

Statnett søkte 11. mars 2009 om tilførsel av egenkapital. Med bakgrunn i oppdaterte investeringsanslag ble søknad oppdatert 18. juni 2009. Statnett ber i søknaden om en tilførsel på 4 mrd. kroner i 2010. Bakgrunnen for foretakets søknad er at det skal gjennomføre store investeringer de neste årene. Investeringene vil bidra til økt forsyningssikkerhet og legge til rette for store mengder ny fornybar kraftproduksjon. Dette er viktige bidrag i regjeringens satsing på fornybar energi. De økte investeringene vil kunne føre til at foretaket får redusert egenkapitalandelen.

Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Dette innebærer at foretaket skal investere i alle samfunnsøkonomisk lønnsomme nettprosjekter, uavhengig av finansieringen av foretaket. Statnett har i dag god kredittrating og god tilgang til kreditt. Selv om lånekostnadene kan gå noe opp som følge av investeringene, vil foretaket kunne lånefinansiere de planlagte investeringene. Regjeringen mener at det av denne grunn ikke er behov for å tilføre foretaket økt egenkapital.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås et driftsbudsjett for Petoro AS på 260 mill. kroner for 2010, en økning på 8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen har sammenheng med prisjustering av posten.

Petoros driftsbudsjett skal dekke alle kostnader forbundet med administrasjon av selskapet, samt kostnader forbundet med SDØE som ikke går over budsjettene i interessentskapene. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og til kjøp av eksterne tjenester knyttet til forretningsføreravtaler, rådgivere og spisskompetanse.

Av budsjettforslaget på 260 mill. kroner utgjør i overkant av 52 mill. kroner merverdiavgift. Petoros driftsbudsjett eksklusiv merverdiavgift er dermed i overkant av 208 mill. kroner.

For å holde selskapets drift stabil og effektiv har Petoro behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell, utstyr og tjenester, herunder konsulenttjenester og regnskapstjenester. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 35 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Resultatrapport 2008

I 2008 regnskapsførte Petoro AS et tilskudd fra staten på 193,6 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift. På bakgrunn av investeringer har Petoro bokført en netto utsatt inntekt på -1,4 mill. kroner og annen inntekt på 3,8 mill. kroner.

Selskapets regnskapsførte driftskostnader beløp seg i samme periode til 195,8 mill. kroner. Netto finansinntekter beløp seg til 5,2 mill. kroner. Dette ga et positivt årsresultat på 5,4 mill. kroner. Overskuddet ble overført til annen egenkapital.

Ivaretakelse av statens direkte andeler

I 2008 arbeidet Petoro blant annet med følgende saker:

• Petoro har hatt oppmerksomhet på realisering av effektiviserings- og produksjonsgevinster som resultat av sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet.

• Prioritering av tiltak og beslutninger i interessentselskapet for Åsgard som skal sikre en langsiktig høy gasseksport.

• Tiltak for å motvirke fallende oljeproduksjon og bedre lønnsomheten i brønninvesteringene på Heidrun.

• Vurderinger i forbindelse med langsiktig utvinning på Draugen. I september 2008 ble konsept valgt for behandling av produsert vann og kraftgenerering.

• Petoro har vært opptatt av å realisere verdipotensialet i de langsiktige gasskontraktene. Deler av den langsiktige kontraktsporteføljen har vært gjenstand for regulære prisrevisjoner i løpet av 2008, og i denne sammenheng har Petoro arbeidet med å optimalisere kontraktenes verdi i et helhetlig verdikjedeperspektiv.

• For effektiv styring av interessentskapene har Petoro i løpet av 2008 vært aktiv deltaker i Partner Forum. Petoro har i disse møtene bidratt til at operatørene så langt som mulig tilnærmer seg saker på en felles måte. På denne måten blir oppfølging av den enkelte operatør mer transparent og effektiv.

• Petoro igangsatte i 2008 et prosjekt for å øke forståelsen av utfordringer og muligheter i nordområdene, spesielt i Barentshavet sør, med mål om å etablere en strategi og tilhørende handlingsplan for nordområdene. Petoros bakgrunn for prosjektet er den store SDØE-porteføljen i området som kombinert med et begrenset aktørbilde gjør Petoro til en sentral aktør. For å utvikle en mest mulig robust strategi for området har Petoro gjennomført en scenario-analyse herunder en evaluering av uoppdagede ressurser.

Reservemodning og tidlig teknologianvendelse

I 2008 arbeidet Petoro blant annet med følgende saker:

• Få på plass tiltak som boring av flere brønner, tiltak for å få mer ut av hver brønn, forbedringer og modifikasjoner i prosessanlegg samt forlenget levetid på en rekke av feltene i de modne områdene.

• Videreutviklingen av Gullfaks. Petoros arbeid var konsentrert om økt levetid for feltet, optimal ressursutnyttelse, økt boreeffektivitet, integrerte operasjoner og økt utvinning. Rettighetshavere for Gullfaks er StatoilHydro (operatør) og Petoro. Petoro har gjennomført egne studier som grunnlag for å sikre at de aktuelle alternativene blir skikkelig evaluert og vurdert.

• Optimal kommersiell og teknisk løsning for Snorre videreutvikling inkludert Snorre Stand Alone. Det har siden 2006 foregått tekniske studier for å identifisere alternative prosesseringssteder for olje og gass fra Snorre. Petoro har ledet de kommersielle forhandlingene på vegne av interessentskapet for Snorre med støtte fra Idemitsu og RWE-Dea.

• Langsiktig olje- og gassproduksjon på Troll gjennom å realisere tiltak for økt oljeutvinning og vurdering av gassinjeksjon. Videreutvikling av Troll-feltet var også i 2008 en viktig aktivitet for Petoro, herunder arbeid med plan for utbygging og drift for såkalte ”Troll Prosjekter”.

• Petoro har i 2008 utarbeidet en strategi for Barentshavet hvor et element er modning av ressurser for å realisere et LNG prosesstog 2 på Snøhvit.

• Petoro har gjennomgått potensialet for økt utvinning for SDØE-porteføljen. I tillegg til kortsiktige tiltak for økt utvinning har Petoro konsentrert innsatsen på langsiktige prosjekter med mer avanserte injeksjonsmetoder. I den forbindelse har Petoro gjort egne dybdestudier på Heidrun og Snorre og utfordret disse interessentskapene, samt fått interessentskapet for Gullfaks til å øke og forsere aktiviteten slik at avansert utvinning kan føre til modning av ressurser til høyere ressursklasser tidligere enn planlagt. Petoro har også fått interessentskapet for Snorre til å utføre en brønntest pilot på en av metodene for avansert utvinning i 2008 og fått interessentskapet for Heidrun til å planlegge en tilsvarende test i 2009.

Reduserte enhetskostnader og økt produksjon

Kostnadseffektiv drift er avgjørende for å oppnå forlenget levetid for feltene og danne grunnlag for en langsiktig utvikling av norsk sokkel. Petoro har i 2008 hatt særlig oppmerksomhet på enhetskostnader som reflekterer effektiviteten i driften av feltene og har arbeidet for å bidra til å holde kostnadene på et lavt nivå.

I 2008 ble forslag om ny offshore driftsmodell i StatoilHydro presentert. Driftsmodellen er i sterk grad i tråd med prinsippet om integrerte operasjoner og Petoro vurderer at den vil bidra til en mer effektiv drift.

Petoro har vært en aktiv pådriver for å få gjennomført de planlagte aktivitetene som beskrevet i budsjettene, aktivitetsplaner og langtidsplanen fra 2007 for å bidra til å opprettholde en høy produksjon i 2008 og for å realisere økte verdier på sikt. Noen av de viktigste aktivitetene har vært å sikre størst mulig grad av gjennomføring av planlagte boreoperasjoner, holde fremtidsplanen i planlagte prosjekter samt å oppnå en sikker og effektiv drift.

Sammenslåingen av Statoil og Hydro

Etter sammenslåingen av Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet stilles det nye krav til de øvrige aktørene og særlig til Petoro som en betydelig rettighetshaver. Olje- og energidepartementet har vektlagt at Petoro som følge av sammenslåingen må gjøre mer selvstendig teknisk og kommersielt arbeid for å ivareta statens olje og gass på en tilfredsstillende måte. Petoro har vurdert og justert selskapets strategi i lys av denne situasjonen og har omprioritert ressurser for å styrke innsatsen rettet mot kommersielle forhandlinger og økt oppfølging og gjennomføring av mer eget teknisk arbeid på utvalgte felt, herunder Gullfaks hvor Petoro er eneste partner i tillegg til operatøren. På Gullfaks har Petoro økt ressursinnsatsen særlig innen undergrunnsmiljøet, for i større grad å bli i stand til å utføre egne dybdestudier innen utvalgte områder.

Petoros arbeid med HMS

Petoro har arbeidet aktivt for å påvirke operatørene og industrien for øvrig til å arbeide langsiktig for å oppnå en reduksjon i antall personskader og alvorlige hendelser på norsk sokkel. Petoro arbeider systematisk med HMS-spørsmål gjennom aktiv deltakelse i SDØE-porteføljens interessentskaper. Som et ledd i denne oppfølgingen gjennomføres bilaterale ledelsesmøter med de største operatørene. Petoro har i 2008 deltatt på flere HMS-ledelsesinspeksjoner på utvalgte felt og installasjoner basert på observert negativ utvikling i HMS-resultatene.

Post 30 Investeringer

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2010 å bli om lag 23 000 mill. kroner, en reduksjon på 2 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. De største reduksjonene er relatert til ferdigstillelse av utbyggingen av Gjøa og redusert produksjonsboring på Oseberg. I tillegg er det tatt høyde for utsettelse av aktiviteter som følge av selskapenes strammere prosjektprioritering og kapitaldisiplin.

Det er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging av nye felt. Ved utgangen av 2008 var disse investeringsforpliktelsene på 8,6 mrd. kroner. Forpliktelsene er basert på operatørenes innrapportering per 31. desember 2008 og vurdering av forpliktelsenes vesentlighet er gjort etter norsk regnskapslov/norske regnskapsstandarder (NGAAP). I løpet av 2009 vil Petoro AS gjennom budsjettarbeidet i den enkelte utvinningstillatelse forplikte SDØE for investeringskostnader i tråd med budsjettforslaget for 2010.

Post 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond

I forbindelse med opprettelsen av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i 1985 ble forsikring av de statlige deltagerandelene vurdert. Selvassurandørprinsippet ble opprettholdt, men på grunn av de spesielle forholdene i petroleumsindustrien ble det ansett som hensiktsmessig å opprette et eget fond. Dette skulle sikre at staten oppnår fordelene med å være selvassurandør samtidig som en kunne unngå at statsbudsjettets utgiftsside blir sterkt belastet i enkelte år ved eventuelt stort skadeomfang.

Stortinget vedtok en egen lov, lov om Statens petroleumsforsikringsfond av 30. mai 1986 nr. 23. I lovens § 1 heter det at:

«Petroleumsforsikringsfondets formål er å tjene som en reserve for utbetaling til dekning av skader og ansvar som rammer staten i egenskap av direkte økonomisk deltaker i petroleumsvirksomheten. Fondet skal dekke statens andel av utbetalinger som det etter vanlige forsikringsvilkår for oljevirksomheten er dekning for, som følge av:

• skade på installasjoner,

• ansvar for skade påført tredjemann, herunder som følge av forurensning, inklusive kostnader med å bringe en utblåsning under kontroll og

• ansvar for fjerning av vrak.»

Forskrift om Statens petroleumsforsikringsfond ble fastsatt av Nærings- og energidepartementet 13. desember 1996 og er siden revidert og endret av Olje- og energidepartementet.

Overføringer til fondet bevilges årlig over statsbudsjettets kap. 2440, post 50 Overføringer til Statens Petroleumsforsikringsfond. Størrelsen på overføringene baseres på anslag over hva staten måtte ha betalt i premie hvis statens direkte deltagerandeler skulle ha vært forsikret i det kommersielle forsikringsmarkedet. Etter avsluttet regnskapsår blir den faktiske premiebesparelsen beregnet og avvik blir justert i etterfølgende års bevilgning til petroleumsforsikringsfondet i revidert budsjett.

Per 31. desember 2008 hadde fondet en markedsverdi på om lag 21 mrd. kroner. Kapitalen i fondet er plassert som innskudd i Norges Bank, pengemarkedsplasseringer, bankinnskudd i utlandet, utenlandske statskasseveksler, utenlandske ihendehaverobligasjoner og utlån i utenlandske banker. Fondet investerer ikke i aksjer.

Budsjettforslag 2010

Overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond anslås til 1 400 mill. kroner for 2010, en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

Post 24 Driftsresultat

Driftsresultatet for SDØE er anslått til 77 900 mill. kroner i 2010, en reduksjon på 48 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009 og en reduksjon på 6 300 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009). Anslaget for 2010 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 425 per fat.

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På SDØEs utgiftsside oppstår det et mellomværende med staten - differanse mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

StatoilHydro forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, salg av SDØEs petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØEs regnskap samme måned som StatoilHydro mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Denne beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Som følge av at Fjerningstilskuddsloven er opphevet, budsjetteres det ikke lenger med utbetaling av fjerningstilskudd for fremtidige fjerninger. Grunnet usikkerhet knyttet til tidspunkt for utbetaling av tilskudd til enkelte prosjekter som blir behandlet etter den tidligere loven, foreslås fullmakten til å utgiftsføre eventuelle utbetalinger av tilskudd uten bevilgning videreført i budsjettet for 2010, jf. Forslag til vedtak IV.

Post 85 Utbytte

Styrene i Statoil ASA og Norsk Hydro ASA meddelte 18. desember 2006 at de anbefalte sine aksjonærer sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Sammenslåingen trådte i kraft fra 1. oktober 2007. Etter sammenslåingen eide staten 62,5 pst. av aksjene i StatoilHydro ASA. Som omtalt i revidert budsjett 2009 (St.prp. nr. 67 (2008-2009)) kjøpte staten i perioden fra 2. juni 2008 til og med 5. mars 2009 StatoilHydro-aksjer i markedet. Staten eier etter dette 67 pst. av aksjene i selskapet.

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Selskapets utbyttepolitikk lyder som følger:

«StatoilHydros ambisjon er å utbetale et økende ordinært kontantutbytte målt i NOK per aksje. StatoilHydro har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til IFRS. I det enkelte år kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45-50 pst. avhengig av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet.»

Da det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for StatoilHydro ASAs årsresultat for 2009, legges det i budsjettet for 2010 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra StatoilHydro ASA i 2009 for regnskapsåret 2008. På denne bakgrunn budsjetteres det med 15 489 mill. kroner under posten. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra StatoilHydro ASA for 2008. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2009 fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2010. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2010.