Kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet har 111 ansatte per 1. mars 2010. Departementet har to fiskeriråder ved Norges delegasjon til EU i Brussel og én fiskeriråd ved ambassadene i Moskva og Washington og ved Norges delegasjon til WTO i Genève.

Effektiv og faglig sterk forvaltning

Det er et mål at fiskeri- og kystforvaltningen skal være velrenommert, effektiv og faglig sterk. Det krever gode styringssystemer som vedlikeholdes kontinuerlig. Departementet legger vekt på følgende elementer:

• god mål-, resultat- og risikostyring i hele forvaltningen

• god etatsstyring

• systematiske vurderinger av forvaltningens kompetanse og evne til å løse sine oppgaver og roller

Fiskeri- og kystdepartementet har et hovedansvar for å sikre fiskeri-, kyst- og havbruksforvaltningens troverdighet og omdømme i Norge og i utlandet, og dermed også bidra til fiskeri- og havbruksnæringas og marine produkters renommé. Forvaltningen arbeider med organisasjonsutvikling, regelverksutvikling og -forenkling, delegasjon av myndighet og utvikling av gode IKT-løsninger. Departementet legger vekt på å utforme regelverk så det blir så enkelt og oversiktlig som mulig.

Det er et mål at alle henvendelser fra private og næringsdrivende skal behandles innen tre måneder. Det er derfor innført en saksbehandlingsgaranti, som bare kan fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelendringer mv. Departementet fører jevnlig kontroll med restanser og saksbehandlingstid både internt og i ytre etater. Det er nå få saker som blir eldre enn tre måneder.

Departementet legger stor vekt på å videreutvikle mål- og resultatstyringssystemet. Strategien Verdier fra havet – Norges framtid er et sentralt utgangspunkt for arbeidet. Mål og indikatorer i strategien, Prop. 1 S og tildelingsbrevene utgjør ramma for mål- og resultatstyringssystemet. I 2009 og 2010 er det arbeidet med målstrukturen for etatene. Formålet er å oppnå bedre styring gjennom færre, bedre og mer konsistente mål. Arbeidet vil bli fulgt opp i 2011, da med vekt på rapportering.

Klimaendringer reiser nye forvaltningsmessige utfordringer for Fiskeri- og kystdepartementet. Departementet lager derfor en klimastrategi, for å stå best mulig rustet til å møte disse utfordringene. Departementet vil

• skaffe kunnskap om hvilken virkning klimaendringer og havforsuring vil få for de marine økosystemene og næringene

• bidra til tilpasning til ventede klimaendringer for de sektorene som ligger under departementets ansvarsområde

• innføre tiltak for å redusere klimagassutslipp i fiskeri- og kystrettet virksomhet.

Fyrtårnprisen

Med Fyrtårnprisen ønsker Fiskeri- og kystdepartementet å framheve og synliggjøre personer, institusjoner eller organisasjoner som gjør en særlig innsats for å fremme Norge som kyst- og fiskerinasjon. I 2009 ble prisen tildelt Ingrid Espelid Hovig for hennes innsats med å formidle at fisk er sunn og god kost. I 2010 mottok journalisten Dag Lindebjerg prisen for sin innsats for å profilere kystkulturen i Norge.

Tilskudd til diverse formål, jf. post 70

Formålet med tilskuddsordningen er å øke kunnskapsnivået om de områdene departementet har ansvar for, eller på annen måte bidra positivt til å oppfylle målene i strategien til Fiskeri- og kystdepartementet. Den samlede tilskuddsbevilgningen er begrenset til 500 000 kroner, og det gis normalt ikke støtte til reiseutgifter (studieturer, konferansedeltagelse og lignende) eller TV- og filmproduksjoner. I 2009 ble det etter søknad gitt tilskudd på til sammen 450 000 kroner på posten. Tilskuddene ble fordelt til ulike konferanser og arrangementer og til prosjekter rettet mot matvaner hos barn.

Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

I arbeidet med kystkultur ønsker Fiskeri- og kystdepartementet å synliggjøre kystkulturens plass i et levende og aktivt miljø langs kysten. Departementet legger vekt på et godt samspill mellom statlig aktivitet og lokal forankring ved tildeling av midler.

Etatsmuseet for Kystverket er etablert som et nettverksmuseum, med en finansieringsmodell som innebærer 60 pst. statlig og 40 pst. lokal/regional finansiering.

I 2010 fikk Etatsmuseet for Kystverket et tilskudd på 6,2 mill. kroner, mens Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseer fikk 500 000 kroner og Norsk fyrhistorisk forening 350 000 kroner. Prosjektet Fortellinger om kyst-Norge har fått 190 000 kroner og prosjektet Havdelingsbolter og tørnbolter i Lofoten, et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, har fått 138 000 kroner. Stiftelsen Remmastraumen har fått et tilskudd på 500 000 kroner for 2010, under forutsetning av at også andre offentlige etater innvilger søknader om støtte. I tillegg er det gitt mindre tilskudd til andre tiltak.

Fiskeri- og kystdepartementet har et samarbeid med Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet om kystkulturutvikling. Det er også etablert et sektorovergripende samarbeid om kystkultur mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling (Direktoratsgruppen for kystkultur).

Budsjettforslag for 2011

Kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av ei rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utforminga av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Fiskeri- og kystdepartementet dekker over dette kapitlet kontingenten til medlemskap i elleve slike organisasjoner. Departementet deltar også aktivt i andre internasjonale organisasjoner, der kontingenten er dekket over andre departementers budsjetter. Arbeidet i de ulike organisasjonene er nærmere omtalt under kategoriene 16.30 og 16.60.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgiving og forskning

Det internasjonale råd for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene i Nord-Atlanteren.

Norge er medlem i flere regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Disse forvalter fisket i internasjonalt farvann, og er forankret i havretten. Regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har de siste åra fått økt betydning, blant annet gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.

Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) spiller en aktiv rolle i reguleringen av bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet, og arbeidet omfatter blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmål om kontroll og tvisteløsningsmekanismer. NEAFC har de seinere år hatt stadig større betydning for utvikling av nye rammeverk for effektiv bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og for nytenking omkring økosystembasert forvaltning.

Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon (NAFO) fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minst fordi sentrale aktører som USA, Canada, EU og Japan, foruten Norge, er medlemmer.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) har ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i internasjonalt farvann i Det sørøstlige Atlanterhav og omfatter både vandrende og stasjonære bestander. Det er den første regionale fiskeriorganisasjon som ble etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav.

Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) har som formål å fremme samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, medregnet de store bardehvalene. NAMMCO arbeider også med å forbedre avlivningsmetodene for hval og sel.

Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Formålet med Norges deltakelse i ICCAT er å bidra til ei forvaltning som sikrer gjenoppbygging av makrellstørjebestanden i Det østlige Atlanterhav. Videre er ICCAT på grunn av det store antall medlemsstater en viktig organisasjon for utvikling av regelverk og forvaltningsprinsipper.

Organisasjonen EUROFISH gir bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske land. Oppgavene omfatter blant annet innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand, utredninger og publikasjoner.

Havner, farleier, navigasjon og beredskap

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) arbeider med utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleier og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av standarder og systemer for navigasjonsveiledning og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsinnretninger og -hjelpemidler.

Virksomheten i Den internasjonale havnevesenorganisasjonen (IAHP) er særlig rettet mot utvikling og effektivisering av havneorganisasjon, havneadministrasjon og sikkerhetsspørsmål i havnene.

Bonn-avtalen er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot akutt forurensing og bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensing og hindre miljølovbrudd.

Budsjettforslag 2011

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Innledning

Havforskningsinstituttets hovedoppgaver er forskning og rådgiving knyttet til de marine økosystemene i fjorder og langs kysten, i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Instituttet har også ansvaret for forvaltningsrettet havbruksrådgivning og forskning. Havforskningsinstituttet har en beredskapsrolle ved akutte hendelser, for eksempel ved oljeutslipp og algeoppblomstring, og skal bistå i genetisk sporing av urapportert rømt fisk fra havbruksanlegg.

Følgende mål er sentrale for instituttets arbeid:

• Vitenskapelig rådgiving for bærekraftig høsting av enkeltbestander i tråd med havressursloven.

• Forske på, overvåke og dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene, på kysten og i havområdene, og gi råd om konsekvenser av eventuelle endringer i miljøtilstanden.

• Skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en miljømessig bærekraftig måte.

• Opprettholde og videreutvikle funksjonelle og miljøvennlige forskningsfartøyer, stasjoner, laboratorier og annen infrastruktur.

Havforskningsinstituttet har hovedkvarter i Bergen og en avdeling i Tromsø. I tillegg har instituttet forskningsstasjoner i Austevoll, Matre og Flødevigen, og feltstasjoner i Rosendal og ved Parisvatnet. Instituttet er i ferd med å etablere en feltstasjon i Porsangerfjordområdet. Instituttet har om lag 650 ansatte, inkludert sjøfolk tilknyttet rederivirksomheten. Havforskningsinstituttet har et utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES) bidrar instituttet til vitenskapelig kvalitetssikrede råd som basis for kvotefastsetting og utvikling av en økosystembasert forvaltning. Det nyetablerte Framsenteret vil være en viktig arena for nasjonalt samarbeid på sentrale områder framover. Havforskningsinstituttet eier og driver forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene.

Havforskningsinstituttet er et forvaltningsorgan knyttet til Fiskeri- og kystdepartementet. Når inneværende funksjonsperiode går ut 31. desember 2010 avvikles instituttets styre. Fra 1. januar 2011 opprettes et faglig råd knyttet til instituttet. Departementet vurderer hvordan dialogen med næring, forvaltning og utdanningsinstitusjoner kan ivaretas i en ny modell.

Mål og prioriteringer

Den faglige virksomheten ved Havforskningsinstituttet er delt inn i: 1) Havområdene, 2) Havbruk og kystsona og 3) Ytre påvirking. I det følgende presenteres målene og prioriteringene for de tre satsningsområdene i 2011.

Havområdene

Havforskningsinstituttets forskning og rådgivning skal bidra til at havområdene forvaltes bærekraftig. Havressurslovens krav til forvaltning av viltlevende marine ressurser krever utvidet kunnskapstilfang om økosystemenes struktur og funksjon. Blant annet er det viktig å vite hvilken plass de ulike bestandene har i økosystemet og hvordan høsting på enkeltbestander påvirker andre høstbare bestander og andre deler av økosystemet.

Det er et mål å utvikle verktøy for beregning av bestander som ivaretar ny kunnskap om blant annet rekrutteringsmekanismer, konsekvenser av endringer i miljø, grunnlaget for biologisk produksjon og de økologiske sammenhengene.

Forvaltningsrådene skal utvikles gjennom samarbeid i internasjonale fora. Overvåking og kartlegging skal ivaretas i samarbeid med andre lands institutter og nasjonalt gjennom overvåkingsgruppa for forvaltningsplanene.

Prioriteringer:

• Videreutvikle økosystembasert rådgivning med vekt på føre-var-prinsippet, bærekraft og optimalisert høsting, risikovurderinger og opprettholdelse av biologisk mangfold.

• Forbedre og videreutvikle mengdemålingsmetodikk og metoder for bestandsberegninger både for én- og flerbestandsrådgiving.

• Oppfølging av forvaltningsplanene for Norskehavet og Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Havforskningsinstituttet vil også bidra i arbeidet med forvaltningsplan for Nordsjøen.

Havbruk og kystsona

I kystsona møtes kryssende interesser, med behov for areal til fangst, fiske, havbruk, industri, verneområder og rekreasjon.

Havforskningsinstituttet skal overvåke miljøet og den naturlige biologiske produksjonen langs kysten. Det er et mål å ha kunnskap om økologiske sammenhenger slik at vi kan forvalte kystnære marine ressurser på en måte som sikrer velfungerende økosystemer og det biologiske mangfoldet på kysten.

Havbruk er ei betydelig kystnæring som står for en stor og økende del av verdiskapinga i norsk sjømatnæring. Veksten fører til press på kystsona med risiko for negative virkninger på økosystemene. For å kunne etablere kunnskapsbaserte grenser for akseptable miljøpåvirkninger og utvikle gode måleindikatorer for miljøpåvirkning skal Havforskningsinstituttet styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til effekter av interaksjon mellom oppdrettsfisk og villfisk, med særlig fokus på rømming og lakselus og grunnlaget for optimal l okalisering og drift av oppdrettsanlegg.

Prioriteringer:

• Styrke økologisk kunnskap om kystsona, inklusiv virkninger av endrete tilførsler av ferskvann, næringsstoffer og forurensning.

• Bedre kunnskaper om miljøeffekter av havbruksvirksomhet med særlig vekt på genetikk/rømming, lakselus og utslipp.

• Bedre kunnskapen om kystnære fiskebestander.

• Bidra i arbeidet med vannforvaltningsplaner og i arbeidet med marin verneplan.

Ytre påvirkning

Det marine miljøet påvirkes av ei rekke typer ytre påvirkninger som organiske, uorganiske, radioaktive og oljerelaterte fremmedstoffer, akutte utslipp, CO₂-opptak i havet, deponeringer, utbygginger, støy, fiskeripåvirkning og introduserte arter med mer. Det er et mål å forstå effekter av ytre påvirkning på det marine miljøet gjennom overvåking og kunnskapsutvikling.

Økt virksomhet knyttet til olje- og gassutvinning i våre havområder og langs kysten krever kunnskap om konsekvenser. Transport av petrokjemiske produkter langs kysten vil i økende grad utfordre instituttets evne til beredskap ved skipsforlis, og til å overvåke og framskaffe kunnskap om virkningene på miljøet ved uhell.

Kunnskap om og overvåking av hvordan klimaendringer og klimavariasjoner påvirker produksjon og utbredelse av plankton, fisk, skalldyr, pattedyr og endringer i økosystemene skal prioriteres. Betydningen av klimaendringer, medregnet forsuring, skal tas inn i bestandsvurderinger og rådgiving. Det skal særlig legges vekt på å styrke kunnskapen om virkninger av klimaendringer i nordområdene.

Instituttet må også kunne vurdere konsekvenser for det marine miljø av alternative energikilder som vindmølleparker, deponering/destruksjon av store installasjoner, deponering fra gruvedrift og håndtering av miljøfarlige vrak mv.

Det skal prioriteres å utvikle fiskeredskaper som både gir godt økonomisk utbytte og samtidig møter krav om en ansvarlig høsting av marine ressurser uten negative virkninger på økosystemet.

Prioriteringer:

• Øke kunnskapen om sårbarheten av petroleumsaktivitet i nordområdene, med særlig vekt på organismer i gyte- og larvedriftsområder, og utvikle gode overvåkingsrutiner ved oljeforurensning i forbindelse med skipsforlis.

• Konsekvenser av klimaendringer, medregnet forsuring.

• Kunnskap og rådgiving om forurensning og påvirkning generelt (medregnet radioaktivitet), overgjødsling/begroing, deponering fra gruvedrift og avrenning fra land.

• Utvikle ansvarlige fangstmetoder for redusert påvirkning av bunnhabitater, utslipp av klimagasser, bifangst med mer.

Resultater 2009–2010

Havforskningsinstituttet driver kunnskapsproduksjon, rådgiving og formidling. Omlag halvparten av instituttets finansiering kommer fra Fiskeri- og kystdepartementet. Øvrig finansiering er fangstinntekter, prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EU og oppdrag fra NORAD, UD og andre kilder.

I 2009 hadde instituttet 659,1 årsverk, derav 233,2 årsverk i vitenskapelige stillinger. En betydelig del av instituttets kostnader gjelder drift av forskningsfartøyer, jf. kap. 1021.

Forskningsstasjonene har hatt en svært høy utnyttelsesgrad. De to siste åra har utnyttelsesgraden for biologiske anlegg ligget over 90 pst. Kostnadene knyttet til infrastrukturen vises under:

I 2009 ble det bevilget 38 mill. kroner i forbindelse med regjeringas tiltakspakke for å motvirke virkningene av finanskrisa. Midlene har gått til vedlikehold, oppgradering og ombygging av Havforskningsinstituttets forskningsinfrastruktur. I Austevoll er blant annet hygienen kraftig forbedret gjennom utskifting av en gammel stålhall og forbedret hovedvannforsyning. I Bergen er en rekke laboratorier rehabilitert, og på Matre er det bygd nye haller og utekar som gjør produksjonen av settefisk mer kontrollerbar og effektiv.

Publisering og formidling

Havforskningsinstituttet har styrket både den vitenskapelige publiseringa og den populærvitenskapelige formidlinga i 2009. I 2009 hadde instituttet 6 464 oppslag i norske medier, en økning på vel 1 500 fra året før.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Havforskningsinstituttet har et omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. I 2009 undertegnet Havforskningsinstituttet en samarbeidsavtale med Department of Fisheries and Oceans (DFO) i Canada og videreutviklet samarbeidet i USA med NOAA Fisheries Regional Fisheries Science Centers.

Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO samarbeider om forvaltningsoppgavene i Barentshavet og deltar i arbeidet i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Forskningssamarbeidet har i 2009 i tillegg omfattet samarbeid om redskapsforskning og tekniske reguleringer, bunndyr, bunnplanter og kongekrabbe. Havforskningsinstituttet har også vært redaktør og hovedleverandør til Den norsk-russiske miljøvernkommisjons rapport.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet og NORAD bistår instituttet i tolv utviklingsland med oppbygging av kompetente og selvstendige forsknings- og forvaltningsinstitusjoner.

Instituttet bidrar i ulike internasjonale miljøfora som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om handel med truede arter (CITES), Arktisk råd og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det Nordøstlige Atlanterhav (OSPAR). Gjennom Nasjonalkomiteen for polarforskning er instituttet med i en rekke styrer og komiteer som arbeider for å fremme økt kunnskap om Arktis. Samarbeidsprosjekter i regi av Det internasjonale polaråret (IPY) har gitt verdifull ny viten om tilstanden i Arktis og Antarktis.

Samarbeidet med Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystvakta og sjømatnæringa er viktig for instituttets forskning og rådgiving. Instituttet har også samarbeidsavtaler med ei rekke nasjonale forskningsinstitutt, universitet og etater. Instituttet har fram til sommeren 2010 ledet Nasjonalkomiteen for polarforskning under Norges forskningsråd.

Havforskningsinstituttet har tilsatt omlag 25 doktorgradsstipendiater i 2009 og veiledet et tilsvarende antall masterstudenter. Instituttet er en del av både et senter for framragende forskning på klima (Bjerknessenteret) og et senter for forskningsdrevet innovasjon, Statistikk for innovasjon, administrert av Norsk Regnesentral. Instituttet er en del av Framsenteret i Tromsø og Bergen Marine forskningsklynge.

Forskning og rådgiving

Resultatene rapporteres under hovedområdene: Havområdene, havbruk og kystsona, ytre påvirkning, langsiktig grunnleggende forskning og MAREANO. Havforskningsinstituttet sammenfatter status i havområdene og langs kysten i en årlig rapport. Sist utgitt er Havforskningsrapporten 2010 – Ressursene, miljø og akvakultur på kysten og i havet.

Hovedområde 1 Havområdene

Kjerneleveransen i økosystemprogrammene er vurderinger og prognoser for de enkelte fiskebestandene. Det er en gradvis innarbeiding av økosysteminformasjon i rådene.

Selve rådgivningen utarbeides i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) på bakgrunn av nasjonalt innsamlede data og arbeidsdokumenter. Havforskningsinstituttet har i 2009 deltatt i 103 ulike arbeids- og studiegrupper under ICES, og hatt lederverv i 17 av dem.

Fiskeressurser

Havforskningsinstituttets forskning og rådgivning er sentral for forvaltning av marine ressurser. Tilstanden for fiskeressursene i norske havområder er stort sett god. Fiskebestandene i Barentshavet er i god forfatning og miljøtilstanden er god. For en nærmere presentasjon av tilstanden til fiskeressursene i våre havområder, se kapittel 4.2

Havressursloven

Forvaltningsprinsippet i havressursloven innebærer en forpliktelse for forvaltningen til jevnlig å vurdere om uttaket er bærekraftig og om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Havforskningsinstituttet overvåker systematisk 45 fiskebestander. Tidsserier av bestandsvariabler omfatter data om tallrikhet, alder, lengde/vekt, kjønnsmodning og mageinnhold. Kunnskapsgrunnlaget er opprettholdt på de 10-15 økonomisk viktigste bestandene bl.a. ved hjelp av en godt utbygd referanseflåte for henholdsvis kyst og hav.

I samarbeid med Fiskeridirektoratet har Havforskningsinstituttet utarbeidet et system for oppfølging av forvaltningsprinsippet i havressursloven. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.

Forvaltningsplaner

Havforskningsinstituttet har levert betydelige bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Status for indikatorene og evaluering av økosystemet er levert våren 2010. Instituttet leder den rådgivende gruppa for overvåking av Barentshavet og Norskehavet og deltar i en rekke andre grupper og fora i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet.

Kystsona

Omlag 95 pst. av levende marine organismer har tilknytning til kystsona. Kystsona er et viktig gyte- og oppvekstområde for de største fiskebestandene. Hele kyststrekningen overvåkes. På Skagerrak er overvåkinga mest omfattende, og følger i hovedsak intensjonene i vannforskriften (vanndirektivet). I Porsangerfjorden og Hardangerfjorden pågår grundige, helhetlige studier av det økologiske samspillet. Instituttet har også bidratt i arbeidet med kartlegging av naturtyper i kommunenes kystsoner under det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Biologisk mangfold

Norske farvann består av et rikt biologisk mangfold, og det er brukt vesentlige ressurser på å kartlegge dette mangfoldet. Rødlista viser utrydningstruede arter og bestander, spesifisert etter Verdens naturvernunions (IUCN) kriterier. Havforskningsinstituttet leder det nasjonale arbeidet med revisjon av den norske rødlista for marin fisk i 2010. Det er en betydelig nedgang i bestanden av kongekrabbe både i mengde fangstbar kongekrabbe og i totalbestanden. Undersøkelser i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan–niva har avdekket at kongekrabben har hatt effekt på bunnfaunaen på lokaliteter i Varangerfjorden. Resultatene viste nedgang i biomasse og antall arter.

Snøkrabbe som bifangst, både langs kysten av Finnmark og i norsk sone i Barentshavet i 2010, viser at denne arten er i vekst. Russiske forskere anslår bestanden av voksen snøkrabbe til å være på omlag 40 mill. individer i russisk sone i 2010.

Stortareskogen på strekningen Vest-Agder – Trøndelag er i god tilstand, med unntak av deler av Sør-Trøndelag som er preget av beiting av kråkeboller.

Plante- og dyreplankton

Produksjonstall for plante- og dyreplankton er av grunnleggende betydning for å beregne hvor mye mat som er tilgjengelig for høyere nivåer i næringskjeden. Den totale planktonmengden i Norskehavet fortsetter å synke, og var i mai 2009 det laveste som er observert siden målingene startet i 1995. Det er uklart hva som er årsaken til dette. Mengden dyreplankton i Barentshavet økte fra 2001 til 2006, men har en klar nedgang i 2007 og 2008. Beitepresset fra lodda kan være en årsak til reduksjonen kombinert med en betydelig redusert innstrømming av atlantisk vann. I Nordsjøen er rekrutteringa til sildebestanden knyttet til endringer i dyreplanktonproduksjonen. I Skagerrak har høstoppblomstringen av alger uteblitt for femte år på rad i norsk sone.

Sjøpattedyr

Rådgivingsgrunnlaget for bærekraftig forvaltning av sel og hval er oppdatert. Tellinger av klappmyss og grønlandssel i Vestisen resulterte i estimater på rundt 82 000 klappmyss og 810 000 grønlandssel. Resultatene ble lagt fram for ICES og NAMMCOs Vitenskapskomité i 2009, og er nå implementert i forvaltningsråd gitt til Den blandede norsk -russiske fiskerikommisjon. Foreløpige modelleringsresultater av grønlandsselens totale konsum i Barentshavet tyder på at arten kan ha betydelig innvirking på loddebestanden. Et felles norsk-russisk forskningsprogram skal avklare selens geografiske fordeling og beitevaner.

Et nytt vågehvalestimat på 108 000 dyr ble framlagt og godkjent i Vitenskapskomiteen i IWC i 2009. Tellingene foretas i en seksårssyklus. Telling av ungeproduksjonen til havert på norskekysten i 2006–2008 indikerer en total havertbestand på mellom 6 300 og 7 200 dyr.

Turist- og fritidsfiske

Turist- og fritidsfiske utgjør en betydelig del av det kystnære fisket. Det ble i juni 2010 lagt fram resultater fra et forskningsprosjekt om kartlegging av fiske utført på over 400 fisketurismeanlegg. Dette er et bidrag til å få etablert mer kunnskap om de reelle virkningene av dette fisket på bestandssituasjonen langs kysten.

Hovedområde 2 Havbruk og kystsona

Økt press på kystsona gir risiko for negative økosystemeffekter. Havforskningsinstituttet er sentral som kunnskaps- og forvaltningsrådgiver for å sikre en miljømessig bærekraftig havbruksproduksjon. Instituttet har styrket sitt arbeid med oppfølging av regjeringas strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Bæreevne

For å kunne tilpasse miljøvirkningene fra havbruk etter kystsonas bæreevne, må bæreevnen kunne beregnes og overvåkes, for å unngå at den overskrides på en måte som gir irreversible skader på miljøet. Det utvikles et nettbasert verktøy til hjelp for havbruksforvaltningen ved lokalisering av oppdrettsanlegg (Akvavis). Prototyper for lokalisering av blåskjell- og matfiskanlegg og et program for å lage en strømkatalog for innaskjærs strøm på norskekysten er ferdige.

Fiskevelferd

Havforskningsinstituttet er Mattilsynets rådgiver innen fiskevelferd. Det er gjennomført studier for å undersøke virkninger av og toleranse for miljøvariasjon hos laks og torsk. Oppdrettsfisken kan oppleve miljøtilstander som har negative konsekvenser for fiskens velferd, men tolererer relativt store miljøsvingninger. Det er utviklet ny teknologi for kontinuerlig overvåking av oppdrettsmiljø og fiskevelferd i merdene, samt metoder for overvåking av stressnivå hos oppdrettslaks basert på fiskens atferd. Det er utviklet og testet metoder for sikker heving og senking av torskemerder for å unngå at svømmeblæren blir sprengt, og at fisken mister kontroll over oppdriften. Av hensyn til fiskevelferd er det ikke ønskelig å bruke karbondioksid som bedøvelse ved slakting av laks. Havforskningsinstituttet evaluerer alternative metoder.

Rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner

Den genetiske innblandingen av oppdrettslaks i elver er overvåket og sammenlignet med historisk materiale. Avkom av villaks er mer robust enn avkom av hybrid laks (oppdrett og vill). Avkom av oppdrettslaks klarer seg dårligst når den vandrer ut av elva. Høy og vedvarende innblanding av oppdrettsfisk vil kunne slå negativt ut for den generelle overlevelsen til populasjonen i ei elv.

Havforskningsinstituttet har bistått Fiskeridirektoratet med DNA-sporing av rømt laks, ørret og torsk tilbake til lokalitet. Innsamlet data gjøres tilgjengelig som et verktøy i arbeidet med å overvåke og forklare rømminger.

Torsk er mer rømmingsvillig enn laks og kjønnsmoden fisk kan gyte i merdene. Studier viser at torskeegg og larver, spredt fra oppdrettsanlegg, kan overleve og spre seg i kystfarvannene. I 2009 ble det funnet utsatt genetiske merket oppdrettstorsk som var nær gytemoden. Lysstyring er videreutviklet for bruk i fullskala torskeoppdrett for å utsette og redusere kjønnsmodningen. For laks er det vist at steril laks vokser godt, men det er påvist velferdsutfordringer og en noe høyere andel deformiteter hos steril laks.

Sykdom og smittespredning

Havforskningsinstituttet har samarbeidet med Veterinærinstituttet og Mattilsynet i arbeidet for å bekjempe lakselus. Spesielt bygger arbeidet opp under prosjektet Overvåkning av nasjonale laksefjorder der hensikten er å evaluere virkningen av reguleringa av nasjonale lakseelver og -fjorder. I tillegg kommer det nasjonale overvåkningsprosjektet i regi av Mattilsynet som nå ledes av Havforskningsinstituttet med NINA og Rådgivende biologer AS som samarbeidspartnere. Overvåkinga viser at nivået av lakselus på villfisk varierer langs kysten. Sommeren 2009 ble det påvist store mengder lakselus på sjøørreten i Hardanger.

Hovedområde 3 Ytre påvirkning

Forskningsprogram Klima – fisk

Havforskningsinstituttet skal frambringe kunnskap om hva endringer i havklimaet og endringer i havets karbonkjemi kan bety for produksjon, utbredelse og atferd hos marine organismer. Målinger av atlanterhavsstrømmen, kyststrømmen og de arktiske strømmene danner tidsserier som er det viktigste verktøyet for å forstå og gi prognoser om utviklinga.

Foreløpig er endringene i havklimaet dominert av naturlige klimasvingninger. Utover mot midten av dette århundret vil imidlertid oppvarming fra menneskeskapte klimaendringer dominere over naturlige svingninger. Barentshavet har fortsatt nær rekordhøy temperatur, mens temperaturen i Nordsjøen har falt betydelig. Høyere temperatur gir høyere produksjon av planteplankton i Arktis, og en utvidelse av utbredelsesområdet for fiskebestandene. Sterk Golfstrøm inn i Norskehavet om høsten gir seinere våroppblomstring året etter fordi den nødvendige stabiliseringen av vannmassene om våren blir forsinket.

Forsuring

Forsuring (mindre basisk vann) av havområdene som følge av økt opptak av CO₂ kan føre til at ei rekke organismer får problemer med å overleve. Det er viktig å følge utviklinga og parametre for forsuring er derfor innarbeidet som en del av den ordinære overvåkinga som Havforskningsinstituttet utfører. På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet har Havforskningsinstituttet og NIVA utarbeidet en rapport om kunnskapsstatus og forsuring av norske havområder.

Forskningsprogram Olje – fisk

Programmet Olje – fisk skal utvikle det faglige grunnlaget for å gi råd om virkninger på det marine miljøet av ytre påvirkning som petroleumsvirksomhet, lyd/støy og forurensing. Overvåking av miljøgifter, studier av forurensnings- og støyeffekter har vært sentrale aktiviteter.

Seismikkrådgivingen har vært en omfattende aktivitet i 2009.

Instituttet samarbeider med Statens strålevern om å ta prøver av vann, fisk og bunnsedimenter, og med NGU og NIFES om prøvetaking, analyser og data til Miljødatabasen. Instituttet undersøkte havmiljøet etter akutte oljeutslipp (M/S ”Full City” ved Langesund). Instituttet har på oppdrag av Kystverket utviklet en beredskapsplan for miljøovervåking ved skipsforlis langs kysten.

Analyser av torske- og hyselever fra Nordsjøen viser relativt lave nivåer av stoffer som PCB, klorerte pestisider og bromerte flammehemmere. Nivåene av radioaktiv forurensning er lave og klart under tiltaksgrensa. Følgeforskningen knyttet til Oljedirektoratets seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen sommeren 2009 omfattet sild, kolmule, ulike bunnfiskarter, fiskerlarver og dyreplankton. Resultatene ble lagt fram i mars 2010. Oljedirektoratets og Havforskningsinstituttets undersøkelser viste at lyden av luftkanonene påvirket fiskeriene på forskjellige måter. Linefisket avtok, mens garnfisket økte, sannsynligvis som følge av at fisken rømte fra området med seismikk. Etter at seismikkinnsamlinga stanset, økte linefisket igjen til normale fangster, mens garnfangstene ble redusert. Dette tyder på at fisken ble stresset og økte svømmeaktiviteten.

Programmet rapporterer til Statens strålevern og til NIFES miljødatabase, og representanter deltar i arbeidet med forvaltningsplan Barentshavet.

Hovedområde 4 Langsiktig grunnleggende forskning

Det er i 2009 iverksatt to programmer som skal arbeide med langsiktige, grunnleggende problemstillinger: Økosystem og bestandsdynamikk og Biologiske mekanismer i marine økosystem og havbruk.

Forskningsprogrammet Økosystem og bestandsdynamikk skal øke forståelsen av økosystemets grunnleggende prosesser og utvikle ny metodikk for bestandsestimering og rådgiving. Resultater viser at det varme klimaet har gitt de pelagiske artene generelt større utbredelsesområder, og fordelingen er forskjøvet nord- og østover. Lavfrekvent sonarsystem er brukt til å kartlegge storskala fordelingsmønster av fisk. Metodikken gir unike kart over fiskens fordeling.

Programmet Biologiske mekanismer i marine økosystem og akvakultur studerer hvordan ulike miljøfaktorer og inngrep fra mennesker virker inn på basisbiologien hos marine ressurser både i vill og oppdrettet tilstand. Det er lagt vekt på å utvikle ny forskningsmetodikk, blant annet populasjonsgenetiske og genomiske verktøy. Analyse av historisk prøvemateriale tyder på at sykdommen francisellose eksisterer som en naturlig epidemi hos villtorsk i våre farvann, også i tida før veksten i torskeoppdrett.

Hovedområde 5 MAREANO

MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal øke kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig forvaltning av de marine økosystemer. Informasjon om dybde, grunnforhold og dyreliv på havbunnen samles av Statens kartverk Sjø, Norges geologiske undersøkelser og Havforskningsinstituttet (prosjektleder), som sammen utgjør MAREANOs operasjonelle ledelse. I 2009 ble feltkartlegging på Eggakanten (ned til 1 000 m) og i Nordland VII (ned til 2 700 m) fullført. Analyseresultater og observasjoner med tilhørende karttjenester vil foreligge i løpet av 2010. Flere potensielt nye naturtyper og kandidater til ansvarsarter for Norge er dokumentert. Det er opprettet en database for uorganiske miljøgifter og sedimentegenskaper, og produsert kart over nivåer av uorganiske miljøgifter i sedimentene.

MAREANO har så langt feltkartlagt om lag 48 000 km² i det definerte MAREANO-området i Barentshavsområdet og områdene utenfor Lofoten og Vesterålen som i alt utgjør 162 000 km².

MAREANO har levert kartleggingsinformasjon til arbeidet med forvaltningsplanen og samarbeider med Artsdatabanken. Videre samarbeides det om å utvikle forvaltningsverktøy i Direktoratet for naturforvaltnings arbeid med miljøverdi og sårbarhetsvurderinger. Resultater fra videoopptak og faunaprøver fra Troms II og Nordland VII er presentert på MAREANOs hjemmeside. Likeens er data over naturtyper, biologisk mangfold og bunnforhold og kart over fiskebestanders utbredelse, gyteområder og havstrømmer tilgjengelig på MAREANO-web. I EU-prosjektet MESMA nyttes MAREANO-kompetansen til å utvikle standard metodikk og rammeverk for arealbasert forvaltning.

MAREANO-prosjektet er en offisiell del av FNs internasjonale år for planeten Jorden (IYPE). Resultater fra kartlegging i marine beskyttede områder langs kysten ble rapportert til Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet med en referansesamling i samarbeid med Museet i Bergen ble igangsatt og materiale overføres for lagring i museet.

Erfaringer fra MAREANO har gitt viktige bidrag til utviklinga av en Norsk standard for visuelle bunnundersøkelser (NS 9435) som ble ferdig i 2009.

Budsjettforslag 2011

Kap. 4020 Havforskningsinstituttet

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Innledning

Kapitlet omfatter drift av Havforskningsinstituttets forskningsfartøyer ”G.O. Sars”, ”Johan Hjort”, ”Håkon Mosby” og ”G.M. Dannevig” med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr, i tillegg til instituttets rederiavdeling. Kapitlet omfatter også leie av ”Fangst” om lag 180 dager per år, og ”Jan Mayen” 75 dager per år, bemanning og drift av ”Dr. Fridtjof Nansen” som NORAD eier og finansierer, og bemanning og drift av ”Hans Brattström” som Universitetet i Bergen eier. Samarbeidet med Universitetet i Tromsø om bruk av forskningsfartøyet ”Jan Mayen” fortsetter fram til leieavtalen går ut i 2012.

Forskningen er styrende for driften av forskningsfartøyene, jf. nærmere omtale under kap. 1020. Bruk av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging slik at personell fra andre institusjoner kan delta på planlagte tokt.

Mål og prioriteringer

Forskningsfartøyene skal være plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse og studier av geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell og beskyttelse av det ytre miljø.

Samarbeidet med andre institusjoner om nasjonal toktkomité og felles instrumentpool videreføres. Det er et mål å inngå ytterligere samdriftsavtaler for fartøyer og/eller vitenskapelige instrumenter med andre statlige institusjoner.

Resultater 2009–2010

Forskningsfartøyene er viktige i overvåkinga av ressursene og miljøforholdene i våre havområder. Havforskningsfartøyene har høy utnyttelsesgrad med mellom 250 og 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Havforskningsinstituttet har i perioden 2009–2010 gjennomført de planlagte toktaktivitetene så godt som fullt ut. ”Johan Hjort”, ”G.M. Dannevig” og ”Håkon Mosby” har gjennomgått betydelig oppgradering og vedlikehold.

Samarbeidet i Nasjonal toktkomité og instrumentpool ble videreført i perioden. Forprosjektering av et isgående forskningsfartøy har vært en viktig oppgave i 2009 og 2010.

Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen har siden 2007 vært medlemmer av Ocean Facilities Exchange Group (OFEG) som driver med byttehandel av fartøytid, vitenskapelige instrumenter og instrumentpersonell. Norge har som en del av medlemsskapet i OFEG kunne benytte britiske fartøyer til norske oppgaver og norske fartøyer har gjennomført tokt for tyske forskere.

Havforskningsinstituttet har i 2009 og 2010 hatt presidentvervet i det europeiske informasjonssenteret for marin forskning og teknologi EurOcean. Informasjonssenteret har så langt arbeidet mest med innsamling og distribusjon av informasjon om europeisk marin forskningsinfrastruktur, høyere utdanning innen marine fag og europeiske marine forskningsprosjekter. Havforskningsinstituttet har i 2009 også deltatt i ledelsen av EU-prosjektet Eurofleets, som arbeider for bedre integrasjon og utnyttelse av europeisk marin forskningsinfrastruktur.

Havforskningsinstituttet brukes som rådgiver både nasjonalt og internasjonalt. Instituttet har i 2009 og 2010 blant annet støttet Kystverket i deres forprosjektering av nye fartøyer og bistått National Science Foundation i USA med prosjektering og prosjektoppfølging av nytt isgående forskningsfartøy til University of Alaska.

Budsjettforslag 2011

Kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene

Kap. 1022 NIFES

Innledning

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES er myndighetenes forsknings- og kompetansesenter innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. Instituttets virksomhet skal ha sin basis i forskning og utvikling og omfatter analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner knyttet til analysemetoder.

NIFES er et forvaltningsorgan knyttet til Fiskeri- og kystdepartementet. Når inneværende funksjonsperiode går ut 31. desember 2010 avvikles instituttets styre. Fra 1. januar 2011 opprettes et faglig råd knyttet til instituttet. Departementet vurderer hvordan dialogen med næring, forvaltning og utdanningsinstitusjoner kan ivaretas i en ny modell.

NIFES er lokalisert i Bergen og har 134 ansatte per 1. mars 2010.

Forskning knyttet til havbruksernæring og trygg og sunn sjømat er viktige forutsetninger for å sikre framtidige rammebetingelser for sjømatnæringa. Forskningen til NIFES er sentrert om bærekraftig matproduksjon, sjømatovervåking og konsekvenser av miljøforurensninger og sjømat og helse. NIFES bidrar med forvaltningsstøtte som er et viktig grunnlag for regelverksutforming nasjonalt og internasjonalt.

Forskningsaktiviteten til NIFES er delt inn i fire programmer, som omfatter forskning og dokumentasjon i spennet fra råvarer til virkninger på fisk og folks helse. De fire programmene er Program for akvakulturernæring, Program for overvåking, Program for trygg sjømat og Program for sjømat og helse.

Program for akvakulturernæring utvikler kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av alternative fôrressurser. Programmet skal også gi kunnskap om hvordan oppdrettsfiskens helse påvirkes av ernæring, blant annet når det gjelder motstandsdyktighet mot sykdom.

Program for overvåking har som hovedoppgave å overvåke nivåene av fremmedstoffer av fisk og annen sjømat, både villfangede og oppdrettede arter. Forskningen omfatter både kjemiske og mikrobiologiske komponenter og parasitter av betydning for sjømattrygghet.

Program for trygg sjømat omfatter forskning på naturlig forekommende stoffer, fremmedstoffer og tilsetningsstoffer i fôr og fôrvarer som kan påvirke mattryggheten. Forskningen dekker både forhold som har betydning for konsumentenes helse og forhold knyttet til dyrevelferd.

Program for sjømat og helse har som hovedoppgave å dokumentere og formidle helsevirkningene av å spise sjømat og marine næringsstoffer.

NIFES har et omfattende nettverk av samarbeidende fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Samhandling med andre lands forskningsinstitusjoner og matmyndigheter er viktig for å sikre markedsadgang for norsk sjømat.

Mål

Hovedmål

NIFES skal være en ledende kunnskapsleverandør innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat nasjonalt og internasjonalt.

Delmål

NIFES skal

• gi forskningsbasert forvaltningsstøtte til norske myndigheter, som gir et best mulig grunnlag for risikovurderinger av sjømattrygghet, kostholdsråd og fastsetting av regelverk nasjonalt og internasjonalt

• bidra til en bærekraftig utvikling av sjømatproduksjonen

• bidra til å dokumentere helsevirkningene av å spise sjømat og marine næringsstoffer

• bidra til høyere utdanning og forskerrekruttering innen sine fagområder

• sørge for god og tilpasset forskningsformidling til forvaltning, næringsliv og allmennhet

Prioriteringer 2011

Akvakulturernæring

Tilgang på tilstrekkelige mengder fôr er en forutsetning for videre utvikling av havbruksnæringa. På grunn av begrensninger i tilgangen på fiskemel og fiskeolje til fôrproduksjon har næringa tatt i bruk plantebaserte alternativer. Kunnskap om hvilke råstoffsammensetninger som gir riktig balanse av næringsstoffer er avgjørende for å sikre god fiskehelse, velferd og utvikling og ikke minst at produktet er sunt og trygt for mennesker.

NIFES vil arbeide videre med problemstillinger rundt bruk av genmodifisert mais og helseeffekter hos fisk, blant annet studier for å se om det kan være noen overføring av effekter fra foreldregenerasjon til neste generasjon.

Instituttet vil gjennomføre studier for å vurdere hvordan fôr kan tilpasses slik at laksen blir i bedre stand til å tåle økt vanntemperatur og forsuring.

Leppefisk brukes til å bekjempe lakselus. NIFES vil arbeide med å finne riktig næringsstoffanrikning av levende fôr til leppefisk.

Overvåking

NIFES vil også i 2011 samarbeide med sjømatnæringa for å kartlegge innholdet av fremmedstoffer i viktige fiskearter i områdene der de fiskes kommersielt for å danne grunnlag for en mer målrettet overvåking i framtida. Basisundersøkelsene for makrell, torsk (inkludert kysttorsk og nordsjøtorsk), nordsjøsild og sei nord for 62°N blir ferdige i 2011.

På bakgrunn av basisundersøkelsene for norsk vårgytende sild (NVG-sild) og blåkveite tas det sikte på at NVG-sild overvåkes hvert tredje til femte år, mens blåkveite overvåkes hvert år. Mattilsynets overvåkings- og kartleggingsprosjekter, som i stor grad er forpliktelser etter EØS-avtalen, vil være prioritert også i 2011. NIFES vil også bidra i oppfølging av forvaltningsplaner etter vannforskriften.

NIFES vil bidra i arbeidet med forvaltningsplaner, bl.a. for Norskehavet, Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og for Nordsjøen.

NIFES undersøkte i 2009 et utvidet prøveantall av oppdrettsfisk for rester av aktuelle lusemidler, uten å finne rester over tillatte grenseverdier. Dette vil følges opp med undersøkelser av forekomster av slike rester i villfauna ved anlegg der fisken er under medisinering.

Trygg sjømat

Kunnskap om hvordan miljøgifter og andre fremmedstoffer tas opp og omsettes i fisken, og i menneskene som spiser den, er nødvendig for å utvikle et riktig regelverk for grenseverdier av fremmedstoffer i mat, og er særlig prioritert. Det vil bli lagt vekt på bromerte flammehemmere, kvikksølv og syntetiske antioksidanter i fôrvarer.

Det vil bli lagt vekt på å øke kunnskapen om hvordan risikobildet endres ved økt bruk av planteråvarer i fiskefôr, og betydningen for sjømattryggheten. Dette omfatter blant annet betydning for fiskens og forbrukerens helse av rester av plantevernmidler i fiskefôret.

Det er et behov for mer kunnskap om interaksjoner mellom miljøgifter og næringsstoffer i sjømaten.

Sjømat og helse

Dokumentasjon av helsevirkninger av å spise sjømat er viktig for å kunne gjøre balanserte risikovurderinger og gi riktige kostholdsråd. Det er en krevende forskningsoppgave å dokumentere helsevirkningene av å spise selve sjømaten og ikke bare enkeltkomponenter, eksempelvis Omega3-fettsyrer.

NIFES gjennomfører spiseforsøk med sjømat for å dokumentere helsevirkninger av sjømatkonsum knyttet til forebygging av fedme, diabetes type 2, beinskjørhet og mental helse.

Arbeidet med dokumentasjon av effekten av sjømat på gravide vil bli videreført.

Resultater 2009–2010

Tabell 6.8 viser en oversikt over regnskapet til NIFES for 2009, fordelt på forskningsområder. Figur 6.3 viser det relative forholdet mellom instituttets ulike inntektskilder for 2009.

Publisering og formidling

Akvakulturernæring

Fiskefôr der planteoljer er eneste oljekilde i fôret kan føre til grå stær hos oppdrettsfisken, dersom fisken samtidig opplever stress eller holdes under ugunstige miljøbetingelser. Under normale oppdrettsbetingelser vil en riktig blanding av planteoljer kunne gi like god fiskehelse som fiskeolje. NIFES har funnet at bruken av planteoljer i fôret ikke har sammenheng med utvikling av betennelsesrelaterte beindeformiteter, som er et tilbakevendende problem i oppdrett av laks.

En stor del av fôralternativene soya og mais er genmodifiserte. Så langt viser forskningen at genmodifisert soya av typen Round up Ready er en like trygg fôringrediens for fisken som ikke-modifisert soya. Bruk av genmodifisert mais i laksefôr har gitt indikasjon på dårligere appetitt, lavere vekst og redusert stressmotstand. Studier er derfor i gang for å undersøke nærmere hvilke virkninger den genmodifiserte maisen har på laksens helse

Et utbredt problem i torskeoppdrett i dag er deformiteter og dødelighet knyttet til feilernæring tidlig i utviklinga. I 2009 har NIFES jobbet videre med å kartlegge ernæringsbehovet til torsk. Bedre overlevelse og mindre forekomst av deformiteter er funnet hos torskelarver som har fått riktig mengde jod og selen.

Overvåking

I 2009–2010 ferdigstilte instituttet en omfattende basisundersøkelse for blåkveite. Resultatene viste overskridelser av grenseverdiene for dioksiner og dioksinlignende PCB i enkelte prøver tatt ved posisjoner nordvest for Trænabanken og i Eggakanten utenfor Lofoten. Instituttet har i tillegg gjennomført basisundersøkelser for makrell, torsk og nordsjøsild.

Stikkprøvebasert overvåking av fremmedstoffer er gjennomført for polartorsk, reker, lodde og atlantisk torsk i tilknytning til arbeidet med oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det er også gjort stikkprøver av fremmedstoffer i oppdrettslaks. Både disse resultatene og resultatene fra basisundersøkelsene legges inn i den søkbare databasen Sjømatdata som finnes på NIFES’ hjemmeside.

NIFES deltar i Kystverkets overvåkningsgruppe og undersøker innholdet av miljøgifter i ulike arter fanget på og i nærheten av vrak, blant annet overvåking av kvikksølv i brosme og krabbe rundt vraket av U-864 ved Fedje. NIFES har også gjort faglige vurderinger av mattrygghet i forbindelse med oljeutslipp fra skipene Full City utenfor Langesund og Petrozavodsk ved Bjørnøya.

NIFES har gjennomført flere overvåkingsprogrammer for Mattilsynet i 2009, som ledd i Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. NIFES gjennomfører også overvåking av parasitter i pelagisk fisk.

Trygg sjømat

Flere av dagens øvre grenseverdier for fremmedstoffer i fôr til fisk baserer seg på fôringsforsøk med landdyr og ikke fisk. Dette begrenser bruken av planteråstoff i fôr til fisk. NIFES har undersøkt effekten av plantevernmiddelet endosulfan i fôr til laks. Undersøkelsen har gitt grunnlag for en anbefaling fra Norge til EU-kommisjonen om å øke grenseverdien for endosulfan i fiskefôr.

Studier som sammenligner fôr basert på renset fiskeolje tilsatt vitaminer og urenset fiskeolje, viser at nivået av fremmedstoffer i laks fôret med renset fôr blir betydelig redusert og er på nivå med det som er funnet i mager fisk som torsk eller i storfekjøtt.

Hovedkilden for kvikksølv i kostholdet er inntak av fisk, men sjømat er samtidig en viktig kilde for nødvendige fettsyrer, mineraler og vitaminer. Det er gjennomført forsøk for å undersøke om en av omega-3-fettsyrene kunne motvirke virkninger av kvikksølv på nervesystemet hos mus. Resultatene viste at kvikksølvopptaket i hjerne til mus ble bremset opp når omega-3 var til stede, og atferden var bedre.

Sjømat og helse

Studier viser at raffinert lakseolje bedrer reguleringen av blodsukkeret hos rotter. I flere forsøk med rotter er det vist at fiskeproteiner bedrer reguleringen av blodsukkeret. Samlet sett indikerer dette at marine proteiner kan forebygge utvikling av fedme og type 2 diabetes hos rotter.

NIFES har gjennomført et spiseforsøk hvor målet var å undersøke om inntak av laks to ganger i uka kan påvirke beinomsetning hos kvinner etter overgangsalderen, og om effekten er bedre eller dårligere enn ved behandling med kosttilskudd. Resultatene blir ferdigstilt i 2010 og vil bidra til å dokumentere om sjømat kan forebygge beinskjørhet.

NIFES er med i et internasjonalt samarbeidsprosjekt hvor målet er å kartlegge om ernæringsstatus hos mødre påvirker risikoen for å utvikle fødselsdepresjon.

Budsjettforslag for 2011

Kap. 4022 NIFES

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Spesielle driftsutgifter (jf. post 21)

Det ble over statsbudsjettet for 2010 avsatt en engangsbevilgning på totalt 15 mill. kroner til forskning og overvåking mv. for gjennomføring og oppfølging av Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Midlene, som ble avsatt med 8 mill. kroner til Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1023 post 21) og 7 mill. kroner til Miljøverndepartementet, er blitt fulgt opp i samarbeid mellom fiskeri- og miljøvernmyndighetene.

Fiskeri- og kystdepartementet har prioritert hovedområdene genetisk interaksjon og rømming, forurensning/utslipp og lakselus og prosjekter og forskningsaktiviteter som særlig gir resultater som kan brukes av forvaltningen på kort sikt. Det er tildelt 3 mill. kroner til Havforskningsinstituttet for å studere virkning av innblanding av oppdrettsfisk på gyteplassene og utvikle indikatorer for rømming. 4 mill. kroner er tildelt Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet for å studere bestandseffekter av lakselus på villaks og sjøørret, utvikle metoder for å vurdere forholdet mellom lakselus i oppdrett og på villfisk og overvåke og studere utvikling av resistens mot lusemidler. I tillegg er det tildelt 1 mill. kroner til Havforskningsinstituttet for å styrke kunnskapen om regionale tålegrenser i fjordområder og utvikle av indikatorer for utslipp fra oppdrettsanlegg.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Mål og prioriteringer

Norges forskningsråd mottar tilskudd fra i alt 16 departementer.

Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. Systemet ble tatt i bruk fra og med budsjettåret 2010. Målstrukturen består av et overordnet mål som er operasjonalisert i tre mål med tilhørende delmål. Basert på disse målene er det utviklet et sett med styringsparametre som vil være grunnlaget for Forskningsrådets rapportering til departementene. Departementene vil i samarbeid med Forskningsrådet utvikle det nye MRS-systemet videre.

Målene for departementenes tildelinger er som følger:

Overordnet mål:

Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

• Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet.

• Mål 2: God ressursutnytting og formålstjenlig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet.

• Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet.

For nærmere omtale av systemet og målene, se kap. 5, Forskning og utvikling i Prp. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet.

I tråd med Fiskeri- og kystdepartementets overordnede strategi skal tilskuddet til Norges forskningsråd bidra til

• at den ressurs- og miljørettede forskningen gir et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

• kunnskap om havets rolle i klimautviklinga, om klimaendringene og hvordan endringene påvirker sjømatnæringa

• at havbruksnæringa utvikles på en miljømessig bærekraftig måte

• kunnskap om de balanserte helsemessige virkningene av å spise sjømat

• at den nærings- og markedsrettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom næringsutvikling, nyskaping og markedsorientering

• at forskning og utvikling innenfor havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren, og bidrar til å utvikle teknologi, organisering og rammebetingelser

De prioriterte satsingsområdene og programmene i 2010 videreføres i 2011. Det internasjonale forskningssamarbeidet og forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene skal prioriteres.

Basisbevilgninger til forskningsinstitutter

Et nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren ble innført fra 2009. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet er felles ansvarlige departement for primærnæringsarenaen, som omfatter Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet. Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning går til Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk og fiskehelse i Veterinærinstituttet.

Den statlige basisfinansieringa av forskningsinstituttene består av grunnbevilgning og strategiske bevilgninger. Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del. Inntil 30 pst. av basisbevilgningen på fordelingsarenaen for primærnæringsinstituttene skal brukes til strategiske instituttbevilgninger, for å ivareta langsiktig kompetanseheving og kunnskapsoppbygging ved instituttene. Det ble bestemt at nye strategiske satsinger først skulle lyses ut når alle instituttene på arenaen hadde avsluttet de vesentligste kontraktene om strategiske instituttprogram fra den tidligere ordninga.

I 2010 er 2,5 pst. av eksisterende grunnbevilgning blitt omfordelt etter oppnådde resultat. Samme andel av grunnbevilgningsramma for primærnæringsinstituttene skal benyttes til resultatbasert omfordeling i 2011. Omfordelingsandelen skal bli vurdert på nytt i 2012.

Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet foreslår at nåværende ordning for strategiske instituttbevilgninger forlenges, og at det tas stilling til innretting på eventuell ny strategisk ordning for primærnæringsarenaen i 2012.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at Norges forskningsråd fortsatt tildeler midler til strategiske satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES.

Resultater 2009–2010

Strategisk arbeid

Forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene er prioritert i 2009. Den økte bevilgningen til marin bioteknologi og bioprospektering ga et betydelig løft innenfor forskning i nordområdene. Det er satt i gang grunnleggende forskning for bedret forståelse av det marine miljø og forhold knyttet til hav og klima. Det strategiske instituttprogrammet ved Havforskningsinstituttet innen fjordøkologi (Hardangerfjorden og Porsangerfjorden) ble videreført i 2009. Det ble satt av 1 mill. kroner til sekvensering av laksens genom, og arbeidet ble satt i gang som et trilateralt samarbeid mellom Canada, Chile og Norge.

Internasjonalisering

EU-samarbeidet

Gjennom deltagelse i Marine Board – European Science Foundation har Forskningsrådet arbeidet for å påvirke den maritime politikken og for å realisere marin og maritim forskning som en tverrgående aktivitet i 7. rammeprogram. Arbeidet har blant annet ført til at 7. rammeprogram i utlysningen for 2010 planlegger en ny stor tverrfaglig utlysning med tittel The Oceans of Tomorrow. Norge har fulgt opp European Maritime Policy i 2009 ved å forberede forslaget til et Joint Programming Initiative (JPI) Healthy and Productive Seas and Oceans. JPI-en ble lansert januar 2010.

Øvrig internasjonalt forskningssamarbeid

Med basis i den norsk-indiske samarbeidsavtalen er det etablert forskningsprosjekter innen fiske- og dyrevaksiner på norsk og indisk side. Sammen med andre relevante prosjekter utgjør dette en klar styrking av forskningen om immunologi og fiskevaksiner. Forskningssamarbeidet mellom Norge, USA og Canada innenfor havbruk ble videreført i 2009. Forskningsrådet har i 2009 videreført det nordiske forskningssamarbeidet innenfor fiskeri.

Innen det bilaterale samarbeidet er det satsinger knyttet til bioprospektering, marin forskning, havbruk og Russlandssamarbeid som del av nordområdearbeidet.

Forvaltningsrettet forskning

Ressurs- og miljøforskning og forskning på økosystemet

Gjennom programmet Havet og kysten har Norges forskningsråd også i 2009 finansiert arbeidet med å utvikle metoder og modeller som gir en mest mulig sikker bestandsfastsetting og effektiv overvåking av de marine ressursene og et bedre grunnlag for forvaltningsplaner for havområdene.

Gjennom programmet er det framskaffet kunnskapsgrunnlag innen oljerelatert forurensing og annen menneskeskapt forurensning som PCB og bromerte flammehemmere. Videre er det utført virkningsstudier av naturinngrep som høsting av tareskog, fiskeoppdrett og eutrofiering.

Forskningsrådet har i 2009 finansiert forskning på fiskeribiologiske målemetoder, utvikling av mer miljøvennlige fangstformer og forvaltningsmodeller i et samfunnsperspektiv. Innenfor kommersielle fiskeslag har forskningsaktiviteten vært rettet mot artene norsk vårgytende sild, arktisk torsk og atlantisk makrell. Videre er det gjort flere studier av plankton og tidlige livsstadier av fisk som gir et bedre grunnlag for en økosystembasert forvaltning. Det er gjennomført noen prosjekter innenfor mer grunnleggende marin biologi og økologi, med vekt på taksonomi, økosystemer og nye målemetoder. I tillegg er det gjennomført prosjekter som har gitt vesentlig informasjon om sjøpattedyr og sjøfugl, særlig knyttet til nordområdene.

Forvaltningsrettet havbruksforskning – miljø, fiskehelse og fiskevelferd

Miljøforskningen skal sikre grunnlaget for at all produksjon og alle produkter utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. Det gjennomføres forskning for å studere virkninger av rømt fisk på ville bestander både for laks og torsk. Problemer knyttet til lakselus økte i løpet av 2009. Forskning for å framskaffe kunnskap som kan redusere problemene med lakselus er høyt prioritert. Det ble derfor tildelt midler til flere lakselusprosjekter i 2010, blant annet en kunnskapsplattform ved Havforskningsinstituttet for forebygging og behandling av lakselus. Til sammen er det tildelt 26 mill. kroner til denne fireårige satsingen, som er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen. Kunnskapsplattformen skal bl.a. utvikle epidemiologiske modeller som skal brukes til å få bedre kunnskap om utbredelsen av lakseluspopulasjoner i norske farvann. Utvikling av vaksiner og nye farmasøytiske hjelpemidler vil også være en viktig del av arbeidet ved kunnskapsplattformen.

Forskning om fiskehelse har stor oppmerksomhet. Det inkluderer forskning for å forebygge og bekjempe sykdommer som IPN, ILA, PD, CMS, HSMB, Francisellose, vintersår og lakselus, og også forskning på temaer innenfor immunologi, diagnostikk og vaksinologi. Havbruksprogrammet har etablert en kunnskapsplattform innenfor fiskehelse, Platform for viral aquamedicine, som er tilknyttet Veterinærinstituttet i samarbeid med flere andre miljøer. Gjennom denne plattformen, samarbeidet Norge – India om fiske- og dyrevaksiner og andre prosjekter og programmer er det for de nærmeste åra lagt opp til en betydelig innsats på forskning innenfor fiskehelse. Resultatene fra forskningen bidrar allerede til raskere diagnostisering og økt kunnskap om ulike sykdommer, noe som har gitt grunnlag bl.a. for mer presise tiltak i bekjempelse av Francisellose og PD.

Havbruksprogrammet støtter flere prosjekter både innenfor grunnleggende kunnskap og mer anvendt forskning med sikte på å utvikle objektive kriterier og metoder for å evaluere fiskevelferd og for å forbedre transport- og slaktemetoder for fisk.

Forskning og overvåking knyttet til sjømattrygghet og kvalitet

Økende bruk av alternative fôrressurser fører til spørsmål om hvordan dette påvirker fisken som mat. Norges forskningsråd finansierer forskning på sammenhengen mellom fôr og sjømatens helsevirkninger. Blant annet ser en studie på om inntak av laks fôret med dietter basert på planteproteiner og vegetabilske oljer fremdeles beskytter mot utvikling av hjerte- og karsykdommer og fedme.

Forskning knyttet til sjømat og human ernæring

Økt kunnskap og bevissthet hos forbrukeren om inntak av sjømat som forebyggende tiltak mot sykdom gir store muligheter for sjømatnæringa. Det er behov for forskning om hvordan genetiske og fysiologiske egenskaper, ulike produksjonsregimer og fôrets sammensetning påvirker produktkvaliteten. Forskningsrådet finansierer forskning for å framskaffe grunnleggende kunnskap om hvilke faktorer under oppdrett, slakting, transport, håndtering og prosessering av villfanget og oppdrettet fisk, som har betydning for sensorisk og ernæringsmessige kvalitet.

Det har i 2009 vært flere prosjekter knyttet til dokumentasjon av de helsefremmende virkningene av omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Det pågår også et prosjekt med olje fra raudåte, som har bekreftet tidligere indikasjoner på oljens evne til å regulere nedbryting av fett og diabetes. Det undersøkes om omega-3 i andre produkter eller i kosttilskudd er like bra som omega-3 i fisk. I tillegg undersøkes eventuelle negative helsevirkninger av harsk fiskeolje.

Forskning knyttet til havner og infrastruktur for sjøtransport

I et prosjekt om transport av farlig gods på vei, sjø og bane er det utviklet en modell for beregning av samlet risiko ved bruk av ulike transportformer.

MAROFF, Forskningsrådets maritime program, har prosjekter som retter seg mot fartøy som brukes i fiskeri- og havbruksnæringa og utvikling av fiskeriteknologi og havbruksteknologi med utgangspunkt i leverandørindustrien til disse næringene. Programmet støtter også flere prosjekter av forvaltningsrettet karakter innenfor Kystverkets ansvarsområde, som gjelder sjøsikkerhet, farleier og havner og oljevernberedskap. Det er blant annet utviklet en dynamisk risikomodell for forebygging og overvåking av seilas i områder med is. En modul for oljevernberedskap i islagte områder er utviklet. Reduksjon av utslipp til sjø og luft fra alle former for skipsfart er programmets hovedprioritering. NO_x-utslippene og gift fra bunnstoff i fiskeflåten reduseres på like linje med i offshoreflåten og handelsflåten.

Næringsrettet forskning og utvikling

Næringsrettet havbruksforskning

En viktig del av den næringsrettede forskningen er utvikling av nye arter i oppdrett. Den siste tida har forskningen i hovedsak vært rettet mot torsk, men også forskning rettet mot arter som kveite, skjell og hummer er aktuelt. Ei viktig utfordring er å hindre rømming fra anleggene, og havbruksprogrammet har etablert en kunnskapsplattform for miljøvennlig teknologi og forbedring av rutiner for drifting av anlegg for laks og torsk. Leppefisk (berggylte) har vært brukt som lusespiser i lakseoppdrett i mange år. Ved riktig bruk er den en økonomisk og miljøvennlig metode i kampen mot lakselusa. Gjennom et nylig avsluttet prosjekt er det vist at oppdrettet berggylt egner seg som lusespisere. Resultatene videreføres i et nytt prosjekt, der bedrifter og FoU-miljøer går sammen om å videreutvikle kommersiell oppdrett av berggylte som rensefisk for å holde kontroll med lakselus ved lakseoppdrett.

Forskning for markedsretting, nyskaping og nye teknologier i marin sektor

For å bidra til økt verdiskaping basert på norsk fiskeråstoff, er det bygget kunnskap om nye teknologier for høykvalitetsprodukter, økt holdbarhet og energivennlig og bærekraftig produksjon.

Innenfor markedsforskning ble det i 2009 startet et nytt, stort prosjekt som skal følge institusjonell utvikling i sentrale markeder og samarbeidsområder innenfor EU, Kina og USA. Det har vært arbeidet for å styrke forskning innenfor naturbasert reiseliv med utgangspunkt i kystens ressurser.

MAROFF-programmet har finansiert flere prosjekter innenfor fiskeri- og havbruksteknologi, bl.a. innen frakt, transportsystem, elektronisk merking av oppdrettsanlegg, prosesstyring av operasjoner i havbruk og ny fangstteknologi.

Fiskeri- og kystdepartementets midler til programmet FORNY – kommersialisering av forskningsresultater – har inngått i FORNYs verifiserings- og infrastrukturmidler.

I Skattefunn-porteføljen er det i 2009 i alt 425 aktive prosjekter innenfor sektoren Marin/sjømat, en nedgang på 23 prosjekter fra 2008. Disse prosjektene har i 2009 et samlet totalbudsjett på 895 mill. kroner, og de har budsjettert med kjøp av tjenester fra godkjent FoU-institusjon i 2009 på knapt 120 mill. kroner. I de 425 prosjektene er det budsjettert med en skattelette på 167 mill. kroner. De aktive marine prosjektene utgjorde 11,9 pst. av alle aktive Skattefunn-prosjekter i 2009. 2/3 av de nye marine prosjektene er knyttet til havbruk.

Høsten 2008 fikk Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) midler fra Norges forskningsråd for å kartlegge torskens genom. I samarbeid med GenoFisk-konsortiet har forskere ved CEES i løpet av 2009 greid dette. Det kartlagte genomet gjør at det blir lettere å identifisere hvilke gener og genetisk variasjon som styrer viktige egenskaper hos torsk. Oppdrett av torsk er i en begynnerfase, og kartlegging av torskegenomet er et skritt på veien til effektiv utvikling av torsk som er tilpasset oppdrett.

Basisbevilgninger og instituttarbeidet

Innenfor departementets ansvarsområde har Forskningsrådet i 2009 hatt basisbevilgningsansvar for Nofima AS og Sintef Fiskeri og havbruk AS. I tillegg har Forskningsrådet tildelt strategiske instituttprogrammer til Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet.

For 2009 ble en vekstramme på 3 mill. kroner (herav 1,5 mill. kroner fra Fiskeri- og kystdepartementet og 1,5 mill. kroner fra Landbruks- og matdepartementet) fordelt etter det resultatbaserte systemet til de sju instituttene på areaen. Forpliktelser til igangværende strategiske instituttprogrammer (SIP) ble videreført innenfor rammene av den samlede basisbevilgning for det enkelte institutt.

Havforskningsinstituttet og NIFES er foreløpig ikke en del av det nye finansieringssystemet, men ordninga med strategiske instituttprogrammer til disse to instituttene er videreført i 2009.

Det ble ikke igangsatt nye strategiske instituttprogrammer i 2009.

Veterinærinstituttet (jf. post 51)

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt, og har det nasjonale ansvaret for rådgiving knyttet til fiskesykdommer og algetoksiner. Instituttet vil sammen med Mattilsynet bidra til god beredskap mot alvorlige sykdommer hos fisk, krepsdyr og bløtdyr. Gjennom landsdekkende diagnostikk, helseovervåking, forskning og rådgivning vil Veterinærinstituttet bidra til å forebygge, oppklare og håndtere sykdommer hos akvatiske dyr i ville bestander og i oppdrett.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer, og internasjonalt referanselaboratorium utpekt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) for fiskesykdommene infeksøs lakseanemi (ILA) og Gyrodactylus salaris. Økt havbruksproduksjon, effektivisering og større produksjonsenheter gir nye utfordringer innen fiskehelse.

Mål og prioriteringer

Veterinærinstituttet vil legge vekt på å framskaffe grunnleggende kunnskap om viktige tapsbringende sykdommer som kan forekomme i oppdrett og hos villfisk, og bidra med kunnskap for effektiv forebygging av sykdom og forutseende beredskap. Videreutvikling av epidemiologisk kunnskap, metoder for risikovurdering og verktøy for modellering av sykdomsspredning mellom fisk i oppdrett og mellom oppdrettfisk og ville bestander vil bli prioritert, for å gi næring og forvaltning bedre grunnlag for å forebygge sykdom og gjennomføre tiltak ved sykdomsutbrudd.

Veterinærinstituttet vil prioritere kunnskapsutvikling for å bidra til at målet i regjeringas strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring om at sykdom i oppdrett ikke har bestandsregulerende virkninger på villfiskbestander, kan nås.

Veterinærinstituttet vil supplere Havforskningsinstituttets kompetanse innen fiskevelferd ved å videreutvikle sin kompetanse knyttet til fiskevelferd ved sykdom. Veterinærinstituttets funksjon som sekretariat for Norecopa, som arbeider for alternativer til bruk av fisk som forsøksdyr, videreføres.

Veterinærinstituttet vil videreutvikle kompetansen som er nødvendig for å støtte Mattilsynet i arbeidet med å sikre at skjell som omsettes på det norske markedet eller eksporteres ikke inneholder algegifter.

Instituttet vil arbeide for å styrke sin forskning på fiskehelse, bl.a. ved å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet, samtidig som samarbeid med nasjonale universiteter og relevante forskningsinstitusjoner som NIFES, Havforskningsinstituttet og NOFIMA Marin skal videreutvikles. Veterinærinstituttet vil drive aktiv kommunikasjon og målrettet informasjon for å spre kunnskap om fiskehelse og forebygging av sykdomsproblem.

Veterinærinstituttet vil yte tjenester og bidra med kunnskap som medvirker til bærekraftig sjømatproduksjon gjennom et diagnostisk tilbud og med faglige råd og utredninger til myndigheter, næringsorganisasjoner og enkeltaktører.

Veterinærinstituttet har satt i gang en organisasjonsutviklingsprosess. Instituttet forbereder flytting til Ås, og vil i planlegginga særlig legge vekt på å styrke fagområdene fiskehelse og sjømattrygghet.

Resultatrapport 2009–2010

Oppgavene innenfor beredskap, diagnostikk, helseovervåking og rådgivning til forvaltningen har økt i 2009. Veterinærinstituttet har hatt en vekst i aktiviteten innenfor dette området på i underkant av 20 pst. de siste to åra. Det er spesielt oppklaring av helseproblem hos oppdrettsfisk og løpende rådgivning og risikovurderinger for Mattilsynet som har økt. Medarbeidere ved Veterinærinstituttet har bidratt til Vitenskapskomiteen for mattrygghet sine risikovurderinger.

Veterinærinstituttet ble i mai 2010 utnevnt til OIE Collaborating Centre for Aquatic Epidemiology and Risk Assessment i samarbeid med Atlantic Veterinary College Centre, Canada. Et formalisert samarbeid med OIE og det kanadiske miljøet vil gi Veterinærinstituttet et betydelig internasjonalt kontaktnett innenfor den internasjonale forskningen og utviklinga av akvakulturnæringa.

Innenfor fiskehelse har det overordnete målet vært å framskaffe mer kunnskap om alvorlige tapsbringende sykdommer hos laks, marine arter i oppdrett og villfisk. For å kunne utvikle mer effektive helseforebyggende tiltak, har instituttet lagt vekt på forskning om sykdommers årsak, utvikling, forekomst og risikofaktorer. I tillegg har utviklinga av modeller for sykdomsspredning bidratt til at forvaltning og næring har fått bedre grunnlag for de tiltakene som settes i verk ved sykdomsutbrudd. Viktige innsatsområder innen fiskehelse har vært lakselus, virussykdommene infeksiøs lakseanemi (ILA) og pankreassykdom (PD) og saprolegniose (soppsykdom hos laks i ferskvannsfasen). I forbindelse med lakselus har Veterinærinstituttet deltatt i vurderinger av tiltak som forebygger spredning og skaper kontroll med infeksjonsbelastningen. Dette skjer ved synkronavlusing, brakklegging av områder, vurdering av tiltaksgrenser og registreringer og utvikling av overvåkingsprogram for resistens mot behandlingsmidler. I samarbeid med næringa og Mattilsynet er det utviklet en ny og oppdatert terapirettleder for havbruksnæringa til bruk i forbindelse med bekjempelse av lakselus.

Veterinærinstituttet har prioritert arbeidet med å utvikle, implementere, kvalitetssikre og akkreditere laboratoriemetoder.

Veterinærinstituttet har utviklet en kartløsning som er tilgjengelig for Mattilsynet og som viser forekomst av ILA og PD. En lignende løsning er planlagt for resistensovervåkinga av lakselus. I samarbeid med andre forskergrupper har Veterinærinstitutttet gjennomført undersøkelser som konkluderer med at horisontal smitte er av stor betydning for spredning av ILA og PD, og at vertikal overføring er en lite sannsynlig smittevei.

På oppdrag for Mattilsynet har Veterinærinstituttet gjennomført overvåkingsprogram for sykdommene VHS og IHN, bakteriell nyresyke og gyrodactylose på laksefisk og bonamiose og marteiliose hos flatøsters. Det er utarbeidet et forslag til overvåkingsprogram for lakselusresistens. Overvåkingsprogrammet for VHS/IHN blir evaluert for å gjøre det mer målrettet og kostnadseffektivt.

Veterinærinstituttet har framskaffet ny kunnskap om algegifter. For første gang er pinnatoksin påvist i norske skjell. Kunnskapen om betydningen av dette toksinet er mangelfull og funnene fra 2009 vil bli fulgt opp med nye studier i 2010.

Salmonella i importert fôr og fôrråvarer har resultert i smittepåvisning i 60 pst. av alle norske fôr- og fiskemelfabrikker. Ny kunnskap om hvordan salmonella etablerer seg og overlever på overflater i biofilm har direkte betydning for utforming av regelverk og bedre og mer kostnadseffektiv salmonellabekjempelse i bedriftene.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Bevilgningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak finansierer tiltak som er gitt særlig prioritet, og som ikke faller naturlig inn under andre budsjettposter. Innsatsen har dels vært organisert gjennom større programmer og dels i form av enkeltprosjekter.

Mål og prioriteringer

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 71 har som mål å

• øke verdiskapinga i sjømatnæringa

• sette næringa bedre i stand til å spørre etter og utnytte FoU-resultater innen marin sektor

• øke sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransportens konkurransefortrinn

• bidra til kunnskapsgrunnlaget for gjennomføringa av Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Fiskeri- og kystdepartementet gir tilskudd til utviklingsprosjekter som bygger opp under departementets strategi og hovedmål.

Det har de siste åra vært avsatt et årlig tilskudd på 3,5 mill. kroner til å fremme forvaltningsrelevant markedskunnskap ved Nofima i Tromsø. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2011.

Det foreslås satt av 3,1 mill. kroner til å videreføre kartlegging av marine naturtyper i kystsona under nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Det vil også bli gitt tilskudd til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, blant annet utredninger som støtter opp under Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Resultater 2009–2010

Samlet disponibelt beløp i 2009 var 25,895 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2009 på 23,3 mill. kroner, og overførte udisponerte midler fra 2008 på 2,595 mill. kroner.

Tilskuddet til program for markedsforskning ved Nofima ble videreført i 2009 og 2010.

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold ble videreført i 2009 og 2010. Ved utgangen av 2010 vil marine naturtyper i om lag 40 pst. av Norges kystsone være kartlagt.

EUs Marco Polo-program skal fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem. Programmet gir økonomisk startstøtte til nye transportløsninger som kan bidra til å overføre transport av gods fra vei til sjø og jernbane. I tillegg kan prosjekter som legger til rette for intermodalitet (kombinerte transportløsninger) og fremmer samarbeid i godstransportnæringa få støtte. Norge har deltatt i programmet siden 2004, og det er vedtatt å delta videre i programperioden 2007–2013 (Marco Polo II). Programmet har en klar internasjonal dimensjon siden det bare er transporter som krysser grenser som får støtte.

Tilskudd til Nofima AS (jf. post 72)

Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som ble opprettet 1. juni 2007. Instituttet har omlag 470 ansatte. Konsernets hovedkontor er i Tromsø. Konsernet har datterselskaper på Ås, i Bergen og i Tromsø.

Nofima eies av Sstaten ved Fiskeri- og kystdepartementet (56,8 pst.), Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning (33,2 pst.) og Akvainvest Møre og Romsdal AS (10 pst.) Det er inngått en intensjonsavtale mellom staten og Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning om et statlig nedsalg, men staten skal fortsatt eie mer enn 50 pst. av Nofima AS.

Nofima blir i 2011 finansiert ved direkte bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet via Forskningsrådet, strategiske instituttprogrammer fra Landbruks- og matdepartementet, langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond. Videre genererer Nofima inntekter fra betalte prosjekter fra norsk næringsmiddel- og sjømatnæring, farmasøytisk industri, oppdrag fra forvaltningen og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra blant annet Norges forskningsråd og EU.

Forskningsaktiviteten i Nofima er delt i fire forretningsområder:

Nofima Marin driver forskning, utvikling, nyskaping og kunnskapsoverføring for den nasjonale og internasjonale sjømatnæringa. Kjerneområdene er avl og genetikk, fôr og ernæring, fiskehelse, effektiv og bærekraftig produksjon, prosess- og produktutvikling av sjømat og marin bioprospektering.

Nofima Mat leverer forskning og rådgiving innen matforedling med sikte på bedre matkvalitet, råvareutnyttelse og ernæring. Kjerneområdene er råvarekvalitet og prosessoptimalisering, trygg og holdbar mat, forbrukerforståelse, mat og helse, industriell gastronomi og innovasjon.

Nofima Ingrediens leverer forskning, analysetjenester og pilotproduksjoner til ingrediens-, havbruks-, næringsmiddel- og farmasøytisk industri. Kjerneområdene er råstoffkunnskap, biproduktutnyttelse, fôr og ernæring og prosessering av ingredienser og fôr.

Nofima Marked er et samfunnsvitenskapelig forretningsområde som tilbyr økonomiske analyser, perspektiv- og foresightanalyser, forbrukerforskning, markedsanalyse og strategisk rådgiving. Videre arbeides det med informasjonslogistikk og sporbarhet.

Mål og prioriteringer

Visjonen for Nofima: Sammen skaper vi verdier, henger sammen med instituttets næringsrettede oppdrag og at Nofima ønsker å ta ut synergier på tvers av fag og bransjer.

Nofimas hovedmål er å bidra til å øke konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien og fiskeri- og havbruksnæringa.

For å nå dette målet må Nofima kunne tilby forskning i verdensklasse og levere tjenester som virker verdiøkende. Forskningen må ta utgangspunkt i næringsutøvernes brukerbehov, og levere ny kunnskap og nye løsninger som industrien kan ta i bruk. Parallelt med dette må instituttet drive langsiktig, kompetansebyggende forskning.

Forskning i Nofima skal bidra til å fremme kundenes konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, produktutvikling og verdiskaping i Norge. Nofima ønsker i større grad å integrere forskning fra blå og grønn sektor og å utnytte kompetanse og metodikk på tvers av tidligere institutt- og sektorgrenser.

En stor del av forskningen som drives av Nofima er definert som nordområderelevant forskning. Forskning i og for nordområdene skal prioriteres i 2011. Det forutsettes at Nofima samarbeider tett med både nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer i institutt-, universitets- og høyskolesektoren. Nofima skal legge vekt på å utvikle et strategisk, faglig og organisatorisk samarbeid med aktuelle fagmiljøer ved universiteter, høyskoler og i instituttsektoren. Viktige siktemål er rasjonell utnyttelse av infrastruktur og grunnleggende kompetansebyggende forskning. Nofima skal videreutvikle samarbeidet med SINTEF Fiskeri og havbruk. Samarbeidet med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter videreføres.

Fiskeri- og kystdepartementets direkte bevilgning

Fiskeri- og kystdepartementets direkte bevilgning til Nofima skal være med å fremme økt verdiskaping i sjømatnæringa.

Tilskuddet skal bidra til satsinger innen følgende områder:

• Forskning som øker tilbudet av fersk og bearbeidet sjømat, og økt verdiskaping gjennom bioteknologi og bioprospektering på restråstoff fra sjømatnæringa.

• Optimal høsting av villfanget fisk med tanke på tilgjengelighet, kvalitet og markedsverdi.

• Gjennomføre driftsundersøkelser i fiskeindustrien.

• Utvikle og lede et nasjonalt senter for fangstbasert havbruk. I samarbeid med næringa skal det utvikles kompetanse på levende fangst, transport og oppforing som kan bidra til å jevne ut sesongsvingninger, øke kvaliteten og bidra til høyere priser i markedet.

• Torskeavlsprogrammet videreføres i sin nåværende form i offentlig regi. Torskeoppdrett har hatt en vanskelig periode med sviktende lønnsomhet i 2009 og 2010. Avl bidrar til å øke veksthastighet og sykdomsresistens, og kan også redusere problemene med kjønnsmodning. Avl er svært viktig med tanke på å snu den negative utviklinga, og gjøre torskeoppdrett til ei lønnsom næring. Stabilitet og langsiktighet i avlsarbeidet er en forutsetning for å oppnå dette.

Eventuelle inntekter fra avlsstasjonen skal gå til drift av stasjonen. Tilskuddet til drift og utvikling av torskeavlsprogrammet foreslås videreført på samme nivå som tidligere år. I den videre drifta av avlsprogrammet må det tas høyde for at næringsmessige, distriktsmessige og miljømessige hensyn skal ivaretas. Den videre utviklinga av avlsprogrammet skal skje i nært samarbeid med forvaltningen og andre forskningsmiljø.

Nofima har et ansvar for å bygge og vedlikeholde datamessige infrastrukturer knyttet til lønnsomhetsanalyser og fangststatistikk. Bevilgningen til industri- og markedsrettet forskning foreslås videreført.

Nofima skal bygge opp kompetanse på informasjonslogistikk og sporing. Konsumenter og handelsledd stiller stadig større krav til produktinformasjon. Sporingssystemer brukes for å tilfredsstille lovverk knyttet til mattrygghet. I økende grad brukes slike systemer også til å gjøre produkter mer attraktive, noe som kan styrke norsk industris konkurransekraft i markedet.

Resultater 2009–2010

Nofima har ansvaret for det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Samlet tilskudd til avlsprogrammet i 2009 var 32,1 mill. kroner. Produksjonen foregår på Kraknes like utenfor Tromsø ved Nasjonal avlsstasjon for torsk. Avlsprogrammet baseres på om lag 200 familiegrupper.

Avl for økt sykdomsresistens er viktig for å redusere omfanget av sykdomsutbrudd i framtida, og gjøre torskeoppdrettsnæringa mer bærekraftig både økonomisk og miljømessig. Nofimas kompetanse på genetiske markører, fiskesykdommer, immunologi og smittetester blir viktige verktøy i arbeidet med å produsere en motstandsdyktig torsk.

Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien. Resultatene av driftsundersøkelsen for 2009 er omtalt i del I, kapittel 4.

Nofima har i 2009 blant annet arbeidet innen produksjonsoptimalisering, fiskesykdommer og fangstbasert havbruk. Dette er områder med stor næringsmessig interesse, og Nofima legger vekt på at forskningen og utviklinga i konsernet skal bidra til å skape en kunnskapsbasert industri med stort potensial for verdiskaping.

I 2009 åpnet Måltidets Hus i Stavanger, et nasjonalt kompetansesenter for mat og måltidsløsninger som bidrar til en viktig kobling mellom næring og forskning. Nofima har vært en sentral aktør i utforminga av senteret.

Nofima har inngått viktige samarbeidsavtaler med både virkemiddelapparat og samarbeidende institutt i 2009, hvorav de viktigste er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Havforskningsinstituttet og Sintef. I tillegg til å forsyne næringslivet med konkrete løsninger, gjør avtalene det mulig å drive bred og langsiktig forskning i et oversiktelig nasjonalt forskningsmiljø der roller og arbeidsområder er klart definert.

Tilskudd til marin bioteknologi mv (jf. post 74)

Posten skal dekke tilskudd til marin bioteknologi og bioprospektering. Bioteknologisk kompetanse og metoder får stadig større betydning for verdiskaping og næringsutvikling i marin sektor. Bioteknologiske metoder brukes blant annet til å overvåke og forstå utviklinga av økosystemer, eksempelvis for å identifisere rømt oppdrettsfisk.

Marin bioprospektering er systematisk leting etter verdifulle, biologisk aktive komponenter fra organismer i havet. Norge forvalter store havområder hvor det trolig finnes tusenvis av marine arter med unike egenskaper som hittil er lite undersøkt. Norges lange tradisjon med å høste biologiske ressurser fra havet og vår kompetanse innen marin og bioteknologisk forskning, gir oss et godt utgangspunkt for marin bioprospektering.

Mål og prioriteringer

Målet med tilskuddsposten er å bidra til å utløse potensialet for næringsvirksomhet med basis i marine biologiske og genetiske ressurser. Midlene på posten skal bidra til å styrke den nasjonale kompetansen innenfor genomforskning av viktige fiskearter og følge opp strategien for marin bioprospektering. Utvikling av infrastruktur som biobanker, forskning og kommersialisering er prioriterte oppgaver.

Genkartlegging (sekvensering) av laks vil være en viktig plattform for videre forskning om avl, vekst, sykdomsmekanismer og resistens, fôrbruk og mulig genetisk interaksjon med villfisk. Norge deltar i et internasjonalt samarbeid med Canada og Chile for å kartlegge laksens genom.

Leting etter og innhenting av interessante marine organismer, oftest i havets ekstreme omgivelser (store dyp, høyt trykk og skiftende lysforhold), kan være svært kostbart og ressurskrevende. Innhentet materiale krever betydelig tilrettelegging i biobanker for at det skal bli tilgjengelig for forskning og næringsutvikling. Innsamling foregår i dag i regi av flere aktører, og det bør tilrettelegges slik at innsamlet materiale blir knyttet sammen og gjøres tilgjengelig for ulike brukere. Dette innebærer at det bør etableres nettverk av marine biobanker med Marbank i en koordinerende rolle. Marbank skal over tid fungere som en nasjonal biobank som kan tilby ulike tjenester, som innsamling og tilgjengeliggjøring av innsamlet materiale og forskningsbistand. Det skal utarbeides retningslinjer for biobanken mht. juridiske forhold, drift og brukere. Marbanks eierforhold og organisasjonsform skal avklares.

Norges forskningsråds store program FUGE (funksjonell genomforskning) skal bidra til å bygge opp nasjonal forskningskompetanse og infrastruktur og skal samarbeide tett med FORNY- programmet (program for forskningsbasert nyskaping) om kommersialisering. Mabit skal videreutvikles for å styrke næringsutvikling i nord. Det skal gis prioritet til innsamling av marine organismer fra nordlige havområder. Betydningen av nasjonalt og internasjonalt samarbeid understrekes.

Tilskuddene fra Fiskeri- og kystdepartementet skal sees i nær sammenheng med øvrige departements bevilgninger til marin bioprospektering for å sikre synergi og en helhetlig oppfølging av regjeringas nasjonale strategi for marin bioprospektering.

Det avsettes også midler til et samarbeidsprosjekt mellom Nofima og SINTEF Fiskeri og havbruk for å styrke samarbeid innen marin bioteknologi.

Det avsettes midler til RUBIN som gjennom sin aktivitet skal bidra til å oppnå høyere utnyttelsesgrad og økt verdiskaping av marine biprodukter.

Resultater 2009–2010

Tilskuddsposten er i 2009 i hovedsak benyttet til å følge opp Fiskeri- og kystdepartementets del av regjeringas strategi for marin bioprospektering.

Det ble i 2009 gitt et tilskudd på 1,5 mill. kroner og i 2010 et tilskudd på 4,5 mill. kroner til Marbank i Tromsø. Tilskuddene skal bidra til å styrke utviklinga av Marbank som nasjonal marin biobank. Marbank har i 2009 samlet inn betydelige mengder marint biologisk materiale fordelt på 290 arter. Nytt i 2009 var innsamling, oppdyrking og isolering av marine mikroorganismer og overtakelse av ansvaret for Norges Fiskerihøgskoles bakteriesamling. Marbank samarbeider nasjonalt og internasjonalt blant annet gjennom det norsk-svenske samarbeidsprosjektet Marzymes og gjennom forskningssamarbeid med Russian Academy of Science.

Det ble tildelt 14 mill. kroner i 2009 og 13 mill. kroner i 2010 til Forskningsrådet ved det store programmet FUGE for å følge opp deler av regjeringas strategi. Forskningsrådet har utviklet en operativ handlingsplan for marin bioprospektering etter dialog med ulike aktører. Midlene er utlyst i tråd med planen.

Programmet MABIT er et selvstendig, næringsrettet FoU-program innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge som i følge regjeringas strategi for marin bioprospektering skal videreføres og videreutvikles. Både i 2009 og i 2010 er det tildelt 6 mill. kroner til programmet. Det har vært 30 aktive prosjekter i 2009 hovedsakelig fordelt på innsatsområdene havbruk og fiskehelse, utnyttelse av marine biprodukter og bioprospektering. Mabit la ned et betydelig arbeid i forbindelse med den internasjonale konferansen om marin bioprospektering BIOPROSP 2009.

Det ble gjennomfør et forprosjekt i 2009 for å etablere et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF fiskeri og havbruk og Nofima innen marin bioprospektering. Det ble bevilget 1,3 mill. kroner i 2010 til hovedprosjektet.

Stiftelsen RUBIN mottok et tilskudd på 3 mill. kroner i 2009 og 4 mill. kroner i 2010. RUBIN arbeider for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter fra sjømat og andre marine råstoff. I 2009 har RUBIN støttet flere prosjekter, blant annet utnytteles av biråstoff fra pelagisk industri, torsk og laks til ulike formål, og RUBIN har støttet prosjekter innen dokumentasjon av helsemessige og ernæringsmessige egenskaper av marine ingredienser. RUBIN har arbeidet for å utvikle en Nasjonal plan for marine ingredienser og drevet omfattende informasjonsvirksomhet.

Det ble gitt et tilskudd til Norges forskningsråd på 4 mill. kroner i 2010 for å finansiere den norske andelen av et internasjonalt samarbeid med Canada og Chile for å sekvensere (genkartlegge) laksens genom.

Budsjettforslag 2011

Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Kap. 5610 Renter av lån til Nofima AS

Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Innledning

Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel for å styrke sjømatnæringas konkurranseevne gjennom en helhetlig satsing på verdikjedene fra råstoff til marked. De generelle virkemidlene i Innovasjon Norge finansieres over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Fiskeri- og kystdepartementet finansierer særskilte låne- og garantiordninger og Marint verdiskapingsprogram.

Innovasjon Norges samlede tilsagn innenfor marin sektor i 2009 var på 2 410 mill. kroner, av dette var 2 286 mill. kroner lån og garantier. Dette gjør marin sektor til en av de største brukerne av Innovasjon Norges tjenester. For eksempel fikk 29 marine prosjekter innvilget støtte gjennom programmet Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, tilsvarende 9 pst av totalt innvilget beløp.

Kjøpekraften i viktige markeder for norsk sjømatnæring har blitt betydelig redusert de siste åra som en følge av finansuroen. Dette har særlig rammet hvitfisksektoren, som har slitt med lav lønnsomhet over flere år. Samtidig hadde Norge en vekst i eksporten av sjømat til 44,6 mrd. kroner i fjor. Laks står for størstedelen av veksten.

Manglende produktdifferensiering og organisering mot markedene regnes for å være en medvirkende årsak til problemene i deler av sjømatnæringa. Innovasjon Norge legger derfor opp til å prioritere de sjømatbedriftene som vil styrke organisering mot markedene i sin marine satsing. På denne måten vil Innovasjon Norge bygge opp under og støtte den målrettete satsinga gjennom Marint verdiskapingsprogram. Hovedmålet med dette programmet er å bidra til økt lønnsomhet gjennom økt markedskompetanse og organisering mot markedene.

Innovasjon Norges tre hovedsatsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Fiskeri- og kystdepartementet har fastsatt fiskeripolitiske retningslinjer for virkemiddelbruken i Innovasjon Norge, med hjemmel i Kgl. resolusjon av 20. desember 1996. Retningslinjene er i samsvar med og bygger opp under målsettingene i Innovasjon Norge.

Innovasjon Norges virksomhet og måloppnåelse ble evaluert i 2010. Evalueringa viser at virkemiddelbruken i Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Marin sektor er en betydelig bruker av tjenestene i Innovasjon Norge. Dette gjelder særlig lavrisikolåneordningene. I hvilken grad Innovasjon Norge fortsatt bør tilby slike finansielle lavrisikotjenester drøftes i evalueringa. Det blir pekt på at det kan stilles et spørsmål ved om ordinære banker har tilstrekkelig sektorkompetanse til å yte et fullgodt lånetilbud til særlig primærnæringene, ikke minst de små og mellomstore bedriftene, og om det dermed foreligger en markedssvikt.

Konklusjonen i evalueringa er at Innovasjon Norge på et overordnet nivå har til rådighet tjenestetyper med egenskaper som bøter på markedssviktproblemer.

Videre framheves at en større del av virkemidlene bør støtte prosjekter med innovasjon av nasjonal eller internasjonal karakter og at tallet på sektorprogrammer bør reduseres.

Finansiering av administrasjonskostnader

Innovasjon Norges administrasjons- og gjennomføringskostnader ble tidligere finansiert etter ulike modeller avhengig av beskrivelsene for de ulike oppdragene. I samråd med de berørte oppdragsgiverne og selskapet er det våren 2010 utarbeidet en harmonisert modell for finansiering av administrasjons- og gjennomføringskostnader for alle oppdrag fra og med 2011, med unntak av aktiviteter som skal være selvfinansierende, som låne- og fondsvirksomheten. Selskapets basiskostnader dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett kap. 2421, post 70. Ved innføring av modellen skal administrasjons- og gjennomføringskostnader med unntak av selskapets basiskostnader, dekkes av oppdragsgiver. Modellen medfører ingen endringer for Marint verdiskapingsprogram. Den felles kostnadsmodellen vil bli gjennomgått etter fire år.

Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Innledning

Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringa. Direktoratet er faglig rådgiver for Fiskeri- og kystdepartementet og skal betjene næringsaktørene innen fiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Det er 484 tilsatte i direktoratet per 1. mars 2010.

Forvaltningsreformen medførte overføring av oppgaver til fylkeskommunene fra 1. januar 2010. Det er oppgaver knyttet til tildeling av havbrukstillatelser, skolekvoter, jakt på kystsel, deltakelse og utøvelse av fiske etter kongekrabbe og regional forvaltning av tang og tare. Som en følge av dette er ni medarbeidere overført til fylkeskommuner langs kysten.

Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Status for lønnsomhet og miljømessig bærekraft i fiskeriene og havbruksnæringa framgår av proposisjonens del I, kapittel 4. De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre virksomhetsområder: Havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Fiskeridirektoratet skal også bidra med dokumentasjon av fiskerienes rolle i det nasjonale arbeidet med kystkulturen.

Havbruksforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratets havbruksforvaltning skal bidra til at havbruksnæringa utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av kystområder minimeres. Direktoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:

• En kunnskapsbasert havbruksforvaltning.

• Et akvakulturregelverk som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring.

• Oppfølging og tilsyn som sikrer at akvakulturregelverket følges.

Arbeidet med å følge opp strategien for ei miljømessig bærekraftig havbruksnæring vil fortsatt være den høyest prioriterte oppgaven for havbruksforvaltningen i 2011.

Direktoratet vil bidra i utviklingen av konkrete måltall for ei miljømessig bærekraftig havbruksnæring og måleprogrammer for å overvåke virkningene av de tiltak som settes i verk.

Som grunnlag for forvaltning og generell kunnskap om havbruksnæringa vil Fiskeridirektoratet hente inn, kontrollere og formidle data om utsett, beholdning, uttak og tap av fisk og skalldyr i havbrukslokaliteter og sysselsetting og lønnsomhet i næringa. Fiskeridirektoratet vil gi tilrådinger til departementet om prioriterte forskningsbehov og innhente data fra egne og andre kilder.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for fastsettelse av regelverket innen havbruk.

Regelutviklinga er en kontinuerlig prosess der det særlig vil bli vurdert om regelverket imøtekommer behovet for forvaltning av næringa sett i lys av samfunnets overordnede behov. Fiskeridirektoratet vil i 2011 gå gjennom regelverket og fremme forslag til endringer med sikte på tilgjengelighet, forenkling og brukervennlighet.

Fiskeridirektoratet vil videreføre arbeidet med å utvikle et risikobasert tilsyn. Direktoratet vil også legge vekt på forebyggende arbeid gjennom å formidle regelverk og god driftspraksis til næringa. Til sammen skal dette bidra til at miljøutfordringer i næringa blir håndtert. Rømming, øvrige miljøutfordringer og biomasseoverskridelser vil være prioriterte tilsynsområder.

Resultater 2009–2010

Fiskeridirektoratet har i 2009 brukt vesentlige ressurser innenfor havbruksforvaltning på å forberede overføring av oppgaver til fylkeskommunene fra 2010, som følge av forvaltningsreformen. Dette har i overgangsperioden gått ut over tilsynskapasitet og andre oppgaver innenfor direktoratets havbruksforvaltning.

Fiskeridirektoratet har lagt stor vekt på å lære opp fylkene i havbruksforvaltning; både for å forberede fylkene på oppgavene de er tillagt etter forvaltningsreformen, og for å sikre næringa lik service og kvalitet. Direktoratet har lagt til rette for et utstrakt samarbeid med fylkeskommunene ved egen kontaktperson og jevnlige seminarer for utveksling av erfaringer og faglig påfyll. Det er utarbeidet ei brukerhåndbok for forvaltningen av havbruk i fylkeskommunene.

Det ble tildelt 65 nye tillatelser til oppdrett av laks og regnbueørret fra Finnmark til og med Hordaland. Det kom inn klager på tildelinga i seks fylker, og behandlinga av disse ble hovedsakelig gjennomført våren og fram til høsten 2010.

I løpet av 2009 er tilgjengeligheten av statistikk fra havbruksnæringa bedret ved at bruker kan generere egne tabeller direkte på Fiskeridirektoratets hjemmesider. Det blir i tillegg lagt ut aggregert statistikk fra oppdretternes månedlige biomasserapportering.

I 2009 ble det gjort ei rekke endringer i regelverket for å gjøre det enklere og mer brukervennlig.

Som en følge av Sivilombudsmannens uttalelse om en konkret sak om overtredelsesgebyr ble det foretatt en ny gjennomgang av ilagte overtredelsesgebyr for ulovlig biomasse samtidig som det ble utarbeidet forslag til ny forskriftsbestemmelse.

Fiskeridirektoratet har arbeidet systematisk med å videreutvikle det risikobaserte tilsynet for å sikre at havbruksproduksjonen er miljømessig forsvarlig. Prioriterte områder i tilsynet har vært rømming og genetisk påvirkning og kontroll med at tillatt biomasse blir overholdt.

I 2009 etablerte Fiskeridirektoratet en døgnåpen, betjent tjeneste som også omfatter rømmingsberedskap. Dette har lagt til rette for en økning av tips om rømminger. Oppdretters egenrapportering av rømming må suppleres med reelle tall for innslag av rømt oppdrettsfisk på gyteplassene. Oppdagede rømminger som ikke er rapporterte av oppdretteren ble også i 2009 oppklart ved bruk av DNA-baserte sporingsteknikker.

Fiskeridirektoratet har gjennomført ei rekke målrettede tiltak for å forebygge rømming. En omfattende erfaringsbase for rømming fra landanlegg og matfiskproduksjon i sjø er etablert og videreutviklet. Direktoratet har hatt en sentral rolle i gjennomgangen av den tekniske standarden for flytende oppdrettsanlegg i sjø. Direktoratet deltar i tilsvarende arbeid internasjonalt og i å utvikle tilsvarende norsk standard for landbaserte anlegg, medregnet settefiskanlegg.

En beredskapsveileder er utviklet i samarbeid med næringa. Direktoratet fulgte opp alle de vesentligste rømmingsepisodene i samarbeid med Rømmingskommisjonen for akvakultur. Fiskeridirektoratet har sekretariatsfunksjon for kommisjonen. Rømmingskommisjonen har behandlet og analysert omlag 50 rømmingsmeldinger fra lakse- og ørretoppdrett og om lag 30 rømmingsmeldinger fra torskeoppdrett. En del nesten-rømminger og bekymringsmeldinger har også vært vurdert.

Direktoratet har bidratt til opprydding i forlatte blåskjellanlegg langs norskekysten. Det gjenstår fremdeles en del anlegg, der eieren ikke er kjent eller ikke har økonomisk mulighet til å rydde opp i samsvar med lovpålagte krav.

Havressursforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet skal gjennomføre regulering og kontroll med fiske og fangst på en måte som sikrer balanse mellom høsting og vern. Direktoratet har følgende delmål innenfor havressursforvaltningen:

• En kunnskapsbasert havressursforvaltning.

• Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene og som samtidig ivaretar samfunns- og miljøhensyn.

• Sikre ressursuttak i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser.

• Internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning og ressurskontroll som ivaretar Norges interesser som havnasjon.

En kunnskapsbasert havressursforvaltning

Fiskeridirektoratet skal identifisere kunnskapsbehov og gi tilrådinger til departementet om prioritert forskning. Fiskeridirektoratet skal gi faglige råd til departementet om havressursforvaltningen, basert på best tilgjengelig kunnskap.

Direktoratet vil fortsette arbeidet med å videreutvikle elektroniske verktøy og oppdatere og vedlikeholde de forskjellige registrene som er utviklet. Oppdatering og kvalitetssikring av vedtak og innhold i elektroniske datasystemer prioriteres høyt.

Som grunnlag for forvaltning og generell kunnskap om fiskerinæringa, vil Fiskeridirektoratet hente inn, kontrollere og formidle data om fiskefartøyenes posisjon, rettigheter, fangst, landing og lønnsomhet. Fiskeridirektoratet har i denne sammenheng et tett samarbeid med Statistisk Sentralbyrå.

Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene og som samtidig ivaretar samfunns- og miljøhensyn

Fiskeridirektoratet skal bidra til utvikling av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet til ressursene i havet og lønnsomheten i fiskeriene. Vedtatte reguleringer blir fulgt opp. Direktoratet vil også medvirke i å utvikle og implementere de nye forvaltningsprinsippene som følger av havressursloven.

Direktoratet vil utvikle forvaltningsverktøyet for en økosystembasert forvaltning videre. Direktoratet vil arbeide for å sikre ansvarlig utøvelse av fisket ved å bidra til å utvikle mer selektive redskaper og rydde opp i tapte fiskeredskaper i utvalgte områder.

Nye forskrifter til deltakerloven har vært på høring. Videre arbeid og implementering av nytt regelverk vil bli prioritert.

Sikre ressursuttak i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

Kontroll med uttaket skal sikre hensynet til ressursene og bidra til like konkurranseforhold i næringa. Fiskeridirektoratet vil fortsatt legge vekt på omsetningskontroll og annen etterfølgende kontroll. Også i 2011 vil kontroll av kystflåten bli prioritert.

For å øke kvaliteten i kontrollarbeidet vil direktoratet utvikle og ta i bruk informasjon fra elektronisk rapportering. Et eget system for elektronisk operativ risikovurdering blir et viktig redskap. Det vil bli gjort en ekstra innsats for å kvalitetssikre det regionale kontrollarbeidet.

Havressursloven åpner for bruk av lovbruddsgebyr i fiskerinæringa. Implementering, iverksetting og oppfølging av gebyr vil være en prioritert oppgave det kommende året.

Internasjonalt samarbeid om miljø, ressursforvaltning og ressurskontroll

Norge deltar i ei rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine ressurser er tema. Fiskeridirektoratet vil følge relevante internasjonale prosesser, gi råd og bidra til å følge opp internasjonale forpliktelser.

Fiskeridirektoratet vil delta i arbeidet med å følge opp og videreutvikle Ospar (Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet) og i faglig samarbeid under Ospar for å sikre en helhetlig marin forvalting i det nordøstlige Atlanterhavet. Globale havmiljø- og fiskerispørsmål følges opp ved å delta i relevante forhandlinger under FNs generalforsamling, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og i Fiskerikomiteen (COFI) i FNs matvareorganisasjon (FAO).

Fiskeridirektoratet vil delta aktivt i de bilaterale og multilaterale årlige fiskeriforhandlingene, blant annet i fiskerisamarbeidet med Russland, EU, Færøyene og Grønland. Videre vil direktoratet bidra i arbeidet i de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene, blant annet ved å utvikle NEAFCs havnestatskontroll i tråd med innholdet i avtalen om FNs globale havnestatskontroll. Kontrollsamarbeid med andre land videreføres innenfor rammene av kontrollavtalene.

For å sikre en ansvarlig beskatning og redusere risikoen for utkast, vil det bli arbeidet videre med harmonisering av teknisk regelverk i Nordsjøen og Skagerrak mellom Norge og EU.

Resultater 2009–2010

Ressursforvaltning

Fiskeridirektoratet har utarbeidet forslag til nye forvaltningstiltak for kysttorsk, både nord og sør for 62°N.

Med utgangspunkt i økosystembetraktninger har Fiskeridirektoratet i samarbeid med Havforskningsinstituttet utarbeidet en ny reguleringsmodell for fisket etter tobis i Norges økonomiske sone.

Fiskeridirektoratet har arbeidet for å få tatt i bruk mer selektive fiskeredskaper i Nordsjøen og Skagerrak. Det er innført påbud om sorteringsrist i fisket etter øyepål og kolmule i Nordsjøen.

Direktoratet har også deltatt i arbeidet med å utvikle et nytt regime for åpning og stengning av fiskefelt i Nordsjøen og Skagerrak (Real Time Closure, RTC).

I tilknytning til den foreslåtte forskriften om regulering av fiske med bunnredskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard, har Fiskeridirektoratet utarbeidet forslag til inndeling i eksisterende og nye fiskeområder.

Korallvernet er utvidet med flere områder.

Nye forskrifter til deltakerloven ble sendt på høring 30. april 2010. Disse forskriftene skal erstatte merkeloven av 5. desember 1917 og seks ulike forskrifter.

Fiskeridirektoratet har utarbeidet to tabeller som skal fungere som verktøy i fiskeriforvaltningen. Forvaltningstabellen gjelder enkeltarter og enkeltbestander i norske farvann, og skal fungere som en strukturert oversikt over blant annet kunnskapsnivå, økologisk tilstand og betydning, økonomisk betydning og forvaltningsmål for hver bestand. Fiskeritabellen gir en oversikt over de ulike fiskeriene, og dreier seg om prioriteringer av tiltak overfor det enkelte fiskeri med sikte på eventuelle forbedringer av størrelses- eller artsselektivitet, reduksjon av bidødelighet (uregistrert dødelighet som følge av kontakt med fiskeredskap) og reduksjon av eventuelle uheldige påvirkninger av bunnhabitat. De to tabellene skal revideres årlig.

For å redusere faren for skjult og uregistrert beskatning er det gjennomført redskapsopprydding i norsk sone nord for 62°N.

Fiskeridirektoratet har bistått Direktoratet for naturforvaltning og Norsk institutt for naturforskning (NINA) i arbeidet med overvåking av sjøfugl.

I løpet av 2009 er tilgjengeligheten av statistikk fra fiskerinæringa bedret ved at brukerne kan generere egne tabeller direkte fra Fiskeridirektoratets hjemmesider.

Ressurskontroll

I 2009 ble Fiskeridirektoratets budsjett økt med 8 mill. kroner for å styrke arbeidet mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Som følge av dette er ressurskontrollen økt med nær sju årsverk. I tillegg er bruken av leiefartøy i ressurskontrollen økt.

Fiskeridirektoratets tre nordligste regioner gjennomførte i 2009 en egen torskeoffensiv, med forsterket tilstedeværelse på kaikanten. Arbeidet hadde en preventiv karakter og det ble avdekket færre regelbrudd enn året før. Våren 2010 har det igjen versert rykter om juks i kystflåten. Fiskeridirektoratet vil følge opp dette.

Det er ikke registrert UUU-fiske i Barentshavet i 2009.

Fiskeridirektoratet har arbeidet med forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy.

Direktoratet har deltatt i arbeidet med å innføre elektronisk fangstsertifikat.

Kontrollsamarbeidet med salgslagene er godt og under stadig utvikling. Det er fortsatt ei utfordring å få en mer hensiktsmessig utveksling av data mellom Fiskeridirektoratet og salgslagene.

Direktoratet har i 2009 utarbeidet forslag til forskrift om nytt mottaker- og kjøperregister.

Det har vært arbeidet med elektronisk operativ risikovurdering, og en revidert operativ løsning er klar til makrellsesongen 2010.

For å sikre god overvåking av fisket har Fiskeridirektoratet i 2009 opprettet en døgnkontinuerlig vaktsentral der en følger norske og utenlandske fiskefartøyers posisjon. Vaktsentralen bemanner også Fiskeridirektoratets tipstelefon og tar i mot meldinger om eventuelle rømmingstilfeller fra havbruksnæringa og andre hendelser i kystsona. Krav om sporing av fiskefartøy ble sommeren 2010 utvidet til å omfatte alle fiskefartøy 15 meter og over.

Samarbeid med andre land

Det ble i august 2009 enighet i FAO om teksten til en global, bindende avtale om havnestatskontroll. Fiskeridirektoratet har ledet den norske delegasjonen under arbeidet. Direktoratet har også deltatt i arbeidet i FAO med å utvikle internasjonale retningslinjer for å redusere utkast og bifangst.

Fiskeridirektoratet har deltatt på møte mellom statspartene til FN-avtalen om fiske på det åpne hav, og har ytt bistand til implementering av avtalen.

Fiskeridirektoratet har også deltatt på alle relevante møter i OSPAR-sammenheng, særskilt i arbeidet med ny kvalitetsrapport for havmiljø i det nordøstlige Atlanterhavet (QSR2010). Videre har direktoratet deltatt i forberedelser og gjennomføring av det tiende partsmøtet i konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Fiskeridirektoratet deltok i årets møte under FNs generalforsamling om biodiversitet på det åpne hav.

Fiskeridirektoratet har fulgt opp bilaterale kontrollavtaler og utvekslet informasjon og fangststatistikk i tråd med inngåtte avtaler.

Fiskeridirektoratet har deltatt i ei norsk-russisk arbeidsgruppe for å gjennomgå tekniske reguleringer i fisket etter fellesbestander i Barentshavet og Norskehavet. Arbeidsgruppa kom til enighet om en felles maskevidde i trålfisket i Barentshavet, som blir implementert fra 2011. Som en del av fiskeriavtalen mellom Norge og EU har Fiskeridirektoratet deltatt i flere ekspertgrupper for å finne tiltak som vil bidra til et bedret beskatningsmønster og reduksjon av utkast i Nordsjøen og Skagerrak.

Fiskeridirektoratet har deltatt aktivt i regionale fiskeriorganisasjoner hvor Norge er medlem. Direktoratet har også hatt en sentral rolle i norske myndigheters dialog med Det internasjonale råd for havforskning (ICES) for å sikre råd om forvaltning som gir høyest mulig langtidsutbytte. For å effektivisere rapporteringsrutinene har Norge og EU inngått avtale om gjensidig bruk av elektronisk fangstdagbok. Fiskeridirektoratet følger opp rapporteringsforpliktelsene overfor OECD, FAO og EUROSTAT.

Marin arealforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet skal gjennom gode prosesser sikre at både fiskerinæringa og havbruksnæringa og ulike andre brukere, medregnet allmennheten, får adgang til å benytte felles ressurser både til havs og i kystsona på en bærekraftig måte. Direktoratet har følgende delmål innenfor havressursforvaltningen:

• En kunnskapsbasert marin arealforvaltning.

• En marin arealforvaltning som ivaretar sjømatnæringas behov.

En kunnskapsbasert marin arealforvaltning

Fiskeridirektoratet skal ha god kontakt med forskningsmiljøene innen kystsoneforvaltning og gi regelmessige innspill om forskningsbehov. Fiskeridirektoratet skal bidra til å få iverksatt relevante prosjekter innen både forvaltningsrettet og næringsrettet forskning og felles utlysning av prosjekter.

Direktoratet vil i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivareta samfunnets og sjømatnæringas behov for krisehåndteringer i nære sjøområder.

Fiskeridirektoratet vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge stedfestede data i kartverktøy til bruk for egen saksbehandling, og gjøre kartfestede data tilgjengelig for offentlige og private brukere. Fiskeridirektoratet vil prioritere arbeidet med digitalisering av kystnære fiskeridata og mer detaljert og nøyaktig stedfesting av havbruksanlegg.

Fiskeridirektoratets overvåkingsvirksomhet og data vil bli sett i sammenheng med arbeidet med utvikling av BarentsWatch.

En marin arealforvaltning som ivaretar sjømatnæringas behov

Fiskeridirektoratet skal delta i areal- og verneplanprosesser som berører havet og kystsona, for å sikre areal til utnytting og høsting av naturressurser og matproduksjon i sjøen innenfor bærekraftige rammer. Direktoratet skal ha en effektiv dialog om marin arealforvaltning med alle relevante myndigheter og nærings- og interesseorganisasjoner, og delta på en hensiktsmessig måte i planforslag etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Direktoratet skal også bygge opp kompetanse om, og delta i, internasjonale fora som kan påvirke norsk marin arealforvaltning.

Deltakelsen i arbeidet med forvaltningsplanene vil være en prioritert oppgave også i 2011. Fiskeridirektoratet vil gjennom sin deltakelse ivareta hensynet til fiskeriene og havmiljøet. Videre vil feltet olje - fisk ha prioritet. Fiskeridirektoratet vil arbeide for en best mulig sameksistens mellom fiskeriene og petroleumsvirksomheten gjennom tett dialog med Oljedirektoratet og næringsaktørene. Fiskeridirektoratet vil delta aktivt i arbeidet med arealvurderinger og regelverk for etablering av vindkraftanlegg i sjøen.

Direktoratet vil også være med i andre prosesser hvor rammebetingelsene for bruk av hav og kystsone legges, som for eksempel oppfølgingen av ny plan- og bygningslov, ny naturmangfoldlov og det videre arbeidet med marin verneplan.

I 2011 vil oppfølging av forvaltningsplaner etter vannforskriften for første planperiode bli prioritert. Disse planene omfatter om lag 20 pst. av norske vannforekomster. Arbeidet med forvaltningsplanene for andre planperiode fortsetter, der de resterende 80 pst. av norske vannforekomster inngår.

Resultater 2009–2010

I arbeidet med vannrammedirektivet har Fiskeridirektoratet konsentrert seg om å ferdigstille vannforvaltningsplanene for første planperiode. Ny planperiode begynte i 2010.

Fiskeridirektoratet benytter kartverktøy til stedfesting av havbrukslokaliteter ved tildeling av lokaliteter og til kontroll av plassering av anlegg. Regionkontorene samler inn, kvalitetssikrer og registrerer kystnære fiskeridata som publiseres i kartløsningene. Fiskeridirektoratet ser en økning i bruk av kartløsninga Fiskeridirektoratet tilbyr på Internett.

Fiskeridirektoratets kartverktøy til intern og ekstern bruk ble oppdatert i mars 2010. Løsningen gir brukerne raskere kart og oversikt over tilgjengelige data på en enklere måte.

Fiskeridirektoratet har deltatt aktivt i relevante arealplan- og verneplanprosesser. Arbeidet med nasjonal marin verneplan og kartlegging av naturtyper i kystsona har vært fulgt tett opp av Fiskeridirektoratet. Kontakten med forskningsmiljøene innen kystsoneforvaltning er god.

Årlig revisjon av varslingsplan for krisehåndteringer i kystsona er gjennomført. Det har blitt utarbeidet manual for håndtering av oljeskadet vilt og sjøpattedyr (hval og sel) i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet og Kystverket. Fiskeridirektoratet har i perioden håndtert flere krisesituasjoner som skipsforlis, nestenhavari av oppdrettsanlegg og giftalgeoppblomstring.

Fiskeridirektoratet har sammen med Oljedirektoratet gjort et arbeid for å bedre forholdet mellom fiskeri og seismikkaktivitet, blant annet er det gjennomført opplæringskurs for fiskerikyndig personell på seismikkfartøy. Totalt er 103 personer godkjent.

Det er gjennomført et større utredningsarbeid om skremmeeffekt på fisk og marine pattedyr ved seismisk datainnsamling. På bakgrunn av dette har Fiskeridirektoratet i høringsuttalelser til Oljedirektoratet valgt å implementere hensynet til skremmeeffekt for artene torsk og hyse der det er relevant.

Fiskeridirektoratet er sekretariat for erstatningsordninger for fiskere. I erstatningsnemnda for beslagleggelse av fiskefelt i forbindelse med seismikkaktivitet er det per 19. mai 2010 behandlet 16 søknader, mens det i 2008 og 2009 til sammen ble behandlet 189 søknader.

Fornying og brukerretting

Direktoratet har følgende delmål innenfor fornying og brukerretting:

• En brukerrettet og effektiv saksbehandling.

• Effektive og rasjonelle IKT-løsninger.

Resultater 2009–2010

Brukerrettet og effektiv saksbehandling.

Direktoratet prioriterer saker som gjelder enkeltvedtak og henvendelser fra enkeltpersoner og næringsdrivende. Med få unntak overholdes serviceerklæringene.

Effektive og rasjonelle IKT-løsninger.

Fiskeri- og kystdepartementet fastsatte i desember 2009 ny forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk fangstdagbok. Det legges til rette for automatisk mottak av en vesentlig økt datamengde slik at Fiskeridirektoratet er klar når de ulike tidsfristene forfaller i 2010.

Fiskeridirektoratet har etablert sms-varsling av fiskerireguleringer, såkalte j-meldinger.

Det er opprettet russiskspråklige nettsider under Fiskeridirektoratet.

På Fiskeridirektoratets hjemmeside er det etablert en spørredatabase for fiskeristatistikk.

Budsjettforslag 2011

Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Kapittelet er fra 2010 flyttet til programkategori 16.60 Kystforvaltning.

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringa, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalen. Fra 2010 omfatter kapitlet også tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Tilskudd til fylkeskommuner (jf. post 60)

I forbindelse med tildelinga av nye konsesjoner til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, ble det i statsbudsjettet for 2009 bevilget 3 mill. kroner per konsesjon til aktuelle fylkeskommuner, totalt 195 mill. kroner. Midlene ble bevilget som frie midler og ble utbetalt etter tallet på nye konsesjoner som blir delt ut i de enkelte fylkene.

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere (jf. post 72)

Forvaltningen av tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere er fra og med budsjettet for 2010 overført fra Kunnskapsdepartementet (kap. 229 post 70) til Fiskeri- og kystdepartementet.

Sikkerhetsopplæring for fiskere er regulert av en egen forskrift med hjemmel i lov om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger på sjøen. Loven og forskriften er forvaltet av Nærings- og handelsdepartementet. Fra 1. juni 2006 har sikkerhetsopplæring for fiskere bare vært arrangert på kursfartøy. Kapasiteten for sikkerhetsopplæring har ligget mellom 900 og 1 100 kursplasser, avhengig av forholdet mellom grunnkurs (40 timer) og repetisjonskurs (20 timer).

Det var til sammen 773 kursdeltakere i 2009, av dette 492 på grunnkurs og 281 på repetisjonskurs.

Erstatninger, kan overføres (jf. post 74)

Midlene på posten skal dekke forskudd på erstatninger ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med hjemmel i petroleumsloven kap. VI, kompensasjon ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra oljeindustrien og tap av fiskefelt. Ordninga omfatter også erstatninger for direkte tap knyttet til seismisk datainnsamling. Erstatningsnemnda som behandler krav om erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt har hatt en stor økning i antall saker etter sommeren 2008. Seismiske undersøkelser foregår ved at det skytes kraftige lydbølger ned mot havbunnen. Mange fiskere søker om erstatning for reduserte fangstinntekter som følge av at fisken er blitt skremt bort av seismikkskytinga.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Budsjettposten ble opprettet for å dekke de ordningene som ble videreført etter at fiskeriavtalen mellom Norges Fiskarlag og staten ble sagt opp fra 1. januar 2005.

Formålet med posten er å bidra til økt lønnsomhet og utvikling for de deler av fiskeri- og fangstnæringa som har svak lønnsomhet. Samtidig skal tilskuddet legge til rette for en variert flåte og desentralisert mottaksstruktur langs kysten og bidra til en helhetlig forvaltning av de marine ressursene.

I 2010 er bevilgningen på posten 54 mill. kroner. Bevilgningen benyttes til føringstilskudd, selfangst, garantilott og garnopprydding.

Det foreslås at tilskudd til garantilott, føringstilskudd, tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangsten, og oppryding av tapte fiskeredskaper videreføres i 2011.

Garantilott

Formålet med ordninga med garantilott er å sikre fiskerne en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordninga er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere.

I 2009 ble ordninga midlertidig styrket på grunn av vanskelighetene med gjennomføringa av fisket for deler av flåten. Ukebeløpet ble økt fra 2 200 til 3 500 kroner og antall garantiperioder ble økt fra to til tre, med en tilskuddsperiode på ti uker i hver periode. I 2009 ble det derfor utbetalt 13 mill. kroner i garantilott, en kraftig økning fra tidligere år.

For 2010 gjelder opprinnelige vilkår for ordninga, og det er nå to garantiperioder med 13 uker i hver periode. Ukebeløpet for driftsåret 2010 er fastsatt til 2 550 kroner per uke. Det er satt av 9,1 mill. kroner i garantilott for 2010. Dette inkluderer utbetaling til siste garantiperiode i driftsåret 2009.

Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner

De ulike ordningene for føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner har som mål å

• bidra til å holde oppe en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljø

• bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder, selv om det ikke er et mottak i nærheten

• bidra til et mer effektivt fiske ved å føre fisk ut fra overskuddsområder slik at avtaksproblem ikke fører til stans i fisket.

Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av fiskeslagslagene. I 2010 er det satt av 33 mill. kroner til føringstilskudd.

Målene om å bidra til en variert flåtestruktur, lokale fiskerimiljø og at ressursene blir utnyttet i områder uten mottak i nærheten, er overordnet målet om en effektiv gjennomføring av fisket. Ordninger med tilskudd til føring av fisk og skalldyr fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg skal derfor prioriteres. I tillegg kan det bevilges tilskudd til å starte opp eller styrke mottaksstasjoner.

Nofima Marked evaluerte føringstilskuddet i 2008. Hovedformålet med evalueringa var å utrede hvordan tilskuddene blir brukt og om virkemidlene er effektive og formålstjenelige. Konklusjonene var at ordninga i ulik grad har bidratt til å oppfylle de mål som er satt. Finanskrisa har ført til visse ufordringer i markeds- og omsetningssituasjonen i torskesektoren i 2009 og 2010, og det ble derfor ikke gjort noen grunnleggende endringer i ordningene i disse åra. Fiskeri- og kystdepartementet vil ta konklusjonene fra rapporten med seg når innretningen av tilskuddene for 2011 vurderes.

Tilskudd til selfangst

Formålet med ordninga er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt.

Det er et mål å høste bærekraftig av alle de marine ressursene. Fangst av sjøpattedyr er derfor et viktig prinsipp i en økosystembasert og bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser. Det er imidlertid svak lønnsomhet i selnæringa, og den er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes.

I 2010 er det satt av 11 mill. kroner til selfangst og kystselforvaltning. I 2010 deltok bare ett fartøy i fangsten i Vestisen, men fartøyet dro ut på to turer i samme sesong. Et annet fartøy dro ut i Østisen uten økonomisk støtte for å ta norsk kvote i russisk sone. Totalt ble det fanget 4 652 grønlandssel i Vestisen. I 2010 pågår det to prosjekter for utvikling av produkter fra selfangsten.

Tilskudd til å opprettholde fartøy- og mottaksledd og prosjekter som bidrar til produkt- og markedsutvikling i selfangstnæringa skal prioriteres. Støtten skal legge til rette for en mest mulig lønnsom næring, noe som innebærer at tilskudd gis ut fra oppnådd verdi på produktene. Tilskuddet skal derfor oppmuntre til uttak og produksjon av lønnsomme produkter fra fangsten.

I 2009 ble det innført en bestemmelse i Russland som innebærer at det i tidsrommet 10. mars til 1. mai bare jaktes på sel eldre enn ett år, og det ble innføret et totalforbud mot fangst av hunnsel. Dette gjør det utfordrende å fangste grønlandssel i Østisen. Dersom rammebetingelsene fra russisk side på et senere tidspunkt åpner for fangst av selunger i Kvitsjøen, vil det igjen kunne bli aktuelt å støtte samarbeidsprosjekter i Kvitsjøen økonomisk.

Tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskap

Tilskuddet til ordninga skal bidra til at arbeidet med fjerning av tapte fiskeredskap opprettholdes.

Tapte garn og andre fiskeredskaper kan bli liggende og fiske i mange år. Fjerning av disse vil bidra til å bedre tilstanden til fiskebestandene i havet. Norge er ledende internasjonalt når det gjelder slik garnopprydding. Fiskeridirektoratet administrerer ordninga, og fjernet i 2009 rundt 450 tapte garn, diverse trålnett, omtrent 19 000 meter liner og i overkant av 3 000 meter vaier. Fra 2009 til 2010 ble tilskuddet økt fra 2,5 til 3,5 mill. kroner. Årsaken til dette er økte kostnader i forbindelse med opprydding på krabbefeltene utenfor kysten av Finnmark.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning (jf. post 76)

Strukturfondet for kapasitetstilpasning av fiskeflåten ble etablert 1. juli 2003 som et kondemneringstilbud for fiskefartøy under 15 meter, senere innskrenket til fartøy under 11 meter. I 2009 ble det innvilget totalt 8 søknader. Strukturfondet for kapasitetstilpasning i fiskeflåten er nå avviklet, og ubenyttede restmidler på 6,797 mill. kroner blir benyttet til føringstilskudd i 2010, jf. Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr.

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike fiskearter, særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil stå sentralt i dette arbeidet.

Resultater 2009–2010

Norges ressursforvaltning nyter en stor grad av respekt internasjonalt, men fortsatt preger verneorganisasjoner debatten og enkelte lands politikk på dette feltet. EU vedtok i 2009 et forbud mot import av selprodukter, som rammer Norges handelsinteresser. Dette forbudet viser hvor vanskelig det er å få forståelse internasjonalt for den helhetlige ressursforvaltningen Norge fører.

Fiskeri- og kystdepartementet har i 2009 samarbeidet med ulike organisasjoner for å fremme Norges syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Dette arbeidet har blant annet ført til opprettelse av en fiskeriekspertgruppe i IUCN (Verdens naturvernunion) som bidrar i IUCNs marine arbeidsprogram. Arbeidet bidrar også til å fremme norsk syn innad i EUs ulike institusjoner og i ulike globale miljøavtaler som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES) og Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr (Bonn-konvensjonen).

Budsjettforslag for 2011

Kap. 1062 Kystverket

Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets fagetat innen sjøtransport og havner, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, og har til sammen 1017 ansatte (per 1. mars 2010). Kystverket arbeider for en effektiv og sikker sjøtransport ved å ivareta transportnæringas behov for framkommelighet og effektive havner. Kystverket vil forebygge og avgrense skadevirkningene ved akutt forurensning, og medvirke til ei bærekraftig utvikling av kystsona.

En stor del av Kystverkets ansatte og budsjett er knyttet opp til tjenesteproduksjon, blant annet los, sjøtrafikksentraler og utbygging og utbedring av farleier og fiskerihavner. Forvaltningsoppgavene innebærer blant annet samordning av beredskapen mot akutt forurensning, regelverksutvikling, rettledning om regelverk, saksbehandling og tilsyn.

Kystverket har tre hovedmål:

• Bidra til en effektiv sjøtransport.

• Sikre trygg ferdsel i norske farvann.

• Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.

Sjøtransport og havner

I arbeidet med Nasjonal transportplan har Kystverket ansvaret for sjøtransporten. Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket og Avinor AS har et tett samarbeid om felles utredninger og faglig plangrunnlag for Nasjonal transportplan. De fire transportformene både konkurrerer og utfyller hverandre. Transportformene møtes i passasjer- og omlastingsterminaler der havnene er knutepunkt mellom land og sjø. Kommunale og private havner er viktige aktører for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Videre har Kystverket en viktig rolle i forvaltningen av kystsona.

Mål

Kystverket skal bidra til effektiv sjøtransport og arbeide mot følgende delmål innenfor virksomhetsområdet sjøtransport og havner:

• Sikre havne- og sjøtransportinteressene i offentlige planprosesser.

• Gi god veiledning til kommuner og fylkeskommuner i samsvar med forvaltningsloven.

• Bygge ut og vedlikeholde fiskerihavner og farleier i samsvar med vedtatte planer og budsjetter.

• Benytte samfunnsøkonomiske analyser i vurderinger av investeringer.

• Ta vare på, utvikle og formidle kystkulturen.

Kystforvaltning

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven, deler av forurensningsloven og svalbardmiljøloven. Kystverket bidrar blant annet med råd og innspill til forvaltningsplanene for norske havområder, kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og i verneplanprosesser etter naturmangfoldloven. Kystverket medvirker også i arbeidet med utredning av fornybar energi til havs og implementeringa av vanndirektivet. Kystverket skal ivareta sjøtransportens og havnenes interesser. Krav til framkommelighet og trygg ferdsel til sjøs er sentrale elementer som etaten legger vekt på i en helhetlig forvaltning av kystsona.

Kystverket deltar i planprosesser etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven for å sikre areal til havner og sjøverts ferdsel innenfor bærekraftige rammer.

Kystverket skal delta i internasjonale fora med betydning for norsk marin arealforvaltning og bygge opp kompetanse på området.

Kystverket skal fremdeles ha en viktig rolle i arbeidet med plan for marine beskyttede områder (marin verneplan).

I 2011 skal forvaltningsplaner etter vannforskriften (vanndirektivet) for første planperiode følges opp. Disse planene omfatter om lag 20 pst. av norske vannforekomster. I 2011 fortsetter arbeidet med forvaltningsplanene for andre planperiode, der de resterende 80 pst. av norske vannforekomster inngår.

Kystverket leder risikogruppa som sammenstiller informasjon om miljørisiko og følger risikoutviklinga i Barentshavet-Lofoten og Norskehavet. Risikogruppa vil også bidra inn i arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen – Skagerrak. I etterkant av oljeutslippet ved Deepwater Horizon i Mexicogulfen fikk risikogruppa i oppdrag å sammenstille erfaringer fra ulykken. Gruppa er bedt om å vurdere relevante sider ved norsk petroleumsvirksomhet og beredskap.

Kystverket har ansvaret for utredninger knyttet til konsekvenser av sjøtransport i Nordsjøen. Stortingsmeldingene med helhetlige forvaltningsplaner for havområdene omfatter også statens beredskap mot akutt forurensning, og planene vil kunne legge føringer for arbeidet med å videreutvikle statens beredskap.

Kystverket er utøvende myndighet i arbeidet med å følge opp IMO og EU sitt regelverk om sikring og terrorberedskap i norske havner. Dette innebærer blant annet å godkjenne sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner, og å føre tilsyn og kontroll med havnene for å se til at tiltakene i sikringsplanene blir innført og etterlevd.

Prioriteringer i 2011

• Delta og sikre høy faglig kvalitet på utredninger og areal- og verneplanprosesser og forvaltningsplaner for norske havområder.

• Følge opp forvaltningsplaner etter vannforskriften (vanndirektivet).

• Følge opp eventuelle avvik og forbedringer etter interne revisjoner og eksterne inspeksjoner av terrorberedskapen i havnene.

• Bidra i revisjon av forskriftsverket til havne- og farvannsloven, utarbeide veiledninger og informere om nytt regelverk, eksternt og internt.

• Bygge opp kapasitet til å gjennomføre og benytte samfunnsøkonomiske analyser.

• Følge opp vedtakene om Tromsø, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo som utpekte havner.

Som en del av oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2010–2019 foreslås det å øke bevilgningen til Kystverkets transportplanlegging med 0,9 mill. kroner.

Resultater 2009–2010

Kystverket har i 2009 utarbeidet etatens handlingsprogram for perioden 2010–2019 med bakgrunn i Nasjonal transportplan 2010–2019. Videre har Kystverket bidratt til ekstern kvalitetssikring (KS1) av Stad skipstunnel, forarbeid til Forvaltningsplanen for Nordsjøen og oppfølging av Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Innenfor havnesikringsområdet var de prioriterte arbeidsoppgavene å foreta verifikasjon av tiltak i havneterminaler og tilsyn med tidligere godkjente terminaler (mellomliggende revisjon). Utvikling av prosedyrer og styrende dokument har vært en del av dette arbeidet. Kystverket gjennomførte totalt 267 mellomliggende revisjoner og verifikasjoner i 2009.

ESA gjennomførte i 2009 til sammen sju inspeksjoner i Norge. Fire av inspeksjonene gjaldt blant annet innføring av Forordning 725/2004 i Kristiansand, Trondheim, Stavanger og Oslo havn. To av inspeksjonene var oppfølgingsinspeksjoner etter henholdsvis myndighetstilsynet i januar 2008 og inspeksjonen i Bergen havn i mars 2008. Den siste inspeksjonen gjaldt Norges godkjenning av Recognized Security Organisations (RSO), og var rettet mot selskapene Nordic Crisis Management Maritime AS og Det Norske Veritas.

Kystverket har prioritert arbeidet med forskriftene til ny havne- og farvannslov som skulle tre i kraft samtidig med loven. Etter at loven trådte i kraft 1. januar 2010 er det igangsatt videre arbeid med en total revisjon av hele forskriftsverket til loven, for å oppdatere og heve kvaliteten på regelverket, samt forenkle og gjøre det mer brukervennlig. Kystverket har også deltatt i relevante areal- og verneplanprosesser.

Fiskerihavner

Kystverket bygger, utbedrer og vedlikeholder statlige fiskerihavner. Videre forvalter Kystverket ei tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak. Etter søknad kan det gis støtte med opp til 50 pst. av kostnadene.

Utviklinga av strukturen i både fiskeflåten og -industrien er av betydning for framtidig utbygging av fiskerihavner. Overgang til større fiskefartøy er en medvirkende årsak til økende behov for større dybde i havner. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller også større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene.

Strengere miljøkrav til opprydding i havner øker kostnadene ved utdyping der det er forurensede bunnsedimenter. Endringer i plan- og bygningsloven, samt byggeforskriftenes krav om uavhengig kontroll bidrar til økte byggherrekostnader ved større infrastrukturtiltak. Klimaendringer vil påvirke dimensjoneringa av fiskerihavnene og annen maritim infrastruktur med tanke på mer ekstremvær og mulig stigende havnivå.

Regjeringa foreslår i budsjettet for 2011 å øke bevilgningen til fiskerihavner og farleier med 8,8 mill. kroner. Det foreslås videre å øke bevilgningen til tilskudd for kommunale fiskerihavnetiltak med 22,9 mill. kroner i 2011. Prioritering av midler til statlige utbyggingstiltak og forslag til fordeling av tilskudd for budsjettåret framkommer i utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Resultater 2009–2010

• Reparasjon og økt høyde på Lista molo er ferdigstilt.

• Utdypinga i Havøysund er ferdigstilt.

• Utdyping og ny innseiling til Stamsund er startet, inkl. miljømudring i samarbeid med kommunen / fylkesmannen.

• Tiltakspakke for ekstraordinære fiskerihavnetiltak i Nordmela (Andøy), Stø (Øksnes), Honningsvåg (Nordkapp), Torsvåg (Karlsøy) og Båtsfjord er igangsatt. Alle tiltakspakkeanlegg vil bli sluttført i 2010.

• Anleggsarbeidet for ny molo i Gryllefjord startet i 2010 for videreføring i 2011.

• Utførelse av moloreparasjon på Andenes startet i 2010 med utdyping av en grunne og opptak av steinmaterialer til bruk i moloene.

Utbedring av farleier

I farleiene foretar Kystverket utdyping, fjerning av grunner og utretting med tilhørende ny merking av endret farlei. Prioritering av midler til nye tiltak i farleiene i 2011 framkommer i utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Skipstrafikken er i stor grad regulert internasjonalt, og det legges til rette for at skip og mannskap møter de samme krav og tilbud ved seiling i norske farvann som i andre lands farleier. Kystverket legger vekt på å bruke internasjonale retningslinjer og anbefalinger ved utforming av farleier. I 2011 skal Kystverket arbeide med å etablere en ny farleisnormal. Arbeidet planlegges sluttført i 2013. Arbeidet med farleisnormalen er en omfattende prosess som involverer ei rekke ulike forvaltnings- og næringsinteresser, og må sees i relasjon til oppfølging av St.meld. nr. 14 (2004–2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Resultater 2009–2010

• Fjerning av grunner og nymerking i Rystraumen og Gisundet er utført.

• Utretting og økt bredde på innsegling til Svolvær vestre havn er gjennomført.

• Arbeider på tre anlegg i Sogn og Fjordane; Leiskjærgrunnen i Flora, Trollebøflua og arbeidet under Måløybrua i Måløysundet startes i 2010. Arbeidene under Måløybrua vil bli videreført i 2011 med oppmerking.

• Prosjektering av tiltak i Røsvikrenna, Fredrikstad og to steder i Karmsundet blir gjennomført i 2010 med planlagt start av anleggsarbeid i 2011.

Kystkultur

Det er et mål at kystens kulturarv blir tatt i bruk som en økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig ressurs. Videre er det et mål at kystkulturen forvaltes og formidles etter prinsippene om vern gjennom bruk, kulturbasert næringsutvikling og verdiskaping gjennom stedsutvikling. Det skal legges til rette for at allmennheten kan oppleve og forstå utviklinga av den materielle og immaterielle kulturarven gjennom ulike historiske perioder.

Kystverket skal arbeide med kystkultur i et helhetlig perspektiv. Innsatsen på dette feltet vil i stor grad basere seg på samarbeid med andre aktører; både (inter)nasjonale, regionale og lokale – offentlige så vel som private. Det tverrsektorielle samarbeidet som er etablert mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling (Direktoratsgruppa for kystkultur) skal videreføres.

Innenfor arbeidet med kystkultur skal Kystverket i 2011 prioritere å videreutvikle Kystverkmusea.

Resultater 2009–2010

• Kystverket sluttførte arbeidet med Statens Kulturhistoriske Eiendommer (SKE-prosjektet), og det resulterte i forslag til Landsverneplan for maritim infrastruktur, som er oversendt Riksantikvaren.

• Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling satte i gang og finansierte et landsomfattende seilingstokt med veteranfartøyet M/S ”Gamle Oksøy” som et bidrag til Kulturminneåret 2009. Toktet besøkte samtlige kystfylker som et seilende museum med ulike utstillinger, publikasjoner og opplevelsestilbud. Kystverkets etatsmuseum stod for den praktiske gjennomføringa.

• Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling publiserte fem hefter i skriftserien Fortellinger om Kyst-Norge – et prosjekt som retter seg mot nasjonaljubileet i 2014.

Forebyggende sjøsikkerhet

Kystverkets arbeid med forebyggende sjøsikkerhet skal trygge ferdselen og bidra til å redusere sannsynligheten for at det skjer hendelser eller ulykker til sjøs. Navigasjonsinnretninger og elektroniske hjelpemidler for navigasjon er grunnpilarer for trygg navigering i kystfarvann, og Kystverket drifter en omfattende infrastruktur langs kysten. Ferdselen reguleres i form av seilingsregler og rutetiltak, og overvåkes gjennom Kystverkets sjøtrafikksentraler. Kystverket driver lostjenesten med obligatorisk losplikt innenfor grunnlinjen for fartøy over en viss størrelse, avhengig av om fartøyet fører farlig last eller ikke. Kystverket driver også en slepeberedskap gjennom innleie av private slepefartøy.

Innretningen av tiltakene og tjenestene er i økende grad basert på risikovurderinger.

Sammen med Fiskeri- og kystdepartementet deltar Kystverket i internasjonalt samarbeid i ulike organisasjoner innen virksomhetsområdet sjøsikkerhet. De viktigst foraene er FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization), EUs sjøsikkerhetsorgan EMSA (European Maritime Safety Agency), og den internasjonale fyrvesenorganisasjonen IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities).

Kystverket har formulert en Nullvisjon for sjøulykker som er styrende for aktiviteten:

Det skal ikke forekomme sjøulykker i Norge som medfører tap av liv, alvorlig personskade eller forurensning.

Mål

Hovedmålet for Kystverkets arbeid innen sjøsikkerhet er å sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder. Kystverket skal i 2011 arbeide mot følgende delmål innenfor sjøsikkerhet:

• Det skal ikke forekomme kollisjoner eller grunnstøtinger på grunn av svikt i Kystverkets sjøsikkerhetstjenester.

• Vedlikeholdsetterslepet for fysiske og elektroniske navigasjonshjelpemidler skal reduseres.

• Operativ tilgjengelighet for innretningene og tjenestene skal være i samsvar med internasjonale retningslinjer.

• Lostjenesten og sjøtrafikksentralene skal tilby brukervennlige og kostnadseffektive tjenester.

• Sjøtrafikksentralene skal ha oversikt over risikofartøy og iverksette tiltak ved avvik eller hendelser i norske havområder.

Navigasjonsinnretninger

Kystverket driver et system av navigasjonsinnretninger bestående av visuelle merker og elektroniske signaler, for å assistere sjøfarende i navigasjonsprosessen. Intensjonen med systemet er ikke å identifisere enhver grunne eller hindring for sjøtrafikken som finnes i farleiene og kystfarvannet, men å sørge for en fornuftig oppmerking basert på risikoanalyser.

På oppdrag fra Kystverket blir navigasjonsinnretninger på Svalbard driftet og vedlikeholdt av Norsk Polarinstitutt. Dette er nærmere omtalt i Svalbardbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Svalbardbudsjettet.

Kystverkets navigasjonsinnretninger omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning, lysbøyer og staker, faste merker og radarsvarere. Det finnes også et mindre antall navigasjonsinnretninger eid av havnevesen, private etc. Av i alt om lag 20 000 innretninger sender 5 500 ut lys- eller radarsignal.

Navigasjonsinnretningene har til dels en høy alder, og vedlikeholdet har tidvis vært mangelfullt. Kystverket utarbeider i 2010 en plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

Prioriteringer i 2011

• Vedlikeholde og fornye navigasjonsinnretninger.

• Ferdigstille systemet for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-systemet), for blant annet å kunne estimere vedlikeholdsetterslept mer nøyaktig.

• Etablere navigasjonsveiledning i farleier som brukes av hurtiggående fartøy og passasjerferjer.

• Foreta en gjennomgang av trafikkreguleringer hjemlet i den nye havne- og farvannsloven.

• Utarbeide en samlet risikoanalyse av trafikken langs kysten.

• Innføre en mer behovstilpasset struktur på navigasjonsinnretningene og andre tjenester.

Det foreslås å øke bevilgningen til vedlikehold og fornying av navigasjonsinstallasjoner med 4,5 mill. kroner i 2011. Det foreslås også å øke bevilgningen til fartøy med 30 mill. kroner til sluttfinansiering av nytt anleggs- og oljevernfartøy.

Resultater 2009–2010

• Flere større og mindre nyanleggs- og fornyingstiltak er fullført i 2009, herunder etablering av behovstilpasset navigasjonsveiledning i farleiene (1) Fugleleia (Møre og Romsdal), (2) Onøy - Kvarøy - Hestmona - Sørnesøy (Nordland) og (3) Myken - Vågaholmen - Nordnesøy - Myken (Nordland).

• Innenfor de særskilte tiltakspakkemidlene som ble bevilget i 2009 er det foretatt vedlikehold av fyrstasjonene Vardø, Makkaur, Kjølnes og Slettnes (Finnmark), Skomvær fyr i Nordland, Feistein fyr (Rogaland) og Jomfruland fyr (Telemark).

Noen innretninger har vært slukket gjennom hele året, og dette påvirker tilgjengeligheten sterkt i negativ retning. Sett bort fra disse, er målet om tilgjengelighet i henhold til internasjonale krav, oppnådd i perioden.

Som følge av mye is i Sør-Norge vinteren 2009/2010 ble en del navigasjonsinnretninger påført skader på kyststrekningen Svenskegrensen –- Kristiansand. I revidert budsjett 2010 ble det bevilget 10 mill. kroner for å unngå at de ekstraordinære kostnadene til isbryting skulle gå på beskostning av arbeidet med vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, jf. Innst. 350 S (2009–2010 og Prop. 125 S (2009–2010).

Lostjenesten

Lostjenesten skal trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes i norsk farvann har navigatører med tilstrekkelig kompetanse til å foreta sikker seilas.

I lostjenesten inngår også farleisbevisordningen. Ordningen innebærer at navigatører om bord på enkelte skip kan vise at de selv sitter inne med tilstrekkelig kompetanse til å navigere på norskekysten uten å benytte los. Kystverket forvalter ordningen hvor navigatører får utstedt et personlig farleisbevis når de oppfyller kravene. Skipenes størrelse, manøvreringsegenskaper og type last og farvannets tilstand, er avgjørende for om et farleisbevis kan utstedes eller benyttes.

Lostjenesten er finansiert av avgifter betalt av brukerne. Gjennomgangen av lospliktsreglene og Kystverkets gebyr- og avgiftsstruktur er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Forslag til endringer som følge av gjennomgangen ble sendt på høring våren 2010. Det er lagt opp til at endringer som følge av høringa kan implementeres med virkning fra 1. januar 2011.

Prioriteringer i 2011

• Iverksette ny lospliktforskrift.

• Etablere pliktig los- eller kjentmannstjeneste på Svalbard.

• Drifte og videreutvikle lostjenestens kvalitetsstyringssystem.

Resultater 2009–2010

I 2009 ble det utført 42 168 losoppdrag, en nedgang på 12 pst. fra 2008. Dette er i tråd med nedgangen i internasjonal skipsfart på grunn av finanskrisen. Per 31. juli 2010 er det registrert en oppgang på 6,8 pst. målt i antall losoppdrag i forhold til samme periode i fjor.

Trafikknedgangen har variert mellom regioner og skipstyper, og inntektene til lostjenesten er omtrent på samme nivå som før nedgangen. Kostnadssiden økte i 2009. En viktig forklaring er den nødvendige gjennomgangen av særavtalene som ble gjort i 2008, for å få disse i samsvar med gjeldende rammer i Hovedtariffavtalen i staten. Lostjenesten hadde i 2009 et underskudd på 22,7 mill. kroner. Lostjenesten hadde et underskudd i 2008 og et overskudd i 2007, og akkumulert underskudd per 31.desember 2009 var 29,1 mill. kroner. Underskuddet skal dekkes inn i de neste tre budsjettåra. Losavgiftene ble økt med 2,2 prosentpoeng utover ventet lønns- og prisvekst i 2010. Det arbeides med å identifisere og gjennomføre kostnadsbesparende tiltak.

Kystverket har i 2009 fått levert en ny losbåt, mens tre losbåter blir levert i 2010. Da er alle kontraherte losbåter levert. De 18 hovedfartøyene var i gjennomsnitt 12,5 år gamle ved utgangen av 2009, men gjennomsnittsalderen vil synke til 10,7 år ved utgangen av 2010. Levetida for hovedfartøy er ventet å være 15 år. Alderen til de åtte reservefartøyene er høyere. For å unngå foreldelse av flåten vil det være behov for investering i minst ett losfartøy per år framover.

Lostjenesten tok i bruk et nytt system for formidling av los og fakturering av lospliktig fartøy i juni 2008. Losformidlingssystemet er koblet sammen med meldingssystemet SafeSeaNet og gir en mer effektiv lostjeneste. I desember 2009 ble 96,3 pst. av losoppdragene bestilt elektronisk.

Sjøtrafikksentraler (VTS – Vessel Traffic Services)

Kystverkets fem sjøtrafikksentraler er sentrale verktøy for overvåking og kontroll av skipstrafikk i norske farvann, inklusiv håndheving av seilingsregler, trafikkreguleringer og sjøsikkerhets- og beredskapstiltak. Trafikksentraltjenesten utsteder navigasjonsvarsler og kan gi navigasjonsassistanse og annen nautisk informasjon til sjøfarende innen sine virkeområder. Sentralene er etablert i samsvar med internasjonale retningslinjer i områder der skipstrafikken representerer en særlig høy risiko. I samvirke med skipstrafikken bidrar sjøtrafikksentralene til å bedre sjøsikkerheten og verne miljøet. Sjøtrafikksentralene ligger i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø.

Sentralen i Vardø er primært opprettet for å overvåke de seilaser langs kysten som representerer særlig høy risiko og seilaser i trafikkseparasjonssystemene mellom Vardø-Røst. Siden disse seilasene i hovedsak foregår utenfor norsk territorialfarvann, hvor det ikke er adgang til å pålegge skipsfarten avgift, finansieres driften av trafikksentralen i Vardø i sin helhet av statlige bevilgninger. Sjøtrafikksentralen styrer også den operative utnyttelsen av fartøy i den nasjonale slepeberedskapen.

De øvrige sjøtrafikksentralene er opprettet for å overvåke skipstrafikk i definerte og avgrensede områder med særlig høy risiko i territorialfarvannet og indre farvann. Driften av disse sentralene er finansiert gjennom sikkerhetsavgiften.

Prioriteringer i 2011

• Fornye teknisk utstyr.

• Etablere nytt regime for bemanning og utdanning.

• Iverksette regime for utsendelse av navigasjonsmeldinger i arktiske farvann og bidra til at krav om kompetanse innen isnavigasjon formaliseres i IMO.

• Bidra til etablering av internasjonalt regelverk, standarder og samarbeid for økt sjøsikkerhet i nordområdene.

Det foreslås å øke bevilgningen til fornying av utstyr ved sjøtrafikksentralene med 1,7 mill. kroner i 2011.

Resultater 2009–2010

Trafikksentralene hadde et driftsoverskudd på 4,8 mill. kroner eksklusiv avskrivninger i 2009. Resultatet er 5,4 mill. kroner bedre enn budsjett og 4,4 mill. kroner høyere enn i 2008. Sjøtrafikksentralene foretok 5 862 aktive handlinger for å avklare trafikksituasjoner. Det er registrert fire ulykker med skip i området til en sjøtrafikksentral; to kollisjoner og to grunnstøtinger.

Det har i 2009 vært enkelte brudd i overvåkinga, primært grunnet feil i eksterne datalinjer. I to tilfeller er det rapportert bortfall av systemer med varighet på mer enn et døgn. Det ene tilfellet skyldtes kabelbrudd på grunn av graving og det andre feil på ekstern linje. Kystverket arbeider med å redusere risikoen for brudd i datalinjene til sjøtrafikksentralene.

Elektroniske navigasjons- og meldingstjenester

Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning System) sender korreksjonssignaler for GPS fra 12 sendere langs norskekysten. Tjenesten gir større nøyaktighet enn bruk av enkel GPS, og varsler også om feil i GPS-systemet. DGPS-tjenesten er basert på teknisk utstyr fra 1990-tallet og har nå betydelige driftsproblemer. På denne bakgrunn og på bakgrunn av den internasjonale utviklinga innen oppgradering av DGPS-systemer, jf. anbefaling fra Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities), legges det opp til en teknisk fornying av utstyret i 2011.

Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er et sentralt hjelpemiddel i sjøtrafikkovervåkinga og oljevernberedskapen. Kystverket har ansvaret for det nasjonale systemet av landbaserte AIS-mottakere. Systemet mottar informasjon fra skip med AIS om deres identitet, posisjon, kurs, hastighet mv. Kystverket distribuerer også AIS-overvåkingsinformasjon til andre offentlige myndigheter med ansvar knyttet til sjøtrafikk.

LRIT (Langtrekkende identifikasjon og sporing) er et system som sender passasjer- og lasteskips posisjonsopplysninger via satellitt til et sentralt datasenter fire ganger i døgnet. Kystverket benytter informasjonen fra LRIT til maritim trafikkovervåking. Informasjonen videreformidles også til andre relevante norske myndigheter.

Meldings- og rapporteringssystemet for sjøtransport, SafeSeaNet, har utgangspunkt i EUs felles europeiske maritime trafikkovervåkings- og informasjonssystem. Kystverket driver det norske SafeSeaNet, som utveksler data med det europeiske systemet, og deltar også i utviklinga av systemer og løsninger for det europeiske SafeSeaNet.

Bruk av SafeSeaNet forenkler rapportering for skipsfarten og gjør informasjon om det enkelte fartøy, inkludert last, lettere tilgjengelig for de myndighetene som skal bruke informasjonen. Kystverket samarbeider med andre norske myndigheter som mottar rapportering fra skip, for å legge til rette for at rapporteringa til disse myndighetene kan gjøres gjennom SafeSeaNet, og på den måten redusere den samlede rapporteringsmengden som pålegges skipene.

I tillegg til SafeSeaNet utvikler Kystverket flere tjenester og systemer for registrering av skipsrelatert informasjon, som for eksempel navigasjonsvarsler, ismeldinger og bølge- og strømvarsling.

IMO har vedtatt en strategi for utvikling og innføring av e-navigasjon. E-navigasjon er definert som harmonisert innsamling, integrering, utveksling, analyse og presentasjon av maritim informasjon om bord og på land ved hjelp av elektroniske midler.

Arbeidet med innføringa av strategien foregår i ulike underkomiteer i IMO og den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA), hvor Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket deltar. Norge leder IMOs korrespondansegruppe for utvikling av e-navigasjon og arbeidet i IMO skal være ferdig i 2012.

Kystverket har fått i oppdrag å forberede etableringen av BarentsWatch, som er et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområder, jf. omtale i kap. 5 om nordområdestrategien. Etableringen av systemet forutsetter et nært samarbeid med en rekke andre institusjoner.

Prioriteringer i 2011

• Starte ei teknisk fornying av DGPS-tjenesten

• Gjennomføre tiltak for å forbedre AIS-dekningen i prioriterte områder langs fastlandskysten.

• Starte arbeidet med å etablere BarentsWatch i samarbeid med andre etater.

• Bidra til utvikling av e-navigasjonskonseptet i tråd med norske interesser og behov.

Kystverkets budsjett foreslås økt med 20 mill. kroner i 2011 til arbeidet med BarentsWatch, og 20 mill. kroner til navigasjons- og meldingssystemer, som i hovedsak vil benyttes til teknisk fornying av DGPS-tjenesten og forbedret AIS-dekning.

Resultat 2009–2010

• Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller sviktende elektroniske navigasjonssystem.

• Målet om bedre enn 99,5 pst. tilgjengelighet er opprettholdt for AIS. Mange av DGPS-stasjonene har imidlertid vært ute av drift på grunn av manglende reservekomponenter til systemet. Tilgjengeligheten har vært betydelig lavere enn målet på 99,5 pst. og var gjennomsnittlig på 54,6 pst. i 2009.

• Bølgevarsel for Stad, Trondheimsleia, Sletta, Boknafjorden, Nyhavna/Hustadvika, Vestfjorden og Breisundet har vært tilgjengelig på Kystverkets internettsider. Bølgevarslingstjenesten utføres i nært samarbeid med Meteorologisk institutt som kvalitetssikrer varslingene to ganger i døgnet. Det er ikke registrert hendelser/nestenulykker i områdene hvor Kystverket har bølge- og strømvarsling.

• SafeSeaNet har hatt en god tilgjengelighet for brukere og det er etablert samarbeidsprosjekter med Tolldirektoratet, Politidirektoratet, Norsk Havneforening og Forsvaret i tråd med målet om en felles kanal for informasjon fra fartøy til norske myndigheter (single window).

• IMOs system for havovervåking (LRIT – Long Range Identification and Tracking) ble satt i drift etter en lengre utviklingsfase. Kystverket har bidratt i dette arbeidet.

Beredskap mot akutt forurensning

Ansvaret for beredskapen mot akutt forurensning er delt mellom staten, kommunene og private aktører. Det grunnleggende prinsipp i forurensningsloven er at den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for beredskap for å håndtere hendelser forårsaket av egen virksomhet.

Kystverket har en organisasjon med øvet personell som kan settes inn for å avverge eller begrense skadene etter en hendelse med utslipp eller fare for akutt forurensning. Utstyr er forhåndslagret i depoter langs hele kysten, inkludert på Svalbard, og knyttet til hvert depot er det personell lokalt som kan betjene utstyret. Kystverket har oljevernmateriell om bord på Kystverkets egne oljevernfartøyer og gjennom nært samarbeid med Forsvaret er det avtalt at fartøyene i Kystvakta har oljevernmateriell om bord. I tillegg kommer avtaler med samarbeidspartnere i Norge og med myndigheter i andre land.

Kystverket driver også en statlig slepeberedskap for å hindre omfattende ulykker med risikotransport.

Kystverket har ansvar for en kompetent håndtering av skipsvrak og kjemikalievernberedskap i tråd med internasjonale forpliktelser.

Kystverket deltar i internasjonalt samarbeid innen beredskap mot akutt forurensning, og ivaretar Norges forpliktelser gjennom gjensidige varslings- og bistandsavtaler. Disse omfatter blant annet avtaler med våre nordiske naboland og Russland. I tillegg deltar Kystverket i arbeid innen området i FN/ IMO og EU/ EMSA og Arktisk råd (Emergency Prevention, Preparedness and Response, EPPR).

Mål

Hovedmålet for Kystverkets arbeid innen beredskap mot akutt forurensning er å hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.

Kystverket skal i 2011 arbeide mot følgende delmål innenfor beredskap mot akutt forurensning:

• Sikre at statlig beredskap og tiltak mot akutt forurensning er tilpasset akseptert risiko for miljøskade.

• Sikre best mulig kunnskapsgrunnlag for beslutninger om dimensjoneringa av statlig beredskap mot akutt forurensning.

• Sikre effektiv samordning av private, kommunale og statlige ressurser.

• Sikre best mulig bruk av hele Kystverkets organisasjon ved håndtering av ulykker.

Prioriteringer i 2011

• Styrke slepebåtberedskapen på Vestlandet gjennom en tilstedeværelseskontrakt som gir en bedret tilgjengelighet av sleperessurser i regionen.

• Gjennomføre en ny, samlet vurdering av den nasjonale slepebåtberedskapen i henhold til statens kvalitetssikringssystem for store anskaffelser.

• Presentere en helhetlig miljørisiko- og beredskapsanalyse som beskriver forholdet mellom sannsynlighet og konsekvensreduserende tiltak.

• Styrke den nasjonale samordninga av beredskapen og kompetansen.

• Avklare roller og ansvar for statlige myndigheter og beskrive dette i et nasjonalt beredskapskonsept.

• Styrke kjemikalievernberedskapen for å imøtekomme krav som følge av ratifisering av OPRC-HNS protokollen.

• Styrke beredskapen i nordområdene i tråd med regjeringas nordområdestrategi.

• Ha tilpasset overvåkingskapasitet med fly og satellitt i hele ansvarsområdet.

• Fjerne vraket av Murmansk, følge opp vrakrapporten innenfor en ramme på 30 mill. kroner og overvåke prioriterte skipsvrak.

• Gjennomføre forstudie og KS1 for det videre arbeidet med håndtering av vraket av U-864.

• Ivareta norske interesser og forpliktelser som følge av internasjonale avtaler om gjensidig bistand og samarbeid ved akutt forurensning.

• Gjennomføre oljevernøvelse med Russland.

• Følge opp internasjonale avtaler med tanke på øvelser, oppdatering og utveksling av erfaring med avtalepartnere.

• Følge opp arbeidet med Polarkoden, som regulerer krav til skip og mannskap ved ferdsel i arktiske strøk.

Regjeringa foreslår å øke bevilgningen til beredskap mot akutt forurensning med 25 mill. kroner. Økningen skal blant annet gå til å styrke kompetansen hos Kystverket og IUAene og til en rammeavtale for fiskefartøy og andre egnede fartøy tilknyttet de statlige depotene langs kysten.

Det foreslås satt av til sammen 257 mill. kroner til den statlige slepebåtberedskapen i 2011. Det innebærer en økt bevilgning på 30 mill. kroner i forhold til faktiske kostnader i 2010.

Regjeringa foreslår også å bevilge 30 mill. kroner til oppfølging av Kystverkets vrakrapport fra 2006.

Resultater 2009–2010

I 2009 mottok beredskapstelefonen til Kystverket 1 302 meldinger. Av disse var det 425 hendelser som medførte akutte utslipp. Det er omtrent det samme som i 2008. Det ble til sammen sluppet ut om lag 3 000 m³ forurensende stoffer.

I 2009 ble det gjennomført en stor statlig aksjon etter grunnstøtinga av ”Full City” på Såstein utenfor Langesund 31. juli. Fartøyet ble nødlosset og berget av grunnen og slept til midlertidig kai i Bamble. Utslippet på ca. 300 m³ forurenset om lag 75 km strandlinje fordelt på omlag 200 steder, inkludert naturreservater som Stråholmen og Nevlungstrand. Det er totalt bevilget 234 mill. kroner til opprydningstiltakene. I alt har omlag 18 000 dagsverk vært lagt ned under aksjonen og mer enn 2 600 tonn oljeholdig avfall er samlet inn. Kystverket har gitt Havforskningsinstituttet i oppdrag å koordinere gjennomføringa av miljøundersøkelsene for å se virkningene av forurensningen. Avhengig av funn vil disse undersøkelsene pågå også etter 2010.

Kurs- og øvingsvirksomheten i 2009 ble gjennomført etter planen første halvår, med særlig vekt på styrket opplæring for statens depotstyrker innen kyst- og strandsoneutfordringer. Etter grunnstøtinga av ”Full City” med påfølgende statlig aksjon, ble mange av de planlagte kurs- og øvelsesaktivitetene kansellert.

På grunn av grunnforholdene ligger arbeidet med å fjerne vraket av krysseren ”Murmansk” om lag seks måneder etter framdriftsplanen, slik at planlagt fysisk fjerning vil starte våren 2011. En anbefaling om tiltak når det gjelder andre stoffer enn olje ble oversendt departementet i januar 2010. Hevingsprosjektet for U-864 har gjennomgått en ekstern kvalitetssikring (KS2) og rapporten ble framlagt i desember 2009.

Staten har etablert slepeberedskapstjeneste for farvannene fra Røst til Grense Jacobselv og utenfor kysten av Sørlandet. I 2009 ble tjenesten i nord dekket med to kystvaktfartøy fra Forsvaret og ett innleid fartøy over Kystverkets budsjett. Kystverket har inngått tre avtaler for innleie av fartøy fra 1. januar 2010. Fra 1. november 2009 har Kystverket dekket slepebåtberedskapen gjennom en tilstedeværelseskontrakt med et fartøy utenfor Sørlandet. Det operative samarbeidet med Forsvaret har vært godt i 2009.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å videreutvikle den statlige beredskapen knyttet til miljørisiko:

• Utskifting av utstyr i tråd med statusrapporten for oljevernutstyr.

• Kystvaktfartøyene KV ”Barentshav” og KV ”Bergen” ble utrustet med oljevernutstyr.

• Det er utført en vurdering av nødhavner langs norskekysten som beregnes sluttført i 2010. Det er utarbeidet en rettledning for å velge ut nødhavner basert blant annet på miljørisiko og nautiske vurderinger.

Det er gjort vedtak i IMO om at Polarkoden, som regulerer krav til skip og mannskap ved ferdsel i arktiske områder, skal gjennomgå en omfattende revisjon med mål om å gjøres bindende. Videre ble IMOs arbeid med nye krav ved omlasting av olje mellom skip avsluttet. Resultatet var i stor grad i tråd med Kystverkets innspill.

Sjøfartsdirektoratet sendte i september 2010 ut forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskapen på høring. Forskriften vil åpne opp for bruk av blant annet fiskefartøy ved aksjoner. Planen er at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2011.

Kap. 4062 Kystverket

Kap. 1070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Innledning

Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet Jan Mayen og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C.

Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen omfatter all felles infrastruktur på øya og det personellet som driver denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Loran-C, Meteorologisk institutt, Telenors kystradio, Statens kartverk og eventuelle andre som har virksomhet på øya.

Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har inngått en avtale om drift av Samfunnet Jan Mayen. Avtalen innebærer at Fiskeri- og kystdepartementet kjøper tjenester for driften av Samfunnet Jan Mayen fra Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Fiskeri- og kystdepartementet har avtaler med Meteorologisk institutt, Telenor Maritim Radio og Statens kartverk som innebærer at disse virksomhetene dekker sine andeler av felleskostnadene.

På vegne av Fiskeri- og kystdepartementet driver Forsvarets informasjonsinfrastruktur det bakkebaserte Loran-C-systemet, med fire stasjoner (Jan Mayen, Bø, Berlevåg og Værlandet) som dekker nordlige Nordsjøen, Norskehavet og vestlig del av Barentshavet. Dette er innseilinga fra Europa og Nord-Atlanteren til Arktis og Nordøstpassasjen. Sammen med stasjoner i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og på Færøyene dekker det norske systemet de nordvesteuropeiske farvann.

Jan Mayens geografiske plassering gjør øya godt egnet for lokalisering av referansestasjoner som gir satellittbaserte navigasjonssystemer bedre ytelse i nordlige havområder. Det er etablert en referansestasjon på Jan Mayen for det europeiske EGNOS-systemet. EGNOS er et satellittbasert tilleggssystem til GPS, som gir brukerne navigasjonsinformasjon med bedre kvalitet enn standard GPS. EU-kommisjonen har også spurt Norge om å etablere en referansestasjon for det europeiske sivile satellittnavigasjonssystemet Galileo på Jan Mayen. Henvendelsen er til vurdering.

Bygningsmassen i Samfunnet Jan Mayen er av eldre dato. Statsbygg vurderte i 2002 alternativer for bygningsmasseinvesteringer på Jan Mayen, og pekte på at rehabilitering av eksisterende bygninger er vanskelig å gjennomføre og er en kostbar løsning. Som en foreløpig oppfølging er det i revidert budsjett 2007 og i 2009-budsjettet bevilget til sammen 13 mill. kroner til utskifting av strømaggregat på Jan Mayen. I 2010-budsjettet ble det i tillegg bevilget 7,4 mill. kroner til utskifting av kjøle- og fryseanlegget på Jan Mayen. Øvrige vedlikeholdstiltak vurderes fortløpende.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at det vil være aktivitet på Jan Mayen i åra framover. Aktiviteten vil være knyttet til driften av Loran-C, meteorologiske observasjoner, ulike automatiserte tjenester som drift av kystradiostasjon, annen navigasjonsinfrastruktur og vitenskapelige målinger. I tillegg vil det på sikt kunne være aktuelt med nye aktiviteter knyttet til økende sjøtrafikk, forskning og mulige petroleumsaktiviteter.

Resultater 2009–2010

De norske Loran-C stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til det tidligere nordvesteuropeiske Loran-C-systemet (Northwest European Loran-C System NELS).

I 2010-budsjettet ble det bevilget 7,4 mill. kroner til nødvendig utskifting av kjøle- og fryseanlegget på Jan Mayen.

Budsjettforslag 2011

Kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Kapitlet er fra budsjettåret 2010 flyttet fra programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning til programkategori 16.60 Kystforvaltning. For regnskapstall for 2009 vises det til programkategori 16.30, kap. 5575.

Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn