Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

1 Innledning

Justisdepartementet ivaretar rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse, rollen som etatsleder for en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan. Departementet er organisert med åtte avdelinger, en informasjonsenhet, et dokumentasjonssenter og et internasjonalt sekretariat.

Under denne kategorien utdypes enkelte viktige områder som lovarbeid, internasjonalt engasjement og utviklings- og effektiviseringsarbeid. Under omtalen av de øvrige programkategoriene og i hovedinnledningen redegjøres det nærmere for det arbeidet departementet utfører.

Overordnet styring av underliggende virksomheter innebærer en omfattende oppgave for departementet. I justissektoren er det om lag 22 860 årsverk fordelt på ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets ledelse.

Som en del av departementets etatslederrolle ligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak, og et ansvar for den faglige gjennomføringen og oppfølgingen av tiltakene. Gjennomføringen av denne type tiltak er av betydning for å realisere de målene som Regjeringen og Stortinget har satt for virksomhetene i justissektoren. Dette er igjen viktig for en effektiv utnyttelse av ressursene, og de tjenester sektoren skal yte til samfunnet.

Departementets rolle som forvaltningsorgan er todelt. Justisdepartementet har et forvaltningsansvar for om lag 170 lover. I et samfunn i stadig utvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er oppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnådd og sentrale hensyn ivaretatt. Departementet er dessuten overordnet klageorgan i forvaltningssaker.

Justisdepartementet har en samordnings- og tilsynsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Videre har departementet også ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet i sivil sektor.

Justisdepartementet har ansvaret for å samordne norsk politikk i polarområdene (Svalbard, Jan Mayen og bilandene i Antarktis), og er leder av Det interdepartementale polarutvalg og nestleder i den norske delegasjonen til de årlige møtene i Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM). I tillegg har departementet ansvar for å utarbeide Svalbardbudsjettet.

2 Hoved- og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Hovedutfordringen er å legge til rette for at justissektoren kan realisere hovedmålene for 2011, jf. punkt 1.2 i hovedinnledningen. Det er sentralt for departementet å få etablert gode og forpliktende samarbeidsløsninger på tvers av sektorer og med private og frivillige organisasjoner for å forebygge og bekjempe kriminaliteten på bred front.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige

4.1.1 Videreutvikle den sentrale privatretten

Det er vedtatt en ny vergemålslov, jf. lov 26. mars 2010 nr. 9. Loven vil erstatte umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927. Et viktig siktemål er å bedre ivareta rettssikkerheten og integriteten for personer under vergemål. Loven innebærer videre at oppgavene til dagens kommunale overformynderier overføres til fylkesmannsembetene. Regjeringen vil etablere et prosjekt som skal forberede ikrafttredelsen av den nye loven.

Stortinget vedtok 4. mars 2010 en ny varemerkelov. Loven trådte i kraft 1. juli 2010. Den nye loven innebærer en generell modernisering og oppdatering som gjør loven mer brukervennlig. Det er bl.a. innført et system for tvisteløsning hos Patentstyret i varemerkesaker som vil representere et enkelt og rimelig alternativ til domstolsbehandling.

Justisdepartementet vil arbeide med en proposisjon om en ny skiftelov, som vil avløse lov 21. februar 1930 om skifte. Siktemålet med lovarbeidet er å bevare og videreutvikle en hensiktsmessig og fleksibel behandlingsmåte ved skifte av dødsbo og ved samlivsbrudd. Lovarbeidet omfatter også en ny lov om forsvunne personer, som vil avløse lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer. Arbeidet er en oppfølging av NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning.

Justisdepartementet vil også arbeide med en proposisjon om bruk av tilstandsrapport ved salg av bolig i forbrukerforhold. Arbeidet er en oppfølgning av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Siktemålet med arbeidet er å gjøre det tryggere å kjøpe og selge bolig, samt å begrense forbrukernes risiko og antall tvister i forbindelse med bolighandel. I Prop. 130 L (2009-2010) har Justisdepartementet fremmet forslag om en skjerping av garantireglene etter bustadoppføringslova og en regulering av avtaler om videresalg av kontraktsposisjoner til boliger i boligprosjekter før ferdigstillelse.

Spørsmålet om forenklinger av aksjeloven er til vurdering. Det skal blant annet vurderes om kravet til minste aksjekapital bør reduseres, og om reglene om innbetaling av aksjekapital bør gjøres lempeligere. Videre skal visse organisatoriske regler vurderes.

Det er nedsatt et lovutvalg som skal utrede nye regler om utmåling av personskadeerstatninger, med sikte på en større standardisering av utmålingen. Lovarbeidet vil følge opp flere problemstillinger fra NOU 1994: 20 Personskadeerstatning, som var en prinsipputredning uten lovforslag.

Det skal nedsettes et lovutvalg som skal fremme forslag om en ny arvelov. Samfunnet har endret seg betydelig siden gjeldende arvelov ble forberedt på 1960-tallet, blant annet ved større mangfold, endrede familiemønstre, økt levealder mv. Siktemålet vil være å utforme en tidsriktig arvelov som er tilpasset dagens samfunn.

Konvensjon om internasjonale rettigheter i mobilt løsøre og den tilhørende protokollen om luftfartøysløsøre (Cape Town 16. november 2001) gir regler om panterett og andre sikkerhetsrettigheter i luftfartøysløsøre, herunder at det etableres et internasjonalt register. Justisdepartementet har fremmet en proposisjon (Prop. 153 LS (2009-2010)) der det foreslås at Norge slutter seg til konvensjonen og protokollen og regler til gjennomføring i norsk rett. Registrerte internasjonale sikkerhetsrettigheter i luftfartøysløsøre vil dermed anerkjennes og kunne tvangsfullbyrdes i Norge.

4.1.2 Videreutvikle den sentrale forvaltningslovgivning

Innbyggernes rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter er et fundamentalt prinsipp i vårt demokrati. For å styrke denne retten vedtok Stortinget i mai 2006 en ny offentlighetslov (offentleglova), som trådte i kraft 1. januar 2009. Offentleglova gir økt innsyn i forvaltningen og i selskap mv. som forvaltningen har dominerende innflytelse i.

Justisdepartementet avholdt i 2005 et seminar i samarbeid med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) om behov for revisjon av forvaltningsloven. Der ble temaet belyst fra ulike sider. Departementet vurderer hvordan dette arbeidet skal følges opp.

Justisdepartementet arbeider videre med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Utredningen inneholder flere lovforslag knyttet til samiske rettigheter til land og vann i tradisjonelle samiske områder sør for Finnmark, samt en del forslag som gjelder Finnmark. Høringen ble avsluttet våren 2009.

Justisdepartementet arbeider også videre med oppfølgingen av NOU 2009: 9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner, der det foreslås en egen lovregulering for ad hoc granskningskommisjoner oppnevnt av Kongen.

4.1.3 Sørge for at personvernhensyn blir tilstrekkelig vektlagt i rettspolitiske spørsmål

Et utvalg har på oppdrag fra Justisdepartementet vurdert om inngripende skjult metodebruk er så effektiv som lovgiverne forutsatte da reglene ble innført, og om personvern og rettssikkerhet i tilstrekkelig grad er ivaretatt. Utredningen NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll er avgitt til Justisdepartementet, og har vært på høring våren 2010.

Justisdepartementet er godt i gang med etterkontrollen av personopplysningsloven. Et høringsbrev vedlagt tre rapporter og ett høringsnotat om forslag til endringer i personopplysningsloven har vært på høring i 2010. De nevnte rapportene er «Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven», «Utredning om fødselsnummer, fingeravtrykk og annen bruk av biometri i forbindelse med lov om behandling av personopplysninger § 12», og rapport om reglene om fjernsynsovervåking, jf. personopplysningsloven kapittel VII.

Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon i løpet av 2011, men femdriften kan påvirkes av EUs arbeid med å reformere personverndirektivet, som den norske loven bygger på.

4.1.4 God lovstruktur, et godt lovteknisk og tilgjengelig regelverk

Justisdepartementet har et overordnet ansvar for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt for Justisdepartementet til lovteknisk gjennomgåelse. Departementet gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelse. Det er en sentral målsetting at de reglene som til enhver tid gjelder, er aktuelle og dekker de reelle behovene.

Justisdepartementet har de siste årene lagt ned et betydelig arbeid med enkeltstående, men tildels omfattende lovreformer på strafferettens og straffeprosessens område, senest Prop. 141 L (2009-2010) med forslag til en rekke endringer i straffeprosessloven. Innenfor sivilprosessen har arbeidet med en ny tvistelov stått sentralt, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 74 (2005-2006). Tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008, jf. nærmere omtale under programkategori 06.20. Departementet vil fortsatt prioritere arbeidet med den sivilrettslige lovgivningen, og har påbegynt arbeidet med å evaluere om tvisteloven har ledet til de resultatene som lovforslaget ble begrunnet med. Det er gjennomført en midtveis-evaluering, og hovedevalueringen vil gjennomføres som planlagt i 2011-2012. Det vil bli sendt på høring forslag til justeringer av tvisteloven i 2012, inkludert en analyse av hvilke gevinster som er oppnådd med den nye loven.

Utviklingen i EU gjør det nødvendig å styrke innsatsen med norske bidrag til og gjennomføring av fremtidig europeisk kontraktrettslovgivning og selskapsrett. Stigende mobilitet over landegrensene reiser stadig oftere spørsmål om hvilket lands lov som skal gjelde for et rettsforhold og hvilket lands domstoler som skal kunne avgjøre tvisten.

De omfattende omleggingene av tinglysingsvesenet gjør det fortsatt aktuelt å forberede en revisjon av tinglysingsloven.

4.1.5 Andre sentrale oppgaver

Det kreves omfattende økonomiske og administrative forberedelser før straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 kan settes i kraft. Det er blant annet en forutsetning at politiets IKT-systemer fornyes. I påvente av ikrafttredelse har Stortinget etter forslag fra Regjeringen vedtatt Prop. 97 L (2009-2010) med forslag om høyere strafferammer i den gjeldende straffeloven for voldslovbrudd og seksuallovbrudd, herunder kjønnslemlestelse og mishandling i nære relasjoner. Formålet med proposisjonen er å påskynde skjerpingen av straffutmåling for disse lovbruddene. Proposisjonen inneholder detaljerte anvisninger på normalstraffenivåer i slike saker, illustrert ved en gjennomgåelse av konkrete saker. Departementet har 30. april 2010 dessuten fremmet forslag om endring av domstolloven, slik at lekdommerutvalgene kan suppleres mellom valgperiodene dersom særlige grunner tilsier dette, jf. Prop. 116 L (2009-2010). Bakgrunnen er at det i flere lagmannsretter er for få lekdommere.

Stortinget vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop. 12 L (2009-2010). For omtale av lovforslaget og ikrafttredelse se programkategori 06.40.

Departementet arbeider videre med oppfølgingen av NOU 2008:15 Barn og straff, hvor det blant annet forslås å innføre en ny straffereaksjon særlig tilpasset barn som har begått alvorlige straffbare handlinger. For nærmere omtale se programkategori 06.70.

Departementet vil også fortsette arbeidet med å følge opp utredningen fra Sanksjonsutvalget NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Utredningen omhandler blant annet spørsmål om hvilke typer lovbrudd som bør være gjenstand for administrative sanksjoner fremfor ordinær straffeforfølging, og inneholder forslag til generelle regler om forvaltningens behandling av saker der det kan være aktuelt å ilegge en administrativ sanksjon. Formålet med utredningen har vært å bidra til et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem for overtredelse av en del lovbestemmelser utenfor straffeloven.

Departementet fremmet 30. april 2010 forslag om å skjerpe plikten enhver har til å avverge visse alvorlige lovbrudd, blant annet grove seksuallovbrudd, jf. Prop. 116 L (2009-2010). Forslaget til endringer er i tråd med regler som allerede er vedtatt i straffeloven 2005. Lovendringene i straffeloven 1902 § 139 om avvergingsplikt trådte i kraft 25. juni 2010.

Departementet har sendt på høring forslag til endring av lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven). Regjeringen la i april 2009 frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp – Rett hjelp. Regjeringen arbeider nå med oppfølgingen av forslagene i stortingsmeldingen. I 2010 ble det etablert et pilotprosjekt for å prøve ut modeller for førstelinjetjeneste i Buskerud og Rogaland. Se nærmere omtale under programkategori 06.70.

4.2 En mer effektiv justissektor

4.2.1 Et effektivt internasjonalt samarbeid

Internasjonale aktiviteter er et virkemiddel som skal understøtte mål for justissektoren. Justisdepartementet deltar i ulike internasjonale organisasjoner og andre internasjonale fora hvor internasjonalt lovverk utarbeides. Departementet spiller også en aktiv rolle ved vurderingen av hvordan konvensjoner bør gjennomføres i norsk rett. I tillegg har Justisdepartementets underordnede organer et aktivt operativt samarbeid, både bilateralt og multilateralt. Sammen med Utenriksdepartementet har departementet ansvar for en stor del av rapporteringen til internasjonale menneskerettsorganer.

Det nordiske samarbeidet

De nordiske justisministrene møtes årlig for å drøfte felles justispolitiske problemstillinger. Under 2010-møtet ble det besluttet å anmode de nordiske politidirektørene om å undersøke behovet og mulighetene for et styrket operativt, metodisk og analytisk samarbeid i kampen mot mobil vinningskriminalitet.

Justisdepartementet samarbeider også i utstrakt grad med de nordiske landene innenfor andre rettsområder. Departementet deltar aktivt i det nordiske lovsamarbeidet – fortrinnsvis på privatrettens område. Siktemålet er mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske landene. I mars 2010 var justisministeren vertskap for et møte mellom justisministrene i de nordiske og baltiske land der bl.a. alternative straffereaksjoner ble drøftet.

Det er også økende oppmerksomhet om nordisk samarbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Norge overtok i 2009 formannskapet for det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED.

Norge har også et veletablert nordisk samarbeid på asyl- og flyktningeområdet.

Ivaretakelse av norske interesser overfor EU

EU-samarbeidet om justis- og innenrikspolitikk spenner over et vidt felt. Det omfatter lovlig og ulovlig innvandring, visumarbeid, grensekontroll, politisamarbeid, strafferett, sivilrett, asyl- og flyktningpolitikk.

Norge er tilsluttet en del av EUs samarbeid på dette feltet gjennom vår tilknytning til Schengen/Dublinsamarbeidet samt EØS. EUs nye samarbeidstraktat, Lisboa-traktaten, trådte i kraft 1. desember 2009. Denne medfører endringer i EUs beslutningsprosedyrer på justis- og innenriksfeltet, men medfører ingen endringer i vårt avtaleverk med EU. Det er antatt at endringene vil føre til økt dynamikk i EUs arbeid på dette feltet, noe som stiller økte krav også til norsk forvaltning. Endringene vil ha betydning for Norge ved at kompetansen til å forhandle tredjelandsavtaler på politi- og strafferettsfeltet overføres fra medlemsstatene til Europakommisjonen.

EUs nye strategiske femårsprogram, Stockholm-programmet, ble vedtatt på det Europeiske rådets (DER) møte i desember 2009. Dette er EUs tredje langtidsprogram for fremme av et reelt europeisk område for frihet, sikkerhet og rettferdighet. Programmet bygger videre på prinsippene i det forutgående Haag-programmet, men legger større vekt på rettighetsperspektivet i tillegg til sikkerhetsperspektivet. Europakommisjonen fremla våren 2010 en handlingsplan for å gjennomføre de ulike tiltakene i Stockholm-programmet.

Tiltak som er relevante for Norge gjelder bl.a. utvikling av informasjons- og kontrollsystemer, oppretting av nye organisatoriske enheter, arbeid med personvernspørsmål og databeskyttelse.

En annen viktig sak for Norge i 2011 er evaluering (inspeksjon) av Norges overholdelse av forpliktelser i forbindelse med overvåking og grensekontroll. Forrige evaluering var i 2005, og enkelte mangler ble da identifisert. Politidirektoratet har fått i oppdrag å koordinere forberedelsene som berører mange sektorer, bl.a. politidistriktene, tollvesenet, Kystvakten, Avinor mfl.

Gjennom EØS-finansieringsmekanismene har det innenfor Justisdepartementets fagområde vært gjennomført en rekke prosjekter, særlig innenfor politi og kriminalomsorg. Det er en målsetting at justissektoren også i neste periode skal være et prioritert område.

Aktiv støtte til Europarådets arbeid

Regjeringen støtter opp om generalsekretærens arbeid med å reformere Europarådets arbeid. Justisdepartementet deltar aktivt i ulike fora i Europarådet, herunder i styringskomiteen for strafferettslig samarbeid (CDPC) hvor bl.a. problemstillinger knyttet til utlevering og kriminalomsorg diskuteres, styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH) hvor bl.a. Menneskerettighetsdomstolens fremtid har vært behandlet og styringskomiteen for rettslig samarbeid (CDCJ). Departementet følger også arbeidet med «European Guidelines on child-friendly Justice» og arbeidsgruppen for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (CAVIHO). Departementet vil fortsatt delta aktivt i Europarådets antikorrupsjonsorgan Group of States Against Corruption (GRECO) og i CODEXTER om oppfølging av konvensjonen om forebygging av terrorisme. Norge har videre ledervervet i ekspertgruppen som fremforhandler EUs tiltredelsestraktat til den Europeiske menneskerettskonvensjonen.

Et styrket FN

En av Regjeringens hovedprioriteringer i utenrikspolitikken i Soria Moria-erklæringen er å styrke og videreutvikle FN. Det er i norsk interesse at vi har en FN-ledet verdensorden.

UNODC (United Nations Office on Crime and Drugs) er den eneste globale arena for forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Norge er blant de største økonomiske bidragsyterne til dette arbeidet. Norge har ratifisert FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet med tilleggsprotokollene mot menneskehandel, menneskesmugling og våpen og konvensjonen mot korrupsjon. Vi deltar i arbeidet med oppfølging av disse instrumentene gjennom de etablerte statspartskonferansene og andre relevante prosesser. Justisdepartementet deltar i FNs kriminalitetskongresser som arrangeres hvert femte år, senest i 2010. Kongressene regnes som en av grunnpilarene i utforming av internasjonal kriminalpolitikk.

Regjeringen er opptatt av å ha tett kontakt med andre land på utlendingsfeltet, og har bl.a. et godt samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Justisdepartementet er også aktiv i flere andre FN-organer, som f.eks. sjøfartsorganisasjonen IMO og arbeidet med internasjonale konvensjoner om ansvaret til sjøs og andre sentrale sjørettslige spørsmål. Departementet koordinerer Norges deltakelse i FNs kommisjon for internasjonal handelsrett (UNCITRAL). Som medlem for perioden 2007-2013 koordinerer og ivaretar Norge også de nordiske interessene i dette arbeidet.

Justisministeren ble høsten 2009 oppnevnt som medlem i FNs mannspanel. Medlemmene i panelet skal arbeide mot kvinnevold nasjonalt og internasjonalt.

Demokratiutvikling og institusjonsbygging

Regjeringen understreker i Soria Moria-erklæringen viktigheten av en styrking av det norske bidraget til fredsbygging og utvikling av sårbare stater og til beskyttelse av sivile og respekt for de humanitære prinsippene i væpnet konflikt. Justisdepartementet vil fortsatt legge til rette for deltakelse med norsk sivilt politipersonell med inntil én pst. av politistyrken til sivil krisehåndtering, fredsbevaring, reformprosesser og demokratioppbygging gjennom FN, EU, OSSE og bilaterale avtaler. Medio 2010 er 56 politirådgivere på ulike oppdrag i Afghanistan, Sudan, Darfur, Liberia, Hebron, Kosovo og Serbia. Gjennom «Training for Peace» programmet i Afrika, bidras det til trening av afrikansk politipersonell til slike oppdrag. Fra høsten 2010 bidrar Norge også med fem politirådgivere til FN-operasjonen MINUSTAH på Haiti.

Justisdepartementets beredskapsgruppe «styrkebrønnen» har våren 2010 til sammen 17 personer på oppdrag i Afghanistan, Aserbajdsjan, Georgia og Moldova. Oppdragene gjelder rådgiving og bistand, i første rekke knyttet til organisasjonsbygging som ledd i utvikling av rettsstat og demokrati, utvikling av uavhengige domstoler og bruk av internasjonale menneskerettsinstrumenter på alle nivåer i rettskjeden.

Justisdepartementet deltar også i menneskerettighetsdialogen med Kina, Indonesia og Vietnam.

Internasjonalt samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap

Justisdepartementet leder Norges arbeid i den høyere komité for sivil beredskap i NATO. Det sivile beredskapsarbeid i NATO dekker et bredt innsatsspekter, fra naturkatastrofer til sikkerhetspolitiske kriser.

Samfunnssikkerhet får stadig økende oppmerksomhet i EU. Justisdepartementet følger aktivt opp norske interesser, forpliktelser og bidrag. Opprettelsen av et eget spesialutvalg for samfunnssikkerhet under ledelse av Justisdepartementet, er et viktig tiltak for å sikre god samordning av departementenes arbeid med EU-/EØS-saker på området. Oppfølging av EUs program for beskyttelse av kritisk europeisk infrastruktur samt revisjon av Seveso II-direktivet, vil være sentralt i utvalgets arbeid i tiden som kommer.

De siste årene har det vært en betydelig økning i koordinerte innsatser og forespørsler om bistand gjennom EUs overvåknings- og informasjonssenter (EU MIC). Norge har meldt inn krisehåndteringsressurser til EU MIC. Justisdepartementet vil delta aktivt i videreutviklingen av senteret gjennom vår deltakelse i EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering.

I desember 2008 ble det signert en redningsavtale for Barentsregionen hvor Finland, Russland, Norge og Sverige er parter. I regi av Barentsrådet er det etablert en komité for å ivareta redningssamarbeid over landegrensen. Justisdepartementet deltar i dette arbeidet.

Øvingsrekken Barents Rescue avholdes annet hvert år og ansvar for øvelsene går på rundgang blant landene.

På Arktisk Råds ministermøte i april 2009 ble det gitt et mandat til å nedsette en arbeidsgruppe (Task-Force) med formål å forhandle frem en avtale om søk og redning i Arktis. Det tas sikte på at avtalen skal være fremforhandlet våren 2011. Justisdepartementet deltar i dette arbeidet.

Departementene har igangsatt en gjennomgang av relevant rammeverk for å kartlegge om det foreligger rettslige hindringer for mottak og utsending av katastrofebistand/nødhjelp samt vurdere behov for regelverksendringer dersom det avdekkes slike rettslige hindringer. Se nærmere omtale under programkategori 06.50.

Annet internasjonalt arbeid

Justisdepartementet har siden slutten av 1990-tallet samarbeidet med russiske myndigheter innenfor områder som kriminalomsorg, politisamarbeid og redning og beredskap. En rekke ulike avtaler ligger til grunn for dette samarbeidet. En samarbeidsavtale mellom Den russiske føderasjons Riksadvokat og Justisdepartementet ble undertegnet 27. april 2010. Avtalen vil legge til rette for utveksling av informasjon om «beste praksis» bl.a. knyttet til rettshjelp, utleveringssaker, lovskapende arbeid og lovhåndhevelse.

Justisdepartementet er sentralmyndighet for anmodninger om rettslig bistand til og fra Norge. I 2009 behandlet departementet 543 rettsanmodninger i sivile saker og 294 i straffesaker. Det er registrert en jevn økning i antallet rettsanmodninger i straffesaker siden 2005. Departementet er også sentralmyndighet for saker om utlevering av lovbrytere til og fra Norge. Det ble registrert 95 utleveringssaker i 2009.

Økt internasjonalisering fører til at stadig flere familier har tilknytning til flere land. Dette medfører en stadig økt risiko for at barn blir utsatt for ulovlig barnebortføring over landegrensene. Justisdepartementet er sentralmyndighet etter en Haag-konvensjon og en Europaråds-konvensjon om barnebortføring, og samarbeider med andre land for å løse disse sakene. Det arbeides kontinuerlig med tiltak som tar sikte på å virke forebyggende samt å fremme raskere retur av ulovlig bortførte barn. I 2009 ble det registrert 25 tilfeller av borføring av barn ut av Norge og 17 bortføringer til Norge. For å gjøre det lettere for berørte parter å benytte seg av advokater i Norge, etablerte Justisdepartementet i 2009 en liste over advokater som jobber med barnebortføringssaker. Denne ble lagt ut på en egen hjemmeside om barnebortføring. Videre ble det holdt et heldagsseminar for advokater i regi av Justisdepartementet. Utgifter til advokater i barnebortføringssaker kan dekkes etter de vanlige regler om fri rettshjelp. I St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentlig rettshjelp, som ble lagt frem våren 2009, ble det tatt til orde for at saker om barnebortføring dekkes av rettshjelpsordningen i større grad enn i dag. Det er satt i gang et arbeid med å vurdere hvorvidt straffansvaret bør utvides i internasjonale barnebortføringssaker. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vurderer i samarbeid med berørte departementer om det skal innføres en ordning med stans i økonomiske ytelser/overføringer ved internasjonale barnebortføringer.

4.2.2 Økt samhandling

Det er nødvendig med en god samordning innad i justissektoren og med andre i forvaltningen for å sikre en helhetlig tilnærming og best mulig måloppnåelse. Innvandrings- og flyktningpolitikken ble en del av departementets ansvarsområde fra høsten 2009. Det har styrket mulighetene for bedre samordning mellom deler av utlendingsforvaltningen. Departementet vil forsterke innsatsen for en bedre samordning innad i justissektoren.

For å få en god og effektiv saksbehandling i straffesakskjeden, er det nødvendig med et godt samspill mellom de ulike aktørene. Ut fra en slik intensjon ble «Forum for samhandling i straffesakskjeden» etablert. Forumet ledes av Justisdepartementet, og består av representanter fra alle aktørene i straffesakskjeden. I forumet utveksles bl.a. erfaringer og informasjon. I tillegg skal forumet foreslå tiltak til forbedringer.

Justisdepartementet har sammen med lederne for Politidirektoratet, Riksadvokaten, Domstoladministrasjonen, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda våren 2010 samarbeidet om tiltak for bl.a. å effektivisere saksbehandlingen av saker om utvisning og soningsoverføring av straffedømte utlendinger. En del tiltak er allerede iverksatt og departementet og virksomhetene jobber med å innføre øvrige tiltak.

Regjeringen har som målsetning å styrke samfunnets forebyggende innsats i bred forstand. I Soria Moria-erklæringen understrekes det at mange av velferdsstatens problemer og utgifter har sammenheng med mangelfull forebygging. Dette medfører at flere støtes ut av arbeids- og samfunnslivet. Derfor la Regjeringen sommeren 2009 frem «Regjeringens strategi for forebygging» med vekt på fellesskap, trygghet og utjevning.

Arbeidet med kriminalitetsforebygging er en viktig del av forebyggingsarbeidet. Å sørge for trygghet i samfunnet er et sentralt velferdsspørsmål og et offentlig ansvar. En helhetlig forebyggingsstrategi rettet mot kriminalitet krever samarbeid av alle gode krefter, også frivillig sektor og lokalt næringsliv. Skal kriminalitetsforebygging lykkes må det samarbeides på tvers av etater, profesjoner og organer. Gode velferdstilbud for alle kan bidra til at kriminalitet forebygges og mange av startblokkene for en kriminell løpebane fjernes.

På grunn av kriminalitetens kompleksitet er kommunenes mange velferdstjenester viktige i arbeidet for å skape et trygt og inkluderende samfunn. Soria Moria-erklæringen vektlegger politiråd som en viktig kriminalitetsforebyggende arbeidsform. For å få til en helhetlig og velferdsbasert kriminalpolitikk skal man gjennom politiråd involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere og utvikle et strategisk samarbeid med det lokale selvstyret. Dette vil bidra til en bred og slagkraftig kriminalitetsforebyggende innsats i våre lokalsamfunn. Det er per 31. desember 2009 etablert 341 politiråd som omfatter 358 kommuner.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er regjeringens organ for langsiktig og prinsipiell kriminalpolitisk tenkning. KRÅD har etter sitt mandat til oppgave å fremme samarbeidet mellom myndigheter og organisasjoner samt å gi veiledning om kriminalitetsforebyggende strategier og konkrete tiltak. Hovedoppmerksomheten skal rettes mot tiltak for barn og unge.

For å oppnå en helhetlig kriminalitetsbekjempelse har KRÅD utviklet SLT-modellen. SLT er en forkortelse for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Hovedtanken bak SLT er å koordinere samarbeidet mellom skole, barnevern, helse- og sosialetat og politi. I underkant av 200 kommuner arbeider nå kriminalitetsforebyggende etter SLT-modellen.

Justisdepartementet deler hvert år ut stimuleringsmidler til etablering og videreføring av SLT-modellen. De siste årene har det totale, årlige støttebeløpet vært 5 mill. kroner. Nytt i 2010 var at disse midlene ble sett i sammenheng med 8 mill. kroner i tilskudd til rusforebyggende arbeid øremerket av Helse- og omsorgsdepartementet. I 2010 ble derfor 13 mill. kroner tildelt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid etter felles utlysning og saksbehandling ved Helsedirektoratet og KRÅD. Departementet tar sikte på å fortsette dette samarbeidet i 2011.

Regjeringen la i august 2009 fram en kriminalpolitisk handlingsplan – «Gode krefter». KRÅD har en sentral rolle i oppfølgingen av en rekke av tiltakene i planen. Det gjelder i særlig grad å videreutvikle politiråd og SLT-samarbeidet, herunder utarbeide en veileder for hvordan samarbeidsmodellen kan etableres og drives. Videre skal KRÅD arbeide med sikte på å trekke frivillig sektor og næringslivet nærmere inn i samarbeidet om kriminalitetsforebyggingen. KRÅD styrker også sin innsats mot den organiserte kriminaliteten i 2010.

Et tiltak i denne planen var etablering av Regjeringens årlige, kriminalitetsforebyggende pris. Prisen tildeles en kommune som gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid har oppnådd gode resultater i kriminalitetsforebyggingen. Prisen på 100 000 kroner ble i 2010 tildelt Sola kommune.

Fra 2009 ble kriminalitetsforebygging innført som et selvstendig formål i plan- og bygningsloven for det kommunale og det fylkeskommunale planarbeidet. KRÅD vil utarbeide en veileder som viser hvordan dette hensynet kan ivaretas på en god måte.

Det er ofte sammenheng mellom rus, kriminalitet og psykiatri. Mange alvorlige lovbrudd begås av personer som er kjent av både politi og behandlingssystem, men som for ofte har falt utenfor tilgjengelige tilbud. KRÅD arrangerer en konferanse om temaet i november 2010 og vil følge dette videre opp i 2011.

4.2.3 Sentrale virkemidler for Justisdepartementet

Organisering

God ledelse, organisering, kompetanseutvikling og arbeidsformer er sentralt for å sikre oppmerksomhet mot kjerneoppgavene på justisområdet. Det legges vekt på å undersøke hvordan ulike forbedringstiltak virker, slik at eventuelle nye tiltak blir basert på kunnskap og erfaring.

Departementet har opprettet Internasjonalt sekretariat for å styrke Justisdepartementets internasjonale arbeid.

Fra 1. januar 2010 ble Innvandringsavdelingen overført fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Justisdepartementet, sammen med ansvaret for Utlendingsdirektoratet (UDI) og det administrative ansvaret for Utlendingsnemnda (UNE).

Ansvaret for Tinglysingen og Norsk Eiendomsinformasjon as ble overført til henholdsvis Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Virksomhetene i justissektoren forvalter og gjør bruk av store mengder informasjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et strategisk virkemiddel for å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert justispolitikk og -forvaltning. En effektiv og helhetlig kriminalpolitikk som skal bidra til at det forebygges bedre, oppklares mer, reageres raskere og rehabiliteres bedre, krever ulik kunnskap om kriminalitet på mange ulike nivåer. I dagens IKT-løsninger er informasjonshenting og sammenstilling av informasjon svært tungvint og i mange tilfeller ikke mulig på grunn av manglende harmonisering. Utnyttelse av teknologien må veies opp mot hensyn til rettsikkerhet, personvern og rikets sikkerhet. Det er utarbeidet en felles policy for informasjonssikkerhet ved elektronisk samhandling i straffesakskjeden. En god balanse mellom de ulike hensynene er nødvendig for å opprettholde og styrke tilliten til justissektoren. Justisdepartementet vil videreføre arbeidet med en koordinert IKT-utvikling basert på en samhandlingsarkitektur som legger til rette for deling, gjenbruk og sammenstilling av informasjon på tvers av virksomheter. Fornyingen og oppgraderingen er omfattende, og vil måtte gjennomføres over en lengre periode. Det meste av satsingen vil ligge innen politiets og kriminalomsorgens område.

Riksrevisjonen har påpekt svakheter i politiets IKT-systemer og behov for oppgradering og fornying. Politidirektoratet (POD) har rettet betydelig oppmerksomhet mot IKT-forvaltningen i politiet. Det er iverksatt en ny styringsmodell for IKT i politiet, som medfører blant annet sterkere sentral styring og sterkere involvering av politimestrene og særorgansjefene i PODs styringsprosesser på IKT-området. Det skal utføres en ekstern evaluering av IKT-virksomheten ved Politiets data- og materielltjeneste (PDMT). Det forventes at ny IT-infrastruktur blir implementert i alle politidistrikter i løpet av 2011.

IKT-strategien for justissektoren for perioden 2010-2013 er under utarbeidelse. Strategien skal bidra til å nå kriminalpolitiske og andre justispolitiske mål, og være i tråd med Regjeringens IKT-politikk for offentlig sektor, jf. St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssystem for alle.

Justisdepartementet har i samarbeid med Utenriksdepartementet og tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet, bidratt i utviklingen av et nytt felles IKT-saksbehandlingssystem for hele utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet). Programmet er et sentralt virkemiddel i Regjeringens satsing for å effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre brukerservicen. Målet er å redusere ressursbruken per sak, få raskere avgjørelser, bedre informasjon og service overfor søkere samt bedre samordning og kommunikasjon mellom virksomhetene ved å etablere elektronisk saksflyt mellom UDI, politiet, utenriksstasjonene, UNE og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) samt å bruke nettløsninger i kommunikasjonen med publikum og andre brukere.

Personalpolitikk

Personalpolitikken skal bidra til at Justisdepartementet og underliggende virksomheter til enhver tid har riktig bemanning og kompetanse for å nå de fastsatte mål og resultater. Justisdepartementet fastsetter i sin personalpolitikk de mål, strategier og verdier som skal gi styring og retning i det personalpolitiske arbeidet.

Departementet vil fortsette med å følge opp tiltakene i personalpolitikken og informasjon fra medarbeiderundersøkelser og lederevalueringer for å sikre motiverte og engasjerte medarbeidere som trives. Aktivitetene skal bidra til å mobilisere og utvikle de menneskelige ressursene, legge til rette for fleksible arbeidsformer, sikre nettverk og arenaer for kunnskapsdeling og dialog samt å utvikle Justisdepartementet til en attraktiv arbeidsplass.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

Departementets overordnede mål for helse, miljø og sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskader og legge grunnlag for et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær.

Arbeidsmiljøutvalget i departementet arbeider for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og behandler saker etter Arbeidsmiljøloven § 7-2. Hovedverneombud og verneombudene ivaretar medarbeideres interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

4.2.4 Forskningsinnsats

Forskning bidrar til kunnskapsbaserte beslutninger i ulike deler av justissektoren. Justisdepartementet vil i 2011 videreføre forsknings- og evalueringsinnsatsen, blant annet i lys av Politisk plattform for flertallsregjeringen og Regjeringens forskningsmelding. I St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning er det bl.a. en omtale av forskning om velferdsrettigheter for utsatte grupper og forskning som kan belyse hvordan rettshjelpsordningen kan bidra til å hindre nye former for ulikhet. Behovet for juridisk forskning er bl.a. synliggjort i St.meld. nr. 20 (2004-2005).

Justisdepartementet vektlegger forskning som øker kunnskapen om årsaker og sammenhenger i kriminalpolitikken, og forskning som kan belyse forebygging av kriminalitet i et velferdspolitisk perspektiv. Videre er juridisk forskning og forskning om tjenester viktige ledd i å øke rettssikkerheten og effektiviteten innad i justissektorens etater. Innenfor migrasjonsfeltet vektlegges prosjekter for å utvikle flyktning- og innvandringspolitikken, målrette virkemidler og legge til rette for god mål- og resultatstyring.

Justisdepartementet vil fortsatt bidra med midler til temabaserte program i regi av Norges forskningsråd for å styrke forskningen på rettsvitenskaplige temaer, internasjonal migrasjon og innvandringen til Norge – tema som retter seg direkte mot Justisdepartementets sektoransvar.

I 2006 ble det igangsatt et forskningsprogram på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet (SAMRISK). Temaer i programmet er bl.a. organisert kriminalitet, naturkatastrofer og sårbarhet i viktige samfunnsfunksjoner. Programmet er i avslutningsfasen.

Regjeringen ønsker mer kunnskap om sammenhengen mellom velferd og kriminalitet. Justisdepartementet vil også i 2011 bidra med midler til programmet Velferd, arbeid og migrasjon (VAM (2009-2018)). Programmet omfatter forskningstemaer av stor betydning for Justisdepartementet, som konsekvenser av økt rettsliggjøring, problemstillinger knyttet til marginalisering og kriminalitet og migrasjon. For ytterligere å styrke forskningen på innvandringen til Norge og innvandringsregulering er det innenfor VAM igangsatt en spesialisering over en femårsperiode på disse temaene. Dette for å styrke kunnskapsbasen på feltet og for å bygge kompetansen og kapasiteten til forskningsinstitutt som driver med migrasjonsforskning.

Justisdepartementet vil gi økonomiske midler til forskningsprogrammet Europa i endring også i 2011. Programmet er flerfaglig og sikter mot å stimulere grunnleggende forskning om kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosesser i Europa. Departementet er spesielt opptatt av forskning som kan gi innsikt i europeiske endringsprosesser som har betydning for den nasjonale situasjonen innen lovgivning og rettssystem.

Justisdepartementet har de siste to årene tildelt midler til Statistisk sentralbyrå (SSB) for å gjennomføre en stor intervjuundersøkelse om hvor mange bedrifter som utsettes for økonomisk kriminalitet. Under omtale av undersøkelsen påpeker SSB at færre norske virksomheter rapporterer at de har blitt utsatt for en eller flere former for økonomisk kriminalitet i 2008 sammenliknet med 2003.

Justisdepartementet har de senere årene gitt bidrag til prosjekter for å følge opp St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Det har vært igangsatt prosjekter om tilbakeføringsgarantien, om tilbakefall ved ulike straffeformer og kriminalitetsbildet for ulike grupper av innvandrere. Enkelte av disse prosjektene vil fortsette i 2011.

Justisdepartementet igangsatte i 2010 i samarbeid med andre departementer en omfangsundersøkelse av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Omfangsundersøkelsen fortsetter i 2011. Undersøkelsen vil kunne danne grunnlag for senere forskningsprosjekter innen dette feltet.

Justisdepartementet har gjennomført prosjekter for å styrke kunnskapen om Restorative Justice1 og konfliktråd. I Nordlandsforskningprosjektet som ble avsluttet i desember 2009 ble det belyst hvorvidt restorative justice-prosesser har den tilsiktede virkning for de berørte partene, spesielt i saker som gjelder alvorlige forseelser eller forbrytelser, se omtale av resultater under programkategori 06.70. Justisdepartementet vil legge til rette for flere prosjekter som kan belyse virkningen av satsingen på konfliktråd.

På migrasjonsfeltet bidrar Justisdepartementet til prosjekter som gir kunnskap om nasjonale og internasjonale migrasjonsstrømmer samt deres årsaker og virkninger. I 2010 ble det utarbeidet en større kunnskapsstatus på feltet i regi av Institutt for samfunnsforskning. FoU-prosjekter med et sammenlignende perspektiv og som innhenter «beste praksis» fra andre land vil bli prioritert. For flere detaljer om innsatsen, se omtale under programkategori 06.90.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, domstolene i første instans, jordskiftedomstolene, forliksrådene, Finnmarkskommisjonen og Domstoladministrasjonen.

Domstolenes organisering

Domstolene er et av samfunnets viktigste organer for konfliktløsning for både individer og virksomheter. Domstolene skal behandle straffesaker og tvistesaker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene i første instans også forvaltningspregede oppgaver som f.eks. vigsler og skifte. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet, men er administrativt underlagt Domstoladministrasjonen.

Høyesterett er landets øverste domstol og består av to avdelinger og Høyesteretts ankeutvalg.

Landet er inndelt i seks lagdømmer som hvert har en lagmannsrett.

Domstolene i første instans varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer og én dommerfullmektig til store kollegiale domstoler. Oslo tingrett er den største med til sammen 105 dommere og dommerfullmektiger. Per 1. januar 2010 er det totalt 66 tingretter og ett byfogdembete.

Jordskiftedomstolene er fellesbetegnelsen for 34 jordskifteretter (førsteinstans) og fem jordskifteoverretter (ankeinstans). Jordskiftedomstolene er særdomstoler som behandler saker etter reglene i jordskifteloven. Jordskiftedomstolene har også utviklingsoppgaver innenfor landmåling, kartbehandling, skogvurdering, jordskifte og IKT. Jordskiftedomstolene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer til kollegiale domstoler, hvor Sør-Trøndelag jordskifterett er den største med til sammen åtte dømmende årsverk.

Forliksrådene er en del av rettspleien på nivået under tingrettene, og er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. Det er forliksråd i alle norske kommuner, og forliksrådsmedlemmene utnevnes av kommunestyrene. Det administrative ansvaret for forliksrådene ligger til Justisdepartementet. Sekretariatsfunksjonen for forliksrådene utføres av politiet som en sivil oppgave. Fylkesmennene fører tilsyn med forliksrådets virksomhet.

Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene, jordskiftedomstolene og Finnmarkskommisjonen.

Domstoladministrasjonen er organisert som et uavhengig statlig organ, og ledes av et styre.

Samhandlingen mellom Stortinget, regjeringen, Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen er regulert gjennom lovfestede rammebetingelser for Domstoladministrasjonens virksomhet.

Rammebetingelsene følger fire hovedprinsipper, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) og Innst. O. nr. 103 (2000–2001):

1. Justisdepartementet skal ikke i fremtiden ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven § 3.

2. Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis sentralt fastsatte retningslinjer for de ansvarsområder som er lagt til Domstoladministrasjonen.

3. Styring av Domstoladministrasjonen skjer ved lov, forskrift eller plenarvedtak i Stortinget på vanlig måte etter forslag fra regjeringen.

4. Regjeringen skal ved kongelig resolusjon kunne instruere Domstoladministrasjonen i administrative enkeltsaker.

Retningslinjene, som er nevnt i pkt. 2, skal være generelle og på overordnet nivå, for å sikre samfunnets innflytelse på hvilke hovedretninger arbeidet til Domstoladministrasjonen skal ta. Regjeringens instruksjonsmyndighet, jf. pkt. 4, er forutsatt brukt i unntakstilfeller.

2 Overordnede mål og retningslinjer

2.1 Hovedmål og delmål

Domstolene skal ivareta rettssikkerheten for individer og grupper gjennom en grundig og opplyst behandling av konflikter. Domstolene skal være tilgjengelige og sikre en rettferdig og rask prosess for tvisteløsning.

En god konfliktløsning i domstolene tilsier at ulike konfliktløsningsmetoder må utvikles og tas i aktiv bruk også innenfor domstolene. Domstolenes struktur og organisering må fortløpende vurderes for å sikre et godt fungerende domstolsapparat.

En effektiv og serviceorientert rettspleie krever god utnytting av ressursene innenfor rammene av en forsvarlig saksbehandling. Domstolene skal tilrettelegge sin virksomhet slik at parter, profesjonelle aktører, publikum og media møter serviceorienterte og utadrettede domstoler som gir god informasjon til publikum.

Domstoladministrasjonen skal sørge for at de overordnede krav og forventninger samfunnet stiller til domstolene ivaretas, synliggjøre domstolenes spesielle stilling og videreutvikle domstolens rolle som en av samfunnets viktigste konfliktløsere.

2.2 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet

Justisdepartementet foreslår følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2011:

• Domstoladministrasjonen skal følge opp målsetningene om en effektiv saksavvikling med høy kvalitet, herunder særskilt følge opp domstoler som ikke er innenfor målene om saksavviklingstid.

• Domstoladministrasjonen skal arbeide for en god utnyttelse av tildelte budsjettrammer for domstolene og sørge for at domstolenes oppgaver løses innenfor budsjettrammen.

• Domstoladministrasjonen skal bidra til å videreutvikle hensiktsmessige samhandlingsformer med Justisdepartementet, og mellom aktørene i rettspleien, herunder kriminalomsorgen. Dette omfatter også samhandling om IKT-strategiske spørsmål.

• Faglig høyt kvalifiserte dommere med bred erfaring er av sentral betydning for en god kvalitet i rettspleien. Domstoladministrasjonen skal legge til rette for en god, balansert og bred rekruttering med vekt på å øke kvinneandelen blant dommerne og andelen dommere med flerkulturell bakgrunn. Domstoladministrasjonen skal sørge for kompetanseutviklingstiltak i domstolene, og fortsette sitt arbeid med å utvikle god og profesjonell ledelse, samt tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø.

• Domstoladministrasjonen skal delta i forberedelsen av lovrevisjoner som angår domstolene, spesielt ved vurderingen av praktiske, administrative og ressursmessige konsekvenser av lovendringer, herunder utarbeidelse av og gjennomføring av evalueringer og gevinstrealiseringsplaner.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for gjennomføring av vedtatte lovendringer.

• Domstoladministrasjonen skal i tråd med Regjeringens handlingsplan for universell utforming tilrettelegge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne sikres tilgang til domstolene.

• Domstoladministrasjonen skal bidra til at domstolene har en teknisk IKT-infrastruktur med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet, sikre domstolene saksbehandlingssystemer og IKT-løsninger som bidrar til åpenhet, høy kvalitet og rettssikkerhet, legge til rette for elektronisk samhandling og informasjonsutveksling mellom domstolenes brukere og aktører, og legge til rette for effektiv bruk av geografisk informasjonsteknologi (GIT) i jordskiftedomstolene.

• Domstoladministrasjonen skal i tråd med økonomiregelverkets krav til risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter sørge for at risikostyring er en integrert del av mål- og resultatstyringen, og skal identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko for Domstoladministrasjonens og domstolenes virksomhet.

• Domstoladministrasjonen skal innenfor sitt ansvarsområde sette justisministeren i stand til å besvare henvendelser fra Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen m.fl.

• Domstoladministrasjonen skal utarbeide og utvikle statistikk fra domstolene som gir nødvendig informasjon for forvaltning, samhandling og utvikling av lovverket, domstolene og justissektoren for øvrig.

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Hovedutfordringene for domstolene er å sikre rask og effektiv saksavvikling som sikrer rettssikkerheten for den enkelte. Avgjørelsene må ha høy kvalitet og avsies innen rimelig tid. I 2009 var gjennomsnittlige saksbehandlingstider for både tvistesaker og straffesaker i første instans innenfor Stortingets målsettinger.

Regjeringen er opptatt av at Domstoladministrasjonen skal arbeide for en langsiktig utvikling av domstolene. Til tross for positiv utvikling i saksbehandlingstidene har domstolene i de senere årene hatt en økning i saksinngangen, samtidig som det ser ut til at sakene blir mer arbeidskrevende. Saksstatistikken for 2009 viser at denne tendensen fortsetter, da tingrettene i 2009 hadde en betydelig økning i antall innkomne saker. For å unngå økte saksbehandlingstider ble bevilgningen til domstolene økt med 15 mill. kroner i forbindelse revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Tallene fra domstolenes saksbehandlingsstatistikk for første halvår 2010 viser en fortsatt økning i sakstilfanget, samtidig som domstolene har viktige utfordringer innenfor arbeid med kompetanse og IKT. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til domstolene med 40 mill. kroner i 2011. Økningen gis for at domstolene skal kunne tilpasse bemanningen til en periode med økt saksinngang, samtidig som det satses på tiltak som bidrar til ytterligere effektiv saksbehandling og nedarbeiding av restanser. Satsingen på domstolene vil blant annet bidra til at domstolene kan videreføre arbeidet med kompetanseutvikling, utvikling av IKT-løsninger og investeringer i nødvendig teknisk utstyr.

Regjeringen er også opptatt av at domstolene skal ha rettslige rammevilkår som bidrar til effektivisering av saksbehandlingen. I Prop. 141 L (2009-2010) foreslås flere endringer i straffeprosessloven mv. som har til hensikt å effektivisere og øke kvaliteten på behandlingen av straffesaker i domstolene. Foruten bestemmelser om krav til begrunnelse for å nekte anker fremmet i straffesaker og i tvistesaker, foreslås det bl.a. regler som åpner for økt bruk av videokonferanse under rettsmøter i straffesaker.

I jordskiftedomstolene har restansene gått ned, men fortsatt er saksavviklingstiden for lang. I prosjektet «Jordskifterettenes ressursbehov» er det foreslått å delegere arbeidsoppgaver og endre arbeidsprosesser med sikte på å oppnå en mer effektiv saksavvikling. Domstoladministrasjonen vurderer nå forslagene, og tar sikte på å utvikle mål for saksbehandlingstid for jordskiftedomstolene i løpet av 2011.

Godt kvalifiserte dommere med bred erfaring er en forutsetning for gode domstoler. Domstoladministrasjonen arbeider for at domstolene skal framstå som attraktive arbeidsplasser. Det er viktig å tiltrekke seg gode søkere til ledige dommerembeter og øke kvinneandelen blant dommerne. Det er særlig ønskelig med flere kvinner blant domstolslederne. For nærmere omtale av likestilling og mangfold, se pkt. 4.1.1.

Domstolene skal ivareta enkeltmenneskets rett til en trygg og upartisk prosess. Domstolene er derfor avhengige av tillit, ikke bare hos profesjonelle aktører, lekdommere og sakkyndige, men også hos enkeltmennesker og virksomheter som får sin sak prøvd for retten, og i befolkningen generelt.

Domstolenes idé- og verdigrunnlag «Uavhengighet – rettssikkerhet – tillit» legges til grunn som et overordnet rammeverk for domstolenes og Domstoladministrasjonens virksomhet. For perioden 2009-2012 peker Domstoladministrasjonens strategiske plan på følgende utviklingsområder; kompetanse, styring og organisering, synlighet og åpenhet, teknologianvendelse, regelverksutvikling, sikkerhet og beredskap. Arbeidet med disse områdene skal bidra til at domstolene kan realisere de verdier og mål som er satt for deres virksomhet.

Teknologi er et sentralt virkemiddel i utviklingen av domstolene. IKT-løsninger vil stå stadig mer sentralt i samhandlingen mellom domstolene, aktørene i justissektoren og i forhold til eksterne aktører. En samlet utvikling på IKT-området vil bidra til åpenhet og tillit, samt kostnadseffektive og velfungerende domstoler.

Endringer 2006-2010

I 2006 ble domstolene styrket med 5 mill. kroner for å kunne videreføre et høyt aktivitetsnivå. I forbindelse med NOKAS-saken ble domstolenes bevilgning økt med ytterligere 19,8 mill. kroner i 2006.

I 2007 ble domstolenes budsjett styrket med 17,5 mill. kroner til forberedende tiltak i forbindelse med innføring av ny tvistelov. I 2008 ble det satt av 22 mill. kroner til samme formål. I forbindelse med gjennomføringen av strukturreformen i domstolene ble bevilgningen for 2007 økt med 21,9 mill. kroner til gjennomføring av lokalprosjekter for Haugaland tingrett og Gjøvik tingrett, samt helårsvirkning av lokalprosjekter igangsatt i 2006. I tillegg ble domstolenes bevilgning økt i 2007 til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark med totalt 5,5 mill. kroner. Bevilgningen ble økt med ytterligere 9,8 mill. kroner fra 2009 og 1,1 mill. kroner fra 2010. Domstolsbudsjettet er fra 2010 styrket med til sammen 16,4 mill. kroner til å dekke utgiftene til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen, inkludert administrasjon.

I 2008 ble bevilgningen økt med 300 000 kroner til erstatning for tapt inntekt og reisegodtgjørelse etter statens satser slik at fornærmede med rett til bistandsadvokat og visse etterlatte får mulighet til å være til stede under hele hovedforhandlingen.

I 2009 ble Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett styrket med 20 mill. kroner til igangsetting av bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett. For å sikre jordskiftedomstolene gode rammebetingelser i sitt arbeid, ble bevilgningen til jordskiftedomstolene i 2009 økt med 20 mill. kroner til økt lønn og investeringer i nytt teknisk utstyr. Det ble i 2009 bevilget 10 mill. kroner til engangsanskaffelse av videokonferanseutstyr i domstolene. Det ble videre bevilget 25 mill. kroner i 2009 under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til igangsetting av ombyggingsarbeidet i forbindelse med nye Inntrøndelag tingrett. Domstolenes bevilgning ble i 2009 styrket med 8,3 mill. kroner til dekning av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med offentlig begrunnelse av ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punkt. I 2010 ble det satt av 16,5 mill. kroner til samme formål.

I 2010 ble Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett styrket med henholdsvis 145 mill. kroner og 50 mill. kroner til bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett og ombyggingsarbeider for nye Inntrøndelag tingrett. Videre ble domstolenes budsjett styrket med 6,5 mill. kroner til dekning av merutgifter til husleie og engangsinvesteringer ved Inntrøndelag tingrett. Høyesteretts budsjett ble styrket med 1,5 mill. kroner til dekning av en ny høyesterettsdommerstilling. Domstolenes budsjett ble styrket med 15 mill. kroner til økt bemanning.

4 Tilstandsvurderinger og mål

4.1 God rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Avgjørelser med høy kvalitet og til rett tid

Prosessreglene sikrer en bred og godt opplyst behandling i domstolene. Disse bygger på en rekke rettsikkerhetsgarantier som domstolene er ansvarlig for at ivaretas.

Gjennomgangen av Fritz Moen-sakene som ble foretatt av et regjeringsoppnevnt utvalg i NOU 2007:7 Fritz Moen og norsk strafferettspleie, har tydeliggjort rettssikkerhetsgarantienes viktighet. I utredningen ga utvalget en rekke anbefalinger om regelendringer som kan bidra til å hindre uriktige domfellelser i fremtiden. Utredningen har vært på høring og er fulgt opp av Justisdepartementet, jf. Prop. 141 L (2009-2010). Arbeidet med å redusere faren for uriktige domfellelser er en kontinuerlig prosess. I Prop. 141 L (2009-2010) er det gitt en utfyllende omtale av alle tiltak som har vært gjennomført eller som er igangsatt de senere årene for å øke siktedes rettssikkerhet, slik som opprettelsen av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, endringer i politiutdanningen og politiets avhørsteknikker, økt bruk av opptak under politiavhør mv. Av regelendringer er det foreslått at nedsatt funksjonsevne mv. hos siktede kan være en særlig grunn til å få oppnevnt forsvarer. Endringen klargjør når forsvarer bør oppnevnes, og kan bidra til å styrke siktedes rettssikkerhet. Videre er det foreslått et krav om skriftlig mandat når retten eller påtalemyndigheten oppnevner sakkyndige. Det er også foreslått en plikt for aktor til å frafalle tiltalen eller nedlegge påstand om frifinnelse når det fremstår som klart at det ikke er tilstrekkelig bevis for domfellelse. NOU 2007:7 vil også bli fulgt opp med enkelte endringer i påtaleinstruksen.

Sakene i domstolene varierer i antall fra år til år. Domstolsstatistikken viser at det har innkommet betydelig flere saker til domstolene i perioden 2007-2009 og trenden synes å fortsette i 2010. I tillegg til samfunnsutviklingen generelt, vil lov- og regelverksendringer, tekniske og organisatoriske endringer kunne medføre endringer i saksmengde og saksbehandlingstid. Ikke minst vil også sakenes kompleksitet ha betydning for saksavviklingen i domstolene.

Saksavviklingstider

Målene for saksavviklingen i domstolene, angitt som gjennomsnitt for henholdsvis straffesaker og tvistesaker, er satt på bakgrunn av domstolenes egne krav til forsvarlig og effektiv saksbehandling.

I tillegg til de generelle målene angir straffeprosessloven egne frister for saksavviklingen i visse straffesaker, bl.a. i tilfeller med unge lovbrytere og hvor tiltalte er undergitt varetekt. Dette er omtalt nærmere nedenfor.

En arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen har evaluert dagens målsettinger for saksavviklingstider, og foreslått nye målsettinger for domstolene i første instans. På bakgrunn av dette arbeidet vedtok Domstoladministrasjonens styre i juni 2010 å innføre disse i Domstoladministrasjonen og i domstolenes styringssystemer så snart de nødvendige endringer og tilpasninger i systemene er foretatt. Målsettingene skal evalueres etter en prøveperiode på to år. Domstoladministrasjonen vil fortsatt rapportere på Stortingets fastsatte målsettinger for saksavvikling i domstolene. Når prøveperioden er utløpt og de nye målsettingene er evaluert, vil Justisdepartementet vurdere å foreslå nye målsettinger for domstolenes saksavvikling.

Saker ført for jordskiftedomstolene har stor variasjon i kompleksitet og arbeidsmengde, og de fleste saker krever at det blir utført teknisk arbeid og befaring på barmark. Dette er faktorer som medfører til dels store variasjoner i saksavviklingstiden.

Høyesterett

Det kom i 2009 inn 960 sivile saker mot 891 i 2008. Gjennomsnittlig behandlingstid for sivile saker målt fra ankeutvalgets henvisning til Høyesteretts avgjørelse, var 5,5 måneder i 2009. Antallet ikke avgjorte saker ved årets slutt var 32 mot 29 saker i 2008.

Det kom i 2009 inn 1 054 straffesaker mot 1 021 i 2008. Gjennomsnittlig behandlingstid for straffesaker målt fra ankeutvalget tillot saken fremmet til Høyesteretts avgjørelse, var 2,8 måneder i 2009. Antallet ikke avgjorte saker ved årets slutt var 11 saker mot 24 saker i 2008.

Høyesterett har i 2009 behandlet to saker i plenum og tre saker i storkammer.

Lagmannsrettene

I 2009 mottok og behandlet lagmannsrettene færre anker over dom i sivile saker enn i 2008. Beholdningen av ikke behandlede saker har økt i 2009. Statistikken for første halvår 2010 viser en økning i antall innkomne anker over dom i sivile saker sammenlignet med første halvår 2009. Beholdningen har økt for alle typer straffesaker unntatt begrensede anker i meddomsrettssaker. Det var en relativ stor økning i antallet innkomne bevisanker i meddomsrettssaker. Beholdningen for begrensede anker i meddomsrettssaker er redusert i 2009 med om lag 21 pst.

Statistikk fra de siste årene viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har gått ned. Som tabellen ovenfor viser, fortsetter denne utviklingen i 2009 for anke over dom i sivile saker, som nå er innenfor Stortingets målsetting på seks måneder. For straffesaker har det vært en liten økning fra 2008 til 2009.

Det er variasjoner i gjennomsnittlig saksbehandlingstid mellom lagmannsrettene. For anke over dom i sivile saker varierer saksbehandlingstiden fra 4,1 måneder (Hålogaland) til 7,2 måneder (Borgarting). I fagdommersaker varierer saksbehandlingstiden fra 2,5 måneder (Eidsivating) til 5,5 måneder (Borgarting) i 2009. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for begrenset anke i meddomsrett varierer fra tre måneder (Eidsivating) til fem måneder (Gulating), og fra fire måneder (Agder) til sju måneder (Gulating) for bevisanke i meddomsrett. I lagrettesaker varierer saksbehandlingstiden fra 3,9 måneder (Hålogaland) til 7,1 måneder (Gulating).

Tingrettene

Domstolene i første instans har i 2009 fått inn flere tvistesaker enn de siste fire årene. Økningen fra 2008 til 2009 er på om lag 11 pst. Antall behandlede tvistesaker er lavere i 2009 enn i 2008, og beholdningen har økt med om lag 20 pst. Statistikken for første halvår 2010 viser at saksinngangen fortsatt er på det samme høye nivået som første halvår 2009.

Når det gjelder straffesakene, har de siste fire årenes økning i antallet innkomne og behandlede enedommersaker fortsatt i 2009. Statistikken for første halvår 2010 viser at denne utviklingen har fortsatt i 2010. Antall innkomne og behandlede meddomsrettssaker er redusert fra 2008 til 2009.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for tvistesaker ble redusert fra 5,2 måneder i 2008 til 4,9 måneder i 2009. I 2008 var domstolene i førsteinstans for første gang innenfor Stortingets mål om saksbehandlingstid på seks måneder. Denne utviklingen fortsatte i 2009. Samtidig var det i 2009 stor variasjon i saksbehandlingstid mellom tingrettene i tvistesaker, fra 2,4 måneder (Sør-Østerdal) til 7,2 måneder (Ofoten).

Saksbehandlingstiden for enedommersaker har endret seg lite, og har de siste årene vært innenfor Stortingets mål for saksbehandlingstid på en måned. For enedommersakene var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 0,5 måneder både i 2008 og 2009. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid varierer fra 0,2 måneder (Halden) til 1,2 måneder (Sunnhordaland) i 2009. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for meddomsrettssakene var 2,6 måneder i 2008 og 2,5 måneder i 2009.

Tingrettene er også i meddomsrettssakene fortsatt godt innenfor målsettingen for gjennomsnittlig saksbehandlingstid som er på tre måneder. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid varierer fra 1,1 måned (Sør-Østerdal) til 3,8 måneder (Tønsberg) i 2009.

Andelen domstoler med gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor Stortingets målsetting i 2009 er (2008-tall i parentes): 93 pst. (80 pst.) i tvistesaker, 97 pst. (99 pst.) i enedommersaker og 85 pst. (81 pst.) i meddomsrettssaker.

Jordskiftedomstolene

Jordskifteoverrettene avsluttet 48 saker i 2009. Det kom inn 39 nye saker. Beholdningen av ikke avgjorte saker ved årsskiftet var 28 saker. Gjennomsnittlig alder (ventetid og saksbehandlingstid) på avsluttede saker var 14 måneder i 2009.

Jordskifterettene avsluttet 1 094 saker i 2009 mot 1 175 saker i 2008. Det kom inn 1 047 nye saker. Beholdningen av ikke avgjorte saker var 1 641. I 2009 var gjennomsnittsalderen for avsluttede saker 1,8 år, i 2008 var tilsvarende 2,1 år.

Areal i skiftefelt var 1 452 967 daa i 2009 mot 254 667 daa i 2008. Grunnen til det høye tallet er en enkeltsak i Nord-Trøndelag som alene omfattet ca. 1,3 mill. daa. Det ble registrert bruksordning for 480 km² i 2009 mot 891 km² i 2008. Det ble fastlagt, avmerket og innmålt 1 780 km grenser i 2009 mot 1 978 km i 2008, mens antallet innmålte grensepunkter var 16 648 km i 2009 mot 26 204 km i 2008. Videre tok jordskifteretten stilling til problemstillinger som omfattet 253 km veg i 2009 mot 206 km i 2008. Det var en økning i antall parter i avsluttede saker i 2009 i forhold til 2008.

I 2009 var det 10 025 parter mot 9 587 i 2008. Det innbærer at det i hver jordskiftesak i gjennomsnitt er ti parter.

Rettsmekling

Rettsmekling ble fra 2006 et tilbud ved alle tingretter og lagmannsretter, og ble lovfestet ved innføring av tvisteloven i 2008. Det vises for øvrig til nærmere omtale under punkt 4.3.1. Av sakene som ble avgjort i 2009 er det avholdt rettsmeklingsmøter i 1 995 saker i førsteinstans og 109 saker i andreinstans, totalt 2 104 saker.

Henholdsvis 1 216 saker i førsteinstans og 53 saker i andreinstans er registrert med resultat «hevet ved forlik etter rettsmekling» i 2009. Totalt utgjør dette 1 269 saker. Tallene viser at over halvparten av de saker der det er benyttet rettsmekling resulterer i forlik. I 2008 ble det meklet i totalt 2 099 saker. Av disse ble 1 207 registrert med resultat «hevet ved forlik etter rettsmekling». Gjennomsnittlig saksavviklingstid for saker som ble rettsmeklet og avgjort i 2009 var 5,1 måneder, mot 5,6 måneder i 2008.

Saker med lovbestemte frister

Straffeprosessloven § 275 angir frister for saksavviklingen i straffesaker. Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling berammes senest to uker etter at saken kom inn til tingretten, eller anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Hovedforhandling skal i alle saker avholdes så snart som mulig. I saker der den siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått eller er varetektsfengslet når saken berammes, gjelder særskilte frister for oppstart av hovedforhandlingen. Dersom ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling i disse sakene være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling.

Det kan være forhold som tilsier at fristene må overskrides for å sikre forsvarlig behandling av saken i retten. I tillegg vil en rekke praktiske forhold kunne medføre at frister overskrides. Det kan for eksempel være sykdomsforfall hos parter eller andre sentrale aktører, uteblivelse (vitner, tiltalte osv.), vanskeligheter med å få tak i aktorer, forsvarere og sakkyndige.

Av sakene som ble berammet i 2009, ble 79 pst. av sakene i tingrettene berammet innen 14 dager. Tilsvarende tall for lagmannsrettene er 65 pst.

Av prioriterte saker med oppstart hoved/ anke-forhandling i 2009 ble 67 pst. startet innen seks uker i tingrettene og 30 pst. startet innen åtte uker i lagmannsrettene.

Dommeravhør og observasjon av barn

I straffesaker om seksuelle overgrep skal som hovedregel avhør av barn foretas av dommer utenfor rettsmøte (dommeravhør) eller ved observasjon av barnet. Aldersgrensen for bruk av dommeravhør ble med virkning fra 1. juli 2008 hevet fra 14 til 16 år. Samme fremgangsmåte kan benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemming, og i saker om andre straffbare forhold enn seksuelle overgrep. Avhør av barn gir spesielle utfordringer, og det er viktig å få til best mulig avhør. Reglene for dommeravhør og observasjon av barn ble evaluert i 2004, og evalueringsrapporten har vært på høring. Med bakgrunn i evalueringsrapporten og høringsuttalelsene, samt de erfaringer som er gjort etter etablering av barnehus, vil Justisdepartementet oppnevne en ekstern arbeidsgruppe som skal gjennomgå regelverket for dommeravhør og observasjon av barn, herunder vurdere hvilke regler som bør gjelde for psykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppen skal utarbeide konkrete forslag til forskriftsendringer og eventuelt nødvendige lovendringer.

Det er etablert en landsdekkende ordning med minst ett barnehus i hver helseregion. I 2007 ble det etablert barnehus i Bergen og Hamar, i 2008 i Kristiansand, og i 2009 i Tromsø, Trondheim og Oslo. Høsten 2010 skal det etableres barnehus i Stavanger. Ålesund er neste by hvor det vil være aktuelt å etablere barnehus. I barnehusene kan barn som har vært utsatt for overgrep bli medisinsk undersøkt, få hjelp og behandling, og det kan gjennomføres dommeravhør. Se nærmere omtale av barnehusene under programkategori 06.40.

Lekdommere

Det er lovfestet at lekdommerutvalgene skal ha en allsidig sammensetning slik at utvalgene best mulig representerer alle deler av befolkningen. Dette innebærer at kommunene ved valg av medlemmer til lekdommerutvalgene skal tilstrebe å gi utvalgene bredest mulig representasjon og som tar opp i seg mangfoldet i samfunnet. Det er et mål at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn økes, jf. mål for inkludering i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2010–2011). I lekdommerutvalgene som gjelder for perioden 1. mai 2008 til 1. januar 2013 har 3,7 pst. av lekdommerne innvandrerbakgrunn. Av disse har 1,8 pst. bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika. Dette er en økning fra perioden 2004-2008 hvor de tilsvarende prosenttallene var henholdsvis 2,8 pst. og én pst.

Juryordningen

Regjeringen nedsatte i mai 2010 et utvalg som skal vurdere juryordningen. Jury blir i dag brukt i straffesaker for lagmannsrettene der strafferammen er mer enn seks års fengsel. Utvalget skal bl.a. vurdere om juryordningen bør opprettholdes eller om den bør endres eller erstattes av en meddomsrett hvor fagdommere og lekdommere sammen tar stilling til skyldspørsmålet. Utvalget skal også vurdere om det er mulig å lage en ordning hvor juryen skriftlig begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. Utvalget har fått frist til 1. juni 2011 med å avgi sin utredning til Justisdepartementet.

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Oppgavene for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark er regulert i finnmarksloven av 17. juni 2005 nr. 85, kap. 5, med tilhørende forskrift. Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal på grunnlag av gjeldende nasjonal rett utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok ved finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Kommisjonen ble oppnevnt i statsråd i mars 2008. Administrasjonen er lokalisert til Tana og har vært i drift siden februar 2009.

Domstoladministrasjonen har det overordnede administrative ansvaret for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

Kommisjonen fastsatte i desember 2008 de to første utredningsfeltene; felt 1 – Stjernøya/Seiland og felt 2 – Nesseby. Utredningsarbeidet i felt 1 og 2 ble kunngjort i februar 2009 med oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg, jf. finnmarksloven § 31 første ledd. Kommisjonen har igangsatt sakkyndige utredninger i disse feltene og har gjennomført folkemøter både i og utenfor de to feltene.

Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen vil i løpet av våren 2011 starte forberedelsene med etablering av Utmarksdomstolen for Finnmark, slik at domstolen er oppnevnt og et sekretariat er etablert før det første kravet om rettslig prøving av Finnmarkskommisjonens første utredningsrapport framsettes.

Regjeringen mener at Finnmarkskommisjonens kartlegging av rettigheter er av stor betydning for den samiske befolkningen og andre brukere av Finnmark. Det er viktig med god fremdrift i arbeidet.

Domstolsbudsjettet er til sammen styrket med 16,4 mill. kroner til å dekke utgiftene til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen.

Kompetanseutvikling

Det er avgjørende for befolkningens tillit til domstolene og for domstolenes legitimitet at de utfører sine arbeidsoppgaver raskt og med høy faglig kvalitet. Domstoladministrasjonen har et hovedansvar for å sikre at domstolene til enhver tid har den kompetanse som er nødvendig. Domstoladministrasjonen skal medvirke til en sterkere forankring av kompetansearbeidet i den enkelte domstol i årene fremover, og videreutvikle samarbeidet med forsknings- og universitetsmiljøer.

Innstillingsrådet for dommere

Etter reglene i Grunnloven og domstolloven utnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet er et uavhengig og frittstående råd, oppnevnt av Kongen i statsråd.

Innstillingsrådet består ifølge domstollovens § 55 a av sju medlemmer; tre dommere fra de alminnelige domstoler, én advokat, én jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister. Når Innstillingsrådet behandler saker som gjelder utnevnelse eller konstitusjon av jordskifteoverdommere og jordskiftedommere, deltar én dommer fra jordskiftedomstolene og én jordskiftekandidat i stedet for henholdsvis én dommer og én jurist ansatt i det offentlige. Innstillingsrådet har en viktig og arbeidskrevende oppgave med å intervjue og innstille gode kandidater til dommerembeter.

Domstoladministrasjonen har ansvaret for Innstillingsrådets sekretariat og deltar i Innstillingsrådets møter og intervjuer.

I 2009 har det blitt utnevnt til sammen 30 dommere i faste stillinger i de alminnelige domstoler og to i jordskiftedomstoler. Av disse 30 er 13 utnevnt til lederstillinger. Dette er det laveste antall utnevninger per år i de alminnelige domstoler siden 2003. I perioden 2003-2008 lå antall utnevninger til faste dommerstillinger i de alminnelige domstoler i gjennomsnitt på 39,5 stillinger.

Innstillingsrådet har vurdert 339 søknader og gjennomført 169 intervjuer (dette gjelder både faste stillinger og konstitusjoner).

Av de som ble utnevnt i 2009 var det i de alminnelige domstolene 32 pst. kvinner og 68 pst. menn. 22 pst. av de utnevnte i lederstillinger var kvinner. Gjennomsnittsalder ved utnevning var 49 år. I jordskiftedomstolene var 100 pst. av de utnevnte menn. Gjennomsnittalder ved utnevning var 53 år.

Likestilling og mangfold

Det er fortsatt behov for å bedre kjønnsbalansen i domstolene. Domstoladministrasjonen har vedtatt en egen «Rekrutteringspolitikk for dommere og domstolledere» som blant annet konkretiserer tiltak for å rekruttere flere kvinner. Per 31. desember 2009 var 36 pst. av dommere i de alminnelige domstolene kvinner og om lag 24 pst. av domstolledere kvinner. I jordskiftedomstolene var om lag ti pst. av dommerne kvinner og om lag åtte pst. av domstollederne kvinner. Av dommerfullmektiger var 48 pst. kvinner, mens det i saksbehandlerstillingene var flertall av kvinner.

Domstoladministrasjonen arbeider i sin rekruttering til domstolene også med tiltak for å øke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn og andelen medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Sidegjøremål

Reglene om dommeres adgang til å utføre sidegjøremål er basert på en avveining av en lang rekke hensyn, herunder at dommeres tid og oppmerksomhet primært skal vies arbeidet i domstolene. Dommere skal ikke påta seg oppgaver som svekker tilliten, verken til den enkelte dommer i den enkelte sak, eller til dommere generelt. Samtidig har samfunnet behov for dommernes kompetanse til andre typer arbeid. Dommeres reelle kvalifikasjoner kan også styrkes gjennom erfaring utenfor domstolene. Utviklingen har vist at det er behov for justeringer i regelverket. Våren 2010 vedtok Stortinget endring i domstolloven § 121 c. Dommere må nå søke om godkjenning for å kunne påta seg granskingsoppdrag. Samtidig ble kompetansen til å avgjøre søknader om godkjenning av sidegjøremål for høyesterettsdommere overført fra Domstoladministrasjonen til Høyesterett.

4.2 En mer effektiv justissektor

4.1.2 Effektive og serviceorienterte domstoler

Oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000–2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden

Stortinget vedtok 21. mai 2001 at antallet førsteinstansdomstoler skulle reduseres fra 92 til 66. Det ble senere besluttet å slå sammen Oslo skifterett og byskriverembete og Oslo byfogdembete, å opprettholde Kongsberg tingrett, Sandefjord tingrett, Larvik tingrett, og å slå sammen Sør-Trøndelag tingrett og Trondheim tingrett. Domstoladministrasjonen har ansvaret for gjennomføringen av den nye domstolsstrukturen.

Iverksettingen av de endringer som Stortinget besluttet er nå nærmest sluttført. Sammenslåingen av Inderøy tingrett og Stjør- og Verdal tingrett til Inntrøndelag tingrett er planlagt gjennomført med virkningstidspunkt 1. januar 2011. Det er i 2010 bevilget midler til inventar og utstyr til ombyggingsarbeidet av dagens tinghus i Steinkjer, jf. Prop. 1 S (2009-2010). Bygget er planlagt ferdigstilt i løpet av høsten 2010. Dette er den siste domstolssammenslåingen som er en direkte oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001).

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det påpekt at det etter sluttføring av strukturendringene bør gjennomføres en evaluering av reformen og en vurdering av behovet og kriteriene for fremtidige strukturendringer i førsteinstansdomstolene.

Domstoladministrasjonen arbeider med evaluering av reformen og behovet for eventuelle nye endringer.

Samhandling som alternativ til strukturendringer

Domstoladministrasjonen har ledet et samhandlingsprosjekt mellom Alstahaug tingrett, Brønnøy tingrett og Rana tingrett som et alternativ til strukturendringer. Samhandlingen omfatter primært ressursutveksling, kompetansebygging og rutineutvikling.

Evaluering av prosjektet viser at samhandlingen til nå ikke har fungert tilfredsstillende mellom de tre tingrettene. Domstoladministrasjonen vil vurdere om og eventuelt hvordan samhandlingsprosjektet skal videreføres.

Som del av prosjektet «Jordskifterettenes ressursbehov» vurderes også om samhandling mellom jordskiftedomstolene kan settes i system. Domstoladministrasjonen vil vurdere konkrete tiltak i oppfølgingen av dette, bl.a. når det gjelder ressursutveksling, kompetansebygging og rutineutvikling.

Ny jordskiftelov

Landbruks- og matdepartementet hadde forslag til ny jordskiftelov på høring i 2009/2010, og arbeider nå med å følge opp høringsinnspillene og utarbeide et endelig lovforslag.

Tvisteloven

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) trådte i kraft 1. januar 2008. Hovedformålet med loven er å gi en mer effektiv og tilgjengelig sivil rettspleie, med raskere og billigere tvisteløsning for partene, jf. Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) Om lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover) kap. 4.3.

Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen har i samarbeid utarbeidet et opplegg for evaluering av loven med utgangspunkt i hovedmålene for reformen. Evalueringen av tvisteloven skal utføres tre år etter lovens ikrafttredelse. Hovedarbeidet vil dermed skje i 2011-2012. For å få et best mulig grunnlag for evalueringen mener Justisdepartementet det er ønskelig og hensiktsmessig å få med statistikk for domstolene fra 2011, slik at man har tilstrekkelig fundament for å vurdere om loven virker etter intensjonene. Som ledd i oppfølgingen av evalueringsopplegget er det i 2008 og 2010 gjennomført spørreundersøkelser blant advokater og dommere for å få tilbakemelding på erfaringer med tvisteloven. Det har samtidig blitt innhentet datamateriale fra Domstoladministrasjonen som vil bidra til å belyse virkningene av loven. Evalueringsarbeidet vil munne ut i et høringsnotatet som vil bli sendt på høring i 2012, og eventuelle lovendringsforslag vil deretter bli fremmet for Stortinget.

Forliksrådene

Forliksrådene er viktige samfunnsinstitusjoner med lange tradisjoner og en sterk posisjon i lokalmiljøene rundt om i landet. Alle kommuner har forliksråd. Hvert forliksråd består av tre lekdommere og like mange varamedlemmer som kommunestyret velger for fire år av gangen.

Forliksrådene behandlet 130 806 saker i 2009. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på om lag tre måneder. Justisdepartementet har det overordnede økonomiske og administrative ansvaret for forliksrådene, og for utviklingen av regelverket som gjelder for forliksrådenes virksomhet.

I alle tvistesaker om formuesverdier der tvistesummen er mindre enn 125 000 kroner er forliksrådsbehandling som utgangspunkt obligatorisk for å kunne bringe saken inn for tingretten. En stor andel av sakene får sin endelige løsning gjennom behandlingen i forliksrådet. Forliksrådene gir mange steder i landet et langt mer desentralisert tvisteløsningstilbud enn det tingrettene kan gi. Sakene i forliksrådene undergis en enkel, rask og uformell behandling. Forliksrådenes styrke er at de muliggjør en rimelig og hurtig tvisteløsning som står i forhold til sakens betydning.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Domstoladministrasjonen har ansvar for domstolenes IKT-løsninger. IKT-verktøy skal bidra til å sikre kvalitet, bedre tilgjengelighet og forutsigbarhet og bedre utnyttelse av ressursene. Elektronisk samhandling mellom domstolene og andre aktører i justissektoren er viktig i utviklingsarbeidet og i strategiplanleggingen for domstolene og justissektoren.

Større lovendringer medfører også behov for videreutvikling og tilpasning av saksbehandlingssystemer, muligheter for sikker elektronisk samhandling, teknologisk velutstyrte domstoler og flere elektroniske tjenester.

Funksjonelle lokaler

Standarden på domstolenes lokaler er varierende, både for kontorer, rettssaler og med hensyn til sikkerhetsmessige forhold. Flere domstoler har de siste årene fått nye lokaler som følge av strukturendringene i de alminnelige domstolene.

I 2009 startet forprosjekt for rehabilitering av Bergen tinghus. Det ble også igangsatt utvidelse av Steinkjer tinghus, som vil gi samlokalisering av Inntrøndelag tingrett og Nord-Trøndelag jordskifterett. Antatt ferdigstillelse er sommeren 2011. For nærmere omtale av de gjennomførte strukturendringene vises det til omtale under «Oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden».

I 2009 ble det igangsatt ombygging og rehabilitering av lokalene for tingrettene i Sør-Trøndelag, Nedre Romerike og Asker og Bærum. De to førstnevnte ble ferdigstilt i 2010, mens sistnevnte ferdigstilles i 2011. Det er inngått kontrakt for nye lokaler til Rana tingrett. De nye lokalene åpner 11. oktober 2010.

I 2009 og 2010 ble det som følge av Regjeringens forslag bevilget til sammen 165 mill. kroner under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til nye lokaler for Gulating lagmannsrett. Etter planen vil de nye lokalene til Gulating lagmannsrett bli ferdigstilt sommeren 2011.

Domstoladministrasjonen arbeider med planlegging av nye tinghus i Stavanger, Drammen og Molde. Disse tinghusene planlegges med tanke på samlokalisering av jordskiftedomstoler og alminnelige domstoler.

Organisasjonsutvikling, ledelse og arbeidsprosesser i domstolene

Det har i de seneste årene blitt gjennomført en rekke tiltak i domstolene med sikte på god og effektiv drift. Flere av disse tiltakene har også hatt klare målsettinger om å opprettholde eller øke kvaliteten i domstolenes arbeid. Tiltak som sikrer høy effektivitet og produktivitet vil fortsatt ha høy prioritet. I Domstoladministrasjonens strategiske plan fremgår det for perioden 2009-2012 at det skal legges større vekt på kvalitet.

Styrking av lederkompetansen er viktig i domstolenes utviklingsarbeid. Det har i de senere årene blitt brukt mye ressurser på lederutvikling lokalt i domstolene. Ved utgangen av 2009 hadde de fleste domstolledere gjennomført grunnleggende lederutvikling. Fra 2010 er det igangsatt en videreutvikling av programmet.

I dialogen mellom Domstoladministrasjonen og domstolene er det i de senere år lagt vekt på ledelse og arbeidsmiljø.

I 2008 ble det igangsatt en forsøksordning med moderat spesialisering innenfor den enkelte domstol (spesialisering innenfor sakstype, prosessform eller stadium i saksbehandlingen). Forsøksordningen skal pågå i om lag tre år, og har som målsetting å måle effekt av spesialisering, f.eks. for kvalitet, arbeidsmiljø og produktivitet. Fem tingretter og én lagmannsrett deltar i forsøksordningen.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Domstoladministrasjonen har overordnet ansvar for det systematiske HMS-arbeidet i domstolene. Dette innebærer å påse at det i den enkelte domstol arbeides med å forebygge og redusere arbeidsrelaterte helsebelastninger blant alle medarbeidere og fremme et godt arbeidsmiljø.

Domstoladministrasjonen har igangsatt et arbeid for å utvikle domstolenes beredskap til å håndtere kriser og andre alvorlige, uforutsette hendelser. Arbeidet med overordnede retningslinjer for sikkerhet og beredskap i domstolene er planlagt avsluttet ved utgangen av 2010.

Domstolenes saksbehandlingssystemer

Domstolenes saksbehandlingssystemer har løpende behov for vedlikehold og fornying. Arbeid med å fornye Høyesteretts og jordskiftedomstolenes saksbehandlingssystemer er påbegynt. Saksbehandlingssystemet i første og andre instans skal videreutvikles så langt det lar seg gjøre. Gjennom dette skal domstolene sikres saksbehandlingssystemer som bidrar til effektivitet, høy kvalitet og saksbehandling i samsvar med lov- og regelverk.

Elektronisk samhandling

Elektronisk samhandling mellom domstolene og de andre aktørene i justissektoren vil kunne effektivisere saksbehandlingen. Domstoladministrasjonen arbeider blant annet med elektronisk løsning for innsending av prosesskriv, tilgjengeliggjøring av saksinformasjon, og mottak og behandling av salærkrav. Utprøving i domstolene er planlagt gjennomført tidlig i 2011.

I 2010 startet arbeidet med å modernisere en samhandlingsløsning for straffesaker opp mot politi, påtale og kriminalomsorg. Dette vil bidra til bedre kommunikasjon mellom delsektorene, økt gjenbruk av data og mindre behov for papirbasert kommunikasjon. På sikt vil dette også gi et bedre grunnlag for rapportering, statistikk og analyse fra domstolene.

Serviceutvikling, informasjon og kommunikasjon

Domstolene skal møte publikum, aktører og media på en profesjonell måte. Domstoladministrasjonen og domstolene arbeider med holdningsskapende tiltak for å bevisstgjøre og heve kompetansen til de ansatte i domstolene i de ulike situasjonene der de møter domstolens brukere.

Alle alminnelige domstoler og flertallet av jordskiftedomstolene har egne nettsteder. Disse er sentrale i kommunikasjonen med domstolenes brukere, aktører og innbyggerne generelt. Årlig har www.domstol.no over fire millioner sidevisninger.

For å bidra til åpenhet og kunnskap er det etablert en løsning der mediene kan nå mange domstolers rettsavgjørelser og tiltaler på elektroniske pressesider. Domstoladministrasjonen har i samarbeid med Den norske Dommerforening etablert Dommernes mediegruppe. Gruppen gir kommentarer, bakgrunn og intervjuer om domstoler og rettssaker.

Europarådet har tatt initiativ til å arrangere Rettens dag i domstolene. Rettens dag skal være en årlig begivenhet for å fremme forståelsen for hvordan rettsapparatet fungerer. Flere norske domstoler har avholdt slike arrangement i løpet av de siste årene. Arrangementene er godt besøkt av publikum, og det planlegges nye.

Ulike typer interessenter som media, offentlige organer og forskere henvender seg til domstolene med spørsmål om både enkeltsaker og om saksavvikling generelt. Arbeidet med nye verktøy for rapportering, statistikk og analyse er startet og vil fortsette i årene framover. Dette vil bl.a. lette sammenstilling av den informasjonen som etterspørres. Parallelt pågår et arbeid med å bedre datakvaliteten i domstolenes saksbehandlingssystemer. Kvalitetssikring av informasjon som registreres er en kontinuerlig aktivitet.

Universell utforming

For at domstolene skal være et reelt konfliktløsningsalternativ for alle grupper i befolkningen må rettslokalene gis en utforming som ivaretar ulike behov. I eksisterende lokaler er det i varierende grad tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. I nye tinghus og lokaler settes det krav om funksjonalitet for alle brukere. Både bygningene og utearealet skal kunne brukes på lik linje av alle.

De siste årene er det investert i utstyr for trådbundet overføring av lyd i rettssaler. I 2005 ble det laget en gjennomføringsplan for tilrettelegging for hørselshemmede. Det er nå 59 tingretter som har utstyr for overføring av lyd i minst én rettssal. Av de resterende syv tingrettene får noen av disse nye lokaler med lydanlegg i løpet av 2010 og 2011. Enkelte tingretter har annet utstyr enn trådbundet overføring, f.eks. teleslynge. Domstoladministrasjonen fortsetter arbeidet med installering av utstyr slik at alle alminnelige domstoler får minst èn rettssal med utstyr for overføring av lyd innen utgangen av 2011.

Vitnestøtte

Hensikten med vitnestøtte er først og fremst at vitner skal føle seg bedre ivaretatt når de kommer til retten for å avgi forklaring. De fleste domstolene som har innført en vitnestøtteordning har etablert et samarbeid med Røde Kors, slik at vitnestøtte utføres som frivillig arbeid.

Per 2010 er det etablert vitnestøtte i fem lagmannsretter og 18 tingretter. Erfaringene fra innføringen av vitnestøtteordningen har så langt vært positive.

Videokonferanser i domstolene

Det er adgang til å anvende videokonferanseteknologi i rettsmøter både i tvistesaker og i straffesaker. I tvistesaker reguleres bruken av fjernavhør og fjernmøter av tvisteloven. I straffesaker gjelder Forskrift om fjernavhør av vitner og sakkyndige i straffesaker og forskrift om fjernmøteteknologi i straffesaker. Sistnevnte forskrift etablerer en prøveordning som omfatter seks domstoler.

Fjernmøteteknologi er i ferd med å bli et reelt og i mange tilfeller godt alternativ til fysisk fremmøte i domstolen. I Prop. 141 L (2009-2010) Endringer i straffeprosessloven mv. har Regjeringen fremlagt forslag til generelle og permanente regler om bruk av fjernmøte og fjernavhør i straffesaker. Reglene foreslås tatt inn i straffeprosessloven og vil avløse regler i forskriftene nevnt ovenfor. Forslaget innebærer bl.a. endringer i kravet til samtykke fra en fengslet for å kunne bruke videokonferanse ved fremstilling av vedkommende for rettsmøter som tar stilling til forlengelse av fengslingen. Samtykkekravet foreslås begrenset til å gjelde rettsmøter om fengslingsforlengelser i saker hvor fengslede sitter i fullstendig isolasjon. Fengslede kan likevel kreve fysisk oppmøte i rettsmøter om fengslingsforlengelser dersom det er mer enn 90 dager siden forrige gang siktede hadde rett til fysisk oppmøte ved rettsmøte om videre fengsling.

Bruk av fjernmøteteknologi er betinget av at både domstolene og andre aktører innenfor justissektoren, særlig kriminalomsorgen, har nødvendig teknisk utstyr. Høsten 2010 hadde 36 domstoler tilgang på videokonferanseutstyr.

Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan som behandler klager på dommere. Ordningen gjelder også for midlertidige dommere, herunder dommerfullmektiger i de alminnelige domstolene, og tilsatte i jordskiftedomstolene med allment løyve. Utvalget består av to representanter for allmennheten, én advokat og to dommere. Domstoladministrasjonen er sekretariat for utvalget.

Tilsynsutvalget kan etter klage eller på eget initiativ treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer overtrer de plikter som stillingen medfører eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Utvalget kan ilegge to former for disiplinærtiltak; advarsel, som normalt bare vil benyttes dersom dommerens forhold ligger nær opp til straffbare tjenesteforsømmelser, og kritikk, som er den vanligste reaksjonsformen. Utvalget kan også gi generelle uttalelser i forbindelse med klagesaksbehandlingen.

I 2009 mottok Tilsynsutvalget 98 klager, syv flere enn i 2008. Samtlige klager gjaldt forhold i tjenesten. Av de saker som ble realitetsbehandlet gjaldt 29 klager dommeratferd, seks klager gjaldt sen saksbehandling, og én klage gjaldt administrative forhold. En og samme klage kan gjelde flere forhold. Det ble gitt disiplinærreaksjon i ni tilfeller, åtte i form av kritikk, og én advarsel.

Det ble truffet i alt 71 vedtak i 2009, hvorav 49 vedtak ble truffet av utvalgets leder eller annet medlem i henhold til fullmakt gitt ved delegasjon. 22 vedtak ble truffet av et samlet utvalg.

Etisk regelverk for dommere

Domstolloven § 55 tredje ledd gir en rettesnor for vurderingen av hva som er god dommerskikk. Her heter det at «En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.» Det er foreløpig ikke vedtatt noen skriftlige profesjonsetiske regler for dommere. Etter initiativ fra Tilsynsutvalget for dommere nedsatte Domstoladministrasjonen en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til etisk regelverk for dommere. Forslaget har vært på intern høring i domstolene. Det er godkjent av styret for Domstoladministrasjonen og vil bli lagt frem for Den norske Dommerforening og Tekna.

4.3 God konfliktløsning

4.3.1 Økt bruk av ulike meklingsformer

Rettsmekling

Rettsmekling ble gjort til en ordinær del av prosessen i tvistesaker ved ikrafttredelsen av ny tvistelov 1. januar 2008. Rettsmekling skal medføre en raskere, billigere og mer skånsom løsning av en tvist. Partene selv får et ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik.

Landbruks- og matdepartementet fastsatte i 2007 forskrift om rettsmekling i saker som gjelder grensegang og rettsutgreiing etter jordskifteloven (jskl. §§ 88 og 88 a). Rettsmekling er etablert som en forsøksordning for jordskiftedomstolene, og skal gjelde fram til 31. mars 2012.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Narkotikaprogram med domstolskontroll ble etablert som prøveprosjekt i 2006 i Oslo og Bergen. Prosjektet er en utprøving av alternativ straffereaksjon for rusmiddelbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Prosjektperioden er forlenget til ut 2014. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 06.30.

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kriminalomsorgen gjennomfører idømt straff og stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet. Kategorien består av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), seks regionadministrasjoner, fengslene og friomsorgskontorene, to sentre for narkotikaprogram med domstolskontroll og i tillegg Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT). KSF er integrert i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet og driftsutgifter til KSF budsjetteres under kap. 400 Justisdepartementet.

Innsatte har, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette og sørge for at oppfølgingen under straffegjennomføring og ved løslatelse planlegges i samarbeid med ansvarlige myndigheter og særlig den kommunen den løslatte skal bosette seg i. Kriminalomsorgen skal sikre at kvinner og menn får et likeverdig tilbud under frihetsberøvelsen.

2 Hovedmål og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen har, som lovet i Soria Moria-erklæringen, styrket kriminalomsorgen. I perioden 2006-2010 er bevilgningen til kriminalomsorgen økt med om lag 1,95 mrd. kroner til økt kapasitet, mer bemanning og bedre innhold i straffegjennomføringen. Soningskøen er betydelig redusert samtidig som det er lagt til rette for god tilbakeføring gjennom tiltak for bolig, arbeid, utdanning og rusmestring. Regjeringens satsing på kriminalomsorgen videreføres i 2011 med tiltak for å øke kapasiteten, styrke tilbakeføringsarbeidet og bedre innholdet i straffegjennomføringen.

Kapasiteten i kriminalomsorgen er økt betydelig under den nåværende regjeringen. Økt bruk av varetekt og flere utenlandske innsatte har ført til at det fortsatt er kapasitetsutfordringer i kriminalomsorgen. Regjeringen legger derfor opp til å utvide straffegjennomføringskapasiteten i 2011 ved å foreslå å bevilge 10 mill. kroner for å øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll, bl.a. i Hordaland. Halden fengsel ble åpnet i 2010 og vil være i full drift i 2011. Straffegjennomføringskapasiteten har økt med om lag 800 plasser i perioden 2006–2010. Regjeringen foreslår å gjøre driften ved Bjørgvin fengsel permanent.

Regjeringen vil dessuten effektivisere saksbehandlingen og øke antall soningsoverføringer, vurdere å tilrettelegge egne fengselsavdelinger for utenlandske innsatte og øke bruken av straffegjennomføring utenfor fengsel. Dette vil frigjøre fengselskapasitet for innsatte som skal tilbakeføres til det norske samfunnet.

Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er fortsatt høy. Kriminalomsorgens driftsbudsjett ble styrket med 16 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 for å holde oppe det høye aktivitetsnivået i kriminalomsorgen. Driftsbudsjettet til fengslene og friomsorgskontorene er økt med over 60 mill. kroner siden 2006.

Regjeringen vil sikre nok fagutdannet personell i kriminalomsorgen og foreslår å øke klasseopptaket ved KRUS med to klasser i 2011. Det legges opp til et klasseopptak på åtte klasser, tilsvarende 200 aspiranter i 2011.

Gode og funksjonelle fengselsbygg er viktig for kvaliteten i straffegjennomføringen. Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i fengslene i 2011.

For å sikre at alle innsatte ved Oslo fengsel får et aktiviseringstilbud foreslår Regjeringen å bevilge 15 mill. kroner på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett for å videreføre byggeprosjekt om nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel.

Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet samarbeider for å bedre behandlings- og rehabiliteringstiltakene i fengslene for innsatte med rusproblemer. Det er opprettet og under etablering 11 rusmestringsenheter. For å legge til rette for at enda flere innsatte kan få tilbud om behandling for sine rusproblemer, foreslår Regjeringen å bevilge 5 mill. kroner til ytterligere to nye rusmestringsenheter i 2011 ved Tromsø fengsel og Telemark fengsel, Skien avdeling.

De frivillige organisasjonene gjør en stor innsats for å bygge opp nettverk etter soning. Justisdepartementet ønsker at det skal være nettverkstilbud i alle kriminalomsorgsregioner. Justisdepartementet vil gjennomføre en kartlegging av hvilke nettverkstiltak som er i kriminalomsorgen. For å gi enda flere innsatte et godt nettverk etter soning, tar Justisdepartementet sikte på å styrke nettverkstiltakene i to regioner.

Ansettelse av 25 løslatelseskoordinatorer er et ledd i Regjeringens tilbakeføringsgaranti og en oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding).

Kriminalomsorgens hovedutfordringer i året som kommer er å håndtere økt behov for varetektsplasser, overføre flere utenlandske innsatte til soning i hjemlandet, øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet, innføre tilbakeføringsgarantien, og styrke ansattes kompetanse og betjentutdanningen.

3.1 Kapasitet og håndtering av varetektssituasjonen

I juni 2006 utgjorde soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2 791 dommer, for samfunnsstraff 306 dommer og for bøtesoning 2 665 dommer. I juni 2009 var det 368 ubetingede dommer i kø for straffegjennomføring, og køen for samfunnsstraff og bøtesoning var nede i henholdsvis 45 og 493 dommer. Soningskøen ble derfor ansett som avviklet som lovet i Soria Moria-erklæringen.

Regjeringens satsing på politiet har gitt resultater og dette har ført til en betydelig økning i bruk av varetekt fra høsten 2009. Økt politikraft, mer effektive etterforskningsmetoder og høyere oppklaringsprosent har ført til en økning i antall varetektsinnsatte. Politiets forsterkede innsats mot utenlandske vinningskriminelle har medført at andelen utenlandske innsatte har økt. Antall varetektsinnsatte har økt med over 70 pst. siden 2006. I 2010 har det til tider vært over 1 000 varetektsinnsatte i fengslene. Det forventes at varetektsnivået vil forbli høyt i de nærmeste år.

Fra 1. januar til 30. august 2010 har det i tillegg vært en økning i antall mottatte dommer på ca. 9 pst. sammenlignet med samme periode i 2009. Økning i antall dommer og mer bruk av varetekt har medvirket til en liten soningskø i første halvår av 2010, og per 17. september 2010 var den på 606 dommer for ubetinget fengsel. Av disse har 55 en søknad om straffegjennomføring med elektronisk kontroll under behandling. En av kriminalomsorgens hovedutfordringer i 2011 er derfor kapasitet, og å stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til rådighet for politiet.

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å øke kapasiteten og bedre varetektssituasjonen. Straffegjennomføringskapasiteten er økt med om lag 800 plasser i perioden 2006–2010. I tillegg vil Regjeringen utvide ordningen med elektronisk kontroll i 2011, bl.a. i Hordaland, samt opprette 8 nye soningsplasser ved Hustad fengsel. Halden fengsel vil være i full drift med 251 plasser i 2011. Fengslet skal ta i mot innsatte ikke bare fra Østlandsområdet, men også fra andre deler av landet. Halden fengsel i full drift vil derfor bidra til å bedre kapasiteten og varetektssituasjonen nasjonalt. Åpningen av Halden fengsel har allerede bidratt til å bedre varetektssituasjonen. I 2010, fram til åpningen av Halden fengsel, ble om lag 73 pst. av de varetektsinnsatte overført til fengsel innenfor fristene for overføring fra politiarrest til fengsel. Etter åpningen har andelen økt til 96 pst. Etter åpning av Halden fengsel har det dermed vært få brudd på fristene for overføring til fengsel. Justisdepartementet har som målsetting at alle skal overføres til fengsel innen fristen og følger varetektssituasjonen nøye.

For å bedre varetektssituasjonen i Oslo-området ble varetektsandelen ved Oslo fengsel økt i 2010. Om lag 300 plasser har blitt satt av til varetekt. Stifinner’n, som er et særskilt tilbud ved Oslo fengsel for rusmisbrukere, og TOG-prosjektet med tiltak overfor gjengangere, videreføres selv om varetektsandelen ved fengslet er økt.

Elektronisk kontroll som prøveprosjekt ble etablert i 2008 med 130 plasser. Kapasiteten ble i 2010 utvidet med 20 plasser. Regjeringen foreslår ytterligere å utvide kapasiteten i 2011, bl.a. i Hordaland og forlenge prøveprosjektet ut 2012.

I budsjettet for 2010 ble det satt av 20 mill. kroner til tiltak for å bedre varetektssituasjonen. Midlene er bl.a. disponert til midlertidige kapasitetsutvidelser ved enkelte fengsler, utvidelse av kapasiteten for elektronisk kontroll og økt bemanning for å holde oppe kapasitetsutnyttelsen. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble justissektorens budsjett økt med 170 mill. kroner hvor flere av tiltakene vil bidra til å bedre varetektssituasjonen. Kriminalomsorgens budsjett ble økt med 20 mill. kroner for å øke driftsbudsjettet og bedre bemanningssituasjonen. I tillegg ble det bevilget 20 mill. kroner til vedlikehold i fengslene på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett.

Overføring av utenlandske innsatte til soning i hjemlandet og økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet bidrar også til å frigjøre fengselsplasser som kan benyttes til varetekt, jf. omtale under punkt 3.2 og 3.3.

3.2 Overføringer av utenlandske innsatte til straffegjennomføring hjemlandet

Regjeringen vil effektivisere saksbehandlingen og øke antall overføringer av utenlandske innsatte til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet.

Nordiske statsborgere blir rutinemessig overført til straffegjennomføring i hjemlandet etter den nordiske overføringsloven. For andre domfelte med utenlandsk statsborgerskap er den europeiske overføringskonvensjonen det viktigste rettslige grunnlaget for soningsoverføring. Det er et vilkår for soningsoverføring at det foreligger en rettskraftig dom, og at domfelte har mer enn seks måneder igjen til forventet løslatelse. Mottakerlandet må samtykke til overføring, og saksbehandlingstiden med den andre staten kan være lang. Justisdepartementet intensiverer arbeidet med soningsoverføring etter overføringskonvensjonen, og har utarbeidet nytt regelverk og nye rutiner som gjør det mulig med hurtigere behandling av sakene på nasjonalt plan. For å redusere saksbehandlingstiden er det innført tidsfrister for saksbehandlingstid i alle ledd, i tillegg til at rutinene for purring av mottakerlandet er innskjerpet. Det er videre igangsatt et arbeid for å forenkle saksbehandlingen når det gjelder utvisningsvedtak.

3.3 Økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008) har Regjeringen et mål om å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet gjennom alternative straffereaksjoner som samfunnsstraff og program mot ruspåvirket kjøring, og alternative gjennomføringsformer som elektronisk kontroll og straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon. Økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet er et viktig ledd i tilbakeføringen av domfelte til en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff, i tillegg til at det frigjør fengselsplasser som kan benyttes til varetekt.

Det har vært en økning i bruken av straffegjennomføring i samfunnet de siste årene. I 2006 ble det iverksatt 4 286 oppdrag ved friomsorgskontorene og i 2009 hadde dette antallet økt til 5 238 iverksatte oppdrag. Første halvår av 2010 ble det iverksatt 2 675 oppdrag. Det er også satt i gang bruk av betinget dom med narkotikaprogram med domstolskontroll fra 2006 og elektronisk kontroll fra 2008, i tillegg til at program mot ruspåvirket kjøring ble iverksatt i 2008 som en utvidelse av det tidligere promilleprogrammet.

Regjeringen har lagt til rette for å øke bruken av straffegjennomføring med elektronisk kontroll både ved å øke kapasiteten og ved at innsatte kan søke om overføring fra fengsel til straffegjennomføring med elektronisk kontroll etter en tredjedels soningstid. Det foreslås å forlenge prøveperioden med elektronisk kontroll i ytterligere to år for å sikre grundig evaluering. Det arbeides i tillegg med et forslag om å erstatte subsidiær fengselsstraff ved bot med subsidiær samfunnsstraff.

3.4 Innføring av tilbakeføringsgarantien

Det som skjer ved løslatelsen og etter straffegjennomføringen er avgjørende for hvordan det går med den dømte. Blant tiltakene som omtales i St.meld. nr. 37 (2007-2008), er innføring av en tilbakeføringsgaranti som varslet i Soria Moria-erklæringen.

Garantien gir ikke innsatte nye rettigheter. Intensjonen er at de gjennom et forsterket forvaltningssamarbeid skal få utløst de rettighetene de allerede har. Implementering av tilbakeføringsgarantien vil være avhengig av både kriminalomsorgen, samarbeidende etater og den straffedømte selv.

Sentralt i tilbakeføringsgarantien er bolig, muligheter for opplæring eller utdanning, arbeids- og velferdstjenester, sosiale tjenester, økonomisk rådgivning og bistand ved gjeldsproblemer og helsetjenester, herunder nødvendig behandling for psykiske lidelser og rusproblemer. De myndighetene som ellers har ansvar for disse tjenestene skal også yte disse til personer under straffegjennomføring. For å styrke kartleggingen av de innsattes behov for tjenester, er det satt i gang et pilotprosjekt med IKT-basert kartleggingsverktøy ved Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor, jf. omtale under punkt 4.3.1.

Servicetorg i fengslene er viktig for at samarbeidende etater skal være tilgjengelige for innsatte med tilbud om arbeidsformidling, opplæring og utdanning, bolig, sosiale tjenester, helsetjenester og andre ytelser innsatte kan ha behov for. Kriminalomsorgens ansvar vil være å koordinere de ulike etatene, slik at den domfelte får de tjenester de har rett til. For å ivareta koordineringen, skal det opprettes 25 nye stillinger i kriminalomsorgen.

Gode lokaler er viktig for straffegjennomføringen og for at kriminalomsorgen skal lykkes i tilbakeføringsarbeidet. Halden fengsel vil ha lokaler som legger til rette for utdanning og arbeidstrening for de innsatte. Det er også tilsatt tilbakeføringskoordinatorer ved fengslet. Disse skal bidra til en god tilbakeføring til samfunnet etter endt straffegjennomføring. Innsatte som skal tilbakeføres til fortsatt bosetting i Norge vil prioriteres.

Etter at fengslene ble overført til Statsbygg i 2009 er det bevilget ca. 230 mill. kroner til økt vedlikeholdsinnsats og oppgradering av fengselsbyggene. Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner i 2011 på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til tiltak for ytterligere å redusere vedlikeholdsetterslepet i fengslene. I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 15 mill. kroner på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til å videreføre prosjekt om nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Det nye aktivitetsbygget vil bedre innholdet i straffegjennomføringen ved at alle innsatte får et tilbud om fysisk aktivitet, og sysselsetting av over 70 innsatte i undervisning, kjøkken og butikk. Aktivitetsbygget vil være viktig for holde oppe den høye aktiviteten ved Oslo fengsel. Det vises for øvrig til omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets Prop. 1 S (2010-2011).

For å bedre rehabiliteringen av rusmiddelavhengige, foreslår Regjeringen å bevilge 5 mill. kroner til å etablere to nye rusmestringsenheter i 2011 ved Tromsø fengsel og Telemark fengsel, Skien avdeling.

3.5 Styrke bemanning og kompetanseutvikling

Tilgangen på fagutdannet personell er viktig for kriminalomsorgen og Regjeringen foreslår derfor å øke klasseopptaket ved Fengselsskolen. Ved det ordinære opptaket i 2010 ble det tatt opp seks klasser, tilsvarende om lag 150 aspiranter. I 2011 legges det opp til et opptak på åtte klasser, tilsvarende om lag 200 aspiranter. Regjeringen legger opp til at to av klassene blir gjennomført desentralisert ved Bergen og Åna fengsler. De 50 aspirantene som i 2010 startet som ekstrabetjenter tas opp i det ordinære utdanningsforløpet ved KRUS fra 2011. Justisdepartementet vurderer fortløpende behovet for klasseopptak ved KRUS.

Det legges opp til et meget høyt aktivitetsnivå ved KRUS i 2011. Totalt vil det være i overkant av 375 aspiranter som gjennomfører fengselsbetjentutdannelse i 2011, inklusive desentraliserte opptak.

Regjeringen ønsker å videreføre dagens ordning med aspirantopptak og lønnet etatsutdanning, samtidig som utdanningen skal være tilpasset en moderne kriminalomsorg. Justisdepartementet, i samarbeid med KRUS, arbeider med en søknad til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) med sikte på at fengselsbetjentutdanningen kan inngå i en bachelorgrad i universitets- og høgskolesystemet. Justisdepartementet tar sikte på å sende søknad våren 2011.

Oppfølging av kriminalomsorgsmeldingen stiller krav til kompetanseutvikling. KRUS skal gjennomføre en videreutdanning for tilsatte i kriminalomsorgen, kalt Kompetanseløftet. Kompetanseløftet skal være en videreutdanning for fengselsbetjenter og saksbehandlere som har vært i kriminalomsorgen over en periode.

KSF har endret reglene for beregning av arbeidstid ved hvilende vakt i kriminalomsorgen. I de nye reglene blir en større del av arbeidstiden ved hvilende vakt beregnet som arbeidstid, noe som fører til økte utgifter til bemanning. En dom i EF-domstolen (Jaegerdommen) og EUs arbeidsdirektiv er til hinder for å avtale at hvilende vakt bare delvis skal tas i betraktning ved beregning av arbeidstiden. Det foreslås at kriminalomsorgens budsjett økes med 11 mill. kroner som følge av dette.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og varetekt

Soningskøen for både ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff er betydelig redusert under flertallsregjeringen.

Soningskøen for ubetinget fengselsstraff var i juni 2006 på 2 791 dommer. I juni 2009 var det kun 368 ubetingede dommer i kø for straffegjennomføring. Mot slutten av 2009 førte den økte innsatsen i politiet, spesielt overfor utenlandske kriminelle, til en økning i antall varetekter og en svak økning i soningskøen. Per 16. september 2010 var soningskøen på 610 dommer. Tabellen under viser utviklingen i soningskøen for ubetinget fengselsstraff fra juni 2006 til september 2010.

I 2009 var det 3 814 nye varetekter, en økning på omkring 18 pst. fra 2008. 76 avsluttede varetektsopphold i 2009 gjaldt personer under 18 år. Den gjennomsnittlige sittetiden for personer under 18 år er lavere enn gjennomsnittet. I 2009 var den på 45 dager for de under 16 år, 33 dager for de på 16 år og 45 dager for de på 17 år. Justisdepartementet ønsker at barn i større grad skal gjennomføre straff i behandlingsinstitusjon. I tillegg er ungdomsenheter under etablering i Bergen og i østlandsområdet.

Det er et mål at varetektsplasser stilles til disposisjon for politiet etter behov. Politiet har mulighet til å holde pågrepne personer i arrest i inntil tre dager før vedkommende må fremstilles for retten til varetektsfengsling. Innsatte skal overføres fra politiarrest til fengsel innen to døgn etter pågripelsen med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Regelen skal forebygge eventuelle skadelige virkninger av fengslingen ved at varetektsfengslede sikres best mulige forhold.

I 2009 ble 512 personer fengslet med politiets innsettelsesordre. 95 pst. av disse satt mindre enn tre døgn i politiarrest før overføring. Av alle varetektsfengslede med kjennelse ble 47 pst. plassert i fengsel samme dag, og 91 pst. innen tre døgn etter kjennelsen. Til tross for at varetekt skal prioriteres har det til tider vært mangel på tilstrekkelig varetektskapasitet, særlig i Østlands- og Vestlandsområdet.

Implementeringen av innholdet i varetektshåndboka ble påbegynt i 2009 og videreføres i 2010.

Etablering av fengselsplasser

Et viktig element for avviklingen av soningskøen, og for å kunne stille varetektsplasser til disposisjon, har vært etableringen av fengselsplasser. I perioden 2006-2010 er det opprettet og under etablering omkring 657 nye fengselsplasser, inklusive 251 plasser ved Halden fengsel. I forbindelse med etablering av ny rusmestringsenhet ved Hustad fengsel blir kapasiteten økt med åtte plasser med høyere sikkerhet. Plassene forventes å være i drift i løpet av 2011. Bruvoll fengsel ble gjort permanent fra 2010. Det legges opp til at driften ved Bjørgvin fengsel også gjøres permanent i 2011 og at fengselet innlemmes i den statlige husleieordningen. Innenfor det som er sikkerhetsmessig forsvarlig, er det en målsetting å øke bruken av fengsler med lavere sikkerhetsnivå.

Regjeringen ønsker å øke bruken av overgangsboliger. For å etablere overgangsbolig i Østfold vil den åpne avdelingen ved Halden fengsel etableres som overgangsbolig med 24 plasser. Gjennom etablering av nye overgangsboliger i Kristiansand, Bergen og Halden er kapasiteten i overgangsboliger fra 2006 økt fra 73 til 128 plasser, tilsvarende en økning på om lag 75 pst. Justisdepartementet vurderer også overgangsbolig i Region nordøst (Akershus, Hedmark, Oppland).

På grunn av økningen i bruk av varetekt har det vært nødvendig å opprettholde høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Justisdepartementet har på sikt som målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen til 90 pst., bl.a. for lettere å kunne stille varetektsplasser til rådighet for politiet i nærheten av etterforskningen, uten lange transportavstander. Tabellen under viser utvikling i fengselskapasitet og kapasitetsutnyttelse i perioden fra 2006. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene i andre halvår av 2009 var betydelig høyere enn i første halvår som følge av økt bruk av varetekt. I fjerde kvartal 2009 var kapasitetsutnyttelsen i underkant av 95 pst. Kapasitetsutnyttelsen er videreført på et høyt nivå i 2010 og i perioden fra 1. januar 2010 til 30. juni 2010 har kapasitetsutnyttelsen vært på 94,9 pst. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå har det i første halvår 2010 vært en kapasitetsutnyttelse på om lag 96 pst. I de største fengslene i østlandsområdet, som Oslo fengsel, og vestlandsområdet, som Bergen fengsel, har det vært enda høyere kapasitetsutnyttelse. Varetektsinnsatte blir i stor grad satt inn i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Justisdepartementet ønsker å øke bruken av varetekt i fengsler med lavere sikkerhetsnivå innenfor de rammer og restriksjoner som er satt av domstolene og påtalemyndighetene.

1. april 2010 overtok kriminalomsorgen oppgaven med å innkalle til soning og behandle søknader om soningsutsettelse fra politiet. Overføringen skal føre til bedre planlegging og en mer effektiv utnyttelse av kapasiteten.

I perioden 2006-2009 har antall døgn i fengsel økt med 54 608 døgn til 1 207 778, en økning på ca. fem pst. I den samme perioden har den gjennomsnittlige sittetiden for domssonere i fengsel blitt lengre. Mens den gjennomsnittlige sittetiden var 102 dager i 2006, hadde den økt til 116 dager i 2009. Økningen i sittetid fra 2006 til 2009 har ført til økt plassbehov tilsvarende et fengsel på om lag 300 fengselsplasser.

Straffegjennomføring i samfunnet

Fra 2006 til 2009 har det vært en økning i antall iverksatte samfunnsstraffdommer på ni pst. 16 pst. av de iverksatte samfunnsstraffdommene i 2009 gjaldt kvinner. Det har vært et mål å øke bruken av samfunnsstraff for barn og unge under 18 år. Av de iverksatte dommene gjaldt ni pst. personer under 18 år, en økning på 20 dommer fra 2008.

Justisdepartementet arbeider med å videreutvikle innholdet i samfunnsstraffen og øke bruken av andre tiltak enn samfunnsnyttig tjeneste under samfunnsstraff, f.eks. atferdsendrende programmer slik som Brottsbrytet og Sinnemestring. I 2009 utgjorde andre tiltak enn samfunnsnyttig tjeneste 40 pst. av samfunnsstraffen.

Tabellen nedenfor viser antall avviklede samfunnsstrafftimer og antall iverksatte samfunnsstraffdommer.

Megling i konfliktråd kan brukes som innhold i en dom på samfunnsstraff. For at megling skal gjennomføres må både domfelte og den fornærmede part være villige til det. Justisdepartementet ønsker å stimulere bruk av konfliktmegling i samfunnsstraffen.

Regjeringen vil øke bruken av alternative straffereaksjoner. Justisdepartementet har derfor forslag til lovendringer på høring som legger til rette for at bøtelagte kan samtykke til å gjennomføre den subsidiære reaksjonen ved bøtestraff som samfunnsstraff hvis boten ikke betales. I 2009 ble det iverksatt 540 dommer på program mot ruspåvirket kjøring og det er et mål å øke bruken av denne straffereaksjonen.

Prosjektet med narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo og Bergen er en utprøving av alternativ straffereaksjon i form av betinget dom for rusmiddelavhengige som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Innholdet i programmet tar utgangspunkt i den domfeltes behov for tiltak som kan redusere faren for ny kriminalitet og få kontroll over rusmiddelmisbruket. Et forslag om presiseringer i forskrift om prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll er sendt på høring. Prøveperioden med narkotikaprogram med domstolskontroll er forlenget ut 2014.

Regjeringen vil øke bruken av alternative straffegjennomføringsformer enn fengsel. I 2008 etablerte Justisdepartementet et prøveprosjekt med hjemmesoning med elektronisk kontroll som en ny straffegjennomføringsform i samfunnet i seks fylker. Elektronisk kontroll kan erstatte en ubetinget fengselsstraff opptil fire måneder eller opptil de siste fire månedene av en lengre fengselsstraff. I toårsperioden som prøveprosjektet har vart, er det levert inn om lag 3 000 søknader om elektronisk kontroll, hvorav om lag 1 500 er iverksatt. KRUS evaluerer prosjektet.

Regjeringen vil at flere skal kunne gjennomføre straffen i behandlings- eller omsorgsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. Antall døgn etter § 12 gikk ned fra 44 991 i 2008 til 41 614 i 2009. Samtidig gikk antallet påbegynte opphold etter § 12 opp fra 505 i 2008 til 541 i 2009.

Etter at kriminalomsorgen overtok ansvaret for innkalling til soning, er det bedre mulighet for å planlegge opphold etter § 12. Det arbeides dessuten med å sikre bedre informasjon om § 12 gjennom informasjonsmateriell til personer som innkalles til straffegjennomføring og innsatte i fengslene.

For å kunne følge opp Regjeringens målsetting om at barn og unge ikke skal sitte i fengsel, bør bruken av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12 økes også for denne gruppen. Også i forbindelse med løslatelse fra fengsel vil overføring til behandlingsinstitusjon være et sentralt virkemiddel for å oppnå en vellykket tilbakeføring. Økt bruk av straffegjennomføring etter § 12 er et egnet virkemiddel for unge, som kan motivere til atferdsendring og bidra til å fjerne eller redusere faktorer som øker risiko for nye lovbrudd.

Overføring av utenlandske innsatte til soning i hjemlandet

Det er et mål at utenlandske innsatte raskere kan overføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet. Dette er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Saker om overføring av straffedømte innsatte med utenlandsk statsborgerskap blir behandlet av Justisdepartementet. Når det foreligger en rettskraftig dom, kan domfelte under visse vilkår overføres til sitt hjemland til fortsatt straffefullbyrdelse. Den europeiske overføringskonvensjonen krever at innsatte samtykker til overføring og at det i utgangspunktet er minimum seks måneder gjenstående soningstid når anmodning om overføring mottas av mottakerstaten. Overføring etter konvensjonen er derfor i hovedsak bare aktuell for dommer av en viss lengde.

En tilleggsprotokoll til overføringskonvensjonen gir mulighet for soningsoverføring uten innsattes samtykke. Dette forutsetter imidlertid at det foreligger et endelig utvisningsvedtak. Det er politiet som forbereder sak om utvisning når det foreligger rettskraftig dom. Hvorvidt vilkårene for utvisning foreligger, avgjøres av utlendingsmyndighetene.

Per 30. august 2010 satt det 1 234 utenlandske borgere i norske fengsler, hvorav 529 var domfelte. Nordiske statsborgere blir rutinemessig overført til straffegjennomføring i hjemlandet etter den nordiske overføringsloven. Av de resterende utenlandske domfelte hadde 137 en dom på over ett år og var borgere av land som har ratifisert tilleggsprotokollen til overføringskonvensjonen. I tillegg til dette kommer domfelte som samtykker i overføring til hjemlandet på tross av at hjemlandet ikke har ratifisert tilleggsprotokollen.

Antall overføringer varierer fra år til år. I 2007 ble 26 overføringer effektuert og i 2008 ble 12 innsatte overført. I 2009 ble 30 innsatte overført til hjemlandet og det er en målsetting å øke antallet overføringer ytterligere i 2010. Per 30. august 2010 var det overført 27 utenlandske innsatte. I tillegg er det fattet vedtak om overføring i ytterligere fem saker, hvor kun uttransporteringen gjenstår. I åtte saker er overføring avslått av mottakerstaten.

Ved overføring av domfelte som har lange dommer til hjemlandet er innsparingen i antall soningsdøgn betydelig. Beregninger viser at de 27 overførte dommene i 2010 over år vil gi en innsparing på 19 246 soningsdøgn. Dette tilsvarer kapasiteten ved et fengsel med 53 plasser.

Regjeringen vil effektivisere saksbehandlingen i overføringssakene. Departementet sendte derfor 9. juli 2010 på høring et forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Det foreslås bl.a. at forhåndsvarsel om utvisning kan oversendes den enkelte så snart det er tatt ut tiltale i straffesaken. Det er i tillegg satt i gang tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for overføringssaker, jf. omtale under punkt 3.2.

Samlet saksbehandlingstid avhenger av hvor lang tid mottakerlandet bruker på å behandle saker om overføring. Saksbehandlingstiden i mottakerlandene varierer og kan ta tid særlig i de land hvor saker om soningsoverføring krever domstolsbehandling. Når vedtak om overføring er fattet, er det mottakerlandets ansvar å hente personen i Norge.

En arbeidsgruppe bestående av Riksadvokaten, Justisdepartementet, Politidirektoratet, Domstoladministrasjonen, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og KSF har samarbeidet om tiltak for å effektivisere saksbehandlingen av saker om utvisning og soningsoverføring av straffedømte utlendinger.

Utenlandske innsatte

I 2009 ble 2 808 utenlandske statsborgere fra 118 forskjellige land satt inn i norske fengsler. I 2006 gjaldt 12 pst. av alle nyinnsettelser utlendinger, en andel som økte jevnt frem til 23 pst. i 2009. Økningen gjelder både for domfelte, bøtesonere og varetektsinnsatte, men sistnevnte gruppe økte mest.

Økningen i antall utenlandske innsatte har ikke bare konsekvenser for kapasiteten i fengslene, men også for kriminalomsorgens behov for kompetanse. Bl.a. har økningen ført til økt behov for tolketjenester. En arbeidsgruppe arbeider med hvordan spørsmål omkring tolketjenester i kriminalomsorgen kan løses på best mulig måte. Justisdepartementet vurderer også å tilrettelegge egne fengsler eller fengselsavdelinger for utenlandske innsatte. Dette for bedre å tilrettelegge straffegjennomføringen for denne gruppen innsatte, og samtidig ivareta hensynet til at utenlandske statsborgere ikke skal kunne unndra seg straffeforfølgning i Norge ved å forlate landet.

Vedlikehold og modernisering av eksisterende fengselsbygg

Gjennom strukturendringer i eiendomsforvaltningen og satsing på vedlikehold og oppgradering, har Regjeringen lagt til rette for en profesjonell eiendomsforvaltning og bedre fengselsbygg. Kriminalomsorgens eiendomsmasse varierer likevel med hensyn til tilstand, alder og bygningsmessig utforming. Det har over flere år bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep, og Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner i 2011 til å fortsette utbedringsarbeidet.

KSF utarbeider en kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengslene og friomsorgskontorene. I planen vurderes det hvordan kapasiteten i kriminalomsorgen bør settes sammen for å dekke fremtidig kapasitetsbehov og legge til rette for en straffegjennomføring etter intensjonene i St.meld. nr. 37 (2007-2008). Det vurderes også hvor enhetene bør lokaliseres med hensyn til bl.a. innsattes hjemsted, og hvor store enhetene bør være for å sikre et godt innhold i straffegjennomføringen. I tillegg inngår det en vurdering av enhetenes bygningsmessige tilstand og hvordan fengslene bør være utformet for å tilfredsstille kravene til moderne straffegjennomføring.

Enkelte fengselsbygg har akutte vedlikeholdsbehov. Kongsvinger fengsel, avdeling G med 20 plasser, og modulbygget ved Tromsø fengsel med 14 plasser er blant de fengselsavdelinger hvor det er behov for betydelige investeringer for å opprettholde driften. Ved Kongsvinger fengsel, avdeling G er det behov for investeringer for å imøtekomme brannkrav. En utvidet tilstandsvurdering av modulbygget ved Tromsø fengsel viser store bygningsmessige feil og mangler. Justisdepartementet vurderer alternativer for en fremtidig løsning for disse fengselsavdelingene. Et alternativ er overgangsbolig i Tromsø, hvor det i dag ikke er den typen fengselsplasser. Justisdepartementet vurderer i tillegg ulike alternativer for en overgangsbolig i region nordøst.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det bevilget 20 mill. kroner til oppføring av et aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Forprosjektering av aktivitetsbygget er nå ferdigstilt. Regjeringen foreslår for 2011 å bevilge 15 mill. kroner til videreføring av nytt aktivitetsbygg under kap. 2445, post 33 med en kostnadsramme på 154,8 mill. kroner i kroneverdi per 1. juli 2011, jf. omtale i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets Prop. 1 S (2010-2011). Det tas sikte på at bygget kan tas i bruk i 2013. Aktivitetsbygget vil gi alle innsatte ved fengslet et aktiviseringstilbud.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av kurantprosjekter med 50 mill. kroner i 2011, jf. omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets Prop. 1 S (2010-2011). Det vil innenfor dette bevilgningsnivået være mulig å igangsette enkelte byggeprosjekter i fengslene.

Ullersmo fengsel har i dag et betydelig oppgraderingsbehov. Regjeringen har besluttet at Ullersmo fengsel skal prosjekteres ut fra et moderniseringsalternativ hvor dagens kapasitet på 240 plasser beholdes, og at bygg som skole, aktivitetsrom og celleavdelinger moderniseres. Prosjektet er inne i en fase hvor detaljene i et byggeprosjekt skal planlegges og det utarbeides en utviklingsplan for fengslet i tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008).

Regjeringen vil etablere forvaringsplasser ved flere fengsler enn Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt og Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Byggeprosjektet med ny forvaringsavdeling ved Trondheim fengsel er i avsluttende fase. Forvaringsavdelingen med ti plasser vil være i drift i 2011.

Flermannsrommene ved Åna fengsel har vært en belastning for både innsatte og ansatte. Justisdepartementet tok derfor i 2009 initiativ til å starte et byggeprosjekt for å erstatte rommene med enkeltceller. Byggeprosjektet nærmer seg avslutning, og de nye cellene kan tas i bruk i 2011.

Planlagt utredning om fengselskapasitet i Midtre Hålogaland politidistrikt, fremtidige løsninger for Drammen og Mosjøen fengsler og oppgradering av Hamar fengsel (St. Torfinn) har blitt utsatt som følge av at det ved behandlingen av budsjettet for 2010 ble omdisponert 20 mill. kroner til tiltak for å bedre varetektssituasjonen. Justisdepartementet vil starte utredningene og tiltakene i 2010/2011.

4.1.2 Bedre tilrettelegging for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff

Domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet, og gjennomføringen av straffen skal bygge på humanitet, rettssikkerhet, og likebehandling. I tillegg er normalitetsprinsippet og prinsippet om at man har gjort opp for seg når straffen er sonet, sentrale elementer. Straffegjennomføring skal også bygge på individuelle behov og forutsetninger, og støtte domfeltes evne og vilje til å bryte med kriminaliteten. Under straffegjennomføringen skal det legges til rette for at innsatte og domfelte skal få innfridd rettigheter og motta tjenester fra andre etater med sikte på en integrering i samfunnet etter endt straff.

Oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007-2008) – Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn

I St.meld. nr. 37 (2007-2008) tas det bl.a. til orde for å innføre en systematisk kartlegging av innsatte og domfeltes behov. I løpet av 2010 startes et pilotprosjekt for kartlegging ved Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor. Tiltaket skal bidra til å styrke rehabiliteringsarbeidet.

Samarbeidet med kommunene som innsatte skal tilbakeføres til er en viktig del av stortingsmeldingen og implementeringen av tilbakeføringsgarantien. Som et ledd i en bedre tilbakeføring ved avsluttet straffegjennomføring er det startet et prosjekt der NAV i kommunene med fengsel, skal planlegge arbeidsrettede tiltak i samarbeid med den kommunen innsatte skal løslates til. Prosjektet prøves ut i sju kommuner.

For å hindre tilbakefall og tilbakeføre innsatte til en kriminalitetsfri tilværelse, er det viktig å bygge opp nettverk etter endt straffegjennomføring. Flere steder i landet gjør frivillige organisasjoner, bl.a. Norges Røde Kors, Wayback og Foreningen for Fangers Pårørende en stor innsats for å bygge nettverk for innsatte under straffegjennomføring og ved løslatelsen. De frivillige organisasjonenes innsats er et viktig supplement til det arbeidet kriminalomsorgens forvaltningssamarbeidspartnere gjør for å gi de innsatte et tilbud om arbeid og utdanning. Samarbeid mellom kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner om nettverk etter soning har gitt gode resultater. For å gi enda flere innsatte et godt nettverk etter soning, vil Justisdepartementet gjennomføre en kartlegging av hvilke nettverkstiltak som er i kriminalomsorgsregionene. Departementet tar deretter sikte på å styrke nettverkstiltakene i to regioner.

Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen har Justisdepartementet også satt i gang et arbeid med å utrede eventuelle behov for særskilte tiltak under straffegjennomføring for samiske domfelte. Departementet vil komme tilbake til dette når arbeidsgruppen er ferdig med sin gjennomgang.

Prøveløslatelse og vilkår for dette gir kriminalomsorgen et viktig verktøy til å følge opp innsatte etter fengselsoppholdet. Sjansen for å lykkes i tilbakeføringen til samfunnet er langt bedre hvis det er en periode hvor kriminalomsorgen kan følge opp domfelte, og hvor det er reelle sanksjonsmuligheter i form av gjeninnsettelse ved brudd på vilkår. Justisdepartementet har igangsatt et arbeid for å gi et bedre innhold i møteplikten ved løslatelse på prøve.

Arbeid og opplæring

Det er et mål at alle innsatte skal ha et aktivitetstilbud på dagtid. Arbeid skal gi mulighet for kvalifisering for arbeidslivet. Mange innsatte har en svak tilknytning til arbeidslivet, bare om lag en tredjedel er i lønnet arbeid på innsettelsestidspunktet. Arbeid og opplæring er sentrale elementer i straffegjennomføring med elektronisk kontroll og samfunnsstraff, og straffegjennomføring i samfunnet gir derfor økt mulighet for tilknytning til arbeidslivet.

Det er etablert opplæringstilbud i alle fengsler som skal ha slike tilbud. Målet er å sørge for opplæring på grunnskolenivå til innsatte som ikke har fullført grunnskolen samt videregående opplæring til den som har rett til og ønsker det. Det er også et mål å tilby kurs som ikke er formelt kompetansegivende, bl.a. i regi av Arbeids- og velferdsforvaltningen. En bedre tilpasset og kvalifiserende opplæring i tråd med Kunnskapsløftet gjør den enkelte bedre rustet i arbeidslivet og til å mestre et liv uten kriminalitet etter avsluttet straffegjennomføring. Det er lagt til rette for en begrenset bruk av internett i undervisningen i flere fengsler. Innen utgangen av 2010 vil i underkant av 30 fengsler som tilbyr undervisning ha et skoletilbud der innsatte får begrenset og hensiktsmessig tilgang til internett slik at opplæringen kan gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende læreplaner. Justisdepartementet tar sikte på å sluttføre innføringen i løpet av 2011.

Justisdepartementet går inn for å gjøre utdanningen for de innsatte mer yrkesrettet. Dette er i tråd med de innsattes ønske, og øker muligheten for arbeid etter løslatelse. Derfor må det legges til rette for et enda tettere samarbeid mellom arbeidsdriften og skolen, slik at praksisopplæring kan skje i fengslene. Departementet vil sette ned en arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for å forbedre samarbeidet mellom skolen og arbeidsdriften med det formål å etablere flere tilbud som gir flere lærlingplasser, lærekandidater og praksiskandidater.

Mange tidligere innsatte har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet etter endt straffegjennomføring. Det er derfor viktig med et godt samarbeid mellom kriminalomsorgen og næringslivet. Justisdepartementet vil derfor i 2011 invitere næringslivet og andre til et seminar for å styrke samarbeidet.

For å oppnå en bedre oppfølging etter avsluttet straffegjennomføring er prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid (tilsvarende KrAmi i Sverige) etablert i Rogaland og Troms under ledelse av Fylkesmannen i Hordaland. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet. Prosjektet er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene, kriminalomsorgen, NAV, kommunene og frivillige organisasjoner. Prosjektet avsluttes i 2012.

Prosjektet Tenk tryggleik i Årdal kommune videreføres i 2011.

Programvirksomhet

Programvirksomheten er en viktig del av det endringsarbeidet som skjer under straffegjennomføring. Hovedhensikten er å påvirke holdninger og atferd og å motivere og utvikle ferdigheter slik at domfelte blir bedre rustet til å leve et liv uten nye kriminelle handlinger. Det totale antallet arrangerte programmer gikk noe ned fra 2007 til 2008, men økte igjen noe i 2009. For å heve kvaliteten på programvirksomheten og sikre effektiv utnyttelse av de ressurser som anvendes, er det etablert en godkjenningsordning med akkreditering av programmer. Programmene akkrediteres av KSF etter råd fra et uavhengig rådgivingspanel. Kriminalomsorgen skal i større grad prioritere akkrediterte programmer, men også andre programmer skal fortsatt ha oppmerksomhet for å sikre kontinuitet og mangfold av tiltak i kriminalomsorgen.

I Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008-2011) er det et mål å styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere. Det er etablert flere tilbud til domfelte som følger ulike volds- og sedelighetsprogrammer i fengsel. I friomsorgen er det viktig at voldsforebyggende arbeid styrkes ved å samarbeide med de regionale kunnskapssentrene mot vold og traumatisk stress.

Helsetjenester

Helsetilbudet i fengslene er en del av den offentlige helsetjenesten. Justisdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om å videreutvikle og forbedre helsetjenester og sosiale tjenester til innsatte. Utfordringene er særlig knyttet til spesialisthelsetjenestetilbudet til innsatte med psykiske lidelser og rusavhengighet.

For å legge til rette for at enda flere innsatte kan få tilbud om behandling for sine rusproblemer, foreslår Regjeringen å etablere to nye rusmestringsenheter i 2011 ved Tromsø fengsel og Telemark fengsel, Skien avdeling. Det planlegges en evaluering av rusmestringsenhetene.

Kriminalomsorgens regioner øst, nordøst, sør og sørvest har i 2010 undertegnet en avtale med Helse Sørøst om spesialisthelsetjenester til innsatte med rusproblemer. Hensikten er å sikre at denne gruppen får oppfylt sine pasientrettigheter til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Avtalen er en oppfølging av Justisdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets felles rundskriv G-8/2006 Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunens sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte som er rusmiddelavhengige. Ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er det etablert et stifinnerprosjekt for kvinner, etter modell fra Stifinner’n ved Oslo fengsel. Tiltaket skal evalueres.

Bolig

Det er et mål i Regjeringens boligpolitikk at alle som løslates skal kunne disponere en permanent bolig. Ved årsskiftet 2009 hadde ca. 100 kommuner inngått samarbeidsavtaler med kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen arbeider planmessig med å bedre kontakten med kommunenes boligformidlingsansvarlige. Flere av boligprosjektene kriminalomsorgen har hatt i samarbeid med Husbanken, er nå avsluttet. Den kompetansen som er bygget opp gjennom disse prosjektene blir nå ivaretatt av kontaktbetjentene i fengslene.

Straffegjennomføring i samfunnet, og særlig bruk av elektronisk kontroll, er også viktig for at domfelte skal kunne opprettholde en tilfredsstillende bolig.

Kultur og religiøse tjenester

I fengslene er biblioteket en sentral arena, og er i enkelte tilfeller også arbeidssted for innsatte. Innsatte låner flere bøker og andre medier enn befolkningen for øvrig. Bibliotektjenesten er underlagt Kulturdepartementets ansvarsområde. Som følge av økt bevilgning til bibliotektjenesten de siste årene, har flere innsatte fått et tilbud. Planen er at alle fengsler med mer enn 25 innsatte skal ha eget bibliotek eller fullgode bibliotektjenester dekket på annen måte.

Innsatte som ønsker å delta i gudstjenester, søker sjelesorg eller ønsker andre tros- eller livssynstjenester, skal så langt det er praktisk mulig få anledning til dette. Alle innsatte skal ha adgang til religions- og livssynsutøvelse. Justisdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har gjennom et felles rundskriv om tros- og livssynstjenester i fengsel klargjort ansvarsforholdene og samarbeidsformene mellom kriminalomsorgen, Den norske kirke og andre tros- og livssynsorganisasjoner.

Innsattes kontakt med egne barn

Fafos rapport «Levekår blant innsatte» fra 2004 viste at 28 pst. av de innsatte hadde opplevd fengsling av familiemedlemmer i oppveksten. Justisdepartementet foreslår å videreføre tilskuddet til Foreningen for Fangers Pårørende til tiltak for fangers barn i 2011.

Det er utformet en modell for foreldreveiledning tilrettelagt for foreldre som er innsatt i fengsel. Videre er det en målsetting at større fengsler skal ha tilbud om foreldreveiledning eller «pappa/mamma-grupper».

Kriminalomsorgen skal legge til rette for at barns behov blir ivaretatt når de er på besøk i fengslene. Regjeringen har styrket innsatsen og etablert flere besøksleiligheter. Det er nylig etablert en besøksleilighet ved Bergen fengsel, og flere er under planlegging. Innføringen av elektronisk kontroll gir også økt mulighet for at domfelte kan ha kontakt med egne barn under straffegjennomføringen.

Barneombudet er opptatt av at det legges til rette for at barn som ønsker det skal ha en god relasjon til sin forelder i fengsel. Barneombudet har gitt ut et hefte med erfaringer fra ekspertgruppen med barn som har en forelder i fengsel. Et viktig tema i arbeidet til ekspertgruppen har vært besøksrommene i fengslene, og barna ber om bedre besøksforhold i norske fengsler. Justisdepartementet, i samarbeid med Statsbygg, ønsker å bedre besøksfasilitetene i fengslene. Det er satt av 10 mill. kroner til bedre besøkslokaler ved Oslo fengsel med ferdigstillelse i 2011. Ved Åna fengsel er besøksleiligheten pusset opp, og ved Trondheim fengsel er besøksrom utbedret. Halden fengsel har gode besøksmuligheter for barn. I tillegg er det bl.a. etablert besøksleilighet ved Bergen Fengsel, Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt og Ringerike fengsel.

I forbindelse med Leseåret 2010 lanserer Nasjonalbiblioteket et prosjekt der foreldre i fengsel leser inn litteratur for sine barn. Et slikt tilbud er utprøvd og etablert gjennom «Lyden av lesing» i regi av kriminalomsorgen ved Hustad og Bergen fengsler. Nasjonalbiblioteket vil i samarbeid med kriminalomsorgen og andre aktuelle samarbeidspartnere gjøre tjenesten tilgjengelig i flere fengsler med utgangspunkt i fengselsbibliotektjenesten. Prosjektet ses i sammenheng med andre satsinger i Leseåret som arbeidet med leseombud, bøker til fengslene og prosjektet «!Les for meg Pappa». I 2010 har Nasjonalbiblioteket satt av inntil 200 000 kroner til formålet. Prosjektet er planlagt som en satsing over flere år. Justisdepartementet vil i den forbindelse i samarbeid med Statsbygg vurdere behovet for oppgradering av lokalene til fengselsbibliotek.

Tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Regjeringens mål er at barn og unge mellom 15 og 18 år skal ut av fengsel. Det skal benyttes alternative reaksjonsformer til fengsel så langt dette er mulig, slik at fengsel kun benyttes når alle andre alternativer er vurdert. Sentrale virkemidler er utvidet bruk av samfunnsstraff, bruk av straffegjennomføring i institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12 og økt bruk av konfliktråd.

Selv om det skal benyttes alternative reaksjonsformer til fengsel overfor denne gruppen, vil det fortsatt være tilfeller der alternative reaksjonsformer til fengsel ikke er tilstrekkelig. Dette gjelder særlig der unge har begått gjentatte alvorlige lovbrudd. Barn og unge skal heller ikke sitte i fengsel sammen med eldre domfelte og varetektsinnsatte. For å imøtekomme de unges særskilte behov under frihetsberøvelse, er det besluttet å etablere to særskilte ungdomsenheter for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år underlagt kriminalomsorgen. Det skal legges til rette for bomuligheter for nærmeste pårørende i tilknytning til enhetene.

Enheten i Bergen åpnet 1. september 2009 i midlertidige lokaler. Justisdepartementet planlegger en ungdomsenhet ved Bjørgvin fengsel til erstatning for enheten som er etablert. Departementet tar dessuten sikte på å etablere en ungdomsenhet i østlandsområdet i løpet av 2012. Enhetene skal ta imot ungdom fra hele landet, og være et tilbud både til varetektsinnsatte og domssonere. Etableringen av enhetene er et prøveprosjekt som skal følge- og sluttevalueres. Prosjektet er forlenget ut 2013.

De fleste barn og unge som plasseres i fengsel har svært sammensatte eller omfattende hjelpebehov fra både barnevern, kommunehelsetjenesten, psykisk helsevern for barn og unge, rusomsorgen, opplæringssektoren mv. Gode resultater for denne gruppen kan bare oppnås ved å sikre tverrfaglig samarbeid for hvordan barna skal følges opp før, under og etter opphold i ungdomsenhetene. For å sikre et forpliktende samarbeid med andre offentlige etater er det nedsatt en sentral styrings- og koordineringsgruppe med representanter fra de to lokale prosjektene og fra de samarbeidende departementene, Justisdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

4. 2 Økt trygghet og samfunnssikkerhet

4.2.1 Trygghet under straffegjennomføring og varetekt

Sikkerhetstiltakene i kriminalomsorgen skal bidra til å beskytte samfunnet mot personer som truer tryggheten og som begår gjentatte alvorlige lovbrudd. Innsatte skal imidlertid ikke settes i fengsler med unødig høyt sikkerhetsnivå. Justisdepartementet vil øke bruken av fengsler med lavere sikkerhetsnivå innenfor det som er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Det er en vanlig oppfatning at de fleste fengselsdømte får en ny dom ganske raskt. En ny nordisk tilbakefallsstudie fra mai 2009 viser imidlertid at åtte av ti straffedømte ikke kommer tilbake til kriminalomsorgen etter to år. Det meste av tilbakefallet skjer forholdsvis kort tid etter avsluttet straffegjennomføring. Selv om tilbakefallet vil øke noe målt over et lengre tidsrom, er måletidsrommet tilstrekkelig langt til å fange opp hovedtendensen. Undersøkelsen viser også at Norge har det laveste tilbakefallet i Norden. I de andre nordiske landene varierer andelen mellom 24 og 31 pst.

Rapporten dokumenterer at Norge er det landet i Norden som oftest bruker fengselsstraff. Justisdepartementet vil øke bruken av alternativer til straffegjennomføring i fengsel.

Rømninger, unnvikelser og uteblivelser

Kriminalomsorgen skal arbeide for å motvirke straffbare handlinger og svikt under straffegjennomføringen. Kriminalomsorgen hadde få rømninger i 2009. Antall unnvikelser fra fengsler med lavere sikkerhetsnivå er også på et lavt nivå i forhold til antall innsatte som soner i dette sikkerhetsregimet. Svikttallene i forbindelse med fremstillinger, permisjoner og frigang var også svært lave. Det ble i 2009 innvilget om lag 30 000 permisjoner. Det var kun 64 tilfeller hvor den innsatte uteble fra permisjon.

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008) er det et mål å la flere sone i fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Det er også ønskelig at flere starter straffegjennomføring i fengsel med lavere sikkerhetsnivå.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i rømninger for perioden 2006-2009:

Kontrollaktiviteten i fengslene er på et høyt nivå. Det ble foretatt om lag 26 000 urinprøver i fengslene i 2009. Om lag ti pst. av prøvene inneholdt ulovlige stoffer. Siden ca. 60 pst. av de som sitter i fengsel har et rusmiddelmisbruk før innsettelse, vurderes omfanget av svikt som lavt.

4.3 En mer effektiv justissektor

4.3.1 Effektiv drift i tråd med gjeldende regelverk

Oppgaven med å innkalle til straffegjennomføring og behandle søknader om soningsutsettelse ble overført fra politiet til kriminalomsorgen 1. april 2010.

Kartleggingsverktøy

Informasjon om den enkelte innsatte er en viktig del av rehabiliteringsarbeidet under straffegjennomføringen og for å få til en god tilbakeføring til samfunnet etter endt straff. I tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008) ble det i 2009 igangsatt et pilotprosjekt for innføring av et IKT-basert kartleggingsverktøy ved Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor. Kartleggingsverktøyet forventes tatt i bruk i 2010/2011.

Internkontroll

Datatilsynet og Arbeidstilsynet har etter tilsyn gitt kriminalomsorgen pålegg om å styrke personvernet til de innsatte og bedre internkontrollen for informasjonssikkerhet og HMS. Det er derfor utarbeidet et felles rammeverk for internkontroll i kriminalomsorgen og anskaffet et nytt elektronisk internkontrollsystem for å ivareta de hensyn som ble påpekt i tilsynsrapportene. Arbeidet har vært høyt prioritert i 2010. Internkontrollsystemet innføres i 2010, og alle tilsatte skal ha gjennomført opplæring innen utgangen av året.

4.3.2 En kunnskapsbasert kriminalomsorg

Tilgang på fagutdannet personell

For å sikre tilgangen på fagutdannet personell i kriminalomsorgen er opptaket av aspiranter økt i perioden 2006-2010. Det ble tatt opp ca. 150 aspiranter til det ordinære opptaket i 2010. I tillegg startet om lag 25 aspiranter som ekstrabetjenter i utvalgte fengsler. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 ble det i tillegg bevilget midler til et ekstra klasseopptak ved KRUS på 25 elever. Disse vil gå inn i det ordinære utdanningsforløpet på KRUS fra 2011.

Ved noen fengsler mangler det kvalifiserte søkere til ledige fengselsbetjentstillinger. For å møte de ulike behovene har KRUS rekruttert aspiranter med lokal tilknytning til områder og fengsler der behovet for nye betjenter er størst. En av klassene som ble tatt opp i 2010 gjennomfører utdanningen ved Ravneberget fengsel. Justisdepartementet foreslår å ta opp åtte nye klasser eller om lag 200 aspiranter i det ordinære opptaket, herav to desentraliserte opptak ved Bergen og Åna fengsler. Departementet vurderer fortløpende behovet for aspirantopptak ved KRUS.

I tabellen nedenfor framkommer antall uteksaminerte aspiranter i perioden 2006-2010.

I oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) skal det gjennomføres en bemanningsanalyse som grunnlag for utarbeidelse av en bemanningsrapport for kriminalomsorgen. Analysen vil bl.a. ta for seg forventet avgang av personell og årsaker til dette, nåværende og fremtidig kompetansebehov og kompetansesammensetning i kriminalomsorgen og en gjennomgang av disse forholdene sett i sammenheng med utdanningskapasiteten ved KRUS. Første del av bemanningsanalysen består i en kartlegging av dagens bemanning i fengslene, herunder antall tilsatte og stillingskategorier. En gjennomgang av kompetansesammensetningen vil bli prioritert i 2011.

Evaluering og godkjenning av fengselsbetjentutdanningen

Fengselsbetjentyrket er krevende og forutsetter god kompetanse. Regjeringen går i St.meld. nr. 37 (2007-2008) inn for å videreføre dagens ordning med aspirantopptak og lønnet toårig etatsutdanning, samtidig som det legges opp til å gjennomgå undervisningstilbudet med tanke på å styrke etter- og videreutdanningen. Justisdepartementet og KRUS tar sikte på å søke NOKUT om å evaluere utdanningen. Søknaden planlegges sendt i løpet av våren 2011. Gitt NOKUT-godkjennelse kan første kull etter ny modell bli tatt opp i 2012.

Kompetanseløftet

Det er behov for kompetanseutvikling på en rekke områder for etatens tilsatte, jf. St.meld. nr. 37 (2008-2008). I løpet av 2010 vil derfor kriminalomsorgen igangsette et obligatorisk etter- og videreutdanningskurs, kalt Kompetanseløftet. Utdanningen skal gi fengselsbetjenter og saksbehandlere i fengsel og friomsorg ny kompetanse om kriminalomsorgens rolle, fremtidige utfordringer og arbeid i dagens samfunn. Planen er at alle tilsatte i målgruppen skal ha gjennomført utdanningen innen utgangen av 2015.

Arbeidstid

KSF og tjenestemannsorganisasjonene startet i 2010 opp forhandlinger om et nytt arbeidstidsreglement i kriminalomsorgen.

Reglene for beregning av arbeidstid ved hvilende vakt i kriminalomsorgen er endret. I de nye reglene blir en større del av arbeidstiden ved hvilende vakt beregnet som arbeidstid, noe som fører til økte utgifter til bemanning. Kriminalomsorgens budsjett er derfor foreslått økt med 11 mill. kroner i 2011.

Personal- og likestillingspolitikk

En god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø er viktige forutsetninger for at kriminalomsorgen skal kunne nå sine mål. En viktig del av arbeidet med arbeidsmiljøet er å kartlegge, forebygge og følge opp vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen. KRUS utarbeider årlig en rapport som presenterer statistikk, analyse og forklaringer på voldsutviklingen. I tillegg kartlegger KSF vold- og trusselsituasjoner løpende.

Likestillingsarbeidet i kriminalomsorgen skal integreres i den generelle personalpolitikken. Det er en målsetting at 50 pst. av aspirantene som tas opp ved fengselsskolen og 50 pst. av nytilsatte ledere i kriminalomsorgen skal være kvinner. Andelen kvinner som ble tatt opp på Fengselsskolen i 2009 var ca. 48 pst. Samtidig var 43 pst. av nytilsatte ledere kvinner. Arbeidet med å øke antall kvinnelige søkere til lederstillinger videreføres.

Kriminalomsorgen har som mål å øke mangfoldet blant tilsatte i etaten, jf. Mål for inkludering i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2010-2011). Et større mangfold blant de tilsatte vil gi etaten en bredere kompetanse, i større grad gjenspeile befolkningen, og kan også være et viktig moment i det kriminalitetsforebyggende arbeidet under straffegjennomføring. I 2009 hadde sju pst. av de rekrutterte aspiranter ved Fengselsskolen flerspråklig bakgrunn utover engelsk. Dette er en økning på 2,2 prosentpoeng fra 2008. Det er et mål å øke antallet ytterligere. KRUS har samarbeidet med Arbeids- og velferdsforvaltningen om aktiv rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. Intensjonen er å gi intensiv tilrettelagt språkundervisning til aktuelle søkere som har en annen språkbakgrunn enn norsk. KRUS gjennomførte i 2009 et informasjons- og rekrutteringsarbeid for å få en bredere søkermasse med hensyn til etnisk og kulturell bakgrunn.

Kriminalomsorgens strategi for kommunikasjonsarbeidet legger vekt på å utvikle en kommunikasjonskultur som bygger på åpenhet, synlighet og tilgjengelighet. Det er ønskelig å være helhetlig og samordnet i kommunikasjonen. Nettportalen www.kriminalomsorgen.no og fagbladet Aktuelt for kriminalomsorgen er viktige informasjonskanaler.

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kriminalitet skaper utrygghet. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål, og et stort offentlig ansvar. Det er en overordnet målsetting at politiet i samvirke med andre offentlige og private aktører skal bidra til økt trygghet. Forbrytelser skal oppklares raskt og lovbrytere straffes og rehabiliteres. Ofre for alvorlig kriminalitet og pårørende må ivaretas på en god måte.

Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi. Regjeringen vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene, og ha flere politiposter og mindre administrasjon ved en ny organisering i politidistriktene for å få et mer synlig og tilgjengelig politi.

En solid grunnbemanning er en viktig forutsetning for et nært og sterkt politi, en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og økt trygghet for befolkningen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke bemanningen i politi- og lensmannsetaten.

Det er i perioden 2005-2010 gjennomført en påkrevd styrking av norsk politi. For å sikre en effektiv og målrettet bruk av ressurstilførselen, vil Regjeringen fram til 2013 gjennomføre en bredt anlagt resultatreform i politi- og lensmannsetaten.

1.1 Organisering

Kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging. I tillegg har politiet ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet.

1.1.1 Den sentrale politiledelsen

Justisdepartementet og Politidirektoratet utgjør den sentrale politiledelsen.

Politidirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet, med ansvar for planlegging, iverksetting og koordinering av tiltak innenfor politiets virksomhet. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med riksadvokaten, som har ansvaret for den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet, og som i denne egenskap bare kan instrueres av Kongen i statsråd. Politidirektoratet har ansvar for etatsledelsen av politi- og lensmannsetaten, og ivaretar viktige oppgaver innenfor internasjonalt politisamarbeid.

1.1.2 Politidistriktene og særorganene

Landet er inndelt i 27 politidistrikter som igjen er inndelt i lensmanns-, politistasjons- og namsfogdsdistrikter. Lensmanns- og politistasjonsdistrikter kan være samordnet i driftsenheter. Politimestrene i Rogaland og Salten er leder av redningsledelsen ved hovedredningssentralen lokalisert i Sola og Bodø.

I tillegg til politidistriktene er politiet organisert i følgende særorganer:

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Politihøgskolen (PHS)

Særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete, og er i sin påtalemessige virksomhet underlagt riksadvokaten.

Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er et eget politiorgan i henhold til politilovens § 17 a, og er politifaglig og administrativt direkte underlagt Justisdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste representert i samtlige politidistrikter med unntak av Oslo, der den sentrale ledelse er lokalisert. PSTs hovedoppgaver er av forebyggende art, men PST utfører også etterforskingsoppgaver, og er i slike saker underlagt Den høyere påtalemyndighet.

Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av riksadvokatembetet, ti regionale statsadvokatembeter, Økokrim og Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, herunder krigsforbrytersaker. Riksadvokaten er administrativt underlagt Justisdepartementet. Den høyere påtalemyndighet ledes faglig og administrativt av riksadvokaten, som har den overordnede påtalefaglige ledelse av etterforskingen i politidistrikter, politiets særorganer og PST.

Den militære påtalemyndighet

Generaladvokaten leder Den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er påtalemessig underlagt riksadvokaten og administrativt underlagt Justisdepartementet.

Grensekommissæren

Grensekommissæren har blant annet ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

3.1 Hovedutfordringer

Politiet skal ha en bred tilnærming til sitt arbeid og dets tilstedeværelse på rett sted til rett tid bidrar til å opprettholde tryggheten hos befolkningen.

Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra 2009 viser at ni av ti føler seg trygge der de bor og ferdes, og at politiet bidrar til dette. Mer enn åtte av ti har tillit til politiet. Tillit til politiet er avgjørende i kampen mot kriminalitet, og det er derfor viktig at den høye tilliten opprettholdes.

Innbyggerundersøkelsen peker også på enkelte utfordringer. Kun fire av ti mener politiet gjør en god innsats i etterforsking av tyveri, innbrudd og hærverk, og kun seks av ti mener politiets innsats mot ran, vold og seksuallovbrudd er god. Å styrke innsatsen på disse områdene er en hovedutfordring for politiet.

Innbyggerundersøkelsen viser også at bare litt over halvparten av de som er spurt opplever at politiet er til stede der det skjer når det skjer, mens en større andel har et godt inntrykk av politiets tilgjengelighet ved akutt behov for hjelp. Regjeringen vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene, ha flere politiposter og mindre administrasjon for å få et mer synlig og tilgjengelig politi. Justisdepartementet har i 2010 startet opp arbeidet med en gjennomgang av dagens distriktsstrukturer. Regjeringen fortsetter arbeidet med å legge til rette for en styrket bemanning i politi- og lensmannsetaten. Det rekordhøye studentopptaket til Politihøgskolen på 720 studenter i 2010 foreslås videreført i 2011.

Kriminalitet begått av mobile kriminelle har vist en økende tendens. Justisdepartementet lanserte i 2009 en tipunkts tiltaksliste for bedre å bekjempe slik kriminalitet. Satsingen vil bli videreført i 2011. Det arbeides med en stortingsmelding bl.a. med sikte på å gi en fremstilling av hvordan myndighetene og samfunnet for øvrig bør møte utfordringene knyttet til organisert kriminalitet.

Voldskriminalitet representerer i vid forstand et angrep på velferd og befolkningens oppfatning av trygghet, og krever særlig oppmerksomhet. Vold som forekommer i nære relasjoner rammer særlig hardt. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot volden som særlig rammer kvinner og barn.

Politiet er ansvarlig for utlendingskontroll på territoriet, innreisekontroll over yttergrensene og bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven. Med bakgrunn i blant annet at kun 11 pst. av asylsøkerne har godkjente reisedokumenter ved registrering hos politiet, styrker Regjeringen arbeidet med identitetsavklaring. Et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) opprettes høsten 2010. NID skal styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i riket. Dette vil også sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet.

For å sikre en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser, skal det fram til 2013 gjennomføres en resultatreform. Reformen er bredt anlagt, og skal bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for politiets oppgaveløsning. Dagens IKT-infrastruktur og politiets straffesakssystemer er imidlertid utdatert. Uten omfattende fornying kreves økt vedlikehold for å sikre stabil tilgang. Riksrevisjonen har også flere ganger påpekt svakheter i politiets IKT-systemer og behovet for oppgradering og fornying. Politidirektoratet ble derfor i dialog med politimestrene enige om sentralt å sette av om lag 180 mill. kroner (tilsvarende 1,6 pst. av politiets driftsrammer) til fornying av politiets IKT-systemer i 2010. I første omgang gikk midlene til arbeidet med ny IKT-infrastruktur, forbedret informasjonssikkerhet og et forprosjekt for fornying av politiets straffesakssystemer. Det var også nødvendig å sette av ekstra midler for å sikre driften av dagens IKT-systemer. Forprosjektet for nye straffesakssystemer er noe forsinket i 2010, men arbeidet videreføres i 2011. Avsetningen til IKT-tiltak vil bli videreført og styrket i 2011, bl.a. til å ferdigstille arbeidet med ny IKT-infrastruktur og forberede fornyingen av straffesakssystemene.

Styrket innsats på IKT-området vil måtte prioriteres innenfor politiets eksisterende rammer. Dette igjen vil kunne påvirke mulighetene for bl.a. investeringer i store byggeprosjekter og føre til at andre prosjekter i politiet må nedprioriteres.

3.2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen fortsetter sitt arbeid for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet. I 2011 foreslås det å øke bevilgningene til politi og påtalemyndigheten med 547 mill. kroner. Av dette er 378,8 mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning. Bevilgningen er også nedjustert som følge av at det er overført enkelte oppgaver til bl.a. kriminalomsorgen og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I tillegg er det foretatt noen tekniske justeringer.

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at etaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Dette sikrer et nært og sterkt politi. Politidirektoratet la i 2008 fram rapporten «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet». Politidirektoratet og politiets organisasjoner var enige om å anbefale at politibemanningen skulle økes med 2 700 polititjenestemenn og 1 000 sivile stillinger fram mot 2020 for å nå målsettingen om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020. Regjeringen følger også i budsjettforslaget for 2011 anbefalingen fra rapporten, og foreslår å øke bevilgningene til Politihøgskolen med 51,9 mill. kroner i forhold til 2010 for å videreføre studentopptaket til Politihøgskolen på 720 studenter også i 2011. For å legge til rette for at politihøgskolestudentene som blir ferdig utdannet sommeren 2011 skal kunne tilbys jobb i etaten, foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til politiet med 45,7 mill. kroner. Dette muliggjør tilsetting av 108 årsverk, henholdsvis 86 årsverk under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og 22 årsverk under kap. 441 Oslo politidistrikt. Av dette skal det under kap. 440 opprettes:

• ti årsverk til styrking av bekjempelsen av økonomisk kriminalitet

• fire årsverk til Kripos til voldtektsgruppen. Gruppen er etter dette tilført 12 årsverk.

Styrkingen vil muliggjøre økt lokal tilstedeværelse fra politiet.

I tillegg foreslås bevilgningen til Spesialenheten for politisaker økt med 1,3 mill. kroner til tre årsverk, jf. programkategori 06.60.

Selv om det foreslås økt bevilgning slik at studentene som går ut fra Politihøgskolen skal få arbeid i etaten, vil ikke dette medføre at alle studentene blir tilbudt jobb med en gang de er ferdig utdannet. Det vil erfaringsvis ta noe tid før det blir ledig begynnerstillinger. Det vil også være nødvendig å søke ledige stillinger over hele landet, slik nyutdannede med annen utdanningsbakgrunn ofte må gjøre. Beregninger over hvor mange som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker bygger på statistikk over alder og erfaringstall. Dersom avgangen blir lavere enn beregnet, kan det føre til at det tar noe lenger tid før alle studentene har fått jobb i etaten.

Bevilgningene til politiet er videre foreslått økt med 80 mill. kroner til dekning av helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdige utdannet sommeren 2010.

Som følge av stadig større utfordringer når det gjelder omfang og kompleksitet på oppdragene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), fikk PST i 2010 styrket bevilgningen med 20 mill. kroner for å kunne ivareta pålagte oppgaver, bl.a. i forbindelse med arbeidet med kontraterror og livvakttjenesten. Det er nødvendig å videreføre styrkingen også i 2011, og Regjeringen foreslår derfor å øke PSTs bevilgning med 20 mill. kroner.

Regjeringen ønsker at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet skal returnere raskt. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tvangsmessig retur av personer uten lovlig opphold i Norge med 70 mill. kroner i 2011. I tillegg omfordeles midler som frigjøres på politibudsjettet som følge av nedgang i asyltilstrømmingen. Med Regjeringens budsjettforslag kan måltallet for tvangsmessige returer økes fra 3 700 i saldert budsjett 2010 til i overkant av 4 600 i 2011. For å ivareta plassbehovet for fengslede etter utlendingsloven og sikre en sikkerhetsmessig forsvarlig drift, foreslås bygningsmasse og installasjoner ved politiets utlendingsinternat på Trandum oppgradert samtidig som nye plasser etableres.

For å styrke arbeidet mot mobil og organisert kriminalitet foreslås det å opprette et statsadvokatembete ved Det nasjonale statsadvokatembete for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.

Justisdepartementet vil i 2011 starte opp et forskningsprosjekt for å vurdere de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til vold i nære relasjoner.

Det planlegges i 2011 et kompetansehevende seminar for politiet, påtalemyndigheten, domstolene og advokater om barn som ofre for vold og seksuelle overgrep.

Justisdepartementet vil ta et initiativ for å vurdere nye samarbeidsformer for en god informasjonsdeling mellom næringsliv, politi og kontrolletater for bekjempelse av kriminalitet.

Det tas sikte på å gjennomføre et nasjonalt seminar om menneskehandel i 2011 med målgruppe politi, påtalemyndighet, advokater og domstolene. Videre skal politiets kompetansegruppe gis et tydeligere mandat og politiinnsatsen skal evalueres.

Justisdepartementet vil i 2011 starte opp arbeidet med å etablere en nasjonal kunnskapsportal på internett med informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme. Nettportalen er tenkt å være et verktøy for offentlige myndigheter, pårørende og andre.

4 Tilstandsvurderinger og mål

4.1 Redusert kriminalitet

Kriminalitetsutviklingen

Det registrerte kriminalitetsbildet er påvirket av flere forhold. Trender og andre utviklingstrekk er bl.a. påvirket av reelle endringer i befolkningens lovbruddsatferd, folks tilbøyelighet til å anmelde, politiets kapasitet eller rettssystemets kontrollutøvelse.

Politiet har gjennom flere tiår økt sin etterforskningskapasitet betydelig og etterforsker i dag seks ganger så mange forbrytelser sammenlignet med hva tilfellet var på begynnelsen av 1960-tallet. Størst økning var det på 1980-tallet da antall etterforskede forbrytelser nesten ble doblet.

I 2009 ble det anmeldt nesten 398 000 lovbrudd, fordelt på 277 000 forbrytelser og 121 000 forseelser. Sammenlignet med 2008 er dette en økning på 4,9 pst. for anmeldte forbrytelser og en nedgang på 1,3 pst. for forseelser. Perioden 2005-2010 viser relativt stabile tall, selv om det har vært variasjoner fra år til år, der spesielt 2008 skiller seg ut. Antall anmeldte lovbrudd i 2008 var det laveste på 14 år når det tas høyde for befolkningsutviklingen. Antall anmeldte forbrytelser i 2009 ligger på nær samme nivå som i årene 2005-2009. Blant forseelsene er det en spesielt stor nedgang i anmeldte trafikklovbrudd, med 6 pst.

For første gang siden 2001/2002 er det en oppgang i den registrerte vinningskriminaliteten. Det ble i 2009 anmeldt nesten 188 000 vinningslovbrudd, en økning på 7,1 pst. sammenlignet med 2008. Når en tar høyde for befolkningsøkningen er imidlertid nivået betydelig lavere enn i alle de 14 første årene (1993-2006) med anmeldelsesstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB). Politiets kriminalstatistikk (STRASAK) for første halvår 2010 viser igjen en nedgang i antallet anmeldte vinningsforbrytelser på 7,4 pst. sammenlignet med første halvår 2009. Mest markant er nedgangen i grove tyveri fra villa med 22,7 pst. og grove tyveri fra leilighet med 18,7 pst. Ifølge Kripos er det indikasjoner på at en betydelig andel av grove tyverier fra villa begås av omreisende kriminelle. For å styrke samordningen og samarbeidet i kampen mot mobile kriminelle, er det i 2010 etablert en innsatsstyrke med basis i Kripos og UP. Regjeringen arbeider med en egen stortingsmelding om organisert kriminalitet.

Fra 2008 til 2009 økte antall naskeri og simple tyverier fra butikk samlet sett med 15 pst. til 20 100 tilfeller, og er dermed tilbake på nivået fra 2004. Sykkeltyveriene utgjorde den største enkeltgruppen av simple tyverier. Fra 31. august 2009 ble det mulig å anmelde enkelte typer tyveri og skadeverk via internett på www.politi.no. Ut fra SSBs gjennomgang av de typer tyverier som er mest anmeldt på internett, dvs. sykkeltyveri og tyveri fra enkelpersoner på offentlig sted, ser det ut til at muligheten for å anmelde på nett har resultert i noen flere anmeldelser, men det forklarer likevel ikke hele økningen.

I 2009 ble det anmeldt 39 300 narkotikalovbrudd, en økning på om lag 4,8 pst. fra året før. De ulike typene av brudd på straffeloven og legemiddelloven økte, med unntak av de aller groveste narkotikaforbrytelsene som holdt seg stabilt på om lag 1 100 tilfeller. Antall narkotikaforbrytelser i 2009 er imidlertid lavere enn i 2006 og 2007. Antall narkotikaforbrytelser gjenspeiler politiets egen innsats, men også tollvesenets innsats er avgjørende for antall beslag og anmeldelser. En lavere politiinnsats i første halvår av 2009 har blitt oppveid gjennom en tilsvarende sterkere innsats i andre halvår.

Volds- og seksualforbrytelser står for om lag 11 pst. av alle anmeldelser i Norge. Av totalt 30 300 anmeldelser er 26 100 knyttet til vold generelt, mens 4 200 er anmeldelser av seksualisert vold. I 2009 ble det anmeldt om lag like mange tilfeller av trusler og fysisk vold (hhv. 7 200 og 18 300) som i 2008. Selv om antallet er ganske stabilt fra 2008 til 2009, har fordelingen av type voldslovbrudd endret seg. Dette har vært en særlig tydelig tendens blant de ulike typene av fysisk vold de siste årene. Antall tilfeller av vold mot offentlig tjenestemann og tilfeller av mishandling i familieforhold økte fra 2008 til 2009. Etter ikraftsettelsen av de nye bestemmelsene om mishandling i familieforhold i 2006, øker denne typen voldslovbrudd mest. I 2009 ble det registrert 2 100 tilfeller av mishandling i familieforhold. Politiets ordning med egne familievoldskoordinatorer og den utvidede bistandsadvokatordningen ser ut til å være medvirkende til at anmeldelseshyppigheten øker i disse sakene. I 2009 økte antall seksualforbrytelser med 7 pst. sammenlignet med 2008, hvorav økningen i antall anmeldte voldtekter utgjorde nesten 6 pst. Tar vi hensyn til befolkningsøkningen har omfanget av anmeldte voldslovbrudd holdt seg relativt stabilt de siste ti årene.

Seksual- og voldslovbrudd er saker hvor det kan være vanskelig for offeret å anmelde, bl.a. på grunn av skam eller frykt. Det er grunn til å tro at det er store mørketall for denne typen kriminalitet. Det er en målsetting å få flere til å anmelde disse lovbruddene, bl.a. ved å øke informasjonen om og oppmerksomheten på problemstillingen. I perioden 2010-2011 skal det gjennomføres en undersøkelse av omfanget av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Politidirektoratet arbeider i tillegg med en evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner, og denne skal omfatte en analyse av hvordan voldsutsatte opplever møtet med politiet.

4.1.1 Styrket kriminalitetsforebyggende arbeid

Regjeringen vil føre en helhetlig kriminalpolitikk for å forebygge bedre, oppklare mer og reagere og rehabilitere mer effektivt. Politiets innsats skal være kunnskapsbasert og målrettet. Hovedmålet om redusert kriminalitet krever både forebyggende og reaktive strategier.

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet henger nært sammen med det trygghetsskapende. Grunnlaget for Regjeringens kriminalitetsforebyggende arbeid er «Regjeringens strategi for forebygging: Fellesskap – trygghet – utjevning» og Regjeringens handlingsplan om kriminalitetsforebygging «Gode krefter», begge lagt fram sommeren 2009. «Gode krefter» fremhever behovet for styrket kunnskapsforankring, styrket samarbeid og tidlig intervensjon.

Oppfølgingen av tiltak der politiet medvirker i et forvaltningssamarbeid om unge lovbrytere har høy prioritet. Det er etablert en egen interdepartemental gruppe som har ansvar for utviklingen av kriminalitetsforebyggende, lokale samarbeidsstrukturer (SLT2 og politiråd).

Handlingsplanen «Gode krefter» understreker viktigheten av å videreutvikle og styrke lokale arenaer som politiråd og SLT. Det var ved utgangen av 2009 etablert totalt 341 politiråd, i til sammen 358 kommuner. Arbeidet i politirådene gir bl.a. kommunene mulighet til å komme med nyttige innspill til politiets prioriteringer. Politidirektoratet skal bidra til å videreutvikle politiets rolle og funksjon i disse samarbeidsmodellene. Det vil bli igangsatt evaluering av politiråd i 2011.

Politiet skal bidra i utarbeidelsen av lokale tverretatlige strategiske analyser av barne- og ungdomskriminaliteten. Særlig viktig er kunnskap om strategier og metoder som virker forebyggende slik at SLT og politiråd i fellesskap kan sette inn målrettede tiltak. Det vil i 2011/2012 bli utarbeidet en kunnskapsstatus om metoder, strategier og tiltak i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

En reduksjon i kriminaliteten vil kreve en fortsatt innsats for å redusere lovbruddsaktiviteten til de mest aktive lovbryterne, de såkalte gjengangerne. Flere politidistrikt har iverksatt særskilte tiltak rettet mot kriminelle gjengangere. Det kreves et utstrakt tverretatlig samarbeid for å avbryte gjengangernes kriminelle livsførsel.

Oslo politidistrikt

Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra 2009 viser at ni av ti som bor i Oslo politidistrikt føler seg trygge der de bor og ferdes. Synlig politi og konsekvent oppfølging skaper trygghet for publikum. De stasjonære og mobile politipostene i Oslo skal videreføres slik at politiet er sterkere til stede i de områdene hvor narkotikaomsetningen er høy.

Oslo politidistrikt har som mål å redusere åpenlyse bruker- og omsetningssteder av narkotika. Økt tilstedeværelse, bekjempelse av distribusjonsnett og bakmenn og utvikling av samarbeidet med relevante offentlige og private aktører er sentrale elementer i dette arbeidet.

Utlendinger med opphold på falskt grunnlag, eller med falske papirer, er en betydelig utfordring. Foruten å være en kriminalitets- og sikkerhetsrisiko, vanskeliggjør disse også gjennomføringen av norsk innvandringspolitikk. Oslo politidistrikt skal i 2011 særlig se på problemstillingene knyttet til dette. For å forebygge kriminalitet og ulovlig innvandring, vil Oslo politidistrikt videreutvikle sine territorialkontroller. Oslopolitiets forsterkede innsats mot vinningskriminalitet, «Majorstuaprosjektet», er særlig rettet mot grovt tyveri fra bolig og mot mobile kriminelle grupper. Oslo politidistrikt ble i 2010 tildelt 20 årsverk, bl.a. for å styrke dette prosjektet. Sammenlignet med 2009 er det i 2010 en stor nedgang i grove tyverier fra bolig i Oslo, noe som kan tyde på at politiets innsats har gitt resultater.

Innsatsen mot gjengkriminaliteten i Oslo har hatt effekt. Gjennom prosjektet er betydelige verdier, pengebeløp og skytevåpen inndratt, og mange er pågrepet. Innsatsen skal videreføres for bl.a. å hindre nyrekruttering til etablerte gjenger og at nye kriminelle gjenger etableres.

100 sivile årsverk som ble tildelt Oslo politidistrikt i 2009 er videreført. Oslo politidistrikt har rapportert at styrkingen har frigjort om lag 60 årsverk til operativt politiarbeid. Bevilgningen for Oslo politidistrikt er styrket tilsvarende 20 årsverk i 2009 og 20 årsverk i 2010 i forbindelse med økning i antall uteksaminerte studenter fra Politihøgskolen. I 2011 foreslås bevilgningen styrket med 9,4 mill. kroner tilsvarende 22 årsverk for å legge til rette for å kunne tilby jobb til studentene som er ferdig på Politihøgskolen sommeren 2011. Nye arbeidstidsbestemmelser fra høsten 2009 har også medført en styrking ved at arbeidstiden ble utvidet med en time for et stort antall ansatte.

Voldtekt er en særlig alvorlig form for kriminalitet som rammer offeret hardt, og som også kan spre frykt og utrygghet i lokalmiljøet. Det er viktig at innsatsen for å forebygge voldtekter økes. Justisdepartementet vil ta initiativ til at det utarbeides en strategi for å forebygge voldtekt i Oslo. Strategien vil omfatte både såkalte overfallsvoldtekter og voldtekter i nære relasjoner. Som ledd i strategien skal arbeidet mot voldtekt synliggjøres og konkretiseres i politiets strategiske planer. Store mørketall på området gjør det også viktig at strategien inneholder tiltak for bl.a. å øke ofrenes tillit til politiet og dermed antallet anmeldelser. Den forebyggende strategien må ses i sammenheng med det operative og etterforskningsmessige arbeidet mot voldtekt.

Barne- og ungdomskriminalitet

Fengsel er ikke et ønsket tiltak med tanke på barns behov for omsorg, behandling og rehabilitering. Samtidig har samfunnet behov for og krav på beskyttelse. Det er viktig at samfunnets reaksjoner er slik innrettet at de er egnet til å endre den enkeltes livsførsel for å unngå fremtidig kriminalitet, samtidig som den unge lovbryteren skal oppleve en reaksjon som bidrar til ansvarliggjøring og rehabilitering. Det regjeringsoppnevnte Tharaldsrudutvalget har sett på organiseringen av reaksjonssystemet overfor lovbrytere mellom 15 og 18 år. Utvalget leverte i 2008 utredningen NOU 2008:15 Barn og straff. Justisdepartementet etablerte i 2009 et prosjekt for å se på tiltak overfor unge lovbrytere, og hvor forslagene i utredningen inngår som en viktig del av arbeidet. En lovproposisjon med meldingsdel er under arbeid.

Barneombudet henvendte seg våren 2010 til alle politidistriktene for å innhente informasjon om praksisen det enkelte distrikt har når barn plasseres i arrest. Ombudet har i ettertid bl.a. pekt på de store lokale forskjellene i behovet for gode rutiner i slike saker samt behovet for bedre registreringsrutiner. Justisdepartementet følger, i samarbeid med Politidirektoratet, opp ombudets innspill.

Bekymringssamtalen er et viktig verktøy i politiets arbeid for å forhindre at unge utvikler en kriminell adferd. Politidirektoratet vil legge til rette for en mer enhetlig forståelse av bruken av bekymringssamtalen i politiet.

Vinningskriminalitet

Vinningskriminalitet rammer folk flest, og skaper utrygghet. Erfaringer fra Norge og internasjonalt indikerer at en betydelig del av vinningskriminaliteten kan forebygges med en mer kunnskapsbasert tilnærming. Særlig er samarbeid med næringsliv og lokalsamfunn viktig, herunder informasjon om hvordan publikum kan unngå å bli utsatt for vinningskriminalitet.

Målrettet innsats mot gjengangere og mobile vinningskriminelle, samt gode rutiner for DNA-prøvetaking, kan også bidra til økt oppklaring og redusert vinningskriminalitet. Norges tilslutning til Prüm-avtalen vil på lengre sikt gi politiet adgang til å søke i EU-lands registre over fingeravtrykk, DNA og kjøretøy.

Voldskriminalitet

Voldskriminalitet representerer i vid forstand et angrep på velferd og befolkningens oppfatning av trygghet.

Det skal i perioden 2010-2011 gjennomføres en omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Politidirektoratet arbeider i tillegg med en evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Evalueringen skal omfatte en analyse av hvordan de voldsutsatte opplever møtet med politiet.

Justisdepartementet planlegger å starte opp et forskningsprosjekt i 2011 for å vurdere de samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner. Kunnskap om omfanget og de økonomiske konsekvensene av vold i nære relasjoner er viktig for å kunne ta tak i denne type kriminalitet på en konstruktiv måte.

En særlig utfordring er å styrke og forankre tilbudet til ofrene i kommunene. Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utviklet en mal for lokale handlingsplaner, og yter bistand til kommunene i deres arbeid. Det ble i januar 2010 sendt ut brev til kommunene med oppfordring om å utarbeide slike planer.

Tall fra Kripos viser at i perioden 1997 til 2009 ble 87 kvinner drept av sin partner eller tidligere partner. Til sammenligning ble seks menn drept av sin partner eller tidligere partner i samme periode. For å kunne identifisere risikofaktorer og forebygge slike handlinger, har Justisdepartementet tatt initiativ til en kartlegging av drapssaker der gjerningspersonen er offerets nåværende eller tidligere partner. Politidirektoratet vil i tillegg gjennomføre et prosjekt i to politidistrikt med utprøving av et registreringsverktøy, for å kartlegge og vurdere risikoen for fremtidig partnervold.

Mobile voldsalarmer inngår som et av flere beskyttelsestiltak politiet kan iverksette. Antallet mobile voldsalarmer har økt jevnt fra 681 i januar 2005 til 1 754 per første halvår 2010. Nye og forbedrede voldsalarmer ble gjort tilgjengelig for trusselutsatte fra mai 2010.

Pilotprosjekt med elektronisk kontroll ved kontaktforbud (omvendt voldsalarm) startet opp i Asker og Bærum politidistrikt i september 2010.

Beslutningsmyndigheten til å sperre adresser i folkeregisteret vil bli overført fra Skattedirektoratet til politiet i 2011. Overføringen gir politiet muligheten til å tilpasse sikkerhetstiltakene til den enkeltes situasjon.

Innen utgangen av 2010 vil det på landsbasis være etablert 12 hjelpe- og behandlingstilbud i regi av Alternativ til Vold (ATV). Det er besluttet at ansvaret for den statlige bevilgningen til ATV fra 2011 overføres til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Justisdepartementet vil påbegynne arbeidet med ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Politiets saksbehandlingsverktøy (BL) ble i 2006 utstyrt med en registreringsfunksjon for å elektronisk skille ut saker der motivet for handlingen vurderes å være hatrelatert. Politidirektoratet har nå evaluert ordningen og som følge av evalueringen foretatt forbedringer i registreringsrutinene og brukerstøtten knyttet til disse.

Seksualforbrytelser

Som en del av oppfølgingen av utredningen «Fra ord til handling» (NOU 2008: 4), er det under etablering en fast voldtektsgruppe på Kripos med spesialkunnskap om etterretning og analyse, taktisk og teknisk etterforskning, samt juridisk kompetanse. Gruppen er tilført til sammen åtte årsverk i 2009 og 2010. Det foreslås å styrke gruppen med ytterligere fire årsverk i 2011.

Arbeidet med sakene skal fortsatt foregå i distriktene. Det vil kun i helt spesielle tilfeller være aktuelt for Kripos å overta etterforskningen. Kripos skal også drive kompetanseformidling til politidistriktene. For å styrke innsatsen ytterligere vil det bli foretatt tilpasninger i politiets datasystemer slik at melding om voldtektssaker kan formidles elektronisk til Kripos.

Samtlige saker om seksuelle overgrep mot barn, som blir kategorisert som voldtekt, skal umiddelbart innrapporteres til Kripos. Kripos skal i slike saker tilby bistand og opprette kontakt med fagmiljøet i distriktene.

Overgrep mot barn

Regjeringen vil legge til rette for en bedre forebygging og en mer effektiv avdekking og straffeforfølging av vold og seksuelle overgrep mot barn. Særlig vektlegges arbeidet med å hindre internettrelaterte overgrep mot barn.

Etterforskning av saker etter «grooming» - bestemmelsen reiser metodespørsmål for politi og påtalemyndighet, og Det nasjonale statsadvokatembetet har på oppdrag fra riksadvokaten utarbeidet en veileder som har vært på høring. Forslaget til veileder bør ses i sammenheng med retningslinjer for infiltrasjon på nett. Det nasjonale statsadvokatembetet tar sikte på å fremlegge utkast til sistnevnte i løpet av høsten 2010.

Politiet skal i samarbeid med relevante aktører styrke det forebyggende arbeidet for å hindre at voksne bruker internett eller andre elektroniske hjelpemidler for å spre bilder av overgrep mot barn, eller utnytter barns tillit for senere å begå overgrep. Dette gjøres blant annet gjennom samarbeidet Kripos har med frivillige organisasjoner, offentlige myndigheter, tjenestetilbydere på internett og andre. Muligheten til å rapportere direkte til politiet ved hjelp av en lett identifiserbar knapp («rød knapp») på nettsiden, skal videreføres.

Kripos har opprettet en nasjonal database for å oppnå kontroll over norskproduserte overgrepsbilder av barn, og samarbeider internasjonalt med å gjøre den norske filterteknologien, som anvendes for å hindre spredning av overgrepsbilder, mer tilgjengelig.

For å løfte frem etterforsking og påtalebehandling av saker som gjelder mishandling og alvorlig vold mot barn, har Riksadvokaten samarbeidet med Politidirektoratet og Kripos om et opplærings- og bevisstgjøringsprogram. Det vil bli utarbeidet en håndbok for politiets etterforsking av slike straffesaker.

Det planlegges i 2011 et kompetansehevende seminar for politiet, påtalemyndighet, domstoler og advokater om barn som ofre for vold og seksuelle overgrep.

Regjeringen har siden 2007 etablert seks barnehus, slik at tilbudet er landsdekkende. Regjeringen vil i løpet av høsten 2010 etablere et nytt barnehus i Stavanger. Barnehusene skal være et sentralt knutepunkt mellom offentlige instanser som har oppgaver og ansvar i slike saker. Det er særlig viktig å etablere et tett og formalisert samarbeid mellom barnehusene, barnevernet og politiet. Regjeringen vil legge til rette for at barnehusene utnyttes godt, samt styrke og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet.

Politidirektoratet vil iverksette en evaluering av barnehusene høsten 2010. Ålesund vil være neste by hvor det er aktuelt å etablere barnehus, jf. omtale under programkategori 06.20.

Stine Sofie stiftelse avholder et årlig seminar for pårørende av drepte barn. Justisdepartementet vil også i 2011 støtte dette seminaret med 250 000 kroner.

Organisert kriminalitet

Organisert kriminalitet er en trussel mot samfunnet generelt, velferdsstaten, og mot de som rammes. Bekjempelse av de mange former for alvorlig og organisert kriminalitet skal ha prioritet.

Justisdepartementet arbeider med en stortingsmelding om organisert kriminalitet. I stortingsmeldingen tas det bl.a. sikte på å gi en fremstilling av hvordan myndighetene og samfunnet for øvrig bør møte denne utfordringen, hva den representerer, og hvilke virkemidler myndighetene og samfunnet har for å forebygge og bekjempe den organiserte kriminaliteten. Noen kriminalitetsområder anses å være av særlig betydning å få belyst i forhold til organisert kriminalitet; mobil vinningskriminalitet, menneskehandel og menneskesmugling, narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet og IKT-relatert kriminalitet.

Organisert kriminalitet har ofte internasjonale forgreninger. For å styrke kunnskapen om internasjonalt politisamarbeid har Politidirektoratet, sammen med Kripos, opprettet et kompetansenettverk med deltakere fra samtlige politidistrikt og utvalgte særorgan for opplæring i internasjonalt politisamarbeid og mulige samarbeidsordninger innen Norden, EU/Schengen og Interpol.

Etterforsking av organisert kriminalitet kan være komplisert og ressurskrevende. Politidirektoratet har derfor satt av 18 mill. kroner i 2010 til fordeling til politidistrikt som tar ansvar for etterforsking i slike saker.

Mobile vinningskriminelle

Kriminalitet begått av mobile kriminelle har økt de senere år. Dette er kriminelle som raskt forflytter seg på tvers av politidistrikter og landegrenser. De begår i stor utstrekning vinningskriminalitet, og virksomheten er ofte godt organisert.

Justisdepartementet lanserte i 2009 en tipunkts tiltaksliste for bedre å bekjempe mobile vinningskriminelle. Nasjonalt skal samarbeid og samordning av tiltak innad i politiet, mellom nasjonale organer og det offentlige og næringslivet sikre bedre måloppnåelse. Internasjonalt er det særlig tilknytning til det internasjonale politisamarbeid, politisk og myndighetsmessig dialog med aktuelle lands respektive myndigheter som er omhandlet, i tillegg til størst mulig grad av soningsoverføring til hjemland. Satsingen videreføres i 2011.

Samordning på tvers av politidistrikter står sentralt i kampen mot mobile vinningskriminelle. Flere regionale prosjekter den senere tid har gitt gode resultater. Det samme har samarbeid på tvers av distrikter, samordning og utveksling av informasjon og bruk av det nasjonale etterretningssystemet Indicia.

UP og Kripos er i 2010 tilført særskilte midler for å styrke innsatsen på området. Styrkingen vil bli videreført i 2011.

For å styrke arbeidet foreslås det å opprette et statsadvokatembete ved Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Stillingen skal ha et særlig ansvar for å initiere etterforskning knyttet til mobile vinningskriminelle og oppgaver knyttet til oppfølging av innsatsen mot organisert kriminalitet, jf. nærmere omtale under kap. 445.

Etter norsk initiativ besluttet det nordiske justisministermøtet i juni 2010 å se på tiltak for å styrke det operative, metodiske og analytiske samarbeidet mellom de nordiske politimyndighetene mot vinningskriminalitet, herunder mobil vinningskriminalitet. Det ble videre tatt et felles initiativ for soningsoverføring av utenlandske kriminelle.

I EUs femårsprogram er det fastsatt at det skal arbeides med å forebygge grensekryssende kriminalitet som i særlig grad berører alminnelige folks dagligliv. På bakgrunn av et initiativ fra Norge, er mobile vinningskriminelle et satsingsområde.

Menneskehandel

En rekke departementer står sammen i kampen mot menneskehandel og Regjeringen arbeider med en ny handlingsplan mot menneskehandel. Gjennom handlingsplanen videreføres innsatsen mot alle former for menneskehandel nasjonalt og internasjonalt. Sentralt i planen står arbeidet for å beskytte og gi nødvendig bistand til ofre for menneskehandel. Se også omtale under programkategori 06.90.

Det tas sikte på å gjennomføre et nasjonalt seminar om menneskehandel i 2011 med målgruppe politi, påtalemyndighet, advokater og domstolene. Videre skal politiets kompetansegruppe gis et tydeligere mandat og politiinnsatsen evalueres.

Politidirektoratet administrerer Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), som bistår politiet og hjelpeapparatet med å beskytte og bistå ofre. KOM er et tverrdepartementalt samarbeidsprosjekt som har bidratt til en vesentlig styrking av innsatsen på feltet. Det er besluttet å videreføre KOM som en permanent løsning, administrativt underlagt Politidirektoratet.

Opprettelsen av STOP-prosjektet i Oslo politidistrikt og EXIT-prosjektet i Hordaland politidistrikt er et resultat av politiets økte satsing mot menneskehandel. Prosjektene bidrar til nødvendig spesialisering og prioritering av området.

Kjøp av seksuelle tjenester ble kriminalisert med virkning fra 1. januar 2009. Etter et kraftig fall i gateprostitusjon i etterkant av lovendringen mot sexkjøp, har antallet utenlandske kvinner på gatemarkedet igjen økt. Det er viktig med politiets tilstedeværelse for å hindre at kjøp av sex øker i omfang. Antall anmeldte tilfeller av kjøp av seksuelle tjenester er økt fra 68 første halvår 2009 til 113 første halvår 2010. Det er for tidlig å kunne vurdere om dette er en trend, men utviklingen følges nøye. Virkningene av lovendringen skal evalueres slik at berørte myndigheter kan utforme gode og målrettede tiltak for å hjelpe prostituerte ut av prostitusjon.

Justisdepartementet fordeler årlig om lag 10 mill. kroner til prosjekter som kan bedre situasjonen for prostituerte. Det er i 2010 gitt midler til prosjekter i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Prosjektene skal bistå norske og utenlandske kvinner, gutter, menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester. Prosjektene dekker yrkesopplæring og arbeidstreningstiltak, psykiatrisk oppfølging, opplæring, rettshjelp og boligtilbud. Prosjektsøknadene viser at hjelpetiltakene evner å ta fatt i de utfordringer som forbudet mot kjøp av sex, gir personer i postitusjon, både ved å videreutvikle tradisjonelle tiltak og å tenke nytt.

Narkotikakriminalitet

Regjeringen vektlegger en restriktiv og helhetlig rusmiddelpolitikk. Bekjempelse av narkotikakriminalitet er en del av denne politikken og skal være en prioritert oppgave for politiet. Regjeringens «Opptrappingsplan for rusfeltet» skal følges opp.

Politiets samarbeid med andre nasjonale instanser for å redusere narkotikakriminaliteten og narkotikamisbruk skal videreutvikles. Det skal legges særskilt vekt på å forebygge at unge rekrutteres inn i narkotikamisbruk og at miljøer preget av misbruk, utvikler seg. Innsatsen mot illegal produksjon og transport, smugling og innførsel via kriminelle nettverk skal styrkes. Samarbeid med land som er sentrale i illegal produksjon og smugling av narkotika bestemt for det norske markedet skal videreutvikles.

Stoltenberg-utvalget avga sin «Rapport om narkotika» 16. juni 2010 med forslag til hvordan hjelpetilbudene bedre kan innrettes, tilrettelegges og tilpasses rusmiddelmisbrukere. Utvalget har foreslått flere tiltak, herunder tiltak for å vurdere alternative reaksjonsformer ved besittelse og bruk av narkotika. Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede enkelte av utvalgets forslag nærmere, samt vurdere behovet for alternative reaksjonsformer, med sikte på å styrke mulighetene for å forebygge rusmiddelmisbruk og øke hjelpen til dem som har utviklet et misbruk. Arbeidsgruppen skal være ferdig med sin utredning i løpet av juni 2011.

Internett som arena for omsetning og distribusjon av narkotika og andre illegale stoffer, er en særskilt utfordring. Politiet skal derfor styrke innsatsen for å utvikle metodene i arbeidet mot narkotikakriminalitet som skjer via internett, avdekke straffbare forhold knyttet til narkotikainnførsel og narkotikadistribusjon på nettet, og samle data til bruk i etterretning og etterforsking.

Økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet omhandler profittmotiverte, lovstridige handlinger som begås gjennom utøvelse av det som er, eller fremtrer som, legal økonomisk virksomhet. I tillegg omfattes hvitvasking. Det er særlig bekymringsfullt når utbytte fra kriminalitet hvitvaskes og investeres i legale virksomheter, og spesielt dersom kriminelle får innflytelse over slike virksomheter. Finansiell etterforsking er særlig viktig i disse sakene, både for å kunne inndra utbytte, og for å avdekke hvitvasking.

Det er viktig med en helhetlig og langsiktig strategi mot økonomisk kriminalitet. Justisdepartementet og Finansdepartementet tar våren 2011 sikte på å legge frem en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

Økokrim og politidistriktenes økoteam er helt sentrale i satsingen mot økonomisk kriminalitet. Økokrims kapasitet til å etterforske og iretteføre de største og mest kompliserte sakene er betydelig styrket de senere årene. I 2010 er Økokrim styrket med åtte årsverk til innsatsen mot økonomisk kriminalitet. I 2011 er det foreslått at innsatsen økes med ytterligere 10 årsverk. Justisdepartementet vil i 2011 ta et initiativ for å vurdere nye samarbeidsformer for god informasjonsdeling mellom næringsliv, politi og kontrolletater for bekjempelse av kriminalitet.

Mye kriminalitet skjer i og gjennom virksomheter som senere går konkurs. Oslo politidistrikt har svært mange anmeldelser av konkursboer. For å legge til rette for en rask utsiling av uaktuelle konkursboer, og for å effektivisere behandlingen av boene, blir det høsten 2010 satt i gang en prøveordning med en egen bokoordinator i Oslo politidistrikt.

Antallet registrerte korrupsjonssaker har økt jevnlig siden nye straffebestemmelser ble vedtatt i 2003. Flere personer og foretak er straffet, med til dels strenge reaksjoner. Innsatsen mot korrupsjon skal videreføres.

Regjeringen anser det internasjonale samfunnets arbeid for å bekjempe korrupsjon og relatert økonomisk kriminalitet som svært viktig. Justisdepartementets internasjonale arbeid på området vil særlig være knyttet opp mot de folkerettslige forpliktelser Norge har som statspart til FN-konvensjonen mot korrupsjon, Europarådets strafferettslige og sivilrettslige konvensjoner mot korrupsjon, samt OECDs konvensjon mot bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn. Regjeringen vil videreføre sitt arbeid i Financial Action Task Force, som er en viktig internasjonal standardsetter når det gjelder tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Tigging

Det er en ikke ubetydelig økning i antallet utenlandske tiggere, hvilket samsvarer med utviklingen også i andre europeiske land. Dette gir utfordringer i forhold til både sosiale levevilkår og kriminalitet. Tigging er først og fremst et byfenomen og må håndteres med målrettede tiltak. Arbeidet på området videreføres, og skal samtidig søke å avdekke om tiggere er ofre for menneskehandel og om tiggingen er organisert.

Gjengkriminalitet og mc-gjenger

Kriminalitet knyttet til MC-miljøer og etablerte gjenger stiller høye krav til politiet når det gjelder kunnskap og bruk av metoder. Politidirektoratets strategi for etterretning og analyse danner grunnlaget for politiets innsats mot disse miljøene.

Politiets erfaringer viser økt aktivitet i de kriminelle MC-miljøene, og etableringen av nye avdelinger i stadig flere distrikter fortsetter. Politiet ser også en tendens til territoriell maktkamp mellom de internasjonalt forankrede klubbene gjennom å verve nye supporterklubber. Politidirektoratets handlingsplan «Politiets bekjempelse av kriminelle MC-miljøer 2003-2008» er evaluert. Den videre satsningen mot kriminelle MC-miljøer følges opp i Politidirektoratets nye strategi, som vil foreligge i løpet av 2010.

Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Justisdepartementet har gjennomført tre av de fire tiltakene departementet har ansvaret for i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse (2008-2011). Det arbeides fortsatt med å etablere retningslinjer for utlendingsforvaltningens håndtering av saker der kjønnslemlestelse er en aktuell problemstilling.

Justisdepartementet har ansvaret for fire tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011). Politidirektoratet har påbegynt arbeidet med etablering av en sentral kompetansegruppe mot tvangsekteskap. Departementet har i tillegg ansvaret for å oppdatere eksisterende informasjonsmateriell tilpasset ulike innvandringsmiljøer.

Miljøkriminalitet

I forbindelse med satsingen på bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) i Barentshavet, har Fiskeri- og kystdepartementet bl.a. i samarbeid med Justisdepartementet, etablert Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA) med virkning fra 1. januar 2010. Politidirektoratet og Økokrim deltar i FFA sammen med Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Skattedirektoratet, Kystverket og Toll- og avgiftsdirektoratet. FFA arbeider med en felles trussel-/trendvurdering av kriminaliteten innenfor fiskerinæringen, og denne er planlagt ferdigstilt i juni 2011.

UUU-fiske er en kompleks kriminalitetsform som involverer en rekke kontrolletater og ofte flere jurisdiksjoner. Dette nødvendiggjør gode samarbeidsformer både nasjonalt og internasjonalt. Bekjempelsen krever også samarbeid med andre lands rettshåndhevende myndigheter, herunder Russland. Både det nasjonale og internasjonale samarbeidet på dette området må styrkes og videreutvikles.

I 2010 er det også opprettet en tverretatlig kompetansegruppe som supplement til Økokrims rolle som nasjonalt kompetansesenter for bekjempelse av kulturminnekriminalitet. Kompetansegruppen har oppmerksomhet på tverretatlig samarbeid, kompetanseoverføring mellom etatene, kompetanseoppbygging i egen etat samt nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt. Økokrim ble styrket med to årsverk i 2010 til bekjempelse av miljø- og kulturminnekriminalitet.

Trafikkovertredelser

Selv om det fortsatt er for mange alvorlige skadde i vegtrafikkulykker, er det færre som omkommer. I 2009 omkom 212 personer, det laveste antallet siden 1954.

Politiets trafikksikkerhetsarbeid skal rettes mot aggressiv og farlig trafikkatferd, med særlig oppmerksomhet på høy hastighet, ruspåvirket kjøring og manglende bruk av verneutstyr.

Kontrollvolumet skal være på samme nivå som i 2010. Kontrollene skal være målrettet og gjennomføres i tidsrom med stort ulykkespotensial. Et ledd i disse kontrollene bør være utåndingsprøver, og ved behov kontroll av eventuell narkotikapåvirkning. Som en del av politiets kontrollarbeid, skal det også rettes oppmerksomhet mot mobile kriminelle, jf. punkt 4.1.5.

Automatisk trafikkontroll (ATK) er et viktig virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. Kontrollvolumet skal være på minst samme nivå som i 2010. Streknings-ATK er under utprøving på tre strekninger, og skal evalueres før eventuell videre utplassering. Vegdirektoratet vil høsten 2010 ferdigstille en erfaringsrapport for å kartlegge fartsreduksjonen som følge av systemet.

Forslag til revisjon av prikkbelastningsordningen som innebærer at det blir lettere å miste førerkort, og forslag til endringer i vegtrafikklovgivningen for kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol har vært på høring, og er under behandling. For å sikre forutsetningene for prikkbelastningen vil Justisdepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet se på om saksbehandlingstiden kan reduseres og om polititjenestemannen på stedet kan få direkte tilgang til prikkregisteret. Forslaget vil blant annet gi hjemmel for bruk av narkometer i Norge, tilsvarende som for alkotest.

En ordning med mobile oppslag mot politiets databaser, som vil gi politiet tilgang til prikkregisteret samtidig som de foretar kontroller, er under utprøving i tre politidistrikter. Justisdepartementet vil etter prøveordningen vurdere når og hvordan en slik ordning kan implementeres.

Datakriminalitet, teknologi og metodebruk

Datakriminalitet er utfordrende å etterforske. For å oppklare slik kriminalitet er politiets tilgang til trafikkdata og andre elektroniske data viktig. Siden 1990-tallet har bruken av trafikkdata og andre elektroniske data utviklet seg til å bli et av de helt avgjørende basisverktøyene i politiets bekjempelse av kriminalitet. Elektroniske data er objektiv konstaterbare, og kan bidra til å rekonstruere hendelsesforløp ved å se på mistenktes bevegelser og kontaktmønstre.

Politi og påtalemyndighet er tydelige på at bruken av slike data ikke lar seg erstatte av andre metoder. Det er vist til at elektroniske data har stått sentralt i etterforskningen og bevisføringen i grove narkotikasaker, seksuelle overgrep, internettrelaterte seksuelle overgrep, drap, grove ran, datakriminalitet og terror. I tillegg brukes elektroniske data i øvrige politioppgaver, særlig i søk etter savnede personer og ulykkesetterforskning. Regjeringens forslag til implementering av EUs datalagringsdirektiv har vært på høring vinteren 2010. Det kom inn rundt 130 høringssvar hvorav ca. 115 realitetsuttalelser. Blant dem som stilte seg negative til departementets forslag, ble det bl.a. vist til at det er et alvorlig inngrep i personvernet at det blir lagret data om alle, uavhengig av mistanke om noe kriminelt. Høringsinstansene fra politi og påtalemyndighet stilte seg postitive. Som en del av sin høringsuttalelse, vedla Kripos en undersøkelse fra mars 2010 om politiets bruk av historiske trafikkdata. Grunnlaget var 1450 saker fra 2008 som hadde blitt avsluttet med strafferettslig reaksjon. Det ble inngitt svar i 966 av sakene, som gjaldt grov narkotikaforbrytelse, seksuelle overgrep, drap eller grove ran.

Regjeringen arbeider med et lovforslag om lagring og utlevering av data.

ID-tyveri

Identitetstyverier og identitetsmisbruk berører flere fagfelt og flere departementer, og har i de senere år blitt gjenstand for økende oppmerksomhet .

Spørsmålet om bruk av fødselsnummer og biometriske teknikker for identifisering og autentisering av enkeltpersoner med utgangspunkt i personopplysningslovens § 12 er nylig utredet. Justisdepartementet arbeider nå med å ferdigstille arbeidet.

I april 2010 ble pass med elektronisk lagret biometri i form av fingeravtrykk innført. Dette vil gjøre det vanskeligere å tilegne seg en annen persons identitet. Justisdepartementet arbeider med et lovforslag for Stortinget om nasjonalt ID-kort. Kortet vil også inneholde en elektronisk ID som kan benyttes for sikker kommunikasjon mellom bruker og offentlig myndighet på internett.

Politidirektoratet og Økokrim deltar som støttespillere til ID-tyveriprosjektet som ledes av Norsk Senter for Informasjonssikkerhet.

Samarbeidet mellom politi og helsevesen

Justisdepartementet oppnevnte i 2006 et utvalg for å etterkontrollere reglene om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner. Mæland-utvalget ble bl.a. bedt om å vurdere en snever utvidelse av virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene overføring til tvungen psykisk helsevern og tvungen omsorg. Mæland-utvalgets utredning som ble levert i 2008, har vært på høring, og Justisdepartementet arbeider nå med en lovproposisjon som oppfølging av dette arbeidet.

Internasjonalt og bilateralt samarbeid

I det flernasjonale arbeidet står samarbeidet med EU helt sentralt for å forebygge og oppklare organisert kriminalitet. Særlig Schengenregelverket, og dets politioperative samarbeid gjennom Schengen Informasjonssystem (SIS), er av stor betydning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med neste generasjon SIS II, som gir flere muligheter for å registrere og søke informasjon.

Norge er tilknyttet både den europeiske kriminalenheten Europol og Eurojust. Eurojust er et samarbeidsorgan for påtalemyndighetene i Europa. Norge har en tilslutningsavtale til Prüm-samarbeidet, som på sikt vil gi Norge tilgang til andre EU lands registre over fingeravtrykk, DNA og kjøretøy.

Deltakelsen i samarbeidet innenfor Østersjøområdet videreføres. Det er en målsetting at Baltic Sea Task Force on Organized Crime (BSTF) skal knyttes tettere til Europol.

Norge deltar i arbeidet med å videreutvikle kontrollen med Schengens yttergrense, bl.a. gjennom utviklingen av et nytt system for inn- og utreisekontroll («entry/exit«), og etableringen av European Border Surveillance System (EUROSUR). Formålet er å hindre ulovlig grensepassering, redusere antall illegale immigranter samt styrke kampen mot kriminalitet på tvers av landegrenser. Dette skal oppnås ved å samordne og koordinere allerede eksisterende systemer og mekanismer i de enkelte land, i større grad ta i bruk overvåkingsmekanismer og utvikle et felles informasjonssenter for sjøovervåking.

Norge deltar i forhandlingene om utvidelse av mandatet for Frontex. I utkastet ligger det forslag om å forsterke det obligatoriske elementet med hensyn til å bidra med personell og materiell til felles operasjoner for å overvåke og kontrollere grensene. Hensikten er å forsterke grensefunksjonene både mot ulovlig innvandring og menneskesmugling, og mot grenseoverskridende kriminell virksomhet.

EUs yttergrensefond er iverksatt i Norge. Gjennom støtte til prosjekter på grense- og visumområdet vil fondet bidra til en styrking av grensekontrollen. Ved innføring av mobile enheter for lesing av biometriske data i pass og visum, automatiske grensepasseringsporter og ved investering i overvåkningskapasitet, vil myndighetene stå bedre rustet i kampen mot ulovlig innvandring, menneskesmugling, menneskehandel og annen alvorlig grenseoverskridende kriminalitet.

Bilateralt har Norge, i tillegg til avtalene med Romania og Bulgaria om politisamarbeid, sluttført de to avtalene med riksadvokaten i Russland som ble omtalt i Prop. 1 S (2009-2010). Det er videre innledet forhandlinger mellom Norge og Serbia om en tilsvarende bilateral avtale. Dermed har norsk side et utvidet grunnlag for politisamarbeid med sentrale land i Europa når det gjelder organisert kriminalitet.

Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger

Mye av kriminaliteten er profittmotivert og inndragning av utbytte er derfor viktig. Politidirektoratet har i 2010 foreslått å identifisere særlige satsingsområder for inndragning, økt kompetanse, samt å øke politirevisorkapasiteten for å sikre en mer målrettet inndragning av utbytte.

Regjeringen har som målsetting at antall inndragningskrav og inndratt beløp skal økes. Det er viktig å påpeke at inndragning i straffesaker kan variere sterkt i størrelse og at resultatet i enkeltsaker kan påvirke totalbeløpet fra år til år. Resultatene i 2009 bør vurderes i lys av dette.

4.1 2 Effektiv straffeforfølging

Effektiv straffesaksbehandling bidrar til å redusere kriminaliteten ved at straffbare handlinger raskt blir avdekket og oppklart, og at de skyldige blir ilagt adekvat reaksjon. Rask etterforsking og iretteføring er særlig viktig når siktede sitter varetektsfengslet, i saker som gjelder unge lovbrytere og volds- og vinningskriminalitet begått av gjengangere. Høy kvalitet på etterforsking og iretteføring, høy oppklaringsprosent, rask saksbehandling og adekvat reaksjon er sentrale mål for straffesaksarbeidet.

Høy kvalitet i straffesaksbehandlingen er et ufravikelig krav, og gjelder alle sider ved straffesaksbehandlingen. Det sikrer riktige avgjørelser og ivaretar hensynet til rettssikkerhet og hensynsfull og rettferdig behandling.

Mål for straffesaksbehandlingen i 2011

I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging videreføres følgende sentrale mål i 2011:

• Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet og ivareta rettssikkerhet og menneskerettigheter.

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelsessaker i politi- og lensmannsetaten skal, der det ikke er fastsatt særskilte frister, ikke overstige 120 dager. Målet er et landsgjennomsnitt. De lokale mål må tilpasses det enkelte politidistrikt.

• I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstiden i oppklarte saker ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det.

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen seks uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør dette nødvendig.

• Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for alle kriminalitetstyper skal være minst 38 pst. Målet er et landsgjennomsnitt. De lokale mål må tilpasses det enkelte politidistrikt.

• I Den høyere påtalemyndighet skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtale- og klagesakene ikke overstige 30 dager, og 90 pst. av sakene skal være avgjort innen dette tidsrom.

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal statsadvokaten avgjøre spørsmålet om tiltale, eller oversende saken til riksadvokaten med innstilling om avgjørelse innen 15 dager fra statsadvokaten mottok saken fra politiet. Tiltalespørsmålet kan likevel avgjøres senere dersom hensynet til etterforskningen eller andre særlige omstendigheter gjør dette nødvendig.

Den høyere påtalemyndighet

Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de aller alvorligste straffesakene, og er klageinstans for påtalevedtak truffet av statsadvokatene og Spesialenheten for politisaker. Riksadvokaten har også den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen, og legger i den forbindelse vekt på tydelig angivelse av mål og prioriteringer for statsadvokatene og politiet. Ved Riksadvokatembetet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene 11 dager i 2009, og 97 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var tilsvarende tall 18 dager og 92 pst.

Statsadvokatene avgjør tiltalespørsmålet og fører selv de alvorligste straffesakene for retten. De har dessuten en sentral funksjon i den faglige oppfølgingen av etterforskingsvirksomheten i politiet og er klageinstans for politiets avgjørelser i straffesakene. Statsadvokatene skal føre tilsyn med straffesaksbehandlingen i politidistriktene og bidrar på den måten til økt effektivitet og rettssikkerhet. Statsadvokatene må innrette virksomheten slik at det blir rom for de viktigste tiltakene i den pålagte fagledelsen ved siden av straffesaksbehandlingen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene ved de regionale statsadvokatembetene var 19 dager i 2009, og 85 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var de tilsvarende tall 18 dager og 84 pst. I saker der gjerningspersonen var under 18 år på handlingstiden, ble 76 pst. av sakene behandlet innen 15 dager.

Politiet

Politimesteren har ansvaret for straffesaksbehandlingen i politidistriktet. Dette gjelder både kravet til kvalitet og oppfyllelse av mål for oppklaring, saksbehandlingstid og adekvat reaksjon. Etter at påtalemyndigheten i politiet har fått utvidet sitt myndighetsområde avgjøres nå mer enn 90 pst. av alle straffesaker i politiet uten å bli forelagt statsadvokat eller riksadvokat.

Det har vært en positiv utvikling i saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for forbrytelser i 1. halvår 2010. En viktig årsak til den positive utviklingen i den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten er en økning i oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser fra 15,8 pst. første halvår 2009 til 18,4 pst. i første halvår 2010.

Fristsaker – vold

I første halvår 2010 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med frist 104 dager. Sammenlignet med første halvår 2009, hvor gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 126 dager, er nedgangen betydelig.

Fristsaker – unge lovbrytere

For saker med unge lovbrytere er fristen fastsatt til seks uker regnet fra gjerningspersonen får status som mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker var i første halvår 2010 29 dager, 13 dager under fastsatt frist.

Konfliktråd

Valg av reaksjonsform kan være avgjørende for å forebygge nye lovbrudd. Bruk av reaksjonsalternativer som stormøter eller megling i konfliktråd, kan ha en særlig forebyggende effekt gjennom å ansvarliggjøre lovbryteren for sine handlinger. Regjeringen vil derfor ha økt bruk av konfliktråd for unge lovbrytere.

I 2009 ble 5 149 saker oversendt fra påtalemyndigheten til konfliktråd mot 5 143 saker i 2008. For nærmere omtale av konfliktråd vises til programkategori 06.70.

En mest mulig likeartet bruk av konfliktråd som reaksjon i samtlige politidistrikt skal tilstrebes. Det er særlig viktig med en rask, målrettet og effektiv reaksjon overfor unge lovbrytere. Kravet til tempo må likevel ikke påvirke kvaliteten på reaksjonen.

Prøveordningen med påtalekompetanse til lensmenn i konfliktrådssaker er forlenget ut 2010. Ordningen har vært evaluert og evalueringsrapporten har vært på høring. Justisdepartementet arbeider med utformingen av en permanent ordning.

Politidirektoratet har under utvikling en veileder for etaten som skal sikre god kunnskap om konfliktråd og Restorative Justice. I dette arbeidet skal det blant annet legges vekt på Nordlandsforsknings funn og anbefalinger vedrørende politiets rolle i konfliktrådssaker, herunder innhenting av reelt informert samtykke, jf. programkategori 06.70 punkt 4.4.1.

4.2 God rettssikkerhet for individer og grupper

4.2.1 Styrket stilling for kriminalitetsofre

Hjelpen og støtten til ofre for kriminalitet er betydelig styrket de senere år. Med virkning fra 1. juli 2008 ble fornærmede og etterlatte gitt styrkede rettigheter til informasjon og deltakelse i straffesaksbehandlingen.

Det er etablert et nettsted og utarbeidet en brosjyre med informasjon til kriminalitetsofre. «Utsatt for kriminalitet – en veiviser til hjelp» er utarbeidet av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre med støtte fra Justisdepartementet.

4.2.2 Ivareta rettssikkerheten ved straffeforfølging

DNA-reformen

Adgangen til å registrere DNA-profiler i strafferettspleien ble fra 1. september 2008 utvidet. Sentral finansiering av DNA-analyser medførte fra samme tidspunkt at politidistriktene ikke skal betale for analysen.

Regjeringen har i perioden 2008-2010 investert betydelig i personell, opplæring og utstyr for å sikre effektivitet og kvalitet i alle ledd. Formålet med reformen er en mer effektiv etterforskning og økt oppklaring. Regjeringens satsing på økt bruk av DNA som bevis i strafferettspleien videreføres.

Satsingen har medført langt flere person- og sporprøver til analyse. Politidistriktenes kapasitet og kompetanse til sikring av DNA-spor fra åsteder er styrket som en del av reformen. Kapasiteten ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Kripos er også styrket, slik at de er i stand til å håndtere et økt volum av prøver. Det er gjennomført tiltak for å heve kvaliteten både på bestilling av DNA-analyser fra politi og påtalemyndighet, og kvalitetssikring av laboratorierutinene ved RMI. RMI fikk våren 2010 akkreditering for personprøver. Søknad for undersøkelse og DNA-typing av spormateriale er sendt Norsk Akkreditering. Arbeidet med akkreditering av øvrige analyser ved RMI vil bli videreført i 2011.

Det sendes nå inn langt flere spor per måned til RMI, enn før DNA-reformen. Antall sporsaker som RMI mottok til undersøkelse økte med hele 60 pst. fra 2008 til 2009 og har medført restanser og saksbehandlingstid på over 100 dager. Det vises til omtalen i revidert nasjonalbudsjett for 2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010). Ved utgangen av 2009 var det om lag 2 560 sporsaker som ikke var påbegynt. Analysekapasiteten ved RMI er økt, og RMI har i samarbeid med politiet fra januar 2010 gjennomført et prosjekt for å redusere restansene. Per 31. august 2010 var antall saker som ikke var påbegynt redusert til 547 saker. Resten er i hovedsak besvart. Antall saker som RMI mottar til undersøkelse er 5 013, mot 7 522 på samme tid i fjor. Med disse tiltakene, og forutsatt at antallet saker som mottas stabiliserer seg på dagens nivå, vil restansene bygges ned innen utgangen av 2010 og behandlingstiden reduseres for det store flertallet av saker.

Mange av sporene som er sendt til analyse har vært av for dårlig kvalitet til å brukes som bevis. Riksadvokaten har sendt skriv om dette til landets politidistrikter, og det er opprettet lokal kvalitetssikring av tjenesten i samtlige politidistrikter. Det er innført et elektronisk kommunikasjonssystem mellom RMI og DNA-registeret ved Kripos. DNA-profiler fra personprøver som skal registreres, oversendes fortløpende når de er analysert. Rundt halvparten av sporene som sendes inn, treffer mot registrerte personer i registeret.

Det er også etablert avtaler mellom politi- og påtalemyndigheten og RMI som bedre ivaretar hensynet til rettssikkerhet og servicenivå. En databehandlingsavtale for DNA-opplysninger og en avtale om hvordan RMI skal levere sine tjenester er på plass. Det forhold at RMI ligger under Universitet i Oslo gir i tillegg den nødvendige uavhengighet fra både politiet og kommersielle interesser.

Etter ønske fra Stortinget er det for 2009 og 2010 bevilget midler til forberedelse av et nytt DNA-analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø. Bevilgningen blir videreført i 2011.

Det har vært spesielle utfordringer ved RMI dette året. Universitetet i Oslo har i denne forbindelse opprettet et interimsstyre med et klart mandat til å ta tak i utfordringene og en ny midlertidig leder er ansatt. Interimsstyret skal i sin fungeringsperiode særlig arbeide for å sikre RMIs leveranser til rettsapparatet og andre avtaleparter. Innen utgangen av 2010 skal interimsstyret fremme et forslag for universitetsstyret om den fremtidige organiseringen av RMI. Justisdepartementet avventer denne utredningen og vil vurdere om det er behov for ytterligere utredning av arbeidet på det rettsmedisinske området når denne foreligger.

I samarbeid med de øvrige berørte departementer vil Justisdepartementet i tillegg foreta en bredere gjennomgang av det rettssakkyndige området, herunder av tilbudet fra sakkyndige miljøer i tilknytning til universitetene i landet for øvrig. Behovet er primært å sikre strafferettspleien forutsigbarhet for at rettssakkyndige tjenester kan leveres i rett tid og på et tilstrekkelig høyt faglig nivå.

Siden lovgivningen åpnet for utvidet adgang til å registrere personer i politiets DNA-register er antall personer i registeret mer enn doblet. Per september 2010 var antall søkbare personer i DNA-registeret og Etterforskningsregisteret 23 500. Før reformen lå det om lag 10 000 søkbare personer i DNA-registeret. Basert på erfaringer fra andre land, vil DNA i fremtiden bli ett av politiets viktigste redskap i bekjempelsen av kriminalitet.

Behandling av henvendelser om påståtte kritikkverdige forhold i politiet

Justisdepartementet oppnevnte i mars 2008 et utvalg med oppdrag å evaluere kontrollmekanismene i politiet. Utvalget leverte sin rapport i mai 2009 (NOU 2009:12 Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring). Utvalget anbefalte at politiet fortsatt bør behandle klagesaker som gjelder kritikkverdig og uheldig tjenesteutøvelse. Utvalget konkluderte likevel med at politiets klagesaksbehandling må bli bedre. Det ble også fremholdt at offentligheten må få bedre kjennskap til klageordningen og klagesaksbehandlingen. Rapporten har vært på høring med frist 31. mars 2010. Justisdepartementet vil sammen med Politidirektoratet, Riksadvokaten og Spesialenheten for politisaker følge opp høringen, jf. programkategori 06.60.

Politiregisterloven

Stortinget vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop. 12 L (2009-2010). Lovens hensikt er å styrke personvernet samtidig som loven skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv måte. De nye bestemmelsene om vandelskontroll og politiattester representerer en betydelig omarbeiding i forhold til tidligere rett. Lovens iverksetting er avhengig av at tilhørende forskrift (politiregisterforskriften) er vedtatt. Arbeidet med forskriften er omfattende, men det tas sikte på at loven iverksettes høsten 2011. I denne forbindelse vil det bli fremmet en iverksettingsproposisjon, der man blant annet vil foreslå enkelte overgangsregler og nødvendige endringer i andre lover, herunder om bestemmelser om utstedelse av politiattester. Justisdepartementet vurderer om arbeidet med politiattester skal sentraliseres og lokaliseres til Vardø.

Det er også nødvendig at politiets IKT-systemer fornyes slik at de kan håndtere nye krav til logging og sporing etc. som følger av ny politiregisterlov.

4.3 Økt trygghet og samfunnssikkerhet

4.3.1 Effektiv og god håndtering av forhold som skaper utrygghet

Politiets ansvar for trygghet gjelder både innbyggernes reelle (objektive) trygghet og den opplevde (subjektive) trygghet. Politiet kan først og fremst bidra til reell og opplevd trygghet gjennom redusert kriminalitet, økt tilgjengelighet og målrettet informasjon.

Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service. En solid grunnbemanning er en forutsetning for å opprettholde en desentralisert politistruktur og en døgnkontinuerlig polititjeneste med en akseptabel responstid.

Rammestyring har siden 1997 vært prinsippet for styringen av politidistriktene, og det er derfor de årlige budsjettrammene og distriktenes prioriteringer som bestemmer bemanningen lokalt. I Politidirektoratets rapport «Politiet mot 2020» er det pekt på behovet for å øke politibemanningen opp mot en polititetthet på to polititjenestemenn per 1000 innbyggere. Regjeringen har økt opptaket ved Politihøgskolen i overensstemmelse med utredningen.

Regjeringen har prioritert å følge anbefalingene i rapporten og stilt midler til rådighet for økt bemanning i politiet. Det er viktig at anbefalingene fra rapporten «Politiet mot 2020» blir fulgt opp i det øvrige budsjettarbeidet i politiet.

I perioden 2002-2006 var det en nedgang i antallet ansatte med politiutdanning i politiet. I 2002 var det ifølge «Politiet mot 2020» 8 221 årsverk med politiutdanning og i 2006 var det 8 093 årsverk med politiutdanning.

Bemanningssituasjonen har vært en utfordring i flere år, først og fremst fordi det er utdannet for få med politikompetanse. Regjeringen har derfor i perioden 2005-2010 gjennomført en meget påkrevd styrking av politiet, blant annet gjennom rekordhøye studentopptak til Politihøgskolen og økte driftsmidler. Tall fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser at det per 1. mars 2010 er 1 637 flere årsverk i politi- og lensmannsetaten enn da regjeringen tiltrådte høsten 2005. I tillegg kommer de om lag 230 årsverkene som følge av nye særavtale om arbeidstidsbestemmelser.

Erfaringene etter Politireform 2000 indikerer at politi- og lensmannsdistriktene bør ha en viss størrelse for å kunne fylle sin rolle og utføre de oppgaver som forventes. Politienhetene bør ha en størrelse som sikrer tilstrekkelig oppgavetilfang og mulighet for å rekruttere og beholde kompetanse for å gi befolkningen et mer synlig og tilgjengelig politi. Bærekraftige politidistrikt gjennom blant annet etableringen av kompetansemiljøer lokalt, er viktig for å kunne håndtere dagens og fremtidens kriminalitetsutvikling.

Politidirektoratet er i 2010 gitt i oppdrag å vurdere om endringer i dagens distriktsstruktur kan bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi med sterkere lensmannsdistrikter, samtidig som en desentralisert politistruktur opprettholdes.

4.3.2 Økt evne til krisehåndtering i politiet

Politiet er en sentral aktør i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Politiet skal være forberedt på hendelser som kan kreve en større, velorganisert politiinnsats. Etaten har utarbeidet flere plan- og instruksverk for innsats ved ekstraordinære hendelser og kriser.

Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvar for koordinert innsats ivaretas, er det avgjørende at etaten har en rolleforståelse og et øvingsmønster som ivaretar samvirke med andre nød- og beredskapsetater, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Hovedredningssentralen, Forsvaret, Fylkesmannen, kommuneledelse, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum. Politiet samarbeider derfor i økende grad i beredskapsarbeidet med Fylkesmannen og kommunene om ROS-analyser og utvikling av planverk. Beredskapsmessig samarbeid mellom politi, kommuner og andre aktører om kriseplaner og -ledelse bidrar til å klargjøre ansvarsområder og ansvarlig tiltakshaver i forhold til type hendelse, hendelsesforløp og tiltak.

4.3.3 Vern om rikets sikkerhet, selvstendighet og betydelige samfunnsinteresser

Det norske samfunnet er i hovedsak fredelig og stabilt, og uten alvorlige interne konflikter eller skillelinjer. Det er imidlertid flere forhold som kan ha en negativ innvirkning på norsk sikkerhet og som kan skade nasjonale interesser.

Terrortrusselen i Norge er generelt lav. Det pågår imidlertid aktiviteter i enkelte miljøer som kan bidra til å endre trusselsituasjonen. Dette gjelder i første rekke miljøer inspirert av ekstrem islamistisk ideologi.

I Norge er det noen få personer som støtter ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Pengeinnsamling, overføring av penger til ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet, propaganda, materiellstøtte og identitetsforfalskning er vanlige støtteaktiviteter.

Det pågår en radikalisering i enkelte av de ekstreme islamistiske miljøene i Norge. Med radikalisering menes i denne sammenheng en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. Slik sett kan radikalisering under gitte forutsetninger utvikle seg til voldelig ekstremisme. Som ledd i den forebyggende virksomheten arbeider Justisdepartementet nå med en handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme. Handlingsplanen har som formål å sikre en helhetlig tilnærming, samt øke kunnskapen på området for å sikre at forebyggingen er effektiv og målrettet. I forbindelse med handlingsplanen vil Justisdepartementet etablere en nasjonal kunnskapsportal på internett med informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme. Nettportalen er tenkt å være et verktøy for offentlige myndigheter (f.eks. politi, lærere, sosialarbeidere, ansatte i helsevesenet), pårørende, og andre.

Etterretningsaktiviteten i og mot Norge er fortsatt høy. PST registrerer i dag størst etterretningsvirksomhet innenfor forvaltningen av olje- og gassressursene i nordområdene.

Spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør en betydelig og global sikkerhetstrussel. Norge deltar derfor i den operative ekspertgruppen innenfor Proliferation Security Initiative (PSI) som ble lansert i 2003.

Norge har ansvar for å forhindre at kunnskap innenfor norsk næringsliv, samt innenfor norske studie- og forskningsmiljøer, misbrukes til å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Det pågår i dag et arbeid for å se på kontrollmekanismer som skal gjøre det enklere å vurdere utenlandske studenter og forskere som søker seg til sensitive fagområder.

Det ble ikke gjennomført fysiske angrep på myndighetspersoner i Norge i 2009. Det var heller ikke noen økning i antall fremsatte trusler.

Myndighetspersoner som reiser til risikoutsatte områder er en betydelig utfordring for livvakttjenesten i PST. Norges internasjonale engasjement og posisjon har ført til at antall reiser har økt. Samtidig har trusselen mange steder i verden økt. Regjeringen ser det som viktig å delta også på disse arenaene, og har styrket rammene til denne virksomheten hos PST.

4.4 En mer effektiv justissektor

4.4.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert politi og påtalemyndighet

I Regjeringens politiske plattform for 2009-2013 heter det at «Den kommende fireårsperioden vil vi gjennomføre et arbeid for å få mer politikraft fram mot 2020 ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Dette arbeidet vil bygge på en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten, en kriminalitetsstudie for en faktabasert og kunnskapsstyrt kriminalpolitikk og en fortsatt satsing på kompetanse, tilsyn og kontroll, utstyr, IKT, og metoder.»

Driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten

Regjeringen har i perioden 2005-2010 gjennomført en meget påkrevd budsjett- og bemanningsmessig styrking av politi- og lensmannsetaten. Det er viktig at den styrkingen som er gjennomført blir riktig disponert i forhold til oppgaver og prioriteringer. God sammenheng mellom ressursinnsats og oppgaver er en viktig forutsetning for god oppgaveløsning og en effektiv utnyttelse av tildelte ressurser. Politidirektoratet ble ved årsskiftet 2008/2009 gitt i oppdrag å gjennomføre en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten. Formålet med analysen var å få mer kunnskap om ressursfordeling og ressursdisponering for å kunne prioritere, disponere og effektivisere bedre enn i dag.

Politidirektoratets sluttrapport ble overlevert departementet i månedsskiftet april/mai 2010. Direktoratet fremmer i sluttrapporten en rekke forbedringsforslag, blant annet forslag om en bred gjennomgang av distriktsstrukturen i politi- og lensmannsetaten. Forslagene i direktoratets sluttrapport inngår som en viktig del av resultatreformen.

Resultatreformen

Det vil i perioden 2010-2013 gjennomføres en bredt anlagt resultatreform i politiet. Formålet med resultatreformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene, og derigjennom bidra til økt oppklaring, et mer nært og sterkt politi og redusert kriminalitet.

Politidirektoratet ble våren 2010 bl.a. gitt i oppdrag å utrede endringer i distriktsstrukturen i politi- og lensmannsetaten, økt bruk av ansatte uten politifaglig kompetanse på områder som orden og etterforsking, samt en gjennomgang av innkjøpsfunksjonen. Evalueringen av prøveordningen i Hordaland politidistrikt skal inngå i arbeidet med å vurdere ny distriktsstruktur.

Av andre tiltak som inngår i reformen kan nevnes en gjennomgang av dagens styringssystem, en gjennomgang og vurdering av dagens ressursfordelingsmodell (Fürst og Høverstad) og dagens målekriterier, en mer målrettet og effektiv utnyttelse av kompetansen i etaten og en vurdering av veilederordningen for politistudenter i praksisåret.

Modernisering av IKT-systemene er også viktig for effektivisering og bedre ressursutnyttelse i etaten. Fornying av IKT-systemene er avgjørende for politiets effektivitet og resultatoppnåelse, og departementet vil følge dette arbeidet særlig nøye.

Rekruttering

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at etaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. For å nå målsettingen om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020, foreslår Regjeringen å videreføre det rekordhøye studentopptaket til Politihøgskolen på 720 studenter også i 2011 og styrke politibudsjettet slik at «overskuddet» på 111 politihøgskolestudenter høsten 2011 kan få jobb i etaten.

Tall fra Politidirektoratet når det gjelder avgang fra etaten og antall uteksaminerte politihøgskolestudenter er utgangspunktet for vurderingen av hvorvidt det er behov for ekstra bevilgninger på området for å sikre alle uteksaminerte politihøgskolestudentene jobb i etaten.

Kjønnslikestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Utfordringen er særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Målet om 30 pst. kvinnelige nyansatte i lederstillinger ble nådd i 2008, og andelen ligger nå på 31 pst.

Av 720 politistudenter som ble tatt opp ved Politihøgskolen i 2010, var 35 pst. kvinner. Det er det høyeste antallet kvinner Politihøgskolen har tatt opp noen gang, selv om andelen har gått ned fra 39 pst. i 2009.

Politihøgskolen har gjennom flere år hatt et aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske minoriteter. I 2010 var det 93 søkere som oppga at de har etnisk minoritetsbakgrunn. Ved studiestart høsten 2010 startet 22 studenter med etnisk minoritetsbakgrunn på første året i bachelorutdanningen.

Utdanning – Politihøgskolen

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten, og skal gjennom utdanning, forskning og formidling av fagkunnskap bidra til den kompetanseheving etaten har behov for. Høgskolen gjennomfører treårig bachelorutdanning, masterutdanning og annen etter- og videreutdanning.

Forskningen ved høgskolen utvikler kunnskap om politiet som samfunnsinstitusjon og om politiets arbeid med ulike kriminalitetsformer. Forskningen skal ha oppmerksomheten rettet mot politiets måloppnåelse, herunder organisering, arbeidsmetoder og ressursbruk. Det legges vekt på faglig samarbeid både med etaten, og med aktuelle utdannings- og forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt.

Med økt studentopptak øker presset på skolens kapasitet. Politihøgskolen har midlertidig etablert bachelorutdanning på Kongsvinger og i Stavern. I tillegg må skolen utvikle og etablere hensiktsmessige øvingsfasiliteter som understøtter den operative utdanningen ved øvingssentrene på Kongsvinger og i Stavern.

Politihøgskolen utreder hvordan det økte lokalbehovet best kan løses fremover.

Livsfasepolitikk

De ansattes kompetanse, uansett alder, skal videreutvikles og tas i bruk. Det skal legges til rette for at ansatte får arbeidstilpasninger i ulike faser av yrkeskarrieren, samt at de sikres en god overgang fra yrkesliv til pensjonisttilværelse. Seniorpolitikken er en del av livsfasepolitikken.

Bemanningsrapporten «Politiet mot 2020» dokumenterer at etaten har vanskelig for å beholde eldre arbeidstakere. For å prøve ut virkemidler for å motivere ansatte til å stå lengre i arbeid er det gjennomført et prøveprosjekt i Hordaland politidistrikt. Prosjektet er avsluttet, og distriktet har gjennom prosjektet beholdt viktig kompetanse lengre enn vanlig.

Arbeidstidsbestemmelser

En time utvidet arbeidstid per uke ble innført for om lag 9 000 ansatte i politi og lensmannsetaten 1. oktober 2009. Dette tilsvarer i alt om lag 230 årsverk. Politidirektoratet har gjennomført opplæring slik at arbeidstidsbestemmelsene blir utnyttet på en effektiv og god måte.

Politidistriktene og særorganer er bedt om å innrapportere effekten av den utvidede arbeidstiden. Første innrapporteringsperiode (1. oktober 2009–31. mars 2010) viste at noen politidistrikt og særorgan har benyttet den utvidede arbeidstiden for å oppnå ett ekstra tjenestesett. Andre steder er den utvidede arbeidstiden fordelt på lengre tjenestesett. Det er først mulig å si noe om effekten av den utvidede arbeidstiden etter neste innrapporteringsperiode (1. april 2010 – 30. september 2010), men det kan se ut til at tjenesten er styrket og behovet for overtid noe redusert.

Den sivile rettspleie på grunnplanet

Det ble i 2006 gjennomført en analyse av gevinstpotensialet for elektronisk samhandling mellom alminnelig namsmann og større inkassobyråer i forbindelse med begjæringer og forliksklager. Analysen viste store gevinster for staten. Tiltaket er ikke iverksatt grunnet forsinkelse med innføringen av Altinn II, som er den valgte kommunikasjonsløsningen.

Situasjonen hos namsfogden i Oslo er betydelig bedret etter første halvår 2009 med en halvering av restansene på utlegg, og redusert saksbehandlingstid. Fortsatt bedring er avhengig av elektroniske kommunikasjonsløsninger med større inkassobyråer.

Endring i inkassoforskriften, som vil medføre redusert inntjening på saksomkostninger i inkassobransjen, trådte i kraft 1. januar 2010.

Materiell og utstyr

På flere materiellområder er det avdekket behov for bedre oversikt over etatens samlede materiellportefølje med tanke på kosteffektiv utskifting og presise materiellanskaffelser. Politidirektoratet har derfor etablert et prosjekt, som høsten 2010 vil legge frem forslag om en innkjøpsstrategi for etaten.

Politihelikopter

Politihelikopteret er tidligere leid, men i henhold til avtale har Oslo politidistrikt nå kjøpt helikopteret. Tidligere leieavtale inkluderte også drift av et enmotors reservehelikopter. Dette reservehelikopteret kan av pga. Luftfartstilsynets bestemmelser ikke utføre politiets operasjoner over tettbygd strøk, og er derfor av begrenset verdi for politiets operasjoner og beredskap.

Politidirektoratet har etter en samlet vurdering nå valgt ikke å prioritere en avtale om reservehelikopter. Oslo politidistrikt etablerer imidlertid avtaler om tekniske tjenester som på best mulig måte ivaretar driften av helikopteret og politiets beredskap. Det er mulig å leie helikopter dersom det oppstår spesielle behov.

Justisdepartementet viser til at politihelikopteret har en alder og samlet flytid som innebærer at en i 2011 må starte opp en vurdering av kjøp av nytt helikopter. I denne forbindelse vil også behovet for reservehelikopter inngå.

Det arbeides fortsatt med å finne en permanent base for politihelikopteret i Oslo.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Det er et stort behov for å modernisere politiets IKT-systemer. Fornying av IKT-systemene er sentralt for politiets effektivitet og resultatoppnåelse.

Politiets IKT-infrastruktur er teknologisk utdatert og antallet hendelser som medfører driftsforstyrrelser er økende. For å sikre stabil tilgang til systemene, og for å redusere risiko for alvorlige driftsforstyrrelser, benytter politiet mye ressurser på drift og forvaltning.

Politidirektoratet startet i 2008 arbeidet med å utforme og implementere en ny IKT-infrastruktur i politiet. I 2010 gjennomføres prøveinstallasjoner som skal sikre at løsningen har den funksjonalitet og stabilitet som kreves i ordinær drift. Når ønsket kvalitet er bekreftet i prøveinstallasjonene, vil utplassering etter planen starte i fjerde kvartal 2010, og avsluttes ved årsskiftet 2011/2012.

Fornyelsen av politiets IKT-infrastruktur inngår i arbeidet med en helhetlig modernisering og fornyelse av politiets IKT-støtte, og en velfungerende IKT-infrastruktur er en forutsetning for utviklingen av moderne og effektive informasjonssystemer i politiet.

Det er nødvendig med en fornyelse av politiets straffesakssystemer, og da først og fremst SSP (det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret), STRASAK (saksbehandlingsregister straffesak) og BL (politiets saksbehandlingssystem). En fornying av disse er en sentral forutsetning for å kunne effektivere politiets arbeid, og for at ny straffelov og ny politiregisterlov skal kunne tre i kraft. Det er også en forutsetning for implementering av Prüm-avtalen. Politidirektoratet startet i 2010 et forprosjekt i forbindelse med fornyelsen av straffesakssystemene. Dette prosjektet er noe forsinket, men målsettingen er at dette skal gjennomføres i 2011. Avsetningen til IKT-tiltak vil bli videreført og styrket i 2011, blant annet til å ferdigstille arbeidet med ny IKT-infrastruktur og forberede fornying av straffesaksystemene.

Nytt nødnett for politiet omfatter ny kontrollromsløsning for telefoni og radio på operasjonssentralen, og nytt radionett for digital radiokommunikasjon. Fra juni 2010 benytter seks politidistrikter, tre særorganer og PST som inngår i første byggetrinn Nødnettet som sitt hovedsamband.

Politiets erfaringer med nødnett er så langt svært gode. Den nye kontrollromsløsningen gir en mer effektiv oppdragsstøtte for operativt personell og bedre tjenesteyting til publikum. Radioløsningen har vesentlig bedre dekning og talekvalitet sammenlignet med den gamle løsningen og dekker behovet for et operativt og avlyttingssikkert samband.

Politidirektoratet leder og koordinerer politiets del av arbeidet gjennom eget prosjekt, SAMPOL. For øvrig vises til omtale av Nødnett under programkategori 06.50.

Vaktvirksomhet

Regjeringens forslag til endringer i vaktvirksomhetsloven ble vedtatt 19. juni 2009, jf. Ot.prp. nr. 49 (2008-2009), Innst. O. nr. 116 (2008-2009) og Besl. O. nr. 112 (2008-2009). Lovendringene skal følges av ny vaktvirksomhetsforskrift med nærmere bestemmelser om det utvidete virkeområdet for egenvakthold, om den nærmere gjennomføring av politiets plikt til å utføre årlig kontroll, om kravet til tilfredsstillende vandel og om politiattest mv. Forskriften er nå ute på høring og det tas sikte på at lov- og forskriftsendringene trer i kraft i løpet av første kvartal 2011.

Justisdepartementet vil også vurdere om oppgaver knyttet til vaktvirksomhet skal sentraliseres og legges til Vardø, jf. omtale under Politiregisterloven.

Våpen

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal fremme forslag om ny våpenlov. Formålet er å få en våpenlov tilpasset dagens samfunnssituasjon og fremtidens utfordringer, samt løfte viktige prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå. Utvalget skal avgi sin innstilling september 2011.

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en etterregistrering av uregistrerte hagler som er lovlig ervervet før 1. oktober 1990. Justisdepartementet vil komme tilbake til når og hvordan dette skal gjennomføres.

Pass

Alle pass utstedt til norske statsborgere er nå utstyrt med elektronisk lagret biometri i form av ansiktsfoto og to fingeravtrykk fra og med april 2010. Ordningen med behandling av passøknader og opptak av biometri på om lag 190 tjenestesteder vil i løpet av 2011 bli evaluert, som grunnlag for å vurdere endring i antall og plassering av søkersteder.

For å ta ut potensialet i de nye biometriske passene vil det i løpet av 2011 bli plassert ut et antall passlesere, herunder selvbetjente lesere (eGates) som passinnehaveren kan benytte ved passering av grensekontrollsted. Siktemålet er å sikre løsninger som er minst mulig forsinkende for den reisende, samtidig som sikkerheten blir opprettholdt. Utplassering av elektroniske passlesere vil skje parallelt med øvrige EU/Schengenland, blant annet for å sikre god koordinering av den ytre grensekontrollen.

Grensekontroll på den norsk-russiske grensen

Som en del av regjeringens Nordområdestrategi er det foretatt en del utbedringer av Storskog grensekontrollstasjon for å forenkle personkontrollen. Dette arbeidet vil bli ført videre gjennom utplassering av utstyr for elektronisk kontroll av pass.

Nasjonalt ID-kort

Justisdepartementet arbeider med et eget lovforslag om innføring av nasjonalt ID-kort.

Utlendingsforvaltningen

Politiet har ansvar for en rekke forvaltningssaker på utlendingsfeltet. Etaten mottar, forbereder og behandler søknader om oppholds- og arbeidstillatelse, familiegjenforening, reisedokumenter, bosettingstillatelser og statsborgerskap.

En ny framtidig oppgave- og ansvarsfordeling i utlendingsforvaltningen er utredet, og anbefalingen innebærer at Utleningsdirektoratet (UDI) overtar politiets oppgaver i forbindelse med behandling av søknader om oppholds- og arbeidstillatelse og statsborgerskap. Departementet vil komme tilbake til en eventuell ny organisering av førstelinjen for oppholds- og statsborgerskapssaker samt organiseringen av førstelinjen for asylsaker.

Politiet deltar i arbeidet med utviklingen av nye IKT-løsninger for utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet). Programmet er sentralt i regjeringens satsing for å effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre servicebruken. Et eget elektronisk saksbehandlingssystem (eSak) er en viktig del av EFFEKT-programmet, og vil bli tatt i bruk i 2010. Systemet skal også tilrettelegge for en mer effektiv utlendingskontroll fra politiets side. I første omgang vil åtte politidistrikter omfattes av eSak. Søknad på nett innføres også i 2010, jf. nærmere avtale under programkategori 06.90.

Et servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) ble opprettet som et prosjekt på Tøyen i Oslo i 2007. SUA er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og UDI. SUA er vurdert som viktig for å legge til rette for arbeidsinnvandring. Det ble i 2009 også opprettet servicesenter i Stavanger, og det er etablert samarbeid mellom etatene i Kirkenes. Se også omtale i Prop. 1 S (2010–2011) for Arbeidsdepartementet, resultatområde 2 – delmål 3.

EØS-direktiv 2004/38 EF ble, i påvente av ikrafttredelse av ny utlendingslov 1. januar 2010, midlertidig gjennomført i norsk rett høsten 2009 med ikrafttredelse fra 1. oktober 2009. Som en følge av gjennomføringen er det nå innført en pliktig registreringsordning for EØS-borgere, herunder arbeidstakere, som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder. Registreringsordningen erstatter det tidligere systemet med oppholdstillatelser.

4.5 Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk

4.5.1 Målrettet utlendingskontroll

Det har vært en sterk nedgang i antall asylsøknader i første halvdel av 2010. Prognosen for asylankomster for 2010 og 2011 er på 10 000, hvorav 1 300 forventes å være enslige mindreårige asylsøkere. Til sammenligning søkte 17 200 mennesker asyl i Norge i 2009, og 14 400 i 2008. Tallene for søknader fra enslige mindreårige var 2 500 i 2009 og 1 300 i 2008. De store variasjonene i asylankomster skaper betydelige utfordringer.

Identitet

I de senere årene har kun om lag 5 pst. av asylsøkerne fremvist godkjente reisedokumenter når de registrerer sin asylsøknad hos politiet. I første halvår av 2010 var andelen økt til om lag 11 pst., noe som primært skyldes den midlertidige økningen i antallet søkere fra Balkan som følge av utvidet visumfrihet. Det er betydelige utfordringer knyttet til identitetsavklaring også i andre saker enn asyl, herunder i saker om opphold og statsborgerskap. Manglende avklaring av identitet medfører bl.a. lengre saksbehandlingstid, kan utgjøre et sikkerhetsproblem og gjør det vanskeligere å returnere dem som ikke får innvilget opphold.

Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) er opprettet og under oppbygging. Senteret skal styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i Norge, og sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet. Senteret skal yte bistand og rådgivning på generelt grunnlag ogi kompliserte enkeltsaker, sikre bedre kompetanse og koordinering på id-feltet, samt evaluere dagens id-arbeid. Det daglige id-arbeidet knyttet til saksbehandlingen skal fortsatt ligge i nåværende etater, og senteret skal ikke treffe avgjørelser om identitet.

Senteret er administrativt plassert under Politiets utlendingsenhet (PU), men har en faglig selvstendig stilling og skal betjene alle aktørene på utlendingsfeltet. Ledelsen er tilsatt og den praktiske etableringen av senteret er i gang med sikte på en gradvis oppbygging over en periode på to år.

PU, som har ansvaret for å registrere asylsøkere, har i 2010 styrket arbeidet med identitetsfastsettelsen og aktivt bidratt til kompetanseoverføring til andre politienheter gjennom faglig seminar og bistand under lokale aksjoner.

Utlendingsregisteret er et fingeravtrykkregister med formål å klargjøre utlendingers identitet. Utlendingsregisteret har ligget til Kripos, men er planlagt overført til UDI i løpet av 2011.

Retningslinjene for gjennomføringen av utlendingskontrollen i politiet ble revidert i 2010. Datasystem for visum (NORVIS) har blitt tilrettelagt for politiets utlendingskontroll.

Tiltakspakke på utlendingsområdet

Politiets arbeid på utlendingsområdet er i 2010 styrket gjennom en tiltakspakke. Pakken omfatter blant annet økt territorialkontroll i grenseområdene, herunder en styrking av Østfold politidistrikt, lokal og rask registrering av asylsøkere og en mer effektiv uttransportering.

Samtlige stillinger tildelt Østfold politidistrikt i 2010 for økt kontroll i grenseområdene er besatt, og den døgnbaserte grensebilen er i drift. Lokale registreringsenheter er i samarbeid med PU etablert i Romerike og Østfold politidistrikt. Enhetene skal sikre umiddelbar registrering og visitasjon av personer for sikring av id-dokumenter. Videre er det etablert en egen transportløsning fra grensen til PU.

Saker om menneskesmugling og menneskehandel er ressurskrevende i etterforskningsfasen. Østfold politidistrikt er i 2010 derfor styrket med fire årsverk for å etterforske menneskesmugling og menneskehandel, herunder avdekke bakmenn. Se for øvrig punkt 4.1.5, omtalen av «Menneskehandel» foran.

4.5.2 Rask retur av utlendinger uten lovlig opphold

Utlendinger som oppholder seg ulovlig, og som ikke forlater landet frivillig, kan uttransporteres med tvang. Det er bare personer med tilfredsstillende reisedokumenter, og med fastsatt identitet, som kan uttransporteres. Politiet kan i tillegg bortvise utlendinger som ikke fyller kravene til innreise, samt opprette og forberede utvisningssaker for UDI.

For å effektivisere uttransporteringene er bruken av charterfly økt i 2010. I tillegg har det vært en økt bruk av felles charterfly koordinert og finansiert av Frontex. Et nytt saksbehandlingssystem for PU (UTSYS) er under utvikling, jf. omtale under programkategori 06.90. Justisdepartementet har i 2010 utarbeidet et felles styringsdokument for PU, UDI og UNE på returområdet.

Til sammen uttransporterte politiet 3 340 personer med tvang i 2009, om lag 1 000 flere enn i 2008. I løpet av første halvår 2010 uttransporterte politiet om lag 2 340 personer med tvang. Tilsvarende tall for første halvår 2009 var 1 400. Etter tilleggsbevilgning vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 ble måltallet for tvangsmessige uttransporteringer økt med 500 til 4 200 i 2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010) og Innst. 350 S (2009-2010). Måltallet for tvangsmessige uttransporteringer foreslås økt ytterligere til i overkant av 4 600 i 2011.

Frivillig retur

Retur av asylsøkere med negativt vedtak og andre uten lovlig opphold er en prioritert oppgave. Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for frivillig retur gjennom International Organization for Migration (IOM) fra PU til UDI. Politidirektoratet og UDI er gitt i oppdrag å utarbeide en plan for overføringen. Ansvaret for forhandling av ny avtale med VARP (Voluntary Assised Return Programme) er overført til UDI.

Returdirektivet

Norge vil i 2010 implementere direktiv 2008 115/EF om felles standarder og prosedyrer i medlemsstatene for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold. Formålet med direktivet er å harmonisere returpraksis av tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig innenfor EU. Direktivet skal også stimulere til økt bruk av frivillig retur. Nødvendige lov- og forskriftsendringer som returdirektivet krever, skal være gjennomført innen 24. desember 2010.

Tilbaketakelsesavtaler

Det er en utfordring at en økende andel asylsøkere kommer fra land det er vanskelig å tvangsreturnere til. Etter folkeretten har alle land plikt til å motta egne statsborgere. Flere land ønsker ikke å samarbeide om retur, og viser liten vilje til å ta imot egne borgere. Mange land, som først og fremst mottar asylsøkere og andre migranter, har derfor ansett det hensiktsmessig å inngå tilbaketakelsesavtaler med opprinnelsesland om praktisk samarbeid og gjennomføringen av returer. Inngåelsen av disse avtalene resulterer i at Norge i større grad får returnert de som er ulovlig i Norge, og som ikke reiser frivillig tilbake til hjemlandet. Avtalene vil som regel ha bestemmelser om operativt samarbeid mellom landene jf. programkategori 06.90.

Spesialutsendinger

Det ble i 2008 etablert en ordning med spesialutsendinger for retur, med formål å forebygge menneskesmugling, verifisere opplysninger i opprinnelsesland og tilrettelegge for uttransportering av personer uten lovlig opphold i Norge. Det er utplassert spesialutsendinger i Amman, Kabul, Moskva, Teheran, Addis Abeba og Bangkok. Fra høsten 2009 er ordningen supplert med to ambulerende spesialutsendinger i Roma og Athen. Det foretas en kontinuerlig vurdering av om utplasseringene skal videreføres.

Utvidelse av hjemlene for frihetsberøvelse

Regjeringen varslet i sin politiske plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 at den i større grad ønsker å benytte frihetsberøvelse i utsendingsprosessen overfor utlendinger som skjuler sin identitet, unndrar seg utsendelse eller som begår kriminalitet. Regjeringen har også varslet at den vil åpne for frihetsberøvelse i utsendingsprosessen overfor personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.

Som en oppfølging av dette sendte Justisdepartementet i juli i år ut et høringsbrev om endringer i utlendingsloven, blant annet forslag til endring av utlendingsloven §§ 105 og 106 som vil gi utvidede hjemler for bruk av frihetsberøvelse i utlendingssaker. De foreslåtte endringene av utlendingsloven vil bl.a. gjøre det enklere for politiet å benytte frihetsberøvelse som virkemiddel i forbindelse med utsendelse.

Utvisning av straffedømte

Politiet har ansvaret for uttransportering av utenlandske lovbrytere som er utvist eller skal overføres til soning i hjemland. Se for øvrig programkategori 06.30.

Retur av straffedømte utlendinger prioriteres. Med bakgrunn i erfaringene fra samarbeidet mellom Oslo politidistrikt, PU og UDI mot den åpenlyse narkotikaomsetningen på Grünerløkka, er det etablert lignende samarbeidsprosjekter mellom politidistriktene Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag, PU og UDI. Formålet med prosjektene er å fange opp asylsøkere og andre utlendinger som begår kriminalitet, utlendinger med ulovlig opphold og utlendinger som oppgir falsk identitet når de søker en tillatelse. Det skal gjennomføres rask etterforsking og iretteføring, og når saken er rettskraftig skal utlendings-/utvisningssaken hurtigbehandles med sikte på rask uttransportering. Et stort antall asylsøkere i Oslo er blitt pågrepet, domfelt og har fått sin asylsøknad raskt avgjort, for deretter å bli uttransportert.

Utlendingsinternatet på Trandum

PU har ansvar for driften av utlendingsinternatet på Trandum. På Trandum oppholder det seg personer som skal uttransporteres fordi de har fått endelig avslag på en søknad, og personer som nekter å oppgi sin identitet eller mistenkes for å ha falske dokumenter. Det er foretatt en gjennomgang av driften for å øke effektiviteten, samtidig som forholdene for de innsatte og de ansatte er bedret. En sikkerhetsanalyse av Trandum, ferdigstilt i juni 2010 etter at Prop. 125 S (2009-2010) ble behandlet av Stortinget, viser at eiendomsmassen ved Trandum må oppgraderes for å ivareta en sikkerhetsmessig forsvarlig drift. Regjeringen vil på bakgrunn av denne komme tilbake til Stortinget i en egen proposisjon med forslag om at midler bevilget av Stortinget i statsbudsjettet for 2010 til etablering av 50 nye plasser ved leie og oppgradering av nytt bygg, i stedet benyttes til tiltak for å øke sikkerheten ved Trandum og grunnlagsinvesteringer til etablering av nye plasser. Av sikkerhetshensyn og for å legge til rette for en effektiv drift, foreslås videre nye plasser etablert ved leie av modulbygg som plasseres innenfor dagens internatområde i stedet for leie og oppgradering av nytt bygg, som forutsatt ved Stortingets behandling av Prop. 125 S (2009-2010), jf. Innst. 350 S (2009–2010).

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kategorien omfatter kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, kap. 452 Sentral krisehåndtering, kap. 455/3455 Redningstjenesten og kap. 456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon. Tiltakene under disse kapitlene skal bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet på best mulig måte settes i stand til å forebygge at ulykker, kriser og svikt i samfunnskritiske funksjoner inntreffer samt å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner. Kategorien omhandler også kap. 450/3450 Sivile vernepliktige. Den sivile verneplikt støtter opp under rekrutteringen til den allmenne verneplikt i landet.

1.1 Organisering av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap

Trygghet og sikkerhet for innbyggerne er betinget av at samfunnssikkerhetsarbeidet er prioritert både i offentlig og privat sektor. Enhver offentlig og privat virksomhet har ansvar for en sikkerhetsmessig forsvarlig drift, og at den har systemer som både forebygger at uønskede hendelser inntreffer og gjør den i stand til å håndtere ulike hendelser på en best mulig måte. Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippet innebærer at den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon også har ansvaret for å forberede seg på og håndtere ekstraordinære hendelser på området. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet innebærer at organiseringen i en krisesituasjon skal være mest mulig lik den organisasjon man opererer med til daglig. Regjeringen understreker at ansvarsprinsippet skal videreføres som det bærende prinsipp for den praktiske ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene i samfunnets samlede beredskap. Justisdepartementet har i tråd med dette bedt alle departementene om å gi en tekstlig omtale av samfunnssikkerhet og beredskap i de årlige budsjettproposisjoner for å synliggjøre og oppsummere sitt arbeid med mål, tiltak, øvelser og prioriteringer, jf. Innst. S. nr. 49 (2004-2005). Utover sitt sektoransvar er Justisdepartementet ved kgl.res. 16. september 1994 tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap. Sentral krisehåndtering i Norge er basert på tre hovedelementer: Lederdepartementet som ansvarlig for å samordne krisestyringen på departementsnivå, Regjeringens kriseråd som overordnet administrativt organ samt Krisestøtteenheten som støtter Lederdepartementet og Regjeringens kriseråd med kompetanse og kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering. Krisestøtteenheten er administrativt og faglig underlagt Justisdepartementet, og ivaretar også en kontaktfunksjon for departementets ledelse.

På samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er Fylkesmannen faglig underlagt Justisdepartementet.

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap tar utgangspunkt i Regjeringens politiske plattform 2009-2013 samt de mål, oppgaver og prioriteringer som er gitt i St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002–2003) og St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet, jf. Innst 153 S (2009-2010).

1.2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er på vegne av Justisdepartementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, nasjonal brannmyndighet samt elsikkerhetsmyndighet.

Som fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet understøtter direktoratet Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle. DSB representerer et bredt faglig miljø, så vel innen forebygging som ved innsats for å legge til rette for at samfunnet kan håndtere store og sammensatte hendelser. Direktoratet skal bidra til å styrke samfunnssikkerheten og krisehåndteringsevnen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. På oppdrag fra departementet bidrar direktoratet også til samarbeid og samordning på samfunnssikkerhetsområdet internasjonalt.

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs, underlagt DSB, som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) er en utdanningsinstitusjon for samfunnssikkerhet og beredskap underlagt DSB. Norges brannskole er den nasjonale utdanningsinstitusjonen for kommunalt brann- og feierpersonell.

1.3 Hovedredningssentralen

Redningstjenesten er operativt organisert gjennom Hovedredningssentralen, lokalisert i Bodø og på Sola, og 28 lokale redningssentraler lokalisert i politidistriktene. Sysselmannen på Svalbard er lokal redningssentral innen sitt myndighetsdistrikt.

Hovedredningssentralen har det overordnede operative ansvar for redningstjenesten og leder all sjøredning og luftredning direkte. Ved landredning overlates dette til de lokale redningssentralene (LRS). LRS varsler uten opphold Hovedredningssentralen ved et hvert mulig redningstilfelle. Inntil Hovedredningssentralen treffer en annen bestemmelse, leder og koordinerer LRS søke- og redningsaksjoner i eget distrikt. LRS rapporterer til Hovedredningssentralen, som ved behov rapporterer til Justisdepartementet.

Justisdepartementet har det overordende administrative samordningsansvar for land-, sjø- og flyredningstjenesten. Justisdepartementet har også etatsstyringsansvar for Hovedredningssentralen. Hovedredningssentralen har døgnbemanning og utfører overordnet operativ koordinering av redningsaksjoner. Hovedredningssentralen består av en redningsledelse med representanter for aktuelle offentlige etater, utpekt av de respektive departementer, Avinor, Forsvaret, politiet, Telenor, DSB, Kystverket og helsevesenet. Politimestrene i hhv. Salten og Rogaland politidistrikt er ledere av redningsledelsen. Tilsvarende består de lokale redningssentralene i hvert politidistrikt av en lokal redningsledelse med politimesteren som leder.

1.4 Direktoratet for nødkommunikasjon

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble opprettet i 2007 med ansvar for utbyggingen av et nytt digitalt kommunikasjonsnett for nød- og beredskapstjenester (Nødnett). DNK skal eie og forvalte det nye felles radiosambandet for nødetatene (politi, brann og helse) når det er levert.

1.5 Siviltjenesten

Den sivile verneplikt skal støtte opp under rekrutteringen til den allmenne verneplikt i landet, og består av vernepliktige mannskaper som av overbevisningsgrunner er fritatt for militærtjeneste (sivile vernepliktige). De sivile vernepliktige administreres av Siviltjenesten som er lokalisert på Dillingøy i Østfold. Det legges vekt på at tjenestens innhold er mest mulig samfunnsnyttig.

1.6 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet med en faglig rapporteringslinje til Justisdepartementet på sivil side. Direktoratet er fagmyndighet for koordinering av forebyggende sikkerhetstiltak og kontroll av sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven. Under NSM ligger også en koordinerende enhet for håndtering av koordinerte IT-angrep på samfunnskritiske funksjoner (NorCERT).

2 Hoved- og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier. En av regjeringens viktigste oppgaver er å forebygge at individ, samfunn og miljø rammes av ulykker, kriser eller katastrofer.

Når hendelser og kriser oppstår, er det et mål at disse skal håndteres raskt og effektivt. Forutsetninger for effektiv håndtering er klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom aktører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen legger til rette for at frivillige organisasjoner skal være viktige bidragsytere og et supplement til offentlige tjenester.

I St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), redegjøres det for et risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som omfatter naturhendelser og klimaendringer, pandemi, bortfall av kritisk infrastruktur, ulykker med farlige stoffer, terror og annen sikkerhetstruende aktivitet samt utfordringer i nordområdene. Disse områdene ligger til grunn for departementenes prioriteringer i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til militære trusler, men kriser av sikkerhetspolitisk eller militær art kan likevel ikke utelukkes.

Regjeringen arbeider for en helhetlig sikkerhetspolitikk og for styrket samfunnssikkerhet. Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer. Konsekvenser av klimaendringer, naturutløste katastrofer og internasjonal terrorisme kan vanskelig håndteres av enkeltnasjoner. Regjeringen tydeliggjør derfor i St.meld. nr. 22 (2007-2008) betydningen av samvirke og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt i møte med fremtidens risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde.

I tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009) legger Regjeringen særlig vekt på følgende:

• samarbeid og samvirke for å sikre helhetlig og samordnet krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå

• gode risiko- og trusselvurderinger som grunnlag for beredskapsplanlegging og tiltak for beskyttelse av nasjonal samfunnskritisk infrastruktur

• forebyggende sikkerhet, inkludert informasjonssikkerhet, objektsikkerhet og HMS

• sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene er best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av større hendelser som terroranslag, bruk av masseødeleggelsesmidler og klimaendringer

• god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap

• internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet og krisehåndtering innenfor rammen av NATO, EU og FN

• kriseplanlegging basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, bl.a. om konsekvenser av klimaendringer og terrorisme samt eventuelle teknologiske og organisatoriske endringer.

Det fremgår av St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver at målrettet satsing på forebyggende arbeid er Regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner, samtidig som brannvesenets beredskap og håndteringsevne skal styrkes. Den grunnleggende målsetningen er en nullvisjon, at ingen skal omkomme i brann. Stortingsmeldingen ble behandlet av Stortinget våren 2010, jf. Innst. 153 S (2009-2010). Regjeringen arbeider nå med å følge opp tiltakene i meldingen. Antall bygningsbranner er redusert de senere årene. Samtidig er det de siste årene registrert et høyt antall omkomne i brann. Det er derfor nødvendig å opprettholde og forsterke den forebyggende innsatsen på brannvernområdet.

Den enkelte har også et betydelig ansvar for egen sikkerhet i hverdagen. Aktive informasjonstiltak og et mer oversiktlig regelverk skal bidra til å sette den enkelte i stand til å ivareta dette ansvaret.

Justisdepartementet har ferdigstilt en kvalitetssikret forstudie av mulige konsepter for anskaffelse av nye redningshelikoptre. Det legges her opp til at anskaffelsesprosessen videreføres basert på et flerbrukskonsept med en enhetlig flåte store helikoptre med lang rekkevidde og kapasitet for et stort antall nødstedte. Det legges videre opp til at dagens basemønster videreføres. Regjeringen vil ta endelig stilling til anskaffelseskonsept høsten 2010. Utarbeidelse av forprosjekt med bl.a. kostnadsestimat og usikkerhetsanalyser er påbegynt. Også forprosjektet skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring før oversendelse til Stortinget for beslutning.

Med bakgrunn i St. prp. nr. 83 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 346 (2008-2009), besluttet Regjeringen å benytte fullmakten Stortinget hadde gitt Kongen i statsråd til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn. Radionettet som utgjør hoveddelen av investeringen er ferdig bygget i hele første byggetrinn, dvs. i Oslo, Romerike, Follo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold politidistrikt. Politiet har tatt i bruk Nødnett i hele første utbyggingsområde. Brannvesenet har tatt Nødnett i bruk i Østfold, Follo og Oslo. Helsevesenet har tatt Nødnett i bruk med sine første enheter i Østfold. Evaluering av første byggetrinn og kvalitetssikring av landsdekkende utbygging skal etter planen gjennomføres i løpet av høsten 2010 og våren 2011 før forslag om eventuell landsdekkende utbygging fremmes for Stortinget.

Anskaffelse av nye innsatsuniformer for Sivilforsvaret videreføres i 2011.

4. Tilstandsbeskrivelser og mål

4.1 Økt trygghet og samfunnssikkerhet

4.1.1 Samordnet nasjonal forvaltning av redningstjeneste, samfunnssikkerhet og beredskap

Det er en svært viktig oppgave for regjeringen å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet på best mulig måte settes i stand til å forebygge kriser, ulykker og svikt i samfunnskritiske funksjoner.

Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet som er beskrevet i St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), skal være utgangspunkt for det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet. Det beskrevne bildet skal danne grunnlag for sektorenes overordnede vurderinger av egen risiko- og sårbarhet, i tillegg til de sektorspesifikke risiko- og sårbarhetsutfordringer som også må vurderes.

Alle hendelser kan ikke forebygges. Når ulykker og katastrofer inntreffer, er målsetningen i størst mulig grad å redusere konsekvensene av slike uønskede hendelser. Dette gjøres ved å legge til rette for en best mulig koordinert innsats ved ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv, helse eller fare for omfattende skader på miljø eller materielle verdier.

Justisdepartementet har i tillegg til sitt sektoransvar også et samordningsansvar på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, herunder redningstjeneste og nødkommunikasjon. Et effektivt samvirke og samordning mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i arbeidet med forebygging og effektiv håndtering. En samordnet nasjonal forvaltning av redningstjeneste, samfunnssikkerhet og beredskap er derfor en sentral del av Regjeringens arbeid for et tryggere samfunn.

4.1.1.1 Redningssamvirke

Med redningstjeneste forstås den offentlig organiserte virksomhet som utøves ved øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som krever koordinering. Den grunnleggende idé er at alle ressurser i Norge – statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige – som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Den offentlige redningstjenesten er således organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Justisdepartementet har det overordnede administrative samordningsansvar for land-, sjø- og flyredningstjenesten. Den øverste operative samordning og ledelse av redningstjenesten tilligger Hovedredningssentralen.

Selv om de fleste offentlige etater er etablert med tanke på andre primæroppgaver enn redningstjeneste, vil mange likevel kunne yte en viktig innsats i redningstjenesten. Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad basert på et samvirkeprinsipp. Dette innebærer at offentlige virksomheter ikke bare dekker egne utgifter i forbindelse med en redningsaksjon, men også stiller ulike rådgivningsfunksjoner og redningsrelevante data mv. kostnadsfritt til disposisjon overfor Hovedredningssentralen og de lokale redningssentralene. Private selskaper og frivillige organisasjoner får dekket sine driftsutgifter i henhold til retningslinjer for refusjon av utgifter som påløper i forbindelse med redningsaksjoner.

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for Nødnett-prosjektet. Etableringen av et nytt digitalt radiosamband til nød- og beredskapsetatene utgjør en betydelig satsing på samfunnskritisk infrastruktur, og vil ved landsdekkende utbygging også være et viktig verktøy for økt samvirke mellom nødetatene. Erfaring viser at et sikkert og trygt talesamband også er nødvendig ved håndtering av større ulykker og kriser. Nødnett vil derfor understøtte og muliggjøre økt samordning og samhandling mellom nød- og beredskapsetatene i Norge ved behov. Direktoratet for nødkommunikasjon vil, etter at en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging foreligger, få i oppdrag å arbeide for at flest mulig brukere med nød- og beredskapsansvar tar Nødnett i bruk. Dette vil øke nytten ved investeringen og bidra til å øke samfunnets evne til å samordne og håndtere kriser så effektivt som mulig.

4.1.1.2 Justisdepartementets samordningsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet

Det er det ordinære konstitusjonelle ansvaret som ligger til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet, både når det gjelder forebygging og håndtering. Det departement som har ansvar for en sektor til daglig, har også ansvar for beredskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak i en krisesituasjon. Det vil kunne oppstå kriser eller alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner som den enkelte virksomhet eller sektor ikke kan håndtere alene, og hvor ulike sektorer og interesser må ses i sammenheng. Justisdepartementet er utover sitt sektoransvar også tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap. Departementet skal gjennom sin samordningsrolle bidra til en helhetlig og samordnet krisehåndtering. Justisdepartementet skal, i likhet med andre departementer, til enhver tid være forberedt på å ivareta rollen som lederdepartement under kriser.

Med forankring i Justisdepartementets samordningsrolle er Krisestøtteenheten administrativt og faglig underlagt Justisdepartementet, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85. Krisestøtteenhetens kjerneoppgaver er å støtte lederdepartementet og Regjeringens kriseråd med kompetanse i strategisk krisehåndtering og kapasiteter i form av tilrettelagte lokaler med teknisk infrastruktur, felles beslutningsstøtte- og loggføringssystem og personell. Enheten er døgnkontinuerlig tilgjengelig og ivaretar også en kontaktfunksjon for Justisdepartementets ledelse som omfatter informasjon om alvorlige hendelser og kriser.

DSB understøtter Justisdepartementets samordningsrolle og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni 2005 om DSBs generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker. Direktoratet skal på bakgrunn av oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet legge grunnlaget for helhetlig forebyggende arbeid med samfunnssikkerhet og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet. Ved kriser forestår DSB en samordnet rapportering fra lokalt og regionalt nivå.

En rekke av de tiltak som ble skissert for å styrke Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 22 (2007-2008) er gjennomført eller igangsatt. Departementet følger herunder opp de forhold som ble påpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Justisdepartementets samordningsansvar i 2008, jf. Dokument nr. 3:4 (2007–2008) samt Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

For å tydeliggjøre departementets samordningsrolle har Justisdepartementet i 2009 bl.a. igangsatt en revisjon av kgl.res. 16. september 1994 om Justisdepartementets samordningsfunksjon på beredskapssektoren, og om Rådet for sivilt beredskap og kgl.res. av 3. september 2000 om instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene. Departementet arbeider med å revidere disse instruksene.

Justisdepartementet legger særlig vekt på virkemidlene planverk, øvelser og tilsyn med departementene i utøvelsen av samordningsrollen. I tillegg vektlegger Justisdepartementet arbeidet med gode risiko-, trussel- og sårbarhetsvurderinger som grunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet i sektorene. Departementet legger også til rette for en rekke tverrsektorielle møteplasser for å sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Eksempler på slike arenaer er Departementenes samordningsråd, Sentralt totalforsvarsforum, et praktisk rettet beredskapsforum for departementene og et spesialutvalg for samfunnssikkerhet for samordning av departementenes arbeid med EU- og EØS-saker på området.

Justisdepartementet har videre gitt DSB i oppdrag å etablere særskilte samvirkeområder, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008). Samvirkeområder har til hensikt å identifisere og ta opp spørsmål som gjelder ansvarsforhold og samhandling i grenseflatene mellom ulike myndigheter. Et samvirkeområde for farlige stoffer ble etablert i 2008. Arbeid med å etablere et samvirkeområde for natur er i gangsatt, og ses i sammenheng med utvikling av et nasjonalt risikobilde.

Planverk

Nasjonalt beredskapssystem (NBS) bygger på NATOs planverk og består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF). Basert på dette utarbeider det enkelte departement beredskapsplaner. Justisdepartementet fører tilsyn med departementenes ivaretakelse av dette ansvaret. Planverket skal gjøre det mulig raskt å etablere et hensiktsmessig beredskapsnivå tilpasset et bredt spekter av kriser.

Øvelser

St.meld. nr. 22 (2007-2008) viser til en økt satsing på øvelser som et viktig virkemiddel for Justisdepartementets samordning innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.

Hver virksomhet, etat og departement forventes å gjennomføre og finansiere øvelser innen eget fag- og ansvarsområde. Øvelser er av avgjørende betydning for å teste rutiner og beredskapsplaner. Sammen med erfaringer fra tilsyn har Justisdepartementets samlede øvingsvirksomhet avdekket betydningen av gjensidig avklaring av roller og ansvar, informasjonsdeling mellom sentrale aktører og god oversikt over tilgjengelige ressurser. Disse erfaringene legges bl.a. til grunn for revisjon av beredskapsplanverk.

DSB understøtter departementets samordningsrolle ved å bistå i arbeidet med øvelser, både planlegging og gjennomføring. Dette omfatter både etatsinterne øvelser og samvirkeøvelser, på regionalt og sentralt nivå samt internasjonale øvelser.

DSB skal på vegne av Justisdepartementet bistå i arbeidet med å øve sivile beredskapsplaner og krisehåndteringssystemer. På sivil side koordinerer DSB bl.a. den årlige krisehåndteringsøvelsen i NATO-øvelsen Crisis Management Exercise (CMX) og Sivil nasjonal øvelse (SNØ). I tillegg koordinerer DSB norsk bidrag til Øvelse Barents Rescue 2011 som skal avholdes i Sverige.

CMX er en øvelse hvor mange departementer deltar og hvor det nasjonale beredskapsplanverket øves. Forsvarsdepartementet og DSB har ansvar for å planlegge denne øvelsen i samarbeid med andre sivile og militære aktører, herunder departementene. CMX 2011 vil ha et sikkerhetspolitisk scenario tilknyttet norsk territorium og gi gode muligheter for å øve kontakten men NATO og nasjonal beredskap.

Øvelse SNØ 2010 planlegges og gjennomføres av DSB på vegne av Justisdepartementet. I planleggingsgruppen deltar flere viktige aktører, deriblant Statens Strålevern. Formålet med øvelsen er å utvikle den nasjonale krisehåndteringen ved et atomscenario på basis av kgl.res. 17. februar 2006 Atomberedskap – sentral og regional organisering samt prinsipper for krisehåndtering på sentralt nivå, som er omhandlet i St.meld. nr. 37 (2004-2005) om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering og St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning. For 2011 planlegges det en øvelse med et scenario med en større skipsulykke i Skagerrak.

Høsten 2010 vil det bli arrangert en stor lokal redningsøvelse i Liertunnelen i Buskerud hvor bl.a. nødetatene, Sivilforsvaret og frivillige vil delta.

I 2009 ble det gjennomført en rekke etatsinterne øvelser og samvirkeøvelser. Flere steder er det etablert samarbeids- og øvelsesutvalg med representanter fra nødetatene, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og andre aktører. Hovedmålet for Øvelse SNØ 2009 var en styrket nasjonal beredskap mot konsekvensene av en pandemi. Øvelsen ble imidlertid avlyst grunnet utbruddet av Influensa A (H1N1) da øvingsmålene ble tilstrekkelig ivaretatt ved håndtering av pandemien.

Tilsyn med departementenes systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Justisdepartementet fører tilsyn med departementenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i henhold til kgl.res. 3. november 2000 om instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene. DSB står for den praktiske gjennomføringen av tilsynene på vegne av departementet.

Justisdepartementet avsluttet våren 2010 den andre tilsynsrunden med departementene. Hovedinntrykket etter tilsynsvirksomheten i 2009 er at det er en positiv utvikling i departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap fra 2006 til 2009, men også at det er forbedringsområder som bør følges opp videre. DSB vil utarbeide en sammenstilling av funn og utviklingstrekk i en samlerapport fra tilsynsrunde to. Denne vil, sammen med departementenes egenrapportering om status for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, være et viktig utgangspunkt for hvilke tema som skal vektlegges i tilsynsrunde tre. Justisdepartementet vil også i denne tilsynsrunden legge vekt på at tilsynene tilpasses det enkelte departements ansvar og utfordringer. I neste tilsynsrunde vil Justisdepartementet bl.a. følge opp erfaringene fra vulkanutbruddet på Island, for å sikre en tilfredsstillende beredskap ved liknende hendelser.

Justisdepartementet følger aktivt opp tilsynene overfor de enkelte departementene og legger til rette for at departementene kan dele erfaringer og ta lærdom av hverandres arbeid på området. Krisestøtteenheten bistår i oppfølgingen av tilsynene. Det legges vekt på at erfaringer fra tilsyn skal benyttes som grunnlag for en best mulig helhetlig tilnærming til arbeidet med planverk og øvelser. Justisdepartementet følger med dette opp påpekninger knyttet til departementets tilsynsrolle i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Kgl.res. 3. november 2000 Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene er under revisjon.

Et nasjonalt risikobilde

I St.meld. nr. 22 (2007-2008) fremgår det at Regjeringen vil legge vekt på gode risiko- og trusselvurderinger som grunnlag for beredskapsplanlegging og tiltak for beskyttelse av kritisk infrastruktur. Justisdepartementet har bedt DSB å utvikle et nasjonalt risikobilde. Formålet er å etablere et omforent, tverrsektorielt oversiktsbilde som kan danne grunnlag for hensiktsmessige prioriteringer i arbeidet for å redusere risiko. Et nasjonalt risikobilde skal særlig omfatte store uønskede hendelser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats, og som dermed representerer viktige utfordringer i samfunnssikkerhetsarbeidet. Relevante aktører fra ulike sektorer involveres i arbeidet.

Forskning

Justisdepartementet og DSB deltar sammen med NORAD og Samferdselsdepartementet i Norges forskningsråds femårige forskningsprogram «Samfunnssikkerhet og risiko» (SAMRISK). Programmet skal avsluttes i 2011. Det skal avdekke nye sårbarheter, bidra til et mer kunnskapsstyrt risikohåndterings- og beredskapsarbeid samt til å kvalifisere norske forskningsinstitusjoner for internasjonalt forskningssamarbeid, særlig sikkerhetsforskningen i EUs 7. rammeprogram for forskning. Justisdepartementet og DSB fortsetter sitt samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt om Beskyttelse av samfunnet (BAS)-prosjektene. BAS 6-prosjektet startet opp i 2008 og har en varighet på tre år. Prosjektet skal utvikle scenarioer for arbeidet med samfunnssikkerhet med særlig vekt på sivilt-militært samarbeid og tverrsektoriell samordning. Prosjektet avsluttes i 2011.

Norges Brannskole er prosjekteier og involvert i EU-prosjektet «Preparation for threats to enviroments in the Artic Region». Prosjektet har til hensikt å utarbeide oversikt over spesielle utfordringer innen beredskap med hensyn til spesielle klimatiske og miljømessige forhold i Nordområdene. Gjennom prosjektet skal ulike scenarioer og analyser gjennomføres, herunder utfordringer og behov som oppstår i forbindelse med redning og beredskap på tvers av landegrenser. Norges Brannskole har etter søknad fått innvilget prosjektmidler fra EU på 2,3 mill. kroner.

Krisekommunikasjon

Justisdepartementet har bedt DSB om å igangsette arbeidet med å etablere en nasjonal kriseportal for samordnet risiko- og kriseinformasjon. Et slikt nettsted skal gjøre det enklere for befolkningen å finne ønsket informasjon, og vil være en nyttig arena for samarbeid mellom relevante beredskapsmyndigheter. Departementet arbeider med en helhetlig vurdering av myndighetenes kommunikasjon med befolkningen før, under og etter kriser, herunder befolkningsvarslingsordninger.

Klimatilpasning

I 2007 ble det etablert en koordineringsgruppe på departementsnivå for å ivareta de tverrsektorielle oppgavene i Norges arbeid med klimakartlegging av sårbarhet og tilpasning til klimaendringer, jf. Stortingets anmodning i Innst. S. nr. 49 (2004-2005). Justisdepartementet har gjennom DSB stilt et sekretariat til rådighet for den nasjonale koordineringsgruppen, klimatilpasningssekretariatet.

Regjeringen oppnevnte i 2008 et utvalg som skal utrede samfunnets sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringer. Utvalget skal legge frem sin utredning innen 1. november 2010. Klimatilpasningssekretariatet skal i 2010 og 2011 arbeide for at alle forvaltningsnivåer og sektorer kartlegger, planlegger og gjennomfører nødvendige klimatilpasningstiltak. Sekretariatet skal bistå i utforming av nasjonal politikk for klimatilpasning og følge opp internasjonalt klimatilpasningsarbeid.

DSB har utarbeidet en veileder for ivaretakelse av samfunnssikkerhet i arealplanleggingen til hjelp for fylkesmenn og kommunene i arbeidet. Direktoratet har videre revidert sine retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven innen samfunnssikkerhet.

Pandemi

Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å samordne en gjennomgang av den nasjonale håndteringen av influensa A (H1N1). Formålet med en slik gjennomgang er å dra lærdom av de nasjonale erfaringene. Gjennomgangen skal omhandle valg av nasjonale strategier og virkemidler, samt gjennomføringen av disse, og den skal utføres i nær dialog med involverte aktører. Direktoratet skal ferdigstille sluttrapporten innen 1. oktober 2010.

Samordning på regionalt nivå

Fylkesmannen er regjeringens fremste representant på regionalt nivå. Regjeringen har gitt nærmere retningslinjer for fylkesmannens arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet i kgl.res. 18. april 2008 Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard. Fylkesmannen har en viktig rolle i å sikre at regelverk og mål som er fastsatt innen samfunnssikkerhet og beredskap blir fulgt opp i fylket og i kommunene. Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i eget fylke og være pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, støtte kommunene med veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser og bidra til at samfunnssikkerhetshensyn ivaretas i fylkeskommunal og kommunal planlegging. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av sin beredskapsplikt.

Fylkesmannen har videre et regionalt samordningsansvar for krisehåndtering ved fred, kriser og krig. Fylkesmannen skal være bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter, herunder et ansvar for varsling. For å sikre god krisehåndtering skal fylkesmannen legge til rette for samordning av regionale og kommunale beredskapsplaner. Fylkesmannen skal bidra til god kontakt, gjensidig bistand og samarbeid mellom militære og sivile myndigheter samt samordne den sivile delen av totalforsvaret. Fylkesmannen skal aktivt benytte Fylkesberedskapsrådet til å drøfte beredskapsspørsmål og for gjensidig orientering om beredskapsarbeidet i fylket. I 2010 er det igangsatt innføring av et krisestøtteverktøy for fylkesmennene, kommunene og sivilforsvarsdistriktene. Verktøyet vil være fullt implementert i 2011 og skal bl.a. sikre et mer helhetlig og samordnet lokalt, regionalt og nasjonalt situasjonsbilde, og understøtte sentral samordning og krisehåndtering.

Ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) trer i kraft 1. januar 2011. Loven erstatter sivilforsvarsloven av 1953. Tradisjonelle internasjonale konflikter med bruk av militærmakt mellom stater som en del av trusselbildet, er ikke lenger like fremtredende. Både natur- og menneskeskapte katastrofer, herunder flom, store ulykker, pandemier mv. utgjør i dag betydelige utfordringer når det gjelder beskyttelse av liv, helse, miljø og materielle verdier. Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier ved bruk av ikke-militær makt innenfor hele krisespekteret. Sivilforsvarets oppgave som en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene tydeliggjøres, samtidig som det også gis bestemmelser om tiltak og plikter for kommuner, virksomheter og enkeltpersoner.

Fra 1. januar 2010 fikk kommunene et lovpålagt krav om å gjennomføre overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser samt krav om å lage en overordnet beredskapsplan for hele kommunen. Disse bestemmelsene videreføres i ny sivilbeskyttelseslov. Kommunal beredskapsplikt skal bidra til at kommunene står bedre rustet til å både forebygge og håndtere uønskede hendelser. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommune oppfyller sine forpliktelser etter loven. Dette gir fylkesmennene anledning til å måle og påpeke avvik samt å kunne gi et pålegg til kommunene ved manglende oppfyllelse av lovens krav.

4.1.2 Vern om befolkningens liv og helse, miljø og materielle verdier

En av regjeringens viktigste oppgaver er å forebygge at individ, samfunn og miljø rammes av ulykker, kriser eller katastrofer. Når hendelser og kriser oppstår, er det et mål at disse skal håndteres raskt og effektivt. Det fremgår av St.meld. nr. 22 (2007-2008) at grunnberedskapen i samfunnet skal sikres ved at det legges til rette for at enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, virksomheter, sektorer, nødetater, fylkesmenn og kommuner kan forebygge og håndtere dagligdagse og ekstraordinære hendelser. Videre følger det av stortingsmeldingen at krisehåndteringen skal styrkes. Det fremgår av Regjeringens politiske plattform for 2009-2013 at Regjeringen vil:

• videreføre det vedtatte arbeidet med nytt nødnett for beredskapsetatene

• satse på brannforebyggende arbeid og brannvesenets håndteringsevne

• fortsette satsingen på redningstjenesten og redningshelikoptre.

Justisdepartementet har, i tillegg til sin samordningsrolle, også et sektoransvar for forebygging og håndtering av uønskede hendelser gjennom forvaltning av brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven, produktkontrolloven og sivilbeskyttelsessloven. Videre er DSB ved kgl.res. 24. juni 2005 gitt ansvar for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, jf. Innst. 153 S (2009-2010), gir en rekke føringer for brannsikkerhetsarbeidet i årene fremover.

Internasjonalt samarbeid innenfor rammen av regionale og internasjonale organisasjoner muliggjør at Norge kan gi effektiv assistanse til andre land, samtidig som det også styrker vår nasjonale samfunnssikkerhet og beredskap. Det følger av St.meld. nr. 22 (2007-2008) at Regjeringen vil legge vekt på internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet og krisehåndtering innen rammen av FN, NATO og EU.

Brannsikkerhet

DSB er, på vegne av Justisdepartementet, nasjonal brannmyndighet. Landets kommuner har, som lokal brannmyndighet, ansvar for organisering og ivaretakelse av de forebyggende og beredskapsmessige oppgaver og plikter innen brannområdet i den enkelte kommune. DSB gir føringer for brannvernarbeidet i kommunene gjennom regelverk, tilsyn og informasjon.

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver ble behandlet i Stortinget våren 2010, jf. Innst. 153 S (2008-2009). Regjeringen fastsatte i meldingen følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover:

• færre omkomne i brann

• unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier

• unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner

• styrket beredskap og håndteringsevne

• mindre tap av materielle verdier.

Den langsiktige og grunnleggende målsetningen er en nullvisjon, at ingen skal omkomme i brann. Brannstatistikken viser at hele åtte av ti som omkommer i brann, dør i egen bolig. En vesentlig del av den forebyggende innsatsen er derfor innrettet mot å redusere risikoen for og konsekvensene av boligbranner.

Regjeringen arbeider nå med å følge opp tiltakene i St.meld. 35 (2008-2009). Som et ledd i oppfølgingen vil Regjeringen nedsette to utvalg. Et utvalg skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten til særskilte risikogrupper. Hovedformålet med utvalgets arbeid er å få en vurdering av mulige tiltak som kan bedre brannsikkerheten for disse gruppene, særlig med hensyn til forebygging. Et annet utvalg skal utrede det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet. Utvalget vil få i oppdrag å legge frem forslag til en helhetlig utdanningsmodell for brannvesenet som ivaretar det fremtidige utdanningsbehovet for både heltids- og deltidsbrannmenn. Dette utvalget skal også vurdere hvordan en best kan utnytte alternative ressurser på området, bl.a. bruken av Espeland leir. Det legges opp til at rapporter fra de to utvalgene skal foreligge i løpet av høsten 2011.

Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å etablere en arbeidsgruppe som skal gjennomgå boligeiers forståelse og ivaretakelse av ansvaret for brannsikkerhet i egen bolig samt vurdere om dagens brannvernkrav knyttet til boliger og ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessige. Departementet har også bedt DSB om å utarbeide en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskrapende arbeid. Dette arbeidet skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2011.

I 2009 gjennomførte direktoratet tilsyn med 22 kommunale, interkommunale brannvesen og 110-sentraler. Tilsynet avdekket avvik hovedsakelig knyttet til ledelse og bemanning, forebyggende arbeid og gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekter. Utviklingen i brannvesenet er positiv, men de små kommunene har større utfordringer med å oppfylle kravene i lovverket enn større kommuner og interkommunale brannvesen. Denne problemstillingen er vurdert i forbindelse med revisjon av forskrift 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften).

DSB har i 2010 igangsatt en særskilt tilsynsaksjon overfor de kommunale og interkommunale brannvesnene. Formålet er å påse at evnen til å utføre lovpålagte, forebyggende oppgaver ivaretas. Tilsynsaksjonen blir gjennomført over en periode på tre år og vil omfatte samtlige brannvesen. Aksjonen gjennomføres i form av dokumenttilsyn, som følges opp til eventuelle avvik er lukket.

Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å ta initiativ som skal bidra til økt regional ressursutnyttelse og styrket samarbeid mellom kommunene om brannvesen.

Håndtering av skogbrann er et kommunalt ansvar. Viktige statlige forsterkningsressurser er Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Et skogbrannhelikopter er i fast beredskap fra 15. april til 15. august. Ordningen med avtalebasert obligatorisk lederstøtteordning, som ble innført i 2008 etter Frolandsbrannen, vil videreføres i 2011.

Nasjonal brannmyndighet ved DSB legger til rette for innføringen av Nødnett hos landets brannvesen og i 110-sentralene i samarbeid med DNK, mens selve ansvaret for å implementere og ta i bruk nytt Nødnett ligger hos kommunene.

Brannvesenene og 110-sentralene som dekker politidistriktene i Østfold, Follo og Oslo har tatt i bruk Nødnett. Opplæringen av operatørene på 110-sentralene er gjennomført i regi av Norges brannskole ved det felles opplæringssenteret med politiet i Stavern. Opplæringen av brannmannskaper i bruk av radiosambandet er utført desentralisert i de kommunale brannvesen, og alle brannvesenene og 110-sentralene benytter for første gang ett felles sambandsreglement med politiet og helsevesenet som grunnlag for radiokommunikasjon. Dette er et viktig bidrag til økt samvirke mellom nødetatene.

Sikkerhet i hverdagen

Brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven og produktkontrolloven med forskrifter inneholder bestemmelser som har betydning for sikkerhet i hverdagen for den enkelte borger. Samme regelverk inneholder imidlertid krav til både kommuner, virksomheter og privatpersoner. For den enkelte borger kan det dermed være krevende å ha oversikt over ansvarsforhold knyttet til sikkerhet i hverdagen. Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å utarbeide en forskrift om privatpersoners plikter etter dette regelverket for å tydeliggjøre de plikter den enkelte har for å ivareta sikkerheten i hjem og fritid.

Forebyggende tiltak innen ulike forvaltningsområder skal i større grad være tilpasset målgruppene. Innen forebyggende brannvern vil det vektlegges tiltak som har virkning med hensyn til å bedre brannsikkerheten i boliger, brannsikkerhet for utsatte grupper og sikring av kulturverdier, jf. omtale over.

For å hindre at usikre produkter kommer på markedet i Norge, kreves både regelverksutvikling og kontinuerlig arbeid med tilsyn og markedskontroller. Innretningen på tilsyn og markedskontroller skal være risikobasert og rettes mot alle ledd i omsetningskjeden med hovedvekt på produsenter og importører. DSB følger også opp regelverksutvikling i EU på dette området.

Fra 15. oktober 2008 ble det innført forbud mot raketter med styrepinne. I løpet av to nyttårsfeiringer er personskadene redusert med 75 pst., i tillegg til at antall branner og branntilløp ble betydelig redusert.

Farlige stoffer

Farlige stoffer har potensial for å forårsake betydelig skade på helse-, miljø- og materielle verdier, herunder kritisk infrastruktur. Dette er et felt der ansvaret deles av flere myndigheter og andre aktører.

For å legge til rette for informasjons- og erfaringsutveksling mellom myndighetene samt gi bedre oversikt over risiko-, trussel- og sårbarhetsutfordringer innen feltet, har DSB etablert samvirkeområdet farlige stoffer, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008). Arbeidet involverer 19 ulike myndigheter, og det samarbeides bl.a. om utarbeidelse av scenarioer og øvelser. Arbeidet med samvirkeområdet er beskrevet i Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport 2010.

Sikring av eksplosiver og stoffer som kan benyttes til å lage eksplosiver, er et prioritert område som det arbeides aktivt med både nasjonalt og internasjonalt. DSB deltar i flere komiteer for oppfølging av tiltak i EUs handlingsplan om økt sikring av eksplosiver.

På vegne av Justisdepartementet følger DSB opp en rekke internasjonale forpliktelser vedrørende farlige stoffer, herunder forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, den internasjonale industriulykkeskonvensjonen (UNECE), kjemivåpenkonvensjonen (OPCW) og konvensjonene om veg- og jernbanetransport av farlig gods (ADR/RID).

Direktiv om kontroll med farene for storulykker med farlige kjemikalier (Seveso II-direktivet) er under revisjon. Bl.a. skal FNs harmoniserte system for farlige kjemikalier tas inn i direktivet. Det forventes at EU-kommisjonen legger frem et forslag innen utgangen av 2010. DSB leder den nasjonale koordineringen av Seveso II-direktivet, og sørger for nødvendig rapportering til EU-kommisjonen på hvordan kravene etterleves i Norge. Et eget storulykkenettverk bestående av de største virksomhetene og myndighetene etableres i løpet av 2010 og vil være et viktig møtested for arbeidet med å implementere direktivet.

Tilsyn med risikovirksomheter

Justisdepartementets sektoransvar følger av departementets forvaltningsansvar for brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven og produktkontrolloven. Tilsyn er et viktig virkemiddel for å kunne påse at sikkerhet er ivaretatt og at regelverket etterleves. I tillegg bidrar tilsyn til å gi myndighetene oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Tilsyn med brannvesen er nærmere omtalt under avsnittet «Brannsikkerhet».

DSB fører tilsyn med generell sikkerhet ved utførelse, drift og vedlikehold av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) fører tilsyn med lavspenningsanlegg. DSBs tilsyn med elektriske produkter utføres med bistand fra DLE. Antall elektriske produkter har økt kraftig de siste årene, men det er ikke registrert en tilsvarende økning i branner som skyldes denne type produkter.

For det samlede tilsynet ved storulykkevirksomheter i 2009 ble det registrert en klar nedgang i antall avvik og anmerkninger, særlig relatert til det systematiske sikkerhetsarbeidet og dokumentasjonen av dette.

De siste to årene har det i tilsynet med virksomheter som faller inn under storulykkeforskriften og som håndterer brannfarlige og eksplosjonsfarlige stoffer, blitt funnet en del feil og mangler relatert til virksomhetenes eksplosjonsverndokumenter. Dette ble derfor fulgt opp særlig av DSB ved tilsynet i 2009. Eksplosjonsverndokumentene har nå blitt kontrollert på tilsyn i alle storulykkevirksomheter som er pliktige til å levere sikkerhetsrapport, og tilstanden synes nå å være bedret.

Tilsyn i 2009 med virksomheter som bruker eksplosiver, viste at det arbeides systematisk med forbedringstiltak. Det ble imidlertid avdekket avvik med hensyn til manglende planlegging og dokumentasjon av sprengning. DSB følger opp alvorlige brudd på ivaretakelsen av sikkerheten gjennom å pålegge stans av sprengningsarbeider og ved politianmeldelser.

For å heve grunnkompetansen til brukere av eksplosiver og styrke ivaretakelsen av planleggingen av sprengningsarbeider, er det i 2010 vedtatt en ny sertifiseringsordning for brukere. Det ble også foretatt forskriftsendringer som sentraliserer tillatelser knyttet til håndtering av eksplosiver hos DSB. Dette vil styrke oversikten over hvem som lovlig kan håndtere eksplosiver.

I 2009 gjennomførte DSB en landsomfattende kontroll med anlegg for fylling av gassflasker og det ble avdekket enkelte brudd. Alle avvik skal følges opp av virksomhetene og DSB vurderer nødvendige reaksjonsmidler der dette ikke gjøres innen fristen.

DSBs gjennomfører tilsyn med helseforetak samt markedsovervåking av elektromedisinsk utstyr med alle landets store helseforetak, og følger opp innmeldte uhell hvor elektromedisinsk utstyr har vært involvert. Antall dødsfall som skyldes denne typen utstyr ble betydelig redusert på 1990-tallet og har de senere år vært stabilt. DSB arbeider systematisk med sikte på ytterligere reduksjon.

Nedgravde eksplosiver fra krigens dager

Under og etter den andre verdenskrig ble det kassert og dumpet eksplosiver på ulike steder i landet. Ansvarsforholdene i slike situasjoner har vært gjenstand for en grundig vurdering i Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Forsvarsdepartementet er håndteringsansvarlig, og som hovedregel også økonomisk ansvarlig for fjerning av eksplosiver som utgjør akutt risiko, jf. også St.meld. nr. 22 (2007-2008). Forsvarsdepartementet er også håndterings- og økonomisk ansvarlig for eksplosive krigsetterlatenskaper som ble overtatt av Forsvaret i henhold til lov om fiendegods og krigsbytteretten, men som senere ble dumpet og kassert, jf. prinsippet om eiers og forurensers ansvar og forurensningsloven. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på enkelte av de resterende problemstillingene rundt ansvarsforhold og håndtering av slike krigsetterlatenskaper, jf. St.meld. nr. 35 (2008-2009). En sentral problemstilling for arbeidsgruppen er avveiningen mellom det offentliges og private grunneieres ansvar når det gjelder eksplosive krigsetterlatenskaper. Arbeidsgruppen består av representanter fra underliggende etater i Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Redningshelikoptertjenesten

Regjeringen vektlegger å utvikle redningshelikoptertjenesten med best mulig beredskap i hele landet. Regjeringen har fulgt opp føringene i Innst. S. nr. 156 (2001-2002), jf. St. meld. nr. 44 (2000-2001), om at det skal etableres døgnkontinuerlig tilstedevakt ved seks redningshelikopterbaser på fastlandet.

Justisdepartementet har ferdigstilt en kvalitetssikret forstudie av mulige konsepter for anskaffelse av nye redningshelikoptre. Det legges her opp til at anskaffelsesprosessen videreføres basert på et flerbrukskonsept med en enhetlig flåte store helikoptre med lang rekkevidde og kapasitet for et stort antall nødstedte. Det legges videre opp til at dagens basemønster videreføres. Regjeringen vil ta endelig stilling til anskaffelseskonsept høsten 2010. Utarbeidelse av forprosjekt med bl.a. kostnadestimat og usikkerhetsanalyser er påbegynt. Også forprosjektet skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring før oversendelse til Stortinget for beslutning.

Dagens Sea King-flåte har begrenset levetid og utsettes for økende belastning som følge av økende oppdragsmengde. Flåten vedlikeholdes fortløpende gjennom kostnadskrevende vedlikeholdsprogrammer for å sikre en god teknisk tilstand inntil den byttes ut med nye helikoptre. Vedlikeholdskostnadene er økende og tilgang på reservedeler er en utfordring. Regjeringen arbeider for at Sea King-helikoptrene skal fungere godt i operativ tjeneste i årene fremover. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2011 med et samlet beslutningsrunnlag for anskaffelse av nye redningshelikoptre og videre drift av dagens helikopterflåte.

Justisdepartementet har satt av 10 mill. kroner til anskaffelse av nye varmesøkende kamera til redningshelikoptrene. Forsvarsdepartementet fikk i desember 2009 i oppdrag fra Justisdepartementet å igangsette anskaffelsen. Kameraene som anskaffes i denne omgang er forventet ferdig installert våren 2011.

Hovedoppgaven til redningshelikoptrene er å utføre søks- og redningsoppgaver så hurtig og sikkert som mulig i forbindelse med hendelser til sjøs og til lands, spesielt ved fare for tap av liv. I tillegg utfører redningshelikoptrene et betydelig antall luftambulanseoppdrag. Søks-, rednings- og luftambulanseoppdrag innenfor norsk redningsansvarsområde utføres etter oppdrag fra Hovedredningssentralen. Fag- og budsjettansvaret for den offentlige redningshelikoptertjenesten er samlet i Justisdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet refunderer Justisdepartementet for kostnader ved bruk i Luftambulansetjenesten etter egen avtale. Redningshelikoptertjenesten utføres i dag i hovedsak av Luftforsvarets skvadron 330. I tillegg fungerer Sysselmannens helikopter som redningshelikopter i Svalbard-regionen. Det vises til Prop. 1 S (2010-2011) Svalbardbudsjettet for nærmere omtale. Redningshelikoptertjenestens utførelse av luftambulanseoppdrag er et supplement til den ordinære luftambulansetjenesten. Bruken av redningshelikoptrene til luftambulanseoppdrag øker stadig selv om det i 2009 har vært en liten utflating. I 2009 ble det fløyet ca. 850 ambulanseoppdrag og ca. 650 søke- og redningsoppdrag.

Frivillige redningsorganisasjoner

Justisdepartementet anser de frivillige som en bærebjelke innen landredning i Norge. Disse kan hele året stille lokalkjente og trenede mannskaper til rådighet til redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede. Det er viktig å opprettholde den dugnadsånden som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering samt beholde organisasjonens kompetanse og beredskap. Regjeringen synliggjorde dette ved at tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten ble doblet fra 6,1 mill. kroner til 12,2 mill. kroner i 2008.

Justisdepartementet tegnet i 2006 en yrkesskadeforsikring for de frivillige som gjelder for organisert trening, øvelser og aksjoner innen redningstjenesten. Denne ordningen ble i 2009 utvidet til også å omfatte frivillige markører (skoleelever og lignende) som benyttes under redningsøvelser samt for frivillige mannskaper som benyttes ved søk etter omkomne personer.

Frivillige som deltar i en redningsaksjon får også refundert utgifter. Ved å styrke tilskuddet til de frivillige, øke refusjonssatsene og tegne yrkesskadeforsikring, har det offentlige gitt et klart signal om verdien av det frivillige arbeidet.

Justisdepartementet ønsker at de frivillige organisasjonene skal være de primære mannskaper som benyttes ved redningsaksjoner i de hendelsene hvor de frivillige er den mest optimale og tilgjengelige redningsressursen. Justisdepartementet har i dialog med de frivillige opprettet Nasjonalt redningsfaglig råd, der sentrale aktører innen redningstjenesten deltar, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009). Rådet er en viktig arena der sentrale redningsfaglige temaer kan bli diskutert. Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) har en sekretariatsfunksjon for rådet.

Justisdepartementet ønsker å støtte opp om rekrutteringen til de frivillige redningsorganisasjonene. Justisdepartementet vil derfor bidra med 100 000 kroner i økonomisk støtte til rekrutteringstiltak for nye medlemmer i de frivillige redningsorganisasjonene. Midlene skal fordeles gjennom FORF.

Nødnett

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) skal eie og forvalte det nye digitale radionettet for nød- og beredskapsetatene, Nødnett. Direktoratet har det overordnede ansvaret for å følge opp Nødnettleveransen. DNK skal videre samordne, tilrettelegge og koordinere innføringsprosjektene i brannvesenet, helsevesenet og politiet.

Kontrakten som er inngått om Nødnett-leveranse gir leverandøren et totalansvar. Leverandøren skal levere et komplett, nøkkelferdig anlegg hvor alle tekniske komponenter skal være ferdige og virke i samspill før staten overtar eierskapet. Kontrakten inkluderer også en drift- og vedlikeholdsavtale som gir leverandøren ansvaret for å bygge opp og levere de løpende operatørtjenestene for hele nødnettets levetid. Leverandøren er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre utbygging av radionettet. Videre er leverandøren ansvarlig for å levere utstyr til kommunikasjonssentraler for brann (fagsentraler – 110), politi (operasjonssentraler – 112) og helse (akuttmedisinske kommunikasjonssentraler – 113, akuttmottak i sykehus og kommunale legevakter).

Med bakgrunn i St.prp. nr. 83 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 346 (2008-2009), besluttet Regjeringen å benytte fullmakten Stortinget hadde gitt Kongen i statsråd til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett med 110 mill. kroner Denne økningen skyldes at etatene har avdekket behov for å endre spesifikasjoner, økt ressursbehov i DNK for oppfølging av leverandører, økte kostnader knyttet til innføring i etatene, mulig behov for økt kapasitet og dekning samt valutakurssvingninger.

Hoveddelen av investeringen i nytt Nødnett er knyttet til utbyggingen av radionettet. Radionettet er nå ferdig utbygd i hele første utbyggingstrinn som omfatter politidistriktene Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud. Politiets om lag 5 000 brukere i første byggetrinn har siden juni 2010 benyttet Nødnett i sitt daglige operative arbeid. Politiet gir gode tilbakemeldinger på sine erfaringer ved bruk av Nødnett.

Brannvesnene i Østfold, Follo og Oslo tok Nødnett i bruk i juni 2010. Brannvesenet gir gode tilbakemeldinger på leveransen og Nødnett. Gjenstående delleveranser til brannvesenet forventes levert i løpet av høsten. Helsevesenet har tatt Nødnett i bruk i sine første enheter i Østfold. Også her forventes sentrale og gjenstående delleveranser å finne sted i løpet av høsten. Brannvesenet vil etter planen få levert sine siste kommunikasjonssentraler innen utgangen av første kvartal 2011.

Både helsevesenet og brannvesenet skal etter planen ta komplette kommunikasjonssentralleveranser i bruk av høsten. De resterende enheter i brannvesenet og helsevesenet vil deretter ta Nødnett i bruk utover høsten og de siste brukerne fra både brann og helse forventes å ha tatt Nødnett i bruk i løpet av våren 2011. Gitt at leverandøren overholder foreliggende fremdriftsplan, tilsier dette en forsinkelse på om lag tre år for de siste deler av leveransen.

Det vil bli gjennomført en omfattende evaluering av første trinn knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføring før Regjeringen legger fram forslag for Stortinget om videre utbygging. Evalueringen er påbegynt og enkelte deler er allerede gjennomført, jf. omtale i St.prp. nr. 67 (2008-2009). Det har tidligere vært lagt til grunn at brukererfaring for alle brukerne skulle inngå i beslutningsgrunnlaget, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007). Brukerevalueringen som skal inngå som del av Regjeringens beslutningsgrunnlag, vil basere seg på et representativt utvalg brukere i og mellom etatene. Brukererfaringene vil basere seg på om lag 70 pst. av brukerne og vil utgjøre et godt grunnlag.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 30 (2006-2007) ga Stortinget fullmakt til å inngå kontrakt om leveranse for utbygging av Nødnett i de deler av landet som ikke er omfattet av første byggetrinn. Det ble tatt forbehold om at landsdekkende utbygging ikke kan igangsettes før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget eventuelt har vedtatt videre utbygging. Evaluering av første trinn og kvalitetssikring av landsdekkende utbygging vil bli utført i henhold til redegjørelsen i St.prp. nr. 30 (2006-2007). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av spørsmålet om landsdekkende utbygging av Nødnett når evaluering og kvalitetssikring er ferdigstilt. For å ta høyde for bevilgningsbehov i 2011 som følge av en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging, foreslår Regjeringen å bevilge 430,7 mill. kroner til dette formål.

Stortinget har i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005) og i Innst. S. nr. 104 (2006-2007) sluttet seg til at brukerne skal dekke driftsutgiftene etter hvert som Nødnett bygges ut og tas i bruk. Etter foreliggende utbyggings- og innføringsplaner vil det bli innført brukerbetaling med en lav introduksjonspris i 2010.

Nødetatenes innføringsprosjekter dekkes innenfor egne rammer og inngår ikke i kostnadsrammen for nødnettutbyggingen. I tillegg vil etatene ha egne aktiviteter særlig knyttet opp til opplæring, brukerstøtte og utfasing av gammelt utstyr.

Nødmeldetjeneste

En brukerrettet og effektiv nødmeldetjeneste er avgjørende for å kunne bistå publikum på en best mulig måte i nødssituasjoner. Etter Regjeringens beslutning om at det tas sikte på å innføre felles nødnummer og etablere felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009), utredet en interdepartemental arbeidsgruppe et nærmere beslutningsgrunnlag i saken. Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet mottok i juni 2009 arbeidsgruppens rapport med anbefalt løsning til hvordan en ordning med ett felles nødnummer (112) og felles nødsentraler bør innføres. Rapporten anbefaler at det etableres syv eller åtte nye 112-sentraler som mottar alle anrop over nødnummeret 112. Det anbefales videre at de nye 112-sentralene skal overta all virksomhet ved dagens sentraler for helsetjenesten og brannvesenet. Politiets operasjonssentraler foreslås beholdt i sin nåværende form med unntak av at alle 112-anrop mottas av de nye 112-sentralene. Arbeidsgruppen foreslår at det som første skritt i en videre prosess gjennomføres et pilotprosjekt.

Ved høring av rapporten høsten 2009 kom det inn 140 høringssvar. Med unntak av svarene fra ulike organisasjoner innen helsetjenesten, var svarene gjennomgående positive til innføring av ett felles nødnummer og felles nødsentraler i tråd med arbeidsgruppens forslag. Regjeringen arbeider nå med videre oppfølging av saken. Stortinget vil bli forelagt saken på egnet måte når det foreligger et endelig beslutningsgrunnlag.

Redningsinnsats til sjøs

Justisdepartementet utvidet i 2010 beredskapsordningen med redningsinnsats til sjøs (RITS). Ordningen omfatter nå brannvesen i Stavanger, Ålesund og Tromsø, i tillegg til de tidligere etablerte enhetene i Oslo, Larvik, Bergen og Bodø. RITS omfatter en spesialstyrke fra brannvesenet som kan settes om bord på en havarist enten fra sjøen eller fra luften. Ordningen er primært ment som en bistand til redning av liv i de tilfeller hvor en ulykke er av et så stort omfang at skipets besetning ikke er i stand til å håndtere den alene. RITS er et supplement til brannvesenets lovpålagte plikt til å bistå ved branner i skip og andre ulykkessituasjoner til sjøs.

Hovedredningssentralen

Hovedredningssentralen leder og koordinerer redningstjenesten. I 2009 var Hovedredningssentralen involvert i 7 066 hendelser. Antall hendelser har økt de siste årene. Som følge av det økte aktivitetsnivået og hensynet til best mulig ressursutnyttelse, arbeides det med sikte på å etablere en felles ledelse for enhetene i Bodø og på Sola. Hovedredningssentralen deltar også i et omfattende internasjonalt samarbeid. Norge er bl.a. part i en rekke internasjonale konvensjoner, og det er inngått flere bi- og multilaterale avtaler om redningstjeneste. Norsk redningstjeneste deltar hvert år i en rekke internasjonale redningsøvelser både innen sjø-, fly- og landredning.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt DSB, og er regionalt organisert i 20 distrikter. Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetatene ved store ulykker og spesielle hendelser som bl.a. store branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnede personer. Sivilforsvaret inngår i atomulykkeberedskapen, driver landsomfattende varslingstjeneste, deltar i hjelpearbeid ved humanitære katastrofer i andre land og ivaretar viktige oppgaver i tilfelle krig. Etaten gir opplæring innen beredskap og redning til egne mannskaper og andre aktører i den norske redningstjenesten.

Sivilforsvarets operative kapasitet er innsatsgrupper som er øvet, utstyrt og ledet for å kunne bistå nødetatene ved hendelser som f.eks. skogbrann, leteaksjoner, akutt forurensning, flom og naturkatastrofer. Førsteinnsatsgruppene er erfaringsmessig klare til innsats i løpet av en time.

Justisdepartementet har igangsatt et arbeid med tilpasning og omstilling av Sivilforsvaret i tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr 85 (2008-2009). Det er fastsatt ny operativ organisering som innebærer at den operative styrken er justert ned til 8 000 tjenestepliktige, i tillegg til en krigsreserve på 8 000. Omstilling av personell og materiell til ny styrkestruktur er påbegynt. Anskaffelse av nye innsatsuniformer er igangsatt, og de første uniformene til tjenestepliktige ble levert våren 2010. Anskaffelse av nye innsatsuniformer for Sivilforsvaret videreføres også i 2011. Parallelt pågår avhending av anlegg og eiendommer som ikke lenger har beredskapsmessig betydning, bl.a. sivilforsvarsleire og fjellanlegg. Justisdepartementet vil tilstrebe at det er en best mulig balanse mellom investering og drift i den videre omstillingen av Sivilforsvaret.

Samlokalisering av Sivilforsvarets skolevirksomhet er behandlet i St.meld. nr. 22 (2007-2008) og St.meld. nr. 35 (2008-2009). I tråd med i behandlingen i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og Innst. 153 S (2009-2010), er DSB gitt i oppdrag å samlokalisere kompetansesentrene i Sør-Trøndelag og Rogaland med kompetansesenteret i Oppland. Direktoratet planlegger at samlokalisering av skolevirksomheten skal være gjennomført innen 1. august 2011.

Et styrket nordisk samarbeid

I april 2009 ble det for første gang avholdt et ministermøte mellom ministre med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i Norden. På møtet ble det enighet om en styrking av det nordiske samarbeidet. Det fremgår av en felles erklæring fra møtet (Haga-erklæringen) at de nordiske landene i felleskap skal undersøke og konkretisere et samarbeid innen områdene redningstjeneste, øvelse og utdanning, beredskap mot masseødeleggelsesmidler (CBRN), krisekommunikasjon med befolkningen, bruk av frivillige samt forskning og utvikling. En rekke konkrete prosjekter og initiativ er igangsatt på de nevnte samarbeidsområdene. Justisministeren var 15. desember 2009 vertskap for et nytt ministermøte, hvor det ble enighet om samarbeidsprosjekter om brannforebygging og kapasitetsstøtte.

Det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge fra 1989 om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Norge overtok i juni 2009 formannskapet for NORDRED-samarbeidet. Justisdepartementet vil i formannskapsperioden bl.a. følge opp Haga-erklæringen hvor det fremgår at alternativer for videreutvikling av NORDRED-samarbeidet skal vurderes nærmere. Det er også igangsatt et fellesnordisk samarbeidsprosjekt om styrking av redningssamarbeidet over landegrensene («EU Cross Border»). Prosjektet er delfinansiert av EU.

Etter oppdrag fra Nordisk ministerråd overleverte tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg i februar 2009 en rapport om fremtidig nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Rapporten inneholdt flere konkrete forslag som berører samfunnssikkerhet og beredskap, og har bidratt til økt oppmerksomhet om nordisk samarbeid på dette området. Justisdepartementet deltar i arbeidet med oppfølgingen av rapporten.

Samarbeid i Barentsregionen og samarbeid med Russland

En multilateral redningsavtale for Barentsregionen ble signert i Moskva 11. desember 2008 av Norge, Russland, Sverige og Finland. Avtalens formål er gjensidig bistand over landegrensene i krisesituasjoner og redningsoperasjoner. Med hjemmel i avtalen er det etablert en komité, hvor Justisdepartementet deltar, som ivaretar samarbeid relatert til redningsfaglige spørsmål i Barentsregionen.

Øvingsrekken Barents Rescue gjennomføres annethvert år innenfor rammen av Barentsrådet. Målet for øvingsrekken er å forenkle og bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter som kan bli involvert i kriser i regionen.

Det foreligger en bilateral sjøredningsavtale fra 1995 mellom Russland og Norge om samarbeid ved søk etter savnede personer og redning av mennesker i nød i Barentshavet. Det blir avholdt årlige sjøredningsøvelser mellom Norge og Russland i samsvar med avtalen.

Arktisk Råd

Økt ressursutnyttelse og trafikk i arktiske farvann medfører behov for å vurdere redningsberedskapen i disse farvann. På et Arktisk Råds ministermøte i Tromsø i april 2009 ble det gitt et mandat til å nedsette en «task force» for å fremforhandle en avtale om søk og redning i Arktis. Justisdepartementet deltar i dette arbeidet sammen med de øvrige statene innen Arktisk Råd. Det tas sikte på at avtalen skal signeres på Arktisk Råds Ministermøte våren 2011.

FN, NATO og EU

DSB er nasjonalt kontaktpunkt og koordinerer på vegne av Justisdepartementet forespørsler om assistanse fra FN, EU og NATO samt bilaterale henvendelser.

Norge deltar i arbeidet med sivil krisehåndtering i EU gjennom Handlingsprogrammet for sivil beredskap og Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering. EU har opprettet et finansielt instrument for sivil beredskap for perioden 2007-2013 som skal styrke kapasitet på krisehåndtering, varsling og koordinert innsats. Det har de siste årene vært en betydelig økning i koordinerte innsatser og forespørsler om bistand gjennom EUs overvåkings- og informasjonssenter MIC. Norge har meldt inn ressurser som kan aktiviseres via MIC. I EU legges det vekt på å videreutvikle MIC og styrke senterets operative rolle. Justisdepartementet bidrar aktivt i dette arbeidet gjennom norsk deltakelse i samordningsmekanismen.

Samfunnssikkerhet får generelt stadig økende oppmerksomhet i EU, noe som gjenspeiles i EUs nye femårige arbeidsprogram for justis- og innenriksområdet (Stockholm-programmet) som ble vedtatt av Rådet i desember 2009. Justisdepartementet følger opp norske interesser, forpliktelser og bidrag. Et eget spesialutvalg for samfunnssikkerhet er et tiltak for å sikre god samordning av departementenes arbeid med EU- og EØS-saker på samfunnssikkerhetsområdet.

DSB er også nasjonalt kontaktpunkt for FNs arbeid med strategi for forebygging av naturkatastrofer (ISDR). Klimatilpasning inngår som en viktig del av samarbeidet.

Samarbeid innenfor rammen av NATO omtales nærmer under punkt 4.1.3 Vern om rikets sikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner.

Mottak og utsending av katastrofebistand og nødhjelp – rettslige hindringer

Justisdepartementet har i samarbeid med en rekke departementer igangsatt en gjennomgang av relevant rammeverk for å kartlegge om det foreligger rettslige hindringer for mottak og utsending av katastrofebistand og nødhjelp samt vurdere behov for regelverksendringer om det avdekkes slike rettslige hindringer. Arbeidet skjer i tråd med Røde Kors og Røde Halvmånes internasjonale retningslinjer for internasjonal hjelp ved katastrofer og NATO/EAPC-landenes Memorandum of understanding On the facilitation of cross border transport. Det skal rapporteres på det gjennomførte arbeidet til Røde Kors og Røde Halvmåne i 2011.

Humanitære utenlandsoperasjoner

DSB og Sivilforsvaret har i samarbeid med Utenriksdepartementet stående beredskap for humanitær innsats, primært i regi av FN. I løpet av 24 timer kan «Norwegian Support Team» rykke ut for å sette opp og drifte teltleire som base for feltarbeidere ute i ulike oppdrag. I tillegg kommer «Norwegian UNDAC support», der primært IKT-spesialister reiser ut enkeltvis for å støtte FN-team ved katastrofevurderinger. Det er økende behov for internasjonal bistand. Sivilforsvaret tilrettelegger for disse konseptene, som gjennomføres med frivillig personell og finansieres av Utenriksdepartementet. Fra og med 1. januar 2010 tok DSB over oppfølgingen av de norske UNDAC-ekspertene fra UD. Dette muliggjør en helhetlig forvaltning av den nasjonale ekspertisen innen for rammen av FN, NATO og EU.

Norwegian Support Team var sammen med beredskapsteam fra nordiske søsterorganisasjoner siden midten av januar til oktober 2010 i innsats i Haiti med en stor teltleir for innkvartering av 400 FN-hjelpearbeidere i Port au Prince. Annet halvår 2009 støttet Norwegian UNDAC Support FN i Burkina Faso etter store flommer og på Filippinene under orkansesongen. I første halvår 2010 deltok Norwegian UNDAC Support i operasjoner i Den dominikanske republikk og Haiti etter jordskjelv samt hjelpearbeid på øygruppen Komorene.

Med bakgrunn i erfaringene fra Libanon-krisen i 2007, hvor over 1 000 personer ble evakuert med båt fra Libanon til Kypros om bord på et norsk skip, har Nærings- og handelsdepartementet og DSB ved Sivilforsvaret i 2009 inngått en avtale om et konsept for logistikkstøtte ved behov for evakuering ved bruk av skip. Konseptet er basert på samme prinsipp som Norwegian Support Teams internasjonale bistand for øvrig.

4.1.3 Vern om rikets sikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner

Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til militære trusler, men kriser av sikkerhetspolitisk eller militær art kan likevel ikke utelukkes. Regjeringen vektlegger derfor en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap, samt internasjonalt samarbeid bl.a. innenfor rammen av NATO.

Sikkerhetsloven har som formål effektivt å motvirke trusler mot rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Justisdepartementet har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven i sivil sektor, og har en faglig ansvarslinje til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Samfunnets funksjonsdyktighet er avhengig av stabile og robuste infrastrukturer som ofte inngår i komplekse systemer som er gjensidig avhengige av hverandre. Sårbarhetsutfordringer innen kritisk infrastruktur har blitt forsterket bl.a. som følge av klimaendringer og nye former for terrortrusler. Aldring i kritisk infrastruktur, lav reinvesteringstakt og mangelfullt vedlikehold bidrar til å øke sårbarheten ytterligere. En kompliserende faktor er at flere infrastrukturer er koplet sammen på tvers av landegrenser og at arbeidet med å sikre kritisk infrastruktur dermed også har en grenseoverskridende karakter.

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner

Ansvar for beskyttelse av kritisk infrastruktur ligger til eier av eller operatør av infrastrukturen og følger sektoransvaret. St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), følger opp Infrastrukturutvalgets utredning NOU 2006: 6 Når sikkerhet er viktigst med omtale av sektorvise tiltak som er eller vil bli iverksatt for å bedre sikkerheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner.

Med utgangspunkt i departementenes sektoransvar har Justisdepartementet gitt DSB i oppdrag å videreutvikle en tverrsektoriell tilnærming til arbeidet med kritiske samfunnsfunksjoner og generelle verktøy for kontinuitetsplanlegging for å ivareta slike funksjoner.

Som en del av EUs program for beskyttelse av europeisk kritisk infrastruktur er det vedtatt et direktiv om identifisering og utpeking av europeisk kritisk infrastruktur. Det gjeldende EPCIP-direktivet omfatter energi- og transportsektorene. Direktivet er EØS-relevant og må være gjennomført i norsk rett i 2011. Justisdepartementet leder arbeidet med å forberede implementering av direktivet i norsk rett med forbehold om at EØS-komiteen og Stortinget gir sitt samtykke.

Justisdepartementet koordinerer gjennom Spesialutvalget for samfunnssikkerhet norsk oppfølging av EUs videre arbeid i forbindelse med EUs handlingsplan mot CBRN-trusler (kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusler). DSB har ansvaret for den praktiske oppfølgingen av dette arbeidet gjennom Faggruppen for beredskap mot masseødeleggelsesmidler.

COSPAS-SARSAT er et internasjonalt, satellittbasert nødmeldingssystem for deteksjons- og posisjonsbestemmelse av signaler fra nødpeilesendere. Systemet dekker også områder som i liten eller ingen grad dekkes på annen måte, som f.eks. norsk redningsansvarsområde i nord, og hvor tid i særlig grad er avgjørende for en vellykket redningsaksjon. Norge opererer et bakkesegment bestående av Mission Control Center ved Hovedredningssentralen og nedlastningsstasjoner på Fauske, i Longyearbyen og i Tromsø. Hovedredningssentralen har ansvaret for å videresende nedleste meldinger til de nordiske land og Baltikum. Det vurderes å anskaffe en nedlesestasjon for neste generasjon COSPAS-SARSAT-system som bl.a. vil benytte Galileo- og GPS-satellitter og som vil erstatte de nåværende systemene.

Kystradioen er en del av Telenor Maritim Radio. Kystradioen har kontinuerlig lyttevakt på en eller flere maritime nødfrekvenser, og varsler Hovedredningssentralen dersom den oppfanger nødsignaler. Justisdepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere om Telenor Maritim Radio skal tilbakeføres til staten, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Sivilt-militært samarbeid

Det vil fortsatt være behov for forhåndsplanlegging og øving på sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008). Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har blitt enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere retningslinjene for forhåndsplanlegging av bruk av sikringsstyrker.

Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har etablert en arbeidsgruppe for å gjennomgå og oppdatere totalforsvarsordninger og mekanismer. Bakgrunnen er at relevante deler av totalforsvarskonseptet skal videreutvikles for hele krisespekteret og tilpasses trusselbildet. Arbeidsgruppen skal levere en rapport med sine anbefalinger i løpet av høsten 2010

Samarbeid innenfor NATO

Justisdepartementet leder Norges arbeid i NATOs komité for sivil beredskap og krisehåndtering (Senior Civil Emergency Planning Committee). Oppmerksomheten er særlig rettet mot beskyttelse av befolkningen mot masseødeleggelsesmidler, sikring av kritisk infrastruktur og sivilt-militært samarbeid i forbindelse med internasjonale operasjoner. NATOs Euro-Atlantic Disaster Response Coordination Centre koordinerer hjelpeinnsats mellom medlemslandene i tilfelle naturkatastrofer. Senteret arrangerer én større øvelse i året.

På bakgrunn av et norsk initiativ innen NATO-samarbeidet, er det utarbeidet en rapport om minstestandarder innen utstyr, opplæring og prosedyrer for beskyttelse av sivilbefolkningen mot hendelser ved bruk av atom-, kjemiske, biologiske og radiologiske våpen (CBRN). Standardene er nå i ferd med å bli innarbeidet i alliansen og i partnerland for å utvikle landenes beredskap innen CBRN, og Norge bidrar i dette arbeidet.

Forebyggende sikkerhet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er fagmyndighet for koordinering av forebyggende sikkerhetstiltak og kontroll av sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven. Den forebyggende sikkerhetstjeneste omfatter tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. NSM gir anbefalinger om forebyggende sikkerhetstiltak i militær og sivil sektor og fører tilsyn med sektorene slik at disse settes bedre i stand til å ivareta sitt ansvar innenfor forebyggende sikkerhet.

Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe som bl.a. skulle foreta en gjennomgang av etatsstyringen av NSM og direktoratets oppgaveportefølje. Gruppen leverte sin rapport våren 2010. Arbeidsgruppens rapport inneholder bl.a. forslag til tiltak for å styrke koordineringen mellom departementene i etatsstyringen. Rapporten er nå til behandling i Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet.

Terror og annen sikkerhetstruende virksomhet er også omtalt i programkategori 06.40.

IKT-sikkerhet

Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) er en integrert funksjon i NSM. NorCERT bidrar til koordinert respons og bistand til gjenoppretning ved et eventuelt IT-angrep på samfunnskritiske funksjoner. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) er en del av NorCERT. For å sikre en helhetlig beskrivelse av IKT-trusselbildet er det etablert en koordineringsgruppe med representanter fra NorCERT, Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Målrettede angrep mot kritisk IKT-infrastruktur har økt de seneste årene. NSM fikk i 2009 i oppdrag å utarbeide et koordinert forslag til strategi for et nasjonalt Cyber Defence i forlengelsen av Regjeringens retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten 2007-2010 samt internasjonale forpliktelser på området. NSMs forslag til strategi for cybersikkerhet ble sendt på alminnelig høring våren 2010. Strategiforslaget trekker opp hovedlinjer for videreutvikling av tiltak for helhetlig beskyttelse av samfunnskritisk IKT-infrastruktur mot alvorlige trusler og hendelser. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet vil i samråd med relevante departementer vurdere innholdet i strategiforslaget og innkomne høringsuttalelser.

Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet (KIS) skal holde oversikt over gjennomføringen av Regjeringens retningslinjer for informasjonssikkerhet samt identifisere tverrsektorielle utfordringer på IKT-sikkerhetsområdet som krever oppfølging. Koordineringsutvalget ledes av Fornyings- og administrasjonsdepartementet med Justisdepartementet som nestleder. NSM har en sekretariatsfunksjon for utvalget. NSM er også sertifiseringsmyndighet for sikkerhet i IT-produkter og -systemer.

4.2 En mer effektiv justissektor

Det er et mål å sikre god organisering og god kvalitet på det arbeidet som gjennomføres innen samfunnssikkerhetsområdet, redningstjenesten og innen siviltjenesteforvaltningen.

Siviltjenestens hovedfunksjon er å tjene som erstatningstjeneste for den militære verneplikt. Det har de siste årene vært en nedadgående utvikling i antall søknader om fritak fra militær verneplikt av overbevisningsgrunner. I løpet av en treårsperiode (2006-2009) har antall mannskaper blitt redusert med 62 pst. Som følge av overkapasitet i Siviltjenestens administrasjon er det i 2009 og 2010 gjennomført en omstilling der enkelte ansatte ble overført til politi- og lensmannsetaten og konfliktrådene, jf. omtale under kap. 450 Sivile vernepliktige. Antall innvilgede søknader i Vernepliktsverket første halvår 2010 er redusert med 39 pst. sammenliknet med første halvår i 2009. Justisdepartementet vil som følge av reduksjonen i antall søknader i 2010 vurdere videreføring av omstillingen i 2011.

Likestilling og mangfold

Av totalt 42 ansatte i Hovedredningssentralen er andelen kvinner på 24 pst. DSB har totalt 276 ansatte, hvorav 42 pst. er kvinner. Andelen kvinnelige ansatte i Sivilforsvaret er ca. 38 pst. Av totalt 46 ansatte i DNK er 33 pst. kvinner. Siviltjenesten har totalt ti ansatte hvorav seks er kvinner, noe som tilsvarer en andel på 60 pst.

Mangfold

Gjennom et eget prosjekt, «Mangfold i brannvesenet», legger DSB opp til en bedre balanse med hensyn til kjønn og etnisitet i brann- og redningsvesen i Norge. DSB skal i den forbindelse kartlegge status og initiere et samarbeid med brannvesenet om å sette mål, planlegge og gjennomføre tiltak for å fremme mangfold i brannvesenet. Prosjektet hadde oppstart i juni 2010 og skal være gjennomført innen første kvartal 2011.

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kategorien omfatter i 2011 Spesialenheten for politisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og vergemålsordningen. I tillegg omfatter kategorien Den rettsmedisinske kommisjon, særskilte ulykkeskommisjoner, Norsk Lovtidend og særskilte straffesaksutgifter m.m.

2 Hovedmål og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Spesialenheten for politisaker skal sikre en lik og rettferdig behandling av saker som gjelder spørsmål om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Finstadutvalget påpeker i NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi at Spesialenheten for politisaker er underdimensjonert. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til Spesialenheten for politisaker med 1,3 mill. kroner til å videreføre to stillinger ved Spesialenheten. Enheten foreslås styrket med ytterligere tre nye etterforskerstillinger fra sommeren 2011.

Stortinget vedtok ny lov om vergemål 11. mars 2010. I forbindelse med ikrafttredelse av den nye loven må overformynderiene overføres fra kommunal sektor til fylkesmannsembetene. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til et prosjekt som skal forberede ikrafttredelsen.

Endringer 2006-2010

I 2006 ble bevilgningen til Spesialenheten for politisaker økt med 900 000 kroner til utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy. For å kunne redusere saksbehandlingstiden ble Spesialenheten for politisaker styrket med 3 mill. kroner i 2007 og ytterligere 1 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett samme år. I 2008 ble Spesialenheten styrket med 3 mill. kroner for å opprettholde kvalitet og sikre raskere saksavvikling. Spesialenheten fikk 650 000 kroner i 2010 til to nye stillinger fra høsten 2010 og ytterligere 1,1 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å opprettholde kvaliteten på arbeidet og holde saksbehandlingstiden nede.

Bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble i 2006 økt med 975 000 kroner til utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy og to midlertidige stillinger. I 2007 ble bevilgningen økt med 1,5 mill. kroner og ytterligere 900 000 kroner i 2008 til to stillinger samt videreutvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy. I tillegg ble bevilgningen til kommisjonen økt med 250 000 kroner som følge av flere rettigheter til fornærmede i forbindelse med en eventuell gjenopptakelse av straffesak.

For Regjeringen er det viktig at ofre for alvorlig kriminalitet, og særlig voldskriminalitet, skal sikres bedre oppfølging. Bevilgningen under særskilte straffesaksutgifter ble i 2007 økt med til sammen 1,5 mill. kroner til advokatbistand til voldtektsofre i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes og til oppjustering av stykkprisen til bistandsadvokater for å styrke ofrenes stilling. I forbindelse med oppfølgingen av NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter, ble bevilgningen under særskilte straffesaksutgifter for 2008 økt med 7 mill. kroner til utvidelse av retten til bistandsadvokat. I 2009 ble bevilgningen økt med 1,8 mill. kroner i forbindelse med offentlig begrunnelse av ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd. Helårsvirkningen i 2010 til dette formålet var på 3,5 mill. kroner.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 God rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Styrket rettssikkerhet i straffesaker

Spesialenheten for politisaker

Politiet har i kraft av sine oppgaver en rekke maktmidler. Uten tilstrekkelig kontroll med bruken av disse, vil retten til bruk av makt kunne bli en trussel mot rettssikkerhet og demokrati. De fleste vestlige stater har i dag egne rutiner for slik kontroll.

Spesialenheten for politisaker skal sikre en lik og rettferdig behandling av saker som gjelder spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjenesten. Den skal sikre rettssikkerhet både for den som ønsker å anmelde et forhold, og for ansatte som blir anmeldt.

Evaluering av kontrollmekanismene for politiet

Justisdepartementet oppnevnte i mars 2008 et utvalg som skulle evaluere kontrollmekanismene for politiet (Finstadutvalget). Utvalget skulle bl.a. undersøke om forutsetningene for opprettelsen av Spesialenheten er oppfylt. Videre skulle det vurderes om politiets klageordning etter klagesaksinstruksen, som trådte i kraft i 2006, er innrettet slik at kritikkverdige forhold blir fulgt opp og endret på en tilfredsstillende måte. Utvalget fikk i mandat å identifisere og beskrive eventuelle svakheter ved dagens system og legge frem forslag til tiltak. Utvalget leverte sin rapport 12. mai 2009, jf. NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring. Det vises til omtale under programkategori 06.40.

Evalueringen gir et positivt bilde av Spesialenheten som «tillitsgiver» når det gjelder uavhengighet, effektivitet og kvalitet. Likevel viste utvalgets undersøkelse at bare 56,2 pst. av publikum trodde at de ville få en rettferdig behandling dersom de anmeldte politiet. Utvalget mener at Spesialenheten er en faglig kompetent, engasjert og profesjonell organisasjon, men peker samtidig på at den er organisatorisk sårbar og underdimensjonert. Utvalget påpeker at det er et dilemma mellom oppfattet uavhengighet og praktiske løsninger. Det foreslås en rekke tiltak for å forsterke uavhengigheten.

Rapporten ble sendt på høring i desember 2009 med høringsfrist 31. mars 2010. Høringsbrevet er basert på Finstadutvalgets anbefalinger, bl.a. valg av modeller for kontroll med politiet, erfaringslæring og kommunikasjon med offentligheten. Flere høringsinstanser, bl.a. Politidirektoratet, Den norske advokatforening, Politiets Fellesforbund og Likestillings- og diskrimineringsombudet har avgitt uttalelser. Justisdepartementet vil sammen med riksadvokaten, Politidirektoratet og Spesialenheten følge opp høringen.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom skal få ny behandling av sin sak i retten. Dersom kommisjonen beslutter en sak gjenopptatt, skal saken henvises til ny behandling ved en annen domstol enn den som avsa gjeldende dom. Kommisjonen består av fem faste medlemmer inkludert leder, og tre varamedlemmer. Kommisjonens leder er ansatt på heltid og leder også kommisjonens sekretariat. Kommisjonen skal ha en objektiv og grundig, men samtidig effektiv saksbehandling, for å oppnå materielt riktige avgjørelser innen rimelig tid.

I tråd med anbefalingene i Ot.prp. nr. 70 (2000-2001) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse) ønsker Regjeringen å se nærmere på om ordningen med Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har hatt de virkningene som ble lagt til grunn ved opprettelsen av kommisjonen. Regjeringen vil utrede flere problemstillinger, bl.a. spørsmål om domstolkontroll med kommisjonens avgjørelser.

Den rettsmedisinske kommisjon

Den rettsmedisinske kommisjon er opprettet i medhold av straffeprosessloven § 146. Kommisjonens hovedoppgave er å kvalitetssikre rettsmedisinske sakkyndiguttalelser som avgis i straffesaker. Kommisjonen gir også råd og veiledning i rettsmedisinske spørsmål, tilbyr undervisning for sakkyndige og bidrar med kunnskap om utvikling av rettsmedisinsk praksis. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen blir oppnevnt for tre år av gangen. Dagens kommisjon ble oppnevnt 1. april 2009.

Den rettsmedisinske kommisjon startet i 2010 arbeidet med overgang til elektronisk saksbehandling og det forventes en effektivisering av arbeidet som følge av dette.

Kommisjonen er organisert i fire grupper og har i alt 34 medlemmer med kompetanse innenfor fagfelt som bl.a. psykiatri, genetikk, patologi og biomedisin.

Totalt mottok Den rettsmedisinske kommisjon 6 316 saker i 2009, mot 6 796 saker i 2008, noe som er en nedgang på 480. I første halvår 2010 har kommisjonen mottatt 3 510 saker. Kommisjonen mottar nå i større utstrekning enn tidligere svar fra Rettsmedisinsk institutt på bemerkninger fra kommisjonens genetiske gruppe.

4.1.2 Styrket rettssikkerhet for de som ikke kan ivareta egne interesser

Det er et mål at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egenhånd blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet. Gruppen av vergetrengende er sammensatt og uensartet, og vergemålet bør tilpasses til det enkelte individs hjelpebehov. Ny lov om vergemål ble vedtatt av Stortinget 11. mars 2010. Regjeringen vil etablere et prosjekt som skal forberede ikrafttredelsen av den nye loven.

4.2 En mer effektiv justissektor

4.2.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert forvaltning

Justisdepartementet har i samarbeid med riksadvokaten og Spesialenheten fastsatt måltall for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Spesialenheten til 150 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for påtaleavgjorte saker i 2006 var 296 dager, i 2007 202 dager og i 2008 153 dager. I 2009 økte saksbehandlingstiden til 214 dager. I 2009 kom det inn 829 nye saker til Spesialenheten for politisaker. I første halvår i 2010 har det kommet inn 523 nye saker og gjennomsnittelig saksbehandlingstid for samme periode er på 192 dager. I 2010 er det iverksatt enkelte effektiviseringstiltak som bruk av frister, justeringer i etterforskingsavdelingenes geografiske ansvarsområder og endrede rutiner for saksfordeling hos Sjefen for Spesialenheten for å nå fastsatt mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid.

Årsrapporten for 2009 gir et godt bilde av virksomheten og tar frem eksempler på saker som enheten arbeider med. Årsrapporten presenterer også statistikk over anmeldelsene og tar for seg tema som anmeldelser av hendelser i arrest, foretaksstraff, internasjonalt samarbeid, saksbehandlingstid og forebyggingsarbeid.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Siden oppstart av virksomheten 1. januar 2004 har kommisjonen til sammen mottatt 1 000 begjæringer, hvorav 148 kom inn i 2009. 885 av sakene var avsluttet per 31. desember 2009. Det ble i 2009 avsluttet til sammen 153 saker, hvorav 137 er realitetsbehandlet. Av de realitetsbehandlede sakene er ni henvist til retten for ny behandling, mens 41 ikke er tatt til følge. De resterende 87 begjæringene er forkastet av kommisjonen eller kommisjonens leder/nestleder fordi de åpenbart ikke kunne føre frem. I første halvår 2010 har det kommet inn 65 saker. I samme periode ble 69 saker avsluttet. Av de realitetsbehandlede sakene i første halvår er fem saker gjenåpnet og henvist til domstolene. 22 begjæringer er ikke tatt til følge, mens åtte begjæringer er forkastet av kommisjonen og 25 er forkastet av leder eller nestleder. Det har gjennom hele kommisjonens virketid kommet inn et vesentlig større antall saker enn forutsatt ved opprettelsen av kommisjonen.

Programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kategorien omfatter fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, voldsoffererstatning, erstatning i anledning av straffeforfølging og konkursbobehandling. Kategorien omfatter også Statens sivilrettsforvaltning, inkludert utgifter knyttet til sekretariatet for Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, konfliktrådsordningen samt Kontoret for voldsoffererstatning, herunder Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Dette er ordninger som i hovedsak søker å sikre enkeltindividers rettigheter.

2 Hovedmål og delmål

3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Det er en hovedutfordring å sikre innbyggerne tilgang til rimelig juridisk bistand med høy kvalitet og legge til rette for enkel konfliktløsning. Samtidig må det arbeides for å bedre utnyttelsen av og kontrollen med overføringen av offentlige midler på området. Jo tidligere en konflikt løses, desto rimeligere blir saken for alle parter. Regjeringen ønsker derfor gode veilednings- og konfliktløsningstilbud tidligst mulig. Regjeringen la i april 2009 frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp, hvor utfordringene knyttet til rettshjelpsordningen er vurdert. Stortingsmeldingen legger opp til at flere grupper i samfunnet sikres juridisk bistand. Tiltakene i meldingen har rask og effektiv avklaring av juridiske problemer som målsetting. Det vil bidra til at flere konflikter blir løst på et tidligere tidspunkt, og at færre saker vil belaste rettsapparatet. Det er videre et mål at rettshjelpsordningen når den gruppen mennesker som har størst behov for juridisk hjelp. Hjelpen skal gis på de områdene som er av størst velferdsmessig betydning og på en måte som medvirker til å løse problemet effektivt og riktig for den enkelte og for samfunnet. I 2010 er det igangsatt pilotprosjekter i Rogaland og Buskerud samt et interkommunalt samarbeid i Lindesnesregionen. Pilotprosjektene danner grunnlag for videre utvikling av førstelinjetjenesten, som det er tatt til orde for i St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp. Se nærmere omtale under punkt 4.1.1.

Endringer 2006-2010

I samsvar med Soria Moria-erklæringen ble bevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatning styrket med mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), for å styrke koordineringen av hjelpeapparatet for ofre for kriminalitet og videreutvikle ordningen med rådgivningskontor for kriminalitetsofre. Som et ledd i arbeidet med å styrke kriminalitetsofres stilling ytterligere, ble bevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatning økt med 1 mill. kroner i 2008 til igangsetting av et pilotprosjekt for etablering av en gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.

Regjeringen fremmet høsten 2007 forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven med ikrafttredelse 1. januar 2008. Fra denne dato ble flere omfattet av retten til voldsoffererstatning (barn som er vitne til vold, etterlatte etter drapsofre mv.). Bevilgningen til voldsoffererstatning ble derfor økt med 13 mill. kroner i 2008. Videre ble bevilgningene til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning økt med til sammen 1,5 mill. kroner i 2008 til dekning av økt bemanningsbehov som følge av lovendringene. For å styrke voldsofrenes stilling ytterligere, fremmet Regjeringen høsten 2008 forslag om å øke maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G, jf. Ot.prp. nr. 12 (2008-2009). Lovendringen ble gjort gjeldende fra 1. januar 2009. Bevilgningen til voldsoffererstatning ble på denne bakgrunn økt med 4 mill. kroner i 2009.

Som følge av Regjeringens ønske om økt bruk av konfliktråd og restorative justice3, ble bevilgningen til konfliktrådene økt med 1 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). For å styrke bemanningen og legge til rette for ytterligere bruk av stormøter i konfliktrådene ble bevilgningen økt med 6 mill. kroner i 2009. I 2010 ble bevilgningen styrket med ytterligere 5 mill. kroner for å få flere stormøter og oppfølgingsteam for ungdom. På bakgrunn av overkapasitet i Siviltjenestens administrasjon ble enkelte ansatte overført til konfliktråd, jf. Prop. 31 S (2009-2010) og Innst. 58 S (2009-2010). Bevilgningen til konfliktråd i 2010 ble på denne bakgrunn økt med 1 mill. kroner.

Regjeringen er opptatt av å styrke rettssikkerheten til særlig utsatte grupper i samfunnet og å nå grupper med særlige rettshjelpsbehov. Bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak ble på denne bakgrunn økt med 4,3 mill. kroner i 2007, bl.a. til studentrettshjelpstiltak og gatejuristprosjekter. I 2008 ble bevilgningen økt med ytterligere 4 mill. kroner til en utvidelse av ordningen med advokatvakt ved krisesentre og Dixisentre, utvidelse av ordningen med rettshjelp i offentlige servicekontorer og gatejuristprosjektene. Regjeringen ønsker at større deler av befolkningen skal kunne gjøre bruk av den offentlige rettshjelpsordningen. Regjeringen foreslo derfor å oppjustere inntektsgrensene for fri rettshjelp fra 230 000 kroner til 246 000 kroner for enslige og fra 345 000 kroner til 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. På denne bakgrunn ble bevilgningen til fri rettshjelp økt med 36,3 mill. kroner i 2009.

Regjeringen vil at ofre for alvorlig kriminalitet, og særlig voldskriminalitet, skal sikres bedre oppfølging. I forbindelse med oppfølgingen av NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter, ble bevilgningen under fri rettshjelp for 2008 økt med 800 000 kroner til en utvidelse av retten til advokatbistand til fornærmede ved vurderingen av anmeldelse til å gjelde alle sakstyper hvor fornærmede vil ha krav på bistandsadvokat i medhold av straffeprosesslovens kap. 9 a.

Som ledd i arbeidet med å forbedre rettshjelpsordningen ble det i 2010, etter forslag fra Regjeringen, bevilget 5 mill. kroner til igangsetting av pilotprosjekt med etablering av førstelinje rettshjelp i ett fylke. I tillegg ble det satt av midler til oppstart i ytterligere ett fylke.

For å nå målet for gjennomsnittlig saksavviklingstid i rettferdsvederlagssaker, foreslo Regjeringen i St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 (2007-2008) å øke bevilgningen til Statens sivilrettsforvaltning for å styrke saksbehandlingskapasiteten. Bevilgningen ble på denne bakgrunn økt med 10,1 mill. kroner i 2008.

Det er viktig at Den rettsmedisinske kommisjon har et saksbehandlingssystem som er effektivt i ivaretar personvernhensyn. Regjeringen foreslo derfor i St.prp. nr. 1 (2008-2009) å øke bevilgningen til Den rettsmedisinske kommisjon til anskaffelse av nytt saksbehandlingssystem med 400 000 kroner.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 God rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Raskere, bedre og rimeligere rettshjelp til flere

Rettshjelp og tvisteløsning

Det samlede offentlige rettshjelpstilbudet er omfattende. Dette inkluderer både utgifter til forsvarer i straffesaker, bistandsadvokat, gjenopptakelse av straffesaker og utgifter til juridisk bistand i og utenfor rettergang innenfor andre nærmere angitte saksområder. Den offentlige rettshjelpsordningens fremste oppgave er å sikre likhet for loven. Regjeringen er særlig opptatt av rettssikkerheten for de aller fattigste og de med særskilte rettshjelpsbehov. Regjeringens målsetting med fremtidens rettshjelpsordning er at den skal bidra til en effektiv og god avklaring av folks juridiske problemer og konflikter.

Raskere og bedre rettshjelp

Regjeringen vil følge opp St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp, som ble lagt fram i april 2009. I meldingen tar Regjeringen til orde for å forbedre rettshjelpsordningen slik at flere kan få raskere og bedre rettshjelp. For det første ønsker Regjeringen å etablere en ny førstelinjetjeneste som skal bidra til å senke terskelen for å få juridisk bistand samtidig som flere kan gjøre bruk av rettshjelpsordningen, se nærmere omtale nedenfor. Videre ønsker Regjeringen å endre de økonomiske vilkårene for rettshjelp i form av oppjustering av inntektsgrensene slik at flere omfattes av rettshjelpsordningen, samt mulighet for fradrag for enkelte utgifter, som forsørgelse av barn og sykdomsutgifter. Dette vil medføre at antallet husholdninger som kommer inn under inntektsgrensene, øker fra om lag 700 000 til om lag 1,2 millioner. Samtidig anbefales en ny, gradert egenandelsmodell der rettshjelpsmottakeren betaler en prosentandel av sakens kostnader. De som tjener minst og er uten formue skal fortsatt ikke betale egenandel. Regjeringen tar også til orde for en utvidelse av rettshjelpsordningen med enkelte nye saksområder som har særlig stor velferdsmessig betydning. Dette gjelder saker om gjeld, helse- og sosialrett, barnebortføring, enkelte saker om arbeidsforhold og trygd, spesielle forbrukersaker og visse saker vedrørende diskriminering. Som del av en forbedret rettshjelpsordning mener Regjeringen at det bør iverksettes tiltak med sikte på økt kvalitetssikring av advokater og rettshjelpere som arbeider med rettshjelpssaker.

Førstelinjetjeneste

Som et første tiltak i arbeidet med å forbedre rettshjelpsordningen, har Regjeringen i 2010 satt i gang et pilotprosjekt for å prøve ut en ny førstelinjetjeneste i Buskerud og Rogaland, i tillegg til et interkommunalt samarbeid i Lindesnes-regionen. Førstelinjetjeneste vil tilby alle juridisk bistand hos advokat eller rettshjelper. Tilbudet skal gjelde uavhengig av sakstype, med unntak av straffesaker og saker som har sitt utspring i næringsvirksomhet.

Hensikten er å tilby bistand i enkle juridiske spørsmål, finne en løsning på problemet og eventuelt henvise til andre rådgivnings- eller konfliktløsningstilbud. Pilotprosjektet skal prøve ut alternative måter å innrette en slik tjeneste på, og vil bli videreført i 2011.

Prosjektet vil bli evaluert underveis, og bli undergitt en sluttevaluering.

Spesielle rettshjelpstiltak

Regjeringen er opptatt av rettssikkerheten til særlig utsatte grupper i samfunnet og foreslår at bevilgningen til tilskudd til organisasjoner mv. som yter rettshjelp til grupper med særskilte rettshjelpsbehov opprettholdes. Regjeringen mener at disse organisasjonene og tiltakene er gode tilbud og bidrar til å avhjelpe juridiske problemer på en god og effektiv måte. Videre er det også et viktig tiltak i fattigdomsbekjempelsen i Norge å nå frem med rettshjelp til de som har det aller vanskeligst i samfunnet.

Det ytes bl.a. tilskudd til rettshjelpsvirksomhet i regi av jusstudenter i Oslo (Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) og Juss-Buss), Bergen (Jussformidlingen), Trondheim (Jushjelpa i Midt-Norge) og Tromsø (Jusshjelpa i Nord-Norge). Studentrettshjelpstiltakene yter gratis juridisk rådgivning og er et lavterskeltilbud som i stor grad benyttes av personer som ellers, av ulike årsaker, ikke ville oppsøkt den rettshjelpen de har behov for. I 2009 behandlet JURK 3105 saker, Juss-Buss 5712 saker, Jussfomidlingen 5112 saker, Jushjelpa i Midt-Norge 1 159 saker og Jusshjelpa i Nord-Norge 2 003 saker.

Som den eneste av landets kommuner mottar Oslo kommune tilskudd til drift av et kommunalt rettshjelpskontor, Oslo kommune Fri rettshjelp. Basert på en avtale mellom Justisdepartementet og Oslo kommune høsten 2006 bidrar Justisdepartementet fra og med 2007 med 6 mill. kroner, mens Oslo kommune bidrar med resten av midlene som trengs for å sikre god drift av kontoret.

Rettshjelpskontoret Indre Finnmark mottar også tilskudd. Retningslinjene for driften av dette kontoret er tilpasset rettshjelpslovens regler og søker samtidig å ivareta de særskilte behov som gjør seg gjeldende hos den samisktalende befolkningen. I 2009 mottok kontoret 176 skriftlige saker, og bistod i tillegg med rådgivning ved 101 muntlige henvendelser.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Prostituertes interesseorganisasjon (PION) fikk i 2010 tilskudd til rettshjelpstiltak. Disse organisasjonene har også fått støtte tidligere år.

Gatejuristen i Oslo, Gatejuristen i Tromsø og Rett på gata i Trondheim driver oppsøkende rettshjelpsvirksomhet blant rusmisbrukerne med en betydelig andel frivillige. Prosjektene har fått tilskudd i flere år, og har også for 2010 fått betydelige tilskudd, jf. tabell under. I desember 2008 ble det i tillegg innvilget midler til oppstart av tre nye gatejurister i løpet av 2009 i henholdsvis Kristiansand, Bergen og på Hamar. Etablering av de nye gatejuristene har tatt lengre tid enn forventet, og kun Gatejuristen i Bergen hadde kommet i gang med første saksinntak i desember 2009. Det er en forutsetning for fortsatt tilskudd fra staten at prosjektene er lokalt forankret og får støtte fra andre bidragsytere, som kommuner, organisasjoner og lignende. I Kristiansand og på Hamar har det imidlertid tatt tid å skaffe midler lokalt, og det planlegges oppstart innen utgangen av 2010.

Som tidligere år har en rekke kommuner, krisesentre og Dixisentre (sentre for voldtektsutsatte) også i 2010 fått mulighet til å tilby gratis advokatvakt til beboere og brukere. I 2009 ble det tatt initiativ til å utvide ordningen med advokatvakt ved krise- og Dixisentre og det var enkelte nye søkere i 2010. Videre er det tatt initiativ til å utvide ordningen med gratis konsultasjon med advokat ved servicekontorer i en rekke kommuner, som beskrevet over i punktet «førstelinjetjeneste». Nedenfor følger en oversikt over fordelingen av tilskudd til de mest sentrale mottakerne av midler over kap. 470, post 72 Spesielle rettshjelpstiltak for årene 2007-2010.

Stortingets rettferdsvederlagsordning

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning der enkeltpersoner, som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige, kan søke om skjønnsmessig kompensasjon basert på en rimelighetsvurdering uten bestemte formelle vilkår. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for rettferdsvederlagsutvalgene som avgjør søknadene om rettferdsvederlag.

Rettferdsvederlagsordningen er i de senere år vesentlig utvidet, jf. St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener og St.meld. nr. 24 (2004–2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. Utvidelsen av ordningen medførte en sterk økning i antall innkomne søknader, og saksbehandlingskapasiteten både i de forberedende faginstanser og i Statens sivilrettsforvaltning ble derfor betydelig styrket. Fra 2005 til 2008 økte antall årlig avgjorte saker fra 249 til 2 204 saker. Nå har imidlertid trenden snudd, og det kommer færre søknader etter særordningene. I 2009 var antall innkomne saker 1 076, hvilket er 15 pst. lavere enn i 2008. Tilsvarende avgjorde utvalgene 24 pst. færre saker i 2009 enn i 2008, dvs. 1 673 saker. Første halvår 2010 kom det inn 415 søknader om rettferdsvederlag, noe som er 30 pst. færre enn i samme periode året før. Samtidig avgjorde utvalgene 36 pst. færre saker enn i samme periode 2009, dvs. 648 saker. Statens sivilrettsforvaltning antar at antall nye saker vil stabilisere seg på dagens nivå. Utbetalingene til rettferdsvederlag økte fra 12,2 mill. kroner i 2005 til 227,2 mill. kroner i 2008, men sank i 2009 til 203,2 mill. kroner. De fleste søknadene mottatt i 2009 gjaldt saker etter alminnelig ordning. På bakgrunn av lavere saksmengde vil det ved utløpet av funksjonstiden for Utvalg for rettferdsvederlag III ikke være behov for reoppnevning, da Utvalg for rettferdsvederlag I og II vil kunne ta unna saksmengden.

Det er i dag ingen restanse av saker hos Statens sivilrettforvaltning eller utvalgene for rettferdsvederlag, og det er lavere restanse enn tidligere hos faginstansene. Regjeringens mål for saksbehandlingen er 12 måneder i faginstansen. Saksbehandlingstiden varierer, men ligger normalt på inntil 12 måneder, med unntak av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet der saksbehandlingstiden er på 19 måneder eller mer.

Utbetalinger etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen føres på Finansdepartementets kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Alle administrative kostnader i forbindelse med den saksforberedende behandlingen i den enkelte faginstans dekkes av de(t) aktuelle departement(ene). De administrative kostnadene ved behandlingen og ferdigstillelsen av saker om rettferdsvederlag i Statens sivilrettsforvaltning dekkes over kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning.

Rettferdsvederlagsutvalgene har etter den ordinære rettferdsvederlagsordningen fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil 200 000 kroner i den enkelte sak. Stortinget har i anmodningsvedtak 321 av 8. juni 2010 bedt Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2011, vurdere å øke fullmaktsgrensen i den ordinære rettferdsvederlagsordningen fra 200 000 kroner til 250 000 kroner. (Innst. 313 S (2009-2010), jf. Dokument 19 (2009-2010)) og innstillingens tilrådning nr. II.)

I perioden 2007-2009 har Justisdepartementet, etter forslag fra utvalgene, fremmet åtte saker om rettferdsvederlag som overskrider den fullmakten utvalgene har. Alle forslagene er vedtatt av Stortinget. Regjeringen finner det derfor hensiktmessig at fullmaktsgrensen økes. En økning av fullmaktsgrensen antas ikke å ha noen vesentlig betydning for utbetalingene, samtidig som det gir mindre administrativt arbeid.

Regjeringen forslår på denne bakgrunn at Stortingets utvalg for rettferdsvederlag får utvidet sin alminnelige fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil 250 000 kroner for hver søknad, dog slik at grensen fortsatt er 500 000 kroner for HIV-ofre og 300 000 kroner for barnehjemsbarn m.fl., jf. forslag til vedtak.

Stortinget har bedt Regjeringen foreta en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen. Arbeidet er igangsatt og Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget snarest mulig og senest innen utløpet av stortingsperioden.

4.1.2 Styrket rettssikkerhet for kriminalitetsofre

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre

Regjeringen er opptatt av å styrke oppfølgingen av ofre for kriminalitet, og særlig ofre for voldskriminalitet. Kriminalitetsofre kan få gratis bistand og veiledning fra Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Ordningen med rådgivningskontor for kriminalitetsofre ble gjort permanent fra 1. januar 2007. Tilbudet er åpent for alle, uavhengig av om forholdet er politianmeldt eller ikke. Målet er å tilby lett tilgjengelig hjelp og på denne måten bidra til økt støtte og sterkere vern for ofre for kriminalitet. Rådgivningskontorene skal foruten å gi råd og veiledning, bistå med vitnestøtte i rettssaker og gi råd og hjelp ved søknad om voldsoffererstatning. Det er nå 14 rådgivningskontorer med god geografisk spredning. Ansvaret for spesialkompetanse på rasisme og diskriminering er fra 2010 lagt til rådgivningskontoret i Oslo.

Støttetelefon for kriminalitetsofre

Regjeringen har igangsatt et toårig prøveprosjekt som tilbyr gratis støttetelefon for kriminalitetsofre. Støttetelefonen er et ledd i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Det vil bli vurdert om tiltaket skal videreføres som en permanent ordning.

Erstatning til voldsofre

Voldsoffererstatningen skal bidra til at voldsofrene ikke påføres en økonomisk skade. Selv om voldsofre vil kunne ha krav på ytelser som sykepenger, trygd og andre sosiale støtteordninger, vil disse ordningene ikke alltid dekke det økonomiske tapet forårsaket av voldshandlingen. Voldsoffererstatningen bidrar til å dekke tapet der gjerningspersonen er ukjent eller har dårlig betalingsevne. Kontoret for voldsoffererstatning behandler og avgjør søknader om voldsoffererstatning, mens Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans etter forberedende behandling i Statens sivilrettsforvaltning.

I juni 2010 sendte Justisdepartementet ut et høringsnotat om endringer i voldsoffererstatningsloven. Her foreslås det bl.a. at klagebehandlingen flyttes til Statens sivilrettsforvaltning. Dette vil bl.a. føre til redusert saksbehandlingstid for klager. Høringsfristen var 20. september 2010 og forslag til lovendring vil bli vurdert lagt fram for Stortinget høsten 2010.

Evaluering av Kontoret for voldsoffererstatning og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre

Kontoret for voldsoffererstatning og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre er evaluert. Endelig rapport forelå i mars 2009. Evalueringens hovedformål var å se nærmere på og vurdere virksomhetens organisering, og å identifisere forbedringsområder, samt foreslå eventuelle endringer som kan iverksettes for å forbedre virksomhetens forutsetninger for å nå sine mål. Høsten 2009 ble det satt i gang en prosess i virksomheten for å følge opp evalueringen. Som ledd i prosessen er det iverksatt en rekke tiltak internt i virksomheten. Prosessen vil bli avsluttet høsten 2010.

Erstatning i anledning av straffeforfølging

Etter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31, jf. forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget straffeforfølging, har en som har vært siktet for en straffbar handling rett til erstatning for økonomisk tap og til oppreisning etter faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgingen mot vedkommende blir innstilt eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Statens sivilrettsforvaltning behandlet i 2009 570 søknader om erstatning i anledning av straffeforfølging. Til sammenligning ble det i 2008 behandlet 537 søknader. Blant de behandlede sakene er 475 av søkerne menn, 87 er kvinner og 8 av kravene er fra foretak. I alt er det helt eller delvis tilkjent erstatning i 309 saker. Det kom inn totalt 574 saker i 2009, mot 606 saker i 2008. Den reelle saksavviklingstiden i 2009, inkludert saksbehandlingstiden hos politiet, var om lag 18 måneder. Saksbehandlingstiden gikk ned første halvår 2010 og var på 16,4 måneder, inkludert saksbehandlingstiden hos politiet. Samtidig kom det inn 310 søknader, like mange som første halvår 2009. Ved prioriteringen av sakene tas det hensyn til lang saksbehandlingstid hos politiet. Saker som anses helt kurante søkes behandlet fortløpende. Det har vært iverksatt ulike tiltak for å effektivisere saksbehandlingen, og dette har ført til at antallet avgjorte saker har steget betydelig de senere årene. Per 30. juni 2010 er det behandlet 394 saker. Dette er en økning på 22 pst. sammenlignet med første halvår 2009, da det ble behandlet 322 saker.

4.2 God konfliktløsning

4.2.1 Mer konfliktløsning tidligst mulig

Konfliktråd

Konfliktrådene er en viktig del av rettspleien. Konfliktrådene tilbyr mekling, tilrettelagte møter og stormøter mellom parter og andre berørte i konflikt som følge av et straffbart forhold eller sivile uoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettslig karakter. Mekling i konfliktråd er et gratis tilbud som er tilgjengelig i alle kommuner. Det finnes til sammen 22 konfliktråd som hver ledes av en konfliktrådsleder. Sekretariatet for konfliktrådene har ansvaret for drift og utvikling av konfliktrådene. Uansett hvor i landet man bor, skal innbyggerne ha det samme konfliktrådstilbudet med samme høye kvalitet. Konfliktrådene har derfor utviklet kvalitetssikringsstandarder.

I 2009 mottok konfliktrådene totalt 9 293 saker, en økning på omtrent 4 pst. sammenlignet med 2008. Av disse sakene var 4 633 straffesaker, mens 4 660 var sivile saker. Blant de sivile sakene var det 1 547 saker som omhandlet lovbrudd med gjerningsperson under 15 år. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 38 dager. I første halvår 2010 mottok konfliktrådene 4 502 saker. Av disse var 2 291 straffesaker, mens 2 211 var sivile saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 31 dager.

Det fremgår av Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 at Regjeringen vil øke innsatsen for å løse konflikter tidlig, bl.a. ved å styrke og videreutvikle konfliktrådsordningen. Det arbeides med å øke bruken av stormøter. Ved at flere enn de tradisjonelt definerte partene i en konflikt er med på stormøtet, blir også de deltakere i prosessen, noe som kan bidra til en varig løsning.

Stormøter tilbys nå ved alle konfliktråd og det ble i 2009 gjennomført til sammen 227 stormøter. I løpet av første halvår 2010 har konfliktrådene gjennomført i alt 129 stormøter.

Justisdepartementet har nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke tiltak som bør gjennomføres for å øke bruken av restorative justice og konfliktråd i straffesakskjeden. Arbeidsgruppen skal også vurdere en generell modernisering av konfliktrådsloven. Rapporten fra arbeidsgruppen er planlagt ferdigstilt medio 2011.

4.2.2. Økt bruk av ulike konfliktrådsmetoder

Konfliktrådsmetoder

Møter i regi av konfliktrådet, enten det er tradisjonelle meklingsmøter, stormøter eller andre tilrettelagte møter, skal bidra til å fremme dialog, økt forståelse, gjenoppretting og mulig forsoning. Prosjektet «Oppfølgingsteam» i Trondheim har benyttet stormøter som sitt viktigste redskap. Erfaringene viser at metoden egner seg for å få til et reelt samarbeid mellom ulike instanser til det beste for den unge lovbryteren, og man har også lykkes i å mobilisere ungdommenes eget nettverk. I 2009 ble prosjektet med oppfølgingsteam evaluert av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og det ble vist til gode resultater for ungdommer med alvorlige kriminelle og atferdsmessige problemer. Sekretariatet for konfliktrådene har derfor i 2010 startet arbeidet med å implementere oppfølgingsteam på fire nye steder, i tillegg til videreføring av prosjektet i Trondheim.

I NOU 2008: 15 Barn og straff foreslås det bl.a. å innføre en ny straffereaksjon særlig tilpasset barn som har begått alvorlige straffbare handlinger. Den foreslåtte reaksjonen skal bygge på prinsippene for restorative justice samt erfaringene fra oppfølgningsteam, og er tenkt som et alternativ til ubetinget fengsel. Reaksjonen går ut på at det domfelte barnet skal gjennomføre et stormøte (ungdomstormøte) tilrettelagt av en egen koordinator. Ungdomsstormøtet skal munne ut i en plan (ungdomsplan) som bl.a. kan inneholde kompensasjon til fornærmede, ulike former for kriminalitetsforebyggende tiltak og/eller tiltak med et straffende element. Det arbeides med å etablere piloter for ungdomsstormøte ved to konfliktråd. For å legge til rette for oppfølgingsteam og piloter på ungdomsstormøte foreslo Regjeringen å øke bevilgningen til konfliktrådene med 5 mill. kroner i 2010. Dette foreslås videreført i 2011.

Det er et mål at tilbudet om møter i regi av konfliktråd skal gjøres tilgjengelig for alle berørte i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden. Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen (friomsorgen og fengslene) og domstolene er samarbeidspartnere for konfliktrådene i dette arbeidet. Bruk av konfliktråd kan være et alternativ til straff, en del av innholdet i straffen (som vilkår for betinget dom og som innhold i samfunnstraff) og rehabiliterende, gjenopprettende og forsonende tiltak etter domfellelse (for eksempel under eller etter endt soning).

I «Vendepunkt – Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011», er konfliktrådet gitt en sentral rolle i tre av tiltakene (tiltak 21-23). Det ene tiltaket er et pilotprosjekt i regi av konfliktrådet i Sør-Trøndelag. Prosjektet prøver ut frivillig bruk av tilrettelagte samtaler og/eller stormøter for voksne og barn som er berørte av vold i nære relasjoner. Prosjektet startet opp i 2008. Per 15. august 2010 har prosjektet hatt 86 saker til behandling. Prosjektet skal evalueres av NTNU i 2010. Tiltak 22, som prøver ut bruk av tilrettelagte samtaler i saker der det er ilagt besøksforbud, er i regi av konfliktrådet i Oslo og Akershus. De har fått oversendt 22 saker per 1. juli 2010. Tiltak 23, som prøver ut tilrettelagt dialog på egnet tidspunkt i straffesakskjeden i saker med vold i nære relasjoner, er i regi av konfliktrådet i Østfold. De har medio juni 2010 registrert 21 saker.

4.3 Redusert kriminalitet

4.3.1 Økt forebygging av kriminalitet ved konfliktrådsbehandling

Konfliktråd

Ved konfliktrådsbehandlingen i straffesaker legges det til rette for dialog og gjenoppretting (restorative justice) knyttet til de materielle og følelsesmessige skadene som er påført gjennom en lovstridig handling. Gjerningspersonen vil gjennom møtet med offeret få mulighet til å se konsekvensene av sin egen handling og å ta ansvar for å gjenopprette eventuell skade. Samtidig vil offeret kunne stille spørsmål som kan være nødvendige å få besvart for å legge saken bak seg og komme videre i livet. Dialog mellom gjerningsperson og offer kan bidra til å dempe frykten for nye overgrep.

Flere internasjonale studier av meklings- og stormøteprosjekter viser en beskjeden, men positiv effekt på tilbakefallsstatistikkene. Effekten på tilbakefallsprosenten ser ut til å være større i saker som gjelder alvorligere kriminalitet enn for mindre alvorlige lovbrudd. Effekten er også større i saker med krenkelse mot person sammenlignet med krenkelser mot eiendom. Ofre som har deltatt i restorative justice-prosesser, er vesentlig mer fornøyd sammenlignet med de som utelukkende deltok i tradisjonelt gjennomført straffesak. Deltakere i mekling viser også redusert frykt både for å bli offer for ny kriminalitet fra samme gjerningsperson og for ny kriminalitet generelt. De som har deltatt i mekling er også mer tilfredse med strafferettssystemet generelt.

Et norsk forskningsprosjekt i regi av Nordlandsforskning leverte i desember 2009 sin rapport. Studien er konsentrert om voldssaker som har vært behandlet i konfliktråd. Studien viser at et flertall (87 pst.) av deltagerne i konfliktrådsmøtene er fornøyd med møtet og mener de ble rettferdig behandlet. Det store flertallet rapporterer at de fikk sagt det de ønsket under møtet og at de følte de ble lyttet til. 88 pst. sier de er fornøyd med avtalen som ble inngått mellom klager og påklaget. Deltagerne har opplyst at de har valgt å delta på møtet fordi de ville diskutere det som hadde skjedd og bli ferdig med saken. Flere innklagede har lagt vekt på at de slipper anmeldelse og straff, samtidig som enkelte ønsket å si unnskyld og gjøre opp for seg. Rapporten konkluderer med at møtene i regi av konfliktrådene har bidratt til bedring av relasjonene mellom de involverte partene og at møtene har gjort det lettere for partene å legge hendelsene bak seg. Av de som er intervjuet i forbindelse med studien svarer nærmere 90 pst. at de vil anbefale konfliktrådsbehandling til andre i samme situasjon.

4.4 En mer effektiv justissektor

4.4.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert forvaltning

Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning traff 3 526 vedtak om voldsoffererstatning i 2009, og det ble utbetalt 174,4 mill. kroner i erstatning. Samme år ble det innregistrert 339 klager i Erstatningsnemnda for voldsofre (klageinstansen). Innvilgelsesprosenten ved Kontoret for voldsoffererstatning var 74 pst. i 2009 mot 77 pst. i 2008 og 69 pst. i 2007. Oppgangen fra 2007 til 2008 skyldes særlig at Erstatningsnemnda for voldsofre, på bakgrunn av lovendringene per 1. januar 2008, har lempet på kravet om rask anmeldelse. Innvilgelsesprosenten har senere stabilisert seg på et noe lavere nivå.

I 2009 gikk det i gjennomsnitt 316 dager fra søknaden ble mottatt til vedtak ble truffet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid per sak fra alle dokumenter har kommet inn til vedtak ble fattet var 81 dager. Første halvår 2010 økte saksbehandlingstiden ytterligere, med gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 339 dager fra søknaden ble mottatt til vedtak ble truffet. Saksbehandlingstiden var i gjennomsnitt 124 dager fra alle dokumenter har kommet inn til vedtak ble fattet. Det har vært en betydelig økning i den totale saksbehandlingstiden. Utviklingen er urovekkende. Saksbehandlingstiden varierer fra sak til sak, avhengig bl.a. av hvor lang tid det tar før straffesaksdokumentene blir oversendt fra politiet, og om det må innhentes ytterligere dokumentasjon i saken. Det er iverksatt tiltak for å effektivisere saksbehandlingen. Justisdepartementet følger utviklingen tett.

Konfliktråd

En av flere måter å løse konflikter på er bruk av konfliktrådsordningen. Den grunnleggende tanken bak denne ordningen er at de berørte av en konflikt selv skal bli i stand til å løse konflikten. Dette gjøres bl.a. ved mekling og tilrettelagte møter. Ved konfliktrådsbehandling er dialog og gjenoppretting i sentrum. Konfliktrådsbehandling er et godt alternativ til sivil- eller strafferettslig behandling.

Nordlandsforsknings rapport av desember 2009 peker på forbedringspunkter for konfliktrådene og understreker viktigheten av et reelt, informert samtykke til konfliktrådsbehandling. Det er i stor grad politiet som er førstelinjeformidler av konfliktrådenes virksomhet, og det framgår av rapporten at informasjonen som politiet gir kan være avgjørende for utfallet av møtet. Hvilken informasjon partene får om konfliktråd fra politiet, er i stor grad med på å forme partenes forventinger til møtet i konfliktrådet, jf. omtale under programkategori 06.40.

Bobehandling

Bobehandlingen har i de senere år blitt effektivisert ved økt bruk av elektronisk kommunikasjon. I dag får hvert konkursbo sin egen nettside, en elektronisk boside, via nettløsningen Altinn. Bostyrer kan legge ut dokumenter og informasjon om fremdriften i bobehandlingen på bosiden, som er driftet av Brønnøysundregistrene. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle funksjonaliteten til bosiden. Bruk av bosiden gjør bobehandlingen mer kostnadseffektiv, og innsparingen vil kunne gå til å dekke øvrig bobehandling.

Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på kapitler

Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan anvendes. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard skal i sin helhet komme Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg til Regjeringens ønske om å videreføre ordningen med et eget svalbardbudsjett under behandlingen av St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard.

Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. Som det fremgår av regnskapstallene for 2009, var inntektene dette året unormalt høye. Dette har gitt et positivt resultat som innebærer at svalbardbudsjettet i 2009 ikke mottok et tilskudd, men tilbakeførte midler til statskassen. For 2011 er det foreslått 266,9 mill. kroner i utgifter og 175,8 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen blir 91,1 mill. kroner. Det er denne differansen mellom utgifter og inntekter i svalbardbudsjettet som danner grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480. Reduksjonen i tilskuddet i 2011 skyldes i hovedsak at det er forventet en økning i skatteinntekter i forhold til saldert budsjett 2010.

Bevilgninger til drift av barnehager blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2011. I den sammenheng er 11,2 mill. kroner rammeoverført fra Kunnskapsdepartementet sitt budsjett til svalbardbudsjettet. Midlene går inn i tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre til drift av barnehagene i Longyearbyen.

Regjeringen la våren 2009 fram St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard. Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 336 (2008-2009), viser at det fremdeles er bred politisk enighet om hovedmålene i svalbardpolitikken. Målene har ligget fast i lang tid og historien har vist at en forvaltning av øygruppen etter disse målene har vært vellykket.

Som følge av satsingen på Svalbard har Sysselmannen i den senere tid opplevd en økning i sine oppgaver både i omfang og kompleksitet. For å avhjelpe dette ble Sysselmannens rammer styrket med 7,3 mill. kroner i 2010. Økningen bidro til at bestillingen fortsatt kan utføre dagens oppgaver på en god og effektiv måte. Denne styrkingen videreføres i 2011 og vil bidra til å sikre en god beredskap på øygruppen.

Styrkingen bidro også til at man kunne videreføre arbeidet med nødvendige reparasjoner og oppgraderinger av sysselmannsboligen. Dette arbeidet fortsetter i 2011. I sum medvirker dette til å tydeliggjøre den viktige rollen Sysselmannen har som regjeringens fremste representant på øygruppen.

Bevilgninger til tiltak på Svalbard har i perioden 2006-2010 blitt økt med 52 mill. kroner til følgende tiltak:

• I 2007 ble tilskuddet til Svalbard økt med 20 mill. kroner til etablering av en reservekraftløsning i Longyearbyen.

• Fra 2008 er det innført et nytt skattesystem som tilsvarer en inntektsreduksjon og økt tilskudd til Svalbard på 14 mill. kroner.

• Rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet er lagt om. Dette har gitt en styrking av tilskuddet på 5,5 mill. kroner i perioden.

• I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 ble det bevilget 1 mill. kroner for å utbedre sysselmannsboligen.

• Svalbardbudsjettet ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 også styrket med 1,4 mill. kroner for å videreføre feltinspektørtjenesten i 2009.

• Foruten styrkingen på 7,3 mill. kroner til Sysselmannen i 2010, ble budsjettet styrket med 2,7 mill. kroner for å møte utfordringene innen skole- og barnehagesektoren.