Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, kriminalitetsbekjempelse, forebyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene.

3.1 Lovarbeid

I 2011 vil miljøspørsmål stå sentralt i prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO).

3.2 Politi- og lensmannsetaten

Omfanget av miljøkriminalitet vil øke i tiden fremover ettersom presset på naturen øker i takt med den økonomiske velstanden. Samtidig har flere områder blitt vernet de senere år. For politi- og lensmannsetaten vil de største miljøutfordringene være knyttet til biomangfold, herunder bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) i Barentshavet og rømt oppdrettsfisk. Arbeidsmiljøkriminalitet, kunst- og kulturminner og forurensing er også sentralt.

Politi- og lensmannsetaten har en sentral rolle i arbeidet med å redusere miljøkriminalitet. Dette skjer gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomheten som utføres med politimyndighet og ved rask etterforskning og iretteføring av brudd på miljølovgivningen.

Økokrim har et særskilt ansvar for miljøkriminalitet, og er politiets og påtalemyndighetens fremste kompetansesenter på miljøområdet. Økokrim har en viktig funksjon både gjennom etterforskning og iretteføring i særlig alvorlige og prinsipielle saker, og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene. På miljøfeltet er det et godt nettverk på tvers av politidistrikter og virksomheter. Etter initiativ fra Økokrim er det opprettet et prosjektrom for alle som jobber med miljøkriminalitet, det utgis et fagtidsskrift og det arrangeres et årlig miljøseminar for kompetanseheving og nettverksbygging i etaten.

For å styrke arbeidet mot akvakulturkriminalitet (oppdrett) har Økokrim og Riksadvokaten invitert til et tverrfaglig seminar om temaet i november 2010.

Politidirektoratet (POD) deltar i fiskeriforvaltningens analysenettverk, en tverrfaglig gruppe med Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Skatteetaten og Forsvaret. Denne gruppen jobber bl.a. aktivt med FNs organ for bekjempelse av organisert kriminalitet (UNDOC) for å få fiskerikriminalitet på agendaen i forbindelse med internasjonal organisert kriminalitet samt en nasjonal trusselvurdering. Tverrfaglig samarbeid, kompetanse og gode fagmiljøer i politidistriktene er viktig for at politiet skal lykkes med bekjempelse av miljøkriminalitet. Fylkesmiljøforum har i den forbindelse en sentral funksjon.

På sentralt nivå styrkes det tverretatlige samarbeidet gjennom Sentralt miljøforum, som ledes av POD. Det ble gjennomført en tverrfaglig hummeraksjon sommeren 2010 etter innspill fra forumet.

Naturmangfoldloven har innført nye kontrollhjemler for naturforvaltningen. POD har i den forbindelse etablert en arbeidsgruppe der målet er å tilpasse politiets virksomhet til ny lovgivning og bedre og effektivisere samarbeidet rundt naturoppsynet.

Økokrim har i flere år vært involvert i internasjonalt politisamarbeid knyttet til bekjempelse av miljøkriminalitet, både gjennom Interpol, Europol og Baltic Sea Task Force. Trendanalyser viser at miljøkriminalitet er grensekryssende og må ses i sammenheng med organisert kriminalitet. 2010 er FNs internasjonale biomangfoldsår. Økokrim har ledet en større nasjonal aksjon med regulering av handel med truede dyre- og plantearter (CITES).

3.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har oppmerksomheten særlig rettet mot forebyggende arbeid. DSB skal gjennom forebyggende arbeid redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samordning og samarbeid mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i dette arbeidet.

3.4 Svalbard

St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 336 (2008-2009), slår fast at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Lov om miljøvern på Svalbard av 1. juli 2002 med tilhørende forskrifter ivaretar dette målet.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter for en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet og til et godt faglig informasjonsarbeid.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Oppgavene vil bli flere med tanke på å forebygge, etterforske og oppklare forurensings-, fauna- og kulturminnekriminalitet.

Klimaendringer i Arktis kan skape nye miljøutfordringer på Svalbard. Det vil kunne medføre store endringer i de fysiske miljøforholdene og få konsekvenser for arter og økosystemer i området. Forventede reduksjoner i sjøisens utbredelse vil påvirke miljøet ved at området blir lettere tilgjengelig, og det vil kunne gi en aktivitetsøkning med økt internasjonal skipstrafikk. Et varmere polhav vil bl.a. kunne medføre at fiskeriaktiviteten flytter nordover. Svalbard og Longyearbyen vil dermed få økt betydning som base for rednings- og forurensingsberedskap.

Sysselmannen har ansvaret for oljevernberedskapen i området. Lange avstander og arktisk klima gjør det svært vanskelig å håndtere oljeutslipp i området. Forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser er derfor svært viktig. Forslaget om generelt tungoljeforbud i svalbardmiljøloven som nå er på høring, er viktig i så måte.

4 Likestilling

Under den enkelte kategoriomtale er det tatt inn en generell omtale av likestilling i sektoren. Nedenfor redegjøres det nærmere for noen områder innenfor Justisdepartementets ansvarsområde som Justisdepartementet vil se nærmere på hva gjelder kjønns- og likestillingsperspektivet.

4.1 Rettferdsvederlagssaker

Det er første halvår 2010 mottatt 415 søknader om rettferdsvederlag, noe som er 30 pst. færre enn samme periode året før. Utvalgene har til sammen holdt 15 møter og avgjort 648 saker. Dette er en nedgang fra samme periode året før med 36 pst. Nedgangen skyldes i hovedsak nedgang i sakstilfang. Kjønnsfordelingen i sakene som er behandlet har vært stabil fra første halvår 2009 til første halvår 2010, med 53 pst. menn og 47 pst. kvinner.

4.2 Erstatning i anledning straffeforfølging

I første halvår 2010 mottok Statens sivilrettsforvaltning 310 nye krav om erstatning etter strafforfølgning. Statens sivilrettsforvaltning har videre behandlet 394 saker, en økning i antall behandlede saker på 22 pst. sammenliknet med første halvår 2009.

I de sakene hvor kravstiller var kvinne, ble det innvilget erstatning og/eller oppreisning i 44 pst. av sakene. Videre ble 53 pst. av sakene avslått og 3 pst. avvist.

I de sakene hvor kravstiller var mann, ble det innvilget erstatning og/eller oppreisning i 57 pst. av sakene. Videre ble 39 pst. avslått og 4 pst. avvist. Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold, og et tilbud tilpasset deres behov for hjelp under straffegjennomføring.

4.3 Straffegjennomføring etter kjønn

Det sitter til enhver tid i gjennomsnitt ca. 200 kvinner i fengslene, hvorav ca. 50 sitter i varetekt og 150 er under straffegjennomføring. Kriminalomsorgen har i dag tre rene kvinnefengsler med til sammen 117 plasser ved Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget fengsler. Seks andre fengsler, med til sammen 57 kvinneplasser, har egne avdelinger eller øremerkede plasser for kvinner (Arendal – Evje avdeling, Stavanger, Sandeid, Bergen, Trondheim og Verdal fengsler). For å sikre at kvinner har mulighet til å gjennomføre straff nær hjemstedet, vil det fortsatt tilbys plasser for kvinner i fengsler som ellers har mannlige innsatte. Kvinner som ønsker det, skal imidlertid tilbys straffegjennomføring i egne fengsler, eller på avdelinger som muliggjør skjerming fra mannlige innsatte. Forvaringsdømte kvinner mottas på Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Til tross for at det er få forvaringsdømte kvinner, skal de likevel ha tilbud som er likeverdig med det de mannlige forvaringsdømte får.

Kvinnelige innsatte og domfelte har ofte en opphopning av levekårsproblemer. De oppsøker helsetjenesten oftere enn mannlige innsatte og domfelte, mange har dårlig fysisk og psykisk helse og mange er rusavhengige.

Straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 12 innebærer at straffen gjennomføres i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Målgruppen for § 12 er domfelte og innsatte med rusproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer eller særlige omsorgsbehov. Andelen kvinner som gjennomfører straff etter § 12 er noe høyere enn andelen menn. I 2009 ble totalt 32 kvinner og 263 menn overført til soning etter § 12.

Dersom det er hensiktsmessig for å sikre en fortsatt positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan kriminalomsorgen overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel i medhold av straffegjennomføringsloven § 16, første ledd. I 2009 ble totalt 9 kvinner og 62 menn overført til soning etter § 16, første ledd. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll gir også mulighet for at de domfelte kan sone hjemme, bl.a. sammen med sine barn. Dette gir derfor en ytterligere mulighet for individuell tilpasning av straffegjennomføringen. 11 pst. av de som sonet hjemme var kvinner. Til sammenligning er 7,5 pst. av de som gjennomfører domssoning i fengsel kvinner.

Regjeringen har opprettet totalt 11 rusmestringsenheter, hvorav tre av disse tar imot kvinnelige innsatte. I 2008 ble det etablert et stifinnerprosjekt for kvinner ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Dette prosjektet gir kvinner med rusproblemer et likeverdig tilbud sammenlignet med det som allerede gis til menn ved Oslo fengsel.

Kriminalomsorgen har ulike kulturtiltak spesielt rettet mot kvinner. Dette gjelder bl.a. Musikk i fengsel og frihet (MIFF) og kvinneprogrammet VINN som er en strukturert samtalegruppe for kvinner i fengsel eller som gjennomfører samfunnsstraff. Målsettingen med VINN er at kvinnene skal utvide sine kunnskaper og sosiale ferdigheter for å finne fram til alternativer til kriminalitet i eget liv. Programmet tar bl.a. opp tema som rus, vold, sedelighet og livsmestring.

4.4 Rekrutterings-/tilsettingspolitikken i politiet

Antall ansatte i politi- og lensmannsetaten per 31. desember 2009 var 13 702. Av disse var 5 686 kvinner og 8 016 menn, hvilket gir en kvinneandel på 42 pst. mot 40 pst. i 2008.

Det var totalt 2 851 søkere til Politihøgskolen i 2009. Av disse var 992 kvinner og 1 859 menn. Det ble tatt opp 553 studenter. Av disse var 217 kvinner (39,4 pst.) og 335 menn. Dette er en økning i kvinneandelen på 5,8 prosentpoeng i forhold til 2008 (33,6 pst.). Det er den høyeste andelen kvinner Politihøgskolen har tatt opp noen gang. Målet er 40 pst. kvinnelige studenter. Av de 720 politistudentene som ble tatt opp ved Politihøgskolen i 2010 var 35 pst. kvinner.

Mål

Kjønnslikestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Utfordringen er særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Måltallene er 20 pst. kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger, 25 pst. kvinnelige ledere i juriststillinger og 50 pst. kvinnelige ledere i administrative stillinger innen utløpet av 2013.

Andelen kvinnelige nyansatte i lederstillinger var 19 pst. i 2009. Målet er at 30 pst. av nyansatte i lederstillinger skal være kvinner.

Andelen kvinner i lederstillinger har økt med to pst. fra 2008 til 2009. Andelen kvinnelige ledere i tjenestemannstillinger har økt fra 13 til 15 pst., andelen kvinnelige ledere i juriststillinger har økt fra 21 til 23 pst., mens andelen kvinnelige ledere i administrative stillinger har holdt seg konstant på 52 pst.

Det var 42 pst. kvinner som ble tatt opp til lederutdanning ved PHS i 2009. Hvis man tar kjønnsfordelingen i betraktning, er dette en relativ høy andel.

Tiltak

Det har i perioden vært satt inn flere tiltak på likestillingsområdet, bl.a. kjønnsfordeling på lederopplæringskurs/- programmer i regi av POD. Nettverk for kvinnelige ledere er videreført, og POD arrangerte en samling for dette nettverket i 2009. For å nå målet om likestilling, er det viktig å ha bevissthet rundt kjønnsfordeling generelt, samtidig som moderat kjønnskvotering etter gjeldende regler blir praktisert.

4.5 Tilrettelegging for enslige kvinner i asylmottak

I 2008 utga Amnesty International en rapport med tema vold mot kvinner i asylmottak. Av rapporten fremgikk det at ingen kjenner til omfanget av vold mot kvinner i norske asylmottak, og at bl.a. den fysiske utformingen av mottakene gjør kvinnene utrygge og utsatte for overgrep. En arbeidsgruppe i UDI leverte i desember 2008 en rapport med en vurdering av hvorvidt sikkerheten til kvinner i asylmottak er godt nok ivaretatt, og kom med forslag til tiltak som skal styrke kvinners sikkerhet i mottak. Som en oppfølging av dette ble det i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) og Innst. S. nr. 139 (2008-2009), bevilget 30 mill. kroner til ombygging av mottak slik at enslige kvinner blir bedre skjermet og at forholdene legges bedre til rette for beboere med funksjonshemming. Per 30. april 2010 var det disponert 25,8 mill. kroner, hvor 17,2 mill. kroner var brukt på investeringer til skjerming av kvinner og 8,6 mill. kroner var brukt på tilrettelegging for funksjonshemmede. 25 prosjekter var avsluttet, og 18 prosjekter var under arbeid. Justisdepartementet vil komme med ytterligere omtale når prosjektet er avsluttet.

4.6 Likestilling internt i Justisdepartementet

Mål og tiltak

Justisdepartementets mål for likestilling er å sikre god kjønnsbalanse og like muligheter for alle. Oppmerksomheten rettes mot tiltak som kan opprettholde balanse i rekruttering av kvinner og menn, sikre lik karriereplanlegging, unngå kjønnsrelaterte lønnsskjevheter og øke fleksibiliteten i arbeidslivet. Departementet legger til grunn en livsfaseorientert personalpolitikk som gjør det enklere for kvinner og menn å kombinere omsorgsansvar og karriere.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner.

Statistikk fordelt på kvinner og menn i Justisdepartementet

Kjønnsfordelingen totalt i Justisdepartementet viser 65 pst. kvinner og 35 pst. menn. Det har vært en marginal nedgang i kvinneandelen siden 2009, og skjevheten i fordelingen opprettholdes dermed.

Unntaket er toppledernivået der kjønnsfordelingen er blitt jevnet ut med en kvinneandel på 50 pst. På mellomledernivå utgjør kvinner 62 pst. av avdelingsdirektørene. I spesialistgruppen utgjør kvinneandelen 64 pst. (lovrådgivere, seniorrådgivere og tidligere ledere uten personalansvar), og i saksbehandlergruppen er kvinneandelen steget til 70 pst. (rådgivere, førstekonsulenter og seniorkonsulenter). Kontorpersonalgruppen består hovedsakelig av kvinner.

Samlet gjennomsnittlig lønn i departementet er lønnstrinn 60 for kvinner og lønnstrinn 66 for menn. Hovedforklaringen på lønnsforskjellen er den høye andelen kvinner i de lavere stillingskategoriene.

Overtidsstatistikken for 2010 viser at det er godt samsvar mellom andelen kvinner i departementet og andelen kvinner som arbeider overtid. Statistikken viser også at menn fortsatt jobber mer overtid enn deres kvinnelige kolleger i departementet. Det er til sammen 9 pst. av de ansatte som har redusert stilling og 5 pst. av de deltidsansatte er menn.

5 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet kan overføres

Justisdepartementet foreslår enkelte endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2010. Disse omtales i det følgende.

Det foreslås å opprette et nytt kap. 469 Vergemålsordningen, og ny post 01 Driftsutgifter. Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til et prosjekt som skal forberede omorganiseringen som er nødvendig for ikrafttredelse av ny vergemålslov.

Det foreslås å endre navnet på kap. 490, post 72 til Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger. Tilsvarende foreslås navnet på kap. 3490, post 01 endret til Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter.

I tråd med anbefalingen i utredningen om fremtidig organisering av tinglysingen, ble fagansvaret og budsjettansvaret for tinglysingen overført til Miljøverndepartementet fra 1. juli 2010. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 ble bevilgningen på kap. 462, post 01, jf. kap. 3462 overført til et nytt kap. 1465 Statens Kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, ny post 01 under Miljøverndepartementet

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 ble bevilgningen på kap. 3462, post 01 overført til nytt kap. 4465 Statens Kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post 01 Gebyrinntekter, borettslag under Miljøverndepartementet.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 ble bevilgningen på kap. 3462, post 02 overført til nytt kap. 4465 Statens Kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post 02 Gebyrinntekter, fast eiendom under Miljøverndepartementet.

I tråd med anbefalingen i utredningen om fremtidig organisering av tinglysingen, er eierskapet av Norsk Eiendomsinformasjon overført til Nærings- og handelsdepartementet fra 1. juli 2010. Bevilgningen på kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as, post 85 Utbytte er sin helhet foreslått overført fra Justisdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet, kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning, post 85 Utbytte.

Under Justisdepartementet blir stikkordet kan overføres foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

6 Anmodningsvedtak

6.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2008-2009

Vedtak nr. 425, 10. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering, sett opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Erfaringene fra Sverige vil være av stor betydning i denne vurderingen (jf. Innst. O. nr. 68).»

Svar: «Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Innst. O. nr. 68 (2008–2009) om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (kontaktforbud med elektronisk kontroll, endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.), jf. også lov 19. juni 2009 nr. 75 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (elektronisk kontroll ved kontaktforbud, saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.). Som forutsatt i anmodningsvedtaket, vil erfaringer fra Sverige når det gjelder elektronisk kontroll forut for domfellelse, være av stor betydning ved vurderingen av om det skal åpnes for bruk av elektronisk kontroll ved straffeprosessuelt besøksforbud. Det vil også være viktig å se på erfaringene fra bruk av elektronisk kontroll ved kontaktforbud i Norge. Regjeringen vil avvente disse erfaringene, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i en lovproposisjon.»

6.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2009-2010

Vedtak nr. 189, 4. mars 2010

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endring av straffeprosessloven hvor det innføres en ubetinget etterforskningsplikt uavhengig av mistanke hos politiet og påtalemyndigheten når barn dør plutselig og uventet. Stortinget forutsetter at regjeringen i forbindelse med lovendringen foretar endringer i påtaleinstruksen, slik at Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføringen av etterforskningsplikten.»

Svar: «Justisdepartementet arbeider med et høringsnotat med forslag om at plutselige og uventede dødsfall hos barn alltid skal etterforskes, uavhengig av om det foreligger mistanke om straffbare forhold. Stortinget vil bli nærmere orientert i forbindelse med en lovproposisjon.»

Vedtak nr 190, 4. mars 2010

«Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan ordningen med dødsstedsundersøkelser organiseres i andre land, herunder om og hvordan forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen er vurdert – og orientere Stortinget i egnet form om dette.»

Svar: «Justisdepartementet utreder organiseringen av eventuelle dødsstedsundersøkelser uten mistanke om straffbare forhold i andre land, og om hvordan forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen er vurdert. Stortinget vil bli nærmere orientert om undersøkelsen i forbindelse med en lovproposisjon.»

Vedtak nr. 321, 8. juni 2010

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 vurdere å øke fullmaktsgrensene i den ordinære rettferdsvederlagsordningen fra 200 000 kroner til 250 000.»

Svar: «Utbetalinger etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen føres på Finansdepartementets kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Alle administrative kostnader i forbindelse med den saksforberedende behandlingen i den enkelte faginstans dekkes av de(t) aktuelle departement(ene). De administrative kostnadene ved behandlingen og ferdigstillelsen av søknader om rettferdsvederlag i Statens sivilrettsforvaltning dekkes over kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning.

I perioden 2007-2009 har Justisdepartementet, etter forslag fra utvalgene for rettferdsvederlag, fremmet åtte saker om rettferdsvederlag som overskrider den fullmakten utvalgene har. Alle forslagene er vedtatt av Stortinget. Regjeringen finner det derfor hensiktsmessig at fullmaktsgrensen økes. En økning av fullmaktsgrensen antas ikke å ha en vesentlig betydning på utbetalingen, samtidig som det gir mindre administrativt arbeid. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at Stortingets utvalg for rettferdsvederlag får utvidet sin alminnelige fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil 250 000 kroner for hver søknad, dog slik at grensen fortsatt er 500 000 kroner for HIV-ofre og 300 000 kroner for barnehjemsbarn m.fl.

7 Bemanningsoversikt¹