Kap. 20 Statsministerens kontor

Rapport 2009

Statsministerens kontor har bistått statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene. I 2009 ble den administrative staben styrket med tre nye stillinger, og det ble foretatt noen nødvendige bygningsmessige endringer.

Budsjett 2011

Kap. 3020 Statsministerens kontor

Kap. 21 Statsrådet

Rapport 2009

Utover normale driftsutgifter ble det i 2009 utbetalt etterlønn til politikere.

Videre ble ansvaret for generell drift av Inkognitogaten 18 (statsministerboligen) overført til Utenriksdepartementet og inngår som en del av Regjeringens representasjonsanlegg.

Budsjett 2011

Kap. 3021 Statsrådet

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Rapport 2009

Regjeringsadvokaten behandler et stort antall saker. Av flere grunner er embetet ikke tjent med å øke antall advokater. Den økte arbeidsbelastningen løses ved å sette ut saker til private advokater samt noe bruk av egenprosedyre. Saker som settes ut til private advokater er først og fremst på områder der embetet har et større antall saker av relativt ensartet karakter. I tråd med målsettingen om å frigjøre mer tid til større og viktigere saker, ble det i 2009 satt ut noen flere saker enn tidligere. Som en ny ordning fra og med 2009 prosederes en andel av sakene innen området psykisk helsevern av Helsedirektoratets egne jurister. Helsedirektoratet prosederer bare saker for tingretten.

Budsjett 2011

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Kap. 41 Stortinget

Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon skal gjennom sine støtte- og servicefunksjoner legge til rette for at stortingsrepresentantene kan konsentrere seg om det politiske verv de er valgt til, og at Stortinget og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine funksjoner.

Direktøren er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i fem avdelinger: Konstitusjonell avdeling, Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 2009

Parlamentariske tall for budsjettåret 2009

Stortinget har i 2009 holdt 101 møter. I Odelstinget ble det holdt 42 møter og i Lagtinget 14 møter før en gikk over til et rent ettkammersystem 1. oktober 2009. Regjeringen fremmet 315 saker for Stortinget og stortingsrepresentantene fremmet 199 representantforslag. Det ble behandlet 575 komitéinnstillinger i plenum (hvorav 17 budsjettinnstillinger) og 125 i Odelstinget. 343 spørretimespørsmål ble besvart, og det ble holdt 61 interpellasjonsdebatter. Videre ble det innlevert 1 551 spørsmål til skriftlig besvarelse. Fagkomiteene holdt i alt 106 høringer med 1 093 organisasjoner inne til høring.

SMS til førstegangsvelgere

«Stem og bestem – bruk stemmeretten! Hilsen Stortinget». Denne meldingen ble sendt til 66 005 førstegangsvelgere. Dette var ca. halvparten av førstegangsvelgerne – de som hadde direkte telefonnummer på eget navn. Hensikten var å øke oppmerksomheten rundt stortingsvalget, og å treffe ungdommen på en kjent arena. Presidentskapet og Datatilsynet hadde godkjent tiltaket.

Andre tiltak for ungdom

Stortingets ungdomssider, tinget.no, brakte en del stoff om stortingsvalget, og det ble lagt lenker til de ulike partienes hjemmesider og til et utvalgt valgometer.

2050 – Valget er ditt og MiniTinget

Stortingets to lærings- og opplevelsessentre er fortsatt like populære og var tilnærmet fulltegnet i 2009. Både 2050 – Valget er ditt, for ungdomsskoleklasser, og MiniTinget, rollespillet for elever fra videregående skole, ble videreutviklet og forbedret. Høsten 2009 ble én av de fire sakene som behandles i MiniTinget, skolesaken, erstattet med en sak om samfunnsplikt for alle, både jenter og gutter.

Døgnåpent bibliotek

Fra høsten 2009 er stortingsbiblioteket døgnåpent. Det innebærer at alle i Stortinget som har adgangskort med kode, kommer inn i biblioteket også når det ikke er betjent. Bøker og tidsskrifter kan sjekkes ut ved bruk av selvbetjent utlånsautomat.

Enklere styring

Administrasjonen har startet arbeidet med å lage en helhetlig strategi for målstyring med utvikling av systemer som støtter administrasjonens ledere i deres oppgaveutførelse. Arbeidene er omfattende, og det tas sikte på sluttføring i 2012. Løsningen skal hjelpe lederne slik at de på en enklere og bedre måte kan planlegge og prioritere sine oppgaver.

Informasjons- og teknologistrategi 2009-2012

I 2009 startet administrasjonen arbeidet med innføringen av den nye Informasjons- og teknologistrategien for 2009-2012. For denne strategiperioden er hovedoppmerksomheten rettet mot arbeidet i og for den parlamentariske prosessen. Dessuten er det praktiske samarbeidet med regjeringen om dokumentflyt, styring av virksomheten og administrative rutiner prioritert høyere enn i tidligere strategiperioder.

I 2009 er det satset spesielt på nye løsninger for planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av Stortingets møter, herunder nye systemer for gjennomføringen av møter i stortingssalen, mobile kontorer for nye stortingsrepresentanter, trådløst nettverk i møterommene, nytt internt telefonsystem med ip-telefoni for stortingsrepresentantene, system for forvaltning av bygningsmassen samt nytt dokumentlager for partigruppene og komiteene.

Mål og budsjett 2011

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser, stortingsrepresentantenes godtgjørelser og deres pensjoner. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Foruten de konstitusjonelle oppgavene, ivaretas Stortingets internasjonale aktiviteter gjennom besøksutvekslinger til og fra Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrke parlamentenes rolle i nye demokratier.

Det er en viktig målsetting for Stortinget å dokumentere og sikre at dokumentasjonen av Stortingets konstitusjonelle og administrative virksomhet blir bevart på en hensiktsmessig og rasjonell måte for gjenfinning til samtidig og fremtidig bruk. Det er et mål å vedlikeholde og videreutvikle de servicemessige, tekniske og administrative tjenester, systemer og installasjoner på Stortinget.

Budsjettforslaget for 2011 er økt med 30,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Kapittel 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Kap. 3041 Stortinget

Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.

Kap. 42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

Hovedoppgaver

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas leder benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig, urimelig eller urettferdig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall henvendelser til Ombudsmannen er mange, og de fleste henvendelser løses på «lavnivå». Antall henvendelser fra vernepliktige, ansatte og veteraner innenfor det som kan rubriseres som «rådgivende funksjon» har de siste årene vist en økende tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen merker et økende antall henvendelser fra kvinner på førstegangstjeneste og fra personell i Heimevernet.

Saker av prinsipiell karakter, eller som har særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortinget, Forsvarsministeren og Forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsyn og kontroll av tjenesteforholdene i Forsvaret, foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige inspeksjoner (befaringer). Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes også over kap. 42.

Innberetning til Stortinget

Ved utgangen av hvert år sender Ombudsmannsnemnda melding om sin virksomhet til Stortinget (Dok. nr. 5). Gjenpart av meldingen sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende melding til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av nemndas melding for 2009 framgår at det samlede klageantall er noe økende, selv om det varierer noe fra år til år. Stadig flere saker løses gjennom veiledning ved besøk ved avdeling eller pr. telefon. Disse sakene registreres ikke som klagesaker.

Klagesakene knytter seg blant annet til spørsmål om utsettelse av førstegangstjeneste, utsettelse av øvelser, økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, økonomisk erstatning, befalets rettigheter, tjenesteuttalelser mv.

Ved inspeksjoner søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en effektivisering av Forsvaret og bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret.

Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender innberetning til Stortinget (Dok. nr. 6) hvert fjerde år.

Budsjett 2011

Ombudsmannen viderefører arbeidet med oppgraderinger og fornyelse av elektronisk utstyr.

Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Bestemmelser om Sivilombudsmannen er gitt i lov 22. juni 1962 med senere endringer, senest 19. juni 2009 nr. 82 og i Stortingets instruks for ombudsmannen 19. februar 1980, sist endret 12. juni 2007 nr. 1101.

Hovedoppgaver

Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper. Ombudsmannen tar også opp saker av eget tiltak og foretar inspeksjoner og besøk. For borgerne er Sivilombudsmannen et alternativ og et supplement til domstolskontrollen med forvaltningen. Spesielt må også nevnes ombudsmannens arbeid med klagesaker som gjelder innsyn i forvaltningens saksdokumenter. Gjennom sine meldinger til Stortinget gir Sivilombudsmannen informasjon om hvordan grunnlov, lover og Stortingets vedtak i praksis blir anvendt i forvaltningsvirksomhet.

Organisering

Ombudsmannens kontor er organisert i fem fagavdelinger og en administrativ seksjon. Hver avdeling ledes av en kontorsjef. Avdelingen har også en utpekt nestleder. Administrasjonen ledes av en administrasjonssjef. Per 31. desember 2009 hadde ombudsmannens kontor 44 årsverk: ombudsmannen, seks kontorsjefer (en kontorsjef har spesialoppdrag), en administrasjonssjef, 26 årsverk til juridiske saksbehandlere og 10 årsverk knyttet til administrasjonen. IT-støtte leies inn på timebasis. I tillegg kommer en ansatt som er lønnet av Utenriksdepartementet for å fremme menneskerettigheter i Kina, spesielt innen kriminalomsorgen.

Rapport 2009

Innen 1. april hvert år skal ombudsmannen gi melding til Stortinget om virksomheten det foregående året. I tillegg kan ombudsmannen gi særskilte meldinger til Stortinget.

Årsmeldingen 2009

Ombudsmannens årsmelding for 2009 ble overlevert Stortinget 25. mars 2010. Meldingen er inntatt i Dok. 4 (2009-2010). I meldingen er det redegjort for ombudsmannens arbeid. Det henvises spesielt til kapitlene I, II og V i årsmeldingen.

Klagesaksbehandling

I 2009 kom det inn i alt 2 695 klager (i 2008/2469). Det ble i tillegg tatt opp 25 (23) saker av eget tiltak. Samlet tilgang på saker var etter dette 2 720 (2 492). I 2009 ble 1 469 (1 237) saker realitetsbehandlet. Det var 53 pst. (51 pst.) av det antall saker som ble avsluttet, 47 pst. (49 pst.) av sakene ble avvist. Ved årets slutt var saksbeholdningen på 430 (499) saker. I 2009 kom det inn vesentlig flere klager enn før og målet om å ta opp flere saker av eget tiltak måtte stå tilbake for behandlingen av enkeltklagene.

Saksbehandlingstid

Beregninger som er foretatt viser følgende gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker hos ombudsmannen:

• saker som er avvist på formelt grunnlag: 11 dager

• saker avsluttet uten å ha vært tatt opp med forvaltningen: 6 uker

• saker avsluttet etter å ha vært tatt opp med forvaltningen: 7-8 mnd.

Beregningene er basert på 80-100 tilfeldige utvalgte saker innenfor hver av de tre ulike sakskategoriene. Resultatet av beregningene er i hovedsak i samsvar med de måltallene som tidligere har vært oppstilt for saksbehandlingstiden. Kontoret vil i 2010 arbeide for å få et elektronisk verktøy som kan gi en bedre oversikt over saksbehandlingstiden. Det er ønskelig å få redusert saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette vil bli prioritert.

Utadrettet virksomhet

I 2009 holdt ombudsmannen og kontorets ansatte flere foredrag og innlegg i forvaltningen og for diverse organisasjoner. Det ble også gjennomført en rekke møter og besøk i Norge med organisasjoner og offentlige etater, hos fylkesmenn, kommuner, i fengsler og på ventemottak og utlendingsinternat. Der det er behov for det, blir besøkene fulgt opp for å få bedret forholdene.

Ombudsmannen tok imot flere utenlandske besøk. Kontakt med andre ombudsmannsinstitusjoner og internasjonale organisasjoner er viktig og nødvendig for å holde ombudsmannen og hans medarbeidere faglig à jour og for å kunne utøve en tidsmessig og relevant kontroll. Slik kontakt ivaretas særlig gjennom deltakelse på møter og konferanser, men også gjennom særlig kontakt for å utveksle informasjon om forhold som har betydning for kontrollvirksomheten.

Særskilt melding til Stortinget

Det er levert en særskilt melding til Stortinget i forbindelse med behandlingen av en konkret klagesak. Saken gjaldt innsyn i et saksdokument hos Olje- og energidepartementet.

Høringsuttalelser

Ombudsmannen fikk i 2009 inn 109 høringsbrev fra forvaltningen med forslag til nytt eller endret regelverk. Utgangspunktet for ombudsmannens undersøkelser er gjeldende lovgivning. Med unntak av saker som direkte vedgår ombudsmannsinstitusjonen eller forhold som tidligere har vært behandlet her, har ombudsmannen av prinsipielle grunner derfor vært tilbakeholden med å gi høringsuttalelser til lovforslag. Som i 2008, ga ombudsmannen i 2009 bare to høringsuttalelser.

Arbeidet med internasjonale spørsmål og menneskerettigheter

Sivilombudsmannen fortsatte i 2009 arbeidet med menneskerettigheter og internasjonale spørsmål. På kontoret var det i 2009 en egen ressursgruppe som holdt seg spesielt orientert om internasjonale spørsmål, og som representerer ombudsmannen i ulike internasjonale fora og nettverk. Arbeidet med disse spørsmål ønskes effektivisert og samarbeidet med Senter for menneskerettigheter ønskes utvidet.

Arrangør av ICIC-konferansen

Sivilombudsmannen arrangerte i september 2009 «The 6. International Conference of Information Commissioners» (ICIC). Konferansen er viktig for å styrke det internasjonale samarbeidet om håndhevingen av lovgivning om innsyn og åpenhet i offentlig forvaltning.

Mål og budsjett for 2011

Ombudsmannen og kontorets ansatte skal på bakgrunn av klager fra borgerne undersøke saken og foreta en rettslig vurdering av de spørsmål klagene måtte reise. Ombudsmannen står imidlertid fritt til å ta opp de spørsmål ombudsmannen mener er av interesse. Undersøkelsen og vurderingen skal gjøres på en formålstjenlig, effektiv og rasjonell måte. Undersøkelsenes omfang skal bestemmes ut fra det som fremstår som nødvendig for å få avklart om det har vært gjort urett eller feil. Det er viktig at ombudsmannen begrunner undersøkelsenes omfang til det som klagen og saksdokumentene gir grunnlag for. For å oppfylle disse kravene må ombudsmannen til enhver tid ha en organisering og arbeidsform som fremmer god flyt i saksbehandlingen. Sivilombudsmannen fullfører i 2010 arbeidet med fullelektronisk saksbehandling. Det arbeides med å få på plass et elektronisk verktøy som vil gi et bedre grunnlag til å vurdere saksbehandlingstiden på de ulike saksområder.

Ombudsmannen ønsker i 2011 å ta opp flere saker av eget tiltak.

Ombudsmannen tar også i 2011 sikte på å besøke flere institusjoner. Målet med besøkene er å skaffe seg kunnskap om forholdene i den type institusjoner ombudsmannen mottar klager fra. Det er også viktig at ombudsmannens medarbeidere, som deltar på besøkene, får kjennskap til forholdene i disse institusjonene.

Klagerens adgang til å følge opp sakene per e-post kan bidra til å styrke kommunikasjonen med ombudsmannen. Det arbeides med å organisere dette arbeidet på en måte som sikrer en best mulig opplysing av saken.

Direktoratet for forvaltning og IKT er for tiden i en prosess for å etablere en felles infrastruktur for elektronisk identifikasjon i offentlig sektor (MinID og eID). Sivilombudsmannen vil følge utviklingen, og se på muligheten for at ombudsmannen kan benytte seg av en slik infrastruktur når denne blir tilgjengelig.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Sivilombudsmannens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen hos Sivilombudsmannen forventes å følge lønnsutviklingen i staten.

Kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er et permanent utvalg, opprettet i 1996. Utvalget har syv medlemmer som alle velges for fem år av gangen, og kan gjenvelges.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres i den sivile og militære forvaltning (EOS-tjeneste). Kontrollutvalgets oppgaver er å gjennomføre inspeksjoner, undersøke alle klager og ta opp saker av eget tiltak som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og se til at tjenestene respekterer menneskerettighetene.

Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis det innberetning ved behov.

Rapport 2009

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2009 gjennomført 27 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Det er avholdt 14 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført 11 inspeksjoner av ytre ledd. Det har i 2009 innkommet 19 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 20 saker av eget tiltak.

Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding for 2009 (Dok. nr. 18 for 2009-2010).

Mål og budsjett 2011

Utvalgets hovedoppgave er å føre løpende kontroll med EOS-tjenestene. Kontrollen utøves i form av inspeksjoner, behandling av klagesaker og behandling av saker som tas opp av eget tiltak. Utvalgets faglige virksomhet styres i hovedsak av hva som framkommer gjennom inspeksjonsvirksomheten og klagesaker, samt av de signalene Stortinget gir ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.

Utvalget vil i 2011 i større grad anvende prosjektrettede undersøkelser som arbeidsmetode, som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. I tillegg vil utvalget i løpet av 2010 ha knyttet til seg flere teknisk sakkyndige, noe som i 2011 vil føre til en videreutvikling av kontrollen med de tekniske sidene ved tjenestenes virksomhet. Utvalget vil i 2011 også ha styrkede ressurser i sekretariatet. Utvalget vil fortsette samarbeidet med kontrollmyndigheter og relevante fagmiljøer både internasjonalt og i Norge.

Kap. 3044 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Kap. 51 Riksrevisjonen

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonens formål, oppgaver og rammevilkår følger av lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonsloven § 1.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen er organisert i syv avdelinger, med fire regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling.

Rapport 2009

Revisjonen er i 2009 i all hovedsak gjennomført som planlagt. Uforutsette forhold medfører imidlertid alltid et behov for enkelte omprioriteringer av ressurser. I 2009 har blant annet revisjonen av NAV og enkelte mislighetsrevisjoner vært svært ressurskrevende. Når det gjelder revisjonsfaglige utviklingsprosjekter, ble det særlig arbeidet med kravspesifikasjon for et nytt revisjonsstøtteverktøy og med å tilpasse interne retningslinjer og andre relevante dokumenter til nye krav i internasjonale revisjonsstandarder.

I 2009 ble 66 pst. av ressursene brukt på revisjonsfaglige aktiviteter (64 pst. i 2008), 5 pst. til internasjonale aktiviteter (tilsvarende i 2008), 5 pst. på kompetanseutvikling (6 pst. i 2008) og 24 pst. til administrasjon og andre støttefunksjoner som IKT, arkiv, bibliotek, renhold, resepsjon og sentralbord (26 pst. i 2008).

Riksrevisjonen har i forbindelse med utviklingsarbeidet innrapportert 9 963 000 kroner som bistandsmidler (DAC-midler) til OECD via NORAD i 2009. I 2008 var dette tallet 6 536 600 kroner.

I Dokument 2 (2009-2010) orienterte Riksrevisjonen i detalj om virksomheten i 2009.

Mål og budsjett for 2011

Det ble i 2009 vedtatt en ny strategisk plan som skal gjelde for perioden 2010–2014. Det er definert fem strategiske hovedmål for perioden:

• Riksrevisjonen har allmenn tillit, og rollen og oppgavene er godt kjent i Stortinget og forvaltningen.

• Revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og holder høy faglig kvalitet.

• Riksrevisjonen har kompetanse til å gjennomføre arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte.

• Riksrevisjonen er en ledende aktør innenfor utvikling av offentlig revisjon internasjonalt.

• Riksrevisjonen er en god arbeidsplass som tiltrekker seg og beholder kompetente og engasjerte medarbeidere.

I 2010 blir det vedtatt nye internasjonale standarder innen finansiell revisjon, kontroll av disposisjonene og forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen har satt i gang en prosess for å tilpasse interne retningslinjer og andre relevante dokumenter til kravene i de internasjonale standardene og for å utrede konsekvenser for Riksrevisjonens metodikk og revisjonsverktøy. Denne prosessen fortsetter i 2011.

Riksrevisjonen har startet opp arbeidet med å anskaffe et nytt revisjonsstøtteverktøy. Det nye verktøyet skal gi økt kvalitet på Riksrevisjonens revisjon gjennom å legge til rette for bedre samhandling og informasjonsdeling i hele organisasjonen. Verktøyet må være fleksibelt med hensyn til endringer i revisjonsmetodikken. Dette er nødvendig for å sikre at revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og fortsatt holder høy faglig kvalitet. Forberedende arbeid vil foregå i 2010, og implementeringsprosessen vil starte i 2011.

Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre land vil videreføres og vil være tett koblet til arbeidet som gjøres av IDI (INTOSAI Development Initiative) når det gjelder å bygge kapasitet i riksrevisjoner på regional basis. Det ble i 2009 opprettet et globalt partnerskap mellom INTOSAI og det internasjonale donorsamfunnet. Partnerskapet har som målsetting å bygge kapasitet og styrke riksrevisjoner i utviklingsland. Riksrevisjonen har med sin bistandserfaring et spesielt godt utgangspunkt og forpliktelse til å bli en sentral bidragsyter i denne sammenheng. IDI er utpekt til å være sekretariat for det globale partnerskapssamarbeidet. Norad skal finansiere administrasjonen av ordningen. Det vises til omtale i Dokument 2 (2009-2010).

Riksrevisjonen ser det fortsatt som et prioritert område å bidra til en bedre global miljøforvaltning blant annet gjennom å lede EUROSAI-sekretariatet for miljørevisjon.

Kap. 3051 Riksrevisjonen

Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og revisjonsoppdrag av internasjonale organisasjoner der Norge er medlem. Det kan også bli refusjoner på enkelte bistandsoppdrag i 2011.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fem hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

   • overvåking og analyse av den økonomiske utviklingen

   • finanspolitikk

   • penge- og valutakurspolitikk

   • inntekts- og fordelingspolitikk

   • strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

   • koordinering av Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

   • internasjonalt økonomisk samarbeid

   • statlig gjeldsforvaltning og statens kjøp og salg av klimakvoter

   • offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med formuesforvaltning, som omfatter:

   • investeringsstrategien til Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge, inkludert retningslinjer for ansvarlige investeringer

   • oppfølging og videreutvikling av rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond

3. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

   • statsbudsjettets utgifter og inntekter under de enkelte fagdepartementene

   • effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

   • forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene og overordnet styring av Senter for statlig økonomistyring

   • saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

4. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

   • skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

   • regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

   • skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

   • overordnet styring av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

   • internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

5. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter overordnet styring av Finanstilsynet og utforming av regelverk for og overvåking av:

   • finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

   • verdipapirmarkedet, autoriserte markedsplasser og børs

   • struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

   • regnskaps- og revisjonslovgivning

   • finansiell stabilitet

Rapport

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver, jf. nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget.

Siden høsten 2008 og videre i 2009 har det vært en viktig oppgave for Finansdepartementet å begrense virkningen på norsk økonomi av den internasjonale finanskrisen slik at sysselsettingen holdes oppe og at arbeidsledigheten ikke øker for kraftig. I 2010 har det vært økt bekymring rundt den statsfinansielle situasjonen i industrilandene, og da først og fremst i Europa. I flere europeiske land falt tilliten til statens evne til å betjene sin gjeld markert på forsommeren, og markedsrentene på statslån gikk betydelig opp. Situasjonen i Europa illustrerer hvor viktig det er å føre en ansvarlig og langsiktig finanspolitikk, med orden i eget hus. Det har i 2010 ikke vært lagt fram særskilte tiltak i lys av finanskrisen, og tiltakene som ble satt inn i 2008 og 2009 er i ferd med å bli avviklet. I 2010 har oppmerksomheten vært rettet mot at bruken av oljeinntekter er kommet opp på et høyt nivå og langt over 4-prosentbanen, og at etter hvert som veksten tar seg opp og utsiktene bedres, er det viktig å vende tilbake til 4-prosentbanen.

For omtalen av forvaltningen av statens gjeld vises det til den årlige lånefullmaktsproposisjonen. Departementets vurdering av utøvelsen av pengepolitikken er nærmere omtalt i den årlige Finansmarknadsmeldinga.

Prosessen med innkjøp av klimakvoter har pågått kontinuerlig siden høsten 2007, da det ble lagt ut et offentlig anbud på kjøp av klimakvoter. Etter denne innledende runden er det innhentet tilbud etter en forenklet prosedyre, jf. nærmere omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Formuesforvaltning

Departementet rapporterte om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009 i Meld. St. 10 (2009-2010) som er den fjerde årlige meldingen om forvaltningen av fondet.

I denne meldingen la departementet fram analyser av resultatene i forvaltningen for 2009. Blant de spørsmål som ble drøftet i meldingen var hvorvidt og i hvilket omfang en skulle videreføre aktiv forvaltning av fondets aksje- og obligasjonsportefølje. Spørsmålet om organisering av forvaltningen ble også drøftet.

Det vises ellers til omtale i proposisjonens del I Prioriterte oppgaver i 2011, pkt. 2.1 Statens pensjonsfond.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et overordnet ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles prinsipper og normer for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har fått delegert myndighet til å forvalte hoveddelen av økonomiregelverket, med unntak av fagområdet etatsstyring som er beholdt i departementet.

Finansdepartementet leder et nettverk for etatsstyring med deltakere fra de fleste departementene. Det er et siktemål å legge til rette for informasjonsutveksling og kompetansebygging på tvers av departementsfellesskapet og bidra til faglig utvikling på dette fagfeltet.

Finansdepartementet har fulgt opp forslaget om å videreutvikle regnskapsføringen i statsforvaltningen, jf. omtale i Gul bok 2010 og Stortingets behandling av dette. Utviklingsarbeidet ledes av SSØ på oppdrag fra departementet med sikte på innføring av standard kontoplan i statlige virksomheter i perioden fram til 2014, foreløpig som en frivillig ordning. Det er prioritert å tilrettelegge en standard kontoplan for statlige virksomheter i 2010. Særskilte tilpasningsbehov for store statlige virksomheter eller større tilskuddsordninger med spesielle behov, utredes parallelt. Finansdepartementet har fra 1. januar 2010 fastsatt anbefalte, ikke obligatoriske regnskapsstandarder for statlige virksomheter som i samråd med sitt departement velger å føre periodisert virksomhetsregnskap i tillegg til kontantregnskapet. Stortingets bevilgningsvedtak og statlige virksomheters rapporteringer til statsregnskapet skal fortsatt være basert på kontantprinsippet.

SSØ arbeider på oppdrag fra Finansdepartementet med å tilrettelegge en evalueringsportal i løpet av 2010. Det er et mål å gjøre systematisert informasjon om bl.a. effektivitet, måloppnåelse og resultater i staten lettere tilgjengelig og søkbar. Det legges opp til at departementer og statlige virksomheter leverer evalueringer til portalen som en frivillig ordning i 2010, med sikte på obligatorisk innlevering tidligst fra 2011.

Finansdepartementet har løpende fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet av større, statlige investeringsprosjekter med bl.a. forskning og utvikling av standarder for prosjektstyring. Forskningen er organisert i et eget forskningsprogram, Concept, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Finansdepartementets forslag om nytt system for formuesverdsetting av bolig ble vedtatt av Stortinget høsten 2009, jf. Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Departementet har opprettet et kontaktforum med Skattedirektoratet for å sikre et godt samarbeid om innføringen av det nye systemet. Det vises til nærmere omtale under kap. 1618 Skatteetaten.

Finansdepartementets forslag om nye overgangsregler for behandling av latente skatteforpliktelser i rederiskatteordningen, jf. Prop. 126 LS (2009-2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv., ble vedtatt av Stortinget 14. juni 2010. Bakgrunnen for forslaget er at Høyesterett i en dom 12. februar 2010 kom til at overgangsreglene ved omleggingen av rederiskatteordningen i 2007, er i strid med forbudet i Grunnloven § 97 mot å gi lover tilbakevirkende kraft.

I Prop. 126 LS (2009-2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. foreslo Finansdepartementet en bestemmelse i petroleumsskatteloven som pålegger oljeselskapene å gi Oljeskattekontoret opplysninger om salg av gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel. Formålet med opplysningsplikten er å gi likningsmyndighetene et bedre grunnlag for å kontrollere at oljeselskapene har fastsatt riktig pris ved salg av gass til nærstående selskaper (internsalg). Forslaget ble vedtatt av Stortinget 14. juni 2010, og endringen vil tre i kraft når utkast til forskrifter har vært på høring.

Ved behandlingen av Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer ble det vedtatt en ny metode for verdsettelse av næringseiendom som ikke leies ut. Forslag til forskriftsregulering av den nye verdsettelsesmetoden har vært på alminnelig høring, og ny forskrift vil bli fastsatt i løpet av høsten 2010.

Finansdepartementet framforhandler i samarbeid med de øvrige nordiske land informasjonsutvekslingsavtaler på skatteområdet. I løpet av 2009 og 2010 ble det undertegnet avtaler med flertallet av de jurisdiksjoner som har avgitt politisk forpliktende erklæringer til OECD om å gi innsyn i og effektivt utveksle informasjon i skattesaker. Finansdepartementet forhandler med EU-kommisjonen om en norsk tilslutning til Sparedirektivet, som vil forplikte partene til automatisk informasjonsutveksling om rentebetalinger til enkeltpersoner.

Det er et klart behov for å gå gjennom ordningen med særfradrag for usedvanlig store sykdomsutgifter med sikte på å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig system. På denne bakgrunn ble det i januar 2009 nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere ordningen i sin helhet. Arbeidsgruppen har under sitt arbeid hatt møter med aktuelle interesse- og pasientorganisasjoner. Gruppen avga sin rapport 20. april 2010. Rapporten ble sendt på bred høring med høringsfrist 15. august 2010. Finansdepartementet arbeider nå videre med saken.

En arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet, har gjennomgått ulike områder i skattereglene for Svalbard. Arbeidsgruppens rapport har vært på høring. Arbeidet følges opp med forslag til endringer i Prop 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

Finansdepartementet sendte 18. januar 2010 ut høringsnotat om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet. Høringsfristen var 1. juni 2010. Departementet har arbeidet videre med saken med sikte på å fremme lovforslag i løpet av 2010.

Ny merverdiavgiftslov, jf. Ot.prp. nr. 76 (2008-2009), ble vedtatt av Stortinget 19. juni 2009. Loven, som først og fremst er en teknisk revisjon av merverdiavgiftsregelverket, ble iverksatt 1. januar 2010. Samleforskrift til loven ble iverksatt samtidig.

Finansdepartementet fremmet 30. april 2010 forslag om utvidelse av merverdiavgiftsplikten innen kultur og idrett med virkning fra 1. juli 2010, jf. Prop. 119 LS (2009-2010) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. og Stortingets vedtak om merverdiavgift (utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet). I proposisjonen ble det bl.a. foreslått avgiftsplikt med 8 pst. på inngangspenger til museer, fornøyelsesparker, opplevelsessentre og idrettsarrangementer som gir store billettinntekter. Endringene framgår av lov 25. juni 2010 nr. 32. Når det gjelder omvisningstjenester som guiding og liknende, ble det i proposisjonen uttalt at departementet trenger noe mer tid til å vurdere innspillene fra høringen, og at en vil komme tilbake til saken i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2011. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

Flere av forslagene i NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser ble fulgt opp i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer, og vedtatt høsten 2009. For å redusere bruken av kontanter er det vedtatt lovendringer som legger til rette for at en større del av betalingsstrømmene skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule. Det er videre vedtatt:

• utvidet adgang for Økokrim til å gi informasjon mottatt etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten

• at revisor skal sende kopi til skatteetaten av brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor revisor unnlater å skrive under på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen

• at skatte- og avgiftsmyndighetene kan gi opplysninger til bruk for tilsynsformål til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

• å lovfeste en utvidet frist for endring av likning der skattyter har unnlatt å opplyse om feil i likningen

• bestemmelser om alminnelig opplysningsplikt i skatte- og avgiftslovgivningen

Forslag til en egen lov som regulerer Statens innkrevingssentrals virksomhet ble sendt på høring 7. juli 2010, med høringsfrist 15. oktober 2010. Forslaget innebærer at de generelle bestemmelsene om Statens innkrevingssentrals utenrettslige innkreving samles i en egen lov, med adgang for Finansdepartementet til å fastsette nærmere regler i forskrift. De deler av virksomheten som gjelder tvangsfullbyrdelse, foreslås regulert i tvangsfullbyrdelsesloven.

Finansdepartementet sendte 28. mai 2010 på høring et forslag om endringer i regelverket om skatteoppgjør. Det foreslås å åpne for flere skatteoppgjør for personlige skattytere enn de to man har i dag. Dette vil både bedre servicen overfor skattyterne og øke fleksibiliteten i skattemyndighetenes arbeid. I tillegg foreslås det å oppheve bestemmelsen om kunngjøring av at skatteoppgjøret er ferdig. Dette nødvendiggjør endringer i enkelte saksbehandlingsregler, blant annet bestemmelsene om klagefrist. Forslaget fremmes i Prop. 1 LS (2010–2011) slik at endringene kan tre i kraft fra 2011.

Finansdepartementet fremmet 12. februar 2010 Prop. 73 L (2009-2010) Endringer i lov om merverdiavgift. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 26. mars 2010. Loven skal hindre merverdiavgiftssvindel med klimakvoter og går ut på at ved innenlands omsetning av klimakvoter skal nå kjøper, i stedet for selger, beregne og betale merverdiavgift.

Finansmarkedsområdet

Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet har i stortingssesjonen 2009-2010 resultert i flere lovforslag:

Finansdepartementet fremmet i Prop. 84 L (2009-2010) forslag til nye bestemmelser og endringer av bestemmelser i flere lover på finansmarkedsområdet. Det ble blant annet foreslått regler til gjennomføring av EØS-regler som svarer til de offentligrettslige delene av betalingstjenestedirektivet (direktiv 2007/64/EF). Det ble også foreslått endringer i verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingsloven, revisorloven, finanstilsynsloven og børsloven. Disse lovendringene omfatter blant annet utvidelse av forbud mot udekket shortsalg, gjennomføring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet og overføring av prospektkontroll fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Lovforslagene ble vedtatt i Stortinget 25. mai 2010 og trådte i kraft 1. juli 2010. Det ble også foreslått en presisering i forsikringsvirksomhetsloven slik at det uttrykkelig framgår av loven at forsikringsselskapene på visse vilkår kan benytte kjønn som faktor ved beregning av premie og ytelser i livsforsikring. Denne endringen trådte i kraft 4. juni 2010.

Finansdepartementet fremmet i Prop. 117 L (2009-2010) forslag til endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover. Forslaget bygger på NOU 2008: 16 og inneholder nærmere regler om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon. Forslaget gjennomfører blant annet EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2006/46/EF. I forslaget foreslås det også presiseringer i regnskapslovens opplysningskrav om aksjeverdibasert avlønning, slik at det vil måtte opplyses om bonuser knyttet til aksjeverdi også i tilfeller hvor det ikke direkte utdeles aksjer eller opsjoner. Nye EØS-relevante regler om bonus mv. i finanssektoren ble vedtatt av Parlamentet i EU i juli 2010 og forventes inntatt i EØS-avtalen. For å kunne oppfylle disse nye EØS-forpliktelsene foreslo departementet lovhjemler for å fastsette regler i forskrift om godtgjørelse i finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper mv.). Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 14. juni 2010. Med unntak av en endring i revisorloven (årlig møte med revisor) som trer i kraft 1. januar 2011, trådte lovendringene i Prop. 117 L i kraft 1. juli 2010. Utkast til forskrift om godtgjørelse i finansinstitusjoner mv. ble sendt på høring 25. juni 2010.

Finansdepartementet fremmet i Prop. 134 L (2009-2010) forslag til nye regler for skadeforsikringsselskaper. Forslaget innebærer en modernisering og kodifisering av gjeldende regler for skadeforsikringsvirksomhet, i tillegg til enkelte nye materielle regler. Forslaget omhandler blant annet hvilken virksomhet et skadeforsikringsselskap kan drive, krav til premietariffer og premier og forsikringstekniske avsetninger.

Finansdepartementet gir hvert år en mer detaljert orientering om regelverksutvikling og viktige forvaltningssaker på finansmarkedsområdet i en egen stortingsmelding, Finansmarknadsmeldinga (tidligere Kredittmeldinga). Det redegjøres derfor ikke for fastsatte forskrifter og avgjørelser i enkeltsaker her. Den årlige meldingen inneholder også en redegjørelse for virksomheten i Finanstilsynet og Norges Bank. Finansmarknadsmeldinga 2009 ble fremmet som Meld. St. 12 (2009-2010) og behandlet i Stortinget 15. juni 2010.

Finansdepartementet mottok 5. mai 2010 Banklovkommisjonens utredning nr. 23, NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I.

Finanskriseutvalget som ble oppnevnt av Kongen i statsråd 19. juni 2009, skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 31. desember 2010.

I Prop. 33 S (2009-2010) la departementet fram forslag til ny fullmakt for statlig opplåning i 2010. Departementets forslag ble vedtatt av Stortinget 15. desember 2009.

Budsjett 2011

I kap. 2, del I, i denne proposisjonen omtales flere prioriterte oppgaver for Finansdepartementet i 2011. Videre framgår det av rapportdelen ovenfor at flere av de sakene som er omtalt der, krever oppfølging også etter 2010.

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2011. Politikken og de analyser den bygger på, vil bli gitt en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 1 (2010-2011) Nasjonalbudsjettet 2011.

Finansdepartementet har ansvaret for å koordinere Regjeringens politikk for bærekraftig utvikling. I Nasjonalbudsjettet 2008 la Regjeringen fram en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Oppfølging av bærekraftstrategien vil være en viktig oppgave også i 2011. Arbeidet med en revisjon av strategien vil starte i 2010, og i Nasjonalbudsjettet 2011 vil det bli presentert oppdaterte beregninger av utslipp av klimagasser.

For kjøp og salg av klimakvoter vises det til omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Formuesforvaltning

Departementets arbeid med forvaltningen av Statens pensjonsfond ble styrket i 2006 gjennom opprettelsen av en egen avdeling for formuesforvaltning. Departementets arbeid med fondet er knyttet opp til videreutvikling av fondets overordnede og langsiktige investeringsstrategi, fastsettelse av retningslinjer og oppfølgingen av disse, og ivaretakelsen av fondets rolle som ansvarlig investor. I tillegg til egne ressurser trekkes det på eksterne fagmiljøer i inn- og utland i arbeidet med fondet.

Prioriteringene for arbeidet med å videreutvikle fondets investeringsstrategi i 2011 vil ta utgangspunkt i de mål som er beskrevet i Meld. St 10 (2009-2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009. Det tas sikte på å videreutvikle strategien slik at en i enda større grad enn i dag kan utnytte fondets særtrekk knyttet til langsiktighet, størrelse og evne til å holde mindre omsettelige eiendeler. Den planlagte oppbygningen av en portefølje av investeringer i eiendom er et eksempel på en slik utvikling som samtidig innebærer økte krav til oppfølging av forvaltningen.

Departementet har varslet at det arbeides med å fastsette nye regler for forvaltningen av SPU med sikte på at disse skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2011. De nye reglene vil regulere områder som dagens regelverk og forvalteravtale ikke dekker, og de vil også være mer utfyllende. Oppfølgingen av forvalter i henhold til det nye regelverket vil være en prioritert oppgave i 2011. En annen prioritert oppgave er oppfølging og videreutvikling av fondets rolle som ansvarlig investor. Dette arbeidet vil ta utgangspunkt i den nylig gjennomførte evalueringen av fondets etiske retningslinjer.

Det vises til nærmere omtale i proposisjonens del I, pkt. 2.1 Statens pensjonsfond, og Meld. St. 1 (2010-2011) Nasjonalbudsjettet 2011.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring (SSØ) vil i 2011 videreføre arbeidet med å tilrettelegge for faglig utvikling og kompetanseoverføring i staten på god virksomhets- og økonomistyring. Etatsstyringsnettverket som ledes av Finansdepartementet, videreføres med sikte på å tilrettelegge for at departementene kan videreutvikle sin styring av underliggende virksomheter.

Finansdepartementet vil i samarbeid med SSØ fortsette å videreutvikle regnskapsføringen i statsforvaltningen. SSØ vil i 2011 starte arbeidet med å innføre standard kontoplan i de første statlige virksomhetene, foreløpig som en frivillig ordning med sikte på obligatorisk bruk for alle statlige virksomheter i 2014. Det utredes videre behov og muligheter for å aggregere og publisere mer detaljert statsregnskapsinformasjon. Det vises til nærmere omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2011.

Finansdepartementet vil løpende følge opp arbeidet med å kvalitetssikre større, statlige investeringsprosjekter, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som mål at landet har et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2011 vil blant annet følgende saker kreve særlig innsats:

Modernisering av folkeregisteret

Finansdepartementet vil i 2011 i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Skattedirektoratet arbeide videre med modernisering og utvikling av folkeregisteret, med sikte på å tilrettelegge for god kvalitet og flyt i utvekslingen av grunndata på personinformasjonsområdet. Det sentrale folkeregisteret skal dekke et felles behov for personinformasjon i hele den offentlige forvaltningen og bidra til at personer med tilknytning til Norge sikres sine rettigheter og plikter her. Rapporten fra en arbeidsgruppe som har sett på blant annet behov for data fra folkeregisteret og krav til innhold og kvalitet for slike data, har vært på høring, og rapporten og høringsuttalelsene inngår som et ledd i det videre arbeidet.

Gjennomgang av ordningen med D-nummer i folkeregisteret

Finansdepartementet ser behov for å gjennomgå ordningen med rekvirering og tildeling av D-nummer i folkeregisteret. D-nummer tildeles av folkeregistermyndigheten i skatteetaten, men kan rekvireres av både banker, NAV og andre, i tillegg til andre enheter i skatteetaten. Finansdepartementet tar sikte på å opprette en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til mulige tiltak for å forhindre tildeling av D-nummer på grunnlag av falsk identitet.

Oppfølging av NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser

Finansdepartementet mener det er grunnlag for å gå videre med flere av de forslagene i NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser som foreløpig ikke er fulgt opp med lovendringer. Det vises til nærmere omtale av oppfølgingen av disse forslagene i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

Evaluering av skattereformen 2006

Skattereformen ble gjennomført i budsjettene 2004-2006 etter en bred politisk prosess basert på anbefalinger i NOU 2003: 9 Skatteutvalget. De sentrale endringene i reformen var:

• Innføring av skatt på aksjeinntekter over det som tilsvarer en risikofri avkastning på personlige eieres hånd (aksjonærmodellen). Skjermingen skal sikre at utbytteskatten ikke øker finansieringskostnaden ved ny, norsk egenkapital, sammenliknet med andre finansieringskilder.

• Redusert skatt på arbeidsinntekter.

• Avvikling av skatt på aksjeinntekter til selskapsaksjonærer for å unngå kjedebeskatning (fritaksmetoden).

I aksjeinntektsbeskatningen ble det gamle systemet med RISK og godtgjørelse fjernet og delingsmodellen ble avviklet. For øvrig ble de grunnleggende prinsippene fra den forrige store skattereformen i 1992 videreført og til dels styrket.

Regjeringen varslet i St.meld. nr. 1 (2008-2009) Nasjonalbudsjettet 2009 at den vil gjennomføre en grundig evaluering av skattereformen 2006. Evalueringsarbeidet ledes av Finansdepartementet og består av ulike delarbeider som utføres i samarbeid med eksterne miljøer eller av eksterne forskere. Dessuten er det etablert en bredt sammensatt kontaktgruppe mot andre relevante fagmiljøer og organisasjoner for å informere og få innspill underveis i evalueringsarbeidet.

Evalueringen skal gi en bred gjennomgang av de økonomiske, fordelingsmessige og administrative virkningene av reformen. Det legges særlig vekt på å analysere endringene i beskatningen av næringsinntekt fra ulike organisasjonsformer for å avdekke om inntektsskiftingsproblemet (kamuflering av arbeidsinntekt som kapitalavkastning) er tilfredsstillende løst. Aksjonærmodellen og fritaksmetoden gjennomgås grundig med tanke på å avdekke eventuelle uheldige økonomiske eller provenymessige virkninger. Statistisk sentralbyrå har fått i oppdrag å analysere ulike sider ved aksjonærmodellen og reformens fordelingsvirkninger. Det er også satt ut et oppdrag med å analysere de administrative kostnadene ved reformen.

Veiavgift for tunge kjøretøy – utredning

Finansdepartementet har fått gjennomført en utredning av en egen veiavgift for tunge kjøretøy. Utredningsarbeidet er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

Finansmarkedsområdet

I 2011 vil blant annet følgende lovsaker kreve særlig innsats på finansmarkedsområdet:

Banklovkommisjonen arbeider med en utredning med utkast til samlet konsolidert lovgivning om finansinstitusjoner og deres virksomhet. Del I av Banklovkommisjonens utredning forventes avgitt høsten 2010. Banklovkommisjonen er også bedt om å vurdere en revisjon av gjeldende regler i banksikringsloven og tilhørende forskrifter, blant annet på bakgrunn av relevante EU-direktiver. Utredningen vil bli sendt på høring, og Finansdepartementet vil deretter forberede eventuelle lovforslag og forskriftsendringer.

Banklovkommisjonen la i sin 23. utredning NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I fram forslag til tilpasning av innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning og lov om obligatorisk tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden. Dette er den første av to utredninger om tilpasninger i private tjenestepensjonsordninger til endringene i folketrygdloven (alderspensjon og AFP-ordning). Finansdepartementet vil i løpet av høsten 2010 fremme en lovproposisjon som bygger på Banklovkommisjonens utredning, slik at de nødvendige tilpasninger i de private tjenestepensjonslovene kan vedtas og tre i kraft 1. januar 2011 når nye regler om alderspensjon i folketrygden trer i kraft. Banklovkommisjonens andre utredning om tilpasninger til ny folketrygd forventes avgitt i løpet av 2011. Utredningen vil bli sendt på høring og Finansdepartementet vil deretter forberede eventuelle lovforslag og forskriftsendringer.

En arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet avga 15. juni 2010 en rapport med utkast til ny verdipapirfondlov og tilhørende forslag til konsolidering av forskriftsverket for verdipapirfond. Bakgrunnen for arbeidet med ny verdipapirfondlov er et nytt EU-direktiv om verdipapirfond (Direktiv 2009/65/EF – UCITS IV), hvor gjennomføringsfristen i nasjonal rett er 1. juli 2011. Finansdepartementet sendte arbeidsgruppens rapport på høring 30. juni 2010, og departementet vil deretter forberede eventuelt lovforslag til gjennomføring av EØS- regler som svarer til direktivet. Rettsakter til nærmere teknisk gjennomføring av UCITS IV (nivå 2 regulering) ble vedtatt av Kommisjonen 1. juli 2010. Departementet har i brev 14. april 2010 bedt Finanstilsynet om å gi et tilleggsmandat til arbeidsgruppen som omfatter utredning og forslag til forskriftsbestemmelser til gjennomføring av nivå 2 reguleringen til UCITS IV. Fristen for arbeidsgruppen for dette tilleggsmandatet er satt til 31. januar 2011. Arbeidsgruppen vil da komme med forslag til fullstendig forskriftsregulering, som deretter vil bli sendt på høring av departementet.

Finansdepartementet ga 13. november 2007 Norsk Regnskapsstiftelse i oppdrag å gå gjennom reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften, og vurdere behovet for endringer ut fra de erfaringene en har til nå med bokføring etter det nye regelverket. Regnskapsstiftelsen avga sin delrapport II 31. oktober 2008 og delrapport III 30. april 2009. Rapportene inneholder blant annet forslag til lov- og forskriftsendringer som kan bidra til forenkling og besparelser for næringslivet. Delrapport II har vært på høring. Delrapport III ble sendt på høring 8. juni 2009. Departementet vil følge opp med eventuelle lov- og forskriftsendringer på bakgrunn av rapportene og de påfølgende høringene.

Finansdepartementet vil videre følge opp flere EU-initiativer og andre internasjonale initiativer som er satt på dagsordenen, blant annet som følge av finanskrisen. Dette gjelder blant annet EUs arbeid med nytt innskuddsgarantidirektiv og forslag til ny tilsynsstruktur (makro- og mikronivå) og strengere krav til kapital og likviditet. Det vises også til omtale under del I, pkt. 2.2.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Finansdepartementet har som mål at det innen departementets ansvarsområder skal være et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid og en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser.

En hovedutfordring innen finansiell sektor er å sikre at betalingsformidlingen opprettholdes og fungerer tilfredsstillende, slik at samfunnets behov for betalingstjenester dekkes.

Sårbarheten i finansiell sektor er i økende grad knyttet til driften av IKT-systemer og kontinuerlig tilgang på telekommunikasjon og strømforsyning. Det har de senere år blitt arbeidet med å effektivisere og tilpasse beredskapsarbeidet i finansiell sektor til de sårbarhetsforholdene som et moderne betalingssystem innebærer. Som et resultat av dette er det etablert et eget beredskapsutvalg for finansiell sektor (BFI). Beredskapsutvalget har som hovedoppgaver å:

• komme fram til og koordinere tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastrukturen

• forestå nødvendig koordinering av beredskapssaker innenfor finansiell sektor, herunder å samordne utarbeidelse og iverksettelse av varslingsplaner og beredskapstiltak ved sikkerhetspolitiske kriser og krig

BFI ledes av Finanstilsynet og har deltakere fra myndighetsorganer og andre sentrale aktører i finansiell sektor. Det er lagt opp til at arbeidet med beredskapsspørsmål innen finansiell sektor samordnes innenfor rammen av BFI på grunnlag av beredskapsutvalgets mandat. Utvalget erstatter ikke den enkelte institusjons selvstendige ansvar for å utvikle stabile driftsløsninger og gode reserve- og beredskapsløsninger i egen virksomhet.

BFI vil i 2010 avholde tre møter. I tillegg er det gjennomført en beredskapsøvelse. BFI har blant annet arbeidet med oppfølging av driftsavvik og håndtering av risiko i betalingssystemene. I tillegg er det behandlet problemstillinger knyttet til alternative betalingsmidler i krisesituasjoner og prioritering av strøm- og teletjenester. Det tas sikte på at aktiviteten i 2011 videreføres på samme nivå som i 2010.

Kap. 4600 Finansdepartementet

Kap. 1602 Finanstilsynet

Formål, hovedoppgaver og organisering

Finanstilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Finanstilsynets oppgaver er fastlagt i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven), og i de ulike særlovene for områdene under tilsyn.

Finanstilsynet skal høsten 2010 vedta ny strategiplan for perioden 2011-2014. Denne kan innebære enkelte endringer i de delmål som er beskrevet nedenfor. Hovedmålet for Finanstilsynet vil ligge fast.

Hovedmålet for Finanstilsynet er:

Gjennom tilsyn med institusjoner og markeder å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Dette er konkretisert i følgende delmål:

• Solide finansinstitusjoner og foretak med egnet ledelse, god internkontroll og risikostyring.

• Robust infrastruktur som sørger for betryggende oppgjør og betalinger.

• God overvåking av risikoen i husholdninger, foretak og eiendoms- og verdipapirmarkeder.

• Tilstrekkelig informasjon til investorer og brukere i finansmarkedet, og god kvalitet på finansiell rapportering fra børsnoterte foretak.

• Å bidra til at aktørene i finansmarkedet overholder atferdsreglene og søke å forhindre atferd som kan medføre redusert tillit til finansmarkedet.

• At kritiske situasjoner håndteres med minst mulig skadevirkning.

Finanstilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde per 1. mars 2010 en bemanning tilsvarende 243 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Sentrale innsatsområder i de nærmeste år

Finanstilsynet deler sine virkemidler for å nå hovedmål og delmål inn i hhv. tilsyn og overvåking, forvaltning, regelverksutvikling, informasjon og kommunikasjon.

Følgende tiltak anses som sentrale de nærmeste årene:

Tilsyn og overvåking

• Bidra til å håndtere de utfordringer den internasjonale finanskrisen fortsatt kan medføre for norske institusjoner og kunder. Føre tilsyn med at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på risiko- og styringssystemer.

• Legge vekt på en risikobasert tilnærming i prioriteringen av tilsynsarbeidet.

• Følge utviklingen i konjunkturer og markeder i den makroøkonomiske overvåkingen. Foreta analyser og følge opp forhold som kan gi indikasjoner på endringer i finansinstitusjonenes risiko.

• Følge opp operasjonell risiko gjennom økt tilsynsvirksomhet med virksomhetenes bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser for IKT-området.

• Følge opp endringer i infrastrukturen knyttet til markeder for finansielle instrumenter.

• Følge opp endringer i internasjonale krav til tilsynsstandarder.

• Videreføre samarbeidet med utenlandske tilsynsmyndigheter.

• Bruke elektroniske spørreskjema og egenmeldinger i tilsynsundersøkelser der dette er hensiktsmessig.

• Fortsette tilsynssamarbeidet med Den norske Revisorforening og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening.

Forvaltning

• Arbeide for at finansmarkedet er preget av effektiv konkurranse og prisdannelse.

• Videreføre samarbeidet med forbrukermyndigheter og bransjeorganisasjoner for å bidra til at det gis objektiv og pålitelig informasjon til forbrukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse.

• Løpende vurdere ulike godkjenningsprosedyrer for tillatelse til å drive virksomhet i finansmarkedet.

• Videreføre arbeidet med å sikre kvalitet både i vedtak truffet av Finanstilsynet og i forberedelse av saker for departementet.

Regelverksutvikling

• Bidra til hensiktsmessig utvikling av norsk regelverk på finansmarkedsområdet, særlig i lys av erfaringene fra den internasjonale finanskrisen, og nye internasjonale regler for kapital og likviditet.

• Forberede gjennomføring av Solvens II-reglene for forsikring i norske lover og forskrifter.

• Forbedre produktregler, herunder vurdere harmonisering av regelverk der dette er naturlig.

• Vurdere innhold og frekvens for rapportering, også i lys av den internasjonale finanskrisen.

• Vurdere bruk av bransjenormer, markedsdisiplin og selvregulering der dette kan utfylle lover og regler.

Rapport 2009

Nedenfor følger nærmere beskrivelse av Finanstilsynets arbeid i 2009.

Generelt

Ressursinnsatsen økte med 19 årsverk fra 2008 til 2009, jf. tabell 4.1. Resultatet på 225 årsverk er 8 årsverk mindre enn planlagte årsverk. Avviket skyldes særlig problemer med å rekruttere personer med nødvendig kompetanse. Ressursinnsatsen overfor de fleste tilsynsgruppene økte fra 2008 til 2009. Unntak var regnskapskontrollen, pensjonskasser og fond og inkassoforetak hvor det var noe reduksjon i ressursinnsatsen.

Finanstilsynet har fastsatt konkrete mål for saksbehandlingstider for et utvalg forvaltningssaker og for tilsynsrapporter og tilsynsmerknader. For de fleste forvaltningssakene er målet at 90 pst. skal være behandlet innen 30 dager. For enkelte kompliserte sakstyper er det satt lengre frist. Fristen for tilsynsrapporter og merknader varierer mellom de ulike tilsynsområdene. Det blir rapportert om måloppnåelse hvert kvartal. I 2009 var måloppnåelsen for forvaltningssaker 78 pst. for saker med frist 30 dager og 19 pst. for saker med lengre frist. Totalt var måloppnåelsen på 65 pst. Tilsynsrapporter og merknader hadde i 2009 en måloppnåelse på henholdsvis 81 pst. og 78 pst. Det er i hovedsak flere kompliserte saker som er årsaken til at målene for forvaltningssaker ikke ble nådd. For tilsynsrapporter og merknader er årsakene i første rekke særlig omfattende og kompliserte tilsyn. Finanstilsynet har også hatt en betydelig økt arbeidsbyrde knyttet til oppfølging av finanskrisen.

I effektiviseringsarbeidet er det lagt stor vekt på å utvikle nye og eksisterende datasystem og løsninger. På fagområdene gjelder det systemer for rapportering og analyse, og på det administrative området er det blant annet tatt i bruk nye løsninger for budsjettering og oppfølging av budsjett.

Finanstilsynet deltar i arbeidet med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering både nasjonalt og internasjonalt.

Finanstilsynets nettsted er en hovedkanal for informasjon fra Finanstilsynet. Finanstilsynet bidrar også til utvikling av Finansportalen.no, som er en informasjonstjeneste rettet mot privatpersoner.

Finanstilsynet flyttet inn i nye kontorlokaler i Oslo sentrum i desember 2009. Flyttingen påvirket ikke de primære oppgavene til Finanstilsynet. Fra samme tidspunkt endret tilsynet navn fra Kredittilsynet til Finanstilsynet.

Nedenfor gis en kort oversikt over prioriteringer og viktige oppgaver i 2009. For en mer detaljert gjennomgang vises det til Meld. St. 12 (2009-2010) Finansmarknadsmeldinga 2009.

Bank og finans

Stedlig tilsynsvirksomhet er viktig for å kunne identifisere problemområdene i enkeltbanker, for dermed å komme i dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig. Finanstilsynet benytter en risikobasert tilsynsmetodikk som er basert på internasjonale tilsynsstandarder.

Risikomoduler som er utviklet av tilsynet, blir benyttet som grunnlag når Finanstilsynet gjennomfører stedlige tilsyn i bankene. Modulene er rammeverk for å kartlegge risikoforhold og risikonivå i foretaket og foretakets styring og kontroll av risikoene. For banker blir det benyttet moduler for kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og modul for overordnet styring og kontroll. I 2009 ble det gjennomført 58 stedlige tilsyn i banker og finansieringsforetak og utenlandske filialer, blant annet sju IT-tilsyn og seks tilsyn knyttet til oppfølging av tillatelse til å benytte interne målemetoder (IRB-metode) i stedet for standardmetode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko. I de 58 tilsynene inngår også tilsyn som er gjennomført i samarbeid med andre nordiske tilsynsmyndigheter, blant annet tilsyn i Fokus Bank, DnB NOR og Nordea. Finanstilsynet prioriterte spesielt å følge utviklingen i de største bankene, og for disse ble det utført et omfattende tilsynsprogram. Det ble blant annet utført spesielle inspeksjoner knyttet til shippingsegmentet og Baltikum.

Forsikring og pensjon

Finanstilsynet følger utviklingen i forsikringsselskapene gjennom stedlige tilsyn, stresstester og analyser. Det blir gjennomført vurderinger av risikoeksponering, styring og kontroll i de største forsikringsselskapene. Det blir benyttet risikobasert tilsynsmetodikk som er basert på internasjonale tilsynsstandarder og erfaringer fra tilsynsarbeidet. Det er utviklet risikomoduler for de sentrale risikoområdene i livsforsikringsselskapene og skadeforsikringsselskapene. Modulene som er utviklet for livsforsikringsselskap, blir også benyttet i pensjonsforetak så langt de passer. Modulene bidrar til en ensartet struktur og et ensartet innhold i inspeksjonene. Rettledningsdokumentene gir dessuten støtte til vurderingene ved at de angir «beste praksis» for styring og kontroll. Det ble gjennomført 19 stedlige tilsyn innenfor forsikring og pensjon i 2009.

Verdipapirmarkedet

Det stedlige tilsynet som Finanstilsynet gjennomfører, skal bidra til at foretakene har et bevisst forhold til risiko. Dessuten skal tilsynet sikre at verdipapirmarkedet holder et høyt nivå på kundevern, ved at foretakene følger kravene til god forretningsskikk og ser til at produktene er egnet for forbrukerne. Videre skal det bidra til å ivareta integriteten til markedene. Det er betydelig variasjon blant verdipapirforetakene, både når det gjelder størrelse, organisering og hvilke investeringstjenester de tilbyr. Finanstilsynet benytter blant annet risikobaserte kriterier ved valg av foretak der det skal gjennomføres stedlig tilsyn. Slike kriterier kan være finansielle forhold som likviditet, kapitaldekning, endringer i inntekter, lønnsomhet og dessuten forvaltningsmessige og atferdsmessige forhold som for eksempel klager fra kunder eller mistanke om brudd på god forretningsskikk.

I 2009 ble det gjennomført 14 stedlige tilsyn i verdipapirforetak, ett tilsyn med norsk filial av utenlandsk verdipapirforetak og ett tilsyn spesielt rettet mot IT-løsningene til verdipapirforetaket. Finanstilsynet deltok også, i samarbeid med svenske myndigheter, på stedlig tilsyn av norsk foretaksfilial i Sverige og svenske foretaksfilialer i Norge.

Tilsynet med forvaltningsselskapene ble utført gjennom både stedlige og dokumentbaserte tilsyn. I 2009 ble det gjennomført ett stedlig tilsyn i forvaltningsselskap for verdipapirfond. Siden gjennomføringen av MiFID-direktivet i norsk rett har rådgivingssegmentet blitt prioritert i det stedlige tilsynet. Finanstilsynets tilsyn med og overvåking av forvaltningsselskapene har i all hovedsak blitt gjennomført på grunnlag av det dokumentbaserte tilsynet. Erfaringene etter det stedlige tilsynet med verdipapirforetakene i 2009 viste at foretakene i stor grad hadde rettet seg etter den nye lovgivingen. Det ble gjennomført tre stedlige tilsyn hos forvaltningsselskap for verdipapirfond i 2009.

Det overordnede målet med tilsyn og overvåking av de generelle atferdsreglene er med på å bidra til å sikre omdømmet til det norske markedet og dermed markedets funksjon som velfungerende kapitalkilde. Reglene som omfatter ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering, er sentrale. Finanstilsynet følger også opp regler om listeføring, undersøkelsesplikt, forbud mot urimelige forretningsmetoder, meldepliktig og flaggepliktig verdipapirhandel. Dette innebærer at tilsynet er rettet mot en vid krets: investorer, rådgivere, utstedere av finansielle instrument og deres samarbeidspartnere, inkludert verdipapirforetakene. Målet er å avdekke og forfølge ulovlige forhold i verdipapirmarkedet og, så langt atferdsreglene blir gjort gjeldende, i markedet for varederivater. Gjennom tilsynsarbeidet er det et mål å gjøre potensielle lovbrytere kjent med at lovbrudd er risikabelt, noe som har en allmennpreventiv virkning. Finanstilsynet undersøkte et stort antall saker i 2009. Mange av disse hadde blitt oversendt fra Oslo Børs eller rapportert til Finanstilsynet fra verdipapirforetakene. Tilsynet initierte også en rekke undersøkelser på bakgrunn av markedshendelser eller oppslag i media.

Revisjon og regnskap

Finanstilsynet kontrollerer om kravene som regulerer revisjonsvirksomheten er oppfylt, at kravene til revisors selvstendighet er oppfylt og om kvaliteten på utført revisjon er tilfredsstillende. Videre kontrollerer Finanstilsynet at pliktene etter hvitvaskingsregelverket blir etterlevd, og at revisor og revisjonsselskap leverer eget regnskap og selvangivelse i rett tid. Beslutning om tilsyn blir tatt på bakgrunn av risikovurderinger, innrapporteringer eller andre signaler, som for eksempel medieoppslag. Forhold som blir oppdaget som et ledd i det finansielle tilsynet på andre områder, kan òg føre til nærmere vurdering av revisors arbeid. Minimum hvert sjette år skal Finanstilsynet gjennomføre periodisk kvalitetskontroll av revisorer som reviderer årsregnskaper for revisjonspliktige. Siden 2002 har den periodiske kvalitetskontrollen vært samordnet med kontrollen som Revisorforeningen gjennomfører av sine medlemmer.

Dersom Revisorforeningen finner forhold som kan kvalifisere for vedtak om tilbakekalling av godkjenning som revisor, blir saken oversendt til Finanstilsynet for videre oppfølging. Finanstilsynet kontrollerer ikke-medlemmer, slik at alle som reviderer årsregnskaper for revisjonspliktige, blir underlagt kvalitetskontroll innenfor seksårsperioden. Som en følge av gjennomføringen av revisjonsdirektivet i norsk rett er det utarbeidet nye retningslinjer som skal sikre at den periodiske kontrollen er i samsvar med direktivet. For revisorer og revisjonsselskap som reviderer foretak av allmenn interesse, skal den periodiske kontrollen skje hvert tredje år. Utgangspunktet er at kontrollene blir gjennomført av Finanstilsynet, i tillegg til annet tilsynsarbeid som er rettet mot disse revisorene. Det ble gjennomført 47 stedlige tilsyn innenfor revisjon i 2009.

Finanstilsynet kontrollerer om kravene som gjelder for regnskapsførervirksomhet, er oppfylt. Blant annet undersøker tilsynet kvalitetskontrollen av arbeidet i foretakene i tilfeller der det blir benyttet medarbeidere som ikke er autoriserte regnskapsførere. Videre kontrollerer Finanstilsynet at pliktene etter regnskapsloven, bokføringsloven og hvitvaskingsregelverket blir fulgt opp, og at regnskapsfører og regnskapsførerselskap leverer eget regnskap og selvangivelse i rett tid o.l. På grunn av det store antallet regnskapsførere og regnskapsførerselskaper legger Finanstilsynet vekt på det kontrollarbeidet som Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) gjennomfører med sine medlemmer hvert sjuende år, når Finanstilsynet prioriterer hvordan tilsynet med regnskapsførere skal gjennomføres. Det er utarbeidet retningslinjer for samarbeidet med NARF. Finanstilsynet gjennomførte 49 stedlige tilsyn innenfor regnskapsvirksomhet i 2009.

Eiendomsmegling og inkasso

Det ble gjennomført 29 stedlige tilsyn med eiendomsmeglingsforetak og med advokater som drev eiendomsmegling i 2009. Foretaksøkonomien, overholdelse av undersøkelses- og opplysningsplikten, behandlingen av klientmidler og gjennomføringen av oppgjør, oppfølging av forskrift om risikostyring og internkontroll og hvitvaskingsregelverket stod sentralt under disse kontrollene. I 2009 ble det gjennomført 11 stedlige tilsyn i fremmedinkassoforetak og en rekke avgrensede skriftlige undersøkelser ved korrespondanse med de aktuelle foretakene for å undersøke påstander om feil i inkassosaksbehandlingen. Antallet tilsyn var lavere enn i tidligere år på grunn av omfattende arbeid med fornyelse av konsesjoner som følge av eiendomsmeglingsloven.

IT-tilsyn

I 2009 gjennomførte Finanstilsynet 22 IT-tilsyn og tilsyn med system for betalingstjenester i banker, forsikringsselskap, finansieringsforetak, verdipapirinstitusjoner og eiendomsmeglings- og regnskapsforetak. Det ble òg gjennomført tilsyn hos IKT-leverandører med grunnlag i IKT-forskriften § 12 om utkontraktering av IKT-virksomhet. I tillegg ble det gjennomført 18 forenklede IT-tilsyn som en del av det ordinære tilsynet, og ett revisortilsyn med gjennomgang av IT-revisjonen. Tilsynene var spesielt rettet mot samfunnsviktige foretak og tok ellers utgangspunkt i en risikobasert vurdering der blant annet elektroniske betalingsløsninger ble prioritert.

Budsjett 2011

Finanstilsynet skal prioritere følgende oppgaver i 2011:

• Bidra til å håndtere problemer som den internasjonale finanskrisen fortsatt måtte medføre for norske institusjoner og kunder.

• På grunnlag av erfaringene fra krisen internasjonalt og i Norge skal Finanstilsynet bidra til å utvikle regelverk og praksis med sikte på en mest mulig robust finansnæring. I dette arbeidet må tilsynet spille en aktiv rolle i de europeiske tilsynsorganer.

• Oppfølging av nye internasjonale regler for kapitaldekning, likviditet, og å få på plass oppdaterte systemer for rask utbetaling av sikrede bankinnskudd.

• Gjennomføre stedlig tilsyn i tilstrekkelig omfang. I tilsynet med institusjoner må det særlig legges vekt på solid egenkapital i forhold til risiko, at likviditeten er tilstrekkelig og at operasjonell risiko er under god kontroll. Dette gjelder ikke minst tilsyn med institusjonenes bruk av IKT-systemer med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser.

• Sørge for rask og effektiv håndtering av brudd på lover og regelverk, og dessuten sikre gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet.

• Overvåke utviklingstrekk i institusjoner, markeder og i økonomien som helhet med sikte på å identifisere forhold som kan true finansiell stabilitet og, i samråd med Finansdepartementet og Norges Bank, bidra til å identifisere viktige risikoforhold og mulige tiltak for å begrense risikoen. Følge opp bankenes utlån til boligformål i lys av Finanstilsynets nye retningslinjer.

• Sikre et effektivt tilsyn og effektiv oppfølging innenfor forbrukerrelaterte spørsmål og påse at foretakene gir relevant, tydelig og forståelig informasjon om de ulike finansproduktene.

• Bidra til god informasjon til forbrukere og investorer om risiko og andre egenskaper ved finansielle produkter, i samarbeid med forbruker- og bransjeorganer og gjennom samarbeid om informasjon på www.finansportalen.no.

• Forberede innføring av nye soliditetsregler for forsikringsselskaper (Solvens II), herunder lover, forskrifter, tilsynsmetodikk, modellgodkjenning og rapportering.

• Bidra til et godt og effektivt tilsyn og regelhåndheving vedrørende alt regelverk knyttet til pensjoner og livsforsikring.

• Gjennomføre forvaltningsoppgaver og tilsyn knyttet til endringer i infrastrukturen for verdipapirområdet, herunder etablering av sentral motpartsløsning (CCP) i verdipapiroppgjøret. Oppfølging og effektivisering av løpende rapportering fra verdipapirforetakene, herunder transaksjonsrapportering.

• Sikre tilsynet med revisorer og revisjonsselskaper som reviderer foretak av allmenn interesse. Følge opp øvrige lovendringer som gjennomfører revisjonsdirektivet, herunder vurdere behovet for forskrifter og sluttføre nødvendige tilpasninger i Revisorregisteret.

• Sikre god forretningsskikk for verdipapirforetak, særlig med sikte på investorbeskyttelse.

• Medarbeidernes kompetanse er et viktig grunnlag for Finanstilsynets virksomhet. Det er fortsatt viktig å rekruttere, beholde og utvikle god kompetanse. For å sikre riktig ressursbruk skal det foretas nødvendige tilpasninger i arbeidsprosesser og organisering.

• Benytte tilbakemeldinger fra brukerundersøkelsen blant tilsynsenheter, bransjeorganisasjoner og samarbeidende myndigheter til å utvikle og forbedre tilsynets virksomhet.

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de formål, hovedoppgaver og prioriteringer som er omtalt foran. Finanstilsynets budsjettramme for 2011 foreslås satt til 303,9 mill. kroner.

Kap. 4602 Finanstilsynet

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn etter finanstilsynsloven § 1 eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Finanstilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i finanstilsynsloven § 9. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2011 er budsjettert til 294,9 mill. kroner. Beregning og betaling av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis. De budsjetterte inntektene for 2011 vil derfor bli inntektsført i 2012. Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret, og at oversikten over hvilke enheter som skal utliknes, først foreligger når året er omme. Foranstående gjelder ikke prospektkontrollen, der hovedregelen er at prospektutstedere betaler samme året som kontrollen foretas og inntekten føres på kap. 4602 Finanstilsynet, post 03 Prospektkontrollgebyrer.

Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.

Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

Formål, hovedmål og organisering

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. SSØ skal, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, bidra til effektiv ressursbruk i staten. Senterets overordnede mål er å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i de enkelte statlige virksomheter. SSØ må balansere hensynet til direkte gevinster gjennom standardiserte fellesløsninger mot behovet for spesialtilpassede løsninger i den enkelte statlige virksomhet.

Hovedoppgavene til SSØ er å forvalte og formidle kunnskap om hvordan virksomhetene skal etterleve økonomiregelverket i staten, å forvalte konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning og å levere lønns- og regnskapstjenester til statlige virksomheter. SSØ har også som oppgave å gjennomføre analyser og utredninger som skal danne grunnlag for å utvikle statlig styring.

Hovedmålene for SSØ er fra og med 2010:

• SSØs kompetanseoverføring representerer beste praksis innenfor styring og samfunnsøkonomisk analyse

• SSØs fellestjenester er korrekte, rettidige og nyttige

• SSØs tjenester gir synergier og stordriftsfordeler

SSØ er organisert med en sentral enhet i Oslo og seks regionkontorer – i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. Det er også et kontor i Vadsø som er underlagt regionkontoret i Tromsø. SSØ hadde per 1. mars 2010 en bemanning tilsvarende 363 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Mål og resultater 2009

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av SSØs hovedmål og resultater for driften i 2009.

Hovedmål 1: SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter

SSØ tilbyr økonomitjenester til virksomheter i statsforvaltningen. SSØ skal oppnå stordriftsfordeler for staten ved å tilby standardiserte systemløsninger innenfor budsjett og regnskap og lønns- og personaladministrasjon – med tilhørende tjenester. Små og mellomstore virksomheter utgjør en stor del av kundene. Ved utgangen av 2009 leverte SSØ lønnstjenester til ca. 75 pst. av statlige virksomheter. Disse virksomhetene utgjør om lag 50 pst. av lønnsmassen i statsforvaltningen. En noe mindre andel av virksomhetene mottar regnskapstjenester fra SSØ.

SSØ har i 2009 opprettholdt en høy kvalitet på sine lønns- og regnskapstjenester. Kundetilfredsheten ligger stabilt på rundt 80 pst.

I 2009 har SSØ rettet oppmerksomhet mot å gjøre ny funksjonalitet, som bl.a. følger av oppgradert programvare, tilgjengelig for sine eksisterende kunder. Parallelt med utrullingen av ny funksjonalitet, har opplæring og overføring av kompetanse vært en viktig del av samarbeidet med kundene. Kundemassen er om lag uendret.

Som et ledd i utviklingen av nytt personal- og lønnssystem i staten, som var i full drift i 2008, har SSØ ferdigstilt arbeidet med å utvikle en standardisert tjeneste for e-rekruttering. Den standardiserte tjenesten ble imidlertid antatt å få en begrenset utbredelse da det finnes gode løsninger i markedet på området som vil dekke virksomhetenes behov. En bred utbredelse ville kreve ytterligere investeringer og segmenttilpasninger. Det videre arbeid ble derfor stoppet i 2009.

Omfanget av tjenesteleveranser har økt noe gjennom 2009. Dette skyldes bl.a. en fortsatt økt bruk av elektronisk fakturabehandling. SSØs satsing på elektronisk fakturabehandling i statlige virksomheter har gitt store administrative besparelser hos kundene og bidratt til bedre kvalitet i økonomistyringen. Antallet fakturaer økte fra vel 583 000 i 2008 til drøyt 643 000 i 2009.

I 2009 var oppmerksomheten rettet mot å utvikle en e-handelsløsning som skal integrere hele innkjøpsprosessen fra ordre til godkjent faktura. I løpet av våren 2009 ble løsningen tatt i bruk i en pilotvirksomhet, men antall bestillinger gjennom den nye løsningen var ikke stort nok til å høste nødvendige erfaringer. Det har derfor vært nødvendig å utvide pilotperioden for å bygge opp mer erfaring rundt løsningen, og prosjektet ble derfor replanlagt.

SSØ er fra og med 2009 tilført midler til å utvikle systemer og infrastruktur på IKT-området, herunder nødvendige oppgraderinger, videreutvikling av systemløsninger og forprosjekter mv. I 2009 ble det satt i gang flere prosjekter som over tid setter SSØ i stand til å tilby oppgraderte og moderne løsninger til sine kunder.

Hovedmål 2: SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse, tilpasset statlige virksomheters behov

SSØ utvikler metoder og tilbyr kompetansetiltak, veiledning og rådgiving, i tillegg til analyse og informasjonsformidling innenfor sitt ansvarsområde. Dette omfatter bl.a. fagområdene:

• mål- og resultatstyring, resultatmålinger og resultatinformasjon

• budsjett og regnskap

• risikostyring

• tilskuddsforvaltning

• evalueringer av styringsmessig karakter

• samfunnsøkonomiske analyser

• statsregnskapet og statlig betalingsformidling

SSØ har opprettholdt leveransene innenfor alle hovedkategorier av tjenester innenfor disse områdene. Tjenestene er tilgjengelige for alle statlige virksomheter og skal bidra til at de kan forbedre sin virksomhets- og økonomistyring.

SSØs metoder og kompetansetiltak bygger på prinsippene og standardene i regelverket for økonomistyring i staten (økonomiregelverket). Det ble holdt 47 kurs og seminarer. Nærmere 1 200 personer deltok på kurs, seminarer og nettverksmøter i regi av SSØ i 2009, som er noe færre enn året før. I tillegg deltok om lag 500 personer på SSØ-dagen, en årlig konferanse for statlige ledere og fagpersoner. Konferansens tema er god virksomhets- og økonomistyring i staten. Omfanget av virksomhetstilpassede tiltak og rådgiving økte noe i 2009.

SSØ har samarbeidet med Handelshøyskolen BI siden 2007 om studier på bachelor-nivå. Hensikten er å heve kompetansen innenfor fagområdet virksomhets- og økonomistyring for ansatte i staten. Det er gjennomført to kurs med om lag 60 studenter. SSØ har også et samarbeid med Høgskolen i Oslo om et studieprogram i regnskap for ansatte i statlige virksomheter, med om lag 24 studenter. Samarbeidet med BI er avsluttet i 2010.

SSØ har de siste årene gjennomført en årlig brukerundersøkelse som dekker tjenestene kurs, veiledere og rådgiving innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomiske analyser. Undersøkelsen i 2009 viste gjennomgående høy tilfredshet med og nytte av SSØs tjenester på disse områdene. Resultatene er stabile i forhold til tidligere år.

Hovedmål 3: SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling

SSØ ivaretar en myndighetsrolle overfor alle statlige virksomheter ved å ha forvaltningsansvar for økonomiregelverket, med unntak av fagansvaret for etatsstyring, som forvaltes av Finansdepartementet.

I 2009 kom det ti søknader om unntak fra det statlige økonomiregelverket. Seks av disse ble innvilget. Ved utgangen av 2009 var det 50 gyldige unntak fra regelverket. En stor del av unntakene gjelder bruk av valutakonto.

SSØ har ansvaret for forvaltning og drift av statsregnskapet. Andelen komplette rapporteringer innen fristen var 98,7 pst. i 2009, det samme som i 2008. Ved utgangen av 2009 rapporterte 240 statlige regnskapsførere til statsregnskapet.

SSØ inngår og forvalter rammeavtaler med banker om betalingstjenester i staten. Den enkelte statlige virksomhet får tilgang til tjenestene ved å bestille tjenester under rammeavtalene. Det er obligatorisk for statlige virksomheter å benytte rammeavtalene. I 2009 forberedte SSØ nye rammeavtaler for betalingsformidlings- og kontoholdstjenester. I 2010 er det inngått nye rammeavtaler, og alle statlige virksomheter skal benytte disse fra høsten 2010.

I Gul bok 2010 ble det gitt en oppsummering av pilotprosjektet med utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten. Formålet med prosjektet var å framskaffe bedre styringsinformasjon som kan understøtte mer effektiv ressursbruk i staten, blant annet ved at periodiserte virksomhetsregnskap, som supplement til kontantregnskapet, også inneholder informasjon om kostnader og eiendeler i statlige virksomheter. Erfaringene fra prosjektet ble oppsummert av SSØ i flere rapporter i 2009. Disse erfaringene var grunnlag for SSØs anbefalinger til Finansdepartementet på området. I desember 2009 fastsatte Finansdepartementet et sett med statlige regnskapsstandarder (SRS) som anbefalte, men ikke obligatoriske standarder for virksomheter som i samråd med overordnet departement velger å føre periodisert virksomhetsregnskap. Virksomhetene skal imidlertid fortsatt innrette virksomhetsregnskapene slik at kravene til rapportering til bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet etter kontantprinsippet ivaretas.

Hovedmål 4: SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk

Med utgangspunkt i SSØs visjon om «effektiv ressursbruk i staten» arbeider SSØ med et bredt sett av tiltak for å bidra til å hente ut synergier og stordriftsfordeler for staten innenfor virksomhets- og økonomistyring. Økte krav til effektiv ressursbruk i staten innebærer økt oppmerksomhet om mulighetene for besparelser ved samarbeid, felles tiltak og felles tjenester, selv om virksomhetene har svært ulike mål. Det registreres en fortsatt økende etterspørsel etter metoder, veiledere, analyser og kompetansetiltak. Gjennom læring og bruk av felles tjenester får statlige virksomheter mulighet til å utnytte kunnskap om beste praksis. Stordriftsfordeler oppnås først og fremst gjennom store volumer til lave enhetskostnader. Innenfor økonomitjenesteområdet oppstår stordriftsfordelene ved at det er SSØ som utvikler, investerer og kjøper inn systemer på vegne av mange statlige virksomheter. SSØ yter brukerstøtte og tilbyr tjenester som sikrer at kompetanse kan overføres til mange. Rammeavtalene med bankene innebærer at statlige virksomheter får trygge og gode betalingstjenester og sparer tid i anskaffelsesprosessen. Gjennom SSØs kompetansetiltak får statlige virksomheter tilgang på metoder og god praksis om statlig styring på en effektiv måte.

Utfordringer i 2011

SSØ er statens ekspertorgan for virksomhets- og økonomistyring og er delegert ansvaret for å forvalte økonomiregelverket i staten unntatt bestemmelsene om departementenes styring av underliggende virksomheter (etatsstyring). En god forvaltning på dette området innebærer at SSØ skal vurdere og eventuelt foreslå endringer overfor Finansdepartementet, slik at regelverket til enhver tid er oppdatert og relevant, og påse at statlige virksomheter har et tilstrekkelig tilbud om kompetansebygging og erfaringsoverføring på fagområdene virksomhets- og økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse. SSØ skal sikre robuste fagmiljøer i senteret og bidra til å utvikle det faglige fellesskapet innenfor virksomhets- og økonomistyring i staten. Dette innebærer videreutvikling av eksisterende tjenester og tiltak som gir økt bruk av SSØs metoder, kompetansetiltak og veiledningstilbud på blant annet følgende områder:

• effektiv virksomhets- og økonomistyring i statlige virksomheter, herunder at virksomhetene bruker risikovurdering aktivt og etablerer gode systemer for internkontroll

• bruk av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer i styringen

• utforming, tilrettelegging og innføring av standard kontoplan for virksomhetsregnskapene i statsforvaltningen

• tilrettelegging av metoder for kostnadsinformasjon og resultatmålinger som styringsverktøy i staten

Når det gjelder konsernsystemene er den viktigste utfordringen for SSØ å opprettholde god kvalitet på rapporteringen til statsregnskapet og forvalte de nye rammeavtalene på betalingsområdet.

SSØ skal tilstrebe å realisere stordriftsfordeler og synergier for staten både gjennom kompetansetiltak og ved å levere felles lønns- og regnskapstjenester til flest mulig statlige virksomheter.

Det er en utfordring å tilby standardiserte tjenester innenfor lønns- og regnskapsområdet og samtidig opprettholde eller øke kundemassen for å utnytte stordriftsfordeler. SSØ må avveie hensynet til stordriftsfordeler mot kundenes individuelle behov og deres valgfrihet til å benytte lønns- og regnskapstjenestene som tilbys.

Senteret skal legge til rette for at virksomhetene kan utnytte et standard tjenestetilbud ved bl.a. tilpasning av tjenester til ulike kundegrupper gjennom tilbud om ulike arbeidsdelingsmodeller. SSØ skal også legge til rette for at virksomhetene kan supplere SSØs tjenestetilbud med tjenester fra andre på områder der virksomhetene har behov for skreddersøm. På økonomitjenesteområdet skal SSØ videre tilpasse tjenestene til ny standard kontoplan som er under utvikling. SSØ skal også ha et tilbud til virksomheter som i samråd med sitt overordnede departement ønsker å benytte periodisert virksomhetsregnskap. Senteret skal innen 1. juli 2011 legge til rette for at regnskapskundene kan motta elektroniske faktura fra leverandører og behandle fakturaene elektronisk i økonomisystemet.

Regjeringen har lagt til grunn at en betydelig del av offentlige innkjøp skal være helt eller delvis gjennomført ved konkurranse basert på elektroniske prosesser, jf. St.meld. nr. 17 (2006-2007). På den bakgrunn har Finansdepartementet gitt SSØ i oppdrag å gjennomføre et pilotprosjekt for å utvikle en e-handelsløsning som en fellestjeneste, integrert i Ehandel.no, til SSØs regnskapskunder, jf. omtale under hovedmål 1. Tjenesten omfatter en elektronisk innkjøpsløsning som integrerer hele innkjøpsprosessen fra rekvisisjon til faktura, implementeringsbistand, drift av løsning og applikasjonsbasert rådgivning. Det tas sikte på at tjenesten kan rulles ut til de av SSØs kunder som ønsker det fra 2011, med en vurdering av erfaringer i 2012. Den budsjettmessige belastningen i 2011 av tiltaket for SSØ er beregnet til 9,8 mill. kroner.

Videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter

På oppdrag fra Finansdepartementet skal SSØ videreutvikle regnskapsfunksjonen i staten. Formålet er å standardisere og videreutvikle regnskapsføringen i statlige virksomheter. Dette skal legge til rette for bedre styring i og av statlige virksomheter, og bedre regnskapsinformasjon for staten samlet sett.

Det gjøres ingen endringer i statsregnskapet, og statlige virksomheter skal fortsatt rapportere etter kontantprinsippet til statsregnskapet og følges opp i henhold til Stortingets kontantbaserte bevilgningsvedtak. I arbeidet med innføring av standard kontoplan vil det bli vurdert om krav til underpostrapportering til statsregnskapet skal erstattes med informasjon fra standard kontoplan.

SSØ skal i 2011 arbeide videre med utforming og teknisk tilrettelegging av standard kontoplan for statlige virksomheter, herunder foreta særskilte tilpasninger for store statlige virksomheter eller større tilskuddsordninger med spesielle behov. Det skal også arbeides videre med vurderinger av behov og muligheter for å aggregere regnskapsinformasjon for staten samlet. SSØ har lagt opp til puljevis innføringsbistand av standard kontoplan til statlige virksomheter, basert på frivillighet. Det arbeides i 2011 videre med de to første puljene. Dette arbeidet tar utgangspunkt i at ny statlig standard kontoplan for statlige virksomheter fastsettes av Finansdepartementet høsten 2010, og innføres som en frivillig ordning fra 1. januar 2011 med sikte på en obligatorisk ordning i 2014.

Statlige virksomheter kan, i samråd med overordnet departement, benytte andre føringsprinsipper i virksomhetsregnskapet i tillegg til kontantregnskapet. SSØ har fått i oppdrag å forvalte de statlige regnskapsstandardene, som er fastsatt av Finansdepartementet som anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder fra 1. januar 2010. SSØ skal tilrettelegge og opprettholde et tjenestetilbud for regnskapstjenester etter de statlige regnskapsstandardene og et begrenset veiledningstilbud til virksomheter som ønsker et supplerende periodisert virksomhetsregnskap i tillegg til kontantregnskapet. SSØ skal også vedlikeholde en oversikt over regnskapsprinsipper i bruk i statlige virksomheter, basert på årlig informasjon fra de ansvarlige fagdepartementer.

Mål og budsjett 2011

Det vises til omtale av SSØs hovedmål ovenfor.

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring i forbindelse med utforming av tildelingsbrev til SSØ for 2011. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2011 tilsvare dem som ble anvendt for 2009, og tilsiktede resultater i 2011 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2009, jf. rapportomtalen foran.

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de formål og hovedoppgaver som er omtalt foran. SSØs budsjettramme for 2011 foreslås satt til 346,3 mill. kroner.

Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring

Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Bevilgningen under kap. 1608 går til ulike felles tiltak i staten med formål å styrke økonomistyringen og til særlige utviklingstiltak innenfor styring av store statlige investeringsprosjekter.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av reglement for økonomistyring i staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene, og legge til rette for best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2009 ble bevilgningen blant annet benyttet på følgende prioriterte områder:

• Utvikling og utprøving av felles standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter, basert på periodiseringsprinsippet, samt erfaringsoppsummering av utprøvingen

• Etablering av pilot for e-handelsløsning

For 2011 planlegges blant annet følgende tiltak og videreføring av arbeid som er startet i 2009 og 2010:

• Tiltak for videreutvikling av regnskapsområdet i staten og bruk av tilleggsinformasjon fra virksomhetsregnskaper basert på periodiseringsprinsippet, jf. omtale i Gul bok 2010 og 2011

• Videreutvikling av portalen for evaluering i staten

Av bevilgningsforslaget for 2011 anslås utgifter på til sammen 8,3 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises videre til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2011, kap. 9.

Prosjektstyring

Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært undergitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag (KS 2). I 2005 ble ordningen utvidet til også å omfatte konseptvalget (KS 1). Kvalitetssikringen utføres av særlig kvalifiserte, private virksomheter som har inngått rammeavtale med Finansdepartementet. Kvalitetssikringen utføres således i to trinn:

• Kvalitetssikring av konseptvalget ved fullført forstudie (KS 1)

• Kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag ved fullført forprosjekt, eller i detaljprosjekteringsfasen for enkelte prosjekter (KS 2)

Det er per 1. september 2010 foretatt 32 avrop (bestillinger) på den gjeldende rammeavtalen vedrørende KS 1 og 68 avrop vedrørende KS 2. Forskjellen i antall skyldes i det vesentligste at det er lagt til grunn en gradvis implementering av KS 1-ordningen.

Den någjeldende rammeavtale om kvalitetssikring utløper 31. desember 2010. Konkurranse om rammeavtale for en ny kontraktsperiode gjennomføres høsten 2010.

Kvalitetssikringsarbeidet følges opp av et eget tverrfaglig forskningsprogram – Concept-programmet. Dette er organisatorisk forankret ved NTNU og SINTEF og fullfinansiert over denne budsjettposten. Hovedprogramfasen startet i 2002.

Concept-programmet arbeider med følgeforskning knyttet til store offentlige investeringer og forskning på avgrensede, spesifikke problemstillinger som er relevante for å bedre tilretteleggingen av slike tiltak og oppnå større samfunnsøkonomisk nytte av investeringene. Dette arbeidet vil bli videreført i 2011.

Etter hvert som tidligere kvalitetssikrede prosjekter blir fullført, samles erfaringsdata som er sammenliknbare på tvers av prosjekter og sektorer for å gi ny kunnskap og råd til beslutningstakere og kvalitetssikrere. Samarbeid og erfaringsutveksling med andre land står sentralt, samt kompetanseoppbygging gjennom undervisning ved NTNU og andre institusjoner. Forskningsresultatene og publikasjonene er åpent tilgjengelige og kan lastes ned fra programmets nettsider.

Det anslås for 2011 utgifter til Concept-programmet på 7,8 mill. kroner.

Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for toll- og avgiftsetaten er å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer og å sikre riktig fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter. Etaten skal yte god service. Hovedoppgaven er å:

• tilrettelegge for innførsel og utførsel av varer for næringslivet og for reisende

• kontrollere gods, reisende og transportmidler og avdekke smugling (grensekontroll)

• forvalte deklarerings-, fastsettelses- og innkrevingssystemer som sikrer staten toll- og avgiftsinntekter

• kontrollere innbetaling av avgifter og toll og avdekke unndragelser (økonomisk kontroll)

• forvalte regelverk, herunder informere og veilede brukerne

• delta i internasjonalt samarbeid

Etaten er organisert med et sentralt direktorat og seks underliggende tollregioner. Regiontollstedet er det administrative senteret i hver tollregion, og de seks regiontollstedene er lokalisert i Fredrikstad, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Foruten regiontollstedene er etaten lokalisert 32 steder i landet. I tillegg utfører svenske og finske enheter på grensen oppgaver for norske tollmyndigheter. Per 1. mars 2010 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1 792 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Mål og resultater 2009

Toll- og avgiftsetatens driftsresultater vurderes ut fra fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Grensekontrollen baseres i stor grad på risikoanalyser og etterretning for å avdekke alvorlige overtredelser og profittmotivert smugling. Beslagene varierer fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet. Toll- og avgiftsetatens resultater på dette målområdet er gjennomgående bedre enn tidligere år. Narkotikabeslagene har aldri vært flere og større enn i 2009.

Antall kontrollerte objekter i 2009 var 187 645 med 21 121 treff. Dette utgjør en treffprosent på 11,3. Til sammenlikning kontrollerte etaten i 2008 145 564 objekter med 18 845 treff (12,9 pst.) og 140 234 objekter med 16 680 treff (11,9 pst.) i 2007. Hovedårsaken til den store økningen i kontrollerte objekter i 2009 er at flere typer kontroller nå inngår i resultatmålingen, jf. nedenfor. Resultatet er derfor ikke direkte sammenliknbart med tidligere år. Departementet anser kontrollaktiviteten og den samlede treffprosent som tilfredsstillende. Treffprosenten er høyest i kontrollen av reisende og i kontrollen av transportmidler. Det er lavest treffprosent i godskontrollen, som nå også omfatter kontroll av post- og kurérsendinger, samt lagerkontroll. De beslag som gjøres der, er imidlertid ofte betydelige. Etaten vil fortsatt arbeide systematisk med å bedre treffprosenten i godskontrollen, blant annet gjennom forbedrede utvalgsmetoder og bruk av etatens skannere.

Totalt ble det i 2009 foretatt 30 168 beslag (ett treff kan inneholde flere beslag). 5 412 overtredelser ble anmeldt til politiet, en økning med 18,6 pst. fra 2008. 673 av overtredelsene er definert som alvorlige. Disse utgjorde en betydelig andel av beslagsvolumet. Dette er beslag knyttet til profittmotivert smugling, og aktørene er ofte profesjonelle i organiserte nettverk.

Både antall narkotikabeslag og beslaglagt mengde var på et høyere nivå enn tidligere år, jf. tabell 4.3. Beslaglagt mengde heroin utgjorde 96,5 kg, en økning med 44,6 kg (85,9 pst.) i forhold til 2008. I 2007 ble det beslaglagt bare 2,8 kg. Beslaglagt mengde hasj økte fra 320 kg i 2008 til 1 513 kg i 2009 (372,8 pst.). Toll- og avgiftsetaten har i 2009 styrket analyse- og etterretningsarbeidet med bedre objektutvelgelse og økt tilstedeværelse ved grensen.

Det ble beslaglagt nærmere 13,8 mill. sigaretter i 2009, nærmere en dobling sammenliknet med 2008 (7,2 mill.) Ett enkeltbeslag på 6,7 mill. sigaretter er hovedårsaken til økningen. Beslagene av øl, vin og brennevin var på om lag samme nivå som de to foregående årene. Beslag av sprit (over 60 volumprosent) økte betydelig sammenliknet med de senere år (22 366 liter i 2009 mot 6 611 liter i 2008), men er fortsatt på et lavt nivå sammenliknet med perioden før beslag av metanolholdig sprit i 2001.

Etaten tok i bruk en ny stasjonær skanner på Svinesund i 2009. De to øvrige skannerne er mobile og benyttes på mange ulike steder. Skannerne gjør det mulig å undersøke last på vogntog og i containere uten å måtte gå inn i lasterommene. Skannere er et effektivt kontrollverktøy og gir også gevinst for næringslivet ved at kontroller kan utføres raskere og smidigere. Skannerne utnyttes stadig mer effektivt, og store beslag som følge av skanninger har økt. Antall skannede objekter økte med vel 40 pst. fra 5 138 i 2008 til 7 241 i 2009. Treffprosenten gikk noe ned, men beslagene økte i antall og mengde. Bruk av skannerne førte i 2009 blant annet til beslag av 782 kg hasj, 57 kg amfetamin, 4 kg kokain, 13 000 liter sprit og brennevin, 10 000 liter øl og vin og 550 000 sigaretter.

Det ble i 2009 avdekket brudd på deklarasjonsplikten for valuta tilsvarende 42,7 mill. kroner. Av dette beløpet ble 16,7 mill. kroner beslaglagt, mens 26 mill. kroner ble tillatt etterdeklarert. Valutakontrollen ble styrket med 4,9 mill. kroner i 2009. Se også omtale under avsnitt om valutakontroll.

Hovedmål 2: Riktig fastsettelse av avgifter og toll

I 2009 var antall inn- og utførselsdeklarasjoner samlet på vel 5,6 mill., jf. tabell 4.4. Dette er en reduksjon på nærmere 500 000 deklarasjoner fra 2008. Handelen til og fra Norge ble redusert som følge av den internasjonale konjunkturnedgangen. Alle deklarasjonene blir behandlet i TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), og 175 995 deklarasjoner ble tatt ut til dokumentkontroll. Av disse ble 9 378 fysisk kontrollert, et noe høyere kontrollnivå enn året før. I kontrollene sjekker toll- og avgiftsetaten informasjon i deklarasjonene mot underliggende dokumentasjon eller den fysiske varen. Kontrollene i 2009 medførte at deklarasjonene ble rettet med 267 mill. kroner til fordel for statskassen og med 1 295 mill. kroner til fordel for næringslivet. Gjennom målrettet informasjon og veiledning arbeider etaten med å bedre kvaliteten på næringslivets deklarering.

Etatens behandling og kontroll av innførsels- og utførselsdeklarasjonene (tolldeklarasjonene) er nødvendig for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og er grunnlaget for innkrevingen av det meste av etatens inntekter. Deklarasjonene brukes videre i statistikken for norsk utenrikshandel og utgjør behandlings- og beslutningsgrunnlag for andre etater som Statistisk sentralbyrå, Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet.

Det ble gjennomført 548 kontroller av særavgiftsoppgaver i 2009. Kontrollfrekvensen var på om lag samme nivå som tidligere år. Ved kontrollene i 2009 ble det avdekket feil på 263 avgiftsoppgaver, noe som gir en treffprosent på 48 pst., mot 49 pst. i 2008 og 43 pst. i 2007. Feilene førte til avgiftskorreksjoner i favør av staten med 9,6 mill. kroner og i favør av de særavgiftspliktige med 0,9 mill. kroner.

I tillegg til deklarasjonskontrollen og oppgavekontrollen gjennomføres det kontroller av virksomhetenes toll- og avgiftsregnskap og lagerhold. I 2009 ble det gjennomført 1 343 virksomhetskontroller, en klar økning fra 2008 (16 pst.) og 2007 (33 pst.). Kontrollene medførte at det ble etterberegnet 489,5 mill. kroner i toll, særavgifter og merverdiavgift. Dette er på samme nivå som i 2008 (492 mill. kroner), men vesentlig høyere enn i 2007 (292 mill. kroner).

Samlet førte etatens økonomiske kontroll (deklarasjonskontroll, særavgiftskontroll og virksomhetskontroll) til etterberegning av 766 mill. kroner til staten. Den økonomiske kontrollen ble styrket med 5 mill. kroner i 2009. Slike kontroller er viktige, både av allmennpreventive grunner og fordi disse kontrollene har høy treffprosent.

Etatens økonomiske kontroller avdekket 174 alvorlige overtredelser i 2009, som er det høyeste registrerte resultatet til nå. 47 av sakene er anmeldt til politiet.

Valutaregisteret er et viktig redskap i kampen mot økonomisk kriminalitet, og er med på å effektivisere toll- og avgiftsetatens og andre etaters kontrollvirksomhet ved at opplysninger om grensekryssende transaksjoner raskt er elektronisk tilgjengelig. Registeret brukes både ved utplukk av kontrollobjekter og til innhenting av informasjon under en kontroll. Over 160 virksomheter rapporterer til registeret. Det registreres daglig om lag 140 000 transaksjoner i registeret. I 2009 gjennomførte toll- og avgiftsetaten 126 000 søk, politiet 19 000 søk, skatteetaten 20 000 søk og arbeids- og velferdsetaten 4 000 søk i registeret. Se også omtale under hovedmål 1.

Hovedmål 3: Rettidig innbetaling av avgifter og toll

Toll- og avgiftsetatens samlede inntekter utgjorde 179,9 mrd. kroner i 2009, en reduksjon fra foregående år på 16,2 mrd. kroner (8,2 pst.), jf. tabell 4.5. Særlig inntekter fra merverdiavgift ved innførsel og motorvognavgiftene har gått betydelig ned, mens toll og øvrige særavgifter har hatt en liten økning.

Tollinntektene økte i 2009 med 62 mill. kroner (3 pst.). Økningen skyldes økt import av landbruksvarer og tekstiler.

Inntektene fra merverdiavgift er redusert med 15,1 mrd. kroner (13,3 pst.) fra 2008. Reduksjonen skyldes generelt lavere importvolum i 2009.

Inntektene fra motorvognavgifter er redusert med i alt 2,2 mrd. kroner (4,9 pst.). Størst endring har det vært for engangsavgiften med en reduksjon på 3,1 mrd. kroner (16,2 pst.) og for mineraloljeavgiften med en økning på 554 mill. kroner (7,7 pst.). Lavere inntekt fra engangsavgiften skyldes at det i 2009 ble registrert 16,8 pst. færre kjøretøy enn i 2008. Inntektsøkningen for mineraloljeavgiften har sammenheng med en økende andel dieseldrevne kjøretøy etter omleggingen av engangsavgiften i 2007. Fra 2006 til 2009 har andelen dieseldrevne nye kjøretøy økt fra 48,3 pst. til 72,7 pst. Inntekten fra årsavgiften økte med 342 mill. kroner (4,3 pst.). For de øvrige motorvognavgiftene er det kun mindre endringer.

Inntektene fra øvrige særavgifter har i 2009 totalt økt med 1,1 mrd. kroner (3 pst.). Størst økning er det for produktavgift på alkoholfrie drikkevarer med 574 mill. kroner (53,7 pst.), tobakksavgift med 508 mill. kroner (7 pst.) og forbruksavgift elektrisk kraft med 470 mill. kroner (7,5 pst.). Den store økningen for produktavgift på alkoholfrie drikkevarer har sammenheng med økt avgiftssats. Størst reduksjon er det for avgift på utslipp av NOx med totalt 506 mill. kroner (80,2 pst), avgift på sluttbehandling av avfall med 206 mill. kroner (29,6 pst) og avgift på båtmotorer med 125 mill. kroner (41,9 pst.). Reduksjonen i NOx-inntektene ses i sammenheng med innføring av avgiftsfritak for virksomheter tilsluttet miljøavtalen som ble inngått mellom Miljøverndepartementet og næringsorganisasjoner i mai 2008.

I tillegg krevde etaten inn i overkant av 1 mrd. kroner i diverse avgifter, forelegg og gebyrer for andre myndigheter. Dette omfatter bl.a. eksportavgift på fisk, forskningsavgift på landbruksprodukter og miljøgebyrer ved innførsel av batterier, dekk, biler og elektriske produkter.

Etatens beløpsrestanser var i 2009 lavere enn de foregående årene. Etaten fikk inn 99,87 pst. av fastsatte krav. Tilsvarende tall var 99,81 i 2008 og 99,78 pst i 2007.

Hovedmål 4: Yte brukerne god service

Toll- og avgiftsetaten arbeider kontinuerlig med å yte bedre service til brukerne. I 2009 svarte de regionale informasjonssentrene på vel 124 000 henvendelser, en nedgang på 11 000 henvendelser (8 pst.) fra 2008. Etaten hadde over 1,27 mill. besøk på sine nettsider i 2009, en økning med 120 000 besøk (11 pst.) fra 2008. Toll- og avgiftsetaten har som mål at nettsidene skal være brukernes foretrukne kanal for informasjon og tjenester på etatens forvaltningsområde.

3 300 brukere abonnerer på innhold fra www.toll.no, en økning på 400 brukere (13,8 pst.) fra 2008. Forbedringer av funksjonalitet og utvikling av nye tjenester på nettsidene vurderes fortløpende. I 2009 ble kjøretøysidene revidert, og det ble tatt i bruk nye maler som gjør det enklere for brukerne å navigere på nettsidene.

Etaten har som mål at saksbehandlingstiden skal være kort, samtidig som kvaliteten skal opprettholdes. I 2009 behandlet etaten mer enn halvparten av innkomne søknader i løpet av to uker. Mer enn 85 pst. av søknadene fra næringslivet om tollkreditt ble behandlet i løpet av én uke.

Samlet resultatvurdering

Ut fra de fastsatte hovedmål for toll- og avgiftsetaten vurderer Finansdepartementet driftsresultatene i 2009 samlet sett som klart tilfredsstillende. Etaten kan vise til flere kontrollerte objekter enn tidligere år, og antall beslag og mengde av narkotika har aldri vært på et høyere nivå enn i 2009. Finansdepartementet er videre tilfreds med resultatene på fastsettelsesområdet. Resultatene fra virksomhetskontrollen er tilfredsstillende. Finansdepartementet er godt fornøyd med at restansenivået i avgiftsinnkrevingen holder seg på et stabilt, lavt nivå. Etatens service til brukerne vurderes som gjennomgående god.

Sentrale utfordringer og tiltak

En sentral oppgave for toll- og avgiftsetaten er å bidra til effektiv handel og konkurranse ved å legge til rette for at grensepassering, deklarering, fastsettelse og fortolling av varer kan skje så enkelt og raskt som mulig. Samtidig skal etaten løse de samfunnsbeskyttende oppgavene på en måte som tar hensyn til det aktuelle trusselbildet. Etatens utfordring er å finne en god balanse mellom næringslivets behov for effektive rutiner og service og de kontrolloppgaver som følger av samfunnsbeskytterrollen.

Internasjonalt samarbeid

Toll- og avgiftsetatens oppgaver preges i økende grad av den internasjonale utviklingen. Det legges større vekt på beskyttelse av legal og effektiv internasjonal handel. Samtidig har trusler som internasjonal terror og miljøkriminalitet ført til krav om bedre kontroll av varestrømmene. Tollmyndighetene må prioritere sine oppgaver ut fra en vurdering av den globale utviklingen, og etaten må følge med på og påvirke standarder og regelverk som utvikles gjennom World Trade Organization (WTO), World Customs Organization (WCO) og frihandels- og samarbeidsavtaler som Norge har inngått (herunder EØS-avtalen og bilaterale avtaler).

Den vesentligste delen av norsk handel skjer med andre europeiske land. Det er derfor viktig at regelverk, prosedyrer og kontrollmetoder avstemmes med våre europeiske handelspartnere. Samtidig er det ønskelig at nye og forbedrede prosedyrer for vareførselen får global oppslutning. WCO har vedtatt et rammeverk på tollområdet (Framework of Standards to Secure and Facilitate Global Trade) for å forenkle den globale handelen, samtidig som samfunnsbeskytterrollen skal ivaretas. 154 av WCOs 176 medlemsland (inkludert Norge og EU) tar sikte på å innføre disse standardene. Toll- og avgiftsdirektoratet arbeider med å harmonisere norske tollprosedyrer i tråd med dette. Norske tollmyndigheter bidrar gjennom WCO med tollfaglig ekspertise til en del land under utvikling, med sikte på innføring av internasjonalt anerkjente standarder for tollbehandling, handelsfasilitering og god forvaltningspraksis. I denne forbindelse er det kommet i stand formelle samarbeidsavtaler mellom WCO og NORAD om prosjektstøtte. Etaten bistår Finansdepartementet og Utenriksdepartementet i forhandlingene om handelsfasilitering under Doha-runden i WTO. Handelsfasilitering er også et viktig tema under forhandlinger om frihandelsavtaler med en rekke tredjeland, og her er det også behov for at etaten bidrar. Etaten har også ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av tollbindingslistene for varer. Direktoratet deltar aktivt i flere komiteer og arbeidsgrupper i WCO, bl.a. knyttet til klassifisering av varer og bekjempelse av piratkopier.

Toll- og avgiftsdirektoratet deltar aktivt i ulike komiteer og arbeidsgrupper innenfor EFTA og EØS-avtalen, herunder COCE (Committee for Customs Experts). Det legges vekt på samarbeid og kontakt med Europakommisjonen på flere områder, både for å kunne bidra og påvirke utviklingen innenfor bl.a. det internasjonale opprinnelsesregelverket. Direktoratet deltar også i et eget ekspertutvalg knyttet til EUs satsing på produktsikkerhetsområdet, den såkalte «varepakken», hvor målet er å utarbeide retningslinjer for samarbeidet mellom toll- og tilsynsmyndigheter.

EU innførte 1. juli 2009 nye regler om forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra EU-området. Reglene gjennomføres som en frivillig ordning fram til 31. desember 2010. EU har også innført en autorisasjonsordning for økonomiske operatører (Authorised Economic Operators, AEO) og samordnende kriterier for vurdering av risiko. EU har ved endring av protokoll 10 i EØS-avtalen, åpnet for at Norge på nærmere vilkår gis unntak fra kravet om forhåndsvarsling mellom Norge og EU, jf. St.prp. nr. 71 (2008-2009). Ett vilkår er bl.a. at Norge innfører forhåndsvarsling av vareførsel til og fra land utenfor EU, for eksempel Russland. På denne bakgrunn har Norge gjennomført tekniske tiltak og regelverksendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 − lovendringer, kap. 26, og Innst. O. nr. 1 (2008-2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer, og tilfredsstiller dermed de krav som stilles på disse områdene.

Som en direkte følge av den inngåtte avtalen med EU om forhåndsvarsling, deltar Norge i et nytt internasjonalt samarbeidsforum. Sammen med Sveits er Norge invitert til å delta på møtene i Customs Code Committee (CCC), EU-kommisjonens tollovkomité. Norge stiller nå i disse møtene som observatør med talerett. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

Tollsamarbeidet innen Østersjø- og Barentsregionen har fått økt oppmerksomhet fra EU. Det videre arbeidet på dette området må ses i lys av endringen i protokoll 10 som nevnt ovenfor. Utviklingen av tollsamarbeidet mellom EU og Russland, spesielt i denne regionen, vil få stor betydning for det bilaterale samarbeid mellom norske og russiske tollmyndigheter.

Toll- og avgiftsdirektoratet bistår Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet i forbindelse med forhandlinger om frihandelsavtaler. Slike forhandlingsprosesser kan være kompliserte og gå over lang tid, og de kan i perioder legge beslag på store ressurser. I 2010 føres det frihandelsforhandlinger med Algerie, Hong Kong og India i regi av EFTA, mens Norge forhandler bilateralt med Kina. I tillegg forberedes det forhandlinger i EFTA-regi med Indonesia, Russland, Malaysia og Vietnam. Gjenopptakelse av forhandlingene med Thailand antas å ligge lengre fram i tid.

Etaten deltar også i forhandlinger med andre land med sikte på inngåelse av avtaler om tollsamarbeid. Slike tollsamarbeidsavtaler, som kan være uavhengige av frihandelsavtalene, kan blant annet omfatte gjensidig informasjonsutveksling og tollfaglig bistand.

Det ble i 2009 inngått en avtale mellom Norge og Finland der Norge betaler for et begrenset antall finske tjenestemenn på felles grense for å ivareta norske interesser. Ordningen vil bli evaluert i 2011.

Etaten har i 2010 tre faste poster utenlands for å styrke det internasjonale kontrollsamarbeidet. En av utsendingene er stasjonert ved Europol i Haag og to sambandsmannsstillinger er tilknyttet ambassadene i Berlin og Madrid. I tillegg har norske tollmyndigheter en spesialutsending til Brussel med formål å følge utviklingen i WCO, WTO, EU og EFTA.

Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i Prop. 125 S (2009-2010) og omtale under internasjonalt samarbeid foran. TVINN-systemet − TollVesenets Informasjonssystem med Næringslivet − benyttes til tolldeklarasjoner og til fastsetting og innkreving av toll og avgifter. Prosjektet Nye TVINN hadde som målsetning å utvikle forenklede og differensierte løsninger for næringslivet med bl.a. autorisasjonsordninger som gir enklere prosedyrer for transport og kontroll. I Prop. 1 S (2009-2010) opplyste Finansdepartementet at det skulle komme tilbake til Stortinget med revidert prosjektplan og kostnadsramme for prosjektet i løpet av 2010.

Arbeidet med et justert vareførselsregime er komplekst. Det har vist seg nødvendig å stanse prosjektet i sin nåværende form i påvente av en grundigere gjennomgang av innførsels- og utførselsprosedyrene, tilhørende regelverk og eventuelt konseptvalg for IT-løsninger.

Arbeidet med utvikling av prosedyrer og regelverk vil likevel videreføres, og det skal også gjennomføres enkelte endringer i dagens TVINN-system. Dette omfatter forbedret funksjonalitet knyttet til blant annet renteberegning og omberegning, en del endringer av teknisk art og teknologisk modernisering av systemets plattform. Disse tiltakene er uavhengig av arbeidet med prosedyrer og regelverk. Med endringene vil TVINN likevel være bedre tilpasset en eventuell videreutvikling som følge av det pågående arbeidet med prosedyrer og regelverk.

Ovennevnte arbeider er anslått til vel 50 mill. kroner. De gjennomføres i 2010-2011 og eventuelt noe ut i 2012. I bevilgningsforslaget for 2011 er det avsatt 10 mill. kroner, mens resten dekkes av tidligere bevilgninger.

Økonomisk kriminalitet

Toll- og avgiftsetatens økonomiske kontroller er et betydelig bidrag til å bekjempe økonomisk kriminalitet og avgiftsunndragelser. Spennet i kontrollobjekter er stort. Det legges vekt på både å sikre at det betales avgifter til staten gjennom regelmessig kontroll av store avgiftsbetalere og på å foreta kontroller som skal avdekke de bevisste og alvorlige overtredelsene.

Den globale utviklingen har ført til økt kompleksitet i internasjonal handel. Økte krav til sikkerhet og til effektiv vareførsel gir utfordringer for nasjonale tollmyndigheter verden over.

Etaten skal fortsatt satse på samarbeid med blant andre skatteetaten, politiet, Økokrim og Fiskeridirektoratet i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser. Samarbeidet omfatter utveksling av informasjon om aktuelle kontrollobjekter samt felles kontroller og kontrollaksjoner. Videre utarbeides det internasjonale, nasjonale og regionale risikovurderinger som sammen med etterretningsinformasjon legges til grunn for utvalg av kontrollobjekter.

Brudd på immaterielle rettigheter (IPR) er en type organisert kriminalitet som er raskt økende både internasjonalt og i Norge. Brudd på immaterielle rettigheter har sterke forbindelser til økonomisk kriminalitet og undergraver bedriftenes konkurranseevne, arbeidsplasser og skatte- og avgiftsproveny. I tillegg utgjør denne typen kriminalitet en trussel mot helse og miljø. Bekjempelse av piratkopier står høyt på dagsorden i EU.

Det er behov for et tett samarbeid med rettighetshavere og deres organisasjoner, i tillegg til politi, andre lands tollmyndigheter og internasjonale organisasjoner som WCO og OECD. Koordinerte aksjoner i samarbeid med andre kontrolletater vil også være viktige tiltak på dette området.

Kompleksiteten i den økonomiske kriminaliteten og veksten i strømmen av varer over grensene tilsier at toll- og avgiftsetaten må basere sin kontrollvirksomhet på risikovurderinger. Det er derfor svært viktig at kontrollene som gjennomføres i størst mulig grad rettes mot aktører som ikke er lojale mot regelverket etaten forvalter. Internasjonale tollstrategier, fastsatt av EU og WCO, legger også økt vekt på bruk av risikovurderinger av vareforsendelser og aktører.

I statsbudsjettet for 2010 ble det avsatt 18 mill. kroner til tiltak for å redusere økonomisk kriminalitet, herunder styrket innsats i virksomhetskontrollen, bekjempelse av piratkopivarer (IPR-varer) og styrking av etatens arbeid med risikovurderinger og analyse. Helårsvirkningen av denne styrkingen er innarbeidet i budsjettforslaget for 2011 med 32 mill. kroner.

Det er i 2010 etablert etterretnings- og analyseenheter i alle tollregioner. Enhetene skal ha en overordnet strategisk innretning og kommer til å arbeide både mot grense- og økonomisk kontroll. Målet er å gi en mer helhetlig tilnærming og et best mulig beslutningsgrunnlag i etatens kontrollarbeid.

Grensekontrollen

Gjennom tilstedeværelsen ved grensen og kontroll med vareførselen har toll- og avgiftsetaten en sentral funksjon når det gjelder å redusere den risiko som strømmen av varer, transportmidler og personer representerer. Internasjonalt rammeverk legger betydelige føringer for toll- og avgiftsetatens kontroll ved grensene. Ved å møte potensielle trusler allerede i tilknytning til grensepassering, kan samfunnsbeskyttelsen økes.

Etaten har utfordringer med den langstrakte landegrensen og kysten. Det er verken mulig eller ønskelig å kontrollere alt som kommer over grensen. Kontrollen innrettes derfor etter vesentlighet og risiko, blant annet ved bruk av internasjonale kontaktverk, risikoanalyser og informasjonsinnhenting.

Røntgenutstyr, herunder store skannermaskiner, gir mer målrettede kontroller. Utstyret brukes ved grenseoverganger for personkjøretøy og godstrafikk, flyplasser med stor internasjonal trafikk og enkelte fergehavner med tilfredsstillende fasiliteter for slikt utstyr. Kontroll ved hjelp av røntgen og skanner bidrar til en mer effektiv kontrollgjennomføring og en raskere og mer smidig behandling av publikum.

Som et ledd i en satsing på økt grensekontroll ble det i 2003 anskaffet to mobile skannere og i 2009 en stasjonær skanner for skanning av containere og lastekjøretøy. Den stasjonære skanneren er plassert på Svinesund, mens de to mobile har hovedbase henholdsvis på Ørje i Tollregion Øst-Norge og i Brevik i Tollregion Sør-Norge. Dagens plassering av skannerne er begrunnet med å kunne dekke et størst mulig geografisk område, samtidig som trafikkgrunnlaget er et avgjørende element. Toll- og avgiftsetaten har høstet gode erfaringer med bruk av skannere, både som enkeltstående verktøy og i kombinasjon med andre kontrollmetoder.

Volumet av kontrollobjekter i Tollregion Oslo og Akershus tilsier at det er behov for en skanner i regionen. En mobil skanner vil bidra til effektiv utnyttelse av kontrollkapasiteten da den i tillegg til bruk i havneområdet vil kunne benyttes ved de forskjellige godsterminalene og ved jernbaneterminalen.

For 2011 foreslås det avsatt 21,9 mill. kroner til anskaffelse og drift av en ny mobil skanner. Selve skanneren anslås å koste 25 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner først kommer til utbetaling i 2012.

Junkerdal tollsted i Nordland har en uhensiktsmessig ekspedisjonsbygning uten tilfredsstillende kontrollfasiliteter, jf. Prop. 1 S (2009-2010). For 2011 foreslås det avsatt ytterligere 8 mill. kroner til bygging av nye ekspedisjonslokaler og kontrollgarasje i Junkerdal.

Tiltak mot valutasmugling

Formålet med det etablerte valutaregisteret og tilhørende regelverk er å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet samt å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling, ved at kontroll- og etterforskningsmyndighetene får tilgang til opplysninger om valutavekslinger og fysiske eller elektroniske overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Valutasmugling er et betydelig internasjonalt problem. Det er grunn til å anta at beslagstallene er lave i forhold til hva som faktisk smugles. Toll- og avgiftsetaten har gjennomført tidsavgrensede kontrollaksjoner som underbygger denne antagelsen. Erfaringer viser at det i mange tilfeller er utbytte fra kriminelle handlinger som er gjenstand for ulovlig innførsel og utførsel av valuta, og/eller at valutaen føres ut av landet for å unndras beskatning. Å forhindre ulovlig innførsel og utførsel av valuta er et viktig ledd i arbeidet med å redusere omfanget av den skjulte økonomien. Etaten vil derfor satse mer på å forhindre innførsel og utførsel av valuta som ikke er rettmessig beskattet eller deklarert. I NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser foreslo skatteunndragelsesutvalget at det innføres hjemmel for tollmyndighetene til å ilegge gebyr ved manglende deklarering av betalingsmidler. Forslaget er fulgt opp i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Forskrift og retningslinjer forventes å være på plass i 2011, og ordningen vil da bli tatt i bruk.

For å øke treffsikkerheten i kontrollene vil etaten styrke informasjonsinnhentingen og samarbeidet med sikkerhetskontrollen på flyplassene samt samarbeidet med politiet og skattemyndigheter. Etaten har i 2010 godkjent tre hunder som er spesialtrent til å lukte seg fram til pengesedler. Hundene er nå i operativ tjeneste.

Toll- og avgiftsetatens tilpasninger til nytt Autosys

Nytt Autosys er et prosjekt i regi av Vegdirektoratet, jf. omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Samferdselsdepartementet. Dagens Autosys er kilderegister for motorvognavgiftene, og det er avgjørende for riktig fastsettelse av avgiftene at data fra registeret er korrekte. Framtidig utforming av motorvognavgiftene er også avhengig av at registeret inneholder tilstrekkelige opplysninger om kjøretøy og eier, og at registeret bygges opp med nødvendig grad av fleksibilitet. Det må gjennomføres tilpasninger i toll- og avgiftsetatens IT-systemer som følge av nytt Autosys.

Arbeidet med nytt Autosys er nå igangsatt. Systemet skal innføres løpende, med planlagt ferdigstillelse innen utgangen av 2014. Samferdselsdepartementet har orientert om arbeidet i Prop. 127 S (2009-2010) Ein del saker på Samferdselsdepartementet sitt område, pkt. 3.1. Toll- og avgiftsetatens tilpasninger av egne IT-systemer til nytt Autosys må skje på bakgrunn av framdriften i relevante deler av Autosys-prosjektet.

Elektronisk fakturering

Toll- og avgiftsetaten har innført eFaktura og AvtaleGiro for årsavgiften. Per 1. mai 2010 var det inngått 260 250 eFakturaavtaler og 137 376 avtaler om AvtaleGiro for om lag 497 000 kjøretøy. Store kunder kan velge å inngå avtale om å motta fakturafil. I 2010 mottok 99 store kunder fakturafil som omfattet i underkant av 130 000 kjøretøy. Til sammen er nær 630 000 kjøretøy omfattet av disse avtalene. Dette innebærer en økning på nær 80 000 kjøretøy i forhold til samme tid i 2009.

I tillegg ble elektronisk faktureringsløsning for dagsoppgjørskunder satt i drift med noen få kunder i 2009. Etaten arbeider mot aktuelle brukergrupper for å få flere til å ta i bruk løsningen.

Elektronisk faktureringsløsning for tollkreditt er under arbeid, og løsningen forventes å bli satt i drift i løpet av 2. halvår 2010, etter oppstart av Altinn II. Løsningen vil blant annet legge til rette for maskinell avstemming av kontoutskriften mot tolldeklarasjoner i kundens system.

Mål og budsjett 2011

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for toll- og avgiftsetaten for 2011:

• Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

• Riktig fastsettelse av avgifter og toll

• Rettidig innbetaling av avgifter og toll

• Yte brukerne god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og toll- og avgiftsetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2011. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2011 tilsvare dem som ble anvendt for 2009. Tilsiktede resultater i 2011 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2009.

Toll- og avgiftsetatens budsjettramme foreslås satt til 1 449,6 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 6,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Kap. 1618 Skatteetaten

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for skatteetaten er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter og sørge for et oppdatert folkeregister. Etaten skal yte god service. Skatteetatens hovedoppgaver er å:

• gjennomføre forskudds- og forhåndsskattutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift

• kontrollere og føre tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter og arbeidsgiveravgift

• forvalte folkeregisteret

• forvalte regelverk, herunder informere og veilede publikum

Skatteetaten er organisert med et sentralt direktorat og fem skatteregioner (Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst) samt Oljeskattekontoret og Skatteopplysningen. Skatteregionene består av til sammen 259 skattekontorenheter på landsbasis. I tillegg har skatteetaten inngått 170 serviceavtaler med andre offentlige kontorer. Etaten hadde per 1. mars 2010 en bemanning tilsvarende 6 053 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Mål og resultater 2009

Skatteetatens driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2009 ble det fastsatt 846 mrd. kroner i direkte og indirekte skatter på etatens ansvarsområde. Fastsatt beløp utgjorde til sammen 97,7 mrd. kroner mer enn i 2008, jf. tabell 4.6 og fotnote 1. Det var størst økning i petroleumsskatten som økte med 60,5 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av høyere oljepriser. Økningen i skatt på inntekt og formue var på 8,6 mrd. kroner, mens trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften økte med henholdsvis 7,5 og 10,8 mrd. kroner. Merverdiavgift viste samlet sett en nedgang (5,5 mrd. kroner) i forhold til tidligere år. Nedgangen gjelder importmerverdiavgift fastsatt av toll- og avgiftsetaten. Merverdiavgift fastsatt av skatteetaten viste en betydelig oppgang (9,6 mrd. kroner) etter flere år med stabilt avgiftsnivå. Det ble utliknet 2,7 mrd. kroner i arveavgift i 2009, en økning på 0,7 mrd. kroner fra 2008, og i overkant av 2007-nivå (2,4 mrd. kroner).

Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

Utskriving og endring av skattekort for inntektsåret 2009

For inntektsåret 2009 ble det i desember 2008 skrevet ut i underkant av 3,5 mill. skattekort. I løpet av 2009 ble 25,7 pst. av skattekortene endret. Tilsvarende tall var 23,5 pst. i 2008 og 24,4 pst. i 2007. Endringer i rentenivået er trolig den faktor som medfører størst behov for nye skattekort. Det ble i 2009 skrevet ut 110 000 skattekort til nye personer. Dette er en reduksjon på 14 pst. fra 2008 og skyldes i hovedsak lavere arbeidsinnvandring.

Likning for inntektsåret 2008

I 2009 behandlet skatteetaten selvangivelser for inntektsåret 2008 fra 3,4 mill. lønnstakere og pensjonister, 312 000 personlig næringsdrivende og 229 000 selskaper, jf. tabell 4.7.

Skatteetaten mottok 54,1 mill. oppgaver med grunnlagsdata i forbindelse med skatteoppgjøret i 2009. Dette er en økning på 1,7 mill. oppgaver fra 2008. Av de mottatte oppgavene var 8,9 mill. lønns- og trekkoppgaver og 24,1 mill. saldo- og renteoppgaver. I alt ble 98,5 pst. av oppgavene med grunnlagsdata mottatt med fastsatt kvalitet innen produksjonsstart for den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette er en marginal nedgang fra tidligere år.

Ordningen med leveringsfritak for korrekt forhåndsutfylt selvangivelse ble innført fra inntektsåret 2007. I 2008 valgte 49,7 pst. av lønnstakerne og pensjonistene å benytte seg av leveringsfritaket. I 2009 steg andelen til 59 pst. Av dem som leverte selvangivelse, leverte 57 pst. elektronisk i 2009, mot 63 pst. i 2008.

Som følge av leveringsfritaket ble antallet skattytere som ble ilagt forsinkelsesavgift, redusert fra 24 000 i 2007 til 18 000 i 2008 og videre ned til 17 000 i 2009. Antallet skattytere som ble ilagt tilleggskatt for ikke levert selvangivelse, holdt seg om lag på samme nivå som i 2008. Sistnevnte skattytere er i hovedsak selvstendig næringsdrivende, som ikke omfattes av leveringsfritaket.

Antallet upersonlig skattytere som ble ilagt forsinkelsesavgift, økte med 1 600 til 35 300, og beløpet økte fra 42 mill. kroner til 44 mill. kroner. Antallet upersonlig næringsdrivende som blir ilagt forsinkelsesavgift, er nær firedoblet siden 2000.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2008

For inntektsåret 2008 utgjorde utskrevet forskudd 101,3 pst. av utliknet skatt. Dette var innenfor resultatmålet som er mellom 98 og 102 pst.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2008 ble klart i juni 2009 for 90 pst. av lønnstakere og pensjonister. På grunn av sambeskatning med næringsdrivende ektefelle, eller på grunn av ytterligere kontroll, fikk de resterende 10 pst. skatteoppgjør i oktober 2009. Også alle som selv driver næring, fikk skatteoppgjøret i oktober. Etterskuddspliktige skattytere (selskaper mv.) får alltid skatteoppgjøret i oktober.

Antallet forskuddspliktige skattytere med restskatt falt fra 732 000 i 2008 (20 pst.) til 683 000 i 2009 (18 pst.). Til sammenlikning var det 721 000 skattytere med restskatt i 2007 (20 pst.) Antallet med tilgodebeløp har holdt seg stabilt på om lag 2,7 mill. de senere år, og andelen har derfor minket noe (fra 73 pst. i 2008 til 72 pst. i 2009) som følge av økningen i antall skattytere. Gjennomsnittlig restskattebeløp var om lag 23 100 kroner, som er en nedgang på 5 pst. fra 2008 og tilsvarer 2007-nivå. Gjennomsnittlig tilgodebeløp var om lag 12 800 kroner. Dette er en økning på 13 pst. fra 2008 og 30 pst. fra 2007.

Ved utlegg av likningen ble det i 2009 oppdaget tekniske feil for 0,9 pst. av forskuddspliktige skattytere. Dette er en nedgang på om lag 0,5 prosentpoeng fra 2008 og 0,1 prosentpoeng fra 2007, og er det beste resultat som er registrert de senere år. Tekniske feil omfatter blant annet registreringsfeil, maskinelle feil og nye opplysninger fra skattytere eller tredjeperson. Feilraten er etter departementets vurdering nede på et relativt lavt og forsvarlig nivå.

Det er et mål at 95 pst. av klagene på likningen skal behandles innen 3 måneder. Både i 2007 og 2008 var resultatet klart lavere med henholdsvis 81 og 71 pst., mens det i 2009 var en forbedring til 85 pst.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet, og beskatning av petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter, som er underlagt Skatt øst, liknet i 2009 om lag 3 250 selskaper, og det ble fastsatt skatt for om lag 19,9 mrd. kroner, som er en økning på 1,4 mrd. kroner fra 2008. Det er likevel en nedgang i antallet liknede selskaper fra 2008 (3 600) og 2007 (3 400). Sentralskattekontoret likner i tillegg alle kraftverk med ytelse over 5 500 kVA. Det omfatter 126 kraftproduserende selskaper.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker, som er underlagt Skatt vest, liknet 49 605 forskuddspliktige artister og sjømenn i 2009. Dette er en nedgang på vel 7 pst. fra 2008, men ligger fortsatt vesentlig over nivået fra tidligere år. Fastsatt skatt på forskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2008 var 2,14 mrd. kroner, en økning på 0,2 mrd. kroner fra året før. Kontoret liknet til sammen 560 selskaper og 1 320 forskuddspliktige næringsdrivende ved ordinær likning i 2009. Dette er samme nivå som i 2008. Fastsatt skatt for etterskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2008 var 653 mill. kroner. Dette er en økning på 133 mill. kroner fra 2008 og 162 mill. kroner fra 2007.

Oljeskattekontoret, som er administrativt underlagt Skattedirektoratet og faglig underlagt Finansdepartementet, liknet 74 selskaper i 2009, og fastsatt skatt var 253,1 mrd. kroner. Det er den høyeste utliknede skatten fra petroleumsvirksomheten noensinne. Til sammenlikning var fastsatt skatt ved kontoret 186,3 mrd. kroner i 2008 og 217,8 mill. kroner i 2007.

Merverdiavgift

Ved utgangen av 2009 var det registrert om lag 341 500 virksomheter i merverdiavgiftsmanntallet, og det ble behandlet knapt 1,6 mill. omsetningsoppgaver i løpet av året. 95,3 pst. av oppgavene ble levert rettidig. Dette er en liten reduksjon fra 2008 og 2007. Om lag 74 pst. av skjønnsfastsettelsene skjedde innen to måneder. Dette er en økning på 7,7 prosentpoeng fra 2008, og omtrent på samme nivå som i 2007. Kravet er 90 pst. Oppgaveløsningen har fremdeles et klart forbedringsbehov. Dette området ble styrket i budsjettene for 2009 og 2010.

Arve- og gavemeldinger

I 2009 mottok skatteetaten om lag 42 000 arve- og gavemeldinger. Dette er en økning på om lag 3 000 saker fra 2008, men er fortsatt godt under 2007-nivå (47 500). Saksrestansen ved utgangen av 2009 var i underkant av 16 000 saker, som er en nedgang på om lag 6 700 saker fra 2008. Andelen saker som behandles innen seks måneder, var høyere ved utgangen av 2009 (71 pst.) enn ved utgangen av 2008 (54 pst.). Det er fortsatt et stykke igjen til 2007-nivå (80 pst.), og ikke minst til målet om at minst 90 pst. av sakene skal behandles innen seks måneder. Ved utgangen av 2009 var 71 pst. av klagene på vedtak i arveavgiftssaker behandlet innen tre måneder. Resultatet er klart bedre enn i 2008 da kun 54 pst. av klagene ble behandlet innen denne fristen, men fortsatt under 2007-nivå (74,3 pst.). Målet er at 100 pst. av klagene skal behandles innen tre måneder.

Nytt system for fastsetting av arveavgift ble utviklet i løpet av 2009 og satt i drift i mars 2010. Skifteattester blir nå overført og registrert direkte i systemet, slik at det i framtiden ikke vil være behov for spesiell oppfølging av saksbehandlingstid for registreringsarbeid.

Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontroll av næringslivet

En vesentlig del av skatteetatens kontroll med næringslivet utføres i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen og ved behandlingen av omsetningsoppgaver. I tillegg gjennomfører skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne en rekke kontrollaktiviteter, herunder stedlige kontroller (bokettersyn mv.). Det er en løpende utfordring å finne den riktige balansen mellom de ulike kontrolltypene.

Det ble i 2009 gjennomført 19 200 stedlige kontroller. Av disse ble om lag 11 900 gjennomført av skattekontorene, noe som er en økning på om lag 2 000 fra 2008 og 1 500 sammenliknet med 2007. Skatteoppkreverne gjennomførte i 2009 i underkant av 7 400 kontroller, som er på samme nivå som i 2008, men godt over 2007-nivå (6 800). Skatteoppkreverne er oppfordret til å etablere større kontrollmiljøer, og mange kommuner har etablert interkommunale kontrollordninger, med gode erfaringer. Det er et mål å øke det samlede omfanget av stedlige kontroller ytterligere.

Skatteetaten nådde ikke resultatkravet om at 80 pst. av bokettersynsrapportene skal være ferdigbehandlet innen 12 måneder, med et resultat på 73,8 pst. i 2009. Dette er en klar nedgang fra 2008 (80 pst.) og 2007 (81 pst.).

I 2009 ble om lag 15 300 omsetningsoppgaver for merverdiavgift kontrollert. Dette er en økning på om lag 4 000 fra 2008 og 2007. Det er et mål å øke omfanget av oppgavekontrollen ytterligere.

Finansdepartementet har klare forventninger om økt aktivitet på kontrollområdet bl.a. som følge av kontrollsatsningen i 2009, med helårsvirkning i 2010. Selv om antallet kontroller totalt sett har økt i 2009, innfrir ikke etaten alle resultatkravene. Departementet har imidlertid merket seg at avdekkingen har økt. Skattedirektoratet mener dette skyldes at etaten har gjennomført flere såkalte avgrensede regnskapskontroller. For øvrig vises til omtalen nedenfor av etatens arbeid med å bekjempe skattekriminalitet og omtale av reorganisering av skatteetaten.

Behandling av klager på skattevedtak

Tabell 4.8 viser antall klagesaker som er blitt behandlet ved skattekontorene og i nemndene. Etter ligningsloven § 9-5 nr. 5, slik den lyder etter lovendringen 15. desember 2006 nr. 77, kan Skattedirektoratet kreve at Riksskattenemnda overprøver vedtak truffet av skatteklagenemnda. Det framgår av forarbeidene, Ot.prp. nr. 1 (2006-2007), at adgangen til å overprøve skatteklagenemndas vedtak i Riksskattenemnda er svært begrenset og skal fungere som en sikkerhetsventil for avgjørelser som ikke bør bli stående uendret. Antall saker behandlet i Riksskattenemnda de siste årene er derfor vesentlig redusert. I 2009 ble 11 saker behandlet av nemnda.

Ved utløpet av 2009 var 82 pst. av sakene til Klagenemnda for merverdiavgift behandlet innen 6 måneder. Dette er en økning fra 2008 (76,7 pst.), men er fortsatt under 2007-nivå (85 pst.). Målet er 90 pst. Det er derfor fortsatt behov for forbedring, og etaten har iverksatt tiltak for å bedre situasjonen.

Hovedmål 2: Skattene skal betales til rett tid

Innkreving av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er lagt til de kommunale skatteoppkreverne, med skatteetaten som faglig overordnet myndighet. Skatteetaten er eneansvarlig for innkreving av innenlands merverdiavgift og arveavgift.

Aktiv restanse

Samlet aktiv restanse var 27,2 mrd. kroner per 31. desember 2009, om lag 2,4 mrd. kroner høyere enn året før, jf. tabell 4.9. Økningen kan blant annet tilskrives den generelt svekkede økonomiske situasjonen i landet i 2009.

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2010 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen (forskuddstrekk og forhåndsskatt) 99,7 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2009, jf tabell 4.10. Dette er en forbedring sammenliknet med året før. Det har videre vært en resultatforbedring for innbetaling av restskatt på 1,0 prosentpoeng av sum krav for inntektsåret 2008. Av arbeidsgiveravgift fastsatt i 2009, ble 99,7 pst. innbetalt, og er uendret fra 2008, men marginalt høyere enn i 2007 (99,6 pst.). Departementet vurderer resultatene samlet sett som tilfredsstillende.

Merverdiavgift

Per 31. desember 2009 var 99,2 pst. av merverdiavgift fastsatt for avgiftsåret 2008 innbetalt, jf. tabell 4.11. Resultatet er litt svakere enn de foregående år. Reduksjonen skyldes bl.a. konjunkturnedgangen, og resultatet vurderes som tilfredsstillende i lys av dette.

Vanskeligstilte debitorer

Arbeidet rettet mot vanskeligstilte skattytere er videreført. I alle regioner er det egne enheter eller grupper som arbeider spesielt med denne målgruppen. Prioriterte oppgaver har blant annet vært informasjon, forebyggende arbeid og arbeid med å etablere et mest mulig korrekt faktagrunnlag i forbindelse med skjønnsfastsettelse. Til støtte for det regionale arbeidet er det etablert et sentralt prosjekt med deltakelse fra samtlige regioner. (Se også nedenfor om opprettelsen av Skattehjelpen.)

Skatteoppkreverfunksjonen for kommune 2312 – sokkelkommunen

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold eller oppdrag på land eller sokkel i Norge og som ikke har tilknytning til andre kommuner, knyttes til denne «kommunen». Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen, mens skatteoppkrevingen utføres av Skatteoppkrever utland, som også er underlagt Skatt vest.

Skattedirektoratet har i 2009 endret rapporteringen for restansen i kommune 2312 slik at det nå tas utgangspunkt i forfalte restanser på de ulike kontoene i regnskapet i det nye saksbehandlingssystemet (SOFIE). Den akkumulerte restansen (inkl. krav stilt i bero) var per 31. desember 2009 på netto 1,1 mrd. kroner. Restansen for sokkelkommunen økte med i overkant av 20 pst. fra 2008 til 2009. Økt arbeidsinnvandring og det store antall skattytere hjemmehørende i land som Norge ikke har bistandsavtale med, har påvirket restanseutviklingen negativt de senere år. Overgangen til SOFIE har også i 2009 gitt uforutsette utfordringer, men Skattedirektoratet forventer en bedring i 2010.

Arbeidsoppgavene til Skatteoppkrever utland er spesielt krevende på grunn av debitorenes korte opphold her. Departementet forventer at direktoratet følger opp sokkelkommunen særskilt i 2011, herunder svakheter i regnskapsføringen og den negative restanseutviklingen.

Skatteetatens kontroll av skatteregnskapet og faglige oppfølging av skatteoppkreverne

Kontroll av skatteregnskapet utføres av regionale kontrollenheter som administrativt er underlagt skattekontorene. I 2009 ble samtlige regnskap kontrollert, og det ble gjennomført stedlige kontroller av skatteoppkreverfunksjonen ved nesten alle skatteoppkreverkontorene.

Hovedmål 3: Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er viktig for mange institusjoner i samfunnet. For å sikre et folkeregister med høy kvalitet er skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser gir korrekte opplysninger til etaten og at endringer meldes raskt.

Saksbehandlingstidene for alle meldingstyper, med unntak av utvandring, var bedre i 2009 enn i 2008. I 2009 var saksbehandlingstiden for seks av ti meldingstyper innenfor resultatkravet, mot to av ti i 2008. Etaten har fremdeles et forbedringsbehov sammenliknet med 2007-nivå for fire av ti meldingstyper. Økt oppgavebelastning og kompleksitet kan langt på vei tilskrives endringer i befolkningssammensetningen (stor innvandring) og økt mobilitet i befolkningen.

Skatteetaten har samarbeidet med blant annet Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå for å øke andelen personer med entydig boligadresse i flerbolighus. Dette har medført økning i dekningsgraden for bolignummer i 2009. Finansdepartementet legger vekt på at dette arbeidet fortsetter.

Hovedmål 4: Brukerne skal få god service

Skatteetaten legger stor vekt på å yte god service og gi god informasjon til de skattepliktige, og har gjort omfattende endringer for å profesjonalisere veiledning og service til skattyterne senere år. Den landsdekkende Skatteopplysningen har vært i drift fra 2008 og har besvart over 2,7 mill. telefonhenvendelser i 2009. Servicesenter for utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere er godt etablert og har gått fra en prosjektfase til å bli en del av etatenes daglige drift (i samarbeid med politiet, Arbeidstilsynet og UDI). Slike servicesenter er nå etablert i Oslo, Stavanger og Kirkenes og hadde 81 000 brukere i 2009.

Skatteetaten gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser, både rettet mot lønnstakere og pensjonister og mot næringslivet. Brukerundersøkelser viser at publikum er fornøyd med den service som mottas fra Skatteopplysningen. En undersøkelse gjennomført blant næringsdrivende viser en jevnt god tilfredshet med etatens servicenivå.

Skatteetaten har fortsatt utfordringer med å innfri serviceerklæringen for saksbehandlingstid på flere områder. Resultatene for etatens mål om god og rask service overfor brukerne er bedret i 2009, men er fortsatt lavere enn resultatkravene for enkelte saksbehandlingstider og er gjennomgående under 2007-nivå. Spesielt bør etaten redusere saksbehandlingstiden på klagesaker vedrørende likning, mva-oppgaver tatt ut til kontroll, behandlingen av arve- og gavemeldinger og bokettersynsrapporter.

Samlet resultatvurdering

Finansdepartementet vurderer resultatene i 2009 på fastsettingsområdet som noe varierende. Kvaliteten på opplysningene som etaten mottar som grunnlag for likningen blir stadig bedre, og en betydelig andel av grunnlagsdata rapporteres elektronisk. De store produksjonene er gjennomført til rett tid og med god kvalitet. Ressursbruken til næringslikningen, spesielt selskapslikningen, bør økes.

Det ble gjennomført flere kontroller i 2009 enn i 2008 og i 2007, men etaten innfrir ikke alle resultatkravene på kontrollområdet. Det er utfordrende å finne riktig balanse mellom de forskjellige kontrolltypene. Det er et mål å øke omfanget av kontrollvirksomheten generelt, og stedlige kontroller samt oppgavekontroller på mva-området spesielt.

Resultatene på innkrevingsområdet er forbedret for skatt og arbeidsgiveravgift, men er noe svakere for innkrevingen av merverdiavgift. Den negative restanseutviklingen ved sokkelkommunen vil følges opp særskilt.

Resultatene i 2009 for folkeregisterfunksjonen viser en bedring i saksbehandlingstiden for registrering av de fleste meldingstyper. Resultatene for de fleste meldingstyper innfrir fastsatte mål, men det er fremdeles et forbedringspotensial for enkelte meldingstyper.

Brukerundersøkelser viser at publikum er godt fornøyd med den veiledningen som gis fra Skatteopplysningen, og at næringsdrivende er tilfreds med etatens servicenivå. Det er imidlertid et klart behov for å redusere saksbehandlingstidene på flere områder.

Samlet sett er det positivt at skatteetatens måloppnåelse for 2009 er bedre enn for 2008. Det er imidlertid forbedringsbehov på flere områder, spesielt gjelder dette kontrollområdet og flere av saksbehandlingstidene, jf. over. Resultatene må for øvrig ses i sammenheng med den store, organisatoriske omstillingen etaten har gjennomført (se nedenfor om ROS).

Sentrale utfordringer og tiltak

Bekjempelse av skattekriminalitet

Arbeidet med å redusere omfanget av skatteunndragelser mv. er ett av skatteetatens viktigste innsatsområder. Unndragelsesmetoder og ulovlige handlinger utvikles i et tempo og omfang som krever økt innsats og nye virkemidler i arbeidet med å avdekke og reagere mot unndragelser. Det er for eksempel en klar tendens at kompleksiteten i sakene som avdekkes er økende, blant annet som følge av mer bruk av informasjonsteknologi og komplekse selskapsstrukturer. For å kunne møte disse utfordringene er det viktig at skatteetaten har tilstrekkelige kontrollressurser og riktig kompetanse, og at ressursene utnyttes effektivt.

Skatteetaten legger stor vekt på godt samarbeid med andre myndigheter i inn- og utland. Videre bidrar samarbeid med en rekke arbeidslivs- og bransjeorganisasjoner til økt etterlevelse og seriøsitet i næringslivet. Også revisorer, regnskapsførere og advokater er viktige samarbeidspartnere. Etaten viderefører det viktige samarbeidet med toll- og avgiftsetaten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten, Utlendingsdirektoratet, politiet og påtalemyndigheten. Videre er det opprettet en egen «Kompetansegruppe for politiet/påtalemyndigheten og skatteetaten i EMK-spørsmål». Kompetansegruppen skal behandle felles problemområder knyttet til den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med sikte på å komme fram til felles oppfatninger av rettslige og operative spørsmål. Gruppen har deltakere fra Skattedirektoratet, ØKOKRIM og Riksadvokatembetet. Det nordiske samarbeidet og Østersjø-samarbeidet fungerer tilfredsstillende, og etaten samarbeider også godt med russiske skattemyndigheter. Utover dette samarbeider etaten med andre lands skattemyndigheter, blant annet ved utveksling av kontrollopplysninger om formue og inntekt og om innkreving, felles kontrollaksjoner og bistand i enkeltsaker. Skatteetaten bygger opp kontrollkompetanse spesielt rettet mot grenseoverskridende handel og privatpersoners investeringer i utlandet.

For å bidra til at etterforskning av anmeldte saker ikke stopper opp, er det etablert en landsdekkende ordning med bistandsrevisorer. Ordningen innebærer at skatterevisorer bistår politiet i behandlingen av skatte- og avgiftssaker. Det operative samarbeidet med politiet bør videreutvikles. Skatteetaten vil øke kontrollinnsatsen overfor enkeltbransjer for å forebygge og avdekke skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

For å effektivisere og øke kvaliteten på etatens kontrollarbeid utvikles det et IT-basert hjelpesystem for kontroll. Systemet er planlagt ferdigstilt i 2012. De regionale skattekrimenhetene vil bli ytterligere styrket for å avdekke skatte- og avgiftskriminalitet og avansert skatteplanlegging som etatens ordinære kontrollmiljøer ikke fanger opp.

Merverdiavgiftssystemet baserer seg på egendeklarering fra den avgiftspliktige. Både internasjonalt og i Norge er det økende omfang av merverdiavgiftssvindel. Skatteetaten vil derfor fortsatt prioritere merverdiavgiftskontrollen, herunder også kontrollen ved registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Manipulasjon av omsetningen i kontantintensive bransjer er i dag et problem. Skattedirektoratet vil framover målrette tiltak som kan avdekke skatte- og avgiftsunndragelser i disse bransjene.

Ved gjennomføring av bransjekontrollene i regionene skal innsatsen målrettes mot aktører som har spesielt stor risiko for svart økonomi og økonomisk kriminalitet.

Tilsagnsordningen for oppfølging av konkursbo bidrar til avdekking av skatte- og avgiftskriminalitet i forbindelse med konkurser, jf. nærmere omtale nedenfor.

Innsats for økt etterlevelse

Omfanget av skatte- og avgiftsunndragelser viser at det er et potensial for økt etterlevelse. Skatteetaten arbeider med å styrke etterlevelsen gjennom mer helhetlig og målrettet bruk av etatens virkemidler basert på en klarere analytisk og risikobasert tilnærming.

Mer helhetlig bruk av virkemidler innebærer at det i økende grad vurderes hvilken kombinasjon av virkemidler som sammen kan skape størst effekt. Eksempelvis benyttes forebyggende virkemidler, som informasjon og veiledning, i større grad sammen med kontrollvirkemidlene.

Mer målrettet bruk av virkemidler innebærer større grad av risikobasert tilnærming. Gjennom analyse vil virkemidlene rettes inn mot de områdene som utgjør størst risiko for manglende etterlevelse og provenyinngang som følge av manglende innrapportering eller skatte- og avgiftsunndragelser. Mer målrettet bruk av virkemidler innebærer også at virkemidlene i større grad tilpasses skattytergruppen det er knyttet risiko til.

Tilpasning til EUs sparedirektiv

For å sikre norske skattemyndigheter bedre tilgang til skatterelevant informasjon om norske skattyteres plassering av midler i utlandet er det tatt initiativ overfor EU-kommisjonen om forhandlinger om norsk tilknytning til EUs sparedirektiv (direktiv 2003/48/EF). Sparedirektivet tilrettelegger for at land og andre jurisdiksjoner i EØS-området automatisk kan utveksle data om individers renteinntekter i banker mv. Målet er primært å redusere skatteunndragelse. Det vil bli innberetningsplikt for flere aktører som i næring utbetaler eller videreformidler rentebetalinger til fysiske personer. Rapporteringsplikten etter sparedirektivet vil i en viss utstrekning også omfatte utdelinger og realisasjonsgevinster fra verdipapirfond.

Norsk tiltredelse til EUs sparedirektiv vil bl.a. føre til at en større del av oppgavene fra utlandet kan utnyttes til kontrollformål, på bakgrunn av nye rutiner for maskinell identifisering av skattyter og bedre mottaksløsning for opplysningene. Tilpasning til sparedirektivet vil også bidra til økt etterlevelse av skattereglene både i Norge og i utlandet, samt legge grunnlag for godt samarbeid med utenlandske skattemyndigheter angående elektronisk utveksling av informasjon.

For 2011 er det avsatt 37,4 mill. kroner til skatteetatens tilpasninger til EUs sparedirektiv. Samlede utviklingskostnader er anslått til 79,4 mill. kroner.

Arbeidsinnvandring og nordmenn i utlandet

Antall utlendinger som arbeider i Norge, enten som lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter, tjenesteytere eller som selvstendig næringsdrivende, har økt kraftig de senere år. Etter flere år med sterk vekst, stabiliserte økningen seg i 2009. Det er usikkerhet om den videre utviklingen i arbeidsinnvandringen. Usikkerheten knytter seg særlig til utviklingen i EU-landene, virkningen av de nye reglene for russiske grenseboere i nordområdene og hvordan arbeidsmarkedet ellers vil utvikle seg. Offentlige myndigheter må legge til rette for at arbeidsinnvandring kan gjennomføres på en effektiv måte, blant annet ved tverretatlig samarbeid.

Det er en rekke norske bedrifter og nordmenn som bor, handler med eller har eierinteresser i utlandet. For alle disse gruppene håndterer skatteetaten ulike problemstillinger knyttet til fastsetting av skatt og trygdeavgift, kontroll, innkreving og registrering (tildeling av fødselsnummer eller D-nummer, håndtering av meldinger om ut- og innvandring, registrering i manntall mv.).

Arbeidsinnvandringen og flere nordmenn som oppholder seg i utlandet har aktualisert behovet for god samhandling og utvikling av nye løsninger og praksis på tvers og mellom ulike deler av den offentlige forvaltningen, jf. også Dokument 1 (2009-2010) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Utlendingsdirektoratet arbeider med flere tiltak for å bedre informasjonsflyten, samordne rutiner og heve registerkvaliteten på dette området. Enkelte tiltak er allerede iverksatt, mens andre tiltak vil bli gjennomført i løpet av de nærmeste årene.

I 2009 ble det etablert nye servicesentra for utenlandske arbeidstakere i Stavanger og Kirkenes. På tross av en lavere innvandring i 2009 har antall besøkende på servicekontorene økt siden 2008. Dette skyldes delvis at brukerne også etterspør andre tjenester.

Nytt system for å avgiftsbelegge forbrukeres kjøp av digitale tjenester fra utlandet

Departementet arbeider med å innføre avgiftsplikt for utenlandske næringsdrivende som selger elektroniske tjenester til norske forbrukere uten å være etablert i Norge. Kjøp av elektroniske tjenester fra norske virksomheter (innenlands handel) er avgiftspliktig i dag. Merverdiavgiftsloven har imidlertid ingen generelle regler om avgiftsplikt når utenlandske tilbydere selger elektroniske tjenester til norske forbrukere. I løpet av de senere årene har det utviklet seg et økende tilbud av slike tjenester fra utenlandske tilbydere. Utviklingen på dette området går raskt, og stadig flere tjenester er tilgjengelig for norske forbrukere over internett, for eksempel bøker, musikk og filmer. Både av hensyn til å sikre statens inntekter fra merverdiavgiften og av hensyn til nøytrale merverdiavgiftsregler er det viktig med avgiftsplikt også ved kjøp av slike tjenester fra utenlandske tilbydere. Avgiftsplikt knyttet til disse tjenestene ved omsetning til privatpersoner, ble for noen år siden innført i EU. Departementet arbeider med sikte på å innføre tilsvarende system i Norge og fremmer lovforslag som innebærer avgiftsplikt med 25 pst. på elektroniske tjenester fra utlandet som leveres til norske forbrukere. Ettersom dette arbeidet er omfattende både rettslig og praktisk, tas det sikte på iverksettelse 1. juli 2011. Skatteetatens administrative kostnader ved innføring av avgiftsplikten er anslått til om lag 5 mill. kroner i innføringsåret og deretter om lag 2 mill. kroner årlig. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

Nytt takseringssystem for formuesverdsetting av bolig

Det er vedtatt et nytt takseringssystem for bolig, jf. omtale i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Bakgrunnen for endringen var at gjeldende likningsverdier ikke ivaretar behovet for et enhetlig takstgrunnlag. Forholdet mellom en eiendoms markedsverdi og likningsverdi varierer betydelig, både mellom landsdeler og innenfor den enkelte kommune. Det nye takseringssystemet gir vesentlig bedre sammenheng mellom markedsverdier og likningsverdier basert på enhetlige regler.

Det er vedtatt at boenheter i boligselskap skal få fastsatt likningsverdi etter samme system som selveide boliger. Skatteetaten oppretter et borettsregister for boenheter i boligselskap for å forenkle implementeringen av systemet for boligselskapene. Registeret innebærer lik innrapportering mv. for alle boligeiere, uavhengig av eieform. Skatteetaten har lagt stor vekt på å forbedre datakvaliteten i det nye borettsregisteret og i det nye sentrale eiendomsregisteret (SERG). Det nye borettsregisteret vil på sikt redusere boligselskapenes innrapportering til skatteetaten. Borettsregisteret vil bli en del av SERG.

I løpet av 2010 skal skatteetaten innhente opplysninger fra boligeiere om alle landets boliger. Boligene vil få beregnet ny likningsverdi. Endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2010.

For 2011 er det avsatt 17 mill. kroner til skatteetatens kostnader ved innføringen av det nye takseringssystemet.

Kvalitetsheving av folkeregisteret

Kvaliteten på opplysningene i folkeregisteret vurderes i dag fortsatt ikke som god nok. Det stilles andre krav til innhold og registerkvalitet nå enn den gang folkeregisteret ble opprettet. Dette synliggjøres bl.a. gjennom utfordringene registeret møter ved fri bevegelse av arbeidskraft innen EØS, og gjennom de spesielle utfordringene som er knyttet til bruk av falske identitetspapirer hos personer som kommer til Norge for å arbeide eller bosette seg. Det er også en utfordring å utøve tilstrekkelig kontroll for å avdekke falske og fiktive flyttemeldinger. Dette er områder hvor innsatsen vil bli intensivert i årene som kommer.

I forbindelse med reorganiseringen av skatteetaten i 2008 ble folkeregisterfunksjonen samlet i større fagmiljøer i regionene. Dette skal gjøre det enklere å bygge opp attraktive og sterke fagmiljøer. Styrking av kompetanse innen jus, forebygging og kontroll skal videreføres i 2011 for å sikre fortsatt økt kvalitet i tyngre saksbehandling, sikre ensartet praksis i alle regioner og bidra til en generell heving av kompetansen på folkeregisterområdet. Skatteetaten skal bruke mer ressurser til forebyggende aktivitet på folkeregisterområdet. Det planlegges blant annet å gjennomføre informasjonskampanjer og å utvikle hjelpemidler som gjør det enklere å få riktig informasjon fra innbyggere og andre meldingsleverandører. Dialogen med eksterne brukere av registeret og registereiere innen tilgrensende områder skal også styrkes som ledd i arbeidet med å bedre datakvaliteten. Styrkingen av folkeregisteret vil bidra til et mer oppdatert register med bedre datakvalitet enn i dag. Dette vil sikre bedre ressursutnyttelse og service til alle virksomheter som er avhengig av folkeregisteropplysninger i sitt arbeid. Økt kontroll vil bidra til avdekking av flere falske, fiktive og manglende meldinger. Dette kan igjen bidra til å redusere misbruk av offentlige velferdsordninger og andre rettigheter. Bedre kontroll vil også kunne bidra til avdekking av falske flyttemeldinger som ledd i identitetstyverier.

Opprettelse av Skattehjelpen

Skatteetaten skal yte målrettet veiledning og bistand overfor skattytere som har et spesielt behov for oppfølging. Arbeidet har hittil vært organisert noe forskjellig i de ulike regionene. I løpet av 2010 skal det etableres egne enheter som vil få benevnelsen Skattehjelpen. Enhetenes primære oppgave er å veilede skattytere som har gjeldsproblemer eller redusert betalingsevne. Det skal videre være en forutsetning at disse forholdene strekker seg over en viss periode som følge av uforutsette hendelser som f.eks. tap av inntekt, egen eller nær families sykdom, samlivsbrudd eller fengselsopphold. Skattehjelpen vil ha en tverrfaglig bemanning med kompetanse innen skatt og merverdiavgift.

Skattehjelpen vil få saker oversendt, bl.a. fra skatteoppkrevere, eksterne gjeldsrådgivere, sosialkontor, kriminalomsorgen og fra andre enheter i regionen.

Elektronisk forvaltning

Nytt system for likning (SL-prosjektet)

Det overordnede målet for SL-prosjektet var å utvikle og innføre et system som skal effektivisere og forenkle hele likningsløpet og sørge for sambruk av funksjonalitet og brukergrensesnitt mellom de ulike systemene som anvendes i likningsprosessen. Det nye systemet for likning gir nye muligheter for kvalitetsforbedringer på flere områder der en tidligere utførte manuelle søk i flere systemer og registre. Det vises for øvrig til omtale av SL-prosjektet i Prop. 1 S (2009-2010).

SL ble satt i landsdekkende produksjon for likning av alle skattytere i 2010. Innføringen av systemet har vært vellykket.

SL-prosjektet er planlagt avsluttet 31. desember 2010. Omskriving av systemets teknologiske plattform skulle opprinnelig gjennomføres i regi av SL-prosjektet. Dette arbeidet vil bli fulgt opp av linjeorganisasjonen i Skattedirektoratet. For 2011 er det avsatt 30,7 mill. kroner til forvaltning og drift av systemet.

Nytt analysesystem for oljeselskapenes gassalgsavtaler

Det vises til Prop. 1 S (2009-2010) hvor det redegjøres for behovet for nytt analysesystem for oljeselskapenes gassalgsavtaler.

Ved behandlingen av Prop. 126 LS (2009-2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. ble det innført en bestemmelse i petroleumsskatteloven som pålegger oljeselskapene å gi Oljeskattekontoret opplysninger om salg av gass utvunnet på norsk sokkel. Formålet med opplysningsplikten er å gi likningsmyndighetene et bedre grunnlag for å kontrollere at oljeselskapene har fastsatt riktig pris ved salg av gass til nærstående selskaper (internsalg). Det er forutsatt at de innsendte opplysningene skal inngå i en database, som vil være til hjelp i arbeidet med å analysere og vurdere selskapenes gassalgsavtaler. Utviklingen av databasen gjennomføres i to faser i perioden 2010-2013. Det skal legges til rette for at avtale- og fakturainformasjon innberettes elektronisk via Altinn.

For 2011 er det avsatt 10,1 mill. kroner til videreføring av utviklingen av et nytt analysesystem for oljeselskapenes gassalgsavtaler. Samlede utviklingskostnader er anslått til 30,6 mill. kroner.

Altinn II – tilpasning av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester

Altinn skal videreutvikles som et verktøy for å nå målsettingene om elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne. Dette området har et potensial for store effektiviserings- og samordningsgevinster for offentlig og privat sektor. Hovedprosjektet Altinn II er et samarbeidsprosjekt for utvikling av felles infrastruktur i forvaltningen. Altinn II-prosjektet ledes av Brønnøysundregistrene, og skatteetaten deltar aktivt i hovedprosjektet, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Nærings- og handelsdepartementet.

For å kunne tilby brukerne verdiøkende tjenester basert på den nye tjenestetypen for samhandling i Altinn II, versjon 2.0, har Skattedirektoratet arbeidet med å utvikle sitt interne rammeverk for eDialoger og de første konkrete eDialogene parallelt med at nødvendig felles funksjonalitet utvikles i det sentrale Altinn II-prosjektet. Dette vil være med å danne grunnlag for det videre arbeidet med å utarbeide spesifikke krav til samhandlingstjenester i Altinn II.

For 2011 er det avsatt 89,7 mill. kroner til skatteetatens arbeid med Altinn II.

Metadataløsning for elektronisk samhandling

Metadata er en beskrivelse av et dataelement eller en samling av dataelementer, dvs. en data- og begrepsdefinisjon. I Regjeringens arbeid med fornying og forenkling av offentlig sektor overfor næringslivet står gjenbruk og elektronisk samhandling sentralt. En viktig forutsetning for å få til ytterligere samhandling i årene som kommer, er at offentlige virksomheter har ensartede data- og begrepsdefinisjoner. I St.meld. nr. 17 (2006-2007) har Regjeringen varslet at det må etableres nasjonale metadataregistre for å håndtere elektronisk samhandling mot næringsliv og innbyggere. Utviklingen av felles metadataløsning for elektronisk samhandling i Altinn ledes av Brønnøysundregistrene. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Nærings- og handelsdepartementet.

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) arbeider i 2010 med en nasjonal strategi for etablering og bruk av metadata. Skatteetaten deltar i strategiarbeidet og vil innrette sitt arbeide med metadata etter de føringer som strategien legger opp.

For 2011 er det avsatt 30 mill. kroner til utviklingen av felles metadataløsning for elektronisk samhandling. Av dette gjelder 14,9 mill. kroner skatteetaten.

Utvikling av elektronisk ID (eID) og signatur (e-signatur)

Skattedirektoratet og DIFI samarbeider om utvikling av MinID som er en del av DIFIs program for utvikling av felles offentlig eID på sikkerhetsnivå tre og fire. Det vises i den forbindelse til omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Skatteetaten blir utsteder av felles offentlige PIN-koder til MinID (nivå 3-tjenesten fra DIFI). Forvaltning og drift av denne tjenesten dekkes over DIFIs budsjetter i 2011.

Skatteetaten vil legge opp til å ta i bruk tjenestene fra IDporten i DIFI. Etaten vil legge vekt på at eID (nivå 3 og nivå 4) og signaturtjenestene innføres samtidig i MinSide.no, i Altinn.no og i Skatteetaten.no, slik at brukerne møter samme påloggingsfunksjonalitet når de benytter etatens elektroniske tjenester.

Forprosjekt – Elektronisk dialog med arbeidsgiverne

Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene har nedsatt et forprosjekt om utforming av en ny felles ordning angående opplysninger fra arbeidsgivere om ansettelser og lønn, jf. omtale i Prop. 1 S (2009-2010). Siktemålet for samarbeidet i forprosjektet er å etablere et beslutningsunderlag slik at berørte departementer senere kan fremme forslag om innholdet i en ny ordning med tilhørende lovforslag og om det videre arbeid med en slik ordning.

En forstudie som ble gjennomført i 2009 indikerer at en slik ordning samlet sett kan gi vesentlige gevinster for både arbeidsgivere, myndigheter og lønnstakere. Rapport fra forstudien, og innhentede kommentarer til den, er publisert på etatens nettsider.

Organisering

Det vises til bred omtale av reorganiseringen av skatteetaten (ROS) i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet, jf. også Ot.prp. nr. 1 (2006-2007). Ny organisering ble gjennomført fra 1. januar 2008. Regionene er organisert med hovedfunksjonene veiledning, fastsetting, kontroll og rettsanvendelse, innkreving og skattekrim, i tillegg til styrings- og administrasjonsfunksjoner. Skatteopplysningen er etablert som en landsdekkende enhet direkte underlagt Skattedirektoratet. Skatteopplysningen veileder og gir service til skattyterne innenfor alle etatens virksomhetsområder, uavhengig av skattyters geografiske tilhørighet.

Skattedirektoratet ble organisert ut fra behovet for å rendyrke og skille de strategiske direktoratsfunksjonene fra produksjonsrettede og tilretteleggende oppgaver. Som ledd i dette er de aller fleste produksjonsoppgavene samlet i en særskilt del av Skattedirektoratet, kalt Skatteetatens IT- og servicepartner (SITS).

Skatteetatens nye organisering er svært forskjellig fra tidligere organisering både regionalt og sentralt. Utfordringene har spesielt vært knyttet til at etaten valgte å flytte oppgaver fremfor å flytte ansatte, og over 2 000 medarbeidere fikk helt eller delvis nye oppgaver. Etaten fikk som følge av dette et fall i resultatene – særlig knyttet til å overholde målsatte saksbehandlingstider og på kontrollområdet. De store inntektsgivende produksjonene er derimot gjennomført etter planen. Ny organisering av kontrollarbeidet har gitt bedre avdekkingsresultater til tross for noe færre tradisjonelle bokettersyn. Etaten har styrket sin kompetanse og ressursbruk på kompliserte skatte- og avgiftsområder med stort potensial for økt avdekking av unndragelse og avvik. På flere viktige områder er det registrert en markant forbedring mot slutten av omstillingsperioden i 2009. Ifølge Skattedirektoratet viser resultater for første halvår 2010 at denne utviklingen fortsetter. En evalueringsrapport om prosessen og resultater i omstillingsperioden vil etter planen foreligge andre halvår 2010.

Hensikten med ROS var å skape en organisasjonsstruktur som legger til rette for bedre oppgaveløsning og bedre ressursutnyttelse. Dette har medført økt arbeidsdeling mellom regionene. Som eksempel er likningen av Oslos borgere i hovedsak flyttet til Skatt nord. En struktur med fortsatt mange små kontorer er imidlertid utfordrende både faglig og kostnadsmessig. For å sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud til alle skattytere, herunder ensartet behandling av like saker, og en effektiv ressursbruk, har Skattedirektoratet fått fullmakt til å legge ned mindre skattekontorer. De fleste av disse kontorene har to eller færre ansatte. Ved nedlegging av kontor skal etaten legge opp til å styrke nærliggende kontor. Nedleggelse av disse mindre kontorene vil i liten grad påvirke tjenestetilbudet i berørte kommuner fordi skattyter kan benytte gode tjenester gjennom andre etablerte kanaler. Samtidig vil etaten i samarbeid med kommunale kontorer etablere gode ordninger i berørte kommuner mht. service og tilgjengelighet til etatens tjenester. Nedleggelse skal ikke føre til økt sentralisering til de største byene.

Mål og budsjett 2011

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for skatteetaten for 2011:

• Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

• Skattene skal betales til rett tid

• Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

• Brukerne skal få god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og skatteetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2011. Tilsiktede resultater i 2011 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2009, jf. for øvrig omtalen foran der det blant annet framgår satsingsområder og områder med forbedringspotensial.

Skatteetatens budsjettramme for 2011 foreslås satt til 4 664,5 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 0,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Kap. 4618 Skatteetaten

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Hovedoppgaver

Statistisk sentralbyrå er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Oppgavene til Statistisk sentralbyrå er regulert i statistikkloven, og ifølge § 3-1 omfatter ansvaret å:

• kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

• samordne statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og offentlig planlegging

• ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistikkloven fastslår videre at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon, administrativt underlagt Finansdepartementet. Denne uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet som offisiell statistikk må ha. Samtidig er datasikkerhet og personvern avgjørende forutsetninger for tillit hos oppgavegivere og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Det europeiske statistikksamarbeidet har økt over tid og gir føringer for Statistisk sentralbyrås virksomhet. Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å delta i statistikkfaglig samarbeid, til å oppfylle EUs statistikk- og rapporteringskrav og derigjennom til å implementere EØS-relevante statistikkrettsakter i norsk rett.

Organisering

Ved utgangen av 2009 hadde virksomheten 1 013 ansatte; 626 i Oslo og 387 i Kongsvinger. I tillegg kommer en intervjuorganisasjon på 186 personer. Bemanningen utenom intervjuorganisasjonen er anslått til 947 årsverk per 1. mars 2010, jf. pkt. 3.4 i del I.

Med hjemmel i statistikkloven oppnevner Finansdepartementet styret til Statistisk sentralbyrå for perioder på 4 år. Styret består av leder, nestleder og fem ordinære medlemmer, hvorav ett er de ansattes representant. De ordinære styremedlemmene har personlige varemedlemmer. I henhold til statistikkloven fører styret alminnelig tilsyn med utviklingen i offisiell statistikk og med Statistisk sentralbyrås virksomhet. Styret behandler Statistisk sentralbyrås strategi, budsjettforslag og årlig arbeidsprogram etter forslag fra administrerende direktør og legger disse sakene samt årsmelding fram for Finansdepartementet.

Statistikkrådet er et rådgivende organ for Statistisk sentralbyrå og andre produsenter av statistikk i Norge. Rådet skal bidra til å samordne produksjon og formidling av offisiell statistikk. Statistikkrådet ledes av administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå og består nå av 25 statistikkprodusenter og registereiere. Statistikkrådet legger fram en årlig rapport om sin virksomhet.

Statistisk sentralbyrå har etablert 16 rådgivende utvalg med representanter for brukere og oppgavegivere, som gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder.

Sentrale innsatsområder

Statistisk sentralbyrås strategi, Strategier 2007, er bygd rundt fem hovedpunkter og gir retning for hvordan virksomheten skal utvikle seg de neste årene:

• Statistikk speiler samfunnet

• Forskning av høy kvalitet

• Fornøyde brukere og motiverte oppgavegivere

• Samarbeid for bedre statistikk

• Kvalitet i alle ledd

Omtalen av prioriterte områder, aktiviteter og mål nedenfor følger i hovedsak inndelingen i Statistisk sentralbyrås strategi. Oppfølging av disse punktene er en del av styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå, blant annet ved utformingen av det årlige tildelingsbrevet.

Rapport 2009

I det følgende gis en nærmere omtale av kvantitative resultatindikatorer for den løpende statistikkproduksjonen i foregående år.

Frigitte statistikker

I 2009 ble det publisert 993 statistikker, 16 færre enn i 2008, jf. tabell 4.13. Nedgangen må ses i sammenheng med at enkelte statistikkpubliseringer ble slått sammen i 2009. Statistisk sentralbyrå nådde målet om et produksjonsvolum minst på linje med nivået i 2007.

Det ble publisert 16 nye statistikker i 2009. De nye statistikkene dekker blant annet offentlig sektor (StatRes og Kostra), lønnsforhold, lokale folkeavstemninger og transport. Regnskapsstatistikk for verdipapirforetak og årsstatistikken for utenrikshandel med tjenester ble nedlagt i 2009.

Statistisk sentralbyrå har som mål å øke publiseringen på egen hjemmeside (www.ssb.no), og antall oppslag på hjemmesiden fortsatte å stige i 2009. Samtidig legges det opp til å redusere publiseringen i trykte dokumenter. I 2009 ble det utgitt 238 papirpublikasjoner, en nedgang på 12 fra året før.

Aktualitet

Statistikkens aktualitet måles som antall uker fra referanseperiodens utløp til statistikken blir publisert. Fra 2008 til 2009 ble produksjonstiden redusert både for kvartals-, måneds- og årsstatistikken, jf. tabell 4.14. Aktualiteten for årsstatistikken har falt litt tilbake de to siste årene sammenliknet med 2007. Det må ses i sammenheng med at beregningsopplegget ble endret i 2008 fra å omfatte et utvalg publiseringer til å omfatte alle statistikkpubliseringene, noe som har bidratt til å øke den gjennomsnittlige målte produksjonstiden for årsstatistikkene.

Punktlighet

Både internasjonalt og i Norge er det krav om at tidspunkt for publisering av offisiell statistikk er annonsert på forhånd. Indikatoren for punktlighet måler andelen statistikk som frigis på det forhåndsmeldte tidspunktet. I 2009 var denne andelen 88 pst. Andelen publiseringer som avvek fra varslet tidspunkt, var noe høyere i 2009 enn i de foregående årene, jf. tabell 4.15, noe som må ses i sammenheng med enkelte forsinkelser i levering av data til Statistisk sentralbyrå.

Svarprosenter

For å lage statistikk med tilstrekkelig god kvalitet er det viktig med høye svarprosenter. Svarprosentene for Statistisk sentralbyrås undersøkelser med oppgaveplikt er gjennomgående høye, jf. tabell 4.16, og målene ble nådd i 2009. I de frivillige undersøkelsene er svarprosenten lavere. For disse undersøkelsene økte likevel svarprosenten noe, etter en nedgang de foregående fire årene. Nivået vurderes som tilfredsstillende. Statistisk sentralbyrå arbeider målrettet for å styrke svarprosenten.

Oppgavebyrde

Arbeid knyttet til rapportering til Statistisk sentralbyrå utgjør ifølge beregninger fra Oppgaveregisteret i underkant av 2 pst. av den totale oppgavebelastningen for næringslivet. Som det framgår av tabell 4.17 avtok oppgavebyrden målt i årsverk betydelig fra 2008 til 2009. Dette må i hovedsak ses i sammenheng med at bare undersøkelser som har hjemmel i statistikkloven er inkludert i beregningen fra 2009. Også justert for denne omleggingen avtok oppgavebyrden for næringslivet fra 2008 til 2009.

I 2009 ble i alt 16 pst. av alle norske foretak bedt om å rapportere til Statistisk sentralbyrå, en oppgang på om lag 2 prosentpoeng fra året før. Økningen skyldtes engangsundersøkelser og krav om større utvalg som følge av omlegging til ny standard for næringsgruppering. Store foretak blir belastet mer enn små. Blant foretak med 20 eller flere sysselsatte var i alt 93 pst. med i én eller flere undersøkelser. Bare 11 pst. av foretak med færre enn 10 sysselsatte måtte rapportere til Statistisk sentralbyrå i 2009.

Elektronisk innrapportering fra næringslivet

Oppslutningen om elektroniske innrapporteringsløsninger har fortsatt å øke. I 2009 ble totalt 63 pst. av næringslivets skjemaer til Statistisk sentralbyrå levert elektronisk via Altinn eller Idun, mot 53 pst. året før. For årsstatistikkene var det ved førstegangsutsendelse kun mulig å svare elektronisk, mens det ved purring ble lagt ved papirskjema. Tilsvarende ordning er testet ut for korttidsstatistikkene. Tiltakene har bidratt til å øke den elektroniske svarandelen betydelig. For eksempel oppnådde en ny årsundersøkelse for arbeidskraftskostnader en elektronisk svarandel over 90 pst. i 2009. For sykefraværsstatistikken økte den elektroniske svarandelen fra om lag 60 pst. ved utgangen av 2008 til om lag 90 pst. ett år senere, etter at ordningen med kun elektronisk førsteutsending ble innført. Mange kvartalsundersøkelser med små utvalg har nær 100 pst. elektronisk svarandel.

Øvrig rapportering

Statistikkproduksjon og formidling

Flere prosjekter for å modernisere og standardisere statistikkproduksjonen ble igangsatt eller videreført i 2009 med sikte på å øke kvaliteten og tilgjengeligheten for statistikkprodukter. Disse omfatter blant annet prosjektet for elektronisk publisering, Nye ssb.no, som lanseres i annet halvår 2010, og et arbeid for å digitalisere alle Statistisk sentralbyrås publikasjoner til elektronisk gjenfinnbar form.

Tellinger

En rekke store tellinger ble forberedt i 2009, herunder Landbrukstellingen 2010 og Folke- og boligtellingen 2011. Et program for utvikling av nye prisstatistikker for varer og tjenester ble fullført i 2009, noe som har resultert i produksjon av 20 nye statistikker.

Forskningsvirksomheten

Hovedlinjene i forskningsvirksomheten ble videreført i 2009. Den samlede forskningspubliseringen i 2009 var mer omfattende enn tidligere. Særlig ble det publisert flere artikler i utenlandske tidsskrifter.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid på statistikkområdet sikter blant annet mot økt sammenliknbarhet i statistikken. Samarbeidet innebærer at det stilles krav til statistikkens innhold, omfang og kvalitet. For å møte kravene fra det internasjonale samarbeidet om statistikk, særlig innen det europeiske statistikksystemet, må det utvikles nye statistikker samtidig som eksisterende statistikker må legges om. Omfanget av dette arbeidet har økt over tid. 32 nye EØS-rettsakter om statistikk ble vedtatt i EØS-komiteen i fjor og vil løpende bli implementert i norsk rett. Statistisk sentralbyrå deltok i 145 møter i det statistiske samarbeidet i EØS.

I 2009 ble administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå medlem av FNs statistiske kommisjon for perioden 2010-2013. Administrerende direktør er også valgt som leder for 2011-runden av FNs program for beregning av internasjonale kjøpekraftspariteter (International Comparison Program). Statistisk sentralbyrå leder dessuten FNs arbeid med å utvikle nye prinsipper og manualer for internasjonal energi- og miljøstatistikk.

Eurostats evaluering

Eurostat gjennomførte høsten 2009 og våren 2010 en evaluering av metodene for de norske nasjonalregnskapsberegningene. Evalueringen var i hovedsak positiv. Merknadene Norge fikk i siste gjennomgang av Eurostat var få og lite alvorlige sammenliknet med tilsvarende evalueringer i mange andre land. Det legges likevel opp til å gjennomføre noen forbedringer, blant annet skal det etableres bedre kontroll- og overvåkningssystemer for nasjonalregnskapssystemet.

Brukerfinansierte oppdrag

I tillegg til grunnbevilgningen over statsbudsjettet (statsoppdraget) finansieres Statistisk sentralbyrås virksomhet ved at offentlige og private oppdragsgivere betaler direkte for utvikling og tilrettelegging av statistikk og analyser (brukerfinansierte oppdrag). Departementer og andre statlige virksomheter er de viktigste oppdragsgiverne.

Inntekter fra brukerfinansierte oppgaver utgjorde 26,6 pst. av Statistisk sentralbyrås samlede utgifter i 2009, mot 28,6 pst. i 2008.

Sentrale utfordringer og prioriteringer i statistikkproduksjonen i 2011

Statistisk sentralbyrå arbeider systematisk med å videreutvikle og forbedre det samlede statistikkproduktet. Det blir lagt vekt på å utvikle statistikk for områder der dekningen er begrenset. Etterspørselen etter statistikk og analyse øker og utvides stadig, bl.a. til områder som direkte eller indirekte beskriver samfunnsutvikling og levekår for ulike grupper. Samtidig skal den løpende statistikken opprettholde minst like god kvalitet og aktualitet som før. Statistikkproduksjonen skal følge internasjonale krav og retningslinjer. Det er et sentralt mål å begrense den totale oppgavebyrden så mye som mulig. Forskningsvirksomheten skal belyse utviklingstrekk ved samfunnet og videreføres på et høyt internasjonalt nivå.

Med økende etterspørsel etter ny og bedre statistikk er det løpende behov for å modernisere og effektivisere statistikkproduksjonen. I 2011 vil dette arbeidet videreføres, særlig gjennom ulike standardiseringstiltak.

Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet er svært viktig for Statistisk sentralbyrå, og det arbeides løpende med å videreutvikle rutiner for sikkerhet og beredskap på alle områder. Virksomheten er tilpasset krav og retningslinjer i personopplysningsloven og sikkerhetsloven. Arbeidet med datasikkerhet vil ha høy prioritet også i 2011, og Statistisk sentralbyrå vil delta i relevante, sentrale øvelser hvor sikkerhet og beredskap er tema.

Elektronisk datafangst

Statistisk sentralbyrå viderefører satsingen på elektronisk datafangst. I 2011 vil etaten modernisere og effektivisere datafangsten ytterligere gjennom å ta i bruk nye tjenester innenfor Altinn II. Dette vil ha positiv effekt på store og komplekse innrapporteringer, eksempelvis fra bank- og finansforetak. Også arbeidet med å tilpasse og videreutvikle svarskjemaer ventes å bidra til økt elektronisk innrapportering. Parallelt med dette vil Statistisk sentralbyrå fase ut sitt eget system for elektronisk innrapportering, Idun, og legge skjemaene over i Altinn.

Det satses aktivt på elektronisk samhandling med oppgavegivere og andre statistikkprodusenter. Målet er å holde oppgavebyrden så lav som mulig gjennom gjenbruk av data og utvikling av effektive rapporteringsløsninger. Statistisk sentralbyrå deltar i den forbindelse i et prosjekt om utforming av en ny felles ordning angående opplysninger fra arbeidsgivere om ansettelser og lønn. Dette arbeidet er nærmere omtalt under kap. 1618 Skatteetaten. Statistisk sentralbyrås system for å administrere utvalg er også under utvikling. Et nyutviklet system for samordning av utvalg som har til hensikt å oppnå jevnere fordeling av oppgavebyrden blant sammenliknbare enheter, er tatt i bruk. Et felles system for tilbakemeldinger til oppgavegivere under datafangsten planlegges utviklet med oppstart i 2011.

Folke- og boligtellingen 2011

Folke- og boligtellingen 2011 skal baseres på administrative og statistiske registre som datakilder. Sentralt for gjennomføringen er Skattedirektoratets arbeid med å forbedre dekningen av bolignummer i det sentrale folkeregisteret og arbeidet i Statens kartverk for å bedre kvaliteten på boligdata i registeret for slike data (Matrikkelen). Statistisk sentralbyrå bidrar med bl.a. rådgiving og kvalitetsrapportering i dette arbeidet.

I løpet av 2009 økte dekningsgraden for bosatte i flerbolighus fra 87 pst. til 90,4 pst. Målet er en dekningsgrad på 95 pst. innen tellingstidspunktet 19. november 2011.

Folke- og boligtellingen 2011 er hjemlet i en EU-forordning. Tabellene forordningen krever, er sentrale i publiseringen og vil bli tilgjengelig i Statistisk sentralbyrås formidlingsdatabase. Hovedpubliseringene vil finne sted i 2012 og 2013.

Landbrukstelling 2010

Tellingen er basert på krav i EØS-avtalen i tillegg til nasjonale behov. Informasjonen hentes hovedsakelig fra administrative registre, supplert med en skjemabasert undersøkelse til rundt 45 000 jordbruksbedrifter. Tellingsdato var 31. juli 2010, og Altinn ble brukt som elektronisk innrapporteringskanal. Det legges opp til å publisere noen foreløpige resultater i løpet av 2010. Arbeidet i 2011 vil bestå av kvalitetssikring av datamaterialet samt mer omfattende publisering og analyse. En utvalgsundersøkelse vil bli gjennomført i 1. kvartal 2011.

Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet mv.

Den viktigste utviklingsoppgaven for nasjonalregnskapet i 2011 er innføring av EUs nye næringsstandard (NACE rev. 2). Publisering av tall etter ny næringsstandard vil finne sted i november 2011, og skal dekke års- og kvartalstall inklusive tidsserier tilbake til 1970. Næringsstandarden ble tatt i bruk i alle korttidsstatistikker fra januar 2009 og i de årlige strukturstatistikkene fra og med statistikkåret 2008.

I kjølvannet av finanskrisen, og i samband med økt internasjonalisering og globalisering, er det behov for tilpasninger og utvidelser i finansstatistikken og nasjonalregnskapet, både med hensyn til aktualitet, hyppighet, større detaljeringsgrad og internasjonal sammenliknbarhet.

Statistikk for offentlig sektor

StatRes er et system for utvikling og formidling av statistikk og indikatorer for ressursinnsats, aktivitet og resultater for statens virksomhet. StatRes er sentral i utviklingen av statistikk for offentlig sektor og representerer et rammeverk for å videreutvikle dette statistikkområdet. Så langt dekker ikke systemet hele statsforvaltningen, og arbeidet med å utvide rammeverket vil fortsette til utgangen av 2012.

Ny tidsbruksundersøkelse

Datainnsamlingen til tidsbruksundersøkelsen startet i februar 2010 og ventes fullført våren 2011. De første resultatene vil foreligge mot slutten av 2011. Tidsbruksundersøkelser, som også ble gjennomført i 1971, 1980, 1990 og 2000, gir viktig kunnskap om endringer i befolkningens dagligliv og gjør det mulig å se ulike aktiviteter i sammenheng. Undersøkelsen er blant annet den viktigste kilden for å studere tid brukt til ubetalt arbeid.

Svalbardstatistikk

Arbeidet med å beskrive Svalbardsamfunnet gjennom egne analyser av økonomiske og sosiale forhold, inkludert miljøsituasjonen, videreføres i 2011. Statistisk sentralbyrå ser det som en prioritert oppgave å utvikle sammenliknbar statistikk som kan gi sentrale og lokale myndigheter bedre beslutningsgrunnlag. Arbeid knyttet til å bedre datagrunnlaget for de utenlandske bosetningene vil bli gjennomført i 2011.

Forskning og analyse i 2011

Forskningsvirksomheten til Statistisk sentralbyrå skal bidra med ny kunnskap om økonomisk atferd og økonomiske virkninger av ulike begivenheter, herunder politiske tiltak. Forskningen skal også bidra til å bedre omfanget og kvaliteten på statistikken. Forskningsinnsatsen fortsetter i 2011 i hovedsak i samme spor som i foregående år, men tilpasset nye utfordringer på områder som miljø, pensjon, levekår og livskvalitet. Prioriteringer innenfor ulike områder av forskningen er nærmere beskrevet nedenfor.

Skatteanalyser og offentlig økonomi

Skatte- og pensjonsmodellene oppdateres og utvikles videre. Oppgaver overfor forvaltning og partiene på Stortinget opprettholdes. Fordelingsanalyser for å studere effekter av offentlige velferdsordninger vil bli videreutviklet.

Ressurs- og miljøøkonomi

Studier av avtaler og virkemiddelbruk i miljø- og energipolitikken prioriteres sammen med analyser av hva valg av teknologi betyr for utslipp og miljø.

Forbedrede data for energi- og miljøforhold i kombinasjon med nasjonalregnskapet vil bli utnyttet i oppdatering av makromodellene.

Mikroøkonometriske analyser

Statistisk sentralbyrås analyser av atferd i bedrifter, foretak, husholdninger og for individer videreføres. Det legges vekt på å inkludere resultater fra denne forskningen i modellene. Temaer som prioriteres er blant annet utdanningsvalg og faktorer som påvirker tilstrømming til trygdesystemet.

Makroøkonomiske analyser

Konjunkturanalysene og arbeidet med makromodellene videreføres, og modelloppgaver for forvaltningen og Stortinget fortsetter. Langsiktige studier av sammenhengen mellom demografi, statsfinanser og økonomisk utvikling videreføres.

Befolkningsanalyser og levekårsforskning

Arbeidet med å publisere årlige befolkningsprognoser fortsetter. Analyser av dødelighet og migrasjon og samspillet mellom befolkningsutvikling og levekår prioriteres.

Budsjett 2011

Det foreslås en budsjettramme for Statistisk sentralbyrå i 2011 på 701,9 mill. kroner. Forslaget innebærer om lag samme aktivitetsnivå som i 2010.

Det er et mål for Statistisk sentralbyrå å utvikle statistikk for områder som har mangelfull dekning, og opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen med minst like god kvalitet og aktualitet som før. I tillegg vil det bli satset videre på å effektivisere datainnsamlingen og på brukervennlig og effektiv formidling av statistikk og forskningsresultater på www.ssb.no. Det vil bli lagt stor vekt på informasjonssikkerhet og på arbeidet med å holde oppgavebyrden på et så lavt nivå som mulig.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for Statens innkrevingssentral (SI) er å sørge for effektiv og korrekt innkreving på vegne av oppdragsgiver. SI har som primæroppgave å innkreve straffekrav utstedt av justismyndighetene, og avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter. Videre skal virksomheten drifte og videreutvikle et felles saksbehandlersystem for SI og de alminnelige namsmenn (SIAN), forvalte en database for samordning av utleggstrekk og levere økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten (PLØS).

Virksomheten er lokalisert til Mo i Rana og hadde per 1. mars 2010 en bemanning tilsvarende 335 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I. Per 30. juni 2010 hadde SI 23 oppdragsgivere.

Mål og resultater 2009

SIs driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Innkrevingen skal være effektiv

SI skal sikre at andelen innkrevde straffekrav utstedt av justismyndighetene, og at andelen innkrevde avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter er høy (være formålseffektiv). SI skal ha god ressursutnyttelse (være kostnadseffektiv).

Tabell 4.19 viser en reduksjon i antall registrerte krav fra 2008 til 2009. Dette skyldes redusert antall registrerte straffekrav. Innkrevd beløp straffekrav er også redusert som følge av dette. Årsaken til veksten for andre kravtyper er flere rettsgebyr fra alminnelige namsmenn.

Formålseffektivitet

For å kunne vurdere virksomhetens formålseffektivitet er det satt mål for andel saker per kravtype som skal være ferdigbehandlet innen tre år etter at innkreving ble iverksatt. Mål og resultater for 2009 samt resultater for de to foregående år er vist i tabell 4.20.

Tabellen viser at resultatene i all hovedsak er i samsvar med eller bedre enn resultatmålet for de fleste kravtypene. Både resultatmålet og resultatet for misligholdte studielån er vesentlig lavere enn for de øvrige kravtypene. Det skyldes først og fremst at hvert enkelt krav er stort, og at det tar tid å få til fullt oppgjør ved enten frivillige nedbetalingsavtaler eller bruk av tvangsmidler. SI overtar ansvaret for innkrevingen av disse sakene først etter at det er konstatert vedvarende og grovt mislighold.

Resultatene viser en forbedring av resultatene for åtte av ni kravtyper sammenliknet med 2007, og seks av ni kravtyper sammenliknet med 2008. Dette indikerer samlet sett en mer formålseffektiv drift.

Kostnadseffektivitet

Det ble for 2009 anvendt tre produktivitetsindikatorer for å belyse virksomhetens kostnadseffektivitet, jf. tabell 4.21. Det generelle målet er at produktivitetsutviklingen skal være positiv.

Alle indikatorene viser en positiv produktivitetsutvikling i forhold til 2007 og tidligere år, men en liten negativ utvikling sammenliknet med 2008. Reduksjon i saker (beløp og antall) fra 2008 til 2009 er hovedårsaken til at produktiviteten ikke har økt i 2009. Samlet sett indikerer resultatene etter departementets vurdering en fortsatt kostnadseffektiv drift.

Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

SI skal vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Det er et mål at SI ikke skal tape klagesaker i retten på grunn av feil i saksbehandlingen eller lovanvendelsen. I 2009 fikk SI tingrettens medhold i samtlige av 54 klagesaker, noe departementet anser som tilfredsstillende. SI hadde i 2009 ingen klagesaker i lagmannsretten eller Høyesterett.

Hovedmål 3: Virksomheten skal være serviceorientert

SI skal balansere hensynet til oppdragsgiver og hensynet til skyldner slik at innkrevingsarbeidet er serviceorientert.

Resultatene viser at SI har relativt rask betjening av telefonhenvendelser. For namsmannsoppgavene er servicegraden noe under resultatmålet, men sammenliknet med 2008 er servicegraden forbedret. Behandlingstid for skriftlige henvendelser anses som tilfredsstillende.

Hovedmål 4: Driftssentralfunksjonene skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten (PLØS), saksbehandlerløsning for SI og de alminnelige namsmenn (SIAN) og forvaltningen av utleggsdatabasen (UB) holder god kvalitet. De mål som var satt for faglig utøvelse av denne delen av virksomheten i 2009, ble i hovedsak nådd. Svarprosenten på telefonhenvendelsene til PLØS har i gjennomsnitt vært 94 pst., mens svarprosenten på telefonhenvendelser til SIAN/UB var på 88 pst. Av registrerte saker ble hhv. 89 pst. (PLØS) og 97 pst. (SIAN/UB) løst i løpet av en uke. Det ble i 2009 gjennomført en brukerundersøkelse for PLØS. Denne undersøkelsen indikerte at brukerne stort sett var svært fornøyd med tjenestene. For SIAN/UB vil det bli gjennomført en brukerundersøkelse i 2010.

Departementet vurderer SIs driftssentralfunksjoner for PLØS, SIAN og UB som tilfredsstillende, men med enkelte forbedringsmuligheter.

Samlet resultatvurdering

Departementet vurderer driftsresultatene i 2009 som tilfredsstillende og stort sett bedre enn de to foregående årene. Innkrevingen av de ulike typer krav viser gode resultater og indikerer en formålseffektiv drift. Produktiviteten er relativt høy og indikerer at driften er kostnadseffektiv. SI fikk rettens medhold i alle klagesaker. SI har relativt rask betjening av telefoner og kort behandlingstid på skriftlige henvendelser. Departementet vurderer SIs service overfor skyldnerne som tilfredsstillende. Også SIs økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten, saksbehandlerløsning for de alminnelige namsmenn og utleggsdatabasen vurderes som tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer og tiltak

Utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk

Det vises til omtale av utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Finansdepartementet, hvor det framgår at alle utleggsforretninger, med unntak for utleggsforretninger avholdt av særnamsmenn med resultat «intet til utlegg», skal registreres i Løsøreregisteret slik at dette blir et godt verktøy for kredittvurderinger. Registrering og oppslag for de ulike namsmyndighetene vil koordineres av SI og videreformidles fra SI til Løsøreregisteret.

Fase 1 av løsningen omfattet registrering av alminnelig namsmanns og SIs utleggstrekk, alminnelig namsmanns registrering av «intet til utlegg» samt videreformidling av deler av utleggsinformasjonen til Løsøreregisteret.

Fase 2 ble satt i produksjon 1. mars 2009. Fase 2 omfatter registrering av ikke-realregistrert utleggspant for alminnelig namsmann og SI samt elektronisk tinglysning av utlegg i løsøre i Løsøreregisteret og av utlegg i fast eiendom hos Statens kartverk.

Fase 3 omfatter utleggsforretninger for øvrige særnamsmenn, dvs. NAV Innkreving, skatteetaten og kommunale skatteoppkrevere. Tidspunktet for gjennomføring av fase 3 er foreløpig ikke fastsatt, men det er samarbeid mellom SI og disse etatene for å tilrettelegge for overføring til utleggsdatabasen.

Elektronisk samhandling ved tvangsfullbyrdelse

Det ble høsten 2006 gjennomført en analyse av gevinstpotensialet for elektronisk samhandling (forsendelser) mellom alminnelige namsmenn og større inkassobyråer i forbindelse med begjæringer og forliksklager. Analysen viste et betydelig innsparingspotensial for staten, bl.a. gjennom kortere registreringstid, raskere innkreving, bedret kvalitetssikring og færre feilregistreringer, reduserte portoutgifter og fjerning av fysisk arkiv mv. Også virksomheter i inkassobransjen vil etter hvert kunne få innsparinger i form av reduserte utgifter til porto og utskrifter ved overgang fra papirbasert til elektronisk registrering.

Høsten 2007 inngikk SI samarbeid med et inkassobyrå for å kartlegge en løsning for elektronisk samhandling og avklare hvilke krav til forskriftsendringer som vil kreves. Løsningen innebærer å overføre forliksklager og begjæringer elektronisk mellom de alminnelige namsmenn og inkassobyråene.

Forskrift om elektronisk kommunikasjon i saker om tvangsfullbyrdelse og i saker for forliksrådet trådte i kraft 25. juni 2010. SI vil benytte Altinn som portal for den elektroniske tjenesten og vil i første omgang gi adgang til å sende inn begjæringer og forliksklager i elektronisk form for et begrenset antall brukere for å teste løsningen. Det er planlagt å teste løsningen i løpet av 2. halvår 2010. Når SI har fått tilstrekkelig erfaring med løsningen, vil denne tilbys flere inkassobyråer og prosessfullmektiger.

Elektroniske tjenester

SI har startet arbeidet med å utvikle elektroniske tjenester, bl.a. i form av selvbetjeningsløsninger på internett. Det er utarbeidet en tjenestekatalog, og detaljerte planer skal legges utover høsten 2010. Lansering av nye tjenester vil skje fortløpende i 2011.

Mål og budsjett 2011

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Statens innkrevingssentral for 2011:

• Innkrevingen skal være effektiv

• Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

• Virksomheten skal være serviceorientert

• Driftssentralfunksjonene skal ha god kvalitet

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og SI i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til virksomheten for 2011. I hovedsak vil styringsparameterne for 2011 tilsvare dem som ble anvendt for 2009, men det er spesielt gjort forbedringer under hovedmål 1. Tilsiktede resultater i 2011 skal generelt være like gode som, eller bedre enn, oppnådde resultater i 2009, jf. for øvrig omtalen foran, der det blant annet framgår enkelte områder med forbedringspotensial.

Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Inntektene på kap. 4634 Statens innkrevingssentral er generelt vanskelig å budsjettere. Dette skyldes særlig at de krav som skal inndrives, genereres av andre, og at tiden varierer fra kravene oppstår til de oversendes SI for inndrivelse.

Kap. 1637 EU-opplysning

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. For 2011 foreslås det bevilget 4,8 mill. kroner.

Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Rapport

Bakgrunn

Regjeringens målsetting i klimapolitikken er å redusere nasjonale klimagassutslipp samtidig som Norge bidrar internasjonalt gjennom forhandlingsprosesser og gjennom direkte tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i andre land. Hovedvirkemidlene for å regulere nasjonale klimagassutslipp er kvotesystemet for industrien (EU-ETS), CO₂-avgift og andre klimabegrunnede skatter og avgifter.

Utslippsframskrivingene som lå til grunn for bevilgningen til kvotekjøp i 2010-budsjettet tilsa at Norge ville slippe ut om lag 57,3 mill. tonn klimagasser som årlig gjennomsnitt i perioden 2008-2012. Faktiske utslipp i 2008 og 2009 var hhv. 54,0 og 50,8 mill. tonn. Anslagene for utslipp gjennom resten av Kyoto-perioden er usikre, men det ventes at årlige utslipp i perioden 2008-2012 blir lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. Det vises til omtale i Meld. St. 1 (2010-2011) Nasjonalbudsjettet 2011, avsnitt 3.8.5, for en nærmere oversikt.

Overoppfylling og kvotekjøp

Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt 50,1 mill. kvoter per år. En har anledning til å utstede ytterligere 1,5 mill. kvoter årlig knyttet til tilvekst i skog. Når en tar hensyn til netto tilførsel av kvoter gjennom det europeiske kvotesystemet, anslås det nå på usikkert grunnlag at staten har et årlig overskudd på rundt 3 mill. kvoter i gjennomsnitt. Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008-2012) med 10 pst. I tillegg har Regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO₂ per år gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. Det legges også opp til å overoppfylle med om lag 0,1 mill. tonn årlig for statsansattes internasjonale flyreiser og for testanlegget på Mongstad i den perioden dette er i virksomhet.

Basert på dagens kunnskap om faktiske utslipp i 2008 og 2009, samt forventede utslipp framover, anslås det nå at staten har behov for å kjøpe kvoter svarende til 15-20 mill. tonn CO₂ for perioden 2008-2012, dvs. et årlig kjøp på gjennomsnittlig 3-4 mill. tonn CO₂. Kjøpsbehovet ble i budsjettet for 2010 anslått til 25-30 mill. tonn samlet for perioden 2008-2012.

Kvotehandel skjer på grunnlag av Kyoto-avtalens fleksible mekanismer. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Finansdepartementet, der det ble redegjort for opplegget for kjøp og salg av klimakvoter. Opplegget innebærer blant annet at Finansdepartementet bare kjøper FN-godkjente kvoter og som hovedregel først betaler for kvotene når de er godskrevet Finansdepartementets konto i kvoteregisteret.

Kontraktsporteføljen

Per 1. september 2010 har Finansdepartementet inngått 50 kontrakter om levering av om lag 24 mill. kvoter fra 147 ulike prosjekter. En oppdatert oversikt over inngåtte kontrakter ligger tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmesider. Kontraktsporteføljen følges løpende og analyseres regelmessig for å anslå forventet levert volum fra prosjektene i porteføljen. Erfaringsmessig vil det være usikkert hvor mange kvoter et klimaprosjekt vil generere. Forventet levert volum fra statens kontraktsportefølje for Kyoto-perioden 2008-2012 ble i slutten av august 2010 anslått til 15-16 mill. kvoter, og ligger dermed innenfor intervallet for forventet kjøpsbehov. Det er risiko for at faktiske leveranser vil avvike betydelig fra anslaget på forventede leveranser. For å begrense leveringsusikkerheten har departementet den siste tiden lagt vekt på å inngå kontrakter om sikre leveranser. Ved utgangen av august var om lag 4,9 mill. kvoter levert til statens konto i kvoteregisteret eller kontrahert med garanti for framtidig levering.

Store deler av prosjektene i porteføljen vil gå gjennom FNs godkjenningsprosess i siste halvdel av 2010 og første halvdel av 2011. Leveringsusikkerheten i kontraktsporteføljen vil dermed bli betydelig redusert i løpet av denne perioden. Videre kvotekjøp, herunder kjøp av garanterte kvoter i andrehåndsmarkedet, vil blant annet bli sett i lys av utfallet av disse prosessene. Gitt dagens anslag på kjøpsbehov og forventet levering fra kontraktsporteføljen, kan det bli nødvendig å inngå nye kontrakter med en forventet levering på inntil 4-5 mill. kvoter.

Det tar lang tid fra planleggingsfasen til et prosjekt faktisk blir implementert. I gjennomsnitt tar det rundt 17 måneder å få et prosjekt gjennom FNs godkjenningsprosess fra søknadsdokumenter blir sendt til revisjon av uavhengig tredjepart. Videre tar det i gjennomsnitt rundt 15 måneder fra prosjektet er FN-godkjent til de første kvotene blir utstedt. Det er derfor ikke lenger hensiktsmessig å inngå kontrakter med prosjekter i en tidlig fase for kvoter som skal være generert i perioden 2008-2012. I den grad ytterligere kjøp blir nødvendig, legger departementet i 2011 derfor opp til å kjøpe ferdig utstedte kvoter, kvoter fra modne prosjekter og kvoter for garantert levering. I tillegg vil departementet engasjere seg i en tidlig fase av markedet for klimakvoter etter 2012, jf. egen omtale nedenfor.

FNs prosess for å sjekke at utslippsreduksjoner er blitt generert i samsvar med de godkjente prosjektdokumentene, er grundig. Før FN godkjenner kvoter fra enkeltprosjekter og fører dem inn i den internasjonale transaksjonsloggen, skal det foreligge en rapport fra en uavhengig, ekstern instans (en såkalt Designated Operational Entity). Denne prosessen tar lang tid, og en regner derfor med at mange kvoter som er generert i perioden 2008-2012 først blir levert i 2013. Norge må levere kvoter tilsvarende faktiske utslipp i Kyoto-perioden 2008-2012 senest i 2015.

Kjøp av kvoter som genereres etter 2012

Norge har satt egne langsiktige klimamål som tilsier at det kan være behov for at staten sikrer seg klimakvoter for levering etter 2012. Innenfor fullmakten på 1 000 mill. kroner til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter som er generert etter 2012, var det ved utgangen av august 2010 inngått avtaler om levering av om lag 1,6 mill. kvoter. Ved å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter som er generert etter 2012, har staten bidratt til at nye klimaprosjekter har blitt implementert.

Hvor mye som skal kontraheres for perioden etter 2012, og i hvilke land og sektorer, vil måtte vurderes blant annet i lys av utviklingen i klimaforhandlingene. Utviklingen i forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale gjør at det er usikkerhet i markedet om kvoteregimet for perioden etter 2012. Det er uklart i hvilken grad kvoter fra Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring kan brukes som oppgjør for utslipp i et framtidig klimaregime, og også hvilken verdi kvotene vil ha. Prisene i markedet gjenspeiler denne usikkerheten. Ved å være til stede i markedet, bidrar Norge til å opprettholde tilliten til at klimaprosjekter vil ha en verdi også etter 2012.

En mulig form for kjøp av kvoter for perioden etter 2012 er Verdensbankens Carbon Partnership Facility. Målet med fondet er å bidra til at klimaprosjekter kan realiseres på tross av usikkerheten rundt et framtidig klimaregime. Slik deltakelse vil innebære en forskuddsbetaling på 9 prosent av bundet kapital til dekning av fondets administrasjonsutgifter og CDM-relaterte transaksjonskostnader. Deltakeravtalen i fondet åpner også for muligheten for at kjøper må ta på seg risiko for FN-godkjenning. Dette innebærer at en kan ende i en situasjon hvor en binder seg til å være med på å betale for kvoter som i ettertid viser seg ikke å bli godkjent av FN. På grunnlag av gjeldende fullmakt for 2010 forhandler departementet om deltakelse i fondet.

Salg av kvoter

De norske tildelingene ble godkjent av ESA i april 2009, og salget av klimakvoter inn i EUs kvotehandelssystem startet 18. mai 2009. Inkludert lystgass (N₂O) fra mineralgjødselproduksjon tilsvarer kvotemengden Norge har fastsatt for hele 5-årsperioden i overkant av 75 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Av disse vil i overkant av 39 mill. tonn bli tildelt vederlagsfritt til norske virksomheter. I tillegg er det avsatt en kvotereserve på 4,2 mill. tonn til høyeffektive kraftvarmeverk (verk som leverer både elektrisitet og varmt vann/damp). Kvoter som ikke tildeles vederlagsfritt, totalt 31,8 mill. kvoter, skal selges i det europeiske markedet. Av disse ble 12,7 mill. tonn solgt i 2009, og 6,3 mill. tonn blir solgt i 2010. I tillegg kommer eventuelle ubenyttede kvoter fra kvotereserven. Salget for 2010 foregår i perioden 3. mai til 12. november.

Etter en åpen anbudsrunde høsten 2008 valgte Finansdepartementet Barclays Capital til å gjennomføre salget. Kvotene blir solgt med et jevnt daglig volum. Prisen er basert på publiserte børsindekser for EU-kvoter for henholdsvis spot- og futureshandler. Indeksene publiseres av kvotehandelsbørsene European Climate Exchange og Bluenext. På denne måten vil den norske stat oppnå en gjennomsnittlig markedspris til lave kostnader. Salget skal skje på en ryddig og transparent måte og skal i minst mulig grad bidra til kortsiktige svingninger i kvoteprisen.

Prisforutsetninger

Det har vært store variasjoner i kvoteprisene over tid. Særlig gjelder dette prisene i EUs kvotemarked. Prisene for kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene, Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) og Felles Gjennomføring (JI), har vært noe mer stabile og har hele tiden ligget lavere enn prisene i EUs kvotemarked. Prisene på EU-kvoter for levering i desember 2011 ble primo august 2010 notert til om lag 115 kroner per tonn CO₂. For kjøp av kvoter i andrehåndsmarkedet fra de prosjektbaserte mekanismene lå prisene primo august 2010 rundt 20 kroner under prisene i EUs kvotemarked.

I budsjettet for 2011 er det lagt til grunn en kvotepris på 115 kroner per tonn CO₂ ved salg av kvoter. Siden kvotene i all hovedsak blir eksportert, er inntektene budsjettert uten merverdiavgift. Prisforutsetningen for nye kjøp av kvoter er om lag 95 kroner per kvote uten merverdiavgift, noe som tilsvarer snaut 120 kroner inkludert merverdiavgift. Gjennomsnittsprisen for inngåtte kontrakter ligger på rundt 105 kroner, inkludert merverdiavgift.

Kap. 4638 Salg av klimakvoter

I tråd med endelig godkjenning av den norske tildelingsplanen legges det opp til å selge 6,33 mill. EU-kvoter årlig når kvotereserven holdes utenfor. Med et prisanslag på 115 kroner uten merverdiavgift gir dette et inntektsanslag på om lag 730 mill. kroner.

Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av SFT, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007-2008). Departementet har også etterkommet en anmodning om å levere kvoter til å dekke internasjonale tjenestereiser med fly for Stortinget. Inntektene fra salg av kvoter for disse formålene vil bli ført under kap. 4638, post 01. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike leveranser, vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638, post 01 og 21. Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor usikkerhetsmarginen i anslagene.

Kap. 1645 Statens finansfond

Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger i anledning opprettelsen av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008-2009). Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 12 (2009-2010) Finansmarknadsmeldinga 2009.

Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Per 1. juli 2010 hadde fondet en bemanning på to personer. Ved behandlingen av Prop. 125 S (2009-2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010 ble det vedtatt å redusere fondets driftstilskudd til 10 mill. kroner.

Fristen for å søke om kapitalinnskudd fra fondet utløp 30. september 2009. Det ble i løpet av 2009 utbetalt kapitalinnskudd til 28 banker på til sammen ca. 4,1 mrd. kroner. Per 31. august 2010 hadde to banker tilbakebetalt til sammen vel 2,2 mrd. kroner. Finansdepartementet foreslår at det bevilges et driftstilskudd på 10 mill. kroner for 2011.

Departementet vil, på bakgrunn av usikkerhet mht. utviklingen i finansmarkedene internasjonalt, foreslå at det ikke nå gjøres endringer av størrelsen på kapitalinnskuddet i Statens finansfond.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Ifølge retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner, fastsatt ved kgl. res. 21. desember 2000, skal eventuelt overskudd avsettes til bankens kursreguleringsfond inntil fondet utgjør en viss størrelse av bankens innenlandske og utenlandske aktiva som innebærer en kursrisiko for banken. Eventuelt overskudd etter avsetninger til kursreguleringsfond avsettes til et overføringsfond. Ifølge retningslinjene skal det ved hvert årsoppgjør foretas en overføring fra overføringsfondet til statskassen med et beløp svarende til en tredjedel av innestående midler i overføringsfondet.

Basert på beregninger av risikoen for svingninger i resultatet til Norges Bank i årene framover, er størrelsen på kursreguleringsfondet satt til 40 pst. av netto internasjonale fordringer og 5 pst. av bankens beholdning av innenlandske verdipapirer. Retningslinjene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 40 (2002-2003). Regnskapet for 2009 tilsier at kursreguleringsfondet må bygges opp til 96,5 mrd. kroner før det blir overført midler til overføringsfondet. Ved utgangen av 2009 var kursreguleringsfondet på 51,3 mrd. kroner. Det er per i dag ikke midler i overføringsfondet, og det ventes ikke overføringer fra Norges Bank til statskassen verken i 2010 eller 2011.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte til medlemslandene i forhold til innskutt kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Banken hadde i 2009 et overskudd på 324 mill. euro etter et underskudd på 281 mill. euro i 2008. Banken besluttet ikke å utbetale utbytte i 2010. Overskuddet i 2009 kan i vesentlig grad henføres til at urealiserte tap på finansielle plasseringer i 2008 er gjenvunnet.

Etablert budsjetteringspraksis for utbytte fra Den nordiske investeringsbank er for kommende år å føre opp sist utbetalte utbytte. For 2011 foreslås det derfor ikke budsjettert med utbytte fra banken.

Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

I Prop. 1 S (2009-2010) for Finansdepartementet ble det lagt til grunn at Folketrygdfondet kan betale utbytte i 2011 på grunnlag av resultatet i 2010. Det ble samtidig pekt på at godtgjøringsmodellen knyttet til Folketrygdfondets virksomhet vil bli justert fra og med 2010 slik at det blir tatt hensyn til at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i selskapet.

I tråd med dette er det i forvaltningsavtalen for 2010 fastsatt et utbyttekrav på 1,2 mill. kroner. Utbyttekravet er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente. For 2011 er det derfor budsjettert med et utbytte på 1,2 mill. kroner.