Del 3
Andre saker

5 Likestilling og mangfold

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a. Som nevnt i pkt. 1.1 i del I omfatter denne proposisjonen av praktiske årsaker også programkategori 00.30 Regjering som Statsministerens kontor har ansvaret for, og likestillingsstatus gis derfor også for denne programkategorien.

Budsjettkapitlene på Finansdepartementets område gjelder i det alt vesentlige administrasjon og statens gjeld og fordringer. Disponeringen av disse bevilgningene har ikke betydning for kjønns- og likestillingsforhold. Departementets arbeid med for eksempel skatte-, avgifts- og pensjonsspørsmål har i noen tilfeller likestillingskonsekvenser. Det samme gjelder departementet og underliggende etaters personalpolitikk.

5.1 Finansdepartementet

Finansdepartementets personalpolitikk bygger på prinsippet om likeverd og like muligheter uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 44 pst. per 31. desember 2009. Andelen kvinnelige ledere var 25 pst. ved utgangen av 2009. Det er høyest kvinneandel blant ansatte jurister med 48 pst., etterfulgt av en kvinneandel på 34 pst. blant ansatte økonomer. Kvinneandelen for nyansatte akademikere var 56 pst. i 2009. Kvinneandelen blant nyansatte jurister er 71 pst. og 50 pst. blant nyansatte økonomer. Ved utgangen av 2009 hadde om lag 6 pst. av ansatte kvinner redusert tjeneste på grunn av omsorg for barn. Nesten 80 pst. av mennene med rett til foreldrepermisjon i departementet i 2009 tok ut mer enn minsteuttaket av foreldrepermisjonen, i snitt 12 uker.

Det er om lag 4 pst. av departementets ansatte som har antatt innvandrerbakgrunn ved utgangen av 2009. Personer med innvandrerbakgrunn har siden 2006 utgjort om lag 13 pst. av søkermassen til ledige stillinger. I 2009 hadde 11 pst. av nyansatte antatt innvandrerbakgrunn.

5.2 Finansdepartementets underliggende etater

Nedenfor følger en oversikt over den prosentvise kvinneandelen og andelen kvinnelige ledere per 31. desember 2009 samt en kort omtale av status.

Finanstilsynet

Likestillingsarbeidet i Finanstilsynet er forankret i Arbeidsmiljø- og likestillingsutvalget, hvor en egen tillitsvalgt for likestilling møter fast. Ivaretakelse av målsettingen om økt mangfold er integrert i Finanstilsynets retningslinjer for rekrutteringsprosesser.

Toll- og avgiftsetaten

Likestillings- og mangfoldsarbeidet i etaten er i første rekke knyttet til personalpolitikken og mangfoldsstrategien. Personalpolitikken støtter opp om politiske mål om et arbeidsliv for alle og at statlige mål skal nås. Etatens mangfoldstrategi tar utgangspunkt i at etaten skal være en inkluderende arbeidsplass og inneholder mål om en balansert kjønnssammensetning og at antall medarbeidere med flerkulturell bakgrunn skal økes. I perioden 2008-2012 er en sentral målsetting å øke andelen kvinnelige ledere. Det er utarbeidet tiltak knyttet til dette som retter seg mot rekrutteringspraksis, likelønn og prioritering av kvinnelige kandidater og kandidater med minoritetsbakgrunn til lederkurs. Likestillings- og kjønnsperspektivet skal integreres på alle nivåer i organisasjonen.

Skatteetaten

Skatteetaten har utarbeidet en handlingsplan for likestilling for 2009-2011 som prioriterer holdningsskapende arbeid i et likestillings- og mangfoldsperspektiv. Fra 1. januar 2010 har etaten et felles, landsdekkende utvalg for likestilling og mangfold. Utvalget erstatter Likestillingsutvalget og Mangfoldsutvalget. Som en sentral etat skal skatteetaten ha en tydelig og gjennomarbeidet mangfoldsprofil. Dette gir positive signaler ikke bare overfor ansatte og potensielle arbeidstakere, men også overfor skattytere.

Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en personalpolitikk som bygger på likeverd, og at alle medarbeidere gis like muligheter uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Likestilling og mangfold er integrert i Statistisk sentralbyrås personalpolitikk, og virksomheten ønsker å rekruttere flere kvinnelige ledere.

Senter for statlig økonomistyring

Likestillings- og mangfoldsarbeidet i Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er forankret i virksomhetens overordnede personalpolitikk og har som mål å legge til rette for like rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Et partssammensatt Likestillingsutvalg har som oppgave å utvikle og foreslå tiltak som fremmer likestilling i SSØ. Utvalget har siden det ble opprettet fulgt lønnsutviklingen nøye. Utvalget vil framover ha spesiell oppmerksomhet på seniorpolitikk og rekruttering av fremmedkulturelle og medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har likestillingsarbeidet som eget område i personalpolitiske plan. Målet er at kvinner og menn, uansett alder, kjønn og etnisk tilhørighet skal gis like muligheter til utfordringer, karriere og videreutdanning.

5.3 Programkategori 00.30 Regjering

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har som mål å fremme likestilling gjennom sin personalpolitikk. Kontoret legger vekt på å gi kvinner og menn samme mulighet til utvikling i oppgaver og kompetanse, og gjennom dette også samme mulighet til lønnsutvikling. Kontoret har en høy andel kvinner i lederstillinger og andre stillinger der det kreves høyere utdanning. Det er et mål å beholde denne kjønnsfordelingen. I enkelte andre stillingsgrupper vil det ved ledighet være et mål å rekruttere slik at kjønnsfordelingen blir jevnere.

Ved Statsministerens kontor var det per 1. oktober 2009 tilsatt 35 menn og 34 kvinner. I embetsstillinger var kvinneandelen 37,5 pst. For alle stillinger tillagt lederansvar var kvinneandelen 46 pst. I rådgiver- og saksbehandlerstillinger var kvinneandelen 44 pst.

Ved Statsministerens kontor er det to stillingsgrupper (sekretærer og sjåfører) som er dominert av hhv. kvinner og menn. Statsministerens kontor ønsker å legge til rette for en bedre kjønnsfordeling ved nyansettelser i disse stillingsgruppene.

8 medarbeidere har etter eget ønske deltidsstilling. Alle disse er kvinner.

Ved Statsministerens kontor er det liten forskjell i gjennomsnittslønnen (grunnlønn) mellom menn og kvinner. På ledernivå har kvinner noe høyere gjennomsnittslønn. Gjennomsnittslønnen for menn og kvinner i andre stillingsgrupper varierer avhengig av fagområder, kompetanse og arbeidserfaring.

Ingen tilsatte ved Statsministerens kontor har per august 2010 innvandrerbakgrunn. Det er heller ingen ansatte med funksjonshemming som krever spesiell tilrettelegging av arbeidsplassen. Ved utlysning av ledige stillinger oppfordres disse til å søke.

Regjeringsadvokaten

Regjeringsadvokatens likestillingsplan har som mål å hindre forskjellsbehandling av kjønn innen områder som bemanning, ledelse, faglige utfordringer, lønn, tilrettelegging for omsorgsplikter mv.

Regjeringsadvokaten har i 2009 hatt 50 pst. kvinner i faste lederposisjoner. Ved utgangen av 2009 var ca. 30 pst. av de fast ansatte advokatene kvinner. Det arbeides aktivt for å øke kvinneandelen. Lønnsmessig ligger de kvinnelige og mannlige advokatene gjennomsnittlig tilnærmet likt. I rådgiver- og saksbehandlerstillinger var kvinneandelen ca. 60 pst. i 2009. Sekretærgruppen består av bare kvinner.

7 ansatte (alle kvinner) har etter eget ønske deltidsstilling.

Det er per august 2010 ansatt én person med innvandrerbakgrunn hos Regjeringsadvokaten.

Enkelte medarbeidere har i noen grad tilrettelagt arbeidsplass/arbeidstid grunnet funksjonshemming eller nedsatt arbeidsevne.

6 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 10 mill. kroner for 2011, jf. tabell 6.1. I tillegg kommer bevilgninger til kjøp av klimakvoter.

6.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar for å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag.

Direkte miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2011, anslås til 2 mill. kroner, og gjelder bl.a.:

• Finansiering av klimarelatert økonomisk forskning og utredning

• Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene

• Handel med klimakvoter

6.1.1 Oppfølging av arbeidet med bærekraftig utvikling

Nedenfor redegjøres det for Finansdepartementets arbeid med bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling

Finansdepartementet koordinerer Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling. For en nærmere omtale av departementets arbeid her vises til omtale i del I, pkt. 2.4 Arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.

Handel med klimakvoter

Den norske stat har som følge av Kyoto-protokollen påtatt seg en forpliktelse knyttet til utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012. Når en tar hensyn til netto tilførsel av kvoter gjennom det europeiske kvotesystemet, anslås det på usikkert grunnlag at staten har et årlig overskudd i forhold til forpliktelsene i Kyoto-avtalen.

Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008-2012) med 10 pst., noe som tilsvarer 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter årlig. I tillegg har Regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO₂ årlig gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. Det legges også opp til overoppfyllelse svarende til utslipp ved gasskraftverket Mongstad og statsansattes internasjonale flyreiser.

For 2011 foreslås det en bevilgning på 415 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter innenfor en samlet ramme på 3 450 mill. kroner, jf. omtale i del II under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter. Til kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly foreslås det bevilget 10 mill. kroner. Det vises også til at Finansdepartementet skal forestå salg av klimakvoter, jf. nærmere omtale i del II under kap. 4638.

Sektorovergripende miljøvirkemidler

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av avgifter i miljøpolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler. Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter. I perioden 2005-2010 har miljøavgiftene blitt brukt aktivt som virkemiddel for å bedre miljøet. Samlet har inntektene fra miljø- og energirelaterte avgifter økt med opp mot 1,7 mrd. kroner.

Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning blir videreført i 2011. I 2007 ble engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om ved at CO₂-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftsgrunnlag. For å framskynde nedgangen i CO₂-utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy ble CO₂-komponenten styrket både i 2009 og 2010. CO₂-utslippene fra nye kjøretøy er redusert fra et nivå på 177 g/km i 2006 til 141 g/km i perioden januar-august 2010. Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO₂-utslipp i førstegangsregistrerte personbiler skal være 120 g/km i 2012. For 2011 foreslås det en mindre justering av CO₂-komponenten som blir motsvart av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes effekt.

For å motvirke at gass konkurrerer ut mer miljøvennlige alternativer, ble det innført en CO₂-avgift på innenlands bruk av naturgass og LPG til oppvarming av bygg mv. og landbasert transport fra 1. september 2010. I tillegg til el-avgiften betaler husholdninger og deler av næringslivet et påslag på nettariffen på 1 øre per kWh etter regelverk underlagt Olje- og energidepartementet. For å sikre en avgiftsmessig likebehandling av fyringsolje og elektrisitet, foreslås det å øke grunnavgiften på fyringsolje tilsvarende påslaget på nettariffen. Endringene er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

6.2 Statistisk sentralbyrå

En ny delstrategi for miljøstatistikk fra høsten 2009 danner grunnlaget for prioriteringer internt i Statistisk sentralbyrå og samtaler med overordnede myndigheter.

Generelt er statistikk over utslipp til luft et prioritert område. Prioriteringen av statistikk over utslipp av klimagasser er særlig knyttet til oppfølging av Kyoto-protokollen, og statistikk over langtransportert forurensning er en følge av Gøteborg-protokollen. Videreutvikling av utslippsstatistikken med sikte på kvalitetskontroll og bedret datagrunnlag anses som viktig. Det er videre behov for bedre statistikk over utslipp fra internasjonal sjøfart og luftfart. Utvikling av sammenhengende statistikk over virkemiddelbruk, slik som for eksempel avgifter og utslippskvoter, videreføres.

Indikatorer for bærekraftig utvikling utvikles videre, med særlig vekt på opplegg for å måle helse- og miljøfarlige kjemikalier, deler av menneskelig kapital og dessuten å forbedre statistikkgrunnlaget for indikatorer for irreversibel avgang av areal.

Innen klimaforskning vil det fremdeles bli lagt vekt på samspillet mellom ulike virkemidler og teknologiutvikling, og på utvikling av internasjonale klimaavtaler og framtidig utforming av markedet for utslippskvoter.

Statistikk over avfall og gjenvinning skal møte rapporteringskrav fra EU og dekke nasjonale behov. Statistikk over vannressurser og rensetiltak for avløp vurderes i forhold til internasjonal og nasjonal etterspørsel.

Sentrale statistikker som integrerte miljø- og økonomiregnskap, miljøvernutgifter, kommunal miljøforvaltning (KOSTRA) og arealbruk vil bli videreført. Det vil også bli arbeidet videre med statistikk over støyforurensning og kjemikaliebruk.

Etterspørselen etter miljøstatistikk til internasjonale publikasjoner og indikatorsystemer, spesielt i EU og OECD, er økende. Det ligger an til nye internasjonale rapporteringsforpliktelser til Eurostat på flere områder; som næringsfordelte utslipp etter nasjonalregnskapsstandard (NAMEA), miljørelaterte skatter og materialstrømsregnskap (MFA).

7 Avvikling av Statens petroleumsforsikringsfond

Statens petroleumsforsikringsfond ble etablert i 1986 i forbindelse med opprettelsen av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Stortinget besluttet at staten skulle være selvassurandør for SDØE, samtidig som det den gang var negativ kontantstrøm fra denne virksomheten. En kunne derfor risikere at statsbudsjettets utgiftsside ble sterkt belastet i enkelte år som følge av ekstraordinære skader i petroleumsvirksomheten. Fondet ble opprettet for å skape en buffer mot dette.

Det er fra 1986 foretatt løpende fondsavsetninger fra SDØEs kontantstrøm basert på prisen Statoil ASA betaler for å forsikre sine andeler i utvinningstillatelsene, justert for SDØEs eierandel. Fondet hadde per 30. juni 2010 en markedsverdi på om lag 21 mrd. kroner. Fondet forvaltes av Norges Bank i henhold til et regelverk fastsatt av Olje- og energidepartementet. Regelverket har likhetstrekk med regelverket for Statens pensjonsfond utland (SPU), men med noe lavere risikonivå. Det avsatte fondsbeløpet representerer ikke noe tak for hvor mye staten kan bli ansvarlig for ved skader i petroleumsvirksomheten. Ved skade ut over fondets størrelse vil en måtte dekke inn resten fra den årlige kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten.

Midlene som overføres til petroleumsforsikringsfondet er midler som ellers ville ha inngått i nettokontantstrømmen til SDØE som overføres til SPU. Petroleumsforsikringsfondet har som følge av en mer konservativ investeringsstrategi lavere forventet avkastning enn SPU. Med den betydelige størrelsen SPU har i dag, og den årlige nettokontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, er det etter departementets vurdering ikke lenger nødvendig med et eget petroleumsforsikringsfond som buffer mot ekstraordinære skader i petroleumsvirksomheten.

Egne statlige fondskonstruksjoner bør bare benyttes når særlige hensyn tilsier det. De hensynene som i sin tid begrunnet opprettelse av petroleumsforsikringsfondet – å ha en buffer mot store og uforutsette kostnader på statsbudsjettet – er ikke lenger til stede. Departementet legger på denne bakgrunn opp til at petroleumsforsikringsfondet avvikles, og at midlene overføres til SPU per 31. desember 2010. Selvassuranseprinsippet for SDØE fortsetter for øvrig som før ved at systemet for fastsettelse og utbetaling av skadekrav som faller på SDØE videreføres.

Den foreslåtte endringen vil ikke påvirke statens økonomiske ansvar ved en eventuell skade. Avvikling av Statens petroleumsforsikringsfond vil innebære at kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond og kapittel 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 50 Overføring fra Statens petroleumsforsikringsfond utgår fra statsbudsjettet og statsregnskapet fra og med 2011. Økte utgifter og/eller reduserte inntekter som følge av skader vil som i dag måtte dekkes over driftsbudsjettet til SDØE og inngå i de ordinære bevilgningene til SDØE. Ved ekstraordinært store forsikringsoppgjør vil dette måtte håndteres som ordinær tilleggsbevilgning under SDØE. Ordningen innebærer at økte utgifter og/eller reduserte inntekter som følge av skader inngår i nettokontantstrømmen til SPU, og vil medføre at overføringene til SPU isolert sett vil bli redusert når staten løpende dekker sin del av forsikringsoppgjøret. Statens del av de forsikringstekniske oppgjørene vil etter omleggingen ikke framgå av statsbudsjettet eller statsregnskapet.

For øvrig vil oppfølgingen av forvaltningen av statens finansformue bli noe forenklet ved at midlene i petroleumsforsikringsfondet tilføres SPU.

Finansdepartementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om saken i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010 der avviklingen av fondet og overføringen av midlene til SPU med virkning per 31. desember 2010 vil bli nærmere omtalt.