Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementet disponerte 206 årsverk pr. 1. mars 2010. I tillegg har departementet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel knyttet til ambassaden, fra høsten 2010, en næringsråd med spesiell vekt på maritime saker ved ambassaden i Washington og en nasjonal ekspert knyttet til Europakommisjonen.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for å utforme en framtidsrettet næringspolitikk som bidrar til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. I den forbindelse er det viktig å sikre god sammenheng mellom politikkutvikling og virkemiddelbruk og å styrke fagmiljøene på prioriterte områder, som maritim sektor, reiselivssektoren, forenklingsarbeidet og arbeidet med miljøteknologi, næringsrettet forskning og innovasjon. Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for råd og utvalg innenfor sitt ansvarsområde.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter en rekke virkemidler for gjennomføring av nærings- og handelspolitikken, gjennom ti underliggende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger. Forvaltningen skjer på grunnlag av fastsatte styringsprinsipper, med vekt på oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.

Resultatrapport 2009

Departementet har i 2009 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder forskning, innovasjon, reiseliv, finansiering, statlig eierskap, handelspolitikk, maritim politikk og forenkling for næringslivet. Nedenfor følger rapportering av de viktigste oppgavene innenfor disse satsingsområdene i 2009. Departementets prioriteringer i 2011 er beskrevet i de innledningsvise omtalene og i de berørte kapittelomtalene.

Rammevilkår for verdiskaping

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at rammevilkår utformes slik at de legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2009

Nærings- og handelsdepartementet følger opp og analyserer perspektiver som er viktige for norsk konkurranseevne. Dette omfatter arbeidet med å finne gode indikatorer for sammenlikning av norsk næringspolitikk med politikk i andre land, bl.a. EUs vekst- og sysselsettingsstrategi (tidligere Lisboa-strategien). Nærings- og handelsdepartementet har fulgt utviklingen i dette arbeidet, og det er siden 2002 lagt fram seks rapporter om norsk økonomi og politikk i relasjon til strategien. I 2009 ble rapporten «Politikk og vekst og sysselsetting» utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Rapporten gir en oversikt over Regjeringens politikk for vekst og sysselsetting på mange ulike områder, ikke bare tiltak innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde. Rapportene gir også en vurdering av de indikatorene EU legger til grunn for å måle framgangen i arbeidet med vekst og sysselsettingsstrategien. I forbindelse med EUs arbeid med å revidere sin vekst- og sysselsettingsstrategi, har Nærings- og handelsdepartementet koordinert arbeidet med det norske innspillet til høringen til den nye strategien EU 2020.

Som oppfølging av St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen), har Nærings- og handelsdepartementet startet arbeidet med en strategi for små og mellomstore bedrifter (SMB). I tilknytning til arbeidet er det etablert et strategisk råd for SMB med tilhørende arbeidsutvalg med representanter fra næringsorganisasjonene og LO. Rådet skal være statsrådens rådgivende organ i arbeidet med strategien.

Videre har departementet vært involvert i diverse utredningsarbeid og saker knyttet til næringsøkonomiske problemstillinger, strukturelle endringer og omstillinger som følge av finansuroen, både generelt og overfor enkeltnæringer og enkeltbedrifter. Dette gjelder bl.a. utvikling av kompetanse for innenlands anvendelse av gass og tilrettelegging av vilkår for kraftkrevende industri.

Departementet brukte i 2009 betydelige ressurser på å følge utviklingen av den internasjonale finanskrisen og dens konsekvenser for norsk næringsliv. Departementet innhentet og vurderte informasjon, fremmet ulike tiltak for å motvirke og begrense virkningene på norsk økonomi og næringsvirksomhet av den internasjonale finanskrisen og gjennomførte disse i henhold til Stortingets vedtak og forutsetninger. På Nærings- og handelsdepartementets område gjaldt satsingen økte bevilgninger og utvidede rammer for låne- og garantiordninger under Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) for å sikre tilgang på kapital, eksportkreditter og tilskudd tilforskning, omstilling og utvikling av ny næringsvirksomhet. Tilsvarende ble situasjonen for verfts- og leverandørindustrien fulgt opp gjennom tilsvarende tiltak i revidert budsjett 2010.

Nærings- og handelsdepartementet har også medvirket til andre departementers politikkutforming innenfor skatte- og avgiftsområdet, og bidratt i arbeidet med diverse miljø- og vernesaker. På miljøsektoren har departementet vært engasjert både i utredninger og planlegging av tiltak for å følge opp internasjonale klimaforhandlinger, og nasjonalt når det gjelder kartlegging av markedet for miljøteknologi i Norge, miljøavtalen for NO_X-utslipp og CO₂-rensing på Kårstø og Mongstad.

Den tverrdepartementale forenklingsplanen lansert i august 2008 inneholder 120 større og mindre tiltak som vil gi forenklinger for næringslivet. I løpet av høsten 2009 ble det gjennomført en oppdatering av kartleggingen av de administrative kostnadene for næringslivet som viser utviklingen i kostnadene fra 1. september 2006 til 1. september 2009. Oppdateringen viser at de administrative kostnadene er redusert med 0,5 pst. i perioden. Det er redegjort for prosjektet for å kartlegge og redusere de administrative kostnadene av offentlige regelverk for bedriftene under kap. 900, post 23 Forenklingstiltak. Arbeidet med gjennomføring av handlingsplanen for elektroniske tjenester rettet mot næringslivet, med utgangspunkt i Altinn-løsningen, og videreutvikling gjennom Altinn II, ble videreført i 2009. Utviklingen av løsningen skjer i et tett samarbeid med Brønnøysundregistrene og en rekke etater. Det vises til nærmere omtale av Altinn under kap. 904 Brønnøysundregistrene. Arbeidet med å bedre beslutningsgrunnlaget i departementene for tiltak som berører næringslivet gjennom arbeidet i Orakel-kompetansemiljø for næringsøkonomisk analyse, ble videreført i 2009.

Tjenestedirektivet ble behandlet av EØS-komiteen 23. april 2009 og ble offisielt innlemmet i EØS-avtalen ved skriftlig prosedyre 10. juni 2009. Stortinget vedtok 11. juni 2009 Ot.prp. nr. 70 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven), som implementerer tjenestedirektivet i norsk rett. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 19. juni 2009 og trådte i kraft 28. desember 2009. Samtidig trådte også forskrift til tjenesteloven i kraft. Altinn er opprettet som kontaktpunkt, og Brønnøysundregistrene vil utvikle kontaktpunktet ytterligere slik at det vil tilfredsstille kravene i direktivet. Dette arbeidet vil foregå som ledd i Altinn II-prosjektet og sluttføres i løpet av 2011. Nærings- og handelsdepartementet sendte i henhold til tjenestedirektivet, innen fristen 28. desember 2009, en rapport til ESA og de øvrige EØS-statene om norske tillatelsesordninger og krav.

Proposisjonen om ny minerallov Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser, ble lagt fram for Stortinget 20. mars 2009. Mineralloven trådte i kraft 1. januar 2010 med forskrift utarbeidet av Nærings- og handelsdepartementet. For øvrig var Nærings- og handelsdepartementet i 2009 engasjert i framlegging av Ot.prp. nr. 70 (2008–2009) om lov om tjenestevirksomhet (tjenesteloven), Ot.prp. nr. 85 (2008–2009) Om lov om endring i sjøloven (registrering og rettsvern for pant i skrog m.m.) og Prop. 62 L (2009–2010) Endringar i sjølova mv. (innkrevjing av gebyr og tvangsmulkt).

Handel og internasjonalt samarbeid

Målsetting: Fremme eksport og internasjonalisering for å øke norsk verdiskaping.

Resultatrapport 2009

Nærings- og handelsdepartementet skal bidra til at internasjonale rammevilkår for norsk næringsliv blir konkurransedyktige i forhold til vilkårene til andre konkurrerende land. EU er Norges viktigste handelspartner, og EØS-avtalen, som gir Norge tilgang til EUs indre marked, er av stor betydning for norsk næringsliv. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til at EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked kan nås.

Europaparlamentet og Rådet vedtok nytt regelverk for handel med varer i 2008. Det nye regelverket skal bidra til å styrke handelen med varer i det indre marked. Reglene trer i kraft i EU i 2009 og 2010. Nærings- og handelsdepartementet har deltatt ved utviklingen av reglene, bl.a. ved deltakelse i Europakommisjonens handelsforenklingsgruppe og arbeidsgrupper. Nasjonalt har det i 2009 vært arbeidet med å avklare regelverkets innhold og forholdet til gjeldende norsk rett, og med å bygge opp de praktiske innretningene som forordningen krever.

Nærings- og handelsdepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for EØS-problemløsningsnettverket SOLVIT. SOLVIT Norge behandlet ni saker fra andre EØS-stater i 2009. SOLVIT Norge la inn sju saker mot andre EØS-stater. De fleste ble løst.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for EFTAs handelsavtaler, bilaterale investeringsavtaler (BITs) og bilaterale handelsforbindelser med andre land. Departementet arbeidet i 2009 med forhandlinger om bilaterale handelsavtaler med Kina og EFTA-avtalene med India, Ukraina, Serbia og Albania og med forberedelser for forhandlinger med Hong Kong og Russland, Hviterussland og Kasakstan. Det ble undertegnet EFTA-avtaler med Serbia og Albania i desember 2009, og med Ukraina og Peru sommeren 2010. Handelsavtalen med GCC- statene (Baharain, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi Arabia) ble undertegnet i juni 2009. Det ble pause i forhandlingene om handelsavtaler med Algerie og Thailand.

Etter norsk initiativ opprettet EFTA i 2008 to arbeidsgrupper som skulle vurdere om, og i tilfelle hvordan, miljø og arbeidstakerrettigheter skal behandles i framtidige EFTA-handelsavtaler. Arbeidsgruppene kom i 2010 til enighet om en modell som ble godkjent under EFTAs ministermøte sommeren 2010. Modellen inneholder forpliktende bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter, og innebærer at EFTA som utgangspunkt i sine forhandlinger med fremmede stater skal foreslå at det inngår eget kapittel om bærekraftig utvikling i handelsavtalen. Kapitlet bidrar til en bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

I 2009 ble det gjennomført kommisjoner med Russland og USA. Det 12. kommisjonsmøte med Russland ble avholdt i Oslo, med bred deltakelse og agenda knyttet primært til det norsk-russiske næringssamarbeidet.

Konsultasjoner i Informal Commercial Exchange (ICE) fant sted i Washington i april 2009. ICE er ment å være et forum for bred uformell gjennomgang av bilaterale handelsrelaterte spørsmål, som kan virke retningsgivende for mer formelle bilaterale prosesser. USA har etablert tilsvarende uformelle handelssamtaler med flere andre land.

Departementet har arbeidet videre med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og i samråd med næringslivet, fokusert på nye og spesielt utfordrende markeder. Bilaterale politiske samtaler og konsultasjoner har vært avholdt med en rekke land. Det har vært gjennomført flere næringsfremmende arrangementer, bl.a. i forbindelse med Kongehusets besøk til Sør-Afrika og Mexico og Regjeringens besøksvirksomhet. Departementet arbeidet også med forberedelsene av Norges deltakelse på EXPO 2010 i Shanghai, Kina.

Departementet har jobbet aktivt med å følge opp de offentlige låne- og garantiordningene for eksportfinansiering, herunder etatsstyring av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og oppfølging av 108-ordningen under Eksportfinans. Rammene for Alminnelig garantiordning, Byggelånsgarantiordningen for skip og U-landsordningen ble økt. Staten inngikk i slutten av 2008 en avtale om at staten skulle tilby Eksportfinans markedslån på bestemte vilkår. Avtalen gjelder fram til 31. desember 2010. Eksportfinans har pr. 1. september 2010 ikke trukket på avtalen. Departementet har også jobbet aktivt innenfor relevante grupper i OECD. En OECD-tilknyttet avtale regulerer betingelsene i eksportfinansieringsordningene. I 2009 ble det framforhandlet en ny underavtale som gir bedre betingelser til prosjekter innen fornybar energi enn til andre eksportprosjekter.

Regjeringen prioriterer også i 2011 arbeidet med EFTA-handelsavtaler med India og Russland, og en bilateral handelsavtale med Kina.

Innovasjon og entreprenørskap

Målsetting: Utforme og forvalte en innovasjons- og entreprenørskapspolitikk som bidrar til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2009

St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen), ble lagt fram i 2008 og danner grunnlag for Regjeringens helhetlige satsing på innovasjon. Regjeringen vil føre en politikk som styrker innovasjonsarbeidet både i næringslivet og i offentlig sektor, bidrar til økt bærekraft, og som bygger på en samfunnsmodell basert på trygghet og tillit. Av de overordnede tiltakene fra meldingen er langt de fleste under gjennomføring, eller er planlagt gjennomført med avklarte tids- og finansieringsrammer. Det er bl.a. opprettet strategisk råd for miljøteknologi. Nærings- og handelsdepartementet har bidratt til utarbeiding av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen, satt i gang evalueringer av Innovasjon Norge og SIVA, opprettet et nasjonalt program for designdrevet innovasjon og styrket forskningen i næringslivet gjennom økte bevilgninger til BIA-programmet og ordningen med nærings ph.d under Norges forskningsråd. Videre har Nærings- og handelsdepartementet medvirket til og lagt til rette for et styrket utdanningstilbud innenfor immaterielle rettigheter, og bedret tilgang til kapital i tidlig fase bl.a. gjennom den nye landsdekkende etablererstipendordningen og det statlige investeringsselskapet Investinor AS.

Arbeidet gjennom Innovasjon Norge er viktig på grunn av selskapets rolle som en helhetlig institusjon for næringslivet med tilstedeværelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge tilbyr støtte til etablerere i hele landet og har bidratt til å sikre at norsk næringsliv har kunnskap og kompetanse til å internasjonalisere sine ideer, produkter og virksomheter. Som ledd i oppfølgingen av Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivingen m.v. (gjennomføring av forvaltningsreformen), ble 49 pst. av eierskapet i Innovasjon Norge fra 1. januar 2010 overført til fylkeskommunene, jf. lov om Innovasjon Norge. Reviderte vedtekter for selskapet ble vedtatt på et ekstraordinært foretaksmøte i selskapet 17. desember 2009, mens eieravtalen for selskapet ble signert av eierne 24. mars 2010. Internasjonalt samarbeid er en viktig del av innovasjonspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har deltatt i diskusjoner av innovasjons- og entreprenørskapspolitikk i internasjonale fora, bl.a. i EU og OECD.

Norge deltar i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007-13. Nærings- og handelsdepartementet har fagansvaret for delprogrammet for Entreprenørskap og innovasjon. For å sikre god koordinering og nasjonal oppfølging av norsk deltakelse i prosjekter under dette programmet har Innovasjon Norge fått oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt for delprogrammet. Videre har Nærings- og handelsdepartementet tre nasjonale eksperter ved Europakommisjonen. Det vises til nærmere omtale under kap. 924.

Sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte Nærings- og handelsdepartementet «Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen (2009–2014)» i september 2009. Handlingsplanen viderefører innsatsen i grunnopplæringen, og har i tillegg fokus på entreprenørskap innenfor høyere utdanning.

Nærings- og handelsdepartementet leder referansegruppa for gjennomføring av «Handlingsplan for meir entreprenørskap for kvinner», hvor de berørte departement og virkemiddelapparatet er representert. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA er sentrale i oppfølgingen av tiltakene i handlingsplanen (se også redegjørelsen om Likestilling i del III Spesielle temaer). Som ledd i Regjeringens satsing på entreprenørskap blant kvinner lanserte nærings- og handelsministeren i 2009 prisen Årets kvinnelige gründer.

Videre deltar Nærings- og handelsdepartementet i internasjonale fora, bl.a. OECD og International Consortium of Entrepreneurship og gjennom EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, om samarbeidsprosjekter for forskning på entreprenørskap.

Reiseliv

Målsetting: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen

Et sentralt virkemiddel for å nå målet om er styrket markedsføringsinnsats for å profilere Norge som reisemål og feriested innenlands og på utenlandske markeder.

Resultatrapport 2009

Regjeringen har pekt ut reiseliv som ett av fem satsingsområder. Innsatsen for å profilere norsk næringsliv, Norge som reisemål og Norges omdømme ble styrket også i 2009. I Regjeringen nasjonale strategi for reiselivsnæringen er det lagt opp til økt satsing på virkemidler rettet mot samarbeid og innovasjon i reiselivsnæringen. Strategien er viktig for å styrke konkurransekraften og skape vekst i reiselivsnæringen. Visjonen for strategien er «Verdifulle opplevelser». Hovedmålene er økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor næringen og å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål. Dette er fulgt opp overfor Innovasjon Norge.

I 2009 har prosjektet «Bærekraftig Reiseliv 2015» invitert reiselivsnæringen med i en prosess for å konkretisere og operasjonalisere målene for utvikling av et bærekraftig reiseliv gjennom bransjegrupper innenfor overnatting, transport, mat, aktiviteter/familiepark, opplevelser og salg/markedsføring. Parallelt med dette har det foregått en utprøving i de fem utvalgte pilotene: Trysil, Røros, Vega, Lærdal og Geilo Fjellandsby. Prosjektet har gitt konkrete resultater i form av forslag til tiltak som framover skal implementeres og videreutvikles.

En arbeidsgruppe ledet av Nærings- og handelsdepartementet og med representanter fra sentrale organisasjoner i reiselivet og enkeltbedrifter utarbeidet i 2009 en rapport med ti konkrete forslag til utvikling av mer helhetlige reiselivsprodukter. Som oppfølging av rapporten er det bl.a. igangsatt fire pilotprosjekter som samarbeider spesifikt med utvikling av helhetlige reiselivsprodukter gjennom 2010. En tilsvarende sammensatt arbeidsgruppe har i 2009 utredet muligheter for å utvikle flere helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen.

På det internasjonale området har departementet deltatt i OECD-prosjekter for reiselivs- og turistspørsmål. Videre er Norge fra 2008 medlem i FNs turistorganisasjon UNWTO.

Næringsrelevant forskning

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at det over tid utvikles et næringsliv som er mer forskningsbasert for å legge til rette for økt omstillingsevne og innovasjon og verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2009

Nærings- og handelsdepartementets innsats rettet mot forskning er i hovedsak kanalisert gjennom bevilgninger til programmer og ordninger i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Videre er Skattefunnordningen, et virkemiddel som utløser økt forskningsinnsats fra næringslivet.

Departementets arbeid på området har vært knyttet til oppfølgingstiltak fra forskningsmeldingen St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning. Viktige oppfølgingsoppgaver har vært knyttet til evaluering av Forskningsrådet, utarbeidelse av strategier for generiske teknologiområder, mål og resultatstyring av forskningen, kommersialisering av forskningsresultater og spørsmål knyttet til industrielle rettigheter.

Når det gjelder strategier for generiske teknologiområder, ble arbeidet med en IKT-forskningsstrategi igangsatt i andre halvår 2009. Departementet deltar her aktivt i arbeidet som har vært ledet av Forbruker-, administrasjons og kirkedepartementet. Det forberedende arbeid til tilsvarende strategier for nanoteknologi og bioteknologi ble påbegynt.

Departementet har deltatt aktivt i videreføring av arbeidet med å utforme et felles mål- og resultatstyringssystem for departementene som kanaliserer midler til forskningsrådet og i dialogen med Forskningsrådet om utvikling av egnede indikatorer for måling av resultater. Arbeidet har vært krevende. Departementet har også medvirket i arbeidet med å nedsette et eget ekspertutvalg som skal gjennomgå mål- og resultatstyring i forskningssektoren som helhet og foreslå eventuelle endringer som kan bidra til en høyere samfunnsavkastning og vil også delta i sekretariatsarbeidet for utvalget.

En rekke av departementets virkemidler retter seg mot kommersialisering av forskningsresultater. Departementet startet opp et internt utredningsarbeid omkring kommersialisering og virkemiddelbruk for å få et bedre grunnlag til å vurdere behovet for justeringer. Problemstillingen ble også drøftet med aktørene og virkemiddelapparatet. Arbeidet med videreutvikling og forberedelse av et nytt FORNY-program i samråd med øvrige berørte departementer ble startet opp på bakgrunn av Forskningsrådets evaluering av programmet.

Nærings- og handelsdepartementet har hatt hovedansvar for Regjeringens satsing på miljøteknologi og Strategisk råd for miljøteknologi. Departementet har arbeidet med miljøteknologispørsmål og har i samarbeid med Miljøverndepartementet arbeidet med den varslede strategien om miljøteknologi. Endelig framleggelse av strategien er utsatt til 2010.

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for oppfølging av norsk deltakelse i fire programkomiteer under EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Dette omfatter IKT, nanoteknologi og nye materialer, romvirksomhet og små og mellomstore bedrifter. Departementet har, innenfor rammen av bilateralt forskningssamarbeid, også fulgt opp næringsrelevant forskningssamarbeid med prioriterte land. Dette gjelder bl.a. tidligere inngåtte avtaler med Japan, USA, Frankrike, India og Kina. Forskningsavtalen mellom Norge og Russland utløp mai 2008. Departementet har vært i dialog med russisk side om en fornying av avtalen. Drøftinger med Israel om en mulig næringsrettet bilateral forskningsavtale er blitt innledet.

Som en oppfølging av Regjeringens strategi for nordområdene ledet Nærings- og handelsdepartementet et arbeid for utarbeidelse av en nasjonal strategi for marin bioprospektering. Strategiarbeidet ble bl.a. forankret i et samråd med nasjonale aktører våren 2009 og lansert av Regjeringen i september 2009.

Departementet har fulgt arbeidet i den femårige satsingen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (2007-11), hvor det etter initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er opprettet et nærmere samarbeid mellom Norges forskningsråd, Helsedirektoratet, InnoMed, de regionale helseforetakene og Innovasjon Norge. Forskning for innovasjon i helse og omsorg ble styrket i 2009, særlig innenfor BIA-programmet.

I forbindelse med at Institutt for energiteknikk (IFE) i 2008 ble gitt konsesjon for å drive de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden for en periode på seks år, ble det stilt krav om at det skulle foreligge oppdaterte planer for dekommisjonering (stenging og riving av anleggene) og en finansieringsplan for dette som skulle være omforent med de parter som var forutsatt å bidra til den. Departementet innledet et utredningsarbeid for nærmere å klarlegge statens eventuelle medvirkning. Samtidig har departementet gjennomført en ekstern verdivurdering av IFE. Departementet har også aktivt fulgt opp utvalgsarbeidene forbundet med utredning av nye mellomlagerløsninger for brukt brensel og kjernefysisk avfall.

Satsingen på romvirksomhet har positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon og bidrar til å dekke norske brukerbehov og utvikle og styrke kompetansen i Norge. Medlemskapet i Den europeiske romorganisasjonen er svært viktig. På bakgrunn av ESAs langtidsplaner behandlet på ministerrådsmøte høsten 2008 har departementet utarbeidet og lagt fram for Stortinget en proposisjon om Norges programdeltakelse for de neste 3-12 år og norske kontingentforpliktelser av deltakelsen. Norge har enkelte spesielle behov innen romvirksomhet som ikke kan dekkes gjennom medlemskapet i ESA. Det er derfor inngått egne internasjonale avtaler for å dekke disse behovene. Stortinget har i 2009 gitt tilslutning til norsk deltakelse i det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Galileo vil ha stor betydning for utvikling innen europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Norge er i praksis en fullverdig deltaker i Galileo, både industrielt, brukermessig og med hensyn til mulighet til å påvirke systemet og prosesser i Galileo-programmer.

Andøya rakettskytefelt (ARS) utgjør en viktig del av norsk romvirksomhet og for nord-norsk teknologimiljø. Departementet arbeidet i 2009 med forskningsinnsatsen for ARS, både med utgangspunkt i investeringsbehov og konkurransesituasjonen for ARS. Dette ble fulgt opp med bevilgninger i statsbudsjett for 2010.

Maritime næringer og skipsfart

Målsetting: Norge skal være en verdensledende maritim organisasjon. De norske maritime næringer skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsninger for framtiden.

Resultatrapport 2009

På skipsfartsområdet gjennomføres det et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og miljø. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU og EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og i ILO (FNs arbeidsorganisasjon). Nasjonalt har det blitt arbeidet videre med å følge opp ny skipssikkerhetslov og implementering av EU-direktiver. Regjeringen har i 2009 fremmet forslag om endringer i sjøloven, jf. Prop. 62 L (2009–2010) Endringar i sjølova mv. (innkreving av gebyr og tvangsmulkt) og Ot.prp. nr. 85 (2008–2009) Om lov om endring av sjøloven (registrering og rettsvern for pant i skrog m.m.). «Stø kurs – Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer» ble lagt fram i oktober 2007 og gjort gjeldende for 2008. Strategien videreføres i 2009 og 2010. Regjeringens maritime strategi omfatter satsing på fem hovedområder: Globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart. Samlet ble det bevilget om lag 187 mill. kroner på statsbudsjettet for 2009 til forskning, innovasjon og kompetansetiltak innenfor det maritime området over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Arbeidet med oppfølging av maritim strategi er i rute, jf. statusrapport om » Stø kurs – 2 år etter» som ble lagt fram i juni 2009. Strategien inneholder 53 tiltak som følges opp av flere departementer. Det er opprettet en statssekretærgruppe med medlemmer fra de berørte departementer, ledet av Nærings- og handelsdepartementet. Videre er Strategisk råd for MARUT et sentralt kontaktpunkt til næringen og kompetansemiljøene i arbeidet med oppfølgingen. Oppfølging av den maritime omdømmerapporten «Norsk maritim næring i utlandet» koordineres av Innovasjon Norge. Nærings- og handelsministeren lanserte kampanjen «Norge som maritimt vertsland» i november 2009. Målet er å bidra til at maritim virksomhet lokaliseres til Norge og å få flere skip under norsk flagg. Nærings- og handelsdepartementet har støttet forprosjektet «Den tredje bølge» i regi av Marintek. Prosjektet ble initiert i 2008 og fortsatte i 2009. Prosjektet skal utarbeide beslutningsgrunnlag for å vurdere neste generasjons nasjonale maritime kunnskapssenter: Ocean Space Centre.

Statlig eierskap

Målsetting: Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Staten er eier i virksomheter som har stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og bidrar til at avkastning og utbytte fra disse kommer fellesskapet til gode. Statlig eierskap sikrer nasjonalt eierskap til nøkkelvirksomheter og bidrar til at kompetansemiljøene knyttet til hovedkontorfunksjoner og forskning og utvikling består og utvikles i Norge.

Resultatrapport 2009

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter: Til Stortinget ved egne stortingsmeldinger og i de årlige budsjettproposisjonene, til Riksrevisjonen ved statsrådens årlige redegjørelse for eierskapsutøvelsen i hvert enkelt selskap og til allmennheten i form av årlige eierberetninger. Eierberetningene oversendes Stortinget til orientering.

Statens eierberetning for 2009 ble utgitt i juni 2010 og omfattet i alt 53 selskaper der staten er eier og hvor dette eierskapet forvaltes direkte av departementene. Beretningen omfatter de selskapene hvor staten som eier i hovedsak har forretningsmessige mål og de mest sentrale selskapene med sektorpolitiske mål.

Nærings- og handelsdepartementet har etablert en løpende dialog om samfunnsansvar med selskaper hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Det ble i 2009 bl.a. foretatt en gjennomgang av selskapenes rapportering av samfunnsansvar gjennom sine årsrapporter. Denne kartleggingen danner grunnlag for videre oppfølging av bedriftenes arbeid med samfunnsansvar og departementets strategi på området.

For en mer utførlig redegjørelse for departementets arbeid med saker i tilknytning til enkeltselskaper vises det til omtale under programkategori 17.30.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målsetting: Krisehåndteringsberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningen av kriser.

Resultatrapport 2009

Nærings- og handelsdepartementets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap omfatter næringsrettede tiltak og samarbeidsordninger mellom departementet og næringslivet i tillegg til utvikling og øving av departementets og etatenes krisehåndteringsevne. God næringsberedskap er avhengig av at næringslivet og andre samfunnsviktige virksomheter sikres muligheter til å fortsette sin virksomhet under kriser og konflikter. Dette søkes oppnådd gjennom robuste tiltak, planer og samarbeidsordninger med aktuelle næringer. Nærings- og handelsdepartementet forvalter forsyningsloven av 1956, skipsrekvisisjonsloven av 1952 og varekrigsforsikringsloven av 2003 med tilhørende regelverk. Departementet har arbeidet videre med å legge til rette for en modernisering av forsyningslovverket, i nær dialog med andre berørte departementer. Det er arbeidet med styrking av departementets kriseorganisasjon, øving av moderne krisehåndteringsverktøy og videreføring av en planmessig oppfølging av underliggende etater når det gjelder risikovurderinger og kriseplaner innen samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet har videreutviklet samarbeidet med dagligvarebransjen, bygg- og anleggsnæringen, skipsfartsnæringen og forsikringsbransjen (varekrigsforsikring). I samarbeid med dagligvarebransjen er det bl.a. arbeidet med informasjonsstrategi ved eventuelle forsyningsproblemer. Når det gjelder bygg- og anleggsnæringen er det fokusert på deres mulighet for å yte operativ bistand ved større naturkatastrofer m.m. I samarbeid med NORTRASHIP-ledelsen, Norges Rederiforbund og andre er det videreført rutiner for informasjon om sikkerhetsspørsmål, herunder ved piratvirksomhet og trusler mot skipsfarten. Det er i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bygget opp en innsatspakke som kan benyttes ved evakuering av sivilpersoner ved bruk av skip, eller ved andre krisesituasjoner. Departementet var involvert i håndtering av pandemisituasjonen 2009 innen egen sektor. I tillegg til å analysere konsekvenser for intern virksomhet og oppdatere planer, søkte departementet å bidra til at Brønnøysundregistrene, øvrige etater og næringslivet var forberedt på å håndtere situasjonen. Det er i 2009 gjennomført øvelse knyttet til beredskapsordningen for skipsfart. I tillegg har departementet deltatt i andre øvelser.

Søve gruver

Driften ved Søve Gruver ble startet på 1950-tallet av statsaksjeselskapet A/S Norsk Bergverk og lagt ned i 1965. I 1970 ble anlegg og eiendommer solgt til Telemark fylkeskommune og Nome kommune. A/S Norsk Bergverk ble avviklet i 1975. Stortinget er i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009) opptatt av tiltak for å redusere negative miljømessige konsekvenser av eksisterende og tidligere gruvedrift der staten har eier- eller forvaltningsansvar, slik at de enkelte lokalsamfunn som er berørt, ikke blir belastet på en utilbørlig måte. I innstillingen vises det bl.a. til utfordringer knyttet til Søve gruver, og at man ser fram til at staten og Telemark fylkeskommune kommer fram til en minnelig ordning.

Nærings- og handelsdepartementet engasjerte høsten 2009 Norges Geotekniske Institutt til å kartlegge kostnader og omfang ved eventuell senere opprydding av radioaktivt materiale ved Søve gruver. Rapporten, som forelå før jul 2009, har gitt et godt grunnlag for departementets videre arbeid med saken.

Telemark fylkeskommune tok høsten 2009 ut stevning mot staten ved Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med bl.a. radioaktivt materiale ved og fra Søve Gruver. Det er dialog mellom partene med sikte på å komme fram til en enighet i saken.

Bortfeste av hjemfalte gruveeiendommer

I 2007 samtykket Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt. Begrunnelsen for fullmakten var at det er viktig at staten som eier av gruveeiendommer legger til rette for at gruvene kan benyttes til besøksgruvevirksomhet/museale formål. Nærings- og handelsdepartementet ber om Stortingets samtykke til at fullmakten fornyes for 2011, jf. Forslag til vedtak XV.

Budsjettforslag 2011

Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern, heretter kalt Patentstyret, forvalter regelverkene for patent, varemerke og design, og er det nasjonale kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Patentstyret er lokalisert i Oslo, og disponerte 241 årsverk pr. 1. mars 2010. I 2011 er det 100 år siden Patentstyret ble etablert.

Overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen i norsk næringsliv, og å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret skal ha fokus på små og mellomstore bedrifter.

Det er for 2011 fastsatt to hovedmål for etaten. Patentstyret skal:

• behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid

• bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge

Sentrale utfordringer

I dagens samfunn er immaterielle verdier viktige resultater av bedriftenes investeringer i forskning, utvikling og merkevarebygging, og utgjør en stadig større del av bedriftenes verdier. Gjennom etablering av industrielle rettigheter kan bedriften oppnå enerett av ulik varighet til utnyttelse av egenutviklet teknologi, varemerke og design. Bedriften kan på den måten sikre seg mot kopiering, samtidig som bedriften kan bruke den dokumenterte eneretten til å posisjonere seg strategisk i markedet, tiltrekke seg investorer og øke sin forhandlingsstyrke både overfor konkurrenter og partnere.

Regjeringen har som mål å legge til rette for at norsk politikk på området til enhver tid sikrer våre rettigheter innen patent, varemerke og design, på høyde med våre konkurrentland. Et viktig ledd i dette arbeidet er gjennomført ved at Norge ble medlem i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) fra 1. januar 2008. Medlemskapet i EPO gjør det enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent i Europa. For Patentstyret innebærer EPO-medlemskapet en vesentlig reduksjon i antall utenlandske patentsøknader. Dette har fra og med annet halvår 2009 ført til et bortfall av inntekter og framtidige arbeidsoppgaver på patentområdet. I en overgangsperiode vil Patentstyret imidlertid fortsatt ha høy arbeidsbelastning knyttet til nedarbeiding av restanser på patentområdet.

For å bidra til å opprettholde og videreutvikle Patentstyrets kompetanse på områder som er viktige for norsk næringsliv, ble Nordisk Patentinstitutt (NPI) opprettet fra 1. januar 2008. NPI er en avtale mellom Danmark, Island og Norge. Dette har medført tilførsel av nye oppgaver til Patentstyret. Gjennom NPI utfører Patentstyret bl.a. nyhetsgranskninger og foreløpige patentbarhetsvurderinger av internasjonale patentsøknader til søkere i NPI-landene. NPI-aktivitetene utgjør en mindre del av Patentstyrets virksomhet. I årene framover er det viktig at Patentstyret finner en riktig balanse mellom behandlingen av ordinære patentsøknader og innfasing av NPI-oppgaver.

Patentstyret har gjennomgått avgifter og gebyrer, og har bl.a. foreslått noen justeringer av nivået på ulike avgifter og gebyrer, for å sikre at kostnader og inntekter går i balanse over tid. Forslagene til endring er sendt ut på høring, med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2011.

Resultatrapport 2009 og prioriteringer 2011

Søknadsbehandling

Målsetting: Patentstyret skal behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

Resultatrapport 2009: Patentstyret har hatt en tilfredsstillende måloppnåelse både for kvalitet i saksbehandlingen og behandlingstid innenfor alle fagområdene i 2009.

Kvalitet

For å vurdere hvorvidt Patentstyret har god kvalitet i søknadsbehandlingen gjennomfører Patentstyret bl.a. årlige kundeundersøkelser. Kundeundersøkelsene i 2009 viser at etatens kunder er fornøyd med søknadsbehandlingen på patent- og designområdet, mens det er rom for forbedringer på varemerkeområdet. Undersøkelsene viser videre at patentsøkere opplever Patentstyret som godt harmonisert med praksis i det europeiske patentverket. Søknadsbehandlingen på både varemerke, design og patentområdet er ISO-sertifisert, og skal bidra til å sikre god kvalitet og likebehandling. Etterkontroller som Patentstyret har gjennomført viser også at det er jevn og god kvalitet i søknadsbehandlingen.

Behandlingstider

Tabellen nedenfor viser behandlingstider for søknadsbehandlingen i 2008 og 2009. Nedenfor gjøres det rede for departementets vurdering av måloppnåelsen i 2009 innenfor de ulike fagområdene.

Behandlingstider for søknadsbehandlingen

På varemerke- og designområdet var målsettingen i 2009 at behandlingstiden skulle være på nivå med resultatene i 2008, dersom tilfang av nye saker i 2009 var på samme nivå som året før. Som tabellen over viser, var resultatene i 2009 godt i samsvar med målsettingen.

Saksbehandlingstiden for patentsøknader er vesentlig lenger enn for varemerke- og designsøknader. Dette skyldes særlig at behandling av patentsøknader omfatter faglig krevende tekniske vurderinger av oppfinnelsens patenterbarhet og granskning av om oppfinnelsen er ny ved søk i oppdaterte internasjonale registre. For å få en sak tilstrekkelig belyst er det også ofte nødvendig for Patentstyret å innhente en rekke tilleggsopplysninger fra patentsøker. Det er derfor klare begrensninger i hvor kort behandlingstiden for patentsøknader kan være.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for patentsøknader har likevel de senere årene ikke vært tilfredsstillende. Dette har sin bakgrunn i at det er store restanser på søknader hvor det allerede er innvilget patent hos andre patentmyndigheter. Disse har patentbeskyttelse så lenge søknaden er under behandling.

Patentstyret prioriterer behandling av søknader hvor det ikke tidligere er innvilget patent. Behandlingen av førstesøknader avgjøres raskere enn øvrige saker. De norske søknadene er i hovedsak førstesøknader. Patentstyret har over flere år hatt meget god måloppnåelse for behandlingen av førstesøknader, også sammenlignet med andre nordiske land.

Nærings- og handelsdepartementet og Patentstyret har i løpet av 2009 hatt en dialog for å finne en løsning på hvordan etaten best kan nedarbeide restansene for patentsøknader med prioritet. Det er utarbeidet en nedarbeidingsplan av restansene. Planen skisserer klare mål for hvor mange saker som er forventet å skulle behandles og avsluttes årlig. I henhold til denne nedarbeidingsplanen skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid være på tre år i 2017. Nedarbeidingen av patentsøknader i 2009 er godt i samsvar med planen.

Prioriteringer 2011: Patentstyret skal fortsatt ha fokus på å nedarbeide restanser på patentområdet. Det er også viktig at etaten har riktig balanse mellom ordinær patentsøknadsbehandling og innfasing av NPI-oppgaver. Patentstyret skal fortsette å ivareta nasjonale og internasjonale forpliktelser som følger av norsk medlemskap i EPO. Varemerke- og designområdet skal være på nivå med resultatene for 2009.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Resultatrapport 2009: Departementet er tilfreds med Patentstyrets arbeid med å bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge. Patentstyret tilbyr forundersøkelser, kurs og annen oppdragsvirksomhet av høy kvalitet, og skal være en pådriver for økt kompetanse om industrielle rettigheter blant norske aktører.

I 2009 var det en liten nedgang i antall mottatte forundersøkelser innenfor alle tekniske områder, men samtidig var de innkomne sakene mer krevende, slik at samlet omsetning på forundersøkelser var på nivå med 2008. Departementet vil trekke fram at det er positivt at etaten gir raskt svar på forundersøkelsene. Kursaktiviteten i 2009 var på nivå med 2008. I løpet av 2009 gjennomførte Patentstyret flere EPO-relaterte kurs enn tidligere år. Kundeundersøkelser for tjenestene kurs og forundersøkelser viser at Patentstyrets kunder generelt er godt fornøyd med etatens tjenestetilbud.

I løpet av 2009 har Patentstyret gjennomført en rekke informasjonstiltak. Patentstyret hadde f.eks. foredrag, bl.a. forelesninger i undervisningsøyemed hos universiteter og høyskoler. Aktivitetene er tilrettelagt for ulike målgrupper og har bidratt til å øke bevisstheten og kunnskapen om industrielle rettigheter som strategisk virkemiddel. Oppslag og omtale i media er den kommunikasjonskanalen som har gitt størst effekt totalt, målt i antall respondenter.

Patentstyret arbeider systematisk med å knytte til seg samarbeidspartnere som betjener de samme målgruppene som etaten, slik som bransjeorganisasjoner og det offentlige virkemiddelapparatet. Patentstyret driver også oppsøkende virksomhet mot sine kunder.

Prioriteringer 2011: Patentstyret skal ha fokus på å dekke etterspørselen etter kurs blant både patentfullmektiger og næringslivet. Videre blir det framover en viktig oppgave å utvikle og levere informasjonstjenester, herunder forundersøkelser, som markedet og NPI etterspør.

Patentstyret skal også fortsette å være en pådriver for å øke bevisstheten og kunnskapen om industrielle rettigheter blant norske aktører, både i virkemiddelapparatet og næringslivet. For å nå målet vil etaten særlig prioritere utvikling av nye kunderettede elektroniske tjenester og gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Etaten skal fortsette å bygge nettverk sammen med strategiske samarbeidspartnere.

Budsjettforslag 2011

Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter skal gå i balanse over tid. Budsjettforslaget for 2011 er basert på gjeldende gebyr- og avgiftssatser. I budsjettet er det imidlertid foretatt en omgruppering av inntektene, slik at alle tjenester som er gebyrbelagt føres på kap. 3901 og alle tjenester som er avgiftsbelagt føres på kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet, post 71 Avgifter immaterielle rettigheter. Patentstyrets samlede inntekter er i budsjettforslaget for 2011 anslått til 181,6 mill. kroner, fordelt med 46,9 mill. kroner på kap. 3901 og 134,7 mill. kroner på kap. 5574, post 71. Som nevnt foran har Patentstyret sendt på høring forslag om noen justeringer av nivået på ulike avgifter og gebyrer fra 1. januar 2011, for å sikre at kostnader og inntekter går i balanse over tid. Det kan bli aktuelt å komme tilbake med justering av inntektsanslagene på bakgrunn av de endrede satsene.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til postene 05, 06, 07 og 08, jf. omtale under kap. 901, post 01 og Forslag til vedtak II.

Kap. 902 Justervesenet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Etaten yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk og er et kompetansesenter for næringslivet og statlige – og kommunale myndigheter. Pålitelige og sporbare målinger knyttet til kjøp og salg har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter. Pålitelige måleresultater har også betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for eksportindustrien.

Justervesenet forvalter regelverket innenfor måleteknikk, bl.a. «Lov om målenheter, måling og normaltid». Lovens formål er å sikre tillit til den nasjonale måletekniske infrastrukturen og sørge for at måleteknisk regulering og tilsyn bidrar til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Justervesenet disponerte 84 årsverk pr. 1. mars 2010. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har i tillegg fem justerkamre, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og på Kjeller.

Resultatrapport 2009 og prioriteringer 2011

Det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet. Det er for hvert hovedmål rapportert om aktivitetene i 2009 og prioriteringer for 2011. De tre hovedmålene bidrar sammen til oppnåelsen av etatens formål. Departementet vurderer Justervesenets måloppnåelse knyttet til de tre hovedmålene som god i 2009.

Regelverksforvaltning

Mål: Justervesenet skal sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet.

Regelverket skal innrettes i tråd med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser og sikring av beskyttelsesverdige interesser. Videre skal det norske regelverket på måleteknikkområdet være i samsvar med EØS-regelverket, og det skal etterstrebes harmonisering med internasjonale anbefalinger. Dette innebærer at Justervesenet skal sikre at både gjeldende og eventuelt nytt regelverk på måleteknikkområdet er i samsvar med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid og følge opp den internasjonale regelverksutviklingen. Justervesenet deltar aktivt i internasjonalt samarbeid på måleteknikkområdet for å oppnå tillit til norske varer, sertifikater og tjenester gjennom deltakelse i forskningsprogrammer innenfor metrologi, og gjennom medlemskap i en rekke internasjonale organisasjoner.

Resultatrapport 2009

For å sikre at regelverket er i tråd med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser, har Justervesenet gjennomført en rekke utredningsprosjekter, bl.a. tilknyttet fiskeindustrien, ferdigpakninger, oljebransjen og bensinpumper. Taxinæringen har vært utredet tidligere og forskrift om krav til taksametre ble sendt på bred høring våren 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010.

Det siste året har det pågått et arbeid for å endre gebyrstrukturen til Justervesenet. Formålet med den nye gebyrstrukturen er å få størst mulig grad av fleksibilitet i valg av tilsynsform, og samtidig ha full kostnadsdekning.

Det har pågått en prosess i 2009 for å overføre ansvaret for kontrollen med edle metaller fra Edelmetallkontrollen under Barne- og likestillingsdepartementet til Justervesenet. Dette har medført forberedelser til en ny «Lov om varer av edelt metall mv.», jf. Prop. 98 L (2009–2010). Loven vil tre i kraft 1. januar 2011.

Internasjonalt samarbeid

Justervesenet er aktivt med i det europeiske samarbeidet innenfor lovregulert måling i Europa (WELMEC). Samarbeidet mellom WELMEC og Europakommisjonen er blitt intensivert i forbindelse med implementeringen av måleinstrumentdirektivet (MID). Justervesenet deltar aktivt i flere arbeidsgrupper med å utarbeide retningslinjer som er nødvendige for en harmonisert implementering av MID. Med Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen er det viktig å opprettholde god kontakt med EU-landene.

Prioriteringer 2011

Justervesenet skal i 2011 sette i gang nye utredninger på prioriterte områder og videreføre de utredningene som allerede er igangsatt. Videre skal etaten bidra til en forsvarlig og målrettet utvikling av nasjonalt og internasjonalt regelverk på måleteknikkområdet.

Tilsynsvirksomhet

Mål: Justervesenet skal sikre trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør er tilstrekkelig nøyaktige.

For å nå dette målet forutsettes det at det er gjennomført en førmarkedskontroll av de aktuelle måleinstrumentene, og at leverandørene har sørget for en nødvendig samsvarsvurdering. Videre må brukerne sørge for nødvendig vedlikehold av instrumenter som er i bruk.

Den årlige omsetningen i Norge av varer etter mål og vekt utgjør mer enn 500 mrd. kroner. Justervesenet skal føre kontroll med måleredskapers nøyaktighet i tråd med gjeldende regelverk og gjennom å drive informasjonsvirksomhet om bruk og egenkontroll av måleinstrumenter.

Resultatrapport 2009

Justervesenets tilsyn i 2009 er i det alt vesentlige gjennomført som periodiske kontroller. Justervesenets tilsynsvirksomhet dekker i hovedsak tre kategorier måleinstrumenter: bensinpumper, butikkvekter og automatiske vekter. Feil kategoriseres i «måletekniske feil», som i hovedsak er feil som påvirker måleresultatet, og «administrative feil», som f.eks. manglende merking og plombebrudd uten rekvisisjon. Det ble gjennomført kontroll av om lag 80 pst. av det totale antallet måleredskaper som kan kontrolleres i perioden (inkludert oppfølgingskontroll). Totalt ble 33 400 måleredskaper kontrollert, og av disse ble 1 750 ikke godkjent. Dette utgjør 5,3 pst. av de kontrollerte måleredskapene. Justervesenet iverksatte tiltak for å bøte på de administrative feilene.

Prioriteringer 2011

Justervesenet skal føre tilsyn med måleredskaper underlagt lovpålagt kontroll. Videre skal etaten fortsette både vurderingen og utprøvingen av alternative tilsynsmetoder for å bedre feilsituasjonen for enkelte kategorier måleredskaper, løpende vurdere forbedringer i tilsynsaktiviteten og fortsette aktiviteten med å drive informasjonsvirksomhet om bruk og egenkontroll av måleinstrumenter.

Innen 2012 skal alle taxier (om lag 8 600) ha installert taksametre som oppfyller kravene i den nye forskriften. Justervesenet skal i det kommende året sørge for installasjonskontroll av taksametre, i tillegg til ordinære årlige kontroller. Videre vil Justervesenet overta edelmetallkontrollen fra 1. januar 2011.

Laboratorievirksomhet

Mål: Justervesenet skal bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige.

Système International d’Unités (SI) er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. En hovedoppgave for det nasjonale laboratoriet er å formidle sporbarhet til SI-enhetene for norske brukere, i næringslivet, forvaltningen og innenfor forskning. Dette skjer gjennom å utvikle og opprettholde nasjonale normaler for et utvalg av enheter og å tilby kalibreringstjenester til brukerne.

Resultatrapport 2009

Det har vært en vekst i kalibreringsaktiviteten i 2009, både i antall kalibreringsbevis og det økonomiske omfanget, særlig innenfor fagområdet elektro. Dette henger sammen med den nystartede tjenesten for kontroll av fotobokser.

Som et ledd i oppfyllelsen av Norges forpliktelser i Meterkonvensjonen, har Justervesenet gjennomført en volummåling som en sammenliknende laboratorieprøve i regi av Meterkonvensjonen.

Laboratoriet hadde også i 2009 hatt en høy aktivitet når det gjelder FoU-prosjekter.

Prioriteringer 2011

Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket. Dette skal gjennomføres ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Justervesenet skal også ha fokus på kompetanseoverføring gjennom kursvirksomhet, FoU-virksomhet, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer.

Budsjettforslag 2011

Kap. 3902 Justervesenet

Kap. 903 Norsk Akkreditering

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- og sertifiseringsorganer. Norsk Akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitetssikring, særlig på områder som helse, miljø og sikkerhet. Dette bidrar til at norske varer og tjenester har tillit både nasjonalt og internasjonalt, noe som er viktig for norsk næringslivs konkurranseevne.

Norsk Akkrediterings hovedoppgaver er å behandle søknader om akkreditering, følge opp utstedte akkrediteringer og fremme akkreditering som et virkemiddel på nye områder. Etaten bidrar til å sikre tilliten til den norske akkrediteringsordningen gjennom arbeid i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Norsk Akkreditering har myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP), som er forankret i et EU-direktiv. Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme, EMAS). Gjennom EØS-avtalen kan også norske bedrifter delta i denne frivillige ordningen. Formålet med EMAS er å fremme en kontinuerlig bedring av virksomheters miljøprestasjon.

EU har vedtatt nye regler for handel med varer i det indre marked. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 inneholder bl.a. bestemmelser om organisering og utføring av akkreditering. Forordningen fikk anvendelse i EU fra 1. januar 2010. Akkreditering har ikke tidligere vært regulert på EØS-nivå, og formålet med reglene er bl.a. å bidra til en likeartet håndtering av akkreditering i EØS.

Norsk Akkreditering disponerte 21,8 årsverk pr. 1. mars 2010 og er lokalisert på Kjeller i Akershus. Avlastningslokalene i Oslo er under avvikling.

Resultatrapport 2009 og prioriteringer 2011

Målsetting: Norsk Akkreditering skal dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Videre skal etaten sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen.

Resultatrapport 2009

Norsk Akkreditering akkrediterte 14 nye organisasjoner i løpet av året. Det har vært økt interesse for akkreditering av mat- og miljølaboratorier, særlig innen prøvetaking av avløpsrenseanlegg. Etterspørselen etter akkreditering av kalibrerings- og fysiske prøvingslaboratorier og inspeksjons- og sertifiseringsorganer er stabilt. Markedet for inspeksjon etter OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP-inspeksjoner) er lite og stabilt. Etter departementets vurdering har Norsk Akkreditering dekket behovet for akkreditering og inspeksjon etter OECDs retningslinjer for god laboratoriepraksis i 2009. Etaten har også bidratt til å skape økt forståelse for nytten av akkreditering overfor næringslivet og offentlige myndigheter gjennom foredrag, kurs og rådgivning. Arbeidet med tilpasning til EUs varepakke har startet opp. Videre har etaten deltatt i flere bistandsprosjekter knyttet til etablering og utvikling av akkrediteringsorganer.

Norsk Akkreditering arbeider for å sikre internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen ved å delta aktivt i internasjonale samarbeidsorganisasjoner på akkrediteringsområdet. Norsk Akkreditering er medlem i International Accreditation Forum (IAF), European co-operation for Accreditation (EA) og International Laboratory Accreditation Cooperation (ILAC), og har deltatt aktivt i relevante komiteer og arbeidsgrupper. Etaten deltar i EAs kollegavurderingssystem.

Prioriteringer 2011

Norsk Akkreditering skal ha fokus på å dekke offentlige og private virksomheters behov for akkreditering. Gjennom å tilby tjenester av høy kvalitet skal etaten bidra til at norske produkter og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitetssikring og således har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Etaten skal videreføre et målrettet informasjonsarbeid overfor næringslivet og offentlige myndigheter slik at akkreditering blir benyttet på flere områder, og at det skapes økt forståelse for nytten av akkreditering. Videre skal etaten følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet, bl.a. ved å opprettholde multilaterale avtaler med andre akkrediteringsorganisasjoner for å sikre internasjonal aksept av Norsk Akkreditering og ved å delta i systemet med kollegavurdering.

Norsk Akkreditering skal delta i arbeidet med vurdering av reglene om akkreditering i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre forordningen i norsk rett i 2011. Etaten må gjøre de nødvendige tilpasninger til dette. En annen viktig prioritering er aktiv deltakelse i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner for å sikre norske interesser og videreformidle internasjonale krav til norsk næringsliv og offentlige myndigheter. Det skal videre fokuseres på å dekke markedets behov for inspeksjon etter OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP).

Budsjettforslag 2011

Kap. 3903 Norsk Akkreditering

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2011:

Midlene under post 23 Offentlige informasjonstjenester, er innarbeidet under post 01 Driftsutgifter.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrenes formål er å være en tillitskapende registerfører og datakilde og Regjeringens utøvende organ i utvikling av elektroniske tjenester for næringslivet. Brønnøysundregistrene skal bidra til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Dette innebærer at samfunnsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger må ligge til grunn for de overordnede beslutningene, gitt andre samfunnsmål som også skal oppfylles. På denne måten kan Brønnøysundregistrene bidra til en effektiv ressursbruk, i registrene så vel som i samfunnet for øvrig. Brønnøysundregistrene skal være ledende på sine ansvarsområder og bidra til økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle.

Brønnøysundregistrene disponerte 502 årsverk pr. 1. mars 2010, hvorav 17,8 i Narvik.

Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige elektroniske registre. De viktigste er Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret, Oppgaveregisteret, Konkursregisteret og Ektepaktregisteret. I tillegg kommer Gebyrsentralen som har til oppgave å registrere og fakturere bilag som grunnlag for innkreving og regnskapsføring av gebyrer til staten.

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige oppgaver. Registrene yter service overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Brønnøysundregistrene har også et stort internasjonalt engasjement. Gjennom European Business Register og European Commerce Registers Forum deltar etaten aktivt i erfaringsutveksling og konkret utveksling av registerløsninger sammen med europeiske samarbeidspartnere.

Etaten har spisskompetanse i utvikling og bruk av IKT som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning. Brønnøysundregistrene har derfor også en sentral rolle i Regjeringens satsing på forenkling og fornying av offentlig sektor. Altinn er myndighetenes portal for elektronisk dialog med næringslivet. Brønnøysundregistrene har forvaltningsansvaret gjennom Altinn sentralforvaltning, i samarbeid med deltakende etater.

Brønnøysundregistrene har vært gjennom større endringer på flere områder, spesielt innenfor elektronisk forvaltning og forenkling for næringslivet. Omstillingene krever spesialkompetanse som hele tiden må videreutvikles og oppgraderes. En hovedutfordring framover blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne gode elektroniske tjenester. Dette vil kreve betydelige investeringer i årene framover.

Følgende tre hovedmål er definert for 2011. Brønnøysundregistrene skal:

• være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

• gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

• gjøre norsk forvaltning enklere

Resultatrapport for 2009

I 2009 hadde Brønnøysundregistrene to hovedmål. Hovedmålene bidrar sammen til oppnåelsen av etatens formål. Departementet vurderer Brønnøysundregistrenes måloppnåelse som tilfredsstillende.

Brønnøysundregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

Saksomfang

Det har vært økning i saksomfang for samtlige registre i 2009, sett i forhold til 2008.

Utvikling i saksomfang

Saksbehandlingstid

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både manuelle og elektroniske innrapporteringer ligger innenfor måltallene for saksbehandlingstid.

Elektroniske tjenester

En rekke tiltak ble gjennomført for å stimulere til økt elektronisk innrapportering, bl.a. intensivering av markedsføringen og styrking av kursvirksomheten om Altinn, i tillegg til senere innsendingsfrist og lavere gebyr på elektronisk innmelding enn på manuell innmelding. Om lag 50 pst. av alle innrapporteringer skjer nå elektronisk.

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Altinn

Etableringen av Altinn som verktøy for elektronisk kommunikasjon mellom næringsliv og forvaltning er viktig for å forenkle brukernes innrapportering til det offentlige. Bruken av Altinn har økt sterkt de siste årene, og i 2009 leverte vel 440 000 foretak oppgaver via Altinn. Dette er en økning på nesten 4 pst. sammenlignet med foregående år. Altinn-løsningen videreutvikles gjennom Altinn II-prosjektet. Etter planen skulle første versjon av Altinn II-prosjektet settes i produksjon senhøstes 2009. Usikkerhet om hvorvidt kvaliteten for sluttbruker var god nok førte imidlertid til at man valgte å utsette produksjonssetting til 15. juni 2010. Konsekvensene av utsettelsen ble en lengre periode enn opprinnelig planlagt med parallellkjøring av gammelt og nytt system, og en utsettelse av gevinstene som følger av ny versjon.

Utvikling i bruk av Altinn

Den årlige brukerundersøkelsen viser at brukerne har god kjennskap til og er godt fornøyde med Altinn-løsningen. I undersøkelsen blant 2 000 næringslivsledere svarer tre av fire at Altinn er enkel å bruke og at bedriftene bruker mindre tid på offentlig skjemaarbeid etter at de tok i bruk løsningen.

Offentlige informasjonstjenester

Som et ledd i regjeringens målsetting om at brukerne skal møte en åpen, tilgjengelig og samordnet offentlig sektor ble driftsansvaret for informasjonstjenestene Bedriftshjelp.no, Bedin og Narviktelefonene lagt til Brønnøysundregistrene i 2009. Arbeidet med å legge tjenestene i Bedin og Bedriftshjelp.no til Altinn var planlagt sluttført innen første halvår 2010. Arbeidet er imidlertid forsinket som følge av forsinkelsene i Altinn II-prosjektet.

Samordning og forenklingstiltak

Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået: hvilke nye oppgaveplikter som innføres for næringslivet, og hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjemaer, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene mellom). Utviklingen over tid kan sammenfattes slik:

Næringslivets belastning (årsverk)

Oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning har i 2009 gitt en nedgang på 53,9 årsverk. Forenklingseffekten som skriver seg fra overgang til elektronisk rapportering, tilsvarer 49,2 årsverk i 2009. Tallene er estimater og kan derfor bare brukes som en indikasjon på hvordan det totale belastningsnivået endres over tid. Av disse kan 40,6 årsverk relateres til Skattedirektoratets bruk av Altinn. Ved utgangen av 2009 var det registrert 772 forskjellige skjemavarianter med en anslått total arbeidsbelastning på om lag 4 537 årsverk. Dette er en økning på fem skjemaer i forhold til 2008. Reduksjonen blir likevel på 21,8 årsverk pga. samordnings- og forenklingstiltak.

Grunndata

I 2009 tegnet 28 nye etater avtale med Brønnøysundregistrene om tilgang til grunndata fra Enhetsregisteret med «webservices». Det er nå til sammen 365 etater, fylker og kommuner som har avtale med Brønnøysundregistrene om gjenbruk av grunndata i Enhetsregisteret. Det vil si at 64,7 pst. av alle offentlige etater nå gjenbruker grunndata.

Metadata

Oppgaveregisteret har i 2009 fortsatt produksjonen og leveransene av metadata til Altinn. Metadata er data som tjener til å definere eller å beskrive andre data. I denne sammenheng innebærer dette å sikre likt meningsinnhold i likelydende data i offentlig forvaltning.

Prioriteringer 2011

Det er definert tre hovedmål for 2011.

Brønnøysundregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

Brønnøysundregistrene har en viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. Registrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet, herunder et høyt sikkerhetsnivå. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller krav til høy hastighet og god brukerservice. Kvalitet er særlig viktig for å skape tillit blant brukerne. Brukerne skal ha lett tilgang til registerdata tilpasset sine behov.

Prioriteringer

Etaten skal prioritere å være à jour med innregistrering av dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert register. Det fastsettes måltall i tildelingsbrevet for 2011 for saksbehandlingstid, avgivelse av registerinformasjon, andel elektronisk innrapportering, svarrespons på publikums telefonanrop og kvalitetsmål for saksbehandlingen. Det er en generell målsetting å øke den elektroniske innrapporteringen i 2011.

Brønnøysundregistrene skal gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere.

Brønnøysundregistrenes rolle har de senere årene blitt vesentlig endret, fra i all hovedsak å være en registeretat til å ivareta store oppgaver på områdene digital forvaltning og forenkling for næringslivet. Elektroniske løsninger har vist seg å være det enkelttiltaket som har størst målbar effekt i arbeidet med å gjøre norske bedrifters hverdag enklere og slik styrke næringslivets konkurranseevne. Elektroniske løsninger gjør også forvaltningen lettere tilgjengelig og mer effektiv. For å kunne nå regjeringens målsettinger om full overgang til elektronisk samhandling mellom offentlig sektor og næringslivet er det nødvendig med tilrettelegging på flere områder og godt samarbeid med andre statlige etater.

Prioriteringer

Altinn

Altinn-portalen skal gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av hvor tjenestene produseres og hvem som er brukerne. I tillegg skal Altinn videreutvikles som et effektivt verktøy for tjenesteproduksjon og elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne, og mellom offentlige virksomheter. Dette skal gi effektivitetsgevinster og samordningseffekter både for offentlig og privat sektor.

Altinn skal videreutvikles gjennom Altinn II-prosjektet. Prosjektet varer fra 2008 til 2013 og har samlede drifts- og investeringsutgifter på om lag 1 mrd. kroner.

Første versjon av den nye Altinn II-løsningen ble igangsatt i juni 2010. Dette innebærer at realisering av forventede gevinster fra prosjektet vil materialisere seg etter dette, og gradvis øke etter hvert som nye tjenester og funksjoner innføres og tas i bruk. Det legges opp til en første gevinstrapportering ved årsskiftet 2010-11. Flere av gevinstene vil avhenge av at deltakende etater i Altinn-samarbeidet tar i bruk og utnytter mulighetene som følger av ny løsning. Markedsføringsarbeidet for å gjøre løsningene kjent og tatt i bruk blir også et element i dette arbeidet.

Andre versjon av Altinn II-løsningen er delt i to, første del skal idriftsettes senhøstes 2010. Denne delen av løsningen skal bl.a. danne en plattform som gjør det mulig å utvikle samhandlingstjenester i Altinn. Den andre delen av versjon 2 planlegges produksjonssatt i februar 2012. Den tar i bruk avanserte innsendingstjenester, med mye ferdigutfylling og stor vekt på brukervennlig presentasjon. Ferdigutfylt selvangivelse er det viktigste enkeltelementet i denne delen av løsningen.

Det er et mål at offentlig sektor skal unngå parallelle investeringer til produksjon og gjøre elektroniske tjenester tilgjengelig. Dersom sektorspesifikke løsninger velges ved anskaffelse av elektroniske løsninger, må dette begrunnes særskilt i tilfeller der Altinn kan benyttes til samme formål.

Hovedprioriteringene i 2011 vil være å sikre at de to første versjonene av Altinn II-løsningen fungerer slik de skal, fortsette arbeidet med å videreutvikle funksjonalitet som bygger på de første to versjonene og å utvikle siste del av versjon to av Altinn II i henhold til foreliggende planer.

Offentlige informasjonstjenester

Det arbeides med å legge tjenestene i Bedin og Bedriftshjelp.no til Altinn, og dette arbeidet forventes sluttført innen 2011. Dette innebærer en forsinkelse, da målet for arbeidet var at det skulle vært sluttført innen første halvår 2010. Forsinkelsen skyldes forsinkelse i utviklingen av Altinn II.

Elmer-retningslinjene

Brønnøysundregistrene har forvaltningsansvaret for Elmer-retningslinjene (brukergrensesnitt for offentlige skjemaer på Internett). Pådriveransvar for at alle skjemaer i Altinn-løsningen tilfredsstiller disse retningslinjene, ligger i Brønnøysundregistrene. Arbeidet med å tilby ulike kurs for hvordan nettskjemaer skal utformes for å oppfylle Elmer-retningslinjene vil fortsette i 2011 og tilpasses brukernes behov kontinuerlig. Målsettingen om at alle skjemaer i Altinn skal tilfredsstille Elmer-retningslinjene vil bli oppfylt våren 2011.

Markedsføring av elektroniske tjenester

Brønnøysundregistrene tilbyr elektronisk innrapportering og flere andre tjenester som kan være med på å effektivisere og forenkle rapporteringer for næringslivet og bedre samordningen mellom ulike etater og Brønnøysundregistrene. For å synliggjøre disse tjenestene skal Brønnøysundregistrene arbeide opp mot søkermotorene som finnes i markedet og med annonsering i både papirbaserte og elektroniske medier.

Brønnøysundregistrene skal holde kurs, seminarer og andre markedstiltak for å styrke næringslivets kunnskap om de elektroniske tjenestene som er tilgjengelige i Altinn. Brønnøysundregistrene har et nyhetsbrev som brukerne kan abonnere på for å holde seg oppdaterte om Altinn og nye tjenester og løsninger. For å øke andelen elektronisk innrapportering til Brønnøysundregistrene er det viktig å videreutvikle samarbeidet med bransjeorganisasjoner, næringsliv og offentlige etater.

Ditt Europa

Ditt Europa er Europakommisjonens portal med informasjon til bedrifter om rettigheter og muligheter for forretningsdrift i det indre marked. Portalen har både europeisk og nasjonal informasjon rettet mot næringsdrivende og privatpersoner. Informasjonen finnes på flere språk og det er lenker til relevante myndigheter i de ulike EØS-statene. Det er foreløpig bare EU og EUs medlemsland som omtales på portalen. Det er besluttet at Norge skal delta i næringslivsdelen av Ditt Europa, og de norske sidene i portalen ble tilgjengelige i februar 2010. Det legges opp til revisjon av innholdet i løpet av høsten 2010 og revisjonen vil danne utgangspunkt for hvordan portalen videreutvikles i 2011.

Nasjonalt kontaktpunkt

Nasjonalt kontaktpunkt for tjenestedirektivet skal være etablert i Altinn i løpet av siste kvartal i 2011. Kontaktpunktet skal gi næringsdrivende i andre EØS-land informasjon om, og gi mulighet til, å oppfylle nødvendige formaliteter, dersom de ønsker å tilby sine tjenester i Norge. Driftskostnadene vil bli fordelt mellom de forskjellige departementene, med utgangspunkt i hvor mange ordninger det enkelte departementer har i kontaktpunktet.

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Utvikling av elektroniske fellesløsninger i forvaltningen er et viktig virkemiddel for å forenkle og effektivisere offentlig sektor. En større grad av standardisering og samordning av IKT-løsninger innad i forvaltningen vil gjøre det mulig å gjenbruke og utveksle data på tvers av offentlig sektor.

Gjennom Altinn har statlige etater et verktøy for utvikling og tilgjengeliggjøring av elektroniske tjenester. En videreutvikling av Altinn gjennom Altinn II-prosjektet åpner for at alle tjenester i offentlig sektor rettet mot næringslivet etter hvert kan gjøres elektronisk tilgjengelige i én portal. Dette vil kunne spare etatene for kostbar utvikling av egne tekniske løsninger.

Utviklingen av en felles forståelse av metadata i forvaltningen, slik at forskjellige statlige virksomheter kan kommunisere med hverandre elektronisk, er en viktig brikke i arbeidet med å gjøre norsk forvaltning enklere.

Prioriteringer

Samordning og forenklingstiltak

Oppgaveregisteret er en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organer pålegger næringslivet. Ut fra etatenes anslag på tidsforbruket ved forarbeid og utfylling av skjemaene og opplysninger om totalt antall innsendinger pr. år, kan Oppgaveregisteret vurdere belastningsnivået for næringslivet totalt. Tallene er estimater og kan derfor bare brukes som en indikasjon på hvordan det totale belastningsnivået endres over tid.

Oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og forenklingspotensialene ligger på områdene grunndata, regnskapsdata og lønns- og personaldata. Oppgaveregisteret har også en viktig funksjon med å tilrettelegge nye skjemaer som skal inn i Altinn, og dette arbeidet vil fortsette også i 2011.

Metadata

Formålet med en metadataløsning er å bidra til at offentlige virksomheter har ensartede data- og begrepsdefinisjoner. Dette er viktig for å fremme gjenbruk av data og elektronisk samhandling, noe som er sentralt i arbeidet med fornying og forenkling av offentlig sektor overfor næringslivet og for utvikling av nye og framtidsrettede tjenester i Altinn. Arbeidet med det tidligere SERES II-prosjektet ble videreført i 2010 i en egen satsing på metadata. Arbeidet skal sikre at Altinn II-løsningens behov for metadataløsning blir dekket for eksisterende og nye tjenester i Altinn. Arbeidet fortsetter i 2011, både i Brønnøysundregistrene og i de mest berørte etatene, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og NAV.

Budsjettforslag 2011

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drifte nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser. NGU har hovedsete i Trondheim og disponerte 204 årsverk pr. 1. mars 2010. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra over 20 nasjoner. Nærmere 65 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Resten av midlene tilføres gjennom bidrag fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. Oppdragene finansieres i sin helhet av oppdragsgiver. For samfinansieringsprosjekter deles utgiftene mellom NGU og samarbeidspartnerne, og dataene fra disse prosjektene skal kunne inngå i de nasjonale databasene. NGU skal ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private firmaer. NGU kan imidlertid påta seg oppdrag på fagområder hvor kun NGU innehar spesialkompetanse. NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og i strategisk plan for 2008-12 har NGU følgende hovedmål for sin virksomhet:

• bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

• økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

• bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

• effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

NGU vil i 2011 starte en særskilt satsing på innsamling av grunnlagsdata til bruk for eventuell framtidig påvisning av metalliske og mineralske råstoffer.

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, industri og konsulentfirmaer. NGUs brede forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder. Høy fagkompetanse kombinert med effektiv databaseforvaltning er en forutsetning for at NGU skal kunne bidra med et godt geologisk kunnskapsgrunnlag til brukere i privat og offentlig sektor. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, bl.a. for arealplanlegging og ressursforvaltning. Den geologiske informasjonen har mange brukere, slik at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å samle dataene i nasjonale databaser. Databasen over landets mineralressurser er et viktig hjelpemiddel for den langsiktige forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Resultatrapport 2009 og prioriteringer 2011

Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte i 2007 en ekstern evaluering av NGU. Formålet var å få fram hvor godt NGUs kompetanse, produkter og tjenester er tilpasset samfunnets og brukernes behov. I tråd med anbefalingene fra evalueringen, og føringer fra departementets oppfølging, øker NGU innsatsen innen geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drifting av de nasjonale databasene for berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

For å oppnå økt verdiskaping i bergindustrien framover kreves det at nye forekomster kartlegges og klargjøres for produksjon.

Det ble i 2009 tatt ut til sammen 79 mill. tonn mineralske råstoffer i Norge til en verdi av 10 mrd. kroner. Av dette utgjorde eksportverdien 6 mrd. kroner. Antall årsverk i norske mineralbedrifter er om lag 4 800.

Det er utarbeidet styringsparametere for departementets oppfølging av NGUs virksomhet, basert på måltall som viser NGUs årlige produksjon og indikatorer som viser bruken og nytten av NGUs data.

Bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til bærekraftig verdiskaping ved utnytting av landets ressurser av industrimineraler, metaller, energimineraler, byggeråstoffer, naturstein, grunnvann og grunnvarme.

Resultatrapport 2009

NGU har sluttført oppdateringen av informasjonen om alle viktige grus- og pukkforekomster i Sogn og Fjordane og videreført oppdateringen i Hedmark, Nord Trøndelag og Finnmark. Gjennom de siste årene har NGU kartlagt mange aktuelle pukkforekomster i kystsonen i Sør-Norge. På flere av disse forekomstene har nå industrien etablert eksportpukkverk. Den samlede norske eksporten av pukk utgjorde i 2009 om lag 767 mill. kroner. NGU har undersøkt og vurdert flere forekomster av tørrmurstein, og det ligger til rette for at flere av disse blir satt i produksjon. Arbeidet med å kartlegge forekomster og synliggjøre muligheter for utvinning av metaller og industrimineraler i de tre nordligste fylkene, har gått som planlagt.

NGU har tilrettelagt basisinformasjon om industrimineraler og metallforekomster under portalen www.prospecting.no. Samarbeidet med den russiske geologiske undersøkelsen i Barentshavet ble videreført, og et felles geologisk/geofysisk atlas for Barentshavet ble trykt. De magnetiske målingene fra fly i Barentshavet fortsatte med finansiering fra oljeindustrien og Oljedirektoratet. Grunnvannsdatabasen ble videreutviklet med flere nye søkefunksjoner og et forbedret brukergrensesnitt. Arbeidet med det landsomfattende grunnvannsnettet ble videreført i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Prioriteringer 2011

NGU skal videreføre oppdateringen av informasjon om alle viktige grus- og pukkforekomster i Hedmark, Oppland og Nordland. Innen naturstein skal NGU bidra til å synliggjøre ressursmuligheter som i framtida kan gi grunnlag for ny virksomhet og økt verdiskaping. Databasen www.prospecting.no skal videreutvikles med vekt på å oppdatere basisinformasjon om norske karbonat-, kobber-, gull-, molybden-, nikkel- og sjeldne metallforekomster. NGU skal kartlegge forekomster og synliggjøre muligheter for utvinning av metaller og industrimineraler i de tre nordligste fylkene. NGU skal videreføre tolkninger av skorpestruktur og landsokkelsammenheng med finansiering fra Norges forskningsråd og industripartnere. Kartleggingen av dypforvitring på land og kontinentalsokkel i samarbeid med Oljedirektoratet skal videreføres. Videre skal NGU fortsette arbeidet med å videreutvikle grunnvannsdatabasen.

Økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

Målsetting: NGU skal bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap knyttet til skredfare, forurensning og natur- og landskapsressurser. NGU skal også bidra til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de marine områdene styrkes, og at metodene for forundersøkelser ved bygging av tunneler og fjellanlegg bedres.

Resultatrapport 2009

Samarbeidet med Havforskningsinstituttet (HI) og Statens kartverk Sjø om kartleggingsprogrammet MAREANO ble videreført i samsvar med føringene i St.meld. nr. 8 (2005–2006) Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Kartleggingen i 2009 har vært konsentrert om områdene Eggakanten, Troms II og Nordland VII. NGU har produsert havbunnskart som er gjort tilgjengelig for forvaltning, næringsliv og allmennhet gjennom www.mareano.no. Miljøtilstanden er kartlagt i samarbeid med HI.

Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) har bedt NGU i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Oslo kommune, om å utarbeide en mal for et nytt faglig og administrativt forvaltningssystem for håndtering av forurenset grunn i de største byene. Prosjektet er avsluttet, og det er etablert en gruppe med representanter fra kommunene Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim, samt KLIF og NGU, som vil utveksle erfaringer og harmonisere videre utvikling av aktsomhetskart for forurenset grunn i norske byer.

På basis av resultater fra arbeid utført av NGU er det utarbeidet en handlingsplan for opprydding av forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Fase 1, som omfatter kartlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak i 15 byer, gjennomføres i årene 2007-10. På anmodning fra KLIF har NGU utarbeidet en mal for kartleggingen og kvalitetssikrer kartleggingsarbeidet som utføres av konsulentfirmaer. NGU har i et samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket arbeidet med å forbedre forundersøkelsene for tunneler.

Ansvaret for kartlegging av skredfare ble overført til NVE fra 1. januar 2009. NGUs hovedoppgaver for NVE i 2009 har vært kartlegging av faren for store fjellskred, kartlegging av fare- og risikoområder for kvikkleireskred, og utvikling av nye metoder i kartleggingen av faren for steinsprang, jordskred og snøskred, samt drifting og videreutvikling av den nasjonale skreddatabasen.

Prioriteringer 2011

I samarbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø skal NGU videreføre MAREANO-programmet i tråd med Regjeringens prioriteringer. Hovedvekten legges på å framstille havbunnskart, og kart over forurensning som gjøres tilgjengelige på www.mareano.no. Dette vil øke kunnskapen om de norske kyst- og havområdene i nord og dermed bidra til å sikre en helhetlig ressursforvaltning. Den samlede bevilgningen til MAREANO-programmet foreslås til 52,5 mill. kroner i 2011, derav 14,3 mill. kroner over NGUs budsjett. NGU skal bidra til å forbedre geofysiske og geologiske forundersøkelser for fjellanlegg i samarbeid med Vegdirektoratet og Jernbaneverket. NGU skal gjennomføre høyoppløselige geofysiske målinger fra fly og/eller helikopter over fastlandet, bl.a. for ressurskartlegging og kartlegging av radonfarlige løsmasser og bergarter. NGU skal bidra med kunnskap om spredning av miljøgifter, inkl. forholdet mellom langtransporterte og lokale forurensningskilder i nordområdene. Skredfarekartleggingen vil bli videreført som oppdrag fra NVE.

NGU vil i 2011 starte opp et program med geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nordland, Troms og Finnmark. Formålet er å få fram geofysiske og geologiske grunnlagsdata som er en nødvendig basis for industrien for påvisning og utvikling av forekomster av metalliske og andre mineralske råstoffer. Programmet er i samsvar med «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi» og er planlagt gjennomført i perioden 2011–2015. Det foreslås 25 mill. kroner til programmet i 2011 som er en kraftig styrking av NGUs ressurser på området. Resultatene fra kartleggingen vil stimulere til økt prospektering i områdene. Dette gir mulighet for å finne nye drivverdige forekomster med mulighet for næringsutvikling og verdiskaping.

Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Målsetting: NGU skal i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer bidra til å utvikle den grunnleggende kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser. Basiskartlegging av berggrunn og løsmasser danner grunnlaget for å vurdere potensialet for geologiske ressurser Kunnskapen skal også bidra til å øke forståelsen av miljøtilstand, klimaendringer og andre naturprosesser som påvirker oss.

Resultatrapport 2009

Den landsdekkende innsamlingen av referanseprøver av bergarter er videreført slik at om lag 80 pst. av landarealet var dekket ved utgangen av 2009. Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i målestokk 1:50 000 i Oslo-regionen ble videreført. Arbeidet med å tilrettelegge tidligere utgitte løsmassekart til et digitalt format fortsatte i 2009. Om lag 90 pst. av fylkeskart for Hedmark var ferdigstilt ved utgangen av 2009. Økt kunnskap om platebevegelser og jordskorpens utvikling er et viktig grunnla for forbedring av oljeindustriens letemodeller. NGU har i 2009 arbeidet med å utvikle et nytt visualiseringsverktøy for global platetektonikk, med tilhørende databaser. Prosjektet om istidens påvirkning på petroleumspotensialet i Barentshav-området ble videreført.

Prioriteringer 2011

NGU skal sammenstille berggrunnskart i hovedsak i M 1:50 000 og videreutvikle den nasjonale bergrunnsdatabasen. NGU skal fortsette den regionale kartleggingen og karakteriseringen av forkastninger og sprekkesoner i berggrunnen, og videreføre innsamlingen og analyseringen av bergartsprøver. NGU skal videreutvikle den nasjonale løsmassedatabasen, og kartlegge øvre sedimentlag i Barentshavet som grunnlag for klimastudier og leting etter hydrokarboner. Arbeidet med utbygging av databasene som grunnlag for platerekonstruksjoner til bruk i petroleumsleting skal videreutvikles.

Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

Målsetting: NGU skal etablere, samordne, forvalte og formidle geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på Internett. Tjenestene skal tilpasses brukernes behov.

Resultatrapport 2009

NGU har fortsatt videreutviklingen av www.ngu.no som sin viktigste kommunikasjonskanal. Samordningen og forvaltningen av de nasjonale databasene inngår som en integrert del av Norge Digitalt. I samsvar med krav fra Norge Digitalt skal de digitale tjenester ha minst 98 pst. oppetid på hverdager. NGU har holdt seg godt over dette kravet. Programmet «Geologi i Oslo-regionen» i årene 2004–2009 har bidratt til utvikling, tilrettelegging og markedsføring av aktuelle geofaglige produkter og tjenester. Resultatet ble bl.a. presentert for kommuner og andre på sluttkonferansen i Oslo i 2009. De viktigste produktene som ble utviklet i programmet, er kart over radonfare, bl.a. til bruk i kommunal arealplanlegging, og kart over dypforvitring, som et hjelpemiddel ved tunnelplanlegging.

Prioriteringer 2011

NGU skal videreutvikle www.ngu.no som viktigste kommunikasjonskanal for de nasjonale databasene med karttjenester og tilrettelegge og markedsføre aktuelle geofaglige produkter og tjenester for utvalgte fylker og kommuner. Nye drivverdige forekomster vil gi mulighet for næringsutvikling og verdiskaping. Videre skal NGU samordne og forvalte sine databaser og karttjenester som en integrert del av Norge Digitalt, herunder ha en oppetid i tråd med kravene fra Norge Digitalt.

Budsjettforslag 2011

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Fra 1. januar 2010 endret etaten navn fra Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF). Det tidligere lovgrunnlaget for virksomheten ble fra det tidspunktet erstattet av ny lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). DMF tildeler rettigheter til undersøkelser (muting) og utvinning (utmål) av mineralske ressurser som staten eier, og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet. DMF er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Etter regler om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for DMF. Etaten har også innsigelseskompetanse i plansaker om uttak av mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et ansvar.

DMF er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten spiller en sentral rolle for å oppfylle Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål innen geologi og mineralressursforvaltning om å opprettholde og sikre grunnlaget for verdiskaping basert på samfunnsmessig forsvarlig utvinning og foredling av mineraler.

På Svalbard er det sentrale regelverket for mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. Etaten utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard er etaten tildelt en viktig rolle i saker om konsekvensutredninger av bergverksdrift.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Etaten disponerte 16 årsverk pr. 1. mars 2010 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Etaten har også kontor på Svalbard.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsideen er det fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping i mineralnæringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Det er særskilte saksbehandlingsregler for etatens utstedelse av mutinger og utmål i Finnmark, bl.a. med krav om vektlegging av samiske interesser. Dette skal sikre samisk innflytelse i saker etter mineralloven, som regulerer aktivitet på mutbare mineraler.

Resultatrapport 2009 og prioriteringer 2011

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard. Departementet har vurdert etatens gjennomføring av de fastsatte mål og strategier for 2009 som tilfredsstillende.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Målsetting

Direktoratet skal på en effektiv og god måte forvalte oppgaver tillagt virksomheten i mineralloven, plan- og bygningsloven, Svalbardmiljøloven og gjennom andre fullmakter og være fagorgan og høringsinstans i saker som berører mineralske ressurser.

Resultatrapport 2009

Saksbehandling

Nedgangen i antall mutingssøknader fortsatte, med 821 søknader i 2009 mot 1 227 søknader i 2008. Årsaker til nedgangen antas bl.a. å ha sammenheng med at finanskrisen har medført sviktende kapitaltilgang for selskaper som driver mineralleting, og lavere metallpriser på verdensmarkedet. De mest interessante metallene har vært jern, kopper og gull. Det er tildelt 12 utmål i 2009 mot ingen i året før. 10 av utmålene ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det er utstedt 369 gullvaskertillatelser mot 71 i 2008, og gitt en konsesjon i forbindelse med erverv av kalksteinsrettigheter. I Finnmark ble det behandlet 69 mutingssøknader i 2009 mot 471 i 2008. Av disse kom 46 fra Sydvaranger Gruve AS. I Finnmark er det, i samråd med Sametinget, satt egne frister for saksbehandling fordi saksbehandlingsreglene i bergverksloven her er mer omfattende enn i landet for øvrig. Søknadene er behandlet innenfor fastsatte frister.

I henhold til overgangsregler da de nye reglene om konsekvensutredninger kom i 2005, får etaten fortsatt enkelte konsekvensutredninger til behandling etter det gamle regelverket. Etaten har behandlet én konsekvensutredning etter overgangsreglene. Kommunene har overtatt rollen som ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger, og etaten ble forelagt åtte planprogrammer i 2009 i samsvar med regelverket fra 2005. I tillegg har etaten behandlet en rekke høringssaker.

På Svalbard ble det ikke tildelt utmål i 2009.

Oppfølging av forvaltningsansvaret for NHDs hjemfalte eiendommer

Etaten har fått fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Fullmakten gjelder seks angitte gruveområder. I tillegg kommer gruverom i 10 områder. Dette er gruverom som departementet har beholdt etter hjemfall hvor grunnen er overdratt til andre. I Vestgruva i Fosdalen ble sprengstoffet som har ligget igjen etter tidligere gruvedrift destruert.

Prioriteringer 2011

Direktoratet skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Fristene varierer fra to uker til seks måneder. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

En viktig oppgave også i 2011 er å få implementert den nye mineralloven i organisasjonen og sørge for at organisasjon og saksbehandling tilpasses det nye regelverket.

DMF skal fortsette samarbeidet og arbeidet med å videreutvikle dialogen og samarbeidet med berørte samiske organer/organisasjoner og utvikle sin kompetanse på samiske forhold knyttet til mineralaktivitet. DMF skal bidra med kunnskap om forhold knyttet til mineralsk virksomhet i områder med reindrift.

DMF har utarbeidet oversikt og plan for vedlikeholdsbehovet på hjemfalte eiendommer. Kartleggingen av bygningsmassen skal følges opp med gjennomføring av vedlikehold på eiendommene m.m.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Målsetting

DMF skal kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal direktoratet arbeide for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Resultatrapport 2009

Forurensningstiltak

Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruveområdene med antatt størst risiko for forurensning. DMF har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kopper og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. DMF vurderer i samarbeid med KLIF ytterligere tiltak, i disse områdene og i andre områder hvor det har vært mineralutvinning og arbeider kontinuerlig med oppfølgning av allerede gjennomførte tiltak.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) la i januar 2010 fram en rapport etter gjennomførte målinger i Sulitjelma i 2009. Målingen viser samme tendens som tidligere år. Avrenningen synes å ha stabilisert seg og ligger på samme nivå som året før. For året sett under ett er utslippene likevel fortsatt for høye sammenliknet med kravene fra KLIF. Rapporten fra NIVA er oversendt KLIF, og departementet avventer KLIFs vurdering av den. Undersøkelsene viser imidlertid at forholdene for fisken i Langvannet ved Sulitjelma og i vassdraget nedenfor er tilfredsstillende.

Med bakgrunn i den ustabile utslippssituasjonen på Løkken har KLIF gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruber. DMF har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet utredet mulige forurensningsbegrensende tiltak samt lagt fram en vurdering og anbefaling av hva som bør iverksettes sammen med tiltaksplan og tidsplan. Endelig konsulentrapport forelå i desember 2009. Departementets vurdering og anbefaling, sammen med DMFs forslag til forurensningsbegrensende tiltak ble oversendt KLIF i mai 2010 i henhold til justert tidsplan.

På Røros har DMF etablert et fullskala våtmarksanlegg for rensing og utfelling av tungmetall. Tilføring av kalk har ført til økt renseeffektivitet, og reduksjon av tungmetallavrenningen viser en positiv utvikling. Målinger i 2009 viser små endringer i metalltransporten sammenliknet med forrige års målinger.

Miljøverndepartementet har pålagt NHD å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal innen 2010. Det er gjennomført en rekke mindre tiltak, samt forsøk med våtmarksrensning for å begrense forurensningen etter gruvevirksomheten. Målingene viser en liten nedgang i metalltransporten i forhold til forrige års målinger, men ligger fortsatt for høyt i forhold til kravet fra forurensningsmyndigheten. Etter avtale med KLIF er det utarbeidet en redegjørelse og beskrivelse om hva som er gjort av tiltak/forsøk, resultatene av disse og det er foreslått mulige nye tiltak. Redegjørelsen ble oversendt KLIF i mars 2010.

Sikringstiltak

Det er gjennomført sikringstiltak i seks gruveområder, i Kautokeino, Meldal, Bømlo, Kvinesdal, Lier og Stord. Arendal kommune fullførte sikringsarbeider som ble påbegynt i 2008. Det er også foretatt sikring av stoll i Tverrfjellet gruver på Hjerkinn for å kunne gjennomføre forsøk med rensing av vann. DMF har også ansvar for vassdragsanlegg knyttet til gruver, dvs. dammer og betongplugger i gruver. Det er gjennomført befaring med pluggene i Joma, Gjersvik (Grong Gruber) og Sulitjelma, samt dammene på Løkken.

Prioriteringer 2011

Regjeringen foreslår en bevilgning på 10,5 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak. DMF settes med dette i stand til å gjennomføre påkrevde sikringsarbeider og å oppfylle KLIFs krav om nye tiltak for å redusere tungmetallutslipp.

KLIF har pålagt Nærings- og handelsdepartementet om å utrede forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken. Forslag til forurensningsbegrensende tiltak med tidsplan ble oversendt til KLIF i mai 2010. KLIF har sendt forslaget på høring med frist i oktober 2010. KLIF vil på bakgrunn av høringsrunden og departementets forslag til tiltaksplan foreta en endelig vurdering og komme med pålegg om gjennomføring. Departementet vil deretter ha ansvaret for å iverksette endelige forurensningsbegrensende tiltak for å nå de mål KLIF setter. Departementet regner med at et pålegg fra KLIF vil foreligge rundt årsskiftet 2010/2011, og at arbeidet med tiltaket kan starte opp i 2011. De totale kostnadene er estimert til 190 mill. kroner og med en stipulert tidsplan for gjennomføring på 43 uker. For 2011 foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner og en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak XI.

Etter avtale med KLIF har Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med DMF utarbeidet og oversendt til KLIF en redegjørelse for status og beskrivelse av gjennomførte tiltak/forsøk, sammen med vurdering og anbefaling av alternative tiltak som kan iverksettes for å løse forurensningssituasjonen som følge av tidligere gruvevirksomhet i Folldal. KLIF sendte denne på høring med høringsfrist 1. oktober 2010. På bakgrunn av høringsrunden vil KLIF/Miljøverndepartementet vurdere de ulike løsningene og be Nærings- og handelsdepartementet om å utrede dette nærmere, med kostnadsoverslag og forslag til tiltaksplan og tidsplan. Departementet legger til grunn at et pålegg fra KLIF tidligst vil kunne foreligge mot slutten av 2010. Før aktuelle løsninger for forurensningsbegrensende tiltak er nærmere vurdert er det ikke grunnlag for å gi et konkret kostnadsanslag. Kostnadene blir betydelige og vil kunne ligge i samme størrelsesorden som på Løkken. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere konkretisering av tiltak og kostnader i Folldal på et senere tidspunkt.

Regjeringens mål på lengre sikt er at alle gruvemiljøer skal sikres tilstrekkelig, og at de negative miljøkonsekvensene av tidligere gruvedrift skal begrenses.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Målsetting

Direktoratet skal bidra til å gi mineralnæringen i Norge hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Resultatrapport 2009

I 2009 ble 416 tilsynsobjekter, dvs. de fleste områder hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikrings- eller forurensningstiltak, befart, mot 481 året før. Hensikten med befaringene er å påse at virksomheten skjer innenfor rammen av fastlagte reguleringsplaner og i henhold til godkjente driftsplaner. På Svalbard er det gjennomført befaringer i Svea, Gruve 7 og Barentsburg. I tillegg er det gjennomført befaringer av boringer på Breinosa og CO₂ boring i Adventdalen, samt av gruveåpninger i gruvene rundt Longyearbyen.

Etaten deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink, jf. omtale under kap. 900, post 70. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. DMF har fremdeles ledervervet i nikkelgruppen og ledelsen av en komité i bly-/sinkgruppen.

Via nettportalen www.prospecting.no blir data fra DMF om bergrettigheter integrert med geologiske data, kartgrunnlag og arealdisponeringer i et område. Sentral informasjon blir enkelt tilgjengelig. Portalen er viktig for kommunene i deres arealplanarbeid og for næringens prospekteringsarbeid. DMF og NGU har arbeidet med videreutvikling av portalen. Det er fortsatt økning i bruken av nettportalen.

Prioriteringer 2011

DMF skal opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. DMF skal i samarbeid med andre offentlige etater med tilgrensende ansvarsområder: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for Arbeidstilsynet, fortsatt arbeide for å bedre rammebetingelsene for mineralnæringen.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Målsetting

Direktoratet skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet og utvikle kontaktnettet mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning m.v. Målsettingen er å få fram betydningen av bruken av mineraler i et moderne samfunn, sysselsettings- og verdiskapingspotensial i næringen og behovet for samfunnsmessig styring for å sikre en forsvarlig utnyttelse av ikke-fornybare ressurser.

Resultatrapport 2009

Sammen med NGU utgir DMF en statistikk med viktige nøkkeltall om næringen. Det er lagt til rette for elektronisk innrapportering. I 2009 mottok DMF svar fra over 800 bedrifter. Det er en økning på 62 bedrifter fra året før. I tillegg legges det ut en månedlig oversikt over bl.a. prisutvikling for utvalgte metaller, valutakurser og oljepriser.

DMF har hatt utstrakt kontakt med andre offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i DMF deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. DMF har et bredt kontaktnett i mineralnæringen. Videre er det holdt diverse foredrag om bergverksvirksomhet og geologi på Svalbard.

Prioriteringer 2011

Bergverksstatistikken skal vurderes fortløpende med hensyn til forenklingsmuligheter og forbedringer.

DMF skal fortsatt arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven.

Budsjettforslag 2011

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Haugesund og 17 stasjoner fordelt på to regioner i Norge. Direktoratet utførte 308 årsverk pr. 1. mars 2010 fordelt med 205 årsverk ved hovedkontoret og 103 ved stasjonene.

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Miljøverndepartementet i saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet. Videre samarbeider Sjøfartsdirektoratet med og er rådgiver for Kystverket og bistår med teknisk kompetanse under oljevernaksjoner.

I 2009 har det vært en nedgang i antall innmeldte nybygg av skip i forhold til 2007 og 2008. På grunn av stor aktivitet i de foregående årene hadde Sjøfartsdirektoratet fortsatt høy aktivitet knyttet til nybygg i 2009. Styrkingen av Sjøfartsdirektoratets driftsbudsjett i 2008 er videreført og har medført at direktoratet er mer konkurransedyktig i arbeidsmarkedet. Sjøfartsdirektoratet anses nå som fullbesatt, men har fortsatt utfordringer knyttet til et stort antall nyansatte med behov for opplæring.

Med sikte på å oppnå en mer helhetlig og forbrukervennlig sjøfartsadministrasjon har Regjeringen besluttet å utrede en sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene med virkning fra 1. januar 2012. Det legges til grunn at den nye sjøfartsadministrasjonen skal organiseres med hovedkontor i Haugesund, og at en enhet for registrering av skip fortsatt skal være lokalisert i Bergen.

Resultatrapport 2009 og prioriteringer 2011

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å være en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet i et rent miljø. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den fremste pådriveren i verden innen sjøsikkerhet og miljø. Sjøfartsdirektoratet skal være en sentral og viktig myndighetsaktør for utvikling av maritim virksomhet i Norge. Hovedoppgaven er å være bidragsyter til at skip kan seile, og at alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø ivaretas på en betryggende måte.

Sjøfartsdirektoratet skal arbeide helhetlig etter et overordnet kontrollprinsipp. Direktoratets oppgaver omfatter bl.a. utarbeiding av forskrifter, utstedelse av sertifikater, flaggstats- og havnestatskontroller og utredningsoppgaver. Informasjonsarbeid mot og samarbeid med brukerne er svært viktig. Videre kreves det at direktoratet fortsatt prioriterer arbeidet knyttet til oppfølging av internasjonale forpliktelser på sjøfartsområdet, gjennom engasjement i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, EU- og EØS-relatert arbeid og Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding) for havnestatskontroll.

Sjøfartsdirektoratet skal fortsatt ha fokus på opplæring av nyansatte, kvalitet i saksbehandlingen, oppdatering av interne kvalitetssystemer og utvikling av et hensiktsmessig regelverk.

Resultatrapport 2009

Riksrevisjonen startet høsten 2009 en undersøkelse av Sjøfartsdirektoratets saksbehandling ved dokumentkontroll av fartøyer og sjøfolk. Rapporten fra undersøkelsen ble behandlet av Stortinget i juni 2010, jf. Dokument 3:8 og Innst. 339 S (2009–2010). Nærings- og handelsdepartementet har fulgt opp rapporten i departementets styringsdialog med direktoratet. Videre har departementet i tildelingsbrevet for 2010 understreket at Sjøfartsdirektoratet må styrke sitt internkontrollsystem gjennom å etablere et system som sikrer systematisk styringsinformasjon, knyttet til dokumentasjonskontroll.

Sjøfartsdirektoratet hadde i 2009 fortsatt høy aktivitet knyttet til nybygg og ombygginger av skip. Det er ikke avvik knyttet til måloppnåelsen i forhold til Sjøfartsdirektoratets overordnede mål eller til hovedmålene i 2009. Til tross for stor saksmengde har direktoratet utstedt sertifikater til alle nybygg i tide. Direktoratet har hatt fokus på å utstede endelige sertifikater til fartøyer som har seilt på midlertidige sertifikater. Oppfølgingen etter Bourbon Dolphin ulykken har pågått gjennom hele 2009. Fra 2008 utsteder Sjøfartsdirektoratet overtredelsesgebyr til rederi og mannskap, dersom bestemmelser i skipssikkerhetsloven ikke overholdes. Formålet med gebyret er det skal ha en forebyggende effekt, og at virkemiddelet bidrar til økt sikkerhet og reduserer faren for miljøskader. Direktoratet har arrangert den årlige Sjøsikkerhetskonferansen med særlig fokus på sjøfolks arbeids- og levevilkår.

Vis sjøvett i Sjøfartsdirektoratet har i samarbeid med Redningsselskapet og sjøvettutvalg arrangert Sjøvettdagene. Målgruppen er elever på 3. og 4. skoletrinn, og hensikten er å gi barna en innføring i båtbruk og sjøvett.

Prioriteringer 2011

Direktoratets plattform for arbeidet i 2011 skal fortsatt være forankret i Regjeringens maritime strategi «Stø kurs». Dette innebærer bl.a. aktiv deltakelse i prosjektet Norge som maritimt vertsland. Prosjektets formål er både å trekke utflyttet norsk virksomhet tilbake til Norge, og å vekke interesse hos utenlandske aktører til å velge Norge som lokaliseringsalternativ for maritim virksomhet.

Sjøfartsdirektoratet skal i 2011 ha særskilt fokus på regelverksutvikling, videreutvikling av gode styringsverktøy, kompetanseutvikling og opplæring av ansatte. På grunn av stort arbeidspress og mange nyansatte de siste årene, er opplæring et område som må prioriteres høyt også i 2011. Direktoratet skal ha gode saksbehandlingsrutiner herunder prosedyrer og sjekklister for saksbehandlingen. Et oppdatert kvalitetssystem skal være på plass i 2011.

Antall innmeldte nybygg for last- og passasjerskip har hatt en nedgang, mens trenden for fiskefartøyer er en annen. Flere nybygg er innmeldt, og det er ventet en økning av antall ombygninger. Selv om direktoratet opplever en nedgang i antall nyinnmeldte nybygg i forhold til toppårene 2007/2008, vil direktoratet ha et etterslep av tidligere innmeldte saker også i 2011.

Fra og med 2011 innføres det et nytt inspeksjonsregime for havnestatskontroll basert på risikobaserte inspeksjoner, jf. Paris MoU. Dette medfører økte krav til inspeksjoner på kvelder og i helger. Ved implementeringen av nytt havnestatsregime (NIR) må direktoratet etablere en vaktordning for å dekke opp for nevnte inspeksjoner.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip er godt kvalifiserte og har gode arbeids- og levevilkår.

Resultatrapport 2009

Det var totalt registrert 31 674 sjøfolk på norske skip pr. 31. desember 2009. På skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) var det 15 792 nordmenn og 1 286 utlendinger. På skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) var antallet 2 255 nordmenn og 12 341 utlendinger.

Sjøfartsdirektoratet utstedte 14 538 personellsertifikater i 2009. For å sikre at sjøfolk om bord på norske skip har gode kvalifikasjoner har Sjøfartsdirektoratet gjennomført sju revisjoner av innenlandske utdanningsinstitusjoner. Sjøfartsdirektoratet har, i henhold til krav i STCW (The Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for seafarers), gjennomført kontroll av fire utenlandske utdanningsinstitusjoner. Direktoratets har arbeidet med å utvikle og vedlikeholde et hensiktsmessig regelverk for sjøfolks arbeids- og levevilkår, basert på ILO konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår (rammekonvensjonen). Det er forventet at konvensjonen trer i kraft i 2012.

Direktoratet har opprettholdt velferdstjenesten overfor sjøfolk bl.a. med igangsetting av et pilotprosjekt for elektronisk distribusjon av aviser. Den årlige Sjøsikkerhetskonferansen, arrangert av Sjøfartsdirektoratet, er et viktig forum for å diskutere temaer knyttet til sjøfolk og sjøfolks arbeidsvilkår generelt. 2009 konferanser hadde særlig fokus på sjøfolks arbeids- og levevilkår. Magasinet Navigare er et nyttig bidrag for å spre informasjon til sjøfolkene om temaet. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført sju tilsyn med arbeids- og levevilkårene på skip.

Prioriteringer 2011

Sjøfartsdirektoratet skal i 2011 delta aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet i relevante IMO-komiteer og i relevante ekspert- og arbeidsgrupper i EU og ILO.

Sjøfartsdirektoratet skal føre kontroll med at maritim undervisning tilfredsstiller krav Norge har forpliktet seg til gjennom STCW-konvensjonen og EU-regelverket. Dette medfører et krav til å føre kontroll med innenlandske utdanningsinstitusjoner. Utenlandske utdanningsinstitusjoner revideres av EMSA (European Maritime Safety Agency). Direktoratet skal gjennomføre egne revisjoner ved behov. Sjøfartsdirektoratet skal fortsette arbeidet i forbindelse med ikrafttredelse av ILO konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår. Konvensjonen vil trolig tre i kraft i løpet av 2012.

Direktoratets skal arbeide for å effektivisere søknads- og behandlingsprosessen knyttet til utstedelse av personellsertifikater.

Velferdstjenesten overfor sjøfolk skal opprettholdes og tilpasses den teknologiske utviklingen. Muligheten for elektronisk distribusjon av aviser direkte til norske skip skal utredes i løpet av 2011.

Direktoratet skal følge opp og videreutvikle ordningen med obligatorisk båtførerbevis. Sjøfartsdirektoratet skal sørge for at båtførerregisteret inneholder en oversikt over båtførere som har fått inndratt et slikt bevis eller er ilagt kjøreforbud.

Trygge og sikre skip

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til trygge og sikre skip.

Resultatrapport 2009

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført dokumentasjonskontroll i forbindelse med nybygg, ombygging og innflagging av skip. Videre har direktoratet gjennomført tilsyn, havnestatskontroll og periodiske kontroller.

Ved utgangen av 2009 var det 3 242 kontrollpliktige norskeregistrerte skip og flyttbare innretninger. 672 av disse skipene var delegert til de anerkjente klasseselskapene.

Aktivitetsnivået innenfor nybygg sank noe i 2009. Antallet innmeldte nybygg for 2009 var 32 lasteskip, 12 passasjerskip og tre fiskefartøyer med lengde større enn 15 meter. Dette var en nedgang sammenlignet med de siste årene. For å avlaste den totale arbeidsmengden har direktoratet fått midler til å kjøpe tjenester av klasseselskapene for til sammen 61 fartøyer, jf. omtale i budsjettproposisjonene for 2009 og 2010. Det legges til grunn at det ikke vil være behov for ytterligere klassekjøp framover på grunn av nedgangen i antall innmeldte nybygg.

I 2009 utførte direktoratet 2 072 sertifikatinspeksjoner, derav 40 byggetilsyn. I tillegg ble det utført 883 andre inspeksjoner, derav 87 inspeksjoner ved ombygninger, 233 inspeksjoner for fartstillatelse og slepetillatelse og 160 inspeksjoner etter havari eller skade.

Direktoratet har gjennomført til sammen 577 uanmeldte inspeksjoner på norske kontrollpliktige fiskefartøyer, passasjerskip og lasteskip, og tre uanmeldte tilsyn på Svalbard. Tilsynet har vært rettet mot skip med antatte mangler. Det ble tilbakeholdt 162 skip. Dette er en økning fra 2008 hvor antall tilbakeholdte skip var 71. En grunn til økningen i antall tilbakeholdelser er at Sjøfartsdirektoratet i større grad legger vekt på å gjennomføre målrettede tilsyn på bakgrunn av fartøyets historikk. Departementet finner det hensiktsmessig å gjennomføre slike målrettede tilsyn for å øke sikkerheten til sjøs.

Etter forpliktelser i havnestatssamarbeidet Paris MoU skal minst 25 pst. av skipsanløpene i norsk havn kontrolleres over en treårsperiode. I 2009 anløp 2 843 skip norske havner, hvorav 824 (29 pst.) ble kontrollert. Dermed har direktoratet gjennomført kontroll av 2 382 skip over treårsperioden 2007-09, dvs. i gjennomsnitt 34,5 pst. av skipsanløpene. Av de skipene som er kontrollert i 2009, ble 16 skip (1,9 pst.) holdt tilbake på grunn av alvorlige mangler, mot 22 tilbakeholdte skip i 2008. Av norske skip som ble kontrollert ved utenlandske havner i 2009, ble i alt 29 skip (2,6 pst.) tilbakeholdt. Det er uendret i forhold til 2008. Sjøfartsdirektoratet har hatt dialog med næringen for å øke fokus på problemområdene for tilbakehold.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført seks revisjoner mot klasseselskap, og utført fire revisjoner av godkjente foretak som er delegert myndighet til å kontrollere enkelte fiskefartøy.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for fortsatt å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske skip.

Ankerhåndteringsfartøyet «Bourbon Dolphin» forliste 12. april 2007. Sjøfartsdirektoratet har arbeidet med å følge opp anbefalingene fra undersøkelseskommisjonen overfor IMO. Arbeidet pågår fortsatt.

I 2009 ble det totalt rapportert 507 ulykker til Sjøfartsdirektoratet. I tillegg ble det rapportert 70 nestenulykker. Totalt 598 fartøyer var involvert i disse hendelsene. Sjøfartsdirektoratet har hatt høy fokus på det forebyggende arbeidet for å redusere antall ulykker, og samarbeidet med næringen i den forbindelse.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført en kampanje for å bedre sikkerheten for fiskefartøyer i 2009. Direktoratet etablerte også et samarbeid med fiskeribladet Fiskaren. Resultatet fra kampanjen viste at det fortsatt er nødvendig å fokusere på sikkerhet i forhold til fiskeflåten.

Prioriteringer 2011

Sjøfartsdirektoratet skal i 2011 delta aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet i relevante IMO-komiteer og i relevante ekspert- og arbeidsgrupper i EU, ILO og Paris MoU. Direktoratet skal gjennomføre dokumentasjonskontroll i forbindelse med nybygg, ombygging og innflagging av skip.

Det skal føres tilsyn med at norske skip og flyttbare innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Uanmeldt tilsyn skal fortsatt fokusere på fartøyer som ikke overholder sine forpliktelser. Sjøfartsdirektoratet skal fortsatt kontrollere utenlandske skip i norske havner i henhold til forpliktelsen i Paris MoU. I 2011 innføres et nytt inspeksjonsregime for havnestatskontroll. Dette medfører økte krav til tilgjengelighet ved stasjonene og en ny vaktordning. Sjøfartsdirektoratet skal bistå Petroleumstilsynet i tilsyn på norsk sokkel.

Direktoratet skal gjennomføre revisjoner av klasseselskap og godkjente foretak.

Direktoratet skal fortsatt ha fokus på holdningsskapende tiltak i samarbeid med næringen for å redusere antall ulykker. Videre skal Sjøfartsdirektoratet vurdere behovet for endrede krav og opplegg for kontroll, særlig rettet mot fiskefartøy, lasteskip og pendelferger som trafikkerer kysten.

Rent miljø

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til et rent miljø.

Resultatrapport 2009

Direktoratet har arbeidet aktivt nasjonalt og internasjonalt for å medvirke til at skipsfarten holder en høy miljømessig standard. Det har vært høy fokus på arbeidet i IMOs miljøkomité hvor klimautslipp fra skip er et hovedtema. Sjøfartsdirektoratet har ført tilsyn med at norske skip overholder internasjonale miljøbestemmelser. Norge står på Paris MoUs hvitliste, som betyr at norske skip generelt har god kvalitet.

Prioriteringer 2011

Sjøfartsdirektoratet skal i 2011 delta aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet i relevante IMO-komiteer og i aktuelle ekspert- og arbeidsgrupper i EU. Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver i utviklingen av internasjonalt regelverk for å redusere utslipp fra skip. Direktoratet skal gjennomføre effektivt tilsyn av norske skip og havnestatskontroll for å bidra til å øke sikkerheten mot forurensning. Direktoratet skal gjennomføre en kampanje rettet mot risikobelastede fartøysgrupper for å hindre ulykker eller grunnstøtinger som kan medføre forurensing til sjøs. Direktoratet skal bistå Miljøverndepartementet i utarbeidelsen av et system for utslipp til luft fra norske skip.

Budsjettforslag 2011

Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet

Vedrørende 2010:

Ved St.vedt. 18. juni 2010, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010) ble det gjort følgende endringer under kap. 3907:

• bevilgningen under post 01 redusert med 6 mill. kroner

• bevilgningen under post 02 økt med 6 mill. kroner

Kap. 908 Skipsregistrene

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Skipsregistrene skal medvirke til å oppfylle Regjeringens målsetting om at Norge skal være en ledende maritim nasjon. Registrenes overordnede målsetting er å være et konkurransedyktig og attraktivt register for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Det legges til grunn at Skipsregistrene gjennom å yte effektive og profesjonelle tjenester skal bidra til vekst i den norske flåten. Skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR). NOR omfatter også Skipsbyggingsregisteret. Skipsregistrene utførte 20 årsverk pr. 1. mars 2010. Virksomheten er lokalisert i Bergen.

Registrene yter service både overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlige myndigheter. På det privatrettslige området skal Skipsregistrene sikre rettsvern til registrerte rettigheter i norske skip. På det offentligrettslige området er virksomheten ved Skipsregistrene et viktig ledd i kontrollen med skip og skips eierforhold.

Skipsregistrenes hovedmål er å sikre at registrene er korrekte og oppdaterte. For å oppnå hovedmålet skal følgende målsettinger oppfylles:

• sikre korrekt registrering av skip og rettigheter i skip

• sikre oppdaterte registre

• ha god service

• drive aktiv markedsføring av NIS

Registrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår.

Med sikte på å oppnå en mer enhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon har Regjeringen besluttet å utrede en sammenslåing av Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar 2012. Det legges til grunn at den nye Sjøfartsadministrasjonen skal organiseres med hovedkontorer i Haugesund, men at en enhet for registrering av skip fortsatt skal være lokalisert i Bergen.

Resultatrapport 2009 og prioriteringer 2011

Skipsregistrene nådde målene for 2009. Hovedoppgavene med registrering av nye skip, eierforhold og pant ble prioritert. Skipsregistrene overtok ansvaret med å fastsette fartøyets mål etter at fysisk måling av skip under 15 meter opphørte fra 1. januar 2010. Fartøyets mål blir heretter fastsatt ved at brukeren sender inn dokumenterte måledata som byggebrev og godkjent CE-(samsvars-) dokumentasjon til Skipsregistrene. Videre ble det lagt om til etterskuddsbetaling av Skipsregistrenes gebyrer fra 1. januar 2010, jf. omtale i Prop. 1 S (2009–2010). Endringen har vært etterspurt av brukerne og forenkler rutinene ved Skipsregistrene.

Markedssituasjonen i 2009 var krevende og resulterte i færre eierskifter, kjøp og salg enn budsjettert.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

Utviklingen i NIS de siste årene har vært stabil. På grunn av krevende markedssituasjon var det imidlertid nedgang i registreringsoppgavene i 2009. Flåten ble redusert med 6 pst., og ved utgangen av året var det registrert totalt 584 skip i NIS. Utviklingen i 2010 er mer positiv. Pr. 1. august 2010 er det registret inn 63 nye skip i NIS, mens det til sammenlikning på samme tidspunkt i 2009 var registrert inn 37 nye skip. Imidlertid er det slettet noe flere skip i NIS i 2010, slik at det pr. 1. august til sammen var registrert 590 skip i NIS.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

NOR har hatt en jevn økning i antall registrerte skip siden 2003. Aktiviteten i 2009 i NOR var noe preget av den krevende markedssituasjonen, og det ble registrert 121 færre fartøyer sammenliknet med 2008. Imidlertid ble færre fartøyer slettet fra registeret, slik at totalt antall fartøyer registrert i NOR økte med 5 pst. i 2009. I 2010 har det vært stor aktivitet i NOR, og pr. 1. august var der registrert til sammen 15 247 fartøyer. Hovedvekten av nye registrerte fartøyer i NOR er fritids- og fiskebåter.

Skipsbyggingsregisteret

Antall bygg som ble registrert i skipsbyggingsregisteret falt i 2009. Det ble registrert 67 skip under bygging i 2009 mot 138 i 2008 og 233 i 2007. De fleste bygg som ble slettet fra skipsbyggingsregisteret i 2009, ble overlevert til norsk eier eller utenlandsk bestiller, eller overført til et skipsregister uten eierskifte til norsk hjemmelshaver. Nedgangen i skipsbyggingsregisteret fortsatte i første halvår 2010. Pr. 1. august 2010 er det registrert 32 nye skip i skipsbyggingsregisteret. Nedgangen gjelder særlig bestilling av nye offshore relaterte skip.

Prioriteringer 2011

Skipsregistrenes plattform for arbeidet i 2011 skal fortsatt være forankret i Regjeringens maritime strategi «Stø kurs». Dette innebærer bl.a. aktiv deltakelse i prosjektet Norge som maritimt vertsland. Prosjektets mål er at flere skal velge Norge som lokaliseringsalternativ for maritim virksomhet.

Sikre et korrekt og oppdatert register

Resultatrapport 2009

Skipsregistrene har hatt høyt fokus på at NOR-, NIS- og Skipsbyggingsregisteret skal være korrekte og oppdaterte. Kjerneoppgavene med registrering av skip og rettigheter i skip, tildeling av skipsnavn, IMO nummer (identifikasjonsnummer) og kjenningssignal, samt utstedelse av CSR-dokumenter (sammendrag av registreringsopplysninger for skipene), har vært prioritert.

Det er foretatt løpende samkjøringer av data mot andre offentlige registre, med daglig ajourføring og oppdatering av selskaps- og personopplysninger. Skipsregistrene har videre hatt fokus på kvalitetssikring av saksbehandlingen.

Prioriteringer 2011

Arbeidet med løpende samkjøring av data fra andre offentlige registre mot Skipsregistrenes videreføres. Videre skal Skipsregistrene kvalitetssikre at dokumenter er i samsvar med kravene i regelverket. Andre sentrale virkemiddel for å nå målsettingen er god og brukervennlig informasjon overfor brukerne.

Høy grad av service

Resultatrapport 2009

Skipsregistrene har lagt vekt på å opprettholde god service overfor brukerne. Virkemidlene har vært rask og korrekt saksbehandling, tilgjengelighet og god dialog med brukerne. Skipsregistrene har også gjennom 2009 hatt fokus på å overholde korte saksbehandlingstider. Innkommende dokumenter ble fordelt til saksbehandler samme dag. I 2009 ble 42 pst. av mottatte dokumenter registrert samme dag og 12 pst. påfølgende dag. De resterende 46 pst. av dokumentene ble registrert innen sju dager. For søknader om IMO nummer, kjenningssignal og navneattester var behandlingstida én virkedag. Det er satset på brukervennlige kommunikasjonsløsninger hvor internett er sentralt når det gjelder tilgang til informasjon, skjema og søkemuligheter. Som oppfølging av brukerundersøkelsen gjennomført høsten 2008, forbedret Skipsregistrene sine nettsider i 2009 med mer relevant informasjon og flere søkekriterier. Telefontida ble også utvidet. Skipsregistrene gjennomførte høsten 2009 en ny brukerundersøkelse, og fikk gjennomgående svært positive tilbakemeldinger.

Prioriteringer 2011

For å nå målet om høy grad av service, er rask og korrekt saksbehandling av stor betydning. Skipsregistrene har definerte frister for saksbehandling og oppfølging for alle sakstyper. Et effektivt register med brukervennlige kommunikasjonsløsninger med økt bruk av internett og elektronisk formidling av tjenester og data er en viktig konkurransefaktor. Skipsregistrene skal fortsatt prioritere arbeidet med å tilpasse sin virksomhet til ny teknologi og relevante informasjonskrav fra offentlige myndigheter og eksterne brukere.

Markedsføring av NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister)

Resultatrapport 2009

Skipsregistrene satset aktivt på markedsføring av NIS i 2009. Markedsføringen gjøres gjennom annonsering i internasjonale og nasjonale aviser og tidsskrifter, både i trykte utgaver og med nettannonser. For å rette sterkere fokus mot de norske rederne ble det også satset på nettannonser i Dagens Næringsliv. Skipsregistrene har også hatt redaksjonell omtale i flere medier. Samarbeidet med Sjøfartsdirektoratet har fortsatt og de to etatene hadde felles stands både på Haugesundskonferansen og på Nor-Shipping. I denne forbindelse ble det utarbeidet og oppdatert felles informasjonsbrosjyrer. Registeret har i tillegg blitt profilert gjennom deltakelse på konferanser og messer i Norge og i utlandet.

Prioriteringer 2011

Det er Regjeringens målsetting at Norge skal være en ledende maritim nasjon, og at NIS i den forbindelse framstår som konkurransedyktig og attraktivt for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Deltakelse på messer, annonsering i relevante aviser og tidsskrifter og aktiv dialog med aktuelle brukerorganisasjoner er viktige virkemidler for å tiltrekke seg nye skip. Det viktige arbeidet med målrettet aktiv satsing på markedsføring av NIS skal videreføres i 2011. Profilering av Norge som kvalitetsflagg er et viktig virkemiddel.

Budsjettforslag 2011

Kap. 3908 Skipsregistrene

Vedrørende 2010:

Ved St.vedt. 18. juni 2010 ble bevilgningen under post 01 redusert med 1,5 mill. kroner og bevilgningen under post 02 redusert med 0,2 mill. kroner, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Vedrørende 2010:

Ved St.vedt. 18. juni 2010 ble bevilgningen redusert med 50 mill. kroner, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger

Målsetting: Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Tilskuddsordningen omfatter:

• prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR

• nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøyer) i NOR

• nettolønnsordning for øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter i kystfart)

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen – Kirkenes

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk og veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Resultatrapport 2009

Tilskuddsordningen har bidratt til å sikre kompetanse og arbeidsplasser på norskregistrerte skip. Ved utgangen av 2009 var om lag 11 200 sjøfolk omfattet av ordningen, mens det i saldert budsjett 2009 var beregnet 11 300 refusjonsberettigede. Reduksjonen i tilskuddsutbetalingene i 2009 har i hovedsak kommet innenfor gruppen offshorefartøyer i NOR. Nærmere redegjørelse for utviklingen av ordningen i løpet av 2009 er gitt i Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010.

Det forutsettes at rederier som omfattes av nettolønnsordningen deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk, og innbetaler et beløp pr. ansatt pr. måned til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Stiftelsen krever inn og forvalter midlene i fondet. Fondsmidlene skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak, og prosjekter innen helse, miljø og sikkerhet i de maritime næringene. I 2009 krevde stiftelsen inn om lag 71 mill. kroner. 52,3 mill. kroner ble disponert til tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger. Dette er en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til 2008. En stor del av stiftelsens midler ble også i 2009 brukt til å støtte skoleskipene Gann og Sjøkurs. 5 mill. kroner ble tildelt skoleskipet Sjøkurs for oppgradering av skipet, mens stiftelsen i 2009 ivaretok sine forpliktelser fra 2008 om å nedbetale restlånet til skoleskipet Gann med 6,6 mill. kroner. Videre ble det ytt 11,6 mill. kroner til rekrutteringskampanjer, opplæringsprosjekter og ulike HMS-tiltak. Det har vært en positiv utviking i antall opplæringsstillinger i den perioden stiftelsen har gitt tilskudd, fra om lag 1 000 opplæringsplasser i 2004 til om lag 2 461 ved utgangen av 2009.

Prioriteringer 2011

Ett av de viktigste satsningsområdene i Regjeringens aktive næringspolitikk er de maritime næringer. I Regjeringens maritime strategi følges dette opp med prioritering av satsing på maritim kompetanse, miljøvennlig skipsfart, nærskipsfart og maritim forskning og innovasjon.

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre kompetanse og arbeidsplasser og bidra til mer konkurransedyktige rammevilkår for norske skipsfartsnæringer. Tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

Budsjettforslag 2011

Regjeringen vil gjennom gode rammevilkår fortsatt bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen, ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensing i refusjonsutbetaling pr. sysselsatt på kr 198 000 pr. år, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Samme begrensning i utbetalingene gjelder i 2010, og foreslås videreført i statsbudsjettet for 2011. Det forutsettes videre at ordningens øvrige vilkår er oppfylt, bl.a. at rederier som omfattes av nettolønnsordningen innbetaler kr 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse.

Det legges til grunn at om lag 10 500 sjøfolk vil omfattes av tilskuddsordningen i 2011. Bevilgningsbehovet anslås til 1 646,6 mill. kroner. Beløpsanslaget er usikkert og vil bl.a. avhenge av utviklingen i antallet sjøfolk under ordningen. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin 2010 (november-desember) og for 1.–5. termin 2011 (januar-oktober).

Kap. 913 Standardisering

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Standardisering innebærer utarbeiding av krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser. Målet er å oppnå praktiske og økonomiske fordeler. I tillegg bidrar standardisering til å fjerne tekniske handelshindringer, bl.a. ved at ulike lands myndigheter harmoniserer kravene som stilles til varer og tjenester. Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Det er Standard Norge som fastsetter norske og internasjonale standarder som Norsk Standard. Standard Norge er medlem av den verdensomspennende standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Standard Norge har 72 ansatte.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Departementets styring og forvaltning av tilskuddet er kun knyttet til departementets formål med tilskuddet.

Tilskuddet til Standard Norge bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet. Dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

Bruk av europeisk utarbeidede standarder bidrar positivt til den økonomiske utviklingen i det europeiske fellesskap. Samtidig skal europeiske standarder bidra til at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Det er derfor et nært og forpliktende samarbeid mellom Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet på den ene siden og de europeiske standardiseringsorganisasjonene på den andre. Standard Norge fastsetter europeiske harmoniserte standarder som Norsk Standard og notifiserer utarbeidelsen av nasjonale standarder til EFTAs overvåkingsorgan ESA og Europakommisjonen via CEN.

Standard Norge utarbeidet i 2008 Nasjonal Standardiseringsstrategi i samarbeid med mange interessenter. Oppfølgingen av strategien er derfor avhengig av mange aktørers innsats, men Standard Norge har hovedansvaret. Standard Norge har hatt en rekke møter med næringsorganisasjoner og myndighetsorganer, inngått samarbeidsavtaler med flere av disse, utarbeidet en plan for forbrukerstandardisering, forbedret egne kurs i standardisering og etablert egne standardiseringssider på Norges forskningsråds hjemmesider. Departementet har fulgt opp ved at underliggende etater og tilskuddsmottakere er gjort oppmerksom på betydningen av standarder og standardisering. Strategien er i tillegg sendt til de andre departementene for å bidra til økt forståelse av standardiseringsarbeidets betydning, og til en mer aktiv holdning til utarbeidelse og bruk av standarder på ulike områder.

Resultatrapport 2009 og prioriteringer 2011

Målsetting: Formålet med det statlige tilskuddet er at Standard Norge skal sikre en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske næringslivsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Resultatrapport 2009

Det ble fastsatt 1 411 nye standarder, hvorav de fleste var basert på felles vedtatte europeiske standarder. Dette er en økning på 357 sammenlignet med året før. En tredjedel av de europeiske standardene var basert på globale, internasjonale standarder. Dette bidrar betydelig til handelsforenkling i et stort europeisk marked. 39 av de nye standardene var harmoniserte standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å tilfredsstille krav i EU-direktiver. 17 nasjonale standardforslag ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse standardene dekker spesifikke nasjonale behov som ikke omfattes av europeiske eller internasjonale standarder. Sju ISO-standarder ble implementert som Norsk Standard. Antallet nye standarder varier av ulike årsaker fra år til år, men nedgangen i antall harmoniserte standarder skyldes at HMS-området begynner å bli godt dekket i EU.

Nye viktige områder for standardisering omfatter innovasjon og standardisering, interoperabilitet, elektroniske forretningsprosesser, energiledelse, konstruksjonsteknikk og bruk av tau som arbeidsutstyr til arbeid på vanskelig tilgjengelige steder, særlig i offshore- og byggebransjen og til redningsoperasjoner. Standard Norge er valgt inn i ISOs styre, og deltar også i det administrative og det tekniske styret i CEN.

Standard Norge arrangerer ISOs generalforsamling i 2010. Det gir anledning til å markedsføre norske interesser og nasjonale forhold som kan føre til større oppmerksomhet om Norge i internasjonal sammenheng. Det er avsatt 3 mill. kroner til dette arrangementet.

Departementet er tilfreds med at Standard Norge har deltatt aktivt i CENs sertifiseringskomité. Standard Norge er dermed sentralt plassert for å være en pådriver for felles europeiske merkeordninger. I dag er de ulike nasjonale merkeordningene årsak til et fragmentert indre marked for mange produkter. Standard Norge har engasjert seg i arbeidet med å få en mer omfattende integrering mellom CEN og CENELEC (den europeiske organisasjonen for standardisering på det elektrotekniske området). Det er nå besluttet å slå sammen de to organisasjonenes sekretariater.

Standard Norge skal varsle om internasjonale standardiseringsprosjekter som kan ha betydning for norsk næringsliv. Standard Norge har derfor utviklet et overvåkningssystem som følger det internasjonale arbeidet og eventuelt varsler norske interessenter.

Standard Norge har vært aktiv i sin kontakt med offentlige myndigheter for å fremme bruk av standarder som verktøy. Dette resulterte i prosjektilskudd på 20,5 mill. kroner fra 12 ulike departementer og tilhørende etater og et EU-prosjekt. Det er en økning på 3,5 mill. kroner fra året før.

Etter departementets vurdering har Standard Norge gjennom 2009 samlet hatt en tilfredsstillende måloppnåelse for det statlige tilskuddet. Det vil si at Standard Norge både har greid å sikre en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivaretatt norske næringslivsinteresser internasjonalt og nasjonalt.

Prioriteringer 2011

Standard Norge skal innenfor rammen av det statlige tilskuddet bidra til å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte, og skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge skal fortsette oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av betydning for norsk næringsliv og verdiskaping, og videreføre prosjektet om utvikling av internasjonale standarder for kvantifisering og kommunikasjon av klimaspor ved å være en pådriver, og aktivt informere norsk næringsliv om framdriften og utviklingen i arbeidet.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås bevilget 28,0 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2011, hvorav 0,8 mill. kroner skal gå til prosjektet med å være pådriver i utvikling av internasjonale standarder for klimaspor.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2010:

Ved St.vedt.18. juni 2010 ble bevilgningen økt med 20 mill. kroner, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).

Vedrørende 2011:

Satsingen på næringsrelevant forskning gjennom Norges forskningsråd foreslås økt med 30 mill. kroner, til 1 337 mill. kroner i 2011 sammenlignet med saldert budsjett for 2010. Hovedmålsetningen med tildelingen er å bidra til utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv og økt verdiskaping i norsk økonomi. I budsjettforslaget for 2011 legges det vekt på å prioritere generelle virkemidler som er rettet mot bredden av norsk næringsliv. Samtidig foreslås det å styrke og videreføre bevilgningen til næringsrelevant forskning på strategisk viktige og nasjonalt prioriterte områder.

• Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) foreslås styrket med 10 mill. kroner, til 355,2 mill. kroner.

• Det foreslås avsatt 10 mill. kroner til etablering av et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon innenfor miljøteknologi.

• Bevilgningen til marin bioprospektering foreslås økt med 5 mill. kroner, til 29 mill. kroner, som en oppfølging av regjeringens Nordområdestrategi og strategi for marin bioprospektering.

• Det foreslås å iverksette et revidert program for kommersialisering av forskningsresultater, FORNY 2020.

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2010:

Ved St.vedt. 18. juni 2010 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010):

• post 50 ble økt med 4,3 mill. kroner

• Post 70 ble redusert med 15,2 mill. kroner

• Post 73 ble redusert med 4,3 mill. kroner

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Regjeringen satser betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i European Space Agency (ESA) og gjennom det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Deltakelsen sikrer Norge tilgang til teknologi og gode vilkår på romfartsmarkedet. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene, Galileo og på det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer, styrke kompetansen i norske brukermiljø og bidra til økt anvendelse av rombaserte tjenester i samfunnet. Ressursene konsentreres om prioriterte områder som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Viktige områder er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter.

Samarbeid mellom ESA og EU

EUs økende engasjement i romfartsspørsmål har ført til et tettere samarbeid og inngåelse av en rammeavtale mellom ESA og EU. På et felles ministermøte for EU og ESA i 2007 ga ministrene støtte til en felles europeisk rompolitikk. I tilknytning til dette er det også utarbeidet et europeisk romfartsprogram der ESA vil stå for utforskning og utvikling av nye prosjekter og teknologier. EU vil ha driftsansvar for romtjenester som dekker EUs behov, i første omgang satellittnavigasjonssystemet Galileo og miljøovervåkingsprogrammet Global Monitoring for Environment and Security (GMES). GMES er en stor satsning for å øke forståelsen av klimaforandringer og miljøet vårt. Utviklingen av GMES finansieres både gjennom EUs syvende rammeprogram og gjennom ESA. Norge deltar begge steder. GMES’ første operative operasjoner er forventet å starte i 2011, og programmet forventes å bli et fullt operativt EU-program fra 2014.

Våren 2009 ble det avholdt et felles ministermøte for EU og ESA hvor man drøftet videreutviklingen av den europeiske romfartspolitikken. Neste felles ministermøte mellom EU og ESA planlegges høsten 2010.

Nordområdene

Norge har en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Svalbard Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter, og har ni store og flere mindre antenner i drift.

Eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet

Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet forvaltes av Norsk Romsenter og er organisert som egne aksjeselskap. De aktuelle virksomhetene er som følger:

Andøya Rakettskytefelt AS (ARS)

Staten eier 90 pst. av ARS. Selskapet utfører rakettoppskytinger og ballongslipp gjennom avtaler med andre land. ARS er verdens nordligste permanente oppskytningsfasilitet og er ansvarlig for alle vitenskapsrelaterte ballong- og rakettoperasjoner på norsk territorium. ARS tilbyr komplett bistand for oppskyting, nedlesing av data og bakkestøtte.

Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE)

Staten eier 100 pst. av NRSE. Selskapet eier fiberkablene til Svalbard. NRSE og Kongsberg Defence & Aerospace AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). KSAT eier infrastrukturen og har driftsansvaret for Svalbard Satellittstasjon (SvalSat), Troll Satellittstasjon (TrollSat), Tromsø Satellittstasjon og Grimstad Satellittstasjon. Ved den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis har NRSE installert en satellittkommunikasjonsantenne.

SvalSat er blitt en av verdens ledende bakkestasjoner for nedlesing av data fra polarbanesatellitter. Stasjonen har ni store og flere mindre antenner i drift. De benyttes for datamottak fra satellitter eid av store romorganisasjoner som amerikanske NASA, europeiske ESA og japanske JAXA, i tillegg til den amerikanske værvarslingsorganisasjonen NOAA/IPO og den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter EUMETSAT. I tillegg har EUMETSAT bygd to antenner for sine satellitter. Dette gir driftsoppgaver i minst 14 år fra tjenesten ble opprettet i 2006. Fiberkabelen mellom fastlandet og Svalbard, som NRSE la i 2003, har vært i drift siden 2004 og er svært viktig for konkurransesituasjonen til SvalSat.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet for norsk romvirksomhet er å gi vesentlige og vedvarende bidrag til økt verdiskaping, innovasjon, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet.

Under hovedmålet er det definert følgende delmål:

• sikre at romvirksomheten gir betydelige industrielle ringvirkninger

• sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet

• bidra til å utvikle kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale og internasjonale behov

• bidra til å styrke norske forskningsmiljøer gjennom internasjonalt samarbeid

• bidra til å øke kunnskapen om teknologi og realfag gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet

Norsk romvirksomhets mål- og resultatstyringssystem med ovennevnte hoved- og delmål ble fastsatt i 2007. Nærings- og handelsdepartementet har fastsatt følgende delmål for Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjons-system Galileo:

• bidra i utbyggingen av felleseuropeisk infrastruktur som Norge vil få nytte av og at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får tilgang til teknologi og kompetanse til å utnytte de mulighetene Galileo gir

• medvirke til at norske myndigheter, næringer og virksomheter får anledning til å påvirke

• ytelsen i våre områder, og norsk tilgang og bruk av satellittnavigasjonstjenester

Resultatrapport 2009

Hovedtall for norsk romindustri

I 2009 var den totale omsetningen av romrelaterte varer og tjenester i Norge på 8 mrd. kroner. Av dette utgjorde verdien av norskproduserte varer og tjenester 5,6 mrd. kroner, som er en økning fra 5,2 mrd. kroner året før. I 2009 var eksportandelen 72 pst. tilsvarende året før. Verdien av ESA-kontrakter norske bedrifter har fått etter 2000, er på 1 573 mill. kroner, hvilket tilsvarer en akkumulert returkoeffisient på 0,88. ESAs totale omsetning i Norge var 3 230 mill. kroner.

Norske ESA-kontrakter og tildeling gjennom nasjonale følgemidler skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av 4,70 kroner, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,7.

Norsk Romsenter har i 2009 oppnådd resultater som gjennomgående er i samsvar med fastsatte mål for ringvirkningsfaktor og for verdien av norske ESA-kontrakter. Akkumulert returkoeffisient og verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester ligger noe under målet for 2009. Romsenteret og ESA har iverksatt flere tiltak for å framskynde måloppnåelsen for returkoeffisienten. Dette gjøres bl.a. ved å arrangere møter mellom ESA og norsk industri og tilrettelegge prosjekter for norske forsknings- og næringsaktører. Resultatet for ringvirkningsfaktoren var i 2009 på 4,7, noe som er over målet på 4,0 og en økning fra 4,6 fra 2008.

Bevilgningen til nasjonale følgemidler var i 2009 på totalt 43,2 mill. kroner. Av disse ble 12,5 mill. kroner benyttet til arbeidet med en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System). Videre ble 15,8 mill. kroner brukt til industriutvikling, 8,4 mill. kroner til tjenesteutvikling og 5,8 mill. kroner til vitenskap og undervisningsutvikling. I 2009 mottok 32 ulike bedrifter og organisasjoner nasjonale følgemidler gjennom til sammen 39 kontrakter.

Sikkerhet og risiko knyttet til romvirksomhetens strategiske betydning vurderes fortløpende i samarbeid med norske sikkerhetsmyndigheter. Romsenteret har i 2009 prioritert oppfølging av sikkerhetsmessige tiltak knyttet til fibersambandet til Svalbard, Galileo bakkestasjoner på Svalbard og ved Trollbasen i Antarktis.

Norsk Romsenter har økt satsingen på utadrettet virksomhet. I 2009 har Norsk Romsenter gjennomført 60 arrangementer med omtrent 2 000 deltakere. I tillegg har Norsk Romsenter vært tilstede med bemannet stand på Forskningstorget i Oslo. Arrangementet hadde god publikumsoppsutning med omtrent 25 000 besøkende. I løpet av 2009 holdt ansatte ved Norsk Romsenter mer enn 200 foredrag på skoler, universiteter, bedrifter, organisasjoner og konferanser. Dette er en økning på 25 pst. fra 2008. Informasjonsarbeidet ved Norsk Romsenter når stadig flere grupper av interesserte.

Norge er i praksis en fullverdig deltaker i Galileo, både industrielt, brukermessig og med hensyn til mulighet til å påvirke systemet og prosesser i Galileo-programmer. Endelig lokalisering av bakkestasjonene i Galileo er ennå ikke formelt besluttet, men gjennom 2009 har de norske stasjonene på Svalbard og Troll-basen i Antarktis befestet sin plass i programmet.

På bakgrunn av ESAs langtidsplaner som ble behandlet på ministermøte høsten 2008, har departementet utarbeidet og framlagt for Stortinget en proposisjon om Norges programdeltakelse de neste 3–12 år og kontingent, jf. St.prp. nr. 49 og Innst. S. nr. 274 (2008–2009).

Evaluering av Norges deltakelse i ESA

Nærings- og handelsdepartementet planlegger å evaluere Norges deltakelse i Den europeiske romorganisasjonen ESA, inkludert de nasjonale følgeprogrammene i 2011. Evalueringen skal bidra til å gi et grunnlag for å vurdere samfunnsnytten av Norges ESA-deltakelse med fokus på industriutvikling, brukerbehov, utvikling av forskningsmiljøene og forståelse av miljø- og klimautfordringer.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Generelt om tilskuddsordningen

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer. Samtlige programmer som dekkes av denne bevilgningen, er programmer i regi av EU som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift av, og gjennomførte prosjekter under, det enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Andre utgifter knyttet til deltakelse i programmene (lønn og øvrige utgifter til nasjonale eksperter ved Europakommisjonen, nasjonale sekretariater, utredninger, evalueringer m.m.) betales direkte av de programansvarlige departementene.

Kap. 929 Norsk Designråd

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Tilskuddet til Norsk Designråd skal støtte opp under dette.

Norsk Designråd er en privat stiftelse med 18 ansatte. Formålet er å få næringslivet til å bruke design som en naturlig del av innovasjonsprosessen for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet. Norsk Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy både industri og tjenesteytende næringer, og arbeider aktivt gjennom rådgivning og formidling av designkompetanse for å få norske bedrifter til å bruke design strategisk i sin produktutvikling og markedsføring.

Målgruppen for Norsk Designråd er primært bedrifter i hele landet, og midlene innrettes mest mulig mot bedriftsrettede tiltak. Det legges særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Norsk Designråd har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge som innebærer at Norsk Designråd benytter Innovasjon Norges distriktskontorer i arbeidet med designformidling.

Rapport for 2009

Norsk Designråd arbeider aktivt for å være et nasjonalt kompetansesenter for at norske virksomheter skal bruke design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. I 2009 har arbeidet vært rettet mot å videreutvikle og konkretisere rådgivningsaktivitetene gjennom å utvikle handlingsplaner for tjenesteinnovasjon, miljø- og fornybar energi, brukerundersøkelser, Design for alle, designfilosofi/designstrategi, foresightanalyser og scenarier, forprosjekter og merkevarestrategi. For å forbedre og videreutvikle samarbeidet med Innovasjon Norge har Norsk Designråd avsatt ett årsverk med fokus på opplæring og kompetanseheving overfor Innovasjon Norges regionale designrådgivere og design- og kundeansvarlige på regionalkontorene.

Arbeidet i Norsk Designråd har i 2009 vært dominert av implementeringen av DIP (DesignPilot, DesignEffekt og DesignDiagnose). DesignPilot fikk inn 180 søknader til bedriftsprosjekter og 18 kvalifiserte søkere fikk støtte. Det kom inn 36 søkere til DesignEffekt-prisen. Prisen skal frambringe konkrete bedriftseksempler på hvilken avkastning bedriften har hatt av sine designinvesteringer. Undersøkelsen DesignDiagnose ble gjennomført, og ga en oppdatert status når det gjelder bruk av designdrevet innovasjon i norsk næringsliv.

Norsk Designråds overgang til mer webbaserte informasjonskanaler kan vise til en økning på om lag 50 pst. i antall besøk på www.norskdesign.no. Etter at Designbasen ble etablert i 2008 har basen blitt førstevalget for å finne designer eller designbyrå på nett. Norsk Designråd har også gjort sin designmanual tilgjengelig på nettsidene.

Norsk Designråd hadde i 2009 driftsinntekter på 40 mill. kroner. Av dette ble 36 mill. kroner bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, hvorav 10 mill. kroner var øremerket til Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Resten var tilskudd fra andre og noe egeninntjening. Driftsresultatet viser et underskudd på om lag 1,5 mill. kroner.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås et tilskudd på 36 mill. kroner til Norsk Designråd i 2011. Målet er å utvikle et mer konkurransedyktig næringsliv basert på design som innovasjonsverktøy.

Tilskuddet skal bl.a. brukes til bedriftsrådgivning og veiledning om bruk av design, arbeid med designdrevet innovasjon, markedsføring av design overfor næringslivet og internasjonal eksponering av norsk design og norske designere.

10 mill. kroner av tilskuddet foreslås forbeholdet DIP (Designdrevet innovasjonsprogram). DIP skal stimulere til bruk av designmetodikk med vekt på brukerfokus i bedriftenes innovasjonsarbeid fra idéfase til markedsintroduksjon. Hovedelementet i DIP er bedriftsprosjekter der bedriftene får bistand fra nasjonal og internasjonal ekspertise for å styrke bedriftens utviklingsarbeid.

Målgruppen for prosjektet er hovedsakelig bedrifter som bruker design aktivt i eget utviklingsarbeid og som har høye ambisjoner for framtidig designaktivitet. Satsingen skal ta utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer.

Kap. 931 Miljøtiltak

Det vises til nærmere omtale av saken og grunnlaget for det statlige tilskuddet til finansiering av kvikksølvrenseanlegg ved Celsa Armeringsstål AS i Mo i Rana i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Anlegget ble ferdigstilt høsten 2008, og hele det statlige tilskuddet på 20,6 mill. kroner ble utbetalt i mai 2009.

Kap. 932 Ekstraordinære næringsutviklingstiltak

Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Kap. 938 Omstillingstiltak

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Vedrørende 2010:

Ved St.vedt. 18. juni 2010 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010):

• post 50 ble økt med 77 mill. kroner

• post 51 ble økt med 23,8 mill. kroner

• post 71 ble økt med 8 mill. kroner

• post 72 ble økt med 20 mill. kroner

• post 73 ble redusert med 40 mill. kroner

Samtidig ble rammen for landsdekkende innovasjonslån økt med 200 mill. kroner ved romertallsvedtak. Økningene skyldes tiltak som er iverksatt for å dempe virkningene av den krevende markedssituasjonen for de maritime næringene.

Vedrørende 2011:

Satsingen på næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering gjennom Innovasjon Norge foreslås videreført i 2011. Innovasjon Norge skal opprettholde, styrke og videreutvikle tjenester og programmer som selskapet har etablert for næringslivet. Dette er viktig for å fremme innovasjon og nyskaping i hele landet, spesielt innenfor næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn. De operative bevilgningene til Innovasjon Norge foreslås redusert fra 1 547,5 mill. kroner i saldert budsjett 2010 til 1 474,1 mill. kroner i 2011. Av reduksjonen er 53 mill. kroner tekniske overføringer til andre departementer. Dette innebærer at den reelle reduksjonen i bevilgningen blir på 2 pst. sett i forhold til saldert budsjett 2010. Reduksjonen skal i størst mulig grad innrettes slik at selskapet opprettholder tilbudet til kundene.

Post 50 foreslås økt med 97 mill. kroner. Det foreslås at satsingen på kommersialisering av miljøteknologi gjennom miljøteknologiordningen styrkes betydelig, med 117 mill. kroner til 257 mill. kroner. Etablererstipendordningen foreslås videreført med 20 mill. kroner, og det foreslås avsatt 10 mill. kroner til miljøprosjekter i de maritime næringene og til utvikling av nærskipsfartsflåten.

Post 70 foreslås redusert med 142,8 mill. kroner som følge av justeringer knyttet til innføring av en ny modell for finansiering av administrasjons- og gjennomføringskostnader. Endringen innebærer at administrasjons- og gjennomføringskostnadene belastes de ulike ordningene uten at dette kompenseres fullt ut. Av dette er 53 mill. kroner foreslått overført til Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Post 71 forelås redusert med 32,2 mill. kroner til nettverks- og programvirksomheten. Bevilgningen til reiseliv foreslås videreført med 250 mill. kroner.

Forsknings- og utviklingskontrakter (FoU-kontrakter) foreslås styrket med 20 mill. kroner til 285 mill. kroner.

Kraftkonsortieordningen foreslås satt til 20 mill. kroner.

Satsingen på maritim utvikling foreslås videreført på et noe lavere nivå, med 10 mill. kroner for 2011.

Det foreslås at rammene for lavrisikolån og innovasjonslån videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2010, med henholdsvis 2,5 mrd. kroner og 500 mill. kroner.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Innovasjon Norge er organisert som et særlovsselskap hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppnås. I tillegg til hovedkontoret, som er lokalisert i Oslo, hadde Innovasjon Norge pr. 31. desember 2009 19 distrikts- og lokalkontorer og utekontorer i over 30 land. I 2009 ble det utført om lag 812 årsverk i selskapet, fordelt med 329 ved distriktskontorene, 218 ved utekontorene og 265 ved hovedkontoret. Fra 1. januar 2010 kom fylkeskommunene inn som deleiere av Innovasjon Norge. Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, eier nå 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen, og likt fordelt, eier 49 pst.

Midler til Innovasjon Norges virkemidler bevilges over budsjettene til:

• Nærings- og handelsdepartementet (kap. 2421)

• Kommunal- og regionaldepartementet direkte (kap. 500, post 21 og kap. 552, post 21 og 72) og indirekte gjennom bevilgninger til fylkeskommunene (kap. 551, post 60, 61 og 71)

• Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 2415, post 75)

• Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51)

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet skal kombinere ulike virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer som er lagt for selskapets virksomhet i Lov om Innovasjon Norge, årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra ovennevnte departementer, fylkesmennene og fylkeskommunene.

Samarbeidsavtaler

Regjeringen legger vekt på at det samlede tilbudet til næringslivet er helhetlig og slagkraftig. Innovasjon Norge har inngått samarbeidsavtaler med en rekke aktører for å forenkle mottakernes tilgang til og nytten av det offentlige tilbudet for næringsutvikling.

Samarbeidsavtalen med SIVA og Norges forskningsråd danner grunnlaget for et mer omfattende samarbeid og en felles kundekontakt gjennom Innovasjon Norges kontorer. Norges forskningsråd er representert ved flere av selskapets kontorer i Norge og medfinansierer stillinger ved noen av Innovasjon Norges kontorer i utlandet. Den felles kundeportalen www.innovasjonstjenester.no skal via en elektronisk portal, forenkle tilgjengeligheten til de tre organisasjonenes tjenester på nett.

Innovasjon Norge har videre samarbeidsavtaler med bl.a. samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn, Utenriksdepartementet, Enova, Intsok, Patentstyret, Norsk Designråd, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og Finansnæringens Fellesorganisasjon.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I tilknytning til hovedmålet er det gitt noen generelle føringer for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skal:

• være en kunde- og markedsorientert organisasjon

• korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

• være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng.

I tillegg til hovedmålet er det fastsatt fire delmål. Innovasjon Norge skal:

• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

• bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

• bidra til næringsutvikling, basert på regionale forutsetninger

I tillegg skal Innovasjon Norge ha et spesielt fokus på prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. De primære målgruppene er entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Selskapet skal, som en integrert del av virksomheten, arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som entreprenører og ledere.

Resultatrapport 2009

For å nå sine mål har Innovasjon Norge et bredt sett av virkemidler, fra å stimulere til utvikling av en idé til å bidra til at bedrifter skal lykkes i internasjonale markeder. Overfor samme mottaker kan Innovasjon Norge i enkelte tilfeller benytte flere virkemidler. Resultatrapporten for 2009 tar derfor utgangspunkt i å belyse måloppnåelsen for hele Innovasjon Norges virksomhet.

Resultatene for delmålene og de generelle føringene for Innovasjon Norge belyses ved kundeeffektundersøkelser og evalueringer. Hvert år gjennomfører Innovasjon Norge to undersøkelser for å måle effekten av virksomheten – en førundersøkelse for å avklare mottakernes forventninger til prosjektene, og en etterundersøkelse for å belyse resultatene i etterkant. Rapporteringen nedenfor tar utgangspunkt i førundersøkelsen vedrørende bedrifter som fikk tilsagn i 2008, og etterundersøkelsen om bedrifter som mottok støtte i 2005. Begge undersøkelsene er gjennomført i 2009. For delmål som ikke er omfattet av før- og etterundersøkelsen, rapporteres det i årsrapporteringen på aktiviteter gjennomført i 2009.

I 2009 har Innovasjon Norge i tillegg gjort noen endringer når det gjelder løpende rapportering knyttet til innovasjon. Tallene som framkommer er derfor ikke sammenlignbare med tallene fra tidligere år.

Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Antall nyetableringer økte betraktelig på starten av 2000-tallet med en foreløpig topp i 2006. Tall fra Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå viser en nedgang i antall nyetableringer fra 2006. Dette har fortsatt i 2008 og 2009.

Innovasjon Norge bidrar til økt innovasjon gjennom arbeid mot tre hovedområder – entreprenørskap, innovasjon i etablerte bedrifter og etablering og oppbygging av regionale og nasjonale innovasjonsmiljøer. Av Innovasjon Norges samlede tilsagn i 2009 er 73 pst. kodet som innovasjonsprosjekter og av disse igjen er 57 pst. av tilsagnene til innovasjonsprosjekter på internasjonalt eller nasjonalt nivå.2 Etterundersøkelsen blant bedrifter som i 2005 mottok bistand, viser at Innovasjon Norges virkemidler i stor grad har bidratt til innovasjon i produktutvikling (52 pst.), markedsutvikling (29 pst.) og prosessutvikling (33 pst.). Etterundersøkelsen viser at 48 pst. av bedriftene mente at prosjektet har vært viktig for egen lønnsomhetsutvikling, og 47 pst. svarte at prosjektet hadde vært viktig for bedriftens konkurranseevne. I overkant av halvparten (52 pst.) oppga at prosjektet Innovasjon Norge har ytt bistand til, hadde hatt betydning for bedriftens overlevelse. Førundersøkelsen viste at hele 85 pst. av prosjektene ikke ville blitt gjennomført, ville blitt utsatt i tid eller gjennomført i mindre skala uten støtte fra Innovasjon Norge. Dette er på tilsvarende nivå som i tidligere års undersøkelser. Innovasjon Norge har bidratt til å skape eller sikre mellom 6 031 og 9 808 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn i 2005. Dette er en noe høyere sysselsettingseffekt sammenlignet med bedrifter som fikk tilsagn i 2004. Sysselsettingseffekten pr. prosjekt er beregnet til 1 til 1,6 arbeidsplasser pr. prosjekt i 2005 mot 1 til 1,4 arbeidsplasser pr. prosjekt i 2004.

Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid er konsentrert rundt formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold, utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter og internasjonal utveksling av teknologi og kunnskap. Innovasjon Norges utekontorer og avdelinger ved hovedkontoret behandlet i 2009 om lag 25 000 generelle kundehenvendelser om internasjonalisering fra norske eller utenlandske bedrifter, organisasjoner eller institusjoner, mot om lag 24 000 henvendelser i 2008. Av Innovasjon Norges tilsagn gikk 42 pst. til internasjonalt rettede innovasjonsprosjekter. Videre har Innovasjon Norge i 2009 jobbet med å tilgjengeliggjøre markedsrettet kunnskap, kompetansetilførsel gjennom bl.a. gjennomføring av kurs i handelstekniske temaer, internasjonal rådgivning og internasjonal profilering og omdømmebygging.

Innovasjon Norges programaktivitet er sentral for å bidra til bedriftenes utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter. Innovasjon Norge har flere ordninger som i den sammenheng har til hensikt å fremme internasjonalisering. Bl.a. skal programmet Internasjonal vekst bidra til at små og mellomstore bedrifter med konkurransemessige fortrinn og internasjonalt vekstpotensial oppnår lønnsom vekst i internasjonale markeder. Andre ordninger som er spesielt innrettet mot internasjonalisering, er f.eks. FoU-kontrakter, egenkapital gjennom investeringsfond og ulike gjenkjøpsavtaler.

Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

Globaliseringen har gitt norsk næringsliv større muligheter på nye markeder. Samtidig øker konkurransen om tilgang til kapital, kompetanse og kunder. En viktig del av Innovasjon Norges profileringsarbeid er å legge til rette for at bedriftene kan delta i næringslivsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk og andre offisielle besøk. Gjennom fagseminarer, rundebordskonferanser og nettverksbygging får norske bedrifter anledning til å etablere kontakter som det ellers ville tatt lang tid å oppnå. I 2009 deltok 150 bedrifter i statsbesøk/offisielle besøk til Tyskland, Mexico og Sør-Afrika. Innovasjon Norge evaluerer hver delegasjonsreise, og tilbakemeldingene viser stor tilfredshet blant deltakerne. Et annet profileringstiltak er tilbud om bistand ved deltakelse på internasjonale fagmesser. I 2009 deltok 304 bedrifter på 24 fagmesser i 16 land. Omtrent 85 pst. av bedriftene som deltok på fagmessene, var små og mellomstore. Arrangementene har vært konsentrert om sektorene olje/gass, sjømat, IKT, maritim og fornybar energi.

Profilering av Norge som reisemål i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisemålet for den kvalitetsbevisste reisende. Innovasjon Norge jobbet i 2009 aktivt med å følge opp Regjeringens reiselivsstrategi som ble lagt fram i desember 2007. Sentralt i markedsføringen er reiselivsportalen visitnorway.com. Arbeidet med videreutviklingen av VisitNorway har i 2009 båret frukter både i forhold til besøkstall og anerkjennelse. Antall besøkende var i 2009 7,4 mill. – en vekst på 38 pst. i forhold til året før. Nettstedet har i 2009 mottatt flere utmerkelser og priser for god design. Videre arbeides det med markedsprosjekter for å øke andelen utenlandske operatører som selger reiser til Norge, og pressearbeid for å øke omtalen av Norge som reisemål.

Det ble arrangert presseturer i Norge for 999 internasjonale journalister, noe som resulterte i 6 474 artikler i trykte media, 282 TV- og 120 radioprogrammer. Dette er noe lavere enn i 2008. Presseoppslagene er av stor betydning i arbeidet med å gjøre Norge kjent.

Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge samarbeider tett med fylkeskommuner og fylkesmenn og er en pådriver i en rekke fellesprosjekter, nettverk og møteplasser. Det operative samarbeidet mellom Innovasjon Norges distriktskontorer og de regionale partnerskapene er opprettholdt fra tidligere år. Innovasjon Norge har også i 2009, og med økt styrke sammenlignet med tidligere år, samarbeidet med Norges forskningsråd, SIVA, fylkeskommunene og det øvrige partnerskapet om omforente og koordinerte satsinger knyttet til utvikling av regionale innovasjonssystemer og næringsklynger, f.eks. innenfor rammen av Forskningsrådets Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-programmet), SIVAs infrastrukturprogrammer og Innovasjon Norges programmer Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Arena.

Regional omstilling er en ekstraordinær innsats over flere år i områder med en sårbar næringsstruktur eller svikt i næringsgrunnlaget. Innovasjon Norge skal bidra til at arbeid i omstillingsområder drives profesjonelt og målrettet. Innovasjon Norge foretar en årlig programstatusvurdering for alle omstillingsområder. Vurderingen viser at omstillingsarbeidet drives gjennomgående på en god måte i de fleste omstillingskommunene. Innovasjon Norge har innenfor arbeidet med regional omstilling hatt ansvar for oppfølging og kvalitetssikring av 22 kommuner/regioner på vegne av fylkeskommuner i 2009. Det ble i løpet av 2009 startet opp omstillingsprosjekter i fire kommuner og avsluttet prosjekter i sju. I tillegg ble Innovasjon Norge bedt om å fortsette å følge opp næringsutviklingsarbeidet i to kommuner.

Generelt

Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon: Førundersøkelsen viser at 67 pst. av bedriftene mener at Innovasjon Norges tjenester er godt tilpasset deres behov. Etterundersøkelsen viser at 36 pst. av bedriftene ble fulgt opp av Innovasjon Norge etter at tilsagnet ble gitt. Om lag 85 pst. av kundene er tilfredse med rådgivningen de har fått.

Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner: Førundersøkelsen for 2008 viser at i gjennomsnitt 59 pst. av bedriftene mener bistanden fra Innovasjon Norge var utløsende for at prosjektet ble iverksatt, mot 57 pst. i førundersøkelsen for 2007. Videre viser førundersøkelsen at 44 pst. av prosjektene har ført til økt samarbeid med investorer eller andre finansieringsmiljøer. Selskapet bidrar til at en rekke bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir realisert. Disse hadde ikke blitt realisert dersom bedriftene kun hadde hatt de private finansmarkedene å forholde seg til. Innovasjon Norge arbeider med å bidra til økt samhandling mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner/akademia, men kan fortsatt bli bedre på dette området.

Innovasjon Norge skal være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng: Innovasjon Norge har videreført samarbeidet med Norges forskningsråd om kunnskapsportalen www.forinn.no, som er en kunnskapsportal for forsknings- og innovasjonspolitikken. I lys av finansuroen ble det i 2009 levert ulike innspill til departementene. Dette omfattet både beskrivelser av konsekvenser av krisen for Innovasjon Norges kunder, forslag til tiltak og mer generelle vurderinger.

Målgrupper

Av de samlende tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene i 2009 gikk 8 pst. til etablerere, mot 7 pst. i 2008, 9 pst. til unge bedrifter mot 8 pst. i 2008 og 24 pst. til små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial mot 27 pst. i 2008. Bedrifter med under 20 ansatte mottok i 2009 43 pst. av midlene og bedrifter med inntil 100 ansatte mottok 58 pst. av midlene. I 2009 gikk 29 pst. av de samlede tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene til prosjekter rettet mot kvinner, mot 27 pst. i 2008. Resultater av Innovasjon Norges kvinnesatsing er nærmere omtalt i Del III av proposisjonen.

Evalueringen av Innovasjon Norge

Det har det siste året vært gjennomført en omfattende evaluering av Innovasjon Norge. Evalueringen har sett på selskapets virkemåte og måloppnåelse siden opprettelsen i 2004 og fram til 2009. Evalueringen har vært utført av Econ Pöyry, i samarbeid med Damvad og Agenda Kaupang og ble ferdigstilt høsten 2010. Evalueringen har vurdert hvorvidt og på hvilken måte Innovasjon Norge oppfyller de målene som er satt for selskapet. Evalueringen har både sett på organiseringen av selskapet og på innretningen og effektene av de tjenestene og programmene selskapet tilbyr. Videre peker evaluator på framtidige utfordringer som vil ha betydning for den videre utviklingen av selskapet.

Evalueringen viser at Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Organisasjonen formidler finansielle virkemidler på en profesjonell og faglig solid måte. Innovasjon Norge har imidlertid også utviklingsoppgaver knyttet til virkemidler og politikkutforming. Effekten av ressursbruken på dette området er vanskelig å måle, men evaluator mener at organisasjonen i for liten grad har utviklet seg som en kunnskapsorganisasjon og premissgiver for norsk næringspolitikk.

Evalueringen har vurdert måloppnåelse innenfor de fire delmålene til Innovasjon Norge. Rapporten viser til at selskapet har bidratt til innovasjon i norsk næringsliv, men at innovasjonsbidraget kan økes ytterligere ved at ressursene i større grad forbeholdes prosjekter som er nasjonalt og internasjonalt nyskapende.

Sammenhengen mellom mål og virkemidler er, i følge rapporten, uklar, og det er behov for å gjøre denne sammenhengen mer entydig. Evalueringen peker på at målstrukturen bør forbedres, og at styringen av organisasjonen i større grad bør baseres på rammestyring og mindre detaljstyring. Videre mener evaluator at en større andel av virkemidlene bør støtte prosjekter med innovasjon av nasjonal eller internasjonal karakter som sentralt siktemål. Evalueringen peker også på at en større andel av midlene bør gjøres tilgjengelig for bedrifter i sentrale strøk. Evalueringen har ikke avdekket behov for å endre organisasjonsstrukturen til Innovasjon Norge.

Videre viser evalueringen at Innovasjon Norge har økt oppmerksomheten om internasjonalisering i hele organisasjonen, og anbefaler videre en utdypende evaluering om utekontorenes rolle innenfor internasjonaliseringsarbeidet.

Reiseliv er et område som, i følge evaluator, har hentet store faglige synergieffekter av fusjonen, og rapporten tyder på at profileringen av norsk næringsliv har blitt styrket i evalueringsperioden. Samtidig peker evalueringen på at det er store offentlige midler som er brukt til profileringsformål, der Innovasjon Norge bare forvalter om lag 40 pst. Det er derfor, i følge evaluator, behov for en evaluering som ser på om den offentlige profileringsinnsatsen faktisk bidrar til økt verdiskaping.

Midlene til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger har økt gradvis fra 2004, samtidig peker rapporten på at innovasjonshøyden i innovasjonsrettede prosjekter under dette delmålet er for lav til reelt å bidra til regional verdiskaping. Rapporten trekker spesielt fram BU-midlene som utgjør en stor andel av virkemiddelbruken under dette delmålet og som etter evaluators vurdering bidrar til lav måloppnåelse. Evaluator mener på bakgrunn av dette at BU-midlene bør forvaltes utenfor Innovasjon Norge.

Rapporten trekker videre fram at Innovasjon Norge forvalter en rekke virkemidler, en del med tilhørende detaljerte retningslinjer, finansiert av ulike departementer. Det er evaluators vurdering at antallet virkemidler er unødvendig høyt. I tilknytting til dette mener evaluator at selskapet i større grad bør gis ansvaret for kontinuerlig å vurdere sammensetningen av selskapets virkemiddelportefølje. Rapporten peker også på at de mange sektorprogrammene vanskeliggjør selskapets måloppnåelse.

Evalueringen er sendt på høring. Høringsinnspillene vil bli lagt til grunn i den videre oppfølgingen av evalueringsrapporten.

Delt eierskap i Innovasjon Norge

Fylkeskommunene overtok 1. januar 2010 til sammen 49 pst. av eierskapet i Innovasjon Norge, jf. lov om Innovasjon Norge. Reviderte vedtekter for selskapet ble vedtatt på et ekstraordinært foretaksmøte 17. desember 2009, og eieravtalen mellom Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene ble signert 24. mars 2010. I ekstraordinært foretaksmøte samme dag ble det oppnevnt en valgkomité for hovedstyre og retningslinjer for komiteen ble vedtatt.

I henhold til Innovasjon Norges reviderte vedtekter skal forslag som innebærer at nye oppgaver av vesentlig karakter tillegges selskapet, legges fram for foretaksmøtet og godkjennes med to tredjedels flertall. Hensikten med denne bestemmelsen er å hindre at Innovasjon Norge tillegges vesentlige nye oppgaver uten at dette er tatt opp med eierne av selskapet. Hvilke oppgaver som er av en slik karakter at de krever behandling i foretaksmøtet, vil måtte avgjøres av eierne.

Det må tas forbehold om godkjennelse fra Innovasjon Norges eiere når regjeringen fremmer forslag til Stortinget om å legge nye oppgaver til Innovasjon Norge eller endre omfanget av oppgavene vesentlig.

Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen

Nærings- og handelsdepartement har, på bakgrunn av de økte rammene Innovasjon Norge mottok gjennom regjeringens tiltakspakker i 2009, gjennomført en ekstern utredning om selskapets håndtering av rammeøkningene. Utredning ble gjennomført av Menon Bussiness Economics, i samarbeid med Econ Pöyry, og ble levert departementet våren 2010.

Utredningen viser at Innovasjon Norge fikk en kraftig økning i etterspørselen etter sine tjenester i 2009. Ekstrabevilgningene og -rammene selskapet fikk, var godt dimensjonert i forhold til behovet i markedet. Videre viser utredningen at Innovasjon Norge klarte å effektuere tiltakspakkene på en god måte ved hjelp av relativt få ekstra ressurser. Innovasjon Norge klarte å sy sammen finansieringspakker som har vært med på å utløse privat kapital i en periode der private aktører viste mindre vilje til å foreta investeringer og utlån. Det framgår av utredningen at mye tyder på at de benyttede virkemidlene var utløsende for privat kapitaltilførsel. Innovasjonslån alene, og ikke minst når det ble benyttet sammen med lavrisikolån, var et egnet konjunkturpolitisk virkemiddel under finansuroen. Utredningen viser til at antallet prosjekter med innovasjon på internasjonalt nivå har holdt seg relativt stabilt mellom 2007 og 2009, men understreker at det er vanskelig å komme med noe direkte sammenligninger pga. endringen i Innovasjon Norges rapporteringsrutiner. Samtidig viser utredningen til at det ved tildelingen av innovasjonslån i noen grad ble fokusert mer på kapitalutløsing, og at innovasjonselementet ble dempet noe. Ved utdelingen av etablererstipend ble det fokusert mer på innovasjonselementet.

Ordninger uten årlige bevilgninger

Såkornfond

Såkornordningene skal stimulere til private investeringer i bedrifter i tidlig fase. Bedriftene det investeres i, skal også tilføres kompetanse. Administrasjonen av ordningene er lagt til Innovasjon Norge.

Fond opprettet i 1997 og 2000

I 1997 ble det opprettet et landsdekkende såkornfond (START-fondet) og fire regionale fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et fond for indre Østlandet.

Kommitert kapital under ordningen er 776 mill. kroner, hvorav 50 pst. i ansvarlig lån fra staten (388 mill. kroner). Ved utgangen av 2009 hadde Innovasjon Norge utbetalt 354,2 mill. kroner i ansvarlige lån. Tilhørende tapsfond utgjorde om lag 89 mill. kroner (25 pst. av 354,2 mill. kroner). Ved utgangen av 2009 var 156,2 mill. kroner av hovedstolen tapsført utover tapsfond, en økning på 16 mill. kroner i løpet av året. I tillegg kommer tapsavsetninger på utestående renter på 132,1 mill. kroner.

I 2007 ble det åpnet konkurs i boet til Såkorninvest Innlandet AS. Kravet fra Innovasjon Norge i boet var på 26,1 mill. kroner. Beløpet framkommer som opprinnelig lån på 30 mill. kroner, minus tapsfondet på 7,5 mill. kroner, pluss akkumulerte renter. Sluttføringen av bobehandlingen i 2009, resulterte i tap av statens lån og renter med unntak av en dividende på 2,4 mill. kroner. Det endelige tapet utover tapsfond beløp seg til 23,8 mill. kroner.

Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial lokalisert i næringssvake områder en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse.

Det er til nå opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Førde og to fond i Namsos. Fondene er operative og gjør investeringer. Innovasjon Norge antar at de fleste fondene vil lukkes for nye investeringer i 2011.

Innovasjon Norge har valgt en forvalter til et nytt fond for Innlandet som jobber med å hente inn kapital. Fondets totale størrelse kan komme opp i 114,6 mill. kroner, hvorav 50 pst. i statlig ansvarlig lån, med et tilhørende tapsfond på maksimalt om lag 14,3 mill. kroner.

Landsdekkende fond opprettet i 2005

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak. Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fondene er operative og foretar investeringer. Innovasjon Norge venter at fondene vil lukkes for nye investeringer i løpet av 2010 eller tidlig i 2011.

Program for svensk-norsk næringslivssamarbeid

Programmet for svensk-norsk næringslivssamarbeid ble etablert etter avviklingen av Svensk-Norsk Industrifond i 2005. I alt 50 mill. SEK ble stilt til rådighet for fremme av samarbeid mellom norsk og svensk næringsliv gjennom finansiell støtte til innovative prosjekter som involverte norske og svenske bedrifter. Den siste utlysingen av prosjektmidler skjedde i april 2009, og programmet er nå under avvikling. Programmet skal også evalueres. Innovasjon Norge og Tilväxtverket (tidligere NUTEK) i Sverige forvalter programmet og avviklingen i fellesskap.

Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene. Formålet med investeringsfondene og Tilskuddsfond for Nordvest-Russland er å bidra til å fremme næringsutvikling og styrke norske bedrifters konkurranseevne og verdiskaping gjennom deltakelse i kommersielle investeringsprosjekter. Investeringsfond og Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland dekker områdene Murmansk, Arkhangelsk og Karelen, mens Investeringsfond for Øst-Europa omfatter Russland, Hviterussland, Ukraina og de østeuropeiske statene som ikke er medlem av EU. Om lag 75 pst. av henvendelsene til fondsadministrasjonen gjelder prosjekter i Russland.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Investeringsfond for Nordvest-Russland ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Sju investeringsprosjekter er aktive. Av disse er tre under etablering. Innovasjon Norge mottok 11 søknader i 2009, to mindre enn året før. Det ble foretatt investeringsvedtak på totalt 13,7 mill. kroner. Totalt investert beløp i fondets levetid er 49,5 mill. kroner. Inntil 1. september 2009 hadde fondene en stilling i Kirkenes som tilbød de samme tjenestene som Innovasjon Norges hovedkontor. Stillingen er erstattet gjennom en toårig avtale med en konsulent i Kirkenes næringshage som vil stå til søkeres rådighet ved behov og som skal drive informasjonsarbeid. Innovasjon Norges regionkontor i Vadsø arbeider også aktivt med virksomhet rettet mot Nordvest-Russland.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en engangsbevilgning på 30 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i 2009 gitt tilsagn om kr 411 900 i støtte til to prosjekter. Siden opprettelsen av fondet er det gitt 111 tilsagn. Bedrifter i Sør-Varanger kommune har mottatt støtte til 18 forprosjekter på i alt 5,4 mill. kroner. Pr. 18. august 2010 utgjorde disponible midler i fondet om lag 8,1 mill. kroner.

Investeringsfond for Øst-Europa

Investeringsfond for Øst-Europa ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble senere tilført 50 mill. kroner slik at investeringsmidlene totalt utgjør 120 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok 21 søknader i 2009, mot 24 året før. Det er samlet foretatt 21 investeringer i fondets løpetid. Sju av engasjementene er solgt og tre er konkurs, slik at det gjenstår 11 aktive investeringer. Samlet utbetalt investeringsbeløp er 81,02 mill. kroner.

Investinor AS

Investinor AS er et datterselskap av Innovasjon Norge. Selskapet åpnet formelt sin investeringsvirksomhet i februar 2009. Selskapet ligger i Trondheim.

Investinor skal fortrinnsvis investere i bransjer hvor Norge står sterkt, og hvor det er vekstpotensial. Selskapet skal prioritere satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. I tillegg skal selskapet ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Selskapet kan imidlertid også investere i lønnsomme prosjekter i andre bransjer og næringer. Av innskuddskapitalen på 2,2 mrd. kroner er 500 mill. kroner forbeholdt investeringer i marin næringsvirksomhet.

I 2009 investerte selskapet 204,3 mill. kroner i til sammen åtte selskaper og ga 8 mill. kroner i konvertible lån. Selskapets inntekter i 2009 var i all hovedsak finansinntekter. Resultat før skatt i 2009 var 72,9 mill. kroner, sammenlignet med 172,5 mill. kroner i 2008. Dette gir grunnlag for et utbytte til staten på 38,3 mill. kroner. Totalkapitalen i selskapet var ved årsskiftet 2 428,3 mill. kroner, en økning på 53,4 mill. kroner fra året før.

Pr. 9. september 2010 har selskapet foretatt 19 investeringer innenfor miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor og andre næringer. Selskapet har til nå investert i bedrifter i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Akershus og Oslo.

Prioriteringer 2011

Innovasjon Norges prioriteringer skal være i tråd med mål- og resultatstyringssystemet. Selskapets prioriterte satsingsområder for 2011 er entreprenørskap, små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner, nettverksbasert innovasjon og regional omstilling. I tillegg er kvinner og unge prioriterte målgrupper. Videre skal Innovasjon Norge følge opp Regjeringens maritime strategi og reiselivsstrategi. Nærmere omtale av prioriteringer er gitt under de enkelte budsjettpostene nedenfor.

Resultatrapportering 2009, prioriteringer og budsjettforslag 2011

Låne- og garantirammer

Det foreslås at rammene for landsdekkende innovasjonslån, garantier og lavrisikolån videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2010, men reduseres noe sammenlignet med gjeldende rammer for 2010, som følge av den positive utviklingen i økonomien.

Det vises til Forslag til vedtak X (låneordningene) og VIII, 1 (garantiordningen).

Administrasjon av landsdekkende garantiordning

Det normale for statlige garantiordninger er at garantiprovisjon betales som en engangspremie på forhånd, før garantien gjøres gjeldende. Innovasjon Norge praktiserer etterskuddsvis innbetaling av garantiprovisjon to ganger pr. år. Innovasjon Norges primære målgruppe er små og mellomstore bedrifter, og garantiene blir som oftest innvilget til bedrifter i etableringsfasen og til bedrifter som mangler sikkerhet eller som ikke har tilstrekkelige sikkerhet til å kunne få investeringslån eller driftskreditt i bank. Statens ansvar sikres ved at det er långiver som skal innkreve og betale garantiprovisjon til Innovasjon Norge. Dermed har långiver en egeninteresse i at garantiprovisjonen betales i tide, slik at det ikke oppstår mislighold. Praksisen gir Innovasjon Norge god mulighet til å følge opp garantiengasjementer over tid og gir bedre kontroll med utviklingen av engasjementene enn forskuddsinnbetaling ville gjort.

Finansiering av administrasjonskostnader

Innovasjon Norges administrasjons- og gjennomføringskostnader ble tidligere finansiert etter ulike modeller avhengig av beskrivelsene for de ulike oppdragene. I samråd med de berørte oppdragsgiverne og selskapet er det våren 2010 utarbeidet en harmonisert modell for finansiering av administrasjons- og gjennomføringskostnader for alle oppdrag fra og med 2011, med unntak av aktiviteter som skal være selvfinansierende, som låne- og fondsvirksomheten. Selskapets basiskostnader dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett kap. 2421, post 70. Ved innføring av modellen skal administrasjons- og gjennomføringskostnader med unntak av selskapets basiskostnader, dekkes av oppdragsgiver. Det vil etter to år bli foretatt en gjennomgang av omleggingen for å vurdere om omfanget av overførte midler og fordelingen departementene i mellom må justeres. Det vil også, etter fire år, bli foretatt en gjennomgang av hele kostnadsmodellen.

Håndtering av såkornfond opprettet i 1997 og 2000

Flere av såkornfondene etablert før 2006, som Innovasjon Norge forvalter på vegne av Nærings- og handelsdepartementet, er i en utfordrende økonomisk situasjon. Ett av fondene er som nevnt konkurs. I konkurssituasjoner skjer ting raskt, og saksbehandlingstiden i departementer og Stortinget kan bli for lang. Derfor foreslår Regjeringen at Innovasjon Norge gis fullmakt til å gjøre nødvendige grep for – om mulig – å avverge en konkurs, dersom det bidrar til å sikre statens verdier og videreføre bedriftene som fondet eier.

Regjeringen foreslår at Innovasjon Norge får fullmakt til – ved overveiende sannsynlighet for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000 – å konvertere deler av statens ansvarlig lån til egenkapital, nedskrive hele eller deler av statens ansvarlige lån, godkjenne salg av et såkornfond og godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering, jf. Forslag til vedtak XIII. Eventuell tilførsel til tapsfondet for såkornkapitalordningen vurderes i den løpende budsjettprosessen og utgiftsføres under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond. Innbetalinger i forbindelse med tilbakeført kapital, nedskriving av kapital eller salg inntektsføres under kap. 5325 Innovasjon Norge, post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond. Tilført kapital til såkornordningen blir å aktivere i kapitalregnskapet under kontogruppe 63 Utlån og utestående fordringer. Ved tilbakeføring av kapital på kap. 5325, post 91, reguleres kontogruppe 63 ned tilsvarende.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Vedrørende 2010:

Ved St.vedt.18. juni 2010 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010):

• post 50 ble økt med 3,7 mill. kroner

• post 70 ble økt med 4,3 mill. kroner

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Vedrørende 2010:

Ved St.vedt.18. juni 2010 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010):

• post 81 ble bevilget med 14,1 mill. kroner

• post 85 ble bevilget med 21,2 mill. kroner

• post 86 ble redusert med 2,2 mill. kroner

Kap. 2426 SIVA SF

Vedrørende 2010:

Post 70 ble økt med 25 mill. kroner til maritime industriinkubatorer ved St.vedt. 18. juni 2010, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, ble etablert i 1968 og har siden 1993 vært organisert som et statsforetak. SIVA SF er lokalisert i Trondheim og hadde ved utgangen av 2009 35 ansatte. SIVAs hovedmål er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon. Innen eiendom står SIVA for oppføring og utleie av bygg og fysisk infrastruktur for industribedrifter og innovasjonsmiljøer. Innen innovasjon har SIVA en pådriverrolle gjennom programarbeid, nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper. Internasjonalt er SIVA bl.a. engasjert i Nordvest-Russland, med utvikling av innovasjonssentre for å bidra til økt samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv.

SIVA er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2009 hadde SIVA-konsernet direkte eierposter i nesten 150 selskaper på mer enn 100 steder. Flere av disse selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. Hovedandelen av selskapene er innovasjonsselskaper etablert i tilknytning til forsknings- og kunnskapsparker og næringshager. Innovasjonsselskapene arbeider for å fremme nyskapings- og nettverksaktiviteter mellom aktører fra privat virksomhet, forskning/utdanning og offentlige myndigheter. For øvrig er det rene eiendomsselskaper som står for utbygging for industribedrifter og innovasjonsmiljøer som forsknings- og kunnskapsparker. SIVA forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu Holding AS.

SIVA er eid av Nærings- og handelsdepartementet og mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (over kap. 552, post 72). Tilskuddet fra de to departementene går til å finansiere SIVAs innovasjonsaktiviteter. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet dekker også deler av SIVAs faste administrasjonskostnader. I tillegg mottar SIVA midler til spesifikke oppdrag fra andre offentlige myndigheter.

Resultatrapport 2009 og prioriteringer 2011

Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2009 et overskudd etter skatt og minoritetsinteresser på 44,6 mill. kroner, mot et overskudd på 32,8 mill. kroner året før. Årsresultatet vurderes som tilfredsstillende, og styret karakteriserer driften av selskapet som god. Som følge av at investeringer i tilknyttede selskaper blir vurdert etter egenkapitalmetoden, blir SIVAs andel av overskudd/underskudd i de enkelte selskapene tatt inn som finansinntekt/-kostnad i SIVAs regnskap. Denne resultateffekten var i 2009 positiv med 12,9 mill. kroner på konsernnivå, mot 28,1 mill. kroner året før. Herunder kommer resultateffekten av SIVAs investeringer i IT Fornebu Holding AS, som utgjorde 3,9 mill. kroner, mot 5,9 mill. kroner i 2008. Samlet resultateffekt knyttet til investeringen i IT Fornebu var ved utgangen av 2009 negativ med 161,9 mill. kroner.

SIVA har i 2009 investert i overkant av 100 mill. kroner, hovedsakelig eiendomsinvesteringer, gjennom datterselskaper. Gjennom tilknyttede selskaper er det gjennomført investeringer for om lag 700 mill. kroner, dette er tilsvarende beløp som i 2008. Hoveddelen av investeringene er relatert til utbygging i forsknings- og kunnskapsparker.

SIVAs arbeid med å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater skjer bl.a. gjennom arbeidet med FoU-inkubatorene. I 2009 ble det etablert 140 nye virksomheter i FoU-inkubatorer3 som er spesialisert på forskningsbasert nyskaping. Kvinneandelen av etablerere er økende. Videre er 36 nye bedrifter etablert i såkalte industriinkubatorer. Det er i løpet av året startet opp to nye industriinkubatorer og en ny såkalt næringshage.

SIVA samarbeider med de andre næringsrettede virkemiddelaktørene, og i 2009 ble samarbeidsavtalene mellom SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd revidert. Dette utgjør fundamentet i samarbeidet mellom de tre aktørene. På regionalt nivå skjer samarbeidet på et mer operasjonelt nivå, bl.a. er SIVA representert i en del av styrene i innovasjonsselskapene.

I 2011 skal SIVA videreføre sitt arbeid med å utvikle innovasjons- og industrimiljøer i Norge og legge til rette for økt kommersialisering av forskningsresultater, flere nyetableringer og investeringer. SIVA skal videreføre sitt arbeid for å stimulere til økt næringssamarbeid mellom Norge og Nordvest-Russland, med et spesielt fokus på områdene energi, marin og maritim sektor og miljøteknologi. Selskapet skal også videreføre sitt arbeid med reisemålsutvikling.

Eiendomsvirksomheten

SIVAs eiendomsvirksomhet er organisert under holdingselskapet SIVA Eiendom Holding AS (SEH), som er et heleid datterselskap av SIVA SF. Eiendomsområdet utgjør totalt om lag 85 pst. av SIVA SFs balanse. Virksomheten består både av heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper hvor SIVA eier bygg sammen med andre aktører. Eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper og ofte knyttet opp mot forsknings- og kunnskapsparker. Formålet med eiendomsvirksomheten er å bidra til økt investeringskapasitet knyttet til etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter i hele landet. Virksomheten skal bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer, noe som ofte er tilfellet i områder der det eksisterer markedsimperfeksjoner. Virksomheten skal være risiko- og kapitalavlastende for bedriftene. Virksomheten skal styres som et ordinært eiendomsselskap, innenfor rammene av målsettingene referert over. Virksomheten mottar statlig støtte kun i form av innskutt egenkapital.

I 2010 fikk SIVA tilført 200 mill. kroner i økt egenkapital, forbeholdt eiendomsaktiviteten i SIVA Eiendom Holding AS. Gjennom tilskuddsbrevet til selskapet i 2010 innførte Nærings- og handelsdepartementet et formelt avkastningskrav til SIVA Eiendom Holdings egenkapital (eksklusiv Fornebu-engasjementet). Dette ble innført for å sikre en markedsmessig avkastning på den statlige innskuddskapitalen i eiendomsvirksomheten. Avkastningskravet er basert på fem års rullerende gjennomsnitt av ti års statsobligasjonsrenter, med et risikopåslag på 2 pst. Dette er i samsvar med det interne avkastningskravet som SIVA opererer med for eiendomsvirksomheten. Kravet vil dermed ikke påvirke selskapets drift og investeringsbeslutninger. Det forventes at SIVA Eiendom Holdings egenkapitalrentabilitet før skatt (eksklusiv Fornebu-engasjementet) over en femårsperiode skal være større enn eller lik avkastningskravet.

Fra utgangen av 2009 er alle eiendommer og eiendomsselskaper i statsforetaket samlet i konsernet SIVA Eiendom Holding AS. Selskapet eier aksjer i 36 eiendomsselskaper. Eierandelen i 17 av disse er større enn 50 pst. og inngår i konsernregnskapet. Selskapet har eiendomsinvesteringer på 51 steder i Norge. Det totale antall leietakere i konsernet SIVA Eiendom Holding AS, inkludert datterselskaper og tilknyttede selskaper, var ved årsskiftet om lag 700. Dette er en økning på 200 siden utgangen av 2008. Av totalt utbygd areal i SIVA Eiendom Holding AS utgjør areal til industriformål ca. 65 pst. og areal til kontorbygg om lag 35 pst.

Det er i løpet av året investert om lag 100 mill. kroner gjennom prosjekter i datterselskaper av SIVA Eiendom Holding AS. Gjennom tilknyttede selskaper er det gjennomført investeringer for om lag 700 mill. kroner. SIVA Eiendom Holding AS har i 2009 bl.a. hatt byggestart for et nytt industribygg på Leknes for Lofotprodukter AS, ferdigstilt Kunnskapens Hus på Kjeller i Akershus og ferdigstilt investeringer for Høyteknologisenteret i Bergen, der SEH eier 20,5 pst. Det er videre startet opp et tredje byggetrinn i Forskningsparken i Tromsø og byggetrinn to i Kunnskapsparken i Alta.

I 2011 skal SIVAs eiendomsvirksomhet fortsatt bidra til etablering og utvikling av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter på steder og i prosjekter der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Mobilisering av lokal kapital og kompetanse ved investeringer i eiendom og infrastruktur er en viktig del av innsatsen, og dette skal fortsatt legges vekt på i selskapets arbeid på eiendomsområdet. Virksomheten skal være selvfinansierende og skal ikke konkurrere om prosjekter med private aktører.

SIVA Fornebu AS

Gjennom SIVA Eiendom Holding AS eier SIVA SF 32,6 pst. i IT Fornebu Holding AS. Selskapene IT Fornebu Eiendom AS (heleid), IT Fornebu Visjon AS (heleid) og IT Fornebu Invest AS (majoritetseid, 93 pst.) er samlet under dette holdingselskapet. SIVA rapporterer separat for engasjementet i IT Fornebu Holding AS.

Innovasjonsselskapet IT Fornebu Visjon AS inngikk i første halvår 2010 avtale om et tett samarbeid med Forskningsparken AS i Oslo, hvor også SIVA er medeier. Dette forventes å forsterke innovasjonsarbeidet i Oslo-regionen. Staten har gjennom SIVA i alt tilført IT Fornebu-prosjektet om lag 403 mill. kroner. Bokført verdi av investeringene var pr. 31. desember 2009 om lag 241 mill. kroner. I den rehabiliterte gamle terminalbygningen på Fornebu er det nå etablert nærmere 80 selskaper, og i tillegg forsknings- og inkubatoraktivitet. Portalbygget på 29 000 m² ble ferdigstilt i 2009, og nye utbyggingsprosjekter er under planlegging. Utviklingen av verdiene i selskapet vurderes som positiv. Årsresultatet for IT Fornebu Holding AS var i 2009 på 7,4 mill. kroner, mot 26,8 mill. kroner i 2008. Dette ga en positiv resultateffekt for SIVA på 3,9 mill. kroner.

Innovasjonsvirksomheten

Sentrale begreper:

• Næringshage: Samlokalisering av virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. Tilbyr grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø, felles fysisk infrastruktur og samarbeid om f.eks. resepsjon og sentralbord. Organiseres som aksjeselskap der SIVA er medeier. Næringshageprogrammet finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Inkubator: En inkubator tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester for å bidra til at gründere kan videreutvikle lovende forretningsideer. SIVA startet opp et inkubatorprogram i 2000 og tilbyr i dag inkubatortjenester til gründere innen ulike bransjer. FoU-inkubatorer er lokalisert i tilknytning til universitets- og forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljøer. FoU-inkubatorprogrammet finansieres over budsjettene til Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

• Distribuert inkubator: Gjennom distribuerte løsninger skal en FoU-inkubator tilby tjenester også til gründere i mindre sentrale deler av landet, utenom de etablerte inkubatorene.

• Industriinkubator: En industriinkubator skal bidra til å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. Inkubatoren er knyttet opp mot en større industribedrift («morbedrift») som ønsker knoppskyting eller utvikling av nye bedrifter i tilknytning til egen bedrift.

• Forsknings- og kunnskapspark: Parker som er nært tilknyttet de ledende universitets- og høyskolemiljøene i landet. Målet er å utvikle gode forretningsideer og forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. I forskningsparkene tilbys alltid inkubatoraktivitet.

• Investeringsselskap: For å bedre tilgangen på risikokapital til bedrifter lokalisert i distriktene har SIVA, sammen med andre offentlige og private samarbeidspartnere, engasjert seg i oppbygging av regionale investeringsselskaper (såkorn og venture). For SIVAs del er denne virksomheten redusert de senere årene.

SIVA har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskaper som har som mål å legge til rette for nyskaping og næringsutvikling. Virksomheten omfatter både eierskap i de enkelte selskapene og programaktivitet. Målet med innovasjonsvirksomheten er å tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet. Aktivitetene skal bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet – regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

SIVAs innovasjonsaktiviteter finansieres med tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet (36,5 mill. kroner i 2009) og Kommunal- og regionaldepartementet (73,0 mill. kroner i 2009). Midlene fra Nærings- og handelsdepartementet gikk til videreutvikling av inkubatorer knyttet opp mot de sentrale universitets- og forskningsmiljøene og til SIVAs generelle nettverksaktiviteter. Dessuten dekket bevilgningen bidrag til videreutvikling av SIVAs aktiviteter i Nordvest-Russland, arbeidet med programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) og oppfølging av investeringer gjort i regionale såkorn- og venturefond. Deler av midlene gikk til å dekke SIVAs faste administrative kostnader knyttet til innovasjonsvirksomheten og rentekostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på området. Midlene fra Kommunal- og regionaldepartementet skal i all hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet for å fremme varig verdiskaping. I 2009 ble disse midlene benyttet til å videreutvikle FoU-inkubatorer tilknyttet regionale høyskoler, industriinkubatorer, næringshager, arbeid med kvinner og entreprenørskap og til innovasjonsaktivitet i de enkelte regionene. Det vises til nærmere omtale under kap. 552, post 72 i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

I 2008 ble SIVAs innovasjonsprogrammer notifisert til EFTAs overvåkingsorgan ESA som en ordning under regelverket for statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon. Ordningen ble godkjent av ESA i desember 2008. Notifiseringen har i 2009 medført gjennomgang og forbedring av rapporteringsrutiner fra innovasjonsmiljøene til SIVA, som danner grunnlag for videre rapportering til ESA. Et nytt elektronisk rapporteringssystem er utviklet i forbindelse med dette arbeidet.

SIVA har bl.a. engasjement i 53 næringshager, 25 forsknings- og kunnskapsparker (som driver FoU-inkubatorer), ni regionale såkorn- og ventureselskaper og enkelte regionale utviklingsselskaper. Tallene er omtrent uendret fra 2008. Selskapet har de senere årene redusert sine direkte eierskap i ventureselskaper, men flere av de innovasjonsmiljøene SIVA deltar i, er aktive deltakere i såkorn-/ventureselskaper. Gjennom sin programvirksomhet gir SIVA dessuten støtte til inkubatormiljøer over hele landet. Inkubatoraktiviteten er som regel ikke organisert i egne selskaper, men utøves av forsknings- og kunnskapsparker og lignende selskaper som SIVA ofte har eierskap i. Det nåværende FoU-inkubatorprogrammet startet opp i januar 2007, med varighet på fem år. Programmet har fokus på bedriftsutviklingsfasen og kompetansetilførsel til gründerbedrifter. Tilskuddet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett finansierte i 2009 inkubatoraktivitet tilknyttet ni sentrale forsknings- og kunnskapsmiljøer. De øvrige FoU-inkubatorene ble finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Samtlige FoU-inkubatorer har etablert et system for distribuerte løsninger, dvs. at de også tilbyr inkubatortjenester til gründere utenfor inkubatoren. Formålet er å bidra til utvikling av flere vekstbedrifter i distriktene. FoU-inkubatorprogrammet avsluttes 31. desember 2011, og SIVA jobber med et forslag til videreføring av dette.

Pr. 31. desember 2009 var 273 bedrifter i FoU-inkubatormiljøer støttet av SIVA, mot 287 ved utgangen av 2008. Det ble totalt tatt inn 140 nye bedrifter i 2009, mot 143 i 2008, og av disse utgjør 29,3 pst. såkalte kvinnebedrifter. Formålet med en inkubator er, gjennom rådgivning, kontortjenester og støttefunksjoner og tilgang til kompetansenettverk, å bidra til vekst og utvikling for nyetablerte kunnskapsbedrifter. Fra oppstarten av det første FoU-inkubatorprogrammet i 2000 er totalt 990 virksomheter tatt opp.

Det nåværende Næringshageprogrammet startet opp i 2007 med varighet på fire år. Næringshager som vektlegger nyskaping og bedriftsutvikling har vært prioritert i programmet. Næringshagesatsingen ble evaluert i 2008. På bakgrunn av denne evalueringen ble det besluttet å videreføre programmet også etter 2010. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet arbeider SIVA med utvikling av et nytt programforslag. Programmet omfattet pr. 31. desember 2009 53 næringshager hvor SIVA enten deltar eller har deltatt med driftstilskudd og/eller har eierandel. 40 pst. av næringshageselskapene har kvinner i ledende stilling.

I 2009 ble kvinnesatsingen «kvinnovasjon» utvidet til å omfatte både næringshager og inkubatormiljøer. Det er i 2009 etablert 15 regionale kvinnovasjonsprosjekter med til sammen 73 utviklingsmiljøer. Formålet er å legge til rette for arbeidsplasser for kvinner gjennom tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, mentorordning, profilering og kompetanseoppbygging. Satsingen gjøres i samarbeid med bl.a. Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Norges forskningsråd og har oppnådd gode resultater.

På innovasjonsområdet jobber SIVA også med aktivitetsområdene industriinkubatorer og industrielle knutepunkt. Ved årsskiftet var det 18 industriinkubatorer i virksomhet, med totalt 30 bedrifter i inkubasjon. To nye industriinkubatorer ble etablert i 2009. Totalt har 181 bedrifter/prosjekter vært gjennom industriinkubatorene siden oppstart av programmet i 2004. Programmet finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, med 14 mill. kroner i 2009.

Industrielle knutepunkt skal skape et allsidig industrimiljø som samarbeider om felles muligheter og utfordringer. Målsettingen er å styrke innovasjons- og konkurranseevnen og sikre langsiktig vekst og verdiskaping. Høsten 2007 ble det igangsatt to pilotprosjekter, på Stord/Sunnhordland og i Årdal. Pilotprosjektet i Årdal er avsluttet, da det ikke ga tilfredsstillende resultater. Fra pilotprosjektet på Stord/Sunnhordland forelå det en rapport høsten 2009, og prosjektet er videreført på et minimumsnivå i 2010. En mulig programsatsing etter dette konseptet er fremdeles under vurdering.

Norwegian Centres of Expertise (NCE)-programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Formålet er å styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne. Programmet ble startet opp i 2005 og besto i 2009 av 12 NCE-miljøer. Innovasjon Norge er programleder for NCE-programmet. SIVA har ansvar for oppfølging av og nettverksbygging mellom miljøene.

SIVA har i 2009 videreført samarbeidet med regionale aktører på innovasjonsområdet. Det er gjennomført to pilotprosjekter i Rogaland og i Hedmark/Oppland, med formål å teste ut modeller for etablering av strategiske regionale innovasjonsselskaper. Piloten i Rogaland har hatt fokus på inkubatorvirksomhet og er den piloten som har fungert best. Piloten i Hedmark/Oppland ble høsten 2009 avviklet, men SIVA har videreført samarbeidet med fylkeskommunene gjennom utarbeidelse av partnerskapsavtaler. Eventuell opprettelse av flere regionale innovasjonsselskaper må skje på initiativ fra det regionale nivået.

I samarbeid med Innovasjon Norge og regionale aktører har SIVA i 2009 videreført sitt arbeid med vurdering og planlegging av utviklingsprosjekter innen reisemål. I 2009 har SIVA vært en koordinerende part i møter med reiselivsaktører, kommuner og næringshager i flere fylker. Videre sitter SIVA i styringsgruppe for Prosjekt Reiseliv i Nord sammen med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

I 2011 skal SIVA videreføre sitt arbeid med utvikling av innovasjonsmiljøer i hele landet og være pådriver for nettverksbygging og samarbeid mellom ulike regionale og nasjonale aktører. Selskapet skal legge til rette for en tettere kobling mellom næringslivet og utdannings- og forskningsmiljøene og bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer mellom de ulike verdiskapingsmiljøene rundt i landet. FoU-inkubatorprogrammet er et viktig virkemiddel som fremdeles skal ha høy prioritet. Oppfølging av NCE-programmet skal videreføres. SIVA skal dessuten bruke sin innovasjons- og utviklingskompetanse til å bistå med å tilrettelegge for utvikling av reisemål.

SIVA skal arbeide nært og godt med de andre næringsrettede virkemiddelaktørene om aktiviteter og tiltak som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonene.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

SIVA kan påta seg spesielle oppgaver nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og tilstrekkelig finansiering medfølger. Datterselskapet SIVATECH AS, 100 pst. eid av SIVA, ble opprettet i 2005 for å ivareta SIVAs internasjonale aktiviteter.

SIVA har i 2009 fortsatt arbeidet med å videreutvikle Polarstjerna Innovasjonssenter i Murmansk. Lokalitetene er nå om lag 100 pst. utleid, og det er totalt 34 virksomheter i senteret. Hovedandelen av virksomhetene er norske bedrifter med interesser for underleveranser til russisk olje- og gassindustri. Videre fokuserer innovasjonssenteret på sektorer der norsk næringsliv har særlig fortrinn som turisme, energi- og miljø, marin og maritim virksomhet. Senterets inkubator hadde ved årsskiftet åtte etablerte bedrifter i inkubasjon. Senteret har utviklet og driver den interaktive internettportalen www.barentsnova.com, som er en informasjonsportal for norsk næringsvirksomhet i Nordvest-Russland. Den fungerer også som profilering av innovasjonssenteret og av norske og russiske bedrifter som arbeider i nordområdene.

I april 2008 kjøpte SIVA, sammen med Innovasjon Norges investeringsfond for Nordvest-Russland, et område på 50 mål nær flyplassen i Murmansk. Området skal utvikles til et logistikk- og næringssenter for norske aktører, spesielt relatert til Shtokman-prosjektet. Utviklingen skjer i nært samarbeid med lokale myndigheter i Kola kommune og regionale myndigheter i Murmansk fylke. Det er flere aktuelle leietakere til anlegget, som benevnes Technopark Nor AS.

SIVA jobber fremdeles aktivt med å avhende aksjene i en gjenstående næringspark i Litauen på et best mulig kommersielt grunnlag. SIVA har utsatt salget for å oppnå en forsvarlig pris. Den internasjonale finanskrisen har forsinket et mulig salg ytterligere, da aktuelle kjøpere har hatt vanskeligheter med å skaffe lånekapital.

SIVA har på oppdrag fra Utenriksdepartementet siden 2003 arbeidet med å etablere et innovasjonssenter i Tuzla i Bosnia-Herzegovina i samarbeid med SINTEF. Prosjektet ble avsluttet i 2009 og overlevert til lokale myndigheter. Prosjektet har vært vellykket og hadde ved utgangen av 2009 skapt 25 nye bedrifter med om lag 150 kompetansearbeidsplasser. SIVA er også involvert i andre prosjekter på Balkan, bl.a. utvikling av et maritimt innovasjonssenter i Kroatia og et maritimt senter i Romania. SIVAs engasjement i denne type oppdrag fullfinansieres av oppdragsgiver.

I 2011 skal SIVA videreføre sitt arbeid i Nordvest-Russland. Oppbygging av innovasjonssentra og inkubatordrift vil fremme økonomisk samkvem og bedre norsk næringslivs muligheter til å posisjonere seg i regionen. SIVA skal fremdeles konsentrere innsatsen om Murmansk-området. SIVAs engasjement bidrar til å redusere den økonomiske risikoen for bedriftene, forenkler forholdet til myndighetene og øker tilgangen til kompetanse og nettverk. Senteret i Murmansk skal, som tidligere, spesielt fokusere på de sektorer der norsk næringsliv har særlige fortrinn, som energi- og miljøsektoren, marin og maritim virksomhet.

Evaluering av SIVA

Nærings- og handelsdepartementet har i løpet av det siste året gjennomført en ekstern effektevaluering av hele SIVAs virksomhet. Evalueringen dekket perioden 2002-08 og ble utført av Norsk institutt for by- og regionforskning – NIBR, i samarbeid med Oxford Research. Hovedkonklusjonen er at SIVA arbeider i tråd med de målsettinger som er satt for virksomheten, samtidig som selskapet forholder seg til de styringssignaler og andre rammer selskapet står overfor. Evaluator mener at SIVA ivaretar det særlige ansvaret for distriktene siden 50 pst. av selskapets virksomhet foregår i distriktene, mens kun om lag 30 pst. av befolkningen bor her.

Evalueringen viser at SIVA har stor betydning for å realisere fysisk infrastruktur rundt om i landet og for etableringen av såkalte innovasjonsselskaper. SIVA bidrar med både kompetanse og kapital, og begge deler har stor betydning. SIVA bidrar i tillegg gjennom sitt nettverk av innovasjonsvirksomheter til kunnskapsspredning mellom de etablerte selskapene. I følge evaluator er dette av stor verdi.

Evalueringen fastslår at det er synergi mellom innovasjonsvirksomheten og eiendomsvirksomheten i selskapet. Det er imidlertid, etter evaluators vurdering, behov for å se nærmere på organisering og finansiering av de ulike innovasjonsselskapene, som i dag ikke har et tilstrekkelig eget inntektsfundament.

Evalueringen viser til at det kan være utfordrende for selskapet både å være en kommersiell eiendomsaktør og et virkemiddel innen nærings- og distriktspolitikken. Evaluator konkluderer imidlertid med at SIVA håndterer dette på en god måte. Etter evaluators vurdering er det en forutsetning for at SIVA skal fungere på denne måten at selskapet har en stor og spredt portefølje av eiendommer.

Evalueringen finner videre at det er en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom de ulike offentlige virkemiddelaktørene, men det påpekes at SIVA er en liten aktør med relativt små ressurser sammenlignet med f.eks. Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Evaluator anbefaler derfor at SIVA enten tilføres ytterligere ressurser, eller at visjoner og mål for selskapet i større grad tilpasses de ressurser som er tilgjengelige. SIVA bør i tillegg, i følge evaluator, i årene som kommer delta mer aktivt i de regionale partnerskapene for å sikre at nye initiativ synkroniseres med regionale behov, og at de regionale aktørene støtter initiativene fra oppstarten av.

Evalueringsrapporten ble etter den var overlevert Nærings- og handelsdepartementet, sendt ut på en bred høringsrunde med frist 15. november 2010. Høringsinnspillene vil bli lagt til grunn i den videre oppfølging av rapporten.

Budsjettforslag 2011

Kap. 5326 SIVA SF

Kap. 5613 Renter fra SIVA SF

Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Vedrørende 2010:

Som en del av Regjeringens tiltakspakke for verft og utstyrsleverandører ga Stortinget i revidert budsjett 2010 Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å øke rammen for GIEKs alminnelige garantiordning med 10 mrd. kroner, til i alt 120 mrd. kroner. GIEKs byggelånsgarantiordning ble utvidet til å inkludere bygging og ombygging av mindre skip, fartøy uten framdriftsmaskineri og innretninger til havs. Det ble også åpnet for å gi garantier og lån som er i nasjonal interesse. Det innebærer at også andre forhold enn konkrete leveranser fra Norge kan vektlegges i vurderingen av om et prosjekt kvalifiserer for å få lån og garantier.

Vedrørende 2011:

Det foreslås å opprettholde rammene fra 2010 for Alminnelig garantiordning, Byggelånsgarantiordningen, U-landsordningen og Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) på henholdsvis 120 mrd. kroner, 6,5 mrd. kroner, 3,15 mrd. kroner og 20 mrd. kroner. Tilstrekkelige rammer for GIEKs ordninger sikrer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som tilbyr langsiktige garantier for eksportkreditter tilpasset norske eksportbedrifters behov for risikoavdekking. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet og være et supplement til det private markedet. GIEK garanterer for eksport til land over hele verden, og instituttet kan medvirke til eksport av alle typer varer og tjenester.

Virksomheten er lokalisert i Oslo og disponerte 51,6 årsverk pr. 1. mars 2010. GIEK har et styre som er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet.

GIEKs garantitilbud omfatter långiver-, leverandørkreditt-, kontrakts-, bond-, investerings-, remburs-, byggelåns- og anbudsgarantier. Statlig medvirkning på dette området skal bidra til å sikre norsk næringsliv tilsvarende vilkår som for deres utenlandske konkurrenter. Spesielt ved eksport til nyindustrialiserte land og utviklingsland og for små bedrifter og bedrifter med liten eksporterfaring, er statlig medvirkning viktig for å fremme eksport. Det statlige garantitilbudet har vist seg spesielt viktig under og etter uroen i finansmarkedene, da tilbudene har vært begrenset i de kommersielle markedene.

GIEK kan avdekke både kommersiell og politisk risiko. Med kommersiell risiko menes risiko forbundet med at en privat kjøper kan gå konkurs eller av andre grunner ikke betaler. Med politisk risiko menes risiko forbundet med at en offentlig kjøper ikke vil betale, eller at krig, ekspropriasjon og andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. Investeringsgarantiene dekker kun politisk risiko.

Rammene for offentlig støttede eksportkreditter og -garantier reguleres internasjonalt av den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits».

GIEKs ordninger skal gå i balanse på lang sikt. GIEK avgjør selv nivået på risikoeksponering og tapsavsetninger ut fra balansekravet.

De ulike ordningene regnskapsføres hver for seg.

GIEK har følgende aktive garantiordninger:

• Alminnelig garantiordning dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Ordningen kan avdekke alle typer risiko med unntak av de garantier som ESA (EFTA Surveillance Authority) har definert som mulig å avdekke i det kommersielle forsikrings- og garantimarkedet. Det er garantier med kortere løpetid enn to år og som dekker kommersiell risiko for kreditter hovedsakelig til kjøpere i OECD-landene. Denne type risiko kan avdekkes av GIEKs datterselskap GIEK Kredittforsikring AS (GK).

• Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) ble opprettet i 1989 og anvendes når risikoen er for høy for GIEKs alminnelige ordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører deltar i utviklingsfremmende prosjekter. Ordningen skal gå i balanse når grunnfondet for ordningen medregnes.

• Garantiordning for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs (byggelånsgarantiordningen) benyttes til å garantere for byggelån i forbindelse med bygging eller ombygging av skip, fartøy og innretninger til havs. Ordningen ble etablert i 2005, og virkeområdet ble utvidet i 2010. Det kan garanteres for inntil 50 pst. av det enkelte lån eller dellån på like vilkår med en finansinstitusjon. Målgruppen for ordningen er selskaper som er lokalisert i Norge og som produserer enhetene som omfattes av ordningen.

• Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri. Ordningen må godkjennes av ESA før den gjøres operativ.

Garantiordninger som er under avvikling:

• To garantiordninger for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningene), én for vedtak fattet i perioden 1994–98 og én for vedtak i perioden 1999–2002.

• Gammel alminnelig ordning, dvs. garantier og garantitilsagn gitt til og med 31. desember 1993.

• Gamle særordninger, som inneholder fire særordninger som ble slått sammen fra 1999.

Målet er å administrere avvikling av de gamle ordningene med minst mulig erstatningsutbetaling og størst mulig gjenvinning.

I tillegg forvalter GIEK:

• Beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for Nærings- og handelsdepartementet. Ordningen er omtalt nærmere under kap. 900, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger.

• Anbudsgarantiordning for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Retningslinjene for Anbudsgarantiordningen fastsettes av Norfund, og nærmere omtale av ordningen gis under kap. 161 Næringsutvikling, på Utenriksdepartementets budsjett.

GIEKs eierinteresser i andre selskaper:

• GIEK Kredittforsikring AS (GK) er eid 100 pst. av GIEK. GK tilbyr kortsiktige kredittforsikringer. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

Mål for virksomheten

GIEKs hovedmål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet. Dette skal oppnås gjennom å utstede garantier på vegne av den norske stat.

Under hovedmålet inngår følgende delmål:

GIEK skal bidra til eksportkontrakter

GIEK skal gi et konkurransedyktig tilbud sammenlignet med utenlandske statlige garantiinstitutter. Det er viktig at produktene GIEK tilbyr hele tiden utvikles, og at de tilpasses bedriftenes og bankenes behov og den internasjonale konkurransen. GIEKs produkter skal være godt kjent i markedet, og GIEK skal ha en holdning for åpenhet og innsyn i virksomheten. Det skal legges vekt på å behandle enkeltsaker forsvarlig og på like premisser. Saksbehandlingstiden skal være akseptabel.

GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

GIEK skal ha en risikoprofil i sine porteføljer som samsvarer med kravet om å gå i balanse på lang sikt. Ved mislighold skal tap begrenses. GIEK skal ha fokus på grundig risikovurdering i alle saker, og avsetningene skal stå i forhold til tapsrisikoen. GIEK skal ha god kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som er viktige for norsk kapitalvareeksport.

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

GIEK skal arbeide for å harmonisere regelverk og praksis og bidra til internasjonal konkurranseutjevning i internasjonale fora, som OECD og Berne Unionen. For at GIEK skal kunne ivareta norske interesser, kreves det god kontakt med Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, finansinstitusjoner, næringslivet og det øvrige virkemiddelapparatet.

Resultatrapport 2009

GIEK skal bidra til eksportkontrakter

GIEKs tilbud har blitt viktigere for norske eksportører enn tidligere og porteføljen økte kraftig under og etter finanskrisen. Etterspørselen etter GIEKs tjenester var høy i hele 2009. Flere nye eksportører og verft benytter seg av GIEKs tilbud og flere rederier søkte garantier fra GIEK for første gang i 2009.

Volumet av nye søknader til GIEKs ordninger økte fra 48 til 64 mrd. kroner i 2009. Samlet beløp bundet under alle ordningene økte fra 56 mrd. kroner i 2008 til 67 mrd. kroner i 2009. Det ble gitt 186 eksportgarantier på til sammen 17 mrd. kroner, noe som innebærer at instituttet medvirket til eksportkontrakter for 29 mrd. kroner i 2009. I tillegg kommer kontrakter med norske verft under Byggelånsgarantiordningen.

Gjennomsnittlig beløp for nye søknader er noe redusert, men GIEK behandler fortsatt mange store engasjementer. Under Alminnelig ordning ga GIEK seks nye garantier med poliseansvar over 0,5 mrd. kroner. GIEK har tatt en noe høyere andel av risikoen i sakene, fordi bankene som en følge av finanskrisen ikke ønsker å dekke like store deler som før. Gjennomsnittlig dekningssats i GIEKs saker økte fra 58 til 63 pst.

GIEKs portefølje er fortsatt dominert av maritim næring og petroleumssektoren, men GIEK har flere saker innen energiområdet enn tidligere.

GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

Aktive garantiordninger

Økonomi i ordningene og årsresultat 2009

Rammer og ansvar 2009

Alminnelig garantiordning

Regjeringen fikk i 2009 fullmakt av Stortinget til å sette rammen for Alminnelig garantiordning opp til 110 mrd. kroner. Nærings- og handelsdepartementet videredelegerte en ramme for ordningen til på 80 mrd. kroner til GIEK.

Grunnen til det negative årsresultatet i 2009 ligger i at GIEK foretok store avsetninger til fond for mulige framtidige tap på garantiansvar. Ved utstedelse av en ny polise, kostnadsfører GIEK avsetning til tap på hele ansvaret, mens premieinntekten blir ført på det enkelte år gjennom polisens løpetid. I år med store nye ansvarsbeløp blir derfor resultatet negativt.

Avsetninger til tap gjøres på grunnlag av GIEKs risikovurdering i hver enkelt sak. GIEKs styre anser økonomien i ordningen som god nok for å opprettholde balansekravet for dagens portefølje. I 2010 skal styret som en del av sitt arbeid for å nå målet om balanse i ordningen, foreta en nærmere gjennomgang av metoden som benyttes ved risikovurdering i porteføljen og fastsettelse av størrelsen på avsetningene.

Erstatningsutbetalingene i 2009 ble totalt 217,2 mill. kroner. Utbetalingene knyttes i hovedsak til konkursen i Karmsund Maritime Services (KMS), og til reforsikringer for GIEK Kredittforsikring. Det forventes betydelig gjenvinning av erstatningsutbetalinger relatert til KMS i 2010. 20,4 mill. kroner av tidligere erstatningsutbetalinger ble gjenvunnet i 2009.

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Det ble i årene 1989-94 bevilget til sammen ca. 300 mill. kroner i tilskudd til et grunnfond for ordningen over Utenriksdepartementets budsjett. Grunnfondet ble våren 2009 tilført ytterligere 150 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 37 og Innst. S. nr. 139 (2008–2009), og ble dermed utvidet til 450 mill. kroner. Rammen for ordningen ble samtidig økt fra 2,1 til 3,15 mrd. kroner. Fondet representerer en likviditetsbuffer som GIEK kan trekke på når det ikke er likviditet i ordningen. Rammen kan ikke overstige sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Utestående fordringer og premieinntekter skal benyttes til å bygge opp grunnfondet til bevilget størrelse. Grunnfondet er ikke rentebærende. Ved utløpet av 2009 var summen av ordningens egenkapital og grunnfond på 469 mill. kroner.

Siden ordningen har få poliser, og sjeldent får nye poliser, vil resultatet kunne variere mye fra år til år.

Ordningen fikk ingen nye misligholds- eller erstatningssaker i 2009. Samlet erstatningsbeløp utbetalt i 2009 var 3,1 mill. kroner, og 2,8 mill. kroner av tidligere erstatningsutbetalinger ble gjenvunnet.

Garantiordning for byggelån til skip

Regjeringen fikk i 2009 fullmakt av Stortinget til å sette rammen for Byggelånsgarantiordningen til 8 mrd. kroner. Nærings- og handelsdepartementet videredelegerte en ramme for ordningen til 6,5 mrd. kroner til GIEK. Trekkfullmakten for 2009 ble satt til 400 mill. kroner. Etterspørselen etter poliser under ordningen har avtatt som følge av den krevende markedssituasjonen for verftsindustrien. Samlet ansvar for tilsagn og poliser bundet under rammen var om lag det samme i 2009 som i 2007 og 2008.

Samlet erstatningsbeløp utbetalt i 2009 var 133,6 mill. kroner. Siden erstatningsansvaret oversteg innestående beløp på konto for ordningen, ble trekkfullmakten benyttet. GIEK tok opp et lån i statskassen på 104 mill. kroner for å dekke erstatningen. Det ble ikke foretatt gjenvinninger i 2009, men GIEK har senere gjenvunnet deler av erstatningskravet gjennom realisering av aktiva i konkursboet. Lånet i statskassen ble tilbakebetalt i sin helhet i mai 2010.

Ordninger som er under avvikling

Økonomi i ordningene og årsresultat 2009

SUS/Baltikum-ordningene

Utestående garantiansvar for henholdsvis gammel og ny SUS/Baltikumordning pr. 31. desember 2009 var 4,8 mill. kroner og 6,0 mill. kroner fordelt på henholdsvis en og to poliser. Avsetningene til tap på garantiansvar utgjorde til sammen 3,6 mill. kroner ved utgangen av 2009, og var i all hovedsak knyttet til ny SUS/Baltikumordning. Ansvaret for den eldste SUS/Baltikumordningen opphører i 2010, mens den nyeste opphører i 2015. Fordringer under gammel SUS/Baltikumordning var pr. 31. desember 2009 regnskapsført til 36,4 mill. kroner. For ny SUS/Baltikumordning var fordringene regnskapsført til 0.

Gammel portefølje

Gammel portefølje er en samlebetegnelse på Gammel alminnelig garantiordning og Gamle særordninger. Samlet utestående garantiansvar var ved årsskiftet 396 mill. kroner, fordelt på 16 poliser under Gammel alminnelig garantiordning. Fordringene under Gammel portefølje var pr. 31. desember 2009 regnskapsført til 1 155 mill. kroner, herunder 660 mill. kroner i moratorieavtaler. Oppfølgingen av porteføljen består i hovedsak av inndriving av utestående krav i moratorieavtaler gjennom Parisklubben.

Årlig tilbakeføres ordningenes overskuddslikviditet til statskassen.

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

Sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Eksportfinans deltar GIEK i eksportkredittgruppene i OECD. Et hovedfokus i 2009 har vært arbeidet med en ny sektoravtale for fornybar energi, som er en underavtale av Arrangement. En ny avtale kom på plass i juni 2009. Avtalen sikrer bedre betingelser som lengre løpetider og mer fleksible tilbakebetalingskrav for prosjekter innen fornybar energi. Arbeidet med å definere omfanget av denne avtalen har fortsatt og er planlagt ferdigstilt i november 2010.

I St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi uttrykte Regjeringen at Norge skulle være en pådriver i OECDs eksportkredittgrupper når det gjelder arbeidet med implementeringen av konkrete retningslinjer for ivaretakelse av arbeidsvilkår. I tillegg ble de GIEK og Eksportfinans bedt om å utarbeide egen policy for samfunnsansvar som skulle prøves ut i praksis i løpet av 2009.

GIEK har arbeidet aktivt med å rette fokus på sosiale spørsmål under miljøretningslinjene i OECD, som arbeidsforhold og arbeidstakerrettigheter. GIEK rapporterer til OECD i henhold til gjeldende miljøretningslinjer, som sist ble oppdatert i 2007. Retningslinjene gjennomgås i 2010. GIEK har videre etablert en egen policy for samfunnsansvar, sammen med nye prosedyrer for vurdering av miljø og sosiale forhold i 2009. Policyen og prosedyrene er publisert på GIEKs hjemmesider og er testet ut i flere saker. Sosiale vurderinger er innarbeidet i søknadsbehandlingen, og GIEKs medarbeidere har fått intern opplæring på feltet. Kundene blir også informert om GIEKs krav til miljømessige og sosiale standarder.

GIEK deltar videre sammen med Utenriksdepartementet i Parisklubben der arbeid med å inndrive og ettergi GIEKs fordringer på fremmede stater samordnes med andre kreditorland. GIEK deltar også aktivt i Berne Unionen. Det er en internasjonal organisasjon som hovedsakelig består av statlige garantiinstitutter og som har som formål å fremme gode prinsipper innen internasjonal kredittforsikring og garantistillelse og ivareta eksportkredittorganisasjonenes felles interesser. GIEK deltar også i Stockholmklubben, hvor garantiinstituttene fra ulike land utveksler erfaringer av mer teknisk karakter. I tillegg har GIEK samarbeidet med de øvrige nordiske garantiinstituttene i løpet av året.

Annet

Moratorier og utnyttelse av gjeldsplanen

Gjeldsplanen fra 1998 med utvidelser i 2001 og 2004 opprettholdes som helhetlig strategi på gjeldsområdet. Planen er nærmere omtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner. Gjeldsplanen medfører at GIEKs fordringer mot visse land kan ettergis uten nye bevilgninger ved avregning mot et rammebeløp. Et av hovedtiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Fordringene er i hovedsak knyttet til eksportgarantier gitt på slutten av 1970- og på begynnelsen av 1980-tallet og hører inn under Gammel portefølje. GIEK hadde pr. 31. desember 2009 til sammen 835 mill. kroner i utestående fordringer i moratorieavtaler.

GIEK Kredittforsikring AS (GK)

Selskapet drives forretningsmessig og har eget styre. GK tilbyr kortsiktig kundekredittforsikring og skal rette spesielt fokus mot små og mellomstore eksportbedrifter.

Tross svak internasjonal konjunkturutvikling i størstedelen av 2009, med finanskrise, betalingsproblemer for bedrifter og generelt svak etterspørsel, ble det likevel et akseptabelt driftsår for GK. Konkurrerende kredittforsikringsselskaper reduserte tilbudet til norske bedrifter i vesentlig grad, noe som medførte økt pågang og mange nye poliser for GK. GK har hatt betydelig vekst i forsikret volum de siste årene, og veksten fortsatte i 2009.

Selskapet forsikret et totalt kredittsalg på 32,8 mrd. kroner i 2009. Brutto premieinntekter ble til sammen 72,1 mill. kroner. Av dette utgjorde premie for egen regning 43,7 mill. kroner. (Premier for egen regning er bruttopremier etter fradrag av premier til reforsikring, dvs. nettopremier.) Såkalt «non-marketable» risiko, som avdekkes med reforsikring hos GIEK, utgjorde 12,5 pst. av forsikret salg i 2009. Med bakgrunn i den usikre internasjonale økonomiske situasjonen ble det nødvendig å øke sikkerhetsavsetningen med 2 mill. kroner pr. utgangen av 2009. Årsresultat ble 2,9 mill. kroner før utbytte til staten på 2,0 mill. kroner.

Ved utgangen av 2009 var 80 pst. av GKs poliser med små og mellomstore eksportbedrifter (bedrifter med under 100 ansatte.)

Budsjettforslag 2011

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører, ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet i finansmarkedene.

Pr. 3. september 2010 var 75,3 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 28,5 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås garantirammen vedtatt i forbindelse med revidert budsjett 2010 videreført.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2011 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement. Pr. 3. september 2010 var 0,75 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,2 mrd. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2011, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs

Rammen for ordningen er i dag 6,5 mrd. kroner. Pr. 3. september 2010 var garantier for 1,2 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,8 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikkerhet i markedene og vurdering av forventet aktivitetsnivå av det utvidede virkeområdet foreslås ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2011, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

Ordningen gjelder kraftintensiv industris kjøp av kraft på langsiktige vilkår og er forebeholdt virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. Garantier kan gis til enkelvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor kraftintensiv industri. Garantier skal ikke ytes til industribedrifter og konsortier som er i økonomiske problemer.

Formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette kan skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge.

En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen og garantier kan gis for kraftavtaler på inntil 25 års varighet. Garantier kan stilles både overfor kraftselger og banker og andre långivere som finansierer kraftkjøpet. Kraftavtaler det garanteres for, må være inngått med en kraftselger i EØS-området. Dette inkluderer både omsettere av kraft og kraftprodusenter.

Ordningen skal være på ordinære forretningsmessige vilkår og innenfor EØS-avtalens rammer. Dette innebærer at GIEK i forvaltningen av ordningen vil ha en risikobasert tilnæring ved inngåelse av garantier og ved fastsettelse av garantipremier som påser at ordningen er selvfinansierende på lang sikt og innenfor EØS-avtalen. Risikoen vil ved hver enkelt garantistillelse vurderes på grunnlag av alle relevante faktorer, inkludert forhold som garantitakers kredittverdighet, garantitakers sikkerhetsstillelse, den konkrete kraftavtalen og relevante markedsforhold. Klassifikasjon av risiko danner grunnlaget for garantipremiens størrelse.

Garantier i ordningen kan gjelde ved konkurs, insolvens og manglende betalingsvilje. Garantiene skal være koblet til en konkret transaksjon, for et angitt beløp eller beløpsandel og for en begrenset tidsperiode. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ved mislighold kan GIEKs tapsdekning maksimalt utgjøre 80 pst. av det tapet som oppstår.

Langsiktige kraftavtaler skal kunne stilles som sikkerhet for garantier og lån ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Formålet er å redusere garantistillers, eventuelt långivers, risiko. For å få dette til er det behov for en lovendring. Nærings- og handelsdepartementet har derfor sendt på høring et lovforslag om endring av dekningsloven som sikrer at en avtale om inntreden i langsiktige kraftavtaler står seg i en konkurssituasjon.

Ordningen er sendt til EFTAs overvåkningsorgan ESA til notifisering. Notifisering vil gi økt rettslig trygghet for partene om at ordningen er i tråd med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Det foreslås at totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar i 2011 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri settes til 20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.

Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Vedrørende 2009:

Ved St.vedt. 17. november 2009 ble det under post 96, bevilget 5 000 mill. kroner til deltakelse i kapitalforhøyelse i DnB NOR ASA, jf. Prop. 22 S og Innst. 37 S (2009–2010).

Vedrørende 2010:

• Ved St.vedt. 18. juni 2010 ble det under ny post 70, bevilget 13,4 mill. kroner til tilskudd til avskriving av aksjekapital i Venturefondet AS, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).

• Ved St.vedt. 25. mars 2010 ble det under ny post 96, bevilget 580 mill. kroner til deltakelse i kapitalforhøyelse i SAS AB, jf. Prop. 79 S og Innst. 200 S (2009–2010). Bevilgningen ble økt med 2,7 mill. kroner ved St.vedt. 18. juni 2010, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).

• Ved St.vedt. 17. juni 2010 ble det under post 96, bevilget 4 400 mill. kroner til deltakelse i kapitalforhøyelse i Norsk Hydro ASA, jf. Prop. 131 S og Innst. 370 S (2009–2010).

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Vedrørende 2010:

• Ved St.vedt. 18. juni 2010 ble det under ny post 71, bevilget 129 mill. kroner som tilbakeføring av tilskudd til restrukturering av Mesta AS, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).

• Ved St.vedt. 18. juni 2010 ble det under ny post 95, bevilget 13,4 mill. kroner til avskriving av aksjekapital i Venturefondet AS, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).

• Ved St.vedt. 18. juni 2010 ble det under ny post 97, bevilget 24,7 mill. kroner som tilbakeføring av aksjekapital i Venturefondet AS, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).

Kap. 953 Kings Bay AS

Tilstandsbeskrivelse

Kings Bay AS eier grunnen og de fleste av bygningene i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen på stedet og ivaretar miljø og kulturminner. Selskapet har som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskaplig virksomhet og slik bidra til at Ny-Ålesund skal være en veldrevet internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. I 2009 var det gjennomsnittlig 26 ansatte i Kings Bay AS.

Med sin beliggenhet i Kongsfjorden på Spitsbergen, om lag 10 mil nord for Longyearbyen, er Ny-Ålesund den nordligste bosettingen på Svalbard. Med unntak av tjenester som politi, redning og beredskap, er servicetilbudet på stedet i all hovedsak styrt av det Kings Bay AS selv tilbyr og legger til rette for gjennom sin virksomhet. Tatt i betraktning stedets størrelse og beliggenhet er infrastrukturen relativt god med bl.a. egen kai og flystripe. Ny-Ålesund er via radiolink tilknyttet det fiberoptiske sambandet mellom Longyearbyen og fastlandet.

Det er foretatt betydelige investeringer i oppbygging av forskningsinfrastrukturen i Ny-Ålesund den siste tiårsperioden. Den overordnede målsettingen med disse investeringene er at Ny-Ålesund skal utvikles som et av de fremste stedene for arktisk klima- og miljøforskning i verden. Spesielt kan nevnes etableringen av Marinlaboratoriet i 2005. I dag har 14 forskningsinstitusjoner fra ti land faste stasjoner i Ny-Ålesund. Norsk Polarinstitutt og Statens kartverk har også stasjoner i Ny-Ålesund.

Ny-Ålesund er definert som en «grønn» forskningsstasjon og skal fungere som et naturvitenskapelig laboratorium. Annen næringsvirksomhet i og omkring Ny-Ålesund skal tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten setter.

Det er ønskelig at infrastrukturen benyttes bedre på årsbasis, både til forskning og undervisning. Hoveddelen av forskningsaktiviteten foregår i løpet av sommerhalvåret.

Kings Bay AS er avhengig av tilskudd over statsbudsjettet. Målsettingen med statstilskuddet er å sette selskapet i stand til å utføre de oppgaver det er satt til å løse på en forsvarlig måte. Selskapet yter også i en viss utstrekning tjenester til reiseliv, særlig ved daganløp av større turistskip og andre fartøy i sommersesongen. Tilskuddet til Kings Bay AS skal utnyttes effektivt og målrettet i forhold til prioriteringene. Selskapet skal rapportere om økonomiske og andre forhold knyttet til konkrete kriterier for måloppnåelse.

På vegne av Nærings- og handelsdepartementet ivaretar Kings Bay AS også administrasjon av Bjørnøen AS. En del av tilskuddet til Kings Bay går til å dekke underskudd i Bjørnøen AS. De to selskapene har felles aksjonærvalgte styremedlemmer.

Resultatrapport 2009

Kings Bay AS har som målsetting at selskapets drift skal gå i balanse, mens større investeringer og andre ekstraordinære kostnader som påløper som følge av selskapets særlige forpliktelser, dekkes av tilskudd fra staten. Resultatregnskapet viser et årsresultat nær kr 0.

Antall overnattingsdøgn i Ny-Ålesund var i 2009 på 26 397 døgn. Av dette var 13 494 forskerdøgn. Dette er en økning på 7,8 pst. i forhold til 2008. På tross av økningen i antall forskerdøgn og inntektsøkning fra 45,7 mill. kroner til 49,6 mill. kroner siste år har flykostnader, fraktkostnader, drivstoffkostnader og lønnskostnader i sum gitt et marginalt negativt resultat for selskapet. I tillegg til daglig drift har det vært 16 offisielle besøksgrupper med til sammen ca. 250 personer innom Ny-Ålesund i 2009. Dette gir selskapet god publisitet og en del inntekter, men er også ressurskrevende og gir selskapet nye utfordringer.

Selskapet arbeider systematisk for å oppnå en kostnadseffektiv drift og en prissetting av tjenestene som dekker kostnadene ved driften. I 2009 har selskapet foretatt investeringer i bygningsmassen og øvrig infrastruktur for totalt 13,2 mill. kroner.

I juni 2009 ble Ny-Ålesund Symposium arrangert for fjerde gang med tema «Climate change: Understanding and influencing global politics towards Copenhagen and beyond». Deltakerne var nasjonale og internasjonale forskere, politikere og bedriftsledere. Flere departementer, Norges forskningsråd og Statkraft deltar i prosjektstyret.

A/S Bjørnøens driftsinntekter kommer fra utleie av eiendommen og utgjorde kr 184 136 i 2009. Driftskostnader utover dette dekkes av tilskudd fra Kings Bay AS, og utgjorde kr 152 083 i 2009.

Utfordringer framover

De polare strøk er godt egnet for klimaforskning. Det legges til grunn at den forskningsaktiviteten som i dag foregår i Ny-Ålesund, vil fortsette å øke i omfang. Fredningen av Kongsfjorden mot kommersielt fiske og reketråling kan også bidra til økt forsningsaktivitet. Gjennom mange år har det vært et overordnet mål for Kings Bay AS å sikre Ny-Ålesunds posisjon som en av verdens fremste arktiske forskningslandsbyer. Dette forutsetter at Kings Bay AS fortsetter å holde et høyt kvalitativt nivå på infrastrukturtjenestene, og at selskapet har økonomiske rammevilkår til å fortsette arbeidet med å forsterke Ny-Ålesunds attraktivitet som forskningsmiljø.

En vekst i antall forskerdøgn på 60 pst. i løpet av de fem siste årene medfører også utfordringer. Effekten av «Det internasjonale Polaråret», som ga markert vekst i antall forskningsdøgn, har avtatt noe i 2009. Imidlertid har nye prosjekt kommet til og til en viss grad kompensert for nedgangen i veksten, og spesielt skuldersesongene utnyttes i større grad enn tidligere.

Energiplanen for Ny-Ålesund ble utarbeidet i 2009 og fastslår at forskningslandsbyen fortsatt vil være avhengig av diesel som energikilde i overskuelig framtid da verken solceller eller vindkraft tilfredsstiller stedets framtidige behov og miljøhensyn. Imidlertid er det grunn til å tro at det er mulig å oppnå 30-40 pst. reduksjon i dieselforbruk gjennom ENØK-tiltak på bygningsmassen. Kombinert med at det trolig kommer nye typer renseteknologi og dieselturbiner i løpet av få år, så vil dette kunne gi vesentlig reduksjon i utslippsmengden CO₂ og NO_X. Utviklingen avhenger helt av tempoet ENØK-tiltakene kan realiseres i. Ny kraftstasjon med mindre drivstofforbruk, høyere effekt og dermed reduserte utslipp er også en framtidig utfordring. Først må imidlertid de identifiserte ENØK-tiltakene gjennomføres slik at unødig energitap i størst mulig grad reduseres.

Dagens forskermiljø har i økende grad behov for å sende store datamengder tidsmessig riktig (dvs. «i sanntid») kloden rundt. Statens kartverk sine planer om å etablere en fiberoptisk kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund vil muliggjøre dette, og samtidig gi eksisterende og kommende forskningsmiljø et forbedret kommunikasjonstilbud.

Aktivitetsøkning i Ny-Ålesund har også ført til behov for høyere bemanning i Kings Bay AS. Dette skaper igjen behov for større forlegningskapasitet for de fast ansatte. For å løse dette blir nå deler av den eldre fredede bebyggelsen istandsatt til leiligheter.

Ny-Ålesund har den største samlingen av fredede bygg på Svalbard, og ivaretakelse av denne kulturarven er en svært viktig oppgave for Kings Bay AS. I samarbeid med Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard ferdigstilles en forvaltningsplan for den fredede bebyggelsen. I denne sammenheng er det igangsatt et prosjekt i samarbeid med Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning om istandsetting av den såkalte Amundsen Villaen til Nansen-Amundsenåret i 2011. Kings Bay AS tar sikte på å rehabilitere og ominnrede villaen til representasjonslokale og direktørbolig.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet for 2011 til drift og investeringer i Kings Bay AS og nødvendige utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS.

Kap. 960 Raufoss ASA

På bakgrunn av tiltakene som er gjennomført, er det allerede registrert en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i Raufoss Industripark, bl.a. ved at mer enn 600 tonn tungmetaller er fjernet fra jordsmonnet og fraktet til forsvarlig sluttdeponering på godkjente deponi. Overvåkningen viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at påvirkningen fra Raufoss Industripark er betydelig redusert. I alt 68 forurensede områder på Raufoss Industripark er registrert og undersøkt, og tiltak har vært nødvendige ved 52 av disse.

De fleste tiltak var avsluttet i 2009, og i 2010 har det kun pågått avsluttende tiltak på enkelte lokaliteter der gjennomføring har måttet skje trinnvis og koordinert med driften av Industriparken. Det legges opp til at resterende tiltak som er nødvendige for å tilfredsstille Klima og forurensningsdirektoratet sine pålegg til Raufoss Næringspark ANS gjennomføres i løpet av 2010. Oppryddingsprosjektet på Raufoss vil da ha oppfylt påleggene og miljømålene for oppryddingen. Etter 2010 vil det være behov for fortsatt overvåking av Hunnselva, og det kan være behov for oppfølging og fortsatt drift av enkelte tiltak. Det kan komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning etter den industrielle virksomheten i Raufoss-området.

Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Refusjonene til Raufoss Næringspark ANS dekker også rentekostnader som er påløpt fra forfallstidspunkt for inngående faktura fra underleverandør og fram til departementet har betalt. Pr. 1. september 2010 var det utbetalt til sammen ca. 72,9 mill. kroner siden ordningen ble operativ. Det fremmes forslag om å kunne foreta utgiftsføring av utbetalinger uten bevilgning knyttet til pålagte miljøtiltak innenfor en totalramme på 90 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak V, 1.

Eksportfinans ASA

På bakgrunn av uro i de internasjonale kapitalmarkedene inngikk Eksportfinans ASA i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Avtalen ble godkjent på selskapets ordinære generalforsamling i april 2008.

Garantiavtalen skjermer Eksportfinans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet.

I St.prp. nr. 62 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA mv., fremmet Regjeringen forslag om at NHD skulle gis fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og at statens andel av garantirammen på 5 mrd. kroner skulle være begrenset oppad til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet. Stortinget ga i juni 2008 enstemmig tilslutning til forslaget ved behandling av Innst. S. nr. 308 (2007–2008). På denne bakgrunn tiltrådte departementet garantiavtalen i slutten av juni 2008.

Ifølge garantiavtalen skal den enkelte garantist i mars hvert år fra og med 2011 foreta utbetaling av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen pr. utgangen av februar. På den annen side, når det inntreffer verdistigning på porteføljen skal Eksportfinans ASA foreta utbetaling til garantistene. Etter 2011 beregnes verdifall og verdistigning i forhold til verdien på forrige utbetalingstidspunkt.

Pr. 31. juli 2010 var det urealiserte verdifallet som dekkes under garantiavtalen ca. 970 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde ca. 145,5 mill. kroner. Det er høyst uvisst hva verdien av likviditetsporteføljen vil være ved utgangen av februar 2011. Slik verdien har utviklet seg hittil er det imidlertid sannsynlig at det blir et verdifall og ikke en verdistigning, og at det dermed i mars 2011 trolig blir aktuelt med en utbetaling fra garantistene til selskapet.

Det legges følgelig opp til at det i de årlige budsjettproposisjoner fremmes forslag til fullmakt om at Nærings- og handelsdepartementet innen rammen av gjeldende garantiansvar overfor Eksportfinans kan ut-/inntektsføre uten bevilgning ut-/innbetalinger knyttet til porteføljegarantiavtalen. Bevilgningsforslag fremmes i den vårlige revisjonen av statsbudsjettet, etter at faktisk betaling mellom departementet og selskapet har funnet sted. Det foreslås at bevilgningene foretas på henholdsvis kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA.

På denne bakgrunn foreslås det at det i budsjettproposisjonen for 2011 fremmes forslag om å kunne foreta ut-/inntektsføring av ut-/innbetalinger uten bevilgning knyttet til garantiavtalen, jf. Forslag til vedtak V, 2.

Saker i tilknytning til enkeltselskaper

Norsk Eiendomsinformasjon as

Ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (2001–2002) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom, fattet Stortinget i juni 2002 vedtak om å be Regjeringen om å opprette et sentralt tinglysingsregister tilknyttet Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune. Overføringen av tinglysingen fra domstolene til Statens kartverk ble sluttført i oktober 2007.

I forbindelse med overføringen besluttet regjeringen i september 2006 å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter for Justis- og politidepartementet og Miljøverndepartementet, til å utrede den framtidige organiseringen av tinglysingen i Norge. Arbeidsgruppen overleverte sin utredning i juli 2009. I utredningen ble det anbefalt at ansvaret for tinglysingen overføres fra Justis- og politidepartementet til Miljøverndepartementet, men slik at ansvaret for tinglysingsloven forblir i Justis- og politidepartementet. Det er hensiktsmessig at ett departement følger opp Statens kartverk, setter nødvendige premisser og ser driften av Statens kartverk i sin helhet.

I utredningen ble det også anbefalt at ansvaret for eierstyringen av Norsk Eiendomsinformasjon as overføres fra Justis- og politidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Selskapet skal ikke ha særlige rettigheter eller forpliktelser overfor tinglysingen etter 1. januar 2011, og vil etter dette tidspunkt være i ordinær konkurranse om oppdrag for Statens kartverk.

Stortinget ga ved behandlingen av Prop. 125 S (2009–2010) sin tilslutning til overføringen av ansvaret for tinglysingen til Miljøverndepartementet. Videre ble det gitt tilslutning til at forvaltningen av statens eierinteresser i Norsk Eiendomsinformasjon as skulle overføres til Nærings- og handelsdepartementet, etter at det var gjennomført en juridisk og finansiell selskapsgjennomgang.

Ved kgl. res. av 25. juni 2010 ble ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Norsk Eiendomsinformasjon as overført fra Justis- og politidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. juli 2010.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) legger planer for framtidig kulldrift i andre forekomster som erstatning for dagens drift i Svea Nord-gruva. Drift i Lunckefjell er det mest aktuelle prosjektet.

Dersom styret i SNSK konkluderer med anbefaling om åpning av Lunckefjell vil Nærings- og handelsdepartementet foreta en vurdering av saken. Endelig behandling i departementet forutsetter også at prosjektet gis tillatelse av Sysselmannen etter svalbardmiljøloven. Nærings- og handelsdepartementet vil i sin behandling av saken legge vekt på om Lunckefjellprosjektet er økonomisk robust og selvfinansierende. Hvis departementets behandling konkluderer med åpning av gruvedrift i Lunckefjell, vil saken bli lagt fram for Stortinget.

SNSK har over noe tid arbeidet med å gjennomgå og reforhandle sentrale underleverandøravtaler innenfor bl.a. transport, salg og konsulenttjenester m.v. Konsulentselskapet PriceWaterhouseCoopers og advokatfirma BAHR har på oppdrag fra SNSK gjennomgått avtalene. I forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2009 hadde revisor, som følge av avtalerevisjonen, ikke avgitt en ren beretning. Departementet hadde som følge av saken følgende protokolltilførsel på selskapets generalforsamling 15. juni 2010:

Nærings- og handelsdepartementet har merket seg at revisor ikke har avgitt en ren beretning på grunn av gjennomgangen av konsernets forretningsmessige avtaler og at styret har gitt en omtale av forholdet i styrets beretning under avsnittet avtalerevisjon. Det forventes at styret følger opp saken på en god måte, herunder vurderer eventuelle tiltak.

Aker Holding AS

I april 2009 kunngjorde Aker Solutions ASA transaksjoner der Aker Solutions AS og selskaper i Aker ASA-konsernet var involvert. Som eier av 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS, som igjen er største aksjonær i Aker Solutions ASA, tok staten til orde for at transaksjonene burde behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA og at de burde vurderes av en uavhengig ekstern rådgiver. Aker Solutions ASA valgte å innhente en slik vurdering og å avholde en generalforsamling i juni 2009. Generalforsamlingen sluttet seg til transaksjonene, herunder den strategi som selskapet redegjorde for i tilknytning til transaksjonene.

Etter en fornyet gjennomgang av aksjonæravtalen fra juni 2007, ble eierne i Aker Holding AS i januar 2010 enige om tilleggsbestemmelser som beskriver hvordan nærstående transaksjoner skal behandles for framtiden.

Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning

Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

Vedrørende 2010:

Ved St.vedt. 18. juni 2010 ble bevilgningen økt med 4 436,3 mill. kroner, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009–2010).