Del 3
Spesielle temaer

7 Likestilling

7.1 Innledning

Mangfold bidrar til mer verdiskaping, og er et viktig utgangspunkt for næringspolitikken.

For å bidra til økt likestilling, er det viktig å se politikkområder i sammenheng. Regjeringen har derfor gjennom «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner», som ble lagt fram i februar 2008, etablert et viktig utgangspunkt for målrettet innsats på dette området.

Av budsjettpostene på Nærings- og handelsdepartementets område, er det tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap (kap. 900, post 73), og tilskuddsmidler som forvaltes av Norges forskningsråd (kap. 920) og Innovasjon Norge (kap. 2421), som har mest relevans på likestillingsområdet. Nedenfor følger en nærmere orientering om likestillingsvurderinger knyttet til de nevnte budsjettpostene. Det rapporteres også kort om aktiviteter i regi av SIVA SF (kap. 2426) som også har program for å bidra til økt likestilling på sine virkeområder.

Videre gis en orientering om hvordan Nærings- og handelsdepartementet i følger opp likestillingsspørsmål i forvaltning av statens eierinteresser. Det redegjøres også for departementets interne status og arbeidet på likestillingsområdet for fem av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Kap. 900, post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringsliv. Det å satse på de unge gjennom entreprenørskap i utdanningen vil styrke framtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap.

Ungt Entreprenørskap arbeider bevisst for å inkludere jenter i sine aktiviteter, bl.a. gjennom målrettede programmer som «Jenter og ledelse». Satsingen har gitt positive resultater. Rapporter viser at andelen jenter i ledelse og styrer er omtrent 50 pst. i Ungt Entreprenørskaps Ungdomsbedrifter (videregående skole). Departementet vurderer resultatene av Ungt Entreprenørskaps aktiviteter som tilfredsstillende, og vil støtte organisasjonen med et tilskudd på 11 mill. kroner i 2011.

Kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd

I 2009 ble det bevilget om lag 1,32 mrd. kroner i tilskudd til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet med tilskuddet til Norges forskningsråd er å utvikle et mer FoU-intensivt næringsliv, gjennom effektiv bruk av offentlige midler. Antallet prosjekter finansiert av Norges forskningsråd der det er kvinnelig prosjektleder, har hatt en økning fra 24 pst. i 2008 til 26 pst. i 2009. Det er stor variasjon i andelen kvinner mellom ulike fagområder. Det er f.eks. en vesentlig lavere kvinneandel innenfor IKT, enn innenfor bioteknologi. Nærings- og handelsdepartementet har en målsetting om å øke andelen kvinnelige doktorgradstipendiater. Forskningsrådet vedtok i 2007 en ny politikk for likestilling og kjønnsperspektiver. Som del av dette arbeidet skal Forskningsrådet styrke eget kunnskapsgrunnlag og kartlegge kjønnsperspektivet i igangværende aktiviteter og programmer. Departementet vil, i samarbeid med Norges forskningsråd, bruke dette kunnskapsgrunnlaget og vurdere behovet for mer målrettede tiltak. Som oppfølging av Regjeringens «Handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner» har det i 2009 vært oppstart for forskningsprogrammet MER entreprenørskap. Foreløpig har utlysningene ført til at to gode prosjekter vil få støtte. Disse vil utgjøre kjernen av prosjekter i hele programperioden. I tillegg har det blitt satt måltall på andel kvinnelige prosjektledere, samt stipendiater for doktorgrad og post doc, i flere næringsrettede programmer. En bred idéprosess har resultert i en idébank med flere lett gjennomførbare ideer som vil kunne bidra til at flere kvinner nås.

For å synliggjøre likestilling i Forskningsrådets arbeid ble 16 filmer om kvinnelige gründere, som Forskningsrådet fikk laget sammen med Innovasjon Norge og SIVA, lansert i 2009 med både nærings- og handelsministeren og kommunal- og regionalministeren til stedet.

Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, og post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer

Innovasjon Norge er et særlovsselskap. Fra 1. januar 2010 kom fylkeskommunene inn som 49 pst. deleiere av Innovasjon Norge. Hovedmålet for selskapet er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har vedtatt en strategi for en helhetlig kvinnesatsing. Satsingen Kvinner i fokus skal styrke kvinners posisjon og deltakelse i næringslivet. Videre skal satsingsprogrammet synliggjøre kvinnedeltakelsen, bygge nettverk for kvinner i næringslivet og sikre at en tilstrekkelig andel av Innovasjon Norges midler brukes til den delen av næringslivet hvor kvinner deltar. Det har vært en ambisjon at minst 25 pst. av de samlede midler Innovasjon Norge fordeler, skal gå til kvinnerettede prosjekter og bedrifter. I 2009 ble dette oppnådd, og Innovasjon Norge bidro med i alt om lag 2,8 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Dette utgjør 29 pst. av Innovasjon Norges samlede tilskuddsbevilgninger for 2009. Innovasjon Norges særskilte kvinnesatsing besto i 2009 av fire delprogrammer og prosjekter med følgende mål og status:

Fyrtårn: Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedriftsutviklingsprogram for kvinner som allerede har lykkes som bedriftseiere eller -ledere. Målsettingen er å få fram kvinnelige etablerere, bidra til å videreutvikle deltakerbedriftene, synliggjøre dem, bygge nettverk og motivere andre kvinner til å starte og utvikle egen virksomhet. I 2009 var det 21 deltakere i programmet. Deltakerne har kommet fra hele landet og representerer mange ulike bransjer. Det ble i tillegg arrangert en Fyrtårnkonferanse i 2009 for alle tidligere deltakere.

LederMentor: LederMentor er et lederutviklingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver deltaker får sin egen mentor. Målsettingen er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og styrer ved å støtte dem i deres karriereutvikling. LederMentor Reiseliv, Øst og Vest ble startet i 2009. Hvert av kursene har hatt deltakelse fra 16 mentorer og 16 adepter. Evaluering foretatt på samlingene viser at 95 pst. av deltakerne er meget fornøyde.

Styrekandidater: Målet med programmet er å bidra til økt mangfold og bedre kvalitet i styrene. Programmet kvalifiserer styrekandidater gjennom egne kurs og gjør kandidatene tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer gjennom Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater. Pr. 31.12.2009 var det 2 300 kvalifiserte kvinner og menn som var søkbare i databasen. Effektstudien for 2008 viste at om lag 40 pst. av kandidatene i basen fikk forespørsel om styreverv det året. I 2009 ble det gjennomført en annonsekampanje for å øke rekrutteringen fra basen.

Nettverkskreditt: Målet med Nettverkskreditt er å styrke kvinner i etablererprosessen for å bidra til at det skapes nye og lønnsomme bedrifter. Dette er en ordning for småetablerere som gir tilbud om lån, kompetanse og nettverk. Nettverks-kreditt ble i 2009 avviklet som nasjonal tjeneste og erstattes av tjenesten Gründergrupper som er under implementering. Gründergrupper dannes ved at mellom fem til sju gründere danner et nettverk. Deltakerne i gruppen vil være sammen i et forpliktende faglig nettverk for å styrke utvikling av egne forretningsideer. Etter henvendelse til Innovasjon Norge kan gruppen få tilbud om tilskudd til bedriftsrådgiver som vil følge gruppen i ti til tolv måneder.

I Regjeringens «Handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner» er et av tiltakene å forsterke prioritering av kvinner i virkemiddelapparatet. Videre er det en ambisjon at kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. I oppdragsbrevet til Innovasjon Norge er kvinner framhevet som en prioritert målgruppe. I tråd med anmodning i oppdragsbrevet, har Innovasjon Norge nedsatt klare mål for andelen kvinner i ulike programmer og tjenester. I 2009 har de utarbeidet måltall for alle programmer og tjenester hvor det er relevant å måle kvinneandelen. Hensikten med kravet om måltall er å øke kvinneandelen innenfor aktuelle programmer og tjenester i Innovasjon Norge.

Gjennom oppdragsbrevet for 2011 ber Nærings- og handelsdepartementet Innovasjon Norge videreføre sin satsing på kvinner som målgruppe, og arbeide for en vesentlig økning i kvinneandelen innenfor aktuelle programmer og tjenester. Videre bes Innovasjon Norge, på en egnet måte, å arbeide for å øke kvinneandelen i styrer og ledelse for virksomheter som mottar støtte. Innovasjon Norge skal rapportere på iverksatte tiltak knyttet til dette.

Kap. 2426 SIVA SF, post 70 Tilskudd

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, er et statsforetak eid av staten ved Nærings- og handelsdepartementet. Hovedmålet er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. I 2006 startet en egen kvinnesatsing i næringshagene. Dette er et SIVA-program finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet tilbyr samlokalisering, felles infrastruktur og et faglig og sosialt miljø til små og mellomstore bedrifter i distriktene. Prosjektet, kalt «Kvinnovasjon», gjennomføres i nært samarbeid med Innovasjon Norges kvinnesatsing. Formålet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinnelige etablerere i næringshagemiljøene. For 2009 åpnet Kommunal- og regionaldepartementet opp for at også inkubatorer finansiert over Nærings- og handelsdepartementets budsjett kan delta i Kvinnovasjons-programmet. Dette bidro til økt trykk på Kvinnovasjonssatsingen med en samlet tildeling var på 11 mill. kroner. SIVA har utarbeidet et program for perioden 2009-13, som er et ledd i Regjeringens mål om å øke andelen kvinner som etablerer egen virksomhet. I 2009 er det utviklet og etablert 15 regionale kvinnovasjonsprosjekter med til sammen 72 innovasjonsmiljøer. Rapporter fra disse miljøene viser at både antallet gründere så vel som kvinneandelen i selskapsmassen har økt som resultat av konkrete aktiviteter igangsatt med støtte gjennom SIVA.

Ved årsskiftet i 2009 var andelen kvinnelige inkubatorledere på 35 pst. (9 av 25 inkubatorer). I næringshageprogrammet var andelen nye kvinnelige gründere i 2009 på 40 pst. Tilsvarende andel for 2008 var 30 pst. Andelen kvinnelige ledere i næringshageselskapene er på 48 pst., mot 42 pst. i 2008. I industriinkubatorene er andelen nye kvinnelige gründere 14 pst., mot 13 pst. i 2008. Kvinner i ledelsen i industriinkubatorene er på 29 pst. for 2009, mot 31 pst. året før.

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 24 selskaper hvorav åtte allmennaksjeselskaper, ni heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, tre deleide aksjeselskaper og ett AB (registrert i Sverige). Ett allmennaksjeselskap og ett heleid aksjeselskap er under avvikling.

Kjønnsrepresentasjonen i styrene i disse selskapene er i samsvar med lovens bestemmelser. For privat eide aksjeselskaper (ASer) gjelder det ikke bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. I slike aksjeselskaper, når departementet er aksjonær sammen med andre, er målet at kvinneandelen i styret skal være i overensstemmelse med aksjelovens bestemmelser om kjønnsrepresentasjon for statsaksjeselskaper. Nærings- og handelsdepartementet følger da opp dette i dialog med de andre eierne.

Gjennom St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007), og Regjeringens eierpolitikkdokumenter utgitt i juni 2007 og september 2008, kommuniserte staten som eier forventninger til selskapenes ivaretakelse av bedriftenes samfunnsansvar. Dette omfatter også statens forventninger til selskapenes ivaretakelse av likestilling. Det er lagt til grunn at selskaper med statlige eierandeler skal være ledende innen samfunnsansvar. I Regjeringens eierpolitikkdokument vises det til at rekruttering av kvinner til lederstillinger i selskapene er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. Det forventes at det drives en bevisst utviklings- og utvelgelsespolitikk i selskapene, slik at det blir flere kvinner å velge blant når topposisjonene skal besettes Bevisst satsing i organisasjonen er et viktig ledelsesansvar. I eierforvaltningen følges det opp at styrene er aktive på dette feltet. Det avholdes årlige møter om samfunnsansvar med ledelsen i alle selskapene. Både i 2009 og 2010 var det i disse møtene særskilt fokus på selskapenes arbeid med å fremme likestilling og kvinner i toppledelsen.

Rapport 2009 – oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1 a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.

Nærings- og handelsdepartementet

Beskrivelse av faktisk tilstand

Nedenfor følger en beskrivelse av likestilling i Nærings- og handelsdepartementet for 2009 på relevante personalområder.

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på kjønn:

Kolonnen Ansatte inkluderer også personer som er i permisjon. Av totalt 231 ansatte utgjør aktive stillinger 204.

Gjennomsnittlig lønnstrinn for alle stillingskoder i departementet er samlet sett høyere for menn enn kvinner, henholdsvis ltr. 64 og ltr. 58. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning. Lønnsforskjellen innen samme stillingskode er stort sett liten.

De aller fleste som arbeider deltid er kvinner. Kvinner har mindre overtid enn menn, 43 pst. av totalt antall overtidstimer (12 226).

Beskrivelse av iverksatte tiltak

NHD skal stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver, jf. departementets tilpasningsavtale. Ifølge intensjonene skal ledere bl.a. bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter for faglig og personlig utvikling. Ved rekruttering ved tilnærmet like kvalifikasjoner, vil det kjønn som er underrepresentert ha fortrinnsrett til stilling, dersom det representerer mindre enn 40 pst. av de ansatte i den aktuelle stillingsgruppen. Underrepresentert kjønn blir i kunngjøring oppfordret til å søke stillingen.

For å øke andelen kvinner i lederposisjoner, oppfordres kvinner til å søke utlyste lederstillinger. Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Tiltakene departementet har iverksatt for å fremme likestilling vil bli videreført, herunder tiltakene i forbindelse med rekruttering.

Nærings- og handelsdepartementets virksomheter

I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i departementet omtales de fem største etatene; Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Beskrivelse av faktisk tilstand

Tabellen nedenfor viser ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på etater og kjønn

Gjennomsnittslønn for summen av stillingskoder er noe høyere for menn enn kvinner for fire av etatene, mens Justervesenet har omtrent lik gjennomsnittslønn fordelt på kjønn. De lønnsmessige kjønnsforskjellene skyldes bl.a. at kvinner er underrepresentert i lederstillinger og overrepresentert i stillingskategorier innen støttefunksjoner som lønnsmessig ligger lavere enn saksbehandler- og lederstillinger.

Patentstyret og Justervesenet oppfyller statens krav om minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Det er særlig i Sjøfartsdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse at kvinner er underrepresentert både i saksbehandlerstillinger og i lederposisjoner. Det gjennomføres imidlertid rekrutteringstiltak for å øke kvinneandelen. I Brønnøysundregistrene har andelen kvinner blant lederne vært synkende, fra 42 pst. i 2007 til 36 pst. i 2009. Grunnet denne situasjonen oppfordres kvinner til å søke ved utlysing av lederstillinger.

I Brønnøysundregistrene er likestilling et tema i flere sentrale dokumenter, bl.a. i forbindelse med personalpolitikken, den lokale lønnspolitikken og i tilpasningsavtalen til hovedavtalen i staten. Som del av etatens kompetansestrategi tilbyr de en lokal utdanning i IT-bachelor hvor åtte av de 17 studentene er kvinner. Videre er kvinnene i flertall for tildeling fra etatens stipendordning og får gjennomsnittlig tildelt høyere beløp enn mennene. To kvinner har deltatt i DIFIs mentorprogram 2009/2010, og to personer har deltatt på likestillings- og diskrimineringsombudet sitt kurs «Mangfold på ordentlig». I tillegg har Brønnøysundregistrene vedtatt prosedyrer for oppfølging av gravide. Hensikten er å gjøre arbeidsdagen enklere og redusere sykefraværet gjennom systematisk tilrettelegging av arbeidssituasjonen.

I Patentstyrets lønnspolitikk er det nedfelt at lønn og lønnsutvikling er uavhengig av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn. Gjennom lønnspolitikken ivaretas likestillingsaspektet ved rekruttering og i forbindelse med omsorgspermisjon. Etaten har karriere- og utviklingsplaner basert på et stillingsvurderingssystem for alle stillingskategorier som i stor grad sikrer en kjønnsnøytral og forutsigbar lønns- og karriereutvikling.

Sjøfartsdirektoratet har som målsetting å rekruttere kvinner dersom deres kvalifikasjoner er minst like gode som for mannlige søkere. Utfordringen er likevel at søkerne etaten etterspør normalt kommer fra mannsdominerte yrker og utdanningsvalg. I kunngjøringer oppfordres imidlertid det kjønn som er underrepresentert å søke, når stillingen tilhører en stillingsgruppe som har mindre enn 40 pst. kvinner eller menn.

Norges geologiske undersøkelse har iverksatt tiltak for spesielt å øke andelen kvinner i lederstillinger. «Kvinner og motivasjon» er et tiltak for å motivere kvinner til å ta større ansvar for interne prosesser og beslutninger, og til å ta lederansvar. I mange lag er det etablert nestlederroller hvor man spesielt ønsker å utvikle kvinner til lederstillinger. Kvinner oppfordres til å søke ledige stillinger hvor lederegenskaper etterspørres.

I Justervesenet påser ledelsen at kvinner og menn under ellers like forhold skal ha samme lønnsutvikling. I etatens personalpolitiske dokument presiseres bl.a. at kvinner og menn gis samme mulighet til faglig utvikling, kurs og etter- og videreutdanning.

Beskrivelse av planlagte tiltak

For de fem virksomhetene videreføres de fleste av de allerede iverksatte tiltak. Brønnøysundregistrene skal i tillegg gjennomføre seminar for ledere med mangfold og likestilling som tema.

8 Sektorovergripende miljøpolitikk

«Den overordnede målsettingen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig.»

Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene, slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

De største miljøtruslene verden står overfor i dag er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorden, stadig voksende bruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. Degradering av miljøet er ikke verdiskaping, men verdiforringelse. Ved å internalisere miljøkostnadene må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til den belastningen de påfører sine omgivelser.

Næringslivet opplever miljø som en rammebetingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt fremme i miljøpolitikken, vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å minimere disse konsekvensene, samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

Den relative betydningen av at tjenesteytende sektor i økonomien øker vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.

Mål for departementets arbeid

Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Varer og tjenester som bidrar til å løse miljøproblemer er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter, og det åpner opp for helt nye markeder (som miljøteknologi og miljøtjenester). Slike virksomheter kan ofte bli etablert som følge av miljøkrav/-reguleringer som myndighetene stiller til andre deler av næringslivet, og dermed åpne for framvekst av ny virksomhet.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak for å sikre et bærekraftig framtidig næringsliv. Det er et mål for departementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester. Dette bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle konkurransemessige fortrinn. En rekke næringer i Norge har sin basis i et rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og skogbruk. Reiselivsnæringene er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Oppdrett og fiskeri er avhengig av internasjonal tillit til at norskekysten er lite forurenset. For disse næringene er det derfor positivt at norske myndigheter har satt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien.

Tre sentrale mål for miljøarbeidet er å:

• bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

• bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester

• arbeide aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultater fra aktiviteten i 2009 og aktuelle tiltak framover

Tiltakene er knyttet til departementets tre mål og Miljøverndepartementets resultatområder.

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Nærings- og handelsdepartementet deltar løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljø- og klimaforhandlinger.

Nærings- og handelsdepartementet tok initiativ i EFTA til en arbeidsgruppe som skulle undersøke muligheten for og hvordan bestemmelser om miljø kan innlemmes i EFTAs handelsavtaler. Våren 2010 åpnet Regjeringen for at arbeidstakerrettigheter og miljø kunne behandles i et kapittel om bærekraftig utvikling i framtidige EFTA-handelsavtaler. EFTAs arbeidsgruppe la fram anbefalinger om et kapittel om bærekraftig utvikling på EFTAs ministermøte i juni 2010. Kapitlet bekrefter at internasjonal handel, herunder EFTAs handelsavtaler, skal bidra til bærekraftig utvikling og fastsetter en rekke forpliktelser for partene for å nå dette målet. Forslaget pålegger også partene med jevne mellomrom å gjennomgå oppfølgingen av kapittelet og internasjonal utvikling på området med sikte på å vurdere ytterligere tiltak for å fremme bærekraftig utvikling gjennom handelsavtaler.

Norsk Romsenters nasjonale utviklingsprogrammer som SatHav, SatLuft og SatRisk dreier seg i betydelig grad om å bidra til hjemlig gjennomføring av miljø- og ressursovervåking i samarbeid med etater som Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystvakten og Direktoratet for naturforvaltning. Dette omfatter temaer som spenner fra ras- og flomfare til ozon/UV-stråling og oljesøl og miljøkriminalitet.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) klassifiserer alle sine saker i tre ulike miljørisikokategorier i henhold til OECDs miljøretningslinjer for eksportkreditter og -garantier. GIEK går til dels lengre enn kravene fra OECD, siden de også vurderer skipssaker og mindre saker. I 2009 hadde GIEK kun en sak i høyeste miljøkategori (høyest miljørisiko) og tre i den nest høyeste. GIEK deltar på halvårlige møter i miljøekspertgruppen i OECD. Også offentlige støttede lån fra 108-ordningen, som forvaltes av Eksportfinans, er underlagt OECDs miljøretningslinjer for eksportkreditter og garantier.

Resultatområde 2 – Bevaring og bruk av kulturminner

Nærings- og handelsdepartementet følger opp prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer når det gjelder gamle nedlagte gruver. Departementet har i den forbindelse igangsatt prosjektet «Kulturminner ved bergverk» i samarbeid med Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Prosjektet skal gjennomgå bergverk og kartlegge anlegg som kan være kulturhistorisk verdifulle. Anleggene kan være både bygg i statens eie og i privat eie. Det tas sikte på at arbeidet skal være ferdig i 2012.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har i 2009 ferdigstilt rehabiliteringsarbeidene på tårnet ved Vigsnes kobbergruver.

Resultatområde 3 – Underområde 4: Miljøgifter

Klima- og forurensningsdirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er vesentlig redusert. DMF vurderer i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Sulitjelma: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) la i januar 2010 fram en rapport etter målinger gjort i 2009. Målingene viser at avrenningen synes å ha stabilisert seg og de ligger på samme nivå som året før. For 2009 sett under ett er utslippene fortsatt noe for høye, sammenlignet med kravene fra Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF). Undersøkelsene viser imidlertid at fisken i Langvannet holdt tilfredsstillende kvalitet. Rapporten er oversendt KLIF, og departementet avventer direktoratets vurdering.

Løkken: KLIF har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å utrede mulige forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken gruver. DMF har fulgt situasjonen fortløpende med målinger og det er etablert et eget beredskapsopplegg for området. Det har ikke vært merkbare endringer i utslippene av tungmetaller til Orkla og i Fagerli-området. Departementet ga DMF oppdraget med å foreslå tiltak med tidsplan, og dette er lagt fram for departementet. Departementets vurdering og anbefaling er oversendt til KLIF som har sendt forslaget på høring med frist i oktober 2010. Et pålegg fra KLIF vil tidligst foreligge rundt årsskiftet 2010/2011, og arbeidet med tiltak kan forventes å starte opp i 2011. For 2011 er det foreslått en bevilgning på 30 mill. kroner til oppstart av miljøtiltak på Løkken, samt at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

Folldal: Miljøverndepartementet har pålagt Nærings- og handelsdepartementet å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal innen 2010. I Folldal er arbeidet med å optimalisere vannstrømmene i gruveområdet ferdigstilt. Målingene ligger på samme nivå som tidligere år. Pilotprosjektet med våtmarksrensing fortsatte i 2009. Det er ikke oppnådd ønskede resultater. Etter avtale med KLIF er det utarbeidet en redegjørelse om hva som er gjort av tiltak, resultatene av disse og forslag til mulige nye tiltak. Redegjørelsen ble oversendt KLIF i mars 2010. KLIF har sendt den på høring med frist i oktober 2010. Det vil etter dette bli vurdert nærmere hvilke tiltak som bør utredes videre.

Røros: DMF har etablert et våtmarksanlegg for rensing og utfelling av tungmetaller i fullskala. Tilføring av kalk i anlegget har ført til økt renseeffektivitet og tungmetallavrenningen er redusert. Målinger i 2009 viser små endringer i metalltransporten sammenlignet med forrige års målinger.

Raufoss: Det er registrert en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i Raufoss Industripark, bl.a. ved at mer enn 600 tonn tungmetaller er fjernet fra jordsmonnet og fraktet til forsvarlig sluttdeponering på godkjente deponi. Overvåkningen viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene og at påvirkningen fra Raufoss Industripark er betydelig redusert. I alt 68 forurensede områder på Raufoss Industripark er registrert og undersøkt og tiltak har vært nødvendige ved 52 av disse.

De fleste tiltak ble avsluttet i 2009. I 2010 har det kun pågått avsluttende tiltak på enkelte lokaliteter der gjennomføringen måtte koordineres med driften av Industriparken. Det legges opp til at resterende tiltak som er nødvendige for å tilfredsstille KLIF sine pålegg til Raufoss Næringspark ANS gjennomføres i løpet av 2010. Oppryddingsprosjektet på Raufoss vil da ha oppfylt Klima- og forurensningsdirektoratets pålegg og miljømålene for oppryddingen.

Nærings- og handelsdepartementet forslår i 2011 en fullmakt til å utgiftsføre utbetalinger uten bevilgning til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten til Raufoss ASA innenfor en garantiramme på 90 mill. kroner. Utgiftene i 2011 vil hovedsakelig knytte seg til etablering og drift av ulike miljøovervåkingsprogrammer.

Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning

I de sektorvise resultatmålene på avfallsområdet legges det vekt på å stimulere til en avfallshåndtering som kan forene hensynet til naturmiljøet, verdiskapingen og til en markedsmessig håndtering av avfall. Nærings- og handelsdepartementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og EUs direktiver på området.

Resultatområde 4 – Underområde 1: Klimaendringer

Regjeringen la i juni 2007 fram St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), som bl.a. inneholder klimahandlingsplaner for fastlandsindustrien og for nasjonal sjøtransport. Nærings- og handelsdepartementet deltok i utformingen av disse klimahandlingsplanene. Regjeringen skal etter planen legge fram en ny klimamelding høsten 2011. Nærings- og handelsdepartementet vil bidra i dette arbeidet.

Skip i innenriksfart er en del av dagens klimaregime. Innenriksfart er omfattet av CO₂-avgift på kjøp av bunkers. I regjeringens maritime strategi «Stø kurs», som ble lagt fram i oktober 2007, er miljøvennlig vekst i de maritime næringer en viktig målsetting. Det er bl.a. gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge at Nærings- og handelsdepartementet har midler til å bidra til en mer miljøvennlig skipsfart.

Regjeringen la høsten 2007 fram en maritim strategi for å støtte opp under videre utvikling og vekst. I statsbudsjettene for 2008, 2009 og 2010 ble det bevilget betydelige midler til oppfølgingen av «Stø kurs». Det er bevilget midler til maritim forskning og innovasjon, miljøprosjekter i de maritime næringer og til utvikling av nærskipsfartsflåten. Strategiens satsingsområder miljø, krevende miljøvennlige maritime operasjoner og avansert transport og logistikk er prioriterte områder for de maritime virkemidlene i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. MAROFF-programmet under Norges forskningsråd er blitt forlenget med en ny periode fram til 2020 og de prioriterte områdene i den maritime strategien står sentralt som kriterier for prosjektstøtte.

Innenfor romvirksomhet satses det både på nasjonale og internasjonale miljørelevante programmer. Norge deltar bl.a. i etableringsfasen av det europeiske GMES-programmet (Global Monitoring for Environment and Security). GMES er et miljøovervåkingssamarbeid mellom European Space Agency (ESA), Europakommisjonen og ESAs og EUs medlemsland. Fra 2012 vil det bli skutt opp en rekke miljø- og klimaovervåkingssatellitter som vil ha særdeles god dekning i nord. GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et verdensomfattende samarbeid om jordobservasjon. I 2005 ble det vedtatt en tiårs implementeringsplan for GEOSS. Norge har sluttet seg til retningslinjene for det videre arbeidet og har også bidratt finansielt. I framtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer.

Norske myndigheter arbeider for å øke bevisstheten om verdensrommets rolle innenfor klimaovervåkningen og forsøker å påvirke den europeiske romfartsorganisasjonen ESA til å utvikle nye satellitter til klimaforskning. Et nytt aktivitetsprogram for lagring, re-prosessering og analyse av klimadata fra satellitter er nylig vedtatt i ESA.

Aerosoler og skydannelse anses som det største usikkerhetsmomentet i dagens klimamodeller. EarthCARE er en av ESAs kommende forskningssatellitter som vil gi økt forståelse av aerosolenes betydning for global oppvarming og skydannelse. EarthCARE er planlagt skutt opp i 2013-14.

Istykkelsen i Polarhavet har vært dårlig kjent så langt. ESAs satellitt CryoSat, som ble skutt opp våren 2010, er spesiallaget for å måle istykkelse. Dette vil gi økt innsikt i hvor raskt drivisen smelter i nord.

Resultatområde 3 – Underområde 3: Oljeforurensning

Norge har lang erfaring i å bruke radarbilder fra satellitter til å overvåke oljesøl og ulovlig fiske. Mesteparten av denne varslingstjenesten utøves fra Tromsø ved KSAT. Europas nye radarsatellitt, Sentinel-1, som nå er under bygging i ESA, vil få en svært sentral rolle i framtidens oljesølovervåkning.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester

Norges forskningsråd

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er som regel sektorovergripende. Forskning på dette feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan næringsvirksomhet kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd vurderer også miljøkonsekvenser ved hvert enkelt prosjekt.

Norges forskningsråd støttet miljørelevant forskning med 1,4 mrd. kroner i 2009. Dette er en økning på ca. 300 mill. kroner (21 pst.) sammenlignet med 2008. Det meste av miljøforskningen skjer i programmer (70 pst.). En mindre del av miljøforskningen er i virkemidler som infrastruktur og instituttiltak (23 pst.) og frittstående prosjekter (6 pst.).

Nærings- og handelsdepartementets bevilgning er i hovedsak rettet mot underkategorien bærekraftig energi, gjennom programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Nanomat, Renergi og MAROFF. Denne bevilgningen utgjør rundt 16 pst. av den totale bevilgningen til miljørelevant forskning.

Innovasjon Norge

Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legger Nærings- og handelsdepartementet bl.a. vekt på miljø og energi. Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. I 2009 gikk 1,7 mrd. kroner til prosjekter som vurderes som miljørettede. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene, har vært prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller tjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge har betydelige nettverksaktiviteter som er miljørelevante, og selskapet har samarbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Videre har Innovasjon Norge fra 2010 en egen ordning for pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. Ordningen vil trolig ikke bidra til reduserte utslipp hos støttemottaker, men gjennom salg av produkter med mindre miljøskadelige effekter. Rammen for ordningen er 140 mill. kroner i 2010, hvorav 100 mill. kroner er øremerket andregenerasjons biodrivstoff.

Klimaspor

Standard Norge har av Nærings og handelsdepartementet fått i oppgave å være en pådriver i ISOs arbeid med utvikling av internasjonale standarder for klimaspor. ISO-standarder for klimaspor antas å være fastsatt ved årsskiftet 2011/2012. I forbindelse med dette arbeidet har Standard Norge et nært samarbeid med norsk næringsliv med sikte på bl.a. å bidra til at standardene kan tilpasses norsk næringsstruktur og norske forhold.

Nasjonal strategi for miljøteknologi

I St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (innovasjonsmeldingen) er et av de sentrale tiltakene at Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi og opprette et strategisk råd for miljøteknologi. Det strategiske rådet ble opprettet høsten 2008 og ledes av nærings- og handelsministeren med bistand fra miljø- og utviklingsministeren. Rådet har deltakelse fra næringsliv, kunnskapsmiljøer, arbeidstakersiden og miljøbevegelsen. I tillegg er det etablert et underliggende arbeidsutvalg og et næringslivssekretariat. Strategien skal lanseres i 2010 og vil være en sentral del av en helhetlig og framtidsrettet næringspolitikk.

Relevante forskningsprogrammer i EU

Norge deltar i EUs Competitiveness and Innovation Programme (CIP). CIP består av tre ulike delprogrammer som alle skal fremme bærekraftig innovasjon. Nærings- og handelsdepartementet har koordineringsansvaret for CIP og ansvaret for å ivareta innovasjons- og entreprenørskapsdelen av programmet.

Innovasjons- og entreprenørskapsdelen støtter utvikling av nye miljøvennlige produkter, produksjonsprosesser og foretningsmodeller. Gjennom tiltaket «Eco Innovation» lyses det ut midler til miljøprosjekter hvor også norske bedrifter kan søke om delfinansiering. I 2009 utgjorde midlene 32 mill. euro. Målet er at innovative løsninger skal nå ut til et større marked og være med å løse felles europeiske miljøproblemer samtidig som konkurranseevne og økonomisk vekst blir ivaretatt.

Resultatområde 3 – Underområde 1: Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skip har mulighet til å transportere store godsmengder med høy energieffektivitet og lave utslipp pr. produkt. I tillegg gir infrastrukturen til sjøtransport begrensede naturinngrep. Det er likevel en rekke miljøutfordringer knyttet til skipsfart. Den raske etterspørselen etter transporttjenester vil med dagens teknologi utfordre rammene for en bærekraftig utvikling. I tillegg er det økt oppmerksomhet på mer miljøvennlige løsninger som innebærer at et skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet. Dette krever sterk norsk satsing på forskning og innovasjon, og vilje til å gå foran i implementering av nye mer miljøvennlige løsninger som er mer miljøvennlige.

Miljøavtalen inngått mellom Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner i mai 2008 er et viktig bidrag for å oppnå Norges forpliktelse gjennom Gøteborg-protokollen. I tillegg vil avtalen gi verdiskaping og sysselsetting i utstyrsindustrien.

Resultatområde 1 – Underområde 4: Friluftsliv

Nærings- og handelsdepartementet la i desember 2007 fram en reiselivsstrategi som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen. I strategien er ett av tre hovedmål at Norge skal være et bærekraftig reisemål. På bakgrunn av dette ble prosjektet Bærekraftig reiseliv 2015 satt i gang i 2008. Fem pilotdestinasjoner og seks bransjegrupper ble plukket ut for å utarbeide mål og kommersielle tiltak som kan sikre at utviklingen i områdene og de respektive bransjene går i en bærekraftig retning. I januar 2010 ble det lagt fram en resultatrapport basert på arbeidet i bransjegruppene. Rapporten omtaler konkrete tiltak som kan bidra til å gjøre Norge til et bærekraftig reisemål. Arbeidet med å følge opp forslagene fra bransjegruppene er iverksatt hos ulike aktører. Pilotdestinasjonene har en periode på tre år på å prøve ut mål, tiltak og måling av bærekraft i reiselivet.

Videre ble det i 2008 lansert et forskningsprogram for reiseliv i Norges forskningsråd. Bærekraftig reiseliv er ett av tre hovedområder i programmet. Vestlandsforskning har satt i gang et prosjekt som bl.a. skal bidra til økt kunnskap om muligheter og kritiske faktorer for et CO₂-nøytralt reiseliv.

Innovasjon Norge har overtatt arbeidet med sertifiseringen «Norsk økoturisme». Sertifiseringen tar sikte på å være en høythengende anerkjennelse for småskala, naturbaserte reiselivsbedrifter. Bedriftene må tilfredsstille en rekke miljø- og kvalitetskriterier for å kvalifisere til kvalitetsstempelet. Sommeren 2010 er om lag 15 bedrifter sertifisert gjennom Norsk økoturisme.

Nærings- og handelsdepartementet ledet i 2008 arbeidet med å se på hvordan nasjonalparker og andre vernede områder kan benyttes i reiselivssammenheng. Rapporten fra arbeidsgruppen forelå i januar 2009.

Resultatområde 4 – Underområde 3: Langtransporterte luftforurensninger

Norge fikk i april 2008 gjennomslag for et vedtak i IMO om nye og strenge krav som skal redusere luftforurensing fra skip. De nye kravene berører både svoveldioksider (SO_X) og nitrogenoksider (NO_X). Vedtaket medfører at skip som bygges etter 2011 skal ha 15-20 pst. lavere NO_X-utslipp enn i dag. Skip som bygges etter 2016 skal redusere utslippene med 80 pst. i spesielt sårbare områder. Fra 1. januar 2010 etableres det såkalte ECA-soner (Emission Controll Area). Det vil da være særskilte retningslinjer for drivstoffbruk i ECA sonene Østersjøen og Nordsjøen. Bl.a. vil det være krav til svovelinnhold i drivstoff på 0,1 pst. fra 2015.

Gjennom Gøteborg-protokollen har Norge forpliktet seg til å redusere de samlede årlige utslippene av nitrogenoksider (NO_X) til maksimalt 156 000 tonn innen 2010. For å stimulere til utslippsreduksjoner ble det fra 1. januar 2007 innført en avgift på NO_X-utslipp på 15 kroner pr. kilo utslipp. Avgiften omfatter skip med installert motoreffekt over 750 kW, større motorer, kjeler og turbiner i industrien samt fakler på offshoreinstallasjoner og landanlegg.

Ved Stortingets budsjettbehandling for 2007 ble det enighet om at det skulle åpnes for miljøavtaler mellom staten og avgiftspliktige aktører. Ved inngåelse av en miljøavtale skulle avgiftplikten frafalle. I mai 2008 inngikk staten ved Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner en avtale om NO_X-reduserende tiltak (NO_X-avtalen) med fastsatte mål. Virksomheter som slutter seg til avtalen får fritak for NO_X-avgift i 2008–2010 mot at de påtar seg forpliktelser overfor Næringslivets NO_X-fond. Reduksjonene skal være gjennomført innen utgangen av 2011.

Fondet blir finansiert ved innbetalinger fra bedriftene i henhold til deres utslipp. Betalingssatsen pr. kg. NO_X fastsettes av fondet selv. Avtalen vil redusere bedriftenes kostnader betydelig og samtidig gi økt sikkerhet om oppnådde reduksjoner. Nærmere 600 virksomheter har sluttet seg til avtalen. Dette er over 90 pst. av antall registrerte avgiftspliktige, og disse representerer en enda større andel av det avgiftspliktige utslippet.

Utslipp av NO_X-gasser var ifølge SSB på 186 000 tonn i 2007. For 2009 var tallet 167 000 tonn. Dette er 11 000 tonn over Gøteborgprotokollens forpliktelse, som gjelder fra og med 2010. Partene holder nå på å revidere Gøteborgprotokollen. Nye bestemmelser antas å foreligge i 2011.

En betydelig del av støttetiltakene fra NO_X-fondet gjelder for skip. Tiltakene som har fått støtte er i stor grad katalytisk rensing av utslipp ved hjelp av urea, lav-NO_X løsninger ved ombygging av skipsmotorer, delfinansiering av ny motor, overgang til gass og gjenvinning av varme fra eksosgasser.

I forbindelse med tiltakspakken for verft og utstyrsleverandører har Miljøverndepartementet invitert næringsorganisasjonene til forhandlinger om en forlengelse av NO_X-avtalen. Forhandlingene er nå i gang og en ferdigstilt avtale er ventet i løpet av 2010. Ordningen er notifisert og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan.

Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultatområde 4 – Underområde 1: Klimaendringer

Regjeringen sier i klimameldingen fra 2007 at Norge skal fortsette pådriverrollen i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Skipsfarten er viktig for verdenshandelen og det forventes vekst i skipstransport fram til 2020. I arbeidet med å redusere skipsfartens klimagassutslipp skal Norge være innovativ, utrede og foreslå både markedsbaserte virkemidler og krav gjennom regler.

I dag er det ikke noe bindende klimaregime for internasjonal skipsfart. IMO har imidlertid en «Assembly resolution» som sier hva IMOs miljøkomité skal arbeide med for å oppnå utslippsreduksjoner. Klimaforliket fra januar 2008 viser til at skipsfart skal inn i en framtidig klimaavtale og at IMO skal trekkes med i dette arbeidet. Det er løpende en diskusjon i IMOs miljøkomité om et mulig markedsbasert system for klimagassreduksjoner fra hele skipsfartssektoren. IMO vil trolig gi en indikasjon på hvilket markedsbasert system de ønsker å vurdere nærmere innen utgangen av 2010. Norge har presentert et forslag om et kvotehandelssystem i dette arbeidet.

IMO har gjennomført en klimagasstudie. Norge har vært med å finansiere studien og den Trondheimsbaserte forskningsinstitusjonen Marintek har ledet arbeidet. Studien vil være et viktig underlagsmateriale i IMOs framtidige klimaarbeid.

Resultatområde 1 – Underområde 3: Fremmede arter og GMO

Introduksjon av fremmede organismer er i dag en trussel mot det biologiske mangfoldet i marine økosystemer. Skip som kommer fra andre deler av verden med lignende klimatiske og økologiske forhold utgjør den største faren. IMO vedtok i 2004 en ny konvensjon om håndtering og rensing av ballastvann og sedimenter fra skip (Ballastvannskonvensjonen). Konvensjonen fastslår at i en overgangsperiode skal ballastvann skiftes ut i åpent farvann. Krav til rensing av ballastvannet vil bli innført over en tidsperiode fra 2011 og 2016, avhengig av skipets størrelse og byggeår.

Konvensjonen er ikke trådt i kraft og spredning av fremmede arter via ballastvann vil derfor fortsatt være en utfordring i perioden fram mot 2020. Internasjonale overenskomster om skifte eller behandling av ballastvann og generelt økende bevissthet om ballastvannproblematikken forventes å redusere faren for skadevirkninger.

Norge har ratifisert IMOs konvensjon om ballastvann. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en nasjonal forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannsforskriften). Forskriften vil gjennomføre ballastvannkonvensjonen. Forskriften stiller krav om at alle skip som seiler inn og ut av norsk økonomisk sone eller territorialfarvann og som har tatt opp ballastvann utenfor nærmere bestemte områder, skal håndtere ballastvannet ved rensing, utskifting eller levering til mottaksanlegg. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2010. Regelverket vil sikre at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og reduserer risikoen for introduserte arter i norske farvann.

Resultatområde 3 – Underområde 3: Oljeforurensning

I 2005 vedtok EU nye regler for bekjempelse av forurensning fra skip ved introduksjon av straffebestemmelser. Straffebestemmelsene dekker forurensning som følge av forsettlige og grovt uaktsomme handlinger i EUs farvann og med tilliggende internasjonalt farvann. Rettsakten er EØS-relevant, men straffebestemmelsene omfattes ikke av EØS-avtalen. Imidlertid er Norge positivt til samarbeid med EU om bekjempelse av forurensning fra skip. I tillegg til utfasing av tungolje globalt, fremmet Norge et forslag i IMO om forbud mot bruk av tungolje for skip i Antarktis. Dette ble vedtatt i april 2008. IMO fastsatte et forbud mot bruk og frakt av tungolje i Antarktis. Forbudet trer i kraft 1. august 2011. Det innebærer i praksis at skip innen få år ikke får gå på den sterkt forurensende tungoljen. Skip må da konvertere til et renere drivstoff som reduserer utslipp av svovel til luft, reduksjoner i partikkelutslipp og mindre oljeforurensning hvis det skulle skje et skipshavari nær land.

En ny skipssikkerhetslov trådte i kraft 1. juli 2007. Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Loven gis anvendelse innenfor norsk territorialfarvann ved Svalbard og Jan Mayen. Dette åpner for å kontrollere utenlandske skip på Svalbard gjennom havnestatskontroll.

Resultatområde 3 – Underområde 1: Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skipsfart er en viktig faktor for økt aktivitet i Nordområdene. Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten viser til forventet økning av sjøtransport i dette havområdet. I forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det identifisert enkelte områder som framstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særlig aktsomhet. Norge har gjennom IMO fått godkjent seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø–Røst for trafikk som representerer en særlig miljørisiko.

IMO arbeider for tiden med en revisjon av Anneks V om søppel. Dette var et av tiltakspunktene i planen for helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten kom på høring i 2010. Dette arbeidet vil resultere i en stortingsmelding 1.halvår 2011. Oppdateringen vil også inkludere nye momenter som forslaget til delelinje mellom Norge og Russland og konsekvenser av «Deep Water Horizon»-ulykken i Mexicogulfen.

Skipstrafikken langs Norskekysten øker i takt med den generelle økonomiske utviklingen i Norge og i verden for øvrig. Økt petroleumsaktivitet både nordvest i Russland, og i Norskehavet og i Barentshavet bidrar også til vekst i skipstrafikken gjennom Norskehavet. Rammebetingelsene for en sikker, mer miljøvennlig og effektiv sjøtransport legges i stor grad på internasjonalt nivå og reguleres gjennom internasjonal rett. Det internasjonale regelverket legger således viktige rammer for Norges regulering av sjøtransporten i Norskehavet. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet har regjeringen igangsatt et arbeid med å vurdere seilingsleder eller andre trafikkregulerende tiltak fra Røst og sørover langs Norskekysten. Etablering av trafikkreguleringstiltak utenfor territorialfarvannet krever godkjenning av IMO.

Båter over 300 bruttotonn er pålagt å ha et automatisk identifikasjonssystem, AIS, som sender informasjon om bl.a. skipets posisjon, fart, kurs, last og navn til Kystverket. En norsk AIS demonstrasjonssatellitt ble skutt opp sommeren 2010. Den vil gi et langt større dekningsområde enn dagens landbaserte AIS-stasjoner og kan dermed bidra i kampen mot internasjonal miljøkriminalitet til sjøs i nord. Norge er ledende i Europa innenfor romfartsbasert AIS og leverte i 2010 den første AIS-mottakeren til den internasjonale romfartsstasjonen.

Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning

En ny konvensjon om opphugging av skip, basert på et norsk forslag, ble vedtatt på IMOs diplomatkonferanse i mai 2009. Konvensjonen er et viktig grunnlag for å hindre de store miljøproblemene ved skipsopphugging ved at den inneholder krav til skipet gjennom hele livssyklusen, inkludert at skipet skal klargjøres før det går til opphugging. Med skipet skal det følge en fullstendig innholdsliste av miljøfarlige stoffer. Videre skal opphuggingsstedene være autorisert til å hugge opp skipet på en forsvarlig måte, håndtere alle stoffer skipet inneholder og arbeidstagerne som utfører opphuggingen skal ha opplæring og beskyttelsesutstyr. Konvensjonen er ikke trådt i kraft internasjonalt.

Grønn stat

Miljøledelse i Nærings- og handelsdepartementet

Departementet og underliggende virksomheter har innført miljøledelse. For å sikre at departementet ivaretar miljøledelse på en god måte, er det fastsatt indikatorer som har betydning for miljøarbeidet og hvordan disse skal følges opp i styringen av virksomheten. Dette omfatter bl.a. oppfølging av tiltak i Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. I styringsdialogen med underliggende virksomheter påser departementet at virksomhetene er kjent med kravene til miljøledelse og at disse kravene blir ivaretatt i styringen. F.eks. har departementet formidlet krav til oppfølging av Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser til underliggende virksomheter. I den påfølgende dialogen med virksomhetene sikrer departementet at handlingsplanen blir ivaretatt.

Departementet har videre pålagt Innovasjon Norge å følge opp gjeldende standarder om samfunnsansvar. Innovasjon Norge har fått i oppdrag å videreføre og forsterke sitt arbeid knyttet til samfunnsansvar og integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift. Dette inkluderer også miljø- og samfunnsansvar i anskaffelser.

9 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Nærings- og handelsdepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og handelsdepartementet omfatter oversikten følgende selskaper:

Argentum Fondsinvesteringer AS

Konsernsjef Nils E. Joachim Høegh-Krohn mottok kr 2 806 000 i lønn for 2009. Annen godtgjørelse utgjorde kr 253 000 og pensjonspremie kr 307 000. Selskapet har inngått en innskuddsbasert pensjonsordning som gjelder alle ansatte.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Robert Sandvik mottok kr 972 312 i lønn for 2009. Annen godtgjørelse var på kr 32 824, mens ytelse til pensjonsforpliktelser utgjorde kr 5 059. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Administrerende direktør Bjørn Arnestad mottok kr 1 775 000 i lønn for 2009. Pensjonsrelaterte ytelser til administrerende direktør utgjorde kr 304 000. Andre godtgjørelser utgjorde kr 60 000.

Administrerende direktør inngår i samme ordinære alderspensjonsordning (67 år) som øvrige ansatte, men inngår ikke i førtidspensjonsordning fra 60 år. Det foreligger ikke sluttvederlagsordning eller bonusordning for administrerende direktør.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Selskapene har felles administrerende direktør og felles styre. Administrerende direktør Jon Erik Nygaard sluttet i mai 2009 og Oddvar Midtkandal var midlertidig direktør inntil Roger Jakobsen overtok som ny administrerende direktør i desember 2009. Samlet lønn til administrerende direktører utgjorde kr 1 377 188 og andre godtgjørelser kr 53 568 i 2009. Oddvar Midtkandal hadde i 2009 en årslønn fra Kings Bay AS på kr 800 000 med feriepenger, omregnet på årsbasis.

Entra Eiendom AS

Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen mottok fast lønn på kr 2 876 000, resultatavhengig lønn på kr 285 000 og andre godtgjørelser på kr 261 000 i 2009. Beregnet pensjonskostnad utgjorde kr 2 485 000.

Flytoget AS

Administrerende direktør Linda Bernander Silseth mottok kr 1 878 000 i lønn for 2009 og annen godtgjørelse utgjorde kr 136 000. Pensjonspremie utgjorde kr 98 000.

Administrerende direktør har avtale om forlenget gjensidig oppsigelsestid i seks måneder. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis i tillegg 12 måneders etterlønn. Etterlønn samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.

Administrerende direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Denne gir en pensjonsytelse på 66 pst. av sluttlønn (inntil 12 G) forutsatt full opptjening i Flytoget ved fylte 67 år. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn.

Mesta AS

Administrerende direktør Harald Rafdal mottok kr 1 917 802 i lønn for 2009.

Årets pensjonskostnader til administrerende direktør utgjorde kr 341 628 og annen godtgjørelse utgjorde kr 427 263.

Administrerende direktør har avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør er medlem av selskapets kollektive pensjonsordning og har rett til 66 pst. av lønn ved oppnådd pensjonsalder. Administrerende direktør har avtalefestet rett til å fratre ved fylte 65 år. Administrerende direktør har en årslønn på 2 mill. kroner, firmabil og mulighet til resultatlønnsavtale.

Secora AS

Administrerende direktør Ole-Johnny Johansen mottok kr 1 155 423 i lønn for 2009. Øvrige godtgjørelser utgjorde kr 7 311. Pensjonskostnadene var kr 62 550. Selskapets styre har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Retningslinjene ligger til grunn for selskapets nåværende og framtidige lederlønnspolitikk.

Norsk Eiendomsinformasjon as

Administrerende direktør Per Chr. Selmer mottok kr 1 436 355 i lønn for 2009. Andre ytelser utgjorde kr 142 018. Samlet pensjonspremie var kr 130 415. Administrerende direktør har rett til 12 måneders lønn utover oppsigelsestiden dersom han sies opp av selskapets styre. Det er inngått en individuell pensjonsavtale med administrerende direktør. Årlig alderspensjon gjelder fra fylte 64 år og utgjør 66 pst. av lønn inntil 12 G og 60 pst. av lønn over 12 G.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok kr 1 925 000 i lønn for 2009. Øvrige godtgjørelser utgjorde kr 94 000. Pensjonskostnadene var kr 111 000. Det er ikke inngått noen etterlønnsavtale med administrerende direktør ut over ordinære oppsigelsesvilkår på seks måneder.

SIVA SF

Administrerende direktør Harald Kjelstad mottok kr 1 388 000 i lønn for 2009. Annen godtgjørelse utgjorde kr 130 000. Pensjonskostnadene utgjorde kr 327 000. Under gitte forutsetninger har administrerende direktør rett og/eller plikt til å fratre sin stilling. Han har likevel rett til å arbeide som seniorkonsulent og opprettholde lønn og andre ytelser inntil redusert arbeidsplikt kan iverksettes fra fylte 60 år, eller ved full pensjonering fra og med 67 år. Redusert arbeidsplikt innebærer inntil 50 pst. av full stilling og 66 pst. av full lønn. Pensjonsrettighetene, som også omfatter pensjonsmessig dekning for lønn over 12 G, opprettholdes som om han var fullt yrkesaktiv.

Statkraft SF

Konsernsjef Bård Mikkelsen mottok kr 3 503 646 i lønn for 2009. Andre ytelser var kr 246 582. Pensjonskostnaden utgjorde kr 4 863 332. Konsernsjefen har en pensjonsalder på 65 år med pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen. Ved fylte 62 år kan konsernsjefen fratre sin stilling etter eget eller selskapets ønske. Dersom denne retten utøves, tilbys konsernsjefen stilling som rådgiver i selskapet med 66 pst. lønnsytelse fram til pensjonsalder.

Medlemmene av konsernledelsen har en pensjonsalder på 65 år med rett til 66 pst. av årslønnen. I perioden mellom 60 og 65 år har medlemmene av konsernledelsen avtaler som innebærer en gjensidig rett til nedtrapping av arbeidsoppgaver og arbeidsvederlag.

Hvert medlem av konsernledelsen, med unntak av konsernsjef, har en bonusordning som kan gi en årlig utbetaling på inntil kr 500 000. Bonusen utbetales basert på oppnåelse av individuelt fastsatte mål.

Konsernsjefen og konsernledelsen har ikke vederlagsordninger ved opphør utover det som er omtalt ovenfor. Det eksisterer heller ingen lån eller sikkerhetsstillelser.

10 Retningslinjer for statlig eierskap: Holdning til lederlønn

Retningslinjene er fastsatt med virkning fra 8. desember 2006. Retningslinjene har til hensikt å formidle hvilke forhold staten vil legge vekt på i sin stemmegivning når lederlønnsfastsettelsen behandles på selskapets generalforsamling, men reflekterer også statens holdning til disse spørsmålene i selskaper der lederlønnsfastsettelse ikke er egen sak på generalforsamlingen.

Retningslinjene gjelder for foretak og aksjeselskaper der staten har en direkte eierandel, men ikke selskaper der staten har indirekte eierskap eller porteføljeinvesteringer, gjennom f.eks. Argentum Fondsinvesteringer AS og Statens pensjonsfond. Retningslinjene gjelder ledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006), og endrer ikke styrets ansvar eller rollefordelingen mellom generalforsamling og styret.

Definisjoner

• Ledende ansatte omfatter daglig leder og andre ledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens regler om «ledende ansatte».

• Med kompensasjonsordning menes i disse retningslinjene en lønnspakke bestående av ett eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).

• Med opsjoner som avlønningsform menes her rett til å kjøpe aksjer til på forhånd avtalt pris. Retningslinjene sidestiller opsjonsavtaler hvor eventuell gevinst utbetales direkte uten foregående fysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner) med alminnelige opsjoner, jf. regnskapslovens krav til rapportering.

• Med aksjeprogram menes ordninger med direkte aksjeeierskap uten foregående opsjon. Dette kan innebære at den ansatte får aksjen som betaling, rabatt for aksjekjøp eller bonusutbetaling med betingelse om å kjøpe aksjer. Retningslinjene omfatter ikke aksjespareprogram for alle ansatte.

• Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, andre finansielle ytelser og naturalytelser.

Hovedprinsipper for fastsettelse av kompensasjonsordninger

• Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.

• Hovedelementet i en kompensasjonsordning bør være den faste grunnlønnen.

• Kompensasjonsordningene må utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.

• De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over den samlede verdi av den enkelte leders avtalte kompensasjon.

• Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret.

• Styret må påse at lederlønnsordningene ikke gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker selskapets omdømme.

• Godtgjørelse for styrearbeid skal ikke være prestasjonsbasert eller variabel.

• Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre selskaper i samme konsern.

• Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.

Opsjoner

Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel.

Aksjeprogrammer

Aksjeprogrammer kan benyttes dersom det er særlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapets utvikling, og der de bransjemessige forhold ligger til rette for bruk av slike ordninger. Aksjebasert avlønning må utformes slik at den bidrar til langsiktig innsats for selskapet og bør innebære bindingstid på aksjene på minst to år.

Variabel lønn

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende prinsipper:

• Det må være klare sammenhenger mellom de mål som ligger til grunn for den variable lønnen, og virksomhetens mål.

• Variabel lønn må være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier.

• Kriteriene skal være basert på forhold lederen kan påvirke.

• Flere relevante målekriterier bør legges til grunn.

• En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede og den maksimale utbetalingen for hver enkelt deltaker i programmet.

• Ordningen skal være tidsbegrenset.

• Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke overstige

• seks måneders fastlønn, med mindre særskilte hensyn tilsier det.

Pensjonsytelser

• Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i selskapet.

• I den grad det avtales lavere pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, skal pensjonsalderen som hovedregel ikke settes lavere enn 65 år.

• Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende andre ansatte i virksomheten.

• Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger.

• Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 66 pst. av lønn. Lavere pensjonsalder enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå.

• Der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, bør samlet pensjonsgrunnlag ikke overstige 12 G, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det.

• Pensjonsutbetalingene skal reguleres i takt med pensjonene i folketrygden og ikke med utgangspunkt i lønnsbetingelsene for den aktuelle stilling.

• Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen før den inngås.

Sluttvederlag

• I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang.

• Sluttvederlag bør ikke overstige 12 måneders fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden.

• Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, skal sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.

• Sluttvederlaget kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.

11 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknyting til budsjettproposisjonen for 2011 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene.

Tabell 2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene.

Tabell 3 Virksomhetenes kontantbeholdning pr. 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer (alle beløp i 1 000 kroner)

Utgifter og inntekter etter art

Inntekter etter inntektskilde

Kommentarer til tabell 2

• Bidrag fra private er betaling fra Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) i forbindelse med datarettigheter til Radarsat-programmet. Beløpet trekkes i fra den statlige bevilgningen til Radarsat-programmet.

• Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Rakettskytefelt. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits’ del av programmet.

• Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA og ESA om å levere tjenester til NPP-programmet og Hinode-progammet, samt kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter, og eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Virksomhetens kontantbeholdninger pr. 31. desember

Kommentarer til tabell 3

• Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet dreier seg om valutaeffekt som rettes opp i påfølgende budsjettår.

• Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

• Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til medfinansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.