Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 149,6 mill. kroner i 2011, en økning på om lag 7,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Økningen er i hovedsak knyttet til ordinær pris- og lønnsjustering i tillegg til tilbakeføring av midler fra Utenriksdepartementets budsjett som følge av avvikling av energirådsstillingen i Abu Dhabi.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

For å løse sine oppgaver er departementet avhengig av tilgang til fremtredende og dyktige kunnskapsmiljøer i Norge og internasjonalt for å supplere egen fagkompetanse og saksbehandlingskapasitet. Midlene under denne posten nyttes hovedsakelig til ulike typer utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter knyttet til oppgaver innenfor departementets ansvarsområde. Det gis blant annet enkelte tilsagn knyttet til informasjonstiltak om klima og energi under posten.

Det foreslås bevilget 40,92 mill. kroner under posten i 2011, en netto økning på om lag 7,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Økningen har sammenheng med igangsettelsen av åpningsprosessen i området ved Jan Mayen. I 2011 foreslås det påbegynt miljøundersøkelser og -kartlegging i området, jf. St.meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. Ved gjennomføringen av dette prosjektet vil man øke kompetansen og tette kunnskapshull som kan bidra i forvaltningen av dette området. Det vil også gi et bedre grunnlag for å ivareta norske interesser i forbindelse med Islands planer om konsesjonstildelinger i området rundt øyen. I områdene vest i Norskehavet mot Jan Mayen er det gjort svært få undersøkelser og kartlegging av miljøverdiene. Prosjektet vil gi norske myndigheter verdifull miljøfaglig kunnskap om et område som er aktualisert gjennom vedtak om åpningsprosess i havområdet på norsk side ved Jan Mayen.

OED har en samarbeidsavtale med Norad om bruk av OEDs faglige ressurser innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid. Samarbeidsvirksomheten budsjetteres til 1,145 mill. kroner for 2011, jf. kap. 4800, post 03. I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2011 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4800, post 03 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Kongen har i 2010 fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA. Fullmakten foreslås videreført for 2011, jf. Forslag til vedtak III. Det vises for øvrig til omtale under kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA.

Videre foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Norsk Oljemuseum (NOM) er en stiftelse med formål å være et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. En av NOMs viktigste oppgaver er å dokumentere den norske oljehistorien gjennom å bringe frem, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale. Til dette arbeidet hører boksamling, arkivmateriale, foto og film fra oljevirksomheten, gjenstandssamling, samt dokumentasjons- og forskningsprosjekter.

NOM er lokalisert i Stavanger og ble åpnet i 1999. Museet har hatt en betydelig utvikling i sine aktiviteter både innenfor dokumentasjon, forskning og skole- og publikumsrettede tilbud. Gjennom de senere år har det vært en bevisst strategi å utforme utstillingene mer i retning av vitensenter. Dette innebærer i praksis å invitere til interaksjon med publikum og dermed gjøre utstillingene mer engasjerende. Særlig har dette vært et aktuelt virkemiddel overfor målgruppen barn og unge. Det er et mål at museets utstillinger og formidlingstilbud skal bidra til å stimulere interessen for teknologi og realfag blant utdanningssøkende ungdom.

I 2009 tok museet imot 94 948 gjester. Dette var en økning på 0,4 pst. fra 2008 (94 598), og er det høyeste besøkstallet som er notert siden åpningen i 1999. Organisert besøk fra skoleklasser utgjorde 10 744 elever i 2009. Et stadig bredere pedagogisk tilbud, kombinert med at alle undervisningstilbud er gratis (gjennomført fra 2004), gjør museet attraktivt som et «utvidet klasserom». Undervisningsopplegg tilbys til alle klassetrinn – fra småskolen til den videregående skolen. Dette medfører at museet også fungerer som et bindeledd mellom skoleverk og industri ved å synliggjøre petroleumsvirksomhetens historiske og faglige tilhørighet, men også dens behov for framtidig kompetanse. Museet disponerer i dag totalt om lag 22 årsverk.

I løpet av de siste åtte årene er det gjennomført store dokumentasjonsprosjekter som «Kulturminne Ekofisk» (2002-2005) og «Kulturminne Frigg» (2005-2008), begge finansiert av de respektive operatørselskapene ConocoPhillips og Total. «Kulturminne Statfjord» ble startet i 2008 i samarbeid med Statoil, og skal etter planen fullføres innen 2012. I tillegg til dette ferdigstilte museet prosjektet «Kulturminner i norsk petroleumsvirksomhet» i mars 2010. Kulturminneplanprosjektet ble gjennomført på oppdrag fra OED, Oljedirektoratet og Oljeindustriens Landsforening. Kulturminneplanen skal fungere som et strategisk rettesnor i arbeidet med å identifisere de oljeinstallasjonene på norsk sokkel som i framtiden bør dokumenteres.

Blant museets større formidlingsprosjekter de seinere årene kan nevnes «Nordsjødykkerne», som i 2009 ble lansert både som historieverk og utstilling. Dette prosjektet omhandler framveksten av den oljerelaterte nordsjødykkingen og situasjonen for pionerdykkerne, og ble initiert gjennom en særskilt bevilgning fra Stortinget. I juni 2010 åpnet en ny utstilling «Oljen i økonomien». Utstillingen forteller om petroleumsvirksomhetens virkninger på norsk økonomi og samfunnsliv – og representerer en viktig tilvekst til museets formidlingstilbud. Dette prosjektet ble finansiert gjennom et samarbeid mellom Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet og Statoil.

Dokumentasjons- og formidlingsprosjekter er en viktig del av museets virksomhet ved at de genererer grunnlagsdokumentasjon og skaper konstruktive relasjoner med eksterne samarbeidspartnere.

Driften av NOM finansieres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, sponsorinntekter/fondsmidler og offentlige tilskudd.

Det foreslås bevilget 9,8 mill. kroner i driftsstøtte til Oljemuseet for 2011, en økning på 0,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Økningen har sammenheng med at posten er prisjustert.

Post 03 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Posten omfatter inntekter knyttet til OEDs samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid.

Det budsjetteres med 1,145 mill. kroner i inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten for 2011.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Staten som eier av Gassco AS garanterer for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som oppstår som følge av forsettelige handlinger hos ledende personell i Gassco innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Det foreslås at garantien videreføres for 2011, jf. Forslag til vedtak VII.

Garantipremien er satt til 70 pst. av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring. Med dagens premie på om lag 2 mill. kroner tilsvarer dette om lag 1,4 mill. kroner per år. Garantiprovisjonen for 2011 budsjetteres dermed til 1,4 mill. kroner.

Resultatrapport 2009 for Olje- og energidepartementet

Petroleum

Departementet har i 2009 opprettholdt fokuset på tildeling av leteareal. TFO 2009 ble utlyst 8. mars 2009, og tildeling ble gjennomført 19. februar 2010. Det var betydelig interesse for konsesjonsrunden og 38 utvinningstillatelser ble tildelt. Det er et stort potensial for å påvise nye mindre, infrastrukturnære ressurser i de modne delene av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Dette forklarer den betydelige interessen for å lete i disse områdene. Det ble forbeholdt SDØE-andeler i ti utvinningstillatelser på vegne av staten.

20. konsesjonsrunde ble utlyst 27. juni 2008, og tildeling ble endelig gjennomført 15. mai 2009. Det var betydelig interesse for 20. konsesjonsrunde. Det ble forbeholdt SDØE-andeler i syv av totalt 21 tildelte utvinningstillatelser på vegne av staten.

Det ble i 2009 gitt myndighetsgodkjennelse for utbygging og drift av feltene Goliat, Oselvar og for Troll Prosjekter.

I 2009 startet produksjonen på feltene Alve, Rev, Tyrihans, Volund og Yttergryta. Gass- og kondensatfeltet Alve i Norskehavet er bygget ut som et satellittfelt med en undervannsløsning knyttet opp mot produksjonsskipet på Nornefeltet. Revfeltet ligger like sør for Vargfeltet, nær grensen mellom norsk og britisk sektor. Feltet er bygget ut som en undervannsutbygging med tilknytning til Armadafeltet på britisk side i Nordsjøen. Tyrihans er et olje- og gassfelt som ligger i Norskehavet, sørøst for Åsgardfeltet. Utbyggingsløsning er undervannsutbygging med tilknytning til Kristin. Volund er et olje- og gassfelt som er tilknyttet produksjonsskipet Alvheim, mens Yttergryta er en undervannsutbygging tilknyttet Midgard.

Departementet har arbeidet med en oppdatering av veilederen for plan for utbygging og drift. Denne ble lagt frem av departementet i februar 2010.

Departementet har også i 2009 fulgt utviklingen i energimarkedene, noe som har krevd spesiell oppmerksomhet som følge av en volatil oljepris. Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder å bidra med prognoser til nasjonalbudsjettet.

Departementet har jobbet med implementering av de såkalte EITI-kriteriene for åpenhet om betalingsstrømmer fra petroleumsvirksomheten. EITI-kriteriene er globale og Norge ønsker ved å implementere kriteriene å være en pådriver for å få flere land til å innføre systemet.

Departementet har fulgt opp statens eierinteresser i selskaper under OEDs forvaltning, herunder Statoil ASA, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene. Aksjekjøpet for å oppnå 67 pst. eierandel i Statoil ASA ble sluttført i mars 2009.

Energi og vannressurser

Også i 2009 var det stor politisk oppmerksomhet om sentrale sider ved energipolitikken. Særlig var dette knyttet til forsyningssikkerhet, nettspørsmål, energiomleggingspolitikken og industrikraftspørsmål. Departementet brukte mye ressurser i arbeidet med disse problemstillingene.

Det var i 2009 også oppmerksomhet om økt kraftetterspørsel fra petroleumssektoren. Arbeidet med vurdering av kraft fra land til Goliat startet opp i 2008. St.prp. nr. 64 (2008-2009) Utbygging og drift av Goliatfeltet ble lagt frem i mai 2009. Energibehovet på Goliatfeltet vil fra produksjonsstart dekkes av kraft fra land kombinert med en gassturbin på innretningen. Kraftsituasjonen i Finnmark tillater ikke full elektrifisering fra oppstartstidspunktet, men skal etter planen vurderes på nytt fra 2017.

Departementet la frem et forslag om endringer i energiloven i desember 2008 som del av gjennomføringen av bygningsenergidirektivet, jf. Ot.prp. nr 24 (2009-2009). Endringene var knyttet til innføring av energimerking av bygninger og energivurdering av kjeler og klimaanlegg, Stortinget behandlet lovforslaget i mars 2009, jf. Innst. O. nr. 52 (2008-2009) og Besl. O. nr. 64 (2008-2009). Bestemmelsene om obligatorisk energiattest ved salg, utleie og oppføring av bygninger trådte i kraft 1. juli 2010.

EUs fornybardirektiv 2001/77/EU ble i 2008 foreslått endret gjennom et nytt og mer omfattende direktiv for å fremme bruk av fornybar energi i både elektrisitets-, varme- og transportsektoren. Fornybardirektiv 2009/28/EU er i likhet med direktivet fra 2001 EØS-relevant. Departementet har i 2009 gjennomført en rekke utredinger for å vurdere alle sider ved direktivet og dets betydning for Norge. Gjennomføring av direktivet vil kunne få store konsekvenser for utformingen av sentrale sider ved energipolitikken. Arbeid med dette direktivet har derfor vært høyt prioritert.

Økodesigndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2008. Direktivet omfatter standarder og merking av energiforbrukende utstyr, og ble hjemlet i produktkontrolloven § 4a. Departementet har i 2009 arbeidet med gjennomføring av forordninger under dette direktivet.

En tredje energimarkedspakke med totalt fem rettsakter ble vedtatt av EU i 2009. EØS-gjennomføring har vært vurdert fortløpende.

Departementet arbeidet med å etablere et felles el-sertifikatmarked sammen med Sverige. Dette var en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. Det ble etablert en overenskomst med Sverige 7. september 2009 der de viktigste elementene i et felles elsertifikatmarked ble avklart. Det ble etablert en overgangsordning som skal sikre at utbyggingen av fornybar elektrisitet ikke stanser opp i påvente av at el-sertifikatmarkedet kommer på plass. Ordningen omfatter alle kraftverk med byggestart etter 7. september 2009. I tillegg omfattes vannkraftverk med byggestart etter 1. januar 2004 og installert effekt inntil 1 MW (mikro- og minikraftverk).

Lavenergiutvalget leverte rapport til Olje- og energidepartementet i juni 2009. Utvalgets mandat var å gi en oversikt over potensialet for effektivisering innen stasjonær energibruk i Norge, og drøfte virkemidler for å fremme energieffektivisering.

Departementet har fulgt opp Enova gjennom avtalen mellom departementet og Enova og forvaltningen av midlene fra Energifondet. Ved foretaksmøtet i 2009 ble det oppnevnt flere nye medlemmer av styret i Enova. Som en følge av at omfanget av virksomheten har økt ble også antall styremedlemmer økt.

Enova fikk i 2009 i særlig oppdrag å forvalte 1 190 mill. kroner fra regjeringens tiltakspakke.

ESAs godkjennelse av statsstøtte fra Energifondet går ut ved utgangen av 2010. Departementet har utarbeidet ny notifikasjon av statsstøtte fra Energifondet og i den forbindelse hatt en omfattende dialog med ESA. Departementet fulgte opp Riksrevisjonens arbeid med forvaltningsrevisjon av Enova.

Departementet arbeidet også med å vurdere utformingen av påslaget på nettariffen.

Regjeringen fremmet i 2009 en nasjonal strategi og forslag til en ny lov om fornybar energi til havs (havenergiloven), jf Ot.prp. nr. 107 (2008-2009) og Prop. 8 L (2009-2010) Strategien peker ut retningen for et langsiktig arbeid for å utvikle havbasert fornybar energi til en ny næring – både industrielt og energimessig. Prosessen med å vurdere hvilke arealer i norske havområder som kan være egnet for vindkraft ble startet opp.

En Odelstingsproposisjon om evaluering og endringer av energiloven ble fremmet i april 2009, jf. Ot.prp. nr. 62 (2008-2009). Stortinget behandlet saken ved Innst. O. nr. 104 (2008-2009), jf. Beslutning. O. nr. 107 (2008-2009). Endringsloven ble sanksjonert ved kgl.res. av 19. juni 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Endringene omfatter at det ble innført en tilknytningsplikt for produksjon for alle som har konsesjoner for nettanlegg når produksjons- og nettinvesteringen samlet sett er samfunnsmessig rasjonell. Samtidig ble plikten til å tilknytte forbruk på alle nettnivå lovfestet.

Som del av Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) la departementet frem en strategi for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker. Strategien gir en helhetlig gjennomgang av prosessene for planlegging- og konsesjonsbehandling av kraftledninger og mulige tiltak for å øke nytten og redusere konfliktene. Avbøtende tiltak som fjerning av eksisterende kraftledninger, trasévalg, kamuflasje og kabling diskuteres. Det slås fast at bruk av kabel som alternativ til luftledning alltid skal vurderes når nye kraftledninger på alle spenningsnivåer skal bygges. Med høyere spenningsnivå øker både omfanget av naturinngrepet, kostnadene og usikkerheten knyttet til teknologi og forsyningssikkerhet ved kabling. Strategien slår derfor fast at kabel skal være hovedregelen på overføringsforbindelser inntil 22kV, mens bruken skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå.

I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) ga departementet NVE i oppdrag å utrede videre en rekke spørsmål knyttet til tariffering og nettregulering innen 20. januar 2010.

I november 2009 sendte EU-kommisjonen på høring et utkast til bindende retningslinjer for ITC (Inter TSO Compensation Mechanism) for å kompensere de systemansvarlige for transittkostnader ved kraftoverføring mellom land. Departementet hadde møter og korrespondanse med Kommisjonen om dette spørsmålet i 2009.

Departementet har i flere år vurdert utfordringene med å sikre strømforsyningen til øysamfunnene Træna, Værøy og Røst. I løpet av 2008 og 2009 hadde departementet en utstrakt dialog med berørte nettselskap, kommuner og fylkeskommunen i regionen. I revidert budsjett 2009 ble det bevilget et ekstraordinært tilskudd på 33 mill. kroner for å sikre forsyningssikkerheten til Træna. NVE har fått i oppgave å følge opp det øremerkede tilskuddet.

Departementet har bistått Nærings- og handelsdepartementet med å etablere en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp og en ordning for å tilrettelegge opprettelsen av innkjøpskonsortier for kraftkjøp.

Det reviderte kvotedirektivet skal implementeres i Norge fra 2013 har flere bestemmelser som er sentrale for kraftintensiv industri. Norge er nå i forhandlinger med EU-kommisjonen om tilpasninger i direktivet. Departementet deltar sammen med andre relevante departementer i dette arbeidet.

Forslag til nye regler om utleie av vannkraftverk ble sendt på alminnelig høring i januar 2009. Odelstingsproposisjon om endringer i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven og vannressursloven om utleie av vannkraftproduksjon mv., jf. Ot.prp. nr. 66 (2008-2009), ble fremmet i april 2009. Stortinget behandlet saken ved Innst. O. nr. 105 (2008-2009), jf. Beslutning. O. nr. 108 (2008-2009). Endringsloven ble sanksjonert ved kgl.res. av 19. juni 2009. Ikrafttredelsen av endringsloven ble utsatt i påvente av utarbeidelse av en utfyllende forskrift om utleie av vannkraftverk som ble sendt på alminnelig høring i desember 2009. Endringsloven del IV med nye bestemmelser om adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ble besluttet satt i kraft fra 1. januar 2010 ved kgl.res. av 23. oktober 2009.

Behandlingen av utkast til forskrift om krav til kompetanse hos konsesjonær etter energiloven ble stilt i bero for å ses i sammenheng med forslaget til forskrift om utleie av vannkraftverk, jf. forutsetningene om dette i Ot.prp. nr. 62 og Ot.prp. nr. 66 (2008-2009).

Antall meldinger og søknader om konsesjon til nye vind- og vannkraftverk og nettforsterkninger er fortsatt høyt. Arbeidet med konsesjons- og klagebehandling ble prioritert også i 2009. Samlet ble det ved kongelig resolusjon gitt konsesjon til fire nye vannkraftprosjekter tilsvarende en produksjonsøkning på anslagsvis 85 GWh/år. I tillegg avgjorde departementet ni klagesaker om små vannkraftverk, hvorav sju konsesjoner ble stadfestet (om lag 85 GWh/år), en ble åpnet for ny konsesjonsbehandling i NVE og en fikk avslag. Dette kommer i tillegg til endelige konsesjoner og fritak fra konsesjonsplikt meddelt av NVE på anslagsvis 440 GWh/år. Til sammen ga dermed departementet og NVE klarsignal til vannkraftprosjekter med en samlet årlig produksjon på om lag 610 GWh.

Departementet stadfestet i 2009 konsesjoner gitt av NVE til tre vindkraftprosjekter. Disse kommer i tillegg til to endelige konsesjoner til vindkraftverk fra NVE som ikke ble påklaget. Av de fem vindkraftverkene som til sammen vil kunne gi en årlig produksjon på om lag 1500 GWh er to havbaserte og tre på land. I tillegg avslo departementet konsesjon til fem vindkraftverk. I 2009 behandlet departementet fire kraftledningssaker.

Oppfølging av prosessene rundt styrking av konsesjonssystemet var et viktig arbeidsområde også i 2009. Regionvis samordning av konsesjonsbehandlingen av produksjons- og nettprosjekter ble videreført og prioriteringskriterier for behandling av vindkraftprosjekter ble tatt i bruk. Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland ble godkjent i samråd med Miljøverndepartementet med noen merknader.

Departementet behandlet i 2009 egenkapitalsøknad fra Statnett på 4 mrd. kroner. Bakgrunnen for foretakets søknad var at det skal gjennomføre store investeringer de neste årene. Statnett har i dag god kredittrating og god tilgang på kreditt. Selv om lånekostnadene kan gå noe opp som følge av investeringene, vil foretaket kunne lånefinansiere de planlagte investeringene. Regjeringen avslo på denne bakgrunn Statnetts søknad og tilførte ikke foretaket økt egenkapital.

Ny forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) ble vedtatt ved kgl.res. av 18. desember 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010.

I samarbeid med Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet fulgte departementet opp ny plandel og ny byggesaksdel til plan- og bygningsloven for så vidt gjelder nærmere forskrifter, overføring av myndighet etter loven til OED, rundskriv og annet veiledningsmateriale som berører energisektoren.

Departementet har fulgt opp NVEs arbeid med å forebygge skader fra flom, erosjon og skred. NVE fikk et utvidet ansvar for forebygging av skader fra alle typer skred fra 1. januar 2009. Departementet har i 2009 arbeidet med oppbyggingen av det nye arbeidsområdet. Blant annet har departementet i 2009 påbegynt en gjennomgang av departementets beredskapsplanverk for kraftforsyning og skred- og vassdragsulykker.

Departementet la i 2009 frem St.prp. nr. 53 (2008-2009) Verneplan for vassdrag – avsluttende supplering. Departementet arbeidet også med prosessene rundt utarbeidelsen av ny naturmangfoldslov, gjennomføring av EUs vanndirektiv og forberedelse til innføring av EUs flomdirektiv.

Departementet behandlet i 2009 om lag syv saker etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven knyttet til omorganiseringer i kraftforsyningen, erverv av vannfallsrettigheter og aksjer i selskaper med konsesjonspliktige vannfallsrettigheter og endringer i konsesjonsvilkår. I tillegg sluttbehandlet departementet 21 saker etter energiloven og oreigningsloven.

Mindre endringer av naturgassforskriften som følge av ESAs kontroll med gjennomføring av gassmarkedsdirektiv II ble vedtatt ved kronprinsreg.res. 4. september 2009 og trådte i kraft samme dato.

Endringer i energilovforskriften som følge av gjennomføringen av EUs tjenestedirektiv ble vedtatt av departementet 3. desember 2009 i trådte i kraft 28. desember 2009.

Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20 (forordning (EF) nr. 1228/2003 om vilkår for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene) til gjennomføring av beslutning 2006/770/EF, ble vedtatt 20. januar 2009.

Departementet har deltatt i det løpende energisamarbeid i Det internasjonale energibyrå (IEA) og har bidratt aktivt til opprettelsen av det nye internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA). Norge ratifiserte statuttene for IRENA høsten 2009.

Klima, internasjonalisering og teknologi

Arbeidet med å følge opp de norske CO₂-håndteringsprosjektene fortsatte i 2009. På oppdrag fra departementet har Gassnova SF og Gassco AS arbeidet med en kartleggingsstudie av integrasjon mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget på Kårstø. Videre har Gassnova, i samarbeid med Gassco, utredet ulike alternativer for undersjøisk geologisk lagring av CO₂ fra fangstanlegget på Mongstad.

Partnerskapet som samarbeider om planlegging og forberedelser av teknologisenteret på Mongstad har etablert en prosjektorganisasjon som fattet investeringsbeslutning for teknologisenteret i juni 2009, hvorpå byggingen av senteret startet umiddelbart.

Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om håndtering av CO₂ på Mongstad («Gjennomføringsavtalen») danner utgangspunktet for planlegging, bygging og drift av et fullskala anlegg for CO₂-håndtering på Mongstad. I 2009 har Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Gassnova og Statoil samarbeidet om planlegging og forberedelse av et fullskala anlegg for CO₂-fangst på Mongstad.

Departementet har i 2009 arbeidet aktivt med gjennomføringen av handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering internasjonalt. Målsettingen for arbeidet er å få aksept for fangst og lagring av CO₂ som et klimavirkemiddel, skape bred forståelse for reduksjonspotensialet som følger av teknologien, og bidra til at teknologien blir tatt i bruk utenfor Norge.

Det er etablert en rekke regionale og internasjonale samarbeid innenfor fangst og lagring av CO₂ hvor Norge, ved Olje- og energidepartementet, deltar aktivt. Dette gjelder blant annet North Sea Basin Task Force, Carbon Sequestration Leadership Forum, The 4-Kingdom Initiative og Global Carbon Capture and Storage Institute. I tillegg deltar departementet i en rekke av EUs organ og fora, rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂, i tillegg til generell promotering av CO₂-håndtering som et nødvendig klimapolitisk virkemiddel.

Videre følger departementet opp handlingsplanens prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder Kina, Indonesia, Gulfstatene (Saudi-Arabia, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater) og det sørlige Afrika.

Departementets arbeid med å vurdere mulighetene for ytterligere utslippsreduksjoner av klimagasser fra norsk petroleumsvirksomhet ble fulgt opp i 2009.

Departementet har i 2009 deltatt i arbeidet for å utvikle Østersjø-regionen til et forsøksområde for de fleksible mekanismene under Kyoto-protokollen, ved å delta i The Baltic Sea Region Testing Ground Facility (TGF). Samarbeidets formål er å stimulere til realisering av felles gjennomføringsprosjekter hovedsakelig i energisektoren i Østersjø-regionen. Fondets aktive anskaffelsesperiode av prosjekter endte i desember 2009.

OED finansierer forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier innenfor energisektoren, petroleumssektoren og på CCS.

Styret for FoU-strategien Energi21 har videreutviklet og fulgt opp strategien. Styret har arbeidet med å få etablert innsatsgrupper innenfor de prioriterte temaområdene i strategien. Det er etablert innsatsgrupper innenfor fornybar kraft, energisystemer, energieffektivisering i industrien, CO₂-håndtering, fornybar termisk energi, og rammer og samfunnsanalyse.

Budsjettøkninger som en følge av klimaforliket har ført til en stor opptrapping av forskningsprogrammet RENERGIs aktiviteter. Dette har ført til en stor økning i prosjektporteføljen for 2009, da om lag 60 nye prosjekter ble støttet. Økningen i porteføljen er særlig på områdene miljøvennlig transport, fornybar energi og energisystem.

I februar 2009 ble det etablert åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). I 2009 mottok sentrene til sammen 125 mill. kroner i støtte fra Norges forskningsråd.

CLIMIT-programmet har også hatt en økning i sine aktiviteter som resultat av budsjettøkningene gjennom Klimaforliket, med 20 nye prosjekter i 2009. Programmets mandat ble også utvidet til å gjelde kraftgenerering fra fossile brensler generelt. PETROMAKS-programmet har i 2009 jobbet med å øke porteføljen for prosjekter særlig rettet miljøvennlig utvinning av olje og gass og økt utvinning fra eksisterende felt. Totalt satte PETROMAKS i gang 28 nye prosjekter i 2009.

Det ble i 2009 gjennomført en kartlegging av de internasjonale finansproblemenes konsekvenser for petroleumsnæringen, herunder møter med et tyvetalls bedrifter, interesseorganisasjoner og finansinstitusjoner.

Departementet har bidratt til Nordområde-strategien, herunder samarbeidet med INTSOK for å legge forholdene til rette for næringsutvikling i nord med vekt på markedsmulighetene for SMB i Russland og spesielt Barentsregionen.

Departementet har deltatt i styringsgruppen for Olje for Utvikling og samarbeidet med INTSOK og Petrad for sikre at begge organisasjonene bidrar med sin fagkompetanse i Olje for Utvikling. Videre har departementet deltatt i prosjektgruppen for Ren Energi for utvikling. Arbeidet med etableringen av INTPOW i 2009 og oppfølging gjennom det første driftsåret har vært en oppgave med høy prioritet.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 228,5 mill. kroner for 2011, en økning på 22,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Foruten pris- og lønnsjustering av driftsbudsjettet (4,8 mill. kroner) knytter økningen seg til økte driftsutgifter til husleie mv. i forbindelse med nybygg og rehabilitering av hovedkontoret (10 mill. kroner) og gebyrfinansiert virksomhet når det gjelder arbeidet med tildelinger i forhåndsdefinerte områder og konsesjonsrunder (6,5 mill. kroner) og petroleumsregisteret (1 mill. kroner).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 88,1 mill. kroner for 2011, en økning på 25,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Tilsyn med petroleumsvirksomheten

Forslaget omfatter primært utgifter til måleteknisk tilsyn og lisensmøter. I tillegg utgifter til eksterne konsulenter. Utgiftene refunderes fullt ut av operatørselskapene. Tilsyn med petroleumsvirksomheten budsjetteres til 3,1 mill. kroner for 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Utgifter tilknyttet oppdrags- og samarbeidsvirksomheten omfatter oppgaver innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, samt ODs andel av samarbeidsprosjektene DISKOS og FORCE. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland og utviklingsprogrammet Olje for utvikling (OfU).

Oppdrags- og samarbeidsvirksomheten budsjetteres til 65 mill. kroner for 2011, en økning på 25,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010, jf. kap. 4810, post 02. Endringen har sammenheng med økt aktivitet i 2011 sammenlignet med 2010.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2011 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Undersøkelser mv.

Posten dekker hovedsakelig utgifter til geologiske og geofysiske arbeider og prosjekter knyttet til ODs kartlegging av kontinentalsokkelen.

Undersøkelser mv. budsjetteres til 20 mill. kroner for 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010.

For å kunne gjennomføre kartleggingsprosjekter som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Rollen som nasjonal forvalter av data og informasjon knyttet til petroleumsvirksomheten og fører av statens «grunnbok» for kontinentalsokkelen skal ivaretas og videreutvikles. Målet er å videreutvikle et godt faktagrunnlag for vurderinger og beslutninger for direktoratet, andre myndigheter, industrien og samfunnet for øvrig.

Petroleumsindustrien er ledende i bruk av informasjonsteknologi og anses for å være en av Norges viktigste kunnskapsnæringer. Informasjonsteknologien inngår som en sentral del i de fleste arbeidsprosesser. OD har vært en pådriver for utvikling av gode løsninger for effektiv tilrettelegging og deling av informasjon med næringen. Sentrale områder er effektiv kommunikasjon og felles data- og informasjonslagring. Arbeidet med å gjøre viktige felles fagdata tilgjengelige og utvikling av nye elektroniske nettverk i oljeindustrien er prioriterte områder. Disse områdene inngår også i ODs samlede behov for effektive løsninger for elektronisk arkivering. Felles for alle løsningene er at de krever stor datakraft og investeringer i informasjonsteknologi. Videre vil det i 2011 påløpe investeringer i forbindelse med nybygg og rehabilitering av hovedkontoret.

Det foreslås bevilget 9 mill. kroner for 2011, en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser og gebyr for utskrifter/registeringer i petroleumsregisteret. Inntektene er aktivitetsavhengige.

Det budsjetteres med gebyrinntekter på 11,7 mill. kroner for 2011, en økning på 1,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Foruten prisjustering er posten oppjustert med 1 mill. kroner som følge av økt aktivitet knyttet til petroleumsregisteret, jf. kap. 1810, post 01.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Posten omfatter inntekter knyttet til ODs oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, herunder samarbeidsavtalen med NORAD om rådgivning innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland og utviklingsprogrammet Olje for utvikling (OfU). Inntekter under post 02 må ses i sammenheng med ODs utgifter under kap. 1810, post 21.

Det budsjetteres med 64,4 mill. kroner i inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten for 2011, en økning på 25,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010, jf. kap. 1810 post 21.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Posten dekker rettighetshavernes refusjon til OD for utgifter i forbindelse med tilsyn med petroleumsvirksomheten innenfor ressursforvaltningsområdet. Refusjonene er knyttet til utgiftspostene 01 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter.

Refusjon av tilsynsutgifter budsjetteres til 10,7 mill. kroner for 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010.

Resultatrapport 2009

Resultatmål a: Lete og finne mer

Oljedirektoratet har i 2009 gitt en rekke innspill til OED om hvordan en best kan legge forholdene til rette for en rask og effektiv utforskning av norsk sokkel.

I forbindelse med Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet har OD samlet inn seismiske data i Nordland VII og Troms II. Innsamlede data har blitt tolket og bearbeidet og resultatene ble presentert våren 2010. Det har vært stort fokus på involvering av fiskeriinteresser både under planlegging og gjennomføring av innsamlingene.

I Barentshavet nord har OD gjennomført egne studier av kildebergarter og geologisk avsetningshistorie som støtte til seismisk kartlegging i området. Dette bidrar til en bedre forståelse av den geologiske utviklingen i nordområdene.

OD har revidert det geologiske kartet og fått ny forståelse av Barentshavets vestmargin. Kartlegging av havområdene ved Jan Mayen er påbegynt.

OD har fulgt opp russisk forvaltning av Nordområdene gjennom kontakt og samarbeid med føderale og regionale petroleumsmyndigheter i Russland.

OD har vurdert søknader og søkere i forbindelse med 20. konsesjonsrunde. Basert på resultatene av søknadsvurderingene har OD gitt en anbefaling om tildelinger av utvinningstillatelser. Det ble tildelt 21 nye utvinningstillatelser hvor 34 selskaper fikk tilbud om deltakelse. Etter tildeling har OD ferdigstilt en intern geologisk rapport av alle utlyste områder. Sammen med OED, har OD forberedt TFO 2010 gjennom forslag til utvidelse av areal og forberedt 21. konsesjonsrunde.

OD har fulgt opp konsesjonsvilkårene og behandlet søknader om dispensasjon fra arbeidsforpliktelser, godkjent arbeidsforpliktelser og gitt utsettelse av frist for innlevering av sluttrapport. OD har gitt boretillatelser og fulgt boringen tett når reservoarmålet nærmer seg. Når brønnen er avsluttet, har det blitt sendt ut pressemelding.

Resultatmål b: Utvinne mer

I 2009 behandlet OD planer for utbygging og drift (PUD) for Goliat i Barentshavet og Oselvar i Nordsjøen. Det ble gitt PUD-fritak for Njord Nordvestflanken.

OD har utarbeidet OD/OEDs gasseksportprofil for å gi et bilde av norsk gasseksport de kommende år basert på tidsriktig og langsiktig god utvikling av felt og infrastruktur på norsk sokkel.

Med utgangspunkt i St.prp. nr. 60 (2006-2007) og StatoilHydros (nå Statoil) egne, etablerte mål som følge av sammenslåingen har OD hatt en tett oppfølging av selskapet målt mot deres aktiviteter på norsk sokkel, resultater, strategier og prioriteringer for nåværende og fremtidig produksjon. Målet har vært å kartlegge om Statoil bidrar med økt verdiskaping på norsk sokkel.

Oppgaven er utført gjennom møter med ledelsen i de enkelte enhetene innenfor relevante forretningsområder. Utgangspunkt for møtene har vært selskapets situasjon på norsk sokkel, planer for videreutvikling av norsk sokkel, synergieffekter som følge av sammenslåingen og Statoils pådriverrolle innenfor FoU og teknologiutvikling.

OD og OED har i fellesskap gjennomført fjerde runde med Prestasjons Indikator Analyse for Felt (PIAF). Analysen baserer seg på informasjon innhentet gjennom nasjonalbudsjettrapporteringen og årlige statusrapporter. Resultatene har blitt presentert for operatører og partnere. PIAF har ambisjon om å drøfte aktuelle tema med selskapene. I 2009 ble det diskutert finanskrisens konsekvenser på aktivitetsnivået.

OD har, gjennom sin deltakelse i Demo 2000 og Petromax, gitt innspill til forskningsrådets arbeid og vurderinger innenfor området teknologiutvikling.

I FORCE har det pågått en større reorganisering av arbeidet i 2009. FORCE-aktivitetene er nå delt i to hovedgrupper; «Improved Exploration» og «Improved Oil and Gas Recovery». OD har programledervervet for FORCE og er representert i styret i tillegg til bred deltakelse i mange av nettverks- og prosjektgruppene. Det har i 2009 blitt gjennomført tre styremøter i FORCE hvor tema i hovedsak har vært restruktureringen.

OD deler ut IOR- prisen en gang i året til utvinningstillatelser, selskaper, prosjekter eller enkeltpersoner som har skapt merverdi på norsk sokkel gjennom nyskapende handlinger og planer knyttet til økt oljeutvinning. OD fant i 2009 dessverre ingen kandidat til IOR- prisen for 2008.

Resultatmål c: Sikre kunnskapsgrunnlag og fleksibilitet i OD

I ressursrapporten 2009 ble analysene av alle letemodellene i Barentshavet videreutviklet og et nytt estimat for uoppdagede ressurser ble presentert.

OD startet i 2009 arbeidet med nye analyser av letemodellene i Nordsjøen og Norskehavet. Resultatene ble offentliggjort i april 2010. Det har også blitt arbeidet med ferdigstillelse av høringsdokumentet med forslag til nye regler for rapportering av geologiske data og taushetspliktens lengde for slike data.

Oversendelse av nasjonalbudsjettrapporteringen ble gjort i april. Det ble satt fokus på det kortsiktige investeringsnivået.

OD har oppdatert oversikten over petroleumsressursene, inkludert endringer over tid. Ressurs- og reserveutviklingen, samt utviklingen av ODs målsetting om reservetilvekst er oppdatert. Det er gjennomført analyser og formidlet kunnskap om kontinentalsokkelen til overordnet myndighet og næringen.

OD er i gang med arbeidet om disponering av betonginnretninger på norsk sokkel. Hensikten er å kartlegge muligheter og problemstillinger ved disponeringen.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å kartlegge behov for mottaksanlegg, samt miljømessige konsekvenser på land ved disponering av innretninger. OD har påbegynt arbeidet med å gi en oversikt over tidspunkt for avvikling av offshore innretninger, avfallsmengder og typer avfall.

OD har innkrevd, kontrollert og beregnet CO₂- og arealavgift for norsk sokkel. Det er også behandlet søknader om fritak for arealavgift og det er sent ut pålegg til operatørselskapene i forbindelse med oppgjørene på CO₂-avgift.

Høsten 2009 sendte OD inn oversikt over samlede beløp fra areal- og CO₂-avgiften til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) hvor formålet er å sammenstille og avstemme pengestrømmer fra petroleumsvirksomheten i Norge.

OD har gjort tiltak for å forbedre tilgang til data fra OD. Nytt nettsted ble satt i drift i august 2009, hvor enkel tilgang til data fra petroleumsvirksomheten ble høyt prioritert. Antall besøkende på faktasidene i 2009 er estimert til om lag 520 000.

OD har ansvaret for den teknisk-vitenskaplige delen av Norges fremlegg til FNs Kontinentalsokkelkommisjon om kontinentalsokkelens ytre grenser utenfor 200 nautiske mil. Kommisjonens endelige anbefaling for områdene i nord ga aksept for 95 pst. av de arealer som opprinnelig ble lagt frem av Norge i 2006.

OD har i 2009 gjennomført seks kurs for fiskerikyndige og over 100 fiskerikyndige vil være godkjent for arbeid på seismiske fartøy. Sommeren 2009 ble det opprettet et nytt system for innmelding av undersøkelsesaktivitet på norsk sokkel. Dette ble satt idrift for å gjøre det enklere å holde oversikt over hvor seismisk innsamling foregår. Informasjonen vil legges ut på ODs faktasider og faktakart.

OD fikk i januar 2009 Norsk Petroleumsforenings pris 2008 for mangeårig arbeid med å sette viktige problemstillinger på dagsorden og betydning som faglig premissleverandør.

OD har gjennomført tilsyn og oppfølging av fiskal måling knyttet til anlegg i drift. Det ble gjennomført om lag 30 tilsyn med offshore- og landanlegg i 2009.

Resultatmål d: Ivareta en bærekraftig utvikling

OD har utarbeidet den årlige rapporten om CO₂-avgiftens virkning.

Fiskeridirektoratet og OD har initiert et felles kunnskapsprosjekt. Formålet har vært å utrede kunnskapsstatus om skremmeeffekten seismiske undersøkelser kan ha på fisk med sikte på å gi en anbefaling på geografisk minsteavstand mellom seismiske undersøkelser og fiskeriaktivitet. Styringsgruppens sluttrapport konkluderte med at man ikke har grunnlag for anbefalinger eller konklusjoner om en generell minsteavstand.

OD har i 2009 arbeidet med prosjektet Klimakur 2020. Formålet er å finne tiltak og virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser i Norge. OD har hatt avsvaret for en sektoranalyse som skal belyse tiltak og virkemidler innenfor petroleumsnæringen. I tillegg har OD utarbeidet en rapport om fangst, transport og lagring av CO₂ som omfatter både petroleumsnæringen og landbasert industri med store utslipp. Klimakur 2020 ble presentert i februar 2010.

I juni 2009 opprettet OD en prosjektgruppe som skal foreta kartlegging og vurdering av områder som har lagringspotensial for CO₂. Målet er å finne områder som kan gi sikker langtidslagring og som vil ha minst mulig innvirkning på eksisterende og framtidig petroleumsaktivitet. CO₂ lagringsforum er etablert med formål å få en best mulig koordinering av ulike initiativ med hensyn til kartlegging av områder for CO₂-deponering. Forumet er representert med medlemmer fra universitetet, forskningsinstitusjoner og industrien.

De etablerte varlingsrutinene mellom OED og OD fungerer etter de prosedyrer og retningslinjer som er etablert og innøvd. Antall varslinger mottatt i OD fra Petroleumstilsynet og operatørene var om lag 130 i 2009. OD deltok i planlegging og spillstab for øvelsen «petroleum 2009». Hensikten var å trene departementene i krisehåndtering, samhandling og kommunikasjonsstrategi.

Andre prioriterte arbeidsoppgaver

Arbeidet med olje for utvikling (OfU) er videreført på et nivå om lag 10 pst. høyere enn i 2008. Innretting av arbeidet mot ulike land har i stor grad fulgt mønsteret fra 2008.

OD har et mål om 100 pst. kildesortering, øke bruk av videokonferanser og telefonmøter, redusere energibruk, tilpasse nybygget med god HMS og annen teknisk standard.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 420,45 mill. kroner for 2011, en økning på 22,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Foruten lønns- og prisjustering av driftsbudsjettet knytter økningen seg til økte drifts- og husleieutgifter i forbindelse med rehabiliteringen av hovedkontoret (2 mill. kroner). Videre foreslås bevilgningen økt med 7 mill. kroner for å styrke prioriterte oppgaver knyttet til fornybardirektivet, arbeidet med elsertifikatmarkedet, oversikt over fornybar energiproduksjon og -forbruk, samt drift av kraftsystemet. Det foreslås en økning på 2,5 mill. kroner knyttet til utviklingen av en operativ overvåkings- og varslingstjeneste for snø- og løsmasseskred. I tillegg flyttes 3 mill. kroner knyttet til varsling av flom og skred til kap. 1820, post 22.

Det foreslås en parallell oppjustering av posten med 3,25 mill. kroner, jf. kap. 4820, post 01. Parallelljusteringen knytter seg til tilsyn i forbindelse med innføringen av økodesigndirektivet (2,5 mill. kroner), distribusjonsnettet (0,5 mill. kroner) og fjernvarmeselskapene (0,25 mill. kroner).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 80,25 mill. kroner for 2011, en økning på 15,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen dekker lønnskostnader og andre driftsutgifter knyttet til hydrologisk oppdragsvirksomhet, institusjonelle oppdrag og samarbeidsavtalen med Norad og finansieres av tilsvarende inntekter over kap. 4820, post 02.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomheten under NVE budsjetteres til 71 mill. kroner for 2011, en økning på 15,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010, jf. kap. 4820, post 02. Endringen har sammenheng med økt aktivitet i 2011 sammenlignet med 2010.

Av bevilgningen knytter 31 mill. kroner seg til driften av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning, rådgivning og konsulentvirksomhet i Norge og utlandet. 40 mill. kroner er knyttet til oppdrag for Norad og UD for å følge opp regjeringens bistandspolitikk innen NVEs fagfelt. NVE er Norads rådgiver innen forvaltning av energi- og vannressurser og utfører også selvstendige bistandsprosjekter på oppdrag fra Norad.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2011 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Museums- og kulturminnetiltak

Formålet med NVEs museumsordning er å ivareta, systematisere og formidle historie knyttet til norsk energi- og vannressursforvaltning, samt å ta vare på kulturminner som reflekterer denne historien.

Det foreslås avsatt 9,25 mill. kroner til museums- og kulturminnetiltak innenfor energi- og vannressurssektoren i 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010. Det er i budsjettet for 2011 avsatt en samlet ramme på 6 mill. kroner knyttet til tilskudd til vedlikehold av Telemark- og Haldenkanalen som kulturminner i vassdrag. De resterende 3,25 mill. kroner knytter seg til NVEs museumsordning, herunder tilskudd til det fredede kraftanlegget ved Tyssedal.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under kap. 1820, post 60

Det foreslås bevilget 100,3 mill. kroner til flom- og skredforebygging for 2011, en netto reduksjon på 20,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Reduksjonen må ses i sammenheng med økning av forslaget til bevilgning under kap. 1820, post 60.

For å sikre en rasjonell fremdrift i sikrings- og miljøtiltakene, og dermed en god utnyttelse av budsjettmidlene, er det nødvendig å planlegge gjennomføringen av tiltakene allerede høsten før budsjettåret begynner. Dette skyldes i all hovedsak sesongvariasjon knyttet til tidspunktet for når det er mulig å drive anleggsdrift. I planleggingsfasen vil bygge- og anleggskontraktene for gjennomføringen av tiltakene inngås. Dette medfører at NVE må inngå kontrakter med varighet utover budsjettåret som vil binde opp deler av neste års budsjett. Ved slutten av hvert år vil derfor deler av påfølgende års budsjett være bundet opp i pågående tiltak. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 50 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres for 2011, jf. Forslag til vedtak VI.

Fysiske sikringstiltak som gjennomføres i regi av NVE genererer i de fleste tilfeller distriktsbidrag fra kommuner og andre som får utført flom- og skredforebygging. Bidraget utgjør normalt 20 pst. av anleggets totale kostnader, mens innbetalingstidspunktet er vanskelig å anslå eksakt. Det foreslås derfor at bevilgningen for 2011 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 40 Flom- og skredforebygging, jf. Forslag til vedtak II.

Flomsikring og miljøtiltak

Det planlegges avsatt 36,1 mill. kroner til flomsikring og miljøtiltak for 2011. Midlene dekker utgifter knyttet til sikrings- og miljøtiltak som ikke er relatert til skred, hovedsakelig flomsikring.

Skredsikring

Det planlegges avsatt 35 mill. kroner til skredsikringstiltak for 2011, en reduksjon på 25 mill. kroner i forhold til 2010. Reduksjonen må ses i sammenheng med økningen under kap. 1820, post 60 Tilskudd til skredforebygging.

Kartlegging av flom og skred

Det planlegges avsatt 24,7 mill. kroner til kartlegging av områder med fare for flom og skred.

Varsling av flom og skred

Det planlegges avsatt 4,5 mill. kroner til varsling av flom og skred, hvorav 3 mill. kroner til flomvarsling er flyttet fra kap. 1820, post 01. Midlene knytter seg til kjøp av tjenester fra Meteorologisk Institutt som brukes i flomvarslingen og utviklingen av en operativ overvåknings- og varslingstjeneste for snø- og løsmasseskred.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås bevilget 9 mill. kroner for 2011, en økning på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Økningen knytter seg til anskaffelser av teknisk utstyr og annen infrastruktur for å styrke NVEs krisehåndtering og -kommunikasjon ved svikt i kraftforsyning, flom, skred eller dambrudd. Økningen har blant annet bakgrunn i det økte beredskapsansvaret for NVE. Anskaffelser og oppgradering må ses i sammenheng med rehabiliteringen av NVEs hovedkontor som skal stå ferdig våren 2011.

For øvrig dekker bevilgningen oppgradering og vedlikehold av det hydrologiske stasjonsnettet.

Post 60 Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under kap. 1820, post 22

Det foreslås bevilget 46 mill. kroner i tilskudd til skredforebygging for 2011, en økning på 26 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Bevilgningen omfatter tilskudd til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige fjellpartier, samt nettotilskudd til skredforebygging. Tilskudd til å opprettholde drift av igangsatte overvåkings- og varslingssystemer for de skredfarlige fjellpartiene Mannen, Åkneset og Hegguraksla i Møre og Romsdal og Nordnes i Troms skal prioriteres.

Økningen skyldes hovedsakelig omdisponering av midler fra kap. 1820, post 22 som følge av at NVE vil gi en større andel av bevilgningen knyttet til skredforebygging nettotilskudd, i tillegg til en styrking av tilskudd til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige partier. Omdisponeringen motsvares av en reduksjon på 5 mill. kroner under kap. 4820, post 40 som følge av at budsjetterte distriktsbidrag faller bort når tilsagn gis som nettotilskudd.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner for 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010.

Mål for ordningen

Tilskuddet skal bidra til å redusere forskjeller i nettleien som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Tilskuddet bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Den er utformet slik at den ikke fjerner nettselskapenes insentiver til å drive effektivt og holde nettleien lav.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Ved tildeling av tilskudd tas det utgangspunkt i distribusjonsverkenes årlige inntektsramme fastsatt av NVE, fratrukket inntekter fra andre enn forbrukere, og tillagt kostnader fra overordnet/sideordnet nett og innbetalt eiendomsskatt. Inntektsrammen gjenspeiler kostnadsforholdene i leveringsområdet, blant annet som følge av topografi, klima og bosetting.

Kriteriet for tildeling av støtte er gjennomsnittlig nettkostnad per kWh for uttak av kraft. Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader, beregnet ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Hovedregelen er at hvert distribusjonsselskap mottar to tredjedeler av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten til forbrukere blir mindre enn 1 øre/kWh i forhold til gjennomsnittlig nettkostnad, omfattes ikke av ordningen. Dette skyldes at virkningen på nettleien blir beskjeden i forhold til de administrative kostnadene.

Tilskuddet inngår i selskapets tillatte inntekt (inntektsrammen) og bidrar til direkte reduksjon i nettleien til forbruker.

Oppfølging og kontroll

NVE er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsverk og for oppfølging av ordningen. Ordningen administreres lokalt av distribusjonsverkene gjennom fastsettelsen av nettleien.

Post 01 Gebyrinntekter

Inntekter under denne posten knytter seg til gebyrer fra sikkerhetstilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, miljøtilsyn og beredskapstilsyn. Gebyrinntektene dekker utgifter vedrørende kraftforsyningsberedskap og driften av tilsynsvirksomheten i NVE.

Det budsjetteres med gebyrinntekter på 59 mill. kroner for 2011, en økning på 4,95 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Foruten prisjustering har økningen sammenheng med økte utgifter knyttet til damsikkerhets-, beredskaps- og miljøtilsyn under kap. 1820, post 01, som øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyr tilsvarende.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det budsjetteres med 71 mill. kroner i inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten for 2011, en økning på 15,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Se kap. 1820, post 21 for nærmere omtale.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Det budsjetteres med 14 mill. kroner i inntekter knyttet til flom- og skredforebygging for 2010, en reduksjon på 13,25 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Av reduksjonen knytter 5 mill. kroner seg til at budsjetterte distriktsbidrag faller bort når tilsagn gis som nettotilskudd, jf. kap. 1820, post 22 og 60. Resterende beløp på 8,25 mill. kroner har sammenheng med reduserte anslag knyttet til innbetaling av distriktsbidrag som følge av avsluttede/utsatte prosjekter.

Resultatrapport 2009

Ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag

I 2009 har det vært størst aktivitet innen søknader om nybygg av småkraftverk, men i tillegg har NVE behandlet en rekke saker knyttet til vannkraft over 10 MW, damombygginger og et økende antall saker om andre tiltak i vassdrag. Behandling av vannuttak til settefiskproduksjon har vært prioritert i 2009. Ved behandling av saker etter vassdragslovgivningen er NVEs rolle å avveie motstridende miljø- og brukerinteresser. NVE utarbeidet i 2009 et utkast til retningslinjer for vilkårsrevisjoner og behandlet en rekke saker om åpning av revisjon. Ved planlegging av sikringstiltak i vassdrag, ble det vurdert hvilke miljøtiltak som burde gjennomføres parallelt.

Miljøtilsynet har i henhold til konsesjonsvilkårene godkjent detaljplaner før arbeidene er igangsatt, samt fulgt opp at byggingen er gjennomført i tråd med godkjente planer. Miljøtilsynet har hittil klart å overholde sitt mål om å godkjenne detaljplaner innen tre måneder. Miljøtilsynet har i 2009 til sammen gjennomført 360 inspeksjoner av anlegg, herunder om lag 210 småkraftverk, 90 større kraftverk inkludert ombygging av dammer og 22 settefiskanlegg. Ett anlegg ble anmeldt til Økokrim og anleggsvirksomheten ble for en periode stoppet for dette anlegget.

Det er gjennomført revisjon av internkontrollsystem hos 19 konsesjonærer hvorav 13 settefiskanlegg. I 2009 ble det sendt rapporter etter magasinkontroll til eiere av 164 magasiner som ble kontrollert i 2008. Det ble kontrollert 154 magasiner i 2009.

I forbindelse med konsesjonsbehandling og arealplanlegging er det et økende behov for gode oversikter over de vernede vassdragene og deres verdier. NVE har i 2009 fortsatt utviklingen av nettsidene med dokumentasjon knyttet til de 387 objektene som inngår i Verneplanen for vassdrag.

Avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag (St.prp. nr. 53 (2008-2009)) ble vedtatt av Stortinget i juni 2009. Vedtaket innebærer vern av nedre deler av Tovdalsvassdraget og Vefsna. Vernevedtaket i Vefsna åpner for å tillate mindre, skånsomme kraftutbygginger i sidevassdrag der dette ikke er i strid med verneverdiene. NVE, Direktoratet for naturforvaltning og lokale myndigheter deltar i arbeidet med en samlet vassdragsforvaltningsplan for vassdraget som startet høsten 2009 under ledelse av Nordland fylkeskommune.

NVE har lagt ned betydelig arbeid og ressurser i innføringen av vannforskriften. I 2009 har arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for vannområdene vært sentralt. NVE har bidratt med kunnskap om vassdragene, herunder spesielt vassdragsreguleringer, relevante miljøtiltak, hydrologisk overvåkning og aktuelle konsesjonsvilkår. NVE har deltatt i den nasjonale direktoratsgruppa for å legge til rette for arbeidet i vannregionene, samt driftet og videreutviklet IKT-verktøyet Vann-Nett.

Det nasjonale hydrologiske stasjonsnettet for overvåking av landets vannressurser har i 2009 hatt stabil drift med minimalt tap av data. NVE har i 2009 etablert flere nye målestasjoner knyttet til klimaovervåkning og forbedring av det hydrologiske stasjonsnettet. Gjennom ekstra vannføringsmålinger i felt under flom- og lavvannsforhold har man oppnådd en forbedret datakvalitet på ekstremverdier. Data fra NVEs målestasjoner (omlag 45 millioner enkeltmålinger) er kontrollert og tilgjengeliggjort i den nasjonale hydrologiske databasen Hydra II. IT-systemene for bruk innen hydrologi har vært i døgnkontinuerlig drift i hele 2009.

Gjennom ulike prosjekter og samarbeid med nasjonale og internasjonale institusjoner bidrar NVE til gjennomføring av studier av blant annet effekter av klimaendringer på norske vassdrag og vannressurser. NVEs museumsordning har i 2009 bidratt til en rekke formidlingsprosjekter rundt om i landet knyttet til historien til et bredt spekter av direktoratets arbeidsoppgaver, herunder ble temaplanen «Vassdragsteknikkens kulturminner» avsluttet, og første fase av nettstedet «www.flommer.no» for skolesektoren sluttført. Videre ble det gitt støtte til vedlikehold av kulturminnene Halden- og Telemarkskanalen og det fredede kraftanlegget Tysso I i Tyssedal.

Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred- og vassdragsulykker

NVE har i 2009 forsterket arbeidet med kraftforsyningsberedskapen. Det gjelder både regelverksutvikling, rådgivning, øvelser og tilsyn. Med hjemmel i beredskapsforskriften har NVE i 2009 gjennomført 28 beredskapstilsyn med anlegg for produksjon, nett og fjernvarme. I tillegg er det gjennomført fem samtidige tilsyn med DSB, hvor også beredskapskrav var en integrert del. Tilsynene i 2009 avdekket 248 funn, herunder 158 avvik. NVE arbeidet i 2009 med forslag til endringer i energilovens beredskapskapittel. NVE har aktivt fulgt opp Riksrevisjonens påpekning av behov for målrettet beredskapssamarbeid over landegrensene når det gjelder reparasjonsberedskap og andre beredskapsbehov. NVE har spesielt sørget for at Statnett vektlegger samarbeidet med de andre nordiske TSO-ene for å få etablert et mer forpliktende, konkret og målrettet samarbeid innen reparasjonsberedskap.

IKT er et prioritert tilsynstema i beredskapsarbeidet. Det er egne spesialtilsyn på sikkerhet i kritiske driftskontrollsystemer, samt løpende dialog og veiledning. Beredskapstilsynet inkluderer også påkjenninger som følge av klimaendringer og sikkerhet og beredskap knyttet til organisatoriske endringer i kraftselskapene.

I 2009 ble det i regi av NVE gjennomført to store, regionale samvirkeøvelser i Agder og Telemark.

NVE startet i 2009 gjennomgangen av planer for håndtering av kraftrasjonering fra ti ulike nettselskap. Tilsynet konkluderer med at for de fleste selskapene er det behov for forbedringer og oppdateringer og at NVE følger opp dette området videre. NVE startet i 2009 et FoU-arbeid med sikte på oppdatering av avsavnsverdiene (tap som følge av at elektrisiteten ikke kan brukes som forutsatt) ved rasjonering. Kostnader ved kortvarige avbrudd ble innarbeidet i ordningen med Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE) fra 1. januar 2009.

Fra og med 1. januar 2009 overtok NVE ansvaret for de statlige forvaltningsoppgavene knyttet til å forebygge skredulykker. I 2009 har NVE begynt arbeidet med å bygge opp en helhetlig modell for statlig skredbistand, og har prioritert kartlegging av fareområder, samt bistand til arealplanlegging.

NVE styrer den statlige skredfarekartleggingen og tildeler oppgaver til NGU i samsvar med avtale inngått i 2009. Arbeidet med en plan for statlig skredfarekartlegging ble påbegynt i 2009. Drift og videreutvikling av nasjonal skreddatabase er videreført, ny database for ustabile fjellsider er under utvikling og overføring av internettportalen Skrednett til NVE er påbegynt.

Nye landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang ble i mai 2009 ferdigstilt og tilgjengeliggjort på skrednett.no og kommunene ble informert. For jordskred og flomskred pågår fortsatt metodeutvikling. Kartleggingen av fare for kvikkleireskred har blitt videreført. Det ble i 2009 ferdigstilt kartlegging for totalt fire kartblad ved Fauske og Mo i Rana. I tillegg ble det startet opp kartlegging i Alta og Oslo. Den regionale kartleggingen av fjellskredfare er videreført i fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. Stor risiko for fjellskred er identifisert for objektene Jettan (ytre Nordnes) i Kåfjord kommune og ved Mannen i Rauma kommune.

NVEs arbeid med arealplaner har i 2009 vært preget av det nye ansvaret for skredforebygging, og det økte antall saker som dette medfører. Kompetansen og kapasiteten på dette feltet er styrket, spesielt ved regionkontorene. Antall ferdigbehandlede arealplansaker ved regionene har økt med over 40 pst. fra 2008 til 2009. Antallet innsigelser økte fra 39 til 67. NVE har bidratt til utforming av ny byggteknisk forskrift og veiledningen til forskriften. NVE har også revidert retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag.

NVE har i 2009 økt innsatsen innenfor sikringstiltak og har i 2009 fullført eller hatt under utføring om lag 60 sikringstiltak mot flom, erosjon og skred. Av store sikringstiltak mot kvikkleireskred nevnes sikring av Kattmarka i Namsos, parsell Bøle i Skienselva i Skien kommune, parsell langs Lågen i Hvittingfoss i Kongsberg kommune, Moum vest langs Glomma i Fredrikstad kommune, Kvetabekken i Trondheim og fullføringen av sikringstiltakene langs Børsa og Buvika i Skaun kommune. I tillegg er det gitt tilskudd til sikring av boligbebyggelse og skoler, mot steinskred og snøskred, herunder Hammerfest, Tromsø, Karlsøy, Luster og Kvam kommune.

Med tilleggsmidler fra revidert budsjett ble det i 2009 innvilget tilskudd til overvåking av fjellskredfare ved Mannen i Romsdal og ved Nordnes i Troms. Dette kommer i tillegg til støtten til den etablerte overvåkingen av fjellskredfaren i Storfjorden i Møre og Romsdal. NVE påbegynte i 2009 en utredning av omfang og form på den statlige bistanden til overvåking og varsling av fjellskredfare.

Som en del av arbeidet med den helhetlige modellen for statlig skredbistand har NVE i 2009 også utredet rutiner og arbeidsdeling for en landsdekkende varslingstjeneste for løsmasseskred og snøskred på regionalt nivå. NVE anbefalte en modell der NVE, Meteorologisk institutt og en skredfaglig institusjon samarbeider.

NVE etablerte høy beredskap etter kvikkleireskredet i Kattmarka i Namsos 13. mars 2009 og koordinerte bistanden til politiet og kommunen. NVE har bistått med rådgivning og undersøkelser i forbindelse med håndtering av noen andre, mindre skredhendelser.

Arbeidet med skredforebygging samordnes tett med NVEs tradisjonelle oppgaver innen forebygging av vassdragsulykker. Flomsonekartlegging har i 2009 pågått i 15 områder, hvorav ett ble ferdigstilt i 2009. NVE har startet produksjonen av aktsomhetskart for flom. Arbeidet med en flomportal som del av NVEs karttjeneste pågår.

NVE har i 2009 videreført arbeidet med å forberede gjennomføring av EUs flomdirektiv. Arbeidet med regionale flomforvaltningsplaner er startet som et ledd i EU/Interregprosjektet SAWA.

Av store flomsikringsprosjekter i 2009 nevnes sikring av Innbygda i Trysil, boligfeltet Grepalia i Ørsta sentrum og sikring av Høyanger sentrum mot Dalelva.

NVEs prognose- og flomvarslingstjeneste var operativ i alle årets timer i 2009. Vannføringsprognoser og flomvarsler ble løpende lagt ut på NVEs internettsider og på Tekst-TV.Det ble arbeidet med å utvikle vassdragsmodeller for vannstandsprognoser i både regulerte og uregulerte felt. I 2009 ble dynamisk flomvarslingskart (DFK) for Gaula, ved de flomutsatte områdene Melhus og Støren, tatt i operativ bruk.

Klimaendringer kan gi hyppigere og større naturulykker, herunder flom og skred. NVE har i 2009 utviklet en metode for å beregne forventet endring og usikkerhet i estimater av 200-årsflom.

NVE har i 2009 arbeidet med retningslinjer og en forvaltningsstrategi til ny damsikkerhetsforskrift. Informasjon om regelverket til bransjen blir gitt gjennom årlige damsikkerhetskurs, seminarer og konferanser.

Damsikkerheten i Norge er fundamentert på kvalifikasjonskrav til personell hos dameiere, rådgivere, entreprenører og personell som kontrollerer utførelse. I 2009 er det gitt 40 godkjenninger og 27 avslag på VTA- (vassdragsteknisk ansvarlig) og rådgiversøknader. NVE har sammen med bransjen lagt vekt på å bedre rekrutteringssituasjonen til fagområdet. Det er gjort vedtak i 400 saker som omfatter konsekvensklasse, flomberegninger, revurderinger og planer/kontrollplaner for bygging/utbedring av dammer og rør.

Det er gjennomført fire tilsyn med internkontrollen til dameiere. I tillegg er det gjennomført i underkant av 180 befaringer og inspeksjoner av dammer og rørgater, både anlegg under bygging og i driftsfasen.

Fremme verdiskaping gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon

NVE har også i 2009 gjennom sin konsesjonsbehandling av nye energiprosjekter bidratt til å sikre samfunnets behov for energi på en best mulig måte og med minst mulig miljøulemper. Styrkingen av saksbehandlingskapasiteten innen konsesjonsbehandling har gitt resultater. NVE ga i 2009 konsesjoner tilsvarende en årlig produksjon av 2,1 TWh ny kraft og 1,2 TWh fjernvarme. Dette tilsvarer til sammen elektrisitetsforbruket i 165 000 husstander. NVE har prioritert samordnet konsesjonsbehandling av nett og produksjonsanlegg og saker i regioner med anstrengt forsyningssikkerhet.

Søknadstilgangen for småkraftverk er fortsatt stor. NVE behandlet 73 småkraftsaker i 2009, en økning fra 53 i 2008. Det ble gitt tillatelse til 55 saker på til sammen 587 GWh, samt sendt innstilling til OED om to småkraftsaker. NVE sendte i tillegg innstillinger til OED i større vannkraftsaker på til sammen 494 GWh. NVE har også bistått fylkeskommunen i Hordaland i deres arbeid med regional plan småkraftverk.

Interessen for vindkraft er fortsatt stor. NVE ga konsesjon til 1,4 TWh vindkraft i 2009 fordelt på ti prosjekter, herunder fire pilotanlegg. Tre prosjekter fikk avslag. Kun to mindre prosjekter ble ikke påklaget. NVE gjennomførte i 2009 også en prioriteringsrunde for videre saksbehandling av vindkraftprosjekter på Fosen og ytre Namdalen. NVE har deltatt i referansegrupper til arbeid med regionale planer for vindkraft i Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag.

NVE ga 33 konsesjoner til fjernvarmeanlegg i 2009 som svarer til om lag 1,2 TWh/år varmeproduksjon. Konkurransen mellom aktører innenfor samme utbyggingsområde er økende og oppmerksomhet rundt den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektene er betydelig.

NVE har også betydelig aktivitet vedrørende fordeling og beregning av konsesjonsavgifter og kraft.

NVE har i 2009 deltatt i en etatsgruppe som vurderte tiltak og virkemidler knyttet til Stortingets klimaforlik – «Klimakur 2020». NVE var også i 2009 engasjert i prosjektet «The Effect of Climate Change on the Norwegian Energy System towards 2050» om klimavirkningen på forbruk og fornybar energi som vann- og vindkraft.

NVE har i 2009 bistått OED med datagrunnlag og analyser i arbeidet med det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet og den norske overgangsordningen. Utredningene har sett på ulike elementer og konsekvenser på norsk side. NVE har fulgt prosessene i EU knyttet til nytt fornybardirektiv, samt rapportert til OED om utviklingen av støtteordninger og strategier i andre EU-land for å oppfylle målsettinger om fornybarandel.

NVE har deltatt i arbeidet med «Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen» og er med i faggruppen som har rettet spesiell oppmerksomhet mot vindkraft. NVE har i 2009 fullført arbeidet med å kartlegge vindressurser til havs i norsk økonomisk sone basert på nye tilgjengelige data og ny metode. Med bakgrunn i strategien for fornybar energiproduksjon til havs lagt frem i Ot.prp. nr. 107 (2008-2009) og oppdragsbrev fra OED, etablerte NVE i 2009 en direktoratsgruppe som har i oppgave å vurdere hvilke arealer i norske havområder som kan være egnet for vindkraftproduksjon.

NVE har i 2009 startet opp en tilsynsordning for fjernvarme og gjennomført tilsynsbesøk etter energilovforskriften vedrørende modernisering og vedlikehold i forbindelse med fjernvarmekonsesjoner. Det er funnet fem avvik knyttet til at fjernvarmeanlegg driftes med en installasjon i sentralen eller et utbygd fjernvarmenett som ikke er i samsvar med gyldige konsesjoner.

Fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk

NVE regulerer nettvirksomhet både gjennom inntekstrammereguleringen og direkte regulering. Også i 2009 fastsatte NVE årlige inntektsrammer for hvert enkelt nettselskap. NVE arbeider med interne rutiner for helhetlige samfunnsmessige vurderinger i forbindelse med koordinering av nett og produksjon.

NVE har publisert rapporten «Nasjonal utbyggingsutredning for overføringsanlegg i elkraftsystemet», som gir oversikt over planlagte investeringer i det norske kraftsystemet 2008-2017.

NVE utga i juli 2010 avbruddsstatistikk for 2009. Mengden ikke-levert energi (ILE) fra nettselskapene til norske sluttbrukere, utgjorde 0,12 promille av den totale mengden levert energi. Dette er den laveste verdien noensinne.

I etterkant av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) Om lov om endringer i energiloven, fikk NVE i oppdrag av OED å gjennomføre en utredning av den samlede nettreguleringen. NVE skulle vurdere hvorvidt reguleringen er hensiktsmessig for å optimalisere nettselskapenes insentiver til investeringer og effektiv drift, samt vurdere antallet nettnivåer, innføring av felles nasjonale tariffer og reglene for bruk av anleggsbidrag. Fristen for utredningen ble satt til 20. januar 2010.

Riksrevisjonen la i oktober 2008 frem dokumentet «Riksrevisjonens undersøkelse om statlig virkemiddelbruk for sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet». På denne bakgrunn oversendte NVE i juni 2009 et notat til OED om driftssikkerheten i overføringsnettet, insentiver til investeringer og vedlikehold, samt en orientering om NVEs tilsyn med nettselskapenes plikter i henhold til energilovforskriften § 3-4 om drift og vedlikehold. I notatet orienterte NVE også om pågående eller planlagt regelverksarbeid på området. NVEs vurdering er at den økonomiske reguleringen virker etter sin hensikt, men at det er rom for forbedringer i modellene som benyttes til å fastsette normkostnadene.

NVE vedtok den 5. juni 2009 å oppheve kontrollforskriftens kap. 15 «Praktisk utforming av tariffer for utkoblbart forbruk», med virkning fra 1. juli 2009. Med dette ble nettselskapenes påbud om å tilby redusert nettleie til kunder med utkoblbart forbruk fjernet. Det ble etablert en overgangsordning frem til 1 juli 2012 for eksisterende kunder med brenselsfyrt reserve.

NVE arbeidet i 2009 med endringer i regelverket for fellesmåling av nettanlegg som trådde i kraft fra og med 1. januar 2010. Endringene innebærer at hver enkelt boenhet eller fritidsbolig skal måles og avregnes for seg. På forespørsel fra eksisterende fellesmålte kunder skal nettselskap fortsatt tilby måling og avregning fra felles inntaksledning når måling og avregning hver for seg gir urimelige merkostnader. Ved innføring av AMS skal dette unntaket vurderes på nytt.

Utviklingen av et felles regelverk for kraftmarkedet i Europa har stor betydning også for NVEs regelverksarbeid, både når det gjelder sluttbrukermarkedet og engrosmarkedet. NVE arbeider for å legge til rette for effektiv utveksling av kraft på tvers av landegrensene og samtidig en mest mulig effektiv prissetting i det norske kraftmarkedet.

Hovedsakene i det europeiske samarbeidet har vært knyttet til behandlingen av EUs tredje energimarkedspakke som ble vedtatt sommeren 2009. Som en del av pakken, ble det opprettet et nytt regulatorbyrå, ACER. NVE har i 2009 fortsatt arbeidet med sikte på deltakelse i ACER.

NVE hadde i 2009 formannskapet innenfor det nordiske regulatorsamarbeidet i NordREG. Virksomheten har arbeidet med oppgaver gitt av de nordiske energiministrene i deres årlige møter, med hovedvekt på å videreutvikle et felles elektrisitetsmarked i Norden. Den viktigste saken i NordREG det siste året har vært arbeidet med et felles nordisk sluttbrukermarked, med mål om gjennomføring i 2015.

NVE har i 2009 fornyet avregningskonsesjonen, markedsplasskonsesjonen og alle omsetningskonsesjonene. I avregningskonsesjonen er det nå blant annet stilt krav om ansvarlig kapital øremerket til balanseavregningen.

Det ble gjennomført ti tilsynsbesøk knyttet til nøytralitetsbestemmelsene i måling og avregningsforskriften i 2009. I tillegg ble det påbegynt tilsyn med internettsidene til nettselskapene. Tilsynene avdekket både avvik og anmerkninger.

NVE har i 2009 hatt møter med Statnett hver fjerde måned for å følge opp utøvelsen av systemansvaret. Referat fra møtene er tilgjengelig på NVEs hjemmesider.

Det har videre vært avholdt kvartalsvise møter med NordPool Spot. Det har også vært avholdt halvårige møter med NordPools markedsovervåkning. I forbindelse tildeling av ny markedsplasskonsesjon fra og med 1. januar 2010 ble det 2009 foretatt en evaluering av NVEs oppfølging og tilsyn med NordPool Spot. Oppfølgingen av NordPool Spot skjer i nær kontakt med regulatorene i de øvrige nordiske landene.

NVE gjennomførte i 2009 høring av forslag til funksjonskrav til avanserte målersystemer, AMS. Begrunnet med det pågående internasjonale standardiseringsarbeidet knyttet til smarte målere, sendte NVE i juni 2009 ut et revidert utkast til forskriftsbestemmelser med forslag til utsatt tidspunkt for iverksettelse. Basert på høringsuttalelsene besluttet NVE å avvente innføring av AMS i påvente av utviklingen i det europeiske standardiseringsarbeidet.

NVE har i 2009 styrket underlaget for konsesjonsbehandlingen gjennom økt bruk av egne systemanalyser og oppmerksomhet rettet mot arbeidet med, og innholdet i, de regionale kraftsystemutredningene. En oversikt over hvor det er begrenset nettkapasitet for ny kraftproduksjon i regional- og sentralnettet er utarbeidet og benyttes blant annet ved prioritering av småkraftsøknader i konsesjonsbehandlingskø.

Nye forskriftsbestemmelser for lokale energiutredninger ble innført i 2008. Mot slutten av 2009 har NVE mottatt en rekke energiutredninger som følger de nye forskriftene. I 2009 er det gitt noen få dispensasjoner fra å avholde «energiutredningsmøte» som er pålagt i forskriften.

Arbeidet med løpende energimarkedsovervåkning og analyse har fortsatt i 2009. Magasinfylling og månedlig korttidsstatistikk publiseres ukentlig på «nve.no». NVE administrerer Verktøyprosjektet som et bidrag til bedre analyser av kraftsituasjonen. I 2009 var aktivitetene konsentrert om kraftmarkedsmodeller, forbruks- og energisystemmodeller og etablering av en felles database til bruk i analyser og modeller. NVE hadde kontakt med nordiske analysemiljøer.

I samarbeid med Oljedirektoratet har NVE i 2009 satt i gang arbeidet med å kartlegge fremtidig forbruk av kraft i petroleumssektoren og satt dette i sammenheng med kraftsystemet i de berørte områder.

NVE arbeidet i 2009 med å utvikle og bygge opp statistikk og kunnskap om fordeling av energibruk i sektorene industri, husholdninger og tjenesteyting. Dette gir bedre kunnskap om hvor stor del av energibruken som er temperaturavhengig, og dermed avhengig av klimautvikling.

NVE har dessuten bidratt inn i arbeidet med en NOU om klimatilpasninger, der det blant annet vurderes hvilke påvirkninger klima har på bygningskroppen og dermed hvilke påvirkninger dette har på energibruk. NVE har i 2009 videreført arbeidet med innføring av bygningsenergidirektivet. NVE vedtok 18. desember 2009 ny forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). NVE har arbeidet med gjennomføring av bestemmelser knyttet til økodesigndirektivet og bistått departementet i spørsmål vedrørende energitjenestedirektivet.

Konsesjonsbehandling av store kraftledninger ble også i 2009 gitt høy prioritet, herunder sentralnettsakene Ørskog-Sogndal, Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest. I tillegg ble koordinering og behandling av 16 vindkraftverk og fem nettanlegg på Fosen i Trøndelag prioritert. Totalt har NVE hatt om lag 40 regional- og sentralnettsanlegg til behandling i 2009 og 40 folkemøter ble gjennomført.

Åpne prosesser og medvirkning er sentralt i NVEs konsesjonsbehandling. I 2009 ble det blant annet arbeidet med å finne hensiktsmessige prosedyrer for å ivareta samiske interesser og det ble inngått en egen konsultasjonsavtale mellom Sametinget og NVE. NVE har også økt sin kompetanse innen relevante miljømessige avbøtende tiltak. Både fugl, reindrift, estetikk, lokalsamfunn og sanering/omstrukturering av eksisterende nett mv. er elementer som har vært sentrale i forbindelse med konsesjonsbehandling av kraftledninger i 2009.

Andre innsatsområder

Internasjonalt bistandsarbeid

NVEs internasjonale bistandsarbeid bidrar til gjennomføringen av regjeringens utviklingspolitikk innen sektorene vann og energi. Hoveddelen av NVEs internasjonale bistandsarbeid reguleres gjennom en samarbeidsavtale mellom NVE og Norad/UD. NVEs bistandsarbeid er i hovedsak rettet mot utvikling av et apparat for bærekraftig og selvstendig forvaltning av samarbeidslandenes energi- og vannressurser. I 2009 ble det gjennomført samarbeidsprosjekter innen institusjonsutvikling i syv land (Bhutan, Etiopia, Filippinene, Nepal, Sør-Afrika, Øst-Timor og Vietnam), samt regionsamarbeid i sørlige Afrika. Samtidig ble det gjennomført rådgivningsoppdrag for Norad/UD, som foruten ovennevnte land, også omfattet Ghana, Liberia, Montenegro og Tanzania.

Post 71 Tilskudd til strømforsyning

I forbindelse med revidert budsjett 2009 fikk NVE i oppdrag å utbetale et tilskudd på 33 mill. kroner for å sikre forsyningssikkerheten til Træna. Midlene ble overført til 2010.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

I 2009 ble det utbetalt 60 mill. kroner under ordningen, som omfattet fjorten distribusjonsnett med til sammen 66 428 sluttbrukere. Selskapene som ble omfattet av ordningen hadde kunder i fylkene Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Sør-Trøndelag, Telemark, Østfold, Finnmark, Rogaland og Oppland.

I 2009 ble det tildelt støtte til distribusjonsnett med gjennomsnittlig nettkostnad høyere enn 32,2 øre/kWh. Tilskuddet lå mellom 1,2 og 23,1 øre/kWh. For en gjennomsnittlig husholdningskunde med forbruk på 20 000 kWh i disse distribusjonsnettene, tilsvarte dette en årlig reduksjon i nettleien i intervallet mellom kr 240 og 4 620 eksklusiv offentlige avgifter (merverdiavgift, forbruksavgift og påslaget på nettariffen). Støtteordningen medfører at ingen distribusjonsnett i 2009 hadde høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 43,2 øre/kWh.

Post 24 Driftsresultat

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i 2011, en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Reduksjonen har sammenheng med omdisponering av midler til andre prioriterte oppgaver innenfor NVEs budsjett.

Det foreslås videre at bevilgningen for 2011 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5490, post 01 Salg av utstyr mv., jf. Forslag til vedtak II.

Post 01 Salg av utstyr mv.

Det budsjetteres med salg av utstyr mv. for 0,5 mill. kroner i 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010.

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner under posten i 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010.

Post 50 Overføring fra fondet

Konsesjonsavgifter betales av regulanter og energiverk som kompensasjon for de ulemper vannkraftutbygging påfører allmenne interesser, samt at det gis som en andel av verdiskapingen. Hoveddelen av avgiftene tilfaller de kommuner hvor utbygging har funnet sted. En mindre andel går til staten og er opphav til Konsesjonsavgiftsfondet. Fondet består av innbetalte avgifter som er regulert gjennom vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven. Satsene bestemmes ved tildeling av konsesjon og reguleres hvert femte år i takt med prisstigningen.

Hovedintensjonen med Konsesjonsavgiftsfondet er å ha midler til øyeblikkelig disposisjon for å forebygge, erstatte eller avbøte skader som skyldes dambrudd, isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser som følge av vassdragsreguleringer eller virksomhet i elektriske anlegg hvor staten er ansvarlig, eller hvor statens hjelp anses som påkrevd uten at andre midler kan disponeres til formålet. Konsesjonsavgiftsfondets finansielle utvikling er vist i vedlegg 1.

Det foreslås et uttak på totalt 144,9 mill. kroner fra Konsesjonsavgiftsfondet i 2011, en økning på 4,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Post 70 Bidrag til kulturminnevern

Mange vassdragsreguleringer, der konsesjoner er gitt før 1960, er utbygd uten at det er gjennomført kulturhistoriske undersøkelser. I tiden som kommer skal flere konsesjoner fornyes. Konsesjonsvilkårene i eldre konsesjoner kan revideres, og vilkår knyttet til kulturminner kan være aktuelle.

I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene øremerkes finansiering av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må innbetale et bidrag på henholdsvis kr 7 000 og kr 12 000 per GWh magasinkapasitet.

Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser budsjetteres som en sektoravgift under OED, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). I forbindelse med planlagte revisjoner av konsesjoner budsjetteres det med innbetalinger på 6,5 mill. kroner i 2011. Når det blir aktuelt vil OED komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan midlene skal anvendes for kulturminneformål i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser.

Det budsjetteres med innbetalinger på 6,5 mill. kroner for 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010. Anslaget knytter seg til forventede inntekter fra innbetalinger i forbindelse med revisjonssakene til Årdalsvassdraget og Selbusjøen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter til gjennomføring av bygningsenergidirektivet og deltakelse i ulike internasjonale programmer og aktiviteter innen fornybar energi og energibruk, herunder utgifter til nasjonale eksperter som dekker saker innen energieffektivisering, fornybar energi og innovasjon i EU-kommisjonen. Videre omfatter bevilgningsforslaget 10 mill. kroner til strategiske konsekvensutredninger for fornybar energiproduksjon til havs, en øremerket støtte på 3 mill. kroner til Lavenergiprogrammet og 3 mill. kroner til gjennomføring av en møteplass for informasjonsutveksling mellom gassbasert oppstrøms- og nedstrømsindustri i regi av Gassco AS.

Hoveddelen av den internasjonale aktiviteten er knyttet til EUs program for fornybar energi og energieffektivisering (Intelligent Energy – Europe), der Norge har deltatt siden midten av 1990-tallet. Intelligent Energy – Europe inngår i rammeprogrammet «Competitiveness and Innovation Framework Programme» (CIP). CIP er et rammeprogram der flere eksisterende programmer er samlet under en felles administrativ paraply. Intelligent Energy – Europe utgjør energidelen i CIP og består av tre deler:

• Energieffektivisering (SAVE),

• fornybar energi (ALTENER) og

• fornybar energi i transportsektoren (STEER).

Programmet utfyller Norges satsing på fornybar energi og energieffektivisering. Flere norske aktører deltar i europeiske prosjekter finansiert gjennom programmet. Deltakelsen koordineres i et samarbeid mellom NHD, FAD og OED. Den operasjonelle oppfølgingen av Intelligent Energy – Europe i CIP, er fra norsk side delegert til Enova som er nasjonalt kontaktpunkt for programmet på vegne av departementet.

Det foreslås bevilget 48,5 mill. kroner for 2011, en økning på 14 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Av økningen knytter 10 mill. kroner seg til strategiske konsekvensutredninger for fornybar energiproduksjon til havs. Dette er en oppfølging av ny lov og strategi for fornybar energi til havs som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Prop. 8 L (2009-2010) i mars 2010. Utredningene skal gi en helhetlig vurdering av miljø- og arealinteresser forut for åpning av arealer for søknader om utbygging av fornybar energiproduksjon.

Videre knytter 3 mill. kroner av økningen seg til videreføring av midlene som ble bevilget i revidert budsjett 2010 til møteplass for informasjonsutveksling mellom gassbasert oppstrøms- og nedstrømsindustri i regi av Gassco AS.

Resterende 1 mill. kroner av økningen knytter seg til arbeidet med videreutvikling av energimerkesystemet som gjennomføres av NVE.

Post 50 Overføring til Energifondet

Enova SF er regjeringens viktigste verktøy i satsingen på energiomlegging og skal arbeide langsiktig mot målbare resultater. Enova forvalter midlene fra Energifondet. Energifondets inntekter kan deles i tre. En del kommer fra påslaget på nettariffen (1 øre/kWh), en del bevilges over statsbudsjettet og en del er renteinntekter på kapitalen i Energifondet.

Påslaget anslås å gi inntekter på om lag 760 mill. kroner i 2011.

Over statsbudsjettet foreslås det bevilget 976 mill. kroner til Energifondet for 2011, en økning på 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Av beløpet knytter seg 956 mill. kroner seg til avkastningen fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering, mens resterende 20 mill. kroner knytter seg til økt satsing på miljøteknologi. Økningen av inntektene til Energifondet i 2011 skal legge til rette for økt satsing på demonstrasjon av umodne teknologier innenfor blant annet havenergi.

Tilsagnsfullmakten på 400 mill. kroner foreslås videreført i 2011, jf. Forslag til vedtak V.

Renteinntektene fra Energifondet anslås til om lag 114 mill. kroner for 2010. Disse midlene vil bli disponible i 2011.

De samlede inntektene til Energifondet anslås til 1,85 mrd. kroner i 2011.

Formål

Energifondets formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energifondet skal være en forutsigbar og langsiktig finansieringskilde for omleggingsarbeidet, jf. Energifondets vedtekter.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Gjennom avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova SF er Enova tillagt ansvaret for å forvalte midlene fra Energifondet. Departementets styring av Enova skjer på et overordnet nivå, blant annet gjennom fastsettelse av mål og kriterier for resultatrapportering i avtalen. Hovedmålene for Enovas forvaltning av Energifondet er i stor grad rettet mot en langsiktig utvikling av marked for fornybar energi og energieffektivisering. Enova forvalter et bredt spekter av virkemidler som er utviklet ut fra innsikt i de ulike markedenes funksjonsmåte. Enova har ansvar for å tildele støtte og følge opp prosjekter som mottar støtte. Enova tildeler midler i henhold til de mål og kriterier som er nedfelt i avtalen med OED om forvaltningen av Energifondet.

Viktige kriterier i avtalen er at prosjektene skal bidra til en varig omlegging av energibruk og energiproduksjon og at de skal søke å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av disponible midler. Støtten skal være utløsende for prosjektene.

Enovas tildeling av støtte er notifisert til ESA og godkjent gjennom ESAs vedtak av 3. mai 2006. Departementet og Enova notifiserer Enovas ordninger etter miljøstøtteretningslinjene. I henhold til miljøstøtteretningslinjene må enkeltprosjekter som mottar over 7,5 mill. euro i støtte godkjennes individuelt av ESA. Utforming av programmer og støttetildeling til enkeltprosjekter må være innenfor rammen av ESAs vedtak.

Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres

Formål

Tilskuddsordningen skal bidra til større utbredelse av modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som i dag ikke er utbredt på markedet. Ordningen er rettet mot husholdningene og omfatter pelletskaminer, pelletskjeler, sentrale styringssystemer, solfangere for tappevannsoppvarming og varmepumper unntatt luft-til-luft varmepumper.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Det gis støtte til privatpersoner som investerer i produkter for fornybare oppvarmingsløsninger eller energispareprodukter. Investering i støtteberettigede produkter kan få dekket 20 pst. av dokumenterte kostnader, oppad begrenset til et maksimalt støttebeløp. Maksimalt støttebeløp til pelletskaminer og sentralt styringssystem er kr 4 000. Maksimalt støttebeløp til solfangere, varmepumper og pelletskjeler er kr 10 000. Enova SF forvalter ordningen.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås bevilget 40 mill. kroner for 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010. Ordningen finansieres av avkastingen fra Grunnfondet.

Post 85 Fondsavkastning

Fjorårets avkastning av kapitalen i Grunnfondet føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside under denne posten og tilsvarende beløp bevilges årlig på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825, post 50 og 70.

Det er gjennomført til sammen tre innskudd i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, og fondskapitalen er nå 25 mrd. kroner. Det siste innskuddet ble gjennomført 1. januar 2010 og var på 5 mrd. kroner. På bakgrunn av markedsrentene for statspapirer har Finansdepartementet fastsatt en rentesats for de ulike innskuddene på henholdsvis 4,31, 3,65 og 4,0 pst. per år for en periode på ti år.

Avkastningen fra den samlede fondskapitalen gir en samlet utbetaling på 996 mill. kroner i 2011, en økning på 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Resultatrapport 2009

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2009 ble om lag 60 pst. av midlene benyttet til kontingenten for Norges deltakelse i EU-programmet Intelligent Energy Europe (IEE), samt utgifter til nasjonale eksperter. Resten av midlene er benyttet til NVEs arbeid med å gjennomføre energimerkeordningen for bygg i henhold til EUs bygningsenergidirektiv og til Lavenergiprogrammet.

Enovas forvaltning av Intelligent Energy – Europe

Enovas forvaltning av Intelligent Energy Europe i 2009 omfattet blant annet markedsføring av programmet overfor norske aktører i form av årlige informasjonsmøter og deltakelse på programkomitémøter og informasjonsmøter i regi av EU-kommisjonen. Enova har også administrert de nasjonale støtteordningene under IEE.

Det ble i 2009 mottatt åtte søknader om forprosjektstøtte. Samlet tilsagnsbeløp utgjør kr 280 000. Det ble mottatt 14 søknader om nasjonal medfinansiering. Samlet tilsagnsbeløp var om lag 5 mill. kroner. EU mottok til sammen 24 prosjektsøknader med norske partnere under IEE. Syv av disse fikk tilsagn om støtte og er under kontraktsforhandlinger med Kommisjonen.

NVEs arbeid med energimerking av bygg

Post 21 Spesielle driftsutgifter dekker også NVEs utgifter knyttet til gjennomføringen av bygningsenergidirektivet. Fra 1. juli 2010 er det obligatorisk med energiattest ved salg, utleie og oppføring av bygninger. NVE har utviklet energimerkesystemet som utsteder energiattest på grunnlag av opplysninger om bygningen. Ordningen skal gi grunnleggende informasjon om bygningens energitilstand til eiere, kjøpere og leietakere av bygninger. Energiattesten består av et energimerke, en tiltaksliste og en dokumentasjon av de opplysningene utregningen bygger på. Energimerket gjenspeiler både en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Videre har NVE arbeidet med informasjonsformidling knyttet til ordningen.

Lavenergiprogrammet

Enova har utbetalt om lag 3 mill. kroner til drift av Lavenergiprogrammet. Lavenergiprogrammet har i 2009 hovedsaklig arbeidet med informasjonsaktiviteter knyttet til energieffektivisering i bygg og aktiviteter i forbindelse med Framtidens Byer.

Energifondet

Disponering av midler i 2009

Energifondets inntekter i 2009 var om lag 2,6 mrd. kroner. Om lag 1,8 mrd. kroner ble bevilget over statsbudsjettet og var i hovedsak knyttet til avkastningen på Grunnfondet og regjeringens tiltakspakke for arbeid. Resterende midler var inntekter fra påslaget på nettariffen og renteinntekter. I tillegg var en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner knyttet til Energifondet i 2009.

Om lag 3,3 mrd. kroner ble i 2009 disponert til tilsagn om støtte til prosjekter, administrasjon, kjøp av varer og tjenester og øvrige prosjekter. Tabell 3.6 viser kontraktsfestede energiresultater og disponering av Energifondets midler i 2008 og 2009.

I 2009 ble flere prosjekter som har fått tilsagn om støtte i tidligere år kansellert. Dette bidro til å frigjøre om lag 596 mill. kroner. Enova har justert resultatene for tidligere år på bakgrunn av dette.

Per 31. desember 2009 var om lag 4,9 mrd. kroner innestående på Energifondets konto i Norges Bank. Av dette var om lag 91 pst. bundet opp i en portefølje på 1 741 aktive prosjekter som følges opp av Enova.

Enova SF ble tilført 100 mill. kroner fra Energifondet i administrasjonshonorar. Dette utgjør i underkant av 4 pst. av tilførte midler. Administrasjonshonoraret dekker ordinær drift av Enova SF for forvaltningen av midler fra Energifondet. Foretaket hadde et driftsresultat på om lag 9,9 mill. kroner i 2009. Overskuddet er overført til selskapets frie egenkapital.

Særskilt om tiltakspakken for arbeid

Energifondet ble i 2009 tilført 1 190 mill. kroner gjennom regjeringens tiltakspakke for arbeid, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet med tiltak for arbeid. Innsatsen skulle særlig rette seg mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, bygg og anlegg, men det ble også gitt rom for å støtte vind- og biokraftprosjekter. Det ble pekt på at satsingen blant annet skulle bidra til arbeidsplasser innen bygg- og anleggssektorene og økt etterspørsel etter energieffektive og miljøvennlige løsninger. Enova skulle i hovedsak benytte seg av etablerte programmer for å sikre at nye prosjekter raskt kunne komme i gang.

Det ble åpnet for høyere støttesatser enn vanlig og det har ført til at energiresultatene per støttekrone er vesentlig lavere i 2009 enn i årene før. Lave energipriser og den økonomiske situasjonen har også bidratt til lavere energiresultater per støttekrone. I tillegg ble det gitt støtte til prosjekter som ikke hadde blitt prioritert innenfor normale budsjetter.

Den ekstra innsatsen ble kanalisert gjennom eksisterende programmer for industri, varme og kraftproduksjon der støttesatsene ble høynet for å øke tilfanget av prosjekter. I tillegg ble det opprettet to nye programmer rettet mot henholdsvis energieffektivisering i offentlige bygg og konvertering av lokale varmesentraler til fornybar energi. Søknader om støtte ble vurdert på samme måte som for ordinære prosjekter, der energiresultat per støttekrone er et viktig kriterium, men det ble lagt særskilt vekt på gjennomføringsevne og mulighet for rask igangsetting.

Det ble gitt tilsagn om støtte til 475 prosjekter. Per august 2010 er nær 90 pst. av disse prosjektene enten igangsatt eller sluttført. Nærmere halvparten av tiltakspakkens midler ble bevilget gjennom de to nyopprettede programmene. De øvrige midlene ble disponert innenfor Enovas eksisterende programmer. Tabell 3.5 gir en oversikt over disponering av midler og energiresultater fra tiltakspakken.

Departementet ba Enova om at det skulle gjennomføres en overordnet vurdering av sysselsettingseffektene av tiltakspakken. På bakgrunn av det har PricewaterhouseCoopers (PwC) på oppdrag fra Enova estimert sysselsettingseffektene, men disse er usikre. Mange prosjekter strekker seg over lengre tid og er dermed ikke sluttrapportert. Basert på tall for støttetildelinger kan det imidlertid gis noen anslag. Det er gjennomført en analyse hvor det er sett på det direkte behovet for arbeidskraft som følge av tiltakene, men det er ikke sett på de samlede effektene i arbeidsmarkedet. PwC anslår direkte sysselsettingseffekt i Norge til opp mot 1 000 årsverk. Det er beregnet at effekten varierer nokså mye mellom de ulike programområdene, blant annet fordi støtteandelen er svært ulik. Til offentlige bygg ble det tilbudt tilnærmet fullfinansiering mens industrien i stor grad dekker investeringskostnadene selv. Andre viktige faktorer er i hvilken grad støtten utløser aktivitet i Norge eller om det dreier seg om kjøp av varer fra utlandet.

Kontraktsfestet energiresultat i 2009

I 2009 ble det inngått kontrakter som gir et samlet forventet energiresultat på 3,03 TWh/år, jf. tabell 3.6. Det ble kansellert prosjekter med et forventet energiresultat på 885 GWh/år. Netto kontraktsfestet energiresultat var på om lag 2,15 TWh/år i 2009.

Kontraktsfestet resultat er forventet årlig energileveranse fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Forventet energiresultat og støttebeløp går fram av Enovas kontrakt med støttemottaker. Støtten utbetales etter hvert som støttemottakeren kan dokumentere framdrift i prosjektet. Prosjektene som inngår i resultatrapporteringen gjennomføres over flere år. Utbetaling av støttemidler vil derfor også skje over flere år.

De forskjellige prosjektkategoriene har ulik gjennomføringstid, eller ledetid. Store varmeprosjekter har en ledetid på nær 4,5 år mens prosjekter innen energieffektivisering i bygg har en gjennomsnittlig ledetid på over fem år. Det er gitt en nærmere redegjørelse for ledetider under pkt. 8 Evaluering av Enova i del III Andre saker.

I gjennomsnitt ble det gitt om lag 100 øre i investeringstilskudd per årlig kWh energiresultat. Departementet har gjort en enkel omregning for å illustrere hvor høy skatten er per kWh levert energi. Det er lagt til grunn en kalkulasjonsrente på 8 pst. og en levetid på 20 år for vindkraft og varmeprosjekter og ti år for energibruksprosjekter. Gjennomsnittlig støtte på 24 øre/kWh for vindkraft, 8 øre/kWh for varme og 11 øre/kWh for energibruksprosjekter.

Særskilt om det kontraktsfestede energiresultatet innenfor de ulike områdene i 2009

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal blant annet bidra til mer effektiv bruk av energi. Det er gitt tilsagn om til sammen 546 mill. kroner i støtte til prosjekter innen mer energieffektiv energibruk i bygg. Disse prosjektene gir i sum et kontraktsfestet energiresultat på 303 GWh/år. Satsingen på industri innebærer både energieffektivisering, spillvarmeutnyttelse og energigjenvinning. Det ble gitt 580 mill. kroner til prosjekter i industrien. Disse har et forventet energiresultat på 1 250 GWh/år. Enovas aktiviteter rettet mot husholdninger, barn og unge og kommuner bygger også opp under dette målet.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal også bidra til økt bruk av andre energibærere enn strøm, naturgass og olje til oppvarming. Enova har et konkret resultatmål for varme. I 2008 reviderte Enova varmeprogrammet og etablerte tre ulike støtteprogrammer tilpasset behovet i markedet, herunder et eget program for støtte til etablering av infrastruktur for fjernvarme. Enovas tre varmeprogrammer omfatter både varmedistribusjon og varmeproduksjon. Det er i 2009 gitt tilsagn om til sammen 790 mill. kroner i støtte til totalt 337 prosjekter på området. Disse har et forventet energiresultat på 993 GWh/år.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal videre bidra til økt produksjon fra fornybare energikilder og Enova har et konkret resultatmål for vindkraft. Det ble til sammen gitt 1 068 mill. kroner i tilsagn om støtte til fire vindkraftprosjekt i 2009. Disse gir et forventet energiresultat på 453 GWh/år.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal i tillegg bidra til demonstrasjon og introduksjon av nye teknologier og løsninger i energimarkedet. Enova støttet i 2009 seks prosjekter innen utvikling av ny teknologi. Prosjektene mottok tilsagn på til sammen 90 mill. kroner og har et forventet energiresultat på 32 GWh/år.

Særskilt om Enovas rådgivnings- og informasjonsvirksomhet i 2009

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal også bidra til velfungerende markeder for effektive og miljøvennlige energiløsninger og økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk disse løsningene. Hele Enovas virksomhet bygger opp under disse hovedmålene. Enova er i tillegg pålagt å drive et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivingstjenester.

Enova har etablert en nasjonal svartjeneste for husholdninger og profesjonelle aktører. Svartjenesten har besvart om lag 38 500 henvendelser i 2009. Det blir gitt råd om energieffektivisering og miljøvennlige oppvarmingsløsninger og veiledning om Enovas programmer, herunder støtteordningen til elektrisitetssparing i husholdningene.

Enova har også etablert «Enova anbefaler», en ordning som skal gjøre det lettere å velge produkter med god energikvalitet. I 2009 omfattet ordningen lavenergivinduer og etterisolering av bygg. Det ble blant annet etablert et eget nettsted for «Enova anbefaler» med oversikt over enkeltprodukter og leverandører.

Energiresultater for perioden 2001-2009

Departementet og Enova har avtalt et mål på 18 TWh/år fornybar varme- og kraftproduksjon og energisparing for perioden 2001 til utgangen av 2011. Resultatene skal være realiserte, kontraktsfestede eller dokumentert på annen måte. Enova har rapportert et samlet kontraktsfestet energiresultat på om lag 13,8 TWh/år til og med 2009. Dette er summen av forventet energiresultat fra alle prosjektene Enova har gitt støtte til i perioden 2001-2009.

Tabell 3.7 gir en oversikt over disponerte midler, kontraktsfestet energiresultat og energiresultat fra prosjekter som er under gjennomføring eller som er per område ved utgangen av 2009.

Det har vært oppmerksomhet knyttet til at Enova rapporterer kontraktsfestede resultater og at en begrenset del av prosjektene er ferdigstilt. Dette har sin bakgrunn i at det ofte går lang tid fra planlegging av et anlegg starter til det er ferdigstilt. Departementet ønsker å ha innsikt i Enovas resultater så fort det kan legges fram relevante indikasjoner. Kontrakter om støtte til større anlegg blir inngått flere år før anleggene er ferdigstilt.

Det har også vært rettet oppmerksomhet mot at enkelte prosjekter blir kansellert. Departementet gjør oppmerksom på at det er justert for dette i de årlige rapporteringene. I 2009 ble det kansellert prosjekter med et samlet resultat på 885 GWh/år. Når prosjekter kanselleres blir det frigjort midler som kan benyttes til å gi tilsagn til nye prosjekter.

Enova har rapportert kontraktsfestede resultater for åtte års virksomhet, og om lag 37 pst. av prosjektene er ferdigstilt, noe som tilsvarer om lag 5,1 TWh/år. Av disse ble 1 TWh/år sluttrapportert i 2009, hvilket er mer enn dobbelt så mye som i 2008. Når prosjekter er igangsatt og utbetaling av støtte er påbegynt, anses risikoen for at prosjektene vil bli kansellert som vesentlig lavere. Om lag 75 pst. av de kontraktsfestede energiresultatene er tilknyttet prosjekter som enten er sluttrapportert, eller som er igangsatt og utbetaling av støtte er påbegynt. For prosjekter som fikk innvilget støtte før 2007 er 97 pst. påbegynt eller ferdigstilt.

Særskilt om vindkraftmålet

Enova vil ikke nå målet om 3 TWh/år vindkraft innen utgangen av 2010, jf. Prop. 1 S (2009-2010). Det er i perioden 2001 til 2009 tildelt 1 546 mill. kroner i støtte til utbygging av vindkraft. Dette er fordelt på 17 prosjekter. Det forventede energiresultatet fra prosjektene er om lag 1,6 TWh/år, hvorav om lag 1,1 TWh/år er sluttrapportert og 63 GWh/år er under gjennomføring. Produksjonen av vindkraft var i 2009 på 980 GWh.

Særskilt om varmemålet

Det er i perioden 2001 til 2009 tildelt 2 022 mill. kroner i støtte til prosjekter innen fornybar varme. Det forventede energiresultatet fra disse prosjektene er om lag 4,1 TWh/år, hvorav om lag 1,2 TWh/år er sluttrapportert og over 1,6 TWh/år er under gjennomføring.

Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger

Enova SF har siden 2006 forvaltet en særskilt tilskuddsordning for å stimulere til strømsparing i husholdningene, jf. St.prp. nr. 82 (2005-2006). Bakgrunnen for ordningen var at i lys av kraftsituasjonen, var mange husholdninger, opptatt av å vurdere andre oppvarmingsalternativer enn strøm. Regjeringen ville benytte denne situasjonen til å gi et løft for modne teknologier med begrenset utbredelse i markedet. Det blir gjennom ordningen gitt støtte til kjøp av pelletskaminer, solfangere for tappevannsoppvarming, styringssystemer og varmepumper unntatt luft-til-luft varmepumper. Det er til sammen bevilget 142 mill. kroner under ordningen i perioden 2006-2009.

Det er i 2009 utbetalt 33 mill. kroner i tilskudd til 3 637 tiltak.

Utbetalte tilskudd i perioden 2006 til 2009 representerer en samlet investering på 1 mrd. kroner og omfatter husstander med 39 700 personer.

Post 74 Naturgass

I årene 2001-2010 er det bevilget midler over kap. 1825, post 74 Naturgass. Det foreslås ikke bevilget midler over posten for 2011. Det ble i 2009 bevilget 30 mill. kroner, samt en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner. Ordningen følger retningslinjene for tjenesteforpliktelser av allmenn økonomisk betydning.

I 2009 mottok Enova tilbud fra fire tilbydere. Prosjekttilgangen var lavere enn i tidligere år, og de forventede gassleveransene var også lavere ved de enkelte anleggene. Det kan ha sammenheng med lavere aktivitet i norsk industri i 2009. Enova innledet forhandlinger med en av tilbyderne med sikte på å inngå avtale, men det var ikke mulig å få etablert en avtale om gasslevering til de aktuelle kundene. I 2009 ble det derfor ikke inngått nye kontrakter under ordningen.

Post 22 Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker forvaltningsrettet forskning og utvikling i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Målet er at forskningsaktivitetene skal støtte direktoratets oppgaver og bidra til at NVE utvikler kunnskap som styrker NVEs forvaltningskompetanse. Aktiviteten inkluderer relevante problemstillinger knyttet til forsyningssikkerhet for energi og økt kunnskap for best mulig kost-/nyttevurderinger av energiprosjekter. Det arbeides grunnleggende med energiteknologi, utvikling av kraftsystemet og kraftmarkedet, hydrologi, miljø og skred- og vassdragssikkerhet. NVE deltar i flere av programmene til Norges forskningsråd og samarbeider med blant annet Energi Norge, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Enova SF.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås bevilget 29 mill. kroner under posten i 2011, en reduksjon på 3,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Reduksjonen har sammenheng med omdisponering av midler til andre prioriterte områder innenfor NVEs budsjett.

For å sikre en forutsigbar, hensiktsmessig og god fremdrift i de flerårige FoU-programmene og kunne utnytte feltsesongen best mulig, er det behov for å kunne inngå kontrakter med utførende institusjoner med varighet ut over budsjettåret. Ved slutten av hvert år vil derfor deler av påfølgende års budsjett være bundet opp i pågående prosjekter. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2011, jf. Forslag til vedtak VI.

Aktiviteter 2011

NVE skal styrke kunnskapen om effekter av klimaendringer for alle typer vannressurser. Det vil bli lagt særlig vekt på studier av effekten av klimaendringer på flom og tørke, samt hvordan forskningsresultatene kan brukes i NVEs arbeid med klimatilpasning. Studier av klimaendringers effekt på isbreer og snø vil ha stor oppmerksomhet, da det her forventes store lokale og globale endringer i fremtiden.

Flomvarslings- og prognosesystemet skal videreutvikles, blant annet knyttet til prognosering av vannivåer, og utvikling og etablering av vassdrags- og strømningsmodeller. NVE skal forbedre modellbeskrivelser av det hydrologiske kretsløpet og forbedre målemetodikk i overvåkingsnettet.

NVE skal i 2011 øke kunnskapen om skredprosesser, konsekvenser av skred og metoder for å redusere risikoen knyttet til skred, samt øke fokus på forvaltningens håndtering av skredrisiko. Det er viktig å opprettholde fagmiljøet i Norge innen snøskredforskning.

I 2011 vil FoU innen energiområdet være delt opp i syv hovedprogrammer; økonomisk regulering, energibruk, fornybar energi og ny energiteknologi, rammebetingelser for kraftproduksjon, kraftsystemet, kraftmarkedet og kraftforsyningsberedskap. Innenfor disse programmene gjennomføres det aktiviteter for modell- og datagrunnlagsutvikling, økt kunnskap om faktorer som påvirker energibruk, økt forståelse av energiressurser, og for å sikre oppdatering på kostnadsutvikling, teknologiutvikling og miljøforhold. Mange av aktivitetene krever en langsiktig FoU-innsats. Flere prosjekter er i stor grad drevet fram av innføring av nye EU-direktiver.

Resultatrapport 2009

NVE har i 2009 fortsatt arbeidet med oppdatering av potensialet for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Kraftverk i Norge som kan egne seg for effektkjøring er identifisert. Det er også sluttført et arbeid om utfordringer knyttet til samkjøring mellom vann- og vindkraft og påvirkning på nødvendig nettinvesteringer. NVE har videreført studier om potensialet for økt uttak av biomasse til energiformål. NVEs vindatlas er oppdatert og utvidet til å omfatte hele landet, samt havområdene utenfor.

Videre har NVE i 2009:

• Gjennomgått grunnlaget og prinsippene for prisreguleringen av fjernvarme og utviklet en prosedyre for å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet for utenlandskabelprosjekter,

• gjennomført et prosjekt med kartlegging av status for klimaendringskunnskap og tilpasningsmotivasjon i kraftforsyningen,

• deltatt i en analyse av energibruken til de 250 største energibrukerne i industrien og finansiert undersøkelser om energibruk i tjenesteytende næringer og i husholdninger,

• installert en mengde måleinstrumenter for leveringskvalitet i det norske kraftsystemet og gjort undersøkelser knyttet til denne problematikken,

• utviklet en metode for å beregne forventet endring og usikkerhet i estimater av 200-årsflom som følge av klimaendringer,

• opprettet en database over løsmasseskred fra de siste ti årene,

• utviklet utstyr for automatisk vannføringsmåling og utviklet ny metodikk for analyser av bunnsedimenter basert på radiologiske undersøkelser av borekjerner,

• evaluert mulige konsekvenser av skred i ulike typer fjorder/magasiner,

• utarbeidet en veileder knyttet til energiprosjekters innvirkning på kulturminner og kulturmiljø,

• igangsatt 28 prosjekter innenfor miljøbasert vannføring som tar sikte på å skaffe ny kunnskap om miljøforhold knyttet til tiltak i vassdrag, både økologiske og landskapsmessige, samt forbedring av modellverktøy og metoder for fastsetting av vannføring og

• bedret kunnskapsgrunnlaget for å ta vare på biologisk mangfold i forbindelse med inngrep som følger av bygging av energianlegg og utnyttelse av vassdrag.

Mer informasjon finnes på www.nve.no.

Post 50 Norges forskningsråd

Det meste av Olje- og energidepartementets bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) innenfor energi- og petroleumssektoren kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Gjennom Forskningsrådet finansieres langsiktig grunnleggende forskning, strategisk forskning, brukerstyrt forskning og teknologiutvikling. Midler går også til demonstrasjonsprosjekter innenfor petroleumssektoren.

Gjennom støtte til FoU vil regjeringen bidra til å utnytte energi- og petroleumsressursene effektivt til det beste for landet. Forskning og teknologiutvikling skal stimulere til økt verdiskaping og konkurransekraft i næringslivet og til positive økonomiske ringvirkninger i samfunnet for øvrig. Et viktig formål med den offentlige støtten til FoU er at den skal utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, og forsterke næringslivets egen satsing på FoU.

OEDs midler til FoU og demonstrasjonsprosjekter blir i hovedsak kanalisert til programmene PETROMAKS, RENERGI, DEMO 2000, PETROSAM og CLIMIT, samt til FME-ordningen (Forskningssentre for miljøvennlig energi). Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen.

Forskningsinnsatsen skal være langsiktig og robust for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. FoU-strategiene OG21 og Energi21 gir et godt grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskningen.

Et overordnet mål for den strategiske forskningen er å styrke institutter og universiteter innenfor fagfeltene petroleum og energi. Som en følge av innføringen av nytt basisbevilgningssystem for instituttsektoren fra og med 2009, er Olje- og energidepartementets midler til strategiske instituttprogram (SIP), tilsvarende om lag 11,2 mill. kroner, rammeoverført til Nærings- og handelsdepartementet.

Det foreslås bevilget 722 mill. kroner til Norges forskningsråd over OEDs budsjett i 2011, en reduksjon på 19 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010 hvorav 11,2 mill. kroner er knyttet til rammeoverføring til Nærings- og handelsdepartementet, jf. tabell 3.9. Bevilgningen til PETROMAKS og DEMO 2000 reduseres med 6,3 mill. kroner, og CLIMIT reduseres med 4,0 mill. kroner. RENERGI økes med 4,0 mill. kroner. KOSK II reduseres med 1,5 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten på 33 mill. kroner foreslås videreført for 2011, jf. Forslag til vedtak V.

I tillegg til bevilgningen over OEDs budsjett, blir midler fra avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, midler fra avkastningen fra Gassteknologifondet og bevilgninger over andre departementers budsjetter, brukt til forskning og teknologiutvikling med relevans for petroleums- og energisektoren.

Det foreslås avsatt totalt 10 mill. kroner til strategiske fellesfunksjoner, informasjon og internasjonalisering, drift av FoU-strategiene Energi21 og OG21, samt deltakelse i og oppfølging av internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid.

Petroleumssektoren

Ressursene på norsk kontinentalsokkel representerer langsiktige muligheter for verdiskaping. OD anslår at over 60 pst. av de utvinnbare ressursene på den norske kontinentalsokkelen ennå ikke er utnyttet. Forskning og teknologiutvikling er en forutsetning for å realisere mer av ressursene. Fallende oljeproduksjon er en hovedutfordring som krever bedre teknologiske løsninger og reduserte kostnader innen både leting, utbygging og produksjon. Samtidig må negative miljøkonsekvenser minimeres. I tråd med klimaforliket vil petroleumsforskningen styrke fokus på klima.

Som stor ressurseier har staten en særlig interesse av tilstrekkelig kompetansebygging og teknologiutvikling innenfor petroleumssektoren.

OG21: Nasjonal FoU-strategi for petroleumssektoren

Samarbeidet rundt OG21 (Olje og gass i det 21. århundre) er med på å sikre en effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning. OG21 retter oppmerksomheten mot hovedutfordringene knyttet til en langsiktig og bærekraftig verdiskaping i næringen. OG21 la frem en revidert forskningsstrategi til Olje- og energidepartementet i juni 2010. Den reviderte strategien gir en bedre tilpasning til de utfordringene bransjen står overfor. Det er blant annet rettet økt oppmerksomhet mot:

• Forbedret ressurs- og reserveerstatning

• Renere og mer effektiv produksjon

• Økt eksport av teknologi

• Utdanning og kompetanse for å beholde arbeidsplasser og bedrifter i Norge

Myndighetenes satsing på petroleumsforskning følges opp gjennom programmene PETROMAKS, DEMO 2000 og PETROSAM

PETROMAKS – program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS (2004-2014) støtter strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS arbeider med utgangspunkt i OG21s teknologistrategi. Programmets mål er optimal utnyttelse av petroleumsressursene og økt verdiskaping for samfunnet gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft.

PETROMAKS henvender seg til norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen, herunder til små og mellomstore bedrifter. Der det er relevant, ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter.

Petroleumssektoren vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden. PETROMAKS finansierer, gjennom deltakelse i konkrete forskningsprosjekter, forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater, i tillegg til kandidater på postdoktornivå.

PETROMAKS finansierer også forskning på arktiske problemstillinger. De fleste problemstillingene som er relevante for nordområdene er også relevante for andre områder på norsk kontinentalsokkel. Unntaket er problemstillinger knyttet til ekstremt klima, mørketiden, håndtering av is, ising på installasjoner og transport over svært lange avstander.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon, samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter.

DEMO 2000 har internasjonalt samarbeid med Deepstar i USA og PROCAP 3000 (Petrobras) i Brasil. Sammen med INTSOK, leverandørbedrifter og oljeselskaper, ser DEMO 2000 på muligheter for feltutprøving og pilotering internasjonalt.

DEMO 2000-programmet bidrar også til utvikling og utprøving av petroleumsteknologi som er spesielt relevant for arktiske forhold.

PETROSAM – program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning

PETROSAM (2007-2011) skal videreutvikle kompetanse om samfunnsmessige forhold som grunnlag for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv. Gjennom programmet skal det bygges opp stabile og kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt.

Den faglige målsettingen er økt kunnskap om forvaltningen av norske olje- og gassressurser, internasjonale utviklingstrekk og verdien av norske olje- og gassressurser samt utviklingen i sentrale petroleumsprovinser.

Havet og kysten (PROOFNY)

«Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten» (PROOFNY) er organisert som et eget delprogram under Fiskeri- og kystdepartementets program Havet og kysten (2006-2015). Programmet har som hovedmål å fremme forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. Programmet skal bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene ved samordning av petroleumsvirksomheten med annen bruk og vern av havmiljøet. Et viktig delmål er å sikre rekruttering og kompetanseutvikling på feltet i relevante norske forskningsmiljøer.

Strategisk petroleumsforskning

Mye av midlene går til strategiske universitetsprogrammer (SUPer). Det er et mål at midlene skal bidra til utdanning av forskere ved norske universiteter og til kompetanseoppbygging på sentrale temaer på petroleumsområdet.

Videre gis det støtte til sjøfuglprogrammet SEAPOP, til Integrated Ocean Drilling Program – et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram – og til en strategisk satsing på teknologifag.

Energi- og vannressurssektoren

FoU er viktig for å utnytte norske energiressurser effektivt og sikre nødvendig kompetanse for langsiktig næringsutvikling og verdiskaping. Den offentlige satsingen er rettet mot effektivisering av energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og høyere systemmessig sikkerhet og fleksibilitet.

Satsingen skal:

• Utvikle teknologi og kompetanse som bidrar til en effektiv energiomlegging og et miljøvennlig energisystem i Norge,

• utvikle konkurransedyktige produkter og tjenester som kan gi grobunn for næringsutvikling og økt verdiskaping i Norge og

• frembringe kunnskap og analyser som grunnlag for utvikling av myndighetenes og næringslivets politikk og langsiktige strategier på energiområdet.

Energi21: Nasjonal FoU-strategi for energisektoren

Energi21-strategien har fokus på økt verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse i energisektoren gjennom satsing på FoU og ny teknologi. Den skal bidra til en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Strategien er resultat av et nært samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner og industrien. Gjennom Energi21 er det satt opp mål og ambisjoner for norsk energiforskning. OED har opprettet et styre for Energi21 som videreutvikler og følger opp strategien.

RENERGI-programmet og FME-ordningen står sentralt i oppfølgingen av strategien, i tillegg til relevante virkemidler under Enova. Det er etablert seks innsatsgrupper på prioriterte områder innenfor strategien, jf. resultatrapport 2009.

RENERGI – Fremtidens rene energisystem

Tematisk dekker RENERGI (2004-2013) det meste av den energirelaterte forskningen i Forskningsrådet, med unntak av forskning på CO₂-håndtering. Programmet har stor faglig spennvidde og omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling frem til og med pilot-/prototypfasen. Det legges vekt på å bygge opp kompetente og robuste FoU-miljøer som kan betjene næringsliv og forvaltning på en god måte og legge grunnlaget for næringsutvikling og innovasjon.

Målene og ambisjonene i Energi21 er sentrale for RENERGIs prioriteringer. Programmet er Forskningsrådets kjerneaktivitet innenfor miljøvennlig energi, og opererer innenfor alle deler av miljøvennlig energi, fra produksjon av fornybar energi til energieffektivisering innenfor bygg og industri, energibruk i transportsektoren, samt utvikling av energisystemet for å fase inn ny fornybar energi og sikre gode overføringsmuligheter mellom regioner og land. I tillegg til den teknologiorienterte forskningen har RENERGI samfunnsvitenskaplig forskning rettet mot blant annet utvikling av virkemidler, kunnskap om mekanismer i ulike markeder, forståelse av konkurranse mellom forskjellige energiformer, internasjonal politikk, osv.

Det er viktig at RENERGI samarbeider tett og koordinerer aktiviteten med forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME).

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en langsiktig og målrettet satsing på fornybar energi til havs. RENERGI-programmet skal prioritere havenergi og skal øke støtten til havvind med 10 mill. kroner i pilot-/prototypfasen slik at ny teknologi kan testes ut i mindre skala. Støtte til fullskala demonstrasjonsprosjekter som legger til rette for kommersialisering av havenergi vil skje gjennom Enova.

FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi

Støtteordningen knyttet til etablering og drift av Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) ble startet i 2009. Da ble det gitt støtte til etablering av åtte FMEer, jf. resultatrapport 2009. Forskningssentrene skal stå for en konsentrert og langsiktig forskning på høyt internasjonalt nivå innenfor energieffektivisering, fornybar energi og CO₂-håndtering. Næringslivet deltar i sentrene. Slik vil man skape et aktivt samarbeid mellom et innovativt næringsliv og fremstående forskningsmiljøer.

Regjeringen er opptatt av å styrke fagmiljøet innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning. Det er derfor lagt til rette for etablering av to samfunnsvitenskaplige FMEer over Olje- og energidepartementets budsjett. FMEene skal ha kompetanse og fremskaffe kunnskap som kan bidra til en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av norske energiressurser og næringsinteresser. FMEene skal ha særlig vekt på samfunnsøkonomisk forskning, men skal også fremme flerfaglig samarbeid mellom ulike disipliner. Det tas sikte på å opprette de samfunnsvitenskapelige FMEene tidlig i 2011.

Strategisk energiforskning

Det bevilges midler til strategiske universitetsprogrammer (SUPer) innenfor energisektoren. Målet er å utdanne forskere og etablere grunnleggende FoU-kompetanse av høy internasjonal kvalitet på sentrale temaer innenfor energiområdet.

Programmet KOSK II – Katalyse og organisk syntetisk kjemi II – er etablert for perioden 2007-2012. KOSK II støtter grunnleggende forskning innenfor temaene katalyse og organisk syntetisk kjemi. OED støtter katalysedelen. Programmet har på katalysesiden en særlig innretning mot prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier.

Det gis også støtte til etablering av EU- og EUREKA-prosjekter, samt til forskning og undervisning ved Norsk Institutt for Sjørett ved UiO for å styrke norsk kompetanse innenfor energirett.

CLIMIT – CO₂-håndtering

CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO₂. Programmet dekker hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforskning til prosjekter som demonstrerer CO₂-håndteringsteknologier. Innsatsen skal være rettet mot teknologiutvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

CLIMITs mandat ble i september 2010 utvidet til også å gjelde CO₂-håndtering av industriutslipp. Endringen er notifisert og godkjent av EFA. Innenfor industri- og kraftproduksjon er det en rekke felles teknologiutfordringer for CO₂-håndtering. Utslipp fra industrien vil imidlertid som regel ha en annen sammensetning og CO₂-konsentrasjon enn utslipp fra kraftverk. Dette vil kreve prosesstekniske tilpassninger. Det er derfor behov for målrettet forskning, utvikling og demonstrasjon for å utvikle fangstprosesser for industriutslipp.

På kort sikt er utfordringene for CO₂-håndtering å:

• kvalifisere og få ned kostnadene knyttet til CO₂-fangst og

• etablere metodikk og bygge tillit til sikker geologisk lagring av CO₂.

På lengre sikt er utfordringene å:

• forbedre eller utvikle teknologier med potensial for vesentlig forbedring i virkningsgrad og lønnsomhet og

• utvikle robust metodikk for lagring av CO₂ som oppfyller kravene til å bli godkjent som klimatiltak i henhold til internasjonale avtaler.

Foruten bevilgninger som disponeres av Norges forskningsråd finansieres programmet av midler fra Fond for CLIMIT. Forskningsrådet finansierer forsknings- og utviklingsdelen av programmet, mens Fond for CLIMIT finansierer demonstrasjons- og kommersialiseringsdelen, jf. kap. 1833, post 50. Gassnova SF utfører i fellesskap med Forskningsrådet sekretariatsfunksjonen for programmet. Beslutninger om prosjektstøtte tas av programstyret for CLIMIT.

Resultatrapport 2009

Petroleumssektoren

PETROMAKS

PETROMAKS-porteføljen omfattet forsker-, kompetanse- og innovasjonsprosjekter. Det gis også støtte til forprosjekter. Programmet har fulgt OG21s prioriteringer og dekket samtlige teknologiske temaområder strategien har pekt ut.

I tråd med klimaforliket, har PETROMAKS økt sitt fokus på forskningsprosjekter som kan bidra til energieffektivisering og lavere utslipp av klimagasser. Dette er innarbeidet i programplanen og adressert i utlysningen. For å mobilisere forskningsmiljøene arrangerte programmet søkerseminarer innenfor temaområdene miljø og energieffektivisering.

Porteføljen i PETROMAKS ble spesielt styrket innenfor temaområdene miljø, boring og prosjekter med samarbeid mot Russland. Programmet støtter også 20 HMS-prosjekter som finansieres av Arbeidsdepartementet.

I løpet av 2009 ble 50 prosjekter i programmet avsluttet. Det rapporteres om stor aktivitet i prosjektene, noe som gjenspeiles gjennom nærmere 400 foredrag og rapporter. Den internasjonale aktiviteten er også høy med 333 publiserte foredrag fra internasjonale møter.

Den internasjonale dimensjonen i programmet er styrket, spesielt i samarbeidet med Russland. Det ble utarbeidet og signert to avtaler mellom Norges forskningsråd og Det Russiske Vitenskapsakademi.

Kvantifiserbare resultater for 2009:

• Antall prosjekter: 145, hvorav 28 nye

• Doktorgradsstipendiater: 136 årsverk, hvorav 49 kvinner

• Postdoktorstipendiater: 48 årsverk, hvorav 15 kvinner

• Avlagte doktorgrader: 22, hvorav 8 kvinner

• Antall patenter: 5

• Antall nye produkter/prosesser: 32

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/petromaks.

DEMO 2000

DEMO 2000-programmet har siden oppstart i 1999 støttet 215 prosjekter. Programmet følger OG21s prioriteringer. Det er flest prosjekter innen havbunnsprosessering og -transport og teknologi for boring og brønnintervensjoner.

Kvantifiserbare resultater for 2009:

• Antall prosjekter: 50. DEMO 2000 hadde ikke utlysninger i 2009.

• Antall patenter: 6

• Antall nye produkter/prosesser: 36

• Antall metoder/modeller/prototyper: 26

Programmets hjemmeside er: www.forskningsradet.no/demo2000.

PETROSAM

Programmets midler var i 2009 konsentrert om tre prosjekter. Alle prosjektene pågår fortsatt. Et av dem fokuserer på utviklingen i energisektoren i Russland og rundt det Kaspiske hav og hva dette betyr for Norge og norske aktører. Et annet prosjekt ser på petroleumsøkonomi og det siste prosjektet ser på utviklingen i petroleumssektoren i Midtøsten.

Det er så langt publisert 40 vitenskapelige artikler, 22 av disse i tidsskrifter med fagfellevurdering.

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/petrosam.

Havet og Kysten (PROOFNY)

De 24 prosjektene i PROOFNYs portefølje fordeler seg på alle av programmets undertemaer: Effekter i vannsøylen, spesielle forskningsoppgaver i Arktis, kobling mellom forskning og overvåkning, langtidseffekter av akutte utslipp og pågående utslipp av borekaks. De avsluttede prosjektene i 2009 har hatt et spesielt fokus på effekter av produsert vann på ulike livsstadier av torsk. Det har også vært oppmerksomhet på overvåkningsmetoder og på effekter av utslipp på bunnlevende organismer. Nyoppstartede prosjekter ser på bunnlevende dyr som indikatororganismer, risikovurdering av oljevirksomhet i Barentshavet og forbedrede overvåkningsprogrammer for norske marine områder.

Kvantifiserbare resultater for 2009:

• Antall prosjekter: 24, hvorav 3 nye

• Antall doktorgradsstipendiater: 8, hvorav 6 kvinner

• Antall postdoktorstipendiat: 4, hvorav 1 kvinne

• Avlagte doktorgrader: 2

Programmets hjemmeside www.forskningsradet.no/havkyst.

Strategisk petroleumsforskning

I 2009 ble det tildelt 16 mill. kroner til strategiske institutt- og universitetsprogram (SIP/SUP), blant annet innenfor reservoarkarakterisering, undervannsproduksjon, økt oljeutvinning, flerfasetransport, seismikk, brønnteknologi og korrosjon. Videre ble det benyttet 3 mill. kroner til IODP-kontingent (Integrated Ocean Drilling Program), 2,5 mill. kroner til SEAPOP og 1 mill. kroner til strategisk satsing på teknologifagene. Det ble finansiert 10 SIP og tre SUP i 2009. Tre SIPer og en SUP ble avsluttet.

Energi- og vannressurssektoren

Energi21: FoU-strategi for energisektoren

Styret for Energi21 ble opprettet i 2008 og skal videreutvikle og følge opp strategien. Styret består av representanter for energiselskaper, leverandør- og tjenesteindustri, organisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og myndigheter. Hovedoppgaven i 2009 var å få etablert innsatsgrupper på prioriterte områder innenfor strategien. Seks innsatsgrupper er etablert med over 80 personer involvert på områdene:

• fornybar kraft (vann, vind, sol)

• energieffektivisering i industrien

• fornybar termisk energi (biotermisk, geotermisk)

• energisystemer (distribusjon, transmisjon)

• karbon fangst, transport og lagring

• rammer og samfunnsanalyse

Energi21 sin hjemmeside er www.energi21.no.

RENERGI – fremtidens rene energisystem

RENERGI er mer enn midtveis i programperioden og mange prosjekter ble avsluttet i 2009. Samtidig er programmet midt i en opptrappingsperiode med oppstart av mange nye prosjekter de siste to årene. Et viktig punkt for RENERGI i 2009 var å tilpasse porteføljen slik at samspillet mellom de åtte nasjonale FME-sentrene og RENERGI blir best mulig. Videre er det lagt vekt på å få inn konklusjonene fra strategiprosessene som kjøres i regi av Energi21 som en del av det strategiske underlaget for RENERGI.

I løpet av 2009 er porteføljen styrket særlig innen områdene samfunnsfaglig energiforskning, transport og vindkraft. Om lag 70 pst. av midlene gikk til prosjekter som er innrettet mot næringslivets forskningsbehov.

Kvantifiserbare resultater for 2009:

• Antall prosjekter: om lag 210, hvorav om lag 60 nye

• Doktorgradsstipendiater: 60 årsverk, hvorav 25 kvinner

• Postdoktorstipendiater: 14 årsverk, hvorav 6 kvinner

• Avlagte doktorgrader, 10, hvorav 3 kvinner

• Antall nye patenter: 4

• Antall nye produkter/prosesser: 7/14

RENERGI-programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/renergi.

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Som en oppfølging av Energi21 og klimaforliket ble det besluttet å etablere forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Åtte FMEer ble opprettet februar 2009:

• BIGCCS – International CCS Research Centre – arbeider med forskning innenfor CO₂-fangst, -transport og –lagring.

• CEDREN – Centre for Environmental Design of Renewable Energy – ivaretar forskning med sikte på miljøvennlig design og utbygging av fornybar energi, særlig innfasing av vindkraft i vannkraftsystemet.

• CEN BIO – Bioenergy Innovation Centre – forsker på effektiv og miljøvennlig høsting av skogen, bedre utnyttelse av avfall, og bedre kvalitet og virkningsgrad for biobrensel.

• NORCOWE – Norwegian Centre for Offshore Wind Energy – vind- og havmodellering, nye konsepter, utplassering og drift, vindparkoptimalisering, sikkerhet og miljø.

• NOWITEC – Research Centre for Offshore Wind Technology – utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker.

• Solar United – The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology – skal forske langs hele verdikjeden fra solcellematerialer til ferdige solcellepaneler.

• SUCCESS – Subsurface CO₂ Storage – arbeider med lagring av CO₂ under jordoverflaten.

• ZEB – The Research Centre on Zero Emission Buildings – arbeider med eliminering av klimagassutslipp fra bygninger og forskning, innovasjon og implementering av nullutslippsbygg.

Kvantifiserbare resultater i 2009:

• Totalt antall ansatte: 340 hel- og deltidsansatte

• Antall doktorgradsstipendiater: 27 årsverk, hvorav 8 kvinner

• Antall postdoktorstipendiater: 5 årsverk, hvorav 1 kvinne

Mer om FMEene kan finnes på www.forskningsradet.no/energisenter.

Strategisk energiforskning

Det ble i 2009 tildelt 20 mill. kroner til strategisk energiforskning utenom RENERGI-programmet, hvorav 5,8 mill. kroner gikk til SIP/SUP, 5,5 mill. kroner til KOSK II, 1,5 mill. kroner til Nordisk institutt for sjørett, 3,7 mill. kroner til prosjektetableringsstøtte (PES) til EU- og EUREKA-prosjekter og 3,5 mill. kroner til snøskredforskning.

SIP/SUP-midene gikk til to SIP-prosjekter (på henholdsvis solceller og el-overføring) og to SUP-prosjekter (på områdene offshore vind og bioenergi). I løpet av året ble begge SIPene og den ene SUPen avsluttet. I og med innføringen av det nye basisbevilgningssystemet for instituttsektoren, der OEDs SIP-midler overføres til NHD, ble det ikke startet opp nye SIPer.

KOSK II – Katalyse og organisk syntetisk kjemi – samfinansieres av KD og OED. OEDs midler går til katalysedelen av programmet. Programmet er et grunnforskningsprogram med særlig fokus på utdanning av kandidater. I 2009 finansierte programmet 15 doktorgradsstipendiater (ti kvinner) og tolv postdoktorstipendiater (tre kvinner). Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/kosk.

CLIMIT – CO₂-håndtering

CLIMIT-programmets prosjektportefølje innen forskning og utvikling dekker viktige temaer knyttet til fangst, transport og lagring av CO₂. Porteføljen er preget av relativt få og store aktører. Det har vært en økning i søknadsmassen i FoU-delen av programmet i 2009. Spesielt har det vært en stor tilgang på prosjektforslag innenfor lagring av CO₂. Det ble også innvilget søknader innenfor miljø. Det er utstrakt internasjonalt samarbeid i de fleste store kompetanseprosjektene. Dette har blant annet gitt grunnlag for dannelsen av konsortiene i de to FMEene på CCS. Se også omtale under kap. 1833, post 50.

Kvantifiserbare resultater i 2009 for forskningsdelen av CLIMIT:

• Antall prosjekter: 32, hvorav 20 nye

• Doktorgradsstipendiater: 24 årsverk, hvorav 13 kvinner

• Postdoktorstipendiater: 8 årsverk, hvorav 2 kvinner

• Avlagte doktorgrader: 4, hvorav 2 kvinner

• Antall nye produkter/prosesser: 1

• Antall nye metoder/ modeller/ prototyper: 8

CLIMIT-programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/climit.

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid på energiområdet har høy prioritet, og er et viktig supplement til den nasjonale forskningen. Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå i norske forskningsmiljøer, men også for å etablere kontakter og allianser med andre land. Internasjonale prosjekter er kompetansebyggende og gir faglig og økonomisk drahjelp til å løse sentrale forskningsoppgaver. Samtidig er internasjonalt samarbeid et utstillingsvindu for norske teknologi- og kunnskapsleverandører.

Norge deltar i første rekke i forskningssamarbeid innenfor den europeiske union (EU), det internasjonale energibyrået (IEA) og på nordisk nivå. Norge deltar også i bilateralt forskningssamarbeid, i første rekke med USA og Russland, og i multinasjonale samarbeidsfora som Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) og International Partnership for the Hydrogen Economy (IPHE).

Over OEDs budsjett for 2011 dekkes støtte til Nordisk energiforskning, IEAs informasjonsprogram ETDE, det europeiske regulatorbyrået «ACER», Gas Exporting Countries Forum (GECF) og Det internasjonale energiforum.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås bevilget 12,65 mill. kroner under posten for 2011, en økning på 2,35 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. 0,85 mill. kroner går til å dekke økte utgifter i forbindelse med Norges deltakelse i Nordisk Energiforskning. Videre øker utgifter til IEA-prosjekter med 0,1 mill. kroner. I tillegg økes tilskuddet til internasjonale organisasjoner med 1,4 mill. kroner. Av dette foreslås det bevilget 1 mill kroner til norsk deltakelse (observatør) i et nytt regulatorbyrå under EU-kommisjonen (ACER), og 0,4 mill kroner til norsk deltakelse (observatør) i Gas Exporting Countries Forum (GECF).

Nordisk Energiforskning

Nordisk Energiforskning er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Virksomheten styres av en strategi og en handlingsplan for perioden 2011-2014.

Hovedaktivitetene skal være å:

• bidra til kompetanse- og kunnskapsbygging,

• øke innovasjon og næringsutvikling i Norden,

• understøtte nordiske energimyndigheter i politikkutformingen og

• bidra til internasjonal nettverksbygging.

Nordisk Energiforskning støtter grunnleggende forskning innenfor fem tematiske satsingsområder; integrasjon av energimarkedet, fornybar energi, energieffektivitet, hydrogensamfunnet og konsekvenser av klimaendringer på energiområdet. Gjennom nordiske forskernettverk, stipender og lønnsbidrag til forskere og forskerstudenter skal grunnkompetansen ved universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner i Norden styrkes.

Nordisk Energiforskning er involvert i arbeidet med etableringen og tilretteleggingen av det Nordiske Toppforskningsprogrammet (TFI). TFI omfatter en egen satsing på energiforskning som skal gå over fem år med et totalt budsjett på om lag DKK 400 mill. Både fornybar energi, energieffektivisering og karbonfangst og -lagring (CCS) har blitt prioritert som satsingsfelt.

Nordisk Energiforskning samfinansieres av de nordiske landene med om lag 35 mill. kroner for 2011 etter en fastsatt fordelingsnøkkel kalkulert ut fra landenes BNP. Det foreslås avsatt 8,85 mill. kroner over budsjettet for 2011 til å dekke den norske kontingenten.

Nordisk Energiforsknings hjemmeside er www.nordicenergy.net.

Resultatrapport 2009

2009 var tredje året av Nordisk Energiforskning sin strategi og handlingsplan for 2007-2010. De løpende prosjektene fordeler seg på de tematiske satsingsområdene som er fremhevet i strategien. Om lag 85 industrielle partnere og 28 internasjonale nettverk (seks nordiske, elleve EU og elleve globale) samarbeider om prosjektene. I 2009 var det 24 doktorgradskandidater som fullførte graden sin. Av de til sammen over 500 prosjektdeltakerne innenfor de ulike fagområdene var om lag 125 fra Norge. 40 pst. av prosjektlederne og 30 pst. av prosjektenes styringsgruppemedlemmer var norske.

IEA-prosjekter

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram «Energy Technology Data Exchange» (ETDE). Programmet er konsentrert omkring drift av en internasjonal, nettbasert database som gir brukerne adgang til kvalitetssikret, løpende innsamlet energilitteratur (ETDEWEB). Enova SF er norsk kontraktspart i avtalen og er ansvarlig for å følge opp og finansiere arbeidet knyttet til vedlikehold og drift av databasen fra norsk side. Markedsføring av databasen og den potensielle nytte norske brukere kan ha av ETDE vil fortsatt være viktig i tiden fremover. Det foreslås avsatt 1,8 mill. kroner til arbeidet med ETDE i 2011.

Resultatrapport 2009

Innenfor IEAs informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE) har det i 2009 kontinuerlig blitt registrert relevant energilitteratur fra norske prosjekter og fagmiljøer i ETDE-databasen. Alle norske bedrifter, organisasjoner og privatpersoner har gratis adgang til databasen. De fleste norske universiteter og forskningsmiljøer er brukere.

I 2009 ga departementet et tilskudd på 50 000 EUR til GIVAR-prosjektet. Prosjektet dreier seg om integrering av variabel fornybar energi i strømnettet.

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

ACER

Et sentralt element i EUs tredje energimarkedspakke er opprettelsen av et nytt regulatorbyrå for elektrisitet og gass, ACER. Byråets viktigste oppgaver er regelverksutvikling med sikte på å fremme et felles europeisk energimarked. NVE deltar i en interimsfase som observatør i byrået. Norges kontingent til byrået er budsjettert til 1 mill. kroner for 2011.

Gas Exporting Countries Forum

Gasseksporterende lands forum (Gas Exporting Countries Forum, GECF) er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av elleve medlemsland, inkludert Russland, Qatar og Algerie. Målet for GECF er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Norge er observatør i forumet og det forventes at observatørland skal bidra til en viss dekning av kostnader for organisasjonen. Norges bidrag til GECF er beregnet til 0,4 mill. kroner for 2011. Deltakelse i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen av gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum (IEF) er en plattform for dialog mellom petroleumsprodusenter og -konsumenter. Produsent-konsument-dialogen er unik i den forstand at det er eneste globale forum for energiministere. Alle de store energinasjonene deltar på IEF-samlingene. Sekretariatets virksomhet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene som beregnes ut fra landenes andel av total produksjon og forbruk av olje og gass. Norges bidrag til IEF-sekretariatet for 2011 er beregnet til 0,9 mill. kroner. To tredjedeler av bidraget (0,6 mill. kroner) dekkes over OEDs budsjett, mens en tredjedel dekkes over Utenriksdepartementets budsjett.

Resultatrapport 2009

I 2009 var IEF-aktivitetene konsentrert rundt forberedelsene til det tolvte ministermøtet som ble avholdt i Mexico i mars 2010. Et viktig element i disse forberedelsene var etableringen av en ekspertgruppe og en høynivåstyringsgruppe som utredet mulighetene til å forsterke energidialogen i regi av IEF. Som et resultat av denne utredningen har man nå startet utarbeidelsen av et charter for IEF.

Post 70 Internasjonalisering, kan overføres

INTSOK

INTSOK er en stiftelse som ble etablert av myndigheter og industri i 1997. Antall medlemsbedrifter var 199 ved utgangen av 2009. Inkludert datterselskap er medlemstallet om lag 270 selskaper.

INTSOKs mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangpunktet er den kompetanse som norsk petroleumsindustri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt.

INTSOK skal bidra til internasjonalisering av norsk petroleumsindustri ved å markedsføre og tilrettelegge for oljeselskaper og leverandører i utvalgte markeder. INTSOK arrangerer møteplasser for industrien som for eksempel nettverksmøter, konferanser, seminarer, presentasjoner for nøkkelkunder, samt delegasjonsreiser. Et annet viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Særlig mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av INTSOKs lokale rådgivere.

INTSOK er finansiert gjennom statlig tilskudd, medlemsavgifter og bidrag fra bedriftene og partnere. Driftsresultatet for 2009 viser et marginalt underskudd.

Aktiviteter 2011

INTSOK arbeider etter industriens overordnede mål som er å øke den internasjonale omsetningen fra norsk leverandør- og serviceindustri til 120 mrd. kroner i 2012 og videre at den internasjonale omsetningen er like stor som omsetningen fra norskbaserte leverandørselskaper til norsk sokkel. Målsetningen skal oppnås gjennom INTSOKs prioriterte aktiviteter. Disse er som følger:

• Informasjon til partnerbedriftene om markedsutviklingen i INTSOKs hovedmarkeder og markeder under utvikling.

• Kundemøter og arbeidsverksteder rettet mot viktige nøkkelkunder, herunder nasjonale og internasjonale oljeselskaper og hovedkontraktører.

• Bruk av INTSOKs olje- og gassrådgivere i Angola, Australia, Brasil, Canada (New Foundland), Houston, Mexico og Nigeria. INTSOK har også etablert rådgivere i Moskva og Beijing i 100 pst. stillinger i henhold til avtale med Innovasjon Norge.

• Nettverksmøter hvor partnerne kan lære av hverandres erfaringer i krevende markeder som for eksempel Angola, Brasil, Nigeria, Malaysia, Mexico og Russland.

• Individuelt tilpasset rådgivningsarbeid overfor partnerne.

• Utvikling og gjennomføring av opplæringsprogrammer mot industriorganisasjoner og bedrifter i utviklingsland, i første omgang Angola og Nigeria.

Resultatrapport 2009

INTSOK gjennomførte 26 større kundemøter og arrangementer i prioriterte markeder og elleve nettverksmøter, herav åtte i Norge og tre i utlandet. INTSOKs har i tillegg gitt rådgivningstjenester i tolv prioriterte markeder.

INTSOK gjennomførte sine årlige Oil and Gas Business Days, der oppmerksomheten var rettet mot utfordringer for olje- og gassbransjen under arktiske og kalde klimaforhold. I tillegg gjennomførte INTSOK for første gang Floating Production Storage and Offloading International (FPSO) i Oslo. FPSO-dagen samler en rekke aktører i denne sektoren for å utveksle informasjon om markedstrender og teknologi.

Det ble i 2009 også fokusert på INTSOKS videreføring av satsinger på Russland og det nyetablerte inkubatorkontoret i Rio de Janeiro i Brasil.

INTPOW

INTPOW er en prosjektorganisasjon som ble etablert i samarbeid mellom myndigheter og energinæringen i 2009, og er i utgangspunktet et treårig prøveprosjekt. Antallet partnerbedrifter er 29 per september 2010.

Norge har kompetanse i verdensklasse på flere områder innen fornybar energi, nettdrift og krafthandel.

Rapporten «Statistikk for energinæringen i Norge» fra august 2010 viser at over 2 000 bedrifter leverer produkter eller tjenester til næringen ren energi og miljøteknologi. Næringen sysselsetter over 40 000. I 2008 var omsetningen på 167 mrd. kroner og den totale verdiskapningen var på 62 mrd. kroner. Næringen har et betydelig eksportpotensial. Rapporten er gjennomført av Menon Business Economics. INTPOWs mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i den norskbaserte energinæringen gjennom samarbeid mellom myndigheter og næringen, for å gjøre den enda mer slagkraftig internasjonalt. INTPOW bygger på samme struktur som det allerede godt etablerte petroleumsnettverket INTSOK. INTPOW skal særlig konsentrere innsatsen om fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft og sol. INTPOW er samlokalisert med INTSOK.

INTPOW er finansiert gjennom statlig tilskudd, medlemsavgifter og bidrag fra bedriftene og partnere. Driftsresultatet for 2009 viser et overskudd på om lag 2,8 mill. kroner.

Aktiviteter 2011

Antall medlemsbedrifter og deres engasjement forventes å øke gjennom de første driftsårene. Organisasjonen vil konsentrere internasjonaliseringsarbeidet innenfor vann-, vind- og solkraft i de prioriterte markedene. Et mål på at INTPOW er vellykket er at samarbeidsprosjektet utvides med flere bedrifter i perioden. Det vil bli arbeidet aktivt for å få nye selskaper til å delta og å utvide kunnskapsbasen innenfor relevante markeder.

Resultatrapport 2009

INTPOW har i oppstartsåret organisert flere delegasjonsreiser til utlandet i forbindelse med offisielle besøk og for næringsdelegasjoner. Videre er det arrangert flere seminarer og møteplasser innenfor fornybar energi både i Norge og internasjonalt. Et betydelig antall norske selskaper har oppnådd internasjonale kontrakter, og antallet INTPOW-partnere fortsatte å stige inn i 2010. INTPOW hadde totalt 22 betalende partnere ved utgangen av 2009. Partnerne består av en blanding små og mellomstore bedrifter samt de største selskapene som Statkraft og Statoil.

Petrad

Stiftelsen Petrad er et organ for kompetansebygging når det gjelder petroleumsforvaltning og -administrasjon med fokus på myndigheter og nasjonale oljeselskaper i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Petrad inngår således som en viktig del av norsk bistandsarbeid.

I sin opplæringsvirksomhet benytter Petrad forelesere fra norsk petroleumsindustri og forvaltning, og trekker på den måten med og profilerer norsk kompetanse. I tillegg til bistandsperspektivet er intensjonen at Petrad skal bidra til internasjonalisering gjennom nøytral profilering av norsk petroleumsindustri og kompetanse.

Petrad har en sentral rolle når det gjelder opplæringstiltak innenfor programmet Olje for Utvikling. Aktivitetene omfatter kartlegging av opplæringsbehov, besøksutveksling, seminarer, tilpassede kurs og institusjonsbygging.

Petrad er finansiert gjennom statlig tilskudd og kursavgifter. Driftsresultatet for 2009 viser et overskudd på om lag 3,65 mill. kroner.

Aktiviteter 2011

Petrad har styrket sin faglige og administrative stab for å ivareta det økte omfanget av oppgaver i tilknytning til Olje for Utvikling. Problemstillinger knyttet til godt styresett, miljøforvaltning, etikk og korrupsjon samt inntekstforvaltning vil fortsatt få stor oppmerksomhet. Petrad vil også videreføre sine åtte-ukers kurs i Norge og sin seminarvirksomhet i utvalgte land, blant annet i samarbeid med INTSOK der dette er relevant. Petrad vil gjennomføre funksjons- og kapasitetsanalyser for land og institusjoner ved å fortsette å kartlegge institusjoners funksjonalitet, de ansattes kunnskapsnivå og opplæringsbehov hos myndigheter og nasjonale oljeselskaper og anbefale tiltak for å dekke behovet for kompetanseutvikling.

Det arbeides med styrking av samarbeidet med norske og utenlandske undervisningsinstitusjoner innenfor petroleumsfag.

Resultatrapport 2009

I 2009 ble det blant annet arrangert to kurs med varighet på åtte uker i Stavanger med 49 deltakere fra 39 land. Videre ble det arrangert 39 kurs og seminarer i utlandet med 1 562 deltakere fra 38 land. Petrads åtte-ukerskurs og bidrag til Olje for Utvikling ble evaluert av konsulentselskapet Hartmark med gode resultater.

Nye aktiviteter som ble påbegynt i 2009 var utvikling av moduler innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) og gass. Dette arbeidet avsluttes i 2010.

Prosjektmidler

Norsk energiindustri er ofte engasjert i land hvor myndigheter og lokal industri etterspør assistanse som går utover tradisjonelle vare- og tjenesteleveranser. For å dekke en slik utvidet etterspørsel, er norsk industri avhengig av et samarbeid med norske myndigheter. Det er derfor behov for midler som kan understøtte et slikt samarbeid.

Det er økt etterspørsel etter norsk industri- og forvaltningskompetanse både innenfor petroleumssektoren og fornybar energi/kraftsektoren. Utnyttelse av fornybare energikilder, energieffektivisering og forvaltning av vannressurser er viktige arbeidsområder sett i lys av klimautfordringene. Det er derfor hensiktsmessig å se petroleum og fornybar energi/kraftsektoren i sammenheng. I 2011 videreføres derfor opplegget med at prosjektmidlene anvendes innenfor begge områder. Tiltakene skal være bedriftsnøytrale, det vil si å ha en karakter som går utover den enkelte bedrifts interesser.

Aktiviteter 2011

OED vil fortsatt støtte prosjekter som kan bidra til overføring av kompetanse og erfaringer fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til petroleumsproduserende land der norsk industri har interesser.

Det vil legges vekt på oppfølging av de prosjekter som er påbegynt i 2009 og 2010, herunder videre opplæringstiltak og industriutvikling i prioriterte markeder.

Kartlegging av markedspotensial og samarbeidsmuligheter i markeder som på sikt kan bli sentrale for norske interesser vil bli gjort. Foruten petroleum og vannkraft, er solenergi og vindkraft aktuelle områder, herunder etablering av kraftmarked og drift av nettsystemer for overføring av kraft. Departementet vil samarbeide med industrien, blant annet ved INTSOK og INTPOW, for å identifisere og gjennomføre relevante prosjekter.

Resultatrapport 2009

INTSOK, som den sentrale aktør når det gjelder internasjonalisering av den norske olje- og gassindustrien, var tillagt ansvaret for forvaltningen av hoveddelene av prosjektmidlene.

Eksempler på tiltak som er gjennomført eller påbegynt i 2009 er:

• Russland – «Partnership Russian-Norwegian Oil and Gas Industry» – som er et samarbeid for gjensidig forretningsutvikling og etablering i Nordvest-Russland.

• Midtøsten – hvor målet med prosjektet er å kartlegge kompetansen til mulige samarbeidspartnere og etablere kontakt mellom disse og norske bedrifter med sikte på gjensidig forretningsutvikling.

• Nigeria – Opplæring i kvalitetsstyring – hvor målet med prosjektet er å øke kompetansen innen kvalitetsledelse, metallurgi/sveising og produksjonsteknikk for utvalgte nigerianske bedrifter.

• Sørøst-Asia – Inngangsprosjekter og delegasjoner – målet med prosjektet er å kartlegge kompetanse og mulige samarbeidspartnere for norske bedrifter i Sørøst-Asia med sikte på gjensidig forretningsutvikling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås totalt bevilget 1 530 mill. kroner under posten for 2011, en økning på 172 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Midlene over posten dekker planlegging og forberedelse av fullskala CO₂-fangst på Mongstad, planlegging og forberedelse av transport og lagringsløsninger for CO₂ og utgifter knyttet til oppfølgingen av statens eierinteresser i teknologisenteret på Mongstad. Videre har Olje- og energidepartementet behov for ulik, ekstern bistand blant annet knyttet til kvalitetssikring (KS), juridiske og organisatoriske problemstillinger og statsstøtteregelverk i forbindelse med statlig engasjement i CO₂-håndteringsprosjekter. Utgifter til ekstern bistand budsjetteres til 10 mill. kroner.

Fullskala CO₂-fangst på Mongstad – Mongstad Steg2

Miljøverndepartementets utslippstillatelse og gjennomføringsavtalen av 2006 mellom staten og Statoil om håndtering av CO₂ på Mongstad («gjennomføringsavtalen») danner utgangspunktet for bygging av et fullskala anlegg for CO₂-håndtering på Mongstad (Mongstad Steg2). Budsjettbehovet for 2011 er beregnet med bakgrunn i gjeldende fremdriftsplan for fullskala fangst og lagring av CO₂ fra Mongstad, jf. Prop. 125 S og Innst. 350 S (2009-2010). Investeringsgrunnlaget som er under utarbeidelse vil være resultatet av planleggings- og forberedelsesarbeidet som vil pågå de kommende årene. På grunnlag av Statoils utredning av CO₂-fangst på Mongstad av februar 2009 (masterplanen), Gassnova og Statoils påfølgende planleggingsarbeid og Gassnovas arbeid med å forberede transport- og lagringsløsninger for CO₂ fra Mongstad, tilsier dagens tilgjengelige informasjon et foreløpig, grovt investeringsestimat for fullskala fangst, transport og lagring av CO₂ fra kraftvarmeverket på Mognstad på i størrelsesorden 20-25 mrd. kroner. Estimatet inkluderer planleggingskostnader. Anslag for oppstartstidspunkt og kostnader i den nåværende, tidlige fasen av prosjektet er basert på foreløpige estimater, og vil dermed være gjenstand for løpende endringer inntil endelig investeringsgrunnlag foreligger.

Regjeringen legger til grunn at det pågående planleggings- og forberedelsesarbeidet skal følge normal industripraksis for store og kompliserte prosjekter. Det er lagt ned et betydelig arbeid med sikte på å utvikle prosjektet, og bringe det nærmere et grunnlag for investeringsbeslutning. Aktuelle løsninger for CO₂-fangst er i utgangspunktet kjent, men erfaringene så langt viser at prosjektgjennomføringen er teknisk og kommersiell kompleks og innebærer et betydelig innslag av teknologiutvikling. Blant annet medfører oppskalering av teknologiske løsninger og tilknytning av CO₂-fangstanlegget til kraftvarmeverket og Mongstad-raffineriet store utfordringer, som krever nøye planlegging.

I det pågående prosjektsamarbeidet mellom Gassnova og Statoil, vurderes hovedløsninger for raskest mulig realisering av CO₂-fangst ved kraftvarmeverket. I vurderingene tas det blant annet hensyn til usikkerhet knyttet til kapasitetsutnyttelsen ved kraftvarmeverket, og at det derfor er usikkert hvor mye CO₂ som skal håndteres. Samtidig legges det vekt på at det relativt tidlig i planleggingsfasen gjøres valg mellom alternative hovedløsninger. Dette for å sikre at arbeidsomfanget og kompleksiteten i planleggingen av prosjektet ikke skal bli unødig stort.

Arbeidet med å prekvalifisere aktuelle leverandører av et fullskala CO₂-fangstanlegg er satt i gang som del av Gassnova og Statoils forprosjekteringsarbeid. Anskaffelsen skal skje i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser i en åpen, internasjonal anbudsprosess. Målsettingen er at det skal være mest mulig konkurranse mellom teknologileverandørene. Det planlegges å tildele flere, parallelle kontrakter for gjennomføring av studier av prekvalifiserte leverandørers foreslåtte konsepter (konseptstudier). Resultatene vil utgjøre viktige deler av underlaget for planlagt konseptvalg.

Ved konseptvalg skal hovedtrekkene ved teknologiske løsninger, CO₂-fangstanleggets kapasitet, løsninger for tilknytning til raffineriet og hjelpesystemer og infrastruktur avklares. Samtidig skal det besluttes hvilke teknologileverandører som skal delta videre i en mer detaljert forprosjektering av CO₂-fangstanlegget (FEED-studier - front-end engineering and design). Målsettingen er å ha med flere teknologileverandører i denne fasen for å sikre konkurranse om leveransen av CO₂-fangstanlegget. Deretter skal FEED-studiene evalueres med sikte på å kunne invitere et begrenset antall leverandører til den avsluttende fasen i konkurransen om utbyggingskontrakten for CO₂-fangstanlegget (EPC-kontrakt - engineering, procurement, construction). EPC-kontrakten vil utgjøre en viktig del av det endelige beslutningsgrunnlaget.

Det planlagte CO₂-fangstanlegget består i stor grad av kjente komponenter, men komponentene er ikke blitt benyttet i tilsvarende størrelse og til samme formål tidligere. Gassnova og Statoil vurderer det derfor som nødvendig at de forskjellige teknologileverandørene gjennomfører egne teknologikvalifiseringsaktiviteter utover arbeidet som inngår i konseptstudiene. Oppfølgingen av disse aktivitetene vil være omfattende og arbeidskrevende, og Gassnova og Statoil vil innhente assistanse i oppfølgingen og evalueringen av de forskjellige teknologikvalifiseringsaktivitetene.

I tillegg til planleggingsarbeidet knyttet til leverandørene av CO₂-fangstanlegget, er det lagt opp til at en såkalt ETA-kontraktor (engineering, technical assistance) skal utføre en konseptstudie av et generisk CO₂-fangstanlegg. Arbeidsomfanget i denne konseptstudien vil omfatte både selve CO₂-fangstanlegget og hjelpesystemer, tomte- og grunnarbeider, tilknytninger til raffineriet, kraftvarmeverket og teknologisenteret (TCM). Hensikten er å sikre at alle elementer og grensesnitt for det planlagte CO₂-fangstanlegget skal bli kartlagt og utredet.

Både nasjonalt og internasjonalt foregår det arbeid med å klarlegge helse- og miljøeffektene av aminutslipp til luft da dette ikke er klarlagt godt nok ennå. I forbindelse med Statoils arbeid med en overordnet utredning av CO₂-fangst på Mongstad i 2008 (masterplanen), var dette spørsmålet relatert til teoretiske studier, som tilsa at det kunne dannes helseskadelige reaksjons- og nedbrytningsprodukter, dvs. nitrosaminer og nitraminer. Dette er senere bekreftet ved at aminforbindelsene er påvist gjennom Statoils FoU-arbeid i laboratorieskala. Det er behov for metode- og teknologiutvikling for en nærmere vurdering av konsekvensene ved eventuelle utslipp av aminforbindelser. Et omfattende teknologikvalifiseringsprogram gjennomføres, og flere studier hos forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt vil blant annet gi mer kunnskap om dannelsen av aminforbindelser og eventuelle helseeffekter.

I tillegg til kunnskap fra ovennevnte FoU-arbeid, er det i følge Statoil også høstet ny erfaring i forbindelse med teknologisenterets (TCMs) forberedelse av en søknad om utslippstillatelse for testanlegget på Mongstad, som vil bli behandlet av Klima- og forurensningsdirektoratet. På bakgrunn av begrenset erfaring og manglende reguleringer, har TCM i vurderingene av utslippsnivåer for aminforbindelser basert seg på erfaringer fra USA (U.S. Environmental Protection Agency (EPA)/Integrated Risk Information System (IRIS)) og metodikk fra EUs kjemikaliedirektiv. Videre har Statoil lagt til grunn konservative antakelser for dannelsen av reaksjons- og nedbrytningsprodukter fra bruk av aminer. Med disse forutsetningene lagt til grunn, har man i Statoils arbeid knyttet til TCM, kommet fram til at nivåene for konsentrasjon av aminforbindelser i eksosgassen fra testanlegget må være lave. Fordi mengden eksosgass er betydelig større fra fullskala CO₂-fangst enn fra testanlegget, vil dette etter Statoils vurdering kunne medføre behov for etterbehandling av utslippene, som kan være teknisk og økonomisk utfordrende. Statoil er i dialog med Klima- og forurensningsdirektoratet om dette. Det pågående FoU-arbeidet og erfaringer fra andre land vil bidra til å avklare om det kan legges til grunn mindre konservative forutsetninger med økt kunnskap.

Innenfor planen om raskest mulig realisering av fullskala CO₂-fangst på Mongstad, har Gassnova og Statoil lagt til grunn en anskaffelsesprosess basert på teknologier hvor erfaringsgrunnlaget er størst, det vil si for aminbasert teknologi. På bakgrunn av prosjektets betydelige innslag av teknologiutvikling og oppdatert usikkerhet knyttet til absorpsjonskjemikaliene som benyttes til CO₂-fangst, vurderer regjeringen om det bør legges til grunn alternative løsinger for den videre prosjektgjennomføringen. En eventuell åpning for alternative teknologier, vil medføre arbeid hvor det samlede erfaringsgrunnlaget er mer begrenset. Dette kan medføre lengre gjennomføringstid og økte planleggingskostnader. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av dette før jul.

Det følger av gjennomføringsavtalen at avtaleverket som regulerer staten og Statoils videre arbeid med gjennomføringen prosjektet skal utdypes og konkretiseres. Parallelt med forprosjekteringsarbeidet pågår det derfor et arbeid med å utvikle et slikt avtaleverk, som både gir staten og Statoil rettigheter og forpliktelser i forbindelse med planleggingen, utbyggingen og driften av fullskala-anlegget for CO₂-fangst ved kraftvarmeverket på Mongstad. Olje- og energidepartementet er enig med Statoil om å dele denne avtalen i to, slik at en første avtale regulerer planleggingsfasen frem til ferdigstillelsen av et investeringsgrunnlag, mens en neste avtale regulerer utbyggingen og driften. I reguleringen av den pågående prosjektgjennomføringen, legges det opp til at staten og Statoil har et felles ansvar for å realisere fullskala CO₂-fangst, men at partenes roller og bidrag til dette er ulike. Statens bidrag er å finansiere CO₂-fangstanlegget i tråd med gjennomføringsavtalens rammer, mens Statoil skal være prosjektgjennomfører. Arbeidet med en slik avtale er nå i sluttfasen, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken. Olje- og energidepartementet legger opp til at en slik Steg 2-avtale for planleggingsfasen, skal danne grunnlaget for notifikasjon til ESA og tre i kraft ved ESAs godkjennelse.

Et foreløpig grovt anslag, for gjeldende fremdriftsplan, tilsier samlede kostnader for hele planleggingen og forberedelsen av fullskala CO₂-fangst på Mognstad fram til investeringsbeslutning på om lag 2,4 mrd. kroner for perioden 2009-2014. Prosjektets omfang og planleggingstid har økt. Økningen har sammenheng med at prosjektet fremstår som mer komplisert og ressurskrevende. Budsjettbehovet for 2011 er anslått til 725 mill. kroner.

CO₂-håndtering på Kårstø

I forbindelse med beslutningen om å stanse anskaffelsesprosessen knyttet til CO₂-håndtering på Kårstø våren 2009, ble det besluttet å utrede en eventuell integrasjonsløsning mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget på Kårstø, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 355 (2008-2009). Kartleggingsstudien Kårstø Integration Pre-Feasibility Study ble avgitt av Gassco og Gassnova til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet i mars 2010. Videre er det utført ekstern kvalitetssikring (KS1) av beslutningsgrunnlaget for Kårstø-prosjektet (CO₂-fangst, -transport og -lagring). Vurderingene er samlet i Terramar og Asplan Viaks KS1-rapport, CO₂-håndtering Kårstø, som ble oversendt Olje- og energidepartementet i april 2010.

Gassco og Gassnovas studie konkluderer med at integrasjon er teknisk gjennomførbart og skisserer fem ulike scenarioer for integrasjon. Full integrasjon vil teknisk sett kunne redusere utslippene på Kårstø med opp til 2,3 mill. tonn CO₂/år ved full drift av anleggene. Rapporten redegjør for foreløpige, svært grove kostnadsanslag for de ulike scenarioene. Anslag for samlede investeringskostnader for CO₂-håndtering og integrasjon spenner i rapporten fra i størrelsesorden 15 mrd. kroner, ved svært begrenset integrasjon til om lag 33 mrd. kroner ved full integrasjon. I de ulike scenarioene i studien er det ikke identifisert løsninger som vil være kommersielt interessante uten betydelig statlig medvirkning. Studien viser videre at en eventuell integrasjonsløsning vil kreve endret driftsmønster for kraftverket, som vil medføre redusert mulighet for leveranse av kraft til nettet.

KS1-rapporten presenterer hva kvalitetssikrer anser som mer overordnede utfordringer og svakheter ved Kårstø-prosjektet. Kvalitetssikrer oppsummerer med at alternative tiltak fremstår som bedre egnet enn fullskala CO₂-håndtering på Kårstø både med hensyn til å redusere CO₂-utslipp og med hensyn til å modne teknologi for CO₂-håndtering.

Det er gjort et omfattende og viktig utredningsarbeid av CO₂-håndtering på Kårstø. Arbeidet har bidratt til å fremskaffe nyttig kunnskap om ulike aspekter ved det å etablere fullskala CO₂-håndteringsanlegg. Dette grunnlaget vil utgjøre et viktig bidrag ved eventuell videreføring av prosjektet. Dette er store, kompliserte og kostbare prosjekter, og det er betydelig risiko involvert knyttet til utvikling av slike teknologier fra forskningsstadiet til industriell skala.

Transport og lagring av CO₂

Gassnova og Gassco arbeider med å utrede alternative løsninger for transport og lagring av CO₂ fra Mongstad. Det er utredet tre ulike alternativer for undersjøisk geologisk lagring av CO₂ fra fangstanlegget, henholdsvis injeksjon via havbunnsbrønner i Utsira-formasjonen, injeksjon via plattformbrønn fra Sleipner A i Utsira-formasjonen og injeksjon via havbunnsbrønner i Johansen-formasjonen. Planleggingsarbeidet har som utgangspunkt at en løsning for transport og sikker lagring av CO₂ skal kunne stå klar ved oppstart av det planlagte fullskalaanlegget for CO₂-fangst på Mongstad.

Hovedaktiviteten i det pågående planleggings- og forberedelsesarbeidet i 2011, knytter seg til utredning av om Johansen-formasjonen er egnet som lager for CO₂ fra Mongstad. Johansen-formasjonen anses, gitt sin størrelse og beliggenhet, å kunne ha et potensial for å kunne bli et stort, sentralt lager for CO₂ på sikt. Gassnovas utredninger av Utsira-formasjonen, som i hovedsak ble utredet for lagring av CO₂ fra Kårstø, indikerer at dette lagringsstedet er mindre aktuelt som mulig lagringssted for CO₂ fra Mongstad. En eventuell lagring i Utsira-formasjonen vil blant annet kreve uforholdsmessig høye investeringer i rør på grunn av den lange avstanden fra Mongstad.

Arbeidet med Johansen-formasjonen i 2011 omfatter etter planen boring av en testbrønn, vurderinger av risiko for migrasjon av CO₂ inn i Troll-feltet eller andre nærliggende formasjoner og evalueringer for å bekrefte lagringskapasiteten i formasjonen. Verifikasjonsbrønnen i Johansen-formasjonen vil etter planen bores sommeren/høsten 2011. Størstedelen av budsjettbehovet er knyttet til dette arbeidet. I tillegg planlegges det gjennomført en dynamisk simulering av formasjonen for å få bedre kunnskap om det aktuelle CO₂-lagerets kapasitet. Det knytter seg stor usikkerhet til budsjettanslaget for boreoperasjonen, blant annet fordi værforhold og uforutsette hendelser kan føre til at denne type aktiviteter trekker ut i tid og at kostnadene øker.

Gassnova planlegger også å gjøre utredninger i tilknytning til et alternativt lagringssted med tilhørende transportløsning i 2011.

I Gasscos arbeid med å planlegge og forberede en rørløsning for CO₂ fra Mongstad, vil det i 2011 være behov for kartlegging og utredning av håndteringen av grensesnitt mellom CO₂-fangstanlegget og lagringsprosjektet. Dette knytter seg spesielt til vurderinger i forbindelse med strømningsanalyser og tekniske løsninger for tilknytninger av rør og tilhørende systemer, blant annet landfallsløsningen på Mongstad. Det er også behov for å øke kunnskapen om havstrømmer mv. i Fensfjorden, samt å gjennomføre noe teknologikvalifisering knyttet til ulike sider ved CO₂-transport i rør til havs.

Gassnova skal i samråd med departementet arbeide frem forslag til organisering og gjennomføring av transport og lagring av CO₂ fra det planlagte CO₂-fangstanlegget på Mongstad. Det er et mål at arbeidet skal bidra til økt industriell virksomhet og erfaringsoppbygging innenfor transport og sikker lagring av CO₂.

Oljedirektoratet er i gang med å utarbeide kvalifiserte anslag over lagringspotensialer for CO₂ på norsk sokkel. OD vil ta utgangspunkt i eksisterende data fra norsk sokkel. Arbeidet skal bidra til økt kunnskap om lagringspotensialer og belyse eventuelt fremtidig utredningsbehov.

På usikkert grunnlag er budsjettbehovet for perioden 2009-2014 foreløpig grovt anslått til om lag 1,6 mrd. kroner. Budsjettbehovet for 2011 er totalt beregnet til 785 mill. kroner. Av dette er Gassnovas arbeid anslått til 750 mill. kroner, Gasscos arbeid anslått til 25 mill. kroner og Oljedirektoratets arbeid anslått til 10 mill. kroner.

Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM)

TCM DA er en liten og nyetablert organisasjon som arbeider med et komplisert og krevende prosjekt. Erfaring fra store prosjekter tilsier at det er sannsynlig at uforutsette forhold kan oppstå der eierne må bidra for å avklare problemstillinger. Videre arbeider Gassnova med å rekruttere nye eiere til TCM DA. Det avsettes derfor inntil 10 mill. kroner til dekning av utgifter til revisjoner, innleie av bistand og spisskompetanse, deltakelse i forhandlinger og rekruttering av nye eiere mv.

Resultatrapport 2009

Fullskala CO₂-håndtering på Mongstad – Mongstad Steg2

Miljøverndepartementets utslippstillatelse av oktober 2006 og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om håndtering av CO₂ på Mongstad («Gjennomføringsavtalen») danner utgangspunktet for planlegging, bygging og drift av et fullskala anlegg for CO₂-håndtering på Mongstad. I tråd med gjennomføringsavtalen og utslippstillatelsen fra 2006, oversendte Statoil i februar 2009 en overordnet utredning for fremtidig fangst av CO₂ fra de største utslippene på Mongstad («masterplanen») til Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009). Utredningen identifiserer kilder for CO₂ på Mongstad som er aktuelle for CO₂-fangst, og viser at det er teknologisk mulig å etablere fullskala CO₂-fangst ved kraftvarmeverket og krakker-anlegget ved raffineriet. Det fremkommer av utredningen at vurderingene som gjøres er i en tidlig fase i prosjektgjennomføringen, og at konsept og kilder for CO₂-fangst ikke er endelig valgt. Utredningen beskriver én hovedløsning for CO₂-fangst på Mongstad, dvs. en integrert løsning mellom kraftvarmeverk, raffineri og CO₂-fangstanlegg. Innenfor denne ene hovedløsningen, skisseres to alternative gjennomføringsplaner for fullskala CO₂-fangst. For raskest mulig realisering, vurderes at det må legges til grunn et CO₂-fangstanlegg basert på amin-teknologi.

Etter at utredningen var mottatt av Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet, ble det i februar 2009 igangsatt arbeid med å gjennomgå og vurdere utredningen. I et samarbeid mellom Gassnova og Statoil ble mulige alternativer til hovedløsningen som beskrives i Statoils utredning kartlagt og vurdert. En viktig målsetting med dette arbeidet var blant annet å sikre staten innsyn og kontroll over prosjektplanleggingen, og å kartlegge og vurdere mulige alternativer til hovedløsningen som beskrives i Statoils utredning. I dette arbeidet ble regjeringens målsetting om raskest mulig realisering av CO₂-håndtering på Mongstad lagt til grunn, og en mindre kompleks løsning enn den som beskrives i Statoils utredning ble vurdert.

Basert på det pågående arbeidet med fullskala CO₂-håndtering på Mongstad og erfaringene fra ovennevnte prosjektsamarbeid med Statoil, vurderte Gassnova sommeren 2009 at en stegvis utbygging av CO₂-fangstanlegget ville være aktuell ut fra vurderinger av mulig driftssituasjon for kraftvarmeverket, samt mulighetene knyttet til eventuelt reduserte tiltakskostnader for fanget CO₂ ved røykgassresirkulering (EGR). I det påfølgende arbeidet, gjorde Gassnova videre vurderinger av hvordan prosjektet kan gjennomføres på best mulig måte. På bakgrunn av erfaringer og kunnskap fra det til da gjennomførte arbeidet, ble Olje- og energidepartementet i november 2009 orientert om Gassnovas vurderinger knyttet til muligheten av en raskest mulig realisering av CO₂-fangst på Mongstad med utgangspunkt i et aminbasert CO₂-fangstanlegg.

Fra høsten 2009 samarbeidet Gassnova og Statoil om å utarbeide en omforent strategi for det videre planleggings- og forberedelsesarbeidet og påfølgende prosjektering av CO₂-fangstanlegget frem til tidspunkt for investeringsbeslutning.

Det følger av gjennomføringsavtalen at avtaleverket som regulerer staten og Statoils videre arbeid med gjennomføringen av prosjektet skal utdypes og konkretiseres. Parallelt med planleggingsarbeidet i 2009, pågikk arbeidet med å utvikle et slikt avtaleverk, som både gir staten og Statoil rettigheter og forpliktelser i forbindelse med etableringen og driften av fullskalaanlegget for CO₂-fangst ved kraftvarmeverket.

CO₂-håndtering på Kårstø

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet leverte Gassco i mars 2009 en foreløpig kartleggingsstudie av mulige tekniske løsninger for integrasjon mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget på Kårstø til departementet. Den foreløpige kartleggingsstudien viste at integrasjon er teknisk mulig, men svært krevende og kostbart. Studien la til grunn som en forutsetning at gasskraftverket er i helkontinuerlig drift.

Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten i 2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Våren 2009 besluttet derfor regjeringen å stanse anskaffelsesprosessen for bygging av et fangstanlegg for CO₂-fangst i tilknytning til gasskraftverket inntil man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket. Samtidig ønsket regjeringen å se nærmere på en mulig integrasjon mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget på Kårstø. På denne bakgrunn fikk Gassco og Gassnova i oppdrag å utføre en kartleggingsstudie av en integrasjon mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget med tilliggende fangstanlegg som omfatter tekniske, sikkerhetsmessige, avtalemessige og kommersielle forhold. Kartleggingsstudien Kårstø Integration Pre-Feasibility Study ble avgitt til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartement 22. mars d.å.

Det ble i 2009 påbegynt arbeid med en ekstern kvalitetssikring (KS1) av beslutningsgrunnlaget for Kårstø-prosjektet (CO₂-fangst, -transport og -lagring). Vurderingene er samlet i Terramar og Asplan Viaks KS1-rapport, CO₂-håndtering på Kårstø, som ble oversendt 23. april 2010 til Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet. Formålet med kvalitetssikringen er å få en uavhengig analyse og vurdering som grunnlag for videre beslutning.

Transport og lagring av CO₂

I 2009 har Gassnova, i samarbeid med Gassco, uredet Utsira-formasjonen som et mulig lagringsalternativ for CO₂ knyttet til et fangstanlegg på Kårstø. Gassnova har fortsatt arbeidet med å utrede Johansen-formasjonen med tanke på å modne alternativet som lagringssted for CO₂ fra Mongstad, samt mulige tilleggsvolumer. Prøveboring i Johansen-formasjonen, som en del av forberedelsesarbeidet med Mongstad, ble utsatt.

Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM)

I februar 2009 fremmet regjeringen St.prp. nr. 38 (2008-2009) om investering i teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad. Partene i teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) inngikk deltakeravtale og fattet investeringsbeslutning for teknologisenteret våren 2009, hvorpå byggingen startet umiddelbart. Statoil er operatør for utbyggingen.

Hovedaktivitetene i 2009 har vært å gjennomføre planlagte prosjekterings- og byggearbeider. Etter planen skal senteret står klart til drift omkring årsskiftet 2011/2012.

I henhold til St.prp. nr. 38 og Innst. S. nr. 206 (2008-2009), kan staten, eller den staten utpeker, invitere andre selskaper som medeiere i TCM, noe som vil redusere statens andel tilsvarende. På denne bakgrunn har Gassnova henvendt seg til andre industrielle parter med forespørsel om deltakelse i utbyggings- og driftsfasen av TCM. I november 2009 inngikk Olje- og energidepartementet og det sørafrikanske selskapet Sasol en intensjonsavtale (Memorandum of Understanding) med det formål å diskutere nærmere mulighetene for Sasols deltakelse i teknologisenteret for CO₂-fangst (TCM).

Post 22 CO₂-håndtering internasjonalt, kan overføres

I henhold til klimaforliket, la regjeringen i 2008 fram en handlingsplan for det internasjonale arbeidet for å fremme fangst og lagring av CO₂ som klimatiltak. Olje- og energidepartementet er ansvarlig for koordinering og oppfølging av handlingsplanen. Hovedmålsettingen er raskere utbredelse og bruk av fangst og lagring av CO₂ internasjonalt. I regjeringsplattformen understreker regjeringen at den vil intensivere arbeidet med å være et foregangsland for internasjonal aksept for fangst og lagring av CO₂ som et nødvendig klimavirkemiddel.

En sentral utfordring er å skape forståelse for det store potensialet for utslippsreduksjoner som CO₂-håndtering representerer. Demonstrasjon av teknologien vil være et viktig virkemiddel for å oppnå økt kunnskap og forståelse. Det er imidlertid knapphet på insentiver for å utløse pilot- eller fullskalaprosjekter på verdensbasis. Dersom et tilstrekkelig antall slike prosjekter skal iverksettes internasjonalt, er det nødvendig å etablere insentiver.

Kompetansebygging i viktige utslippsland gjennom erfaringsoverføring fra norske lagringsprosjekter, vil være viktige bidrag i arbeidet med å fremme karbonfangst og lagring internasjonalt. Etter hvert vil også erfaringene fra teknologisenteret på Mongstad og fullskala fangst på Mongstad være viktige bidrag i oppfølgingen av handlingsplanen. Regjeringens visjon er at den teknologien som blir utviklet på dette området i Norge, skal bidra til betydelige reduksjoner i CO₂-utslipp også utenfor Norge.

Handlingsplanen inneholder et sett av aksjonspunkter på kort og lang sikt. Prioriterte oppgaver på kort sikt er å øke forståelsen av CO₂-håndtering som et klimatiltak, bidra til å heve andre lands myndigheter og andre aktuelle aktørers kompetanse med hensyn til nødvendig regulering og tilrettelegging for CO₂-håndtering, fremme samarbeid om utvikling av rammer og regelverk for transport og lagring av CO₂ og medvirke til samarbeid om lagring av allerede utskilt CO₂. På mellomlang sikt bør prosjekter for lagring av eksisterende utslipp hvor CO₂ allerede er utskilt og pilot- og demonstrasjonsprosjekter for fangst og lagring av CO₂ fra kraftproduksjon, vurderes. På lang sikt bør det fokuseres på overføring av kunnskap og erfaring fra de norske prosjektene for fangst og lagring av CO₂.

Det er allerede iverksatt en rekke regionale og internasjonale samarbeid hvor Norge, ved Olje- og energidepartementet, deltar aktivt. Dette gjelder i første rekke North Sea Basin Task Force, Carbon Sequestration Leadership Forum, The 4-Kingdom Initiative og The Global Carbon Capture and Storage Institute. Norge samarbeider nært med EU om utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂. I tillegg samarbeider Norge med internasjonale organisasjoner som Det internasjonale energibyrået (IEA), Verdensbanken og United Nations Industrial Development Organisation (UNIDO) på CO₂-håndteringsområdet.

Det er foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder Kina, Indonesia, Gulfstatene (Saudi-Arabia, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater), og det sørlige Afrika.

I 2011 vil arbeidet videreføres. Blant annet vil den særskilte innsatsen overfor Kina styrkes gjennom Norges inntreden i fase II i prosjektet Near Zero Emission Coal (NZEC). Dette er Europakommisjonens samarbeidsprosjekt med Kina innen CO₂-håndtering. Fase II er en forprosjektstudie. I fase III tas det sikte på konstruksjon av et anlegg. Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet støtter fase II av prosjektet med til sammen 60 mill. kroner, 30 mill. kroner hver. Olje- og energidepartementets del dekkes under denne posten.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner for 2011 til arbeidet med å fremme CO₂-håndtering internasjonalt, en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold saldert budsjett 2010.

Resultatrapport 2009

Departementet har i 2009 arbeidet aktivt med gjennomføringen av handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering internasjonalt. En vesentlig del av arbeidet knytter seg til oppfølgingen av Norges medlemskap i sentrale regionale og internasjonale samarbeid innenfor fangst og lagring av CO₂. Dette gjelder blant annet North Sea Basin Task Force, en samarbeidsgruppe som består av representanter for myndigheter og industri fra Storbritannia, Norge, Nederland og Tyskland. Samarbeidet har som utgangspunkt landenes ønske om å etablere felles prinsipper for regulering av transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget. Storbritannia og Norge finansierte i 2009 en uavhengig studie av Nordsjøens rolle innen transport og lagring av CO₂, «One North Sea», på vegne av North Sea Basin Task Force.

Et annet sentralt samarbeidsorgan internasjonalt er Carbon Sequestration Leadership Forum. Høsten 2009 var Norge, sammen med Storbritannia, vertskap for det tredje ministermøtet i CSLF, der Norge forpliktet seg til å bidra med 5 mill. kroner til et kapasitetsbyggingsfond for CO₂-håndtering i utviklingsland. En tredje viktig arena for koordinering av det internasjonale CO₂-håndteringsarbeidet er The Global Carbon Capture and Storage Institute. Departementet gikk inn som fullverdig medlem av instituttet i 2009.

Departementet deltar i en rekke av EUs organ og fora rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂, i tillegg til generell promotering av CO₂-håndtering som et nødvendig klimapolitisk virkemiddel.

I 2008 etablerte Saudi-Arabia, Norge, Storbritannia og Nederland et samarbeid om alternativ anvendelse av CO₂, kjent som 4 kongedømmesamarbeidet. I 2009 intensiverte gruppen sitt arbeid med en arbeidsplan for de neste to årene.

Departementet støttet også i 2009 aktiviteter innen CO₂-håndtering i regi av norske ambassader. Videre er det gitt støtte til miljøorganisasjoners arbeid internasjonalt for fremme av CO₂-håndtering. I 2009 ble det gitt støtte til FNs organ for industriell utvikling (UNIDO) og deres arbeid med utviklingen av et veikart for utvikling og bruk av CO₂-håndtering innen industrien.

Departementet er én av tre parter som bidrar økonomisk til et kompetansebyggingsprosjekt i det sørlige Afrika, i regi av Energy Research Centre of the Netherlands. Norge gikk i 2009 inn som medlem i Det sørafrikanske senteret for fangst og lagring av CO₂. Det økonomiske bidraget dekkes over Utenriksdepartementets budsjett.

Post 50 Overføring til fond for CLIMIT

Fond for miljøvennlig gassteknologi (Gassteknologifondet) ble opprettet 1. juli 2004 med en fondskapital på 2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Fondet ble opprettet med bakgrunn i behovet for en forutsigbar og stabil finansiering av utviklingen av miljøvennlige gasskraftteknologier. På bakgrunn av at Gassnova i 2007 ble omdannet til statsforetak, har postbenevnelsen fått betegnelsen Overføring til fond for CLIMIT.

Avkastningen fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi budsjetteres til 91,8 mill. kroner i 2011, jf. kap. 4833, post 85. Det er avsatt en ramme på 11 mill. kroner knyttet til administrative utgifter ved ordningen, jf. kap. 1833, post 70. Resterende ramme på 80,8 mill. kroner avsettes til CLIMIT-programmet over denne posten og overføres til Fond for CLIMIT. Gassnova SF forvalter Fond for CLIMIT.

CLIMIT-programmet er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO₂. Programmet samfinansieres med Norges forskningsråd og Gassnova SF, der Forskningsrådet finansierer forsknings- og utviklingsdelen av programmet, jf. kap. 1830, post 50, mens Fond for CLIMIT finansierer demonstrasjons- og kommersialiseringsdelen. Samlet ramme for CLIMIT-programmet beløper seg til 175,8 mill. kroner for 2011. Gassnova SF utfører i fellesskap med Forskningsrådet sekretariatsfunksjonen for programmet. Beslutninger under programmet tas av programstyret for CLIMIT. Rammer for bruken av midler fra Fond for CLIMIT er nedfelt i vedtektene for fondet.

CLIMITs mandat ble i september 2010 utvidet til også å gjelde CO₂-håndtering av industriutslipp. Endringen er notifisert og godkjent av EFA. Innenfor industri- og kraftproduksjon er det en rekke felles teknologiutfordringer for CO₂-håndtering. Utslipp fra industrien vil imidlertid som regel ha en annen sammensetning og CO₂-konsentrasjon enn utslipp fra kraftverk. Dette vil kreve prosesstekniske tilpassninger. Det er derfor behov for målrettet forskning, utvikling og demonstrering for å utvikle fangstprosesser for industriutslipp.

Innsatsen i programmet skal være rettet mot teknologiutvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

På kort sikt er utfordringene for CO₂-håndtering å:

• Kvalifisere og få ned kostnadene knyttet til CO₂-fangst og

• etablere metodikk og bygge tillit til sikker geologisk lagring av CO₂.

På lengre sikt er utfordringene å:

• Forbedre eller utvikle teknologier med potensial for signifikant forbedring i virkningsgrad og lønnsomhet og

• utvikle robust metodikk for lagring av CO₂ som oppfyller kravene til å bli godkjent som klimatiltak i henhold til internasjonale avtaler.

Forslag til bevilgning på 80,8 mill. kroner skal benyttes til å støtte prosjekter for utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier i tråd med programplanen for CLIMIT.

Resultatrapport 2009

Gassnova har gjennom CLIMIT-programmet støttet flere store satsinger innen CO₂-håndtering med en samlet forpliktelse på 95,5 mill. kroner. Nye prosjekter i 2009 inkluderer videreføring av prosjektet for CO₂-injeksjon på Svalbard, muligheter for CO₂-lagring i Skagerrak og østlige Nordsjø, CO₂ feltlaboratorium ved Svelvik, utreding av bergarters forseglingsegenskaper og analyse av kjemien i aminbaserte CO₂-fangstanlegg.

Programstyret for CLIMIT består av representanter fra industri, forskningsinstitutter og akademia. Det har vært avholdt syv programstyremøter i løpet av 2009. Foruten tildelingsvirksomhet har programstyret gjennomført en revisjon av programplan for CLIMIT for 2010-2012.

Programmet ble i 2009 utvidet til å gjelde fossilt basert kraftproduksjon generelt, ikke bare gasskraft.

Post 70 Administrasjon, Gassnova SF

Gassnova SF (Gassnova) har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO₂-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon, lagring av CO₂), og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Det er en målsetting at foretakets arbeid skal resultere i kostnadsreduksjoner knyttet til CO₂-håndtering. Gassnova skal for øvrig bidra til gjennomføring av CLIMIT-programmet, jf. post 50.

Gassnova har ansvar for forvaltning av statens interesser knyttet til teknologisenteret for CO₂-håndtering på Mongstad (TCM), CO₂-håndtering på Kårstø og transport og lagring av CO₂ fra Kårstø og Mongstad. I tillegg er Gassnova gitt betydelige oppgaver knyttet til arbeidet med fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Prosjektene er store, krever teknisk kompetanse og kapasitet og arbeidet innebærer utstrakt arbeid mot store industriselskaper.

Foretakets oppgaver innebærer at organisasjonen må være tilstrekkelig utrustet og robust til å møte disse utfordringene. CO₂-håndteringsprosjektene representerer betydelig teknisk og kommersiell kompleksitet og det er viktig at Gassnova skal kunne være i stand til å ivareta statens interesser, statens evne til styring i prosjektene og sikre at læring fra prosjektene tilfaller selskapet. Erfaringer fra de prosjektene Gassnova har arbeidet med viser at det er behov for relativt tett oppfølging fra Gassnovas side, enten det gjelder arbeid som utføres av samarbeidende selskaper eller av leverandører som arbeider direkte under kontrakt med Gassnova.

Det foreslås bevilget 92 mill. kroner under posten for 2011, en økning på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Økningen finansieres ved en tilsvarende reduksjon i overføringen under post 50 Overføring til fond for CLIMIT. Av budsjettforslaget på 92 mill. kroner utgjør 18,4 mill. kroner merverdiavgift. Gassnovas driftsbudsjett eksklusiv merverdiavgift er på 73,6 mill. kroner. Det legges i tillegg opp til at Gassnova fakturerer for de tjenester som foretaket yter til TCM DA.

For å holde foretakets drift stabil og effektiv har Gassnova behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell, utstyr og tjenester, herunder konsulenttjenester og husleie. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Resultatrapport 2009

Statsforetaket Gassnova ble stiftet 3. juli 2007 og startet opp virksomheten 1. oktober 2007. Fra 1. januar 2008 overtok Gassnova alle rettigheter og forpliktelser fra forvaltningsorganet Gassnova. Gassnova har tre hovedoppgaver:

• Stimulere teknologiutvikling,

• ivareta statens interesser i CO₂-håndteringsprosjekter og

• støtte forvaltningen med faglig rådgivning innen CO₂-området.

Foretaket har bygget organisasjonen opp fra én ansatt i 2007 til om lag 30 ansatte per 31. desember 2009, hvorav seks ble overført fra forvaltningsorganet Gassnova per 1. januar 2008. Det er lagt vekt på å bygge opp foretaket med egen, variert og tilstrekkelig kompetanse. I 2009 har fokus vært rettet mot å bygge opp foretaket og følge opp arbeidet i de prosjekter og rådgivningsoppdrag som foretaket har blitt tildelt. Gassnova har i 2009 forvaltet statens interesser i CO₂-håndteringsprosjektene:

• Fullskala CO₂-fangst på Kårstø

• Teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad

• Transport og lagring av CO₂ fra Kårstø og Mongstad.

I tillegg skal Gassnova gi råd til Olje- og energidepartementet i spørsmål vedrørende fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om håndtering av CO₂ på Mongstad («Gjennomføringsavtalen») danner utgangspunktet for planlegging, bygging og drift av et fullskala anlegg for CO₂-håndtering på Mongstad. I 2009 har Gassnova, i samarbeid med Statoil, arbeidet med planlegging og forprosjektering av et fullskala anlegg for CO₂-fangst på Mongstad i tråd med Sidebrev nr. 3 til Gjennomføringsavtalen.

Selskapets kostnader består hovedsakelig av lønn, reiser, innleid personell, husleie og øvrig kontorhold. Årsresultatet for 2009 var om lag 7 mill. kroner og ble avsatt til annen egenkapital.

Post 72 Lån, TCM DA, kan overføres

Regjeringens målsetting er at teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) skal være et vesentlig bidrag til teknologiutvikling gjennom etableringen av en testarena for brukere av CO₂-fangstteknologier og aktører som utvikler og leverer slike teknologier. Investeringsbeslutning for TCM ble fattet våren 2009, og deltakeravtale for teknologisenteret og selskapsavtale ble inngått. Byggingen startet umiddelbart etter at investeringsbeslutning var fattet. Statoil er operatør for utbyggingen og alle store kontrakter for prosjektering og bygging er inngått. Byggingen av teknologisenteret er om lag 50 pst. ferdig og vil etter planen stå klart til drift omkring årsskiftet 2011/2012. Det er to anlegg for CO₂-fangst som er under bygging ved TCM, henholdsvis et anlegg for amin-basert teknologi og et anlegg for teknologi basert på kjølt ammoniakk. Videre arbeides det med å bygge ut og etablere nødvendig infrastruktur for å knytte fangstanleggene til utslippskildene og nødvendig tilførsel av energi, damp og vann. Denne infrastrukturen består blant annet av rør, bygninger, mekanisk utstyr, instrumenter og elektriske systemer. Hovedaktivitetene i 2011 knytter seg til konstruksjon og byggearbeider på teknologisenterets tomt på Mongstad. Utover 2011 legges det opp til uttesting av de ulike delene på anlegget.

Prosjektet har revisjon av sine planer to ganger per år. Siste oppdaterte revisjon pr. september 2010, betegnet som «Current Cost Estimate – revisjon nummer 4» (CCE4), beløper seg til 5 213 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift. Bakgrunnen for kostnadsøkningen er i hovedsak knyttet til økning av investeringsestimatene og inkluderer andre tillegg og endringer vedtatt av TCM DAs selskapsmøte på til sammen 51 mill. kroner. Aker Clean Carbons økonomiske bidrag knyttet til kostnadsøkningen for amin-anlegget, jf. Prop. 125 S (2009-2010) er inkludert i det oppdaterte investeringsestimatet. I tillegg kommer kostnader knyttet til driftsforberedelser, foreløpig anslått til samlet om lag 300 mill. kroner for hele utbyggingsfasen. Driftsforberedelsene omfatter blant annet innleie av personell, kjøp av tjenester, tomteleie og utgifter knyttet til etablering av systemer, uttesting og oppbygging av selskapet.

Det er knyttet usikkerhet til periodiseringen mellom budsjettår for det oppdaterte estimatet for TCM DAs totale lånebehov. Dette henger blant annet sammen med tidspunkt for når de ulike aktivitetene faktureres. Det foreslås bevilget 880 mill. kroner for 2011 til bygging og forberedelse av teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget ved endret bevilgningsbehov for det enkelte budsjettår.

Post 85 Fondsavkastning

Fond for miljøvennlig gassteknologi (Gassteknologifondet) ble opprettet 1. juli 2004 med en fondskapital på 2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Kapitalen i fondet er plassert som kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Fjorårets avkastning av fondskapitalen føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside under denne posten og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1833, post 50 Overføring til fond for CLIMIT og kap. 1833, post 70 Administrasjon, Gassnova SF.

På bakgrunn av markedsrentene for statspapirer fastsatte Finansdepartementet 1. juli 2004 rentesatsen for fondet til 4,59 pst. per år for en periode på ti år. Avkastningen fra fondskapitalen gir en utbetaling på om lag 91,8 mill. kroner i 2011.

Post 85 Utbytte

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.

For regnskapsåret 2010 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets resultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 461 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2011 basert på faktisk resultat for 2010.

NVE regulerer nettselskapenes inntekt. Fakturert tariffinntekt utover denne maksimale inntekten er merinntekt, mens mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere. Merinntekt skal redusere framtidig tariff, mens mindreinntekt kan tillegges framtidig tariff.

Resultatrapport 2009

Konsernet hadde et resultat etter skatt på -480 mill. kroner i 2009 mot 1 517 mill. kroner i 2008. Årsresultatet etter skatt, justert for mer-/mindreinntekt etter skatt var på 264 mill. kroner i 2009, mot 998 mill. kroner i 2008. Av foretakets årsresultat er 132 mill. kroner avsatt til utbytte, tilsvarende 50 pst. av årsresultatet etter skatt, justert for mer-/mindreinntekt etter skatt, jf. Prop. 1 S (2009-2010). Driftsinntektene i 2009 var på 2 862 mill. kroner mot 4 256 mill kroner i 2008. Driftsresultatet var -403 mill. kroner i 2009 mot 1 194 mill. kroner i 2008.

Statnett SF oppnådde for 2009 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 10,8 pst. etter skatt og den bokførte egenkapitalandelen var per 31. desember 2009 på 28,1 pst. Tilsvarende tall for konsernet var -7,9 og 29 pst.

Halvårsrapport per 30. juni 2010

Konsernets resultat første halvår i år er på 1 286 mill. kroner sammenlignet med -249 mill. kroner året før. Driftsresultatet første halvår 2010 er 1 869 mill. kroner mot -178 mill. kroner første halvår i 2009, mens driftsinntektene er på 3 843 mill. kroner første halvår 2010 mot 1 328 mill. kroner i 2009. Alle tall er i henhold til IFRS.

Resultatet i 2010 forventes å bli høyere enn i 2009. Årsaken er at flere investeringer som ble belastet regnskapet i 2009 vil fra 2010 kunne inkluderes i tariffinntektene. Statnett har også hittil i år hatt høye flaskehalsinntekter på grunn av prisforskjeller mellom prisområder. Flaskehalsinntektene vil bli tilbakeført til kundene i fremtidige tariffer.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås et driftsbudsjett for Petoro AS på 264 mill. kroner for 2011, en økning på 4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Petoros driftsbudsjett skal dekke alle kostnader forbundet med administrasjon av selskapet, samt kostnader forbundet med SDØE som ikke går over budsjettene i interessentskapene. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og til kjøp av eksterne tjenester knyttet til forretningsføreravtaler, rådgivere og spisskompetanse.

Av budsjettforslaget på 264 mill. kroner utgjør om lag 53 mill. kroner merverdiavgift. Petoros driftsbudsjett eksklusiv merverdiavgift er dermed i overkant av 211 mill. kroner.

For å holde selskapets drift stabil og effektiv har Petoro behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell, utstyr og tjenester, herunder konsulenttjenester og regnskapstjenester. På denne bakgrunn foreslås det å gi Petoro fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 35 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. vedtak VI.

Resultatrapport 2009

I 2009 arbeidet Petoro blant annet med å:

Områdeutvikling

• bidra til videreutvikling av Kvitebjørn- og Visundfeltene, samt tidsriktig utvikling av Valemon i et områdeperspektiv. Dette har blitt gjort ved å gjennomføre egne vurderinger for å robustgjøre alternativene som fremmes for investeringsbeslutning.

• bidra til å sikre en optimal kommersiell og teknisk løsning for prosessering og transport av olje/gass fra Snorre, samt å identifisere mulige synergier i området frem mot 2040 gjennom Snorre videreutviklingsprosjektet.

• implementere resultater av vurderinger som ble gjort i 2008 i forbindelse med det strategiske prosjektet «Nordområdene 2008»/Snøhvit Tog 2. For å sikre optimal utvikling av Barentshavet har Petoro arbeidet for økt leteinnsats og tidlig samordning.

Reservemodning

• få etablert en omforent plan av alle pågående og eventuelt nye studier for å sikre en optimal utvikling av alle gjenværende reserver i Snorre-området frem mot 2040.

• bidra til videreutvikling av Gullfaks for å sikre levetid for feltet frem til og med 2030. Dette har blitt gjort ved å gjennomføre egne studier for å sikre at aktuelle alternativer blir tilstrekkelig evaluert og verdivurdert.

• bidra til at noen av resultatene fra Petoros IOR prosjekt Heidrun blir implementert i forhold til fremtidige prosjekter og samordnet beslutning for nordflanken og Heidrun gass.

Teknologianvendelse

• prioritere tiltak og beslutninger i interessentskap for Åsgard som sikrer en langsiktig høy gasseksport ved blant annet å finne løsninger for et optimalt strømningsnivå over tid i rørledningen fra Midgard til Åsgard, herunder vurdere bruk av undervannskompresjon. Petoro har også arbeidet med å bidra i arbeidet med å modne og fase inn nye gassressurser med lavt CO₂-innhold til Åsgard.

• sikre at prosjektet med videre feltutvikling på Ormen Lange i tilstrekkelig grad vurderer alternative utbyggingsløsninger inkludert undervannskompresjon og at beslutningsgrunnlaget er best mulig før valg av konsept treffes.

• bidra, der det er hensiktsmessig, til at integrerte operasjoner blir en naturlig del av organiseringen av arbeidet som foregår mellom hav og land.

• bidra til at noen av resultatene fra Petoros IOR-prosjekt på Heidrun blir implementert ved å igangsette vurderinger knyttet til videre IOR på Heidrun (lav salinitet og linked polymer solution (LPS)).

Andre mål

• rette oppmerksomhet mot tiltak som kan redusere forsinkelser i prosjekter ved å bidra til god fremdrift mot investeringsbeslutningene.

• vurdere kostnadsutviklingen over tid ved å være en pådriver i arbeidet for reduserte enhetskostnader og kostnadseffektivisering.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

SDØE-ordningen er et feltspesifikt virkemiddel ved at SDØE-andelen blir tilpasset lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse. Ordningen innebærer at en fastsatt andel av inntekter, kostnader og investeringer, knyttet til de enkelte utvinningstillatelser og felt på kontinentalsokkelen samt tilknyttede anlegg, kanaliseres over statsbudsjettet.

Staten hadde ved årsskifte 2009/2010 direkte deltakerandeler i 137 utvinningstillatelser og 14 interessentskap for rørledninger og landanlegg.

Petoro AS ivaretar SDØE på vegne av staten.

Verdivurdering 2010

Som en del av eieroppfølgingen av SDØE og Petoro har Olje- og energidepartementet benyttet konsulentselskapet Wood Mackenzie for å verdivurdere SDØE-porteføljen. Konsulentselskapet har hatt som oppdrag å beregne porteføljens verdi per 1. januar 2010.

Ved inngangen av 2010 anslår Wood Mackenzie porteføljens verdi til 865 mrd. kroner.

SDØEs produksjon og reserver

Gjennomsnittlig olje- og gassproduksjon var om lag 1,074 mill. fat o.e. per dag i 2009.

SDØEs olje- og gassreserver estimeres ved å ta utgangspunkt i forventede gjenværende reserver i henhold til Oljedirektoratets ressurskategorier 1-3. SDØEs forventede gjenværende olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver var ved utgangen av 2009 på 6,8 mrd. fat o.e., en reduksjon på 568 mill. fat o.e. i forhold til utgangen av 2008.

Langsiktige mål og strategier

Det langsiktige målet for forvaltingen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulige inntekter til staten. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel. Gjennom SDØE kan en tilpasse statens andel av petroleumsrenten til det enkelte felt/utvinningstillatelse. I konsesjonstildelinger vurderes direkte statlig deltakelse gjennom SDØE i forhold til lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse.

Ved at SDØE har et engasjement i et betydelig antall felt og utvinningstillatelser på kontinentalsokkelen, vil lønnsomheten i stor grad samsvare med lønnsomheten på norsk kontinentalsokkel generelt.

Fullmakter

Følgende fullmakter foreslås videreført i budsjettet for 2011:

Fullmakt til at OED kan godkjenne at det i tilknytning til driften av SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til løpende forretningsvirksomhet og Statoils avsetning av statens petroleum, jf. Forslag til vedtak VIII. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Kongen kan godkjenne at det i tilknytning til SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til prosjekter hvor SDØEs forholdsmessige andel utgjør inntil 5 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak IX. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 69 (2006-2007) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Kongen kan godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, jf. Forslag til vedtak IX. Det vises til Prop. 1 S (2009-2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne at staten pådras forpliktelser i de tilfeller hvor det inngås kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, jf. Forslag til vedtak X. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006), St.prp. nr. 69 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 (2007-2008) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Kongen ved eventuell norsk statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, jf. Forslag til vedtak XI. Det vises til St.prp. nr. 67 (2008-2009) og i Prop. 1 S (2009-2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til Kongen knyttet til forenklet myndighetsbehandling ved mindre utbyggingssaker på norsk kontinentalsokkel, jf. Forslag til vedtak XII. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992-1993) og St.prp. nr. 1 (2000-2001) for nærmere omtale og regler for forenklet myndighetsbehandling.

Fullmakt til at OED kan godkjenne overføring av eiendomsrett mot bruksrett, jf. Forslag til vedtak XIII. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992-1993) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne overdragelse av andeler i utvinningstillatelser, jf. Forslag til vedtak XIV. Det vises til St.prp. nr. 1 (1994-1995) og St.prp. nr. 50 (1995-1996) for nærmere omtale og retningslinjer for overdragelse av SDØE-andeler.

Fullmakt til at OED kan godkjenne deltakelse for Petoro i forbindelse med overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser, jf. Forslag til vedtak XV. Det vises til St.prp. nr. 41 (2003-2004) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne og gjennomføre nødvendige transaksjoner for å innlemme aktuelle rørledninger og transportrelaterte anlegg i Gassled, jf. Forslag til vedtak XVI. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) for nærmere omtale av fullmakten.

I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmakt XII-XVI.

Post 30 Investeringer

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2011 å bli om lag 25 000 mill. kroner, en økning på 2 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. De største økningene er relatert til ny kompresjonsløsning på Midgard/Mikkel og utbyggingen av Visund Nord og Pan/Pandora.

Det er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging av nye felt. Ved utgangen av 2009 var disse investeringsforpliktelsene på 2,0 mrd. kroner. Forpliktelsene er basert på operatørenes innrapportering per 31. desember 2009 og vurdering av forpliktelsenes vesentlighet er gjort etter norsk regnskapslov/norske regnskapsstandarder (NGAAP). I løpet av 2010 vil Petoro AS gjennom budsjettarbeidet i den enkelte utvinningstillatelse forplikte SDØE for investeringskostnader i tråd med budsjettforslaget for 2011.

Post 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond

Statens petroleumsforsikringsfond ble etablert i 1986 i forbindelse med opprettelsen av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Stortinget besluttet at staten skulle være selvassurandør for SDØE, samtidig som det den gang var negativ kontantstrøm fra denne virksomheten. Man kunne derfor risikere at statsbudsjettets utgiftsside ble sterkt belastet i enkelte år som følge av ekstraordinære skader i petroleumsvirksomheten. Fondet ble opprettet for å skape en buffer mot dette. Det er fra 1986 foretatt løpende fondsavsetninger fra SDØEs kontantstrøm basert på prisen Statoil ASA betaler for å forsikre sine andeler i utvinningstillatelsene, justert for SDØEs eierandel.

Fondet forvaltes av Norges Bank i henhold til et regelverk fastsatt av Olje- og energidepartementet. Regelverket har likhetstrekk med regelverket for Statens pensjonsfond utland, men med noe lavere risikonivå. Fondskapitalen representer ikke noe tak for hvor mye staten kan bli ansvarlig for ved skader i petroleumsvirksomheten. Ved skade ut over fondskapitalen, vil en måtte dekke inn resten fra den årlige kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten.

Per 30. juni 2010 hadde fondet en markedsverdi på om lag 21 mrd. kroner. Kapitalen i fondet er plassert som innskudd i Norges Bank, pengemarkedsplasseringer, bankinnskudd i utlandet, utenlandske statskasseveksler, utenlandske ihendehaverobligasjoner og utlån i utenlandske banker. Fondet investerer ikke i aksjer.

Med den betydelige størrelsen Statens pensjonsfond utland har i dag og den årlige nettokontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, er det ikke lenger nødvendig med et eget petroleumsforsikringsfond som buffer mot ekstraordinære skader i petroleumsvirksomheten. Midlene som overføres til petroleumsforsikringsfondet er midler som ellers ville ha inngått i nettokontantstrømmen til SDØE som overføres til Statens pensjonsfond utland.

De hensynene som i sin tid begrunnet opprettelse av petroleumsforsikringsfondet – å ha en buffer mot store og uforutsette kostnader på statsbudsjettet – er ikke lenger tilstede. Det legges på denne bakgrunn opp til at Statens petroleumsforsikringsfond avvikles og at midlene overføres til Statens pensjonsfond utland. Det legges opp til at Finansdepartementet fremmer en proposisjon om å oppheve lov om statens petroleumsforsikringsfond og om å overføre kapitalen til Statens pensjonsfond utland.

Den foreslåtte endringen vil ikke påvirke statens økonomiske ansvar ved en eventuell skade. Selvassuranseprinsippet for SDØE vil fortsette som før. Avvikling av Statens petroleumsforsikringsfond vil innebære at kap. 2440, post 50 Overføring til SPFF og kap. 5440, post 50 Overføring fra SPFF vil utgå. Økte utgifter og/eller reduserte inntekter som følge av skader vil som i dag måtte dekkes over budsjettet til SDØE og inngå i de ordinære bevilgningene til SDØE. Ekstraordinære store skader vil måtte håndteres som ordinære bevilgningsendringer under SDØE. Ordningen innebærer at økte utgifter og/eller reduserte inntekter som følge av skader inngår i nettokontantstrømmen til Statens pensjonsfond utland.

I budsjettforslaget for 2011 foreslås det på denne bakgrunn ingen bevilgning under kap. 2440, post 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond. Olje- og energidepartementet vil i de ordinære budsjettrevisjonene hensynta eventuelle budsjettvirkninger for året som følge av allerede inntrufne skader under kap. 2440, post 30 Investeringer og kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter, underpost 24.2 Driftsutgifter og underpost 24.3 Lete- og feltutviklingsugifter, avhengig av skadenes karakter og omfang for det enkelte budsjettår.

Post 24 Driftsresultat

Driftsresultatet for SDØE er anslått til 103 000 mill. kroner i 2011, en økning på 25 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010 og en økning på 5 100 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010).

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På SDØEs utgiftsside oppstår det et mellomværende med staten – differanse mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

Statoil forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, salg av SDØEs petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØEs regnskap samme måned som Statoil mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Denne beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Skiperne i Norpipe skal dekke fjerningskostnadene i forbindelse med fjerning av to pumpeplattformer knyttet til oljeledningen Norpipe. Staten har innkrevd produksjonsavgift for Ekofisk-området i form av olje som ble transportert gjennom Norpipe oljerør fra Ekofisk til utskipningshavnen i Teesside. Statoil som skiper av avgiftsoljen er ansvarlig for slike kostnader. Departementet har samtykket i at Statoil kan trekke fra fjerningskostnader i oppgjøret med staten for overdragelse av avgiftsoljen, og også kreve netto utbetaling av fjerningskostnader som oppstår etter at produksjonsavgiften ble utfaset. Det vises for øvrig til omtale av saken i Prop. 125 S (2009-2010).

Statens utbetalinger til Statoil ASA knyttet til ovennevnte fjerningsutgifter anslås til om lag 10,6 mill. kroner for 2011. Det foreslås på denne bakgrunn bevilget 10,6 mill. kroner under posten for 2011.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Som følge av at Fjerningstilskuddsloven er opphevet, budsjetteres det ikke lenger med utbetaling av fjerningstilskudd for fremtidige fjerninger. Grunnet usikkerhet knyttet til tidspunkt for utbetaling av tilskudd til enkelte prosjekter som blir behandlet etter den tidligere loven, foreslås fullmakten til å utgiftsføre eventuelle utbetalinger av tilskudd uten bevilgning videreført i budsjettet for 2011, jf. Forslag til vedtak IV.

Post 85 Utbytte

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som følger:

«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.»

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2010, legges det i budsjettet for 2011 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra Statoil ASA i 2010 for regnskapsåret 2009. På denne bakgrunn budsjetteres det med 12 818 mill. kroner under posten. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2009. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2010 fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2011. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2011.