Kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet har 117 ansatte per 1. mars 2011. Departementet har to fiskeriråder ved Norges delegasjon til EU i Brussel og én fiskeriråd ved ambassadene i Moskva og Washington og ved Norges delegasjon til WTO i Genève.

Departementet er sekretariat for den til en hver tid sittende statsråd og øvrige politiske ledelse, og skal gi faglige råd om politikkutvikling på departementets ansvarsområde. Departementets hovedoppgaver er

• forvaltning av havet og kystsona

• tilrettelegging for næringsvirksomhet

• styring av underliggende etater

Departementet ivaretar også sektoransvaret for fiskeri- og kystpolitikken i prosesser som går på tvers av departementsgrensene og mot det regionale nivået.

Effektiv og faglig sterk forvaltning

Det er et mål at fiskeri- og kystforvaltningen skal være velrenommert, effektiv og faglig sterk. Dette er viktig for forvaltningens troverdighet i inn- og utland. For å sikre best mulig måloppnåelse må forvaltningen ha gode styringssystemer som vedlikeholdes kontinuerlig. Sentrale elementer her er:

• God etatsstyring.

• God mål-, resultat- og risikostyring i hele forvaltningen.

• Systematiske vurderinger av forvaltningens kompetanse og evne til å løse sine oppgaver og roller.

Forvaltningen arbeider med organisasjonsutvikling, regelverksutvikling og -forenkling, delegasjon av myndighet og utvikling av gode IKT-løsninger. Departementet legger vekt på å utforme regelverk så det blir så enkelt og oversiktlig som mulig.

Henvendelser til fiskeri- og kystforvaltningen skal bli besvart raskt, og saksbehandlingstiden skal være så kort og forutsigbar som mulig. For å bidra til dette har både Kystverket og Fiskeridirektoratet utformet serviceerklæringer. Departementet fører jevnlig kontroll med restanser og saksbehandlingstid både internt og i ytre etater. Det er nå få saker som blir eldre enn tre måneder.

Departementet legger stor vekt på å videreutvikle mål- og resultatstyringssystemet. Strategien Verdier fra havet – Norges framtid er et sentralt utgangspunkt for arbeidet. Mål og indikatorer i strategien, Prop. 1 S og tildelingsbrevene utgjør ramma for mål- og resultatstyringssystemet. I perioden 2009–2011 er det arbeidet med målstrukturen for etatene. Formålet er å oppnå bedre styring gjennom færre, bedre og mer konsistente mål. Dette vil også gi et bedre grunnlag for å drive god risikostyring av måloppnåelsen. Arbeidet vil bli fulgt opp i 2012, med vekt på forbedring av rapporteringa på målene.

Norsk fiskeri- og kystforvaltning er velrenommert og blir brukt som utgangspunkt for utvikling av forvaltningen i flere andre land. Noe av bakgrunnen for dette er det gode faglige fundamentet forvaltningen bygger på. For å sikre at vi i framtida har en sterk faglig forvaltning evaluerer departementet nå både Havforskningsinstituttet og NIFES. Evalueringene ferdigstilles i 2012.

Fyrtårnprisen

Med Fyrtårnprisen ønsker Fiskeri- og kystdepartementet å framheve og synliggjøre personer, institusjoner eller organisasjoner som gjør en særlig innsats for å fremme Norge som kyst- og fiskerinasjon. I 2011 mottok Redningsselskapet prisen for sin kontinuerlige innsats for å redde liv, berge verdier og verne kystmiljøet i norske farvann.

Kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av ei rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utforminga av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Fiskeri- og kystdepartementet dekker over dette kapitlet kontingenten til medlemskap i elleve slike organisasjoner. Departementet deltar også aktivt i andre internasjonale organisasjoner, der kontingenten er dekket over andre departementers budsjetter. Arbeidet i de ulike organisasjonene er nærmere omtalt under kategoriene 16.30 og 16.60.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgiving og forskning

Det internasjonale råd for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene i Nord-Atlanteren.

Norge er medlem i flere regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Disse forvalter fisket i internasjonalt farvann, og er forankret i havretten. Regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har de siste åra fått økt betydning, blant annet gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.

Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) spiller en aktiv rolle i å regulere bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet, og arbeidet omfatter blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling, bærekraftig forvaltning og ressurskontroll. NEAFC har de seinere år fått stadig større betydning for utvikling av nye rammeverk for effektiv bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og for nytenking omkring økosystembasert forvaltning, herunder beskyttelse av sårbare marine økosystemer.

Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon (NAFO) fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minst fordi sentrale aktører som USA, Canada, EU og Japan, foruten Norge, er medlemmer. NAFO har mye til felles med NEAFC, og organisasjonene samarbeider godt på ulike områder.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) har ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i internasjonalt farvann i Det sørøstlige Atlanterhav og omfatter både vandrende og stasjonære bestander. Det er den første regionale fiskeriorganisasjonen som ble etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. Norge har ingen pågående fiskeriaktivitet i området, men har interesse av regelverksutviklinga og utviklingsdimensjonen.

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) skal etter Den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst (ICRW) legge til rette for vern av hvalbestandene mot overbeskatning og sørge for en ordnet utvikling av hvalfangstnæringa basert på vitenskapelige råd.

Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) har som formål å fremme samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, medregnet de store bardehvalene. NAMMCO gjør også en betydelig innsats i arbeidet med å forbedre avlivningsmetodene for hval og sel.

Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Formålet med Norges deltakelse i ICCAT er å bidra til en forvaltning som sikrer gjenoppbygging av makrellstørjebestanden i Det østlige Atlanterhav. Videre er ICCAT på grunn av det store antall medlemsstater en viktig organisasjon for utvikling av regelverk og forvaltningsprinsipper.

Organisasjonen EUROFISH skal gi bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske land. Oppgavene omfatter blant annet innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand, utredninger og publikasjoner.

Havner, farleier, navigasjon og beredskap

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) arbeider med utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleier og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten til Den internasjonale organisasjonen av myndigheter for maritim navigasjonsinfrastruktur (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av standarder og systemer for navigasjonsveiledning og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsinnretninger og -hjelpemidler.

Bonn-avtalen er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot akutt forurensing og bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensing og hindre miljølovbrudd.

Budsjettforslag 2012

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Innledning

Havforskningsinstituttets hovedoppgaver er å gi forskningsbasert kunnskapsstøtte til forvaltningen innen havbruk, fiskebestandene og økosystemene i våre hav-, kyst- og fjordområder. Havforskningsinstituttet har en beredskapsrolle ved akutte hendelser, for eksempel ved oljeutslipp og algeoppblomstring, og skal bistå i genetisk sporing av urapportert rømt fisk fra havbruksanlegg. Instituttet har også en stor bistandsaktivitet.

Havforskningsinstituttet har hovedkvarter i Bergen og ei avdeling i Tromsø. I tillegg har instituttet forskningsstasjoner i Austevoll, Matre og Flødevigen, og feltstasjoner i Rosendal, ved Parisvatnet og i Porsangerfjorden.

Havforskningsinstituttet eier og driver forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Instituttet hadde i 2010 om lag 658 årsverk, inkludert sjøfolk tilknyttet rederivirksomheten.

Havforskningsinstituttets styre ble avviklet fra og med 2011. Et faglig råd for instituttet opprettes høsten 2011. Rådet skal bidra til faglig kvalitet og utvikling innenfor instituttets formål og øvrige rammer for instituttets virksomhet. Det gjennomføres en evaluering av Havforskningsinstituttet. Resultatene fra evalueringa vil legges fram vinteren 2012.

Mål og prioriteringer

Følgende mål er sentrale for instituttets arbeid:

• Vitenskapelig rådgiving for bærekraftig høsting av marine levende ressurser i tråd med havressursloven.

• Forske på, overvåke og dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene, på kysten og i havområdene, og gi råd om konsekvenser av eventuelle endringer i miljøtilstanden.

• Skaffe kunnskap og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en miljømessig bærekraftig måte.

• Utvikle teknologi som grunnlag for fiske og fangst.

Instituttet skal bidra til høyere utdanning og forskerrekruttering innen sine fagområder og sørge for god og tilpasset forskningsformidling til forvaltning, næringsliv og allmennhet. Funksjonelle forskningsfartøyer, stasjoner, laboratorier og annen infrastruktur er viktige verktøy for å nå målene.

Havforskningsinstituttet vil i 2012 prioritere oppfølging av kravene i havressursloven og regjeringas strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Instituttet vil fortsette å omstille den havbruksrelaterte forskningen slik at den i større grad underbygger forvaltningsrådene til Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

I det følgende presenteres prioriteringene innenfor de fire hovedmålene over.

Ressursrådgiving

Basert på overvåking og lange tidsserier over tilstanden i de marine økosystemene skal Havforskningsinstituttet gi vitenskapelige råd for bærekraftig høsting av de marine, levende ressursene i tråd med havressursloven.

Modeller for bestandsberegning skal vedlikeholdes og videreutvikles for å ivareta ny kunnskap om blant annet rekrutteringsmekanismer, konsekvenser av endringer i klima og miljø, grunnlaget for biologisk produksjon og de økologiske sammenhengene. Både én- og flerbestandsrådgiving krever utvikling og forbedring av metodene for mengdemåling og bestandsberegning.

Rådgivinga vil i større grad være basert på forvaltningsstrategier, der det legges vekt på økosystemenes tilstand, føre-var-prinsippet, høyt langtidsutbytte, risikovurderinger og å opprettholde biologisk mangfold.

Prioriteringer:

• Videreføre ressursrådgivinga.

• Øke kunnskapen om økosystemenes struktur og funksjon.

• Forbedre og videreutvikle mengdemålingsmetodikk og metoder for bestandsberegninger og kvoterådgiving.

• Videreutvikle økosystembasert rådgiving på fiskebestandene gjennom ICES.

Marint miljø

Havforskningsinstituttet skal forske på, overvåke og dokumentere miljøtilstanden og den naturlige biologiske produksjonen i fjordsystemene, på kysten og i havområdene, og gi råd om konsekvenser av eventuelle endringer i miljøtilstanden.

Det marine miljøet påvirkes av ei rekke typer ytre påvirkninger, som fremmedstoffer, akutte utslipp, deponeringer, fiskeripåvirkning og introduserte arter. Instituttet må kunne vurdere konsekvenser for det marine miljø av olje- og gassutvinning, alternative energikilder, deponering fra gruvedrift og håndtering av miljøfarlige vrak og installasjoner med mer. Det er videre behov for økt kunnskap om hvordan klimaendringer kan endre marine økosystemer.

I kystsona møtes kryssende interesser med behov for areal til fangst, fiske, havbruk, industri, og rekreasjon. Havforskningsinstituttet vil bidra til arbeidet med å utvikle en helhetlig, økosystembasert kystsoneforvaltning.

Prioriteringer:

• Øke kunnskapen om hvordan økosystemene endres som følge av klimavariasjoner/havforsuring og andre ytre påvirkninger.

• Bidra i arbeidet med overvåking og forvaltningsplaner etter vannforskriften (vanndirektivet), forvaltningsplaner for norske havområder og i arbeidet med marin verneplan.

• Videreføre arbeidet under MAREANO-programmet for kunnskap om havbunnen og økosystemene.

• Øke kunnskapen om konsekvenser av petroleumsaktivitet og annen forurensning, med særlig vekt på organismer i gyte- og larvedriftsområder, og utvikle gode overvåkingsrutiner ved oljeforurensning i forbindelse med skipsforlis.

• Kunnskap og rådgiving om forurensning og påvirkning på det marine miljø.

Havbruk

Havbruk er ei betydelig kystnæring som står for en stor og økende del av verdiskapinga i norsk sjømatnæring. For å utnytte det videre vekstpotensialet, må kunnskapen om risiko for negative virkninger på økosystemene økes. Havforskningsinstituttet skal utvikle kunnskap for å sikre en bærekraftig forvaltning av havbruksnæringa og prioritere interaksjonen mellom oppdrettsfisk og villfisk med særlig oppmerksomhet rettet mot virkninger av rømming og lakselus på villfisk. Dette arbeidet vil være et viktig grunnlag for å fastsette politisk forankrede grenseverdier for akseptable miljøpåvirkninger fra havbruk. Havforskningsinstituttet skal videre øke kunnskapsgrunnlaget for optimal lokalisering og drift av oppdrettsanlegg.

Prioriteringer:

• Øke kunnskapen om miljøeffekter av havbruksvirksomhet og utvikle indikatorer for miljøpåvirkning med særlig vekt på genetikk/rømming, lakselus og utslipp.

• Sikre nødvendig overvåking av kystsona, for å kartlegge miljøeffekten av havbruk, herunder bidra til overvåkinga av nasjonale laksefjorder og –vassdrag.

Teknologiutvikling

Havforskningsinstituttet skal utvikle fangsteknologi som samtidig gir godt økonomisk utbytte og minimerer negative virkninger på økosystemet.

Prioriteringer:

• Utvikle fiskemetoder som er skånsomme, energieffektive og minimerer bifangst og utkast.

• Utvikle fangst- og håndteringsrutiner for levendelagring av villfisk, som går minst mulig utover fiskens velferd.

Resultater 2010

Tallene inkluderer virksomhet finansiert over kap. 1020 Havforskningsinstituttet og kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Universitetet i Bergens andel av lønn og drift for forskningsfartøy er ikke med.

I 2010 ble forskning for bærekraftig havbruk styrket med 4 mill. kroner i øremerket rammeøkning, intern omprioritering av den faglige virksomheten og gjennom en engangsbevilgning for å følge opp regjeringas bærekraftsstrategi, jf. kap. 1023 post 21. Videre ble forskning på konsekvenser av klimaendringer styrket med 8 mill. kroner, utvikling av økosystembasert ressursforvaltning styrket med 9 mill. kroner og fjordøkologi styrket med 2 mill. kroner. En stor del av kostnadene ved Havforskningsinstituttet er knyttet til drift og vedlikehold av infrastruktur. Forskningsstasjonene har hatt en svært høy utnyttelsesgrad. De to siste åra har utnyttelsesgraden for biologiske anlegg ligget på 80 pst. Kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av infrastrukturen (utenom fartøyene) utgjorde 125 mill. kroner i 2010.

I 2009–2010 har det vært gjort større oppgraderinger av infrastrukturen ved stasjonene. Tiltakene har blant annet vært finansiert med ekstra midler gjennom tiltakspakken for arbeid fra 2009. Det gjenstår fortsatt noe arbeid som skal fullføres i 2011. I 2010 overtok Havforskningsinstituttet et anlegg i Porsanger, som skal tjene som en feltstasjon.

Samlede inntekter for instituttet i 2010 var på 841,6 mill. kroner, inkludert rederivirksomheten. Om lag halvparten av instituttets finansiering kommer som statlig driftsbevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Øvrig finansiering er fangstinntekter, prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EU og oppdrag fra NORAD, UD og andre kilder.

Publisering og formidling

Havforskningsinstituttets resultater formidles gjennom ei rekke publikasjoner rettet mot det vitenskapelige fellesskapet, forvaltningen og allmennheten. I tillegg formidles forvaltningsråd direkte til myndighetene eller indirekte gjennom samarbeidsorganer som ICES. Publisering i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering er en indikator på produksjon og kvalitet. Havforskningsinstituttet har de siste fem åra hatt en jevnt god publisering, med et toppår i 2009 og noe lavere tall for 2010. I 2010 hadde instituttet over 5 800 oppslag i norske medier.

Ressursrådgiving

Vurderinger og prognoser for de enkelte fiskebestandene og sjøpattedyr er kjerneleveransen i de tverrfaglige programmene for økosystemene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerak. Selve rådgivinga utarbeides i stor grad i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) på bakgrunn av nasjonalt innsamlede data og arbeidsdokumenter.

Havforskningsinstituttet har i 2010 også levert faglig rådgiving til bilaterale kvoteforhandlinger med EU og Russland, til forhandlinger i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og til kyststatsforhandlinger om norsk vårgytende sild, makrell og kolmule. Videre er det levert forvaltningsrådgiving og utredninger til internasjonale organisasjoner som Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR), FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) og FN.

For en kort presentasjon av tilstanden til fiskeressursene i havområdene våre, se kapittel 4.2 om status for ressurssituasjonen. En utførlig redegjørelse om bestandsutregning, rådgiving, tilstandsrapporter og langsiktige forvaltningsplaner for de viktigste bestandene som Norge deler med andre land finnes i Meld. St. 26 (2010–2011) Fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2011 og fisket etter avtalane i 2009 og 2010.

Økosysteminformasjon innarbeides gradvis i den årlige rådgivinga. Forvaltningsprinsippet i havressursloven innebærer en forpliktelse for forvaltningen til jevnlig å vurdere om høstinga er bærekraftig og om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.

Gjennom forskningsprogrammene Økosystem og bestandsdynamikk og Biologiske mekanismer i marine økosystem driver Havforskningsinstituttet grunnleggende forskning som utvikler forskningsmetodikk og utvider forståelsen av økosystemene og samspillet med miljøfaktorer. Forskningen skjer i nært samarbeid med universitetssektoren.

Marint miljø

Havforskningsinstituttet er en viktig rådgiver både nasjonalt og internasjonalt i spørsmål om miljø i hav og kystsone. Internasjonalt bidrar instituttet i ulike miljøfora, som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om handel med truede arter (CITES), Arktisk råd og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR).

Nasjonalt har Havforskningsinstituttet blant annet levert betydelige bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Instituttet leder den rådgivende gruppa for overvåking av Barentshavet og Norskehavet og deltar i en rekke andre grupper og fora i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet.

Norske farvann har et rikt biologisk mangfold, og det er brukt vesentlige ressurser på å kartlegge dette mangfoldet. Havforskningsinstituttet studerer effekten av ulike forvaltningsinstrumenter knyttet til bevaring av biologisk mangfold. Noen av disse er bevaringsområder for hummer, forvaltning av tobis og regulering av fisket på kysttorsk.

Rødlista viser utrydningstruede arter, spesifisert etter Verdens naturvernunions (IUCN) kriterier. Havforskningsinstituttet ledet det nasjonale arbeidet med revisjon av den norske rødlista for marin fisk i 2010.

I 2010 har Havforskningsinstituttet hatt dialog og samarbeid med Fiskeridirektoratet om arbeid med marine beskyttede områder, andre verneplaner og vannforskriften.

Klima

Klimaforskningen skjer i et omfattende internasjonalt og nasjonalt samarbeid, bl.a. som deltaker i Bjerknessenteret i Bergen og i Fram-senteret i Tromsø. Forskningsprogrammet Klima-fisk studerer blant annet hva endringer i havets klima og karbonkjemi kan bety for produksjon, utbredelse og atferd hos marine organismer. De fleste prosjektene her er eksternt finansiert, men med støtte av midler fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Med øremerkede midler over statsbudsjettet ble ”havforsuring” tatt inn som et nytt forskningsfelt i Klima-fisk-programmet i 2010. Startåret har primært gått til å bygge opp nødvendig instrumentering for overvåking og måling fra forskningsfartøyer, oppbygging av miljøet i Tromsø-avdelingen, og opprusting av fasilitetene for effektstudier på havbruksstasjonene i Austevoll og Matre.

Kystsona

Omlag 95 pst. av levende marine organismer har tilknytning til kysten. Kysten er et viktig gyte- og oppvekstområde for de største fiskebestandene. Hele kyststrekningen overvåkes. På Skagerrak er overvåkinga mest omfattende, og følger i hovedsak intensjonene i vannforskriften (vanndirektivet). I Porsangerfjorden og Hardangerfjorden pågår grundige, helhetlige studier for økt forståelse av økosystemene. Instituttet har også bidratt i arbeidet med kartlegging av naturtyper i kommunenes kystsoner under det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Olje – fisk

Programmet Olje – fisk utvikler det faglige grunnlaget for råd om virkninger på det marine miljø og de levende marine ressursene av ytre påvirkning som petroleumsvirksomhet, lyd/støy og annen forurensning. Dette forutsetter overvåking av miljøgifter i vann, fisk og sedimenter samt studier av forurensningseffekter. Instituttet samarbeider med Statens strålevern, NGU og NIFES om prøvetaking, analyser og data til Miljødatabasen.

Instituttet har arbeidet med forvaltningsplanene, gitt råd i forbindelse med konsesjons- og TFO-runder og om seismiske undersøkelsers påvirkning på fiskeressursene og arbeidet med å utvikle et system for verdisetting av det marine miljø.

Koordinering av miljøundersøkelsene etter Full City-forliset ved Langesund i 2009 og ”Deepwater Horizon”-ulykken i mai 2010 har preget instituttets arbeid og rådgiving. Blant annet ble det gitt direkte råd til amerikanske myndigheter i akuttfasen, mens ulykkens relevans for norske risikovurderinger for Lofoten – Vesterålen ble vurdert.

Forskning på virkninger av forurensing, spesielt av produsert vann og olje i vann, har i 2010 fortsatt gjennom flere prosjekter finansiert av Norges forskningsråd.

MAREANO

MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) startet i 2005 og kartlegger systematisk havbunnens topografi og bunntyper, artsmangfold og sårbare naturtyper, miljøgiftinnhold i sedimenter og virkninger av næringsvirksomhet på havbunnen.

Arbeidet er tverrfaglig, og gjennomføres i et samarbeid mellom Statens kartverk Sjø (SKSD), Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (leder av utøvende gruppe). Programmet hadde i 2010 et totalt budsjett på 60,42 mill. kroner, finansiert over budsjettene til Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet og ved egenfinansiering fra Havforskningsinstituttet og NGU.

Til og med 2010 er 67 600 km² av Barentshavet og kantområdene mot Norskehavet kartlagt. I 2010 ble datainnsamling fra Troms III og Nordland VI prioritert. Rapportering av resultater fra Nordland VII, Troms II, Tromsøflaket og Eggakanten er formidlet på MAREANOs hjemmeside og i vitenskapelige artikler og andre utgivelser. Resultatene har inngått i det faglige grunnlaget for revisjonene av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Havbruk

Havforskningsinstituttet er en sentral leverandør av forskningsbasert rådgiving innenfor miljøeffekter av havbruk. Instituttet har i 2010 spisset sin aktivitet mot bæreevne og miljøpåvirkninger av havbruk på fjord- og kystøkologi. Arbeidet med oppfølginga av regjeringas strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring ble høyt prioritert i 2010. Sentrale områder har vært genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettsfisk og villfisk, virkninger av lakselus på vill fisk, overvåking av nasjonale laksefjorder og lokaliserings- og utslippsproblematikk.

Bæreevne

Havforskningsinstituttet har i 2010 økt kunnskapsgrunnlaget om hvordan ulike lokaliteter både på bløt bunn og hard bunn blir påvirket av utslipp av næringssalter og organisk materiale fra store oppdrettsanlegg.

For å unngå at kystsonas bæreevne overskrides på en måte som gir irreversible skader på miljøet, må den kunne beregnes og overvåkes. MOLO-prosjektet (matfiskanlegg-overvåking-lokalisering) skal utvikle et hjelpemiddel for forvaltningen ved lokalisering av oppdrettsanlegg, for å unngå uakseptable miljøvirkninger og redusere konfliktnivået med andre brukere i kystsonen. MOLO er bygget opp av ulike delprosjekter der nytteverdien for forvaltningen kan tas ut underveis.

Fiskevelferd

Havforskningsinstituttet har utviklet ny kunnskap om årsaker til deformasjoner og feilutvikling. Andre forskningstema er blant annet toleransegrenser for og virkninger av varierende temperatur, trykk og oksygen og andre miljøforhold. Det er i 2010 startet et arbeid, for å utvikle et standardisert system for overvåking av fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Metoden for å lage steril, såkalt triploid laks er nå kommet så langt at den kan prøves ut under intensive produksjonsbetingelser i storskala, men med spesiell FoU-oppfølging. Filetkvaliteten på triploid laks er god, men forekomsten av ryggradsdeformiteter er for høg. Større tilvekst hos triploid enn hos diploid (normal) laks kan være årsaken. Mye tyder på at disse deformasjonene er knyttet til ulike ernæringsbehov og/eller miljøpreferanser.

Havforskningsinstituttet har flere prosjekter som rettes inn mot levendelagring av villfisk. Et viktig mål er å etablere fangst- og håndteringsrutiner som i minst mulig grad går utover fiskevelferden.

Rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner

Havforskningsinstituttet har bistått Fiskeridirektoratet med DNA-sporing av rømt laks, ørret og torsk tilbake til lokalitet. Innsamlet data gjøres tilgjengelig som et verktøy i arbeidet med å overvåke og forklare rømminger.

Havforskningsinstituttet har sammen med Norsk institutt for naturforskning utarbeidet enhetlig metodikk for å skille oppdrettslaks, hybrider og villaks fra hverandre. Dette vil være et viktig grunnlag for å fastslå hvor mye rømt oppdrettslaks det er i elvene og hvilken virkning omfanget har. Det gjenstår et betydelig arbeid med å kartlegge ulikheter elvene i mellom. Resultatene vil danne grunnlag for å fastsette politisk forankrede grenseverdier for akseptable innslag av rømt oppdrettslaks i elvene.

Sykdom og smittespredning

Havforskningsinstituttet har bidratt til å belyse smittesammenhenger mellom vill og oppdrettet fisk, krepsdyr og skjell, og vurdere dette i en økologisk sammenheng. Instituttet samarbeider nært med Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen om denne forskningen.

Havforskningsinstituttet har bedret metodene for å overvåke og telle lakselus på viltlevende laksefisk. Instituttet har også sammenstilt kunnskap som kan vise betydningen lakselus har som populasjonsregulerende faktor for vill laksefisk og har startet utvikling av populasjonsdynamiske modeller.

På oppdrag fra Mattilsynet koordinerer Havforskningsinstituttet nasjonal overvåking av lakselus på ville fiskebestander.

Teknologiutvikling

FoU for å utvikle pelagisk/semipelagisk tråling som alternativ til bunntråling fortsatte i 2010. Et seleksjonssystem for å øke sorteringskapasiteten ved store trålfangster ble utviklet og testet med godt resultat. Det er også startet et arbeid for å utvikle et nytt trålkonsept, som reduserer utslippet av klimagasser.

Forsøk gjennomført ved Havforskningsinstituttet de siste åra har påvist potensielt stor dødelighet hos pelagisk fisk som slippes i notfiskeriene. Kunnskap fra forsøk i felt og laboratorier legges nå til grunn for utforminga av utøvelsesreglene for notfiske. Instituttet arbeider samtidig med å utvikle instrumenter og metoder som kan redusere behovet for slipping og gjøre nødvendig slipping mer skånsom. Hensikten er å redusere uønsket fiskedødelighet i forbindelse med fangstoperasjonene.

Høsten 2010 ble Havforskningsinstituttet tildelt et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen fiskeriteknologi, Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology (CRISP). I senteret skal forskning, industri og næringsinteresser samarbeide om å utvikle bærekraftige metoder for høsting av marine ressurser. SFI-ordningen i Norges forskningsråd skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping. SFI-ene blir etablert for en periode på maksimalt fem pluss tre år.

Budsjettforslag 2012

Kap. 4020 Havforskningsinstituttet

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Innledning

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene ”G.O. Sars”, ”Johan Hjort”, ”Håkon Mosby”, ”G.M. Dannevig”, ”Hans Brattström” og ”Dr. Fridtjof Nansen” med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr.

Fartøyene og det tilhørende vitenskapelige utstyret er i generelt god stand. Forskningen er styrende for driften av forskningsfartøyene, jf. nærmere omtale under kap. 1020. Bruk av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging slik at personell fra andre institusjoner kan delta på planlagte tokt.

Mål og prioriteringer

Forskningsfartøyene skal være plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse og studier av geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell og beskyttelse av det ytre miljø.

Samarbeidet med andre institusjoner om nasjonal toktkomité og felles instrumentpool videreføres. Det er et mål å inngå ytterligere samdriftsavtaler for fartøyer og/eller vitenskapelige instrumenter med andre statlige institusjoner.

Resultater 2010

Havforskningsfartøyene har høy utnyttelsesgrad med mellom 250 og 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Havforskningsinstituttet har i perioden 2009–2010 gjennomført de planlagte toktaktivitetene så godt som fullt ut. ”Johan Hjort”, ”G.M. Dannevig” og ”Håkon Mosby” har gjennomgått betydelig oppgradering og vedlikehold.

Samarbeidet i Nasjonal toktkomité og instrumentpool ble videreført i perioden. Forprosjektering av et isgående forskningsfartøy var en viktig oppgave i 2010.

Havforskningsinstituttet har gjennom de siste 10 åra bygget opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyer og vitenskapelig instrumentering. Dette har blant annet resultert i presidentskap for EurOcean, det europeiske informasjonssenteret for marin forskning og teknologi. Havforskningsinstituttet er også aktivitetskoordinator i EU-prosjektet Eurofleets som arbeider med en bedre europeisk samordning av anskaffelse og bruk av forskningsfartøyer og utstyr.

Budsjettforslag 2012

Kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene

Kap. 1022 NIFES

Innledning

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES er myndighetenes forsknings- og kompetansesenter innen akvakulturernæring og trygg og sunn sjømat. Instituttets virksomhet skal ha sin basis i forskning og utvikling og omfatter overvåking, analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner knyttet til analysemetoder.

NIFES er et forvaltningsorgan knyttet til Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttets styre ble avviklet ved utløpet av funksjonsperioden 31. desember 2010. Et faglig råd for instituttet opprettes høsten 2011. Det faglige rådet skal bidra til faglig kvalitet og faglig utvikling innenfor instituttets formål og øvrige rammer for instituttets virksomhet.

NIFES er lokalisert i Bergen, og har 134 ansatte per 1. mars 2011.

Forskning knyttet til fiskeernæring, sunn og trygg sjømat er viktige forutsetninger for å sikre framtidige rammebetingelser for sjømatnæringa. Forskningen til NIFES er sentrert om nye fôrråvarer, sjømatproduksjon, sjømatovervåking og konsekvenser av miljøforurensninger og effekter av sjømat på vår helse. NIFES bidrar med forvaltningsstøtte som er et viktig grunnlag for regelverksutforming nasjonalt og internasjonalt.

Forskningsaktiviteten til NIFES var fram til 31. desember 2010 delt inn i fire programmer: Program for akvakulturernæring, Program for trygg sjømat, Program for sjømat og helse og Program for overvåking. Fra 1. januar ble oppgaveporteføljen til Program for overvåking fordelt på de andre tre programmene. Arbeidet med organisasjonsendringene har vist et ytterligere behov for justering av strukturen. For å styrke forskningen deles denne nå inn i instituttets to hovedtemaer: Program for fiskeernæring og Program for sunn og trygg sjømat. Hvert program ledes av en forskningsdirektør. Programmene vil bli delt inn i til sammen seks forskningsseksjoner som skal ledes av seks forskningssjefer. Det vil også bli justeringer i instituttets støttefunksjoner. Endringene iverksettes i løpet av høsten 2011.

Program for akvakulturernæring utvikler kunnskapsgrunnlaget for bruk av tradisjonelle og alternative fôrressurser til oppdrett, både fra marine kilder og fra landbruk (inkludert genmodifiserte organismer). Programmet legger særlig vekt på utvikling av klimatilpasset fôr.

Program for sunn og trygg sjømat omfatter forskning på naturlig forekommende stoffer, fremmedstoffer og tilsetningsstoffer i fôr og fôrvarer som kan påvirke mattryggheten. Forskningen dekker både forhold som har betydning for konsumentenes helse og forhold knyttet til dyrevelferd. Programmet overvåker også nivåene av fremmedstoffer av fisk og annen sjømat, både villfangede og oppdrettede arter. Forskningen omfatter både kjemiske og mikrobiologiske komponenter og parasitter av betydning for sjømattrygghet.

Program for sjømat og helse har som hovedoppgave å dokumentere og formidle helsevirkninger av å spise sjømat og marine næringsstoffer.

NIFES har et omfattende nettverk av samarbeidende fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Samhandling med andre lands forskningsinstitusjoner og matmyndigheter er viktig for å sikre markedsadgang for norsk sjømat.

Mål

Hovedmål

NIFES skal være en ledende kunnskapsleverandør innen akvakulturernæring og trygg og sunn sjømat nasjonalt og internasjonalt.

Delmål

• Gi forvaltningsstøtte for å sikre grunnlag for risikovurderinger av sjømattrygghet og fastsetting av regelverk nasjonalt og internasjonalt.

• Bidra til bærekraftig utvikling av den havbruksbaserte sjømatproduksjonen ved å dokumentere betydningen av bruk av alternative fôrressurser for fiskehelse, fiskevelferd og human helse.

• Bidra til å dokumentere de balanserte helsemessige effektene av å spise sjømat.

• Bidra til høyere utdanning og forsker-rekruttering.

• Sørge for god og tilpasset forskningsformidling til forvaltning, næringsliv og allmennhet.

Prioriteringer 2012

Akvakulturernæring

NIFES vil øke kunnskapen om fiskens ernæringsbehov. Hvilke råstoffsammensetninger som gir riktig balanse av næringsstoffer er avgjørende for å sikre god fiskehelse, velferd og utvikling og ikke minst at produktet er sunt og trygt for mennesker.

NIFES vil arbeide videre med problemstillinger rundt bruk av genmodifiserte planteråvarer og helseeffekter hos fisk.

Instituttet vil gjennomføre studier for å vurdere hvordan fôr kan tilpasses slik at laksen blir i bedre stand til å tåle endringer i vannklima som økt vanntemperatur og reduksjon i pH.

Leppefisk brukes til å bekjempe lakselus. NIFES vil arbeide med å finne riktig næringsstoffsammensetning av levende fôr til leppefisk.

Trygg sjømat

Kunnskap om miljøgifter i norsk sjømat og om hvordan miljøgifter og andre fremmedstoffer tas opp og omsettes i fisken, og i menneskene som spiser den, er prioritert. Dette er nødvendig både for å utvikle et riktig regelverk for grenseverdier av fremmedstoffer i fôr og mat, og for å kunne dokumentere at fisken vi selger og eksporterer er trygg å spise.

Det vil videre bli lagt vekt på å øke kunnskapen om hvordan risikoen endres ved økt bruk av planteråvarer i fiskefôr, og betydningen for sjømattryggheten.

NIFES vil bidra i arbeidet med forvaltningsplaner for norske havområder og i arbeidet med vannforskriften.

Sjømat og helse

Dokumentasjon av helsevirkninger av å spise sjømat er viktig for å kunne gjøre balanserte risikovurderinger og gi riktige kostholdsråd (kostbegrensing) og kostråd (anbefaling). I tillegg er kunnskap om innhold av næringsstoffer i sjømat og helseeffektene ved å spise sjømat viktig for å kunne komme med vitenskapelig funderte uttalelser angående EUs helsepåstandsforordning.

NIFES vil gjennomføre forsøk for å dokumentere helsevirkninger av sjømatkonsum knyttet til forebygging av fedme, diabetes type 2, beinskjørhet og mental helse i relevante modeller.

Arbeidet med dokumentasjon av effekten av sjømat på gravide vil bli videreført.

Resultater 2010

Tabell 6.6 viser en oversikt over regnskapet til NIFES for 2010 fordelt på forskningsområder. Figur 6.3 viser det relative forholdet mellom instituttets ulike inntektskilder for 2010.

Samlede inntekter for instituttet i 2010 var på 131 mill. kroner.

Publisering og formidling

I 2010 har NIFES publisert 80 artikler i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift. Det er også skrevet rapporter til Mattilsynet, populærvitenskapelige artikler og holdt foredrag nasjonalt og internasjonalt. I tillegg formidler NIFES en betydelig del av kunnskapen sin på instituttets hjemmeside.

Akvakulturernæring

Plantebaserte råstoffer tas i økende grad i bruk i fiskefôr. Blant annet gjennom EU-prosjektet Aquamax har NIFES funnet at laksens fettomsetning blir endret når fôret inneholder svært høy innblanding av planteoljer og planteprotein som erstatning for fiskeolje og fiskemel. Dette kan igjen påvirke laksens helse.

Soya og mais er ingredienser som brukes som protein- og stivelseskilder i plantebasert fiskefôr. En stadig større andel av disse plantene er genmodfisierte. NIFES har funnet at den genmodifiserte råvaren bt-mais i noen tilfeller kan påvirke fiskens stoffskifte, utvikling, helse og evne til å tåle stress. Årsaken til dette undersøkes videre.

NIFES har undersøkt hvordan endringer i sjøtemperaturer påvirker laksens og ørretens evne til å nyttiggjøre seg næringsstoffer i fôret. Resultatene viste at laksen spiser mindre når vanntemperaturen øker, mens ørreten klarer å opprettholde fôrinntaket.

NIFES har nå etablert gode metoder for å kunne identifisere hvilke mekanismer i beinutviklinga hos torsk som er påvirket av ulike næringsstoffer. Kunnskap som styrer beincelleutvikling hos oppdrettstorsk er viktig for å kartlegge ernæringsbehovet til oppdrettstorsken, og er dermed en forutsetning for å utvikle fôr til torskeyngel som sikrer oppdrettstorsken optimal beinutvikling.

Trygg sjømat

NIFES har undersøkt mekanismene bak opptak, nedbrytning og utskillelse av endosulfan for å lage modeller som beskriver overføringen fra fôr til fisk. Kunnskap om hvor mye av et enkelt stoff som lagres i fiskens organer, særlig i de delene av fisken som brukes til mat, er viktig for å kunne gi vitenskapelig baserte anbefalinger når øvre grenseverdier for fremmedstoffer i fôr skal fastsettes, slik at mattryggheten ivaretas.

NIFES undersøker også effekten av fremmedstoffer på fiskehelse og velferd. Dette gjøres blant annet ved hjelp av fôringsforsøk med kommersielle fiskearter, eller ved bruk av modellarter som sebrafisk. En stor del av forskningsaktiviteten er knyttet til utvikling av biologiske markører for eksempel genuttrykk som kan måle effekten av fremmedstoffer på fiskehelsen på et tidlig tidspunkt, det vil si før fisken utvikler kliniske tegn på sykdom eller skade.

Fisk inneholder omega-3-fettsyrer, vitaminer og viktige sporstoffer som er essensielle for barns normale utvikling. Samtidig vil inntak av fet fisk kunne føre til at man får i seg fettløselige miljøgifter, deriblant PCB og PBDE. NIFES har undersøkt effekten av disse stoffene på fysisk utvikling, adferd og genuttrykk i hjernen hos mus, og har noen funn som tyder på at det å spise fisk reduserer nivået av miljøgifter hos avkommet.

Sjømat og helse

De positive virkningene fiskeolje har på helsen er godt kjent, men foreløpig er den vitenskapelige dokumentasjonen knyttet til virkningene på fedme lite kjent. NIFES undersøker derfor hvordan blant annet proteiner og sukker og andre karbohydrater i kombinasjon med fiskeolje virker på utvikling av fedme.

Tidligere studier har vist at det kan være en sammenheng mellom sjømat i kostholdet og mental helse. Fødselsdepresjon rammer 10-15 prosent av mødrene i Norge. Det er nå gjennomført en kartlegging av hva kvinnene har spist siste trimester av svangerskapet, og kartleggingen vil fortsette til spedbarnet er ett år.

Overvåking

Høsten 2010 ble basisundersøkelsen for makrell ferdigstilt, og resultatene er gjennomgående positive. Tre av 845 prøver hadde et kadmiumnivå som var høyere enn EUs øvre grenseverdi, men gjennomsnittskonsentrasjonen for alle posisjoner var under grenseverdien. I én prøve av i alt 787 som ble analysert var konsentrasjonen av dioksiner og dioksinlignende PCB høyere enn EUs grenseverdi.

NIFES har i tillegg startet basisundersøkelser for torsk, nordsjøsild og sei nord for 62. breddegrad.

Stikkprøvebasert overvåking av fremmedstoffer er gjennomført for reker, lodde og polartorsk i tilknytning til arbeidet med oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det er også gjort stikkprøver av fremmedstoffer i oppdrettslaks.

NIFES deltar i Kystverkets overvåkings- og beredskapsgrupper. Siden 2004 har instituttet overvåket innholdet av kvikksølv i fisk og krabbe rundt vraket av U-864 ved Fedje.

NIFES har gjennomført flere overvåkingsprogrammet for Mattilsynet i 2010, blant annet som ledd i Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. NIFES gjennomfører også overvåking av parasitter i pelagisk fisk.

Budsjettforslag for 2012

Kap. 4022 NIFES

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Spesielle driftsutgifter (jf. post 21)

Det ble over statsbudsjettet for 2010 avsatt en engangsbevilgning på 15 mill. kroner for gjennomføring og oppfølging av Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Midlene, som ble avsatt med 8 mill. kroner til Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1023 post 21) og 7 mill. kroner til Miljøverndepartementet, er blitt fulgt opp i samarbeid mellom fiskeri- og miljøvernmyndighetene.

Fiskeri- og kystdepartementet har prioritert hovedområdene genetisk interaksjon og rømming, lakselus og utslipp, og prosjekter og kunnskapsoppbygging som særlig gir resultater som kan brukes av forvaltningen på kort sikt. Det ble i 2010 tildelt 3 mill. kroner til Havforskningsinstituttet for å studere virkning av innblanding av oppdrettsfisk på gyteplassene og utvikle indikatorer for genetisk påvirkning fra rømming. 4 mill. kroner ble tildelt Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet for å studere bestandseffekter av lakselus på villaks og sjøørret, utvikle metoder for å vurdere forholdet mellom lakselus i oppdrett og på villfisk, og overvåke og studere utvikling av resistens mot lusemidler. I tillegg ble det tildelt 1 mill. kroner til Havforskningsinstituttet for å styrke kunnskapen om regionale tålegrenser i fjordområder og utvikle indikatorer for utslipp fra oppdrettsanlegg.

I statsbudsjettet for 2011 ble det satt av en ny engangsbevilgning på 12 mill. kroner til videre oppfølging av bærekraftstrategien. Av disse ble 7 mill. kroner bevilget over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og 5 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett. Fiskeri- og miljøvernmyndighetene fortsetter det tverrfaglige samarbeidet.

Flere rapporter er publisert våren 2011 om disse arbeidene, bl.a. rapporter om genetiske effekter og lakselus som danner grunnlag for det videre indikatorarbeidet og arbeidet med utvikling av politisk forankrede grenseverdier og effektmål for akseptabel miljøpåvirkning. Av bevilgningen i 2011 er 1 mill. kroner avsatt til følgeforskning knyttet til gjennomføring av strakstiltak for å bedre situasjonen for ville laksefiskbestander i Hardangerfjorden.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Mål og prioriteringer

Norges forskningsråd mottar tilskudd fra i alt 16 departementer.

Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. Systemet ble tatt i bruk fra og med budsjettåret 2010. Målstrukturen består av et overordnet mål som er operasjonalisert i tre mål med tilhørende delmål. MRS-systemet for Forskningsrådet er nærmere omtalt i Prp. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet.

Basert på målene er det utviklet et felles sett med styringsparametre for alle departementene samlet. Fiskeri- og kystdepartementet vil i samarbeid med Forskningsrådet utvikle rapporteringssystemet for departementets midler til Forskningsrådet videre.

Målene for departementenes tildelinger er som følger:

Overordnet mål:

Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

Mål:

• Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet.

• Mål 2: God ressursutnytting og formålstjenlig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet.

• Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet.

Følgende delmål er særlig relevant for Fiskeri- og kystdepartementet:

• Delmål 1.5: Styrket forskning i tråd med sektorenes og forvaltningens kunnskapsbehov.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd skal bidra til

• at den ressurs- og miljørettede forskningen gir et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

• kunnskap om havets rolle i klimautviklinga, om klimaendringene og hvordan endringene påvirker sjømatnæringa

• at havbruksnæringa utvikles på en miljømessig bærekraftig måte

• kunnskap om de balanserte helsemessige virkningene av å spise sjømat

• kunnskap for å sikre at sjømaten som omsettes er trygg og har god kvalitet

• at den nærings- og markedsrettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom næringsutvikling, nyskaping og markedsorientering

• at forskning og utvikling innenfor havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren, og bidrar til å utvikle teknologi, organisering og rammebetingelser

De prioriterte satsingsområdene og programmene i 2011 videreføres i 2012. Det internasjonale forskningssamarbeidet og forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene skal prioriteres.

Resultater 2010–2011

Strategisk arbeid

Forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene er prioritert i 2010. Marin bioprospektering, som er en integrert del av nordområdesatsingen, er styrket i tråd med regjeringas nasjonale strategi, jf. omtale under kap. 1023 post 74. Satsingen på grunnleggende kunnskap om klima og marine økosystemer er videreført. Det strategiske instituttprogrammet ved Havforskningsinstituttet innen fjordøkologi (Hardangerfjorden og Porsangerfjorden) ble videreført i 2010. Det er satt i gang flere nye satsinger innen kunnskapsoppbygging for økt bærekraft i havbruksnæringa, ikke minst innenfor forskning på lakselus. Det trilaterale samarbeidet mellom Canada, Chile og Norge om sekvensering (kartlegging) av laksens genom fortsatte og genererer data som forventet. Forskning på helsevirkninger av marine råvarer og trygt fiskefôr har vært prioritert. Forskningsrådet har vært en aktiv partner i Fiskeri- og kystdepartementets arbeid med grunnlaget for en havstrategi – Hav 21.

Internasjonalisering

EU-samarbeidet

Norge fikk i 2010 et første gjennomslag i EU for et stort felleseuropeisk programsamarbeid (JPI) om havforskning (Healthy and Productive Seas and Oceans). Forskningssamarbeidet skal gi ny kunnskap både om miljøforhold, marine ressurser og næringsveier i havene Europa forvalter. Norge deltar også aktivt i JPI-samarbeidet innenfor Health, Food and Prevention of Diet related Diseases og Agriculture, Food Security and Climate Change der sjømat har en sentral plass. Forskningsrådet er aktive i SEAS-ERA og andre aktuelle ERA-nett.

Øvrig internasjonalt forskningssamarbeid

Med basis i den norsk-indiske samarbeidsavtalen er det etablert forskningsprosjekter innen fiske- og dyrevaksiner på norsk og indisk side. Sammen med andre relevante prosjekter utgjør dette en klar styrking av forskningen om immunologi og fiskevaksiner. Forskningssamarbeidet mellom Norge, USA og Canada innenfor havbruk ble videreført i 2010.

Innen det bilaterale samarbeidet er det samarbeid innen havbruk med miljøer i Kina, Japan, USA og Canada. Forskningssamarbeidet med Grønland har blitt fulgt opp.

Forvaltningsrettet forskning

Ressurs- og klima- og miljøforskning

Klima21 la i februar 2010 fram en strategi for klimaforskning Kunnskap for klima. Marine problemstillinger er en viktig del av strategien. I 2010 ble det etter en fellesutlysning mellom NORKLIMA og Havet og kysten igangsatt nye prosjekter på området. Prosjektene ventes å bidra til økt kunnskap om virkningen av klimaendringer på økosystemet i havet og konsekvenser for kommersielt viktige arter som torsk og sild. I tillegg vil forskning om virkningen av havforsuring styrkes.

NORKLIMAs største prosjekt NorClim har bidratt til en jordsystemmodell som er viktig for blant annet økt forståelse av varmeutvekslingsprosessene mellom hav og atmosfære.

Programmet Havet og kysten har satt i gang forskning med vekt på marine økosystemer, forvaltningskonflikt, utvikling av nye metoder og modeller for overvåking av bestander og utvikling av fiskeredskap. Den marine miljøforskningen er videreført. Det er satt i gang forskning med vekt på biologisk mangfold, fra organismer til økosystem – drivkrefter og delprosesser, reint hav, miljøgifter, marin eutrofi, giftige algeoppblomstringer og algetoksiner. Kunnskap om måling og virkninger av miljøgifter er vesentlig for å kunne overvåke miljøtilstanden i kyst- og havområdene og derved sikre trygg sjømat.

Det er utarbeidet et dokument som viser de forvaltningsrelevante resultatene fra programmets prosjekter i 2006–2010. Dokumentet oppdateres årlig.

Forvaltningsrettet havbruksforskning – bærekraft og fiskehelse

Bærekraftig havbruk er en hovedprioritet i Havbruksprogrammet.

De siste åra har problemer med lakselus økt. Relevante metoder for utvikling av vaksine mot lakselus er videreutviklet og lovende vaksinekandidater ble identifisert i avsluttende prosjekt i 2010. Det har også blitt utviklet protokoll for produksjon av beiteklar leppefisk. Resultat fra forskning på lakselus i Hardangerfjorden kan være nyttige for næring og forvaltning med hensyn til å gi råd om bærekraftige nivåer for både oppdrett og bevaring av ville laksebestander. Det er lagt grunnlag for videre samarbeid mellom Canada, Skottland, Irland og Norge for sammenlikning av- og eventuelt overføring av metoder i lakselusbekjempelsen.

I 2010 ble det etablert en kunnskapsplattform for lakselusbekjempelse som ble finansiert i samarbeid med FHF. Fra 2011 er det også etablert et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for bekjempelse av lakselus finansiert med fondsmidler over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Forskning for å stoppe rømming og hindre gyting i merd er vesentlig for videre utvikling av torskeoppdrett.

Innenfor fiskehelse er det i tillegg et betydelig samarbeid mellom Norge og India om vaksineutvikling. Resultater fra den samlete fiskehelseforskningen bidrar til raskere diagnostikk og gir grunnlag for mer presise tiltak.

Begrenset tilgang på fiskemel og -olje har ført til at forskning på alternative fôrressurser har vært betydelig de senere åra. Resultater fra forskningen konkluderer med at fisk kan leve sunt og godt på fôr som innholder over 50 pst. planteråstoff og at fisken fortsatt er sunn mat med sunne fettsyrer. Det er forventninger om at innholdet av planteråstoffer kan økes opp til 70-80 pst.

Forskning knyttet til sjømattrygghet og sjømat og helse

Forskningen på området skal bl.a. framskaffe kunnskap om fremmedstoffer og interaksjoner mellom uønskete stoffer og ernæringsmessige forhold. Økt bruk av ikke-marine fôrråstoff i havbruk medfører økende kunnskapsbehov. Havbruksprogrammet og Matprogrammet støtter fra 2010 forskning ved NIFES innen sjømattrygghet, produktkvalitet og helsevirkninger. Aktuelle problemstillinger er om laks fôret med diett basert på planteprotein og vegetabilske oljer gir samme beskyttelse mot hjerte- og karsykdommer som marint basert fôr, og om laksen er trygg med hensyn til mykotoksiner. Det er gjort risikovurderinger knyttet til fiskeparasitter. Programmene støtter forskning knyttet til sjømat og helse, så som forskning for å framskaffe grunnleggende kunnskap om faktorer som har betydning for kvalitet og forskning bl.a. innen prosessering og marked.

Forskning knyttet til havner og infrastruktur for sjøtransport

Programmet Næringslivets transporter og ITS (SMARTTRANS) har lagt økende vekt på reduksjon av klimagasser fra næringstransporter. Det er gitt støtte til 35 samarbeidsprosjekter, hvor mange bedrifter som tidligere ikke har erfaring med FoU-prosjekter har deltatt.

MAROFF har prosjekter rettet mot fartøy i fiskeri- og havbruksnæringa og utvikling av fiskeriteknologi og havbruksteknologi med utgangspunkt i leverandørindustrien til disse næringene. Programmet støtter også forskning av forvaltningsrettet karakter innenfor Kystverkets ansvarsområde, innen sjøsikkerhet, farleier og havner og oljevernberedskap.

Næringsrettet forskning og utvikling

Næringsrettet havbruksforskning

Forskning som bidrar til å redusere risiko for sykdom, feilernæring, havari og rømming, og som bidrar med kunnskap slik at vekstpotensialet for havbruk kan realiseres, er avgjørende for næringa. Bruk av anvendt rettede prosjekter som kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter bidrar til å sikre kopling mellom akademia og næringa og derved næringsutviklinga. I 2010 gikk 12 pst. av prosjektmidlene i Havbruksprogrammet til anvendt forskning og 1 pst. til utviklingsarbeid.

Øvrig næringsrettet forskning

Matprogrammet har i 2010 hatt flere prosjekter innen mat og helse og foredling og marked. Forskning med støtte fra Matprogrammet har vist forlenget holdbarhet av laks og hvitfisk ved å holde lav temperatur ved distribusjon. Dette gir et kuldemagasin i fisken som kalles superkjøling og gir en holdbarhetsøkning på minst fire til fem dager. Etter omfattende forskning og utvikling er konseptet tatt i bruk i industrien.

Det tverrfaglige prosjektet Det sunne måltid med søkelys på måltid og livsstilssykdommer og på forbrukervaner, fisk og grønnsaker har som overordnet mål å studere om måltider basert på tradisjonelle norske råvarer har potensial for å forebygge og behandle livsstilssykdommer.

Det er satset betydelig på markedsforskning i 2010 knyttet til sjømat (oppdrett og villfanget) i europeiske, nordamerikanske og asiatiske markeder. For å videreutvikle eksisterende kunnskapsbase og forståelse av tilbuds- og etterspørselsforhold i verdens laksemarkeder pågår et samarbeidsprosjekt mellom tre norske universiteter om hvilke faktorer som påvirker markedsutvikling og prisformasjon på havbruksprodukt spesielt og sjømat generelt.

Handel med oppdrettsfisk - hva er suksesskriteriene? ser på rammebetingelsene for oppdrett, som varierer betydelig mellom Norge, USA og Kina.

I et samarbeid mellom Nofima, Sintef og internasjonale aktører forskes det på prosesstyringsverktøy for å forbedre logistikken og øke lønnsomheten. Forskningen er tverrfaglig og omfatter bl.a. utvikling av ny sensorteknologi, anvendt spektroskopi, datamodellering ved kvalitetssortering og produksjon av fisk. Det pågår aktivitet innen teknologisk utstyrsutvikling og bruk av nye fangstkonsept med sikte på å optimalisere disse systemene. Aktuelle problemstillinger er i hvor stor grad metode for ombordtaking, mellomlagring av levende fisk og elektrobedøving virker inn på energiforbruk og råstoffkvalitet. Industrielt sorteringssystem for å skille ulike fiskeslag, automatisert vekt og fargebasert kvalitetsmåling er videreutviklet.

I programmet Natur og næring har det vært aktivitet innen temaene kystsoneforvaltning, fisketurisme, algebasert bioenergi og næringspolitikk for fiskeri og havbruk.

MAROFF har i 2010 videreført satsinga innenfor fiskeri- og havbruksteknologi. I 2010 er det avsluttet et prosjekt om utviklinga av framtidas brønnbåtteknologi. Her er det bl.a. utviklet en ny fisketeller og en brønndesign som tilbyr høyere hygienisk nivå. En rapport som sammenfatter regelverk og andre relevante krav for utviklinga av framtidas brønnbåter har blitt utarbeidet, og vil bli brukt som grunnlagsdokument for flere andre aktiviteter. I prosjektet Automatisk klassifisering og sortering av fisk i trål er det utviklet et mekanisk og elektronisk system for fotografering av levende fisk i trål. Teknologien er ventet å ha stor nytte for forskning og kommersielt fiskeri.

Fiskeri- og kystdepartementets midler til FORNY har gått til verifiseringsprosjekter. Målet er å redusere risikoen i potensielt kommersialiserbare prosjekter innen sjømatnæringa tilstrekkelig til at næringsliv, kapitalaktører eller offentlige aktører vil ta over ansvaret for å føre ideen fram til markedet eller til anvendelse i form av nye produkter, prosesser eller tjenester.

Basisbevilgninger og annen institusjonsstøtte til forskningsinstitutter

Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde har Forskningsrådet i 2010 hatt basisbevilgningsansvar for Nofima AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS. I tillegg har Forskningsrådet tildelt strategiske satsinger til Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet (VI). Basisbevilgninger og annen institusjonsstøtte til forskningsinstitutter er fra 2012 flyttet til post 52 (NY). Det vises til nærmere omtale der.

Veterinærinstituttet (jf. Post 51)

Innledning

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen mattrygghet, fiskehelse og dyrehelse. Instituttet er en sentral leverandør av kunnskap til Mattilsynet, departementene og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Landbruks- og matdepartementet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112 post 50. Bevilgningen over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett finansierer instituttets oppgaver innen fiskehelse og sjømattrygghet.

Veterinærinstituttet har det nasjonale ansvaret for rådgiving knyttet til fiskesykdommer og algetoksiner. Gjennom landsdekkende diagnostikk, helseovervåking, forskning og rådgiving skal Veterinærinstituttet bidra til å forebygge, oppklare og håndtere sykdommer hos akvatiske dyr i ville bestander og i oppdrett.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer, og internasjonalt referanselaboratorium utpekt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) for fiskesykdommene infeksøs lakseanemi (ILA) og Gyrodactylus salaris. Videre er Veterinærinstituttet OIEs samarbeidssenter for akvatisk epidemiologi og risikovurderinger.

Veterinærinstituttet har også sekretariatsfunksjonen for organisasjonen Norecopa, som arbeider for å redusere og optimalisere forsøk med dyr/fisk.

Mål og prioriteringer

Veterinærinstituttet skal gjennom forskning, diagnostikk og rådgiving bidra til god beredskap, helse og velferd hos fisk og dyr, fôr og mattrygghet og en etisk forsvarlig bioproduksjon og bærekraftig utvikling.

Veterinærinstituttet skal være god og effektiv på diagnostikk og ha god oversikt over helsetilstanden hos fisk og dyr og helseskadelige forbindelser og smittestoffer i mat og fôr.

Veterinærinstituttet skal styrke forskning og kunnskapsutvikling og fokusere på kjerneområdene som er relevante for forvaltning, næring og beredskap spesielt. Det innebærer at instituttet skal øke andelen forsknings- og kunnskapsutvikling i virksomheten og øke den internasjonale forskningsdeltakelsen.

Instituttet skal identifisere og styrke faglige tyngdepunkt på områder der instituttet har spesielle fortrinn og sentrale samfunnsoppgaver, som fiskesykdommer.

Prioriteringer 2012

Innenfor bevilgningen over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2012 skal Veterinærinstituttet prioritere:

• Beredskapsrettet diagnostikk på listeførte sykdommer.

• Risikovurderinger og forebyggende fiskehelsearbeid.

• Kunnskap om forekomst og diagnostikk på nye tapsbringende sykdommer i oppdrett.

• Arbeid relevant for oppfølging av bærekraftsstrategien for havbruksnæringa, med særlig vekt på bekjempelse av lakselus og sykdomsspredning mellom fisk i oppdrett og ville bestander.

• Utvikling av funksjonen som nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium og samarbeidssenter innenfor epidemiologi og risikoanalyser.

• Analyser knyttet til algegifter i skjell.

Resultater 2010

Helsesituasjonen i 2010

Havbruksnæringa har fortsatt betydelige tap som følge av sykdommer, både med kjente og ukjente årsakssammenhenger. I Norge har det i 2010 vært påvist 2 sykdommer (infeksiøs lakseanemi og gyrodactylose) som er listeførte i henhold til OIE. Det faktum at det finnes fiskesykdommer uten kjent årsak, og at det relativt ofte oppdages nye sykdomsproblemer, gir utfordringer innen sykdomsdiagnostikk. Generelt hadde antall påviste kjente sykdommer på lokalitetsnivå i 2010 samme omfang som i 2009, med noen unntak.

Som i 2009, forårsaket virussykdommer også i 2010 betydelige problemer og tap. Kjente virusinfeksjoner og infeksjoner der virus er mulig årsak er i dag den største utfordringen med hensyn til tap og redusert tilvekst. Dette utgjør også et velferdsproblem i norsk oppdrett av laksefisk.

Veterinærinstituttet har sammen med Mattilsynet og havbruksnæringa arbeidet for å etablere et overvåkningsprogram for resistensutvikling hos lakselus, som vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for bruk av legemidler, herunder strategier for rotasjon mellom ulike medikamenter. Veterinærinstituttet har også arbeidet med konkrete problemstillinger knyttet til lakselus på direkte oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet, jf. omtale under kap. 1023 post 21.

Som et ledd i arbeidet med å optimalisere behandlingsmetodene mot lakselus, har Veterinærinstituttet deltatt i forsøk som omfatter undersøkelser av hvordan legemidler fordeler seg i vannmassene ved badebehandling av fisk i brønnbåt.

Flere næringsaktører arbeider med å utvikle løsninger for mekanisk fjerning av lakselus. Veterinærinstituttet har vært involvert i dette arbeidet for å dokumentere effekt og eventuelle negativ påvirkning på fisken.

Leppefisk blir i økende grad brukt til avlusning av laksefisk i oppdrett. Foruten å ha egne sykdomsproblemer, er det mulig at leppefisk kan bidra til overføring av smitte mellom laksefisk ved flytting fra et område til et annet. Veterinærinstituttet har i 2010 utført løpende sykdomsdiagnostikk, laget sykdomsoversikter og fortsatt arbeidet med å bygge opp en kunnskapsbase om sykdom hos leppefisk.

Villfisk

Hos vill laksefisk har det i 2010 blitt påvist Gyrodactylus salaris på laks i to nye vassdrag. Begge elvene ligger i den smittede Vefsnregionen i Nordland.

I 2010 samlet Veterinærinstituttet inn laksunger fra Lærdalselva for å undersøke status for Gyrodactylus salaris. Parasitten ble ikke påvist. Dette er andre runde med innsamling og undersøkelse av laksunger etter at behandlingen ble gjennomført, uten at parasitten har blitt påvist.

Det er også satt i gang et arbeid for å kartlegge reovirus som er assosiert med hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos vill laksefisk i forbindelse med helsekontrollen av stamfisk for kultivering. De foreløpige resultatene tyder på at reovirus finnes hos vill laksefisk som laks og sjøørret. Det kan tyde på at forekomsten er høyere hos rømt oppdrettsfisk som blir fanget i elvene enn hos vill og kultivert laksefisk, og at det kan være geografiske forskjeller i forekomst.

Ferskvannskreps

Veterinærinstituttet har bistått Mattilsynet med faglige råd i forbindelse med håndteringen av krepsepest i Haldenvassdraget og Glomma/Vorma. I tillegg ble krepsepest påvist hos edelkreps i Buåa-vassdraget i Hedmark, som drenerer til vassdrag med smittet signalkreps i Sverige.

Basisbevilgninger og annen institusjonsstøtte til forskningsinstitutter (jf. ny post 52 )

Posten gjelder Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til forskningsinstitutter via Norges forskningsråd. Norges forskningsråd forvalter ei ordning med delvis resultatbasert basisfinansiering for ei rekke forskningsinstitutter. Forskningsinstituttene er fordelt på fire fordelingsarenaer: miljøarena, primærnæringsarena, samfunnsvitenskapelige arena og teknisk-industriell arena. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har sammen ansvaret for basisfinansiering for forskningsinstituttene på primærnæringsarenaen. Arenaen omfatter Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet.

Bevilgninga fra Fisker- og kystdepartementet går til basisfinansiering ved Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Veterinærinstituttet (kun fiskehelse) og til strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Midlene ble fram til 2011 bevilget over kap. 1023 post 50 Norges forskningsråd.

Mål og prioriteringer

Formålet med basisbevilgningene er å sikre en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Basisbevilgningene skal benyttes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, og skal blant annet medvirke til at forskningen får økt kvalitet og at instituttene styrker sin rolle som leverandører av anvendt forskning.

Den statlige basisfinansieringa av forskningsinstituttene består av grunnbevilgning og strategiske bevilgninger. Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del.

Inntil 30 pst. av basisbevilgningen på fordelingsarenaen for primærnæringsinstituttene kan brukes til strategiske instituttbevilgninger. Ordninga med strategiske satsinger vil bli vurdert nærmere i 2012. I 2011 er 2,5 pst. av eksisterende grunnbevilgning blitt omfordelt etter oppnådde resultat, og samme andel skal benyttes til resultatbasert omfordeling i 2012. Omfordelingsandelen skal bli vurdert på nytt i 2013.

Strategiske instituttbevilgninger

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at Norges forskningsråd fortsatt tildeler midler til strategiske satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES. De strategiske satsingene skal benyttes til kunnskaps- og kompetanseoppbygging på områder av strategisk betydning.

Resultater 2010

Totalt ble det tildelt 254,5 mill. kroner i samlet basisbevilgning til primærnæringsinstituttene i 2010. Dette var en økning på 9,5 mill. kroner fra 2009.

Ordningen med strategiske satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES er videreført med en ramme på 22,8 mill. kroner i 2010. Det var i 2010 sju strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet (herav tre nye i 2010) og fire ved NIFES (herav to nye).

Tabell 6.9 summerer opp basisbevilgninger og bevilgninger til strategiske instituttsatsinger for institutt innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde.

Tilskudd til marin verdiskaping (jf. ny post 70)

Posten er ny i 2012 og finansierer programmer og prosjekter som bygger opp under formålet i Marint verdiskapingsprogram (MVP), jf. kap. 2415 post 75. Bevilgningen på kap. 2415 har til og med 2011 bestått av en bedriftsrettet hoveddel, som forvaltes av Innovasjon Norge (40 mill. kroner i 2011), og en mindre del, som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet til supplerende tiltak (10 mill. kroner i 2011). Det er midlene som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet som foreslås bevilget på ny tilskuddspost.

Midlene på posten skal gå til større programmer og prosjekter som bygger opp under verdiskapingsprogrammets formål, bl.a Senter for fangstbasert akvakultur, skole- og barnehageprosjektet Fiskesprell og rekrutteringsprosjektet Sett Sjøbein. Midlene skal ikke gis til enkeltbedrifter.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Bevilgningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak finansierer tiltak som er gitt særlig prioritet, og som ikke hører inn under andre budsjettposter. Det gis tilskudd til enkeltprosjekter og til enkelte større programmer.

Målet med tilskuddet er å støtte tiltak som bidrar til å fremme Norge som hav- og sjømatnasjon og legger til rette for bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene.

I 2012 vil arbeidet med å kartlegge kommunenes kystsoner bli prioritert.

Det foreslås videre å finansiere norske ledelse og sekretariat for en komité for fiskeri og havbruk i Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO.

Det foreslås større tekniske endringer på posten. Disse er omtalt under budsjettforslaget for kap. 1023.

Resultater 2010

Samlet disponibelt beløp i 2010 var 27,9 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2010 på 21,9 mill. kroner, og overførte ubrukte midler fra 2009 på 6,05 mill. kroner. Budsjettet på posten ble redusert med én million kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Tilskuddet til program for markedsforskning ved Nofima ble videreført i 2010. Det samme gjelder tilskudd til kartlegging av marine naturtyper i kystsona under Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. EUs Marco Polo-program skal fremme en mer miljøvennlig godstransport. Norge har deltatt i programmet siden 2004, og det er vedtatt å delta i hele programperioden 2007–2013 (Marco Polo II). Programmet blir fra 2011 dekket over kap. 1062 Kystverket.

Til fremme av Norge som sjømatnasjon ble det i 2010 avsatt 1,2 mill. kroner. Av dette gikk halvparten til å fremme norsk sjømat under Ski-VM i Oslo.

Tildelingen til evalueringer gjelder i all hovedsak evalueringa av Havforskningsinstituttet, som startet opp i 2010. Arbeidet videreføres i 2011.

Forvaltningsrettede utredninger inkluderer blant annet en samfunnsøkonomisk vurdering av forvaltningsplanen for Barentshavet.

Tilskudd til Nofima AS (jf. post 72)

Nofima er et næringsrettet forskningsselskap som ble opprettet 1. juni 2007. Selskapet har omlag 470 ansatte. Konsernets hovedkontor er i Tromsø. Konsernet har datterselskaper på Ås, i Bergen og i Tromsø, men er i 2011 omdannet til ett juridisk selskap ved at Nofima Mat AS, Nofima Marin AS, Nofima Norconserv AS og Nofima Bergen er fusjonert inn i Nofima AS. Det vises til omtale i Prop. 120 S (2010–2011).

Nofima blir i 2012 finansiert ved direkte bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet via Forskningsrådet, strategiske instituttprogrammer fra Landbruks- og matdepartementet og langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond. Nofima genererer også inntekter fra betalte prosjekter fra norsk næringsmiddel- og sjømatnæring, farmasøytisk industri, oppdrag fra forvaltningen og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra blant annet Norges forskningsråd og EU.

Forskningsaktiviteten i Nofima har fram til 2011 vært delt i fire forretningsområder. Nofima Marin driver forskning, utvikling, nyskaping og kunnskapsoverføring for den nasjonale og internasjonale sjømatnæringa. Nofima Mat leverer forskning og rådgiving innen matforedling med sikte på bedre matkvalitet, råvareutnyttelse og ernæring. Nofima Ingrediens leverer forskning, analysetjenester og pilotproduksjoner til ingrediens-, havbruks-, næringsmiddel- og farmasøytisk industri. Nofima Marked er et samfunnsvitenskapelig forretningsområde som tilbyr økonomiske analyser, perspektiv- og foresightanalyser, forbrukerforskning, markedsanalyse og strategisk rådgiving.

Nofima er inne i en organisasjonsutviklingsprosess. Målet med organisasjonsendringa er å få en faglig sterkere og mer hensiktsmessig styringsstruktur.

Mål og prioriteringer

Visjonen for Nofima: Sammen skaper vi verdier, henger sammen med instituttets næringsrettede oppdrag og at Nofima ønsker å ta ut synergier på tvers av fag og bransjer.

Nofimas hovedmål er å bidra til å øke konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien og fiskeri- og havbruksnæringa. For å nå dette målet må Nofima kunne tilby forskning i verdensklasse og levere tjenester som virker verdiøkende. Forskningen må ta utgangspunkt i næringsutøvernes behov, og levere ny kunnskap og nye løsninger som industrien kan ta i bruk. Parallelt med dette må instituttet drive langsiktig, kompetansebyggende forskning.

Forskning i Nofima skal bidra til å fremme kundenes konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, råvaredifferensiering, produktutvikling og verdiskaping i Norge. Nofima ønsker i større grad å integrere forskning fra blå og grønn sektor og å utnytte kompetanse og metodikk på tvers av tidligere institutt- og sektorgrenser.

En stor del av forskningen som drives av Nofima er definert som nordområderelevant forskning. Nofima skal legge vekt på å utvikle et strategisk, faglig og organisatorisk samarbeid med aktuelle fagmiljøer ved universiteter, høyskoler og i instituttsektoren. Viktige siktemål er rasjonell utnyttelse av infrastruktur og grunnleggende kompetansebyggende forskning. Nofima skal videreutvikle samarbeidet med SINTEF Fiskeri og havbruk. Samarbeidet med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter videreføres.

Fiskeri- og kystdepartementets direkte bevilgning

Fiskeri- og kystdepartementets direkte bevilgning til Nofima skal være med å fremme økt verdiskaping i sjømatnæringa.

Tilskuddet skal bidra til satsinger innen følgende områder:

• Forskning som øker tilbudet av sjømat både hjemme og ute, basert på økt verdiskaping råvaredifferensiering, bearbeiding og utnyttelse av restråstoff fra sjømatnæringa.

• Optimal høsting av villfanget fisk med tanke på tilgjengelighet, kvalitet og markedsverdi.

• Tiltak for å bedre kvalitet, medregnet metoder for måling av kvalitet i verdikjeden.

• Gjennomføre driftsundersøkelser i fiskeindustrien.

• Utvikle og lede et nasjonalt senter for fangstbasert havbruk. I samarbeid med næringa skal det utvikles kompetanse på levende fangst, transport og oppforing.

• Forvaltningsrettet markedsforskning.

Torskeavlsprogrammet videreføres på nåværende nivå og form i offentlig regi. I den videre drifta av avlsprogrammet må det tas høyde for at næringsmessige, distriktsmessige og miljømessige hensyn skal ivaretas. Den videre utviklinga av avlsprogrammet skal skje i nært samarbeid med forvaltningen og andre forskningsmiljø.

Nofima har et ansvar for å bygge og vedlikeholde datamessige infrastrukturer knyttet til lønnsomhetsanalyser og fangststatistikk. Bevilgningen til industri- og markedsrettet forskning foreslås videreført.

Nofima skal bygge opp kompetanse innen informasjonslogistikk og sporing. Konsumenter og handelsledd stiller stadig større krav til produktinformasjon. Sporingssystemer brukes for å tilfredsstille lovverk knyttet til mattrygghet. I økende grad brukes slike systemer også til å gjøre produkter mer attraktive, noe som kan styrke norsk industris konkurransekraft i markedet.

Nofima skal også bistå Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet med næringsøkonomiske vurderinger av nye forvaltningstiltak.

Nofima får i 2012 midler i forbindelse med etablering av et Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering, jf. omtale under post 74 tilskudd til marin bioteknologi.

Resultater 2010

Nofima har ansvaret for det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Samlet tilskudd til avlsprogrammet i 2010 var 33 mill. kroner. Produksjonen foregår på Kraknes like utenfor Tromsø ved Nasjonal avlsstasjon for torsk.

Nofimas kompetanse på genetiske markører, fiskesykdommer, fiskevelferd, immunologi og smittetester er viktige verktøy i arbeidet med å produsere en motstandsdyktig torsk. Avlsarbeidet har så langt konsentrert seg mest om økt vekst. Resultater viser at andre generasjon framavlet torsk vokser om lag 30 pst. raskere enn villtorsk. Det ventes at vekstøkningen hos tredje generasjon, som produseres i år, vil være på 40 - 50 pst. Samtidig med vekstøkningen er yngelkvaliteten blitt betydelig bedre de siste åra, med lavere dødelighet, langt mindre deformiteter og mindre størrelsesspredning enn tidligere.

Nofima har i 2010 blant annet arbeidet innen produksjonsoptimalisering, fiskesykdommer, økt verdiutnyttelse av marine fôrressurser og fangstbasert havbruk. Nasjonalt senter for fangsbasert akvakultur (FBA) ble åpnet i 2010. Dette er områder med stor næringsmessig interesse.

Nofimas forskning innen industri og marked har lagt spesiell vekt på forskning som kan fremme økt markedsorientering, bedre utnyttelse av strategiske fortrinn og en høyere innovasjonsgrad. Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien. Resultatene av driftsundersøkelsen for 2010 er omtalt i del I, kapittel 4.

Innen markedsforskning er det satset spesielt på markedsføringsstrategi og valg av markedsføringskanaler.

Nofima har inngått viktige samarbeidsavtaler med både virkemiddelapparat og samarbeidende institutt i 2010, de viktigste er Veterinærinstituttet og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Nofima er medlem i Framsenteret.

Nofimas forskningsanlegg for resirkulering av vann i akvakultur på Sunndalsøra ble åpnet 23. november 2010.

Nofima er partner i et nytt Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Pre-processing technology (CRISP). Senteret, som ledes av Havforskningsinstituttet, skal bidra til økt verdiskaping gjennom et mer ansvarlig og selektivt fiske.

Tilskudd til marin bioteknologi mv. (jf. post 74)

Posten skal dekke tilskudd til marin bioteknologi, inkludert marin bioprospektering.

Mål og prioriteringer

Målet med tilskuddsposten er å bidra til å utløse potensialet for næringsvirksomhet med basis i marine biologiske og genetiske ressurser. Midlene på posten skal bidra til å styrke den nasjonale kompetansen innenfor genomforskning på viktige fiskearter og følge opp strategien for marin bioprospektering. Utvikling av infrastruktur, som biobanker, forskning og kommersialisering er prioriterte oppgaver.

Genkartlegging (sekvensering) av laks vil være en viktig plattform for videre forskning på avl, vekst, sykdomsmekanismer og resistens, fôrbruk og mulig genetisk interaksjon med villfisk. Norge deltar i et internasjonalt samarbeid med Canada og Chile for sekvensering av laksens genom.

Marin bioprospektering omfatter systematisk leting etter unike bestanddeler, bioaktive forbindelser og gener i marine organismer. Innhentet materiale krever tilrettelegging i biobanker for at det skal bli tilgjengelig for forskning og næringsutvikling. Innsamling foregår i dag i regi av flere aktører, og et nettverk av marine biobanker er derfor under etablering. Nettverket skal knytte sammen innsamlet materiale og gjøre det tilgjengelig for brukerne. I regjeringas strategi Marin bioprospektering – en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping er Marbank utpekt som nasjonal marin biobank med en koordinerende rolle.

Marbank er i dag organisert som et prosjekt under Universitetet i Tromsø. For å sikre et langsiktig offentlig eierskap foreslås det at Marbanks virksomhet organiseres inn under Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø får i oppgave å avklare nærmere den mest hensiktsmessige samarbeidsformen. En slik framtidig organisasjonsform skal sikre at Marbank blir en reell nasjonal biobank som ivaretar de nasjonale samordnings- og koordineringsfunksjonene. I tillegg skal den tjene som en felles infrastruktur for de marine forskningsmiljøene i Tromsø.

Ei ny bioteknologisatsing fra 2012, som vil inkludere marin bioprospektering, er under planlegging i Norges forskningsråd.

Mabit skal videreutvikles for å styrke næringsutvikling i nord. Det skal gis prioritet til innsamling av marine organismer fra nordlige havområder. Betydningen av nasjonalt og internasjonalt samarbeid understrekes.

Tilskuddene fra Fiskeri- og kystdepartementet skal sees i nær sammenheng med øvrige departements bevilgninger til marin bioprospektering for å sikre synergi og en helhetlig oppfølging av regjeringas nasjonale strategi for marin bioprospektering.

Det avsettes også midler til et samarbeidsprosjekt mellom Nofima og SINTEF Fiskeri og havbruk for å styrke samarbeid innen marin bioteknologi

Departementet vil videreføre sin innsats for mer lønnsom utnyttelse av restråstoff, og vil avsette midler til aktiviteter som tidligere var støttet gjennom Rubin, og som nå videreføres av FHF.

Nofima får i 2012 inntil 3,5 mill. kroner i forbindelse med etablering av et Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjord i Troms.

Resultater 2010

Tilskuddsposten er i 2010 i hovedsak benyttet til å følge opp Fiskeri- og kystdepartementets del av regjeringas strategi for marin bioprospektering.

Det ble i 2010 gitt et tilskudd på 4,5 mill. kroner til Marbank i Tromsø. Tilskuddet skal bidra til å styrke utviklinga av Marbank som nasjonal marin biobank. Marbank har i 2010 samlet inn 230 kg. materiale av 250-300 ulike arter. I tillegg kommer et stort antall prøver av marine mikroorganismer isolert fra sedimenter, sjøvann og makroorganismer. I samarbeid med Tromsø Museum er det samlet inn prøver av marin sopp. Arbeidet med koordinering av marine samlinger i ett nasjonalt nettverk er igangsatt, og flere ulike samlinger er klare til å inngå i det nasjonale nettverket. Marbank deltar i flere forskingsprosjekt, blant annet MabCent i Tromsø og det norsk-svenske samarbeidsprosjektet Marzymes. Det ble tildelt 13 mill. kroner i 2010 til Forskningsrådet ved det store programmet FUGE for å følge opp deler av regjeringas strategi for marin bioprospektering. Forskningsrådet har i samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA utviklet en operativ handlingsplan for marin bioprospektering etter dialog med ulike aktører. Midlene er utlyst i tråd med planen. Det ble i 2010 utlyst forskningsmidler innenfor alle tema som dekkes av strategien.

Programmet MABIT er et selvstendig, næringsrettet FoU-program innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge som i følge regjeringas strategi for marin bioprospektering skal videreføres og videreutvikles. I 2010 ble det tildelt 6 mill. kroner til programmet. Det har vært 40 aktive prosjekter i 2010, hovedsakelig innenfor hovedsatsingsområdene havbruk og fiskehelse, utnyttelse av marine biprodukter og bioprospektering.

Det ble i 2010 gitt et tilskudd på 1,3 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF fiskeri og havbruk og Nofima innen marin bioprospektering. Formålet med prosjektet er å undersøke restråstoff fra norsk vårgytende sild for nye molekyler og bioaktiviteter, for å høyne verdien av restråstoffet og å skape nye samfunnsmessige gevinster i nord av denne og lignende ressurser.

Stiftelsen RUBIN mottok et tilskudd på 4 mill. kroner i 2010. Rubin arbeider for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter fra sjømatnæringa. Departementet finansierte i 2010 en gjennomgang av Rubins virksomhet. Denne viste at Rubin overveiende har fungert godt, og har spilt en viktig rolle i utviklinga av restråstoffindustrien. Gjennomgangen framhever at det fremdeles eksisterer et betydelig potensial for å øke verdien fra restråstoff, og anbefaler derfor en videre innsats på området. Ut fra de begrensede økonomiske rammene til Rubin og endringer i både sjømatnæringa og restråstoffindustrien, anbefales det at Rubins aktiviteter integreres i FHF og at den offentlige innsatsen koordineres gjennom et felles nasjonalt restråstoffprogram. I tråd med disse anbefalingene har FHF vedtatt å integrere Rubins aktiviteter i FHF. Deretter vil stifterne avvikle Rubin. FHF har videre tatt initiativer overfor Norges forskningsråd og Innovasjon Norge med sikte på å få en bedre koordinering av den offentlige innsatsen innen mer lønnsom utnyttelse av restråstoff.

Det trilaterale samarbeid mellom Canada, Chile og Norge om sekvensering av laksens genom (genkartlegging) fortsatte i 2010 med 4. mill. kroner fra departementet og 0,5 mill. kroner fra Forskningsrådets Havbruksprogram. Det norske bidraget koordineres av Forskningsrådet. Prosjektet er noe forsinket, og fase I vil avsluttes i mai 2011. Prosjektet genererer data som forventet, og rådata fra sekvenseringa benyttes fortløpende i FoU prosjekter for å forstå laksens biologi.

Budsjettforslag 2012

Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill. kroner. I tråd med vedtak i revidert nasjonalbudsjett 2010 skal tilbakebetalingstida på lånet til Nofima forlenges med inntil ti år, men slik at minimum 1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales årlig. De årlige avdragene beløper seg til 4,3 mill. kroner, og det første avdraget ble betalt i 2010.

Kap. 5610 Renter av lån til Nofima AS

Posten gjelder rente for Nofimas lån fra staten, jf. omtale under kap. 4023. Det er inngått en avtale om fastrentelån til Nofima for hele låneperioden av mellomfinansieringslånet. Lånerenten er beregnet til 3,35 pst. I 2012 må Nofima betale inn 1,2 mill. kroner i renter.

Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Innledning

Innovasjon Norge er et særlovsselskap eid av Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene og finansiert over flere departementers budsjetter. Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Fiskeri- og kystdepartementet finansierer over kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram, rettet mot særskilte utfordringer i marin sektor. Marin sektor en også betydelig bruker av øvrige tjenester i Innovasjon Norge.

Post 50 gjelder en garantiordning rettet mot sjømatnæringa, som ble opprettet i 2009 som en følge av finansuroen.

Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Innledning

Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringa. Direktoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Det er 480 tilsatte i direktoratet per 1. mars 2011.

Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre virksomhetsområder; havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Fiskeridirektoratet skal også bidra med dokumentasjon av fiskerienes rolle i det nasjonale arbeidet med kystkulturen.

Havressursforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor havressursforvaltningen:

• En kunnskapsbasert havressursforvaltning.

• Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene.

• Sikre ressursuttak i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser.

• Internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning og ressurskontroll som ivaretar Norges interesser som havnasjon.

Fiskeridirektoratet skal regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som sikrer bærekraftig høsting og tilstrekkelig beskyttelse av yngel og småfisk, sårbare bestander og marine habitater.

En kunnskapsbasert havressursforvaltning

Direktoratet vil fortsette arbeidet med å videreutvikle elektroniske verktøy og samtidig oppdatere, kvalitetssikre og vedlikeholde sine ulike registre. Opplæring og kvalitetssikring av saksbehandlinga i ytre etat gis høy prioritet.

Fiskeridirektoratet vil fortsatt hente inn, kontrollere og formidle data om fiskefartøyenes posisjon, rettigheter, fangst, landing og lønnsomhet, og har i denne sammenheng et tett samarbeid med Statistisk sentralbyrå. Denne type informasjon er et viktig grunnlag for forvaltningen og gir underlagsmateriale for ei lang rekke beslutninger.

Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene

Fiskeridirektoratet skal bidra til å utvikle reguleringsmodeller som ivaretar hensynet til de marine ressursene og lønnsomheten i fiskeriene. Vedtatte reguleringer blir fulgt opp. Direktoratet har en sentral rolle i å utvikle og implementere forvaltningsprinsippet som følger av havressursloven.

Fiskeridirektoratet har utviklet to tabeller, som har en sentral posisjon i reguleringer av norske fiskerier. Forvaltningstabellen gjelder enkeltarter og enkeltbestander i norske farvann. Fiskeritabellen gir en oversikt over de ulike fiskeriene og dreier seg om tiltak overfor det enkelte fiskeri. De to forvaltningstabellene legger grunnlag for en helhetlig økosystembasert forvaltning og vil legge føringer for prioriteringa av bestandsovervåkinga, innføring av nye forvaltningstiltak og utvikling av selektive og miljøvennlige redskaper.

Direktoratet vil utvikle forvaltningsverktøyene for en økosystembasert forvaltning videre.

Arbeidet med utvikling av selektive og skånsomme fiskeredskaper og fangstmetoder og opprydding av tapte redskaper vil fortsette.

Sikre ressursuttak i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

Kontroll med uttaket skal sikre korrekt rapportering, avdekke og forebygge lovbrudd, hindre at fangster overstiger totalkvoten og bidra til like konkurranseforhold i næringa. Fiskeridirektoratet vil fortsatt legge vekt på omsetningskontroll og annen etterfølgende kontroll. I samarbeid med Kystvakten vil innsatsen for å kontrollere gjennomføringa av fisket bli prioritert, med sikte på å hindre utkast og uønsket fiskedødelighet i forbindelse med fangstoperasjoner.

For å øke kvaliteten i kontrollarbeidet har direktoratet utviklet og tatt i bruk informasjon fra elektronisk rapportering. Et eget system for elektronisk operativ risikovurdering vil bli et viktig redskap.

Havressursloven åpner for bruk av lovbruddsgebyr i fiskerinæringa. Implementering, iverksetting og oppfølging av gebyr vil være en prioritert oppgave i 2012.

Internasjonalt samarbeid om miljø, ressursforvaltning og ressurskontroll

Norge deltar i ei rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine ressurser er tema. Fiskeridirektoratet vil følge relevante internasjonale prosesser, gi råd og bidra til å følge opp internasjonale forpliktelser.

Fiskeridirektoratet vil følge opp globale havmiljø- og fiskerispørsmål gjennom å delta i relevante forhandlinger under FNs generalforsamling, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og i Fiskerikomiteen (COFI) i FNs matvareorganisasjon (FAO), konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og konvensjonen om internasjonal handel med truede plante- og dyrearter (CITES). Fiskeridirektoratet vil delta i arbeidet med konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR).

Fiskeridirektoratet vil delta i de bilaterale og multilaterale årlige fiskeriforhandlingene, blant annet i fiskerisamarbeidet med Russland, EU, Færøyene og Grønland. Videre vil direktoratet bidra i arbeidet i de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene med særlig vekt på regelverksutvikling og nasjonal implementering av avtalte tiltak. Kontrollsamarbeid med andre land videreføres innenfor rammene av kontrollavtalene.

Resultater 2010

Ressursforvaltning

Fiskeridirektoratet implementerte i 2010 en midlertidig samfiskeordning for kystfartøy med hjemmelslengde under 11 meter i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N. Ordningen ble videreført for 2011. Det er utarbeidet forslag til nytt reguleringsopplegg for kystfartøygruppas makrellfiske.

I 2009 ble det utviklet en forvaltningsmetode for tobisfiske i norsk sone i Nordsjøen som bygger på områdebasert forvaltning, der det bestemmes på forhånd i hvilke områder fisket kan foregå. Tobisfisket i 2010 og 2011 har vært regulert etter denne modellen.

Ressurskontroll

Fra 1. januar 2010 ble det innført krav om fangstsertifikater for villfanget fisk ved eksport til EU. Fiskeridirektoratet har etablert database for mottak, behandling og bruk av alle sertifikatdokumenter som utstedes av salgslagene. Det arbeides med å etablere faste rutiner for å håndtere henvendelser fra utenlandske myndigheter om de norske sertifikatdokumentene samt for bruk av sertifikatopplysningene i ressurskontrollen.

Krav om elektronisk fangstdagbok ble gjort gjeldende for alle fartøy med hjemmelslengde 21 meter og over fra 1. oktober 2010. Fra 1. januar 2011 ble kravet utvidet til alle fartøy 15 meter og over. I utviklinga av elektronisk fangstdagbok har Fiskeridirektoratet lagt vekt på forenkling og at all rapportering uansett farvann skal være en integrert del av systemet. Elektronisk rapportering vil bidra til bedre forvaltning av fiskeriene ved blant annet å sikre et bedre datagrunnlag og styrke muligheten for bedre kontroll av fiskerier i norske farvann.

Samarbeidet med Kystvakten er forsterket gjennom videreutvikling av inspeksjonsdatabasen og i arbeidet med innføring av elektronisk operativ risikovurdering. Samarbeidet med toll- og avgiftsmyndighetene på det operative området er også styrket. Fiskeridirektoratet har startet en gjennomgang av regelverket under havressursloven knyttet til norske næringsaktørers deltakelse i UUU-fiske i områder utenfor norsk jurisdiksjon.

Som et ledd i bekjempelsen av regelbrudd er det lagt opp til en åpnere dialog med næringa om kontrollprioriteringer og kontrollmetoder.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet har hatt en sentral rolle i det løpende arbeidet med implementering og innspill til prosesser i alle de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner der Norge er medlem. Fiskeridirektoratet har også deltatt i globale prosesser, som blant annet gir rammer for ressursforvaltning på regionalt nivå.

Fiskeridirektoratet har deltatt i OSPARs arbeid med å opprette marine beskyttede områder knyttet til annen virksomhet enn fiske. Fiskeridirektoratet har også deltatt i FNs arbeid vedrørende biodiversitet i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon og i CITES’ arbeid med å forhandle regler for ilandføring av truede arter fra havet.

Fiskeridirektoratet har i 2010 fått i stand en avtale med EU om utveksling av elektroniske fangst- og aktivitetsdata. Dette innebærer at norske fartøy og EU-fartøy er forpliktet til å rapportere elektronisk ved fiske i hverandres farvann.

Havbruksforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratets har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:

• En kunnskapsbasert havbruksforvaltning.

• Et regelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig havbruksnæring.

• Oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer at regelverket følges.

Fiskeri- og havbruksforvaltningen skal bidra til at havbruksnæringa utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av kystområder minimeres.

Arbeidet med å følge opp strategien for ei miljømessig bærekraftig havbruksnæring er den høyest prioriterte oppgaven for havbruksforvaltningen også i 2012.

En kunnskapsbasert havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratet vil hente inn, kvalitetskontrollere og formidle data om utsett, beholdning, uttak og tap av fisk og skalldyr i akvakulturlokaliteter, samt om sysselsetting og lønnsomhet i næringa. Der det er aktuelt gjøres dette i samarbeid med Mattilsynet.

Fiskeridirektoratet vil bidra i arbeidet med å utvikle politisk forankrede grenseverdier for akseptabel miljøbelastning fra havbruksnæringa. Slike grenseverdier vil bli basert på faglige vurderinger av miljøpåvirkning som må veies opp mot havbruksnæringas bidrag til matproduksjon, sysselsetting og eksportinntekter.

Et akvakulturregelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for fastsettelse av regelverket innen havbruk. Regelverksutviklinga er en kontinuerlig prosess, der det særlig blir vurdert om regelverket imøtekommer behovet for forvaltning av næringa sett i lys av samfunnets overordnede behov. Fiskeridirektoratet vil fremme forslag til endringer med sikte på at havbruksnæringa utvikles og drives innenfor akseptable miljømessige rammer, og slik at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av kystområdene minimaliseres.

Fiskeridirektoratet har i sitt regelverksarbeid et ansvar for å sikre tilgjengelighet, forenkling og brukervennlighet.

Oppfølging og tilsyn som sikrer at akvakulturregelverket følges

Fiskeridirektoratet vil videreutvikle det risikobaserte tilsynet med havbruksnæringa. Rømming, øvrige miljøutfordringer og biomasseovertredelser er prioriterte områder. Et risikobasert tilsyn forutsetter gode risikoanalyser, og direktoratet vil utvikle elektroniske system for datainnsamling og operasjonell risikovurdering.

Direktoratet vil også legge vekt på forebyggende arbeid gjennom veiledning om regelverk og god driftspraksis til næringa. Tiltak som fremmer sikkerhetskultur og motvirker menneskelig svikt som årsak til rømming vil bli prioritert. Et viktig virkemiddel er nettbasert erfaringsformidling som støtte til havbruksnæringas egen risikohåndtering.

Overtredelser av regelverket møtes med adekvate og effektive reaksjoner.

Resultater 2010

En kunnskapsbasert havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratet har etablert et samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning, Havforskningsinstituttet og NINA for å utarbeide forslag til egnede indikatorer for genetiske effekter fra rømt oppdrettslaks på villaks. Dette arbeidet vil være en del av grunnlaget for å etablere politisk forankrede indikatorer og grenseverdier for akseptabel påvirkning. Det vises til omtale under programkategori 16.20.

Fiskeridirektoratet har i 2010 arbeidet med indikatorer for beregning av tap i havbruksnæringa. Dagens beregning av tapsprosent i lakseoppdrett kan være for lav, og det bør etableres indikatorer som gir en riktigere tapsprosent.

Fiskeridirektoratet prioriterer overvåking av rømmingssituasjonen i de nasjonale laksefjordene. Det er ikke rapportert om eller oppdaget rømminger i de nasjonale laksefjordene 2009 eller 2010. Det er likevel påvist betydelige innslag av rømt oppdrettsfisk i enkelte nasjonale laksevassdrag, som stammer fra rømminger utenfor laksefjordene.

Fiskeridirektoratet er sekretariat for Rømmingskommisjonen for akvakultur.

Et akvakulturregelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

Fiskeridirektoratet har vært sentral i utforminga av forslag til flere nye forskrifter, bl.a. forskrift om krav til teknisk standard (NYTEK) for installasjoner som nyttes til akvakultur og forskrift om biomasseavgrensning i Hardangerfjorden.

I samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og et konsulentfirma har Fiskeridirektoratet utarbeidet en veileder som oppsummerer viktige deler av regelverket om rømming av fisk fra akvakulturanlegg og gir råd om hvordan regelverket skal følges opp.

Oppfølging og tilsyn som sikrer at akvakulturregelverket følges

Bevilgningen til havbrukstilsyn ble styrket med 10 mill. kroner i 2010. Midlene er brukt til nye stillinger sentralt i direktoratet og ved regionkontorene, kompetanseheving, teknisk inspeksjonsutstyr og utviklingsarbeid.

Fiskeridirektoratet har videreutviklet det risikobaserte tilsynet for å sikre at akvakulturproduksjonen er miljømessig forsvarlig. Det er lagt særlig vekt på rømming og genetisk påvirkning.

Ved bruk av DNA-baserte sporingsteknikker har direktoratet oppklart rømminger som ikke er rapportert av oppdretteren.

Fiskeridirektoratet arbeider for å forebygge og avdekke regelverksbrudd som utgjør en miljørisiko, gjennom gode risikovurderinger og kontrollrutiner. Det legges stor vekt på samarbeid med andre tilsynsetater. Det legges særlig vekt på samarbeid med de regionale politi- og påtalemyndighetene og Økokrim.

Marin arealforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor marin arealforvaltning:

• En kunnskapsbasert marin arealforvaltning.

• En balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer, med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringa.

Direktoratet skal gjennom en helhetlig tilnærming og kompetanse sikre at felles ressurser i kystsona og til havs kan benyttes innenfor bærekraftige rammer.

En kunnskapsbasert marin arealforvaltning

Fiskeridirektoratet vil fortsette arbeidet med å utvikle og tilrettelegge stedfestede data i kartverktøy til bruk for egen saksbehandling, og gjøre kartfestede data tilgjengelig for offentlige og private brukere. Fiskeridirektoratet vil prioritere arbeidet med digitalisering av kystnære fiskeridata og mer detaljert og nøyaktig stedfesting av havbruksanlegg.

Fiskeridirektoratets overvåkingsvirksomhet og data vil bli sett i sammenheng med arbeidet med utvikling av BarentsWatch, som er et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for hav- og kystområdene. Fiskeridirektoratet vil også ha en ledende rolle i programgruppa for MAREANO.

Direktoratet vil i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringas behov for krisehåndtering i nære sjøområder.

En balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer, med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringa

Fiskeridirektoratet deltar i areal- og verneplanprosesser som berører havet og kystsona, for å sikre areal til utnyttelse og høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer. Direktoratet deltar også i internasjonale fora som kan påvirke norsk marin arealforvaltning.

Det er en prioritert oppgave i 2012 å delta i arbeidet med forvaltningsplan for Nordsjøen og utvikle grunnlaget for revisjon av forvaltningsplanen for Norskehavet. Fiskeridirektoratet vil også prioritere arbeidet med sameksistens mellom fiskeriene og petroleumsvirksomheten. Direktoratet vil delta i arbeidet med arealvurderinger og regelverk for etablering av vindkraftanlegg i sjøen, gjennom blant annet å delta i NVEs referansegruppe for konsekvensutredningsarbeidet.

Direktoratet vil også være med i andre prosesser hvor rammebetingelsene for bruk av hav og kystsone legges, som for eksempel oppfølginga av ny plan- og bygningslov, ny naturmangfoldlov og det videre arbeidet med marin verneplan og oppfølginga av arbeidet med fornybar energiproduksjon til havs.

Fiskeridirektoratet vil styrke arbeidet med oppfølging av vannforskriften. De viktigste arbeidsoppgavene i 2012 er å gjennomføre nasjonale og internasjonale styringssignaler, nye regionale planer for vannforvaltning og gjennomføring av eksisterende planer i vannregionene.

Resultater 2010

Fiskeridirektoratet har deltatt i arbeidet med det faglige grunnlaget for revisjonen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det er videre satt i gang utredninger knyttet til utarbeidelse av forvaltningsplan for Nordsjøen.

Fiskeridirektoratet har ledet programgruppa for MAREANO-programmet, som kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder.

Fiskeridirektoratet har et tett samarbeid med Oljedirektoratet og næringsaktørene for å bedre sameksistensen mellom petroleumsnæringa og fiskerinæringa. I prosessen rundt seismiske undersøkelser har direktoratet invitert til en større grad med dialog med næringsaktørene i et tidlig stadium av planlegginga. Dette har bidratt til færre konflikter.

Fiskeridirektoratet har deltatt i arbeidet med implementering av vannforskriften både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Fiskeridirektoratet har deltatt i en arbeidsgruppe som har gjennomført arealvurderinger i forbindelse med vindmøller i sjø.

I samarbeid med andre beredskapsmyndigheter har Fiskeridirektoratet håndtert 16 krisesituasjoner, hovedsakelig grunnstøtinger, oljeutslipp og manetinvasjoner.

Fornying og brukerretting

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor fornying og brukerretting:

• Ei brukerrettet, rasjonell og effektiv saksbehandling.

• Effektive og rasjonelle IKT-løsninger.

Direktoratet har som mål at alle skjema skal gjøres tilgjengelige i elektronisk form på direktoratets nettsider. Fiskeridirektoratet har inngått en avtale med AltInn om infrastrukturen for elektroniske skjema. Parallelt blir det gjort løpende vurderinger om skjema kan tas ut, slås sammen eller tilpasses nye krav.

Resultater 2010

Fiskeridirektoratet arbeider med å innføre elektronisk søknadsprosedyre for ervervstillatelser. Arbeidet med Prosjekt salgslag er videreført. Fiskeridirektoratet har samarbeidet med Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag med utvikling av et nytt format for elektroniske landings- og sluttsedler.

Fiskeridirektoratet deltar i referansegruppa og styringsgruppa i forbindelse med etablering av Barentswatch.

Fiskeridirektoratet har startet arbeidet med å flytte direktoratets skjema til AltInn.

Budsjettforslag 2012

Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringa, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalen. Fra 2010 omfatter kapitlet også tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere (jf. post 72)

Forvaltningen av tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere er fra og med budsjettet for 2010 overført fra Kunnskapsdepartementet (kap. 229 post 70) til Fiskeri- og kystdepartementet.

Sikkerhetsopplæring for fiskere er regulert av en egen forskrift med hjemmel i lov om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger på sjøen. Loven og forskriften er forvaltet av Nærings- og handelsdepartementet.

I 2010 var det til sammen 784 kursdeltakere, av dette 505 på grunnkurs og 279 på repetisjonskurs.

Det vil bli gjennomført en evaluering av sikkerhetsopplæringa for fiskere, i samråd med berørte organisasjoner, hvor både faglig innhold og organisering skal gjennomgås.

Erstatninger, kan overføres (jf. post 74)

Midlene på posten skal dekke forskudd på erstatninger ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med hjemmel i petroleumsloven kap. VI, kompensasjon ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra oljeindustrien og tap av fiskefelt. Ordninga omfatter også erstatninger for direkte tap knyttet til seismisk datainnsamling. Erstatningsnemnda som behandler krav om erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt har hatt en stor økning i antall saker etter sommeren 2008. Seismiske undersøkelser foregår ved at det skytes kraftige lydbølger ned mot havbunnen. Mange fiskere søker om erstatning for reduserte fangstinntekter som følge av at fisken er blitt skremt bort av seismikkskytinga.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Budsjettposten ble opprettet for å dekke de ordningene som ble videreført etter at fiskeriavtalen mellom Norges Fiskarlag og staten ble sagt opp fra 1. januar 2005.

Formålet med posten er å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringa. Tilskuddet skal også legge til rette for en variert flåte og desentralisert mottaksstruktur langs kysten og bidra til en helhetlig forvaltning av de marine ressursene.

Bevilgningen på posten i 2011 er 50 mill. kroner. Bevilgningen benyttes til føringstilskudd, tilskudd til selfangst, garantilott og garnopprydding, samt noen utredningsoppgaver.

Det foreslås at tilskudd til garantilott, føringstilskudd, tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangsten og tilskudd til oppryding av tapte fiskeredskaper videreføres i 2012.

Garantilott

Formålet med ordningen med garantilott er å sikre fiskerne en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordninga er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere.

I 2010 ble det utbetalt 9,7 mill. kroner i garantilott. For 2011 blir det ved visse vilkår garantert et beløp på inntil 2550 kr per uke. Året er inndelt i to garantiperioder, med 13 uker i hver periode. Det er avsatt 6,4 mill. kroner til garantilott i 2011.

Fiskeri- og kystdepartementet igangsatte høsten 2011 ei evaluering av garantiordningen for fiskere. Formålet med evalueringa er å gjennomføre ei kartlegging av utvikling, praktisering og organisering av ordningen og vurdere om ordningen fungerer formålstjenlig.

Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner

De ulike ordningene for føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner har som mål å

• bidra til å holde oppe en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljø

• bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder, selv om det ikke er et mottak i nærheten

• bidra til et mer effektivt fiske ved å føre fisk ut fra overskuddsområder slik at avtaksproblem ikke fører til stans i fisket.

Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av fiskeslagslagene. I 2010 ble det satt av 33 mill. kroner til føringstilskudd, og det er satt av et tilsvarende beløp i 2011.

Målene om å bidra til en variert flåtestruktur, lokale fiskerimiljø og at ressursene blir utnyttet i områder uten mottak i nærheten, er overordnet målet om en effektiv gjennomføring av fisket. Ordninger med tilskudd til føring av fisk og skalldyr fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg skal derfor prioriteres. I tillegg kan det bevilges tilskudd til å starte opp eller styrke mottaksstasjoner.

På bakgrunn av ei ekstern evaluering av føringstilskuddet i 2008 og erfaringene som ble gjort med føringstilskuddet under finanskrisen i 2009 og 2010, vil Fiskeri- og kystdepartementet gjennomgå organiseringa og administrasjonen av føringstilskuddet. Departementet vil også vurdere innretningen av tilskuddet i de ulike salgslagene. Formålet med gjennomgangen er å få på plass en mer effektiv og harmonisert forvaltning av tilskuddet.

Tilskudd til selfangst

Fangst av sjøpattedyr er et viktig prinsipp i en økosystembasert og bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser. Det er imidlertid svak lønnsomhet i selnæringa, og næringa er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Formålet med ordninga er derfor å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt.

Tilskudd til å opprettholde fartøy- og mottaksledd, samt prosjekter som bidrar til produkt- og markedsutvikling i selfangstnæringa skal prioriteres. Støtten skal stimulere til at aktørene skaffer seg mest mulig egne inntekter, noe som innebærer at tilskudd gis ut fra oppnådd verdi på produktene. Tilskuddet skal derfor bidra til at næringa kan utvikle seg i en mer lønnsom retning.

I 2010 ble det utbetalt om lag 8,1 mill. kroner til norsk selfangst, og det ble fangstet totalt 4 652 grønlandssel i Vestisen. I 2011 er det satt av 10,5 mill. kroner til selfangst. Av dette er 3 mill. kroner satt av til en generell prøveordning med tilskudd til mottak, og 7,5 mill. kroner er satt av til tilskudd til fartøy som deltar i norsk selfangst i Vestisen.

Tre mottak har søkt om å delta i mottaksordningen i 2011, og alle tre oppfylte inngangskriteriene for å delta i ordningen. Erfaringene fra prøveordningen vil tas med i vurderinga av innretning av støtte til mottak for 2012.

Fire fartøy har deltatt i fangst i selfangsten i 2011. Totalt ble det fangstet 10 334 sel, hvorav 200 ble fangstet i øst.

Tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskap

Tilskuddet til ordninga skal bidra til at arbeidet med fjerning av tapte fiskeredskap opprettholdes.

Tapte garn og andre fiskeredskaper kan bli liggende og fiske i mange år. Fjerning av disse vil bidra til å bedre tilstanden til fiskebestandene i havet. Norge er ledende internasjonalt når det gjelder slik garnopprydding. Fiskeridirektoratet administrerer ordninga, og fjernet i 2010 vel 1000 tapte garn, omtrent 5500 meter line, samt flere tusen meter ende- og snurrevadtau og andre etterlatte fiskeredskaper. I 2010 ble tilskuddet økt for å drive opprydding på krabbefeltene utenfor kysten av Finnmark. I alt 97 kongekrabbeteiner ble fjernet.

Det er satt av 3,6 mill. kroner til dette arbeidet i 2011.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr.

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike fiskearter, særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil stå sentralt i dette arbeidet.

Resultater 2010

Norges ressursforvaltning nyter en stor grad av respekt internasjonalt, men fortsatt preger verneorganisasjoner debatten og enkelte lands politikk på dette feltet.

EU vedtok i 2009 et forbud mot import av selprodukter, som rammer Norges handelsinteresser. Begrunnelsen for dette forbudet anses fra norsk side å ikke være i tråd med forvaltning basert på best tilgjengelige vitenskap.

Fiskeri- og kystdepartementet har i 2010 samarbeidet med ulike organisasjoner for å fremme Norges syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Dette arbeidet har blant annet ført til opprettelse av en fiskeriekspertgruppe i IUCN (Verdens naturvernunion). Ekspertgruppen fremmer argumenter internt i IUCN for bærekraftig bruk av naturressurser. Arbeidet bidrar også til å fremme norsk syn innad i EUs ulike institusjoner og i ulike globale miljøavtaler som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES) og Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr (Bonn-konvensjonen). Etter norsk initiativ ble det blant annet avholdt møte i EU-parlamentet om UUU-fiske.

Budsjettforslag for 2012

Kap. 1062 Kystverket

Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets fagetat innen sjøtransport og havner, forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, og hadde per 1. mars 2011 til sammen 1 058 ansatte. Kystverket arbeider for en effektiv og sikker sjøtransport ved å ivareta transportnæringas behov for framkommelighet og effektive havner. Kystverket vil forebygge og avgrense skadevirkningene ved akutt forurensning, og medvirke til ei bærekraftig utvikling av kystsona.

En stor del av Kystverkets ansatte og budsjett er knyttet opp til tjenesteproduksjon, som lostjenesten, sjøtrafikksentraler og utbygging og utbedring av farleier og fiskerihavner. Forvaltningsoppgavene innebærer blant annet samordning av beredskapen mot akutt forurensning, regelverksutvikling, rettledning om regelverk, deltakelse i planprosesser, saksbehandling og tilsyn.

Kystverket har tre hovedmål:

• Bidra til en effektiv sjøtransport.

• Sikre trygg ferdsel i norske farvann.

• Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.

Sjøtransport og havner

I arbeidet med Nasjonal transportplan har Kystverket ansvaret for sjøtransporten. Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket og Avinor AS har et tett samarbeid om felles utredninger og faglig plangrunnlag for Nasjonal transportplan. De fire transportformene både konkurrerer og utfyller hverandre. Transportformene møtes i passasjer- og omlastingsterminaler der havnene er knutepunkt mellom land og sjø. Kommunale og private havner er viktige aktører for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Kommunene har både gjennom eierskap og som ansvarlig for arealplanlegging en viktig rolle i å sikre gode rammebetingelser for effektiv havnedrift. Videre har Kystverket en viktig rolle i forvaltningen av kystsona.

Mål

Kystverket skal bidra til effektiv sjøtransport og arbeide mot følgende delmål innenfor virksomhetsområdet sjøtransport og havner:

• Sikre havne- og sjøtransportinteressene i offentlige planprosesser.

• Gi god veiledning til havner, kommuner og fylkeskommuner i samsvar med forvaltningsloven.

• Bygge ut og vedlikeholde fiskerihavner og farleier i samsvar med vedtatte planer og budsjetter.

• Benytte samfunnsøkonomiske analyser i vurderinger av investeringer.

• Ta vare på, utvikle og formidle kystkulturen.

Nasjonal transportplan

Kystverket skal bidra til det faglige grunnlaget for departementenes arbeid med regjeringas transportpolitikk. Det faglige grunnlaget presenteres gjennom et felles, tverretatlig plandokument ”Forslag til Nasjonal transportplan (NTP)”. Etatenes planforslag utarbeides hvert fjerde år, som grunnlag for stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan. Det pågående arbeidet med planforslag for NTP 2014–2023 skal avsluttes i 2012.

Arbeidet med Nasjonal transportplan berører de fleste av Kystverkets virksomhetsområder, og dette arbeidet har stor betydning for etatens samlede virksomhet. Dette synliggjøres gjennom etatens handlingsprogram som viser hovedtrekkene i det arbeidet som skal gjøres i planperioden. Handlingsprogrammet danner grunnlaget for Kystverkets innspill til de årlige budsjettene.

Sentrale tema for Kystverket i arbeidet med nytt planforslag er sjøsikkerhet, framkommelighet og miljø. Kystverket skal i forbindelse med arbeidet med planforslaget styrke sin kompetanse og bygge opp kapasitet for å kunne gjennomføre og benytte samfunnsøkonomiske analyser ved planlegging av større investeringer. Kystverkets AIS-system skal videreutvikles slik at det bedre kan brukes som kilde til trafikkdata for utredninger og planlegging.

Foruten arbeidet med NTP og handlingsprogram er Kystverket involvert i transportplanleggingsprosesser på regionalt nivå.

Prioriteringer i 2012

• Arbeidet med NTP 2014–2023, inkludert samfunnsøkonomiske analyser.

• Delta i konseptvalgutredninger på nasjonalt og regionalt nivå.

Resultater 2010–2011

Det faglige grunnlaget for et nytt tverretatlig planforslag ble utarbeidet av ulike arbeidsgrupper i løpet av 2010 og hovedresultatene ble samlet i et utredningsdokument. Våren 2011 startet arbeidet med det endelige planforslaget. Det skal være ferdigstilt i løpet av februar 2012. I den forbindelse skal det også gjennomføres konkrete utredninger på oppdrag fra departementene som er nedfelt i retningslinje to for NTP 2014–2023. Kystverket har under arbeid en tiltaksportefølje for ulike prosjekter som ønskes realisert i neste planperiode.

Kystforvaltning

Kystverket skal bidra til en helhetlig forvaltning av kystsona, og arbeide for at etatens ansvarsområder ivaretas i prosesser hvor rammebetingelser legges for bruk av hav og kystsone. Innen kystsoneforvaltningen har Kystverket et særlig ansvar for å ivareta hensynet til trygg ferdsel og fremkommelighet til sjøs, samt sjøtransportens og havnenes interesser.

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven, og skal sørge for faglig kvalitet, service og lik praksis. Kystverket skal gi god veiledning til kommuner og fylkeskommuner i samsvar med forvaltningsloven. Etaten deltar i planprosesser etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven, og i arbeidet med marin verneplan, for å sikre areal til havner og sjøverts ferdsel innenfor bærekraftige rammer. Kystverket har også etablert, og leder, et forum for de viktigste havnene (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø).

Kystverket medvirker i arbeidet med utredning av fornybar energi til havs, og arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner i henhold til vannforskriften og skal delta i internasjonale fora med betydning for norsk marin arealforvaltning og bygge opp kompetanse på området.

Prioriteringer i 2012

• Bidra til å ferdigstille revisjon av forskriftsverket til havne- og farvannsloven.

• Implementere vannforskriften på alle nivåer i organisasjonen og følge opp arbeidet med nye vannforvaltningsplaner i vannregionene.

• Styrke Kystverkets arbeid med planprosesser som påvirker arealtilgangen i hav- og kystsonen.

Resultater 2010–2011

Kystverket har utarbeidet veiledninger og informert om den nye havne- og farvannsloven til alle kystkommuner, Longyearbyen lokalstyre og relevante etater og organisasjoner mv. Kystverket har også videreført arbeidet med revisjon av forskriftsverket til havne- og farvannsloven, for å oppdatere og heve kvaliteten på regelverket, samt forenkle og gjøre det mer brukervennlig.

Kystverket har deltatt i vannregionenes arbeid med vannforvaltningsplaner, og har gitt råd og innspill til prosessen med marin verneplan. Kystverket har videre deltatt i arbeidet med havvindrapporten, en grovsortering av kandidatområder for fornybar energiproduksjon til havs.

Etaten har fulgt opp vedtakene om Tromsø, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo som utpekte havner, og etablert et forum for disse havnene. Kystverket har deltatt aktivt i arbeidet med det faglige grunnlaget for revisjonen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det er videre satt i gang utredninger knyttet til utarbeidelse av forvaltningsplan for Nordsjøen.

Havnesikring

Kystverket er utøvende myndighet i arbeidet med å følge opp IMO og EU sitt regelverk om sikring og terrorberedskap i norske havner. Dette innebærer blant annet å godkjenne sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner, og å føre tilsyn og kontroll med havnene.

ESA gjennomførte i 2009 og 2010 til sammen ni inspeksjoner av norske myndigheters implementering av det internasjonale havnesikringsregelverket.

Prioriteringer i 2012

• Følge opp føringer fra EU og ESA vedrørende implementering av havnesikringsdirektivet.

• Revidere havnesikringsforskriften.

• Fortsette arbeidet med å styrke sikkerhetskulturen i havnene.

Resultater 2010–2011

Kystverket har levert en rapport som sammenlikner sikringstiltak i norske havner med tilsvarende tiltak i Sverige, Danmark og på Island. Etaten har videre arbeidet med å få lukket avvik avdekket etter ESAs inspeksjoner i 2009 og 2010. Videre er det startet et arbeid med å revidere havnesikringsforskriften.

Kystverket har revidert tilnærminga til havnesikringsdirektivet 2005/65, og utarbeidet planer for implementering av bestemmelsene.

Forvaltningsplaner for havområdene

Kystverket er en viktig bidragsyter i arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for havområdene. Etaten leder risikogruppa, som skal sammenstille informasjon om miljørisiko og følge utviklinga i havområdene. Kystverket deltar i ulike fag- og arbeidsgrupper og leder arbeidet med sektorutredninger av konsekvenser av skipstrafikk.

Prioriteringer i 2012

• Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak: Delta i faggruppa og levere grunnlaget til melding til Stortinget. Arbeidet i 2012 er særlig knyttet til vurdering av samlet påvirkning og konsekvenser.

• Forvaltningsplan Norskehavet: Delta i Faglig forum og arbeidet med oppdatering av det faglige grunnlaget.

Resultater 2010–2011

Det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ble oppdatert i 2010 og lagt fram for Stortinget våren 2011. Arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen startet opp i 2010. Sektorutredningene er gjennomført og lagt ut på høring med frist høsten 2011. Arbeidet med oppdatering av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Norskehavet er startet opp i 2011.

Kystverket har bidratt med ressurser til risikogruppa og deltatt i arbeidet med vurdering av ulykken i Mexicogulfen i 2010.

Kystverket er i ferd med å bygge opp en fast organisasjon for å håndtere forvaltningsplanarbeidet.

Fiskerihavner

Kystverket bygger, utbedrer og vedlikeholder statlige fiskerihavner. Videre forvalter Kystverket en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak.

Kystverket forvalter om lag 700 statlige fiskerihavner langs kysten. Forvaltningsansvaret omfatter blant annet vedlikehold, stille infrastruktur til disposisjon for fiskerinæringa, planmedvirkning i relevante arealplaner og å gi tillatelser etter havne- og farvannsloven til tiltak som har betydning for fiskerihavner.

Det er en utvikling i retning av færre og mer kostbare utbygginger. Utviklinga henger både sammen med økt størrelse på fiskefartøy og transportskip, strengere miljøkrav og med nye krav til utredninger i henhold til lovverket. Klimaendringer vil også påvirke dimensjoneringa av fiskerihavnene og annen maritim infrastruktur med tanke på mer ekstremvær og mulig stigende havnivå og er en del av plangrunnlaget som Kystverket tar hensyn til.

Kystverket har igangsatt et kartleggingsarbeid av statlige fiskerihavner for å legge grunnlaget for en helhetlig strategi for avhending av ikke-næringsaktive fiskerihavner.

Prioriteringer i 2012

• Avhende ikke-næringsaktive fiskerihavner.

• Øke bruken av samfunnsøkonomiske analyser i arbeidet med prioritering av midler til statlige utbyggingstiltak.

• Prioriteringer av nye prosjekter følger som utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Resultater 2010–2011

Følgende prosjekter er gjennomført i 2010 og hittil i 2011:

• Utdyping i Havøysund fiskerihavn.

• Bygging av molo, utdyping av havna og ny innseiling til Stamsund fiskerihavn. Tiltakspakke for ekstraordinære fiskerihavnetiltak i Nordmela (Andøy), Stø (Øksnes), Honningsvåg (Nordkapp) og Torsvåg (Karlsøy).

• Bygging av molo i Båtsfjord fullføres i 2011.

• Reparasjon av moloene i Andenes ferdigstilles i 2011.

• Anleggsarbeidet for ny molo i Gryllefjord (Torsken) og rassikring i Torskenskaret. Utdyping av Utgårdskilen fiskerihavn i Hvaler kommune var planlagt startet i 2011, men midlene er omprioritert til utbedring av Breivikbotn havn i Hasvik kommune, jf. omtale i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011.

Utbedring av farleier

I farleiene foretar Kystverket utdyping, fjerning av grunner og utretting med tilhørende ny merking av endret farlei. Kystverket arbeider også med å utvikle en farleisnormal, jf. omtale i kategoriinnledningen.

Farleier skal sikres tilstrekkelig dybde, bredde og det manøvreringsrom som er nødvendig for tilfredsstillende sikkerhet og framkommelighet. Kystverket legger vekt på å bruke internasjonale retningslinjer og anbefalinger ved utforming av farleier.

Kystverkets anlegg utføres av eksterne entreprenører etter offentlige anbudskonkurranser.

Prioriteringer i 2012

• Prioriteringer av midler til nye prosjekter framkommer i utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

• Øke bruken av samfunnsøkonomiske analyser i arbeidet med prioritering av midler til statlige utbyggingstiltak.

Resultater 2010–2011

• Fjerning av grunner og nymerking i Rystraumen og Gisundet.

• Utretting og økt dybde og bredde på innseilinga til Svolvær vestre havn.

• Fjerning av Leiskjærgrunna (Flora kommune) med tilhørende ny oppmerking.

• Fjerning av Trollebøflua og utdyping av farleia under Måløybrua i Måløysundet fullføres med ny oppmerking i 2011.

• Planlegging av tiltak i Borg havn, Røsvikrenna, har på grunn av innsigelser til framlagt reguleringsplan og krav om nye utredninger tatt lenger tid enn forutsatt, og kan tidligst komme i gang høsten 2011.

• Fjerning av Storesundflu og utdyping av et grunt parti nord for Karmsund bru i Karmsundet blir igangsatt og fullført i 2011.

• Utretting og breddeutvidelse av farleia gjennom Åramsundet, Sande og Vanylven kommune blir igangsatt og fullført i 2011.

• Utdyping til større dybde og bredde i hovedleia gjennom Lepsøyrevet, nord for Ålesund, startes i 2011 og fullføres i 2012.

• Utdyping til større dybde i Sandessundet, vest for Tromsøya, startes i 2011 og fullføres i 2012.

• Fjerning av ei grunne i hovedleia gjennom Vatlestraumen påbegynnes i 2011 og fullføres i 2012.

Kystkultur

Kystverket bygger på lange historiske tradisjoner i forvaltningen av kysten. Etaten har ansvaret for ei rekke kulturminner som dokumenterer virksomheten og historien deres. Mange av disse kulturminnene er helt eller delvis fortsatt i bruk. Det er derfor et mål at kystens kulturarv blir tatt i bruk og åpnet for allmennheten der dette er mulig. Kystkulturen skal forvaltes og formidles etter prinsippene om vern gjennom bruk, kulturbasert næringsutvikling og verdiskaping gjennom stedsutvikling. Forvaltning av statens eiendommer skal gjennomføres slik at eiendommenes kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter blir tatt vare på og synliggjort. Kystverket skal sørge for at fredede og verneverdige kulturminner skal være sikret ordinært vedlikeholdsnivå.

Forslag til landsverneplan for maritim infrastruktur er til behandling hos Riksantikvaren. Det skal utarbeides forvaltningsplaner for Kystverkets kulturhistoriske eiendommer.

Prioriteringer i 2012

• Kystverket skal fortsette samarbeidet med andre aktører; både internasjonale, nasjonale, regionale og lokale – offentlige så vel som private.

• Det tverrsektorielle samarbeidet som er etablert mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og Norsk kulturråd ved Direktoratsgruppen for kystkultur, har resultert i en felles handlingsplan fram til 2014. Kystverket skal fra 2012 overta sekretariatsfunksjonen i dette samarbeidet.

• Som en del av handlingsplanen vil det utformes et maritimt innslag under Grunnlovsjubileet i 2014.

Resultater 2010–2011

Et forslag til landsverneplan for maritim infrastruktur er oversendt Riksantikvaren. Det er arbeidet aktivt med tilrettelegging for alternativ forvaltning, og tilgjengeliggjøring for allmennheten av de fyrstasjonene som er i etatens eie.

Direktoratsgruppen for kystkultur har utarbeidet en felles handlingsplan for kystkultur fram til 2014, arrangert den årlige Kystkulturkonferansen og produsert tre nye hefter i skriftserien ”Fortellinger om Kyst-Norge”.

Kystverket og Kystverkmusea har samarbeidet om planlegging av formidlingstiltak i forbindelse med oppfølging av landsverneplanen. Kystverket har i tillegg bidratt til flere publikasjoner knyttet til maritim kulturhistorie.

Forebyggende sjøsikkerhet

Kystverkets arbeid med forebyggende sjøsikkerhet skal bidra til å redusere sannsynligheten for at det skjer hendelser eller ulykker til sjøs. Navigasjonsinnretninger og elektroniske hjelpemidler for navigasjon er grunnpilarer for trygg navigering i farvannet. Kystverket drifter en omfattende maritim navigasjonsinfrastruktur. For deler av kystfarvannet er det også fastsatt særlige seilingsregler og etablert overvåking fra Kystverkets sjøtrafikksentraler. Utenfor territorialgrensa er det fastsatt rutetiltak som regulerer passerende trafikk. Kystverket driver lostjeneste med obligatorisk losplikt innenfor grunnlinjen for fartøy over en viss størrelse, avhengig av om fartøyet fører farlig last eller ikke. Kystverket sørger også for en slepeberedskap gjennom innleie av private slepefartøy.

Sammen med Fiskeri- og kystdepartementet deltar Kystverket i internasjonalt samarbeid og regelverksutvikling innen virksomhetsområdet sjøsikkerhet. De viktigste internasjonale fora er FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization), EUs sjøsikkerhetsorgan EMSA (European Maritime Safety Agency), og den internasjonale fyr- og merkeorganisasjonen IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities).

Kystverket har formulert en nullvisjon for sjøulykker som er styrende for aktiviteten: Det skal ikke forekomme sjøulykker i Norge som medfører tap av liv, alvorlig personskade eller forurensning.

Mål

Hovedmålet for Kystverkets arbeid innen sjøsikkerhet er å sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder. Kystverket skal i 2012 arbeide mot følgende delmål innenfor sjøsikkerhet:

• Det skal ikke forekomme kollisjoner eller grunnstøtinger på grunn av svikt i Kystverkets sjøsikkerhetstjenester.

• Vedlikeholdsetterslepet for fysiske og elektroniske navigasjonshjelpemidler skal reduseres.

• Operativ tilgjengelighet for innretningene og tjenestene skal være i samsvar med internasjonale retningslinjer.

• Lostjenesten og sjøtrafikksentralene skal tilby brukervennlige og kostnadseffektive tjenester.

• Sjøtrafikksentralene skal ha oversikt over risikofartøy og iverksette tiltak ved avvik eller hendelser i norske havområder.

Navigasjonsinnretninger

Kystverket opererer navigasjonsinnretninger som består av både visuelle merker og elektroniske signaler. De er hjelpemidler for sikker navigasjon i kystfarvannet. Det er ikke en målsetting å merke enhver grunne eller hindring for sjøtrafikken i farleiene og kystfarvannet, men å sørge for en hensiktsmessig oppmerking basert på brukerbehov, god praksis og vurdering av risiko.

Kystverkets navigasjonsinnretninger omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning, lysbøyer og staker, faste merker og radarsvarere. Det finnes også navigasjonsinnretninger eid av havnevesen, private etc. På oppdrag fra Kystverket blir navigasjonsinnretninger på Svalbard driftet og vedlikeholdt av Norsk Polarinstitutt. Dette er nærmere omtalt i Svalbardbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) Svalbardbudsjettet.

Forvaltningsporteføljen innen tjenesteområdet er inndelt i henholdsvis navigasjonsinnretninger uten tilhørende bygningsmasse og fyrbygninger med tilhørende anlegg. Vedlikehold og oppgradering av navigasjonsinnretningene finansieres innenfor Nasjonal transportplan. En gjennomgang i 2010 dokumenterte et betydelig oppgraderingsbehov. Dette vil være en del av materialet som ligger til grunn for den kommende rulleringen av Nasjonal transportplan.

Prioriteringer i 2012

• Behovstilpasset vedlikehold og fornying av navigasjonsinnretninger.

• Etablere behovstilpasset navigasjonsveiledning i farleier som brukes av hurtigbåter og ro-ro passasjerferjer.

• Gjennomgå behovet for trafikkreguleringer utenfor trafikksentralenes dekningsområde med hjemmel i havne- og farvannsloven.

Resultater 2010–2011

Tilgjengeligheten er på 99,7 pst., og er en forbedring fra 2009 hvor tilsvarende tall var 99,65 pst. Den internasjonale målsettingen er en tilgjengelighet på 99,8 pst. Avviket fra denne målsettingen skyldes at et mindre antall innretninger har vært slukket i perioder i hovedsak på grunn av brudd på sjøkabler.

Flere større og mindre nyanleggs- og fornyingstiltak er fullført i 2010. Som eksempler på dette kan nevnes enkelttiltak som nytt sjømerke Kjerkebåen ved Kristiansand, oppgradering av ”Sørlandsleia” Arendal til Lyngør, merking av lei for hurtiggående fartøyer i Solund kommune (Sogn og Fjordane) og i området Onøy – Træna (Nordland), restaureringsarbeid Utsira fyr (Rogaland), Skomvær fyr (Nordland) og ny fyrlykt på Barøya som erstatter Barøya fyrs nautiske funksjon (Nordland).

Arbeid med utvikling og anskaffelse av innretninger for navigasjonsveiledning har pågått gjennom året. Eksempel på dette er forsøk med bruk av ny miljøvennlig batteriteknologi, bruk av lysdioder som lyskilde i nye anvendelser og stenger i komposittmateriale.

Det er også anskaffet et nautisk fagsystem (helhetlig system for produksjon av navigasjonsdata til sjøkart), som skal innføres over en tre-årsperiode. Målsettingen med systemet er å etablere en effektiv og kvalitetssikret digital produksjonslinje for informasjon om plassering av nautiske innretninger. Systemet skal ivareta datautveksling mellom bl.a. Statens kartverk og Kystverket.

Isbryting og ismeldingstjeneste

Kystverket er ansvarlig for isbryting i hoved- og bilei. Utenfor hoved- og bilei er kommunene ansvarlig for isbryting. I praksis forestår Kystverket isbryting enten med egne ressurser, ved kjøp av tjenester eller ved å refundere kostnader kommunene (havnene) har med isbryting.

Kystverket opererer en ismeldingstjeneste der sjøfarende gis løpende informasjon om isforholdene langs kysten.

Servicenivået for isbryting skal opprettholdes i 2012. Behovet for isbryting varierer fra vinter til vinter, men er normalt begrenset til Oslofjordområdet, kyststrekningen til Kristiansand, noen steder i Trøndelag og i Kirkenes.

Resultater 2010–2011

Hoved- og bileier til havner på kyststrekningen fra svenskegrensen til Kristiansand, i Nord-Trøndelag og Finnmark har vært holdt farbare ved hjelp av isbryting i sesongen 2010–2011.

Kystverket har operert ismeldingstjenesten fra 1. desember 2010 til 31. mars 2011.

Lostjenesten

Lostjenesten skal trygge ferdselen og verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes i norske kystfarvann har navigatører med tilstrekkelig farvannskjennskap og kompetanse til å foreta sikker seilas. Når et fartøy benytter los, er losen rådgiver for skipets navigatør.

I lostjenesten inngår også farleisbevisordninga, som innebærer at navigatører kan avlegge prøver på at de selv har tilstrekkelig farvannskjennskap og kompetanse til å navigere på norskekysten uten å benytte los. Kystverket utsteder et personlig farleisbevis til navigatører som oppfyller kravene. Skipenes størrelse, type last og farvannets tilstand, er avgjørende for om et farleisbevis kan utstedes eller benyttes.

Lostjenesten er finansiert av avgifter betalt av brukerne. Gjennomgangen av lospliktsreglene og Kystverkets gebyr- og avgiftsstruktur er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019.

Prioriteringer i 2012

• Starte arbeidet med å gjennomgå og revidere losloven.

• Etablere pliktig los- eller kjentmannstjeneste på Svalbard.

• Videreføre arbeidet med gjennomgang av oppankringsplasser langs kysten.

Resultater 2010–2011

I 2010 ble det utført 44 708 losoppdrag, en økning på 6 pst. i forhold til 2009.

Trafikkveksten har vært størst i Nordland, Sørøst- og Midt-Norge, mens det har vært nedgang i trafikken i Vest-Norge og i Troms og Finnmark.

Lostjenesten hadde et overskudd på 3,8 mill. kroner i 2010. Dette er 26,6 mill. kroner bedre enn i 2009. Overskuddet er benyttet til å betale ned på underskudd oppstått i 2008 og 2009. Akkumulert underskudd per 31. desember 2010 var redusert til 25,2 mill. kroner. Dette underskuddet skal dekkes inn i 2011 og 2012.

Kystverket har i 2010 fått levert tre nye losbåter. Da er alle kontraherte losbåter levert. De 18 hovedfartøyene var i gjennomsnitt 9,3 år gamle ved utgangen av 2010. Gjennomsnittsalderen vil øke til 10,3 år ved utgangen av 2011.

BarentsWatch

Regjeringa ga i 2010 Kystverket i oppdrag å forberede etableringa av BarentsWatch, et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for våre hav- og kystområder. Systemet planlegges å bestå av en åpen og en lukket del.

Gjennom den åpne delen – informasjonsportalen – for BarentsWatch vil almennheten på en enklere måte få data til rådighet.

Den lukkede delen av BarentsWatch er en etatsintern del som ”kobler sammen” de ulike etaters fagsystemer. Lukket del skal bidra til at etater med operativt ansvar til sjøs, kan få tilgang til et felles, evaluert situasjonsbilde som grunnlag for en forbedret operasjonsledelse på tvers av ansvarsområder. Begge delsystemene forutsetter et nært samarbeid mellom ei rekke forvaltningsinstitusjoner som har havovervåkingsdata. Det er etablert ei styringsgruppe bestående av de mest sentrale etatene, under ledelse av Kystverket, og ei departementsgruppe med de berørte departementene under ledelse av Fiskeri- og kystdepartementet.

Kystverket skal i 2012 etablere en organisasjon for drift og utvikling av BarentsWatch.

Sjøtrafikksentraler (VTS – Vessel Traffic Services)

Kystverkets fem sjøtrafikksentraler overvåker skipstrafikk som er vurdert å innebære en særlig høy risiko. Sjøtrafikksentralene håndhever seilingsregler og trafikkreguleringer. De utsteder navigasjonsvarsler og kan gi navigasjonsassistanse og annen nautisk informasjon til sjøfarende innen sine virkeområder. I tillegg iverksetter de sjøsikkerhets- og beredskapstiltak. Sjøtrafikksentralene ligger i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø.

Sentralen i Vardø er primært opprettet for å overvåke de seilaser langs kysten som representerer særlig høy risiko og seilaser i trafikkseparasjonssystemene mellom Vardø-Røst. Siden disse seilasene i hovedsak foregår utenfor norsk territorialfarvann, hvor det ikke er adgang til å pålegge skipsfarten avgift, finansieres driften av trafikksentralen i Vardø i sin helhet av statlige bevilgninger. Sjøtrafikksentralen styrer også den operative utnyttelsen av fartøy i den nasjonale slepeberedskapen og overvåker trafikken i havområdet rundt Svalbard.

De øvrige sjøtrafikksentralene er opprettet for å overvåke skipstrafikk i avgrensede områder i territorialfarvannet og indre farvann. Driften av disse sentralene er finansiert gjennom sikkerhetsavgiften.

Prioriteringer i 2012

• Fornye teknisk utstyr.

• Videreføre arbeidet med nytt regime for bemanning og utdanning.

Resultater 2010–2011

Trafikksentralene hadde et driftsunderskudd på 0,5 mill. kroner eksklusiv avskrivninger i 2010. Resultatet er 0,5 mill. kroner dårligere enn budsjett og 5,3 mill. kroner dårligere enn i 2009.

Sjøtrafikksentralene foretok 5 210 aktive handlinger for å avklare trafikksituasjoner. Det er registrert 11 ulykker med skip i området til en sjøtrafikksentral; fem kollisjoner og seks grunnstøtinger.

Elektroniske navigasjons- og meldingstjenester

Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning System) sender korreksjonssignaler for GPS fra 12 sendere langs norskekysten. Tjenesten varsler om feil i GPS-systemet og gir større nøyaktighet. DGPS-tjenesten er basert på teknisk utstyr fra 1990-tallet, har hatt betydelige driftsproblemer og en teknisk fornying startet i 2011 med planlagt sluttføring i 2012.

Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er et sentralt hjelpemiddel i sjøtrafikkovervåkinga. Kystverket har nasjonalt ansvar for innsamling av AIS-data fra landbaserte mottakere og satellitt, distribusjon av data nasjonalt, samt internasjonalt samarbeid om utveksling av slike data. Det landbaserte systemet har begrenset dekning innenfor grunnlinjen på grunn av topografiske forhold. Kystverket analyserte dekningen i 2010 og har prioritert de områder der det er behov for å forbedre dekningen.

Langtrekkende identifikasjon og sporing (LRIT) er et system som overvåker skipstrafikk i havområdene. Systemet ble gjort operativt i 2010 og er tatt i bruk i havovervåkinga i Barentshavet. Kystverket har som mål å integrere LRIT-data i de eksisterende systemer for overvåking og kontroll.

Meldings- og rapporteringssystemet for sjøtransport, SafeSeaNet, har utgangspunkt i EUs felles europeiske maritime trafikkovervåkings- og informasjonssystem. Det pågår et arbeid med å etablere SafeSeaNet som felles nasjonal portal for innrapportering av informasjon fra skip til norske myndigheter.

I tillegg til SafeSeaNet utvikler Kystverket flere tjenester og systemer for registrering og formidling av informasjon med betydning for sikker navigasjon, som for eksempel navigasjonsvarsler, ismeldinger og bølge- og strømvarsling.

Kystverket leder Norges arbeid i IMO for å utvikle e-navigasjon. Det viktigste målet med arbeidet er å øke sjøsikkerheten, bl.a. ved at viktig navigasjonsinformasjon presenteres på en enklere og mer oversiktlig måte for navigatøren. Dette arbeidet har også stor betydning for videre utvikling av systemer for trafikkovervåking og for kommunikasjon og samhandling mellom sjøtrafikksentraler og skip.

Prioriteringer i 2012

• Arbeidet med etablering av nasjonal felles portal for rapportering fra skip, nasjonalt single window.

• Videreføre arbeid med å forenkle nasjonalt regelverk for rapportering fra skip til havner og myndigheter og arbeide med implementering av EU-direktivet 2010/65 om rapporteringsformaliteter fra skip.

• Sikre at tilgjengeligheten til DGPS-tjenesten kommer opp på nivå med internasjonal standard ved å ferdigstille teknisk fornying av DGPS-tjenesten.

• Videreføre arbeidet med å utvikle e-navigasjon innenfor IMO og bidra til utvikling av e-navigasjonskonseptet i tråd med norske interesser og behov.

• Videreføre arbeidet med å forbedre dekningsområdet til AIS-tjenesten (Automatisk IdentifikasjonsSystem) som ble startet i 2011.

• Starte arbeidet med å etablere BarentsWatch lukket del i samarbeid med andre etater.

Resultater 2010–2011

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller sviktende elektroniske navigasjonssystem.

Per juli 2011 var tilgjengeligheten for data fra AIS-basestasjonene målt over de to siste år 99,1 pst. Målet er å være bedre enn 99,5 pst.

Mange av DGPS-stasjonene har vært ute av drift også i første del av 2011 på grunn av manglende reservekomponenter til systemet. Tilgjengeligheten har vært betydelig lavere enn målet på 99,5 pst. og var gjennomsnittlig på 48 pst. i 2010. Flere stasjoner blir teknisk fornyet i løpet av 2011 og det ventes betydelig forbedring i tilgjengeligheten til systemet framover.

Bølgevarsel for Stad, Trondheimsleia, Sletta, Boknafjorden, Nyhavna/Hustadvika, Vestfjorden og Breisundet har vært tilgjengelig på yr.no og på Kystverkets hjemmesider. Bølgevarslingstjenesten utføres i nært samarbeid med Meteorologisk institutt som kvalitetssikrer varslingene to ganger i døgnet. Det er ikke registrert hendelser/nestenulykker i områdene hvor Kystverket har bølge- og strømvarsling.

SafeSeaNet har hatt en god tilgjengelighet for brukerne. Tollvesenets prøvedrift av SafeSeaNet som meldingsportal har vært vellykket, systemet er tatt i bruk permanent. Sjøfartsdirektoratet har tatt i bruk SafeSeaNet som meldingskanal fra skip i forbindelse med meldeplikter knyttet til skipskontroll. Politidirektoratet og Forsvaret etablerer prøvedrift i SafeSeaNet i 2011.

IMOs system for havovervåking (LRIT – Long Range Identification and Tracking) har vært tilgjengelig for norske brukere i mer enn 99 pst. av tida.

I arbeidet med e-navigasjon i IMO er det i 2010 og 2011 lagt vekt bl.a. på strukturering av brukerbehov, utvikling av prinsippskisser for e-navigasjonskonseptet og gjennomføring av gapanalyser. Det er gjennomført brukerundersøkelser der norske brukerbehov er kartlagt og gitt som innspill i IMOs arbeid.

Sikker lasting og lossing av bulkskip

Direktiv 2001/96/EC om harmoniserte krav til og prosedyrer for sikker lasting og lossing av bulkskip (bulkdirektivet) er i Norge innført gjennom forskrift av 29.8.2003 nr. 114 om sikker lasting og lossing av bulkskip (bulkskipsforskriften). Forskriften er en felles forskrift fastsatt av både Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.

Formålet med regelverket er å sikre at lasting og lossing av faste bulklaster ikke medfører skade eller for store belastninger på bulkskip, da dette kan svekke skipets styrke. Hvert tredje år skal Norge rapportere til ESA om myndighetenes oppfølging av regelverket. Det er innledet et samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, både når det gjelder utarbeidelse av felles sjekklister og gjennomføring av tilsyn. I inneværende treårsperiode tas det sikte på å utvikle dette samarbeidet. I tillegg vil Kystverket gjennomføre egne tilsyn med bulkterminalene.

Det tas også sikte på større vektlegging av forebyggende arbeid, med større grad av veiledning overfor bulkterminalene.

Resultater 2010–2011

Kystverket har gjennomført fem uanmeldte tilsyn med bulkterminaler i perioden og rapportert til ESA om Norges oppfølging av bulkdirektivet

Prioriteringer i 2012

• Videreutvikle Kystverkets arbeid med å styrke sikkerheten for bulkskip som anløper norske havneterminaler for å laste og losse.

• Videreutvikle samarbeidet med Sjøfartsdirektoratet.

• Øke antall tilsyn med bulkterminaler i forhold til forrige treårsperiode.

Beredskap mot akutt forurensning

Etter forurensningsloven er ansvaret for beredskapen mot akutt forurensning delt mellom staten, kommunene og private aktører. Forurenser har den primære beredskaps- og aksjonsplikten. Dersom denne ikke kan håndtere utslippet, plikter kommunen å aksjonere, evt. med bistand fra staten. Staten kan overta ledelsen av private og kommunale aksjoner, dersom det er nødvendig.

Kystverket er operativt ansvarlig for den statlige beredskapen. Deres beredskapsvaktlag har døgnvakt og håndterer uønskede hendelser til sjøs, fare for akutt forurensing og akutt forurensing. Kystverket har en organisasjon med øvet personell som kan settes inn for å avverge eller begrense skadene etter hendelser. Oljevernmateriell er lagret i depoter langs hele kysten, inkludert på Svalbard. Til hvert depot er det tilknyttet lokalt personell som kan betjene utstyret. Kystverket har også oljevernmateriell om bord på egne oljevernfartøyer og på Kystvaktas fartøy i henhold til avtale med Forsvaret. I tillegg kan Norge anmode nabolandene om bistand etter samarbeidsavtaler og internasjonale avtaler.

Norge tar sikte på å tiltre OPRC HNS protokollen i 2011. Forberedelsene til tiltredelsen har styrket beredskapen for håndtering av kjemikalier og andre farlige stoffer ved skipsfartshendelser.

Kystverket driver også en statlig slepeberedskap for å hindre omfattende ulykker med risikotransport langs kysten og har ansvar for håndtering av skipsvrak.

Kystverket deltar i internasjonalt samarbeid innen beredskap mot akutt forurensning, og ivaretar Norges forpliktelser i gjensidige varslings- og bistandsavtaler. Disse omfatter blant annet avtaler med våre nordiske naboland, landene rundt Nordsjøen og Russland.

I tillegg deltar Kystverket i arbeid innen fagområdet akutt forurensning i FN/ IMO og EU (EMSA og EU MIC), og Arktisk råd (bl.a. ved formannskapet i Emergency Prevention, Preparedness and Response, EPPR).

Mål

Hovedmålet for Kystverkets arbeid innen beredskap mot akutt forurensning er å hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Kystverket skal i 2012 arbeide mot følgende delmål innenfor beredskap mot akutt forurensning:

• Sikre at statlig beredskap og tiltak mot akutt forurensning er tilpasset akseptert risiko for miljøskade.

• Sikre best mulig kunnskapsgrunnlag for beslutninger om dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning basert på beredskapsanalysen fra 2011.

• Sikre effektiv samordning av private, kommunale og statlige beredskapsressurser.

• Sikre best mulig bruk av hele Kystverkets organisasjon ved håndtering av ulykker.

Prioriteringer i 2012

• Følge opp prioriterte områder i helhetlig miljørisiko- og beredskapsanalyse.

• Gjennomføre en ny, samlet vurdering (KS 1) av den nasjonale slepeberedskapen i henhold til statens kvalitetssikringssystem for store anskaffelser.

• Bidra til økt FoU-virksomhet.

• Følge opp implementering av ”helhetlig kompetanseplan” på aktuelle læresteder.

• Bidra i nasjonale og internasjonale fora som behandler beredskap i nordområdene, herunder arbeidet for styrket regionalt oljevernsamarbeid innen Arktisk Råd.

• Fjerne molokonstruksjoner og andre fysiske inngrep i vrakposisjonen i Prosjekt Murmansk.

• Gjennomføre forprosjekt og KS2 for det videre arbeidet med håndtering av vraket av U-864.

Resultater 2010–2011

I 2010 mottok Kystverkets beredskapsvaktlag 1 279 meldinger. Av disse var det 404 hendelser som medførte akutte utslipp. Det er det samme antall som i 2009. Det ble til sammen sluppet ut om lag 3 000 m3 forurensende stoffer.

Bevilgningen til beredskap mot akutt forurensning ble økt i 2011. Økningen har blant annet gått til å styrke kompetansen hos Kystverket og de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og til beredskapsavtale for fiskefartøy og andre egnede fartøy tilknyttet de statlige depotene langs kysten.

Kurs- og øvingsvirksomheten i 2010 ble gjennomført etter planen, med særlig vekt på styrket opplæring for statens depotstyrker innen kyst- og strandsoneutfordringer.

Som følge av grunnstøtingen av ”Godafoss” med påfølgende statlig aksjon, har det vært nødvendig å utsette eller kansellere noen av de planlagte kurs- og øvelsesaktivitetene i 2011. Prosjektet Helhetlig kompetanseplan ”Læreplan for opplæring i håndtering av akutt forurensning” ble utviklet i 2010 og ble implementert i 2011 på aktuelle læresteder.

Beredskapen mot hendelser med utslipp av farlige og skadelige stoffer er styrket i 2011 som en del av forberedelsene til norsk tiltredelse av OPRC HNS-protokollen.

Framdriften i fjerning av vraket Murmansk har vært noe forsinket på grunn av de ekstreme værforholdene i Nord-Norge vinteren 2011. Kontrakt for oljetømming av skipsvrakene av ”Erich Giese”, ”Neuenfels” og ”Bordale” i Nordland fylke ble tildelt våren 2011 og operasjonen er ventet ferdig mot slutten av 2011. Sommeren 2011 ble det iverksatt tømming av vraket av HMS ”Bittern” utenfor Namsos på grunn av akutt forurensning fra vraket.

Konseptvalgutredning for håndtering av kvikksølvforurensingen fra U-864 ble overlevert departementet i januar 2011. Kystverket skal overlevere nødvendige tilleggsvurderinger til konseptvalgutredningen til ekstern kvalitetssikrer høsten 2011, jf. også omtale av saken i Prop. 120 S (2010–2011).

Staten har etablert slepeberedskap for farvannene fra Røst til Grense Jacobselv, utenfor kysten av Sørlandet og på Vestlandet. Fra 1. januar 2010 er beredskapen i nord dekket ved at Kystverket har inngått avtaler for innleie av tre fartøy. Fra 1. november 2009 er slepebåtberedskapen utenfor kysten av Sørlandet etablert gjennom Kystverkets tilstedeværelseskontrakt med et fartøy. I 2011 ble slepebåtberedskapen videreført og utvidet. Det er inngått nye kontrakter på tre fartøyer i Nord-Norge, med varighet ett år og med opsjon på ett ekstra år. Fra 2011 ble det etablert en slepeberedskap på Vestlandet. Kontrakten er tilsvarende som for slepeberedskapen i Nord-Norge, og har en varighet på ett pluss ett år (opsjon). Det gjennomføres nå en konseptvalgutredning om samlet statlig slepebåtberedskap. Denne vil gi et nytt faglig grunnlag for framtidig dimensjonering.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å videreutvikle den statlige beredskapen mot akutt forurensning:

• Utskifting av utstyr i tråd med statusrapporten for oljevernutstyr.

• Kystvaktfartøyene KV ”Bergen” og KV ”Sortland” er utrustet med oljevernutstyr, og opplæring av mannskapene er utført. KV Ålesund og KV Harstad fikk i 2011 erstattet gammelt oljevernutstyr med nytt oljevernutstyr tilpasset høyviskøse (tykkflytende) oljetyper.

• Det er utført ei vurdering av nødhavner langs norskekysten som beregnes sluttført i 2011. Det er utarbeidet en rettledning for å velge ut nødhavner basert blant annet på miljørisiko og nautiske vurderinger.

Arbeidet med å utvikle bindende regelverk for skip som opererer i Arktis og Antarktis er godt i gang. Det avholdes egne arbeidsgrupper under hvert møte i IMOs underkomite Design and Equipment og korrespondansegrupper mellom møtene. Disse ledes av Norge ved Sjøfartsdirektoratet. Det er også opprettet ei norsk referansegruppe for å utarbeide de norske bidragene til møtene. Kystverket deltar både i IMOs arbeid og i den norske referansegruppa.

Sjøfartsdirektoratet fastsatte og iverksatte en forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskapen i februar 2011. Kystverket har i 2011 inngått beredskapskontrakter med utvalgte fartøysressurser tilknyttet de statlige beredskapsdepotene. Arbeidet vil fortsette i 2012.

Kystverkets testhall i Horten er benyttet med godt belegg i 2010 og 2011. Foruten verifikasjons- og kapasitetstester av nye oljeopptagere, har arbeidet bidratt til positiv framdrift i flere pågående teknologiutviklingsprosjekter. Kystverket har aktivt støttet 20 delprosjekter i NOFO1 teknologiutviklingsprogram 2010.

Strandmodulen i Kystverkets digitale kartløsing, Kystinfo, er utviklet, og miljøsårbarhetskart for Svalbard er laget i samarbeid med Sysselmannen og Polarinstituttet.

Redningsselskapet (jf. post 70)

Redningsselskapet er en landsdekkende, frivillig, humanitær organisasjon. De primære formålene er å redde liv og berge verdier på sjøen, verne kystmiljøet, drive ulykkesforebyggende arbeid samt å opprettholde og utføre søk-, rednings- og hjelpetjeneste langs norskekysten og tilstøtende havområder.

Sjøredningsskolen i Stavern er Redningsselskapets eget kurs- og opplæringssenter med hurtigbåtsimulator som er sertifisert av Det Norske Veritas. Her blir selskapets faste og frivillige mannskaper utdannet til maritime redningsmenn gjennom trening og øvelser knyttet til sikkerhet, førstehjelp og redning. Sjøredningsskolen kan gi opplæring i navigasjon og sjøsikkerhet til fritidsbåtflåten. Redningsselskapet tilbyr båtføreropplæring til forskjellige brukergrupper.

Gjennom rammetilskuddet bistår staten i å opprettholde selskapets innsats innen den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet innen kystforvaltning. Tilskuddet skal dekke en andel av selskapets driftsutgifter forbundet med søk- og redningsberedskapen. I tråd med forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping av 12. juni 2009, fordeles 18 pst. av det årlige overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping til ti samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Dette er midler som gis som kompensasjon for bortfall av inntekter fra den tidligere spilleautomatvirksomheten. Redningsselskapet omfattes av denne forskriften, og deres andel av disse midlene er 3,87 pst., som i 2011 utgjorde om lag 132,5 mill. kroner. Denne ordningen videreføres også i 2012.

Redningsselskapets virksomhet kommer i tillegg til statens øvrige aktører med oppgaver innen redningstjenesten. Regjeringa har etablert en indre kystvakt og bygget ut redningshelikoptertjenesten de senere år. Videre er slepebåtberedskapen i regi av Kystverket styrket ved at det foruten Nord-Norge nå også er etablert en beredskap på Sørlandet og på Vestlandet.

Mål og prioriteringer for 2012

Redningsselskapet tilpasser redningsskøytenes stasjonering og kapasitet til aktivitet og naturforhold i dialog med hovedredningssentralen.

De viktigste målene for 2012 er å:

• Opprettholde en forsvarlig beredskap med fast bemannede redningsskøyter fra Hvaler i sørøst til Vardø og Vadsø i nordøst.

• Videreutvikle arbeidet med opplysnings- og forebyggende sjøsikkerhetsarbeid, med spesiell vekt på barn og unge.

Resultater 2010

Redningsselskapet reddet i 2010 18 personer fra å drukne og 77 fartøyer fra forlis. Redningsselskapets skøyter assisterte i 2010 6 200 fartøyer og 12 200 personer. Av disse var omlag 2 000 laste- og passasjerfartøyer og 980 fiskefartøyer. De resterende oppdragene, ca 3 000, var rettet mot den stadig økende flåten av fritidsfartøy.

I tillegg til dette hadde Redningsselskapet et betydelig arbeid for barn og ungdom. Hele 40 000 barn og unge fikk formidlet sjøvett fra Redningsselskapet i 2010. Aktiviteter som kan nevnes er Elias-arrangementer, Redningsselskapet Ung, båtvettskoler og sjøvettarrangementer, nettbasert undervisning gjennom Stormvik.no, ungdomsleire og ungdomsseilaser.

Beredskap i 2011

Redningsselskapet har i dag 40 operative redningsfartøyer langs kysten. I tillegg er det sjøredningskorps med egne skøyter på Mjøsa og i Femunden. Av disse fartøyene er 25 bemannet med 165 fast ansatte i 24 timers beredskap hele året. De resterende 17 redningsfartøyene er bemannet av 900 frivillige fra ulike sjøredningskorps.

Samarbeid med andre aktører

I tillegg til Redningsselskapet er Forsvarets 330-skvadron, Kystvakten og Kystverket med sine losbåter i kontinuerlig beredskap for innsatsen til sjøs. Hovedredningssentralene koordinerer redningsoperasjoner. Redningsselskapet har lang erfaring i samarbeidet og samvirket med disse aktørene og deltar i felles øvelser med dem. I 2010 sto Redningsselskapets skøyter for ca. 66 pst. av Hovedredningssentralens mobilisering av ressurser på sjøen til ulike aksjoner.

Vern av kystmiljøet

Redningsselskapets fartøy er hurtiggående og 21 av skøytene har slepekraft fra 10-23 tonn. De bidrar derfor til vernet av kystmiljøet ved å komme havarister raskt til unnsetning for enten å ta kontroll over situasjonen eller å forsinke utviklinga inntil de tyngre slepebåtene kommer fram og kan slepe havaristene i trygghet. Kystverket har inngått en avtale med Redningsselskapet for å se nærmere på mulige områder for tettere samarbeid.

For å markere kystmiljøets betydning, ble vern av kystmiljøet et vedtektsfestet formål for Redningsselskapet i 2009.

Budsjettforslag 2011

Kap. 4062 Kystverket

Kap. 1070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Innledning

Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet Jan Mayen og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C.

Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen omfatter all felles infrastruktur på øya og det personellet som driver denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Loran-C, Meteorologisk institutt, Telenors kystradio, Statens kartverk og eventuelle andre som har virksomhet på øya.

Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har inngått en avtale om drift av Samfunnet Jan Mayen. Avtalen innebærer at Fiskeri- og kystdepartementet kjøper tjenester for driften av Samfunnet Jan Mayen fra Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Fiskeri- og kystdepartementet har avtaler med Meteorologisk institutt, Telenor Maritim Radio og Statens kartverk som innebærer at disse virksomhetene dekker sine andeler av felleskostnadene. På vegne av Fiskeri- og kystdepartementet driver Forsvarets informasjonsinfrastruktur det bakkebaserte Loran-C-systemet, med fire stasjoner (Jan Mayen, Bø, Berlevåg og Værlandet) som dekker nordlige Nordsjøen, Norskehavet og vestlig del av Barentshavet. Dette er innseilinga fra Europa og Nord-Atlanteren til Arktis og Nordøstpassasjen. Sammen med stasjoner i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og på Færøyene dekker det norske systemet de nordvesteuropeiske farvann.

Selv om LoranC i dag har liten anvendelse arbeides det i europeisk sammenheng, spesielt i Storbritannia, med en oppgradering av systemet til et såkalt eLoran system. Fra norsk side avventes resultatene av dette arbeidet før en eventuell norsk deltagelse vil bli vurdert. Det er inngått avtale med russiske myndigheter om et teknisk samarbeid mellom det norske LoranC og det tilsvarende russiske Chayka systemet.

Jan Mayens geografiske plassering gjør øya godt egnet for lokalisering av referansestasjoner som gir satellittbaserte navigasjonssystemer bedre ytelse i nordlige havområder. Det er etablert en referansestasjon på Jan Mayen for det europeiske EGNOS-systemet. EGNOS er et satellittbasert tilleggssystem til GPS, som gir brukerne navigasjonsinformasjon med bedre kvalitet enn standard GPS. En referansestasjon for det europeiske sivile satellittnavigasjonssystemet Galileo er under etablering. Bygningsmassen i Samfunnet Jan Mayen er av eldre dato. Statsbygg vurderte i 2002 alternativer for investering i bygningsmassen på Jan Mayen, og pekte på at rehabilitering av eksisterende bygninger er vanskelig å gjennomføre og er en kostbar løsning. Som en foreløpig oppfølging er det bevilget midler til utskifting av strømaggregat og kjøle- og fryseanlegget på Jan Mayen. Det er også gjort tiltak for å bedre ferskvannsforsyningen på øya. Øvrige vedlikeholdstiltak vurderes fortløpende.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at det vil være aktivitet på Jan Mayen i åra framover. Aktiviteten vil være knyttet til driften av Loran-C, meteorologiske observasjoner, ulike automatiserte tjenester som drift av kystradiostasjon, annen navigasjonsinfrastruktur og vitenskapelige målinger. I tillegg vil det på sikt kunne være aktuelt med nye aktiviteter knyttet til økende sjøtrafikk, forskning og mulige petroleumsaktiviteter.

Resultater 2010

De norske Loran-C stasjonene Bø, Jan Mayen, og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til det tidligere nordvesteuropeiske Loran-C-systemet (Northwest European Loran-C System NELS). Stasjonen på Værlandet har vært ute av drift i perioden fordi den har gitt forstyrrelser på Kystradiostasjonen. Det arbeides nå for å utbedre dette.

I 2010-budsjettet ble det bevilget 7,4 mill. kroner til nødvendig utskifting av kjøle- og fryseanlegget på Jan Mayen.

Budsjettforslag 2012

Kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn