Kap. 20 Statsministerens kontor

Rapport 2010

Statsministerens kontor har bistått statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene. I 2010 ble kontorets IKT-system skiftet ut. Det ble også foretatt noen nødvendige bygningsmessige endringer. Den administrative staben ble styrket med en stilling.

Budsjett 2012

Kap. 3020 Statsministerens kontor

Kap. 21 Statsrådet

Rapport 2010

Utover normale driftsutgifter ble det i 2010 utbetalt etterlønn til politikere. Utenriksdepartementet overtok ansvaret for driften av statsministerboligen fra 1. juli 2010.

Budsjett 2012

Kap. 3021 Statsrådet

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Rapport 2010

I 2010 kom det inn 934 nye saker til Regjeringsadvokaten. Dette er en nedgang på 7 pst. fra 2009. Reelt er det imidlertid en liten stigning i sakstallet fordi det i 2009 ble gjort en endring i registreringspraksis for saker om erstatning for opprettelse av verneområder.

Utviklingen går i retning av at både uttalelsessaker og rettssaker blir større og mer kompliserte. Det har særlig sammenheng med at rettskildematerialet er mer omfattende og sammensatt.

Sakene fordeler seg med 709 rettssaker, 138 rådgivende uttalelser og 87 høringer. Blant rettssakene utgjør områdene trygd, psykisk helsevern og utlendingssaker fortsatt betydelige tall. Antallet trygdesaker viser en viss nedgang fra for fem år siden. Antallet saker om psykisk helsevern viser en ny høyeste notering. Det nye, høye antallet utlendingssaker fra 2009 (en nær dobling fra tidligere år) ser ut til å ha festnet seg.

Arbeidsbelastningen for Regjeringsadvokatens ansatte er voksende. Av flere grunner, derunder rekrutteringshensyn, er embetet ikke tjent med å øke antall advokater. Den økte arbeidsbelastningen løses ved å sette ut saker til private advokater, og noe bruk av egenprosedyre i etatene. Saker som settes ut til private advokater er først og fremst på områder der embetet har et større antall saker av relativt ensartet karakter. I tråd med målsettingen om å frigjøre mer tid til oppgaver av stor og prinsipiell betydning for staten, ble det også i 2010 satt ut en god del utlendings- og trygdesaker. Som en ny ordning fra og med 2009, prosederes en andel av sakene innen området psykisk helsevern av Helsedirektoratets egne jurister. Helsedirektoratet prosederer bare saker for tingretten. I 2010 ble ca. 30 pst. av alle nye saker innen området psykisk helsevern fordelt til Helsedirektoratet.

Budsjett 2012

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Kap. 41 Stortinget

Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon skal gjennom sine støtte- og servicefunksjoner legge til rette for at stortingsrepresentantene kan konsentrere seg om det politiske verv de er valgt til, og at Stortinget og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine funksjoner.

Direktøren er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i fem avdelinger: Konstitusjonell avdeling, Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 2010

Stortinget har i 2010 holdt 100 møter. Det ble behandlet 313 innstillinger fra presidentskap og komiteer i plenum. Videre ble det innlevert 1 815 spørsmål til skriftlig besvarelse i tillegg til spørsmålene i muntlig spørretime. 98 interpellasjoner ble behandlet. Det ble gitt 9 redegjørelser for Stortinget.

Grunnlovsseminar

Presidentskapets arrangerte grunnlovsseminar i lagtingssalen 7. oktober 2010. Seminaret hadde tittelen «Stortinget – den fremste statsmakt? Balanse og samspill mellom statsmaktene».

Ny teknologi i stortingssalen

Nytt konferansesystem i stortingssalen ble gjennomført sommeren 2010. Representantene kan nå bl.a. følge med på talerlisten på skjermen på hver enkelt plass, og de kan be om ordet til innlegg, replikk og spørsmål ved å trykke på skjermen.

Budsjettbehandlingsverktøy

Et prosjekt for å fornye og forbedre dataprogrammet som er knyttet til budsjettbehandlingen ble satt i gang. Dette er et system som brukes i forbindelse med at Stortingets komiteer behandler budsjettet, og det har over tid oppstått behov for å gjøre det enklere, mer brukervennlig, raskere og mer stabilt.

Stortingets kontor i Brussel

Stortinget besluttet i 2010 å opprette et eget kontor i Brussel. Formålet er å styrke kontakten og samarbeidet med Europaparlamentet i en tid da denne institusjonen er i ferd med å få utvidet innflytelse i EU. Kontoret ble åpnet under stortingspresidentens offisielle besøk til Brussel og Europaparlamentet i november.

Større tiltak for ungdom

Stortingets to lærings- og opplevelsessentre MiniTinget og «2050 – Valget er ditt» er fortsatt svært populære: MiniTinget er rollespillet for elever i videregående skole, og «2050 – Valget er ditt» er et prioriteringsspill for ungdomsskoleklasser. MiniTinget startet året med ny sak og nye partiprogrammer, og på slutten av året ble det installert berøringsfølsomme skjermer. I 2010 ble det mulig å søke om reisestøtte til begge opplevelsessentrene. I 2010 var det 5 163 besøkende i MiniTinget og 1 666 besøkende i «2050 – Valget er ditt». Til støtte for undervisningen i samfunnsfag i skoleverket ble det 27. og 28. tredagerskurset i Stortingskunnskap arrangert for til sammen 111 lærere i ungdomsskolen og videregående skole. Utviklingen av nettsidene for ungdom, tinget.no, innbrakte hederlig omtale av ABC Startsiden i kåringen av årets nettsted. Stortinget bidro til gjennomføringen av Barnas Spørretime i november.

Forberedelser til grunnlovsjubileet i 2014

Den nasjonale hovedkomiteen for grunnlovsjubileet 2014 satte i gang arbeidet med å utforme måldokumenter for grunnlovsjubileet i 2014. For egen del planlegger Stortinget en rekke prosjekter og aktiviteter knyttet til jubileet. Hovedkomiteen består av politikere og ledere på høyt nivå fra 25 sentrale institusjoner og ledes av Stortingets president. Det utvikles egne nettsider som en integrert del av Stortingets internettløsning under Stortinget og demokratiet – Grunnlovsjubileet.

Enklere styring

Mål og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i Stortingets administrasjon. Det støtter lederne i styring og daglig oppfølging av oppgavene. Det pågående prosjektet «Enklere styring» skal gjøre det enklere for alle å arbeide mot felles mål. Ved inngangen til 2010 forelå Strategidokument 2010–2012, med formål, målbilde og handlingsområder som er vesentlige for å realisere målbildet. Hvert handlingsområde gir mandat og retning for årsplanene og andre styringsdokumenter for administrasjonen.

Nye kameraer og ny TV-kontroll

For å kunne ta opp og overføre sendinger fra alle høringer samtidig med møtene i stortingssalen ble mulighetene for TV-produksjon utvidet. I løpet av sommeren ble det installert seks nye kameraer med fjernstyringsroboter i høringssalene. Dette gjør Stortinget i stand til å produsere TV i kringkastingskvalitet fra tre samtidige høringer.

TV-bildene legges ut til bruk for riksdekkende TV-selskaper, Stortingets nett-TV og andre nettbaserte medier.

Brannsikkerhet og arbeidsmiljø

Det ble arbeidet målrettet med å bedre brannsikkerheten i hele bygningsmassen. Sommeren 2010 ble fløydørene og publikumsdørene i stortingsbygningen bygget om for å tilfredsstille kravet til rask og sikker rømning.

Stortinget tok i 2010 i bruk Bislettbekken til kjøleproduksjon. Kjølemaskinene produserer kaldt vann som sirkulerer i rør innover i stortingsbygget, og alle store ventilasjonsanlegg er tilknyttet anlegget.

Mål og budsjett 2012

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift og vedlikehold av Stortinget.

Foruten de konstitusjonelle oppgavene ivaretas Stortingets internasjonale aktiviteter gjennom besøksutvekslinger til og fra Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrke parlamentenes rolle i nye demokratier.

Det er en viktig målsetting for Stortinget å sikre at dokumentasjonen av Stortingets konstitusjonelle og administrative virksomhet blir bevart på en hensiktsmessig og rasjonell måte for gjenfinning til samtidig og fremtidig bruk. Det er et mål å vedlikeholde og videreutvikle de servicemessige, tekniske og administrative tjenester, systemer og installasjoner på Stortinget.

Strategi for Stortingets administrasjon

Formål

Stortingets administrasjon skal gjennom sine støtte- og servicefunksjoner legge til rette for at stortingsrepresentantene kan konsentrere seg om det politiske verv de er valgt til, og at Stortinget og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine funksjoner.

Målbilde

Stortingets administrasjon skal oppleves som relevant, profesjonell, effektiv, serviceorientert og samfunnsbevisst av stortingsrepresentantene og andre målgrupper. Administrasjonen skal utføre sine oppgaver slik at Stortingets anseelse blir ivaretatt på best mulig måte.

Handlingsplan og handlingsområder

Handlingsplanen består av handlingsområder som skal være redskap for å ivareta formålet og for å nå målbildet. De seks handlingsområdene nedenfor omfatter alle administrasjonens støtte- og servicefunksjoner og angir retningen for perioden 2010–2012:

• Støtte til den parlamentariske saksbehandlingen

• Virksomhetsstyring og lederskap

• Organisasjonskultur og internkommunikasjon

• Personalpolitikk og kompetanse

• Tjenestekvalitet og servicenivå

• Ekstern informasjon og kommunikasjon

Støtte til den parlamentariske saksbehandlingen

Det er et mål å gi representantene økt tilgang til den informasjonen de trenger der de til enhver tid befinner seg. Moderne verktøy er tatt i bruk og planlegges innført. Nytt intranett er lansert som den foretrukne kanal for intern informasjon, for å gi optimal støtte til arbeidsprosessene for representanter, partigrupper og administrasjonen.

Samarbeidet med Europaparlamentet videreutvikles og stortingsrepresentantene tilbys faglige møteplasser gjennom seminarer og andre arrangementer.

Virksomhetsstyring og lederskap

Ledernes systemer og verktøy for styring, innsyn og kontroll videreutvikles. I 2012 satses det særlig på å videreutvikle støtteverktøy for målstyring, budsjettstyring samt finne løsning for ramme- og prioritetsstyring av IKT-området. Nye standarder for intern kontroll vil bli innført.

Ledernes mulighet for helhetlig ledelse styrkes gjennom utvikling av en lederplattform og lederprinsipper basert på felles verdier, prinsipper, kunnskap og rolleforståelse.

Organisasjonskultur og internkommunikasjon

Det arbeides videre med kultur og medarbeiderskap. Medarbeidersamtaler og egenevaluering utvikles som instrument for bedre kompetansebehov, tjenester og service.

Personalpolitikk og kompetanse

Det satses aktivt og målrettet på behovsbasert kompetanseheving. Hensikten er å bidra til at ansatte har den kompetansen som er nødvendig for å ivareta sine arbeids- og ansvarsområder.

Faglige samlinger arrangeres for å styrke kunnskap og interesse om konstitusjonelle spørsmål samt europapolitikken.

Tjenestekvalitet og servicenivå

I 2012 leveres servicenivå og kvalitet som avtalt på de mest relevante tjenester som tilbys representantene. Brukergrupper anvendes for å sjekke ut om tjenestene har rett innhold og kvalitet. Tilbakemeldinger fra representantene skal brukes til forbedring av tjenestene. Det tilrettelegges løsninger for å ivareta informasjonssikkerhet i representantenes arbeid, og driften av Stortinget har arbeidsprosesser som ivaretar miljøhensyn.

Ekstern informasjon og kommunikasjon

De nye kommunikasjonsretningslinjene er formidlet, forstått og tatt i bruk som støtte for god ekstern informasjon og kommunikasjon om Stortingets arbeid.

Digitalisering av stortingsforhandlinger og registre 1814–1996 fortsetter og fullføres i løpet av 2013. System og rutiner for elektronisk langtidslagring av lyd, tekst og bilde er nær avklaring. Arbeidet med å fornye opplevelsessentrene fortsetter. Forberedelsene til Grunnlovsjubileet 2014 trappes opp.

Stortingets budsjett

Stortingets budsjettkapittel, eksklusive tilskudd til partigruppene, viser en total vekst på 152,2 mill. kroner (15,7 pst.) fra 2011 til 2012. I kostnadene for 2012 inngår delbetalinger for kjøp av 38 pendlerboliger med 90 mill. kroner og større bygningsmessige arbeider utover normalt vedlikehold 36,4 mill. kroner samt fullføring av ekstraordinære informasjons- og kommunikasjonsutviklingsprosjekter som er beregnet til 15 mill. kroner. I løpet av 2013 og 2014 vil 42 pendlerboliger bli solgt slik at netto budsjettbelastning er beregnet til ca. 16 mill. kroner. Salget skjer i senere budsjetterminer. Ser man bort fra kjøp av pendlerboliger og ekstraordinært bygningsmessig vedlikehold, er den nominelle veksten på 2,7 pst.

Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Kap. 3041 Stortinget

Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.

Kap. 42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

Hovedoppgaver

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell og ved sitt arbeid søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas leder benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret, er årslønnet og leder Ombudsmannens administrasjon.

Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig, urimelig eller urettferdig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall henvendelser til Ombudsmannen er mange, og de fleste henvendelser løses ved dialog og på lavest mulig nivå. Antall henvendelser fra vernepliktige, ansatte og veteraner til Ombudsmannen innenfor det som kan rubriseres som «rådgivende funksjon» har de siste årene vist sterk økende tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen merker et økende antall henvendelser fra kvinner på førstegangstjeneste og fra personell i Heimevernet.

Saker av prinsipiell karakter, eller som har særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortinget, Forsvarsministeren og Forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsyn og kontroll av tjenesteforholdene i Forsvaret, foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige inspeksjoner (befaringer). Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes også over kap. 42.

Innberetning til Stortinget

Ombudsmannsnemnda sender årlig melding om sin virksomhet til Stortinget (Dokument 5). Gjenpart av meldingen sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende melding til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av nemndas melding 2010–2011 fremgår at det samlede klageantall er økende, dog varierer dette fra år om annet. Stadig flere saker løses gjennom veiledning ved besøk av Ombudsmannen ved avdeling eller per telefon. Disse sakene registreres ikke som klagesaker.

Klagesakene knytter seg blant annet til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, utsettelse av øvelser, økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, økonomisk erstatning, befalets rettigheter, tjenesteuttalelser mv.

Ved inspeksjoner søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en effektivisering av Forsvaret og bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret.

Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender innberetning til Stortinget (Dokument 6) hvert fjerde år.

Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Bestemmelser om Sivilombudsmannen er gitt i lov av 22. juni 1962, sist endret 19. juni 2009, og i Stortingets instruks for ombudsmannen av 19. februar 1980, sist endret 12. juni 2007.

Hovedoppgaver

Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper. Ombudsmannen tar også opp saker på eget initiativ, i hovedsak basert på kjennskap til forhold i forvaltningen det kan være grunn til å ta opp særskilt. Han foretar besøk til offentlige etater, hos fylkesmenn, kommuner, i fengsler og andre lukkede institusjoner. Der det er behov for det, blir besøkene fulgt opp for å få bedret forholdene. For borgerne er Sivilombudsmannen et alternativ og et supplement til domstolskontrollen med forvaltningen. Gjennom sine meldinger til Stortinget gir Sivilombudsmannen informasjon om hvordan Grunnloven, lover og Stortingets vedtak i praksis blir anvendt i forvaltningsvirksomhet.

Rapport for 2010

Ombudsmannens årsmelding for 2010 ble overlevert Stortinget 29. mars 2011. Meldingen er inntatt i Dokument 4 (2010–2011). Meldingen er denne gang omarbeidet bl.a. for å orientere mer om generelle utviklingstrekk i forvaltningen. Det er lagt vekt på å vise bredden i klagesaksbehandlingen, også utover de klager som resulterer i kritikk fra ombudsmannen.

Klagesaksbehandling

Antall klagesaker har vært jevnt økende de senere år. Det kom inn i alt 2 959 klager i 2010, en økning på 9,8 pst. i forhold til året før. Om lag 50 pst. av henvendelsene ble realitetsbehandlet og 50 pst. av sakene ble avvist, mot hhv. 53 pst. og 47 pst. året før. Til tross for en vesentlig økning i klagesakstilfanget ble det anledning til å ta opp et noe større antall saker på eget initiativ i 2010. Det ble tatt opp 35 slike saker, mot 25 i 2009. Samlet tilgang på saker var dermed 2 994 i 2010, en økning på 10,1 pst. i forhold til 2009. Ved årets slutt var saksbeholdningen på 513 saker, mot 430 i 2009. Det er fortsatt en målsetting å øke antallet saker som tas opp av eget tiltak. I lys av veksten i antallet klagesaker blir det viktig å prioritere hvilke saker som tas opp. Det vil legges vekt på å avslutte flere saker uten nærmere undersøkelser.

Saksbehandlingstid

Beregninger som er foretatt viser følgende gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker hos ombudsmannen:

• saker som er avvist på formelt grunnlag: 15 dager

• saker avsluttet uten å ha vært tatt opp med forvaltningen: 39 dager

• saker avsluttet etter å ha vært tatt opp med forvaltningen: 170 dager

I 2010 har kontoret fått et elektronisk verktøy for beregning av gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Beregningen baserer seg på samtlige saker innenfor de ulike sakskategoriene. Resultatet av beregningene for 2010 er i hovedsak i samsvar med de måltallene som tidligere har vært oppstilt for saksbehandlingstiden. Det er fortsatt ønskelig å få redusert saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette vil bli prioritert.

Arbeidet med internasjonale spørsmål og menneskerettigheter

I 2010 ble ombudsmannens arbeid med menneskerettigheter og internasjonale relasjoner og spørsmål styrket ved at det ble ansatt en ny rådgiver med særlig ansvar for dette arbeidet. Rådgiveren bidrar blant annet med kompetanseheving internt, koordinerer ombudsmannens innspill til internasjonale overvåkningsorganer og representerer ombudsmannen i ulike nasjonale og internasjonale nettverk.

Mål og budsjett 2012

Ombudsmannen og hans medarbeidere skal på bakgrunn av klager fra borgerne undersøke saken og foreta en rettslig vurdering av de spørsmål klagene måtte reise. Ombudsmannen står imidlertid fritt til å ta opp de spørsmål han mener er av interesse. Undersøkelsen og vurderingen skal gjøres på en formålstjenlig, effektiv og rasjonell måte. Undersøkelsenes omfang skal bestemmes ut fra det som fremstår som nødvendig for å få avklart om det har vært gjort urett eller feil. Det er viktig at ombudsmannen begrenser undersøkelsenes omfang til det som klagen og saksdokumentene gir grunnlag for. For å oppfylle disse kravene må ombudsmannen til enhver tid ha en organisering og arbeidsform som fremmer god flyt i saksbehandlingen.

I 2012 ønsker ombudsmannen å ta opp flere saker av eget tiltak. Det tas også sikte på flere besøk i forvaltningen. Målet med besøkene er å skaffe seg kunnskap om forholdene i den type institusjoner ombudsmannen mottar klager på.

Ombudsmannen vil i 2012 videreutvikle den interne mål- og resultatstyringen. Viktige mål for virksomheten vil være å sikre prioritering av de viktigste sakene, effektiv saksbehandling, god juridisk kvalitet og tillit i samfunnet, gode og effektive interne rutiner og støtteaktiviteter, samt videreutvikling av ombudsmannskontoret som en god arbeidsplass.

Kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er et permanent utvalg, opprettet i 1996. Utvalget har syv medlemmer som alle velges for fem år av gangen og kan gjenvelges.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres i den sivile og militære forvaltning (EOS-tjeneste). Kontrollutvalgets oppgaver er å gjennomføre inspeksjoner, undersøke alle klager og ta opp saker av eget tiltak som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og se til at tjenestene respekterer menneskerettighetene.

Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis det innberetning ved behov.

Rapport 2010

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2010 gjennomført 28 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Det er avholdt 22 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført 11 inspeksjoner av ytre ledd. Det har i 2010 innkommet 21 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 23 saker av eget tiltak.

Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding for 2010 (Dokument 7 (2010–2011)).

Mål og budsjett 2012

Utvalgets hovedoppgave er å føre løpende kontroll med EOS-tjenestene. Kontrollen utøves i form av inspeksjoner, behandling av klagesaker og behandling av saker som tas opp av eget tiltak. Utvalgets faglige virksomhet styres i hovedsak av hva som fremkommer gjennom inspeksjonsvirksomheten og klagesaker, samt av de signalene Stortinget gir ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.

Utvalget vil i 2012 gjennomføre flere prosjektrettede undersøkelser, som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. Styrkede ressurser i sekretariatet muliggjør dette. Utvalget vil fortsette samarbeidet med kontrollmyndigheter og relevante fagmiljøer både internasjonalt og i Norge.

Kap. 3044 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Kap. 51 Riksrevisjonen

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonens formål, oppgaver og rammevilkår følger av lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonsloven § 1.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen er organisert i syv avdelinger, med fire regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling.

Rapport 2010

Rapporteringen for 2010 viser at revisjonen i hovedsak er gjennomført i tråd med planen. Uforutsette forhold medfører imidlertid alltid et behov for enkelte omprioriteringer av ressurser. Omprioriteringer er basert på vurdering av vesentlighet og risiko for feil og mangler.

Når det gjelder revisjonsfaglige utviklingsprosjekter, ble det særlig arbeidet videre med et nytt revisjonsstøtteverktøy. Riksrevisjonen ønsket å benytte hyllevare og anskaffelsen ble utlyst i EU-området, uten å få inn noen tilbud. Det er derfor besluttet å egenutvikle systemet basert på ulike IKT-verktøy som er i den systemporteføljen Riksrevisjonen allerede benytter. INTOSAI – verdenssammenslutningen av riksrevisjoner – vedtok på sin kongress i 2010 et fullstendig sett av internasjonale revisjonsstandarder. Riksrevisjonen har vedtatt å følge disse i den grad de ikke strider mot riksrevisjonslov eller instruks, og arbeidet med å implementere standardene pågår. I 2010 ble også arbeidet med å implementere elektronisk saksbehandling påbegynt, og prosjektet er planlagt avsluttet i 2012. Den elektroniske løsningen bygger også på IKT-verktøy som allerede finnes i Riksrevisjonen.

I 2010 ble 67 pst. av ressursene brukt på revisjonsfaglige aktiviteter (66 pst. i 2009), 4 pst. på internasjonale aktiviteter (5 pst. i 2009), 5 pst. på kompetanseutvikling (tilsvarende i 2009) og 24 pst. på administrasjon og andre støttefunksjoner, som IKT, arkiv, bibliotek, renhold, resepsjon og sentralbord (tilsvarende i 2009).

Riksrevisjonen har i forbindelse med utviklingsarbeidet innrapportert 10 087 471 kroner som bistandsmidler (DAC-midler) til OECD via NORAD i 2010. I 2009 var dette tallet 9 963 000 kroner.

I Dokument 2 (2010–2011) orienterte Riksrevisjonen i detalj om virksomheten i 2010.

Mål og budsjett for 2012

Det ble i 2009 vedtatt en ny strategisk plan som skal gjelde for perioden 2010–2014. Det er definert fem strategiske hovedmål for perioden:

• Riksrevisjonen har allmenn tillit, og rollen og oppgavene er godt kjent i Stortinget og forvaltningen.

• Revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og holder høy faglig kvalitet.

• Riksrevisjonen har kompetanse til å gjennomføre arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte.

• Riksrevisjonen er en ledende aktør innenfor utvikling av offentlig revisjon internasjonalt.

• Riksrevisjonen er en god arbeidsplass som tiltrekker seg og beholder kompetente og engasjerte medarbeidere.

I 2012 skal det nye revisjonstøtteverktøyet, nye internasjonale standarder og elektronisk saksbehandling implementeres i Riksrevisjonen. Det nye revisjonsverktøyet skal gi økt kvalitet på gjennomføring av revisjonen ved å legge til rette for bedre samhandling og informasjonsdeling i hele organisasjonen. Verktøyet må være fleksibelt med hensyn til endringer i revisjonsmetodikken. Dette er nødvendig for å sikre at revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og fortsatt holder høy faglig kvalitet.

Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner vil i 2012 videreføres og videreutvikles. Riksrevisjonen vil også samarbeide tett med IDI (INTOSAI Development Initiative), spesielt når det gjelder å bygge kapasitet i regionale INTOSAI-organisasjoner. Det ble i 2009 opprettet et globalt partnerskap mellom INTOSAI og det internasjonale donorsamfunnet. Partnerskapet har som målsetting å bygge kapasitet og styrke riksrevisjoner i utviklingsland. Riksrevisjonen har med sin bistandserfaring et spesielt godt utgangspunkt og forpliktelse til å bli en sentral bidragsyter i denne sammenheng. IDI er sekretariat for det globale partnerskapssamarbeidet. Norad skal finansiere administrasjonen av ordningen. Det vises til omtale i Dokument 2 (2009–2010).

Riksrevisjonen ser det fortsatt som et prioritert område å bidra til en bedre global miljøforvaltning blant annet gjennom å lede EUROSAIs arbeidsgruppe for miljørevisjon. Revisjon av internasjonale organisasjoner der Norge er medlem, er også en prioritert og voksende oppgave for Riksrevisjonen i denne strategiske perioden.

Kap. 3051 Riksrevisjonen

Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og internasjonale revisjonsoppdrag. Det kan også bli refusjoner på enkelte bistandsoppdrag i 2012.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fem hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

   • overvåking og analyse av den økonomiske utviklingen

   • finanspolitikk

   • penge- og valutakurspolitikk

   • inntekts- og fordelingspolitikk

   • strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

   • koordinering av Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

   • internasjonalt økonomisk samarbeid

   • statlig gjeldsforvaltning og statens kjøp og salg av klimakvoter

   • offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med formuesforvaltning, som omfatter:

   • investeringsstrategien til Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge, inkludert retningslinjer for ansvarlige investeringer

   • oppfølging og videreutvikling av rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond

3. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

   • statsbudsjettets utgifter og inntekter under de enkelte fagdepartementene

   • effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

   • forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene og overordnet styring av Senter for statlig økonomistyring

   • saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

4. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

   • skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

   • regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

   • skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

   • overordnet styring av Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

   • internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

5. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter overordnet styring av Finanstilsynet og utforming av regelverk for og overvåking av:

   • finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

   • verdipapirmarkedet, autoriserte markedsplasser og børs

   • struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

   • regnskaps- og revisjonslovgivning

   • finansiell stabilitet

Rapport

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver, jf. nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget.

Under finanskrisen og det internasjonale økonomiske tilbakeslaget var hovedoppgaven for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Siden sommeren 2009 har det igjen vært vekst i norsk økonomi, og sysselsettingen har tatt seg opp. Ledigheten har så langt i 2011 ligget på om lag 3¼ pst. av arbeidsstyrken. Dette er litt lavere enn i 2010, klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. I 2011 har oppmerksomheten vært rettet mot å ta vare på disse gode resultatene ved å tilpasse bruken av oljeinntekter slik at vi demper presset på konkurranseutsatte næringer og opprettholder handlefriheten i finanspolitikken. Uroen rundt statsgjeldssituasjonen til enkelte europeiske land illustrerer hvor viktig det er å føre en ansvarlig og langsiktig finanspolitikk, med orden i eget hus.

For omtalen av forvaltningen av statens gjeld vises det til den årlige lånefullmaktsproposisjonen. Departementets vurdering av utøvelsen av pengepolitikken er nærmere omtalt i den årlige Finansmarknadsmeldinga.

Prosessen med innkjøp av klimakvoter har pågått kontinuerlig siden høsten 2007 da det ble lagt ut et offentlig anbud på kjøp av klimakvoter. Etter denne innledende runden er det innhentet tilbud etter en forenklet prosedyre, jf. nærmere omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Formuesforvaltning

Departementet rapporterte om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 i Meld. St. 15 (2010–2011) som er den femte årlige meldingen om forvaltningen av fondet.

I denne meldingen la departementet fram analyser av resultatene i forvaltningen for 2010. Blant de spørsmål som ble drøftet i meldingen var perspektiver for videreutvikling av investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland og erfaringene med aktiv forvaltning i Statens pensjonsfond Norge.

Det vises ellers til omtale i proposisjonens del I Viktige oppgaver i 2012, pkt. 2.1 Statens pensjonsfond.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et overordnet ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles prinsipper og normer for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har fått delegert myndighet til å forvalte hoveddelen av økonomiregelverket, med unntak av fagområdet etatsstyring som er beholdt i departementet. Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring (SSØ) legger til rette for faglig utvikling og kompetanseoverføring i staten innen god virksomhets- og økonomistyring.

Finansdepartementet leder et nettverk for etatsstyring med deltakere fra de fleste departementene. Det er et mål å legge til rette for informasjonsutveksling og kompetansebygging på tvers av departementsfellesskapet og bidra til faglig utvikling på dette fagfeltet.

Finansdepartementet har fulgt opp forslaget om å videreutvikle regnskapsføringen i statsforvaltningen, jf. omtale i Gul bok 2010 og 2011 og Stortingets behandling av denne. Utviklingsarbeidet ledes av SSØ på oppdrag fra departementet. I 2010 ble det utarbeidet en standard kontoplan for statlige virksomheter. Kontoplanen ble fastsatt av Finansdepartementet som en frivillig ordning fra 1. januar 2011, med sikte på obligatorisk innføring i 2014 etter en nærmere vurdering av erfaringene.

Finansdepartementet har fra 1. januar 2010 fastsatt anbefalte, ikke obligatoriske, regnskapsstandarder for statlige virksomheter som i samråd med sitt departement velger å føre periodisert virksomhetsregnskap i tillegg til kontantregnskapet. Stortingets bevilgningsvedtak og statlige virksomheters rapporteringer til statsregnskapet skal fortsatt være basert på kontantprinsippet. SSØ utarbeidet i 2010 et tilbud om tjenester og støtte til virksomheter som tar i bruk ny kontoplan og eventuelt endrer føringsprinsipp i virksomhetsregnskapet. Det første kullet av statlige virksomheter har tatt kontoplanen i bruk i 2011.

Finansdepartementet har vurdert behov og muligheter for å aggregere og publisere mer detaljert statsregnskapsinformasjon. Det vises til nærmere omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2012.

På oppdrag fra Finansdepartementet satte SSØ Evalueringsportalen i drift i 2010. Systematisert informasjon om bl.a. effektivitet, måloppnåelse og resultater i staten skal på denne måten bli lettere tilgjengelig. I 2010 var det frivillig for departementer og statlige virksomheter å levere evalueringer til portalen. Spørsmålet om obligatorisk innlevering vil bli avklart sent i 2011.

Finansdepartementet har løpende fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet av større, statlige investeringsprosjekter med bl.a. forskning og utvikling av standarder for prosjektstyring. Forskningen er organisert i et eget forskningsprogram, Concept, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Ved behandlingen av Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer, ble det vedtatt en ny metode for verdsettelse av næringseiendom som ikke leies ut. Forslag til forskriftsregulering av den nye verdsettelsesmetoden har vært på alminnelig høring, og ny forskrift ble fastsatt i november 2010.

Finansdepartementet framforhandler i samarbeid med de øvrige nordiske landene informasjonsutvekslingsavtaler på skatteområdet. I løpet av 2009 og 2010 ble det undertegnet avtaler med flertallet av de jurisdiksjoner som har avgitt politisk forpliktende erklæringer til OECD om å gi innsyn i og effektivt utveksle informasjon i skattesaker. Finansdepartementet forhandler med EU-kommisjonen om en norsk tilslutning til Sparedirektivet, som vil forplikte partene til automatisk informasjonsutveksling om rentebetalinger til enkeltpersoner.

Det er et klart behov for å gå gjennom ordningen med særfradrag for usedvanlig store sykdomsutgifter med sikte på å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig system. På denne bakgrunn ble det i januar 2009 nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere ordningen i sin helhet. Arbeidsgruppen har under sitt arbeid hatt møter med aktuelle interesse- og pasientorganisasjoner. Gruppen avga sin rapport 20. april 2010. Rapporten ble sendt på bred høring med høringsfrist 15. august 2010. Finansdepartementet foreslår i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012 at bestemmelsen om særfradrag for store sykdomsutgifter i skatteloven § 6-83 oppheves og at særfradraget fases ut over tre år.

Finansdepartementet har gjennomført en grundig evaluering av skattereformen 2006. Evalueringen ble presentert i Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006. Meldingen vil bli fulgt opp med enkelte endringer i regelverket. I Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012, foreslås en endring i fritaksmetoden (3-prosentregelen), å oppheve reglene om korreksjonsinntekt og å avskjære fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper.

Finansdepartementet sendte 28. juni 2011 ut høringsnotat om endringer i svalbardskatten. Et hovedmål med endringene er å unngå at kapitalinntekter opptjent utenfor Svalbard kanaliseres til selskap på Svalbard for å spare skatt, uten å skape næringsaktivitet og sysselsetting på Svalbard. Høringsnotatet følges opp med forslag til endringer i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

Finansdepartementet fremmet 25. mars 2011 forslag om skattemessig behandling av visse former for omorganisering og omdanning av virksomhet, jf. Prop. 78 L (2010–2011) Skattefri omorganisering mv. Forslagene ble vedtatt i Stortinget i mai 2011 og har i det vesentlige virkning fra og med inntektsåret 2011. De nye reglene regulerer blant annet betingelsene for skattefri omorganisering som involverer selskaper hjemmehørende i ulike stater og for norske eiere av utenlandske selskaper.

Kontant betaling vanskeliggjør skatte- og avgiftsmyndighetenes arbeid med å avdekke og dokumentere skatte- og avgiftsunndragelser. Departementet har, gjennom oppfølging av NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, hatt større oppmerksomhet på arbeid mot skatte- og avgiftsunndragelser som følge av kontantøkonomi og kan vise til at tiltak nylig er iverksatt for å stimulere til økt betaling via bank. Med virkning fra 1. januar 2011 kan næringsdrivende ikke lenger få fradrag etter skatteloven og merverdiavgiftsloven for vederlag over 10 000 kroner som ikke er betalt via bank. Videre kan kjøper av tjenester (og varer sammen med tjenester) bli medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank.

Finansdepartementets forslag om endringer i regelverket om skatteoppgjør, jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011, ble vedtatt av Stortinget 2. desember 2011. Skatteetaten kan nå sende ut skatteoppgjør for personlige skattytere i flere puljer. Dette vil både bedre servicen overfor skattyterne og øke fleksibiliteten i skattemyndighetenes arbeid. I tillegg ble bestemmelsen om kunngjøring av at skatteoppgjøret er ferdig, opphevet, og det ble gjort endringer i enkelte saksbehandlingsregler, blant annet bestemmelsene om klagefrist. Endringene trådte i kraft 1. januar 2011.

Elektroniske tjenester som selges til norske forbrukere har siden 2001 vært merverdiavgiftspliktige ved salg fra norske tilbydere, men ikke ved salg fra utenlandske tilbydere. I Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter, fremmet Finansdepartementet forslag om at det også skal beregnes merverdiavgift med 25 pst. når privatpersoner og andre enn næringsdrivende og offentlig virksomhet kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Forslaget ble vedtatt som del av statsbudsjettet for 2011. Som en oppfølgning av Stortingets vedtak og etter forutgående høring foreslo Finansdepartementet i Prop. 117 L (2010–2011) Endringer i merverdiavgiftsloven mv., en ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2011. Reglene trådte i kraft 1. juli 2011.

Departementet har hatt på høring et forslag om å avgrense merverdiavgiftsplikten ved utleie av hytter og annen fritidseiendom. Høringsfristen utløp 15. september 2011. Departementet vil følge opp saken og tar sikte på å komme tilbake med konkrete lovforslag.

Departementet har også hatt på høring et forslag om å gjeninnføre fritak for merverdiavgift på garantireparasjoner utført for utenlandsk næringsdrivende. Et fritak for dette var gitt i merverdiavgiftsloven 1969, men fritaket ble ikke videreført i merverdiavgiftsloven 2009. Det vises til nærmere omtale i Prop 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

I Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011, foreslo Finansdepartementet en bestemmelse i merverdiavgiftsloven om endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav fra avgiftssubjektet. Bestemmelsen innebærer i stor grad en lovfesting av gjeldende praksis, og gir en klar rettslig forankring av avgiftssubjektets adgang til å kreve endring av avgiftsoppgjør for tidligere terminer. Som følge av forslaget fremmet departementet i samme proposisjon forslag om å innføre søksmålsfrister i merverdiavgiftsloven. Samtidig foreslo departementet å innføre søksmålsfrister i tolloven. Lovforslagene ble vedtatt av Stortinget 2. desember 2010.

Finansdepartementets forslag om endringer i reglene om offentlige skattelister i Prop. 116 LS (2010–2011) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv., ble vedtatt 17. juni 2011. Skattelisten skal være tilgjengelig på Skatteetatens hjemmesider på Internett fram til neste års liste blir lagt ut. Den som ønsker å søke i skattelisten må logge seg inn med MinID. Likningsmyndighetene vil fremdeles kunne utlevere en elektronisk versjon av skattelisten til pressen, men bare dersom den aktuelle redaksjonen skriver under en avtale om ikke å offentliggjøre hele eller deler av skattelisten for personlige skattytere på Internett. Endringene får virkning for skattelisten som legges ut til gjennomsyn høsten 2011.

Innkrevingsutvalget fremmet i NOU 2007: 12 Offentlig innkreving, en rekke forslag til tiltak for å forbedre den offentlige innkrevingen. Tiltakene retter seg både mot den alminnelige kreditorforvaltning og tvangsinnfordringen samt organisatoriske forslag. Utredningen ble sendt på høring våren 2008. Finansdepartementet følger opp de organisatoriske forslagene og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet følger opp det øvrige.

Et stort flertall av høringsinstansene gikk mot utvalgsflertallets forslag om at alle statlige innfordringsoppgaver og kommunenes innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift samles i en statlig virksomhet. Nesten alle kommunene som avga uttalelse samt KS og LO, var imot forslaget om en ny statlig innkrevingsetat. Samtidig anbefalte utvalgsflertallet ikke å etablere en egen etat uten at det som utgjør skatteoppkrevernes innfordring inngår. En mindre innfordringsetat uten skatteoppkreveroppgavene antas ikke å oppnå de effektiviserings- og samordningsgevinster som hovedmodellen la opp til. På denne bakgrunn mener Finansdepartementet at det er uhensiktsmessig å gå videre med forslaget.

Arbeid med forbedring av offentlig innkreving har likevel skjedd gjennom ulike tiltak, blant annet ved etablering av en utleggsdatabase. Den praktiske tilretteleggingen bygger på at Statens innkrevingssentral (SI) har etablert en særskilt database for utleggsforretninger og videreformidler informasjon om nedlagte trekk mv. fra samtlige namsmyndigheter til Løsøreregisteret. I første omgang er de alminnelige namsmenn koplet opp, i tillegg til SI selv. Det arbeides med å åpne for at de øvrige særnamsmenn; skattekontorene, de kommunale skatteoppkreverne og NAVI, kan registrere sine utleggsforretninger i denne databasen. Det vil gi grunnlag for en bedre samordning av krav og trekk, noe som vil være tjenlig både for skyldneren og det offentlige. Den offentlige innkrevingen er også blitt forbedret ved at SI som profesjonell innkrevingsmyndighet de senere år har overtatt stadig flere krav fra statlige virksomheter. Videre er de kommunale skatteoppkreverne blitt mer effektive etter innføring av nytt system for skatteregnskap (SOFIE) og også gjennom økt samarbeid gjennom interkommunale ordninger.

Finansmarkedsområdet

Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet har i stortingssesjonen 2010–2011 resultert i flere lovforslag:

Finansdepartementet fremmet i Prop. 6 L (2010–2011) forslag til nye bestemmelser om rett til fleksibelt uttak av alderspensjon fra kollektiv tjenestepensjonsordning i privat sektor og individuelle pensjonsordninger. Forslaget innebærer en tilpasning av pensjonsordningene i privat sektor til de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Den enkelte får rett til å ta ut alderspensjon ved fylte 62 år eller senere, til å velge hvor stor del av pensjonen som skal tas ut, til å velge om uttaket av alderspensjon skal kombineres med arbeid og videre pensjonsopptjening og til å velge å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden. I tillegg ble det foreslått enkelte tekniske regler i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning. Lovforslagene ble behandlet i Stortinget 14. desember 2010 og trådte i kraft 1. januar 2011.

Finansdepartementet fremmet i Prop. 51 L (2010–2011) forslag til endringer i revisorloven og enkelte andre lover som innebærer at alle aksjeselskaper som oppfyller lovens vilkår, får mulighet til å velge bort revisjon av årsregnskapet. Norske aksjeselskaper og NUFer med begrenset ansvar likestilles når det gjelder krav til revisjon. Selskapene kan velge bort revisjon der driftsinntektene er under 5 mill. kroner, balansesummen er under 20 mill. kroner og gjennomsnittlig antall ansatte ikke utfører mer enn 10 årsverk. Lovforslagene ble behandlet i Stortinget 11. april 2011 og trådte i kraft 1. mai 2011.

Finansdepartementet fremmet i Prop. 139 L (2010–2011) forslag til endringer i betalingssystemloven, lov om finansiell sikkerhetsstillelse og finansieringsvirksomhetsloven mv. for å gjennomføre EØS-regler som svarer til direktiv 2009/44/EF (endringer i finalitetsdirektivet og direktivet om finansiell sikkerhetsstillelse) og direktiv 2009/110/EF (nytt direktiv om e-pengeforetak). I proposisjonen foreslås det blant annet enkelte nye definisjoner i betalingssystemloven, samt regler for å sikre ensartede rettsvernsakter og virkninger mellom ulike betalingssystemer og ulike verdipapiroppgjørssystemer. I tillegg foreslås det endringer i lov om finansiell sikkerhetsstillelse om å utvide omfanget av tilgjengelig finansiell sikkerhet. I proposisjonen foreslås det videre nye regler i finansieringsvirksomhetsloven som har som formål å gjøre det enklere å drive virksomhet som e-pengeforetak. Forslaget innebærer at gjeldende lov om e-pengeforetak oppheves.

Finansdepartementet mottok 25. januar 2011 Finanskriseutvalgets utredning, NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser. Utredningen ble sendt på høring 2. februar 2011 med høringsfrist 3. mai 2011.

Banklovkommisjonen avga 27. mai 2011 sin utredning nr. 24, NOU 2011: 8 Ny finanslovgivning. Utredningen ble sendt på høring 31. mai 2011 med høringsfrist 30. september 2011.

Budsjett 2012

I kap. 2, del I, i denne proposisjonen omtales flere prioriterte oppgaver for Finansdepartementet i 2011. Videre framgår det av rapportdelen ovenfor at flere av de sakene som er omtalt der, krever oppfølging også etter 2011.

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2012. Politikken og de analyser den bygger på, vil bli gitt en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet 2012.

Finansdepartementet har ansvaret for å koordinere Regjeringens politikk for bærekraftig utvikling. I Nasjonalbudsjettet 2008 la Regjeringen fram en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling med en ambisjon om at Norge skal være et foregangsland i bærekraftarbeidet. Bærekraftprinsippet skal integreres i Regjeringens øvrige arbeid. Da bærekraftstrategien ble lagt fram i 2007 ble det samtidig meddelt at det ville være naturlig med en revisjon av strategien etter fire år. På denne bakgrunn inneholder Nasjonalbudsjettet 2012 en revidert strategi for bærekraftig utvikling, der rammeverket i den någjeldende strategien i hovedsak er videreført. Klimaarbeidet, både internasjonalt og hjemme, vil stå høyt på dagsorden også i 2012, og det vil bli arbeidet med oppdaterte utslippsframskrivinger.

For kjøp og salg av klimakvoter vises det til omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Formuesforvaltning

Departementets arbeid med forvaltningen av Statens pensjonsfond ble styrket i 2006 gjennom opprettelsen av en egen avdeling for formuesforvaltning. Departementets arbeid med fondet er knyttet opp til videreutvikling av fondets overordnede og langsiktige investeringsstrategi, fastsettelse av retningslinjer og oppfølgingen av disse og ivaretakelsen av fondets rolle som ansvarlig investor. I tillegg til egne ressurser trekkes det på eksterne fagmiljøer i inn- og utland i arbeidet med fondet.

Prioriteringene for arbeidet med å videreutvikle fondets investeringsstrategi i 2012 vil ta utgangspunkt i de mål som er beskrevet i Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Det tas sikte på å videreutvikle strategien slik at en i enda større grad enn i dag kan utnytte fondets særtrekk knyttet til langsiktighet, størrelse og evne til å holde mindre omsettelige eiendeler. Den påbegynte oppbyggingen av en portefølje av investeringer i eiendom er et eksempel på en slik utvikling som samtidig innebærer økte krav til oppfølging av forvaltningen. En særlig prioritert oppgave i 2012 vil være arbeidet med obligasjonsporteføljen for Statens pensjonsfond utland.

Det vises til nærmere omtale i proposisjonens del I, pkt. 2.1 Statens pensjonsfond, og Meld. St. 1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet 2012.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring (SSØ) vil i 2012 videreføre arbeidet med å legge til rette for faglig utvikling og kompetanseoverføring i staten innen god virksomhets- og økonomistyring.

Finansdepartementet vil gjennom Etatsstyringsnettverket fortsette arbeidet med å utveksle informasjon og bygge kompetanse om styring av underliggende virksomheter på tvers av departementsfellesskapet.

I samarbeid med SSØ vil Finansdepartementet fortsette å videreutvikle regnskapsføringen i statsforvaltningen. SSØ vil i 2012 føre videre arbeidet med å innføre standard kontoplan i statlige virksomheter.

Finansdepartementet ønsker å legge til rette for at informasjon fra standard kontoplan kan inngå i rapporteringen til statsregnskapet. Det vises til nærmere omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2012.

Finansdepartementet vil følge opp arbeidet med å kvalitetssikre større, statlige investeringsprosjekter, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som mål at landet har et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2012 vil blant annet følgende saker kreve særlig innsats:

Oppfølging av NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser

Departementet vil vurdere ytterligere av tiltakene som ble foreslått av skatteunndragelsesutvalget, herunder tiltak som tilrettelegger for bedre kontroll med fullstendig registrering og dokumentasjon av kontantsalg i kassasystemene. Det vil videre bli vurdert om arbeidsgivere innen enkelte bransjer skal pålegges å føre en daglig oppdatert journal over arbeidstakere. En slik ordning vil særlig være aktuell innen bransjer med stor kontantomsetning og hvor en kontroll på arbeidsplassen kan bidra til å identifisere svart arbeid.

Tiltak for å styrke skattyters rettssikkerhet

Regjeringen er bedt om å komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en vurdering av skattyters rettssikkerhet i et større perspektiv. Etter departementets oppfatning sikrer gjeldende regelverk en betryggende behandling av skattyterne. Det er likevel en utfordring at regelverket knyttet til skatte- og avgiftsforvaltningen er fragmentarisk og lite harmonisert. Departementet legger derfor opp til en full gjennomgang av forvaltningsreglene på Skatteetatens område, dvs. først og fremst skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Forvaltningsreglene for disse områdene bør samles i en egen skatteforvaltningslov. Prosjektet er omfattende og vil være tidkrevende å gjennomføre. Stortinget vil bli holdt orientert om det videre arbeid.

Modernisering av folkeregisteret

Finansdepartementet vil i 2012, i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Skattedirektoratet, arbeide videre med modernisering og utvikling av folkeregisteret, med sikte på å tilrettelegge for god kvalitet og flyt i utvekslingen av grunndata på personinformasjonsområdet. Det sentrale folkeregisteret skal dekke et felles behov for personinformasjon i hele den offentlige forvaltningen og bidra til at personer med tilknytning til Norge sikres sine rettigheter og plikter her.

Gjennomgang av ordningen med D-nummer i folkeregisteret

Finansdepartementet har sett behov for å gjennomgå ordningen med rekvirering og tildeling av D-nummer i folkeregisteret. D-nummer tildeles av folkeregistermyndigheten i Skatteetaten, men kan rekvireres av både banker, NAV og andre, i tillegg til andre enheter i Skatteetaten. Finansdepartementet har opprettet en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til mulige tiltak for å forhindre tildeling av D-nummer på grunnlag av falsk identitet. Arbeidsgruppens rapport vil bli fulgt opp av departementet i 2012.

Finansmarkedsområdet

I 2012 vil blant annet følgende lovsaker kreve særlig innsats på finansmarkedsområdet:

Banklovkommisjonen avga sin utredning nr. 24, NOU 2011: 8 Ny finanslovgivning til Finansdepartementet 27. mai 2011. I sin utredning nr. 24 har kommisjonen gjennomgått finansinstitusjons- og kredittlovgivningen med sikte på modernisering, samordning og revisjon og utarbeidet et utkast til samlet ny lov om finansforetak og finanskonsern. Utredningen ble sendt på høring 31. mai 2011 med høringsfrist 30. september 2011. Finansdepartementet vil forberede eventuelle lovforslag og forskriftsendringer.

Det vises til at Basel-komiteen har vedtatt nye retningslinjer for kapital- og likviditetskrav for banker og til at EU-kommisjonen har lagt fram forslag til CRD IV-regelverk, jf. omtale i del I pkt. 2. Finansdepartementet vil forberede nødvendige lovforslag for å gjennomføre Norges EØS-forpliktelser.

Lovregler som gjennomfører EUs Solvens II-direktiv (direktiv 2009/138/EF) skal tre i kraft 1. januar 2013. EUs Solvens II-direktiv trer i kraft fra 1. januar 2013. Direktivet er EØS-relevant og er tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet innebærer en svært omfattende endring av soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, og en gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve både lov- og forskriftsendringer. Finanstilsynet har fått i oppdrag å lage utkast til lov- og forskriftsbestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre det nye soliditetsregelverket for forsikringsselskaper som EUs Solvens II-direktiv innebærer. Lovforslag vil bli samkjørt med Banklovkommisjonens lovforslag i NOU 2011: 8 Ny finanslovgivning. Finansdepartementet vil etter endt høring forberede lovforslag og senere forskriftsforslag.

Lovregler om tilpasning av innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning og lov om obligatorisk tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden trådte i kraft 1. januar 2011. Forslag til slike lovregler ble fremmet i Prop. 6 L (2010–2011), og bygger på Banklovkommisjonens utredning nr. 23 (NOU 2010: 6). Dette er den første av to utredninger om tilpasninger i private tjenestepensjonsordninger til endringene i folketrygdloven (alderspensjon og AFP-ordning). Banklovkommisjonens andre utredning om tilpasninger til ny folketrygd forventes avgitt i løpet av 2011. Utredningen vil bli sendt på høring, og Finansdepartementet vil deretter forberede eventuelle lovforslag og forskriftsendringer.

Finanskriseutvalget avga 25. januar 2011 sin utredning, NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser, til Finansdepartementet. Utvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 19. juni 2009 og fikk i mandat bl.a. å se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys av finanskrisen og på årsaker til den internasjonale finanskrisen og hvordan denne virket inn på det norske finansmarkedet. Utvalget har pekt på egenskaper ved eksisterende regelverk som ikke bør svekkes, og på områder innenfor finansmarkedsreguleringen hvor det kan være behov for forbedringer. Finansdepartementet sendte finanskriseutvalgets utredning på høring 2. februar 2011 med høringsfrist 3. mai 2011. Departementet har satt i gang flere prosesser for å følge opp utvalgets forslag, jf. nærmere omtale i Meld. St. 1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet 2012.

Finansdepartementet vil videre følge opp flere EU-initiativer og andre internasjonale initiativer som er satt på dagsordenen, blant annet som følge av den internasjonale finanskrisen i 2008–2009. Dette gjelder blant annet EUs arbeid med nytt innskuddsgarantidirektiv og forslag til ny tilsynsstruktur (makro- og mikronivå) og strengere krav til kapital og likviditet for banker, samt flere tiltak innenfor verdipapirområdet. Det vises også til omtale under del I, pkt. 2.2.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Finansdepartementet har som mål at det innen departementets ansvarsområder skal være et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid og en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser. Departementet og underliggende etater har et beredskapsplanverk for å kunne håndtere uønskede hendelser. Deler av planverket ble blant annet benyttet av departementet for å sikre at driften kunne opprettholdes etter terroraksjonen mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.

En hovedutfordring i finansiell sektor er å sikre at betalingsformidlingen opprettholdes og fungerer tilfredsstillende, slik at samfunnets behov for betalingstjenester dekkes. Sårbarheten i finansiell sektor er i økende grad knyttet til driften av IKT-systemer og kontinuerlig tilgang på telekommunikasjon og strømforsyning. Det har de senere år blitt arbeidet med å effektivisere og tilpasse beredskapen i finansiell sektor til de sårbarhetsforholdene som et moderne betalingssystem innebærer. Som et resultat av dette ble det i 2000 etablert et eget beredskapsutvalg for finansiell sektor (BFI). Utvalget har ansvar for å komme fram til og koordinere tiltak for å forebygge og å løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastruktur. Utvalgets medlemmer representerer de mest sentrale aktører innen norsk finansiell infrastruktur. Finanstilsynet har ansvaret for ledelse og sekretariat.

I 2011 er det avholdt tre møter og to beredskapsøvelser. I tillegg er det behandlet nødvendig beredskap i forbindelse med muligheten for arbeidskonflikt mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening samt hendelser forårsaket av svikt hos sentrale dataleverandører. Det tas sikte på å videreføre aktiviteten på minst samme nivå i 2012.

Kap. 4600 Finansdepartementet

Kap. 1602 Finanstilsynet

Formål, hovedoppgaver og organisering

Finanstilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Finanstilsynets oppgaver er fastlagt i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven), og i de ulike særlovene for områdene under tilsyn.

Finanstilsynet vedtok høsten 2010 strategiplan for perioden fram til 2014.

Finanstilsynets hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Dette er konkretisert i følgende delmål:

• Solide og likvide finansinstitusjoner

• God overvåking av risiko i økonomi og markeder

• Forbrukerbeskyttelse gjennom god informasjon og rådgivning

• Egnet ledelse og tilfredsstillende virksomhetsstyring i foretakene

• Robust infrastruktur som sikrer betryggende betalinger, handel og oppgjør

• Tilstrekkelig og pålitelig finansiell informasjon

• God markedsatferd

• Effektiv krisehåndtering

Finanstilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde per 1. mars 2011 en bemanning tilsvarende 254 årsverk.

Sentrale innsatsområder i de nærmeste år

Basert på utviklingstrekkene i finansmarkedene anses følgende tiltak sentrale de nærmeste årene:

Banker og øvrige kredittinstitusjoner

• Identifisere utviklingstrekk i økonomi, markeder og institusjoner som kan true finansiell stabilitet.

• Gjennomføre felleseuropeiske regler for kapital og likviditet, og videreutvikle tilsynsmetoder.

• Påse at kvaliteten på kapitalen og kapitalnivået i bankene er på et tilstrekkelig høyt nivå, særlig for systemviktige banker.

• Gjennom stedlige tilsyn og oppfølging av interne modeller se til at institusjonene har forsvarlig styring og kontroll med kredittrisikoen.

• Gjennom dokumentbaserte og stedlige tilsyn følge opp at institusjonene prioriterer styring og overvåking av likviditetsrisiko.

• Lede og/eller delta i tilsynskollegier for grensekryssende banker av betydning for det norske markedet.

• Sikre forsvarlig forbrukerbeskyttelse gjennom tilsynsmessig oppfølging av komplekse og nye produkter.

• Følge opp institusjonenes operasjonelle risiko knyttet til infrastruktur og oppgjørssystemer samt eventuell utkontraktering.

Forsikring og pensjon

• Gjennomføre Solvens II, videreutvikle tilsynsmetoder og godkjenne interne modeller for beregning av nye solvenskrav.

• Integrere risikovurdering vedrørende klima i tilsynet med skadeforsikringsselskapene.

• Lede og/eller delta i tilsynskollegier for grensekryssende forsikringsselskaper som har betydning for det norske markedet.

• Sikre forsvarlig forbrukerbeskyttelse gjennom tilsynsmessig oppfølging av komplekse produkter i forsikring.

Verdipapirområdet

• Følge opp nye rammevilkår på verdipapirområdet og endringer i infrastruktur og handelsmønstre, blant annet ved å delta i nytt intereuropeisk oppgjørssystem (T2S).

• Videreutvikle spesialkompetanse innen markedsovervåking og utrede behovet for å anskaffe nye overvåkingssystemer i tillegg til dagens system for transaksjonsrapportering (TRS).

• Følge opp foretakenes salgs- og rådgivningsvirksomhet som ledd i en aktiv forbrukerbeskyttelse.

• Styrke og effektivisere saksbehandlingskapasiteten på verdipapirområdet.

• Videreføre en risikobasert tilnærming i kontrollarbeidet på regnskapsområdet, med særlig vekt på bransjer som er av stor betydning på Oslo Børs.

• Kvalitetssikre foretakenes verdsettelser av eiendeler og gjeld gjennom vurderinger av anvendte modeller og benyttede forutsetninger.

• Håndheve brudd på den løpende informasjonsplikten.

Revisorer og regnskapsførere

• Prioritere tilsyn med revisorer i foretak av allmenn interesse.

• Trappe opp samarbeidet med revisortilsynsmyndigheter i andre land.

• Prioritere tilsyn med de største regnskapsførerselskapene, med særlig oppmerksomhet knyttet til utkontraktering.

Eiendomsmegling og inkasso

• Prioritere tilsynet med behandling av klientmidler.

• Følge opp kvalifikasjonskravene i ny eiendomsmeglingslov og etablere en klar og forutsigbar forvaltningspraksis.

Rapport 2010

Nedenfor følger nærmere beskrivelse av Finanstilsynets arbeid i 2010.

Generelt

Ressursinnsatsen økte med 14 årsverk fra 2009 til 2010, jf. tabellen ovenfor. Ressursinnsatsen overfor de fleste tilsynsgruppene økte fra 2009 til 2010. Unntaket var eiendomsmegling, inkassoforetak og regnskapskontrollen hvor det var en mindre reduksjon i ressursinnsatsen.

Finanstilsynet har fastsatt konkrete mål for saksbehandlingstid for et utvalg forvaltningssaker og for tilsynsrapporter og tilsynsmerknader. For de fleste forvaltningssakene er målet at 90 pst. skal være ferdig behandlet innen 30 dager. For enkelte kompliserte sakstyper er det satt lengre frist. Fristen for tilsynsrapporter og -merknader varierer mellom de ulike tilsynsområdene. Det ble i 2010 registrert en forbedring i saksbehandlingstiden for forvaltningssaker sammenliknet med 2009. I 2010 var måloppnåelsen for forvaltningssaker på 78 pst., mot 65 pst. i 2009.

For å øke effektiviteten og bedre kvaliteten på grunnlaget for tilsynsarbeidet har utviklingen av både nye og eksisterende tekniske løsninger blitt prioritert. Finanstilsynet har i økende grad benyttet Altinn til innrapportering. Forberedelser til innføringen av Altinn II er også startet.

Nedenfor gis en kort oversikt over prioriteringer og viktige oppgaver i 2010. For en mer detaljert gjennomgang vises det til Meld. St. 12 (2009–2010) Finansmarknadsmeldinga og Finanstilsynets årsmelding for 2010.

Bank og finans

Stedlig tilsynsvirksomhet er viktig for å kunne identifisere problemområder i enkeltbanker og for å komme i dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig. Finanstilsynet benytter en risikobasert tilsynsmetodikk, og ved gjennomføring av de stedlige tilsynene blir det benyttet risikomoduler som er utviklet av Finanstilsynet på grunnlag av internasjonale tilsynsstandarder. Modulene er rammeverk for å kartlegge risikoforhold og risikonivå i foretakene og foretakenes styring og kontroll av risiko. For banker blir det benyttet moduler for kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og modul for overordnet styring og kontroll. I 2010 ble det gjennomført 70 stedlige tilsyn i banker og finansieringsforetak. Elleve av tilsynene omfattet hvitvaskingsregelverket og ni omfattet bankenes kapitaldekningsrapportering. Antallet innbefatter også seks IT-tilsyn, åtte tematilsyn knyttet til investeringsrådgivning og ett tilsyn knyttet til søknad om godkjenning av interne modeller for beregning av kredittrisiko og operasjonell risiko.

Et viktig tema for tilsynsvirksomheten ellers har vært usikkerhet knyttet til internasjonale økonomiske utsikter og mulige negative ringvirkninger for norsk økonomi, og Finanstilsynet har lagt vekt på at bankene av den grunn bør opprettholde en god kapitalbuffer framover. I Finanstilsynets overvåking av de største bankene har det i tillegg vært lagt vekt på risikoen knyttet til shipping, den økonomiske utviklingen i de baltiske landene og finansiering av oppkjøp.

Forsikring og pensjon

Finanstilsynet følger utviklingen i forsikringsselskapene gjennom stresstester, analyser og stedlige tilsyn. Det blir benyttet risikobasert tilsynsmetodikk som er basert på internasjonale tilsynsstandarder og erfaringer fra tilsynsarbeidet.

I 2010 ble det gjennomført ni stedlige tilsyn med forsikringsselskaper (fem livsforsikringsselskaper og fire skadeforsikringsselskaper), åtte stedlige tilsyn med pensjonskasser og fire stedlige tilsyn med forsikringsformidlingsforetak. I tilsynene med livsforsikringsselskapene ble det lagt vekt på styrings- og kontrollsystemer på overordnet nivå, mens det for pensjonskassenes del ble gjennomført tematilsyn på kapitalforvaltningsområdet.

Verdipapirmarkedet

I 2010 ble det gjennomført 20 stedlige tilsyn i verdipapirforetak, samt to tilsyn med norsk filial av utenlandsk verdipapirforetak. I tillegg ble det gjennomført to tilsyn spesielt rettet mot verdipapirforetakenes IKT-løsninger. Ved valg av hvilke foretak det skal gjennomføres stedlig tilsyn hos, vektlegger Finanstilsynet blant annet risikobaserte kriterier som likviditet, kapitaldekning, endringer i inntekter, lønnsomhet og dessuten forvaltningsmessige og atferdsmessige forhold som for eksempel klager fra kunder eller mistanke om brudd på god forretningsskikk.

Finanstilsynet la vekt på å undersøke foretakenes organisering for å sikre effektiv og uavhengig kontroll med etterlevelsen av verdipapirhandelloven med forskrifter, de større foretakenes retningslinjer og rutiner for informasjonshåndtering og håndtering av interessekonflikter. Finanstilsynet har særlig hatt oppmerksomheten rettet mot rådgivningssegmentet og forbrukerspørsmål. Det ble foretatt en kartlegging av salg av spareprodukter i 29 banker, hvorav alle de største. I den periodiske kontrollen er det lagt vekt på foretakenes etterlevelse av kapitaldekningsregelverket.

I 2010 ble det gjennomført to stedlige tilsyn i forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Finanstilsynets tilsyn med og overvåking av forvaltningsselskapene har i hovedsak blitt gjennomført på grunnlag av dokumentbasert tilsyn, da Finanstilsynet i 2010 fant behov for å prioritere rådgivningssegmentet og større verdipapirforetak i 2010.

De generelle atferdsreglene på verdipapirmarkedet, herunder reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering, er sentrale for å bidra til å sikre omdømmet til det norske verdipapirmarkedet. Finanstilsynet undersøkte i 2010 et stort antall saker knyttet til mulige brudd på dette regelverket, og det ble anmeldt to saker hvor det forelå mistanke om ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt, fire saker om markedsmanipulasjon og syv saker for brudd på meldeplikt.

Det operative ansvaret for kontroll med prospekter som utarbeides i forbindelse med tilbud om tegning, kjøp eller opptak til notering av omsettelige verdipapirmarkeder og som tidligere ble ivaretatt av Oslo Børs, ble overført til Finanstilsynet med virkning fra 1. mai 2010.

Revisjon og regnskapsføring

Finanstilsynet kontrollerer om kravene som regulerer revisjonsvirksomhetene, er oppfylt, at kravene til revisors selvstendighet er oppfylt, og om kvaliteten på utført revisjon er tilfredsstillende. Videre kontrollerer tilsynet at pliktene etter hvitvaskingsregelverket blir etterlevd, og at revisor og revisjonsselskap leverer eget regnskap og selvdeklarering i rett tid.

Det ble gjennomført 85 stedlige tilsyn innenfor revisjon i 2010, og det ble fattet 24 vedtak om tilbakekall av autorisasjon for regnskapsførere og et vedtak om tilbakekall av autorisasjon fra revisjonsselskap.

Finanstilsynet kontrollerer om kravene som gjelder for regnskapsførervirksomhet, er oppfylt. Blant annet undersøker tilsynet kvalitetskontrollen av arbeidet i foretakene i tilfeller der det blir benyttet medarbeidere som ikke er autoriserte regnskapsførere, at pliktene etter regnskapsloven, bokføringsloven og hvitvaskingsregelverket blir etterlevd, og at regnskapsførere og regnskapsførerselskap leverer eget regnskap og selvangivelse i rett tid o.l. Finanstilsynet gjennomførte 56 stedlige tilsyn innenfor regnskapsvirksomhet i 2010, og det ble fattet vedtak om tilbakekall av autorisasjon for 18 regnskapsførerselskaper og 15 regnskapsførere.

Eiendomsmegling og inkasso

Det ble gjennomført 48 stedlige tilsyn med eiendomsmeglingsforetak og med advokater som driver eiendomsmegling i 2010. Det var meglernes håndtering av klientmidler og etterlevelse av forskrift om risikostyring og internkontroll som var særlig sentralt ved disse kontrollene.

I 2010 ble det gjennomført 12 stedlige tilsyn i fremmedinkassoforetak. Kontrollvirksomheten dreide seg særlig om det ble foretatt korrekt salærberegning, om det hadde blitt tatt nødvendig hensyn til skyldnernes innvendinger og om foretakene hadde innarbeidet forskrift om risikostyring og internkontroll i virksomheten.

IT-tilsyn

I 2010 gjennomførte Finanstilsynet 26 IT-tilsyn og tilsyn med system for betalingstjenester i banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirinstitusjoner, hos revisorer og regnskapsførere og i eiendomsmeglings- og inkassoforetak. IT-tilsynene omfattet òg tilsyn hos IKT-leverandører med grunnlag i IKT-forskriftens § 12 om utkontraktering av IKT-virksomhet. I tillegg ble det gjennomført 31 forenklede IT-tilsyn som en del av ordinære tilsyn og ett revisortilsyn med gjennomgang av IT-revisjonen. Tilsynene var særlig rettet mot samfunnsviktige foretak og tok ellers utgangspunkt i en risikobasert vurdering der blant annet elektroniske betalingsløsninger ble prioritert.

Budsjett 2012

Budsjettforslaget for 2012 på 323,2 mill. kroner innebærer en økning på 6,4 prosent fra saldert budsjett 2011. Utgiftsøkningene skyldes blant annet at det fortsatt er behov for styrking av flere av tilsynsområdene. Behovet er knyttet til blant annet større markedsovervåking ved fragmentering av verdipapirmarkedet og framveksten av alternative handelsplattformer, økt internasjonalt samarbeid om makroøkonomisk overvåking og tilsyn med finanssektorens IT-infrastruktur.

Finanstilsynets utgifter til internasjonale kontingenter vil øke som følge av at de rådgivende EU-komiteene på finanssektorens område hvor Norge har deltatt som observatør, i 2011 er erstattet av tre nye tilsynsmyndigheter (European Securities and Markets Authority (ESMA), European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPA) og European Banking Authority ( EBA)) som er tillagt mer omfattende arbeidsoppgaver og utvidede fullmakter.

Videre vil Finanstilsynet fra og med 2012 bidra til finansieringen av IFRS Foundation og EFRAG, som utvikler internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). IFRS Foundation er en privat organisasjon og overbygningen til IASB (International Accounting Standards Board) og IFRS Interpretations Committee fagorganene som henholdsvis fastsetter og tolker de internasjonale regnskapsstandardene. EFRAG ble etablert i 2001 av en rekke europeiske organisasjoner med tilknytning til finansiell rapportering. EFRAG bistår EU-kommisjonen med vurderinger av om regnskapsstandarder utstedt av IASB eller tolkninger utstedt av IFRS Interpretations Committee, er i samsvar med felleskapsretten og blir også i økende grad brukt som teknisk rådgiver for IASB ved utformingen av nye regnskapsstandarder.

IFRS ble en del av norsk rett ved gjennomføringen av IFRS-forordningen, og alle norske børsnoterte foretak må avlegge konsernregnskapet etter IFRS. For å sikre at regnskapsstandardene har den kvalitet og troverdighet som er nødvendig for å sikre pålitelig, relevant og sammenliknbar finansiell informasjon, må IFRS Foundation og EFRAG gjøres i stand til å yte den nødvendige innsats og å opptre uavhengig av de markedsaktører som berøres av IFRS.

IFRS Foundation har tidligere i stor grad vært finansiert gjennom private bidrag fra bransjen, særlig fra de fire største regnskapsfirmaene. Særlig EU-kommisjonen, som fra 2010 har bidratt til organisasjonens finansiering gjennom en samfinansieringsordning, har fremmet at finansieringen i større grad bør gjøres uavhengig av næringen. I enkelte EU-land er det nå organisert nasjonale bidrag til IFRS Foundation gjennom frivillige private ordninger, mens bidragene fra Storbritannia, Italia, Frankrike og Spania kommer fra offentlige avgifter pålagt børsnoterte foretak. I Nederland bevilges bidrag over Finansdepartementets budsjett.

EFRAG finansieres delvis ved bidrag fra de syv medlemsorganisasjonene, delvis gjennom nasjonale finansieringsmekanismer etablert i Norge, Danmark, Frankrike, Italia, Sverige og England. Fra 2010 er også EFRAG samfinansiert over EU-budsjettet.

For årene 2009 og 2010 er det Norsk Regnskapsstiftelse som på vegne av norske aktører selv har koordinert et privat bidrag til organisasjonene, men de mener at finansieringen av internasjonalt regnskapsregelverk bør være en offentlig oppgave. Bidrag fra Norsk Regnskapsstiftelse for 2011 er derfor forutsatt statlig finansiering fra 2012. Et norsk offentlig bidrag til IFRS Foundation og EFRAG vil bidra til en forutsigbar, bredt basert og uavhengig finansiering.

Videre øker kostnadene knyttet til IKT-prosjekter, herunder elektroniske rapporteringsordninger for forsikringsforetak, videreutvikling av transaksjonsrapporteringssystemet på verdipapirområdet og standardisering og utvikling av rapporteringsskjema fra tilsynsenheter med sikte på å bruke Altinn II. Som følge av de senere års vekst i antall stillinger, er det videre nødvendig å utvide Finanstilsynets leieareal. Kostnadene til oppfølging av personalmessige forhold, brukerstøtte og opplæring øker også.

Finanstilsynet skal prioritere følgende oppgaver i 2012:

1. Finansiell stabilitet

   • Overvåke utviklingstrekk i institusjoner, markeder og i økonomien som helhet med sikte på å identifisere utviklingstrekk i økonomi, markeder og institusjoner som kan true finansiell stabilitet, og, i samarbeid med Finansdepartementet og Norges Bank, bidra til å identifisere viktige risikoforhold og mulige tiltak for å begrense risikoen.

   • Finanstilsynet må følge opp bankenes utlån til boligformål i lys av dets retningslinjer.

   • Bidra til å håndtere problemer som måtte oppstå som følge av problemer i de internasjonale finansmarkeder, for norske institusjoner og kunder.

2. Regelverk

   • På grunnlag av erfaringene fra krisen internasjonalt og i Norge, skal Finanstilsynet bidra til å utvikle regelverk og praksis med sikte på en mest mulig robust finansnæring. I dette arbeidet må tilsynet spille en aktiv rolle i de europeiske tilsynsorganene.

   • Oppfølging av nye internasjonale regler for kapital og likviditet for banker.

   • Forberede innføring av nye soliditetsregler for forsikringsselskaper (Solvens II), herunder lover, forskrifter, tilsynsmetodikk, modellgodkjenning og rapportering.

   • Videreutvikle samarbeidet med nordiske tilsynsmyndigheter, herunder arbeidet for enhetlig (og eventuelt førtidig) nordisk gjennomføring av det nye kapital- og likviditetsregelverket.

   • Gjennom internasjonalt samarbeid bidra til å gjennomføre internasjonale krav til institusjoner og tilsyn.

3. Tilsyn

   • Sørge for rask og effektiv håndheving av brudd på lover og regelverk, og dessuten sikre gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet.

   • Gjennomføre stedlig og dokumentbasert tilsyn i tilstrekkelig omfang. I tilsynet med institusjoner må det særlig legges vekt på solid egenkapital i forhold til risiko, at likviditeten er tilstrekkelig og at operasjonell risiko er under god kontroll. Dette gjelder ikke minst tilsyn med institusjonenes bruk av IKT-systemer med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser.

   • Påse at kvaliteten på kapital og kapitalnivået i bankene er på et tilstrekkelig høyt nivå, særlig i systemviktige banker.

   • Følge opp operasjonell risiko knyttet til betalings- og oppgjørssystemene, samt institusjonenes IKT-systemer.

   • Gjennomføre IKT-utviklingsoppgaver for å sikre gjennomføringen av internasjonale og nasjonale krav, herunder rapportering i forbindelse med Solvens II.

   • Bidra til et godt og effektivt tilsyn og regelhåndheving vedrørende alt regelverk knyttet til pensjoner og livsforsikring.

   • Gjennomføre tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper som reviderer foretak av allmenn interesse, og håndtering av spørsmål som måtte oppstå innenfor tilsynets område som følge av endringene i grensene for revisjonsplikt.

   • Sikre et effektivt tilsyn og effektiv oppfølging av forbrukerrelaterte spørsmål gjennom blant annet å følge opp foretakenes etterlevelse av regler om god forretningsskikk og regler om salg og rådgivningsvirksomhet, herunder påse at foretakene gir relevant, tydelig og forståelig informasjon om de ulike finansproduktene.

   • Gjennomføre en effektiv regnskapskontroll av noterte foretak med fortsatt vekt på verdsettelser av eiendeler og gjeld.

   • Følge opp nye rammevilkår på verdipapirområdet og endringer i infrastruktur og handelsmønstre.

   • Bidra til effektiv håndhevelse av regelverket om markedsmisbruk, herunder videreutvikle spesialkompetanse innen markedsovervåking for å møte fremtidige utfordringer knyttet til nye handelsmønstre.

   • Følge opp kvalifikasjonskravene i ny eiendomsmeglingslov og etablere en klar og forutsigbar forvaltningspraksis.

4. Øvrige viktige oppgaver

   • Bidra til god informasjon til forbrukere og investorer om risiko og andre egenskaper ved finansielle produkter, i samarbeid med forbruker- og bransjeorganer og gjennom samarbeid om informasjon på www.finansportalen.no.

   • Benytte tilbakemeldinger fra brukerundersøkelser blant tilsynsenheter, bransjeorganisasjoner og samarbeidende myndigheter til å utvikle og forbedre tilsynets virksomhet.

   • Medarbeidernes kompetanse er et viktig grunnlag for Finanstilsynets virksomhet. Det er fortsatt viktig å rekruttere, beholde og utvikle god kompetanse. For å sikre riktig ressursbruk skal det foretas nødvendige tilpasninger i arbeidsprosesser og organisering.

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med oppgaver og prioriteringer som er omtalt foran.

Kap. 4602 Finanstilsynet

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn etter finanstilsynsloven § 1 eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Finanstilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i finanstilsynsloven § 9. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2012 er budsjettert til 313,2 mill. kroner. Beregning og betaling av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis. De budsjetterte inntektene for 2012 vil derfor bli inntektsført i 2013. Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret, og at oversikten over hvilke enheter som skal utliknes, først foreligger når året er omme. Foranstående gjelder ikke prospektkontrollen, der hovedregelen er at prospektutstedere betaler samme året som kontrollen foretas og inntekten føres på kap. 4602 Finanstilsynet, post 03 Prospektkontrollgebyrer.

Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.

Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

Formål, hovedmål og organisering

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. SSØ skal, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, bidra til effektiv ressursbruk i staten. Senterets overordnede mål er å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i de enkelte statlige virksomheter. SSØ må avveie hensynet til direkte gevinster gjennom standardiserte fellesløsninger mot behovet for spesialtilpassede løsninger for enkelte eller grupper av statlige virksomheter.

Hovedoppgavene til SSØ er å forvalte og formidle kunnskap om hvordan virksomhetene skal etterleve økonomiregelverket i staten, å forvalte konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning og å levere lønns- og regnskapstjenester til statlige virksomheter. SSØ har også som oppgave å gjennomføre analyser og utredninger som grunnlag for utvikling av statlig styring.

Hovedmålene for SSØ er fra og med 2010:

• SSØs kompetanseoverføring representerer beste praksis innenfor styring og samfunnsøkonomisk analyse

• SSØs fellestjenester er korrekte, rettidige og nyttige

• SSØs tjenester gir synergier og stordriftsfordeler

SSØ er et bruttobudsjettert forvaltningsorgan. SSØ har kontorsteder i Oslo, Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. Det er også en enhet i Vadsø som er underlagt kontoret i Tromsø. SSØ hadde per 1. mars 2011 en bemanning tilsvarende 357 årsverk.

SSØ skifter navn til Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) høsten 2011 samtidig med samlokalisering av sentralenheten i nye lokaler i Oslo.

Mål og resultater 2010

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av SSØs mål og resultater for driften i 2010.

Hovedmål 1: SSØs kompetanseoverføring representerer beste praksis innenfor styring og samfunnsøkonomisk analyse

SSØ tilbyr kompetansetiltak, metodeutvikling, veiledning og rådgiving, i tillegg til analyse og informasjonsformidling innenfor sitt ansvarsområde. Dette omfatter bl.a. fagområdene:

• mål- og resultatstyring, resultatmålinger og resultatinformasjon

• virksomhetsstyring, herunder risikostyring

• tilskuddsforvaltning

• evalueringer av styringsmessig karakter

• samfunnsøkonomiske analyser

• statsregnskapet og statlig betalingsformidling

SSØs tjenester innenfor disse områdene er tilgjengelige for alle statlige virksomheter og skal bidra til at de kan forbedre sin virksomhets- og økonomistyring.

SSØs metoder og kompetansetiltak bygger på prinsippene og standardene i regelverket for økonomistyring i staten (økonomiregelverket). I 2010 prioriterte SSØ å utarbeide veiledere fremfor rapporter, og det ble gitt ut i alt syv metodedokumenter. Videre la senteret mindre vekt på én-til-én rådgivningsoppdrag enn før og prioriterte oppdrag med tydeligere læringseffekt for mange. I løpet av 2010 ble det holdt 38 kurs og seminarer og 11 nettverksmøter i regi av SSØ, med i alt 1 450 deltakere. I tillegg orienterte SSØ i egne møter 1 200 ledere og medarbeidere i statlige virksomheter om nye veiledere og metodedokumenter. Drøyt 600 personer deltok på SSØ-dagen – en årlig konferanse (etablert i 2006) for statlige ledere og fagpersoner. Konferansens tema var god virksomhets- og økonomistyring i staten.

SSØ har et samarbeid med Høgskolen i Oslo om et studieprogram i regnskap. I 2010 fulgte 23 studenter programmet. Det tidligere samarbeidet med Handelshøyskolen BI ble avviklet fra og med 2010.

SSØ gjennomfører en årlig brukerundersøkelse som dekker tjenestene kurs, veiledere og rådgivning innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomiske analyser. Undersøkelsen i 2010 viste gjennomgående høy – og over tid stabil – tilfredshet med tilbud og nytte av SSØs tjenester på disse områdene.

I 2010 ble evalueringsportalen satt i drift. Per september 2011 er nærmere 900 evalueringer registrert i portalen.

Hovedmål 2: SSØs fellestjenester er korrekte, rettidige og nyttige

SSØs lønns- og regnskapstjenester

SSØ tilbyr økonomitjenester til virksomheter i statsforvaltningen som ønsker dette fra SSØ. I 2010 opprettholdt SSØ høy kvalitet på lønns- og regnskapstjenestene. Kundetilfredsheten ligger på et stabilt nivå på rundt 80 pst. Alle regnskap skal være korrekt avstemt.

Omfanget av tjenestene økte noe gjennom 2010. Dette skyldes bl.a. en fortsatt volumøkning innen elektronisk fakturabehandling. SSØs satsing på elektronisk fakturabehandling i statlige virksomheter har gitt administrative besparelser hos kundene og bidratt til bedre kvalitet i økonomistyringen. Antallet behandlede fakturaer økte fra 643 000 året før til 749 000 i 2010. Av disse var andelen fakturaer mottatt på papir for skanning fortsatt høy – fakturaer mottatt elektronisk utgjorde kun nærmere 5 pst.

SSØ har videreført arbeidet med å tilrettelegge for prosesser på tvers av virksomhetene og tilbyr fellestjenester som kan benyttes av mange virksomheter.

SSØ har utviklet en e-handelsløsning som integrerer hele innkjøpsprosessen fra ordre til godkjent faktura. Senteret brukte 2010 til å høste erfaringer med løsningen. E-handelsløsningen ble innført som et permanent tilbud fra 2011.

SSØ arbeider jevnlig med å utvikle og oppgradere systemer og infrastruktur på IKT-området. SSØ er tilført budsjettmidler som skal sikre at kundene har tilgang til moderne og effektive løsninger.

Statsregnskapet, konserntjenestene og regelverksforvaltningen

SSØ ivaretar en myndighetsrolle overfor alle statlige virksomheter ved å ha forvaltningsansvar for økonomiregelverket, med unntak av fagansvaret for etatsstyring som forvaltes av Finansdepartementet.

I 2010 kom det 15 søknader om unntak fra det statlige økonomiregelverket. 11 av disse ble innvilget. Ved utgangen av 2010 var det 40 gyldige unntak fra regelverket, hvorav 24 gjelder bruk av valutakonto. SSØ vurderer i sin gjennomgang av regelverksområdet at økonomiregelverket er robust, det vil si oppdatert og relevant.

SSØ har ansvaret for forvaltning og drift av statsregnskapet. Ved utgangen av 2010 rapporterte 245 statlige regnskapsførere til statsregnskapet. Andelen komplette rapporteringer innen fristen var 99,1 pst. i 2010, mot 98,7 i 2009. En løsning for månedlig publisering av statsregnskapstall ble satt i drift i desember 2010.

SSØ inngår og forvalter rammeavtaler med banker om betalingstjenester i staten. Den enkelte statlige virksomhet får tilgang til tjenestene ved å bestille på rammeavtalene. Det er obligatorisk for statlige virksomheter å benytte rammeavtalene. 29. juni 2010 ble det inngått nye rammeavtaler for betalings- og kontoholdstjenester for staten med DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank Norge ASA og Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA. Rammeavtalene løper fram til 31. desember 2013 og kan deretter forlenges med ett år.

I 2010 vedtok Finansdepartementet å innføre én felles standard kontoplan på virksomhetsnivå for statlige virksomheter. Kontoplanen ble innført som en frivillig ordning fra 1. januar 2011, med sikte på obligatorisk innføring i 2014 etter en nærmere vurdering av erfaringene. SSØ har etablert Regnskapsprogrammet i staten, som skal utvikle et tjenestetilbud tilpasset ny standard kontoplan i kombinasjon med virksomhetsregnskap basert på kontantprinsippet eller periodiseringsprinsippet for de virksomhetene som ønsker det. I 2010 har SSØ lagt rammene for å tilby tjenester og støtte ved overgang til ny kontoplan og eventuelt endret føringsprinsipp. Et første, lite kull med virksomheter gikk i drift i januar 2011. Alle disse benytter ny standard kontoplan og har valgt å føre periodisert virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Hovedmål 3: SSØs tjenester gir synergier og stordriftsfordeler

SSØ skal oppnå stordriftsfordeler for staten ved å tilby standardiserte systemløsninger innenfor budsjett og regnskap samt lønns- og personaladministrasjon – med tilhørende tjenester. SSØs volumer øker – i første rekke som følge av at flere statlige virksomheter har blitt kunder. Små og mellomstore virksomheter utgjør størstedelen av kundene. Ved utgangen av 2010 leverte SSØ lønnstjenester til 78 pst. av statlige virksomheter. Disse virksomhetene utgjør om lag 55 pst. av lønnsmassen i statsforvaltningen. En noe mindre andel av virksomhetene mottar regnskapstjenester fra SSØ. I SSØs arbeid med å formidle og overføre kompetanse om statlig økonomistyring legges det vekt på å utvikle og tilby tjenester som kan nå mange (såkalte én-til-mange løsninger). Dette kommer blant annet til uttrykk i SSØs kurs og veiledere, som er grunnstammen i senterets kompetansetilbud.

Utfordringer

SSØ er statens ekspertorgan for virksomhets- og økonomistyring og er delegert ansvaret for å forvalte økonomiregelverket i staten (unntatt bestemmelsene om departementenes styring av underliggende virksomheter, etatsstyring). En god forvaltning på dette området krever at regelverket er oppdatert og relevant. SSØ skal løpende følge med på praksis og erfaringer som grunnlag for å vurdere regelverket og eventuelt foreslå endringer overfor Finansdepartementet der det er behov for det.

SSØ skal påse at statlige virksomheter har et tilstrekkelig tilbud om kompetansebygging og erfaringsoverføring på fagområdene virksomhetsstyring, økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse.

SSØ skal utvikle det faglige fellesskapet innenfor virksomhetsstyring og økonomistyring i staten. Det innebærer å videreutvikle eksisterende kompetansetjenester og vurdere behovet for nye. SSØ skal prioritere bred bruk av SSØs metoder, kompetansetiltak og veiledningstilbud i statsforvaltningen. Det er fortsatt viktig å rette oppmerksomheten mot at virksomhetene bruker risikovurderinger aktivt i sin mål- og resultatstyring og at de etablerer gode systemer for intern kontroll. Det er fortsatt behov for at SSØ arbeider med å øke bruken av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer i styringen.

I 2012 skal SSØ fortsette arbeidet med å innføre ny standard kontoplan på virksomhetsnivå. SSØ skal tilby tjenester for virksomheter som benytter kontantprinsippet i virksomhetsregnskapet, og tilsvarende tjenester med bruk av periodiseringsprinsippet for statlige virksomheter som velger dette. SSØ skal også arbeide for økt bruk av kostnadsinformasjon og resultatmålinger som styringsverktøy i staten.

SSØ skal tilstrebe å oppnå stordriftsfordeler og synergier for staten, både gjennom kompetansetiltak og ved å levere felles lønns- og regnskapstjenester til flest mulig statlige virksomheter. Det er en utfordring å tilby standardiserte tjenester innenfor lønns- og regnskapsområdet og samtidig opprettholde eller øke kundemassen for å sikre stordrift. SSØ må avveie hensynet til stordriftsfordeler mot kundenes individuelle behov og deres valgfrihet til å benytte lønns- og regnskapstjenestene som tilbys. Senteret skal legge til rette for at virksomhetene kan utnytte standard tjenestetilbud, bl.a. ved tilpasning av tjenester til ulike kundegrupper. Virksomhetene skal kunne supplere SSØs tjenestetilbud med tjenester fra andre på områder der virksomhetene har behov for skreddersøm.

SSØ skal arbeide aktivt for å bidra til en mer effektiv statlig forvaltning gjennom økt elektronisk samhandel, herunder økt bruk av elektroniske tjenester. SSØ skal i 2012 legge til rette for og bistå virksomheter som ønsker og har forutsetninger for å ta i bruk e-handelsløsningen som SSØ tilbyr. Skanning av elektroniske fakturaer forventes å gå ned i takt med at omfanget av elektroniske fakturaer på fastsatt standardformat til statlige virksomheter øker. SSØ har tilpasset sine løsninger til å kunne motta standardformatet.

Innenfor konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning er det viktig at SSØ arbeider for å opprettholde høy kvalitet.

Mål og budsjett 2012

Det vises til omtale av SSØs mål ovenfor.

Den underliggende målstrukturen (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring i forbindelse med utforming av tildelingsbrevet for 2012. Mål og styringsparametere gjenspeiler bl.a. departementets vurderinger av risiko og vesentlighet innenfor rammene som Stortinget fastlegger. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2012 tilsvare de som ble anvendt for 2010, og tilsiktede resultater i 2012 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2010, jf. rapportomtalen foran.

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de formål og hovedoppgaver som er omtalt foran. SSØs budsjettramme for 2012 foreslås satt til 364,5 mill. kroner.

Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring

Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Bevilgningen under kap. 1608 går til ulike felles tiltak i staten med formål å styrke økonomistyringen og til særlige utviklingstiltak innenfor styring av store statlige investeringsprosjekter.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av reglement for økonomistyring i staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene, og legge til rette for best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2010 ble bevilgningen og overført beløp fra 2009 benyttet på følgende prioriterte områder:

• Tiltak for tilrettelegging for innføring av standard kontoplan i statlige virksomheter og videreutvikling av regnskapsområdet i staten og bruk av tilleggsinformasjon fra virksomhetsregnskaper basert på periodiseringsprinsippet, jf. omtale i Gul bok 2010 og 2011

• Videreutvikling av portalen for evaluering i staten

Dette arbeidet er også prioritert i 2011. Noe av bevilgningen ble i 2010 benyttet til å utvikle en e-handelsløsning som del av tjenestetilbudet i Senter for statlig økonomistyring. Løsningen integrerer hele innkjøpsprosessen fra ordre til godkjent faktura. Det er også benyttet noe budsjettmidler til etablering og driftssetting av nytt elektronisk mottakssystem for statsregnskapet.

For 2012 planlegges blant annet følgende tiltak og videreføring av arbeid fra 2010 og 2011:

• Videreføring av arbeidet med innføring av standard kontoplan i statlige virksomheter og videreutvikling av regnskapsområdet i staten og bruk av tilleggsinformasjon fra virksomhetsregnskaper basert på periodiseringsprinsippet, jf. omtale i Gul bok 2011 og 2012.

• Videreføre evalueringsportalen som ble satt i drift i 2010 og nå går over i en ordinær driftsfase. I denne forbindelse skal spørsmålet om obligatorisk innlevering til portalen avklares sent i 2011.

Av bevilgningsforslaget for 2012 anslås utgifter på til sammen 8,6 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises videre til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2012, kap. 9.

Prosjektstyring

Det ble i 2000 innført en ordning med kvalitetssikring av kostnadsoverslaget og styringsunderlaget for alle statlige investeringsprosjekter (ekskl. SDØE) med en anslått kostnad over 500 mill. kroner. Fra 1.1.2003 ble det i tillegg gjort unntak for helseforetakene. Fra 2005 ble ordningen utvidet til også å gjelde konseptvalget. Kvalitetssikringen utføres etter dette i to trinn:

• Kvalitetssikring av konseptvalget ved fullført forstudie (KS 1)

• Kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag ved fullført forprosjekt, eller i detaljprosjekteringsfasen for enkelte prosjekter (KS 2)

Kvalitetssikringen utføres av særlig kvalifiserte, private virksomheter som etter konkurranse er tildelt rammeavtale med Finansdepartementet. Det ble 4. mars 2011 inngått ny rammeavtale med fem ulike foretakskonstellasjoner for tidsrommet fram til 31.12.2012 med opsjon på to års forlengelse.

Den nye avtalen viderefører ordningen med KS 1 og KS 2 med noen endringer og presiseringer.

• Terskelverdien på 500 mill. kroner, som hadde stått uendret siden 2000, er økt til 750 mill. kroner. Dette er imidlertid ikke til hinder for at kvalitetssikring kan gjennomføres også for prosjekter med lavere kostnadsoverslag, dersom det ansvarlige fagdepartement anmoder om dette.

• Det kan gis unntak fra KS 1 for prosjekter som ikke har vesentlige konseptuelle sider, og fra KS 2 for prosjekter der risikoen antas å være liten.

• Som følge av forvaltningsreformen er fylkesvegnettet betydelig utvidet. Prosjekter på fylkesvegnettet som ligger over terskelverdien og helt eller delvis skal finansieres med bompenger, skal kvalitetssikres. Vedkommende fylkeskommune vil bli involvert.

• Planlegging etter plan- og bygningsloven bør iverksettes først etter at regjeringen har valgt konseptuell løsning (etter fullført KS 1).

• På bakgrunn av erfaringene med KS 1 er kravene til mulighetsstudien og til føringene for forprosjektfasen utvidet.

• På bakgrunn av erfaringene med KS 2 er kravene til kostnadsestimering og kontraktsstrategi utvidet.

Kvalitetssikringsarbeidet følges opp av et eget tverrfaglig forskningsprogram – Concept-programmet. Dette er organisatorisk forankret ved NTNU og SINTEF og fullfinansiert over kap. 1608. Hovedprogramfasen startet i 2002.

Concept-programmet arbeider med følgeforskning knyttet til store offentlige investeringer og forskning på avgrensede, spesifikke problemstillinger som er relevante for å bedre tilretteleggingen av slike tiltak og oppnå større samfunnsøkonomisk nytte av investeringene. Dette arbeidet vil bli videreført i 2012.

Etter hvert som tidligere kvalitetssikrede prosjekter blir fullført, samles erfaringsdata som er sammenliknbare på tvers av prosjekter og sektorer for å gi ny kunnskap og råd til beslutningstakere og kvalitetssikrere. Det vil i tiden framover bli lagt økt vekt på systematiserte etterhåndsevalueringer (såkalte ex-post evalueringer) både i KS 1- og KS 2-perspektiv.

KS 2-perspektivet kommer tidsmessig nærmest fullføringen av prosjektene. Det som her skal evalueres er hvorvidt resultatmålene ble nådd, dvs. om prosjektets innhold ble som forutsatt, samt om leveransen fant sted innenfor budsjett- og tidsrammene. Erfaring har vist at sluttrapporteringen er sprikende mellom de ulike sektorer i staten. Finansdepartementet tar sikte på å utarbeide spesifikasjoner med sikte på å få en mer relevant og enhetlig sluttrapportering på tvers av sektorene. Dette er en nødvendig forutsetning for å lykkes med forskningsinnsatsen på dette området.

KS 1-perspektivet gjelder spørsmålet om effektene av prosjektene ble som forutsatt. De grunnleggende evalueringstemaene vil være hvorvidt samfunns- og effektmål ble nådd, og om samfunnsøkonomisk nytte er realisert i henhold til forutsetningene. Det endelige svar på disse spørsmålene får en strengt tatt først når investeringsobjektet skal utfases. For å få meningsfulle evalueringer med overføringsverdi til andre prosjekter, tas det sikte på å utføre effektevalueringer noen år etter idriftsettelse med forbehold om senere drifts-, vedlikeholds- og oppgraderingskostnader, endringer i nyttebildet og samlet levedyktighet for investeringen. Foreløpig er ingen prosjekter som har vært gjennom både KS 1 og KS 2, kommet langt nok til å kunne evalueres med hensyn på effekter. Concept-programmet vil imidlertid forberede forskningsdesign og tilrettelegging for å kunne ta fatt i effektevalueringer etter hvert som prosjektene beveger seg gjennom driftsfasen.

Concept-programmets forskningsresultater og publikasjoner er åpent tilgjengelige og kan lastes ned fra programmets nettsider.

Oppfølgingen av den nye rammeavtalen og opplegg og gjennomføring av systematiske prosjektevalueringer medfører nye utfordringer for programmet. Samtidig må følgeforskning, erfaringsutveksling nasjonalt og internasjonalt, forskningsformidling og kompetanseoppbygging videreføres på et tilfredsstillende nivå.

For 2012 anslås det utgifter til Concept-programmet på 8,0 mill. kroner.

Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for Toll- og avgiftsetaten er å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer, samt å sikre riktig fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter. Etaten skal yte god service. Hovedoppgavene er å:

• tilrettelegge for effektiv inn- og utførsel av varer

• kontrollere gods, reisende og transportmidler (grensekontroll)

• forvalte deklarerings-, fastsettelses- og innkrevingssystemer som sikrer staten toll- og avgiftsinntekter

• kontrollere grunnlaget for avgifter og toll for å avdekke unndragelser (økonomisk kontroll)

• forvalte regelverket, herunder informere og veilede brukerne

• delta i internasjonalt samarbeid

Etaten er organisert med et sentralt direktorat og seks underliggende tollregioner. Regiontollstedet er det administrative senteret i den enkelte tollregion. Regiontollstedene er lokalisert i Fredrikstad, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Toll- og avgiftsetaten er også lokalisert 32 andre steder i landet. I tillegg utfører svenske og finske enheter på grensen oppgaver for norske tollmyndigheter. Per 1. mars 2011 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1 838 årsverk.

Mål og resultater 2010

Toll- og avgiftsetatens driftsresultater vurderes ut fra fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Grensekontrollen baseres i stor grad på risikoanalyser og etterretning for å avdekke alvorlige overtredelser og profittmotivert smugling. Beslagene varierer fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet.

Antall kontrollerte objekter i 2010 var 206 482 med 23 950 treff. Til sammenlikning kontrollerte etaten i 2009 187 645 objekter med 21 121 treff og i 2008 145 564 objekter med 18 845 treff. Dette ga en treffprosent på 11,6 i 2010, mot 11,3 i 2009 og 12,0 i 2008. Tallene fra 2008 er ikke direkte sammenliknbare med senere år da flere typer kontroller inngår i resultatmålingen fra og med 2009.

Treffprosenten er høyest i kontrollen av reisende og i kontrollen av transportmidler. Det er lavest treffprosent i godskontrollen. De beslag som gjøres der, er imidlertid ofte betydelige. Etaten vil fortsatt arbeide systematisk med å bedre treffprosenten i godskontrollen, blant annet gjennom forbedrede utvalgsmetoder og bruk av etatens skannere. Treffprosenten i godskontrollen økte fra 2,3 pst. i 2008 og 4,7 pst. i 2009 til 5,0 pst. i 2010.

Totalt ble det i 2010 gjort 33 607 beslag, mot 30 168 i 2009 og 30 458 i 2008 (ett treff kan inneholde flere beslag). Dette tilsvarer en økning på 11,4 pst. fra 2009 og 10,3 pst. fra 2008. 6 254 overtredelser ble anmeldt til politiet, mot 5 412 i 2009 og 4 564 i 2008, en økning på henholdsvis 15,6 og 37,0 pst. Det ble i tillegg skrevet ut 17 605 forenklede forelegg i 2010, noe som er en økning på om lag 12 pst. fra både 2008 og 2009. 818 av overtredelsene som ble anmeldt til politiet, er definert som alvorlige, mot 673 i 2009, en økning på 21,5 pst. Disse utgjorde en betydelig andel av beslagsvolumet. Dette er beslag knyttet til profittmotivert smugling, og aktørene er ofte profesjonelle i organiserte nettverk.

Det ble gjort 2 513 beslag av narkotika i 2010, mot 2 251 i 2009 og 2 198 i 2008. Beslagene av kokain og khat økte også i volum, mens heroinvolumet var stabilt. Målt i volum var beslagene av cannabis høyere i 2010 enn i 2008, men lavere enn i 2009. For amfetamin var beslagene i 2010 lavere enn i både 2008 og 2009.

Antall beslag hvor narkotika ble smuglet inni kroppen, økte fra 35 i 2008 og 38 i 2009 til 62 i 2010. I tillegg ble det avdekket tre forsøk på innvendig smugling av valuta. Omfanget av innvendig smugling øker, noe som er en utfordring for Toll- og avgiftsetaten da kontrolltiltakene for å avdekke denne type smugling er ressurskrevende. Selv om det i 2010 var flere narkotikabeslag og større avdekking av innvendig smugling, var det færre svært store beslag enn i 2009.

Beslagene av høyt beskattede varer var jevnt over store sammenliknet med tidligere år. Økningen var særlig stor for brennevin, vin og øl. Beslagene av brennevin ble mer enn doblet, fra om lag 25 000 liter i både 2008 og 2009, til 52 230 liter i 2010. Beslag av øl økte fra om lag 250 000 liter i 2008 og 2009 til 388 938 liter i 2010. Vinbeslagene økte med 22,5 pst. – fra 44 792 liter i 2009 til 54 863 liter i 2010. Det ble beslaglagt 4,4 pst. mer vin enn i 2008. En stor andel av beslaglagt mengde alkohol gjelder store profittmotiverte enkeltbeslag ved grensen til Sverige.

Etaten disponerte i 2010 tre skannere, hvorav en er permanent plassert på Svinesund. Skannerne gjør det mulig å undersøke last på vogntog og i containere uten å måtte gå inn i lasterommene. Skannere er et effektivt kontrollverktøy og gir også gevinst for næringslivet ved at kontroller kan utføres raskere og smidigere. Antall skannede objekter økte med 34,6 pst. – fra 7 241 i 2009 til 9 745 i 2010. Sammenliknet med 2008 var økningen på 40,2 pst. Antall treff i 2010 var 656, og det ble beslaglagt flere typer narkotika, sprit, vin, øl og sigaretter. Selv om antall skanninger økte, ble treffprosenten opprettholdt på om lag 19 pst.

Det ble i 2010 avdekket brudd på deklarasjonsplikten for valuta tilsvarende 57,9 mill. kroner, en økning på om lag 44 pst. i forhold til i 2009. Av dette beløpet ble som i 2008 om lag 19 mill. kroner beslaglagt, jf. tabell 4.3. Valuta som ikke blir beslaglagt, blir tillatt etterdeklarert. De tre valutahundene som benyttes i kontrollarbeidet har vist seg å være effektive hjelpemidler, og de har bidratt ved en tredjedel av beslagene.

Hovedmål 2: Riktig fastsettelse av avgifter og toll

I 2010 mottok Toll- og avgiftsetaten om lag 6 mill. inn- og utførselsdeklarasjoner. Tilsvarende tall for 2009, som var preget av den internasjonale konjunkturnedgangen, var om lag 5,6 mill. I 2008 var antallet om lag 6,1 mill., jf. tabell 1.2.

Alle deklarasjonene blir behandlet i TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet). 183 330 deklarasjoner ble tatt ut til dokumentkontroll, mot om lag 175 000 i 2008 og 2009. Fysisk kontroll av de deklarerte varene ble utført i 9 981 tilfeller, mot 8 886 i 2008 og 9 378 i 2009. Ved kontrollene sjekkes informasjon i deklarasjonene mot underliggende dokumentasjon eller den fysiske varen. Kontrollene i 2010 medførte at deklarasjonene ble rettet med 260 mill. kroner til fordel for statskassen og med 548,7 mill. kroner til fordel for næringslivet. Gjennom målrettet informasjon og veiledning arbeider etaten med ytterligere å bedre kvaliteten på næringslivets deklarering.

Etatens behandling og kontroll av inn- og utførselsdeklarasjonene er nødvendig for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og er grunnlaget for innkrevingen av det meste av etatens inntekter. Deklarasjonene brukes videre i statistikken for norsk utenrikshandel, og utgjør behandlings- og beslutningsgrunnlag for andre etater som Statistisk sentralbyrå, Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet.

I perioden 2008–2010 lå antallet mottatte særavgiftsoppgaver stabilt på rundt 10 000 i året. Mellom 5 og 6 pst. av mottatte oppgaver kontrolleres. Ved nærmere 50 pst. av de kontrollerte særavgiftsoppgavene avdekkes det feil. I 2010 ble det korrigert henholdsvis 4,5 mill. kroner til fordel for statskassen og 2,3 mill. kroner til fordel for næringslivet. Samtlige nyregistrerte særavgiftspliktige gis særskilt veiledning. Et nytt system for elektronisk innrapportering av særavgiftsoppgaver er innført fra høsten 2011. Elektronisk deklarering forventes å heve kvaliteten på særavgiftsoppgavene.

I tillegg til deklarasjonskontrollen og oppgavekontrollen gjennomføres det kontroller av virksomhetenes toll- og avgiftsregnskap og lagerhold. I 2010 ble det gjennomført 1 335 slike virksomhetskontroller. Disse kontrollene medførte at det ble etterberegnet 464,6 mill. kroner i toll, særavgifter og merverdiavgift, mot 489,5 mill. kroner i 2009 og 492 mill. kroner i 2008. I likhet med i 2009 utgjorde de ti største sakene mer enn halve beløpet.

Summen av korreksjoner til fordel for staten i forbindelse med deklarasjons- og særavgiftsoppgavekontroll og etterberegninger etter virksomhetskontroller, utgjorde 730 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2009 var 766 mill. kroner og for 2008 746 mill. kroner. Toll- og avgiftsetatens økonomiske kontroll er viktig av allmennpreventive grunner og fordi disse kontrollene har høy treffprosent.

Etatens økonomiske kontroller avdekket 159 alvorlige overtredelser i 2010, mot 174 i 2009 og 167 i 2008. 34 av sakene ble anmeldt til politiet, mot 47 i 2009 og 28 i 2008.

Videre førte etatens satsing på kontroll med forfalskede merkevarer og andre krenkelser av immaterielle rettigheter (IPR-varer) til 318 tilbakeholdte varesendinger i 2010, mot 132 i 2009. Antall tilbakeholdte enheter i 2010 var 220 026, mot 39 649 i 2009. Utviklingen viser at den øremerkede satsingen på området har gitt gode resultater.

Hovedmål 3: Rettidig innbetaling av avgifter og toll

Toll- og avgiftsetatens inntekter i 2010 var på 191,8 mrd. kroner, mot 179,9 mrd. kroner i 2009 og 196,1 mrd. kroner i 2008, jf. tabell 4.4. Dette utgjør en økning på 11,9 mrd. kroner (6,6 pst.) fra 2009 til 2010. Økningen gjelder samtlige inntektsgrupper, se tabell 4.5 under.

Tollinntektene økte i 2010 med 266 mill. kroner (12,4 pst.) i forhold til 2009, men ble redusert med 328 mill. kroner (15,7 pst.) sammenliknet med 2008.

Inntektene fra innførselsmerverdiavgift økte med 6,4 mrd. kroner (6,5 pst.) fra 2009 til 2010. Inntektene var likevel 8,7 mrd. kroner lavere enn i 2008. Økningen fra 2009 skyldes i hovedsak høyere importvolum. Den norske kronen styrket seg fra 2009 til 2010. Dette gir lavere importpriser i norske kroner og bekrefter dermed at inntektsøkningen er knyttet til økt importvolum.

Inntektene fra motorvognavgiftene økte med 4,6 mrd. kroner (11,0 pst.) fra 2009 til 2010 og med 2,5 mrd. kroner (5,6 pst.) fra 2008 til 2010. Størstedelen av økningen fra 2009 til 2010 er knyttet til engangsavgift der inntektene har økt med 3,8 mrd. kroner (24,2 pst.). Importen av biler steg kraftig i 2010, og det ble registrert 29,5 pst. flere nye personbiler enn året før. Inntektene fra bensinavgiften ble redusert med 313,8 mill. kroner (4,1 pst.) og vektårsavgift med 12,1 mill. kroner (3,5 pst.). De øvrige motorvognavgiftene viste en økning på hhv. 756,4 mill. kroner på autodieselavgift (9,7 pst.), 345,5 mill. kroner på årsavgift (4,2 pst.) og 22,6 mill. kroner på omregistreringsavgift (1,0 pst.) sammenliknet med 2009.

Inntektene fra øvrige særavgifter økte med 630 mill. kroner (1,7 pst.) fra 2009 til 2010 og 1,7 mrd. kroner (4,8 pst.) fra 2008. Størst økning fra 2009 til 2010 hadde forbruksavgift på elektrisk kraft med 532,3 mill. kroner (7,8 pst.), CO₂-avgift med 171,6 mill. kroner (3,9 pst.) og avgift på mineralolje med 146,6 mill. kroner (11,9 pst.). Størst reduksjon viste avgift på tobakksvarer med 370,4 mill. kroner (4,7 pst.) og avgift på sluttbehandling av avfall med 212,2 mill. kroner (43,2 pst.).

I tillegg til de beløp som framkommer av tabell 4.5, krevde etaten inn om lag 1,2 mrd. kroner i diverse avgifter, forelegg og gebyrer for andre myndigheter, mot om lag 1 mrd. kroner i 2008 og 2009. Dette tilsvarer en økning på om lag 20 pst. Disse inntektene omfatter blant annet eksportavgift på fisk, forskningsavgift på landbruksprodukter og avgifter i matforvaltningen, samt miljøgebyrer ved innførsel av batterier, dekk, biler og elektriske produkter.

Etatens beløpsrestanser var i 2010 noe høyere enn i 2009. Innbetalte beløp tilsvarte 99,84 pst. av alle beløp med forfall i 2010. Tilsvarende tall var 99,87 pst. i 2009 og 99,81 pst. i 2008.

Hovedmål 4: Yte brukerne god service

Toll- og avgiftsetaten arbeider kontinuerlig med å yte bedre service til brukerne. Toll- og avgiftsetatens målsetting er at nettsidene www.toll.no skal være brukernes foretrukne informasjonskanal. I 2010 hadde nettsidene om lag 1,3 mill. besøk (en økning på 5,4 pst. fra 2009). Kalkulatoren for innførsel av kjøretøy og KID-generatoren er spesielt populære tjenester. Antall abonnenter på nyhetssaker fra toll.no har økt fra 2 900 i 2008 og 3 300 i 2009 til 4 200 i 2010.

De regionale informasjonssentrene mottok om lag 122 000 spørsmål i 2010, mot 124 000 i 2009 og 135 000 i 2008. Om lag 85 pst. av spørsmålene kommer telefonisk, resten hovedsakelig per e-post. Nedgangen i antall spørsmål henger trolig sammen med større bruk av nettsidene.

Etaten har som mål at saksbehandlingstiden skal være kort, samtidig som kvaliteten opprettholdes. I 2010 behandlet etaten mer enn halvparten av innkomne søknader i løpet av to uker, dvs. omtrent som i 2009. Enkelte søknadstyper fra næringslivet er høyt prioritert. Viktigheten av en rask behandling av næringslivets søknader om tollkreditt er et eksempel på dette. Etaten behandlet 97,6 pst. av tollkredittsøknadene innen to uker i 2010. Tilsvarende tall for foregående år var 96,5 pst (2009) og 94,8 pst (2008). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klage på særavgifter var 165 dager i 2010. Dette var ti dager mer enn i 2009.

Samlet resultatvurdering

Ut fra de fastsatte hovedmål for Toll- og avgiftsetaten vurderer Finansdepartementet driftsresultatene i 2010 samlet sett som tilfredsstillende, med en positiv resultatutvikling de senere årene. Etaten kan vise til en økning i antall grensekontroller, og det har aldri vært flere narkotikabeslag enn i 2010. Finansdepartementet er tilfreds med resultatene på fastsettelsesområdet samlet sett. Etatens restanser holder seg lave, med unntak av restansene for kontrollkrav. Etatens service til brukerne vurderes som gjennomgående god, og etaten når fastsatte servicemål for saksbehandlingstid på de fleste områder.

Sentrale utfordringer og tiltak

Internasjonalt samarbeid

Toll- og avgiftsetatens oppgaver preges i økende grad av den internasjonale utviklingen. Det legges større vekt på beskyttelse av legal og effektiv internasjonal handel. Samtidig har trusler som internasjonal terror, miljøkriminalitet, svart økonomi og korrupsjon ført til krav om bedre kontroll av vare- og valutastrømmene. Tollmyndighetene må prioritere sine oppgaver ut fra en vurdering av den globale utviklingen, og etaten må følge med på og påvirke standarder og regelverk som utvikles gjennom World Trade Organization (WTO), World Customs Organization (WCO) og frihandels- og samarbeidsavtaler som Norge har inngått (herunder EØS-avtalen og bilaterale avtaler).

Den vesentligste delen av norsk handel med utlandet er med andre europeiske land. Det er derfor viktig at regelverk, prosedyrer og kontrollmetoder avstemmes med våre europeiske handelspartnere. Norske tollmyndigheter har i 2011 tre faste stillinger utenlands for å styrke det internasjonale kontrollsamarbeidet, og i tillegg en spesialutsending i Brussel for å følge utviklingen i WCO, WTO, EU og EFTA. Samtidig er det ønskelig at nye og forbedrede prosedyrer for vareførselen får global oppslutning. WCOs rammeverk på tollområdet har som formål å forenkle den globale handelen, samtidig som samfunnsbeskytterrollen skal ivaretas. Toll- og avgiftsdirektoratet arbeider med å harmonisere norske tollprosedyrer i tråd med dette og bidrar i utformingen av strategier og tiltak.

Norske tollmyndigheter bistår WCO med tollfaglig ekspertise i en del utviklingsland, med sikte på innføring av internasjonalt anerkjente standarder for tollbehandling, handelsfasilitering og god forvaltningspraksis. Arbeidet har i hovedsak vært støttet av bistandsmidler fra NORAD, basert på avtale mellom NORAD og WCO.

Toll- og avgiftsdirektoratet bistår Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet i forhandlinger om frihandelsavtaler. I 2011 føres det frihandelsforhandlinger med India, Indonesia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Hong-Kong og tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan i regi av EFTA, mens Norge forhandler bilateralt med Kina. I tillegg forberedes det forhandlinger i EFTA-regi med Malaysia og Vietnam. Gjenopptakelse av forhandlingene med Thailand antas å ligge lengre fram i tid. Handelsfasilitering er et viktig tema under forhandlinger om frihandelsavtaler. Direktoratet bistår også Finansdepartementet og Utenriksdepartementet i forhandlingene om handelsfasilitering under Doha-runden i WTO. Etaten deltar også i forhandlinger med andre land med sikte på inngåelse av avtaler om tollsamarbeid. Slike avtaler, som kan være uavhengige av frihandelsavtalene, kan blant annet omfatte gjensidig informasjonsutveksling og tollfaglig bistand.

Norske tollmyndigheter har en aktiv rolle i WCO, for tiden blant annet som Vice Chair (formannskap) for Europaregionen og leder for WCOs Integrity Sub Committee, og deltar også aktivt i ulike komiteer og arbeidsgrupper innenfor EFTA og EØS-avtalen. Direktoratet deltar også i et eget ekspertutvalg knyttet til EUs satsing på produktsikkerhetsområdet, den såkalte «varepakken», hvor målet er å utarbeide retningslinjer for samarbeidet mellom toll- og tilsynsmyndigheter.

EU innførte 1. juli 2009 nye regler om forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra EU-området. Siden 1. januar 2011 har det vært obligatorisk å sende forhåndsvarsel elektronisk. EU har også innført en autorisasjonsordning for økonomiske operatører (Authorised Economic Operators, AEO) og samordnede kriterier for vurdering av risiko. Norge har inngått en egen avtale med EU i denne forbindelse og er dermed regnet for å være innenfor EUs sikkerhetssone, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Som en følge av avtalen er Norge invitert til å delta på møtene i Customs Code Committee (CCC), EU-kommisjonens tollovkomité. Norge stiller nå i disse møtene som observatør med talerett.

Tollsamarbeidet innen Østersjø- og Barentsregionen har fått økt oppmerksomhet fra EU. Utviklingen av tollsamarbeidet mellom EU og Russland, spesielt i denne regionen, vil få stor betydning for det bilaterale samarbeidet mellom norske og russiske tollmyndigheter.

Det ble i 2009 inngått en avtale mellom Norge og Finland der Norge betaler for et begrenset antall finske tjenestemenn på felles grense for å ivareta norske interesser. Ordningen er evaluert i 2011. Konklusjonen er at løsningen fungerer godt og vil bli videreført inntil videre.

Økonomisk kriminalitet

Toll- og avgiftsetatens økonomiske kontroller er et bidrag til å bekjempe økonomisk kriminalitet og avgiftsunndragelser. Spennet i kontrollobjektene er stort. Det legges vekt både på å sikre at det betales avgifter til staten gjennom regelmessig kontroll av store avgiftsbetalere og å foreta kontroller som skal avdekke de bevisste og alvorlige overtredelsene.

Den globale utviklingen har ført til økt kompleksitet i internasjonal handel. Økte krav til sikkerhet og til effektiv vareførsel gir utfordringer for nasjonale tollmyndigheter verden over.

Etaten skal fortsatt satse på samarbeid med blant andre Skatteetaten, politiet, ØKOKRIM og Fiskeridirektoratet i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser. Samarbeidet omfatter utveksling av informasjon om aktuelle kontrollobjekter samt felles kontroller og kontrollaksjoner. Videre utarbeides det internasjonale, nasjonale og regionale risikovurderinger som sammen med etterretningsinformasjon legges til grunn for utvalg av kontrollobjekter.

Toll- og avgiftsetaten skal i 2012 fortsette å styrke virksomhetskontrollen. Tre tollregioner har i 2010 iverksatt særskilte tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Denne satsingen skal fortsette i 2012. Etaten skal også prioritere bekjempelse av piratkopivarer (IPR-varer), hvor antall saker har økt betraktelig de siste årene. Denne handelen har sterke forbindelser til svart økonomi, og innsats mot piratkopier og brudd på immaterielle rettigheter beskytter produktsikkerheten, forbrukerne og hensynet til like konkurransevilkår i næringslivet. I tillegg skal etaten forsterke arbeidet med risikovurderinger og analyse, etter at det i 2010 ble opprettet egne analyseenheter i alle tollregioner.

Kompleksiteten i den økonomiske kriminaliteten og veksten i strømmen av varer over grensene tilsier at Toll- og avgiftsetaten må basere sin kontrollvirksomhet på risikovurderinger. Det er derfor svært viktig at kontrollene som gjennomføres i størst mulig grad rettes mot aktører som ikke er lojale mot regelverket etaten forvalter. Internasjonale tollstrategier, fastsatt av EU og WCO, legger også økt vekt på bruk av risikovurderinger av vareforsendelser og aktører.

Tiltak mot valutasmugling

Formålet med det etablerte valutaregisteret og tilhørende regelverk er å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet, samt å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling, ved at kontroll- og etterforskningsmyndighetene får tilgang til opplysninger om valutavekslinger og fysiske eller elektroniske overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Brudd på plikten til å deklarere valuta og andre betalingsmidler er i dag et internasjonalt problem. Selv om antallet avdekkinger av disse lovbruddene har økt de siste årene, er det likevel grunn til å tro at bare en mindre del av den ulovlige inn- og utførselen blir avdekket.

For å øke treffsikkerheten i kontrollene vil etaten styrke informasjonsinnhentingen og samarbeidet med sikkerhetskontrollen på flyplassene samt samarbeidet med politiet og skattemyndigheter. Etaten har tre hunder i operativ tjeneste. Disse er spesialtrent til å lukte seg fram til pengesedler og har vist seg å være et nyttig hjelpemiddel for å finne smuglet valuta. De siste årene er grensekontrollen og arbeidet med valutakontroller styrket. Prioriteringen av dette kontrollområdet skal videreføres i 2012.

I 2011 ble det fastsatt forskrifter og retningslinjer som gir tollmyndighetene adgang til å ilegge et overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere valuta og andre betalingsmidler over 25 000 kroner som bringes til og/eller fra tollområdet. De alvorligste sakene skal fortsatt anmeldes til politiet.

Grensekontrollen

Gjennom tilstedeværelsen ved grensen og kontroll med vareførselen har Toll- og avgiftsetaten en sentral funksjon for å redusere den risiko som strømmen av varer, transportmidler og personer representerer. Internasjonalt rammeverk legger betydelige føringer for Toll- og avgiftsetatens kontroll ved grensene. Ved å møte potensielle trusler allerede i tilknytning til grensepassering, kan samfunnsbeskyttelsen økes.

Etaten har utfordringer med den langstrakte landegrensen og kysten. Det er verken mulig eller ønskelig å kontrollere alt som kommer over grensen. Kontrollen innrettes derfor etter vesentlighet og risiko, blant annet ved bruk av internasjonale kontaktverk, risikoanalyser og informasjonsinnhenting.

Røntgenutstyr, herunder store skannermaskiner, gir mer målrettede kontroller. Utstyret brukes ved grenseoverganger for personkjøretøy og godstrafikk, flyplasser med stor internasjonal trafikk og enkelte fergehavner med tilfredsstillende fasiliteter for slikt utstyr. Kontroll ved hjelp av røntgenutstyr og skannere bidrar til en mer effektiv kontrollgjennomføring og en raskere og mer smidig behandling av publikum og næringsliv.

Etaten vil i 2012 disponere en stasjonær og tre mobile skannere for skanning av containere og kjøretøy. Med utgangspunkt i trafikkgrunnlaget er skannerne plassert i tollregionene på Østlandet og Sørlandet, mens de mobile skannerne også benyttes i resten av landet. Toll- og avgiftsetaten har gode erfaringer med bruk av skannere, både som enkeltstående verktøy og i kombinasjon med andre kontrollmetoder.

Oppgradering av IT-infrastruktur

Etaten skal i 2012 modernisere og skifte ut flere utstyrskomponenter i den sentrale IT-infrastrukturen. Oppgraderingen gjøres for å redusere risikoen for feilsituasjoner og for å legge til rette for videreutvikling av etatens IT-løsninger. Arbeidet vil også øke driftssikkerheten og gi bedre ytelse og fleksibilitet.

I budsjettforslaget for 2012 er det avsatt 23,6 mill. kroner til dette arbeidet.

Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i Prop. 1 S (2010–2011). TVINN-systemet benyttes til tolldeklarasjoner og til fastsetting og innkreving av toll og avgifter. Prosjektet Nye TVINN hadde som målsetning å utvikle differensierte løsninger for næringslivet med blant annet autorisasjonsordninger som gir enklere prosedyrer for transport og kontroll.

I første fase ble TVINN konvertert til en ny teknisk plattform. Endringer i EUs tollregelverk førte til endrede forutsetninger for prosjektet, og det måtte utvikles autorisasjonsordninger (AUTOR) og et system for elektronisk forhåndsvarsling (ELFOR). Fristen for å sette i verk regelverket var svært kort, men de to delprosjektene ble ferdigstilt i tide. Arbeidet med et justert vareførselsregime er komplekst, og i 2010 viste det seg nødvendig å stanse prosjektet i sin daværende form. Arbeidet med utvikling av prosedyrer og regelverk vil likevel fortsette. Arbeidet med kartlegging og analyse av inn- og utførselprosessene for ulike transportformer videreføres i linjen etter at prosjektet er avsluttet. Prosjektet har i 2011 arbeidet med utvikling, testing og idriftsetting av funksjonelle og teknologiske forbedringer i TVINN. Dette arbeidet ventes avsluttet i første halvår 2012.

Aktivitetene i 2012 ventes å koste om lag 10 mill. kroner som vil bli dekket av tidligere bevilgning. Prosjektet Nye TVINN avsluttes i 2012.

Toll- og avgiftsetatens tilpasninger til nytt Autosys

Nytt Autosys er et prosjekt i regi av Vegdirektoratet, jf. omtale i Prop. 1 S (2010–2011) for Samferdselsdepartementet. Dagens Autosys er kilderegister for motorvognavgiftene, og det er avgjørende for riktig fastsettelse av avgiftene at data fra registeret er korrekte. Framtidig utforming av motorvognavgiftene er også avhengig av at registeret inneholder tilstrekkelige opplysninger om kjøretøy og eier. Det er også krav om at systemet skal være fleksibelt med tanke på tilpasninger til endringer i lovverk og andre formelle forhold, opprettholde generell IKT-sikkerhet, utarbeide gode selvbetjenings- og brukertjenester samt opprettholde høy datakvalitet. Det må gjennomføres tilpasninger i Toll- og avgiftsetatens IT-systemer som følge av nytt Autosys.

Arbeidet med nytt Autosys er nå igangsatt. Systemet skal innføres løpende, med planlagt ferdigstillelse innen utgangen av 2014. Toll- og avgiftsetatens tilpasninger av egne IT-systemer til nytt Autosys må skje på bakgrunn av framdriften i relevante deler av Autosys-prosjektet

Mål og budsjett 2012

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Toll- og avgiftsetaten for 2012:

• Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

• Riktig fastsettelse av avgifter og toll

• Rettidig innbetaling av avgifter og toll

• Yte brukerne god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Toll- og avgiftsetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2012 tilsvare dem som ble anvendt for 2010. Tilsiktede resultater i 2012 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2010.

Toll- og avgiftsetatens utgiftsramme foreslås satt til 1 475,8 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 1,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2011. En større reduksjon av gebyret på kredittdeklarasjoner er hovedårsaken til at inntektsrammen på 194,3 mill. kroner er 25,0 pst. lavere enn i saldert budsjett 2011.

Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Kap. 1618 Skatteetaten

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for Skatteetaten er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter, og sørge for et oppdatert folkeregister. Etaten skal yte god service. Skatteetatens hovedoppgaver er å:

• gjennomføre forskudds- og forhåndsskattutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift

• kontrollere og føre tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter og arbeidsgiveravgift

• forvalte folkeregisteret

• forvalte regelverk, herunder informere og veilede publikum

Skatteetaten er organisert med et sentralt direktorat og fem skatteregioner (Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst) samt Oljeskattekontoret og Skatteopplysningen. Skatteregionene består per 1. september 2011 av om lag 169 skattekontorenheter på landsbasis. I tillegg har Skatteetaten inngått 170 serviceavtaler med andre offentlige kontorer. Etaten hadde per 1. mars 2011 en bemanning tilsvarende 6 044 årsverk.

Mål og resultater 2010

Skatteetatens driftsresultater vurderes ut fra fire fastsatte hovedmål, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2010 ble det fastsatt 773,2 mrd. kroner i direkte og indirekte skatter på etatens ansvarsområde. Fastsatt beløp utgjorde til sammen 72,8 mrd. kroner mindre enn i 2009, jf. tabell 4.6 og fotnote 1. Dette skyldes reduksjon i petroleumsskatten med 101,7 mrd. kroner. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere olje- og gasspriser. Økningen i skatt på inntekt og formue var på 17,1 mrd. kroner, mens trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften økte med henholdsvis 3,4 og 3,5 mrd. kroner. Merverdiavgift viste en samlet økning på 13,3 mrd. kroner i forhold til 2009. Merverdiavgift på import, fastsatt av Toll- og avgiftsetaten, økte med 7,7 mrd. kroner, og merverdiavgift fastsatt av Skatteetaten økte med 5,7 mrd. kroner. Det ble utliknet 2 mrd. kroner i arveavgift i 2010, en nedgang på 0,7 mrd. kroner fra 2009, og på samme nivå som i 2008.

Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

Utskriving og endring av skattekort for inntektsåret 2010

For inntektsåret 2010 ble det i desember 2009 skrevet ut vel 3,5 mill. skattekort. I løpet av 2010 ble 21,8 pst. av skattekortene endret. Tilsvarende tall var 25,7 pst. i 2009 og 23,5 pst. i 2008. Stabiliteten i rentenivået er trolig den faktor som i størst grad medfører et redusert behov for nye skattekort. Det ble i 2010 skrevet ut 112 000 skattekort til nye skattepliktige. Dette er samme omfang som i 2009.

Likning for inntektsåret 2009

I 2010 behandlet Skatteetaten selvangivelser for inntektsåret 2009 fra 3,5 mill. lønnstakere og pensjonister, 305 000 personlig næringsdrivende og 234 000 selskaper, jf. tabell 4.7.

Skatteetaten mottok 52,5 mill. oppgaver med grunnlagsdata i forbindelse med likningsarbeidet i 2010. Dette er en nedgang på 1,6 mill. oppgaver fra 2009. Av de mottatte oppgavene var 9,2 mill. lønns- og trekkoppgaver og 24,5 mill. saldo- og renteoppgaver. I alt ble 98,6 pst. av oppgavene med grunnlagsdata mottatt med fastsatt kvalitet innen produksjonsstart for selvangivelsen. Dette er en marginal bedring fra tidligere år.

Ordningen med leveringsfritak for selvangivelse ble innført fra inntektsåret 2007. I 2009 valgte 58,3 pst. av lønnstakerne og pensjonistene å benytte seg av leveringsfritaket. I 2010 steg andelen til 64,4 pst. Av dem som leverte selvangivelse, leverte 58,2 pst. elektronisk i 2010, en svak økning fra 57,1 pst. i 2009.

Som følge av leveringsfritaket ble antallet personlige skattytere som ble ilagt forsinkelsesavgift, redusert fra 18 000 i 2008 til 17 000 i 2009 og videre til 12 500 i 2010. Antallet skattytere som ble ilagt tilleggskatt for ikke levert selvangivelse, holdt seg om lag på samme nivå som i 2009. Sistnevnte skattytere er i hovedsak selvstendig næringsdrivende, som ikke omfattes av leveringsfritaket.

Antallet upersonlig skattytere som ble ilagt forsinkelsesavgift, er redusert fra 35 300 i 2009 til 22 100 i 2010, og beløpet er redusert fra 43,7 mill. kroner i 2009 til 18 mill. kroner i 2010. Antallet upersonlig skattytere som ble ilagt forsinkelsesavgift, ble nær firedoblet fra 2000 til 2009. Denne negative utviklingen kan derfor se ut til å ha snudd.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2009

For inntektsåret 2009 utgjorde utskrevet forskudd 102,1 pst. av utliknet skatt. Dette var marginalt over resultatmålet som er mellom 98 og 102 pst.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2009 ble klart i juni 2010 for 84 pst. av lønnstakere og pensjonister. På grunn av sambeskatning med næringsdrivende ektefelle eller på grunn av ytterligere kontroll, fikk de resterende 16 pst. skatteoppgjør i oktober 2010. Også alle som selv driver næring, fikk skatteoppgjøret i oktober. Etterskuddspliktige skattytere (selskaper mv.) får alltid skatteoppgjøret i oktober.

Antallet forskuddspliktige skattytere med restskatt økte fra 683 000 i 2009 (18,2 pst.) til 705 500 i 2010 (18,6 pst.). Antallet med tilgodebeløp har holdt seg stabilt på om lag 2,7 mill. de senere år, og andelen har derfor minket noe (fra 73 pst. i 2008 til 71 pst. i 2010) som følge av økningen i antall skattytere. Gjennomsnittlig restskattebeløp var om lag 20 400 kroner, som er en nedgang på 11 pst. fra 2009. Gjennomsnittlig tilgodebeløp var om lag 12 200 kroner. Dette er en nedgang på 5 pst. fra 2009.

Det er et mål at 95 pst. av klagene på likningen skal behandles innen 3 måneder. I 2010 ble 89 pst. av klagene behandlet innen 3 måneder. Behandlingstiden har hatt en positiv utvikling de siste årene, fra 71 pst. i 2007, 81 pst. i 2008 og 85 pst. i 2009.

Nytt system for likning (SL) ble i 2010 innført som landsdekkende system og er nå tatt i bruk som saksbehandlingssystem ved likningen av samtlige skattytere. Det overordnede målet for SL-prosjektet var å utvikle og innføre et system som skulle effektivisere og forenkle likningsløpet. Det vises for øvrig til omtale av SL-prosjektet i Prop. 1 S (2010–2011). SL-prosjektet ble avsluttet 31. desember 2010 som forutsatt i mandatet fra departementet og innenfor fastsatt kostnadsramme. Omskriving av systemets teknologiske plattform skulle opprinnelig gjennomføres i regi av SL-prosjektet. Dette arbeidet følges opp av linjeorganisasjonen i Skattedirektoratet og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2012.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet, og beskatning av petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter, som er underlagt Skatt øst, liknet i 2010 om lag 3 600 selskaper, og det ble fastsatt skatt for om lag 32,5 mrd. kroner. Dette er en økning på 12,6 mrd. kroner fra 2009. Antallet liknede selskaper har også økt fra 2009 (3 250) og tilsvarer nå antallet i 2008. Sentralskattekontoret likner i tillegg alle kraftverk med ytelse over 5 500 kVA. Det omfatter 120 kraftproduserende selskaper.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker, som er underlagt Skatt vest, liknet 51 154 lønnstakere og sjømenn i 2010. Dette er en økning på vel 3 pst. fra 2009. Ved den ordinære likningen for 2009 ble det fastsatt 2,34 mrd. kroner i skatt for forskuddspliktige. Dette var 0,2 mrd. kroner mer enn for 2009. Kontoret liknet til sammen 551 selskaper og 2 780 forskuddspliktige næringsdrivende ved ordinær likning i 2010. For selskaper er dette samme nivå som i 2009, men representerer en dobling for selvstendig næringsdrivende. Fastsatt skatt for etterskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2009 var 769 mill. kroner. Dette er en økning på 116 mill. kroner fra 2009 og 249 mill. kroner fra 2008.

Oljeskattekontoret, som er administrativt underlagt Skattedirektoratet og faglig underlagt Finansdepartementet, liknet 71 selskaper i 2010, og fastsatt skatt var 145,1 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 101,7 mrd. fra toppåret 2009, jf. også tabell 4.6. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere olje- og gasspriser.

Merverdiavgift

Ved utgangen av 2010 var det registrert om lag 340 000 virksomheter i merverdiavgiftsmanntallet, og det ble behandlet knapt 1,6 mill. omsetningsoppgaver i løpet av 2010. 95,7 pst. av oppgavene ble levert rettidig. Dette er en liten økning fra 2009 (95,3 pst.). Om lag 86 pst. av skjønnsfastsettelsene skjedde innen to måneder. Dette er en økning på 12,2 prosentpoeng fra 2009, og 20 prosentpoeng fra 2008. Kravet er 90 pst. Oppgaveløsningen har hatt en god utvikling de siste årene. Dette området ble styrket i budsjettene for 2009 og 2010.

Arve- og gavemeldinger

I 2010 mottok Skatteetaten om lag 43 000 arve- og gavemeldinger. Dette er en økning på om lag 1 000 saker fra 2009. Saksrestansen var ved utgangen av 2010 om lag 14 000 saker, som er en nedgang på om lag 2 000 saker fra 2009. Andelen saker som behandles innen seks måneder var på 90,2 pst. ved utgangen av 2010, og innenfor resultatkravet på 90 pst. Resultatet for samme måleparameter var i 2009 71 pst. og i 2008 54 pst. Ved utgangen av 2010 var 73,2 pst. av klagene på vedtak i arveavgiftssaker behandlet innen tre måneder. Resultatet er noe bedre enn i 2009 (71 pst.) og betydelig bedre enn i 2008 da kun 53,7 pst. av klagene ble behandlet innen denne fristen. Målet er at 100 pst. av klagene skal behandles innen tre måneder.

Nytt system for fastsetting av arveavgift ble satt i drift i mars 2010. Skifteattestene blir nå direkte overført og registrert i arveavgiftssystemet. I 2011 fikk systemet funksjonalitet for behandling av enkle saker som nå behandles automatisk i systemet.

Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontroll av næringslivet

En vesentlig del av Skatteetatens kontroll med næringslivet utføres i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen og ved behandlingen av omsetningsoppgaver. I tillegg gjennomfører Skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne en rekke kontrollaktiviteter, herunder stedlige kontroller (bokettersyn mv.). Det er en løpende utfordring å finne den riktige balansen mellom de ulike kontrolltypene.

Det ble i 2010 gjennomført totalt 15 000 stedlige kontroller, mot 19 200 kontroller i 2009. Av disse ble om lag 6 900 gjennomført av skattekontorene (regnskapskontroller, avgrensede regnskapskontroller og formal- og infokontroller), noe som er en markant nedgang på om lag 5 000 fra 2009. Dette skyldes hovedsakelig større vekt på tyngre kontroller, og som resultat økte antallet regnskapskontroller fra 3 898 i 2009 til 4 677 i 2010. Skatteoppkreverne gjennomførte i 2010 vel 8 100 kontroller, som er godt over 2008- og 2009-nivå (7 400). Skatteoppkreverne er oppfordret til å etablere større kontrollmiljøer, og mange kommuner har etablert interkommunale kontrollordninger, med gode erfaringer.

I 2010 ble 80 pst. av bokettersynsrapporter behandlet innen 12 måneder. Dette er det samme som resultatkravet og betydelig bedre enn i 2009 da 73,8 pst. ble behandlet innen 12 måneder.

I 2010 ble i overkant av 20 100 omsetningsoppgaver for merverdiavgift kontrollert. Dette er en økning på om lag 4 800 fra 2009 og 8 600 fra 2008. Kontrollnivået bør være minst like høyt i 2012 som i 2010.

Finansdepartementet har klare forventninger om resultatforbedringer på kontrollområdet, bl.a. som følge av kontrollsatsingen i 2009, med helårsvirkning i 2010. Selv om antallet kontroller er redusert i 2010, er avdekkingen opprettholdt. Fra 2011 er det innført nye styringsparametre på kontrollområdet, og departementet forventer at disse vil tilrettelegge for en bedre balanse mellom de ulike kontrolltypene. For øvrig vises til omtalen nedenfor av etatens arbeid med å bekjempe skattekriminalitet og omtale av reorganisering av Skatteetaten.

Behandling av klager på skattevedtak

Tabell 4.8 viser antall klagesaker som er blitt behandlet ved skattekontorene og i nemndene. Etter ligningsloven § 9-5 nr. 5 kan Skattedirektoratet kreve at Riksskattenemnda overprøver vedtak truffet av skatteklagenemnda. Det framgår av forarbeidene, Ot.prp. nr. 1 (2006–2007), at adgangen til å overprøve skatteklagenemndas vedtak i Riksskattenemnda er svært begrenset og skal fungere som en sikkerhetsventil for avgjørelser som ikke bør bli stående uendret. Antall saker behandlet i Riksskattenemnda de siste årene er derfor redusert. Etter en midlertidig nedgang i 2008 var antallet saker behandlet av skattekontorene og skatteklagenemndene i 2010 på samme nivå som i 2009. Saksbehandlingstidene ved skatteklagenemndene har imidlertid et klart forbedringsbehov, jf. også omtale under hovedmål 4.

Ved utløpet av 2010 var 70,5 pst. av sakene til Klagenemnda for merverdiavgift behandlet innen 6 måneder. Dette er en reduksjon fra 2009 (82 pst.) og betydelig under målet på 90 pst. Det er derfor fortsatt behov for forbedring, og etaten følger opp dette området nøye for å redusere saksbehandlingstiden.

Hovedmål 2: Skattene skal betales til rett tid

Innkreving av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er lagt til de kommunale skatteoppkreverne, med Skatteetaten som faglig overordnet myndighet. Skatteetaten er eneansvarlig for innkreving av innenlands merverdiavgift og arveavgift.

Aktiv restanse

Samlet aktiv restanse var 31,3 mrd. kroner per 31. desember 2010, om lag 4,1 mrd. kroner høyere enn året før, jf. tabell 4.9.

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2011 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen (forskuddstrekk og utskrevet forskuddsskatt person) 99,8 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2010, jf. tabell 4.10. Innbetaling av restskatt for inntektsåret 2009 var omtrent som for inntektsåret 2008. Av arbeidsgiveravgift fastsatt i 2010, ble 99,8 pst. innbetalt. Dette er en resultatforbedring på 0,1 prosentpoeng fra 2009. Departementet vurderer resultatene samlet sett som tilfredsstillende.

Merverdiavgift

Per 31. desember 2010 var 99,2 pst. av merverdiavgift fastsatt for avgiftsåret 2009 innbetalt, jf. tabell 4.11. Resultatet er uendret ift. foregående år. Resultatet vurderes som tilfredsstillende.

Vanskeligstilte debitorer

Arbeidet rettet mot vanskeligstilte skattytere er videreført. I alle regioner er det opprettet egne enheter, Skattehjelpen, som arbeider spesielt med denne målgruppen. Skattehjelpen skal ha ansvaret for koordinering av regionens innsats rettet mot skattytere som av ulike årsaker ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser og ivareta sine rettigheter overfor skattemyndighetene.

Skattehjelpen skal arbeide både forebyggende og med vurdering av saker der det vil være spørsmål om å endre en tidligere fastsetting eller helt eller delvis ettergi skatte- eller avgiftskrav. Skattehjelpen kan vurdere alle typer saker innenfor gjeldende lover og retningslinjer, men har ikke vedtakskompetanse.

Skatteoppkreverfunksjonen for kommune 2312 – Skatteoppkrever utland

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold eller oppdrag på land eller sokkel i Norge og som ikke har tilknytning til andre kommuner, knyttes til denne «kommunen». Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen, mens skatteoppkrevingen utføres av Skatteoppkrever utland, som også er underlagt Skatt vest.

Arbeidsoppgavene til Skatteoppkrever utland er spesielt krevende på grunn av debitorenes korte opphold i Norge. Totalrestansen ved Skatteoppkrever utland er som følge av iverksatte tiltak noe redusert i 2010. Departementet er tilfreds med utviklingen i restansene ved Skatteoppkrever utland, men forventer at direktoratet fortsatt følger opp dette området særskilt.

Skatteetatens kontroll av skatteregnskapet og faglige oppfølging av skatteoppkreverne

Kontroll av skatteregnskapet utføres av regionale kontrollenheter ved skattekontorene. I 2010 ble samtlige regnskap kontrollert, og det ble gjennomført stedlige kontroller av skatteoppkreverfunksjonen ved 76 pst. av skatteoppkreverkontorene.

Hovedmål 3: Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er avgjørende for en rekke sentrale samfunnsfunksjoner. For å sikre et folkeregister med høy kvalitet er Skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser gir korrekte opplysninger til etaten og at endringer meldes raskt. Saksbehandlingstidene for alle meldingstyper var bedre i 2010 enn i 2009. I 2010 var saksbehandlingstiden for åtte av ti meldingstyper innenfor resultatkravet, mot seks av ti i 2009 og to av ti i 2008. Økt oppgavebelastning og kompleksitet kan langt på vei tilskrives endringer i befolkningssammensetningen (stor innvandring) og økt mobilitet i befolkningen.

Skatteetaten har samarbeidet med blant annet Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå for å øke andelen personer med entydig boligadresse i flerbolighus. Dette har medført at kravet om 95 pst. bolignummerdekning på landsnivå er oppfylt for første gang.

Hovedmål 4: Brukerne skal få god service

Skatteetaten legger stor vekt på å yte god service og gi god informasjon til de skattepliktige og har i senere år styrket veiledning og service til skattyterne. Den landsdekkende Skatteopplysningen har vært i drift fra 2008 og besvarte over 2,7 mill. telefonhenvendelser i 2010. Servicesenter for utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere er godt etablert og har gått fra en prosjektfase til å bli en del av etatenes daglige drift (i samarbeid med politiet, Arbeidstilsynet og UDI). Slike servicesenter er nå etablert i Oslo, Stavanger og Kirkenes og hadde 102 000 brukere i 2010 mot 81 000 i 2009. Blant annet medførte innføringen av registreringsordningen for EØS-borgere en kraftig økning i pågangen på sentrene, ettersom mange EØS-borgere som hadde gyldige tillatelser etter EØS-regelverket, likevel ønsket å registrere seg.

Skatteetaten gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser blant lønnstakere og pensjonister og mot næringslivet. Brukerundersøkelser viser at publikum i hovedsak er fornøyd med den service som mottas fra Skatteopplysningen. En undersøkelse gjennomført blant lønnstakere og pensjonister viser en jevnt god tilfredshet med etatens servicenivå.

Skatteetaten har fortsatt utfordringer med å innfri serviceerklæringen for saksbehandlingstid på flere områder. Resultatene for etatens mål om god og rask service overfor brukerne var bedre i 2010 enn i 2009 og gjennomgående vesentlig bedre enn i 2008. Enkelte områder må fortsatt forbedres. Spesielt bør etaten redusere saksbehandlingstiden for klager på merverdiavgiftsvedtak, klager som behandles i skatteklagenemndene og klager på arveavgiftsvedtak.

Samlet resultatvurdering

Finansdepartementet vurderer resultatene i 2010 på fastsettingsområdet som gjennomgående tilfredsstillende. Kvaliteten på opplysningene som etaten mottar som grunnlag for likningen blir stadig bedre, og en betydelig andel av grunnlagsdata rapporteres elektronisk. De store produksjonene er gjennomført til rett tid og med god kvalitet. Ressursbruken til næringslikningen, spesielt selskapslikningen, bør økes.

Det har vært utfordrende for Skatteetaten å vri ressursene fra likningsarbeidet til tyngre kontroll av næringsdrivende og selskaper. Resultatene fra 2010 viser likevel at etaten har gjennomført flere tyngre kontroller. Dette har imidlertid gått på bekostning av det totale kontrollomfanget (antallet kontroller), som er til dels betydelig redusert i perioden. Det er utfordrende å finne riktig balanse mellom de forskjellige kontrolltypene, men departementet er tilfreds med at etaten har dreid ressursbruken mot større kontroller og mer komplekse saker.

Resultatene på innkrevingsområdet er gjennomgående gode, og spesielt for skatteoppkreverne. Skattedirektoratet vil imidlertid vurdere virkemidler for å forbedre resultatutviklingen for innkrevingen av arveavgift. Restanseutviklingen for merverdiavgift og Skatteoppkrever utland har vært positiv i 2010. Arbeidet med innkreving fra sokkelkommunen følges fortsatt opp særskilt.

Resultatene i 2010 på folkeregisterområdet viser en klar bedring i saksbehandlingstiden for registrering av de fleste meldingstyper. Resultatene innfrir i hovedsak fastsatte mål, men det er fremdeles et forbedringspotensial for enkelte meldingstyper.

Brukerundersøkelser viser at publikum er godt fornøyd med den veiledningen som gis fra Skatteopplysningen, og at lønnstakere og pensjonister er tilfreds med etatens servicenivå. Det er imidlertid fortsatt et behov for å redusere saksbehandlingstidene på enkelte områder, spesielt ved flere av klagenemndene.

Samlet sett er det positivt at Skatteetatens måloppnåelse for 2010 er bedre enn for 2009. Det er imidlertid forbedringsbehov på enkelte områder, spesielt gjelder dette fastsettelsesområdet, innkrevingen av arveavgift og flere av saksbehandlingstidene. Resultatene må for øvrig ses i sammenheng med Reorganiseringen av Skatteetaten (ROS), den store, organisatoriske omstillingen etaten gjennomførte i perioden 2007–2009. Resultatutviklingen indikerer imidlertid nå at etaten på flere områder er på høyde med prestasjonsnivået fra før ROS.

Sentrale utfordringer og tiltak

Bekjempelse av skattekriminalitet

Arbeidet med å redusere omfanget av skatteunndragelser mv. er ett av Skatteetatens viktigste innsatsområder. Kompleksiteten i sakene som avdekkes, er økende, blant annet som følge av mer bruk av informasjonsteknologi og kompliserte og tilslørende selskapsstrukturer. For å kunne møte disse utfordringene er det viktig at Skatteetaten har tilstrekkelige kontrollressurser og riktig kompetanse og at ressursene utnyttes effektivt. I tillegg må det kontinuerlig vurderes om det er behov for regelverksendringer og nye organisatoriske, metodiske og teknologiske tiltak. Det skal bl.a. gås gjennom problemstillinger knyttet til advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet. Regelverksutvikling på dette området skal prioriteres.

Skatteetaten legger stor vekt på godt samarbeid med andre myndigheter i inn- og utland. Videre bidrar samarbeid med en rekke arbeidslivs- og bransjeorganisasjoner til økt etterlevelse og seriøsitet i næringslivet. Også revisorer, regnskapsførere og advokater er viktige samarbeidspartnere. Etaten viderefører det viktige samarbeidet med Toll- og avgiftsetaten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), Utlendingsdirektoratet samt Politiet og påtalemyndigheten. Det nordiske samarbeidet fungerer tilfredsstillende. Utover dette samarbeider etaten med andre lands skattemyndigheter, blant annet ved utveksling av kontrollopplysninger om formue og inntekt og om innkreving, felles kontrollaksjoner og bistand i enkeltsaker. Etaten deltar også aktivt i Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) og Intra-European Organisation of Tax Administrations (IOTA).

For å bidra til at etterforskning av anmeldte saker ikke stopper opp, er det etablert en landsdekkende ordning med bistandsrevisorer. Ordningen innebærer at skatterevisorer bistår politiet i behandlingen av skatte- og avgiftssaker. Det operative samarbeidet med politiet bør videreutvikles.

Bransje- og temakontroller er effektive og får ofte stor oppmerksomhet, noe som er med på å øke den allmennpreventive virkningen av slik innsats. Skatte- og avgiftsmyndighetene skal derfor framover intensivere kontrollvirksomheten i bransjer og på enkeltområder der det er grunn til å anta at det begås mye alvorlig skatte- og avgiftskriminalitet. Dette er i tråd med føringene i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet 2011–2014.

Bygg- og anleggsbransjen er en bransje hvor Skatteetatens kontrollerfaringer viser at det skjer mye skatte- og avgiftsunndragelser. Undersøkelser viser at det er denne bransjen som har minst tro på å bli oppdaget av skatte- og avgiftsmyndighetene.

Merverdiavgiften er en av statens viktigste inntektskilder. Merverdiavgiftssystemet er basert på tillit mellom myndighetene og næringslivet og innebærer at næringsdrivende selv deklarerer den avgift som skal betales eller utbetales. Både nasjonalt og internasjonalt avdekkes det hvert år omfattende merverdiavgiftssvindel. Skatteetatens og Toll- og avgiftsetatens erfaringer er at slike avgiftsunndragelser i økt utstrekning skjer gjennom organiserte nettverk. I enkelte av sakene avdekket i Norge den senere tiden er det mistanke om omfattende svindel med internasjonal tilknytning. Skatteetaten skal derfor fortsatt prioritere merverdiavgiftskontrollen og se nærmere på behovet for regelendringer på området.

Kontant betaling vanskeliggjør skatte- og avgiftsmyndighetenes arbeid med å avdekke og dokumentere skatte- og avgiftsunndragelser. Departementet har, gjennom oppfølging av NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, hatt økt oppmerksomhet på arbeid mot skatte- og avgiftsunndragelser som følge av kontantøkonomi. Med virkning fra 1. januar 2011 får næringsdrivende ikke fradrag etter skatteloven og merverdiavgiftsloven for vederlag over 10 000 kroner som ikke er betalt via bank. Videre vil kjøper av tjenester (og varer sammen med tjenester) kunne bli medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank. Departementet vil også vurdere andre tiltak, herunder tiltak som tilrettelegger for bedre kontroll med fullstendig registrering og dokumentasjon av kontantsalg i kassasystemene. Det vil videre bli vurdert om arbeidsgivere innen enkelte bransjer skal pålegges å føre en daglig oppdatert journal over arbeidstakere. En slik ordning vil særlig være aktuell innen bransjer med stor kontantomsetning, og hvor en kontroll på arbeidsplassen kan bidra til å identifisere svart arbeid.

Tilsagnsordningen for oppfølging av konkursbo bidrar til avdekking av skatte- og avgiftskriminalitet i forbindelse med konkurser, jf. nærmere omtale nedenfor.

Styrking av Skatteetatens arbeid med mindre aksjeselskaper

Stortinget har vedtatt å styrke Skatteetatens arbeid med veiledning, fastsetting og kontroll av mindre aksjeselskaper, jf. Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 og tilhørende Innst. 420 S (2010–2011). Styrkingen innebærer at Skatteetaten kan øke bemanningen på området, herunder til oppfølging av blant annet kontroll av innbetalt kapital, kjøp, salg og privat bruk av selskapets formuesgoder, ikke-reelle lån mellom eier og selskap og ulovlig utbytte.

For 2012 er det avsatt 20 mill. kroner til oppfølgingen av mindre aksjeselskaper.

Tilpasning til EUs sparedirektiv

For å sikre norske skattemyndigheter bedre tilgang til skatterelevant informasjon om norske skattyteres plassering av midler i utlandet, er det tatt initiativ overfor EU-kommisjonen om forhandlinger om norsk tilknytning til EUs sparedirektiv (direktiv 2003/48/EF).

Sparedirektivet tilrettelegger for at land og andre jurisdiksjoner i EØS-området automatisk kan utveksle data om individers renteinntekter i banker mv. Målet er primært å redusere skatteunndragelse. Det vil bli innberetningsplikt for flere aktører som i næring utbetaler eller videreformidler rentebetalinger til fysiske personer. Rapporteringsplikten etter sparedirektivet vil i en viss utstrekning også omfatte utdelinger og realisasjonsgevinster fra verdipapirfond. Norsk tiltredelse til EUs sparedirektiv vil bl.a. føre til at en større del av oppgavene fra utlandet kan utnyttes til kontrollformål, på bakgrunn av nye rutiner for maskinell identifisering av skattyter og bedre mottaksløsning for opplysningene. Tilpasning til sparedirektivet vil også bidra til økt etterlevelse av skattereglene både i Norge og i utlandet samt legge grunnlag for godt samarbeid med utenlandske skattemyndigheter om elektronisk utveksling av informasjon.

For 2012 er det avsatt 33,9 mill. kroner til Skatteetatens tilpasninger til EUs sparedirektiv.

Arbeidsinnvandring og nordmenn i utlandet

Offentlige myndigheter skal legge til rette for at arbeidsinnvandringen kan gjennomføres på en effektiv måte. Ett tiltak her er utvidet tverretatlig samarbeid. Det er en rekke norske bedrifter og nordmenn som har tilholdssted, handler med eller har eierinteresser i utlandet. Samtidig er det mange som kommer til Norge som lønnstakere, tjenesteytere eller selvstendig næringsdrivende. For alle disse gruppene håndterer Skatteetaten ulike problemstillinger knyttet til fastsetting av skatt og trygdeavgift, kontroll, innkreving og registrering (tildeling av fødselsnummer eller D-nummer, håndtering av meldinger om ut- og innvandring, registrering i manntall mv.), mens utlendingsforvaltningen håndterer oppholdsgrunnlag, oppholdstillatelser og beskyttelse (asyl) og Arbeids- og velferdsetaten håndterer arbeidstaker- og arbeidsgivermanntallet og trygderettigheter.

Arbeidsinnvandringen og flere nordmenn som oppholder seg i utlandet, har aktualisert behovet for god samhandling og utvikling av nye løsninger og praksis på tvers og mellom ulike deler av den offentlige forvaltningen, jf. også Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Utlendingsdirektoratet arbeider med flere tiltak for å bedre informasjonsflyten, samordne rutiner og heve registerkvaliteten på dette området. Utvikling av felles tiltak på tvers av etatene vil være en prioritert oppgave framover.

Kvalitetsheving av folkeregisteret

Kvaliteten på opplysningene i folkeregisteret bør fortsatt forbedres. Det stilles andre krav til innhold og registerkvalitet nå enn den gang folkeregisteret ble opprettet. Dette synliggjøres bl.a. gjennom utfordringene registeret møter ved fri bevegelse av arbeidskraft innen EØS og gjennom de spesielle utfordringene som er knyttet til bruk av falske identitetspapirer hos personer som kommer til Norge for å arbeide eller bosette seg. Det er også en utfordring å utøve tilstrekkelig kontroll for å avdekke falske og fiktive flyttemeldinger. Dette er områder hvor innsatsen vil bli intensivert i årene som kommer.

I forbindelse med reorganiseringen av Skatteetaten i 2008 ble folkeregisterfunksjonens samlet i større fagmiljøer i regionene. Dette har gjort det enklere å bygge opp attraktive og sterke fagmiljøer. Styrking av kompetanse innen fagområdene juss og forebygging og kontroll skal videreføres i 2012 for å sikre fortsatt økt kvalitet i tyngre saksbehandling, sikre mer ensartet praksis i alle regioner og bidra til en generell heving av kompetansen på folkeregisterområdet. Skatteetaten skal i årene framover bruke mer ressurser til forebyggende aktivitet på folkeregisterområdet. Det vil for eksempel være aktuelt å gjennomføre informasjonskampanjer og å utvikle hjelpemidler som vil gjøre det enklere å innhente riktig informasjon fra innbyggere og andre meldingsleverandører. Dialogen med eksterne brukere av registeret og registereiere innen tilgrensende områder skal også styrkes som ledd i arbeidet med å bedre datakvaliteten. Styrkingen av folkeregisteret vil bidra til et mer oppdatert register med bedre datakvalitet enn i dag. Dette vil sikre bedre ressursutnyttelse og service til alle virksomheter som er avhengig av folkeregisteropplysninger i sitt arbeid. Økt kontroll vil bidra til avdekking av flere falske, fiktive og manglende meldinger. Dette kan igjen bidra til å redusere misbruk av offentlige velferdsordninger og andre rettigheter. Bedre kontroll vil også kunne bidra til avdekking av falske flyttemeldinger som ledd i identitetstyverier.

Skattedirektoratet har satt i gang et større program for modernisering av folkeregisteret. Programmet involverer en rekke offentlige og private interessenter, og målsettingen er et folkeregister som i større grad enn i dag ivaretar samfunnets behov. Det er også satt i gang utredningsarbeider rundt ny personidentifikator samt prising og distribusjon av folkeregisterdata for eksterne brukere.

Hjelpesystem for kontroll

Skattedirektoratet er i ferd med å utvikle nytt arbeidsstøttesystem (hjelpesystem) for kontrollvirksomheten i skatteetaten og hos skatteoppkreverne. Innføringen av systemet vil påbegynnes høsten 2012. Systemet skal tas i bruk av 2 000 medarbeidere i Skatteetaten og 800 medarbeidere hos skatteoppkreverne.

Elektronisk forvaltning

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving – evaluering av SKARP-prosjektet

Det vises til tidligere omtaler av SKARP-prosjektet senest i St.prp. nr. 1 (2009–2010) for Finansdepartementet. Ansvaret for skatteinnkrevingen er delt mellom stat og kommune der kommunene har administrativt ansvar, mens staten gjennom Skatteetaten har et faglig styrings- og oppfølgingsansvar. Gjennom prosjektet er det utviklet et nytt landsdekkende innkrevings- og regnskapssystem for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (SOFIE). Målsettingen var at det nye systemet skulle gjøre skatteinnkrevingen mer effektiv, samtidig som det oppfylte krav til reviderbarhet, sikkerhet og kontroll.

Stortinget godkjente i 2001 en endelig kostnadsramme for prosjektet på 802,2 mill. kroner, pluss risikoavsetning på 102,8 mill. kroner. Det ble forutsatt ferdig innen 31. desember 2005. Ved reorganisering av prosjektet i 2003 etter skifte av hovedleverandør, ble ny sluttdato satt til 31. desember 2007. Den totale kostnadsrammen for prosjektet ble holdt uendret, men justert for prisstigning. Innføring av systemet på landsbasis var en betydelig utfordring. Innføring startet høsten 2006 og foregikk i puljer. Pilotdriften viste at de faglige oppgavene ved drift av systemet, både ved innføring og ordinær produksjon, var mer omfattende enn opprinnelig beregnet. I St.prp. nr 1 (2006–2007) for Finansdepartementet ble det orientert om at innføringen i Oslo ble utsatt til 2008. Samtidig ble kostnadsrammen økt med 75 mill. kroner, til 1 055,5 mill. kroner.

SOFIE (Skatt, Oppfølging, Forvaltning, Innfordring og Ettersyn) er, i tillegg til å være et skatteregnskap, en komplett saksbehandlingsløsning for skatteinnkreving. Systemet har i hovedsak funksjonaliteter for å:

• Føre regnskap over skatte- og avgiftsinngangen fra arbeidsgivere, personer og selskaper.

• Føre register over alle som utbetaler ytelser der det skal foretas forskuddstrekk eller betales arbeidsgiveravgift (arbeidsgivere mv.).

• Behandle terminoppgaver og registrere de lønns- og trekkoppgaver som leveres på papir.

• Produsere betalingskrav og betalingsvarsler.

• Gi støtte til manuelle arbeidsprosesser ved skatteinnkreving, inkl. funksjonalitet for oppfølging når betaling eller informasjon ikke foreligger til rett tid.

• Utveksle informasjon med etatseksterne aktører, inkl. tilgang til registeropplysninger over aktiva og informasjon angående motregning.

• Fordele skatteinngangen til skattekreditorene (kommune, fylke, stat og folketrygd) og avlegge periodiske regnskap og oppgjør for disse.

• Utveksle informasjon mellom skatteoppkreverne innbyrdes og mellom skatteoppkreverne og overordnet fagmyndighet.

2009 var første år med landsdekkende drift i SOFIE, og systemet håndterte en årlig betalingsstrøm på over 600 mrd. kroner til skattekreditorene fra alle skattytere og arbeidsgivere.

Skatteetaten har evaluert SKARP. Det er i perioden observert store effekter på skatteinnkrevingen. Dette gjelder både regnskapsføringen (sikkerhet, sporbarhet, redusert antall avvik) og innfordringen (blant annet sterk reduksjon i restanser på restskatt). Det er etablert et sikkert, enhetlig og funksjonelt felles systemmessig grunnlag for innkrevingen i hele landet, godt støttet av omfattende prosess-, rutine- og kompetansemessige tiltak. Det er vanskelig å dokumentere en direkte sammenheng mellom de ulike tiltak som ble gjennomført og de ulike positive effektene som er observert på området. Skattedirektoratet mener at gjennomføringen av SKARP-prosjektet utvilsomt har vært et viktig bidrag i utviklingen på området. SOFIE legger til rette for en god overordnet faglig styring av skatteoppkrever. Det er bygget opp en egen forvaltningsorganisasjon og brukerstøtte for SOFIE i Skatteetaten. Dette har bidratt til gode samarbeidsforhold. SOFIE har bidratt til økt harmonisering mellom skattoppkreverkontorene og dermed mindre forskjeller i kvaliteten på oppgaveløsningen. For skattyterne betyr dette økt rettssikkerhet og likebehandling. Videre framheves betydningen for innkrevingen ved Skatteoppkrever Utland. Med den store økningen i arbeidsoppgaver ved dette kontoret de seneste årene, er et velfungerende system som SOFIE med tilpasset funksjonalitet, en forutsetning for en effektiv oppgaveløsning.

I driftsfasen er det gjennomført brukerundersøkelser som indikerer at SOFIE fungerer godt i daglig bruk. Målinger bekrefter at SOFIE har god tilgjengelighet, driftsstabilitet og ytelse. Målt oppetid er på over 99 pst. Et stort antall ansatte ved skatteoppkreverkontorene har fått superbrukeropplæring og/eller instruktøropplæring. Brukerstøtten fungerer nå godt, men det har vært utfordringer underveis. Erfaringer så langt indikerer at det kreves en omstillings- og overgangsfase ved den enkelte lokale driftsenhet på ett til to år før lokale rutiner, kompetanse og arbeidsmåter er tilpasset de mulighetene SOFIE gir.

Mange av skatteoppkreverkontorene er små, og om lag halvparten har mindre enn to årsverk. De er derfor sårbare. Både SOFIE og innføringsopplegget har tilrettelagt for økt samarbeid om skatteinnkreving mellom kommuner, inkludert etablering av større, felles driftsenheter basert på interkommunalt samarbeid. Stadig flere kommuner har valgt å organisere skatteinnkrevingen på denne måten, noe som ventes å gi gevinster over tid. For kommuner som samarbeider om skatteoppkreverfunksjonen betyr dette at saksbehandlerne kan arbeide i SOFIE med oppgaver og skattytere uavhengig av hvilken kommune disse hører hjemme i. Dette gir mulighet for faglig spesialisering og effektiv fordeling av oppgaver mellom saksbehandlerne, og for skatteregnskapet betyr dette at de regnskapsmessige posteringer og transaksjoner blir henført til riktig kommune. Per februar 2011 er 76 kommuner samordnet til 21 kontorer i SOFIE.

Kommunenes IT-kostnader knyttet til skatteinnkreving er blitt vesentlig redusert, mens statens kostnader har økt. Total IT-kostnad for de to første driftsårene var noe høyere enn forutsatt, men forventes å bli redusert de nærmeste årene.

Nytt analysesystem for oljeselskapenes gassalgsavtaler

Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) hvor det redegjøres for behovet for nytt analysesystem for oljeselskapenes gassalgsavtaler.

Ved behandlingen av Prop. 126 LS (2009–2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. ble det innført en bestemmelse i petroleumsskatteloven som pålegger oljeselskapene å gi Oljeskattekontoret opplysninger om salg av gass utvunnet på norsk sokkel. Formålet med opplysningsplikten er å gi likningsmyndighetene et bedre grunnlag for å kontrollere at oljeselskapene har fastsatt riktig pris ved salg av gass til nærstående selskaper (internsalg). Det er forutsatt at de innsendte opplysningene skal inngå i en database, som vil være til hjelp i arbeidet med å analysere og vurdere selskapenes gassalgsavtaler. Utviklingen av databasen gjennomføres i to faser i perioden 2011–2013, men er om lag et år forsinket på grunn av nødvendige lovendringer. Det skal legges til rette for at avtale- og fakturainformasjon innberettes elektronisk via Altinn.

Altinn II – tilpasning av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester

Altinn skal videreutvikles som et verktøy for å nå målsettingen om elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne. Dette området har et potensial for store effektiviserings- og samordningsgevinster for både offentlig og privat sektor. Altinn II er et prosjekt for utvikling av felles infrastruktur i forvaltningen. Altinn II-prosjektet ledes av Brønnøysundregistrene, og Skatteetaten deltar aktivt i hovedprosjektet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet.

Arbeidet med å flytte tjenester fra Altinn I er blitt forsinket. Løsning for selvangivelsen vil fortsatt produseres i Altinn I (både for private og selvstendig næringsdrivende). Det forventes at selvangivelsen vil kunne flyttes til Altinn II i perioden 2013–2014.

Skattedirektoratet arbeider med å utvikle sitt interne rammeverk for eDialoger og de første konkrete eDialogene parallelt med at felles funksjonalitet for samhandlingstjenester utvikles i det sentrale Altinn II-prosjektet. Dette vil være med å danne grunnlag for det videre arbeidet med å utarbeide spesifikke krav til samhandlingstjenester i Altinn II.

For 2012 er det avsatt 89,9 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med Altinn II.

Metadataløsning for elektronisk samhandling

Metadata er en beskrivelse av et dataelement eller en samling av dataelementer, dvs. en data- og begrepsdefinisjon. I Regjeringens arbeid med fornying og forenkling av offentlig sektor overfor næringslivet står gjenbruk og elektronisk samhandling sentralt. En viktig forutsetning for å få til ytterligere samhandling i årene som kommer, er at offentlige virksomheter har ensartede data- og begrepsdefinisjoner. I St.meld. nr. 17 (2006–2007) har Regjeringen varslet at det må etableres nasjonale metadataregistre for å håndtere elektronisk samhandling mot næringsliv og innbyggere. Utviklingen av felles metadataløsning for elektronisk samhandling i Altinn ledes av Brønnøysundregistrene. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet.

For 2012 er det avsatt 37,8 mill. kroner til utviklingen av felles metadataløsning for elektronisk samhandling. Av dette gjelder 18,7 mill. kroner Skatteetaten.

Utvikling av elektronisk ID (eID) og signatur (e-signatur)

Skattedirektoratet og Difi samarbeider om utvikling av MinID som en del av Difis program for utvikling av felles offentlig eID på sikkerhetsnivå tre og fire. Det vises i den forbindelse til omtale i Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Skatteetaten blir utsteder av felles offentlige PIN-koder til MinID (nivå 3-tjenester fra Difi).

Skatteetaten vil legge opp til å ta i bruk tjenestene fra IDporten i Difi. Etaten vil legge vekt på at eID (nivå 3 og nivå 4) og signaturtjenestene innføres samtidig i MinSide.no, i Altinn.no og i Skatteetaten.no, slik at brukerne møter samme påloggingsfunksjonalitet når de benytter etatens elektroniske tjenester.

Modernisering av grunnlagsdata (MAG)

Grunnlagsdata er tredjepartsopplysninger som Skatteetaten mottar fra næringsliv og offentlig forvaltning (som f. eks. banker, arbeidsgivere mv.). Flertallet av selvangivelsene for lønnstakere og pensjonister behandles i dag kun basert på informasjon fra tredjepart, uten at det gjøres tilføyelser eller endringer av skattyter selv. Bruk av informasjon fra tredjepart er avgjørende både for å forenkle arbeidet med selvangivelsen for skattyterne og for å sikre etterlevelse av skattesystemet. I framtiden vil bruk av slik informasjon få økt betydning også ved fastsettelse av skatt og avgift for næringsdrivende og småbedrifter. For Skatteetaten blir det en stadig større og viktigere oppgave å sikre at den informasjon som innhentes, er fullstendig og holder tilstrekkelig kvalitet. Etatens nåværende systemløsninger for innhenting av slike opplysninger har nådd slutten av sin levetid og er per i dag en risiko for stabil og sikker produksjon av selvangivelsene.

MAG vil tilrettelegge for bedre kvalitet i likningen gjennom å erstatte dagens systemer med ett felles grunnlagsdatasystem. Dette vil tilrettelegge for bedre kontroll på prioriterte områder og bedre driftsstabiliteten i produksjonen av selvangivelser. Samtidig vil bedre kvalitet i likningen kunne gi økt skatteproveny og bedre rettssikkerhet for den enkelte skattyter gjennom bedre grunnlag for korrekt fastsettelse. Sistnevnte vil over tid styrke etatens omdømme og skattesystemets legitimitet. I tillegg kommer samfunnsmessige gevinster ved at arbeidet for skattyter reduseres ved økt forhåndsutfylling av selvangivelsen.

MAG utvikles med sikte på å være en grunnstamme i etatens løsninger for elektronisk innhenting av informasjon fra næringslivet. Den nye systemløsningen vil blant annet være et viktig fundament for realisering av systemstøtte til nye fellestjenester for arbeidsgivere ved realisering av EDAG, jf. under. Løsningen baseres på etatens nye arkitektur for tjenesteorienterte IT-løsninger og utvikles i tråd med dagens standarder og retningslinjer for nye IT-løsninger i offentlig forvaltning.

Prosjektets totale kostnadsramme er 221,6 mill. kroner for perioden 2012–2015, inklusiv usikkerhetsavsetning på 61 mill. kroner. For 2012 er det avsatt 43,6 mill. kroner til utviklingen av nytt felles grunnlagsdatasystem.

Elektronisk skattekort (eSkattekort)

Lønnstakere mottar i dag skattekort på papir fra Skatteetaten og har ansvar for å levere skattekortet videre til arbeidsgiver. Med elektronisk skattekort vil arbeidsgiver informeres om nytt/endret skattekort direkte fra Skatteetaten. Som hovedregel vil denne informasjonen gis elektronisk gjennom Altinn direkte til arbeidsgivers lønns- og personalsystem. Forslaget innebærer forenkling for arbeidsgiver ved at manuell håndtering av skattekort vil bortfalle. Det gir også en forenkling for skattyter som ikke lenger behøver å informere arbeidsgiver om nytt eller endret skattekort. Ordningen vil ha betydelig samfunnsøkonomisk gevinst og vil også gi besparelser for Skatteetaten. Siktemålet er at den nye ordningen skal kunne innføres i perioden 2013–2014 og være i full bruk fra og med forskuddsutskrivingen for inntektsåret 2014.

Prosjektets kostnadsramme er 30,4 mill. kroner for perioden 2012–2014. For 2012 er det avsatt 15 mill. kroner til utviklingen av elektronisk skattekort.

Elektronisk dialog med arbeidsgiverne

Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene har gått sammen om et forprosjekt om utforming av en ny felles kommunikasjonsordning for arbeidsgiveres rapportering om ansettelser, lønn og trekk – Elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG), jf. omtale Prop. 1 S (2010–2011) for Finansdepartementet. Siktemålet for samarbeidet i forprosjektet er å etablere et beslutningsunderlag slik at berørte departementer senere kan fremme forslag om innholdet i en ny ordning med tilhørende lovforslag og om det videre arbeid med en slik ordning.

Ordningen ventes å gi samfunnsøkonomiske gevinster i form av redusert oppgavebyrde for arbeidsgivere ved at flere rapporteringsordninger blir samordnet og standardisert, økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene og bedre tjenester fra det offentlige. Forslag til ny ordning har vært på offentlig høring våren 2011 i regi av Finansdepartementet. Høringsuttalelsene er i overveiende grad positive til forslaget, men med enkelte merknader. Spesielt påpekes det at overgangen til ordningen må tilrettelegges godt for små arbeidsgivere og at innføringen må forberedes i nært samråd med arbeidsgivere og deres tjenesteleverandører. Innføring fra januar 2014, som foreslått i høringsbrevet, vurderes av flere instanser å gi for lite tid til god forberedelse.

Forprosjektet videreføres i 2012. Det arbeides videre med forslag til rettslig regulering av ordningen. For 2012 er det avsatt 5 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med forprosjektet. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hovedprosjekt.

Organisering

Reorganisering av Skatteetaten (ROS) i perioden 2007–2009 er av de største omstillingsprosjektene i norsk statsforvaltning de senere årene, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007) og Innst. S. nr. 6 (2006–2007) samt Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) og Innst. O. nr. 10 (2006–2007). Reformen ble sett på som en viktig og hensiktsmessig fornying av offentlig sektor.

Både forvaltningspolitiske og skattefaglige hensyn talte for en endret organisering av Skatteetaten. Skatteetaten var en desentralisert etat med mange mindre kontorer med begrensede ressurser og fagmiljø og med dels doble administrasjoner på fylkesnivå. Sett fra skattyterne og brukeres ståsted var etaten sterkt oppdelt og uoversiktlig. Brukerne måtte forholde seg til tre ulike kontortyper; fylkesskattekontor, skattefogdkontor og likningskontor. Samfunnsutviklingen med mer bruk av informasjonsteknologi og mer komplekse selskapsstrukturer bød på betydelige utfordringer på skatte- og avgiftsområdet, særlig målsetningen om å redusere omfanget av svart økonomi og skatteunndragelser. Dette medførte behov for sterkere fagmiljøer med mer spisskompetanse og tverrfaglighet, metodeutvikling og kompetanse rundt virkemiddelbruk.

Ny organisering hadde til hensikt å gi en mer robust, fleksibel og slagkraftig organisasjon, med bedre ressursutnyttelse og høyere kvalitet. Dette ville i sin tur medføre riktigere skatteinngang.

Fra 1. januar 2008 ble etaten organisert med et sentralt direktorat og fem underliggende skatteregioner (Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst) samt Oljeskattekontoret og Skatteopplysningen. Hver region er én formell forvaltningsenhet og har en rekke fysiske kontorsteder. De regionale skattekontorene er organisert med funksjonene veiledning, fastsetting, kontroll og rettsanvendelse, innkreving og skattekrim og har riksdekkende myndighet på samtlige av etatens forvaltningsområder. Dette gir en mulighet for bedre arbeidsdeling innad og mellom regionene. Skatteopplysningen er etablert som en landsdekkende enhet direkte underlagt Skattedirektoratet. Reorganiseringen ble gjennomført i nært samarbeid med de tillitsvalgte, ledergruppene i etaten og departementet.

Det er foretatt en evaluering av resultatutvikling, måloppnåelse og produktivitet i Skatteetaten i omstillingsperioden, samt bruk av organisasjons- og styringsstruktur som virkemidler for bedre måloppnåelse. I gjennomføringen møtte etaten flere krevende utfordringer som ble håndtert ut i fra hensynet til skattyterne og sikring av de store inntektsgivende produksjonene som skattekort, selvangivelser og skatteoppgjør. Resultatsmessig fikk etaten en forbigående svekkelse i omstillingsperioden, jf. omtale i de foregående års budsjettproposisjoner. Resultatene i 2010 er på flere områder bedre enn noen gang, både innenfor deler av kontroll- og innkrevingsvirksomheten, service og veiledning samt på folkeregisterområdet. Foreløpige resultater i 2011 viser i følge Skattedirektoratet at den positive utviklingen fra 2010 fortsetter. Det er imidlertid fortsatt behov for forbedringer på enkelte områder, for eksempel likningskontroll av næringsdrivende og selskaper. I gjennomføringsperioden har etaten også fornyet systemer, strukturer, rutiner og dokumentasjon på alle sentrale deler av Skatteetatens virksomhet. Det er derfor vanskelig å isolere effektene av ROS.

Omorganiseringen av skatteetaten har gitt bedre og mer fleksibel utnyttelse av ressursene. Stedsuavhengige oppgaver er i stor grad blitt flyttet fra det sentrale østlandsområdet til kontorer i distriktene og i andre landsdeler. Også innad i regionene har det vært en stor flytting av oppgaver. Omorganiseringen og omfordelingen av oppgaver har ført til at om lag 2 000 medarbeidere har fått helt eller delvis nye oppgaver, noe som har medført behov for endret og høyere kompetanse i etaten. Kompetanseutvikling har derfor vært et viktig element i organisasjonsutviklingen. Gjennom å samle ressurser i nye og spesialiserte organisasjonsenheter har etaten lagt til rette for økt standardisering og kvalitet i produksjonen og styrket kompetanse i behandling av mer kompliserte skatte- og avgiftsfaglige tema med stor provenymessig betydning. I tillegg er det forebyggende arbeidet vesentlig styrket både gjennom det generelle informasjons- og veiledningsarbeidet og gjennom etablering av egne spesialiserte enheter.

Som en del av omorganiseringen er den tidligere klageordningen og tilhørende nemndstruktur vesentlig endret. Etaten er gitt fullmakt til å behandle klager i første instans, og det er etablert regionale skatteklagenemnder som er sammensatt av profesjonelle medlemmer. Organiseringen av etatens arbeid med klagesaker er på denne måten sterkt forenklet, men etaten bruker mer ressurser på å kvalitetssikre vedtakene. Erfaringene etter to år er at flere saker avgjøres i første instans og at færre saker enn tidligere påklages til nemnda. Den nye nemndstrukturen innebar helt nye saksbehandlingsrutiner for skatteklagenemndene. I tillegg var det et behov for å rydde opp i gamle saker. Dette medførte at saksbehandlingstidene har vært lengre enn ønskelig, men det er en positiv utvikling i 2010 og ytterligere hittil i 2011. Likebehandling og rettssikkerhet kan ivaretas bedre med den nye organisasjonen og det endrede klagesystemet. Sivilombudsmannen skriver i sin årsmelding for 2010, side 49: «Etter noen startvansker er det generelle inntrykket at den nye skatteetaten fungerer godt».

Skatteetaten har fulgt opp forutsetningene om å ivareta distriktspolitiske hensyn. Etaten har i hovedtrekk opprettholdt et tilsvarende antall ansatte ved de tidligere fylkeshovedstedene, der regionledelsen ikke er lokalisert, som før omorganiseringen. Nesten 20 pst. av etatens ressurser er lokalisert i ulike landsdekkende funksjoner utenfor Oslo. Av Skattedirektoratets 1 081 stillinger er 36 pst. lokalisert utenfor Oslo.

Et viktig hensyn i omstillingsarbeidet har vært å skape attraktive arbeidsplasser. Etaten har gjennomført flere medarbeiderundersøkelser i løpet av omstillingsperioden. Analyse av undersøkelsene viser at medarbeiderne i hovedtrekk er fornøyd med sin arbeidssituasjon i Skatteetaten.

Den nye organisasjonen har vært i drift i tre år. Det er fortsatt behov for forbedringer på noen områder, men Skatteetaten har oppnådd gode resultater på sentrale områder. Skatteetatens resultater for 2010 er på flere områder bedre enn noen gang, og foreløpige resultater for 2011 viser at den positive utviklingen fortsetter. Store organisasjonsendringer krever ofte tid før resultatene viser seg fullt ut, men resultatutviklingen i omstillingsperioden viser etter departementets vurdering potensialet i de organisatoriske løsningene som er valgt.

For å sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud til alle skattytere, herunder enhetlig behandling av like saker, fikk Skatteetaten i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 fullmakt til å legge ned skattekontor som per. 1. januar 2011 hadde færre enn fem ansatte. Fullmakten inkluderer 121 skattekontor. Med til sammen 141 ansatte er fagmiljøene ved disse kontorene små og sårbare. Skatteetaten vil i løpet av 2011 vurdere hvilke kontor som skal legges ned. Stenging av skattekontorene vil i hovedsak skje i 2011 og første halvår 2012. Ved nedlegging av kontor skal etaten legge opp til å styrke nærliggende kontor. Nedleggelse skal ikke føre til økt sentralisering til de største byene.

Mål og budsjett 2012

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Skatteetaten for 2012:

• Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

• Skattene skal betales til rett tid

• Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

• Brukerne skal få god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Skatteetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2012. Tilsiktede resultater i 2012 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2010, jf. for øvrig omtalen foran der det blant annet framgår satsingsområder og områder med forbedringspotensial.

Skatteetatens budsjettramme for 2012 foreslås satt til 4 737,1 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 1,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Kap. 4618 Skatteetaten

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Hovedoppgaver

Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet og har i tillegg en betydelig forskningsvirksomhet. Offisiell statistikk dekker de fleste samfunnsområder og gir viktig kunnskap om samfunnets struktur, utvikling og virkemåte. Statistikken danner dermed grunnlag for planlegging og styring. Oppgavene til Statistisk sentralbyrå er regulert i statistikkloven og omfatter:

• å kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

• å samordne statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• å utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• å gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og offentlig planlegging

• å ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistikkloven gir Statistisk sentralbyrå faglig uavhengighet. Administrativt er Statistisk sentralbyrå underlagt Finansdepartementet. Uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet som offisiell statistikk må ha. Samtidig er datasikkerhet og personvern avgjørende forutsetninger for tillit hos oppgavegiverne og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Internasjonalt statistisk samarbeid får stadig større omfang. Samarbeidet gir føringer for virksomheten til Statistisk sentralbyrå, samtidig som det bidrar til å heve kvaliteten på norsk statistikk. EØS-avtalen sikrer Norge mulighet for deltakelse i alle saksforberedende komiteer og ekspertgrupper i regi av EUs statistikkbyrå. Samtidig er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å oppfylle EUs statistikk- og rapporteringskrav og innføre EØS-relevante statistikkrettsakter i norsk rett. Også den europeiske statistikkloven, som inneholder retningslinjer for utvikling, produksjon og formidling av europeisk statistikk, er gjennomført i norsk rett gjennom en forskrift til statistikkloven. Disse retningslinjene danner sammen med FNs grunnleggende prinsipper for offisiell statistikk et internasjonalt rammeverk for Statistisk sentralbyrås statistikkproduksjon.

Organisering

Ledelsen i Statistisk sentralbyrå består av administrerende direktør og assisterende direktør i tilegg til avdelingsledere. Ved utgangen av 2010 hadde virksomheten 974 ansatte; 586 i Oslo og 388 i Kongsvinger. Statistisk sentralbyrå hadde også 180 intervjuere som arbeider med spørreundersøkelser. Bemanningen utenom intervjuorganisasjonen er anslått til 923 årsverk per 1. mars 2011.

Med hjemmel i statistikkloven oppnevner Finansdepartementet styret til Statistisk sentralbyrå for perioder inntil fire år. Styret består av leder, nestleder og fem ordinære medlemmer inkludert en representant for de ansatte. De ordinære styremedlemmene har personlige varamedlemmer. I henhold til statistikkloven fører styret alminnelig tilsyn med utviklingen i offisiell statistikk og med Statistisk sentralbyrås virksomhet. Styret behandler også Statistisk sentralbyrås strategi, budsjettforslag og årlig arbeidsprogram etter forslag fra administrerende direktør. Det legger disse sakene samt årsmelding fram for Finansdepartementet.

Statistikkrådet er et rådgivende organ for Statistisk sentralbyrå og andre produsenter av statistikk i Norge. Rådet skal ifølge sitt mandat bidra til å samordne produksjon og formidling av offisiell statistikk. Statistikkrådet ledes av administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå og besto per august 2011 av 25 statistikkprodusenter og registereiere. Statistikkrådet legger fram en årlig rapport om sin virksomhet.

Statistisk sentralbyrå har løpende dialog og informasjonsutveksling med representanter for brukere og oppgavegivere, som også gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder gjennom en rekke rådgivende utvalg.

Sentrale innsatsområder

Om lag hvert femte år utarbeider Statistisk sentralbyrå en strategiplan som gir retning for hvordan virksomheten skal utvikle seg de neste årene. Gjeldende strategiplan er fra 2007 og er bygd rundt følgende fem hovedpunkter:

• Statistikk speiler samfunnet

• Forskning av høy kvalitet

• Fornøyde brukere og motiverte oppgavegivere

• Samarbeid for bedre statistikk

• Kvalitet i alle ledd

Omtalen av prioriterte områder, aktiviteter og mål nedenfor følger i hovedsak inndelingen i strategien til Statistisk sentralbyrå. Oppfølging av disse punktene er en del av styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå, blant annet ved utformingen av det årlige tildelingsbrevet.

Rapport 2010

I det følgende gis en nærmere omtale av sentrale resultatindikatorer for den løpende statistikkproduksjonen i 2010.

Aktualitet

Statistikkens aktualitet måles som antall uker fra referanseperiodens utløp til statistikken blir publisert. Som det framgår av tabell 4.13 gikk produksjonstiden ytterligere ned for kvartals- og årsstatistikken i 2010, mens den var uendret fra året før for månedsstatistikken.

Punktlighet

Både i Norge og andre land er det krav om at tidspunkt for publisering av offisiell statistikk er annonsert på forhånd. Indikatoren for punktlighet måler andelen som kommer på det forhåndsmeldte tidspunktet. I 2010 var denne andelen i underkant av 90 pst., om lag som i de foregående årene. Av andelen som avvek fra varslet tidspunkt skyldtes vel 1/3 statistikk som kom for tidlig og knapt 2/3 statistikk som kom for sent.

Svarprosenter

For å lage statistikk med tilstrekkelig kvalitet på bakgrunn av intervjuundersøkelser eller skjemautfylling er det en forutsetning at svarprosenten er høy. Statistikkloven gir Statistisk sentralbyrå hjemmel til å benytte oppgaveplikt og eventuelt tvangsmulkt ved innhenting av data for statistikkformål. Svarprosentene for Statistisk sentralbyrås undersøkelser med oppgaveplikt er gjennomgående svært høye og stabile, jf. tabell 4.15. I de frivillige undersøkelsene er svarprosentene lavere. Utviklingen de seneste årene tyder dessuten på at svarprosentene er avtakende, noe også flere andre lands statistikkbyråer har erfart. I 2010 var svarprosenten i de frivillige undersøkelsene svært lav, kun 67 pst. Det skyldtes særlig lav svarprosent for enkelte mindre undersøkelser som tidligere ikke har vært med i beregningene. Statistisk sentralbyrå arbeider målrettet for å styrke svarprosentene i de frivillige undersøkelsene.

Oppgavebyrde

Ifølge beregninger fra Oppgaveregisteret utgjør arbeid knyttet til rapportering til Statistisk sentralbyrå i underkant av 2 pst. av den totale oppgavebelastningen for næringslivet. Som det framgår av tabell 4.16 avtok oppgavebyrden, målt i antall årsverk, betydelig fra 2008 til 2009, og ytterligere i 2010. Reduksjonen i 2009 skyldtes delvis en endring i beregningsopplegget, men også justert for denne omleggingen fortsatte nedgangen i 2010.

I 2010 ble i alt 23 pst. av alle norske foretak bedt om å rapportere til Statistisk sentralbyrå, sammenliknet med 16 pst. i 2009. Økningen skyldtes i hovedsak flere store undersøkelser som ble gjennomført i 2010. Store foretak blir mer belastet enn små. Blant foretak med 20 eller flere sysselsatte var i alt 91 pst. med i én eller flere undersøkelser, mens 20 pst. av foretak med færre enn 10 sysselsatte deltok.

Elektronisk innrapportering fra næringslivet

Oppslutningen om Statistisk sentralbyrås elektroniske innrapporteringsløsninger fortsetter å øke. I 2010 ble totalt 65 pst. av næringslivets skjemaer til Statistisk sentralbyrå levert elektronisk. Den relativt omfattende landbrukstellingen i 2010 bidro til å trekke andelen ned. Utenom denne tellingen økte den elektroniske innrapporteringen til 71 pst. i 2010. Satsingen på elektronisk rapporering, som blant annet består i ikke å sende ut papirskjema i førstegangshenvendelser til bedrifter og foretak, har positiv effekt. For flere undersøkelser som tidligere var papirbaserte, var den elektroniske svarinngangen i 2010 på over 90 pst.

Frigitte statistikker

I 2010 ble det publisert 951 statistikker, 42 færre enn året før, jf. tabell 4.18. Nedgangen skyldes at det ble gjennomført flere sammenslåinger av enkeltpubliseringer, blant annet ble seks ulike publiseringer på området spesialisthelsetjenesten erstattet av en samlet frigiving. Samtidig var det i alt 10 nye statistikkfrigivinger i 2010.

Øvrig rapportering

Statistikkproduksjon og formidling

Flere prosjekter for å modernisere og standardisere statistikkproduksjonen ble igangsatt eller videreført i 2010 med sikte på å øke kvaliteten og tilgjengeligheten for statistikkprodukter. Disse omfatter blant annet prosjektet for elektronisk publisering og Nye ssb.no. Prosjektet Nye ssb.no, som nå er i en avslutningsfase, er den største omleggingen av Statistisk sentralbyrås elektroniske formidling av statistikk og forskningsresultater siden ssb.no ble etablert i 1995.

Forskningsvirksomheten

Forskningen i Statistisk sentralbyrå skal holde et høyt internasjonalt faglig nivå og bidra til ny kunnskap om økonomisk atferd og økonomiske virkninger av bl.a. politiske tiltak. Kunnskapen skal være til nytte og interesse for forskersamfunnet, gi en kvalitativt bedre statistikk og gi analyseverktøy og resultater til bruk for offentlige organer og allmennheten. Hovedlinjene i forskningsvirksomheten ble videreført i 2010, blant annet knyttet til modellkontrakter og modellutvikling. Forskningspubliseringen svinger betydelig fra år til år. I 2010 var den litt mindre omfattende enn året før, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig var foredragsvirksomheten betydelig større.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid på statistikkområdet sikter bl.a. mot økt sammenliknbarhet i statistikken for ulike land. Samarbeidet innebærer at det stilles krav til statistikkens innhold, omfang og kvalitet. For å møte kravene fra det internasjonale samarbeidet om statistikk, må det løpende utvikles nye statistikker eller eksisterende statistikker må tilpasses internasjonale fastsatte krav. Dette arbeidet har økt over tid.

Virksomhet innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet utgjør den mest omfattende delen av det internasjonale statistiske samarbeidet. Relevante statistikkforordninger vedtatt av EU tas inn i EØS-avtalen og implementeres deretter i norsk lov. Til sammen om lag 300 statistikkforordninger vedtatt av EU var gjennomført i norsk rett ved utgangen av 2010.

Statistisk sentralbyrås administrerende direktør er medlem av FNs statistiske kommisjon for perioden 2010–2013. Statistisk sentralbyrå leder dessuten FNs arbeid med å utvikle nye prinsipper og manualer for internasjonal energi- og miljøstatistikk. Statistisk sentralbyrå deltok på 125 møter i det statistiske samarbeidet i EØS i 2010.

Brukerfinansierte oppdrag

I tillegg til grunnbevilgningen over statsbudsjettet (statsoppdraget) finansieres Statistisk sentralbyrås virksomhet ved at offentlige og private oppdragsgivere betaler direkte for utvikling og tilrettelegging av statistikk og analyser (brukerfinansierte oppdrag). Departementer og andre statlige virksomheter er de viktigste oppdragsgiverne. Brukerfinansierte oppdrag utgjorde om lag 29 pst. av de samlede inntektene i 2010, mot knapt 27 pst. året før.

Sentrale utfordringer og prioriteringer i statistikkproduksjonen i 2012

Statistisk sentralbyrå arbeider systematisk med å videreutvikle og forbedre det samlede statistikkproduktet. Det blir lagt vekt på å utvikle statistikk for områder som er dårlig dekket. Etterspørselen etter ny og forbedret statistikk og analyse utvides til stadig flere områder som direkte eller indirekte beskriver samfunnsutvikling og levekår for ulike grupper. Samtidig skal den løpende statistikken opprettholde minst like god kvalitet og aktualitet som før. Statistikkproduksjonen skal følge internasjonale krav og retningslinjer. Det er et sentralt mål å begrense den totale oppgavebyrden så mye som mulig. Forskningsvirksomheten skal belyse utviklingstrekk ved samfunnet og videreføres på et høyt internasjonalt nivå.

Med økende etterspørsel etter ny og bedre statistikk er det løpende behov for å modernisere og effektivisere statistikkproduksjonen. I 2012 vil dette arbeidet videreføres, særlig gjennom ulike standardiseringstiltak.

Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet prioriteres høyt og Statistisk sentralbyrå arbeider løpende med å videreutvikle rutiner for sikkerhet og beredskap på alle områder. Virksomheten er tilpasset krav og retningslinjer i personopplysningsloven og sikkerhetsloven. Arbeidet med datasikkerhet vil ha høy prioritet også i 2012, og Statistisk sentralbyrå vil delta i relevante, sentrale øvelser hvor sikkerhet og beredskap er tema.

Elektronisk datafangst

Arbeidet som startet i 2010 med å konvertere skjemaer i Altinn I og IDUN, dvs. Statistisk sentralbyrås eget system for elektronisk innrapportering, over i Altinn II sluttføres i løpet av 2012. Overgangen til Altinn II vil innebære en full modernisering av datafangsten i Statistisk sentralbyrå.

Planleggingen av flyttingen av KOSTRA-rapporteringen til Altinn II vil bli videreført i 2012.

Statistisk sentralbyrå prioriterer elektronisk samhandling med oppgavegivere og andre statistikkprodusenter. Gjenbruk av data og utvikling av effektive rapporteringsløsninger bidrar til å holde oppgavebyrden lav. Det er et mål at næringslivet bare skal rapportere samme informasjon én gang til én offentlig etat. Statistisk sentralbyrå deltar i den forbindelse i planleggingen av en ny felles kommunikasjonsordning for arbeidsgiveres rapportering om ansettelser, lønn og trekk, jf. nærmere omtale under kap. 1618 Skatteetaten, avsnittet Elektronisk dialog med arbeidsgiverne.

Et nyutviklet system for samordning av utvalg for å oppnå jevnere fordeling av oppgavebyrden, er tatt i bruk. Et felles system for tilbakemeldinger til oppgavegivere om kvaliteten på deres innrapportering i løpet av datafangstperioden er planlagt igangsatt i 2011.

Folke- og boligtellingen 2011

Mens tidligere folke- og boligtellinger delvis bygget på utsending av papirskjema, vil tellingen i 2011 fullt ut baseres på administrative og statistiske registre. Tellingen har vært forberedt over flere år, og en sikter mot at kostnadene vil utgjøre om lag 10 pst. av kostnadene ved Folke- og boligtelling 2001. Tellingstidspunktet er 19. november 2011. Målet om en dekningsprosent for bosatte i flerbolighus på 95 pst. før tellingen skal gjennomføres er nådd. Skatteetatens arbeid med å øke dekningen av bolignummer i det sentrale folkeregisteret og Statens kartverks arbeid for å bedre kvaliteten på boligdata i registeret for slike data (Matrikkelen) har vært viktig for å oppnå en så høy dekningsprosent.

Folke- og boligtellingen 2011 er hjemlet i en EU-forordning og gjelder følgelig også for øvrige EØS-land. EU-forordningen stiller krav til at rapporteringen og tabeller vil være tilgjengelige i Statistisk sentralbyrås formidlingsdatabase. Hovedpubliseringen vil finne sted i 2012 og 2013.

Landbrukstellingen 2010

I 2012 fullføres arbeidet med Landbrukstellingen 2010, og det vil da foreligge resultater fra de siste registerkoblingene. Tellingen er basert på krav i EØS-avtalen og til nasjonale behov. Informasjonen ble for en stor del hentet fra administrative registre, supplert med en skjemabasert undersøkelse til de i alt 45 000 jordbruksbedriftene i landet.

Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet mv.

Statistisk sentralbyrå vil i 2012 starte planleggingen av en ny revisjon av nasjonalregnskapet som har som formål å innarbeide de reviderte FN-standardene (2008 SNA) og EU-standarden (ESA 2010). Etter Eurostats plan skal den nye revisjonen av nasjonalregnskapssystemet publiseres høsten 2014. Samtidig skal den reviderte manualen for utenriksregnskap fra IMF tas i bruk. Det samme gjelder den reviderte manualen for direkteinvestering fra OECD og nye retningslinjer for internasjonal tjenestehandel. I 2012 vil Statistisk sentralbyrå også arbeide videre med kvaliteten på de løpende nasjonalregnskapstallene. Spesielt vil en se på hvordan globalisering påvirker primærstatistikkene.

I kjølvannet av finanskrisen og i samband med økt internasjonalisering og globalisering er det behov for tilpasninger og utvidelser i finansstatistikken og nasjonalregnskapet, både med hensyn til aktualitet, hyppighet, større spesifikasjonsgrad og internasjonal sammenliknbarhet. Dette skjer bl.a. med utgangspunkt i nye krav fra EU og den aksjonsplanen som er utarbeidet av de 20 største økonomiene (de såkalte G-20-landene) om styrket statistikkunderlag.

Statistikk for offentlig sektor

StatRes er et rammeverk for utvikling og formidling av statistikk og indikatorer for ressursinnsats, aktivitet og resultater for statens virksomhet. StatRes er sentral i utviklingen av statistikk over offentlig sektor Arbeidet med å videreutvikle dette statistikkområdet med sikte på å dekke hele statsforvaltningen vil fortsette i 2012.

Tidsbruksundersøkelsen

Datainnsamlingen startet i februar 2010 og ble fullført våren 2011. Bearbeiding av de innsamlede data og publisering av resultatene vil skje høsten 2011 og i 2012.

Omlegging av levekårs- og forbruksundersøkelsene

En samordning av de tidligere temaroterende levekårsundersøkelsene med EUs Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC) trådte i kraft fra 2011. På initiativ fra Eurostat utvides levekårsundersøkelsen med en egen modul om livskvalitet («well-being«). Med levekårsundersøkelsen dekker Statistisk sentralbyrå mange av de elementene Stiglitz-kommisjonen fra 2009 la vekt på.

Forbruksundersøkelsen legges om fra en årlig undersøkelse med et lite utvalg til en periodisk undersøkelse med større utvalg og gjennomføres første gang i 2012. Omleggingen vil gi bedre muligheter for forbruks- og levekårsanalyser.

Svalbardstatistikk

Arbeidet med å beskrive Svalbardsamfunnet gjennom egne analyser av økonomiske og sosiale forhold, inkludert miljøsituasjonen, videreføres i 2012. Statistisk sentralbyrå ser det som en prioritert oppgave å utvikle sammenliknbar statistikk som kan gi sentrale og lokale myndigheter bedre beslutningsgrunnlag. Arbeid knyttet til å bedre datagrunnlaget for de utenlandske bosetningene vil bli gjennomført i 2012.

Forskning og analyse i 2012

Forskningsvirksomheten til Statistisk sentralbyrå skal bidra med ny kunnskap om økonomisk atferd og økonomiske virkninger av ulike begivenheter, herunder politiske tiltak. Forskningen skal dessuten gi tilbakevirkninger til statistikken. Forskningsinnsatsen fortsetter i 2012 i hovedsak i samme spor som i tidligere år, men tilpasset særlige utfordringer på områder som miljø, pensjon og levekår. Prioriteringer innenfor ulike områder av forskningen er nærmere beskrevet nedenfor.

Skatteanalyser og offentlig økonomi

Skatte- og pensjonsmodellene oppdateres og utvikles videre. Oppgaver overfor forvaltning og partiene på Stortinget opprettholdes. Fordelingsanalyser vil bli videreutviklet med vekt på inntekts- og formuesfordeling og effekter av offentlige velferdsordninger.

Ressurs- og miljøøkonomi

Studier av avtaler og virkemiddelbruk i miljø- og energipolitikken prioriteres sammen med analyser av hva valg av teknologi betyr for utslipp og miljø.

Mikroøkonometriske analyser

Statistisk sentralbyrås analyser av atferd i bedrifter, foretak, individer og husholdninger videreføres, og det legges vekt på å inkludere resultater fra denne forskningen i modellene. Tema som prioriteres er bl.a. utdanningsvalg og faktorer som påvirker tilstrømming til trygdesystemet.

Makroøkonomiske analyser

Arbeidet med konjunkturanalyser, makromodeller og modelloppgaver for forvaltningen og Stortinget videreføres. Også arbeidet med langsiktige studier av sammenhengen mellom demografi, statsfinanser og økonomisk utvikling fortsetter.

Befolkningsanalyser og levekårsforskning

Arbeidet med å publisere årlige befolkningsprognoser fortsetter. Analyser av dødelighet og migrasjon prioriteres og samspillet mellom befolkningsutvikling og levekår studeres.

Budsjett 2012

Det foreslås en budsjettramme for Statistisk sentralbyrå i 2012 på 706,8 mill. kroner. I forhold til 2011 gir dette om lag uendret aktivitetsnivå. Enkelte tidsavgrensede undersøkelser sluttføres i 2012.

Følgende hovedmål gjelder for Statistisk sentralbyrås løpende virksomhet:

• å utvikle statistikk for områder som har mangelfull dekning

• å opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen med minst like god kvalitet og aktualitet som før.

• å holde forskningsstandarden på et høyt internasjonalt nivå.

• å satse videre på brukervennlig og effektiv formidling av statistikk og forskningsresultater på Statistisk sentralbyrås internettside.

Det er også en sentral målsetting å holde oppgavebyrden knyttet til rapportering til Statistisk sentralbyrå på et så lavt nivå som mulig.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for Statens innkrevingssentral (SI) er å sørge for effektiv og korrekt innkreving på vegne av oppdragsgiver. SI har som primæroppgave å innkreve straffekrav utstedt av justismyndighetene, og avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter. Videre skal virksomheten drifte og videreutvikle et felles saksbehandlersystem for SI og de alminnelige namsmenn (SIAN), forvalte en database for samordning av utleggstrekk og levere økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten (PLØS).

Virksomheten er lokalisert til Mo i Rana og hadde per 1. mars 2011 en bemanning tilsvarende 348 årsverk. Per 30. juni 2011 hadde SI 28 oppdragsgivere.

Mål og resultater 2010

SIs driftsresultater vurderes ut fra fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Innkrevingen skal være effektiv

SI skal sikre at andelen innkrevde straffekrav utstedt av justismyndighetene, og andelen innkrevde avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter er høy (være formålseffektiv). SI skal ha god ressursutnyttelse (være kostnadseffektiv).

Tabell 4.19 viser en vekst i antall registrerte krav fra 2009 til 2010. Det er størst vekst i antall registrerte straffekrav, men det er også vekst i andre kravtyper. Av straffekrav var det størst vekst for forenklet forelegg. Av andre kravtyper var den største veksten for misligholdt kringkastingsavgift og misligholdt årsavgift på motorkjøretøy. Innkrevd beløp vokste sterkere enn veksten i registrerte krav skulle tilsi. En mulig årsak til dette er at SI har iverksatt ulike tiltak for mer effektiv innkreving av misligholdte krav.

Formålseffektivitet

For å kunne vurdere virksomhetens formålseffektivitet er det satt mål for andel krav per kravtype som er oppgjort (løsningsprosent) og innbetalt (innbetalingsprosent) innen ett år etter at innkrevingen ble iverksatt. I tillegg måles resultater per kravtype for noen krav etter enten tre eller fem års innkreving. Definisjonen av styringsparameterne for formålseffektivitet er noe endret f.o.m. 2010. Dette vanskeliggjør sammenlikning med tidligere år. Mål og resultater for 2010 er vist i tabell 4.20.

Tabellen viser at resultatene i hovedsak er i samsvar med eller bedre enn resultatmålet for de fleste kravtypene. Det er store forskjeller i løsningsprosent og innbetalingsprosent for de enkelte kravtypene. Resultatet for studielån som er vedvarende misligholdt, er vesentlig lavere enn for de øvrige kravtypene. Dette skyldes blant annet at disse kravene har vært misligholdt i tre år før de overføres til SI for innkreving, samt at hvert krav representerer store beløp som det tar lengre tid å få oppgjort enn mindre beløp.

Kostnadseffektivitet

Det ble for 2010 anvendt tre produktivitetsindikatorer for å belyse virksomhetens kostnadseffektivitet, jf. tabell 4.21. Det generelle målet er at produktivitetsutviklingen skal være positiv.

De to første indikatorene viser en positiv utvikling fra 2008 til 2010, mens antall behandlede saker per årsverk synker noe. Dette skyldes i noen grad at SI de senere årene har styrket innkrevingen av store krav, blant annet for å sikre større grad av likebehandling. I tillegg samordnes utlegg gjort av SI og alminnelig namsmann. Høyere effektivitet hos alminnelig namsmann og økt mislighold av krav medvirker til at uprioriterte krav med små beløp hos SI tar lengre tid å kreve inn. Samlet sett indikerer resultatene etter departementets vurdering en fortsatt kostnadseffektiv drift.

Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

SI skal vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Resultatmålet for kvalitet i saksbehandlingen ved frivillig innkreving ble ikke innfridd i 2010. SI har planlagt og iverksatt flere tiltak for resultatforbedring på området. Departementet er stort sett tilfreds med resultatene for indikatorene knyttet til hovedmål 2.

Hovedmål 3: Virksomheten skal være serviceorientert

SI skal balansere hensynet til oppdragsgiver og hensynet til skyldner slik at innkrevingsarbeidet er serviceorientert.

Resultatene viser at SI har relativt rask betjening av telefonhenvendelser, og samtlige resultatmål ble nådd i 2010. Behandlingstid for skriftlige henvendelser anses som tilfredsstillende, men med noe behov for forbedring når det gjelder saksbehandlingstiden for klagesaker. SI har i 2010 gjennomført en brukerundersøkelse hos ti av sine oppdragsgivere. Undersøkelsen viser at oppdragsgiverne er fornøyde.

Hovedmål 4: Driftssentralfunksjonene skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten (Politiets økonomisystem – PLØS, system for regnskapsføring av ikke statlige midler – RIM og system for elektronisk fakturabehandling – CI), saksbehandlerløsning for SI og de alminnelige namsmenn (SIAN) og forvaltningen av utleggsdatabasen (UB) holder god kvalitet. De mål som var satt for faglig utøvelse av denne delen av virksomheten i 2010, ble i hovedsak nådd. Svarprosenten på telefonhenvendelsene til PLØS har i gjennomsnitt vært 96 pst., mens svarprosenten på telefonhenvendelser til SIAN/UB var på 93 pst. Av registrerte saker ble hhv. 95 pst. (PLØS) og 96 pst. (SIAN/UB) løst i løpet av en uke. Det ble i 2010 gjennomført brukerundersøkelser for både PLØS og SIAN. Disse undersøkelsene viste at brukerne stort sett var fornøyd med tjenestene.

Departementet vurderer SIs driftssentralfunksjoner for PLØS, SIAN og UB som tilfredsstillende, men med behov for forbedring når det gjelder dokumentbehandlingstid på inngående post.

Samlet resultatvurdering

Departementet vurderer driftsresultatene i 2010 som tilfredsstillende og stort sett bedre enn de to foregående årene. Innkrevingen av de ulike typer krav viser gode resultater og indikerer en formålseffektiv drift. Departementet vurderer driften av SI som kostnadseffektiv. Kvaliteten på saksbehandling og lovanvendelse anses som tilfredsstillende, men med et forbedringsbehov på antall avvik i saksbehandlingen ved frivillig innkreving. SI har relativt rask betjening av telefoner, og fristene for behandlingstid på skriftlige henvendelser nås i all hovedsak. Departementet vurderer SIs service overfor skyldnerne som tilfredsstillende. Også SIs økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten, saksbehandlerløsning for de alminnelige namsmenn og utleggsdatabasen vurderes som tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer og tiltak

Utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk

Det vises til omtale av utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk i Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. Alle utleggsforretninger, med unntak for utleggsforretninger avholdt av særnamsmenn med resultat «intet til utlegg», skal registreres i Løsøreregisteret slik at dette blir et godt verktøy for kredittvurderinger. Registrering og oppslag for de ulike namsmyndighetene vil koordineres av SI og videreformidles fra SI til Løsøreregisteret.

Fase 1 av løsningen omfattet registrering av alminnelig namsmanns og SIs utleggstrekk, alminnelig namsmanns registrering av «intet til utlegg» samt videreformidling av deler av utleggsinformasjonen til Løsøreregisteret.

Fase 2 ble satt i produksjon 1. mars 2009. Fase 2 omfatter registrering av ikke-realregistrert utleggspant for alminnelig namsmann og SI samt elektronisk tinglysning av utlegg i løsøre i Løsøreregisteret.

Fase 3 omfatter utleggsforretninger for øvrige særnamsmenn, dvs. NAV Innkreving, Skatteetaten og kommunale skatteoppkrevere. For Skatteetaten og kommunale skatteoppkrevere forventes løsningen å være i full produksjon i 2012.

Elektronisk samhandling ved tvangsfullbyrdelse

Det ble høsten 2006 gjennomført en analyse av gevinstpotensialet for elektronisk samhandling (forsendelser) mellom alminnelige namsmenn og større inkassobyråer i forbindelse med begjæringer og forliksklager. Analysen viste flere gevinster for staten, bl.a. gjennom kortere registreringstid, raskere innkreving, bedret kvalitetssikring og færre feilregistreringer, reduserte portoutgifter og fjerning av fysisk arkiv mv. Også virksomheter i inkassobransjen vil etter hvert kunne få innsparinger i form av reduserte utgifter til porto og utskrifter ved overgang fra papirbasert til elektronisk registrering.

Høsten 2007 inngikk SI samarbeid med et inkassobyrå for å kartlegge en løsning for elektronisk samhandling og avklare hvilke krav til forskriftsendringer som vil kreves. Løsningen innebærer å overføre forliksklager og begjæringer elektronisk mellom de alminnelige namsmenn og inkassobyråene.

Forskrift om elektronisk kommunikasjon i saker om tvangsfullbyrdelse og i saker for forliksrådet trådte i kraft 25. juni 2010. SI benytter Altinn som portal for den elektroniske tjenesten og har i første omgang gitt adgang til å sende inn begjæringer og forliksklager i elektronisk form for et begrenset antall brukere for å teste løsningen (et inkassobyrå og to namsmannskontor). Pilotdriften har fungert tilfredsstillende, og det er nå åpnet for alle alminnelige namsmenn og flere inkassobyråer. SI tilbyr også en webservice-løsning til inkassobyråene som ikke benytter Altinn-løsningen.

Elektroniske tjenester

SI har etablert et prosjekt for å utvikle elektroniske tjenester på nett. Planlegging av arbeidet har vært basert på at forvaltningen skal legge til rette for at digitale løsninger skal være førstevalget for borgerne i møte med det offentlige. SI skal med utgangspunkt i dette utvikle en ny portal som skal legge til rette for veiledningsorientert oppgaveløsning. Brukerne skal tilbys effektiv og funksjonell selvbetjening og råd og veiledning tilpasset brukerens situasjon og muligheter.

De elektroniske tjenestene på nett skal omfatte tjenester for debitor (skyldner), tjenester for kreditor (oppdragsgiver), tjenester for trekkpliktige (arbeidsgivere og NAV) og åpne tjenester.

Tjenester for debitor er prioritert, og de første tjenestene forventes lansert i 2012. I budsjettforslaget for 2012 er det avsatt 8 mill. kroner til dette arbeidet.

Mål og budsjett 2012

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Statens innkrevingssentral for 2012:

• Innkrevingen skal være effektiv

• Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

• Virksomheten skal være serviceorientert

• Driftssentralfunksjonene skal ha god kvalitet

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og SI i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til virksomheten for 2012. I hovedsak vil styringsparameterne for 2012 tilsvare dem som ble anvendt for 2010. Tilsiktede resultater i 2012 skal generelt være like gode som, eller bedre enn, oppnådde resultater i 2010, jf. for øvrig omtalen foran, der det blant annet framgår enkelte områder med forbedringsbehov.

Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Inntektene på kap. 4634 Statens innkrevingssentral er generelt vanskelig å budsjettere. Dette skyldes særlig at de krav som skal inndrives, genereres av andre, og at tiden varierer fra kravene oppstår til de oversendes SI for inndrivelse.

Kap. 1637 EU-opplysning

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. For 2012 foreslås det bevilget 5,0 mill. kroner.

Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Rapport

Bakgrunn

Regjeringens målsetting i klimapolitikken er å redusere nasjonale klimagassutslipp samtidig som Norge bidrar internasjonalt gjennom forhandlingsprosesser og gjennom direkte tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i andre land. Hovedvirkemidlene for å regulere nasjonale klimagassutslipp er kvotesystemet for industrien (EU-ETS), CO₂-avgift og andre klimabegrunnede skatter og avgifter.

Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt 50,1 mill. kvoter per år. En har anledning til å utstede ytterligere inntil 1,5 mill. kvoter årlig knyttet til tilvekst i skog. Når en tar hensyn til netto tilførsel av kvoter gjennom det europeiske kvotesystemet, anslås det nå på usikkert grunnlag at staten har et årlig overskudd på rundt 1 mill. kvoter i gjennomsnitt. Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008–2012) med 10 pst. I tillegg har Regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO₂ per år gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. Det legges også opp til å overoppfylle med knappe 0,1 mill. tonn årlig for testanlegget på Mongstad i den perioden dette er i virksomhet.

Basert på oppdatert informasjon om faktiske utslipp i 2008, 2009 og 2010, samt forventede utslipp framover, anslås det nå at staten har behov for å kjøpe kvoter svarende til rundt 20 mill. tonn CO₂ for perioden 2008–2012, dvs. et årlig kjøp på gjennomsnittlig 4 mill. tonn CO₂.

Kvotehandel skjer på grunnlag av Kyoto-avtalens fleksible mekanismer. Formålet med statens kjøp av kvoter fra de fleksible mekanismene er å sikre at Norges mål om å overoppfylle Kyoto-protokollen med 10 prosent overholdes. Kvotene som kjøpes skal ha sitt grunnlag i de tre Kyoto-mekanismene, som er internasjonal handel med tildelte utslippskvoter (Assigned Amount Unit, AAU), felles gjennomføring av prosjekter i land med kvoteplikt etter Kyoto-protokollen (Joint Implementation, JI), og Den grønne utviklingsmekansimen, som er prosjektsamarbeid i utviklingsland (Clean Development Mechanism, CDM).

Finansdepartementet kjøper bare FN-godkjente kvoter, og som hovedregel betales kvotene først når disse er godkjent og utstedt av FN, og overført til statens konto i kvoteregisteret.

Kontraktsporteføljen

Finansdepartementet har inngått kontrakter om levering av om lag 25 mill. kvoter som er generert i Kyoto-perioden 2008–2012. Selv om et stigende antall av prosjektene i kontraktsporteføljen er blitt godkjent av FN, er det fortsatt usikkert hvor mange som faktisk blir levert. Dette vil avhenge av utviklingen i hvert enkelt prosjekt. Kontraktsporteføljen analyseres regelmessig for å anslå forventet levert volum fra prosjektene i porteføljen. Forventet levert volum for Kyoto-perioden 2008–2012 anslås nå til mellom 16 og 17 mill. kvoter. Anslaget for prosjekter som genererer kvoter etter 2012 er svært usikkert, og i de fleste tilfeller umulig å gi fordi Finansdepartementet i hovedsak er engasjert i slike prosjekter gjennom fond som er under utvikling. Basert på kvotepriser og valutakurser per september 2011 anslås statens forpliktelser for kvoter som genereres etter 2012 til om lag 420 mill. kroner. En oppdatert oversikt over inngåtte kontrakter ligger på Finansdepartementets hjemmeside.

Nye kontrakter

FNs prosess for å sjekke at utslippsreduksjoner er blitt generert i samsvar med de godkjente prosjektdokumentene, er grundig. Det stilles krav til tredjepartsverifikasjon av utslippsreduksjonene. Prosjektets gjennomføring overvåkes systematisk gjennom målinger og bokføring av relevante data. Innsamlede data blir anvendt til å verifisere prosjektets utslippsreduksjoner. CDM-prosjekter og verifiserte utslippsreduksjoner må godkjennes av styret i CDM (CDM Executive Board) før det kan utstedes kvoter. Disse prosessene tar tid, og en regner derfor med at mange kvoter som er generert i perioden 2008–2012 først blir levert i 2013. Nye kjøp av kvoter generert i perioden 2008–2012 vil hovedsakelig skje gjennom kontrakter med modne prosjekter eller ved kjøp av utstedte kvoter.

Kjøp av kvoter som genereres etter 2012

Norge har satt egne, langsiktige klimamål som tilsier at det kan være behov for at staten sikrer seg klimakvoter for levering etter 2012. Innenfor fullmakten på 1 000 mill. kroner til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter som blir generert etter 2012, var det ved utgangen av august 2011 inngått avtaler for om lag 420 mill. kroner. Ved å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter som er generert etter 2012 bidrar staten til at nye klimaprosjekter blir realisert.

Hvor mye som skal avtales for perioden etter 2012, og i hvilke land og sektorer, vil blant annet måtte vurderes i lys av utviklingen i forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale. Usikkerheten i forhandlingene påvirker markedet for prosjekter med levetid etter 2012. Det er uklart i hvilken grad kvoter fra Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring kan brukes som oppgjør for utslipp i et framtidig klimaregime. Det er også uklart hvilken markedsverdi kvotene vil få. Prisene i markedet gjenspeiler denne usikkerheten. Ved å være til stede i markedet, bidrar Norge til å opprettholde tilliten til at klimaprosjekter vil ha en verdi også etter 2012.

Salg av kvoter

De norske tildelingene ble godkjent av ESA i april 2009, og salget av klimakvoter inn i EUs kvotehandelssystem startet 18. mai 2009. Inkludert lystgass (N₂O) fra mineralgjødselproduksjon tilsvarer den norske kvotemengden for 5-årsperioden 2008-2012 rundt 75 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Av disse vil om lag 40 mill. tonn bli tildelt vederlagsfritt til norske virksomheter. I tillegg er det avsatt en kvotereserve på 4,2 mill. tonn til høyeffektive kraftvarmeverk (verk som leverer både elektrisitet og varmt vann/damp). Kvoter som ikke tildeles vederlagsfritt, skal selges i det europeiske markedet. Av disse ble 12,7 mill. tonn solgt i 2009, 6,3 mill. tonn i 2010 og 6,3 mill. tonn blir solgt i 2011. Salget for 2011 foregår i perioden 3. mai til 12. november.

Etter en åpen anbudsrunde høsten 2008 valgte Finansdepartementet Barclays Capital til å gjennomføre salget. Kvotene blir solgt med et jevnt daglig volum. Prisen er basert på publiserte børsindekser for EU-kvoter for henholdsvis spot- og futureshandler. Indeksene publiseres av kvotehandelsbørsene European Climate Exchange og Bluenext. På denne måten vil den norske stat oppnå en gjennomsnittlig markedspris til lave kostnader. Salget skal skje på en ryddig og transparent måte og skal i minst mulig grad bidra til kortsiktige svingninger i kvoteprisen.

Prisforutsetninger

I budsjettet for 2012 er det lagt til grunn en kvotepris på 110 kroner per tonn CO₂ ved salg av kvoter. Siden kvotene i all hovedsak blir eksportert, er inntektene budsjettert uten merverdiavgift. Prisforutsetningen for nye kjøp av kvoter er om lag 85 kroner per kvote uten merverdiavgift, noe som tilsvarer snaut 110 kroner inkludert merverdiavgift. Gjennomsnittsprisen for inngåtte kontrakter ligger på rundt 105 kroner, inkludert merverdiavgift. Prisanslagene er basert på markedspriser i august 2011. Det er store prissvingninger i klimakvotemarkedene.

Kap. 4638 Salg av klimakvoter

I tråd med endelig godkjenning av den norske tildelingsplanen legges det opp til å selge 6,33 mill. EU-kvoter årlig når kvotereserven holdes utenfor. I tillegg til dette legges det i 2012 opp til å selge om lag 3,25 mill. ubenyttede kvoter fra kvotereserven. Fra og med 2012 vil flyvninger innad i EØS, samt flyvninger med start eller landing i EØS være underlagt kvoteplikt. Som deltaker i dette kvotesystemet vil Norge selge anslagsvis 0,26 mill. kvoter i 2012. Til sammen legger en til grunn at det skal selges 9,84 mill. kvoter i 2012. Med et prisanslag på 110 kroner uten merverdiavgift gir dette et inntektsanslag på om lag 1100 mill. kroner.

Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima- og forurensningsdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Inntektene fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført under kap. 4638, post 01. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike leveranser, vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638, post 01 og 21. Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor usikkerhetsmarginen i anslagene.

Kap. 1645 Statens finansfond

Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger i anledning opprettelsen av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009). Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 21 (2010–2011) Finansmarknadsmeldinga 2010, kap. 9.

Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Per 1. juli 2011 hadde fondet en bemanning på to personer, begge i deltidsstillinger.

Statens finansfond utbetalte i 2009 kapitalinnskudd til 28 banker på til sammen ca. 4,1 mrd. kroner. Flere banker tilbakebetalte innskudd i løpet av 2010. Ved utløpet av 2010 gjensto kapitalinnskudd på om lag 1,5 mrd. kroner. Ytterligere tilbakebetalinger har skjedd i 2011.

Finansdepartementet foreslår at det bevilges et driftstilskudd på 10,3 mill. kroner for 2012. Utgiftsbehovet er usikkert.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Ifølge retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner, fastsatt ved kgl. res. 21. desember 2000, skal eventuelt overskudd avsettes til bankens kursreguleringsfond inntil fondet utgjør en viss størrelse av bankens innenlandske og utenlandske aktiva som innebærer en kursrisiko for banken. Eventuelt overskudd etter avsetninger til kursreguleringsfond avsettes til et overføringsfond. Ifølge retningslinjene skal det ved hvert årsoppgjør foretas en overføring fra overføringsfondet til statskassen med et beløp svarende til en tredjedel av innestående midler i overføringsfondet.

Basert på beregninger av risikoen for svingninger i resultatet til Norges Bank i årene framover, er størrelsen på kursreguleringsfondet satt til 40 pst. av netto internasjonale fordringer og 5 pst. av bankens beholdning av innenlandske verdipapirer. Retningslinjene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 40 (2002–2003). Regnskapet for 2010 tilsier at kursreguleringsfondet må bygges opp til 106,5 mrd. kroner før det blir overført midler til overføringsfondet. Ved utgangen av 2010 var kursreguleringsfondet på 64 mrd. kroner. Det er per i dag ikke midler i overføringsfondet, og det ventes ikke overføringer fra Norges Bank til statskassen verken i 2011 eller 2012.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte til medlemslandene i forhold til innskutt kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Bankens overskudd var i 2009 på 324 mill. euro og i 2010 211 mill. euro. Ut fra ønsket om å styrke egenkapitalen har banken besluttet at den heller ikke i 2011 skal betale utbytte.

Etablert budsjetteringspraksis for utbytte fra Den nordiske investeringsbank er for kommende år å føre opp sist utbetalte utbytte. For 2012 foreslås det derfor ikke budsjettert med utbytte fra banken.

Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

Det er tidligere lagt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er det for 2011 fastsatt et utbyttekrav på 987 000 kroner. Utbyttekravet er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente. For 2012 er det derfor budsjettert med et utbytte på 987 000 kroner.