Del 3
Andre saker

5 Likestilling og mangfold

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a. Som nevnt i pkt. 1.1 i del I omfatter denne proposisjonen også programkategori 00.30 Regjering som Statsministerens kontor har ansvaret for, og likestillingsstatus gis derfor også for denne programkategorien.

Budsjettkapitlene på Finansdepartementets område gjelder i det alt vesentlige administrasjon og statens gjeld og fordringer. Disponeringen av disse bevilgningene har liten betydning for kjønns- og likestillingsforhold. Departementets arbeid med for eksempel skatte-, avgifts- og pensjonsspørsmål har i noen tilfeller likestillingskonsekvenser. Det samme gjelder departementet og underliggende etaters personalpolitikk.

5.1 Finansdepartementet

Finansdepartementets personalpolitikk bygger på prinsippet om likeverd og like muligheter uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 44 pst. per 31. desember 2010. Andelen kvinnelige ledere var 26 pst. ved utgangen av 2010. På mellomledernivå var kvinneandelen 28 pst. På seniorsaksbehandlernivå var kvinneandelen 35 pst. og på juniorsaksbehandlernivå var den 52 pst.

Det er høyest kvinneandel blant jurister med 47 pst., etterfulgt av 33 pst. blant økonomer. Kvinneandelen for nyansatte akademikere var 53 pst. i 2010, mot om lag 50 pst. i perioden 2004–2010. Kvinneandelen blant nyansatte jurister var 50 pst. og 43 pst. blant nyansatte økonomer.

Ved utgangen av 2010 hadde om lag 7 pst. av ansatte kvinner redusert tjeneste på grunn av omsorg for barn. Blant de som nylig har fått barn tok mødrene i snitt ut 43 uker foreldrepermisjon og fedrene 10 uker. En tredel av fedrene tok ut mer enn 10 uker.

Finansdepartementet tilrettelegger for at allerede ansatte og nye medarbeidere med varig eller midlertidig redusert funksjonsevne kan bruke sin kompetanse og erfaring. Søkere som opplyser at de har redusert funksjonsevne, blir innkalt til intervju, forutsatt at de er kvalifisert for stillingen.

Ved utgangen av 2010 hadde om lag 3 pst. av de ansatte innvandrerbakgrunn. Andelen søkere med innvandrerbakgrunn har steget jevnt i de senere årene, og i 2010 var den 17 pst. For stillinger med krav til utdanning i økonomi, juss eller samfunnsvitenskap var andelen 10 pst., mens den var 32 pst. for stillinger innen kontorstøtte.

5.2 Finansdepartementets underliggende etater

Nedenfor følger en oversikt over den prosentvise kvinneandelen og andelen kvinnelige ledere per 31. desember 2010 samt en kort omtale av status.

Skatteetaten

Skatteetaten har i stor grad lykkes med å få til en lik kjønnsfordeling i lederstillinger. I etatens handlingsplan 2011–2015 er det satt opp mål for de fire diskrimineringsgrunnlagene kjønn, alder, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Skatteetaten har blant annet som mål at ansatte med innvandrerbakgrunn skal utgjøre minst 4,5 pst. av årlige nytilsettinger. Tilsvarende skal minst 5 pst. av årlige nytilsettinger være personer med nedsatt funksjonsevne. Tiltakene omfatter blant annet deltakelse i traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og kompetanseutvikling i mangfoldsrekruttering. Målene vil være tilpasset den enkelte driftsenhet og det skal rapporteres årlig om måloppnåelse.

Toll- og avgiftsetaten

I etatens mangfoldstrategi er det bl.a. mål om en balansert kjønnssammensetning, seniorpolitikk og at antallet medarbeidere med flerkulturell bakgrunn og nedsatt funksjonsevne skal økes. Arbeidet framover er knyttet til rekrutteringspraksis, tilrettelegging og prioritering av kvinnelige kandidater og kandidater med minoritetsbakgrunn til lederopplæringsprogram. Etaten vil blant annet ta i bruk muligheten for utlysning av alle stillinger på nettsider for å nå underrepresenterte grupper. I tillegg har etaten utviklet et lederopplæringsprogram, der mangfold er med som eget tema.

Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå følger utviklingen i kjønnssammensetningen nøye og har i de senere årene arbeidet spesielt med å rekruttere flere kvinnelige ledere. Virksomheten har gjennom mange år rekruttert ansatte med høyere utdanning og innvandrerbakgrunn. Det gis fortløpende tilbud om norskundervisning for denne gruppen arbeidstakere. Statistisk sentralbyrå har via Arbeids- og velferdsetaten mottatt og lagt til rette for personer med nedsatt funksjonsevne.

Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring har en god kjønnsbalanse på mellomledernivå. Virksomheten tilstreber å ansette medarbeidere med nedsatt funksjonsevne når medarbeidere med ellers like kvalifikasjoner skal tilsettes. Målet er at det til enhver tid er ansatte med nedsatt funksjonsevne i hver region, inklusive sentralenheten.

Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har en kjønnsfordeling på ledernivå som avspeiler kjønnsfordelingen i virksomheten. Innkrevingssentralen har som mål å oppnå en jevnere kjønnsfordeling mellom kvinner og menn og vil ta i bruk de virkemidler dagens likestillingsregelverk angir. Virksomheten vil også bidra til å øke sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne og til forlenget yrkesaktivitet for seniorer.

Finanstilsynet

Finanstilsynet har en god kjønnsbalanse på ledernivå. Finanstilsynets handlingsplan for likestilling opererer med et utvidet likestillingsbegrep og omfatter også rekruttering og tilrettelegging for innvandrere og funksjonshemmede. I 2010 ble det utarbeidet et nytt HMS-system som skal sikre likestilling og mangfold.

5.3 Programkategori 00.30 Regjering

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har som mål å fremme likestilling og mangfold gjennom sin personalpolitikk. Kontoret legger vekt på å gi kvinner og menn samme mulighet til utvikling i oppgaver og kompetanse, og gjennom dette også samme mulighet til lønnsutvikling.

Tilstandsrapport kjønn

Alle tall i tilstandsrapporten er tall per 1. oktober 2010. For at det ikke skal være mulig å identifisere enkeltmedarbeidere, er opplysninger om deltid, bruk av midlertidige ansatte og foreldrepermisjon ikke spesifisert per stillingskategori.

Det er et mål å beholde den jevne kjønnsfordelingen blant kontorets ansatte, selv om kjønnsfordelingen kan forbedres innen visse grupper. Dette gjelder spesielt sjåførgruppen, hvor samtlige medarbeidere var menn og gruppen øvrige saksbehandlere og støttefunksjoner. Her var det totalt 30 medarbeidere, hvorav 17 sekretærer (16 kvinner og en mann). I toppledelsen var det like mange menn som kvinner (tre menn og tre kvinner).

På ledernivå har kvinner noe høyere gjennomsnittslønn enn menn. Gjennomsnittslønnen for menn og kvinner i andre grupper varierer, avhengig av fagområder, kompetanse og arbeidserfaring.

Det er 11 pst. av de ansatte som etter eget ønske arbeider deltid. Ingen av disse er menn.

Det var tre midlertidig ansatte vikarer i 2010 – alle menn. Disse var vikarer for fast ansatte i foreldrepermisjon eller lengre sykefravær. Tre menn og to kvinner tok ut foreldrepermisjon i 2010. 32 pst. av totalt antall permisjonsdager ble brukt av mennene og 68 pst. av kvinnene.

Ved Statsministerens kontor var det også i 2010 et svært lavt sykefravær. Det legemeldte fraværet i 2010 var 0,6 pst. for menn og 2,4 pst. for kvinner.

Statsministerens kontor hadde i 2010 tre ansatte over 62 år – alle kvinner.

Tiltak for å fremme likestilling og mangfold

Ved utlysning av stillinger i de gruppene der det er skjev kjønnsfordeling, blir det underrepresenterte kjønn oppfordret til å søke. Målet er at en på sikt kan få til en bedre kjønnsfordeling i alle grupper.

Funksjonshemmede og personer med innvandrerbakgrunn blir oppfordret til å søke ledige stillinger ved Statsministerens kontor. Dersom det finnes kvalifiserte søkere med innvandringsbakgrunn, blir minst en søker innkalt til intervju. Tilsvarende gjelder dersom det er kvalifiserte søkere med nedsatt funksjonsevne.

Statsministerens kontor er IA-virksomhet, og kontoret legger vekt på å tilpasse den fysiske arbeidsplassen, samt utstyr og arbeidsoppgaver og arbeidstid for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne eller andre med behov for særskilt tilrettelegging, for eksempel pga. graviditet eller omsorgsoppgaver.

Statsministerens kontor vil legge til rette for gode arbeidsvilkår for ulike faser i livet. I IA-avtalen er det tatt inn flere tiltak for å forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet. Dette omfatter både holdningsskapende arbeid og andre generelle seniorpolitiske tiltak. Disse tiltakene gjelder likt for menn og kvinner.

Rutinene for medarbeidersamtaler vil bli gjennomgått med sikte på at disse kan bidra til å avdekke eventuell diskriminering i strid med likestillingsloven eller diskriminerings- eller tilgjengelighetsloven. Statsministerens kontor har regelmessige undersøkelser av arbeidsmiljøet. Framtidige undersøkelser vil bli utformet slik at de kan gi ansatte grunnlag for å ta opp eventuelle praksiser som oppfattes som diskriminerende. Det er utarbeidet egne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold ved kontoret. Disse rutinene omfatter også forhold som diskriminering.

Arbeidsmiljøutvalget ved Statsministerens kontor har en årlig gjennomgang av likestillingssituasjonen og vil framover i tillegg til likestilling på grunnlag av kjønn, også drøfte mulige diskriminerende praksiser og tiltak som kan fremme likestilling på andre grunnlag.

Regjeringsadvokaten

Likestilling og mangfold

Regjeringsadvokaten har som mål å fremme likestilling og mangfold gjennom sin personalpolitikk, innen områder som bemanning, ledelse, faglige utfordringer, lønn mv.

Tilstandsrapport kjønn

Alle tall i tilstandsrapporten er tall per 31. desember 2010. For at det ikke skal være mulig å identifisere enkeltmedarbeidere, er opplysninger om deltid, bruk av midlertidige ansatte og foreldrepermisjon ikke spesifisert per stillingskategori. Ansatte i permisjon er ikke tatt med.

I den faste ledergruppen er det tre kvinner og tre menn. Ledergruppen er midlertidig utvidet med en prosjektleder, som er mann.

Regjeringsadvokaten har gjennom flere år arbeidet aktivt for å øke kvinneandelen blant advokatene, men det har vist seg vanskelig. Regjeringsadvokaten har årlig mange studentpraktikanter, som nærmer seg slutten av jusstudiene. Ordningen anses viktig i rekrutteringssammenheng, og praktikantenes kjønnsfordeling er derfor tatt med i oversikten. Lønn er lik for alle praktikantene.

Samtlige 11 sekretærer hos Regjeringsadvokaten er kvinner. De ansatte som er kategorisert som sekretærer, utfører også diverse saksbehandlingsoppgaver og støttefunksjoner. Det er dessverre svært få mannlige søkere til disse stillingene og vanskelig å få endret kjønnsfordelingen.

Kvinnelige advokaters lønn utgjorde 93 pst. av mannlige advokaters lønn. Differansen skyldes først og fremst tilfeldigheter, der gjeldende sammensetning mht. alder og ansiennitet i hver kjønnsgruppe har stor betydning. Hos Regjeringsadvokaten får advokatene et betydelig lønnshopp når de får møterett for Høyesterett. Tildeling av prøvesaker for Høyesterett følger i stor grad ansiennitet og vil således alltid skje på kjønnsnøytrale premisser.

Gjennomsnittslønnen for menn og kvinner i gruppen med rådgivere og saksbehandlere varierer avhengig av fagområde, krav til kompetanse og utdanning mv.

Sju ansatte (13 pst.) hadde ved utgangen av 2010 etter eget ønske deltidsstilling. Samtlige var kvinner. Enkelte medarbeidere har i noen grad tilrettelagt arbeidsplass og -tid grunnet funksjonshemming eller nedsatt arbeidsevne.

Fire menn og en kvinne tok ut foreldrepermisjon i 2010. Så å si samtlige mannlige ansatte som tar ut foreldrepermisjon hos Regjeringsadvokaten, er borte lenger enn den lovbestemte permisjonen.

Samlet legemeldt sykefravær i 2010 var på 2,7 pst., fordelt med 3,3 pst. for menn og 2,0 pst. for kvinner.

Regjeringsadvokaten hadde i 2010 to ansatte (en mann og en kvinne) over 62 år.

Tiltak for å fremme likestilling og mangfold

I samtlige kunngjøringer som gjelder administrative stillinger, er målet om å rekruttere for et større mangfold understreket. Dersom det finnes kvalifiserte søkere med innvandringsbakgrunn, blir minst en søker innkalt til intervju. Tilsvarende gjelder dersom det er kvalifiserte søkere med nedsatt funksjonsevne. Det ble ikke kunngjort noen administrative stillinger i 2010.

For å rekruttere flere kvinner til advokatstillingene har det ved flere anledninger vært jobbet særlig mot å finne frem til og oppmuntre kvinnelige jurister til å søke.

Regjeringsadvokaten er IA-virksomhet og er opptatt av å tilrettelegge best mulig for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne eller som har andre særlige behov. Dette innebærer både fysisk tilrettelegging av arbeidsplass og at arbeidsgiver er fleksibel mht. arbeidstid og – oppgaver.

Regjeringsadvokaten forsøker også å ivareta de ansatte i ulike faser i livet. Særlig antas relativt stor frihet til å styre egne arbeidsdager å bety mye for advokatene i småbarnsfasen.

Regjeringsadvokaten har utarbeidet egne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, og disse rutinene omfatter også forhold som diskriminering. På de halvårlige møtene i Regjeringsadvokatens arbeidsmiljøutvalg vil det framover bli lagt opp til en fast gjennomgang av status mht. likestilling og mangfold.

6 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 10 mill. kroner for 2012, jf. tabell 6.1. I tillegg kommer bevilgninger til kjøp av klimakvoter.

6.1 Finansdepartementet

6.1.1 Oppfølging av arbeidet med bærekraftig utvikling

Nedenfor redegjøres det for Finansdepartementets arbeid med bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar for å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag.

Direkte miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2012, anslås til 2 mill. kroner, og gjelder bl.a.:

• Finansiering av klimarelatert økonomisk forskning og utredning

• Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene

• Handel med klimakvoter

I tillegg kommer direkte utgifter i forbindelse med kjøp og salg av kvoter.

Handel med klimakvoter

Den norske stat har som følge av Kyoto-protokollen påtatt seg en forpliktelse knyttet til utslipp av klimagasser i perioden 2008–2012. Når en tar hensyn til netto tilførsel av kvoter gjennom det europeiske kvotesystemet, anslås det på usikkert grunnlag at staten har et årlig overskudd i forhold til forpliktelsene i Kyoto-avtalen.

Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008–2012) med 10 pst., noe som tilsvarer 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter årlig. I tillegg har Regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO₂ årlig gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. Det legges også opp til overoppfyllelse svarende til utslipp ved gasskraftverket Mongstad.

For 2012 foreslås det en bevilgning på 505 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter innenfor en samlet ramme på 2 800 mill. kroner, herav 1 000 mill. kroner knyttet til kvoter som blir levert etter 2012, jf. omtale i del II under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter. Det vises også til at Finansdepartementet skal forestå salg av klimakvoter, jf. nærmere omtale i del II under kap. 4638.

Sektorovergripende miljøvirkemidler

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av avgifter i miljøpolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler. Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter. I perioden 2005–2011 har miljøavgiftene blitt brukt aktivt som virkemiddel for å bedre miljøet. Samlet har inntektene fra miljø- og energirelaterte avgifter økt med opp mot 1,8 mrd. kroner.

Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning blir videreført i 2012. I 2007 ble engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om ved at CO₂-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftsgrunnlag. For å framskynde nedgangen i CO₂-utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy ble CO₂-komponenten styrket både i 2009, 2010 og 2011. CO₂-utslippene fra nye kjøretøy er redusert fra et nivå på 177 g/km i 2006 til 135 g/km i perioden januar-juli 2011. For 2012 foreslår Regjeringen flere endringer i engangsavgiften, som styrking av CO₂-komponenten for personbiler, økte satser i CO₂-komponenten for varebiler og innføring av en egen NOx-komponent. Dette blir motsvart av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes effekt.

6.2 Statistisk sentralbyrå

Strategien for videre utvikling av miljøstatistikken fra høsten 2009 danner fremdeles grunnlaget for prioriteringer internt i Statistisk sentralbyrå og samtaler med overordnede myndigheter.

Statistikk over utslipp til luft er et prioritert område. Statistikken over utslipp av klimagasser er særlig knyttet til oppfølging av Kyoto-protokollen og statistikken over langtransportert forurensning til Gøteborg-protokollen. Videreutvikling av utslippsstatistikken med tanke på kvalitetskontroll og bedret datagrunnlag er viktig. Det er økende behov for bedre statistikk over utslipp fra internasjonal sjøfart og luftfart. Dette vil kreve nye innrapporteringsrutiner over bunkers m.m. Utvikling av statistikk over virkemiddelbruk, blant annet avgifter og utslippskvoter, videreføres.

Innen klimaforskning vil det fremdeles bli lagt vekt på samspillet mellom ulike virkemidler og teknologiutvikling, og på utvikling av internasjonale klimaavtaler og framtidig utforming av markedet for utslippskvoter.

Statistikk over avfall og gjenvinning skal møte rapporteringskrav fra EU og dekke nasjonale behov. Statistikken over utslipp og rensing av vann utvikles videre i samarbeid med nasjonale myndigheter og i forhold til internasjonal etterspørsel.

Sentrale statistikker som integrerte miljø- og økonomiregnskap, miljøvernutgifter, kommunal miljøforvaltning (KOSTRA) og arealbruk, vil bli videreført. Det vil også bli arbeidet videre med statistikk over støyforurensning og kjemikaliebruk.

Etterspørselen etter miljøstatistikk til internasjonale publikasjoner og indikatorsystemer, spesielt i EU og OECD, er økende. Nye internasjonale rapporteringsforpliktelser til Eurostat forberedes på flere områder, som foreksempel næringsfordelte utslipp etter nasjonalregnskapsstandard (NAMEA), miljørelaterte skatter og materialstrømsregnskap (MFA).