Post 01 Driftsutgifter

Formål med løyvinga

Løyvinga på posten dekkjer dei ordinære driftsutgiftene til Landbruks- og matdepartementet. Om lag to tredjedelar av departementet sitt budsjett er lønnsutgifter. Dette er ei fordeling som har vore tilnærma lik dei seinaste åra. Per 1.1.2011 var det totalt 153 årsverk, ein reduksjon på seks årsverk frå 2010.

Resultatrapport 2010

For rapportering på dei ulike måla som ligg under Landbruks- og matdepartementet, viser departementet òg til statusomtalane under programkategoriane og dei ulike fagkapitla for resultatrapportering på andre område.

Ei open og effektiv landbruks- og matforvaltning

Som omtalt i Prop. 1 S (2010-2011), har Landbruks- og matdepartementet starta ein gjennomgang av departementet sine underliggjande verksemder med tanke på struktur, rollefordeling og organisering.

Nettsida regjeringen.no/lmd er den primære informasjons- og kommunikasjonskanalen til Landbruks- og matdepartementet. Departementet legg stor vekt på å vedlikehalde og vidareutvikle sidene, slik at dei til kvar tid tilfredsstiller brukaranes ønskjer og behov, med tanke på både relevant innhald og tilgjengelegheit. Det har vore prioritert å leggje til rette for at ein kan ta moglegheitene for dialog og kommunikasjon med brukarane aktivt i bruk.

På departementet si heimeside finn ein link til OEP (offentleg elektronisk postjournal) og statistikk over departementet sin praktisering av offentleglova. Tall i statistikken frå juli 2010 til juli 2011 viser at departementet praktiserer stor grad av openheit. Departementet handsama 1 440 krav om innsyn, og av desse blei 1 113 etterkomne.

Landbruks- og matdepartementet har lagt stor vekt på at viktige sider ved regjeringa sin IKT-politikk skal realiserast i dei underliggjande verksemdene. Alle verksemdene innanfor landbruks- og matsektoren arbeider med å gjere tenestene sine tilgjengelege elektronisk, slik at brukarane kan rette seg mot verksemdene når dei sjølv ønskjer, og at brukarane i så liten grad som mogleg skal trenge å gi opplysningar som forvaltninga allereie kjenner til. Fleire av dei underliggjande verksemdene nyttar fellesløysinga Altinn for tenestene sine. Vidare legg alle dei underliggjande verksemdene ut informasjon om dei elektroniske tenestene sine i ein tenestekatalog for landbruks- og matsektoren. Tenestekatalogen gir oversikt over, og skal bidra til samhandling i utviklinga av, elektroniske tenester i forvaltninga.

Departementet har hatt stor merksemd på informasjonstryggleik og har styrka krava til underliggjande verksemder på dette området for å sikre at informasjon blir handtert på ein forsvarleg måte og at krav i regelverka blir følgte. Det har òg vore arrangert eit seminar om informasjonstryggleik med underliggjande verksemder.

Forvaltning av departementet sine eigedommar

Departementet forvaltar mange eigedommar og ein stor bygningsmasse. Eigedommar og bygningar som det ikkje lenger er vesentleg for departementet å behalde, blir vurdert avhenda. I samband med omstillinga i Bioforsk har departementet selt fleire eigedommar som det ikkje lenger er bruk for. I 2010 blei salet av Kise i Ringsaker avslutta, og departementet selde òg statens tidlegare forsøksgard på Møystad i Hamar i 2010.

Budsjettframlegg 2012

Landbruks- og matdepartementet skal dekkje eit breitt forvaltningsområde gjennom ansvaret for landbruks- og matpolitikken. Posten dekkjer dei ordinære driftsutgiftene til departementet. Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 142,5 mill. kroner. Sommaren 2012 skal departementet etter planen flytte til nye lokalar i regjeringskvartalet, noko som gir høgare husleige. Den foreslåtte auken på posten skal i hovudsak dekkje desse auka utgiftene.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Formål med løyvinga

Departementet gjer framlegg om å opprette ein ny post 21 Særskilde driftsutgifter. Midlane på posten skal nyttast til særskilde prosjektrelaterte kostnader mellom anna til oppfølginga av matmaktutvalet sin rapport og til kjøp av tenester i samband med departementet si styring av Statskog SF.

Budsjettframlegg 2012

Framlegget for posten er på 1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald – ordinære forvaltningsorgan

Formål med løyvinga

Løyvinga kan nyttast til finansiering av store nyinnkjøp og ekstraordinære utgifter i departementet, ved departementet sine eigedommar og til delvis dekking av tilsvarande utgifter ved dei ordinære forvaltningsorgana under departementet. Hovudregelen er likevel at ordinært vedlikehald og innkjøp knytt til eigedommane blir dekt over dei ordinære løyvingane til verksemdene. Løyvinga kan òg nyttast til utgifter knytt til sal og taksering av eigedommar.

I tråd med kongeleg resolusjon som trådde i kraft 1. oktober 2006, er det utarbeidd landsverneplanar for dei verneverdige eigedommane som sorterer under departementet. Forvaltninga av verneplanar er derfor òg ein viktig del av departementet sitt generelle vedlikehaldsansvar.

Resultatrapport 2010

I 2010 blei det nytta om lag 8,1 mill. kroner over posten. Av dette, blei om lag 2,7 mill. kroner nytta til ferdigstilling av Plantevernbygget på Ås, 2 mill. kroner blei nytta til utvikling av bjørnesenteret ved Bioforsk Svanhovd i Sør-Varanger og 1,8 mill. kroner til nødvendig oppgradering av Staur gard i Stange, jf. òg departementet sin Prop. 1 S (2010-2011). Om lag 950 000 kroner blei nytta til arbeid med førebuing av sal av departementet sin eigedom på Kjeller i Skedsmo. Midlar har òg blitt nytta til å dekkje utgifter ved departementet sin eigedom i Sikkilsdalen i Nord-Fron og utgifter som har komme i samband med salet av Møystad i Hamar.

Budsjettframlegg 2012

Departementet har fått utarbeidd forvaltningsplanar for nokre av dei verneverdige eigedommane som ligg under departementet etter Norsk Standard 3423, og er i ein prosess for å få utarbeidd tilsvarande planar for dei resterande verneverdige eigedommane. Desse viser så langt eit betydeleg behov for vedlikehald og oppgraderingar, særleg ved eigedommane Staur i Stange og Sikkilsdalen i Nord-Fron. Departementet foreslår derfor at løyvinga på 2 595 mill. kroner blir ført vidare for 2012.

Det kan òg frametter bli aktuelt å selje festetomter/tomter, bygningar, areal til utbygging, veggrunn m.m. Departementet gjer derfor framlegg til Stortinget om fullmakt til å selje opphavleg og innkjøpt statseigedom under Landbruks- og matdepartementet for inntil 8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V, første ledd.

I september 2010 vedtok kommunestyret i Skedsmo reguleringsplanen for Kjeller gard, der Landbruks- og matdepartementet er den største grunneigaren. Arbeidet med frådeling og sal av regulert og uregulert areal er i gang, men det er grunn til å tru at dette arbeidet ikkje vil vere avslutta før 2012. Departementet gjer derfor framlegg om ei særleg fullmakt knytt til inntekter frå sal her, jf. forslag til vedtak V, andre ledd.

Departementet gjer vidare framlegg om at inntekter frå sal av eigedom kan nyttast til ombygging og ekstraordinært vedlikehald av bygningsmassen. Departementet gjer òg framlegg om at unytta meirinntekter frå sal av eigedom kan reknast med ved utrekning av beløp som kan overførast på posten, jf. forslag til vedtak II.

Posten sjåast i samanheng med, og kan nyttast under post. 50.

Post 50 Større utstyrskjøp og vedlikehald – forvaltningsorgan med særskilde fullmakter

Formål med løyvinga

Løyvinga kan nyttast til finansiering av store nyinnkjøp og ekstraordinært vedlikehald ved departementet sine eigedommar og til delvis dekning av tilsvarande utgifter ved forvaltningsorgana under departementet som får løyvd midlar over 50-postar. Hovudregelen er likevel at ordinært vedlikehald og innkjøp knytt til eigedommane blir dekt over dei ordinære løyvingane til verksemdene, jf. løyvingane over kapitla 1112 og 1141.

Resultatrapport 2010

I 2010 blei heile løyvinga nytta til ferdigstilling av Plantevernbygget på Ås.

Budsjettframlegg 2012

Framlegget for posten er på 255 000 kroner.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er eit forskingsinstitutt for dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd, mattryggleik og fôrtryggleik. Instituttet er ein sentral leverandør av kunnskap innan kjerneområda til Mattilsynet, departementa og Vitskapskomiteen for mattryggleik.

Veterinærinstituttet er organisert som eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. Veterinærinstituttet får løyvingar til oppgåvene sine innan dyrehelse, fôrtryggleik, dyrevelferd og mattryggleik frå Landbruks- og matdepartementet. Løyvingane til oppgåvene innan fiskehelse og mikrobiell sjømattryggleik ligg på Fiskeri- og kystdepartementet sitt budsjett, sjå kap. 1023 post 51. Instituttet har laboratorium i Oslo, Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø.

Forsking er ein sentral del av Veterinærinstituttet si verksemd, og omfattar både anvendt forsking og strategisk grunnforsking til støtte for kjerneverksemda ved instituttet. Dette er nærare omtalt under kap. 1137. Veterinærinstituttet skal med kunnskapen sin medverke til ei lønnsam og levedyktig næring på forvaltningsområdet.

Formål med løyvinga

Veterinærinstituttet sitt hovudmål er å vere ein viktig nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap innan helse og velferd hos dyr og fisk, samt innan fôr- og mattryggleik.

Dei tildelte midlane under kap. 1112 post 50 blir nytta til Veterinærinstituttet sitt arbeid med å gi fagleg støtte til forvaltninga, der måla er å utvikle kunnskap innan kjerneområda. Desse er:

• Beredskap, diagnostikk og rådgjeving

• Overvaking av dyrehelsa

• Mattryggleik

• Dyrevelferd

• Referansefunksjonar

Mattilsynet er den viktigaste brukaren av instituttet sin kompetanse. Veterinærinstituttet vil derfor leggje stor vekt på å møte dei behova Mattilsynet har for kunnskap, råd og laboratoriestøtte innan instituttet sine kjerneområde.

Vitskapskomiteen for mattryggleik har òg behov for kompetanse og resultat som grunnlag for sine risikovurderingar. Veterinærinstituttet vil vere ein sentral kunnskapsbase og oppdragstakar for komiteen.

Resultatrapport 2010

Veterinærinstituttet har i 2010 medverka til diagnostikk, forsking og faglege råd innan kjerneområda fiskehelse, dyrehelse og mattryggleik til Mattilsynet, andre styresmakter og næring.

Beredskap, diagnostikk og rådgjeving

Det blei ikkje påvist nye tilfelle av virussjukdommen blåtunge serotype 8 i 2010 etter at sjukdommen blei påvist hos storfe på Sørlandet i 2009. Den omfattande overvakinga som blei sett i verk då, heldt fram i 2010 med undersøking av prøver frå storfe og småfe og undersøking for insektet sviknott som er fundamental for smitteoverføring mellom dyr. Dette tyder på at blåtungevirus ikkje fekk spreidd seg etter introduksjonen seinhaustes i 2008, at viruset ikkje overlevde i husdyrpopulasjonen eller vektoren og at sjukdommen dermed blei utrydda. I 2010 blei det påvist eit tidlegare ukarakterisert blåtungeliknande virus hos geit i Fjaler, men dette viruset er ikkje sjukdomsframkallande til liks med nokre andre variantar av viruset som har blitt oppdaga i Europa etter det store utbrotet som starta i 2006.

Av andre sjeldne listeførte sjukdommar blei virussjukdommen infeksiøs laryngotrakeitt påvist hos hobbyfjørfe, og den kroniske bakteriesjukdommen paratuberkulose blei påvist hos storfe for første gong på åtte år. Fem tilfelle av atypisk skrapesjuke blei funne hos sau. I prøver frå to buskapar med gris blei det stadfesta svineinfluensa (H1N1 pdm) som det var utbrott av i svinepopulasjonen seinhaustes 2009.

Veterinærinstituttet arbeider for å utvikle beredskapsevna si. I 2010 blei laboratoriet formelt godkjent av Mattilsynet til å kunne ta imot og handtere vevsmateriale som kan vere smitta med munn- og klauvsjukevirus. Dette medverka til å styrkje den nasjonale beredskapen mot sjukdommen. Veterinærinstituttet har dessutan budd seg med revisjon av beredskapsplanar, etablering av laboratorietestar og gjennomføring av laboratorieøvingar i samarbeid med referanselaboratoriet i EU.

For å halde ei høg beredskapsevne må nye diagnostiske testar etablerast. Til dømes er det teke i bruk nye testar i prosjektet «Friskare føtter» som gjer at ein kan skilje farlege og ufarlege variantar av fotråte-bakterien frå kvarandre. Ondarta fotråte blei påvist hos sau i Noreg for første gong på over 50 år i 2008, og slik spesifikk diagnostikk er eit viktig fundament for handtering av sjukdommen i småfepopulasjonen.

Helseovervaking

Veterinærinstituttet overvaker helsetilstanden hos dyr og fisk og fôr- og mattryggleiken. I tillegg til dei overvakingsprogramma som blir gjennomførte på oppdrag frå Mattilsynet, bidreg instituttet gjennom diagnostikk av innsende prøver frå dyreeigarar, fôrfabrikkar, veterinærar og andre. Det har over fleire år vore undersøkt for Q-feber i norsk husdyrpopulasjon. I 2010 blei prøver frå 3000 storfebuskapar undersøkte, og det har til no ikkje blitt påvist teikn på denne sjukdommen. Òg helsa hos dei viltlevande dyra blir overvaka for å ta vare på eigenverde til viltet, men og fordi dei kan vere reservoar for sjukdommar som kan overførast til husdyr eller menneskje.

Veterinærinstituttet har fokus på sjukdommar hos husdyr som kan smitte over til menneskje. Det har vore registrert til dels store utbrott av salmonellose hos storfe. Fleire storfebuskapar har sjukdomsproblem med spesielle jurbakteriar som kan smitte menneskje gjennom mjølk. I store moderne storfebuskapar kan det vere særs krevjande å få sanert slike smittestoff på grunn av driftsmessige forhold.

Antibiotikaresistente bakteriar blir oppdaga stadig oftare, sjølv om nivået i norske husdyr er veldig lågt samanlikna med mange land i EU. I 2010 blei det påvist auka mengd med resistente stafylokokkbakteriar frå hund. Harepest, som er ein bakteriesjukdom som kan smitte frå hare til menneske ved handtering av sjuke dyr under jakt, blei stadfesta hos 9 harar frå Sør-Noreg i 2010.

Fôr- og mattryggleik

Veterinærinstituttet har vidareført aktiviteten innan GMO. Det blei påvist ulovlege GMO i ris og soya i 2010. Kunnskapsutvikling på området held fram. I ei unersøking i 2010 hadde økologisk dyrka korn lågare nivå av mykotoksin enn konvensjonelt dyrka korn. Ein vil gå vidare med å sjå på ulike metabolittar av mykotoksin i korn for å få betre kunnskap om giftigheita. Veterinærinstituttet har òg vidareført arbeidet med å utvikle laboratoriemetodar for påvising og karakterisering av eigenskapane til ulike bakteriar som truger mattryggleiken.

Dyrevelferd

Innan dyrevelferd har Veterinærinstituttet i 2010 saman med andre vitskapelege miljø arbeidd med å utvikle velferdsindikatorar for fleire husdyr. Slike indikatorar kan nyttast til å overvake dyrevelferden under ulike driftsforhold. Instituttet har utarbeidd fleire fagrapportar der ein har vurdert velferdsmessige aspekt for dyr, som til dømes vasking av oljeskadd fugl, gitt faglege råd ved utvikling av lovverk og vore sakkunnig i rettsakar der spørsmål kring velferd til dyr har vore medinndregen. Det er lagt vekt på kompetanseutvikling innan dyrevelferd og instituttet leiar eit stort internasjonalt forskingsprosjekt og har fleire doktorgradsstipendiatar.

Veterinærinstituttet har vidareført drifta av sekretariatet for NORECOPA og rådet for dyreetikk i 2010.

Referansefunksjonar og kvalitetssikring

Dei faglege krava innan laboratoriearbeidet i EU-systemet aukar, og instituttet deltok i fleire samanliknande laboratorietestar enn tidlegare år. Veterinærinstituttet blei i 2010 norsk referanselaboratorium for hestesjukdommar, og instituttet har no ansvaret for i alt 28 referansefunksjonar.

Arbeidet med kvalitetssikring og akkreditering heldt fram i 2010. Tre nye fagområde fekk akkrediterte laboratoriemetodar, og talet på akkrediterte metodar er no oppe i 60. Systemet med akkreditering krev regelmessig fornying, og i 2010 fekk instituttet akkreditering av Norsk akkreditering for fem nye år.

Administrative og organisatoriske forhold

Planlegginga av ei skisse av nytt bygg for Veterinærinstuttet på Ås, heldt fram med full tyngd i 2010. I tillegg har det blitt fokusert på samarbeid med Noregs veterinærhøgskole og Universitetet for miljø og biovitskap og dei andre institutta på campus Ås.

Som ein del av ein breiare gjennomgang av departementet sine forskingsinstitutt, blei Veterinærinstituttet si verksemd i 2010 evaluert av Forskingsrådet.

Budsjettframlegg 2012

Beredskap, diagnostikk og rådgjeving

Kvalitetssikra diagnostikk er grunnleggjande for dei oppgåvene Veterinærinstituttet har innan beredskap, overvaking, oppklaring av sjukdomstilfelle, kunnskapsutvikling og som nasjonalt referanselaboratorium.

Instituttet må bu seg på at endringar innan klima, næringsstruktur og internasjonal handel kan gje nye sjukdomsutfordringar. Vidare vil Veterinærinstituttet halde fram arbeidet med å utvikle diagnostikk og kunnskap med sikte på å medverke til oppklaring av sjukdom som smittar gjennom mat og fôr.

Kunnskapsutvikling og formidling på fagområda er ein viktig del av instituttet si verksemd. Veterinærinstituttet skal gi Mattilsynet raske og kvalitetssikra svar, samt råd og forskingsbaserte vurderingar der Mattilsynet treng dette for å nedkjempe, førebyggje eller kontrollere sjukdommar. Kunnskapsstøtte frå Veterinærinstituttet er òg viktig for å kunne utvikle godt regelverk og gode overvakingsprogram.

Overvaking av dyrehelsa

Nye alvorlege infeksjonssjukdommar som virussjukdommane fugleinfluensa og blåtunge har blitt påvist i norske husdyrpopulasjonar dei siste åra. Overvaking av dyrehelsa er viktig slik at nye sjukdomstilfelle kan bli oppdaga og stadfesta raskt og sikkert. Veterinærinstituttet vil derfor vidareføre både aktiv og passiv overvaking av den nasjonale og internasjonale dyrehelsesituasjonen, mellom anna for å kunne varsle styresmaktene om farar.

Referansefunksjonar

For å følgje opp dei internasjonale pliktene vil Veterinærinstituttet prioritere oppgåvene som nasjonalt referanselaboratorium innan dyrehelse og mattryggleik. Funksjonane omfattar òg forsking innan fagområda.

Mattryggleik

Veterinærinstituttet vil òg halde fram arbeidet med å vidareutvikle diagnostikk og kunnskap, særleg med sikte på å medverke til oppklaring av utbrott av sjukdom som smittar gjennom mat. Sopp og giftstoff frå sopp er årsak til sjukdommar hos dyr og menneske. Fôr og mat kan vere ei viktig kjelde for slike stoff. Veterinærinstituttet vil vidareutvikle kunnskapen på området.

Veterinærinstituttet har ei viktig rolle ved å vidareutvikle metodar for påvising og mengdebestemming av GMO i fôr og mat og å få fram kunnskap som grunnlag for risikovurderingar i samband med bruk av GMO.

Dyrevelferd

Veterinærinstituttet vil leggje vekt på å utvikle kunnskap som kan nyttast til å fremme velferd hos dyr. For å følgje opp intensjonane i den nye dyrevelferdslova er det viktig at kunnskap om god velferd hos landdyr kjem styresmaktene, næring og dyreeigarar til nytte. Arbeidet med å utvikle velferdsindikatorar er viktig.

Veterinærinstituttet vil føre vidare drifta av sekretariatet for NORECOPA.

Administrative og organisatoriske forhold

Kompetansen ved instituttet skal kunne nyttast av andre offentlege institusjonar og næringslivet. Dette må skje på ein slik måte at tilliten til instituttet som kunnskapsleverandør ikkje blir svekka og slik at statlege midlar ikkje verkar konkurransevridande overfor andre aktørar i marknaden.

Veterinærinstituttet vil leggje vekt på å nytte informasjonsteknologi og nettløysingar på ein slik måte at oppdatert kunnskap er lett tilgjengeleg. Resultat frå overvaking og diagnostisk verksemd skal nyttast i arbeidet med å gi forskingsbaserte råd som grunnlag for tiltak innan forvaltning og næring.

Dei regionale laboratoria er viktige for beredskapen. Dei har òg viktige oppgåver i arbeidet med overvakings- og kontrollprogramma. Utvalte oppgåver vil bli lagt til enkeltlaboratorium for å få mest mogeleg rasjonell og effektiv drift.

Det vil bli lagt vekt på å vidareutvikle samarbeidet med andre institusjonar nasjonalt og internasjonalt. God samhandling med andre institusjonar er viktig i beredskapsarbeidet innan dyrehelse, fiskehelse og mattryggleik. Systematisk arbeid med kompetanseutvikling og -utnytting er sentralt. Det vil bli lagt særleg vekt på å vidareutvikle samarbeidet med Noregs veterinærhøgskole, Universitetet for miljø og biovitskap, samt dei andre forskingsinstitutta innan matsektoren på Ås, jf. kap. 1137 post 53.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Bioforsk er eit nasjonalt forskingsinstitutt for landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressursforvaltning. Instituttet får løyvingar til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap direkte frå Landbruks- og matdepartementet og basisløyvingar frå Noregs forskingsråd over kap. 1137. Bioforsk er òg eit prosjektorientert oppdragsinstitutt, som hentar vesentlege inntekter i ein konkurranseutsett marknad, både nasjonalt og internasjonalt.

Bioforsk er ein viktig leverandør av kunnskapsstøtte til departementa og ulike forvaltningsorgan. Ein viktig del av verksemda ved instituttet er å levere kunnskap, tenester og løysningar til rådgjevingseiningane og landbruksnæringa over heile landet. Denne aktiviteten bidreg til utvikling av lokalt og regionalt næringsliv. Bioforsk har aukande internasjonal aktivitet.

Formål med løyvinga

Bioforsk sitt hovudmål er å vere ein regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og utviklingsarbeid. Instituttet skal bidra til auka innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næring, forbrukar og samfunn. Instituttet skal særleg leggje vekt på næringsutvikling og verdiskaping, miljøspørsmål, berekraftig ressursforvaltning og trygg mat. Bioforsk skal ha ein klar profil rundt lokalt og nasjonalt kunnskapsbehov, og samstundes vidareutvikle og forsterke den internasjonale profilen og engasjementet rundt klima- og miljøspørsmål og berekraftig forvaltning av naturressursar.

Midlar over kap. 1112 post 51 skal nyttast til Bioforsk sitt arbeid med å gi fagleg støtte til forvaltninga og resten av verksemda i landbruks- og matsektoren. Verksemda skal medvirke til:

• effektiv og konkurransedyktig plante- og husdyrproduksjon i heile landet, inkludert økologisk

• berekraftig, langsiktig jordbruk

• miljøvennlege produksjonsformer

• god plantehelse

• trygg mat fri for restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff

• klima- og energiriktig landbruk

• kommunikasjon og samfunnskontakt

Resultatrapport 2010

Bioforsk har arbeidd med kunnskapsutvikling for matvareproduksjon, og nasjonal matvaretryggleik er ein gjennomgåande aktivitet innanfor Bioforsk sin verksemd. Hovudvekta av aktiviteten ligg på verksemdsområda effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i hele landet, inkludert økologisk, miljøvennlige produksjonsformer og god plantehelse.

Effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet, inkludert økologisk

Bioforsk har halde fram med utprøvingar av nye sortar av dei mest relevante artane for norsk jord- og hagebruk. Forvaltninga, rådgjevingstenesta og planteprodusentar har nytta resultata til godkjenning, tilråding og bruk av tilpassa sortsmateriale. Det er òg testa ut gjødslingsstrategiar, overvintringseigenskapar, innhaldsstoff og kvalitetseigenskapar. Innan økologisk landbruk har Bioforsk arbeidd med utvikling, forvaltning og rådgjeving. Det er utarbeidd rettleiingsmateriell, gitt rådgjeving og vidareutvikla kunnskap innanfor plantevern i økologisk landbruk.

Berekraftig, langsiktig jordbruk

Bioforsk har vidareført fleire langvarige forsøksseriar i ulike delar av landet. Bioforsk vurderer kunnskap om resirkulering av fosfor og andre næringsstoffar i matvarekjeda som viktig framover. Det har blitt arbeidd med konkrete alternative fosforkjelder, mellom anna alternativ resirkulering av fosfor frå avløpsvatn. Innanfor grasproduksjon er det laga ein internettbasert prognosemodell for haustingsstrategi. Modellen optimaliserer avling og kvalitet, slik at grovfôret kan bli brukt på ein mest mogleg optimal måte i fôringa.

Miljøvennlege produksjonsformer

Det er sett i gang arbeid for å utvikle kompetanse om effekten husdyrgjødsel behandla i biogassanlegg har på avlingar. Det har blitt arbeidd med å kartleggje årsaker til fosfortap og vassforureining. Aktuelle tiltak for å redusere erosjon og fosfortap, som fangvekstar og buffersoner mot vassdrag og grasdekte vassvegar, er studert. Vekstforsøk viser mellom anna at det er mogleg å redusere fosforgjødslinga til potet og grønsakar utan at det går ut over avling og kvalitet, spesielt der fosfortilstanden i jorda er god. Bioforsk har òg utført rettleiingsprøving og godkjenningsprøving av plantevernmiddel for å sikre effektiv og miljøvennlig bruk av plantevernmiddel under norske forhold.

God plantehelse

Bioforsk har samarbeidd med Norsk landbruksrådgiving om feltforsøk og innsamling av feltdata om angrep frå skadedyr for utvikling og validering av varslingsmodellar og berekning av varsel i den nettbaserte tenesta VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere: www.vips-landbruk.no). Bioforsk har utvikla den nye tenesta «Gardsbasert varsling». For Mattilsynet er det arbeidd med kunnskapsutvikling og beredskapsstøtte mot karanteneskadegjerarar på skog. I samband med revidering og utarbeiding av nye European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO)-standardar har Bioforsk gitt 9 høyringsinnspel til Mattilsynet. Planteklinikken ved Bioforsk har teke i mot 905 prøvesendingar og utført 7794 enkeltprøver. Oppfølging av planteskadegjerarar og risikoanalysar for spreiing har som følgje av auka internasjonal handel av plantemateriale og transport over landegrensene blitt viktigare.

Trygg mat fri for restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff

Bioforsk har gjennomført analyser av restar av plantevernmiddel i norske og importerte vegetabilske næringsmiddel som ein del av beredskapen innan mattryggleik. Det har vore særleg merksemd rundt arbeidet med risikovurdering av Fusarium og mykotoksin for Vitskapskomiteen for mattryggleik. For å auke kompetansen og beredskapen på området er det viktig å delta i relevante internasjonale fora. European Pesticide Residue Workshop (EPRW) i Strasbourg og møter i regi av EU Reference Laboratories (EURL) og National Reference Laboratories (NRL) om restar av sprøytemiddel i plantemateriale er eksempel på dette. Bioforsk har òg vidareutvikla kompetanse for vurdering av risiko ved forsøk på, og bruk av, genmodifiserte organismar.

Klima- og energiriktig landbruk

Bioforsk har støtta forvaltninga gjennom rådgjeving, møtedeltaking og informasjon på ulike forvaltningsnivå, både nasjonalt og internasjonalt, som til dømes arbeidet inn mot Global Research Alliance for Reduction of Agricultural Greenhouse Gases. Det er òg gjennomført utfyllande vurderingar av kostnader ved satsinga på biogass i landbruket. Gjennom samarbeidd med teknologiske forskingsmiljø og relevante teknologibedrifter har Bioforsk stimulert utvikling av løysningar som kan gjere landbruket til ein betydeleg energileverandør. Hovudsatsinga har vore biogass frå husdyrgjødsel og avfall, og restprodukt etter energiuttak.

Kommunikasjon og samfunnskontakt

Bioforsk har formidla forskings- og utviklingsresultat gjennom ulike kanalar. Internasjonal vitskapleg publisering og eigne utgivingar står sentralt. Bioforsk har ein nettstad, www.bioforsk.no, der nyheiter og fagstoff regelmessig blir lagt ut. Det er òg gitt bidrag i form av artiklar inn mot fagpressa i Noreg, samt fagforedrag, kurs, markdagar og fagsamlingar. Den årvisse Bioforsk-konferansen, med om lag 500 deltakarar, har blitt ein viktig kommunikasjonskanal.

Budsjettframlegg 2012

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om en løyving på 63,8 mill. kroner i 2012. Arbeidet med kunnskapsutvikling har over tid blitt effektivisert, og løyvinga har i dag eit underforbruk. Departementet foreslår derfor at posten blir redusert med 5 mill. kroner. Samstundes blir det foreslått ein tilsvarande auke på kap. 1137 post 51 til ei strategisk satsing på matområdet. Satsinga vil leggje til rette for auka forskingsinnsats og styrkt samarbeid mellom forskingsinstitutta. Det blir foreslått å overføre 2,914 mill. kroner frå kap. 1139 post 70 til kap. 1112 post 51 for å samle heile løyvinga til JOVA-programmet under éin post. Programmet blir vidareført i tråd med rammeplanen for 2010-2015.

Budsjettframlegget omfattar finansiering av kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap for landbruks- og matsektoren, inklusive Landbruks- og matdepartementet og underliggjande verksemder, mellom anna Mattilsynet. Løyvinga over denne posten skal finansiere Bioforsk sitt arbeid med å gi fagleg grunnlag for verksemda til forvaltninga.

Innsatsen retta mot samanhengen mellom planteproduksjon og husdyrproduksjon for å styrkje kunnskapsgrunnlaget for husdyrproduksjonen skal vidareførast.

Bioforsk sine sju verksemdområde har følgjande delmål:

• Målsetjinga innan verksemdsområda effektiv og konkurransedyktig plante- og husdyrproduksjon i heile landet, inkludert økologisk, er kontinuerleg utvikling av kompetanse for lønnsam planteproduksjon under dei forskjellige dyrkings- og klimatilhøva i Noreg. Næringa skal òg ha tilgang til forskingsbasert kunnskap og rettleiing om økologisk landbruk.

• Målsetjinga innan verksemdsområda berekraftig, langsiktig jordbruk er kompetanse om dei langsiktige konsekvensane av ulike dyrkingssystem og metodar for å sikre god ressursutnytting av landbruksareala. Dokumentasjon av langtidsverknadene av ulik landbruksdrift på kulturlandskap, biologisk mangfald, klima/miljø og ikkje-fornybare ressursar står sentralt. Kompetanse på husdyrproduksjon basert på utmarksbeite er òg viktig.

• Målsetjinga innan verksemdsområda miljøvennlege produksjonsformer er spisskompetanse om miljøeffektane av dei ulike produksjonsformene for å bidra til gjennomføringa av departementet sin miljøstrategi 2008-2015. Bioforsk skal ha kompetanse på korleis endringar i klimaet verkar på erosjon og forureining og om dyrkingsmetodar som kan bidra til mindre jorderosjon og avrenning av næringsstoff og plantevernmiddel frå jordbruksområde. Det er spesielt viktig at Bioforsk har kunnskap som kan nyttast til å redusere bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmiddel.

• Målsetjinga innan verksemdsområdet god plantehelse er kompetanse som bidreg til friskt plantemateriale, gode produkt, system og prosessar. Det er særleg viktig å møte utfordringane knytte til klimaendringar og skadegjerarar utan å auke bruken av plantevernmiddel. Bioforsk skal ha kunnskap som kan bidra til å sikre sjukdomsfritt plantemateriale innan jord- og hagebruksvekstar, inkludert beredskap mot etablering og spreiing av framande skadelege artar.

• Målsetjinga innan verksemdsområda trygg mat fri for restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff er kompetanse på effektar av ulike middel og dosar av plantevernmiddel for å kunne bidra til trygg mat utan restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff. Bioforsk skal ha tilstrekkeleg kapasitet til å utføre analysar som nasjonalt referanselaboratorium.

• Målsetjinga innan verksemdsområda klima- og energiriktig landbruk er kompetanse på omfang og effektar av utslipp av klimagass frå landbruket og potensialet for karbonbinding i jord, som grunnlag for framtidige teknologiske og strukturelle val innanfor landbruket.

• Målsetjinga innan verksemdsområda kommunikasjon og samfunnskontakt er at næring, forvaltning og samfunn både nasjonalt og internasjonalt skal kjenne til kunnskap frå Bioforsk. Offentleg finansiert forsking skal vere mest mogleg opent tilgjengelig, så sant ikkje andre omsyn hindrar dette.

Post 52 Støtte til fagsentra, Bioforsk

Bioforsk har tre fagsentra; Fureneset i Sogn og Fjordane, Tjøtta i Nordland og Svanhovd miljøsenter i Finnmark.

Formål med løyvinga

Fagsentra skal bidra til lokal og regional næringsutvikling innanfor landbruks- og miljøområdet, mellom anna gjennom kunnskapsformidling til næringsaktørar.

Resultatrapport 2010

Fagsentra under Bioforsk har arbeidet saman med Fylkesmannens landbruksavdeling i dei aktuelle fylka, og med lokalt og regionalt næringsliv, fylkeskommunar, kommunar og organisasjonar i landbruket. Samarbeidet med andre FoU-institusjonar har auka, både regionalt og nasjonalt.

Bioforsk Jord og miljø Svanhovd arbeider med å etablere eit brunbjørnsenter, som det er blitt bygd nybygg og nye utstillingsareal for. Fagsentret har arbeidd med viltforvaltning og bestandsovervåkning av brunbjørn ved hjelp av DNA analyser. DNA-laboratoriet på Svanhovd er, som einaste laboratorium i Europa, ISO-akkreditert for DNA-analyser av sporprøver frå brunbjørn. På oppdrag frå Direktoratet for Naturforvaltning har Bioforsk Svanhovd utført genetiske analysar i det nasjonale overvakningsprogrammet for brunbjørn. Programmet sikrar grunnlaget for avgjerder i bjørneforvaltninga og rovdyrpolitikken.

Bioforsk Nord Tjøtta har arbeidd med førebygging av tap på beite, økologisk landbruk, kulturlandskap, næringsutvikling og formidling. Det er arbeidd med fleire konfliktområde knytt til ville dyr og landbruksproduksjon, mellom anna rovvilt, skader på dyrka mark som skyldast gås på vårtrekk og skader på eng og skog som skyldes elgbeiting. Det har blitt utført konsekvensutreiingar i samband med både verne- og utbyggingsplanar. Arbeidet med økologisk landbruk blir drive i nært samarbeid med Bioforsk Økologisk Tingvoll, og gjeld plante- og dyrehald der til dømes delar av sauehaldet blir drive økologisk. Det har blitt sett i gang arbeid med å skaffe seg kunnskap om bruk av elektroniske gjerde med sikte på redusert tap av tamrein. Det har blitt arbeidd med naturbasert reiseliv i samarbeid med regionale aktørar. I samarbeid med kommune, Verdsarvstiftelse og miljøstyresmakter er det ytt bidrag til forvaltning av regionale verdiar innanfor kulturlandskap innan Vegaøyan verdsarvområde.

Bioforsk Vest Fureneset har arbeidd med problemstillingar rundt endringar i landbruket på Vestlandet. Dette omfattar skjøtsel av kystlynghei med beiting og sviing, og effektar på jordbruksareal og kulturlandskap av utviding eller opphør av jordbruksdrift. Det er utvikla kunnskap om vinterherdsle og overvintring i gras i samband med klimaendringar. Avdelinga har arbeidd med dyrking av grovfôr, kulturlandskap og økologisk landbruk. Formidlinga har auka, både vitskapeleg og i fagtidsskrift og rapporter. På kulturlandskapsfeltet har det vore aktivitet knytt til heile kyststripa med kystlynghei. Fagsenteret har vore involvert i arbeid for regional forvalting i miljø og landbruk i verdsarvsområda i Nærøyfjorden og Storfjorden (Geiranger). Inntekter og utgifter, mellom anna beiteskader på innmark og skog, knytte til den aukande bestanden av hjort på Vestlandet har blitt granska. Innan økologisk landbruk er det arbeidd med grovfôr og grovfôrbasert husdyrhald. Det er òg utarbeidd verktøy for taksering av beiteskade i eng.

Budsjettframlegg 2012

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om å vidareføre en løyving på 16,7 mill. kroner i 2012.

Fagsentra skal bidra til lokal og regional næringsutvikling innanfor landbruk og miljø. Fagsentra skal vere regionalt forankra og gjere det enklare for lokale næringsaktørar å byggje opp kompetanse og utvikle og ta i bruk nye metodar for produksjon. Fagsentra si tilknyting til andre FoU-miljø i regionen og formidlinga skal styrkast.

Post 30 Husleige, Bioforsk

Dei fleste eigedommane som blir nytta av Bioforsk, er eigde av staten ved landbruks- og matdepartementet og blir finansierte av ei internhusleigeordning som blir forvalta av departementet. Husleigeordninga blei omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Basert på denne ordninga, gjer departementet framlegg om ei leigeinntekt på 19,85 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Formål med løyvinga

Mattilsynet har hovudansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattryggleik, plante-, fiske- og landdyrhelse, velferd hos fisk og landdyr og helse, kvalitet og forbrukaromsyn blir etterlevd langs heile matproduksjonskjeda. Den enkelte verksemda har ansvaret for å kjenne til og etterleve regelverket. Aktiv rettleiing frå Mattilsynet om regelverket er viktig. Mattilsynet skal nytte dei verkemidla lovverket stiller til rådigheit når dette er nødvendig for å sikre etterleving av regelverket.

Mattilsynet fører òg tilsyn med at regelverk som ikkje har direkte samanheng med matproduksjon blir etterlevd. Dette gjeld mellom anna regelverk om planter og dyr som ikkje inngår i matproduksjon, om kosmetikk og kroppspleieprodukt, om dyrehelsepersonell og om omsetnad av reseptfrie legemiddel utanom apotek.

Mattilsynet har vidare viktige oppgåver innanfor regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Forvaltningsområdet er sterkt prega av internasjonale rammevilkår.

Mattilsynet har i kraft av oppgåvene sine ei sentral rolle i gjennomføringa av matpolitikken. Ansvaret for politikkområdet er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Mattilsynet skal arbeide etter følgjande mål:

• sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

• fremje god helse hos planter, fisk og landdyr

• fremje god dyrevelferd og respekt for dyr

• fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn langs heile matproduksjonskjeda

• ivareta miljøvennleg produksjon

Ved forvaltning av matlova vil omsynet til helsemessig trygg mat bli tillagt størst vekt. Mattilsynet vil arbeide for å halde oppe høg tillit til matproduksjonen og matforvaltninga. Mattilsynet vil ha nødvendig beredskap for å kunne handtere hendingar og kriser.

Innanfor rammene av dei måla som er sette, vil Mattilsynet arbeide på ein slik måte at omsynet til aktørane langs heile matproduksjonskjeda blir ivaretekne, mellom anna marknadstilgang i utlandet.

Hovudverkemidla i arbeidet er å:

• utvikle regelverk og påverke regelverksutforming

• rettleie om regelverk

• føre tilsyn

• overvake status og utvikling på området

• vidareutvikle planverk for handtering av hendingar og kriser

Mattilsynet har tre organisatoriske ledd og er ein desentralisert etat med eitt hovudkontor, åtte regionkontor og for tida 54 distriktskontor. Fleire distriktskontor har meir enn ein kontorstad. Mattilsynet fører tilsyn med eit omfattande regelverk som gjeld for eit vidt spekter av aktørar og aktivitetar. Nærleik og god kunnskap om lokale forhold er viktige føresetnader for eit effektivt, målretta og godt synleg tilsyn som tek nødvendig omsyn til dei enkelte aktørane.

Bioforsk, Havforskingsinstituttet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking (NIFES) og Veterinærinstituttet yter kunnskapsstøtte til Mattilsynet, ivaretek referansefunksjonar og har fagleg beredskap med grunnlag i løyvingar frå dei ansvarlege departementa.

Mattilsynet skal òg leggje vekt på å føre vidare god kontakt med Vitskapskomiteen for mattryggleik, slik at uavhengige risikovurderingar frå komiteen blir lagt til grunn for Mattilsynet sitt arbeid når dette er nødvendig.

Resultatrapport 2010

Organisatoriske forhold

Mattilsynet har òg i 2010 arbeidd målretta for å auke effektiviteten. Mattilsynet har endra planprosessen for tilsyn for betre å kunne målrette styringa til utfordringane i den einskilde regionen. Mattilsynet har òg arbeidd vidare med å forbetre interne arbeidsprosessar og dei styrande dokumenta i kvalitetssystemet sitt.

Utviklinga av Mattilsynet sitt tilsynssystem (MATS) blei sluttført i juni 2010. Systemet er utvikla over vel fem år i tråd med planen. MATS er eit system for intern arbeidsflyt og avgjerdsstøtte i Mattilsynet. MATS er viktig for å få til eit einskapleg tilsyn med høg kvalitet og for å få god dokumentasjon av tilsynsaktivitet og tilstand. MATS har òg sjølvbeteningsløysingar for eksterne brukarar som forenklar og effektiviserer samhandlinga med desse.

I 2010 vurderte Mattilsynet om dei prinsipielle føringane i matreforma for organisering og lokalisering av etaten er oppfylte og om det er ønskeleg med endringar i nokre av føringane. Mattilsynet har gitt departementa ei førebels vurdering.

Arbeidet med fornying av nettstaden matportalen.no blei starta opp i 2010. Den nye versjonen blei lansert i april 2011. På nettstaden mattilsynet.no blir det mellom anna informert fortløpande om all regelverksutvikling som Mattilsynet tek del i. I 2010 blei det publisert 70 høyringar. Talet på spørsmål til matportalen.no og til mattilsynet.no har òg i 2010 auka jamt.

Trygg mat-undersøkinga var delvis inkludert i Norsk Monitor i 2009/2010. Den viste at folk framleis har høg tillit til at maten er trygg og til informasjonen frå matstyresmaktene.

Endring av slakteristrukturen i Trøndelag gjorde det nødvendig med ei omstilling av bemanninga i kjøttkontrollen.

Internasjonalt arbeid og regelverksutvikling

Mattilsynet har i 2010 arbeidd målretta for å følgje regelverksutviklinga på matområdet i EU. Dette er gjort i nært samarbeid med matdepartementa og i tråd med føringane i St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken og prioriteringane i matdepartementa sin felles europastrategi for matområdet.

Mattilsynet prioriterer arbeid med regelverksforenkling høgt. Funn i regelverkskartlegginga Mattilsynet gjorde i 2008/2009 har blitt følgt opp i det fortløpande regelverksarbeidet.

Regelverket som Mattilsynet forvaltar, er i stor grad likt EU sitt regelverk, sidan dette er bindande for Noreg gjennom EØS-avtalen. Regelverket er omfattande og blir ofte endra. Mattilsynet legg vekt på gode førebuingar og på å sjå spørsmål innanfor ulike fagområde i samanheng. Mattilsynet legg òg vekt på at norske posisjonar og strategiar er førebudd slik at dei er klare på eit tidspunkt der Noreg kan påverke innhaldet.

Mattilsynet har i 2010 teke del i det nordiske samarbeidet og i arbeidet i Codex Alimentarius Commission (FAO/WHO sin organisasjon for matvarestandardar), Verdas dyrehelseorganisasjon (OIE), Verdas plantehelseorganisasjon (IPPC), European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO), Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV) og Europarådet.

Krav til merking av GMO-varar, krav til merking av tilsett sukker, jf. WHO sin globale strategi for kosthald, aktivitet og fysisk helse, og bruk av hygieniske kontrolltiltak for kyllingslakt er av dei sakene Noreg har arbeidd særlig med i Codex Alimentarius.

Noreg er ein viktig bidragsytar til arbeidet i OIE, særleg i spørsmål som gjeld akvatiske dyr.

Mattilsynet sende i 2010 Helse- og omsorgsdepartementet eit første utkast til nasjonale mål under WHO/UNECE sin protokoll om vatn og helse. Utkastet blei utvikla i samarbeid med mellom anna Klima- og forureiningsdirektoratet (KLIF).

I 2010 blei det mellom anna fastsett ei ny forskrift om tilsetjing av vitamin, mineral og visse andre stoff til næringsmiddel og ei ny forskrift om ernærings- og helsepåstandar om næringsmiddel.

Etter at førekomsten av lakselus utvikla seg til det verre i løpet av hausten 2009, er det i 2010 gjennomført fleire regelverksendringar for å førebyggje og avgrense problema.

Mattilsynet starta i 2010 arbeidet med ei forskrift om smittevern for dyr som oppfølging av rapporten om framtidig landdyrhelseforvaltning. Det blir òg arbeidd med ei ny forskrift om rapportering av sjukdommar hos dyr. Animalia og Det Norske Veritas deltek òg i arbeidet. Krav frå ESA om gjennomføring av EU sitt regelverk om forbod mot bruk av fiskemjøl i fôr til drøvtyggjarar blei gjennomført i første halvdel av 2010.

Det blei arbeidd med fleire regelverksendringar som gjeld dyrevelferd. Mellom anna blei det fastsett nye heimlar for forskriftene under dyrevelferdslova, forskrifter om dyrevernsnemnder blei oppheva og forskrift om bruk av dyr i undervisning blei fastsett. Dyrevelferdslova tredde i kraft 1. januar 2010. Den nye lova inneheld to nye verkemiddel som Mattilsynet kan nytte – «forbod mot aktivitetar» og «overtredingsgebyr». Mattilsynet har utarbeidd ei retningslinje for praktisering av verkemiddelet «forbod mot aktivitetar» og har sett i gang arbeid med ei forskrift om praktisering av overtredingsgebyr.

Tilsyn, rettleiing og områdeovervaking

Mattilsynet gjennomførte 55 450 tilsyn i 2010, ein nedgang på 9,3 pst. frå 2009. Nedgangen var størst på næringsmiddelområdet og har fleire årsaker. Innføring av næringsmiddelområdet i MATS i juni 2010 kravde tid til opplæring og tilvenning. Innføring av det nye hygiene- og kontrollregelverket gjorde at inspektørane brukte meir tid på å rettleie verksemdene i regelverket samanlikna med 2009. I tillegg til dei tilsyna Mattilsynet utførte sjølve, gjennomførte Debio 3 548 tilsyn med økologisk produksjon og økologiske produkt etter delegert myndigheit frå Mattilsynet.

Distriktskontora i dei åtte regionane i Mattilsynet har ulike tilsynsutfordringar. Tilsynsarbeidet blir prioritert ut frå lokal og regional kunnskap i tillegg til dei føringane som er gitt gjennom nasjonale prioriteringar.

Overfor verksemdene har Mattilsynet drive aktiv rettleiing og gjennomført informasjonstiltak i tillegg til å rettleie ved tilsyn. Mattilsynet har i 2010 anerkjent seks nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis. Slike nasjonale retningslinjer er ei støtte for verksemdene ved at dei gjer greie for korleis dei kan etterleve dei målretta krava i regelverket.

Mattilsynet har i 2010 prioritert tilsyn med drikkevassanlegg. Drikkevatn er framleis årsak til ein stor del av matborne infeksjonar i Noreg. Det har vore prioritert å skaffe dokumentasjon av status for innhald av framandstoff i sjømat, mellom anna for å sikre marknadstilgang utanlands. Mattilsynet har prioritert å følgje opp at småskalaproduksjon av mat blir utført i samsvar med det nye hygieneregelverket. I 2010 blei tilsyn med småskalaproduksjon av innlandsfisk prioritert.

Nasjonalt koordinerte tilsyn bidreg til eit meir systematisk, einskapleg og føreseieleg tilsyn. I 2010 sluttførte Mattilsynet fem nasjonalt koordinerte tilsyn. Tilsynet med animalske biprodukt i biogass- og komposteringsanlegg viste at det er behov for å sikre at det blir nytta godkjente behandlingsmetodar og at det er god sporing. Tilsynet med fiskebiprodukt førte til at Mattilsynet har anbefalt og listeført prosesseringsmetodar som så langt har blitt brukt til å godkjenne fem tilverkingsanlegg. Tilsynet med transport av levande fisk avdekte enkelte manglar ved dokumentasjon av rutinane for reingjering og desinfeksjon og overvaking av vasskvalitet ved lengre transportar. Tilsynet med beredskapsplanar ved akvakulturanlegg viste at det er behov for forbetringar av farekartlegging og moglegheita til å handtere store mengder sjuk fisk. Eit nasjonalt tilsynsprosjekt hos produsentar av planter på friland og i veksthus avdekte utilstrekkeleg kunnskap om plantehelseregelverket og planteskadegjerarar.

Det blei gjennomført regionalt tematilsyn med serveringsstader, der nesten ein tredel av verksemdene fekk pålegg. Regionalt tematilsyn retta mot bruk av plantevernmiddel i veksthus avdekte berre mindre alvorlege regelbrot i veksthusnæringa. Regionalt tilsynsprosjekt retta mot hald av hest har avdekt mangelfull etterleving av regelverket.

Frå 1. januar 2010 tredde forskrifta om merkekrav for fiskeprodukt i kraft. Etterlevinga har vist seg å variere. Mattilsynet har i 2010 i hovudsak valt å peike på plikta verksemdene har til å etterleve krava i forskrifta.

Mattilsynet har gjennomført tilsyn med importørar og produsentar av matvarer sin bruk av Nøkkelholsmerket. Omsetningsleddet er kontrollert når det gjeld bruk av Nøkkelholsmerket på hyllekant.

Talet på dyrehelsepersonell i Noreg som er utdanna ved lærestader i utlandet aukar. Mattilsynet har i nokre tilfelle undersøkt om framlagt dokumentasjon av utdanninga var gyldig, men avdekte ikkje feil.

Arbeid for å redusere rovviltskader på beitedyr har vore utfordrande. I 2010 blei det fatta fire tidsavgrensa vedtak om beiterestriksjonar for å unngå akutt fare for rovviltangrep.

Mattilsynet hadde i 2010 særskilt merksemd på tilsyn med pelsdyrhald. Arbeidet blei intensivert i november og desember. Frå midten av november blei inspeksjonar i så stor grad som mogleg gjennomført utan varsel på førehand.

Om lag 25 pst. av tidsbruken til utøvande tilsyn ved distriktskontora blir nytta til kjøttkontroll. Dette har samanheng med det regelfesta tilsynet Mattilsynet er forplikta til å utføre. Talet på kontrollerte slakt auka med 4 pst. frå 2009 til 2010, mens registrert tidsbruk blei redusert med 1,7 prosentpoeng.

Mattilsynet skreiv i 2010 ut om lag 40 000 eksportattestar for fisk og sjømat. Russland er ein stor marknad. Det er oppretta eit særskilt team som følgjer opp at norsk sjømat som skal bli eksportert til Russland, tilfredsstiller russisk regelverk.

Porteføljen av overvakings- og kartleggingsprogram blei vidareført frå 2009. Etter utbrott av open yngelråte hos bier er det sett i gang overvaking av sjukdommen.

Overvakinga av lakselus er utvida samanlikna med 2009. Havforskingsinstituttet har overteke koordineringa frå Norsk institutt for naturforsking. Overvaking av miljøgifter i villfisk er auka samanlikna med 2009. Det var i 2010 sett av særskilte midlar for å møte utfordringar på dyrehelseområdet, mellom anna ut frå klimaendringar. Midlane blei nytta til ny eller ekstra innsats på overvakingsprogram for blåtunge, lakselus, Q-feber, svineinfluensa A (H1N1) og open yngelråte hos bier. Tilstanden når det gjeld blåtunge viste seg å vere god, og Mattilsynet arbeidde i 2010 for at Noreg skulle få fristatus for sjukdommen.

Mattilsynet overvaker kosthaldet gjennom Matvaretabellen, kostberekningssystemet KBS og kosthaldsundersøkingane. Systema er eigde av Helsedirektoratet og Mattilsynet i fellesskap.

Pilotprosjektet med ei smilefjesordning i serveringsnæringa i region Trøndelag og Møre og Romsdal blei vidareført i 2010.

Mattilsynet lanserte i juni 2010 ein varslingsknapp for bekymringsmeldingar på heimesida si. Det kom i 2010 inn 2 850 meldingar. Rundt 60 pst. gjaldt dyrevelferd. Resten gjaldt matvarer. Det var ein tydeleg auke av meldingar som omhandla sports- og familiedyr. Rundt 25 pst. av meldarane var anonyme. Varslingsknappen er eit verktøy som gjer det lettare for publikum å følgje varslingsplikta i dyrevelferdslova.

Ordninga med lokal beredskapsvakt i Mattilsynet blei avvikla ved årsskiftet 2009/2010. For distrikt med større grenseovergangar blei det etablert ei mellombels ordning. I samarbeid med tollvesenet er det utarbeidd rutinar og ordningar for å ta hand om dyr som ved import ikkje oppfyller dei dyrehelsemessige krava i regelverket. Den sentrale beredskapsvakta er ført vidare.

Mattilsynet gjennomfører områdeanalysar for å skaffe oversikt over tilstanden og dei viktigaste utfordringane på utvalde innsatsområde. Ein områdeanalyse av tilsyn med planter, planteprodukt og vegetabilsk mat blei avslutta hausten 2010. Arbeidet med områdeanalysar som gjeld fiskeoppdrett og norsk produksjon av næringsmiddel, har halde fram gjennom året, mens ein områdeanalyse av kosttilskott blei starta i november 2010.

Målet om å sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

Noreg har ein gunstig situasjon samanlikna med andre land når det gjeld matboren sjukdom. Talet på melde tilfelle av matborne infeksjonar der smitten har skjedd innanlands, er lågt og viste i 2010 ein nedgang samanlikna med 2009. Ein stor del av dei meldte tilfella av matborne infeksjonar skuldast smitte i utlandet.

Sjølv om mattryggleiken i Noreg generelt er god, opplever vi kvart år fleire større og mindre utbrott av matborne infeksjonar. I 2010 blei det varsla om 53 utbrott der det var mistanke om matboren smitte. Norovirus stod for nesten halvparten av dei varsla utbrotta. Mattilsynet har eit tett samarbeid med kommunehelsetenesta og Folkehelseinstituttet rundt oppklaring av utbrott av matboren sjukdom.

Drikkevatn er sannsynlegvis ei viktigare smittekjelde i Noreg enn i samanliknbare land. Drift og vedlikehald av leidningsnettet varierer mykje og er noko Mattilsynet har hatt søkjelys på. Det har ikkje vore større hendingar med helsekonsekvensar i drikkevassforsyninga i 2010.

Mattilsynet sin analyse av førekomst av mykotoksin (muggsoppgifter) i kornvarer i perioden 2008-2010 viste ein liten reduksjon. I nasjonalt tilsynsprogram for marine biotoksin i skjel i 2010 blei det gjort funn av alle toksingruppene som er regulerte i regelverket.

Mattilsynet si overvaking synte viste generelt låge nivå av framandstoff og restar av legemiddel i mjølk, kjøtt og fisk, og lite restar av plantevernmiddel i vegetabilsk mat. Det blei ikkje påvist overskriding av grenseverdiane for plantevernmiddel i norskproduserte varer. I importerte varer blei det påvist overskriding i 2,2 pst. av prøvene.

Talet på meldte saker til Matallergiregisteret hadde ein nedgang på 31 pst. frå 2009 til 2010. Ingen av sakene var av ein karakter der nærare oppfølging av den aktuelle verksemda, til dømes når det gjeld merking av allergen, var nødvendig.

I 2010 mottok Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS ) fleire meldingar om alvorlege biverknader av kosttilskott. Kosttilskotta var i alle tilfella inntatt saman med medisinar eller andre kosttilskott. Mattilsynet har følgt opp meldingane.

Talet på meldingar i Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF) med informasjon om helsefarleg mat eller fôr auka noko i 2010 i forhold til i 2009. Det var ein liten reduksjon i talet på meldingar der Noreg var involvert.

Målet om å fremje god helse hos planter, fisk og landdyr

Plantehelse

Plantehelsa er generelt god i Noreg samanlikna med mange andre europeiske land. Få av dei planteskadegjerarane som den europeiske plantehelseorganisasjonen EPPO har anbefalt medlemslanda sine å gjere tiltak mot, har etablert seg i Noreg. Likevel har det vore fleire hendingar i 2010. Mellom desse finn vi utbrott av pærebrann i to nye kommunar, auka omfang av heksekost på eple i viktige fruktdistrikt og sterk auke i påvisingar av kvit potetcystenematode. Mattilsynet har dei siste åra vore bekymra for at planteskadegjeraren furuvednematode skulle etablere seg i Noreg. Alle prøver så langt har vore negative.

Fiskehelse

Noreg er fri for mange av dei sjukdomane Verdas dyrehelseorganisasjon (OIE) har listeført for akvatiske dyr. Av 26 listeførte sjukdommar er fem funne i Noreg dei siste 10 åra.

Mattilsynet har arbeidd mykje med å nedkjempe og avgrense fiskesjukdommar, særleg lakselus. Situasjonen er særleg utfordrande på grunn av aukande resistens mot lusemidla som har vore nytta dei siste ti åra, og er først og fremst ei utfordring for villfisken. Tiltaka med koordinerte avlusingar var tilstrekkelege til at ein stor del av villakssmolten slapp det største infeksjonspresset langs store delar av kysten både i 2009 og 2010. Det er vidare etablert soner for koordinerte tiltak både i Hordaland og Nord-Trøndelag.

Det blei i 2010 påvist Gyrodactylus salaris hos villaks i to elver.

Talet på utbrott av infeksiøs lakseanemi (ILA) er redusert frå 2009. Område på Vestlandet som tradisjonelt har hatt mykje ILA, har ikkje fått påvist utbrott på fleire år. Talet på utbrott av Pancreas sjukdom (PD) har auka noko innanfor kontrollsona på Vestlandet. Det er ikkje påvist tilfelle av PD utanfor sona.

Landdyrhelse

Helsesituasjonen i norske husdyrpopulasjonar er generelt god. Verdas dyrehelseorganisasjon (OIE) har listeført meir enn 100 rapporteringspliktige infeksjonssjukdommar. Av desse er færre enn 10 funne i Noreg dei siste 10 åra.

Det er i 2010 ikkje påvist nye besetningar som er smitta av blåtungevirus, og det er heller ikkje påvist sirkulasjon av virus.

Førekomsten av humanpatogene salmonellabakteriar blant norske husdyr er svært låg samanlikna med andre europeiske land. Smitte til menneske frå norskprodusert kjøtt og kjøttprodukt er derfor uvanleg. Dei siste åra er det registrert ein viss auke i talet på diagnostiserte storfebesetningar med klinisk salmonellose. Sidan 2000 er meir enn 195 000 norske storfe undersøkt for BSE (kugalskap). Alle prøvene har vore negative. Noreg og Island er dei einaste landa i EØS-området der BSE ikkje har vore påvist.

Mattilsynet har i tillegg handtert fleire andre små og store utbrott av dyresjukdommar, mellom anna paratuberkulose hos storfe, salmonellose hos storfe, slaktekylling og gris og miltbrannsemfysem (raslesjuke) hos storfe.

I august 2010 blei det påvist open yngelråte hos bier. Dette var det første tilfellet sidan 1994.

Målet om å fremje god dyrevelferd og respekt for dyr

Generelt er dyrevelferda i Noreg god samanlikna med mange andre land. Det er stor merksemd om dyrevelferd. Sjølv om dyrevelferda generelt er god, er det avdekka uheldige hendingar gjennom tilsynet. I fleire næringar er det dyreeigarar som ikkje etterlever krava til dyrevelferd.

Mattilsynet har avsett større ressursar til tilsyn i 2010 jamført med 2009, både når det gjeld produksjonsdyr og sports- og familiedyr. Tilsynsverksemda blei intensivert og metodikken endra til fleire tilsyn som ikkje er melde på førehand.

Mattilsynet hadde stor merksemd på å styrkje tilsynet med hald av pelsdyr i 2010. Det blei gjennomført 208 tilsyn. Det blei òg gjennomført tiltak for å betre kompetansen blant inspektørar som fører tilsyn med pelsdyrhald. I tillegg blei det sett i verk tiltak for å skjerpe verkemiddelbruken.

Det blei avdekt fleire store og små hendingar knytt til dyrevelferd i produksjonen av fjørfe, mellom anna høg dødelegheit under plukking i slaktekyllingoppdrett og dårleg inneklima i fjørefehus. Det blei derfor planlagt ein nasjonal tilsynskampanje for 2011.

Tap av husdyr på utmarksbeite er eit vesentleg velferdsproblem. Fleire av årsakene til tap, mellom anna sjukdommar og rovviltskader, påfører dyra langvarig liding. Det registrerte talet på dyr som dør under transport til slakteri, var i 2010 om lag som åra før. Tapsdelen for fjørfe er høgare enn for andre landdyr.

Meld.ingar om dårleg ernæringsstatus for rein i enkelte område, sett i samanheng med observasjonar i kjøttkontrollen, gav grunn til uro hausten 2010. For å sikre velferda for dyra blei det i desember oppretta ei lokal vaktordning. Det blei òg etablert eit tettare samarbeid mellom Mattilsynet, Reindriftsforvaltninga, Reinpolitiet og næringa.

Målet om å fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn langs heile matproduksjonskjeda

Merking av matvarer skal gi riktige opplysningar til forbrukarane slik at dei kan gjere informerte val. Mattilsynet har sett fleire tilfelle av udokumenterte påstandar og negative deklarasjonar, og oppfattar villeiande marknadsføring som ei aukande utfordring. Fleire aktørar prøver å utnytte potensial og nisjar i matmarknaden, mellom anna gjennom merking som går ut over krava i regelverket om merking.

Det var i 2010 ein liten nedgang i talet på verksemder tilknytt Debio si kontrollordning for økologisk produksjon samanlikna med 2009. Dette gjeld både på primærproduksjonssida og innanfor foredling, import og omsetning. Talet på verksemder som deltok i ordninga, var ved årsskiftet 3 580, ein reduksjon på 74 verksemder frå året før.

To nye produkt (Villsau frå Norskekysten og Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis) blei i 2010 godkjent under merkeordninga Beskytta nemningar. Per 31.12 2010 omfatta ordninga i alt 18 produktforskrifter og om lag 550 produsentar i ordninga.

Det er få funn av ulovleg genmodifisert materiale på den norske marknaden , men det blir stadig vanskelegare å finne råvarer som er frie for GMO på verdsmarknaden.

Målet om å ivareta miljøvennleg produksjon

Miljørisikoen ved bruk av plantevernmiddel er utrekna til å ligge på 57 pst. av nivået i 1996/97. Den totale omsetninga av plantevernmiddel er ikkje redusert i perioden, men det har vore ei dreiing mot bruk av middel med lågare helse- og miljørisiko.

Andre område

Mattilsynet fører tilsyn med regelverket som skal medverke til at kosmetikk og kroppspleieprodukt er helsemessig sikre for menneske og dyr. Det var i 2010 ein nedgang på 17,7 pst. i talet på meldingar om helsefarlege kosmetikkprodukt som blei rapportert i EU sitt hurtigvarslingssystem for helsefarlege forbrukarprodukt, RAPEX.

Budsjettframlegg 2012

Post 01 Driftsutgifter

Landbruks- og matdepartementet foreslår ei løyving på 1 162,6 mill kroner. Mattilsynet vil føre vidare arbeidet med å effektivisere verksemda og gjere prioriteringar mellom anna ut frå risikobiletet til ei kvar tid.

Mattilsynet vil i 2012 ha særleg merksemd mot drikkevatn, fiskehelse og dyrevelferd.

Organisatoriske og administrative utfordringar i 2012

Mattilsynet vil arbeide vidare for å utvikle eit meir einskapleg tilsyn, slik at regelverket blir tolka og handheva einskapleg i like saker og i samsvar med plikter etter internasjonale avtaler.

Mattilsynet har dei siste åra gjennomført tiltak som skal medverke til eit meir einskapleg tilsyn. Viktige tiltak er interne etatsrevisjonar, etablering av interne fagfora på ulike forvaltningsområde og felles rutinar for handtering av hendingar, samt nasjonale og regionale tilsynskampanjar. Utvikling av eit meir einskapleg tilsyn er likevel framleis ei hovudutfordring for Mattilsynet.

Det er venta at tilsynssystemet MATS vil betre kvaliteten i tilsynet og medverke til at det blir meir effektivt og einskapleg. MATS vil òg gi betre dokumentasjon av status, tilsynsaktivitet og bruk av dei verkemidla tilsynet rår over. Det vil bli lagt vekt på å nytte dokumentasjonen frå MATS til å få eit betre bilde av utviklinga med omsyn til einskapleg tilsyn.

Nærleik til verksemdene og god kunnskap om lokale forhold skal sikre eit effektivt, målretta og godt synleg tilsyn som tek nødvendig omsyn til dei enkelte verksemdene. Mattilsynet vil ved bruk av fagleg skjønn vere løysingsorientert i møtet med verksemdene. Verksemdene kan velje ulike løysingar så lenge dei oppfyller dei målretta krava i regelverket. Dette er særleg aktuelt i samband med det nye hygiene- og kontrollregelverket.

Interne etatsrevisjonar er viktige i forbetringsarbeidet i Mattilsynet. Slike revisjonar kan òg bli nytta på dei områda der Mattilsynet har delegert myndigheit til andre.

Regelverksutvikling og internasjonalt arbeid

Regelverket på matområdet er i stor grad harmonisert over landegrensene. Som følgje av EØS-avtalen blir grunnlaget for det norske regelverket hovudsakleg utvikla i EU. Ein stor del av Mattilsynet si verksemd er derfor knytt til oppfølging av EØS-avtalen. Noreg har òg tilgang til den europeiske myndigheita for næringsmiddeltryggleik (EFSA), som mellom anna utarbeider faglege risikovurderingar som grunnlag for utvikling av regelverk.

Codex Alimentarius Commission (FAO/WHO sin organisasjon for matvarestandardar), Verdas dyrehelseorganisasjon (OIE) og Verdas plantehelseorganisasjon (IPPC) legg òg viktige premissar for regelverksutviklinga. Mattilsynet vil følgje aktivt med i dei sentrale delane av dette arbeidet, mellom anna i Codex Alimentarius Commision sin komité for fisk og fiskevarer, der Noreg leiar arbeidet.

Mattilsynet vil ta aktivt del i arbeidet med å utvikle nytt regelverk i samsvar med norske interesser på utvalde område. Departementa legg vekt på samordna og godt førebudd deltaking i internasjonale fora. I det internasjonale regelverksarbeidet er det viktig med ein tidleg og god dialog med relevante interessentar, jf. St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken. Mattilsynet skal òg medverke til at oppfølging av dei internasjonale pliktene finn stad til rett tid og at gjennomføring i norsk rett blir gjort på formålstenleg og brukarvennleg vis. Mattilsynet vil prioritere område med særlege norske interesser i regelverksarbeidet. Dei prioriterte områda som er peika ut i departementa sin internasjonale plan og felles europastrategi for matområdet, vil bli følgte opp. Dette omfattar mellom anna EU sitt arbeid med å gjennomgå regelverket om kontroll på matområdet og arbeidet med nytt regelverk på dyrehelseområdet.

EU har starta ein gjennomgang av kontrollforordninga. Mattilsynet vil følgje dette arbeidet nøye for å klarlegge verknader for Noreg og norsk tilsyn.

Noreg har unntak i EØS-avtalen frå regelverket om godkjenning og bruk av plantevernmiddel. Mattilsynet har utarbeidd ein konsekvensanalyse av kva det vil seie for Noreg å implementere EUs nye regelverk på området. Det er ikkje avgjort om dette regelverket skal inn i EØS-avtalen. Mattilsynet vil utarbeide utkast til forskrift som skal til høyring.

Mattilsynet vil vidareføre arbeidet med å rydde opp i regelverket. Det blir lagt vekt på å klargjere og forenkle, fjerne unødvendige byrder for brukarane og leggje til rette for eit effektivt tilsyn. Mattilsynet vil òg leggje vekt på desse omsyna når dei deltar i internasjonal regelverksutvikling.

Mattilsynet har i tillegg oppgåver med å skape gjensidig kunnskap og tillit på bilateralt nivå med andre land sine matstyresmakter for å leggje til rette for marknadstilgang i utlandet for norske varer. Samarbeidet med Russland, Kina og USA blir særleg viktig i tida framover.

Tilsyn, rettleiing og områdeovervaking

Det er verksemdene sitt ansvar å kjenne til og etterleve regelverket. Mattilsynet fører tilsyn med at dette skjer og handhever regelverket. Når det er nødvendig for å sikre at måla blir nådde, skal Mattilsynet nytte dei verkemidla lovverket stiller til rådvelde. Aktiv rettleiing om regelverket er viktig. Nærleik til verksemdene og god kunnskap om lokale forhold er viktige føresetnader for eit effektivt, målretta og godt synleg tilsyn. Aktiv rettleiing og utøvande tilsyn i dei enkelte verksemdene er derfor kjerneprodukta til Mattilsynet.

Det nye hygiene- og kontrollregelverket krev at det skal vere eit effektivt, einskapleg og heilskapleg tilsyn med regelverket om næringsmiddel, fôr, innsatsvarer, helse og velferd hos landdyr og fisk. Regelverket for kontroll legg vekt på at tilsynet skal skje på det leddet i matproduksjonskjeda der effekten er størst. I mange tilfelle medfører dette auka merksemd på tilsyn tidleg i matproduksjonskjeda.

Tilsynet skal vere planlagt og dokumenterbart. Nasjonale kontrollplanar skal liggje til grunn for prioritering og rapportering. Tilsynet skal gjennomførast regelmessig og med ein frekvens som står i forhold til risikoen ved aktivitetane til verksemda og kunnskapen ein har om dei enkelte verksemdene. Det er samstundes viktig at dei ulike tilsynsmetodane som står til rådvelde blir nytta målretta, slik at alle verksemdene er underlagt eit tilsyn som samla sett skaper størst mogleg etterleving av regelverket. Dette skal òg medverke til at alvorlege regelbrot blir oppdaga så raskt som råd er.

Omfanget av tilsyn med verksemdene blir tilpassa risikoen for og konsekvensar av regelbrot. Mattilsynet vil òg følgje opp dei pliktene som er fastsette i regelverket, til å utføre tilsyn. Ved forvaltning av matlova vil omsynet til trygg mat bli tillagt størst vekt.

Det nye regelverket om hygiene og kontroll opnar for ei modernisering av visse delar av kjøttkontrollen. Mattilsynet starta eit arbeid med dette i 2010. Mattilsynet vil samarbeide vidare med næringa for å utnytte dette.

Mattilsynet forvaltar òg regelverk som ikkje er direkte knytt til risiko for helse hos menneske, planter, fisk eller landdyr, mellom anna regelverk som skal ivareta forbrukaromsyn som ærleg omsetnad og kvalitet. Òg på desse områda er det viktig med eit målretta og effektivt tilsyn.

Mattilsynet vil innrette arbeidet med kartlegging og overvaking slik at det blir målretta og kostnadseffektivt. Overvakings- og kontrollprogram knytt til plikter etter internasjonale avtaler eller norske tilleggsgarantiar, vil ha prioritet. Innanfor desse rammene vil prioriteringa av kartlegging og overvaking bli tilpassa situasjonen og risikobiletet til ei kvar tid.

Målet om å sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

Mattilsynet vil arbeide for at maten og drikkevatnet er trygt med omsyn til folkehelse.

Hygiene- og kontrollregelverket legg vekt på verksemdene sitt ansvar for å etterleve regelverket og for å ha system og rutinar som sikrar mattryggleiken i heile matproduksjonskjeda frå og med innsatsvareproduksjon og primærproduksjon til og med omsetning til forbrukarane. Regelverket opnar for å utarbeide bransjevise retningslinjer for god hygiene som kan medverke til løysingar som er tilpassa dei ulike bransjane. Utvikling av slike retningslinjer er ei utfordring for enkelte bransjar. Mattilsynet vil vere ein pådrivar i dette arbeidet.

Hygiene- og kontrollregelverket stiller store krav til fagkunnskap, både hos verksemdene og i Mattilsynet, særleg for å kunne nytte den fleksibiliteten som dei nye målretta reglane gir. Arbeidet for å halde oppe gode hygieniske forhold i alle verksemdene i matproduksjonskjeda krev derfor kontinuerleg innsats frå verksemdene og aktiv og målretta innsats frå Mattilsynet.

Det er framleis grunn til å ha merksemd omkring dei hygieniske tilhøva i serveringsnæringa. Resultat frå pilotprosjektet med ei smilefjesordning i Trøndelag og Møre og Romsdal har vist at etterlevinga av regelverket har blitt langt betre. Ordninga har blitt godt motteke av forbrukarane. Ordninga vil bli vurdert.

Tilsynskampanjen retta mot fersk fisk viste fleire avvik. Det er behov for å følgje opp kampanjen. WHO/UNECE sin protokoll om vatn og helse, som Noreg har slutta seg til, krev at kvart land skal utarbeide nasjonale mål for å betre vass- og avløpssituasjonen. Mattilsynet koordinerer utarbeidinga av slike nasjonale mål i Noreg. Mattilsynet vil fortsette arbeidet med å følgje opp Noreg sine plikter under protokollen, særleg i det arbeidet som skal bli sett i gang for små og mellomstore vassverk. Departementa vil òg vurdere om andre tiltak må til for å nå måla.

Mattilsynet vil ha særleg merksemd på tilsynet med drikkevassanlegg. Mattilsynet sin gjennomgang av drikkevassområdet viste at dårlig vedlikehald av leidningsnettet er ei av dei største utfordringane knytt til drikkevasskvaliteten i Noreg. Mattilsynet vil ta i bruk nødvendige verkemiddel overfor vassverk som ikkje etterlever krava.

Resultata frå pilotprosjektet for tilsyn med kosttilskott i 2008 viste at det er behov for eit meir systematisk tilsyn. Mattilsynet har i 2010 starta opp ein områdeanalyse for å identifisere dei viktigaste forvaltningsmessige utfordringane på området. Dette kan gi betre grunnlag for planlegging av tilsynsaktiviteten og ein mest mogleg hensiktsmessig bruk av verkemiddel.

Målet om å fremje god helse hos planter, fisk og landdyr

God plante-, fiske- og landdyrhelse er viktige føresetnader for produksjon av trygg mat og for verdiskaping i næringane. Tiltak og rutinar i næringane for å førebyggje introduksjon og spreiing av sjukdom og skadegjerarar er viktig.

Mattilsynet vil arbeide for at helsetilstanden hos planter, fisk og landdyr framleis skal vere god. Klimaendringar og auka utveksling av biologisk materiale over landegrenser kan gi større utfordringar. Det er viktig å ha god beredskap og godt planverk mot dei mest frykta planteskadegjerarane og smittsame sjukdommane hos fisk og landdyr.

Med aukande internasjonal handel med planter og andre smitteberande emne vil det vere risiko for introduksjon av planteskadegjerarar. Enkelte av desse har stor evne til å tilpasse seg norsk klima, og fører til tap for næringane og forbrukarane i form av skadar på avling og redusert prydverdi i parkar og hagar. Mattilsynet vil arbeide for at norske importørar aukar kunnskapen sin og etablerer gode system for eigenkontroll ved import.

På bakgrunn av ein områdeanalyse for å identifisere dei viktigaste forvaltningsmessige utfordringane på planteområdet, vurderer Mattilsynet ei omlegging av tilsynet med plantehelse og produksjon av vegetabilsk mat.

Mattilsynet vil ha særleg merksemd på arbeidet med fiskehelse og oppfølging av regjeringa sin strategi for ei miljømessig berekraftig havbruksnæring. Særleg viktig er arbeidet med lakselus.

Førebyggjande tiltak og god beredskap er viktig for å halde oppe den gode norske landdyrhelsa og for å unngå uønska hendingar. Dette er òg viktig for å hindre utbrott zoonosar, som òg kan gi sjukdom hos menneske.

Forskrifta om melding og registrering av utlevering og bruk av legemiddel til dyr tredde i kraft 1. juli 2010. Mattilsynet vil arbeide vidare for å etablere elektroniske løysingar slik at alle opplysningar som skal inn, på ein enkel måte kan bli registrert ved å nytte MATS.

Målet om å fremje god dyrevelferd og respekt for dyr

Mattilsynet vil ha særleg merksemd på tilsynet med dyrevelferd, både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Den nye dyrevelferdslova gir Mattilsynet fleire verkemiddel. Mattilsynet vil leggje vekt på å utnytte desse. Den plikta som ligg til alle om å melde frå vil medverke til betre oversikt.

Mattilsynet vil framleis ha stor merksemd på velferd for pelsdyr. Ei ny forskrift med strengare krav til hald av pelsdyr tredde i kraft 1. mai 2011.Det vil òg vere merksemd på velferd for fjørfe på grunnlag av tilsynskampanjen som er sett i verk i 2011.

Lidingar hos og tap av dyr på beite er ei stor utfordring som Mattilsynet vil ha merksemd på. For å finne gode løysingar som kan førebyggje og redusere tap på grunn av rovviltangrep, vil Mattilsynet leggje vekt på god samhandling med miljøstyresmaktene. Dette er òg viktig for å følgje opp det nye rovviltforliket i Stortinget frå juni 2011. Forliket legg til grunn at det ikkje skal bli nødvendig med beiterestriksjonar etter dyrevelferdslova i område som er definert som prioriterte beiteområde.

Oppdrettsfisk skal haldast, transporterast og slaktast under etisk rette forhold. Det er mellom anna bestemt at forbodet mot bruk av karbondioksid til bedøving av oppdrettsfisk ved slakting skal tre i kraft 1. juli 2012.

Mattilsynet vil følgje opp arbeidet rundt utviklinga av den nye dyrevelferdstrategien til EU.

Målet om å fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn

Mattilsynet skal arbeide for at mat, drikkevatn og innsatsvarer har rett kvalitet og rett innhald, og at regelverket om merking og ærleg omsetnad blir følgt. Regelverket om merking av mat skal sikre at forbrukarane har tilgang til rett informasjon om eigenskapane til maten. Dette er viktig for å kunne orientere seg i marknaden og for å kunne treffe informerte val ut frå eigne preferansar. Tilsyn med etterleving av dette regelverket er viktig.

Innhaldet av ulovlege mengder av genmodifisert materiale i næringsmiddel og fôr på den norske marknaden ser ut til å vere lågt. Problema knytt til sporforureining av genmodifisert materiale synest størst i fôrvarer. Mattilsynet vil føre vidare overvakinga av genmodifisert materiale i både fôr og næringsmiddel.

Nytt regelverk om ernærings- og helsepåstandar tredde i kraft 1. mai i 2010. Etter kvart som gjennomføringsreglar blir fastsette, vil Mattilsynet leggje vekt på god rettleiing og på å utvikle eit effektivt og målretta tilsyn ut frå dei utfordringane det nye regelverket vil gi.

Ei ordning med frivillig sunnheitsmerking av matvarer (Nøkkelholet) blei sett i verk i 2009. Det går føre seg arbeid med å vurdere om ei utviding av ordninga til kiosk-, bensinstasjons- og serveringsmarknaden er rett veg å gå for å få betre tilbod og tilgang til sunne alternativ. Mattilsynet vil samarbeide med Helsedirektoratet om dette.

Mattilsynet har ansvar for tilsynet med økologisk produksjon og økologiske produkt. DEBIO fører tilsyn på vegne av Mattilsynet. Mattilsynet skal forvalte og føre tilsyn med ordninga Beskytta nemningar. KSL Matmerk har ansvaret for den førebuande saksbehandlinga.

Målet om å ivareta miljøvennleg produksjon

Mattilsynet vil bidra til at matlova sitt formål om å ivareta miljøvennleg produksjon blir oppfylt, mellom anna med utgangspunkt i miljøhandlingsplanen til Landbruks- og matdepartementet. Kvaliteten på innsatsvarer som såvarer, gjødsel, plantevernmiddel og fôrvarer er avgjerande for miljøvennleg produksjon, og verkar òg inn på kvaliteten på matvarene.

Arbeidet for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmiddel vil bli ført vidare med utgangspunkt i handlingsplanen på området.

Mattilsynet vil innanfor rammene av regelverket på matområdet ta del i arbeidet med å følgje opp regjeringa den nasjonale strategien på tvers av sektorar med tiltak mot framande skadelege artar.

Mattilsynet vil innafor ansvarsområdet sitt òg følgje opp vassforskrifta og arbeidet med dei regionale vassforvaltningsplanane.

Andre område

Dyrehelsepersonell

Mattilsynet forvaltar lovgivinga som skal sikre forsvarleg yrkesutøving hos dyrehelsepersonell. Mattilsynet vil leggje vekt på tilsyn med at dyrehelsepersonell driv forsvarleg verksemd, særleg i samband med utlevering og bruk av legemiddel.

Kosmetikk

Mattilsynet fører tilsyn med regelverket som skal sikre at kosmetikk og kroppspleieprodukt er helsemessig sikre for menneske og dyr. Registeret for biverknader av kosmetiske produkt er eit sentralt verkemiddel.

EU vedtok i 2009 ei ny kosmetikkforordning som erstattar det tidlegare kosmetikkdirektivet. Den nye forordninga skal nyttast fullt ut etter overgangsordningar som går fram til juli 2013. Det blir arbeidd med innlemming i EØS-avtalen og gjennomføring av forordninga i norsk rett.

Bransjane bruker store ressursar på å utvikle og marknadsføre produkt som gir inntrykk av å fremje helse. Det blir nytta nye teknologiar og nye ingrediensar med spesielle funksjonelle eigenskapar (bioaktive stoff). På grunn av den teknologiske utviklinga er det behov for forbrukarinformasjon, kunnskapsinnhenting, regelverksutvikling og tilsyn på området.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Departementet gjer framlegg om ei løyving på posten på 7,2 mill. kroner. Løyvinga skal dekkje Mattilsynet sine utgifter til reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser.

Post 23 Særskilde prosjekt

Løyvinga på posten skal dekkje det offentlege sine utgifter til det nasjonale prosjektet for elektronisk sporing i matproduksjonskjeda (eSporingsprosjektet). Departementet gjer framlegg om ei løyving på 3 mill. kroner.

Løyvinga blir disponert av Landbruks- og matdepartementet. Den skal dekkje kostnader knytt til eSporingssekretariatet fram til alle testar av løysinga er sluttført, og nødvendig dokumentasjons- og rettleiingsmateriell er utarbeidd. Vidare skal løyvinga dekkje kostnader til lisensar/teknisk drift av løysinga fram til ho blir teken over av andre brukarar. Dette kan òg omfatte kompetanseoverføring og mindre tilpassingar i den tekniske løysinga av omsyn til framtidige brukarar.

Målet for prosjektet er å leggje til rette for etablering av ein nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeda. Elektroniske løysingar vil leggje grunnlag for betre beredskap og auka verdiskaping i alle ledd. Gode system for sporing er viktig dersom helseskadelege produkt kjem ut i marknaden, slik at verksemdene raskt kan trekke desse tilbake og gi tydeleg og riktig informasjon til forbrukarane og Mattilsynet.

eSporingsprosjektet er eit krevjande og innovativt utviklingsprosjekt. Det har vore eit betydeleg kunnskapsløft blant dei deltakande aktørane med utvikling av bransjestandardar og betre sporingssystem gjennom heile matproduksjonskjeda.

Kjernefunksjonane i den elektroniske løysinga blei i all hovudsak ferdigstilte våren 2011. Hausten 2011 blir det arbeidd med nokre tilpassingar for å styrkje kjernefunksjonaliteten og gjere løysinga meir brukarvennleg.

Sidan prosjektet blei etablert har det blitt lagt til grunn at næringsaktørane skal overta ansvaret for den elektroniske sporingsløysinga når den er ferdig utvikla. Det blei ført forhandlingar med eit interimstyre samansett av representantar frå organisasjonar og verksemder langs heile matproduksjonskjeda i første halvdel av 2011. Desse forhandlingane førte ikkje fram til avtale om overtaking av løysinga. Departementa vil ha vidare dialog med bransjeaktørar som er opptekne av god sporing, god dokumentasjon og mattryggleik og som viser interesse for å nytte løysinga. Departementa vil arbeide for å avklare framtidig drift i 2012 slik at løysinga da kan bli teken i praktisk bruk.

Post 71 Tilskott til erstatningar

På posten vil det bli ført utbetalingar til personar som har ytt naudhjelp til dyr etter dyrevelferdslova § 4 der det ikkje er nokon eigar av dyret som kan dekkje kostnaden. På posten vil det òg bli ført kostnader for tiltak sett i verk av Mattilsynet i medhald av matlova, dyrehelsepersonellova og dyrevelferdslova i dei tilfella der kostnaden ikkje kan drivast inn frå eigar.

Post 01 Gebyr m.m.

Regjeringa gjer framlegg om å avvikle sektoravgiftene i matforvaltninga frå 1. januar 2012, jf. omtale i Prop. 126 S (2010-2011). Sektoravgiftene blir budsjettert på kap. 5576 post 70. Med denne endringa blir den delen av Mattilsynet sitt driftsbudsjett som er brukarfinansiert redusert frå 64 pst. i 2011 til om lag 10 pst. pålaupt og om lag 20 pst. bokført i 2012.

Gebyrordningane under Mattilsynet blir ført vidare. Dette omfattar gebyr for særskilte ytingar som Mattilsynet gjer for konkrete brukarar og gebyr for visse tilsyns- og kontrolloppgåver der desse eintydig rettar seg mot konkrete brukarar.

Departementa og Mattilsynet gjennomgår gebyrordningane for å sikre at dei er i samsvar med pliktar etter kontrollforordninga, som er ein del av EØS-avtalen. Samstundes blir det vurdert om det er aktuelt å gjere endringar i satsane for enkelte gebyr ut frå samanhengen mellom gebyrinntekt og kostnader til å produsere den gebyrpliktige tenesta. Det vil òg bli gjort ordinær lønns- og prisjustering av dei enkelte gebyrsatsane.

Post 02 Driftsinntekter og refusjonar mv.

På posten blir det mellom anna ført diverse driftsinntekter frå oppgåver som Mattilsynet gjer for anna forvaltning, til dømes for tilsyn med omsetning av reseptfrie legemiddel utanfor apotek, tilsyn med levande GMO, samt oppgåver knytt til miljøretta helsevern for kommunane. Her vil det òg b inntekter frå gebyr for særskilte ytingar som Mattilsynet av omsyn til næringsutøvarane yter utanom ordinær arbeidstid.

Post 50 Forskingsaktivitet

Resultatrapport 2010

Løyvinga for 2010 var den første der departementa sine felles mål- og resultatstyringssystem (MRS) for Forskingsrådet blei lagt til grunn. Dei tre hovudmåla er:

Mål 1: Auka kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forsking i heile landet

Mål 2: God ressursutnytting og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskingssystemet

Mål 3: Forskingas resultat tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i heile landet

Måla fell i utstrakt grad saman med måla i St.meld. nr 30 (2008-2009) Klima for forskning (forskingsmeldinga). Landbruks- og matdepartementet sin Strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon 2007-2012 legg òg føringar for prioriterte forskingsområde.

Løyvinga i 2010 bidreg vesentleg til oppfølging av fleire av måla i forskingsmeldinga. Særleg gjeld dette på målområda næringsrelevant forsking på strategiske område, eit velfungerande forskingssystem og globale utfordringar. I 2010 har det vore eit særskilt fokus på auka verdiskaping og auka FoU-innsats frå næringslivet.

Mål 1: Auka kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forsking i heile landet

Innsatsen mot dette målet skjer mellom anna gjennom forsking på nasjonalt prioriterte område, forskingsbasert innovasjon, forsking i næringslivet, forsking i tråd med sektoren og forvaltninga sine kunnskapsbehov og internasjonalt forskingssamarbeid.

Forskingsprogramma Natur og næring og Matprogrammet, saman med Miljø 2015, Havbruk, NORKLIMA og RENERGI, er sentrale verkemidlar for å oppnå mål 1.

Innsatsen skjer gjennom forskingsprosjekt og tiltak direkte retta mot næringslivet, som innovasjonsprosjekt og kompetanseprosjekt.

Handlings- og næringsretta program er i heilskap retta mot sektoren og forvaltninga sine kunnskapsbehov. Målet omfattar dei tematiske prioriteringane som er gitte i departementet sin forskingsstrategi: Mat, helse og forbrukar, Tre og energi, Tenester, Miljø og ressursforvaltning og Landbruk og samfunn.

Mat, helse og forbrukar

Løyvinga over Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett til Forskingsrådet sin innsats på området mat, helse og forbrukar skjer, i hovudsak, gjennom Matprogrammet.

Utfordringar knytt til landbruks- og matproduksjon ved klimaendringar, samt utslepp av klimagassar frå landbruket sto sentralt i 2010. Det blei mellom anna starta opp eit stort samarbeidsprosjekt mellom UMB, Bioforsk og Graminor, for å utvikle kunnskap, metodikk og genetisk materiale som grunnlag for sortsutvikling i engvekstar basert på regulering (genetisk og fysiologisk) av eigenskapar som styrer klimatilpassing i plantane. Prosjektet bidrog til utnytting av moglegheitene for auka biomasseproduksjon i eit varmare/våtare klima.

Det er starta fleire prosjekt som tek for seg målingar av faktiske utslepp av lystgass frå norsk landbruk, forståinga av korleis lystgassutslepp blir regulert i jorda, og korleis utsleppa frå mellom anna ulike typar gjødsel og gjødslingsregime kan reduserast. Utreiinga Kunnskapsstatus – Bedre agronomi kartlegg kompetansegrunnlaget for betre agronomi for å møte klimautfordringane i landbruket.

Tre og energi

Hovudsatsinga på energiforsking i Forskingsrådet skjer gjennom programmet RENERGI. Programmet dekkjer alt frå grunnleggjande FoU til næringsretta forsking. Prosjekta er i hovudsak retta mot utvikling av nye og meir effektive konverteringsprosessar til nyttige energiberarar, som varme, elektrisk straum og drivstoff. I tillegg er det ein rekkje prosjekt retta mot utvikling av andregenerasjons biodrivstoff basert på trevirke.

Basert på ein gjennomgang av kunnskapsstatus, som Forskingsrådet gjennomførte i 2009, er det i 2010 starta fleire prosjekt innanfor biogass frå landbruket. Det er òg starta tverrfaglege prosjekt for å belyse klimaeffektane av trevirke i dei ulike verdikjedene, frå skog til energi, bygningsmaterialar og papir.

Forskingsrådet og Innovasjon Noreg blei i 2010 samde om å samarbeide tettare på treområdet. Innovasjon Noreg skal ha eit ansvar for å gi Forskingsrådet forslag til forskingstema som er ønska i skog- og trenæringa. Tre- og skogrelatert forsking er elles i ferd med å få ein sterk internasjonal profil.

Tenester

Det har vore ein stor innsats på forsking for å bidra til auka omfang og lønnsemd i dei tenesteytande næringane i landbruket. Fleire av prosjekta har fokus på både samfunns- og næringsperspektivet, og skal bidra til utvikling av endringsprosessar knytt til reiseliv, kultur, opplevingar og nye bransjar. Det same gjeld forsking knytt til organisering, økonomi og effektar av tenester retta mot helse-, omsorgs- og utdanningssektoren.

Rapporten Kunnskapsstatus og forskningsbehov for forskning for Inn på tunet frå 2008 er utgangspunktet for prioritering av forskingstema og kompetanseoppbygging. Det er i 2010 sett i gang prosjekt på naturbaserte tenester, blant anna innan rehabilitering.

Det er sett i gang 34 nye prosjekt i 2010 innafor det svensk/norske hesteforskingssamarbeidet. Sju av prosjekta er norske, der fire er svensk-norske samarbeidsprosjekt.

Miljø- og ressursforvaltning

Programmet Miljø 2015 finansierar fleire prosjekt rundt emna biologisk mangfald, gjenvinning av landbruksavfall, kulturminnar, fisk- og viltforvaltning og generell kunnskapsutvikling i skjeringa mellom miljø- og landbruksforvaltning. Det blei mellom anna satt i gang eit prosjekt ved Bioforsk som skal avdekkje prosessar og krefter som ligg bak arealkonfliktar. Målet er å finne strategiar som kan leggjast til grunn for planleggarar, landbruksmyndigheiter og ulike interessegrupper ved spørsmål om nedbygging av matjord.

NORKLIMA har i 2010 avslutta prosjekt som har sett på effektar av klimaendringar på økosystem i landbruket. Det er òg gjennomført ein kunnskapsanalyse og ei konsekvensvurdering omkring etablering av innlandsfiske og innlandsoppdrett som ein næringsveg.

Landbruk og samfunn

Natur og næring sette i 2010 i gong fem prosjekt som tek for seg næringspolitikk. Prosjekta omfattar emne som økologisk landbruk, arealbruk i reindrift i sørsamiske område, generasjonsskifte og rekruttering i jordbruket, strukturendringar og regionale verkemiddel. Matprogrammet sette i gang tre nye prosjekt med fokus mellom anna på rammevilkår og konkurransesituasjon, kommunikasjon med forbrukarar og marknadsanalyseverktøy i dei norske matnæringane.

Internasjonalt forskingssamarbeid

Norske forskingsmiljø har ein relativt god deltaking innanfor landbruks- og matområdet i EUs 7. rammeprogram. Noreg er òg godt representert i ERA-nettet Wood Wisdom Net 2.

Landbruks- og matdepartementet deltek i arbeidet i The European Agricultural Research Initiative (EURAGRI) og i Standing Committee for Agricultural Research (SCAR). Gjennom samarbeidet i SCAR deltek Noreg i ulike samarbeidsgrupper (Collaborative Working Groups, CWG), som mellom anna utarbeider felles plattformar for forskingsbehov, infrastruktur m.m. Innan landbruks- og matforskinga deltek Noreg i CWG innan Climate Change and Agriculture og Animal Health and Welfare.

Konseptet om felles programsamarbeid (Joint Programming Initiatives -JPI) er vidareutvikla i 2010. Noreg deltek aktivt i utviklinga av to JPIar på Landbruks- og matområdet; Agriculture, Food Security and Climate Change og A Healthy Diet for a Healthy Life. Målet med JPIane er koordinerte nasjonale satsingar, infrastruktur, og løyvingar for å oppnå betre ressursutnytting og finne felles løysingar på felles utfordringar.

Nord-Amerika-samarbeidet innanfor mattryggleik, bioenergi og biobaserte produkt er blitt vidareutvikla i 2010. Det er mellom anna finansiert opphald for tre gjesteforskarar frå USA og Canada. Forskingstema har vore innanfor bioenergi og fjernmåling av karbonlagring og CO₂-binding i skog.

Nordisk komité for jordbruks- og matforsking (NKJ) har innleia ein strategiprosess for å etablere ein nordisk plattform for samarbeid, der òg Nordisk ministerråd er involvert. På det strategiske planet er innsatsen retta mot felles nordiske inngangar til EU-samarbeidet.

Etter klimakonferansen i København i desember 2009 er alliansen «Global Research Alliance on Agricultural Greenhouse Gases» etablert. Alliansen skal bidra til å danne nettverk som fremmer kunnskap som kan redusere utslepp av klimagassar frå landbruket.

Mål 2: God ressursutnytting og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskingssystemet

Forskingsrådet koordinerte 63,6 mill. kroner til felles prosjektaktivitetar med Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt (FFL) og Jordbruksavtalen (JA) i 2010.

I tilknyting til arbeidet med ei ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken ba departementet Forskingsrådet om å foreta ein gjennomgang av forskingsinstitutta Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF), Skog og landskap og Veterinærinstituttet, med omsyn til struktur, rollefordeling, organisering og grenseflater og tilknyting til andre forvaltningsorgan under departementet. Ei breitt samansatt gruppe sto for arbeidet og utforma rapporten En robust instituttsektor som blei overlevert departementet i desember 2010. Departementet arbeider med oppfølging av rapporten.

Samanhangen mellom nasjonal og internasjonal forsking blir viktigare, og det er arbeida med å auke oppmerksemda på arbeidsdelinga mellom dei nasjonale programma og EU sitt rammeprogram. Se elles omtale om internasjonalt forskingssamarbeid under mål 1.

Mål 3: Forskingas resultat tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i heile landet

God og tilpassa forskingsformidling er viktig for at resultat frå forskinga tas i bruk. Formidling er i stor grad integrert i forskingsaktivitetane og programverksemda. Både brukarstyrte program, dei tematiske programma og nettverksprogram er sentrale for å styrkje kontakten mellom næringsliv og forskingsinstitusjonar. Gjennom VRI-programmet er det samarbeidd med regionale partnarskap, FoU-miljø og andre relevante utviklingsaktørar for å stimulere til læring, innovasjon og verdiskaping i bedrifter med liten FoU-erfaring. Norsk landbruksrådgjeving er eit bindeled mellom forsking og landbruket, og har ei viktig rolle i å formidle kunnskap til næringsutøvarane.

Forskingsstrategisk og rådgivande arbeid er avhengig av eit godt kunnskapsgrunnlag. Det blei gjennomført ei ny kartlegging av forskings- og utviklingsarbeidet i landbruks- og matsektoren i 2010.

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer framlegg om å løyve 219,3 mill. kroner til landbruks- og matforsking i 2012. Løyvinga følgjer dei forskingspolitiske og tematiske prioriteringane omtalt i kat. 15.20 og Landbruks- og matdepartementet sin Strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon. Aktiviteten knytt til post 50 er i hovudsak retta mot matområdet, klima, skog og andre naturbaserte verdikjeder.

Frå 2008 har løyvinga over posten auka med vel 60 mill. kroner. Forskingsløyvinga for 2012 bidreg til at FoU-innsatsen innan sektoren blir vidareført på eit høgt nivå. Løyvingane til næringsretta forsking på matområdet og forskingsinnsatsen innafor klima og fornybar energi vil bli prioritert. Departementet vil òg leggje vekt på forsking for å sikre tilgang på nok og trygg mat. Løyvinga er spesifisert under dei tre hovudmåla for Forskingsrådet.

Mål 1: Auka kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forsking i heile landet

St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning klargjer dei nasjonalt prioriterte forskingsområda. Landbruks- og matdepartementet legg særskilt vekt på forsking for å bidra til løysing av globale utfordringar, med vekt på klima, energi, miljø og mattryggleik, eit kunnskapsbasert næringsliv i heile landet og næringslivsrelevant forsking innan områda mat, reiseliv, energi, miljø og nye produkt/bruksområde. Tematisk vil forskinga følgje dei fem prioriteringane i departementets Strategi for forsking og forskingsbasert innovasjon.

Mat, helse og forbrukar

Forsking og innovasjon er viktig for å oppretthalde og auke norsk matproduksjon, samt sikre kvalitet, mattryggleik og matsikkerheit. Det er viktig med internasjonal forskingsinnsats på området. Klimaendringar kan gi nye sjukdommar og smittemønster hos planter og dyr. Det er viktig å setje i gong tiltak som avgrensar verknaden av klimarelatert auke i utbreiinga av skadedyr og sjukdommar i plante- og husdyrproduksjonen. Fare for smitte mellom dyr og menneske (zoonosar) skal ha spesiell oppmerksemd. Forvaltningsretta forsking på mattryggleik vil gi kunnskap som kan effektivisere forvaltninga si overvaking og kartlegging innanfor dette området. Auka kunnskap om faren for introduksjon, spreiing og etablering av alvorlege plante- og dyresjukdommar, og kva for betyding dei kan ha for landbruks- og matproduksjonen i Noreg, vil bli prioritert.

Velferd hos husdyr under ulike driftsformer, produksjonsformer og ved klimaendringar er eit viktig innsatsområde. Nye, meir omfattande og strengare regler i Europa for bruken av forsøksdyr gjer dessutan forsking retta mot utvikling av alternativ til dyreforsøk viktig. Jf. òg næringskomiteen si anbefaling i innstillinga til St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd.

Bioteknologi har eit stort potensial til å forbetre primærproduksjonen langs heile verdikjeda, noe som blant anna kan bidra til sunnare mat. Forsking og utvikling innanfor dette området vil vere viktig.

Tre og energi

I tråd med klimaforliket i Stortinget, St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene– landbruket en del av løsningen, St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og regjeringa sitt arkitekturpolitiske dokument arkitektur.nå (2009) ønskjer departementet å vidareføre forsking og utvikling på fornybare energikjelder, karbonfangst og -lagring, auka bruk av bioenergi og tre som bygningsmateriale.

Mellom anna skal forskinga bidra til auka trebruk, med sikte på varig binding av karbon og miljøvinster ved at tre erstattar materiale som gir meir klimautslepp. Departementet har som mål at norsk forsking på bioenergi og innovativ bruk av tre skal vere på eit internasjonalt nivå, og at sektoren aktivt søkjer internasjonalt samarbeid. Forsking for å nå desse måla, samt for å auke lønnsemda i desse næringane, vil bli prioritert.

Forskingsinnsatsen innanfor biovarme, biogass og biodrivstoff vil bli vidareført. Dette skal vere med på å auke uttak og bruk av biomasse frå skog, òg for nye bruksområde, og betre skognæringas konkurranseevne gjennom berekraftig produksjon. Forsking på biodrivstoff vil bli sett i samanheng med Strategi for forsking og forskingsbasert innovasjon (2007-2012) og støtte til demonstrasjonsanlegg for andre generasjon biodrivstoff.

Auka forsking i næringa er avgjerande for den vidare veksten og utviklinga av dei skog- og trebaserte verdikjedene, og det er behov for forsking og utvikling på fleire område. Forskingsrådet skal vidareutvikle samarbeidet med Innovasjon Noreg på skog- og treområdet.

Tenester

Innovasjonsgraden i grønt reiseliv i Noreg skal aukast. I den samanheng er det nødvendig med kunnskap som bidreg til å betre konkurranseevna i næringa.

Dei siste åra er det satsa på Inn på tunet-tenester, og det har vore ein betydeleg auke i tilbydarar av slike tenester. Forsking som sikrar basiskunnskapen om Inn på tunet-tenester, og som kan bidra til auka lønnsemd i verdikjeda gjennom innovasjon og marknadstilpassing av produkt, vil bli vidareført.

Miljø- og ressursforvalting

Klimagassutsleppa frå landbruket må reduserast. Det trengs derfor forsking om utsleppa frå sektoren, og korleis ein kan kutte desse. Det er vidare eit behov for å styrkje og systematisere kunnskap om den samla miljøbelastinga i heile matproduksjonskjeda. Mellom anna er det bruk for kunnskap som aukar forståinga av karbonet og nitrogenet sitt omløp.

Noreg har unike landbruksgenetiske ressursar som utgjer ein del av det biologiske mangfaldet. Kunnskapen om mellom anna berekraftig avl og foredling, samt betre dokumentasjon av genetisk variasjon vil bli vidareført.

Landbruk og samfunn

Forsking på korleis Noreg kan påverke og blir påverka av internasjonale handelsavtaler, EU sin felles landbrukspolitikk og internasjonale konkurranseforhold vil bli prioritert. Forskinga skal synleggjere korleis Noreg best kan tilpasse seg internasjonale forhold gjennom aktiv politikk. Forskinga skal òg sikre samfunnets tillit til sektoren når det gjeld norsk mat, matproduksjon, dyrehald og klima- og miljørelaterte spørsmål.

Problemstillingar som mattryggleik, sikker tilgang på mat og tilgang på sunn mat, krev samfunnsfagleg kompetanse. Denne kompetansen skal vere meir tilgjengeleg og betre utnytta.

Konflikten rundt beitedyr og rovdyr må reduserast. Det trengst derfor meir kunnskap om korleis ein kan kombinere utnytting av beiteressursane i utmarka, kulturlandskapspleie og biologisk mangfald på den eine sida, og interessa for å oppretthalde rovdyrbestanden på den andre sida. Framover er det og behov for auka kunnskap om korleis landbruket bidreg til lokal og regional utvikling, og samspelet mellom landbruk og andre sektorar i lokal og regional samfunns- og næringsutvikling.

Internasjonalt forskingssamarbeid

Noreg deltek i EUs 7. rammeprogram for forsking og teknologisk utvikling (2007-2013). Så langt har Noregs kontingent vore høgare enn det norske forskarar har henta ut i prosjektstøtte. For å styrkje utbyttet frå rammeprogrammet er det framleis nødvendig med aktiv deltaking frå norsk side. Landbruks- og matdepartementet ønskjer å stimulere aktuelle norske forskingsmiljø til økt deltaking i rammeprogrammet.

Mål 2: God ressursutnytting og høveleg arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskingssystemet

Noreg skal ha forskingsmiljø på landbruks- og matområdet som er i internasjonal toppklasse. Dette krev deltaking i internasjonalt forskingssamarbeid. Noregs forskingsråd må derfor kontinuerleg arbeide for auka norsk deltaking i prosjekt i EU sitt 7. rammeprogram, europeiske randsoneprogram samt andre internasjonale samarbeidsformer innanfor landbruks- og matforskinga. I tråd med regjeringa sin strategi for Noreg sitt samarbeid med EU om forsking og utvikling, skal dei nasjonale forskingsprogramma i regi av Forskingsrådet styrkje sitt strategiske, tematiske og finansielle samspill med EU-forskinga. Framover vil det vere viktig at Noreg posisjonerer seg riktig og deltek i utviklinga av det kommande rammeprogrammet, Horisont 2020. Departementet og Forskingsrådet har eit særskilt ansvar for å følgje opp dette.

Nordisk komité for jordbruks- og matforsking, NKJ, skal støtte opp under forskings- og innovasjonssystema i dei nordiske landa, og vere ein felles plattform for nordiske initiativ internasjonalt. Bruk av NordForsk som sekretariat for dette nordiske samarbeidet styrkjer desse rollene. Landbruks- og matdepartementet legg vekt på at ein i 2012 vidareutviklar og utnytter dei forbetringane i det nordiske forskingssamarbeidet som det blei lagt til rette for i 2010. Samarbeidet skal både omfatte konkrete nordiske problemstillingar og gi nødvendig plattform for felles nordiske internasjonale initiativ.

Departementet har betydelege forventningar til konkrete resultat av det bilaterale samarbeidet med Nord-Amerika, både når det gjeld prosjektsamarbeid og forskarutveksling.

For å oppnå ei best mogleg ressursutnytting og resultatoppnåing av samla ressursbruk, må det leggjast til rette for ei dynamisk og effektiv samhandling og arbeidsdeling i forskingssystemet. Mellom anna skal samarbeidet mellom Forskingsrådet og dei ulike næringsfonda vidareutviklast.

Mål 3: Forskingas resultat tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i heile landet

Landbruks- og matdepartementet ønskjer auka kommersialisering av forskingsresultat. For å oppnå dette er det viktig at Innovasjon Noreg, forskingsinstitutta, SIVA og Forskingsrådet samarbeider om å auke innovasjonsgraden i sektoren. Forsking og formidling er sentralt for å auke kunnskapselementet i vare- og tenesteproduksjonen. Den næringsrelevante forskinga og formidlinga skal støtte lokale og regionale innovasjonssystem. Midlane til Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) vil òg bli vidareført i 2012.

Post 51 Basisløyvingar til forskingsinstitutt m.m.

Noregs forskingsråd har ansvar for tildeling av basisløyvingar over post 51 til dei fem forskingsinstitutta innanfor landbruks- og matsektoren: Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF), Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet. I tillegg får Nofima strategiske midlar innanfor denne basisløyvinga.

Bioforsk og Veterinærinstituttet blir omtalt nærare i kap. 1112, og NILF og Norsk institutt for skog og landskap i kap. 1141. Norsk senter for bygdeforskning er ein frittståande nasjonal forskingsstiftelse og bidreg med samfunnsvitskapeleg forsking innanfor bygdesosiologi og fleirfaglege bygdestudiar.

Formål med løyvinga

Formålet med basisløyvinga er å sikre ein sterk instituttsektor, med evne til å tilby brukarretta forsking av høg internasjonal kvalitet til næringslivet og forvaltninga på landbruks- og matområdet. Dei statlege løyvingane skal nyttast til langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging.

Basisløyvinga er todelt. Den eine delen er ein delvis resultatbasert grunnløyving. Den andre delen er strategiske instituttprogram.

Grunnløyvingane skal gå til aktivitetar for å byggje opp under institutta sine formål og strategi, mellom anna fleirårige og langsiktige forskingsprosjekt, nettverksbygging, internasjonalisering, publisering og anna formidling, langsiktig kompetanseutvikling og investering i vitskapelig utstyr.

Strategiske instituttprogram skal bidra til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging på forskingsfelt av særskilt interesse for sektoren.

Resultatrapport 2010

Dei fem landbruks- og matforskingsinstitutta har auka dei samla driftsinntektene med 35 pst. frå 2006, tilsvarande en årlig vekst på nær 8 pst. Inntekta kommer frå offentlig forvaltning (inkl. Noregs forskingsråd), norsk næringsliv, utlandske og andre kjelder. Det er store skilnader i finansieringsstrukturen mellom institutta.

Publikasjonspoeng er eit vekta uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå, som gir et mål på vitskapeleg produksjon av fagfellevurderte artiklar i tidskrift/antologiar og monografiar. Det er store skilnader frå år til år og mellom institutta. Landbruks- og matdepartementet følgjer saman med Forskingsrådet nøye med på utviklinga.

Bioforsk

Bioforsk hadde eit driftsresultat på 13,6 mill. kroner i 2010, mot 9,3 mill. kroner i 2009. Instituttet har i 2010 nytta 88,4 mill. kroner i basisløyving frå Forskingsrådet. Basisløyvinga fordeler seg med 76,6 mill. kroner i grunnløyving og 11,8 mill. kroner i vidareførte strategiske instituttprogram (SIP). Basisløyvinga utgjorde 20 pst. av Bioforsk sine inntekter i 2010. Det var 412 årsverk i Bioforsk i 2010, mot 408 i 2009. Til saman 226 av årsverka er forskarar, opp frå 224 året før. Den vitskaplege produksjonen resulterte i 106 artiklar i periodika og seriar og 24 artiklar i antologiar. Bioforsk oppnådde 0,37 publikasjonspoeng per forskarårsverk.

Bygdeforsking

Bygdeforsking hadde eit negativt driftsresultat på -0,4 mill. kroner i 2010, mot eit resultat på 0,1 mill. kroner i 2009. Instituttet har i 2010 nytta 7,9 mill. kroner i basisløyving frå Forskingsrådet. Basisløyvinga fordeler seg med 5,9 mill. kroner i grunnløyving og 2,0 mill. kroner i vidareførte strategiske instituttprogram (SIP). Basisløyvinga utgjer 31 pst. av Bygdeforsking sine driftsinntekter, ei auking på 4 prosentpoeng frå 2009. Det var 22 årsverk i Bygdeforsking i 2010, mens det i 2009 var 21. 18 av årsverka er forskarar, mot 16 året før. Bygdeforsking oppnådde 1,16 publikasjonspoeng per forskarårsverk, opp frå 0,39 i 2009.

Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

NILF har hatt driftsoverskott kvart år i perioden 2005-2010. Instituttet har i 2010 nytta 11,4 mill. kroner i basisløyving frå Forskingsrådet, ein auke på 0,9 mill. kroner frå 2009. Basisløyvinga har i perioden 2005-2010 auka frå 18 pst. av samla driftsinntekter i 2005 til 22 pst. i 2010. Det var 64 årsverk i NILF i 2010, ei auke på 2 frå året før. På grunn av endra statistikkgrunnlag kan talet ikkje samanliknast direkte med tidlegare år. NILF fekk godkjent 0,44 publikasjonspoeng per forskarårsverk.

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for skog og landskap hadde eit driftsoverskot på 6,6 mill. kroner i 2010, mot 3,3 mill. kroner i 2009. Instituttet nytta ei basisfinansiering frå Forskingsrådet på 37,8 mill. kroner, ein auke på 2,1 mill. kroner frå 2009. Basisløyvinga er fordelt mellom 31,8 mill. kroner i grunnløyving og 6,0 mill. kroner i strategiske instituttprogram. Basisløyvinga til Norsk institutt for skog og landskap utgjorde 18 pst., det same som året før. Instituttet hadde 216 årsverk i 2010, der forskarar utgjorde 67 årsverk. Tilsvarande tal for 2009 var forholdsvis 206 årsverk og 63 forskarårsverk. Norsk institutt for skog og landskap oppnådde 0,41 publikasjonspoeng per forskarårsverk i 2010, det same forholdstalet som i 2009.

Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet hadde i 2010 eit driftsresultat på 0,7 mill. kroner, mot eit negativt driftsresultat på -2,5 mill. kroner i 2009. Instituttet nytta ei basisfinansiering på 21,6 mill. kroner frå Forskingsrådet i 2010, ei auke på 0,4 mill kroner frå 2009. Basisløyvinga er fordelt mellom ei grunnløyving på 15,5 mill. kroner og 6,1 mill. kroner til strategiske instituttprogram. Basisløyvinga utgjorde 7 pst. av driftsinntektene til instituttet. Instituttet hadde 336 årsverk i 2010, der forskarar utgjorde 144 årsverk. Tilsvarande tal for 2009 var forholdsvis 347 og 154. Veterinærinstituttet hadde 0,55 publikasjonspoeng per forskarårsverk i 2010, mot 0,52 i 2009.

Budsjettframlegg 2012

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 186,1 mill. kroner til basisløyvingar til forskingsinstitutt, fordelt på grunnløyving og strategiske instituttprogram med meir.

Departementet foreslår å auke basisfinansieringa av instituttsektoren med 5 mill. kroner. Satsinga vil innebere ei strategisk satsing på matområdet som òg skal styrkje det faglege samarbeidet mellom forskingsinstitutta.

Ut over dei fem institutta som departementet har sektoransvar for, får Nofima midlar til strategiske instituttprogram i 2012 innanfor denne løyvinga. Nofima er eit viktig institutt for utvikling av norsk mat- og næringsmiddelproduksjon innanfor grøn og blå sektor.

Det er vidare sett av 0,3 mill. kroner til Nordiske jordbruksforskarar si foreining (NJF). NJF er eit forum for personar som er knytt til landbruksvitskapleg forsking, undervisning og rettleiing i Norden. Målet er å fremje jordbruksforskinga og formidle resultata gjennom samarbeid mellom jordbruksforskarar i Norden.

Basisløyvingar til forskingsinstitutt

Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet er felles ansvarlege for grunnløyvingane til primærnæringsarenaen. Arenaen omfattar Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nofima AS, SINTEF Fiskeri og havbruk, Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet.

Den statlege basisfinansieringa av forskingsinstitutta består av grunnløyving og strategiske løyvingar. Grunnløyvinga består av ein fast del og ein resultatbasert del. For 2012 vil departementet vidareføre den resultatbaserte omfordelinga på 2,5 pst. av grunnløyvingsramma for primærnæringsinstitutta. Omfordelinga skal vurderast på nytt for 2013.

Inntil 30 pst. av basisløyvinga på fordelingsarenaen for primærnæringsinstitutta kan nyttast til strategiske instituttløyvingar. Som ein del av oppfølginga av gjennomgangen av eigne forskingsinstitutt, vil departementet i løpet av 2012 vurdere dei ulike elementa i finansieringssystemet for forsking og kunnskapsutvikling i sektoren. Målet er ein best mogeleg samla strategisk innretning av bruken. Departementet vil komme tilbake til ordninga med strategiske satsingar i denne samanhengen.

Nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling mellom dei landbruks- og matvitskaplege forskingsinstitusjonane er ein føresetnad for rasjonell utnytting av ressursane. Departementet føreset at institusjonane framleis legg stor vekt på auka samarbeid seg imellom.

Post 53 Omstillingsmidlar, instituttsektoren o.a.

Vedtaka i Innst. S. nr. 176 (2007-2008) Om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole fører med seg store investeringar i infrastruktur. Det er i den samanhengen nødvendig å sikre at ein samla får til mest mogleg funksjonelle lokalitetar og legg til rette for å utnytte potensialet for faglege og administrative synergiar med dei forskingsinstitutta som allereie er på Ås; Bioforsk, Nofima og Norsk institutt for skog og landskap.

Resultatrapport 2010

Løyvinga over posten har i 2010 mellom anna gått til å dekkje delar av Veterinærinstituttet sine kostnader knytt til flytteprosessen. Prosjektet består av både planlegging av bygget og dei nødvendige organisasjonsutviklingsprosessane som må gjennomførast for å tilpasse instituttet til nye utfordringar.

Noregs forskingsråd gjennomførte i 2010 ein gjennomgang av Landbruks- og matdepartementet sine forskingsinstitutt. Ei breitt samansatt gruppe sto for arbeidet og utforma rapporten En robust instituttsektor som blei overlevert departementet i desember jf. omtale under kap. 1137 post 50.

Budsjettframlegg 2012

Landbruks- og matdepartementet legg opp til ei løyving på 4,1 mill. kroner. Løyvinga blir sett av til å dekkje delar av Veterinærinstituttet kostnader i samband med flyttinga til Ås, samt til arbeid med å vidareutvikle synergiane i instituttsektoren.

Post 70 Støtte til organisasjonar

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga er å bidra til å halde oppe aktiviteten i organisasjonar som arbeider innanfor landbruks- og matpolitiske satsingsområde. Støtta blir gitt til landsdekkjande organisasjonar som:

• fremjar miljøarbeid, næringsutvikling og forbrukarinteresser innan jord- og skogbrukssektoren

• fremjar positive haldningar til og forståing for grøne verdiar hos barn og ungdom og i samfunnet generelt

• arbeider med likestillingsspørsmål innan jord- og skogbruk

• arbeider innanfor landbruks- og matpolitiske satsingsområde

Størrelsen på driftstilskotta blir fastsett ut frå ei vurdering av organisasjonane sitt aktivitetsnivå, den finansielle situasjonen deira og anna finansiering organisasjonane mottek.

Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formal- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingar og revisorgodkjende rekneskap, samt eventuelle andre vilkår lagt til grunn i tilskottsbrev til den enkelte organisasjonen.

Resultatrapport 2010

Landbruks- og matdepartementet fordeler det meste av løyvinga til organisasjonane direkte i departementet sin Prop. 1 S. For 2010 blei det fordelt 20,447 mill. kroner til 18 organisasjonar, jf. Tabell 2.6. .

Budsjettframlegg 2012

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 23,647 mill. kroner fordelt på 23 organisasjonar, jf. Tabell 2.7. Landsdekkjande organisasjonar, og organisasjonar som arbeider med barn og unge og med departementet si kjerneverksemd, har blitt prioriterte i framlegget. I samband med avviklinga av sentrale bygdeutviklingsmidlar er 3 mill. kroner flytta frå kap. 1150 post 50 Fondsavsetningar til kap. 1138 post 70.

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjonar og prosessar

Posten omfattar midlar som skal dekkje Noreg sin del av finansieringa av internasjonale skogpolitiske prosessar, tilskott til organisasjonar, kostnader knytt til rapportering og anna. Departementet vil leggje opp til å nytte kompetanse og personar ved norske institusjonar i det internasjonale skogpolitiske arbeidet.

Formål med løyvinga

Noreg arbeider for eit sterkt og forpliktande internasjonalt samarbeid for å løyse grenseoverskridande skogpolitiske utfordringar og for å sikre ei berekraftig forvaltning av skog internasjonalt. FN sitt skogforum (United Nations Forum on Forests) er ein viktig arena for dette globalt, mens Forest Europe er den sentrale arenaen for samarbeid om skogpolitikk på regionalt nivå i Europa. Forest Europe samlar dei europeiske landa og ei rekkje internasjonale og frivillige organisasjonar om strategiar for å møte utfordringar og moglegheiter som skogsektoren i Europa står overfor. Forest Europe legg òg til rette for ei regional oppfølging av det globale samarbeidet om berekraftig skogforvaltning. Noreg har teke del i koordineringa og leiinga av Forest Europe sidan 1998 og støttar finansieringa gjennom ein årleg kontingent. Noreg har i perioden 2008 til 2011 leia den europeiske prosessen, og arrangerte i juni 2011 ein ministerkonferanse der representantar frå 46 europeiske land deltok. På konferansen vedtok landa strategiar, mål og tiltak for det skogpolitiske samarbeidet i Europa. Landa vedtok og å starte forhandlingar om ein europeisk skogavtale.

EU fastsette i 2010 ein forordning om som skal hindre omsetning av ulovleg hogd tømmer. Denne er førebels vurdert som EØS-relevant, og det vil bli sett i gang eit arbeid for å gjennomføre forordninga i Noreg, leia av Miljøverndepartementet.

Resultatrapport 2010

Over posten blei det løyvd midlar til internasjonalt skogpolitisk arbeid. Løyvinga blei i hovudsak nytta til arbeid innanfor Forest Europe. Noreg støtta finansieringa av prosessen gjennom ein årleg kontingent. I 2010 var denne på 4,2 mill. kroner, tilsvarande 60 pst. av det samla budsjettet for sekretariatet på 7 mill. kroner.

Løyvinga på denne posten blei òg nytta til å støtte Noreg sin medverknad i United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). UNECE har ein tømmerkomité som legg til rette informasjon og statistikk om blant anna skogressursane og marknadsforhold for skogprodukt. Departementet gav tilskott til norske institusjonar og organisasjonar som tek del i dette arbeidet. Det blei og gitt mindre tilskott til utredning av spørsmål knytt til EUs tømmerforordning.

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 5,2 mill. kroner til internasjonalt skog- og klimapolitisk arbeid.

Budsjettet til sekretariatet for Forest Europe blir finansiert av ei gruppe land som inngår i koordineringsgruppa for Forest Europe. I 2012 vil Noreg sin obligatoriske kontingent vere om lag 20 pst. av det samla budsjettet. Spania tek ved utgangen av 2011 over Noregs rolle som leiar av arbeidet i Forest Europe og vil dekke hovuddelen av budsjettet. Noreg vil framleis vere medlem av koordineringsgruppa saman med Tyrkia, Spania, Slovakia og Tyskland.

Noreg skal òg delta i eit byrå som skal ha ansvar for å drive arbeidet med ein europeisk skogavtale framover.

I tillegg deltek Noreg i ei rekkje andre fora for internasjonalt samarbeid om skogspørsmål, blant anna i FN sin organisasjon for mat og landbruk (FAO) og FN sitt skogforum. Løyvinga vil derfor òg bli nytta til Noreg sin medverknad i slike fora. Med sikte på å nytte kompetanse og kunnskap i Noreg på ein effektiv måte i internasjonalt samarbeid, er det aktuelt å bruke løyvinga til oppdrag og anna til norske institusjonar og organisasjonar.

Skogspørsmål står sentralt òg i klimaforhandlingane, og det er aktuelt å nytte noko midlar frå posten til vidare arbeid med dette.

Post 01 Refusjonar m.m.

Posten er blitt nytta til å budsjettere overføringane til Noreg frå dei europeiske landa som deltek i koordineringsgruppa for Forest Europe. Spania tek over leiarskapen av prosessen frå 2012, og overføringane vil no gå til Spania. Det blir derfor ikkje budsjettert med inntekter på posten for 2012.

Post 70 Tilskott til miljø- og ressurstiltak

Formål med løyvinga

Det er nødvendig med god kunnskap om og godt oversyn over miljøverdiar og ressursar for å få til berekraftig arealbruk og næringsverksemd. Over post 70 gir Landbruks- og matdepartementet støtte til kartlegging og overvakingsprogram for jordsmonnet og for biologisk mangfald i kulturlandskap og skog. Rapportering av utslepp til luft og vatn og gjennomføringa av handlingsplan for å redusere bruk av plantevernmidlar blir òg støtta. I tillegg støtter departementet informasjonsarbeid og mindre prosjekt som fremjar miljøtiltak og ressurskunnskap i jordbruket og skogbruket over posten.

Resultatrapport 2010

Resultatkontroll og overvaking under JOVA (Jord- og vassovervaking i landbruket) blei støtta med 3,6 mill. kroner i 2010. Gjennom JOVA blir tap av jord, næringsstoff og plantevernmiddel frå jordbruksareal kartlagt. Dette er eit langsiktig program, som gir verdifull kunnskap om avrenningsforhold og som kan vise trendar i utviklinga. Informasjonen blir mellom anna nytta til vidareutvikling og målretting av miljøverkemidla i jordbruket, i oppfølginga av vassforskrifta og til nasjonal og internasjonal rapportering. Vidare gir det rom for å måle og rekne ut effektar av tiltak for å redusere næringsstoffavrenning og anna forureining frå jordbruket.

Dei siste åra er det vist høgare tap av nitrogen, fosfor og jord frå fleire av overvakingsfelta i JOVA-programmet. Dette heng saman med auka avrenning som følgje av auka nedbør og meir intensive nedbørepisodar. Det er òg funne restar frå plantevernmiddel, noko som gir grunn til framleis å følgje nøye med på utviklinga.

Statistisk sentralbyrå gir årleg ut ein rapport om jordbruk og miljø der miljøstatusen og effekten av verkemidla blir synleggjort. Rapporten blir finansiert med 0,5 mill. kroner frå kap. 1139 post 70. Dei siste åra er rapporten blitt utvikla vidare slik at den skal dekkje behovet for data hos lokal og regional forvaltning betre. Rapporten blir òg tilpassa nye miljøutfordringar, mellom anna for oppfølging av vassforskrifta. Vidare er det sett i gang arbeid for å utvikle rapportering knytt til klimautfordringar. Informasjon blir i aukande grad gitt over internett, og den blir tilpassa dei krava som blir sette til nasjonal og internasjonal rapportering m.a. frå EU.

Arbeidet med produksjon av digitale markslagskart er ein del av eit større prosjekt som det blei løyvd 1,325 mill. kroner til over denne posten. Arbeidet blei òg finansiert over jordbruksavtalen, jf. kap. 1150, og over kap. 1141 post 52.

Departementet har vore med i Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald. Dette er ein viktig arena for utveksling av informasjon mellom dei departementa som er med i programmet og for å koordinere tiltak på området, både innanfor og utanfor programmet. Tilskottet til auka kunnskap om trua arter i det nasjonale programmet er ført vidare, og prosjektet har samarbeidd nært med Artsdatabanken for å bidra til eit betre kunnskapsgrunnlag for raudlista. God kunnskap er nødvendig for å vurdere både eksisterande verkemiddel, kva for eit trusselbilete som reelt sett gjeld for artene og korleis ein kan bruke raudlista i forvaltninga. Vidare er det gitt støtte til prosjektet Naturtypar, der kartlegging og overvaking av biologisk mangfald i kulturlandskap inngår. Innsatsen her er viktig, mellom anna for å kunne målrette innsatsen i jordbruket sitt kulturlandskap når det gjeld drift og skjøtsel av viktige lokalitetar og landskap. Kartlegging og overvaking av framande organismar blei ført vidare i 2010. I tillegg har departementet vore med på å støtte arbeidet som blir gjort av den nasjonale Artsdatabanken. Til saman blei 1,5 mill. kroner løyvd til desse tiltaka under Nasjonalt program i 2010.

Over posten blei det òg løyvd midlar til informasjonstiltak om biomangfald til oppfølging av FN-året for naturmangfaldet som regjeringa markerte i 2010.

Kunnskap og kompetanse om plantevern hos brukarane og rettleiingstenesta er viktig for å redusere både bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmiddel. I 2010 blei det løyvd 0,8 mill. kroner til Bioforsk til gjennomføring av informasjonstiltak på dette området. Midlane har mellom anna blitt nytta til formidling av kunnskap til brukarane, rettleiingstenesta og allmenta, til deltaking på markdagar og møte, til produksjon av informasjonsmateriell og til vidare utvikling av plantevernleksikonet. Midlane har òg blitt nytta til informasjonstiltak for avgrensing av iberiaskogsnegl.

Posten er òg nytta til å finansiere resultatkontroll i skogbruket. Kontrollen er knytt til overvaking av utviklinga av skogtilstanden og til planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak i skog, slik som skogkultur, vegbygging og skogbruksplanlegging, jf. nærare omtale under kap. 1150. Resultatkontrollen krev innsats frå kommunane og Fylkesmannen, og resultata blir samordna fagleg av Norsk institutt for skog og landskap i nær kontakt med Statens landbruksforvaltning. Resultatkontrollen viser mellom anna at det blir gjort for lite for å forynge skogen etter hogst.

Landbruks- og matdepartementet gav òg i 2010 støtte til vidare utvikling av eit standardisert og godt dokumentert miljøregistreringsopplegg for biologiske miljøverdiar i skog – Miljøregistreringar i skog (MiS). Registreringsopplegget er basert på kunnskap om korleis arter på raudlista er fordelte i landskapet og om kva for leveområde dei har. Mange arter som er på raudlista lever i miljø som reknast som sjeldne eller i tilbakegang. Gjennom å ta vare på slike miljø i skogen tek ein òg vare på raudlistearter, og det meste av det produktive skogarealet er no kartlagt. Enkeltfunn av arter og tilfeldige observasjonar er ikkje eigna til å forvalte areal etter, men ei systematisk kartlegging av livsmiljø for raudlistearter som gjennom MiS gir eit samanliknbart og godt dokumentert avgjerdsgrunnlag. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringar er, saman med Landsskogtakseringa, ein viktig basis i ei kunnskapsbasert skogforvaltning. I tillegg omfattar MiS-prosjektet ein kulturminnedel, og totalt blei det tildelt 5,7 mill. kroner til dette arbeidet i 2010. Resultata blir brukt i skogbruksplanlegging, men òg i arbeidet med naturtypekartlegging i kommunane. Miljøregistreringar i skog er det viktigaste kunnskapsgrunnlaget for det vellukka samarbeidet mellom skognæringa og miljøvernstyresmaktene om frivillig vern. Tilskottet til miljøinformasjonstiltak på Hirkjølen blei vidareført. MiS-prosjektet er lagt til Norsk institutt for skog og landskap, og instituttet har i 2010 publisert resultat frå arbeidet, henta inn kunnskap for å forbetre registreringane og arbeidd med praktisk oppfølging av miljøregistreringsarbeidet. Miljøregistreringane blir i hovudsak gjort samstundes med andre ressursregistreringar i samband med at det blir laga skogbruksplanar for skogeigedommane. I MiS-delprosjektet om kulturminne har Norsk institutt for skog og landskap i 2010 samarbeidd med NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) om utvikling av eit opplegg for kulturminneregistreringar med basis i fjernmålingsdata (laser).

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 16,7 mill. kroner på post 70. Frå posten er det i 2012 overført 2.914 mill. kroner til kap. 1112 post 51 for å samle heile løyvinga til JOVA-programmet på ein plass.

Departementet legg opp til ei fordeling av midlane over posten slik tabell 2.8 viser.

I 2011 vil departementet føre vidare arbeidet med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen. Betre kunnskap er ein føresetnad for berekraftig areal- og ressursbruk og næringsverksemd. Slike tiltak blir finansierte både over dette kapittelet og over kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap på matområdet.

Over posten blei det løyvd midlar til vedlikehald av digitale markslagskart som gir næringsdrivande og forvaltninga tilgang til arealinformasjon av høg kvalitet. I 2011 blei det gjort ei rammeoverføring frå kap.1150 – underpost 74.17 på 7,0 mill. kroner til kap. 1139 post 70 til dette. Føresetnaden frå partane i jordbruksavtalen var at overføringa er knytt til framtidig vedlikehald av DMK/AR5-kartgrunnlaget og at jordbruket framleis skal ha rett til gratis kartdata. Departementet gjer framlegg om å løyve 8 071 mill. kroner for å halde oppe kvaliteten av dette nyttige kartverket.

Departementet legg vidare stor vekt på å betre kunnskapen om trua og sårbare arter slik at ein kan ta mest mogleg målretta omsyn til slike verdiar. Departementet vil arbeide med slike spørsmål både gjennom det nasjonale programmet for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald og i direkte kontakt med faginstitusjonar som Norsk institutt for skog og landskap og Artsdatabanken. Departementet vil framleis delta i vidare oppfølging av Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald som frå 2011 er kalla Nasjonalt program for naturmangfald med underprogramma Norsk naturkartlegging og Norsk naturovervaking.

Det vil vere aktuelt å bruke midlar frå denne posten til informasjon og mindre prosjekt om jordvern, jordbrukets kulturlandskap og berekraftig forvaltning av biologisk mangfald. Departementet vil òg støtte informasjonsarbeid som kan bidra til å nå måla om redusert bruk av og redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel og til andre tiltak og prosjekt i tråd med miljøstrategien til departementet. Landbruks- og matdepartementet vil føre vidare arbeidet som er sett i gang for å betre kunnskapsgrunnlaget om avrenning av næringsstoff og effektar av tiltak i jordbruket. Dette skal byggje på arbeidet som alt er gjort med klassifisering av vasskvaliteten i vassdrag og forsking om risiko for tap av fosfor frå jordsmonnet, blant anna ved vidare utvikling av modellar. Modellarbeidet vil òg bli tilpassa behovet for rapportering av arbeidet knytt til oppfølginga av EU sitt rammedirektiv for vatn.

Statistisk sentralbyrå (SSB) sin årlege rapport Jordbruk og miljø – resultatkontroll jordbruk gir grunnlag for å rekne seg fram til og gi ei fråsegn om effektar av miljøtiltaka slik at ein kan vurdere omfanget av miljøforbetringane og måloppnåing. Rapporten behandlar miljøpolitiske resultatområde i samsvar med stortingsmeldingane om regjeringa sin miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og følgjer opp Landbruks- og matdepartementet sin miljøstrategi. Rapporten gir òg grunnlag for nasjonal og internasjonal rapportering. Resultatkontrollen vil bli utvikla vidare i samsvar med nye behov. Både oppfølginga av vassforskrifta og landbrukets klimaspørsmål vil leggje føringar for dette arbeidet.

I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, er det lagt vekt på at aktiv bruk av skogen er eit viktig tiltak i klimapolitikken. Skog i vekst bind CO₂, og bruk av tre i byggsektoren og utnytting av skogsvirke til bioenergi gir klimagevinstar. Auka hogst kan sikre ressursar til bioenergi og varig karbonbinding gjennom auka bruk av tre til konstruksjonar og anna. Med nødvendig planting etter hogst får ein òg eit auka og langsiktig opptak av CO₂. Skog- og utmarksareala er i tillegg sentrale for opplevingsturisme og ulike andre næringstiltak. Forsterka satsing på oppbygging av skog og uttak av energivirke, samt auka satsing på utmarksnæring, inneber krav om enda betre kunnskap om viktige miljøverdiar i skogen. Av Norsk rødliste for arter 2010 går det fram at skogbruk kan vere ein faktor som påverkar fleire trua og nær trua arter om det ikkje blir teke omsyn. For å motverke negative følgjer av skogbruket blir det teke ei lang rekkje miljøomsyn i skogsdrifta, og det er krav om miljøregistreringar før ein kan gjennomføre skogbrukstiltak. Mange arter har skifta raudlistekategori frå 2006 til 2010. For berre 3 pst. av desse artene er endring i kategori grunna i ei reell endring i populasjonen, og om lag 70 pst. av desse artene har fått ein lågare raudlistekategori. Ingen av hakkespettane er no raudlista, og er med det alle vurdert å ha livskraftige bestandar i Noreg. Hønsehauken er gradert ned ein kategori frå 2006 til 2010, og reknast no ikkje for å vere trua. Det er heilt sentralt å vidareføre satsinga på ein kunnskapsbasert forvaltning og følgje med på korleis ulike miljøverdiar utviklar seg. Gamle trær og daud ved er rekna som viktige element for biologisk mangfald. Tal frå Landsskogtakseringa viser at både mengda store og daude trær og mengda daud ved har auka kraftig i løpet av dei snart hundre åra Landsskogtakseringa har overvaka utviklinga av skog i Noreg. Årleg blir det produsert om lag 3 mill. kubikkmeter ny daud ved. Dette skulle tyde på at det er grunnlag for ei positiv utvikling for mange raudlistearter i skog. Departementet vil derfor vidareføre satsinga på MiS-prosjekta om biologisk mangfald og om kulturminne, samt slike miljøregistreringar i skogbruksplanlegginga, slik at skogbruk og utmarksnæring har best mogleg kunnskap om miljøverdiane i skogen og kan ta omsyn til desse.

Hovudinnsatsen til MiS-prosjekta vil i 2012 vere knytt til publisering, formidling og marknadsføring av relevant kunnskap. Prosjekta må òg yte fagleg støtte til departementet i konkrete tilfelle, som til dømes i nordiske samarbeidssaker, og leggje til rette oppdatert og tilgjengeleg kunnskap som kjem fram gjennom det arbeidet som blir gjort i MiS. Departementet vil gi støtte til prosjekt for kunnskapsformidling og informasjonstiltak for eit berekraftig skogbruk. Slike tiltak vil omfatte tilskott til produksjon av informasjonsmateriell, seminar, kunnskapsoppbygging og samlingar, mellom anna retta mot offentleg og privat verksemd.

Post 71 Tilskott til genressursforvaltning

Formål med løyvinga

For å sikre biologisk mangfald og mattryggleik, livskvalitet og velferd i framtidige generasjonar og å møte klimautfordringar, er det grunnleggjande å ta vare på genetiske ressursar og sikre ei berekraftig forvaltning av desse. Løyvingar over posten omfattar tiltak til styrking av arbeid nasjonalt og internasjonalt med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar i jord- og skogbruket.

Resultatrapport 2010

Koordineringa av det nasjonale arbeidet med genressursforvaltning er lagt til Norsk genressurssenter, som er ei eining ved Norsk institutt for skog og landskap. Det er gjort greie for verksemda i senteret under kap. 1141 post 52.

Over post 71 blir det løyvd tilskott til tiltak og aktivitetar i genressursforvaltninga etter råd frå genressursutvala for planter, skogtre og husdyr og på grunnlag av handlingsplanar for vern og berekraftig bruk av genetiske ressursar i dei tre sektorane. Gjennom desse prosjekta fører Genressurssenteret vidare eit aktivt samarbeid med aktørane i genressursarbeidet. Resultat frå prosjekta blir publisert på heimesidene og ofte vidare i ymse media. Dette gir verdfull informasjon til næringsaktørar og forvalting, i tillegg til generell informasjon om genetiske ressursar til allmenta. Det blei løyvd 5,2 mill. kroner til slike tiltak og aktivitetar i 2010.

I arbeidet med husdyrgenetiske ressursar er det gitt tilskott til Genbanken for fjørfe, til raselag for verneverdige rasar og til oppbygging av genbank for småfe. Drift og vedlikehald av slektskapsdatabasen Kuregisteret er ressurskrevjande, og har høg prioritet. Kuregisteret blir brukt til kontroll av produksjonstilskott til verneverdige storferasar, til overvaking av utviklinga av rasane og som grunnlag for berekraftig avl. Data frå Kuregisteret blei òg brukt i SLFs evalueringsrapport om produksjonstilskota til verneverdige storferasar i 2010.

På plantesektoren har bevaring og utnytting av viktige fôr- og matplantar hatt høg prioritet. Bevart plantemateriale er gjort meir tilgjengeleg; dei første bevaringssortane er tekne inn på offisiell sortsliste basert på nye reglar, gamle potetsortar er tekne inn til ein nasjonal genbank og klonarkiv for fruktsortar er kontrollert av Mattilsynet slik at podekvist frå gamle sortar kan takast i bruk. Skogsektoren har halde fram med registreringar i verneområde i edellauvskog som er valde ut som genressursreservat i samråd med miljøforvaltninga. Det er lagt vekt på å skaffe fram frømateriale og plantar med god kvalitet og tilpassingsevne, både til skogbruk, landskapsplantingar og hagebruk.

Det nordiske genressursarbeidet er samla i NordGen, som har sete med administrasjon og plantegenetisk verksemd i Alnarp, Sverige, mens faglege oppgåver knytt til husdyr og skogtre er samlokalisert med Norsk genressurssenter på Ås. NordGen har evaluert denne delte lokaliseringa, og konkludert med at den skal halde fram. NordGen fekk 1,6 mill. kroner i støtte til denne delen av verksemda.

I førebuing av kommande møtar i den internasjonale plantetraktaten og FAO sin kommisjon for genetisk ressursar, blei det gitt støtte på til saman 0,6 mill. kroner til å arrangere tre internasjonale konsultasjonar for å følgje opp prosessar for tilgang og rettar til genetiske ressursar og om bønders rettar. Det blei òg utbetalt 0,6 mill. kroner til plantetraktaten sitt fond for nyttefordeling (Benefit Sharing Fund), som svarar til 0,1 pst. av verdien av omsett såvare i Noreg i 2009.

Svalbard globale frøhvelv er eit sikringstiltak for å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket, spesielt vekstar av stor verdi for den globale matforsyninga. Dette spesialbygde fryselageret, som er lagt inn i permafrosten i fjellet, huser dublettar av frø frå heile verda. 17 institusjonar la inn til saman 112 101 nye frøprøver i 2010. Ved utgangen av året var i alt 603 159 frøprøver deponerte. Midlane i 2010 gjekk til husleige og drift av frølageret, og til ymse informasjonstiltak. Det er stor pågang for å få informasjon, og departementet har sett i verk tiltak for å oppgradere tilbodet på internett og tilfanget av trykksaker.

Det norske Skogfrøverk skal sikre landsdekkjande tilgang på skogfrø av høg kvalitet, basert på berekraftig forvaltning av genressursane. Stortinget gav i 2010 økonomisk støtte til forvaltningsoppgåver som produksjon av frø, kontrolloppgåver etter forskrift om skogfrø og skogplanter, informasjons- og opplæringstiltak og utviklingsoppgåver knytt til anlegg for frøproduksjon med 4,15 mill. kroner over denne posten. Skogfrøverket har mellom anna førebudd arbeidet med nødvendig fornying av skogfrøplantasjar etablert på 1960/70-talet gjennom etablering av 2. generasjon frøplantasjar basert på det beste materialet frå desse. Fornying av skogfrøplantasjar dei neste 10 åra er kritisk for å halde oppe produksjonen av foredla frø som i dag. Samstundes gjer dette det mogleg å auke foredlingsgevinsten for til dømes volumtilvekst frå eit nivå på 10-15 pst. i dag til ein forventa foredlingsgevinst på 20 pst. eller meir. Foredlingsgevinsten og større dekning av foredla frø har direkte verknad for framtidig binding av CO₂ i norske skogar. Departementet gav òg 3 mill. kroner i ekstraløyving til Skogfrøverket frå kap. 1149 for å styrkje arbeidet med langsiktig skogplanteforedling.

Det norske Skogfrøverk og Norsk institutt for skog og landskap har i 2010 inngått ein samarbeidsavtale for å leggje til rette for optimal bruk av den spisskompetansen desse institusjonane har sit på. Eit viktig arbeid i 2010 har vore å lage Strategi for skogplanteforedling 2010 – 2040, som har vore på ei brei høyring.

Over posten blei det òg løyvd midlar til Stiftelsen Det norske arboret til arbeidet med samlingar av tre og busker eigna for norske forhold og til formidlingsverksemd. Nord-Norsk Hestesenter og Norsk Fjordhestsenter fekk støtte til arbeidet med dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest. Norsk Hjortesenter fekk tildelt midlar for å arbeide med å utvikle hjort som ressurs.

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 20,9 mill. kroner som er ei auke på 1 mill. kroner til å styrkje arbeidet ved Nord-Norsk Hestesenter og Norsk Fjordhestsenter. Departementet legg opp til ei fordeling slik tabell 2.9 viser.

I eit internasjonalt perspektiv truar einsrettinga av planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen blant matplanter som er utvikla gjennom tusenårig jordbruksdrift. Dette hindrar òg vidare utvikling av eit berekraftig landbruk. Innan husdyrbruket dominerer nokre moderne produksjonsrasar i store delar av verda, og ein ser òg eksempel på at husdyrrasar har sjukdomsproblem og redusert fertilitet som eit resultat av einsidig avl på produksjonseigenskapar.

Klimaendringar er ei ny utfordring som vil krevje tilpassa plante- og dyremateriale. Noreg har ansvar for å forvalte dei genetiske ressursane sine på ein berekraftig måte, noko som mellom anna er stadfesta gjennom internasjonale konvensjonar og avtalar.

Over denne posten blir det løyvd midlar til ei rekkje tiltak og prosjekt som er viktige for å følgje opp handlingsplanane for vern og berekraftig bruk av genetiske ressursar i kulturplantar, husdyr og skogtre. Organisering og resultat av genressursarbeidet 2007-2010 er blitt evaluert som grunnlag for nye handlingsplanar for perioden 2011-2014, og departementet har lagt tilrådinga til grunn for genressursarbeidet i neste planperioden.

Midlane går til aktivitet ved Norsk genressurssenter og mange samarbeidspartnarar rundt om i landet. Dette er med på å oppretthalde eit nettverk av institusjonar, organisasjonar og privatpersonar som alle bidreg med aktivitet for bevaring og bruk av det genetiske mangfaldet i landbruket. Oppbygging av genbankar og god kontakt med eit aktivt og stort nettverk av aktørar, som på ulike vis bidreg til eit berekraftig vernearbeid for genetiske ressursar i landbruket, er prioriterte område. Dette inneber òg å bidra til berekraftige avlsprogram for små populasjonar av nasjonale husdyrrasar, rett skjøtsel av det genetiske og biologiske mangfaldet i kulturlandskapet og klonarkiv. Det skal òg leggjast vekt på meir generelle tiltak, som klargjering av rett og tilgang til og behandling av genetiske ressursar i tråd med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar, og utgreiing av følgjene nye utfordringar som t.d. klimaendringar. Løyvingane til genressurstiltak omfattar òg Genbanken for fjørfe, tilskott til lag for verneverdige rasar og til arbeid med å effektivisere kontrolldatabasar for bevaringsverdige husdyrrasar.

Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter har ansvar for allsidig verksemd for å fremje dei to nasjonale rasane Fjordhest og Nordlandshest/lyngshest. Talet på enkeltdyr innanfor desse rasane er no svært lågt og det er sett i gang arbeid med ein handlingsplan for bevaring av de genetiske ressursane hos dei norske hesterasane. Departementet vil leggje denne planen til grunn for auka støtte til Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter. Departementet vil òg føre vidare støtte til Stiftelsen Det norske arboretet, der departementet er ein av stiftarane, og til Norsk Hjortesenter over posten.

Det er viktig å ta del i nordisk og internasjonalt samarbeid om genetiske ressursar for å sikre ein mest mogleg effektiv bruk av desse ressursane. Departementet vil aktivt følgje opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i Nordisk genressurssenter (NordGen). Innanfor NordGen er den faglege verksemda knytt til husdyr og skogtre lokalisert til Noreg. Departementet gjer framlegg om å vidareføre støtte til denne verksemda i NordGen med til saman 1,6 mill. kroner. Det er eit mål å utnytte synergieffektar som ligg i samlokalisering.

Det er òg sett av midlar til plantetraktaten sitt fond for nyttefordeling til oppfølging av lovnaden Noreg gav ved opninga av Svalbard globale frøhvelv, om å gi ei årleg støtte som svarar til 0,1 pst. av verdien av årleg omsett såvare til dette fondet. Midlane går til bønder i utviklingsland og den berekraftige bruken deira av plantemangfald for å sikre lokal mattryggleik.

Over posten vil det bli gitt tilskott til drift av Svalbard globale frøhvelv, til informasjonsverksemd og til møte i det internasjonale rådet. Oppslutninga om frølageret på Svalbard blant verdas genbankar er god, og det er avtalt innskot av frø mange år fram i tid. Den store interessa for det globale frølageret i internasjonale media og hos allmenta held fram. Dette viser at Svalbard globale frøhvelv er eigna til å gi auka forståing og medvit om plantemangfald og matvaresikring, og det er ei viktig oppgåve å følgje opp denne rolla.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 4,150 mill. kroner for å sikre dei langsiktige oppgåvene innanfor frøforsyninga i skogbruket og utvikling av Det norske Skogfrøverk.

Det norske Skogfrøverk driv verksemda si på Hamar i eldre bygningar frå 1953, som treng større vedlikehald og oppgraderingar. Skogfrøverket bestemte i 2010 å sette i verk modernisering, men det har òg vore ønske om å vurdere alternativ lokalisering, mellom anna samlokalisering med Graminor AS. Departementet har, saman med Det norske Skogfrøverk og Graminor AS teke initiativ til ei utgreiing om aktuelle alternativ, som skal vere ferdig hausten 2011.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Posten omfattar løyvingar til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) si kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltninga.

NILF er eit forskings-, utreiings- og dokumentasjonsinstitutt for føretaks- og næringsøkonomi i landbruket og landbruksbasert industri. Instituttet har ein tverrfagleg profil. Instituttet tek oppdrag på kjerneområdet sitt, men òg på fiskeri- og havbrukssektoren, med vekt på handelspolitikk. Vidare har instituttet ein rådgjevande funksjon overfor departementet og anna forvaltning på fagområda sine.

NILF er organisert som eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter under Landbruks- og matdepartementet. Instituttet får løyving frå departementet for å fylle målsetjingane om næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse direkte frå Landbruks- og matdepartementet. Instituttet mottek basisløyving frå Noregs forskingsråd over kap. 1137. NILF har hovudkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø.

Ein viktig del av NILF si verksemd er å levere eit godt grunnlag for økonomiske og politiske avgjerder med betyding for produksjon og omsetjing av landbruksprodukt, næringsmiddelindustri og matvaremarknader, produksjonar som blir drivne i tilknyting til landbruk og landbruket si rolle i bygdesamfunnet. Instituttet utarbeider materiale som grunnlag for arbeidet til Budsjettnemnda for jordbruket, og er sekretariat for nemnda etter avtale med Landbruks- og matdepartementet.

Formål med løyvinga

Føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og analyse av verdikjeda for matvarer skal framleis vere sentrale fagområde for NILF i 2012. Utviklinga i internasjonale råvaremarknader og endringar i handelspolitiske rammevilkår og konsekvensane av dette for norsk landbrukspolitikk og matproduksjon, vil vere aktuelle tema. NILF skal styrkje samfunnsperspektivet ved å sjå landbruks- og matsektoren i samanheng med fellesgode og heile verdikjeda for landbruksprodukt. Mellom anna skal instituttet medverke til auka kunnskap om samanhengen mellom landbruk, landbrukspolitiske mål og verkemiddel på den eine sida og utslepp og opptak av klimagassar på den andre. NILF skal òg medverke til auka kunnskap om skattlegging av landbruksverksemd og om entreprenørskap og næringsutvikling med basis i landbruksnæringa. Departementet legg òg vekt på auka brukarnytte av driftsgranskingane og på at det framleis er ei vesentleg brukarfinansiering av produkta innan driftsøkonomisk rettleiing og styring.

Oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet er ein vesentleg del av verksemda til NILF. Dette arbeidet kan delast inn i tre hovudområde:

• Føretaksøkonomisk dokumentasjon, under dette rekneskapsundersøkingar i jord- og skogbruk

• Næringsøkonomisk dokumentasjon, under dette sekretariatsarbeid for Budsjettnemnda for jordbruket

• Driftsøkonomisk rettleiing og styring, under dette kursverksemd

NILF har i tillegg ein del særskilde utgreiingsprosjekt der departementet er oppdragsgjevar.

Resultatrapport 2010

NILF har i 2010 utarbeidd driftsgranskingar for 2009 med rekneskapsstatistikk frå 848 gardsbruk over heile landet. Denne rekneskapsstatistikken er m.a. basis for referansebruksutrekningar som blir nytta i samband med jordbruksforhandlingane. Driftsgranskingane viser saman med spesialundersøkingar både gjennomsnittstal for og variasjonar i lønnsemd mellom bruksstorleikar, produksjonsformer og regionar. Frå 2005 er det lagt vekt på ein grundigare analyse av skattepolitikk, samdrifter i mjølkeproduksjon, tilleggsnæring og anna næring på driftsgranskingsbruka. Granskingane omfattar 38 samdrifter i mjølkeproduksjon. For 2009 er resultata frå 30 økologiske mjølkebruk analyserte særskilt.

Som sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, har NILF i 2010 utarbeidd grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingane, nasjonalbudsjett og nasjonalrekneskap, matvareforbruksutrekningar og rapportering til internasjonale organisasjonar.

I 2010 har NILF på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet òg hatt oppgåver knytt til m.a. førebuing og deltaking på OECD-møte, oppfølging av internasjonale råvareprisar, dokumentasjon av prisutviklinga i ulike ledd i matvarekjeda, utgreiing om prisdiskriminering på daglegvareleddet og gjennomført utgreiingar knytt til arbeidet med den kommande meldinga til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

Budsjettframlegg 2012

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei vidareføring av løyvinga på same nominelle nivå som 2011. NILF skal i 2012 føre vidare dei faste oppgåvene dei har for forvaltninga. I tillegg til dei faste oppgåvene vil departementet framleis ha stort behov for utgreiing av særskilte problemstillingar i landbruks- og matpolitikken.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Formål med løyvinga

Midlane på posten skal nyttast til å få fram kunnskap om ressursar og miljøverdiar. Slik kunnskap er ein føresetnad for å sikre berekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert på arealressursane, og for ei god genressursforvaltning. Dette er viktig for departementet sine mål om trygge matvarer, god dyre- og plantehelse, ressursforvaltning med vern av jordsmonnet, vedlikehald av kulturlandskapet, omsyn til biologisk mangfald, berekraftig skogbruk og auka verdiskaping, aktivt landbruk over heile landet og nasjonal matforsyning. Sjå elles omtalen av departementet sine mål i innleiinga i proposisjonen.

Norsk institutt for skog og landskap

Midlane på posten blir i hovudsak tildelt Norsk institutt for skog og landskap, som er eit nasjonalt institutt for kunnskap om arealressursar.

Instituttet er organisert som eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. Formålet og rolla til instituttet er å forske og skaffe fram kunnskap knytt til skog, jord, utmark og landskap. Norsk genressurssenter er ei eining ved instituttet.

Instituttet får basisløyving til forsking over kap. 1137 og midlar til kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling, under dette midlar til Genressurssenteret, direkte frå Landbruks- og matdepartementet.

Forskinga ved instituttet skal dekkje behov for kunnskap knytt til heile den skogbaserte verdikjeda, samt til arealbruk og landskap. Departementet legg særskilt vekt på berekraftig økonomisk utnytting av ressursane i skog og utmark og analysar av dei komplekse, dynamiske og sårbare økosystema. Instituttet arbeider med oppbygging av landskapsforsking som eit eige fagområde. Forskinga skal vere på høgt internasjonalt nivå.

Instituttet er nasjonalt ansvarleg for ressursundersøkingar innanfor fagområda jord, skog, utmark, landskap, arealdekkje og arealtilstand. Instituttet skal byggje opp og halde vedlike den nødvendige kompetansen som eit nasjonalt faginstitutt. Instituttet skal òg formidle kunnskap for berekraftig forvaltning og verdiskaping til styresmaktene, næringslivet og allmenta. Instituttet skal utvikle samarbeidet med Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) og miljøforskingsinstitutta. Norsk institutt for skog og landskap har saman med Bioforsk og UMB etablert eit samarbeid om bioenergi i Norsk senter for bioenergiforskning. I denne alliansen skal instituttet vere med å byggje opp kunnskap som grunnlag for framtidige teknologiske og strukturelle val for næringsutøvarar som vil satse på bioenergi.

Instituttet har ei fri og uavhengig stilling i faglege spørsmål. Instituttet må ha ein aktiv og målmedviten kontakt med styresmakter, næringsliv og organisasjonar med sikte på oppdrag både nasjonalt og internasjonalt.

Resultatrapport 2010

Midlane på posten blei i 2010 tildelt Norsk institutt for skog og landskap. Resultatrapporten under følgjer inndelinga i verksemdområde ved instituttet.

Ressursundersøking og overvaking

Norsk institutt for skog og landskap har i 2010 ført vidare dei nasjonale ressursundersøkingane. Desse undersøkingane gir viktige data om arealtilstand og utvikling på mange område, og dei er såleis eit viktig grunnlag for politikkutforminga. Dei nasjonale oppgåvene er knytte til kartlegging og overvaking av arealressursar, jordsmonn, utmarksbeite, kulturlandskap og skog.

Instituttet har med grunnlag i tildelte midlar utvikla klimasenterfunksjonen sin og gitt faglege innspel på dette området til Klima- og forureiningsdirektoratet (KLIF) sitt arbeid med Klimakur 2020, KLIF sin rapport om skog som biomasseressursar og den nye meldinga til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Klimasenteret har hatt særskilt merksemd mot utvikling av modellar som kan forbetre klimagassrekneskapen og prognoseverktøyet. Instituttet samarbeider med forskingsinstitusjonar i dei skandinaviske landa for å forbetre anslaga på endringar av karbon i skogjord. Gjennom finansiering frå Forskingsrådet, Direktoratet for naturforvalting, Klima og forureiningsdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet har instituttet sett i gang eit nytt forskingsprosjekt som skal auke kunnskapsgrunnlaget for klimamotiverte rådgjerder med grunnlag i skogpolitikken. Prosjektet er kalla «Decision support models for increased harvest and climate-motivated forest policies» og skal gå over fire år og gjennomførast i samarbeid med forskarar frå andre sentrale klimaforskingsinstitusjonar.

Arealressurskarta blir brukte i landbruksforvaltning og arealplanlegging, og er tilgjengelege i kartløysingar, mellom anna gjennom Gardskart på internett, jf. avsnittet om geodatatenester under. Karta blir først og fremst nytta ved søknader om og kontroll av arealtilskott i landbruket, men òg til anna forvaltning, planlegging og arealstatistikk. Kartbasen over markslag og arealforhold er no ajourført for alt jordbruksareal. I 2010 blei det ajourført 1 116 km² jordbruksareal i 68 kommunar.

Jordsmonndata blir mellom anna nytta til å redusere erosjon, styrkje jordvernet, fremje nisjeprodukt og arbeide med klimatiltak. Om lag halvparten av jordbruksarealet er no kartlagt. Kartlegginga er i 2010 ført vidare med 39,3 km². Kart og informasjon er gjort tilgjengeleg på internett. Statistisk gransking av jordsmonnet på landbruksareala er òg starta opp.

Instituttet kartlegg ressursgrunnlaget for beite i utmark og driv rådgjeving kring beitebruk. Utmarksbeite er ein viktig del av fôrgrunnlaget i landbruket og ein viktig reiskap for skjøtsel av landskapet. I 2010 blei 367 km² kartlagt. Denne informasjonen synleggjer beiteinteressene i utmarka og gir auka avkastning for beitebrukarane gjennom tilrettelegging for betre beitebruk. Informasjonen blir nytta for å finne løysingar i konfliktar kring arealbruk i utmark, til dømes når det gjeld rovdyr og hyttebygging. Kartleggingsprosjekta blir prioriterte etter tilgangen på medfinansiering frå beitebrukarane.

Gjennom Landsskogtakseringa skaffar instituttet fram informasjon om tilstanden til og utviklinga av skogressursane i Noreg. Dei lange tidsseriane med informasjon frå Landsskogtakseringa står sentralt i arbeidet med politikkutvikling og berekraftig forvaltning av skogressursane. Landsskogtakseringa gir, saman med annan arealressursinformasjon frå instituttet, eit viktig grunnlag for rapporteringa om karbon i skog og anna som Noreg gjer i tråd med Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Det er stor etterspørsel frå næringsorganisasjonane, regionane og større føretak etter informasjon om skogressursane, særleg knytt til satsinga på bioenergi.

Overvakingsprogrammet for skogskadar (OPS) blei ført vidare i 2010. OPS er ein del av den generelle skogovervakinga i Noreg. Metodar og resultat ifrå OPS blir koordinert på europeisk nivå under FN-konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar (LRTAP).

Instituttet har i 2010 ført vidare dei langsiktige feltforsøka som følgjer utviklinga i ulike skogtypar. Miljøforholda, ressursgrunnlaget og helsetilstanden blir kartlagt saman med moglege effektar av klimaendringar. Instituttet driv òg overvaking for å kunne førebyggje skogskadar som følgje av klimaendringar, sopp- og insektangrep og anna. Som ledd i dette har instituttet òg sett på tømmerimporten for å vurdere faren for at det blir ført nye arter inn til landet.

Landbruket forvaltar mykje av den nasjonale kulturminneskatten. For å dokumentere og styrkje grunnlaget for kulturminnearbeidet i landbruket rapporterer instituttet status for kulturminne i jordbrukslandskapet. Granskinga av status i seterlandskapet blei ført vidare i 2010, og etter to år er ein fjerdedel av dette arbeidet no ferdig. Status og utvikling i jordbrukets kulturlandskap blir òg dokumentert gjennom det nasjonale programmet for overvaking og resultatkontroll. I 2010 blei det rapportert for dei tre nordlegaste fylka. Data frå overvakinga blir nytta i arbeidet med landskap og i utvikling av verkemiddel i dei regionale miljøprogramma.

Det er eit prioritert politisk mål å fremje næringsutvikling ved å ta heile landet i bruk. Det er òg mål om ei meir aktiv næringsverksemd i verneområde, både for å styrkje lokalsamfunna og for å ta vare på dei verneverdiane som krev aktiv skjøtsel på ein betre måte. I dette arbeidet treng brukarane og forvaltninga på regionalt og lokalt nivå kunnskap om ressursane dei kan nytte og om dei miljømessige tålegrensene for auka næringsverksemd i slike, ofte sårbare, område. Arealrekneskap for utmark gir denne informasjonen. I 2010 blei 159 nye område undersøkt, og det blei utarbeidd rapportar om utmarksressursane i Agder-fylka. Til saman er om lag to tredjepartar av landet no dekt i denne undersøkinga.

Norsk institutt for skog og landskap har vore med i fleire internasjonale samarbeidsorgan som faginstans på vegne av Noreg. Instituttet tek òg del i internasjonale prosessar og samarbeider med liknande organisasjonar i andre europeiske land om harmonisering av metodar og utvikling av meir effektive rutinar for kartlegging og overvaking. Instituttet samarbeider med Statistisk sentralbyrå (SSB) om å etablere representativ nasjonal arealstatistikk. Instituttet har ansvar for det norske bidraget til det europeiske arealdekkekartet (Corine Land Cover).

Noreg har slutta seg til EU sitt Inspire-direktiv (Directive 2007/2/EC) om etablering av ein infrastruktur for geografisk informasjon. EU har bedt instituttet om å leie arbeidet med å utvikle spesifikasjonane for to temaområde i direktivet: Jordsmonn og Arealdekke. Dette viser at instituttet sin kompetanse på fagområda er internasjonalt kjend og verdsett.

Geodatatenestene

Data frå kartleggingsprogramma og ressursundersøkingane blir gjort tilgjengelege for forvaltninga og dei næringsdrivande. Dette aukar samfunnsnytten av instituttet si verksemd. Systematisk og langsiktig arbeid med lagring og dokumentasjon av geodata i databasar er ein føresetnad for desse tenestene og for deling av data med dei andre partane i Noreg Digitalt-samarbeidet.

Den internettbaserte tenesta Gardskart på internett gir alle eigarar av landbrukseigedom tilgang til kart og arealstatistikk for eigen eigedom. Dette er eit viktig bidrag til realisering av mål i e-Noreg-strategien og Noreg digitalt-samarbeidet. Statistikk for bruken av gardskart på internett viser framleis ein kraftig auke i bruken. I 2010 opna instituttet og den internettbaserte kartklienten «Kilden», der landbruket, forvaltninga og allmenta får tilgang til instituttet sine kartdata.

Det nasjonale programmet for regelmessig flyfotografering av heile landet er ført vidare med fotografering av 84 000 km² i 2010. Bilete og andre data frå fotograferinga blir forvalta og distribuert i samarbeid med partane i Noreg digitalt. Det er etablert ei samordna nasjonal løysing for forvaltning og distribusjon av både flybilete og ortofoto. Denne løysinga er teken i bruk av eit stort tal brukarar. Dette gir betre ressursutnytting, og dermed òg betre tilgang på flybilete gjennom samordna finansiering og gjennomføring av flyfotografering i Noreg.

I samarbeidet mellom offentleg og privat sektor om etablering av geodata, Geovekst, er instituttet ansvarleg for landbruksparten. Instituttet har arbeidd for å samordne landbruket, og sikre at landbruket både dekkjer sine plikter og får tilgang til kartdata i Geovekstprosjekt i kommunane.

Forsking

Rapport og budsjettframlegg for Norsk institutt for skog og landskap si forsking er omtalt under kat. 15.20 og kap. 1137 post 51.

Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltning

Instituttet har ytt kompetansetenester innanfor skogbruksplanlegging. Informasjon om status og omfang av skogbruksplanlegginga med miljøregistreringar er lagt betre til rette i geografiske innsynsløysingar på internett.

Informasjonsverksemda og rådgivinga omkring aktuelle patologiske og entomologiske skadar på skog har vore god, og Norsk institutt for skog og landskap har levert viktig informasjon både til allmenta og forvaltninga. Instituttet har òg hatt ei omfattande informasjonsverksemd knytt til kunnskap om bruk av skogråstoff til bioenergi og bruk av tre som byggemateriale. Instituttet har formidla resultat frå både overvaking, ressursundersøkingar og forsking gjennom internettsider som på ein god måte viser samfunnsnytta av det arbeidet som er gjort.

Instituttet har òg teke del i markeringa av biomangfaldåret 2010 med informasjon om biomangfald knytt til landbruket.

Norsk genressurssenter

Genressurssenteret har i 2010 halde fram med å publisere informasjon frå genressursarbeidet på nettsida som nyheitsinnslag og fagartiklar og i faglege foredrag. Senteret har òg vore aktivt på mange arenaer med informasjonsmateriale om genetiske ressursar, og har sett i verk arrangement og møter.

Genressurssenteret legg stor vekt på å halde kontakt med dei ulike aktørane i genressursarbeidet, og koordinerer nasjonale aktivitetar innan sektorane husdyr, kulturplantar og skogtre. Arbeid med nasjonale handlingsplanar for bevaring og berekraftig bruk av genetiske ressursar for ny planperioden 2011-2014 var mellom anna ei oppgåve. Senteret deltek òg aktivt i det nordiske og internasjonale samarbeidet om genetiske ressursar, og medarbeidarane er norske representantar i internasjonale samarbeidsorgan. Genressurssenteret gir fagleg støtte til Landbruks- og matdepartementet ved førebuingar til internasjonale møte, og deltek på møte i FAO sin kommisjon for genetiske ressursar i landbruket.

Budsjettframlegg 2012

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 95 mill. kroner for 2012. Midlane vil bli nytta til kunnskapsutvikling og anna knytt til arealressursar, skog, jord, utmark, landskap og støtte for gjennomføring av landbruks- og matpolitikken. Løyvinga vil i all hovudsak bli nytta til aktivitet ved Norsk institutt for skog og landskap, under dette Norsk genressurssenter.

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for skog og landskap vil i 2012 ha ei rekkje oppgåver innanfor forsking, jf. òg omtale i kap. 1137, og kunnskapsutvikling knytt til skog, landskap og arealressursar.

Aktiviteten ved instituttet vil i hovudsak vere knytt til fem hovudverksemdsområde; ressursundersøkingar og overvaking, forsking, geodatatenester, forvaltning og rådgiving og Norsk genressurssenter.

Ressursundersøking og overvaking er langsiktige program som skaffar informasjon om tilstand og utvikling av ressursar landbruket nyttar og forvaltar. Sentrale oppgåver er vedlikehald av det nasjonale arealressurskartet (AR5), Landsskogtakseringa og Arealrekneskapen for utmark. Vidare omfattar programma mellom anna systematisk overvaking av kulturlandskapet, kartlegging og formidling av informasjon om jordsmonn, eit internasjonalt forankra overvakingsopplegg for skogskadar (OPS) og vegetasjonskartlegging for betre utnytting av beiteressursane. Departementet meiner det er viktig å sikre kontinuitet i eksisterande statistiske undersøkingar og å sikre vedlikehald av kartgrunnlaget for arealtilstand. Undersøkingane gir viktig informasjon om korleis landbrukspolitikken verkar og grunnlag for målretta og langsiktig forvaltning og verdiskaping basert på arealressursane. Instituttet skal framleis leggje vekt på at dei data som blir samla inn gjennom ulik kartlegging og overvaking blir tekne i bruk og kjem til nytte for samfunnet og brukarane i arbeidet for berekraftig verdiskaping og forvaltning av areal og ressursar. Næringsutvikling, matproduksjon, klimapolitikk, attgroing, bioenergi og effektiv tilskottsforvaltning er eksempel på viktige område der eksisterande arealressursundersøkingar gir informasjon som er tilpassa kunnskapsbehova.

Instituttet arbeider kontinuerleg for å sikre god samanheng og struktur i det samla kartleggings- og overvakingsarbeidet, og tek i bruk nye metodar og teknologi der det gir effektive løysingar som dekkjer måla i kartleggings- og overvakingsarbeidet.

Klimautfordringa er eit område med stort behov for kunnskapsutvikling. Norsk institutt for skog og landskap bidreg til å skaffe fram viktig informasjon om korleis klimaendringane verkar på naturen og landbruket. Instituttet har òg, saman med Statistisk sentralbyrå (SSB) og Klima- og forureiningsdirektoratet (KLIF), ei sentral rolle i arbeidet med Noregs internasjonale klimarapportering. Instituttet skal arbeide vidare med å få fram betre data om karbonbinding i skog og jord. Dette vil styrkje grunnlaget for den internasjonale klimarapporteringa. Instituttet har ein viktig funksjon som eit klimasenter på arealinformasjonsområdet. Departementet prioriterte midlar til å utvikle denne funksjonen i 2010 og 2011, og arbeidet vil bli vidareført i 2012. Siktemålet må vere at instituttet vidareutviklar metodar og opplegg for bidrag til klimagassrekneskapen, slik at rekneskapen for landbruket blir fundert på best moglege data og at instituttet vidareutviklar klimasenterfunksjonen og si rolle i internasjonal rapportering. Kunnskap om status for og utvikling av arealbruk og biomasse fører med seg internasjonal merksemd som følgje av klimautfordringa.

Forskinga ved instituttet er i første rekkje ei vidareføring av skog- og miljøforskinga frå Skogforsk. I tillegg til løyvinga over denne posten får instituttet midlar til forsking frå Noregs forskingsråd, jf. omtale i kat. 15.20 og kap. 1137. Omorganiseringa av instituttet i 2006 har gitt eit potensial for forsking på nye område. Instituttet arbeider med oppbygging av landskapsforsking som eit eige fagområde.

Instituttet skal, med basis i dei midlane som er foreslått løyvd over denne posten for 2012, kunne utføre avgrensa forskings- og utgreiingsoppdrag for departementet på tema som ressursgrunnlag og produksjon, infrastruktur og hogst av skog, skogskadar, berekraftig verdiskaping frå skog og miljøspørsmål.

I tillegg til å drive overvaking av skog og kulturlandskap, skal instituttet òg forske, skaffe fram informasjon om og utvikle metodane for registrering av biologisk mangfald og kulturminne. Instituttet skal ha enkelte oppgåver knytt til internasjonale prosessar og møte, både på skogområdet og i andre samanhengar. Instituttet skal føre vidare langsiktige feltforsøk på viktige norske treslag. Desse feltforsøka er viktige for historisk dokumentasjon av skogutviklinga, som grunnlag for vidare utvikling av eit berekraftig skogbruk og som grunnlag for kunnskap om skogen si rolle i klimapolitikken.

Geodatatenestene ved instituttet er særleg knytte opp mot produksjon, organisering og forvaltning av data, og inngår i den felles nasjonale infrastrukturen Noreg digitalt. For å auke samfunnsnytten av instituttet si verksemd skal data frå kartleggingsprogramma og ressursundersøkingane bli gjort tilgjengelege for forvaltninga og dei næringsdrivande i form av geodatatenester på internett. Systematisk og langsiktig arbeid med lagring og dokumentasjon av geodata i databasar er føresetnaden for desse tenestene. Instituttet skal i denne samanhengen ta vare på landbruket sine interesser i nasjonale kart- og datasamarbeid slik som Noreg digitalt og Geovekst.

Geovekstmidlane skal forvaltast saman med midlar til arealressurskart, markslagskartlegging og flybilete, med sikte på at landbruket skal få rett til å bruke alle kartdata som blir etablerte innanfor Geovekst. Her må instituttet ha god kontakt med brukarane som nyttar produkta frå kart- og datasamarbeidet. Saman med vidareføring av satsinga, vedlikehald av arealressurskarta og regelmessig nasjonal omløpsfotografering, skal dette vere med på å gi ei god dekning av detaljerte kart og flybilete av jord- og skogbruksareala. Instituttet skal gi kommunane kunnskapsstøtte til oppdatering og vedlikehald av karta, og generelt bidra til å fremje bruk av ressurskarta i planarbeid og saksbehandling.

Instituttet skal støtte SSB sitt arbeid med nasjonal arealstatistikk og bidra i internasjonale prosessar for auka samordning av og samhandling om geodata på tema instituttet har ansvar for. EU sitt Inspire-direktiv (Directive 2007/2/EC) om etablering av ein infrastruktur av geografisk informasjon, kan føre med seg auka kostnader til avlevering av data på harmonisert form til Europeiske institusjonar.

Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltning omfattar dei oppgåvene instituttet har i kontakt med brukarar og samfunn, og ein del oppgåver der instituttet gjer særskilte forvaltningsoppgåver for departementet.

Instituttet skal bidra til effektivisering, kvalitetsheving og auka skogeigarmedverknad i skogbruksplanlegginga. Drift og vidareutvikling av databasen for rapportering av bruk av tilskottsmidlar til skogbruksplanlegging skal halde fram.

Instituttet skal drifte overvakingsprogrammet for skogskadar og samarbeide om utvikling av denne overvakinga internasjonalt. Klimaendringane gir grunn til å halde høg beredskap for å sjå skadar på skog i ei tidleg fase og til å førebyggje mellom anna at nye insekt som gjer skade etablerer seg i Noreg. Instituttet skal derfor drive generell informasjon, rettleiing og rådgiving om patologiske og entomologiske skadar på skog, mellom anna gjennom nordisk samarbeid og informasjon over internett. Det er viktig at instituttet arbeider for å sikre ei effektiv og heilskapleg organisering av skogskadeovervaking og beredskap.

Departementet legg til grunn at instituttet skal ha høg kompetanse og opptre ryddig i arbeidet med forvaltningsoppgåver. Det er òg viktig at instituttet viser vilje og evne til å ta forvaltnings-, rådgivings- og konsulent- og informasjonsoppdrag i relevante marknader.

Departementet legg til grunn at instituttet skal ha høge ambisjonar om å formidle konkrete resultat som når ut til dei som kan ha interesse og nytte av resultata, både frå ressursundersøkingar, overvaking og forsking. Det er særleg viktig at instituttet har gode internettsider som gir forvaltning, næring, organisasjonar og allmenta god tilgang til dei produkta instituttet arbeider fram.

Norsk genressurssenter

Arbeidet med forvaltninga av landbruket sine genetiske ressursar er samla i Norsk genressurssenter. Over posten blir det løyvd midlar til drift av senteret og til dei rådgjevande organa her.

Informasjonsverksemd med presentasjon av aktuelle genressurstema gjennom heimesidene til senteret, media og anna, skal framleis ha høg prioritet ved Genressurssenteret.

Genressurssenteret skal arbeide i nær kontakt med Nordisk Genressurssenter (NordGen), jf. kap. 1139 post 71. Senteret representerer Noreg i internasjonale samarbeidsfora og i mange samarbeidsprogram på nordisk, europeisk og globalt nivå. Senteret skal bidra til nasjonal oppfølging av internasjonale avtalar og prosessar på genressursområdet, mellom anna rapportering til FAO sin kommisjon for genetiske ressursar for mat og landbruk (CGRFA) og Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressursar for mat og jordbruk (ITPGRFA).

Genressurssenteret skal òg følgje opp nasjonale handlingsplanar for vern og bruk av genetiske ressursar innanfor kulturplantar, skogtre og husdyr og samarbeider med mange aktørar om dette. Samarbeidet med foredlings- og avlsorganisasjonane om berekraftig avl og foredling og med miljøforvaltninga om in situ bevaring, er viktig.

Det er eit stort potensial for meir aktiv bruk av genetiske ressursar i næringsverksemd og innsatsen på dette arbeidsområdet skal aukast.

Innanfor alle dei tre sektorane skal kostnadene ved norsk deltaking i dei internasjonale samarbeidsprogramma bli dekte over denne posten.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal dekkje SLF sine driftsutgifter. For å kunne oppretthalde nødvendig fleksibilitet, vil det framleis vere aktuelt å belaste tilskottsordningane under kap. 1150 med visse utgifter, særleg av utviklings- og utgreiingskarakter, ved evalueringar m.m.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 174,9 mill. kroner.

Post 60 Tilskott til veterinærdekning

Formålet med tilskottet er å medverke til tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell. Tilskottet vil bli gitt til kommunane, som etter dyrehelsepersonellova skal sørgje for tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell (veterinærar).

Hovuddelen av den foreslåtte løyvinga på posten, om lag 109,6 mill. kroner, vil bli nytta til å dekkje kostnader til vaktgodtgjering for veterinærar som deltek i klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid. Midlane vil bli fordelte mellom kommunane ut i frå rammeavtalen mellom KS og Den norske veterinærforening.

Det er gitt mellombels unntak fram til 30. juni 2012 frå konkurranseloven for klinisk veterinærvakt. I samarbeid med Landbruks- og matdepartementet føretek Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet ein gjennomgang av rammene for organisering av dei veterinære vakttenestene som grunnlag for å finne fram til ei meir permanent løysing for korleis forholdet til konkurranseloven skal handsamast. Ein tek sikte på å sende ut eit høyringsnotat om saka i løpet av andre halvåret 2011.

Framlegget til løyving omfattar òg om lag 12 mill. kroner som kommunane kan nytte til stimuleringstiltak for å sikre generell tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell i næringssvake distrikt. Midlane vil bli prioriterte til kommunar som har problem med å få stabil tilgang til veterinærtenester. Departementet legg til grunn at om lag ein firedel av kommunane i landet vil fylle kriteria for å kunne søkje midlar frå denne delen av løyvinga. Ordninga vil bli lagt opp slik at midlane vil bli prioriterte til kommunar som legg planar for gode, lokale løysingar.

I framlegget er det òg lagt inn om lag 4,5 mill. kroner til administrative kostnader for kommunane. Midlane vil bli delt likt mellom alle kommunane.

Post 70 Tilskott til beredskap i kornsektoren

Beredskapsordninga for mjøl til bakeribransjen i områda frå Ofoten/Vestfjorden og nordover byggjer på avtale mellom Norgesmøllene og SLF. I avtalen forpliktar Norgesmøllene seg til, i tillegg til eigne driftslager, å halde eit beredskapslager av kornbaserte råvarer tilsvarande 20 dagars sal til bakeria i området. Departementet gjer framlegg om ei løyving på posten på 361 000 kroner for 2012.

Post 72 Erstatningar

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 302 000 kroner som skal dekkje erstatningar ved ekspropriasjon av rett til reinbeite i Trollheimen, jf. føresetnadene i overskjønnet heimla av Frostating lagmannsrett 2. september 1999. Dei årlege erstatningane på posten blir i tråd med Trollheimenskjønnet oppjusterte kvart femte år.

Post 73 Tilskott til erstatningar m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesjukdommar

Formålet med tilskottet er å gi produsentar erstatning for tap og dekning av visse utgifter i samband med pålagde tiltak mot sjukdommar, smittestoff og skadegjerarar hos dyr og planter, jf. § 22 i Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Om lov om matproduksjon og mattryggleik mv. (matlova). Tilskottet skal òg dekkje meirutgifter og tap i samband med tiltak som blir sette i verk som følgje av for høgt innhald av radioaktivitet i storfe og småfe, samt visse andre kompensasjonar for å lette etterleving av krava i matlova og plikter i primærproduksjonen, jf. matlova § 31.

Forureininga etter atomulukka i Tsjernobyl skaper framleis problem for beitebruket enkelte stader i Midt-Noreg. For å motvirke dette, blir stoffet Giesesalt nytta som tilsetningsstoff til fôr for å redusere opptaket av radioaktivet cesium i dyr på beite. Ved Stortinget si behandling av Prop. 125 S (2009-2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010 er det gitt fullmakt til at SLF kan inngå avtale om kjøp av Giesesalt for ein periode på inntil 6 år. Innkjøpet blir finansiert over posten og er rekna til om lag 4 mill. kroner kvart anna år. Utgiftene til fornya godkjenning av stoffet blir òg dekte over posten. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 45,6 mill. kroner i 2012.

Post 74 Tilskott til prosjekt innan planteforedling og oppformering

Ordninga med tilskott til prosjekt innan planteforedling og oppformering blir foreslått flytta frå kap. 1143 post 74 til jordbruksavtalen kap. 1150 post 77.15 Tilskott til kvalitetstiltak, jf. Prop. 126 S (2010-2011) Jordbruksoppgjøret 2011 – endringer i statsbudsjettet for 2011 m.m.

Post 75 Kompensasjon til dyreeigarar som blir pålagd beitenekt

Dyrevelferdslova blei vedteken i 2009, og trådde i kraft 1. januar 2010. Departementet har fastsett forskrifter med heimel i lova. Løyvinga på posten skal nyttast til å gi dyreeigarar økonomisk kompensasjon når Mattilsynet som følgje av fare for rovviltangrep, med heimel i lova, har gjort vedtak om beiterestriksjonar for storfe og småfe.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på posten på 1 mill. kroner for 2012.

Post 01 Driftsinntekter m.m.

Posten gjeld driftsinntekter som SLF har knytt til m.a. sekretariatet for Omsetningsrådet og Styret for fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt, administrasjon av ulike fond, prisutjamningsordninga og kvoteordninga for mjølk og sal av tenester. Inntekter frå gebyr blir òg førte på posten. Det er budsjettert med om lag 36,7 mill. kroner i inntekter for 2012.

Post 77 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga er å:

• bidra til desentralisering av ansvar og myndigheit til kommunane på landbruksområdet

• styrkje fylkesmannen si rolle som kompetansesenter for kommunane

• styrkje fylkesmannen og kommunane sin innsats innan miljø- og ressursforvaltning og næringsutvikling

Resultatrapport 2010

I 2010 blei 6,5 mill. kroner nytta til kommuneretta og miljø- og ressursbevarande arbeid. I samband med forvaltingsreforma blei det ført over 2 mill. kroner frå kap. 1144 post 77 til kap. 1150 post 50. Det er ført over 2,3 mill. kroner frå kap. 1112 post 52 Støtte til fagsentra, Bioforsk til kap. 1144 post 77. Midlane blir nytta til det femårige utviklingsprogrammet for fjellregionen (Alvdal, Folldal, Tolga, Os i Hedmark, Tynset, Rendalen og Røros), som blir forvalta av Fylkesmannen i Hedmark. Tilskotta til kommuneretta arbeid blei nytta til å vidareutvikle dialogen mellom fylkesmannen og den politiske og administrative leiinga i kommunane, og til kompetansehevande tiltak for den kommunale landbruksforvaltninga. I tillegg har løyvinga blitt nytta til samarbeidsavtalen med KS (kommunesektoren sin interesse- og arbeidsgivarorganisasjon). Avtalen med KS har ført til styrking av samarbeidsarenaene med kommunesektoren sentralt og regionalt. Synleggjering av landbruket som ein del av heilskapen i kommunane sitt samfunns- og næringsutviklararbeid har blitt vektlagt. Kommunane rapporterar på forvaltning av landbruksareal etter jordlova, plan- og bygningslova, konsesjonslova og odelslova gjennom KOSTRA. Det har blitt nytta midlar til vidareutvikling og oppfølging av dette rapporteringssystemet. Det blei òg løyvd midlar til kompetanseheving i samfunnsplanlegging via Sekretariat for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging (Samplan/SEVS). Det blei løyvd midlar til fylkesmannen sitt arbeid innanfor rovviltforvalting, og til å følgje opp EU sitt rammedirektiv for vatn i fylke med mykje arealavrenning. Vidare er det gitt midlar til arbeidet med å sikre kontakta med Russland gjennom prosjektet Økt kontakt med Russland. Frå 2010 tok Fylkesmannen i Finnmark over ansvaret for prosjektet frå Fylkesmannen i Troms.

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer for 2012 framlegg om ei løyving på 6,6 mill. kroner. Det vil òg for 2011 bli sett av midlar for å styrkje samhandlinga og dialogen med kommunane på landbruksområdet. Det blir òg foreslått å løyve midlar til å vidareføre samarbeidet med KS. Løyvinga til Sekretariat for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging (Samplan/SEVS) og tilskottet til arbeidet med kommunane si KOSTRA-rapportering blir vidareført. Det vil framleis bli sett av midlar til fylkesmannen sitt arbeid med rovviltforvalting og rammedirektivet for vatn.

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekkje Reindriftsforvaltninga sine driftsutgifter. I samanheng med endring i organiseringa av reindriftsforvaltninga ved at ansvaret for områdekontora blir deler av løyvinga overført til Fylkesmannen. Med bakgrunn i omstillinga, blir det foreslått å auke løyvinga over posten med 1 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2011, totalt 42,723 mill. kroner.

Ordninga med kvinne- og familieretta tiltak i reindriftsnæringa blir ført vidare. Vidare skal posten dekkje administrative utgifter til effektuering av ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon, samt forhandlingar og administrative utgifter i samanheng med arbeidet i norsk-finsk grensegjerdekommisjon. Posten skal òg nyttast til å dekkje administrative utgifter til forhandlingar og eventuelt ei effektuering av reinbeiteavtalar vest for Aursunden. Landbruks- og matdepartementet ber om fullmakt til å overskride løyvinga under posten med inntil 0,5 mill. kroner ved forskottering av utgifter til tvangsflytting av rein, jf. framlegg til vedtak III.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 6,958 mill. kroner. Posten skal dekkje utgiftene til ei oppfølging av Noreg sitt ansvar for grensegjerda mot Sverige, Finland og Russland. I tillegg skal posten dekkje utgiftene til effektuering av reinbeiteavtalar i Rørosregionen.

Post 70 Tilskott til fjellstover

Føremålet med tilskottet er å halde oppe tryggleiken i veglaust terreng for m.a. reingjetarar. Departementet har i dag tre statseigde fjellstover og i tillegg kontrakt med fire private om fjellstovehald. Fjellstovene blir drivne på kontrakt med Reindriftsforvaltninga. Fjellstovene har plikt til å halde ope heile året.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 702 000 kroner i 2012.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Departementet gjer framlegg om ei samla løyving på 8,904 mill. kroner til omstillingstiltak i Indre Finnmark. Av den samla løyvinga gjer ein framlegg om ei løyving på om lag 1,0 mill. kroner for å dekkje utgiftene til forlenga omstillingsløn. Det har vist seg vanskeleg å få omstillarar over 55 år over i anna arbeid. For denne gruppa var det ikkje sett krav om aktiv omstilling. For å medverke til å gi denne gruppa ei verdig avslutning på arbeidslivet, og for å hindre at dei tek opp igjen reindrifta, vil dei kunne søkje om forlenga omstillingslønn fram til ordinær pensjonsalder etter folketrygdlovgjevinga. Føresetnaden for å komme inn under ordninga er at vedkomande si driftseining blir avvikla.

Utfordringa med å følgje opp godkjende er størst i dei distrikta i Finnmark der reintalet ikkje er i samsvar med beiteressursen og der talet på utøvarar er for høgt til at målet om økonomisk berekraft blir oppnådd. Det krev ekstra innsats å følgje opp desse distrikta. Utover bruk av reindriftslova sine reglar, inneber oppfølginga mellom anna at ein skal leggje til rette for fellestiltak for ein betre infrastruktur og at ein framleis stimulerer aktivt til auka slakting og omsetjing av reinkjøtt. Kva for tiltak som blir sette i verk og finansiert over denne posten, vil vere avhengig av mellom anna situasjonen i det einskilde distriktet og den til ei kvar tid gjeldande marknadssituasjon.

Som ein del av kontrollarbeidet og oppfølging av godkjende bruksreglar, skal forvaltninga telje rein. Utgifter til teljing av rein i Finnmark blir dekte over denne posten.

Reindrifta har betydelege tap. Den store differansen mellom omsøkt og erstatta rovdyrtap er særleg framtredande i Finnmark, og den har auka konfliktnivået mellom styresmaktene og næringa. Derfor er det eit stort behov for å betre kunnskapen om produksjon og tapsårsaker i reindrifta. Utgifter til å framskaffe ny kunnskap om desse tilhøva blir dekte over denne posten.

Som eit ledd i arbeidet med å få verdiklassifisert reindrifta sine areal, er det påkravd med utbetring av eksisterande arealbrukskart. Dette må vidare sjåast i samanheng med distrikta sitt arbeid med bruksreglar og distriktsplanar. Utgifter til digitalisering av kart i Finnmark blir dekka over denne posten.

Størsteparten av dei administrative kostnadene til forvaltning av tilskottsordningane blir direkte dekte innanfor løyvingane til drift av Reindriftsforvaltninga. For å kunne ha påkravd fleksibilitet, vil det likevel vere aktuelt å trekkje nokre utviklings- og utgreiingskostnader på denne posten. Det same gjeld evalueringar og kostnader til vidareutvikling og betring av forvaltninga sitt IKT-system.

Post 82 Radioaktivitetstiltak

Staten si dekking av kostnader som følgje av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykka har som prinsipielt utgangspunkt det vedtaket som regjeringa fatta om økonomisk skadesløyse 31. juli 1986. Regelverket for radioaktivitetstiltak blir fastsett etter dei same prosedyrane som forskriftene etter reindriftsavtalen. Det blir foreslått ei løyving på 2,5 mill. kroner i 2012. Dette er tilsvarande løyving som for 2011.

Post 71 Naturskade, erstatningar

Formål med løyvinga

Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskadar som det ikkje er mogleg å forsikre seg mot gjennom ei alminneleg forsikringsordning. Statens naturskadeordning er organisert med eit styre og ei ankenemnd. Statens landbruksforvaltning (SLF) er sekretariat for styret og ankenemnda. SLF førebur sakene for styret og ankenemnda og gjer etterarbeidet som følgjer av vedtaka. SLF har òg det administrative ansvaret for ordninga. Styret og SLF skal sørgje for at krav om erstatning for naturskadar får ei rask og forsvarleg behandling. SLF skal dessutan raskt kunne setje inn ein målretta og utvida innsats når naturkatastrofar oppstår.

Resultatrapport 2010

I 2010 blei det behandla 573 erstatningssaker med samla skadetakst på 50,3 mill. kroner. Samla utgjorde erstatningsutbetalingane 44,4 mill. kroner. I tillegg blei det utbetalt 3,2 mill. kroner til dekking av takseringskostnader og FoU-tiltak. Flaumskadar i Oppland, Buskerud og Troms utgjorde dei største skadane.

Budsjettframlegg 2012

Klimaframskrivingane viser at klimaet i Noreg kan ventast å endre seg i betydeleg grad i dette hundreåret. Departementet reknar med auka omfang av naturskadar i åra framover. Løyvinga til naturskadeerstatningar er tilpassa år med gjennomsnittleg skadeomfang. Erstatningane blir utbetalt etter at skaden er utbetra. Fristen for utbetring er tre år, og dette verkar inn på den årlege utbetalinga. Styret skal gi ei rask og forsvarleg behandling av krav om erstatning som er heimla i naturskadelova. Landbruks- og matdepartementet følgjer opp ordninga på bakgrunn av rapportar om økonomi og saksbehandling og i styringsdialogen.

Dei som blir råka av naturskade har på visse vilkår rett til erstatning etter lova. Posten dekkjer erstatningar i samsvar med lova. I tillegg blir det dekt rettferdsvederlag, utgifter til taksering m.a. av skadar, samt nødvendige utgifter til ekstrahjelp og utvikling av IKT-system for verksemda.

Styret kan totalt gi tilsegn for inntil 2 mill. kroner til forskingsprosjekt, informasjonstiltak og andre aktivitetar som medverkar til å redusere skadeverknadene av framtidige naturulykker, eller å auke effekten av dei ressursane som blir nytta på naturskadeområdet.

Etter naturskadelova kan det setjast som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden blir utbetra på ein slik måte at faren for naturskade minkar. Dette gjeld både utbetringar på skadeobjektet og gjennomføring av mindre sikringstiltak som er knytt til skadeutbetringa. For slike sikringstiltak kan ein òg over denne posten gi tilskott på maksimalt 30 000 kroner per sak til den skadelidte til dekning av desse meirkostnadene. Løyvinga skal dekkje innfriing av både nye tilsegner og uteståande tilsegner frå tidlegare år.

Ut frå dette gjer departementet framlegg om ei løyving på 88 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 37,5 mill. kroner for 2012, jf. Tabell 2.10 og forslag til vedtak IV.

Post 51 Tilskott til utviklingsfondet for skogbruket

Formål med løyvinga

Bakgrunnen for opprettinga av Utviklingsfondet for skogbruket var ei avtale mellom Finansdepartementet og Skogbrukets arbeidsgiverforening om kompensasjon for opphevinga av refusjon for bensinavgift ved bruk av motorsag i skogbruket.

Vedtektene for Utviklingsfondet for skogbruket blei fastsette ved kgl. res. datert 25.2.1977, med endringar sist av 16.12.2002. Prosjekt som får støtte frå fondet er retta mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innanfor forsking og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon og opplæring og stipend. I styret for fondet er offentleg forvaltning og private organisasjonar innan skogsektoren representert. Statens landbruksforvaltning har i 2011 tatt over som sekretær for fondet etter Noregs Forskningsråd.

Resultatrapport 2010

I 2010 blei det gitt tilskott på om lag 3,582 mill. kroner til elleve nye prosjekt, to reisestipend, og eitt innkjøp av utstyr samt ein arrangementsstønad.

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 3,3 mill. kroner for 2012. Midlane frå fondet vil i første rekkje bli retta mot bruksretta FoU-verksemd med klare problemstillingar og mål. Fondet skal bidra til prosjekt som utviklar og styrkjer skogbruket som ei rasjonell, økonomisk og berekraftig næring.

Post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m.

Formål med løyvinga

Skogbruket er ei viktig næring i distrikta, og det er trebasert næringsverksemd i dei aller fleste kommunane i Noreg. Førstehandsverdien av tømmeret som blei hogd og omsett utgjorde 3 mrd. kroner i 2010. Den samla produksjonsverdien frå skogsektoren er på mellom 40 og 50 mrd. kroner årleg. Verdiskapinga skjer i heile verdikjeda, frå skogbruksverksemda, via transport og fram til foredling av trevirket til papir, brensle, konstruksjonsvirke mv. Skogsektoren er uskjerma og utsett for endringar i verdsmarknaden, noko kan skape problem for verdiskapinga i sektoren. Skogen tek opp store mengder CO₂, og er derfor viktig i klimasamanheng. Auka bruk av fornybar bioenergi og auka bruk av tre framfor meir energikrevjande materiale vil gi viktige bidrag til energiforsyninga og minske utsleppa av klimagassar. I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, er skogen sin rolle i klimasamanheng grundig drøfta, sjå omtale under kat. 15.30. Skogen er òg leveområde for mange arter, rik på kulturminne og ei viktig kjelde til friluftsliv og opplevingar.

Departementet legg til rette for verdiskaping i skogbruket mellom anna gjennom tilskott til ulike verdiskapingstiltak over statsbudsjettet, tilskott til nærings- og miljøtiltak og tilskott til skogbruksplanlegging over jordbruksavtalen, og skogfondsordninga. Post 71 omfattar tilskott til tiltak for auka verdiskaping og tiltak retta mot klima og fornybar energi.

Resultatrapport 2010

Trebasert innovasjonsprogram

Trebasert innovasjonsprogram har til hensikt å auke innovativ bruk og produktutvikling av tre. Ein godt driven skog tek opp mest CO_2, og bruk av tre i bygg og andre produkt lagrar CO₂ gjennom hele livsløpet. Programmet bidrar derfor både til verdiskaping og har ein positiv effekt på CO₂-balansen.

Den totale ramma for programmet var 40 mill. kroner i 2010, medrekna overførte midlar frå 2009. Det blei gitt tilskott til 72 prosjekt, tilsvarande totalt 30 mill. kroner. Den relativt høge delen ubrukte midlar kan skyldast at programmet har ønska å styrkje kjerneområda i programmet og derfor avvist søknadar som ligg utanfor dette. Ubrukte midlar blei overførte til 2011. Utvikling av byggløysingar og utvikling av leverandørar til byggmarknaden var særs viktig i 2010. Nye byggkonsept innanfor landbruks- og forretningsbygg, nye energiløysingar i bustadhus, hus i fleire etasjar og massivtre har vore dei prioriterte områda. Potensialet for auka trebruk er rekna å vere størst innanfor desse segmenta. Effektivisering av produksjonen gjennom industrialiserte prosessar har òg vore viktig for å sikre effektivitet og konkurransekraft. 81pst. av prosjekta er no bedriftsretta, i tråd med måla for programmet.

Programmet har i 2010 utvikla det regionale drivarnettverket vidare. I samarbeid med trenæringa og det regionale partnarskapet er det no etablert såkalla «drivarfunksjonar» i 13 fylke delt på 8 regionar. Programmet bidreg til å koordinere drivarane og med nødvendig fagleg støtte. Drivarane arbeidar med å få byggnæringa til å bruke meir tre, og for å stimulere trebedrifter til nytenking og utvikling. Erfaringane med ei slik organisering er gode. Drivarane sentralt og regionalt er avgjerande for å få til auka aktivitet innanfor tresektoren.

Samarbeidet mellom Trebasert innovasjonsprogram og Noregs Forskingsråd sitt program «Natur og næring» er vidareført m.a. ved koordinering av søknader mellom dei to institusjonane. Samarbeidet har utvikla ein effektiv og god arena for samordning av verksemda. Prosjekta blir òg koordinerte mot prosjekt støtta av Skogtiltaksfondet.

Berekningar utført av Trelastindustrien viser at forbruket av trelast per m³/person/år har auka frå 0.54 til 0.67 i perioden 1999-2006. Etter eit toppår i 2007 blei bransjen sterkt ramma av finanskrisa i 2009, da omsetninga av tømmer blei redusert med ca 25 pst. I 2010 auka omsetninga med 23 pst. og ligg no på det same nivået som før finanskrisa.

Tilskott til infrastruktur og andre verdiskapingstiltak i skogbruket

Transportstøtte har bidrege til lokal utnytting og foredling av tømmer. I 2010 blei innretninga på ordninga endra, og det blir ikkje lenger gitt støtte til transport av tømmer. Løyvinga i 2010 var på 3,5 mill. kroner, og formålet med midlane skal vere å bidra til å betre infrastrukturen i område med dårleg utbygd infrastruktur og der virkesavsetninga er vanskeleg. Det blei i 2010 løyvd om lag 800 000 kroner til infrastrukturtiltak.

Skog-, klima og energitiltak

Over denne posten blei det løyvd 29 mill. kroner til skog-, klima- og energitiltak i 2010. Midlane blei disponerte til bioenergi, skogstreforedling og skogkulturtiltak. Det blei løyvd 3 mill. kroner til Skogfrøverket til skogplanteforedling og drift av frøplantasjar. Om lag 1 mill. kroner av dette gjekk til langsiktige foredlingsoppgåver i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap. Resten av løyvinga har gått til å styrkje kapasiteten ved Skogfrøverket for gjennomføring av praktiske oppgåver i skogplanteforedlinga. Midlane til skogkulturtiltak er forvalta av SLF og samordna med løyvinga til skogkultur under Landbrukets Utviklingsfond (LUF), kap. 1150, post 50.

Ordninga med tilskott til uttak av skogsråstoff til bioenergi fekk i 2010 ei løyving på 17 mill. kroner. Saman med overført beløp frå 2009 blei det stilt 31 mill. kroner til disposisjon for ordninga i 2010. Det har vore stor etterspørsel etter midlane, og i løpet av to år har produksjonen auka frå rundt 60 000 til 500 000 lauskubikkmeter. Dette svarer til omlag 427 mill. kWh. Om lag 70 pst. av tilskotta har gått til pleie av kulturlandskap, vegkantrydding og lauvskoghogst. Det har vore ein nedgang i lauvskoghogsten, mens aktiviteten i dei andre tilskottsområda har auka samanlikna med 2009. Volumet av produsert flis som er løyst ut av tilskotta svarar til behovet for varme til 41 000 husstandar, og kan erstatte 41 mill. liter fyringsolje. Dette gir ein potensiell reduksjon av utslepp på 120 000 tonn CO₂. Ordninga har hatt ein positiv effekt på sysselsetjinga for skogsmaskinentreprenørar. Heile løyvinga blei nytta i 2010.

Det første halvanna året gjekk ein stor del av skogsflisa til Sverige, men den siste tida har ein aukande del gått til norske anlegg. Sikre leveransar av råstoff gjer at norske energiaktørar svarar med å byggje ut nye biovarmeanlegg. Denne utviklinga er viktig for å kunne byggje opp kompetanse og erfaring når det gjeld effektiv handtering av råstoffet og sikre investering i ny infrastruktur og anna driftsutstyr. Etablering av fleire anlegg inneber òg at ein går i riktig retning når det gjeld målet om å skape balanserte verdikjeder og velfungerande marknader for bioenergi. Det er sett i verk aktivitet i nesten alle fylke, men hovudkonsentrasjonen har vore i dei sentrale skogstrøka på Austlandet.

Til andre bioenergitiltak blei det løyvd 7 mill. kroner i 2010, og desse midlane gjekk til Innovasjon Noreg for å styrkje aktivitetane under Bioenergiprogrammet. Investeringsstøtte til flisproduksjonsutstyr var her eit prioritert område.

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 69,9 mill. kroner i 2012. Hovudtiltaka på posten er løyvingar til Trebasert innovasjonsprogram og skog-, klima- og energitiltak, under dette oppfølging av St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, som blei lagt fram for Stortinget i juni 2009 og behandla i desember same året.

Tresatsingstiltak

St.meld. nr. 39 (2008-2009) held fram auka bruk av tre som eitt av fleire tiltak som kan redusere den samla klimabelastninga. Meldinga legg for eksempel til grunn at auka hogst kan gi 1,25 millionar kubikkmeter ny trelast som vil gi ein samla substitusjonseffekt på om lag éin million tonn CO₂.

Trebasert Innovasjonsprogram

Trebasert innovasjonsprogram byggjer opp under både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsetjingar, og er eit viktig element i departementet sin heilskaplege strategi for næringsutvikling knytt til landbruket. Marknadsføring av miljøeigenskapane til trevirke er ein viktig del av innhaldet i programmet.

Hovudmålsetjingane for programmet er auka bruk av tre og auka lønnsemd i heile verdikjeda. For å nå måla er det behov for å finne og utvikle talent som kan utnytte moglegheiter og gjennom dette medverke til innovasjon. Ein føresetnad for god måloppnåing er at nye koplingar mellom produkt og marknad blir tekne i bruk. I strategiane som ligg til grunn for arbeidet er det lagt vekt på å stimulere til kompetanseutvikling, stimulere til leverandør- og produktutvikling, utvikle pionerprosjekt, initiere og medverke til rasjonell logistikk, arbeide for auka kvinnemedverknad i næringa og arbeide for sterkare medverknad og engasjement i verkemiddelapparatet knytt til innovasjon i skog- og trenæringa.

Dersom tre i aukande grad skal brukast i til dømes byar og tettstader, er det behov for produktutvikling som gjer det rasjonelt og sikkert å byggje trehus i fleire etasjar. Slik bruk av tre krev utvikling av nye industrielle løysingar. Det er òg grunn til å peike på at det framover er eit stort behov for nye landbruksbygg. Det er eit stort potensial for bruk av tre i slike bygg. Utvikling av konkurransedyktige løysingar på dette området har eit stort potensial for både auka verdiskaping og miljø- og energigevinstar.

Endringar og strengare krav i forskrifter knytt til tekniske løysingar og energikrav gjer at det er eit stort behov for utvikling og tilpassing av treløysingar til desse endringane.

Trebasert Innovasjonsprogram blei evaluert våren 2011. Evalueringa konkluderte med at programmet bidreg til auka bruk av tre og auka lønnsemd i verdikjeda. Programmet kan vise til høy grad av innovasjon, høg addisjonalitet, god måloppnåing i prosjekta og det bidreg betydeleg til kompetanse i bedriftene og samarbeid mellom aktørane i verdikjeda. Programmet har bidrege til å opparbeide eit nettverk av regionalt forankra drivarar for tresektoren. Evaluatoren trekk fram denne organiseringa som viktig for å nå måla til programmet. Denne kombinasjonen av støtte til nyskapande trebaserte løysingar og aktivt informasjonsarbeid er vurdert som ein god kombinasjon for å fremje bruk av tre. Vidare utvikling av denne måten å organisere arbeidet på bør prioriterast i 2012.

Løyvinga til tresatsingstiltak blir foreslått sett til om lag 28 mill. kroner for 2012, som er ein auke i løyvinga på om lag 10 mill. kroner samanlikna med 2011.

Andre skog-, klima- og energitiltak

St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 39 (2008-2009) viser fram ei rekkje tiltak for reduksjon av utslepp frå jordbruket, og framhevar skogen si viktige rolle i klimasamanheng. Regjeringa omtalar i meldinga ei auka satsing på fornybar bioenergi, skogplanting og skogkulturtiltak for å få lågare klimagassutslepp og vedvarande høg karbonbinding i norsk skog.

Løyvinga til skog-, klima- og energitiltak over post 71 må sjåast i samanheng med løyvinga til skogbruk og bioenergi under LUF i kap. 1150 post 50. Departementet vil i 2012 halde fram med å følgje opp departementet si klimamelding på områda skog og bioenergi gjennom støtte til tiltak som både bidreg til auka opptak av CO₂ i skog og til reduksjon av utslepp av klimagassar. Skogplanteforedling, skogkultur og auka produksjon av skogråstoff til bioenergi vil vere sentrale tiltak. Midlar til skogplanteforedling vil bli samordna med løyvinga til Skogfrøverket jf. kap. 1139 post 71.

Infrastruktur er ein av dei største utfordringane for skogbruket i Nord-Noreg. Departementet har tidlegare gitt tilskott til langtransport av skogsvirke i Nord-Noreg. Denne ordninga vil ikkje bli ført vidare i si tidlegare form. Departementet vil til erstatning for dette gi tilskott til tiltak for å styrkje heile verdikjeda i skogsektoren i Nord-Noreg. Statens landbruksforvaltning (SLF) skal forvalte midlane, som først og fremst skal gå til infrastrukturprosjekt i dei nordlegaste fylka.

Løyvinga til skog, klima og energitiltak over post 71 blir foreslått sett til om lag 42 mill. kroner i 2012.

Post 50 Fondsavsetningar

Formål med løyvinga

Underpost 50.11 Tilskott til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

Etter Landbrukets Utviklingsfond (LUF) sine vedtekter kan fondsmidlane nyttast til tiltak som tek sikte på å styrkje og å byggje ut næringsgrunnlaget på dei enkelte landbruksføretaka. Ordningane under LUF omfattar verkemiddel knytt til næringsutviklings- og miljøtiltak, irekna tilskottsordningar, tidsavgrensa program, samt utviklingsmidlar. Utgifter til administrasjon av LUF blir dekte over fondet. Landbruks- og matdepartementet sin strategi Ta landet i bruk! frå 2007, utgjer den nasjonale strategien for næringsutvikling, og legg rammene for satsinga på næringsutvikling med basis i landbruket og bygdene sine ressursar. Alle fylke har òg utvikla eigne strategiar for arbeidet med næringsutvikling i tilknyting til landbruket.

Resultatrapport 2010

Underpost 50.11 Tilskott til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

Landbrukets Utviklingsfond finansierer ei rekkje verkemiddel som skal medverke til næringsutvikling i landbruket. Midla er viktige for å nå målsetjinga om å oppretthalde eit levande landbruk over heile landet.

Etterspørselen etter investeringsverkemiddel i landbruket er stort i forhold til disponibel ramme, og det er nødvendig å gjere prioriteringar. Mange av søknadane gjeld midlar til oppgradering av eksisterande driftsapparat for å imøtekomme nye krav til driftsbygningar og dyrevelferd, men det er òg stor interesse for midlar til utvikling av nye næringar. Det visast til Prop. 126 S (2010–2011) Jordbruksoppgjøret 2011 – endringer i statsbudsjettet for 2011 m.m. for ei grundigare omtale av dei enkelte ordningane.

Stiftinga KSL Matmerk

Stiftinga KSL Matmerk har som mål å styrkje konkurranseevna til norsk matproduksjon. Dette blir gjort gjennom m.a. å arbeide med merkeordningar, kvalitetssystem og kompetanse for å synleggjere konkurransefortrinn ovanfor forbrukar og marknad.

Målet er å dokumentere for forbrukarane, varekjedene og myndigheitene korleis produksjonen på norske gardsbruk går føre seg, og vere eit styrings- og kvalitetssystem for den enkelte bonde. I 2010 blei det gjennomført om lag 4 600 eksterne revisjonar. Det er òg utarbeidd eit eige kvalitetssikringssystem for Inn på tunet, og det er i 2011 oppretta ei eiga, breitt samansett faggruppe for Inn på tunet. I tillegg har KSL-standardane blitt oppdaterte. KSLs koordineringsutval blei avvikla i september 2010, men faggruppene innanfor KSL blir ført vidare.

Merkeordninga Beskytta nemning

Merkeordninga Beskytta nemning er ein konkurransestrategi for norsk matproduksjon. Ved utgangen av 2010 hadde totalt 18 produkt fått godkjenning, og det låg inne sju søknader om godkjenning. I 2010 blei Basturøykt kjøtt på namdalsk vis og Villsau frå norskekysten godkjende.

Merkeordninga Spesialitet og aktivitetar knytt til marknadsåtgang og kommunikasjon

Ved utgangen av 2010 var 200 produkt frå 51 bedrifter godkjende for bruk av Spesialitetsmerket. Det blir arbeidd med å vidareutvikle marknadsbodskapen både for Spesialitet og Beskytta nemning. Hausten 2010 blei det gjennomført ein større kampanje for merkeordninga.

Utvikling av merkeordninga Nyt Norge

Merkeordninga blei lansert i 2009. Ved utgangen av 2010 hadde 16 verksemder godkjenning for bruk av merket på totalt 660 produkt. Søknad frå to nye verksemder var under behandling.

KSL Matmerk har i 2010 prioritert marknadsmidlar til arbeidet med å auke kjennskapen til og kunnskapen om merkeordninga i befolkninga. Kommunikasjonsplattforma er forankra hos merkebrukarutvalet. Det er arbeidd med marknadsføring gjennom året, og gjennomført tre større kampanjar våren, sommaren og hausten 2010. Hjelpt kjennskap til merket har auka frå 19 pst. ved inngangen til 2010 til 56 pst. ved utgangen av året.

Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL)

Målet med KIL er å medverke til kompetanseutvikling for yrkesutøvarar innan primærlandbruket eller i tilleggsnæringar til primærlandbruket. Midlane skal gå til utvikling av nye kompetansegjevande tilbod eller til vidareføring og vidareutvikling av eksisterande kompetansegjevande tilbod. KSL Matmerk mottok i 2010 37 søknadar om støtte, der 18 blei godtekne. Til saman blei det gitt løyvingar om tilskott på nær 5,5 mill. kroner.

Rekruttering, likestilling, utdanning og kompetanse

Landbruks- og matdepartementet har i Strategi for likestilling i landbrukssektoren frå 2007 sett mål om 40 pst. kvinneleg representasjon for eigardelen, næringsutøving og deltaking i styrande organ i landbrukssektoren. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner frå 2008 er ei felles satsing frå sju departement, irekna Landbruks- og matdepartementet. Målet er at vesentleg fleire kvinner skal bli entreprenørar, og at delen kvinner skal vere 40 pst. innan 2013. Kvinner eig i dag 25 pst. av alle landbrukseigedommane og delen av aktive kvinnelige gardbrukarar i 2010 var på 14,4 pst. Kvinner driv og eig ofte dei mindre gardsbruka. Fleire av samvirkeorganisasjonane har nådd målet om minst 40 pst. representasjon av kvart kjønn i styra sine.

Når det gjeld dei økonomiske verkemidla som Innovasjon Noreg forvaltar, har det vore ei positiv utvikling i delen etablerartilskott og BU-midlar til kvinner dei siste åra. I 2010 var løyvingane til kvinner på 46 pst. for BU-midlar og 76 pst. for etablerarstipenda. Undersøkingar utført av Bygdeforskning viser ein forholdsvis høg del kvinner i næringar som Inn på tunet, gardsturisme/grønt reiseliv og økologisk drift. Det blir arbeidd med eit betre dokumentasjonsgrunnlag for utviklinga i desse næringane generelt.

I jordbruksforhandlingane 2010 blei avtalepartane einige om ei satsing for å rekruttere ungdom inn i næringa. Som ein del av denne satsinga blei det sett av 4,5 mill. kroner til eit treårig nasjonalt prosjekt for å styrkje rekrutteringa til landbruksutdanning på alle nivå. Prosjektet er organisert med ei styringsgruppe beståande av representantar frå Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Prosjektansvar og prosjektsekretariat er lagt til Norges Bondelag. Prosjektet vil bli sett i samband med andre midlar til rekruttering og kompetanse i landbruket.

Matindustriens kompetanseprosjekt er eit samarbeid mellom NHO Mat og Bio, NHO Mat og Drikke, Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) for å styrkje kompetanse- og rekrutteringsgrunnlaget i matindustrien. Prosjektet har ei total ramme på 16 mill. kroner over tre år. Landbruks- og matdepartementet støttar prosjektet med 1,5 mill. kroner over sentrale BU-midlar inneverande år, og tek sikte på å vidareføre støtta gjennom heile prosjektperioden.

Fylkesvise midlar til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket

Fylkeskommunane har frå 2010 fått ansvar for 20 mill. kroner til arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Midlane er i 2010 forvalta med bakgrunn i regionale strategiar for landbruksbasert næringsutvikling, og fylkeskommunane sine strategi- og plandokument på området. Det er lagt til rette for eit forpliktande samarbeid med næringa om innretninga på midlane spesielt, og om den landbrukspolitiske dialogen i fylket generelt. Enkelte fylke har utarbeidd eigne strategiar og handlingsplanar for bruken av midlane i samarbeid med næringsorganisasjonane og fylkesmannsembeta. Tilskottsmidlane er hovudsakleg nytta til kompetansehevande kurs og tiltak av kortare varigheit innanfor tradisjonelle og nye næringar, og til tiltak med mål om å auke rekrutteringa til næringa og til vidaregåande opplæring innanfor naturbruksfag. Målgrupper for ordninga har m.a. vore kursarrangørar, vidaregåande skular, lag, foreiningar, kommunar og landbruksorganisasjonar.

HMS i landbruket

Ulykkes- og skadesituasjonen i landbruket er ikkje tilfredsstillande. Ved sidan av dei personlege belastningane, påfører dette både næringa og samfunnet store kostnader. I jordbruksoppgjeret 2010 blei partane samde om å følgje opp forslaga i arbeidsgrupperapporten Helse, miljø og sikkerhet i landbruket – organisering og arbeidsformer. I 2010 blei Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket oppretta. Styret for forskingsmidlar over jordbruksavtalen har løyvd 5,6 mill. kroner over fire år til forskingsprosjektet Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk – situasjonsbeskrivelse og framtidige utfordringer. Det er totalt løyvd 12,2 mill. kroner til prosjektet som startar i 2011.

Landbrukets HMS-teneste (LHMS) tilbyr rådgjeving i form av medlemsskap, kurs, krisebistand og tilleggstenester. I 2010 hadde LHMS ein omsetnad på 33,5 mill. kroner. Av dette var 16 mill. kroner jordbruksavtalemidlar, mens 17,5 mill. kroner var medlemskontingent, sal av kurs og tenester. Det er stor oppslutning om kurset praktisk HMS-arbeid i landbruket, som har hatt over 10 000 deltakarar. HMS er òg ein viktig del av landbruksnæringas eige kvalitetssystem Kvalitetssystem i landbruket (KSL).

Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP mat)

Budsjettramma for VSP mat var på 67 mill. kroner i 2010. I tillegg blei i underkant av 21,2 mill. kroner overført frå tidlegare år. Totalt disponerte Innovasjon Noreg og Landbruks- og matdepartementet i underkant av 88,2 mill. kroner til VSP mat.

Det blei søkt om 94,4 mill. kroner i støtte frå programmet i 2010. Det løyvd om lag 58 mill. kroner til 121 prosjekter. Etterspørselen frå bedriftene var lågare enn dei siste par åra, truleg som ein konsekvens av usikkerheit rundt programmets framtid. Det totale søknadsbeløpet på tilsvarande nivå som tidlegare.

Innovasjon Noregs Kundeeffektundersøking for 2010 (blant bedrifter som fekk stønad i 2009) syner at programmet har høg addisjonalitet, dvs. at programmet har vore utløysande for at prosjekta har blitt realisert. Av dei spurte seier 93 pst. at tenesta som blir tilbydd har middels eller høg addisjonalitet.

VSP Mat blei avslutta som program i 2010. Med utgangspunkt i dei positive resultata og effektane av programmet, blei Jordbruksavtalepartane samde om å vidareføre arbeidet i eit nytt utviklingsprogram frå 2011: Utviklingsprogrammet for matspesialitetar frå norsk landbruk (Lokalmatprogrammet).

Offentlege strategiar

Offentlege strategiar er ein del av VSP mat. I 2010 blei det løyvd 7 mill. kroner til ordninga. Midlane blir nytta til å synleggjere og profilere norske råvarer og matkultur nasjonalt og internasjonalt, med sikte på å styrkje omdømmet til norsk mat og landbruk. Målet er å skape interesse og grunnlag for ny næringsutvikling på mat- og reiselivsområdet.

Av prosjekt i 2010 kan nemnast Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin, og støtte til Måltidets Hus / NCE Culinology i Stavanger for betre kunnskapsformidling til små og store matbedrifter.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidlar (BU-midlar)

BU-midlane skal leggje til rette for langsiktig verdiskaping, samt desentralisert busetnad med utgangspunkt i landbruket sine ressursar generelt og landbrukseigedommen spesielt. Dei fylkesvise BU-midlane har ei todelt målsetjing. Dei skal medverke både til utvikling av ny næringsverksemd på landbrukseigedommen, og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket.

Forvaltningsansvaret er delt mellom Innovasjon Noreg og Fylkesmannen på regionalt nivå. Det er Innovasjon Noreg som forvaltar dei bedriftsretta midla, og Fylkesmannen som forvaltar midlane til utviklings- og tilretteleggingstiltak. Investeringsmidlane kan nyttast til å støtte utvikling av ny næringsverksemd på landbrukseigedommen, og til å støtte utvikling av det tradisjonelle landbruket. Midlane blir forvalta i samsvar til forskrift om midlar til bygdeutvikling.

For 2010 blei det løyvd til saman 418 mill. kroner i BU-midlar til fylka ekskl. rentestøtte og administrasjonskostnader. Tabell 2.12 gir ei oversikt over dei fylkesvise BU-midlane i 2010. Som det går fram av tabellen, er forsøket i Valdres og Nord-Gudbrandsdal finansiert innanfor den ordinære ramma for fylkesvise BU-midlar. I 2010 gav Innovasjon Noreg støtte til 1 489 søknader. Dette omfattar 1 555 bedriftsretta tiltak. Det blir gjort ei vesentleg siling av prosjekt på kommunenivå for å utnytte dei avgrensa rammene best mogleg. Avslagsprosenten i 2010 for landet totalt var på 13 pst. og utgjorde 232 søknader. For ein meir detaljert rapportering av dei fylkesvise BU-midlane for 2010 blir det vist til Prop. 126 S. (2010-2011) Om jordbruksoppgjøret 2011.

Rentestøtte

Ordninga med rentestøtte blei etablert med verknad f.o.m. 2003. Støtta utgjer ei nedskriving av renta på lånet i heile tilbakebetalingstida. Rentestøtta er sett til 50 pst. av risikofri rente 3 år stat (ST4X) for føregåande år. Det kan bli gitt rentestøtte til lån innanfor ei låneramme på 1 000 mill. kroner. I 2010 blei det gitt rentestøtte til ei låneramme på i alt 1 027,5 mill. kroner. Etterspørselen etter rentestøtte er stor i dei fleste fylka, unntatt i Troms og Finnmark.

Risikolån

Frå og med 2006 blei det opna for å setje av midlar til eit taps- og rentestøttefond innanfor ramma av dei fylkesvise BU-midlane. Avsetjinga i 2010 var på 4,3 mill. kroner.

Sentrale bygdeutviklingsmidlar

Dei sentrale BU-midlane blir nytta til prosjektretta verksemd og tiltak av landsomfattande karakter. Ramma for dei sentrale BU-midlane i 2010 var på 18 mill. kroner. Av midlane blei 8 mill. kroner fordelt av avtalepartane, mens 10 mill. blei disponert av Landbruks- og matdepartementet. I samråd med avtalepartane blei det m.a. løyvd midlar til grunnfinansiering av organisasjonar og ulike prosjekt etter søknad, samt midlar til konfliktførebyggjande tiltak mellom reindrift og jordbruk. Av midlane som Landbruks- og matdepartementet disponerte, blei det løyvd støtte til matpolitiske prosjekt, regionale og kommunale utviklingsprosjekt, prosjekt innan areal- og busetnadspolitikk, samt ulike landbrukspolitiske satsingar, inkl. klimaarbeid.

Inn på tunet

Inn på tunet-løftet blei sett i verk som ei treårig satsing i regi av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i 2010. Det er sett av 15 mill. kroner over jordbruksavtalen og 3 mill. kroner frå Kommunal- og regionaldepartementet til satsinga. Målet er auka forankring av tilboda i kommunesektoren og utvikling av gode tenester til innbyggjarane. Innovasjon Noreg og fylkesmannsembeta står for gjennomføringa av satsinga. Det har vore stor interesse for Inn på tunet-løftet, og om lag 200 kommunar har søkt om midlar i dei to første søknadsrundane. Prosjektmidlane for 2010 og 2011 er fordelt til 46 prosjekt som 64 kommunar står bak. Dei utvalde kommunane tek fatt i viktige utfordringar i m.a. Omsorgsplan 2015, Kunnskapsløftet og Samhandlingsreforma. Prosjekta varierer frå integrering av flyktningar, arbeidstrening, rusomsorg, tilpassa opplæring i skulen, fråfall i vidaregåande skule og til tilbod for demente.

Eit eige kvalitetssikringsverktøy for Inn på tunet blei introdusert i 2010. Dette er eigd og drifta av KSL Matmerk. Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har i 2010 saman tatt initiativ til ein nasjonal strategi for Inn på tunet. I samband med arbeidet er det sett ned ei tverrdepartemental referansegruppe med representantar frå Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og KS.

Grønt reiseliv

Grønt reiseliv er landbruket sitt bidrag til oppfølginga av regjeringa sin reiselivsstrategi. Landbruks- og matdepartementet har fleire reiselivsrelaterte satsingar. I tillegg til dei tre nemnde satsingane under, er støtta til Verdsarvområda, Utvalde kulturlandskap, satsinga på frukt/bær/reiseliv på Vestlandet og Noregs deltaking på mat- og reiselivsmessa Grüne Woche viktige bidrag til reiselivsrelatert satsing.

Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv

Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv skal bidra til å vidareutvikle det natur- og kulturbaserte reiselivet i tilknyting til landbruket. Programmet sine satsingsområde er produktutvikling, kompetanse, marknadsføring og samarbeid. Med overførte midlar hadde programmet ei disponibel ramme på 21 mill. kroner for 2010. Av dette er 13,3 mill. kroner fordelt til marknadsføringstiltak og temaprosjekt innanfor vandring, sykkel og fiske, mens omlag 7,4 mill. kroner er tildelt 10 større utviklingsprosjekt på grunnlag av søknader frå ulike reiselivsaktørar. Støtte til nettverket av historiske hotell, Heritage Hotels AS, og støtte til Havass Skog BA som skal utvikle tematiske og naturbaserte reiselivsprodukt i Akershus og Oslo er dømer på dette.

Utviklingsprogrammet for innlandsfiske

Det er eit uutnytta potensial i innlandsfiske som tilleggsnæring i landbruket. Potensialet ligg i innlandsfisk som matressurs (yrkesfiske og oppdrett), og i fiskeopplevingar (landbruksbasert turisme og reiseliv). Utviklingsprogrammet for innlandsfiske skal medverke til å gjennomføre ein samordna offentleg politikk på området, utvikle lønsame bedrifter, skaffe ny kunnskap og etablere suksesskriteria for verksemder innanfor næringsfiske, fiskeoppdrett og fisketurisme. Interessa for programmet har vore stor. For 2010 kom det inn over 30 søknader med eit samla søknadsbeløp på over 11 mill. kroner. Prosjekta det er gitt støtte til omfattar m.a. utvikling av internettbasert fiskekortsal, utvikling av eit mangfald av fisketurismeprodukt, utviklingstiltak som skal leggje grunnlag for aktivt næringsfiske og kunnskapsutvikling knytt til oppdrett av røye.

Mat langs Nasjonale turistvegar

I jordbruksoppgjeret 2009 blei det vedtatt å starte opp eit treårig prosjekt kalla Mat langs Nasjonale turistvegar med ei totalramme på 6 mill. kroner. Målet er å auke landbruksbasert næringsutvikling innan mat, reiseliv og opplevingar langs 4 turistvegar i samarbeid med andre aktørar i verdikjeda for mat og reiseliv.

Skogbruk og bioenergi

Statistikk for skogkultur for 2010 viser at nedgangen i omsetnad av skogplantar frå norske skogplanteskular held fram. Omsetnaden av planter er no tilbake på 2006-nivået med om lag 22 millionar granplantar. Nedgangen frå 2009 for alle planteslag utgjer om lag 7,4 pst. Mykje av dette kan skuldast at hogsten i 2009 var veldig låg på grunn av finanskrisa, og dette gir færre hogstflater å plante til. Arealet det blir utført ungskogpleie på gjekk òg ned med 14 pst., til 272.000 dekar i 2010. Hausten 2010 varsla departementet ein meir omfattande kontroll av plikta skogeigarane har til å forynge etter i skoglova.

Ståande kubikkmasse er større enn nokon gong tidlegare i moderne tid, og det er eit stort potensial for å auke hogsten. Det er mogleg å hogge meir først og fremst på skogareal med furu og lauv som ligg langt frå veg og/eller er vanskeleg tilgjengeleg av andre årsaker.

Hogsten i dei norske skogane har dei seinare åra vore på om lag 8-10 mill. m³. 2010 var i så måte eit normalår med ein hogst på 8,2 mill. m³.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens landbruksforvaltning (SLF) la i 2010 fram rapporten Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Rapporten gjer greie for kunnskapsgrunnlaget for å gjere gode avvegingar mellom nybygging av skogsvegar og omsyn til inngrepsfrie naturområde i Noreg (INON). Landbruks- og matdepartementet vil, i samarbeid med Miljøverndepartementet, følgje opp dette arbeidet. Siktemålet er å starte arbeidet med å revidere forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksvegar hausten 2011.

Løyvinga til skogbrukstiltak og bioenergi over LUF i 2010 utgjorde 218 mill. kroner. Midlane blei fordelte med 126 mill. kroner til tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, 10 mill. kroner til Kystskogbruket, 33 mill. kroner til tilskott til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar, 10 mill. kroner til sentrale kompetansetiltak og 39 mill. kroner til bioenergi.

Gjennom ordninga for tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket blei det i 2010 gitt tilskott til skogkultur, førstegongstynning, miljøtiltak i skog, vegbygging, drift med taubane og med hest.

Tilskott til miljøomsyn etter forskrift om tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er mellom anna brukt til å støtte opp om det frivillige miljøarbeidet i skogbruket.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringar er eit viktig kunnskapsgrunnlag for eit aktivt og berekraftig skogbruk. Store areal er dekt med skogbruksplanar. I 2010 blei det taksert om lag 2,6 millionar dekar, og det er stadig fleire område som no er klare for ei oppdatering av tidlegare kartleggingar. Ingen skogbrukstiltak kan gjennomførast i eit område før det er gjort miljøregistreringar. Registreringane dekkjer no store delar av det produktive skogarealet, og det er viktig å følgje opp arbeidet på ein god måte. Det ber med seg mellom anna at innsamla data må forvaltast slik at dei kan bli brukt om att rasjonelt, og det må leggjast til rette for nødvendig nykartlegging i område der det er nødvendig.

Det blei i 2010 løyvd 10 mill. kroner til Skogbrukets kursinstitutt (SKI) til landsdekkande kompetansetiltak. SKI har halde fram med å utvikle digitale verktøy i kommunikasjons- og kompetanseformidlinga i 2010, mellom anna gjennom utvikling av applikasjonar til mobile einingar.

Med bakgrunn i dei særskilde utfordringane knytt til skogbruket i kyststroka, har desse områda over tid blitt tildelt ein større del av dei ordinære tilskottsmidlane enn det dei objektive kriteria skulle tilseie. I tillegg er det og gitt ei særskild løyving til Kystskogbruket, som omfattar fylka frå Vest-Agder til Finnmark. Dette må sjåast på som eit mellombels tiltak for å leggje til rette for meir lønnsamt skogbruk og auka verdiskaping lokalt og regionalt.

Bioenergiprogrammet hadde eit ordinært budsjett på 39 mill. kroner for 2010. Med bruk av overførte midlar i tillegg, blei det løyvd midlar til prosjekt for over 70 mill. kroner i 2010 mot 64,3 mill. kroner i 2009. Det var sterkast vekst i tilskottet til større anlegg for gardsvarme for leveranse av energi til næringsdrift, med nær ei dobling av talet på prosjekt (113 anlegg). For dei andre områda var utviklinga stabil eller viste ein nedgang. Det blei m.a. gitt støtte til 16 anlegg for sal av biovarme, 9 anlegg for biogass og 59 anlegg for gardsvarme for bustad.

Sidan etableringa av programmet i 2003 er det gitt støtte til nærare 1400 prosjekt, som til saman har utløyst om lag 170 GWh biovarme; mellom anna over 800 gardsvarmeanlegg, 95 småskala varmeanlegg for sal, 27 biogassanlegg og 21 veksthus som har fått støtte til å installere bioenergikjelar.

Utviklingstiltak for geit – Friskare geiter

Målet med prosjektet Friskare geiter er å få kontroll med sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, betre dyrevelferd og betre produkt. I jordbruksavtalen for 2010 blei det bestemt å vidareføre saneringsprosjektet i ein fase III og gjennomføring i heile geitepopulasjonen. Det er ikkje fastsett slutttidspunkt for prosjektet.

Det står att sanering i godt under halvparten av geitepopulasjonen. Saneringa ber med seg betre dyrevelferd, forbetringar av driftsapparatet med omsyn til smittevern, auka produktkvalitet, auka yting og haldbarheit hos geit, samt generell kompetanseheving hos brukarane. Besetninga blir følgt opp med prøvetaking på mjølketank, enkeltprøver og kliniske undersøkingar. Dette ber òg med seg kostnader i nokre år etter gjennomført sanering. Prosjektet er avgjerande for framtidig geitemjølkproduksjon i Noreg. I 2010 blei det utbetalt 11,3 mill. kroner til prosjektet Friskare geiter. Det blei òg utbetalt 3,6 mill. kroner i kompensasjon for bortfall av produksjonstilskott og avløysartilskott ved ferie og fritid til deltakarane i smittesaneringstiltaket.

Beiteprosjekt

Beiteprosjektet skal bidra til betre sauehald med mindre tap av dyr på beite, samt utvikle ei betre organisering av beitebruken. I 2010 er det gitt støtte til vidareføring av prosjekt i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark, Troms og Finnmark. Det er òg arrangert ein nasjonal erfaringskonferanse i januar 2011.

Det har blitt prioritert å finansiere prosjekt knytt til vidare utprøving av elektronisk overvakingsutstyr med om lag 4 mill. kroner, organisering/planlegging og samarbeid med om lag 1 mill. kroner, samt forsking på flått og alveld som tapsårsak med om lag 1 mill. kroner.

Styringsgruppa for prosjektet meiner det er grunn til å forvente auka tapsreduserande effekt med auka erfaring og bruk av utstyret. Informasjon frå elektronisk overvaking ventast vidare å bidra med auka kunnskap som grunnlag for avl, samt planlegging og styring av beitebruken. I Møre og Romsdal er det gjort kartlegging av førekomst av flått, delen flått som ber smittsame sjukdommar og utprøving av tapsreduserande tiltak. Frå 2011 vidareførast FoU på flått i eit treårig FoU-prosjekt med støtte over forskingsmidla. Når det gjeld sjukdommen alveld er arbeidet med analyser frå feltarbeid vidareført. Beiteprosjektet har òg mål knytt til miljø.

Fotråte – Prosjekt Friske føtter

Målet med prosjektet er å motarbeide sjukdommen fotråte hos sau og geit i Noreg. Ved utgangen av 2010 var det totalt 63 besetningar som har eller har hatt alvorlege symptom på fotråte. Det er påvist alvorleg klinisk fotråte og/eller virulente variantar av fotråtebakterien i 74 besetningar. Det blei sett i verk sanering i 25 besetningar hausten 2010. Resultatet vil vere klart hausten 2011. Det er hittil ikkje utbetalt midlar til prosjektet av den løyvde ramma på 2 mill. kroner for både 2009 og 2010. På bakgrunn av talet på besetningar under sanering og påmeldingar vil desse midlane komme til utbetaling i 2011 og 2012.

Forsking

Forskingsmidlane over jordbruksavtalen forvaltast av eit eige styre som omfattar avtalepartane. Målet med ordninga er å bidra til å dekkje behovet for FoU med hovudvekt på anvendt forsking. Midlane blir i hovudsak disponerte til prosjekt etter open utlysing og konkurranse. Ved behov nyttast det òg midlar til utgreiingar.

I 2010 var det satt av 44 mill. kroner til forskingsmidlar over jordbruksavtalen. Av dette blei det løyvd 41,4 mill. kroner til diverse prosjekt for 2010. Av omsyn til framtidig ansvar blei ikkje heile ramma for 2010 brukt.

E-sporing, fagpilotar

Målet med eSporingsprosjektet er å etablere ein nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeda. I 2010 blei det løyvd 2 mill. kroner til eSporing fagpilotar. Pilotmidlane blir nytta til medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgåver i arbeidet med pilotprosjekta. Bransjepilotar for frukt og grønt, meieriprodukt og kjøtt fekk tildelt midlar i 2010.

I eSporingsprosjektet i 2011 skal arbeidet med utvikling av ein IKT-infrastruktur ferdigstillast. Staten har lagt til rette for og finansiert utviklingsarbeidet, og forventar at alle aktørane i matkjeda bidreg til å sikre oppslutningen om og aktiv bruk av eSporingsløysinga når den er ferdigstilt. Det forventast òg framleis aktiv deltaking frå alle ledd i verdikjeda gjennom styringsgruppa i prosjektet.

Eit robust system som bidreg til å sikre god sporing gjennom heile verdikjeda vil vere eit viktig bidrag for å byggje opp under opphavsmerkeordninga «Nyt Norge».

eSporingsprosjektet er planlagt avslutta i løpet av 2011. Staten sitt engasjement vil då fasast ut, og det blir lagt opp til at den utvikla løysinga skal forvaltast, driftast og vidareutviklast av brukarane gjennom eit føretak oppretta av aktørane i matnæringa.

Overføring til Samisk Utviklingsfond (SUF) og konfliktførebyggjande tiltak jordbruk – reindrift

Løyvinga over LUF på 2 mill. kroner disponerast av Sametinget. Totalt tildelte Sametinget 4,7 mill. kroner til jordbruksføremål i 2010. Alle tilskotta blei løyvde til investeringar i bygg.

Det blei avsett 1 mill. kroner til konfliktførebyggjande tiltak mellom jordbruk og reindrift over sentrale BU-midlar i 2010. Midlane er forvalta av Innovasjon Noreg.

Andre utviklingstiltak i landbruket

Seterprosjektet i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal

Det 5-årige seterprosjektet hadde ei ramme på 10 mill. kroner og blei avslutta i 2010. Prosjektet har hatt ei rekkje aktivitetar for å auke interessa for seterdrift. Det blir m.a. utarbeidd ei seterhandbok/-rettleiar i samarbeid med fylkesmannsembeta i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, samt Norsk Seterkultur. Stor interesse for prosjektet frå fleire hald har vore ei viktig inspirasjonskjelde og eit løft for brukarane til å oppretthalde drift på setrane. Auka seterturisme er avhengig av at den tradisjonelle setringa blir oppretthalden.

Tilbakeførte reguleringsmidlar

I jordbruksoppgjeret i 2007 og 2008 blei LUF tilført til saman 56,5 mill. kroner av tilbakebetalte investeringsmidlar gitt til reguleringsanlegg som ikkje lenger nyttast til føremålet. Dei tilbakebetalte reguleringsmidlane er i 2010 disponerte til ulike satsingsområde i samsvar med tabell 2.14.

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap og utviklingsprogrammet for frukt og grønt vidareførast i eitt år til med ei støtte på 2 mill. kroner per år for kvart av programma.

Underpost 50.12 Tilskott til skadefondet for landbruksproduksjon

Posten omfattar 5 ordningar som har som føremål å gi økonomisk kompensasjon til føretak som lider tap som følgje av forhold føretaka ikkje kan rå over.

1. Erstatning ved avlingssvikt i planteproduksjon

2. Erstatning ved tap av bifolk

3. Tilskott til reparasjon av vinterskadd eng

4. Tilskott ved tap i epleproduksjon forårsaka av rognebærmøll

5. Erstatning ved tap av sau på beite

I 2010 ble det registrert særleg store vinterskader på eng i deler av Nord-Noreg. Dårleg vær gjennom sommaren gjorde også at det blei store skader på avlingane av eng og poteter i Troms. Totalt blei det utbetala 104 mill. kroner frå fondet i 2010. Løyvinga til fondet blei auka frå 40 mill. kroner til 50 mill. kroner i nysalderinga, mens fondskapitalen ved inngangen til året var på 76 mill. kroner. Eigenkapitalen i fondet blei dermed redusert til 22 mill. kroner i løpet av året 2010.

Budsjettframlegg 2012

Underpost 50.11 Tilskott til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

Departementet gjer framlegg om ei løyving for budsjettåret 2012 på 1 038,7 mill. kroner under kap. 1150 underpost 50.11. Dette er 6,5 mill. kroner mindre enn førre års løyving. Reduksjonen skuldast omlegging av ordninga med sentrale BU-midlar og overføring av løyvinga til beiteareal for gås frå LUF til regionale miljøprogram. I 2012 blir det derfor overført 3 mill. kroner frå LUF til kapittel 1138 post 70 Støtte til organisasjonar, samt 3,5 mill. kroner frå LUF til regionale miljøprogram. LUF tilførast òg 137,1 mill. kroner i 2011 frå omdisponering av midlar i 2011.

Innvilgingsramma blir fastsett ut frå løyvingsframlegg på kap. 1150, renteinntekter, fondskapitalen, rentestøtte og administrative kostnader. Partane i jordbruksoppgjeret var samde om ei samla innvilgingsramme i 2012 på 1 267,9 mill. kroner, jf. Prop. 126 S. (2010-2011). Av endeleg ramme er 4 mill. kroner ei særskild ordning med disponering av tilbakebetalte reguleringsmidlar, jf. tabell 2.14. Det er berre ein del av innvilgingsramma som faktisk kjem til utbetaling det same året. Ein del er ansvar mellom år. Tabell 2.15 viser ei oversikt over kontantstraumane for fondet i 2011 og 2012. Det er lagt opp til ei belastning av kapitalen i fondet med 201,3 mill. kroner i 2012.

Fordelinga av tildelingsramma går fram av tabell 2.16 For ei meir detaljert omtale av dei enkelte ordningane viser Landbruks- og matdepartementet til kapittel 7 i Prop. 126 S. (2010-2011) Om jordbruksoppgjøret 2011.

Stiftinga KSL Matmerk

Stiftinga KSL Matmerk har oppgåver som er viktige for norsk matproduksjon generelt, og for auka verdiskaping på matområdet spesielt. KSL Matmerk har ansvaret for Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og utvikling av merkeordningane Nyt Norge, Beskytta nemning og Spesialitet. I tillegg har KSL Matmerk òg ansvar for generisk marknadsføring av økologisk mat, og for forvaltninga av Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL).

KSL er eit viktig verktøy for å sikre ein trygg og etisk forsvarleg matproduksjon, og skal sikre at forbrukarane skal kunne ha høg tillit til norskproduserte matvarer. Vidareutvikling av KSL til eit verktøy som dekkjer alle behov innanfor kvalitetssikring i landbruket, og arbeidet med å betre HMS i landbruket, er prioriterte område. Mattilsynet har no tilrådd KSL som bransjestandard.

Merkeordninga Beskytta nemning skal bidra til å styrkje konkurransekrafta til norsk matproduksjon gjennom utvikling og synleggjering av konkurransefortrinn basert på merkenamn, regionalt opphav og særskilde produktkvalitetar. Utvikling av produsentsamarbeid er òg viktig. Omfanget av produkt som er godkjende innanfor dei to merkeordningane, har auka betydeleg det siste åra utan at løyvinga har blitt endra tilsvarande. For å styrkje marknadsføringa av ordninga, og administrasjon aukar løyvinga med 0,5 mill. kroner i 2012.

Ordninga Nyt Norge skal synleggjere mat med norske råvarer og bidra til å styrkje norsk mat sin marknadsposisjon i ein skjerpa internasjonal konkurranse. Kostnadene til marknadsføring delast mellom jordbruksavtalen, Omsetningsrådet, daglegvarehandelen og KSL Matmerk. Løyvinga til ordninga vidareførast på same nivå som førre år.

Prosjektet Markedstjenester for lokalmatprodusenter blei lagt til KSL Matmerk frå 2011. Prosjektet er ein del av Tilskottsordning til kompetanse og regionale kompetansepunkt (kompetansenav) i det nye Utviklingsprogrammet for norske matspesialitetar (Lokalmatprogrammet). Det er foreslått å vidareføre prosjektet på same nivå, med 2 mill. kroner for 2012.

Ny KSL-standard for Inn på tunet er ferdigstilt. Det er ein føresetnad at Inn på Tunet-gardane blir reviderte kvart år. For å imøtekomme dette behovet og samstundes sikre at frekvensen for ordinær KSL-revisjon ikkje blir reduserst, blir det foreslått å styrkje løyvinga til KSL-arbeidet med 2 mill. kroner til 20 mill. kroner.

Det er viktig at aktivitetane som blir støtta av KIL blir sett i samband med fylkeskommunane si rolle i arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving på landbruksområdet. Løyvinga er foreslått vidareført med ei ramme på 6 mill. kroner til KIL for 2012.

Samla løyving til Stiftinga KSL Matmerk er foreslått auka med 2,5 mill. kroner til 48,5 mill. kroner. Løyvinga inkluderer 2 mill. kroner til generisk marknadsføring av økologisk mat. I tillegg kjem 2 mill. kroner til kompetanseprosjektet Markedstjenester til lokalmatprodusenter, som blir løyvde over Innovasjon Noregs budsjett. Til marknadsføringa av Nyt Norge blir det lagt til grunn at næringa bidreg med tilsvarande beløp frå fonda for omsetnadsavgiftene.

Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket

Strategi for likestilling i landbrukssektoren (Landbruks- og matdepartementet 2007) ligg til grunn for arbeid med likestilling i næringa. I dei siste åra er det sett i verk ei rekkje tiltak på området, m.a. i regi av Noregs Bygdeungdomslag, etter finansiering over jordbruksavtalen. Kvinner skal prioriterast som målgruppe, og det skal arbeidast for ein vesentleg auke i delen av kvinner innanfor aktuelle program og tenester. Verkemiddelapparatet blir på eigna vis bedt om å arbeide for å auke delen av kvinner i styrer og leiing for verksemder som mottek støtte. Landbruks- og matdepartementet har bedt Innovasjon Noreg følgje opp dette. Det blir elles vist til omtale av rekruttering, likestilling og kompetanseheving under programkategori 15.30 og under del III Omtale av særlege tema.

Fylkesvise midlar til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket

Ordninga er foreslått vidareført med 20 mill. kroner i 2012. Samla satsing på rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket er foreslått vidareført med 26 mill. kroner. Dette inkluderer 6 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) jf. kapittel 7.3.1 i Prop. 126 S (2010-2011), som blir forvalta av KSL Matmerk.

Utviklingsprogrammet for matspesialitetar frå norsk landbruk (Lokalmatprogrammet)

Hovudmålet for programmet er auka verdiskaping i primærproduksjonen gjennom å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og sal av norske matspesialitetar. Målgruppa for utviklingsprogrammet er bønder (råvareleverandørar og gardsmatprodusentar), små og mellomstore næringsmiddelbedrifter, forpliktande produsentsamanslutningar og reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekt i samarbeid med lokalmatprodusentar. Programmet er delt inn i tre tilskottsordningar: Mobilisering og bedriftsutvikling, Tilskott til kompetanse og regionale kompetansenav, og tilskott til omdømmebygging.

Det er etablert ei ekstern styringsgruppe for programmet. Denne er leia av Landbruks- og matdepartementet med representantar for Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen og fylkeskommunen. Styringsgruppa fastset mellom anna strategisk retning for programmet, samt budsjett for kvart tilskottsområde.

Den totale løyvinga for programmet er foreslått sett til 60,0 mill. kroner for 2012.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidlar (BU-midlar)

Det er framleis eit stort behov for investeringar innanfor landbruket, både i nye driftsbygningar og i utbetringar av gamle bygg. Samstundes er det eit stort potensial for vidare utvikling av nye næringar med utgangspunkt i landbruket sine ressursar. Ei satsing på nye næringar vil for landbruket som heilskap, gi eit meir mangfaldig landbruk med auka innslag av alternativ sysselsetting. Dette vil bidra både til å sikre primærproduksjon og busetnad i distrikta. For å få eit løft i utviklinga av nye næringar, er det behov for å auke tilgongen på investeringsmidlar. Det er òg behov for å justere maksimalsatsen for investeringsstøtte som i dag er på 750 000 kroner (med unntak av Namdalen og dei tre nordlegaste fylka).

Lønnsemdsvurdering av prosjekta skal liggje til grunn for tildeling av midlar. Lønnsemd er ikkje berre einstydande med strukturrasjonalisering. Ulike eigeformer skal likestillast ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd og fornying av driftsapparatet skal vektleggast.

Systemet med dei fylkesvise BU-midlane blei sist evaluert i 2010 av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) og Norsk senter for Bygdeforskning. Evalueringa konkluderte med at BU-ordninga er eit treffsikkert verkemiddel for å sikre tilstrekkelege investeringar i landbruket. Samstundes blei det foreslått endringar i ordninga for å klargjere og forenkle måla med ordninga og forvaltninga av den. BU-midlane blei òg vurderte i samband med Econ Pöyry med fleire si evaluering av Innovasjon Noreg. Evalueringane og eventuelle konsekvensar for forvaltninga og innretninga av BU-midlane vil bli sett i samband med den komande meldinga til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, og særskilt Nærings- og handelsdepartementet si komande melding til Stortinget om Innovasjon Noreg og SIVA som er venta lagt fram i løpet av 2012.

Løyvinga til fylkesvise bygdeutviklingsmidlar er foreslått auka i 2012 med 28,5 mill. kroner til totalt 503 mill. kroner. Auken går i sin heilskap til styrking av dei bedriftsretta midlane som Innovasjon Noreg forvaltar. Dei fylkesvise BU-midlane til utgreiings- og tilretteleggingstiltak som blir forvalta av Fylkesmannen, blir vidareførte på same nivå som i 2011. Maksimalsatsen for investeringsstøtte aukar frå 750 000 kroner til 900 000 kroner. Det blir òg etablert eit investeringstilskott for økologisk fruktdyrking finansiert gjennom BU-ordninga.

Lån med rentestøtte

Med bakgrunn i store investeringsbehov i landbruket vidareførast utlånsramma for lån med rentestøtte på 1 000 mill. kroner òg i 2012.

Risikolån

Ordninga med risikolån vidareførast innanfor ramma av dei fylkesvise BU-midlane.

Sentrale bygdeutviklingsmidlar

Ordninga med sentrale BU-midlar avviklast i si noverande form frå 2012. Målet for endringane er ei meir einsretta forvaltning av midla. Det er òg nødvendig å lette klagebehandlinga på midlane som blir tildelte som prosjektstøtte. Total ramme for 2012 er foreslått til 15 mill. kroner. Midlane blir fordelte på følgjande vis:

• Tilskottsmidlar til prosjekt og satsingar av overordna nasjonal karakter: Innovasjon Noreg får ansvar for tilskottsmidlar som skal gå til prosjekt av nasjonal og fylkesovergripande karakter. For 2012 blir det foreslått løyvd 3 mill. kroner til slike tiltak. Vidare forvaltning av midlane vil klargjerast i Landbruks- og matdepartementets oppdragsbrev til Innovasjon Noreg. Midlar til pågåande prosjekt med fleirårige tilsegn blir øyremerka over denne potten.

• Organisasjonsstøtte: Med utgangspunkt i tidlegare løyvingar til ulike organisasjonar over dei sentrale BU-midlane, blir det foreslått avsett 3 mill. kroner på kapittel 1138 post 70 Støtte til organisasjonar, mot tilsvarande reduksjon av dei sentrale BU-midlane.

• Omdømmemidlar: For 2012 blir det foreslått avsett 9 mill. kroner til diverse prosjekt, satsingar, utgreiingar og evalueringar. Midlane vil bli disponerte av Landbruks- og matdepartementet, og blir sett i samband med Tilskottsordninga for omdømmebygging under Utviklingsprogrammet for matspesialitetar frå landbruket.

Inn på tunet

Inn på tunet (IPT) tilbyr tilrettelagde tenester på gardsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. I dag er det om lag 850 Inn på tunet-tilbydarar og potensialet for vekst i næringa vurderast som vesentleg. I regjeringsplattforma er det ein klar ambisjon om auka innovasjon og tenesteproduksjon gjennom Inn på tunet. Landbruks- og matdepartementet har saman med Kommunal- og regionaldepartementet derfor sett i verk arbeidet med ein Nasjonal strategi for Inn på tunet som skal ferdigstillast i 2011. Strategien skal bidra til utvikling av tverrsektorielle mål for tenesteutviklinga og forankring av Inn på tunet i andre fagsektorar og forvaltning.

Inn på tunet blir foreslått vidareført med 9 mill. kroner i 2012. 5 mill. kroner blir avsett til kommunesatsinga i Inn på tunet-løftet. 4 mill. kroner blir avsett til nasjonale og regionale utviklingsprosjekt, irekna oppfølging av nasjonal strategi for Inn på tunet og utgreiing av ei godkjenningsordning for Inn på tunet-tilbydarar.

Grønt reiseliv

Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til oppfølging av Regjeringa sin reiselivsstrategi. Satsinga skal leggje til rette for auka verdiskaping, lønnsemd, og utvikling av Noreg til eit bærekraftig reisemål. Grønt reiseliv er no eit etablert og positivt omgrep, og omfattar ei rekkje reiselivsrelaterte aktivitetar innanfor mat- og landbruksområdet. For å synleggjere satsinga omtalast desse under hovudsatsinga Grønt reiseliv.

Landbruks- og matdepartementet har fleire reiselivsrelaterte satsingar, som Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv, Mat langs Nasjonale turistvegar, Utviklingsprogram for innlandsfiske og satsinga på frukt og bær/kulturlandskap/ reiseliv på Vestlandet. I tillegg er Noreg sin stand på Internationale Grüne Woche (IGW), støtta til utvikling av verdsarvområda og Utvalgte kulturlandskap viktige bidrag til ei reiselivsrelatert satsing på mat- og landbruksområdet. Tabell 2.17 gir ei oversikt over sentrale satsingar innanfor Grønt reiseliv.

Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv

Etter innspel frå avtalepartane, har Utviklingsprogrammet styrka merksemda på opplevingar og aktivitetar i naturen og eit berekraftig reiseliv. Noreg skal tydeleggjerast som reisemål for turistar med særskilde interesser for aktive opplevingar i naturen, som vandring, sykling og fiske. Sentralt i utviklinga av desse produkta er det norske, bygdebaserte reiselivet, bruken av lokal mat og levande bygder. Det blir foreslått at løyvinga til utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv blir 17,5 mill. kroner i 2012.

Mat langs Nasjonale turistvegar

Det treårige prosjektet Mat langs Nasjonale turistvegar, skal bidra til å auke landbruksbasert næringsutvikling innan mat, reiseliv og opplevingar langs fire turistvegar i samarbeid med andre aktørar i verdikjedane for mat og reiseliv. Fylkesmannen i Oppland har ansvaret for koordinering og økonomiforvaltning, og det er oppretta ei regional styringsgruppe for arbeidet. Det blir tatt sikte på å utvikle ein arbeidsmodell med overføringsverdi til andre turistvegar. Satsinga blir foreslått vidareført med ei ramme på 2 mill. kroner for 2012.

Utviklingsprogram for innlandsfiske

Det er foreslått å vidareføre løyvinga til programmet med 4 mill. kroner i 2012. I tillegg er det avsett 0,5 mill. kroner til evaluering av programmet i 2012. Evalueringa skal gi grunnlag for ei vidare vurdering av innsatsområdet.

Frukt og bær/kulturlandskap og reiseliv på Vestlandet

Satsinga på frukt og bær/kulturlandskap og reiseliv på Vestlandet blei starta opp i 2008, og skal gå over fem år. 2012 er siste prosjektår. Hovudmålet er å utvikle eller vidareutvikle attraktive produkt og tenester, særskilt knytt til reiseliv, med utgangspunkt i profesjonell frukt- og bærproduksjon. I tillegg til midlar over jordbruksavtalen, har Landbruks- og matdepartementet sett krav om 50 pst. medfinansiering regionalt. Det blir foreslått å setje av 2 mill. kroner til prosjektet i 2012. Satsinga finansierast av tilbakeførte reguleringsmidlar.

Skogbruk og bioenergi

Det er foreslått at tiltaka får ei ramme på 244 mill. kroner for 2012, ein auke på 15 mill. kroner frå 2010. Av dette beløpet må 10 mill. kroner sjåast i samband med auken i trygdeavgifta for landbruket. Den konkrete fordelinga av LUF-midlane mellom ulike tiltak blir gjort etter eit drøftingsmøte med avtalepartane hausten 2011.

Tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og skogbruksplanlegging med miljøregistreringar blir forvalta av fylkesmennene og kommunane for å sikre gode løysingar på tvers av kommunegrensene. Tilskott til bioenergitiltak blir forvalta av Innovasjon Noreg, i likskap med tresatsinga, som er omtalt under kap. 1149.

Tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Målet med tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er å stimulere til ein aktiv ressursforvaltning og auka verdiskaping i skogbruket, samstundes som miljøverdiar som biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturminne i skogen blir tekne vare på og utvikla vidare. Midlane er sentrale i ei langsiktig og heilskapleg satsing på næringsverksemda i skogbruket, og dei kan nyttast til skogkultur, bygging av skogsvegar, miljøtiltak og ulike andre tiltak i skogbruket.

Større aktivitet i skogbruket er med på å løyse klimautfordringane gjennom at skog som veks tek opp CO₂, leverer fornybar energi og klimavennlege materialar som kan fortrengje utslepp frå fossile energikjelder. I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen slår regjeringa fast at det er nødvendig med auka opptak av karbon i skog, og det gir nye utfordringar i arbeidet med skogkultur.

Resultatkontrollen viser at det blir planta for lite, og ei slik utvikling gjer at vi byggjer ned ressursbasen som skal bidra til mellom anna auka bruk av tre og bioenergi. Skogkultur omfattar fleire tiltak som er viktige for å få høg kvalitet på skogen. Dette gjeld mellom anna planting, såing, markriving og stell av ungskog. Regjeringa vil at staten skal ta eit medansvar for desse mest langsiktige investeringane i skogbruket. I samband med dette er det nødvendig med god kommunikasjon mellom tilbydarar og kjøparar av planter, slik at plantene blir produsert og omsett i rett mengd til rett pris.

Med bakgrunn i St.meld. nr. 39 (2008-2009) er det òg aktuelt å sjå nærare på om det er rett å setje i gang prosjekt for å byggje opp meir skog på nye areal for å binde karbon som eit ledd i den samla klimapolitikken til regjeringa.

Passive skogeigarar blir i stadig mindre grad rettleia og kontakta av offentleg og privat skogforvaltning. I dei fleste grannelag fins det aktive skogeigarar som kan utløyse aktivitet på mindre aktive eigedommar om dei sjølv ser seg tende med det. Ein auke av tilskottssatsane for sams tiltak innan skogkultur kan leie til meir rasjonelle arbeidsoperasjonar og forenkla administrasjon. Landbruks- og matdepartementet vil be Statens landbruksforvaltning om å vurdere ulike verkemiddel som kan stimulere til sams skogkulturtiltak mellom grannar utløyst av lokal skogkompetanse.

Vidare kan tilskotta til nærings- og miljøtiltak i skogbruket nyttast til nybygging og ombygging av skogsvegar. Vegnettet er ein viktig føresetnad for aktiviteten i skogbruket. Ein godt utbygd infrastruktur vil òg ha stor verdi for å kunne få til lønnsame leveransar av bioenergi. Det er eit stort behov for ombygging av eksisterande vegnett i skogområda for å få dei i samsvar med krava transportmidla i dag set til bereevne og utforming. I nokre strok med låg vegdekning, spesielt i kyststroka, er det òg behov for nybygging i samsvar med hovudplanane for veg, for å leggje til rette for ei rasjonell forvaltning og bruk av skogressursane.

Det blir elles gitt tilskott til ulike miljøtiltak i skog eller til drift med taubane, hest og anna for å auke avverkinga i bratt og vanskeleg terreng, og for å fremje bruk av miljøvennlege løysingar i slike område. Dette gjer det òg lettare å få ut virke frå skogen, til dømes for å auke produksjonen av bioenergi.

Departementet opnar òg for at midlane kan nyttast til mindre nærings- og miljøtiltak som ikkje er omfatta av andre ordningar og som lokalt kan vere viktige for utvikling av skogbruket.

Tilskott til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar

Eit aktivt skogbruk krev god kunnskap om både skog- og miljøressursane. Tilskott til skogbruksplanar med miljøregistreringar gir skogeigarane eit viktig grunnlag for å auke hogsten og produksjonen av bioenergi på ein berekraftig måte.

Fylkesmannen deler løyvinga mellom kommunane etter ein hovudplan for fylket. Departementet har teke initiativet til ein gjennomgang av skogbruksplanlegginga for å sjå på dei nye utfordringane skogbruket må møte, mellom anna på grunn av nye metodar for datainnsamling og -handtering som stadig utviklar seg. Dette arbeidet vil gi føringar for skogbruksplanlegginga framover. Det vil òg bli tildelt midlar frå denne underposten til kompetansesenteret for skogbruksplanlegging ved Norsk institutt for skog og landskap. Dette dekkjer mellom anna serviceoppgåver instituttet utfører overfor fylka og kommunane i saker som gjeld takst og skogbruksplanlegging.

Landsdekkjande kompetansetiltak

Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er eit kompetansesenter for næringsutvikling og forvaltning av skog- og arealressursar, og har ei landsomfattande verksemd. SKI har ei sentral rolle i arbeidet med å rekruttere, utvikle og ta vare på kompetent arbeidskraft i skogbruket, og i å møte nasjonale utfordringar ved sviktande rekruttering til skogbruket generelt. Departementet gjer framlegg om støtte til å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet. Tiltaka er retta mot offentleg og privat rettleiingsapparat, skogeigarar, skogsarbeidarar og entreprenørar over heile landet, hovudsakleg i regi av SKI (Aktivt skogbruk mv.). SKI sitt arbeid retta mot barn og unge gjennom Lære med skogen, ulike nettilbod og anna er òg prioriterte oppgåver. Departementet ser positivt på at SKI utviklar samarbeidet med Norsk institutt for skog og landskap vidare. Kunnskapsbehova er i rask endring, og SKI må byggje på eit kunnskapsgrunnlag frå eit stadig breiare spekter av kunnskapsinstitusjonar. Eit godt samarbeid i sektoren er ein føresetnad for ei vellukka kompetanseutvikling.

Kystskogbruket

Kystskogbruket har særskilde utfordringar. Nokre av dei viktigaste er knytt til eigedomsstrukturen; mange små eigedommar, mindre tradisjonar for aktivt skogbruk, mykje av skogen er vanskeleg tilgjengeleg på grunn av låg vegdekning og krevjande terreng, samt lite utbygd industri. Kystfylka har høgare transportkostnader og vanskelegare avsetningsforhold enn skogstroka. Samstundes har kystfylka store skogressursar med stort potensial for verdiskaping og positive klimabidrag. Kystskogfylka får derfor ei særskilt tildeling for å bidra til å løyse desse utfordringane.

Midlane blir fordelt fylkesvis og kan nyttast til dei føremåla fylka meiner det er grunn til å prioritere. Midlane kan òg nyttast til ulike fellestiltak og samfinansiering på tvers av fylkesgrensene, til dømes samarbeid om planlegging, infrastrukturtiltak, og kompetanse eller utvikling av nye løysingar for skogsdrift.

Bioenergi

Hovudmålet for departementet si satsing på bioenergi er å auke verdiskapinga ved bruk av råstoff frå landbruket til bioenergi og leveransar av biovarme til andre samfunnssektorar. Det er samstundes eit mål å oppnå positive klima- og energigevinstar. Auka uttak av skogråstoff til bioenergi er soleis eit viktig element i regjeringa si satsing på auka avverking og bruk av trevirke. Landbruks- og matdepartementet sine verkemiddel inngår som element i ein målretta og koordinert verkemiddelbruk for auka utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innan 2020.

Bioenergiprogrammet er eitt av dei viktigaste verkemidla i departementet si satsing på bioenergi. Programmet blir forvalta av Innovasjon Noreg. Gjennom programmet blir det gitt støtte til småskala varmeanlegg, gardsanlegg, pilotprosjekt for biogass, flisproduksjonsutstyr og kompetansetiltak mv. Ved vurdering av anlegg for biogass skal det leggjast vekt på miljøgevinsten i vidaste meining, i tillegg til kriteria for energieffektivitet og lønnsemd og behovet for oppbygging av kompetanse.

Satsinga på bioenergi gjennom bioenergiprogrammet bidreg til meir miljøvennlege energiløysingar både internt i landbruket og ved sal av biovarme til andre sektorar, samstundes som det gir moglegheit for auka verdiskaping for skogeigaren.

Det er knytt store utfordringar til å nå målet om auka utbygging av 14 TWh bioenergi innan 2020. Departementet sine verkemiddel tek mellom anna sikte på å bidra til utvikling av ein meir velfungerande marknad og større utbod av bioenergiråstoff. Det er heilt nødvendig å få eit løft i bygginga av anlegg og leidningsnett for biovarme, dersom det skal vere mogleg å nå målet. Midlane frå Olje- og energidepartementet til Enova, mellom anna styrkinga av Energifondet, er hovudfinansieringskjelda for slike infrastrukturtiltak.

Helse- og utviklingstiltak sau og geit

Fleire ordningar under Landbrukets Utviklingsfond har som mål å leggje til rette for betre forhold i sau- og geitenæringa, jf. tabell 2.18 . Sau- og geitenæringa har utfordringar med smittsame sjukdommar, snyltarar mm. og behov for tilpassing av organisasjons- og samarbeidsformer for mest mogleg rasjonell utnytting av beiteressursane. I mange tilfelle vil aktuelle tiltak vere avhengig av finansiering og gjennomføring på nasjonalt plan.

Utviklingstiltak for geit – Friskere geiter

Målet med prosjektet er å få kontroll med sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, betre dyrevelferd og betre produkt.

Det er ikkje realistisk at alle geitehald som står att vil melde seg på til sanering med ei vidareføring av opphavleg regime. Utelating av sanering har til no ikkje medført negative konsekvensar for den enkelte besetning, ut over sjuke dyr. Det har derfor vore eit ynskje om forvaltningstiltak som prioriterer bevaring av sunnheita i friske besetningar. Avtalepartane har òg stilt krav til næringa om tiltak som reduserer moglegheita for resmitte av sanerte besetningar kombinert med negative konsekvensar ved ikkje å sanere. TINE har derfor vedtatt differensiering av prisen på mjølk frå friskmeldte og ikkje friskmeldte besetningar, og Mattilsynet arbeider med å endre regelverket for CAE i besetningar. Det er framleis behov for at næringa følgjer opp med tiltak for ei raskare framdrift og avslutning på prosjektet. Avsetninga til prosjektet er foreslått vidareført for 2012 med 15 mill. kroner.

Nasjonalt beiteprosjekt

Beitebruken er prega av aukande tap av dyr på utmarksbeite. Rovvilt er hovudårsaka til tap i mange område, mens alveld og flåttborne sjukdommar er hovudårsaka i andre område. I tillegg er det ein forholdsvis stor del ukjente årsaker. Forsking på flåttboren sjukdom er finansiert med forskingsmidlar over jordbruksavtalen (Matfondavtalen) med om lag 9 mill. kroner over fire år (2011-2014) av eit totalbudsjett på 10,3 mill. kroner.

Målet med prosjektet er å få til eit betre sauehald med mindre tap av dyr på beite. Det er utfordringar med å tilpasse organisering og samarbeidsformer til behova som følgje av utvikling innan husdyrholdet og samfunnet generelt. Tap av sau og lam på beite ligg generelt på eit for høgt nivå. Dokumentasjon om tap og andre forhold knytt til utmarksbeiteperioden må bli betre.

Dei fleste prosjektaktivitetane som er initiert og drifta innanfor det nasjonale beiteprosjektet er krevjande å gjennomføre. Spesielt gjeld dette prosjekt som fører med seg planlegging og organisering, og som krev samordning mellom mange beitelag, brukarar og samfunnet elles. Styringsgruppa vil understreke at dei prosjekta som er starta opp, i mange tilfelle ser ut til å medføre auka engasjement og ny interesse for beitebruk. Styringsgruppa meiner derfor det nasjonale beiteprosjektet bør halde fram ut 2012, med rapportering i 2013.

Det blir foreslått at prosjektet vidareførast i 2012 som siste prosjektåret med 5 mill. kroner. Dette må kombinerast med systematisk innsamling av erfaringsdata frå fylka, samt effektiv kunnskapsutveksling.

Fotråte – prosjekt friske føtter

Målet med prosjektet er å førebyggje sjukdommen fotråte hos sau og geit i Noreg. Det er ikkje gjort utbetalingar av den avsette ramma på 2 mill. kroner for 2009 og 2 mill. kroner for 2010. Ut frå talet på påmeldte besetningar og påbegynte saneringar, til saman 55 besetningar, stipulerer prosjektet med utbetaling av 3,5 mill. kroner i 2011. Med bakgrunn i dette er det foreslått å løyve 2 mill. kroner i 2012 til prosjektet.

Forsking

Landbrukssektoren har eit omfattande kunnskapsbehov som FoU-midlar over jordbruksavtalen skal bidra til å løyse. Det er foreslått at løyvinga til forsking vidareførast med 48 mill. kroner for 2012. I eit langsiktig perspektiv skal midlane bidra til kunnskap som aukar den norske matproduksjonen, om klimatilpassingar, auka innovasjon og konkurranseevne i landbruks- og matsektoren og kunnskapsutvikling for forvaltninga. For 2012 skal særleg forsking som bidreg til auka matproduksjon prioriterast.

Disponering av midlane må sjåast i samband med Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og programma i Noregs forskingsråd med sikte på ein effektiv ressursutnytting samla sett.

Sametingets midlar til næringsformål og midlar til konfliktførebyggjande tiltak jordbruk/reindrift

Avsetninga av midlar til dette omfattar både midlar til jordbruksføremål forvalta av Sametinget, samt midlar til konfliktførebyggjande tiltak mellom jordbruk og reindrift, forvalta av Innovasjon Noreg. Overføringa til Sametingets midlar til næringsformål i 2012 er foreslått vidareført med 2 mill. kroner. Det er ein føresetnad at samarbeidet og koordineringa mellom Sametinget, Innovasjon Noreg og fylkesmennene i Finnmark og Troms vidareutviklast for å få best mogleg effekt av midlane til næringsutvikling i desse fylka. Det er foreslått at løyvinga til konfliktførebyggjande tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2012 aukast med 0,4 mill. kroner til 1,4 mill. kroner. Løyvinga er da i samsvar med tilsvarande avsetning over reindriftsavtalen til denne ordninga.

Tilbakeførte reguleringsmidlar

Det blir disponert 4 mill. kroner av dei tilbakebetalte reguleringsmidlane i 2012, i tråd med satsingsområda lagt i jordbruksoppgjeret 2007, jf. tabell 2.19.

Ut frå denne innvilgingsramma vil dei tilbakebetalte reguleringsmidlane vere disponert i sin heilskap i 2012.

Miljø

Miljøsatsing i jordbruksavtalen

Det er behov for å utvikle indikatorar og gode rapporteringssystem, slik at resultata av tiltak og verkemiddel betre kan målast og synleggjerast. Partane er einige om å nedsette ei partssammensett gruppe som skal foreslå ein felles rapporteringsstruktur for miljømål, virkemiddelbruk og indikatorar for miljøoppnåing.

Nasjonalt miljøprogram

Partane er einige om ein samla auke til miljøtiltak på om lag 208 mill. kroner. Nasjonalt miljøprogram blir auka med om lag 188 mill. kroner. Miljøverkemiddel over LUF aukast med 1,5 mill. kroner.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel

Partane er einige om å sette av 10 mill. kroner til post 77.15 til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel. Innanfor løyvinga kan det brukast inntil 2,0 mill. kroner til utprøving av plantevernmiddel i småkulturar. Forslag til fordeling av midlar skjer i den partssamansette arbeidsgruppa som følgjer opp handlingsplanen.

Regionale miljøprogram (RMP)

Gjennom ei styrking av tiltak under regionale miljøprogram, blir det lagt til rette for målretta innsats for å redusere erosjon og avrenning, og gjennom dette å betre vasskvaliteten. Partane er einige om å auke avsetninga til RMP med 15,0 mill. kroner med spesielt vekt på fylke med spesielle vassmiljøutfordringar, jf. tabell 2.20 . Det er, vidare, behov for å styrkje miljøinnsatsen på områda kulturlandskap, kulturmiljø og naturmangfald i alle fylke. Det blir lagt opp til ei tildeling av midlar på fylke som vist i tabell 2.20.

Partane er einige om overføring av ordninga beiteareal for gås frå Landbrukets Utviklingsfond til regionale miljøprogram, fordeling av midlane til beiteareal for gås. Resten av ramma for RMP går fram av tabell 2.20.

Det noverande programperioden går ut 2012. SLF får ansvar for å gjennomføre ei avgrensa evaluering av programmet innan 15. februar 2012. Evalueringa skal leggje vekt på:

• nytte og kostnader ved verkemidla for å redusere erosjon og næringsstoffavrenning til vatn

• plan for betre resultatrapportering av tiltak i prioriterte kulturlandskap og kulturmiljø, samt tiltak for biologisk mangfald, eksempelvis kystlynghei og slåtteeng/ slåttemyr

Kostnadar til evaluering blir foreslått dekte innanfor ordninga.

Nasjonalt pilotprosjekt for meir miljøvennleg handtering av husdyrgjødsel

Partane vil følgje opp fjorårets jordbruksavtale gjennom å løyve 14 mill. kroner til pilotprosjektet for utbetaling i 2012.

Partane er vidare einige om at pilotordninga blir vidareført òg for våren 2012. Det inneber at det i jordbruksoppgjeret 2012 må bli avsett midlar for aktivitetsåret 2012 med utbetaling i 2013.

Det blir lagt opp til justeringar av forskrifta for aktivitetsåret 2012 med bakgrunn i erfaringane i prosjektet. Landbruks- og matdepartementet fastset ny forskrift etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i god tid før neste spreiesesong.

Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL)

Partane er einige om å auke avsetninga til SMIL-ordninga med 5 mill. kroner til 120 mill. kroner for 2012. Kommunar med store vassmiljøutfordringar blir prioriterte ved fordelinga.

Investeringsstøtte organisert beitebruk

Partane er einige om å setje av 9 mill. kroner til organisert beitebruk for 2012.

Informasjons- og utviklingstiltak, miljø

Løyvinga til Informasjons- og utviklingstiltak blir vidareført med 10 mill. kroner.

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket

Partane vidarefører midlane til nasjonalt utvikingsprogram for klimatiltak i jordbruket med 6 mill. kroner for 2012. Formidlingsprosjekt skal bli prioriterte.

Verdsarv

Partane er einige om å vidareføre midlane til verdsarvområda på 3 mill. kroner for 2012.

Utvalde kulturlandskap

Midlane til utvalde kulturlandskap blei vidareført med 8 mill. kroner for 2012.

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap

Partane er einige om å setje av 2 mill. kroner til prosjektet for 2012.

Energirådgiving i veksthus

Partane er einige om å forlengje prosjektet Energirådgiving i veksthus med eitt år. Det blir løyvd 1 mill. kroner til prosjektet for 2012.

Underpost 50.12 Tilskott til skadefondet for landbruksproduksjon

Løyvinga til skadefondet er foreslått flytta til post 71, sjå nedanfor.

Post 70 Marknadsregulering, kan overførast

Budsjettframlegg 2012

Underpost 70.11 Tilskott til marknadstiltak

Formålet med marknadstiltaka er å medverke til at ein kan nå målprisane for dei ulike jordbruksprodukta, jamne ut produsentpris og pris til forbrukarar over heile landet, skape avsetjing for produsert vare, og medverke til å sikre forsyningar i alle forbruksområde. Kostnadene ved marknadsregulering blir dekt av løyvinga til marknadstiltak over jordbruksavtalen og gjennom omsetningsavgifta. For 2012 er det budsjettert med følgjande ordningar finansiert over budsjettet:

• Avsetjingstiltak hagebruk: 3,9 mill. kroner

• Kollektiv dekking av omsetningsavgift hagebruk: 12 mill. kroner

• Tilskott til kadaverhandtering: 5 mill. kroner

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 20,9 mill. kroner i 2012.

Underpost 70.12 Tilskott til råvareprisordninga

Formålet med råvareprisordninga (RÅK-ordninga) er å jamne ut skilnader i råvarekostnader mellom norske og utanlandske ferdigvarer som blir omsette i Noreg, og for norske varer som blir eksportert. Det er viktig at løyvingane over denne ordninga er avpassa engrosprisane på norskproduserte jordbruksvarer.

Prisane på verdsmarknaden har variert mykje dei seinaste åra. Det påverkar løyvingsbehovet til RÅK-ordninga. Etter ein nedgang i 2010, er prisane på verdsmarknaden igjen på veg opp. Det reduserer prisnedskrivinga og forbruket på RÅK-ordninga. I motsatt retning fører auken i målprisane i dei seinaste jordbruksoppgjera isolert sett til at løyvingane til RÅK må aukast.

For 2012 gjer departementet framlegg om ei løyving på 170,0 mill. kroner.

Underpost 70.13 Tilskott til eksportrestitusjon

Underposten omfatta ordninga med eksportrestitusjon for leveransar til spesialmarknader (oljeinstallasjonar, Svalbard, ambassadar m.m.).

Ordninga blei avvikla frå 1.1.2010.

Post 71 Tilskott til erstatningar med meir, overslagsløyving

Formålet med løyvinga

Formålet med posten er å gi økonomisk kompensasjon til føretak i jordbruket som har lidd tap som kjem av forhold som føretaket ikkje rår over. Posten omfattar følgjande ordningar:

Som følgje av klimatiske årsaker:

• 1. tilskott ved avlingssvikt i planteproduksjon

• 2. tilskott ved tap av bifolk, og svikt i honningproduksjon

• 3. tilskott til reparasjon av vinterskadd eng

Som følgje av andre hendingar:

• 4. tilskott ved tap i epleproduksjon forårsaka av rognebærmøll

• 5. erstatning for tap av sau på beite

For alle ordningane på denne posten kan landbruksføretaka søke om tilskott på grunnlag av eit regelverk og satsar som er fastsette på førehand gjennom forskrifter. Eventuelle justeringar av regelverket utanom jordbruksoppgjera som har innverknad på utbetalingane, må leggast fram for Stortinget.

Det blir ikkje gitt erstatning dersom tapet kan dekkjast gjennom allment tilgjengelege forsikringsordningar.

Erstatningsordningane som dekkjer kostnader i samband med statlege pålegg blir løyvde utanfor jordbruksavtalen på kap. 1143 post 73.

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 40 mill. kroner.

Post 73 Pristilskott, overslagsløyving

Budsjettframlegg 2012

For pristilskotta under jordbruksavtalen blir partane samde om satsar per eining, og løyvinga vil kunne variere som følgje av variasjonar i voluma under dei enkelte ordningane. For post 73 samla inneber ei volumjustering av prognosane i 2012 at forbruket på posten vil gå ned med 3,3 mill. kroner samanlikna med budsjettet for 2011. Dei endra satsane i jordbruksoppgjeret gir ein auke på 9,9 mill. kroner. Samla gir dette ei auka løyving i 2012 på om lag 6,6 mill. kroner samanlikna med 2011.

Underpost 73.11 Tilskott til norsk ull

Tilskottet skal medverke til å nå måla for inntekts- og produksjonsutvikling i sauehaldet som ikkje i tilstrekkeleg grad kan sikrast gjennom marknadspris og andre tilskott. Tilskottet skal òg medverke til ei betring av kvaliteten på norsk ull, samt sikre avsetning i marknaden for norsk ull av god kvalitet.

Det blei ikkje foreslått endringar i tilskottet ved jordbruksoppgjeret, prognosert volum er justert noko opp, og departementet gjer framlegg om ei løyving på 140 mill. kroner for 2012.

Underpost 73.13 Pristilskott mjølk

Løyvinga omfattar ordningane med grunntilskott til geitmjølk og distriktstilskott for mjølk og mjølkeprodukt.

Formålet med pristilskott til mjølk er å medverke til ei inntekts- og produksjonsutvikling i mjølkeproduksjonen som bidreg til å oppretthalde busetjing og sysselsetjing i distrikta gjennom å jamne ut skilnader i lønsemda i produksjonen.

Distriktstilskottet blir gitt med ulike satsar for mjølk produsert i vanskelegstilte område i Sør-Noreg og for all mjølk i Nord-Noreg. Satsane for distriktstilskott varierer frå null og opp til 175 øre per liter.

Det blei ikkje gjort endringar i pristilskotta for mjølk i jordbruksoppgjeret i år. Alle satsar er derfor uendra. Volumjusteringa reduserer løyvingsbehovet med 10,0 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 554,0 mill. kroner til pristilskott mjølk for 2012. Denne er fordelt med 65,0 mill. kroner til grunntilskott geitmjølk, og 489 mill. kroner i distriktstilskott til all mjølk.

Underpost 73.15 Pristilskott kjøtt

Underposten omfattar ordningane med grunntilskott og distriktstilskott for kjøtt samt distriktstilskott for fjørfeslakt.

Formålet med grunntilskottet er å medverke til å nå måla for inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som ikkje i tilstrekkeleg grad kan sikrast gjennom marknadspris. Grunntilskottet skal vidare medverke til rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren. Grunntilskottet for kjøtt blir berre gitt til slakt av sau/lam og geit/kje.

Formålet med distriktstilskotta er å medverke til ei inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som medverkar til å oppretthalde busetjing og sysselsetjing i distrikta gjennom å jamne ut skilnader i lønnsemda i produksjonen.

I jordbruksoppgjeret blei det ikkje gjort endringar i pristilskotta for kjøtt med unntak av ei teknisk justering av minstegrensa for grunntilskott til lam. Dette inneber ei innsparing på 1,0 mill. kroner, mens volumjusteringa i 2012 gir eit auka forbruk på posten med 14,5 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 668,0 mill. kroner til ordninga med pristilskott til kjøtt for 2012. Av dette utgjer grunntilskottet 94,7 mill. kroner, mens 573,3 mill. kroner er distriktstilskott.

Underpost 73.16 Distriktstilskott egg

Formålet med ordninga er å medverke til ei inntekts- og produksjonsutvikling i eggproduksjonen som medverkar til å oppretthalde busetjing og sysselsetjing i distrikta gjennom å jamne ut skilnader i lønnsemda i produksjonen. I jordbruksoppgjeret blei satsen for distriktstilskott til egg i Trøndelagsfylka redusert tilsvarande 2,8 mill. kroner. Det er ikkje prognosert volumendringar.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 5,7 mill. kroner i 2012.

Underpost 73.17 Distrikts- og kvalitetstilskott, frukt, bær, grønsaker og potet

Underposten omfattar distrikts- og kvalitetstilskott til frukt, bær og veksthusgrønsaker og distriktstilskott for potetproduksjon i Nord-Noreg.

Formålet med ordningane er å betre inntekta for yrkesprodusentane innan grøntsektoren og bidra til ein geografisk spreidd produksjon. Tilskottet skal stimulere til kvalitetsproduksjon og ordna omsetningsforhold.

I jordbruksoppgjeret blei satsane auka med 5 prosent tilsvarande 3,8 mill. kroner. I tillegg blei det innført ei ny tilskottsgruppe for eple og pærer til press som aukar utbetalingane med 5,9 mill. kroner. Volumjusteringa av posten reduserer løyvingsbehovet med 2,3 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 81,7 mill. kroner i 2012.

Underpost 73.18 Frakttilskott

Underposten omfattar frakttilskott til kjøtt, egg, korn, kraftfôrråvarer og kraftfôr. Frakttilskotta skal medverke til å jamne ut prisar til produsent og forbrukar.

I jordbruksoppgjeret blei det gitt ei auke i satsane for stedsfrakt til kraftfôr tilsvarande 5 mill. kroner. Dei andre satsane blei ikkje endra. Volumjusteringa gir ei redusert løyving på 1,2 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 318,0 mill. kroner i 2012, fordelt med 130,0 mill. kroner til kjøtt, 8,0 mill. kroner til egg og 180,0 mill. kroner til korn og kraftfôr.

Underpost 73.19 Tilskott til prisnedskriving av norsk korn

Formålet med prisnedskrivingstilskottet er å sikre avsetning av norskprodusert korn, erter og oljefrø gjennom marknadsordninga og å skrive ned prisen på råvarer til matmjøl og kraftfôr. For å fremje avsettinga av økologisk korn og erter, blir det gitt høgare satsar for desse varene. Saman med endring av målprisane på korn, oljevekstar og protein gir prisnedskrivinga grunnlag for å regulere råvarekostnadane i kraftfôrproduksjonen. I jordbruksoppgjeret blei satsane for prisnedskriving av norsk korn satt opp med 3 øre/kg, og for oljevekster med 10 øre/kg. Dette gir ei auka løyving på 37 mill. kroner. Saman med auken i målprisane for korn har partane rekna ei auke i råvarekostnadane til kraftfôr på 7 øre/kg.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 445,7 mill. kroner for 2012.

Underpost 73.20 Tilskott til matkorn

Tilskottet til matkorn blir gitt både til norskprodusert og importert korn som brukast til produksjon av matmjøl. Formålet med ordninga er å halde prisen på matmjøl på eit nivå som kan sikre konkurransekrafta til norskproduserte bakevarer i forhold til import.

I jordbruksoppgjeret blei satsen for tilskottet redusert frå med 13,2 øre/kg frå 23,2 øre/kg. til 10 øre/kg. Dette gir ei redusert løyving på 45,4 mill. kroner. Volumjusteringa reduserer løyvinga med 6,3 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 34,6 mill. kroner i 2012.

Underpost 73.21 Tilskott til prisnedskriving av potetsprit og potetstivelse

Formålet med prisnedskrivingstilskottet er å sikre avsetning av norsk potetsprit og potetstivelse gjennom marknadsordninga for poteter.

Det er ikkje gjort satsendringar for prisnedskrivingstilskotet for potetsprit i jordbruksoppgjeret.

Frå 1. januar 2011 blei det innført eit pristilskott for sal av potetstivelse til industrien med kr 2,50 per kg. Tilskottet går til produsentar av potetstivelse. Formålet er mellom anna å sikre avsetning av avrenspoteter. Dette har vært viktig ut frå fytosanitære grunnar, og for å utnytte potetproduksjonen betre.

For å sikre konkurransekrafta til norsk potetstivelse i forhold til importerte substitutt som tapioka som har svært lav toll, var partane i jordbruksoppgjeret einige om auke pristilskottet for potetstivelse til industri med 1,00 kroner pr. kg. Dette gir ei auka løyving på posten med 6,5 mill kroner. Samtidig blir prisnedskrivinga av glukose og potetstivelse til RÅK-industrien redusert med 1,00 kroner pr. kg, Det gir ei redusert løyving på post 70.12 med 2,5 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 42,4 mill. kroner til ordninga i 2012.

Post 74 Direkte tilskott, kan overførast

Budsjettframlegg 2012

Underpost 74.11 Driftstilskott, mjølkeproduksjon og kjøttfeproduksjon

Formålet med driftstilskottet i mjølkeproduksjonen er å styrkje økonomien i mjølkeproduksjonen, jamne ut skilnader i lønnsemd mellom føretak av ulik størrelse og mellom bruk i Sør-Noreg og Nord-Noreg, samt medverke til vidareføring av mjølkeproduksjonen i det sentrale Austlandsområdet. Formålet med driftstilskottet i spesialisert kjøttfeproduksjon er å styrkje økonomien i spesialisert kjøttfeproduksjon.

I jordbruksoppgjeret blei satsane for driftstilskott til mjølkeproduksjon og driftstilskott kjøttfeproduksjon auka med 18 000 kroner per føretak over heile landet. Dette utgjer ei auka løyving tilsvarande om lag 226 mill. kroner, mens reduksjonen i talet på mjølkeføretak gir ei innsparing på 48 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 1 365,6 mill. kroner for 2012. Det fordeler seg med 152,9 mill. kroner til kjøttfeproduksjon og 1 212,7 mill. kroner til mjølkeproduksjon.

Underpost 74.14 Tilskott til husdyr

Tilskottet skal medverke til å styrkje og jamne ut inntektene mellom ulike produksjonar og etter størrelse på bruk i husdyrhaldet. Ordninga skal òg støtte husdyrhald med dyr av storferasar som er definert som verneverdige.

Tilskottet blir gitt per dyr/slakt og blir avgrensa oppover med ei beløpsgrense som i jordbruksoppgjeret blei auka til 275 000 kroner per føretak. Satsane per dyr blir avtrappa med aukande dyretal. I oppgjeret blei satsane auka til alle dei grovfôretande dyra tilsvarande 165 mill. kroner, mens dei er uendra for dei kraftfôrbaserte produksjonane. Tilpassing av løyvingsbehovet til dyretalet reduserer løyvingsbehovet med 5 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 2 389,2 mill. kroner i 2012. Av dette utgjer tilskottet til bevaringsverdige storferasar 3,25 mill. kroner.

Underpost 74.16 Beitetilskott

Underposten består av eit tilskott til dyr som beitar i utmark, og eit tilskott til dyr som beitar i kulturlandskapet (innmark og/eller utmark). Det er krav til minimum beitetid for å få rett på tilskotta, og dyr som beitar i utmark kan òg oppnå det generelle beitetilskottet. Formålet med ordningane er å pleie kulturlandskapet gjennom å få mange dyr på beite, samt å få ei betre utnytting av utmarksbeiteressursane. Ordningane har òg ei positiv effekt på dyrevelferda.

I jordbruksoppgjeret blei tilskottssatsane auka tilsvarande 36,2 mill. kroner, mens tilpassing av løyvingsbehovet auka behovet med ytterlegare 2,4 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 737,2 mill. kroner i 2012, som fordeler seg med 341,1 mill. kroner til dyr på utmarksbeite og 396,1 mill. kroner i generelt beitetilskott.

Underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskott

Underposten består av eit kulturlandskapstilskott med same sats per daa til alt jordbruksareal som fyller vilkåra for arealtilskott, og eit arealtilskott der satsane per dekar er differensiert ut frå type produksjon og kvar i landet den skjer. Tilskottet skal medverke til å skjøtte, vedlikehalde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift, og til å halde jordbruksareal i drift i samsvar med gjeldande landbrukspolitiske mål. For å få fullt tilskott må føretaka mellom anna ha ein miljøplan. Miljøplanen skal medverke til ein meir miljøvennleg jordbruksproduksjon og til vedlikehald og forbetring av miljøgode og kulturlandskap.

Som eit viktig tiltak for å nå målet om aktivt jordbruk over heile landet, blir det i tillegg gitt tilskott per dekar til grovfôr, korn, potet, frukt, bær og grønsaker og hagebruksvekstar. Dette skal òg medverke til å styrkje og jamne ut inntektene mellom ulike produksjonar, imellom ulik størrelse på føretaka og mellom distrikta.

I jordbruksoppgjeret blei det gitt satsauke for alle produksjonar med unntak av potet tilsvarande 173 mill. kroner. Ei tilpassing av løyvinga til gjeldande arealfordeling gir ei innsparing på 25 mill. kroner. Vidare blei avtalepartane einige om at gruppa frukt og bær skiljast i 2 separate vekstgrupper.

Stortinget har uttalt at det er viktig med enklare forvaltning og betre kontroll med utebetaling av tilskott. Av løyvinga på underposten har partane i jordbruksoppgjeret sett av 4,5 mill. kroner i 2012 til vidareutvikling av IKT-systema for tilskottsforvaltninga.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 3 281,1 mill. kroner i 2012. Dette fordeler seg med 1 773 mill. kroner i kulturlandskapstilskott og 1 504 mill. kroner i arealtilskott.

Underpost 74.19 Regionale miljøprogram

Formålet med ordninga er å sikre miljøkvalitetar og kulturlandskap, og å hindre erosjon og avrenning av næringssalt til vatn gjennom regionale og lokale tilpassa regelverk for økonomisk støtte.

Ordninga opnar for at fylka kan støtte tiltak som er mest målretta i sitt område, og vil medverke til å hindre gjengroing og stimulere til beiting og auka opplevingskvalitetar i kulturlandskapet. Rapportering tyder på stor aktivitet omkring arbeidet i fylka og at det gir auka målretting og differensiering av miljøarbeidet.

Regionale miljøprogram har medverka til gjennomføring av mange regionalt tilpassa miljøtiltak. Dette gir betre måloppnåing då miljøutfordringane ikkje er like frå fylke til fylke.

Partane i jordbruksoppgjeret var einige om at ordninga med støtte for å leggje til rette for beiting av trekkjande gås flyttast frå post 50.11 LUF til regionale miljøprogram frå 2012. Dette utgjer 3,5 mill. kroner som fordelast til Nordland og Nord-Trøndelag.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 428,5 mill. kroner i 2012.

Underpost 74.20 Tilskott til økologisk landbruk

Underposten dekkjer ordningane omleggingstilskott, ekstra arealtilskott og husdyrtilskott.

Formålet med posten er å stimulere til at ein større del av landbruksproduksjonen i landet skjer i form av økologisk produksjon. Målet er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal vere økologisk i 2020.

For å stimulere til ein betre balanse mellom økologisk grovfôrareal og produksjon av mjølk og kjøtt, var partane i jordbruksoppgjeret einige om å redusere tilskottet til økologisk grovfôrareal frå 75 til 50 kroner per dekar. Samstundes var dei einige om å auke satsane tilsvarande for husdyrtilskotta. Kornkampanjen med eit ekstra tilskott på 100 kroner per dekar blir vidareført til 2012.

Med uendra satsar blir løyvingsbehovet redusert med 1,5 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 135,7 mill. kroner i 2012. Dette fordeler seg med 25,0 mill. kroner i tilskott til omlegging, 51,3 mill. kroner i husdyrtilskott og 59,4 mill. kroner i arealtilskott.

Underpost 74.22 Tilskott til miljøvennlege spreiemåtar av husdyrgjødsel

Husdyrgjødsla utgjer om lag ¼ av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. Gjennom vanleg spreiing forsvinn mykje av nitrogenet i form av ammoniakk (NH3). Dette er ei ordning som finansierer eit pilotprosjekt som har som mål å auke den delen av gjødsla som blir spreidd med miljøvennleg spreieteknologi og/eller som blir molda ned.

Oppslutninga om ordninga er god, og løyvinga blir foreslått vidareført med 14 mill. kroner i 2012.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Budsjettframlegg 2012

Underpost 77.11 Tilskott til dyreavl m.m.

Tilskott til dyreavl m.m. skal medverke til avlsmessig framgang og populasjonar av friske og sunne husdyr tilpassa vårt miljø. Ordninga skal òg sikre genetisk variasjon i populasjonane og byggje på berekraftige prinsipp basert på ein tilstrekkeleg stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle eigenskapar i avlsmålet.

Løyvinga skal sørgje for at kostnadene med inseminering av ku og svin kan haldast på om lag same nivå i heile landet og medverke til å jamne ut kostnadene mellom husdyrbrukarar som nyttar veterinærtenester.

For 2012 er det prognosert 30,7 mill. kroner i tilskott til semintenester, 44,0 mill. kroner til veterinærreiser og 13,3 mill. kroner til avlsorganisasjonar.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på om lag 88 mill. kroner for 2012.

Underpost 77.11 Tilskott til planteavl m.m.

Formålet med ordninga er å fremje frøforsyning av gras, belgvekstar, rotvekstar og grønsaker med klimatilpassa sortar. Det kan nyttast tre ulike typar tilskott under ordninga; pristilskott, arealtilskott og lagringstilskott.

Vanskelege forhold i innhaustinga gjer at kvaliteten på delar av det norske såkornet blir for dårleg i enkelte år. For bidra til eit sikrare tilbod om såkorn tilpassa norske dyrkingsforhold, var partane i jordbruksoppgjeret einige om å innføre eit særskilt tilskott for lagring av såkorn mellom to sesongar. For 2012 er det rekna at dette vil utgjere 3,5 mill. kroner. Til dei andre tiltaka er det sett av 8,0 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 11,5 mill. kroner for 2012.

Underpost 77.11 Tilskott til rådgiving

Formålet med ordninga er å medverke til kunnskapsoppbygging hos bøndene ved å leggje eit økonomisk grunnlag for drift i forsøksringane, slik at desse ved hjelp av tilskottet og eigenfinansiering kan drive rådgiving som er lønnsam for medlemmane. Rammevilkåra og utfordringane for landbruket krev både næringspolitiske tilpassingar, produksjonstilpassingar og faglege tilpassingar. Løyvinga over jordbruksavtalen er med på å sikre likeverdig rådgivingstilbod over heile landet. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har ansvar for å tilby ei landsdekkande teneste knytt til teknisk planlegging i landbruket.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 48,5 mill. kroner for 2012.

Underpost 77.11 Tilskott til pelsdyrfôr

Underposten omfattar tilskott til pelsdyrfôrlag og tilskott til pelsdyrfôr (fôrrefusjon). Formålet med tilskott til pelsdyrfôrlag er å medverke til utjamning av fraktkostnadene ved innfrakt av råstoff til fôrkjøkken og utfrakt av ferdig fôr til pelsdyrfarmane. Ordninga skal fremje ei rasjonell omsetning av fôr til pelsdyr og bidra til geografisk utjamning av produksjonskostnader.

Produksjon av pelsdyrskinn har ikkje noko grensevern, og tilskott til pelsdyrfôr er ein refusjon av fôrkostnader knytt til meirkostnader som følgje av det norske grensevernet på korn og kornsubstitutt. Refusjonsordninga skal medverke til at fôrkostnadene i næringa blir likestilt med fôrkostnadene på verdsmarknaden. Formålet er å gi norskproduserte pelsdyrskinn likeverdige konkurranseforhold med andre land.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 23,2 mill. kroner i 2012. Løyvinga er fordelt med 17,8 mill. kroner til frakt av pelsdyrfôr og 5,4 mill. kroner i kostnadskompensasjon til pelsdyrfôr.

Underpost 77.11 Tilskott til kvalitetstiltak

Underposten inneheld fleire ordningar som skal medverke til å gjere norske jordbruksprodukt meir konkurransedyktige på heimemarknaden og på eksportmarknadene.

Formålet med framavlsarbeidet og det offentlege engasjementet i dette er å skaffe norsk hagebruk plantemateriale som er kontrollert for bestemte skadegjerarar og med definerte eigenskapar tilpassa norske forhold. Formålet med å gi tilskott til statskontrollert settepotetavl er å stimulere til auka bruk av settepoteter av høg kvalitet. Tilskottet til opplysningsarbeidet om frukt, bær og grønsaker finansierast kollektivt over jordbruksavtalen framfor via omsetningsavgift, og skal stimulere til auka totalforbruk av frukt, bær og grønsaker. For å fremje omsetninga av norskproduserte poteter kan det gis tilskott til tiltak for å betre potetkvaliteten, til produsentsamanslutningar og til produsentretta informasjon om marknadstilhøva.

I jordbruksoppgjeret var partane einige om at ordninga med tilskott til prosjekter innanfor planteforedling og oppformering over kap. 1143 post 74 flyttast inn på jordbruksavtalen under denne posten. Det utgjer 15,1 mill. kroner. I tillegg foreslo avtalepartane å styrkje ordninga med ytterlegare 2 mill. kroner i 2012.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 52,3 mill. kroner i 2012 som er fordelte på følgjande tilskottsordningar:

Underpost 77.11 Tilskott til fruktlager

Formålet med tilskottet til fruktlager er å fremje eit forpliktande samarbeid om felles lagring, sortering, pakking og omsetning av frukt som medverkar til å sikre forbrukarane tilgang på norsk kvalitetsfrukt.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 10 mill. kroner til ordninga i 2012.

Post 78 Velferdsordningar, kan overførast

Budsjettframlegg 2012

Underpost 78.11 Tilskott til avløysing for ferie/fritid

Formålet med ordninga er å leggje til rette for at husdyrbrukarar skal kunne ta ferie, få ordna fritid og hjelp til avlasting gjennom å medverke til finansiering av innleie av arbeidskraft.

Tilskottet blir rekna ut på grunnlag av satsar per dyr. Satsane er differensierte etter dyreslag og dyretal på føretaka. I jordbruksoppgjeret blei satsane auka med 4 pst., og det maksimale tilskottet per føretak blei auka med 2 600 kroner til 66 600 kroner per føretak. Det gir ei auka løyving på om lag 49 mill. kroner, mens reduksjon i talet på dyr og i talet på føretak gir ei innsparing på 59 mill. kroner, dvs. ei netto innsparing på 10 mill. kroner.

Tilskottet blir gitt for faktiske lønnsutgifter etter rekneskap og lønns- og trekkoppgåver. Partane i jordbruksoppgjeret var samde om at dei nye satsane skulle gjelde for avløysing i 2011 som blir utbetalt i 2012.

For 2012 gjer ein framlegg om ei løyving på 1 156 mill. kroner.

Underpost 78.12 Tilskott til avløysing for sjukdom m.m.

Formålet med ordninga er å medverke til å finansiere avløysing på føretak med husdyrproduksjon, honningproduksjon, heilårs veksthusproduksjon og planteproduksjon i onneperiodar når brukaren, av særlege grunnar, ikkje kan ta del i arbeidet på bruket.

Tilskottet til husdyrbrukarar blir fastsett ut frå utrekna maksimalt tilskott i ordninga med tilskott til avløysarutgifter for ferie og fritid. For veksthusprodusentar blir tilskottet fastsett ut frå veksthusarealet. Ut frå dette grunnlaget blir det rekna ut maksimale dagsatsar for tilskottet. Tilskottet blir gitt for faktiske utgifter til avløysing, opp til maksimal dagsats for det enkelte bruk. I jordbruksoppgjeret blei den maksimale dagsatsen auka frå 1 250 kroner til 1 300 kroner per dag.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 176,9 mill. kroner for 2012.

Underpost 78.13 Medlemsavgift til folketrygda

Primærnæringane har i mange år hatt same sats for avgift til folketrygda av pensjonsgivande inntekt som den lønnsmottakarar betaler (7,8 pst.). Ein kalkulert skilnad mellom denne avgifta for pensjonsgivande inntekter i jord- og skogbruk, og den avgifta som er fastsett for andre sjølvstendig næringsdrivande (11,0 pst.), har blitt dekka gjennom ei overføring frå jordbruksavtalen til folketrygdfondet. Denne overføringa har stått uendra på 130,8 mill. kroner i mange år. Frå 2012 foreslår regjeringa at òg pensjonsgivande inntekter frå jord- og skogbruk skal ha ei avgift til folketrygda på 11,0 pst.

Grunnlaget for denne løyvinga fell derfor bort frå 2012.

Underpost 78.14 Tilskott til sjukepengeordninga i landbruket

Den kollektive innbetalinga over jordbruksavtalen til sjukepengeordninga dekkjer tilleggspremien for auke av sjukepengane frå 65 pst. til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sjukdom utover 16 dagar. Fødselspengar blir ytt med 100 pst. av inntektsgrunnlaget frå første dag. Ordninga er rekna som kollektiv forsikring som ikkje gir rett til frådrag ved likninga. Løyvinga blir rekna ut med utgangspunkt i samla næringsinntekt for dei jordbrukarane som går inn under ordninga. Midlane blir overført sentralt til Folketrygda.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 88 mill. kroner til ordninga for 2012.

Underpost 78.15 Tilskott til andre velferdstiltak

Underposten omfattar tilskott til landbruksvikarordninga og tilskott til Landbrukets HMS-teneste.

Formålet med landbruksvikarordninga er å sikre at primærprodusentane over heile landet har tilgang på arbeidshjelp når dei treng det ved alvorleg skade eller sjukdom. I 2008 blei det etablert ei ny landsdekkjande landbruksvikarordning gjennom avløysarlaga. Det er eit mål at ordninga vil nå eit omfang på 240 årsverk. Maksimal støtte per årsverk er 270 200 kroner. Løyvinga til landbruksvikarordninga blir redusert med 10 mill. kroner til 55 mill. kroner i 2012. Auka dagsats for tilskott ved avløysing ved sjukdom m.m. gir betre finansiering av landbruksvikarordninga for produsentane.

Landbrukets HMS-teneste er ein ideell stifting oppretta av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Den har som formål å organisere eit effektivt arbeid med helse-, arbeidsmiljø og tryggleik (HMS) i landbruket. Verksemda skal gi eit førebyggjande tilbod til alle gardbrukarar og tilsette i landbruket. Landbrukets HMS-teneste skal medverke til at gardbrukarane sjølve tek ansvar for å betre arbeidsmiljøet sitt, og for å skape ein sikker og triveleg arbeidsplass og eit trygt oppvekstmiljø. Større oppslutning om ordninga gir meir eigenfinansiering. Det blir sett av 14 mill. kroner over ordninga i 2012 til Landbrukets HMS-teneste. I tillegg skal det finansierast ein kampanje for HMS i landbruket.

Samanlikna med budsjettet for 2011, er det prognosert med ei innsparing på underposten på 10 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om ei samla løyving på 69 mill. kroner for 2012.

Underpost 78.16 Tilskott til tidlegpensjonsordning for jordbrukarar

Formålet med ordninga er å medverke til lettare generasjonsskifte for dei som har hatt hovuddelen av inntektene sine frå jordbruk/gartneri og skogbruk. Noko redusert utnytting av ordninga gir ei prognosert innsparing på 7 mill. kroner i 2012.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 95 mill. kroner for 2012.

Post 85 Marknadsordninga for korn

Posten omfattar inntektene frå prisutjamningsbeløp på kraftfôrråvarer. Ordninga med å påleggje prisutjamning på proteinråvarer og karbohydratfôr som ikkje er importert med toll, har som formål å sikre tilnærma like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

Prisutjamningsbeløpet er òg påverka av prisane på verdsmarknaden. Prisauken på norsk korn i jordbruksavtalen gir auka målpris på protein og høgare prisutjamningsbeløp. Det er òg prognosert ein viss nedgang i verdsmarknadsprisar på soya og anna protein som gjer at løyvinga på posten går noko opp. Totalt auka løyvinga etter dette med 17,7 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving i 2012 på 27,7 mill. kroner.

Post 51 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet

Reindrifta sitt utviklingsfond skal gjennom bruk av økonomiske verkemiddel bidra til å utvikle reindriftsnæringa i samsvar med dei reindriftspolitiske måla. Frå fondet blei det gjort følgjande avsetjingar:

1. 1,0 mill. kroner til kvinneretta tiltak

2. 2,0 mill. kroner til Sametingets tilskottsordningar til næringsutvikling (STN)

3. 1,4 mill. kroner til konfliktførebyggjande tiltak

4. 7,7 mill. kroner over RUF til verdiskapingsprogrammet for reindrift

5. 2,0 mill. kroner til vidareføring av fagbrevordninga

6. 5,0 mill. kroner til ulike marknadsføringstiltak

7. 5,0 mill. kroner til pramming av rein

Avsetjingane over RUF sine midlar utgjer totalt 32,8 mill. kroner. Dette er ein auke på 2,8 mill. kroner i forhold til Reindriftsavtalen 2010/2011.

Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeid

Dei store utfordringane reindriftsnæringa står overfor krev ei aktiv deltaking frå næringa sjølv. Organisasjonstilskottet til Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er sett til 6,1 mill. kroner, her medrekna 200 000 kroner til HMS-tiltak i reindrifta.

Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott

Tilskotta skal medverke til å fremje ei berekraftig reindrift, kvalitet, produktivitet, heve inntekta, samt verke utjamnande mellom einingar i næringa. Regjeringa gjer framlegg om ei samla løyving under posten på 60,0 mill. kroner for 2012, jf. omtalen nedanfor.

Post 79 Velferdsordningar

Det er sett av 300 000 kroner til ordninga med tidlegpensjon. Satsen for einbrukarpensjon er 100 000 kroner per år, og tobrukarpensjon er sett til 160 000 kroner. Posten omfattar ordninga med medlemsavgift til Folketrygda og sjukepengeordninga.

Det er sett av 1,0 mill. kroner til ordninga med særskilt tilskott for leigd hjelp ved svangerskap/fødsel. Tilskottet skal medverke til å styrkje stillinga til kvinner i reindrifta. Det gjeldande regelverket og dei gjeldande satsane blir vidareførte.

Den enkelte reineigaren skal betale ei avgift til Folketrygda som er lik den avgifta lønsmottakarane betalar. Skilnaden mellom den avgifta som er fastsett for private næringsdrivande (10,7 pst.) og den avgifta som skal betalast av den enkelte reineigar (7,8 pst.) blir finansiert over reindriftsavtalen. Løyvinga er rekna ut med utgangspunkt i utviklinga i pensjonsgjevande inntekt i reindrifta. Midlane blir overførte sentralt til Folketrygda.

Den kollektive innbetalinga over reindriftsavtalen til sjukepengeordninga dekkjer tilleggspremien for auking av sjukepengane frå 65 pst. til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sjukdom utover 16 dagar. Fødselspengar blir òg gitt med 100 pst. av inntektsgrunnlaget. Løyvinga er rekna ut med utgangspunkt i samla næringsinntekt for dei utøvarane i reindrifta som går inn under ordninga. Midlane blir overførte sentralt til Folketrygda.

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 3,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskott til forvaltningsdrift

Formål med løyvinga

Formålet med Statskog SF sitt arbeid med forvaltningsoppgåvene er å sikre at dei rettane bruksrettshavarar og andre har på eigedommane blir ivaretekne i samsvar med lover, forskrifter og politiske retningslinjer. Føretaket skal òg arbeide for ei areal- og ressursdisponering som er tenleg for samfunnet, for dei distrikta der eigedommane ligg og for staten som eigar. Samstundes er det knytt kostnader til å vere til stades og å ha oppsyn med store areal der det ikkje er aktuelt med næringsverksemd. Forvaltningsoppdraget er regulert i ei eiga avtale. Denne avtalen blei revidert og fornya i 2007. Departementet styrer aktiviteten gjennom tilskottsbrev og styringsmøte på same måten som anna forvaltningsverksemd.

Innanfor skogbruket følgjer oppgåvene av lov om skogsdrift i statsallmenningar, og oppgåvene er særleg knytt til virkesutvising i statsallmenningar til dekking av bruksrettar. I tillegg inngår arbeid med salsvirke til inntekt for allmenningsfonda.

Vidare utfører Statskog SF offentlegrettslege oppgåver der føretaket handlar som offentleg styresmakt, behandlar saker og gjer vedtak i samsvar med fjellova og lov om skogsdrift mv. i statsallmenningane. Administrasjonsutgiftene knytt til tilskottsforvaltninga for post 75 Oppsyn i statsallmenningar går òg inn her.

I tillegg til dei lovpålagde oppgåvene har Statskog SF ei rekkje ikkje lovpålagde oppgåver som har grunnlag i pålegg og retningslinjer frå departementet. Statskog SF har eit eige feltapparat knytt til naturoppsyn og forvaltning av statleg grunn i Nordland og Troms. Tenesta skal gjennom informasjon og rettleiing, overvaking, skjøtsel og tilrettelegging medverke til sikring av naturverdiar og bevaring av biologisk mangfald. Tenesta omfattar eit geografisk areal på knapt 40 millionar daa. Fjelltenesta sel tenester til fleire oppdragsgjevarar, mellom anna miljøvernstyresmaktene. I 2008 blei det inngått ein ny samarbeidsavtale mellom Statskog SF og Statens naturoppsyn (SNO) om at Fjelltenesta skal utføre offentlegrettsleg naturoppsyn for SNO i Nordland og Troms.

Tilrettelegging for friluftslivet er ei hovudoppgåve for Statskog SF. Statskog SF skal leggje til rette for at folk flest skal kunne drive jakt, fiske og anna friluftsliv på føretakets areal. Som ledd i dette arbeidet held føretaket opne husvære i fjellet, merkar stigar og løyper, og byggjer og driv vedlikehald av bruer, klopper, rasteplassar og fiskebrygger. Tiltaka har ofte innslag av kulturminnevern. Statskog SF har eit nært samarbeid med miljøvern-, landbruks- og helsestyresmakter og dei frivillige organisasjonane i dette arbeidet.

Resultatrapport 2010

På post 70 er det i 2010 rekneskapsført 15,2 mill. kroner, som er i samsvar med løyvinga. Til arbeidet med friluftsliv blei det i 2010 brukt om lag 5,1 mill. kroner, ein auke på om lag 0,6 mill. kroner i forhold til 2009. Friluftslivstiltaka omfattar ordinært tilsyn og vedlikehald knytt til etablerte tilbod, i tillegg til friluftsarrangement, stimuleringstiltak, informasjonsarbeid o.a. Tiltaka skjer i samsvar med føretaket sin eigen Handlingsplan for friluftslivet 2009 – 2012.

Rekneskapen viser at det er nytta 2,5 mill. kroner på skogbruksverksemd i statsallmenningane i 2010. Dette er om lag 0,65 mill. kroner meir enn året før. Om lag 26 000 m³ tømmer og ved er utvist til bruksrettshavarane eller selt til inntekt for allmenningsfonda. Totalt utgjer avverka kvantum om lag 46 pst. av balansekvantum.

Vidare viser rekneskapen at det i 2010 blei brukt vel 4,7 mill. kroner til oppsyn og andre grunneigaroppgåver som ikkje gir inntekt. Fjelltenesta fører tilsyn med aktivitet på Statskog SF sin grunn i Nordland og Troms. Tilsynet retter seg mot oppføring av ulovlege bygg og anlegg og anna bruk av områda. Det er òg i 2010 lagt vekt på oppsyn og kontakt med reindriftsutøvarane.

Fond for forvaltningsoppgåvene

Statskog SF har ansvaret for forvaltninga av grunneigarinntektene frå statsallmenningane. Inntektene går inn på eit eige fond kalla Grunneigarfondet. Dette gjeld mellom anna inntektene frå fritidsfestekontraktar i statsallmenningane. Bruken av Grunneigarfondet er regulert i § 12 i fjellova. Fondet skal etter samråd med Fjellstyresambandet mellom anna brukast til tiltak i statsallmenningane med sikte på verdiskaping og lønnsame arbeidsplassar. Størrelsen på dei årlege inntektene er viktig for tiltaka som skal leggje til rette for auka aktivitet i statsallmenningane.

Grunneigarfondet var per 31.12.2010 på 3,3 mill. kroner. Dette er ein sterk reduksjon samanlikna med 2009. Grunnen til dette er at etter at Statskog tapte fleire rettssaker om regulering av festekontraktar har Statskog vedteke å avstå frå marknadsregulering av festeavgiftar. Statskog har òg vedteke at dei som festar tomt til fritidsbustad av Statskog, og som har betalt marknadsregulert festeavgift, skal få tilbakebetalt delar av festeavgifta. Det er og vedteke at fjellstyra ikkje skal måtte betale tilbake for mykje utbetalt del av festeavgift frå hytter og hotell i 2002 – 2009 til Grunneigarfondet. Det blei samstundes vedteke at det ikkje blei gitt tilsegn og tilskot til tiltak i statsallmenningane grunna den forverra økonomien i Grunneigarfondet. Allmenningsfonda var per 31.12.2010 på 42,7 mill. kroner. Fonda skal saman med avsett skogfond på opp mot 1 mill. kroner brukast til investeringar i skogbruket i den enkelte allmenning.

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 12,673 mill. kroner.

Posten omfattar tilskott til Statskog SF sitt arbeid med lovpålagde og ikkje lovpålagde oppgåver, det vil seie dei oppgåvene som inngår i forvaltningsoppdraget frå Landbruks- og matdepartementet til Statskog SF.

Statskog SF sine oppgåver knytt til skogbruk i statsallmenningar omfattar miljøregistreringar i skog, landskapsplanar, register over dei med virkesrett, skogbruksplanar med vidare.

Vidare skal Statskog SF i 2012 halde fram arbeidet med å leggje til rette for allmenta si bruk og tilgang til areala. Innsatsen skal i hovudsak rettast mot kvalitetssikring og vedlikehald av eksisterande anlegg og tilbod, og informasjon om tilboda. Det er eit generelt etterslep med omsyn til vedlikehald av opne husvære for allmenta. Mange av desse blei tidlegare nytta i næringsverksemd, og er viktige kulturelement som bør haldast i stand så langt som mogeleg. Statskog SF har ut over dette framleis utfordringar knytt til vedlikehald av damanlegg, husvære, stigar, bruer o.a. som treng opprusting. Departementet meiner dette er oppgåver som i hovudsak må finansierast på anna måte, òg vil saman med føretaket arbeide vidare med desse spørsmåla.

Det vil òg i 2012 vere behov for føre tilsyn med Statskog SF sine areal, m.a. for å ivareta staten sine rettar som grunneigar. I tillegg er det behov for service overfor og tilsyn med brukarar av utmarka. Reindriftsnæringa (arealbrukskonfliktar og auka jegertrykk), forsvaret (grunn som ikkje blir festa, men blir rekvirert ved øvingar) og eigedomstilsyn overfor kontraktlause byggverk med meir, er eksempel på brukarar. Dette er mellom anna viktige oppgåver for Fjelltenesta i Nordland og Troms.

Post 75 Oppsyn i statsallmenningar

Formål med løyvinga

Posten dekkjer tilskott til fjellstyra sine oppsynsordningar i statsallmenningane i samsvar med § 36 i fjellova. Fjellstyra kan tilsetje oppsynsmenn til å føre tilsyn med statsallmenningen. Når tilsetjinga er skjedd i samsvar med oppsynsordning som departementet har godkjent, har fjellstyra krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene av statskassa. Ordninga skal leggje til rette for å ivareta samfunnsinteresser, oppsyn og tilrettelegging der staten som grunneigar har eit spesielt ansvar.

Statsallmenningane i Sør- og Midt-Noreg utgjer om lag 27 millionar daa, tilsvarande 11 pst. av alt utmarksareal i Noreg. Dette er viktige område for befolkninga sin rekreasjon og lokal næringsutvikling. Fjelloppsynet har til oppgåve å medverke til berekraftig bruk av statsallmenningane. Dei skal vidare førebyggje miljøkriminalitet og medverke til at offentlegrettslege vedtak blir overhaldne, utføre oppgåver for grunneigaren (Statskog SF) m.m. Som eit ledd i dette arbeidet driv fjelloppsynet informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervaking og kontroll. Oppsynsmenn kan bli gitt politifullmakt etter lov av 4. aug 1995 nr. 53 § 20 om politiet. Oppsynsmenn blir lønte av fjellkassa. Fjellstyret gir instruks for oppsynstenesta. Forvaltninga av tilskottsordninga er delegert til Statskog SF.

Resultatrapport 2010

I 2010 blei det gitt 8,8 mill. kroner i tilskott til fjellstyra for oppsynsordningar i statsallmenningane. Statskog SF har fordelt midlane etter ein nøkkel som tilgodeser nye ordningar og små fjellstyre. Om lag halvparten av tilskottet er brukt på feltarbeid knytt til oppsyn og skjøtsel, mens dei resterande midlane er brukt til saksbehandling og anna innearbeid som gir rett til tilskott. For 2010 er det rapportert om 6999 kontrollar, ein nedgang på over 2700 samanlikna med 2009. Det er knytt noko usikkerheit til tala, då rapporteringa ikkje har vore heilt lik frå år til år. Som i fjor er det utført flest kontrollar av fiske og jakt, mens kontroll av motorferdsel, vernereglar og anna berre står for ein liten del av den samla aktiviteten. Det er rapportert om 87 ulovlege forhold. Det er ein fallande tendens i rapportar om forhold knytt til småvilt, vernereglar og motorferdsel, mens rapportar om storvilt er stabilt og fiske syner ein svak auke.

Budsjettframlegg 2012

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 9,296 mill. kroner. Fjelloppsynet omfattar i dag om lag 60 årsverk. Departementet meiner at løyvinga på posten gir grunnlag for eit synleg oppsyn i statsallmenningane og gir rom for vidare tilrettelegging for friluftslivet.

Oppsyn i statsallmenning skjer både gjennom fjelloppsynet og det offentlegrettslege oppsynet SNO driv. Fjelloppsynet sin lokale forankring og kunnskap er et eit viktig bidrag i det samla oppsynet. Det er framleis nødvendig med eit godt samarbeid mellom fjelloppsynet og SNO.

Post 90 Lån til Statskog SF

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga er å finansiere Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA og Borregaard NEA AS.

Resultatrapport 2010

I samband med Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA og Borregaard NEA AS til ein pris på 1 725 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010-2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF, løyvde Stortinget 475 millionar kroner til eit statleg lån til Statskog SF. Statskog SF skal gjennomføre eit omfattande arronderingssal, og Stortinget har sett som vilkår at inntektene frå salet skal nyttast til nedbetaling av lånet.

Post 95 Tilskott til eigenkapital i Statskog SF Statskog SF

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga er å finansiere Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA og Borregaard NEA AS.

Resultatrapport 2010

I samband med Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA og Borregaard NEA AS til ein pris på 1725 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010-2011), løyvde Stortinget 1 239,9 mill. kroner til innskottskapital i Statskog SF.

Post 90 Avdrag på lån

Framlegg 2012

Departementet legg til grunn at inntektene frå arronderingssalet som startar hausten 2011, nyttast til avdrag på det statlege lånet på 475 mill. kroner. Utbyttepolitikken må tilpassast slik at denne føresetnaden kan bli oppfylt. Departementet vil komme tilbake til dette i ein eigen proposisjon som vil bli lagt fram for Stortinget våren 2012. For 2012 blir avdraget sett til 10 mill. kroner. Føretaket står fritt til å betale større avdrag.

Post 70 Avgifter i matforvaltninga

Regjeringa gjer framlegg om å avvikle sektoravgiftene i matforvaltninga frå 1. januar 2012, jf. omtale i Prop. 126 S (2010-2011) og Prop. 1 LS (2011-2010) frå Finansdepartementet. Posten er derfor redusert med 510 mill. kroner til 117 mill. kroner. Budsjettert beløp på posten er avgift som vil påløpe i 2011 og komme til innbetaling i 2012.

Post 71 Totalisatoravgift

Under posten blir det ført inntekter frå avgift på totalisatorspel.

I 2010 var den samla omsetninga på totalisatorspel 3 667 mill. kroner. Dette var om lag på same nivå som året før. For 2012 er det budsjettert ut frå ei samla omsetning på om lag 3 400 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving under posten på 125 mill. kroner. Det er i framlegget lagt til grunn uendra avgiftssats på 3,7 pst. av omsetninga.

For å hindre uønskt reklame er det fastsett reglar for å avgrense marknadsføringa av lovlege spel.

Lotteri- og stiftingstilsynet har fått oppgåva å kontrollere alt spel i Noreg. Dette inneber òg ansvaret for kontroll med at totalisatorspelet er i samsvar med det spelereglement som er godkjent av Landbruks- og matdepartementet.

Post 85 Utbytte

Landbruks matdepartementet og underliggjande verksemder forvaltar staten sitt eigarskap i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) og dei mindre selskapa Graminor AS, Staur Gård AS og Kimen Såvarelaboratoriet AS. I 2012 blir det budsjettert med eit utbytte på 5 mill. kroner frå VESO, mens det ikkje blir budsjettert med utbytte frå dei andre selskapa. Verksemder under departementet forvaltar òg staten sine interesser i Instrumenttjenesten AS og ITAS Eierdrift AS. Her blir det ikkje lagt opp til at det blir utbetalt bytte i 2012.

Eit mål for staten sitt eigarskap er at selskapa oppnår langsiktig avkastning på investert kapital. For selskap der staten har forretningsmessige mål med eigarskapet er slik avkastning det sentrale omsynet i eigarskapsforvaltninga, jf. Meld. S nr. 13 (2010-2011), der regjeringa sine forventningar til utbytte og avkastning er omtalt under pkt. 5.4.1.

Statleg investering i selskapa under Landbruks- og matdepartementet er ikkje gjort av forretningsmessige grunnar, men med andre føremål enn avkasting og utbytte til eigarane. Sentralt for dei fleste selskapa er at dei kan tilby gode varer og tenester til sektoren. Det har derfor ikkje vore sett nærare avkastningskrav eller utvikla ein eigen utbyttepolitikk for desse selskapa, bortsett frå Graminor AS som har utarbeidd ein strategi basert på at ein stor del av det årlege overskotet skal haldast tilbake til finansiering av planteforedlingsaktivitet. Departementet vil i 2012 vurdere nærarme om staten som eigar/medeigar òg i desse små selskapa bør uttrykke forventningar til avkastning og utbyttepolitikk.

Graminor AS

Graminor AS driv planteforedling, sortsrepresentasjon og oppformering for å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang på klimatilpassa, variert og sjukdomsfritt plantemateriale. Selskapet mottek lisens- og foredlaravgift ved omsetjing av sjukdomsfritt plantemateriale i marknaden, forskingsmidlar frå jordbruksavtalen og statleg tilskott, jf. omtale under kap. 1143 post 74.

Staten sin eigardel i selskapet er 34 pst., av dette forvaltar departementet 28,8 pst. Dette skal sikre eigar- og samfunnsinteressene når det gjeld planteforedling og oppformering av plantemateriale i Noreg.

Graminor AS hadde i 2010 ein omsetnad på 49,6 mill. kroner og eit resultat etter skatt på 3,7 mill. kroner. Overskotet er i hovudsak knytt til den forretningsmessige delen av verksemda. Det blei utbetalt 2,1 mill. kroner i utbytte, og av dette blei om lag 0,6 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet.

Graminor AS har utarbeidd ein ny strategi for verksemda. Den nye strategien er lagt til grunn for budsjettet for 2012. I strategien blir selskapet si verksemd skissert som forretningsmessig verksemd basert på planteforedling, representasjon og prebasisproduksjon, samt planteforedling på vegne av staten. Det blir ikkje budsjettert med utbytte i 2012, da det i den nye strategien blir lagt til grunn ein langsiktig utbyttepolitikk basert på stabilitet og at ein stor del av det årleg overskottet skal bli halde tilbake til finansiering av planteforedlingsaktivitet.

Kimen Såvarelaboratoriet AS

Kimen Såvarelaboratoriet AS blei skilt ut frå Mattilsynet i 2004. Kimen er kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalysar, og har status som nasjonalt referanselaboratorium på såvareanalysar.

Selskapet rettar verksemda si mot såvarebransjen og forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar og tenester mellom anna til Mattilsynet og samt rettleiing og opplæring i såvarespørsmål, er av hovudoppgåvene til selskapet.

Staten eig 51 pst. av selskapet. I tillegg eig Felleskjøpet Agri BA 34 pst. og Strand Unikorn AS 15 pst.

Selskapet hadde i 2010 ein omsetnad på 10,4 mill. kroner og eit overskott etter skatt på 54 971 kroner. Det blei ikkje utbetalt utbytte, og overskottet blei lagt til annan eigenkapital. Endringa samanlikna med året før har å hovudsakleg å gjere med import av såkorn og uvanleg store kvalitetsproblem i såvare som er produsert i Noreg. Det er innført kostnadsreduserande tiltak.

Det blir ikkje budsjettert med utbytte i 2012.

Staur gård AS

Staur gård AS har ansvar for å drive eigedommen Staur i Stange. Eigedommen er eigd av staten. Staur gård AS har, i samarbeid med andre aktørar, eit ansvar for forskings- og forsøksverksemd i jordbruket. Av dei viktigaste funksjonane på garden er teststasjonen for storfe, seminstasjonen for sau, og korn- og planteforsøk i regi av Graminor AS. Selskapet driv òg gjestegarden på Staur som særleg er retta mot lokale og nasjonale samfunnsinstitusjonar. Eigedommen Staur gård AS driv er spesiell og eigenarta, og selskapet har derfor i oppgåve å drive eigedommen på ein rasjonell måte innanfor ramma av desse omsyna. I 2010 blei det gjort større utbetringar på gjestegarden, jf. kap. 1100 post 45.

Forpaktingsavtalen frå 2001 blei i 2011 forlengja med eitt år. Departementet tek sikte på å gå gjennom forholdet mellom selskapet og departementet som eigar av eigedommen i god tid før avtalen går ut i juli 2012.

Staur gard AS hadde i 2010 ein omsetnad på om lag 6,166 mill. kroner, ein nedgang på 5,7 prosent frå 2009, og eit underskot på 0,658 mill. kroner. Nedgangen og underskotet var venta, og departementet føreset at selskapet snur denne utviklinga. Det blei ikkje tatt ut utbytte.

Det blir ikkje budsjettert med utbytte i 2012.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)

VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundament i norske veterinærmedisinske og liknande miljø. Selskapet består av to hovudforretningsområde; distribusjon av alle typar legemiddel til dyr i den norske marknaden og kliniske smitteforsøk på fisk som ledd i vaksineutvikling og avl for leverandørar av slike tenester og produkt.

Selskapet har vakse betydeleg dei siste åra, samstundes som marginane er betra som resultat av auka volum. Denne auken er driven av auka omsetnad av legemiddel til alle typar dyr på grunn av større forbruk og fleire kundar. 2010 blei eit nytt rekordår, både for omsetnad og resultat. Driftsinntektene auka frå 356 mill. kroner i 2009 til 419 mill. kroner, og overskottet etter skatt var 29 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte på 37,8 mill. kroner. Av dette blei 12,58 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet.

Selskapet arbeider i ein konkurranseutsett og sterkt skiftande marknad som m.a. svingar i takt med utviklinga av fiskesjukdommar og fiskeparasittar. Staten sin eigardel blei i løpet av 2010 redusert frå vel 39 pst. til 34 pst. Departementet har derfor for 2012 budsjettert med noko mindre utbytte enn i 2010.

Det blir budsjettert med eit utbetalt utbytte på 5 mill. kroner i 2012.

Post 80 Renter

I samband med at Statskog SF kjøpte selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, fekk føretaket eit statleg lån på 475 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010-2011). Renter på lånet vil vere på om lag 24,9 mill. kroner i 2012. Avdrag på lån er omtala under kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eigarskap.

Post 85 Utbytte

Utbyttepolitikk

Utbyttet frå Statskog SF blir fastsett etter utbyttepolitikk fastsett av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir sett til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet svarar til statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførde eigenkapitalen til konsernet. Inntektene frå arronderingssalet, som startar hausten 2011, skal nyttast til avdrag på det statlege lånet på 475 mill. kroner, jf. kapittel 4162. Utbyttepolitikken må tilpassast slik at denne føresetnaden kan bli oppfylt.

Nøkkeltal og utbytte

Resultatet etter skatt er på 29,99 mill. kroner.

Balansen i rekneskapet til Statskog SF ved utgangen av 2010 er prega av at føretaket den 21. desember 2010 tok over aksjane i selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA. Aksjane i disse tre selskapa blei kjøpt for 1 725 mill. kroner. Sidan Statskog tok over aksjane så seint i året, er ikkje resultata frå disse selskapa tatt med i resultatrekneskapet for Statskog.

Statens utbytte for 2010 er fastsett til 11,3 mill. kroner, tilsvarande statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførte eigenkapitalen til konsernet. Dette er i tråd med utbyttepolitikken fastsett av Landbruks- og matdepartementet.

Budsjettframlegg 2012

Det blir budsjettert med utbytte for 2011 på 5 mill kroner. Endeleg forslag til utbytte vil bli behandla i ein eigen proposisjon. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2012. Som følgje av kapitalauken i samband med Statskog SFs kjøp av selskap frå Orkla ASA vil departementet gjere ei ny vurdering av avkastnings- og utbyttekrav til føretaket. Departementet vil leggje fram vurderinga si for Stortinget.