Del 3
Omtale av særlege tema

3 Sektorovergripande miljøpolitikk

Det er ei kontinuerleg oppgåve for styresmaktene å sørgje for at det samla offentlege verkemiddelapparatet blir innretta mot å nå nasjonale miljøpolitiske mål og at det gir positive miljøeffektar. Miljøarbeidet i kvart departement skal skje med utgangspunkt i sektorovergripande miljømål som blir utarbeidde av Miljøverndepartementet på regjeringa sine fire miljøpolitiske resultatområde; bevaring av naturens mangfald og friluftsliv, bevaring og bruk av kulturminne, reint hav og vatn og eit giftfritt samfunn, eit stabilt klima og rein luft.

Miljøomsyn og langsiktig ressursforvaltning er ein integrert del av arbeidet til Landbruks- og matdepartementet. Departementet sin miljøstrategi for perioden 2008-2015 tek utgangspunkt i dei fire miljøpolitiske resultatområda, og legg vekt på korleis departementet kan styrkje og utvikle miljøinnsatsen i landbruket, og med dette følgje opp regjeringa sin miljøpolitikk. Landbruks- og matdepartementet vil gjennomføre ei midtvegsevaluering av miljøstrategien i 2013.

Sidan landbrukets miljøpåverking avheng av ei rekkje samanhengar i naturen og bøndene sine sjølvstendige val om produksjonsvolum, metodar, bruk av gjødsel osv, er det vanskeleg å setje miljømål som lèt seg måle i naturen, og samstundes isolere effektane av tiltak frå andre prosessar og påverkingar. Det blir arbeidd med å utvikle rapporteringa på miljøresultat i landbruket vidare, blant anna med indikatorar som måler effekt av tiltak og verkemiddel. I jordbruksavtalen 2011 blei partane einige om å bruke ei partssamansett gruppe som skal foreslå ein felles struktur for rapportering på miljømål, bruk av verkemiddel og indikatorar for miljøoppnåing.

Resultatet frå miljøarbeidet i landbruks- og matsektoren er nærare omtalt under kat. 15.20 Forsking og innovasjon, kat. 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak, og under kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. Det blir òg vist til informasjon om oppnådde resultat i Prop. 126 S (2010-2011) Jordbruksoppgjøret 2011 – endringer i statsbudsjett for 2011 m.m. og SSB-rapport 48/2010 Jordbruk og miljø – tilstand og utvikling 2010.

Bevaring av mangfald og friluftsliv i naturen

I miljøstrategien har departementet slått fast at det er eit mål at kulturlandskapet og verdifulle naturverdiar skal sikrast gjennom eit aktivt landbruk, og det er òg eit mål at det blir lagt til rette for at verkemidla i naturmangfaldloven kan verke saman med verkemidla i landbruks- og matpolitikken. Systema som er bygde opp med Nasjonalt miljøprogram, Regionale miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og obligatorisk miljøplan, bidreg til dette. I tillegg kjem verkemiddel knytt til Utvalde kulturlandskap i jordbruket, dei norske verdsarvområda, kulturminne m.m.

Departementet bidreg til bevaring og berekraftig bruk av landbrukets genetiske ressursar gjennom internasjonalt og nordisk samarbeid, kontakt med næringsaktørar og tiltak for å stimulere næring, bønder og frivillige aktørar til å ta i bruk dette mangfaldet.

Gjennom skogpolitikken står m.a. arbeidet med skogbruksplanlegging, miljøregistrering i skog (MiS-prosjektet) og landskogtakseringa sentralt, i tillegg til FoU knytt til skogbruk og biologisk mangfald. Samarbeid med miljøstyresmaktene om frivillig vern og vidareutvikling av miljøstandardar i skogbruket er to sentrale tilnærmingar for å ta vare på naturmangfaldet i skogen.

Eit sterkt jordvern er viktig for nasjonal sjølvforsyning av mat og bevaring av landbruksavhengig biologisk mangfald. Bevaring av jordsmonnet er òg særs viktig i klimasamanheng på grunn av karboninnhaldet i jorda. Regjeringa sitt mål om ei årlig omdisponering på maksimalt 6 000 dekar er eit viktig bidrag til å sikre eit sterkt og langsiktig jordvern.

Landbruket sine areal og vegar er viktige for friluftsliv og grønt reiseliv. Det er derfor eit mål at landbruksnæringa og friluftslivet sine behov blir kombinerte. Eit tettare samarbeid mellom landbruk, kommunar og frivillige organisasjonar om utforminga av vegar og stigar og vidareutvikling av friluftslivstilbod i kulturlandskap, skog og utmark står sentralt. I arbeidet med nasjonal handlingsplan for friluftsområde vil landbruket sine bidrag òg bli drøfta.

Bevaring og bruk av kulturminne

Jordbruket sitt kulturlandskap inneheld eit stort mangfald av kulturminne og kulturmiljø, og landbruket er ein viktig formidlar av kultur gjennom framhald av kunnskap om tradisjonell byggeskikk, materialbruk og tradisjonell handverkkompetanse, mattradisjonar og andre kulturhistoriske verdiar. Delar av jordbruksdrifta (for eksempel pløying, grøfting og nydyrking) kan vere ein trussel mot kulturminne. Spesielt gjelder dette automatisk freda kulturminne, både dei ein finn over og under bakkenivå. Landbruket sine bygningar representerer store bruksressursar, men òg vesentlege utfordringar knytt til å sikre og auke bruken, finne gode løysningar ved endringsbehov og sikre nødvendig vedlikehald.

Eit godt samarbeid mellom kulturminnesektoren og landbrukssektoren er avgjerande for å bevare kulturminne i jordbruket. Det har blitt etablert fleire ordningar som bidreg til ivaretaking av kulturminne dei siste tiåra. Ivaretaking av kulturminne er ei prioritering for SMIL- og RMP-midlane, og det finst eigne midlar til Utvalde kulturlandskap i jordbruket som bidreg til bevaring og bruk av kulturminne. I 2010 blei Tarva i Sør-Trønderlag, og Blomsøy-Hestøy-Skålvær i Nordland tekne med i programmet, og det er no totalt 22 utvalde kulturlandskap i jordbruket.

Landbruks- og matdepartementet sitt nasjonale program for landbruksbygg og kulturlandskap (2008–2012) har som mål å sikre betre utforming ved oppføring av nye store landbruksbygg og stimulere til ny bruk av ledige bygningar. Utviklingsprogrammet skal skaffe til veg ny kunnskap, finne flaskehalsar og manglar i regelverk samt sjå på og formidle erfaringar frå utviklingsprosjekt og gode byggetiltak. Programmet skal òg få fram metodar for å registrere kulturhistorisk viktige landbruksbygg.

Reint hav og vatn og eit giftfritt samfunn

Tidligare utsleppsproblem frå gjødsellager og siloar er i stor grad løyst, og fosforbruken i landbruket er langt betre tilpassa plantenes opptak no enn tidligare. Avrenning av næringsstoff frå jordbruksareala held fram og er ei utfordring for vasskvalitet i utsette vassdrag og kystområde. Mildare vintre med kortare frostperiodar har medverka til å auke utfordringa knytt til avrenning. I tråd med vassforskrifta sitt mål om god økologisk tilstand, arbeider landbruksstyresmaktene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med å følgje opp ansvaret, mellom anna med iverksetting av nødvendige tiltak i landbruket. Det blir òg gjort ein innsats for å kvalitetssikre kunnskap med omsyn til effektar og kostnader av tiltak innan landbrukssektoren. Det skal bli utforma eit system for korleis effektar av tiltaksgjennomføring skal dokumenterast/overvakast i jordbrukspåverka vassdrag. Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet vil gi Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif) og Statens landbruksforvaltning (SLF) i oppdrag å lage forslag til eit slikt system.

Kjemiske plantevernmiddel kan ha uønska effektar på helse og miljø. Ein ny handlingsplan for perioden 2010-2014 vidarefører tidligare fastlagde mål om redusert bruk og risiko ved plantevernmiddel.

Regjeringa har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal vere økologisk innan 2020, jf. Soria Moria-erklæringa. Satsinga på dette området skjer med utgangspunkt i Landbruks- og matdepartementet sin handlingsplan Økonomisk, agronomisk – økologisk! Rettleiing og kompetanseutvikling i heile verdikjeda er viktig for å styrkje den økologisk produksjonen.

Eit stabilt klima og rein luft

I 2009 la Regjeringa fram St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Meldinga viser korleis landbruks- og matsektoren må tilpasse seg klimaendringar og kan bidra til å redusere klimagassutslepp.

Optimal utnytting av husdyrgjødsel bidreg til å minke klimagassutsleppa, minke behovet for handelsgjødsel og eit betre vassmiljø. Nasjonalt pilotprosjekt for meir miljøvenleg handtering av husdyrgjødsel starta opp i utvalde område i 2008. I 2010 har ordninga dekt eit område på 170 000 dekar med positive resultat. Endra jordarbeiding (redusert haustpløying) er eit sentralt tiltak innanfor Regionale miljøprogram som både minkar klimagassutslipp og betrar vassmiljøet. Omtrent 50 pst. av norske kornareal er no omfatta av endra jordarbeiding.

I dag er det nokre få gardsbaserte anlegg for biogass i drift i Noreg. Dette motsvarer bruk av ca 1 pst. av gjødsla. Gjennom utviklingsprogrammet for klimatiltak, forskingsprogrammet Natur og næring og Innovasjon Noregs bioenergiprogram blir det utvikla nye løysingar for å auke biogassproduksjonen og dermed senke utsleppa av klimagass frå norsk jordbruk.

Avverkinga i norske skogar har i seinare år vore på rundt 40 pst. av tilveksten på om lag 15 millionar kubikkmeter og tilsvarer eit netto CO₂-opptak på mellom 27–36 millionar tonn CO₂-ekvivalenter årleg. Bioenergi frå skogen er eit viktig bidrag til Regjeringa sitt mål om inntil 14 TWh fornybar energi innan 2020. Mykje av skogen som kan bli teken ut i dei næraste 40-50 åra ligg i område med dårleg vegdekning og vanskelege driftsforhold. Eit lønsamt skogbruk og satsing på bioenergi krev god infrastruktur tilpassa moderne driftsutstyr. Departementet si energiflisordning som blei etablert i 2009, er eit viktig, komplimenterande tiltak til Innovasjon Noregs bioenergiprogram.

Skog og skogforvaltning er eit sentralt tema i forhandlingane om eit nytt internasjonalt klimaregime, og Landbruks- og matdepartementet deltok òg i 2010 i den norske forhandlingsdelegasjonen til møte under klimakonvensjonen (UNFCCC). Noreg er òg ein pådrivar for internasjonalt samarbeid om berekraftig skogforvaltning. I 2010 blei det lagt ned mykje arbeid i å førebu ein forpliktande skogavtale til den europeiske ministerkonferansen Forest Europe som blei arrangert i Oslo i juni 2011.

Miljø- og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar

Landbruks- og matdepartementet har innført miljøleiing, og til hjelp i dette arbeidet er det utarbeidd ein kortfatta handlingsplan. Hovudmålsetjinga er at departementet skal gjennomføre oppgåvene sine med ein så liten miljøpåverknad som mogleg. Omsynet til miljøet skal sikrast i planlegging og utføringa av alle innkjøps-, drifts- og produksjonsaktivitetar i departementet. I handlingsplanen er det spesielt fokusert på avfall, transport, energi og innkjøp. Landbruks- og matdepartementet vil bruke Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sine miljøkriterium i anskaffingar der det er etablert verktøy for dette, og elles følgje opp bruk av desse i anskaffingar på område der departementet deltek i fellesavtaler i regjeringskvartalet. Departementet deltek i eit felles prosjekt som har til formål å implementere eit felles EMAS-registrert miljøleiingssystem i regjeringskvartalet. Dette skal etter planen vere gjennomført i løpet av 2012. Det er etablert fleire møterom til bruk for telefonkonferansar, noko som er med på å redusere reiseverksemda. Ved planlagt flytting til nye lokale i 2012 vil det bli innført tekniske tiltak for å redusere mengda av uavhenta utskrifter for å redusere bruken av papir. Departementet har teke i bruk alle returordningane for avfall som finst i regjeringskvartalet. Landbruks- og matdepartementet er òg pådrivar overfor eksterne tenesteleverandørar når det gjeld miljøomsyn.

4 Landbruks- og matforvaltninga

Det har over fleire år vore gjennomført fleire større organisasjonsendringar i forvaltninga innan sektoren. Formålet har m.a. vore å leggje til rette for ei tenleg rolle- og oppgåvefordeling mellom departementet og dei ulike forvaltningsområda og -nivåa, og samstundes sørgje for ei effektiv og brukarretta forvaltning på landbruks- og matområdet. Vidare har departementet, for å møte utfordringane innan FoU-sektoren nasjonalt og internasjonalt, sett i gang fleire tiltak for fornying av kunnskapsorganisasjonane på landbruks- og matområdet. For omtale av oppføljinga av rapporten «En robust instituttsektor» blir det vist til kat. 15.20.

Det er eit hovudmål å fornye og utvikle landbruks- og matforvaltninga på ein måte som gir størst grad av måloppnåing og tillit hos innbyggjarane, samstundes som dei tilsette har arbeidsplassar som er utfordande og utviklande og som gir tryggleik og deltaking i arbeidssituasjonen. Intensjonen er at omstilling og IKT-utvikling skal gi gevinst i den enkelte verksemda, hos næringsdrivande, næringsmiddelindustri og brukarane, og for forvaltninga samla sett. I tråd med St.meld. nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap og regjeringa sitt fornyingsarbeid vil departementet arbeide vidare for å fornye, styrkje og utvikle landbruks- og matforvaltninga.

Landbruks- og matforvaltninga nasjonalt, regionalt og lokalt

Landbruks- og matforvaltninga har ein desentralisert struktur med arbeidsplassar over heile landet. Oppgåveløysinga er såleis fordelt mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Landbruks- og matdepartementet har sju underliggjande verksemder, og skal setje mål og gi rammer for, rettleie og følgje opp resultata i verksemdene i samsvar med gjeldane lover, reglar og politiske rettingsliner. Direktorats- og tilsynsoppgåver er lagt til Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning og Reindriftsforvaltninga. Dei fire forskingsinstitutta Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF), Veterinærinstituttet (VI) og Norsk institutt for skog og landskap er organiserte som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Sjå nærare omtale under kat. 15.10, 15.20 og 15.30.

Fylkesmannen har ansvar for oppfølging av nasjonal landbruks- og matpolitikk både regionalt og lokalt. Fylkesmannen forvaltar juridiske og økonomiske verkemiddel innanfor sektoren, og er pådrivar for utvikling innan landbruket. Fylkesmannen er administrativt underlagt Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, mens Landbruks- og matdepartementet har det faglege ansvaret for embeta sitt arbeid på landbruks- og matområdet.

Fylkeskommunane har gjennom rolla som regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet, ansvar for oppgåver innanfor verdiskaping, klima og samfunnsplanlegging, rekruttering og kompetanseheving i landbruket.

Innovasjon Noreg forvaltar bygdeutviklingsmidlar, programstøtte og rentestøtte til tradisjonelt landbruk og nye næringar. Innovasjon Noreg er organisert som eit særlovsselskap, og er eigd av staten ved Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunane i fellesskap. Selskapet utfører tenester for Landbruks- og matdepartementet med bakgrunn i dei føringane som blir gitt i det årlege oppdragsbrevet frå departementet.

Kommunane har ansvar for eit breitt spekter av oppgåver på landbruksområdet, frå forvaltning av landbrukslovgjevinga og dei økonomiske verkemidla, til nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Finansiering av oppgåvene inngår i inntektssystemet for kommunane. Gjennom det regionale partnarskapet skal fylkesmennene, Innovasjon Noreg og fylkeskommunane bidra til å styrkje kommunane sitt arbeid på landbruks- og matområdet.

Ressursbruk i landbruks- og matforvaltninga

I samband med Dokument nr. 8:43 (2007-2008) og Innst. S. nr. 183 (2007-2008) slutta Stortinget seg til at Landbruks- og matdepartementet skulle gjere greie for utviklinga i talet på årsverk i landbruks- og matforvaltninga i dei kommande budsjettproposisjonane. I omtala nedanfor er status per 1.1.2011.

Det var totalt 153 årsverk i Landbruks- og matdepartementet per 1.1.2011. Dette har vore stabilt sidan rapporteringa starta i 2008. Dei seinare åra har det vore ein auke i oppgåvemengda på det internasjonale arbeidet, arbeidet knytt til klimautfordringar i sektoren og på matområdet.

Nedanfor blir status knytt til dei enkelte verksemdene omtalt. For nærare omtale av verksemdene blir det vist til kategori og kapittel.

Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltninga, samt oppgåver på landbruksområdet som blir utførte av fylkesmannen, utgjer per 1.1.2011 til saman 1902 årsverk. Av desse er om lag 77 pst. av årsverka lokalisert utanfor Oslo. I tillegg til den desentraliserte strukturen i Mattilsynet, Reindriftsforvaltninga og fylkesmannen, kjem dei årsverka som er i kommunane si landbruksforvaltning.

Mattilsynet har arbeidd målretta for å auke effektiviteten. Talet på årsverk i Mattilsynet har vore relativt stabilt dei siste åra. Dei tala som er brukte her, er registrert tidsbruk. Dei siste åra er bruken av tid til intern administrasjon redusert slik at det er frigjort ressursar til tilsyn, rettleiing og regelverksutvikling. Mattilsynets hovudkontor har seks kontorstader. Regionkontora i Akershus, Hedmark, Rogaland, Hordaland og Nordland har òg seksjonar som er knytte til hovudkontoret.

Talet på årsverk i Statens landbruksforvaltning har vore stabilt. Statens landbruksforvaltning har ei sentral rolle i arbeidet med fornying og forenkling for næringsutøvarane i landbruket. Det er lagt ned ein stor ressursinnsats på IKT-området i Statens landbruksforvaltning dei siste åra for å gjere det enklare for bønder, skogeigarar og næringsmiddelindustri å kommunisere med verksemda. Denne satsinga har òg gjort det mogleg for fylkesmannen og kommunane å forvalte dei landbrukspolitiske verkemidla meir effektivt.

Talet på årsverk i Reindriftsforvaltninga har hatt ein nedgang på om lag 10 pst. sidan rapporteringa starta i 2008. Nedgangen er knytt til prosjektrelaterte oppgåver. Endringar i organiseringa av Reindriftsforvaltninga blir omtala i kapitel 1147.

Det har vore ein nedgang på om lag 9 pst. i talet på årsverk ved fylkesmannsembeta knytt til landbruks- og matområdet sidan rapporteringa starta i 2008. Sjå òg omtale av fylkesmannsembeta i Prop. 1 S (2011-2012) frå Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet.

Frå 2011 blei administrasjons- og gjennomføringskostnadane for Innovasjon Noreg sine oppgåver på landbruks- og matområdet overførte frå Nærings- og handelsdepartementet til Landbruks- og matdepartementet. Innovasjon Noreg rapporterer på kostnadene til landbruks- og matdepartementet på kvar enkelt program/ordning. Dette er ein harmonisert modell, utarbeidd for alle departement som har oppdrag til Innovasjon Noreg. Ressursbruken blir derfor følgt gjennom Innovasjon Noregs rapportering på desse kostnadane. I 2011 har Innovasjon Noreg fått anledning til å trekke inntil 58 mill. kroner til administrasjons- og gjennomføringskostnader på ordningane selskapet forvaltar for Landbruks- og matdepartementet.

Dei siste tiåra har kommunane hatt ein reduksjon i talet på årsverk i landbruksforvaltninga. Reduksjonen i talet på årsverk ser ut til å halde fram, men utviklinga mellom fylka varierer. Departementet er uroa over utviklinga i kompetanse på landbruks- og matområdet, og legg til grunn at kommunane har tilfredsstillande kvalitet i løysinga av landbruksoppgåvene. Landbruks- og matdepartementet vil følgje opp dette i dialogen med fylkesmennene.

I tabellane under er årsverka i Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltninga, og landbruksrelaterte oppgåver hos fylkesmannen splitta opp på ulike fagområde. Dei merkantile ressursane er etter ei vurdering fordelt på dei ulike fagområda. Det skiljast på fagområda Reindriftsforvaltninga, Statens landbruksforvaltning og fylkesmannen rapporterar på, og fagområda Mattilsynet rapporterar på. Bakgrunnen for dette er oppgåvene sin karakter, og at Mattilsynet har ansvaret for oppgåver frå fleire sektorar.

Fagområdet areal- og samfunnsplanlegging omfattar oppgåver som er knytne til kommunale og fylkeskommunale arealprosessar og forvaltning av landbrukslovgjevinga, og utgjer 15 pst. av ressursane.

Oppgåver knytte til miljøretta arbeid utgjer 10 pst. av ressursane, og omfattar mellom anna forureining frå landbruket, oppretthalding av kulturlandskapet, førebyggande arbeid rundt rovvilt m.m.

Om lag 29 pst. av ressursane i forvaltninga er retta mot tradisjonelt jordbruk som husdyr- og planteproduksjon, investeringar i produksjonsbygg og produksjonsutstyr og kontroll med tilskottsforvaltninga.

Om lag 12 pst. av ressursbruken er retta mot nye næringar som omfattar investeringar knytt til nye næringar i og i tilknyting til landbruket på områda mat, økologisk matproduksjon og forbruk, trevirke, bioenergi, reiseliv og opplevingsproduksjon, Inn på tunet og annan grøn vare- og tenesteproduksjon.

Ressursar knytte til omsetning, marknadstiltak og importvern utgjer 13 pst.

Forvaltningsoppgåver knytte til skogbruk, mellom anna tiltak for å auke avverkinga, utgjer om lag 11 pst. av ressursane.

Forvaltningsoppgåvene knytte til reindrift utgjer 10 pst. av ressursane.

Fagområdet landbruk omfattar ressursar som rettar seg mot landbruksproduksjon. Dette gjeld mellom anna tilsyn med plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, plantevernmiddel og fòr til landdyr, samt til overvakingsprogram rundt dyrehelse. 27 pst. av årsverka i Mattilsynet er innretta mot dette fagområdet.

Fagområdet akvakultur og sjømat omfattar Mattilsynet sitt arbeid innan akvakultur og overfor sjømatsverksemdene. Det gjeld mellom anna tilsyn med sjømatverksemder, fiskehelse og fiskefôr, samt overvakingsprogram rundt fiskehelse og sjømat. 12 pst. av årsverka er innretta mot dette fagområdet.

Fagområdet næringsmiddel unntatt sjømat omfattar tilsyn retta mot mellom anna næringsmiddel, næringsmiddelindustri inkl. serveringsbedrifter og drikkevatn, samt overvakingsprogram rundt zoonosar. 56 pst. av årsverka er innretta mot dette fagområdet.

Fagområdet internasjonalt arbeid og regelverksutvikling omfattar Mattilsynet sitt arbeid med utvikling av regelverk, deltaking i internasjonale fora m.m. 5 pst. av årsverka er innretta mot dette fagområdet.

5 Likestilling

Likestilling i landbrukssektoren

Næringslivet er avhengig av nyskaping og av at ein tek i bruk mangfaldet av ressursar. Det er eit uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha same moglegheiter til å drive næringsverksemd innanfor landbruk og i tilknytte næringar.

Kvinner har i lengre tid blitt prioriterte ved tildeling av midlar til bygdeutvikling, og kvinner har i det seinare markert seg positivt innanfor etablering av nye bygdenæringar i landbruket og økologisk landbruk. Det er òg verdt å merke seg at kvinner i landbruket i dag har lengre utdanning og større lønnsinntekt utanfor garden enn menn.

Strategi for likestilling i landbrukssektoren frå 2007 ligg til grunn for næringa sitt arbeid med likestilling. Strategien har mål om 40 pst. kvinneleg representasjon både når det gjeld eigarskap, næringsutøving og deltaking i styrande organ i landbrukssektoren.

Kvinner eig i dag 25 pst. av alle eigedommar i landbruket, og delen aktive kvinnelege gardbrukarar var på 14,4 pst. i 2009(SSB). Dette er ein auke frå 9,5 pst. i 1989 og 12,9 pst. i 1999. Kvinner driv og eig ofte dei mindre gardsbruka. Undersøkingar viser at kvinner er særleg aktive innanfor bygdenæringar som Inn på tunet, gardsturisme og økologisk drift. Når det gjeld representasjon i styre, har fleire av samvirkeorganisasjonane i landbruket nådd målet om minst 40 pst. representasjon av kvart kjønn i sine styre.

Om lag kvar tredje skogeigedom blir drive i kombinasjon med jordbruk. Kvar fjerde skogeigar er kvinne, og av skogeigarane med positiv næringsinntekt frå skogbruket er om lag 15 pst. kvinner. Av Trebasert Innovasjonsprograms prosjekter var 24 pst. av prosjekta initierte av kvinner i 2010. Dette er ein sterk auke frå 2009, då delen var på 2 pst.

Ein større del av midlane som Innovasjon Noreg forvaltar, har dei siste åra gått til kvinner. I 2010 gjekk 46,2 pst. av bygdeutviklingsmidlane (BU-midlane) og 76 pst. av stipendmidlane til etablering av næringsverksemd til kvinner.

Regjeringa sin Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner frå 2008 er ei felles satsing frå sju departement. Målet er at vesentleg fleire kvinner skal bli entreprenørar og at delen kvinner skal vere 40 pst. innan 2013. Landbruks- og matdepartementet har bedt Innovasjon Noreg arbeide for ein vekst i delen kvinner innanfor selskapets program og tenester der det er aktuelt. Innovasjon Noreg skal vidare arbeide for å auke delen kvinner i styrer og leiing for verksemder som mottek støtte og framskaffe relevant statistikk for utviklinga innanfor aktuelle område. Ei midtvegsevaluering av handlingsplanen utarbeidd av NIFU i juni 2011, viser at departementa og verkemiddelapparat har følgt opp planen godt.

For å styrkje kvinner si deltaking i reindrifta, har partane i reindriftsforhandlingane utarbeidd rapporten Likestilling i reindriften. Denne har vore på høyring våren 2011, og vil bli følgt opp i samband med seinare reindriftsforhandlingar.

Likestilling i landbruks- og matforvaltninga

Likestillingslova, diskrimineringslova, diskriminerings- og tilgjengelegheitslova og arbeidsmiljølova inneheld krav til offentlege myndigheiter og verksemder om å gjere greie for likestilling i verksemda. Det skal òg gjerast greie for tiltak som er gjennomført eller er planlagt gjennomført for å fremme likestilling.

Dette er første året rapporteringa skjer i tråd med Fornyings-, administrasjons og kyrkjedepartementet sin nye rettleiar for verksemders likestillingsutgreiing etter aktivitets- og rapporteringsplikta og basert på Statens Sentrale Tenestemannsregister sin database per 01.10. For nokre av verksemdene sin del føreligg det derfor ikkje samanliknbare tal frå året før. Tilstandsrapportane for Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Reindriftsforvaltninga og Statens landbruksforvaltning følgjer etter omtalen.

Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet har ein relativt jamn kjønnsfordeling mellom dei tilsette. Kvinnene utgjer om lag 57 pst. av arbeidsstokken. Kvinnene utgjer eit fleirtal av dei tilsette i saksbehandlargruppa, mens menn utgjer eit lite fleirtal blant leiarar. Departementet har over lang tid hatt stor merksemd på kjønnsmessig balanse i dei ulike leiargruppene og i dei ulike stillingskategoriane.

Det er ikkje avdekka barrierar mot likestilling i departementet, anten det gjeld kjønn, nedsett funksjonsevne, annan etnisitet eller religion.

Rekruttering

I LMD sine stillingsannonsar blir departementet sitt ønske om mangfald reflektert. Kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn og søkarar som synliggjer at dei har nedsett funksjonsevne blir kalla inn til intervju.

Lønns- og arbeidsforhold

I tillegg til å ha merksemd på god kjønnsbalanse innanfor stillingsgruppene, har departementet merksemd på lønsskilnader innanfor dei enkelte gruppene. Dette har m.a. ført med seg at kvinner har fått ein større del av potten ved dei siste lokale lønnsforhandlingane. I lønnsoppgjeret i 2010 fekk kvinner 59,38 pst. av potten. I 2010 fekk 28 personar opprykk i forhandlingar etter Hovudtariffavtalen punkt 2.3.4. Av desse var 13 kvinner. Det er viktig at permisjonsreglar og andre rettar som serleg blir nytta av kvinner ikkje fører til utilsikta forskjellsbehandling ved fordeling av arbeidsoppgåver, avansement og lønn. Fleksible arbeidstidsordningar og ulike ordningar for arbeid heimanfrå skal leggje til rette for tilsette av begge kjønn i ulike livsfasar der det er behov for meir fleksibilitet.

Utvikling

Landbruks- og matdepartementet har ein open rekrutterings- og avansementpolitikk prega av formell orden, medverknad frå dei tilsette og likebehandling. I 2011 har departementet fastlagt eit nytt verdigrunnlag. Mellom anna med utgangspunkt i dette vil det bli utarbeidd ein ny kompetansestrategi for departementet. I 2010 blei det gitt 6 kompetansestipend, 2 av desse gjekk til kvinner.

Avtale om Inkluderande arbeidsliv

Våren 2011 blei det inngått ny lokal avtale om Inkluderande arbeidsliv i Landbruks- og matdepartementet. Ved sida av mål om å arbeide for å styrkje nærvær og å førebygge og redusere sjukefråværet, er det laga tiltaksplanar for å behalde arbeidstakarar som får redusert funksjonsevne og rekruttere personar med redusert funksjonsevne. I tillegg er det laga tiltaksplanar for departementet sin livsfasepolitikk og aktivitetsmål for å stimulere til at departementet sine medarbeidarar framleis står lenge i arbeidslivet.

Mattilsynet

Mattilsynet har gjennomgåande fleire kvinner enn menn i alle stillingsgruppene inkludert toppleiinga som består av regiondirektørane og direktørane på Hovudkontoret. Når det gjeld gjennomsnittleg brutto månadslønn så har framleis kvinner litt lågare lønn enn menn med unntak av dei to lågaste stillingskategoriane. I dei fleste gruppene er denne lønsskilnaden marginal, og mykje kan forklarast med at menn gjennomsnittleg har høgare alder og lengre erfaring. Spesielt i dei to øvste saksbehandlargruppene er dette ein reell faktor ettersom gruppa rådgjevarar/førsteinspektørar har kvinner 99,5 pst. av menn si lønn, men dei er òg i gjennomsnitt 5 år yngre. I gruppa med seniorane er lønsskilnaden noko større, kvinner har 95,9 pst. av menn si løn. Ut frå statistikk som blei utarbeidd før og etter lønnsforhandlingane i 2010, blei det påvist at kvinner si lønn auka meir i gjennomsnitt enn menn si lønn.

Når det gjeld deltid, så er det 11,5 pst. av Mattilsynet sine menn som arbeider deltid, mens det er 27,1 pst. av kvinnene. Når det gjeld foreldrepermisjon, er det berre 0,2 pst. av mennene, mens det er 2,2 pst. av kvinnene som har foreldrepermisjon.

Når det gjeld kompetanseutvikling, er det leiar sitt ansvar å følgje opp den enkelte medarbeidar i tråd med Mattilsynet sine overordna behov. Det er ikkje avdekka forhold som tilseier at det er nødvendig å følgje dette særskilt. Det er ikkje avdekka barrierar mot likestilling i Mattilsynet, anten det gjeld kjønn, nedsett funksjonsevne, annan etnisitet eller religion. Det er svært få tilsette med nedsett funksjonsevne. Av totalt ca 1420 tilsette, var det ved årsskiftet 2010/2011 registrert 24 medarbeidarar med nedsett funksjonsevne. Dette utgjer 2 pst. I Mattilsynet sine annonsar blir alle kvalifiserte oppfordra til å søke uansett alder, kjønn, nedsett funksjonsevne eller etnisk bakgrunn. Erfaringa er at det er svært få søkjarar som oppgjev at dei har nedsett funksjonsevne.

Totalt har 5,2 pst. av Mattilsynet sine medarbeidarar innvandrarbakgrunn.

I Mattilsynet blir det stilt høge krav til skriftleg og munnleg norsk, noko som kan føre til at søkjarar med innvandrarbakgrunn har vanskar med å bli innstilt.

Det er i Mattilsynet sine rekrutteringsrutinar spesifisert det ansvaret ein har i tråd med regelverket, og det er òg gjort greie for i hjelpeverktøy for leiarar til bruk i rekrutteringsprosessen.

Avtalen om Inkluderande arbeidsliv i Mattilsynet for perioden 2011-2013 har som delmål å auke sysselsetjinga av personar med nedsett funksjonsevne og medarbeidarar med annan kultur/etnisk bakgrunn. Det er eit behov for å vurdere den kompetansen kulturell og etnisk bakgrunn kan tilføre arbeidet og eit mangfaldig arbeidsmiljø. Den einskilde arbeidsstaden skal òg vurdere korleis eventuelle språklege barrierar kan kompenserast for å nyttiggjere seg den kompetansen denne gruppa kan bidra med. Det blir elles vist til Mattilsynet si årsmelding for 2010.

Reindriftsforvaltninga

Reindriftsforvaltninga har frå 2009 til 2010 auka delen kvinnelege tilsette frå 45 til 50 prosent etter auka merksemd kring tiltak for å rekruttere kvinner i ledige stillingar. Reindriftsforvaltninga har ved utlysning av stillingar òg oppfordra personar med innvandrarbakgrunn og personar med nedsett funksjonsevne til å søkje. Desse tiltaka har så langt ikkje hatt den ønska effekten når det gjeld personar med innvandrarbakgrunn og personar med nedsett funksjonsevne.

I 2010 er det fire kvinner i leiarstillingar. Dette er same tal som i 2009. Kvinnedelen blant leiarane er likevel høgare i 2010 enn i 2009, fordi talet mannlege leiarar er redusert frå 7 i 2009 til 6 i 2010. Det har vidare vore merksemd på å jamne ut eventuelle utilsikta lønsskilnader i dei ulike stillingskategoriane.

Ved utlysning av ledige stillingar er det ei bevisst haldning til at utlysningsteksten skal vere kjønnsnøytral, slik at ordval og utforming av annonsen ikkje verkar ekskluderande. Vidare har Reindriftsforvaltninga merksemd på å jamne ut eventuelle lønsskilnader mellom kjønn i ulike stillingskategoriar og å gje like mogelegheiter for kvinner og menn med omsyn til dømes til kompetanseheving.

I tråd med verksemdsplanen skal likestillingsperspektivet vere ein naturleg og synleg del av all verksemd i Reindriftsforvaltninga. Eit delmål er at Reindriftsforvaltninga skal ha ei aktiv og gjennomtenkt haldning til likestilling. Dette skal ein oppnå gjennom aktivitetar og tiltak som opplæring, informasjon og haldningsskapande arbeid, med framleis å vere merksam og ta omsyn til likestillingsperspektivet ved tilsettingar, i lønnsforhandlingar og på andre område, med å gi dei tilsette like moglegheiter for utvikling, karriere og kompetanseheving og med å rekruttere fleire kvinner til leiarstillingar.

For nærare om tiltaka blir det vist til årsmeldinga for 2010.

Statens landbruksforvaltning (SLF)

I SLF sin personalpolitikk er det slått fast at SLF skal framstå som ein attraktiv arbeidsplass for alle og leggje til rette for mangfald og integrering av ulike typar menneske. SLF er ei kompetanseverksemd der medarbeidarane sitt kunnskaps- og erfaringsmangfald er verksemda si styrkje. SLF har derfor som målsetjing å rekruttere og halde på medarbeidarar som styrkjer mangfaldet i verksemda og ønskjer å ha medarbeidarar og leiarar med forskjellig utdannings- og erfaringsbakgrunn, alder, ulike livsfasar, kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonsevne og seksuell legning.

SLF har ei særleg merksemd på likestilling, livsfase og inkludering og i enkelte tilfelle vil verkemidla vere individuell tilrettelegging av arbeidssituasjonen.

Det blir elles vist til SLF si årsmelding for 2010.

Oversikter over kjønnsbalanse og lønnsfordeling

Tabellane under gjer greie for ulike indikatorar for likestillinga i Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning og Reindriftsforvaltninga.

6 Omtale av tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege verksemder

Statskog SF

Staur Gård AS

7 Standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilde fullmakter (nettobudsjetterte verksemder)

Frå og med statsbudsjettet for 2010 vil departementet i budsjettproposisjonane presentere standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte verksemder) som departementet har ansvaret for. Dette gjeld følgjande verksemder:

• Veterinærinstituttet

• Bioforsk

• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

• Norsk institutt for skog og landskap

Hensikta med nøkkeltala er i første rekke å forbetre Stortinget og regjeringa sin kontroll og innsyn ved å presentere same type informasjon som blir gitt for dei bruttobudsjetterte verksemdene i dei ordinære oppstillingane i statsbudsjettet og statsrekneskapen. Framstillinga er basert på kontantprinsippet for gjeldande budsjettår, samt rekneskapstala for dei tre siste åra. Nærare omtale av status for den enkelte verksemd går fram av kap. 1137 post 51.

Kort beskriving av tabellmaterialet

Tabell 1 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over utgifter og inntekter etter art. Formålet med tabellen er å vise verksemdas brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter same prinsipp som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.

Tabell 2 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over inntekter etter inntektskjelde. Dei fleste nettobudsjetterte verksemder har fleire inntektskjelder og formålet med tabell 2 er å gi ein oversikt over dei ulike inntektskjeldene.

Tabell 3 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over verksemdas kontantbehaldning per 31. desember med spesifikasjon av dei formål kontantbehaldningane skal nyttast til. Formålet med tabellane er å vise dei samla overføringane til neste budsjettår og samansetninga av overføringane.

Tabellane 1 og 2 for 2008 og 2009 er justert noko som følgje av oppdaterte tal for refusjonar. Justeringane gjeld både inntekter og utgifter, og inneber såleis ikkje nettoendringar i talmaterialet.

Veterinærinstituttet

Bioforsk

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

Norsk institutt for skog og landskap