Del 3
Orienteringer

6 Omtale av særskilte tema

6.1 Anmodningsvedtak nr. 206

Oppfølgingen av anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen – Vedtak nr. 206 (2009–2010) av 11. mars 2010 – Regjeringen bes gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte – Innst. 179 S.

Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden fremmet 3. november 2009 forslag om at Stortinget skal anmode Stortingets presidentskap om å utarbeide forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling.

De fremmet videre forslag om at regjeringen skal utarbeide en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Regjeringen i saker som er til behandling. Forslagsstillerne mente registeret burde inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer.

I Innst. 179 S (2009–2010) la Stortingets presidentskap fram forslag om at Representantforslag 14 S fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden ikke ble bifalt. Presidentskapet mente det er ønskelig å få en gjennomgang av erfaringene med karantenereglene, og en bredere politisk behandling av behovet for endringer. Etter presidentskapets syn er det naturlig at regjeringen i utgangspunktet selv foretar en slik gjennomgang, og at saken deretter fremlegges for Stortinget i egnet form. Presidentskapet fremmet deretter følgende forslag, som ble bifalt:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.»

I Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets brev til Stortinget 1. september 2010 orienterte departementet om at arbeidet med en gjennomgang av bruk av karantene var igangsatt, og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget så snart arbeidet var avsluttet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde følgende merknad til dette, jf. Innst. 167 S (2010–2011):

«Komiteen viser til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets svar og avventer tilbakemelding til Stortinget før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.»

Det ble ved kgl.res. 24. oktober 2011 oppnevnt et utvalg til å gå gjennom erfaringene med statens karanteneregelverk, bestående av i alt tre sett med retningslinjer. Utvalget har bestått av i alt 11 medlemmer, og har vært ledet av professor Inge Lorange Backer. Utvalget fikk i oppgave å gjennomgå erfaringene med retningslinjene knyttet til karantene og saksforbud i de tre settene med retningslinjer; ett for politikere som går over til stilling utenfor statsforvaltningen, ett for politikere som går til stilling i departementene, og ett for embets- og tjenestemenn som går til stilling utenfor statsforvaltningen.

Utvalgets utredning ble fremlagt for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 27. juni 2012. Utredningen ble deretter sendt på bred høring med frist 28. september 2012. Saken vil bli lagt frem for Stortinget i 2013.

6.2 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

Nedenfor følger en omtale av arbeidet med likestilling i staten, likestilling internt i departementet og likestilling i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets underliggende etater.

Likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er overordnet arbeidsgiver og tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det at arbeidslivet legger til rette for at alle får mulighet til å utfolde seg, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Likestillingstiltakene innen det statlige området har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i ledende stillinger i staten.

Likelønn i staten

I hovedtariffoppgjøret for 2012–2014 ble det tatt inn en ny passus under kapitlet om fellesbestemmelsene:

«Ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling», jf. Hovedtariffavtalen, fellesbestemmelsene, § 3, pkt. 6.

Hensikten med denne er å sikre at kvinner ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av foreldrepermisjon.

Utvikling i perioden fra 2006 til 2011

Tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) for perioden 1. oktober 2006 til 1. oktober 2011 viser at kvinner tilsatt i det statlige tariffområde har hatt en høyere vekst enn menn i gjennomsnittlig månedsfortjeneste. I samme periode har kvinnene økt sin del av utførte årsverk fra 45,6 pst. til 47,3 pst.

Det har siden 2001 vært en økning av antall kvinner i lederstillinger i staten. Regjeringens mål om 40 pst. andel kvinnelige ledere er nådd for mellomledergruppens vedkommende og var 43 pst. per oktober 2011. For toppledergruppen var kvinneandelen 34 pst. ved utgangen av 2011. Utviklingen er positiv også for denne gruppens vedkommende, men det skal fortsatt gjøres en innsats for å øke kvinneandelen på dette nivået. Generelt skal temaet «kvinner til ledelse» gis oppmerksomhet i ledelsesutviklingsprogrammene til Direktoratet for forvaltning og IKT, og følges opp i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen i staten 2012.

Overordnet likestillingsredegjørelse for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og underliggende virksomheter

For Statsbygg, Internasjonalt Reindriftssenter og Gáldu vises det til deres årsrapporter.

Den overordnede likestillingsrapporteringen for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og underliggende virksomheter viser at det er overvekt av menn i lederstillinger med personalansvar. På medarbeidernivå er kjønnsfordelingen mer balansert. Kvinner tjener generelt mindre enn menn med unntak av i Statsbygg. Redegjørelsene for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med underliggende virksomheter viser en tendens til at kvinner er overrepresentert på lavere stillingsnivåer og underrepresentert på høyere stillingsnivåer, at kvinner tjener litt mer enn menn på de lavere stillingsnivåer, at kvinner jobber mer deltid, er oftere i midlertidige stillinger og har høyere sykefravær enn menn.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Departementet benytter samme inndeling av stillingskategorier som rapporteringen for 2010. Stillingskoden for førstekonsulent brukes som en rekrutteringsstilling for nyutdannede akademikere, samt opprykksstilling for kontorpersonale.

Kjønnsbalansen er jevn i øverste ledersegment og blant seniorrådgivere, som er den største stillingsgruppen i departementet. Det er fortsatt en forskjell på lønnsnivået mellom kvinner og menn. Departementet har overvekt av menn på avdelingsdirektørnivå, samt for stillingskategorien som består av fag- og underdirektør, prosjektleder, spesialrådgiver og byråsjef, mens lønnsforskjellen er stabil fra 2010. Det er flere kvinner blant rådgivere, og lønnsforskjellen er redusert i 2011. I de ulike konsulentstillingene er kvinnene i flertall. Det er liten forskjell på lønnen til kvinner og menn i stillingskategorien førstekonsulent. For stillingskategorien seniorkonsulent og konsulent tjener kvinner mer enn menn.

I departementet jobber fortsatt flere kvinner enn menn deltid. De fleste deltidsarbeidende kvinner jobber 93,33 pst. stilling. Søknadene om deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjoner.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har få ansatte som har en ikke-vestlig etnisk bakgrunn, og få ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Ved kunngjøring av ledige stillinger har mangfoldsformuleringen fremkommet i alle fellesannonser. I alle tilsettingssaker i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet får likestillingstillitsvalgt mulighet til å uttale seg.

I 2011 hadde Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tre søkere som ba om å bli vurdert på bakgrunn av redusert funksjonsevne, og tre som ba om å bli vurdert på bakgrunn av ikke-vestlig etnisk bakgrunn. Det tilsvarer antallene for 2010.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

I 2012 rapporterer alle avdelinger i departementet på IA-avtalens målsetninger i sin styringsdialog med ledelsen. Det er en målsetning at det ved behov for arbeidskraft skal vurderes om Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kan tilby en IA-plass i samråd med NAV, i stedet for en ordinær rekruttering.

I 2011 fikk departementet inn en hospitant på IA- plass med ytelser fra NAV. I tillegg tilsatte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet en medarbeider i fast stilling via et trainéeprogram der hensikten var å rekruttere høyt utdannede personer med nedsatt funksjonsevne.

Departementet vil i 2013 utarbeide flere konkrete tiltak knyttet til barrierer ved rekruttering. Det skal primært være et fokus på rekruttering av medarbeidere med nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne. Departementets mål ved rekruttering er å sikre at departementet har kompetente og motiverte medarbeidere som kan løse fastlagte oppgaver og aktuelle utfordringer. Departementet vurderer tiltak for å motivere flere personer med ikke vestlig etnisk bakgrunn og flere med nedsatt funksjonsevne til å søke ledige stillinger. Et tiltak er å motivere flere søkere om å bli vurdert ut i fra nedsatt funksjonsevne eller ikke vestlig etnisk bakgrunn når søknadene registreres. Videre vil departementet fortsatt jobbe med holdnings- og informasjonsarbeid og bedre rekrutteringsordninger internt.

Departementets lokale lønnspolitikk skal revideres i 2012. Tiltak knyttet til forskjeller i lønnsnivået mellom kvinner og menn i departementet skal vurderes.

Det var et mål for departementet i 2011 å utarbeide gode rutiner for fremtidig likestillingsrapportering, samt å ha tydelige krav til likestillingsredegjørelsen i tildelingsbrevene. For å sikre en systematisk og standardisert rapportering er det utarbeidet en detaljert mal for likestillingsrapporteringen som gjelder for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med underliggende virksomheter. I tildelingsbrevene for 2012 er det beskrevet hvordan rapporteringen skal gjøres, blant annet med henvisning til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets veileder og mal. Virksomhetene bes om å redegjøre for likestillingssituasjonen i sine årsmeldinger/-beretninger for 2012. I 2011 benyttet samtlige av departementets 30 underliggende virksomheter malen som fremgår av veilederen «Statlige virksomheters likestillingsredegjørelse etter aktivitets- og rapporteringsplikten».

Rapporteringen for 2011 viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til aktivitetsplikten for diskrimineringsgrunnlagene nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion mv.

Det er at mål for rapporteringen i 2013 at arbeidet med diskrimineringsgrunnlagene nedsatt funksjonsevne og etnisitet, religion mv. skal bli mer systematisk. Det må vurderes flere tiltak. Et viktig tiltak for å nå dette målet er å samle ledere med personalansvar i departementet og underliggende virksomheter der dette er tema, og bruke Likestillings- og diskrimineringsombudet som veileder.

Departementenes servicesenter

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Kjønnsbalansen i Departementenes servicesenter er stabil i 2011 sett i forhold til 2010. Det er en liten økning på antall kvinner i mellomledersjiktet i 2011. I ledelsen for øvrig er kjønnsfordeling stabil, samt for seniorrådgivere og vaktførstebetjenter. For sikkerhetsvakter har andelen kvinner økt i 2011.

I Departementets servicesenter jobber kvinner mer deltid og har høyere sykefravær enn menn. Det er ingen vesentlig endringer fra 2010. Sykefraværet er stabilt sett i forhold til 2010.

I 2011 har andelen menn som avvikler foreldrepermisjon gått betydelig ned i forhold til 2010.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Departementenes servicesenter har mange ansatte med innvandrerbakgrunn og mange søkere innen denne gruppen spesielt innenfor renhold.

Departementenes servicesenter har få søkere som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne på tross av at personer med nedsatt funksjonsevne oppfordres spesielt til å søke i Departementenes servicesenters kunngjøringstekster.

Departementenes servicesenter er en IA virksomhet og har utarbeidet følgende måldokument for inkluderende arbeidsliv for perioden 2010–2013:

«I Departementenes servicesenter er alle medarbeidere likeverdige. Vi har alle ulik bakgrunn og ulike forutsetninger for å utføre oppgavene våre. I Departementenes servicesenter er det viktig å tilrettelegge arbeidsforholdene slik at alle kan yte sitt beste. De forventninger vi har til hverandre må følgelig tilpasses de forutsetninger og rammebetingelser som den enkelte arbeider under. Ulikhet skaper mangfold – ikke konflikt. Mangfold er en verdi i seg selv. I lys av dette ønsker vi også å beholde og rekruttere medarbeidere med redusert funksjonsevne.»

«En medarbeiders alder representerer en mulighet – ingen hindring i Departementenes servicesenter. Departementenes servicesenter vil praktisere en seniorpolitikk som legger til rette for reell individuell valgfrihet når pensjonisttilværelsen nærmer seg. Departementenes servicesenter ønsker å ha en god livsfasepolitikk, uavhengig av alder.»

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Totalt sett i Departementenes servicesenter tjener menn mer enn kvinner i 2011. Ved lokale lønnsforhandlinger i Departementenes servicesenter i 2011 ble kvinneprofilen vektlagt, og en større andel av lønnsmidlene ble tildelt kvinner, også sett i forhold til føringene fra de sentrale parter.

En årsak til at sykefraværet blant kvinner er høyere enn menn kan være at Departementenes servicesenter har mange kvinner tilsatt i renholdsbransjen. I denne type arbeid er sykefraværet tradisjonelt høyt. Departementenes servicesenter jobber kontinuerlig med å redusere og forebygge sykefraværet i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV.

Departementenes servicesenter har også i 2011 videreført «Moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn» som tiltak i rekruttering for å få flere ansatte med innvandrerbakgrunn.

Departementenes servicesenter har en målsetting om tilrettelegging av arbeidsplassen, arbeidsmengde og arbeidstid der det er tjenstlig forsvarlig for medarbeidere med redusert funksjonsevne. Departementenes servicesenter benytter tilretteleggingstilskudd og andre tiltak fra NAV.

Departementenes servicesenter vil fortsette med å ha fokus i rekrutteringsprosessen for å få tilsatt flere medarbeidere med nedsatt funksjonsevne, samt å tilby praksisplasser i samarbeid med NAV.

For Departementenes servicesenter er det en målsetting å fortsette å utvikle og ta vare på eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft for å motvirke utstøting og tidlig avgang fra arbeidslivet. Departementenes servicesenter vil utarbeide tiltak for å motivere og stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Kjønnsbalansen i Direktoratet for forvaltning og IKT har blitt jevnere i 2011 totalt sett. I stillingsgruppene der ledere er representert er kvinneandelen stabil.

Det er fortsatt flere kvinner enn menn som jobber deltid. Det har vært en liten økning i uttak av foreldrepermisjon hos menn, men det er fortsatt flere kvinner enn menn som tar ut foreldrepermisjon. Det legemeldte fraværet er vesentlig høyere for kvinner enn menn.

Menn er høyere lønnet enn kvinner, med unntak av stillingsgruppen konsulenter. Lønnsforskjellen er generelt noe redusert i 2011.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Direktoratet for forvaltning og IKT har ansatte med annen etnisk bakgrunn, og antallet er økende. Direktoratet for forvaltning og IKT har ingen oversikt over ansatte sin religiøse tilhørighet og livssyn, heller ikke antall ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Personalpolitikken til Direktoratet for forvaltning og IKT vektlegger mangfold, blant annet ved å ha et inkluderende arbeidsmiljø, stimulerende arbeidsoppgaver og konkurransedyktige betingelser, og å rekruttere og beholde personer med annen etnisk bakgrunn og personer med redusert funksjonsevne. Dette fremgår av stillingsannonsene.

Personer med annen etnisk bakgrunn blir oppfordret til å søke stillinger i Direktoratet for forvaltning og IKT. Via søknadssystemet må søkere aktivt ta stilling til hvorvidt de ønsker å bli vurdert ut i fra diskrimineringsgrunnlagene. Direktoratet for forvaltning og IKT innkaller minst en søker med annen etnisk bakgrunn, selv om søkerne ikke er blant de best kvalifiserte på bakgrunn av innsendt informasjon. Tilsvarende gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne.

En søker oppga i 2011 at vedkommende hadde nedsatt funksjonsevne. Direktoratet for forvaltning og IKT kunngjør sine stillinger på nettstedene jobbressurs.no og inkludi.no.

Ved lokale lønnsforhandlinger i Direktoratet for forvaltning og IKT i 2011 ble kvinneprofilen vektlagt.

Livsfasespørsmål, karriereutvikling og mestring i arbeidet er forslag til tema for medarbeidersamtalen, uavhengig av om medarbeider er over/under 60 år.

Et tiltak for å beholde seniorer lengre i arbeid er å legge tilrette for endring av arbeidsoppgaver og ansvar/overgang til annen stilling der det er ønskelig. Ansatte får tilbud om pensjonistkurs og individuell beregning av pensjon fra fylte 60 år. Det ble gjennomført et fellesmøte i 2011 for alle ansatte over 60 år, som også var åpent for andre interesserte. Tema for møtet var generell informasjon om seniortiltak.

Målet for 2012 er å ta inn minst en person på «IA-plass», eller ansette én person med redusert funksjonsevne i ordinær rekrutteringsprosess. For å få til dette blir alle søkere med redusert funksjonsevne kalt inn til intervju der de er kvalifisert.

Rapportering som offentlig myndighet

Direktoratet for forvaltning og IKT arbeider for å øke kvaliteten på kommunale og statlige nettsteder. En sentral del av dette arbeidet er den årlige kvalitetsvurderingen av om lag 700 statlige og kommunale nettsteder. Tilgjengelighet, blant annet for svaksynte og personer med annet språk, er blant de sentrale kriteriene disse nettstedene blir målt på.

Direktoratet for forvaltning og IKT jobber med å etablere et tilsyn for universell utforming – forhindre diskriminering og sikre lik tilgang til bruk av IKT, både nettsider og automater.

Konkurransetilsynet

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Det er flere kvinner enn menn på stillingsnivåene førstekonsulent og rådgiver, og lønnsnivået er tilnærmet lik for kvinner og menn. Kvinner har noe høyere lønn som førstekonsulent. I de høyere stillingsnivåer er kvinner underrepresentert. Lønnsnivået er noe høyere for menn enn for kvinner i lederstillinger og for seniorrådgivere.

I Konkurransetilsynet er det få medarbeidere som jobber deltid eller midlertidig, og sykefraværet er lavt. Flere kvinner jobber deltid enn menn. Søknadene om deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjoner. Antallet midlertidige ansatte er redusert fra 2010.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Konkurransetilsynet har flere ansatte med innvandrerbakgrunn og har som mål å øke tallet ved rekruttering. Det er likevel få innvandrere som søker stilling i Konkurransetilsynet, selv om det går frem av utlysningen at innvandrere oppfordres til å søke. Vi har vurdert ulike tiltak gjennom NAV, og gjennomført noen av disse.

Konkurransetilsynet har ingen ansatte med nedsatt funksjonsevne. I 2011 var det ingen søkere som oppga å ha nedsatt funksjonsevne, selv om denne gruppen oppfordres til å søke.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Konkurransetilsynet har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv, og arbeider aktivt med å redusere sykefraværet. Konkurransetilsynet har i 2011 oppnådd målsettingen om et sykefravær på under 5 pst.

2010 utarbeidet Konkurransetilsynet en «HR strategi 2010–2012» med vektlegging av enkelte tiltak for arbeidet med likestilling:

Tiltak for økt kvinneandel i ledende stillinger

I 2011 ble det planlagt en omorganisering med virkning fra og med 1. januar 2012. Et av målene er en økt kvinneandel i toppledergruppen i 2012. Ellers har alle ansatte mulighet for hjemmekontor og fleksibel arbeidstid.

Likelønn mellom menn og kvinner på alle stillingsnivå

Det er relativt små forskjeller i lønn mellom menn og kvinner med lik erfaring og kompetanse i tilsynet. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å endre lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det er imidlertid en nøye oppfølging av lønnsnivået blant kvinner og menn ved lokale forhandlinger, i tillegg til de sentrale føringer. Totalt sett vil den lavere lønnsandelen for kvinner skyldes at administrative stillinger der det er tilsatt flest kvinner, er lavere avlønnet enn akademikerstillinger.

Skjevhet i kjønnsbalanse på seniorrådgiver- og rådgivernivå

Virksomheten har flere menn enn kvinner som er seniorrådgivere, for rådgivere er situasjonen motsatt. En av årsakene er forholdet mellom antall ansatte jurister og samfunnsøkonomer. Det er en overvekt av menn blant samfunnsøkonomene. Det motsatte gjelder for jurister, samt at turnover er høyere for juristene. Dette fører blant annet til at det er flere kvinner som slutter før de har mulighet for opprykk til seniorrådgiver. Tilsvarende er det også vanskeligere å rekruttere jurister med seniorkompetanse. Når det gjelder samfunnsøkonomer har Konkurransetilsynet i tillegg flere med doktorgrad som dermed raskere blir kvalifisert til seniorrådgiverstillinger.

For å redusere sykefraværet blant kvinner fikk alle gravide kvinner tilbud om samtale med jordmor på arbeidsplassen i 2011, for å komme frem til tiltak som kan gjøre det mulig å stå lenger i arbeid under graviditeten.

Praksisplasser via NAV er et tiltak som benyttes for å tilsette medarbeidere med innvandrerbakgrunn. I 2011 ble en praktikant tilsatt i fast stilling. Konkurransetilsynet tar inn lærlinger hvert andre år. I 2010 startet det to lærlinger hvor begge hadde annen etnisk bakgrunn. Arbeidstakere som ikke har norsk som morsmål fikk i 2011 tilbud om norsk undervisning dekket av arbeidsgiver.

Datatilsynet

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

I Datatilsynet varierer kjønnsbalansen i de forskjellige stillingskategoriene. Det er flere menn i de høyere stillingskategoriene, og flere kvinner i de lavere. Kjønnsbalansen har ikke endret seg noe særlig fra 2010.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Datatilsynet har som mål å ha et mangfoldig og endringsdyktig arbeidsmiljø. De best kvalifiserte søkerne skal tilsettes uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og funksjonsevne.

Datatilsynet annonserer stillinger i flere typer medier og aviser. I tillegg annonseres stillinger på NAV og på Datatilsynets hjemmesider. I stillingsannonser fremgår det at Datatilsynet ønsker mangfold. Kandidater oppfordres til å søke uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne og alder. Underrepresenterte grupper oppfordres til å søke og kvalifiserte søkere fra underrepresenterte grupper skal innkalles til intervju.

For medarbeidere med nedsatt funksjonsevne vurderer Datatilsynet ved behov: Fleksible arbeidstidsordninger, tilpassede arbeidsoppgaver, bruk av hjelpemidler og fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

I Datatilsynet er det en målsetting å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Datatilsynet har som målsetting å utjevne kjønnsbalansen i de forskjellige stillingskategoriene. I avdelinger hvor kvinner/menn er underrepresentert søker vi å rekruttere i henhold til dette for å utjevne forskjellene.

Ulike opplæringstiltak er tilrettelagt for alle tilsatte og kompetanseutviklingsmuligheter tilbys uavhengig av kjønn. I 2011 ble det opprettet en støtteordning for videreutdanning, «et kompetansefond», som tilbys alle arbeidstakere.

Ved lønnsfastsettelse og gjennom de lokale forhandlinger søker Datatilsynet å avdekke og utjevne utilsiktede lønnsforskjeller. Datatilsynet skal kartlegge likelønnssituasjonen og resultatet vil foreligge i 2012.

Den norske kirke

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn for:

• statsansatte prester

• Kirkerådet

• Bispedømmekontorene

• øvrige kirkelige virksomheter

Det er ikke innhentet sammenlignbare tall fra 2010. Det er heller ikke rapportert inn tall på uttak av foreldrepermisjoner for 2010 og 2011. Departementet vil be om at det rapporteres på dette fra og med 2012.

Kvinneandelen i presteskapet var i 2011 på 26 pst. Kvinneandelen har økt de siste ti årene. Studenttallene og andelen kvinner blant yngre prester tilsier at man vil få en jevnere kjønnsbalanse i tiden fremover. Det er visse forskjeller mellom bispedømmene. Andelen kvinner er vesentlig lavere i de vestlige bispedømmene. Fra 2010 til 2011 har andelen kvinner i lederstillinger (biskop og prost) økt med 1,3 prosentpoeng, som er noe høyere enn økningen i den totale kvinneandelen i presteskapet (0,3 prosentpoeng). Tabellen viser at kvinner har lavere lønn enn menn. Lønnsforskjellene i presteskapet kan forklares med at det er vesentlig flere menn med høy aldersansiennitet enn kvinner. Det er ingen vesentlige strukturelle forskjeller mellom kjønnene når man sammenligner lønnsnivå innenfor alderskategorier.

Kjønnsbalansen i de øvrige kirkelige virksomhetene er forholdsvis jevn når man ser virksomhetene samlet. Derimot er det en betydelig forskjell når man sammenligner på stillingsnivå. I lederstillinger (direktør/avdelingsleder) er det en klar overvekt av menn. Det er også en overvekt av menn i høyere saksbehandlerstillinger. Kvinner dominerer de lavere avlønnede saksbehandlerstillingene. Det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Det er også flere kvinner som er midlertidig tilsatt. Sykefraværet er stabilt lavt, men gjennomgående høyere blant kvinner.

Likestilling på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Den norske kirke er et trossamfunn, og kirkeloven pgf. 29 setter krav om medlemskap i Den norske kirke for kirkelig tilsatte og ombud. Medlemskapskravet er ikke til hinder for å rekruttere prester med innvandrerbakgrunn og flerkulturell kompetanse. Flere bispedømmer har gode erfaringer med dette.

Kirkerådet har i samarbeid med KA, Kirkelig arbeidsgiver, og interesseorganisasjon utarbeidet en egen veiledningsplakat til arbeidsgiver om tilrettelegging av kirken som arbeidsplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det arbeides med tilrettelegging, både for personer som allerede er tilsatt i virksomhetene, og i forbindelse med rekruttering av nye tilsatte. For virksomhetsområdet Den norske kirke er likestilling på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne også aktuelt i forbindelse med kirkebyggenes tilgjengelighet. Bispedømmene arbeider med å sikre at universell utforming og tilgjengelighet settes på dagsorden ved godkjenning av ombygging eller utvidelse av eksisterende kirkebygg. Alle nye kirker skal være universelt utformet.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Bevilgningene til prestetjenesten er gitt med målsetting om at det skal motiveres og legges til rette for at flere kvinner søker tjeneste som menighetsprester og søker tjeneste i lederstillinger i kirken. I bispedømmene som tradisjonelt har hatt en lav kvinneandel, er det økt oppmerksomhet på å rekruttere kvinner til prestetjenesten.

De kirkelige virksomhetene styres gjennom valgte organer og oppnevnte styrer. Kirkerådet har satt som overordnet mål for feltet at kjønns- og likestillingsperspektivet skal innarbeides på alle nivåer og felter i kirken. Strategiplanen for likestilling i Den norske kirke (2009–2014) skal fremme en jevn kjønnsfordeling i kirkens rådsstruktur, i presteskapet og i kirkelige stillinger for øvrig.

Det er behov for å ha oppmerksomheten rettet mot ulikheter i lønnsnivået på stillings- og virksomhetsnivå, og da særlig sett i relasjon til kjønnsbalansen innenfor de enkelte stillingskategorier. Livsfasetilpasning og tilrettelegging for yngre prester, særlig yngre, kvinnelige prester, har vært tema i samtlige bispedømmer. Dette er aktuelt både ut fra et rekrutteringsperspektiv og som en del av arbeidet for å få ned sykefraværet blant kvinner.

Departementet vil følge utviklingen i bruken av midlertidig tilsetting for å kunne avdekke om det ligger noen systematiske kjønnsforskjeller her.

Fylkesmannsembetene

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Fylkesmennene rapporterer særskilt om likestilling i sine årsrapporter. Det vises til årsrapportene for mer utfyllende informasjon. Årsrapportene for 2011 ble lagt ut på embetenes nettportal (FM-nett) 28. februar i år.

Kvinneandelen i embetene var på 61 pst. i 2011. Rapporteringen viser at alle fylkesmannsembetene har en betydelig forskjell når det gjelder lønnsnivået mellom kvinner og menn. Embetene har i sine årsrapporter vurdert denne forskjellen, og de viser til at årsaken til disse lønnsforskjellene ikke skyldes kjønn, men at kvinner bl.a. er overrepresentert i de lavtlønnede stillingsgruppene og at mange kvinner mangler formalkompetanse og plasseres dermed på lavere lønnstrinn.

I flere av embetene er kvinner underrepresentert i lederstillinger. Det er fortsatt flere kvinner enn menn som jobber deltid. I tillegg har flere kvinner midlertidig redusert stilling grunnet omsorg for mindreårige barn.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Ved rekruttering til ledige stillinger understrekes det i utlysningsteksten at embetene i størst mulig grad ønsker å gjenspeile mangfoldet i befolkningen med hensyn til kjønn, alder og etnisk bakgrunn. I tillegg opplyser de fleste embetene at arbeidsplassen om nødvendig vil bli tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Flere av embetene annonserer ledige stillinger på jobbressurs.no, som er en jobbportal for personer med funksjonsnedsettelse.

Det er likevel få søkere som oppgir at de har nedsatt funksjonsevne. Og de fleste embetene får svært få kvalifiserte søkere som ønsker å bli vurdert på bakgrunn av ikke-vestlig bakgrunn. Årsaken til at det er så få søkere med ikke-vestlig bakgrunn kan for noen embeter være at de har nynorsk som tjenestemål.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Embetene arbeider for å få en rimelig balanse mellom kjønnene i lederstillingene på alle nivå. Målsettingen for embetene er at kjønn ikke skal være bestemmende for lønnsplassering eller lønnsutviklingen. Det skal brukes kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettingen. I flere av embetene er likestillingsperspektivet implementert i de ulike personalpolitiske områdene, som rekruttering, lønn og kompetanseutvikling.

Embetene har satt i gang ulike tiltak i egen virksomhet for å fremme likestilling og for å hindre diskriminering. Her er en oversikt over noen av tiltakene som flere av embetene har iverksatt:

• Ved kunngjøring av stillinger opplyses det om at arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet.

• Embetene har oppdatert sin personalpolitikk i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål. En viktig målsetting er både å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer med redusert funksjonsevne.

6.3 Sektorovergripende miljøpolitikk

Departementets miljøinnsats strekker seg over en rekke fagområder med bruk av ulike virkemidler. Virkemidlene er tilpasset de ulike fagområdenes egenart for på den måten å sikre at miljøperspektivet innarbeides i virksomhetenes løpende arbeid på en hensiktsmessig måte. Miljøomtalen er derfor knyttet til den enkelte virksomhet.

Departementenes servicesenter

Viktige miljøutfordringer

Departementenes servicesenter er, som tjenesteyter for departementene, gitt en viktig pådriverrolle for å forebygge og redusere miljøpåvirkningen. Driften og tjenestene har de senere år blitt stadig mer miljøvennlige. For å oppnå ytterligere forbedringer har Departementenes servicesenter valgt å rette sitt miljøarbeid spesielt mot anskaffelser, IKT, videokonferansefasiliteter, bedre intern avfallshåndtering og miljøledelse.

• Departementenes servicesenter anskaffer varer og tjenester på vegne av departementsfellesskapet og er derfor en relativt stor kunde av sentrale produktgrupper knyttet til kontorvirksomhet

• informasjonsteknologi forbruker strøm, men kan gi miljøgevinster på andre områder. Et eksempel er videokonferanser som kan erstatte reiser og redusere reisekostnader. Bedre utnyttelse er ofte avhengig av at det utvikles nye arbeidsmåter

• avfallet i regjeringskvartalet er gradvis redusert siden år 2000. Det er likevel rom for ytterligere reduksjon i mengden avfall

• den elektroniske hverdagen har bidratt til at departementsfellesskapet bruker mindre papir enn før. Det er likevel fortsatt et forbedringspotensial som kan bidra til miljøgevinst og økonomiske besparelser

• økt miljøbevissthet og holdningsskapende tiltak blir et viktig virkemiddel for å nå nye miljømål

Mål

Departementenes servicesenter innfører EUs miljøstyrings- og revisjonsordning (EMAS) i egen virksomhet og for departementene. Med innføringen av EMAS får Departementenes servicesenter og departementene et ledelsesverktøy som kan brukes til å evaluere, rapportere og forbedre miljøinnsats og miljøprestasjoner.

EMAS bidrar til å kartlegge og identifisere de mest kritiske miljøpåvirkningene av egen drift. Gjennom EMAS skal Departementenes servicesenter tilrettelegge for at departementsfellesskapet arbeider systematisk med å redusere miljøbelastningen. Departementenes servicesenter har de siste to årene rettet oppmerksomheten mot tre mulighetsområder for å styrke miljøinnsatsen. Disse områdene er innkjøp, bruk av ny teknologi og intern avfallshåndtering. I 2013 skal Departementenes servicesenter:

• bruke miljøkriterier og vurdere miljøhensyn i alle anskaffelser

• utnytte ny teknologi der det kan gi miljøgevinster, for eksempel redusere papirforbruket

• bidra til at bruken av videokonferanser fortsetter å øke

• tilrettelegge for mer tilgjengelig kildesortering i departementene

Resultat i 2011 i forhold til fastsatte mål

Miljøledelse

Departementenes servicesenter har sertifisert renhold og hustrykkeri i henhold til Miljøfyrtårn. I tillegg startet arbeidet med å innføre EUs miljøstyrings- og revisjonsordning (EMAS) i egen virksomhet og for departementene.

Energi

Våren 2011 ble strømsparekampanjen «slå av før du går» avholdt i samarbeid med Statsbygg. Kampanjen, som var rettet mot ansattes holdninger, resulterte i en nedgang i energiforbruket i regjeringskvartalet. I etterkant av kampanjen ble automatisk avslåing av pc-er ved endt arbeidsdag innført.

Transport

De senere år har det vært satset mye på å tilrettelegge for at videokonferanser kan erstatte tjenestereiser. DSS tilbyr moderne videokonferansefasiliteter. Fra 2009 til 2010 økte tallet på videokonferanser fra 190 til 481. Deler av økningen kan forklares med vulkanutbruddet på Island. I 2011 ble det avholdt 254 videokonferanser. Deler av nedgangen fra 2010 til 2011 kan skyldes angrepene 22. juli.

Innkjøp

På anskaffelsesområdet blir det rutinemessig stilt miljøkrav ved anskaffelser. I 2011 ble det ved inngåelse av rammeavtale for innkjøp av datamaskiner blant annet stilt krav om å oppfylle spesifikke energikrav (jf. Energy star) for å sikre lavt strømforbruk. Ved inngåelse av ny kantinekontrakt ble det stilt krav om at ny leverandør skulle bruke varer som fremmer etisk handel.

Papirforbruk

Departementenes servicesenter etablerte i 2011 et prosjekt med sikte på å tilby follow me utskriftsløsning til departementene. Løsningen vil innebære at brukerne må autentisere seg ved skriverne for å få utskrifter. Erfaringer med slike løsninger tilsier at antall feilutskrifter går ned og papirforbruket reduseres med inntil 10 pst.

Aktuelle miljøtiltak på kort og lang sikt

Det langsiktige miljøarbeidet vil bli betydelig styrket ved å innføre EUs miljøstyrings- og revisjonsordningen (EMAS) i 2012. Følgende tiltak er aktuelle på kort sikt:

• utplassere flere kildesorteringsstasjoner for brukerne

• oppfordre til økt bruk av videokonferanser

• redusere bruk av engangsmateriell og bedre kildesorteringen av avfall i kantinene

• tilby follow me utskriftsløsning til departementene

Statsbygg

Viktige miljøutfordringer

Klimaendringer

Klimaendringer er en overgripende utfordring. Arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp fra bygg er knyttet direkte til energibruk, materialbruk og lokaliseringsbeslutninger/transport i Statsbyggs byggeprosjekter og eiendomsforvaltning. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk (klimameldingen). Regjeringen varsler blant annet innskjerping av energikrav til bygg, og vil sørge for at staten som byggherre og eiendoms-besitter skal være pådriver i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler. Statsbygg har oppmerksomhet rettet mot klimaeffektivitet gjennom hele verdikjeden fra beslutning om lokalisering av en virksomhet, gjennom hele plan-, prosjekterings- og byggeprosessen, bruks/driftsfasen av bygget og til avhending av bygget, i tråd med de prioriteringer som ligger i klimameldingen.

Beregnings- og planleggingsverktøyet www.klimagassregnskap.no, utviklet av Statsbygg og Civitas AS, viser at samlet klimagassfotavtrykk fra bygg i dag er i størrelsesorden mellom 40 og 90 kg CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter per år. Videre viser resultatene at valg av energiløsninger og lokalisering, dvs. transport ved bruk av bygget, har størst betydning for utslippet i dag. Etter hvert som utslipp fra energibruk og transport reduseres, vil utslipp fra materialer få større betydning. Det er dokumentert at de miljømessig beste norske byggeprosjektene per i dag nesten klarer å halvere det samlede klimagassfotavtrykket gjennom byggets livsløp, sammenlignet med dagens praksis. Den store utfordringen i årene fremover blir å realisere nullutslippsbygg, dvs. bygninger med null utslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending. En forutsetning for å kunne oppnå nullutslippsbygg vil være å realisere energipositive bygg (plusshus), dvs. bygg som gjennom livsløpet produserer mer energi enn de forbruker. Dette vil kreve evne og vilje til samspill i alle ledd av verdikjeden, inklusiv etablering av gode rammebetingelser og utvikling av regelverk.

Rundt 120 av Statsbyggs eiendommer bruker kjeleanlegg med olje-, gass- og /eller elektrokjele til oppvarming, og har derfor en direkte og løpende klimapåvirkning. Fordi anleggene i stor grad kun bruker fossilt brensel til spisslast, kommer kun ca. 4 pst. av energibruken i Statsbyggs bygninger fra olje og gass. Utbygging av fjernvarme og bedre markedsvilkår for bruk av varmepumper og biobrenselanlegg vil gjøre det mulig å redusere disse utslippene gjennom energiomlegging. Omlegging for alle de aktuelle eiendommene er kostnadsberegnet til 330 mill. kroner, og hvert tiltak må derfor samfunnsøkonomisk vurderes i forhold til reell klimapåvirkning.

Tilpasning til framtidige klimaendringer stiller høye krav til dagens løsninger ved utforming av bygninger, anlegg og uteområder som vil måtte tåle et våtere klima og mer ekstremvær. Det er behov for å skaffe seg oversikt over sårbarhet og klimaendringers konsekvenser i Statsbyggs bygningsmasse.

Energiforbruk

Hele 40 pst. av Norges energiforbruk går til drift av bygninger. Til tross for stor oppmerksomhet om energibruk i både offentlige og private bygg de siste 20 årene, har utviklingen i hovedsak gått i retning av økt energibruk per kvadratmeter.

EUs reviderte bygningsenergidirektiv stiller krav om at alle nybygg skal være «nesten nullenergibygg» innen utgangen av 2020, mens alle offentlige nybygg skal være «nesten nullenergibygg» ved utgangen av 2018.

Gjennom klimameldingen og bygningsmeldingen varsler regjeringen at den vil skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020, og ta sikte på å utvide forbudet mot å installere kjel for fossilt brensel til grunnlast slik at det omfatter alle eksisterende bygg. Klimameldingen peker videre spesielt på at staten som byggherre og eiendomsbesitter er pådriver i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler i bygningsmassen. Dette samsvarer med de langsiktige målene i Statsbyggs miljøstrategi. «Nesten nullenergibygg» stiller store krav til den statlige bygge- og eiendomspolitikken. Det bør utvikles gode løsninger og forretningsmodeller slik at lokalt produsert overskuddsenergi i et nullenergi- eller plusshus kan sendes ut på strømnettet. Eksisterende bygningsmasse representerer den største utfordringen på kort sikt. Trender som i de siste årene har bidratt til at energiforbruket norske yrkesbygg øker eller stagnerer på tross av gjennomførte tiltak, er blant annet disse:

• deler av bygningsmassen har de siste årene fått økt bruks-/driftstid

• vekst i energibruk på el-spesifikke områder: belysning, motorer, vifter og energikrevende brukerutstyr som datarom, PCer mv.

• økte krav til komfortkjøling i eldre bygninger

Det er behov for betydelig energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, samt energiomlegging til fornybare energikilder for oppvarming. Det er også behov for bedre planlegging av energibruk i nye bygg.

Material- og ressursforbruk.

For å nå målet om miljøvennlig materialbruk er det behov for god miljødokumentasjon om byggeprodukter, og det er viktig å ha kunnskap om klimagassutslipp fra produksjon av materialer. Produksjon av bygningsmaterialer er per i dag ikke den dominerende kilden til klimagassutslipp fra bygg, men materialenes betydning for klimagassutslipp vil øke når andre kilder reduseres. Resultater fra beregninger med www.klimagassregnskap.no indikerer at alternative valg av materialer eller valg av ombygging i stedet for nybygging kan gi inntil 40–70 pst. reduksjon i klimagassutslipp fra materialbruk per m² per livsløp. Som en tommelfinger-regel er en gjennomsnittlig kontoransatt til stede på kontoret ca 40 pst. av kontortiden. Bedre utnyttelse av kontorplasser kan føre til redusert arealbehov. Arealeffektivitet er et effektivt tiltak, både miljø- og klimaeffektivt, og i høyeste grad også et kostnadseffektivt tiltak. Å bygge arealeffektivt er likevel en stor utfordring, blant annet fordi det krever at man går lengre i dialogen med brukere enn det som er vanlig i dag, og utfordrer og motiverer dem mht valg av arealeffektive løsninger, vanemønstre, organisasjon, bruksfrekvens for kontorarealer etc.

Farlige stoffer

Bygge- og anleggsnæringen benytter rundt 50 000 ulike produkter, og 19 pst. av disse er klassifisert som helse- og/eller miljøskadelige. Myndighetene har prioritert å redusere eller fase ut bruken av et utvalg på ca. 30 stoffer eller stoffgrupper (jf. Prioritetslisten). Flere av disse brukes i byggenæringen i dag, og Statsbygg følger tett opp arbeidet med farlige stoffer.

Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling

Staten spiller en viktig rolle i gjennomføring av by- og stedsutvikling ved lokalisering og oppføring av statlige bygg. Statsbygg har som ambisjon å medvirke til at statlige mål og føringer mht miljø, areal og transport oppnås og etterleves. Mobilitetsplanlegging som handler om organisatoriske og fysiske tiltak for å påvirke holdninger og reiseatferd for å begrense bilbruken, bør i sterkere grad inngå i planlegging og prosjektering av statlige bygg.

Mål

Hovedoppmerksomheten og målet for Statsbyggs miljøarbeid i 2011 har vært å implementere en ny langsiktig miljøstrategi for Statsbyggs virksomhet. Ett av de fem hovedmålene i strategien for 2011– 2015, er at Statsbygg skal være ledende på å planlegge, bygge, utvikle og forvalte miljøriktige bygg og uteområder. Det betyr at Statsbygg skal heve miljøstandarden for hele porteføljen gjennom redusert energibruk, miljøvennlig materialbruk og riktig lokalisering av bygg. Statsbygg skal ha en tydelig intern satsing på miljø. I sitt rådgivnings- og konseptutviklingsarbeid skal Statsbygg alltid vurdere arealbehov og arealeffektivitet. Dette skal bidra til å velge arealeffektive og klimaeffektive løsninger. Statsbygg skal være et forbilde for bransjen.

Nye energiforskrifter er kostnadskrevende ved rehabilitering av eksisterende bygg, og det er her viktig at Statsbygg følger opp nye krav og viser vei for resten av næringen. Staten dekker sitt bygningsbehov ikke bare gjennom egne bygg, men også gjennom leie av lokaler. Statsbygg er rådgiver i eiendoms, bygge- og leiesaker i hele statlig sivil sektor. I følge instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor skal det blant annet utarbeides funksjonsbeskrivelse knyttet til lokalanskaffelser, der det skal tas hensyn til føringer på energibruk. Statsbygg er statens kompetansesenter på dette området, og bidrar gjennom sine råd til at både energi og et bredere miljøperspektiv er en del av de krav staten stiller som leietaker i det private markedet.

Resultat i 2011 i forhold til fastsatte mål

Generelt

«Statsbyggs miljøstrategi – Langsiktige miljøambisjoner og miljømål», ble vedtatt høsten 2010 og tatt i bruk 1.1.2011, er forankret i Statsbyggs virksomhetsstyring gjennom ett av de fem hovedmålene i hovedstrategien for 2011–2015: «Statsbygg skal være miljøledende». De langsiktige ambisjonene frem mot 2030 er retningsgivende for Statsbyggs miljøsatsing, og det er lagt opp til at disse vil være gjenstand for fortløpende justeringer. Statsbygg har i 2011 arbeidet for redusert energibruk, miljøvennlig materialbruk og lokalisering av bygg, og systematisk og tydelig intern satsing på miljø – i henhold til de vedtatte bindende 4-årige miljømålene for 2011–2014. Den nye miljøstrategien innebærer at Statsbygg skjerper sine miljøkrav til rådgivere, entreprenører og leverandører, og på den måten driver utvikling i byggenæringen i mer miljøvennlig retning.

Rådgivning og konseptvalgutredninger (KVU)

Statsbygg fremmer statlige miljøføringer gjennom sitt KVU-arbeid som er nedfelt i Statsbyggs miljøstrategi, basert på relevante stortingsproposisjoner, retningslinjer, klimameldinger mv. Miljøføringer er viktige innspill til utarbeidelse av behov, mål og krav i KVU- arbeidet. Her defineres hovedføringene for prosjektene. Mer spesifikt har Statsbygg tatt tak i arealeffektivitet og lokalisering som viktige miljøinnspill i sitt KVU- arbeid. Statsbygg har kompetanse på alle feltene i KVU-arbeidet og gjennomfører årlig slike oppgaver. Oppdragene varierer fra å levere enkeltanalyser, som investerings- og FDV- kalkyler, mulighetsstudier, gjennomføringsmodeller og fremdriftsplaner, tilstandsanalyser, restverdibetraktninger, arealbehov mv., til å følge hele KVU- prosessen og aktivt være med å utforme alle kapitlene i KVU’en. Statsbygg jobber for «statens beste» gjennom å tenke i et statlig eierperspektiv hvor blant annet relevante statlige føringer er viktige innspill i KVU- arbeidet.

Statsbygg har utarbeidet rutiner for konseptutvikling for prosjekter over 750 mill. kroner (som er underlagt Finansdepartementets kvalitetssikring – KS1) og for prosjekter under 750 mill. kroner. I arbeidet med å se på arealbehov, skal arealeffektivitet vurderes i prosjektet. I 2011 ble det startet opp et prosjekt om arealeffektivitet, som ser på hvordan et bygg kan tilrettelegges mer effektivt. Det er i den forbindelse startet benchmarking av egne prosjekter, samt nasjonale og internasjonale prosjekter.

Klimagassregnskap.no

Statsbygg har ledet utviklingen av modellen www.klimagassregnskap.no, som er et åpent tilgjengelig, nettbasert verktøy for å beregne utslipp fra bygg i et livsløpsperspektiv. Klimagassregnskap.no trekkes fram i Regjeringens klimamelding. Modellen har sin styrke i den helhetlige tilnærmingen. Den beregner klimagassutslippene knyttet til både byggefasen, material- og energiforbruk i bygg, og transport som bygget genererer gjennom sin levetid. Beregningene baseres på europeiske systemgrenser og livsløpstankegang. Verktøyet er et viktig hjelpemiddel for planlegging av klimavennlige bygg.

Klimagassregnskap.no er i dag en flittig benyttet modell i framtidsrettede byggeprosjekter, som for eksempel forbildeprosjekter i store offentlige programmer som Framtidens byer og FutureBuilt. Verktøyet er anvendt i en rekke byggeprosjekter både i Statsbygg og byggenæringen for øvrig. Utvikling og bruk av modellen har hatt mange positive ringvirkninger. Den har bidratt til ny kunnskap og endret praksis i byggenæringen: Klimaendringer er noe «alle» forholder seg til ved planlegging og bygging i dag. Den har videre stimulert til økt etterspørsel etter miljødeklarasjoner for byggevarer og innovasjon i byggevareindustrien.

Statsbygg er i gang med å implementere klimagassanalyser og -beregninger i alle sine nybyggprosjekter ved å ta i bruk dette verktøyet. I 2011 ble klimagassanalyser integrert i livssykluskostnadsanalyser i alle nye prosjekter for å bedre beslutningsgrunnlaget gjennom alternativvurderinger. I 2011 ble det arbeidet med utvikling av en ny modul for beregning av utslipp fra uteområder og en ny database for klimagassutslipp fra materialer.

Framtidens byer og Framsenteret

Statsbygg er engasjert i regjeringens initiativ Framtidens byer 2008–2014. Framsenteret, en utvidelse av Polarmiljøinstituttet i Tromsø, er valgt ut som et pilotprosjekt i Framtidens byer. Dette er en viktig pilot for Statsbygg både når det gjelder miljøambisjoner og klimagass-utslipp. Framsenteret blir etter planen det første bygget som Statsbygg bygger med passivhusnivå. Maksimalt netto beregnet energiforbruk skal være 67 kWh/m² (BTA)/år. Gjennom blant annet energieffektive løsninger, miljøvennlig energiforsyning og bruk av klimaeffektive byggematerialer er det planlagt å halvere det totale klimagassutslippet sammenlignet med dagens praksis.

Klimavennlig Nasjonalmuseum

I 2011 ble det besluttet at Nasjonalmuseet skal ha passivhusnivå som minimumsstandard. Klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og transport i driftsfasen skal beregnes, og målet er 50 pst. reduksjon av klimagassutslipp gjennom byggets levetid i forhold til dagens praksis. Bygget skal tilfredsstille energimerke klasse A (<100 kWh/m²/år levert energi iht. NS 3031). Maksimalt virkelig energiforbruk skal ikke overstige 200 kWh/m² per år (bruttoareal). Prosjektet er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet.

Eksisterende bygg

Statsbygg har i 2011 arbeidet aktivt med målet om å redusere energibruken i egne eiendommer med fem prosent innen 2014, sammenliknet med nivået i 2009, dvs. til 200 kWh/m²/år. Det har vært gjennomført en rekke tilstandsanalyser av energiforbruket i eksisterende bygg i forbindelse med energimerkeordningen. Tilstandsanalysene vil bli fulgt opp med tiltak for å sikre lavere energiforbruk. I 2011 har man gjennomført særskilte ENØK-analyser av fengselsbygg. Det ble utarbeidet en gjennomføringsplan for å gå bort fra fossil oppvarming på eksisterende eiendommer.

Lokalisering av statlige bygg

Statsbygg baserer sine råd ved lokaliseringsvalg av bygg på nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Det er i 2011 etablert tiltak for å gjennomføre mobilitetsplanlegging som del av Statsbyggs tidligfasearbeid. Mobilitetsplanlegging handler om organisatoriske og fysiske tiltak for å påvirke holdninger og reiseatferd for å begrense bilbruken.

Virtuelt nullenergibygg

For bedre å kunne oppfylle kommende ambisiøse energikrav for bygg, etablerte Statsbygg i 2011 et prosjekt som skal bygge et virtuelt testbygg på nullenerginivå for å styrke kompetanse, prosjekteringsverktøy og teknologi for nullenergibygg. ‘Bygget’ skal framtre digitalt på egen nettside. Målet er å heve både Statens og næringens kompetanse slik at nullenergibygg kan realiseres i praksis. Statsbygg og Lavenergiprogrammet samarbeider om kunnskapsheving og kunnskapsspredning fra prosjektet.

Grønne tilleggsavtaler

Statsbygg ønsker å styrke innsatsen for energieffektivisering i eksisterende bygg, også gjennom sterkere involvering av leietakere og brukere. Statsbygg utvikler «Grønne tilleggsavtaler» med sikte på å kunne realisere dette innenfor eksisterende leieforhold. Det arbeides samtidig med å styrke statlige tiltak for energieffektivisering i den statlige eiendomsporteføljen.

Aktuelle miljøtiltak på kort og lang sikt

• sette i gang 2–5 pilotprosjekter der man prosjekterer på minimum passivhusnivå for nybygg og/eller lavenerginivå for rehabilitering

• fortsette arbeidet med å innføre systematisk bruk av klimagassberegninger ved alternative løsninger i Statsbygg sine prosjekter, sammen med livssyklus-kostnadsanalyser (LCC-analyser). Hensikten er å utvide og forbedre beslutningsgrunnlaget, samt redusere miljøbelastningen fra prosjektene. Klimagassregnskap og -analyser (www.klimagassregnskap.no) skal utarbeides, sammen med LCC-analyser, som en integrert del av planleggings-, prosjekterings- og byggeprosessen

• gjennomføre en geografisk analyse av risiko og sårbarhet for Statsbyggs bygninger i Norge, med særskilt fokus på effekter av klimaendringer. Ved vurderingen av klimaendringer vil analysen blant annet bygge på NOU 2010: 10 ‘Tilpassing til eit klima i endring’, og utførte analyser av klimaendringer og bygg i Norge

• lage rutiner for miljøvennlig materialbruk med lavest mulig klimagassutslipp og minimalt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer

• skaffe seg kunnskap og etablere rutiner slik at nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og stedsutvikling er styrende for råd om lokaliseringsbeslutninger gitt av Statsbygg

• medvirke til bærekraftig utvikling via FoU-virksomhet, blant annet gjennom deltakelse i forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) for å utvikle løsninger for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending

• gjennom deltakelse i FoU-prosjektet Styr smart i SmartGrid bidra til utvikling av løsninger for at lokalt produsert overskuddsenergi i et nullenergibygg eller plusshus kan sendes ut på strømnettet

• intern og ekstern benchmarking av arealeffektivitet: Starte kartlegging av egne prosjekter i justis- og høgskolesektoren for å vurdere arealbruk og funksjoner, starte kartlegging av eksterne aktører i Norge og utlandet mht arealeffektivitet (m² per ansatt, ledighet, m² per funksjonsområde), og utarbeide rutiner for å vurdere arealeffektivitet i konseptvalgsfasen.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Viktige miljøutfordringer

Alle statlige virksomheter i Norge er pålagt å ha et miljøledelsessystem. Direktoratet for forvaltning og IKT har etter oppdrag fra Miljøverndepartementet et tverrsektorielt ansvar for å bistå og følge dette opp. Direktoratets egne miljøutfordringer knyttes til at de er en kontorvirksomhet. Driften preges av at direktoratet har kontorer i Oslo og Leikanger i tillegg til en utstrakt kontakt med andre offentlige etater. De største miljøbelastningene knyttet til egen drift er dermed forårsaket av energibruk til kontorer, transport (arbeidsreiser og tjenestereiser) og avfall (hovedsaklig papir og elektronikk).

Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til en helhetlig og effektiv IKT-utvikling, slik at offentlig sektor kan samhandle elektronisk og levere brukervennlige og sikre tjenester med god kvalitet. Ved økt bruk av IKT vil samtidig miljøutslippene reduseres. Eksempler på dette er prosjektene eID, ehandel og efaktura. Generelt for disse prosjektene er målet å standardisere effektive arbeidsprosesser gjennom å digitalisere saksbehandlingsprosessene. Innføring av ehandel i offentlig sektor vil bidra til en digitalisert markedsplass hvor innkjøpere og leverandører kan effektivisere anskaffelsesprosessen gjennom mindre papirbruk samt større oversikt over miljøvennlige varer og tjenester. I tillegg vil de digitaliserte løsningene sikre større grad av beste praksis i betydningen mindre sløsing med ressursene ved større innkjøp og mer helhetlig behovsvurdering. Ehandel og efaktura er også gjenstand for en vurdering i direktoratets egen anskaffelsesstrategi.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt

Direktoratet for forvaltning og IKT har i oppdrag å følge opp regjeringens Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser for Miljøverndepartementet. Direktoratets prosjekter med å digitalisere offentlig sektor er viktige tiltak for å redusere offentlig sektors miljøbelastning. Ved å gå fra papirbasert til digitalisert saksbehandling, for eksempel ved anskaffelser, vil staten bidra til å redusere miljøbelastningen. Ved digitalisering av arbeidsprosesser gjennom ehandels-plattformen, efaktura og konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) er det flere aspekter som bidrar til miljøgevinster:

• ehandelsplassen med åpen markedsplass gjennom elektroniske produkt – og tjenestekataloger fra leverandørene bidrar til bedre oversikt over markedet for innkjøperne. Full oversikt over markedet (i en gitt situasjon der alle leverandører er med i ehandels-plattformen) gir bedre priser. Full oversikt gir også informasjon om hvem som har miljøvennlige produkter og tjenester, samtidig som de kan foreta en vurdering av hvorvidt det lønner seg å velge lokale leverandører som har lave fraktkostnader og dermed gir miljømessige gevinster

• konkurransegjennomføring krever omfattende dokumentasjon. Ved å digitalisere arbeidsprosessene med KGV sikres beste praksis samtidig som mengden papir reduseres betraktelig. Innføring av efaktura er også et virkemiddel som reduserer papirbruk samtidig som det bidrar til bedre kontroll med utgiftene.

Direktoratets oppgave med å innføre miljøledelse i offentlig sektor og utarbeide miljøkriterier for offentlig sektor er viktige tiltak som må fortsette i årene fremover for å styrke det offentliges bidrag til å redusere klimagasser. Direktoratet har, fra august 2011 til mai 2012, koordinert pilotprosjektet Klimanøytral stat for ti statlige virksomheter der målet var å teste ut systemer for å måle klimautslipp, vurdere alternative tiltak for å redusere klimautslippene, og beregne hvor mye det ville koste å kjøpe klimakvoter for det resterende utslippet. Erfaring fra virksomhetene skulle brukes i planlegging og budsjettering av eventuelle tiltak for resten av staten. Direktoratet deltok selv som en av pilotvirksomhetene. I tillegg har direktoratet utviklet en felles, enkel rapporteringsløsning som alle statlige virksomheter kan bruke slik at departementene lett kan få en oversikt over status i underliggende etater. Rapporteringssystemet innføres fra 2012 og heter MiljøRapp. Systemet bidrar til enkel rapportering og synlige resultater. Oppgaven med å drifte nettverk som Knutepunkter, bidrar til økt kunnskap og holdningsendring blant fylkene som igjen sprer budskapet gjennom krav til kommunene.

Tiltak i Direktoratet for forvaltning og IKT sin interne drift

Et langsiktig tiltak for direktoratets drift er å innføre miljøprofil i alle prosjekter. Miljøprofilene må innebære bevissthet og tiltak rundt alle de aspekter som er nevnt ovenfor; reisevirksomhet, bruk av videoutstyr og andre digitale samarbeidsløsninger, redusere avfall ved å digitalisere arbeidsprosessene og bidra til helhetlige behovskartlegginger ved innkjøp. Et viktig arbeid som pågår i organisasjonen er innføringen av fullelektronisk saks-/arkiv-system (SakArk-prosjektet). Det vil redusere papirbruken betraktelig og øke muligheten for gjenbruk av informasjon og dokumentasjon, som igjen vil frigjøre ressurser som kan brukes til andre miljøtiltak.

Et annet langsiktige tiltak er å følge opp anskaffelsesstrategien der det blant annet skal vurderes hvorvidt det er nødvendig å digitalisere innkjøpsprosessene for å sikre bedre oversikt over blant annet hvorvidt miljø og etisk ansvar ivaretas.

Et tredje langsiktig tiltak er å videreutvikle opplæringsprogrammet for nyansatte slik at miljøpolitikk og konsekvenser for den enkelte blir ivaretatt.

Kortsiktige tiltak er brukerstøtte til eSamarbeidsløsninger, sikre miljøperspektivet i vernerunder og medarbeidersamtaler, innstille printere på dobbeltsidig utskrift regelmessig og minne om regulering av strøm til elektronisk utstyr i kontorlandskap. Gjennom reiseregulativet og bruken av elektronisk faktura på reise kontrolleres bruken av transportmidler til tjenestereiser.

Den norske kirke

Den norske kirke ønsker å bidra til et mer bevisst forhold til miljø, forbruk og rettferd. I 2007 var miljø og vern av skaperverket hovedsak på Kirkemøtet, og det ble vedtatt en tiårig bærekraftreform for endringer i kirke og samfunn. Dette ble fulgt opp da Kirkemøtet i 2008 vedtok at en vesentlig del av reformen skulle gjennomføres ved et økumenisk samarbeidsprosjekt, kalt Skaperverk og bærekraft, mellom Norges kristne råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke. Målet er at prosjektet skal prege både kirkelig mål- og strategiarbeid og det konkrete arbeidet i virksomhetene. Kirken ønsker også å bidra med etiske premisser i samfunnsdebatten og bidra til å fremme en ansvarlig klima- og miljøpolitikk i Norge. Både Kirkerådet og Bispemøtet uttaler seg jevnlig om aktuelle saker og deltar i den offentlige debatten om disse spørsmålene. Internasjonalt deltar Den norske kirke aktivt i miljøarbeidet gjennom Mellomkirkelig Råd. Også Samisk kirkeråd er engasjert i nasjonale og internasjonale miljøspørsmål, spesielt der urfolks rettigheter er berørt. Bærekraft, skaperverk og rettferdighet står også sentralt i kirkens trosopplæring og i den nasjonale diakoniplanen for Den norske kirke.

Kirkebyggene og gravplassene representerer store verdier for samfunnet og er en del av vår felles kulturarv. Det er kommunene og kirkelig fellesråd som har ansvaret for å forvalte disse. Arbeidet med istandsetting av verneverdige og fredede kirkebygg har vært intensivert de siste årene, spesielt gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Det har også vært arbeidet mye med energieffektiviseringstiltak når det gjelder oppvarming av kirker. I kirkeoppvarmingsprosjektet legges det vekt på brukstilpasset oppvarming som i første rekke er et energisparingstiltak, men som også gir et bedre bevaringsmiljø for interiør og kunst. Opplysningsvesenets fond (OVF) eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Flere av de gamle prestegårdene er verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Betydelige deler av fondets midler benyttes hvert år til å holde presteboligene og fondets verneverdige bygninger i forsvarlig stand. Boligene har et samlet areal (inklusive garasjer, uthus mm.) på ca. 160 000 m², og det ble i 2011 brukt ca. 92 mill. kroner til drift, vedlikehold og rehabilitering. Fondet har sin egen kulturminnestrategi. OVF er også en av landets største skogeiere, med ca. 860 000 dekar skogareal, hvorav over halvparten av arealet er produktiv skog. Skogbruksvirksomheten drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, men også i samsvar med Levende Skog standarden om hensyntagen til kulturlandskap, landskapsøkologi og miljø. Skogbruket skal drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte, og bevaring av biologisk mangfold skal ha høy prioritet.