Kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet har 106 tilsatte per 1. mars 2012. Departementet har to fiskeriråder ved Norges delegasjon til EU i Brussel og én fiskeriråd ved ambassadene i Moskva og Washington og ved Norges delegasjon til WTO i Genève.

Departementet er sekretariat for den til en hver tid sittende statsråd og øvrige politiske ledelse, og skal gi faglige råd om politikkutvikling på departementets ansvarsområde. Departementets hovedoppgaver er

• forvaltning av havet og kystsonen

• tilrettelegging for næringsvirksomhet

• styring av underliggende etater

Departementet ivaretar også sektoransvaret for fiskeri- og kystpolitikken i prosesser som går på tvers av departementsgrensene og mot det regionale nivået.

Effektiv og faglig sterk forvaltning

Det er et mål at fiskeri- og kystforvaltningen skal være velrenommert, effektiv og faglig sterk. Dette er viktig for forvaltningens troverdighet i inn- og utland. For å sikre best mulig måloppnåelse må forvaltningen ha gode styringssystemer som vedlikeholdes kontinuerlig.

Sentrale elementer her er:

• – God etatsstyring.

• – God mål-, resultat- og risikostyring i hele forvaltningen.

• – Systematiske vurderinger av forvaltningens kompetanse og evne til å løse sine oppgaver og roller.

Forvaltningen arbeider med organisasjonsutvikling, regelverksutvikling og -forenkling, delegasjon av myndighet og utvikling av gode IKT-løsninger. Departementet legger vekt på å utforme regelverk så det blir så enkelt og oversiktlig som mulig.

Henvendelser til fiskeri- og kystforvaltningen skal bli besvart raskt, og saksbehandlingstiden skal være så kort og forutsigbar som mulig. For å bidra til dette har både Kystverket og Fiskeridirektoratet utformet serviceerklæringer. Departementet fører jevnlig kontroll med restanser og saksbehandlingstid både internt og i ytre etater. Det er nå få saker som blir eldre enn tre måneder.

Departementet legger stor vekt på å videreutvikle styringssystemene for å sikre god måloppnåelse og rolleforståelse. I 2012 er det ferdigstilt evalueringer av Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Evalueringene pekte på noen utfordringer knyttet til styringssystemet for begge etatene. I tillegg er Marint verdiskapingsprogram som forvaltes av Innovasjon Norge evaluert i 2012. Under programkategori 16.20 omtales disse evalueringene mer utfyllende.

Fiskeri- og kystdepartementet vil arbeide videre med å forbedre mål- og resultatstyringssystemene for de underliggende etatene. Spesielt vil det bli lagt vekt på å finne gode styringsparametre og en hensiktsmessig rapportering knyttet til måloppnåelse.

Norsk fiskeri- og kystforvaltning er velrenommert og blir brukt som utgangspunkt for å utvikle forvaltningen i flere andre land. Noe av bakgrunnen for dette er det gode faglige fundamentet forvaltningen bygger på. For å sikre at vi også i framtiden har en sterk faglig forvaltning, må det arbeides kontinuerlig med å forbedre den systematiske vurderingen av vår kompetanse og evne til å løse våre oppgaver. På bakgrunn av en grundig gjennomgang av departementets organisasjon og utviklingsbehov, vil Fiskeri- og kystdepartementet i løpet av høsten 2012 omorganisere egen organisasjon.

Fyrtårnprisen

Med Fyrtårnprisen ønsker Fiskeri- og kystdepartementet å framheve og synliggjøre personer, institusjoner eller organisasjoner som gjør en særlig innsats for å fremme Norge som kyst- og fiskerinasjon. I 2012 gikk prisen til Kriss Rokkan Iversen og Kjersti Eline Tønnesen Busch i forsknings-, formidlings- og rådgivningsfirmaet SALT. De bruker sin kompetanse og sitt engasjement til å spre kunnskap om ressursene og mulighetene vi har langs kysten vår.

Tilskudd til diverse formål, jf. post 70

Formålet med tilskuddsordningen er å øke kunnskapsnivået om de områdene departementet har ansvar for, eller på annen måte bidra positivt til å oppfylle målene i strategien til Fiskeri- og kystdepartementet.

I 2011 ble det gitt tilskudd på til sammen 665 000 kroner. Det ble gitt et tilskudd på 150 000 kroner til 75-årsmarkeringen av Garantikassen for fiskere, det ble gitt et tilskudd på 180 000 kroner til konkurransen First Lego league og Havdagen fikk et tilskudd på 50 000 kroner. Til sammen 285 000 kroner ble gitt i tilskudd til ulike konferanser med tema innen departementets ansvarsområde.

Samlet disponibelt beløp i 2012 er 965 000 kroner. Dette omfatter bevilgning på 500 000 kroner i 2012 og overførte udisponerte midler på 465 000 kroner. Per 1. august er det gitt tilsagn om 500 000 kroner til prosjektet Barnas restaurant og til sammen 80 000 kroner til to konferanser. Fra 2013 foreslås ordningen slått sammen med kap. 1023 post 70 til en ny tilskuddsordning for sjømat- og rekrutteringstiltak.

Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

I arbeidet med kystkultur ønsker Fiskeri- og kystdepartementet å synliggjøre kystkulturens plass i et levende og aktivt miljø langs kysten. For at kystkulturen skal kunne være en positiv ressurs er det nødvendig med et samspill mellom statlig aktivitet og lokal forankring.

Etatsmuseet for Kystverket er etablert som et nettverksmuseum, med en finansieringsmodell som innebærer 60 pst. statlig og 40 pst. lokal/regional finansiering. Ved tildeling av midler til øvrige kystkulturformål legges det også vekt på samspillet mellom statlig aktivitet og lokal forankring.

I 2011 fikk Etatsmuseet for Kystverket 6,2 mill. kroner, mens Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseer fikk 600 000 kroner, Norsk fyrhistorisk forening 350 000 kroner, prosjektet Fortellinger om Kyst-Norge har fått 200 000, Brodtkorbbruket i Gamvik fikk et tilskudd på 190 000 kroner og Norsk Kvalfangermuseum fikk 200 000 kroner som tilskudd til kjøp av kvalbåt. I tillegg er det gitt mindre tilskudd til andre tiltak.

Fiskeri- og kystdepartementet har et samarbeid med Miljøverndepartementet om kystkulturutvikling. Det er også etablert et sektorovergripende samarbeid om kystkultur mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og Norsk kulturråd (Direktoratsgruppa for kystkultur).

Budsjettforslag for 2013

Kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av ei rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Fiskeri- og kystdepartementet dekker over dette kapitlet kontingenten til medlemskap i elleve slike organisasjoner. Departementet deltar også i andre internasjonale organisasjoner, der kontingenten er dekket over andre departementers budsjetter. Arbeidet i de ulike organisasjonene er nærmere omtalt under programkategoriene 16.30 og 16.60.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgiving og forskning

Det internasjonale råd for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene i Nord-Atlanteren.

Norge er medlem i flere regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Disse samarbeider om forvaltningen av fisket i internasjonalt farvann, og er forankret i havretten. Regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har de siste årene fått økt betydning, blant annet gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske).

Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) spiller en aktiv rolle i å regulere bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i Det nordøstlige Atlanterhavet, og arbeidet omfatter blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling, bærekraftig forvaltning og ressurskontroll. NEAFC har de seinere år fått stadig større betydning for utvikling av nye rammeverk for effektiv bekjempelse av UUU-fiske og for nytenking omkring økosystembasert forvaltning, herunder beskyttelse av sårbare marine økosystemer.

Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon (NAFO) fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minst fordi sentrale aktører som USA, Canada, EU og Japan, foruten Norge, er medlemmer. NAFO har mye til felles med NEAFC, og organisasjonene samarbeider godt på ulike områder.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) har ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i internasjonalt farvann i Det sørøstlige Atlanterhav og omfatter både vandrende og stasjonære bestander. SEAFO er den første regionale fiskeriorganisasjon som ble etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. Norge har ingen pågående fiskeriaktivitet i området, men har interesse av regelverksutviklingen og utviklingsdimensjonen.

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) skal etter Den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst (ICRW) legge til rette for vern av hvalbestandene mot overbeskatning og sørge for en vitenskapelig basert utvikling av hvalfangstnæringen.

Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) har som formål å fremme samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, medregnet de store bardehvalene. NAMMCO har også gjort en betydelig innsats i arbeidet med å forbedre avlivningsmetodene for hval og sel.

Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Formålet med Norges deltakelse i ICCAT er å bidra til ei forvaltning som sikrer gjenoppbygging av makrellstørjebestanden i Det østlige Atlanterhav. Videre er ICCAT på grunn av det store antall medlemsstater en viktig organisasjon for utvikling av regelverk og forvaltningsprinsipper.

Organisasjonen EUROFISH skal gi bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske land. Oppgavene omfatter blant annet innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand, utredninger og publikasjoner.

Havner, farleier, navigasjon og beredskap

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) arbeider med utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleier og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten til Den internasjonale organisasjonen av myndigheter for maritim navigasjonsinfrastruktur (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av standarder og systemer for navigasjonsveiledning og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsinnretninger og navigasjonshjelpemidler.

Bonn-avtalen er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot akutt forurensning og bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensning og hindre miljølovbrudd.

Budsjettforslag 2013

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Innledning

Havforskningsinstituttet gir forskningsbasert kunnskapsstøtte til forvaltningen om bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene i våre hav-, kyst- og fjordområder. Instituttet skal utvikle kunnskap gjennom forskning, overvåking og kartlegging og har ansvar for å formidle kunnskapen til forvaltningen, næringslivet og samfunnet for øvrig. Instituttet tilrettelegger for Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Havforskningsinstituttet har en beredskapsrolle ved akutte hendelser, for eksempel ved oljeutslipp og algeoppblomstring, og skal bistå i genetisk sporing av urapportert rømt fisk fra havbruksanlegg. Instituttet har også en stor bistandsaktivitet.

Havforskningsinstituttet har hovedkvarter i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal (Flødevigen). I tillegg har instituttet forskningsstasjoner i Austevoll og Matre og feltstasjoner i Rosendal, ved Parisvatnet og i Porsangerfjorden. Havforskningsinstituttet eier og driver forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene.

Havforskningsinstituttet er et rådgivende forskningsinstitutt knyttet til Fiskeri- og kystdepartementet og hadde 537 tilsatte 1. mars 2012.

Det er opprettet et faglig strategisk råd med virkning fra 1. januar 2012. Rådet skal bidra til faglig kvalitet og utvikling innenfor instituttets formål og øvrige rammer for instituttets virksomhet.

Mål og prioriteringer

Havforskningsinstituttets hovedmål er å være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene.

Det stiller krav til instituttets datainnsamling og datahåndtering, forskning og rådgiving. Instituttets delmål er å

• – samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

• – levere internasjonalt ledende forskning

• – levere forskningsbaserte råd og tjenester

Data

Havforskningsinstituttet skal kartlegge og overvåke marine økosystemer med tilstrekkelig oppløsning for forskningens og rådgivingens behov. Videre har instituttet et hovedansvar for å samle, forvalte og gjøre tilgjengelig alle nasjonale marine data.

Lengre tidsserier av data er viktig for å beskrive og forstå langsiktig utvikling og endringer i marine økosystem. Det er en forutsetning for rådgivning og forskning både innenfor fiskeri, havbruk og miljø. Utviklingen av Norsk marint datasenter vil være en prioritert oppgave i 2013.

Forskning

En hovedprioritering de nærmeste årene er å sikre et styrket faglig grunnlag for havbruksforvaltningens beslutninger. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot virkninger av rømming og lakselus på villfisk. Havforskningsinstituttet skal videre øke kunnskapsgrunnlaget for optimal lokalisering og drift av oppdrettsanlegg. Havforskningsinstituttet skal lede arbeidet med en nasjonal strømkatalog.

En annen hovedprioritering er å utvikle det vitenskapelige grunnlaget for råd om bærekraftig høsting av de marine, levende ressursene. Modeller for bestandsberegning må vedlikeholdes og videreutvikles for å ivareta ny kunnskap om blant annet rekrutteringsmekanismer, konsekvenser av endringer i klima og miljø, grunnlaget for biologisk produksjon og de økologiske sammenhengene. Det bør legges mer vekt på prosesstudier som kan forklare variasjoner i fiskebestandenes utvikling og som kan bidra til bedre prognoser. Både énbestands- og flerbestandsrådgiving krever utvikling og forbedring av metodene for mengdemåling og bestandsberegning.

En tredje hovedprioritering er å utvikle ny relevant kunnskap om de marine økosystemene, slik at kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig forvaltning økes.

Det er viktig å fortsette å studere resultater av ytre påvirkninger. Dette omfatter observasjoner av klimavariasjoner og forurensning og deres effekter på de marine økosystemene.

Instituttet skal legge økt vekt på vitenskapelig publisering av forskningsresultater og datasett. Det er videre viktig at instituttet formidler sin kunnskap til forvaltning og samfunn.

Rådgiving

Instituttet skal levere råd til forvaltningen basert på beste vitenskapelig kunnskap. En viktig del av rådgivingsoppdraget er å være oppdatert på gjeldende kunnskap, og å delta i nasjonale og internasjonale fora som omhandler forvaltning av fiskeri, havbruk og marint miljø. En hovedprioritering er å videreutvikle økosystembasert rådgiving gjennom ICES.

Innenfor havbruksområdet skal Havforskningsinstituttet levere råd til forvaltningen om miljøeffekter av havbruk, fiskevelferd og enkelte områder innenfor fiskehelse.

Rådgivingen om høsting av marine ressurser skal være basert på forvaltningsmål og forvaltningsstrategier, der det legges vekt på økosystemenes tilstand, føre-var-prinsippet, høyt langtidsutbytte, risikovurderinger og å opprettholde biologisk mangfold.

Instituttet skal gi råd om konsekvenser av eventuelle endringer i dokumentert miljøtilstand i fjordsystemene, på kysten og i havområdene. Instituttet må kunne vurdere konsekvenser for det marine miljøet av olje- og gassutvinning, alternative energikilder, deponering fra gruvedrift og håndtering av miljøfarlige vrak og installasjoner med mer.

Å bidra i arbeidet med forvaltningsplaner for norske havområder og i arbeidet med implementering av vannforskriften er en viktig del av rådgivingsoppdraget til Havforskningsinstituttet. Instituttet skal også bidra til arbeidet med å utvikle en helhetlig, økosystembasert kystsoneforvaltning.

Resultater 2011

Tallene inkluderer virksomhet finansiert over kap. 1020 Havforskningsinstituttet og kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Universitetet i Bergens andel av lønn og drift for forskningsfartøy er ikke med.

Regnskapet viser at ressursinnsatsen på havbruksområdet har økt med 45 pst. over de to siste årene. Også klimaforskning har vært et prioritert område. En stor del av kostnadene ved Havforskningsinstituttet er knyttet til drift og vedlikehold av infrastruktur. Instituttets biologiske anlegg hadde i 2011 en utnyttelsesgrad på 76 pst. av teknisk tilgjengelig tid for forsøk. Det er om lag på nivå med de to foregående årene. Kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av infrastrukturen (utenom fartøyene) utgjorde ca 133 mill. kroner i 2011. Det utgjør, som i 2010, om lag 16 pst. av virksomhetsregnskapet.

Samlede inntekter for instituttet i 2011 var på 873 mill. kroner, inkludert rederivirksomheten. Om lag halvparten av instituttets finansiering kommer som statlig driftsbevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Øvrig finansiering er fangstinntekter, prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EU og oppdrag fra NORAD, UD og andre kilder.

Kilde: Havforskningsinstituttet.

Publisering og formidling

Norske forskningsinstitusjoner produksjon måles gjennom indikatoren publikasjonspoeng, som er et veid gjennomsnitt av publiserte artikler i vitenskapelige fagfellevurderte tidsskrifter, kapitler i antologier og monografier. Havforskningsinstituttet oppnådde i 2011 i alt 118 publikasjonspoeng. Det tilsvarer ½ publikasjonspoeng per forskerårsverk, noe som er i underkant av gjennomsnittet for forskningsinstituttene i primærnæringssektoren.

Men Havforskningsinstituttets resultater formidles også gjennom en rekke andre publikasjoner rettet mot det vitenskapelige fellesskapet, forvaltningen og allmennheten. Ikke minst gjelder dette for rapporter som utarbeides som del av arbeidet i ICES. Dette er vitenskapelige bidrag som ikke registreres gjennom indikatoren publikasjonspoeng. Det gjør heller ikke bidrag til andre internasjonale og nasjonale organisasjoner og fora. Sammenligningen med andre institutter er derfor ikke fullt ut dekkende.

Ressursrådgiving

Vurderinger og prognoser for de enkelte fiskebestandene og sjøpattedyr er kjerneleveransen i de tverrfaglige programmene for økosystemene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak. Selve rådgivingen utarbeides i stor grad i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) på bakgrunn av nasjonalt innsamlede data og arbeidsdokumenter. Havforskningsinstituttet har deltatt i vel 60 arbeids- og studiegrupper i ICES i 2011.

Havforskningsinstituttet har i 2011 også levert faglig rådgiving til bilaterale kvoteforhandlinger med EU og Russland, til forhandlinger i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og til kyststatsforhandlinger om norsk vårgytende sild, makrell og kolmule. Videre er det levert forvaltningsrådgiving og utredninger til internasjonale organisasjoner som Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR), FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) og FN. Arbeidet med prosjektet ”Felles norsk-russisk kartlegging og klassifisering av naturtyper i Barentshavet” i regi av den norsk-russiske miljøvernkommisjon har resultert i ny kunnskap om bunnlevende organismer i Barentshavet og det arbeides med et felles overvåkingsprogram for bunntopografi, geologi og biologi.

For en kort presentasjon av tilstanden til fiskeressursene i havområdene våre, se kapittel 4.2 om status for ressurssituasjonen. En utførlig redegjørelse om bestandsutregning, rådgiving, tilstandsrapporter og langsiktige forvaltningsplaner for de viktigste bestandene som Norge deler med andre land finnes i Meld. St. 25 (2011–2012) Fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2012 og fisket etter avtalane i 2010 og 2011.

Økosysteminformasjon innarbeides løpende i den årlige rådgivingen. Forvaltningsprinsippet i havressursloven innebærer en forpliktelse for forvaltningen til jevnlig å vurdere om høstingen er bærekraftig og om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4. Havforskningsinstituttet har i 2011 videreført arbeidet med økosystembasert beregning og rådgiving med vekt på å beregne fødegrunnlaget for de viktigste kommersielle bestandene. For Barentshavet har instituttet gjennomført en evaluering av flerbestandsforskningen og arbeider med å koordinere denne med utviklingsarbeidet for bærekraftig høsting og langtidsutbytte av viktige kommersielle bestander.

Gjennom forskningsprogrammene Økosystem og bestandsdynamikk og Biologiske mekanismer i marine økosystem driver Havforskningsinstituttet grunnleggende forskning som utvikler forskningsmetodikk og utvider forståelsen av økosystemene og samspillet med miljøfaktorer. Forskningen skjer i nært samarbeid med universitetssektoren. Det legges særlig vekt på å studere hvordan datatilfang påvirker usikkerheten i bestandsvurderingene og rådgivningsprosessen. Dette vil bidra til å gi bedre rådgiving for bestander der vi har lite data. I 2011 ble det for første gang tatt i bruk mengdeberegningsmetoder for dyreplankton basert på flerfrekvente akustiske data fra overvåkingstoktene i Norskehavet. Dette er et viktig gjennombrudd i økologisk forskning og i overvåking av dyreplanktonet som er næringsgrunnlaget for mange fiskebestander. Det arbeides også med å utvikle andre akustiske forskningsmetoder.

Marint miljø

Havforskningsinstituttet er en viktig rådgiver både nasjonalt og internasjonalt i spørsmål om miljø i hav og kystsone. Internasjonalt bidrar instituttet i ulike miljøfora, som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om handel med truede arter (CITES), Arktisk råd og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR).

Nasjonalt har Havforskningsinstituttet også i 2011 levert betydelige bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Instituttet har levert til alle sektorutredningene til forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak og har sikret oppfølging av forvaltningsplanene for Norskehavet og Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Norske farvann har et rikt biologisk mangfold, og det er brukt vesentlige ressurser på å kartlegge dette mangfoldet. Havforskningsinstituttet studerer effekten av ulike forvaltningsinstrumenter knyttet til bevaring av biologisk mangfold. Noen av disse er bevaringsområder for hummer, forvaltning av tobis og regulering av fisket på kysttorsk.

Klima

Klimaforskningen skjer i et omfattende internasjonalt og nasjonalt samarbeid, bl.a. gjennom deltakelsen i Bjerknessenteret i Bergen og i Fram-senteret i Tromsø. Forskningsprogrammet Klima-fisk studerer blant annet hva endringer i havets klima og karbonkjemi kan bety for produksjon, utbredelse og atferd hos marine organismer. Hovedtyngden av programmet er eksternt finansiert. Havforskningsinstituttet har i 2011 ferdigstilt og tatt i bruk fasilitetene for forsøk på virkninger av forsuring ved forskningsstasjonene på Austevoll og Matre. Resultatene fra forsøksvirksomheten er fortsatt under analyse.

Kystsonen

Omlag 95 pst. av levende marine organismer har tilknytning til kysten. Kysten er et viktig gyte- og oppvekstområde for de største fiskebestandene. Økologisk kunnskap om kystsonen utvikles sammen med universitetene, miljøinstituttene og miljøforvaltningen. Havforskningsinstituttet overvåker biologisk mangfold i kystsonen i samarbeid med NIVA og NGU og er involvert i arbeidet med verdisetting av naturtyper. I Porsangerfjorden og Hardangerfjorden pågår grundige, helhetlige studier for økt forståelse av økosystemene. Instituttet har også bidratt i arbeidet med å kartlegge naturtyper i kommunenes kystsoner under det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Olje – fisk

Programmet Olje – fisk utvikler det faglige grunnlaget for råd om virkninger på det marine miljøet og de levende marine ressursene av ytre påvirkning som petroleumsvirksomhet, lyd/støy og annen forurensning. Dette innebærer overvåking av miljøgifter i vann, fisk og sedimenter og studier av forurensningseffekter. Instituttet samarbeider med Statens strålevern, NGU og NIFES om prøvetaking, analyser og data til Miljødatabasen.

Programmet Olje–fisk har med ekstern finansiering økt forskningen på oljeforurensningens betydning for gyting og fiskelarver i 2011. Prosjektene har gitt ny kunnskap om effektgrenser og hvordan ulike stoffer påvirker organismene og resultatene er tatt direkte i bruk i rådgivningen.

Instituttet startet høsten 2011 et prosjekt for kunnskapsinnhenting i Lofoten-Vesterålen i samsvar med bevilgningsvedtaket i revidert budsjett 2011. Prosjektet vil gi mer detaljert kunnskap om gytingen for fiskearter som hyse og blåkveite, der vi i dag mangler detaljert informasjon av den typen vi har for torsk, sild og lodde.

MAREANO

MAREANO startet i 2005 og har som formål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø.

MAREANO har kartlagt et stort område av Barentshavet og områder utenfor Lofoten. I 2012 er det tidligere delelinjeområdet prioritert, i tillegg til deler av Norskehavet. Fram til og med 2011 er totalt 89 700 km2 av norske havområder kartlagt i felt mht. geologi, biologi og miljøkjemi, mens det er dybdemålt 76 000 km2 ved bruk av multistråle ekkolodd.

I 2011 startet kartleggingen av det tidligere omstridte området (TOO) i Barentshavet vest for avgrensningslinjen mot Russland. I 2012 har MAREANO gått videre i dette området samt konsentrert innsatsen om kystnære områder av Norskehavet. Så langt er 8 051 km² av TOO dybdekartlagt. Rapportering av resultater er formidlet på MAREANOs hjemmeside og i vitenskapelige artikler og andre utgivelser.

Havbruk

Havforskningsinstituttet er en sentral leverandør av forskningsbasert rådgiving når det gjelder miljøvirkninger av havbruk. Instituttet har i 2011 spisset sin aktivitet ytterligere mot bæreevne og miljøpåvirkninger av havbruk på fjord- og kystøkologi. Arbeidet med oppfølging av regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring ble høyt prioritert i 2011. Sentrale områder har vært genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettsfisk og villfisk, virkninger av lakselus på villfisk, overvåking av nasjonale laksefjorder og lokaliserings- og utslippsproblematikk.

Bæreevne

Havforskningsinstituttet har i 2011 økt kunnskapsgrunnlaget om hvordan ulike lokaliteter blir påvirket av utslipp av næringssalter og organisk materiale fra store oppdrettsanlegg. Videre har instituttet samarbeidet med Fiskeridirektoratet og Klima- og forurensningsdirektoratet om hvordan miljøovervåking av havbruksanlegg best kan gjennomføres.

Kystsonens bæreevne må kunne beregnes og overvåkes, for å unngå irreversible skader på miljøet. MOLO-prosjektet (matfiskanlegg-overvåking-lokalisering) skal utvikle et hjelpemiddel for forvaltningen ved lokalisering av oppdrettsanlegg. Målet er å unngå uakseptable miljøvirkninger og redusere konfliktnivået med andre brukere i kystsonen. MOLO er bygget opp av ulike delprosjekter der nytteverdien for forvaltningen kan tas ut underveis. I 2011 er det arbeidet med å utvikle funksjonalitet for beregning av naturkrefter på matfiskanlegg og for å vurdere regional bæreevne med hensyn til smitterisiko for laksefisk.

Fiskevelferd

Havforskningsinstituttet er myndighetenes hovedrådgiver når det gjelder fiskevelferd. Instituttet har i 2011 fortsatt arbeidet med å finne årsaker til deformasjoner og feilutvikling. Andre forskningstema er blant annet toleransegrenser for og virkninger av varierende temperatur, trykk og oksygen og andre miljøforhold.

Det er gjort grunnleggende studier av hvordan karbonmonoksid som bedøvingsmetode før slakting påvirker hjerneaktiviteten hos laks. Studiene viser at metoden gir mindre stress enn andre bedøvingsmidler og at karbonmonoksid potensielt kan benyttes som bedøvingsmiddel.

Arbeidet med å utvikle et standardisert system for overvåking av fiskevelferd i oppdrettsanlegg ble videreført i 2011 og vil bli testet i 2012.

Havforskningsinstituttet har flere prosjekter som rettes inn mot levendelagring av villfisk. Et viktig mål er å etablere fangst- og håndteringsrutiner som i minst mulig grad går utover fiskevelferden.

Rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner

Havforskningsinstituttet bistår Fiskeridirektoratet med å finne kilden til urapport rømt oppdrettsfisk ved hjelp av DNA-sporing.

Instituttet har i 2011 for første gang benyttet fettsyreprofilen til rømt laks som metode for å finne ut når den har rømt. Metoden egner seg godt som et supplement og korreksjon til skjellanalyser for å få mer eksakt kunnskap om når laksen som kommer opp i elvene har rømt.

Sykdom og smittespredning

Havforskningsinstituttet har bidratt til å belyse sammenhengen mellom sykdom hos vill og oppdrettet fisk, krepsdyr og skjell, og vurdere dette i en økologisk sammenheng. Dette omfatter også evaluering av Mattilsynets forskrifter om samordnet utsett og brakklegging i Sunnhordland og Trøndelag, som et ledd i lakselusbekjempelsen. Instituttet samarbeider nært med Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen på disse områdene.

På oppdrag fra Mattilsynet koordinerer Havforskningsinstituttet overvåkingen av lakselus på ville fiskebestander.

Budsjettforslag 2013

Kap. 4020 Havforskningsinstituttet

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Innledning

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene ”G.O. Sars”, ”Johan Hjort”, ”Håkon Mosby”, ”G.M. Dannevig”, ”Hans Brattström” og ”Dr. Fridtjof Nansen” med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr.

Fartøyene og det tilhørende vitenskapelige utstyret er i generelt god stand. Forskningen er styrende for driften av forskningsfartøyene, jf. nærmere omtale under kap. 1020. Bruk av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging slik at personell fra andre institusjoner kan delta på planlagte tokt.

Mål og prioriteringer

Forskningsfartøyene skal være plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse og studier av geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• – Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• – Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell og beskyttelse av det ytre miljø.

Samarbeidet med andre institusjoner om nasjonal toktkomité og felles instrumentpool videreføres. Det er et mål å inngå ytterligere samdriftsavtaler for fartøyer og/eller vitenskapelige instrumenter med andre statlige institusjoner.

Behovet for et nytt isgående forskningsfartøy er slått fast i regjeringens nordområdestrategi. Regjeringen foreslår en startbevilgning på 75 mill. kroner til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy. Fartøyet vil ha hjemmehavn i Tromsø, og vil være svært viktig for polar- og miljøforskningen og ressurskartlegging i nordområdene. Det er ventet at fartøyet vil være ferdig i 2015. Samlet kostnadsramme for fartøyprosjektet er 1 423 mill. kroner. Havforskningsinstituttet har ansvaret for å gjennomføre anskaffelsesprosessen. Det er utarbeidet en styringsmodell for anskaffelsesprosjektet som avklarer organisering, fullmaktsforhold og rapporteringslinjer m.m.

Resultater 2011

Havforskningsfartøyene har normalt høy utnyttelsesgrad med mellom 250 og 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Det var tilfellet også i 2011.

Det var to vesentlige avvik i forhold til planlagt toktaktivitet i 2011. Det første avviket oppsto da ”G M Dannevig” ødela propellen ved kontakt med drivis og måtte skifte propell. Det andre avviket skyldes at begge likestrømsmotorene på ”G.O. Sars” måtte gjennomgå en omfattende reparasjon. Det første avviket var et hendelig uhell, mens det siste tilskrives en svakhet i motordesign og/eller produksjon. Problemet antas å være løst for resten av motorens levetid. Det var ingen alvorlige personskader i forbindelse med toktaktivitet i 2011.

Samarbeidet i Nasjonal toktkomité og instrumentpool ble videreført i perioden. Forprosjektering av et isgående forskningsfartøy var en viktig oppgave i 2011.

Havforskningsinstituttet har gjennom de siste 10 år bygget opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyer og vitenskapelig instrumentering. Dette har blant annet resultert i presidentskap for EurOcean, det europeiske informasjonssenteret for marin forskning og teknologi. Havforskningsinstituttet er også aktivitetskoordinator i EU-prosjektet Eurofleets som arbeider med en bedre europeisk samordning av anskaffelse og bruk av forskningsfartøyer og utstyr.

Budsjettforslag 2013

Kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene

Kap. 1022 NIFES

Innledning

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES skal gi forskningsbasert kunnskapsstøtte til forvaltningen innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. Instituttets virksomhet skal ha sin basis i forskning og utvikling og omfatter overvåking, analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner knyttet til analysemetoder.

Forskning og overvåking knyttet til fiskeernæring og trygg og sunn sjømat er viktige forutsetninger for å sikre framtidige rammebetingelser for sjømatnæringen. NIFES’ virksomhet er et viktig grunnlag for regelverksutforming nasjonalt og internasjonalt. Instituttet skal tilrettelegge for Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).

NIFES er et forvaltningsorgan knyttet til Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttet har en fri og uavhengig stilling i alle faglige spørsmål.

Instituttet er lokalisert i Bergen og har 138 ansatte per 1. mars 2012.

Det er opprettet et faglig strategisk råd med virkning fra 1. januar 2012. Rådet skal bidra til faglig kvalitet og utvikling innenfor instituttets formål og øvrige rammer for instituttets virksomhet.

Forskningsaktiviteten ved NIFES var fram til 1. november 2011 delt inn i tre programmer. Med virkning fra 1. november 2011 er instituttets kjerneaktivitet, inkludert laboratorieoppgavene, delt inn i to programområder: Fiskeernæring og Trygg og sunn sjømat. De to programmene er hver delt inn i tre forskningsseksjoner og to laboratorier. I tillegg er tidligere Avdeling for fellesfunksjoner videreført som en seksjon i Administrasjonsavdelingen.

Mål

Hovedmål

NIFES skal være en ledende kunnskapsleverandør innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat nasjonalt og internasjonalt.

Delmål

• – Gi forvaltningsstøtte for å sikre grunnlag for risikovurderinger av sjømattrygghet og fastsetting av regelverk nasjonalt og internasjonalt.

• – Bidra til bærekraftig utvikling av den havbruksbaserte sjømatproduksjonen ved å dokumentere betydningen av bruk av alternative fôrressurser for fiskehelse, fiskevelferd og human helse.

• – Bidra til å dokumentere de balanserte helseeffektene av å spise sjømat.

• – Bidra til høyere utdanning og forskerrekruttering.

• – Sørge for god og tilpasset forskningsformidling til forvaltning, næringsliv og allmennhet.

Prioriteringer 2013

Trygg og sunn sjømat

NIFES skal øke kunnskapen om miljøgifter og næringsstoffer i norsk sjømat og om hvordan disse tas opp og omsettes. Kunnskap om hvor mye av hvert enkelt stoff som lagres i fiskens organer, særlig i de delene av fisken som brukes til mat, er viktig for å kunne gi vitenskapelig baserte anbefalinger når øvre grenseverdier for fremmedstoffer i fiskefôr og mat skal fastsettes, slik at mattryggheten ivaretas.

NIFES skal dokumentere og formidle helseeffekter av å spise sjømat og marine næringsstoffer, inkludert hvordan næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat påvirker konsumentenes helse i et helhetlig perspektiv. Dette er viktig for å kunne gjøre balanserte risikovurderinger og gi riktige kostholdsråd. I tillegg er kunnskap om innhold av næringsstoffer i sjømat viktig for å kunne komme med vitenskapelig baserte innspill til oppfølgingen av EUs ernærings- og helsepåstandsforordning.

NIFES skal gjennomføre en planmessig overvåking av prioriterte arter av norsk villfanget sjømat, med særlig vekt på oppfølging av basisundersøkelsene som er gjennomført. Denne overvåkingen er viktig for å sikre at norsk villfanget sjømat kan garanteres å være trygg å spise for mennesker.

Instituttet skal bidra i arbeidet med forvaltningsplaner for norske havområder og i arbeidet med miljøkvalitetsstandarder i oppfølgingen av vannforskriften.

Fiskeernæring

Fôret er den største enkeltstående innsatsfaktoren i havbruk, og NIFES skal etablere kunnskapsgrunnlag for bedre utnyttelse av tradisjonelle marine råvarer og introduksjon av nye fôrmidler i fôr til fisk. NIFES skal øke kunnskapen om fiskens ernæringsbehov og toleranse for fremmedstoffer, og hvordan tilsetningsstoffer, miljøgifter og andre fremmedstoffer tas opp og omsettes i fisken. Kunnskap om hvilken råstoffsammensetning som gir riktig balanse av næringsstoffer og minst mulig tilstedeværelse av fremmedstoffer er avgjørende for å sikre god fiskehelse, velferd og utvikling og ikke minst at produktet er trygt og sunt for mennesker.

NIFES skal arbeide med å tilpasse riktig næringsstoffsammensetning av fôr til oppdrettsfisken i tidlige livsstadier, noe som er kritisk for vekst, overlevelse, utvikling og robusthet for fisken i senere stadier. Dette inkluderer levendefôr til leppefisk, som brukes til å bekjempe lakselus.

NIFES skal arbeide videre med problemstillinger knyttet til bedre utnyttelse av marine ressurser og bruk av alternative fôrråstoff, inkludert animalske biprodukter og genmodifiserte råvarer.

Instituttet vil vurdere hvordan fôr kan tilpasses slik at laksen blir i bedre stand til å tåle endringer i vannklima som økt vanntemperatur og reduksjon i pH.

Resultater 2011

Tabell 6.6 viser en oversikt over regnskapet til NIFES for 2011 fordelt på forskningsprogrammer, mens tabell 6.7 viser budsjettoversikt for 2012. På grunn av omorganisering der antall forskningsprogram ble redusert fra tre til to, kan ikke regnskap 2011 og budsjett 2012 sammenlignes direkte for de enkelte forskningsområdene. Figur 6.4 viser det relative forholdet mellom instituttets ulike inntektskilder for 2011.

Publisering og formidling

I 2011 oppnådde NIFES 62 publikasjonspoeng. Dette tilsvarer 1,2 publikasjonspoeng per forskerårsverk, noe som er over gjennomsnittet for forskningsinstitutt i primærnæringssektoren.

NIFES har redaktøransvaret for det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture Nutrition. Instituttet formidler sine forskningsresultater på ulike nettsider, gjennom populærvitenskapelige artikler og foredrag. Deltakelse på messer og fagdager for skoleelever og studenter er også viktige formidlingskanaler.

Trygg sjømat

NIFES har undersøkt samspilleffekter mellom næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat. Blant annet har instituttet undersøkt hvordan selen og kvikksølv påvirker nervesystemet til sebrafisk. Virkningen av kvikksølv kan bremses ved å tilsette selen i fôret. Instituttet har også undersøkt effekten av samspill mellom syntetiske antioksidanter.

Basisundersøkelsen for blåkveite ble fulgt opp våren 2011 med prøvetaking langs Eggakanten fra Haltenbanken til Vesterålen. Resultatene viste da lavere verdier av fremmedstoff enn det som ble funnet i basisundersøkelsen. En ny oppfølgingsundersøkelse som ble gjennomført våren 2012 bekreftet imidlertid resultatene fra basisundersøkelsen, og viste at det er høy sannsynlighet for overskridelse av grenseverdiene i blåkveite fanget langs Eggakanten mellom 66 og 68° N. Som et resultat av dette ble to mindre områder på Trænadjupet og vest for Røst lukket for fiske etter blåkveite sommeren 2012. Det er ikke kjent hvorfor blåkveite fra akkurat dette området har forhøyet innhold av fremmedstoff.

Prøvetakingen knyttet til basisundersøkelsene for torsk, nordsjøsild og sei er avsluttet i 2011. Foreløpige resultater viser generelt lave verdier av fremmedstoffer i filet for alle artene, mens det i enkelte områder er verdier for organiske miljøgifter i torskelever og seilever som overstiger grenseverdiene. Sluttrapportene for disse undersøkelsene vil foreligge i 2012.

NIFES gjennomfører årlig en rekke overvåkings- og kartleggingsprogrammer for Mattilsynet, blant annet som ledd i Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Sjømat og helse

De positive virkningene fiskeolje har på helsen er godt kjent, men foreløpig er den vitenskapelig dokumentasjonen knyttet til virkningene av sjømat på fedme utilstrekkelig. NIFES undersøker derfor hvordan blant annet proteiner og sukker og andre karbohydrater i kombinasjon med fiskeolje virker på utvikling av fedme.

NIFES har undersøkt hvordan vitamin D og K i fisk sammen med marine omega-3 fettsyrer kan redusere nedbrytningen av beinvev, og dermed redusere beinskjørheten hos voksne kvinner.

Tidligere undersøkelser har vist at det kan være en sammenheng mellom sjømat i kostholdet og mental helse. NIFES deltar i et prosjekt som undersøker hvordan kosthold påvirker mors mentale helse under og etter graviditeten, og barnets utvikling etter fødsel.

Fiskeernæring

Plantebaserte råstoff tas i økende grad i bruk i fiskefôr. Et prioritert forskningsområde i NIFES er derfor å utvikle kunnskap om hvilke konsekvenser endringer i råstoffsammensetningen har for fiskens helse, velferd og utvikling.

NIFES har undersøkt hvordan laks og ørret tåler svinginger i vanntemperaturen. Foreløpige resultater viser at ørret ser ut til å være mer robust enn laks. Instituttet har undersøkt om det er endringer i næringsstoffbehovet hos laks ved økende vanntemperaturer, og om spesielt designede fôrtilsetninger kan bøte på eventuelle endringer i vekst og utvikling av produksjonslidelser.

Instituttet arbeider med utvikling av fôr til leppefisk, bl.a. ved kartlegging av hvordan tarmen til leppefisken fungerer.

Budsjettforslag for 2013

Kap. 4022 NIFES

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Spesielle driftsutgifter (jf. post 21)

I statsbudsjettet 2011 ble det gitt en samlet bevilgning på 12 mill. kroner til videre oppfølging av Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Av disse ble 7 mill. kroner bevilget over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og 5 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett. Fiskeri- og miljøvernmyndighetene har videreført det tverrfaglige samarbeidet som ble påbegynt i 2010, da det ble gitt en samlet bevilgning på 15 mill. kroner til samme formål.

Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har samarbeidet om en felles metode for å påvise rømt oppdrettsfisk i elvene. Metoden sikrer mer presis kunnskap om forekomst og i neste omgang konsekvens av rømming. Målet er at fiskeri- og miljøforvaltningen skal legge samme metoder og grunnlagsdata til grunn for sin forvaltning. Det har videre blitt levert forslag til forbedret metode for overvåking av lakselus på villfisk og vurderinger av datagrunnlaget for å anslå hvor mye rømt oppdrettsfisk det er i norske elver. Det knytter seg stor usikkerhet til datagrunnlaget for oppdrettsfisk i elvene.

I mai 2012 leverte Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet med bidrag fra NINA et forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt og forslag til grenseverdier for akseptabel miljøpåvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. Oppfølgingen av dette arbeidet vil bli drøftet nærmere i sjømatmeldingen som legges fram for Stortinget vårsesjonen 2013.

Av bevilgningen i 2011 ble 1 mill. kroner avsatt til følgeforskning knyttet til gjennomføring av et pilotprosjekt i regi av Fiskeridirektoratet, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet, villaksnæringen og oppdrettsnæringen om strakstiltak for å bedre situasjonen for ville laksefiskbestander i Hardangerfjorden.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Innledning

Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ under Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet mottar tilskudd fra i alt 16 departementer. Forskningsrådet er evaluert. Evalueringen ble lagt fram 10. september 2012.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd over kap. 1023, post 50 går i hovedsak til forskningsprogrammer. Basisbevilgninger til forskningsinstituttene kanaliseres gjennom Forskningsrådet over kap. 1023, post 52.

Mål og prioriteringer

Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. Systemet ble tatt i bruk fra og med budsjettåret 2010. Målstrukturen består av ett overordnet mål som er operasjonalisert i tre mål med tilhørende delmål. Mål- og resultatstyringssystemet for Forskningsrådet er nærmere omtalt i Prp. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet.

Basert på målene er det utviklet et felles sett med styringsparametre for alle departementene samlet.

Norges forskningsråd har følgende mål for departementenes tildelinger:

Overordnet mål:

Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

Mål:

• – Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet.

• – Mål 2: God ressursutnytting og formålstjenlig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet.

• – Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet.

Følgende delmål er særlig relevant for Fiskeri- og kystdepartementet:

• – Delmål 1.5: Styrket forskning i tråd med sektorenes og forvaltningens kunnskapsbehov.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd skal bidra til

• – at den ressurs- og miljørettede forskningen gir et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og havområder

• – kunnskap om havets rolle i klimautviklingen, om klimaendringene og hvordan endringene påvirker sjømatnæringen og sjømaten

• – at havbruksnæringen utvikles på en miljømessig bærekraftig måte

• – kunnskap om de balanserte helsemessige virkningene av å spise sjømat

• – kunnskap for å sikre at sjømaten som omsettes er trygg og har god kvalitet

• – at den nærings- og markedsrettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom næringsutvikling, nyskaping og markedsorientering

• – at forskning og utvikling innenfor havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren, og bidrar til å utvikle teknologi, organisering og rammebetingelser.

De prioriterte satsingsområdene og programmene i 2012 videreføres i 2013 Det foreslås å styrke klimaforskningen med 3,5 mill. kroner. Det internasjonale forskningssamarbeidet og forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene skal prioriteres.

Resultater 2011–2012

Strategisk arbeid

Forskningsrådet er sekretariat for arbeidet med den strategiske forskningsplattformen Hav 21 som Fiskeri- og kystdepartementet har tatt initiativ til.

Det er i løpet av 2011 satt i gang flere nye prosjekter med relevans i og for nordområdene. Programmene HAVBRUK, Havet og kysten og FUGE har vært sentrale programmer i forskning knyttet til nordområdene.

Marin bioprospektering er fulgt opp i tråd med regjeringens nasjonale strategi. Marin bioprospektering er en integrert del av nordområdesatsingen. Forskningsprogrammet FUGE (fra 2012 Biotek 2021) har hatt ansvar for implementering av strategien.

I regi av Natur og næring er arbeidet innenfor algebasert bioenergi videreført. Fra og med 2012 er denne forskningen overført til det store programmet RENERGI (Fremtidens rene energisystem).

Internasjonalisering

EU-samarbeidet

Norge har i 2011 bygd opp sekretariatet for det store felleseuropeiske programsamarbeidet (JPI) om havforskning Healthy and Productive Seas and Oceans. Norges forskningsråd har vært sentral i dette arbeidet. Norge deltar også aktivt JPI-samarbeidet innenfor Health, Food and Prevention of Diet related Diseases og Agriculture, Food Security and Climate Change der sjømat har en sentral plass. Forskningsrådet er aktive i SEAS-ERA og andre aktuelle ERA-nett.

Ordningen med norsk deltagelse på prosjekt til prosjektbasis er videreført for EURATOM i EUs 7. rammeprogram. Innsatsen er primært rettet mot strålevern og håndtering av radioaktivt avfall.

Øvrig internasjonalt forskningssamarbeid

Med basis i den norsk-indiske samarbeidsavtalen pågikk det også i 2011 forskningsprosjekter om fiskevaksiner på norsk og indisk side. Satsingen ser ut til å få stor betydning for forskning om vaksiner og vaksineutvikling. På norsk side har det kommet lovende resultat i arbeidet for en mer effektiv vaksine mot sykdommen infeksiøs pankreas nekrose (IPN).

Forskningssamarbeidet mellom Norge, USA og Canada på det marine området er videreført i 2011.

Dettrilaterale samarbeidet mellom Canada, Chile og Norge om sekvensering av laksens genom fortsatte i 2011.

Det pågår også bilateralt forskningssamarbeid med USA, Canada, Japan, Kina og India.

Forvaltningsrettet forskning - ressurs-, klima- og miljøforskning

Forskning for å øke kunnskapen om responsen marine økosystemer har på høyere sjøvannstemperaturer i kombinasjon med annet stress som havforsuring og oljeutslipp, har vært prioritert. Programmet NORKLIMAs største prosjekt EarthClim har bidratt til en jordsystemmodell som er svært viktig blant annet for økt forståelse av varmeutvekslingsprosessene mellom hav og atmosfære og mekanismene som styrer havsirkulasjonen i Atlanterhavet.

Programmet Havet og kysten har satt i gang forskning på marine økosystemer, forvaltningskonflikt, utvikling av nye metoder og modeller for overvåking av bestander og utvikling av fiskeredskap. Den marine miljøforskningen er videreført. Det er satt i gang forskning på biologisk mangfold, fra organismer til økosystem – drivkrefter og delprosesser, rent hav, miljøgifter, marin eutrofi, giftige algeoppblomstringer og algegifter.

Programmet Miljø 2015 støtter forskning som søker å forbedre miljøindikatorer for bærekraftig utvikling. Det gjelder blant annet forholdet mellom høsting og bestandsstørrelse i fiskeriene. Dessuten er arealbruk i kystsonen viktig i flere prosjekter. Forurensningsproblematikk i grenseflaten mellom ferskvann og marint miljø og bestandsstudier av villaks i marint miljø støttes også.

I Havet og kysten er det utviklet individbaserte modeller og flerbestandsmodeller som tyder på at det er viktig å ta hensyn til økosystemenes bæreevne på forskjellige trofiske nivå (hvor organismene er plassert i næringskjeden) når kvotene skal fastsettes.

I tillegg har forskningen vist at både strøm- og dybdeforhold kan ha betydning for den romlige strukturen av ulike bestander og at dette også er viktige faktorer som har betydning for beskatning og fordeling av ressursene mellom kystnasjonene.

Forvaltningsrettet havbruksforskning – bærekraft og fiskehelse

I havbruksprogrammet er det omfattende forskning på metoder for lakselusbekjempelse i flere prosjekter og i en egen kunnskapsplattform. Resultat fra forskning på lakselus i Hardangerfjorden kan være nyttige for næring og forvaltning for å gi råd om bærekraftige nivåer i oppdrett og påvirkningen på ville laksebestander. I 2011 ble det også etablert et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for bekjempelse av lakselus. Samlet utgjør dette en viktig del av den nasjonale forskningsinnsatsen mot lakselus.

I Havbruksprogrammet var forskningen på genetiske virkninger av rømming, spredning av genetisk materiale fra oppdrettsfisk, virkninger av utslipp fra havbruk og utvikling av effektive forvaltningssystemer prioritert i 2011. For 2012 er det bevilget midler gjennom Havbruksprogrammet til en ny kunnskapsplattform om genetiske virkninger av rømt oppdrettslaks. Det pågår også forskning for å studere om utslipp fra havbruk kan være en mulig ressurs og innsatsfaktor for annen produksjon slik som planteplankton, tang og tare.

Grunnleggende ernæringsstudier og uttesting av nye alternative fôrkilder til fiskemel og fiskeolje har vært prioritert.

I økende grad påvirker og påvirkes havbruk av andre samfunnsinteresser. En samfunnsmessig bærekraftig vekst i havbruk må være basert på samfunnsvitenskapelig kunnskap. Havbruksprogrammet bidrar derfor også med støtte til samfunnsvitenskapelig forskning.

Fiskehelseforskning har stor oppmerksomhet i Havbruksprogrammet og inkluderer både forskning med sikte på å forebygge og bekjempe sykdommer og forskning om dyrevelferd. En vesentlig del av innsatsen de senere årene har vært knyttet til prosjekter som inngår i forskningssamarbeidet med India og til en kunnskapsplattform om fiskehelse.

Forskning knyttet til sjømattrygghet og sjømat og helse

Havbruksprogrammet har støttet forskning for å skaffe grunnleggende kunnskap om faktorer som har betydning for kvaliteten, så som fiskens genetikk og fysiologi, ulike produksjonsregimer og sammensetningen av fôret.

Behovet for kunnskap om fremmedstoffer er stort. Det gjelder for eksempel miljøforurensninger, tungmetaller, rester av plantevernmidler og algegifter i sjømat. Det gjelder også kunnskap om gjensidig påvirkning (interaksjon) mellom uønskede stoff og ernæringsmessige forhold. Det har blitt forsket på tilsetningsstoffer i fiskefôr, blant annet stoffskifteproduktet ethoxyquin som er påbudt tilsatt i fiskemel for å forhindre harskning og eksplosjonsfare ved sjøtransport og lagring. Dyreforsøk viste ingen negativ effekt på vekst eller tegn på organskade.

Forskning knyttet til havner og infrastruktur for sjøtransport

Næringslivets transporter og ITS (smartere, sikrere og renere transport) har som hovedmål å bidra til mer effektive og bærekraftige transportløsninger og transportnæringer, og det er blant annet forsket på spørsmål knyttet til havner og maritime problemstillinger.

MAROFF, som er Forskningsrådets maritime program, har prosjekter som gjelder fartøy i fiskeri- og havbruksnæringene og utvikling av fiskeriteknologi og havbruksteknologi med utgangspunkt i leverandørindustrien til disse næringene. Programmet støtter også forvaltningsrettet forskning innenfor Kystverkets ansvarsområde. Det gjelder sjøsikkerhet, farleder og havner og oljevernberedskap. Prosjektet Ukontrollert drift av skip og større flytende objekt ble avsluttet i 2011. Data fra Kystverkets AIS-nettverk, sammen med data fra Meteorologisk institutt, er benyttet for å kunne oppdage drivende skip, beregne skipets drivegenskaper, beregne forventet drivbane for skipet og sannsynligheten for at skipet treffer land eller faste installasjoner slik som oljeplattformer. Systemet er testet av Kystverket og Hovedredningssentralen og vil bidra til å øke sikkerheten ved håndtering av drivende skip.

Næringsrettet forskning og utvikling

Næringsrettet havbruksforskning

Bruksrettete prosjekter sikrer koplingen mellom forskning og næring og bidrar dermed til næringsutvikling. For å legge til rette for økt engasjement fra næringens side ble den økonomiske rammen for brukerstyrt forskning økt i 2011.

I følge klimaprognoser kan sjøtemperaturen flere steder langs norskekysten øke til over 17 grader i sommerhalvåret. Det er over trivselstemperaturen for laks og kan få konsekvenser for fremtidens lakseoppdrett. For at næringen skal kunne tilpasse seg de endrede betingelsene er vi avhengig av kunnskap om virkninger av klimaendringer. Et nylig avsluttet prosjekt har bidratt med grunnleggende kunnskap om hvordan høy sjøtemperatur og subboptimale oksygenforhold påvirker fôropptak, fôrutnyttelse, vekst og helse hos laks i sjø.

Optimale produksjonsresultater forutsetter optimale forhold for fisken, og ikke minst er god vannkvalitet viktig for å opprettholde god fiskevelferd og vekst i merdene. Til tross for dette finnes det lite detaljert kunnskap og data om hvordan oppdrettsmiljøet varierer på ulike lokaliteter i løpet av en produksjonssesong og hvordan fisken i merdene takler variasjonene. For å få god informasjon om miljøet er det i ett prosjekt utviklet en bøye utstyrt med en målesonde som kan sendes ned i merden ved gitte intervall og måle blant annet temperatur, oksygen og saltholdighet. Resultatene har bidratt til bedre og standardisert overvåking og dermed datagrunnlag for hvordan og i hvilken grad fisken påvirkes av miljøforholdene. Det gir grunnlag for bedre lokalisering, drift og konstruksjon av anleggene.

Øvrig næringsrettet forskning

Matprogrammet har i 2011 hatt aktiviteter innenfor flere prosjekt knyttet til mat og helse, foredling og marked.

Det er satset betydelig på markedsforskning om sjømat i ulike internasjonale markeder for å bidra til å utvikle Norges muligheter i markedene. Matprogrammet har også støttet forskning om helsevirkninger av marine råvarer og ingredienser i ulike marint baserte produkter til menneskemat, på sjømatens virkning når det gjelder fedme og på betydningen av trygt fiskefôr i verdikjeden fram til kunden.

Innenfor forbrukerrettet markedsforskning er det finansiert et prosjekt som har undersøkt hva som skal til for å lykkes enda bedre med eksport av norsk oppdrettet sjømat. Dette kan bidra til å utvikle markedsposisjonen for dagens arter og til at bedrifter som eksporterer nye oppdrettsarter kan dra nytte av kunnskapen.

To bioteknologiselskap har forsket på hvordan oljene fra henholdsvis raudåte og krill virker inn på faktorer som har betydning for fedmerelatert diabetes og blodlipider i mennesker. Virkninger på metabolsk syndrom, hjerte/kar og betennelsesdempende effekter er også kartlagt.

I næringsmiddelindustrien forskes det på teknologiske og økonomiske utfordringer ved å redusere saltinnholdet i ulike produkter for å imøtekomme myndighetenes helseanbefalinger, sikre konsumentene viktige helsefordeler og styrke markedsposisjonen.

Flere bedrifter har etablert eller er i ferd med å etablere superkjølt produksjon av fersk mat, og et nylig avsluttet prosjekt har vært til stor nytte for disse. Ved bruk av superkjøling spares ismengde ved transport og det oppnås betydelig forlenget holdbarhet. Hvilke faktorer som bidrar til effektive prosesslinjer og hva som gir den beste kvaliteten på produktet er kartlagt. Videre utnyttelse av forskningsresultatene ventes å spre superkjølingsteknologien til nye bransjer og produkter.

MAROFF har i 2011 videreført satsingen innenfor fiskeri- og havbruksteknologi. I 2011 er prosjektet Optimization of bottom trawl gear with respect to energy consumption avsluttet. I prosjektet er det utviklet matematiske modeller av lasten fra trål og tråldører. Disse modellene er blitt verifisert gjennom et omfattende måleprogram. Slik kunnskap er viktig for å kunne utvikle trålredskap som bidrar til å minske brennstofforbruket og som gjør mindre skade på naturen.

Det store programmet FUGE har bidratt til strategisk, langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon innenfor bioteknologi. Aktivitetene vil fortsette i programmet BIOTEK 2021. Marin bioprospektering og kartlegging av laksegenomet (sekvensering) sto sentralt i 2011. FUGE koordinerte den internasjonale sekvenseringsaktiviteten. Et første, grovt bilde av laksegenomet ble gjort tilgjengelig. Det er inngått avtale om fase to av sekvenseringen, og dette arbeidet kom godt i gang i 2011.

Veterinærinstituttet (jf. Post 51)

Innledning

Veterinærinstituttet er et nasjonalt biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse, fôr- og mattrygghet. Veterinærinstituttet har en fri og uavhengig stilling i alle faglige spørsmål.

Veterinærinstituttet er kunnskapsleverandør til Mattilsynet og departementene ved forebygging, rådgivning, oppklaring og håndtering av zoonoser (infeksjonssykdommer som overføres fra dyr til mennesker) og alvorlige smittsomme sykdommer hos fisk og landdyr. Instituttet har ansvar for rådgiving knyttet til fiskesykdommer. Veterinærinstituttet skal tilrettelegge for Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Landbruks- og matdepartementet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112 post 50. Bevilgningen over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett finansierer instituttets oppgaver innen fiskehelse og enkelte områder innen sjømattrygghet.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer, og internasjonalt referanselaboratorium utpekt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) for fiskesykdommene infeksiøs lakseanemi (ILA) og Gyrodactylus salaris. Videre er Veterinærinstituttet OIEs samarbeidssenter for akvatisk epidemiologi og risikovurderinger.

Veterinærinstituttet yter også tjenester og formidler kunnskap til næringen og arbeider for at ny kunnskap blir tatt i bruk.

Veterinærinstituttet har sekretariatsfunksjonen for organisasjonen Norecopa, som arbeider for å redusere og optimalisere forsøk med dyr/fisk.

Mål og prioriteringer

Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområder skal Veterinærinstituttet gjennom forskning, diagnostikk og rådgiving bidra til god beredskap, fiskehelse, mattrygghet og en bærekraftig forvaltning av oppdrettsnæring og villfiskbestander.

Veterinærinstituttet skal være god og effektiv på diagnostikk og ha god oversikt over helsetilstanden hos akvatiske dyr.

Veterinærinstituttet skal styrke forskning og kunnskapsutvikling og fokusere på kjerneområdene som er relevante for forvaltning, næring og beredskap spesielt. Det innebærer at instituttet skal øke andelen forsknings- og kunnskapsutvikling i virksomheten og øke den internasjonale forskningsdeltakelsen.

Prioriteringer 2013

Innenfor bevilgningen over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2013 skal Veterinærinstituttet prioritere:

• – Beredskapsrettet diagnostikk på listeførte sykdommer.

• – Risikovurderinger og forebyggende fiskehelsearbeid.

• – Kunnskap om forekomst og diagnostikk på nye tapsbringende sykdommer i oppdrett.

• – Arbeid relevant for oppfølging av bærekraftsstrategien for havbruksnæringen, med særlig vekt på bekjempelse av lakselus og sykdomsspredning mellom fisk i oppdrett og ville bestander.

• – Funksjonen som nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium og samarbeidssenter innenfor epidemiologi og risikoanalyser.

Resultater 2011

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk

De største utfordringene på fiskehelseområdet har vært lakselus, høy tapsprosent, sykdommene pancreas disease (PD) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), mens det har vært en tilbakegang i forekomsten av infeksiøs lakseanemi (ILA).

I 2011 ble det i Norge påvist én sykdom på norsk oppdrettsfisk som er listeført av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), infeksiøs lakseanemi (ILA), på én lokalitet.

Til tross for at virussykdommene dominerer i fiskeoppdrett, har det i 2011 også vært problemer på grunn av bakterieinfeksjoner som gir vintersår og gjelleproblemer. Mange fiskesykdommer med ukjent årsak skaper også spesielle utfordringer. Økt smoltdødelighet, dårlig tilvekst/utvikling og utvikling av sår kan være indikasjoner på dårlig smoltkvalitet og utsett ved lave vanntemperaturer. Problemet synes å ha vært økende i 2010 og 2011.

Det ble totalt registrert utbrudd av PD på 89 lokaliteter i 2011. Flere av disse tilfellene var nord for Hustadvika i Møre og Romsdal (PD sonen) og var knyttet til en ny variant av PD-virus som ikke var påvist i Norge tidligere. Som følge av dette er strategien med å benytte Hustadvika som en naturlig barriere for å hindre spredning av PD under vurdering av Mattilsynet.

Forskere ved Veterinærinstituttet har i samarbeid med andre karakterisert et virus som kan være assosiert med HSMB og et som kan ha betydning for utvikling av hjertesprekk hos stor oppdrettslaks (CMS). Denne nye kunnskapen kan gi muligheter for produksjon av vaksine.

Lakselus

Veterinærinstituttets arbeid med bekjempelse og kontroll av lakselus skjer i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Til tross for økt produksjon ble det i 2011 registrert mindre lus i norske oppdrettsanlegg enn i foregående år. Det har i 2011 blitt registrert høyt smittepress under utvandring av villsmolten i Hardangerfjorden, i Sognefjorden og ytterst i Trondheimsfjorden, mens smittepresset har vært lavt andre steder. Det arbeides med å skaffe mer kunnskap om sammenhenger mellom lakselus på oppdrettslaks og på vill laksefisk.

Resistens mot lakseluspreparater er fremdeles en utfordring. Veterinærinstituttet, Mattilsynet og næringen arbeider derfor for å få etablert overvåkingsprogram for resistensutvikling hos lakselus. Det er også utviklet standardiserte og validerte metoder for telling og beregning av lakselus i oppdrett for å dokumentere mengden av lus i anleggene.

Rensefisk (ulike arter leppefisk og rognkjeks) benyttes i økende grad til bekjempelse av lakselus. For å ivareta helse og velferd hos rensefisk diagnostiserer Veterinærinstituttet sykdom, utarbeider sykdomsoversikter og bygger opp en kunnskapsbase om sykdom hos rensefisk. Risikoen for overføring av PD mellom oppdrettsanlegg med rensefisk er undersøkt.

Helsetilstanden hos villfisk

I 2011 ble det påvist to sykdommer på viltlevende akvatiske organismer som er listeførte av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). Gyrodactylus salaris ble påvist i elva Måna, en del av Raumaregionen, og krepsepest ble påvist i Sør-Trøndelag. Påvisningen av krepsepest var knyttet til funn av ulovlig utsatt signalkreps, som er bærer av den soppen som er årsak til krepsepest. Dette er første funn av krepsepest utenfor Østlandsområdet. Veterinærinstituttet har kartlagt forekomst av piscine reovirus. Dette viruset assosieres med HSMB hos oppdrettslaks. Viruset er vidt utbredt hos tilbakevandrende stamfisk av laks, og er også funnet hos sjøørret. En tilsvarende undersøkelse av ca. 800 individer for piscine myocardititis-virus, som er assosiert med CMS, resulterte i bare to påvisninger.

Veterinærinstituttet gjennomfører ulike tiltaksrettede prosjekter forankret i femårskontrakter med Direktoratet for naturforvaltning, bl.a. sykdomsutfordringer og bevaringsarbeid for vill laksefisk. Instituttet har bistått med gjennomføring av behandlingen mot G.salaris i Lærdalsregionen med surt aluminium som hovedkjemikalium, og i Vefsnaregionen med rotenon. I forbindelse med behandlingene mot G.salaris med rotenon gjøres et omfattende arbeid for bevaring av de lokale lakse- og sjøørretstammene som påvirkes mest av rotenonbehandlingen på en smittemessig betryggende måte.

Basisbevilgninger og annen institusjonsstøtte til forskningsinstitutter (jf. post 52 )

Posten gjelder Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til forskningsinstitutter via Norges forskningsråd. Norges forskningsråd forvalter en ordning med delvis resultatbasert basisfinansiering for ei rekke forskningsinstitutter. Forskningsinstituttene er fordelt på fire fordelingsarenaer: miljøarena, primærnæringsarena, samfunnsvitenskapelige arena og teknisk-industriell arena. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har sammen ansvaret for basisfinansiering for forskningsinstituttene på primærnæringsarenaen. Arenaen omfatter Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet.

Bevilgningen fra Fiskeri- og kystdepartementet går til basisfinansiering ved Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Veterinærinstituttet (bare fiskehelse) og til strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Formålet med basisbevilgningene er å sikre en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Basisbevilgningene skal benyttes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, og skal blant annet medvirke til at forskningen får økt kvalitet og at instituttene styrker sin rolle som leverandører av anvendt forskning.

Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstituttene består av grunnbevilgning og strategiske bevilgninger. Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del.

I 2012 er 2,5 pst. av eksisterende grunnbevilgning blitt omfordelt etter oppnådde resultat.

Basisfinansieringssystemet for forskningsinstituttene evalueres i 2012. Departementet finner det derfor ikke riktig å vurdere eventuelle endringer i dagens opplegg nå.

Strategiske instituttbevilgninger

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at Norges forskningsråd fortsatt tildeler midler til strategiske satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES. De strategiske satsingene skal benyttes til kunnskaps- og kompetanseoppbygging på områder av strategisk betydning.

Resultater 2011

Totalt ble det tildelt 261,2 mill. kroner i samlet basisbevilgning til primærnæringsinstituttene i 2011, hvorav 92,8 mill. kroner fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Ordningen med strategiske satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES er videreført med en ramme på 23,5 mill. kroner i 2011. Det var i 2011 fem strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet og tre ved NIFES.

En av de igangværende satsingene er ADMAR ved Havforskningsinstituttet, som gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Oslo og Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES). Satsingen er samfinansiert med Utenriksdepartementet og har som formål å øke forståelsen av marine økosystemer i Barentshavet og utvikle et bedre metodisk rammeverk for bestandsovervåking og ressurskartlegging.

Tabell 6.11 summerer opp basisbevilgninger og bevilgninger til strategiske instituttsatsinger for institutt innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde.

Tilskudd til rekrutterings- og sjømattiltak mv. (jf. post 70)

For å tydeliggjøre departementets satsing på rekruttering, kompetanse og økt konsum av sjømat, foreslås det at tilskudd til disse formålene fra 2013 blir samlet på kapittel 1023 post 70 og at posten skifter navn til ”tilskudd til rekrutterings- og sjømattiltak mv.”. Dette innebærer at tilskudd som har til formål å øke konsumet av sjømat flyttes fra kap. 1023 post 71 til denne posten. I tillegg slås posten sammen med kap. 1000 post 70 Tilskudd diverse formål. Tilskudd til Senter for fangsbasert akvakultur flyttes til kap. 1023 post 71.

Mål og tildelingskriterier

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til:

• – at flere velger en karrierevei i sjømatnæringen

• – en jevnere kjønnsbalanse i sjømatnæringen

• – økt konsum av sjømat i alle aldersgrupper

• – å spre kunnskap om Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

Målgruppen for tilskuddsordningen er institusjoner, organisasjoner og privatpersoner i Norge.

Tiltaket må bidra til å nå de overordnete målene for tilskuddsordningen. Midlene tildeles etter følgende kriterier:

• – Tiltaket må bidra til minimum ett av målene for tilskuddsordningen.

• – Tiltak overfor barn og unge er særskilt prioritert.

• – Innenfor arbeid med rekruttering prioriteres tiltak rettet mot utdanningsvalg og formalisering av realkompetanse.

• – Innenfor arbeid med profilering av sjømat prioriteres regionale og nasjonale sjømatfestivaler.

• – Det gis normalt ikke støtte til arbeidsgrupper, reisekostnader, TV- og filmproduksjon, bokprosjekt eller ordinær drift.

Mottakere av midlene må i en rapport til departementet synliggjøre hvordan resultatene bidrar til å oppfylle målene for ordningen. Utbetaling og kontroll av tilskuddene er delegert til Fiskeridirektoratet.

Departementet behandler vanligvis søknader tre ganger i året (januar, mai og oktober).

Prioriteringer 2013

Fra 2013 vil tilskuddsforvaltningen knyttet til rekrutterings- og kompetansetiltak bli samlet i Fiskeri- og kystdepartementet.

Rekrutterings- og kompetanseprosjektet Sett sjøbein har vært finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet siden 2008. Gjennom kompetansekartlegging, tilrettelegging av kurs og annen etterutdanning gis ansatte i næringen muligheten til å formalisere den kompetansen de har tilegnet seg gjennom sitt arbeid. Det er også en viktig oppgave å synliggjøre av karrieremulighetene i sjømatnæringen overfor ungdom som skal velge utdanning. Fiskeri- og kystdepartementet vil gi et tilskudd til prosjektet på 3 mill. kroner i 2013. Reduksjonen av tilskuddet sammenlignet med Saldert budsjett 2012 kommer av at Sett sjøbein-prosjektet ikke lenger skal drive tilskuddsforvaltning.

Fiskeri- og kystdepartementet har siden 2007 finansiert prosjektet Fiskesprell i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Eksportutvalget for fisk/Norges sjømatråd. Målet med Fiskesprell er å øke konsumet av sjømat blant barn og unge. Prosjektet er innrettet mot barnehager, barneskoler og ungdomsskoler. Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra til finansieringen av Fiskesprell også i 2013.

Det er en prioritert oppgave å utvikle det norske hjemmemarkedet for sjømat. Det vil derfor bli gitt tilskudd til ulike tiltak som kan bidra til positiv profilering av og økt kunnskap om sjømat. Tilskudd til regionale og nasjonale matfestivaler er en del av dette.

Tiltak som kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse i sjømatnæringen vil også bli prioritert.

Resultater 2011-2012

Posten var ny i 2012, og ble opprettet som en følge av at den delen av Marint verdiskapingsprogram som forvaltes direkte av Fiskeri- og kystdepartementet ble bevilget på en egen post. Resultater for 2011 blir derfor omtalt under kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.

Barnehagesatsingen i prosjektet Fiskesprell ble evaluert våren 2012 av Norut AS i Tromsø på oppdrag fra styringsgruppen. Ved utgangen av barnehageåret 2011-12 har ansatte i nær 40 pst. av landets barnehager vært på Fiskesprellkurs siden starten i 2007/2008. Tilbakemeldingen om kursopplegg, innhold og kursholdere er gode. Sekretariatet for Fiskesprell får gode tilbakemeldinger. Materiellet som er utarbeidet har blitt godt mottatt, men enkelte ønsker fornyelse/revisjon. Mange som allerede har hatt ansatte på kurs ønsker et Fiskesprell II for barnehager.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Det foreslås at posten fra 2013 rendyrkes som en tilskuddspost rettet mot FoU- og fornyingstiltak. Dette innebærer at tilskudd som har til formål å øke konsumet av sjømat flyttes til kap. 1023, post 70, mens tilskudd til Nasjonalt senter for fangsbasert akvakultur flyttes fra kap. 1023, post 70 til denne posten. I tillegg flyttes tilskudd som i hovedsak kanaliseres gjennom Fiskeri- og kystdepartementets underliggende etater (prosjektet Marine naturtyper i kystsonen og oppfølging av MoU-avtaler) til kap. 1000, post 21.

Mål og tildelingskriterier

Målet med ordningen er å støtte tiltak som bidrar med ny kunnskap og teknologi innen Fiskeri- og kystdepartementets områder eller på andre måter bidrar til å utvikle prosedyrer og rutiner i forvaltningen og næringen.

Midlene på posten skal

• – stimulere til at det utføres forskning og utvikling innen fagområder knyttet til Fiskeri- og kystdepartementet

• – bidra til fornying, forenkling og brukerretting av fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningen

• – støtte standardiseringsarbeid og andre fellestiltak som bidrar til utvikling av sjømatnæringen

Målgruppen for tilskuddsordningen er institusjoner og organisasjoner i Norge. Tiltaket må bidra til å oppnå minimum ett av målene for ordningen. Det gis ikke støtte til drift eller til prosjekter som naturlig hører inn under departementets andre budsjettposter.

Mottakere av midlene må i en rapport til departementet synliggjøre hvordan resultatene bidrar til å oppfylle målene for ordningen. Utbetaling og kontroll av tilskuddene er delegert til Fiskeridirektoratet.

Departementet behandler vanligvis søknader tre ganger i året (januar, mai og oktober).

Prioriteringer 2013

Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur er lokalisert til Nofima i Tromsø. Målet med senteret er å styrke forutsetningene norske hvitfiskbedrifter har for å bli leverandører inn til markedsnisjer av høykvalitets fersk hvitfisk. Høy kvalitet og god leveringskontinuitet er en forutsetning for dette, noe levendelagring skal bidra til. Senteret arbeider særlig med lagring og oppfôring av levende torsk og har et nært samarbeid med næringens aktører, både i flåte og landindustri. Aktivitetene har et verdikjedeperspektiv og utvikler produkter og metoder som øker ressursenes verdi. Fiskeri- og kystdepartementet vil gi et tilskudd på 3 mill. kroner til senteret også i 2013.

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har vedtatt å etablere en komité for fiskeri og havbruk. Norge har ledelse og sekretariat for denne komiteen. Fiskeri- og kystdepartementet har finansiert dette arbeidet over flere år, og tilskuddet vil bli videreført i 2013.

Resultater 2011

Samlet disponibelt beløp i 2011 var 22,81 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2011 på 13,25 mill. kroner og overførte ubrukte midler fra 2010 på ca 2,2 mill. kroner. I disponibel sum for 2011 er det inkludert 7,3 mill. kroner som utgjør midler som ble trukket inn i løpet av budsjettåret 2011.

Tilskuddet til program for markedsforskning ved Nofima ble videreført i 2011. Det samme gjelder tilskudd til kartlegging av marine naturtyper i kystsonen under Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Tildelingen til evalueringer gjelder i all hovedsak evalueringen av NIFES, som startet i 2011. Evalueringen ble avsluttet i 2012.

Tilskudd til Nofima AS (jf. post 72)

Nofima er et næringsrettet forskningsselskap som ble opprettet 1. juni 2007. Det ble i 2011 vedtatt en nedbemanningsprosess og selskapet har pr. april 2012 om lag 410 ansatte. Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet på Averøy, i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås. Nofima blir finansiert ved direkte bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet via Forskningsrådet, strategiske instituttprogrammer fra Landbruks- og matdepartementet og langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond. Nofima genererer også inntekter gjennom prosjekter fra norsk næringsmiddel- og sjømatnæring, farmasøytisk industri, oppdrag fra forvaltningen og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra blant annet Norges forskningsråd og EU.

Nofima driver forskning og utvikling for fiskerinæringen, havbruksnæringen og matindustrien. I 2011 ble selskapets heleide datterselskaper fusjonert til en juridisk enhet. I samme periode ble organisasjonen endret, og virksomheten er nå organisert i tre divisjoner: Divisjon Akvakultur der målet for forskningen er økt verdiskaping og bærekraft i akvakultur nasjonalt og internasjonalt, Divisjon Mat der målet for forskningen er å bidra til økt verdiskapning i matindustrien og Divisjon Fiskeri, Industri og Marked der forskningen retter seg mot hele verdikjeden fra fangsthåndtering og slakting, inklusiv levende mellomlagring av fisk, til sluttproduktene er ute i markedet. I tillegg har divisjonen aktiviteter rettet mot forvaltningen av marine ressurser samt bruk av kystsonen til fiskeri, oppdrett og turistfiske.

Mål og prioriteringer

Visjonen for Nofima er Sammen skaper vi verdier. Dette henger sammen med instituttets næringsrettede oppdrag og at Nofima vil ta ut synergier på tvers av fag og bransjer.

Nofima har som mål å bidra til å øke konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien og fiskeri- og havbruksnæringen. For å nå dette målet må Nofima levere internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir konkurransefortrinn i hele verdikjeden.

Forskningen må ta utgangspunkt i næringsutøvernes behov, og levere ny kunnskap og nye løsninger som industrien kan ta i bruk. Parallelt med dette må instituttet drive langsiktig, kompetansebyggende forskning.

Forskning i Nofima skal bidra til å fremme kundenes konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, råvaredifferensiering, produktutvikling og verdiskaping i Norge. For å få til dette må forskning fra blå og grønn sektor integreres, og kompetanse og metodikk på tvers av tidligere institutt- og sektorgrenser utnyttes. Nofima skal legge vekt på å utvikle et strategisk, faglig og organisatorisk samarbeid med aktuelle fagmiljøer ved universiteter, høyskoler og i instituttsektoren. Viktige siktemål er rasjonell utnyttelse av infrastruktur og grunnleggende kompetansebyggende forskning. Samarbeidet med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter videreføres.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Nofima skal være med å fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen gjennom økt markedsorientering, en bedre utnyttelse av strategiske fortrinn og en høyere grad av nyskaping.

Tilskuddet skal bidra til satsinger innen følgende områder:

• – Havbruksforskning som fremmer økt verdiskaping og miljømessig bærekraft.

• – Samfunnsfaglig forskning knyttet til rammebetingelser og bruk av arealressurser i havbruk.

• – Forskning som øker tilbudet av sjømat både hjemme og ute, basert på økt råvaredifferensiering, bearbeiding og utnyttelse av restråstoff fra sjømatnæringen.

• – Optimal høsting av villfanget fisk med tanke på tilgjengelighet, kvalitet og markedsverdi.

• – Tiltak for å bedre kvalitet, medregnet metoder for måling av kvalitet i verdikjeden.

• – Gjennomføre driftsundersøkelser i fiskeindustrien.

• – Videreutvikle og lede det nasjonale senteret for fangstbasert havbruk. I samarbeid med næringen skal det utvikles kompetanse på levende fangst, transport og oppforing.

• – Markedsforskning som kan komme til nytte for forvaltningens arbeid.

Torskeavlsprogrammet videreføres på nåværende nivå. Driften av avlsprogrammet og den videre utviklingen av programmet skal skje i nært samarbeid med forvaltningen, næringen og andre forskningsmiljøer.

Nofima har et ansvar for å videreføre tilretteleggingen av fangststatistikk og tilhørende data fra Fiskeridirektoratet til forskning og utredning, samt bidra til analysen av utviklingstrekk i norsk fiskeindustri gjennom driftsundersøkelsen. Bevilgningen til industri- og markedsrettet forskning foreslås videreført.

Nofima skal videreutvikle sin kompetanse innen sporingssystemer.

Forbrukere og handelsledd stiller stadig større krav til produktinformasjon. Sporingssystemer brukes for å tilfredsstille lovverk knyttet til mattrygghet. I økende grad brukes slike systemer også til å gjøre produkter mer attraktive, noe som kan styrke norsk industris konkurransekraft i markedet.

Nofima skal også bistå Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet med næringsøkonomiske vurderinger av nye forvaltningstiltak.

Nofima fikk i 2012 midler i forbindelse med etablering av et Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering, jf. omtale under post 74 tilskudd til marin bioteknologi.

Resultater 2011

Nofima har ansvaret for det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Torskeavlsprogrammet har i en periode med finanskrise, sykdomsproblemer og svikt i markedet fått økt betydning som stabilt kompetansemiljø og kunnskapsleverandør til torskeoppdrettsbransjen. Produksjonen foregår på Kraknes like utenfor Tromsø ved Nasjonal avlsstasjon for torsk.

Kompetansen Nofima har på genetiske markører, fiskesykdommer, fiskevelferd, immunologi og smittetester er viktige verktøy i arbeidet med å produsere en motstandsdyktig torsk. Resultater viser at andre generasjon framavlet torsk vokser om lag 30 pst. raskere enn villtorsk. Det ventes at vekstøkningen hos tredje generasjon, som ble produsert i 2011, vil være på 40 - 50 pst. Samtidig med vekstøkningen er yngelkvaliteten blitt betydelig bedre de siste årene, med lavere dødelighet, langt mindre deformiteter og mindre størrelsesspredning enn tidligere.

I 2011 har Nofima blant annet arbeidet med samspill mellom oppdrettet og vill laksefisk, fiskehelse, bærekraftig fôr og fangstbasert havbruk.

Nofimas forskning innen industri og marked rettes mot å utvikle kunnskap og kompetanse som industrien kan utnytte for å utvikle etterspurte, miljøvennlige, trygge og helsefremmende produkter. Råstoffkvalitet, produktutvikling, forbruker- og markedsforståelse, merking og sporbarhet er viktige områder. Nofima er partner i et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Pre-processing technology (CRISP). Senteret skal bidra til skånsom fangst, levendelagring av villfangst og ombordhåndtering.

Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien. Resultatene av driftsundersøkelsen for 2011 er omtalt i del I, kapittel 4.

I 2011 ble det opprettet en egen avdeling for Marin bioteknologi som skal synliggjøre og fokusere på utnyttelse av marint restråstoff og produkter utviklet gjennom marin bioprospektering. I løpet av 2011 er grunnlaget lagt for etablering av et nasjonalt senter for marin bioprosessering. Anlegget er lagt til Kaldfjord utenfor Tromsø, og vil bidra til en samordning av aktiviteter knyttet til industriell bioteknologi og bioprosessering på tvers av Nofimas forskningsområder og geografi.

Tilskudd til marin bioteknologi mv. (jf. post 74)

Mål og prioriteringer

Målet med tilskuddsposten er å bidra til å utløse potensialet for næringsvirksomhet med basis i marine biologiske og genetiske ressurser. Midlene på posten skal bidra til å styrke den nasjonale kompetansen innenfor genomforskning på viktige fiskearter og følge opp strategien for marin bioprospektering. Utvikling av infrastruktur, som biobanker; forskning og kommersialisering er prioriterte oppgaver.

Regjeringen la i 2011 fram en ny strategi for bioteknologi. Marin bioteknologi er en av fire tematiske satsingsområder i strategien. Denne er fulgt opp i Forskningsrådet gjennom etablering av Biotek2021. Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til marin bioprospektering og oppfølging av genomforskningen gjennom Forskningsrådet er en del av Biotek2021-programmet. Genkartlegging (sekvensering) av laks vil være en viktig plattform for videre forskning på avl, vekst, sykdomsmekanismer og resistens, fôrbruk og mulig genetisk interaksjon med villfisk. Norge deltar i et internasjonalt samarbeid med Canada og Chile for sekvensering av laksens genom.

Leting og innhenting av interessante marine organismer, oftest i havets ekstreme omgivelser (store dyp, høyt trykk og skiftende lysforhold), kan være svært kostbart og ressurskrevende. Innhentet materiale krever betydelig tilrettelegging i biobanker for at det skal bli tilgjengelig for forskning og næringsutvikling. Marbank er en viktig aktør for å samle inn, artsbestemme, katalogisere og lagre marine organismer. Flere aktører samler inn og oppbevarer materiale. Gjennom Marbank i Tromsø legges det derfor til rette for at innsamlet materiale blir knyttet sammen og gjøres tilgjengelig for brukere. Dette innebærer at det etableres et nettverk av marine biobanker med Marbank i en koordinerende rolle. Marbank skal over tid fungere som en nasjonal biobank som kan tilby ulike tjenester som oppbevaring, tilgjengeliggjøring av innsamlet materiale og forskningsbistand. Det skal utarbeides retningslinjer for biobanken mht. juridiske forhold, drift og brukere. Innsamling av marine organismer fra nordlige havområder skal prioriteres. Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra til finansieringen av Marbank også i 2013.

MABIT-programmet er et selvstendig næringsrettet FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge. MABIT skal videreutvikles for å styrke næringsutvikling i nord. Betydningen av nasjonalt og internasjonalt samarbeid understrekes. Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra til finansieringen av MABIT også i 2013.

Departementet vil videreføre sin innsats for mer lønnsom utnyttelse av restråstoff, og vil avsette midler til aktiviteter som tidligere var støttet gjennom Rubin, og som nå videreføres av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Fiskeri- og kystdepartementet vil også i 2013 gi tilskudd til å dekke driftskostnader i forbindelse med etablering av et nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjord i Troms. Anlegget skal bidra til at grunnleggende prosjekter innen bioprospektering bringes gjennom oppskalering og prøveproduksjon og fram mot industrialisering. Anlegget skal også være et verktøy for utvikling av prosess- og industrikompetanse, forskning og undervisning.

Resultater 2011

Tilskuddsposten er i 2011 i hovedsak benyttet til å følge opp Fiskeri- og kystdepartementets del av regjeringens strategi for marin bioprospektering.

Det ble gitt et tilskudd på 17 mill. kroner til Forskningsrådet ved det store programmet Funksjonell genomforskning (FUGE). Av dette ble 13 mill. kroner satt av til å følge opp strategien for marin bioprospektering, ved oppbygging av nasjonal forskningskompetanse og infrastruktur. Det ble videre satt av 4 mill. kroner til videreføring av samarbeidet mellom Canada, Chile og Norge om sekvensering av laksens genom. Fase 1 av sekvenseringen er nå avsluttet, og det er satt i gang arbeid med fase 2.

Det ble i 2011 gitt et tilskudd på 4,5 mill. kroner til Marbank i Tromsø. Marbank samlet inn om lag 320 kg materiale fra anslagsvis 250-280 arter. I tillegg kommer et stort antall prøver av marine mikroorganismer og marin sopp. Det er satt i gang arbeid med å etablere et nettverk av marine biobanker. Etableringen styres av Marbank som et eget prosjekt, med Sintef/NTNU og Uni Research/Universitetet i Bergen som samarbeidspartnere. Marbank har til nå vært et prosjekt under Universitetet i Tromsø. Fra 1. juli 2012 er Marbank en del av Havforskningsinstituttet.

I 2011 ble det gitt et tilskudd på 6 mill. kroner til MABIT-programmet. Det har vært 44 aktive prosjekter i 2011. Hovedsatsingsområdene til MABIT er bioprospektering, produkter for akvakultur og fiskehelse, utnyttelse av marine biprodukter og kompetanseoppbygging og nettverksaktiviteter.

Det ble i 2011 gitt et tilskudd på 1,2 mill. kroner til prosjektet ”Gull fra havets sølv”, som er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Fiskeri og havbruk og Nofima innen marin bioteknologi.

Stiftelsen RUBIN fikk et tilskudd på 4 mill. kroner i 2011. RUBIN har arbeidet for utvikling av næringsvirksomhet med basis i restråstoff fra sjømatnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har vedtatt å integrere RUBINS aktiviteter i FHF fra og med 2012. På denne bakgrunn vedtok stifterne av RUBIN (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Norges Fiskarlag) å legge ned stiftelsens virksomhet fra årsskiftet 2011/2012. Prosjektvirksomheten til RUBIN ble imidlertid videreført fram til årsskiftet. FHF overtok ansvaret for ikke ferdigstilte prosjekter som var finansiert med fondets midler fra årsskiftet. Øvrige prosjekter ble avsluttet i løpet av vårhalvåret 2012.

Det ble gitt et tilskudd til Nofima AS på 3,5 mill. kroner til driftskostnader i startfasen i forbindelse med etablering av et nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjord i Troms.

Budsjettforslag 2012

Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Kap. 5610 Renter av lån til Nofima AS

Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Innledning

Innovasjon Norge er et særlovsselskap eid av Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene, med oppdrag og finansiering fra flere departementer. Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Marint verdiskapingsprogram er rettet mot særskilte utfordringer i marin sektor, og finansieres over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett kap. 2415, post 75. Marin sektor er også betydelig bruker av øvrige tjenester i Innovasjon Norge.

Ekstraordinære tiltak fiskeindustrien, jf. post 50

Som følge av finansuro og usikkerhet i viktige sjømatmarkeder, vedtok Stortinget i 2009 tre ekstraordinære ordninger over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Ordningen med garantier for førstehåndsomsetning av fisk ble forlenget ut 2011. Som følge av en fortsatt betydelig usikkerhet i viktige sjømatmarkeder, vedtok Stortinget i mars 2012 å gi Fiskeri- og kystdepartementet fullmakt til å gjenopprette ordningen, jf. Innst. 188 S (2011-2012) og Prop. 60 S (2011-2012). Det er inngått en garantiavtale mellom Innovasjon Norge og Norges Råfisklag med en samlet ramme på 300 mill. kroner. Avtalen går fram til 31. desember 2012. Denne ordningen bidrar til å opprettholde fisket gjennom hovedsesongen, ved å gi økt kredittid til kjøperne.

Utsiktene for norsk eksportnæring er fortsatt usikre, og det kan ikke utelukkes at det er behov for å sette inn tiltak også i vintersesongen for fisket etter torsk i 2013. Tiltak må kunne settes inn raskt dersom det skulle bli nødvendig. Regjeringen foreslår derfor at Fiskeri- og kystdepartementet får fullmakt til å inngå en garantiavtale med Norges Råfisklag på følgende vilkår:

• 1. Samlet ramme for garantiavtalen kan være på inntil 320 mill. kroner, hvorav Innovasjon Norge kan forplikte for inntil 240 mill. kroner (75 prosent).

• 2. Tapsavsetning skal være 1/3 av Innovasjon Norges andel av garantiavtalen, og dekkes innenfor tidligere bevilget tapsavsetning.

• 3. Ubenyttede tapsavsetninger innbetales til statskassen etter utløpet av avtaleperioden 31. desember 2013.

Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Resultater 2011

I følge Innovasjon Norge har garantiavtalene med fiskesalgslagene fungert etter hensikten, og det er bare registrert mindre tap på ordningen.

Marint verdiskapingsprogram, jf. post 75

Mål

Marint verdiskapingsprogram skal bidra til å øke verdien av sjømat produsert i Norge, gjennom økt markedsorientering og markedsrettet kompetanse. Programmet skal styrke sjømatnæringens evne til å utnytte konkurransefortrinnene som ligger i marint kvalitetsråstoff og det generelt høye kompetansenivået i Norge.

Marint verdiskapingsprogram skal styrke bedriftenes evne til langsiktig og strategisk markedsorientering. Hovedmålene for programmet er å

• – styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedriftene i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering

• – omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling i bedriftene

• – fremme en sjømatnæring som øker verdiskapingen gjennom å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer

• – bedre koordineringen av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping.

Målgruppen for programmet er marine bedrifter som vil utvikle strategisk kunnskap og orientering mot globale og norske sjømatmarkeder. Det er satt egne mål for kvinneandel under Marint verdiskapingsprogram.

Prioriteringer 2013

Det foreslås en ramme på 40 mill. kroner til Marint verdiskapingsprogram i 2013.

Siden starten i 2006 har programmet blitt kontinuerlig justert i tråd med erfaringene fra programmet, og en større justering ble gjennomført etter kvalitetsgjennomgangen i 2009. Hele programmet ble evaluert i 2011/2012. Evalueringen vil danne grunnlag for en vurdering av hvordan programmet skal videreutvikles.

Nettverk utgjør programmets kjernevirksomhet for å fremme markedsorientering. Tiltaket skal stimulere til bedre markedstilpasning gjennom verdikjedene. Dette kan også omfatte enkeltbedrifter.

Kompetansetilbudet omfatter et ettårig kompetanseprogram på bachelornivå (30 studiepoeng), et internasjonaliseringsprogram rettet mot bedrifter med høy kompetanse – Navigator Sjømat, regionale kompetansetilbud og traineeordning. Hovedtilbudet er et ettårig kompetanseprogram innen strategi, merkevare, allianse og markedsføring, som gjennomføres ved Norges Handelshøyskole (NHH). I samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har Innovasjon Norge utviklet et nytt kompetansetilbud for å styrke sjømatbedriftenes evne til å bestille og integrere FoU som bygger opp under bedriftens strategi.

Programmet Kystnæringer mot marked er rettet mot bedrifter i Finnmark, Troms og Nordland. Bedriftene får prosesstøtte og bistand til å gjennomføre strategiske analyser som bakgrunn for veivalg med sikte på å utvikle lokale produktfortrinn og en mer langsiktig markedsstrategi.

Målet med Felles markedstiltak er å overføre markedskompetanse til norske sjømatbedrifter, gjennom felles profilering. Innovasjon Norge samarbeider tett med Norges sjømatråd om flere av disse aktivitetene. Siden hjemmemarkedet er et stort og viktig marked for norsk sjømat, er dette tilbudet utvidet for å kunne støtte tiltak på hjemmemarkedet som fremmer og synliggjør sjømatbedrifter og bidrar til økt produktutvikling.

Resultater 2011 - 2012

Programmet hadde i 2011 en ramme på 50 mill. kroner. Av disse ble 40 mill. kroner forvaltet av Innovasjon Norge, mens de resterende 10 mill. kroner ble forvaltet av Fiskeri- og kystdepartementet til supplerende tiltak.

Midler forvaltet av Innovasjon Norge

Markedsorientering krever at kunnskap om markedene formidles bakover i verdikjeden og utløser endring helt tilbake til produksjonsleddet. Økt markedsorientering handler om økt forståelse av kunder og konkurransefortrinn. Programmet fremmer dette gjennom å støtte etableringen av nettverk. Totalt er det gitt støtte til 60 nettverk. I alt 11 nettverk har sitt utspring i delprogrammet Kystnæringer mot marked. Nettverkene omfatter bedrifter fra hele landet og alle deler av verdikjeden. Evalueringen viser at halvparten av nettverkene rapporterer om økt salg eller økte inntekter. Evalueringen påpeker at mange av nettverkene har måttet justere kursen underveis, og at dette kunne vært unngått med mer robust analyse av konkurransefortrinn og marked. Bedriftene som deltar i Kystnæringer mot marked får også ekstra bistand til å gjennomføre analyser og strategi. Evalueringen framhever imidlertid at når bedriftene først inngår samarbeid i nettverk, så vedvarer dette samarbeidet.

Norges Handelshøyskole (NHH) er tildelt kontrakt for videreføring av kompetanseprogrammet. Til sammen har over 140 personer gjennomført programmet. Deltakerne representerer alle typer sjømatindustri og regioner i Norge og kvinneandelen har vært stabil rundt 45 pst. Deltakerne har jevnt over gitt gode tilbakemeldinger på programmet, både når det gjelder kompetanseutvikling, forventet økt lønnsomhet og konkurransekraft i bedriften og økt samarbeid med andre bedrifter. I evalueringen framheves det at programmet, som er godt organisert og mottatt, både bygger kompetanse og nettverk. Det pekes på at økt markedskompetanse er et premiss for å underbygge mer robuste markedsstrategier, og at tilbudet på sikt kan bidra til å styrke norsk sjømatnæring som nasjonal næringsklynge. De øvrige kompetansetilbudene er benyttet av færre bedrifter, men utgjør både et dybdesupplement og desentralisert tilbud.

I 2011 ble det satt av 40 mill. kroner til brukerstyrt forskning, for å utvikle markedsrettede sjømatprodukter og konsepter ytterligere. Midlene ble kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Utvikling og oppfølging av tiltaket skjer i nært samarbeid mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Fiskeri- og havbruknsæringens forskningsfond. Totalt ytes det støtte til 12 prosjekter, som nå er i ferd med å starte.

Gjennom Felles markedstiltak gis det bistand til deltakelse på nasjonale og internasjonale messer og møtearenaer. Formålet er å profilere norske sjømatbedrifter som bærekraftige og foretrukne leverandører. Satsingen mot hjemmemarkedet omfatter også prosjekter rettet mot kulinariske nettverk og kokkekurs.

Marint verdiskapingsprogram støtter også utviklingstiltak rettet mot utfordringer store deler av næringen erfarer. Gjennom verdiskapingsprogrammet ble det blant annet avdekket at 80 pst. av informasjonen som fulgte med fisken var ufullstendig, eller ikke kunne gjenbrukes. Programmet har derfor støttet arbeidet med å standardisere merking av fiskekasser, da dette er en forutsetning for effektivisering av logistikkjeden, kvalitetsstyring og sporing. Videre har Innovasjon Norge etablert en metodikk (MarInWay), hvor Innovasjon Norges distrikts- og utekontor samarbeider om å få fram krav og behov hos potensielt nye utenlandske kunder og koble disse med aktuelle leverandører fra Norge. Siden flere analyser peker på at teknologi- og kompetanseleverandører er den viktigste kilde til innovasjon og nyskaping i sjømatnæringen, gis også disse mulighet til å søke om støtte over Marint verdiskapingsprogram. Programmet tar også sikte på å bidra til lønnsom utnyttelse av en større del av råstoffet.

Midler forvaltet av Fiskeri- og kystdepartementet

Innenfor den delen av bevilgningen som ble forvaltet av Fiskeri- og kystdepartementet ble det gitt tilskudd til følgende tiltak: Sett Sjøbein, Fiskesprell og Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur.

Fiskeri - og kystdepartementet har siden 2008 gitt tilskudd til rekrutteringsprosjektet Sett Sjøbein, og ga i 2011 et tilskudd på 3,6 mill. kroner til prosjektet. Gjennom bl.a. kompetansekartlegging gis sjømatnæringen støtte i arbeidet med tilrettelegging av kurs og annen etterutdanning som gir ansatte i næringen muligheten til å formalisere den kompetansen de har tilegnet seg gjennom sitt arbeid.

Departementet har siden 2007 gitt tilskudd til prosjektet Fiskesprell, og ga i 2011 et tilskudd på 3,5 mill. kroner til prosjektet. Målet med Fiskesprell er å øke konsumet av sjømat blant barn og unge. Prosjektet er innrettet mot barnehager, barneskoler og ungdomsskoler. Prosjektet finansieres i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk sjømatråd og fiskesalgslagene med til sammen om lag 10 mill. kroner.

Fiskeri- og kystdepartementet har i 2011 gitt et tilskudd til Nofima til drift av Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur i Tromsø. Målet med senteret er å styrke forutsetningene norske hvitfiskbedrifter har for å bli leverandører inn til markedsnisjer av høykvalitets fersk hvitfisk. Høy kvalitet og god leveringskontinuitet er en forutsetning for dette, noe levendelagring skal bidra til. Senteret arbeider særlig med oppfôring av levende torsk og har et nært samarbeid med næringens aktører, både i flåte og landindustri. Aktivitetene har et verdikjedeperspektiv, og det arbeides for å utvikle produkter og metoder som øker ressursenes verdi.

Budsjettforslag 2013

Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Innledning

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Direktoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Det er 502 tilsatte i direktoratet per 1. mars 2012.

Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre virksomhetsområder; havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Fiskeridirektoratet skal også bidra med dokumentasjon av fiskerienes rolle i det nasjonale arbeidet med kystkulturen.

Havressursforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor havressursforvaltningen:

• – En kunnskapsbasert havressursforvaltning.

• – Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene.

• – Ressursuttak i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser.

• – Et internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning og ressurskontroll som ivaretar Norges interesser som havnasjon.

Fiskeridirektoratet skal regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som balanserer høsting og beskyttelse av ressursene på en langsiktig god og bærekraftig måte, og med det ivareta både næringsinteresser og miljøhensyn. Kontrollarbeid er en vesentlig del av direktoratets daglige virke, både når det gjelder operativ kontroll og i kontinuerlig utvikling av kontrollverktøy og juridisk rammeverk.

En kunnskapsbasert havressursforvaltning

Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet med å videreutvikle elektroniske verktøy og samtidig oppdatere, kvalitetssikre og vedlikeholde sine ulike registre. Opplæring og kvalitetssikring av saksbehandlingen i ytre etat gis høy prioritet.

Direktoratet skal fortsatt hente inn, kontrollere og formidle data om fiskefartøyenes posisjon, tillatelser, fangst, landing og lønnsomhet. Denne type informasjon er et viktig grunnlag for analyse og beslutninger i forvaltningen og for den generelle kunnskapen om fiskerinæringen. Direktoratet viderefører arbeidet med å gjøre mest mulig data offentlig tilgjengelig.

Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene

Fiskeridirektoratet skal bidra til utvikling av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet til de marine ressursene og lønnsomheten i fiskeriene. Direktoratet har en sentral rolle i å utvikle og implementere forvaltningsprinsippet som følger av havressursloven.

Fiskeridirektoratet har utviklet to verktøy som er sentrale for forvaltningen av de marine ressursene. Forvaltningstabellen gir en indikatorbasert beskrivelse av blant annet tilstand og økologisk og økonomisk betydning når det gjelder bestandene i norske farvann. Fiskeritabellen gir en oversikt over de ulike fiskeriene og skal gi en vurdering av nødvendige tiltak overfor det enkelte fiskeri. De to oversiktstabellene legger grunnlag for en helhetlig økosystembasert forvaltning og vil legge føringer for prioriteringen av bestandsovervåkingen, innføring av nye forvaltningstiltak og videreutvikling av et bærekraftig beskatningsmønster.

Direktoratet skal også følge opp arbeidet knyttet til et friere redskapsvalg.

Reguleringen av kystnære fiskerier er en prioritert oppgave. Økt regulering av fritidsfiske og turistfiske gir fiskeriforvaltningen nye utfordringer, bl.a. knyttet til kommunikasjon. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal redegjøre for utfordringer for fiske på strekningen Vest-Agder – svenskegrensen. Når gruppens sluttrapport foreligger skal Fiskeridirektoratet følge opp dette arbeidet.

Ressursuttak i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

Kontroll med uttaket og gjennomføringen av fisket skal sikre korrekt rapportering, avdekke og forebygge lovbrudd, hindre at fangster overstiger totalkvoten og bidra til like konkurranseforhold i næringen.

Fiskeridirektoratets ressurskontroll er basert på en årlig strategisk risikovurdering, som utarbeides i samarbeid med Kystvakten og fiskesalgslagene. Et risikobasert tilsyn forutsetter gode analyser, og Fiskeridirektoratet skal videreutvikle analysearbeidet og bruken av elektroniske systemer for datainnsamling og risikovurdering.

Fiskeridirektoratet skal videreføre arbeidet med å styrke og effektivisere ressurskontrollen. Fiskeridirektoratet skal videreutvikle inspeksjonsdatabasen og samarbeidet med Kystvakten, påtalemyndigheten, fiskesalgslagene, tollmyndighetene, skatteetaten og andre kontrolletater.

Å forebygge og avdekke mulig dumping og utkast av fisk fra den norske fiskeflåten er en prioritert oppgave. Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet for å kvantifisere omfanget av utkast i norske fiskerier.

Informasjon fra elektronisk rapportering og sporing skal tas i bruk for den strategiske og operative ressurskontrollen og elektronisk operativ risikovurdering skal utvikles til et viktig redskap.

Havressursloven åpner for bruk av overtredelsesgebyr i fiskerinæringen. Videre implementering og oppfølging av dette er en prioritert oppgave i 2013.

Internasjonalt samarbeid om miljø, ressursforvaltning og ressurskontroll

Norge deltar i en rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine ressurser er tema. Fiskeridirektoratet vil følge relevante internasjonale prosesser, gi råd og bidra til å følge opp internasjonale forpliktelser.

Fiskeridirektoratet skal følge opp globale havmiljø- og fiskerispørsmål gjennom å delta i relevante forhandlinger under FNs generalforsamling, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og i Fiskerikomiteen (COFI) i FNs matvareorganisasjon (FAO), konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), konvensjonen om internasjonal handel med truede plante- og dyrearter (CITES) og Bonn-konvensjonen om migrerende arter. Fiskeridirektoratet vil delta i arbeidet med Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR).

Fiskeridirektoratet skal delta i de bilaterale og multilaterale årlige fiskeriforhandlingene, blant annet i fiskerisamarbeidet med Russland og EU. Videre vil direktoratet bidra i arbeidet i de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene.

Resultater 2011

Ressursforvaltning

Fra og med 2010 har Fiskeri- og kystdepartementet fastsatt hvilke bestander det skal rettes særlig forvaltningsmessig oppmerksomhet mot. Det er innført reguleringstiltak for leppefisk i 2011, og øvrige prioriteringer er fulgt opp. Det pågår arbeid med forvaltningsplan for haier.

Fiskeridirektoratet har arbeidet med harmonisering av det tekniske regelverket for fiske i Nordsjøen og Skagerrak. Dette arbeidet foregår parallelt med det internasjonale samarbeidet med EU for å sikre harmoniserte reguleringer i området.

Fiskeridirektoratet har intensivert innsatsen for å nå fram med informasjon om minstemål på fisk og regelverk knyttet til fritidsfiske og turistfiske.

Ressurskontroll

Elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata har vært obligatorisk for alle norske fiske- og fangstfartøy over 15 meter fra og med 1. januar 2011. De samme fartøyene er også omfattet av kravet om posisjonsrapportering. Elektroniske kartverktøy er utviklet videre, med blant annet integrering av informasjon fra elektronisk rapportering og tilgang til AIS-data.

Fiskeridirektoratet har videreført et tett samarbeid med Kystvakten og fiskesalgslagene, og har styrket samarbeidet med skatteetaten og tollvesenet. Kartlegging og bekjempelse av fiskerikriminalitet er nå en prioritert oppgave i alle etatene, og fokus rettes særlig mot norske aktører gjennom hele verdikjeden.

Under vinter- og vårfisket etter torsk i 2011 gjennomførte Fiskeridirektoratet overvåking og kontroll med utkast. Direktoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet satt i gang et forprosjekt for estimering av dumping og utkast. Samtidig er det i samarbeid med Kystvakten startet en operativ analyse for å avdekke de fartøygrupper og enkeltfartøy der risikoen er høyest for at det foregår utkast av fisk.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet har hatt en sentral rolle i det løpende arbeidet i alle de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene der Norge er medlem. Fiskeridirektoratet har også deltatt i globale prosesser, som blant annet gir rammer for ressursforvaltning på regionalt nivå.

I det bilaterale samarbeidet mellom Norge og EU har Fiskeridirektoratet i 2011 ledet arbeidsgrupper som har arbeidet med spørsmål som elektronisk rapportering, harmonisering av reguleringer i Skagerrak og kontroll av pelagiske fiskerier. Samarbeidet med Russland er videreført, og det ble heller ikke i 2011 avdekket noe ulovlig overfiske av torsk og hyse i Barentshavet.

Direktoratet har deltatt i bilaterale samarbeidsprosjekter med Mauritius, Vietnam og Brasil.

Havbruksforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:

• – En kunnskapsbasert havbruksforvaltning.

• – Et regelverk som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring.

• – Oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer at regelverket følges.

Fiskeri- og havbruksforvaltningen skal bidra til at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig ferdsel og annen viktig utnyttelse av kystområder minimeres.

Arbeidet med å følge opp strategien for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring er den høyest prioriterte oppgaven også i 2013.

En kunnskapsbasert havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratet skal hente inn, kvalitetskontrollere og formidle data om utsett, beholdning, uttak og tap av fisk og skalldyr i akvakulturlokaliteter, samt om sysselsetting og lønnsomhet i næringen. Der det er aktuelt gjøres dette i samarbeid med Mattilsynet.

Direktoratet skal bidra i arbeidet med å utvikle politisk forankrede grenseverdier for akseptabel miljøbelastning fra havbruksnæringen. Slike grenseverdier vil bli basert på faglige vurderinger av miljøpåvirkning, som må veies opp mot havbruksnæringens økonomiske og samfunnsmessige bidrag. Fiskeridirektoratet skal bidra til overvåking av miljøsituasjonen i næringen og effektene av tiltakene som iverksettes.

Et akvakulturregelverk som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for fastsettelse av regelverket innen havbruk. Fiskeridirektoratet har en viktig rolle som faglig premissgiver og skal fremme forslag til endringer i regelverket. Regelutviklingen er en kontinuerlig prosess, der det særlig skal vurderes om regelverket imøtekommer behovet for forvaltning av næringen sett i lys av samfunnets overordnede behov. Det er et mål at regelverket skal bli enklere, mer tilgjengelig og mer brukervennlig.

Oppfølging og tilsyn som sikrer at akvakulturregelverket følges

Det foreslås å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet med 10 mill. kroner for å styrke havbrukstilsynet. Det utøvende risikobaserte tilsynet skal styrkes, særlig på områdene biomassekontroll og rømming. Bevilgningen skal sikre utvikling av verktøy for bedre biomassekontroll for å sikre at begrensningene som er gitt i tillatelsene knyttet til produksjon og miljø ikke overskrides. En viktig del av styrkingen er også å videreutvikle elektroniske system for datainnsamling. Fiskeridirektoratet skal også styrke innsatsen når det gjelder tilsyn med anlegg for å forebygge rømming. Dette gjelder både anleggstekniske og driftstekniske risikofaktorer. Satsingen følger opp Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av havbruksforvaltningen, der det ble påpekt svakheter og mangler ved havbruksforvaltningens tilsyn og kontroll.

Overtredelse av regelverket skal møtes med adekvate og effektive reaksjoner.

Resultater 2011

En kunnskapsbasert havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratet utgir årlig en statistikk for havbruk med data om utsett, beholdning, uttak og tap av fisk og skalldyr i havbrukslokaliteter, samt om sysselsetting og lønnsomhet i næringen.

Fiskeridirektoratets bidrag i arbeidet med å utvikle omforente målemetoder og grenseverdier for akseptabel miljøbelastning fra havbruksnæringen er særlig knyttet til utvikling av tiltak som bør iverksettes ved for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk i elver.

NINA har på oppdrag fra Fiskeridirektoratet undersøkt innblandingen av rømt oppdrettsfisk på gyteplassene i 19 utvalgte vassdrag. Rapporten for 2011 viser store variasjoner mellom vassdrag.

Fiskeridirektoratet har vært sekretariat for Rømmingskommisjonen for akvakultur.

Et akvakulturregelverk som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

Fiskeridirektoratet har satt i gang en gjennomgang av akvakulturregelverket med sikte på forbedring, forenkling og språklig tilgjengelighet.

Direktoratet har vurdert regelverket for oppdrett og bruk av leppefisk, og har i samarbeid med Mattilsynet foretatt en gjennomgang av regelverket for bruk av rensefisk i havbruksproduksjonen.

Fiskeridirektoratet har fulgt opp fylkeskommunenes arbeid med tildeling av havbrukstillatelser, og klagebehandlet saker der lokaliseringen er omstridt.

Oppfølging og tilsyn som sikrer at akvakulturregelverket følges

Fiskeridirektoratet prioriterer utvikling av et risikobasert tilsyn med havbruksnæringen. I 2011 har det blitt utført regionale operasjonelle risikovurderinger etter nyutviklet metodikk og felles mal. Direktoratet er i gang med å utvikle en tilsynsdatabase som skal danne grunnlag for analyser som kan benyttes i prioriteringen av tilsynsressurser og tilsynsobjekter.

Fiskeridirektoratet har tilrettelagt en teknisk løsning for elektronisk innrapportering av miljøundersøkelser av matfisklokalitetene (MOM-status). Data om tilstanden er også tilgjengelig i direktoratets internettbaserte kartløsning. I samarbeid med Havforskningsinstituttet er det satt i gang en evaluering av MOM-ordningen.

Direktoratet har startet arbeidet med innrapportering fra akkrediterte selskaper av data om teknisk standard på flytende matfiskanlegg. Direktoratet har også bidratt i arbeidet med utvikling av teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg.

Fiskeridirektoratet har et tett samarbeid med politi, påtalemyndigheter og andre myndigheter ved rømmingssaker.

Marin arealforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor marin arealforvaltning:

• – En kunnskapsbasert marin arealforvaltning.

• – En balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer, med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringen.

Direktoratet skal gjennom en helhetlig tilnærming og kompetanse sikre at felles ressurser i kystsonen og til havs kan benyttes innenfor bærekraftige rammer.

En kunnskapsbasert marin arealforvaltning

Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet med å utvikle og tilrettelegge stedfestede data i kartverktøy til bruk for egen saksbehandling, og gjøre kartfestede data tilgjengelig for offentlige og private brukere. Fiskeridirektoratet skal prioritere arbeidet med digitalisering av kystnære fiskeridata og mer detaljert og nøyaktig stedfesting av havbruksanlegg.

Fiskeridirektoratets overvåkingsvirksomhet og data vil bli sett i sammenheng med arbeidet med utvikling av BarentsWatch, som er et helhetlig informasjonssystem for hav- og kystområdene. Fiskeridirektoratet skal også lede programgruppen for MAREANO.

Fiskeridirektoratet skal i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder.

En balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer, med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringen

Fiskeridirektoratet deltar i areal- og verneplanprosesser som berører havet og kystsonen, for å sikre areal til utnyttelse og høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer. Direktoratet deltar også i internasjonale fora som kan påvirke norsk marin arealforvaltning.

Det er en prioritert oppgave i 2013 å delta i arbeidet med forvaltningsplaner for de norske havområdene. Arbeidet med revisjonen av forvaltningsplanen for Norskehavet vil kreve mest ressurser i 2013. Fiskeridirektoratet vil også prioritere arbeidet med sameksistens mellom fiskeriene og petroleumsvirksomheten og delta i arbeidet med arealvurderinger og regelverk for etablering av vindkraftanlegg i sjøen.

Direktoratet deltar i andre prosesser hvor rammebetingelsene for bruk av hav og kystsone legges, som for eksempel oppfølgingen av plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og det videre arbeidet med marin verneplan.

Fiskeridirektoratet skal opprettholde innsatsen knyttet til oppfølging av vannforskriften. De viktigste arbeidsoppgavene i 2013 er gjennomføring av nasjonale og internasjonale styringssignaler, nye regionale planer for vannforvaltning og gjennomføring av eksisterende planer i vannregionene.

Resultater 2011

Fiskeridirektoratet har deltatt i arbeidet med utredninger knyttet til utarbeidelse av forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak.

Direktoratet har deltatt i arbeidet med implementering av vannforskriften både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Fiskeridirektoratet søker å få til best mulig sameksistens mellom fiskeri og petroleumsvirksomhet. Dialog med rettighetshaverne er viktig for at aktivitetsinformasjon om fiskeriene skal trekkes inn i planleggingsprosessen.

Direktoratet har arbeidet med konsekvenser av gruvedrift i kystsonen og avgangsdeponier på sjøbunnen.

Arbeidet med en strategisk konsekvensutredning for offshore vindkraft ble startet høsten 2011. Fiskeridirektoratet har sammen med de største norske fiskeriorganisasjonene medvirket til en nærmere utredning av de 15 områdene som ble plukket ut i Havvindutredningen i 2010. Det foregår fiskeri i alle de områdene som utredes, men utbygging av vindkraft vil ha større konsekvenser i noen områder enn i andre.

Fornying og brukerretting

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor fornying og brukerretting:

• – En brukerrettet, rasjonell og effektiv saksbehandling

• – Effektive og rasjonelle IKT-løsninger

Direktoratet har som mål at alle skjema skal gjøres tilgjengelige i elektronisk form på direktoratets nettsider. Fiskeridirektoratet har gjort en avtale med AltInn om infrastrukturen for elektroniske skjema. Parallelt blir det gjort løpende vurderinger om skjema kan tas ut, slås sammen eller tilpasses nye krav.

Resultater 2011

Fiskeridirektoratet utvikler en egen statistikkdatabase der det skal bli enklere å hente ut data om fiskerinæringen. Databasen vil på sikt også inkludere data fra havbruksnæringen. Det er i tillegg satt i gang et prosjekt med sikte på å etablere en egen database for formidling av statistikk.

Når det gjelder havbruksnæringen, har Fiskeridirektoratet utarbeidet en løsning for elektronisk rapportering av driftsplaner via Altinn, som ble satt i produksjon i oktober 2011 i Altinn II. Det er arbeidet med konvertering av biomasserapporteringsskjema, miljørapporteringsskjema og skjema for start og stopp av andre arter enn laks og ørret over på Altinn II-plattformen. Det er også startet et arbeid for å utvikle bedre verktøy for analyse av innrapportert tallmateriale gjennom biomasserapportene.

Budsjettforslag 2012

Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalen.

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere (jf. post 72)

Sikkerhetsopplæring for fiskere er regulert av en egen forskrift med hjemmel i lov om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger på sjøen. FNs sjøfartsorganisasjon IMO vedtok i 1995 Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for personell på fiskefartøyer – STCW-F-konvensjonen. Konvensjonen beskriver blant annet normer for sikkerhetsopplæring for personell på fiskefartøyer. Norge tiltrådte konvensjonen i 2006, og den trer i kraft 29. september 2012. Som følge av denne konvensjonen overtar Nærings- og handelsdepartementet ansvar for fagplan, opplæringsmodell og faglig kontroll. Budsjettansvaret for tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere ligger fortsatt hos Fiskeri- og kystdepartementet.

Det foreslås en bevilgning til sikkerhetsopplæring for fiskere på 14,15 mill. kroner i 2013.

Sjøfartsdirektoratet utarbeider i tett samarbeid med organisasjonene en ny opplæringsmodell og fagplan for sikkerhetsopplæringen. Fiskeri- og kystdepartementet tar stilling til fordelingen av tilskuddet når Sjøfartsdirektoratet har sluttført dette arbeidet.

Resultater 2011-2012

I påvente av at konvensjonen skulle tre i kraft ble konseptet med ambulerende kursfartøy videreført i 2012. Da det ikke lot seg gjøre å videreføre drift av M/S Kongsnes ble Redningsselskapet valgt som leverandør av tjenesten. Kontrakt ble inngått for et halvt år ad gangen, og inneværende kontrakt utløper 31. desember 2012. I 2011 var det til sammen 765 kursdeltakere, av dette 489 på grunnkurs og 276 på repetisjonskurs.

Bevilgningen til sikkerhetsopplæring i 2012 var 13,7 mill. kroner.

Erstatninger, kan overføres (jf. post 74)

Midlene på posten skal dekke forskudd på erstatninger ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med hjemmel i petroleumsloven kap. VI, kompensasjon ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra oljeindustrien og tap av fiskefelt. Ordningen omfatter også erstatninger for direkte tap grunnet seismisk datainnsamling. Erstatningsnemnda som behandler krav om erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt har hatt en stor økning i antall saker etter sommeren 2008.I 2011 er det utbetalt 15 erstatninger for tap av fangsttid og fiskefelt med til sammen 777 965 kroner.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Budsjettposten ble opprettet for å dekke de ordningene som ble videreført etter at fiskeriavtalen mellom Norges Fiskarlag og staten ble sagt opp fra 1. januar 2005.

Formålet med posten er å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. Tilskuddet skal også legge til rette for en variert flåte og desentralisert mottaksstruktur langs kysten og bidra til en helhetlig forvaltning av de marine ressursene.

Bevilgningen på posten i 2012 er 50 mill. kroner. Bevilgningen benyttes til føringstilskudd, tilskudd til selfangst, garantilott og garnopprydding, samt noen utredningsoppgaver.

Det foreslås at tilskudd til garantilott, føringstilskudd, tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangsten og tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper videreføres i 2013.

Garantilott

Formålet med ordningen med garantilott er å sikre fiskerne en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere.

I 2011 ble det utbetalt 2,8 mill. kroner i garantilott. For 2012 blir det ved visse vilkår garantert et beløp på inntil 2 550 kroner per uke. Året er inndelt i to garantiperioder, med 13 uker i hver periode. Det er avsatt 3,75 mill. kroner til garantilott i 2012.

Nofima leverte i juni 2012 en evaluering av garantiordningen. Konklusjonen til Nofima er at ordningen ser ut til å fungere etter formålet. Ordningen misbrukes ikke og den treffer et relativt gjennomsnittlig utvalg. Samtidig avdekker evalueringen en del forbedringsområder i regelverket og saksbehandlingsprosedyrene. Nofima stiller også spørsmål ved behovet for ordningen i dagens fiskeflåte, men viser til at grundigere analyser av mottakernes inntekt over en lengre periode er nødvendig for å vurdere en slik problemstilling nærmere. Fiskeri- og kystdepartementet tar med seg konklusjonene i vurderingen av den framtidige innretningen av garantilotten.

Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner

De ulike ordningene for føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner har som mål å

• – bidra til å holde oppe en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljø

• – bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder, selv om det ikke er et mottak i nærheten

• – bidra til et mer effektivt fiske ved å føre fisk ut fra overskuddsområder slik at avtaksproblem ikke fører til stans i fisket.

Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av fiskeslagslagene. I 2011 ble det satt av 33 mill. kroner til føringstilskudd, og det er satt av et tilsvarende beløp i 2012.

Målene om å bidra til en variert flåtestruktur, lokale fiskerimiljø og at ressursene blir utnyttet i områder uten mottak i nærheten er overordnet målet om en effektiv gjennomføring av fisket. Ordninger med tilskudd til føring av fisk og skalldyr fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg skal derfor prioriteres. I tillegg kan det bevilges tilskudd til å starte eller styrke mottaksstasjoner.

Fiskeri- og kystdepartementet startet i 2012 en gjennomgang av organiseringen og administrasjonen av føringstilskuddet. Formålet med gjennomgangen er å få på plass en mer effektiv og harmonisert forvaltning av tilskuddet.

Tilskudd til selfangst

Fangst av sjøpattedyr er et viktig prinsipp i en økosystembasert og bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser. Det er imidlertid svak lønnsomhet i selfangstnæringen, og næringen er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Formålet med ordningen er derfor å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt og legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring.

For å vri næringen over i en mer lønnsom retning er en del av tilskuddene til fartøy og mottaksleddet verdibaserte, noe som innebærer at tilskudd gis ut fra oppnådd verdi på produktene fra fangsten. Dette skal stimulere til at aktørene skaffer seg flest mulig egne inntekter.

I 2011 ble det utbetalt om lag 10,5 mill. kroner til selfangst. 3 mill. kroner gikk til to mottak som oppfylte inngangskriteriene i en generell prøveordning med tilskudd til selmottak. De resterende 7,5 mill. kroner gikk til tre fartøy som deltok og fangstet totalt 10 334 sel.

I 2012 ble det satt av inntil 7,5 mill. kroner i tilskudd til fartøy som deltok i norsk selfangst i Vesterisen, og inntil 3 mill. kroner til å videreføre ordningen med tilskudd til selmottak med visse justeringer. To fartøy gikk ut i fangst i Vesterisen og fangstet totalt 5 592 sel, mens to mottak fikk økonomisk støtte over mottaksordningen.

Tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskap

Tilskuddet til ordningen skal bidra til at arbeidet med fjerning av tapte fiskeredskap opprettholdes.

Tapte garn og andre fiskeredskaper kan bli liggende og fiske i mange år. Å fjerne disse redskapene vil bidra til å bedre tilstanden til fiskebestandene i havet. Norge er ledende internasjonalt når det gjelder slik garnopprydding. Fiskeridirektoratet administrerer ordningen, og det ble satt av 3,6 mill. kroner til dette arbeidet i 2011.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr. Balansert og oppdatert kunnskap blir viktigere, fordi stadig flere prosesser i ulike internasjonale fora får økt påvirkning på fiskerisektoren. Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike fiskearter, særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som arbeider for en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil stå sentralt i dette arbeidet.

Resultater 2011

Norges ressursforvaltning nyter stor respekt internasjonalt, men verneorganisasjoner preger den internasjonale debatten og enkelte lands politikk på dette feltet.

EU vedtok i 2009 et forbud mot import av selprodukter. Det rammer Norges handelsinteresser. Begrunnelsen for dette forbudet anses fra norsk side ikke å være i tråd med forvaltning basert på best tilgjengelige vitenskap.

Fiskeri- og kystdepartementet har i 2011 samarbeidet med ulike organisasjoner for å fremme ulike syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Fiskeriekspertgruppen i IUCN (verdens naturvernunion) fokuserer på bærekraftig bruk av naturressurser. Arbeidet bidrar også til å fremme forslag knyttet til høsting og bærekraftig bruk overfor EU og i ulike globale miljøavtaler som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES) og Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr (Bonn-konvensjonen). Etter norsk initiativ ble det blant annet avholdt møte i EU-parlamentet om UUU-fiske og et ekspertmøte i CBD om fiskeriers påvirkning av marint biologisk mangfold.

Budsjettforslag for 2013

Kap. 1062 Kystverket

Innledning

Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets fagetat på området sjøtransport og havner, forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, og hadde per 1. mars 2012 til sammen 1 088 ansatte. Kystverket arbeider for en effektiv og sikker sjøtransport, og for å imøtekomme næringslivets behov for framkommelighet og effektive havner. Kystverket skal forebygge ulykker og hendelser til sjøs, samt avverge og avgrense skadevirkninger ved akutt forurensning på sjøen. Kystverket medvirker i tillegg til en bærekraftig utvikling av kystsonen.

En stor del av Kystverkets ansatte og budsjett er knyttet til tjenesteproduksjon, som lostjenesten, sjøtrafikksentraler og utbygging og utbedring av farleder og fiskerihavner. Kystverket har forvaltningsoppgaver etter bl.a. havne- og farvannsloven, losloven, forurensningsloven og svalbardmiljøloven, og ivaretar etatens ansvarsområder i ulike planprosesser.

Kystverket har tre hovedmål:

• – Bidra til en effektiv sjøtransport.

• – Sikre trygg ferdsel i norske farvann.

• – Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.

Sjøtransport og havner

Kystverket er ansvarlig for maritim infrastruktur, og skal i tillegg arbeide for å styrke sjøtransporten slik at større mengder gods blir fraktet med skip. Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket og Avinor AS har et tett samarbeid om felles utredninger og faglig plangrunnlag for Nasjonal transportplan 2014-2023. Transportformene møtes i passasjer- og omlastingsterminaler der havnene er knutepunkt mellom land og sjø. Kommunale og private havner er viktige aktører for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Kommunene har både gjennom eierskap og som ansvarlig for arealplanlegging en viktig rolle i å sikre gode rammebetingelser for effektiv havnedrift. Kystverket har videre en viktig rolle i forvaltningen av kystsonen.

Mål

Kystverket skal bidra til effektiv sjøtransport og har følgende delmål innenfor virksomhetsområdet sjøtransport og havner:

• – Sikre havne- og sjøtransportinteressene i offentlige planprosesser.

• – Utøve myndighet gjennom regelverksutvikling, saksbehandling og veiledning på en måte som ivaretar sikker og effektiv sjøtransport.

• – Bygge ut og vedlikeholde fiskerihavner og farleder i samsvar med vedtatte planer og budsjetter.

• – Benytte samfunnsøkonomiske analyser i vurderinger av investeringer.

• – Ta vare på, utvikle og formidle kystkulturen.

Nasjonal transportplan

Mål og prioriteringer

Kystverket skal bidra til det faglige grunnlaget for departementenes arbeid med regjeringens transportpolitikk og dette blir presentert gjennom et felles, tverretatlig plandokument ”Forslag til Nasjonal transportplan”. Etatenes planforslag utarbeides hvert fjerde år, og inngår som en viktig del av grunnlaget for stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Arbeidet med Nasjonal transportplan berører de fleste av Kystverkets virksomhetsområder, og dette arbeidet har stor betydning for etatens samlede virksomhet. Etatens handlingsprogram bygger på stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av denne. Kystverkets handlingsprogram viser hovedtrekkene i det arbeidet som skal gjøres i planperioden og danner grunnlaget for Kystverkets innspill til de årlige budsjettene.

Sentrale tema for Kystverket i arbeidet med nytt planforslag er sjøsikkerhet, framkommelighet og miljø. Kystverket har i forbindelse med arbeidet med planforslaget styrket sin kompetanse og bygget opp kapasitet innenfor planlegging/utredning. Dette vil fortsette også i 2013. Kystverkets AIS-system skal videreutvikles slik at det bedre kan brukes som kilde til trafikkdata for utredninger og planlegging. Kystverket er også involvert i transportplanleggingsprosesser på regionalt nivå.

EU arbeider med å etablere såkalte motorveier til sjøs – ”Motorways of the Sea (MoS)” – som inngår i det transeuropeiske transportnettverket TEN-T. Kystverket deltar i EUs arbeidsgrupper for etablering av slike sjøtransportkorridorer gjennom Østersjøen og i Nordsjøen, samt på EUs jevnlige møter om utvikling av nærskipsfart (Short Sea Shipping).

Prioriteringer i 2013

• – Bistå departementet i arbeidet med NTP 2014–2023.

• – Utarbeide etatens handlingsprogram for 2014-2017.

• – Styrke kapasiteten til å gjennomføre og benytte samfunnsøkonomiske analyser.

• – Delta i konseptvalgutredninger m.m. på nasjonalt og regionalt nivå.

Resultater 2011–2012

Planforslag for NTP 2014–2023 ble avgitt i februar 2012. Kystverket har utarbeidet en tiltaksportefølje for ulike prosjekter som ønskes realisert i neste planperiode.

Kystverket deltar videre i prosjekter, i samarbeid med ulike organisasjoner og institusjoner, for å legge til rette for å overføre transportvolumer til sjø. Sjøtransportprosjektet er et slikt samarbeidsprosjekt, som består av 42 havner og maritime organisasjoner. Kystverket bidrar også aktivt i arbeidet med en nærskipsfartsstrategi.

Kystverket bidrar med delfinanisering av et utredningsprosjekt, ”FLYTT”, som ledes av Sjøtransportalliansen. Prosjektet skal kartlegge potensielt overførbare godsvolumer fra veg til sjø, og gi anbefalinger til myndigheter og aktører i transportmarkedet om hvordan dette volumet faktisk kan overføres til skip.

Kystforvaltning

Mål og prioriteringer

Kystverket skal bidra til en helhetlig forvaltning av kystsonen, og arbeide for at etatens ansvarsområder ivaretas i prosesser hvor rammebetingelser legges for bruk av hav og kystsone. Innen kystsoneforvaltningen har Kystverket et særlig ansvar for å ivareta hensynet til trygg ferdsel og framkommelighet til sjøs, likeså sjøtransportens og havnenes interesser.

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven, og skal gjennom saksbehandling og regelverksutvikling bidra til å ivareta sikkerhet og framkommelighet til sjøs, samt sjøtransportens og havnenes interesser. I dette arbeidet skal Kystverket sørge for faglig kvalitet, enhetlig praksis, god service og veiledning til brukere og andre offentlige etater.

Etaten deltar i planprosesser etter plan- og bygningsloven, havenergiloven og naturmangfoldloven, for å sikre areal til havner og sjøverts ferdsel innenfor bærekraftige rammer. Kystverket har også etablert, og leder, et forum for de utpekte havnene (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø).

Kystverket medvirker i arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner i henhold til vannforskriften, og skal delta i internasjonale fora med betydning for norsk marin arealforvaltning og bygge opp kompetanse på området.

Prioriteringer i 2013

• – Styrke Kystverkets deltakelse i arbeid med planprosesser og andre prosesser som påvirker arealtilgangen i hav- og kystsonen.

Resultater 2011–2012

Kystverket har videreført arbeidet med revisjon av forskriftsverket til havne- og farvannsloven for å oppdatere og heve kvaliteten på regelverket, samt forenkle og gjøre det mer brukervennlig. Kystverket har satt i gang tiltak for å styrke arbeidet med planmedvirkning etter havne- og farvannsloven.

Kystverket har deltatt i vannregionenes arbeid med vannforvaltningsplaner, og har gitt råd og innspill til prosessen med marin verneplan. Kystverket har også deltatt i arbeidet med strategisk konsekvensutredning av områder for fornybar energi til havs.

Etaten har fulgt opp vedtakene om Tromsø, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo som utpekte havner, og har deltatt som observatør i havnestyrene og avviklet møter i forum for utpekte havner.

Havnesikring

Mål og prioriteringer

Kystverket er utøvende myndighet i arbeidet med å følge opp IMO og EU sitt regelverk om sikring og terrorberedskap i norske havner. Dette innebærer blant annet å godkjenne sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner, og å føre tilsyn og kontroll med at havner og havneterminaler etterlever havnesikringsregelverket.

Prioriteringer i 2013

• – Løpende oppfølgning og tilsyn med havner som er godkjent i henhold til gjeldende havnesikringsregelverk.

• – Oppdatere og videreutvikle godkjennings- og tilsynsprosedyrer, instrukser m.m. i Kystverkets kvalitetssystem.

• – Utvikle samarbeidet med andre myndigheter, spesielt politiet.

• – Fortsette arbeidet med å forbedre sikkerhetskulturen i havnene.

Resultater 2011–2012

Kystverket har i 2011 og 2012 fulgt opp EU og ESAs nye føringer for tolkning av havnesikringsdirektivet. Det innebærer blant annet godkjenning av nye sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner for havnene, utarbeiding av prosedyrer og veiledninger m.m.

ESA gjennomførte i 2011 til sammen tre inspeksjoner av norske myndigheters innføring av det internasjonale havnesikringsregelverket. Siden januar 2008 har det vært gjennomført til sammen 19 ESA-inspeksjoner og oppfølgingsinspeksjoner av norske havner og myndigheters oppfølging av IMOs og EUs regelverk.

Det er laget en veileder for utarbeidelse av sårbarhetsvurderinger for havner og havneterminaler. Kystverket har gjennomført et stort antall mellomliggende revisjoner av havneterminaler i henhold til havnesikringsforskriften. Kystverket har også satt i gang arbeid med å revidere forskriften.

På oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet vurderer Kystverket behovet for ytterligere havnesikringstiltak på Svalbard. På bakgrunn av erfaringer fra terrorangrepet i Oslo 22. juli 2011 og gjennomførte øvelser er det foretatt endringer i rutiner og varslingssystemer for å få en raskere situasjonsvurdering og mer effektiv beslutning om endring av sikringsnivået i havnene. Kystverket etablerte 1. januar 2012 et døgnbemannet varslingsnummer der hendelser kan meldes inn og arbeider med å forbedre sitt system for oppfølgning av varsler.

Det skal etter planen utarbeides en ny nasjonal sårbarhetsvurdering av innenrikstrafikken i løpet av 2012. En slik vurdering skal i henhold til det internasjonale havnesikringsregelverket utføres hvert femte år for å vurdere hvorvidt det er grunnlag for at havnesikringsregelverket også skal omfatte innenrikstrafikk.

Kystverket vil også i løpet av 2012 videreutvikle kompetansen for analyse og håndtering av anløpsmeldinger i henhold til regelverket om sikkerhet og terrorberedskap på en mest mulig formålstjenlig måte.

Forvaltningsplaner for havområdene

Mål og prioriteringer

Kystverket er en viktig bidragsyter i arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for havområdene. Etaten leder risikogruppen, som skal sammenstille informasjon om miljørisiko og følge utviklingen i havområdene. Kystverket deltar i ulike fag- og arbeidsgrupper og leder arbeidet med sektorutredninger av konsekvenser av skipstrafikk.

Prioriteringer i 2013

• – Forvaltningsplan Norskehavet.

• – Arbeidet i Risikogruppa, levere til faglig forum for Norskehavet, Barentshavet og Lofoten, Nordsjøen og Skagerrak.

Resultater 2011–2012

Rapporten ”Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak” ble utarbeidet og sendt på høring i 2011. Samlerapporter om interessekonflikter, kunnskapsbehov, samlet påvirkning og konsekvens samt verdiskapning og samfunnsmessige konsekvenser ble presentert på høringskonferansen i Haugesund i mai 2012 og overlevert styringsgruppen.

Arbeidet med oppdatering av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Norskehavet startet opp i 2011, og sektorenes utredningsarbeid når det gjelder denne oppdateringen er i hovedsak gjennomført i 2012.

Kystverket har levert faglig grunnlag til risikogruppens årlige rapportering på aktivitetsnivå og endringer i Barentshavet og Norskehavet.

Utbygging av fiskerihavner og farleder

Kystverket har ansvar for å bygge, utbedre og vedlikeholde statlige fiskerihavner samt å utbedre farleder. Anleggene utføres av eksterne entreprenører etter offentlige anbudskonkurranser. Kystverket arbeider med å videreutvikle bruken av samfunnsøkonomiske analyser i arbeidet med å prioritere midler til statlige utbyggingstiltak i fiskerihavner og farleder. Etaten arbeider videre med å øke planreserven for slike tiltak for å kunne forsere prosjekter som ligger inne i godkjente handlingsplaner. Kystverket medvirker også i arbeid med andre arealplaner som er relevante for fiskerihavner og farleder.

Fiskerihavner

Mål og prioriteringer

Målet med utbygging av fiskerihavner er å stille nødvendig infrastruktur til disposisjon for fiskerinæringen.

Det er en utvikling i retning av færre og mer kostbare utbygginger. Utviklingen henger både sammen med økt størrelse på fiskefartøy og transportskip, strengere miljøkrav og med nye krav til utredninger i henhold til lovverket. Klimaendringer vil også påvirke dimensjoneringen av fiskerihavnene og annen maritim infrastruktur med tanke på mer ekstremvær og mulig stigende havnivå. Dette tar Kystverket hensyn til i planlegging av utbygging og vedlikehold.

Kystverket forvalter om lag 700 statlige fiskerihavner langs kysten. Etaten skal søke å avhende ikke-næringsaktive fiskerihavner. Inntil 10 mill. kroner av salgsinntektene kan benyttes til å dekke Kystverkets salgsomkostninger, herunder kostnader til å sette i stand og utvikle havner forut for avhending der dette anses regningssvarende. I den grad det er inntekter til overs innenfor rammen, kan midlene benyttes til vedlikehold og oppgradering av næringsaktive fiskerihavner.

Prioriteringer av nye prosjekter følger som utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Resultater 2011–2012

Følgende prosjekter er gjennomført i 2011 og inntil 1. september 2012:

• – Bygging av molo, utdyping av havna og ny innseiling til Stamsund fiskerihavn. Tiltakspakke for ekstraordinære fiskerihavnetiltak i Honningsvåg (Nordkapp) og Torsvåg (Karlsøy).

• – Bygging av molo i Båtsfjord.

• – Reparasjon av moloene i Andenes.

• – Bygging av ny molo i Gryllefjord (Torsken) og rassikring i Torskenskaret.

• – Utdyping av Utgårdskilen fiskerihavn i Hvaler kommune var planlagt startet i 2011, men bortfalt da kommunen ikke ønsket å gå videre med prosjektet. Midlene er omprioritert til utbedring av Breivikbotn havn i Hasvik kommune.

• – Kystverket har, i samarbeid med Fiskeridirektoratet, kartlagt hvilke fiskerihavner som kan regnes som ikke-næringsaktive og som heller ikke bør beholdes av hensyn til et eventuelt oppsving i aktiviteten i framtida. Det ble ikke konkludert for alle havnene, men over 200 havner synes å være aktuelle for avhending.

Farleder

Mål og prioriteringer

Farleder skal sikres tilstrekkelig dybde, bredde og det manøvreringsrom som er nødvendig for tilfredsstillende sikkerhet og framkommelighet. Kystverket legger vekt på å bruke internasjonale retningslinjer og anbefalinger ved utforming av farleder.

Kystverket arbeider også med å utvikle en farledsnormal, jf. omtale i programkategoriinnledningen. Prioritering av midler til nye prosjekter framkommer i utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Resultater 2011–2012

Følgende prosjekter er gjennomført i 2011 og inntil 1. september 2012:

• – Fjerning av grunner og nymerking i Rystraumen og Gisundet.

• – Fjerning av Leiskjærgrunna (Flora kommune) med tilhørende ny oppmerking.

• – Fjerning av Trollebøflua og utdyping av farleda under Måløybrua i Måløysundet.

• – Planlegging av tiltak i Borg havn, Røsvikrenna, har på grunn av innsigelser til framlagt reguleringsplan og krav om nye utredninger tatt lenger tid enn forutsatt, og kan tidligst komme i gang høsten 2012.

• – Fjerning av Storesundflu og utdyping av et grunt parti nord for Karmsund bru i Karmsundet.

• – Utretting og breddeutvidelse av farleda gjennom Åramsundet, Sande og Vanylven kommune.

• – Utdyping til større dybde og bredde i hovedleia gjennom Lepsøyrevet, nord for Ålesund, startes i 2011 og fullføres i 2012.

• – Utdyping til større dybde i Sandessundet, vest for Tromsøya, startes i 2012 og fullføres i 2013.

• – Fjerning av ei grunne i hovedleia gjennom Vatlestraumen påbegynnes og fullføres i 2012.

Isbryting og ismeldingstjeneste

Kystverket er ansvarlig for isbryting i hoved- og bilei. Utenfor hoved- og bilei er kommunene ansvarlig for isbryting. I praksis forestår Kystverket isbryting enten med egne ressurser, ved kjøp av tjenester eller ved å refundere kostnader kommunene (havnene) har med isbryting. Kystverket opererer en ismeldingstjeneste der sjøfarende gis løpende informasjon om isforholdene langs kysten. Behovet for isbryting varierer fra vinter til vinter.

Prioriteringer i 2013

• – Servicenivået for isbryting skal opprettholdes i 2013.

Resultater 2011–2012

• – Kystverket har stått for nødvendig isbryting i sesongen 2011-2012.

Kystkultur

Mål og prioriteringer

Kystverket bygger på lange historiske tradisjoner i forvaltningen av kysten. Kystkulturen skal forvaltes og formidles etter prinsippene om vern gjennom bruk, kulturbasert næringsutvikling og verdiskaping gjennom stedsutvikling. Kystverket samarbeider med Kystverkmusea for å ta vare på, utvikle og formidle etatens historie. I dette arbeidet samarbeider Kystverket med både offentlige og private aktører, på regionalt og lokalt, internasjonalt og nasjonalt nivå.

I Kystverkets landsverneplan for maritim infrastruktur, som er til behandling hos Riksantikvaren, er etatens verneverdige materielle kulturminner listet opp. Kystverket skal følge opp landsverneplanen med forvaltningsplaner for de enkelte verneverdige objektene. Når det gjelder landsverneplanens såkalte representative områder, samarbeider Kystverket med Kystverkmusea om hvordan etatens historie i disse områdene best kan formidles.

Det er et mål at kystens kulturarv blir tatt i bruk og åpnet for allmennheten der dette er mulig. Mange av etatens kulturminner er helt eller delvis fortsatt i bruk, enten av Kystverket selv eller leietakere. Kystverket arbeider med tilrettelegging for alternativ forvaltning og tilgjengeliggjøring for allmennheten av de fyreiendommene som er i statens eie. Forvaltning av statens eiendommer skal gjennomføres slik at eiendommenes kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter blir tatt vare på og synliggjort. Kystverket skal sørge for at fredede og verneverdige kulturminner skal være sikret ordinært vedlikeholdsnivå.

Kystverket arbeider også for å synliggjøre kystkulturens potensial som kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskapning gjennom det tverrsektorielle samarbeidet som er etablert i direktoratsgruppen for kystkultur, som består av Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og Norsk kulturråd. Samarbeidet har resultert i en felles handlingsplan fram til 2014. Kystverket har fra 2012 sekretariatsfunksjonen i samarbeidet.

Prioriteringer i 2013

• – Kystverket skal følge opp landsverneplanen med forvaltningsplaner for de enkelte verneverdige objektene.

• – Kystverket skal videreføre engasjementet i direktoratsgruppa for kystkultur. I tråd med direktoratsgruppens handlingsplan for kystkultur skal det utformes et maritimt innslag til Grunnlovsjubileet 2014.

Resultater 2011–2012

Det er arbeidet med en overordnet plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet på statens fyreiendommer skal håndteres.

Kystverket har påbegynt arbeidet med forvaltningsplaner for fredede fyreiendommer. Lindesnes fyrmuseum, en av partene i Kystverkmusea, er i gang med et prosjekt som skal formidle kystkulturen i deres representative område ved hjelp av geo-tagging (geografisk tilleggsinformasjon formidlet via medium som foto, video, internettside etc.).

Kystverket og Kystverkmusea har i samarbeid utviklet en felles standard for formidlingstiltak på de fredede fyreiendommene.

Direktoratsgruppa for kystkultur har publisert flere utgaver i skriftserien ”Fortellinger om Kyst-Norge” i samarbeid med tre museumsnettverk og tatt andre initiativ for å fremme kystens kulturarv, blant annet avholdt den årlige kystkulturkonferansen. Kystkulturkonferansen 2012 var en nordisk konferanse, som ledd i Norges formannskap i Nordisk Råd.

Dalsfjord fyrmuseum skal åpnes i november 2012. Museet er en del av Sunnmøre museum, en av partene i Kystverksmusea.

Forebyggende sjøsikkerhet

Kystverkets arbeid med forebyggende sjøsikkerhet skal bidra til å redusere sannsynligheten for hendelser eller ulykker til sjøs. Kystverket forvalter en omfattende maritim navigasjonsinfrastruktur, med både fysiske navigasjonsinnretninger og elektroniske navigasjonshjelpemidler som er viktig for sikker sjøtrafikk langs kysten. For deler av kystfarvannet er det også fastsatt særlige trafikkreguleringer (seilingsregler) og etablert trafikkovervåking fra Kystverkets sjøtrafikksentraler. Utenfor territorialgrensen er det fastsatt rutetiltak som regulerer passerende trafikk. Kystverket driver lostjeneste med obligatorisk losplikt innenfor grunnlinjen for fartøy over en viss størrelse, avhengig av om fartøyet fører farlig last eller ikke. Kystverket sørger også for slepeberedskap gjennom innleie av private slepefartøy.

Sammen med Fiskeri- og kystdepartementet deltar Kystverket i internasjonalt samarbeid og regelverksutvikling om sjøsikkerhet. De viktigste internasjonale fora er FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization), EUs sjøsikkerhetsorgan EMSA (European Maritime Safety Agency), og den internasjonale fyr- og merkeorganisasjonen IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities).

Kystverket har formulert en nullvisjon for sjøulykker som er styrende for aktiviteten: Det skal ikke forekomme sjøulykker i Norge som medfører tap av liv, alvorlig personskade eller forurensning.

Mål

Hovedmålet for Kystverkets arbeid innen sjøsikkerhet er å sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder. Kystverket har følgende delmål innenfor sjøsikkerhet:

• – Det skal ikke forekomme kollisjoner eller grunnstøtinger på grunn av svikt i Kystverkets sjøsikkerhetstjenester.

• – Vedlikeholdsetterslepet for fysiske og elektroniske navigasjonshjelpemidler skal reduseres.

• – Operativ tilgjengelighet for innretningene og tjenestene skal være i samsvar med internasjonale retningslinjer.

• – Lostjenesten og sjøtrafikksentralene skal tilby brukervennlige og kostnadseffektive tjenester.

• – Sjøtrafikksentralene skal ha oversikt over risikofartøy og iverksette tiltak ved avvik eller hendelser i norske havområder.

Navigasjonsinnretninger

Kystverkets navigasjonsinnretninger omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning, lysbøyer og staker, faste merker og radarsvarere, til sammen omkring 21 500 innretninger. Navigasjonsinnrettingene er hjelpemidler for sikker navigasjon i farledene og kystfarvannet. Det er ikke et mål å merke alle grunner eller hindringer for sjøtrafikken i farledene og kystfarvannet, men å sørge for en hensiktsmessig oppmerking basert på risikovurderinger, god praksis og vurdering av brukerbehov.

På oppdrag fra Kystverket blir navigasjonsinnretninger på Svalbard driftet og vedlikeholdt av Norsk Polarinstitutt. Dette er nærmere omtalt i Svalbardbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Svalbardbudsjettet. Kommuner og private eier til sammen om lag 900 navigasjonsinnretninger.

Forvaltningsporteføljen innen tjenesteområdet er inndelt i henholdsvis navigasjonsinnretninger uten tilhørende bygningsmasse og fyrbygninger med tilhørende anlegg. Vedlikehold og oppgradering av navigasjonsinnretningene finansieres innenfor Nasjonal transportplan. En gjennomgang i 2010 indikerte et betydelig vedlikeholdsetterslep. Dette vil være en del av materialet som ligger til grunn for den kommende rulleringen av Nasjonal transportplan. Det er en utfordring at gjennomgangen fra 2010 bare tar utgangspunkt i dagens navigasjonsinfrastruktur, og ikke tar hensyn til eventuelle behov for endringer i denne. Kystverket har derfor startet et prosjekt for systematisk, risikobasert vurdering av behov for framtidig navigasjonsinfrastruktur i de omkring 1075 hoved- og bileiene. Dette vil bidra til et bedre grunnlag for vurdering av behovet for fornying og vedlikehold i årene framover.

Prioriteringer i 2013

• Vedlikehold og fornying av navigasjonsinnretninger.

• Etablere behovstilpasset navigasjonsveiledning i farleder som brukes av hurtigbåter og ro-ro-passasjerferjer.

• Videreføre prosjekt for systematisk, risikobasert vurdering av behov for framtidig navigasjonsinfrastruktur i farledene.

Resultater 2011–2012

Tilgjengeligheten i 2011 var på 99,7 pst., og er uendret fra 2010. Målet er en tilgjengelighet på 99,8 pst for alle innretninger. Denne målsettingen er strengere enn anbefalingene til den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA), som bl.a. graderer anbefalingen om tilgjengelighet etter navigasjonshjelpemidlenes betydning for sjøsikkerheten. Manglende tilgjengelighet skyldes for en stor del innretninger som har vært slukket hele eller store deler av 2011, på grunn av brudd på sjøkabel eller andre tekniske feil. Sjøtrafikken varsles om slukkinger og feil ved navigasjonsinnretninger i navigasjonsmeldinger. Kystverket har ikke registrert at uhell eller ulykker i 2011 skyldes sviktende navigasjonsveiledning.

Det er etablert nyanlegg i hurtigbåtleier i Solund i Sogn og Fjordane og mellom Onøy og Træna i Nordland, og mindre nyanlegg i andre farleder. Merking for passasjerskip i Buefjorden i Sogn og Fjordane ble fullført i 2011.

Det nautiske fagsystemet er tatt i bruk. Systemet er et hjelpemiddel for vurdering av hensiktsmessig oppmerking i farledene, og skal sikre en effektiv og kvalitetssikret framstilling av digital informasjon om navigasjonsinnretningene. Det skal også ivareta datautveksling mellom bl.a. Kystverket og Statens kartverk.

Det er startet et prosjekt for systematisk, risikobasert vurdering av behov for framtidig navigasjonsinfrastruktur i de om lag 1075 hoved- og bileiene. Det nautiske fagsystemet er et viktig analyseverktøy i denne sammenheng.

Lostjenesten

Mål og prioriteringer

Lostjenesten skal trygge ferdselen og verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes i norske kystfarvann har navigatører med tilstrekkelig farvannskjennskap og kompetanse til å foreta sikker seilas. Når et fartøy benytter los, er losen rådgiver for skipets navigatør.

I lostjenesten inngår også farledsbevisordningen, som innebærer at navigatører kan avlegge prøver på at de selv har tilstrekkelig farvannskjennskap og kompetanse til å navigere på norskekysten uten å benytte los. Kystverket utsteder et personlig farledsbevis til navigatører som oppfyller kravene. Skipenes størrelse, type last og farvannets tilstand, er avgjørende for om et farledsbevis kan utstedes eller benyttes.

Lostjenesten er finansiert av avgifter betalt av brukerne. Gjennomgangen av lospliktsreglene og Kystverkets gebyr- og avgiftsstruktur er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019.

Prioriteringer i 2013

• – Videreføre arbeid med gjennomgang av lostjenesten og losloven.

• – Videreføre arbeidet med innføring av statlig lostjeneste og losplikt på Svalbard.

• – Videreføre arbeidet med gjennomgang av oppankringsplasser langs kysten.

Resultater 2011–2012

Antall lospliktige seilaser har økt med 4,6 pst. til 98 358 seilaser i 2011. Dette inkluderer 44 908 seilinger med los og 53 450 seilinger med farledsbevis. Seilaser med farledsbevis sto for den største økningen med 8,0 pst. Bruk av los om bord har bare økt med 0,6 pst. Den markante økningen i seilaser med farledsbevis er i samsvar med forventningene ved innføringen av nye lospliktregler og nytt avgiftssystem i 2011, hvor ett av målene var bedre tilrettelegging for bruk av farledsbevisordningen.

Lostjenesten fikk et overskudd på 58,6 mill. kroner. Av dette er 25,2 mill. kroner brukt til å dekke underskudd fra tidligere år. Over tid skal lostjenesten gå i balanse.

I 2011 har det pågått forberedende arbeid med anskaffelse av en ny serie losbåter for levering fra årsskiftet 2012/2013.

BarentsWatch

Kystverket ble i 2010 gitt i oppdrag å forberede etableringa av BarentsWatch, et helhetlig informasjonssystem for våre hav- og kystområder. BarentsWatch består i dag av et samarbeid mellom om lag 30 etater og forskningsinstitusjoner. Systemet består av en åpen og en lukket del.

Den åpne delen er en offentlig tilgjengelig informasjonsportal for havområdene, som skal forenkle tilgang til og sikre utveksling av offentlig informasjon. Ved å samordne informasjon og utvikle nye tjenester basert på kombinasjoner av data, skal BarentsWatch formidle et bedre faktagrunnlag og et mer helhetlig bilde av aktivitet og tilstand i våre havområder.

Den lukkede delen skal etter planen være et operativt system for relevante myndigheter som skal kunne kombinere informasjon ved å koble sammen ulike etaters fagsystemer. Målet er å bidra til at etater med operativt ansvar til sjøs kan få tilgang til felles, etablerte situasjonsbilder som vil gjøre det lettere å håndtere spesielle situasjoner som forurensning, ulykker med mer.

Det er etablert en styringsgruppe for BarentsWatch-prosjektet bestående av de mest sentrale etatene ledet av Kystverket, og en departementsgruppe med berørte departementer ledet av Fiskeri- og kystdepartementet.

Prioriteringer i 2013

• – Videreutvikle BarentsWatch åpen del.

• – Utvikle informasjonsutveksling mellom de involverte etatene.

• – Utvikle sikkert nettverk mellom etatene som er tilknyttet BarentsWatch lukket del.

• – Starte opp utvikling av et helhetlig anløpsregime som kan verifisere egenrapporteringen fra fartøy.

• – Tilpasse og tilrettelegge etatenes egne fagsystemer for å utveksle og visualisere nye informasjonselementer.

Resultater 2011–2012

I samarbeid med en rekke andre etater har Kystverket arbeidet med å etablere åpen del og utrede elementer knyttet til lukket del av BarentsWatch. Lansering av åpen del skjedde 30. mai 2012, og portalen driftes fra dette tidspunktet samtidig som det utvikles stadig nye tjenester.

Arbeidet med BarentsWatch lukket del vil skje i en trinnvis prosess. Det er startet utvikling av to tjenester i BarentsWatch lukket del: Fartøy av interesse (omfatter flere etater) og Forenklet informasjonsutveksling mellom Kystverket og Hovedredningssentralene. I tillegg er det i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt satt i gang en interessentanalyse om lukket del blant aktuelle etater.

Sjøtrafikksentraler (VTS – Vessel Traffic Services)

Mål og prioriteringer

Kystverkets fem sjøtrafikksentraler overvåker skipstrafikk som er vurdert å innebære en særlig høy risiko samt skipstrafikk i utpekte risikoområder. Sjøtrafikksentralene håndhever seilingsregler og trafikkreguleringer. De utsteder navigasjonsvarsler og kan gi navigasjonsassistanse og nautisk informasjon til sjøfarende innen sine virkeområder. I tillegg iverksetter de sjøsikkerhets- og beredskapstiltak. Sjøtrafikksentralene ligger i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø.

Sjøtrafikksentralen i Vardø er primært opprettet for å overvåke seilaser langs hele kysten som representerer særlig høy risiko og seilaser i trafikkseparasjonssystemene langs kysten. Siden disse seilasene i hovedsak foregår utenfor norsk territorialfarvann, hvor det ikke er adgang til å pålegge skipsfarten avgift, finansieres driften av trafikksentralen i Vardø i sin helhet av statlige bevilgninger. Sentralen styrer også den operative utnyttelsen av fartøy i den nasjonale slepeberedskapen og overvåker skipstrafikk i havområdet rundt Svalbard.

De øvrige sjøtrafikksentralene er opprettet for å overvåke skipstrafikk i avgrensede områder i territorialfarvannet og indre farvann. Driften av disse sentralene er finansiert gjennom sikkerhetsavgiften.

Prioriteringer i 2013

• – Fornye teknisk utstyr iht. plan.

• – Utvidelse av virkeområdet til sjøtrafikksentralen på Fedje til også å dekke innseilingen til Bergen fra sør fra 2014.

• – Deltakelse i arbeidsgruppen for å vurdere behov for en nærmere regulering av trafikksentraltjenester.

Resultater 2011–2012

De avgiftsfinansierte trafikksentralene fikk i 2011 et overskudd på 2,2 mill. kroner. Over tid skal driften gå i balanse.

Sjøtrafikksentralene foretok 6 050 aktive handlinger for å avklare trafikksituasjoner. Det er registrert 11 ulykker med skip i sjøtrafikksentralenes dekningsområder, men ingen skyldes svikt i sjøtrafikksentraltjenesten.

Elektroniske navigasjons- og meldingstjenester

Mål og prioriteringer

Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning System) sender korreksjonssignaler for GPS fra 12 sendere langs norskekysten. Tjenesten varsler navigatører om feil i GPS-systemet og gir mulighet for noe bedre posisjonsnøyaktighet. Rask og automatisk varsling av feil på GPS vil hjelpe de navigatører som bruker DGPS for å ta nødvendige forholdsregler for fortsatt sikker navigasjon.

Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er et sentralt hjelpemiddel i sjøtrafikkovervåkingen. Kystverket har nasjonalt ansvar for innsamling og tilrettelegging av AIS-data fra landbaserte mottakere og satellitt. Kystverket ivaretar også internasjonalt samarbeid om utveksling av slike data.

Langtrekkende identifikasjon og sporing (LRIT) er et system som overvåker skipstrafikk i havområdene. Systemet ble gjort operativt i 2010 og er tatt i bruk i havovervåkingen. Kystverket er ansvarlig myndighet nasjonalt for LRIT, og tilrettelegger og distribuerer slike data til andre norske etater.

Meldings- og rapporteringssystemet for sjøtransport, SafeSeaNet, har utgangspunkt i EUs felles europeiske maritime trafikkovervåkings- og informasjonssystem. I Norge er SafeSeaNet etablert som en felles portal for en del av de meldinger som skip som anløper havn i Norge skal gi til norske myndigheter og havner. SafeSeaNet brukes i dag for meldinger til Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet, Forsvaret, Kystverket og enkelte havner. Politidirektoratet etablerer prøvedrift av SafeSeaNet i 2012. Sammen med forenkling og samordning av ulike meldepliktsregelverk for skip bidrar SafeSeaNet til å forenkle de administrative prosedyrene for skip som anløper Norge. Det er et mål å gjøre det mulig for skip å benytte SafeSeaNet som sin eneste meldekanal for lovpålagte meldinger til norske myndigheter og havner.

Kystverket utvikler også andre tjenester og systemer for registrering og formidling av informasjon med betydning for sikker navigasjon, som for eksempel navigasjonsvarsler, ismeldinger, bølge- og strømvarsling.

Kystverket leder Norges arbeid i IMO for å utvikle e-navigasjon. Det viktigste målet med arbeidet er å øke sjøsikkerheten, bl.a. ved at viktig navigasjonsinformasjon presenteres på en enklere og mer oversiktlig måte for navigatøren. Dette arbeidet har også stor betydning for videre utvikling av systemer for trafikkovervåking og for kommunikasjon og samhandling mellom sjøtrafikksentraler og skip.

Prioriteringer i 2013

• – Sikre at tilgjengeligheten til DGPS-tjenesten er på nivå med internasjonale retningslinjer.

• – Videreføre arbeidet med forenkling av meldepliktsregimet for skipsanløp til norske havner og med etablering av SafeSeaNet som nasjonal felles portal for rapportering fra skip.

• – Videreføre arbeidet med å utvikle e-navigasjon innenfor IMO og bidra til utvikling av e-navigasjonskonseptet i tråd med norske interesser og behov.

• – Starte fornyelsen av de eldste AIS-basestasjonene.

• – Arbeide for å sikre at Norge opprettholder kapasiteten til mottak av AIS-signaler med satellitt.

Resultater 2011–2012

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller sviktende elektroniske navigasjonssystem.

Per januar 2012 var tilgjengeligheten for data fra AIS-basestasjonene målt over de to siste årene 99,1 pst. Kystverkets mål er tilgjengelighet bedre enn 99,5 pst.

En teknisk fornyelse av DGPS-stasjonene ble sluttført i 2012. Dette ventes å bringe tilgjengeligheten i samsvar med internasjonale retningslinjer. Bølgevarseltjenesten har vært tilgjengelig på yr.no og på Kystverkets hjemmesider.

SafeSeaNet har hatt en god tilgjengelighet for brukerne. Forsvarets prøvedrift av SafeSeaNet som meldingsportal har vært vellykket og systemet er tatt i bruk permanent. Med dette er meldeplikter etter Sjøfartsdirektoratets, Forsvarets, Tollvesenets og deler av Kystverkets regelverk integrert i SafeSeaNet.

LRIT-systemet har vært tilgjengelig for norske brukere i mer enn 99 pst. av tida.

I arbeidet med e-navigasjon har en fra 2009 til i dag lagt vekt på å samle inn og strukturere brukerbehov, utvikle prinsippskisser for e-navigasjonskonseptet, beskrive relevante funksjoner om bord og på land og gjennomføre en omfattende gap-analyse. Det vurderes nå en rekke tiltak som vil bli tatt videre til kost-nytte- og risikoanalyser i 2013.

Sikker lasting og lossing av bulkskip

Mål og prioriteringer

EUs bulkdirektiv om harmoniserte krav til og prosedyrer for sikker lasting og lossing av bulkskip er i Norge innført gjennom bulkskipsforskriften. Forskriften er en felles forskrift fastsatt av både Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Kystverket skal sikre at Norges forpliktelser etter EU-direktivet oppfylles.

Formålet med regelverket er å sikre at lasting og lossing av faste bulklaster ikke medfører skade eller for store belastninger på bulkskip, da dette kan svekke skipets styrke og medføre ulykker til sjøs. Hvert tredje år skal Norge rapportere til ESA om myndighetenes oppfølging av regelverket. Det er innledet et samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, både når det gjelder utarbeidelse av felles sjekklister og gjennomføring av tilsyn. For 2012 vil det bli gjennomført tilsyn i henhold til plan, både egne tilsyn og i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet.

Prioriteringer i 2013

• – Videreutvikle Kystverkets arbeid med å styrke sikkerheten for bulkskip som anløper norske havneterminaler for å laste og losse.

• – Videreutvikle samarbeidet med Sjøfartsdirektoratet.

• – Øke antall tilsyn med bulkterminaler i forhold til forrige treårsperiode, både egne tilsyn og tilsyn sammen med Sjøfartsdirektoratet.

• – Styrke det forebyggende arbeidet, med større grad av veiledning overfor bulkterminalene.

Resultater 2011–2012

Kystverket gjennomførte fem uanmeldte tilsyn med bulkterminaler i 2011 og rapporterte til ESA om Norges oppfølging av bulkdirektivet for siste treårsperiode.

Beredskap mot akutt forurensning

Etter forurensningsloven er ansvaret for beredskapen mot akutt forurensning delt mellom staten, kommunene og private aktører. Forurenser har den primære beredskaps- og aksjonsplikten. Dersom denne ikke kan håndtere utslippet, plikter kommunen å aksjonere, evt. med bistand fra staten. Staten kan overta ledelsen av private og kommunale aksjoner, dersom det er nødvendig.

Kystverket er operativt ansvarlig for den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Etatens beredskapsvaktlag har døgnvakt og håndterer uønskede hendelser til sjøs, fare for akutt forurensning og akutt forurensning. Kystverket har en organisasjon med øvet personell som kan settes inn for å avverge eller begrense skadene etter hendelser. Oljevernmateriell er lagret i depoter langs hele kysten og på Svalbard. Til hvert depot er det tilknyttet lokalt personell som kan betjene utstyret. Kystverket har også oljevernmateriell om bord på egne oljevernfartøyer og på Kystvaktens fartøy i henhold til avtale med Forsvaret. I tillegg kan Norge anmode nabolandene om bistand etter samarbeidsavtaler og internasjonale avtaler.

Kystverket driver også en statlig slepeberedskap for å redusere risiko for ulykker langs kysten og har ansvar for håndtering av skipsvrak.

Kystverket deltar i internasjonalt samarbeid innen beredskap mot akutt forurensning, og ivaretar Norges forpliktelser i gjensidige varslings- og bistandsavtaler. Disse omfatter blant annet avtaler med våre nordiske naboland, landene rundt Nordsjøen og Russland.

I tillegg deltar Kystverket i arbeid innen fagområdet akutt forurensning i FN/IMO, EU (EMSA og EU MIC) og Arktisk råd, herunder med formannskapet i arbeidsgruppen Emergency Prevention, Preparedness and Response, EPPR.

Mål og prioriteringer

Hovedmålet for Kystverkets arbeid innen beredskap mot akutt forurensning er å hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Kystverket har følgende delmål innenfor beredskap mot akutt forurensning:

• – Sikre at statlig beredskap og tiltak mot akutt forurensning er tilpasset akseptert risiko for miljøskade.

• – Sikre best mulig kunnskapsgrunnlag for beslutninger om dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning basert på beredskapsanalysen fra 2011.

• – Sikre effektiv samordning av private, kommunale og statlige beredskapsressurser.

• – Sikre best mulig bruk av hele Kystverkets organisasjon ved håndtering av ulykker.

Prioriteringer i 2013

• – Følge opp prioriterte områder i miljørisiko- og beredskapsanalysen, inkludert styrking av kommunenes evne til å bidra i statlige aksjoner gjennom utplassering av utstyr.

• – Heve kompetansen i statlig og kommunalt ledelsesapparat for håndtering av forurensningssituasjoner.

• – Anskaffe oljevernmateriell til Kystverkets nye multifunksjonsfartøy.

• – Gjennomføre forprosjekter for og videre arbeid med miljøtiltak for ubåtenvraket U-864.

• – Påbegynne miljø- og beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen.

• – Bidra i nasjonale og internasjonale fora som behandler beredskap i nordområdene, medregnet arbeidet for styrket regionalt oljevernsamarbeid innen Arktisk Råd.

• – Bidra til FoU-aktiviteter som styrker og effektiviserer beredskapen mot akutt forurensning.

• – Videreføre arbeid med prosedyrer og rutiner for oppfølgning av refusjonskrav.

Resultater 2011–2012

I 2011 mottok Kystverkets beredskapsvaktlag 1402 meldinger. Av disse var det 382 hendelser som medførte akutte utslipp, noe som er en svak nedgang fra 2010. Det ble til sammen sluppet ut om lag 1400 m3 forurensende stoffer.

Bortsett fra grunnstøtingen av ”Godafoss” i 2011 var det ingen ytterligere hendelser som krevde statlige aksjoner i 2011 og første halvår 2012.

Bevilgningen til beredskap mot akutt forurensning ble økt i 2011 og i 2012. Økningen har blant annet gått til å styrke kompetansen hos Kystverket og de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA), til å øke grunnberedskapen i kommunene og til beredskapsavtale for fiskefartøy og andre egnede fartøy tilknyttet de statlige depotene langs kysten. Den kommunale grunnberedskapen er kartlagt og det er utarbeidet en oppfølgingsplan.

Kystverket har i første halvdel av 2012 inngått beredskapskontrakter med 39 fartøy med oljevernsertifikat i henhold til forskrift fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Fartøyene er tilknyttet de statlige beredskapsdepotene.

Kystvaktsfartøyene KV Ålesund og KV Harstad erstattet gammelt oljevernutstyr med nytt tilpasset tyktflytende oljetyper i 2011. Det er også inngått avtale om en ny flyovervåkningstjeneste som er fullt operativ fra 2012.

Beredskapen for håndtering av kjemikalier og andre farlige stoffer ved hendelser med skip er styrket. Det er i 2012 innkjøpt kjemikalievernutstyr og det er startet opplæring av styrker for redningsinnsats til sjøs (RITS-styrker) tilknyttet brannvesenet i Oslo og Bergen.

Kystverket har, i samarbeid med Oljeindustriens landsforening, utarbeidet en rapport som anbefaler å etablere en plan for å fremme en effektiv og samordnet aksjonsledelse i forurensningssituasjoner med særlig stort omfang.

Kystverket har vedtatt nødhavner i regionene Troms, Finnmark og Vest. I de øvrige regionene er det foreslått nødhavner, som nå skal sendes på høring, eller er sendt på høring. Arbeidet forventes sluttført i 2012.

Strandmodulen for hele Norge i Kystverkets digitale kartløsing (Kystinfo) er utviklet, og miljøsårbarhetskart for Svalbard er laget i samarbeid med Sysselmannen og Polarinstituttet. En oppdatert kartlegging av mulige nødhavner langs norskekysten er sluttført i 2012.

Kystverket deltar i arbeidet med å utvikle bindende regelverk for skip som opererer i Arktis og Antarktis.

Framdriften i fjerning av vraket ”Murmansk” har vært noe forsinket på grunn av værforholdene i Nord-Norge vinteren 2011/2012. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2013.

Kontrakt for oljetømming av skipsvrakene av ”Erich Giese”, ”Neuenfels” og ”Bordale” i Nordland fylke ble inngått våren 2011 og tømmingen ble sluttført på forsommeren 2012. Sommeren 2011 ble det gjennomført tømming av vraket av HMS ”Bittern” utenfor Namsos på grunn av akutt forurensning fra vraket.

Konseptvalgutredning for håndtering av kvikksølvforurensningen fra U-864 ble overlevert departementet i januar 2011. Kystverket overleverte nødvendige tilleggsvurderinger til konseptvalgutredningen til ekstern kvalitetssikrer høsten 2011, jf. også omtale av saken i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011.

Kystverket leverte en konseptvalgutredning for en nasjonal slepebåtberedskap til departementet tidlig i 2012. Denne gjennomgår nå ekstern kvalitetssikring.

Kystverkets testhall i Horten er benyttet med godt belegg i 2011 og 2012. Foruten verifikasjons- og kapasitetstester av nye oljeopptakere, har arbeidet bidratt til positiv framdrift i flere pågående teknologiutviklingsprosjekter. Kystverket har støttet 20 delprosjekter i NOFO1 ”Teknologiutviklingsprogram 2010”.

Prosjektet Helhetlig kompetanseplan ”Læreplan for opplæring i håndtering av akutt forurensning” ble utviklet i 2010 og tatt i bruk på aktuelle læresteder i 2011.

Redningsselskapet (jf. post 70)

Redningsselskapet er en landsdekkende, frivillig, humanitær organisasjon. De primære formålene er å redde liv og berge verdier på sjøen, verne kystmiljøet, drive ulykkesforebyggende arbeid samt å opprettholde og utføre søk-, rednings- og hjelpetjeneste langs norskekysten og tilstøtende havområder.

Sjøredningsskolen i Stavern er Redningsselskapets eget kurs- og opplæringssenter med hurtigbåtsimulator som er sertifisert av Det Norske Veritas. Her blir selskapets faste og frivillige mannskaper utdannet til maritime redningsmenn gjennom trening og øvelser knyttet til sikkerhet, førstehjelp og redning. Sjøredningsskolen kan gi opplæring i navigasjon og sjøsikkerhet til fritidsbåtflåten. Redningsselskapet tilbyr båtføreropplæring til forskjellige brukergrupper.

Mål og prioriteringer

Gjennom rammetilskuddet bistår staten med å opprettholde selskapets innsats innen den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet innen kystforvaltning. Tilskuddet skal dekke en andel av selskapets driftsutgifter forbundet med søke- og redningsberedskapen.18 pst. av det årlige overskuddet fra spillevirksomhet i Norsk Tipping fordeles til frivillige organisasjoner. Dette er midler som gis som kompensasjon for bortfall av inntekter fra den tidligere spilleautomatvirksomheten. Redningsselskapet omfattes av denne forskriften, og deres andel av disse midlene er 3,87 pst. I 2011 utgjorde dette om lag 132,5 mill. kroner. Ordningen videreføres også i 2013. Regjeringen har besluttet å utrede den videre fordelingen av inntekter fra Norsk Tippings spill til humanitære og samfunnsnyttige formål.

Redningsselskapets virksomhet kommer i tillegg til statens aktører med oppgaver innen redningstjenesten. Regjeringen har etablert en indre kystvakt og bygget ut redningshelikoptertjenesten de senere år. Videre er slepeberedskapen i regi av Kystverket styrket ved at det nå er etablert beredskap i Nord-Norge, Sørlandet og Vestlandet.

Redningsselskapet tilpasser redningsskøytenes stasjonering og kapasitet til aktivitet og naturforhold i dialog med Hovedredningssentralen.

Prioriteringer 2013

De viktigste prioriteringene i 2013 er:

• – Opprettholde en forsvarlig beredskap med fast bemannede redningsskøyter fra Hvaler i sørøst til Vardø og Vadsø i nordøst.

• – Videreutvikle arbeidet med opplysnings- og forebyggende sjøsikkerhetsarbeid, med spesiell vekt på barn og unge.

• – Styrke deltakelsen i beredskapen mot akutt forurensing.

Resultater 2011-2012

Redningsselskapet har i dag 40 operative redningsfartøyer langs kysten. I tillegg er det sjøredningskorps med egne skøyter på Mjøsa og i Femunden. Av Redningsselskapets fartøy er 25 bemannet med 165 fast ansatte i 24 timers beredskap hele året. De resterende 17 redningsfartøyene er bemannet av 1000 frivillige fra ulike sjøredningskorps.

Redningsselskapet reddet i 2011 i alt 12 personer fra å drukne og 67 fartøyer fra forlis. Redningsselskapets skøyter assisterte i 2011 mer enn 6 000 fartøyer og 12 300 personer. Av disse var omlag 2 000 laste- og passasjerfartøyer og 920 fiskefartøyer, om lag som året før. De resterende oppdragene, om lag 3 400, var rettet mot den stadig økende flåten av fritidsfartøy. Det ble gitt assistanse til om lag 15 pst. av fiskeflåten, mens det ble gitt assistanse til om lag 1 pst. av de forsikrede fritidsbåtene i Norge.

I tillegg til dette hadde Redningsselskapet et betydelig arbeid rettet mot barn og ungdom. I 2011 var 30 000 barn og unge i kontakt med Redningsselskapets mange aktiviteter, så som Elias-arrangementer, Redningsselskapet Ung, båtvettskoler og sjøvettarrangementer, nettbasert undervisning gjennom Stormvik.no, ungdomsleire og ungdomsseilas.

Samarbeid med andre aktører

I tillegg til Redningsselskapet er Forsvarets 330-skvadron, Kystvakten og Kystverket med sine losbåter i kontinuerlig beredskap for innsatsen til sjøs. Hovedredningssentralene koordinerer redningsoperasjoner. Redningsselskapet har lang erfaring i samarbeidet og samvirket med disse aktørene og deltar i felles øvelser med dem. I 2011 sto Redningsselskapets skøyter for om lag 65 pst. av Hovedredningssentralens mobilisering av ressurser på sjøen til ulike aksjoner.

Vern av kystmiljøet

Redningsselskapets fartøy er hurtiggående og 21 av skøytene har slepekraft fra 10-23 tonn. De bidrar derfor til vernet av kystmiljøet ved å komme havarister raskt til unnsetning for enten å ta kontroll over situasjonen eller å forsinke utviklingen inntil de tyngre slepebåtene kommer fram og kan slepe havaristene i trygghet. Skøytene opererer kystnært og kan i de fleste tilfeller nå fram til alle områder på kysten i løpet av én time. I 2011 ble det innledet dialog med Kystverket om anskaffelse av to miljølektere med lett oljevernutstyr for rask respons ved oljeutslipp, hvorav en skal plasseres på Hvaler. Det ble også innledet dialog med Norsk oljevernforening (NOFO) om plassering av fire miljølektere i Nord-Norge. Kragerø kommune og Redningsselskapet har dessuten inngått avtale om en lekter. Seks av disse miljølekterne vil bli satt i drift i 2012.

For å markere kystmiljøets betydning, ble vern av kystmiljøet et vedtektsfestet formål for Redningsselskapet i 2009.

Budsjettforslag 2013

Kap. 4062 Kystverket

Kap. 1070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Innledning

Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet Jan Mayen og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C.

Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen omfatter all felles infrastruktur på øya og det personellet som driver denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Loran-C, Meteorologisk institutt, Telenors kystradio, Statens kartverk og eventuelle andre som har virksomhet på øya.

Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har inngått en avtale om drift av Samfunnet Jan Mayen. Avtalen innebærer at Fiskeri- og kystdepartementet kjøper tjenester for driften av Samfunnet Jan Mayen fra Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Fiskeri- og kystdepartementet har avtaler med Meteorologisk institutt, Telenor Maritim Radio og Statens kartverk som innebærer at disse virksomhetene dekker sine andeler av felleskostnadene. På vegne av Fiskeri- og kystdepartementet driver Forsvarets informasjonsinfrastruktur det bakkebaserte Loran-C-systemet, med fire stasjoner (Jan Mayen, Bø, Berlevåg og Værlandet) som dekker nordlige Nordsjøen, Norskehavet og vestlig del av Barentshavet. Dette er innseilinga fra Europa og Nord-Atlanteren til Arktis og Nordøstpassasjen. Sammen med stasjoner i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og på Færøyene dekker det norske systemet de nordvesteuropeiske farvannene.

Selv om Loran-C i dag har liten anvendelse, arbeides det i europeisk sammenheng, spesielt i Storbritannia, med en oppgradering av systemet til et såkalt eLoran system. Fra norsk side avventes resultatene av dette arbeidet før en eventuell norsk deltagelse vil bli vurdert. Det er inngått avtale med russiske myndigheter om et teknisk samarbeid mellom det norske Loran-C og det tilsvarende russiske Chayka-systemet.

Jan Mayens geografiske plassering gjør øya godt egnet for lokalisering av referansestasjoner som gir satellittbaserte navigasjonssystemer bedre ytelse i nordlige havområder. Det er etablert en referansestasjon på Jan Mayen for det europeiske EGNOS-systemet. EGNOS er et satellittbasert tilleggssystem til GPS, som gir brukerne navigasjonsinformasjon med bedre kvalitet enn standard GPS. En referansestasjon for det europeiske sivile satellittnavigasjonssystemet Galileo er etablert.

Bygningsmassen i Samfunnet Jan Mayen er av eldre dato. Statsbygg vurderte i 2002 alternativer for investering i bygningsmassen på Jan Mayen, og pekte på at rehabilitering av eksisterende bygninger er vanskelig å gjennomføre og er en kostbar løsning. Som en foreløpig oppfølging er det bevilget midler til utskifting av strømaggregat og kjøle- og fryseanlegget på Jan Mayen. Det er også gjort tiltak for å bedre ferskvannsforsyningen på øya. Øvrige vedlikeholdstiltak vurderes fortløpende.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at det vil være aktivitet på Jan Mayen i årene framover. Aktiviteten vil være knyttet til driften av Loran-C, meteorologiske observasjoner, ulike automatiserte tjenester som drift av kystradiostasjon, annen navigasjonsinfrastruktur og vitenskapelige målinger. I tillegg vil det på sikt kunne være aktuelt med nye aktiviteter knyttet til økende sjøtrafikk, forskning og mulige petroleumsaktiviteter.

Resultater 2011-2012

De norske Loran-C-stasjonene Bø, Jan Mayen, og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til det tidligere nordvesteuropeiske Loran-C-systemet (Northwest European Loran-C System NELS). Stasjonen på Værlandet har vært ute av drift i perioden fordi den har gitt forstyrrelser på Kystradiostasjonen. Det arbeides nå for å utbedre dette.

Nødvendig vedlikehold på bygningsmasse og annen infrastruktur er gjennomført, og arbeidet med fornyelse av vannforsyningen er startet, likeens oppgradering av flyplassbelysningen.

Budsjettforslag 2013

Kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn