6 Arbeidsdepartementets budsjettforslag for 2013

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

1. Innledning

Det overordnede målet for politikken på Arbeidsdepartementets ansvarsområde er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og å utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk gir.

For å kunne utføre departementets oppgaver på en god måte er det behov for forskningsbasert kunnskap på departementets ansvarsområder. Forskningsvirksomheten på departementets ansvarsområde er omtalt under kap. 601.

Det er gitt en nærmere redegjørelse for utfordringer, mål og strategier på politikkområdene Arbeidsdepartementet forvalter under resultatområdene:

• 2 Arbeid og velferd

• 3 Pensjon

• 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

I tillegg gis en rapport og en redegjørelse for status innenfor det aktuelle politikkområdet. I del III gis nærmere redegjørelser om følgende tema:

• Handlingsplan mot fattigdom. Rapport og status

• Strategi for et anstendig arbeidsliv globalt

• Likestilling

• Miljøprofil – sektorovergripende tiltak

• Samfunnssikkerhet og beredskap

• I tillegg redegjøres det for grunnbeløp, særtillegg og stønader som Stortinget fastsetter. Del III inneholder også nøkkeltall fra regnskapet til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), i tråd med prosedyrer fastsatt av Finansdepartementet. Budsjettforslaget for STAMI (kap. 643) omtales under resultatområde 4 i del II.

Resultatområde 2 Arbeid og velferd

1. Innledning

I det følgende gis en omtale av arbeids- og velferdspolitikken. Politikkområdet arbeid og velferd omhandler også pensjonspolitikken. Denne omtales under eget resultatområde 3 Pensjon.

I avsnitt 2 nedenfor presenteres de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken. I avsnitt 3 drøftes utfordringene og overordnede prioriteringer for arbeids- og velferdspolitikken. Utfordringene drøftes på bakgrunn av de sentrale samfunnsmessige utviklingstrekkene på politikkområdet, jf. omtalen i kap. 3 Sentrale utviklingstrekk i Del I, og de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken. Siden arbeids- og velferdsforvaltningen er en helt sentral aktør for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken, gjennomgås også utfordringer og overordnede prioriteringer knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningen i avsnitt 3.

Delmålsomtalen strukturerer den videre teksten under resultatområdet. I omtalen under delmålene, gis det først en kortfattet statusrapport før de gis en nærmere omtale av strategier og tiltak.

Etter omtalen av resultatområdet, følger omtale av de enkelte budsjettkapitlene under følgende programkategorier:

• Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

• Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

• Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

• Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

• Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

• Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

• Programkategori 29.90 Diverse utgifter

• Programkategori 33.30 Arbeidsliv

2. Mål for arbeids- og velferdspolitikken

Målstrukturen for arbeids- og velferdspolitikken består av hovedmål og delmål. Nedenfor redegjøres det kort for hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken. Hovedmålene følges av delmål. Delmålene uttrykker hva Regjeringen vil arbeide for å oppnå. Målstrukturen er ikke et målhierarki i tradisjonell forstand da de fleste delmålene understøtter mer enn ett hovedmål og derfor ikke er knyttet til ett enkelt hovedmål som sådan.

Målstruktur for arbeids- og velferdspolitikken

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Høy yrkesdeltakelse er også viktig for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og forhindre fattigdom. Tilknytning til arbeidslivet er videre viktig for den enkelte for å sikre inntekt, for å føle seg verdsatt i samfunnet og for opplevelsen av inkludering og medvirkning.

Det er et mål at arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Regjeringen vil føre en politikk som legger til rette for at alle, ut fra sine forutsetninger, får muligheter til å oppnå gode levekår.

Arbeids- og velferdspolitikken skal sikre økonomisk trygghet for den enkelte, ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med bl.a. sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet, alderdom og ved aleneomsorg for barn. Inntektssikringsordningene skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår gjennom livsløpet, mellom grupper, og bidra til selvforsørgelse og at den enkelte skal klare seg best mulig i dagliglivet. Det er derfor viktig å utforme inntektssikringsordningene slik at de stimulerer stønadsmottakerne til å komme i arbeid.

Et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og velferdsordninger som sikrer den enkelte økonomisk, bidrar til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. Arbeids- og velferdspolitikken inngår sammen med andre politikkområder, som bl.a. utdanningspolitikken, integreringspolitikken, oppvekst- og familiepolitikken, boligpolitikken og helse- og rusmiddelpolitikken, i den samlede innsatsen mot fattigdom.

En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte menneske med respekt, service, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet.

3. Utfordringer og overordnede prioriteringer i arbeids- og velferdspolitikken

I det følgende gjennomgås de viktigste utfordringene og overordnede prioriteringene i arbeids- og velferdspolitikken og i arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid, jf. også resultatområde 3 Pensjon. En mer detaljert beskrivelse av sentrale utviklingstrekk på arbeidsmarkedet og for utviklingen i sentrale ytelser og stønader på Arbeidsdepartementets områder, gis i proposisjonenes del I.

Situasjonen på arbeidsmarkedet er god – sysselsettingen er høy

Mens flere land i Europa nå opplever lav økonomisk vekst og stigende arbeidsledighet, har Norge høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Etter tilbakeslaget under finanskrisen har sysselsettingen nå tatt seg godt opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg på et lavt nivå. Store deler av norsk næringsliv har en god utvikling, mens deler av konkurranseutsatte virksomheter har problemer med svekket konkurranseevne. Det ser samtidig ut til at de fleste personer som mister arbeidet ganske snart finner ny jobb. Utfordringen framover er derfor å sikre at nødvendige omstillinger skjer uten at mange faller ut av arbeidslivet i en situasjon der usikkerheten i internasjonal økonomi fortsatt er betydelig.

Enkelte grupper har likevel større utfordringer på arbeidsmarkedet enn andre

Enkelte grupper har likevel større utfordringer på arbeidsmarkedet enn andre. Langtidsledige har økt risiko for å falle permanent ut av arbeidsstyrken. Innvandrere har høyere arbeidsledighet enn befolkningen samlet. Ledigheten blant ungdom er høyere enn for eldre aldersgrupper.

Samtidig er et betydelig antall personer registrert hos Arbeids- og velferdsetaten med nedsatt arbeidsevne. Dette er personer som av fysiske, psykiske eller sosiale årsaker vurderes av Arbeids- og velferdsetaten å ha behov for ekstra oppfølging for å komme i arbeid.

Ifølge Statistisk sentralbyrås tilleggsundersøkelse til AKU om funksjonshemmede, har gruppen som sier de mottar en ytelse fra det offentlige betydelig lavere yrkesdeltakelse enn den øvrige befolkningen. Mange funksjonshemmede som er utenfor arbeidslivet sier at de ønsker jobb, men møter utfordringer og hindringer i møte med arbeidslivet. Dette er en indikasjon på at det er mange med nedsatt funksjonsevne som kan og vil jobbe mer enn de gjør i dag.

Antallet mottakere av helserelaterte trygdeytelser har økt de siste årene

Andelen som mottar helserelaterte ytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon) er høy i Norge i forhold til andre land. Antallet mottakere av helserelaterte trygdeytelser har også økt markant de siste 15-20 årene. Endringer i alderssammensetningen i befolkningen kan bidra til å forklare en del av økningen, men årsakene til økningen er sammensatt, og det finnes ingen fullgod forklaring på hvorfor flere faller utenfor i dag enn tidligere. Flere eldre i yrkesaktiv alder tilsier likevel at denne trenden vil fortsette i årene framover. Selv om veksten i antall personer på helserelaterte ytelser nå ser ut til å avta, mottar i underkant av hver femte person i yrkesaktiv alder en eller annen form for helserelatert ytelse. De fleste med nedsatt arbeidsevne kommer fra langtidssykefravær. Det er sammenheng mellom lengden på fraværet og varig utstøting fra arbeidslivet. Dette kan skyldes langvarige og alvorlige skade- og sykdomstilstander, men det er også grunn til å anta at lange perioder utenfor arbeidslivet fører til redusert motivasjon og mestringsevne, og som følge av dette også redusert arbeidsevne.

Utviklingen blant de unge er særlig bekymringsfull

Veksten i antall unge som mottar midlertidig inntektssikring fra det offentlige, i form av helserelaterte ytelser eller sosialhjelp, er særlig bekymringsfull. Et gjennomgående kjennetegn for denne ungdomsgruppen, enten de er registrert som arbeidsledige eller mottar helserelaterte ytelser, er at de mangler videregående utdanning. Det er særlig alvorlig dersom unge, som er i starten av sin yrkesaktive karriere, ikke klarer å etablere seg i arbeidslivet, men blir stående utenfor.

Det er en prioritert oppgave for arbeids- og velferdspolitikken å få flere i arbeid og aktivitet

På bakgrunn av de skisserte utfordringene, er det en prioritert oppgave for arbeids- og velferdspolitikken å fremme et arbeidsliv bedre tilpasset personer med nedsatt arbeids- og funksjonsevne, og øke yrkesdeltakelsen blant personer som mottar helserelaterte ytelser, slik at flere i større grad blir i stand til å utnytte sin arbeidsevne og bruke sine ressurser i arbeidslivet. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring for egen inntekt. Høy sysselsetting vil bidra til å sikre velferdsstaten, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Det er særlig viktig fordi husholdninger med lavinntekt har gjennomgående svak arbeidsmarkedstilknytning. En hovedutfordring framover er å bremse overgangen til uføreytelser og andre helserelaterte ordninger. Det er også nødvendig for å sikre en stor arbeidsstyrke, da aldringen av befolkningen isolert sett vil trekke i retning av lavere samlet yrkesdeltakelse. Inntektssikringsordningene skal gi økonomisk trygghet for personer som midlertidig eller varig ikke kan delta i arbeidslivet. Det er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten.

For å møte de sammensatte utfordringene i arbeids- og velferdspolitikken som er omtalt ovenfor, føres det en aktiv og målrettet arbeidsmarkedspolitikk hvor virkemidlene tilpasses hver enkelts behov og arbeidsmarkedssituasjonen, og hvor ungdom, innvandrere fra land utenfor EU/EØS, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne er prioriterte grupper. Det er også gjennomført flere store og viktige reformer i arbeids- og velferdspolitikken de senere årene som har som formål å bidra til en forsterket arbeidslinje. De mest omfattende er pensjonsreformen og NAV-reformen, i tillegg til ny uføretrygd. Videre er avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) et sentralt verktøy. Det er satt i verk flere endringer som oppfølging av stortingsmeldingen om Arbeid, velferd og inkludering. Kvalifiseringsprogrammet skal bidra til å gi personer som står langt fra arbeidsmarkedet lettere innpass. Det er også iverksatt særskilte tiltak gjennom Ny GIV for å øke andelen unge som gjennomfører videregående opplæring. Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne har som mål å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, og har et særlig fokus på unge. De fleste tiltakene har foreløpig bare fått virke i kort tid. Det er viktig å sikre at de tiltak som er satt i gang nå får satt seg, før man konkluderer om de langsiktige og samlede effektene av dem.

Regjeringen vil i 2013 iverksette et forsøk i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger skal prioriteres. Regjeringen vil også øke tiltaksnivået for Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det legges opp til noen flere plasser i 2013. Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres, og styrkes med 400 tiltaksplasser i 2013. Regjeringen vil i 2013 endre innretningen på garantiordningene for ungdom mellom 20 og 24 år slik at ordningene bedre ivaretar ungdommenes individuelle behov for bistand. Målgruppen for garantiordningene skal også omfatte ungdom med nedsatt arbeidsevne. Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning styrkes i 2013 for økt satsing på oppfølging av ungdom utenfor arbeid og utdanning. For øvrig vises det til omtale i punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

For å nå de ambisiøse målene for arbeids- og velferdspolitikken er det helt sentralt at arbeids- og velferdsforvaltningen fungerer godt

Arbeids- og velferdsforvaltningen er Regjeringens viktigste verktøy i gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. NAV-reformen har muliggjort helhetlig bistand og oppfølging uavhengig av om behovet er arbeid, trygd, sosialfaglig oppfølging eller pensjon. Parallelt med gjennomføringen av NAV-reformen er det også innført store endringer i mange av forvaltningens tjenester og virkemidler. Samlet sett har omleggingene vært mer krevende å gjennomføre enn opprinnelig forutsatt. Dette førte i en periode til svekket tjenestetilbud på noen områder sammenlignet med situasjonen før reformperioden. Det har særlig etter 2010 skjedd klare forbedringer i arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid, selv om det fortsatt er behov for forbedringer på en rekke områder for å kunne nå de ambisiøse målene som Regjeringen har satt for arbeids- og velferdspolitikken.

I tiden fremover vil det derfor arbeides for en god videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen. I en stor og kompleks organisasjon med en så omfattende tjenesteportefølje som arbeids- og velferdsforvaltningen har, vil det til en hver tid være nødvendig å sikre strategiske initiativ, tiltak og handlingsplaner på flere nivåer knyttet til å forbedre tjenestene. Regjeringen vektlegger god videreføring av det systematiske forbedringsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen slik at forvaltningen kan møte brukerne med en helhetlig innsats, riktige virkemidler, gode aktiviteter og riktige ytelser.

Arbeids- og velferdsetatens nye virksomhetsstrategi for perioden 2011-2020 synliggjør visjoner og verdier, og identifiserer fem viktige innsatsområder med tilhørende hovedgrep for de neste årene. Innsatsområdene er knyttet til Arbeid først, Pålitelig forvaltning, Aktive brukere, Kunnskapsrik samfunnsaktør og Løsningsdyktig organisasjon. Som ledd i dette strategi- og utviklingsarbeidet har Arbeids- og velferdsdirektoratet også utarbeidet en egen Kompetansestrategi som følger opp virksomhetens identifiserte utfordringer og prioriteringer.

Etaten skal fortsette arbeidet med å utvikle gode arbeidsrettede tjenester, individuelt tilpasset oppfølging og god bistand til brukerne. Det har vært en positiv økning i oppfølgingsaktivitetene de siste årene. Samtidig er det en erkjennelse av at kvaliteten på brukeroppfølgingen må bedres ytterligere. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor startet arbeidet med en helhetlig plan for å styrke oppfølgingsarbeidet i forvaltningen. Dette planarbeidet vil legge klare føringer for den videre utviklingen av NAV-kontorene og den arbeidsrettede oppfølgingen.

Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet målrettet med å bedre kapasiteten og kvaliteten i ytelsesforvaltningen innenfor et langsiktig perspektiv. Ytelsesforvaltningen er nå mer robust enn før, men det er fortsatt behov for forbedringer. Det pågår i tillegg et omfattende arbeid med å etablere et helhetlig kvalitetssystem. I første omgang tar en sikte på gradvis å implementere dette i ytelsesforvaltningen. Som del av det helhetlige kvalitetssystemet skal etaten etablere et godt gjennomarbeidet system for kvalitetsmålinger som fremover skal bidra til å skape gode læringssløyfer og gi sikre funn om status og utviklingen av kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Forbedringer vil ta tid. Dette har bl.a. sammenheng med IKT- moderniseringen som vil bidra med nye systemløsninger for ytelsesforvaltningen, herunder økt automatisering av vedtaksbehandlingen, nye selvbetjeningsløsninger, og bedre kopling mot sentrale IKT-fellesløsninger i offentlig sektor. IKT-moderniseringen må forventes å gi gradvis effekt etter hvert som nye systemløsninger utvikles og tas i bruk.

Arbeidet med IKT-moderniseringen er nå satt i gang etter en lang periode med planlegging og kvalitetssikring. Programmet er planlagt gjennomført over 6 år, og er delt inn i tre prosjekter. Prosjekt 1 er nå vedtatt med en ramme på 1 750 mill. kroner. Prosjektet har en varighet på ca. 2 ½ år med oppstart i august 2012. Prosjekt 1 vil bl.a. inneholde nye selvbetjeningsløsninger for innsyn i egen sak og søknadsprosessen. Det vil bli utviklet et nytt saksbehandlingssystem for ytelsesområdet med betydelig automatisering i saksbehandlingen. Denne systemløsningen vil i Prosjekt 1 bli benyttet til å realisere nye løsninger for pilotområdet supplerende stønad og deretter for uføreområdet.

Størrelsen på investeringen, programmets omfang og kompleksitet, fordrer en tett oppfølging fra departementet og direktoratet. Ikke minst vil det være en krevende oppgave å gjennomføre moderniseringsarbeidet med definert kvalitet innenfor fastlagte kostnads- og tidsrammer, samtidig som forventningene til resultatforbedring på sentrale områder opprettholdes.

Planer og tiltak for den videre utviklingen av arbeids- og velferdsforvaltningen må ha et langsiktig og helhetlig perspektiv. Det vil bli lagt vekt på å balansere hensynet mellom kvalitet og kvantitet, mellom konsolidering og utvikling innen både den arbeidsrettede oppfølgingen og ytelsesforvaltningen. Med det brede spekteret av oppgaver som Arbeids- og velferdsetaten har, og på grunn av IKT-moderniseringens langsiktige karakter, vil en måtte forvente at forbedringer vil skje gradvis. På sikt skal dette også bidra til at brukerne blir mer fornøyd med etatens tjenester og service. Fortsatt forbedringer innenfor oppfølgingsarbeidet og ytelsesforvaltningen samt god planlegging og gjennomføring av IKT-moderniseringen, er derfor de tre viktigste innsatsområdene for Arbeids- og velferdsetaten i 2013.

For en nærmere omtale av strategier og tiltak innenfor arbeids- og velferdsforvaltningens ansvarsområder, vises det til omtalen under de enkelte delmålene.

Delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er overordnede mål for Regjeringen. Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad er sentrale faktorer i Regjeringens politikk for å nå disse målene. En aktiv arbeids- og velferdspolitikk skal bidra til høy yrkesdeltakelse og forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet. Et annet viktig mål er å forebygge og redusere sykefraværet for å bidra til at flere står i arbeid, og at tilgangen av nye mottakere av helserelaterte ytelser reduseres. Aktiv oppfølging av sykmeldte og personer på arbeidsavklaringspenger skal bidra til at færre blir uføretrygdede. Regjeringen er opptatt av at alle skal få mulighet til å delta i arbeidslivet ut fra sine evner og ressurser, og vil legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Regjeringen legger prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn for sitt arbeid. Personer som lever med funksjonsnedsettelser må sikres levekår og livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen. Retten til arbeid er grunnleggende for å delta i samfunnet. Regjeringens mål er å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Visjonen er et arbeidsliv tilgjengelig for alle som kan arbeide.

En nærmere beskrivelse av Regjeringens satsing i samarbeid med arbeidslivets parter for å fremme et mer inkluderende arbeidsliv er omtalt i del 1, kap. 2.2. Satsinger og hovedprioriteringer.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har en rekke virkemidler som skal bidra til å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet for dem som har problemer med å få eller beholde arbeid. Alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller trenger det, skal få vurdert sitt behov for bistand for å få eller beholde arbeid. Formålet med denne behovsvurderingen er å kartlegge den enkeltes ressurser og barrierer for å komme inn i arbeidslivet, og å avklare bistandsbehov og rett til livsoppholdsytelse. Personer med bistandsbehov skal delta i utformingen av en konkret plan (aktivitetsplan) for å komme i arbeid. Personer som har behov for en mer omfattende vurdering, har rett til en arbeidsevnevurdering.

Alle personer med behov for arbeidsrettet bistand skal få tilbud om dette så raskt som mulig. Dette gjelder særlig personer med nedsatt arbeidsevne som står i fare for utstøting og overgang til uføretrygd. Brukere som har behov for bistand for å skaffe seg, eller beholde arbeid, skal få oppfølging.

Det skal legges til rette for en best mulig tilpasning av de arbeidsrettede tiltakene til behovene for den enkelte og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Det er gitt en nærmere redegjørelse for gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Rapport og status

Behovs- og arbeidsevnevurderinger er viktige redskap som grunnlag for å gi god arbeidsrettet bistand. Vurderingene blir stadig bedre innarbeidet som metodikk ved NAV-kontorene, men det er fortsatt utfordringer med hensyn til å sikre ønsket kvalitet på vurderingene og oppfølgingsvedtakene. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomførte i 2011 et omfattende arbeid med utvikling av Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. Denne standarden er under innføring i hele landet. Standarden vil kunne bidra til å øke kvaliteten på den arbeidsrettede oppfølgingen, bl.a. når det gjelder behovs- og arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner, og vil kunne gi en mer helhetlig bistand til brukere.

Behovs- og arbeidsevnevurderinger forutsetter at veiledere i Arbeids- og velferdsetaten har god kompetanse på områder som veiledning, skjønn, arbeidsmarked, tiltak og virkemidler. Metodikken stiller dessuten krav til funksjonelle samarbeids- og organiseringsløsninger lokalt. Proba samfunnsanalyse har konkludert med at arbeidsevnevurderinger som metodikk er et godt verktøy. Etatens erfaringer er at metodikken støtter opp om brukermedvirkning, og at den gir større treffsikkerhet i planleggingen av innsats for den enkelte bruker.

Innen de helserelaterte ytelser har det vært en økning i antall mottakere av uførepensjon, mens det har vært en nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Antall mottakere samlet sett er redusert. For mer informasjon om utviklingen på arbeidsmarkedet og innen de helserelaterte ytelsene i folketrygden, vises det til omtale i del I, 3 Sentrale utviklingstrekk.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å rapportere om oppfølgingen av sykmeldte, basert på opplysninger fra arbeidsgiver, sykmeldere og egen etat. Det er gitt en nærmere redegjørelse for sykefraværsoppfølgingen under delmål 2 Et inkluderende arbeidsliv.

Kvalifiseringsprogrammet ble innført fra 1. november 2007 som et ledd i arbeidet med å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Målgruppen er personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Det er gitt en redegjørelse for programmet under delmål 6 og del I, 3 Sentrale utviklingstrekk.

Arbeidssøkere

Andelen arbeidssøkere som har fått oppfølging i løpet av de siste tre månedene var økende for alle aldersgrupper gjennom 2011 og i 1. tertial 2012. Andelen med oppfølging var høyest for ungdom, med 97 pst. blant unge under 20 år, og 89 pst. blant unge i alderen 20-24 år.

For å sikre enkelte grupper av arbeidssøkere tilknytning til arbeidsmarkedet er det etablert flere garantiordninger. Det er garantiordninger for unge under 20 år, og for 20-24 åringer. For personer med særlig lange arbeidsledighetsperioder har Arbeids- og velferdsetaten en langtidsledighetsgaranti som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Oppfølgingsgarantien og tiltaksgarantien skal sikre oppfølging og arbeidsmarkedstiltak for ungdom i alderen 20-24 år som har vært ledige i tre og seks måneder. Det er gitt en nærmere omtale av garantiordningene i Del I og under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har siden 2010 samarbeidet om Regjeringens store satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring – Ny GIV. Satsingen innebærer bl.a. et styrket samarbeid mellom Oppfølgingstjenesten og Arbeids- og velferdsetaten om ungdom som har falt ut eller står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Innsatsen har så langt gitt positive resultater i form av økt overgang fra VG1 til VG2 på videregående opplæring, og at Oppfølgingstjenesten har fått bedre oversikt over de ungdommene som har falt ut eller ikke startet på videregående opplæring.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettede tiltak, skal få tilbud om hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig uten at det oppstår unødig ventetid. Andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger som hadde en godkjent aktivitetsplan, økte i løpet av 2. halvår 2011. I samme periode økte også antallet mottakere av arbeidsavklaringspenger med oppfølgingsvedtak. Det er gitt en nærmere rapportering om oppfølgingen av mottakere av arbeidsavklaringspenger under kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger.

Foreliggende statistikk gir ikke tilstrekkelig informasjon om ventetider for å komme inn i et arbeidsrettet tiltak. Denne statistikken er under utvikling. Det er imidlertid klare indikasjoner på at ventetiden fra det er fattet et oppfølgingsvedtak om arbeidsrettet bistand til det foreligger en godkjent plan har økt i 1. tertial 2012 sammenlignet med 1. tertial 2011. Dette kan dels skyldes at Arbeids- og velferdsetaten har jobbet aktivt med å få ned restanser på dette området.

I 2012 la Regjeringen frem en egen jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Hovedmålgruppen er personer under 30 år og omfatter også personer med nedsatt funksjonsevne som ikke har nedsatt arbeidsevne. Det er foreløpig for tidlig å vurdere strategiens resultater. Resultatene av strategien skal kartlegges, og en evaluering vil bli igangsatt våren 2013.

I 1. halvår 2012 deltok nesten halvparten av jobbstrategiens registrerte målgruppe på arbeidsmarkedstiltak. Dette er en høyere tiltaksandel enn for gruppen personer med nedsatt arbeidsevne i samme aldersgruppe. Det er også en voksende andel av målgruppen som har vært gjennom en behovs- og arbeidsevnevurdering i Arbeids- og velferdsetaten og fått et oppfølgingsvedtak.

Alle fylker har ansatt en arbeidslivscoach som arbeider med jobbstrategien. Stillingene er plassert ved arbeidslivssentrene og er rettet mot virksomhetene og arbeidsgiverne i fylket. Det er også ansatt egne fylkeskoordinatorer for jobbstrategien.

Det er utviklet et eget kompetanseprogram rettet mot arbeidslivet og et eget kompetanseprogram for ansatte i Arbeids- og velferdsetaten. Det vil høsten 2012 bli iverksatt et omfattende informasjonsprogram knyttet til jobbstrategien. Det har vært samarbeidet tett med funksjonshemmedes organisasjoner både i arbeidet med kompetanseprogrammet og i arbeidet med informasjons- og kommunikasjonsstrategien. Informasjonsarbeidettar utgangspunkt i kommunikasjonsplanen for jobbstrategien som er utarbeidet i 2012, og som synliggjør informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter innen ulike kanaler og medier. Kommunikasjonsarbeidet vil bli sett på som en integrert del av tiltakene under jobbstrategien.

Den nye mentorordningen og styrking av ordningen med funksjonsassistanse har gradvis blitt tatt i bruk i løpet av 1. halvår 2012.

Antall personer med tilretteleggingsgaranti har økt betydelig i 2012. Tilretteleggingsgarantien benyttes både som et redskap for å koordinere ulike former for arbeidsrettet bistand og som en kvalitetssikring av det arbeidet som utføres. Forsøket med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere som skal dekke ulike kostnader for arbeidsgiver, er foreløpig brukt mindre enn planlagt. Det forventes at bruken vil bli trappet opp i 2. halvår 2012.

Det er i 2012 blitt publisert flere forskningsarbeider med relevans for jobbstrategien. En undersøkelse har gjennomført beregninger av lønnsomheten for samfunnet av å få flere med nedsatt funksjonsevne i jobb. I en intervjuundersøkelse blant arbeidsgivere kartlegges det hvilke problemer arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser møter når de skal ut i arbeidslivet. Mange arbeidsgivere vurderer det som risikofylt å ansette personer med funksjonsnedsettelser, og man vegrer seg derfor for å påta seg et arbeidsgiveransvar. Det er også kommet rapporter om den vanskelige overgangen mellom utdanning og arbeidsliv for unge med funksjonsnedsettelser. Denne informasjonen er viktig for den videre utviklingen av jobbstrategien.

Et offentlig utvalg som skulle gjennomgå og vurdere skjermede virksomheters plass i arbeidsmarkedspolitikken og det arbeidsrettede tilbudet til brukere med nedsatt arbeidsevne, leverte sin innstilling i NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak. Utvalget foreslår flere tiltak som skal bidra til å utvikle et bedre tilbud og øke sysselsettingen for personer med nedsatt arbeidsevne. Utvalget går bl.a. inn for mer bruk av ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettete tiltak. Videre anbefales økt kvalitetskontroll med tiltaksgjennomføring og resultater av arbeidsrettede tiltak og endringer som kan bidra til å redusere ventetid før og mellom tiltak. NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak ble sendt på en bred høring i 2012. Innspillene fra høringen vil gi viktige bidrag til den videre oppfølgingen.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. som ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplan for psykisk helse og gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012). En viktig del av innsatsen har vært knyttet til samarbeid og samordning av bistand innenfor arbeids- og velferdssektoren og helse- og omsorgssektoren. Strategiplanen sluttføres ved utgangen av 2012.

Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) ble videreført i 2012. Formålet med TULT er å øke muligheten for ordinært arbeid for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt å forebygge uførepensjonering. Det vises til nærmere omtale under Programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet virksomhet har om lag 7 900 plasser i 2012. I tillegg er det om lag 800 plasser i ordinære virksomheter. Overgangen fra VTA til ordinært arbeid er relativt lav, noe som innebærer at få plasser blir ledige for nye deltakere. Dette taler for å øke tiltaksnivået for å sikre et godt arbeidsrettet tilbud til den sårbare gruppen. Om lag 500 personer er søkt inn på tiltaket og venter på ledige plasser.

Overgang til jobb

Arbeids- og velferdsdirektoratet har fra 2009 produsert månedlig statistikk som beskriver hvordan arbeidssøkere som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten tilpasser seg på arbeidsmarkedet. Tallene inkluderer både personer som har deltatt på tiltak, og personer som ikke har det. I løpet av 2011 var gjennomsnittlig om lag 58 pst. av de tidligere arbeidssøkerne i Arbeids- og velferdsetaten i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert som arbeidssøkere. Fram til og med mars 2011 var andelen i arbeid om lag 56 pst. For tilsvarende periode i 2012 var andelen i arbeid gjennomsnittlig om lag 55 pst.

Tilsvarende var overgangen til arbeid blant personer med nedsatt arbeidsevne i 2011 om lag 45 pst. seks måneder etter at de ikke lenger var registrert hos Arbeids- og velferdsetaten. Andelen med overgang til arbeid var i gjennomsnitt om lag uendret fram til og med mars 2012.

Det er også gjort undersøkelser som viser overgang til arbeid for arbeidssøkere som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak. Undersøkelser viser at de som har deltatt i et arbeidsmarkedstiltak, gjennomgående kommer raskere i jobb enn om lag like personer som ikke har deltatt i tiltak. Arbeidsmarkedstiltakene kan også ha andre positive effekter enn overgang til jobb. For eksempel kan arbeidsrettet innsats for unge bidra til økt overgang til ordinær utdanning. Det er komplisert å måle effektene på dette området fordi tiltaksdeltakere kan være forskjellige fra helt ledige som ikke har deltatt på tiltak, for eksempel med hensyn til motivasjon (seleksjonsproblemer). Arbeidsdepartementet har inngått en avtale med Frisch-senteret og Proba samfunnsanalyse for å få til en forskningsbasert analyse av effektene av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette vil kunne gi resultater som kan være nyttige for den videre politikkutformingen. Avtalen har varighet frem til 2014, med mulighet for forlengelse.

For personer med nedsatt funksjonsevne som ønsker å starte egen virksomhet, kan ordningen med tilskudd til jobbskapingsprosjekter være et mulig virkemiddel for å realisere dette. NAV gir støtte til leverandører av kurs hvor det gis opplæring og veiledning til potensielle egenetablerere. En evaluering gjort av Rambøll for Arbeids- og velferdsdirektoratet viser gjennomgående positive effekter av tilskuddsordningen. Egen virksomhet kan være et godt alternativ for personer med nedsatt funksjonsevne da dette kan gi fleksibilitet i arbeidstid, fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen og mulighet til å tilpasse arbeidet i tråd med variasjoner i egen arbeidsevne. Deltakerne i undersøkelsen mente at kursene var lærerike, nyttige og gjorde dem i stand til å starte egen bedrift. Ordningen er innrettet mot arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne.

Strategier og tiltak

Gjennom arbeids- og velferdspolitikken skal personer som har problemer med å få eller beholde arbeid, gis tilbud om arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov, og som kan bidra til raskere overgang til arbeid. Systematiske arbeidsevnevurderinger og et bredt spekter av arbeidsrettede virkemidler er sentrale verktøy for arbeids- og velferdsforvaltningen i møte med brukerne. Samarbeid med andre sektorer og etater lokalt, for eksempel knyttet til helse og utdanning, er viktig for å lykkes med oppfølging av overlappende målgrupper.

Arbeidssøkere

Regjeringen vil legge stor vekt på at personer som rammes av ledighet, formidles raskt til arbeid, slik at så mange som mulig unngår lange ledighetsperioder. Arbeidsmarkedstiltak skal benyttes for å styrke den enkeltes muligheter til å skaffe seg varig tilknytning til arbeidsmarkedet og forebygge utstøting fra arbeidslivet. Ungdom, langtidsledige, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer med nedsatt arbeidsevne er utsatte grupper på arbeidsmarkedet, og flere av disse vil ha behov for arbeidsrettet bistand. Disse gruppene skal prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Brukere med svake kvalifikasjoner kan ha behov for koordinert bistand fra flere ulike instanser.

Arbeids- og velferdsetaten vil legge vekt på å styrke sin kompetanse og kontakt med det lokale arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne de nærmeste årene. Den pågående NAV-evalueringen har påpekt at det er en hovedutfordring for Arbeids- og velferdsetaten å utvikle yrkesrollen med nye kompetansekrav knyttet til individuell oppfølging av brukere der etaten skal veilede, koordinere og motivere den enkelte med sikte på arbeid og aktivitet. Arbeids- og velferdsetatens formidlingsarbeid er nærmere beskrevet under delmål 3 Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft.

Behovs- og arbeidsevnevurderinger er som nevnt blitt stadig bedre innarbeidet som metodikk ved NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har påbegynt et arbeid med å utvikle en felles plattform i etaten med prinsipper for god veiledning. Dette er ledd i en mer langsiktig satsing, hvor målet er å styrke etatens kompetanse på veiledningsområdet.

Basert på bestemte forutsetninger om tiltakenes priser og sammensetning legges det til grunn et tiltaksnivå på om lag 70 700 plasser i 2013. I tillegg vil regjeringen etablere om lag 150 tiltaksplasser til et forsøk med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger.

Regjeringen er opptatt av å hindre at ungdom blir stående utenfor arbeid og utdanning. Regjeringen vil i 2013 opprette stillinger for egne kontaktpersoner for arbeidet med ungdom ved de største NAV-kontorene. Dette vil særlig styrke kontorenes mulighet til å tilby godt koordinert innsats for ungdom med sammensatte behov. Arbeidsdepartementet viderefører i 2013 også samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om satsing for økt fullføring i videregående opplæring, Ny GIV.

Ungdomsgarantien, som skal sikre tilbud om tiltak for ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass, videreføres i 2013. På bakgrunn av Arbeidsdepartementets gjennomgang av oppfølgingsgarantien og tiltaksgarantien for ungdom 20-24 år, vil Regjeringen endre innretningen av garantiordningene for denne aldersgruppen i 2013. Regjeringen viderefører langtidsledighetsgarantien. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Regjeringen er opptatt av å øke sysselsettingen blant innvandrergrupper som i dag har lav sysselsetting. Satsing og tilpasning av arbeidsmarkedspolitiske virkemidler vil skje innenfor rammen av oppfølging knyttet til NOU 2011:7 Velferd og migrasjon og NOU 2011:14 Bedre integrering. Som en del av oppfølgingen av utredningene på integreringsområdet vil Regjeringen i 2012 legge frem en melding om integreringspolitikken for Stortinget. Integreringspolitikken skal inneholde en målrettet innsats for å motvirke forskjeller i sysselsetting og levekår og for å bygge et fellesskap med rom for mangfold. Meldingen om integreringspolitikk er nærmere omtalt i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2012-2013) under programområde 11.05 Integrering og mangfold.

Regjeringen vil gjøre overgangsstønaden for enslige forsørgere ytterligere arbeidsrettet. Regjeringen foreslår derfor å begrense varigheten på nye stønadsperioder for enslige forsørgere som tidligere har mottatt en full periode med overgangsstønad, dvs. tre hele år. Det foreslås også å innføre vilkår om uforskyldt ledighet for rett til overgangsstønad, for å hindre at personer kan velge å motta stønad framfor å være i arbeid.

Permitterte arbeidstakere er erfaringsmessig vanskelige å formidle til annet arbeid, og kan derfor gå uvirksomme unødig lenge sammenliknet med andre personer. Det foreslås derfor å redusere maksimal dagpengeperiode fra 104 uker til 52 uker for nye tilfeller ved permitteringer i fiskeindustrien, med virkning fra 1. januar 2013. Det vises til nærmere omtale av dagpenger under kap. 2541.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Regjeringen er opptatt av at flere med nedsatt arbeidsevne skal få og beholde arbeid. I 2013 legges det opp til økt satsing på tiltak i ordinært arbeidsliv. Regjeringen viderefører Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne som ble lansert i 2012. Jobbstrategien innebærer en ekstra innsats for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hovedmålgruppen for jobbstrategien er personer under 30 år med behov for arbeidsrettet bistand på vei inn i arbeidslivet etter gjennomført utdanning, samt langtidsmottakere av arbeidsavklaringspenger. Jobbstrategien bygger bl.a. på delmål 2 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, og iverksettingen gjennomføres i et nært samarbeid med partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner. Innsatsen skal bidra til økt måloppnåelse under delmål 2 i IA-avtalen og styrke mulighetene i arbeidslivet for unge med nedsatt funksjonsevne.

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) utgjør en særlig innsats rettet mot å få personer med psykiske helseproblemer i arbeid. Strategiplanen sluttføres ved utgangen av 2012 og ressursene knyttet til Nasjonal strategiplan videreføres innenfor ordinære rammer i Arbeids- og velferdsetaten fra og med 2013. Videreføringen av Jobbstrategien vil også komme unge med psykisk lidelser eller problemer til gode.

I tillegg fortsetter et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet om å prøve ut en form for individuell jobbstøtte. Denne er utviklet for å gi personer med psykiske lidelser nødvendig helsebistand kombinert med individuell oppfølging med sikte på ansettelse i ordinært arbeidsliv. Den internasjonale betegnelsen på denne formen for oppfølging er «Individual Placement and Support» (IPS). Oppfølgingen bygger på et tett og forpliktende samarbeid mellom kommune, helsetjeneste og NAV, og er med på å understøtte og videreutvikle virkemidlene knyttet til Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne.

Innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltakene foreslår Regjeringen 400 nye tiltaksplasser til målgruppen i jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne i 2013. Målgruppen skal i tillegg prioriteres innenfor den samlede rammen av arbeidsmarkedstiltak. Det vil bli lagt vekt på å øke bruken av arbeidspraksisplasser i ordinært arbeidsliv, lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som arbeid med bistand. Nytt forsøk med tilskudd til arbeidsgivere for å ansette personer som fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger vil også kunne nyttes av målgruppen for jobbstrategien, jf. nærmere omtale nedenfor.

Regjeringen foreslår at forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser gjøres til en permanent landsdekkende ordning fra 2013. I tillegg foreslås det at forsøket med funksjonsassistanse i arbeidslivet og tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne videreføres i 2013, jf. omtale under kap. 634, post 21. Gjennom tilretteleggingstilskuddet vil arbeidsgiver kunne få dekket eventuelle kostnader forbundet med ulike tilpasninger i arbeidssituasjonen. Mentorordningen som ble innført i 2012, har som mål å styrke oppfølgingen av målgruppen for strategien ute i virksomhetene. Denne videreføres i 2013.

For å legge til rette for Arbeids- og velferdsetatens arbeid med gjennomføringen av jobbstrategien, foreslås det å videreføre bevilgningen til egne stillinger som arbeidslivscoacher ved arbeidslivssentrene, og stillinger som fylkeskoordinatorer for jobbstrategien i alle fylker. Det er også satt av midler til å videreføre arbeidet med informasjons– og kompetanseutvikling knyttet til Jobbstrategien i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Dette omfatter både et kompetanseprogram rettet mot arbeidslivet, og et program utviklet for ansatte i NAV.

Personer med nedsatt funksjonsevne er blant de prioriterte målgruppene både i idrettspolitikken og i arbeidsmarkedspolitikken. Regjeringen har bl.a. lagt fram en egen jobbstrategi for personer i denne gruppen. Fysisk aktivitet som gir bedret helse gir grunnlag for inkludering i samfunn og arbeidsliv. Det er ulike former for kontakt og samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen, kommunene og idrettsorganisasjonene lokalt. Samarbeidet omfatter bl.a. ulike prosjekter og tiltak knyttet til rehabilitering og inkludering. En av målsettingene med samarbeidet er at personer med nedsatt funksjonsevne gjennom dette kan motiveres og rekrutteres til å delta i arbeidslivet. Regjeringen ønsker ellers å stimulere til samarbeid mellom arbeidsmyndighetene og idrettsorganisasjonene med mål om å gi et aktivitetstilbud til mennesker som av ulike grunner befinner seg utenfor det ordinære arbeidslivet, jf. Meld. St. 26 (2011-2012).

Det vil også på andre departementers områder være saker med relevans for jobbstrategiens målgruppe. Dette vil bli omtalt i de respektive departementers budsjettproposisjoner.

Det tas sikte på å opprette et forsøk med resultatbasert finansiering knyttet til oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne i 2013. Hensikten med forsøket vil være å prøve ut om økonomiske insentiver har effekt når det gjelder å stimulere tiltaksarrangører til innsats som bidrar til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer over i arbeid. Det vil også vurderes iverksatt et forsøk med en særskilt oppfølgingsmetodikk som går under betegnelsen Supported Employment. Målet er tidlig utplassering og tett oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne, som skal sikre ansettelse og jobbfastholdelse i ordinært arbeidsliv. Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) vil også bli videreført i 2013. Det vises til nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene under kap. 634.

Stortinget uttrykte i Innst. 15 S (2010-2011) et ønske om mer sikker kunnskap om det reelle behovet for VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid), og ba Regjeringen om en vurdering av hvordan slik kunnskap kan frambringes. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) fikk i 2011 i oppdrag å foreta en kartlegging av behovet for VTA-plasser. Departementet har nå mottatt denne kartleggingen. Resultatene tyder på det i dag er et udekket behov for VTA-plasser. Departementet vil vurdere disse resultatene nærmere, og de vil utgjøre en del av grunnlaget for vurderingen av behovet for plasser i tiltaket framover. Det er flere forhold som taler for å øke tiltaksnivået for Varig tilrettelagt arbeid. Innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltakene foreslår Regjeringen 100 nye tiltaksplasser til Varig tilrettelagt arbeid i 2013. Fra 2013 vil tiltakene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted finansieres over en egen post 77 Varig tilrettelagt arbeid under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

I forsøk med kjerneoppgaver i NAV legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi, som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Forsøket iverksettes i 2. halvår 2012. Se også omtale under kap. 634, post 76.

Regjeringen vil iverksette et forsøk i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger skal prioriteres. 16 prosent av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er under 30 år. De fleste av disse har liten eller ingen arbeidserfaring. Det forventes at dette tiltaket, sammen med jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, skal bidra til at flere får en varig forankring i arbeidslivet etter en periode på tiltak. Tiltaksdeltakerne skal kunne jobbe hel- eller deltid i inntil tre år, og skal kunne være midlertidig ansatt i denne perioden. Arbeidsgiver skal få dekket 40 pst. av lønnskostnadene. Forsøket starter opp i 2013 og vil gå over fem år. Det legges opp til 300 deltakere det første året og en øvre ramme på 500 deltakere. Tiltaket skal utformes innenfor en kostnadsnøytral ramme. Forsøket finansieres ved å overføre midler fra kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere og kap. 605, post 01 Driftsutgifter. Det vises til nærmere omtale under de nevnte postene. I tillegg til tilskudd til arbeidsgiver vil det bli avsatt midler til oppfølging av arbeidsgiver og tiltaksdeltaker. Erfaringer fra andre forsøk viser at god oppfølging av både deltaker og arbeidsgiver betyr mye for å lykkes. Aktiv oppfølging vil derfor være en del av forsøket. Det forutsettes at arbeidsgivere og arbeidstakere skal følges tettere opp enn i eksisterende tiltak. Det vil være aktuelt å prøve ut ulike former for oppfølging. Aktuelle virkemidler vil være tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver, koordinering av samarbeid med f.eks. hjelpemiddelsentral og andre hjelpeinstanser, vurdere bruk av kompletterende virkemidler, og sikre god kommunikasjon med bedriften om arbeidsmiljø, progresjon for deltaker og tilpasninger underveis.

Hjelpemidler i arbeidslivet er en viktig forutsetning for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet. Regjeringen ser behov for å knytte virkemidler på hjelpemiddelområdet tettere til de øvrige virkemidlene som er innrettet mot å få flere i arbeid. For nærmere omtale av hjelpemiddelområdet vises det til Delmål 4 Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag.

Sykmeldte

Bedre og tidligere oppfølging av sykmeldte skal benyttes for å bidra til at flest mulig opprettholder sitt arbeid og inntektsgrunnlag. Innsatsen gjennomføres i samarbeid med arbeidslivets parter, jf. nærmere omtale under delmål 2 Et inkluderende arbeidsliv.

Delmål 2 Et inkluderende arbeidsliv

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og forutsetninger er et viktig mål for sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken. Et inkluderende arbeidsliv innebærer både å skape et arbeidsliv som forebygger helseskader og utstøting, og at forholdene legges til rette for personer som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne.

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er videreført og videreutviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Arbeidet med oppfølging av avtalen og andre tiltak for å forebygge utstøting og fremme inkludering har høy prioritet. En nærmere beskrivelse av Regjeringens satsing i samarbeid med arbeidslivets parter for å fremme et mer inkluderende arbeidsliv er omtalt i del 1, kap. 2.2. Satsinger og hovedprioriteringer.

IA-avtalens overordnete mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. De tre delmålene i IA-avtalen er:

1. Reduksjon i sykefraværet med 20 pst. i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 pst.

2. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres.

3. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder.

Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv innebærer innsats innen flere politikkområder.

Det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene for å forebygge arbeidsrelatert skade og sykdom er nærmere omtalt under resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet, delmål 1 Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering.

Innsatsen gjennom en aktiv arbeids- og velferdspolitikk, som skal bidra til høy yrkesdeltakelse og forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet, er nærmere omtalt under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Hjelpemidler og tilrettelegging er sentrale virkemidler for å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet. En nærmere beskrivelse av Regjeringens satsing for å bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag er omtalt under delmål 4 Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag.

Under dette delmålet omtales oppfølgingen av sykmeldte, og Arbeids- og velferdsetatens innsats gjennom arbeidslivssentrene.

Rapport og status

Tettere oppfølging av sykmeldte gjennom tidligere gjennomføring av dialogmøter i regi av Arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten vil kunne bidra til raskere avklaring av behov for bistand og kortere stønadsperiode. Implementeringen av tiltakene som ble innført fra 1. juli 2011 stiller store krav til alle aktører i arbeidet med å følge opp sykmeldte.

Sykefraværsoppfølgingen i 2012

Fra 1. juli 2011 ble endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om raskere oppfølgning og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom iverksatt. Status for rapport på sykefraværsoppfølgingen er basert på 1. tertial 2012.

Gjennom 1. tertial 2012 mottok Arbeids- og velferdsetaten 55 000 oppfølgingsplaner fra arbeidsgivere. Antall mottatte planer har økt med 41 pst. i forhold til 1. tertial 2011. Økningen har i hovedsak sammenheng med at tidspunkt for innsending av oppfølgingsplan er fremskyndet.

Nytt fra 1. juli 2011 er at arbeidsgivere innen 9 uker skal sende rapporteringsskjema med informasjon om oppfølgingsarbeidet til Arbeids- og velferdsetaten. I løpet av 1. tertial 2012 ble det sendt 54 500 rapporteringsskjema til etaten. I 79 pst. av rapportene er det oppgitt at det er utarbeidet en oppfølgingsplan, mens det i 17 pst. av tilfellene oppgis at det ikke er utarbeidet oppfølgingsplan. Den vanligste årsaken til at en oppfølgingsplan ikke er utarbeidet er at det er åpenbart unødvendig grunnet arbeidstakers situasjon.

Etter lovendringen 1. juli 2011 skal arbeidsgiver innkalle til dialogmøte med arbeidstakeren uavhengig av om han/hun er på gradert sykmelding eller ikke. Fristen for å avholde dialogmøte på arbeidsplassen er fremskyndet til 7 ukers sykmelding.

Rapporteringsskjemaene fra arbeidsgiver ved 9-ukerstidspunktet viser at det i gjennomsnitt ble avholdt 9 100 dialogmøter på arbeidsplassene per måned i 1. tertial 2012, til sammen 36 500 dialogmøter. I 68 pst. av rapportene er det oppgitt at det er avholdt et dialogmøte på arbeidsplassen, mens det i 28 pst. av rapportene er oppgitt at det ikke er avholdt et dialogmøte. Hovedårsaken til at dialogmøter ikke avholdes er at dette er åpenbart unødvendig grunnet arbeidsstakers situasjon. Langt de fleste dialogmøtene blir avholdt på arbeidsplassen (76 pst.). Sykmelder ble invitert til å delta på om lag 30 pst. av dialogmøtene som arbeidsgiver har avholdt. Sykmelder deltok på 3 av 4 møter de ble invitert til.

Arbeids- og velferdsetaten skal avholde et dialogmøte etter seks måneders sykmelding mellom sykmeldt arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. I 1. tertial 2012 ble det i sum avholdt om lag 19 700 dialogmøter. Om lag 92 pst. av dialogmøtene blir avholdt innen 26 uker. Økningen i antall gjennomførte dialogmøter fra 1. tertial 2011 til 1. tertial 2012 er på 13 pst.

Arbeids- og velferdsetaten har utviklet statistikk som viser antall sykmeldte som er aktuelle for dialogmøte 2. I løpet av 1. tertial 2012 deltok 85 pst. av de sykmeldte i målgruppen på dialogmøte innen 26 uker. Andelen var på 62 pst. i 1. tertial 2011. Sykefraværsoppfølgingen i regi av Arbeids- og velferdsetaten har økt sammenlignet med tilsvarende periode i 2011.

Etter 1. juli 2011 skal det avholdes et dialogmøte 3 når dette er hensiktsmessig. Dialogmøte 3 er ikke obligatorisk, men møtet kan fungere som et ekstra stoppunkt og forum for dialog, for eksempel der bedriftsinterne tiltak fortsatt vil kunne bidra til tilbakeføring til arbeid. Dersom en av partene tar initiativ til et slikt møte, skal Arbeids- og velferdsetaten innkalle og gjennomføre møtet. 1. tertial 2012 ble det avholdt i alt 1 600 dialogmøte 3. Sykmelder ble invitert til å delta på om lag 61 pst. av dialogmøte 3 som ble avholdt i 1. tertial 20121. Sykmelder deltok på om lag 87 pst. av dialogmøte 3 som de ble invitert til.

I 1. tertial 2012 er det sendt ut nærmere 43 000 varsel til arbeidsgivere om manglende 9-ukersrapport og/eller manglende oppfølgingsplan. Disse varslene genereres automatisk. I samme periode er det fattet 750 sanksjoneringsvedtak overfor arbeidsgivere. Statistikk over sanksjonsoppfølgingen viser at et stort antall arbeidsgivere ikke overholder frist for rapportering, noe som medfører at Arbeids- og velferdsetaten sender ut et stort antall varsler om sanksjon til arbeidsgivere. Erfaringen hittil er at 80 pst. av arbeidsgivere som får varsel om sanksjon, oppfyller sine forpliktelser etter regelverket. Men mange arbeidsgivere rapporterer for sent og i stor grad på papir. Manuell innregistrering av rapportering fra arbeidsgivere er ressurskrevende for Arbeids- og velferdsetaten, men må prioriteres for å unngå automatisk utsendelse av varsler. Videre er saksbehandlingen av hver sanksjonssak arbeidskrevende, da hver enkelt sak må gjennomgås for å sikre at det ikke ilegges sanksjoner på feilaktig grunnlag. Det har derfor i løpet av 2012 bygget seg opp restanser i forhold til utsending av vedtak om sanksjon til arbeidsgivere. Departementet følger utviklingen tett og har løpende dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om nødvendige tiltak for å redusere restansene.

I løpet av 1. tertial 2012 sendt ut 228 varsler og vedtatt sanksjonering av 24 sykmeldte. Når det gjelder sanksjonering av gruppen leger/sykmeldere, forutsetter loven gjentatte pliktbrudd, og det er ennå ingen leger/sykmeldere som er blitt varslet om manglende oppfølging av sykmeldte.

Arbeids- og sosialkomiteen har i Innst. 15 S (2010-2011) vist til at det i enkelte tilfeller kan være hensiktsmessig om graderte sykmeldte kan arbeide i en annen og eventuelt samarbeidende virksomhet i sykmeldingsperioden. Arbeidsdepartementet har tatt problemstillingen opp til drøfting med partene i arbeidslivet. Drøftingene er ikke avsluttet.

Oppfølging av delmål 3 i IA-avtalen

Delmål tre i IA-avtalen er å øke yrkesaktiviteten for personer over 50 år med seks måneder. Med dette menes en økning sammenliknet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). I følge rapportering fra faggruppen for IA-avtalen viser målinger at en 50-åring kunne forvente å tilbringe 11 år i arbeid med full stilling i 2011. Dette er 0,1 år, eller 5 uker mer enn for en som var 50 år i 2009. Forventet antall år i arbeid har aldri vært høyere selv om økningen er beskjeden. Antall år i arbeid har vist en jevn eller stigende utvikling hvert år i perioden 2001-2010, også i perioder med stigende arbeidsledighet. Rapporten peker på forhold som økt andel med høyere utdanning, samt holdningsendring blant arbeidstakere og arbeidsgivere som mulige forklaringsfaktorer. En mulig forklaring er også pensjonsreformen da det fra 2011 ble mer gunstig å kombinere arbeid med pensjon. Det vises også til omtale under resultatområde 3 Pensjon.

Arbeids- og velferdsetatens innsats gjennom arbeidslivssentrene

NAV Arbeidslivssenter har gjennom intensjonsavtalens mandat et viktig oppdrag i å støtte opp under virksomhetenes egen innsats for å forebygge sykefravær og overgang til passive trygdeordninger. Arbeidslivssentrene skal aktivt bistå virksomhetene i dette arbeidet og ta initiativ til gode felles tiltak og aktiviteter overfor øvrige aktuelle etater og samarbeidspartnere som kan bistå virksomhetene i dette arbeidet.

Omfanget av tjenesteytingen til IA-virksomheter har økt fra 2011 til 2012. Det som leveres er en kombinasjon av systemrettede tjenester og mer individrettede tjenester.

1. januar 2010 etablerte Arbeids- og velferdsdirektoratet en nasjonal koordineringsenhet for arbeidslivssentrene. Responsen fra NAV Arbeidslivssenter har vært positiv til enhetens aktiviteter knyttet til utviklingen av mer enhetlige nasjonale tjenester. Koordineringsenheten har i 2012 innført et kvalitetssystem for å sikre større grad av enhetlig nasjonal praksis.

Arbeidslivssentrene skal gi veiledning og bistand til virksomhetene innen alle IA-avtalens operative delmål. NAV Arbeidslivssenter skal bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake i arbeid gjennom systemrettet veiledning og bistand mot IA-virksomheter, samt bidra i etatens øvrige sykefraværsoppfølging, herunder dialogmøter i samarbeid med NAV-kontor, eller alene der det anses hensiktmessig. Når det gjelder delmål 3 om forlenget yrkesaktivitet, samarbeider den nasjonale koordineringsenheten og de enkelte arbeidslivssentrene med Senter for seniorpolitikk. I tillegg er delmål 2 i fokus gjennom Jobbstrategien.

Det er et gjennomgående fokus for NAV Arbeidslivssenter å gjøre arbeidsplassen til den sentrale arena for oppfølging. Dette gjøres gjennom dyktiggjøring av ledere og tillitsvalgte, etablering av gode rutiner og prosedyrer samt veiledning rundt tilrettelegging og forebygging.

Gjennom samarbeidsavtalene har NAV arbeidslivssenter utviklet gode relasjoner til ledere og tillitsvalgte i store deler av norsk næringsliv og forvaltning. Det er i 2012 også lagt ned et stort arbeid på å utvikle relasjoner og samarbeid med partene i fylkene, jf. det økte fokuset på IA-rådene og midlene til IA-rådene.

I 2011 ble lagt ned mye tid og ressurser i forbindelse med re-signering av samarbeidsavtaler med IA-virksomheter. I 2012 er det kommet til ca. 5 000 nye IA-avtaler.

Strategier og tiltak

Den nye IA-avtalen er blitt mer målrettet og stiller tydeligere krav til aktivitet og rapportering, jf. omtale i del 1, kap. 2.2 om satsinger og hovedprioriteringer.

Regjeringen vil videreføre sin strategi ved å bidra til å forebygge sykefravær og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Arbeids- og velferdsetaten har sammen med arbeidsmiljømyndighetene et omfattende oppdrag i innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv, innenfor IA-avtalens tre delmål. Dette oppdraget vil bli videreført i 2013.

Implementeringen av tiltakene som ble innført fra 1. juli 2011 stiller store krav til alle aktører. Det må forventes at det også i 2013 vil være utfordrende for alle parter å følge opp sine lovpålagte plikter. Arbeidsdepartementet vil følge Arbeids- og velferdsetatens arbeid på dette feltet særlig tett i denne fasen.

Administrasjonen av oppfølging av sykmeldte etter de nye reglene har vist seg relativt ressurskrevende for Arbeids- og velferdsetaten. Departementet vil derfor fortsatt legge stor vekt på tiltak som kan bidra til å effektivisere saksbehandlingen, herunder tiltak for å sikre mest mulig elektronisk kommunikasjon mellom aktørene.

NAV arbeidslivssenter skal fortsatt være Regjeringens virkemiddel overfor virksomheter med IA-avtale. Alle IA-virksomhetene skal ha en fast kontaktperson i arbeidslivssentrene, som skal bistå virksomheten i å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av mer inkluderende arbeidsplasser.

Det vises også til omtale under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet og kap. 640 Arbeidstilsynet.

Regjeringen har som mål å få flere eldre til å stå lenger i arbeid. Regjeringen legger vekt på et bærekraftig pensjonssystem som et sentralt grunnlag for seniorpolitikken. Seniorarbeidet på arbeidsplassene, livslang læring og innsats for å motvirke diskriminering og utstøting fra arbeidslivet er nødvendig for å få gode resultater i seniorpolitikken. Det vises til omtale under kap. 601, post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk mv.

Delmål 3 Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft

Arbeids- og velferdsetatens formidlingsarbeid skal bidra til at arbeidssøkere raskt kan komme i arbeid, og at arbeidsgivere raskt kan få tilgang på arbeidskraft. Arbeids- og velferdsetaten samler informasjon om ledige stillinger og yter rekrutterings- og formidlingsbistand til bedrifter og foretak. Dette fordrer god kunnskap om arbeidsmarkedet, som bl.a. innhentes gjennom kontakt med arbeidsgivere.

Arbeids- og velferdsdirektoratets databaser over ledige stillinger og ledige personer er tilgjengelig på www.nav.no, og er gratis for arbeidssøkere, arbeidsgivere og bemanningsbyråer.

Rapport og status

Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlegger regelmessig bedriftenes sysselsettingsforventninger og behov for arbeidskraft. Årets bedriftsundersøkelse ble gjennomført i perioden februar-mars blant 12 000 virksomheter. Undersøkelsen viste at det i år var færre virksomheter som forventet økt sysselsetting det kommende året sammenlignet med 2011. Sysselsettingsforventningene i årets undersøkelse var på samme nivå som i 2010 og langt lavere enn i 2007 og 2008. I årets undersøkelse oppga videre 14 pst. av bedriftene at de hadde opplevd rekrutteringsproblemer i løpet av den siste tiden. 43 pst. av disse bedriftene hadde måttet ansette personer med annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Grunnet enkelte endringer i årets undersøkelse er ikke denne andelen sammenlignbar med andel fra tidligere år.

Andelen ledige stillinger meldt til NAV-kontor, som NAV tilviste arbeidssøkere til, var 87 pst. i 2011. Dette var en liten økning sammenlignet med 2010. I 1. tertial 2012 var andelen 84 pst. Dette er to prosentpoeng lavere enn samme periode i 2011.

EØS-borgere har fri tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Fra 15. juni 2012 gjelder dette også for borgere fra Bulgaria og Romania. Dersom EØS-borgere ønsker å oppholde seg eller arbeide i Norge i mer enn tre måneder, må de registrere seg hos politiet. Etter fem år med lovlig opphold vil EØS-borgere få varig oppholdsrett. Dagens regler innebærer at det er enkelt å rekruttere arbeidskraft fra EØS-området.

Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter for det meste faglært arbeidskraft eller spesialister. Utlendingslov med tilhørende forskrift, som trådte i kraft i januar 2010, la til rette for enklere rekruttering av utenlandsk arbeidskraft også fra land utenfor EØS/EFTA. Dette bl.a. gjennom ordningen med tidlig arbeidsstart hvor faglærte kan begynne å arbeide før tillatelsen foreligger.

Fra 2011 ble det stilt krav om fire ukers saksbehandlingstid for 80 pst. av sakene i utlendingsforvaltningen. Målene er foreløpig ikke nådd, men saksbehandlingstiden nærmer seg dem. I 1. tertial 2012 var 73 pst. av sakene behandlet innen fire uker. Den årlige kvoten på 5 000 nye tillatelser til arbeidstakere som minst er faglærte har så langt ikke medført noen reell begrensning. Innvandringen fra land utenfor EØS utgjør 25 pst. av den samlede arbeidsinnvandringen (eksklusive Norden). I løpet av 1. halvår 2012 utstedte UDI i gjennomsnitt 1 100 nye arbeidsrelaterte tillatelser (faglærte, sesong og øvrige arbeidstillatelser) per måned, en økning på 24 pst. på ett år.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med de andre europeiske arbeidsmarkedsetatene og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). EURES har som oppgave å bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft fra utlandet, og arbeidssøkere som søker arbeid i utlandet. NAV EURES har EURES-rådgivere som dekker alle fylkene.

Det er relativt få personer som formidles fra Norge til andre land. Etterspørselen etter EURES rekrutteringsbistand fra norske arbeidsgivere er imidlertid økende. Noe av økningen kan skyldes økt etterspørsel etter særlig kompetanse hos norske arbeidsgivere.

Strategier og tiltak

Regjeringens hovedstrategi for 2013 er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser til å møte etterspørselen etter arbeidskraft. Tilbudet av arbeidskraft bestemmes av hvor mange personer som søker jobb, og hvor intensivt og effektivt de søker. Jo større tilbud av arbeidskraft, jo lettere er det for virksomhetene å rekruttere.

Det er en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten å tilrettelegge for rask kobling mellom arbeidsgivere som har et rekrutteringsbehov, og aktuelle arbeidssøkere. Arbeids- og velferdsetaten samler og videreformidler utlyste stillinger som gjør det enklere å holde oversikten over det samlede stillingsmarkedet. Videre bistår NAV-kontorene arbeidssøkerne med formidling for å bidra til raskere overgang til arbeid. Formidlingsrettet bistand bygger på kjennskap til arbeidsmarkedet, nettverk og kontakt med arbeidsgivere. Bedriftenes behov skal være utgangspunktet for formidlingen av arbeidssøkere til den enkelte stilling. Både arbeidssøker og arbeidsgiver kan motta oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsetaten vil prioritere å styrke sin kompetanse og kontakt med det lokale arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne de nærmeste årene. Se mer om Arbeids- og velferdsetatens utviklingsarbeid under delmål 9 Effektiv forvaltning.

Arbeidsinnvandring er et supplement for å dekke behovet for arbeidskraft. Arbeids- og velferdsetaten informerer om arbeidsmarkedet, og kan være et viktig bindeledd mellom bedrifter som etterspør arbeidskraft og arbeidssøkere som innehar relevant kompetanse.

Arbeids- og velferdsetaten har etablert et prosjekt med sikte på å etablere en egen nettportal som inngang til all relevant informasjon som gjelder arbeidsinnvandring og tjenesteimport. Videre har Arbeids- og velferdsetaten igangsatt arbeidet med utforming av pilotprosjekt for rekruttering av arbeidskraft ved et par utenriksstasjoner i tredjeland, jf. St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring.

For nærmere omtale av den aktive arbeidsmarkedspolitikken og arbeidsrettede tiltak, se delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Delmål 4 Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag

Regjeringens mål er å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Virkemidler og tiltak som er beskrevet under delmål 1 og 2 gjelder også personer med nedsatt funksjonsevne. Det vises i denne sammenheng til at regjeringen har utarbeidet en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet bygger bl.a. på delmål 2 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, som innebærer å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne.

Mens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for koordineringen av politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne, har flere andre departementer ansvar for tiltak innen sin sektor. Arbeidsdepartementet har det overordnede ansvaret for velferds- og arbeidsmarkedspolitikkpolitikken, herunder arbeidet med å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, og færre på stønad. Kunnskapsdepartementet har bl.a. ansvar for at alle gis et likeverdig opplæringstilbud. Dette krever bl.a. individuell tilpasning for funksjonshemmede med utgangspunkt i læreplaner innenfor de ulike opplæringsområdene.

Arbeidsdepartementet har videre et særskilt ansvar for politikkutformingen og virkemidler innen hjelpemiddelområdet. Hjelpemidler inngår som viktige virkemidler ikke bare når det gjelder arbeidsliv, men henger nært sammen med politikken innenfor ulike sektorer som for eksempel bolig, helse- og omsorg, utdanning og barnehage. Arbeids- og velferdsetaten har det overordnede ansvaret for forvaltning av de fleste hjelpemidler for personer med varige funksjonsnedsettelser, med unntak av behandlingshjelpemidler som ligger til de regionale helseforetakene. Kommunene har delvis finansieringsansvar for hjelpemidler til beboere i institusjoner, samt personer med midlertidige hjelpemiddelbehov.

For at funksjonshemmedes hverdag skal fungere godt, må hjelpemidler og tilpasning i hjem og dagligliv, ses i sammenheng med behov for tilpasning og tilrettelegging i arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Det krever at hjelpemiddelsentralene og førstelinjetjenesten innenfor sine respektive ansvars- og kompetanseområder finner fram til helhetlige og likeverdige løsninger for den enkelte bruker med varige, funksjonelle hjelpebehov av teknisk eller ergonomisk art. Hjelpemiddelsentralene gjennomfører årlig om lag 500 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene, for å øke kunnskapen om hjelpemidler og for å sikre gode løsninger.

Rapport og status

Folketrygdens samlede utgifter til hjelpemidler, tilskudd og tjenester som formidles via Arbeids- og velferdsetaten var i 2011 om lag 5,1 mrd. kroner. I perioden 2002 til 2011 økte folketrygdens utgifter på dette området med om lag 0,3 pst., målt i faste priser. Det var 137 040 enkeltbrukere som fikk ett eller flere hjelpemiddelutlån dette året. Av disse var rundt 64 pst. personer over 67 år.

Det årlige antall brukere ved hjelpemiddelsentralene ble i perioden 2002 – 2011 redusert med om lag 15 pst. Denne nedgangen skyldes primært endringer i stønadsregler mv., slik at det ikke lenger gis stønad til enkelte hjelpemiddelgrupper over folketrygden, som f.eks. medisinske hjelpemidler. Det er også reduksjon i stønader til diverse utstyr.

På bakgrunn av de manglene som har blitt avdekket i Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningen, jf. Riksrevisjonens Dok. nr. 3:6 (2006-2007), er området fortsatt gjenstand for særskilt oppfølging. Den endrede organiseringen med fem regionale bilsentre på landsbasis, istedenfor de tidligere 18 sentre, forventes på sikt å gi større og mer robuste kompetansemiljøer, som vil gi brukerne et bedre og mer likeverdig tilbud. Etter planen vil omorganiseringen være gjennomført fullt ut i løpet av 2012 med fem fullverdige bilsentre, som både har ansvar for å fatte vedtak og formidling av bil og spesialutstyr. Dette vil gi et godt grunnlag for mest mulig ensartet regelverksforståelse og forvaltningspraksis.

Strategier og tiltak

NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – et helhetlig hjelpemiddeltilbud ble avgitt i mai 2010. Regjeringen har i Prop. 1 S (2011–2012) redegjort for arbeidet som er satt i gang når det gjelder å vurdere nærmere noen av utvalgets forslag og vil på egnet måte komme tilbake til eventuelle forslag når det er konkludert.

Både hjelpemiddelutvalget og høringsinstansene har pekt på behovet for en forsterket innsats når det gjelder hjelpemidler og tilrettelegging i arbeidslivet. I 2012 ble det igangsatt en egen jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, for å legge til rette for at flere personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Jobbstrategien videreføres i 2013, og er nærmere omtalt i Del I og under delmål 1.

I tråd med forslaget fra Hjelpemiddelutvalget, ser Regjeringen det som hensiktsmessig å samle ansvaret for alle behandlingshjelpemidler og foreslår at ansvaret for de resterende behandlingshjelpemidler i folketrygden overføres til de regionale helseforetakene. Spesialisthelsetjenesten har med dette ansvaret for å vurdere hvilke behandlingshjelpemidler som det skal gis stønad til for den enkelte pasient.

Departementet ser et behov for å gå gjennom dagens regelverk for stønad til bil. Som et ledd i denne gjennomgangen, har regelverket våren 2012 blitt evaluert av en ekstern evaluator. Departementet vil foreta en grundig gjennomgang av de funnene som ble gjort og vurdere nærmere behovet for eventuelle endringer i regelverket.

Uavhengig av det pågående arbeidet med dagens regelverk, mener departementet at det fra 2013 er behov for å gjøre ytterligere justeringer i dagens ordning. Det foreslås at ordningen med såkalt gruppe 2-bil utvides til også å omfatte personer over 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon som har behov for en egen bil for å komme til og fra jobb eller utdanning. Det vises til nærmere omtale under del 1 og under kap. 2661, post 74.

I 2012 leverte Utvalg for arbeidsrettede tiltak sin innstilling i NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak. For nærmere omtale vises til omtale under delmål 1 Flere i arbeid og færre på stønad

Delmål 5 Et økonomisk og sosiale bærekraftig pensjonssystem

Status og strategier knyttet til målet om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er nærmere redegjort under resultatområde 3 Pensjon.

Delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Rettferdig fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for Regjeringen. Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller og uten fattigdom. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Arbeids- og velferdspolitikken står, i samspill med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å redusere ulikheter i levekår, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom.

Rapport og status

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplan mot fattigdom er rettet inn mot tre delmål: at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Handlingsplanen mot fattigdom omfatter tiltak under flere sektordepartementer. Handlingsplanen er fulgt opp med tiltak og styrkinger i de årlige statsbudsjettene.

Kvalifiseringsprogrammet for utsatte grupper ble innført fra 2007 som et ledd i arbeidet med å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Kvalifiseringsprogrammet er et landsomfattende tilbud fra 2010. Ved utgangen av 1. tertial 2012 deltok 6 900 personer i programmet. Av de som gjennomførte og avsluttet kvalifiseringsprogram etter avtale med NAV-kontoret i løpet av 1. tertial 2012 gikk 36 pst. til ordinært arbeid. I tillegg gikk 2 pst. til utdanning og 10 pst. til andre arbeidsrettede tiltak. Dette innebærer at 48 pst. gikk over i en situasjon enten med ordinært arbeid eller til et løp med arbeidsdeltakelse som målsetting. Deltakerne har i utgangspunktet vesentlig nedsatt arbeidsevne.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet er styrket og bidrar til grunnleggende lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkende. Regjeringen har innført gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid på 1.-4. trinn. Regjeringen har økt satsingen på tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, Ny GIV. Som et ledd i å øke motivasjon og bedre læringsresultater innfører Regjeringen valgfag på 8. trinn fra høsten 2012. De særlige satsingene på tilskudd til tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier er styrket. Det er igangsatt utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner. Omlegging av bostøtteordningen i 2009 bidrar til at flere husstander mottar bostøtte. Det er iverksatt en forsterket innsats mot bostedsløshet, bl.a. gjennom tilskudd til boligsosialt arbeid og tiltak overfor personer i midlertidige botilbud slik at disse får tilbud om varig bolig. Økonomisk rådgivning er styrket gjennom kompetansetiltak rettet mot ansatte i NAV-kontorene og tilskudd til utvalgte kommuner for å legge til rette for interkommunalt samarbeid. Tiltak for rusmiddelavhengige er styrket. Lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende er styrket. Regjeringen har styrket samarbeidet og dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Det er etablert et kontaktutvalg mellom Regjeringen og disse organisasjonene. Tilskudd til egenorganiserte nettverk og frivillige organisasjoner som arbeider for sosialt og økonomisk vanskeligstilte er styrket.

I del III, punkt 7, gis en samlet rapportering på tiltak mot fattigdom som er iverksatt eller styrket i årene 2006-2012 knyttet til handlingsplan mot fattigdom. Mange av tiltakene, bl.a. kvalifiseringsprogrammet, reduserer fattigdom direkte gjennom å bidra til at personer kommer i arbeid. Også andre tiltak har bidratt til bedre levekår, økt livskvalitet og bedre muligheter for enkeltpersoner og familier.

Regjeringen har økt minsteytelsene i folketrygden og den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre. Minstepensjonen er økt betydelig i årene 2008-2010, se resultatområde 3. Dette er med på å bedre levekårene for grupper med lav inntekt.

Regjeringen oppnevnte i 2008 Fordelingsutvalget for å se på utviklingen i økonomiske forskjeller over tid, hvilke faktorer som påvirker fordelingen og hvilke tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling. Utvalget overleverte sin innstilling (NOU 2009:10) til Finansdepartementet våren 2009. Regjeringen la som en oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling fram Meld. St. 30 (2010-2011) Fordelingsmeldingen høsten 2011.

Strategier og tiltak

Regjeringen har i Meld. St. 30 (2010-2011) presentert en bred politikk for en mer rettferdig fordeling. Den brede fordelingspolitikken omfatter virkemidler og innsatsområder som også er grunnleggende i en helhetlig og langsiktig innsats for å forebygge lavinntekt og fattigdom. Regjeringens politikk for å bekjempe fattigdom inneholder langsiktige tiltak og et sterkt forebyggende perspektiv.

En viktig forutsetning for å skape et samfunn med små sosiale og økonomiske forskjeller er å gi alle barn og unge samme muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske bakgrunn og sosiale situasjon. Målsettingen er å endre forhold som skaper og opprettholder sosial og økonomisk ulikhet, og som bryter den sosiale arven. Bredden i perspektivet innebærer forebyggende innsats overfor barnefamiliene, i barn og unges oppvekstmiljø, i barnehagene, i skolen, arbeidslivet, arbeidsmarkedet og innenfor velferdsordningene.

Arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for å forebygge og bekjempe fattigdom. Regjeringen vil utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom ved å bringe flere inn i arbeidslivet slik at flest mulig kan leve av egen inntekt. Regjeringen viderefører innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv og for å redusere barrierene som den enkelte kan møte i arbeidsmarkedet. En samlet arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Regjeringen har lagt fram og følger opp jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. Se resultatområde 2.

Regjeringen vil gjennom velferdsordningene sikre økonomisk trygghet for mennesker som på grunn av sykdom eller andre forhold ikke kan arbeide. Inntektssikringsordningene og skattesystemet påvirker inntektsfordelingen og gir viktige bidrag til fattigdomsbekjempelse og omfordeling både på kort og lang sikt.

Regjeringen vil styrke innsatsen for barn og unge i utsatte livssituasjoner. Gjennom tidlig innsats og samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet vil Regjeringen bidra til å styrke vanskeligstilte barn og unges utviklingsmuligheter uavhengig av foreldrenes situasjon.

Regjeringens politikk på flere sektorområder støtter opp under målet om å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom: oppvekstpolitikken, utdanningspolitikken, arbeids- og velferdspolitikken, helsepolitikken, den sosiale boligpolitikken mv.

Handlingsplan mot fattigdom og tiltakene mot fattigdom videreføres i 2013. Tiltakene er rettet inn mot handlingsplanens mål om at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Se en samlet omtale av tiltak mot fattigdom i proposisjonens del III, punkt 7.

Regjeringen har lagt vekt på målrettede tiltak overfor grupper i arbeidsmarkedet med svake kvalifikasjoner. Et svært viktig tiltak mot fattigdom er kvalifiseringsprogrammet for utsatte grupper. Regjeringen vil i 2013 vektlegge tilretteleggende og kompetansehevende tiltak for å bidra til at alle i målgruppen blir vurdert for deltakelse i programmet, og at alle deltakere får et individuelt tilpasset arbeidsrettet program som bidrar til å styrke deltakerens tilknytning til arbeidsmarkedet. Regjeringen vil også bidra til å sikre at iverksatte program er i samsvar med lovens krav om deltakelse i program og at kvaliteten på programmet er tilfredsstillende.

Å øke sysselsettingen blant innvandrere er sentralt i innsatsen for å forebygge og redusere fattigdom. Regjeringen vil i 2013 iverksette tiltaket Jobbsjansen. Formålet med tiltaket er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke er målgruppe for andre ordninger. Tiltaket retter seg særlig mot kvinner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2012-2013) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Tiltaket er en del av den styrkede arbeidslinjen i integreringspolitikken. En helhetlig integreringspolitikk vil presenteres i en melding til Stortinget høsten 2012.

Regjeringens tilbakeføringsgaranti skal bidra til å bedre levekårene til innsatte etter løslatelse. Sentralt i tilbakeføringsgarantien er bolig, muligheter for arbeid eller opplæring, og ved behov tilbud om helsetjenester og sosiale tjenester. Ulike prosjekter er igangsatt med sikte på å finne gode modeller som sikrer innsatte samordning av tiltak og tettere individuell oppfølging i overgangen fra fengsel til frihet.

Regjeringen vil i 2013 opprette stillinger for egne kontaktpersoner for arbeidet med oppfølging av unge utenfor arbeid og utdanning ved de største NAV-kontorene, se nærmere omtale under delmål 1. Regjeringen fortsetter satsingen for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, Ny GIV, i 2013. Erfaringer fra utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner vil bli brukt inn mot Ny GIV.

Satsingen på tiltak mot fattigdom innenfor tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn videreføres. Tilskudd til tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret videreføres. Tilskudd til ferie og aktivitetstilbud i skolens ferier vil gis økt prioritet i 2013. Tilskuddsmidler brukes til å stimulere til en samordnet og helhetlig innsats i kommunene. Regjeringen vil utrede hvordan aktivitetsstøtte til barn og unge i familier berørt av fattigdomsproblemer kan ivaretas.

Tiltak mot vanskeligstilte på boligmarkedet, bl.a. tilskudd til boligsosialt arbeid, videreføres. Innsatsen for å heve kompetanse, kvalitet og tilgjengelighet til økonomisk rådgivning videreføres. Tiltak for personer med rusproblemer videreføres.

Tiltak for å redusere sosial ulikhet i helse, tiltak for personer med rusproblemer og tiltak for mennesker med psykiske lidelser er viktige innsatsområder i en samlet innsats mot fattigdom. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken (Meld. St. 30 (2011-2012)), som vektlegger forebygging, tidlig innsats, samhandling og bruker- og pårørendeperspektiv. Regjeringen vil i 2013 styrke innsatsen på rusfeltet med 45 mill. kroner, bl.a. knyttet til kompetanse, overdosestrategi og tiltak som er rettet mot særlige utsatte barn og pårørende. Regjeringen foreslår å styrke tannhelsefeltet i 2013, bl.a. er det avsatt 40 mill. kroner til gratis tannhelsekontroll for personer over 75 år. Regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal folkehelsestrategi. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2012-2013) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om boligpolitikken i 2013, der vanskeligstilte vil være et sentralt tema. Regjeringen foreslår å styrke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 44,4 mill. kroner til en samlet ramme på 488,6 mill. kroner i 2013. Tilskuddet er et viktig virkemiddel for å skaffe flere og mer egnede kommunalt disponerte boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boliger til personer uten bolig, flyktninger, personer med behov for oppfølgingstjenester, og barnefamilier prioriteres. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2012-2013) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Dette, sammen med en omorganisering av velferdstjenestene gjennom NAV-reformen, er viktige ledd i innsatsen for bedre fordeling og mot fattigdom. Gjennom økte inntektsrammer også i 2013, legger Regjeringen forholdene til rette for flere og bedre tjenester til innbyggerne. I perioden fra 2005 til og med 2012 har realveksten i kommunesektorens samlede inntekter vært vel 60 mrd. kroner, tilsvarende 2,7 pst. per år.

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle dialogen med representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte gjennom Kontaktutvalget for disse gruppene. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med frivillige aktører og se nærmere på hvordan en kan legge til rette for at sosiale entreprenører kan bidra med nye og utradisjonelle løsninger på sosiale problemer.

Delmål 7 Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt med service og respekt samt god informasjon og tilgjengelighet. Det skal legges vekt på å gi alle et likeverdig tilbud uavhengig av bakgrunn.

Rapport og status

Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene iverksatt en rekke tiltak for å bedre servicen og tilgjengeligheten for brukerne.

En rekke nettbaserte tjenester på nav.no er videreutviklet og forbedret. Flere av disse har ført til økt bruk av nettstedet og selvbetjeningsløsningene. I 2011 ble bl.a. skjemaveilederen for innsending av søknader videreutviklet og omfatter nå alle stønadsområder. Det ble også mulig å sende inn serviceklager via nav.no, og det ble opprettet et eget nettsted for sykmeldere. I forbindelse med innføringen av pensjonsreformen, ble det utviklet en ny selvbetjeningsløsning kalt «Din pensjon».

Arbeids- og velferdsforvaltningens lokaler skal sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper, og det skal tas spesielt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Mange av fylkene oppgir nå at alle NAV-kontorene i fylket er universelt utformet. Det samme gjelder for alle spesialenhetene i Arbeids- og velferdsetaten. I andre fylker er det fortsatt behov for ytterligere tiltak. Enkelte kontorer vil først bli fullt ut universelt utformet ved omfattende ombygginger av eksisterende lokaler eller ved etablering i nye lokaler.

For å bedre tilgjengeligheten per telefon, har Arbeids- og velferdsetaten etablert kontaktsentre for mottak av telefonhenvendelser. Telefonhenvendelser fra brukerne vil nå bli kanalisert til den veilederen som raskest kan bistå vedkommende. Kontaktsentrene dekker nå alle landets fylker for henvendelser fra brukerne på pensjon, foreldrepenger, utenlandsområdet og henvendelser fra arbeidsgivere. Arbeids- og velferdsetaten rapporterer at andelen besvarte henvendelser innen 30 sekunder har økt med fire prosentpoeng i 2011 sammenlignet med 2010.

Etatens arbeid med å bedre informasjon og tilgjengelighet for brukerne, har ført til at brukerne nå gir Arbeids- og velferdsetaten mer positive tilbakemeldinger i brukerundersøkelsene på telefoniområdet. Brukerne oppgir nå i litt større grad at de er tilfreds med ventetiden for å komme gjennom per telefon. Brukernes tilfredshet med ventetiden for å komme i kontakt med rett person ved NAV-kontoret har også økt. I 2012 er brukerne for første gang spurt om de fikk svar på det de ringte om og om samtalen ble avsluttet på en hyggelig måte. På begge spørsmålene gir brukerne gode tilbakemeldinger.

Arbeids- og velferdsetatens sentrale brukerundersøkelse blant personbrukere viser at brukerne samlet sett er mer fornøyd med etatens service og tjenester enn de har vært de tre foregående årene. Brukernes tillit til Arbeids- og velferdsetaten økte betraktelig fra 2011 til 2012. Det har vært framgang i brukertilfredshet i samtlige fylker og i nesten alle brukergrupper. 68 pst. av de spurte oppgir at de er fornøyd med servicen helhetlig sett, og 74 pst. oppgir at de blir møtt med respekt når de henvender seg til etaten. Resultatene i 2012 er likevel kun tilbake til samme nivå som brukertilfredsheten i 2008, så det er fortsatt forbedringsbehov.

Årets brukerundersøkelse blant arbeidsgivere viser imidlertid at arbeidsgiverne er litt mindre fornøyd med servicen i 2012 enn de var i fjor. Resultatene viser at det fortsatt er utfordringer når det gjelder etatens tilgjengelighet for arbeidsgiverne. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider bl.a. med å forbedre arbeidsgivertjenester på telefoniområdet, forbedre rapporteringsløsningene for arbeidsgivere med sykmeldte arbeidstakere og å styrke arbeidsmarkedskompetansen og arbeidsgiverkontakten i etaten.

Arbeids- og velferdsetaten gjennomførte ved utgangen av 2011 en omorganisering av behandlingen av serviceklager. Formålet med omorganiseringen er bedre klagesaksbehandling og bedre publikumskontakt. NAV Klageinstans koordinerer og følger opp serviceklagene. Det er i 1. tertial 2012 mottatt om lag 1 800 serviceklager. Serviceklager vil fortsatt bli behandlet der de oppstår, slik at klagene kan bidra til læring og forbedring. Oppfølging av klagene skal skje både individuelt og som en del av etatens systematiske kvalitetsarbeid og intern kontroll. Dette vil fortsette å gi grunnlag for forbedring av etatens service til brukerne.

Strategier og tiltak

I arbeidet for å nå målet om god informasjon og tilgjengelighet legges det fortsatt vekt på at flere brukere skal kunne innhente informasjonen på nav.no og benytte selvbetjeningsløsningene. Det arbeides for at brukerne og arbeidsgiverne skal motta effektiv, kompetent og brukervennlig service, og det legges til rette for at stadig flere kan ta i bruk moderne teknologi i sin kommunikasjon med forvaltningen, slik at deres behov løses så raskt og enkelt som mulig. Dette vil kunne frigjøre ressurser til bedre oppfølging av brukere som har behov for det.

Dagens IKT-løsninger setter imidlertid begrensninger for hva etaten kan tilby av selvbetjeningsløsninger. I første fase av IKT-moderniseringsprogrammet (2013-2015), er det derfor planlagt å videreutvikle selvbetjeningsløsningene på nav.no, bl.a. tjenesten «innsyn i egen sak» som vil gi brukeren oversikt over informasjon og vedtak i egen sak. For uføreordningen og dagpenger er det også planlagt nye selvbetjeningsløsninger. Videre er det planlagt løsninger som vil gjøre det mulig å sende krav om ytelser elektronisk, jf. også omtalen under delmål 9.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010-2011), jf. Innst. 15 S (2010-2011) ba arbeids- og sosialkomiteen om at det ble nærmere vurdert om det skal etableres en ordning der det gis varsel på SMS om fristen for å levere meldekort. Etablering av en slik ordning vil nå mange brukere, men bare et fåtall vil ha et reelt behov for ordningen. SMS-varsling om fristen for å levere meldekort krever IKT-utvikling i etaten, og vil derfor underlegges de samme vurderingene som andre brukerrettete løsninger i forbindelse med IKT-moderniseringen.

For å bedre rettsikkerhet og service overfor brukere av de lovpålagte kommunale oppgavene i arbeids- og velferdsforvaltningen vil det tidlig i 2013 bli etablert et to-årig forsøk ved fylkesmannsembetene i Rogaland, Østfold og Akershus. Da vil fylkesmennene tilføres ekstra ressurser for å gi veiledning om lovgivning og saksbehandling av saker om økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram. Dette skal bidra til å styrke fylkesmennenes informasjons- og veiledningsrolle overfor brukerne og legge til rette for økt kommunikasjon med NAV-kontorene, herunder innhenting av informasjon i enkeltsaker og tilrettelegging av møter mellom bruker og NAV-kontor.

Arbeids- og velferdsetaten legger vekt på å sikre at etatens informasjonsmateriell, søknadsskjema, vedtak mv. er utformet på et klart og forståelig språk for brukerne. Etaten har derfor lagt til grunn at all skriftlig informasjon til brukerne skal bygge på prinsippene for klarspråk slik de er definert i prosjektet «Klart språk i staten». Sommeren 2011 startet et eget klarspråkprosjekt i etaten som bl.a. skal utvikle ny brevstandard og forbedre brevene som sendes til brukerne for områdene foreldrepenger, arbeidsavklaringspenger og tilbakekreving. Det videre arbeidet med «Klart Språk»-prosjektet vil stå sentralt fremover.

Tiltakene under handlingsplanen for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner – «I tjeneste for Norge» – vil bli videreført i 2013. Arbeids- og velferdsetaten bidrar bl.a. med et kompetansemiljø for veteransaker ved NAV Elverum. I samarbeid med bl.a. Forsvaret, Elverum og Åmot kommuner er det høsten 2012 igangsatt et pilotprosjekt for oppfølging av veteraner og deres pårørende.

Delmål 8 Rett stønad til rett tid

Den enkeltes rettigheter til stønader gjennom trygdelovgivningen og andre sosiale overføringsordninger skal forvaltes på en god og effektiv måte.

Rapport og status

Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet målrettet med å bedre kapasiteten og kvaliteten i ytelsesforvaltningen innenfor et langsiktig perspektiv. Arbeids- og velferdsetaten har satt i verk en rekke tiltak for å redusere saksbehandlingstidene og har også igangsatt et systematisk arbeid for å bedre kontroll og kvalitet i ytelsesforvaltningen.

Innenfor ytelsesforvaltningen har det funnet sted en restansenedbygging siden 2009. En økende andel av etatens saker blir nå behandlet innen normert tid. For noen saksområder er utviklingen i saksbehandlingstid ikke god nok eller den varierer over tid. Dette gjelder bl.a. for saker med utenlandstilsnitt og for familieytelsene jf. også omtale i Prop. 1 S (2012-2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Arbeids- og velferdsetaten har over tid hatt utfordringer knyttet til forvaltningen av saker med utenlandstilsnitt. Dette har bl.a. sammenheng med komplekse og kompetansekrevende saker og regelverk, og at etaten ikke har egnet IKT-basert saksbehandlingsstøtte for disse sakene. Dette kombinert med økende saksmengde over tid på grunn av økt mobilitet over landegrenser og høy arbeidsinnvandring, har gitt særlige utfordringer. Det er i de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å bedre situasjonen for saker med utenlandstilsnitt. Noen forhold er blitt bedre, men tiltakene har så langt ikke hatt tilstrekkelig effekt på saksbehandlingstidene. Tiltakene som er iverksatt på utenlandsområdet har et langsiktig preg, og det forventes gradvise forbedringer. Den pågående moderniseringen i etaten og utviklingen av kvalitetssystemet forventes også å bidra til at situasjonen på sikt blir tilfredsstillende.

Arbeids- og velferdsetaten har fortsatt det målrettede arbeidet med å bedre forvaltningen av ytelser til revurdering. Produksjonen av revurderingssaker har økt jevnt i 2011 og 2012. Det ble iverksatt ny automatisert løsning for tilbakekreving for pensjon fra høsten 2011 som vil effektivisere saksbehandlingen og regnskapsføringen. Antall restanser har imidlertid fortsatt å øke, da inngangen av saker også har økt. Dette henger sammen med nedbyggingen av restanser og at etaten nå bedre avdekker feilutbetalingssaker.

En betydelig andel av feilutbetalingssakene er saker med små beløp. I Prop. 118 L (2011-2012) foreslo derfor Arbeidsdepartementet å heve terskelverdiene for tilbakekreving av feilutbetalt beløp fra et halvt til fire ganger rettsgebyret (fra 430 kroner til 3 440 kroner). Forslaget er begrunnet med at Arbeids- og velferdsetaten har store restanser på tilbakekrevingsområdet, og kostnadene ved å behandle tilbakekrevingssaker som dreier seg om mindre beløp er større enn beløpene som skal tilbakebetales. En slik endring vil frigjøre kapasitet til å behandle saker som omfatter større beløp slik at disse sakene kan behandles raskere enn tidligere. Innkrevde beløp vil som følge av dette øke. I Innst. 396 L (2011-2012) har arbeids- og sosialkomiteen enstemmig gått inn for forslaget. Stortinget vil behandle innstillingen høsten 2012.

Arbeids- og velferdsetaten har høy oppmerksomhet på arbeidet med å forebygge og avdekke feilutbetalinger og svindel av ytelser. Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å forebygge og avdekke svindel av trygdemidler samt avdekke feilutbetalinger ble styrket med i alt 15 mill. kroner i 2011. Etaten har iverksatt flere tiltak som gjør at den nå får behandlet flere saker enn tidligere. Samlet har dette bidratt til å avdekke mer svindel og gitt grunnlag for flere anmeldelser. Nærmere 1 360 personer ble anmeldt for trygdesvindel for til sammen 189 mill. kroner i 2011. Det er 40 pst. flere personer enn året før. Det anmeldte beløpet representerer en økning på om lag 40 pst. sammenlignet med anmeldt beløp i 2010, og er det høyeste svindelbeløpet Arbeids- og velferdsetaten noen gang har avdekket. De fleste anmeldelsene dreier seg om svindel av dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og stønad til enslige forsørgere.

I regi av Proba samfunnsanalyse ble det i 2011 gjennomført et prosjekt for å anslå omfanget av svindel med sykepengeordningen i folketrygden. Undersøkelsen indikerte at den reelle trygdesvindelen trolig er langt høyere enn de saker som avdekkes og anmeldes til politiet. Som ledd i oppfølgingen av rapporten, har Arbeids- og velferdsetaten satt i verk tiltak for å redusere svindel knyttet til sykepengeordningen. Det anmeldte beløpet under sykepenger er nesten doblet fra 2010 til 2011. Økningen skyldes i stor grad, ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet, at etaten har anvendt en mer målrettet kontrollmetode for å avdekke saker der det er gitt uriktige opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten.

Strategier og tiltak

Arbeidsdepartementet legger vekt på at de disposisjoner som gjøres gjennom forvaltningen av folketrygdens ytelser skal være i samsvar med gjeldende regelverk. Kvalitet og robusthet i ytelsesforvaltningen vil fortsatt være en utfordring for etaten fremover, og arbeidet med å redusere saksbehandlingstidene og sikre god kvalitet i ytelsesforvaltningen skal fortsette.

Arbeids- og velferdsetaten arbeider aktivt med forbedring av kvaliteten gjennom strategi og handlingsplan for intern kontroll, systematisk oppfølging av ytelser under revurdering og videreutvikling av kvalitetssystem.

For å bidra til å sikre god kvalitet i saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten, er det utarbeidet en kontrollstrategi for perioden 2009-2015. Egne handlingsplaner for intern kontroll oppdateres årlig. I tråd med handlingsplanene er det de siste årene prioritert å etablere godt definerte kontroller i saksbehandlingen, såkalte nøkkelkontroller, knyttet til ulike stønadstyper. Innføringen av nøkkelkontroller har vært viktig for å sikre et tilstrekkelig kontrollnivå i stønadsforvaltningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger derfor vekt på jevnlig å vurdere nøkkelkontrollregimet for å forebygge og avdekke flest mulig feil på en effektiv måte, og etaten arbeider også aktivt med å sikre at identifiserte avvik korrigeres i etterkant.

Arbeidet med å utvikle et kvalitetssystem for ytelsesforvaltningen som skal bidra til å sikre rett kvalitet på tjenester og ytelser videreføres i 2013. Det samme gjelder for arbeidet med å etablere god informasjon om feilsituasjonen innen ytelsesområdene. Systemet skal bidra til å skape gode læringssløyfer og kontinuerlig forbedring. Det vil gjøre det mulig å følge kvalitetsutviklingen etter hvert som planlagte tiltak gjennomføres og gir effekt. Dette vil være et viktig grunnlag for styring og oppfølging av ytelsesforvaltningen i etaten. Det gjennomføres stikkprøvemålinger på enkelte utvalgte ytelser, men sikre resultatdata vil foreligge først i 2013.

Siden omfanget av saker som ikke behandles innen rett tid fremdeles er høyt, må arbeidet med å øke kvaliteten i ytelsesforvaltningen avveies mot å få saksbehandlingstidene ytterligere ned og å redusere feilutbetalinger. Det legges derfor vekt på å tilpasse ressurser og forbedringer slik at saksbehandlingstiden balanserer med et kontrollnivå som gir trygghet for at vesentlige feil og mangler forebygges og avdekkes. Etatens kontrollstrategi gir et godt grunnlag for å trekke opp de vesentligste elementene i å utvikle god kvalitet, samtidig som etaten opprettholder høy produksjon slik at brukerne også får en rask behandling av sine saker og forespørsler. Det jobbes systematisk med å planlegge håndtering av store og varierende saksmengder i etaten, og det er grunn til å tro at standardisering av arbeidsprosesser på enkeltområder og produksjonsstyring vil gi videre effekt når det gjelder nedgang i saksbehandlingstid. Spesialisering av forvaltningsenhetene forventes å gi effekt på noe lengre sikt, jf. også omtalen under delmål 9.

Arbeidet med å bedre intern kontroll i Arbeids- og velferdsetaten er også et langsiktig arbeid. Dette har sammenheng med at et fullverdig regime for intern kontroll tidligst vil kunne foreligge når planlagt moderniseringsarbeid på etatens IKT-systemer er gjennomført, jf. også omtalen under delmål 9. IKT- moderniseringen har et tidsperspektiv frem mot 2018 og må forventes å gi gradvis effekt etter hvert som nye systemløsninger utvikles og tas i bruk.

Trygdemisbruk er alvorlig økonomisk kriminalitet, og en aktiv innsats mot trygdemisbruk er viktig bl.a. for å sikre velferdsordningenes legitimitet i befolkningen. Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å forebygge og avdekke trygdemisbruk vil bli styrket med 5 mill. kroner i 2013. Styrkingen vil hovedsakelig bli benyttet til økte ressurser til etatens direkte kontrollvirksomhet. Siktemålet er at flere misbrukssaker blir avdekket og behandlet raskere. Det er videre aktuelt å styrke enheten som jobber mot systematisk og organisert misbruk.

Det er tidligere gjennomført en undersøkelse om sykepengeordningen i regi av Proba samfunnsanalyse. Tilsvarende undersøkelser vil nå bli gjennomført for fem andre store stønader. Utredningen skal være avsluttet innen begynnelsen av 2013. Departementet og Arbeids- og velferdsetaten vil vurdere hvordan funn som fremkommer kan brukes til å styrke arbeidet med å oppdage og forebygge trygdesvindel.

For å bidra til forsterket innsats mot trygdemisbruk har Arbeidsdepartementet hatt et lovforslag ute på høring med ytterligere tiltak mot misbruk. Forslagene tar sikte på å styrke kontrollarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. innskjerping av legitimasjonsplikten ved krav om trygdeytelser og bedre mulighet for etaten til å verifisere inntektsopplysninger fra næringsdrivende. Det foreslås også regler om elektronisk masseinnhenting av opplysninger ved registersamkjøring for å klargjøre rammene for kontroll ved samkjøring av registre og regler om at utlendingsmyndighetene kan pålegges å gi meldinger om vedtak de treffer som kan ha avgjørende betydning for retten til ytelser. Det tas sikte på å fremme forslagene for Stortinget i løpet av høsten 2012.

Datatilsynet har våren 2012 gjennomført tilsyn med arbeids- og velferdsforvaltningens kontroll av ytelser. Tilsynet har i sin rapport gitt uttrykk for behov for endringer i regelverket. Bl.a. oppleves kontrollhjemlene som for vide til at tilsynet kunne prøve lovligheten av etatens kontrolltiltak. Reglene om kontroll av ytelser anses også å skape for liten forutberegnelighet for dem som blir eller kan bli utsatt for kontroll. Arbeids- og velferdsdirektoratet har svart Datatilsynet at de tar deler av kritikken til etterretning og varsler en gjennomgang av rutiner og retningslinjer. Arbeidsdepartementet vil i 2013 se på mulighetene for ytterligere tilpasninger i regelverket med sikte på å imøtekomme personvernhensyn, bl.a. bedre forutberegnelighet for stønadsmottakere som blir eller kan bli kontrollert.

Delmål 9 Effektiv forvaltning

Den organisatoriske delen av NAV-reformen er fullført, og det er de siste årene gjennomført flere endringer i regelverk og ordninger for å styrke arbeidslinja i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal nå rette innsatsen mot å videreutvikle forvaltningen slik at man gradvis kan nå de ambisiøse målene for reformen.

I Prop. 1 S (2011-2012) ble oppfølgingsarbeidet, ytelsesforvaltningen og IKT-moderniseringen satt som de tre viktigste innsatsområdene for Arbeids- og velferdsetaten i 2012. Dette videreføres i 2013. I en stor og kompleks organisasjon med en så omfattende tjenesteportefølje som arbeids- og velferdsforvaltningen har, vil det til en hver tid være strategiske initiativ, tiltak og handlingsplaner på flere nivåer knyttet til å forbedre tjenestene. I det følgende trekker vi frem noen av de mest sentrale forholdene knyttet til status og tiltak som gjennomføres i 2013.

Rapport og status

De senere årene har en gjennomført en rekke endringer med sikte på å stimulere til arbeid. Det er store forventninger knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningens arbeidsrettede oppfølging av brukere og det har vært en positiv økning i oppfølgingsaktivitetene de siste årene. Dette er dels et svar på en økning i antallet som skal følges opp, og dels at større andeler innen ulike undergrupper får oppfølging. Samtidig har ulike evalueringer og etatens egne rapporter vist at kvaliteten på brukeroppfølgingen må forbedres dersom målene innen dette området skal nås. Dette er et komplekst felt da det innebefatter en rekke tjenester, ytelser og ulike brukergrupper med sammensatte bistandsbehov.

Arbeids- og velferdsetatens virksomhetsstrategi for perioden 2011-2020 identifiserer fem viktige innsatsområder med tilhørende hovedgrep for de neste årene. Innsatsområdene er knyttet til Arbeid først, Pålitelig forvaltning, Aktive brukere, Kunnskapsrik samfunnsaktør og Løsningsdyktig organisasjon.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også på oppdrag fra departementet startet arbeidet med en helhetlig plan for å styrke oppfølgingsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen.

I februar 2012 la regjeringen frem Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Her ble det bl.a. understreket at NAV-reformen stiller nye kompetansekrav til medarbeiderne. Det skal bl.a. legges vekt på å styrke grunnutdanningen og tverrprofesjonelt samarbeid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet sluttførte i september 2012 en kompetansestrategi for Arbeids- og velferdsetaten etter at utkast til strategi hadde vært forelagt KS-Kommunesektorens organisasjon, fylkesmenn, brukerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner.

Et velfungerende partnerskap mellom stat og kommune er avgjørende for at NAV-kontoret skal kunne tilby gode, helhetlige tjenester til brukerne. For å videreutvikle partnerskapet startet direktoratet senhøsten 2011 en kartlegging av erfaringene med partnerskapet så langt. Hensikten med kartleggingen var å innhente erfaringer og å identifisere utfordringer og muligheter for å styrke samarbeidet i NAV-kontorene.

Kartleggingen viser at partnerskapet i all hovedsak fungerer godt i de fleste kontorene. Etter en krevende omstillingsperiode har det lokale partnerskapet langt på vei funnet sin form, og det er etablert lokale tilpasninger som gjør at det praktiske arbeidet i NAV-kontorene nå går lettere.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også kartlagt i hvilken grad det har vært endringer det siste året i kommunal tjenesteportefølje og ledelsesmodell ved NAV-kontorene. Kartleggingen viser at i alle fylker, utenom Oslo, er det kommuner som har endret tjenesteportefølje. Det er ingen klar trend i endringene da det rapporteres om kommuner som både legger inn og trekker ut tjenester. Den kommunale rustjenesten er den tjenesten som det hyppigst ble rapportert om ble tatt ut fra kontorene. Variasjonen i kommunal tjenesteportefølje viser at det løpende er en vurdering av hensiktsmessig lokal organisering av NAV-kontorene. Foreløpig har ikke samhandlingsreformen påvirket tjenesteporteføljen i vesentlig grad, men direktoratet forventer at reformen på sikt vil få større betydning og opplyser at en del kommuner allerede har begynt å vurdere endringer.

Om lag 20 pst. av NAV-kontorene har to-ledermodell og det er først og fremst knyttet til storbyene Bergen og Oslo som har flere NAV-kontorer. Direktoratet rapporterer at det er få kommuner som har endret ledelsesmodell. Fire kommuner har gått fra to-leder til én leder (Lier, Stavanger, Haugesund, Meland), mens en kommune har innført to-ledermodell (Eidskog).

Riksrevisjonen gjennomførte i 2011 en forvaltningsrevisjon av partnerskapet mellom stat og kommune i arbeids- og velferdsforvaltningen. Undersøkelsen ble oversendt Stortinget i juni i år (Dok 3:16, 2011-2012). Riksrevisjonen undersøkelse viste at et flertall av NAV-lederne mener at samarbeidet mellom den statlige og den kommunale delen av kontoret alt i alt fungerer godt. Riksrevisjonen viste også til at det er et potensial for å videreutvikle partnerskapet.

Arbeidsdepartementet og KS inngikk i august 2012 en utviklingsavtale om partnerskapet hvor formålet er å understøtte samarbeidet mellom stat og kommune og bidra til videreutvikling av NAV-kontorene. Partene er enige om at det er behov for å styrke kunnskapen om partnerskapet generelt og hvordan det praktiseres lokalt. Avtalen angir også temaer som er sentrale for videreutvikling av NAV-kontoret.

Stortinget ga ved behandling av Prop. 111 S (2011-2012) sitt samtykke til å igangsette Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten som bl.a. skal forbedre systemløsningene for ytelsesforvaltningen. Dette vil medføre betydelige forbedringer for brukerne og bidra til at etaten kan forbedre kvalitet og effektivitet i sin oppgaveutførelse. Programmet er planlagt gjennomført over seks år og er delt inn i tre prosjekter. Prosjekt 1 frem til 2015 er nå besluttet gjennomført med en ramme på 1 750 mill. kroner. For 2013 foreslås bevilget 735,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen.

I forbindelse med IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten har arbeids- og velferdsdirektøren besluttet en endret organisering av forvaltningsenhetene. Hovedgrepet er at saksbehandlingen blir mer spesialisert ved at hver ytelse behandles ved færre forvaltningsenheter, og at sakene kan behandles uavhengig av fylkesvis tilknytning. Organisatorisk vil forvaltningsenhetene inngå i spesialenhetslinjen og ikke lenger være underlagt fylkesdirektørene. Det vil fortsatt være forvaltningsenheter i hvert fylke.

Riksrevisjonen gjennomførte i 2011 en forvaltningsrevisjon av produktiviteten i ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten. Den viste bl.a. at det er betydelig variasjon i produktivitet mellom fylkene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2012 gjennomført tilsvarende analyser som Riksrevisjonens. De bekrefter at det fortsatt er en betydelig variasjon i produktivitet mellom fylkene. Arbeids- og velferdsdirektoratet ble i tildelingsbrevet for 2012 bedt om en redegjørelse for deres metodiske tilnærming til produktivitetsmåling og arbeidet med å måle etatens produktivitet. Direktoratet opplyser at de gjennom dette arbeidet har gjennomført analyser og utviklet målemetoder som gir et langt bedre grunnlag for å følge opp variasjon i produksjonen i ytelsesforvaltningen. Endret organisering av forvaltningsenheten og IKT-moderniseringen vil over tid gi jevnere produktivitet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har nedlagt et omfattende arbeid med å forbedre det tekniske regnskapet og regnskapspresentasjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet i 2011 en langsiktig plan for utvikling og kvalitetssikring av etatens økonomiforvaltning, som nå følges opp. Planen er konkretisert med en aktivitetsplan med tiltak som skal gjennomføres i 2011/2012. For de underliggende disposisjonene i regnskapet, som særlig er knyttet til kvaliteten i ytelsesbehandlingen, vises det til omtalen under delmål 8.

Evalueringen av NAV-reformen som gjennomføres i regi av Norges Forskningsråd omfatter både en følgeevaluering av gjennomføringen av reformen, og en evaluering av effekter sett i forhold til reformens hovedmål. Følgeevalueringen ble sluttført i 2011. I 2012 har de første resultatene fra effektstudiene kommet. Datamaterialet for effektanalysene omfatter foreløpig bare brukerforløp til og med året 2008. Ved sammenligning av etablerte NAV-kontor med kommuner hvor det foreløpig ikke var etablert NAV-kontor, viser analysene at etableringen av NAV-kontor foreløpig ikke har hatt positive effekter for overgangen til arbeid eller utdanning, til dels er utviklingen signifikant negativ. Forskerne antyder at forklaringen kan ligge i en turbulent etableringsperiode, og at det på denne bakgrunn ikke kan konkluderes med at reformen på lenger sikt likevel vil ha positive effekter.

NAV-evalueringen trekker foreløpig i svært begrenset grad konklusjoner med klare og entydige anbefalinger om endringsbehov eller konkrete løsningsforslag knyttet til de problemstillinger som analyseres. Likevel belyser rapportene problemstillinger og utfordringer som, sammen med andre kilder, danner et samlet kunnskapsgrunnlag med relevant betydning for departementets prioriteringer og styringssignaler.

Evalueringen viser at mange NAV-kontor har gjennomført organisatoriske endringer underveis for å finne balansen mellom samarbeid på tvers og leveransekrav på spesialiserte oppgaver. Med opprettelsen av forvaltningsenhetene og et tydeligere fokus på at NAV-kontoret skal rendyrke de arbeidsrettede oppgavene, synes utviklingen å kunne gå i retning av å legge til rette for en ny yrkesrolle i NAV-kontorene med vekt på veiledning og individuell oppfølging. Dette kan medvirke til at det lokale NAV-kontoret kan ha fokus på helhetlige, brukerrettede og arbeidsrettede tjenester.

Strategier og tiltak

NAV-reformen har lagt grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning. Den nye forvaltningen gir et bedre utgangspunkt for bistand til personer som er i utkanten av arbeidsmarkedet, og som har behov for et bredt spekter av statlige og kommunale tjenester. Et fortsatt godt samarbeid mellom stat og kommune i NAV-kontorene og mellom arbeids- og velferdsforvaltningen lokalt og relevante kommunale og statlige tjenester utenfor NAV-kontorene, er viktig for å styrke arbeidsdeltakelsen for personer med særlig behov for bistand for å komme i arbeid.

Departementet vil ha en tett dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å følge opp de strategiske hovedgrep som nå er nedfelt i etatens vedtatte virksomhetsstrategi.

Det har de siste årene vært gjennomført flere endringer av regelverk og ordninger for å styrke arbeidslinja i arbeids- og velferdspolitikken. I forbindelse med oppfølgingen av Brofossutvalget (NOU 2012: 6) og meldingsdelen av uføreproposisjonen (Prop. 130 L (2010-2011) pågår det utredningsarbeid med sikte på å videreutvikle dette perspektivet, og ikke minst gjennomgå politikkområder som bør fornyes og forbedres i lys av resultater som er oppnådd og for å få mer effekt ut av NAV-reformen.

Arbeidsrettet oppfølging er grunnsteinen i ambisjonen om å bidra til at brukere med behov for ekstra innsats kommer i arbeid. Det må derfor være et klart mål å øke ressursinnsatsen på dette området bl.a. gjennom tiltak som gjør det mulig for etaten å redusere arbeid med andre oppgaver i betydelig grad. For å møte kravet om god kvalitet og effektiv ressursutnyttelse innenfor en desentral forvaltningsstruktur, satses det nå også mye på å utvikle etatens kvalitetssystem både innenfor ytelsesforvaltningen og den arbeidsrettede oppfølgingen. Det vil si at man får på plass metoder, arbeidsprosesser, rutiner og verktøy basert på «god praksis» som bidrar til økt kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen.

Ambisjonene om flere i arbeid og flere i ordinært arbeidsliv krever i tillegg at Arbeids- og velferdsetaten styrker sin kompetanse og kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne. Etaten vil prioritere dette de nærmeste årene.

I forbindelse med behandlingen av NAV-reformen ble behovet for kompetanseheving i arbeids- og velferdsforvaltningen understreket (jf. St.prp. nr. 46 (2004-2005) og Innst. S. nr. 198 (2004-2005)), bl.a. for å ivareta målene med reformen, imøtekomme nye krav til oppgaveløsning, nye arbeidsmåter og ny forvaltningsorganisering. Som bl.a. NAV-evalueringen også har påpekt, er det en hovedutfordring for arbeids- og velferdsforvaltningen å utvikle yrkesrollen med nye kompetansekrav knyttet til individuell oppfølging av brukere der etaten skal veilede, koordinere og motivere den enkelte med sikte på arbeid og aktivitet der forutsetningene ligger til rette for det.

Med 456 NAV-kontorer er det en utfordring å rekruttere, utvikle og beholde både nødvendig bredde og dybde i kompetanse ved alle kontorer. Arbeids- og velferdsetaten har siden etableringen brukt betydelige ressurser på kompetanseheving.

Kompetanseutvikling av medarbeiderne vil stå helt sentralt også de neste årene. Dette er derfor ett av hovedpunktene i etatens virksomhetsstrategi, som er konkretisert ytterligere i etatens nylig vedtatte kompetansestrategi.

Som ledd i en helhetlig tilnærming til kompetanse, vil departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet også delta aktivt i oppfølgingen og konkretiseringen av tiltakene som er foreslått i Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd.

Tjenesteutvikling og praksis i arbeids- og velferdsforvaltningen skal være fundert i pålitelig kunnskap. En god forståelse av hva som påvirker forvaltningens resultater er nødvendig for å utvikle tjenestene. Det handler både om å få mer kunnskap om hva som bidrar til effektiv tjenesteutøvelse, og hvordan kvaliteten er i tjenestene til brukerne. Departementet og direktoratet vil arbeide videre med å utvikle kunnskapsfunksjonen for å sikre en god koordinering av kunnskapsutviklingen, herunder hvilke krav som skal stilles til direktoratets statistikk- og kunnskapsproduksjon og hvordan de samlede ressursene som brukes på forskning og kunnskapsutvikling best kan benyttes i årene fremover.

Partnerskapet utøves lokalt i NAV-kontorene. Erfaringene viser at det er stor variasjon i hvordan dette skjer. De fleste er fornøyd med hvordan partnerskapet utøves i eget NAV-kontor. Samtidig er det en skepsis hos mange i kommunesektoren til at partnerskapsmodellen ikke er balansert og gir en for sterk statlig dominans. Dette situasjonsbildet viser at det i partnerskapet er innebygget potensielle konflikter som krever en stor bevissthet blant aktørene. Lokalt lykkes man i stor grad med å finne løsninger. I den videre utviklingen av partnerskapet vil det derfor være viktig at man ved igansetting av sentrale inititiativ og aktiviteter er bevisst at det skal være et godt lokalt handlingsrom. Samtidig må gode lokale erfaringer systematiseres og formidles slik at det gir grunnlag for en løpende utvikling av det enkelte NAV-kontor. Den nylig inngåtte avtalen mellom KS og departementet vil danne et overordnet grunnlag for den videre utviklingen av partnerskapet.

Arbeids- og velferdsetaten skal de neste årene utvikle nye rutiner og systemløsninger for alle statlige ytelsesområder. Målet er å utvikle enkle, brukervennlige og døgnåpne tjenester på nett. På en helt ny måte vil brukeren få innsyn i egen sak, og kunne benytte selvbetjeningsløsninger som gir rask og brukervennlig saksbehandling. Den første tjenesten basert på disse prinsippene er allerede etablert på pensjonsområdet. Her er det utviklet nettbaserte løsninger der bruker kan logge seg på nav.no og få full oversikt over personlig informasjon, offentlig opptjening og i mange tilfeller også privat opptjening. Samhandlere vil også i økende grad oppleve at de kan kommunisere elektronisk med Arbeids- og velferdsetaten og at opplysninger som er gitt til det offentlige ikke behøver å rapporteres på nytt. De nye løsningene vil gjøre det mulig å automatisere en rekke arbeidsoppgaver i ytelsesforvaltningen. For etaten vil de nye løsningene frigjøre betydelige ressurser til tjenester som krever direkte dialog med bruker, og der individuell behandling og oppfølging er viktig.

Nye fleksible IKT-løsninger vil forenkle gjennomføring av politikk- og regelverksendringer og gi økt fleksibilitet i organisering av ytelsesforvaltningen. Dette gjør det bl.a. mulig å innføre nytt regelverk for uføre uten bemanningsøkninger. Når programmet er gjennomført vil Arbeids- og velferdsetaten tilfredsstille krav til informasjonssikkerhet, personvern og økonomiregelverket. Løsningene vil gi stabil IKT-drift og en enklere hverdag for medarbeiderne.

Prosjekt 1 i IKT- moderniseringen er nå i gang etter en omfattende planlegging og ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets regime for kvalitetssikring av store investeringer (KS1 og KS2). Gjennom denne prosessen er det funnet en balanse mellom utviklingsbehov, målbilde og risiko. Gjennomføringsstrategien er derfor grundig planlagt og dokumentert, bl.a. i Sentralt styringsdokument (SSD) for prosjektet og programmet som helhet. Anbefalingene fra kvalitetssikringsprosessen er fulgt opp og forberedelsesaktivitetene før prosjektstart følges nøye av departementet. Prosjektets omfang og kompleksitet tilsier imidlertid at oppgaven blir utfordrende og sentrale risikoelementer vil følges nøye, herunder Arbeids- og velferdsdirektoratets håndtering av prosjektorganiseringen og programmets ev. følger for ressurs- og produksjonsstyringen i etaten. Ikke minst vil det være en krevende oppgave å gjennomføre moderniseringsarbeidet med definert kvalitet innenfor fastlagte kostnads- og tidsrammer, samtidig som forventningene til resultatforbedring på sentrale områder opprettholdes.

Arbeids- og velferdsforvaltningen er stor og sammensatt med mange ulike tjenester og enheter. Arbeids- og velferdsdirektoratet har et selvstendig ansvar for å fordele ressurser mellom tjenester og enheter for å få best mulig måloppnåelse. Direktoratet har overordnet sett en god budsjettstyring som sikrer at tildelt ramme overholdes. Det er likevel et potensial for å utvikle den økonomiske styringen. Arbeidsdepartementet vil derfor i samarbeid med direktoratet sette i gang et arbeid som skal sikre bedre økonomisk nøkkelinformasjon som grunnlag for å analysere ressursutnyttelse og sammenhenger mellom ressursbruk og oppnådde resultater.

For å frigjøre ressurser til den arbeidsrettede oppfølgingen, må effektiviteten i ytelsesforvaltningen heves samtidig som kvaliteten i saksbehandlingen også forbedres. For IKT-moderniseringen er dette et klart effektmål, ettersom nye systemer gjør det mulig å arbeide mer effektivt dels gjennom økt automatisering, dels fordi informasjon, oppgaver og saker i langt større grad kan flyttes mellom enheter uten at dette går ut over brukeropplevelse eller kvalitet. Den nye organiseringen av forvaltningsenhetene vil spesialisere saksbehandlingen i større kompetansemiljøer. Det gjør det mulig å ta ut gevinstene (årsverk) ved IKT-moderniseringen uten at det går ut over saksbehandlingstider og kvalitet. Fleksible IKT-systemer som gir bedre data for produksjonsstyring vil bidra til at etaten kan styre saksmengde i forhold til ledig kapasitet på en langt bedre måte enn i dag. Departementet vil i tett dialog med direktoratet legge til rette for en videreutvikling av styringssystemene med sikte på god balanse mellom kravene til kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjon og ytelsesforvaltning.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013	Pst. endr. 12/13
2650	Sykepenger	34 747 594	37 515 618	37 660 208	0,4
2651	Arbeidsavklaringpenger	36 325 826	38 710 000	36 979 800	-4,5
2655	Uførhet	56 664 869	58 743 000	61 369 000	4,5
	Sum kategori 29.50	127 738 289	134 968 618	136 009 008	0,8

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

					(i 1 000 kr)
Post-gr.	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013	Pst. endr. 12/13
70-89	Andre overføringer	127 738 289	134 968 618	136 009 008	0,8
	Sum kategori 29.50	127 738 289	134 968 618	136 009 008	0,8

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Under sykepenger inngår sykepenger, omsorgs- og pleiepenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og legeerklæringer. Under ytelser til uføre inngår uførepensjon og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

Kap. 2650 Sykepenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013
70	Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning	30 653 720	33 050 000	33 280 000
71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning	1 615 482	1 830 000	1 720 000
72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning	507 525	530 000	550 000
73	Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres	248 912	290 618	300 208
75	Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning	1 721 955	1 815 000	1 810 000
	Sum kap. 2650	34 747 594	37 515 618	37 660 208

• Overført fra 2011 til 2012:

• Post 73: 96 438 000 kroner

Innledning

Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade. Ordningene med omsorgspenger, pleiepenger mv. gir kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved barns og nære pårørendes sykdom.

Rapport

Uendrede utgifter til sykepenger

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 34 748 mill. kroner i 2011. Det tilsvarer en vekst på 0,3 pst. sammenlignet med 2010.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Folketrygden utbetaler som hovedregel sykepenger for fravær ut over 16 dager. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger for de første 16 dagene (arbeidsgiverperioden). I 2011 ble det utbetalt sykepenger for 11,7 dager per sysselsatt lønnstaker totalt, se figur 6.1. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 9,5 dager i 2011. Dette er en reduksjon fra 2010 hvor det ble utbetalt sykepenger for 10,0 dager2. Dette tilsvarer en nedgang på 5,0 pst.

Svak vekst i sykepengeutgiftene til arbeidstakere

Det totale sykefraværet3, i henhold til sykefraværsstatistikken, ble redusert med 1,4 pst. fra 2010 til 2011. Likevel økte utgiftene til sykepenger til arbeidstakere med 1,0 pst. fra 2010 til 2011. Dette skyldes økning i sykepengegrunnlaget og i sysselsettingen. Det har i 2011 vært en nedgang både i antall sykepengetilfeller, gjennomsnittlig varighet og gjennomsnittlig sykepengegrad.

95 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (29 245 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager. Fra 2010 til 2011 er utgiftene til sykepenger til arbeidsledige økt med 6,9 pst. til 562 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke var 501 mill. kroner i 2011, tilsvarende en økning på 6,2 pst. fra 2010. Utgiftene for personer som mottok pleiepenger ved pleie av nær pårørende i terminalfasen økte fra 5,6 mill. kroner i 2010 til 14,3 mill. kroner i 2011. Dette har sammenheng med at retten til å motta pleiepenger for å pleie pårørende i livets sluttfase ble utvidet fra 20 til 60 dager fra 1. juli 2010.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

	2010	2011	Endring i pst.
Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden	29 019,7	29 245,2	0,8
Forsikringsordning for frilansere	0,8	0,8	-5,2
Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid	141,6	137,9	-2,5
Sykepenger til arbeidsledige	525,6	561,6	6,9
Refusjon til ordningene for
– Små bedrifter	20,9	18,5	-11,7
– Kronisk syke	471,4	500,6	6,2
– Tilskudd ved arbeidsreiser	8,1	8,9	10,7
– Gravide	111,0	109,2	-1,6
– Opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn	53,2	56,8	6,8
– Pleiepenger ved pleie av nær pårørende i livets sluttfase	5,6	14,3	166,1
Sum	30 357,8	30 653,8	1,0

Lavere utgifter til sykepenger for selvstendige næringsdrivende

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 615 mill. kroner i 2011. Dette tilsvarer en nedgang på 7,5 pst. fra 2010 til 2011.

Liten økning i utgifter til pleiepenger ved barns sykdom mv.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger økte med 1,8 pst. til 508 mill. kroner i 2011. Av dette utgjorde utgiftene til omsorgspenger nær 23 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 19,7 pst. fra 2010. Utgiftene til pleiepenger var 485 mill. kroner i 2011, som innebærer en økning i forhold til året før på 1,1 pst. Utgiftsøkningen har sammenheng med veksten i sykepengegrunnlaget. Antall omsorgs- og pleiepengedager per sysselsatt ble redusert fra 2010 til 2011.

Økt utgifter til tilretteleggingstilskudd og refusjon av bedriftshelsetjeneste

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 239 mill. kroner i 2010 og 249 mill. kroner i 2011.

Utgiftene til sykepenger hittil i 2012

I 1. halvår 2012 er det regnskapsført 14 507 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell nedgang i utgiftene på 2,6 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2011. Utgiftsreduksjonen har sammenheng med at sykefraværet hittil i 2012 har vært lavere enn i 2011. Samtidig har det vært økning i sykepengegrunnlaget og i sysselsettingen.

I 1. halvår 2012 er det regnskapsført 782 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en nedgang på 5,8 pst. sammenlignet med utgiftene etter 1. halvår 2011.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger var på 234 mill. kroner etter 1. halvår 2012, hvilket tilsvarer en økning på 3,5 pst. i forhold til samme periode i 2011.

Utviklingen i sykefraværet

Utviklingen i sykefraværet måles som antall tapte dagsverk pga. sykdom i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Sykefraværsstatistikken publiseres kvartalsvis av SSB og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Statistikken oppgir totalt sykefravær, som består av legemeldt og egenmeldt sykefravær.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Det totale sykefraværet økte kraftig fra midten av 1990-tallet og frem til 2003. Fra 2001 til 2003 økte det totale sykefraværet, målt med årstall fra 7,4 pst. til 8,2 pst. Fra 2003 til 2005 fant det sted en brå og markant nedgang, og i 2005 var det totale fraværet nesten 20 pst. lavere enn i 2003. Det er flere forhold som kan ha påvirket utviklingen i sykefraværet i denne perioden. Endret regelverk knyttet til bedre oppfølging av de sykmeldte og strengere krav for å bli langtidssykmeldt i mer enn åtte uker, samt økt bruk av gradert sykemelding, er kanskje de viktigste årsakene til nedgangen i sykefraværet i perioden. Siden 2005 har sykefraværsprosenten vært noenlunde stabil dersom vi ser bort fra 2009 som var et spesielt år med kraftig økning i sykefraværet.

Fra 2009 til 2010 er det totale sykefraværet (årsgjennomsnittet) redusert fra 7,5 til 6,8 pst., som tilsvarer en reduksjon på 9,3 pst. I 2011 er det totale sykefraværet ytterligere redusert til 6,7 pst. Dette innebærer en nedgang på 1,5 pst.

Sykefraværet i 2011 var på 8,6 pst. for kvinner og 5,3 pst. for menn. Nedgangen i fraværet fra 2010 til 2011 kan i sin helhet tilskrives redusert sykefravær blant menn. Menns fravær var i 2011 på det laveste nivået siden den første IA-avtalen ble signert. Kvinners fravær har imidlertid økt fra 2010 til 2011. Den relative forskjellen i sykefraværet mellom kjønnene har følgelig økt fra 2010 til 2011.

Siden 2001 har det vært en økning i det egenmeldte fraværet. I 2001 var det egenmeldte sykefraværet 0,8 pst., mens det i 2011 var 1,0 pst. Det er særlig i næringer dominert av offentlig sektor hvor veksten har vært tydelig. Dette kan være en indikasjon på at økt egenmeldingsperiode som følge av IA-avtalen har hatt betydning siden andelen med økt egenmeldingsperiode har økt mest i offentlig sektor.

Sykefraværsutviklingen hittil i 2012

Sykefraværet gikk mye ned i 2010, men viste økning gjennom 1. halvår i 2011 og nedgang i annet halvår 2011. Gjennomsnittlig nivå i 2011 viste en nedgang på 1,4 pst. i forhold til gjennomsnittsnivået i 2010. Hittil i 2012 har sykefraværet vært lavere enn i fjor. I 2. kvartal 2012 var sykefraværet 6,0 pst. mot 6,5 pst. i 2. kvartal 2011. Dette tilsvarer en nedgang på 7,6 pst. Både kvinner og menn har hatt en betydelig reduksjon, selv om kvinner (-6,1 pst.) har hatt en mindre nedgang enn menn (-9,0 pst.). Sykefraværet har gått ned i alle næringer unntatt private tjenester hvor det var en liten økning på 0,3 pst. Den næringen hvor nedgangen i totalt sykefravær var størst i 2. kvartal 2012 var jordbruk, skogbruk og fiske (-12,3 pst.). Andelen med gradert sykefravær økte også i 2. kvartal 2012. Andelen graderte sykefraværstilfeller var 25,9 pst. i 2. kvartal 2012. Dette er den høyeste registrerte andelen siden den første IA-avtalen ble inngått.

Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er en reduksjon i sykefraværet med 20 pst. fra 2001-nivået. Sykefraværet er redusert med 14,2 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2012. Nedgangen er størst blant menn (-20,2 pst.) og noe mindre blant kvinner (-9,6 pst.).

Ytelser for pårørendeomsorg, herunder pleiepenger

I NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg, fra usynlig til verdsatt og inkludert, ble levert i oktober 2011. Utvalget utredet ytelser for pårørende med særlig tunge omsorgsoppgaver og så på grenser mellom offentlig og privat ansvar. Hovedformålet med utredningen har vært å få fram forslag til ordninger som kan gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og voksne med særlig omfattende omsorgsbehov. Utvalget har sett på hvordan valg av framtidige ytelser kan forene sentrale utfordringer i dagens og framtidens omsorgstjeneste. Det gjelder særlig mangel på arbeidskraft, behov for omsorgsinnsats fra pårørende og muligheten for pårørende til å kombinere arbeid og yrkesaktivitet.

Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med Arbeidsdepartementet hatt utredningen på bred høring. Utredningen vil bl.a. bli sett i sammenheng med NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg, og arbeidet med stortingsmelding som oppfølging av denne. Departementene vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til løsninger.

Budsjettforslag for 2013

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn forutsetninger om en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 4 pst. på årsbasis i 2012, sammenlignet med 20114. For 2013 legges det til grunn en vekst på 1 pst. i sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2012. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2013 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 2,1 pst. i 2012 og på 1,3 pst. i 2013. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 4,1 pst. i 2012 og på 4,0 pst i 2013.

Det foreslås bevilget 33 280 mill. kroner for 2013.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn forutsetninger om en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige på 6 pst. på årsbasis i 2012, sammenlignet med 2011. For 2013 legges det til grunn en vekst i sykefraværet på 1 pst. sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2012. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 2,1 pst. i 2012 og på 1,3 pst. i 2013. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant selvstendige) på 4,1 pst. i 2012 og på 4,0 pst. i 2013.

Det foreslås bevilget 1 720 mill. kroner for 2013.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

For 2013 er det lagt til grunn nullvekst i antall mottakere av pleie- og omsorgspenger, samt en økning i omsorgs- og pleiepengegrunnlaget på 3,75 pst.

Det foreslås bevilget 550 mill. kroner for 2013.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 300,208 mill. kroner for 2013.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2013 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,8 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2012.

Det foreslås bevilget 1 810 mill. kroner for 2013.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringpenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013
70	Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning	35 531 473	37 850 000	36 164 800
71	Tilleggsstønad, overslagsbevilgning	501 481	530 000	465 000
72	Legeerklæringer	292 872	330 000	350 000
	Sum kap. 2651	36 325 826	38 710 000	36 979 800

Innledning

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer som har fått sin arbeidsevne nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Formålet med tilleggsstønader er å kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak. Posten legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Økte utgifter til arbeidsavklaringspenger

I 2011 ble det utbetalt 35 531 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette tilsvarer en økning på 7,3 pst., sammenlignet med utbetalingene til mottakere av arbeidsavklaringspenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad i 2010. Over halvparten av utgiftsøkningen kan forklares med økt grunnbeløp.

I 2011 ble det utbetalt 501,5 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette innebærer en reduksjon på 13 mill. kroner fra 2010, tilsvarende 2,5 pst.

Utgifter til legeerklæringer var 292,7 mill. kroner i 2011. Dette innebærer en økning på 3,8 pst. fra 2010. Økningen i utgifter til legeerklæringer har sammenheng med økte takster for legeerklæringer, samt en økning i antall dialogmøter der lege deltar.

Økning i antall mottakere fra 2010 til 2011, men nedgang i antall mottakere fra sommeren halvår 2011

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger økte fra 169 750 i 2010 til 174 373 i 2011, dvs. en økning på 2,7 pst. Det var 174 275 mottakere av arbeidsavklaringspenger ved utgangen av 2010 og 171 760 ved utgangen av 2011, tilsvarende en reduksjon på 1,4 pst. Antall mottakere økte i gjennomsnitt med 250 pr måned fra desember 2010 til mai 2011 da antallet var 175 521. Sommeren 2011 snudde imidlertid utviklingen, og antall mottakere ble i gjennomsnitt redusert med om lag 540 pr måned i perioden juni–desember 2011. Dersom en sammenlikner tilgang og avgang i perioden juni–desember 2011 med samme periode i 2010, ser en at nedgangen i antall mottakere først og fremst skyldes økt avgang, men redusert tilgang er også en viktig faktor.

Den økte avgangen skyldes både økt avgang til uførepensjon, til arbeid og til «andre» som bl.a. kan omfatte utdanning og status som ordinær arbeidssøker. Den økte avgangen til uførepensjon må ses i sammenheng med at personer som tidligere mottok tidsbegrenset uførestønad har blitt avklart og innvilget uførepensjon.

Andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger som hadde en godkjent aktivitetsplan, var om lag 59 pst. i mai 2011. Andelen steg til 74 pst. i desember 2011. I samme periode økte antall mottakere av arbeidsavklaringspenger med oppfølgingsvedtak fra knappe 49 pst. til 77 pst.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2011. Etter alder og kjønn

	Under 30 år	30–49 år	50 år og over	Totalt
Kvinner	15 359	58 214	29 204	102 777
Menn	12 990	36 725	21 882	71 597
Sum	28 349	94 939	51 086	174 374

54 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppa 30–49 år. 29 pst. er 50 år og eldre, mens andelen i aldersgruppa under 30 år er om lag 16 pst. Andelen kvinner er 59 pst.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak¹. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt 2010² og 2011.

	2010	2011
Arbeidspraksis	27,1	29,3
Arbeidsrettet rehabilitering	0,4	0,7
Avklaringstiltak	4,4	4,9
Helsemessig utredning/ behandling	0,2	0,1
Jobbskaping og egenetablering	0,4	0,3
Lønnstilskudd	2,4	2,1
Oppfølging	16,6	17,5
Opplæring	47,5	44,4
Sysselsettingstiltak, permisjoner og vikariater	0,0	0,0
Tilrettelagt arbeid	0,8	0,6
Tilrettelegging	0,1	0,0
Totalt antall på tiltak	37 766	37 631

¹ Mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak er her definert etter rettighet til ytelsen ved utgangen av måneden.

² Siden arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010, omfatter årsgjennomsnittet i 2010 mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak i mars-desember 2010.

Om lag 25 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger var på tiltak i 20115. Av disse var flest under opplæring (44,4 pst.), 29,3 pst. var i arbeidspraksis og 17,5 pst. var på tiltaket oppfølging, et tiltak som i stor utstrekning foregår i det ordinære arbeidslivet. Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling, noe som ikke er fanget opp i tabellen over.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger¹ i desember 2010 og desember 2011 fordelt etter nivået på årlig ytelse². G= 75 641 kroner i desember 2010 og G=79 216 kroner i desember 2011.

Ytelse i G	Desember 2010	Desember 2011	Desember 2010	Desember 2011
	Antall	Antall	Andel	Andel
Mindre eller lik 2G	31 700	35 493	18,2	20,9
2G–3G	71 362	67 605	41,0	39,4
Over 3G	71 056	68 075	40,8	39,7
Sum	174 118	171 623	100,0	100,0

¹ Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger er 174 275 i desember 2010 og 171 760 i desember 2011. Noen enkelte typer av etterbetalinger, er ikke medregnet i tabellen.

² Ytelsene i tabellen er før gradering pga. meldekortopplysninger.

Nær 21 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger hadde i desember 2011 en ytelse som var lik minsteytelsen på 2G eller lavere6. 39,4 pst. av mottakerne mottok en ytelse mellom 2 og 3G, og en om lag like stor andel (39,7 pst.) mottok en ytelse som var høyere enn 3G. Sammenliknet med desember 2010 har andelen med en ytelse på 2G eller lavere økt, mens andelen med ytelse i de øvrige intervallene er redusert. Økningen i andelen med en ytelse på mindre eller lik 2G har sammenheng med en reduksjon i antall at mottakere som kom inn i ordningen fra tidsbegrenset uførestønad, og som hadde kompensasjon for bortfall av skattemessig særfradrag for alder og uførhet7. I desember 2010 var det om lag 34 800 overgangssaker fra tidsbegrenset uførestønad og i desember 2011 om lag 14 400.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger

50,3 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2011 mottok uførepensjon tre måneder etter at stønadsmottaket ble avsluttet. Dette er i overkant av 3 prosentpoeng flere enn i 2010 (2010-tallene omfatter avgangen i perioden mars–desember 2010). Økningen må ses i sammenheng med økt avgang for personer som tidligere mottok tidsbegrenset uførestønad, og økt avgang som følge av ekstrainnsats på uføresaksområdet på grunn av innføring av ny saksflyt. Ekstrainnsats førte til at mange saker ble tatt unna på uføreområdet, herunder også saker for tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad. For å få rett til tidsbegrenset uførestønad, var det et krav at vedkommende hadde gjennomgått hensiktmessig behandling og attføringsopplegg.

Om lag 22 pst. av de som har avsluttet mottak av arbeidsavklaringspenger, var i arbeid tre måneder etter at stønadsmottaket ble avsluttet samtidig som de ikke kombinerte arbeid med noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag 2 prosentpoeng fra 2010. 27,7 pst. er verken gjenfunnet på uførepensjon eller i arbeid uten noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette kan eksempelvis være personer som mottok sosialhjelp, var privat forsørget eller ordinære arbeidssøkere. Tilsvarende andel i 2010 var 28,6 pst.

Økte utbetalinger av arbeidsavklaringspenger hittil i 2012

I juli 2012 var det totalt om lag 168 600 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er om lag 6 200 færre enn på samme tid i fjor. Gjennomsnittlig antall mottakere for 2012 er anslått til 169 200 personer. Dette tilsvarer en nedgang på 2,9 pst. i forhold til gjennomsnittlig antall mottakere i 2011.

I 1. halvår 2012 er det regnskapsført om lag 17 500 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger, hvilket innebærer en nedgang i utgiftene på 0,9 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2011. Utgiftsutviklingen har sammenheng med reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og vekst i gjennomsnittlig utbetaling av arbeidsavklaringspenger.

I 1. halvår 2012 er det regnskapsført 240 mill. kroner i tilleggsstønader, hvilket innebærer en nedgang i utgiftene på 8,4 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2011.

Avkorting av arbeidsavklaringspenger ved godtgjørelse for politiske verv

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010-2011) ønsket arbeids- og sosialkomiteen at regjeringen skulle gå gjennom regelverket for avkorting av avbeidsavklaringspenger ved godtgjørelse for politisk verv og vurdere om det i tilstrekkelig grad legger til rette for deltakelse i folkevalgte eller frivillige verv. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsket at regjeringen skulle vurdere regelverket etter at nytt regelverk for uføre var behandlet i Stortinget.

Forholdet mellom nytt regelverkt for uføre og godtgjørelse for politiske verv ble behandlet gjennom Stortingets behandling av Prop. 130 L (2010–-2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), jf. Innst. 80 L (2011–2012). Det ble bestemt at pensjonsgivende inntekt fra politiske verv skal likestilles med annen pensjonsgivende inntekt, da det vanskelig kan begrunnes at personer med politiske verv skal ha høyere uføregrad enn personer med samme pensjonsgivende inntekt fra andre kilder.

Departementet er kjent med at godtgjørelsen for politiske verv kan være lav sett i forhold til de timene som går med og at en del mottakere opplever det som urimelig at det skal gjøres fradrag i arbeidsavklaringspenger for alle timene de fakstisk deltar på møter. Dagens regelverk er likevel ikke til hinder for bred deltakelse i folkevalgte forsamlinger. Etter departementets syn vil det heller ikke for mottakere av arbeidsavklaringspenger være riktig å gi særregler for denne typen inntekt.

Budsjettforslag 2013

For arbeidsavklaringspenger bidrar reguleringen av grunnbeløpet pr. 1. mai 2012 til å øke inneværende års utgifter med 849 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2012. Utgiftene for 2013 er beregnet med G per 1. mai 2012, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2013, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

For 2013 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 171 000 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på om lag 211 560 kroner.

Regjeringen vil sette i gang et forsøk i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold med lønnstilskudd for arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger jf. omtale under kap. 634, post 76 og kap. 605, post 01. I den forbindelse omdisponeres det samlet 25,2 mill. kroner fra kap. 2651, post 70 til kap. 605, post 01 og kap. 634, post 76.

Det foreslås bevilget 36 164,8 mill. kroner i 2013.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2013 er det lagt til grunn en reduksjon i antall mottakere av tilleggsstønader på 2,3 pst. Videre er det lagt til grunn en vekst i satsene med 3,3 pst. og på 1,9 pst. for satser som er regulert i henhold til utviklingen i KPI.

Det foreslås bevilget 465 mill. kroner i 2013.

Post 72 Legeerklæringer

Det foreslås bevilget 350 mill. kroner i 2013.

Kap. 2655 Uførhet

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013
70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning	21 231 729	21 965 000	23 110 000
71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning	33 117 035	34 390 000	35 830 000
72	Særtillegg, overslagsbevilgning	2 117 577	2 180 000	2 249 000
73	Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning	14 112	13 000
75	Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning	111 871	115 000	114 000
76	Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning, overslagsbevilgning	72 545	80 000	66 000
	Sum kap. 2655	56 664 869	58 743 000	61 369 000

Innledning

Formålet med uførepensjon er å sikre inntekt til personer som har fått inntekts- eller arbeidsevnen varig nedsatt pga. sykdom, skade eller lyte. For å ha rett til uførepensjon, må inntekts- eller arbeidsevnen være varig nedsatt med minst 50 pst. pga. sykdom, skade eller lyte. Det er videre krav om at søkeren skal ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og hensiktmessige arbeidsrettede tiltak.

Stortinget vedtok i 2011 at dagens uførepensjon fra folketrygden skal erstattes av en ny uføretrygd fra 2015. Uføretrygden vil legge bedre til rette for å kombinere ytelsen med arbeidsinntekt på en fleksibel måte.

Rapport

Utgifter til uførepensjon

Utgiftene til uførepensjon økte med 5,3 pst. eller 2 870 mill. kroner fra 2010 til 2011. Totalt var utgiftene til uførepensjon i 2011 på 56 465 mill. kroner mot 53 595 mill. kroner i 2010. Utgiftsveksten har i hovedsak sammenheng med økningen i grunnbeløpet i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2011. Videre kan utgiftsveksten forklares med en økning i antall uførepensjonister. Spesielt i 2. halvår 2011 var det høy tilgang til uførepensjon fra arbeidsklaringspenger. Dette var i stor grad tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad.

Flere personer mottar uførepensjon

Ved utgangen av 2011 mottok om lag 306 650 personer uførepensjon. Dette er en økning på 1,7 pst. sammenliknet med utgangen av 2010, eller nær 5 560 personer. Ved utgangen av 2011 var 9,5 pst. av befolkningen mellom 18 og 66 år mottakere av uførepensjon. Andelen har vært uendret i perioden 2009–2011.

Figur 6.3 viser utviklingen i antall personer som mottok uføreytelser fra 2001 til 2011. I perioden fra 2001 til 2009 økte antall mottakere av uføreytelser med 60 800, fra om lag 285 400 til nær 346 200. Dette tilsvarer en vekst på rundt 21 pst. Målt i forhold til befolkningen i alderen 18–66 år, økte andelen mottakere av uføreytelser fra 10,0 til 11,1 pst. i samme periode.

Fra 1. mars 2010 ble tidsbegrenset uførestønad sammen med attførings- og rehabiliteringspenger erstattet av arbeidsavklaringspenger. Dette har ført til en reduksjon i antall mottakere av uføreytelser med om lag 50 000 personer. Dette innebærer at antall mottakere av uføreytelser som andel av befolkningen er redusert fra 11,1 til 9,5 pst.

I perioden fra 2000 til 2011 har antall mottakere av uførepensjon (ved utgangen av året) økt med 27 000 personer, tilsvarende en økning på 9,7 pst. Målt i forhold til befolkningen i alderen 18–66 år, avtok andelen mottakere av varig uførepensjon fra 9,9 til 9,5 pst. i samme periode.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Antall nye mottakere av uførepensjon i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2008–2011

År	Antall nye mottakere av uførepensjon			Prosentvis endring fra året før
	I alt	Menn	Kvinner	I alt	Menn	Kvinner
2008	22 082	10 372	11 710	10,5	8,8	12,1
2009	25 502	11 658	13 844	15,5	12,4	18,2
2010	28 252	12 846	15 406	10,8	10,2	11,3
2011	30 934	13 233	17 701	9,5	3,0	14,9

I 2011 ble det 30 934 nye uførepensjonister. Dette er en økning på om lag 2 680 personer sammenliknet med 2010, tilsvarende en økning på 9,5 pst. Økningen i tilgangen til uførepensjon kan i hovedsak forklares med demografiske endringer. Alderssammensetningen i befolkningen er endret, og andelen eldre i befolkningen har økt. Økningen i antall nye uførepensjonister i 2011 må også ses i sammenheng med at det har vært en økning i antall personer som avsluttet mottak av arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder i stor grad personer som tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad og som nå har fått innvilget uførepensjon. Dette er av stor betydning for økningen i tilgangen totalt sett, og er en viktig årsak til den høye økningen i tilgangen for kvinner.

Kvinneandelen blant uførepensjonister er høy

Det er flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Ved utgangen av 2011 var 57 pst. av uførepensjonistene kvinner. Som andel av befolkningen i alderen 18–66 år, mottok 11,1 pst. av kvinnene uførepensjon, mens tilsvarende andel for menn var 8 pst. Med unntak av aldersgruppene under 34 år, er uføreandelen blant kvinner høyere enn blant menn i alle aldersgrupper. Det er særlig i aldersgruppene fra 50 år og over at kvinners uføreandel er høy sammenlignet med menn.

Økt antall uførepensjonister under 30 år

Siden 2002 har antall uførepensjonister under 30 år økt med om lag 1 300 personer. Økningen har funnet sted i aldersgruppen 19–24 år, mens i aldergruppen 24–29 år har antallet uføre avtatt. Uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe, har økt fra 3,0 til 3,3 pst. i perioden 2002 til 2011.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Utviklingen i mottakere av uførepensjon under 30 år må ses i sammenheng med utviklingen av mottakere med tidsbegrenset uførestønad. Ved utgangen av 2009 var det om lag 3 000 mottakere av tidsbegrenset uførestønad under 30 år. Mange unge uføre som tidligere ville fått innvilget uførepensjon fikk i perioden fra 2004 til februar 2010 i stedet tidsbegrenset uførestønad. Fra 2007 har antallet uførepensjonister under 30 år økt, og økningen var spesielt høy i 2010 og 2011. Veksten kan ha sammenheng med at flere unge som fikk innvilget tidsbegrenset uførestønad og senere fikk ytelsen konvertert til arbeidsavklaringspenger nå har fått innvilget uførepensjon.

De fleste har 100 pst. uførepensjon

Nær 252 000 av 306 650 uførepensjonister mottok 100 pst. uførepensjon ved utgangen av 2011. Dette tilsvarer om lag 82 pst. av alle uførepensjonistene. Kun 18 pst. av uførepensjonistene mottok en gradert ytelse. Andelen er uendret fra 2010 til 2011.

Få uføre får redusert sin uføregrad

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I 2011 gjaldt dette 1 084 personer. Mange av de som prøver seg i arbeid har inntekt innenfor friinntekten på 1 G, og får dermed ikke endret uføregrad ved økt arbeidsinnsats.

23,4 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2010, hadde arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Andelen har vært om lag uendret de siste årene. Det er relativt sett flere menn enn kvinner som har arbeidsinntekt, og menn har i tillegg en høyere inntekt enn kvinner.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971. I 2010 utgjorde utgiftene 74 mill. kroner, mot 73 mill. kroner i 2009.

Vurdering av yrkesskadesystemet

I dag to er det to ulike yrkesskadeordninger: Folketrygdlovens særregler ved yrkesskader og yrkessykdommer administrert av Arbeids- og velferdsetaten og en lovpålagt yrkesskadeforsikringsordning administrert av arbeidsgivers skadeforsikringsselskap. Arbeidstakere og arbeidsgivere må dermed forholde seg både til to ulike regelsett og til to administrative systemer.

Som en oppfølging av NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring, arbeider Arbeidsdepartementet med et forslag om å slå sammen de to yrkesskadeordningene lovmessig og organisatorisk. Departementet hørte i 2007 et nytt forslag som innebærer bl.a. at det opprettes en uavhengig enhet i offentlig regi som skal avgjøre krav om erstatning ved yrkesskade etter ny lov. På bakgrunn av høringsinstansenes innspill ble forslaget utdypet og konkretisert, og sendt på ny høring i 2008. I NOU 2008: 11 Yrkessykdommer har et medisinsk ekspertutvalg foreslått endringer i dagens yrkessykdomsliste. Innstillingen ble hørt parallelt med det utdypede forslaget til ny organisering av yrkesskadeområdet.

Hovedtrekkene i en ny ordning ble omtalt i Prop. 111 S (2011–2012) -Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Stortingets flertall sluttet seg til opplegget. Det arbeides videre med et konkret lovforslag, som det tas sikte på å legge fram i vårsesjonen 2013. I proposisjonen vil det også bli gjort nærmere rede for den organisatoriske løsningen, herunder alternativer til denne og de ulike høringsinstansenes syn.

Utviklingen i 2012

Ved utgangen av juni 2012 mottok om lag 310 400 personer uførepensjon, mot 302 800 personer ved utgangen av juni 2011, en økning på 2,5 pst. I løpet av 1. halvår 2011 fikk 17 300 nye personer uførepensjon. Det ble 2 700 flere nye uførepensjonister i løpet av 1. halvår 2012 sammenlignet med 1. halvår 2011. Ved utgangen av 1. halvår 2012 var 9,6 pst. av befolkningen mellom 18 og 66 år mottakere av uførepensjon.

Budsjettforslag for 2013

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2013.

	2011	2012	2013
Antall uførepensjonister med grunnpensjon (middelbestand)	303 000	311 000	312 700
Antall uførepensjonister med tilleggspensjon (middelbestand)	294 844	302 600	304 570
Antall uførepensjonister med særtillegg (middelbestand)	57 604	58 160	57 850
Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet., kroner	70 072	73 015	73 890
Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet., kroner	112 321	116 252	117 650
Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet., kroner	36 761	38 420	38 880

Beløpene i tabellen er basert på gjennomsnittlig G for det enkelte år.

Samlet for uførhet bidrar reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2012 til å øke inneværende års utgifter med 1 447 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2012. Utgiftene for 2013 er beregnet med G per 1. mai 2012, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2013, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

For 2013 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon på 312 700 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på om lag 73 890 kroner.

Det foreslås bevilget 23 110 mill. kroner for 2013.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

For 2013 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon på 304 570 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på om lag 117 650 kroner.

Det foreslås bevilget 35 830 mill. kroner for 2013.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

For 2013 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av særtilleg på 57 850 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på 38 880 kroner.

Det foreslås bevilget 2 249 mill. kroner for 2013.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten har de sener år stort sett vært relativt stabile. I 2011 ble utgiftene på 111,9 mill. kroner, som er en økning på 1,1 mill. kroner eller 1 pst. fra året før, mens vedtatt budsjett for 2012 er 115 mill. kroner. Det forventes ikke vesentlige endringer i utgiftene for 2013 sammenlignet med de foregående år.

Det foreslås bevilget 114 mill. kroner for 2013.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971 og har derfor en nedgangående trend i utgiftene over tid. Ytelsen er en livsvarig ytelse og nedgangen i nominelle utgifter og antall mottakere er derfor svak fra år til år. Det foreslås bevilget 66 mill. kroner for 2013.

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på kapitler

					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013	Pst. endr. 12/13
2541	Dagpenger	11 112 302	11 540 000	11 300 000	-2,1
2542	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.	723 145	584 000	705 000	20,7
	Sum kategori 33.30	11 835 447	12 124 000	12 005 000	-1,0

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på postgrupper

					(i 1 000 kr)
Post-gr.	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013	Pst. endr. 12/13
70-89	Andre overføringer	11 835 447	12 124 000	12 005 000	-1,0
	Sum kategori 33.30	11 835 447	12 124 000	12 005 000	-1,0

Kap. 2541 Dagpenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013
70	Dagpenger, overslagsbevilgning	11 112 302	11 540 000	11 300 000
	Sum kap. 2541	11 112 302	11 540 000	11 300 000

Allmenn omtale

Dagpenger under arbeidsledighet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Personer som har tapt arbeidsinntekt og fått arbeidstiden redusert, kan ha rett til dagpenger under arbeidsledighet dersom de oppfyller kravet om tidligere arbeidsinntekt av en viss størrelse. Utformingen og praktiseringen av dagpengeregelverket er en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved at det stilles krav om å være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Oppfylles ikke lovens krav, kan dagpengene falle bort for en periode. Arbeidstakere som permitteres, kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. Det legges vekt på en rask behandling av dagpengesøknader og rask utbetaling av dagpenger.

Rapport

Nedgang i antall dagpengemottakere

Flere år med avtakende ledighet ble avløst av økt ledighet og betydelig vekst i antall dagpengemottakere i forbindelse med den internasjonale finanskrisen som startet høsten 2008. Etter sterk økning i antall dagpengemottakere fra slutten av 2008 til 1. halvår 2009, var utviklingen i 2. halvår 2009 mer stabil. Gjennomsnittlig var veksten i antall dagpengemottakere i 2010 avtakende sammenliknet med 2009, mens det i 2011 gjennomsnittlig var nedgang i antall dagpengemottakere sammenliknet med foregående år: I 2011 mottok gjennomsnittlig tilnærmet 59 800 personer dagpenger, noe som er en nedgang på 13 pst. sammenliknet med 2010. Det var gjennomsnittlig om lag 57 000 dagpengemottakere i 1. halvår 2012. Dette er en nedgang på gjennomsnittlig 7 700, eller 12 pst. sammenliknet med samme periode i 2011.

Utgiftene til dagpenger var i 2011 tilnærmet 11,1 mrd. kroner. I 1. halvår 2012 summerte utgiftene over dagpengekapitlet seg til om lag 5,7 mrd. kroner. Dette er en nedgang i utgiftene på 12 pst. sammenliknet med 1. halvår 2011.

Tabellen under viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2010, 2011 og 1. halvår 2012.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere 2010 – 1. halvår 2012

	2010	2011	1. halvår 2011	1. halvår 2012
Helt ledige ikke permitterte	37 902	33 990	35 682	31 977
Helt ledige permitterte	6 836	4 445	5 736	3 799
Delvis ledige ikke permitterte	11 895	11 618	12 279	11 439
Delvis ledige permitterte	5 502	3 635	4 577	3 233
Andre (inkl. tiltaksdeltakere)	6 864	6 077	6 402	6 521
Sum	68 999	59 765	64 676	56 969

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Regelverket for dagpenger under permittering ble i løpet av 1. halvår 2009 tilpasset et svekket arbeidsmarked ved flere endringer, bl.a for å sette bedriftene i stand til å holde på viktig kompetanse i en midlertidig nedgangskonjunktur. Etter at en bedret situasjon i arbeidsmarkedet ikke lengre tilsa at det var samme behov som før for å beholde utvidelsene, ble regelendringene reversert med virkning fra 1. januar 2012.

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere dagpenger i 20 uker i 2011 mot 21 uker i 2010. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere. I 2011 var det gjennomsnittlig om lag 38 400 personer i denne gruppen (inkl. helt permitterte). I 1. halvår 2012 var det i gjennomsnitt om lag 35 800 helt ledige dagpengemottakere. Dette utgjør 54 pst. av alle registrerte helt ledige. Antallet delvis ledige dagpengemottakere (inkl. delvis permitterte) har også avtatt fra 1. halvår 2011 til 1. halvår 2012, jf. tabell ovenfor om gjennomsnittlig antall dagpengemottakere.

Færre permitterte

Etter omslaget på arbeidsmarkedet høsten 2008 oppsto en kraftig vekst i antall permitterte, men fra et lavt nivå. I løpet av 2. halvår 2009 avtok den sterke veksten. Permitteringer finner først og fremst sted i industrien og i bygg og anlegg. Antall permitterte dagpengemottakere avtok med gjennomsnittlig 4 200 personer (-34 pst.) fra 2010 til 2011, fra 12 300 til 8 100 personer i gjennomsnitt. Fra 1. halvår 2011 til 1. halvår 2012 avtok antall permitterte gjennomsnittlig med om lag 3 300 personer, til om lag 7 000 personer i 1. halvår 2012.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger

I 2011 innvilget Arbeids- og velferdsetaten totalt om lag 89 800 nye søknader om dagpenger. I tillegg ble det fattet om lag 10 000 vedtak om forlenget ventetid. Forlenget ventetid fastsettes dersom stønadssaker innenfor de siste seks månedene før vedtakspunktet har sagt opp eller sluttet i arbeidsforhold uten rimelig grunn, er avskjediget på grunn av forhold som vedkommende selv har vært årsaken til eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om arbeid. Antall vedtak med forlenget ventetid gikk ned med om lag 200 fra 2010 til 2011.

Det ble fattet om lag 6 700 vedtak om tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger i 2011, mot om lag 5 900 i 2010. I 2011 mistet om lag 3 400 personer midlertidig retten til dagpenger fordi de nektet å møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten, og 1 600 personer mistet dagpengene fordi de nektet å delta på tilbudt tiltak. Av de 1 700 øvrige vedtakene gjaldt om lag 100 bortfall som følge av å takke nei til tilbud om arbeid.

Budsjettforslag for 2013

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen for 2012 er redusert til 10 504 mill. kroner etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. For 2013 foreslås en dagpengebevilgning på 11 300 mill. kroner.

I gjeldende dagpenge- og permitteringsregelverk er det gitt flere særregler for fiskeindustrien. Bl.a. er maksimal periode med dagpenger under permitteringer 104 uker i fiskeindustrien mot 30 uker ellers. Dette fordi råstofftilgangen i bransjen er mer uforutsigbar enn i annen industri, noe som gjør det vanskelig å ha jevn produksjon og stabil bemanning. Med bakgrunn i at permitterte arbeidstakere erfaringsmessig er vanskelige å formidle til annet arbeid og derfor kan gå uvirksomme unødig lenge sammenliknet med øvrige helt ledige personer, foreslås en reduksjon av maksimal dagpengeperiode fra 104 uker til 52 uker for nye tilfeller ved permitteringer i fiskeindustrien, med virkning fra 1. januar 2013. Kun en mindre andel av permitteringene i fiskeindustrien varer utover 52 uker. En dagpengeperiode på 52 uker vil fortsatt innebære en mer sjenerøs permitteringsordning for fiskeindustrien enn for andre næringer. Regelendringen har ikke effekt i 2013, og anslås å gi en innsparing på om lag 1,5 mill. kroner i 2014. Departementet vil følge utviklingen i permitteringer nøye.

Særreglene for eldre dagpengemottakere ble avviklet med virkning fra 1. januar 2011. Personer som pr. 1. januar 2011 mottok dagpenger og som hadde fylt 63 år, kunne likevel motta dagpenger etter særreglene i en overgangsperiode fram til 1. juli 2012, jf. behandling av Prop. 1 S (2011-2012) for Arbeidsdepartementet. For å sikre oppfølging av personene i overgangsordningen, ble langtidsledighetsgarantien utvidet fra 1. januar 2012 slik at også personer i overgangsordningen som hadde vært delvis ledige siste seks måneder, var i målgruppen for garantien. Langtidsledighetsgarantien innebærer tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Personene som omfattes av garantien vil motta individstønad eller lønn ved tiltaksdeltakelse, avhengig av hva slags tiltak de deltar på. Også personer i overgangsordningen som faller utenom garantiordningene skal få tilbud om tiltak eller arbeid. Den utvidede langtidsledighetsgarantien målrettet mot overgangstilfellene etter avviklingen av særreglene for eldre dagpengemottakere vil ikke bli videreført i 2013, da overgangsordningen opphørte 1. juli 2012.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013
01	Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs	58 083	50 000	55 000
03	Refusjon for dagpenger fra EØS-land	3 031	6 000	4 000
	Sum kap. 5705	61 114	56 000	59 000

Budsjettforslag for 2013

Post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er tilstede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer krav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker. Refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgarantikrav ved konkurs inntektsføres under kapitlet.

Inntektene under post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs anslås til 55 mill. kroner i 2013.

Post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land

Arbeids- og velferdsetaten utbetaler dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søker arbeid i Norge. Arbeids- og velferdsetaten søker i etterkant refundert sitt utlegg fra den enkeltes hjemland.

Inntektene under post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land anslås til 4 mill. kroner i 2013.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013
70	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning	723 145	584 000	705 000
	Sum kap. 2542	723 145	584 000	705 000

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Målet er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke kan dekkes pga. arbeidsgivers konkurs. Ordningen dekker i utgangspunktet alle arbeidsforhold hvor det betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Selvstendige næringsdrivende og oppdragsmottakere er ikke dekket av ordningen. I tillegg til skriftlig søknadsbehandling innebærer også lønnsgarantiarbeidet muntlig informasjon og veiledning om garantiordningen til bl.a. arbeidstakere, bobestyrere og tingretter.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige. Antall konkurser på landsbasis, antall ansatte, ansiennitet og lønnsnivå i de bedrifter som rammes av konkurs, påvirker utbetalingenes samlede størrelse. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innbetaling av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i NAV Lønnsgaranti påvirke utgiftene i de enkelte år.

Utbetalingene ett år refererer seg i hovedsak til innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Bobestyrere vil ofte måtte bruke noe tid på å få oversikt over konkursboet. Det vil derfor kunne ta litt tid før kravene sendes inn. Nivået på utbetalingene i det enkelte bo vil også avhenge av andre underliggende forhold som næringssammensetningen av konkurser, varierende lønnsforhold i de enkelte bransjene, ulikt antall ansatte i de enkelte bransjer etc.

Antall åpnede konkurser og konkurser med utbetaling fra lønnsgarantien

År	2008	2009	2010	2011
Antall konkurser	3 637	5 013	4 435	4 355
Herav med lønnsgaranti	1 678	2 669	2 061	2 044

Veksten i antall konkurser i 2009 og 2010 var svakt avtagende. Den samme utviklingen ble registrert i antall nye saker/bo innrapportert til lønnsgarantienheten. Det var i 2010 en betydelig restanseoppbygging i NAV Lønnsgaranti. Utviklingen i antall konkurser var om lag stabil fra 2010 til 2011, med en nedgang på 1,8 pst. og nedgangen i antall lønnsgarantisaker var på 0,8 pst. Gjennom 2011 og inn i 2012 har det vært en betydelig nedbygging av saker til behandling.

Budsjettforslag for 2013

Utviklingen i antall konkurser i 2012 og antall nye bo under lønnsgarantiordningen er usikker, og vil bl.a. avhenge av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi fremover. Tendensen per i dag viser en viss nedgang i antall konkurser, mens NAV Lønnsgaranti forventer en fortsatt nedbygging av restanser. Anslaget for 2013 er ut fra dette på 700 mill. kroner.

Utvidelse av lønnsgarantiordningen

Bevilgningen foreslås styrket med 5 mill. kroner til en utvidelse av lønnsgarantiordningen til også å gjelde dekning av lønnskrav som har forfalt siste 12 måneder før fristdagen i en konkurs.

Etter dagens regelverk gis kun dekning for lønnskrav som har forfalt de siste fire månedene før fristdagen, med mindre kravet er forsøkt inndrevet uten ugrunnet opphold. Styrkingen innebærer at denne perioden, inkludert renter og inndrivelsesomkostninger, utvides til 12 måneder før fristdagen. Denne fristen er i utgangspunktet ment å være absolutt. Nærmere regelteknisk utforming vil imidlertid bli utredet i forbindelse med fremleggelse av lovforslag om saken. Utvidelsen vil både bidra til å dempe virkningene av sosial dumping samt medføre en effektivisering av saksbehandlingen og redusere saksbehandlingstiden.

Med utgangspunkt i anslaget for 2013, samt forslag om utvidelse av ordningen, anslås at de samlede utbetalinger vil være i størrelsesorden 705 mill. kroner i 2013.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013
02	Dividende	174 838	140 000	150 000
	Sum kap. 5704	174 838	140 000	150 000

Post 02 Dividende

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Dette kan igjen ha sammenheng med sammensetningen av hvilke bransjer/næringer som har økonomiske problemer. En annen årsak kan være bobestyrers muligheter og ressurser i forbindelse med inndrivning av midler til boet. Det er slik et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

I 2009, 2010 og 2011 ble det innbetalt dividende tilsvarende 133, 155 og 175 mill. kroner. Hovedtyngden av dividenden etter de mange konkursene i 2009 er trolig innbetalt. Utbetalingene i garantiordningen er likevel økende på grunn av restansenedbygging.

Anslag for 2013

Ut fra utviklingen i utbetalinger under lønnsgarantiordningen, og sett i sammenheng med utviklingen i antall konkurser, samt restansenedbygging anslås en dividendeinngang på 150 mill. kroner for 2013.

Resultatområde 3 Pensjon

1. Innledning

Pensjonssystemet skal sikre inntekt i alderdommen, ved uførhet og ved tap av forsørger. Regjeringen har reformert folketrygdens alderspensjon bl.a. for å gjøre den mer robust og bærekraftig ved en aldrende befolkning, og viktige endringer trådte i kraft 1. januar 2011. Pensjonsreformen bygger på to brede forlik i Stortinget i 2005 og i 2007.

Pensjonsreformen trygger framtidas pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Reformen er en avveiing mellom ulike hensyn, som å sikre gode pensjoner og en god minstesikring, å stimulere til høy yrkesdeltakelse, samt å sikre at systemet kan finansieres på lang sikt. Reformen vil bidra til at flere ressurser blir tilgjengelig til fellesoppgaver som helse, omsorg og utdanning.

En aldrende befolkning stiller offentlige finanser overfor store utfordringer på flere områder. Et viktig svar på utfordringene er å stimulere til høy yrkesdeltakelse både gjennom utformingen av pensjonssystemet, men også gjennom den generelle velferdspolitikken og en aktiv arbeidslivspolitikk. For å motvirke tidlig avgang fra arbeidslivet er det viktig med en aktiv seniorpolitikk som legger til rette for at den enkelte kan fortsette i yrkeslivet.

Nedenfor presenteres først sentrale utfordringer på pensjonsområdet. Deretter gjennomgås status for gjennomføringen av pensjonsreformen. Avslutningsvis presenteres hoved- og delmålene for pensjonspolitikken. Under de aktuelle delmålene gjennomgås kort status på området og strategier framover. Etter resultatområdeomtalen følger omtale av relevante budsjettkapitler under programkategoriene 29.70 Alderdom, 09.50 Statens pensjonskasse, 09.60 Kontantytelser og 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Arbeidsdepartementet har ansvar for folketrygdens pensjoner og for store deler av den øvrige lovgivningen på pensjonsområdet, herunder offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP.

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten administrer folketrygdens alderspensjon. Etatens arbeid med pensjonsreformen er omtalt nedenfor, mens status og utfordringer knyttet til etatens virksomhet mer generelt er omtalt under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Statens pensjonskasse (SPK) administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren, se programkategori 09.50.

Pensjonstrygden for sjømenn yter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60–67 år. Ordningen finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, samt ved tilskudd fra staten, se programkategori 09.60, kap. 664.

2. Utfordringer i pensjonspolitikken

Hovedutfordringen i pensjonspolitikken er å sikre at pensjonssystemet både er økonomisk og sosialt bærekraftig. Dette innebærer at pensjonssystemet skal sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig av den enkelte og ha god oppslutning i befolkningen. Videre må pensjonssystemet være fleksibelt slik at den enkelte selv kan tilpasse seg sine egne behov og ønsker og være oversiktlig og forutsigbart for den enkelte.

Levealderen i befolkningen øker stadig. Det blir dermed relativt færre yrkesaktive til å finansiere framtidens pensjoner. I 1980 var forventet levealder for menn 72 år og for kvinner 79 år. I 2011 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til henholdsvis 79 år og 83 år. Forventet levealder anslås å øke videre til 85 år for menn og 88 år for kvinner i 2050. Som følge av at flere tar høyere utdanning kommer dessuten mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Antall yrkesaktive pr. pensjonist har sunket fra nær 4 da folketrygden ble etablert i 1967 til om lag 2,6 i dag, og forventes å reduseres ytterligere fram til 2050.

Aldringen av befolkningen vil føre til en sterk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Det er bl.a. på denne bakgrunn at pensjonssystemet nå er lagt om.

3. Status for gjennomføringen av pensjonsreformen

I arbeidet med pensjonsreformen er det lagt stor vekt på at pensjonssystemet må stimulere til at en arbeider lenger når levealderen i befolkningen øker. Gjennom vedtak i mai 2005 og april 2007 klargjorde Stortinget hovedtrekkene i det nye pensjonssystemet. Regjeringen har i forlengelsen av pensjonsforlikene fulgt opp med forslag til nødvendige lovendringer som ble innført ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon).

Nye opptjeningsregler innfases gradvis for årskullene 1954–1962, og gjelder fullt ut for personer født fra og med 1963. Fra 1. januar 2011 kan alderspensjon tas ut fra 62 år, og kombineres med arbeid uten avkorting. Levealdersjustering av alderspensjon trådte også i kraft fra 1. januar 2011, som innebærer at den enkelte må arbeide noe lenger for samme årlige pensjon når befolkningens levealder øker. Med virkning fra 1. mai 2011 reguleres alderspensjon under opptjening med lønnsveksten i samfunnet og alderspensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering har derfor gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden.

Ved lov 16. desember 2011 nr. 59 er det bestemt at dagens uførepensjon skal erstattes med ny uføretrygd fra 2015. Den nye uføretrygden skal tilsvare 66 pst. av den inntekten som har falt bort på grunn av uførhet, skal skattlegges som lønn og blir enklere å kombinere med arbeid. Uføre skal fortsatt overføres til alderspensjon ved 67 år. Uføre skal fortsatt få godskrevet opptjening til alderspensjon som om de var i arbeid, og slik opptjening gis til fylte 62 år for pensjon opptjent etter nye regler. Videre skal uføre født i 1944–1951 ved overgangen til alderspensjon skjermes for 0,25 prosentpoeng av den årlige virkningen av levealdersjusteringen. I 2018 skal det vurderes hvordan uføres alderspensjon videre skal skjermes for virkningen av levealdersjusteringen, ut fra en helhetlig vurdering der utviklingen av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre vektlegges.

Folketrygdens ytelser til etterlatte er midlertidig tilpasset fleksibelt uttak og levealdersjustering av folketrygdens alderspensjon. Arbeidsdepartementet har satt i gang en utredning av den langsiktige løsningen for folketrygdens ytelser til etterlatte.

Regjeringen vil foreslå nye regler for uføreytelsen i de offentlige tjenestepensjonsordningene, tilpasset den nye uføretrygden i folketrygden. Regjeringens utgangspunkt for tilpasningen er at uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen utformes som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden. Departementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat i løpet av 2012.

Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor er videreført med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. Tilpasningene gjelder de gamle opptjeningsreglene i folketrygdens alderspensjon som gjelder fullt ut for årskull født til og med 1953. Nye opptjeningsregler i folketrygden alderspensjon innføres gradvis fra årskullet født i 1954 og gjelder fullt ut for alle født i 1963 eller senere. Regjeringen vil foreslå tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til disse nye opptjeningsreglene. Departementet tar sikte på å sende forslaget på høring i løpet av 2012.

Ved lov 17. desember 2010 nr. 83 er lovverket for de private tjenestepensjonsordningene tilpasset nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen overleverte 28. juni 2012 en utredning til Finansdepartementet med forslag om etablering av et system for forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger som er tilpasset alleårsopptjening og levealdersjustering av folketrygdens alderspensjon. Rapporten er sendt på høring med frist 1. oktober. Banklovkommisjonen skal høsten 2012 starte arbeidet med å se på spørsmål knyttet til sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger og hvilke overgangsregler og overgangsperioder som er nødvendig i denne sammenheng.

Med virkning fra 1. januar 2011 ble det innført samme regulering av tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere som for andre alderspensjonsytelser, jf. lov 17. desember 2010 nr. 77 og Prop. 18 L (2010–2011). Departementet vil i samarbeid med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner sette i gang en bredere gjennomgang av disse ordningene med sikte på å finne fram til en varig løsning tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.

Det har vært nødvendig å vurdere hvordan regelverket for korttidsytelser som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger skal tilpasses ny alderspensjon. Arbeidsdepartementet har tidligere varslet at det skal sendes ut et høringsnotat om hvordan forholdet mellom alderspensjon og folketrygdens øvrige ytelser for personer over 62 år bør være. Arbeidet med høringsnotatet er forsinket.

4. Mål for arbeids- og velferdspolitikken og pensjonspolitikken

Pensjonspolitikken er en del av arbeids- og velferdspolitikken. Det innebærer bl.a. at politikken på pensjonsområdet skal bidra til å realisere de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken. Disse overordnede målene er operasjonalisert gjennom følgende målstruktur:

Målstruktur for arbeids- og velferdspolitikken

Målstrukturen over er ikke et målhierarki i tradisjonell forstand, det vil si at delmålene ikke tilordnes ett og bare ett hovedmål. I de fleste tilfeller vil delmålene bidra til flere av hovedmålene. Det vises til resultatområde 2 for nærmere omtale av målstrukturen.

Mål for pensjonspolitikken

Pensjonspolitikkens primære bidrag til de overordnede målene i arbeids- og velferdspolitikken er å sikre økonomisk trygghet for den enkelte i alderdommen. Dette skjer dels gjennom en god minstesikring, og dels gjennom en inntektsavhengig pensjon som står i forhold til arbeidsinntekten.

Pensjonspolitikken skal også bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Pensjonsreformen åpner for en fleksibel og individuell tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. Det skal lønne seg å arbeide, og uttaksreglene er derfor nøytralt utformet. Den som venter med uttak av pensjon får en høyere årlig pensjon som følge av at en kan forvente å motta pensjonen over færre år. De nye opptjeningsreglene i folketrygdens alderspensjon stimulerer også til arbeid fordi alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.

Pensjonspolitikken skal bidra til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Mulighetene for og ønskene om å fortsette lenge i arbeid vil variere mellom ulike personer. Et system med fleksibel pensjonsalder der den enkelte fritt kan kombinere arbeid og pensjon, gir bedre muligheter for å delta i arbeidslivet etter egne ønsker og behov enn et system med en fast pensjonsalder.

Pensjonssystemet bidrar til å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Folketrygden gir bl.a. en god minstesikring til personer uten eller med lav tidligere arbeidsinntekt. Minstepensjonen har økt sterkt i de senere årene. Samtidig er det gode ordninger for pensjonsopptjening ved omsorg for egne barn, eldre, syke og funksjonshemmede, samt ved arbeidsledighet og uførhet.

For at befolkningen skal få god informasjon om pensjonssystemet og pensjonsreformen, er det viktig med en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning. Flest mulig skal gjøre bruk av Arbeids- og velferdsetatens nettjenester for å skaffe informasjon og beregne egen pensjon, samt søke om pensjon. Nettjenestene skal også gi informasjon om verdien av andre pensjonsordninger enn folketrygden som AFP og tjenestepensjoner. De som ikke kan eller vil benytte nettjenestene, skal få tilsvarende informasjon ved å henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten.

Nedenfor gis en nærmere omtale av status samt strategier og tiltak knyttet til:

• Delmål 1. Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

• Delmål 5. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

• Delmål 6. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

• Delmål 7. Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

• Delmål 8. Rett stønad til rett tid

• Delmål 9. Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

Dette er delmålene som er relevante på pensjonsområdet. For omtale av status, strategier og tiltak for de øvrige delene av arbeids- og velferdspolitikken vises det til resultatområde 2.

Delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

Det er Regjeringens mål at pensjonssystemet skal stimulere til arbeid. Ved at flere står lenger i arbeid bidrar dette til å sikre finansieringsgrunnlaget for videreføring og videreutvikling av våre velferdsordninger. Gjennom pensjonsreformen er et nytt pensjonsregelverk nå trådt i kraft som legger til rette for en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjon.

Rapport og status

Ved utgangen av 2011 mottok om lag 719 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Dette er en økning på om lag 55 000 personer siden utgangen av 2010. Fra 1. januar 2011 ble det åpnet for fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Ved utgangen av juni 2012 var det 50 000 personer under 67 år som mottok alderspensjon fra folketrygden, hvorav de fleste tok ut full pensjon. Selv om mange har tatt ut fleksibel alderspensjon, ser det ikke ut til at yrkesaktiviteten for eldre arbeidstakere over 62 år har blitt redusert. Tall fra Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret viser at andelen av befolkningen i alderen 60–74 år som er i registrert arbeidsforhold gjennomgående er høyere ved utgangen av 2011 enn ved utgangen av 2010. Det ser dermed ut til at mange ønsker å kombinere arbeid og pensjon, jf. nærmere omtale under Programkategori 29.70 Alderdom.

Det er fortsatt kort tid siden pensjonsreformen trådte i kraft, og det er derfor for tidlig å trekke klare konklusjoner ut fra de første observasjonene av uttak av alderspensjon og yrkesaktivitet. Over tid er det grunn til å vente at pensjonsreformen har positive effekter på eldres arbeidstilbud som følge av at insentivene til arbeid styrkes.

Strategier og tiltak

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer. For bl.a. å stimulere til høy yrkesaktivitet er det fra 1. januar 2011 innført et nytt pensjonssystem. Innføringen av nøytrale uttaksregler i folketrygdens alderspensjon for aldersgruppen 62–75 år innebærer at årlig pensjon øker jo senere pensjonen tas ut, og de nye reglene gir en sterk stimulans til å fortsette i arbeid sammenlignet med tidligere.

Det er mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting av pensjonen, noe som legger til rette for en gradvis avtrapping av yrkesaktiviteten og en fleksibel overgang til pensjonstilværelsen etter den enkeltes ønsker og behov. Dette vil ventelig føre til at flere velger å fortsette noe i arbeid framfor å pensjonere seg helt. Det er viktig at pensjonsreformen følges opp med en aktiv seniorpolitikk for å sikre eldres muligheter til å delta i arbeidslivet. Overgangen fra en fast pensjonsalder på 67 år til en ny alderspensjon med mulighet for uttak av pensjon fra 62 år har ført til at antall alderspensjonister i folketrygden har økt, selv om det nye alderspensjonssystemet på lengre sikt ventes å øke yrkesdeltakelsen blant eldre.

Under lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008 ble partene enige om en ny, tilpasset AFP-ordning. AFP er lagt om fra en tidligpensjonsordning for de mellom 62 og 67 år, til en supplerende pensjonsordning til den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden. Den nye ordningen er basert på de samme prinsippene som i folketrygdens alderspensjon, slik at den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Ny AFP kan i likhet med alderspensjon fra folketrygden kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Den nye AFP-ordningen i privat sektor understøtter dermed arbeidsinsentivene i ny alderspensjon i folketrygden.

Under lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 valgte partene å videreføre eksisterende AFP som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62–66 år. Det innebærer at årlig pensjon ikke påvirkes av når den tas ut, og pensjonen avkortes mot arbeidsinntekt. Offentlig ansatte har dermed ikke like sterke insentiver til å fortsette i arbeid etter 62 år som ansatte i privat sektor. Dersom et bredt flertall av arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor ønsker det, er Regjeringen villig til å diskutere utformingen av offentlige tjenestepensjonsordninger på nytt.

Fra 2011 er det også innført levealdersjustering av alderspensjonen for nye årskull. Levealdersjusteringen innebærer at nye årskull må arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få samme pensjon i forhold til inntekten hvis levealderen fortsetter å øke. Siden levealdersjusteringen innføres gradvis for nye årskull, vil effekten på yrkesaktiviteten blant eldre trolig øke over tid.

De nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden gir opptjening fra første krone og alle år med opptjening gir høyere pensjon. De nye reglene fases gradvis inn fra og med 1954-kullet og bidrar også til å øke arbeidsinsentivene.

Delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Pensjonssystemet skal bidra til å styrke finansieringen av framtidens pensjoner, slik at både dagens og kommende generasjoner sikres forutsigbare pensjoner. I tillegg må pensjonssystemet ha en god likestillings- og fordelingsprofil. Det er viktig at pensjonssystemet oppleves som rettferdig av den enkelte, og at det har god oppslutning i befolkningen.

Rapport og status

Da alderspensjonen i folketrygden ble etablert i 1967, var det om lag 4 yrkesaktive bak hver pensjonist, mens forholdstallet i dag er 2,6. Uten pensjonsreformen antas det at dette forholdstallet ville synke til 1,8 i 2050. Med en slik utvikling ville finansieringsbyrden for kommende generasjoner blitt uforholdsmessig høy. På denne bakgrunn er det gjennomført en reform av alderspensjonen i folketrygden, og viktige endringer er:

• Nøytralt fleksibelt uttak av alderspensjon i aldersgruppen 62–75 år

• Levealdersjustering av alderspensjonen

• Ny regulering av alderspensjon under utbetaling

• Ny modell for opptjening av alderspensjon som innføres gradvis fra og med 1954-kullet.

Reformen av folketrygdens alderspensjon har også medført behov for endringer og tilpasninger i en rekke andre ordninger som folketrygdens uførepensjon, AFP og ulike tjenestepensjonsordninger.

Strategier og tiltak

Levealdersjusteringen er sammen med ny regulering av pensjon under utbetaling de viktigste tiltakene for å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig på sikt.

Levealdersjusteringen innføres gradvis for årskullene fra og med 1943-kullet. Den gradvise innfasingen innebærer at de første årskullene som kan ta ut pensjon, i noen grad skjermes for effekten av den sterke økningen i levealderen de siste årene. Fra og med 1963-kullet får levealdersjusteringen full effekt.

De økonomiske effektene av levealdersjusteringen er små på kort sikt, men vil gradvis øke over tid forutsatt at forventet levealder fortsetter å øke.

Ny regulering innebærer at alderspensjonen under utbetaling vil reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst.

Etter nye opptjeningsregler skal inntektspensjonen avhenge av inntekten fra 13 til 75 år, og alle opptjeningsår teller med. Den enkelte vil hvert år tjene opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 pst av pensjonsgivende inntekt. All inntekt teller med, fra første krone og opp til et tak på 7,1 G. Nye opptjeningsregler trådte i kraft 1. januar 2010 og innføres gradvis for årskull fra og med 1954-kullet. Utbetaling av pensjon som er delvis opptjent etter nye opptjeningsregler vil dermed først skje i 2016 når 1954-kullet fyller 62 år og kan ta ut pensjon etter nye fleksible uttaksregler. De nye opptjeningsreglene er i gjennomsnitt anslått å være noe gunstigere enn dagens opptjeningsregler når en ser bort fra levealdersjusteringen og ny regulering.

Samlet sett bedrer de nye elementene i alderspensjonen den økonomiske bærekraften til pensjonssystemet betydelig.

En viktig del av arbeidet med pensjonsreformen har vært å sikre at pensjonssystemet fortsatt skal ha en god fordelings- og likestillingsprofil. I tillegg til å videreføre en god minstesikring er det flere andre elementer i ny alderspensjon som bidrar til en god fordelingsprofil:

• personer med lave og midlere inntekter får høyere kompensasjonsgrad i alderspensjonen enn de med høye inntekter

• omsorgsopptjening bidrar til at de som er helt eller delvis ute av arbeidslivet i en periode for å ta seg av barn eller eldre syke og funksjonshemmede, kompenseres for dette

• pensjonsopptjeningen for dagpengemottakere er forbedret

• uføres opptjening og overgang til alderspensjon gir uføre en alderspensjon som står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon

Arbeidsdepartementet har satt i gang en forskningsbasert evaluering av pensjonsreformen. Evalueringen organiseres under Norges forskningsråd for å sikre best mulig faglig kvalitet og uavhengighet i gjennomføringen.

I arbeidet med evalueringen av pensjonsreformen er det også ønskelig med løpende kontakt mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet. Regjeringen har derfor opprettet et arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet skal gjennomgås.

Arbeidsdepartementet vil i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet følge effektene av pensjonsreformen, herunder utviklingen i uttak av alderspensjon, yrkesaktivitet for personer over 62 år og inntektsfordelingen blant alderspensjonister.

Delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Pensjonssystemet er sentralt i Regjeringens arbeid for å redusere ulikheter i levekår, utjevne sosiale og økonomiske forskjeller og bekjempe fattigdom. Et av målene for folketrygdens alderspensjon er å sikre en rimelig levestandard og å unngå fattigdom for pensjonister som har hatt ingen eller lav arbeidsinntekt tidligere i livet.

Rapport og status

Minstesikringen i dagens alderspensjon i folketrygden er ivaretatt gjennom satsene for minste pensjonsnivå. Med virking fra 1. mai 2012 ble satsene for minste pensjonsnivå hevet med 3,2 pst. og utgjør nå 162 615 kroner for enslige og 150 425 kroner for gifte.

I 2011 utgjorde minstepensjonister om lag 25 pst. av alle alderspensjonister i folketrygden. I årene 2008–2010 ble minstepensjonen økt betydelig, og minstepensjonistene hadde en langt bedre inntektsutvikling enn de fleste andre grupper i samfunnet. Andelen minstepensjonister har blitt redusert over tid som følge av at nye alderspensjonister gjennomgående har høyere opptjent tilleggspensjon enn tidligere årskull. En økning i minstepensjonen bidrar på den annen side isolert sett til at andelen pensjonister med minstepensjon øker fordi flere med lav tilleggspensjon vil få pensjonen supplert med særtillegg. Antall minstepensjonister økte derfor fra 2007 til 2008, men har blitt noe redusert fra 2008 til 2011. For 2011 påvirkes også andelen av at det da var adgang til å ta ut alderspensjon fra 62 år, mens minstepensjonen først kan tas ut fra 67 år.

Det er fortsatt en langt høyere andel kvinner enn menn med pensjon på minste pensjonsnivå som følge av at kvinner gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og lavere pensjonsopptjening. Blant kvinner som nå blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive, og andelen med pensjon på minste pensjonsnivå blant kvinner forventes derfor å gå ned også i årene framover.

Strategier og tiltak

Regjeringen legger vekt på at pensjonssystemet skal ha en god minstesikring og at minstepensjonister skal ha en god inntektsutvikling.

Satsene for minste pensjonsnivå skal reguleres med lønnsveksten fratrukket effekten av levealdersjusteringen, men aldri lavere enn alderspensjon under utbetaling. Dette betyr at satsene normalt reguleres noe gunstigere enn alderspensjon under utbetaling for andre pensjonister og sikrer en god kjøpekraftsutvikling for pensjonistene med de laveste pensjonene.

Ordningen med en god minstesikring videreføres i ny alderspensjon i folketrygden gjennom en garantipensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 pst. mot inntektspensjonen, slik at alle som har hatt pensjonsopptjening gjennom arbeid eller på annen måte vil få høyere pensjon enn de som aldri har hatt noen form for pensjonsopptjening. På lang sikt er det dermed anslått at stadig færre bare vil få garantipensjon.

Pensjonssystemet skal også gi god alderspensjon for de som av ulike grunner har vært ute av arbeidslivet i kortere eller lengre perioder, på grunn av omsorg for barn, eldre eller syke, arbeidsledighet og uførhet.

Delmål 7 Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

Gjennom pensjonsreformen øker den enkeltes valgmuligheter i overgangen mellom arbeid og pensjon. Pensjonssystemet åpner for helt eller delvis uttak av pensjon mellom 62 og 75 år. I tillegg kan arbeid kombineres med pensjon uten avkorting. Regjeringen er opptatt av det legges til rette for tilstrekkelig informasjon og veiledning bl.a. slik at den enkelte skal kunne ta beslutninger tilpasset egne behov.

Rapport og status

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

En sentral oppgave for Arbeids- og velferdsetaten er å gi god informasjon om pensjonssystemet og pensjonsreformen.

Stadig flere har tilgang til og kompetanse på bruk av nettjenester. For at den enkelte skal kunne få best mulig informasjon om egen pensjon, har Arbeids- og velferdsetaten utviklet pensjonsportalen Din pensjon på internett. Et viktig element i portalen er en pensjonskalkulator som gir den enkelte mulighet til å beregne nivået på pensjonen ved ulike tidspunkt for uttak. Det er også mulig å søke om pensjon elektronisk. Portalen innhenter i tillegg informasjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger, og fra private ordninger gjennom et samarbeid med Norsk Pensjon, noe som bidrar til at den enkelte kan få en samlet framstilling av egne pensjonsrettigheter. Nettjenesten Din pensjon vant i juni 2012 IKT-priser i en internasjonal konkurranse arrangert av Computerworld International.

I 1. halvår 2012 ble 44 pst. av søknadene mottatt elektronisk gjennom Din pensjon.

Personer som ikke benytter nettjenester kan henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten ved telefon eller oppmøte, og få den samme informasjonen der. For å sikre best mulig kvalitet i informasjons- og veiledningsarbeidet ble det etablert en midlertidig saksbehandlingsenhet NAV Ny pensjon som sto for veiledning og saksbehandling av ny alderspensjon fram til medio 2011. Fra medio 2011 har Arbeids- og velferdsetaten opprettet NAV Kontaktsenter Pensjon som svarer på spørsmål om hele bredden av pensjonsytelser både på gammelt og nytt regelverk med unntak av uførepensjon.

I 2010 sendte Arbeids- og velferdsetaten ut informasjon til de årskullene som først kunne ta ut fleksibel alderpensjon fra 2011. Parallelt ble det arrangert informasjonsmøter rundt om i landet og informasjonskampanjer i ulike medier for å øke kunnskapen om pensjonsreformen. Informasjonsaktivitetene i 2011 fokuserte i større grad på de yngre målgruppene.

Statens pensjonskasse (SPK) skal drive målrettet informasjon til medlemmer og medlemsvirksomheter om rettigheter og plikter. SPK skal årlig gjennomføre en kunde- og medlemsundersøkelse for å måle utviklingen av servicenivået over tid. I 2011 sier 72 pst. av kundene at de har et godt helhetlig inntrykk av Statens pensjonskasse. Dette ligger over gjennomsnittet for bedriftskundebetjening i Europa. Tilsvarende tall for 2010 var 71 pst.

Videre sier 62 pst av medlemmene i 2011 at de har et godt helhetsinntrykk av SPK. Målingen i 2011 er noe annerledes enn målingen fra 2010 og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Det er imidlertid grunnlag for å si at tilfredsheten synes å øke noe. SPK arbeider videre med forbedringspunkter for effektiv og god betjening til kunder og medlemmer.

Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) har som mål at både arbeidsgiverne og arbeidstakerne skal være tilfreds med det arbeidet som gjøres. Det gjelder bl.a. service, informasjon, tilgjengelighet og kompetanse og et godt tilpasset tjenestetilbud.

PTS har gjennomført en brukerundersøkelse hvor det er blitt sendt ut spørreskjema til 1 000 ansatte hos arbeidsgivere og til 1 800 medlemmer. Brukerundersøkelsen viser at kundene har tillit til PTS, og at virksomheten oppfattes som et solid og ordentlig selskap med høy etisk standard, lang erfaring og god faglig forankring og som har god kontroll. Videre viser undersøkelsen at PTS må tilby bedre tilgjengelighet og service. Brukerundersøkelsen vil være et viktig utgangspunkt for tiltak som skal gjennomføres eller planlegges for å kunne leve opp til kundenes og medlemmenes forventninger.

Strategier og tiltak

For å gjøre det enklere for brukerne og for at tjenestene skal tilpasses brukernes behov, har Arbeids- og velferdsetaten iverksatt en rekke tiltak, som for eksempel utvikling av internettsidene nav.no og bedret tilgjengelighet på telefon. Det er et mål at stadig flere brukere kan ta i bruk moderne teknologi i sin kommunikasjon med etaten, slik at deres individuelle behov løses så raskt og enkelt som mulig.

SPK har gjennom IKT-programmet Perform, som avsluttes i 2012, lagt til rette for mer automatisering av arbeidsprosessene og ulike selvbetjeningsløsninger. Å videreutvikle ulike selvbetjeningsløsninger og nye informasjonstjenester både mot arbeidsgiverne og medlemmene (enkeltpersoner) er hovedstrategien for SPK for å gi tjenester og informasjon tilpasset brukeres behov.

PTS har startet opp et IKT-fornyelsesprosjekt (PTS 2013) som bl.a. skal gi bedre tilgjengelighet og service gjennom smarte selvbetjeningsløsninger for arbeidsgiverne og medlemmene. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i desember 2013.

Delmål 8 Rett stønad til rett tid

Den enkeltes rettigheter til pensjoner skal forvaltes på en god og effektiv måte, og rett pensjon skal utbetales til rett tid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viderefører arbeidet med å utvikle et kvalitetssystem for ytelsesforvaltningen som skal bidra til å sikre rett kvalitet på tjenester og ytelser.

SPK skal utbetale korrekt pensjon til rett tid. SPK skal oppfylle utbetalingsgarantien som sikrer at medlemmene får sin pensjon første måned etter siste lønning. Av utbetaling av nye pensjoner skal minimum 96 pst. være korrekte ved første gangs utbetaling. For endrede pensjoner er kravet at minimum 94 pst. skal være korrekte ved første gangs utbetaling.

PTS skal sikre den enkeltes rettigheter gjennom forvaltning av lov om pensjonstrygd for sjømenn på en god og effektiv måte. Brukerne skal sikres korrekte vedtak om pensjon og utbetaling til rett tid. Av nye pensjoner skal minimum 96 pst. være korrekte ved første gangs utbetaling.

Rapport og status

Når det gjelder rapportering om Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å sikre brukerne rett stønad til rett tid, vises det til omtalen under delmål 8 i resultatområde 2. Som redegjort for der, arbeides det med å utvikle et helhetlig kvalitetssystem som i første omgang gradvis implementeres i ytelsesforvaltningen. Som ledd i dette arbeidet, gjennomføres det nå kvalitetsundersøkelser på manuelt behandlete førstegangsvedtak om alderspensjon. For å kunne gi et mer fullstendig bilde av kvaliteten på førstegangsvedtak alderspensjon, vil det også i løpet av 2. halvår 2012 gjennomføres stikkprøvemålinger på automatiske førstegangssaker i pensjonsløsningen. Sikre resultatdata vil først foreligge i 2013.

SPKs resultat i 2011 for nye pensjoner var en rettprosent på 93,1 pst. Resultatet for endrede pensjoner viste en rettprosent på 93,1 pst. Resultatene for disse i 2011 er noe under resultatkravet på hhv 96 og 94 pst. Resultatene for 1. tertial 2012 viser en forbedring i resultatoppnåelsen. Resultatoppnåelsen for utbetalingsgarantien i 2011 var på 99,9 pst.

I PTS har resultatene av månedlige kvalitetsmålinger i form av stikkprøvekontroller, vist at samtlige saker som er gjennomgått er korrekt behandlet ut i fra de opplysningene som forelå i sakene på vedtakstidspunktet.

Videre har PTS gjennomført et omfattende arbeid for å iverksette regulering av pensjoner fra 1. mai 2011 etter nytt regelverk fra 1. januar 2011.

Strategier og tiltak

De disposisjoner som gjøres gjennom forvaltningen av folketrygdens ytelser skal være i samsvar med gjeldende regelverk. Departementet har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å igangsette arbeid med å utvikle metoder for å måle og følge opp feil, samt etablere helhetlige krav for kvalitet i forvaltningen av folketrygdens ytelser.

SPK har ferdigstilt gjennomgangen av kvaliteten på alle historiske grunnlagsdata til alle medlemmer (700 000 medlemmer). I 2011 har SPK utviklet nye IT-løsninger, prosesser og rutiner for å sikre god kvalitet på løpende innrapportering av lønns- og stillingsdata fra arbeidsgiverne. Dette skal sikre et godt og stabilt nivå på innrapporterte medlemsdata. Det er i denne sammenheng etablert interne måleparametre for oppfølging av at arbeidsgivere rapporterer jevnlig og at dataene er korrekte. Dette er en prioritert løpende oppgave og et viktig tiltak for å sikre god kvalitet på medlemsdata.

SPK har over tid utført månedlige stikkprøver av vedtak, de siste årene både for nye pensjoner og endrede pensjoner. Resultatene fra stikkprøvekontrollene av kvaliteten på pensjonsutbetalingene er innarbeidet i den ordinære resultatrapporteringen til departementet. Metode og omfang på kvalitetsmålingene videreføres i 2013 for å sikre sammenlignbare data over utviklingen.

PTS har en rekke interne kontroller og tiltak for å sikre måloppnåelse med hensyn til kvalitet og servicegaranti. Beregning av pensjon samt kontroll utføres delvis manuelt og delvis gjennom maskinelle prosesser. Gjennom IKT-prosjektet er det et mål å effektivisere prosessene internt i PTS og øke sporbarheten samt legge til rette for å håndtere generasjonsskifte og redusere sårbarheten i PTS.

Delmål 9 Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

Pensjonsreformen er en av de største reformene siden folketrygden ble innført i 1967. Som følge av pensjonsreformen har det vært nødvendig å utvikle nye IKT-løsninger på pensjonsområdet både i Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse. Dette arbeidet har pågått over tid og vil i 2012 i all hovedsak være avsluttet.

Pensjonstrygden for sjømenn startet i 2011 en IKT-satsing som i hovedsak skal være avsluttet i 2013.

Rapport og status

Utvikling av IKT-løsningene i Statens pensjonskasse og Arbeids- og velferdsetaten på pensjonsområdet har stort sett vært vellykkede IKT-prosjekter. Begge prosjektene ble gjennomført innen tidsfristen, til avtalt kostnadsramme og til planlagt kvalitet og funksjonalitet. Samlet sett er gjennomføringen av disse to IKT-prosjektene det største IKT-prosjektet som er gjennomført i offentlig forvaltning i den senere tid. Utviklingsperioden har vært krevende for begge virksomheter. Det må påregnes en viss stabiliserings- og konsolideringsperiode med videreutvikling, og retting av feil og mangler i pensjonsløsningene.

Det ble ved lov 15. desember 2011 nr. 60 innført ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Loven trådte i kraft 1. januar 2012. Den nye alderspensjon bygger på de samme prinsippene som pensjonsreformen. Medlemmet tjener opp en pensjonsbeholdning og får utbetalt en nettopensjon.

Det er vedtatt midlertidige tilpasninger i de to pensjonsordningene Pensjonstrygden for sjømenn og Pensjontrygden for fiskere til endret alderspensjon i folketrygden med virkning fra 1. januar 2011, jf. Prop. 18 L (2010-2011) Endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden). Tilpasningene innebærer at sjømannspensjon og fiskerpensjon under utbetaling skal reguleres som alderspensjon i folketrygden, dvs. at pensjonene fra 2011 skal reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. Sjømannspensjonen og fiskerpensjonen skal kunne ytes ved siden av alderspensjon fra folketrygden mellom 62 og 67 år uten avkorting, og det foretas ingen levealdersjustering av sjømannspensjonen og fiskerpensjonen. Tilpasningene trådte i kraft 1. januar 2011.

Strategier og tiltak

De nye IKT-løsningene i Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse skal bl.a. bidra til å sikre korrekte utbetalinger til rett tid. For begge virksomheter vil det være viktig at det arbeides videre med å sikre god intern kontroll på pensjonsområdet som skal sikre en effektiv og sikker forvaltning av pensjonsområdet.

I 2012 har begge virksomhetene prioritert å arbeide med overleveringsaktiviteter fra IKT pensjonsprogrammene til den ordinære linjeorganisasjonen. Dette skal bidra til å sikre et helhetlig fagansvar, korrekte utbetalinger og tilstrekkelig styring og kontroll på pensjonsområdet. Dette innebærer bl.a. at det skal etableres tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Virksomhetene skal ha stor oppmerksomhet på å håndtere gjenstående risiko.

SPK har opplevd en markert økning i antall henvendelser fra medlemmene i 2011 og har således hatt utfordringer med å møte det økte informasjonsbehovet. Hoveddelen av økningen gjelder henvendelser om hvordan nytt regelverk og individuelle valg vil påvirke bruttopensjonen.

I samarbeid med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner, vil departementet igangsette en større gjennomgang av de to tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere, med sikte på en varig løsning tilpasset de grunnleggende prinsippene i pensjonsreformen.

IKT-prosjektet i Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) skal også legge til rette for et justert pensjonsregelverk i forbindelse med den langsiktige tilpasningen til pensjonsreformen.

Departementet avholder jevnlige møter med PTS om IKT-prosjektet.